1. No category

Villrein og fragmentering
En oppsummering av de lokale GPS- prosjektene
Olav Strand; NINA
Villreinens arealbruk
Villreinen har en nomadisk livsførsel og bruker store områder for å finne nok og riktig
næring gjennom hele året
Norge har relativt store miljøgradienter over korte geografiske avstander, eks kyst –
innland eller skog – høgfjell
Villreinen utnytter disse gradientene og optimaliserer sitt beitesøk med å forflytte seg
langs miljøgradientene, noe som bidrar til å skape et nomadisk og dels migrerende
levesett
Eksempelvis med å ha årlige vandringer fra vinter til kavingsområder
De forskjellige prosjektene
• Hardangervidda og Nordfjella;
Oppstart 2001/ 2007
• Setesdalsområdene; Oppstart
2006, avsluttet i 2010 –
videreført i 2013
• Snøhetta; Oppstart 2008avsluttet i 2012
• Rondane; Oppstart i 2008-2009,
avsluttes i 2014
• Knutshø; Oppstart i 2009,
avsluttes i 2014
• Generelt forskningsprosjekt
finansiert av DN, avsluttet i 2012
• En rekke prosjekter i tilknytning
til regionale planer (MD, KMD,
DN og Miljødirektoratet)
• To prosjekt hos NFR
Men først: hva er egentlig medvirkning?
• Også dette er diskutert mye, kan for eksempel deles i 8 kategorier (Arnstein 1969)
Grunnlag for medvirkning og tverrfaglighet i prosjektene
Styringsgrupper som har hatt
(i større eller mindre grad) makt
over forskerne gjennom
finansiering og medbestemmelse
Deltagende prosesser og utvikling
av hypotesegrunnlag for
forskningen – fokusområder
Halvårlige møter med
gjennomgang av data og analyser
Presentasjoner og diskusjoner av
rapportutkast
Ulike seminarer både ved
oppstart og undervegs i
prosjektene
Verdens beste figur!
Kunnskap skal være så mye
Vegen mot et mer robust system: fokusere på det sosioøkologiske systemet som naturen er (Adaptive Governance: Folke et al..)
MÅL
Målet er å forstå hvordan utviklingen av ulike typer infrastruktur
påvirker reinsdyr sitt arealbruk
3 ULIKE TILNÆRMINGER
1.
STUDIE AV NÅVÆRENDE
2. STOR SKALA
HABITAT PREFERANSER
PRE-POST DEVELOPMENT STUDY
Mål i hvilken grad dagens
antropogene forstyrrelser påvirker
Sammenlign fortid (før utbygging)
dagens habitat preferanser
vs. dagens (etter utbygging)
arealbruk
3. CASE STUDIES
Publikasjoner fra prosjektene
Type publikasjon
Fagfellevurderte artikler
*Nr
Langfjella
Dovre - Rondane
Begge regioner /generelt arbeid
Sum
1
1
1
2
6
3,4,5,6.7.8
8
8
Fagfellevurderte artikler i
revisjon
*Nr
Rapporter
*Nr
Vitenskapelige foredrag
*Nr
PhD / mastergrader
*Nr
Mastergrader under arbeid
*Nr
4
21,26,27,29
1
43
2
59,60
1
64
9,10,11,12,13,14,15,16
5
19,22,23,24,32
6
20,25,28,30,31,3
3
8
9
36,37,40,42,43,4 34,35,38,39,41,44,45,47
6,50,51
,49
5
2
54,55,56,57,58
52,53
3
61,62,63
8
15
18
9
4
Populærvitenskapelige artikler
*Nr
Sum
2
73,77
4
69,72,75,76
9
65,66,67,68,70,71,74,
15
Villrein og veger – eksempler fra de ulike områdene
Rv7- alle data siden 2001
Overvåket siden 2001
Viktig transportåre mellom øst og vest
