4 - Politilederen.no
POLITILEDEREN NR. 6 • 2014 • ÅRGANG 117 Lensmannsbladet Tett på riksadvokat Tor-Aksel Busch Midlertidig generell bevæpning – hva nå? God jul og godt nyttår PORTRETTET innhold Redaktørens hjørne nr 6 2014 PORTRETTET • Riksadvokat Tor-Aksel Busch Etter en tid med stort fokus på risikoerkjennelse og satsning på beredskap i politiet har pendelen nå svingt tilbake mot etterforskning. Mange har tatt til ordet for å prioritere straffesakskjeden. Forslaget om 50 nye påtalejurister i neste års statsbudsjett er et tydelig bevis på at det har virket. Riksadvokaten er en av dem som både har ropt varsku og forsøkte å forklare konsekvensene av manglende satsning på etterforskningsfaget. I et lengere intervju av ham, i denne utgaven av bladet, benytter han anledningen til å snakke varmt om «detektiven». - Vi trenger flinke dedikerte og gode jurister, men også tilsvarende flinke dedikerte og gode politifaglige etterforskningsledere, sier han. Riksadvokaten har selv tatt initiativ til å få mer kunnskap om tilstanden for etterforskningsfaget i etaten. Rapporten «Avhørsmetodikk i politiet», som ble levert ham i oktober 2013, viste at statusen til etterforskningsfaget er synkende. I tillegg konkluderte arbeidsgruppen med at det manglet formelle krav til avhør og etterforskning, og klare retningslinjer for hvem som skal lede arbeidet. – Et av funnene er at det mangler det man kan kalle «detektiver» som styrer butikken, sa lederen av arbeidsgruppen Reidar Bruusgaard til NRK, da han presenterte funnene i rapporten. I høst har media har satt søkelyset på politiets etterforskning og funnet flere feil. Monikasaken fra Hordaland politidistrikt er eksempel på at detektiven antagelig ikke har vært tilstrekkelig til stede. Samtidig er det få søkere til etterforskerstillinger. Det må åpenbart tas grep både for å bedre statusen for etterforskningsfaget og legge forholdene til rette for detektivene. Funksjonsleder Kjetil Ravlo i driftsenhet Midt – Nord-Trøndelag, har sett dette og samlet etterforskerne i regionen på to lensmannskontor. Et skritt i rett retning, sa han under et foredrag på Mosjøen i november, men det tar tid å utvikle selvstendige etterforskere! Det er bra at justisministeren og politidirektøren nå er enig med riksadvokaten i at det må satses på etterforskningsfaget. 69 nye påtalejurister er en god start, men det blir ikke gode detektiver av det. Etterforskningsfaget må prioriteres, gode fagmiljøer må utvikles og lederne må ta ansvar for å utvikle en kultur som stimulerer detektivene. Hvor er det blitt av detektiven? POLITIKK • Politiets bevæpning i Aktuelt på NRK2 • Høring av forslag til ny våpeninstruks for politiet • Høringsrunde om generell bevæpning • Nye retningslinjer for lokalisering av statlige arbeidsplasser POLITIFAG OG UTVIKLING • Full kontroll på passkøen i Askim • Helhetlig styring og organisering av IKT i politiet • Prosjekt «Nye politidistrikter» SIVILE GJØREMÅL • Lovlig forkynnelse • Samlokalisering av gjeldsordningssaker • Folkerettens betydning for namsmannens virke LEDELSE • Felles varsling om kritikkverdige forhold • Et vellykket kvinneløft • 4 om mentoringprogrammet • God ledelse i staten – Lederplakaten 2014 ORGANISASJON • Politireformen på agendaen i Akershus og Østfold • Politiseminar i Mosjøen • Medlemsmøte og årsmøte i Finnmark • YS Stat lederkonferanse 2014 LESERBREV • Lensmenn og pengelotteriet 5 12 25 32 32 POLITILEDEREN - LENSMANNSBLADET UTGIVER: Norges Politilederlag, Lakkegata 23, Oslo. Pb 9096 Grønland, 0133 Oslo Tlf. 23 16 31 50 • E-post: [email protected] • www.politilederen.no FORBUNDSLEDER: Jonny Nauste • E-post: [email protected] • tlf 977 35 460 JOURNALIST/FREELANCE: Lene Bovim • E-post: [email protected] • tlf 913 94 700 ANSVARLIG FOR FAGSIDER SIVILE GJØREMÅL: Birthe Pihl • E-post: [email protected] • tlf 950 72 504 ANSVARLIG REDAKTØR: Forbundssekretær Geir Krogh • E-post: [email protected] • tlf 915 14 818 PRODUKSJONSANSVARLIG: Grøset Trykk AS • E-post: [email protected] • tlf 994 56 500 ANNONSEANSVARLIG: Ekås Grafiske • E-post: [email protected] • tlf 67 07 99 42 FORSIDEFOTO: Lene Bovim Politilederen/Lensmannsbladet nr. 6-2014 3 Opptatt a Midlertidig generell bevæpning – hva nå? Statsråd Anundsen ga sitt samtykke til bevæpning av politiets uniformerte innsatspersonell i fire uker fra 25. november. Bakgrunnen for bevæpningen er en trusselvurdering fra Politiets sikkerhetstjeneste. Politidirektoratet har anbefalt bevæpning for å ivareta politiets egensikkerhet og evne til rask innsats. Norges Politilederlags syn står fast, vi er imot en generell bevæpning av politiet. I en normalsituasjon er det ikke behov for generell bevæpning. Men vi stoler på at det er gjort en riktig politifaglig vurdering i denne konkrete situasjonen. Vi er imidlertid redd for at dette kan være første skritt mot en alminnelig bevæpning av norsk politi! Ved innføring av generell bevæpning i politiet må vi i forkant ha en grundig debatt hvor alle sider av saken blir belyst. Vi må vurdere konsekvensene både for politiet og samfunnet for øvrig. Nå er det viktig at vi benytter anledningen til å foreta en løpende evaluering av hvordan den generelle bevæpningen fungerer i daglig praksis. Hva er egentlig effekten av at polititjenestemenn bærer våpen? Hva betyr det for sikkerheten til de uniformerte innsatsstyrken? Vil innsatsevnen bli raskere med våpen på kroppen, enn med våpen tilgjengelig i bilene og hvor stor er faren for vi får uønskede hendelser med bruk av våpen? Et annet spørsmål er om politiet har tilstrekkelig opplæring og trening med bruk av våpen? Vi vet heller ikke hvordan en slik generell bevæpning påvirker politiets forhold til publikum. Samtidig er det fortsatt et åpent spørsmål hva som skjer dersom trusselbilde ikke endrer seg? Vi er usikre på om bevæpning av politiet egentlig er medisinen mot terror? Det beste våpenet mot terror er kan hende ikke våpen, men forebygging og god etterretning! Mange nye medlemmer i høst 2014 er snart historie og tiden er inne for å se tilbake på det arbeidet som vi har gjort dette året. Tillitsvalgte og forbundssekretær har vært delaktig mange forhandlinger, drøftinger, styringsgrupper, høringer lokalt og sentralt i etaten og sentrale- og lokale lønnsforhandlinger. Det har vært avholdt medlemsmøter, lokale ledersamlinger, representantskapsmøte og ledersamling på Gardermoen. I tillegg har vi bistått enkeltmedlemmer i ulike saker. I skrivende stund er vi midt opp i forberedende arbeid med prosjektet «Nye politidistrikter». Vi har hatt et interessant og arbeidsrikt år. Vi opplever at vi når frem med vårt syn i mange av de sakene vi engasjerer oss i. Norges Politilederlag ønsker fortsatt å være en engasjert og en viktig bidragsyter på mange områder i politi- og lensmannsetaten. En fagforenings hovedoppgave er selvfølgelig å ivareta medlemmenes lønnsog arbeidsvilkår og tilby gode medlemsfordeler. Vi er opptatt av å ivareta våre medlemmers interesser. Det at vi har en egen selvstendig forhandlingsrett i alle sammenhenger, kan ikke vedsettes høyt nok. Det gir våre medlemmer innflytelse på en rekke områder, lønnsforhandlinger både sentralt og lokalt og nå i alle de prosessene som kommer i forbindelse med Politireformen. I 2014 har vi hatt en fin utvikling av medlemsmassen, Politilederlaget har en brutto økning på 15 % nye medlemmer. Vi er glade for medlemsveksten. Det viser at flere ledere ser verdien av å være medlemmer i Norges Politilederlag. Vi ønsker alle våre lesere god jul og et godt nyttår! Jonny Nauste Riksadvokat Tor-Aksel Busch vil være ”på”. Sjefen for landets høyeste påtalemyndighet er ofte ønsket på konferanser og ulike samlinger. Tross stram timeplan sier riksadvokaten sjelden nei. – Jeg ser det som en viktig oppgave å delta ”der ute”, sier han. T E K S T O G F OTO : LENE BOVIM 4 Politilederen/Lensmannsbladet nr. 6-2014 PORTRETTET av god bakkekontakt Tor-Aksel Busch har reist mye rundt for å møte ledere og mellomledere i politiet. – Jeg har i mange år hatt god dialog med ulike ledere av Lensmannslaget og senere Politilederlaget. En kontakt jeg har satt stor pris på, sier han. Som leder for påtalemyndighetens ”øverste stigetrinn” besitter riksadvokaten stor makt. Riksadvokatens avgjørelser i klagesaker som statsadvokatene har behandlet, kan ikke påklages. Selv ikke Stortinget eller regjeringen kan overprøve riksadvokatens beslutninger i enkeltsaker. Tor-Aksel Busch tar embetets ansvar på største alvor. Av og til tynger rollen, selv etter 17 år som toppsjef og 10 år som assisterende riksadvokat. – Noen ganger har jeg kjent meg litt ensom i denne rollen, vedgår han. – Men jeg har heldigvis et team med svært dyktige medarbeidere rundt meg. TRADISJON FOR Å ”SITTE GODT” Han hadde ingen tanker om at han skulle ha denne jobben så lenge. – Jeg har trivdes veldig godt. Fortsatt har jeg masse energi og arbeidsglede – og flinke folk rundt meg. Jeg syns vi får til noe, sier Busch fornøyd. Det er ikke uvanlig at en norsk riksadvo- kat blir sittende lenge. Fra straffeprosessloven trådte i kraft i 1890 og frem til i dag, har Norge kun hatt 11 riksadvokater før Busch. Utenom ham som satt under krigen. Busch dveler litt ved prosessen rundt straffeprosessloven, som kom i 1887, og kan ikke dy seg fra å trekke en parallell til dagens utfordring: Den nye straffeloven, som kom i 2005 er ennå ikke trådt i kraft. – Da Norge fikk en ny straffeprosesslov, skulle vi innføre et helt nytt system. Vi hadde Politilederen/Lensmannsbladet nr. 6-2014 5 ›› PORTRETTET Tor-Aksel Busch er interessert i historie, og har engasjert seg lokalt hjemme i Askim i forbindelse med grunnlovsjubileet. Men når riksadvokaten skal avbildes med Grunnlovsboka, må det selvsagt være siste versjon han sitter med. I fjor ropte riksadvokaten et varsku om hastigheten i arbeidet med den nye politireformen. Det var et uttalt ønske fra POD om å få på plass ny politistruktur allerede fra 1. januar 2015. – Det varskuet er på sett og vis blitt ”effektuert”, sier Busch. Nå, ett år senere, etterlyser han fortgang for å få på plass noen viktige “stolper” for det videre arbeidet. (Faksimile fra vg.no 10. oktober 2013) ikke hatt en egen påtalemyndighet før. Allerede tre år senere, i 1890, var virksomheten i full drift, bemerker Busch. FORNØYD MED DEN NORSKE MODELLEN Norge har et system som ikke så mange andre land har, hvor en del av påtalemyndigheten er organisert i politiet. En ordning riksadvokaten er godt fornøyd med. – Jeg begynte ved en tilfeldighet i politiet i 1976, og har hatt lite fantasi når det gjelder jobbskifter. Sånn sett har jeg levd med dette systemet i ulike posisjoner i hele karrieren. Jeg har sett det innenifra og jeg har sett det fra statsadvokatens og riksadvokatens ståsted, og mener at dette er et godt system. Det sikrer stor grad av rettssikkerhet under etterforskningen, mener riksadvokaten. Han peker på at all etterforskning er rettet inn mot om det foreligger straffbare forhold. Det er viktig at etterforskningen ledes i riktig retning. – Det er verd å merke seg at politijuristenes myndighet til selv å treffe påtaleavgjørelse etter avsluttet etterforskning, knytter seg til saker som ikke er av de alvorligste. Men de er tallmessig mange. Middels alvorlige saker avgjøres av statsadvokaten etter tilrådning fra politijuristene, forklarer Busch. DETEKTIVENS FORSVARER De alvorligste sakene avgøres ved Riksadvokatembetet. Uten at det politifaglige aspektet tapes av syne av den grunn. Få har snakket så varmt om den gode, gammeldagse 6 Politilederen/Lensmannsbladet nr. 6-2014 detektiven som vår riksadvokat. – Det er to viktige elementer som må være på plass i et ledelsesperspektiv. Vi trenger flinke, dedikerte og gode jurister. Og vi må ha tilsvarende flinke, dedikerte og gode politifaglige etterforskningsledere. Hvis begge elementene er på plass, vil den norske ordningen være blant de aller beste i verden, fastslår Busch. – Når jeg treffer etterforskere, etterlyser de gjerne mer engasjement fra politijuristene. Jeg hører ikke fra den kanten noen argumenterer for et skille. I hvert fall ikke i dialog med meg, legger han til. Flere andre land etablerer såkalte ”Task Forces” når særskilte utfordringer skal løses og hvor nettopp påtale og det politifaglige skal jobbe tett sammen. Står de overfor saker som krever ekstra innsats, er det ikke sjelden å se at de etablerer et system som har likhetstrekk med vår norske modell. DET MISFORSTÅTTE TOSPORSYSTEMET Mange forveksler at ”tosporsystemet” vi har er det samme som den norske ordningen med påtalemyndighetens første ledd som en del av politiet. – Dette er ikke det tosporede system, korrigerer Busch. – Tosporsystemet er ordningen med at det ikke skal være politisk innflytelse i enkeltsakene. Norge er blant landene hvor politikerne ikke har innflytelse ved behandlingen av den enkelte straffesak, oppklarer han. Riksadvokaten har både styringsansvar og instruksansvar i forhold til det norske påta- learbeidet. Men han sitter ikke på én eneste krone vis a vis politiet. Her ligger hele budsjettet hos Politidirektoratet. Busch innrømmer at han til tider godt kunne tenkt seg et visst budsjettansvar overfor etterforskningen i politiet. At han ikke har slike virkemidler, henger imidlertid tett sammen med ideen om tosporsystemet. Busch forsikrer at han kan leve godt med det. – Utgangspunktet er at det fulle budsjettansvar ligger hos Politidirektoratet, mens Riksadvokatembetet etter lov- og påtaleinstruksen har ansvaret for å prioritere politiets etterforskningsinnsats. En slik fordeling av makt mellom politidirektøren og meg har også sammenheng med en gammeldags lære – ønsket om å dele på makten for at enkeltpersoner ikke skal ha for stor innfly- PORTRETTET telse, forteller han. Systemet fordrer at det er en god dialog mellom riksadvokaten og Politidirektoratet, noe Busch bekrefter at det er. – I de store spørsmål er vi enige på veldig mange punkter. Vi har dessuten en politidirektør som er veldig godt kjent med påtaleordningen og tilhenger av denne, sier han fornøyd. KLAR TALE FRA RIKSADVOKATEN Riksadvokaten gir hvert år føringer til politiet og statsadvokatene for hvilke prioriteringer de skal jobbe etter i straffesaksbehandlingen. Det legges ned mye arbeid i de såkalte mål- og prioriteringsrundskrivene. Utenom det årlige skrivet, sendes det ut særskilte rundskriv ved behov. I juni i år kom det et slikt ”særskriv” som omhandler nar- kotikasaker. Rundskrivet levner ingen tvil om at riksadvokaten synes det jobbes altfor dårlig med områdene narkotika og organisert kriminalitet i mange av landets politidistrikt. Også ut i media var det i sommer klar tale fra riksadvokat Busch. Med overskrifter som ”Politiet pynter på tallene sine” satte han søkelyset på praksisen med å prioritere de små narkotikasakene som krever mindre saksbehandlingstid, for å få opp statistikken. – Vi er alle omforent om at politiet ikke skal løpe etter slitne narkomane for å pynte på statistikken. Når vi ser at hele økningen i narkotikasaker ligger i de minst alvorlige sakene, er det en reell fare for at det likevel er dette som skjer, påpekte Busch i sommerens medieutspill. HEKTISK MEDIEUKE Å bruke media bevisst for å få oppmerksomhet rundt saker som berører påtalefeltet, anser Busch som en viktig del av rollen som riksadvokat. En for mange krevende geskjeft, men