Fredag 23. januar 2015
29
I dagens marked er en verdivurdering på 55 millioner
kroner altfor høyt, det er det ingen tvil om
Odd Brusgaard, megler
LIKER DANSKENES MODELL: Carl O. Geving, Norges Eiendomsmeglerforbund.
Foto: Norges Eiendomsmeglerforbund
Meglerne vil boligklagingen til livs
Én av fire boligkjøpere reklamerer i etterkant. – Se til
Danmark, sier adm. direktør i
Norges Eiendomsmeglerforbund, Carl O. Geving.
ODD STEINAR PARR
[email protected]
Utkonkurrert: Øya to mil sørvest for Oslo har lenge vært et
attraktivt boligstrøk, men glansen har falmet de seneste årene. Denne
villaen i Taglugnveien 4B har måttet tåle stadige priskutt. FOTO: HÅKON SÆBØ
SKAR SEG: Kjøpet av dette slottet nord for Gøteborg gikk ikke etter planen for Svein Erik Rogstad. mye penger heller vil inn mot byen.
Det er også en annen kjent eiendom
til salgs i samme vei som har vært til
salgs lenge, sier Rogstad.
Han hinter til Rema-arving
Magnus Reitans villa, som er forsøkt solgt for 40 millioner kroner
med en Tesla på kjøpet. Broren Ole
Robert fikk solgt sin nabovilla for
27 millioner kroner, begge for å
flytte til hver sin sentrale byvilla
i Oslo.
– Hvorfor er markedet blitt så
dårlig?
FOTO: ANN-SOPHIE STENE
– Dette er noe som går i bølger,
men det ligger mange store og dyre
boliger for salg på Nesøya nå, sier
Rogstad, som legger til:
– En eiendom som går på
tvangssalg lever sitt eget liv, det er
aldri representativt for markedet.
Ifølge tall fra Help Forsikring reklamerer én av fire kjøpere som
har tegnet boligkjøperforsikring
til selger/eierskifteforsikringsselskap etter kjøp av bolig etter avhendingsloven.
– At én av fire kjøpere reklamerer, er mye. Avhendingsloven
er overmoden for revisjon, sier
Carl O. Geving, adm. direktør i
Norges Eiendomsmeglerforbund
(NEF), til Hegnar.no.
I forrige uke sendte han et brev
til justisminister Anders Anundsen.
– Målet er å få forsert prosessen, og få nedsatt et lovutvalg for
å revidere avhendingsloven, sier
han.
Avhendingsloven, som regulerer omsetningen av bruktboliger i
Norge, ble vedtatt i 1992.
– Loven ble laget for å dempe
konfliktnivået, men med tiden
har den virket mot sin hensikt,
fordi den med alle sine generalklausuler gir et stort rom for
tolkning, forklarer Geving.
Sammen med takseringsbransjen har NEF utarbeidet et notat
som setter fingeren på de største
svakhetene i dagens lovgivning.
Gjennomgående «as is»
De fleste bruktboligsalg, og mange nyboligsalg, skjer med en generell ansvarsfraskrivelse, etter den
såkalte «as is»-klausulen.
Er en eiendom solgt «as is»,
kan den i prinsippet ikke være
mangelfull ettersom enhver tilstand vil være kontraktsmessig.
– Det er gode grunner til å
selge med «as is»-klausul. Uten
den ville antallet konflikter vært
enda større. Problemet er at selgeres opplysningsplikt er for
uklar og at kjøpere ikke forstår
hva som kreves av undersøkelser
for å avdekke kostnadsbomber.
En undersøkelse Forbrukerrådet presenterte i fjor sommer viste
at nesten én av to bød på boliger
uten å ha lest alt av salgsdokumenter i forkant.
– Boligkjøperne er for sløve.
Loven må få nye krav som tydeliggjør og sørger for skjerping og
en bedre veiledning i partenes rettigheter og plikter i en boligtransaksjon, sier Geving.
Fremhever Danmark
Han mener det kan være nyttig
å se nærmere på hva danskene
har gjort.
– Der fungerer systemet slik
at selgeren enten selger basert på
vanlig mangelsansvar eller en
grundig utført tilstandsrapport.
I sistnevnte tilfelle må selger tilby kjøper å dele kostnadene ved
en felles eierskifteforsikring.
– Dermed vil selger være uten
alminnelig mangelansvar når
transaksjonen gjøres, mens forsikringsselskapet erstatter kjøpers
tap, eller eventuelt kan regresse
takstmannen hvis denne ikke
oppfyller sin del av jobben, forklarer NEF-direktøren.
– Er den reviderte loven på
plass før 2020?
– Ja, så lenge kan ikke samfunnet vente på nødvendige
forbedringer av et lovverk som
berører så mange, svarer NEFdirektøren.