Planbeskrivelse med konsekvensutredning 13.05.2015
Vestre Toten kommune REGULERINGSPLAN FOR HOLE KALKVERK Tiltakshaver: Franzefoss Miljøkalk AS PLANBESKRIVELSE med konsekvensutredning mai 2015 Forord Det har ikke tidligere vært utarbeidet reguleringsplan for kalksteinuttaket ved Hole kalkverk. Franzefoss Miljøkalk AS er tiltakshaver for dette arbeidet og har engasjert Guni Consult v/ Gunnar Nilsen til å utføre planarbeidet. Guni Consult har engasjert Bjørn Leifsen AS til planfremstilling og støyvurderinger. Miljøfaglig utredning AS og Cowi har laget fagrapporter innen naturmiljø og hydrogeologi. I oppstartmøte med Vestre Toten kommune den 9. mai 2012 ble det bestemt at tiltaket skal konsekvensutredes. Dette dokumentet er en planbeskrivelse med konsekvensutredning for tiltaket. 2 Innholdsfortegnelse Forord ........................................................................................................................... 2 Innholdsfortegnelse .................................................................................................... 3 1 Innledning ............................................................................................................ 5 2 3 4 5 6 1.1 Mål med planen ................................................................................................ 5 1.2 Områdebeskrivelse ........................................................................................... 5 Planprosess ......................................................................................................... 6 2.1 Varsel om planoppstart ...................................................................................... 6 2.2 2.3 Den videre pros essen........................................................................................ 6 Krav til medvirkning ........................................................................................... 6 Planstatus og rammebetingelser ...................................................................... 7 3.1 Planstatus......................................................................................................... 7 3.2 Forurensningsloven ........................................................................................... 8 3.3 3.4 Konsek vensutredning ........................................................................................ 8 Mineralloven ..................................................................................................... 9 Beskrivelse av planområdet ............................................................................ 10 4.1 Beliggenhet......................................................................................................10 4.2 Topografi, landskapstrekk og vegetasjon ...........................................................10 4.3 Eiendom og eierforhold.....................................................................................11 4.4 4.5 Infrastruktur .....................................................................................................11 Kulturmiljø/kulturminner ....................................................................................12 4.6 Naturmangfold .................................................................................................14 4.7 Skiløyper og stier .............................................................................................15 4.8 Barnetråkk .......................................................................................................15 4.9 4.10 Støy ................................................................................................................15 Støv ................................................................................................................15 4.11 Rystelser .........................................................................................................15 4.12 Vann- og grunnforurensning..............................................................................15 4.13 4.14 Skred- og flomfarekartlegging ...........................................................................16 Ressursgrunnlag ..............................................................................................16 Beskrivelse av planforslaget ........................................................................... 17 5.1 Eierforhold .......................................................................................................17 5.2 Reguleringsplanen ...........................................................................................17 Konsekvenser av planforslaget....................................................................... 20 6.1 Alternativ 0 ......................................................................................................20 6.2 6.3 Landskapsbilde ................................................................................................20 Naturmiljø ........................................................................................................21 6.4 Nærmiljø..........................................................................................................24 6.5 Sikring av bruddet ............................................................................................28 6.6 6.7 Barn og unges interesser ..................................................................................28 Energi- og klima ...............................................................................................28 6.8 Landbruksinteresser .........................................................................................28 6.9 Kulturminner og kulturmiljø ...............................................................................28 3 7 8 9 6.10 6.11 Trafikk/ trafikksikkerhet .....................................................................................29 Samlet vurdering av konsek venser ....................................................................29 6.12 Forslagstillers egne vurderinger ........................................................................29 Innkomne innspill.............................................................................................. 31 7.1 Offentlige høringsinstanser ...............................................................................31 7.2 7.3 Lag og foreninger .............................................................................................32 Direkte berørte parter og naboer .......................................................................32 Risiko- og sårbarhetsanalyse .......................................................................... 34 8.1 Innledning........................................................................................................34 8.2 Kort beskrivelse av planforslaget .......................................................................34 8.3 Metode ............................................................................................................34 8.4 8.5 Identifikasjon av farer og uønskede hendelser....................................................37 Analyse av risiko ..............................................................................................41 8.6 Samlet vurdering av risiko .................................................................................41 8.7 A vbøtende tiltak ...............................................................................................41 Vedlegg............................................................................................................... 42 4 Feil! Bruk kategorien Hjem til å bruke Heading 1 på teksten du vil skal vises her. Feil! Bruk kategorien Hjem til å bruke Heading 1 på teksten du vil skal vises her. 1 Innledning 1.1 Mål med planen Hole kalkverk har vært i drift i over 80 år. Tilgangen til kalken i dagens uttaksområde går mot slutten på grunn av dårlig geometri på område avsatt i kommunens arealplan. Målet med reguleringsplanen er å få dagens uttak inn i ordnede former og bedre geometrien i bruddet for å kunne utnytte hele kalkåra i dette området, og med det sikre drift i en 15-20 års periode til eventuelt nytt uttak kan åpnes vest for Vinstralinja. 1.2 Områdebeskrivelse Området ligger nordvest for Holetjernet, mellom bebyggelsen langs Holevegen og kraftlinja/ Vinstralinja. Området består etter 80- års drift som kalksteinsuttak av selve uttaksområdet, lagerområder og anleggsområdet med knusere sikter etc. Der er også et mindre areal som omfatter administrasjonsbygg. Store Bergsjø og det gamle kalkbruddet ved Flaten ligger også i kalkverkets nærområde. Hole kalkverk Figur 1: Oversik tsk art 5 Feil! Bruk kategorien Hjem til å bruke Heading 1 på teksten du vil skal vises her. Feil! Bruk kategorien Hjem til å bruke Heading 1 på teksten du vil skal vises her. 2 Prosess 2.1 Varsel om planoppstart Det ble avholdt oppstartmøte mellom Vestre Toten kommune og tiltakshaver/planlegger den 9.5.2012. Planoppstart ble annonsert i Oppland Arbeiderblad den 22.6.2012 og samtidig lagt ut på Vestre Toten kommunes hjemmeside. Offentlige myndigheter og naboer ble varslet om planoppstart i brev av 18.6.2012 og gitt frist til 13. august for å komme med merknader/ innspill til planarbeidet. De nærmeste naboer ble også informert om det forestående planarbeidet i et nabomøte den 9. mai 2012. Naboer er også flere ganger senere i denne prosessen gitt orientering om planarbeidet. Det kom 15 merknader/innspill til varsel om planoppstart. Disse er kommentert i kap. 7. Figur 2: Varslingsk art 2.2 Den videre prosessen Planforslaget legges nå ut til offentlig ettersyn med seks ukers høringsfrist. Etter høringsperioden oppsummeres merknader og planforslaget kan eventuelt justeres. Planen behandles så av kommunestyret i Vestre Toten. 