Busch liker også denne delen av jobben godt. Og han behersker det! Lensmannsbladet Politilederen har fått et lite innsmett i riksadvokatens svært travle kalender i en uke hvor det ene medieutspillet har avløst det andre: På mandag var han ute og snakket om vold og seksuelle overgrep mot barn og kvinner. Tirsdag var fokuset miljøkriminalitet. Dagen etter hørte vi riksadvokaten ta opp hansken fra skattevesenet om utfordringene med arbeidsmarkedskriminalitet. Politilederen/Lensmannsbladet nr. 6-2014 7 ›› PORTRETTET – Dette er noe som fortsatt bekymrer meg. Jeg har følt meg ganske alene om dette synet. Går vi tilbake til forrige årsskifte, syns jeg at jeg hadde lite gehør for min situasjonsbeskrivelse, vedgår han. I den senere tid er det kommet flere rapporter som underbygger riksadvokatens inntrykk. – Nå synes alle å dele min bekymring, og det er et veldig godt grunnlag for å gjøre noe, sier Busch tilfreds. Han kan røpe at et møte mellom riksadvokaten, Politidirektoratet og departementet er nært forestående. Hva som skal til og må gjøres for å bedre situasjonen for etterforskningen, står på dagsorden. Tor-Aksel Busch er en god venn av Norges Politilederlag. Her er han på ledersamlingen på Gardermoen i 2013. TALTE POLITIDIREKTØREN MIDT IMOT Sterk og klar var også riksadvokaten i sitt høringssvar til politianalysen. Busch har vært tydelig i sin motstand mot forslaget om å redusere antall politidistrikt til seks. 10–12 politidistrikt, kanskje en fylkesmodell, har vært riksadvokatens kommentar når noen har forsøkt å lure et tall ut av ham. – Jeg ga tidlig uttrykk for at seks politidistrikt var altfor få. Det blir altfor langt mellom politimesteren og selve oppgaveløsningen. I de politidistriktene som gjør det bra, ser vi at politimesteren gir legitimitet til straffesaksarbeidet. Man må ikke undervurdere politimesteren som suksessfaktor, hevder Busch. Han skynder seg å tilføye at politidirektøren og han har hatt en åpen og grei diskusjon om dette. – En helt saklig og grei uenighet vi har håndtert godt. Uten at det på noen måte har gått ut over samarbeidet, forsikrer han. De geografiske avstandene i deler av landet er undervurdert, står det videre i høringssvaret. Riksadvokaten stiller også spørsmål ved om en ny inndeling av politidistriktene vil føre til en mer effektiv bekjempelse av kriminalitet. Hvilke gevinster vi vil få, er ikke godt nok dokumentert, mener riksadvokaten. 8 Politilederen/Lensmannsbladet nr. 6-2014 ØNSKER VI ET AKSJONSPOLITI? Busch har advart mot at ensidig oppmerksomhet rundt beredskap og responstid vil skape et aksjonspoliti, et innsatspoliti på vent. Betydningen av politiets legitimitet og evne til god oppgaveløsning skapes og utvikles gjennom det hverdagslige politiarbeidet og kontakten med publikum. Riksadvokaten påpeker dessuten at vurderingen av straffesaksbehandlingen er mangelfull. – Kriminalitetsbekjempelsens meget sentrale plass i politiets ansvarsområde er underkommunisert i utredningen. En velfungerende strafferettspleie bidrar også til å skape trygghet hos befolkningen, bemerker riksadvokaten. HAR LENGE ETTERLYST ETTERFORSKNINGSLØFT Allerede i 2010 uttrykte Busch sin bekymring for utviklingen innenfor etterforskning. Det har etter hans mening en sammenheng med dårlig rekruttering og med fravær av politifaglig etterforskningsledelse i altfor mange enkeltsaker. Busch har sett tendenser til at mange unge, flinke politifolk ikke er spesielt begeistret for å jobbe med etterforskning. Noen søker seg vekk, andre er beordret til etterforskning. REFORMEN BLIR ET MULIGHETSVINDU – Jeg registrerer med glede at stortingspolitikere fra ulike partier nå snakker veldig tydelig om viktigheten av god etterforskning, kvaliteten på etterforskningsarbeidet og at dette bør være et viktig mål med politireformen, sier Busch fornøyd. – Mye tyder på at vi nå får såkalte felles krimenheter i alle politidistriktene, det vil være viktig, påpeker Busch. – Vi må se på politireformen som kommer som et mulighetsvindu. Vi skal gjøre hva vi kan for at man henter ut mest mulig effekt av reformen med tanke på god oppgaveløsning, sier han engasjert. ER IKKE UBERØRT AV JOBBEN Å være riksadvokat er ingen ni-til-fire-jobb. Du står midt oppe i vanskelige avgjørelser som ikke slipper deg. – Det blir ofte at jeg går rundt og tenker på hvordan en sak skal håndteres. Det er mange triste saker, tunge saker, og mange saker hvor barn er involvert. Her er det mye som gjør inntrykk. Du blir preget av jobben din, det er det ingen tvil om, vedgår Busch. De største kriminalsakene de siste tiårene har ligget på hans bord. Orderudsaken er en av dem. Tiltalespørsmålet ble i sin tid avgjort rett etter jul, og det var selvsagt flere hos riksadvokaten som jobbet med saken. – Vi hadde en følelse av at hele Norge ventet på avgjørelsen. Blir det en tiltale eller ikke? Det var en sak som nærmest opptok hele det norske folk, og den store oppmerksomheten ga det hele en ekstra dimensjon, påpeker Busch. – Det er alltid en del saker som er med deg tankemessig. Har du en jobb som min og det ikke går inn på deg det du ser her i løpet av et år, da tror jeg rett og slett du ikke du er egnet til å ha jobben, hevder Busch, som fremholder hvor viktig kollegafellesskapet er i belastningssammenheng. PORTRETTET MYE REISEVIRKSOMHET Riksadvokatens engasjement for politietaten legges godt merke til og blir satt stor pris på. – Jeg har sett det som en viktig oppgave å være mye rundt. For 14 dager siden var jeg på et politiledermøte i Haugesund. Og i forrige uke var jeg i nabokommunen og snakket på et folkemøte om grunnloven i fremtiden, avslører Busch. Han var med i jubileumskomitéen for 1814-2014 i hjemkommunen Askim. – Jeg er nokså historisk interessert, og den gården jeg bor på og området rundt hadde en rolle i stridighetene i 1814, så det er mye interessant lokalhistorie i nærmiljøet. Busch er opprinnelig fra nabokommunen Spydeberg. Kona Marianne traff han i skolegården på Askim Gymnas. Hun er lærer. De har tre barn, to er blitt jurister og én lærer. – Vi har vel kanskje ikke vært så aller verst rollemodeller jobbmessig, får jeg tro, sier han og smiler. Marianne er odelsjente og enebarn, og i 1989 flyttet familien til slektsgården hennes i Askim etter å ha bodd i Oslo i mange år. Det var bo- og driveplikten som fikk dem tilbake ut på landet. Jorda har vært bortforpaktet, og noe stort dyrehold har det ikke vært med to travle karrierer. Men det har vært hest, høner og gris, katt og hund når ungene har vært i rett alder. Nå er det ingen dyr – dessverre. – Jeg savner hund. Men det får vente til jeg blir pensjonist, sier Busch. – Akkurat i dag er det forresten en hund der, skynder han seg å legge til. – Jeg passer hunden til datteren min, som er på reise, røper han. TRIVES PÅ GÅRD Er det noe med østfoldinger og vedhugst? Busch føyer seg i alle fall pent inn i rekken. –Vedhugst er fin avkopling, bekrefter han. – Noen snakker om at de får gode ideer av å drive med andre ting. Jeg pleier å si at å drive med motorsag ikke gir meg mange ideer. Det er en såpass farlig geskjeft at det krever full konsentrasjon. Det er i og for seg en fordel, jeg blir tvunget til å kople helt ut alt annet. Skiløypene går tvers over eiendommen, så Busch har ingen unnskyldning for ikke å spenne på seg skiene vinterstid. Bortsett fra værforholdene, det har ikke vært optimale skiforhold de siste årene. Det er god avkopling for en travel riksadvokat å være i aktivitet i egen skog. Den største utfordringen med gårdslivet, er pendlingen til og fra jobb. Busch vedgår at han enkelte dager har vært i utakt med Riksadvokaten lever fortsatt godt i ”papirsamfunnet”. Og saksbunkene er store. Norges statsbaner. – Det har vært noen frustrasjoner i forbindelse med togforsinkelser og kalde tog. Og med gamle menns evne til irritasjon, irriterer jeg meg over de som legger telefontiden sin til toget uten i det hele tatt å skjele hen til at noen vil benytte togreisen til å lese eller sove. Man vil i hvert fall ikke ta del i andres samtaler, sier Busch oppgitt. Selv om det har vært noen skjær i sjøen, har han vært trofast mot NSB gjennom alle årene. STOLT BESTEFAR Denne fredagsettermiddagen får han reisefølge. Han skal plukke opp barnebarn i Oslo på vei hjem. De skal passes noen dager mens foreldrene er på reise. Busch setter bestefarrollen svært høyt. – Før jeg fikk barnebarn syns jeg det var fryktelig mye snakk fra de som var besteforeldre, med voldsom oppmerksomhet. Så skjønner jeg at jeg er blitt likedan selv. Marianne og jeg har fem barnebarn i alderen 9 til snart et halvt år. Skal man kople av, trenger man ikke mer enn barnebarn. Det gir utkopling i seg selv, sier Busch og smiler stolt. Det blir ikke vanskelig å få tiden til å gå når barnebarna er på besøk. På en gård er det mye å finne på med barnebarn. – Vi har en dam hvor vi fisker salamandre. Det er ulike muligheter. Jeg har ikke traktor, men en ATV som jeg både måker snø med, og som er viktig når jeg skal kjøre frem ved. Og som ikke minst er viktig når jeg skal imponere barnebarn! Politilederen/Lensmannsbladet nr. 6-2014 9 PORTRETTET 7 om riksadvokaten TIDLIGERE POLITIDIREKTØR, NÅ DIREKTØR FOR DIFI, INGELIN KILLENGREEN: POLITIDIREKTØR ODD REIDAR HUMLEGÅRD: POLITIMESTER I ASKER OG BÆRUM, TERJE NYBØE: Tor-Aksel Busch er en ekstremt engasjert person som setter høye krav både til seg selv og sine medarbeidere. Han er ingen utpreget teoretiker, og velger ofte overraskende praktiske løsninger. Det er en stor fordel innenfor et fagområde som nok ellers kan være preget av mye jus og teori. Jeg tror han av og til savner det operative politiarbeidet, og mange har sagt at han tok med seg politifullmektigrollen sin inn i riksadvokatembetet. I mine øyne er det et kompliment. Tor-Aksel Busch er rettskaffen og ordentlig med en velutviklet humoristisk sans. Han kan være svært formell i sin omtale av riksadvokatembetet og de ansatte der, men hans humoristiske sans gjør at han går fint i balanse. Kort sagt en flink og hyggelig mann som det har vært en glede å samarbeide med i mange år. Jeg har selv vært en del av påtalemyndigheten, og har kjent Tor-Aksel Busch i mange år. Jeg har en lang og god faglig og sosial relasjon til både ham og hele Riksadvokatembetet. Busch er jo en «gammel kjenning» av politiet. En god venn av politiet – en kritisk venn. Jeg har stor respekt for Busch både faglig og som person – for måten han utøver rollen sin på. Noe av det første jeg gjorde i min nye jobb som politidirektør, var å invitere til enda tettere samarbeid. Busch er nå med på alle politisjefmøtene våre. Det er helt nødvendig at han har noen treffpunkter med politimestrene han har delansvar for. Riksadvokaten må gis den plassen han skal ha. Vi gir hverandre plass på hverandres arenaer. Jeg inviteres blant annet med på statsadvokatmøtene. Vi har veldig like oppfatninger og ambisjoner. Vi er opptatt av det samme. Og vi trives godt sammen og vil hverandre vel. Jeg kjenner ham som veldig engasjert, og det imponerer meg at han har klart å holde engasjementet ved like over så mange år. Busch er en glitrende taleholder og en god diskusjonspartner. Han ler lett og er en dyktig historieforteller. En det er hyggelig å ta et glass øl med sosialt. Han er et friluftsmenneske, en ivrig jeger. Har levd i fremskutt og formell posisjon i mange år, men har evnet å beholde en gutteaktig tilnærming til livet. Tor-Aksel Busch har jeg jobbet sammen med ved Riksadvokatembetet siden 2008, inntil jeg ble politimester i august 2014. Det har vært lærerike år på mange måter. Hvis jeg skal beskrive Busch, må jeg fremheve den autoritet han har i politiet og påtalemyndigheten. Dette er ikke primært på bakgrunn av hans embete, men fordi han er den han er. Faglig meget dyktig, med et sterkt hjerte og et vedvarende engasjement for politiets og påtalemyndighetens viktige samfunnsoppdrag. Dette engasjementet smitter når han holder sine foredrag. Han er uredd og tar aldri utenforliggende hensyn ved de avgjørelser han fatter. Han forstår samfunnet og påtalemyndighetens rolle så godt, og tør å ta avgjørelser som er prinsipielle og vidtrekkende. Riksadvokaten har meget stor arbeidskapasitet og kombinerer det akademiske og det praktiske på en sjelden måte, både ved rettslige spørsmål og i livet ellers. Han er jeger, hobbybonde, kjører veteranbil og ATV. Jeg vet at han drømmer om en annen bil også, nemlig en Mustang Shelby GT. Jeg håper han får oppfylt den drømmen! (foto: regjeringen.no) (Foto: politidirektoratet) 10 Politilederen/Lensmannsbladet nr. 6-2014 (foto: politiet) PORTRETTET JON-ANDRE NILSEN, UTRYKNINGSLEDER/FAGSPESIALIST VED KRIPOS: Tor-Aksel Busch er en tydelig og markant leder med stor faglig kompetanse og gjennomslagskraft. Jeg setter særlig pris på hans sterke og vedvarende engasjement for etterforskningens plass i norsk politi. Han er i tillegg en person det er lett å forholde seg til og som alltid har tid til en faglig diskusjon. Jeg har i flere år vært ansvarlig for Det Nasjonale seminaret for etterforskningsledere som hver høst finner sted på Kripos og både der og på utdanningen av etterforskningsledere på Politihøgskolen stiller han alltid opp som foredragsholder. Dette er noe han prioriterer og som blir verdsatt av alle som hører på. I tillegg må jeg si at noen av hans ærlige og personlige betraktninger også er stor underholdning som hvilken som helst ”stand up-komiker” ville slite med å kopiere. (Foto: Kripos) LEDER FOR NORGES POLITILEDERLAG, JONNY NAUSTE: SJEF FOR PST, BENEDICTE BJØRNLAND: KNUT LUTRO, POLITIOVERBETJENT, SEKSJON FOR ORGANISERT KRIMINALITET, OSLO PD: Tor- Aksel Busch har som riksadvokat vært opptatt av at politi- og lensmannsetaten skal fungere optimalt for det publikum vi er satt til å betjene. Han har naturligvis, som ansvarlig for påtalemyndigheten, vært spesielt opptatt av etterforskning. Han er en positiv bidragsyter til å høyne forståelsen og kvaliteten innen dette faget. Det er ikke selvsagt at en riksadvokat personlig skal engasjere seg slik han gjør. Han er en venn av Norges Politilederlag og opptatt av at vi skal lykkes, på samme måte som han var opptatt av lensmennene og Lensmannslaget. Hans foredrag på våre seminarer om det er på Gardermoen, i Molde, på Storefjell eller Haugesund, er høydepunkt som også trekker til seg tilhørere utenom etaten. Han har «ordets makt» og kan trollbinde sitt publikum. Noe av det jeg setter mest pris er hans mellommenneskelige egenskaper. Tor-Aksel ser alle og gjør ikke forskjell på folk! Jeg ble kjent Tor-Aksel da han hadde vært riksadvokat noen år, og jeg var blitt visepolitimester i Vestfold. Jeg har opplevd han som en tydelig, prinsipiell og faglig kompromissløs leder av påtalemyndigheten. Han er en levende og engasjert foredragsholder som fenger også det ytterste operative ledd. Riksadvokaten har i tillegg til formell autoritet, en helt særegen naturlig autoritet. Han er verken selvopptatt eller hever seg over noen. En jordnær mann. Ualminnelig engasjert, og alltid oppdatert om hva som skjer i politi- og påtalemyndigheten. Han er motiverende og opptatt av å snakke med mennesker på alle nivå i etaten. Hans fokus og personlige engasjement bidrar til å sikre at politiet har nødvendige og effektive verktøy for å forebygge og bekjempe kriminalitet. Til slutt vil jeg fremheve hans spesielt gode talegaver, dog