BUK-TAB-Konferansen 14.06.2011: BYROM SOM VERDISKAPENDE PREMISS FOR BYUTVIKLING OG FORTETTING Magnus Boysen Seniorarkitekt Plan- og bygningsetaten, Oslo Oslo er den raskest voksende byen i Europa: Fra Kommuneplanen 2008 – 2025: statusrapport 2010: Befolkningsøkning i Oslo: over 180.000 personer fra 2010 mot år 2030 dvs til 768.000 i 2030 Behov for 90 - 100 000 nye boliger - en stor del i Groruddalen Regulert boligpotensiale: 19000 boliger hvorav 14000 i indre by Totalt boligpotensial : 69.000 boliger hvorav 32.000 i indre by Boligbygging 2000 –2010 Foreløpig kjent ”potensial” Byrommet som premiss og merverdi for fortetting: Grøntareal og boligvekst: Byrommet som premiss og merverdi for fortetting: Kulturelt mangfold - Global appeal: NETTVERK AV UTEROM FORENER BOKVALITET OG LIVSFORMER. DETTE GIR BYUTVIKLING MERVERDI FRA STORE OFFENTLIGE PLASSER, PARKER OG GATEROM TIL DEN INTIME ”LOMMEPARKEN”: Hvilke erfaringer kan vi oppsummere? FORTETTING: 1998 – 2010: PILESTREDET PARK, GRØNLANDSKVARTALENE, WALDEMARS HAGE, ETC: Pilestredet Park Pilestredet Park Stiklestadkvartalet Waldemars Hage Stiklestadkvartalet: Teaterplassen Akerselva NOLLI ROMA 1750: BYEN SOM BYGNINGER ELLER OFFENTLIGE ROM ? ARKITEKTUR: BESTÅR AV LIKEVERDIGE DELER : BYGNINGER OG UTEROMMET ! Nolli definerte byen som det offentlige rom ute og inne i offentlige bygninger. Dette er det urbane rommet i Roma. Byrommet: ”Bygulvet” som premiss for fortetting og byvekst: Allemannsbyen ”BYGULVET” Kart over byens ”bygulv” BYBYGGING MED OFFENTLIGE UTEROM GIR BYUTVIKLING MERVERDI: Skal det private omkranses av Det offentlige rommet ? p p Grünerløkka, Manhattan off p p eller Skal Det offentlige rommet innkapsles av det private ? Skeidar, Pudong(Shanghai) (Gated comunities & Cities) p p p p off p ”off” p p Offentlig rom, torg og uterom er merverdiskaper Uterom = MERVERDI, uansett sted og tetthet i byutvikling: Bygulvet i BARCODE Byrommet som premiss og merverdi for fortetting: Parken som boligfortettingspotensial: Økning av boligpotensial = bygg nye parker ! Eks.: Milano: Utbygging: trekkraft for nye grøntarealer og omvendt Byrommet som premiss og merverdi for fortetting: Akerselva miljøpark – katalysator for 6000 nye boliger Byrommet som premiss og merverdi for fortetting: KDP for torg og møteplasser • Behov for offentlige rom som sosial møteplass for kulturelt og etnisk mangfold, handel og spektakulære hendelser • Sikre at alle deler av byen får gode og allment tilgjengelige uterom med utforming som skaper identitet i bystrøket • Medvirkning fra bydel og lokale krefter • Særlig viktig for barn, unge og eldre • Trygge byrom/plasser og (trafikktrygge) forbindelser • Ett nytt torg i hver bydel innen 5 år Byrommet som premiss og merverdi for fortetting: Grøntplanen revideres og grøntområder registreres Byrommet som premiss for fortetting ENSJØ: Veiledende prinsipplan for det offentlige rom Østre parkdrag – Sentral Tverrforbindelse Reguleringsforslag fra EBY: FØRST PLAN FOR GRØNT – SÅ BOLIGER ! Byrommet som premiss og merverdi for fortetting: ENSJØ: Stålverksparken Byrommet som premiss og merverdi for fortetting: ”Gladenggata” Den nye paradegata på Ensjø Stram karakter med miljøprioritert gjennomkjøring, forretninger og attraksjoner Raust gatetverrsnitt (30 m) med god plass til trafikanter, vannkanal og grønt/trær • Groruddalen: 10 x ENSJØ = 10 x 7000 boliger ? 