Optikeren 03-2012 - Norges Optikerforbund
Nr 3 mai 2012 Tidsskrift for norsk optometri og synsvitenskap www.optikeren.org Landsmøte og fagkonferanse Hommerstad-prisen Til Kjell Inge Daae Økt lønnsomhet Stor valgfrihet Egen nettbutikk Nordisk samarbeid Fordelsprogrammet Privilegium À la carte markedsføring Kollegialt fellesskap Faglig utvikling Linseboksen Få stjerner i øynene c)optikk er Norges største optikerkjede og det frie alternativet til de sentralstyrte kjedene. Med over 125 forretninger utgjør vi en tredjedel av Nordic Optical Alliance, noe som sikrer svært lønnsomme leverandøravtaler. Å være partner i c)optikk koster lite, og du får mye igjen i form av gode avtaler, forum for erfaringsutveksling og tilgang til attraktive markedsføringsverktøy. Partnerne i c)optikk er i dag blant de mest lønnsomme optikerforretningene i Norge. Ønsker du mer informasjon, ta kontakt med oss på telefon 32 72 27 27. Som hovedsponsor av NM i Optometri 2012 vil vi også gratulere årets vinner, Gro Horgen Vikesdal Innhold mai 2012 Nyheter Hommerstad-prisen til Kjell Inge Daae................................................... 6 OptikkPartner – Optikernes eget vikarbyrå............................................ 10 Hvordan utvikler nærsynthet seg hos barn?.......................................... 12 Langsomme karbohydrater redder synet............................................... 12 Stamcelleforskning og ny behandling av AMD...................................... 14 Ny studie om hjertelidelser og netthinnebilder...................................... 16 NM i optometri 2012................................................................................ 18 Mangel på lys er også viktig................................................................... 20 Tetris-spill for å trene amblyopi.............................................................. 22 Vant en kurv med øyedråper................................................................... 24 Landsmøte og generalforsamling Store endringer – ingen motforestillinger............................................... 26 6 Hva skjedde i 2011?................................................................................ 28 Bildekollasj fra landsmøtehelgen i Fredrikstad...................................... 32 NOFs samfunnspris til optiker Unn Cecilie Nilsen................................. 34 Landsmøte og fagkonferanse – foredrag Styreleder Anne Norvik Jervell og Kjell Inge Daae. Ingen grunn til annet enn å være glad – etter overrekkelsen av Hommerstad-prisen. Foto: Magne Helland Kommunikasjon – mer enn ord............................................................... 36 Vanskelig å avsløre Krogh Optikks nøkkel til suksess........................... 37 Å skape god tillit som helsepersonell..................................................... 38 Optikerne har høy tillit............................................................................. 39 Fakta, trusler og muligheter.................................................................... 40 Tørre øyne på årets fagkonferanse......................................................... 45 Landsmøte og fagkonferanse – kasus Kollegaer deler av sine erfaringer........................................................... 42 Multippel sklerose?................................................................................. 43 Når vanlige briller ikke lenger hjelper..................................................... 44 Fagkonferanser Sykehuset Innlandet samarbeider godt med regionens optikere......... 46 Psykogene synsvansker......................................................................... 