er mitt råd at Riksadvokaten (snarest) bør vurdere å bytte ut noen av de gamle historiene i sine festtaler… (foto: Lene Bovim) (Foto: Privat) Politilederen/Lensmannsbladet nr. 6-2014 11 POLITIKK Politiets bevæpning i Aktuelt på NRK2 Mandag 8. desember satte Ole Torp politiets bevæpning på agendaen i Aktuelt på NRK2. Forbundsleder Jonny Nauste var invitert for å redegjøre for vårt syn på generell bevæpning. Nauste var klar på at normalsituasjonen i Norge i dag ikke tilsier at vi trenger generell bevæpning. Det er tilstrekkelig med fremskutt lagring. Samtidig var han tydelig på at Norges Politilederlag har full tillit til politidirektørens Forbundsleder Jonny Nauste møtte i Aktuelt mandag 8. desember for å forsvare vår hørings uttalelse til ny våpeninstruks. Han var tydelig på at Norges Politilederlag er imot generell bevæpning, fremskutt lagring er tilstrekkelig. politifaglige vurdering av den aktuelle situasjonen. – Nå må vi bruke denne anledningen til evaluere hvordan generell bevæpning virker i praksis, la han til. – Generell bevæpning av politiet er et politisk spørsmål hvor det politifaglige må ligge til grunn, sa han. Nauste avsluttet med å poengtere at faren for bruk av våpen er større ved generell bevæpning. Høring av forslag til ny våpeninstruks for politiet Norges Politilederlag har avgitt høringsuttalelse til forslaget om ny våpeninstruks for politiet. Uttalelsen er tatt inn i sin helhet. Les høringsforslaget fra Justis- og beredskapsdepartementet på www.regjeringen.no. Norges Politilederlag har hatt en bred prosess blant medlemmene og behandlet saken i landsstyret. Først vil vi bemerke at det er på høy tid med en revisjon av våpeninstruksen, særlig på bakgrunn av Myhrer-utvalgets arbeid. Vi er i hovedsak enig i anbefalingene fra utvalget og dermed også i de fleste av forslagene i ny våpeninstruks. Vi er imidlertid skeptiske til departementets tillegg til anbefalingene med delegering av generell bevæpningsmyndighet til Politidirektoratet i enkelte politidistrikt eller bestemte tjenestegrupper. VIRKEOMRÅDE OG RETTSLIG FORANKRING Av de foreslåtte endringene støtter vi forslaget om av våpeninstruksen gjøres mer overordnet med delegering av myndighet til Politidirektoratet til å fastsetter retningslinjer over tekniske og administrative forhold. Videre vil vi bemerke opprydningen mellom hva våpeninstruksen skal gjelde for som positivt. Bruk av batong og pepperspray kan med fordel reguleres av Politidirektoratet. BEVÆPNINGSKOMPETANSE Delegering av bevæpningskompetansen i akutte farlige situasjoner til operasjonsleder 12 Politilederen/Lensmannsbladet nr. 6-2014 ønskes også velkommen. Medlemmene våre bemerker bl.a. at det er operasjonsleder som har best kompetanse til å ta beslutningene, det er stort tidspress og det tar for lang tid å få avklart dette med politimesteren. For planlagte operasjoner har vi ingen motforestillinger mot at politisjefens bevæpningsmyndighet videreføres. GENERELL BEVÆPNING Med hensyn til forslaget om å gi Politidirektoratet myndighet til å avgjøre spørsmål om generell bevæpning i enkelte politidistrikt eller til bestemte tjenestegrupper er det ulike oppfatninger blant medlemmene. Norges Politilederlag har behandlet spørsmålet og kom frem til at det er svært viktig med ensartede regler i hele landet. Selv om vi er et sammensatt land med store variasjoner er det stor oppslutning om visjonen om «ett politi». Åpnes det for generell bevæpning noen steder vil det raskt bli et stort press om generell bevæpning som en landsomfattende ordning. På mange måter er norsk politi godt bevæpnet i dag, med både ett- og to-hånds våpen tilgjengelig i bilene. Norges Politilederlag er av den oppfatning at ordningen med fremskutt lagring fungerer godt i dag og det derfor ikke er behov for generell bevæpning. Endringene i bevæpningskompetansen til operasjonsleder vil gjøre ordningen enda mer smidig. Generell bevæpning av norsk politi er et politisk spørsmål og bør derfor treffes av Stortinget. En delegering av myndigheten til å gi generell bevæpning til Politidirektoratet i enkelte politidistrikt eller enkelte tjenestegrupper kan i ytterste konsekvens føre til at det er Politidirektoratet som bestemmer om norsk politi skal være bevæpnet. Er generell bevæpning først innført flere steder i landet kan det være svært vanskelig å snu utviklingen. Etter vår oppfatning er det ikke er behov for generell bevæpning av norsk politi. Dette vil skape større avstand til publikum og fjerne det sivile preget. Det er åpenbart at et politi med pistolen i belte i det daglige vil medføre at våpen blir benyttet i flere tilfeller enn i dag. Flere avgitte skudd vil føre til flere skadde og drepte. Sammenlignet med bl.a. Sverige har norsk politi svært få skadde og drepte med våpen. Kommunikasjon og dialog bør fortsatt være politiets viktigste våpen. EGENRAPPORTERING Avslutningsvis er vi glade for forslaget om lettelser i pålegget om egenrapportering av tjenestemenn når det er snakk om etterforskning eller straffeforfølgning av tjenstlige forhold. POLITIKK Høringsrunde om generell bevæpning Normalsituasjonen i Norge i dag tilsier at vi ikke trenger generell bevæpning, sa Jonny Nauste til TV2 20. november. - Bevæpning av norsk politi er et vanskelig verdispørsmål, med mange gode argumenter for og imot, sa forbundsleder Jonny Nauste i intervju med TV2 20. november. Norges Politilederlag er imot generell bevæpning fordi det ikke er nødvendig, fort- satte han. Stortingsrepresentantene Iselin Nybø (V) og Anders Werp (H) debatterte bevæpning av politiet i forkant av intervjuet. Høringsfristen til forslaget om ny våpeninstruksen gikk ut 18. november. Norges Politilederlag avga sin uttalelse til Justisog beredskapsdepartementet innen fristen. Da høringssvarene ble lagt ut på regjeringen. no den 19.11 var det flere nyhetskanaler som tok tak i saken. Forbundsleder, Jonny Nauste, møtte bl.a. i TV2 for å redegjøre for vårt standpunkt. - Bevæpning av norsk politi er et vanskelig verdispørsmål, med mange gode argumenter for og imot, åpnet Nauste sitt innlegg på TV2 med. Han fortsatte med at Norges Politilederlag er imot generell bevæpning av politiet i Norge fordi normalsituasjonen tilsier at det ikke er nødvendig. Videre fremhevet han politiets 10 grunnprinsipper fra Politirollemeldingen fortsatt gjelder og pekte spesielt på at nærhet til publikum og politiets sivil preg som gode argumenter mot generell bevæpning. Nauste sa videre at bevæpningen blir ivaretatt godt nok i dag ved fremskutt lagring i bilene i vakt- og patruljetjenesten, særlig hvis forslaget om at bevæpningskompetanse ved akutte hendelser bli delegert til operasjonslederen blir vedtatt. Han pekte på at generell bevæpning vil føre til at det løsnes flere skudd og viste til erfaringer fra Sverige hvor det løsnes gjennomsnittlig 30 skudd i året, mot 3 tilfeller i Norge. - Vårt utgangspunkt er at normalsituasjonen i Norge i dag ikke tilsier at vi trenger generell bevæpning av politiet, avsluttet Nauste. Nye retningslinjer for lokalisering av statlige arbeidsplasser Fredag 28, november fastsatte regjeringen nye retningslinjene for lokalisering av statlige arbeidsplasser og statlig tjenesteproduksjon. – Staten skal både bygge og bruke kompetansen i hele landet, sa kommunalog moderniseringsminister Jan Tore Sanner i en pressemelding fra regjeringen.no. Her er resten av pressemeldingen: «Den statlige lokaliseringspolitikken skal medvirke til en fordeling av statlige arbeidsplasser som bidrar til vekst og verdiskapning i hele landet. Målet med lokaliseringspolitikken er å styrke regionale arbeidsmarkeder, og at man velger lokalisering der arbeidsplassene vil ha størst potensial til å bidra til utvikling i regionen. - Retningslinjene er enklere og tydeligere enn de gamle. Vi må være villig til å vurdere statens organisering, og ved behov gjennomføre endringer. Vi må være bevisst lokaliseringen av arbeidsplasser, og benytte oss av kompetansen som finnes i hele landet, sier kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner. Næringslivet er en sentral bidragsyter til vekstkraftige regioner, men offentlig sektor 14 Politilederen/Lensmannsbladet nr. 6-2014 har en viktig rolle. Lokalisering av statlige arbeidsplasser kan være et viktig virkemiddel. Gjennom det statlige moderniseringsarbeidet og bevissthet rundt lokaliseringsvalg kan alle sektorer bidra til regjeringens mål om styrket vekstkraft i alle regioner. - Hovedregelen skal fortsatt være at nye og omlokaliserte statlige virksomheter og arbeidsplasser skal plasseres utenfor Oslo, og vi stiller nå tydeligere krav om at flere alternativer skal vurderes når statlige arbeidsplasser etableres eller ved større omorganiseringer som innebærer omlokalisering av virksomhet eller oppgaver, sier statsråd Sanner. Føringen i de gamle retningslinjene om at man skulle unngå å konsentrere virksomhet til det største byområdet i fylket eller landsdelen er tatt ut. Det samme gjelder føringen om at dersom alle faktorene ellers var like i valget mellom to steder, så skulle man velge det minst sentrale stedet innenfor det distriktspolitiske virkeområdet. - Staten skal bidra til både å bygge kompetanse og bruke verdifull kunnskap i hele landet. Vi må bidra til å styrke vekstsentre Kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner (regjeringen.no) og kompetansemiljøer. Da er det naturlig også å vurdere byene, sier statsråd Sanner.» Les de nye retningslinjene på regjeringen.no. POLITIFAG OG UTVIKLING Full kontroll på passkøen i Askim Ledere skal ha et kontinuerlig fokus på utvikling av hvordan jobben utføres og organiseres. Ved Indre Østfold politistasjon har politistasjonssjef Trond Widme tatt dette på alvor og er først ute med å automatisere passkøen. Fra 1. desember må alle som søker om pass bestille time før de kommer på politistasjonen. Det siste året har det skjedd en rivende utvikling på passfronten. Ikke bare får passet nytt utseende om kort tid, men organiseringen av søknadsprosessen er også endret mange steder i landet. Follo og Vestfold var først ute med å innføre timebestilling av pass i 2013. Inntil nå har det imidlertid vært mulig å komme innom å trekke en kølapp i tillegg til timebestilling, men fra 1. desember blir heller ikke dette mulig ved Indre Østfold politistasjon. – Dette vil både gi en bedre ressursutnyttelse og en bedre publikumsservice, sier politistasjonssjef Trond Widme. Han forteller at politistasjonen har hatt timebestilling kombinert med drop-in mulighet siden oppstarten i fjor. Dette binder opp en til tre ansatte avhengig av sesongen. – Ved å fjerne muligheten for drop-in kunder vil det bli vesentlig lettere å planlegge og styre ressursene, sier han. Ingen ansatte trenger å sitte i beredskap for å ta imot søknader om pass, men kan bruke arbeidstiden til andre oppgaver frem til neste bestilte time. De ansatte vil få en mye mer forutsigbar hverdag, legger han til. FØRST I LANDET Selv om mange andre politistasjoner og lensmannskontor har innført forhåndsbestilling av pass er det ingen andre som har tatt skrittet helt ut og kun tilbyr dette, fortsetter Widme. Ved Indre Østfold politistasjon må nå alle passøkere forhåndsbestille time ved å logge seg inn på via politi.no. Identifisering skjer ved å oppgi epostadresse og mobiltelefonnummer. – De av passøkerne som ikke har datamaskin kan bestille time ved datamaskinen i kundemottaket eller får hjelp av de ansatte. I nødsfall kan timebestilling også skje via telefon, men vi ønsker å begrense dette mest mulig, forklarer Widme. Generelt sett må timebestilling skje senest kl 12 dagen Fra 1. desember innførte Indre Østfold politistasjon i Askim timebestilling som eneste mulighet for å søke om pass. Politistasjonssjef Trond Widme har stor tro på at dette både vil gi bedre ressursutnyttelse og bedre publikumsservice. før timen, sier han. Etter omorganisering i Follo dekker Indre Østfold politistasjon seks kommuner med om lag 47 000 innbyggere. – Det er ca 5000 søknader om pass i året, forteller Widme, men det er svært få klager på sentraliseringen og timebestillingen av pass. Han tror at endringene med bortfall av drop-in muligheten også vil gå smertefritt. – Uansett vil vi evaluere ordningen allerede i mai, avslutter han. EN NYVINNING I POLITIET Seksjonsleder for sivil- forvaltning ved Follo politistasjon, Elisabeth Lund, opplyser at hun har vært med å utvikle systemet for timebestilling av pass. Det ble innført omtrent samtidig i Follo og Vestfold politidistrikter. Siden i vår har de ved kundemottaket i Ski begrenset drop-in muligheter til to dager i uken. – Det blir spennende å se hvordan befolkningen vil reagere på at de fjerne drop-in muligheten helt i Askim, sier Elisabeth. Hvis erfaringen er gode vil vi nok vurdere å gjøre det samme i Ski også. EN SUKSESS FOR NEMO-Q AS Finn Ivar Clausen i Nemo-Q AS har leverte timebestillingsystemet. – Han opplyser på telefon at han har drevet med køsystemer siden 1982 og leverer systemer både til skatteetaten, NAV og politiet. Det svenske politiet har benyttet seg av køsystemet en periode, men det var først da Elisabeth Lund i Follo spurte om de kunne lage noe for norske forhold at det ble utviklet for politiet i Norge. Follo og Vestfold politidistrikter var pilot for timebestillingsystemet fra sommer 2013. Basert på denne erfaringen ble det utlyst en anbudskonkurranse av Oslo og Politidirektoratet. Nemo-Q AS vant anbudskonkurransen og har nå utplassert timebestillingsystem i omtrent 10 politidistrikter. Denne uken installerer de timebestilling av pass i Drammen og deretter står Sunnmøre politidistrikt på tur. – Dette har vært en fantastisk reise sier Clausen, og vi får svært positive tilbakemeldinger. Bare i Oslo politidistrikt sparer de daglig inn nærmere 1500 arbeidstimer for samfunnet ved å redusere den gjennomsnittlige ventetiden fra 3 timer til 3 minutter. Clausen synes det er spennende at Indre Østfold politistasjon vil prøve ut kun timebestilling. Han kjenner ikke til at dette har vært prøvd andre steder, men både i Vestfold og Sverige har det vært ønsker om å teste de ut. Han er derfor spent på erfaringene fra Indre Østfold. – Levering av timebestillingsystemet til politiet har ført til at vi har utvidet firmaet, forklarer han. Vi har bygget opp en help desk ([email protected]) og har også brukerstøtte pr telefon (22504073) for bl.a. å ivareta kundene våre i politiet, avslutter Clausen. Politilederen/Lensmannsbladet nr. 6-2014 15 SIVILE GJØREMÅL Lovlig forkynnelse? Gulating lagmannsretts avgjørelse av 27.11.2014 (LG-2014-156328) – spørsmålet om lovlig forkynnelse i medhold av domstolloven § 183 Avgjørelsen gjelder spørsmålet om oppfriskning av fraværsdom. I denne saken ble stevning og pålegg om tilsvar forsøkt forkynt per post. Mottakskvitteringen kom imidlertid ikke i retur, og domstolen forsøkte ikke å forkynne på annen måte. Fraværsdom ble likevel avsagt. Krav om oppfriskning av fraværsdommen ble fremsatt for Haugaland tingrett, men oppfriskningsbegjæringen ble ikke tatt til følge av tingretten. Tingrettens kjennelse ble påanket til Gulating lagmannsrett. Anken førte fram og det ble gitt oppfriskning. Lagmannsretten uttalte at feilene ved gjennomføringen av postforkynnelsen ikke kunne anses reparert ved bruk av domstolloven § 183 i denne saken. Det følger av domstolloven § 183 at feil ved