5 x Ensjø Byrommet som premiss og merverdi for fortetting Utvikling av Grorud sentrum og stasjonsområde Kommunedelplan for Alna Miljøpark: Hølaløkka Alnaparken Gjenåpning langs terminalen Konsert i ”Alna Miljøpark” BREIVOLL NEW LOOK ? PLANPROGRAM - VPOR Kunstplan for permanent og temporær kunst i Almenningene i Bjørvika Strategiske grep: Satsing på temporære og permanente kunstuttrykk. Etablering av ”Kunsthall Oslo”: og ”Sukkerbiten” 20 millioner NOK(eks. mva.) (i overkant av 1% av investeringsbudsjettet) til kunst. 25% til temporær kunst og 75% til permanent kunst. Eivind / Jordleif Fugleperspektiv Stasjonsalmenningen Bjørvika, Stasjonsallmenningen Stasjonsallmenningen Broen åpnet 09.04.2011 ! Knytter Grønland til Bjørvika og fjorden Akerselva åpnes under Eufemias gate Filipstad områderegulering – 7. juni 2011 Allmenninger og plasser ”Levende Oslo”: Ferdigstilte byrom Mai 2009: • Arbeidersamfundets plass • Jernbanetorget • Vinkelplassen – Majorstuen • St Olavs plass St Olavs plass: ARKITEKTUR ELLER BOLIGSTABLING? Hete debatter i 2000 tallet: Hva gjør vi ? FORSLAG TIL UTEAREALNORMER Normer for felles leke- og oppholdsarealer for boligbygging i indre Oslo (høringsutkast 2011) Utarbeidet av Plan- og bygningsetaten i Oslo, - EMPIRI : I dag: ikke skille mellom offentlige og private utearealer: I dag: 25% av boligarealet: ca 15 – 20m2 pr leilighet fordeles på: - private balkonger og private takterrasser - Ca 8 -12 m2 uteareal/leil blir areal på bakken som så brukes til uteboder/sykkelparkering etc. Resultat: Fellesareal ned til 4 –5m2/leilighet Altså: lite avklart og spesifisert hva som skal være FELLES UTEAREAL Utearealer = balkonger + private hager + fellesarealer mellom husene = 25%, Men hvor er fellesareal for balspill? EMPIRI : PBE: Undersøkelse av 20 boligprosjekter i indre by med ca 4500 boliger: 2007 – 2008: Konklusjoner fra undersøkelsen av 20 prosjekter med 4.500 boliger 1. Barna får ikke uteplass for lek og ballspill i nye boligprosjekter. De minste barna (1–5 år) tilgodesees 2. Uteareal for lek og ballspill må sikres i nærområdet, hvis tomteutnytting overstiger 250 - 300% 3. Boligfortetting må skje innenfor større byområder for å sikre trafikktrygg tilgang for barn til utearealer 4. Kvalitetskrav til utearealer må brukes tidlig – i skisseprosjektet Differensiering av utearealer: Definisjoner av utearealer som blir brukt i normen: MFUA: Minste Felles UteAreal SFU: Samlet Felles Uteareal Sykkel- søppelboder på terreng regnes ikke med i utearealet hvis ikke disse elementene inngår i lekeutstyr, utforming av terreng m.m. Forslag til kvalitetsnormer for uteareal: • Arealnorm: krav til uteareal ut fra tetthet: Differensiert for fire områdetyper 1. Tettest: Kvadratur/Sentrum 2. 3. 4. Tett Knutepunkt/Sentrumsrand Mindre tett Kvartaler/”Murbyen” Åpnere Lamellbebyggelse/Byvillaer • Rommelighetsnorm Minstekrav til sol Avstander • Utformingsnorm – kvalitet Brukbarhet Vegetasjon Lekearealer Små og store uterom i sammenheng: SCHOUKVARTALET MED SAMMENSATTE UTEAREALER: Boligfortetting i et flerfunksjonelt kvartal med samlet og sammenhengende uterom? Eller: Kandidat til Byboligaksjonens ” Gråbeinpris”? • Tiedemannsfabrikken på Ensjø: Felt D 280 boliger Filipstad områderegulering: Normen anvendt på kvartalutforming: Kvartal på Sørenga: Utearealnorm som byformingsverktøy: