Optikeren 03-2012 - Norges Optikerforbund

Nr 3 mai 2012
Tidsskrift for norsk optometri og synsvitenskap
www.optikeren.org
Landsmøte
og fagkonferanse
Hommerstad-prisen
Til Kjell Inge Daae
Økt lønnsomhet
Stor valgfrihet
Egen nettbutikk
Nordisk samarbeid
Fordelsprogrammet Privilegium
À la carte markedsføring
Kollegialt fellesskap
Faglig utvikling
Linseboksen
Få stjerner i øynene
c)optikk er Norges største optikerkjede og det frie
alternativet til de sentralstyrte kjedene. Med over 125
forretninger utgjør vi en tredjedel av Nordic Optical Alliance,
noe som sikrer svært lønnsomme leverandøravtaler.
Å være partner i c)optikk koster lite, og du får mye igjen
i form av gode avtaler, forum for erfaringsutveksling
og tilgang til attraktive markedsføringsverktøy.
Partnerne i c)optikk er i dag blant de mest lønnsomme
optikerforretningene i Norge. Ønsker du mer informasjon,
ta kontakt med oss på telefon 32 72 27 27.
Som hovedsponsor av NM i Optometri 2012 vil vi også gratulere årets vinner, Gro Horgen Vikesdal
Innhold mai 2012
Nyheter
Hommerstad-prisen til Kjell Inge Daae................................................... 6
OptikkPartner – Optikernes eget vikarbyrå............................................ 10
Hvordan utvikler nærsynthet seg hos barn?.......................................... 12
Langsomme karbohydrater redder synet............................................... 12
Stamcelleforskning og ny behandling av AMD...................................... 14
Ny studie om hjertelidelser og netthinnebilder...................................... 16
NM i optometri 2012................................................................................ 18
Mangel på lys er også viktig................................................................... 20
Tetris-spill for å trene amblyopi.............................................................. 22
Vant en kurv med øyedråper................................................................... 24
Landsmøte og generalforsamling
Store endringer – ingen motforestillinger............................................... 26
6
Hva skjedde i 2011?................................................................................ 28
Bildekollasj fra landsmøtehelgen i Fredrikstad...................................... 32
NOFs samfunnspris til optiker Unn Cecilie Nilsen................................. 34
Landsmøte og fagkonferanse – foredrag
Styreleder Anne Norvik Jervell og Kjell Inge Daae. Ingen grunn til annet
enn å være glad – etter overrekkelsen av Hommerstad-prisen.
Foto: Magne Helland
Kommunikasjon – mer enn ord............................................................... 36
Vanskelig å avsløre Krogh Optikks nøkkel til suksess........................... 37
Å skape god tillit som helsepersonell..................................................... 38
Optikerne har høy tillit............................................................................. 39
Fakta, trusler og muligheter.................................................................... 40
Tørre øyne på årets fagkonferanse......................................................... 45
Landsmøte og fagkonferanse – kasus
Kollegaer deler av sine erfaringer........................................................... 42
Multippel sklerose?................................................................................. 43
Når vanlige briller ikke lenger hjelper..................................................... 44
Fagkonferanser
Sykehuset Innlandet samarbeider godt med regionens optikere......... 46
Psykogene synsvansker......................................................................... 47
Artikkel
Moten sett gjennom brilleglasset........................................................... 48
Faste spalter
Leder: ”Det umuliges kunst?”................................................................. 4
Aktivitetskalender.................................................................................... 5
36
Pellegrino Riccardi kommuniserte særdeles godt med sitt publikum. Ikke bare god komminkasjon med også god underholdning
– og et viktig budskap. Foto: Magne Helland
Synsrelatert humor: Brilletilpasning utenfor skjema.............................. 16
Språkspalte: Optiker eller optometrist?................................................. 22
Nytt fra NOF............................................................................................. 52
Nyttige nettsteder: Mitt beste optikernettsted....................................... 53
Nyttige nettsteder: Godt nettsted for studenter ................................... 53
Nytt fra HiBu: Rekruttering til optikerutdanningen 1995-2011 ............. 54
Litt om forskning..................................................................................... 55
Bransjenytt............................................................................................... 56
Leserbrev: Hvor vanlig er det at fastleger henviser til optiker?............. 58
Optikeren for 20 år siden: Mitt liv som corneaepitelcelle...................... 59
Optos kasus: Hva er dette (3-2012)? ..................................................... 63
Forsidebilde: To bautaer utenfor konferansehotellet i Fredrikstad. En liten i stein og
en stor som har spilt en betydelig rolle for utviklingen av norsk optometri. Kjell Inge
Daae – nå også innehaver av NOFs høyeste utmerkelse: Hommerstad-prisen. Foto:
Inger Lewandowski.
48
Moten sett gjennom brilleglasset. Carlottas Village arbeider
også med blåe og røde toner i sin produktportefølje.
Optikeren 3/2012
3
Ansvarlig utgiver:
Norges Optikerforbund (NOF)
Øvre Slottsgt.18/20, 0157 Oslo
Telefon: 23 35 54 50
E-post: [email protected]
www.optikerne.no
Optikerens internettog e-postadresse:
www.optikeren.org
[email protected]
Redaksjon:
Magne Helland (Redaktør)
Telefon: 975 62 124
E-post: [email protected]
Inger Lewandowski (Redaksjonssekretær)
E-post: [email protected]
Annonsesalg:
Inger Consult v/Inger Lewandowski
Telefon: 32 75 09 30 og 926 89 943
E-post: [email protected]
Redaksjonskomité:
Stein Bruun, Gaute Mohn Jenssen,
Tone Garaas-Maurdalen,
Therese Backe Martiniussen,
Hans Torvald Haugo, Trine Meklenborg,
Inger Lewandowski og
Magne Helland
Grafisk Formgivning:
Pagina AS, www.pagina.no
Trykk:
Aktiv Trykk AS
Opplag:
2200
ISSN 0333-1598
Planlagt utgivelse:
7 nr. pr år
Nr. Materiell/
Utg. dato
Ann.frist
4/201225.05.201225.06.2012
5/201220.07.201220.08.2012
6/201220.09.201220.10.2012
Veiledning til artikkelforfattere:
Se www.optikeren.org - For forfattere
Optikeren legges i sin helhet ut på
www.optikeren.org.
Meningsytringer i tidsskriftets ulike innlegg
er ene og alene forfatternes og deles nødvendigvis ikke av redaksjonen og NOF.
NOFs internasjonale medlemskap:
«Det umuliges kunst?»
I forkant av Norges Optikerforbunds
(NOF) årlige landsmøte og fagkonferanse er det alltid en diskusjon i Optikerens
redaksjonskomité. Hvordan kan vi best
dekke arrangementets mange aktiviteter?
Hvordan skal vi fordele de redaksjonelle
oppgavene oss i mellom? Hvem dekker
hva? Hvem tar bilder og ansvar for et
eventuelt forsidebilde? Kan noe utelates?
Hva er spesielt viktig?
Ideelt sett burde alt som skjer bli
gjengitt mest mulig objektivt. Og gjerne
gjennom litt kritisk journalistikk. Dette
for å formidle hele arrangementet også til
de som ikke hadde anledning til å delta.
Hvert år viser dette seg å være en svært
vanskelig oppgave. Ja, nærmest «det
umuliges kunst?»
Ikke blir det objektiv, og vi er nødt til
kun å gjøre et utvalg. Alternativet hadde
vært å utvide antallet sider til minst det
dobbelte. I dette nummeret av Optikeren
finner du imidlertid MYE stoff fra landsmøtesamlingen i Fredrikstad i slutten av
april. Vi har gjort et utvalg. Plukket ut en
del av det vi syntes var mest viktig og
faglig interessant. Således finner du stoff
både fra det formelle landsmøtet til NOF
og generalforsamlingen i Synsinformasjon (SI). Men for mange er rapporter fra
faglige aktiviteter vel så viktig. Her finner du flere fagforedrag oppsummert, og
noen utvalgte kasuspresentasjoner har vi
også fått plass til. Av de mest hyggelige
og sosiale aktivitetene kan du lese om
blant annet NM i optometri, og to prisoverrekkelser. Kjell Inge Daae ble tildelt
NOFs høyeste utmerkelse, Hommerstadprisen, og Unn Cecilie Nilsen fikk overlevert Samfunnsprisen. Vi gratulerer dem
begge!
For de som var til stede vil mange av
bildene i dette nummeret av Optikeren
vekke gode minner. Oppsøker du www.
optikeren.org så er den siste bildesamlingen som er lagt ut der nettopp fra Landsmøte 2012. På nettet har vi plass til langt
flere bilder enn i denne 64-siders utgaven
av Optikeren. Her vil også de som ikke
var til stede få et inntrykk av det gode
kollegiale samværet og svært mange aktiviteter.
g apropos «det umuliges kunst». Det å
O
gjengi en hel landsmøtesamling i en enkelt utgave av Optikeren er fortsatt vanskelig, men tidene har forandret seg. Med
tilgang på digitale medier er situasjonen
litt lettere. Som medlem i NOF kan du
logge deg inn på Medlemssidene via
www.optikerne.no og der finne mye av
det som ble presentert. Foreløpig er hele
18 enkeltpresentasjoner lagt ut!
En helt annen ting! Enten du sitter
med papirversjonen av Optikeren i hendene, eller leser dette på skjerm – så er
dette nummeret av Optikeren utgivelse
nummer 200. Et lite jubileum med andre
ord. Siden 1997 har Optikeren kommet
med syv nummer per år. Før dette var
utgivelsesfrekvensen noe lavere. Foruten
kun to nummer det aller første året i 1980
kom Optikeren ut med fem årlige nummer fram til 1987 (bortsett fra seks nummer i 1985 – med et ekstra Jubileumsnummer i forbindelse med NOFs 40-års
jubileum dette året). I perioden 1988 til
1996 ble det utgitt seks nummer per år.
Hva så med de neste 200 nummer?
Med fortsatt omtrent syv nummer per år
nærmer vi oss da år 2040. Hvordan ser
norsk optometri ut da? Vil årets vedtatte
organisasjonsendringer i NOF og SI ha
påvirket situasjonen? Jobber fortsatt de
aller fleste optikere i kjedebutikker? Markedsføres faget fortsatt på samme kommersielle måte? Hvilke nye instrumenter
og undersøkelsesteknikker er tatt i bruk?
Finnes Optikeren fortsatt på papir, eller må alt leses på skjerm? Vel, å spå om
fremtiden er ikke lett – også dette er «det
umuliges kunst»!
Magne Helland
Redaktør
Aktivitetskalender
Faglige kurs, seminarer, møter etc. i tiden fremover.
Send oss en melding til redaksjonen@optikerforbund.
no dersom du kjenner til relevante arrangementer
som vi har utelatt. Alle aktiviteter der alle optikere er
velkommen til å søke om deltagelse, vil bli inkludert
på oversikten.
4. juni (oppstartsdato)
Revisjonsledelse av styringssystemer for kvalitet
og miljø (10 sp) (Drammen/HiBu)
www.hibu.no/studietilbud/helsefag/
videreutdanning/revisjon
13. juni
Prosjektfremlegging (Kongsberg, HiBu/IFOS)
www.hibu.no/ifos
Essilor informerer:
24.-26. juni
Advancing Optometry Worldwide (i regi av WCO)
(Chicago, USA)
www.worldoptometry.org.
• Instrumentet som «måler, forklarer og tar bilder».
• En dynamisk 3D utmåling av øyets rotasjonssenter.
«Jo bedre vi kjenner øyet, desto bedre kan vi
produsere glassene».
• Måler individuell avstand fra øyets
rotasjonspunkt til glasset.
19.-22. august
NES2012 - 44th Annual Conference of the Nordic
Ergonomics and Human Factors Society (Stockholm)
www.nes2012.se
1. september (oppstartsdato)
International Master Visual Impairment (University of
Groningen, Nederland) www.rug.nl/prospectiveStudents/degreeProgrammes/mastersProgrammes/
masters/croho66607vi
3. september (oppstartsdato)
Optometrisk rehabilitering (7,5 sp) (Linnèuniversitetet,
Kalmar Växjö, Sverige)
http://lnu.se/utbildning/kurser/4OP002
20.-21. september
ProVista Seminaret 2012 (Synsfunksjoner
og synstesting) (Voksenåsen kursog konferansehotell, Oslo)
www.provista.no/Seminar.aspx
8. oktober (oppstartsdato)
Synergonomi för optiker (7,5 sp) (Linnèuniversitetet,
Kalmar Växjö, Sverige)
http://lnu.se/utbildning/kurser/4OP001
Visioffice med eyecode™
Crizal Forte UV
Crizal Sun UV
• Essilor innfører ny standard
på UV-beskyttelse.
• Brilleglass uten UV-stråling
fra baksiden.
Topcon 3D OCT-2000 med funduskamera
Topcon setter standarden for øyebunnsundersøkelser
– scanning av både fremre og bakre segment.
Vi gir deg 100
24.-27. oktober
American Academy of Optometry 2012
(Phoenix, Arizona)
www.aaopt.org
3D OCT-2000
599 000
– 100 000
= 499 000
25. november
Eyecare 3000 (Queen Elizabeth II Conference
Centre, London)
www.eyecare3000london.com
2013
26.-28. april 2013
NOF Landsmøte, SI Generalforsamling
og Fagkonferanse (Bergen)
www.optikerne.no (informasjon kommer)
For mer informasjon, og en mer komplett liste med
aktiviteter lenger frem i tid – logg deg inn på NOFs
Medlemssider via www.optikerne.no. På denne oversikten finner du også aktive hyperlinker til arrangørene
med komplett informasjon om programdetaljer,
påmelding osv.
000,-
funduskamera!
for ditt gamle
Essilor Norge AS
Hermann Foss gate 4, 3611 Kongsberg.
Tlf. 32 72 60 00 – www.essilor.no
Nyheter
Hommerstad-prisen til
Kjell Inge Daae
På årets landsmøte i Fredrikstad ble Norges Optikerforbunds høyeste
utmerkelse delt ut for femte gang. Denne gangen ble prisen delt ut
til en meget ungdommelig, men helt fersk pensjonist. Vi gjengir her
styreleder Anne Norvik Jervells tale ved prisoverrekkelsen.
I beskrivelsen av prisen jeg nå har den
virkelig store æren av å dele ut står det:
Hommerstad-prisen er Norges Optikerforbunds høyeste utmerkelse for eksepsjonell
og langvarig engasjement for optikerutdanningen og den yrkesfaglige utviklingen av
optikerfaget. Deles kun ut i spesielle tilfeller.
Prisen ble innstiftet 1. mai 2004 og det
er kun fire personer som har fått den tidligere (red. kommentar: Svein Hommerstad og Stein Bruun i 2004, Jan Erik Arnestad i 2008 og Gunnar Horgen i 2011).
Dette er altså en pris som få har fått og
som få kommer til å få.
Dagens hedersperson er ikke optiker,
men han har likevel betydd usedvanlig mye for utviklingen av optometrien
i Norge. Professor Gunnar Horgen som
har arbeidet tett sammen med han i alle
år, bruker så sterke ord som ekstremt viktig for utviklingen og mener at hans bi-
drag er undervurdert! Han har vært med
Optometrien fra grunnskolen på Tinius
Olsen Skole, via Kongsberg Ingeniørhøgskole (KIH) over Matsenteret, til bachelor- og master på Høgskolen i Buskerud
(HiBu) på Raumyr.
Han er høy og fremdeles mørk, med
en rolig, slentrende fremtoning, et lunt
smil og en behagelig noe avslepen Stavangerdialekt. De fleste norske optikere
har et forhold til han. Ikke minst har alle
ansatte på Institutt for optometri og synsvitenskap (IFOS) et forhold til han, og er
veldig glade i han. – Kjell Inge Daae skal
i dag overrekkes Norges Optikerforbunds
høyeste utmerkelse.
Kjell Inge Daae er utdannet sivilingeniør. Han er altså ikke optiker i form av
utdannelse men - han er det av hjerte.
Han ble i 1989 tildelt Norges Optikerforbunds hederstegn i gull ”for særlig utvist
interesse og aktivitet til fremme for faget”.
Det ble da sagt at han ble hedret som ”en
av de mest engasjerte optopolitikere i vårt
miljø”. Og han ble også berømmet for sin
faglige innsats i skolesammenheng og for
den som aldri mangler vyer for faget. Og
vyene har ikke blitt mindre – bare enda
sterkere.
Kjell Inge Daae kom til Kongsberg i
1972 og underviste på den tiden i matematikk og fysikk på optikk, men han var
egentlig tilknyttet andre linjer på Tinius
Olsens Tekniske Skole. Myndighetene
hadde samme år godkjent etableringen av en ”3-årig linje for optometri”
som bygget på såkalte ”ungdomskolens
kursplan 3” – og var altså en yrkesskole.
Arbeidet med å få optikerutdanningen
opp på høyskolenivå og at svenneprøven
skulle erstattes med fagprøve, startet. I
1977 ble utdannelsen revidert og høyskolestatus var et faktum. Kjell Inge kommer
fullt og helt til optikerlinjen.
Valgt leder
Kjell Inge Daae har hatt en ekstrem tro
på faget og optometriens potensial. Han
hadde mange ideer for hvordan veien
videre skulle bli - en gründer med store
vyer. Han ble raskt valgt til leder for Avdeling for optikk. Avdelingsleder ble på
den tiden valgt blant de ansatte, og få var
i tvil om at Kjell Inge Daae var rett man til
oppgaven. Denne posisjonen hadde han
i mange år. Han ble en tydelig leder som
var opptatt av at alle skulle trives, og bidro i så måte til et godt arbeidsmiljø. Han
var en leder som var til stede, med lunsjrommet som den viktigste møteplassen,
hvor fag og fagpolitikk ble diskutert over
matpakken.
Kun fire norske optikere kan med full rett bære både NOFs gullnål og Hommerstad-prisen på jakkeslaget – Kjell Inge Daae er nå en av dem. Foto: Magne Helland
6
Optikeren 3/2012
Kompetanseutvikling
Kjell Inge Daae er kunnskapsrik på alle
realfagsområder og hadde selv kompe-
Nyheter
Styreleder Anne Norvik Jervell og innehaver av Hommerstad-prisen: Kjell Inge Daae. Foto: Magne Helland
tansen i å undervise på høyskolenivå.
Han mente det var viktig at resten av staben fikk styrket kompetanse – her måtte
det skolering til.
Det ble laget et program for utvikling av kompetanse. Ansettelsene ved
avdelingen var med betingelser om videreutdanning i England. Samtidig ble
lærerkrefter til optikerutdanningen her
hjemme hentet ute. Kjell Inge må ha
brukt uendelig mange timer på å skrive
søknader om støtte. Midler fra både stat
og bransje ble brukt i oppgradering av
staben. Han skapte god dialog med Norges Optikerforbund og Synsinformasjon
som også så viktigheten av å bidra med
stipender for å bygge kompetansen.
Mye tid har Kjell Inge også brukt på
å overtale og motivere studenter til å ta
videreutdannelse. Mange av disse har
kommet tilbake til høyskolen med ny
kunnskap og nye akademiske grader, og
dermed er kompetansen til underviserne
på skolen nå på et toppnivå! Dette sier
noe om at du er en fantastisk motivator
og uvanlig flink til å gi andre mennesker
troen på seg selv.
At utdannelsen ble treårig lå i kortene
lenge, men ble et faktum først i 1987. Det
var den gang en skrikende mangel på optikere. Bransjen kunne ikke tåle et år uten
at det ble produsert en klasse. Kjell Inge
Daae hadde da gode argumenter for å få
støtte fra organisasjonene til den såkalte
ekstraklassen. For første gang var to klasser med ca. 20 studenter i hver i gang ved
høyskolen. Den ene skulle gå to år og var
sponset av Synsinformasjon. Studentene
i den andre hadde tre år foran seg på skolebenken.
Optikerforskrift
og Kongsbergdager
Langsiktig arbeid for å få norske optikere autorisert ga resultater i 1988 – da
ble optikerforskriften en realitet. En for-
utsetning for dette var naturlig nok at
utdannelsen holdt et visst nivå, – optikeren kunne nå se på seg selv som helsepersonell med rette. Kjell Inges arbeid
hadde gitt resultater. Også optikere med
”gammel utdanning”ønsket autorisasjon.
En løsningsorientert og kreativ Kjell Inge
Daae fant tid og ressurser til godkjenningskurs som en overgangsordning.
For å promotere optikerutdanningen
og synliggjøre arbeidet som ble utført på
skolen, var han en initiativtaker til de såkalte Kongsbergdagene – det populære
årlige seminaret hvor utdanningsinstitusjonen fikk vist sine kvaliteter. Kapasiteter fra utlandet ble leid inn, og den viktige
samfunnsnytten optikere kunne bidra
med, ble synliggjort.
Masterutdanning
Kjell Inge Daae bedrev kreativ låning av
professortitler fra inn- og utland. Fra 2002
ble ikke dette lenger nødvendig. Dick
Optikeren 3/2012
7
Nyheter
Bruenech ble professor. Fra nå av ble det
lettere å få forskningsmidler, og hjulene
kunne rulle noe mer av seg selv. Allerede
i 2003 ga dette resultater – støtte fra Utdannings- og forskningsdepartementet
til hele seks prosjekter ble gitt.
Nok et skifte i utdanningen kom
samtidig – en mer klinisk rettet utdannelse med fokus på biomedisinske fag.
Utdannelsen går fra å være et ingeniørfag til å gi en bachelorgrad ved endt 3 års
studium. Kjell Inge Daaes planer med å
bygge en egen master var da i gang for
lenge siden. Han søkte støtte fra utlandet.
Da man ikke kom videre med arbeidet
mot England pekte Pennsylvania College of Optometry (PCO) seg ut til å bli et
godt samarbeidsalternativ. Kjell Inge tok
sykkelen fatt og vervet kandidater til det
første masterkullet som gikk ut fra PCO i
1999 - mange har fulgt etter.
I dag kan som kjent Institutt for optometri og synsvitenskap skilte med egen
master.
Kompetansehevingen gjennom masterutdannelsen var vesentlig for at optikere i dag har tilgang på diagnostika. Det
viser at nok et resultat av at Kjell Inges tro
på fag og fagperson ga resultater for hele
bransjen.
Kjell Inge Daae har hele tiden vært
opptatt å se til utlandet – hvem kan vi lære
mest av og hvem har kommet lengst?
Parallelt med arbeidet ved KIH og HiBu
hentet han stadig inspirasjon fra utlandet.
Han hadde et godt samarbeid med fagmiljøer internasjonalt, og Storbritannia
var en nær partner og inspirasjonskilde.
Kjell Inge Daae kom tidlig inn i arbeidet
med Europeisk diplom, som startet opp
for fullt i 1992. Siden den gang har dette
vært et viktig prosjekt for European Council of Optometry and Optics (ECOO),
for Norges Optikerforbund, Høgskolen
og for Kjell Inge Daae. Han har vært med
i utarbeidelsen av selve diplomet og han
har arbeidet for at den norske utdannelsen ble lagt så tett opp mot dette som
mulig. Det at den norske utdannelsen akkurat i dag – 20 år etter oppstart - akkrediteres for EU-diplomet og dermed kan
skilte med å være på topp i Europa, kan
Kjell Inge Daae ta til seg som en seier for
den tålmodige og viktige jobben han har
bidratt med i ECOO og ved høyskolen.
Forskning
Kjell Inge Daae har alltid vært visjonær
og opptatt av forskning. Forskning og
kompetanseøkning er viktig for at verden
8
Optikeren 3/2012
skal gå videre, og for at en utdanningsinstitusjon skal ha betydning. Han var
sentral i etableringen av NOFI – Norsk
Optometrisk Forskningsinstitutt – en
stiftelse dannet av Norges Optikerforbund, Kongsberg Ingeniørhøyskole og
Synsinformasjon, i februar 1987. Stiftelsens intensjon var, som det het i statuttene, ”å bidra til nødvendig fremme av
forskning og utvikling innen optometrien og
tilhørende felt”.
NOFI betydde også en filtrering av
forskningsmidlene gitt fra næringslivet
– ordentlig forskning skulle nemlig ikke
sponses fra næringslivet, og NOFI var i så
måte en nøytral instans for innhenting av
midler. NOFI har spilt en vesentlig rolle
spesielt gjennom Gunnar Horgen og Jan
Richard (Dick) Bruenech sin forskning
som la grunnlaget for etableringen av dagens gode forskningsmiljø på høyskolen.
NOFI var en viktig årsak til at HiBu fikk
de første forskningsmidlene i 2003 fra Utdannings- og forskningsdepartementet.
Kjell Inge Daae beskrives som en
uredd og kanskje litt utålmodig person –
og tror Kjell Inge på noe så har han en
egen evne til å få med folk rundt seg.
Hans kolleger har sett på han som et
stort forbilde med klare tanker og evner
til å se strategisk inn i fremtiden. Hans
store interesse for historie og samfunnskunnskap har han til felles med mannen
som ga sitt navn til denne prisen – Svein
Hommerstad. Begge har brukt disse kvalitetene til å se samfunnsutvikling og
behov som grunnlag for strategisk tenkning.
Lysdesign
Når Kjell Inge Daae så at optometriutdannelsen ”klarte seg selv” søkte han nye
utfordringer i å bygge opp en utdannelse
i lysdesign.
Han har vært og er en aktiv mann
med mange verv – både Tekna, Høyskolestyret , Lyskultur, ECOO og ulike råd og
foreninger har fått glede av, og nytt godt
av hans kompetanse, vyer og ståpåvilje.
At Kjell Inge har mottatt Teknas hederstegn, eller at han er æresmedlem i organisasjonen Lyskultur forundrer ingen.
Kjernekar
Kjell Inge har i følge sine kolleger helt
spesielle kvaliteter – først av alt er han
rett og slett en kjernekar, som har alle andre i tankene før seg selv.
Han er snill og forståelsesfull, og er
en menneskekjenner som evner å se
medarbeideres potensial og gi støtte i
tunge stunder. Han gir personer selvtillit og oppmuntrer til aldri å gi opp det
de har startet på. Han har rett og slett en
helt unik evne til å gjøre andre gode og er
overhode ikke opptatt av å ta noen ære
selv.
Kjell Inge har i løpet av sin yrkeskarriere måttet reise en del og som reisepartner er han angivelig noe for seg selv. Han
er beskjeden og belaster ikke arbeidsgiver
unødig – han reiser og bor billigst mulig,
og synes taxi er unødvendig luksus. Han
er ofte ute i siste liten og har noen tapte
flyavganger på samvittigheten.
Han er meget belest og kulturinteressert og setter seg inn i kulturbegivenheter
og historien til hver eneste by han kommer til.
For nesten nøyaktig ett år siden ble
Kjell Inge Daae hedret med et eget seminar i anledning hans 70-årsdag. Rektor
Kristin Ørmen Johnsen brukte da ordene: ”Du har satt tydelige fotavtrykk etter
deg”. Din gode kollega og venn Magne
Helland skriver i Optikeren at ”Mange
enkeltpersoner har betydd mye for utviklingen av optometrifaget i Norge. Men noen har
unektelig betydd mer enn andre. Kjell Inge
Daae er en slik person”.
Kjell Inge Daae har bidratt til en sterk
akademisk utvikling over kort tid.
Det går ikke an, å se for seg hvordan
norsk optometri hadde sett ut og hvordan utdannelsen hadde vært i dag om
ikke Kjell Inge Daae – i 1972 – fant det for
godt å komme til Kongsberg.
