Lensmannsbladet nr 3 2015
POLITILEDEREN NR. 3 • 2015 • ÅRGANG 118 Lensmannsbladet Ledersamlingen 2015: POLITILEDERE er klare for endringer! Handlingsprogrammet 2015–2017 er vedlagt Stiftet 1893 Besøksadresse: Lakkegata 23, Oslo • Postboks 9096 Grønland, 0133 Oslo Telefon: 23 16 31 50 • Mail: [email protected] • Hjemmeside: www.politilederen.no Forbundssekretær Geir Krogh 915 14 818 [email protected] Jonny Nauste 977 35 460 [email protected] Sør-Vestlandet/Nestleder Tore Salvesen 957 32 080 [email protected] Vara Anne Margrethe Ruud 959 77 705 [email protected] Østlandet Frank Gran 975 52 494 [email protected] Vara Jørn Arild Flatha 901 23 010 [email protected] Midt-Norge Elisabeth Eldegard Eriksen 480 11 510 [email protected] Vara Marit Fostervold Johansen 480 11 599 [email protected] Nord-Norge Karl Jonny Nilsen 924 44 997 [email protected] Vara Asbjørn Sjølie 976 76 929 [email protected] Landsstyret Leder Lokallagene i Norges Politilederlag 2 Akershus Østfold Elisabeth Bråten Engen 67 91 38 38 [email protected] Oslo Knut Kværner 911 78 836 [email protected] Hedmark Oppland Jørn Arild Flatha 62 53 90 00 [email protected] Buskerud Sjur Tandberg 900 25 205 [email protected] Vestfold Petter Aronsen 975 524 46 [email protected] Agder Asbjørn Skåland 452 366 69 [email protected] Rogaland Marit Ellingsen 916 71 720 [email protected] Hordaland Tore Salvesen 957 32 080 [email protected] Sogn og fjordane Webjørn Moa 57 86 34 80 [email protected] Sunnmøre Hans-Eirik Pettersen 916 31 802 [email protected] Nordmøre og Romsdal Alf Sollid 480 898 90 [email protected] Sør-Trøndelag Rune Halvorsen 480 10 772 [email protected] Midt-Norge Walter Pedersen 952 88 233 [email protected] Hålogaland Asbjørn Sjølie 976 76 929 [email protected] Finnmark Tarjei Mathiesen 488 87 600 [email protected] Politilederen/Lensmannsbladet nr. 3-2015 PORTRETTET Redaktørens hjørne nr 3-2015 innhold LEDERSAMLINGEN 2015 • Rekordstor deltagelse på ledersamlingen 2015 • Nærpolitireformen – hva nå? • Videohilsen fra Anders Anundsen • Etterforskning i en krevende tid • Et muntert blikk på norsk skihistorie • Paneldebatt: Politilederne ville ha klare svar • Tre politiledere om sitt lederskap • 5 om årets Ledersamling POLITIKK • Spørreundersøkelse om Nærpolitireformen • Mer til beredskap og forebygging av radikalisering og voldelig ekstremisme • Bra med bred oppslutning • Stortingsbehandling av Nærpolitireformen • Kart og kompass er utdelt! SIVILE GJØREMÅL • Nordisk insolvenskonferanse • Drukner i ubetalte gjeldskrav LEDELSE OG UTVIKLING • Politiarbeid på stedet: Mye mer enn iPad! • Spill på dine ansattes indre motivasjon! • Evaluering av transportpilot • Nytt personalreglement fra 1. juni REPRESENTANTSKAPET • Jonny Nauste gjenvalgt som forbundsleder • Politilederne er klar til omstilling ORGANISASJON • Årsmøte og medlemsmøte i NPL Midt-Norge • Årsmøte i NPL Sunnmøre • Årsmøte i NPL Buskerud og lederutvikling i Stavern HISTORIE OG MENINGER • Norske politifolk i Stutthof hedret • Behov for å gjenreise politiet? Hva med meg da? 6 10 19 20 24 32 POLITILEDEREN - LENSMANNSBLADET UTGIVER: Norges Politilederlag, Lakkegata 23, Oslo. Pb 9096 Grønland, 0133 Oslo Tlf. 23 16 31 50 • E-post: [email protected] • www.politilederen.no FORBUNDSLEDER: Jonny Nauste • E-post: [email protected] • tlf 977 35 460 JOURNALIST/FREELANCE: Anne L Buvik – Ordkløveriet • E-post [email protected] • tlf 959 66 151 ANSVARLIG REDAKTØR: Forbundssekretær Geir Krogh • E-post: [email protected] • tlf 915 14 818 PRODUKSJONSANSVARLIG: Grøset Trykk AS • E-post: [email protected] • tlf 994 56 500 ANNONSEANSVARLIG: Ekås Grafiske • E-post: [email protected] • tlf 67 07 99 42 FORSIDEFOTO: Hilde Andreassen og Geir Krogh «Rekordstor deltagelse på årets ledersamling», kan vi lese om i denne utgaven av Politilederen - Lensmannsbladet. Ledersamlingen på Gardermoen har utviklet seg gjennom det siste tiåret det legendariske landsmøte, som mange lensmenn og ikke minst ektefellene deres fortsatt snakker varmt om. Det var årets høydepunkt hvor kollegaer møttes, organisasjonsmessige og faglige spørsmål ble diskutert og ikke minst vennskap og nettverk ble utviklet. Arbeidslivet utvikler seg og ledsagere er blitt borte fra våre samlinger. Men det rekordstore oppmøte på årets samling viser at politiledere, selv i vår digitaliserte verden, fortsatt har behov for å møtes. Lederrollen er spesiell og mange opplever å være alene med sine utfordringer, bekymringer og beslutninger. Det kan være vanskelig å finne kollegaer på egen arbeidsplass som ikke er en del av problemstillingen. Enten de er underordnet, sideordnet eller overordnet. En leder må derfor enten klare seg selv eller finne noen utenfor organisasjonen å diskutere med. Jeg tror dette kan være noe av forklaringen på det rekordstore oppmøte på årets ledersamling. En annen grunn for at politiledere er opptatt av fagforening akkurat nå, er den kommende politireformen. Mange av våre medlemmer sitter naturlig nok i nøkkelposisjoner i endringsarbeidet, samtidig som deres egen stilling i høyeste grad er utrygg. «Hva med meg da?», spør mange. Hvem skal ta vare på meg når endringsarbeidet er over og jobben min er omorganisert? Hvem kan jeg stole på at er der, stiller opp for meg og taler min sak? En fagforeningen har ikke svaret på alle spørsmål eller kan løse alle medlemmenes problemer. Men Norges Politilederlag er til for ledere i politi- og lensmannsetaten og er derfor rett adressat for spørsmålet: «Hva med meg da?» Det jobbes svært godt i våre lokallag, med god oppslutning på medlemsmøter og lokale ledersamlinger. Enten det er lokalt eller nasjonalt, som på Gardermoen i forrige uke, møtes politiledere, diskutere utfordringer og deler erfaringer. Medlemmene får faglig påfyll og bygger nettverk. Men først og fremst opplever vi å være en del av en større sammenheng av ledere i samme situasjon. I en hektisk hverdag og i store og krevende endringer kan det være helt avgjørende å kunne ringe en venn. Derfor er det nødvendig med en fagforening for ledere og derfor øker oppslutningen om våre samlinger. Politilederen/Lensmannsbladet nr. 3-2015 3 LEDERSAMLINGEN 2015 Representantskapsmøtet 2015 Først vil jeg takke medlemmene for tilliten ved gjenvalget som leder av Norges Politilederlag. Jeg vil også gratulerer Tore Salvesen, Karl Johnny Nilsen og Frank Gran som nye medlemmer av landsstyret og Asbjørn Sjølie, Anne Margrethe Ruud og Jørn Arild Flatha som nyvalgte varamedlemmer. Sammen med Elisabeth Eldegaard Eriksen og Marit Fostervold Johansen er dette en god spredning både geografisk, i funksjon og kompetanse. En stor takk går til Bjørn Bergundhaugen, Kjetil Andersen, Alf-Erling Isaksen og Anita Stenvik som gikk ut av landsstyret. De har alle sammen bidratt i arbeidet for Norges Politilederlagets og medlemmenes beste. Foruten valg var handlingsprogrammet for 2015 – 2017 hovedsak på Representantskapsmøtet. Programmet kan dere lese i sin helhet i bladet. Jeg synes handlingsprogrammet er tilpasset den tiden vi er inne i. Det sier noe om hvem vi er, hva vi skal gjøre som organisasjon og hva vi skal mene. For meg og andre tillitsvalgte i Norges Politilederlag er dette et viktig dokument, som vi vil bruke i vårt daglige arbeid for laget. Vi skal være en ansvarlig, åpen og fremtidsrettet fagorganisasjon. Dette er gode verdier å arbeide etter. Ledersamlingen Vi hadde rekordstor deltagelse på årets ledersamlingen, nærmer 140 deltakere. Det er hyggelig at samlingen er populær. Tema for samlingen var: «Ett politi – bedre for hvem?» Et tidsriktig program med mange gode foredrag og en god politisk debatt. Samlingen har blitt et viktig treffsted for ledere, med både faglig påfyll og et sosialt møtested. Takk til Norges Politilederlag Akershus og Østfold og dere andre som bidrog til en vellykket samling for politiledere. Politireformen Søndag 31. mai ble det kjent at regjeringspartiene (Høyre og Fremskrittspartiet) og Venstre hadde oppnådd enighet med Arbeiderpartiet og Kristelig folkeparti om Nærpolitireformen. Jeg er glad for dette resultatet. Det er en styrke for reformen at det er bred oppslutning på Stortinget om de endringene som kommer. Det forplikter partiene uansett hvem som sitter i regjering, og det forplikter dagens Storting til å bevilge omstillingsmidler. Omstillingsmidler er helt nødvendig for at vi skal lykkes med endringsarbeidet. Vi står blant annet foran ombygginger av lokaler, nye bygg og personellmessige kostnader. Forliket innebærer at kommunene kan påklage nedleggelse av lensmannskontor til Justis- og beredskapsdepartementet. Politiet må fremføre gode politifaglige begrunnelser for sammenslåinger, og gjennomføre gode prosesser med kommunene. Jeg tror dette er en styrke i omstillingsarbeidet. Ingen snarveier blir tatt, og de faglige argumenter kommer foran de økonomiske hensyn ved endring av tjenestesteder. Raske beslutninger av JD i disse sakene er viktig, slik at prosessen ikke stopper opp. Et annet punkt som er forsterket i forliket er lederutvelgelse og lederutdanning. Her adresseres oppgaver til Politihøgskolen. Jeg er trygg på at PHS vil oppfylle påleggene fra Justiskomiteen. Justiskomiteen er også klar på at vesentlig endring og nye oppgaver til Politidirektoratet skal skje som en følge av politiske vedtak, og at rollen til departementet og direktoratet skal ses på. Ja, hvor går skille i ansvarsforhold mellom departementet, direktoratets og de nye politidistriktene? Viktig at de tre nivåene i norsk politi ikke roter for mye i hverandres bed. Politireformen har nå lettet. Nå gjenstår flygingen som skal føre til målet- trygghet i hverdagen! Det arbeider starter nå. Men først er det ferie. Jeg ønsker alle lesere av bladet en riktig god sommerferie! Jonny Nauste 4 Politilederen/Lensmannsbladet nr. 3-2015 Det var stor oppslutning og fornøyde deltagere på årets ledersamling Ledersamlingen 2015 Rekordstor på ledersam Hilde Andreassen (Alstahaug og Leirfjord lmk) og Lene Bovim (freelance) bidro også i år med foto og reportasjer fra Ledersamlingen «Ett» bed re politi – Ledersam lingen 2015 for hvem? Program 28 .– Teknisk arra ngør: NPL Akersh us www.polit og Østfold ilederen.n o 29. mai #politiled eren2015 deltagelse mlingen 2015 T E K S T O G F O T O: LENE BOVIM, HILDE ANDREASSEN OG GEIR KROGH Den årlige landsomfattende ledersamlingen på Gardermoen begynner å befeste seg som årets høydepunkt for medlemmene i Norges Politilederlag. Årets ledersamling på Gardermoen var det syvende i rekken av nasjonale arrangement for medlemmene i Norges Politilederlag. Ledersamlingen kombineres med det årlige representantskapsmøte. I år var det rekordstor deltagelse med over 140 påmeldte deltagere og et variert program. Nytt av året var en politisk debatt med sentrale justispolitikere og erfaringsdeling i form av speedforedrag fra tre politiledere. - Vi er spesielt glad for at både politidirektø- ren, riksadvokaten og justis- og beredskapsministeren bidrar på samlingen, bemerket forbundsleder Jonny Nauste under åpningen torsdag 28. mai. Politilederen/Lensmannsbladet nr. 3-2015 5 LEDERSAMLINGEN 2015 Nærpolitireformen – hva nå? – Denne forsamlingen er viktig, dere har sentrale roller i politiet og vil få det i fortsettelse, åpnet politidirektør Odd Reidar Humlegård. Det er store forventinger til oss alle og det mangler ikke på rapporter og analyser. – Nå står vi ved det endelige veivalg, ikke for 2015-16, men for de neste tiår, forklarte han. Humlegård fortsatte med å beskrive en hverdag med stort press og mye kritikk. – Det er krevende å stå i kritikken uten å få mulighet til å snakke om det som er bra og pekte på at i forhold til flere andre europeiske land har vi kommet langt. Operasjon TRITON er et eksempel på at verden ser helt annerledes ut nå enn for noen år siden. POLITIDIREKTORATET BLIR STØRRE Humlegård henviste til medieoppslag om at politidirektoratet eser ut. Det er en styrt utvikling bl.a. for å svare på Gjørv kommisjonens kritikk av manglende ledelse og styring. IKT avdelingen har økt fra 6 til om lag 30 ansatte og planene er å ta vekk IKT ansvaret fra politimestrene. Det samme vil også skje med eiendomsforvaltning, regnskap og lønn. – Derfor eser Politidirektoratet ut, slo han fast. KRISELEDELSE POD’s ansvar i kriser har fått stort fokus, fortsatte Humlegård. Det handler om å prestere den første timen, også kalt «den gylne timen». – I dag er beredskapen i POD bare en bakvakt, men vi oppretter nå et situasjonssenter i det det nye bygget på Politidirektør Odd Reidar Humlegård var opptatt av å få med seg politilederne i endringsarbeidet. Majorstua, forklarte han. Da vil det bli en mann på vakt døgnet rundt. ETTERFORSKNING I FOKUS – Vi har brukt masse tid og penger på å styrke beredskapsordning etter 22.7, men nå må etterforskning få større oppmerksomhet. Det handler om bedre kvalitet og kapasitet på dommeravhør av barn og samtidig sette etterforskning inn i en større sammenheng. – Fortsatt må fokuset være på ledelse og kultur og fokus på resultater, formante Humlegård. ORGANISERING AV POLITIET – Mange frykter en sentralisering av fullmakter, men reformen er faktisk et ønske om å flytte ressurser og fullmakter ut i distriktet, beroliget Humlegård. Samtidig må vi huske på at nærpoliti ikke bare er på bygda, men i høyeste grad også i byene. Det viktigste er at politiet skal komme når det trengs, både oftere og raskere. – Vi vil ha et politi som er til stede i lokalmiljøene og bedre forebygger, etterforsker og med god beredskap der folk bor, forklarte han og la til at forebyggende ikke skal være valgfag. LOKALT SAMARBEID Humlegård forklarte videre at politiet er avhengig av god kontakt og samarbeid med kommunene. Gode lokale prosesser er derfor en forutsetning for organisasjonsutviklingen lokalt. – Hoveddelen av tjenestene skal leveres fra en geografisk driftsenhet, supplert av kompetente spesialistmiljøer Videohilsen fra justis- og beredskapsminister Anders Justisministeren hadde ikke anledning til fysisk å være til stede på Ledersamlingen 2015, men var til stede gjennom en videohilsning fredag morgen. – Jeg setter stor pris på samarbeidet med Norges Politilederlag Justis- og beredskapsminister Anders Anundsen var til stede på Ledersamlingen via en videohilsen. 