Lensmannsbladet nr 2 2015
POLITILEDEREN NR. 2 • 2015 • ÅRGANG 118 Lensmannsbladet ANUNDSEN: «Tilstedeværende og kompetent nærpoliti» LEDERSAMLING 2015: «Ett» bedre politi - for hvem?» 28 - 29. mai på Gardermoen PORTRETTET innhold NÆRPOLITIREFORM • Politikerne om Nærpolitireformen • Aps forslag til endring av ledelseskulturen i politiet • Nærpolitireformen og politiets kjerneoppgaver • Oversiktskart - Nærpolitireformen POLITIKK • Høring Nærpolitireformen • Fagseminar på Stortinget om generell bevæpning • Panelebatt om Nærpolitifreformen SIVILE GJØREMÅL • For lett å få kreditt LEDELSE OG UTVIKLING • Forbundsledere på LOU2 • Boklansering – forebygging av kriminalitet • Digital nærpoliti i Hedmark • Fortsatt høy jobbtilfredshet i politiet LØNN OG TARIFF • Ny avtale om instruksjonsgodtgjørelse • Lite lønn å forhandle om i 2015 ORGANISASJON • Paneldebatt og ny leder i Rogaland • Medlemsmøte og årsmøte i Vestfold 18. Mars • Årsmøte og medlemsmøte i Hordaland • Endring og omstilling på lokallagsledersamling • Anders Werp og nærpoliti på NPL Oslo • Politilederseminar på Gjøvik 11-12.mars • Asbjørn Skåland ny leder i Agder • Årsmøte og medlemsmøte i Akershus 19, mars MENINGER • «Fjærnpolitireformen» v/Steinar Ravlo • Tilsvar til lensmann Svein Engen • 70 år – Ole Gustav • PS: Ode til lensmannen Redaktørens hjørne nr 2-2015 5 12 20 26 30 ANNE BUVIK - NY MEDARBEIDER I POLITILEDEREN – LENSMANNSBLADET Vår journalist gjennom flere år, Lene Bovim, har levert svært mange gode portretter og artikler som mange har hatt stor glede av. Hun må imidlertid ta en pause i dette arbeidet på grunn av videreutdanning. Som erstatter for Lene har vi vært heldige å få en avtale med Anne L Buvik i Ordkløveriet. Hun vil inngå som vår faste journalist, foreløpig ut 2015, og har flere bidrag i dette nummeret. Ta vel imot henne! Red. Anne L Buvik er vår nye journalist i Politilederen Lensmannsbladet Vår journalist gjennom flere år, Lene Bovim, har tatt en pause på grunn av videreutdanning. POLITILEDEREN - LENSMANNSBLADET Utgiver: Norges Politilederlag, Lakkegata 23, Oslo. Pb 9096 Grønland, 0133 Oslo Tlf. 23 16 31 50 E-post [email protected] Hjemmeside www.politilederen.no Forbundsleder: Jonny Nauste E-post [email protected] – tlf 977 35 460: Journalist/freelance: Anne L Buvik - Ordkløveriet E-post [email protected] tlf 959 66 151 Ansvarlig redaktør: Forbundssekretær Geir Krogh E-post [email protected] – tlf 915 14 818 Produksjonsansvarlig: Grøset™ E-post [email protected] tlf 994 56 500 Annonseansvarlig: Ekås Grafiske E-post: [email protected] tlf 67 07 99 42 Forsidefoto: Geir Krogh Dømt til å mislykkes? Dette nummeret av fagbladet er i alle hovedsak viet Nærpolitireformen. Vi har innhentet synspunkter fra justispolitikere, sentrale ledere i Politidirektoratet og ikke minst hva vår fagforening mener om forslagene. Hensikten er å bidra til en grundig og bred debatt før Stortinget skal beslutte fremtidens politi, forhåpentligvis før sommerferien. Den planlagte paneldebatten under ledersamlingen i mai vil også være et viktig bidrag til diskusjonen. Det synes som det er bred oppslutning om mange av forslagene i Stortingsproposisjonen. Regjeringspartiene og Venstre hevder at Nærpolitireformen svarer på de feil og mangler som ble avdekket av Gjørv kommisjonen og Politianalysen. Opposisjonen, målbåret av Hadia Tajik, er mer skeptisk og mener at hovedproblemene, kultur, holdninger og ledelse ikke er tilstrekkelig belyst. Arbeiderpartiet har derfor kommet med et eget forslag til endring av ledelseskulturen. Mye tyder på at Stortinget vil bli enig om Nærpolitireformen og at politidirektør Humlegård kan starte på omstillingen av politiog lensmannsetaten. Forskning har vist at de aller fleste større reformer mislykkes og offentlig sektor er ikke noe unntak. Avdelingsdirektør Kåre Songstad frykter at også denne reformen vil bli underfinansiert, noe som kan føre til halvveisløsninger og hindre en vellykket reform. Forskning viser også at for å få et tilstrekkelig moment for endring må virkeligheten beskrives som uholdbar og løsningene overselges. Dette er nok også tilfelle for Nærpolitireformen. Gjørvrapporten og Politianalysen gir et klart moment for endring og forventningene til reformen er skyhøye. Politiet har vært på den politiske agendaen siden 22.7.11 og har derfor vært budsjettvinnere de siste årene. Men hvor lenge vil det vare? Politikernes fokus vil flytte seg til andre områder når Nærpolitireformen er vedtatt og dermed kan viljen til å bevilge penger avta. Samtidig er den politiske tålmodigheten kort, særlig i opposisjonen, og det vil fort bli etterspurt resultater av de politiske beslutningene. Erfaringer fra andre store reformer i offentlig sektor opererer med 3 til 5 år før man er tilbake på samme produksjonsnivå som før reformen. En underfinansiert Nærpolitireform vil ikke kunne gi resultater så raskt som mange forventer og kan derfor bli stemplet som mislykket før den er kommet ordentlig i gang. Vil myten om at alle offentlige reformer er dømt til å mislykkes bli bekreftet nok en gang, eller handler det om mer enn penger? Kanskje Hadia Tajik har et poeng når hevder at kultur, holdninger og ledelse ikke er tilstrekkelig belyst. Endringene må skje i hodene våre og ikke bare på organisasjonskartet. Politilederen/Lensmannsbladet nr. 2-2015 3 Nærpolitireform eller bare politireform Stortinget skal den 10. juni behandle Prop.61 LS Endring av politiloven mv. (trygghet i hverdagen – nærpolitireformen). Mange mener at dette ikke er en nærpolitireform, men en sentralisering av politiet. Med de fullmakter og forslag til endringer som ligger i dokumentet, er det etter mitt skjønn en mulighet for politiet selv å etablere et godt politi der folk bor. Evner vi ikke til å bruke denne mulighet, tror jeg reformen kan føre til et dårligere tilbud til publikum i «grisgrendte strøk» enn hva tilfelle er i dag, og reformen derfor blir oppfattet som mislykket. Dersom proposisjonen står seg kan politiet, med politidirektøren i spissen, forme et politi som skaper trygghet i hverdagen for folk flest. Det avgjørende er hvilke oppgaver og ansvar tjenestestedene skal ha. Det vil sikkert bli forskjell på innholdet, fagmiljøer, ressurser og fullmakter til lensmannen eller politistasjonssjefen på de forskjellige tjenestestedene. Men lensmannskontoret eller politistasjonen må være i stand til å trygge hverdagen for befolkningen, etterforske de fleste saker og drive forebyggende arbeid sammen med kommunen, skoler og andre aktører i lokalsamfunnet. De må også kunne gi publikumsservice innen forvaltning og sivile rettspleie. Jeg er enig i at en del lensmannskontor og/eller politistasjoner kan slås sammen. Det har i realiteten skjedd mange steder i dag, selv om lensmannskontoret fortsatt står på organisasjonskartet. Sammenslåingen må være lokalt forankret, der kommunene, tillitsvalgte, næringsliv og andre aktører blir involvert. Den lokale forankringen er den beste garantien for at vi får et godt resultat. Dreieboka til Politidirektoratet må være klar på hva som skal være lokalt, med fullmakter og ressurser til den lokale politileder slik at han/hun kan skape trygghet i lokalmiljøet. Politianalysen foreslo 210 tjenestesteder, proposisjonen sier at det skal være over 210 tjenesteder. Det er i dag 354 lensmannskontor og politistasjoner. Vi må passe oss for at dette ikke bare blir matematikk. Det kan være mange paramenter for lokalisering av et tjenestested. Responstid og reisetid er gode dimensjonerende kriterier, men ikke tilstrekkelig for lokalisering av lensmannskontor og politistasjoner. Det må også tas hensyn til befolkningsutvikling, kriminalitetsbilde, regionssentre, trafikknutepunkter, lokalisering av andre offentlige tjenester og andre spesielle polisiære utfordringer. Vi lykkes med Nærpolitireformen dersom folk føler seg trygge der de bor – uansett om det er hjemme i Asker eller på hytta i Kjørsvika. Politikerne har brukt hele høsten og vinteren på å ferdigstille forslaget til nærpolitireform. Regjeringspartiene Høyre og FrP har sikret flertall gjennom en avtale med Venstre, mens Kr.F. valgte å trekke seg ut i løpet av prosessen. I hvilken grad har de ulike partiene fått satt sitt stempel på reformen, hva er de mest/minst fornøyde med, og hva er tanken om de videre forhandlinger? T E K S T: ANNE L. BUVIK F OTO : ANNE L. BUVIK OG SHUTTERSTOCK Medarbeiderundersøkelsen Det er gledelig at Medarbeiderundersøkelsen 2015 viser at ni av ti ansatte er godt tilfreds med jobben sin i politi- og lensmannsetaten. Dette er egentlig oppsiktsvekkende høye tall når vi er i en omstillingsprosess og mange er usikre på hva framtiden bringer. Det er særdeles viktig å sette de ansatte i sentrum i de endringene som kommer. Det må skapes forutsigbarhet i prosessen, informasjonsflyten må være god, de ansatte må involveres og få medeierskap til endringen. Får vi til dette kan det hende at ti av ti være fornøyd med jobben sin ved neste medarbeiderundersøkelse. Jonny Nauste 4 Politilederen/Lensmannsbladet nr. 2-2015 ” Vi ønsker å gi p olitiet tillit i de vik tige b eslutningene, og p olitikken og politikerne skal ha mindre plass. ANDERS WERP NÆRPOLITIREFORMEN POLITIKERNE OM NÆRPOLITIREFORMEN Vi har spurt sentrale politikere i de ulike partiene om deres meninger og tanker. Det har også vært naturlig å spørre de største opposisjonspartiene om deres synspunkter på reformen. Hva er bra, hva er dårlig, og hvor kan vi vente omkamp om det skulle bli et regjeringsskifte om to år? Anders Werp, Høyre, er nestleder i Justiskomiteen. - Hva har vært viktigst for Høyre i arbeidet med reformen? - Å snu utviklingen fra de siste år. Vi har sett en økende sentralisering i de 27 politidistriktene, hvor ressurser, mannskaper og penger har blitt sentralisert. Kompetansen er flyttet, og har etterlatt de små distriktene med små og sårbare fagmiljøer. Dette har skjedd mens kriminaliteten utvikler seg i nye retninger, som organisert kriminalitet og datakriminalitet. - For oss har det vært viktig å snu denne utviklingen, noe også Gjørv-kommisjonen påpekte et sterkt behov for. Det må jobbes med ledelse, kultur og holdninger. Vi ønsker å gi politiet tillit i de viktige beslutningene, og politikken og politikerne skal ha mindre plass, sier Werp. Forbedret beredskap er også et område som Werp trekker frem som sentralt for Høyre. - Vi har allerede styrket politiet med mer penger. Nå kommer også innhold og struktur. Vi imøtegår de dokumenterte utfordringene, understreker han. ›› Politilederen/Lensmannsbladet nr. 2-2015 5 NÆRPOLITIREFORMEN Ulf Leirstein, Frp, trekker frem større enheter og mer slagkraft som områder hvor hans parti er spesielt fornøyde. ” Politimes teren får fullmak ter, men må levere et ter for ventningene. U L F L EIR S T EIN 6 Politilederen/Lensmannsbladet nr. 2-2015 INGEN STORE MANGLER Høyre er fornøyd med sluttresultatet, og Werp ser ingen store mangler: - Vi har svart på utfordringene gjennom Stortingsproposisjonen. Men vi må selvsagt evaluere etter en tid. Det er krav om evaluering nedfelt i avtalen. Kriminalitet og politi er i endring, og det er viktig med tilpasning underveis. Vi ønsker å gi politiet frihet under ansvar, sier han. Forslag om inndeling og tjenestesteder har som ventet skapt debatt og reaksjoner, men Anders Werp sier at han er positivt overrasket over reaksjonene. - At folk spør «hva skjer med mitt lensmannskontor» er naturlig og forståelig. Det er 354 tjenestesteder i dag, det blir færre, men altså ikke så få som 210, som politianalysen foreslo. Politiet må få tillit til å strukturere det ytre ledd i samarbeid med kommunene. Den faglige integriteten skal ivaretas, samtidig skal det være en klageadgang for kommunene. I dag er 96 % av lensmannskontorene stengt store deler av døgnet. Det er viktig å formidle at vi svært ofte trenger politi utenom alminnelig arbeidstid, som i helgene og om kvelden og natta. Det er denne tilgjengeligheten vi skal sikre. Vi har satt konkrete mål gjennom krav til oppklaringsprosent og behandlingsfrist, og jeg tror vi har klart å formidle hva dette dreier seg om ut til publikum, hevder han. Når det gjelder forhandlingene mellom partiene, er Werp klar på at man ønsket en bred politisk samling, og at man inviterte alle partier, også opposisjonen, til å delta. - Dessverre ville ikke opposisjonen delta. Vi har allerede sikret flertall for