At samspillet mellom bransje og utdanningsinstitusjon var god, har vært
vesentlig for utviklingen av vårt fag. Kjell
Inge Daae har i så måte vært en nøkkelperson i dette samarbeidet. Han har
brukt bransjen, Norges Optikerforbund
og Synsinformasjon til det beste for bransjen. Hans tanker og mål har hele tiden
vært – en bedre utdannelse til beste for
publikum. Takk for at du hele tiden har
hatt troen på faget vårt, og takk for at du
har motivert så mange andre i arbeidet.
Det står altså at Hommerstad-prisen
bare deles ut i helt spesielle tilfeller –
mannen som skal få prisen i dag er helt
spesiell. Han har vært helt spesiell for utviklingen av optometrien i Norge! Styret
i Norges Optikerforbund har funnet Kjell
Inge Daae verdig vår høyeste utmerkelse,
Hommerstad-prisen. – Gratulerer!
VI SELGER 50% AV
Brillesliperiet satser videre og skal åpne nye
butikker. Er du optiker og har lyst til å eie og
drive butikken i Haugesund får du nå mulighet
til å kjøpe 50% og eie den sammen med oss.
Brillesliperiet i Haugesund ble åpnet for 1 år siden og drives med
positive regnskapstall. Butikken er strategisk lokalisert på gateplan
i Haugesund sentrum. Butikken er utstyrt med unik skreddersydd
innredning i henhold til Brillesliperiet sin profil. Det er installert
Optimal-datasystem, effektivt nytt synsprøverom og slipeutstyr
levert av Rodenstock.
Konseptet er enkelt: Ved å kutte mellomledd og slipe glassene
selv, kan vi tilby kvalitetsbriller til lave priser uten at det går ut over
kvaliteten.
KVALITETSBRILLER
TIL LAVE PRISER!
Finansiering er ordnet: Vi har tilrettelagt for 100% finansiering av
butikken, samt tilrettelagt for svært gunstig risiko på andelen som
nå selges. Det kreves ingen egenkapital, men det vil alltid være noe
risiko forbundet med å drive egen virksomhet.
Lønn og inntjening: Det tilbys meget konkurransedyktig fastlønn,
samt 50% av butikkens overskudd.
KONTAKT OSS FOR MER INFO
Vi har konkrete regnskapstall og kalkyler på drift med alle utgifter
og inntjeningspotensialer. Ring Stein Inge Svensen på telefon
922 83 604 for utfyllende konseptpresentasjon.
steinariversen.no
BUTIKKEN I HAUGESUND
Nyheter
OptikkPartner
Optikernes eget vikarbyrå
- Vi tilbyr fleksibilitet, trygghet og konfidensialitet til både
oppdragsgivere og vikarer, sier Jon Jørgensen som sammen med
optikerbransjens egen Tom Flemming har startet OptikkPartner.
Tekst og bilde: Inger Lewandowski
- Vi tror det er et stort behov for et bemanningsbyrå i optikerbransjen, sier Jon
Jørgensen, administrerende direktør i
DB-Partner, moderfirmaet til det nystartede OptikkPartner. Han forteller at ideen
ble klekket ut av ham og Tom Flemming
i Kolbotn Kontorsenter i felles lunchrom
på Kolbotn utenfor Oslo. Bakgrunnen var
at Tom som har jobbet som brilleselger i
en mannsalder, ikke sjelden fikk henvendelser fra optikerbutikker som lurte på
om han visste om en ledig optiker. Av og
til visste han om noen og formidlet etter
beste evne.
- Det er et stort behov for optikere i
bransjen, mener Tom, - og dette til tross
for at det utdannes mange. Målsettingen
for det nystartede firmaet er å utnytte den
ledige kapasiteten som finnes på best
mulig måte.
- Det finnes jo optikere der ute som
ikke er i jobb, men engasjert i pass av
småbarn, videreutdanning eller annet,
sier han. – Sannsynligvis kan noen av
dem tenke seg å jobbe litt ved siden av,
fast eller kanskje bare av og til. Hos oss
kan en vikar jobbe alt fra noen timer i
uka til noen uker i løpet av året. Det er
viktig for bransjen at disse ikke forlater
yrket sitt. Som del av vårt team står den
enkelte fritt til å ta lange ferier og tilpasse
arbeidstiden til annen aktivitet. Våre vikarer ønsker større fleksibilitet og fritid, det
er derfor de vil være hos oss.
Enklere og rimeligere
for forretningene
- Dette er jo også ideelt for arbeidsgiverne, skyter Jon Jørgensen inn. – Å bemanne for toppene blir dyrt. Lei heller inn folk
når forretningen arrangerer kampanjer
eller de fast ansatte skal ha ferie! Gjen10
Optikeren 3/2012
nom oss garanterer vi konfidensialitet
og dyktige vikarer. Det at OptikkPartner
tar seg av alt det formelle gjør det også
enkelt. Oppdragsgiverne betaler kun avtalt sum til OptikkPartner og trenger ikke
tenke på HR-arbeid (Human Resources).
Jon Jørgensen vet hva han snakker om. Han har vært i vikarbyråbransjen i nær 20 år, de siste årene med eget
firma DB Partner som han startet i 2004
sammen med en kollega. De har nå syv
byråer over hele landet, og det nyeste
skuddet på stammen er OptikkPartner.
- Vi har blitt mottatt med åpne armer
av optikerbransjen, sier Jørgensen, som
likevel innser at det vil ta tid å bli kjent og
før man blir et naturlig sted å henvende
seg for bransjen. Det tar også tid å bygge
opp en vikarstab, men jobben er i gang.
- Statussymbol å være i
OptikkPartner
Tom Flemming og Jon Jørgensen forteller
at ansettelsesprosessen er både lang og
viktig. Hver enkelt søker blir dybdeintervjuet med bakgrunn i en skriftlig søknad.
Intervjuet følger et fast og profesjonelt
opplegg. Referansesjekking og samtaler
med kandidatens nettverk og tidligere
arbeidsgivere hører selvfølgelig med.
Deretter har Jon og Tom et møte hvor de
vurderer hvorvidt de skal gå videre med
søkeren.
- Dette må gjøres på en profesjonell
måte, sier de. – Vi er helt avhengige av å
ha dyktige folk som vi og arbeidsgiverne
kan stole helt på, så dette er en viktig del
av kvalitetssikringen. Hittil har bare 10%
av de som har søkt blitt ansatt. Vi må vite
at vi knytter til oss de riktige personene.
Våre vikarer er våre ambassadører, og vi
ønsker at det skal være et statussymbol i
bransjen å være ansatt i OptikkPartner!
Målsetning for 2012 vil være at byrået
har 20 vikarer som utfører rundt 15 årsverk.
- Vi skal etablere oss og levere kvalitet, og
for oss betyr kvalitet mer enn kvantitet,
sier Tom.
Trygghet og frihet
Kontrakt skrives med hver enkelt vikar og
byr på en rekke fordeler framfor eksempelvis å være selvstendig avløser. Som
ansatt i OptikkPartner får vikarene alle
rettigheter på lik linje med andre ansatte:
sykemelding, egenmelding, forsikringsordninger via pasientskadeerstatningen
og innbetaling av obligatorisk tjenestepensjon samt andre lovpålagte forsikringer. Betalingen er god, egenmarkedsføringen faller bort og tilknytningen gir
trygghet.
- Det er også verdt å merke at en vikar
ikke er forpliktet til å si ja til alle oppdrag.
Dette styres av vikaren selv, sier Tom.
Hva hvis en vikar får tilbud om fast jobb i en
forretning som han/hun jobber i?
- Det er ikke noe problem. Vi ønsker å
være arbeidsformidler også for fast arbeid. For oss er det viktig at forretninger
og vikarer finner gode løsninger, og hvis
det betyr fast ansettelse er det helt flott,
sier Jon Jørgensen. – Men det må skje
gjennom avtale mellom OptikkPartner
og forretningen - ikke gå bak ryggen vår!
Alt må være åpent og formelt riktig gjennomført.
Norden neste
Jon Jørgensen og Tom Flemming forteller at de har henvendelser fra danske og
svenske optikere, og på spørsmål bekref-
Nyheter
Tom Flemming (til venstre) og Jon Jørgensen i OptikkPartner, som siden januar i år har tilbudt vikartjenester for den norske optikerbransjen.
ter de at de absolutt tenker Norden under
ett. Oppstarten skjer i Norge, men etter
hvert ser de at Norden vil være et naturlig
marked for OptikkPartner.
Formidling av optikerassistenter er
et annet felt som de ønsker å engasjere
seg i. Utfordringen er at det ikke finnes
noen formell utdanning for assistenter,
og hvordan skal man da vurdere den enkeltes kvalifikasjoner?
- Uansett hvilken arbeidsgruppe vi
formidler til norske optikerforretninger er
vi avhengig av tillit, sier initiativtakerne
til OptikkPartner. – Vi må være hundre
prosent profesjonelle og vi må formidle
arbeidstakere med gode kunnskaper som
kan kundebehandling og som er til å stole på.
Bransjekunnskap
Naturligvis er det en stor fordel at Tom
Flemming har så god kunnskap om bransjen og om optikerforretningene. Siden
1972 har han besøkt optikere over det
ganske land, først med sitt eget firma,
Tom Flemming Optikk, siden med firmaet Strøm og Flemming som han drev
sammen med kollega Ulf Strøm. De siste
årene har han vært markedssjef for svenske Ego Optiska i Norge fram til han nå
fra nyttår i år startet opp med formidling
av arbeidskraft.
om forteller at han er blitt kurset i HR og
T
utvelgelse, men at han langt fra er utlært.
Da er det viktig å ha et samarbeid med
profesjonelle personer fra DB-Partner.
Rekruttering av personell til butikkene
vil også være et satsningsområde for OptikkPartner.
Tom mener at det må være en fordel
for optikeren både å slippe intervjuprosessen og å ha muligheten til å prøve/
teste sin nye kollega over en periode, før
en eventuell fast ansettelse.
Optikeren 3/2012
11
Nyheter
Hvordan utvikler nærsynthet seg hos barn?
Myopi utvikles hos barn når øyelinsen slutter å kompensere for stadig økt vekst av øyeeplet. Dette kan vi lese om i en ny studie omtalt
i Optometry and Vision Science, fagbladet til American Academy of
Optometry.
Tekst: Therese Backe Martiniussen
Ved å bruke detaljert informasjon om øyets vekst og synsforstyrrelser hos barn
over tid, viser ny forskning ”dekopling”av
linseadaptasjonen fra øyets vekst omtrent
et år før nærsynthet oppstår.
Forskerne analyserte gjentatte målinger av syn og øyets vekst utført over
flere år hos barn i alderen 6-14. Studien
fokuserte på utviklingen av de to viktigste
delene av øyet som påvirker vanlig syn:
hornhinnen og linsen.
Myopi utvikles hos ca 34% av amerikanske barn etterhvert som de vokser.
Fagfolk og forskere tenker vanligvis på
nærsynthet som et problem som oppstår når øyeeplet blir for langt i forhold til
brytningen i hornhinnen og linsen.
Det har imidlertid vært uklart hvordan denne ubalansen utvikler seg hos
Illustrasjonsfoto: Stock.XCHNG
12
Optikeren 3/2012
barn som tidligere hadde normalt syn.
For å besvare dette spørsmålet har Dr.
Mutti og kollegaer sammenlignet endringer i øyets vekst for barn som utviklet
nærsynthet på ulike alderstrinn med de
som fortsetter å ha et normalt syn.
De fant at hos barn uten nærsynthet
ble linsen tynnere og flatere for å opprettholde normalt syn etter hvert som øyet
vokste. Denne tilpasningen opprettholdt
en normal balanse mellom den optiske
effekten av linsen og den økende lengden
av øyeeplet. Fra alder ni måneder til ni år
økte øyeeplets lengde med et gjennomsnitt på tre millimeter.
Men hos barn som utviklet nærsynthet, stoppet linsen sin avflating som svar
på øyet vekst. Nærsynthet utvikles ikke
bare på grunn av økninger i lengden på
øyeeplet, men snarere fordi den optiske
effekten av linsen ikke lenger endres.
Den ubalansen oppsto ganske plutselig og ca ett år før barna ble nærsynte.
Studien gir forskere en viktig ny opplysning om hvorfor noen barn utvikler
nærsynthet. Men det er fortsatt uklart
hvorfor linsen plutselig stopper å tilpasse
seg fortsatt vekst i øyet. Mer forskning vil
være nødvendig for å besvare det spørsmålet. En mulighet er at en unormalt tykk
ciliarymuskel i øyet danner en mekanisk
begrensning som hindrer strekking og
avflating av linsen selv om resten av øyet
fortsetter å vokse.
Kilde:
Mutti DO, Mitchell GL, Sinnott LT, JonesJordan LA, Moeschberger ML, Cotter SA,
Kleinstein RN, Manny RE, Twelker JD, Zadnik K; The CLEERE Study Group. Corneal
and Crystalline Lens Dimensions Before and
After Myopia Onset. Optom Vis Sci. 2012
Mar;89(3):251-262.
Langsomme
karbohydrater
redder synet
I følge nettstedet iform.nu slår
ny amerikansk forskning fast at
hvis du begrenser inntaket av
raske karbohydrater, beskytter
du øynene og minsker dermed
risikoen for å få dårligere syn
med alderen.
Tekst: Therese Backe Martiniussen
Amerikanske forskere har undersøkt
kostvanene til 3377 mennesker og inntaket av karbohydratrike matvarer, og de
fant en sammenheng mellom dagskost
som generelt besto av matvarer med raske karbohydrater og risikoen for å utvikle
grå stær.
Resultatene viste at risikoen for en
moderat uklarhet i øyelinsen var 43 prosent større for den gruppen som spiste
mest av raske karbohydrater, sammenlignet med dem som spiste minst.
Forskerne kan ikke forklare sammenhengen, men de viser til at folk med diabetes har lettere for å få grå stær, fordi de
har vanskelig for å kontrollere blodsukkeret. Og raske karbohydrater bidrar
nettopp til et ustabilt blodsukker.
Kilde:
http://iform.nu/kosthold/nytt-om-kosthold/
langsomme-karbohydrater-redder-synet
Illustrasjonsfoto: Stock.XCHNG
CV/DD/DTO1/PA/111208/NO
Glideeffekt minimerer friksjonen
mot det ømtålige vevet i øyet.
Glideeffekten varer
hele dagen.
PROSENT AV GLIDEFAKTOR
FØR BRUK
OPPRETTHOLDT GLIDEEFFEKT
100%
50%
0,0%
Middelverdi
± SD
FØR BRUK
ETTER BRUK
(i gjennomsnitt 14 timer)
DAILIES TOTAL1 ® SiHy-kontaktlinser med gradert vanninnhold beholder
100 % av sin opprinnelige glideeffekt selv etter en hel dags bruk.1
Sammenlignet med andre endagslinser gir DAILIES TOTAL1 ® kontaktlinser:
• overlegen glideeffekt 2
• den høyeste oksygengjennomtrengeligheten 3 (Dk/t 156 ved -3,00 D)
DAILIES TOTAL1 ® kontaktlinser gir en eksepsjonell komfort hele dagen,
fra morgen til kveld. Resultatene taler for seg selv, men stol ikke bare
på det vi sier. Prøv dem på kundene dine.
Vi tilbyr vår komfortgaranti* – pengene tilbake hvis du ikke er fornøyd.
* Snakk med din salgsrepresentant for å få mer informasjon.
CIBA VISION®-data registrert 2011.
Basert på kritisk friksjonskoeffisient målt med skråstilt plan; signifikans påvist ved 0,05-nivået,
CIBA VISION®-data registrert 2010.
3
Basert på linsens kvote av oksygengjennomtrengelighet, CIBA VISION® data registrert 2010.
1
2
Se produktinstruksjonene for fullstendig informasjon om bruk, vedlikehold og sikkerhet.
COMFORT ENGINEERED TO LAST
Nyheter
Stamcelleforskning og
ny behandling av AMD
I bladet Alt om syn utgitt av Blindeforbundet kan du i årets
første nummer blant annet lese om positive resultater i stamcelleforskningen. Resultater som ble publisert i The Lancet viser
til to amerikanske kvinner som har opplevd forbedret syn etter
behandling med stamceller.
Tekst: Therese Backe Martiniussen
Kvinnene hadde i utgangspunktet uhelbredelige øyesykdommer, men skal begge
ha blitt mye bedre etter behandling med
embryonale stamceller. Den ene kvinnen
hadde en form for tørr AMD og kan ifølge
bladet nå lage mat, handle og gå turer,
noe hun ikke kunne gjøre tidligere.
Sjefen for netthinneavdelingen på
UCLA Jules Stein Eye Institute der kvinnene ble behandlet påpeker at behand-
lingen ennå er usikker. –Resultatene kan
være et stort fremskritt innen regenerativ
medisin men det er fortsatt ingen sikker
behandling mot svaksynthet, sier Steven
Schwartz. Han påpeker at behandlingen
bare er gjort på to personer, at resultatene
kan være forbigående og at det er vanskelig å måle syn hos personer som ser
svært dårlig. Forskerne skal i tiden fremover gi samme type behandling til 22 andre personer på forskningsinstitusjoner i
USA.
I samme blad kan du også lese om ny
og banebrytende behandling for AMD
som utføres på Ullevål. Her intervjues
seksjonsoverlege Ragnheidur Bragadottir
om det unike forskningsprosjektet. Øyne
med våt AMD kan nå strålebehandles.
Målet er å kunne redusere antall injeksjoner og bevare synet som pasienten
allerede har oppnådd. Macula bestråles
med et radioaktivt stoff i 3 minutter og 22
sekunder før Avastin spøytes inn.
Ullevål sykehus har 1500 AMD-pasienter og utførte i fjor 8000 øyeinjeksjoner.
Strålebehandlingen omfatter 100 pasienter og operasjonen skjer bare en gang
pr pasient. Dersom resultatene blir så lovende som pilotsudiet tyder på, er det en
vinn-vinn situasjon for både sykehus og
pasient og samfunnsøkonomien avslutter
Bragadottir.
Dersom du ønsker å motta bladet Alt
om syn gratis: gå inn på www.blindeforbundet.no/magasin.
Kilde:
Alt om syn (Nr. 1 2012)
14
Optikeren 3/2012
Solbeskyttelse: Ja
UV-blokkerende linser: Ja
Fornøyde kunder: Ja
Det er økt bevissthet rundt problemene med UV-stråling –
osonlaget svekkes – og derfor behøver vi UV-beskyttelse.
Akkurat som på huden akkumuleres UV-skadene i øyet
og kan føre til en mengde ulike tilstander som pinguecula,
pterygium og kortikal katarakt.1
Også for
skjeve
hornhinner
Flere og flere kunder vil beskytte øynene sine2 og det er her
du kan hjelpe til – ved å anbefale ACUVUE®-linser. Det er det
eneste store linsemerket som blokkerer mer enn 98 % av
UVB-strålene og 85 % av UVA-strålene som standard for
hele sortimentet.3
Derfor kan du gi kundene dine en optimal UV-beskyttelse,
hvor enn de befinner seg og uansett vær.
Kundene dine beskytter huden. Du kan hjelpe dem å beskytte øynene sine.
UV-blokkerende linser erstatter ikke UV-blokkerende solbriller ettersom de ikke dekker hele øyet og området rundt øyet.
1. A Special Issue: Ultraviolet Radiation and Its Effects on the Eye. Eye & Contact Lens (2011); 37(4): 167 – 272. 2. UV Consumer Insights Survey, November 2011, online questionnaire with 18-45 year-old soft CL wearers (UK, n=400; Poland, n=300) and CL considerers (Poland, n=302). 3. JJVC data on file 2011.
ACUVUE®, SEE WHAT COULD BE®, 1-DAY ACUVUE® TruEye®, 1-DAY ACUVUE® MOIST®, ACUVUE® OASYS®, ACUVUE® ADVANCE®, HYDRACLEAR® og LACREON® er registrerte varemerker som tilhører Johnson & Johnson Vision Care. © JJVC 2012.
Nyheter
Ny studie om hjertelidelser og netthinnebilder
Synsrelatert humor
En studie som undersøker om retinal bildebehandling kan oppdage
tidlige tegn på hjertesykdom er kunngjort.
Tekst: Therese Backe Martiniussen
Høyoppløste bilder av mer enn 1000
pasienters netthinner som har mistenkt
hjertesykdom er tatt for å se etter forandringer knyttet til sykdom, for eksempel
uvanlig forgrenede blodkar eller endringer i årenes kaliber.
Forskere bekreftet at i fremtiden kan
undersøkelsen utføres av optikere.
Prosjektet ledes av University of Edinburgh Clinical Research Imaging Center
(CRIC), i samarbeid med University of
Dundee, NHS Lothian Prinsesse Alexandra Eye Pavilion, NHS Tayside i Ninewells
Sykehus og Moorfields Eye Hospital.
Hvis de lykkes, vil retinal bildebehandling gi helsepersonell en alternativ
måte å identifisere hjertesykdom på uten
behov for invasive prosedyrer som biopsi
eller angiogram.
Dr Tom MacGillivray, stipendiat ved
University of Edinburgh CRIC, kommenterte: ”Vi vet at problemene i øyet
er knyttet til forhold som diabetes, og at
unormalte blodkar i øynene også kan indikere vaskulære problemer i hjernen”.
”Hvis vi kan identifisere tidlige problemer i blodårene i øynene kan vi po-
tensielt finne tegn på hjertesykdom. Dette kan bidra til å identifisere mennesker
som ville ha nytte av tidlig livsstilsendringer og forebyggende behandling”forteller
MacGillivray.
Forskere vil bruke spesialutstyr på
lån fra det Skottland-baserte selskapet,
Optos.
CEO i Optos Roy Davis sier: ”Vi er
stolte av å være involvert i denne studien.
Vi tror vår teknologi har stort potensial
for å bidra med rask diagnostisering av
øyesykdommer og andre helseproblemer.”
Resultater fra studien vil bli matet inn
i et bredere forskningsprosjekt som involverer 4.000 pasienter for å avgjøre om
CT-skanning er en mer kostnadseffektiv,
effektiv og mindre inngripende alternativ til dagens prosedyrer som brukes til å
oppdage hjertesykdom.
Les mer og kommentarer til artikkelen på Optometry Today.
Kilde:
www.optometry.co.uk/news-and-features/
news/?article=3343
Illustrasjonsfoto: Redaktørens friske høyre
øyebakgrunn. Foto: Tove Lise Morisbakk
16
Optikeren 3/2012
Vi hjelper deg å levere
direkte til kundene.
Uansett hvor de er.
Johnson & Johnson Vision Care leverer alle kontaktlinser til kundene, hjemme eller på jobb.
Vi håndterer leveringen, men servicen kommer fra deg. Med denne enkle løsningen kommer
kundene sannsynligvis tillbake til deg.
Kontakt din ACUVUE® Account Manager eller kundeservice for mer informasjon.
ACUVUE® er et varemerke for Johnson & Johnson Vision Care. ©JJVC 2012
Nyheter
NM i optometri 2012
Årets norgesmesterskap i optometri gikk av stabelen på Quality
Hotel Fredrikstad lørdag 21. april. Dette i og rundt trappeoppgangen
mellom spisesalen og lobbyen i etasjen over. En artig setting og det
ble et spennende kappløp også denne gangen.
Tekst og foto: Magne Helland
NM i optometri på NOFs landsmøte har
nå definitivt blitt en tradisjon. For sjette
gang ble arrangementet avviklet og etter
samme mal og i samme stil som tidligere.
To innledende runder med flervalgsspørsmål via forbundets websider. Først
en innledende runde med 75 spørsmål og
deretter en ny kvalifiseringsrunde med 25
Hans Torvald Haugo viser her stigningen på en korrelasjonskurve – det er ikke annen verdenskrig
som er tematikk! Og de tre finalistene følger konsentrert med (Gro H. Vikesdal, Tommy Jensen og
Wolfgang Scherzer).
spørsmål. Denne gangen gikk 20 kunnskapsrike optikere videre fra runde en
til runde to. De tre som hadde kvalifisert
seg til NM-finalen i Fredrikstad var Gro
H. Vikesdal (Kongsberg), Tommy Jensen
(Mo i Rana) og Wolfgang Scherzer (Hamar). Et ekstra press lå på Scherzer – han
vant NM i optometri i 2011. Også i år var
C)optikk hovedsponsor for NM.
For finalerunden i Fredrikstad hadde
NM-general, og NOFs fagsjef Hans Torvald Haugo gjort alt av forberedelser.
”Tause Birgitte” (optiker Bjørg O. H. Jakobsen) var utstyrt med signalhorn for å
markere utgått betenkningstid (10 sekunder), finalistbåsene var rigget og utstyrt
med poengvisning, og alt av spørsmål var
forberedt både for muntlig opplesing og i
form av spørrekort til deltagerne.
En meget spennende NM-finale hvor
deltagerne hadde egne heiegjenger som
også gjorde en fin innsats. Etter et par
innledende feilskjær ble fjorårets mester liggende litt etter. De andre fikk et
forsprang som ikke lot seg ta igjen. Mot
slutten fikk Gro H. Vikesdal ett poengs
ledelse på moværingen og med rett svar
på det tiende og siste spørsmålet ble det
seier på Gro. Åtte av ti optometrirelaterte
spørsmål ble besvart rett! NOF gratulerer!
Da er det bare for hele optikernorge å
legge seg i hardtrening for neste års NM
i Bergen. Dette er et arrangement du ikke
bør gå glipp av. Hvem kvalifiserer seg for
finaleplassene 27. april i 2013?
En jublende glad norgesmester
– Gro H. Vikesdal. NOF gratulerer!
18
Optikeren 3/2012
Nyheter
Mangel på lys er også
viktig
Mennesket har alltid visst at lys er avgjørende for døgnrytmen. De
færreste sover godt i dagslys. Lyset har også en ikke-visuell effekt.
Tekst: Gaute Mohn Jenssen
Først på 50-tallet konstaterte en øyelege
at blinde, akkurat som seende, hadde
problemer med å sove når det var lyst.
Kjennskap til den fysiologiske effekten
fikk man i følge ABC Nyheter først i 2002.
Det ble da oppdaget en tredje type fotokjemiske sensorer, melanopsin-sensorer,
plassert i netthinna foran laget med staver og tapper.
Melanopsin-sensorene i øyet sender
signaler om lysforholdene til epifysen.
I denne kjertelen skilles søvnhormonet
melatonin ut. Dette er et av to hormoner som varierer over døgnet i takt med
døgnrytmen. Nivået av melatonin begynner å stige om kvelden fra et lavt nivå. Etter hvert som nivået stiger blir vi trøtte og
vil gjerne sove.
Når lys treffer øyet sendes det ut et
signal som gjør at melatoninproduksjo-
nen blokkeres. Dette hormonet kalles
kortison og bidrar til at vi våkner eller
holder oss våkne.
Type lys
I følge ABC Nyheter er lyset selve bærebjelken i reguleringen av døgnrytmen.
Både lysets intensitet og bølgelengde
påvirker oss på ulike måte. I det siste har
man funnet ut mer om dette. Det er lys
fra den blå delen av det elektromagnetiske spektrum som påvirker døgnrytmen
vår mest.
I dagslyset har vi en god fordeling av
alle bølgelengdene i den synlige delen av
spekteret. Fra glødelamper er det et kontinuerlig spekter, men det er mer intenst
mot det langbølgede røde og varme lyset.
Lysstoffrør og sparepærer har i følge ABC
Nyheter ikke et kontinuerlig spekter,
men fordelingen er konsentrert rundt en
del topper. Disse lyskildene har mindre
utstråling i det blå området.
Lys basert på hvite lysdioder har mye blått
lys, og LED lys påvirker derfor døgnrytmen vår mer effektivt enn lysstoffrør og
sparepærer. Lysdiodene i LED lys har
en spektraltopp på 470-480 nanometer.
Dette tilsvarer veldig blått lys og for å
få mer hvitt lys utstyres lysdiodene med
et fosforiserende belegg som absorberer
blått lys og sender det ut på en høyere
bølgelengde. Dette benevnes som Stokes
fluorescens. Lyset ser hvitt ut, men mye
av lyset er konsentrert i det blå området.
Denne kunnskapen har blant annet blitt
brukt til å produsere egne LED lamper
til vinter- og reisebruk. Disse benytter et
stort antall blå lysdioder for å stimulere
melanopsin-sensorene i øyet.
Dagslys er best
I Nord-Europa har man tradisjonelt foretrukket gulaktig lys, mens man sørover
i Europa foretrekker kaldere, blått lys.
Det gulaktige lyset med en fargetemperatur på rundt 2700 grader Kelvin (K) er
det som er dårligst til å holde oss våkne,
mens fargetemperaturer på rundt 4000 K
inneholder mer av det blå lyset som også
gjør at vi ser bedre. På dagtid har dagslyset en fargetemperatur på mellom 7000
og 10 000 K, og i denne sammenheng er
det dagslyset som virker best.
Kunnskap om dette har bidratt til at
arkitekter blir rådet til å sørge for at folk
får mest mulig glede av lyset, spesielt i
vinterhalvåret.
Kilde:
www.abcnyheter.no/livet/2012/02/25/slikvirker-lys-pa-kropp-og-sinn
Illustrasjonsfoto: Stock.XCHNG
20
Optikeren 3/2012
Med foreløpig 73 butikker, nær 500.000 kunder og over 1.5 million solgte par briller, er Specsavers en av de mest fremgangsrike optikerkjedene i Norge.
Specsavers suksess er tuftet på tre grunnpilarer; kvalitet, faglig kompetanse, samt lave og tydelige priser. Les mer på specsavers.no/jobb
ser du deg om etter ny jobb?
SpecSaverS Søker partner til MajorStua
Specsavers vokser stadig. I Norge er vi i dag markedsleder og har 73 butikker over hele landet, og nå trenger vi enda flere
dyktige partnere. Som partner hos Specsavers får du virkelig konsentrert deg om det å drive butikk. Vi tar oss av det meste av
markedsføring og regnskap, og du kan alltid stole på at ressursene og erfaringen til verdens største privateide optikerkjede brukes
for å gi deg et forsprang på konkurrentene. Denne gang er vi ute etter deg som har erfaring med å lede og drive butikk, som har
litt ekstra “sans” og som vil åpne ny butikk sammen med oss. Ta kontakt i dag om du vil være med videre på suksessen.
kontakt oss:
Kontakt Line Wadsten på telefon 926 18 322 eller
via e-post: [email protected]
Nyheter
Tetris-spill for å trene
amblyopi
Hvem sa at dataspill er ille for øynene dine? Glasgow Caledonian
University (GCU) sine øyespesialister lar barn med amblyopi spille det
Tetris-aktige puslespillet for å behandle synshemmingen.
Tekst: Therese Backe Martiniussen
Lazy eye - eller amblyopi - er en øyelidelse der avbildningen inne i øyet kan være
normal men hvor den visuelle stimulering ikke når normalt igjennom synsnerven opp til hjernen, noe som resulterer i
uskarpt syn. Det oppstår i tidlig barndom
og rammer om lag 1-5 prosent av befolkningen.
Den nåværende behandlingen, foruten korreksjon av ametropi, er å be barnet å ha en lapp over deres fungerende
øye for å oppmuntre og utøve bruk av det
andre. Det kan ta måneder for eventuelle
forbedringer og det forutsetter at barnet
orker og vil bruke lappen.
I behandlingen utviklet ved GCU
bruker barna en spesielt utviklet brille og
spiller en spesialdesignet versjon av Tetris.
Brillene viser et forskjelligt bilde i
hvert skjermbilde, så et lyst bilde sendes
til det amblyope øyet og et diffust bilde
vises til det normal øyet. Ett øye ser de fallende polygonale blokkene og det andre
øyet ser veggen av murstein. Det tvinger
de to øynene til å arbeide sammen.
Etter å ha spilt spillet en time om dagen over en periode på en uke til ti dager,
har tidlige tester vist en nesten umiddelbar forbedring. Foreldre til barn med
amblyopi rapporterte om forbedringer i
lesing og skolearbeid.
Ortoptist Anita Simmer og optometrist Pamela Knox startet pilotprosjektet i
2010. Simmer sier: ”Det ble tidligere antatt det å se var en fastlåst funksjon, men
forskning har vist at vi kan finjustere og
forbedre funksjoner som en gang ble antatt å være tapt. Våre resultater tyder på
at dette kan gi et supplement til dagens
terapi eller muligens et alternativ dersom
annen behandling har mislyktes. ”
”Resultatene er svært lovende, men
ikke to tilfeller av amblyopi er like. For å
få fullt demonstrert potensialet i denne
teknikken for den kliniske behandlingen
av amblyopi, må det gjøres fullskala, randomiserte kliniske studier.”
Kilde:
www.wired.co.uk/news/archive/2012-04/10/
tetris-lazy-eye
Besøk våre nettsider www.skytterbriller.no
Egne priser for optiske bedrifter. [email protected]
22
Optikeren 3/2012
Språkspalte
Optiker eller
optometrist?
De fleste som utøver optometriprofesjonen i Norge kaller seg optiker, men enkelte bruker også begrepet optometrist.
Er det slik at det ene er riktigere enn
det andre? Fagfeltet vårt kalles riktignok
optometri, men i Norge er optiker den
offisielle tittelen. Tittelen er beskyttet og
kan bare benyttes av de som har norsk
autorisasjon. Det er fullt mulig å kalle seg
optometrist, men tittelen er ikke beskyttet og kan i prinsippet brukes av hvem
som helst.
Imidlertid er det enkelte ganger både
riktig og mest praktisk å kalle seg optometrist, og det gjelder spesielt når vi
kommuniserer yrkestittelen vår utenfor
Norden. Optometri som profesjon varierer enormt i verden, og titlene som er
knyttet fagfeltet i ulike land representerer innholdet i hva man som yrkesutøver
forventes å gjøre og hva man har lov til
å gjøre. I enkelte land, som for eksempel
Storbritannia, Australia, New Zealand,
Kanada og USA, har de både optometrists
og opticians, men det er bare førstnevnte
yrkesgruppe som har lov til å selvstendig utføre syns- og øyeundersøkelser.
Det er dermed nyttig å kjenne til at vi er
optometrister – altså optometrists – når vi
kommuniserer på engelsk. Har en et visittkort med både norsk og engelsk tekst,
bør det stå optometrist og ikke optician på
den engelske versjonen.
For Optikerens språkspalte – send
gjerne inn kommentarer og innspill til [email protected].
Ellen Svarverud, førsteamanuensis/optiker,
Høgskolen i Buskerud
voice.as
Vanskelig å forklare
forskjeller mellom brilleglass?
Prøv Impression® Consulting Tool på iPad!
• Kompetanse
• Trygghet
• Kundeservice
Nye iPad kan du kjøpe hos oss.
Ta kontakt for mer informasjon.
Kundeservice: 32770220 / [email protected]
Nyheter
Vant en kurv med
øyedråper
På årets landsmøtesamling i Fredrikstad ble det ikke kun fokusert på
viktige formelle møter, et tettpakket faglig program og sosiale aktiviteter. NOFs involvering i aksjonen Optometry Giving Sight stod også
for utlodding av en ”fruktkurv” til inntekt for den gode saken. Og i
stedet for frukt var kurven fylt til randen med komfortdråper sponset
av Alcon – Systane Ultra komfortøyedråper.
Tekst og foto: Magne Helland
Under hele landsmøtehelgen stod en
flott kurv innpakket i klar cellofan sentralt plassert i leverandørenes utstillingsområde på konferansehotellet. Kurven
var fullpakket med små prøveflasker med
Systane Ultra komfortøyedråper. Men
hvor mange?
Ved å fylle ut en tippelapp med anslått antall og betale inn 20,- kroner (eller
mer) ble en med i konkurransen. Og her
var premien hele kurven med alt innhold.
Mange benyttet anledningen til å fylle ut
en eller flere tippelapper, og totalt kom
det inn 2631,- kroner i løpet av arrangementet. Helt avslutningsvis i programmet på søndagen kunne NOFs styreleder
Anne Norvik Jervell også kunngjøre fasitsvaret og vinneren. Kurvens innhold var
145 flasker og nærmest tippet antall var
143. Dette gjorde Øyvind Krogh til dagens vinner – den lykkelige innehaver av
et stort volum komfort øyedråper.
Da Optikeren kontaktet Øyvind
Krogh et par ukers tid etter landsmøtet
var kurven allerede demontert og delvis
tømt. Han kunne fortelle at kurven hadde
stått fremme på disken slik at de som ville
kunne ta en gratis prøve med seg hjem.
Og litt humoristisk la han til – så nå går
det ikke ett tørt øye rundt i Ski-området.
For å støtte en god sak hadde Øyvind
lagt inn ti tips. Han kommenterte avslutningsvis at han synes initiativet til et slikt
tiltak var veldig bra, og som styremedlem
var han godt fornøyd med at det hadde
kommet inn flere tusen kroner. Han har
tidligere sett at lignende tippekonkurranser har blitt avholdt også på store internasjonale optikermøter – eksempelvis
på det årlige møtet til The Bristish Contact Lens Association (BCLA). Det er nok
flere som synes ideen er god!
NOF retter en stor takk til Alcon for
sponsing av Systane prøveflasker til konkurransen og takker alle som bidro pengestøtte til aksjonen. Mer informasjon
om Optometry Giving Sight og en digital
mulighet for å støtte arbeidet finnes på
Norges Optikerforbunds nettsider.
Yrende liv i leverandørenes utstillingsområde
på konferansehotellet. Dråpekurven (sponset
av Alcon) skimtes helt til høyre i bildet.
24
Optikeren 3/2012
carreraworld.com
Safilo Nordic - Gratis telefonnummer 800 31 070 - Fax 800 31 091 - Mail: [email protected] - www.safilo.com
Landsmøte og generalforsamling
Store endringer
– ingen motforestillinger
Store endringsforslag og litt nervøs stemning blant styret til tross;
de store bruduljene uteble. Den nye organisasjonsmodellen ble
tilsynelatende tatt godt i mot både under presentasjonen og under
de formelle årsmøtene.
Tekst: Inger Lewandowski
Landsmøtefredagen startet i forkant av
de offisielle møtene opp med presentasjon av prosjekt 2012 og klargjøring av
hva forslagene til vedtektsendringer går
ut på. Styret hadde forberedt seg til fingerspissene og synliggjorde disse gjennom et meget profesjonelt opplegg.
Leder Anne Norvik Jervell ønsket velkommen til en halvfull sal og gratulerte
med at optikerbransjen i år er blitt kåret
til Norges beste på service. Kommunikasjon er stikkordet for de neste tre dagene,
sa hun, og mente at prosjekt 2012 også
har vært et kommunikasjonsprosjekt
med bakgrunn i nødvendige endringer i
organisasjonene. Forslaget til nye vedtekter er et resultat av to års intenst arbeid i
tett dialog med bransjen og medlemmene, sa hun. Dagens 20 år gamle modell
er ikke lenger tilpasset dagens og fremtidens utfordringer, og en prosjektgruppe
leverte allerede for ett år siden sin rapport
til styrene, landsmøtet og generalforsamlingen. Anbefalingen var klar: Rendyrk de
to organisasjonene Norges Optikerforbund og Synsinformasjon, og fjern den
tvangsmessige bindingen mellom de to.
Bindingen ble fjernet allerede på landsmøtet i 2011.
I år gikk endringene videre etter at
styret har hørt medlemmenes meninger
gjennom møter og spørreundersøkelser.
Anne Norvik Jervell pekte på følgende
hovedendringer:
- NOF og SI blir to rendyrkede
organisasjoner uten bindinger seg
imellom, men med felles visjon og
overordnet mål
- Arbeidsprogrammene blir
tydeligere og mer synliggjort i
formålsparagrafene
- Det er utarbeidet et mer rettferdig
avgiftssystem i SI
- Ny styremodell er tilpasset
26
Optikeren 3/2012
organisasjonenes medlemmer, men
fortsatt med en delvis overlapping
Endringer til alle tider
Øyvind Krogh overtok møteledelsen og
gikk igjennom milepæler i bransjen fra
1911 til 2005, da en endringsprosess under daværende styreleder Hans Torvald
Haugo begynte. Mottoet ”Første kontakt
for bedre syn” ble til, likeledes en klargjøring av hvem som gjør hva. Samarbeidsformene mellom SI og NOF ble diskutert,
men man valgte å la saken ligge. Den
var enda ikke moden, og Hans Torvald
Haugo presiserte at dagens modell har
vært utrolig bra fordi den i flere årtier har
samlet bransjen og har fungert godt blant
annet opp mot myndighetene.
- Men på grunn av endrede forhold
har det i det senere dukket opp stadig
flere spørsmål rundt bindingen mellom
NOF og SI, fortalte Øyvind Krogh, som
valgte å diskutere det nye opplegget ved å
dele endringene inn i tre temaer: organisasjonene, økonomi og styresammensetningen.
Organisasjonene
Styremedlemmene Christian Haukebø
og Øystein Aamodt redegjorde for hvorfor det nå er nødvendig med endringer
og hevdet at en rendyrking av SI og NOF
er et middel for å få slagkraftige og fremtidsrettede organisasjoner. Styringen vil
bli enklere, og kjedene vil i større grad se
det nyttige i å være medlemmer, mente
de.
Hvorfor slås ikke SI og NOF sammen?
Styremedlem i SI og kjedeleder i Specsavers Jon Steinar Johnsen fortalte at han
personlig ikke så forskjellen på NOF og
SI da han kom inn i styret i SI. Han mente
da at de to burde slås sammen til en orga-
nisasjon. I ettertid har han dog kommet
til et annet standpunkt. Viktigste argument for å beholde to organisasjoner er
at en kommersiell organisasjon ikke vil
ha samme gjennomslagskraft opp mot
myndighetene, noe Jon Steinar ser på
som vesentlig.
Fallgruver?
Øystein Aamodt og Christian Haukebø
pekte etter oppfordring fra Øyvind Krogh
på fallgruver i både gammel og ny organisasjonsstruktur. I den gamle var blant annet fallgruvene at SI-medlemmene ikke
ønsket medlemmer NOF som gratismedlemmer og at de meldte seg ut fordi de
fikk for liten innflytelse over aktivitetene.
I den nye er det fare for splittelse mellom
NOF og SI, at organisasjonene går hver
sin vei.
Økonomi
- Det er viktig å se bakover for å kunne
se framover, sa Øyvind Krogh og viste en
film som ble lagd på 80-tallet om viktigheten av godt syn for idrettsutøvere. Den
gang var leverandørene viktige bidragsytere til Synsinformasjon. Han stilte spørsmålet om hvorfor de er foreslått utelatt i
den nye modellen.
- Problemet med å ha optikerforretninger og leverandører i samme forening kan oppsummeres kort, sa Øystein
Aamodt, - faren for kartellvirksomhet.
Per i dag har Synsinformasjon fire leverandørmedlemmer, som i ny organisasjon
vil måtte ut.
Organisasjonene har relativt mye
penger, hva skjer med disse? spurte Øyvind Krogh.
- Pengene blir i de respektive organisasjonene, svarte styremedlem Morten
Belgum, og styremedlem Sigrid Midtbø
Storkås supplerte med at de kan brukes i
Landsmøte og generalforsamling
henhold til vedtekter og formålsparagrafer.
Hvordan blir den nye finansieringen?
I Synsinformasjon vil det bli et grunnbeløp per medlemsbedrift pluss en avgift
per hode regnet ut fra antall optikerårsverk som er oppgitt til Norsk Pasientskadeerstatning, dog med et tak på fire,
forklarte Morten Belgum. I NOF blir
kontingenten på samme måte som nå, sa
Sigrid M. Storkås.
De to ga en grundig redegjørelse for
hvilke vurderinger som var gjort før man
landet ned på denne SI-modellen. Blant
annet hadde man vurdert bruk av innrapporterte tall til Brønnøysund, men dette
er en enklere modell fordi organisasjonen allerede vet antall optikerårsverk per
forretning. En foreløpig gjennomgang
av dagens medlemsbedrifter i SI, viste at
ca 300 vil få redusert avgift med den nye
modellen, mens ca 50 vil få en mindre
økning. Totalt vil Synsinformasjon få inn
mindre avgift enn fram til nå, men man
håper at lavere avgift vil føre til at flere
bedrifter vil melde seg inn. Det er ønskelig at alle er med under mottoet: Sammen
er vi sterke.
Optiker Jon Wiig kommenterte fra
salen at i henhold til det nye forslaget vil
nå bedriftene selv måtte betale avgiften
til Norsk Pasientskadeerstatning for alle
sine årsverk. Hittil har SI betalt for et årsverk.
NOFs inntekter vil som nå bestå av
kontingenter, annonseinntekter i Optikeren og prosjekter som gjennomføres i fellesskap med Synsinformasjon på grunn
av sammenfallende formålsparagrafer.
I enkelte tilfeller, blant annet markedsundersøkelsen, vil det være riktig at
Norges Optikerforbund står som avsender, mens Synsinformasjon er den som
har interessen av aktiviteten, sa Øyvind
Krogh. SI trenger NOF.
Hvorfor reduseres ikke avgiften når Synsinformasjons regnskap går med overskudd?
Morten Belgum forklarte at mange prosjekter faktisk går over lang tid – enkelte
ganger over mange år. Det er vanskelig å
si når kostnadene påløper. Det er derfor
ikke riktig å redusere avgiftene selv om
regnskapet et år går i pluss.
Hvorfor kan man ikke spise av
egenkapitalen?
Det er en styrke for organisasjonene og
bransjen at vi har midler til rådighet.
Styreleder Anne Norvik Jervell har ordet – her sammen med Øyvind Krogh (fra høyre),
Sigrid Midtbø Storkås og Morten Belgum. Foto: Magne Helland
Dette gir oss mulighet til raskt å takle
endringer og å gjennomføre prosjekter i
ekstraordinære tilfeller.
Leverandørene har bidratt til kapitalen. Nå
får de ikke være med lenger.
Styremedlem SI Unni Hammeren fra
Ciba Vision minnet om at den gamle SIavgiften som ble lagt på omsetningen,
falt bort allerede i 2003. Siden besluttet
Norske Optikkleverandørers Forening
(NOLF) å trekke seg ut av SI. Dermed
frasa de seg sitt eierskap i organisasjonen.
Styresammensetning
Endringene i organisasjonene fører til
endringer i styrene.
Hvorfor foreslås det nå at ikke-optikere kan
komme inn i SIs styre?
Det er viktig med bredere kompetanse og
at personene som sitter der har et større
nettverk, forklarte Unni Hammeren. Hun
er selv sammen med Jon Steinar Johnsen
et bevis på at det i og for seg ikke er noe
nytt at det sitter personer uten optikerbakgrunn i Synsinformasjons styre.
En viss overlapping vil det fortsatt
være mellom styrene i NOF og SI i det
styrelederen i hver av organisasjonene
også vil sitte som representant i den andre organisasjonen. En kjede/gruppering
skal ikke kunne ha flere enn to representanter i styret fordi styret skal speile
medlemmene, og man ønsker en kjedenøytralitet. Målet er gode diskusjoner
i styret for å få bredde og dynamikk, sa
Unni Hammeren.
Vakker sang
Vakker sang fra styremedlem Rakel Aurjord til akkompagnement av administrasjonssjef Per Christian (Pelle) Knudsen
avsluttet diskusjonssekvensen, som slett
ikke ble noen diskusjonssekvens men
en oppklarende runde om forslagene til
endringer i organisasjonene.
Generalforsamling og landsmøte
Etter formiddagens grundige redegjørelse om endringene i organisasjonene
hadde ingen i salen noen spørsmål på de
to etterfølgende årsmøtene som kun ble
avbrutt av noen oppklarende spørsmål
til enkeltposter i regnskapet. Endringsforslagene ble banket igjennom med enstemmig tilslutning fra salen, og valgkomiteens forslag til nye styrer ble klappet
inn.
Synsinformasjons styre består etter
valget av hele tre kjedeledere, Johan Baklund (Synsam), Andreas Jacobsen (Synoptik) og Jon Steinar Johnsen (Specsavers), foruten optiker Morten Belgum,
optiker Anne Norvik Jervell (styreleder
NOF) og som styreleder SI optiker Elisabeth N. Blix.
NOFs styre består av styreleder Anne
Norvik Jervell, Øystein Aamodt (nestleder), Morten Belgum, Helle Falkenberg,
Rakel Aurjord og Elisabeth N. Blix (styreleder SI).
Optikeren 3/2012
27
Landsmøte og generalforsamling
Hva skjedde i 2011?
Leder Anne Norvik Jervell oppsummerte i sin tale til landsmøtet og
generalforsamlingen de viktigste tingene som har skjedd i 2011.
Optikeren gjengir her utdrag av talen hennes.
Utdrag av Anne Norvik Jervells tale
Det er gått ett år siden generalforsamling og landsmøte tok det første steget i
å tilpasse organisasjonene for fremtidige
utfordringer. Deler av bindingen mellom
organisasjonene ble vedtatt fjernet under
Synsinformasjons generalforsamling, og
det var en historisk interesse for ledervervene i samme organisasjon.
Styrene og administrasjonen har
brukt dette året godt i det videre arbeidet med å klargjøre for nye oppgaver med
fortsatt godt og lett samarbeid mellom
organisasjonene Norges Optikerforbund
og Synsinformasjon.
Tradisjon tro så vil jeg som leder i
Norges Optikerforbund og Synsinformasjon kort oppsummere hva styrene og administrasjonene har brukt tid på i 2011.
Prosjekt 2012
MYE tid er brukt på Prosjekt 2012 – omorganiseringen av Norges Optikerforbund og Synsinformasjon. Målet er at
organisasjonene skal stå rustet til å takle
utfordringene som er, og som vil komme.
Prosjekt 2012 har vist seg å bli et stort
kommunikasjonsprosjekt – vi har brukt
mye tid på å høre medlemmenes meninger. Vi har i løpet av 2011 gjennomført en
spørreundersøkelse blant alle medlemmene, hatt diskusjoner med representanter for alle kjeder og sammenslutninger,
og vi har hatt diskusjoner med representanter for leverandørene (NOLF) ved
flere anledninger. Vi har arrangert informasjons- og diskusjonsmøter i Bergen,
Bodø, Trondheim og Oslo. Representanter fra ulike deler av bransjen er også
kontaktet for diskusjon.
Kommunikasjon
Vi har bevisst gått inn for å øke kommunikasjonen både ut til medlemmene
og med befolkningen generelt. Et ledd i
dette er fagsjefens arbeid med nyhetsformidling – hver arbeidsdag legges det ut
en nyhet på optikerne.no. For dere som
ikke har denne siden som startside på
28
Optikeren 3/2012
pc-en, så er dere herved tipset i hvordan
holde seg oppdatert på hva som skjer i
bransjen og ellers i helse-Norge.
Fagsjefen har også aktivt kontaktet kjeder og sammenslutninger med ønske
om å få presentere organisasjonene og
oppdatere fagansvarlige på ulike områder, samt høre hva fagansvarlige har for
tanker rundt fagkonferansen. Dette er
sett på som positivt, og vi mener at dette
er med på å gi en felles forståelse av faget
på tvers av kjeder og sammenslutninger.
Vi ser for oss at dette skal være en årlig
seanse.
Nyhetsbrev
Vi sender regelmessig ut nyhetsbrev – og
i 2011 endret vi utformingen på disse som
dermed er mer leservennlig. Tanken er at
vi i fremtiden skal sende ut nyhetsbrev
enda hyppigere.
Optikeren
Fagtidsskriftet Optikeren har gjennomgått endringer. Ny redaktør etter Inger
Lewandowski, Magne Helland, tiltrådde
1. januar 2011. Inger bistår som redaksjonssekretær, og det er hun som har ansvar for annonseringen. Magne har videreført Ingers gode arbeid og tilført bladet
blant annet noe mer humor! Vi er veldig
glade for at Magne takket ja til et år til i
redaktørstolen!
Media
Som et ledd i å synliggjøre optikeres
kompetanse til befolkning og myndigheter bruker organisasjonene mediebyrået
Newswire. 11 saker er laget for oss i 2011
og aldri før har vi hatt så mange treff på
sakene. Vi ser at dette er en stadig viktigere kommunikasjonskanal for oss, og at
saker som kan formidle godt dokumentert kunnskap, eller temaer som setter
fokus på livskvalitet og samfunnsansvar,
gir størst gjennomslagskraft. Det er viktig
for hele bransjen at vi er synlige i media
på en god måte. Temaene i 2011 har vært:
- Verdens optikere får norsk sjef
(handler selvfølgelig om at Tone
Garaas-Maurdalen ble leder for
World Council of Optometry)
- UV-beskyttelse viktigst (om viktighe ten av å bruke solbriller)
- Heder til Tønsberg-optiker
(om fjorårets vinner av ”årets
forbilde” Erik Robertstad)
- Optiker-heder til Janne Dugstad
(om at Janne fikk hedersprisen
gullnål for sitt arbeide som dekan på
Høyskolen)
- Hederspris til synsprofessor (om at
professor Gunnar Horgen mottok
Hommerstad-prisen)
- Mye dårlig lys i nybygg (hvor det
sammen med blindeforbundet
fokuseres på viktigheten av lys)
- Kan fargeblindhet kureres?
- Hønsehjerner er ikke så dumme
(om forskning på fargesyn)
- Ser ikke elgen godt nok
(om dårligere kontrast etter
laserbehandling)
- Bra for synet å være ute
(om barn og syn)
- Ikke strengere synskrav til bilførere – om at norske regler er de mildeste
i Europa når det gjelder
synskontroller for trafikksikkerhet.
I tillegg har det vært mer påtrykk fra både
radio, aviser og nettaviser enn tidligere.
Dette viser at det er stadig viktigere med
kunnskapsinnhenting for å bygge ytterligere bevissthet i befolkningen også i
fremtiden.
Myndighetskontakt
Vi har i løpet av året som har gått, hatt
flere møter med Helsedirektoratets ulike
avdelinger. Kontakten opp mot myndigheten er viktig for hele bransjen, og vi
arbeider for at optikeren som fagperson
må få en definert plass i førstelinje-helsetjenesten. Vi ser stadig at optikeren er en
”glemt” ressurs.
Landsmøte og generalforsamling
En oppsummering av ”optikeråret” 2011 av styreleder Anne Norvik Jervell. Foto: Magne Helland
Etter at Helsedirektoratet i oktober i 2011
tok over arbeidet med godkjenning av
alle spesialitetene (inkludert kontaktlinsespesialiteten) i norsk helsevesen, har
NOF inngått en konsulentavtale med
direktoratet. Norges Optikerforbund, ved
Berit Nerland, har fått ros for å ha orden i
sysakene. Det er Berit som bistår direktoratet når de trenger hjelp. Gjennom dette
arbeidet har vi fått mange kontakter i direktoratet
ISF – Innsatsstyrt finansiering
Det er arbeidet for å få optikere anerkjent
i systemet for såkalt innsatsstyrt finansiering, ISF. Vi mener at det arbeidet optikere gjør på sykehus er viktig og derfor
bør verdsettes og dermed synliggjøres
økonomisk på lik linje med arbeidet til
annet helsepersonell ved øyeavdelingene.