6 Politilederen/Lensmannsbladet nr. 3-2015 og særlig at kommunikasjonen går begge veier, sa han. Jeg trenger tilbakemeldinger. Han fortsatte med at politiet må være fremoverlent. Det utøves ledelse i alle ledd og en politileder må tenke ledelse i alt en gjør. – Endringene er en gylden anledning til å ta tak i ledelsesperspektivet. Det utøves veldig mye godt lederskap i dag, men samtidig er det potensiale for utvikling, fortsatte Etterforskning i en krevende tid – Det er åpenbart at en to-nivåmodell ikke kan fungere for 15 000 ansatte, åpnet riksadvokat Tor-Aksel Busch sitt foredrag med. Det vil helt klart bli minst tre nivåer i politi- og lensmannsetaten, selv om politikerne tydelig har låst seg fast i to nivåer. – Nå er det en mulighetens tid, fortsatte han. Det er dere ledere som blir helt sentrale aktører og det er fullt mulig å obstruere. Men hvis dere vil være med å utvikle politiet videre er politireformen et mulighetsvindu. – Grip denne sjansen til å gjøre norsk politi bedre, formante han forsamlingen. - Forebygging skal ikke være et valgfag, sa Humlegård under sitt foredrag på Ledersamlingen 2015. Tre sentrale ledere på ledersamlingen, riksadvokat Busch, forbundsleder Nauste og politidirektør Humlegård. som skal komme når det trengs, sa han. Humlegård avsluttet med en orientering om prosessen med ansettelse av nye ledere. – Tonen fra toppen er viktig, forklarte han, folk gjør i hovedsak det lederen sier de skal gjøre, også i politiet. Dere lederne er avgjørende for suksessen. – Dere må holde ut! NY POLITISTRUKTUR – Jeg er komfortabel med 12 politidistrikter, men har tidligere ment at det burde vær en felles kriminalenhet som funksjonell enhet, fortsatte han. – Nå har jeg imidlertid kommet frem til mest mulig av gjøremålene må legges i førstelinjen, ute på de geografiske driftsenhetene. Påtale og fellesfunksjoner innen etterforskning bør være to funksjonelle driftsenheter. Både påtalelederen og leder for spesialfunksjonen må være ledere på nivå 2, mente Busch. Et av de viktigste argumentet er ivaretagelsen av det tosporede system. Påtalemyndigheten skal være uavhengig av politisk innblanding i enkeltsaker. – Dette er imidlertid ikke noe til hinder for at påtale er integrert i politiet, slo han fast. ETTERFORSKNING ER IKKE SYKMELDT Etterforskningsfaget er vel ikke sykmeldt, fortsatte Humlegård, og henviste til et oppslag i Politiforum nr 3 2015. Det gjøres svært mye godt etterforskningsarbeid, men det et er for ujevn kvalitet i norsk politi. Lederen må interessere seg mer for kvaliteten i etterforskningen hevdet riksadvokaten under fordraget på Gardermoen. Han jobber nå med et rundskriv om avhørssituasjonen. Målet er å gi større trygghet og bedre struktur under avhøret. Med bakgrunn i bl.a. Monicasaken mente Buch at ledere på lokalt tjenestested bør interessere seg for kvaliteten i etterforskningen. Det må på plass et mer forpliktende ståsted for prosess og læring. HØYERE KVALITET I FLERE SAKER – Målet må være høyrer kvalitet i flere saker. Kanskje vi skulle lage et opplæringsprogram for etterforskere (EP) etter modell fra den operative tjenesten (IP), foreslå Busch. Etterforskning er jo også operativ polititjeneste. Vi må ha gode kunnskaper om adekvate virkemidler. Vi må bli bedre på læring, sammen kan og skal vi gjøre hverandre gode, avsluttet riksadvokat Busch. s Anundsen Anundsen. Anundsen var videre opptatt av at vi skal lykkes i et godt fellesskap. – Det er ikke noe «quick fix» for å endre holdninger, kultur og ledelse, men vi må tørre å stå frem med det som er bra. Det er et ansvar for meg, men også for dere, at vi lykkes, avsluttet justisministeren. - Nå er mulighetenes tid. Grip sjansen til å gjøre politiet bedre, formante riksadvokat Tor-Aksel Busch politilederne på Ledersamlingen 2015 Politilederen/Lensmannsbladet nr. 3-2015 7 LEDERSAMLINGEN 2015 ET MUNTERT BLIKK PÅ NORSK SKIHISTORIE Thor Gotaas holdt et forrykende foredrag med mange historier om både gamle og nyere skihelter. Det var stor stemning under Thor Gotaas’ foredrag. Politilederne satte tydelig stor pris på hans intense og humoristiske blikk på skihistorien. Som en avslutning på torsdagen hadde vi invitert folklorist og forfatter Thor Gotaas. Han har skrevet mange bøker om skihistorien og er kanskje mest kjent med boken «Femmila» som kom ut i 2013. Det ble en særdeles hyggelig time med mange gode historier om likt og ulikt. Bl.a. 8 Politilederen/Lensmannsbladet nr. 3-2015 fikk vi forklart om sporten «Skigardsflyving». En såkalt flatpassering over skigarden med opphav i finsk flatlangrenn. Vi fikk også både se bilder og en demonstrasjon av den overdrevne diagonalteknikken som ble utviklet i midten av forrige århundre. Gotaas skapte mye latter og god stemning med sitt intense og kunnskapsrike foredrag. Hans sluttreplikk; «noen spørsmål?», ble besvart med rungende applaus. LEDERSAMLINGEN 2015 PANELDEBATT: POLITILEDER Hvem skal bestemme fremtidig organisering av norsk politi – politikerne eller politiet selv? Det ble et sentralt spørsmål under den politiske debatten om politireformen på Ledersamlingen 2015. Det var et solid panel av sentrale justispolitikere som møttes til debatt under ledersamlingen: 1. nestleder i Justiskomiteen Anders B. Werp (H), Vidar Brein-Karlsen (Frp), Iselin Nybø (V), Lene Vågslid (Ap) og Jenny Klinge (Sp). Krf ved Kjell Ingolf Ropstad var også invitert, men meldte avbud. Debatten ble ledet av Arve Paulsen. KREVER MIDLER Forbundsleder Jonny Nauste innledet debatten med å understreke at det må være innholdet som bestemmer organiseringen, ikke utrykningstid. I tillegg må det settes av ressurser til å utvikle ledere, samt at det må fristilles omstillingsmidler. – Vi trenger penger til bygninger, ombygginger, personellendringer og så videre. Får vi ikke penger til det, frykter vi at vi ikke vil lykkes med omorganiseringen, advarte Nauste. For å sette tonen for debatten, var lensmann Marit Ellingsen fra Karmøy og ordfører i Fet, John Harry Skoglund (Ap), invitert opp på podiet. Begge hadde klare betenkeligheter med reformen. – Jeg ser behov for å slå sammen noen kontorer, men jeg er redd for at vi tar for hardt i. Vi risikerer at vi ødelegger velfungerende kontorer og regioner. Det må også være et forhold mellom ansvar og fullmakter, understreket Ellingsen. NÆR ELLER FJERN Ordføreren var på sin side skeptisk til begrepet «Nærpolitireformen». – Slik jeg ser det er det en sentraliseringsreform. Som kommune har vi to store reformer på bordet samtidig, politireformen og kommunereformen. Det er ingen koordinering mellom disse reformene, og det gjør at reformarbeidet fremstår som tilfeldig og uheldig, mente Skoglund. Han fikk støtte av Jenny Klinge (Sp), som var den eneste som talte resten av panelet i mot. – Det er særs ulik virkelighetsforståelse. Dette er jo ikke en nærpolitireform, men en fjernpolitireform. Sp er opptatt av å være 10 Politilederen/Lensmannsbladet nr. 3-2015 Selv om Jenny Klinge (Sp) var svært uenig i Nærpolitireformen hadde hun både gode argumenter og eksempler som i seg selv skapte latter. Her sammen med Anders Werp og Marit Ellingsen. den lille djevelen på skulderen til de andre partiene for å forhindre at reformen blir for drastisk. Anders B. Werp (H) forsvarte bruken av benevnelsen nærpolitireform. – Vi er avhengig av å bygge sterkere fagmiljøer. Disse skal organiseres i driftsenhetene, men fotarbeidet skal skje ute. Vidar Brein-Karlsen (Frp) understreket at politifolkene kommer til å være på veien også etter at kontoret er stengt. – Dette er også forebyggende arbeid gjennom synlighet. I tillegg er det foreslått at det skal være en fysisk tilstedeværende politikontakt i de kommunene som ikke har et lensmannskontor eller politistasjon, forklarte han. RNE VILLE HA KLARE SVAR Politidirektør Humlegård benyttet anledningen til en prat med politikerne etter debatten. Her i samtale med Jenny Klinge (Sp)og Lene Vågslid (Ap) Panelet ble også utfordret av deltagerne. Æresmedlem Otto Stærk fremførte spørsmål om ledelsesnivåene i proposisjonen og fikk frem smilene da han refererte til lokale forhold i Østfold. STAKE UT KURSEN Lensmann Ellingsen etterlyste flere konkrete svar på hvordan politikerne ser for seg fremtidig organisering av politiet, men fikk stort sett bare vage svar i retur. Æresmedlem i Norges Politilederlag, Otto Stærk, gikk også opp på podiet og ba politikerne om å foreta noen avklaringer. – Man prøver å tegne seg ut av tre nivåer. Tror man virkelig at det leddet som skal være dette nærpolitiet, det som utgjør den største andelen av politiansatte, vil fungere som et strekpunkt og ikke som et nivå? Hvordan blir da fordelingen av fullmakter og lignende? Her må det gjøres en ryddejobb, var den klare beskjeden fra Stærk. Lene Vågslid (Ap) lovet at dette var noe politikerne skulle ta på alvor i arbeidet med forliket. – Vi er nødt til å ha klarere kriterier, blant Lensmann Oddbjørn Lorvik benyttet anledningen til en etterpå prat med stortingsrepresentant Anders Werp (H). annet med tanke på fullmakter. Vi i Ap har reist land og strand rundt og snakket med både politi, ordførere og fagforeninger, og budskapet var entydig: Dere ønsker politiske føringer. At det skal være konkret. Vi mener det er et svært viktig politisk ansvar å stake ut kursen for norsk politi. LEDELSE Ett moment var samtlige partier enige om, nemlig at det skal bli økt fokus på ledelse i politiet. – Det utøves mye god ledelse i politiet allerede, men det er et potensiale for å bli enda bedre, uttalte Iselin Nybø (V). Anders B. Werp lovte at lederutdanningen skulle styrkes. – God ledelse kan ikke vedtas, men vi skal legge til rette for det, avsluttet han. Politilederen/Lensmannsbladet nr. 3-2015 11 LEDERSAMLINGEN 2015 KUNNSKAPSDELING – TRE POLITILEDERE OM SITT LEDERSKAP KRISTIN OTTESEN KVIGNE, SJEF I POLITIETS UTLENDINGSENHET Kristin Ottesen Kvigne har vært sjef i Politiets utlendingsenhet (PU) siden juni 2013. Hun var først ut i kunnskapsdelingsbolken på fredag. Kvigne overtok som leder av PU tre dager etter at Politianalysen ble offentliggjort, hvor bl.a. PU var foreslått nedlagt. Fortsatt er PU den etaten med størst politisk oppmerksomhet. I 2013 var det mange oppslag om PU i media, spesielt om relasjonen mellom leder og tillitsvalgte. Samtidig var det en organisasjon som slet med identiteten, mellom det polisiære og forvaltningen. Hun måtte starte med organisasjonsendringer og en styrking av ledelse og styring. Økningen i oppgaver og ressurser høsten 2013 kom også ganske brått på. Det kom mye penger og mange nyansatte, fra 380 til nærmere 650 ansatte i dag. – Det er hyggelig å være i fokus og bra å få tilliten som ligger i det å få ambisiøse måltall, innrømmet Kvigne. Men samtidig er det krevende for en organisasjon å vokse så raskt, både i antall mål og antall ansatte. Samtidig måtte vi flytte til nye lokaler på Tøyen, til store protester fra beboerne i område. – PU har i dag 150 uttransporter i uka, fortsatte Kvigne. Dette krever mye logistikk med ledsagere, flyseter, bagasje. Derfor har de nå opprette et eget utreisesenter på Gardermoen med ca 60 ansatte. I tillegg skal Kvigne ansette 120 nye medarbeidere på Trandum, hvor det også nå bygges ny modul. – Å være fengselsdirektør er en helt annen tjeneste enn å drive politiet, erkjente hun. ENDRING ER NORMALEN For Kvigne har endring vært normaltilstand de siste to årene. - Mange er nok i samme situasjon, endring vil i større eller mindre grad være normalsituasjonen for alle type virksomheter, forklarer hun. Endring er 12 Politilederen/Lensmannsbladet nr. 3-2015 nødvendigvis ikke krise. Endringsledelse bør derfor være en del av normal repertoaret for alle ledere. - Det er viktig å finne balansen mellom endring og stabilitet, slo hun fast. Å skape et klima i organisasjonen hvor disse sameksisterer, er noe av det vi i PU har jobbet mest med. – Større endringer krever mye av de ansatte og det har vært viktig å kartlegge endringsbehovene i en prosess som involverer alle, oppsummerte hun. GOD INVOLVERING - Selv om jeg mener vi har hatt god involvering vil nok ikke alle de ansatte vært enig i det, forklarte hun. Det største læringspunktet er å bli bedre til å informere om at alle ikke kan involveres like mye. Produksjonen skal opprettholdes. Involvering og produksjon må balanseres. – Jeg har bestemt meg for å bli enda tydeligere på å fortelle de an- satte hva vi vet, ikke vet, når tror vi at vi vet og på hvilke arenaer skal jeg fortelle, innrømmet hun. I tillegg må det jobbes med tillit. Tilliten var ikke tilstedeværende da jeg kom. – For meg var det viktig å skape et rom for å bli kjent og valgte å starte med ukentlige møter med den enkelte i alle organisasjoner. Alle i PU ønsket endring, fortsatte Kvigne. Men samtidig var det viktig å annerkjenne at det kom til å gjøre vondt noen steder. – For å lede i endringsprosesser må vi kunne holde hodet kaldt og hjertet varmt, avsluttet hun, og viste til det Engelske plakatene under 2. verdenskrig: «Keep calm and carry on!» ARNOLD NILSEN, REGIONLENSMANN I TROMS POLITIDISTRIKT Lensmann Arnold Nilsen tok utgangspunkt i endringsprosessene i Midt-Troms. – Prosessen startet med en distriktsregulering, men 5 om årets Ledersamling: POLITIMESTER