2.3 Krav til medvirkning Plan- og bygningsloven har krav til medvirkning. I denne saken sikres det gjennom: Varsel av oppstart med avisannonse og brev til offentlige myndigheter og naboer. Egne informasjonsmøter med naboene. Utlegging av planforslaget til offentlig ettersyn. Dette varsles på samme måte som planoppstart. Kommunal behandling av planforslaget. Alt materialet vil være tilgjengelig på kommunens Internettsider. Det legges også opp til et informasjonsmøte om planen i høringsperioden. 6 Feil! Bruk kategorien Hjem til å bruke Heading 1 på teksten du vil skal vises her. Feil! Bruk kategorien Hjem til å bruke Heading 1 på teksten du vil skal vises her. 3 Planstatus og rammebetingelser 3.1 Planstatus Området er uregulert. Da planarbeidet startet var uttaksområdet ikke i samsvar med kommuneplanen (figur 3 og figur 4). Ønsket utvidelse er nå lagt inn ved siste revisjon av kommuneplanen i 2014 (figur 5). Figur 3: Område for masseuttak da planarbeidet startet Figur 4: Kommuneplan av 2010 med omriss av nytt planområde med driftsplan 7 Feil! Bruk kategorien Hjem til å bruke Heading 1 på teksten du vil skal vises her. Feil! Bruk kategorien Hjem til å bruke Heading 1 på teksten du vil skal vises her. Figur 5: Uttak sområdet i gjeldende k ommuneplan (k ommuneplan 2012-2023, vedtatt 2014) 3.2 Forurensningsloven Bedriftens utslipp reguleres av forurensningsloven med forskrifter. Forurensningsforskriftens kap. 30 setter grenseverdiene for utslippene. Fylkesmannen forvalter forurensningsloven. Det er søkt om ny utslippstillatelse som er under behandling hos Fylkesmannen i Oppland. 3.3 Konsekvensutredning I oppstartmøtet med kommunen ble forholdet til konsekvensutredninger drøftet. Tiltaket faller inn under tiltak som skal vurderes i forhold til forskrift om konsekvensutredninger. I § 3 lister opp planer der KU-plikt skal vurderes. Paragrafen har to underpunkter som er aktuelt for dette tiltaket: 3b) reguleringsplaner for som inneholder tiltak nevnt i vedlegg II Punkt 10 i vedlegg II er: Utvinningsindustri, herunder masseuttak 3d) detaljreguleringer som innebærer endringer av kommuneplan eller områderegulering, Tiltaket faller inn under forskriften om det har vesentlige virkninger for miljø og samfunns (§ 4). I § 4 heter det: Planer og tiltak etter § 3 skal behandles etter forskriften dersom de: a) er lokalisert i eller kommer i konflikt med områder med særlig verdifulle landskap, naturmiljø, kulturminner eller kulturmiljø som er vernet eller fredet, midlertidig vernet eller fredet eller foreslått vernet eller fredet, eller hvor det finnes eller er stor sannsynlighet for å finne automatisk fredete kulturminner som inngår i et kulturmiljø med stor tidsdybde, 8 Feil! Bruk kategorien Hjem til å bruke Heading 1 på teksten du vil skal vises her. Feil! Bruk kategorien Hjem til å bruke Heading 1 på teksten du vil skal vises her. Her ble forholdet til kulturminner i og ved kalkbruddet og naturmiljø (kalksjøer) ansett å utløse krav om konsekvensutredning. Det er ikke utarbeidet et eget planprogram i forkant av konsekvensutredningen. Det er sendt ut varsel om oppstart til alle instanser, berørte og naboer, slik at alle har hatt anledning til å uttale som om konsekvenser og ulemper av tiltaket (se kap. 7).Det fremgår også av referatet fra oppstartmøtet at det ikke skal utarbeides planprogram, men at konsekvensene skal utredes i planbeskrivelsen. Fylkesmannen aksepterer i sitt tilsvar at det ikke er utarbeidet planprogram. I denne utredningen utredes konsekvenser for alle tema som kan bli berørt. Temainndelingen og utredningskrav følger for en stor del den tilgrensende planen for atkomstveg. Forskrift om konsekvensutredninger fra 2005/09 ble erstattet med ny forskrift som ble gjort gjeldende fra 1.1.2015. I ny forskrift heter det at det ikke er nødvendig å utarbeide planprogram for visse mindre planer. Mindre utvidelse av steinbrudd faller inn under denne typen mindre planer. 3.4 Mineralloven Det skal utarbeides driftsplan for massetaket i samsvar med retningslinjene i mineralloven "lov om erverv og utvinning av mineralressurser». Driftsplanen skal godkjennes av Direktoratet for mineralforvaltning. Videre skal det søkes om driftskonsesjon fra Direktoratet for mineralforvaltning iht. minerallovens § 43. Utvidet drift av massetaket kan ikke igangsettes før driftskonsesjon foreligger. All drift på området skal skje etter en til hver tid godkjent driftsplan. 9 Feil! Bruk kategorien Hjem til å bruke Heading 1 på teksten du vil skal vises her. Feil! Bruk kategorien Hjem til å bruke Heading 1 på teksten du vil skal vises her. 4 Beskrivelse av planområdet 4.1 Beliggenhet Planområdet er på totalt 191 dekar. Uttaks- og industriområde er på ca. 171 dekar. Øvrige arealer er til veggrunn, skjermingssoner og administrasjonsbygg. Selv om uttaksområdet ikke har vært regulert, har driften ved anlegget funnet sted i henhold til konsesjoner gitt av Bergvesenet (Direktoratet for mineralforvaltning) 7.11.1995 og utslippstillatelse av 11.1.1991 gitt av Statens forurensningstilsyn. Driften har vært kontrollert av Direktoratet for mineralforvaltning. Planområdet er et typisk uttaksområde for kalk og byggeråstoffer med tilhørende knuse- og sikteutstyr. Planavgrensningen med utvidelsen mot syd er gjort for å kunne utnytte kalkåra som ligger i sydkanten av dagens uttaksområde. Figur 6: Planområdet med innlagt driftsplan 4.2 Topografi, landskapstrekk og vegetasjon Uttaksområdet ligger i et typisk”Totenlandskap”, i et småkupert terreng med landbruksområder mot vest og mindre områder med gran, furu og blandingsskog mot nord og syd, og Holevegen med tolv boliger og Håkonshall mot øst og to boliger syd for anlegget. 10 Feil! Bruk kategorien Hjem til å bruke Heading 1 på teksten du vil skal vises her. Feil! Bruk kategorien Hjem til å bruke Heading 1 på teksten du vil skal vises her. Figur 7: Flyfoto av k alk verk et og Holevegen mellom verk et og fv. 111. 4.3 Eiendom og eierforhold Selve driften på anlegget skjer på parseller av gnr. 88 bnr. 8 og 9 i henhold til leieavtaler og gnr. 88 bnr. 57 som eies av tiltakshaver Franzefoss Miljøkalk AS (FMK). Bygningskonstruksjoner og knusere er plassert på egen grunn. 4.4 Infrastruktur 4.4.1 Bebyggelse Bebyggelsen inne på anlegget består av administrasjonsbygg i 1 etg. med sokkel, knusere og sikter, mølle, siloer, gamle kalkovner og lager. 4.4.2 Trafikk/atkomst Kalkverket har sin adkomst via Holevegen som er en privat veg fram til Børsvollvegen (fv. 111). Vegen driftes og vedlikeholdes av Franzefoss Miljøkalk AS. Vegen har tjent anleggets drift i de ca. 80 år det har vært uttak av kalkstein på området. Med unntak av én har alle boligene langs vegen vegrett til sine eiendommer. Holevegen er av eldre dato og bærer sterkt preg av å ikke være dimensjonert for dagens trafikk og bilstørrelser. Vegen er asfaltert og har en vegbredde på ca. 6 meter. Den har redusert hastighet (30 km/t) og det er etablert fire fartshumper i henhold til vegvesenets norm. Det har vært mange klager fra beboerne langs vegen på hastighet, sikring av last, støv fra trafikken etc. Det har vært én kollisjon mellom personbil og lastebil fra anlegget, men ingen personskader. Hole kalkverk genererer i dag ved full drift en trafikk på ca. 25 lastebiler med henger og 10 personbiler pr. dag (70 passeringer) på Holevegen. Trafikken til og fra anlegget er imidlertid ofte langt mindre enn dette. Fv. 111 hadde i 2011 en årsdøgntrafikk på 1840 kjøretøyer. Det er både fra naboer og annet hold uttrykt ønske om at kalkverket får en ny og trafikksikker adkomst til det offentlige vegnettet. Franzefoss Miljøkalk AS har derfor nå startet en egen reguleringsplanprosess for en ny veg til anlegget. Reguleringsplan med 11 Feil! Bruk kategorien Hjem til å bruke Heading 1 på teksten du vil skal vises her. Feil! Bruk kategorien Hjem til å bruke Heading 1 på teksten du vil skal vises her. konsekvensutredning er utarbeidet og oversendt kommunen for videre behandling og offentlig ettersyn. 4.4.3 Vann- og avløpsnett Anlegget har privat vannforsyning sammen med en nabo og avløp via slamavskillere og spredegrøfter. Det er ikke behov for utvidelser i fremtiden. Både vann og avløpsanlegget ligger på naboeiendommen. Fra kommunen er det mottatt krav om oppgradering av avløpsanlegget. Dette arbeidet er under planlegging og snarlig utførelse. Anleggsledelsen er ikke kjent med at det foreligger tinglyste avtaler med grunneier. 4.4.4 Strømforsyning Strømforsyningen skjer via egen høgspentlinje inn til anlegget med tilhørende trafo. 4.5 Kulturmiljø/kulturminner Fylkeskommunen har foretatt registrering av kulturminner i området. Under registreringen ble det ikke påvist automatisk fredete kulturminner, derimot var det nyere tids kulturminner i form av konstruksjoner i forbindelse med kalkverket innenfor planområdet. I oversendelsesbrevet sier fylkeskommunen dette om disse konstruksjonene: Det er eldre industribygg i planområdet, jf. den vedlagte befaringsrapporten. Vi ber tiltakshaver dokumentere disse med tekst og foto, samt vurdere verneverdien til disse. Fylkeskommunen vil ta stilling til om bygningsmassen bør reguleres til bevaring ved offentlig ettersyn. De eldre industribygg består av fire kalkovner, transportbånd og ett eldre siktehus. Disse konstruksjonene er dokumentert gjennom en rekke bilder og oppmålinger foretatt av Toten Museum (Mjøsmuseet) i 2006. Se vedlagte rapport datert 13.9.2013. 