reformen og kunne bare kjørt på, men vi håper fortsatt på å få en enda større oppslutning om den gjennom Stortingsbehandlingen i vår, avslutter Anders Werp. MER SLAGKRAFT Ulf Leirstein, FrP, medlem i Justiskomiteen, trekker frem større enheter og mer slagkraft som områder hvor hans parti er spesielt fornøyde med innholdet i reformen. - Etter 22. juli var det tverrpolitisk enighet om at noe måtte gjøres. Det danner et dystert bakteppe for arbeidet. Mye er bra i politiet, men mye som ikke er bra, ble avdekket. Vi i Frp er glade for større enheter, større fagmiljøer, større operasjonssentraler og mer slagkraft. I dag er det alt for store forskjeller på tjenestene som tilbys. Vi har hatt for små, utsatte fagmiljøer, som også gjør rettsikkerheten sårbar, understreker han. Ifølge Leirstein har det vært viktig for Frp at reformen ikke konstrueres av politikere NÆRPOLITIREFORMEN på et skrivebord, men har sine røtter i fagmiljøet. Derfor har man lyttet til politiet i prosessen, og det har kommet mange verdifulle innspill. Også Ulf Leirstein har vært forberedt på at det alltid er vanskelig å flytte grenser og foreslå sammenslåinger eller nye distrikter i Norge uten at det utløser sterke følelser og opphetet debatt. - Dette er beslektet med kommunereformen og reaksjonene dette utløser. Det blir viktig å forklare for folk at den nye inndelingen ikke betyr at de må reise fra Østfold til Ullensaker for å levere inn en anmeldelse, og at distriktsinndelingen og lokaliseringen av politimestere ikke betyr at alle andre tjenestesteder forsvinner. Flytting og samlokalisering av passkontoret, som skjedde i mitt hjemfylke Østfold for noen år siden, har fungert bra, og er et eksempel på at alle tjenester ikke trenger å være overalt, sier Leirstein, som er bosatt i Moss. FÅ INNSPILL Han påpeker at det har vært relativt få innspill utenfra under arbeidet med reformen. - Vi har hatt et godt samarbeid med politiet, men svært få henvendelser fra kommuner eller publikum. Det er også viktig å understreke at politireformen ikke er noe sparetiltak. Folk har allerede sett at det er blitt flere politifolk, det er kommet 700 nye årsverk på budsjettene, og flere kommer. Folk vil legge mer merke til et mer synlig politi. Og de midlene vi eventuelt sparer på å slå sammen kontorer etc., skal bli i politiet og omdisponeres, understreker Leirstein. - Det er politimesteren, som ser ressursene under ett, som skal få den lokale strukturen på plass. Men ettersom det er nedfelt et krav om responstid, får ikke politimesteren fritt spillerom for egne meninger og innfall, og kan ikke sentralisere etter eget forgodtbefinnende. Han får fullmakter, men må levere etter forventningene, påpeker Leirstein. Punktet om «bolyst», hvor tjenestemenn vil kunne få fordeler ved å bosette seg i distriktene, betegner Ulf Leirstein som en «genial tanke». ” Anders Werp er fornøyd med sluttresultatet, og Iselin Nybø er tilfreds med de forslagene som gjenspeiler Venstres humane verdier. han ser ingen store mangler i forslaget. - Ideen kom fra etaten, og den er veldig bra! Det må være en frivillig ordning, men jeg tror den har mye for seg, og kanskje er det også et tiltak som kan hjelpe rekrutteringen i grisgrendte strøk? NY STRUKTUR = NY KULTUR? - Har du tanker om endringer omkring lederskap og kultur, noe som var et viktig punkt for Gjørv-kommisjonen? - Opposisjonen har kritisert oss for ikke å være konkrete nok på dette punktet. De har heller ikke selv vært veldig konkrete. Det er et vanskelig punkt. Det er ikke bare å «vedta» en kulturendring. Jeg har tro på at en total endring av strukturen i seg selv vil påvirke kulturen. Ved å rydde i strukturen blir det en ny lederkabal, med nye folk på toppen og i andre lederstillinger. Ny maktstruktur vil tvinge mange til å tenke nytt. - Mye er endret etter 22. juli. Men hvor mye skal politikerne egentlig styre innen etaten? Noen sentrale direktiv har kommet, blant annet at det skal være én skuddsikker bil i hvert distrikt, noe det tidligere var opp til hvert distrikt å prioritere. Noen ganger må det tas grep sentralt, ikke minst innen IKT, og at det skal finnes oppgradert utstyr i politibiler og på betjentene. Når britiske polititjenestemenn i dag har kamera på skulderen under patruljering, er ikke det en frivillig ordning, men et direktiv. Men det er ikke nok å dele ut utstyret, trening og opplæring er en nødvendig del av satsningen, sier Leirstein. Ellers er han klar på at tiden var overmoden for å legge frem reformen: - Dette har tatt for lang tid, nærmere trekvart år. Det er selvsagt enklere for en flertallsregjering. Nå måtte først hvert enkelt parti bestemme seg for hva de ville, så måtte vi få til noe felles. Så hoppet KrF av, og da var det nesten som å gå tilbake til start, påpeker han. Vi er spesielt fornøyde med for slaget om at transpor t av psykisk syke skal til helsev esenet, og at over s tadig berusede også bør tas hånd om av helseper sonell. IS E L IN N Y B Ø ›› Politilederen/Lensmannsbladet nr. 2-2015 7 NÆRPOLITIREFORMEN - Som for eksempel? - Vi er spesielt fornøyde med forslaget om at transport av psykisk syke skal til helsevesenet, og at overstadig berusede også bør tas hånd om av helsepersonell. Det gjenspeiler våre verdier, og ligger nært en Venstre-hjerte, smiler Nybø. Jenny Klinge konstaterer at man har mindre innflytelse i opposisjon, og at resultatet må bli deretter. (Foto: Bent Sønvisen) Også han ønsket seg et samarbeid som også kunne omfattet opposisjonen, men når så ikke skjedde, understreker han at man er åpne for gode forslag og forbedringer i løpet av Stortingsbehandlingen. ” Det ingen grunn til å tro at hele reformen vil rever seres selv om det skulle bli et reg jeringsskif te 8 om to år. JE N N Y K L IN GE Politilederen/Lensmannsbladet nr. 2-2015 VIKTIG FOR VENSTRE Å TA ANSVAR Venstre var det av regjeringens støttepartier som ble med helt i mål med reformen. Mens Kr.F. valgte å hoppe av underveis, er justispolitisk talskvinne i Venstre, Iselin Nybø, glad for at man ble med helt inn, og dermed bidrar til å sikre Stortingsflertall: - Dette er en stor og viktig reform. Vi har følt ansvar for å medvirke til at den blir vedtatt og gjennomført. Det kunne kanskje vært mer behagelig å gjøre som KrF, og hoppe av fordi enkelte punkter ble for vanskelige, men vi valgte ikke å gjøre det, hevder hun. Det er ikke det samme som at det har vært enkelt: - Dette har ikke vært lett, men det handler om fornuftige løsninger. Noen av punktene er mer politiske enn andre, som først og fremst er praktiske eller politifaglige. Det er krevende å skulle endre et helt politi. For Venstre er dette en avtale som ligger ganske nær det vi ønsket oss. Regjeringspartiene har kommet oss godt i møte. Diskusjonene har foregått på mange plan. Det er fornuftig at de endelige distriktsgrensene ikke tegnes på en politikers kontor, men hos de som sitter på den lokale kompetansen. Politifaglige hensyn skal ligge til grunn, og det er kommet mange verdifulle innspill underveis. Venstre stiller seg bak hele dokumentet, men det er selvsagt enkelte ting vi er mer fornøyde med enn andre, sier hun. SAMMENSLÅING SKAPER REAKSJONER Også Venstre må forholde seg til at nye inndelinger, sammenslåinger og flytting av grenser alltid vil være kontroversielt i Norge: - Fordelen er at alle ser nødvendigheten av reformen, ikke minst politiet selv. Det er helt grunnleggende at det trenges. Samfunnet må ha tillit til politiet. Politiet har en utmerket korpsånd, men alle går ikke i takt. Vi mener vi har fått til en god distriktsstruktur. 12 distrikter er overkommelig, og det gir også en fornuftig størrelse på politidirektørens ledergruppe. Nå blir den ikke så stor at den utvannes og blir uhåndterlig, men heller ikke så liten at vi kan risikere at det ikke er rom for meningsbrytninger og diskusjon. Vi ønsker ikke bare en liten gruppe med «ja-mennesker». Det skal være plass til opposisjon, det er helt nødvendig og en styrke for politiet. Selve tjenestestedene vil det alltid bli en debatt om i Stortinget – og i Norge. Slik må det være. Det er viktig at det finnes en klageventil for kommunene og «folk flest». Om folk vil gå i fakkeltog for lensmannskontoret sitt, kan de gjøre det foran justisministerens kontor. Vi politikere må ta ansvaret, understreker hun. Også Iselin Nybø er positiv til innspillet om «bolyst»: - Jeg synes det er en god ide. Det kan være ulike utfordringer i ulike distrikter, og dette gjelder først og fremst i distriktene og er ikke aktuelt i store byområder. Det vil alltid ha en verdi å ha politifolk boende lokalt. Og så kan det i parentes bemerkes at det heller ikke alltid er slik i dag at lensmannen i Sola faktisk bor i Sola… Iselin Nybø frykter ikke at innholdet i Nærpolitirefomen vil drukne i lokaliseringsdebatten. - Det har jeg et avslappet forhold til. Det er mye identitet og følelser knyttet til lokalisering av tjenestesteder, så debatten får bare gå sin gang. Når det gjelder plassering av tjenestesteder og politimester, er dette noe politiet må finne ut av. Stortinget kan ikke bestemme hva som er de best egnede tjenestesteder, avslutter hun. OPPOSISJONEN PÅ HUGGET Det kommer vel ikke som noen stor overraskelse at representanter for de største ›› NÆRPOLITIREFORMEN ” Det er umulig å se hvordan den prak tiske virkelighet skal for t one seg, ikke mins t på smås teder. H A D I A TA JIK Justiskomiteens leder Hadia Tajik har vært forslagets fremste kritiker i media. opposisjonspartiene ikke umiddelbart deler synet på at nærpolitireformen er det dokumentet de har ønsket seg, eller at alt som lanseres, er gode løsninger. Den som har gitt reformen det glatte lag i alle medier, er leder av Justiskomiteen på Stortinget, Hadia Tajik fra Arbeiderpartiet. Men også hun er fornøyd med at det nå foreligger et dokument. - Det er en viktig reform med et alvorlig bakteppe, 22. juli, Gjørv-rapporten og politianalysen. Vi vil gjerne bidra til at reformen blir så god som mulig, men mener tre vesentlige elementer mangler. Det første er en avklaring på ledelse og håndtering av større nasjonale kriser. Det er ikke tatt stilling til dette i proposisjonen. Ap vil ha en nasjonal sentral for håndtering av slike kriser. Oslo politidistrikt bør settes i stand og bemannes for å fylle denne funksjonen. Det andre er at det er umulig å se resultatet at når man leser reformen, hvordan den praktiske virkelighet skal fortone seg, ikke minst på småsteder. Det er for diffust, kortfattet og ikke fyldig nok. Forutsigbarhet er viktig både for politiet og for publikum. Det tredje elementet vi savner, er konkrete tiltak når det gjelder endringer i kultur, holdning og ledelse. Dette 10 Politilederen/Lensmannsbladet nr. 2-2015 var hovedkritikken i Gjørv-rapporten. Det burde også vært hovedelementet i proposisjonen. I stedet er det bare knappe tre sider. De omtaler struktur, ikke innhold, hevder Hadia Tajik. - Hva vil Ap selv foreslå på disse punktene? - Vi har utarbeidet en liste med over fem- ten konkrete forslag på kultur og ledelse (se rammesak) vi ønsker å få inn i reformen. Tydeliggjøring av roller og ansvar på alle nivåer, tiltak for å få en bedre kultur for kritikk og læring samt tiltak for å sikre en bedre faglig utvikling er noen av temaene for disse tiltakene. Tajik mener intensjonene i reformen er gode, men Ap ønsker en større systematikk: - Det er for lite konkret innhold. Vi er også opptatt av at dette skal være langsiktige oppdriftsprosesser, slik at de involverte får et eierskap til reformen. Vi kan ikke vedta oss frem til en kompetent politiledelse. Vi har stor respekt for mange politifaglige roller. De har et viktig samfunnsoppdrag, men politikerne må involveres i prosessen. Detaljene får Politidirektoratet selv ta hånd om, understreker hun. Når det gjelder det videre arbeidet med Stortingsbehandlingen, sier hun: - Vi ser frem til en god NÆRPOLITIREFORMEN og grundig prosess sammen med de andre partiene, og ønsket er at vi skal få et så godt dokument som bare mulig. Ny struktur er viktig, det er det mest håndfaste i dokumentet, men vi må jobbe videre med innholdet. Vi vil ha en bred dialog utover, også med politilederne, avslutter Hadia Tajik. ØNSKET FYLKESMODELL Om Hadia Tajik er skeptisk, er Jenny Klinge, medlem i Justiskomiteen for Senterpartiet, enda et hakk mer negativ. I hennes parti blir de fleste forslag om sammenslåinger møtt med en automatisk negativ refleks. - Det vi synes er det beste med reformen, er at den kommer nå. Politiet har skreket etter en reform, og ønsker selvfølgelig forutsigbarhet. Det er mange grunner til at den har latt vente på seg, men vi er alle fornøyde med at forslaget nå ligger på bordet, hevder hun. Men sitter man i opposisjon, har man mindre innflytelse. - Dermed er det er ingen overraskelse at vårt syn på reformen skiller seg fra avtalepartenes på mange punkter. Vi i Sp ønsket oss en fylkesmodell for politidistriktene, med unntak av Agderfylkene som allerede er ett distrikt. Videre er vi uenige i det som angår lensmannskontorer og reduksjon i antall tjenestesteder. Reformen er lansert under tittelen «Nærpolitireformen», men når man gransker innholdet, er det vanskelig å fine ryggdekning for bruken av det ordet. Ordet «robust» brukes flittig, men det er vanskelig å forstå hvordan det skal knyttes til lengre avstander mellom tjenestestedene, påpeker hun. - Når det er sagt, er det positivt med en nedfelt responstid på maks 45 minutter. Men jeg har henvendt meg til Justisdepartementet med spørsmål om hvordan dette skal gjennomføres i praksis, men foreløpig er jeg bare møtt med taushet. Jeg kan forstå grunnen til at noen lensmannskontorer skal legges ned. Det er viktig å vurdere distriktene helhetlig, og der hvor avstandene er overkommelige, er det ikke nødvendig å opprettholde kontorene. Det er jo også slik at en god del lensmannskontor er blitt tappet for ressurser over tid, slik at de i realiteten ikke er noe mer enn tomme skall, og har vært offer for en «sniknedlegging». Men vi tror det er håp for flere lensmannskontorer enn det regjeringen har foreslått. Vi har et tverrpolitisk mål om at det skal være to politifolk pr. tusen innbyggere i Norge. Om dette målet blir oppfylt på mitt hjemsted, betyr det en vesentlig styrking av bemanning på akkurat dette lensmannskontoret, sier Jenny Klinge. Politikerne skal avgjøre - Hva med punktet om «bolyst»? - For meg fremstår det som et lett komisk forslag, og mer som ønsketenkning. Jeg har ikke tro på at f.eks. nyutdannede vil etablere seg 5-6 mil fra arbeidsplassen med de belastninger reiseveien medfører, uansett om de gis lønns- eller arbeidsmessige fordeler. I hvert fall er det ingen varig løsning. Frivillig bosetting kan ikke erstatte et tjenestested, hevder Klinge bestemt. Og selv om hun mener det er positivt at regjeringens reform ikke går så langt som politianalysen når det gjelder å foreslå reduksjon i antall tjenestesteder, kan hun ikke si seg komfortabel med forslaget så lenge det er usikkerhet omkring gjennomføringen. - Vi ønsker også at avgjørelsen om å legge ned lensmannskontor, fortsatt skal avgjøres av Kongen i statsråd, det skal ikke være opp til politimestrene. Grunnen er at politiets tilstedeværelse er en så viktig og sentral sak for folk flest at slike beslutninger bør løftes ut av etaten, slik de blir i dag, sier hun. - Om det skulle bli et regjeringsskifte om to år, kan vi da risikere en ny runde med politireform og at det som nå måtte vedtas, gjøres om? - Godt spørsmål! Nei, vi må ha arbeidsro og forutsigbarhet. Det ingen grunn til å tro at hele reformen vil reverseres. Det vil ikke være hensiktsmessig å endre på inndelingen av politidistriktene, så den inndelingen vi faller ned på nå, kommer vi til å beholde. Men noe av innholdet, som nedlegging av enkelte lensmannskontor og fordeling av ressurser, kan endre seg med en annen politisk ledelse, avslutter Jenny Klinge. Som dermed ikke helt utelukker en omkamp i fremtiden. Den som lever, får se. FAK TA OM INTERVJUOBJEK TENE ANDERS B. WERP, (54) Par ti: Høyre Representant for Buskerud 2013-2017 Før s te nes tleder : Justiskomiteen A nsiennitet på Stor tinget : 5,5 år ISELIN NYBØ (34) Par ti: Vens tre Representant for Rogaland 2013-2017 Før ste nestleder : Kirke -, utdannings- og for skningskomiteen Jus tispolitisk talsk vinne for Vens tre A nsiennitet på Stor tinget : 1,5 år UL F LEISTEIN (42) Par ti: Fremskrit t spar tiet Representant for Øs t fold 2013-2017 Medlem: Jus tiskomiteen A nsiennitet på Stor tinget : 9,5 år HADIA TAJIK (32) Par ti: A rbeiderpar tiet Representant for Oslo 20132017 Leder Jus tiskomiteen A nsiennitet på Stor tinget : 5,5 år JENNY KLINGE (40) Par ti: Senterpar tiet Representant for Møre og Romsdal 2013-2017 Medlem: Jus tiskomiteen A nsiennitet på Stor tinget : 7,5 år Politilederen/Lensmannsbladet nr. 2-2015 11 NÆRPOLITIREFORMEN APs FORSLAG TIL ENDRING AV LEDELSESKULTUREN I POLITIET Arbeiderpartiet har laget en oppstilling på seksten punkter de mener kan bidra til endret ledelseskultur i politiet. Disse vil bli foreslått tatt inn i nærpolitireformen. Forslagene er som følger: • Klargjøre oppgaver, roller og ansvar. Stortinget ber regjeringen påse at underliggende etat utvikler spesifikke krav til ledelseskompetanse i politiet på alle nivåer, inkludert politimestre. • Klargjøre oppgaver, roller og ansvar. POD’s primærrolle er faglig og administrativ, og å understøtte distriktenes politifaglige arbeid. Operativt arbeid tilligger distriktene, og PODs rolle er å sette i stand distriktene til å ivareta dette. • Kritikk og læring: Innføring av «Djevelens advokat» i alle kompliserte saker, der en erfaren etterforsker i distriktet skal inn i saken på forhåndsavtalte tidspunkter for å stille kritiske spørsmål og sikre at saken er forsvarlig etterforsket. Tiltaket er foreslått av Juristforbundet. • Kritikk og læring: Alle politidistrikter skal ha en egen enhet som har som eneste oppgave å ettergå et tverrsnitt av straffesaksbehandlingen i distriktet, finne svakheter og gode erfaringer, og gi anbefalinger til hvordan arbeidet kan bedres. Gjennom hele året bør de arbeide seg gjennom avdeling for avdeling. Enheten må gjerne ha representasjon fra et annet politidistrikt. Tiltaket er foreslått av Juristforbundet. • Kritikk og læring. Fast evalueringsråd på tvers av blålysetatene. 12 Politilederen/Lensmannsbladet nr. 2-2015 • Kritikk og læring. De frivillige beredskapsorganisasjonene skal inkluderes i politiets lokale planleggings- og evalueringsrutiner. • Motvirke ansvarspulverisering: Større grad av forpliktelse til å følge opp når tilsynsrapporter fra statsadvokatene avdekker avvik, bl.a. med skriftliggjøring av oppfølgingspunkter. Enheten som foretar kritisk ettergåelse av straffesaksarbeidet (se punkt 4) skal ha en operativ rolle i å sikre at avdekkede avvik blir korrigert. • Åpne opp. Stortinget ber regjeringen starte et arbeid for at det skal være naturlige treffpunkter og noe felles undervisning mellom de såkalte blålysetatene allerede i løpet av grunnutdanningen på PHS. • Åpne opp: Økt bruk av sivile med faglig relevant bakgrunn i etterforskningen. Åpne opp enkelte etter- og videreutdanningstilbud på PHS for andre utdanningsbakgrunner. • Åpne opp. Lederstøtte. Inspirert av arbeid i Vestfold Pd. Mentorer for ledere i politiet, både fra politiet selv og gjerne fra nabodistriktet, men også fra andre steder som skatteetaten, næringslivet, departementet. Bidrar til å «åpne opp» arbeidet til politiet, og gir nye ledere støtte. Faglig utvikling. De som får rollen som lederstøtter bør få faglig oppfølging, gjerne i regi av PHS. • Tettere samarbeid mellom POD og PHS, basert på Plattform for lederskap og relevante ‘beste praksis’ er internasjonalt: 1)Etablere strategisk gruppe mellom POD og PHS, med representasjon fra Hadia Tadjik har sendt oss Arbeider partiets endringsforslag til Nærpolitireformen, her avbildet under høringen i Justiskomiteen i 24. mars 2015. begges øverste ledelse + riksadvokatens kontor, fagforeningene + akademikere el. enkeltpersoner med stor erfaringsbasert innsikt. Oppgave: Å utvikle felles strategi for arbeidet med god organisasjonskultur og kompetent ledelse i politietaten. 2)Etablere operative undergrupper til gruppen under punkt 1. Det kan være flere grupper på flere felt. Oppgave: Utvikle konkrete tiltak som kan iverksettes. • Etablere et fast samarbeid for arbeidet med politikultur og ledelse. PHS, akademikere fra andre nordiske og vest-europeiske land kobles på. Sammen bidrar de med problemstillinger inn til den strategiske gruppen. • Faglig utvikling. Partnerskap mellom PHS og andre høyere utdanningsinstitusjoner, for å sikre god forståelse av politiets og politietatens spesielle rolle i det moderne samfunn, samt krisehåndtering og beredskap, når lederutdanninger tas på andre institusjoner. • Faglig utvikling. Nordisk mastergrad i politiledelse. • Nå ut til flere. Økt bruk av desentralisert lederutdanning på alle nivå, og inkludert fremtidige ledere, i det enkelte distrikt. • Kultur for læring. Følgeforskning på gjennomføring og effekter av politireformen. • Kultur for læring. Etablere faste møtepunkter for kunnskapsdeling og læring mellom Politimesterne, Politihøgskolen og Politidirektoratet. NÆRPOLITIREFORMEN NÆRPOLITIREFORMEN OG POLITIETS KJERNEOPPGAVE Avdelingsdirektørene Kaare Songstad og Knut Smedsrud i Politidirektoratet har det overordnede fagansvaret for politiets kjerneoppgaver. Vi inviterte oss til en uformell prat om Nærpolitireformen. Nærpolitireformen (Prop. 61 LS (2014-2015), er nå endelig en realitet og vil forhåpentlig bli vedtatt av Stortinget før sommerferien. Politidirektoratet har vært en viktig pådriver av reformen og har derfor et stort eierskap til forslagene i proposisjonen. Vi har tatt en prat med to sentrale avdelings direktører for å lodde stemningen. T E K S T O G F OTO : GEIR KROGH Politianalysen ønsket en mest mulig rendyrking av kjerneoppgavene i politiet, definert som orden og beredskap, etterforskning og forebyggende. Ansvaret for disse fagområdene i Politidirektoratet er avdelingsdirektørene Kaare Songstad for avdelingen for politiberedskap og krisehåndtering og Knut Smedsrud for politifagavdelingen. Sammen har de ansvaret for ca 150 ansatte og mange innbeordret, som er og vil bli helt sentrale i gjennomføringen av Nærpolitireformen. ODD REIDAR ER IKKE ALENE OM REFORMEN Vi møtte Kaare og Knut til en hyggelig morgenprat i Politidirektoratet onsdag 8. april. – Det er bra at vi også får mulighet til å fronte reformen, ønsket Knut Smedsrud oss velkommen med. – Odd Reidar Humlegård står ikke alene med reformen, vi er mange med på laget som ønsker å få til et best mulig politi for publikum. Forbundsleder Jonny takket for at de begge hadde mulighet for en prat og spurte samtidig om de kunne reflektere over hva som egentlig skal bli bedre med denne reformen? – Alt er ikke galt i politiet, påpekte Knut, men la til at det er en rekke forbedringsområder. Vi skal lage et politi for fremtiden, som er bedre tilpasset kriminalitetsbilde og befolkningsmønsteret, med nye og metoder og bedre utnyttelse av teknologien. - En annen måte å se det på er at politiet må utvikle seg fra en gammelmodig struktur og måte å jobbe på, sier Kaare til. Et av grepene er strukturendringer, en salgs oppussing som burde vært gjort for lenge siden. Siktemålet er å ha en struktur og arbeidsform som er tilpasset den situasjonen vi er i. Jonny følger opp med spørsmål om forslagene i proposisjonen tilstrekkelig for å få til de ønskede endringene? – Jeg tror det er et stort skritt i rett retning, svarer Kaare. Vi må nok alltid leve med at politiet ikke er den mest dynamiske og endringsvillig organisasjonen i 14 Politilederen/Lensmannsbladet nr. 2-2015 det norske samfunn. –Vi har lange linjer, ivaretar viktige tradisjoner, noe som er viktig for å ha folket med oss, fortsetter han. Fortsatt tillit hos befolkningen er også avhengig av endringene ikke går for fort. - Men vi må huske på at politireformen er mye mer enn struktur, skyter Knut inn. Kvalitetsreformen med nye metoder, nytt utstyr og ikke minst IKT-prosjektene er antagelig viktigere. – Med en gang man begynner å snakker og struktur og lokalisering får det alt fokus, forklarer han. HVA SKAL EGENTLIG BLI BEDRE? Jonny fortsetter å utfordre de to direktørene og ber dem komme opp med tre ting hver som de mener skal bli bedre for sine fagområder. Knut er først ut med svaret, - vi skal jobbe mer i sann tid, smartere og mer digitalt. - I dette ligger det nye metoder hvor prosjektet «Politiarbeid på stedet» er helt sentralt, vi skal utvikle «superpolitigeneralister». – Jeg har veldig stor sans for lensmannsmodellen og det er viktig at politipatruljene tenker på mer enn orden og beredskap, og også tar