Nytt helsepersonellregister
Helsedirektoratet har fått i oppgave å
se på mulighetene for et nytt helseper-
sonellregister. Norges Optikerforbund
er invitert av direktoratet til å delta i en
referansegruppe i forbindelse med utarbeidelse av dette. Første møte var i januar
i år.
Deltagelse på helsekonferanser
Det arrangeres ulike typer konferanser
i regi av Helsedirektoratet og departementet. Norges Optikerforbund har i
2011 vært representert på flere viktige
slike. Det å snakke med representanter
for andre helseprofesjoner, og det å vise
engasjement og tilstedeværelse for samhandling er viktig.
Offentlige høringer
Vi har i løpet av 2011 svart på 4 offentlige høringer. Fagsjefen har vært svært
grundig i utformingen av høringssvarene.
Noen av sakene er relativt ubetydelig i
optikersammenheng, mens andre har
gitt oss en mulighet til å synliggjøre optikeren som fagperson og helsearbeider.
Å svare på høringer er en viktig oppgave
for organisasjonene selv om det er veldig
tidkrevende. Det er ikke uvanlig at en høringsuttalelse er på godt over 100 sider.
Følgende høringer er besvart i 2011:
- Rapport om pasienters og
pårørendes rolle i tilsynssaker – hvor
Norges Optikerforbund stiller seg
positiv til at pasienter og pårørende
får utvidet innsyn-og uttalerett i
selvmeldte tilsynssaker som
behandles av Helsetilsynet, og at
helsevesenet plikter å informere
om uheldige hendelser til pasient
og pårørende. NOF støtter også opp
om at dersom pasient og pårørende
gis klageadgang, skal helsepersonell
og helsetjeneste ha samme mulighet.
- Evaluering av satsning på
behovsdrevet innovasjon og
næringsutvikling i helsesektoren –
en viktig høring hvor NOF
tydelig fikk forklart at optikeren kan
og bør bidra mer enn i dag i
samhandling i primærhelsetjenesten
Optikeren 3/2012
29
Landsmøte og generalforsamling
til beste for pasienten og for
samfunnet, og at syn er underkom munisert i samhandlingsreformen.
- Samhandlingsreformen – forslag til
forskriftsendringer og nye forskrifter
som følge av prop. 91L (2010-2011)
Lov om kommunale helse- og
omsorgstjenester. Norges
optikerforbund fikk igjen synliggjort
optikerens kompetanse og forklart
at syn og synsfunksjonen er under kommunisert i samhandlingsrefor men. At optikeren er en uutnyttet
ressurs innen førstelinje helsetjenesten i form av sin kompe tanse og tilgjengelighet til
befolkningen.
- Høring om Fagerbergutvalgets
utredning NOU 2011: Et åpnere
forskningssystem – hvor Norges
Optikerforbund i hovedsak sa seg
enig i utvalgets konklusjon – det
er behov for mer effektivt utnyttelse
av ressursene, økt kvalitet innen
norsk forskning og at
forskerutdanningen møter
samfunnets behov.
Statistikk
Statistikk og markedsundersøkelser er
viktig for at bransjen skal vite sitt ståsted.
Bransjen og andre etterspør til stadighet
statistikk og markedsundersøkelser, og
Synsinformasjon har undersøkt mulighetene for å utvikle statistiske styringsdata. I den forbindelse inviterte vi til et
seminar, ”Tallenes klare tale, en nøkkel til
suksess” i februar 2011. Ulike aktører var
invitert for å presentere forskjellige innfallsvinkler, praktisk bruk og erfaringer
Innsliping av brilleglass utføres
“ HURTIG LEVERING ! “
SpESIaLIST på INNSLIpING aV GaRNITyRbRILLER,
UTFØRER OGSå FORMENDRING
Tar imot alle typer innslipingsoppdrag.
Bestillinger mottas fra alle, enkeltoptikere og kjeder.
Rask og god service
petter Halvorsen innslipningsservice
Postboks 214, 2021 Skedsmokorset
Telefon: 45 27 73 65, Telefaks: 63 87 41 51
E-post: [email protected]
Besøk min hjemmeside på: www.peha.no
30
Optikeren 3/2012
med bransjestatistikk. For å få en helhetlig bransjeoversikt er GfK (Growth from
Knowledge) i gang med forberedelsene
for å få til datainnsamling i Norge, på lik
linje med, Sverige og Finland.
Forbrukerundersøkelsen
Synsinformasjon har annet hvert år siden 2005, brukt TNS Gallup i gjennomføringen av forbrukerundersøkelser.
Dette for å følge trender og endringer i
forhold til befolkningens syn på bruk av
synskorreksjon og tjenester relatert til
synsfunksjonen. Slike undersøkelser tar
temperaturen på bransjen. Mange av de
samme spørsmålene stilles hver gang for
å se hvordan bransjen utvikler seg, og nye
spørsmål legges til for å tilpasse undersøkelsen til utviklingen. På fagkonferansens
andre dag skal resultatet av årets undersøkelse som ble utført på tampen av 2011
offentliggjøres (side 39).
Inger Lewandowski har i tillegg i
mange år gitt oss den årlige oversikten
over bransjens omsetning. Tallene for
2010 ble presentert i utgave nr 6 2011 av
Optikeren.
Etterspørsel etter ulike bransjetall og
fakta er helt klart økende og noe vi som
bransje må bruke mer tid på å gi, i fremtiden.
Samarbeid med andre
helseprofesjoner
Det ble i 2010 etablert ett nytt samarbeidsutvalg mellom Norges Optikerforbund og Norges Oftalmologisk forening.
Det er foreløpig avholdt kun ett møte i
2011 – et positivt møte, men man er enig
om at det i regelen skal gjennomføres to
møter årlig. Vi ser at dette er et nyttig forum for diskusjoner og at dette vil bidra
til bedre samhandlingen mellom optikere
og øyeleger.
Fagsjefen har i løpet av året som har
gått også hatt strategiske møter med
Norges Farmasøytiske forening og Norsk
Fysioterapiforbund hvor blant annet spesialisering har vært et viktig tema.
Norsk pasientskadeerstatning
Norsk pasientskadeerstatning, NPE, har
totalt pr årsskiftet mottatt 13 klager på
optikere: seks saker fra før 2009, seks saker i 2010 og kun en i 2011 (pr november). En klager har fått medhold, fire avslag og åtte saker er under behandling.
For å ta lærdom av feil som er gjort ønsket NOF innsyn i klagesakene, noe som
i utgangspunktet ble avslått med begrun-
nelse i taushetsplikten. Nå er saken løst,
og vi får innsyn i sakene som selvsagt er
anonymisert.
Det viser seg at netthinneløsning er
årsaken til flest klager på optiker. Moralen er god journalføring! Ved en eventuell sak kreves det at hele journalen leveres
inn – noe alle optikere og eiere må være
klar over. Har man skrevet en god journal, har det stor betydning for saken.
Til nå er saker som involverer optiker
blitt vurdert kun av oftalmologer. Det er
arbeidet for at slike saker vurderes av likemenn, og vi har nå fått gehør for våre
ønsker. Tre optikere skal heretter være
med på å vurdere om innklagede optikere
har gjort jobben sin – vi får en profesjonsnøytral instans.
Det er innrapportert 1041,7 årsverk
til NPE gjennom Synsinformasjon og av
disse er 868 våre medlemmer. Disse tallene indikerer gjennomsnittlige antall
optikerårsverk i 2012. Tallet viser en økning, men vi tror vel at det fremdeles er
noen der ute som ikke har fått med seg at
dette er tall som skal rapporteres. Å unnlate å rapportere kan få store økonomiske
konsekvenser for en bedrift.
MVA-saken
Styret i Synsinformasjon har ønsket å
belyse forhold rundt reglene for merverdiavgift (MVA) på utstyr som brukes ved
synsundersøkelse og har derfor bistått et
medlem i en sak i tingretten med negativt utfall. Saken ble ikke anket da man
mente det ville være en risiko for at andre
MVA-regler da måtte endres.
Verdens synsdag - andre torsdag
i oktober
Vi er svært fornøyd med at denne dagen
stadig får et større fokus – organisasjonene har vært en pådriver for at dagen
markeres av enkeltoptikere og kjeder. Å
informere om viktigheten av å kontrollere
synet for å unngå unødvendig blindhet
og svaksynthet, er en del av samfunnsoppdraget vårt. NOF bidro med midler
og personell til arrangementet i Bergen
som har vært et samarbeid med Norges
Blindeforbund, Norges Optikerforbund
og Fagråd syn i Bergen.
Dagen benyttes også av mange til å
samle inn penger til Optometry Giving
Sight via den årlige ”gi en synundersøkelse-aksjonen”. Vi er stolte av å kunne
bidra til at det utdannes optikere i land
hvor tilgang på øyehelsepersonell er liten
eller ikke eksisterende.
Landsmøte og generalforsamling
Trafikk og syn
Nye visus- og synsfeltkrav for bilførere
ble innført sommeren 2010. Det er viktig
at optikere er oppdatert på reglene for
synskrav i trafikken, og vi har brukt alle
kanaler på å gi denne informasjonen.
Med endrede regler ble også NA202skjemaet fjernet – og nytt skjema er fremdeles ikke gjort tilgjengelig tross gjentatte
henvendelser til Statens Vegvesen.
Stjørdalseminaret
Stjørdalseminaret er et årlig seminar for
studentene ved trafikklærerutdanningen
ved Høgskolen i Nord-Trøndelag. Her
har Norges Optikerforbund og Synsinformasjon i mange år har bidratt med
viktig informasjon til studentene om
synsfunksjon relatert til trafikksikkerhet.
Evalueringen av seminaret viser meget
positive tilbakemeldinger for arbeidet
som gjøres.
Kjedekontakt
Vi har hatt god kontakt med representanter for kjedene og innkaller regelmessig til
møter. I 2011 har det vært to. Kjedemøter
er viktige fora for gjensidig informasjon,
og i fremtiden vil også representanter fra
utdanningen delta på disse møtene.
Internasjonal
deltagelse
Norges Optikerforbund er medlem og bidragsyter i tre internasjonale organisasjoner: Nordisk Optiker Råd, European Council of Optometry and Optics (ECOO)
og World Council of Optometry (WCO)
Vi er veldig stolte av at Tone GaraasMaurdalen er president i World Council
of Optometry. Det blir man ikke om man
ikke har nedlagt en enorm innsats for
faget både nasjonalt og internasjonalt.
WCO er anerkjent av Verdens Helseorganisasjon (WHO) som ser at arbeidet
optikere gjør verden over er viktig.
Vår administrasjonssjef Per Kristian
(Pelle) Knudsen er engasjert av både
WCO og ECOO i arbeide med å utarbeide en oversikt over vår bransje på verdensbasis.
For ECOO har arbeidet med Europeisk Diplom vært en viktig sak. Diplomet er et mål for hvordan man i Europa
mener at nivået på utdannelsen innen
vårt fag optimalt bør ligge. Organisasjonene har bidratt i det langsiktige arbeidet
med å få vår norske høyskole akkreditert
opp mot diplomet. Nå er dette i havn
– kun små endringer skal til for full ak-
kreditering. Akkurat nå er instituttleder
Bente Monika Aakre i Dublin på ECOOmøte og mottar anerkjennelse for det
arbeidet høyskolen har gjort for å oppnå
denne statusen. Det er bare å gratulere!
Kontakt med studenter
og høyskolen
Organisasjonene arrangerer årlige møter
og foredrag med forskjellig tematikk for
studentene på alle utdanningstrinnene.
De har også regelmessig kontakt med ledelsen ved Hibu og IFOS – Institutt for
Optometri og Synsvitenskap – som det
heter nå.
På tampen av 2011 skjedde alt! Avdeling for helsefags nye dekan, Heidi Kapstad skulle i møte med Helsedirektoratet
og ønsket å ha med innspill fra IFOS i
forhold til muligheter for spesialisering
innen vårt fagfelt. Tett dialog mellom
NOF og høyskolen resulterte kort fortalt i
relativt store endringer i utdannelsesforløpet for optometristudiet.
Det er flott å se hvordan organisasjonene og utdanningsinstitusjonen samarbeider om å gjøre utdannelsen tilpasset
samfunnets behov for våre tjenester. Jeg
er imponert over ledelsen og ansatte på
høyskolen som på kort tid har endret hele
utdanningsstrukturen, noe jeg tror vil gi
nytt liv til optometriutdannelsen. Mulighetene for videre- og etterutdanning er i
tråd med andre fag vi sammenligner oss
med.
Kliniske retningslinjer
Norges Optikerforbunds retningslinjer i
klinisk optometri er et verktøy for optikeren, for sikker og forsvarlig virksomhet.
Retningslinjene oppdateres stadig og siste tilskudd er en del om refraktiv kirurgi. I
og med at netthinneløsning representerer
flest saker for optikere i NPE har Norges
Optikerforbunds fagråd konkludert med
at optikere generelt bør ha større oppmerksomhet på dette, og at det derfor er
behov for en egen kliniske retningslinje.
Fagrådet arbeider nå med dette.
Forskning
NOF og SI skal stimulere og bidra til samfunnsnyttig forskning, og vårt forskningsutvalg bestående av Øyvind Krogh, Per
Lundmark og Knut Luraas ønsker mer
aktivitet blant optikere i vanlig praksis. I
den forbindelse er det nå etablert et forskningsnettverk, hvor enkeltoptikere kan
være en ressurs i ulik type forskning på
ulikt nivå avhengig av utstyr, kompetan-
se, interesse og erfaring. Gå inn og les og
meld deg på via våre nettsider.
SJOVS – Scandinavian Journal of Vision Science er et digitalt tidsskrift med
mål å bli anerkjent av de store internasjonale søkemotorene for vitenskapelige
tidsskrifter. Ønsket er at dette blir et tidsskrift som skal eies og drives av de skandinaviske organisasjonene. Sverige er fra
og med 2011 medeier sammen med Norge. SJOVS kom med to utgivelser i 2011.
Link til disse finner du på hjemmesiden
vår.
Planlegging av fagkonferansen
Planlegging av fagkonferanse tar mye
tid for administrasjonen og neste års arrangement i Bergen er allerede påbegynt.
Til daglig fungerer administrasjonen som
servicekontor for både bedrifter, enkeltoptikere, pasienter og kunder og det er
ikke få telefoner som besvares.
Norges Optikerforbunds og Synsinformasjons viktigste aktør er optikeren.
Optikeren har stor tillit i befolkningen,
og bransjen skårer høyest på service. Dersom vi ønsker en fortsatt vekst i bransjen
og fortsatt å ha tillitt hos kunder, pasienter og helsemyndigheter, må vi stå samlet
som en seriøs bransje som tar samfunnsansvaret vårt på alvor. Vi skal være første
kontakt for bedre syn, og hver og en av
oss skal bidra til at vi yter samfunnet best
mulig synshjelp nettopp slik det fremheves i de nye vedtektenes formålsparagrafer.
RIMELIG
TIL SALGS
Automatforopter,
spaltelampe,
keratometer ++
Henvendelse :
[email protected]
Optikeren 3/2012
31
Lang bokkø etter Pellegrinos innlegg! Foto: M. Helland
En engasjert HiBu-benk – om fremtiden! Foto: M. Helland
Flere
bilder
optikeren.org
Sekretariatets administrasjonssjef Per Kristian (Pelle) Knudsen i kontinuerlig arbeid. Foto: M. Helland
Per Lundmark Knut Luraas og Øyvind Krogh. Foto: M. Helland
32
Optikeren 3/2012
Stand-optiker ble en suksess. Foto: G. M. Jenssen
En uformell prat. Christer Westlund og Øystein Aamodt. Foto: M. Helland
Elisabeth N. Blix og styreleder NOF Anne N. Jervell. Foto: I. Lewandowski
Stand-optiker. Første man ut - Tore Ness fra Gol. Foto: G. M. Jenssen
Norsk mester i optometri 2012 ble Gro H. Vikesdal. Foto: M. Helland
Stor aktivitet i utstillingsområdet. Foto: M. Helland
Optikeren 3/2012
33
Landsmøte og generalforsamling
NOFs samfunnspris til optiker
Unn Cecilie Nilsen
På årets landsmøte ble det delt ut to utmerkelser. I tillegg til Hommerstad-prisen,
som allerede er omtalt i dette nummeret av Optikeren, ble Samfunnprisen delt ut.
Her gjengis et utdrag av styreleder Anne Norvik Jervel tale ved prisoverrekkelsen.
Norges Optikerforbund har i alt fem utmerkelser: Innovasjons-prisen, Prisen for
beste forbilde, Samfunnsprisen, NOFs
hederstegn i gull og høyest av dem alle
rager Hommerstad-prisen. I tillegg kåres
en årlig norsk mester i optometri og beste
student bacheloroppgave hedres med
Sølvretinoskopet. For våre utmerkelser
oppfordres våre medlemmer til å nominere kollegaer eller andre som har hatt
betydning for faget og bransjen.
I statuttene for Samfunnsprisen står det:
Samfunnsprisen kan tildeles enkeltpersoner eller grupper som har
- bidratt med samfunnsnyttig
kreativitet
- bidratt med samfunnsinformasjon
som tjener bransjens anseelse og har
betydning for samfunnet/pasienten
- utført veldedighet av samfunnsnyt tig, forbrukernyttig eller
forbrukerrettet funksjon
- gjennom aktivitet bidratt til økt
tillit hos helsemyndigheter, presse
eller befolkning
- bedrevet forskning relatert til noen
av de overnevnte punkter
Personen som i dag skal motta denne prisen er en kvinne – født og oppvokst – og
nå igjen bosatt i Bergen. Hun heter Unn
Cecilie Nilsen og er 36 år gammel. Cecilie
er utdannet optiker og gikk ut fra Høgskolen i Buskerud, Avdeling for optometri
og synsvitenskap i 2000. Allerede samme
høst startet hun opp med etterutdanning innen Optometrisk rehabilitering
av svaksynte – det såkalte ORAS-kurset.
Hun var ikke før ferdig med det før hun
gjennomførte Spesialistutdannelsen i
kontaktlinser. Cecilie var enda ikke lei av
å tilegne seg kunnskap men startet like
godt på en masterutdanning i klinisk
optometri før hun var helt ferdig med
linsekurset. Hun fikk sin mastergrad fra
Pennsylvania College of Opometry i 2003.
34
Optikeren 3/2012
Dette vitner om energi og ståpåvilje, og
ikke minst, faglig engasjement.
Hun har arbeidet hos Øyeoptikk AS,
Teigland i Bergen fra hun gikk ut fra skolen i 2000, med unntak av 2 år hos Interoptik Sjøhaug i Trondheim. Fra 2007
har hun fungert som butikksjef hos Øyeoptikk Teigland.
Cecilie har holdt kurs i enkle synsundersøkelser for kontrollørene av oljeboringspersonell. Og, hun er også engasjert
av Norges Blindeforbund og holder introduksjonskurs for blinde og svaksynte
som kommer til Solvik syn og mestringssenter på Askøy.
Folk som kjenner Cecilie beskriver
henne som en typisk kliniker og som engasjert og faglig flink. Hun er strukturert
og uredd, og liker nye utfordringer. Derfor mente hun også at Fagråd syn Helse
Bergen, var et fora hvor optikeren burde
være representert, og hun tok utfordringen. Fagråd syn Helse Bergen ble opprettet 2. desember 2008. I tråd med intensjonene i samhandlingsreformen, arbeider
Fagrådet for at synshemmede i regionen
skal få et tidligere og mer samordna tilbud om synsrehabelitering. Fagråd syn
skal således være et koordinerende ledd
for aktørene innen synsfagfeltet i kommunen.
Cecilie kom med relativt tilfeldig i
Fagrådet. At hun sto oppført med kompetanse innen rehabilitering av svaksynte
i Norges Optikerforbunds kompetanselister var en medvirkende årsak.
Velvillig arbeidsgiver ga henne fri fra
jobb for å delta på møtene, men også mye
fritid gikk med til arbeidet. Den første tiden representerte hun seg selv og Teigland Optikk i Fagrådet, men hun følte at
hun ikke hadde stor nok fagpolitisk innsikt og kontaktet derfor Norges Optikerforbund for assistanse. Dette vitner om
selvinnsikt - hun så behovet for et større
kontaktnett.
Organisasjonen mente at arbeidet hun
gjorde via Fagråd syn, var samfunnsnyttig og nyttig for profesjonen, ved at hun
belyser optikerens kompetanse i et samhandlingsperspektiv. De siste årene har
hun derfor arbeidet med støtte fra NOF.
Hun er dermed vår – altså Norges Optikerforbunds representant inn i Fagrådet.
Om Cecilie mener hun ikke har fagpolitisk innsikt så har hun faglig forståelse og kompetanse. Hun ble etter hvert
frustrert over mangel på andre fagmiljøers kunnskap om hva optikeren kan bidra
med innen rehabilitering og optimalisering av synsfunksjonen. At optikere i vanlig praksis, og spesielt de med kompetanse innen rehabilitering, ikke bare kan
selge briller og kontaktlinser, men også
bidra til at en trengende pasientgruppe
får den hjelpen de skal, har vært viktig for
henne å bevise.
De siste to årene har Fagråd syn i
samarbeid med Norges Blindeforbunds
fylkeslag i Hordaland, stått for at Verdens
synsdag blir markert også i Bergen. Her
har hun stått på og vært en bidragsyter
med å skaffe både foredragsholdere og
midler til arrangementet. Hun har trukket
Norges Optikerforbund med som en naturlig samarbeidspartner. I oktober 2012
er det derfor Norges Optikerforbund og
Norges Blindeforbund som sammen skal
lage arrangement for Verdens synsdag i
Bergen.
Her har hun et ønske om at alle optikere
i Bergensområdet er med å bidra til at
dette kan bli en fin markering av dagen –
noe som vil synliggjøre optikeren som en
viktig part i samhandling til det beste for
pasientene våre.
Cecilie er flink til å følge med i hva
som skjer innen synsfagfeltet.
Hun har bidratt til samfunnsnyttig
kreativitet og har ved flere anledninger
gjort Norges Optikerforbund oppmerksomme på viktige hendelser og møter,
Landsmøte og generalforsamling
Optiker Unn Cecilie Nilsen med blomst og diplom – styreleder Anne Norvik Jervell gratulerer. Foto: Magne Helland
blant annet innenfor rehabilitering. Av
den grunn har Norges Optikerforbund
kunnet delta på møter vi normalt ikke
hadde fått informasjon om. Dermed har
vi fått anledning til å ytre våre syn på saker vi normalt ikke kunne ha uttalt oss i.
Hun har på denne måten vært en viktig døråpner for Norges Optikerforbund
inn i rehabiliteringsdelen i helsesystemet.
Det at hun som ”vanlig” optiker snakker
for optikere i normal optometrisk praksis
er viktig.
Det er flott å kunne dele ut denne prisen til en som ikke alle vet hvem er, men
som har jobbet i det stille og sett viktigheten av at organisasjonen ble koblet inn.
Vi trenger ståpåpersoner i bransjen vår
– noen som tar ansvar og viser engasjement og som i Cecilies tilfelle gjør dette
helt uoppfordret.
Styret i Norges Optikerforbund har
funnet Unn Cecilie Nielsen verdig Samfunnsprisen 2012. – Gratulerer!
Optikeren 3/2012
35
Landsmøte og fagkonferanse – foredrag
Kommunikasjon – mer enn ord
Pellegrino Riccardi, engelskmann med italienske røtter og norsk kone, fikk oss alle
til å le og gråte. Le av vår egen norske væremåte – gråte av bevegelse for andres
suksess.
Tekst og foto: Inger Lewandowski og Magne Helland
Pellegrino Riccardi startet sitt foredrag
med å fortelle at han selv har en fire-påtopp-liste over firmaer som han er lojal
mot. På plass nummer 4 står SAS: ”Jeg
føler meg hjemme når jeg kommer på et
SAS-fly, og jeg reiser mye.” På nummer 3
står If skadeforsikring: ”De var rause når
en liten tilleggsforsikring en gang manglet.” På nummer 2 Nordea: ”Har alltid
fått god kundebehandling av dem.” Og
på nummer 1 Krogh Optikk og optiker
Sven-Erik Schjelderup Mathiesen. ”Han
gir meg gode råd og behandler meg slik
jeg ønsker at en optiker skal behandle
meg.”
Utbrudd på norsk og italiensk
Kommunikasjon betyr å dele, sa Riccardi.
– Folk reagerer når noe ikke er som forventet.
ed sin bakgrunn fra Italia og England
M
og med arbeidsfelt over hele verden, har
han god erfaring i å se folks ulike reaksjoner og handlingsmønstre. Og at det er
forskjell fra land til land og kultur til kultur, er det ingen tvil om. Riccardi kunne le
godt av norske mediers fokus på statsråd
Navarsetes utbrudd over kritikken hun
fikk på Vestlandet fordi hun skulle ha
”sviktet distriktene og ikke vernet lokalsykehuset fra nedleggelse”. – Legg merke
til kroppsspråket hennes, sa han, og viste
en film av det såkalte utbruddet. Ingen
fakter bortsett fra litt rytmisk hoderisting,
ingen tramping, bare et litt høyere stemmeleie!
Som en kontrast viste han en filmsnutt av hvordan det kan foregå i andre
land. En parlamentsrepresentant fra et
tidligere østblokkland går til talerstolen,
men bråsnur og fiker til en kollega før
han igjen vender seg mot mikrofonen.
Her kan vi snakke om et virkelig utbrudd!
Ingen tvil om at Riccardi synes at vi
nordmenn har lite temperament, ingen
italienske fakter – alltid behersket og
under kontroll. Forskjellene kan føre til
store misforståelser mellom mennesker
fra ulike kulturer.
- Vær ærlig!
Folk har fire grunnleggende behov, sa
Riccardi. Nummer 1 er trygghet (certainty) – mye trygghet. Det kan vi gi kundene
ved å være ærlige mot dem. Nummer 2 er
utrygghet (uncertainty) – litt utrygghet i
form av problemer og overraskelser, slik
at det ikke blir kjedelig. Nummer 3 er at
alle må føle seg verdsatt eller signifikante
(significance). Her kom han blant annet
inn på at folk beveger seg bort fra smerte
mot glede. Derfor er det viktig å glede
folk – litt glede er som regel nok. Grunnleggende behov nummer 4 er forbindelser og forhold (connection/relationship).
Vi må ha andre mennesker rundt oss,
familie, venner og gode kollegaer. Og
når våre forbindelser i tillegg roser oss
og trekker frem positive forhold – ja da
føler vi oss signifikante. Og i denne sammenheng trakk Riccardi fram persepsjon
eller oppfattelse. Pass på hvordan du blir
oppfattet. Dette er minst halvparten av
sannheten!
Riccardi eksemplifiserte persepsjon
ved bruk av merkevarer: Apple gir større
selvbilde enn Dell, Audi større en Skoda
(selv om motoren er den samme!).
- Det dreier seg om følelser, sa han, og
alle har et selvbilde pluss et bilde av hvordan man ønsker å bli sett.
