1. No category

Velkommen
13:30
Velkommen, prosjektoversikt Manuela Panzacchi, NINA
Hvorfor "RenRein"? Samfunnsmessig krav
13:40
14:00
14:15
14:30
14:45
15:00
Kåre Paulsen, Villreinprosjektet i Setesdalsheiene
Jan Henning L'Abée-Lund / Frode Berntin Johansen, Norges Vassdrags- og Energidirektorat
Lars Jakob Gjemlestad / Per Øyvind Grimsby, Sira Kvina Kraftselskap
Kari Bjørneraas/Erik Lund, Miljødirektoratet
Siri Bøthun, Siri Bøthun Naturforvaltning
Kaffe
Prosjektet tilnærming: 5 arbeidspakker
15:30
15:45
16:00
16:15
1. Habitat suitability & fragmentation
2. Prediction tools for corridors and habitat functionality
3. User involvement & arenas for dialogue
4. Science-policy interface
16:30
5. Dissemination and support
17:00
18:00
Manuela Panzacchi, NINA
Bram Van Moorter, NINA
Olav Strand / Jørn Thomassen, NINA
Audun Ruud, SINTEF
Manuela, NINA / Marianne Singsaas,
Villreinsenter
Diskusjon: forventninger og utfordringer
Middag
Kort presentasjonsrunde
• Prosjektansvarlig: NINA
• Prosjektleder: Manuela Panzacchi
• Prosjektperiode: Aug. 2015 – 2019
• Budsjett: 13 800 000 nok
• Partnere: 4 Finansieringspartnere, 2/3 R&D partnere, 4 akademiske partnere
• Vitenskapsdisipliner: økologi, matematikk, programvareutvikling, samfunnsfag, statsvitenskap
• Nøkkelkonsept: kombinere best mulig forskning, teknologi, og lokalkunnskap for å øke fokus
på bærekraft og avbøtende tiltak i fornybare energisystemer (i.e. vannkraft) i villreinområdene
• Fokus: økologi, lokalsamfunn, politiske rammebetingelser
HVEM?
Arbeidspakkeledere:
Manuela Panzacchi, NINA
Bram Van Moorter, NINA
Olav Strand, NINA
Audun Ruud, SINTEF
Manuela som prosjektleder: utfordringer og muligheter
«Hvorfor skal en italiensk kom her og hjelpe oss med vår fjellrein?»
ULEMPER / UTFORDRINGER:
-
dårlig norsk
-
liten forståelse av «the Norwegian way»
-
aldri ledet et slikt stort prosjekt i Norge
-
trenger å lærer mye om vannkraft
-
trenger å lærer mye om den sosio-politiske systemet
-
har tendens til å være litt for ærlig og direkte
-
...ofte starter med å liste ulemper og utfordringer... 
-
osv.
-
osv….
Manuela som prosjektleder: utfordringer og muligheter
MULIGHETER:
Erfaring:
- Bakgrunn: PhD i biologi – økologi (NTNU-NINA-UniBo)
- Forskning (Italia og Norge): habitat modellering (oter, villrein ), spatial ecology /movement modelling
(rådyr, villrein, elg), rovdyr-byttedyr analyser (gaupe, rådyr, rødrev, smågnagere), diett analyser (rødrev),
nytte-kostnadsanalyse invasive arter (sumpbever, amerikanske ekorn)
- Science-policy interface: Nasjonal Handlingsplan for oter og store røvdyr (Italia)
- Ledelse: koordinator av vitenskapelig bord for Nasjonal handlingsplaner for Miljødep., National ansvarlig
for bioteknologi i Italias’ største miljøorganisasjon
Hva kan jeg hjelpe med:
-
integrere i Norge internasjonal ekspertise
-
forstå effekten av menneskelig aktivitet på reinsdyr bevegelser og habitatbruk
-
støtte vitenskap-basert planlegging av avbøtende tiltak og bærekraftig arealbruk
Audun Ruud
SINTEF ENERGI AS, Norway
4, 5
Siri Bøthun
Siri Bøthun Naturforvaltning
3,4,5
Lena Romtveit/Marianne Singsaas..
(Villreinsenter, Villreinrådet)
5
Sira Kvina Kraftselskap
Per Øivind Grimsby
/ Lars Jakob Gjemlestad
NVE - Norges Vassdrag- og Energidirektorat
Jan Henning L’Abée Lund
Miljødirektoratet
Kari Bjørneraas – Erik Lund
Villreinprosjektet i Setesdalsheiene v/ Statkraft
Consortium of stakeholders:
-
Statens Vegvesen
Jernbaneverket
D.N.T
Grunneiere
Styringsgruppe Setesdal Vesthei villreinområdet
Vannkraft industri:
• Statkraft
• Sira Kvina Kraftselskap
• Otteråens Brukseierforening
• Agder Energi
• Norsk Hydro Produksjon
• Lyse Energi
Kåre Paulsen
Prof. Subhash Lele
University of Alberta, Canada
AP1, 2
Prof. John Fryxell
University of Guelp, Canada
AP1, 2
Prof. Marco Saerens
Universite Catholique de Louvain,
Belgium
AP2
Ilkka Kivimäki (PhD student)
University of Aalto, Helsinki
AP2
Prof. Ferdinando Villa
Basque Centre for Climate Centre,
Bilbao, Spain
Ap2
HVORFOR?
