Lensmannsbladet nr 5 2015
POLITILEDEREN Lensmannsbladet Nord-Trøndelag politidistrikt: «En reise i omstilling» NR. 5 • 2015 • ÅRGANG 118 PORTRETTET Redaktørens hjørne nr 5-2015 innhold Sparereform? NORD-TRØNDELAG POLITIDISTRIKT: En reise i omstilling – Stjørdal lensmannskontor – Sistemann på skansen – Verdal/Levanger lensmannskontor – Steinkjer politistasjon – Politiet i Namsos – Overhalla og Høylandet – Lensmann med høy stjerne 6 6 SIVIL OG FORVALTNING • Vi mistet alt vi hadde • Våpen på avveie – 1000 døde eiere • Bokanmeldelse: Gjeldsordningsloven i teori og praksis POLITIKK • For lite penger til IKT-utvikling • Bevæpning av norsk politi må behandles av Stortinget POLITIREFORMEN • Høringskonferanse lokalisering av nye politidistrikter LEDELSE OG UTVIKLING • Ledelse og utvikling • Politihøgskolen tilbyr master i etterforskning • Politiet fikk sikkerhetspris • Bokanmeldelse: Mellomlederen ORGANISASJON • Ledelse, politikk og samhandling på YS Stat lederkonferanse • YS konferansen 2015 • Elsker velferdsstaten – mener statsansatte er overflødige • Opplæring i tariff og omstilling MENINGER • Bomskudd om vådeskudd •Politiledelse 16 19 26 31 POLITILEDEREN - LENSMANNSBLADET UTGIVER: Norges Politilederlag, Lakkegata 23, Oslo. Pb 9096 Grønland, 0133 Oslo Tlf. 23 16 31 50 • E-post: [email protected] • www.politilederen.no FORBUNDSLEDER: Jonny Nauste • E-post: [email protected] • tlf 977 35 460 JOURNALIST/FREELANCE: Anne L Buvik – Ordkløveriet • E-post [email protected] • tlf 959 66 151 ANSVARLIG REDAKTØR: Forbundssekretær Geir Krogh • E-post: [email protected] • tlf 915 14 818 PRODUKSJONSANSVARLIG: Grøset Trykk AS • E-post: [email protected] • tlf 994 56 500 ANNONSEANSVARLIG: Ekås Grafiske • E-post: [email protected] • tlf 67 07 99 42 FORSIDEFOTO: Anne L. Buvik Vi står foran tidenes omstilling i norsk politi, sa politidirektør Odd Reidar Humlegård på høringskonferansen på Politihøgskolen 14. oktober. - Politiet skal komme raskere, oftere og med høyere kvalitet, fortsatte han. Temaet var plassering av hovedsetet i de nye politidistriktene og Humlegård ønsket tilbakemeldinger på de fremlagte anbefalingene. Oppmøte på konferansen og spørsmål og innspill underveis viste stort engasjement. Det begynner å gå opp for både politiet selv og samarbeidsaktørene, at reformen snart er over oss. Hvordan står det så til med endringsviljen og omstillingsevnen i landet? For å finne mer ut av dette tok jeg turen til Nord-Trøndelag politidistrikt sammen med journalist Anne Buvik. I løpet av et par dager i oktober besøkte vi lensmannskontor og politistasjoner og snakket med politiledere med «skoa på». Vi møtte sindige og trauste nordtrøndere, godt forankret i lokalsamfunnet, men samtidig langt fremme i reformens tankegang og intensjoner. - Vi har forskuttert måten å jobbe på og allerede organisert oss slik som stortingsproposisjonen har foreslått, sa bl.a. Marit Stigen i Stjørdal, mens Snorre Haugdahl i Steinkjer mente at de allerede hadde rigget seg for politireformen. Riktignok frykter noen lensmenn for sine tjenestesteder, for å bli omgjort til politikontakter, men overalt opplevde vi likevel et brennende ønske om å få til best mulig tjenester for publikum. – Nærhet til publikum har vært selve ledestjernen for politiet i Nord-Trøndelag, sa Ann Ulvin i Levanger (Verdal) mens Stein Erik Granli i Namsos var opptatt av å utvikle «ett» politi med rett kompetanse og kapasitet og tilnærmet lik responstid. Det var likevel et «men» i Nord-Trøndelag. De dagene vi var der sammenfalt med fristen for å levere inn forslag til sparetiltak for 2016. Dette preget naturlig nok alle politilederne og la en stor demper på optimismen for fremtiden. – Det er vanskelig å fremsnakke en omstillingsprosess når vi samtidig skal kutte budsjettet med to prosent, sa etterforskningsleder Kjetil Ravlo i Verdal. Politidirektøren har hele tiden sagt at den kommende politireformen ikke skal være en sparereform. Dagens budsjettsituasjon og utsiktene for neste år viser derimot at politiet over hele landet må bruke sparekniven for å klare å levere akseptable tjenester. Når vi på samme tid skal reformeres må Politidirektøren være svært god til å argumentere for at reformen ikke skal bli oppfattet som en sparereform. Politilederen/Lensmannsbladet nr. 5-2015 3 Statsbudsjettet 2016 Prop.1 S (2015- 2016) ble lagt frem for Stortinget onsdag 7.oktober. Finansminister Siv jensen mener budsjettforslaget for 2016 er et godt grunnlag for å møte de omstillingene norsk økonomi står overfor. Hun sier videre: «Regjeringen legger frem et budsjett for arbeid, aktivitet og omstilling». Forslaget til budsjett for politi- og lensmannsetaten har en reel økning på 748,5 millioner kroner i forhold til 2015. Økningen er imidlertid enten øremerkede midler eller kompensasjon for pris- og lønnsvekst. Utfordringene for politi- og lensmannsetaten neste år blir drift av politidistrikter og særorgan, og det er ikke penger til nødvendige investeringer. Vi kan ikke spore noen økning til ordinær drift i budsjettet. Det kan godt hende at statsbudsjettet er tilpasset omstilling og aktiviteter, men det kan ikke være slik at de endringene politi- og lensmannsetaten står overfor tilpasses dårlige budsjetter. Det kan føre til uønskede endringer, for eksempel at tjenestesteder på nivå to blir tilpasset økonomien og ikke i henhold til Nærpolitireformens intensjoner og politifaglige vurderinger. Regjeringen skal ha honnør for 124,4 friske millioner kroner til arbeid med reformen. Fortsatt høyt opptak på Politihøgskolen og full finansiering av nye politistillinger er bra. Men budsjettforslaget forslaget har ikke nødvendige midler til IKT, verken nok til nye investeringer eller drift av nåværende IKT applikasjoner. En viktig forutsetning for at vi skal lykkes med Nærpolitireformen i 2016, er at økonomien er på plass. I vår høringsuttalelse har vi bedt om at Stortinget, som har vedtatt reformen, også bevilger nødvendige midler! Er du leder trenger du En fagorganisasjon for ansatte med lederansvar Et forum for lederes utfordringer og oppgaver Et faglig og sosialt ledernettverk Du bør velge Norges Politilederlag Vi er en fagorganisasjon for ansatte med lederfunksjoner i politi– og lensmannsetaten Vi jobber for lederes lønn, arbeidsvilkår, interesser og trygge arbeidsforhold Vi har egen forhandlingsrett og er tilsluttet YS (Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund) Vi tilbyr faglig støtte, kurs, ledersamlinger og juridisk bistand Vi er aktivt med i utviklingen av politi- og lensmannsetaten Meld deg inn her: www.politilederen.no/meld-deg-inn Norges Politilederlag Telefon 23 16 31 50 - epost: [email protected] Besøk: Lakkegata 23, Oslo - Post: Pb 9096 Grønland, 0133 Oslo VALG AV HOVEDSETE FOR DE NYE POLITIDISTRIKTENE Tidligere i måneden ble det kjent hvilke steder Politidirektoratet foreslår som administrasjonssteder for de nye politidistriktene. Kirkenes og Kristiansand var kjent på forhånd, og mange steder gir seg selv. Politidirektoratet skal krediteres for at de har åpenhet rundt valgene, hva de har lagt vekt på og at forslaget sendes på høring til de som har aksjer i valget. I tillegg ble det den 14.oktober arrangert høringskonferanse på Politihøgskolen. Den samlet et fullt auditorium med politikere, folk fra nødetatene og ansatte i politi- og lensmannsetaten. Vi skal ikke si om valg og vektingen av parameter for hovedsete er riktige, men vi ser at Politidirektoratet har hatt en systematisk tilnærming til forslaget. Vi er glade for er at de også er åpne for å høre på gamle og nye argumenter for å endre på forslagene. Det borger for en grundig prosess og god involvering. Sentralt skal vi vokte oss for å ha for sterke meninger om valgene, spesielt når lokallagene våre er splittet i synet på valgene. BEVÆPNING AV NORSK POLITI – ATTER EN GANG Generell bevæpning av norsk politi er forlenget til 10. desember. Når perioden utløper har norsk politi vært bevæpnet i over et år. Mye tyder på at dagens trusselnivå er blitt normalsituasjonen! Tiden er nå inne for at Stortinget tar debatten om generell bevæpning av norsk politi i dagens trusselbilde. Debatten må tuftes på politifaglige vurderinger, trusselbilde og hvilket politi vi vil ha. Viktig at alle meninger kommer frem. Norges Politilederlag er fortsatt for et ubevæpnet politi. Johnny Nauste - for ledere i politi– og lensmannsetaten Landsstyret Leder Sør-Vestlandet/nestleder Vara Østlandet Vara Midt-Norge Vara Nord-Norge Vara Stiftet 1893 Jonny Nauste Tore Salvesen Anne Margrethe Ruud Frank Gran Jørn Arild Flatha Elisabeth Eldegard Eriksen Marit Fostervold Johansen Karl Jonny Nilsen Asbjørn Sjølie 977 35 460 957 32 080 959 77 705 975 52 494 901 23 010 480 11 510 480 11 599 924 44 997 976 76 929 [email protected] [email protected] [email protected] [email protected] [email protected] [email protected] [email protected] [email protected] [email protected] Elisabeth Bråten Engen Knut Kværner Jørn Arild Flatha Sjur Tandberg Petter Aronsen Asbjørn Skåland Marit Ellingsen Tore Salvesen Webjørn Moa Hans-Eirik Pettersen Hallvard Vermøy Rune Halvorsen Walter Pedersen Asbjørn Sjølie Tarjei Mathiesen 67 91 38 38 911 78 836 62 53 90 00 900 25 205 975 524 46 452 366 69 916 71 720 957 32 080 57 86 34 80 916 31 802 971 99 130 480 10 772 952 88 233 976 76 929 488 87 600 [email protected] [email protected] [email protected] [email protected] [email protected] [email protected] [email protected] [email protected] [email protected] [email protected] [email protected] [email protected] [email protected] [email protected] [email protected] Lokallag Akershus Østfold Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Agder Rogaland Hordaland Sogn og fjordane Sunnmøre Nordmøre og Romsdal Sør-Trøndelag Midt-Norge Hålogaland Finnmark NORD-TRØNDELAG POLITIDISTRIKT: EN REISE I OMSTILLING PORTRETTET 6 Lensmann Marit H. Stigen og funksjonsleder for sivil, Toril Sandvik, tror på å dele godene etter behov og drive kontoret uten skott mellom avdelingene. Nord-Trøndelag er et av politidistriktene som forsvinner for andre gang. Det tidligere Namdalen og Inntrøndelag politidistrikter ble sammenslått til Nord-Trøndelag ved forrige reform, og fra 1. januar blir Nord-Trøndelag en del av det nye Trøndelag politidistrikt. Hvordan oppleves forandringene for dem det angår? Hvilke forventninger har de til sin nye hverdag, på godt og vondt? Hva er gevinsten, og hva er tapet, både for etaten og dem personlig? Forbundssekretær Geir Krogh og journalist Anne L. Buvik har vært på rundtur i distriktet, og møtt politiledere på fem ulike tjenestesteder. Det ble en interessant reise i omstilling og endring, fra kyst via jordbruksdistrikter til svenskegrensens store skoger og reinbeiter, en reell utforskning av lange reiseavstander og vekslende veistandard, og et møte med forventinger, frustrasjon, skepsis, optimisme, oppgitthet og «det ordner seg nok» i en salig blanding. På de neste sidene følger inntrykk, fakta og opplevelser. TEKST: ANNE L. BUVIK OG GEIR KROGH FOTO: ANNE L. BUVIK Politilederen/Lensmannsbladet nr. 5-2015 Stjørdal lensmannskontor: Deler på Lander man på Værnes lufthavn, Trondheim, er ikke veien lang til nærmeste polititjenestested: Stjørdal lensmannskontor. Førsteinntrykket er som en fullskala politistasjon, med alle tjenester tilgjengelige for publikum i ekspedisjonen, trafikkert og travel, og med en relativt stor organisasjon i byggets indre. Og en ledelse som er opptatt av at organisasjonen er én enhet. PORTRETTET godene Her møter vi lensmann Marit H. Stigen og leder for sivile gjøremål, Toril Sandvik. For dem vil nærpolitireformen ikke medføre noe annet enn en fortsettelse på en prosess som har vært i gang lenge i det de velger å kalle «Værnes-regionen» i stedet for «Drifts enhet sør». - Vi har hatt et godt interkommunalt samarbeid i en årrekke, blant annet med et interkommunalt politiråd hvert år, noe som er en flott arena og en inspirasjonskilde, sier Marit H. Stigen. - Vi har forskuttert måten å jobbe på i distriktet, modellen vår er gjenkjennbar med det som er skissert i det politiske dokumentet, understreker hun. Det innebærer blant annet at det eneste som er igjen på lensmannskontorene tilknyttet Stjørdal, er en lensmann som har kontor på kommunehusene, sammen med ordfører og rådmann. Alle andre funksjoner finnes i Stjørdal, som også er oppmøtested for alle. PERSONALANSVAR En litt uvanlig vri ved Stjørdal lensmannskontor er at funksjonslederne også har personalansvar. Marit Stigen har personalanPolitilederen/Lensmannsbladet nr. 5-2015 7 ›› NORD-TRØNDELAG POLITIDISTRIKT: EN REISE I OMSTILLING Politiet i Namsos og Fosnes Overhalla lensmannskontor Snåsa lensmannskontor Politimesteren i Nord Trøndelag Steinkjer politistasjon Verdal og Levanger lensmannskontor Stjørdal lensmannskontor Vår reise i de tre regionene i Nord-Trøndelag politidistrikt. svar for funksjonslederne, mens politimesteren har personalansvar for lensmennene – i hvert fall reelt. - Jeg har nok et «følt» personalansvar også for dem, kanskje en unormal situasjon i teorien, men i praksis har det fungert greit, forsikrer Stigen. Hun presiserer likevel at dette ikke er løsning som er å anbefale som organisering og fullmaktsstruktur, verken med dagens Nord-Trøndelag modell, eller i framtiden. Det er viktig å skape noe nytt, at det blir en reell endring, at det blir rom for nye tanker, og at ikke reformen bare blir et nytt organisasjonskart. - Hva med budsjettansvar? Leder for sivil, Toril Sandvik, svarer: Vi har ikke budsjettansvar, men føler selvsagt lojalitet mot det vedtatte budsjettet, understreker hun. Sandvik har både fag- og personalansvar. Hun er den eneste som har dette på de tre sivile funksjonsenhetene i Nord-Trøndelag. Hun har jobbet i etaten i fem år, og kom fra helsevesenet. Marit Stigen understreker at det har vært en styrke å få inn en funksjonsleder utenfra, med en evne til å se ting fra en annen synsvinkel og som ikke er redd for å stille spørsmål ved «etablerte sannheter». I Stjørdal er det ikke slik at man har budsjetter for hver enkelt avdeling. Å ha en pengepott til hver, ligger ikke i systemet. Det er en bevisst vurdering: - Vi vil unngå å bygge skott og sette avdelinger opp mot hverandre. Filosofien er at egne budsjetter skaper skiller. Skiller mellom avdelinger er en av de store forbannelsene på et tjenestested. Det er viktig å være klar over dette. Vi har spart inn mye ved omorganisering av den sivile enheten, og dette har vi «omsatt» i flere 8 Politilederen/Lensmannsbladet nr. 5-2015 Marit H. Stigen er klar for å gjennomføre reformen. polititjenestemenn. Den omfattende satsingen på grensekontrollen