Fagsjef Hans Torvald Haugo introduserer
Pellegrino Riccardi.
36
Optikeren 3/2012
Landsmøte og fagkonferanse – foredrag
Kommunikasjon
Han gikk deretter over til å vise oss eksempler på god kommunikasjon fra Simon Cowell, som har vært talentdommer
i talentkonkurranser i England og USA.
Cowell er kjent for sin direkte måte å
være på, på godt og på vondt, men han
blir lyttet til. Når han sier at noe er bra,
kan man stole på det. Når han sier at noe
er dårlig, er det også sant. Vi så eksempler
på begge deler; en dame som ikke kunne
synge, men som straks gikk i forsvar da
hun ble kritisert (noe som også er vanlig, sa Riccardi), en liten gutt med mobbeproblemer som sang som en engel, og
fikk sin velfortjente ros og en håndverker
med sceneskrekk som sang bedre enn Pavarotti, og ble æret for det.
- Ikke vær redd for å si hva du mener,
sa Pellegrino Riccardi. – Gode og ærlige
råd er viktige for kundene.
Han minnet også om at kommunikasjon ikke er kun ordene som sies. Her
viste han til seriøs forskning som konkluderer med at ordlyden i et utsagn eller budskap egentlig spiller mindre rolle
(words 7%). Hvordan budskapet fremføres er langt viktigere (tone of voice 38%)
og viktigst av alt er nok kroppsspråket
(body language 55%).
I flere sammenhenger trakk han fram
sin egen italienske fars kommunikasjon
med han som gutt. Ofte enveiskommunikasjon med regelrette ordre! Man gjorde
som far sa – han var kongen i familien.
Pellegrino Riccardi ønsker på ingen måte
å fremstå på samme måte ovenfor sin
sønn, men trakk frem flere episoder hvor
han ikke helt klarte å unngå å kopiere
farens noe kommanderende stil! Pellegrino Riccardi er på ingen måte konge i
sin familie. Han har for lengst konkludert
med at vi nordmenn betrakter vår konge
som noe helt annet enn en eneveldig diktator. Her skapte et Odd Børretzen sitat
munterhet i salen. ”Nordmannen er en
nøktern person. Hans forhold til Gud er
omtrent som hans forhold til Kongen:
Han synes Gud (og Kongen) er grei nok
– forutsatt at han oppfører seg som en
skikkelig nordmann og ikke tror at han er
noe spesielt.”
At Riccardi tar kommunikasjon og
farsrollen seriøst er det liten tvil om. Og
at foredraget traff svært mange i salen
er også sikkert. Etter helgens trolig mest
intense applaus ble svært mange stående
i kø for å kjøpe Riccardis bok – ”Bedre
pappa enn sin far”!
Vanskelig å avsløre Krogh
Optikks nøkkel til suksess
Optiker Sven-Erik Schjelderup Mathiesen og Krogh Optikk ble trukket
frem som Pellegrino Riccardis vinner når det gjaldt kundebehandling
og lojalitet. Et par uker etter landsmøtet gjorde Optikeren et forsøk på
å få noe tips.
Tekst og foto: Magne Helland
Sven-Erik, du ble spesielt trukket fram av
Pellegrino som en dyktig fagperson som også
kommuniserer godt og er profesjonell på dette
med å sikre god kundelojalitet. Har du noen
enkle tips til dine optikerkollegaer?
- Det er nok en stor misforståelse å
tro at det finnes en enkel oppskrift på å
sikre seg god kundelojalitet. Lojale kunder bygger du opp over tid med et meget
bevisst forhold til hvordan bedriften som
helhet kommuniserer med kundene i alle
ledd.
Og en ting til Sven-Erik. Din arbeidsgiver gjennom mange år, Krogh Optikk har
kommet meget høyt opp på flere markedsundersøkelser og kundebarometre for god kun-
deservice. Hva er etter din mening hovedårsaken til dette?
- Da vil jeg først og fremst trekke frem
den langsiktigheten vi har i vårt arbeid
med profesjonell kundeservice i alle ledd.
Vi har jobbet bevisst med dette over svært
mange år, og startet med jevnlige og hyppige trackinger av servicenivået i egne
butikker på 90-tallet. Disse undersøkelsene har vi lært utrolig mye av, de har gitt
oss kunnskap om hva kundene forventer
av oss samt våre forbedringsområder.
Dette tar vi til oss, snakker om, vi deler
på informasjonen og jobber konstruktivt
videre med fokus på å stadig forbedre oss.
Pellegrino Riccardi sammen med sin favorittoptiker og nummer en når det gjelder kundebehandling
og kommunikasjon – optiker Sven-Erik Schjelderup Mathiesen.
Optikeren 3/2012
37
Landsmøte og fagkonferanse – foredrag
Å skape god tillit som
helsepersonell
Hvordan kan vi på en god måte skape tillit som helsepersonell og på
denne måten få fornøyde kunder og pasienter? Dette ble belyst av vår
svenske optikerkollega Peter Karvik.
Tekst og foto: Gaute Mohn Jenssen
”Den som kan sette seg inn i andre menneskers situasjon og som kan forstå hvordan de tenker behøver aldri å være urolig
for framtiden.” (Owen D. Young).
Hvordan kan vi få fornøyde
kunder?
Noen kunder vil aldri bli fornøyde og
Karvik anbefalte oss å ikke bruke for mye
energi på disse. Generelt må vi ikke være
likegyldige ovenfor våre kunder men ha
en positiv tilnærming til disse. Han var
opptatt av å unngå å «prakke» varer på
kundene men få de til å kjøpe fordi de har
et behov som vi må finne ut av og presentere løsninger til.
Skal vi kunne ha et framgangsrikt
foretagende er, i følge Karvik, den viktigste enkeltfaktoren kundene. Videre er
kundenes møte med deg helt avgjørende.
Hvilket inntrykk sitter kunden igjen med
av bedriften etter dette møtet? Er inntrykket bedre, dårligere eller likt med det
kunden mente på forhånd? Kundene bryr
seg ikke så mye om hva du kan og vet,
men hvor mye du bryr deg om dem. Her
viste han til statistikk som sier at hovedårsaken (68%) til at vi mister kunder er
Optiker Peter Karvik om å skape god tillit som
helsepersonell. Og vær blid!
38
Optikeren 3/2012
nettopp at de opplevde at du ikke brydde
deg nok om dem. Og husk at fornøyde
kunder ikke er misfornøyde, de reklamerer for deg til andre (i snitt til 3 nye personer), mens en misfornøyd kunde vil fortelle om bedriften til 20 andre personer.
Dette viser betydningen av å ha fornøyde
kunder.
For å få fornøyde kunder må vi fokusere på kundenes forventninger og behov
samt klare å skape en god følelse for den
enkelte kunde. For å kunne oppfylle kundenes forventninger må vi kjenne til disse
i forhold til både bedriften, produktene vi
selger, kunnskapen og servicen vi tilbyr.
Kundenes forventninger kan påvirkes av
forventningene vi skaper. Loves en brille
ferdig på 10-12 dager og den er klar etter
7 dager blir kunden fornøyd på grunn av
lavere forventninger.
Å finne ut av kundenes behov er en
avgjørende faktor. Få kundene til å føle
seg bra og kjenne seg viktige, få de til å
prate om seg selv, opprett øyekontakt og
konsentrer deg om kunden og ikke alt
mulig annet, er noen av Karviks råd i den
forbindelse.
ligger på senga og leser. Er svaret ja så er
et nytt behov skapt og vi kan få et salg
av en lesebrille i tillegg – skapt på en god
måte.
Opplevd fordel og bra følelse
I følge Karvik vil følelsen av opplevde
fordeler reduseres over tid. Dette krever
at tilbyderen hele tiden må forbedre seg.
Over tid må vi oppdatere oss faglig, vi må
kunne tilby bedre produkter/løsninger og
bedre service.
For å gi kunden en bra følelse må vi
ikke bare selge «gjenstander», men «selge» idealer, følelser, selvfølelser og lykke.
Som kunder mente Karvik at vi kun er
villige til å betale for to forhold, nemlig
bra følelser og løsninger på problemer. Vi
kjøper på følelser og rettferdiggjør kjøpet
med logikk!
Selger vi en progressiv brille bør vi
også ha spurt kunden om vedkommende
Klager
Klager er bra, gjennom klager påvises hva
som behøver å forbedres. Husk at 4% av
de misfornøyde kundene sier i fra, 96%
gjør det ikke. Ta alltid en klage på alvor
og tilby en løsning med en gang. 95% vil
fortsette hos deg og faktisk få en større
lojalitet enn om problemet ikke hadde
oppstått.
Som helsepersonell styres vi av lover og regler og vi må utføre vårt arbeid i
henhold til disse, vitenskap og opparbeidet erfaring. Men vi må også følge med
på utviklingen, gå på kurs og bytte ut vår
kunnskap. Videre anbefalte Karvik oss å
huske på at framgang er en reise og ikke
en destinasjon.
Ikke ikke-kommunisere
I et møte, for eksempel mellom optiker
og kunde, må vi skape en situasjon hvor
begge parter føler seg viktige, kompetente og velkomne.
Alle våre kunder er forskjellige og vi bør
bestrebe oss på å formidle vårt budskap
på ulike måter avhengig av mottakeren.
Vi bør gjøre oss opp en mening om hva
slags «type» mottakeren er. Er vedkommende for eksempel rasjonell, strukturert, følsom eller eksperimentell? Vi må
være genuint interessert i våre kunder.
Og vær blid!
Når vi gir en anbefaling bør vi kjenne
kundens aksepterte oppfatning ellers kan
vi risikere at vårt budskap ikke når fram.
Har en kunde en klar oppfatning av at
progressive briller ikke vil fungere bør vi
kjenne til dette før vi anbefaler nettopp
en slik løsning. Da kan vi formidle vårt
budskap ut fra denne kunnskapen.
Landsmøte og fagkonferanse – foredrag
Optikerne har høy tillit
TNS Gallups nye markedsundersøkelse for optikerbransjen viser at
optikerne nyter stor tillit og at de ofte er første kontakt ved synsproblemer. Men stadig flere bruker ferdigbriller som sin eneste brille,
og få kunder kan forklare sammenhengen mellom pris og kvalitet.
Tekst: Inger Lewandowski
- Ingen andre bransjer nyter så høy tillit
som optikerne, sa Eva Fosby Livgard fra
TNS Gallup under sin presentasjon av
årets markedsundersøkelse.
Svarene ga en tillitsskår på 82 av 100
mulige poeng, noe som det ifølge Livgard
er vanskelig å slå. Høyest tillit har optikerne blant dem som bruker briller eller
linser, noe lavere blant de andre. Eldre
har høyere tillit enn yngre, antageligvis
fordi flere eldre bruker optikerne mer.
Det naturlige kontaktpunktet
Hele 90% av de som bruker både briller
og linser svarte at de ville kontakte optiker, hvis de fikk mistanke om problemer
med synet, mens 64% av de som bare
bruker briller svarte det samme. Av de
som ikke verken bruker synshjelpemidler
eller er laseroperert svarte 51% at de vil
oppsøke optiker.
”Over halvparten (53 prosent) av de
som har vært hos optiker tror optikeren
først og fremst gir råd som er til det beste
for pasienten. Andelen er vesentlig høyere enn hva vi finner i andre undersøkelser
innen helsesektoren,” skriver TNS Gallup
i sin rapport. ”Bare 2% tror optikeren kun
tenker på størst mulig inntjening for forretningen.”
årets måling. Økningen skyldes først og
fremst at menns holdninger har endret
seg. Over halvparten av de som har vært
til synsundersøkelse det siste året er lojale til optikeren sin.
Stadig flere bruker ferdigbriller
Hele 14 prosent av alle som bruker briller, bruker nå kun ferdigbriller. Dette er
en økning på tre prosentpoeng fra 2010.
Parallelt med dette har andelen som kjøper sine briller hos optiker sunket fra 83
prosent i 2005 (81 prosent i 2010) til 77
prosent i år. Resultatene viser at det er i
gruppen 45-59 år vi finner de fleste som
bruker bare ferdigbriller (17 prosent).
Halvparten ferdigbrillebrukerne har
den som tilleggsbrille, den andre halvparten har den som eneste brille. 70 prosent oppgir som viktigste årsak for å ha
ferdigbriller som eneste briller at disse
dekker behovet deres. 25 prosent sier at
de fungerer bra og er rimelige.
60 prosent av alle som bruker ferdigbrille som eneste brille, tar synsundersøkelse før kjøpet. Dette er en økning fra
2010. Nytt av året er at menn og kvinner nå i like stor grad oppgir å ha tatt en
synsundersøkelse – tidligere var svarene
fra mennene langt lavere.
Briller – pris og kvalitet
37 prosent oppga at de har erfart at det er
en sammenheng mellom pris og kvalitet.
Jo dyrere brillene er, jo mer tåler de. Men
hele 22 prosent kunne ikke si hva som
er forskjellen. Eva Losby Livgard pekte i
presentasjonen på hvor viktig det er for
optikerne å argumentere for kvalitet.
Internett og linser
Internett styrker seg som kjøpskanal for
kontaktlinsebrukere. Hele 19 prosent
oppga at de kjøpte linsene der. Livgard
gjorde oppmerksom på at tallene er lave
og derfor usikre, og at det kan ligge en
feilkilde i at kjøp fra optikernes egne
hjemmesider i disse svarene ikke kan
sorteres ut fra kjøpet hos rene Internetttilbydere.
Lav interesse for laseroperasjoner
Som i 2010 er interessen for laseroperasjoner på et relativt lavt nivå. Ni prosent
oppgir at de har planer eller kan tenke
seg å ta laseroperasjon for å se bedre.
Hele 55% av de som har tatt laseroperasjon for å se bedre er fortsatt avhengig av
briller.
Tre av fire bruker briller/linser
Hele 75 prosent av alle over 15 år oppgir
nå at de bruker synshjelpemidler. Dette
er samme svar som i 2010, men en økning
fra 66 prosent i 2005. 64 prosent bruker
kun briller, 4 prosent bruker kun kontaktlinser, og 7 prosent bruker både kontaktlinser og briller.
Stadig flere anser synsundersøkelsen for å være en helsekontroll. Andelen
økte fra 66 prosent i 2005 til 75 prosent i
Livgard hadde også en meget god dialog med
salen. Her en engasjert Petter Hagfors fra
Trondheim. Foto: Magne Helland
Optikeren 3/2012
39
Landsmøte og fagkonferanse – foredrag
Fakta, trusler og muligheter
Mark Mackenzie fra konsulentfirmaet Strategy with Vision (SWV) har
spesialisert seg på statistikk fra den optiske industrien i Europa. Nå har
han også gjort undersøkelser i det norske markedet. En sammenligning
med andre europeiske land viser blant annet at det er dyrest hos oss.
Tekst: Inger Lewandowski
- De som trenger synskorreksjoner kan
kort sagt deles inn i tre grupper, åpnet
Mark Mackenzie sitt foredrag. – De som
bruker synskorreksjon, de som er for fattige til å kjøpe et synshjelpemiddel og de
som trenger synskorreksjon, men som
velger å ikke bruke det. Videre kan de
som bruker synskorreksjon igjen deles i
tre grupper: De som bruker optikertilpassede briller, de som bruker bare kontaktlinser og de som bruker bare ferdigbriller.
Behov for og bruk av synskorreksjon
Mackenzie viste oss tall for noen land i
Europa. Disse viste at det er et voksende gap mellom personer som trenger
synskorreksjon og som faktisk bruker
synskorreksjon. I Spania og Sveits er
dette på 2 prosentpoeng, i Tyskland på 1
prosentpoeng, mens det i Norge ikke finnes noe gap, noe som altså skulle tilsi at
alle nordmenn som trenger synskorreksjon faktisk også bruker det.
Det er også et gap mellom bruk av
synskorreksjon og bruk av optikertilpassede briller. Dette er på 2 prosentpoeng
i Spania, Sveits og Tyskland, mens det i
Norge er på hele 9 prosentpoeng i henhold til Mackenzies tall. Han forklarte tallene med et høyt salg av ferdigbriller og
til dels også kontaktlinser.
Ferdigbrillesalget utgjør en stor andel
av markedet. Hvert år selges mellom 15
og 16 millioner ferdigbriller i Tyskland,
det vil si over 30 millioner brilleglass. I
Tyskland selger optikerne årlig 35 millioner individuelt tilpassede briller. Ferdigbrillesalget utgjør med andre ord en stor
andel, og det øker med 3-4 prosent hvert
år.
Refraktiv kirurgi
I Norge har 0,3% av befolkningen foretatt
en laseroperasjon. Tilsvarende tall i Spania er 0,4% og i Tyskland 0,1%. Antallet
operasjoner har gått tilbake i Spania, er
40
Optikeren 3/2012
konstant i Tyskland og er økende i Norge
i henhold til Mackenzie.
Forordning av synshjelpemidler
I 2011 brukte hver innbygger som trenger
synskorreksjon, i gjennomsnitt 64€ (485
kr) i Spania, 99€ (750 kr) i Tyskland, 154€
(1.160 kr) i Frankrike og 192€ (1.450 kr) i
Norge på synshjelpemidler.
I tabell 1 kan vi se beregninger som
Mark Mackenzie har gjort for salget til
og fra optiker i Norge. Artikkelforfatteren har lagt til en kolonne for prosentvis fordeling. Her kan vi se at salget av
brilleglass i gjennomsnitt utgjør hele
46% av totalt salg fra optiker i henhold
til beregningene. I tabell 2 er norske tall
sammenlignet med tallene fra andre land
i Europa. Som vi ser opereres det ikke
med andel synsundersøkelser i de andre
landene i statistikken. På spørsmål fra salen fant Mackenzie tall fra UK som viser
at andelen synsundersøkelser der er på
14%.
Figur 1 viser gjennomsnittlige priser
i Norge sammenlignet med Frankrike,
Tyskland, Spania og UK for brillefatninger, brilleglass og kontaktlinser.
Befolkningsutvikling
I Tyskland har befolkningen hatt en liten tilbakegang på 1% fra 2006 til 2011. I
Norge og Spania har det derimot vært en
økning i befolkning på henholdsvis 6%
(Norge) og 5.6% (Spania) i samme tidsrom. Frankrike har hatt en økning på 3%.
I alle landene har andelen av befolkningen over 45 år i samme tidsrom økt
med 12% (Norge), 11% (Spania) og 8%
i Spania og Tyskland. Så skulle man tro at
antallet solgte briller ville øke tilsvarende,
men det er ikke tilfelle over alt. I Spania
har salget av antallet brilleglass blitt redusert med 7%, mens det i Tyskland har
økt med 5%. I Norge har salget økt med
12% og i Frankrike med 16%.
Solbriller
Mark Mackenzie mener at det er et stort
potensiale for norske optikere i salg av
solbriller uten styrke, spesielt sett i forhold til salget gjennom optikere i andre
land.
Norske optikeres bekymring
Strategy with Vision ved Mark Mackenzie
har kontaktet norske optikere og spurt
hva som bekymrer dem mest for tiden
som kommer. Tre punkter gikk igjen i
svarene:
- Nyetableringer av kapitalkjeder i
samme område som en selv
- Lavpris kjeder, lavpris Internett-salg
og en økende etterspørsel etter
rimeligere briller på grunn av
Specsavers’ markedsstrategi.
- Andre synskorreksjonsmetoder
Og hvordan er det så, har antallet optikerforretninger steget de siste årene? Ja,
det har økt, fra 554 i 2009 til 580 i 2010. En
annen endring, som for øvrig også gjelder
de andre europeiske landene i Mackenzies rapport. Antallet uavhengige optikerforretninger har sunket de siste årene.
I Norge er det nå 46% som er uavhengige
eller medlem av frivillige grupperinger.
54% er kjedetilknyttet. For fire år siden
var tallene vice versa.
Internet
Når det gjelder konkurranse fra Internett
er dette helt klart en reell trussel, mente
Mackenzie og viste til tall fra Frankrike,
Tyskland og UK hvor salget har økt betydelig de siste årene.
Hvor mye som selges gjennom Internett i Norge har ingen per i dag noen
kontroll på, men en gjennomgang viser
at det nå finnes tre Intenett-tilbydere
som opererer fra Norge og ni fra Sverige.
Kun et par av disse har i tillegg en eller
to forretninger, ellers selger alle kun over
Internett.
Landsmøte og fagkonferanse – foredrag
Ferdigbriller
- Stadig flere personer vil kjøpe ferdigbriller, mente Mark Mackenzie. – Det er
ikke slik at dette markedet utvikler seg
i plutselige hopp, nei, det vokser sakte
men sikkert over tid.
- For å motarbeide denne veksten
må prisgapet mellom ferdigbriller og enstyrke briller gjøres mindre. I Tyskland er
prisen på en enstyrke brille tilpasset av
optiker rundt seks ganger høyere enn en
ferdigbrille.
Optikernes muligheter
- Mulighetene ligger i å fortsette å fokusere på den optometriske servicen, sa
Mackenzie, - på å yte god service og fokusere på hver eneste kunde. Det er viktig at optikerne har en faglig stolthet og et
faglig godt samarbeid. Men optikere kan
ikke overleve på klinisk arbeid alene, derfor er det viktig å bli bedre salgspersoner,
blant annet å tilby pasientene flere enn en
metode for å løse synsproblemene deres.
Det er også rom for større differensiering
blant optikerne. Bygg opp en forretning
med profesjonelle folk, service og kunnskap om produktene som skal selges. Det
finnes ingen trusler hvis norske optometrister gjør det arbeidet som de kan og
bruker dette til beste for pasientene. De
må bare være på arbeidet og gjøre jobben,
avsluttet Mackenzie sine råd til optikerne.
3000
Brillefatninger (første par)
Et par brilleglass
Kontaktlinser
2500
2000
Figur 1:
Gjennomsnittlige
priser på brillefatninger, brilleglass
og kontaktlinser i
Norge, Frankrike,
Tyskland, Spania
og UK.
1500
1000
UK
Norge
Spania
0
Tyskland
500
Frankrike
risene varierer fra 79 kroner og oppover
P
for briller med enstyrkeglass. Leveringsområdet er ofte fra +/-6 dioptrier og +/- 4
cyl, men noen leverer også opp til +/- 10
dioptrier i enstyrkeglass. Noen oppgir
ikke hva de leverer, men ber om at kunden selv fyller ut rubrikkene ut fra brilleseddel.
De fleste leverer også briller med
progressive glass mot et tillegg i prisen.
Tillegget kan variere fra 359 kr opp til
1500 kr. De fleste kan også levere briller
med høyindeks brilleglass mot et tillegg i
prisen på fra rundt 550 kroner opp til
1500 kr.
Mange oppgir ikke hva slags materiale det er i deres brillefatninger og –glass.
Noen oppgir plast, acetat, stål, titan, tre
og aluminium i brillefatningene. To tilbydere selger kjente brillemerker som
Dolce & Gabana, Gucci, Diesel, Lindberg,
Calvin Klein, Prada etc. Når det gjelder
brilleglass informerer ingen om hvor de
kommer fra med ett eneste unntak hvor
tilbyderen forteller at brilleglass fra Essilor kan leveres mot et pristillegg.
Tabell 1: Mark Mackenzies beregninger av hvordan det norske markedet er satt sammen.
Salg i millioner kr
Verdi 2011 - innkjøpspris
Kalkyle
Brilleglass Kontaktlinser *
Kontaktlinsevæske *
Brilleinnfatninger
Solbriller u/styrke
Annet **
259,9
258,1
22,9
214,3
51,9
21,4
Utsalgspris ekskl mva
Andel
i % ***
5,7
1 481,4
2,0
516,2
1,6
36,6
3,0642,8
2,6
135,0
3,0
64,3
46
16
1
20
4
2
SUM
828,5
2 876,3
Synsundersøkelser 438,011
Totalt
3 314,3
100
* Produsentenes salg er redusert med 14% som antas å skje gjennom Internett, supermarkeder
og andre
** Annet inkluderer tilbehør (kjeder, øyedråper, svaksyntoptikk og fargede plane kontaktlinser)
*** Kolonne lagt til av artikkelforfatteren
Tabell 2: Norske tall sammenlignet med tall fra andre land i Europa.
Spania Frankrike TysklandNorge
Brilleglass 45
56
60
Kontaktlinser *
14
9
8
Kontaktlinsevæske *
2
2
2
Brilleinnfatninger22
24
23
Solbriller u/styrke
15
6
5
Annet **
2
4
2
Synsundersøkelser
46
16
1
20
4
2
11
* Salg over Internett er ikke inkludert
** Annet inkluderer tilbehør (kjeder, øyedråper, svaksyntoptikk og fargede plane kontaktlinser)
Optikeren 3/2012
41
Landsmøte og fagkonferanse – kasus
Kollegaer deler av sine
erfaringer
På årets fagkonferanse var det satt av 1,5 timer til casepresentasjoner
der 10 optikere delte erfaringer med sine kollegaer. Dette er et populært
innslag der du får presentert et kort oppsummert case med mulighet
for noen spørsmål etterpå. Utfordringen går på å holde tidsskjemaet,
det er ofte flere spørsmål enn tid. Det er flott at noen stiller opp og deler
av sin kunnskap, dette kommer deg og meg til gode.
Tekst: Therese Backe Matiniussen
Ubehandlet glaukom
Fjorårets forbilde Erik Robertstad driver
egen praksis i Tønsberg og tok sin utdannelse i Cardiff. Han la frem et case med
glaukom som ikke ble behandlet. Resultatet ble svekket syn. Caset handler om
samhandling og kommunikasjon mellom øyehelsepersonell, dvs optiker og
øyelege. Historien starter allerede i 1998
hvor pasienten ble henvist via fastlege
for vurdering av intraokulært trykk (stor
differanse mellom høyre og venstre øye)
samt katarakt.
Høyre øye ble operert for katarakt og
optiker antok at trykket også ble fulgt opp.
10 år senere (2008) ble pasienten henvist
på nytt da hun igjen kom til optiker for
å lage nye briller. Det var fremdeles stor
forskjell i trykk mellom øynene. Det kom
ingen epikrise etter denne henvisningen
og Erik stiller spørsmålet: Har vi rutiner
for å fange opp de som ikke kommer til
den ønskede utredningen? Hva gjør du
videre med de som faller ut av systemet?
I 2009 ble ny rapport sendt øyelege og
epikrise kommer med konklusjon: IOP
sidelikt og ikke tegn til glaukom. Pasienten forteller selv at hun blir satt alene ved
synsfeltscreeneren og har ikke fått med
seg at fiksering er viktig for riktige resultater. Et godt eksempel på en heller dårlig
kommunikasjon. Pasienten ønsker nå ny
øyelege. Først i desember 2011, altså 13 år
etter første mistanke hos optiker, blir det
gitt timosan på grunnlag av asymmetrisk
trykk og anormal papille.
Eriks oppfordring til salen: Ikke anta
at øyelege gjør slik du har tenkt. Husk å
journalføre godt hva du gjør og tenker. I
ettertid er det klart at optikers kunnskap,
gjennomførte undersøkelser med målinger samt kommunikasjon med annet hel-
sepersonel burde tilsi at pasienten kunne
mottatt behandling tidligere.