ansvar for etterforskning og forebyggende, forklarer han. Bevisopptak og avhør på stedet, med gode støttefunksjoner, gjør at saksbehandlingstiden blir raskere og flere saker kan bli oppklart. En viktig støttefunksjon for kunnskapsstyrt kriminalitetsbekjempelsen er god etterretning og analyse. Det må satses mer på analyse samtidig som vi må ta i bruk mulighetene som ligger i teknologien, forklarer han. - Du snakker egentlig for meg også Knut, fortsetter Kaare, kanskje vi skulle slått sammen avdelingene? Jeg tror nemlig vi må passe oss for å skille fagområdene for mye fra hverandre. Hverdagen for en politimann er integrert i alle politifagene. - Skal jeg peke på tre ting mener jeg vi må bli, og er blitt, bedre til å tilpasse beredskap og Avdelingsdirektør for politifagavdelingen, Knut Smedsrud, har vel 110 medarbeidere i sin avdeling med ansvar for bl.a. kjerneområdene etterforskning og forebyggende. I tillegg er det nå mange innbeordret fra etaten. Avdelingsdirektør for Beredskap og krisehåndtering Kaare har ansvar 35 medarbeider i tillegg til mange som er innbeordret. operativ evne til dagens internasjonale bilde. Videre handler det om fokus på den første timen etter at alarmen har gått eller hendelsen har skjedd, mest mulig likt håndtering i hele landet. - Her skilles nok linjene litt fra etterforskning og forebyggende, innrømmer han. Vi ønsker standardisering, ett politi og relative like måter å jobbe på. – Det tredje er også, for mitt ansvarsområde, bedre bruk av nye IKT verktøy spesielt med tanke på erfaringslæring. - Dette er et hovedløp vi må satse mer på, utvikle og ta i bruk systemer for å ivareta og dele best praksis, sier Kaare Songstad. – Standardisering og erfaringslæring gjelder helt klart også på mitt område, legger Knut Smedsrud til. HVA MED DET STEDLIGE POLITIET? Jonny skyter inn med et nytt spørsmål. – Mange er redd for å miste det stedlige politiet som en følge av reformen. Vil responstiden bli bedre også i grisgrendte strøk? - Jeg har vært politimester i Vestfinnmark, forklarer Kaare, og kjenner derfor godt til grisgrendte strøk hvor lensmannskontorene er de bærende i beredskapen. – Det er nå viktig at vi får til en god og forståelig løsning på beredskapen i hele landet, fortsetter han. Med det stedlige politiet må utvikles i samarbeid med NÆRPOLITIREFORMEN lokale parter. – Mange har beskyldt Politianalysen for å ha hatt for lite fokus på hvordan det ser ut i landet i dag, sier Kaare videre. Vi må ha en fornuftig tilnærming til de lokale behovene i hele landet. Det må lages gode prosesser mellom politimester, driftsenheter og tjenestestedene og de enkelte kommuner. - Men hvilke oppgaver vil bli igjen på et gjennomsnittlig tjenestested i fremtiden, spør Jonny videre. – Man kan legge nye arbeidsoppgaver til tjenestestedene, sier Kaare. Dette er særlig aktuelt der man må opprettholde en viss bemanning på grunn av beredskapen, som må ha fornuftige oppgaver. Dette kan vi ikke beslutte i POD, legger Knut til, det må være gjenstand for lokale prosesser. BEDRE POLITI FOR HVEM? Jonny fortsetter med enda et spørsmål. Denne reformen er åpenbart bra for politiet selv, men er den også bra for publikum og vil tryggheten for befolkningen øke? - Innfallsvinkelen til spørsmålet ditt er feil Jonny, svarer Knut raskt, det eneste som står i fokus for oss i POD er å skape et bedre politiet for publikum. - Vi burde egentlig ha startet med dette, skyter Kaare inn. - Det viktigste med Nærpolitireformen er å skape et bedre politi for publikum. - Til slutt, har dere tro på Nærpolitireformen og hva er de største hindringene på veien, spør Jonny. Knut svarer først. – Hvis vi ikke får gjort noe med antall tjenesteenhetene kommer vi ingen vei. Det vil bli svært vanskelig å ta ut gevinster fordi vi ikke får frigjort nok mannskaper og økonomi til å jobbe i førstelinjen. Kaare er ikke helt enig. - Det kan være farlig med for stort fokus på tjenestestedstrukturen, men det er viktig at politimestrene får lov til å rydde i egen organisasjon. Vi er nødt til å ha håndterlige ledergrupper i politidistriktet slik at vi får satt ledelse og kultur på sakskartet. - Men det største hinderet for en vellykket gjennomføring er planlegging, forberedelse, økonomi, det vil si nok olje og bensin til å gjennomføre endringene, fortsetter Kaare. All erfaring fra offentlige reformer er at de blir underfinansiert, - tenkt bare på kostnadene med nye operasjonssentraler! - Vi kan bli tvunget til halvveisløsninger. - Vi må imidlertid huske på at vi er i en særstilling i Norge, reformen vil bli gjennomført uten krav om direkte innsparinger, avslutter Knut Smedsrud. Helt til slutt Kaare, blir det 12 politidistrikter, du har erfaring med å besvare dette spørsmålet, sier Jonny. - Jeg nekter å svare, sier Kaare med et smil. Representantene fra Norges Politilederlag under h øringen i Stortinget 24. mars. (Foto: stortinget.no) HØRING AV Nærpolitireformen i justiskomiteen Tirsdag 24. mars deltok vi på høringen om Nærpolitireformen i justiskomiteen på Stortinget. Vi stilte mannsterke, med både leder, nestleder og forbundssekretær. - Vi opplever å bli lyttet av komiteens medlemmer og fikk satt fokus på våre viktigste anmerkninger, sa Jonny Nauste etter høringen. Her er Norges Politilederlags innspill til Justiskomiteen: Norges Politilederlag vil innledningsvis tilkjennegi at vi støtter mange av forslagene i Proposisjon 61 LS, endring i politiloven mv. Vi har merket oss proposisjonens vektlegging av publikumsservice, forebygging, tilgjengelighet samt fokus på straffesaksområdet, og at de ti grunnprinsippene i norsk politi er videreført. Vi er også fornøyd med intensjonen om opprettholdelse av et sivilt preget politi og ser at den sivile rettspleie og forvaltningsoppgavene er et godt bidrag til dette. Samtidig er det positivt at ledelse, holdninger og kultur har fått plass i proposisjonen og at det slås fast at ledelse er et eget fag og en karrierevei i politi- og lensmannsetaten. På noen områder er vi dog uenige med forslagene i proposisjonen, samtidig som vi mener at enkelte punkt bør utdypes nærmere. VEDR. KAPITTEL 6 FORUTSETNING FOR GOD POLITITJENESTE Gode ledere er den viktigste faktoren for utvikling av god kultur og gode holdninger hos de ansatte. Derfor må det satses mer på utvelgelse og utvikling ledere i politi- og lensmannsetaten. Norges Politilederlag mener det er behov for en mer helhetlig strategi for rekruttering, utvikling og avvikling av ledere i politi- og lensmannsetaten. Som en del av dette vil vi arbeide for at det opprettes et sentralt vur- deringssenter for ledere, etter modell fra Sverige og Danmark. VEDR. KAPITTEL 7 POLITIETS OPPGAVER Proposisjonen foreslår at enkelte oppgaver skal utredes nærmere, blant annet utstedelse av pass og sekretariatsfunksjonen for forliksrådet. Norges Politilederlag mener disse utredningene er unødvendig. Utstedelse av pass er en naturlig del av politiets oppgaveportefølje og har synergieffekter både i forhold til identitetskontroll, utlendingsforvaltning og straffesaksbehandling. Oppgavene understøtter også politiets sivile preg og sikrer politiet en bred kontaktflate. Sekretærfunksjonen for forliksrådet har en nær samhandling med namsmannsfunksjonen. Oppgavene løses effektivt i dag og bør ikke løsrives fra den sivile rettspleie. Blant annet skal utleggsbegjæringer som er fremmet til namsmannen etter tvangsfullbyrdelseslovens § 7-2 f overføres til forliksrådet dersom det kommer saklige innsigelser. Dette vil bli mer komplisert dersom sekretariatet for forliksrådet overføres til for eksempel kommunene. Hvis oppgavene skal utredes nærmere bør det derfor gjøres sammen med de øvrige oppgavene innen den sivile rettspleie. Hittegods er foreslått overført til kommunen eller private selskap. Norges Politilederlag mener det er svært lite ressurser som kan frigjøres ved dette. Politiet må fortsatt håndtere beslag og sjekke hittegods opp mot stjålet gods. Vi anbefaler derfor at oppgaven inntil videre forblir i politiet. VEDR. KAPITTEL 11 NÆRMERE OM POLITIETS LOKALE STRUKTUR Mange av Norges Politilederlaglags medlemmer er lensmenn og politistasjonssjefer. Vi er Politilederen/Lensmannsbladet nr. 2-2015 15 ›› POLITIKK derfor svært opptatt av den fremtidige strukturen for lensmannskontor og politistasjoner. Det er dette som utgjør basisen for nærpolitiet og vi vedtok derfor en egen resolusjon om nærpolitiet på forrige representantskapsmøte. Vi registrerer at mange av våre synspunkter er tatt hensyn til proposisjonen. Det vi imidlertid savner er en mer tydelig beskrivelse av rollen som nærpolitileder. Slik vi forstår proposisjonen er tjenestestedslederen enten en lensmann eller en politistasjonssjef. For å kunne utvikle rollen som lokal (nær) politileder er det avgjørende å ha en avstemt oppgaveportefølje og delegert ansvar og myndighet. Dette betyr i praksis delegert budsjett-, personal- og resultatansvar innenfor oppgavefeltet. Videre må det være attraktivt å tjenestegjøre på de fremtidige lensmannskontorene og politistasjonene, også utenfor hovedsete. Robust beredskap og gode fagmiljøer vil gjøre tjenestestedene attraktive for kommende politibetjenter og det innebærer at de ikke må bli for små. Norges politilederlag er enig i at Politianalysens anslag av antall tjenesteder er for lavt. Med hensyn til lokaliseringen av tjenestestedene mener vi at kravene til responstid og reisetid for publikum er gode dimensjonerende kriterier. Samtidig mener vi dette ikke Invitasjon til ledersamling «Ett» bedre politi - for hvem? Torsdag 28.5 kl. 13:00 – fredag 29.5 kl. 14:00 Scandic Oslo Airport Hotel, Gardermoen Torsdag 28. mai 15:00 14:00 «Nærpolitireformen - hva nå?» 17:00 Paneldebatt «Ett bedre politi, - for hvem?» Debatt- Stortingsrepresentantene Politidirektør leder: Hadia Tajik (A), Iselin NyArve bø (V), Kjell Ingolf Ropstad Odd Reidar Paulsen (Krf), Jenny Klinge (S), Anders Werp (H) og statssekretær Humlegård 18:00 er tilstrekkelig for dimensjonering og lokalisering av tjenesteder. I tillegg til forventet befolkningsutvikling og trekk ved kriminalitetsbilde mener vi at det også bør sees hen til trafikknutepunkter, regionssentra, lokalisering av andre offentlige tjenester og eventuelt andre spesielle polisiære utfordringer. For øvrig støtter vi forslaget om at organiseringen av driftsenheter og tjenestesteder må overlates til politiet selv, med de krav som er lagt til lokale prosesser. Vi mener derfor at det ikke er nødvendig med direkte politisk detaljstyring, som for eksempel føringen om at det skal være åpent utenom kontortid på tjenestestedene en gang i uken og at det skal være 5-6 operatører på alle operasjonssentraler. Videre er vi skeptiske til den såkalte ”bolyst” ordningen. Norges Politilederlag kan ikke se at dette er løsningen for å få et godt fungerende og tilstedeværende politi. Det utfordrer både kvalifikasjonsprinsippet ved ansettelser og lokal lønns- og personalforvalting. Vi anmoder derfor om at dette vurderes på nytt. Det er viktigere at tjenestedene får nok ressurser og handlingsrom til å ivareta tilstedeværelsen i lokalsamfunnene. Tjenestestedene må i seg selv oppleves attraktivt nok til å sikre tilstrekkelig rekruttering. «Et muntert blikk på «Fokus etterforsking» norsk skihistorie» Riksadvokat Tor-Aksel Busch Vidar Brein-Karlsen (FRP). Fredag 29. mai 09:00 11:00 12:30 «Motivasjon og endring» Fire «speedforedrag» fra ledere «Mitt lederskap, - forberedt på endring?» Professor ved BI Anders Dysvik Kristin Kvigne, sjef PU, Arnold Nilsen, regionlensmann Troms, Ane Kvaal, forvaltningssjef i Hordaland, Anne Margrethe Ruud, lensmann og driftsenhetsleder i Agder. Oppsummering og avslutning Forbundsleder Jonny Nauste Påmelding via http://www.politilederen.no/pamelding/ledersamling2015 innen 9. mai 2015. Seminaret er gratis. Reisen må dekkes av deltagerne, eventuelt med støtte fra lokallagene. Velkommen til en faglig og inspirerende samling! www.politilederen.no 16 Politilederen/Lensmannsbladet nr. 2-2015 [email protected] VEDR. KAPITTEL 12 NÆRMERE OM INNDELING I POLITIDISTRIKTER Norges Politilederlag har tidligere støttet en reduksjon av antall politidistrikt og mener at 10 - 12 er akseptabelt. Som en hovedregel bør grensene følge fylkesgrensene så lenge vi har dette administrative nivået. Det blir dog noen utfordringer enkelte steder hvor dagens politidistrikter, og sågar både driftsenheter