ved Værnes de siste årene har vi bygget opp ved å gjøre interne grep. Det er viktig med balanse, at vi bidrar inn til hverandre. Betegnelsen «funksjonsledere», ikke «avdelingsledere», har en viktig psykologisk effekt. Vi er én enhet, understreker Marit Stigen. STYRKET FAGKOMPETANSE Så hva blir det viktigste med reformen? Både Stigen og Sandvik har tanker og innspill. Marit Stigen forventer styrket fagkompetanse: - Tidligere skulle lensmennene kunne alt, nå kan fagkompetanse bestilles. Det bør bli korte linjer, med god dialog inn til samfunnskontaktene. Vi kan og skal levere riktig kompetanse, men også treffe på forebygging, skolekontakt og barnevern, for å ha nevnt noe, sier Stigen. Hun ser også utfordringene: - Det geografiske må henge sammen med driftsenheter. Vi må vurdere hvordan vi er rigget til å møte behovene. Har vi kompetansen? Tidligere har vi lidd under at vi ikke alltid har truffet med kompetansen på rett sted til rett tid. Mange har heller ikke evnet å tenke utenfor egen kommune. Det er viktig å skape noe nytt, at det blir en reell endring, at det blir rom for nye tanker, og at ikke reformen bare blir en omorganisering. Jeg ser med spenning frem til ansettelsen av ny politimester, kanskje man ikke skal være redd for å tenke nytt også her? Filosoferer hun. LEDELSE EN VIKTIG DEL Stigen er opptatt av ledelse, og minner om at dette er en viktig del av prosessen: - Vi må i større grad definere hva vi trenger av ledelse. Det er helt avgjørende for å lykkes. Vår modell har vært avgjørende for det vi har fått til her i Stjørdal. Vi skal drive ledelse, ikke bare administrasjon. Vi må gjøre det attraktivt å være leder. Snakker vi lederfilosofi for fremtiden? Hva er egentlig lederfilosofi? Hvordan kan vi trene på å være ledere? I praksis betyr dette at vi må sette av tid til å trene på å være ledere. Vi må bygge relasjoner, vi må møtes, også uformelt, og bli tryggere på hverandre. Cases og avgjørelser må diskuteres, vi må være mentalt forberedt på at avgjørelser kan skape problemer og konflikter. Da er det viktig med støtte fra ledergruppen, og at lederne er lojale mot hverandre. Lederne bør ikke være tillitsvalgte for sine underordnede i møter og omstillingsprosesser. Alle endringer vil medføre motvind, det vil også være tilfelle denne gangen, understreker Marit Stigen. HVA FORVENTER PUBLIKUM? Toril Sandvik er opptatt av at også publikum har forventninger til reformen, at dette ikke er en intern sak for politiet: - Det er viktig å kartlegge forventningene. Hvilke forventninger har publikum til reformen? Det er viktig at disse innfris. Vi har satt i gang omfattende kartlegging med brukerundersøkelser, og har samlet inn et stort materiale, blant annet ved å ringe opp folk og spurt om hvordan de opplevde møtet med politiet, sier hun. Rapporten er under utarbeidelse, men noen konklusjoner kan man allerede trekke: - Folk er opptatt av at de kan få hjelp i akutte situasjoner. De er ikke så opptatt av PORTRETTET åpningstiden på lensmannskontoret. Men de ønsker lokalkunnskap, og god dialog med politiet i kommunen. SAMLET MILJØET Toril Sandvik er naturlig nok opptatt av fremtidens sivile gjøremål: - Det er viktig å kartlegge forventningene. Hvilke forventninger har publikum til reformen? Det er viktig at disse innfris så langt det lar seg gjøre. Vi har i Nord-Trøndelag satt i gang omfattende kartlegging med brukerundersøkelser, og har samlet inn et stort materiale, blant annet ved å ringe opp folk og spurt om hvordan de opplevde møtet med politiet, sier hun. - Vi har vært inne i en prosess siden politianalysen kom. De sivile gjøremålene er ikke mye nevnt i nærpolitireformen. Her i driftsenheten satt vi tidligere spredt på lensmannskontor. Det var mange med små porteføljer. Vi har organisert oss bedre, trukket folk inn hit, og har skapt et større miljø med mer kompetanse. Publikum har fått et bedre tilbud. De siste årene har vi hatt lørdagsåpent for utstedelse av pass i den travleste sesongen, april-juli. Det er en effekt vi har fått av bedre organisering. Det har vært mulig gjennom et samarbeid mellom Nordog Sør-Trøndelag politidistrikt, hvor lensmannskontorene og sentrum politistasjon har sett ressursene under ett. – Det har utfordret kulturen, men vi har drøftet turnusen og det har medført minimal belastning for den enkelte. Vi gjør det for publikum, og det har blitt veldig godt mottatt. Det handler om vårt samfunnsoppdrag, understreker hun. OPTIMISME OG VELVILJE Det er mye optimisme og velvilje å spore ved Stjørdal lensmannskontor. Her ser man på reformen primært som en mulighet. Noe av det kan være grunnet i at nærheten til Trondheim gjør at man ikke føler belastningen med avstander på samme måte som lenger nord i fylket. I tillegg har driftsenheten i de siste årene vært gjennom omstilling gjennom samling til én driftsenhet. – Vi er veldig motiverte til å være med på å bygge noe nytt. Nivå 2 blir viktig å lykkes med, spesielt på den sivile siden. Vi skal bygge, ikke slå sammen. – Utfordringen blir at vi ikke bare skal skape ny struktur for strukturen sin skyld, den må også være hensiktsmessig. Det er viktig med lokalkunnskap og god dialog med kommunene gjennom politirådene. Lensmannen må formidle hva som blir endret og forklare hva som er hensikten med endringene, avslutter Marit Stigen. NORD-TRØNDELAG POLITIDISTRIKT POLITIMESTER: SIGBJØRN BJERKEM HOVEDSETE: Steinkjer Opprettet 1. januar 2002 etter sammenslåing av Namdal og Inntrøndelag politidistrikter. Omfatter 26 kommuner og omlag 138.000 innbyggere: •23 kommuner i Nord-Trøndelag, •Osen og Roan kommuner i Sør-Trøndelag •Bindal kommune i Nordland •ansvar for Trondheim lufthavn Værnes ORGANISERING •3 driftsenheter bestående av 18 lensmannskontor •4 funksjonelle enheter: -Administrativ enhet -Felles operativ enhet -Retts- og påtaleenhet -PST • Ca 300 ansatte DRIFTSENHET NORD: DRIFTSENHETSLEDER STEIN ERIK GRANLI TJENESTESTEDER: Namdalseid, Grong, Lierne, Snåsa, Vikna og Nærøy (samlokalisert), Leka, Bindal, Bjørnør, Overhalla, Flatanger og Namsos og Fosnes. ANSATTE: 77 (55 politi) + 7 studenter ORGANISERING: Funksjonell organisering med funksjonsledere innen etterforskning, vakt og patrulje og sivil og forvaltning. Politiansatte har oppmøte i Grong, Namsos og Nærøy. En politibetjent har oppmøte i Lierne sammen med lensmann. På de øvrige lensmannskontorene er det lensmann og eventuelt sivilt ansatt. Flere lensmannskontor er samlokalisert med kommunehusene. PASSTJENESTER: Passkontor på Nærøy og Vikna (Kolver eid), Grong og Namsos. Varierende åpningstider – normal ukedager mellom kl 08 – 15. DRIFTSENHET SØR: DRIFTSENHETSLEDER MARIT STIGEN TJENESTESTEDER: Meråker, Frosta og Stjørdal (I tillegg vaktsamarbeid med to kommuner i Sør Trøndelag (Selbu og Tydal) og utvider vaktsamarbeidet med Malvik fra 28. september.) ANSATTE: 55 (44 politi) + 6 studenter ORGANISERING: Fire funksjonelle ledere med delegert personal og resultatansvar (vakt og patrulje, etterforskning, sivil og forvaltning og grensekontroll, herunder Trondheim lufthavn Værnes). Alle ansatte har oppmøte i Stjørdal. Har ikke formelt personalansvar for de andre lensmennene men har tett samarbeid og god samhandling. Lensmannskontorene har flyttet inn i kommunehusene med begrenset kontortid. PASSTJENESTER: Passkontor bare på Stjørdal, med mulighet for booking (dropinn på mandager og onsdager). Samarbeider med Sentrum politistasjon i Trondheim om lørdagsåpent i høysesongen. DRIFTSENHET MIDT: DRIFTSENEHETSLEDER ANNE B. ULVIN TJENESTESTEDER: Verran, Steinkjer, Leksvik og Inderøy og Verdal (Levanger og Verdal er samlokalisert). ANSATTE: 80 + (62 politi) + 13 studenter ORGANISERING: Funksjonell organisering med funksjonsledere innen etterforskning, vakt og patrulje og sivil og forvaltning. De ansatte har oppmøte enten i Verdal eller Steinkjer. Lensmennene i Verran, Leksvik og Inderøy har oppmøte på eget kontor, med begrenset åpningstid. PASSTJENESTER: Passkontor både i Verdal og Steinkjer. Åpent ukedager mellom kl 09 – 15. Politilederen/Lensmannsbladet nr. 5-2015 9 ›› NORD-TRØNDELAG POLITIDISTRIKT: EN REISE I OMSTILLING Verdal/Levanger lensmann Fornuftsekt Politimester Sigbjørn Bjerkem blir den siste politimester i Nord-Trøndelag politidistrikt. Så mye er sikkert. Sistemann på skansen Politimesteren Sigbjørn Bjerkem (62) vil bli historisk: Han er den siste politimester i Nord-Trøndelag. Fra nyttår er det over, distriktet eksisterer ikke lenger. Bjerkem er tidligere påtaleleder, og har vært stedfortreder for politimesteren i flere år. Etter at Trond Prytz gikk av med pensjon 1. juli har han vært fungerende politimester. Han har søkt på jobben som politimester i det nye distriktet, men alderen tatt i betraktning, er han forberedt på at de neste månedene kanskje blir hans siste med akkurat denne tittelen. - Jeg skulle gjerne vært med på å bygge opp det nye distriktet, men om det ikke blir, har jeg andre alternativer, blant annet retur til jobben som påtaleleder, sier han. - Hva ser du på som utfordringene i omstillingsprosessen? - Kanskje første og fremst å beholde kompetansen og kapasiteten i usikkerhetsperioden frem til den nye strukturen er på plass. Det har ikke vært noen direkte flukt, men noen forsvinner, blant annet har vi mistet miljøkoordinatoren, og personalkonsulenten slutter ved årsskiftet. Folk søker permisjon mens de venter og ser, og vi har måttet gjøre grep for å få ressurspersoner til å bli, 10 Politilederen/Lensmannsbladet nr. 5-2015 forteller han. Likevel er han optimist med tanke på fremtiden: - Om Ikke Nord-Trøndelag og Sør-Trøndelag klarer å bygget et felles distrikt, hvem skulle da klare det? Likevel, vi merker i ledergruppene at man er vant til å vektlegge ulike ting. Det blir en utfordring å utvikle et felles språk og en felles begrepsforståelse. Blant gevinstene jeg ser, er bedre beredskap, mer robust vakt- og patruljesystem, og også en bedre straffesaksbehandling. Vi skal være robuste, men fortsatt være nær publikum. Det blir å strekke seg ut i spagat. Men Nord-Trøndelag kan få en bedre polititjeneste og mer tilstedeværelse om vi lykkes, understreker han. - Har du noen råd til den nye politimesteren? - Vi har allerede en organisasjonsutvalgsgruppe med to fra nord og tre fra sør, som skal jobbe med organisasjonsog personalløpet, kartlegge ressurser og se hva vi er gode på. Vi får dreieboka fra POD, men må ikke glemme å se på terrenget. Vi kan ikke bare ha ett kompetent miljø i Nord-Trøndelag, og det synes jeg er viktig å få frem, avslutter den snart historiske politimesteren. Ved inngangen til bygget i Verdal sentrum står det ett skilt, men med to navn: Lensmannen i Verdal og lensmannen i Levanger. Samme hus, samme etasje, samme lokaler, samme åpningstid. Fornuftsekteskapet ble inngått i fjor, ikke med jubel og glede fra dem det angikk, men etter påtrykk ovenfra. En smak av fremtiden? Likevel er det parter som har gjort det beste ut av situasjonen vi møter i tredje etasje i bygget i Verdal sentrum: Lensmannen i Levanger, Anne Ulvin, som også er driftsenhetsleder, lensmannen i Verdal, Knut Olav Røstad, og etterforskningsleder Kjetil Ravlo. For dem fikk omstillingsprosessen en brå og uventet start. Anne Ulvin forteller: - Levanger lensmannskontor hadde kontrakt ut 2013 på de lokalene vi hadde. Politimesteren var tydelig på at Levanger fortsatt skulle ha eget kontor, så vi var gang med å forhandle med tre nye tilbydere da det kom melding fra politidirektøren om at det var full stopp i alle husprosjekter – bare minutter før jeg skulle i det første møtet med nye tilbydere. Det kjentes ikke bra, sier hun ærlig, og tilføyer: - Jeg gremmes i ettertid over at jeg ikke tidligere, allerede i 2010, hadde sett dette komme. Når det ble som det ble, var samlokalisering med Verdal det eneste riktige. Vi flyttet inn i juni 2014. Prosessen har vært støyende og krevende, og selv om mange har innsett fordelene, er det også misnøye med situasjonen, understreker hun, og får støtte fra de andre. Nå fungerer det som en midlertidig løsning. Det var ca. 25 årsverk knyttet til hver enhet, nå er det til sammen vel 50. De to lensmennene har beholdt personalansvar for «sine» ansatte, og ettersom man hadde samarbeidet ganske tett også tidligere, ble Etterforskningsleder Kjetil Ravlo ser en lederutfordring i å skulle motivere til omstilling samtidig som man blir bedt om å kutte i budsjettene. nskontor: teskapet samlokaliseringen på mange måter et skritt videre i prosessen. TROR IKKE PÅ TO LENSMENN Verken Ulvin eller Røstad ser for seg to lensmannskontor i fremtiden. - Politianalysen hadde gitt grønt lys for begge kontor, men det er ikke noe jeg tror på lenger. Når det gjelder nærpolitireformen, hadde det vært fint med en oppklaring omkring hva som menes med begrepet. Hva er egentlig nærpoliti? Hva menes? Det har vi ikke fått noe svar på så langt, mange vet ikke hva det er. Vi mister noe underveis i prosessen når mønstrene endrer seg. Personlige relasjoner til publikum går tapt. De som tidligere stakk innom kontoret for å snakke uformelt, kommer ikke lenger, påpeker Knut Olav Røstad. Anne Ulvin er langt på vei enig. Hun er opptatt av at nærheten til publikum alltid har vært selve ledestjernen for politiet i Nord-Trøndelag, og at dette ikke skal gå tapt i framtiden. Men hva som kommer, har man ikke full oversikt over. I øyeblikket er ingen resepsjon i Levanger, heller ikke kontordager for lensmannen. Ingen mener det er forenlig med begrepet «nærpoliti». - Vi har vært i omstillingsmodus i lang tid. Ventetiden har vart lenge, og vi vil gjerne bli ferdige. Og jeg er overbevist om at vi skal kunne levere god kvalitet og gjennomføre endringer på samme tid, understreker hun. Ulvin tilføyer at hun er stolt av at kontoret har levert resultatforbedring midt i den smertefulle omlokaliseringsprosessen. BEDRE ETTERFORSKNING I ALVORLIGE SAKER Hva så med de eventuelle fordeler nærpolitireformen kan føre med seg? Etterforskningsleder Kjetil Ravlo har tanker omkring dette: - Erfaringene så langt er at det er blitt lettere å lære av hverandre. Vakta hadde samarbeidet før, og nytt oppmøtested representerte ikke noe problem, som følge av korte avstander. Vi har fått et større miljø, og kan gå inn og støtte hverandre ved større hendelser. Vi har kommet langt i retning av å se ressurser under ett. Han fortsetter: - Mange så fornuften i sammenslåing av kontorene, det var prosessen som var problemet. Større miljøer byr på nye muligheter. Lensmann Knut Olav Røstad (Verdal) og Anne Ulvik (Levanger) har vært igjennom en brå og vanskelig omstillingsprosess. Et klart minus er at vi forlater lokalmiljøene. Jeg mener at reformen vil kunne bety