Vasalva retinopati
Vibeke Sundling stilte sporty opp i fravær av Marie Eidhammer. Vibeke hadde
med seg et case som omhandlet Vasalva
retinopati. Saken dreide seg om en ung
kvinne hvor det ble oppdaget en blødning på retina ved en rutinkontroll av
kontaktlinsene. Vibeke oppfordrer til å
alltid undersøke netthinnen også hos linsebrukere.Når du oppdager en blødning
må du prøve å finne ut av den underliggende årsaken. Det første som ofte kommer opp er problemer knyttet til diabetes
og høyt blodtrykk. Tilfeldigvis forteller
denne unge linsebrukeren at hun ble
kastet av hesten uken før, derav Vasalva
retinopati. Dette forventes å forsvinne i
løpet av noen uker.
Oppfordring til salen når du finner
blødninger: Finn underliggende årsak,
henvis dersom behov eller følg opp pasienten etter dette.
Netthinneløsning
Siw Stien er utdannet fra KIH og leder
nå egen bedrift på Fauske. Hun la frem et
case som opptar mange optikere og som
ofte oppleves vanskelig å håndtere; nemlig mistanken om netthinneløsning. Siw
forteller at hun er vant til å jobbe alene
og tar ofte kontakt med andre kolleager
eller sykehuset i Bodø når det er behov
for dette.
I dette tilfellet kom det en kunde inn
som ønsket å få målt trykket da det var
Kollegaer deler av sine erfaringer. Også i pausene ble det mye fagprat kollegaer imellom.
Foto: Magne Helland
42
Optikeren 3/2012
Landsmøte og fagkonferanse – kasus
Multippel sklerose?
Ved optisk nevritt – tenk at dette skyldes multippel sklerose inntil det
motsatte er bevist! Dette var optiker (MSc) Trine Johansen hovedbudskap i hennes kasusfremlegging.
Tekst og foto: Gaute Mohn Jenssen
noe med det ene øyet. Kunden var tidligere myop på ca -9.0, laseroperert 12 år
tidligere. Assistenten som tok imot kunden anbefalte å sette opp en time hvilket
ble utført noen dager senere. Kunden
forteller da om skygge i synsfeltet siste 9
dager, ikke observert lysglimt. Siw ringer
vakthavende øyelege hvor hun beskriver mistanke om netthinneløsning men
at hun ikke selv kan se hull eller rifter.
Vakthavende øyelege får oppgitt kundens
navn og telefonnummer for å ringe henne direkte og avtale konsultasjon. Siw får
beskjed om å sende henvisning skriftlig.
Dette er vanlig prosedyre mellom Siw og
øyeavdelingen.
Noe tid senere mottar Siw brev fra
sykehuset hvor det opplyses om at kunden er sendt videre til privatpratiserende
øyelege uten undersøkelse på sykehuset.
Først 3 uker etter mottar øyelege dette
brevet hvorpå kunden først får time 3
uker etter dette. Hun blir da sent direkte til øyeavdelingen i Tromsø hvor hun
umiddelbart blir operert for netthinneløsning og andre hull/rifter blir lasersikret.
Så blir Siws spørsmål: Hva gjorde jeg
galt? Kunne jeg gjort noe annerledes?
Det blir diskutert i salen blant annet bruk
av ICPC koder og hva som står i henvisningen. Lærdom i denne saken: Forklar
pasienten sitt ansvar for oppfølging og
sett opp tid til oppfølging fra din side.
Dersom det er overføring av ansvar (som
ved en henvisning videre): vær tydelig i
din henvisning, skriv hva du mistenker
slik at ikke unødvendig tid blir brukt. Jeg
tror flere i salen vil være mer tydelige i
henvisningene sine etter dette lærerike
caset. Det gikk heldigvis bra med kunden
til Siw, tross lang behandlingstid.
Trine Johansen arbeider hos Tønsberg
optiske. Hun presenterte et tilfelle med
en 22 år gammel kvinne som var inne
for første gangs synsundersøkelse. Hun
hadde ingen barn men hadde abortert to
uker tidligere. Hun var inne i en hektisk
periode med eksamener og to jobber ved
siden av.
Hun oppsøkte optiker på grunn av
ubehag i høyre øye i form av smerte ved
øyebevegelser samt problemer med å
fokusere. Hun hadde også hodepine og
nakkestivhet som var verst på høyre side.
Både kiropraktor og fastlege var besøkt
uten at hun hadde funnet ut av plagene.
Kliniske målinger viste redusert visus
høyre øye til 0,6/0,7. Hun bemerket selv
at høyre halvdel av tavla var tydeligere
enn venstre halvdel med høyre øye. Videre ubehag i høyre øye i alle ytre posisjoner ved motilitet. Ved pupilletesting
ble det funnet svak positiv relativ afferent pupilledefekt (RAPD). Autoperimetri høyre øye viste betydelig innskrenket
synsfelt sentralt, og ved fargesynstesting
var det redusert oppfattelse av rødt (red
cap test). Fundusundersøkelse viste papilleødem og dilaterte vener høyre øye.
Ovennevnte funn resulterte i tentativ diagnose optisk nevritt grunnet demyeliniserende lidelse (MS) og akutt henvisning
til øyepoliklinikk. Senere epikrise bekreftet mistanken og pasienten ble henvist
videre til nevrologisk utredning.
Trine Johansen kom i siste halvdel av
sin presentasjon inn på ulike former av
betennelse i synsnerven (med og uten
svelling av papillen). I hovedsak er det
kvinner i 20-50 års alderen som rammes
og hos 20% av de som har MS er optisk
nevritt første tegn på sykdommen.
Viktige kliniske tegn er plutselig nedsatt
visus (fra lett nedsatt til fravær av lyssans)
som ofte bedres etter noen dager. Videre
RAPD, smerte ved øyebevegelse, synsfeltdefekter, dobbeltsyn, redusert kontrastsyn, nedsatt fargesyn og pailleødem.
Mulige differensialdiagnoser som AION
(anterior ischemic optic neuropathy),
diabetes mellitus, infeksjoner (virale og
bakterielle), tumorer og Lebers optiske
nevropati ble nevnt.
Ved MS og steroidbehandling er det
en god synsmessig prognose. Selv om visus kan bli normal er det ofte en subjektiv
oppfattelse av redusert synskvalitet. Svake fargesynsdefekter kan være tilstede og
også sløret syn ved økt kroppstemperatur
(Uhthoffs syndrom).
Trine Johansen: Ved optisk nevritt – tenk at
dette skyldes multippel sklerose inntil det
motsatte er bevist!
Optikeren 3/2012
43
Landsmøte og fagkonferanse – kasus
Når vanlige briller ikke
lenger hjelper
Hva kan gjøres når «vanlige» briller ikke lenger hjelper? Dette var
hovedproblemstillingen for optiker Wegar Hogstads fremlegging av et
kasus på NOFs landsmøte og fagkonferanse i Fredrikstad.
Tekst og foto: Gaute Mohn Jenssen
«Det verste er og ikke kunne se
ansiktsuttrykket til barnebarna! »
I følge Wegar Hogstad, som arbeider ved
Brillehuset Synsam Kongsberg, er ovennevnte et sitat fra en klient med aldersrelatert makuladegenerasjon (AMD).
Såkalt tørr AMD og hva vi som optikere
kan bidra med var tydeligvis et tema som
fenget. I alle fall var det «stinn brakke»
under Hogstads foredrag.
Alle har vi kjennskap til den eldre
personen som stadig kommer innom for
å få litt sterkere briller fordi vedkommende ikke lenger klarer å lese vanlig tekst
eller kjenne igjen folk på gata. Årsaken
er antagelig en tørr AMD uten medisinsk
behandlingstilbud. I følge Hogstad er typiske reaksjoner usikkerhet rundt egen
øyesykdom, hvordan vil denne utvikle
seg, kan jeg bli blind? Informasjon om
tilstanden er derfor viktig, likeledes at
mye kan gjøres med relativt enkle optiske
hjelpemidler. Hogstad framla følgende
påstand: «Med de rette synshjelpemidlene kan personer med tørr AMD og vi-
sus fra 0,1 – 0,3 opprettholde rimelig god
synskvalitet og dermed også økt livskvalitet.»
For å bevise sin påstand presenterte han
et tilfelle med en 79 år gammel kvinne
med tørr AMD. Diagnosen hadde hun
hatt i 5 år. Visus med beste korreksjon var
0,3 og 0,25 på henholdsvis høyre og venstre øye. Hun slet med typiske næroppgaver som lesing, kryssord, håndarbeid,
se priser og informasjoner på varer, stille
inn brytere etc. Også TV-teksten var problematisk samt å avlese informasjonstavler ved reising. Hun var plaget med sollys
og hadde vanskeligheter med å se kontraster.
Hogstad gikk igjennom ulike løsninger i form av forstørrende optikk samt
filterbrille til utebruk. Stønad til hjelpemidlene hadde blitt søkt på og ble dekket av NAV Hjelpemiddelsentral. Selv om
Hogstad hadde tatt ut ulike hjelpemidler
som løste kvinnens problemer presiserte
han at noe av det viktigste er å ta seg god
tid til pasienten, prate med vedkommende slik at denne blir fortrolig med og realistisk til egen synssituasjon. Optikeren
kan være en problemløser, men må være
nøktern og ikke love for mye. Videre vil
oppfølging være avgjørende siden AMD
er en progredierende tilstand. Her kan
det være nok å spørre hvordan det går,
samt eventuelt foreta nødvendige justeringer av hjelpemidlene. I nevnte tilfelle
var også pasienten interessert i informasjon fra Norges Blindeforbund i form av
et hjemmebesøk fra en likemann. Da må
vi sørge for å henvise til andre som også
kan bidra i rehabiliteringsløpet.
Rift om plassene og «stinn brakke» under
Wegar Hogstads foredrag om AMD
44
Optikeren 3/2012
Landsmøte og fagkonferanse – foredrag
Tørre øyne på årets
fagkonferanse
Kommunikasjon var årets hovedtema på fagkonferansen i Fredrikstad.
Men å håndtere pasienter med tørre øyne handler også i stor grad om
kommunikasjon.
Tekst: Therese Backe Martiniussen
Lørdag morgen ønsket fagsjef Hans Torvald Haugo oss velkommen og minnet
oss på at optikere har en høy tillit i befolkningen. TNS gallup har målt en score
på hele 81 av 100 mulige og rapporterer
at dette er den høysete score de har opplevd. Et ønske om å bli bedre for å få en
bedre hverdag sammen gjør at mange
velger å reise på fagkonferansen. Synd
at ikke flere hadde tatt seg tid til å delta
da programmet hele helgen var variert og
lærerikt, ikke bare på det rent faglige men
også for personlig fremgang.
Tørre øyne og optikers håndtering
av dette var første foredrag ut. Dessverre
ble foredragsholder Marie Eidhammer
syk og måtte avlyse. Claus Oldenburg
stilte sporty opp på kort varsel. Han er i
utgangspunktet kremmer og ikke optiker, med lang erfaring fra Ciba Vision og
nå BOL Pharma. På rask dansk tok han
oss igjennom temaet tørre øyne fra sitt
ståsted.
Osmolaritet
Flere studier viser at 25-30 % av befolkningen fra tid til annen plages med tørre
øyne. Når øynene renner ute i vind og
vær skyldes det temperaturfallet i tårevæsken som nervene reagerer på. En
annen viktig parameter er osmolaritet.
Det er enkelt forklart konsentrasjonen av
tårer. Når osmolariteten er lav betyr det
at det er mye vann i tårene. Når osmolariteten er høy er tårene mer konsentrert,
altså mindre vann.
Høy osmolaritet gjør at tårefilmen
trekker vann ut av endotelcellene så de
skrumper inn og dør. Dette setter i gang
en kjedereaksjon som fører til økende
tørrhetsfornemmelse noe som igjen gir
økt produksjon av tårer og økt blinkefrekvens. Tårekjertelen tåler ikke å bli
”bombardert” med impulser og går i en
slags krise. Nervetrådene trekker seg et-
ter hvert tilbake, noe som gir nedsatt tåreproduksjon og mer tørrhet.
Påvirkning i form av aldring, medisinbruk, hormonforandringer, refraktiv
kirurgi, kontaktlinsebruk samt for høy
eller lav fuktighet er alle med på å gjøre
tårefilmen ustabil. Men hovedårsaken til
tørre øyne er og blir Meibomian Gland
Dysfunction (MGD); dårlig fungerende
meibomske kjertler.
Forklar pasienten din at tårefilmen er
ustabil og at tårene fordamper, noe som
i sin tur øker saltkonsentrasjonen. Bruk
gjerne et symptom-spørreskjema. Bruk
dine kunnskaper og kommunikasjonsevner og forklar grundig hva som skjer. Det
er få eller ingen andre helsepersonell som
kan så mye om tørre øyne som optikeren.
Behandling
Når behandlingen settes i gang er det
viktig å forklare pasienten at sympto-
mene kan øke etter vellykket behandling.
Dette skyldes at nervetrådene etter hvert
vokser tilbake og gir økt følsomhet i vevet. Det er viktig å informere om dette
på forhånd, ellers vil kunden din oppleve
behandlingen som mislykket.
Når du anbefaler kunstig tårevæske
bør det være uten konserveringsmidler
samt ha den rette sammensetning av
elektrolytter. Tårevæsken bør ha en lav
osmolaritet. Oldenburg påpeker at de
fleste tårevæsker på markedet i dag har
høy osmolaritet Dette kan du spørre din
leverandør om. Riktig kost er også en del
av behandlingen. Rett balanse mellom
omega 3 og omega 6 er noe mange kjenner til. Fet fisk bør inngå daglig.
Tørre øyne er et økende problem – ta
tak i dette og ta godt vare på dine pasienter og kunder. Dette er god butikk for
deg og god markedsføring av din kompetanse.
Claus Oldenburg steppet inn på kort varsel: Tørre øyne er et økende problem!
Foto: Gaute Mohn Jenssen
Optikeren 3/2012
45
Fagkonferanse
Sykehuset Innlandet
samarbeider godt med
regionens optikere
Optikeren har fått tilsendt et kort referat fra optikerne i Hedmark og
Oppland som har faglige møter på tvers av kjeder og optikersammenslutninger. I februar var de samlet på Lillehammer. Her ble blant annet
ventetider og gode henvisninger diskutert.
Tekst: Marianne Haglund og Marit Nordlien (sekretær og leder i Hedmark og Oppland Optikerkrets)
Den 1. februar møttes 41 optikere fra
Hedmark og Oppland optikerkrets til ny
samling på Sykehuset Innlandet ved øyeavdelingen på Lillehammer. Her fikk vi
høre at øyelegene ved sykehusene setter
pris på, og synes at de har et godt samarbeid med, optikerne i begge fylkene. Seksjonsleder Jan Erik Arnestad informerte
om hva slags arbeid som gjøres, om drif-
Ventetid (uker)
ten og ventelistene på øyeavdelingene,
både på Lillehammer og Elverum sykehus.
I Hedmark er det altså 6 ukers ventetid på forundersøkelse av katarakt og nye
7 uker før operasjon. I Oppland sendes
pasienten direkte til operasjon av optiker.
Pasientene blir selvfølgelig her også undersøkt av øyelege før operasjon.
Desember – 2011
Hedmark
Diagnose:
Katarakt
6 – 7
Strabisme
14* – 14 Øyelokk
30 – 10
AMD
1 – 1
Tåreveier
20 – 12 *Raskere på barn.
Desember – 2011
Oppland
12
48
5
6
yelege Pavlovic ga oss en god og deØ
taljert innføring om hva de ønsker skal
være med i henvisningene, spesielt med
tanke på kataraktpasientene. Dette for at
det skal bli kortest mulig venteliste og en
mest mulig effektiv behandling.
I en god henvisning vil de gjerne ha
med følgende informasjon:
• Personalia
• Fastlege
• Øyedata
-Refraksjon
-Visus
- Habituell brillerefraksjon
-Samsyn
-IOP
• Oftalmoskopi og spaltelampe
- Beskrivelse av funn og tentativ
diagnose
• K-mål oppgitt i dioptrier (for å
eventuelt kunne bestille torisk IOL)
• Subjektive plager
- Arbeid, fritid, blending, førerkort, TV, lesing etc.
• Generell helse
- Øyehistorikk, andre sykdommer,
døv, rullestol, behov for tolk,
redd etc.
Det ble også satt av litt tid til informasjon
om behandling av øyelidelser i bakre segment og AMD av øyelege Keyvan. Samlingen ble avsluttet med omvisning på
øyeavdelingen for de som ønsket dette.
Nok en bra samling med gode tilbakemeldinger og mye nyttig informasjon.
Sykehuset Innlandet HFs nettside.
46
Optikeren 3/2012
Fagkonferanse
Psykogene synsvansker
Psykogene synsvansker er i følge øyelege Sigmund Spetalen
nærmest et ikke tema. Huseby kompetansesenter ønsker å gjøre noe
med dette og holdt derfor et dagskurs om temaet 26. april 2012.
Tekst og foto: Gaute Mohn Jenssen
Øyelege Sigmund Spetalen, optiker Karin Lund og nevropsykolog Almut Prahl
var dagens forelesere. De hadde fortjent
et større publikum, kun 18 personer,
hvorav de fleste var fra Huseby, deltok.
Spetalen fortalte at hans interesse for
temaet ble vakt for over 15 år siden da de
på Huseby hadde en «blind» dame som
tydelig benyttet seg av synet ved orientering. Hun støtte på gjenstander, men aldri
på en slik måte at det fikk noen alvorlige
følger for henne. Hvordan skulle man
forholde seg til dette tilfellet?
Også innen andre områder enn syn
skjer såkalte somatiseringer. En person
kan kanskje oppleve betydelige ryggplager som følge av utenforstående traumer
som for eksempel en jobboppsigelse.
NOVD
Psykogene synsvansker kan være ressurskrevende å forholde seg til, og det er
viktig å ha en plan med det man gjør. Det
finnes mange benevnelser på tilstanden
som hysterisk amblyopi eller blindhet,
funksjonell amblyopi, nevrotisk amblyopi, psykosomatisk amblyopi, simulerings
amblyopi med flere. De fleste av disse begrepene er negativt ladet eller lite selvforklarende og brukes ikke lenger. En mer
akseptert betegnelse i dag er «Nonorganic Visual Disorders» (NOVD).
Av mulige symptomer ble nevnt:
- Redusert detaljsyn (36–80%)
- Innskrenket synsfelt (14-20%)
- Kombinasjon av disse to (60%)
-Akkommodasjonsvansker
- Sterk visuell trettbarhet
- Redusert farge og/eller mørkesyn
- Lysømfintlighet (bruk av solbriller
hele tiden)
- Tåreflod, nystagmus og øyekniping
- Øyemotoriske vansker
Når det gjelder hyppighet ble blant
annet følgende tall presentert:
- 1,75% av skolebarn har en mulig NOVD (finsk undersøkelse)
- 1% av pasientene hos praktiserende
øyeleger
- 3 ganger så mange jenter som gutter
får tilstanden
- Hyppigst i alderen 9-11 år, men
beskrevet ned til 3-5 års alder
Fra eget materiale kunne Spetalen supplere med at 60% hadde den psykogene
synsvansken som en påbygning på en
reell synshemming. Hans materiale viste
også en relativt høy gjennomsnittsalder
med variasjon fra 8 – 53 år.
Simuleringen skjer sjelden bevisst
og som regel går den over av seg selv.
Dette kan være med å forklare manglende registreringer. Jo yngre barn som
har tilstanden desto mer flyktig kan den
være, kanskje med en ukes varighet. Varer
tilstanden over lengre tid kan den være
vanskeligere å bryte ut av. Det er viktig å
involvere seg og ikke praktisere «hands
off» som ble brukt mye før.
Flere metoder for å «avsløre» simuleringen ble nevnt som for eksempel «fingertupptest» og «speiltest» hos «blinde»
Titmus flue hos svaksynte eller ved ensidig blindhet. Sammenlikning mellom
objektive og subjektive tester. Stemmer
disse overens? Ved å måle redusert visus
eller innskrenket synsfelt på ulike avstander kan man avsløre tilstanden. Typisk vil
et synsfeltutfall angis likt uavhengig av
testavstanden.
Det er i midlertid viktig at man følger en plan og at personen ikke føler seg
avslørt. En forutsetning for diagnosen
NOVD er en mangel på organiske funn
som kan forklare synsvansken og at det
er testresultater som ikke lar seg forklare
fysiologisk eller anatomisk.
Årsaker til NOVD kan være psykososialt stress, traumer, psykiatriske forhold
eller nedsatt synsfunksjon. En påbygning
på en nedsatt synsfunksjonen ble oppgitt til å være den vanligste årsaken blant
brukere på Huseby.
Oversette tilstander
Foreleserne nevnte flere tilstander som
kan gi symptomer på nedsatt syn men
som lett kan overses og forveksles med
NOVD. Dette kan være tilstander som
Lebers optikusatrofi, Stargardt’s sykdom,
keratokonus (tidlig stadium) og Central
serous chorioretinopathy. Også Streff’s
syndrom ble nevnt som en tilstand som
kan forveksles med NOVD. Ved Streff er
typisk nærvisus dårligere enn avstandsvisus og fargesynsdefekter kan være involvert.
Av mulige tiltak ble nevnt god effekt
både med svake plussbriller (+0,5) og øyedråper (kunstig tårevæske).
Avslutningsvis kom man igjen tilbake
til betydningen av å ta klienten på alvor,
bli bevisst på at problematikken finnes,
avdekke den på en skånsom måte og
aktivt gjøre noe. Mange saker kan løses
gjennom relativt enkle tiltak, den gode
samtalen og ved å gi fornuftige forsikringer. Oppfølging er også et viktig stikkord.
Optiker Karin Lund, øyelege Sigmund
Spetalen og nevropsykolog Almut Prahl sørget
for en spennende og lærerik kursdag
på Huseby.
Optikeren 3/2012
47
Artikkel
Moten sett gjennom
brilleglasset
I denne artikkelen tar den danske trendforskeren og motekonsulenten Lene Hald for seg årets motetrender innen briller. Her kan vi lese
at orange er in-farge i år, og at monokkelen får sin renessanse. Lene
Hald har skrevet for det danske tidsskriftet Optikeren gjennom flere år.
Nå skriver hun også for oss.
Tekst: Trendforsker og motekonsulent Lene Hald, Danmark – Oversettelse: Inger Lewandowski
Optikeren ser her på fire mote- og brilletrender. Den første trend er inspirert
av oransje toner, spesifikt pantonefargen
Tangerine Tango, som sammenføyer livlige
røde nyanser med vennlige gule fargetoner og orientalsk varme. Fargen Tangerine
Tango er av fargesystemet Pantone blitt
utpekt som årets farge i 2012. Vi kikker
dessuten på en meget avantgardistisk
trend, som er inspirert fra den nå nesten glemte énøyde brillen: Monokkelen.
Preppy-stilen er en annen trend som er
aktuell nettopp nå, og som er inspirert av
seiler- og sportspregede looks. Sist men
ikke minst ser vi på en mørk og klassisk
trend, som fokuserer på det sorte og grafiske.
Oransje toner
Farger spiller en sentral rolle i både klesmoten og brillemoten, og et av de danske brillefirmaene som blant annet har
fargene mye i fokus, er det danske brillemerket Carlottas Village.
”Vi arbeider mye med motsetninger i
designet. Hvis brillen for eksempel har en
klassisk form, vil vi ofte eksperimentere med
fargene. Er fasongen mer spesiell, vil vi ofte
tone fargen ned,” forklarer Charlotte Dokkedal Leth, som er designer og stifter av
firmaet.
En måte man kan orientere seg på om
hvilke farger som gjør seg gjeldende, er
ved å holde øye med fargesystemet Pantone. Hvert år presenterer Pantone årets
farge. I 2012 tror konsernet på en energisk mandarin-oransje ved navn Tangerine Tango, en oransje tone med stor
dybde, som også Carlottas Village har inkorporert i den nye Carlottas Village kolleksjonen.
Fargeekspert Leatrice Eiseman, som
er administrerende direktør hos Pantone
48
Optikeren 3/2012
Color Institute, forteller at grunnen til å
velge Tangerine Tango som årets farge
blant annet henger sammen med at fargen er sofistikert og samtidig dramatisk.
”Det er en oransje med mye dybde. I løpet av
de siste årene er oransje blitt mer populært
og har oppnådd større aksept blant designere
og forbrukere. En provoserende oppmerksomhetskrevende oransje som Tangerine Tango er
særlig tiltrekkende i mote-sammenheng – for
såvel menn som kvinner.”
De strålende nyanser som er i en solnedgang, er utgangspunkt for denne populære fargen. Likeså er det en stemning
som utstråler orientalsk mystikk, slik man
finner den i blant annet det pulserende
og moderne Istanbul. Istanbul er en moderne hektisk storby med finansdistrikt
og gågate med internasjonale kjedeforretninger i motsetning til store områder,
hvor historiske bygninger og autentisk
stemning er bevart. Her stikker tusener
av års historie nesen frem overalt i form
av palasser, moskeer og basarer. Dette
gir en helt spesiell stemning som til alle
tider har inspirert kunst og design. Det
orientalske look, fascinasjonen av varme
farger og glimtende metaller finner man
nettopp nå blant annet hos tøydesignerne Henrik Vibskov og Carin Wester. I
brillemoten er det også tydelig at metaller
stadig spiller en vesentlig rolle. Sølv- og
gulltoner gir enkelte modeller et eksklusivt touch, slik det for eksempel ses i
sofistikerte detaljer på brillestengene hos
Fleye.
Monokkel
En annen trend tar utgangspunkt i en (i
våre dager) sjelden brille: Monokkelen.
En monokkel er et enkelt brilleglass som
bæres fastklemt i det ene øyet. Brilleglasset vil normalt være rundt og innfattet
i metall. Innfatningen vil være forsynt
med en snor, som fester monokkelen til
klærne, et klassisk look som de fleste vel
mest forbinder med oldefedre og svunne
tider. Men noe tyder på at denne noe
gammeldagse brilleformen er kommet på
mote igjen. Monokkelen ble først introdusert i slutten av 1700-tallet og ble siden
populær på 1900-tallet. Monokkelen var
meget populær før annen verdenskrig, og
blev promovert av folk som politikeren
Joseph Chamberlain og filmkunstneren
Charlie Chaplin. Men også mange tyske
offiserer under annen verdenskrig bar
monokler, og dette var kanskje med på
å drepe monokkelens popularitet. Men
kanskje er det på tide å finne monokkelen frem igjen. Innenfor bekledningsmoten er mange ville etter å etterligne besteog oldeforeldrenes stil. Det er en logisk
følge at det også har en smittende effekt
på brillemoten. Og det finnes allerede
tydelige tegn på at det lille glasset blir
gjenfortolket i nye versjoner. Blant annet
bar den kjente rapper BoB en monokkel,
mens han opptrådte ved siden av Bruno
Mars på vårens Grammy Awards. Et nylig
oppstartet svensk solbrillemerke har til
og med valgt å gi sitt firma navnet Monokel Eyewear. Deres brand tar utgangspunkt i skaterkulturen, så navnet var ikke
opplagt. Vi spurte dem derfor om hvorfor
de hadde valgt nettopp dette navnet, og
Robert Sandgren, stifter og designer av
firmaet Monokel Eyewear, forklarte:
“Navnet kom lenge før vi startet firmaet. En skateboarder, Rolf Nylinder, lagde en
kortfilm hvor han kledte seg ut som en greve
med blant annet monokkel, mens han skateboardet. Vi var allerede den gang interesserte
i motsetninger. Grever med monokler er ikke
dem man oftest ser på et skateboard. Da vi
skapte firmaet kom vi til å tenke på Rolfs film
Artikkel
og monokkelen, og vi blev enige om at det var
et godt navn til vårt firma. Når man tenker
på monokkelen, tenker man ofte på konservative aristokrater. Men også Karl Marx bar
monokkel. At også en skateboarder kan bære
monokkel, det er enda mer motsetningsfylt.