iverksettelsen av en forkynnelse likevel kan være lovlig, dersom «det avleverte skrift er kommet frem til rette vedkommende». I slike tilfeller anses forkynnelsen i så fall utført på «det tidspunkt, da han bevislig har faat skriftet». Lagmannsretten kom til at fraværsdommen var avsagt på feil grunnlag, jf. tvisteloven § 16-12 (1) annet punktum. Bakgrunnen for avgjørelsen: I korte trekk var bakgrunnen for saken at det ble innlevert stevning mot en person med krav om oppgjør for arbeider på en fritidsbåt. I stevningen var det nedlagt påstand om fraværsdom ved fravær. Tingretten forkynte stevningen etter reglene om postforkynnelse ved brev med frist for å inngi tilsvar. Brevet inneholdt også opplysninger om at for sent inngitt eller mangelfullt tilsvar kunne medføre at det ble avsagt fraværsdom på bakgrunn av saksøkers fremstilling av saken, samt kvitteringsslipp for mottatt stevning og pålegg om tilsvar med frist for retur innen 4. november 2013. I brevet sto det at dersom ikke mottakskvitteringen ble returnert 16 Politilederen/Lensmannsbladet nr. 6-2014 innen fristen, ville dokumentene bli forkynt på bopel eller arbeidssted av lensmann eller stevnevitne. Tingretten mottok ikke mottakskvitteringen fra saksøkte i retur innen den fastsatte fristen og heller ikke senere. Dokumentet ble ikke forsøkt forkynt på annen måte. Tingretten behandlet saken på grunnlag av at fravær etter tvisteloven § 16-7 første ledd bokstav c) forelå. Den la til grunn at det ikke var holdepunkter for at saksøkers fremstilling av saken var «åpenbart uriktig», jf. tvisteloven § 16-10 annet ledd. Tingretten avsa fraværsdom den 28. november 2013. Dommen ble forkynt for saksøkte ved postforkynning. Saksøkte begjærte dommen oppfrisket, og tingretten avsa kjennelse om oppfriskning 13. januar 2014. Tingretten la til grunn at det var grunnlag for oppfriskning etter en rimelighetsvurdering, jf. tvisteloven § 16-12 tredje ledd. Etter anke fra saksøker til Gulating lagmannsrett ble tingrettens kjennelse opphevet på grunn av saksbehandlingsfeil, jf. tvisteloven § 29-23, tredje ledd, jf. § 29-21 annet ledd bokstav c). (LG-2014-58335) Lagmannsretten uttaler at tingretten ikke har redegjort for det rettslige utgangspunktet ved vurderingen av om det skal gis oppfriskning; at det skal foreligge tungtveiende grunner, jf. tvistelovens § 16-12, tredje ledd. Likeledes sier lagmannsretten at den savner en vurdering av hvilke konsekvenser saksøktes opptreden skal få basert på denne normen ved vurdering av om oppfriskning skal gis. Lagmannsretten uttaler: ”På denne bakgrunn er det etter lagmannsrettens oppfatning ikke mulig å se om tingretten har forstått og anvendt bestemmelsen i tvisteloven § 16-12 tredje ledd på korrekt måte. Det foreligger «mangler ved avgjørelsen som ikke kan rettes etter § 19-8 og § 19-9, og som hindrer prøving av anken», jf. tvisteloven § 29-21 andre ledd bokstav c. Utgangspunktet og hovedregelen er at slike feil skal tillegges ubetinget virkning.” Seksjonsleder ved Namsfogden i Oslo, Birthe Pihl, har ansvaret for fagsidene sivile gjøremål. Etter en ny behandling av saksøktes oppfriskningsbegjæring i tingretten, ble det avsagt kjennelse den 14. juli 2014 om at begjæringen om oppfriskning ikke ble tatt til følge. Ankebehandling i lagmannsretten: Saksøkte anket tingrettens kjennelse til Gulating lagmannsrett den 11. september 2014. Han anket både over tingrettens saksbehandling, bevisvurdering og rettsanvendelse. Lagmannsretten uttaler følgende: ”Lagmannsretten har kommet til at anken må tas til følge og at det skal gis oppfriskning av fraværsdommen. Saken ansees klar til avgjørelse på skriftlig grunnlag. Lagmannsretten ikke har funnet grunn til å fravike lovens hovedregel om at anke over kjennelser avgjøres etter skriftlig behandling, jf. tvisteloven § 29-15 første ledd, og muntlig forhandling anses heller ikke nødvendig av hensyn til forsvarlig og rettferdig rettergang, jf. tvisteloven § 29-15 annet ledd første punktum og EMK artikkel 6 nr. 1. Ved annen gangs behandling av oppfriskningen ble begjæringen av tingretten ikke tatt til følge fordi man fant at det forelå fristoversitting som følge av unnlatt skriftlig tilsvar i søksmålet, og at det heller ikke forelå grunnlag for oppfriskning etter tvisteloven § 16-12 tredje ledd. Det skal kort bemerkes at det fremgår av premissene til tingrettens kjennelse at tingretten har foretatt en selvstendig vurdering av spørsmålet rundt fravær som følge av manglende inngivelse av tilsvar. Videre fremgår det at tingretten har vært oppmerksom på hva lagmannsretten i sin forrige behandling av oppfriskningssaken tok stilling til. Ankende part har prinsipalt gjort gjeldende at fraværsdommen er avsagt med urette, fordi han ikke mottok stevningen og pålegget om tilsvar - og at han dermed ikke hadde fravær i saken i form av oversittelse SIVILE GJØREMÅL av tilsvarsfristen. Stevningen og pålegget om tilsvar ble forsøkt forkynt etter tvisteloven § 12-4 per post etter reglene om postforkynnelse i domstolloven § 163a ved forsendelse til ankende part på hans postadresse. Brevet inneholdt en nærmere angivelse av forkynnelsen og forkynnelsesmåten. Videre kan det konstateres mottakskvittering ikke ble returnert, og at tingretten ikke foretok andre forsøk på å få forkynt dokumentene før fraværsdommen ble avsagt. I de tilfeller en mottakskvittering ved postforkynnelse ikke blir returnert, følger det av forskrift om postforkynning (FOR1985-10-11-1810) § 5 bokstav c) annet ledd at forkynnelse ikke anses for å ha skjedd. Forkynnelsestidspunktet skal da fastsettes på ny til tidspunktet for stevnevitneforkynningen. Det forhold at tingretten ikke fulgte prosedyrene som angitt i sitt brev om postforkynnelse og den prosedyren som fremgår av postforkynningsforskriften § 5 bokstav c) annet ledd - da mottakskvitteringen ikke kom i retur, må anses som en feil ved iverksettelsen av forkynnelsen av stevningen og pålegget om tilsvar. Det følger av domstolloven § 183 at feil ved iverksettelsen av en forkynnelse likevel kan være lovlig, dersom «det avleverte skrift er kommet frem til rette vedkommende». I slike tilfeller anses forkynnelsen i så fall utført på «det tidspunkt, da han bevislig har faat skriftet». Det er antatt at reglene i postforkynningsforskriften ikke utelukker at forkynnelsen likevel kan ha funnet sted i medhold av domstolloven § 183. Det vises i den forbindelse blant annet til Høyesteretts kjennelse i Rt-1999-527, hvor det fremgår: Etter postforkynningsforskriften § 5 bokstav c annet ledd skal forkynning ikke anses skjedd i de tilfelle der mottakskvittering ikke returneres innen rimelig tid. Bestemmelsen forutsetter at ny forkynning skal foretas ved stevnevitnet, og forkynningstidspunktet blir tidspunktet da dette skjer. Etter forskriftens § 10 kommer de øvrige bestemmelser i domstolloven kapittel 9 til anvendelse «så langt de passer». Det kan være et spørsmål om domstolloven § 183 kan sies å passe som supplering av forskriften § 5 bokstav c annet ledd. Utvalget er kommet til at forskriftsbestemmelsen må forstås slik at den gir en regel om hvordan forkynnelsesmyndigheten skal forholde seg dersom mottakskvittering ikke blir returnert, men at bestemmelsen ikke hindrer at det i henhold til domstolloven § 183 kan bli lagt til grunn at forkynnelse likevel er skjedd der vilkårene 18 Politilederen/Lensmannsbladet nr. 6-2014 i denne lovregelen er oppfylt. I ovennevnte kjennelse, og i senere rettspraksis, er det lagt til grunn at domstolloven § 183 må forstås slik at det ikke er tilstrekkelig med sannsynlighetsovervekt for at skriftet er kommet frem - det må foreligge noe tilnærmet visshet for dette, jf. også Rt-2003-131. Etter det som er fremført i anken foreligger det i denne sak ingen erkjennelse av at stevningen og pålegget om tilsvar ble mottatt av ankende part. Det må videre konstateres at det foreligger motstridende opplysninger knyttet til om postforsendelsen med stevningen og pålegget om tilsvar faktisk ble mottatt, og hva som ble uttalt i samtalen mellom saksbehandleren og ankende part i forbindelse med forkynnelsen av fraværsdommen. Med det beviskrav som oppstilles for at den type feil ved gjennomføringen av en postforkynnelse som her har funnet sted skal anses reparert ved bruk av domstolloven § 183 - finner lagmannsretten å legge avgjørende vekt på at noen erkjennelse av mottak av stevningen og pålegget om tilsvar ikke foreligger, og at det i alle tilfeller ikke kan utelukkes at noe i den omtalte telefonsamtalen kan ha blitt oppfattet på en annen måte enn det ankende part mente å gi uttrykk for. Slik lagmannsretten ser det, tilsier dette at vilkårene for at forkynnelsen likevel skal anses lovlig etter domstolloven § 183 i dette konkrete tilfellet ikke kan anses oppfylt. Ettersom feilene ved gjennomføringen av postforkynnelsen ikke kan anses reparert ved bruk av domstolloven § 183, foreligger det ingen lovlig forkynnelse av stevningen og pålegget om tilsvar. Når en lovlig forkynnelse i dette tilfellet ikke har funnet sted, kan det følgelig heller ikke konstateres at det forelå et fravær ved oversittelse av tilsvarsfrist som ga grunnlag for fraværsdom etter tvisteloven § 16-10. Fraværsdommen ble dermed avsagt med urette, jf tvisteloven § 16-12 første ledd annet punktum. I et slikt tilfelle har ankende part krav på oppfriskning, da det ikke er rom for noen ytterligere skjønnsmessig vurdering fra rettens side med hensyn til om oppfriskning skal gis eller ikke, jf. Schei m.fl., Tvisteloven med kommentarer, 2 utgave, side 559 og henvisningen til NOU 2001:31, Bind B side 921. Med det resultat lagmannsretten har kommet til, er det ikke nødvendig å gå inn på de andre påstandsgrunnlagene som er gjort gjeldende av ankende part. Når det gjelder ankende parts prinsipale påstand, skal det kort bemerkes at det ikke er tvilsomt at ankende part har ment at det er fraværsdommen av 28. november 2013 som skal oppfriskes (avgjørelsesoppfriskning) og ikke, som angitt, oppfriskning av en «ankefrist» Kjennelsen er enstemmig. Slutning: 1 Begjæring fra XXX om oppfriskning av Haugaland tingretts fraværsdom av 28. november 2013 i sak nr. 13-174519TVIHAUG tas til følge. 2 Båtsenteret AS betaler til XXX kr 28 551,- i sakskostnader for lagmannsretten. ” Samlokalisering av gjeldordningssaker En ny forskrift trådte i kraft 4. november 2014. I henhold til forskriften er Politidirektoratet delegert myndighet av Justisog beredskapsdepartementet til å fastsette at søknader om gjeldsforhandling skal fremsettes for en av namsmennene. Forskriften er hjemlet i gjeldsordningsloven § 2-1, første ledd. Gjeldsordningsloven § 2-1, første ledd fikk et nytt annet punktum ved lovendring av 14. mai 2014. Bestemmelsen åpner for en lokalisering av gjeldsordningssakene hos en utpekt namsmann i det enkelte politidistrikt. Myndighet til samlokalisering etter bestemmelsen ble delegert til Justis- og beredskapsdepartementet ved kongelig resolusjon av 14. mai 2014 nr. 641. Ved delegering til Politidirektoratet ble det samtidig gjort oppmerksom på stortingskomiteens forutsetning om gode og sterke kompetansemiljøer som kan behandle sakene, jf. Innst.144 L (20132014). SIVILE GJØREMÅL Folkerettens betydning for namsmannens virke AV: USMAN RIAZ, RÅDGIVER VED NAMSFOGDEN I OSLO Artikkelforfatter Usman Riaz, rådgiver ved Namsfogden i Oslo Med folkerett menes i denne sammenheng de regler som regulerer mellomstatlige forhold. Rettskildene i folkeretten er hovedsakelig sedvanerett og mellomstatlige avtaler - konvensjoner og traktater. Av sentral betydning innen folkeretten er prinsippet om statssuverenitet og statlig jurisdiksjon. Folkeretten har ikke direkte virkning internt i norsk rett, men norsk rett presumeres å være i samsvar med folkeretten (presumsjonsprinsippet).1 Namsmannen har eksklusiv adgang til bruk av tvangsmyndighet innenfor Norges grenser. Myndigheten er oppdelt i distrikter, slik at namsmenn opererer innenfor sine geografisk avgrensete områder.2 Etter at den grunnleggende forutsetning om tvangskraftig tvangsgrunnlag er oppfylt vil namsmannen kunne fullbyrde natural- og pengekrav ved bruk av tvang. Maktutøvelsen skjer naturligvis overfor den forpliktede – saksøkte.3 Dertil kommer myndighetshandlinger som utøves overfor tredjepersoner som ledd i fullbyrdelsen mot saksøkte. Et eksempel på dette er innhenting av lønnsopplysninger etter tvfbl § 7-12. Unnlatelse av å gi slike opplysninger er straffesanksjonert, jf. domstolsloven § 206 (1). Det er sikker rett at kun norske myndigheter kan foreta tvangsfullbyrdelse i Norge.4 Likeledes er det sikkert at nasjonal tvangsmyndighet i utgangspunktet ikke kan anvendes på annet lands territorium.5 Begrensningen er ”anerkjent i folkeretten” og følger av tvfbl § 1-4. Etter samme bestemmelse vil folkerettens regler gå foran i tilfelle motstrid mellom tvangsfullbyrdelsesloven og folkerettslige regler.6 Et sentralt spørsmål er hvilke begrensninger folkeretten innebærer for namsmannens og særlig namsfogden i Oslos maktutøvelse. Videre er det av sentral betydning hvordan fremmede lands representanter som er gitt en særlig beskyttelse i Norge skal forholde seg til den myndigheten som uttøves av namsmannen. Det er disse spørsmålene som er tema for notatet. Fremmede lands representanter og deres særlige beskyttelse (immunitet) i Norge Enhver utlending kan i utgangspunktet bli part7 i en prosess for namsmannen om vedkommende oppholder seg i Norge.8/9 Det er således ingen generell beskyttelsesmekanisme fra norsk maktutøvelse for utlendinger som befinner seg i Norge, men som egentlig er hjemmehørende i et annet land. Saken stiller seg imidlertid annerledes om det er tale om en utlending i Norge som er en utsending og dermed omfattet av folkerettslige regler som gir en særlig beskyttelse. Oslo som hovedstad har et stort innslag av utenlandske utenriksstasjoner og diplomater. Disse har som regel såkalt diplomatisk immunitet, jf. Wien-konvensjonen om diplomatisk samkvem10 som er i kraft og bindende for Norge. Immunitetsreglene er inkorporert i norsk rett gjennom bl.a. tvfbl § 1-411 og innebærer at diplomatene og ambassadene har særlig beskyttelse og særlige privilegier. For diplomaters vedkommende betyr dette bl.a at de ikke er underlagt norsk doms- eller tvangsmakt.12 Det samme gjelder den diplomatiske stasjon (ambassaden)13 og diplomatenes boliger.14 Bygningene og den eiendommen de står på anses som ukrenkelige. Namsmannen kan som følge av dette eksempelvis ikke avholde fravikelsesforretninger på eiendommene. I alle tilfeller er, med noen få begrensninger, den klare hovedregel en absolutt immunitet mot tvangsfullbyrdelse for diplomatiske representanter.15 I tillegg til diplomater er det en del andre personer og organisasjoner som nyter immunitet. Felles for disse er at immunitetsreglene ofte er sammenfallende med reglene om diplomatisk immunitet. Bakgrunnen for dette er at Wien-konvensjonen om diplomatisk samkvem er en kodifisering av lang tids sedvane mellom stater, etablert på diplomatiets område.16 Det er derfor naturlig å ta utgangspunkt i reglene om diplomatisk immunitet. HVEM HAR DIPLOMATISK IMMUNITET? Et viktig skille går mellom immunitet på sivilrettens og strafferettens område. Ingen deler av namsmannens virksomhet og maktutøvelse er av strafferettslig karakter. Når det tales om immunitet i det