47 Artikkel Moten sett gjennom brilleglasset........................................................... 48 Faste spalter Leder: ”Det umuliges kunst?”................................................................. 4 Aktivitetskalender.................................................................................... 5 36 Pellegrino Riccardi kommuniserte særdeles godt med sitt publikum. Ikke bare god komminkasjon med også god underholdning – og et viktig budskap. Foto: Magne Helland Synsrelatert humor: Brilletilpasning utenfor skjema.............................. 16 Språkspalte: Optiker eller optometrist?................................................. 22 Nytt fra NOF............................................................................................. 52 Nyttige nettsteder: Mitt beste optikernettsted....................................... 53 Nyttige nettsteder: Godt nettsted for studenter ................................... 53 Nytt fra HiBu: Rekruttering til optikerutdanningen 1995-2011 ............. 54 Litt om forskning..................................................................................... 55 Bransjenytt............................................................................................... 56 Leserbrev: Hvor vanlig er det at fastleger henviser til optiker?............. 58 Optikeren for 20 år siden: Mitt liv som corneaepitelcelle...................... 59 Optos kasus: Hva er dette (3-2012)? ..................................................... 63 Forsidebilde: To bautaer utenfor konferansehotellet i Fredrikstad. En liten i stein og en stor som har spilt en betydelig rolle for utviklingen av norsk optometri. Kjell Inge Daae – nå også innehaver av NOFs høyeste utmerkelse: Hommerstad-prisen. Foto: Inger Lewandowski. 48 Moten sett gjennom brilleglasset. Carlottas Village arbeider også med blåe og røde toner i sin produktportefølje. Optikeren 3/2012 3 Ansvarlig utgiver: Norges Optikerforbund (NOF) Øvre Slottsgt.18/20, 0157 Oslo Telefon: 23 35 54 50 E-post: [email protected] www.optikerne.no Optikerens internettog e-postadresse: www.optikeren.org [email protected] Redaksjon: Magne Helland (Redaktør) Telefon: 975 62 124 E-post: [email protected] Inger Lewandowski (Redaksjonssekretær) E-post: [email protected] Annonsesalg: Inger Consult v/Inger Lewandowski Telefon: 32 75 09 30 og 926 89 943 E-post: [email protected] Redaksjonskomité: Stein Bruun, Gaute Mohn Jenssen, Tone Garaas-Maurdalen, Therese Backe Martiniussen, Hans Torvald Haugo, Trine Meklenborg, Inger Lewandowski og Magne Helland Grafisk Formgivning: Pagina AS, www.pagina.no Trykk: Aktiv Trykk AS Opplag: 2200 ISSN 0333-1598 Planlagt utgivelse: 7 nr. pr år Nr. Materiell/ Utg. dato Ann.frist 4/201225.05.201225.06.2012 5/201220.07.201220.08.2012 6/201220.09.201220.10.2012 Veiledning til artikkelforfattere: Se www.optikeren.org - For forfattere Optikeren legges i sin helhet ut på www.optikeren.org. Meningsytringer i tidsskriftets ulike innlegg er ene og alene forfatternes og deles nødvendigvis ikke av redaksjonen og NOF. NOFs internasjonale medlemskap: «Det umuliges kunst?» I forkant av Norges Optikerforbunds (NOF) årlige landsmøte og fagkonferanse er det alltid en diskusjon i Optikerens redaksjonskomité. Hvordan kan vi best dekke arrangementets mange aktiviteter? Hvordan skal vi fordele de redaksjonelle oppgavene oss i mellom? Hvem dekker hva? Hvem tar bilder og ansvar for et eventuelt forsidebilde? Kan noe utelates? Hva er spesielt viktig? Ideelt sett burde alt som skjer bli gjengitt mest mulig objektivt. Og