Vi liker motsetninger samt å utfordre hvordan ting oppfattes.”
Et annet tegn i tiden på monokkelens
stigende popularitet er at den danske designduoen, bestående av Josephine Bergsøe og Janne Axelsen, har skapt Bonoculo
- et nytt smykkebrand, som henter inspirasjon i monokkelens form og funksjon.
“Bono oculo” betyder “det gode øyet” på
latin, og dette er nettopp kjernen og visjonen i det nye konseptet. En Bonoculo er
et halssmykke bestående av de klassiske
smykkeelementer: Gull, sølv, edelstener
og perler. Bonoculos primære edelsten –
en bergkrystall – fungerer som en gammeldags monokkel og er tenkt til kvinner
i alderen 40+ som har problemer med å
lese de små bokstavene i supermarkedet,
klesbutikken eller på menykortet.
“Som forfengelige kvinner over 40 savnet
vi en vakker løsning på ”det alderspåvirkede
synet”. Vi ønsket en estetisk vakker løsning,
og med bakgrunn i monokkelens funksjon - å
forstørre - utviklet vi designet med en rund
eller oval modell. Vi var fra begynnelsen av
meget bevisste på at vi ikke ønsket å konkurrere med briller i en bestemt styrke, derfor understreker vi også at bonoculoen kun
hjelper med å danne ordbildet når man skal
lese korte tekster som for eksempel menykort
eller varedeklarasjon. Den egner seg ikke til
å lese en avis eller bok. En bonoculo er først
og fremst et smykke - vi kaller det et fusjonssmykke,” forklarer designerne Josephine
Bergsøe og Janne Axelsen. Fusjonssmykket Bonoculo blir fremstillet for hånd på
Josephine Bergsøes verksted i Danmark.
Preppy
Preppy-looket er en klassisk stil som preger både bekledning og brillemote denne
sesongen. Preppy-looket startet i USA,
hvor stilen ble båret frem av unge på
USAs gamle hederskronede IVY leagueuniversiteter, især i perioden 1910-1960.
Her samlet eliten blant ungdommen seg
og utviklet en spesiell bekledningsstil.
Studentene fulgte et look som var født
i sportens verden. Baseball, tennis, polo
og seiler outfits var og er stadig inspirasjon for denne sporty stilen. Motemerker
som Wood Wood og Hien Le fortolker i
dag stilen på en ung og tidsriktig måte.
De nautiske fargene rødt, hvitt og blått er
Det orientalske look, fascinasjonen av varme farger og glimtende metaller finner man nettopp nå
blant annet hos tøydesignerne Henrik Vibskov og Carin Wester.
Den danske designduoen, bestående av
Josephine Bergsøe og Janne Axelsen, har
skapt Bonoculo - et halssmykke bestående av de klassiske smykkeelementer:
Gull, sølv, edelstener og perler. Bonoculos
er tenkt til kvinner i alderen 40+ som har
problemer med å lese de små bokstavene
i supermarkedet, klesbutikken eller på
menykortet.
Optikeren 3/2012
49
Artikkel
De nautiske fargene rødt, hvitt og
blått er sentrale
farger i Preppylooket, og innenfor brillemoden
har blant annet
Marc by Marc
Jacobs fortolket
disse tonene i
et par klassiske
solbriller med flerfarget fatning.
Monokel Eyewear
har gjort den sorte
fargen ny og interessant med helt
matt finish, nesten
gummiaktige i
teksturen.
Sammenleggbar
sort Ray Ban
solbrille.
I brillemoten er
det også tydelig at metaller
stadig spiller en
vesentlig rolle.
Sølv- og gulltoner
gir enkelte modeller et eksklusivt
touch, slik det for
eksempel ses i
sofistikerte detaljer på brillestengene hos Fleye.
50
Optikeren 3/2012
Fortsatt fra foregående side
sentrale farger i looket, og innenfor brillemoden har blant annet Marc by Marc
Jacobs fortolket disse tonene i et par klassiske solbriller med flerfarget fatning på
samme måte som Carlottas Village også
arbeider med blåe og røde toner i sin produktportefølje.
Det klassiske look avspeiler seg også i
brillemotens formspråk. Robert Sandgren
fra Monokel Eyewear forklarer: “Jeg tror
på at de helt runde brillene er på vei enda
mer frem. Og videre står de klassiske fatningene med referanser fra 50- og 60-tallet stadig sterkt. Man vil se oppdaterte versjoner av
de klassiske clubmaster, wayfarers og sikkert
også flere cat-eyes-briller til kvinnene.” (Cateye briller henter sitt navn fra fatningens
katteøye-form. Audrey Hepburn bar dem
i filmen “Breakfast at Tiffanys” og andre
popikoner, herunder Marilyn Monroe og
Dame Edna har bidratt til brillens popularitet og suksess.)
Sort og unikt
Sort er mye annet enn en klassisk og enkel nyanse. Sort er designernes yndlingsfarge og med god grunn. Der er få farger
som tillegges så mange forskjellige verdier som sort. Sort er dirty, sort er elegant,
sort er død, og sort er det skjulte og det
eksklusive. Den sorte fargen har autoritet
og er for mange det sikre valget. De fleste
kjenner betegnelsen ”den lille sorte”, som
henviser til in-begrepet av eleganse: En
enkel kjole som passer til de fleste anledninger. Sort fortolkes i moten nettopp nå
med grafiske detaljer, kikk til huden og i
lag på lag.
Charlotte Dokkedal Leth fra Carlottas Village forteller hvordan deres firma
arbeider med å oppdatere det klassiske
sorte look i deres brillekolleksjoner: ”Vi
arbeider blant annet meget med lamineringer og 3D-effekt, samt kontrasten mellom det
transparente og ikke-transparente.” Charlotte Dokkedal Leth arbeider selv med å
utvikle mønstre i form av fine strektegninger oppå en farge, noe som gir et spesielt unikt uttrykk.
Robert Sandgren fra Monokel Eyewear forklarer hvordan man kan arbeide med materialet for å gjøre den sorte
fargen ny og interessant: ”Vi har bygget
noen prototyper med helt matt finish. Nesten
gummiaktige i teksturen. Jeg har sett andre
brands arbeide med skinn. Materialer, tekstur og detaljer er en måte, som brands kan
twiste et look og stadig referere i formuttrykket til de klassiske 50- og 60-årenes styles.”
Sett SILMO på dagsordenen!
4.‐7.okt.
silmoparis
.com
ffektEN
internasjonal fagmesse for optikk- og brillebransjen
Tlf. 22 50 88 88
51
E-post: [email protected]
Optikeren 3/2012
Nytt fra NOF
Akkreditering av utdannelsen
– årelang innsats gir resultater!
Kjell Inge Daae og Dick Bruenech var
tidlig på 90-tallet pionerer for vår bransje. De var begge engasjert i arbeidet i
ECOO og forstod at det ville være viktig med en utdanning som var tilpasset
nye kommende krav og ønsker i Europa.
Begge tok med seg tanker og ideer hjem
til Norge.
De snakket varmt om Europeisk diplom – en felles forståelse for hva optometristen i Europa skulle beherske.
Bransjen via Synsinformasjon, skolen
og Norges Optikerforbund har hatt et
mål om å være ledende i Europa innen
optometriutdanning. Nå har Norge den
første utdannelsen som har gjennomført
og blitt formelt akkreditert. Således ingen
over og ingen på siden – ennå.
Det vil komme andre som også oppnår sin akkreditering, og det vil være bra
for optometrien i Europa. Fremover vil
det være mange utdanningsinstitusjoner
som ser til Norge og vår utdanning for
å se hva vi nordmenn har gjort og tenkt
på veien frem til i dag. Snart kan optikere utdannet ved Høgskolen i Buskerud
smykke seg med Europeisk diplom (Euro
optom) og således sikre seg arbeidsmuligheter innen de land som aksepterer
denne kvalifikasjonen. Alle land innen
ECOO har gjort dette.
Norges Optikerforbund vil gratulere
bransjen med det kvalitetstempelet dette
er! En spesiell takk går til leder ved IFOS,
Bente Monica Aakre, og hennes stab for
en flott innsats i forbindelse med akkrediteringen. Dette kvalitetstempelet på
den norske optikeren vil gjøre det enklere
å arbeide fagpolitisk, noe hele bransjen
vil dra nytte av.
Akkrediteringskomiteen som besøkte HiBu i mars (fra venstre): Daniela Nosch (Sveits) ,
Bob Chappell (UK), Adrian Jennings (UK) og Feike Grit (Nederland). Foto: Magne Helland
Fantastisk stemning i Fredrikstad
Under årets generalforsamling i Synsinformasjon og landsmøte i Norges
Optikerforbund, var det knyttet en viss
spenning i forhold til medlemmenes innstilling til styrets forslag til nye vedtekter.
Etter styrets grundige gjennomgang av
endringer og hensikten med disse var det
ikke spesielt mange spørsmål fra salen.
De formelle avstemningene viste at det
var unison støtte for styrenes forslag.
Etter at de formelle møtene var avsluttet kunne deltagerne i Fredrikstad slippe
seg løs. Middagen på fredag ble fulgt av
årets nye innslag: Stand-optiker. Etter en
time med spontan optiker-humor var det
52
Optikeren 3/2012
mange som lot dansefoten bestemme.
Fagkonferansen startet opp lørdag
med to paralleller: en direkte fagrettet del, og en del mer rettet mot eiere
og drivere av butikk. Pellegrino Riccardi
avsluttet foredragene lørdag med sitt
edutainment-show. Han fikk i gang lattermusklene på de fleste som var tilstede.
Norgesmester i optometri 2012 ble Gro
Horgen Vikesdal. Gratulerer! Lørdag
kveld var det igjen mange som fant frem
danseskoene og fulgte rytmen ut i de små
timene.
Søndagens fagprogram var mer konkret og praktisk rettet. Organisasjonsde-
len ble godt mottatt. Mange har sagt at
de likte småsesjonene der de kunne være
delaktige i work-shopene. Foredraget
”De tause skrikene”gav mange en vekker
i forhold til optikerens viktige oppgave
i forhold til ulike typer misshandling av
barn. Annette Slyngborg og Peter Karvik
konkretiserte i forhold til optikers kommunikasjonsoppdrag. Fagkonferansen
ble avsluttet med kommunikasjonsleken
der den enkelte fikk konkrete tips på måter å trene seg bedre til å kommunisere
med andre.
Høring innlevert
2. mai 2012
Høring om endringer i helsesektorens
tilgang til folkeregisteropplysninger ble
levert tidlig i mai. Det siste året har Norges Optikerforbund vært med på mange
spennende høringsrunder. Forbundet har
fått være med å si sin mening om fremtidig utvikling av helsevesenet og helsepersonellets rolle.
Høringen går blant annet ut på utveksling av informasjon innen helsevesenet. Angående identifisering av pasienten med fødselsnummer, svarer blant
annet forbundet: Det er en forutsetning
at sikkerheten i forhold til å ta vare på og
behandle denne informasjonen ivaretas.
Bruk av fødselsnummer, navn og adresse
vil være med å sikre at informasjon legges
inn på riktig person. Det kan synes mer
naturlig å be pasientene om identifikasjon enn tidligere. Ut fra prinsippene om
kjernejournal vil det i fremtiden bli særdeles viktig å få korrekt journalinformasjon på riktig person.
Videre tar høringen opp konsekvensen av sterkere brukermedvirkning. I
forhold til dette sies det i høringssvaret:
Fremtidens pasienter vil være mer delaktige i egen oppfølging og behandling enn
i dag. Dette setter krav til helsepersonellet. Brukermedvirkning fremmer sterkere
behov for aktiv refleksjon hos helsepersonellet som igjen kan skape bedre basis
for dialog.
Forbundet har også sagt i fra at det i
fremtidig utvikling av helsevesenet, der
ny teknologi benyttes, krever tett samarbeid mellom myndigheter og profesjon.
Myndighetene ser på muligheten for å
effektivisere helevesenet via øket bruk av
digital kommunikasjon, spesielt ved bruk
og tilgang til kjernejournal for visse yrkesgrupper innen helsevesenet.
Nyttige nettsteder
Mitt beste optikernettsted
I Optikeren 2-2012 ble vi tipset av optiker og førstelektor Irene Langeggen på HiBu om nettstedet
www.aniridi.no. Hun sendte stafettpinnen videre til Frode Stenersen i Specsavers i Kristiansand.
Her er hans tips!
Nettstedets overskrift:
Contact Lens Spectrum
URL (nettadresse):
www.clspectrum.com og www.cltoday.com
Kort om nettstedet: Dette er et gratis,
månedlig, fullverdig kontaktlinsetidsskrift, ikke noen forkortet “nettavis”. For
de som har vært i faget en stund så er
dette en videreføring av papirtidsskriftet
Contact Lens Spectrum. Det eneste man
behøver å gjøre er å logge seg inn på nettstedet og opprette et gratis abonnement.
Hvorfor nyttig for optikere: I utgangspunktet et tidsskrift for kontaktlinsetilpassere, men alle optikere vil ha glede av
for eksempel gode artikler om tørt øye og
allergi, laserkirurgi, corneal cross-linking
og oppgradering av assistenter.
Her er det gode artikler for den ferske og
erfarne linsetilpasser skrevet av kjente og
erfarne eksperter.
I tillegg er det en rekke ekstranummer
med dyptpløyende temaartikler. Et godt
arkiv over alle tidligere utgitte nummer
helt tilbake til år 2000 er fritt tilgjengelig.
Eventuelt andre forhold: Contact Lens
Spectrum inneholder også et gratis
ukentlig kontaktlinse newsletter, Contact
Lenses Today, som inneholder siste nytt
innen kontaktlinser, annonser fra kontaktlinseindustrien, artikler om linsematerialer, linsedesign, kontaktlinsevæsker,
sykdommer på øyets overflate, det siste
innen forskning og også internasjonale
synspunkter vedrørende kontaktlinser.
Det er også abstrakter fra artikler, og tilpassingstips fra kolleger.
Utfordringen til neste tips i Optikeren
4-2012 går til Ingebret Mojord i Fredrikstad.
Godt nettsted for studenter
Også denne gangen er nettsiden det tipses om spesielt nyttig for studenter som tar spesialistutdanning
i kontaktlinsetilpassing. Erfarne kontaktlinsetilpassere vil også finne nyttige tips og innspill.
Nettstedets overskrift:
Gas Permeable Lens Institute
URL (nettadresse): http://gpli.info
Kort om nettstedet: Nettstedet drives av
GP Lens Institute (GPLI). GPLI ble opprettet i 1985 av en gruppe av optikere og
representanter fra kontaktlinseindustrien. I dag er GPLI en del av Contact Lens
Manufacturers Associtation.
Hvorfor nyttig for optikerstudenter:
Nettstedet tilbyr månedlige online symposier, læremateriell og nyttige verktøy
for tilpassing av formstabile kontaktlinser.
Tema for symposiet i mars var tilpassing
av kontaktlinser ved irregulære hornhinner. Av læremateriell finnes ”GP Click ’n’
Fit”som er et nyttig interaktivt verktøy for
å lære tilpassing av formstabile kontaktlinser og vurdering av fluoresceinbilder.
En nyhet på nettstedet er GP Lecture
Series – webbaserte forelesninger. Foreløpig finnes det fem forelesninger, fire
forelesninger er relatert til tilpassing ved
keratokonus og en forelesning relatert til
optimalisering av komfort med formstabile linser. Nettsiden har også en rekke
verktøy som kan være nyttig for studenter og optikere i klinisk praksis: konverteringstabell for verteksavstand og radie
til dioptrier, kalkulator for valg av torisk/
sfærisk og bitoriske linser, samt en grei
guide for fluoresceinbilder.
Eventuelt andre forhold: Nettstedet
sender på forespørsel utdanningsmateriell kostnadsfritt til optikere.
Vibeke Sundling ([email protected])
Institutt for optometri og synsvitenskap,
Høgskolen i Buskerud
Optikeren 3/2012
53
Nytt fra HiBu
Rekruttering til optikerutdanningen 1995 – 2011
Tekst: Janne Dugstad (prodekan/optiker)
Tilbakeblikk
De siste årene har optikerutdanningen
har hatt svingninger i rekrutteringsgrunnlaget. Den største endringen kom
i 2003, da utdanningen gikk ut av rammeplan for ingeniørutdanning og opptaksvilkår ble endret fra krav om spesiell
studiekompetanse (realfaglig fordypning)
til generell studiekompetanse. Utdanningen ble samtidig en bachelorutdanning,
som følge av Kvalitetsreformen. Den nye
bachelorutdanningen fikk et større innslag av biomedisinske emner og praksisstudier, mens andelen optoteknikk ble redusert. Studentene som startet i 2003 var
de første som fikk godkjenning til bruk av
diagnostiske medikamenter etter fullført
utdanning. I årene før 2003 var nesten
50 % av søkerne ikke kvalifisert for opptak, fordi de manglet realfagsbakgrunn.
Vi opplevde i 2003 og 2004 at rekrutteringsgrunnlaget økte, søkertallet økte og
studentene som ble tatt opp gjorde det
generelt bedre enn de foregående årene.
Etter 2004 har det vært en synkende
interesse for optometriutdanningen. Det
har samtidig vært en nedgang i søkning
til helsefaglige utdanninger generelt
og en tilsvarende nedgang i søkning til
optometriutdanninger i andre Europeiske land. I UK meldes det om 50 % nedgang i antall søkere de siste årene, og i
Sverige har antall primærsøkere gått ned
med nesten 40 % fra 2008 – 2011. Det totale antall søkere til den norske optikerutdanningen har stabilisert seg de siste
tre årene.
Rekrutteringstiltak
Det har årlig vært gjennomført en rekke
rekrutteringstiltak. HiBu har en del generelle tiltak i form av webutforming,
brosjyremateriell, annonsering og messedeltakelse. Optometri er alltid synliggjort på de store utdanningsmessene som
HiBu prioriterer å delta på, primært i Oslo
området. Magne Helland har i flere år
undersøkt hvordan 1. årsstudentene ble
rekruttert inn og det viser seg at studentenes egen erfaring med å gå til optiker er
den største rekrutteringskilden, selv om
optikerne ikke aktivt har promotert utdanningen. Høyskolens web er den nest
største rekrutteringskilden, så IFOS (tidligere AFOS) har arbeidet mye med informasjon og nyheter på web. Vi har vektlagt
å synliggjøre våre mannlige studenter i
brosjyrer og på web, og det har ført til en
økning i antall mannlige søkere. Ingen av
studentene oppgir at de er rekruttert etter anbefaling eller informasjon fra eksisterende optometristudenter. Her har vi et
stort potensial som vil brukes i 2012.
Søkere ombestemmer seg
Opptak til all høyere utdanning i Norge er
elektronisk og koordinert via Samordna
opptak (www.samordnaopptak.no). Søkere kan innen 15. april hvert år rangere
inntil 10 utdanninger og har anledning til
å omprioritere rekkefølgen helt fram til 1.
juli. Erfaring viser at mange ikke bestemmer seg før helt til slutt og det skjer store
omrokkeringer i prioritering innenfor de
fleste fagområder. Det er viktig å beholde
primærsøkerne og i tillegg påvirke flere
i den totale søkermassen, til å prioritere
optometri først. Høyskolen har kun anledning til å aktivt kontakte de som er
primærsøkere, det vil si de som har optometriutdanningen som førstevalg. I år
vil dette skje via telefon, i tillegg til brev,
webinformasjon og bruk av sosiale medier. Mest mulig legges åpent ut, slik at
alle interesserte har tilgang til mest mulig
informasjon - og motivasjon.
Hvordan bidra?
Alle som er interesserte i at flere skal rekrutteres til optikeryrket er velkomne til
å bidra. Høyskolen har tilgjengelig brosjyrer, postere og ferdige presentasjoner
som kan benyttes.
Her er noen tips til aktiviteter som
optikere kan gjennomføre, i tillegg til å
gjøre en god jobb med sine unge pasienter:
• Informasjon om yrket og
utdanningen på lokal
videregående skole
• Lenke til utdanningen
(www.hibu.no/ifos) fra egen webside
• Invitere interesserte ungdommer til
omvisning i bedriften og prat
om yrket
• Snakke positivt om utdanningen –
til alle
HiBus studiested på Kongsberg. Foto: Rune Guneriussen
54
Optikeren 3/2012
Litt om forskning
Bør innsamling av
gamle briller benyttes i
hjelpeprosjekt?
Som for mange vestlige land har også
Norge lang tradisjon med å samle inn
gamle briller for bruk i hjelpeprosjekter
i land der synshelsetjenester er mangelfulle eller fraværende. Er dette en kostnadseffektiv måte å drive u-hjelp på, eller
er distribusjon av ferdigbriller vel så bra?
Dette er nå undersøkt av en forskergruppe i Australia.
Totalt 275 innsamlede briller via to
adskilte innsamlinger ble inspisert og
kontrollmålt. I tillegg ble kostnader beregnet både for innsamling og distribusjon av gamle briller, og tilsvarende også
for bruk av nye ferdigbriller.
Forskergruppen konkluderte med at
kun 7% av de innsamlede ”resirkulerte”
brillene kunne benyttes. Øvrige briller
kunne ikke benyttes på grunn av uegnede flerstyrkebriller, åpenbare skader
i innfatning eller glass, for stor sylinder
(>0,75 D), for stor grad av sfærisk styrkeforskjell (>0,50 D) eller for stor forskjell i
vertikal prismatisk effekt (>0,5 ∆). Kostnadsanalysene konkluderte med at distribusjon av nye ferdigbriller er mindre
enn halvparten så billig som innsamling
og distribusjon av gamle briller for ”resirkulering”. Artikkelens hovedkonklusjon er at ”resirkulerte” briller ikke er en
kostnadseffektiv metode for å korrigere
synsfeil og bør unngås som strategi for
å redusere forekomsten av ukorrigerte
synsfeil i utviklingsland.
Wilson DA, Cronjé S, Frick K, Holden BA (2012):
Real cost of recycled spectacles. Optom Vis
Sci. Vol. 89, No. 3, 304-309
Tilfredsstiller ferdigbriller oppsatte kvalitetskriterier?
I en studie utført på universitetet i Bradford ble 322 ferdigbriller sjekket opp
mot optisk kvalitet og gjeldende internasjonale standard for ferdigbriller (ISO
16034:2002). Ferdigbriller i styrkene
+2.50, +3.00 og +3.50 DS ble tilfeldig
skaffet til veie via ”billigbutikker”, optiske kjedebutikker, på store ”supermarkeder” og i enkelte mindre uavhengige butikker. Brillene ble så kontrollerte og målt
av artikkelforfatterne ved hjelp av fokusmåler og en innfatningslinjal (M.H.: litt
avansert PD-mål). I følge standarden for
optiske toleranse (ISO 8990-1) skal bakre
verteksstyrke være innenfor 0.12 D og
ingen sylinderstyrke over 0.09 D. For forskjell i vertikal og horisontal prismatisk
effekt ble en grense på 0.33 prismedioptrier benyttet. Her ble en nær pupilledistanse på 62 benyttet som utgangspunkt.
48% av brillene tilfredsstilte ikke den
internasjonale standarden med hensyn
på optisk kvalitet. For brillene på +3.50
DS var hele 62% for dårlige i forhold til
kriteriene. Dette hovedsakelig på grunn
av forventet indusert horisontal prismatisk effekt (60%) og vertikal prismeforskjell utover oppsatt toleranse (32%).
Arbeidet konkluderer med at spesielt
sterke ferdigbriller for nærarbeid ofte kan
gi for stor indusert prismatisk effekt i forhold til oppsatt standard. Videre mener
de at fordi sterke plussbriller også kan
benyttes for korreksjon av avstandssyn
for hypermetrope og/eller pasienter med
aldersrelaterte øyesykdommer så kan det
være relevant å begrense fritt salg av ferdigbriller til styrker opp til +2.50 DS. Helt
avslutningsvis oppfordrer de produsenter av ferdigbriller til å benytte en optisk
senteravstand som stemmer mer overens
med hva som er gjennomsnitt for pupilleavstander for syn på nært hold (og ikke
avstand).
Elliott DB, Green A (2012): Many ready-made
reading spectacles fail the required standards.
Optom Vis Sci. Vol. 89, No. 4, E446-451
Fungerer enkel
glaukomscreening hos
optikere?
I en nederlandsk studie ble henvisninger
fra fire optikerpraksiser til en øyeavdeling
på et sykehus analysert. Totalt ble 400 påfølgende pasienter 45 år og eldre undersøkt hos optikerne. Dette først og fremst
med non-kontakt tonometri, og ved øyetrykk under 25 mmHg ble også synsfeltene undersøkt med et screeningsprogram
(”frequency-doubling perimeter” FDT;
Carl Zeiss Meditec Inc.). Pasienter med
øyetrykk over 25 mmHg i minst et øye ble
henvist. Henvist ble også pasienter med
lavere trykk dersom det ble funnet minst
et defekt testpunkt ved synsfeltscreeningen og samme testpunkt ble verifisert ved
en snarlig påfølgende synsfeltscreening.
Totalt gikk 352 pasienter med på å bli
med i undersøkelsen (88% av 400) og
42 av disse ble henvist (12% av 352). På
sykehuset ble de henviste pasientene un-
dersøkt nærmere. Her ble 7 diagnostisert
med glaukom, 10 med okulær hypertensjon, 12 uten påviselig øyesykdom, 7 med
tidligere diagnostiserte øyesykdommer
som verken var glaukom eller okulær hypertensjon og de gjenværende 6 var nylig
diagnostiserte med øyesykdommer som
verken var glaukom eller okulær hypertensjon. Funnet spesifisitet for det benyttede screeningregimet ble beregnet til
91% (95% konfidens intervall 88-94%).
Forskergruppens konklusjon er at
glaukomscreening med et slikt to-instruments regime hos optikere lar seg
gjennomføre, men at spesifisiteten er
forholdsvis lav. Her mener de imidlertid at spesifisiteten lett kan forbedres til
96%. Dette ved å endre henvisningskriteriene til øyetrykk over 30 mmHg og to
reproduserbare defekte testpunkter ved
FDT-synsfeltscreeningen. (M. H.: I det
benyttede screeningregimet inngikk ikke
forhold som forekomst av glaukom i nær
familie, oftalmoskopisk undersøkelse
av papillen, optisk koherens tomografi
(OCT), supplerende måling av hiornhinnetykkelse osv.).
de Vries MM, Stoutenbeek R, Müskens RP,
Jansonius NM (2012): Glaucoma screening
during regular optician visits: the feasibility and
specificity of screening in real life. Acta Ophthalmol. Vol. 90, No. 2, 115-121
Skulle du ønske å lese noen av de omtalte artiklene, og ikke klarer å skaffe dem via åpne-,
eller betalingsnettsider, vurder å kontakte biblioteket på Høgskolen i Buskerud på Kongsberg.
De skaffer det meste (mot et lite gebyr). De kan
kontaktes på e-postadressen; bibl.kong@hibu.
no.