INGAR BØEN, SUNNMØRE POLITIDISTRIKT: Jeg fikk et veldig godt inntrykk av ledersamlingen. Jeg syns det er flott at politilederlaget har fått hentet topplederne i norsk politi til å komme og holde foredrag. Særlig interessant var det å følge med på debatten med politikerne. Det er betryggende at det ser ut som om det blir enighet om ny politistruktur, at de klarer å samle seg til enighet om politireformen. Slik jeg leser signalene, ligger det an til et politisk kompromiss. Jeg har derfor tro på at det blir en reform som står seg. Jeg er helt sikker på at lederne som deltok på denne samlingen hadde stort faglig utbytte av å delta. Jeg fikk dessverre bare anledning til å delta på dag én. POLITIOVERBETJENT LAILA TOTLAND LANGSTRAND, STEDSFORTREDER FOR LENSMANN, ULLENSAKER LENSMANNSKONTOR, ROMERIKE POLITIDISTRIKT: Jeg har vært medlem av lederlaget i underkant av ett år, og dette er første samling jeg er med på. Det har vært interessant å få vite hvor skoen trykker fra ledernes perspektiv. Jeg har i flere år jobbet midt mellom de to nivåene ledelse og medarbeidere. Nå er det godt for meg å se ledelsesperspektivet. Jeg ser hvor mye bra som gjøres. Når jeg hører politidirektøren og riksadvokaten, får jeg tillit til at politiet ledes på en god måte. Ting er tenkt på, utfordringene er sett og tas tak i. Dette er noe jeg ønsker å være med og formidle videre. Paneldebatten var ikke veldig interessant, det ble fremsatt mye selvfølgeligheter. Foredraget av Anders Dysvik om motivasjon har jeg hørt i forskjellige varianter tidligere, men han er en person det er verd å lytte til. Det var mye gjenkjennbart, og vi ble minnet på de opplagte feilene vi som ledere gjør. Det er bra og godt å få påminnelsen om hvor viktig lederrollen er. LEDERSAMLINGEN 2015 endte med et mageplask, sa han. Politiet ønsket endring, men flere kommuner var sterkt uenige, med enstemmige kommunestyrevedtak. Det var mange avisinnlegg og brev til politiet. – Årsaken var nok for dårlig informasjon og eksempler fra ellers i landet, reflekterte Nilsen. «Tøm og røm» var gjennomgangstonen, med tap av arbeidsplasser og reell frykt for svekket tilstedeværelse. Nilsen fortalte videre at i dialogen med kommunene måtte de erkjenne at arbeidet til da ikke var godt nok. De hadde alltid trodd at vi hadde vært gode på forebygging, men det var feil. – Politiet har i for liten grad deltatt i reisen helt fra barnehagen, slo han fast. - Vi gjorde noen grep med døgnbemannet turnus, mer tilstedeværelse på foreldremøter, fortsatte han. Samtidige tømte vi to lensmannskontor for personell og flyttet de ansatte til det vi så på som et naturlig sen- POLITIOVERBETJENT THOMAS JENSEN, PRAKSISANSVARLIG VED HAUGALAND OG SUNNHORDLAND POLITIDISTRIKT: Jeg ble medlem i Norges Politilederlag tidligere år, og er på min første samling. Jeg er veldig fornøyd med det faglige innholdet på samlingen. Ikke minst den anerkjennelsen jeg registrerer lederlaget har hos riksadvokaten og politidirektøren. Og ikke minst politikerne gir uttrykk for å ha god kommunikasjon med politilederlagets styre. Selv om vi er en liten organisasjon, får jeg en opplevelse av at lederlaget har stor gjennomslagskraft. Fag og ledelse er viktige fokus i denne organisasjonen sammen med kompetanse og kunnskapsdeling. Så lagt opplever jeg at dette er et forbund som er riktig for meg å være medlem av. Jeg synes det har vært en god miks av foredragsholdere. De har motivert meg til å bidra i laget og prøve å omsette konkrete ting i min egen funksjon innenfor mitt handlingsrom. trum. Vi hadde veldig fokus på de områdene vi mente var viktig. Det systematiske forebyggende arbeid begynte å gi resultater og vi opplevde etter hvert et stemningsskifte i kommunene, forklarte Nilsen. De var ikke lenger opptatt av de tomme kontorene fordi de så mer uniformert politi på mange arenaer. – Nå begynner kommunene å bli fornøyd og nøkkelen er politirådet, hevdet Nilsen. Vi har fått testet ut modellen og møter i kommunestyrene og står til ansvar for polititjenesten. Den argeste, ordføreren i Sørreisa uttalte bl.a: «Vi har aldri hatt så god polititjeneste som nå etter at vi mistet lensmannskontoret». - Vi måtte legge om egen tenkning og egen handling fordi det vi først bød frem, var ikke godt nok, innrømmet Nilsen. Dette var viktige læringspunkter i endringene. ANNE MARGRETHE RUUD, LENSMANN OG DRIFTSENHETSLEDER I AGDER POLITIDISTRIKT Lensmann i Lyngdal, Anne Margrethe Ruud, brukte også distriktsreguleringer som utgangspunkt for sitt innlegg. – Det var stor motstand mot å slå sammen enhetene i Agder, forklarte hun. Hun har holdt på med utvikling av tje- POLITIOVERBETJENT GRETE HJELLE, ETTERFORSKNINGSLEDER VED DRIFTSENHET SØRE, SUNNMØRE POLITIDISTRIKT: Jeg meldte meg på ledersamlingen da jeg så programmet, det så veldig interessant ut. Jeg hadde ikke mulighet til å delta på hele samlingen, men syntes det var viktig å få med meg i alle fall dag én. Det har vært veldig interessant å høre politidirektør Odd Reidar Humlegård. Paneldebatten var også interessant, selv om jeg registrerte at politikerne ikke klarte å svare på alle spørsmål. Politiet er i en omstilling, og det er mange av oss som går og funderer på hvordan dette vil bli. Det er lett å sitte på egen tue og tenke at vi ikke blir berørt. Etter det jeg hørte i dag, kan det fort komme endringer hos oss også. Det er alltid veldig motiverende å høre på riksadvokaten, han ga meg en vitamininnsprøytning. Han har tanker om det meste, og våger å være direkte. Budskapet hans treffer. nestene og organiseringene siden hun ble lensmann i 2005. - Den beste motivasjonen er at de ansatte har lyst til å gjøre noe nytt og utgangspunktet er at alle medarbeiderne jo ønsker å gjøre en god jobb, hevdet Ruud. Men tryggheten sitter ikke i veggene på politibygget, men i relasjonen mellom politipatruljene og publikum. Anne Margrethe Ruud gav to råd til sentrale politimyndigheter. – Pek ikke bare ut et hovedsete på politidistriktsnivå, men også på driftsenhetsnivå. Dette gjør at vi kan få til gode ledergruppe og fagmiljøer lokalt. – I tillegg må omstillingsprosessene starte så tidlig som mulig og pass på at ledere ikke blir vraket i full offentlighet! På spørsmålet om hun som leder var forberedt på endring var svaret: «Ja, overmoden for endring!» POLITIINSPEKTØR ROBERT VESETH, POLITISTASJONSSJEF VED FLORØ POLITISTASJON, SOGN OG FJORDANE POLITIDISTRIKT: Jeg er fersk som medlem i politilederlaget, ble medlem i fjor. Så dette er det første lederseminaret jeg er med på. Jeg er meget imponert over det faglige nivået de har fått til her. Kvaliteten på foredragene har vært veldig høy, og godt tilpasset prosessen vi er midt oppe i. Jeg har dessuten hatt stor nytte av å knytte nye kontakter og bli kjent med kolleger i samme situasjon som meg selv – har møtt andre som jobber med akkurat de samme problemstillingene som meg selv, som utfordringer rundt organisering og ressurser. Jeg merker at jeg i denne fagforeningen kommer tettere på likesinnede nå enn tidligere. Så jeg reiser hjem med en god porsjon motivasjon og faglig påfyll. Politilederen/Lensmannsbladet nr. 3-2015 13 POLITIKK Spørreundersøkelse om Nærpolitireformen Etter at forliket om politireformen mellom regjeringspartiene, Arbeiderpartiet, Venstre og Kristelig folkeparti sendte vi ut en spørreundersøkelse til våre medlemmer. På tross av kort frist (fra torsdag 5. – mandag 8. juni) fikk vi inn 105 svar. Vi presenterer noen av funnene nå, men vil lage en grundigere analyse til neste blad. VI SPURTE MEDLEMMENE OM DE VAR ENIGE ELLER UENIGE I FØLGENDE PÅSTANDER: •Politidistriktsinndelingen er nå blitt hensiktsmessig? •Erstattes med: En mer forpliktende prosess for regulering av lensmanns- og politistasjonsdistriktene sikrer et hensiktsmessig antall og lokaliseringer av tjenestedene. •Ordningen med en politikontakt for hver kommune, med fysisk tilstedeværelse en eller flere dager i uken, vil være hensiktsmessig der tjenestestedet legges ned. •Nærpolitireformen forutsetter færre og større tjenestesteder. Dette vil gi et bedre politi i ytterste ledd, både innen operative, forebyggende og etterforskningstjenester. •Alt tyder på at politireformen vil bli gjennomført som planlagt. Jeg er trygg på at jeg vil bli godt ivaretatt av arbeidsgiver i den kommende omstillingsprosessen. I tillegg ba vi om medlemmenes meninger om hva de mente var viktigst for å utvikle god ledelse i etaten. SVARENE ER SAMLET I FØLGENDE FIGUR: Som vi kan se av figuren over er det stor enighet om at politidistriktsinndelingen er blitt mer hensiktsmessig. Det er også positive tilbakemeldinger på de skjerpede kravene til en forpliktende prosess med kommunene ved endring av lokal struktur. Videre er det overvekt av de som mener at Nærpolitireformen vil gi et bedre politi, mens til forslaget om politikontakt i hver kommune er medlemmene delt. På spørsmålet om ivaretagelse av den enkelte i omstillingen er det bare omtrent halvparten som mener de vil bli godt ivaretatt av arbeidsgiver. Resten er enten usikre eller har liten tro på at de bli godt ivaretatt. FRA KOMMENTARFELTENE TAR VI MED NOEN GENERELLE UTSAGN: Hele reformen - etter 22.07. - har vært slitsom. «Nedleggelsesspøkelset» har vært der hele tiden. Ingen i den øverste ledelse har villet si noe sikkert og uvissheten har vært «tærende». At det nå synest å bli gjort noe og tatt avgjørelser er egentlig en lettelse. Jeg er likevel redd for at vi nå får et politi som blir fjernere fra folket og som blir et beredskapspoliti. Jeg tror ikke det blir et politi som folk flest vil oppfatte 14 Politilederen/Lensmannsbladet nr. 3-2015 Figuren viser svar på spørre undersøkelsen som ble gjennomført i perioden 5.–9. juni 2015. som «nærpoliti». Hva med andre oppgaver politiet utfører i dag, som sivilsak og forvaltning? Står ingen ting i forliket om dette, som jeg kan se. Ble ikke som jeg trodde. Spissingen mot kjerneoppgaver ble ikke som foreslått. Politiet har fortsatt for mange oppgaver. Når dagens desentraliserte modell kan vise til langt over snittet gode resultater, hvorfor da endre på dette? At en politikontakt skal erstatte den lokalkunnskapen og tilliten en lensmann har opparbeidet over år, har jeg ingen tro på. Landsbygda vil få en dårligere polititjeneste. På spørsmålet om ledelse, kan det se ut som om det fleste kryss på punktet om mentorordninger for ledere, som et godt tiltak for bedre ledelse. Vi går imidlertid ikke nærmere inn på dette nå, men kommer som nevnt med en grundigere analyse i neste utgave av Politilederen – Lensmannsbladet. Stortingsbehandling av Onsdag 10. juni ble Nærpolitireformen behandlet i Stortinget, med hele toppledelsen i politiet til stede. – Nå starter reformen for alvor for oss i politiet, sier forbundsleder Jonny Nauste. Det viktig å skynde seg langsomt og ha gode prosesser både sentralt og lokalt. Politilederne er de viktigste endringsagentene i de kommende omstillingsprosessene, påpeker Nauste. TEKST OG FOTO: GEIR KROGH Utfallet av stortingsbehandlingen var klart på forhånd i og med forliket mellom regjeringen, Arbeiderpartiet, Venstre og Kristelig folkeparti. Politidirektoratet hadde lagt politisjefmøte i Oslo og tok en pause for å følge debatten. Det var derfor massivt oppmøte på galleriet i Stortinget, med Politidirektoratets ledelse, alle politimesterne og sjefene for særorganene. I tillegg var riksadvokaten, statsadvokatene og alle fagforeningen godt representert. Det gode oppmøte ble bl.a. kommentert av Bård Vegard Solhjell, som takket for oppmøte på «tribunen», det var vesentlig bedre enn i stortingssalen. NØDVENDIG POLITIREFORM Saksordfører Anders Werp (H) innledet med at det var nødvendig med en politire- form blant annet med bakgrunnen i Gjørv kommisjonen. Politiet kunne komme fortere og i den senere tid er det også avdekket behov for en reform innen etterforskning Han mente videre at dagens struktur har ført til en utilsiktet sentralisering. Reformen vil fordele kompetanse og kapasiteter jevnere ut over landet, sa Werp. Han pekte spesielt på at lokalpolitiske hensyn vil bli ivaretatt gjennom gode prosesser og klageadgang ved uenighet et. Et godt lokalt samarbeid er en forutsetning for god kriminalitetsbekjempelse. - Stortinget gir i dag et svært viktig oppdrag til Justis- og beredskapsdepartementet, avsluttet Werp sin innledning med. Politiet skal nå starte organisasjonsprosesser, fagutvikling og ledelsesutvikling som savner sidestykke i norsk politihistorie. - Jeg ønsker Bra med bred oppslutning Søndag 31. mai ble det kjent at justispolitikerne på Stortinget var kommet frem til enighet om politireformen. – Vi er svært glade for at regjeringen, med saksordfører Anders Werp i spissen, har klart å få med seg Arbeiderpartiet, Kristelig folkeparti og Venstre med å avtalen om reformen, sier forbundsleder Jonny Nauste. Det er på tide at politidirektør Humlegård får marsjordre for struktur og kulturendringene i politi- og lensmannsetaten. For å få til en bred politisk enighet er det foretatt en del justeringer i prop. 61 LS (2014-2015). POLITIDISTRIKTSTRUKTUR De mest synlige er endringene i politidistriktstrukturen, forklarte Anderes Werp på justiskomiteens pressekonferanse søndag 31. mai. Østfinnmark politidistrikt blir slått sammen med Vestfinnmark politidistrikt, mens Troms politidistrikt vil følge fylkesgrensene og må greie seg alene. Asker og Bærum politidistrikt vil bli slått sammen med Oslo politidistrikt, istedenfor med det nye Sør-Øst politidistrikt. Jevnaker kommune ligger i Oppland fylke, men lagt til Sør-Øst politidistrikt. Kommunen hører i dag til Nordre Buskerud politidistrikt og det blir således ingen endring. Bindal kommune i Nordland er foreslått lagt til Trøndelag politidistrikt. DELEGERING AV FULLMAKT