at vi blir dyktigere på etterforskning i alvorlige/ spesialiserte saker. Spørsmålet er hva som blir igjen til etterforsking av de øvrige sakene, - den borgernære kriminaliteten. Jeg har tro på kvalitetsbiten av reformen. Den er viktig og naturlig. Hva er «best practice»? Jeg forventer også klarere rammer og tydelige prioriteringer med hensyn til hva vi skal bruke tid på. Et viktig spørsmål blir også hvordan vi driver ledelse. Vi har noe å hente der, understreker han. TØFT Å LEDE Det blir heller ikke mindre krevende å være leder i omstillingsprosessen som ligger foran. Det er ganger hvor det er vanskelig å finne motivasjon. - Akkurat nå sitter vi og jobber med budsjetter, hvor vi er pålagt å kutte to prosent. Samtidig skal vi framsnakke en omstillingsprosess. Det er ikke helt enkelt å kombinere de to. Vi må synliggjøre konsekvensene av budsjettkutt, og det blir lett dårlig stemning. Det er en utfordring, påpeker han. Knut Olav Røstad er opptatt av at man ikke må gi slipp på lokal kunnskap og kompetanse i forbindelse med reformen. - Vil kjempe med nebb og klør for å beholde den. Vi skal ta vare på samarbeids- partnere og være tett på dem. Det vil være lettere å få aksept for omstilling med en god prosess. Det er viktig å ha klart for seg at vi er til for publikums del, og kan ikke bare samle oss på ett sted. Konsekvensene blir for store. Avstander må vi forholde oss til, de er faktisk der. Vi kan ikke organisere oss vekk fra dem. Det blir en utfordring politisk å få alle kommunene med på laget. Jeg ser ikke bort fra at det blåses til omkamp i Levanger. Det er mye følelser med i bildet, sier han. MYE ER BRA Han er også opptatt av å fremsnakke etaten: - Det er viktig å huske på at politiet også står for mye bra. Vi må skape tro på det vi driver med. Dette er den største hindringen for et lærende politi. Vi er kritisert for ikke å dele erfaringer, og må bli flinke til å dele og å lære av hverandre, understreker han. Verken Ulvin, Røstad eller Ravlo ligger våken om nettene og tenker på hvor politimesteren vil bli lokalisert i det nye politidistriktet: - Hvor politimesteren blir plassert, har mindre betydning. Det er rammene lokalt som blir viktige. Vi er ærekjære og vil gjøre en god jobb, også i fremtiden, sier Ravlo, og får bekreftelse fra de to andre. Lensmannen i Levanger og lensmannen i Verdal. Under samme tak. Politilederen/Lensmannsbladet nr. 5-2015 11 ›› NORD-TRØNDELAG POLITIDISTRIKT: EN REISE I OMSTILLING Steinkjer politistasjon: Stenger døra til operasjons særlig mange kan tenke seg å pendle fire timer pr. dag. Flere ville kunne levd med å pendle til Stjørdal enn Trondheim, om det skulle bli aktuelt. Men konsekvensen er at vi allerede ser at folk søker seg vekk fra Fellesoperativenhet og over i andre stillinger, eller ut av etaten. Og denne usikkerheten bunner i reformen, og at man ikke vet hva den vil bringe, sier Jacobsen. Flytting av operasjonssentralen vil uvilkårlig flytte tyngdepunktet i politidistriktet sørover. - Men det vil ikke bli akseptert om ikke distriktene kommer med. OPS’en er avhengig av oss, så jeg er ikke så redd for at det ikke vil fungere, sier Snorre Haugsdal. Han ser også en annen konsekvens: - OPS’en suger ressurser – når den flyttes, blir det rendyrket nærpoliti i Steinkjer. FOE-leder Jan Birger Jacobsen går en usikker fremtid i møte. Snart avvikles operasjonssentralen. – Noe dukker vel opp, sier han optimistisk. Om kort tid er det kroken på døra for operasjonssentralen i Steinkjer. Det blir én sentral i det nye distriktet, og den skal ikke ligge her. FOE-leder Jan Birger Jacobsen vet ikke hva han driver med om ett år, men er klar for omstilling. Vi møter ham og stasjonssjef Snorre Haugsdal på stasjonen i Steinkjer, et sted hvor by møter bygd og kornsiloene rager mot horisonten. Her sitter politimesteren i Nord-Trøndelag politidistrikt, men selv om lokaliseringen av politimesteren i skrivende stund ikke er klar, gir Steinkjer oppsiktsvekkende høye odds. Alt taler for kontoret på toppen snart er tomt. Verken Haugsdal eller Jacobsen bryr seg mye om det: - Vi er mentalt forberedt og snakker allerede om det som om beslutningen er tatt. Vi tar det for gitt at det blir Trondheim. Det er hva som blir igjen av politi til folket som er viktig. Og at politimesteren blir sjef for distriktet, ikke «stasjonssjef i Trondheim». USIKKERHET Sammenslåingen av operasjonssentralene 12 Politilederen/Lensmannsbladet nr. 5-2015 vil få mye større konsekvenser lokalt, og Jacobsen er klar på at denne prosessen skaper stor usikkerhet blant de ansatte. - Jeg er spent på hvilke bidrag vi kan gi i sammenslåingen. For egen del vet jeg ikke hvilken fremtid jeg har. Heller ikke hva jeg gjør om ett år, men jeg velger å være optimist, og se muligheter, ikke problemer. Det vil vel dukke opp noe. Det blir ikke som det var, men det behøver slett ikke bli dårligere. Utfordringen som leder synes jeg ligger i å motivere andre mens man selv er usikker. Men jeg kan ikke synes synd på meg selv. Det er en lederutfordring, man gjennomgår det samme som alle andre, så det får man tåle, sier han bestemt. - Hva tenker folk om å bytte arbeidsplass? - Fra Steinkjer er det to timer til Trondheim med tog. Det er vanskelig å tro at SUKSESS MED TJENESTEKONTOR Stasjonssjefen understreker at man ikke har sittet stille og ventet på at direktivene skal komme: - Vi har rigget oss for reformen her i Nord-Trøndelag ved å se på ressursbruk. Vi trekker på felles ressurser, med felles etterforskning, våpenkontor og mange andre fellesløsninger. De distriktene som ikke har gjort noe, vil ha mer å gjøre når gjennomføringen skal skje. Slik blir det ikke her, sier han. Blant de tingene som fungerer særdeles bra i Steinkjer, nevnes tjenestekontoret: - Vi har hentet ut en stor effekt av å ha felles tjenesteplanlegging. Tjenestekontoret har fire ansatte, hvorav tre sivile. De fanger opp alt fravær og alle planlagte hendelser i distriktet, og låser tjenesten seks uker av gangen. Dette har medført minimale beordringskostnader, og er veldig velfungerende. De jobber på bestilling fra driftsenhetene, og har et lokalt blikk på det de gjør. Vi er gode på hendelsesstyrte oppdrag, og har en god samarbeidskultur, sier Jacobsen. LENSMANNEN STÅR STERKT - Hva blir fordeler og ulemper med reformen? - Jeg ser muligheter i sterkere fagmiljøer, og ved bekjempelse av ikke-anmeldt kriminalitet, IKT, arbeidsmarkedskriminalitet ssentralen etc. Samtidig er det naivt å tro at vi ikke mister noe på veien. Det er viktig å opprettholde nærheten til publikum, og fortsatt ha blikk for småkriminalitet, sier Haugsdal. Jacobsen ser utfordringer i forhold til kommunene, og deres forventninger: - De lokale ordførere og rådmenn er ikke fornøyde. Det er vanskelig å selge inn at kontaktfunksjonen vil bli opprettholdt, noe Nord-Trøndelag alltid har vært gode på. For mange betyr kontakt at de har en egen lensmann som sitter i kommunen. Lensmannsbegrepet står sterkt. Samtidig er det jo slik at en lensmann ikke er beredskap i seg selv, sier han. Snorre Haugsdal, som selv har vært lensmann, tror også at det blir vanskelig å erstatte lensmannen. - Opprettelsen av en politikontakt gjør at lensmannsfunksjonen blir vingeklippet. Nord-Trøndelag har en utpreget nærpolitikultur. Usikkerhetsfaktoren er – tar vi Stasjonssjef Snorre Haugsdal (til venstre) og FOE-leder Jan Birger Jacobsen ser muligheter i sterkere fagmiljøer. Men det er naivt å tro at ikke noe går tapt i prosessen. med denne videre på veien? Ved å avvikle lensmannen, slår vi strek over en institusjon, hevder han. - Hva med konformitet i fremtiden? - Jeg tror ikke strukturen vil bli noen hindring, det er bra at vi får en ensartet organisering. Men jeg er mer bekymret for måten mål- og resultatstyringen vil bli praktisert på. Den må ikke bli for rigid, men derimot gi handlingsrom for lokal ledelse og lokal tilpasning. Jeg er spent på driftsstrukturen, og håper institusjonen med lokalt politi blir ivaretatt, avslutter Jan Birger Jacobsen. Som snart skal sette kroken for døra. ›› NORD-TRØNDELAG POLITIDISTRIKT: EN REISE I OMSTILLING Overhalla og Høylandet: Klippen i Lensmann i Namsos og Fosnes, Stein Erik Granli er drifts enhetsleder for Driftsenhet nord. Politiet i Namsos Store avstander er utfordringen F O T O: BJØRN TORE NÆSS, NAMDALSAVISA Lensmann Stein Erik Granli var ikke tilstede ved vårt besøk i Namsos, men var svært engasjert i vår telefonsamtale i etterkant. I sine fire år som lensmann i Namsos og Fosnes og driftsenhetsleder for Driftsenhet nord er han godt forberedt på de endringer som kommer. Han har ingen problemer med å forholde seg til en politimester i Trondheim, men ser samtidig at sammenslåingen av de to politidistriktene gir muligheter til å se på organiseringen på nytt. Blant annet kan det gi nye muligheter for vakt og patruljeområdene på Fosen. - Jeg er opptatt av å utvikle «ett» politi, som kommer med rett kompetanse og kapasitet, med tilnærmet lik responstid i hele driftsenheten, sier Granli på spørsmål om hvordan han ser på den kommende reformen. Det betyr at det nødvendigvis må bli færre tjenestesteder enn i dag, samtidig som 14 Politilederen/Lensmannsbladet nr. 5-2015 vi må ha politifolk til stede i lokalmiljøene, fortsetter han. Her er det helt avgjørende å få til gode prosesser med kommunene. – Namdalen må betraktes som en helhet og vi må benytte anledningen til å vurdere andre løsninger på tjenestene enn de vi har i dag. – Det er store avstander i Driftsenhet nord, forklarer Granli og er ikke fornøyd med dagens responstider. – Vi må bygge på det vaktsamarbeidet vi allerede har, men med et så stort geografisk område må vi i større grad kombinere patruljetjenesten med reservetjeneste, innrømmer han. - Kan vi følge formålet og intensjonen i nærpolitireformen tror jeg vi vil lykkes i å utvikle et bedre politi i Namdalen, oppsummerer Granli. Hvis ikke den økonomiske situasjonen tar styringa da, legger han til. Lensmann i Overhalla og Høylandet, Erling Lundstadsveen, er eneste polititjenestemann i de to kommunene nord for Namsos. Han trives i jobben, og kommunene er klare til å slåss med nebb og klør for å få beholde lensmannen sin. Lundstadsveen var med på forrige sammenslåing, i 2000, da Namdalen politidistrikt ble slått sammen med Inntrøndelag. Han har vært lensmann i ti år, og har også opplevd å se bemanningen skrumpe inn, i 2011 var det tre lensmannsbetjenter og én sivil ansatt på kontoret. Nå sitter han alene på Høylandet, mens Marit Moa er sivil ansatt på kontoret i Overhalla. - Vi er nå 11 (7) lensmenn som sitter alene igjen. Nå er vi samlokalisert med kommunen, både her og i Høylandet, sier Lundstadsveen, som tar i mot oss på kommunehuset, i et kontor i første etasje. Tidligere lå lensmannskontoret på andre siden av gata, rett ved rundkjøringen. Det gav god utsikt til den lokale aktiviteten. Utsikten er ikke så gunstig nå, men fortsatt er lensmannen til stede, midt i smørøyet. Enn så lenge. TRUET ART - Jeg er lensmann og namsmann, jeg tar imot anmeldelser, men går ikke selv inn i straffesaker. Det blir en og annen pågripelse, sist i forbindelse med motorferdsel i utmark, men det begrenser seg selv. Ellers bestiller jeg polititjenester fra funksjonslederne i Namsos ved behov. Namsmannfunksjonen er forresten veldig viktig for å bli kjent i miljøet, og med folk, understreker han. Den enslige lensmannen er en truet art i nærpolitireformen. Derom hersker ingen tvil. Det er heller ingen tvil om at lensmannen betyr mye i kommunene. Det er ikke bare snakk om politi, men om en institusjon. Du skal ikke være i kommunen i mange timer for å kjenne på dette: Lundstadsveen skal på skoleåpning senere på dagen. Lensmannen er selvsagt invitert, sammen med blant andre ordføreren. Ville politikontakten blitt invitert? Neppe. - Lensmannsrollen har en vesentlig betydning, mer enn en politikontakt. Lensmannen er en samfunnsaktør, en døråpner, en institusjon. Jeg tror det er dumt å legge ned begrepet, sier Lundstasveen ettertenksomt. Og selv om lensmannen skulle bli opp- lokalmiljøet Hva skal vi gjøre om vi mister lensmannen som liaison i slike situasjoner? Ordføreren gestikulerer ivrig, og innrømmer villig at han snakker med ektefølt, sterkt engasjement. Kampen om lensmannskontoret i Overhalla er ikke over, på ingen som helst måte! Og det er omkamp i vente. Midt i rundkjøringen i Overhalla står ordfører Per Olav Tyldum og lensmann Erling Lundstad sveen. Begge ønsker at lensmannen fortsatt skal være synlig i lokalmiljøet. rettholdt i de aktuelle kommunene, er det tegn som tyder på at selve kontoret snart vil være avviklet. Signaler er blitt gitt om at det er aktuelt med kostnadskutt. Og utgiftene til husleie ligger lagelig til for sparekniven. KLAR TIL KAMP Fordelen med å ha lensmannen i kommunehuset, er at det er kort vei til den politiske ledelse i kommunen. Bare tre trapper opp finner vi ordføreren i Overhalla, Per Olav Tyldum, som representerer Senterpartiet. Han er nettopp gjenvalgt for fire nye år, er svær populær hos velgerne, og er rustet og klar til kamp for å slåss for lensmannen. - Det er kanskje den viktigste saken vi jobber med. Nærhet er viktig. Vi må kjenner på folks behov for trygghet, men selvsagt skal vi være åpne for endringer. Jeg er med på å tenke nytt, samtidig må jeg få lov til å stille spørsmål ved om dette gagner mine innbyggere. Vi er glade i lensmannen her i Overhalla. Vi spiller på samme lag og har en fortløpende dialog. Det er viktig å ha ham i hus. Trygghet og nærhet, det er viktig å ta den debatten. Dette snakket om «nærpoliti» forstår jeg ikke. En politibil som stikker innom nå og da, erstatter ikke lokale kunnskaper og lokale kontakter, sier Tyldum med innlevelse. Han er opptatt av arbeidet med politiråd og funksjonen dette har i det forebyggende arbeidet. Lensmannen skal være bindelendet mellom politi og kommune, og den lokale lensmannen kjenner forholdene. - At lensmannen skal være «hands on», er et krav vi ikke er villige til å fire på. Det bor 5000 personer i distriktet. Målet er at det skal være to polititjenestemenn pr. 1000 innbyggere. Nå har vi én på 5000, det kan ikke bli null! VIKTIG I KRISEBEREDSKAP Ordføreren påpeker at mål og statistikk ikke er noen trøst når man tilhører den gruppen som havner på minussiden av statistikken. - Kravet i reformen er at 80 prosent av befolkningen skal ha hjelp innen 45 minutter. Men hva med de 20 prosent som ikke inngår? Det er faktisk oss, her i Namdalen. Det kjennes ikke OK, sier han. Et annet område hvor lensmannen spiller en sentral rolle, er i krisearbeidet. Namdalen har hatt utfordringer med naturkreftene, elva Namsen skaper oversvømmelser, noen