Samlet og skrevet av …
Magne Helland
dosent/optiker
Høgskolen i Buskerud (HiBu)
Institutt for optometri og synsvitenskap (AFOS)
[email protected]
Optikeren 3/2012
55
Bransjenytt
Krogh Optikk månedens annonsevinner
Googles databriller
I Optikeren nummer 2 kunne vi fortelle at
Krogh Optikk ble Norges nest beste kjede blant 84 handelskjeder. Denne gangen
kan vi fortelle at Dagbladet i mars kåret
Krogh Optikk til månedens annonsevinner. – Dobbeltsiden fra Krogh Optikk
I påsken ble vi introdusert til Googles
databriller – Project Glass - en front med
kun overdel og nesesteg og stenger som
på den ene siden er påmontert et lite,
men elegant kamera og en skjerm. I henhold til informasjonen skal man gjennom
denne brillen få tilgang til funksjoner
som vi kjenner fra smartelefonen, ikoner,
beskjeder og annet. Forskjellen er bare at
vi her får det direkte i synsfeltet.
Teknofil.no forteller at vi med Google-brillene kan foreta telefonsamtaler,
hente kortopplysninger og ta bilder som
kan sendes over nettet. For å manøvrere
i menyene og velge ulike funksjoner skal
vi bare nikke eller riste på holdet. Hele
verden blir søkbar, og brillene kan gi
opplysninger om malerier på et museum
og severdigheter. En annen mulighet er
ansiktsgjenkjenning, slik at vi kan identifisere en person på gata og hente informasjon fra sosiale nettverk.
Men sikkerhetseksperter og øyespesialister er skeptiske. Hva skjer når oppmerksomheten blir tatt bort fra gater og
veier hvor vi ferdes, spør de. Brillen vil jo
føre til at både syn og tanke blir distrahert, noe som er ille nok når i vi går til
fots for ikke å snakke om når vi kjører bil!
Synsstress med etterfølgende hodepine
er også et potensielt problem med disse
brillene på samme måte som på en dataarbeidsplass.
Brillen skal lanseres før året er omme
og vil koste mellom kroner 1500 og 3500
kroner.
treffer spesielt kvinnene rett i synsnerven
på en behagelig og spennende måte, sier
Ingvar Sandvik, marketingdirektør i TNS
Gallup, til Kampanje.
Kilde: kampanje.com
Tørre Øyne Problematikk?
DRY EYE PRODUCTS NTRACANALICULAR
plugger
SOFT PLUG ®Extended duration-plugger er de resorberbare pluggene som er
designet for å gi pasienten komfort for
inntil 3 måneder. De reduserer tørre øyne-symptomer for blant annet kontaktlinsebrukere og laseropererte pasienter.
Diameterstørrelser: 0.3 mm, 0.4 mm og
0.5 mm
SOFT PLUG ® silikon-pluggene har en
mykere og mer fleksibel konsistens som
maksimerer pasientkomfort over lengre
tid. Diameter størrelser: Micro (0.4 mm),
Mini (0,5 mm), Petite (0.6 mm), Small
(0.7mm) og Medium (0,8
Form Fit ®hydrogel-pluggen absorbere
tårevæske og sveller (omtrent 20 ganger
i volum) for å fylle ut den vertikale canaliculus. Form Fit-Pluggen kan fjernes ved
hjelp av en lacrimal kanyle og balansert
salt-løsning (BSS) gjennom lacrimal systemet. Pluggene er forhåndsinstallert i et
instrument og enkel i bruk.
Flow Control silikon-Pluggen for delvis
okklusjon med begrenset tåredrenering.
Forhåndsinstallert i et instrument og enkel i bruk. 3 størrelser: 6612-FC 0.6 mm,
6613-FC 0.7 mm, 6614-FC 0.8 mm.
BRINCH AS, Katarakt – Glaukom
– Refraktiv Kirurgi
T: +47 32 20 09 10 M: +47 908 66 757
E: [email protected]
56
Optikeren 3/2012
Kilder:
www.webmd.boots.com og www.teknofil.no.
Her kan man også se en demonstrasjonsvideo.
Bransjenytt
Bransjeplukk
Kontaktlinser og lav sol
Over 50% av alle kontaktlinsebrukere
opplever problemer med tåksyn, halo og
blending ved lav sol, sier forskning fra
Bausch & Lomb. Nå finnes det imidlertid
kontaktlinser som kan redusere problemene, men hele 69% oppga at de ikke
hadde fått anbefalt slike linser, selv om
de fortalte optikeren om sine problemer.
(optometrytoday.no)
Stor økning i førerkortsakerı
Fylkesmannen i Hordaland behandlet
2400 førerkortsaker i 2011. Dette er dobbelt så mange som året før, men fylkesmannen synes fortsatt at tallet er lavt i
forhold til fylkets folketall. Han minner
om meldeplikta til Fylkesmannen dersom
pasienten ikke oppfyller helsekravene til
førerkort. (Fylkesmannen i Hordaland)
Blinde kan sparke fotball
Ny teknologi gir blinde og svaksynte mulighet til å sparke fotball ved å bruke hørselen. 16 kameraer dekker hele fotballbanen. Fargen på draktene gjør at systemet
skiller lagene fra hverandre. Posisjonene
til hver spiller fanges opp, og alle informasjonene sendes til en iPhone festet
til hver av spillernes hodesett. Fotball og
mål får hver sin lyd. (teknofil.no)
Laserpeker er farlige for øynene
Statens Strålevern informerer om at laserpekere kan forårsake permanente
øyeskader og i verste fall blindhet. Fra
1.1.2011 kreves det godkjenning for bruk
og besittelse av sterke laserpekere, men
til tross for dette er det dessverre lett å
skaffe seg sterke laserpekere i dag.
(nrpa.no)
Stor økning i førerkortsaker
Fylkesmannen i Hordaland behandlet
2400 førerkortsaker i 2011. Dette er dobbelt så mange som året før, men fylkesmannen synes fortsatt at tallet er lavt i
forhold til fylkets folketall. Han minner
om meldeplikten til Fylkesmannen dersom pasienten ikke oppfyller helsekravene til førerkort. Fylkesmannen i Østfold
behandlet i fjor 1736 saker, og 518 bilførere mistet førerretten. Totalt har fylkesmennene i hele landet behandlet over
32000 saker i 2011, en økning på vel 9000
saker, eller 40 prosent, fra 2010. (ytf.no)
Andreas Wiik är ny säljare i Norge för
Kunoqvist Eyewear, OPO Design Sweden. Han
reser på hela Norge vilket inte är ett problem då
han tävlar i Rally ☺
Carrera - en historia fylld av äventyr,
sport och innovation
När österikaren Wilhelm Anger skapade
varumärket Carrera 1956 tog han inspiration från den legendariska motorsporttävlingen ”Carrera Panamericana” som
sträckte sig genom hela Mexico. Tävlingen var världskänd på 50-talet delvis för
att sträckorna ofta gick på hög höjd, som
högst över 3000 meter över havet, men
också för att det var en ovanligt riskfylld
tävling.
Redan där befäste Carrera sin attityd;
att tillverka produkter för de orädda och
de som lever ett aktivt liv. Än idag vänder
sig Carrera till personer som vill leva som
om varje dag är den sista och utnyttja den
maximalt och aldrig, aldrig ångra något
man borde ha gjort!
Att arbeta med just teknisk innovation visade sig vara en bra investering för
1964 tog Carrera patent på Optyl som är
ett speciellt plastmaterial med ”minne”
som återfår sin ursprungliga form när det
värms upp. Materialet påverkas inte av
yttre påfrestningar och håller sin form år
efter år. Det är också 20% lättare än annat
plastmaterial. Perfekt för den konsument
Carrera har i åtanke när de producerar
sina glasögon!
På 1970-talet började man producera
hjälmar och goggles och 1981 lanserades
den första glasögonkollektionen.
Idag samarbetar Carrera med många
av världens bästa idrottare och det forskas konstant i kvalitets-och produkt utveckling. Carrera har också ett starkt engagemang i sociala projekt och stöttar bla
”Special Olympics”.
Safilo Nordic AB
ProVistas seminar 2012
Dette foregår i år på Voksenåsen Kursog konferansehotell den 20. og 21. september. I år vil seminaret dreie seg om
synsfunksjoner og synstesting. Programmet er fortsatt under utvikling, men arrangøren lover topp kvalitet på forelesere
(pressemelding fra ProVista).
Drecker Optikk ble Synsam
Drecker Optikk
Folkebladet.no kunne 18. april fortelle
at optikerkjeden Drecker Optikk er solgt
til Synsam og at de åpnet med ny profil.
(Folkebladet.no)
Optikeren 3/2012
57
Leserbrev
Hvor vanlig er det
at fastleger henviser
pasienter til optiker?
Her i vårt område er det i hvert fall ikke
vanlig. Øyeleger i privat praksis har ventetid opptil 12 måneder for uprioriterte
pasienter. De anmoder oss å bruke øyeavdelingen og de har i hvert fall ikke
kapasitet. Er det ikke slik at barn under
12 år har rett til gratis time hos spesialist?
For eksempel om foreldre oppsøker fastlege med sin 10 år gamle jente fordi ho
ser litt ”dårlig” på avstand – hva skjer? Jo,
fastlegen henviser henne til øyelege.
Og hva møter øyelegen hos denne
pasienten? Høyst sannsynlig en funksjonell synsfeil og ingen patologi. Slik systemet er i dag så er det meste lagt opp til
fastlegen som sorterer og henviser videre
til andre leger og selvsagt til en del fysioterapeuter. Men hva med optikerne? Jeg
tror det er svært få av fastleger som henviser til optikere.
Ett annet tema er diabetikere. Her i
vårt distrikt (Ålesund med omland) blir
diabetikere henvist fra fastlege til en
overbelasta øyeavdeling der de møter
hjelpepersonell som drypper de ut med
pupilleutvidende medikament for å ta
ett fundusbilde. Så reiser de hjem og får
beskjed om at fastlegen vil informere om
hva bilde av fundus avdekker. Hva koster
dette ikke samfunnet i helsekroner? Tenk
bare her hva optikere kunne ha utrettet? Men igjen – vi kommer ikke til – vi
får ikke henvisninger fra fastleger. Som
optikere kunne vi ved slike diabetikerkontroller samtidig undersøkt pasienten
i spaltelampe og målt intraokulært trykk.
(Dette blir ikke gjort ved kontroller på
øyeavdeling når de er inne for netthinnefoto). Ser at det er planer om at optikerutdanningen skal bli 5-årig (Masternivå).
Det betyr en solid klinisk utdanning og
det er rette veien å gå. Men så lenge vi
i media presenteres som brilleselgere,
med 3 for 2 og gratis ditt og datt, blir vi
ikke plassert i den kliniske verden. Hvor
hadde fysioterapautene vært om de reklamerte med salg av treningsutstyr og
hadde pene butikker i alle kjøpsentrene?
Kanskje det er der det ”ligger” – det at vi
selger produkter gjør at vi ikke blir ”tatt
inn i varmen” og får henvisninger?
Sindre Gaustad (Optom. , MSc)
SYNSSENTERET AS
Tlf 70 10 16 00, m. 992 22 278
www.synssenteret.com
58
Optikeren 3/2012
Optikeren for 20 år siden
Mitt liv som
corneaepitelcelle
Tørre øyne
borTe på eT blunk
Tekst: Stein Bruun
Kjell Ulrik Sandvig er oftalmolog og var tidligere forsker på Rikshospitalets øyeavdeling. Hans forskningsområde dreide seg mye
om cornea og nærmere bestemt, corneas epitellag. I sin artikkel
i Optikeren 3-1992 «Mitt liv som corneaepitelcelle» setter Sandvig seg i cellens sted. Han spør seg selv: Hvem er jeg egentlig,
hvor kommer jeg fra, hvor skal jeg hen og – har jeg en fri vilje»?
Min oppgave som basal epitelcelle er å sørge for at det er nok
folk (les celler) til å befolke corneas epitellag. For å kunne det
må jeg være meget fertil. Vi formere oss når vi er mest opplagt til
det, nemlig om morgenen! Dersom jeg blir for tykk er chaloner
et sentralt begrep. Disse produseres av epitelet og har en regulerende rolle i formeringen av epitelcellene.
Hvor kommer jeg fra? Mine forfedre var stamceller og holdt
til på et sted som heter limbus. Der er det godt å leve, nok mat
(blod). Før eller siden skal vi gå den lange marsjen mot sentrum!
Vårt sexliv er ikke mye å skryte av -, alt foregår langsomt og akkurat som ved fraflyttingen fra landsbygda mot sentrum, må
også vi ut å vandre.
Hvor går jeg hen? Vi blir skjøvet oppover til vi faller av. Som
ufruktbar gammel celle må jeg legge meg flat for den nye generasjonen av celler som presser oss nedenfra. På overflaten får
jeg noen fine hår – mikrovilli, disse holder på tårefilmen. Til slutt
faller jeg utfor ættestupet. Blir jeg skjøvet utfor– aktiv dødshjelp?
Eller blir jeg feid bort av øyelokket? Har jeg fått en skade som
øker antall celler for å reparere? Jeg liker A-vitamin når cornea
skal regenere f.eks. etter en skade.
Har jeg en fri vilje? Formeringen reguleres ved stimulering
eller hemning, eller kanskje begge deler? Eller kanskje det er
døden og ikke skapelsen som reguleres , at overflødige celler stimuleres til å gå i apoptose («progrmmert» celledød) Og til slutt:
Etter en ti’ blir vi debri’.
Effektiv lindring
for tørre og irriterte øyne
Tearsagain® er markedets eneste spray mot
tørre øyne.
Inneholder liposomer som gjenoppbygger den
naturlige tårefilmen og opprettholder øyets
fuktighet.1,2
Tearsagain® skal sprayes på lukket øye.2
kan brukes med linser og ødelegger ikke make-up.
For ytterligere informasjon/brosjyre:
ABIGO Medical AS Norge | [email protected]
NYH
ET!
RefeRanseR: 1. Dautsch D et al. Comperative study of treatment of the dry eye syndrom due to disturbances of the tear film lipid layer with lipid-containing tear substitutes. Klin Monatsbl Augenheilkd 2006;
223:974-983. 2. Lee S et al. A new Therapy Concept with a Liposome Eye Spray for the Treatment of the
”Dry Eye” Klin Monatsbl Augenheilkd 2004:221:1-12
Rodenstock Norge as er et heleid datterselskap av Rodenstock GmbH
i München. Rodenstock Norge as ble etablert i 1987. Vi er Norges
eneste totalleverandør til det optiske markedet. Bedriften er lokalisert
på Kongsberg.
Interoptik i skjærgårdsbyen
Grimstad søker optiker
VI SØKER SERVICEINNSTILT OG
FAGLIG INTERESSERT OPTIKER
Vi søker deg som ønsker en selvstendig og spennende rolle
i vårt salgsteam på glass. Du er utadvent, faglig sterk, glad
i å reise, en god relasjonsbygger og har nese for business.
Ditt salgsområde vil være østlandet og omegn. Vi ser for oss
at du bor i en av de større byene her, gjerne Oslo.
ØNSKEDE KVALIFIKASJONER:
• Optikerutdannet
• Pedagogisk og serviceinnstilt
• God forståelse for IT-systemer
• God forståelse for kundens hverdag i butikk
VI KAN TILBY:
• Jobbe med markedets beste og bredeste glassportefølje
• Utfordrende og varierende arbeidsoppgaver
• Faglig utvikling
• Et positivt og godt arbeidsmiljø
• Konkurransedyktige betingelser
SØKNADSFRIST: Snarest
Midt i Grimstads gågate finner du Interoptik Holvik
Her holder vi et høyt faglig nivå med en sykehusoptiker, tilknyttet øyelege,
sykepleier og utdannede brillestylister. Utstyrsparken holder høy standard,
og våre ansatte benytter seg blant annet av optos, perimetri, corneal map,
digital fotospaltelampe med mer.
Du som søker deg til Interoptik Holvik har:
- Utdanning som optiker med linsekompetanse
- Godkjenning for diagnostiske dråper
- God erfaring med kundebehandling
- Referanser du er stolt av
Vi ønsker vår nye kollega velkommen til et aktivt miljø og ansatte
med godt humør og med kundenes øyehelse i fokus.
Betingelser og oppstart etter avtale. Søknadsfrist: Snarest.
Søknader ønskes sendt til [email protected].
Har du spørsmål om stillingen kan du ringe til
eier Øivind Holvik på telefon: 37 04 07 35.
www.interoptik.no
SPØRSMÅL OM STILLINGEN KAN RETTES TIL:
Salgs- og markedsdirektør Morten Dyrberg, tlf 915 95 222
CV og kortfattet søknad sendes til:
[email protected]
Rodenstock Norge, PB 76
3602 Kongsberg
Pent brukt optisk utstyr
og innredning ønskes
kjøpt til nyetablert forretning på sørlandet.
Alt av interesse.
Ta kontakt på
[email protected]
eller tlf. 91 64 22 11
60
Optikeren 3/2012
Kombinert Ur
Optisk forretning
i Trøndelag
til salgs.
Selges da jeg har flere butikker
og ønsker å trappe ned.
Omsetning ca 3 millioner kroner.
Husleie kr 8400,- pr.mnd.
Nyoppusset lokale med ny
butikkinnredning.
2 Optikere i 100%
og (1 urmaker deltid) ansatt.
Disse kan følge med bedriften
om ønskelig.
For mer info.
Telefon: 977 03 930
Synsam er Nordens største kjede innen optikk.
I Norge er vi 90 forretninger. Hos oss står
service, kvalitet og mote i sentrum. Vi er
opptatt av å kombinere gode kundeopplevelser
med et spennende sortiment. I Synsam satser
>
vi på kompetanseutvikling for våre ansatte.
For oss er dette viktig for å nå vårt mål om å
være Norges ledende aktør innen utvalg av
design og merkevarer for optikermarkedet.
Dyktige optikere
og DriFtige butikkSjeFer
søkes til Synsam
Synsam vokser og vi er stadig på jakt etter dyktige optikere og butikksjefer.
Erduopptattavfagligutvikling,detåfinnegodeløsningerforkunden,samtåjobbemed
etspennendeproduktsortiment?Dakandetværeatdeterakkuratdegvierpåjaktetter.
Send oss gjerne en åpen søknad.
Du er også velkommen til å
søke på våre utlyste stillinger:
Synsam satser på kompetanse
og godt arbeidsmiljø, og vi kan tilby:
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
Butikksjef–SynsamTasta
Butikksjef–SynsamBryne
Butikksjef–SynsamHaugesundsentrum
Butikksjef–SynsamSkedsmo
Butikksjef–SynsamDreckerOptikkTromsø
Optiker–SynsamTasta
Optiker–SynsamSkagenOptikk
Optiker–SynsamSandnesOptikk
Optiker–SynsamSkien
Optiker–SynsamLillestrøm
Optiker–SynsamVinterbro
Fullstendige utlysninger finner
du på www.synsam.no/jobb
Spennendejobbienkjedesomstadig
vokserogvidereutviklerseg
Fagligogpersonligutvikling
Godtogsosialtmiljø
Konkurransedyktigebetingelser
oggodepersonalordninger
Har du spørsmål om jobb i Synsam
erduvelkommentilåtakontaktmedvår
HR-managerGjertrudLianpåtelefon23000564.
Du kan også kontakte oss per mail:
[email protected]
Optikeren 3/2012
61
Brilleland AS er en landsdekkende optikerkjede som har levert billige briller til en
høy kvalitet i over 25 år. Det hele startet i et kjellerlokale på Grønland i Oslo, og
siden den gang har Brilleland vokst seg til å bli en av landets ledende optikerkjeder,
der lave priser går hånd i hånd med faglig ekspertise.
NY JOBB?
Med foreløpig 73 butikker, nær 500.000 kunder og over 1.5 million solgte par briller, er
Specsavers en av de mest fremgangsrike optikerkjedene i Norge. Specsavers suksess
er tuftet på tre grunnpilarer; kvalitet, faglig kompetanse, samt lave og tydelige priser.
Les mer på specsavers.no
Specsavers Rykkinn søker optiker
Vi søker en hyggelig og utadvendt optiker til vår butikk på Rykkinn. Vi er
4 ansatte, hvorav 2 optikere + ekstrahjelper. Vi trenger å styrke bemanningen med en optiker til. Gjerne en nyutdannet i full stilling, eller en
erfaren optiker i 80% stilling. Ansettelse snarest mulig, eventuell opptrapping i stillingsandel ved rask tiltredelse kan vi sikkert enes om.
Vi kan tilby en arbeidsplass med høyt tempo, og mange faglige utfordringer. Hos oss får du garantert god klinisk erfaring da våre klienter
er i alle aldre.
Søknadsfrist: Snarest
Kontakt oss:
Søknad med CV og attest sendes til:
[email protected].
GODE OPTIKERE
SØKES TIL:
LEVANGER • BERGEN • STAVANGER • OSLO
PORSGRUNN • LARVIK • TRONDHEIM
Som optiker i Brilleland er du i en stor brillefamilie med 25 års fartstid
i Norge. Kjeden er en del av det internasjonale konsernet Grand
Vision, og sammen har vi god global handlekraft. Aldri før har det
vært viktigere å kunne tilby gode synshjelpemidler til ethvert behov.
Er du nyutdannet eller erfaren optiker? Ønsker du å ytte litt på deg
eller søker en miljøforandring? Vi kan hjelpe med alt det praktiske.
Ta kontakt med oss i dag!
Ta kontakt med Frederik Strindberg hos Synoptik via [email protected]
Ledige stillinger nner du også til enhver tid på www.brilleland.no
under ”ledige stillinger”.
Alle søknader behandles kondensielt.
Tiltredelse etter avtale.
Spørsmål rettes til:
Martin Read på tlf: 95 11 50 09
Optikere søkes
til Interoptik
www.interoptik.no
Interoptik er en av Norges ledende optikerkjeder
med 69 butikker over hele landet. Kjeden har en
omsetning på 500 mill. kroner og en markedsandel
på 14 %. Vi er en del av Synoptik Norge som eies av
Grand Vision, Europas største selskap og verdens nest
største innen optisk detaljhandel.
Interoptik opplever en jevn god vekst over landet og søker nyutdannede og erfarne
optikere til våre butikker. Dermed søker vi deg som vil ha en miljøforandring eller kanskje
i nær framtid skal flytte til nytt sted. For tiden har vi muligheter i følgende byer: Steinkjer, Tønsberg, Haugesund, Stathelle,
Grimstad og Lillestrøm.
Vi vil strekke oss langt for at vår neste optiker skal føle seg velkommen hos oss. Vi kan hjelpe deg å finne bolig, bidra økonomisk
i forbindelse med flytting og med andre praktiske emner rundt en slik prosess. Vil du satse på oss? Da satser vi på deg!
Våre medarbeidere får konkurransedyktige betingelser og vi er svært stolte av vår samlede kompetanse og dyktige kollegaer i
kjeden.
Ta kontakt med Frederik Strindberg på telefon 920 90 900 eller [email protected]
Alle søkere behandles med full konfidensialitet. Tiltredelse etter avtale.
62
Optikeren 3/2012
Optiker søkes
til vikariat
Hva er dette?
Midt-Telemark Synssenter AS søker etter
optiker i 100 % stilling. Stillingen er et 1-års
vikariat med mulighet for forlengelse.
Midt-Telemark Synssenter AS er sammen
med Vest-Telemark Synssenter AS Telemarks
største leverandør av optiske produkter
og har et tett samarbeid med øyelege. Vi
prioriterer videreutdanning og investerer
fortløpende i nyeste teknologi/optiske
instrumenter.
Bø i Telemark ligger sentralt til på Østlandet med et godt utbygd kommunikasjonstilbud. Her ligger Høyskolen i Telemark
med legendariske Kroa i Bø. Vi har et stort
kulturtilbud, gode treningsmuligheter og
flott natur.
Er du utadvent og liker å stå på, er du
personen vi leter etter! Vi tilbyr gratis bolig
i vikariatet, lønn etter avtale og et hyggelig
arbeidsmiljø. De ansatte disponerer eget
hyttetun på Vierli/Rauland. Butikken ligger
på Bø Senteret og har gunstige arbeidstider.
Ta kontakt med Svein Andrup
på 90 68 33 15 / [email protected]
Søknadsfrist 15. juni.
Bildet viser en tilstand i bakre segment. Hvilken tilstand mener
du dette er?
a) Glaukom (glaucoma)
b) Papilleødem (papilloedema)
c) Optikusnevritt (optic neuritis)
d) Druser i papillen (optic disc drusen)
Ønsker du å lese mer om tilstanden? Gå inn på www.optikeren.
org og les mer i egen artikkel. Du kan etter å ha lest artikkelen
fullføre en MCQ-test på 5 spørsmål. Oppnår du 4 av 5 korrekt gir
dette 0,5 EU-poeng i NOFEP-systemet.
MCQ
optikeren.org
Optikeren vil med Optos og Norges Optikerforbund øke muligheten for faglig oppgradering. I hvert nummer av bladet vil det
komme en kasus med tilhørende artikkel og MCQ som kan besvares. Ved 4 riktige får hver deltager kreditt i NOFEP-systemet.
Fasit for forrige kasus i Optikeren 2-2012
Pasienten denne gang var en 17 år gammel
jente. Hun får konstatert en endring av CHRPE
i høyre øyet. Som kasuspresentasjonen viser
kan dette med å bedømme størrelsesforskjeller
mellom ulike bilder være utfordrende.
CHRPE står for Congenital hypertrophy of the
retinal pigment epithelium. Tilstanden CHRPE
er relativt godt kjent blant optikere, da mange
har oppdaget og fulgt denne type funn. Det
er sjelden en malign tilstand. Ved førstegangs
oppdagelse skal CHRPE følges opp. Det er
studier som viser at mange CHRPE har endringer i størrelse over tid. Ved raske endringer av
størrelse, form eller farge, bør CHRPE vurderes
av lege.
For mer informasjon, se Optos sider:
http://www.optos.com/Global/documents/uk_
SBarnard_CHRPE_CaseStudy.pdf
Optikeren 3/2012
63
B - Economique
CV/DD/DTO1/PA/110919/NO
Returadresse:
Norges Optikerforbund
Øvre Slottsgate 18/20
NO-0157 Oslo
Mer vann der du trenger det.
Mindre der du ikke trenger det.
Nå lanseres den første
silikonhydrogellinsen
med gradert vanninnhold,
33
som vil si et vanninnhold som øker fra
33 % i linsekjernen til over 80 % i linseoverflaten.
VAnninnhold (%)
En ny epoke kontaktlinser for en ny epoke innen komfort. Sammenlignet
med andre endagslinser gir DAILIES TOTAL1® kontaktlinser:
• den høyeste oksygengjennomtrengeligheten1 (Dk/t 156 ved -3,00 D)
• overlegen glideeffekt2
DAILIES TOTAL1® kontaktlinser gir usedvanlig langvarig komfort.3
Resultatene taler for seg selv, men stol ikke bare på hva vi sier.
Prøv dem på kundene dine.
Vi tilbyr vår komfortgaranti – pengene tilbake hvis du ikke er fornøyd*.
* Snakk med din salgsrepresentant for mer informasjon.
Beregnet på linsens oksygengjennomtrengelighet. CIBA VISION-data registrert 2010.
Basert på kritisk friksjonskoeffisient målt med skråstilt plan, signifikans påvist ved 0,05-nivået,
CIBA VISION® data registrert 2010.
3
I en randomisert deltakerblind klinisk studie, CIBA VISION®-data registrert 2011.
1
2
Se produktinstruksjonene for fullstendig informasjon om bruk, vedlikehold og sikkerhet.
COMFORT ENGINEERED TO LAST