Utvekslingsområde mellom NF og HV
Vinterbeiter på østsiden av
Hardangerjøkulen
Nov 2007
Des 2007
Jan 2008
Feb 2008
Mars 2008
April 2008
Mai 2008
Juni 2008
Juli 2008
Aug 2008
Sept 2008
Okt 2008
Nov 2008
Des 2008
Jan 2009
Feb 2009
Mars 2009
April 2009
Mai 2009
Juni 2009
Juli 2009
Aug 2009
Sept 2009
Okt 2009
Nov 2009
Des 2009
Jan 2010
Feb 2010
Mars 2010
April 2010
Mai 2010
Juni 2010
Juli 2010
Aug 2010
Sept 2010
Okt 2010
Nov 2010
Des 2010
Antall
Brokke - Suleskard
Vinterstengt veg
Dyra krysser vegen og bruker området som
vinterbeite etter 1 nov
20
15
10
5
0
Måned
Hovden
Utgjør et skille mellom SR og SA
Mye dokumentasjon på trekk
Mellom øst og vest tidligere
Stammen i SR har vært liten fram
tom ca 2011
Ingen simler som har krysset mellom
Delområdene
Dyr fra SA har ved flere anledninger vært
Nede ved vegen og I minst ett tilfelle også
Krysset selve vegen
Bukker merket i SR har vekslet på å bruke
arealer i SA og SR
Bjørnevann
Viktig trekkområde mellom vinter og
vår- sommerbeiter i SA
Området har mye infrastruktur og et
stort antall hytter
E134 Haukeli
Mye dokumentasjon på trek over denne
aksen fra tidligere
Områdene ved Vågli var et viktig
trekkområde
Både dyr fra SR som trakk til HV
og dyr fra HV som trakk inn i SR
Observasjoner fra GPS prosjektet er
Begrenset til Dyrskartunellen
Betydningen av tuneller: Bergensbanen
Tunelltakene vest for Finse
Brukes jevnlig av dyr som
krysser mellom sone 1 i NF
og HV
Så langt er dette den beste
dokumentasjonen vi har på
at tuneller brukes som
trekkområder
Friisvegen
Sommeråpen veg
Begrensa med ferdsel
Rv27: Rondane
Vinteråpen veg hvor det
har vært restriksjoner på
stop- og
parkeringsmuligheter
Et område som til tider har
Mye utfart og ferdsel
Mye fritidsbebyggelse
Mange større
reiselivsbedrifter
Dyra krysser til en viss grad
Fv 27 etter at bestanden
i sør har økt og tatt i bruk
De nordlige vinterbeitene
E6 og jernbane over Dovrefjell
Dette var tidligere et viktig
trekkområde mellom de
største villreinområdene på
Dovrefjell
E6
Jernbane
Endel hytter og bebyggelse
Eikesdalen- Aursjøen
Sommeråpen veg
mellom Sunndalen og
Eikesdalen
Viktig trekkområde
mellom vinter og
sommerbeiter i Snøhetta
vest
Betydelig med
fritidsbebyggelse I
Torbudalen
Torbuhalsen er et viktig
potensielt trekkområde
mellom øst og
vestområdet I Snøhetta
Hva kan vi gjenkjenne av effekter?
• Veger (ja, stort sett en negativ effekt, i enkelte tilfeller en total barriere)
• Annen utbygging, eks hytter (ja, men variabel)
• Forstyrrelser (ja, dersom de er forutsigbare, avhengig av mengde og andre antropogene element i landskapet)
• Neddemte areal (ja, også en viss effekt av at dyrene bruker islagte magasin mindre om vinteren)
• Kraftledninger (ja, men variabel og ofte sekundær i forhold til eks veger)
• Vi ser også betydningen av topografi som kan bidra til å forsteke effektene av for eksempel neddemming
(Nordfjella- og Sønstevann på HV)
To viktige poeng!