følgende, er det således med henblikk på sivilrettslig immunitet. Med de omfattende begrensninger for namsmannens maktutøvelse overfor fremmede lands og organisasjoners representanter i Norge er det videre nødvendig med en avklaring om hvem som anses å være en del av diplomatkorpset17 og som dermed nyter diplomatisk immunitet. Om en person har diplomatisk immunitet er betinget av at denne er akkreditert som diplomat av senderstaten. Lederen av representasjonen, normalt ambassadør, vil ha diplomatisk immunitet etter aksept fra mottakerstaten (Norge).18 Dernest vil alle andre fagtjenestemenn ved stasjonen med diplomatisk rang19 ha samme immunitet.20 Utenriksdepartementet (UD) har til enhver tid oversikt over hvilke diplomater som er akkreditert til Norge.21 UD fører også en dynamisk liste over diplomatkorpset i Oslo som oppdateres månedlig (The Oslo Diplomatic List”).22 Familiemedlemmer av personer med diplomatisk rang har samme immunitet.23 UD har en såkalt ”preseance-list”24 som viser hvilke familiemedlemmer av diplomater som til enhver tid er akkreditert til Norge. I forhold til ansatte ved ambassaden må det skilles mellom to grupper av ”kontorpersonale”. Utsendt administrativ personale25 har immunitet med visse begrensninger (pkt. 6), forutsatt at disse ikke er norske statsborgere eller bosatt i landet på permanent basis.26 Lokalt ansatte fra Norge har ingen privilegier, men her vil blant annet reglene om kommunikasjon med ambassader mv. kunne få betydning (pkt. 7). KONSULÆRE FORBINDELSER En særlig form for representasjon foretas av såkalte konsuler, jf Wienkonvensjonen om konsulært samkvem.27 Her skilles mellom utsendte og honorære konsuler. Til forskjell fra diplomater som ivaretar kontakten med vertslandets myndighet, ivaretar konsulærvesenet interessene til senderstatens borgere. Diplomater kan imidlertid også utføre konsulære oppgaver. Utsendte konsuler er fremmede lands statsborgere som er fagtjenestemenn og som representerer senderstaten. Disse nyter immunitet nesten på lik linje med diplomater, men bare for så vidt gjelder tjenestehandlinger.28 I Norge er det per i dag kun to utsendte konsuler fra Russland, som har sete i Kirkenes og Barentsburg, Svalbard. Om disse skulle bli forsøkt gjort til part i en sivilrettslig prosess i Oslo som gjelder Politilederen/Lensmannsbladet nr. 6-2014 19 SIVILE GJØREMÅL handlinger utført i tjenesten, vil de således være beskyttet av immunitetsreglene. Honorære (valgte) konsuler er norske statsborgere som representerer en annen stat i Norge. Disse nyter sivilrettslig immunitet for tjenestehandlinger. 29 Konsulære gjøremål kan utføres30 og blir i stor grad utført av diplomatiske stasjoner. Da det i Oslo p.t. heller ikke er noen utsendte konsuler, undergis ikke konsulers immunitet ytterligere drøftelse. IMMUNITET FOR ORGANISASJONER OG DERES REPRESENTANTER På lik linje med diplomater nyter en rekke organisasjoner og deres representanter immunitet som følge av bilaterale avtaler. Fagtjenestemennene i disse organisasjonene nyter ofte sammenlignbare rettigheter som diplomater og er å finne i ”The Oslo Diplomatic List”31 United Nations Developement Programme (UNDP) har kontor i Oslo. Ansatte her, som ikke er rekruttert i Norge, og/eller er norsk statsborgere nyter immunitet.32/33 Det samme gjelder kontorfasilitetene som eksplisitt er fritatt for enhver form for tvangsfullbyrdelse.34 EU-delegasjonen representerer den Europeiske Union i Norge og har kontor i Oslo.35 Delegasjonens kontor, leder, medlemmer og deres familie har immunitet på lik linje med diplomater.36 Den mellomstatlige komité for utvandring (IOM) har kontor i Oslo.37 Deres direktører og øvrige fagtjenestemenn, samt kontorets lokaler har samme immunitet som diplomater/ambassadelokaler.38 Palestine Liberation Organisation (PLO) har representasjonskontor i Oslo.39 Kontoret, leder av representasjonen og fagtjenestemennene nyter immunitet på linje med diplomater. 40 I tillegg har de utsendte administrativt ansatte immunitet på nivå med ambassadeansatte som er innvilget immunitet etter Wien-konvensjonen.41 North Atlantic Marine Mammal Commission (NAMMCO) og Barentssekretariatet har immunitet, men er etablert i hhv. Tromsø og Kirkenes og har således ikke direkte relevans for virksomhet til namsfogden i Oslo. BEGRENSNINGER I IMMUNITETEN Et sentralt prinsipp innen immunitetslæren er at reglene om immunitet er satt for å beskytte statenes og ikke enkeltpersoners interesser.42 Dette medfører at immuniteten ikke vil være ubegrenset. Alle som ovenfor er benevnt som diplomater eller med diplomatisk immunitet, 20 Politilederen/Lensmannsbladet nr. 6-2014 deres familiemedlemmer, samt diplomatiske lokaler har i utgangspunktet fullstendig immunitet mot sivilrettslig jurisdiksjon. Dette medfører for fysiske personer at de ikke kan gjøres til part i en sak om tvangsfullbyrdelse. Heller ikke kan de pålegges plikter etter noen av prosesslovene, eksempelvis i form pålegg om opplysninger etter tvfbl § 7-12. Diplomatiske lokaler, som ambassader og organisasjonskontorer, er også ukrenkelige. Således kan det ikke gjennomføres fravikelser eller utleggsforretninger på områdene. Reglene om immunitet mot sivilrettslig jurisdiksjon har imidlertid fire konkrete unntak; For det første gjelder det saker om fast eiendom som diplomaten eier i Norge som ikke besittes på vegne av senderstaten.43 For det andre gjelder det skifte- og arvesaker hvor diplomaten ikke opptrer på vegne av senderstaten.44 For det tredje gjelder det saker som vedrører ervervsmessig virksomhet som den diplomatiske representanten utøver i Norge utenom sine offisielle gjøremål.45 For det fjerde gjelder det motkrav som står i direkte forbindelse med hovedkravet i en sak som diplomaten selv har anlagt.46 De unntakene som er nevnt foran er i denne sammenheng de eneste praktiske unntak, men kommer unntakene først til anvendelse kan også tvangsfullbyrdelse gjennomføres. Tvangsfullbyrdelse må likevel skje uten at det kommer i konflikt47 med ukrenkeligheten til den diplomatiske representantens person48 (uten bruk av makt – tvfbl § 5-10 (1)), hennes bolig49 eller den diplomatiske stasjonen50. Det bemerkes at det skal noe til før de situasjoner som er nevnt i unntakene er aktuelle. Bakgrunnen for dette er at diplomatenes opphold i Norge ofte er tidsbegrenset og det er i tillegg forutsatt at de ikke bedriver kommersiell aktivitet i Norge.51 Diplomatisk personale i Norge skal i prinsippet heller ikke være norske statsborger.52 I tillegg vil Utenriksdepartementet normalt ikke akseptere at norske statsborgere tilmeldes som diplomater.53 Utsendt administrativt personale som ikke har diplomatisk rang og deres familiemedlemmer54 har sivilrettslig immunitet for tjenestehandlinger.55 I dette ligger at immuniteten kun gjelder handlinger som har sammenheng med den ansattes posisjon som medarbeider ved den diplomatiske stasjon. En meget uvanlig situasjon er de tilfeller hvor en diplomat erklæres for persona non grata, dvs. uønsket i Norge.56 I slike tilfeller vil immuniteten kunne bli tilbakekalt57. Men da dette hører med til sjeldenhetene og det ofte vil være tale om en politisk betent sak, bør det i slike tilfeller tas kontakt med UD (diplomatseksjonen) for en nærmere avklaring.58/59 KOMMUNIKASJON MED AMBASSADER MV. Et grunnprinsipp60 for mellomstatlig kommunikasjon er at alle henvendelser fra en diplomatisk stasjon til mottakerstatens (Norges) myndigheter skal skje gjennom UD.61 Den diplomatiske stasjonen kan også kreve at myndighetene skal korrespondere gjennom UD. Som hovedregel bør således all korrespondanse skje gjennom UD. Spørsmålet er etter dette hvilken form korrespondansen skal ha. Dreier det seg om diplomater vil det normalt ikke være adgang til å rette noen form for pålegg mot disse (jf punkt 3). Er det tale om en ansatt som ikke nyter immunitet kan det gjennomføres tvangsfullbyrdelse mot vedkommende, med mindre immunitetsreglene beskrevet ovenfor er til hinder for det. Fullbyrdelsen må imidlertid skje uten at det har utilbørlig innvirkning på den diplomatiske stasjons (herunder beskyttede organisasjoners) arbeid.62 En ytterligere begrensning følger av den immuniteten disse selv nyter. Dette vil medføre at det ikke kan rettes noen form for pålegg, for eksempel etter tvfbl § 7-12, mot disse. Heller ikke kan de komme til ansvar om et pålegg om for eksempel utleggstrekk etter tvfbl § 7-21 ikke etterkommes. Enhver med immunitet er forpliktet til å respektere Norges lover og regler.63 I tillegg skal de forpliktelser som norske regler pålegger arbeidsgivere følges for norske ansatte.64 Dermed er det intet i veien med å rette en høflig anmodning65 om lønnsopplysninger eller utleggstrekk, med den selvfølgelige begrensning at det ikke vil være noen sanksjonsmuligheter om anmodningen ikke blir besvart eller etterkommet. Som nevnt over bør slik korrespondanse rettes gjennom diplomatiske kanaler. KORT OM STATLIG IMMUNITET Statlig immunitet er i stor grad sedvanerettslig66 regulert. Kjernen i teorien om den statsrettslige immunitet er at nasjonale domstoler ikke kan utøve jurisdiksjon over en fremmed stat.67 Dette innebærer naturligvis at et søksmål heller ikke kan gå veien om representasjonen for en annen stat i Norge.68 Dermed vil det eksempelvis være knyttet utfordringer til å inngi en kombinert utleggsbegjæring/forliksklage (tvfbl § 7-2 f) av en person i Norge, med bakgrunn i et arbeidsforhold hos en ambassade. En eventuell stevning mot fremmed stat SIVILE GJØREMÅL vil måtte formidles gjennom diplomatiske kanaler, selv om sjansene for å bringe prosessen videre er minimal. Det vil være opp til senderstaten å påberope seg immunitet. Det eksisterer et rundskriv for gjennomføring av stevning mot fremmed ambassade. KONKLUSJONER • Alle personer med folkerettslig immunitet vil fremgå av ”The Oslo Diplomatic List”69. Personene har i utgangspunktet70 fullstendig sivilrettslig immunitet og det kan ikke gjennomføres tvangsfullbyrdelse mot disse. •Familiemedlemmer av personer med diplomatisk immunitet som ikke er norske statsborgere og fast bosatt her vil i utgangspunktet fremgå av ”preseance-list”71. Familiemedlemmene vil i utgangspunktet72 ha fullstendig sivilrettslig immunitet og det kan ikke gjennomføres tvangsfullbyrdelse mot disse. • Utsendt administrativt personale (og deres familiemedlemmer) har immunitet for tjenestehandlinger, forutsatt at de ikke er norske statsborgere eller fast bosatt her. Slikt personale vil være akkreditert til UD men ikke følge av noe offentlig tilgjengelig dokument, og immuniteten må således påberopes. Eventuelt bør det foretas nærmere undersøkelser om en eksempelvis har å gjøre med en person ansatt i en ambassade. • Mot diplomatiske stasjoner (ambassader), diplomatboliger og organisasjonskontorer til organisasjoner med immunitet kan det ikke gjennomføres tvangsfullbyrdelse. De kan heller ikke pålegges ansvar (eksempelvis for utleggstrekk) som følge av at de sysselsetter noen som ikke er beskyttet av immunitetsreglene. • Kommunikasjon med diplomatiske stasjoner og organisasjoner med immunitet skal skje via UD, diplomatseksjonen. Kommunikasjonen kan som følge av immuniteten kun ha karakter av forespørsel/anmodning. REFERANSER: 1 Se Rt 1997 s. 1987 på side 1989 2 Politiloven § 16 3 Tvfbl § 5-10 (1) 4 Se Rt 2005 s. 750 premiss 23 5 Carl August Fleischer – folkerett, 6.utg. 1994, s. 124 6 Ot.prp. nr. 65 (1990-1991) s. 75 7 Tvisteloven § 2-1 (1) bokstav a og tvfbl § 5-1 (1) 8 Tvfbl § 1-8 (5) og for utlegg tvfbl § 7-3 (1) 9 Tvfbl § 1-1 – lovens virkeområde er generell og uavhengig av partenes nasjonalitet 10 Wien-konvensjonen om diplomatisk samkvem av 18. april 1961 (Wien-konvensjonen) http://untreaty.un.org/ilc/ texts/instruments/english/conventions/9_1_1961.pdf 11 Ruud/Ulfstein – Innføring i folkerett, 2.utgave 2002, s. 158 12 Wien-konvensjonen art. 31 nr 1 13 Wien-konvensjonen art. 22 14 Wien-konvensjonen art. 30 15 Wien-konvensjonen art. 30 nr 3. Forbudet synes å være omfattet allerede av art 31 nr. 1, men en særskilt regulering av tvangsfullbyrdelse innebærer blant annet at avkall på immunitet må gis særskilt for tvangsfullbyrdelse, se st.prp. nr. 49 (196465) s. 23 16 St.prp. nr. 49 (1964-65) s. 3 17 Wien-konvensjonen art. 1 bokstav d 18 Wien-konvensjonen art. 4 nr. 1 19 Wien-konvensjonen art 1 bokstav d 20 Wien-konvensjonen art. 29 21 Wien-konvensjonen art. 10 bokstav b 22 http://www.regjeringen.no/upload/UD/ Vedlegg/Protokoll/ODL12032012.pdf 23 Wien-konvensjonen art 37 24 http://www.regjeringen.no/upload/ UD/Vedlegg/Protokoll/preseanceliste13032012.pdf 25 I Wien-konvensjonen skilles mellom ”Technical and administrative staff” og ”Service staff”, men for å lette forståelsen omtales begge grupper i fremstillingen som ”administrativ personale” 26 Wien-konvensjonen art. 37 nr. 2, 3 og 4 27 Wien-konvensjonen om konsulære forbindelser av 24. april 1963 (Wien-kovensjonen 2) 28 Wien-kovensjonen 2 art 43 29 Wien-kovensjonen 2 art. 43 og 70 30 Carl August Fleischer – folkerett, 6.utg. 1994, s. 68 31 http://www.regjeringen.no/upload/UD/ Vedlegg/Protokoll/ODL12032012.pdf 32 http://lovdata.no/traktater/texte/tre20031223-125.html 33 Avtaleteksten bør undersøkes for en nøyaktig angivelse av personellkategorien som omfattes 34 FN-konvensjonen om privilegier og immunitet av 13. februar 1946 artikkel 2 og http://lovdata.no/traktater/texte/tre20010314-001.html Avtale mellom Norge og EF om opprettelse av en EF-delegasjon i Norge og dens privilegier og immunitet av 26. oktober 1987 (Avtale om EU-delegasjon) 36 Avtale om EU-delegasjon art. 3 37 Avtale mellom Kongeriket Norges Regjering og Den mellomstatlige komité for utvandring om denne organisasjons rettslige status privilegier og immunitet i Norge (Avtale om IOM) 38 Avtale om IOM art 1 til 3 39 Agreement between the Government of Norway and the Palestine Liberation Organisation (PLO-avtalen) 40 PLO-avtalen art 6 og 7 41 PLO-avtalen art 8 og 9 42 Ruud/Ulfstein – Innføring i folkerett, 2.utgave 2002, s. 164 43 Wien-konvensjonen art. 31 bokstav a 44 Wien-konvensjonen art. 31 bokstav b 45 Wien-konvensjonen art. 31 bokstav c 46 Wien-konvensjonen art. 32 nr. 3 47 Wien-konvensjonen art. 31 nr. 3 48 Wien-konvensjonen art. 29 49 Wien-konvensjonen art. 30 50 Wien-konvensjonen art. 22 51 Wien-konvensjonen art. 42 52 Kfr. Wien-konvensjonen art. 8 53 Se og Wien-konvensjonen art. 38 nr. 2 54 Forutsatt at de ikke er norske statsborgere eller bosatt her på fast basis 55 Wien-konvensjonen art. 37 nr. 2 56 Wien-konvensjonen art. 9 nr. 1 57 Wien-konvensjonen art. 32 nr 1 58 For tilfeller hvor en diplomat blir avmeldt men ikke forlater landet, vil immuniteten bortfalle etter ”noe tid”, jf Wien-konvensjonen art. 39 nr. 2 59 Opphevelse av immunitet må skje utrykkelig (art 32 nr. 1) og immunitet mot tvangsfullbyrdelse må oppheves særskilt (art 32 nr. 4) 60 St.prp. nr. 49 (1964-65) s. 31 61 Wien-konvensjonen art. 41 nr. 2 62 Wien-konvensjonen art. 37 pkt. 4 og art. 38. pkt 2 63 Wien-konvensjonen art. 41 64 For eksempel registrering av arbeidstakere etter folketrygdloven § 25-1 65 Ruud/Ulfstein – Innføring i folkerett, 2.utgave 2002, s. 165 66 Se likevel den ikke ikraftrådte (per mai 2012) FN-konvensjonen om statsimmunitet av 2004, som Norge er part i 67 Ruud/Ulfstein – Innføring i folkerett, 2.utgave 2002, s. 159 68 Rt 2004 s. 402 