12 Feil! Bruk kategorien Hjem til å bruke Heading 1 på teksten du vil skal vises her. Feil! Bruk kategorien Hjem til å bruke Heading 1 på teksten du vil skal vises her. Innsamlingen av materialet til ovennevnte rapport ble laget i forbindelse med at tiltakshaver i 2005 fikk rivningstillatelse for ovnene på betingelse av at det skulle utføres en oppmåling og dokumentasjon av ovnene foretatt av Toten Museum. Rivningen ble ikke gjennomført den gangen, men er fortsatt like aktuelt og ønsket av tiltakshaver. Dette fordi konstruksjonene er i dårlig forfatning og derfor er en sikkerhetsrisiko for de ansatte og de nære omgivelsene. Det er også et sterkt behov for arealet til nye konstruksjoner, bygninger samt lager og trafikkareal i de fremtidsplaner som foreligger for anlegget. Kalkovnene anses av tiltakshaver å være av nyere dato og derfor lite verneverdig Figur 8: De gamle k alk ovnene 13 Feil! Bruk kategorien Hjem til å bruke Heading 1 på teksten du vil skal vises her. Feil! Bruk kategorien Hjem til å bruke Heading 1 på teksten du vil skal vises her. 4.6 Naturmangfold Det er ikke registrert spesielle naturtyper eller truete/sårbare arter i det nye uttaksområdet. Miljøfaglig Utredning v/ Bjørn Harald Larsen har befart området og laget en rapport. Rapporten konkluderer blant annet med: Selve utvidelsesområdet består av et 20-30 år gammelt granplantefelt (vestre del) og et areal med eldre granskog. I den vestre delen er det også noe tett, ung gråorskog. Den eldre granskogen er stedvis fuktig og blir delt av ei markert grøft, som har senket grunnvannstanden i skogen og tørket ut deler av den tidligere sumpskogen. Rett nord for grøfta står et gjerde som markerer grensa for dagens kalkbrudd, men det er ei buffersone på 10-20 meter mellom gjerdet og selve bruddet. Ingen prioriterte naturtyper etter DN-systemet (Direktoratet for naturforvaltning 2007) ble registrert. Den eldre granskogen er mest interessant mht. biologisk mangfold, men har ikke store nok kvaliteter til å kunne oppfylle kriteriene til en naturtypelokalitet. Den har innslag av enkelte gamle bjørker og ospetrær, og ospene har flere hull etter flaggspett. Det er lite død ved i skogen, og ingen godt nedbrutte læger. Hole kalkverk ligger ved Holetjernet på Bøverbru. Holetjernet var tidligere en svært verdifull kalksjø med mange rødlistede kransalger, men etter stor tilførsel av næringsstoffer fra et fellesbeiteanlegg for storfe forsvant de fleste kransalgene på slutten av 1900-tallet. Et restaureringsprosjekt er nå i gang for å få tilbake disse artene og heve Holetjernets verdi som kalksjø igjen. Hole kalkverk har avrenning mot Store Bergsjøen, mens markoverflata i utvidelsesområdet drenerer mot Holetjernet. Det må forutsettes at avrenningen fra utvidelsesområdet i driftsperioden skal styres samme veg som resten av kalkbruddet. Se forøvrig rapporten fra Miljøfaglig Utredning (se vedlegg). Figur 9: Revehi i planlagt utvidelsesområdet for Hole k alk verk . Foto: Bjørn Harald Larsen 6.9.2012 14 Feil! Bruk kategorien Hjem til å bruke Heading 1 på teksten du vil skal vises her. Feil! Bruk kategorien Hjem til å bruke Heading 1 på teksten du vil skal vises her. 4.7 Skiløyper og stier Det er ikke kjente skiløyper eller stier innenfor planområdet. Vi er heller ikke kjent med at det er andre løyper eller stier i området som vil bli berørt av tiltaket. Dette er bekreftet av kulturetaten i Vester Toten kommune. 4.8 Barnetråkk Det er ikke kjente registreringer av barnetråkk innenfor planområdet. Dette er bekreftet av kulturetaten i Vestre Toten kommune. 4.9 Støy Siden dette planarbeidet startet i 2012 er det utført en rekke tiltak for å redusere støyen fra anlegget. Det dreier seg om bygningsmessige tiltak, bygging av skjermer, bygging av voller, endring av driftsrutiner etc. Det er dessuten bygget en egen skjermingsvoll og støyskjerm ved tipptroa for å få redusert støynivået fra denne kilden spesielt. Målinger og beregninger viser nå at støynivået nå er innenfor gjeldende grenseverdier for støy i T-1442, se vedlegg 9. 4.10 Støv Det er gjennomført målinger av støvnedfall i henhold til krav i forurensingsforskriftens § 30-9. Målingene ble gjennomført over 22 måneder i perioden 05.07.2012–09.05.2014. Resultatet fra målingene viser at det mineralske støvnedfall fra kalkverket er langt under angitte grenser både når det gjelder målt mineralsk støvnedfall og svevestøv PM10. Se detaljert informasjon om måleserien i vedlegg 17. Disse målingene fortsetter og viser samme gode resultater. I 2012 og 2013 ble det også utført flere bygnings-/produksjonsmessige tiltak for å redusere støvutslipp. Det er også etablert feierutiner for å redusere mengden støv som følger med bilhjulene ut fra anlegget. 4.11 Rystelser Ved sprengning som skjer ca. seks ganger pr. år, er det naturlig at naboer merker rystelsene. Sprengningene utføres av godkjent sprengningsentreprenør. Naboer varsles samme dag som sprengningen finner sted. Det har gjennom flere år vært foretatt rystelsesmålinger på utvalgte nabohus. Resultatene av målingene ligger godt under verdiene i Norsk Standard som boliger skal tåle. Skader på boliger og grunnmurer som er bygget i henhold til Norsk Standard og hvor det kan dokumenteres at skaden skyldes sprengning på anlegget, erstattes av tiltakshaver. Verdiene på rystelsene fremkommer i bore- og salveplanen som utarbeides i tilknytning til hver sprengning som foretas på anlegget. Planen inneholder også risikovurdering, sprengningsplan, borerapport og salverapport. Rapportene er tilgjengelig på forespørsel. Vedlegg 16 viser eksempel på bore- og salveplan. 4.12 Vann- og grunnforurensning Ingen grunnforurensning er registrert i området. Vann fra anleggsområdet sedimenteres før utslipp via bekker til Store Bergsjøen. Det har vært tatt vannprøver over flere år, og det analyses på pH, suspendert stoff og total nitrogen 15 Feil! Bruk kategorien Hjem til å bruke Heading 1 på teksten du vil skal vises her. Feil! Bruk kategorien Hjem til å bruke Heading 1 på teksten du vil skal vises her. av Mjøs Lab. Resultatet av disse prøvene er innenfor grenseverdiene for både pH (6,5-9,5) og suspendert stoff (<50 mg/l). Sted Dator pH Susp.stoff Totalt nitrogen 2 m. før kum, brudd 28.05.13 8.4 <2 mg/ 6.76 mg/l Franzefoss Hole 12.03.14 8.1 5 mg/l 4.48 mg/l For nitrogen finnes det ikke grenseverdier. Norconsult har vært engasjert til å vurdere nitrogenutslippet, og konkluderer med: Der er ansøgt om en udledning til Store Bergsjø svarende til en forøgelse af Nudledningen med en faktor 3 fra 0,75 til 2 kgN/d. Tilledningen bør relateres til øvrig belastning til Store Bergsjø, hvor andre tilløb via bekk og udsivning fra landbrug vurderes til at være 5 -10 kg/d. Tilledningen af fosfor fra kalkbrud er ganske lille og koncentrationen i recipienten er ganske lav, det betyder at risiko for eutrofiering er ganske lav uanset tilledningen af N. Den mængde SS, der kan tilledes fra kalkbruddet er ansøgt til 5 kg/d, hvilket er ganske lavt. Hvis det vurderes at der skal kan ske en rensning herfor, kan det ske ved en simpel bundfældning. N-fjernelse er vanskelig at udføre på vandet fra kalkbruddet og effekten heraf er tvivlsom på en recipient, der ikke har eutrofiering. Det er ikke sandsynlig at en mindre forøgelse af N-udledningen vil ændre på dette da udledningen af P til recipienten er meget ringe. Århus, 2013-08-28 Peter Balslev 4.13 Skred- og flomfarekartlegging Det er ikke foretatt skred- eller flomfarekartlegging da dette ikke er sett på som relevant. Mulige steinsprang i bruddområdet/pallene ivaretas gjennom driftsplanen og inspeksjoner fra Direktoratet for mineralforvaltning. 4.14 Ressursgrunnlag Kalkressursen i nåværende uttaksområde vil med dagens produksjon være tatt ut i løpet av 10-15 år avhengig av markedet. Tiltakshaver har de siste to årene drevet undersøkelser av kalkressursen i områdene vest for dagens uttaksområde. Kartleggingen fortsetter også neste år. Det er foreløpig boret 27 hull ned til 30 meters dyp. Utifra dette er ressursen beregnet til 1,8 mill. m 3 kalkstein og 5,8 mill. m 3 gråberg med pukk-kvalitet. Det vil bli utarbeidet detaljerte kart over forekomsten som vil bli benyttet ved neste kommuneplanrullering. Det forventes at utnyttbart volum er større, og at senere boringer til større dyp vil øke disse volumene betraktelig. 16 Feil! Bruk kategorien Hjem til å bruke Heading 1 på teksten du vil skal vises her. Feil! Bruk kategorien Hjem til å bruke Heading 1 på teksten du vil skal vises her. 5 Beskrivelse av planforslaget 5.1 Eierforhold Planområdet ligger på tre eiendommer: Gnr. 88 bnr. 8 Gnr. 88 bnr. 9 Gnr. 88 bnr. 57 eier Hans Lervold (leieavtale) eier Rune Sivesindteiet (leieavtale) eier Franzefoss Miljøkalk AS Figur 10: Eiendomsk art 5.2 Reguleringsplanen Reguleringsplankartet viser tre arealformål: 1. Bebyggelse og anlegg (steinbrudd og massetak), SM1–SM3. 2. Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur (veg og annen veggrunn), V1og AVG1. 3. Grønnstruktur (vegetasjonsskjerm), VS1–VS2. Se beskrivelser av hvert område under. Tillatelser som det ikke tas stilling til i reguleringsplanen, men som forutsettes overholdt: Tillatt uttaksmengde i bruddet er gitt av Statens forurensningstilsyn i utslippstillatelsen av 11.1.1991. Utslippstillatelsen er hjemlet i forurensningsloven. Tillatelser til utslipp av forurensing til vann og luft (støv og støy) er også gitt med grenseverdier i utslippstillatelsen. (Søknader om utslippstillatelse handteres i dag av Fylkesmennene). Driften i bruddet skjer etter en driftsplan som er godkjent av Direktoratet for mineralforvaltning. Direktoratet følger opp driften med årlige inspeksjoner. Driftsplanene skal revideres hvert femte år. Det er også utarbeidet ny driftsplan som vil bli behandlet/godkjent av Direktoratet etter at denne reguleringsplanen er vedtatt. 