og samarbeidsområder, blir splittet. Vi går ikke mer inn i detaljene nå, men forutsetter at Politidirektoratet og de nye politimestrene vil finne smidige løsninger. I forhold til det foreslåtte Sør-Øst politistrikt har vi fått ulike tilbakemeldinger fra medlemmene. Noen ønsker et eget politidistrikt for Asker og Bærum og Buskerud, mens andre støtter proposisjonens forslag. Vi må godta forskjeller mellom de nye politidistriktene, men de må være gjenkjennbare og funksjonelle. Forslaget om å opprettholde Østfinnmark politidistriktet fører imidlertid til for store forskjeller. Politidistriktet blir for ›› POLITIKK lite til å håndtere oppgavene på en tilfredsstillende måte. Det at politidistriktet har bygget opp kompetanse for å håndtere den norsk-russiske grensen, og ivaretar forpliktelsene i forhold til Schengen i dag, er vel og bra. Men denne kompetansen og forpliktelsen må løses på annen måte enn å beholde Østfinnmark som et eget politidistrikt. Kravene til responstid, spesialfunksjoner, ledelse og styring krever at de er en del av et større politidistrikt. Vi foreslår derfor at Østfinnmark politidistrikt blir en del av det foreslåtte Nord politidistrikt. Driftenheten i Kirkenes kan tilpasses de oppgavene som er naturlig i forbindelse med grensen til Russland og for eksempel ledes av en visepolitimester. FAGSEMINAR PÅ STORTINGET OM GENERELL BEVÆPNING AV POLITIET Hadia Tajik, leder av Stortingets justiskomite` (AP) og Iselin Nybø, justispolitisk talskvinne i Venstre inviterte til fagseminar om generell bevæpning av politiet onsdag 25. februar. VEDR. KAPITTEL 14 - ØKONOMISKE, ADMINISTRATIVE OG DISTRIKTSMESSIGE KONSEKVENSER Norges Politilederlag hadde håpet at proposisjonen også inneholdt forslag om administrasjonssted for de nye politidistriktene. Når dette ikke er tilfelle aksepterer vi at plasseringen av politidistriktenes administrasjonssted delegeres til Politidirektoratet. Det viktigste er at det skjer raskt og baseres på politifaglige vurderinger. Videre registrer vi at proposisjonen omtaler konkrete kostnader til omstillingen. En vellykket omstillingsprosess krever at en del endringer skjer raskt. Dette gjelder først og fremst ansettelse av nye ledere, men også samlokalisering av nye enheter. I en del tilfeller vil de nye lederstillingene besettes av nye ledere samtidig som de gamle lederne fortsatt er i organisasjonen. Dette betyr at antall ansatte for en periode vil være høyere enn det reelle behovet. Mange steder er det lange leiekontrakter for lensmannskontor og politistasjoner. Samlokalisering vil kreve anskaffelser av nye lokaler eller ombygging av eksisterende, samtidig som det noen steder vil ta tid å komme ut av eksisterende leieavtaler. Dette er faktorer som vil føre til økte omstillingskostnader vi mener det må bevilges ekstra midler for å sikre en vellykket omstillingsprosess. VEDR. KAPITTEL 15 MERKNADER TIL ENDRINGER I POLITILOVEN § 16 Norges Politilederlag støtter forslaget om at Politidirektoratet delegeres myndigheten til å beslutte lokal struktur, jfr pkt 11.5.2. Kravet til lokal prosess og klageadgang for de berørte kommunene synes også fornuftig. Vi forstår at hjemmelen for dette finnes i dagen § 16 i politiloven, men mener delegasjonen må forankres tydeligere, slik det er bl.a. er gjort for særorgan. Vi foreslår derfor at det legges til et nytt pkt i 3. ledd, som nr 5: Kongen kan bestemme; ”at organisering av lensmannsdistrikter, politistasjonsdistrikter og namsfogddistrikter delegeres til Politidirektoratet.” Faksimile fra Klassekampen 26. februar 2015. Justispolitisk talsmann i Venstre, Iselin Nybø og leder av justiskomiteen på Stortinget, Hadia Tajik inviterte til fagseminar om generell bevæpning av politiet onsdag 25. februar. Fra Norges Politilederlag møtte nestleder, Bjørn Bergundhaugen og Jonny Nauste. I tillegg var det representanter fra Politiets Fellesforbund, Politijuristene, Juristforbundet, Hovedverneombudet for politi- og lensmannsetaten og Advokatforeningen. Thomas Heggehammer fra Forsvarets forskningsinstitutt og Ketil Lund fra International Commission of Jurists deltok også i tillegg til stortingsrepresentantene Kjell Robstad (Krf) og Mina Finstad Berg (SV). - Bevæpning av norsk politi er et vanskelig verdispørsmål, det er gode argumenter for og imot, åpnet Jonny Nauste sitt innlegg med. Han påpekte videre at spørsmålet om generell bevæpning av norsk politi er et politisk anliggende og bør derfor avgjøres av Stortinget. Samtidig påpekte Nauste viktigheten av at politiet ble involvert på en grundig måte i denne prosessen. - Norges Politilederlag er mot generell bevæpning av norsk politi. Vi er av den oppfatning at i en normalsituasjonen gir fremskutt lagring tilstrekkelig trygghet for politiet og for publikum. Samtidig må det være slik at politiet på en rask og hensiktsmessig måte kan bevæpne seg når situasjonen tilsier dette. Derfor er det nød- vendig at operasjonsleder gis nødvendige fullmakter til å gi bevæpningstillatelse ved akutte hendelser, påpekte Nauste. - Det grunnleggende for oss i Norges Politilederlag at politiet fortsatt skal ha et sivilt preg, la Bergundhaugen til. Flertallet av de tilstedeværende argumenterte mot en generell bevæpning av politiet. Thomas Heggehammer opplyste at bevæpning av «gatepoliti» ikke hadde noen dokumentert virkning i forhold til å avverge trusselsituasjoner. Samtidig påpekte han viktigheten av at bevæpnet politi utøver sikring og vakthold av trussel utsatte objekter når trusselsituasjonen tilsier dette. Ketil Lund hadde gode betraktninger rundt hvilket samfunn vi vil ha, og de verdimessige konsekvensene av overvåking og et fast bevæpnet politi. Under fagseminaret var deltagerne opptatt av at bevæpning av politiet må tilpasses behovet i samfunnet, og at den midlertidige bevæpningen ikke må gå over til å bli en generell bevæpning av norsk politi. Jonny Nauste roser initiativet til Iselin Nybø og Hadia Tajik og er takknemlig for muligheten til å diskutere dette viktige spørsmålet med stortingsrepresentantene. Politilederen/Lensmannsbladet nr. 2-2015 17 NÆRPOLITIREFORMEN 18 Politilederen/Lensmannsbladet nr. 2-2015 NÆRPOLITIREFORMEN Politilederen/Lensmannsbladet nr. 2-2015 19 POLITIKK PANELDEBATT OM NÆRPOLITIREFORMEN Tirsdag 17. mars inviterte NPL Rogaland til paneldebatt på politihuset i Stavanger med Nærpolitireformen som tema. Stortingsrepresentant Iselin Nybø (V) hadde tatt turen til hjemfylket for å forsvare avtalen med regjeringspartiene. Hun er Venstres justispolitiske talskvinne og var den som forhandlet frem avtalen om nærpolitiet sammen med Høyre og Fremskrittspartiet. T E K S T O G F OTO : FORBUNDSSEKRETÆR GEIR KROGH OG ANNE BUVIK Mellom 40 og 50 tilhørere fikk oppleve en god debatt, men meningsbrytinger om flere ulike tema. Ordstyrer, Tom Hetland, til daglig redaktør i Stavanger Aftenbladet, startet med et intervju med Iselin Nybø og forbundsleder Jonny Nauste. - Hvorfor vil dere gjøre dette, spurte Hetland stortingsrepresentanten. – Nybø viste da til bakgrunnsteppe med 22. Juli 2011, Gjørvkommisjonens rapport og Politianalysen. Hensikten er å gjøre politiet bedre rustet til å møte dagens og morgendagens kriminalutfordringer Jonny Nauste fulgte opp med at han var glad for at proposisjonen nå foreligger, bl.a. fordi endringer på nivå to i politiet ikke ble gjennomført i reform 2000. Samtidig la han til at vi må bygge politiet nedenfra – med utgangspunkt i lensmannskontorene og politistasjonene. Iselin Nybø fortsatte med at Nærpolitireformen handler om å bygge robuste enheter samtidig som den lokale tilknytningen skal opprettholdes. Tiltak som kommunens egen kontaktperson i politiet, incitamenter for bred bosetning (såkalt bolyst) og tilrettelegging for kontorfelleskap i kommunen skal være med på å opprettholde den lokale forankringen. - Skal du først ha et tjenestested må du forvente at du får den hjelpen du trenger, forklarte hun. Og skal vi få til dette må tjenestedene ikke være for små, la Nauste til. Norges Politilederlag har satt et minimum på 10 politiansatte for et tjenestested skal kunne være bærekraftig. Deretter introduserte Hetland panelet, bestående av politimester i Rogaland, Hans Vik, Iselin Nybø, politimester i Haugaland og Sunnhordaland, Steinar Langholm, lens- 20 Politilederen/Lensmannsbladet nr. 2-2015 mann på Karmøy, Marit Ellingsen, tidligere fylkesordfører Tom Tvedt (AP) og ordfører i Forsand, Ole Tom Guse (Krf ). Debatten tok for seg flere av forslaget i stortingsproposisjonen om Nærpolitireformen, men naturlig nok fikk antall lensmannskontor og politistasjoner størst oppmerksomhet. Hans Vik mente bl.a. at de nylig innførte kravene om responstid er det som vil virke mest dimensjonerende på antall tjenestesteder. Lensmann Marit Ellingsen la til at vi ikke må se oss blind på responstid og kravet om 45 minutters reisetid til nærmeste politi. Hun leder et velfungerende lensmannskontor som betjener 40 000 innbyggere på Karmøy. - Kontoret er allerede både robust nok og levere gode tjenester med høy kvalitet i dag, hevdet hun. - Ikke alt som kan telles teller og ikke alt som teller kan telles, fortsatte Hans Vik. Vi må bruke vårt gode skjønn når fremtidig struktur skal bestemmes. Ole Tom Guse (Krf) forklarte at han som ordfører i en liten kommen med ca 1000 innbyggere trenger tydelighet på hvordan den kommende tjenesteenhetsstrukturen blir. Han var redd for at verdifull lokalkunnskap kom til å forsvinne hvis lensmannskontoret ble nedlagt. Tom Tvedt (A) la til at det synes som om proposisjonen ikke har tatt tak i hovedutfordringene, nemlig hvordan skal politiets ledelse og kulturen utvikles? Publikum fikk også slippe til i debatten og tidligere lensmann og nå ordførerkandidat i Gjesdal, Henry Tendenes, benyttet anledningen. - Det handler om trygghet, sa han. Det spiller ingen rolle hvor politibilen kommer fra, bare den kommer. - Men det er viktig å ha de rette politifolkene med i politirådet, poengterte Tendenes. Marit Ellingsen fulgte opp at hun som lensmann møter i politirådet med fullmakter til å kunne forplikte politiet. - Dette er helt avgjørende for en god lokal samhandling og kan bli vanskelig hvis tjenestedene ikke får delegert tilstrekkelig myndighet. Steinar Langholm påpekte at Nærpolitireformen er godt forberedt. Han trodde ikke vi vil få de samme problemene de fikk i Danmark. Den reformen var mye dårligere forberedt, hevdet han. Vi er klare for å endre politiet og skal finne gode lokale løsninger, sa han. Hans Vik avsluttet med at reformen vil møte kravet til responstid og vil gi oss evne å etterforsker mer komplekse kriminalitetsutfordringer. Vi skal komme når folk trenger det og etterforske nær der det skjer, avslutte han debatten med. Trond Hetland takket deltagerne for innsatsen og oppfordret oss til å gjenta debatten om fem år for å evaluere om reformen har gjort politiet bedre. NRK Rogaland streamet hele debatten og flere lokale medier var til stede med dertil mange oppslag i aviser og på nett i dagene etterpå. Forbundsleder Jonny Nauste og stortingsrepresentant Iselin Nybø (V) innledet debatten i Stavanger SIVILE GJØREMÅL GJELDSOFFER: – For lett å få kreditt David Nilsen måtte selge bil og leilighet etter hvert som ubetalte regninger hopet seg opp. Han deler skjebne med flere og flere gjeldsofre. T E K S T N IN A D ID R IK S E N F OTO : SARAH PIERSTORFF / NRK PUBLISERT PÅ NRK.NO 17.03.2015 – Det var enkelt å få kreditt, forteller David Nilsen. Han lånte for mye penger og sluttet å betale regninger. – Jeg mistet jobben, svarte ikke på brevene fra namsfogden og til slutt ble bil og leilighet tvangssolgt, forteller han. Nilsens gjeld førte til en lang rekke tvangsinndrivelser fra namsmannen, såkalte utleggsforretninger, ved trekk i lønn eller beslag av eiendeler. MÅTTE SELGE BIL OG BOLIG: David Nilsen mener det er altfor lett å få kreditt. ØKTE MED 30 PROSENT Stadig flere havner i samme situasjon. Fra 2011 til 2014 økte antall utleggsforretninger hos namsfogden i Oslo med drøyt 30 prosent. I fjor fikk namsfogden nesten 41.000 utleggsbegjæringer. Namsfogd Alexander Dey er bekymret: – Det er urovekkende at det øker så mye. Det er jo ganske gode tider, rentenivået lavt, folk flest har det godt, og så er det stadig flere som ikke greier å gjøre opp for seg, sier Dey. – Hva kan være årsaken? – Det er mer bruk av kreditt, men samtidig tror jeg at kredittvurderingen