Sekundær utbygging som følge av økt tilgjengelighet
Større press på gjenværende habitater og trekk korridorer
Eksempel 1: Hardangervidda og Sønstevann
Villreinen på Hardangervidda har en nomadisk og dels
migrerende livsførsel
95% home range kernels for sub annual periods 2001- 2005
Calving
Pre calving
14.5 – 7.6
Post calving
8.6 – 26.6
6.5 – 13.5
Spring
Early summer
2.4 – 5.5
27.6 – 8.7
Summer
Late winter
9.7 – 6.8
23.1 – 1.4
Late summer
Winter
7.8 – 23.8
19.12 – 22.1
Hunt
Early winter
5.11 – 18.12
Autumn
12.10 – 4.11
Rut
24.8 – 29.9
30.9 – 11.10
0.71 - 0.80
high
0.61 - 0.70
0.51 - 0.60
0.41 - 0.50
0.31 - 0.40
Inter-year
site fidelity index
0.21 - 0.30
0.18 - 0.20
low
MEAN_sS
0
Eks 1: Sønstevann (HV): utvikling i området
SCB 2006 24- 28 June, San Jose California
Sønstevann + alle GPS data 2001- 2014
Effekter av anleggsarbeid ved Sønstevann 2012 og 2013
Anleggsområde for
Oppgradering av dam.
Blå punkter = GPS data fra anleggsperioden
Røde punkter = referansedata fra
2011 og 2012 (før anleggsstart)
Dam Sønstevann fors.
2000
1800
1600
1400
5
avstand i meter
Distance to construction site (in km)
6
4
3
2
1200
1000
800
600
400
200
1
0
0
0
1
Prior to construction work
(2011 and 2012)
2
During construction work
(2012 and 2013)
3
-30
-20
-10
0
10
Tid før / etter spregning
20
30
Dam Sønstevann- oppsummering
• Betydelige effekter av neddemming og sekundær utbygging med hytter. Området framstår i dag
som en mer eller mindre fullstendig barriere
• To gjenværende mulige passeringspunkt som er belastet med infrastruktur
• Ingen påvisbare effekter av anleggsarbeid som ble gjort i forbindelse med rehabilitering av
dammen
Eksempel 2: Overvåkning av Rv7; vinteren 2008
GPS plott og Rv7 tom januar 2008
GPS plott og Rv7 tom februar 2008
GPS plott og Rv7 tom mars 2008
29.02
26.02
01.03
Alarmen går og rutinen for midlertidig stenging, en forbereder at det
kan bli aktuelt å stenge vegen
6- 7 km
03.03; kl 0700
03.03; kl 1900
01.03
I denne situasjonen var det ca 1000 som kom nært vegen og mer enn
2000 dyr som sto lengre sør.
Ca 1000 dyr
29.02
26.02
01.03
2000 dyr +
Overvåkning av Rv7; et eksempel fra vinteren 2014
Oppsummering
•
•
•
•
Vi ”oppdager” dyra – og varslinga fungerer
Men en er avhengig av oppsyn i felt for å dokumentere antall dyr i flokkene
Feltkontroll + varsling tar tid…..
Dagens ordning er ikke en varig løsning –
• kostnadskrevende
• etiske aspekter ved merking
• drift av veg
• Dyra kan bevege seg fort, slik som i 2008 og de har allerede forlatt området / stoppet ved vegen før en
er klar til å stenge
• Andre momenter
• Nedfresing av brøytekanter tar tid, situasjoner med dyr som kan komme til å krysse vil kunne oppstå raskt
• Tidsaspekt + værforhold gjør av nedfresing av brøytekanter kan være lite urealistisk om det ikke er i spesielle
situasjoner. Vi hadde en slik situasjon vinteren 2007. Det var da flere flokker på nordsida av vegen over lengre
tid og 1,5 2 meter brøytekanter langs hele vegstrekningen.
Evaluering av overvåkning i forb. m Rv7 - kommer
høsten 2014
• Erfaringer med dagens regime- hva er en god løsning?• Rv7 og andre veger i regionen- skalering?
• Viktige trekkområder langs Rv7
• Annen aktivitet
•
•
•
•
•
•
•
•
•
Veger og villrein – Langfjella
Brokke Suleskar
Fv45- Bjørnevann
Rv9 Hovden
Haukeli
Rv7
Geitryggen
Sønstevann- Imingfjell,
Store Urevann osv, osv
GPS data fra Jakta på Hardangervidda 20012010
Områder med få GPS registreringer og lite jakt
Et forsøk på å skalere effektene og betydningen av påvirkning
Fokusområder: finn konkretiserte utfordringer i landskapet
Hva er viktig?.....Elefantene - ikke peanøttene!
