Fredag 23. januar 2015 29 I dagens marked er en verdivurdering på 55 millioner kroner altfor høyt, det er det ingen tvil om Odd Brusgaard, megler LIKER DANSKENES MODELL: Carl O. Geving, Norges Eiendomsmeglerforbund. Foto: Norges Eiendomsmeglerforbund Meglerne vil boligklagingen til livs Én av fire boligkjøpere reklamerer i etterkant. – Se til Danmark, sier adm. direktør i Norges Eiendomsmeglerforbund, Carl O. Geving. ODD STEINAR PARR [email protected] Utkonkurrert: Øya to mil sørvest for Oslo har lenge vært et attraktivt boligstrøk, men glansen har falmet de seneste årene. Denne villaen i Taglugnveien 4B har måttet tåle stadige priskutt. FOTO: HÅKON SÆBØ SKAR SEG: Kjøpet av dette slottet nord for Gøteborg gikk ikke etter planen for Svein Erik Rogstad. mye penger heller vil inn mot byen. Det er også en annen kjent eiendom til salgs i samme vei som har vært til salgs lenge, sier Rogstad. Han hinter til Rema-arving Magnus Reitans villa, som er forsøkt solgt for 40 millioner kroner med en Tesla på kjøpet. Broren Ole Robert fikk solgt sin nabovilla for 27 millioner kroner, begge for å flytte til hver sin sentrale byvilla i Oslo. – Hvorfor er markedet blitt så dårlig? FOTO: ANN-SOPHIE STENE – Dette er noe som går i bølger, men det ligger mange store og dyre boliger for salg på Nesøya nå, sier Rogstad, som legger til: – En eiendom som går på tvangssalg lever sitt eget liv, det er aldri representativt for markedet. Ifølge tall fra Help Forsikring reklamerer én av fire kjøpere som har tegnet boligkjøperforsikring til selger/eierskifteforsikringsselskap etter kjøp av bolig etter avhendingsloven. – At én av fire kjøpere reklamerer, er mye. Avhendingsloven er overmoden for revisjon, sier Carl O. Geving, adm. direktør i Norges Eiendomsmeglerforbund (NEF), til Hegnar.no. I forrige uke sendte han et brev til justisminister Anders Anundsen. – Målet er å få forsert prosessen, og få nedsatt et lovutvalg for å revidere avhendingsloven, sier han. Avhendingsloven, som regulerer omsetningen av bruktboliger i Norge, ble vedtatt i 1992. – Loven ble laget for å dempe konfliktnivået, men med tiden har den virket mot sin hensikt, fordi den med alle sine generalklausuler gir et stort rom for tolkning, forklarer Geving. Sammen med takseringsbransjen har NEF utarbeidet et notat som setter fingeren på de største svakhetene i dagens lovgivning. Gjennomgående «as is» De fleste bruktboligsalg, og mange nyboligsalg, skjer med en generell ansvarsfraskrivelse, etter den såkalte «as is»-klausulen. Er en eiendom solgt «as is», kan den i prinsippet ikke være mangelfull ettersom enhver tilstand vil være kontraktsmessig. – Det er gode grunner til å selge med «as is»-klausul. Uten den ville antallet konflikter vært enda større. Problemet er at selgeres opplysningsplikt er for uklar og at kjøpere ikke forstår hva som kreves av undersøkelser for å avdekke kostnadsbomber. En undersøkelse Forbrukerrådet presenterte i fjor sommer viste at nesten én av to bød på boliger uten å ha lest alt av salgsdokumenter i forkant. – Boligkjøperne er for sløve. Loven må få nye krav som tydeliggjør og sørger for skjerping og en bedre veiledning i partenes rettigheter og plikter i en boligtransaksjon, sier Geving. Fremhever Danmark Han mener det kan være nyttig å se nærmere på hva danskene har gjort. – Der fungerer systemet slik at selgeren enten selger basert på vanlig mangelsansvar eller en grundig utført tilstandsrapport. I sistnevnte tilfelle må selger tilby kjøper å dele kostnadene ved en felles eierskifteforsikring. – Dermed vil selger være uten alminnelig mangelansvar når transaksjonen gjøres, mens forsikringsselskapet erstatter kjøpers tap, eller eventuelt kan regresse takstmannen hvis denne ikke oppfyller sin del av jobben, forklarer NEF-direktøren. – Er den reviderte loven på plass før 2020? – Ja, så lenge kan ikke samfunnet vente på nødvendige forbedringer av et lovverk som berører så mange, svarer NEFdirektøren.
© Copyright 2024