er for dårlig, enten fordi man ikke gjør den kredittvurderingen man skal gjøre eller at man har for dårlig grunnlag til å stoppe de som ikke burde få kreditt, sier namsfogd Alexander Dey. KRITISK: Namsfogd Alexander Dey synes kredittvurderingene er for dårlige. VIL HA OFFENTLIG GJELDSREGISTER Også Finans Norge synes utviklingen er uheldig, ifølge kommunikasjonsdirektør Jan Erik Fåne: – Vi er bekymret. Vi tror forbrukerne må bli flinkere til å være bevisst på at når de tar opp kreditt, så skal regningen betales når den kommer. Vi som næring kan sikkert også være flinkere til å informere om betingelsene. Vi ser også at det generelle kunnskapsnivået om personlig økonomi er lavt, og tror både skolen, storsamfunnet og finansnæringen har et forbedringspotensial, sier Fåne. skaffe mange hundre tusen i kreditt. Dette er penger som en til syvende og sist ikke klarer å betjene, sier Nilsen. Finans Norge er enig med namsfogden i Oslo i at kredittvurderingene fungerer for dårlig og etterlyser et offentlig gjeldsregister. Også gjeldsoffer David Nilsen mener det er for enkelt å få kreditt. – Kredittvurderingen er jo så Tabellen viser antall utleggsbegjæringer hos namsfogden langt på etterskudd at hvis en viri Oslo, fra snaut 21.000 i 2008 til 40.734 i 2014. kelig går inn for å få lån, og har en grei inntekt, så vil en klare å 22 Politilederen/Lensmannsbladet nr. 2-2015 ETTERLYSER GJELDSREGISTER: Kommunikasjonsdirektør Jan Erik Fåne i finansnæringens hovedorganisasjon Finans Norge. LEDELSE OG UTVIKLING Forbundsledere på LOU2 Onsdag 18. februar var forbundslederne for Politiets fellesforbund, Politijuristene og Norges Politilederlag invitert til Politihøgskolens LOU2 utdanning. Hensikten var å redegjøre for organisasjonenes syn på ulike lederutfordringer og samtidig delta i en debatt om politireform og ledelse. Forbundslederne Sigve Bolstad (PF), Jonny Nauste (NPL) og Sverre Bromander (PJ) var invitert til orientering og debatt på LOU2 ved PHS 18. februar. T E K S T O G F OTO : GEIR KROGH Rune Glomseth er ansvarlig for trinn 2 av videreutdanningen innen Ledelse- og organisasjonsutvikling (LOU2) og har i flere år invitert forbundslederne i de tre fagorganisasjonene som organiserer hovedvekten av lederne i politi- og lensmannsetaten. De har kommet enkeltvis og orientert om egen organisasjon og ulike ledelsetema. I år ønsket han å endre på dette og inviterte alle tre organisasjonene samtidig, med noen tema han ønsket at forbundslederne skulle snakke om. Forbundsleder Jonny Nauste innledet med en rask presentasjon av Norges Politilederlag og brukte deretter mye tid på avtalen mellom Venstre og regjeringspartiene om Nærpolitireformen, som ble lagt frem dagen før. «Under Construction» beskrev han statusen i politiet. Det pågår svært mye endringsog omstillingsarbeid, som nødvendigvis må gå på bekostning av produksjonen. – Politiet har høy tillit og stor troverdighet, med stor oppmerksomhet fra presse særlig på enkeltsaker, sa Nauste. Det er fortsatt mye fokus på ledelse og kultur, og enkeltsaker virker negativt på tillit og omdømme og troverdig lokalt. Derfor er det fortsatt stort behov for kompetanseheving og utviklingsbehov innen ledelse. - Ledelse i staten er spesielt og komplisert, fordi det er politisk styrt og resultatene er vanskelig å måle, samtidig som det er stor grad av målkonflikter og stor oppmerksom- het fra media, forklarte Nauste. Ledelse betyr å sette retning, utvikle og motivere medarbeidere, og være en rollemodell. Ved rekruttering av ledere må det legges vekt på formal og realkompetanse innen ledelse, erfaringer og resultatoppnåelse og egnethet. Avtalen om Nærpolitireformen er i tråd med mange av våre innspill, påpekte Nauste. Han pekte spesielt på antall politidistrikter og delegert fullmakt til politidirektøren for organisering av nivå 2. Samtidig ser det ut til at politiet beholder et sivilt preg og at det vil bli et økt fokus på ledelse og ledelsesutvikling. Ledelse er et fag som må tas på alvor, avsluttet Nauste. Boklansering: Førebygging av kriminalitet På oppdrag fra Politilederen – Lensmannsbladet deltok jeg på boklanseringen av ”Førebygging av kriminalitet”. Jeg har ikke fått tid til å lese boken ennå, men Bjørgo hadde en god presentasjon av boken og hvordan den var lagt opp. AV: JOHN-ERIK VESETH, SEKSJONSLEDER FOREBYGGENDE, FOLLO POLITISTASJON Som kjent er Tore Bjørgo professor i politivitenskap ved Politihøgskolen i Oslo og seniorforsker ved Norsk Utenrikspolitisk 24 Politilederen/Lensmannsbladet nr. 2-2015 Institutt. Over mange år har han forsket på terrorisme og annen voldelig ekstremisme, gjengkonflikter, organisert kriminalitet og kriminalitetsforebygging. I arbeidet med å finne frem til gode tiltak mot terrorisme har han kommet frem til en del mekanismer som virker forebyggende. Underveis i dette arbeidet har han også funnet ut at de samme mekanismene kan brukes som en helhetlig modell for forebygging av kriminalitet generelt. Det er dette han har skrevet om i sin nye bok «Forebygging av kriminalitet». I denne boken beskriver Bjørgo en modell med ni mekanismer; bygge moralske barrierer, redusere rekruttering, avskrekking, avverging, inkapasitering, beskytte sårbare mål, redusere utbytte, redusere skade og rehabilitering. Han viser videre hvordan de ni mekanismene kan anvendes på fem helt forskjellige former for kriminalitet; innbrudd i bolig, kriminelle ungdomsgjenger, bilkjøring i rus, terrorisme og organisert kriminalitet med utspring i 1% MC-klubber. Dette er helt klart en spennende og lærerik bok innen forebygging av kriminalitet. Som Bjørgo selv sier er boken ment for alle som arbeider innen dette feltet, ikke bare for politiet. Dette kommer også frem når man leser om de ni mekanismene anvendt på de fem forskjellige kriminalitetsformene. For å få forebyggende tiltak til å fungere best mulig må alle samfunnsaktører jobbe sammen. Jeg har bestilt boken via Universitetsforlaget og den vil helt klart bli lest nøye. LEDELSE OG UTVIKLING Digitalt nærpoliti på Hedmarken Det jobbes på spreng i Politidirektoratet om dagen med utvikling av fremtidens politi. Men mye av utviklingen i politi- og lensmannsetaten skjer lokalt og er resultat av lokale initiativ og innovative miljøer. Hedmark politidistrikt er et godt eksempel på dette som nå har innført lokale facebooksider på alle lensmannskontor og politistasjoner. Vi fikk nyss om nyskapning på Politilederseminaret på Gjøvik 11. mars. De to entusiastiske lensmennene, Terje Krogstad og Jørn Arild Flatha kunne overstrømmende fortelle at alle lokale politiledere nå hadde opprettet facebookside for sine driftsenheter. Det hadde da fungert i ca en uke og responsen fra publikum var svært god. - Jeg ba om tips om aktuelle steder for trafikkontroller og fikk raskt mange gode innspill, bare se her, sa Terje og viste frem dialogen på Politiet i Ringsakers facebookside. Og veldig smart når vi får inn hittegods vi ønsker å finne eier til eller vil ha tips i forbindelse med aktuelle saker, sa Jørn Arild. Begge er enige om dette er et veldig godt verktøy og satser på å vinne den interne konkurransen om «likes». Lensmann i Ringsaker, Terje Krogstad og lensmann i Solør, Jørn Arild Flatha viser stolt frem facebooksidene til sine driftsenheter. Søk den opp på Facebook, henholdvsis «Politiet i Ringsaker – Hedmark Politidistrikt» og «Politiet i Solør – Hedmark Politidistrikt». Fortsatt høy jobbtilfredshet i politi- og lensmannsetaten Medarbeiderundersøkelsen for 2015 ble presentert for personellorganisasjonene onsdag 8. april i Politidirektoratet. - Denne typen undersøkelser er et viktig tiltak for å få kunnskap om hvordan folk har det på jobben, sa HR-direktør Karin Aslaksen. Hun var spesielt fornøyd med en svarprosent på 80, noe som betyr at nærmere 12 000 av de ansatte har svart på undersøkelsen. - Dette er tredje gang Rambøll gjennomfører medarbeiderundersøkelse i politi- og lensmannsetaten, forklarte seniorkonsulent Arnt Olav Storeng. Han har hatt ansvaret for gjennomføringen og ba oss om å huske på at bak tallene er det enkeltpersoner som har svart ut fra sin situasjon. HOVEDFUNN Storeng oppsummerte hovedfunnene i undersøkelsen med at det fortsatt er høy jobbtilfredshet i politi- og lensmannsetaten. Ni av ti ansatte er godt tilfreds med jobben sin Det er lite tilbørlighet til turnover og høy score på stolthet over å være ansatt i etaten. Rambøll har videre funnet en samvariasjon mellom opplevelsen av nærmeste leder og jobbtilfredshet. - Er du misfornøyd med nærmeste leder scorer du vanligvis også lavt på jobbtilfredshet, forklarte Storeng og la til at det er ingen politidistrikt eller særorgan som skiller seg ut i negativ retning. For våre medlemmers del konstaterer vi at 8 av 10 ansatte alt i alt er godt fornøyd med sin nærmeste leder. Dette er stabile tall og tilnærmet samme score som i 2013. UTFORDRINGER Av de tre spørsmålene som har fått lavest score i undersøkelsen er ikke uventet tilliten til politimesterens ledergruppe, tilbakemeldingen fra nærmeste leder og gode jobb- og karrieremuligheter. Storeng mente at lavt score på tillit til politimesternes ledergruppe kan ha sammenheng med omstillinger og negative medieoppslag i tiden undersøkelsen ble gjennomført. Lavt score på tilbakemelding fra nærmeste leder er en gjenganger, mens de mente å se en samvariasjon mellom svarene på gode jobb- og karrieremuligheter og oppfølging av medarbeidersamtalen. STØRSTE ENDRINGER FRA 2013 På spørsmålet «Arbeidet mitt belaster meg sjelden så mye at det påvirker helsen min negativt» fant Rambøl den største endringen sammenlignet med 2013. Selv om forskjellen bare er på 0,2 (fra 4,0 i 2013 til 3,8 i 2015 på en skala fra 1 – 5) er dette en endring som må tas på alvor og undersøkes nærmere, mente Storeng. Det kan være at etaten her har en arbeidsmiljøutfordring. VIDERE OPPFØLGING Resultatene fra Medarbeiderundersøkelsen 2015 sendes ut til politidistriktene torsdag 9. april med tilgang til HR portalen til Rambøll. 15. april legges alle rapportene ut til lederne, med frist til å komme opp med aktuelle tiltak innen 30. juni. Det skal gjennomføres egne tiltaksmøter i enhetene rapporteres i PSV. Ny avtale om instruksjonsgodtgjørelse Mandag 2. mars ble arbeidsgiver og organisasjonene enige om ny særavtale om instruksjonsgodtgjørelse for politi- og lensmannsetaten. – Det ble en god avtale som jeg tror vil løse de utfordringene etaten har i forhold til instruksjon, sier forbundsleder Jonny Nauste. Den siste sentrale særavtalen for instruksjon ble sagt opp i 2003. Etter dette har særavtalen vært forhandlet lokalt i politidistrikter og særorgan, noe som har ført til 26 Politilederen/Lensmannsbladet nr. 2-2015 svært ulike avtaler i landet. - Det er bra at vi endelig får en sentral særavtale for instruksjonsgodtgjørelse, sier Nauste. Det er viktig at de ansatte får samme godtgjørelse for den samme jobben i hele landet. Særavtalen gjelder for ansatte som ikke har instruksjon som sitt daglige virke, men utfører instruksjon for kortere perioder enten det er i eget politidistrikt eller i regi av Politihøgskolen. Særavtalen gjelder også for instruktører i politidistriktene når de innbeordres til Politihøgskolen. Dagsatsene er differensiert mellom instruksjon på Politihøgskolen og i lokalt politidistrikt. I tillegg er det en redusert sats for de som ikke har godkjent instruktørkompetanse. Last ned særavtalen og retningslinjer på politilederen.no/avtale/instruksreglement. ORGANISASJON Paneldebatt og ny leder i NPL Rogaland Tirsdag 17. mars inviterte Norges Politilederlag Rogaland til debatt om Nærpolitireformen på Politihuset i Stavanger. Iselin Nybø fra Venstre og forbundsleder Jonny Nauste innledet debatten. Tom Hetland, redaktør i Stavanger Aftenblad var debattleder. I debatten deltok politimestrene Steinar Langholm og Hans Vik, lensmann Marit Ellingsen, tidl. fylkesordfører Tom Tvedt fra Ap og ordfører i Forsand, Ole Tom Guse i tillegg til Nybø. Debatten hadde for det meste fokus på politistasjoner og lensmannskontor. Debatten ble dekket av pressen, blant annet NRK Rogaland og ca. 50 tilhørere var til stede i salen (se egen artikkel om debatten et annet sted i bladet). Etter debatten var det årsmøte, med deltagelse fra ca 20 medlemmer i tillegg til flere pensjonister. Edvin Gard ble takket av som leder etter tre år, og ny leder ble Marit Ellingsen, lensmann på