Skalering av fokusområdene
A: Nasjonalt /europeisk nivå
Denne kategorien gjelder for områder der
storskala sesongvise trekkveger er
blokkert og som har medført større
negative funksjonelle effekter på
villreinbestanden
B: Regionalt nivå
Menneskelig aktivitet som har medført
større begrensninger i arealbruk og trekk
innenfor villreinområdet
C: Lokalt nivå
Menneskelig aktivitet som har medført
redusert beitetid og arealunnvikelse i
deler av villreinområdet i deler av året
Resultater – samfunn
Belyser hvordan:
 Verdivalg, normer og tradisjoner har
påvirket…
 Verdivalg, normer og tradisjoner
påvirkes av…
…landskapet
Resultater – samfunn
To veger til en vinn-vinnsituasjon:
Det vi tror kan være et realistisk mål på
Dovrefjell er at selv om det vil eksistere
ulike og til dels motstridende syn på bruken
og forvaltningen av fjellet – hva som er rett
og hva som er galt – kan en likevel ha en
felles overordnet forståelse av
sammenhenger og de ulike aktørenes roller.
M: Målsetninger – I: Institusjoner – B: Beslutninger
Vi bør reflektere kritisk over hvordan man
kan oppnå en slik felles nytte, og på
hvilken måte man kan gjøre dette samtidig
som man sørger for en forutsigbar,
langsiktig forvaltning med troverdighet
blant brukerne.
Resultater – samfunn
Dersom man legger til grunn en situasjon der
mål, beslutninger og institusjoner trekker mot
sentrum i figuren, vil aktørenes handlingsrom
være mindre, men det vil være mer forutsigbart
og alle aktørene vil i stor grad oppnå positive
effekter av forvaltningen, forutsatt at man stiller
seg bak en felles målsetning.
Beslutninger som hører til langt ute på en av
aksene, vil føre til en forventning om at man
enten også kan få medhold i samme type
argumentasjon ved neste anledning eller
forventninger om at for å veie opp dette må man
ved neste anledning legge motsatt
argumentasjon til grunn for å veie opp.
En slik situasjon vil skape forventninger om et
potensielt stort, men uforutsigbart
handlingsrom.
Utfordringer og muligheter
• Utfordring å se fragmenteringen av leveområdene på riktig skala
• Det er til dels mange og samvirkende inngrep i disse områdene
• GPS-prosjektene har gitt mye kunnskap og dokumentasjon på generelt nivå og på det lokale og spesifikke nivået
• Bedre dokumentasjon på effekter og muligheter for å etterprøve effekter av anleggsvirksomhet og avbøtende tiltak
• Mulighetene for avbøtende tiltak / tilrettelegging er størst i gjenværende habitater
• Disse er ofte påvirka av andre inngrep eller aktivitet, er mao ikke urørt natur, og vurderes derfor ofte som mindre viktige i ulike KU
arbeid!
• Det pågår et betydelig arbeid for å bedre bevaringen av villreinens leveområder. Bør være et betydelig potensial for å se tiltak retta
mot vannkraft i sammenheng med arbeidet som gjøres med regional plan
• Utfordrende men også store muligheter med å rette en koordinert innsats mot utvalgte fokusområder der en har handlingsrom og
reelle muligheter for forbedringer / økt bevaring
Sluttrapport- Villrein og fragmentering: NINA temahefte,
kommer i august 2014
• Hovedmål, oppsummerende, «to the point», ikke oppramsing /gjentak av innhold i andre rapporter
• To deler /nivå
• Det generelle nivået og et sammendrag av vitenskapelige publikasjoner- kunnskapsstatus
• Empirisk / lokalt nivå – eks illustrere effekter og variasjon i effekter,- gå fra resultater fra modellering til
«fokusområder»