premiss 18 69 http://www.regjeringen.no/upload/UD/ Vedlegg/Protokoll/ODL12032012.pdf 70 Se unntakene i pkt. 6 71 http://www.regjeringen.no/upload/ UD/Vedlegg/Protokoll/preseanceliste13032012.pdf 72 Se unntakene i pkt. 6 35 Politilederen/Lensmannsbladet nr. 6-2014 21 POLITI OG UTVIKLING Helhetlig styring og organisering av IKT i politiet Prosjektet, Helhetlig styring og organisering av IKT i politiet, har gjennomført en omfattende kartlegging av nåsituasjonen i politidistrikt og særorgan, fortalte IKT direktør Cato Rindal på IDF møte 20. november. Sammen med prosjektleder Arild Gjerdseth orienterte han tillitsvalgte om funnene i undersøkelsen. Totalt 260 ansatte arbeider innen IKT, samband og telefoni ute i politidistrikter og særorgan. Av disse er det 204 ansatte som har oppgaver innen IKT og 206 som har oppgaver innen samband. Dette viser at det i stor grad er de samme ansatte som jobber på tvers av disse fagområdene lokalt. Blant medarbeiderne som jobber med IKT er det bare 71 ansatte som arbeider mer enn 85 % innen IKT, forklarte Rindal. Samtidig er det 33 ansatte som bruker mindre enn 20% av arbeidstiden sin på IKT. Videre viste kartleggingen at vi har 1457 ulike lokale systemer i politiet, alt fra bildebehandlingssystemer til adgangskontroll, fortsatte han. Av disse er det 650 applikasjoner som er klassifisert som viktige. – Det er Det er svært mange som har oppgaver innen IKT, samband og telefoni i politidistrikter og særorgan. tydelig en stor variasjon i etaten og liten grad av helhetstenkning, kommenterte Rindal. – Konklusjonen på kartleggingen så langt er at politiets mål for IKT vanskelig kan nås ved en videreføring av dagens organisering og styring, fortsatte han. Politidirektoratet har allerede tatt styring slik at alle lokale anskaffelser nå skal godkjennes av oss. –Vi ønsker fortsatt en viss grad av autonomi, men stiller krav til arkitektur, forklarte Rindal. Noen må se og ha ansvar for helheten. Et mulig konsept for organisering av IKT funksjonen er en sentral styring med mulighet for lokale tilpasninger. – Målet er å levere enhetlige og bedre IKT tjenester i politiet og vi håper å ha en beslutning om fremtidig organisering på plass i slutten av januar 2015, avsluttet han. Prosjekt «Nye politidistrikter» Håkon Skulstad har siden september ledet arbeidet med planlegging av gjennomføringen av første del av Politireformen. Planen begynner å ta form og det første møte i styringsgruppen avholdes 11. desember. Skulstad er jevnlig gjest på de sentrale IDF-møtene i Politidirektoratet og har deltatt på flere av fagorganisasjonenes egne møter. Torsdag 27. november deltok han på medlemsmøte i Akershus og Østfold politilederlag. – Hva er egentlig Politireformen, startet han sin orientering med. Han svarte selv med at Politireformen er en plan for utvikling og endring av politiet i perioden frem mot 2020. – Den består av en rekke endringer, både i arbeidsmåter, kompetanse, ledelse og styring, struktur og teknologi, forklarte han. BERØRER ALLE Han fortsatte med å peke på at Politireformen kommer til å berøre alle ansatte. Målbildet er imidlertid enda ikke på plass fordi vi venter på de politiske føringene, samtidig som det pågår et arbeid i Politidirektoratet. – Alle er enige om at fokuset skal være på førstelinjetjenesten og møte med innbyg- 22 Politilederen/Lensmannsbladet nr. 6-2014 Prosjektleder Håkon Skulstad bruker mye tid til å informasjon og dialog med organisasjonen i arbeidet med å planlegge gjennomføringen av Politireformen. Her er han på medlemsmøte i Akershus og Østfold. (Foto: Norges Politilederlag) gerne, forklarte han. De aktivitetene som har virkning for førstelinjen vil derfor bli prioritert. Skulstad forklarte videre at en viktig del av prosjektet er å planlegge for sikker drift samtidig som vi utvikler politiet. PROSJEKT «NYE POLITIDISTRIKTER» Det første prosjektet som vil starte like over jul er «Nye politidistrikter». Målet er å oppnå minst samme funksjonalitet som i dag og samtidig prioritere kjernevirksomheten, forklarte Skulstad. Prosjektet omhandler ny ledelse, operativ ledelse (operasjonssentraler) og enhetlig organisering i politidistriktene. I dette arbeidet ønsket Skulstad innspill og bredt samarbeid, ikke minst for å komme frem til en best mulig organisasjonsstruktur. Planen er å ansette ledere for de nye politidistriktene før sommeren, selvfølgelig under forutsetning av at politikerne beslutter ny politidistriktstruktur i løpet av våren, fortsatte Skulstad. Høsten 2015 må brukes til forberedelse. Gjennomføringsfasen starter i 2016. ENGASJERTE MEDLEMMER Det manglet ikke på innspill og kommentarer fra medlemmene i Akershus og Østfold. Flere var opptatt av kontrollspenn og forpliktende eierskap til de lokale kriminalitetsutfordringene. – Vi må ikke miste den lokale politilederen, ble uttalt med stort bifall fra medlemmene. – Endring tar tid, minte Skulstad oss på, og viste til at vi for «fremtidens politi» må ha minst et fem års perspektiv før alle endringene er gjennomført. LEDELSE Felles varsling om kritikkverdige forhold Egil Svartbekk er seksjonsleder i HMS-seksjonen i Politidirektoratet. Han orienterte om den nye felles varslingskanalen for kritikkverdige forhold i justissektoren på IDF møte 20. november. (Foto: Politidirektoratet) I september besluttet Justis- og beredskapsdepartementet at det skal etableres en ekstern varslingsordning for alle typer kritikkverdige forhold i justissektoren. Varslingsordningen skal være en sikkerhetsventil og et supplement til virksomhetsinterne varslingsordninger i mer spesielle varslingssaker. Vi har spurt seksjonsleder i HMS-seksjonen i Politidirektoratet, Egil Svartbekk, hva dette innebærer i praksis. – Fra 1. januar 2015 er det opprettet en ny ekstern varslingskanal for Justis- og beredskapssektoren, forklarer Svartbekk. Dette er ikke hovedkanalen, men et supplement til varslingskanalene i den enkelte etat. Kritikkverdige forhold skal fortsatt varsles iht til Arbeidsmiljølovens § 2-4, i første omgang gjennom HMS-modulen i TTA til nærmeste leder. – Dersom det er uhensiktsmessig å rapportere til nærmeste leder eller andre interne kanaler, kan kritikkverdige forhold varslet gjennom den nye eksterne kanalen, sier han. HMS-HÅNDBOKEN ER VEILEDENDE – Allerede i forordet til årets HMS-håndbok for politi- og lensmannsetaten ønsker politidirektøren god kvalitet i det systematiske og forebyggende arbeidet med helse, miljø og sikkerhet (HMS), forklarer Svartbekk. For å lykkes med dette må ledelsen sørge for tilstrekkelig informasjon, bred medvirkning og nødvendig kompetanseutvikling. – Målet er å sikre et fullt forsvarlig arbeidsmiljø som gir grunnlag for helsefremmende og meningsfylt arbeidssituasjon, og selvfølgelig trygghet mot fysiske 24 Politilederen/Lensmannsbladet nr. 6-2014 og psykiske skadevirkninger, slår han fast. Han forklarer videre at engasjement og deltakelse i arbeidsprosesser derfor bør tilstrebes, tilbakemeldinger må tas på alvor, påpekt svikt skal korrigeres og forslag til forbedringer skal følges opp gjennom konkrete tiltak. – Det er vel slik at alle har et ønske om å trives på jobb, med sine arbeidsoppgaver og sitt arbeidsmiljø, sier han videre. Alle har et ansvar for å videreutvikle og forbedre arbeidsmiljøet. GOD RAPPORTERINGSKULTUR – Alle som har opplevd konflikter på arbeidsplassen vet hva dette kan gjøre med den enkeltes helse, sier Svartbekk. Det viktigste er derfor å jobbe systematisk og forebyggende for å hindre at det oppstår konflikter og arbeidsmiljøproblemer. Han viser til medarbeiderplattformen og HMS-modulen med rapportering av uønskede hendelser som gode verktøy i dette arbeidet. – Vi ønsker at det utvikles en god rapporteringskultur, hvor de som rapporterer blir sett på som lojale medarbeidere, påpeker han. Det krever at rapporter om uønskede hendelser behandles på en god måte med målsetting om læring og forbedring. – Dersom det likevel oppstår situasjoner som ansatte opplever som kritikkverdig, kan dette rapporteres som en varsling om kritikkverdige forhold etter Arbeidsmiljølovens § 2-4, opplyser han. Det er utarbeidet en egen instruks for rapportering og behandling av kritikkverdige forhold i HMS-håndboka. – Hovedregelen er at det skal varsles gjennom HMS-modulen til nærmeste leder, som da er ansvarlig for videre håndtering av varselet, forklarer Svartbekk. Dersom det ikke er hensiktsmessig å rapportere til nærmeste leder, kan det også varsles til andre som i kraft av sin myndighet kan tenkes å kunne løse saken, sier han og viser til nærmere beskrivelse i HMS-håndboken. Dersom den som skal varsle anser det som uhensiktsmessig å varsle gjennom de interne varslingskanalene, kan det også gjøres gjennom eksterne aktører. DEN NYE EKSTERNE VARSLINGSKANALEN Svartbekk forklarer at fra 1. januar 2015 er det opprettet en ny ekstern varslingskanal for justis- og beredskapssektoren. Dette skal ikke være hovedkanalen, men et supplement til varslingskanalene i den enkelte etat. De som ønsker å benytte seg av denne varslingskanalen kan henvende seg til firma Ernst & Young Granskningsenheten, Oslo Atrium P. Box 20, 0051. Merk konvolutten: ”Varsel”. Oppgaven til Ernst & Young er å motta og vurdere varslingen, deretter undersøke og gi tilbakemelding til melder og til kontaktpunktet i Politidirektoratet (HMS seksjonen). Politidirektoratet vil om kort tid sende brev til samtlige politidistrikter og særorgan med nærmere kontaktinfo, forklarer Svartbekk, og avslutter med å påpeke at denne varslingskanalen gjelder bare for ansatte i justissektoren. LEDELSE Et vellykket kvinneløft Det startet som et pilotprosjekt. To kvinnelige politimestre så behovet for å gå nye veier for å rekruttere flere kvinnelige ledere. En tredje kvinnelig politimester hang seg på. Fire år senere har mentoringprogrammet for kvinner gitt resultater langt utover kjerneformålet. T E K S T: LENE BOVIM F OTO : LENE BOVIM OG JØRN KRISTOFFERSEN Politimester Benedicte Bjørnland i Vestfold tok kontakt med sin politimesterkollega Christine Fossen i Søndre Buskerud. Hva med å kjøre i gang et mentoringprogram for å hjelpe flere kvinner til lederstillinger? Gi dem et lite puff? God idé, responderte Fossen. De to var skjønt enige om følgende: Det var for få kvinnelige ledere, politietaten trengte flere av dem. Det var uheldig for kulturen i politidistriktene at det var for få kvinner i sentrale lederstillinger. Etter første vellykkede pilotrunde, koplet politimester Anne Rygh Pedersen og hennes politidistrikt, Telemark, seg på. Nå i desember 2014 er det fjerde programmet nettopp avsluttet. 60 deltakere har fullført i løpet av fire år og erfaringene er udelt positive, hevdes det unisont fra de tre politidistriktene. 60 adepter og 52 mentorer har deltatt i mentoringprogrammet i løpet av fire år. – Alle deltakerne har hatt positiv karriereutvikling, sier prosjektleder Gina Rolfsen Røvik fornøyd. Mentoringsamarbeidet på tvers av de tre politidistriktene er omtalt i boka ”Mentoring. Lærende allianser i ledelse” som utkom denne høsten. Jennybeth Ekeland fra AFF har hatt det faglige ansvaret gjennom alle mentoringprogrammene. SPLEISET PÅ EKSTERN HJELP Gina Rolfsen Røvik i Søndre Buskerud politidistrikt er prosjektleder for mentoringprogrammet. Hun hadde lensmannsstilling under pilotarbeidet, er nå HMS-rådgiver i samme distrikt, og har bred ledererfaring fra flere politidistrikt. Hun har jobbet med rekruttering av kvinner inn i politiet siden 1990, blant annet som leder for et likestillingsprosjekt i Justisdepartementet. Det har vært vesentlig for suksessen at det ble besluttet å hente inn en profesjonell aktør til å skreddersy mentoringprogrammet. – Vi har brukt AFF ved Norges Handelshøyskole i Bergen. De gjennomfører mentoringprogrammer for offentlige og private virksomheter. Det er AFF som har stått for den faglige gjennomføringen, sier Røvik. Pilotprosjektet fikk 280.000 kroner i Politilederen/Lensmannsbladet nr. 6-2014 25 ›› LEDELSE ›› kompetansemidler fra Fornyings- og administrasjonsdepartementet. De øvrige ”rundene” har de tre politidistriktene gått sammen om å dele utgiftene på. RELASJONSBYGGING MELLOM TRE POLITIDISTRIKT Ledelsen i de tre politidistriktene så tidlig at et profesjonelt mentoringprogram hadde flere gevinster utover å rekruttere kvinner inn i lederstillinger. Det var et ønske om å skape en bedre organisasjonskultur og en økt bevisstgjøring i forhold til ledelse, og at dette ville gi positive ringvirkninger i hele organisasjonen. Det var også et håp om at programmet skulle være en arena for erfarings- og kunnskapsutveksling distriktene imellom. Noe det også har blitt. – Vi var helt bevisste på at mentorene og de som deltok i utviklingsprogrammet, de såkalte ”adeptene”, ikke skulle plukkes fra samme distrikt. Vi ønsket oss koplinger på tvers av distriktene. Dette har bidratt til en vellykket relasjonsbygging på tvers av distriktene våre, sier prosjektlederen fornøyd, og peker på at flere samarbeidsprosjekter er etablert mellom de tre politidistriktene i kjølevannet av mentoringprogrammet. Dermed oppfyller Søndre Buskerud, Vestfold og Telemark politidistrikter noe av det som Gjørv-rapporten etterlyser – mer samhandling på tvers av distriktene. MYE PLANLEGGINGSARBEID I FORKANT Selv om prosjektet får ekstern bistand, er det mye arbeid for intern prosjektleder. Rolfsen Røvik starter planleggingen av hvert program et halvt år i forveien. Først sendes det ut en utlysning, og kandidatene som søker, må ha med seg en anbefaling fra sin leder for å kunne kvalifisere. Så følger en intervjurunde med alle aktuelle kandidater. De som plukkes ut til å delta, får hver sin mentor – hentet fra lederkorpset i de to øvrige distriktene. Det er en grundig jobb når Rolfsen Røvik sammen med AFF skal kople ”parene” – mentorer og adepter, sammen. – Kjemien mellom mentor og adept er helt avgjørende. Det er viktig med en god relasjon, at det er trygghet og tillit til stede. Mentor skal være en kritisk venn – utfordre og oppmuntre, forklarer Rolfsen Røvik. 26 Politilederen/Lensmannsbladet nr. 6-2014 POLITIMESTERNE VIKTIGE ROLLEMODELLER – En viktig suksessfaktor er den grundige forankringen mentoringprogrammet har hos ledelsen i de tre distriktene. Politimesterne har vært flinke til å delta på fellessamlingene, og de er blitt viktige rollemodeller for god ledelse, sier prosjektlederen fornøyd. De tre kvinnelige politimesterne er ett skritt videre i sine karrierer, og er erstattet av nye politimestere. Forankringen er fortsatt solid. Mentoringprogrammet er også åpen for menn som er nye i sine lederstillinger. Programmet har ført til at mannlige ledere har fått økt forståelse for betydningen av større mangfold i ledergruppenes sammensetning. Mer enn tidligere oppmuntres kvinner i de respektive politidistriktene til å søke lederstillinger og til å avansere til høyere ledernivå. Mentoringprogrammet i Søndre Buskerud, Vestfold og Telemark er det første i sitt slag i norsk politi. Rolfsen Røvik er blitt kontaktet av flere distrikter som har vurdert å sette i gang et lignende program, og etter det hun kjenner til, er et lignende konsept allerede i gang. HÅPER PÅ VIDERE DRIFT Om mentoringprogrammet skal videreføres, er nå oppe til vurdering i de tre politidistriktene. – Måten vi har gjennomført programmene på, gjennom prosjektorganisering, har gitt gode resultater. Det er en effektiv måte å jobbe på, sier Rolfsen Røvik, som kan fortelle at samtlige deltakere i programmet har hatt en positiv karriereutvikling underveis eller etter gjennomføring av opplegget. Hun mener at mentoring er så viktig, et så godt verktøy innenfor ledelsesutvikling, at hun gjerne kunne sett at det ble ”lagt i linja”. Og at det blir et tilbud til alle nyansatte ledere. – Vi har nå erfarne og utdannede mentorer i alle tre politidistriktene. De må vi kunne nyttegjøre oss videre, sier Rolfsen Røvik. 