Folkehelse i samfunnsplanlegging Begreper – eksempel – refleksjon Torunn Hovde Kaasa, Hjartdal kommune …the river of life… (MauriceB Mittelmark, prof.Universitetet i Berget) Salutogenese og livselven Livssituasjon •Kultur •Sosiale ressuser •Sosial posisjon •gender •etnisitet •alder •sjokk •orienteringer •predisposisjoner •Genetisk •Hell Livsressurs er – stress utfordringer •akutt •kronisk Livserfaring er Spesialisert motstand ressurser •medisinsk •Velferd •Beskyttelse •Læring •terapi •Grader av konstistent Mening Ønske om å håndtere meningsfullt •underloadoverload Forstå utfordringen comprehensibility •deltakelse Ressurser til å håndtere håndterbart Helse •autonomi •Valg -arbeid/fritid -tilknytning -risiko -et cetera Generelle Motstand ressurser •støtte •evner •Motstandskr aft et cetera. Merk… alle parter er Knyttet opp til hverandre… Adapted by MB Mittelmark from: Antonovsky, A. Health, Stress and Coping. San Francisco: Jossey-Bass. 1979 Antonovsky A (1996) The salutogenic model as a theory to guide health promotion. Health Promo Intl. 11(1), 11-18 Mittelmark MB and Bull T (in press) The Salutogenic Model of Health: enhancing its utility as a framework for health promotion research. Global Health Promotion Pinnedyr reduserer mobbing i klassen Folkehelse – ei investering for livskvalitet Folkehelseperspektivet: styrke det som bidrar til bedre helse, og svekke det som medfører helserisiko. Målsetting: Utjevne sosiale forskjellar i helse. Legge til rette for å kunne velge en sunn livsstil, og for opplevelser av mestring, likeverd, trygghet, respekt og det å bli sett. Politikere er samfunnsmedisinere - Ordføreren er viktigere enn legen for folkehelsa. Dere fordeler levekår og dermed fordeler dere folks helse Det er viktig at kommuner og fylkeskommuner legger opp til at det motiveres og ikke moraliseres. - Vi må ikke i god mening bli så opptatt av å fremme god helse at vi bidrar til skam og stigma hos de som ikke får det til. Det fremmer ikke verdighet og tilhørighet - og dermed ikke god helse. (Samfunnsmedisinar Per Fuggeli, dialogkonferanse om folkehelse, Oppland fylkeskommune, 2011) Mæland (2010) om prinsipielle forskjeller forebygging og helsefremmende arbeid Sykdomsforebygging Helsefremmende arbeid Teoretisk modell Biomedisinsk sykdomsmodell Sosial helsemodell Fokus på Risikofaktorer for sykdom Ressurser for helse Vitenskapelig grunnlag Naturvitenskapelig Samfunnsvitenskapelig Styringsmodell Teknokratisk Demokratisk Hovedstrategi Teoribasert påvirkning Erfaringsbasert påvirkning Ottawa charteret 1986 • • Tre strategier for å fremme helse og rettferdig fordeling a helse: Advocacy health to politikk create the Helse i all essential conditions for health – • • Equity Arbeide for politisk og sosial aksept av helsefremmende budskap Enabling people to achieve their full health potential – • • • Arbeide med enkeltindivid og Empowerment grupper, deres muligheter til å ta Individ og helse og til å påvirke vare på egen politiske beslutninger lokalsamfunn • Mediating between the different interests in society in the pursuit of health Partnerskap • – Samarbeidsallianser på tvers av Tverrfaglig/etatlig sektorer, med offentlig virksomhet og med befolkningen Governance • 5 prioriterte innsatsområder Build healthy public policy – Helse som en del av beslutningsgrunnlaget for alle politiske avgjørelser. Helsekonsekvenser skal Politikk empowerment tydeliggjøres i politiske vedtak Equity Create supportive environments for health miljøer/settinger – Støttende Støttende sosiale miljøer, bygge samfunnsmiljøer som bla støtter sosiale nettverk Reorientering i health Strengthen action for – helsetjenestene Lokalsamfunnet få innflytelse, demokratisering, desentralisering og deltagelse Develop personal skills – Settes i stand til å foreta helsefremmende valg, kunnskap, sosiale ferdigheter Reorient health services – Ikke bare behandling, fokus også på forebygging og helsefremmende arbeid Forskning.no Folkehelseinstituttet.no/ kommunehelsa Telemarksbarometeret.no Helsedirektoratet.no Mentalhelse.no Kommunetorget.no Utdanningsdirektoratet.no Tolkning Læring Utvikling Prøve og feile Regn med Meldal Et toårig samarbeidsprosjekt med Ingvild M. Stedøy Johansen og May Renate Settemsdal Kompetansesenter: Nasjonalt senter for matematikk i opplæringen Regn med Meldal Målsetting: Skape en felles forståelse blant lærerne for at målet med skolens matematikkundervisning er å utvikle elevenes helhetlige matematiske kompetanse På prosjektets Kick off fikk lærerne i Meldal faglig input, slik at vi hadde en felles forståelse av hva som lå i begrepet helhetlig matematisk kompetanse. For å ivareta helhetlig matematisk kompetanse måtte vi for hvert mål i læreplanen tenke ferdigheter – forståelse og anvendelse. Dette krever lærere som er bevisste på hvordan de arbeider. For å utvikle helhetlig matematisk kompetanse må elevene være aktive og utforskende. Vi ønsker nysgjerrige, vitebegjærlige og kreative elever som kan ta sjanser og som er villige til å arbeide hardt. Regn med Meldal Kurs i familiematematikk Målsetting: Gi foreldre og foresatte en nærmere forståelse av skolematematikkens innhold og mål, og gi tips og veiledning om hvordan følge opp egne barns matematikklæring. Kursene ble lagt opp med en blanding av teori og praktiske øvinger omkring følgende tema - Tallbegrep -De fire regneartene Hoderegningsstrategier - Geometri Utsagn fra foresatte : ”At vi ikke har fått hørt dette før!” 16-20 år Oppveksttrappa Vgs, helsesøstertjenester Utvikle ferdigheter/kompetanse 10. klassse Mulighet for å ta fag på vgs Notodden Opplegg for overgang ungd.skole/vgs, MOT Helsesøstertjenester Ungdomsskule MOT, samhandling hjem/skole 8. Klasse 7. Klasse 4.-6. klasse 1.-3. klasse 4-6 år Ungdomsklubb, gratis drosje heim, samarb m/privat ungd.klubb MOT introduseres for elevene, to MOT-koordinatorer i skolen Hjartdalseleven, samhandling mellom skolene i bygdene Kjærlighet og grenser planlegges fra høst 2013? (for å tette tiltakskjeden) Lærere som ser, verdsetter og tar utg.pkt i barnets ressurser, MOT Zippis venner, samhandling hjem/skole Mestring og sosiale ferdigheter, foreldrekurs, Fiskesprell MIL – mange intelligensar (pedagodisk plattform) Barnehage, kompetanse på observasjon, MOT, møte med foreldrene 1-3 år Kontroll helsestasjon, foreldreveiledning, hjemmebesøk Foreldreveiledning, helsesøstertjenester 0år Graviditet SLT PPT Barnevern Politi Psykisk helse Pårørende Universell utforming = holdning Tilgjengelighet for alle – Likeverdighet og sosial inkludering – vedrører alle. Innovasjonsprisen 2015: Høgskolen i Bergen for bevisst strategi for universell utforming og kontinuerlig arbeid for å sikre oppfølging. 8 handicap grupper (Per Ravn, Cubo Arkitekter, Danmark): -Allergi -Rullestol -Svær overvekt -Gang-arm-hånd -Lese-/skrivevansker -Synshemma -Kognitiv svikt -Hørselshemmede FOLKEHELSE I LOKALE RESSURSER? ”Moderne turister ønsker å forstå reisemålene de besøker gjennom sansebaserte opplevelser. Mat og drikke, landskap, kulturarv, tradisjoner og kulturhistorie er fundamenter i slik forståelse. Det er her stedets identitet og sjel ligger, og det er den vår tids turister ønsker å møte”. Professor Roberto Sani, Universitetet i Marcerata , Marche-regionen, Italia • • • • Potensiale i samfunnsplanlegging – flyktningar. Befolkningsvekst Nye ressursar i lokalmiljøet Byggeverksemd styrker eksisterande verksemder Større fagmiljø i kommunen – Interessante arbeidplassar – Styrke kommunen sine einingar – Spisskompetanse • Nytte gode støtteordningar • Flyktningar er svært høgt prioritert i Husbanken – Leige – Eige Folkehelse • Konkretisering av kommunen sitt ansvar for å ha oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer, slik at kommunane får eit tydeleg bilde av lokale utfordringar. • Drøfting av helseutfordringar i kommunen skal inngå som grunnlag for lokal planstrategi –planstrategien blir behandla i kommunestyret . Wicked problems – kompliserte samanhengar krev innsikt og forståing for desse samanhengane. Kommunen fastsett mål og strategiar for å møte kommunens eigne folkehelseutfordringar. Utfordringar Mål og strategiar skal forankrast i planprosessane etter plan- og bygningslova. Kommunen skal sette i verk prioriterte tiltak for å møte lokale utfordringar. Helse i alt vi gjer Plan- og bygningsloven og Folkehelseloven Kunnskap -Handlingsplan -Økonomiplan- og budsjett -Virksomhetsplaner Refleksjon • Hvordan kan du bidra til at folkehelseperspektivet blir ivaretatt i alle ledd i kommunen?