gjerne gjennom litt kritisk journalistikk. Dette for å formidle hele arrangementet også til de som ikke hadde anledning til å delta. Hvert år viser dette seg å være en svært vanskelig oppgave. Ja, nærmest «det umuliges kunst?» Ikke blir det objektiv, og vi er nødt til kun å gjøre et utvalg. Alternativet hadde vært å utvide antallet sider til minst det dobbelte. I dette nummeret av Optikeren finner du imidlertid MYE stoff fra landsmøtesamlingen i Fredrikstad i slutten av april. Vi har gjort et utvalg. Plukket ut en del av det vi syntes var mest viktig og faglig interessant. Således finner du stoff både fra det formelle landsmøtet til NOF og generalforsamlingen i Synsinformasjon (SI). Men for mange er rapporter fra faglige aktiviteter vel så viktig. Her finner du flere fagforedrag oppsummert, og noen utvalgte kasuspresentasjoner har vi også fått plass til. Av de mest hyggelige og sosiale aktivitetene kan du lese om blant annet NM i optometri, og to prisoverrekkelser. Kjell Inge Daae ble tildelt NOFs høyeste utmerkelse, Hommerstadprisen, og Unn Cecilie Nilsen fikk overlevert Samfunnsprisen. Vi gratulerer dem begge! For de som var til stede vil mange av bildene i dette nummeret av Optikeren vekke gode minner. Oppsøker du www. optikeren.org så er den siste bildesamlingen som er lagt ut der nettopp fra Landsmøte 2012. På nettet har vi plass til langt flere bilder enn i denne 64-siders utgaven av Optikeren. Her vil også de som ikke var til stede få et inntrykk av det gode kollegiale samværet og svært mange aktiviteter. g apropos «det umuliges kunst». Det å O gjengi en hel landsmøtesamling i en enkelt utgave av Optikeren er fortsatt vanskelig, men tidene har forandret seg. Med tilgang på digitale medier er situasjonen litt lettere. Som medlem i NOF kan du logge deg inn på Medlemssidene via www.optikerne.no og der finne mye av det som ble presentert. Foreløpig er hele 18 enkeltpresentasjoner lagt ut! En helt annen ting! Enten du sitter med papirversjonen av Optikeren i hendene, eller leser dette på skjerm – så er dette nummeret av Optikeren utgivelse nummer 200. Et lite jubileum med andre ord. Siden 1997 har Optikeren kommet med syv nummer per år. Før dette var utgivelsesfrekvensen noe lavere. Foruten kun to nummer det aller første året i 1980 kom Optikeren ut med fem årlige nummer fram til 1987 (bortsett fra seks nummer i 1985 – med et ekstra Jubileumsnummer i forbindelse med NOFs 40-års jubileum dette året). I perioden 1988 til 1996 ble det utgitt seks nummer per år. Hva så med de neste 200 nummer? Med fortsatt omtrent syv nummer per år nærmer vi oss da år 2040. Hvordan ser norsk optometri ut da? Vil årets vedtatte organisasjonsendringer i NOF og SI ha påvirket situasjonen? Jobber fortsatt de aller fleste optikere i kjedebutikker? Markedsføres faget fortsatt på samme kommersielle måte? Hvilke nye instrumenter og undersøkelsesteknikker er tatt i bruk? Finnes Optikeren fortsatt på papir, eller må alt leses på skjerm? Vel, å spå om fremtiden er ikke lett – også dette er «det umuliges kunst»! Magne Helland Redaktør Aktivitetskalender Faglige kurs, seminarer, møter etc. i tiden fremover. Send oss en melding til redaksjonen@optikerforbund. no dersom du kjenner til relevante arrangementer som vi har utelatt. Alle aktiviteter der alle optikere er velkommen til å søke om deltagelse, vil bli inkludert på oversikten. 4. juni (oppstartsdato) Revisjonsledelse av styringssystemer for kvalitet og miljø (10 sp) (Drammen/HiBu) www.hibu.no/studietilbud/helsefag/ videreutdanning/revisjon 13. juni Prosjektfremlegging (Kongsberg, HiBu/IFOS) www.hibu.no/ifos Essilor informerer: 24.