17 Feil! Bruk kategorien Hjem til å bruke Heading 1 på teksten du vil skal vises her. Feil! Bruk kategorien Hjem til å bruke Heading 1 på teksten du vil skal vises her. Figur 11: Reguleringsplanen datert 24.3.15 5.2.1 Bebyggelse og anlegg, SM1–SM3 I driftsområdet SM1 er knusere, siloer og annet produksjonsutstyr plassert. I SM2 ligger administrasjonsbygget. I uttaksområdet SM3 vil selve masseuttaket skje. I fremtiden må det påregnes at produksjonsutstyr også blir plasser i uttaksområdet SM3. Langs nordre bruddkant vil det også bli satt opp sikringsgjerde i SM3 området. Reguleringsplanen er tilpasset dagens drift med tilhørende bygninger og konstruksjoner. Flytting av eksisterende konstruksjoner og bygging av nye innenfor området, vil bli aktuelt i fremtiden. Deler av området SM1 vil da bli senket til kote 380 for å gi bedre skjerming mot bebyggelsen i sør og øst. Dette er ivaretatt i bestemmelsene til planen. Dagens bebyggelse består av administrasjonsbygg, grovknuser, finknuser, siloer, sikteanlegg, lagerbygninger for singel, garasje, verksted, trafo, mølle og de gamle kalkovnene som er planlagt revet i henhold til gitte rivningstillatelse som nå er utløpt. Ny vil bli fremmet. Dagens driftstider er fra kl.07.00 til kl. 23.00, men i reguleringsbestemmelsene og i søknaden om ny utslippstillatelse legges det opp til døgnkontinuerlig drift av mølleanlegget når støy og støvutslippene er innenfor gjeldende grenseverdier. 18 Feil! Bruk kategorien Hjem til å bruke Heading 1 på teksten du vil skal vises her. Feil! Bruk kategorien Hjem til å bruke Heading 1 på teksten du vil skal vises her. Figur 12: Planlagt plassering av fremtidig k nuseutstyr 5.2.2 Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur, V1 og AVG1 V1 er anleggseiers private veg gjennom området med tinglyst vegrett til den ene av de to bakenforliggende boliger, gnr. 88 bnr. 78 og 81. AVG1 er en vegskråning. Boligen som har tinglyst rett til adkomst gjennom planområdet vil få denne opprettholdt. Vanntilførselen til anlegget er fra et privat anlegg sammen med naboeiendommen. Vannkilden ligger på naboeiendommen. Avløpsanlegget/ spredegrøfter ligger også på naboeiendommen. Anlegget er under oppgradering. Så vidt anleggsledelsen kjenner til foreligger det ikke skriftlige/ tinglyste avtaler om disse installasjonene. 5.2.3 Grønnstruktur/ vegetasjonsskjermer, VS1 – VS2 Det er lagt inn en grønnstruktur rundt hele anlegget der dette har vært mulig. VS1 er en vegetasjonsskjerm hvor det også skal bygges støy og skjermings-/ sikringsvoll som skal tilplantes. Det vil også bli satt opp sikringsgjerde på eller i nær tilknytning til vollen. VS2 er en ren vegetasjonsskjerm. Skjermingsvollen og vegetasjonsskjermen vil både bidra til å redusere støy, samtidig som de vil redusere innsynet til anlegget. 19 Feil! Bruk kategorien Hjem til å bruke Heading 1 på teksten du vil skal vises her. Feil! Bruk kategorien Hjem til å bruke Heading 1 på teksten du vil skal vises her. 6 Konsekvenser av planforslaget I dette kapitel vurderes konsekvenser av planforslaget. Konsekvensene vurderes etter en nidelt skala. Meget stor positiv konsekvens (+4) Stor positiv konsekvens (+3) Middels positiv konsekvens (+2) Liten positiv konsekvens (+1) Ingen/ubetydelig konsekvens (0) Liten negativ konsekvens (-1) Middels negativ konsekvens (-2) Stor negativ konsekvens (-3) Meget stor negativ konsekvens (-4) Konsekvensene vurderes i forhold til alternativ 0. I dette tilfelle er det en drift som i dag fram til ressursen i dagnes brudd er fult ut utnyttet. 6.1 Alternativ 0 Det er i dag begrenset med kalkstein innenfor godkjent uttaksområdet. Konsekvensen av å ikke gjennomføre tiltaket vil kort oppsummert være: - Stans i driften ved kalkverket i løpet av ca. 10 år. - Stopp i leveransene av jordbrukskalk lokalt og regionalt. - Stopp i leveransene av vassdragskalk til store deler av Sør-Norge. - Stopp i leveranser av byggeråstoffer lokalt og regionalt. - Avvikling av ca. 10 arbeidsplasser + ringvirkninger. Hole kalkverk er et av de siste kalkverkene i drift i Sør-Norge. En stans i driften vil medføre langt lengre transporter av kalk fra produsent til mottaker, med de negative miljø- og samfunnsmessige konsekvenser det gir. 6.2 Landskapsbilde Et steinuttak med anleggsområder som dekker 190 daa har store landskapsmessige inngrep. Det gjelder både selve terrenginngrepet, lagring/mellomlagring av avdekningsmasser, ferdigvarelager og bygningskonstruksjoner. Dagens situasjon er imidlertid allerede et brudd, slik at dette ikke er en ny og ukjent situasjon. I uttaksfasen vil det derfor i skjermingssonen VS1 bli etablert voll og skjermvegetasjon som vil redusere dette innsyn i bruddområdet fra syd. Vegetasjonsskjermen VS2 vil gi tilsvarende skjerming mot nord. Etter endt uttak har tiltakshaver i forslag til driftsplan foreslått at uttaksområdet settes under vann og det etableres et «nytt tjern». Mellomlagrede avdekningsmasser vil da bli brukt til å påføre gjenværende paller og øvrige arealer et vekstmedium slik at disse flatene kan revegeteres. Se driftsplanens avslutningsplan (vedlegg 15). Virkning av planforslaget: liten negativ konsekvens (-1) 20 Feil! Bruk kategorien Hjem til å bruke Heading 1 på teksten du vil skal vises her. Feil! Bruk kategorien Hjem til å bruke Heading 1 på teksten du vil skal vises her. 6.3 Naturmiljø 6.3.1 Planområdet Det er utarbeidet en egen miljøfaglig rapport som konkluderer med at det ikke er spesielle naturverdier i planområdet. Øvrige anbefalinger om hogst og drift vil bli gjennomført. Fagrapporten fra Miljøfaglig Utredning sier i sin konklusjon: Utvidelsesområdet vil ikke berøre prioriterte naturtyper eller kjente forekomster av rødlistearter. Området med eldre granskog på kalkrik mark har et biologisk mangfold som er karakteristisk for skogtypen i hele Oslofeltet, uten at spesielle kvaliteter eller arter ble påvist. Det forventes derfor at utbyggingen bare vil gi små negative konsekvenser for naturtyper og flora. 6.3.2 Holetjern Etter endt uttak vil uttaksområdet enten kunne fylles med vann eller brukes som deponi for rene masser. Konsekvenser for Holetjern i driftsfasen og avslutning med innfylling av vann/masser er vurdert av Cowi i en egen rapport. Hovedkonklusjonen i de hydrogeologiske vurderingene er: Den eneste potensielt alvorlige konsekvensen mht. vannsituasjonen som er identifisert er muligheten for at Holetjern kan bli påvirket av fordypning av bruddet. Ved gjennomføring av de tiltak som er anbefalt av Cowi vil sannsynligheten for at dette vil skje være liten. Siden det er uavklart hvilke konsekvenser tiltaket vil ha på utviklingen av Holetjern, anbefales tiltak for å dokumentere dagens tilstand og å definere ønsket miljøtilstand. Etablering av miljømål Følgende miljømål er etablert for vannforholdene rundt Hole kalksteinsbrudd. Dagens vannstand og vannkvalitet i Holetjernet skal opprettholdes. Dagens vanngiverevne og vannkvalitet i grunnvannsbrønner rundt kalkbruddet skal opprettholdes. Et overvåkingsprogram bør etableres for å kontrollere at miljømålene overholdes. Overvåkningsprogrammet bør inneholde regelmessige målinger av vannstanden i overvåkingsbrønner og innhenting av informasjon om eventuelle endringer i vannstand og vanngiverevnen til andre grunnvannsbrønner i området rundt kalkbruddet. Måleprogram Det er viktig å dokumentere dagens grunnvannsnivå i berggrunnen, samt grunnvannets gradient og strømningsforhold før tiltaket igangsettes. Dette gjøres ved å etablere tre nye borebrønner i området mellom kalkverket og Holetjern samt en målestasjon i Holetjern. Grunnvannsbrønnene skal bores til 100 meters dyp for å komme under fremtidig bunn i kalkbruddet. Brønnene bores med et fall på 10 grader avvik fra loddplanet. Fallretning skal være mot nord. Under boring skal det registreres sleppesoner og vanninnslag i borehullene. Ved boring i løsmasser skal det tas prøver av løsmassene for hver 2. meter. Første prøve på 1 meters dyp. Hvis det påtreffes vannførende løsmasser(grus eller sand) skal det etableres en løsmassebrønn i tillegg til brønn i fjell. Etter boring av brønnene skal det måles temperatur og elektrisk ledningsevne nedover i borehullene for å avdekke eventuelle vannførende soner. På bakgrunn av vannstandsmålinger i disse brønnene kan grunnvannets gradient, strømningsretning og strømningshastighet beregnes. Pumpeforsøk/stigningstester gjennomføres i brønnene for å gi informasjon om berggrunnens permeabilitet og potensielle forbindelser mellom grunnvannet i steinbruddet og grunnvannet rundt Holetjern. 21 Feil! Bruk kategorien Hjem til å bruke Heading 1 på teksten du vil skal vises her. Feil! Bruk kategorien Hjem til å bruke Heading 1 på teksten du vil skal vises her. Grunnvannstand og vannstand i Holetjernet skal overvåkes gjennom ett år. Dette kan gjøres manuelt en gang pr. uke eller det kan monteres dataloggere i borehullene. I god tid før uttaket starter i det utvidede området vil tiltakshaver ha etablert brønnene som beskrevet av Cowi, og et oppfølgingsprogram være etablert med klare miljømål som blant annet skal drøftes med Vestre Toten kommune. Se for øvrig hele utredningen i vedlegg 20. Når uttaksperioden nærmer seg slutten om 15-20 år må en ta stilling til etterbruken av området. Dersom det er tilgjengelige masser fra store prosjekter etc. vil bruk av området til massedeponi kunne være aktuell. Om så ikke er tilfelle, vil området som primært ønsket, fylles med vann til naturlig overløp mot Store Bergsjø. Figur 13: Forslag til plassering av overvåk ingsbrønner og målestasjon i Holetjern. 6.3.3 Store Bergsjø Utslippene fra anlegget til Store Bergsjø er for pH og suspendert stoff godt innenfor gjeldende grenseverdier. Se kap. 4.12 vann og grunnforurensning. Når det gjelder nitrogen vises det til konklusjon i rapport fra Norconsult i kap. 4.12. Hele rapporten er i vedlegg 21. Virkning av planforslaget: liten negativ konsekvens (-1) 6.3.4 Naturmangfoldloven Naturmangfoldlovens miljørettslige prinsipper for offentlig beslutningstaking (§§ 8–12) er vesentlig i denne saken. Her følger en gjennomgang av de aktuelle paragrafer. I § 8 Kunnskapsgrunnlaget heter det: Offentlige beslutninger som berører naturmangfoldet skal så langt det er rimelig bygge på vitenskapelig kunnskap om arters bestandssituasjon, naturtypers utbredelse og økologiske tilstand, samt effekten av påvirkninger. Kravet til 22 Feil! Bruk kategorien Hjem til å bruke Heading 1 på teksten du vil skal vises her. Feil! Bruk kategorien Hjem til å bruke Heading 1 på teksten du vil skal vises her. kunnskapsgrunnlaget skal stå i et rimelig forhold til sakens karakter og risiko for skade på naturmangfoldet. …[…..]