ganger med ras og vanskelige, uoversiktlige situasjoner. - Når vi setter krisestab, har lensmannen fungert som liaison mellom kommunens krisestab og politiet/blålysetater. Lensmannen kjenner folk, geografi og tilgjengelige ressurser. Vi har prøvd et par ganger i praksis når det har vært flom. Vi er i forkant, har trygghet på det vi gjør, vi kjenner området og vet hva som kommer. Det er viktig å kunne takle alt som skjer i kommunen, og vi trekker sammen for å løse utfordringene. IKKE MER Å HENTE - Om lensmannen skal vekk, vil vi ta det til administrativ overprøving. Jeg ser ikke alternativet, og vi finner oss ikke i det. Kriser løses i fredstid. Konflikter på lavt nivå kan løses lokalt uten straffesaker, alle tjener på det. Dette er sterke argumenter. Vil vi overprøve en beslutning om nedlegging til «the bitter end». Det er min rett og plikt å gjøre det! Ordføreren slår Stortingsproposisjon 61 LS i bordet med et smell. - Vi er allerede tilpasset reformen. Lensmannen er politikontakten, og han sitter allerede nesten alene. Her er det ikke mer å hente! Lensmann Erling Lundstadsveen har stort sett sittet taus og har overlatt arenaen til ordføreren i møtet, men legger ikke skjul på at han støtter mange av argumentene, ikke minst den delen som går på kunnskap om nærmiljøet og funksjonen i krisesituasjoner. - Uansett utfall er jeg opptatt av at det skal være en prosess, og at det skal være den som styrer politistrukturen, ikke budsjettene, konstaterer Lundstadsveen. Erling Lundstadsveen er lensmann i de to kommunene Overhalla og Høylandet. Han har kontor begge steder – enn så lenge. Politilederen/Lensmannsbladet nr. 5-2015 15 ›› NORD-TRØNDELAG POLITIDISTRIKT: EN REISE I OMSTILLING Lensmann med høy Midt i sør-samisk språkområde ligger Snåsa kommune. Lensmann Arnstein Wagnild sitter ensom på kontoret, som den eneste fast stasjonerte polititjenestemann i dette området. Skilt på to språk, og to flagg på skranken er en selvfølge på dette kontoret. Det handler om å signalisere respekt. Lensmannen har sittet i stolen i 33 år. Det er forståelig at han har etablert en unik posisjon og relasjon med samfunnet rundt seg. Wagnild elsker Snåsa: - Jeg tiltrådte på selveste kvinnedagen, 8. mars 1982. Siden har jeg ikke funnet grunn til å flytte på meg. Og har man ingen grunn, hvorfor skal man da flytte? spør lensmannen, som med sin aktive, utadvendte profil og sterke engasjement i kommunen nok fortjener betegnelsen «fargerik». I likhet med mange av sine enslige lensmannskolleger rundt om i distriktet har han flyttet inn hos kommunen, og har lokaler i nær tilknytning til administrativ og politisk ledelse. Det er kontakt på daglig basis. Men for hvor lenge? Også her er det mye som tyder på at dørene snart stenges, og at Snåsa-lensmannen blir omlokalisert til Grong, en halvtimes kjøretur unna. SØR-SAMISK TILKNYTNING Wagnild ser ikke med blide øyne på planene, men har ikke tenkt å gi seg uten sverdslag: Du kan ta lensmannskontoret ut av Snåsa, men neppe Snåsa ut av Arnstein Wagnild. 16 Politilederen/Lensmannsbladet nr. 5-2015 - Men jeg tar det opp politisk. Det er ikke vits i å kjefte på politimesteren. Dette er en snarvei for å unngå de politiske prosessene, og det synes jeg er feil. Skal kontoret avvikles, skal det være etter en prosess og en beslutning, ikke gjennom en budsjettinnsparing. Og for ordens skyld: Jeg ber ikke for min syke mor, jeg er 63 år, men jeg vil at kontoret består på grunn av lokalsamfunnet, understreker han. Han trekker frem tilknytningen til den sør-samiske befolkningen som en av grunnene til at det bør være politi i Snåsa. - Jeg var for en tid siden på en urbefolkningskonferanse i Canada, og kunne fortelle at den sørsamiske befolkning ikke skaper noen spesielle politimessige utfordringer, den er like problemfri som den norske. Det vakte oppsikt, og mange spurte meg hva det er vi gjør. Svaret er enkelt: Vi er til stede. Vi tar det samiske på alvor, og vi viser respekt. Jeg har spurt samene hvordan de oppfatter politietaten, og de betrakter lensmannen som sin støttespiller, understreker Wagnild. TIL STEDE DØGNET RUNDT Bemanningen på kontoret har gått opp og ned i årenes løp, og var på høyden i 20052006. Da var det tre polititjenestemenn og en kontoransatt. Siden 2012 har Wagnild sittet helt alene. Det plager ham ikke: - Jeg stortrives, jeg er trygg og sikker i faget. Jeg vet jeg takler det som måtte oppstå, hodet mitt tror på det. Om behovet er der, står jeg til disposisjon til alle døgnets tider for befolkningen. Jeg stiller opp. Vi får en patrulje fra Namsos om vi trenger det. Jeg tar imot anmeldelser og sender dem til Grong, samt bestiller tjenester derfra. Dessuten bistår jeg Lierne og Grong i namssaker. Vi har ca. 100-150 straffesaker i året, det aller meste er trafikk, samt litt vinning, forteller han om arbeidsoppgavene. Lensmannen i Snåsa liker seg utendørs, og har snøscooter i tillegg til tjenestebil. Han fungerer også som reinpoliti vinterstid, kommunen har tre reinbeiteområder, og han kjører patrulje sammen med fjelloppsynet vinterstid. Stort sett på fritiden. - Staten betaler bare drivstoff og forsikringer. Men jeg synes det er viktig å kjenne næringen, og det er også en solid døråpner inn mot den samiske befolkningen, understreker han. At han også er en ivrig friluftsmann på fritiden, bærer kontoret preg av. Det er dekorert med skulpturer og tegninger dominert av dyreliv og jakt. - Jeg har antagelig landets eneste lensmannskontor som også er et galleri! Det er en lokal kunstner som stiller ut i kommunens lokaler, og jeg sørget for at dyremotivene havnet inne hos meg, forteller lensmannen ivrig, og poserer gjerne foran y stjerne kombinert med et selvdrap. Vi jobbet oss igjennom hendelsen sammen, og lensmannen var en sentral støttespiller. Han er med i kommunens lokale kriseberedskap og i krisestaben. Han er en del av samfunnet også på fritiden, og et patruljerende politi kan aldri erstatte denne, sier Eggen, som rister på hodet over navnet på reformen: - «Nærpoliti» er et paradoksalt navnevalg. Vi kan leve med at politimesteren flytter ut av regionen, men om lensmannen forsvinner, er det noe annet. Vi får definitivt en omstrukturering, men ikke noe nærpoliti. Eggen er også opptatt av det forebyggende arbeidet. - Forebyggende arbeid er vanskelig å måle, vi vet at det virker. Men når vi gjør en god jobb på dette området, går statistikkene ned. Dermed kan noen trekke konklusjonen at vi ikke lenger trengs. En dyrekjøpt feil konklusjon, konstaterer han. Rådmann og ordfører er dystre ved tanken på å miste lensmannen sin, men er nok på vei til å innse at det trolig går den veien. - Kommunen har ikke vetorett lenger, vi kan bare tilkjennegi våre synspunkter, og har ingen reel innflytelse utenom det. Så det spørs om det er nok, medgir de to. Avtroppende ordfører Vigdis Hjulstad Belbo og rådmann Truls Eggen setter åpenbart stor pris på Snåsa-lensmannen Arnstein Wagnild – både institusjonen og personen. en flott statue av en gordon setter. Han har et levende eksemplar hjemme. Lensmannen er også involvert i bygda på en rekke måter, som tidligere kommunepolitiker, i ungdomsråd og med etablering og drift av ungdomsklubben. FRUSTRERTE KOMMUNETOPPER Rådmann Truls Eggen og avtroppende ordfører Vigdis Hjulstad Belbo (Sp) ser ikke med blide øyne på en fremtid uten lensmann i Snåsa: - Jeg er frustrert over reformen, understreker Hjulstad Belbo, som har vært ordfører i 12 år før hun trakk seg foran høstens valg. - For noen betyr den at de får et ok nærpoliti, men det blir ikke bra for Snåsa. Den nye strukturen overlates til politimesteren og byråkratene, ikke til storting og regjering. Det mener jeg er feil. Byråkratene tar politiske avgjørelser de ikke trenger å stå til ansvar for i etterkant, påpeker hun. Politirådet har vært en suksess i denne kommunene som i mange andre, men ordføreren hevder at det er svært viktig med lokalkunnskap for at det skal fungere. Ifølge henne vil en politikontakt trolig mangle denne, noe som vil påvirke muligheten til å jobbe forebyggende. - Jeg ser det også som en suksessfaktor at lensmannen er kjent i den sørsamiske befolkningen. Da jeg begynte som ordfører, var det fire politifolk på kontoret. Nå er det én. Og snart kanskje ingen. En patrulje som stikker innom nå og da, kan ikke erstatte dette, understreker hun. Rådmann Truls Eggen trekker også frem kriseberedskapen. - Vi har fått prøvd dette i praksis. For en tid tilbake hadde vi en krise med et drap NÆR POLITIDIREKTØREN? Lensmannen selv uttrykker seg ikke i alt for sterke vendinger. Litt lun humor løser opp situasjonen, han lever med at han ikke vet hva de nærmeste månedene bringer: - Jeg kan jobben min, ikke noe annet. Fortsatt holder jeg meg i form, jeg deltar på IP-samlinger fortsatt, men bærer ikke våpen. Da jeg ble 60, leverte jeg inn riggen. Jeg ville ikke være en risiko for mine kolleger på skytebanen, spøker han. Om kontoret stenger dørene for å spare husleie, blir Grong trolig oppmøtested. Men det er ennå ikke avklart om det blir en driftsenhet her. - Jeg tar det som kommer. Men jeg kan ikke dy meg for å undres om dette med «nærpoliti» kan ha blitt litt misforstått. Meningen er vel ikke at man skal sitte så nær politidirektøren som mulig? Jeg trodde det handlet om å være nær befolkningen. Men så feil kan man ta, humrer Arnstein Wagnild. Og selv om man skulle ta lensmannen ut av Snåsa, er det ingen grunn til å tro at man tar Snåsa ut av lensmannen. Han tilhører bygda, reform eller ikke. Politilederen/Lensmannsbladet nr. 5-2015 17 SIVIL OG FORVALTNING Skal ha gitt 82.000 kroner til gjeldsrådgiver: – Vi mistet alt vi hadde Mannen skal ha sagt til kundene at han ville hjelpe dem med deres økonomiske problemer. Nå er han tiltalt for bedrageri og underslag. AV: SVERRE HOLM-NILSEN, VG 17.10.2015: Forretningsmannen i 60-årene må møte i Fredrikstad tingrett i desember tiltalt for bedrageri og flere tilfeller av underslag. Forholdene i tiltalen stammer fra 2011 og 2012. AVISANNONSER Politiadvokat Nils Vegard ved Østfold politidistrikt sier til VG at politiet kom på sporet av mannen etter at de hadde mottatt flere anmeldelser. De fornærmede i saken skal ha kommet i kontant med mannen etter at han publiserte annonser for virksomheten sin i flere lokalaviser i Østfold. – Mannen skal ha utgitt seg for å kunne hjelpe de fornærmede i saken med sine økonomiske problemer. Ved flere tilfeller har mannen mottatt penger fra fornærmede, sier Vegard til VG. I tiltalen kommer det fram at mannen uttalte til kundene at han ville hjelpe dem med blant annet refinansiering av lån og gjeldsordninger. For dette jobben tok mannen seg betalt, uten at kundene fikk den hjelpen de ble forespeilet. – KATASTROFE VG har snakket med et av ofrene nevnt i tiltalen. Fredrikstad-kvinnen sier at økonomien hennes gikk fra å være «uoversiktlig til å bli en katastrofe» etter hun kom i kontakt med mannen som skulle hjelpe henne. På det tidspunktet hun tok kontakt med mannen trengte hun hjelp til å rydde opp i økonomien i et enkeltmannsforetak hun drev. Kvinnen sier hun fikk beskjed om å ikke betale noen regninger og at alle disse måtte sendes til ham, slik at han hadde total oversikt. I to år betalte hun for mannen økonomiske tjenester. – Jeg hadde ingen inkassosaker eller betalingsanmerkninger. Etter jeg møtte han har jeg det, sier hun til VG. I tiltalen kommer det frem at mannen skal ha mottatt 82.000 kroner av Fredrik- 18 Politilederen/Lensmannsbladet nr. 5-2015 ERKJENNER IKKE STRAFFSKYLD: Politiet mener 67-åringen handlet med forsett. I desember må han møte i Fredrikstad tingrett. Foto: JON OLAV NESVOLD, VG stad-kvinnen. Hun hevder overfor VG at det reelle tallet er høyere. Ifølge kvinnen har huset hennes har blitt tvangssolgt og at hun har inngått en gjeldsordning med namsmannen som følge av problemene som oppsto. – Vi har mistet alt vi hadde, sier kvinnen til VG. – FORFALSKET BANKPAPIRER Kvinnen sier at hun møtte gjeldsrådgiveren fem-seks ganger. Han tok med seg alt av papirer for å skaffe seg oversikt over økonomien hennes. Han sa etter hvert at han var i samtaler med kreditorer for å kutte ned gjelden hennes. – Han ga meg dokumentasjon på at han hadde klart å prute ned gjelda mi og at kreditorene var samarbeidsvillige. Da jeg etter hvert kontaktet kreditorene selv fikk jeg vite at han hadde fått avslag hos alle. Alt var en løgn, sier kvinnen. Kvinnen politianmeldte mannen etter at hun ble fortalt at mannen hadde kommet til enighet med Gjensidige bank om et lån til å betale ut kreditorene. De skulle reise sammen til Oslo for å skrive under på lånepapirene. – Han dukket aldri opp, og avtalen ble utsatt og utsatt. Til slutt ringte jeg banken selv for å høre hva som skjedde med låneavtalen min. De søkte på personnummeret mitt og fant at vi ikke hadde noe kundeforhold. Da jeg nevnte navnet på mannen som hjalp meg med økonomien min, gjenkjente de det med en gang, og sa at vedkommende hadde gjort dette før. De oppfordret meg til å politianmelde, sier kvinnen til VG. Øystein Thoresen, informasjonsdirektør i Gjensidige, bekrefter at de kjenner til 67-åringens virksomhet. – Navnet dukket opp hos oss for tre år siden, sier Thoresen til VG. UTSATT TIDLIGERE Aktor Nils Vegard mener at den tiltalte forretningsmannen bevisst lurte kundene sine. – Han har forledet dem til å tro at han skulle gjøre noe som han selv forsto eller skjønte ikke ville skje. Vi mener dette er gjort med forsett, sier politiadvokat Vegard til VG. Straffesaken mot 67-åringen har blitt utsatt flere ganger fordi politiet ikke har klart å finne mannen. Mannen står i dag oppført som daglig leder av to enkeltmannsforetak tilknyttet kjøp og salg, samt utleie av eiendom. Mannens forsvarer, Christine Hamborgstrøm, sier at 67-åringen har vært alvorlig syk og har hatt store helsemessige plager. På spørsmål om hvorfor mannen tidligere ikke har møtt opp i retten, svarer hun at det må politiet svare på. – Han erkjenner ikke straffeskyld etter tiltalen. Han mener det ikke foreligger noe subjektiv skyld, sier Hamborgstrøm til VG. Forslag om økning av rettsgebyret 2016 Regjeringen forslår å øke rettsgebyret fra kr 860 til 1 025 kroner i 2016. Forslaget vil føre til et anslag på 767 millioner kroner i inntekt til staten på sivile gjøremål i 2016. En økning på 92,1 millioner kroner på gebyr inntektene til de sivile gjøremålene. Det foreslås en bevilgning på kr 26,6 millioner kroner til sideutgifter i forbindelse med de sivile gjøremålene, det er en økning fra 2015 på 3,5 millioner kroner. SIVIL OG FORVALTNING Våpen på avveie – 1 000 døde eiere Gudbrandsdølen Dagningen 3. oktober 2015: Det er nær 38.000 døde våpeneiere i Norge. 