Karmøy. Lokallaget har i hans periode økt medlemsantallet og arrangert gode medlemsmøter. Han ønsker Marit og styret lykke til med det videre arbeidet. Årsmøte ble avsluttet med en hyggelig middag på Hotell Maritim, hvor både stortingsrepresentant Nybø og politimester Vik deltok. Avtroppende leder Edvind gard ønsket Marit Ellingsen lykke til som ny lokallagsleder i Norges Politilederlag Rogaland Nyvalgt lokallagsleder i NPL Rogaland Marit Ellingsen deltok også i paneldebatten om Nærpolitireformen (Foto: Anne Buvik) Årsmøtet NPL Vestfold og Telemark Onsdag 18. mars var det årsmøte og medlemsmøte i Norges Politilederlag Vestfold og Telemark i politihuset i Tønsberg. Petter Aronsen ble gjenvalgt som leder og fikk med seg et representativt og godt styre. Stortingsrepresentant Anders Werp kom på besøk og redegjorde for Nærpolitireformen. I tillegg deltok Vestfold nye politimester, Christine Fossen, med innlegg på møte. Forbundssekretær Geir Krogh deltok fra NPL sentralt. De vel 12 fremmøtte medlemmene bidro til et godt og inspirerende møte med mange gode innspill og erfaringsutvekslinger. Lokallagsleder Petter Aronsen og forbundssekretær Geir Krogh var svært takknemlig for bidragene fra Vestfolds politimester Christine Fossen og stortingsrepresentant Anders Werp. (Foto: Torgny Alstad) Årsmøte og medlemsmøte i Hordaland Onsdag 17. mars avholdt Norges Politilederlag Hordaland årsmøte i Bergen. Til tross for en vanskelig tid i politidistriktet, var stemningen god blant de ca 20 medlemmene som deltok på møte. Lokallaget har vært flinke til å ta vare på medlemmer som er berørt av det som har skjedd det siste halvåret i politidistriktet. Etter årsmøte ble Magnus Stub Nilsen takket av etter mange år som lensmann/politiinspektør og medlem av lokallaget. Han ble overrakt litografi med tittel «lensmannen» og blomster av Tore Salvesen. Tore Salvesen ble gjenvalgt som leder av lokallaget og forbundsleder Jonny Nauste ønsker han og resten av styret lykke til med arbeidet. Etter årsmøtet var det medlemsmøte der pi Bård Thore Nordheim, fra Politidirektoratet, orienterte om arbeidet i Prosjekt Nye politidistrikter. I tillegg orienterte forbundsleder Jonny Nauste om aktuelt fra NPL sentralt. Den vanskelig budsjettsituasjonen var også tema på medlemsmøtet. Årsmøtet ble avsluttet med hyggelig middag. - Lite lønn å forhandle om i 2015 - Med et lønnsoverheng på ca 2 % fra i fjor kan vi ikke forvente noe stort prosentvis tillegg i årets lønnsoppgjør, sa YS Stat leder Pål N Arnesen på tariffkonferansen 4. mars. Det skal kun et lite tillegg til for å opprettholde kjøpekraften, men vi legger til grunn at det er rom for reallønnsvekst for alle, også i år. - I år er det et mellomoppgjør og det er kun forhandlinger om lønnstillegg i kroner eller prosent, fortsatte Arnesen. Han kunne opplyse at kravoverleveringen vil skje 20. april og natt til 28 Politilederen/Lensmannsbladet nr. 2-2015 lørdag 1. mai må forhandlingene være i havn. Det er allerede satt av dager i mai for eventuell mekling, fortalte han. Seniorrådgiver Tore Leirfall er tallknuseren i YS Stat og han gav oss tallene som vi kjenner pr. nå. Han forklarte at det i staten nå er 153 357 ansatte fordelt på 142 184 årsverk, med en snittlønn på kr 524 000,-. Overheng for staten fra 2014 er beregnet til ca 2 % og lønnsglidning er beregnet til ca 0,5 % i løpe av 2015. - For å opprettholde kjøpekraften Magnus Stub Nilsen ble takket av som aktiv medlem i NPL Hordaland. Det vanket både blomster og godord fra lokallagsleder Tore Salvesen (basert på beregnet konsumprisindeks) er det kun nødvendig med en lønnsutvikling på 0,13%, opplyste han. Det er imidlertid anslått en lønnsvekst på ca 3 – 3,3 % i 2015, noe som gir et forhandlingsrom på mellom 0,4 – 0,7 % ved mellom oppgjøret, fortsatte Leirfall. Da har jeg ikke tatt med resirkulerte midler og tidligere opparbeide etterslep i forhold til andre lønnsgrupper. - Frontfaget skal fortsatt være normen for lønnsoppgjørene i staten og det blir spennende å følge med på hvordan de forhandlingene går, avsluttet Leirfall. ORGANISASJON Endring og omstilling på LOKALLAGSLEDERSAMLING Onsdag 11 og torsdag 12. februar var alle lokallagslederne samlet på Gardermoen Airport hotell. Normalt pleier dette å være en dagssamling, men i år startet vi opp kvelden før med en ”workshop” om å rekruttere og beholde medlemmer. T E K S T O G F OTO : FORBUNDSSEKRETÆR GEIR KROGH MEDLEMSVERVING Vi har startet et samarbeid med Arve Paulsen som tidligere bl.a. har jobbet i NRK Dagsrevyen og med kommunikasjon i ulike sammenhenger i næringslivet. Han fortalte om en selvopplevd erfaring fra komplett.no. Det å få hjelp med et dataproblem førte til at han var mer fornøyd etterpå enn hvis han ikke hadde hatt denne opplevelsen. Det handler om å bli tatt på alvor. – Om det skulle krølle seg til betyr det ikke at medlemmene forsvinner, så lenge de blir behandlet ordentlig, mente Paulsen. - Det skal mye til for at et medlem forlater en organisasjon Paulsen mente videre at Norges Politilederlag aldri har vært i en bedre situasjon enn nå. – Dere har gode verktøy på plass for å betjene medlemmene og det er store endringer på gang, påpekte han. Mange vil søke trygghet og sikkerhet. - Har dere satt dere mål for verving av medlemmer lokalt, spurte Paulsen? I så fall er det viktig å feire når man når målet og lokallag som når målene bør belønnes, forklarte han. Videre pekte Paulsen på at vi må være bevisst på hvilke historier vi forteller. For eksempel at Norges Politilederlag jobber for lederes lønnsvilkår og eksempler på at vi er en seriøs fagforening for ledere. Historien må treffe folk der de er, avsluttet Paulsen. John Fosen fra Sjøfartsdirektoratet delte sine erfaringer med flyttingen av Sjøfartsdirektoratet fra Oslo til Huagesund 30 Politilederen/Lensmannsbladet nr. 2-2015 Kommunikasjonsrådgiver Arve Paulsen leder workshopen onsdag kveld MELLOMLEDELSE I OMSTILLING John Fosen fra Sjøfartsdirektoratet var invitert for å dele sine erfaringer fra flyttingen av Sjøfartsdirektoratet fra Oslo til Haugesund. - Store endringer innebærer både store problemer og nye muligheter for de ansatte, åpnet han med. Fagforeningen må være vaktbikkjer for at prosessen blir riktig. – Det er viktig å være klar på hvilken rolle man har som leder og tillitsvalgt. Denne dobbeltrollen kan både være en fordel og ulempe, forklarte Fosen. - Det er svært viktig at mellomlederne får informasjon på samme tid som tillitsvalgte, fortsatte han. Det må ikke være slik at mellomlederne faktisk får informasjonen fra de tillitsvalgte og ikke fra toppledelsen. Store omstillinger er som et maratonløp hvor vi er både løpere og coach både for deg selv og alle dine ansatte. - Det er lett å endre et organisasjonskart, men vanskelig å endre oppfatningen av seg selv, forklarte Fosen. Jobben dreier seg faktisk om 1/3 av livene våre. Hva vil du stå for, er et spørsmål alle ledere må stille seg, sa Fosen. Den som ikke står for noe, faller for alle, la han til. Omstilling er et mulighetsvindu og ikke minst en stor mulighet til å endre kultur i politiet. John Fosen fra Sjøfartsdirektoratet viste oss endringskurven og forklarte at mange ansatte og ledere kan befinne i ulike faser. Fosen viste endringskurven og forklarte at de ansatte vil befinne seg på forskjellige steder i kurven og mange kan også bevege seg slitt frem og tilbake flere ganger. - Hvorfor i alle dager skal noen la seg lede av deg, både som leder og tillitsmann, avsluttet Fosen og siterte Søren Kirkegaard: ”Å våge er å miste fotfeste en liten stund, men å ikke våge er å miste seg selv”. PROSJEKT ”NYE POLITIDISTRIKTER” Prosjektleder Håkon Skulstad avsluttet samlingen med en gjennomgang av prosjektet ”Nye politidistrikter”. Det ble en god gjennomgang med stor grad av innspill og spørsmål fra deltagerne. Skulstad etterlyste større engasjement for mulighetene vi har vi innenfor de rammer vi har? - Hvorfor deler vi ikke mer de gode praksisene, spurte han. I reformen skal ikke alt bli nytt, vi skal ta med oss det som er bra i dag. Et godt eksempel på dette er prosjektet ”Mer politiarbeid på stedet”. Det handler om å endre holdninger og arbeidsmetoder. Skulstad avsluttet med at de vil bruke 2015 til planlegging og at gjennomføring vil starte i 2016. Totalt vil det bli innbeordret 25 årsverk fordelt på politidistriktene. Prosjektleder Håkon Skulstad var fornøyd med engasjementet i forsamlingen og pekte på at medlemmene er en svært viktig gruppe for prosjektet Nye politidistrikter. ORGANISASJON Anders Werp og nærpoliti på medlemsmøte i Oslo Lokallagsleder Knut Kværner åpnet medlemsmøte i NPL Oslo torsdag 26. februar. Han ønsket stortingsrepresentant Anders Werp (H) spesielt velkommen og var takknemlig for at han hadde satt av tid til informasjon og dialog med medlemmene. - Vi har i praksis sittet i et år og forhandlet og derfor glad for at vi endelig er i havn med Nærpolitireformen, åpnet Werp med. Først var alle partiene med i forhandlingene fordi vi ønsket et bredes mulig flertall. – Det var viktig å hindre at politiet ble gjenstand for en politisk slagmark ved hvert stortingsvalg, forklarte han. Werp gjorde klart at for hans parti er det viktig at politiet har rammer for å kunne organisere seg best mulig. - Opposisjonen ønsket ikke være med videre i forhandlingen og KrF trakk seg ut tidlig i høst. Dermed var det bare Venstre og regjeringspartiene igjen. - Avtalen ble fremforhandlet i et godt samarbeid med Ulf Leirstein (Frp), Iselin Nybø (V) og meg i tillegg til justisminister Anundsen, sa Werp. Det jobbes på høytrykk i justisdepartementet og vi håper proposisjonen kommer tidlig i mars, fortsatte han. Med Gjørvkommisjonen og Politianalysen som bakteppe ser det ut til å være et misforhold mellom kriminalitetsbilde og spesialistmiljøer i politiet. - Dagens struktur Asbjørn Skåland ny leder i NPL Agder Stortingsrepresentant Anders Werp orienterte om avtalen om Nærpolitireformen på medlemsmøte i Oslo. virker sentraliserende og det oppleves som den store ressursøkning i politiet ikke fører til resultatforbedring, sa Werp. Nærpolitireformen er nødvendig fordi den tilrettelegger for mer politikraft nærmere innbyggerne. – Vi forsterker betydningen av politiråd og SLT i tillegg til at hver kommune skal ha sin politikontakt, fortsatte han. Det er viktig at samhandlingen mellom kommune, næringsliv og politi forsterkes gjennom reformen. - Vi må mobilisere kreftene i lokalmiljøet, forklarte Werp. Samfunn og kriminalitetsutvikling gjør at det må samarbeide om samfunnssikkerhet og kriminalitetsbekjempelse. Medlemmene i Oslo hadde mange kommentarer og innspill til stortingsrepresentanten. Werp gav oss et godt innblikk i den politiske avtalen og det var betryggende å erfare hvor god kunnskap han hadde om etaten. Medlemsmøte fortsatte med orienteringer både fra Gjensidige forsikring, YS Medlemsfordeler og forbundsleder Jonny Nauste. Politilederseminar på Gjøvik 11-12. mars Norges Politilederlag Hedmark og Oppland arrangerte politiledersamling på Gjøvik onsdag 11 og torsdag 12. mars. De 12 fremmøtte medlemmene fikk oppleve et faglig interessant og givende seminar hvor det også ble tid til sosialt samvær. Prosjektleder Håkon Skulstad Deltagerne på Politilederseminaret på Quality Strand orienterte, og hadde dialog om Pro- hotell, Gjøvik var engasjerte og hadde mange innspill til sjektet nye politidistrikter. Prosjektet Håkon Skulstad og prosjektet Nye politidistrikter. begynner å materialisere seg. Skulstad fikk en god dialog med ledere i politidistriktene Hedmark, Gudbrandsdal og Vestoppland. Vi fikk også en orientering fra Høgskolen i Gjøvik, Center for Cyber and Information Security. De har inngått et samarbeid med politiet om utdanning innen cyber Katrin Franke fra CCIS på Gjøvik gav oss et svært interkriminalitet. Utdanningen er inndelt essant foredrag om datakriminalitet og om hvordan forskjellige nivåer som kan føre til en Høgskolen på Gjøvik samarbeider med politiet. mastergrad. Wenche Bjørngaard fra Nasjonalt ID-sen- det. På kvelden hadde vi en hyggelig middag. ter holdt et godt foredrag innen identitetsTakk til Jørn Arild Flatha og de andre arbeid i offentlig forvaltning, hun pekte på i styret for lokallaget, for en god samling, utfordringer og muligheter innen dette arbei- faglig og sosialt. Avtroppende lokallagsleder Jan Sverre Krogstad (t.v) ønsket Asbjørn Skåland lykke