. Kunnskapsgrunnlaget i den aktuelle plansaken vurderes som godt. Det er tidligere foretatt naturtypekartlegging i Vestre Toten generelt, og som en del av planarbeidet er det foretatt en detaljkartlegging av Miljøfaglig Utredning i rapport 2012-48, og rapport fra Cowi vedr. hydrogeologiske forhold knyttet til fremtidig forhold mellom vannstrømmene i grunnen mellom kalkbruddet og Holetjern. Norconsults notat vedrørende utslipp til Store Bergsjø. § 9 Føre-var-prinsippet lyder som følger: Når det treffes en beslutning uten at det foreligger tilstrekkelig kunnskap om hvilke virkninger den kan ha for naturmiljøet, skal det tas sikte på å unngå mulig vesentlig skade på naturmangfoldet. Foreligger en risiko for alvorlig eller irreversibel skade på naturmangfoldet, skal ikke mangel på kunnskap brukes som begrunnelse for å utsette eller unnlate å treffe forvaltningstiltak. Kunnskapsgrunnlaget vurderes som tilstrekkelig i denne saken. Det er liten fare for at tiltaket vil ha store og ukjente negative konsekvenser for naturmangfoldet. § 10 Økosystemtilnærming og samlet belastning: En påvirkning av et økosystem skal vurderes ut fra den samlede belastning som økosystemet er eller vil bli utsatt for. Tiltaket medfører ikke at den samlede belastningen på naturmiljø øker i vesentlig grad, da området som skal utnyttes ikke er leveområde for rødlistearter eller har naturtyper med store naturverdier. Det iverksettes også tiltak for måling av vannstrømmer mellom kalkverket og Holetjern for på et tidlig stadium å kunne registrere uønskede forhold. Merbelastningen på naturmiljøet må derfor anses som akseptabelt. § 11 Kostnadene ved miljøforringelse skal bæres av tiltakshaver: Tiltakshaveren skal dekke kostnadene ved å hindre eller begrense skade på naturmangfoldet som tiltaket volder, dersom dette ikke er urimelig ut fra tiltakets og skadens karakter. Tiltakshaver vil følge de råd som er fremkommet i fagrapportene og igangsetter arbeidet med prøvetaking og miljøoppfølgingsprogram med miljømål straks planen er vedtatt. § 12 Miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder. § 12 lyder som følger: For å unngå eller begrense skader på naturmangfoldet skal det tas utgangspunkt i slike driftsmetoder og slik teknikk og lokalisering som, ut fra en samlet vurdering av tidligere, nåværende og fremtidig bruk av mangfoldet og økonomiske forhold, gir de beste samfunnsmessige resultater. Det forutsettes at de mest miljøforsvarlige teknikker legges til grunn. Dette gjelder f.eks. jevnlig vedlikehold av maskiner for å begrense faren for at slitasje og skade medfører utslipp av olje og drivstoff, sikker lagring av miljøskadelige innsatsfaktorer i driften (olje, drivstoff, eventuelle kjemikalier), god avfallshåndtering og opplæring av ansatte slik at de ikke utfører driften på en måte som kan medføre skade på naturmiljøet. Utslipp til luft skal til enhver tid være i henhold til gjeldende tillatelser fra overordnede myndigheter. 6.3.5 Sammendrag Planforslaget berører ingen naturverdier direkte. Det er imidlertid en risiko for at Holetjern kan bli berørt. Med de beskrevne løsningene for overvåkning og tiltak er sjansene for det liten. Planforslaget bedømmes å ha liten negativ konsekvens (-1) for dette temaet. 23 Feil! Bruk kategorien Hjem til å bruke Heading 1 på teksten du vil skal vises her. Feil! Bruk kategorien Hjem til å bruke Heading 1 på teksten du vil skal vises her. 6.4 Nærmiljø Hole kalkverk belaster sine omgivelser og nærmiljø med ulike former for utslipp. Mennesker reagerer ulikt på disse belastningene. Rundt masseuttak er det først og fremst støy og støvutslipp til luft og rystelser nærmiljøet reagerer på. Her gir støyretningslinjen og forurensingsforskriften grenser som bedriften skal holde seg innenfor. Tiltakshaver har forståelse for at når disse utslippskomponentene virker samtidig på et avgrenset område kan det virke negativt inn på enkeltpersoner. I dette konkrete tilfellet har tiltakshaver investert store beløp for å redusere plagene for nabolaget og ytterligere tiltak vil komme når reguleringsplanen er vedtatt. 6.4.1 Støv Utslipp fra pukkverk reguleres av forurensningsforskriftens kap. 30. Om utslipp av støv sier forskriften: § 30-5. Utslipp av støv Utslipp av steinstøv/støv/partikler fra totalaktiviteter fra virksomheten skal ikke medføre at mengde nedfallsstøv overstiger 5 g/m² i løpet av 30 dager. Dette gjelder mineralsk andel målt ved nærmeste nabo, eller annen nabo som eventuelt blir mer utsatt, jf. § 30-9. I forskriftens § 30-9 heter det videre: Måling av beregning av utslipp a) Støvnedfall Virksomheter med mindre enn 500 m til nærmeste nabo skal gjennomføre støvnedfallsmålinger målt i 30-dagers intervaller. Måleperioden skal vare minst et år og skal ikke avsluttes før målingene dokumenterer at kravene i § 30-5 overholdes. Stasjonære virksomheter skal gjennomføre målingene innen 1 år etter at dette kapittelet trer i kraft og midlertidige/mobile innen 8 uker. Fylkesmannen kan bestemme at også virksomheter med mer enn 500 m til nærmeste nabo skal foreta støvnedfallsmålinger. Nedfallsmålingene skal planlegges og utføres av uavhengig konsulent. Ved kalkverket har slike støvmålinger vært gjennomført i henhold til forskriftens bestemmelser. Resultatene er analysert ved NTNU i Trondheim og rapporten viser at måleverdiene en innenfor forskriftens grenseverdier og konkluderer med følgende: Lave mineralske støvnedfall i alle de 22 måleperiodene som til nå er kartlagt. Med unntak av prøven fra måleperiode 11 (som ligger like under utslippskravet), ligger de øvrige under 1/3 av utslippskravet. I alle måleperiodene kan området karakteriseres som lite forurenset både hva angår målt mineralsk støvnedfall og estimert mengde svevestøv PM10. Selve planutvidelsen vil ikke føre til økte støvutslipp, men økt produksjon kan gi økning. Måleprogrammet for støvmålinger vil derfor fortsette for å følge med om økt produksjon gir vesentlig økning i støvutslippet. Arbeidet med å redusere støvutslippene vil også fortsette. Se egen fagrapport som vedlegg 17. Med en mulig produksjonsøkning og med det en fare for økt støvutslipp har planen negativ konsekvens, og gis liten negativ konsekvens (-1). 6.4.2 Støy Kravene til støyutslipp er også hjemlet i forurensningsforskriftens kap. 30. Den sier: § 30-7.Støy 24 Feil! Bruk kategorien Hjem til å bruke Heading 1 på teksten du vil skal vises her. Feil! Bruk kategorien Hjem til å bruke Heading 1 på teksten du vil skal vises her. Bedriftens bidrag til utendørs støy ved omkringliggende boliger, sykehus, pleieinstitusjoner, fritidsboliger, utdanningsinstitusjoner og barnehager skal ikke overskride følgende grenser, målt eller beregnet som frittfeltsverdi ved mest støyutsatte fasade: Mandag- Kveld mandagfredag fredag Lørdag Søn-/helligdager Natt (kl. 23- Natt (kl. 2307) 07) 55 Lden 50 Lden 45 Lden 50 Lev ening 45 Lnight 60 LAFmax Lden er definert som døgnmiddel. Med impulsstøy eller rentonelyd er grensen 5 dBA lavere. Den strengeste grenseverdien legges til grunn når impulslyd opptrer med i gjennomsnitt mer enn 10 hendelser pr. time. Levening er A-veiet ekvivalentnivå for 4 timers kveldsperiode fra kl. 19-23. Lnight er A-veiet ekvivalentnivå for 8 timers nattperiode fra kl. 23-07. LAFmax er gjennomsnitt av de 5-10 høyeste forekommende støynivåene LAF (A-veid støynivå med Fast respons) fra en industribedrift i nattperioden 23-07. Med impulslyd menes kortvarige, støtvise lydtrykk med varighet på under 1 sekund og der impulslyden er av typen «highly impulsive sound» som definert i T-1442 kapittel 6. Dersom impulslyd forekommer mer enn 10 hendelser per time er grenseverdien 5 dBA lavere enn de grenseverdier som er angitt i tabellen. Støygrensene gjelder all støy fra bedriftens ordinære virksomhet, inkludert intern transport på bedriftsområdet og lossing/lasting av råvarer og produkter. Støy fra bygg- og anleggsvirksomhet og fra ordinær persontransport av virksomhetens ansatte er likevel ikke omfattet av grensene. Støygrensene gjelder ikke for bebyggelse av forannevnte type som blir etablert etter at virksomheten har startet opp. Støyberegninger og målinger har vært foretatt av Sivilingeniør Bjørn Leifsen AS. Beregningene baserer seg på et fremtidig uttak på 250 000 tonn pr. år. Med de støyreduserende tiltak som er utført på anlegget er støykravene i T-1442 (2012) ivaretatt, og utvidelsen med en eventuell utvidet produksjon vil ikke føre til uakseptable støyutslipp. Dette er under forutsetning av at boreriggen skjermes med mobile skjermvegger. Sivilingeniør Bjørn Leifsen AS sier i sin konklusjon: Om kalkverket får endret gjeldende utslippstillatelse til å gjelde grenseverdiene etter Forskrift til forurensningsloven, så innfris disse kravene ved både dagens drift, og fremtidens utvidelse i alle bedriftens produksjonsfaser, enkeltvis og samlet. Dette pga. av at skjermingstiltak og voll er bygget ved tipptroa og sekundærknuseverket, og all boring skal skje med skjerming av boreriggen. Innfrielse av grenseverdiene i forurensningsforskriftens kap. 30. tilfredsstiller også støykravene i støyretningslinjene T-1442 (2012). Se for øvrig vedlagt støyrapport med støysonekart (vedlegg 9, 10 og 11). Til tross for at en utvidelse og eventuell produksjonsøkning ikke gir støy over grenseverdier, vil en økning i produksjonen gi mer støy. På denne bakgrunn er planforslaget gitt middels negativ konsekvens (-2). 