1.096 av dem hører til i Gudbrandsdal politidistrikt, og politiet har ikke oversikt over våpnene de eide. AV: FREDRIK GRØNNINGSÆTER (GD) OG GEIR KROGH Gry Elisabeth Røhr, seksjonsleder ved Lillehammer politistasjon, mener det brukes for lite ressurser på våpenkontroll. (Foto: Silje Rindal gd.no) Artikkelen er basert på Politiforums artikkel av 26.9.15, hvor det fremgår at 38.000 av landets våpeneierne i dag er døde, registrert med om lag 70.000 våpen og våpendeler. PROBLEMET ER GAMLE VÅPEN – Vi har både rutiner og instruks på hvordan vi skal håndtere dette. Hver gang det meldes inn et dødsfall på politistasjonen, sjekkes det opp mot våpenregisteret, forteller førstekonsulent Anita Holtklimpen i Gudbrandsdal til Gudbransdølen Dagningen. Holtklimpen opplyser at det ble innført mer faste rutiner for kontroll av døde våpeneiere i 2010. Ifølge henne er hovedproblemet i Gudbrandsdalen gamle våpen. – Det finnes våpen fra 60- 70- og 80-tallet som det er vanskelig å få oversikt over. Vi vet ikke helt hva arvingene har gjort med dem, sier hun. – Vi ser at tallene for døde med våpenkort har holdt seg relativt stabile. I 2010 var det 1.200 stykker, sier Holtklimpen. – Det er opp til hvert enkelt lensmannskontor å ta ansvar for sine, men det er vanskelig å prioritere kontroll av våpen i dødsbo. Hovedansvaret ligger likevel på arvingene til avdøde som faktisk kommer i besittelse av disse skytevåpnene, sier Holtklimpen. HEDMARK PÅ TOPP I følge Politiforum har Hedmark 5.885 døde våpeneiere, og topper statistikken, etterfulgt av Telemark og Follo med henholdsvis 3.805 og 3.271 døde våpeneiere. Gudbrandsdalen ligger omtrent midt i sjiktet, mens sysselmannen på Svalbard, Østfinnmark og Haugesund- og Sunnhordland politidistrikt er nederst på tabellen. Litt av problemet ligger i at arvinger ikke har en klar plikt til å kontakte politiet når de finner våpen i dødsbo, opplyser seksjonssjef Steinar Talgø i fagavdelingen i Politidirektoratet til Politiforum. – Når politiet kontakter arvingene for å få klarhet i hvor våpnene er, er det mange som ikke svarer, sier han. Politiforum poengterer at det kan forekomme enkelte feilkilder i registeret som stammer fra gamle manuelle våpenregistre. I tillegg til de registrerte våpnene, regner man at det er et stort antall uregistrerte hagler i omløp som det ikke er kontroll på. Før 1990 var nemlig ikke hagler registreringspliktige. FOR FÅ RESSURSER - Utfordringen vår er rett og slett ressursmangel på området, til å kunne følge opp alle føringer, og arbeidsoppgaver tilknyttet området våpen, sier Gry Elisabeth Røhr, seksjonsleder ved Lillehammer politistasjon. Vi har ett årsverk knyttet til våpenkontoret på Lillehammer, som betjener hele Gudbrandsdalen. Selve våpensøknaden blir levert inn på lokalt lensmannskontor med anbefaling derfra, og går så videre til behandling her hos oss. - Vi har nå god hjelp fra en ansatt ved sentralbordet her på huset og holder hodet over vannet og innenfor fristen på våpensøknader. - Jeg merker at kanskje media har litt mer fokus på dette området nå, også kanskje med tanke på det som skjer rundt om i samfunnet. Det finnes nok noen der ute som ikke burde vært i besittelse av våpen, legger Røhr til. Våpenkontoret har mange arbeidsoppgaver, og ikke alle kan prioriteres innenfor dagens ressurser. Eksempler på dette er oppfølging av samlere, skytterlag og pistolklubber, kontroller av våpenoppbevaring hos privat og ikke minst oppfølging døde våpeneiere. - Det er et ønske fra oss, og sikkert mange med oss, om at dette hadde vært en bedre prioritert oppgave i politiet, og at det hadde vært avgitt nok ressurser på området til å kunne håndtere arbeidsmengden, avslutter Røhr. Illustrasjonsfoto (politi.no) GJELDSORDNINGSLOVEN i teori og praksis V E D: EGIL ROKHAUG Gjeldsordningsloven i teori og praksis er en systematisk fremstilling av lov av 17.juli 1992 nr.99 om frivillig og tvungen gjeldsordning for privatpersoner. Gjennomgang av loven er illustrert med omtale av rikholdig retts praksis som finnes på feltet, både i Norge og på sentrale områder også på det nordiske feltet. Boken kan anbefales til alle som på en eller annen måte arbeider med gjeldsord- ningsloven, særling saksbehandlere hos namsmennene. Det er et oppslagsverk som har en unik samlinger med rettspraksis innen gjeldsordningsloven. Boken er skrevet av Egil Rokhaug som har vært med gjeldsordningsloven siden den ble vedtatt i 1992. Rokhaug er kanskje den i Norge som har best oversikt over rettslig og annen praksis innen fagfeltet. Han er jurist og arbeider som seniorrådgiver i Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet med dette som sitt fagområde. Boken kan bestilles på Alpha Forlag eller på mail; [email protected] Politilederen/Lensmannsbladet nr. 5-2015 19 POLITIREFORMEN Høringskonferanse lokalisering av nye politidistrikter Politidirektoratets anbefaling til hovedseter er på høring, med frist 17. november. POD gjennomførte en høringskonferanse på Politihøg skolen 14. oktober. - Høringsrunden er nødvendig for å sikre best mulig beslutninger om hovedsetene i de nye politidistriktene, sa avdelingsdirektør Frede Hermansen ved åpning av konferansen. Dere kan ha fakta og vurderinger som blir viktige når vi skal ta den endelige avgjørelsen, fortsatte han og gav ordet til politidirektør Odd Reidar Humlegård. RASKERE, OFTERE OG MED HØYERE KVALITET - Målet med reformen er å bli et bedre politi, som kommer raskere, oftere og med høyere kvalitet, åpnet politidirektøren. Folk flest skal være trygge der de er og derfor er det viktigst at vi kommer når det trengs og etterforsker straffesaker på en ordentlig måte. - Målet er å bringe politiet ut til folk der de bor og når de trengs, når det haster. Når det ikke haster må folk i fremtiden reise lengere for å oppsøke sitt politi, fortsatte han. BEST MULIG POLITITJENESTE VIKTIGST Nå er det hovedsete som skal bestemmes, forklarte Humlegård, og en av kriteriene er at nødetatene skal lokaliseres vegg i vegg. Derfor må dette gjøres på en ordentlig måte og høringsinnspill fra alle samarbeidsaktørene svært viktige. - De nye politimestere vil være på plass fra 1. januar, med fullt operativt ansvar, mens operasjonssentralene må rulles ut parallelt. Dette vil ta et par års tid, forklarte han. - Hovedsetevalget påvirker i liten grad polititjenesten og krever i liten grad fysisk nærhet til brukerne, mente politidirektøren. Den viktigste funksjonen er å legge til rette for god samhandling internt i politiet. Likevel er det interessant også for samarbeidsaktører og selvfølgelige for de aktuelle kommunene, fordi det handler om arbeidsplasser, forklarte han. Det har derfor vært viktig for oss å følge KMD’s retningslinjer for lokalisering av statlige arbeidsplasser. Men, som sagt, det viktigste for oss er å legge til rette for best mulig polititjeneste, slo han fast. Noen plasseringer av hovedsete gir seg selv, men i fire av politidistriktene har valget vært spesielt vanskelig, avsluttet politidirektøren, før den ansvarlige for utredningen i Politidirektoratet, Hans Bakke, fikk ordet. Politidirektør Humlegård inviterte til høringskonferanse for valg av hovedsete for de nye politidistriktene. Allerede før oppstart startet dialogen med deltagerne. Det var stort oppmøte fra både politi og samarbeidspartnere på høringskonferansen på Politihøgskolen 14. oktober. Seksjonsleder Hans Bakke har hatt ansvaret for å utrede saksunderlaget for anbefalingen av nye hovedseter for de nye politidistriktene. Han gav oss en god og grundig gjennomgang. KRITERIER FOR UTVELGELSE AV HOVEDSETE Bakke gikk gjennom kriteriene og viste til at det er klare økonomiske begrensinger og et tøft tidspress, med forventinger om at det må begynne å skje noe i reformen raskt. - Derfor har vi begrenset valget til dagens politihus og mulighet til å få kontorer og operasjonssentral på plass i løpet av få måneder og med minst mulig utgiftsøkning. Alle alternativer må være realistiske og gjennomførbart, forklarte han. - Vi har samlet inn data fra alle politidistriktene og besøkt noen, men besøker også andre hvis dere mener det er behov, fortsatte Bakke. Hensikten med høringen er kvalitetssikring av grunnlaget, få flere perspektiver på vurderingene og eventuelt nye relevante faktorer. •Egnethet for samlokalisering mellom politi, brann og helse (ikke økonomi) 10 % •Infrastruktur, nærhet til andre fagmiljøer 10 % •Hensyn til formålet med lokaliseringspolitikken (bo- og arbeidsmarkedsområder) 10 % ROBUSTE ANBEFALINGER Bakke forklarte videre at Kirkenes og Kristiansand var bestemt på forhånd. Faktorer og vekting er gjort med et helhetlig perspektiv og de foreløpig konklusjonene er i hovedsak er robuste, samtidig som valget noen steder har vært svært vanskelig. Den påfølgende spørsmålsrunden viste stort engasjement, både fra politiet og flere av samarbeidsaktørene mange steder i landet. Humlegård avsluttet høringskonferansen med at POD er opptatt av å finne kompenserende løsninger på de stedene hvor politimestersete ikke blir videreført. Det kan bl.a. være aktuelt å flytte spesialistmiljøene ut fra de nye hovedsetene. Han var svært opptatt av innspill fra samarbeidsaktører og dagens politimestrene i de fire politidistriktene hvor de hadde vært i tvil om hovedsete. Våre vurderingskriterier har vært følgende, forklarte Bakke: •Rekrutteringsgrunnlag •Gjennomføringskostnad •Kostnadseffektivitet praktisk beliggenhet •Egnethet ved de nye operasjonssentralene 20 % 15 % 25 % 10 % Politilederen/Lensmannsbladet nr. 5-2015 21 POLITIKK For lite penger til IKT-utvikling - Vi er glade for ekstrabevilgningen på totalt 275 mill til gjennomføringen av nærpolitireformen, men kan ikke se at budsjettet vil bedre driftsbudsjettene i politidistriktene, sa forbundsleder Jonny Nauste da Statsbudsjettet ble lagt frem av regjeringen 7. oktober. Torsdag 15. oktober oversendte vi vår høringsuttalelse til Stortingets justiskomité. Her er den gjengitt i sin helhet. HØRING AV STATSBUDSJETTET 2016 (PROP. 1 S (2015-2016), INNST. 6 S (2015-2016) Det vises til fremlagt statsbudsjett for politi- og lensmannsetaten. Vi registrerer en fortsatt økning, men mener fortsatt det blir for lite igjen til drift- og investeringer i politidistriktene i 2016. Samtidig mener vi avsetningen til IKT satsningen med 100 millioner er for lite til å dekke det prekære behovet for investering i ny infrastruktur og nødvendig utvikling i politi- og lensmannsetaten. Budsjettet for 2016 har en nominell økning på 1087 millioner kroner, reel økning på 748,5 millioner for politi- og lensmannsetaten. Økningene er øremerkede midler eller pris- og lønnsvekst. Nærmere om IKT-satsning 6 årene til IKT investeringer og utvikling, Prop 1 S 2015 – 2016 sier at IKT satsning dette for å ta igjen manglende vedlikehold er viktig for at politiet i dag og- Det i fremtiden og utvikling de siste årene. Politiet skal jobbe at jeg er kvinne kan nok påvirke mine Uteksaminerte fra Polithøgskolen 2007-2015 i politiet, erkjenner Tone. Akkurat skal løse sine oppgaver. I følgekarrierevalg nåberegninger har ikke det at jeg er kvinne så mye åisi, sann tid, jobbe smartere og utnytte digifordi jeg ikke har familie å ta hensyn til eller som behov binder meg til etfor område. – Men gjort av Politidirektoratet er detnoe et tal kommunikasjon. IKT skal tilpasses ny det er ikke alle jobber i politiet som er like forenlige med familieliv, forklarer hun. 350 – 400 millioner kroner perTonje årerde neste struktur. imidlertid klar på at hennes interessefelt er uavhengig av at hun er kvinne, på tross av at hun har valgt et fagområde med høy kvinneandel. Hun får støtte av Ellen Sigrid som er klar på at hun kommer til å velge det hun passer best til, uavhengig av kjønn. Bevæpning av norsk politi må FREMTIDEN Det var flott å være med på markeringene 19. juni og møte disse flotte representantene for fremtidens politi. Det blir spennende å se hvordan det går med dem. Vi spurte dem derfor om de ville stille opp for Politilederen – Lensmannsbladet om fem år med en oppdatering av hvordan det har gått med karrieren i politiet. Det ville de være med på. Statsråd Anundsen forlenget 14. oktober den midlertidige bevæpningen av politiet frem til 10. desember, med en viktig endring. Politiet skal ikke lenger ha ammunisjon i kammeret, men bære ammunisjon og pistol adskilt på kroppen. - På tross av dette vil norsk politi fortsatt være bevæpnet, sier forbundsleder Jonny Nauste. – Trusselsituasjonen er ikke endret og derfor støtter vi en fortsatt midlertidig bevæpning, fortsetter Nauste. Men Stortinget må nå ta debatten om norsk politi skal være generelt bevæpnet. Dette er et vanskelig verdispørsmål og vårt utgangspunkt er at politiet bør være ubevæpnet i en normal trusselsituasjon. Spørsmålet er om dagens situasjon er den nye normalsituasjonen? Derfor er det nå avgjørende at den politiske debatten kommer, etter nesten ett år med midlertidig bevæpnet politi. BEVÆPNING I DEBATTEN PÅ NRK Torsdag 15. oktober deltok forbundslederen i Debatten på NRK hvor bevæpning av politiet var tema. Debatten ble innledet av justis og beredskapsminister Anundsen og leder av justisko- 22 Politilederen/Lensmannsbladet nr. 5-2015 Menn Kvinner Kvinner tatt opp 3 år før Menn tatt opp 3 år før Uteksaminerte fra Politihøgskolen sammenlignet med antall opptatt på studiet 3 år før fordelt på kjønn. Tallene for 2015 vil bli justert opp i løpet av høsten. Kilde: Politihøgskolen. Faksimile fra Politilederen – Lensmannsbladet nr 4 2015. - Stortinget må ta en ny vurdering av politiets bevæpning Forbundsleder i Norges Politilederlag, Jonny Nauste - Statsråd Anundsens vedtak om forlengelse av den midlertidige bevæpningen i dag viser at vi er i ferd med å gli over til en fast bevæpning av politiet, uten en politisk debatt, sier Jonny Nauste leder av Norges Politilederlag. Den midlertidige bevæpningen av politiet ble i dag forlenget til 15. oktober 2015. - Nå må Stortinget ta debatten om norsk politi skal være bevæpnet og på hvilken måte og under hvilken trusselbilde, fortsetter Nauste. En generell bevæpning av politiet er et vanskelig verdispørsmål. Norges Politilederlag mener fortsatt at politiet bør være ubevæpnet i en normal - Samtidig etterlyser vi endringene som trusselsituasjon. Vi støtter imidlertid stats- var forslått i den nye våpeninstruksen med råden i beslutningen om en midlertidig gene- en delegering av bevæpningskompetansen relle bevæpning i dagens trusselsituasjon. til operasjonsledere ved akutte hendelser. Spørsmålet er om dette nå er blitt den nye Kombinert med fortsatt fremskutt lagring normalsituasjonen? av våpen i tjenestebilene mener vi dette er - Mye