-26. juni Advancing Optometry Worldwide (i regi av WCO) (Chicago, USA) www.worldoptometry.org. • Instrumentet som «måler, forklarer og tar bilder». • En dynamisk 3D utmåling av øyets rotasjonssenter. «Jo bedre vi kjenner øyet, desto bedre kan vi produsere glassene». • Måler individuell avstand fra øyets rotasjonspunkt til glasset. 19.-22. august NES2012 - 44th Annual Conference of the Nordic Ergonomics and Human Factors Society (Stockholm) www.nes2012.se 1. september (oppstartsdato) International Master Visual Impairment (University of Groningen, Nederland) www.rug.nl/prospectiveStudents/degreeProgrammes/mastersProgrammes/ masters/croho66607vi 3. september (oppstartsdato) Optometrisk rehabilitering (7,5 sp) (Linnèuniversitetet, Kalmar Växjö, Sverige) http://lnu.se/utbildning/kurser/4OP002 20.-21. september ProVista Seminaret 2012 (Synsfunksjoner og synstesting) (Voksenåsen kursog konferansehotell, Oslo) www.provista.no/Seminar.aspx 8. oktober (oppstartsdato) Synergonomi för optiker (7,5 sp) (Linnèuniversitetet, Kalmar Växjö, Sverige) http://lnu.se/utbildning/kurser/4OP001 Visioffice med eyecode™ Crizal Forte UV Crizal Sun UV • Essilor innfører ny standard på UV-beskyttelse. • Brilleglass uten UV-stråling fra baksiden. Topcon 3D OCT-2000 med funduskamera Topcon setter standarden for øyebunnsundersøkelser – scanning av både fremre og bakre segment. Vi gir deg 100 24.-27. oktober American Academy of Optometry 2012 (Phoenix, Arizona) www.aaopt.org 3D OCT-2000 599 000 – 100 000 = 499 000 25. november Eyecare 3000 (Queen Elizabeth II Conference Centre, London) www.eyecare3000london.com 2013 26.-28. april 2013 NOF Landsmøte, SI Generalforsamling og Fagkonferanse (Bergen) www.optikerne.no (informasjon kommer) For mer informasjon, og en mer komplett liste med aktiviteter lenger frem i tid – logg deg inn på NOFs Medlemssider via www.optikerne.no. På denne oversikten finner du også aktive hyperlinker til arrangørene med komplett informasjon om programdetaljer, påmelding osv. 000,- funduskamera! for ditt gamle Essilor Norge AS Hermann Foss gate 4, 3611 Kongsberg. Tlf. 32 72 60 00 – www.essilor.no Nyheter Hommerstad-prisen til Kjell Inge Daae På årets landsmøte i Fredrikstad ble Norges Optikerforbunds høyeste utmerkelse delt ut for femte gang. Denne gangen ble prisen delt ut til en meget ungdommelig, men helt fersk pensjonist. Vi gjengir her styreleder Anne Norvik Jervells tale ved prisoverrekkelsen. I beskrivelsen av prisen jeg nå har den virkelig store æren av å dele ut står det: Hommerstad-prisen er Norges Optikerforbunds høyeste utmerkelse for eksepsjonell og langvarig engasjement for optikerutdanningen og den yrkesfaglige utviklingen av optikerfaget. Deles kun ut i spesielle tilfeller. Prisen ble innstiftet 1. mai 2004 og det er kun fire personer som har fått den tidligere (red. kommentar: Svein Hommerstad og Stein Bruun i 2004, Jan Erik Arnestad i 2008 og Gunnar Horgen i 2011). Dette er altså en pris som få har fått og som få kommer til å få. Dagens hedersperson er ikke optiker, men han har likevel betydd usedvanlig mye for utviklingen av optometrien i Norge. Professor Gunnar Horgen som har arbeidet tett sammen med han i alle år, bruker så sterke ord som ekstremt viktig for utviklingen og mener at hans bi- drag er undervurdert! Han har vært med Optometrien fra grunnskolen på Tinius Olsen Skole, via Kongsberg Ingeniørhøgskole (KIH) over Matsenteret, til bachelor- og master på Høgskolen i Buskerud (HiBu) på Raumyr. Han er høy og fremdeles mørk, med en rolig, slentrende fremtoning, et lunt smil og en behagelig