25 Feil! Bruk kategorien Hjem til å bruke Heading 1 på teksten du vil skal vises her. Feil! Bruk kategorien Hjem til å bruke Heading 1 på teksten du vil skal vises her. Figur 15 Støysonek art for drift uten boring. All bebyggelse innenfor sonen er industribebyggelse 26 Feil! Bruk kategorien Hjem til å bruke Heading 1 på teksten du vil skal vises her. Feil! Bruk kategorien Hjem til å bruke Heading 1 på teksten du vil skal vises her. Figur 16: Støysonek art med drift og boring høgt i terrenget. All bebyggelse innenfor sonen er industribebyggelse 27 Feil! Bruk kategorien Hjem til å bruke Heading 1 på teksten du vil skal vises her. Feil! Bruk kategorien Hjem til å bruke Heading 1 på teksten du vil skal vises her. 6.4.3 Rystelser Utvidelsen av uttaksområdet vil ikke gi vesentlig økninger i antallet sprengninger pr. år i fremtiden. De to boligene syd for anlegget vil kunne påregne noe større rystelser, men dette vil også avhenge av strukturen i fjellet. Sprengningene vil følges opp med rystelsesmålinger som gir muligheter til å avpasse/redusere salvestørrelsen om nødvendig. Virkning av planforslaget: liten negativ konsekvens (-1) 6.5 Sikring av bruddet Normalt sikres bruddene etter de krav som Direktoratet for mineralforvaltning stiller. Tiltakshaver har allerede bestemt at det ved anlegget skal anlegges sikringsgjerde og skilting rundt hele uttaksområdet, samt at det er lagt inn i planen at det bygges skjermingsvoll mot bebyggelsen mot syd. Sikringsarbeidet fullføres permanent når planen er vedtatt. Eksakt plassering av sikringsgjerdet bestemmes av Direktoratet for mineralforvaltning i forbindelse med godkjenning av driftsplanen. Virkning av planforslaget: middels positiv konsekvens (+2) 6.6 Barn og unges interesser Uttaksområdet mot syd vil i fremtiden komme nærmere to boliger i området. For å redusere faren for at barn kommer inn på anleggsområdet vil det bli etablert både voll og sikringsgjerde mot syd. Det vil også bli etablert sikringsgjerde rundt hele uttaksområdet etter nærmere drøftinger med Direktoratet for mineralforvaltning som overordnet fagmyndighet. Virkning av planforslaget: liten positiv konsekvens (+1) 6.7 Energi- og klima Driften på anlegget vil i de kommende år skje på samme måte som i dag. Det vil derfor ikke skje vesentlige energisparende tiltak med tilsvarende reduksjon av klimautslipp. 6.8 Landbruksinteresser Utvidelsen av uttaksområdet vil totalt beslaglegge ca. 24 daa blandingsskog av varierende hogstklasse og bonitet. Dyrket mark blir ikke berørt. Mot nord vil noe ungskog i hogstklasse 1-2 kunne bli berørt. Deler av disse arealene vil bli benyttet til skjermingssoner/voll slik det fremgår av reguleringsplanen. Et areal på ca. 6 daa mot vest vil ikke bli benyttet til uttaksområde selv om det ligger inne i kommuneplanen. Dette arealet kan nå tilbakeføres til landbruk om ønskelig, eller ses i sammenheng med ønskede fremtidige utvidelsesplaner mot vest Virkning av planforslaget: liten negativ konsekvens (-1) 6.9 Kulturminner og kulturmiljø Planen berører ikke automatisk fredede kulturminner. Den legger opp til at de gamle kalkovnene med tilhørende konstruksjoner skal rives. Dette fordi ovnene er av nyere dato, er i dårlig forfatning, er en sikkerhetsrisiko for ansatte og de nære omgivelsene. Det er tidligere gitt rivningstillatelse, og ovnene er nå registrert og dokumentert av Mjøsmuseet. 28 Feil! Bruk kategorien Hjem til å bruke Heading 1 på teksten du vil skal vises her. Feil! Bruk kategorien Hjem til å bruke Heading 1 på teksten du vil skal vises her. Virkning av planforslaget: liten negativ konsekvens (-1) 6.10 Trafikk/ trafikksikkerhet Hole kalkverk vil ved full produksjon innen utvidet planområde generere en trafikkmengde på 60 passeringer av tunge kjøretøyer og 20 passeringer av personbiler pr. dag. Dette er en økning for lastebiler fra dagens maksimale 50 passeringer. Trafikken fra anlegget går i dag via Holevegen frem til fv. 111. Det er igangsatt en prosess for å etablere ny adkomst mot Gjestrum industriområde og utkjøring på fv. 246. Dersom denne prosessen ender med at ny veg kan bygges mot Gjestrum industriområde vil bygging kunne igangsettes straks planen er vedtatt. Dersom Holevegen ønskes opprettholdt som fremtidig vegløsning må det utarbeides ny reguleringsplan for å sikre nødvendig areal til breddeutvidelse og trygging av de myke trafikanter. Virkning av planforslaget: liten negativ konsekvens (-1) 6.11 Samlet vurdering av konsekvenser Samlet sett vurderes derfor konsekvensene av å gjennomføre tiltaket å være liten negativ og innenfor akseptable grenser. 6.12 Forslagstillers egne vurderinger Hole kalkverk har vært i drift i ca. 80 år. FMK har eid anlegget siden 1995. Dagens utslippstillatelse er på 30 000 tonn kalkstein og totalproduksjonen inklusive pukk til lokalmarkedet er på ca. 130 000 tonn pr. år. Denne tonnasjen er under revisjon i ny utslippssøknad da markedet i dag etterspør uttak opp mot 250 000 tonn. Kalken som produseres på Hole brukes i landbruket, til vassdragskalking og til ulike renseprosesser samt filler til byggematerialer av ulike slag. Det er derfor et svært samfunnsnyttig tiltak som denne planen nå vil sikre for kalkleveranser i de neste 15-20 år. Den utvidelse mot syd som nå er til behandling er helt avgjørende for driften i de kommende 15-20 årene. Utvidelsen må skje i den retningen da det er der kalkåra ligger. Slik vi ser det har tiltakshaver imøtekommet de ønsker som naboer og andre har kommet med i innspillsfasen. Det vil selvsagt fortsatt være ulemper med et slikt anlegg, men FMK har til hensikt at disse ulempene skal være innenfor de rammer og grenseverdier som ulike lover og forskrifter pålegger oss. Den største ulempen for mange av våre naboer er trafikken på Holevegen. FMK har derfor igangsatt et eget reguleringsplanarbeid, for å få planlagt og bygget ny adkomst til anlegget fra Gjestrum industriområde så fort som mulig. I forbindelse med dette planarbeidet har bedriften gjort en rekke utbedringstiltak for å redusere støy og støvutslippene, se for øvrig opplistingen av avbøtende tiltak. Nye tiltak venter på utførelse når planen er vedtatt. Til slutt må det nevnes at Hole kalkverk sysselsetter 9-10 personer samt er med på å opprettholde mange andre arbeidsplasser med kjøp av sine tjenester i lokalsamfunnet. Anlegget forsyner Totenbygdene og deler av regionen med både jordbrukskalk, filler og byggeråstoff og er en viktig leverandør av kalk til vassdragskalking. 29 Feil! Bruk kategorien Hjem til å bruke Heading 1 på teksten du vil skal vises her. Feil! Bruk kategorien Hjem til å bruke Heading 1 på teksten du vil skal vises her. Medvirkning FMK ønsker også å holde en god dialog med sine naboer gjennom minimum et nabomøte pr. år. Opprettelse av andre kommunikasjonsformer som utsendelse av nabobrev er også etablert. Kommunikasjon gjennom bedriftens hjemmeside er også mulig. I denne planprosessen vil det i tillegg til de obligatoriske høringene og informasjonsmøte bli utsendt spesielle nabobrev for både informasjon og muligheter for tilbakemeldinger. Det arrangeres også nabomøter. Etter en samlet vurdering synes forslagsstiller det er et balansert forslag til reguleringsplan for Hole Kalkverk som oversendes kommunen for videre behandling. Tiltaket anses for å ha akseptable negative konsekvenser og meget stor samfunnsnytte. 30 Feil! Bruk kategorien Hjem til å bruke Heading 1 på teksten du vil skal vises her. Feil! Bruk kategorien Hjem til å bruke Heading 1 på teksten du vil skal vises her. 7 Innkomne innspill Det er totalt innkommet 15 merknader/ innspill til planinitiativet. Innspillene er kort referert og vurdert. Når det gjelder innspillene fra naboene så er de referert, men vurdert samlet til slutt da de fleste innspillene berørte de samme temaene. 7.1 Offentlige høringsinstanser Fylkesmannen i Oppland. Fylkesmannens merknader fremkommer i brev av 31.7.12. Fylkesmannen tar til etterretning kommunens vurdering av at det ikke skal utarbeides planprogram, men at konsekvenser av tiltaket skal utredes og innarbeides i planbeskrivelsen. Fylkesmannen forventer videre at det fremlegges støyfaglige vurderinger samt at forholdene rundt utslipp i henhold til forurensningsforskriftens kap. 30 utredes. Arter og naturtyper med verdi for naturmangfoldet bes undersøkt nærmere. Omdisponeringen av arealer fra LNF til kalksteinsuttak bes belyst. Det samme gjelder påvirkningen av uttaksområdet innflytelse på jordbruksarealene mot vest. Det skal utarbeides ROS- analyse. Vurdering: Fylkesmannens krav til utredning anses som etterkommet Statens vegvesen Region øst Statens vegvesen skriver i brev av 25.6.12 at de ikke har noen merknader til planinnspillet da Holevegen er en privat veg. De sier imidlertid at det bør vurderes om krysset mot fv. 111 har tilfredsstillende standard og at sikten er tilstrekkelig. Vurdering: Det er avholdt befaring med vegvesenet den 8. oktober. Kryss og sikt utbedres i henhold til deres anbefalinger. Oppland fylkeskommune I fylkeskommunens brev av 30.7.12 vurderes det som uheldig at ikke vegene mellom industriområdet og fylkesvegen er tatt med i planavgrensningen og oppfordrer til god dialog mellom tiltakshaver og oppsitterne til vegen og at det settes rammer for transporttider i reguleringsbestemmelsene. Kulturarvenheten varsler behov for kulturminneregistrering. I senere mail av 15.11.12 sier fylkeskommunen at de vil vurdere om bygningsmassen (de gamle kalkovnene) skal reguleres til bevaring Vurderinger. Kulturminneregistreringer er utført. Ny veg er under planlegging. Det er tidligere gitt rivningstillatelse for de gamle kalkovnene på vilkår av at Toten Museum gjør nødvendige registreringer av kalkovnene. Toten Museums (Mjøsmuseets) registreringer foreligger. Direktoratet for mineralforvaltning Direktoratet for mineralforvaltning skriver i mail datert 17.7.12 at planområdet må være slik at den totale virksomhet kan skje innenfor et sikringsgjerde. Det bør avsettes nødvendige arealer til avdekningsmasser. Vurderinger. Det er avsatt arealer til avdekningsmasser både nord og sør for uttaksområdet, innenfor planavgrensningen. Fremtidige sikringstiltak vil skje i henhold til krav fra direktoratet for mineralforvaltning. Vestre Toten kommune (miljøvern) VTK påpeker i mail av 2.8.12 at området er kalkrikt og kan derfor ha potensiale for funn av arter og naturtyper med verdi for naturmangfoldet. Han viser også til at Holetjern er en utvalgt naturtype (kalksjø) og omfattes dermed av egen forskrift. 