tyder på at dagens trusselsituasjon et godt alternativ mange steder i landet, selv er i ferd med å bli den nye normalsituasjonen i dagens trusselbilde. og derfor må saken vurderes av Stortinget på nytt, mener Nauste. De folkevalgte må ta debatten om hva vi gjør med fast bevæpning i dette trusselbildet. Debatten må blant annet bygge på politifaglige begrunnelser, trusselbilde fra PST og verdispørsmålet som ligger i et bevæpnet politi. - Vi mener det må sees på alternative måter å bevæpne deler av politiet på, for eksempel bevæpning av enkelte grupper eller spesielle trussel utsatte objekter. Men en generell bevæpning av alle uniformerte tjenestekvinner og menn kan ikke være nødvendig, selv i den trusselsituasjonen vi har nå, slår Nauste 19. august forlenget justismin isteren den midl bevæpningen ertidige frem til midten fast. Bevæpning av politiet er ikke et av oktober. presseko ja eller nei spørsmål, men et spørsmål sjefen. nferansen sammen med politidireHan deltok på (Foto: NRK.NO) ktøren og PST om behov. Politilederen/Lensmannsbladet nr. 4-2015 miteen på Stortinget, Hadia Tajik. Anundsen redegjorde for trusselsituasjonen og behovet for midlertidig bevæpning, mens Tajik pekte på at rådene fra POD viser at det er ulike faglige vurderingen av bevæpningen. Hun mente også å forstå PST sjefen slik at vi nå er inne i en mer varig trusselsituasjon. - Alt tyder på at dette er en ny normalsituasjon og da må vi foreta vurderinger ut fra det, sa hun og la til at det nærmer seg nå en situasjon hvor Stortinget bør ta denne 31 debatten. Deretter fikk flere aktører slippe til i debatten, blant annet avdelingsdirektør Kaare Songstad, forbundsleder Sigve Bolstad i PF, professor ved Politihøgskolen Tor-Geir Myhrer og forbundsleder Jonny Nauste. Songstad redegjorde for bakgrunnen for POD’s faglige vurdering og råd om at pistol og magasin nå skal skilles. Bolstad var ikke overraskende uenig dette og fikk støtte fra professor Myhrer. Den viktigste begrunnel- POLITIKK Avsetningen på 100 millioner dekker ikke etterslepet i infrastruktur og applikasjoner og i hvert fall ikke de nødvendige investeringene for å nå IKT målsettingene. Betydelig øremerking Vi merker oss at regjeringen følger opp målet om 2 tjenestemenn og -kvinner per 1000 innbyggere innen 2020. Det er selvsagt gledelig at etaten får 347 nye politistillinger og viderefører stillingene fra i år, både politistillinger og påtalejurister. Dette alene utgjør 334,8 millioner kroner. Vi hilser også velkommen 124,4 friske millioner kroner til arbeid med Politireformen, i tillegg kommer 22,7 millioner kroner til et program for forbedring av nødmeldingstjenesten, herunder samlokalisering av operasjonssentralene og brannvesenet 110 sentral. Norges Politilederlag er glad for at det til sammen er avsatt 275 millioner kroner til omstillingsprosessen i 2016, men vi er usikre på om det er tilstrekkelig for gjennomføringen uten at det går ut over driftsbudsjettene. Avbyråkratisering og effektivisering I forbindelse med regjeringens avbyråkratiserings- og effektivitetsreform i staten er det trukket inn 75 millioner kroner. Legger vi til de 115 millioner kronene som ble inndratt i fjor, blir det til sammen 190 millioner kroner som burde tilkommet politiog lensmannsetaten nå i forbindelse med Politireformen. Etter Norges Politilederlags oppfatning blir det feil å ta ut en gevinst nå når vi er i omstilling, dette burde eventuelt gjøres etter at reformen er gjennomført. Vi ber derfor om at 75 millioner kroner blir tatt inn i budsjettet. Dette er midler som kan brukes til drift og investeringer. Politiets sikkerhetstjenester, Politiets Utledningsenhet og Nasjonalt ID senter Norges Politilederlag er glad for at regjeringen fortløpende ser på PUs og politiets behov for midler til å håndtere flyktningestrømmen til Norge. Det er også viktig at Politiets sikkerhetstjeneste er økonomisk rustet til å forebygge, identifisere samt iverksette effektive tiltak for å redusere sannsyn- ligheten for tilsiktede uønskede handlinger. Vi savner i proposisjonen en beskrivelse av Nasjonalt ID-senters involvering og rolle i arbeidet med identitetsarbeidet, enten det gjelder person eller dokumenter. Mål tall Fra 2013 til 2015 er politiets mål redusert fra 50 til 10. Det hilser vi velkommen. Holdninger, kultur og ledelse i politi- og lensmannsetaten Vi er enig i at godt lederskap i alle ledd er en forutsetning for at politiet løser samfunnsoppdraget. Det foreslås og planlegges aktiviteter som er rettet mot ledelse. Norges Politilederlag etterlyser at det følger midler med aktivitetene. Med et stramt budsjett er det lett å prioritere bort disse aktivitetene. Anbefaler økte budsjettrammer På denne bakgrunn bør budsjettet økes for å sikre et godt driftsbudsjett, en økning til IKT investeringer, drift og investeringer til politiet generelt. å behandles av Stortinget Forbundsleder Jonny Nauste deltok i Debatten på NRK torsdag 15. oktober sen er at mannskapene ikke er trent på dette. Han sa bl.a. at hvis trusselen er en terrorist, er det uhensiktsmessig å måtte lade først. Jonny Nauste hevdet Norges Politilederlags syn om at i en normalsituasjon skal vi ha et ubevæpnet politi fordi det bl.a. ivaretar politiets sivile preg. Med endringen i våpeninstruksen med delegert fullmakt til operasjonslederne er det fortsatt hensiktsmessig med fremskutt lagring, hevdet han. Han la til at han var enige dagens midlertidige bevæpning på bakgrunn av trusselsituasjonen. Han fikk ikke uventet motstand fra Sigve Det var flere gode ordvekslinger mellom forbundslederne Bolstad og Nauste i Debatten på NRK 15. oktober. Bolstad, som mente at det sivile preget ikke var blitt borte det siste året og pekte på at vi har et av verdens beste politikorps. Nauste fremhevet videre at det nå er viktig at vi tar debatten om et bevæpnet politi - Vi må tenke tilbake på tiden før den generelle bevæpningen, da ble de aller fleste oppdragene løst uten våpen, forklarte han. Nå har vi fått en annen nåsituasjon og derfor må Stortinget ta debatten om og på hvilken måte norsk politi skal være bevæpnet. Bolstad avsluttet med å advare mot å gå tilbake til et ubevæpnet politi og viste til at det blir stadig flere soloterrorister i verden. Politilederen/Lensmannsbladet nr. 5-2015 23 LEDELSE OG UTVIKLING Politiet går nye veier for å bekjempe vinningskriminalitet AV: ARNE RØED SIMONSEN, NÆRINGSLIVETS SIKKERHETSRÅD De siste to årene har antall grove tyveri fra villa steget i noen politidistrikt. Nå tester politiet i Asker og Bærum, Nordre og Søndre Buskerud, Vestfold og Telemark sammen med Safe4, Tryg forsikring, Næringslivets Sikkerhetsråd(NSR) og Finans Norge flytende mikromerking for første gang i Norge. FORSIDE FLYER Metoden innebærer å merke verdifulle gjenstander med flytende mikropartikler, og registrere gjenstandene som er merket i et internasjonalt register. Teknologien er tatt i bruk i 47 land, og har ført til nedgang i vinningskriminaliteten. Nå introduseres merketeknologien i Norge. Ett boligområde i Sandefjord er en del av et pilotprosjekt hvor politiet og samarbeidspartnerne vil dele ut gratis sett med eiendelsmerking til beboerne. Politiet har fått utstyr til å søke etter merkingen på gjenstander som kan være stjålet, og har tilgang til å søke i registeret for å finne rette eier. Pilotprosjektet omfatter boligområder, men NSR håper at vi også kan få testet ut systemet hos utsatte næringsvirksomheter, for eksempel innen bygg og anleggsbransjen. Finans Norge, som organiserer forsikrings- Frode Mathiassen (tv.) Thomas Haneborg, Elin Ljones, Odd Skei Kostveit, Øystein Lillebø og Harald Bjerke, klare til å dele ut merkesett til beboere i Sandefjord. (Foto: Jack Fischer Eriksen) bransjen, har i flere år sett at verdifullt utstyr og anleggsmaskiner har forsvunnet fra bygg og anleggsområder. -Anleggsmaskiner har ofte begrenset med tyverisikring og fremstår ofte som et lett bytte for kriminelle elementer, ifølge fagsjef forsikring i Finans Norge, Harald Bjerke. Tyverier av anleggsmaskiner får i ofte store ringvirkninger. I tillegg til tap av selve maskinen, vil tilsvarende tap av både utstyr og materiell fra en byggeplass by på forsinkelse og store kostnader! Det stjeles maskiner, materiell og utstyr fra byggeplasser årlig for mange millioner, sier Bjerke. Seniorrådgiver i NSR, Thomas Haneborg har ansvar for to av våre utvalg, Sikringsutvalget og Kriminalitetsutvalget. Han følger pilotprosjektet med stor interesse da dette kan være et godt kriminalitetsforebyggende tiltak, også for næringslivet. Politihøgskolen tilbyr master i etterforsking Klipp fra phs.no: Politihøgskolen vil no tilby ei erfaringsbasert masterutdanning i etterforsking. Nyleg fekk Politihøgskolen godkjent sin søknad om studiet. - No er eg veldig glad, seier rektor, Nina Skarpenes. Denne utdanninga er det ingen andre som kan by fram. Vi har all grunn til å vere stolte! Master i etterforsking vil møte behovet til etaten for spisskompetanse og styrkje etterforskingsfaget i politiet. ETTERSPURT MASTER Politiet si evne til å løyse etterforskingsoppgåvene er av stor tyding for befolkninga si oppleving av tryggleik og ivaretaking av retttryggleik. Det er derfor viktig at politiet har høg etterforskarkompetanse, og at denne er forankra i dokumentert kunnskap. For fem år sidan laga Etterforskningsseksjonen ved Politihøgskolen ein modell for vidareutdanningar innanfor etterforskingsfaget, med eit mastertilbod som krona på verket. Målet har vore klart, men det var 24 Politilederen/Lensmannsbladet nr. 5-2015 fyrst for eitt år sidan at arbeidet med å utvikle etterforskingsmasteren verkeleg skøyt fart. No er altså masteren godkjent av NOKUT (Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen), og Politihøgskolen kan ta opp sitt aller fyrste kull med masterstudentar i etterforsking. Studiet har oppstart allereie i januar 2016. Søknadsfrist blir avklart i desse dagar. 90 STUDIEPOENG Masteren gir 90 studiepoeng, og skal gjennomførast som eit deltidsstudium over tre år. Studiet er organisert som eit studium med samlingar og studiearbeid utanom samlingane, og har då ei normert studietid på 3 år. Det er obligatorisk nærvær på delar av studiet. Det blir lagt stor vekt på å kombinere erfaring og praksis med teori. Studiet er organisert i 7 emne som er integrerte og byggjar på kvarandre. Til saman utgjer emna ein erfaringsbasert mastgrad i etterforsking med eit omfang på 90 studiepoeng. Den primære målgruppa er tilsett i politi- og påtalemakt som på ulike fagområde har sentrale rollar og oppgåver innan etterforsking. OPPTAKSKRAV Søkjarar må ha fullført eitt av følgjande løp for utdanning: •Bachelorgrad eller 3-årig politiutdanning •2-årig utdanning frå Politiskule med minimum 60 studiepoeng eller tilsvarande frå studiar med relevant fagkrins på universitets- eller høgkolenivå (inkludert vidareutdanningar) •2-årig utdanning frå Politiskule med minimum 1680 timar etterutdanningskurs •2-årig utdanning frå Politiskule og minimum 5 års relevant yrkespraksis ut over det formelle kravet om 2 års relevant yrkespraksis •Bachelorgrad i juridiske fag eller annan relevant bachelorgrad frå universitet eller høgskule LEDELSE OG UTVIKLING Politiet fikk sikkerhetspris Næringslivets sikkerhetsråd (NSR) arrangerer hvert år en sikkerhetskonferanse hvor målgruppen både er næringsliv og offentlige virksomheter. Under overskriften «Mot kriminalitet – for næringsliv og samfunn» var 150 sikkerhetsinteresserte samlet 23. og 24. september på Thon Hotel Opera i Oslo. TEKST OG FOTO: GEIR KROGH Sikkerhetskonferansen er en unik mingleplass mellom offentlige og private sikkerhetsaktører, sa NSR’s direktør, Jack Fisher Eriksen under åpningen. Nytt av året var utdeling av en ny sikkerhetspris; «The Outstanding Security Preformance Awards (OSPAs)», som ble delt ut under middagen første dag. Det var tre kategorier; fremragende intern ledelse, beste nye sikkerhetsprodukt og beste statlige sikkerhetsinitiativ. Den første prisen gikk til Jan Kraft som har jobbet med sikkerhet i Produktregisteret og i Miljødirektoratet. De to andre prisene gikk til aktørene i nyvinningen, «flytende mikromerking». Safe4 Group As fikk prisen for beste nye sikkerhetsprodukt med SelectaDNA, mens Grenseløs samarbeidet, representert ved politiinspektør Odd Skei Kostveit, fikk prisen for beste statlige sikkerhetsinitiativ. Juryens viste i sin begrunnelse til et uvanlig og fremragende godt eksempel på samhandling mellom politiet, næringslivet og samfunnet forøvrig. -Prosjekt flytende mikromerking er et eksempel på et godt samarbeid mellom politiet, bransjeorganisasjoner og kommersielle aktører innen forebygging. Et slikt samarbeid er i trå med føringer fra både POD og politisk ledelse og det gir oss en større verktøykasse, sa Odd Skei Kostveit i Grenseløs etter å ha mottatt OSPAs prisen. KRISINO 2015 Et av hovedpunktene under konferansen var omtale og smakebiter fra KRISINO 2015, en kriminalitet og sikkerhetsundersøkelse som NSR gjennomfører hvert annet år. Ca 2500 næringslivsledere og sikkerhetsansvarlige blir intervjuet i 10 minutter om sikkerhet, økonomisk kriminalitet, anmeldelser, rus og kontrolltiltak. 