4 om Lensmann og tidligere adept, Sigrid Dahl. LENSMANN SIGRID DAHL VED BØ OG SAUHERAD LENSMANNSKONTOR I TELEMARK POLITIDISTRIKT: Deltok som adept i programmet for tre år siden. Mentoringprogrammet var veldig profesjonelt lagt opp, og jeg hadde stort utbytte av å delta. Med min påtalebakgrunn var en lensmannsjobb et litt utradisjonelt og spenstig valg, selv om det er to lensmenn av oss her i Telemark med samme bakgrunn. Jeg fikk stillingen som lensmann rett etter at mentoringprogrammet var ferdig, og fikk utvidet ”kontrakten” med mentoren et halvt år inn i den nye jobben. Det var veldig betryggende å ha mentoren min der i bakhånd. Dette var det aller beste med programmet – den individuelle biten med egen mentor. Å få ha en erfaren leder som var der kun for meg. Da jeg fortsatte med LOU1 og LOU2 på Politihøgskolen, var mentoringprogrammet en god ballast å ha i bakhånd. Jeg er imponert over det arbeidet som ble gjort i forkant, den vellykkede jobben som ble gjort med å sette sammen ”parene”. Det var nyttig å bli kjent med ledere og andre adepter på tvers av distriktene. Flott også å oppleve at politimestrene i de tre politidistriktene tok programmet på alvor og prioriterte å være til stede på samlingene. LEDELSE mentoringprogrammet MENTOR BERNT PLASSEN, ADMINISTRA SJONSSJEF I SØNDRE BUSKERUD POLITIDISTRIKT: Jeg har vært mentor i alle de fire programmene, og det har vært nyttig og lærerikt. Det er et bra program med godt faglig innhold. Vi har fått lederutvikling både for mentorer og adepter. For egen del har jeg hatt en «egoistisk» motivasjon for å være med. De lederne som ikke har hatt mulighet til å delta i mentoringprogrammet, har etter min oppfatning gått glipp av den gode muligheten for egen lederutvikling. I møtet med adepten blir du tvunget til å reflektere over din egen rolle. Det settes av tid til å diskutere ledelsesutfordringer, og dermed må du analysere din egen funksjon. Sammenkoplingen av mentor og adept skal være utenfor «linja», og som administrasjonssjef har det også vært nyttig og lærerikt å være mentor for personer med ulike oppgaver innenfor politiorganisasjonen. Jeg har på den måten lært mye om hvordan MENTOR HÅVARD REVÅ, POLITI STASJONSSJEF VED KONGSBERG POLITISTASJON, SØNDRE BUSKERUD POLITIDISTRIKT: Jeg har vært mentor for andre året nå, og syns det har vært veldig spennende. Som leder gjennom mange år har det har vært en glede å få lov til å dele erfaringer og kompetanse jeg har. Mitt viktigste fokus har vært å gi trygghet til en som står i startgropa til en lederkarriere. Mange kan bli litt «hekta» på lederskapet, og jeg har vært opptatt av å avdramatisere litt. Som nyansatt leder har du en ny rolle, men overgangen er ikke så stor likevel. Jeg har brukt en del tid på dette med at du må være deg selv uansett hvilken rolle du har. Selv var jeg ganske ung da jeg fikk lederstilling. Mentoringprogrammet har gitt meg en større bevissthet rundt egen lederrolle. Det har vært en arena for refleksjon i forhold til egen posisjon, jeg har fått anledning til å kikke meg selv litt i speilet. Så dette har vært nyttig også for meg. I tillegg har jeg opplevd en annen positiv effekt, og det er at vi har knyttet tettere bånd på tvers av politidistriktene. de jobber og hvilke utfordringer de har i de forskjellige fagmiljøene. Fellessamlingene har bidratt til god nettverksbygging på tvers av politidistriktene. Vår regionen er, etter det jeg har forstått, den regionen som samarbeider MERETE KVAAL MARTINSEN, POLITI FØRSTEBETJENT OG FUNGERENDE OPERASJONSLEDER VED OPERASJONSSENTRALEN, VESTFOLD POLITIDISTRIKT: Har vært adept i årets mentoringprogram. Jeg har jobbet som operatør ved Operasjonssentralen i mange år, og har hatt som mål å bli operasjonsleder. Jeg visste ikke helt hva jeg gikk til da jeg var blant de som ble valgt ut til å delta i mentoringprogrammet i Mentor Bernt Plassen sammen med årets adept, Mona Elisabeth Solberg Kvistnes. på flest områder. Jeg tror mentoringprogrammet også har bidratt til det. fjor, men jeg synes opplegget har vært veldig bra. Utbyttet har vært stort. Jeg har hatt en veldig dyktig mentor som har hjulpet meg å sette ting i perspektiv. Det har vært nyttig å få hjelp til å velge fokus – på det å tenke helhet, tenke fremover og ikke gå for mye inn i detaljer. Det er lederens rolle å holde oversikt. Tankesettet mitt har vært gjennom en stor snuoperasjon, og jeg har fått større bevissthet om egen person – i forhold til hva jeg gjør og hvordan jeg fremstår. Nå ser jeg viktigheten av å stå frem som en trygg rollemodell. Og samtidig ha med meg ydmykhet inn i min nye lederrolle. Det er lov å ikke vite svaret på alt, det er veldig ok å spørre og involvere andre. Mentoringprogrammet har gitt meg et utvidet og godt nettverk. Jeg har lært mer om hvordan de andre politidistriktene fungerer, og jeg har kunnet hente inn gode elementer til mitt eget lag og mitt eget politidistrikt. Mentor Håvard Revå og adept Merete Kvaal Martinsen. Politilederen/Lensmannsbladet nr. 6-2014 27 LEDELSE God ledelse i staten – Lederplakaten 2014 Kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner presenterte tidligere denne måneden lederplakaten for staten. Dette er et ledd i den blå-blå regjeringens ønske om å forenkle og tydeliggjøre det offentlige Norge. Lederplakaten skal hjelpe oss til å bli ledere gjennom mindre detaljstyring og mer forandring nedenfra. I arbeidet med lederplakaten har KMD involvert ledere på ulike nivåer og eksperter på ledelse i akademia. Den skal utfylle «Plattform for ledelse i staten fra 2008». Lederplakaten er et av fem tiltaksområder i KMD’s program for bedre styring og ledelse i staten. Hensikten med programmet er at forvaltningen skal gjøres mer resultatorientert og gjennomføringskraftig, og bedre i stand til å løse sine primæroppgaver. God ledelse i staten God ledelse bidrar til at forvaltningen har gjennomføringskraft, oppnår resultater for samfunnet og har attraktive, moderne arbeidsplasser. Forvaltningen skal fremme demokrati og rettssikkerhet, og stå for faglig integritet og effektivitet. Ledere i staten: Svarer for oppnådde resultater og kvalitet i tjenestene Avklarer oppdraget og omsetter det til mål og strategier Legger til rette for og gjennomfører politiske vedtak Fremmer samhandling og effektiv oppgavefordeling Tydeliggjør ansvar, roller og krav i egen organisasjon Viser tillit, involverer og utvikler organisasjonen kontinuerlig Kommunal- og moderniseringsdepartementet I PROGRAMMETS INNLEDNING PEKES DET PÅ FØLGENDE UTFORDRINGER: - Manglende handlingsrom – og også manglende utnyttelse av det handlingsrommet ledere faktisk har - Manglende gjennomføringskraft og resultatorientering - Grundighet og faglighet er satt under press av krav til raske leveranser - For mye vekt på prosess og for lite vekt på handling og resultater - Fortsatt for mye styring på innsatsfaktorer og aktiviteter og for lite overordnede prioriteringer - Detaljstyring og økt rapportering og kontroll skaper mistillit og overdreven forsiktighetskultur - Samordningsutfordringene øker - Topplederens ansvar for å ta i bruk IKT i virksomhetsutviklingen er undervurdert DE FEM TILTAKSOMRÅDENE I PROGRAMMET ER: 1. Bedre ledelse Statlige ledere som tar ansvar og utnytter sitt handlingsrom (Bl.a. Lederplakaten 2014) 2. Bedre styring Effektiv stats- og sektorstyring med tydelige mål og prioriteringer og frihet i oppgaveløsningen 3. Bedre samordning Tverrsektoriell ressursutnyttelse, slik at mellom sektorhensyn og hensynet til felles oppgaveløsning blir godt balansert 4. Strategisk bruk av IKT Strategisk anvendelse av IKT for god virk- 28 Politilederen/Lensmannsbladet nr. 6-2014 somhetsutvikling og høy kvalitet i offentlig tjenesteyting 5. Bedre beslutningsunderlag Bedre beslutningsunderlag for utforming av offentlig regelverk og tiltak VED PRESENTASJONEN AV DEN NYE LEDERPLAKATEN SKRIVER KMD FØLGENDE: «Det er mye god ledelse og mange gode ledere i staten. Regjeringen har store forventninger til og vil vise tillit til lederne. Det er viktig at ledere tar ansvar og utnytter sitt handlingsrom. Den nye lederplakaten skal være en støtte for ledere og brukes i arbeidet med utvikling av ledelse i staten. Plakaten formidler overordnede forventninger til ledere og viktige kjennetegn ved god ledelse. Målgruppen for lederplakaten er alle ledere i staten. Topplederne har ansvar for å forankre de overordnede forventingene til ledere og viktige kjennetegn ved god ledelse i virksomhetene. Den skal være utgangspunkt for oppfølgingen av ledere og i arbeidet med å utforme ledelsesprinsipper i den enkelte virksomhet, tilpasset virksomhetens egenart og utfordringer.» Les mer på regjeringen.no. ORGANISASJON Politireformen på agendaen i Akershus og Leder Elisabeth Bråten Engen ønsket de om lag 15 deltagerne velkommen til medlemsmøte i Lakkegata 23 i Oslo, torsdag 27. november. – Det er mye positivt i lokallaget om dagen, startet hun med. Lokallaget er i vekst med flere nye medlemmer i høst og vi er også rimelig fornøyd med lønnsoppgjøret, selv om det var strevsomt. Hun kunne videre ønske Håkon Skulstad velkommen til lokallaget, for første gang som prosjektleder. Rektor ved Politihøgskolen Håkon Skulstad er innbeordret til Politidirektoratet som prosjektleder for gjennomføringen av Politireformen. Han orienterte om status og spesielt om prosjektet «Nye politidistrikter». Les egen artikkel om dette under tema «politi og utvikling». Skulstads foredrag engasjerte medlemmene og det manglet ikke på kommentarer og gode råd til prosjektlederen. - Det er svært nyttig med en tett dialog med en så sentrale aktør for de kommende endringene i politiog lensmannsetaten, oppsummerte Engen. Forbundsleder Jonny Nauste fortsatte med en gjennomgang av aktuelle sentrale saker og forbundssekretær Geir Krogh gjennomgikk den nye omstillingsavtalen. Medlemsmøte ble avsluttet med et hyggelig samvær og julebuffé på restaurant Olympen. Det var bra oppmøte og god stemning på medlemsmøte i Akershus og Østfold 27. november. Politiseminar i Mosjøen 15 politiledere på ulike nivå hadde funnet veien til Fru Haugans Hotell i Mosjøen onsdag 12 og fredag 13. november. Politiseminaret var sammensatt av ulike team innen ledelse og fag. Lokallagsleder, Walter Pedersen, ønsket velkommen til «Norges midtpunkt» og benyttet anledningen til å fortelle litt om Salten politidistrikt, hvor han kommer fra. I og med at det var representanter fra flere andre politidistrikter til steder var orienteringen svært nyttig. I tillegg til generelle orienteringer ønsket Jonny Nauste en debatt om den sivile rettspleies plass i politi- og lensmannsetaten. Det var mange ulike synspunkter som kom frem, men de fleste syntes det var bra å ha oppgavene i etaten. Noen steder er det viktig med oppgavene for å ha en meningsfullt hverdag, men andre steder kan det være mye å hente på å sentralisere. – Uansett må vi organisere oss slik at vi i best mulig tar vare på rettssikkerheten i alle ledd i saksbehandlingen, avsluttet Nauste. Lokallaget hadde invitert Christian Enger Gimsø til å holde et foredrag om ledere og narsissisme. Han har tatt en doktorgrad i temaet og var opptatt av hva effektene av uønskede personlighetstrekk hos ledere og om man unngå slike kandidater. Dette var et tankevekkende og svært lærerikt foredrag. Han avsluttet foredraget med å 30 Politilederen/Lensmannsbladet nr. 6-2014 peke på at det ikke handler om ledere som mangler de rette egenskapene, men ledere som har for mye av det gale! Pål Lagestad er i dag dosent ved HINT, men har bakgrunn som lærer i fysiske fag ved Politihøgskolen i Bodø. Med en bestefar som lensmannsbetjent i Beiern var han oppvokst med en tilhørighet til etaten. I tiden ved Politihøgskolen forsket han bl.a. på sammenhengen mellom fysiske tester og arrestasjonsteknikk og fant naturlig nok ut at det var en sammenheng. Samtidig er den generell oppfatning at politiet er for dårlig i bruk av fysisk makt. I gjennomsnittet bruker en politimann fysisk makt en gang i måneden og trener bare en gang i året. - Dette mente han er for dårlig. Han avsluttet med å spørre oss om det er greit at politiet er dårligst på fysisk maktbruk, når de er de eneste som kan og skal bruke fysisk makt når det er nødvendig og forsvarlig? Politioverbetjent Kjetil Ravlo er funksjonsleder etterforskning i region Midt i Nord Trøndelag. Han var utfordret til å dele erfaringer fra regionsordningen. – Det var et ønske om å bli mer robust som gjorde at vi i 2011 etablere etterforskningsledelse i regionene. Vi har valgt funksjonsledere i hver region, som skal styre etterretning og etterforskning, forklarte han. Vi ønsker å bli mer effektiv med de ressursene vi har, i tillegg til økt profesjonalisering. Leder av NPL Midt Norge, Walter Pedersen, ønsket alle deltagerne velkommen til to dager med ledelsesfag på Fru Haugans hotell i Mosjøen. – Organiseringen har ført til at ressurser har blitt flyttet fra de små driftsenhetene til de større. Nå er det etterforskerkompetanse bare på to lensmannskontor i regionen, fortsatte han. Vi beveger oss i riktig retning, men det tar tid å utvikle selvstendige etterforskere. Det tar også tid å utvikle samarbeidet med påtale, innrømmet han. ORGANISASJON Østfold Medlemsmøte og årsmøte i Finnmark Høstens samling av medlemmene i Finnmark var lagt til Scandic Alta Hotell 5. og 6. november. De seks medlemmene, gjester og forelesere fikk oppleve en første smak på vinteren ute og et godt faglig og sosialt samvær inne. I tillegg til Jonny og Geir fra forbundskontoret hadde lederen av Nasjonalt ID-senter, Arne Isak Tveitan og pensjonist og tidligere politimester Otto Stærk tatt turen til Alta for å bidra til det faglige innholdet. Forbundsleder Jonny Nauste startet opp med bl.a. en liten diskusjon om den kommende Politireformen. Medlemmene i Finnmark var opptatt av at ideen om «ett politi» ikke passer i hele landet. Det må være forskjeller avhengig av demografi og geografi. Samtidig var de skeptiske til effekten av sentralisering. - Om du slår sammen to øk får du ikke en hingst, reflekterte en av deltagerne over forslaget til sentraliseringen. Arne Isak Tveitan har ledet Nasjonlat ID-senter siden oppstarten i 2010. – ID arbeid har omtrent det samme statusen som narkotikamisbruk på 70-tallet, forklarte han. Hvis det var noe du lurte på kunne du ringe narkotikakontoret i Oslo. - I dag er en av våre største utfordringer å vite hvem utlendingene og asylsøkere som kommer til landet er? I dagens Norge er fortsatt mye basert på tillit og vi blir lurt hver dag, hevdet han. Nasjonalt ID-senter er et sivilt forvaltningsorgan underlagt POD med Det var munter stemning på medlems- og årsmøte i NPL Finnmark. Fra venstre Tarjei Mathiesen, Kjell Magne Grønnli og Leo Johansen. ansvar for fastsettelse av identitet innen utlendingsfeltet. I tillegg er