•
Vannkraft utviklet mye det siste århundret
•
•
Konsesjoner ble gitt før lovgivningen om
konsekvensutredning miljø
Fram mot 2022 er det muligheter for revisjon av
vilkårene knytta til konsesjoner, med økt fokus
på bærekraft og avbøtende tiltak
•
•
EØS-landene forventes å øke sin andel av
fornybar energi til 20% innen 2020
Norge er bedt om å bidra til Europas overgang til
en fornybar energisystemet ved å fungere som
en “Grønt batteri” gjennom pumpekraftverk
(pågående diskusjon)
Velkjent og godt studert effekter av vannkraft på
ferskvannsøkosystemer (~ laks)
Foto © Bengt Finstad/NINA
Dette er den første sjanse for å studere effekter på terrestriske økosystemer
Foto: Jarle Lunde/Suldal.no
i Norge lever de siste stammene av fjellrein - internasjonalt ansvar for å bevare dem
Bygging av vannmagasinet (og andre infrastrukturer) fører til habitat tap
For eks. er noen vannkraftmagasinet bygget i kalvingsområder
Før industrialiseringen: noen bestander som
migrerte og blandet seg sammen
2015: 23 (+) isolerte bestander.
Få (?) migrasjoner igjen
Fangstgroper (>8000)
Hovedproblemet: raskt økende habitat fragmentering
Aursjøhytta
gamle passasjer for
bevegelse/migrasjoner
da området ble neddemmet,
flere passasjer forsvant
Legend
(
!
Pitfall traps
Fangstgroper
Vannmagasin
Reservoir
Utrygg is, bratte banker, sterke strømmer i elva fører til barrierer, habitatfragmentering
Vi har beregnet at
sannsynligheten for at reinen kan passere
et reservoar om våren
er bare 2% (barrierer),
mens det er 24% høyere for naturlige innsjøer
Panzacchi et al, Journal Animal Ecology 2015
Vannmagasinet fører til utvikling av nettverk av andre infrastrukturer (veier, turisthytter, private
hytter, kraftlinjer, skiløyper, stier...), som forsterker habitat tap og fragmentering
Bjåsjø
Bykle
Svartevatn
Snøskred
Hartvik Hansen
R.Andersen
Populasjoner begrenset til mindre og «feil» område for årstiden
 Redusert levedyktighet (bestandene må holdes ved lavere tettheter for å unngå overbeiting)
 Økt sårbarhet for tilfeldige hendelser (is på snø, parasitter, snøskred, tilpasninger..)
 Genetic drift (pågående i de minste bestander i vestområdene – K.Røed)
Is på snø
HVA?
RenewableReindeer
(“RenRein”)
Handler om å finne måter for å revidere (og utvide) fornybare energisystemer spesielt vannkraft - og samtidig bevare villrein leveområder
Fokus på:
1) villrein økologi, 2) lokalsamfunnene, 3) politiske rammebetingelser
Økologiske mål:
• Kvantifisere effekten av ulike infrastrukturer (vannmagasiner, veger,
hytter..) på vandringsruter og habitatfunksjonalitet
• Identifisere en liste over kostnadseffektive og realistiske forslag til
avbøtende tiltak og bærekraftige strategier for arealbruk
• Utvikle simulerings verktøy for å forutsi respons til avbøtende tiltak /
utviklingsplaner (konsekvensutredning / bærekraftig arealplanlegging)
Sosio-politiske mål:
• Utvikle strategier for å forene motstridende sosioøkonomiske interesser
• Evaluere hvis det regulatoriske rammeverket er «god nok» for å
implementere avbøtende tiltaker
• Løse skalautfordringer: Konflikt mellom behovet for en storskala fokus for bevaring av villrein,
og det småskala fokus av revisjonsprosessene
UTFORDRINGER
Store utfordringer i hver vitenskapsdisiplin:
økologi, matematikk, programvareutvikling, samfunnsfag, statsvitenskap…
... Men jeg er ikke bekymret - utfordringer er det som gjør vitenskap interessant
The project involves applied ecologists, modellers, geographers, political scientists, statisticians,
computer scientists, mathematicians, managers, politicians, communication centres,
representative from industries, engineers, consultant, educators...
Potential to be «the perfect team», as together we represent most relevant “worlds”
This is also our greatest challenge: we don’t speak the same «language»
We’re all experts in ONE PIECE OF THE PUZZLE
Most critical point: communication. Each of us have a personal responsibility to:
- bring his/her specific expertise to the group
- Don’t assume a common knowledge platform: it has to be built/updated constantly
- Be patient, take time to explain even most basic assumptions
- Help each other
The idea of the project was discussed for several years... but the project proposal has been
written largely by NINA
Now we need input from all partners to make sure the project will fulfill societal requirements.
The project can be successful only if we start with a GOOD PLAN, and I need your help to make
sure we have it
- Go back to your office, look at the plan, think, and if you have ideas/feedbaks, please, come
back with FEEDBACKS within 1-2 months. If feedbacks will come only in 4 years, you’ve
missed your opportunity
- Do not give feedback only to me: Information and brainstorming among partners is crucial
- Things change, ideas may seem good at the beginning, and then.. Less good. We should aim
at learning together as a iterative ongoing process
Feel free to pick up the phone any time, and if you’re in Trondheim
you’re invited by default to visit us in NINA
-
I expect to learn a lot throughout the project
 please pick up the phone, ask, talk, provide constructive criticism, suggest, and
invite me to relevant meetings
 I expect to have fun! Travel (mostly via train), get to know well the situation of
each focal reservoir, and key people working there – can you please help?
- I expect to provide a simulation tool based on solid scientific standards and of high relevance
for Impact Assessment and for sustainable development . I expect that we can make a little
difference to “make this world a better place”
- “Science-policy interface is a dialogue – not a report”. I expect to set up good arenas for
long-term dialogue, based on trust
- I expect misunderstandings/issues. I also expect all of us to be able to deal with them
professionally and without letting our ego stand on the way: remember that we’re all
working for the same cause
TAKK!