LOKAL STRUKTUR Hadia Tajik (A) fortsatte med å slå fast at politidirektøren vil få fullmakt til å regulere lensmanns- og politistasjonsdistriktene, slik det var foreslått, men det lagt inn vesentlig flere forpliktelser til involvering av kommunene. Bl.a. skal kommunene på forhånd forlange å vite hva slags polititjeneste de vi få hvis det lokale lensmannskontoret blir borte. I tillegg skal representanter fra kommunene inn i styringsgrupper for de lokale strukturprosjektene. Er det uenighet lokalt om strukturendringene skal dette avgjøres av Justis- og beredskapsdepartementet. Tajik var også fornøyd med enigheten om nasjonal krisehåndtering, med tydeligere avklaringer av roller og ansvar. Det er også enighet om utredning av en skalerbar nasjonal operasjonssentral. Arbeiderpartiet har tidligere foreslått 16 punkter inne holdninger, ledelse og kultur. Dette er det nå enighet om å innarbeide i avtalen om politireformen. FOREBYGGING OG LOKAL FORANKRING Kjell Ingolf Robstad (Krf) var opptatt av at avtalen har fått en tydeligere forpliktelse for etterforskning, kriminalitetsforebygging og lokal tilstedeværelse. Samtidig var han fornøyd med at forpliktelsen om at de lokale politikontaktene må være tilstede, en eller flere dager, i kommunen. Robstad viste videre til at forebyggende vil bli bedre ivaretatt ved at det skal være en leder på nivå to med ansvar for forebyggende, for eksempel en visepolitimester. Etterforskningsfaget må også ivaretas bedre og politikerne er enig om å løfte faget bl.a. gjennom høyere lønn og bedre karriereveier. Det er fortsatt enighet om robuste fagmiljøer, kommenterte Robstad, men de kan lokaliseres i hele politidistriktet. SOKKELBEREDSKAP Sokkelberedskapen videreføres med dagen lokalisering forklarte Iselin Nybø fra Venstre. Hun var også glad for detaljbeskrivelsen av de lokale strukturprosessene. Nærpolitireformen alle involverte lykke til. I innleggene fra de øvrige medlemmene i Justiskomiteen fikk Werp støtte fra de som var en del av forliket, mens representanter særlig Marit Arnstad fra Senterpartiet var svært kritisk til reformen. Arnstad sa bl.a. at forslaget bringer politiet i feil retning, en sentralisering av politikraft og makt. Hun mente at jo større avstander, desto dårligere politidekning. Arnstad pekte også på at de tidligere politireformene har hatt de samme målene, men det stikk motsatt skjer. Flere bak skrivebordet og færre ute i gaten. Hun var også tydelig på at politikontakt en gang i uka ikke ville erstatte lensmannskontoret. Hadja Tajik (A) bemerket i sitt innlegg at noen saker krever at Stortinget søker aktiv enighet og dette er en slik sak. Arbeiderpartiet har vært kritisk, men med de endringene vi ble enige om har reformen blitt vesentlig bedre og politiet får en bedre forutsigbarhet, sa hun. Ulf Leirstein (Frp) ønsket færre inne på kontorene og flest mulig ute, mer tilstede og mer synlige enn i dag. Det må være flere på jobb når kriminaliteten skjer, sa han. Kjell Ingolf Ropstad (Krf) mente at vi gjennom forliket både har fått et politi som kan håndtere store hendelser nasjonalt og samtidige store hendelser i den enkeltes livssituasjon. Ha la også til at selv om vi politikere i dag vedtar reformen, er ikke resultatet gitt. Vi må fortsette å gjøre vårt i fremtidige budsjettforhandlinger og sikre fortsatt høy rekruttering til politiet. Iselin Nybø (V) takke samarbeidspartnere for forliket og berømmet Anders Werp for god ledelse. Hun mente at reformen var blitt bedre gjennom forliket. Bård Vegard Solhjell (Sv) sa at de ønsket å være med på endringene i reformen, men fikk ikke gjennomslag for en egen stortingsmelding om ledelse, kultur og holdninger. De var også imot en delegering av fullmakt til Politidirektoratet for regulering av lokale politigrenser. Solhjell tok også til orde for at reformen må følges opp med et ressursløft. Justis- og beredskapsminister Anders Anundsen (Frp) omtalte dagens debatt og vedtak som historisk. Han var stolt over at politidirektørene, alle politimestere, riksadvokat, statsadvokater og fagforeningene hadde møtt så mannsterke opp. Han gav bl.a. honnør til politiet som står på hver dag for å Det var lang kø utenfor Stortinget før behandlingen av Nærpolitireformen. Nesten alle fra politiets toppledelse var til stede for å høre på debatten. Saksordfører Anders Werp fikk mulighet til å oppsummere debatten helt til slutt. gjøre samfunnet tryggere. Saksordfører Anders Werp fikk anledning til en sluttbemerkning. - Nærpolitireformen vi gi mer nært politi – hvis vi beholder dagens organisering vil vi få et fjernt politi, stengte lensmannskontor store deler av døgnet og svak bemanning, slo han fast. Politilederen/Lensmannsbladet nr. 3-2015 15 SIVILE GJØREMÅL Nordisk insolvenskonferanse i Lund, Sverige 6.-8. mai 2015 Fornøyde norsk deltakere på nordisk insolvenskonferanse i Lund. Fra venstre: Jonny Nauste, Øyvind Time, Malin Gulli, Rune Sigbjørnsen, Lillian Borge Bersaas, Alexander Dey, Anita Stenvik, Henning Dalbye, Eva Adler (Rikskronofogd i Sverige), Jan Fosse, Ivar Jan Flø og Frode Utnevik. (Arne Gloppen fra Politidirektoratet deltok også på konferansen) AV RU N E SI GB J Ø R N S E N , S E K SJ O N S L E D E R N O R D RE B U S K E RU D P O L I T ID IS T R IK T Den nordiske insolvenskonferansen ble arrangert for niende gang på universitetet i Lund, like nord for Malmø. Konferansen har vært arrangert hvert annet år siden oppstarten i Gøteborg i 1999 og alternerer mellom de fire nordiske landene. Forrige gang ble konferansen arrangert i Åbo i Finland og i 2017 skal den arrangeres i København. Ca 100 ledere og saksbehandlere innen den sivile rettspleie fra de nordiske landene hadde tre flotte dager i den vårlige universitetsbyen i Syd-Sverige. Universitetet ble grunnlagt i 1666 og er Sveriges største med ca 47 000 studenter og ca 7000 ansatte. Rikskronofogd i Sverige, Eva Adler, åpnet konferansen. Hun så frem til spennende dager med varierte temaer og ikke minst god nettverksbygning og utveksling av erfaringer mellom saksbehandlere fra de forskjellige landene. 16 Politilederen/Lensmannsbladet nr. 3-2015 GJELD OG HELSE Første foredragsholder var dosent Richard Ahlstrøm, Fakultetet för hälsa og samhälle, Malmø høgskola, med temaet ”Skulder ur ett rättsfilosofisk perspektiv”. Et foredrag om hvorfor akkurat økonomiske problem får så alvorlige personlige konsekvenser. Historisk sett måtte de som på 1700-tallet i England ikke betalte gjelden sin gå med grønne hatter, og dersom du hadde lånt ut penger med renter måtte de betales tilbake på dødsleiet, hvis ikke ble du begravd i uvigslet jord. Ahlstrøm opplyste at det i EU i dag er ca 20 millioner + familiene deres som har lånt til ”over pipa”. Dette medfører ekskludering fra andre materielle ting, som kan føles som en tilleggsstraff. Det er vanskeligere å få lån, gjerne dyrere lån, mobil, samt tegne forsikring og inngå leieforhold. Denne ekskluderingen kan føre til resignasjon og oppgitthet og tilslutt dårligere helse. Det er forsket på barna av de som hadde gjeldsproblemer i Finland på tidlig 90-tall. Det er funnet en klar sammenheng med at foreldrenes gjelds- problemer medførte en økning i de samme problemene for barna, samt at en større andel av dem har blitt kriminelle. REDUKSJON I UTKASTELSER I SVERIGE Neste tema var utviklingen i utkastelser i Sverige de siste årene. Professor Sten-Åke Stenberg ved instituttet for sosial forskning ved Stockholms universitetet fortalte om en nesten halvering av antall utkastelser i Sverige fra 4860 i 1982 til 2225 i 2014. Disse tallene kunne først og fremst forklares ved at det i perioden 1970-1985 ble bygd så mange leiligheter at alle fikk tak over hodet, og ikke minst fikk de en kontrakt som senere kunne brukes til å kaste dem ut uten søksmål, om de ikke betalte. Videre har det i de siste årene vært økt fokus på at forebygging er viktig innenfor sosialtjenesten, at det er viktig å komme tidlig med bistand. GJELDSORDNING ”Hvorfor søker ikke flere om gjeldsordning” er temaet som Lektor Lisbeth Sand- ›› SIVILE GJØREMÅL vall ved Linnèuniversitetet i Växjö forsker på. Forskningen så langt viser at det ikke bare er i skolene de forebyggende tiltakene må settes inn, men også for pensjonister og etablerte familier som får bortfall av inntekter. Innsatsen må settes inn med en gang de økonomiske problemene oppstår, og det er viktig at de økonomiske rådgiverne er kompetente og ikke har lang ventetid slik at motivasjonen til brukerne bortfaller. Lang ventetid og dårlig og lite helhetlig hjelp på kommunalt nivå er den største årsaken til at ikke flere søker om gjeldsordning i Sverige. Konklusjonen hennes så langt er at det må settes utdanningskrav til saksbehandlerne i førstelinjen. Det er lettere å komme ut av gjeldsproblemene jo tidligere du får hjelp. EUROPAKONVENSJONEN Dag to var viet Europakonvensjonen og barnekonvensjonen og om hvordan de europeiske prinsippene skulle virke i et nasjonalt perspektiv. Det var universitetsadjunkt Henrik Norinder v/Juridisk fakultet ved Lund som fortalte om viktigheten av dynamisk implementeringen av EU-domstolens tolkningspraksis og at medlemslandenes rettspraksis fortløpende måtte utvikles for å oppfylle forpliktelsene overfor domstolen. Tidligere dommer i Europadomstolen Elisabeth Fura kunne fortelle oss om arbeidet i og organiseringen av domstolen. EU-domstolen har 47 dommere, en pr land. I hver sak er det 7 dommere og i storkammer er det 17 dommere. Pr dato var det over 6800 saker som lå til behandling ved domstolen. Et eksempel var en sak som ble mottatt 22.7.2004 som fikk dom i 2013. STATUS I NORDEN Norge var representert ved Alexander Dey, Namsfogden i Oslo. Hvert lands representant orienterte om hvordan de hensyntar Europa- og Barnekonvensjonen ved tillemping av nasjonal tvangsfullbyrdelseslov. Barnekonvensjonen ble ratifisert av Norge 8.1.1991 og i 2014 innlemmet i Grunnlovens § 104 – barns rett til å bli hørt og at barnets beste skal være et grunnleggende hensyn. Dette har betydning i strafferettspleien hvor samfunnsstraff kan bli idømt i stedet for fengselsstraff. Eksempel var en mor som hadde aleneomsorg for en seks år gammel autistisk sønn og ble dømt for trygdesvindel av kr 300 000,-. Hun ble i stedet for seks måneders fengsel idømt 120t samfunnstjeneste som skulle gjennomføres i løpet av ni måneder. Lagmann og utreder Ylva Norling Jöns- 18 Politilederen/Lensmannsbladet nr. 3-2015 son orienterte om den nye svenske tvangsfullbyrdelses-loven som er til utredning. Et fullstendig lovforslag vil tidligst være klar 1.1.2018. De skal se til andre nordiske lands lover, og de viktigste momentene er enklere, tydeligere og mer forutsigbare regler som gir mer effektiv saksbehandling. I tillegg vil det bli foreslått særregler for barnefamilier i loven. UIHJ Jos Uitdehaag, lederen for UIHJ – ”den internasjonale namsmannsforening” avsluttet dagen med at de nå var 85 medlemsland. Temaet hans var ” The global code of Enforcement”. Han fortalte viktigheten av en human innkreving og at det var viktig å ta vare på både kreditorenes og debitorenes rettigheter. Videre pekte han på viktigheten av å utvikle ny teknologi for bedre innkreving og at vi må ta høyde for nye økonomiske faktorer som kan gi gjeldsproblemer. UTDANNINGSMULIGHETER Avslutningsdagen var viet nettbaserte utdanningsmuligheter. Magnus Svensson v/ Juridiske fakultetet i Lund orienterte om deres interaktive utdanninger. Hvert år deltar ca 800 studenter på nettkursene hvorav ca 65 % fullfører. Fordelene med nettbaserte studier er strukturerte leksjoner som kan følges når og hvor som helst og så mange ganger du vil. Han opplyste videre at Universitetet i Lund var tilknyttet MOOC – Massive Open Online Course hvor kun de 100 beste universitetene i verden er med. Dette er fleksible nettkurs som er gratis og tilgjengelig for alle. Avslutningsvis fikk vi høre om yrkesutdanningen til kronofogden i Sverige ved Maria Karlsen og Politihøgskolen i Norge ved Frederik Barth og Atle Schaathun. Nye medarbeidere hos kronofogden må først igjennom en arbeidsplass-introduksjon før et juridisk grunnkurs, videre er det samtaleteknikk og mye praksis før man er ferdig med aspirantpreioden. I Norge er det Politidirektoratet og ikke Politihøgskolen som har opplæringsansvar. Det er foreløpig kun juridisk metode som er nettbasert. Hele konferansen ble avsluttet ved at ”nordisk insolvensseminar-luen” ble overrakt representanten fra Danmark som er neste arrangør. Namsmennene på Romerike etterly Drukner i Hver måned renner det i snitt inn over 1.700 krav med misligholdt gjeld til namsmennene på Romerike. – Nå må kredittbremsene på, sier namsfogd. T E K S T: PER ERIK FALLA, PUBLISERT I ROMERIKES BLAD 28.04.2015 – Volumet av utleggsforretninger har økt år for år, og ingen tegn i tiden tyder på at veksten avtar med det første, sier namsfogd i Skedsmo Britt Hjeltnes, som også er koordinator for Romerike politidistrikt sin virksomhet innen feltet. En utleggsforretning innebærer at namsmannen, der det foreligger mislighold, sikrer og inndriver kreditorenes utestående krav gjennom trekk i skyldnerens lønn, trygd, eller på annen måte sikrer kravet. – For å gjøre bildet komplett – i fjor hadde vi i tillegg 436 saker som gjaldt skyldig husleie, samt 364 saker i forbindelse med mislighold av billån. Over 7.200 saker var oppe i forliksrådene på Romerike. I løpet av 22 år har vi aldri hatt så mange saker som nå, forteller Hjeltnes. BESKYTTE MOT SEG SELV Hun mener det er på høy tid å rope et varsku om situasjonen, og etterlyser tiltak fra regjeringen for å få satt kredittbremsene på. – Det er det behov for. Bare i første kvartal i år har antall utleggssaker økt med 11 prosent sammenlignet med samme periode i fjor. Vi etterlyser nå et nasjonalt gjeldsregister for å få snudd utviklingen. Et slikt vil, etter mitt syn, redusere opptaket av nye kreditter og beskytte folk mot seg selv, sier Hjeltnes. Tanken med å opprette et slikt register er, ifølge namsfogden, å få samlet informasjon om nordmenns usikrede gjeld, slik at kredittkort og forbrukslån ble registrert på den enkelte, og gjennom det gjøre det vanskeligere for folk i faresonen å få innvilget ny kreditt. En betydelig andel av kravene knytter seg nettopp til ubetalt kredittkortgjeld, kredittkjøp på nett, samt øvrig kjøp av varer og tjenester som aldri er blitt gjort opp. SIVILE GJØREMÅL yser tiltak fra myndighetene: ubetalte gjeldskrav – Enkeltkravene er så sin sak, men det som bekymrer mest er tendensen med at stadig flere kommer inn i en gjeldsspiral. Nye kreditter blir tatt opp for å betale gammel gjeld og nytt forbruk. På den måten eskalerer gjelda, og mange mister til slutt kontrollen på økonomien sin. Kredittkortene og regningene blir for mange, sier namsfogden. RENTEGRENSE Allerede i juli i 2008 svarte hun og daværende politimester i Romerike politidistrikt, Jørgen L. Høidahl, på en høring fra Stoltenberg-regjeringen om opprettelsen av et gjeldsregister: «Det kan være et godt virkemiddel for å redusere antall gjeldsofre, ved at registeret vil forhindre mennesker i å komme inn i en gjeldsspiral og gi dem et bedre utgangspunkt for å få kontroll over økonomien sin», konkluderte de den gang. Stoltenberg-regjeringen påbegynte arbeidet med registeret, men dette ble midlertidig stoppet av Solberg-regjeringen i 2013 med løfter om at saken ikke skulle legges bort. – Foreløpig har vi verken hørt eller sett noe mer som berører tematikken, sier Hjeltnes. I tillegg til et gjeldsregister mener namsfogden at også et annet virkemiddel bør vurderes av myndighetene – å sette en øvre grense for renter på kreditter. – Kredittkort og annen forbruksgjeld koster i utgangspunktet dyrt. Rentene er høye. Når mislighold skjer, øker renten ytterligere. Det vanskeliggjør situasjonen for dem som allerede har store problemer med å gjøre opp for seg, sier Hjeltnes. Roper et varsku: Namsfogd i Skedsmo, Britt Hjeltnes, konstaterer at saksvolumet knyttet til mislighold av gjeld øker år for år. Nå etterlyser hun et gjeldsregister for å stoppe utviklingen. Foto: Kay Stenshjemmet NY TENDENS Selv om kredittkortgjeld og annet finansiert forbruk er gjengangere i saksmappene hos namsmennene, er økningen størst innen det som kalles utlegg etter paragraf 7-2F – der et såkalt «skriftstykke» er grunnlag for utleggsforretningen. – Det har vært en betydelig økning av den type saker. Av hele volumet vårt på utlegg i fjor, var 11.887 av dem knyttet til paragraf 7-2F, forteller Hjeltnes. Et skriftstykke kan, ifølge namsfogden, være all type skriftlig dokumentasjon på at noen skylder en penger. Slik som brev og fakturaer. – Altså saker der det ikke foreligger ordinære gjeldsbrev. Både private og bedrifter bruker ordningen for å få inn pengene sine. Når kreditorene følger prosedyrene slik de skal, med varslinger og svarfrister til skyld- I fjor ble det avholdt 19.847 utleggsforretninger mot innbyggere på Romerike. I 2009 var antallet 12.669 – en økning på hele 7.178 saker, eller 56 prosent, på seks år. Fra 2013 til 2014 var veksten på over åtte prosent. ner, og pengene likevel uteblir, kan vi begjære utlegg i både lønn og trygd for å inndrive gjelden, sier Hjeltnes. – JOBBER MED SAKEN – Regjeringen deler fullt og helt den bekymringen namsfogden i Skedsmo nå tar opp. Flere tiltak vil komme. Det opplyser barne-, likestillings- og inkluderingsminister Solveig Hornes nærmeste politiske rådgiver, Ronny Røste (FrP). Han peker på at etablering av et gjeldsregister er ett av flere aktuelle virkemidler departementet nå arbeider med i forhold til tematikken. – For å få etablert et gjeldsregister må det gjøres en lovendring. Det er derfor ikke bare å opprette et slikt. Men vi vurderer hvordan det kan la seg gjøre å etablere et slikt register og samtidig ivareta personvernet på en god måte. Vi ser også et eventuelt gjeldsregister i en større sammenheng, der også andre nye tiltak inngår, sier Røste. Hvorfor videreførte dere ikke det forslaget til gjeldsregister dere arvet etter Stoltenberg-regjeringen i 2013? – På grunn av innretningen. Det var lagt opp til at staten skulle forvalte registeret. Det mener vi er en dårlig løsning. I Sverige har de hatt gjeldsregister i flere år, drevet av private. Der er det opp til kredittselskapene selv på frivillig basis å innrapportere opplysninger om kundene sine. Og det fungerer gjeldsforebyggende. Et slikt register er jo også i kredittselskapenes interesse, sier Røste. Politilederen/Lensmannsbladet nr. 3-2015 19 LEDELSE OG UTVIKLING POLITIARBEID PÅ STEDET: Mye mer enn iPad! T E K S T O G F O T O: ANNE L. BUVIK Pilotprosjektet «Politiarbeid på stedet» ble gjennomført på tre steder i løpet av 2014. Nå er sluttrapporten skrevet, og prosjektet skal utvides i 2015. Hva er erfaringen, og hvordan har det gått? Vi har snakket med noen nøkkelpersoner i pilotprosjektet, og konklusjonen er klar: Dette dreier seg om mye, mye mer enn å skrive rapporter på iPad! Samhandling og virksomhetsutvikling er noen av stikkordene. Programmet ble gjennomført fra november 2013 til november 2014 som et samarbeid mellom tre politidistrikter, Merverdiprogrammet og Endringsprogrammet i POD. Steder for utprøvingen har vært ved lensmannskontorene i Målselvregionen i Troms, og på politistasjonene i Stavanger og i Tønsberg. Målet var å kartlegge og utprøve følgene punkter: • Hvilke oppgaver knyttet til etterforskning og operativt politiarbeid er egnet til å utføres av patruljen med dagens tilgjengelige teknologi? • Hvilke organisatoriske (kompetanse, kultur, prosess, regler etc.) eller tekniske hindringer kan forhindre at oppgaver løses på stedet? • Hvordan bør politiet innrette seg for å utføre relevante oppgaver mest mulig effektivt, og hvordan kan arbeid som utføres av patruljen bwest støttes av arbeid utført inne på kontoret? • Hvilke retningslinjer er nødvendige for å støtte opp om en felles, beste praksis? Pilotprosjektet har hatt en ledergruppe på seks personer fra Merverdiprogrammet, Endringsprogrammet og PHS. I politidistriktene var det lokale prosjektledere. I Målselvregionen var dette driftsenhetsleder Andreas Nilsen, i Stavanger politioverbetjent Erik Henna Hagen, og i Tønsberg politiførstebetjent Håkon Thoresen. KOMFORTABEL MED UTSTYRET Vi har snakket med to av dem om de praktiske erfaringene. 20 Politilederen/Lensmannsbladet nr. 3-2015 Politioverbetjent Erik Henna Hagen i Stavanger: - Vi delte arbeidet inn i ulike faser. Det var viktig å finne ut hva som egnet seg til å gjøre på stedet, og hva som ikke egnet seg, sier Hagen, som var sentral i arbeidet med iPad-utrullingen da den startet for to år siden. Det har vist seg viktig å stille krav til at iPad’ene skal brukes, at det ikke er valgfritt. - Neste fase handlet om å bruke lydutstyr og ta opptak av avhør. Det er viktig å være bevisst på hva som er verdien i et straksavhør. Mange avhør som tas (ved notater) viser seg ofte å være ubrukelige, og vedkomne må inn på stasjonen til nytt avhør dagen etter. Dette er dobbeltarbeid. Betjentene fikk hver sin personlige opptaker, og måtte lære seg å bruke dem. Det er viktig – man må være komfortabel med utstyret. Det nytter ikke å stå der og famle og ikke få ting til å virke når man trenger det. Da føler folk seg dumme og man er kommet bakpå. Derfor er opplæring så viktig, understreker Hagen. Han spiller av et par opptak for oss, opptak som også brukes i opplæringsøyemed. I det ene kommer en person med noe som i etterkant viser seg å være lett dokumenterbare feilaktige opplysninger. I det andre lirer en pågrepet person av seg en lang rekke krenkende og truende utsagn mot tjenestemennene – solid dokumentert for ettertiden. DIALOGMØTER VIKTIG Alle medlemmene i pilotprosjektet ble pålagt å ta alle avhør med lydutstyr. De fikk også trening i bevissikring. - Det var nødvendig å legge et visst press på deltakerne for å få gjennomført dette. Vi registrerte bruken, og det vi så, var at etter seks uker hadde 40 % brukt opptakeren minst én gang. Etter nye seks uker, tre måneder totalt, hadde minst 60 % brukt den én gang. Men da vi begynte med tilbakemeldingsmøter, og juristene fortalte om verdien til lydavhørene og gav tilbakemelding på dem, fikk vi med de siste 40 prosentene. Det er åpenbart nødvendig for folk å skjønne hvorfor det er en fordel å bruke nye metoder. Det er lett at man tenker «den gamle metoden har fungert greit før. Hvorfor skal ting gjøres på en ny måte?», påpeker Erik Henna Hagen. For pilotprosjektet i Stavanger ble dialog- Politiarbeid på stedet (PPS) er mye mer enn en iPad, hevder Erik Henna Haugen i Rogaland politidistrikt. møter med politijuristene mye av nøkkelen til fremgangen som etter hvert kom. - Møtene viste seg å bli helt sentrale. Ved hjelp av eksempler fikk vi dokumentert overfor deltakerne hvorfor et lydbasert avhør var mye mer pålitelig og hensiktsmessig. Det ble også dokumentert hvordan kvaliteten på det vi leverer, ikke bare spiller en rolle for oss, men også for neste ledd i prosessen, og straffebehandlingen. Saken stopper ikke hos oss! Når deltakerne konkret fikk dokumentert verdien av det de gjorde, steg motivasjonen, understreker Hagen. Man gjennomførte også opplæring i avhørsteknikk. Skal jobben gjøres bare én gang, og et fullgodt avhør tas på stedet, fordrer det kunnskap om avhørsteknikk. Det er også avslørende og eksponerende for den som foretar avhøret å gjøre det på lyd. Dermed må de føle seg sikre på at det de gjør, faktisk holder mål. - Tilbakemeldinger fra juristene har også vært viktig for kvaliteten på avhørene. Vi har hatt jevnlige evalueringsmøter med dem, og de har kunnet gi informasjon om hva som er viktig å få med i avhørene, hva de trenger av informasjon og fakta for å kunne få saken som holder. På den måten har vi kunnet lære av hverandre, sier Hagen. LEDELSE OG UTVIKLING FRUKTBAR DIALOG Han påpeker at noe av det aller mest nyttige med prosjektet har vært utviklingen av en fruktbar dialog mellom tjenestemenn og jurister. Tidligere har det vært alt for lite kommunikasjon mellom de ulike gruppene, og man har hatt begrensede muligheter for å lære av hverandre. Det har vært vanntette skott mellom etasjene i politihuset. Nå åpnes disse opp. - Etter at vi hadde hatt møter og fått demonstrert nytten av lydopptak ved avhør, steg prosenten som benyttet lydopptaker vesentlig på de neste ukene. Det vi kan lære av dette, er at vi må begynne opplæringen av nye metoder med å demonstrere og dokumentere virkningen – folk må fra første stund få vite hvorfor de skal gjøre dette, hva som er nytten og funksjonen, i stedet for bare å få pålegg om å gjøre det. Når prosjektet nå utvides, skal vi ta det i riktig rekkefølge! Tilbakemeldingene fra Stavanger oppsummeres slik: •Det har skjedd en kvalitetshevning i arbeidet som utføres. Dette vises blant annet i rapportene, hvor man gjør seg mer flid enn tidligere. Når opptakene tas med lydopptak, er man mer nøye, og terper på formalia. •Det viktigste har vært deling av erfaringer og informasjon, og jevnlige møter med juristene. Vi må bli flinkere med å dele erfaringer i etaten, også på tvers av tjenestesteder og distrikter. Det har vært en svakhet at vi har manglet en arena for å dele erfaring og kompetanse. •Erfaringen skal tas med inn i andre driftsenheter. Vi må stille krav om at utstyret skal benyttes. Om det ikke fungerer, må hver enkelt få oppfølging og opplæring. KVALITET OG SAMHANDLING Driftsenhetsleder i Målselvregionen, Andreas Nilsen, har vært prosjektleder i Troms, og også han er helt klar på at dette ikke bare er snakk om å henge på tjenestemennene flere «duppeditter»: - Dette handler ikke kun om å bruke tekniske hjelpemidler, som iPad og diktafon, men om å utvikle virksomheten gjennom fokus på kvalitet og samhandling. Det går rett til kjernen i politireformen, hevder han. I Målselvregionen er det tre lensmannskontorer, Målselv, Bardu og Bardufoss. For å få effektivisert prosjektet og opplæringen flyttet man mannskap fra de to andre kontorene til Målselv. På den måten kunne hver enkelt bli fulgt opp fortløpende. Ulempen var selvfølgelig at de to andre kontorene ble svekket mannskapsmessig. Politioverbetjent Erik Henna Haugen har vært prosjektleder i Stavanger. - Vi brukte mye tid på å forankre og involvere mannskapene i prosessen. Hva er dette godt for? Hvilken nytte har vi av det? Hvilke fordeler og resultater gir det? Dette var en vellykket strategi, som sikret god oppslutning. Teknologien var en utfordring. Det tok tid å få det tekniske på plass, og gjøre alle komfortable med det, understreker han, og deler dermed de samme erfaringer som i Stavanger. OPS MÅ FUNGERE Det understrekes at nært samarbeid med operasjonssentralen er en forutsetning for Lensmann Andreas Nilsen har vært prosjektleder i Troms. at hele prosjektet med mer politiarbeid på stedet virkelig skal lykkes. Også i lensmannsdistriktene må man ha en OPS som fungerer døgnet rundt. I Troms politidistrikt har man en daghavendeordning som et bindeledd mellom OPS og lensmannskontorene innenfor ordinær arbeidstid. - I prosjektperioden fjernet vi daghavende og OPS kunne styre patruljen direkte. Det var effektivt. For oss var målet å ha en operativ patrulje på dagtid, men vi hadde ikke ressurser til å holde oppe trykket over tid. Bemanning blir utfordringen for å få dette til å fungere videre, vi er ca. 1,2 tjenestemenn pr. tusen innbyggere, altså langt fra målet på 2, påpeker Nilsen. Neste fase for Målselv-distriktet blir å ta i bruk enda flere verktøy. Hver enkelt har fått en personlig enhet, en iPhone 6, med tilgang til en rekke funksjoner. Blant disse er Agent 5.0, og en PO-app med måling av responstid, og hvor man kan få tilgang til oppdragsloggen. Det blir mange flere verktøy med både lyd og bilder. MYE MER ENN IPAD Prosjektlederen i Troms har erfart at både ledere og ansatte har hatt en for snever oppfatning av hva prosjektet egentlig handler om. Det er nå gjennomført dialogmøter med ledere og ansatte i flere omganger, og prosjektet blir godt tatt i mot. Fra å ha blitt sett på som et iPad-prosjekt, er det stadig flere som ser at dette handler om så mye mer. - Det er svært viktig å poengtere at dette er en utvikling av egen virksomhet, hvor målet er bedre samhandling. Det griper rett Politilederen/Lensmannsbladet nr. 3-2015 21 LEDELSE OG UTVIKLING inn i kjernen av nærpolitireformen, understreker han. Videre handler dette om å rigge egen organisasjon til å ta imot leveransene fra Merverdiprogrammet. Erfaringene fra Målselv kan oppsummeres slik: •Prosjektet medfører en endring i arbeidsform. Også vi hadde svært godt utbytte av ukentlige evalueringsmøter. •Tilbakemelding er svært viktig, og på kort tid er dette blitt en arena vi ikke kan være foruten. Det er blitt ufarliggjort å kunne komme med tilbakemeldinger og kritikk. •Vi brukte teknologien mye mer enn før. Mange flere avhør ble tatt med lydutstyr. •Vi har fått mange positive tilbakemeldinger. De ansatte er mer fornøyde med sin arbeidssituasjon, og det er en klar sammenheng med gjennomføringen av pilotprosjektet. OPPSTART I TROMSØ Politilederen var til stede på oppstartmøtet for «Politiarbeid på stedet» ved Tromsø Politistasjon, som akkurat har kommet i gang. I Tromsø har man siden 2004 hatt den vellykkede prosjektet «Straksetterforskning», noe som gir det nye prosjektet et godt grunnlag. Likevel er det nok av utfordringer som venter. På oppstartmøtet var det bred enighet i ledergruppa om at mellomlederne blir nøkkelpersonene for å få prosjektet til å bli vellykket. Innsatslederne må med fra første stund, som pådrivere og som rollemodeller. Derfor vil de blir fulgt opp grundig. Også i Tromsø ønsker man seg en fullverdig operasjonssentral, som også kan ha tilgang på etterforskningskompetanse og jurist. Først da vil patruljene på stedet kunne få den ryggdekning og støtte de trenger for å kunne gjøre en vesentlig del av jobben. Det Tromsø politistasjon går i gang med PPS denne våren. 22 Politilederen/Lensmannsbladet nr. 3-2015 Prosjektleder Leir Arild Bakken fra Merverdiprogrammet og Kristin Heivoll fra Endringsprogrammet var til stede på oppstartmøtet i Tromsø i april. er heller ingen tvil om at patruljen vil måtte bruke mer tid på hvert oppdrag. Det er viktig at den blir gitt denne tiden, om de ikke får tatt i bruk kunnskapen og får rutine, hjelper det ikke med opplæring eller gode intensjoner. Det er liten tvil om at dette kan bli en utfordring, i perioder kjører bare én patrulje i Tromsø om kveldene, og det er ikke alltid mulig at de kan få gjøre seg ferdig før de må på neste oppdrag. Og det kan lett bli en negativ opplevelse om patruljen opplever at den må bli igjen og etterforske mens det «brenner» et annet sted. Operasjonssentralen får en viktig rolle, det må forankres i systemet at dette ikke er et «valgfag», men er arbeidsform som skal innføres. Hvis det virkelig «brenner», er det også mulig å fortsette med straksetterforskningen etter et avbrudd. Totalt sett skal politifolk være mer ute, og mindre inne. HELHET OG SAMLING Leif Arild Bakken, som er prosjektleder i Merverdiprogrammet, var med på oppstartmøtet i Tromsø, sammen med Kristin Heivoll fra Endringsprogrammet. Bakken er tydelig på at Politiarbeid på stedet (PPS) blir svært viktig i det planlagte reformarbeidet: - Vi ønsker en kvalitetsreform, ikke bare et nytt organisasjonskart, og PPS blir det viktigste tiltaket. Resten av organisasjonen må understøtte arbeidet. Hvordan er Operasjonssentralen bemannet, ledet og styrt? Finnes det nødvendig kompetanse? Mange steder mangler tverrfaglig kompetanse. Vi må evne å se helheten – saken stopper ikke når vi har fått håndjern på noen, påpeker han. Han understreker også at mangelen på samhandling har skapt store problemer. - Det har vært vanlig med silotenkning og klare skiller. Helhetstenkning og samling blir de nye nøkkelordene. Det må være vilje til å se på nye ledelsesmodeller, men innholdet blir det vesentlige, understreker han. Han betegner pilotprosjektene i Stavanger, Tønsberg og Målselv som vellykkede, og roser innsatsen til de involverte: - Vi har hatt gode prosjektledere, og dette er en viktig suksessfaktor. Det er viktig at distriktene setter av ressurser og mannskap til å gjennomføre dette. Erfaringene så langt er veldig bra, og det er viktig at vi deler disse med alle. Fra høsten av blir PPS en del av opplæringen på PHS, førsteårsstudentene vil helt fra begynnelsen av få opplæring i denne måten å jobbe på. Det betyr at det etter hvert kommer nye tjenestemenn som har kunnskapen og rutinene inne, og det vil selvsagt være en stor fordel, avslutter Bakken. DISSE HAR LEDET PROSJEKTET: Leif Arild Bakken, prosjektleder, Merverdiprogrammet Øystein Lønsetteig, Merverdiprogrammet Mette Skjæret, PHS/ Merverdiprogrammet Emil Ødegård, Endringsprogrammet Sofie Hove Stene, Endringsprogrammet Kristin Heivoll, Endringsprogrammet LEDELSE OG UTVIKLING BI-professor Anders Dysvik om motivasjon og endring: Spill på dine ansattes INDR Hva motiverer oss, og hvorfor? Hva kjennetegner flertallet av dine medarbeidere eller kolleger? Dette var to sentrale spørsmål BI-professor Anders Dysvik tok for seg under sitt foredrag under Ledersamlingen 2015 på Gardermoen. T E K S T: LENE BOVIM - F O T O: HILDE ANDREASSEN OG LENE BOVIM – Det er komplisert å være leder. Fordi du bare er et vanlig menneske, og fordi de du leder også bare er vanlige mennesker, sa professor Anders Dysvik. Fra podiet på Ledersamlingen leverte han solide og harde fakta fra forskning omkring ledelse. – Forskning er ikke det samme som sannhet. Det man kan si om forskningen, er at det er dette vi vet – så langt. Og så langt viser forskning omkring ledelse at ledere – generelt sett – har begrenset kunnskap om hva som motiverer ansatte og hvorfor, fremholdt Dysvik. – En del ledere vet dessverre ikke nok eller er ikke nok interessert i den kompleksiteten som menneskesinnet er bygget på, som kan gi en rekke negative konsekvenser når de settes inn i lederrollen. TRE HOVEDTYPER ANSATTE – PLUSS ÉN MARGINAL TYPE TIL I følge Dysvik kan vi grovt sett dele medarbeiderne inn i fire hovedgrupper: «De privilegerte» – pluss-pluss-medarbeideren, «primadonnaen», og «trøste og bære», samt en gruppe som verken kan eller vil noe som helst. – Tilbakemelding er ferskvare. Gjennomfør litt «medarbeidersamtale» hver dag, oppfordrer BI-professor Anders Dysvik 24 Politilederen/Lensmannsbladet nr. 3-2015 De privilegerte motiveres av selve jobben, det er mennesker som både kan og vil gjøre en god jobb. De har stor ansvarsfølelse og egeninteresse i å utføre godt arbeid. De ønsker å utvikle sine ferdigheter og bidrar uoppfordret til å nå organisasjonens mål. Du trenger ikke utfordre dem på hva de skal gjøre hele tiden, de jobber selvstendig og godt. – Med denne typen ansatte er det viktig at du som leder påser at de ikke tar på seg for mye. Du må fortelle dem hva som er viktig og hva som er mindre viktig, så de ikke blir nedlesset med oppgaver, forklarte Dysvik. Politiet er i en særstilling, ifølge BI-professoren. Etaten har overveiende mange ansatte i denne første kategorien. – Dere ledere i politiet er privilegerte. Dere har gleden av å lede så mange dedikerte og kompetente medarbeidere. Dere jobber i en etat hvor hovedtyngden av de ansatte virkelig brenner for jobben sin, mener Dysvik. DE GRUNNLEGGENDE UMOTIVERTE «Primadonnaen» er mer krevende å lede. De lar seg ikke avspise med svulstig retorikk eller pålegg ovenfra, men trenger å bli intellektuelt stimulert for å bli med på laget. Aller best trives de når de får anledning til å arbeide med oppgaver og mål de anser for å være sine egne. – «Primadonnaen» må oppleve å bli tatt på alvor. De er kompetente, men organisasjonen må etterspørre deres kompetanse. De må være drivere av endringer snarere enn å bli pålagt dem. Når det gjelder «trøste og bære»-gruppen trenger denne typen ansatte store doser av trygghet og positive tilbakemeldinger. Så sett av god tid, gi dem en opplevelse av å bli sett og hørt, gi dem masse ros, er Dysviks råd. Det er overfor denne gruppen du bør investere tid. Overfor første ansatt-type, pluss-pluss-medarbeideren, er det bortkastet å sette av én time til medarbeidersamtalen. Syv minutter er tilstrekkelig, satt litt på spis- sen, til å vise anerkjennelse og bekrefte god kjemi mellom dere. «Stå på – tommel opp – vi kjører på, samme kurs som før». Det er «trøste og bære» du bør bruke tid på. Og her er én time til medarbeidersamtalen ikke nok. Dysvik snakker om de som er usikre på om de kan og vil. De må spørre deg om alt, er avhengig av masse bekreftelse og veiledning. «UNNASLUNTRERNE» Den siste gruppen medarbeidere er den lille gruppen ansatte som verken vil eller kan gjøre jobben sin. Dette er medarbeidere som er grunnleggende umotiverte. Egentlig misliker de jobben, de ønsker å unngå ansvar. Er mest opptatt av jobbsikkerhet, og har fokus på å selge sin arbeidskraft til riktig pris. Det er de få råtne eplene i kurven. De er gjerne godt synlige, og skaper en del støy. Men de er i desidert mindretall. Derfor er det ingen grunn til å ta hensyn til dem i LEDELSE OG UTVIKLING DRE MOTIVASJON! Gode forskningsresultater viser at høy indre motivasjon øker arbeidsinnsatsen. Høy ytre motivasjon, som måltall og resultatfokus, hemmer motivasjonen. Samme resultatet finner du for skoleelever. – Jo mer innsats for å gjøre lærer, mamma eller pappa glad for belønning, desto dårligere motivasjon, påpeker Anders Dysvik med henvisning til forskning. Med sine treffende eksempler og karakteristikker, traff Anders Dysvik spikeren på hodet og holdt et engasjerende foredrag om motivasjon og lederskap som fenget tilhørerne på Ledersamlingen 2015. hverdagspraksisen. – Ikke la disse få lov til å sette agendaen, advarer Dysvik. «Unnasluntrerne» er de som bruker – rettere sagt misbruker, godene. Dette er medarbeideren som har erstattet «hj» i hjemmekontor med «gj». – Hvis én av 10 misbruker hjemmekontorordningen, er det ingen grunn til å frata alle denne muligheten. Du må stole på flertallet, og ta avvik individuelt. Det er enklere å skjære alle over én kam og behandle alle likt. Men det er ikke noe fornuftig lederskap, og det spørs hvor effektivt det er, påpekte Dysvik. – Pass deg for å stigmatisere, anbefaler han, og oppfordrer deg som leder heller å ta tak i denne ene som et reelt lederansvar: «Har du de kunnskapene og ferdighetene du trenger for å kunne gjøre jobben din, eller føler du at du er på feil plass i organisasjonen?» Det er viktig å ta tak i problemet på en verdig måte. Du må hjelpe personen i gang, inn i en ny funksjon – eller ut av organisasjonen. DIN ROLLE SOM MOTIVATOR For ledere som er interessert i å få ansatte motivert til å prestere godt, henviste Dysvik til forskning rundt psykologiske behov og betydningen av at disse blir tilfredsstilt. Dysvik forklarte det slik: Det er tre grunnleggende psykologiske behov: Behov for autonomi – få lov til å jobbe selvstendig, ta sine egne beslutninger. Dette er viktigst. Jo mer autonomi, desto mindre stress, angst, utbrenthet og så videre. Neste trinn er behov for kompetanseopplevelse – mestringsopplevelse. Smarte mål som er likt for alle ansatte, er ikke spesielt smart. Og til slutt: Behov for tilhørighet. Gode sosiale relasjoner. Å ha en jobb som du kan identifisere deg med. TILHØRIGHETSFØLELSE VIKTIG DRIVKRAFT Hva som skal til for å tilfredsstille behovene, varierer. Men medarbeidere som opplever høyere grad av de tre psykologiske behovene, har høyere organisasjonsforpliktelse, stolthet, tilhørighetsfølelse. En god illustrasjon er Emils relasjon til Alfred. Du strekker deg langt, gjør det som skal til for at vi sammen skal lykkes. Er tilhørighetsfølelsen høy, er sykefraværet som regel litt for lavt. Jo mer av behovene som er tilfredsstilt, desto mer er ansatte selvdrevet i sin motivasjon. – Som leder er det viktig at du reflekterer over hvilken lederadferd du utviser for å få de ansatte til å føle at de er involvert i beslutninger, at de opplever at de gjør noe som er av betydning, at de er kompetente og at de føler trygghet og trivsel. Dette bidrar til at de ansatte drives av en indre motivasjon. Som er en langt sterkere drivkraft enn lønn og måltalloppnåelse. – Heller enn resultatmål bør du som leder ha prosessfokus – hva dere faktisk gjør, heller enn hva dere har oppnådd. Det er vanskelig å lære av tall – se heller på hva som ligger bak tallene, er Dysviks oppfordring til politiledere. Politilederen/Lensmannsbladet nr. 3-2015 25 LEDELSE OG UTVIKLING Evaluering av transportpilot Resultatene fra transportprosjektet er gode, men det brukes vesentlig mer ressurser i prosjektet enn det som blir frigjort i politiet. – Jeg etterlyser et alternativ innenfor politiets organisasjon, sier forbundsleder Jonny Nauste. Pilotprosjektet med overføring av varetektstransporter til kriminalomsorgen har pågått siden august i 2014. Politidirektoratet og kriminalomsorgen har nå evaluert midt i prosjektperioden. Pilotprosjekt skal gi kunnskap om hvorvidt transport av varetektsinnsatte bør overføres fra politiet til kriminalomsorgen. Underveisevalueringen peker på gode resultater, men også forbedringspunkter. En overføring av disse transportoppgavene fra politiet til kriminalomsorgen vil neppe bli