26 Politilederen/Lensmannsbladet nr. 5-2015 Direktør i NSR, Jack Fischer Eriksen åpnet Sikkerhetskonferansen 2015. Næringslivskontakt Anne Cathrine Gustavsen holdt et engasjerende foredrag om muligheten som ligger i samarbeidet mellom politiet og næringslivet. Jack Fischer Eriksen presenterte årets undersøkelse, som for øvrig er et resultatet av et unikt samarbeid i Norge. Han kunne fortelle at det bare er 23 % av virksomhetene som har en skriftlig risikovurdering av kriminalitet mot virksomheten, mot 16 % for to år siden. De offentlige (41 %) er vesentlig bedre på dette enn private (18 %). Et annet urovekkende funn er at omtrent bare halvparten av virksomhetene gjennom- LEDELSE OG UTVIKLING Politiinspektør Odd Skei Kostveit fikk OSPAs prisen for beste statlige sikkerhetsinitiativ på vegne av Grenseløs samarbeidet. fører ID sjekk av nyansatte og ekthetskontroll av dokumenter. Samtidig har ca 28 % avdekket utroe tjenere, men under halvparten har anmeldte disse. Flere ledere i var invitert til å kommentere undersøkelsen. - Undersøkelsen er viktig og nyttig også for politi- og lensmannsetaten fordi det gir oss en bra pekepinne for kvalifisert gjetning, sa Kripos sjef Ketil Haukaas i sin kommentar. Han syntes også de manglende kontrolltiltakene ved ansettelser var urovekkende og kunne informere om at Kripos har tatt initiativ til å se på taushetspliktreglene. Han minnet også forsamlingen om viktigheten av å anmelde for at politiet skal få oversikt over problemene. KRISINO 2015 kan leses og bestilles her: http://www.nsr-org.no/krisino/. Geir Egil Løken holdt et svært interessant foredrag om avhørene av Breivik. NÆRINGSLIVSKONTAKTER En annen av foredragsholderne på konferansen var Anne Cathrine Gustavson, næringslivskontakt i Kripos. Hun har vært i rollen siden sommeren 2013 og samarbeider tett med NSR og kunne opplyse at erfaringen fra hennes arbeid nå har ført til et vedtak om næringslivskontakter i alle politidistrikter. Politidirektoratet sendte i slutten av august et brev om dette til politidistriktene. Gustavson vil få ansvar for å koordinere utviklingen denne rollen på lokalt nivå. Hun pekte bl.a. på prøveprosjektet i Vestfold med flytende micromerking som et resultat av samarbeidet mellom næringslivet og politiet. AVHØR AV EN TERRORIST Et annet svært interessant foredrag stod politioverbetjent Geir Egil Løken ved Kripos for. Han var med i etterforskningen av Breiviksaken og hadde ansvar for avhørene. Selv om Breivik var en helt spesiell gjerningsmann landet de på at det likevel var hensiktsmessig å bruke KREATIV metoden i avhørene. Dette mente Løken gjorde avhørene gode, selv om det til tider kunne være vanskelig å vise empati for Breivik, med alt det han hadde gjort. – Empati, men ikke sympati forklarte Løken. Geir Egil Løken konkluderte med at KREATIV metoden var svært godt egnet for avhørene av Breivik, særlig fordi de hadde god tid og bra med ressurser. Les program og flere artikler fra Sikkerhetskonferansen 2015 her: http://www.nsr-org.no/ Bokanmeldelse: Ole Hope: Mellomlederen AV: FORBUNDSSEKRETÆR GEIR KROGH Alle som har opplevd Ole Hope, enten som foredragsholder, leder eller kollega har erfart hans energi, engasjement og direkte tale. Selv fikk jeg oppleve han i en forelesning på Politihøgskolens lederutdanning for noen år siden. Hope har lenge vært opptatt av mellom lederen i organisasjoner og har i boken «Mellomlederen» samlet egen forskning og egne erfaringer fra ulike lederfunksjoner. Bokens mantra er mellomlederens betydning for gjennomføringen av organisasjonens strategi. I forordet hevder Hope at han har et lidenskapelig forhold til mellomlederen og dette gjenspeiles i boken. Språket er enkelt og direkte og uten intrikate akademiske formuleringer. Med bare 130 sider er dette en bok alle kan komme igjennom - uten «å lese på skrått». Endringer og endringsledelse er gjennomgangstema i boken og Hope legger stor vekt på mellomlederens rolle i «sensemaking», som en avgjørende aktivitet – og betydningen av å ha eierskap til endringen. Hope bruker et lett forståelig rammeverk med utgangspunkt i mellomlederens viktige Ole Hope har skrevet en svært leseverdig bok om mellomlederrollen i arbeidslivet. Utgitt på Gyldendal Norsk Forlag ISBN/EAN: 9788205476974 kompetanser; kognitiv, mellommenneskelig, forretnings-, og strategisk kompetanse. Boken anbefales på det sterkeste og bør være «et must» for alle politiledere i forkant av gjennomføringen av politireformen. Politilederen/Lensmannsbladet nr. 5-2015 27 ORGANISASJON Ledelse, politikk og samhandling på YS Stat lederkonferanse Tidligere statsråd og nå adm.dir. i Legemiddelindustriforeningen, Karita Bekkemellem, åpnet samlingen med et energisk foredrag om politikk, lobbyisme og makt. Politikk er mulighetenes kunst og lobbyisme er nødvendig for å få gode og kunnskapsbaserte beslutninger. – Politisk påvirkning er både lovlig og ønskelige, men det må bygge på kunnskap, påpekte Bekkemellem. MOT TIL Å LEDE - Lederskap handler om resultater og mot til å lede i hverdagen, sa hun og fortalte at hun tidlig i sin karriere fikk et godt råd: «I arbeidslivet handler det ofte mer om å få tilgivelse enn tillatelse.» - Vi må tørre å feile og ha ledere som tillater at vi prøver og feiler, forklarte hun. POLITISK PÅVIRKNING - Gjør grovjobben sjøl og ta direkte kontakt, bygg tillit og finn balansen, rådet hun oss til i arbeidet med politisk påvirkning. Det er nødvendig å gå systematisk til verks og forklare hvorfor. - Stå på og det er mulig å få til det du vil. Ledelse handler om ikke å gi seg ved første korsvei, slo Bekkemellem fast. MOTIVASJON OG MÅLSTYRING Professor Bård Kuvaas ved institutt for ledelse og organisasjon på BI fortsatte med tema motivasjon og målstyring. - Kunnskap om motivasjonsfaktorer er viktig for ledere for å få gode prestasjoner, forklarte han og gav oss et minikurs i motivasjon. - Det handler om indre og ytre motivasjon, forklarte han. Det vil si ytre stimuli, som et klapp på skulderen, forfremmelse eller bedre lønn, kontra indre belønninger Karita Bekkemellem i aksjon for en engasjerte forsamling av ledere og tillitsvalgte fra YS Stat Albert Einsteins berømte uttalelse: «Ikke alt som teller kan telles, og ikke alt som kan teller teller.» Målstyring kan føre til juksing og vanskelige mål fører i større grad til juksing enn «gjør det så godt du kan mål», forklarte han. Målstyring er en erstatning for reell ansvarliggjøring og intelligente vurderinger. - Alternativet til målstyring er formålMed sin store kunnskap og energiske stil gav professor Bård Kuvaas et godt innblikk i motivasjonens og målstyringens fordeler og fallgruver. YS leder Jorunn Berland tok oss med på sin reise fra ung tillitsvalgt til hun i mars 2013 ble YS leder. som tilfredshet, glede eller mening. Indre motiverte medarbeidere leverer bedre arbeidsprestasjoner, har høyere organisasjonsforpliktelse, lavere turnover og opplever mindre stress og sykefravær, mente Kuvaas. - En av de viktigste kildene til indre motivasjon er autonomi og opplevd faktisk tillit, forklarte Kuvaas videre. Det handler om en rett balanse mellom kompetanse og ansvar. styring, sa Kuvaas. Mål bør erstattes med målsettinger, men samtidig må vi ikke slutt å måle aktiviteter. – Ledere må ha tett dialog med sine medarbeidere og tørre å ta i bruk det handlingsrommet de faktisk har, avsluttet Kuvaas. EN LEDERS HISTORE YS leder, Jorunn Berland var invitert til å fortelle om sitt lederskap. Vi fikk være med på hennes reise fra å ha meldt seg inn i fagforening for å få være med på en fest, til nå være leder for en av de fire hovedorganisasjonene for arbeidstakere i Norge. Som forbundsleder er Berland opptatt av å utvikle en politikk som hele organisasjonen har eierskap til og føler ansvarlighet for. – Vi kan ikke alltid møte morgendagenes utfordringer med gårsdagens svar, slo hun fast. MÅLSTYRING - Problemet med å styre etter kvantifiserbare mål er at de kan stå i veien for utøvelse av godt skjønn, fortsatte Kuvaas. Mange tror at det ikke er lov å bruke hue! Han viste til Best Western Oslo Airport Hotel er nabo til flysamlingen på Gardermoen og som en ekstra spiss på konferansen ble middagen servert i museumshallen. Her er representantene fra NPL samlet for et av jagerflyene i samlingen. Fra venstre: Geir Krogh, Marit H. Stigen, Toril Sandvik, Gunhild Olstad, Trond Øren, Elisabeth Bråthen Engen og Gry Elisabeth Røhr. 28 Politilederen/Lensmannsbladet nr. 5-2015 ERFARINGSDELING I PRAKSIS Etter en innledningen av Øystein Fossen fra AFF fikk vi en god økt med deling av erfaringer på tvers av de ulike statlige virksomhetene og mye læring av «beste praksiser». Lederkonferansen ble avsluttet med et treffende og engasjerende foredrag av redaktøren i Ukeavisen ledelse, Magne Lerø. ORGANISASJON YS leder Jorunn Berland åpnet konferansen med at fagforeningene må tenke utradisjonelt hvis de skal ha en viktig rolle i 2030. Foto: Erik Norrud For å klare omstillingen må vi ikke stå i veien for oss selv, sa leder av Innovasjon Norge, Anita Krohn Traaseth på YS konferansen 2015 Foto: Siv M Bjelland Mye vil bli annerledes, sa kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen YS konferansen 2015 KUNNSKAPSMINISTEREN: - MYE VIL BLI ANNERLEDES En av hovedtalerne var kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen. - Vi må forsøke å planlegge for en ukjent fremtid. Mye vil bli annerledes. - Vi er avhengige av innovasjon og forskning, sa han. Høyere utdanning må ha tett kontakt med arbeidslivet for å følge med på utviklingen. Norske arbeidstakere får et løft gjennom arbeidslivet, det er en av våre viktigste utdanningsarenaer, understreket Isaksen ER DET HÅP FOR FREMTIDEN? Han ble etterfulgt av leder av Innovasjon Norge, Anita Krohn Traaseth. Hennes tema var: “Er Norge en oljedopa nasjon, eller er det håp for fremtiden?” Med stor energi og engasjement pekte hun på mange utviklingstrekk med flere freelancere, deltidsarbeidende og at ansatte nå har færre år i samme bedrift. Videre pekte hun på mindre skille mellom jobb og privat. - Ledelse er kanskje den viktigste kata- ønsker at arbeidsgiverorganisasjonene, fagforeningene og tillitsvalgte skal forhandle lønn nasjonalt, eller med ledelsen i den enkelte bedrift eller virksomhet. Et annet funn er større usikkerhet og utrygghet i arbeidslivet. Andelen som er redd for å miste jobben har økt, forklarte Steen. Hent ned Arbeidslivsbarometeret på www.ys.no. Source: YS Arbeidslivsbarometer DUGNAD FOR OMSTILLING - Vi er åpen for å diskutere alle forslag som kan øke produktiviteten og omstillingstakten, men målet må være klart: Arbeidsledigheten må ned. Det er arbeid som skaper verdiene i Norge, og målet med omstillingene må være enda flere trygge, lønnsomme arbeidsplasser. Det oppnår vi ikke ved å holde butikkene åpne på søndagene eller redusere mulighetene til å få seg fast jobb, sa Berland i sin åpningstale. lystoren i omstilling, forklarte hun videre. Vi må ha mer ledelse og mindre administrasjon i omstillingstider, sa hun og viste til Kotter: «This world is under lead and over managed». - Vi trenger modige ledere fordi gjennomsnittsmenneske ikke ønsker endring. En ny undersøkelse viser at bare 10 % er normalt endringsvillige, mens ca 20 % er aktivt uengasjerte. Kunsten er å finne de 10 % endringsvillige og mobilisere fra de 70 % i mellom, avsluttet Traaseth. ARBEIDSLIVSBAROMETERET 2015 Et fast innslag på YS konferansene er presentasjon av Arbeidslivsbarometeret. - Dette Source: YS Arbeidslivsbarometer 13. – 14. oktober arrangerte YS årets konferanse på Bristol for tillitsvalgte og ansatte fra alle de 18 YS-forbundene. Temaet i år var; «et fremtidsperspektiv – en høyt tenkning om arbeidslivet i Norge 2030». - Vi må tenke utradisjonelt hvis vi skal ha en viktig rolle i 2030, åpnet YS leder Jorunn Berland. er syvende gang dette barometeret blir laget og er unikt i arbeidslivet. Et viktig bidrag i forståelsen av norsk arbeidsliv, sa Arild Steen, direktør AFI, som har hatt ansvaret for den praktiske gjennomføringen. Et av funnene i årets arbeidslivsbarometer er at 63 % av arbeidstakerne ønsker at fagbevegelsen forhandler lønn for dem. Blant de organiserte mener 83 % det samme. Mer overraskende er det at barometeret viser at en høy andel av de uorganiserte mener det samme. Hele 50 % av de uorganiserte sier de LIKESTILLINGSPRIS TIL SKIPSREDER YS har sin egen likestillingspris og i år var det skipsreder Elisabeth Grieg som fikk den. - Hun får den for sin synliggjøring av manglende likestilling mellom kvinner og menn i arbeids- og næringslivet. Elisabeth Grieg er en tydelig og engasjert debattant. Hun utfordrer de tradisjonelle «gutteklubbene», både når det gjelder likestilling og andre viktige samfunnsspørsmål, sa YS-leder Jorunn Berland ved overrekkelsen. Juryen påpekte i begrunnelsen sin at kjønnsulikhetene i arbeidslivet er utrolig gjenstridige. Ikke bare ligger Norge på 50. plass i ILOs oversikt over kvinner i ledelse – problemet eksisterer i de fleste bransjer og på alle nivåer. - Personer som Elisabeth Grieg bidrar til å inspirere kvinner i arbeidsog næringslivet. Hun har en posisjon der hun slett ikke hadde trengt å stå på for disse sakene, men hun gjør det likevel. Hun skiller seg ut som arbeidsgiver og er en tydelig kritiker av regjeringens likestillingspolitikk, sa YS-lederen. Elisabeth Grieg fikk overrakt et flott bilde fra forbundsleder Jorunn Berland, som et symbol på likestillingsprisen 2015. Foto: Steinar M Knutsen Politilederen/Lensmannsbladet nr. 5-2015 29 ORGANISASJON Elsker velferdsstaten - mener statsansatte er overflødige Over 8 av 10 nordmenn har benyttet seg av statlige tjenester de siste 6 månedene og setter stor pris på velferdsstaten. Allikevel mener nordmenn at statsansatte er overflødige og har lav status. - Det er noe ironisk med dette. Folk er ikke klar over hvor mange statlige tjenester de benytter seg av, og ser ikke folkene bak, sier Pål Arnesen, leder av YS Stat. I en undersøkelse utført av Norstat i forbindelse med kampanjen #jegerstatsansatt svarer 8 av 10 nordmenn at de har brukt statlige tjenester i løpet av de siste seks månedene. De har for eksempel utstedt pass, fått arbeidsledighetstrygd, vært på statlig bibliotek eller søkt høyere utdanning. 8 av 10 er også fornøyde med den norske velferdsstaten. Samtidig viser tallene lunkne holdninger til statsansatte i Norge. 