det et ekspert og fagorgan inne id- og dokumentfeltet, forklarte Tveitan. – ID arbeidet rød tråd i hele forvaltningen og derfor er det helt avgjørende at kompetansen blir hevet, avsluttet Tveitan. Tidligere lensmann, politimester og assisterende politidirektør, Otto Stærk, startet torsdagen med erfaringer fra et langt liv som leder på ulike nivå i politiet. De viktigste erfaringene som leder fikk han som politimester i Østfold. Han var opptatt av delegering av ansvar under tillit, samtidig som han også måtte ha kontroll. – Det er å være raus og stødig på samme tid, forklarte han. Jonny avsluttet politilederseminaret med å takke deltagerne for innsatsen. Dosent Pål Lagestad viste stolt frem bilde av sin bestefar, lensmannsbetjent i Beiarn Kjetil Ravlo er ansvarlig for etterforskningen i region Midt i Nord Trøndelag. Han delte sine erfaringer med deltagerne på lederseminaret. – Så langt mener jeg vi har fått en mer effektiv etterforskning med de folkene vi har, men spørsmålet er om kvaliteten har økt, reflekterte han. Uansett har vi fått en økt fleksibilitet og mer faglig profesjonalisering. – Vi er på vei i riktig retning og jeg tror vi på sikt vil få en økt status for etterforskningsfaget, avsluttet Ravlo. Arne Isak Tveitan forklarte viktigheten av å vite hvem utlendingene som kommer til Norge faktisk er. Otto Stærk delte erfaringer fra et langt liv som leder i politi- og lensmannsetaten. Politilederen/Lensmannsbladet nr. 6-2014 31 ORGANISASJON YS Stat lederkonferanse 2014 Christian Enger Gimsø ble takket av Ys-Stat leder Pål N Arnesen etter foredraget om narsissistiske ledere. Øyvind Hammer holdt et svært engasjert foredrag om motivasjon for endring. PST sjef Benedicte Bjørnland åpnet konferansen med en gjennomgang trusselsituasjonen og hvordan vi kan forebygge terror. T E K S T O G F OTO : GEIR KROGH F or fjerde gang arrangerte YS Stat lederkonferanse for ledere i de statlige forbundene 2 og 3. desember. – Dette er en arena for ledere og ledelse på tvers av forbundene, sa YS Stat leder, Pål N Arnesen ved åpningen av konferansen. Temaene er helt i tråd med den nye lederplakaten i Staten, med sikkerhet og beredskap som en rød tråd, fortsatte han. Konferansen på Gardermoen samlet 40 ledere fra ulike områder i staten. Norges Politilederlag stilte med fem medlemmer. FOREBYGGING – ET SAMFUNNSANSVAR Først ute av foredragsholderne var PST-sjef Benedicte Bjørnland med temaet: Forebygging – et samfunnsansvar. - For bare 6-7 år siden sa vi at det ikke foregikk radikalisering i Norge, men nå er dette snudd på hodet, forklarte hun. Nå foregår det radikalisering mange steder, i hovedsak på det sentrale Østlandet. – Samtidig er tilgjengeligheten på en jihad arena blitt ekstremt større, fortsatte hun. - AL-Qaida hadde en strategi på å gjøre mest mulig skade i Vesten, mens IS hadde en tendens til ikke å bry seg om omverdenen, fortsatte Bjørnland. I sommer kom det imidlertid et skifte fordi Vesten besluttet å intervenere i Irak. «Fordi dere kommer for å ta oss skal vi ramme dere hjemme» er nå strategien. - De fleste som drar fra Norge slutter seg til IS, la hun til. Trusselbildet i Norge er endret og i som- 32 Politilederen/Lensmannsbladet nr. 6-2014 mer toppet det seg med en konkret trussel, som de ikke klarete å avsløre som en bløff. Behovet for bevæpning førte til at de måtte informere befolkningen om truslene. – Dette har ikke skjedd siden 1970-tallet, innrømmet hun. - Trusselvurderingen for ca 1 mnd siden er av mer generell karakter, med en 12 mndr horisont, forklarte hun. Det er nå mer sannsynlig at vi kan bli utsatt for angrep enn at vi ikke blir det. Bakgrunnen er bl.a. mange radikaliserte i Norge og hjemvendte IS-krigere, og at Norge bidrar i koalisjonen som bekjemper IS. – Jeg tror det er et større behov for risikoerkjennelse i det norske samfunn i dag, avsluttet Bjørnland sitt innlegg. SJEFER SOM ELSKER SEG SELV Sjefer som elsker seg selv var temaet for Christian Enger Gimsø. Med tilknytning til Handelshøyskolen BI har han forsket på seleksjon av ledere og hvordan vi kan unngå kandidater med uønskede personlighetstrekk. Han forklarte narsissisme som en grandios oppfattelse av seg selv, og at man føler seg berettiget til urimelig fordelaktig behandling eller oppfyllelse av urimelige ønsker. Narsissister mangler totalt empati, la han til. Han forklarte videre at narsissisten er ofte de første du blir kjent med i det nye borettslaget, men den du helst bør holde deg borte fra. - Psykopatene finner du i fengsel, mens narsissisten finner du i næringslivet, sa han. Gimsø viste til at han er den første i verden som forsket på narsissisme reelle utvelgelser. Han fulgte utvelgelse av kandidater til befalsskolen på Kjevik i tre år. Det viste seg at personer med narsissistiske trekk utmerket seg spesielt, og hadde en høyere sannsynlighet for å bli tatt opp som lederkandidater Når du først har ansatt en narsissistisk ledere er det for seint, forklarte han. Det derfor viktig å være klar over dette når ledere skal ansettes. Narsissister vises en side under intervju, men en helt annen første dag på jobb. – Derfor bør intervju unngås som det eneste seleksjonskriterium ved ansettelse, avsluttet Gimsø. DET ER DEILIG Å VÆRE MOTIVERT Øyvind Hammer er en godt kjent motivator, bl.a. har han i mange år vært knyttet til Ole Einar Bjørndalen. - Det å være motivert er den deiligste situasjonen å være i, åpnet han foredraget med. Våre forventninger påvirker hvordan vi har det, forventningene er faktisk viktigere enn realiteten, mente han. Motivasjon handler om å ha en årsak til handling, - en god grunn for å gjør noe, fortsatte han. Enten er vi motivert mot (til) eller fra noe. – Endring er det vanskeligste som finnes fordi vi er grunnleggende skeptiske og fordi endring handler om å utvide komfortsonen, forklarte han. Øyvind Hammer har utviklet ORGANISASJON Inger-Johanne Stokke fra NAV orienterte om trusler og risikoerkjennelse før og etter drapet på en NAV medarbeider på Grorud kontoret i august 2013. Øyvind Hammer engasjerte deltagerne på konferansen og det var mye latter under hans foredrag. «Hammerkoden» som handler om ikke å være best for å bli lykkelig, men at du gjør det mye bedre når du er lykkelig. Det handler om å leve i konsekvens av hva du ønsker å fremtiden skal bli. Samtidig må vi lære oss å legge fortiden bak oss og akseptere det som har skjedd. Hammer avsluttet med at han slipper en bok i januar, og gav oss mulighet til å lese utdrag av den nå på hans facebookside. RISIKOERKJENNELSE I NAV – 5. august 2013 skjedde noe som endret NAV. En medarbeider ble drept av en bruker på Grorud, åpnet organisasjonsdirektør i NAV Inger-Johanne Stokke med i sitt foredrag. Hendelsen ble en øyeåpner for oss. – Vi hadde ikke opplevd noe lignende tidligere, og det var særlig spesielt for de som kom fra statlig side i NAV. Mange var redde for å gå på jobb og det var et stort behov for å ta kontroll over vår egne arbeidssituasjon, fortsatte hun. ØNSKET Å GJØR DET TRYGT Stokke har ledet en arbeidsgruppe for å se på sikkerheten i NAV. Gjennomgangen av rapporteringen av trusler og vold viste at det var en topp av hendelser på fredagene mellom kl. 14-15. Dette var tidspunkter hvor de var dårligst bemannet og det sammenfalt bl.a. med Kriminalomsorgens rutiner for løslatelse av fanger etter endt soning. De har Leder av forhandlerne ved Oslo politidistrikt, Espen Scavenius, forklarte hvordan han håndterte situasjonen når begeret renner over. Her illustrert med filmen «Falling Down» med Michael Douglas. nå klart å halvere antall fysiske angrep i Oslo gjennom bedre opplæring, ombygging av kundemottakene og en bedre organisering av tjenesten. Arbeidsgruppen anbefalte minimumskrav for fysisk sikring, utvikling av felles forståelse av hva som er uakseptabel atferd og tydelige krav for sikkerhetsarbeidet lokalt, forklarte han. Vi jobber fortsatt med å heve kunnskapen om konflikthåndteringer og større trygghet i faget. – Beredskap er en forlengelse av HMS-arbeidet, avsluttet Stokke. KONFLIKTHÅNDTERING I KRISE Espen Scavenius er forhandler ved Oslo politidistrikt. Han var invitert for å gi oss innblikk i hvordan de håndterer utagerende personer i krise. – Det er ofte de samme politimennene som kommer i basketak gang etter gang, åpnet han med. Ikke alle er egnet for å arbeide i førstelinjen, enten det er politiet eller NAV, konstaterte han. Krise og gisselforhandlerne ved Oslo politidistrikt består av 11 forhandlere. De har til daglig andre jobber i politidistriktet, samtidig som de er en nasjonalt beredskapsressurs. – Når folk er i krise er de emosjonelle, ekspressive og irrasjonelle. Da skjer ting fort, men det varer også heldigvis kort, forklarte Scavenius. Det er slitsomt å være sint lenge og det er ingen hensikt å starte problemløsningen mens frustrasjonen er på topp. – Det Jonny Nauste introduserte innsatsleder Thor Langli og gav honnør for den jobben han gjorde i regjeringskvartalet 22. juli 2011. går ikke an å snakke ned aggressive personer, men det er mulig å lytte dem ned, fortsatte han. La personen ventilere. Sinnet i seg selv er ikke farlig. Terskelen for å utøve vold er heldigvis høy, var hans erfaring. VÆR FORBEREDT Med en egen reklamefilm introduserte innsatsleder Thor Langli tjenesten som «U05» i Oslo politidistrikt. – Den viktigste forberedelsen er trening og riktig utstyr, forklarte han. Den mentale forberedelsen består også i god kunnskap om regelverk og tiltak, fortsatte han. Langli fortalte fra opplevelsene 22. juli 2011. En svært dramatiske situasjon med tøffe prioriteringer og vanskelige arbeidsforhold. - Husk debrief når noe alvorlig har skjedd og sørg for at alle involverte får en gjennomgang før de går hjem, rådet han oss. Ys Stat leder Pål N Arnesen avsluttet med en orientering om aktuelle saker og takket foredragsholdere og deltagere for en faglig god konferanse. Politilederen/Lensmannsbladet nr. 6-2014 33 Lensmenn og pengelotteriet AV: THORLEIF MARKEN, PENSJONIST Bank og Forsikring Bank og Forsikring Thorleif Marken er en aktiv pensjonist med stor interesse for historie. Her holder han et historisk foredrag på 100 års jubileet for NPL Sunnmøre i Geiranger, 2011. For ei tid sidan kom det meg i hende eit gamalt brev som var sendt til dåverande lensmann i Haram og Vigra, Nils Aakre. Han hadde kontor på Haramsøya, og avsendaren var ein Olav Fjørtoft med postadresse Longva på Flemsøy/Skuløy, ei av naboøyane.. Mesteparten av brevet handlar om ein del personalhistoriske spørsmål, og er uinteressant i denne samanheng. Brevet er ikkje datert, men det framgår nedanfor at det må vere sendt i slutten av 1923. Nils Aakre var lensmann i Haram og Vigra frå 1911 til 1935. Det som fanga mi interesse var avslutningen på brevet, der Olav Fjørtoft skriv fylgjande: ”Herved bestilles et lodd i det Norske Pengelotteri i Januartrekningen 1924. Vedlagt kr. 11,-”. Eg har sett mange opprekningar av lensmennenes gjeremål, offentlege og private, gjennom tidene, men aldri at dei har vore kommisjonærar for Pengelotteriet. Det kunne vere av interesse å høyre om det er nokon av lesarane av bladet som veit noko om dette: Var det å vere kommisjonær for Pengelotteriet ei av dei mange halvoffentlege oppgåvene lensmennene hadde, eller var dette eit særtilfelle? Eg kan hugse at mange bankar, kanskje dei fleste, selte lodd i Pengelotteriet, og det var kanskje også andre kommisjonærar. Det kan nemnast at Det norske Pengelotteri var eit statleg drive lotteri frå 1912 til 1998. Til 1985 organisert av NnC, deretter av Nordlandsbanken til 1995 då Norsk Tipping tok over dei siste par åra lotteriet var i drift. TRO DET ELLER EI. DET FINNES KUNDER SOM ELSKER STRØMLEVERANDØREN SIN. Gudbrandsdal Energi har landets suverent mest fornøyde strømkunder. Det viser resultatene av den store undersøkelsen Norsk Kundebarometer 2012 som nylig ble presentert. Våre kunder er både mest tilfredse og mest lojale. Som gudbrandsdøler er det ikke naturlig for oss å skryte for mye, så vi nøyer oss med å referere noen tall: Vi er blant de ti beste bedriftene, uansett bransje! Vi scorer bedre år for år. Neste energiselskap på lista er nummer 43 og landets største energiselskap er på 168. plass. Vi takker kundene for tilliten og gratulerer våre medarbeidere med vel utført jobb. HVA ER HEMMELIGHETEN? - Vi har i årevis vært blant de billigste på pris. Enkelt, forutsigbart og ærlig. - Vi tror på personlig service. Et menneske tar telefonen hvis du ringer. Trenger du hjelp, får du det. Har du spørsmål, svarer vi. - Vi kombinerer sunt bondevett med moderne teknologi. VIL DU OGSÅ FÅ STRØMMEN DIN FRA GUDBRANDSDALEN? Før hadde vi bare lokale kunder. Nå selger vi strøm til bedrifter og familier over absolutt hele landet. Snart har vi 100 000 av dem på kundelista – g_na`YjhdYkkladÛ]j]&K«nad\m`YdYn]kljÍehjak]j$_g\k]jna[]g_dÍkfaf_]jkge_bÍj\]l]fc]dl«nÌj]cmf\]$]j\m`b]jl]da_n]dcgee]fladgkk& Ring 61 29 47 00 (du slipper å taste personnummer og skonummer!) så tar vi en hyggelig samtale. Du kan også bestille direkte på www.ge.no. TRO DET ELLER EI. DET FINNES KUNDER SOM ELSKER STRØMLEVERANDØREN SIN. ĘĻ44X(Ę4Ļ<XĘĘSXĘKĘKO(SĘĘ<14XĘKOSA<4(#ĘA#ĘK4(X4(#ĘĘ4Ļ<XSĘ:SXĘX(4!OSĘSXOI:KUNDER *Norsk Kundebarometer er et forskningsprosjekt ved Handelshøyskolen BI som hvert år måler tilfredshet blant norske forbrukere. Gudbrandsdal Energi har de mest fornøyde kundene i sin bransje der de 10 største kraftleverandørene var med i undersøkelsen. Gudbrandsdal Energi har landets suverent mest fornøyde strømkunder. Det viser resultatene av den store undersøkelsen Norsk Kundebarometer 2012 Thomas Mathisen, markedsleder, Gudbrandsdal Energi som nylig ble presentert. Våre kunder er både mest tilfredse og mest lojale. Som gudbrandsdøler er det ikke naturlig for oss å skryte for mye, så vi nøyer oss med å referere noen tall: Vi er blant de ti beste bedriftene, uansett bransje! Vi scorer bedre år for år. Neste energiselskap på lista er nummer 43 og landets største energiselskap er på 168. plass. Vi takker kundene for tilliten og gratulerer våre medarbeidere med vel utført jobb. HVA ER HEMMELIGHETEN? - Vi har i årevis vært blant de billigste på pris. Enkelt, forutsigbart og ærlig. - Vi tror på personlig service. Et menneske tar telefonen hvis du ringer. Trenger du hjelp, får du det. Har du spørsmål, svarer vi. - Vi kombinerer sunt bondevett med moderne teknologi. VIL DU OGSÅ FÅ STRØMMEN DIN FRA GUDBRANDSDALEN? Før hadde vi bare lokale kunder. Nå selger vi strøm til bedrifter og familier over absolutt hele landet. Snart har vi 100 000 av dem på kundelista – g_na`YjhdYkkladÛ]j]&K«nad\m`YdYn]kljÍehjak]j$_g\k]jna[]g_dÍkfaf_]jkge_bÍj\]l]fc]dl«nÌj]cmf\]$]j\m`b]jl]da_n]dcgee]fladgkk& Ring 61 29 47 00 (du slipper å taste personnummer og skonummer!) så tar vi en hyggelig samtale. Du kan også bestille direkte på www.ge.no. ĘĻ44X(Ę4Ļ<XĘĘSXĘKĘKO(SĘĘ<14XĘKOSA<4(#ĘA#ĘK4(X4(#ĘĘ4Ļ<XSĘ:SXĘX(4!OSĘSXOI:KUNDER *Norsk Kundebarometer er et forskningsprosjekt ved Handelshøyskolen BI som hvert år måler tilfredshet blant norske forbrukere. Gudbrandsdal Energi har de mest fornøyde kundene i sin bransje der de 10 største kraftleverandørene var med i undersøkelsen. Thomas Mathisen, markedsleder, Gudbrandsdal Energi Mer om YS medlemsfordeler: www.ys.no Mer om YS medlemsfordeler: www.ys.no Politilederen/Lensmannsbladet nr. 6-2014 35
© Copyright 2024