gjennomført uten at også ressursene overføres. Underveisevalueringen viser at det pr nå brukes mer ressurser i kriminalomsorgen enn det frigjør i politiet. Det bør derfor utredes et alternativ til varetektstransportene innen politiet, mener Jonny Nauste. Svart mange steder i landet vil politiet bli svekket hvis ressursene forsvinner med oppgavene. Med større politidistrikter og et gode regionale samarbeidsordninger kan politiet løse oppgavene like godt og sannsynlig mer kostnadseffektivt enn ved en overføring til kriminalomsorgen. - Det burde være mulig å lage et tilsvarende alternativ til transportprosjektet innenfor politiorganisasjonen, avslutter Nauste. KLIPP FRA POLITIET.NO: August 2014 overtok kriminalomsorgen ansvar for transport og fremstilling av va- retektsinnsatte i politidistriktene Nordre Buskerud, Søndre Buskerud, Telemark og Vestfold. Hovedmålet med pilotprosjektet er å frigjøre politiutdannet personell til politioperativt arbeid i distriktene, effektivisere arbeidet med transport av varetektsinnsatte, og gi et økt kunnskapsgrunnlag for en eventuell senere overføring av ansvar for transport av varetektsinnsatte fra politiet til kriminalomsorgen. På oppdrag fra Justisdepartementet har politiet og kriminalomsorgen utført en underveisevaluering, syv måneder etter prosjektets oppstart. HOVEDFUNN I UNDERVEISEVALUERINGEN •Kvaliteten på transportene i kriminalomsorgen vurderes samlet sett til å være meget god. Samarbeidet internt i kriminalomsorgen og mellom kriminalomsorgen og politiet fungerer godt. •Evalueringen underbygger at politiet har fått frigjort personell, og at oppgavespennet er blitt mindre i politiet. •Erfaringene hittil indikerer at ressursnedgangen i politiet er mindre enn ressursøkningen i kriminalomsorgen. Underveisevalueringen er imidlertid gjennomført på et tidspunkt hvor transporttjenesten er under utvidelse og således ikke er utnyttet fullt ut. Det planlegges i piloten for å utvide ordningen til å ta et større ansvar for transportoppdrag i politiet, både med geografiske og funksjonelle utvidelser. •Det er for tidlig å konkludere hvorvidt det er samfunnsøkonomisk lønnsomt å overføre transport av varetektsfanger fra politiet til kriminalomsorgen. •Det synes å være et potensial for å utnytte kapasiteten bedre hos både transporttjenesten og arrestforvarerne. •Det bør gjøres tiltak for gjøre risikovurderingen fra politiet mer utfyllende. ANBEFALER Å FORLENGE PILOTEN Politidirektoratet og Kriminalomsorgsdirektoratet anbefaler at pilotprosjektet fortsetter ut 2016. Det anbefales også at man avventer en sluttevaluering våren 2016, før man beslutter om dette skal gjøres til en permanent nasjonal løsning. Nytt personalreglement fra 1. juni Organisasjonene og Politidirektoratet ble i februar enige et nytt felles personalreglement for hele politi- og lensmannsetaten. Reglementet er nå godkjent av Kommunal og moderniseringsdepartementet og satt i drift fra og med 1. juni. Personalreglementet følges av rundskriv nr 6/2015 fra Politidirektoratet som inneholder viktige kommentarer til bestemmelsene. Det nye personalreglementet tar i større grad høyde for at etaten er under 26 Politilederen/Lensmannsbladet nr. 3-2015 omstilling, jf ny og viktig bestemmelse om intern kunngjøring i etaten. Vi er samtidig innforstått med at omstillingene vil medføre behov for ytterligere revisjon av reglementet. Personalreglementet er for øvrig basert på KMD’s mal med tilpasninger for vår etat. Dette innebærer at bestemmelser i de tidligere reglementet både er fjernet, flyttet, slått sammen og omformulert. Videre har vi foretatt forenklinger og gjort reglementet mer brukervennlig for eksempel ved bruk av definisjoner og «samlebegreper». Vi minner om at Statens personalhåndbok bl.a inneholder KMD’s prinsippavgjørelser og retningslinjer på personalreglementets område. Se det nye personalreglementet på politilederen.no under hovedmenyen «Lov og avtaleverk», undermeny «Avtaler, reglement, veiledere mv» og «Lønn og personal». REPRESENTANTSKAPET Jonny Nauste gjenvalgt som forbundsleder Jonny Nauste ble i representantskapsmøte 28. mai gjenvalgt som forbundsleder i Norges Politilederlag. Han får med seg flere nye styremedlemmer i landsstyret. Ny nestleder er Tore Salvesen, politistasjonssjef i Bergen Vest og lokallagsleder i Hordaland. DET NYE LANDSSTYRET BESTÅR AV: Forbundsleder: Jonny Nauste Nestleder: Tore Salvesen – Sør- og Vestlandet (vara Anne Margrethe Ruud) Karl Johnny Nilsen – Nord-Norge (vara Asbjørn Sjøli) Frank Gran – Østlandet (vara Jørn Arild Flatha) Elisabeth Eldegaard Eriksen – Midt Norge (vara Marit Fostervold Johansen) - Jeg er takker representantskapet for tilliten og er svært glad for å få med meg et kompetent og godt landsstyret, sier Jonny Nauste. Sammen skal vi ta det gode arbeidet vi har startet videre. - Samtidig vil jeg takke de avtroppende styre- og varamedlemmene, Bjørn Bergundhaugen, Alf-Erling Isaksen, Kjetil Andersen og Anita Stenvik, for innstasen i fire år som tillitsvalgte. De har alle bidratt til å utvikle fagforeningen med sine perspektiver, inspirasjon og faglige innspill. Jonny Nauste går inn sitt åttende år som forbundsleder etter å ha blitt gjenvalgt på representantskapsmøte 28. mai 2015. Her takker han av Bjørn Bergundhaugen som har vært nestleder i fem år. Politilederne er klare til omstilling Norges Politilederlag skal være aktivt med i utvikling av politi- og lensmannsetaten og pådrivere for åpenhet, involvering og medbestemmelse. - Samtidig skal vi sørge for å ivareta våre medlemmer i omstillingsprosessene, kan vi lese i handlingsprogrammet som ble vedtatt av representantskapet 28. mai. Representantskapet var samlet på Scandic Oslo Airport Hotel Gardermoen for bl.a. å bli enige om nytt handlingsprogram for perioden 2015 – 2017. Politireformen preget naturlig nok flere av punktene som ble behandlet. - Vi går inn i en urolig tid og det viktig at vi som fagforening evner å ivareta våre medlemmer i omstillingsprosessene, sa forbundsleder Jonny Nauste ved åpningen av representantskapsmøte. Han fremhevet videre den store medlemsveksten med over 25 medlemmer i netto tilvekst siden i fjor. Dette har bl.a. ført til at det er en ekstra delegat fra Rogaland, som er det lokallaget hvor medlemsveksten har vært størst. - Vi blir lyttet til og tatt med på råd i ulike politiske prosesser, fortsatte Nauste. Vi har en «standing» som både gir mulighet for påvirkning, men også medfører et stort ansvar. Vi har i arbeidet med Politireformen fokusert på lederperspektivet og at endringene både må være til det bedre for den befolkningen vi er satt til å betjene og for oss som jobber i etaten. Noen av våre medlemmer får nye arbeids- Over 130 politiledere var på plass på ledersamlingen på Gardermoen og hørte politidirektøren mane til innsats for endringer. Tidligere på dagen vedtok representantskapet i Norges politilederlag handlingsprogrammet for 2015 – 2017. (Foto: Hilde Andreassen) oppgaver, andre får lengre reisevei til jobben og nye kolleger å forholde seg til. - I Norges Politilederlag må vi ha flere tanker i hodet på samme tid, vi skal delta i prosessene med de strukturelle endringene, vi skal være kulturbærere og gode forbilder for de ansatte og som tillitsmenn ivareta våre medlemmers interesser, forklarte Nauste. Som både ledere og tillitsvalgte skal vi være endringsagenter, motivere og gjennomføre beslutningene og ivareta våre medlem- mer på en god måte. - Dette er en vanskelig balansegang, men jeg er trygg på at vi med et godt samspill skal klare det, lovet Nauste. Han viste videre til at handlingsprogrammet er den viktigste saken på representantskapsmøte. Vårt verdigrunnlag skal komme tydeligere frem. - Vi skal være ansvarlig, åpne og fremtidsrettet i vår fremferd og politikk, avsluttet Nauste. Handlingsprogrammet 2015 – 2017 er lagt inn som eget innstikk i bladet. Politilederen/Lensmannsbladet nr. 3-2015 27 ORGANISASJON Årsmøte og medlemsmøte i NPL Midt-Norge 2015 AV B E N T E M A R K H U S , S E K RE TÆ R Årsmøte og medlemsmøte i Norges Politilederlag Midt-Norge ble avholdt tirsdag 28.04.2015 på Sannan Hotell i Steinkjer. Oppmøte var 8 av 26 medlemmer, samt forbundsleder Jonny Nauste og forbundssekretær Geir Krogh fra NPL sentralt. PF-leder Per Kr. Heitmann i Nord-Trøndelag var invitert og deltok på deler av møtet. Trass i dårlig oppmøte ble det konstruktive og gode diskusjoner underveis på møtet. Leder Walter Pedersen ønsket velkommen og gjorde noen refleksjoner og betraktninger rundt «nærpolitireformen» og hvilket politi vi ønsker å ha i fremtiden. Årsmelding ble gjennomgått og godkjent og valg foretatt. Det sittende styret ble gjenvalgt med de samme vararepresentanter. Likedan ble ansettelsesråd i de ulike politidistriktene, revisorer og valgkomite gjenvalgt. Etter årsmøte fortsatte medlemsmøte, og her hadde lokallaget invitert seksjonsleder, Zybelin Beck fra Nasjonalt ID-senter i Oslo. Styret i NPL Midt-Norge samlet i Steinkjer 28. april. Fra venstre Walter Pedersen (Salten), Marit Heistad, Erling Lundstadsveen, Bente Markus, Snorre Haugdahl (alle Nord-Trøndelag og Edvard Børø (Helgeland) Lokallagsleder Walter Pedersen takket Zybelin Beck fra Nasjonalt ID-senter for et godt og informativt foredrag. Hun gav oss innblikk i status og utfordringer i ID-arbeidet i Norge. Hun påpekte at dersom man skal lykkes i dette viktige arbeidet, må dette være ledelsesforankret rundt omkring i politi-Norge. Likedan må man få en helhetlig tenkning rundt dette faget og en bedre rolleforståelse. Hun påpekte videre på at man må gi ID et kompetanseløft og få gode strukturer, eksempelvis kompetansepersoner i alle politidistrikt og ID som fag i grunnutdanningen ved PHS. Hun tipset oss om å bruke internettside: www.nidsenter.no. Forbundsleder Jonny Nauste og forbundssekretær Geir Krogh orienterte om Nærpolitireformen, nytt personalreglement, særavtaler, prosjekter og program, medlemsfordeler, generell bevæpning og omstillingsavtalen. Det ble diskusjon og meningsutveksling blant de fremmøtte og forbundsleder og forbundssekretær fikk med seg gode innspill tilbake til hovedstaden. Avslutningsvis takket leder Pedersen medlemmer og gjester for oppmøte, og ønsket alle sammen god reise tilbake til hjemsted. Årsmøte i NPL Sunnmøre 17. april Det var svært godt oppmøte på årsmøte til NPL Sunnmøre på Giske lensmannskontor 17. april. Hele 12 av 15 medlemmer var tilstede. Spesielt gledelig er det at kvinneandelen i lokallaget øker. De tre kvinnelige medlemmene som møtte på medlemsmøte benyttet anledningen til et bilde samme med lokallagsleder Hans-Eirik Pettersen. Styret ble gjenvalgt med leder Hans-Eirik Pettersen, nestleder Guttorm Hagen, sekretær/kasserer Åge Stiklestad og styremedlem Arnt Erik Oust. På medlemsmøte orienterte nestleder Bjørn Bergundhaugen og Geir Krogh fra forbundskontoret om aktuelle saker og spesielt om den nye omstillingsavtalen. Tradisjonen tro var det en god fiskelunsj på årsmøte, med en aldeles nydelig bacalao. På vegne av NPL sentralt takker vi for et godt møte. 28 Politilederen/Lensmannsbladet nr. 3-2015 Kvinneandelen øker i NPL Sunnmøre. Her er tre av medlemmene sammen med lokallagslederen. Fra venstre: Grete Hjelle, Hans-Eirik Pettersen, Evelyn Liseth og Ann Camilla Bostad. ORGANISASJON Årsmøte i NPL Buskerud og lederutvikling i Stavern TEKST OG FOTO: GEIR KROGH Torsdag 16. april gjennomførte NPL Buskerud årsmøte og lederutviklingsseminar i Stavern. På årsmøte ble det bl.a. valgt ny leder av lokallaget i Buskerud. Stein Olav Bredeli har meldt overgang til NPL Oslo og overlot ledervervet til Sjur Tandberg. Sammen med resten av styret, bestående av Arve Bjerke, Rune Sigbjørnsen og Geir Vidme hadde han tro på at de ville være gode bidragsytere i de kommende omstillingene. På lederutviklingsseminaret var også medlemmene fra NPL Vestfold invitert. Til sammen var det ca 20 deltager inkludert to politimestere. Sjur Tandberg (nr 2 fra høyre) er ny leder NPL Buskerud. Her sammen med avtroppende lokallagsleder Stein Olav Bredli, Rune Sigbjørnsen og Geir Vidme. PST sjef Benedicte Bjørnland var på hjemmebane på lederseminaret i Stavern. RIKSADVOKATEN EN VENN AV LOKALLAGET Riksadvokat Tor-Aksel Busch har vært fast gjest på ledeseminarene til NPL Buskerud i mange år. Han sa selv at han har hatt en egen forkjærlighet for medlemmene i Buskerud og var derfor glad for at han også i år fikk muligheten til å være med. Han brukte tiden blant annet til å snakke om etterforskningskompetanse og etterforskningslederen. Han viste til avhørsrapporten som riksadvokaten gav ut i høsten 2013, etterforskningsrapporten som Politidirektoratet gav ut i vinteren 2014 og ny forskning fra Politihøgskolen. Som den eneste riksadvokaten i verden som behandler enkeltsaker har Busch svært god kunnskap om etterforskningen i Norge. – Hvem er nærmest til å vurdere etterforskningens kvalitet i den enkelte sak, spurte han forsamlingen. Han svarte selv med at de to viktigste faktorene er god påtalemyndighet og god politifaglig etterforskningsleder. – Men også overordnet påtalemyndighet og leder av lokalt tjenestested har en viktig rolle i kvalitetsvurderingen, la han til. Både lokal tjenestestedsleder og politimesteren har en klar plikt til å gå inn i saken på nytt. - Monikasaken har lært meg at jeg som riksadvokat må klargjøre hva jeg forventer av politimestrene som ansvarlig for lokalt påtalemyndighet, fortsatte Busch. Han minte oss om målet for straffesaksbehandlingen, høy kvalitet, høy oppklaring, kort saksbehandlingstid og adekvat reaksjon. - Taper vi kvalitet, taper vi alt, påpekte han. GRUNNLAGET FOR POLITIREFORMEN Tidligere politimester i Østfold, Otto Stærk, er også en god venn av NPL Buskerud. Han hadde fått i oppdrag å redegjøre