til med vervet som lokallagsleder i Agder. Med særdeles godt oppmøte (9 av 11 medlemmer) ble årsmøte og medlemsmøte i Agder 9. april både hyggelig og givende. Lensmann i Arendal, Jan Sverre Krogstad, ønsket avløsning som leder og var glad for at politistasjonssjefen i Flekkefjord, Asbjørn Skåland, takket ja til å overta vervet. Han ble enstemmig valgt som ny lokallagsleder. Ny nestleder ble lensmann Søgne og Sogndalen, Terje Pedersen. På medlemsmøte etter årsmøte orienterte forbundsleder Jonny Nauste og forbundssekretær Geir Krogh om aktuelle saker sentralt. Tema var bl.a. Nærpolitireformen, nytt personalreglement, særavtaler, prosjekter og program, omstillingsavtalen og medlemsfordeler. Lokallaget hadde også invitert Nasjonalt ID-senter til møte for å orientere om sitt arbeid. Seksjonsleder på personkontroll, Zybelin Beck, gav oss et godt innblikk i status og utfordringer med ID arbeidet i Norge og hva de ca 40 ansatte ved Nasjonalt ID-senter holder på med. - Det er fortsatt behov for kompetanse, mer biometri i ID dokumenter og bedre informasjonsutveksling mellom de ulike aktørene, hevdet Beck. I tillegg er det utfordringer med ledelsesforankring, helhetstenkning og rolleforståelse i ID arbeidet. - Vi trenger et generelt kompetanseløft og må få stabile strukturer blant annet kompetanseperson i alle politidistrikt og ID som fag i grunnutdanningen, fortsatte hun. Hun tipset oss om E-lærings sidene på internett, med mange ulike 10-20 minutters opplæringssekvenser: https://www.nidsenter. no/no/Opplaring/E-laring/. Alle med politimail får tilgang ved å sende en forespørsel, avsluttet Zybelin Beck. Zybelin Beck engasjerte medlemmene med utfordringene med ID-arbeidet i Norge. - Det er fortsatt stort behov for kompetanseheving av mannskapene, hevdet hun. Politilederen/Lensmannsbladet nr. 2-2015 31 MENINGER Årsmøte i Akershus og Østfold Torsdag 19. mars arrangerte Norges Politilederlag Akershus og Østfold årsmøte og en debatt om Nærpolitireformen. Vel 20 medlemmer og 2 pensjonister møtte i NPL’s lokaler i Lakkegata 23. Elisabeth Bråthen Engen ble gjenvalgt som leder av lokallaget. Etter årsmøtet var politimestrene Steven Hasseldal, Arne Jørgen Olafsen og Bjørn Vandvik invitert til debatt om Nærpolitireformen, og med blikk på Øst politidistrikt. Etter en innledning fra politimestrene, ble det en god debatt med medlemmene som var til stede. Etter årsmøtet og debatten ble det en hyggelig middag på Thon Opera Hotell, der politimestrene Olafsen og Vandvik deltok. Lokallagsleder Elisabeth Bråten Engen og forbundsleder Jonny Nauste satte pris på engasjement og bidragene fra de tre politimestrene idet nye «Øst politidistrikt». «FJERNPOLITIREFORMEN, - Nærpolitireformen er lik fjerning av nærpolitiet!» Regjeringen og Venstre har presentert en avtale om fremtidig organisering av politi- og lensmannsetaten som en Nærpolitireform. Dersom navnet skal forsvares må det være i betydningen AV: PENSJONERT LENSMANN STEINAR RAVLO «Fjerning av nærpolitiet». Denne kronikken er bl.a. trykket i Trønder- Avisen 18. mars. 2015. Reformavtalen gir en helt annen effekt enn det fremtredende politikere blant avtalepartnerne formidler. Stortingsforslaget er en gedigen sentralisering av etaten. Vi får et rendyrket aksjonspoliti med patruljer hastende fra oppdrag til oppdrag. Etterforskere blir samlet i store «robuste» enheter med spesialistenes ensidige fokus på eget fagfelt. Viktige publikumstilbud fjernes fra distriktene. Det gir dårligere service, men kanskje alvorligere er det at betydningsfulle kontaktpunkter mellom politi og publikum forsvinner samtidig. Det gir et politi som mangler bred samfunnsinnsyn med dårlig oversikt over de lokalsamfunn og det publikum som politiet skal betjene. Det fører fort til at legitimiteten og tilliten mellom politi og publikum blir kraftig svekket. Et politi med stor avstand – fysisk og psykisk - til mennesker og samfunn det skal betjene, kan fort bli seg selv nok og rydde plass for uheldige kulturer. Overblikket og kunnskapen som må til for å sette inn hensiktsmessige tiltak ut fra lokale forhold forsvinner. Kunnskapsbasert styring må heretter skje på bakgrunn av mer eller mindre pålitelig statistikk. Politiet selv – ikke de som skal betjenes – bestemmer om folk føler seg trygg eller ikke. Hele reformen bærer preg av at konklusjonen var tilnærmet klar før arbeidet med Politianalysen startet. Reformen er i hovedsak blitt en strukturreform. Det var ikke det Gjørvkommisjonen pekte på i sine forbedringsforslag etter Utøyatragedien. Sørgelig er reformens sterke tillit til at 32 Politilederen/Lensmannsbladet nr. 2-2015 store enheter er best til å ivareta folks følelse av trygghet og til å produsere mest trygghet pr. politihode. Det er god grunn til å spørre om denne tilliten er fortjent. Vi blir stadig minnet om at store og antatt robuste enheter ikke makter å samordne seg internt og slettes ikke takle de store hendelsene. Utøya, en rekke avisoppslag om større og mindre tabber de siste årene, og ikke minst Monika-saken i Bergen, viser at størrelse ikke er noen garanti for kvalitet. Talsmennene for Nærpolitireformen må nesten oppfattes som om de driver harselas på måten de benytter klisjeer som; «tomme hus med skilt på veggen», «politi ut av kontorene og ut der folk er» med flere. De hus som har stått tomme de senere årene er tømt og flyttet til større steder av egenrådige politimestre. Politifolk som sitter inne på kontorer – og fortsatt gjør det - er der for å utføre politiarbeid som nødvendigvis må utføres der. Det gjelder tunge avhør, kriminaltekniske og andre undersøkelsesrapporter, spaning i registre, ledelsesfunksjoner, møter og ikke minst kompetanseoppgradering. Slik vil det fortsatt bli. Selvfølgelig vil noen mindre rapporter kunne skrives på IPAD ute i felten. Men gir en utstrakt rapportskriving i en parkert bil mer patruljetid enn om patruljen hadde gjort dette på et kontor som de likevel er innom for matpause eller for å hente/avlevere personer, m.m.? Avtalen innebærer at mange forvaltningsgjøremål og sivile oppgaver fjernes fra etaten. Kostnadene med disse forvaltningsgjøremålene blir de samme, minst, men synergieffektene til politiets trygghetsskapende arbeid blir borte, bl.a. fordi politiet får en smalere kontaktflate og dermed dårligere kunnskap om innbyggerne. For innbyggerne vil politiet Steinar Ravlo er tidligere lensmann i Lierne og Verdal. Han har hatt sentrale roller i tidligere reformer i politi- og lensmannsetaten som leder av Lensmannslaget. fremstå som noe fjernt og fremmed som de en og annen gang ser hastende forbi i en bil. I Nord-Trøndelag er det ikke vanskelig å se hvordan dette blir. Politimesteren i Nord-Trøndelag – som gjerne fremstår som en av arkitektene bak reformen - har gjennom diverse «prokuratorgrep» og mediaprofilering - allerede gjennomført flere strukturendringer. Går det som avtalen mellom Regjeringen og Venstre legger opp til, vil vi om kort tid ha politiledelsen med stab, operasjonssentral og spesialenheter sittende i Trondheim. De vil snart ha sitt fokus på Trondheimsområdet og utfordringene der. Nord-Trøndelag sitter igjen med amputerte lensmannskontorer på Stjørdal, Steinkjer og kanskje Levanger og Namsos. Politifolk er ofte engasjert i lokalsamfunnet på sin fritid. Der er de rollemodeller og kan fange opp positive og negative trender som er nyttige i det trygghetsskapende arbeide. Etter hvert vil nye ansatte bosette seg nærmest mulig sitt tjenestested. Det er mildt sagt overraskende at våre lokale rikspolitikere; Elin Agdestein, Robert Eriksson, Trine Skei Grande og Andre Skjelstad velsigner dette med de konsekvenser det har for deres hjemfylke. Senterpartiet og Kristelig Folkeparti har flagget sin motstand mot reformen. Det blir spennende å se hva Arbeiderpartiet gjør. Politi- og lensmannsetaten må hele tiden være i endring for å tilpasse seg skiftende samfunnsforhold, men ikke minst organisere seg etter de rammebetingelser regjeringen til enhver gir. Det er utvilsomt at den kompetanse- og styrkeoppbygging som nå skjer er nødvendig. Med litt fantasi, og vilje, er det mulig uten å fjerne politiet fra store deler av landet. MENINGER TILSVAR TIL LENSMANN SVEIN ENGEN - «Nærpolitireformen» I Politilederen – Lensmannsbladet nr 1 2015 trykket vi leserinnlegg fra lensmann Svein Engen i Aurskog og Høland. Han gikk hardt ut om organiseringen av Follo Politidistrikt. Politimester Arne Jørgen Olafsen har sendt oss tilsvar til leserinnlegget. I lensmann Svein Engens leserinnlegg er det noen hilsener og henvisninger til Follo politidistrikt som jeg ønsker å kommentere. Innbyggerundersøkelsen for 2014 var slettes ikke trist lesning for ledelsen i Follo politidistrikt. Tvert imot viste undersøkelsen at Follo politidistrikt var det politidistriktet i hele landet som hadde størst fremgang fra forrige undersøkelse i 2012. Resultatene i 2012-målingen var for Follos vedkommende preget av den offentlige debatten rundt omstillingsprosessen og det faktum at omstillingen måtte finansieres 70 år Pensjonert lensmann OleGustav Årnes fyller 70 år den 18. juni 2015. Han ble pensjonert fra stillingen som lensmann i Alstahaug og Leirfjord i Sandnessjøen for vel 2 år siden, men har siden jobbet med naturskade- innenfor de ordinære årlige budsjettene. 2014-målingen viste at Follo politidistrikt fikk rundt Politimester i Follo, Arne Jørgen Olafsen saker og noe med tvangssaker, på pensjonistvilkår i Helgeland politidistrikt. - Jeg har nu god tid å jobbe med disse sakene slik at en får gjort ordentlig jobb, samtidig som jeg beholder kontakten med min gamle arbeidsplass, sier han til Politilederen - Lensmannsbladet. Jeg er rimelig godt gjennomsnittet eller bedre på samtlige spørsmålsområder, og bedre resultat enn Romerike politidistrikt på samtlige målinger bortsett fra på ett område. Svein Engen skal ha honnør for sitt engasjement for at publikum skal få best mulig polititjenester og for sin deltakelse i debatten om politireformen. Likevel er det mye som tyder på at han i sitt innlegg har blandet sammen resultatene fra innbyggerundersøkelsene i 2012 med den fra 2014. Mye kan sikkert bli bedre i norsk politi, også i Oppegård der Engens familie og jeg bor, men å antyde at innbyggerne lider som følge av et lite synlig politi, er en overdrivelse som ikke tjener saken. Et nytt politidistrikt bestående av dagens Østfold, Romerike og Follo politidistrikter vil by på nye samarbeidsformer og bekjentskaper. Jeg ser frem til å arbeide sammen med Svein Engen, og jeg er sikker på at vi har litt av hvert å lære av hverandre. MED HILSEN:ARNE JØRGEN OLAFSEN fornøyd med samarbeidet med min nye sjef lensmann Lorvik. - Dette trives jeg med og kan trygt anbefale flere pensjonister å ta et lite tak i sin gamle etat når det er behov, avslutter OleGustav Årnes. Pensjonert lensmann Ole Gustav Årnes, her avbildet som lensmann i wAlstadhaug og Leirfjord PS: Ode til lensmannen Her er folkets røst, skriver Eiliv Lønningen, pensjonert lensmann i Øygarden i Hordaland. Han har sendt oss denne artikkelen i Bergens Tidende 5. mars 2015: En lensmann er ikke en mann som slår lens eller en mann som lenser en båt for vann. Han har en mye høyere stjerne i den norske folkesjelen. Lensmannen var en mann av folket. En som go’blunket til de vergeløse, og som gjerne kremtet før han banket på. Folk skulle få 34 en sjanse, mente han, særlig de som ikke hadde fått så mange sjanser. En lensmann var også namsmann, manntallsfører og bidragsfogd. Han hadde en faderlig hånd med menneskenes liv og virke, på begge sider av loven. Han representerte makten med et menneskelig ansikt. Ofte kom han i tospann med presten. Så vel i litteraturen som i livet ellers var de to et team. Både Politilederen/Lensmannsbladet nr. 2-2015 Gjest Baardsen og Ivar Medaas har sunget om lensmannen og presten, og de poserer i store romaner og korte noveller. På våre kanter hadde en matrett navn etter lovens passe lange arm: Lensmannsbete, plukkfisk smurt mellom to flatbrød, med godt smør på. Ikke akkurat barnas favoritt. Men nært og kjært og gjenkjennbart. For alle visste hvem lensmannen var. Nå krever storsamfunnet større enheter, skarpladde våpen, personovervåking og langreist politi. Og vi undres; hvor blir det av vår mann, lensmannen? Kanskje vi burde stjele ideen fra unge jøder og muslimer, og slå ring om nærmeste lensmannskontor?
© Copyright 2024