4 av 10 mener statsansatte er mindre effektive og jobber mindre enn ansatte i privat sektor. Arnesen i YS Stat vil knuse det han mener er myter om statsansatte. – Det er veldig mange myter der ute. For eksempel er det en oppfatning om at alle statsansatte er byråkrater. Det er feil. Statsansatte er alt i fra byråkratene til bibliotekarene, tollerne, tolkene, ansatte i kriminalomsorgen, politiet, barnevernet, ansatte i NAV og militært og sivilt personell i Forsvaret. Hver dag jobber 160 000 menn og kvinner for å levere velferdstjenester til det norske folk. Jeg er stolt over jobben vi gjør, og jeg er stolt av å være statsansatt, sier Arnesen. ELSKER NORSK VELFERD OG STATLIGE TJENESTER Det norske velferdssystemet framsnakkes ofte. I 2007 omtalte den amerikanske filmskaperen Michael Moore den norske velferdsstaten som så skremmende bra at han ikke ville ha den med i dokumentaren «Sicko», da han mente amerikanerne ikke OM #JEGERSTATSANSATT #jegerstatsansatt er en kampanje organisert av YS Stat og 11 av YS Stats medlemsforbund. Sammen viser vi hva statsansatte jobber for og bidrar med i samfunnet. Besøk jegerstatsansatt.no for mer informasjon ville tro det de så. Skal vi tro den nye undersøkelsen er også nordmenn svært fornøyde med tjenestene staten tilbyr. Hele 8 av 10 svarer positivt på utsagn som «norsk statlig sektor gir meg en følelse av trygghet», «norsk statlig sektor bidrar til vår høye velferd» og «Norge har et sikkerhetsnett som følger opp de som faller utenfor arbeidslivet». Tidligere statsminister Kåre Willoch mener statsansatte gjør en svært viktig jobb. - Staten løser utrolig mange store og små oppgaver for at vi skal få gode liv. Helt fra kloke råd til de folkevalgte som styrer, til trygghet og gode tjenester - er avhengig av dyktige ansatte i staten, sier Willoch. LAV STATUS En jobb i staten har lenge blitt ansett som en trygg og sikker arbeidsplass, men har likevel hatt lav status blant arbeidstakere. Hele 7 av 10 svarte i undersøkelsen at statsansatte ikke har høyere status enn de fortjener. Kommunal- og Moderniseringsminister, Jan Tore Sanner, mener at statsansatte gjør en viktig jobb og at staten er en god arbeidsplass for ambisiøse arbeidstakere. - Statsansatte er på jobb for samfunnet og for hver enkelt av oss. En typisk statsansatt har høy utdanning og mye engasjement for jobben sin. Noen har dress, andre har lilla skjerf. Ingen er kjedelige, alle er viktige. Sammen har vi startet arbeidet med å fornye, forenkle og forbedre offentlig sektor – til beste for medarbeiderne og innbyggerne, sier Sanner. MENN MEST NEGATIVE Menn er spesielt kritiske til statlig ansatte. Over 5 av 10 mener statsansatte jobber mindre enn ansatte i privat næringsliv, 5 av 10 mener statsansatte er mindre effektive og 5 av 10 mener en stor andel statsansatte er overflødige. Kvinner er derimot mer positive. Kun 3 av 10 mener de fleste statsansatte er overflødige. - Hvorfor menn er så negative er vanskelig å si. At kvinner ser verdien av statsansatte YS Stat leder Pål Arnesen har ledet arbeidet med kampanjen #jegerstatsansatt. Her forklarer han bakgrunnen for kampanjen. overrasker meg derimot ikke. Det er mange kvinner som er ansatt i statlig sektor. De vet at jobben de gjør er viktig, sier Arnesen i YS Stat. RESULTATER FRA UNDERSØKELSEN •8 av 10 er mener statsansatte ikke er mindre kompetente enn ansatte i privat næringsliv •2 av 10 mener statsansatte er mindre kompetente enn ansatte i privat næringsliv •4 av 10 mener statsansatte jobber mindre enn ansatte i privat næringsliv •4 av 10 mener statsansatte er mindre effektive enn ansatte i privat sektor •Over 4 av 10 mener en stor andel statsansatte er overflødige •3 av 10 mener statsansatte har lavere status enn de fortjener •7 av 10 mener statsansatte har den statusen de fortjener eller høyere •Menn er mest negative til statlig sektor – 5 av 10 mener statsansatte jobber mindre enn ansatte i privat næringsliv, 5 av 10 mener statsansatte er mindre effektive. 5 av 10 mener en stor andel statsansatte er overflødige •8 av 10 har benyttet seg av statlige tjenester de siste 6 måneder •7 av 10 mener norsk statlig sektor gir dem en følelse av trygghet •8 av 10 mener Norge har et sikkerhetsnett som følger opp de som faller utenfor arbeidslivet •9 av 10 mener norsk statlig sektor sørger for at alle i Norge kan gå på skole •8 av 10 mener norsk politi gir dem en følelse av trygghet •6 av 10 mener det norske militæret gir dem en følelse av trygghet •7 av 10 mener tollerne bidrar til sikkerhet i Norge •7 av 10 mener norsk statlig sektor bidrar til vår høye velferd Politilederen/Lensmannsbladet nr. 5-2015 31 ORGANISASJON Juridisk rådgiver i YS, Daniel Furió Fundingsrud gikk gjennom Hovedavtalen og tjenestemannsloven Forbundsleder Jonny Nauste åpnet opplæringen i tariff og omstilling Opplæring i tariff og omstilling 9. september samlet vi tillitsvalgte og landsstyret til opplæring i NITOS konferansesenter i Lakkegata 3. Representanter fra alle lokallag og nesten alle politidistrikter møtte opp til en dag med høyaktuelle tema. – Det er viktig med slike arenaer hvor vi kan diskutere og formidle kunnskap om lov og avtaleverk, sa forbundsleder Jonny Nauste ved åpningen, og la til at dette er særlig viktig ved endringer og omstillinger. Dere er alle mellomledere og derfor viktige endringsagenter som må håndtere både leder- og tillitsvalgtrollen, fortsatte Nauste. HOVEDAVTALEN OG TJENESTEMANNSLOVEN Fra YS sekretariatet fikk vi besøk av nytilsatt juridisk rådgiver, Daniel Furió Fundingsrud. Han har ansvar for fagfeltet arbeids- og tjenestemannsrett, omstilling og Hovedavtalen i staten. Han sitter bl.a. i et offentlig oppnevnt et utvalg for å se på endringer i tjenestemannsloven hvor et forslag til endringer er forventet før jul. Fundingsrud gikk gjennom Hovedavtalen og spesielt om reglene for medbestemmelse, gjennom informasjon, drøftinger og forhandlinger. Deretter tok Fundingsrud for seg tjenestemannsloven og aktuelle bestemmelse for 32 Politilederen/Lensmannsbladet nr. 5-2015 Ellen Homb og Maria Belle fra POD ble takket for gode gjennomganger av avtaleverk og personalløpet. omstillinger i staten. Særlig var gjennomgangen av rett og plikt til å følge stillingen (§ 12) interessant for medlemmene. Han avsluttet et råd om å stå sammen med de andre organisasjonene i omstillingsprosessene og gav oss tips oss om Veilederen for omstilling i staten og DIFI rapport 2010:10 – Statstilsatte i omstilling (undersøkelse av håndtering av de 7 statlige tilsynene). OMSTILLINGSAVTALE OG PERSONALLØPET I REFORMEN Fra arbeidsrettsseksjonen i HR avdelingen i POD fikk vi besøk av Maria Belle og Ellen Homb. De har bl.a. ansvaret for personalløpet i politireformen og var invitert for å gå gjennom omstillingsavtalen og det nye personalreglementet. I tillegg var de utfordret til å ta en gjennomgang av planene for personalløpet i reformen. Homb gikk gjennom omstillingsavtalen og basert på alle spørsmål og kommentarer underveis var dette midt i blinken for deltagerne. Homb sa bl.a. at den viktigste hensikten med virkemidlene var å få folk til bli i etaten og/eller flytte med der det er behov for det. Omstillingsavtalen skal sikre at alle ansatte blir godt ivaretatt. Homb fortsatte med å gjennomgå personalløpet i omstillingen. – Det første som må på plass er overordnet struktur og organisasjonskartet for hvert politidistrikt. Først da kan arbeide med plassere de ansatte starte, forklarte hun. Arbeidsoppgaven må kartlegges, rettskrav vurderes og alle ansatte må få en omstillingssamtale. – Arbeidet starter opp første kvartal 2016 og det er den nye politimesteren som har det overordnede ansvaret, avsluttet Ellen Homb NYTT PERSONALREGLEMENT - Endelig fikk vi et nytt revidert personalreglement, sa Maria Belle. Det trådte i kraft 1. juni 2015 og er etter malen fra KMD og tilpasset våre behov. I tillegg har POD utarbeidet et eget rundskriv som følger med. Det er viktig å ha dette på plass i den kommende omstillingen, forklarte hun. De viktigste endringene, i tillegg oppdateringer og forenklinger, er en utvidelse til Inntil 12 måneder for midlertidige ansettelse og utvidere muligheter for interne utlysninger. Forbundssekretær Geir Krogh avsluttet opplæringen med en gjennomgang av drift av lokallagene og lokallagssidene på www.politilederen.no. MENINGER Bomskudd om vådeskudd Det bør ikke gå automatikk i at alle vådeskudd rapporteres til Spesialenheten. Det er å uttrykke mistillit til landets politimestre. - Jeg synes Spesialenheten og Riksadvokaten fremstår som mer katolske enn Paven, skriver kronikkforfatteren som mener det er viktig at landets politimestre får og tar et selvstendig ansvar. AV: PROFESSOR, POLITIHØGSKOLEN TOR-GEIR MYHRER - PUBLISERT PÅ NRK YTRING 05.10.2015 Vi har i 2015 hatt den lengste og mest omfattende generelle bevæpningen av norsk politi i moderne tid. At dette leder til et økt antall vådeskudd, er langt fra overraskende. UTGJØR LITEN RISIKO Da vi for få år tilbake diskuterte innføring av generell bevæpning var den økte risikoen for vådeskudd og mulig skade på tjenestepersonen selv eller kolleger, et av motargumentene. Dette var basert på forholdsvis omfattende erfaring og statistikk fra land med generell bevæpning. Så langt har vådeskuddene i 2015 ikke ledet til personskade. Men mediedekningen har likevel til tider gitt inntrykk av at norsk politis våpenbehandling gjør at kollegaer løper sikksakk gjennom kuleregnet. Det er i år rapportert ca. 20 tilfeller av vådeskudd, først og fremst knyttet til nedspenning av våpenet. Dette må sammenholdes med at det kan antas å skje mellom 4000 og 5000 nedspenninger av våpen per døgn. Hittil i år er det da foretatt ca.1,2 millioner nedspenninger. Med andre ord utgjør et vådeskudd for hver 60000 en sannsynlighet på 0,000016. For de fleste av oss blir dette bare tall. Basert på statistikk fra Transportøkonomisk Institutt vil sannsynligheten for å bli utsatt for en ulykke i trafikken være 0,002 for hver 10000 kjøretøy-km. For tjenestepersoner i politiet synes det altså mer risikofylt å kjøre bil til jobben. MER KATOLSKE ENN PAVEN Omtalen av vådeskuddene gir dessuten inntrykk av at vådeskudd er et ensartet fenomen som nærmest alltid må være straffbar. Det kan handle om ren skjødesløshet hvor tjenestepersonen fortjener både etterforskning og reaksjon for uforsiktig omgang med skytevåpen. I den andre enden finner vi tilfellene hvor den generelle risikoen ved nedspenning av våpenet realiseres, og som er begrunnelsen for at det er utarbeidet rutiner for dette. Jeg synes Spesialenheten og Riksadvokaten fremstår som mer katolske enn Paven. Og samtidig uttrykker de en ganske stor mistillit til politimestrene, når de ikke tiltror dem evnen til å vurdere hvor på skalaen det aktuelle vådeskuddet befinner seg, men tilsynelatende mener at alt skal oversendes enheten til vurdering. OBLIGATORISK ETTERFORSKNING I de siste ukene har politiet i to ulike hendelser avfyrt rettet skudd og drept en – og skadet en – person. Disse hendelsene er begge gjenstand for etterforskning ved Spesialenheten. Når noen er alvorlig skadet eller drept av politiet, er dette obligatorisk, og ikke avhengig av om det ”rimelig grunn til å undersøke” om det er begått en straffbar handling. At en slik uavhengig og obligatorisk undersøkelse finner sted er en plikt som er innfortolket i den Europeiske menneskerettskonvensjon art. 2 om retten til liv. Det er likevel viktig å være oppmerksom på at det i Spesialenhetens etterforskning i disse tilfellene ikke nødvendigvis ligger noen mistanke om politiet har handlet galt. LENER SEG PÅ SPESIALENHETEN I 2010 utga vi ved Politihøgskolen en artikkelsamling med tittelen ”Tillit til politiet”. I den skrev jeg en artikkel om ”Kontroll og korreksjon av polititjenesten: Straffesporets utilstrekkelighet”. En av hovedsynspunktene mine var at Spesialenhetens virksomhet har ledet til at politimesterne i stor grad har abdisert fra oppgaven med å vurdere og korrigere eget mannskaps tjenesteutøvelse. Politimestrene lener seg tilbake og venter på Spesialenhetens uttalelse, som gjerne kommer både vinter og vår etter hendelsen, basert på deres egen saksbehandlingsstatistikk. Aftenpostens Per Anders Madsen går 29. september i rette med Oslos politimester som i tilknytning til skytehendelsen i Oslo beklaget at politiet så seg nødt til å skyte. Men samtidig uttalte han at han anså skuddet Professor Tor-Geir Myhrer har vært aktiv i bevæpningsdebatten i høst. Her i Debatten på NRK torsdag 15. oktober. for å være en lovlig tjenestehandling. Madsen mener en slik uttalelse er uklok, fordi den kan oppfattes slik at politiet forskutterer konklusjonen mens saken er under etterforskning. IVARETAR VIKTIGE HENSYN Slik jeg ser det ivaretar politimesteren to viktige hensyn ved sin uttalelse: Det første er arbeidsgiveransvaret. Som Aftenposten med rette påpeker er det å være nødt til å utføre slike tjenestehandlinger en stor belastning for vedkommende. I den aktuelle saken er dette ikke blitt bedre av at det er blitt reist spørsmål om tjenestepersonen er blitt suspendert, et virkemiddel som bare kan brukes hvis det er grunn til å tro at handlingen kan føre til oppsigelse. Når politimesteren basert på de fakta som var kjent i saken mente handlemåten var i henhold til regelverket, hadde det vært galt om han unnlot å ta stilling dette, og latt den ansatte bære belastningen alene. Selv om saken fra Hedmark er annerledes, kan det kanskje hevdes at politimesteren der er for forsiktig i sin uttalelse. Det andre hensynet er signaleffekten for resten av korpset. I ventetiden på Spesialenheten er det viktig for politimesteren å forebygge en utvikling hvor tjenestepersonene, for å verne seg mot belastningen, viker unna tjenesteoppdrag hvor bruk av skytevåpen kan bli aktuelt. Et politikorps som nøler med å komme publikum til unnsetning når det haster som mest er ikke tillitvekkende. Politilederen/Lensmannsbladet nr. 5-2015 33 MENINGER Politiledelse «Gjørvkommisjonen» var ikke spesielt imponert over kulturen i politiet. Vi vet at kultur er ledelse og god kultur krever god ledelse. Mitt inntrykk er at politiet generelt har for dårlige ledere. Disse menneskene som skal få de ansatte til å trives, gjøre en god jobb til tross for snevre rammer, yte maksimalt når situasjonen krever det osv. Vi ansetter i for stor grad ledere etter ansiennitet, kjøttvekt og formalkompetanse. Ingen av disse kriteriene gir garanti for god ledelse. Min oppfatning er at gode lederegenskaper i stor grad er medfødt. Hvis man ikke har «grunnmuren» for god personalledelse, vil man før eller siden miste grepet. Kravet til og lykkes innebærer at du må ha noen innebygde kvaliteter, nemlig mot, empati, folkeskikk, sunn fornuft og evnen til å si unnskyld. Jeg leste med stor interesse kronikken som Kristin Rohde hadde i en herværende løssalgsavis og jeg kunne ikke vært mer enig. Vi etterspør i for liten grad eller aldri, de etiske egenskapene når vi utlyser lederstillinger. Det er formalkompetanse som gjelder. Vi må få de dårlige lederne til å innse at de må tre til side og slippe til bedre egnede ledere. Jeg skjønner at for noen innebærer det status å sitte i lederstillinger, men her må hensynet til politikulturen gå foran. Ofte er det godt for en leder som sliter å få slippe ansvaret som kanskje til og med fører til sykmelding på lengre sikt. Vi må slutte å la de dårlige lederne få øket formalkompetanse i form av lederkurs. Ja, de kan lære teknikker for å kamuflere at de ikke har de rette lederegenskapene, men hvis man mangler de grunnleggende egenskapene for ledelse, vil de ansatte straks avsløre dette og lederen vil komme enda dårligere ut. Vi må legge til rette for at de gode lederne får gode, fremtidsrettede lederkurs slik at disse menneskene blir enda tryggere og bedre i lederrollen. Pr. i dag har ikke PHS egne, gode lederkurs noe som straks må rettes på. Etter min mening holder ikke LOU1 og LOU2 mål som lederkurs i dagens moderne politirolle. De er utdaterte for lenge siden. Det skrives mye om ledelse i politiet i disse dager. Ofte problematisert og vanskeliggjort. Et eksempel er avhandlingen Svein Engen er lensmann i Aurskog og Høland (Foto: Romerikes blad) til Tatanya Ducran Valland i siste utgave av Politilederen. Et høytflyvende dokument med mange og vanskelige ord uten betydning for oss «dødelige». Ledelse er enkelt! Hvis man har «grunnmuren» på plass. Svein Engen Lensmann
© Copyright 2024