for grunnlagsdokumentene for Politireformen. Det var en ryddig gjennomgang og gode refleksjoner rundt hva som har ført oss frem 30 Politilederen/Lensmannsbladet nr. 3-2015 Riksadvokaten Tor-Aksel Busch er en kjær og trofast gjest ved lederseminarene i Buskerud. Tidligere politimester i Østfold, Otto Stærk, gjennomgikk grunnlagsdokumentene for Politireformen. til dagens politireform. Han avsluttet med en kommentar til årets vanskelige budsjettsituasjon: «Har du lite så rekker det te - har du mye så går det med». NYE KRIMINALITETSFORMER OG BEVIS Det er ikke ofte vi invitere foredragsholderne til å ta med seg barna, men i Stavern fikk vi høre både far og sønn Stærk. Thomas Stærk, som er seksjonsleder IRES på Kripos og hadde et litt mer fremtidsrettet foredrag. Han foredrag omhandlet internettrelatert etterforskningsstøtte og elektroniske spor - Det har vært en rivende utvikling fra at internett var for de få spesielt interesserte til at det nå er de få (og sære) som ikke publiserer noe på internett. Dette har fått betydning for kriminalitetsbekjempelsen. Det er oppstått andre kriminalitetsformer hvor nettet både er gjenstand for kriminalitet og et middel for å begå annen kriminalitet. Dermed har det oppstått nye og annerledes sporsteder for politiet, forklarte Stærk. Det kan være komplisert å bevise hva man faktisk har funnet, fortsatte han. Samtidig gir digital etterforskning nye og nærmest ubegrensede muligheter. Stærk bisto blant annet under etterforskningen av Akslasaken i Ålesund hvor de bl.a innhentet foto og GPS-sporinger fra alle som hadde vært på tur i området, deriblant en sykelist med et «GoPro» kamera. Filmen viste bl.a annet alle han hadde møtt og sammen med GPS Seksjonsleder Thomas Stærk ved IRES på Kripos foredro om internettrelatert etterforskningsstøtte. klokken kunne de også rekonstruere hele sykkelturen. Et svært verdifullt bidrag i etterforskningen. ØKT TERRORTRUSSEL Som tidligere politimester i Vestfold var PST sjef Benedicte Bjørnland på hjemmebane i Stavern. Henne budskap var tankevekkende. Det er en økt terrortrussel mot mål i Norge. Det økende antall Isil-tilhengere både i Norge og blant fremmedkrigere, og at vi oppfattes som fiender av den islamske staten, er noe av bakgrunnen. Samtidig ligger fortsatt karikatursaken til grunn, forklarte Bjørnland. - Det som bekymrer oss mest er radikaliseringen som skjer i hele landet, fortsatte hun. Både menn og kvinner fra 15-16 år til 20 blir radikalisert. Mange er marginalisert og faller utenfor skole og jobb, samtidig som de er en del av internettgenerasjonen. PST forsøker å følge enkeltindividene, men de er vanskelige å fange opp, røpet hun. På dag to av lederutviklingen fikk vi et svært interessant foredrag av leder av Kirkens bymisjonen i Drammen, Jon Ivar Windstad. Han snakket om bymisjonens arbeid og det gode samarbeidet med politiet i Drammen. Til slutt informerte leder av NPL, Jonny Nauste, om politireformen og andre aktuelle saker sentralt. HISTORISK TILBAKEBLIKK Norske politifolk i Stutthof hedret En verdig minnemarkering 25. april 2015 T E K S T O G F O T O: OTTO STÆRK I august 1943 gjennomførte det tyske sikkerhetspolitiet i Norge ”Aktion Polarkreis”. Norske politifolk var satt under et stort press for å undertegne den såkalte ”Lojalitetserklæringen” – et dokument hvor de erklærte lojalitet til den tyske okkupasjonsmakten. Flere nektet, og ca. 500 av dem ble arrestert i en landsomfattende aksjon. I desember 1943 ble 271 av de norske politifolkene sendt til konsentrasjonsleiren Stutthof ved Gdansk i Polen – de fleste med slaveskipet ”Donau”. 13 av dem kom ikke tilbake til Norge i live; fem døde under oppholdet i konsentrasjonsleiren og de øvrige døde under den strabasiøse transporten fra leiren og hjemover mot Norge vinteren og våren i 1945. Oppholdet deres er beskrevet i flere bøker. Både i Olaf Reidar Walle`s bok ”Norsk politi bak piggtråd” og i boken ”De trodde på en ny dag” beskrives forhold og hendelser som viser galskap og ondskap satt i system. Den sistnevnte boken er skrevet av Erik Dahlin, Jørn-Kr. Jørgensen og Per Ole Johansen og er i stor grad basert på dagbøkene til politimester Finn Dahlin som var en av de 271 som ble sendt til Stutthof. Han ble nesten 102 år gammel, og hans sønn Erik kunne under utarbeidelsen av boken blant annet konferere med sin far om detaljer fra dagbøkene. I likhet med andre tyske fanger ble de utsatt for en umenneskelig behandling. Den 25. april 1945 ble det gitt ordre om at leiren skulle evakueres. De gikk også da en svært usikker tid i møte. Russiske styrker presset på østfra og engelske styrker vestfra. Til tross for at tyskerne hadde innsett at de var i ferd med å tape krigen, fortsatte de sine overgrep mot fangene. Mange ble skutt – helt til det siste da fangetransporten fra Stutthof, som omfattet ca. 4.500 fanger totalt, hadde kommet fram til Lübeck-bukten. For de fleste norske politifolkene gikk ferden derfra videre til Danmark, som i likhet med Sverige skulle være en mellomstasjon på veien hjem til Norge. På dagen 70 år etter, den 25. april i år, ble det holdt en verdig og meget gripende minnehøytidelighet i Stutthof-leiren, som nå er et museum. Offisielle representanter fra politiet i Norge var politidirektør Odd Reidar Humlegård, assisterende politidirektør Vidar 32 Politilederen/Lensmannsbladet nr. 3-2015 Den norske minnetavlen har funnet sin plass i det tidligere krematoriet i Stutthof-leiren. Politidirektør Odd Reidar Humlegård la ned blomster fra Politidirektoratet ved den norske minneplaten. 96 år gamle Trygve Rindhal fra Bodø er den eneste gjenlevende av de 217 politifolkene som ble sendt til Stutthof. Han var tilstede under hele arrangementet 25. april. Refvik og Oslos politimester Hans Sverre Sjøvold. I tillegg deltok en gruppe musikere fra Oslo Politiorkester som var med på å ramme inn seremonien på en fin måte. Polsk politi hadde lagt forholdene meget godt til rette for arrangementet og for sine gjester fra Norge. Allerede under bussturen ut til Stutthof-leiren ble vi møtt av uniformerte politimotorsykler som kjørte eskorte frem til leiren. Til stede under høytideligheten var representanter fra ledelsen i det polske politiet med politidirektør Krzystof Gajewski i spissen. Også polens ambassadør til Norge og Norges ambassadør til Polen var tilstede under seremonien. Assisterende politidirektør Vidar Refvik avduket en minnetavle som, etter flere bekransninger, ble plassert sammen med en tilsvarende minnetavle fra en rekke andre land som hadde hatt fanger i Stutthof-leiren. Tavlene er plassert i det tidligere krematoriet som nå er en del av museet, og som ligger bare noen meter fra den bygningen som ble brukt som gasskammer. For oss som ikke har opplevd krigens grusomheter er det vanskelig å forstå hva noen fikk seg til å gjøre mot andre mennesker. Det er også umulig å sette seg inn i hva mange måtte lide seg gjennom i tysk fangenskap. Dybden i dette arrangementet ble derfor betydelig forsterket ved at den eneste gjenlevende av de 271 politifolkene, 96 år gamle Trygve Rindahl fra Bodø, var tilstede under hele arrangementet. Hans tilstedeværelse, og ikke minst hans beretninger gjennom dagen, bidro til å øke respekten for de holdninger og den styrke som han og hans kolleger hadde vist mot en hensynsløs overmakt. Politiets pensjonistforbund, godt hjulpet av blant andre Politihistorisk selskap og med støtte fra Politidirektoratet, hadde nedlagt et stort arbeid for å legge til rette for denne turen og dette arrangementet . Et varig minne står igjen i Stutthof-leiren, og mange fikk anledning til å oppleve landet hvor det første skuddet ble avfyrt som starten på andre verdenskrig. Det skjedde ved Westerplatte rett ved byen Gdansk den 1. september 1939 kl. 04.48. Det var også viktig å bli minnet om at det ikke var polske, men tyske myndigheter, som etablerte både Stutthof og flere andre konsentrasjonsleirer på polsk jord. Mange polske borgere ble tvert imot fanger i eget land. Polen ble hardt rammet ved at 1/5 av landets innbyggere - 6 millioner mennesker ble drept under andre verdenskrig. Det polske folk hadde tunge tider etter krigen når landet skulle bygges opp igjen etter ødeleggelsene. Under et strengt regime kjempet de seg gjennom mange tunge år før de til slutt fikk ta del i endringene etter Berlin-murens fall. Under en guidet tur til det tidligere Lenin-verftet fikk vi et innblikk i historien hvor polske arbeidere med Lech Walesa i spissen gjennom flere år kjempet fram sine rettigheter. Polen fremstår nå som et land med stor fremgang og som et stadig mer interessant reisemål. HISTORIE OG MENINGER Behov for å gjenreise politiet? AV: GUNNAR ORSKAUG, SENIORRÅDGIVER I POLITIDIREKTORATET OG NESTLEDER I NPL OSLO. Gunnar Orskaug I en lang periode har vi både direkte og indirekte hørt hvor dårlig det står til med norsk politi. Det begynte med Gjørv rapporten, som for snart tre år siden pekte på en del områder hvor det var avdekket svakheter. Selve rapporten skal jeg ikke kommentere, men jeg tror at det som fremkom har bidratt til det jeg vil karakterisere som forsøk på en generell sykeliggjøring av norsk politi. Det siste jeg så i den sammenheng var i «Dagens perspektiv» i Ukeavisen Ledelse 5.6.15, med overskriften «Han skal gjenreise norsk politi». Ordet gjenreise gir et budskap om at her er det virkelig dårlig stell. Det må være synd på det norske samfunnet som har et politi som fungerer tilsynelatende så dårlig. Man kan få inntrykk av at norsk politi er en etat som ligger nede med brukket rygg. Det er dessverre også enkelte ledere i politiet som har bidratt til å bære ved til bålet når det gjelder det jeg oppfatter som unyanserte negative karakteristikker. Hvor motiverende vil det være for alle de ansatte som gjennom mange år har gjort en solid innsats å høre hvor dårlig det står til i etaten vår? Hva gjør det med yrkesstoltheten vår? Hvorfor kan man ikke fokusere mere på det som faktisk er bra, ja til og med meget bra? Det er ingen tvil om at det er områder hvor det er behov for endring og forbedring, men det skal godt gjøres å finne en organisasjon i det private næringsliv eller i den offentlige forvaltning hvor ikke dette er tilfellet. I de fleste organisasjoner – også politiet – er det behov for endringer. Om ikke annet må vi til enhver tid tilpasse oss det samfunnet vi skal betjene og de nye utfordringene vi står ovenfor. I mitt arbeid reiser jeg rundt i landet og treffer politiansatte på alle nivåer. Mitt gjennomgående inntrykk er at disse kollegaene, både enkeltvis og i grupper har holdninger og arbeidsmoral vi godt kan være bekjent av og stolte over. Jeg håper at flere politiledere benytter sin posisjon til å «prate etaten opp» og sette lys på noe av det gode arbeidet som gjøres i mange deler av organisasjonen daglig. Jeg mener også at sentrale tillitsvalgte har en rolle i å stå opp og motsi noe av de negative karakteristikkene. Hver dag løser politiet konflikter, pågriper kriminelle, leder søk, oppklarer saker, inndrar bæretillatelser for våpen, utsteder mengder med pass, etablerer gjeldsordninger m.m. Alle disse oppgavene har vært utført med god kvalitet innenfor de rammer den ytre etat har hatt til disposisjon i mange år, også før 2011. Vi skal hele tiden utvikle etaten videre, men fra et godt utgangspunkt og ikke fra et nivå hvor det er behov for «gjenreisning» Med ønske om en god sommer! Gunnar Orskaug NPL Oslo KART OG KOMPASS ER UTDELT! - I går var en stor dag og vi har nå fått tidenes mulighet til utvikle norsk politi, sa politidirektør Odd Reidar Humlegård på pressekonferansen torsdag 11. juni i Politidirektoratet. Det er nå det begynner for alvor. Politikerne gav oss i går både kart og kompass for ferden videre. Humlegård fortsatte med å at peke på at et samlet Storting har lagt et høyt ambisjonsnivå for politiet på vegne av innbyggerne. Dette gir god motivasjon for å fortsette, Det er store forventninger både fra befolkningen og egne medarbeider. Selv om vi i utgangspunktet ønsket inntil Her er fremdriftsplanen for politireformen. 34 Politilederen/Lensmannsbladet nr. 3-2015 10 politidistrikt lever jeg godt med 12, sa Humlegård. Dette er ikke en sentraliseringsreform, men en desentralisering av kompetanse og kvalitet. Det skal bli mer lokalt politikraft og mer tilstedeværelse der folk bor, også der det bor lite folk. Med en økning på ca 1000 politistillinger de siste årene bør vi ha gode forutsetninger, fortsatte han. FREMDRIFTSPLAN Fremdriftsplanen er klar og vi regner med å ha oppdragsbrevet fra Justis- og beredskapsdepartementet i løpet av juni. Utlysningen av de nye politimesterstillingene vil skje allerede til uka, med en plan om at de skal være utnevnt i oktober. Neste skritt er valget av hovedsetene for nye politidistrikter. – Her i vil vi selvfølgelig følge retningslinjene om fordeling av statlige arbeidsplasser, kunne han forsikre. – Deretter må vi tegne ferdig de nye politidistriktene, vi har som mål å få til en enhetlig organisering, men med lokale tilpasninger, sa han. Etter at de nye politimesterne og de nye ledergruppene er på plass vil det bli en grad- - Politiet har nå fått utdelt kart og kompass, sa politidirektør Odd Reidar Humlegård på pressekonferansen 11. juni. Nå starter reformen for alvor. vis utrulling av sammenslåingen av politidistriktene, forklarte politidirektøren videre. Han pekte avslutningsvis på at gjennomføringen vil kreve et stort ressursbehov. Det vil være nødvendig med finansielle muskler. Humlegård avsluttet pressekonferansen med at han nå er glad og optimistisk etter å ha fått stafettpinnen. - Nærpolitireformen gir oss et godt utgangspunkt for hvordan norsk politi skal bygges og ledes i fremtiden, sa han.
© Copyright 2024