31 Feil! Bruk kategorien Hjem til å bruke Heading 1 på teksten du vil skal vises her. Feil! Bruk kategorien Hjem til å bruke Heading 1 på teksten du vil skal vises her. Vurderinger. Det er utarbeidet egen fagrapport for flora i det planlagte uttaksområdet. Når det gjelder Holetjern så har ikke anlegget utslipp til tjernet, men til store Bergsjø via mindre bekker. Forholdet til Holetjern er dessuten vurdert i Cowis rapport. Se vedlegg 8 og 19. Statnett Statnett sier i mail datert 4.9.12 at de ikke har noen merknader til planinnspillet dersom avstandskravet til kraftlinja er i overensstemmelse med ekspropriasjonsskjønnet, 40 meter fra senterlinjen til bruddkant. Vurderinger. Avstandskravet er ivaretatt i planforslaget. 7.2 Lag og foreninger Ihle/Bøverbru Arbeiderlag Ihle/ Bøverbru Arbeiderlag påpeker i brev av 27.7.12 at det er mye trafikkstøy fra Holevegen. Det skjer mye uvettig kjøring og lessing. Det er støvplager for de nærmeste naboene og støy fra driften i helger og på kveldstid. Vurderinger. Tiltakshaver har forståelse for arbeiderlagets synspunkt. Støy og støvmålinger er utført. Ny veg er under planlegging og vil bli bygget straks planen er godkjent. 7.3 Direkte berørte parter og naboer Innspillene vurderes samlet til slutt i kapittel 7.3. Per A. Borglund Brev av 27.7.12 beskriver trafikkstøy, støv, kjøretider, stor fart, stein faller av lasset. Ønsker ny veg til industriområdet. Asbjørn Hagen Ønske i brev av 2.8.12 at mellomlagringen av avdekningsmasser mot nord ikke må overstige fyllingshøyder på 3-5 meter. Stig Walter Sandbakken Sandbakken sier i mail av 15.8.12 at han som en av de nærmeste naboene er plaget av støy fra mølla, anleggsmaskiner og tipptro ved grovknuseren. Ønsker ikke uttaksområdet nærmere sin bolig enn i dag av hensyn til støy, sprut, rystelser. Ønsker annen uttaksretning. Krever inngjerding av uttaksområdet. Benedicte Ødegård og Steffen Ødegården I mail av 19.8.12 uttrykkes det bekymring for støy, sikkerhet med hensyn til nærhet til fremtidig bruddkant og for at vanntilførselen som i dag er borevann kan forsvinne. De er også bekymret for at rystelser kan ødelegge grunnmuren. De stiller også spørsmål ved valg av utvidelsesretning, om kalkåra virkelig går mot syd. Anne Mette og Knut Ødegården I mail av 20.8.12 sier de at de ikke ønsker noen utvidelse av bruddet nærmere sin bolig. Er bekymret for steinsprut og rystelser samt å få sin vannåre (borevann) ødelagt. Støy og støvplager er også til stor sjenanse. Dårlig sikring av last og trafikk utenom åpningstider er andre nevnte momenter. Frode Sommer Frode Sommer sier i mail av 20.8.12 at han ikke ønsker en utvidelse som planlagt da avstanden til de nærmeste naboene vil bli mindre enn i dag. Rystelser og forholdet til borevann er også temaer. Kjøretider, Holevegens standard og overlessing samt ønske om ny veg til industriområdet er andre temaer som tas opp. 32 Feil! Bruk kategorien Hjem til å bruke Heading 1 på teksten du vil skal vises her. Feil! Bruk kategorien Hjem til å bruke Heading 1 på teksten du vil skal vises her. Karianne Huuse og Jan Olav Graasten Med mail av 20.8.12 uttrykker de bekymring for hva som kan skje med vannkilden når uttaksområdet kommer nærmere. Ber om bedre sikring av bruddkant og ved sprenging. Dag Terje Stenvold Stenvold skriver i mail av 27.8.12 at sikkerheten rundt bruddet bør bedres. Han peker videre på arbeid utover vanlig tid 06.00- 23.00. Vurderinger av naboenes innspill: Tiltakshaver har stor forståelse for at nabolaget opplever ulemper ved sin nærhet til anlegget. Tiltakshaver vil imidlertid gjøre det som er mulig for at driften skal skje innenfor de til enhver tid gjeldende lover, forskrifter og gitte tillatelser. Se også kap.5.2 og 5.3 når det gjelder vurderinger av naboenes innspill Brønner/ grunnvann Det vil kunne skje at vanntilførselen til brønner forstyrres/ ødelegges av rystelser som skyldes sprengning. Dersom dette skjer, og uavhengig ekspertise kan bekrefte at det skyldes aktiviterer ved anlegget, vil tiltakshaver stå ansvarlig for å skaffe oppsitteren nytt vann. Sikring av bruddet Normalt sikres bruddene etter de krav som Direktoratet for mineralforvaltning stiller. Tiltakshaver har allerede bestemt at det ved anlegget skal anlegges sikringsgjerde rundt hele uttaksområdet, samt lagt inn i planen at det kan bygges skjermingsvoll mot bebyggelsen mot syd. Lagring av avdekningsmasser. Det vil bli satt av arealer til lagring av avdekningsmasser både nord og syd for bruddet. Høydene på lagerområdene vil bli nærmere vurdert i driftsplanen. Utvidelsesretning. Da Hole kalkverk primært er et kalkbrudd, må utvidelsen skje mot syd hvor kalkåra ligger. Kalkåras beliggenhet er kartlagt av eksterne geologer. Driftstider Det har fra flere blitt klaget på at det transporteres ut varer på tider som er utenfor driftstidene satt i utslippstillatelsen. Dette bør ikke skje med mindre det dreier seg om transporter med masser for bruk ved akutte tifeller som det også åpnes for i utslippstillatelsen. Det har nok også utviklet seg en praksis at uttransport av landbrukskalk i kalkingssesongen har blitt sett på som nødvendig, da slik type aktivitet skjer over et begrenset tidsrom og er svært væravhengig. Denne problematikken vil søkes løst i eventuelt ny utslippstillatelse og i reguleringsbestemmelsene til planen. 33 Feil! Bruk kategorien Hjem til å bruke Heading 1 på teksten du vil skal vises her. Feil! Bruk kategorien Hjem til å bruke Heading 1 på teksten du vil skal vises her. 8 Risiko- og sårbarhetsanalyse Reguleringsplan for Hole kalkverk. Utarbeidet av: Tiltakshaver: Forslagsstiller/Konsulent: Dato: Franzefoss Miljøkalk AS Guni Consult/ Gunnar Nilsen 15.3.2015 8.1 Innledning Samfunnet preges i økende grad av risiko og sårbarhet for trusler, særlig miljøtrusler. Noen av disse må vi leve med, men vi kan i større grad forebygge mot uheldige konsekvenser. Utviklingen viser at det er behov for at det offentlige innpasser beredskapsmessige hensyn i planleggingen etter plan- og bygningsloven som et sårbarhetsreduserende tiltak, og at sårbarhetsvurderinger bør inngå som et sentralt element i all planlegging. Dette understrekes i plan og bygningslovens § 4-3, hvor det bl.a. står: ”Ved utarbeidelse av planer for utbygging skal planmyndigheten påse at risiko- og sårbarhetsanalyse gjennomføres for planområdet, eller selv foreta slik analyse. Analysen skal vise alle risiko- og sårbarhetsforhold som har betydning for om arealet er egnet til utbyggingsformål, og eventuelle endringer i slike forhold som følge av planlagt utbygging.” Planmyndigheten har derfor en plikt til å påse at risiko- og sårbarhetsanalyse gjennomføres for et planområde. Risiko og sårbarhet kan på den ene siden knytte seg til arealet slik det er fra naturens side, som f.eks. at det er utsatt for flom, ras eller radonstråling. Det kan også oppstå som en følge av arealbruken, f.eks. ved måten viktige anlegg plasseres i forhold til hverandre, eller hvordan arealene brukes. Innspill til arealplanleggingen om slike forhold må komme fra de relevante plan- og tilsynsmyndigheter. Analysen vil inngå som et viktig grunnlag for planarbeidet. 8.2 Kort beskrivelse av planforslaget Det har ikke tidligere vært utarbeidet reguleringsplan for Hole kalkverk. Planforslaget viser et industriområde på totalt 190 daa, med uttaksområde for kalkstein, anleggsområde og arealer for administrasjonsbygg og veger. 8.3 Metode Analysen er basert på metodebeskrivelse fra DSB- rundskriv” Samfunnssikkerhet” (rev. jan 2010). Mulige uønskede hendelser er ut fra en generell/teoretisk vurdering sortert i hendelser som kan påvirke planområdets funksjon, utforming mm, og hendelser som direkte kan påvirke omgivelsene (hhv konsekvenser for og konsekvenser av planen). Forhold som er med i sjekklista, men ikke er tilstede i planområdet eller i planen, er kvittert ut i kolonnen” Aktuelt” og kun unntaksvis kommentert. 34 Feil! Bruk kategorien Hjem til å bruke Heading 1 på teksten du vil skal vises her. Feil! Bruk kategorien Hjem til å bruke Heading 1 på teksten du vil skal vises her. Vurdering av sannsynlighet for uønsket hendelse er delt i: Kategori Forklaring 1. Lite sannsynlig/ ingen tilfeller Mindre enn en hendelse per 1000 år 2. Mindre sannsynlig/ kjenner tilfeller En hendelse per 200 – 1000 år. 3. Sannsynlig/ flere enkelttilfeller En hendelse per 20 – 200 år / kjenner til tilfeller med kortere varighet 4. Meget sannsynlig/ periodevis, lengre varighet En hendelse per 2- 20 år / forhold som opptrer i lengre perioder, flere måneder 5. Svært sannsynlig/ vedvarende En hendelse per 2 år eller oftere / forhold som er kontinuerlig tilstede i området. Vurdering av konsekvenser av uønskede hendelser er delt i: Kategori Forklaring 1. Ubetydelig/ ufarlig: Ingen person- eller miljøskader/ enkelte tilfeller av misnøye. Skader for inntil kr. 30.000 2. Mindre alvorlig/ en viss fare Få/små person- eller miljøskader/ belastende forhold for enkeltpersoner. Skader mellom kr 30.000 og 300.000 3. Betydelig/ kritisk Kan føre til alvorlige personskader/ belastende forhold for en gruppe personer. Skader mellom kr 300.000 og 3.000.000 4. Alvorlig/ farlig Behandlingskrevende person- eller miljøskader og kritiske situasjoner. Skader mellom kr 3.000.000 og 30.000.000. 5. Svært alvorlig/ katastrofalt Personskade som medfører død eller varig men; mange skadd eller langvarige miljøskader. Skader for mer enn kr 30.000.000. 35 Feil! Bruk kategorien Hjem til å bruke Heading 1 på teksten du vil skal vises her. Feil! Bruk kategorien Hjem til å bruke Heading 1 på teksten du vil skal vises her. I risikoberegningen er uønskede hendelser plassert inn i ei matrise som viser sum av sannsynlighet x konsekvens. Denne summen viser samlet risikoverdi. Eksempel: Sannsynlighetsgrad 3 (sannsynlig/flere tilfeller) x Konsekvens 4 (alvorlig farlig) gir risikoverdi 12. Konsekvens: 1. Ubetydelig 2. Mindre alvorlig / en viss fare 3. Betydelig / 4. alvorlig / kritisk farlig 5. Svært alvorlig / katastrofalt 5. Svært sannsynelig / kontinuerlig 5 10 15 20 25 4. Meget sannsynlig / periodevis, lengre varighet 4 8 12 16 20 3. Sannsynlig / flere tilfeller 3 6 9 12 15 2. Mindre sannsynlig / kjenner tilfeller 2 4 6 8 10 1. Lite sannsynelig / ingen tilfeller 1 2 3 4 5 Sannsynlighet: De ulike risikoverdiene må i tillegg gis risikofarge som vist i tabellen ovenfor. Merk at risikoverdier kan ha forskjellig farge avhengig av graden av konsekvens og/eller sannsynlighet. For hendelser som ligger i rød sone, er risikoen uakseptabel. Dette innebærer at det må utføres risikoreduserende tiltak, for å få risikoen innenfor akseptable rammer (helst grønn sone). Dette kan innebære at et planlagt tiltak må tas ut av planen eller reduseres i omfang. Det kan og lages bestemmelser med rekkefølgekrav om sikringstiltak. Hvis en ikke har god nok kunnskap om risikoen, kan det stilles krav om nærmere undersøkelser i sammenheng med byggetiltak eller reguleringsplan, slik at risikoen kan kartlegges mer presist slik at eventuelle forebyggende eller avbøtende tiltak kan planlegges. Når det gjelder hendelser i gul sone, skal tiltak bli vurdert for å bedre sikkerheten. Det skal være et mål å få risikoen så lav som praktisk mulig. Hendelser i grønn sone er i utgangspunktet uttrykk for akseptabel risiko, men ytterligere risikoreduserende tiltak bør gjennomføres når det er mulig ut ifra økonomiske og praktiske vurderinger. 36 Feil! Bruk kategorien Hjem til å bruke Heading 1 på teksten du vil skal vises her. Feil! Bruk kategorien Hjem til å bruke Heading 1 på teksten du vil ska l vises her. 8.4 Identifikasjon av farer og uønskede hendelser Hendelse / Situasjon Naturrelatert risiko Er planområdet utsatt for risiko som: - Flom: elv, sidevassdrag - Stormflo - Havnivåstigning - Overvann / vanninntrenging - Grunnforhold - Radon - Kvikkleireskred - Jord- og flomskred - Snøskred - Steinsprang - Fjellskred - Skogbrann - Gressbrann - Endret lokalklima (f.eks. fjerning av vegetasjonssoner, bygninger som gir ugunstige vindforhold) - Påvirkes planområdet av naturlige terrengformasjoner som utgjør spesiell fare. - Spesielt vindutsatt - Spesielt nedbørutsatt - annet (fyll ut) Aktuelt? Anleggsp. Sanns. Kons. Risiko Ja/nei Ja/nei 1–5 1–5 Farge Kommentarer/tiltak Nei Nei Nei Ja Ja 3 Nei Nei Nei Nei Nei Nei Nei Nei Nei Nei Nei Nei Nei 37 1 3 Oppsamling av vannet og pumping til bekk/ Store Bergsjø Feil! Bruk kategorien Hjem til å bruke Heading 1 på teksten du vil skal vises her. Feil! Bruk kategorien Hjem til å bruke Heading 1 på teksten du vil skal vises her. Virksomhetsrelatert risiko Er planområdet i fare pga. risiko som: - Industrianlegg (brann/eksplosjon, kjemikalieutslipp / forurensninger) - Lagringsplasser for farlige stoffer (industri, bensinstasjoner) - Veitrafikk/ transportnett - Påkjørsel av myke trafikanter - Møteulykker Aktuelt? Ja/nei Anleggsp. Sanns. Ja/nei Ja Ja Ja Ja Ja Kons. Risiko 1–5 Farge 1–5 Kommentarer/tiltak 2 3 6 Handteres i henhold til egne rutiner og forskrifter Forskriftsmessi g lagring av sprengstoff Ja 2 2 4 Ja Ja 1 3 3 Ja Ja 3 1 3 - Utforkjøring Ja Ja 2 2 4 - Anleggstrafikk Ja Ja 2 2 4 Intern transport på anlegget Varsel skilt, informasjon Intern opplæring Intern opplæring Maskiner og dumpere - Trafostasjoner - Elektromagnetisk felt fra kraftledninger - Elektrisitet / ledningsbrudd elektrisitetsforsynings område - Nærhet til jernbane - Risiko for vannledningsbrudd - Dambrudd - Avrenning fra fyllplass / tidligere avfallsdeponi. - Utslipp til sjø og vassdrag Store Bergsjø - Utslipp til grunn - Transport av farlig gods (spesielle traséer) Nei Nei Ja Ja 2 4 8 Prøvetakingspro gram Nei Ja Ja 2 4 8 - Steinsprang fra bruddvegg Ja 3 2 6 Anlegget mottar drivstoff, sprengstoff osv. Benytter alltid godkjent ADR transport. Rensk/ etablering av pallhyller Nei Nei Nei Nei Nei 38 Feil! Bruk kategorien Hjem til å bruke Heading 1 på teksten du vil skal vise s her. Feil! Bruk kategorien Hjem til å bruke Heading 1 på teksten du vil skal vises her. Beredskapsrelatert risiko Er området utsatt for risiko knyttet til beredskap og infrastruktur: - Utrykningstid for brannvesen Slukkevannskapasitet /vanntrykk - Manglende avløpskapasitet /sårbart vassdrag - Manglende alternativ vegforbindelse - annet Infrastruktur Vil planen utgjøre en risiko for eksisterende infrastruktur som: -vannledninger -spillvannsledninger -overvannsledninger - veier Aktuelt? Ja/nei Anleggsp. Sanns. Ja/nei Kons. Risiko 1–5 Farge Kons. Risiko 1–5 Farge 1–5 Kommentarer/tiltak Nei Nei Nei Nei Aktuelt? Ja/nei Anleggsp. Sanns. Ja/nei 1–5 Nei Nei Nei Ja -gangveier / fortau -telekommunikasjon -annet Støy og forurensing Nei Nei Kan tiltaket medføre: -Luftbåren støy Ja/nei Ja -Vibrasjoner Ja -Forurensing av luft Aktuelt? Kommentarer/tiltak Det må etableres ny/ utbedret adkomst til anlegget Anleggsp. Sanns. Ja/nei Kons. 1–5 Risiko 1–5 Farge 2 2 4 Ja 2 2 4 -Forurensing av grunn Ja 1 3 3 -Forurensing av sjø Ja 2 4 8 39 Kommentarer/tiltak Innenfor forurensningsfor skriftens krav Rystelsesmåling er iht. til Norsk Standard Støvutslipp iht. til forurensningsfor skriftens krav Oljeutslipp fra maskiner Store Bergsjø. Feil! Bruk kategorien Hjem til å bruke Heading 1 på teksten du vil skal vises her. Feil! Bruk kategorien Hjem til å bruke Heading 1 på teksten du vil skal vises her. og vassdrag. Store Bergsjø Det tas regelmessige vannprøver av utslipp -Forurensing av drikkevannskilde Nei Sårbare objekter Aktuelt? Vil planforslaget påvirke sårbare objekter i nærområdet som: - barnehage - skole - helse- og omsorgsinstitusjoner - andre viktige offentlige bygg (brann- og politistasjon, rådhus, etc.) - barns leke- og oppholdsarealer - kulturminner /kulturmiljøer - kulturlandskap - jordbruksarealer - viktige naturområder: (biomangfold) - Sårbar flora / rødlistearter - sårbar fauna / fisk / rødlistearter - viktige friluftsområder - viktige oppholdsområder og trekkveier for vilt - drikkevannskilder - vernede vassdrag (innenfor 100 m sonen) - andre viktige vassdrag - øvrig sårbar infrastruktur - annet Ja/nei Anleggsp. Sanns. Ja/nei Kons. Risiko 1–5 Farge 1–5 Kommentarer/tiltak Nei Nei Nei Nei Nei Ja De gamle kalkovnene Nei Ja Ja Ja 2 5 10 2 4 8 Begrenset areal med skog beslaglegges Holetjernet. Se Cowirapport Nei Nei Ja Nei Nei Nei Nei Nei 40 Store Bergsjø som resipient Feil! Bruk kategorien Hjem til å bruke Heading 1 på teksten du vil skal vises her. Feil! Bruk kategorien Hjem til å bruke Heading 1 på teksten du vil skal vises her. 8.5 Analyse av risiko Den Når det gjelder pukkverk/ masseuttak/kalkbrudd er det anleggsperioden som er den lengst og viktigste. Hittil har anleggsperioden vart i ca. 80 år så en har godt grunnlag når en skal vurdere fremtidige risikoer. I anleggsperioden er det spesielt tre farer/ sårbarheter som er identifisert. 1. Faren for å redusere vannstanden i Holetjern 2. Forurensning av Store Bergsjø med friluftsområder 3. Trafikk fra anlegget til fylkesveg Ad 1: Cowis anbefalinger vil bli fulgt i det videre arbeidet Ad. 2. Prøvetakingen fortsetter. Norconsults notat legges til grunn for det videre arbeidet. Ad. 3. Det er fremmet eget planforslag til en fremtidig trafikkløsning for kalkverket. 8.6 Samlet vurdering av risiko Den største risikoen i prosjektet er lekkasje fra Holetjern når kalkuttaket kommer lavere enn tjernet. Sannsynligheten for at det skal skje er liten men konsekvensene om det skulle skje er store. Samlet sett vurderes risikoen til å være liten dersom avbøtende tiltak gjennomføres. 8.7 Avbøtende tiltak Planforslaget som her fremmes har etter tiltakshavers vurdering tatt de nødvendige steg for å hindre at uønskede hendelser skal inntreffe. Dersom prøvetakingsprogram skulle vise at grenseverdier overskrids eller at Holetjern blir påvirket av tiltaket, vil nødvendige avbøtende tiltak bli iverksatt. Det kan dreie seg om nye rensetiltak, injiseringstiltak, stopp i videre uttak etc. Valg av tiltak vil avhenge av hvordan den videre utviklingen vil bli. Tiltakshaver signaliserer både vilje og har økonomisk evne til å gjennomføre de nødvendige tiltakene. 41 Feil! Bruk kategorien Hjem til å bruke Heading 1 på teksten du vil skal vises her. Feil! Bruk kategorien Hjem til å bruke Heading 1 på teksten du vil skal vises her. 9 Vedlegg 1. Reguleringsplankart 2. Planbestemmelser 3. Kunngjøringsannonse 4. Varslingsbrev 5. Varslingsliste 6. Kopier av innkomne innspill 7. Kulturminneregistrering 8. Miljøfaglig utredning 9. Støyrapport juni 2014 10. Støysonekart anlegget 11. Støysonekart Holevegen 12. Planskjema 13. Utslippstillatelse 14. Konsesjoner 15. Driftsplan (utkast med kart) 16. Bore- og salveplan med rystelsesmålinger 17. Resultater av støvmålinger 18. Rapport fra Mjøsmuseene (Kalkovnene) 19. Hydrogeologiske vurderinger, Cowi 20. Referat fra oppstartmøte 21. Rapport fra Norconsult vedr utslipp til Store Bergsjø 42
© Copyright 2024