noe avslepen Stavangerdialekt. De fleste norske optikere har et forhold til han. Ikke minst har alle ansatte på Institutt for optometri og synsvitenskap (IFOS) et forhold til han, og er veldig glade i han. – Kjell Inge Daae skal i dag overrekkes Norges Optikerforbunds høyeste utmerkelse. Kjell Inge Daae er utdannet sivilingeniør. Han er altså ikke optiker i form av utdannelse men - han er det av hjerte. Han ble i 1989 tildelt Norges Optikerforbunds hederstegn i gull ”for særlig utvist interesse og aktivitet til fremme for faget”. Det ble da sagt at han ble hedret som ”en av de mest engasjerte optopolitikere i vårt miljø”. Og han ble også berømmet for sin faglige innsats i skolesammenheng og for den som aldri mangler vyer for faget. Og vyene har ikke blitt mindre – bare enda sterkere. Kjell Inge Daae kom til Kongsberg i 1972 og underviste på den tiden i matematikk og fysikk på optikk, men han var egentlig tilknyttet andre linjer på Tinius Olsens Tekniske Skole. Myndighetene hadde samme år godkjent etableringen av en ”3-årig linje for optometri” som bygget på såkalte ”ungdomskolens kursplan 3” – og var altså en yrkesskole. Arbeidet med å få optikerutdanningen opp på høyskolenivå og at svenneprøven skulle erstattes med fagprøve, startet. I 1977 ble utdannelsen revidert og høyskolestatus var et faktum. Kjell Inge kommer fullt og helt til optikerlinjen. Valgt leder Kjell Inge Daae har hatt en ekstrem tro på faget og optometriens potensial. Han hadde mange ideer for hvordan veien videre skulle bli - en gründer med store vyer. Han ble raskt valgt til leder for Avdeling for optikk. Avdelingsleder ble på den tiden valgt blant de ansatte, og få var i tvil om at Kjell Inge Daae var rett man til oppgaven. Denne posisjonen hadde han i mange år. Han ble en tydelig leder som var opptatt av at alle skulle trives, og bidro i så måte til et godt arbeidsmiljø. Han var en leder som var til stede, med lunsjrommet som den viktigste møteplassen, hvor fag og fagpolitikk ble diskutert over matpakken. Kun fire norske optikere kan med full rett bære både NOFs gullnål og Hommerstad-prisen på jakkeslaget – Kjell Inge Daae er nå en av dem. Foto: Magne Helland 6 Optikeren 3/2012 Kompetanseutvikling Kjell Inge Daae er kunnskapsrik på alle realfagsområder og hadde selv kompe- Nyheter Styreleder Anne Norvik Jervell og innehaver av Hommerstad-prisen: Kjell Inge Daae. Foto: Magne Helland tansen i å undervise på høyskolenivå. Han mente det var viktig at resten av staben fikk styrket kompetanse – her måtte det skolering til. Det ble laget et program for utvikling av kompetanse. Ansettelsene ved avdelingen var med betingelser om videreutdanning i England. Samtidig ble lærerkrefter til optikerutdanningen her hjemme hentet ute. Kjell Inge må ha brukt uendelig mange timer på å skrive søknader om støtte. Midler fra både stat og bransje ble brukt i oppgradering av staben. Han skapte god dialog med Norges Optikerforbund og Synsinformasjon som også så viktigheten av å bidra med stipender for å bygge kompetansen. Mye tid har Kjell Inge også brukt på å overtale og motivere studenter til å ta videreutdannelse. Mange av disse har kommet tilbake til høyskolen med ny kunnskap og nye akademiske grader, og dermed er kompetansen til underviserne på skolen nå på et toppnivå! Dette sier noe om at du er en fantastisk motivator og uvanlig flink til å gi andre mennesker troen på seg selv. At utdannelsen ble treårig lå i kortene lenge, men ble et faktum først i 1987. Det var den gang en skrikende mangel på optikere. Bransjen kunne ikke tåle et år uten at det ble produsert en klasse. Kjell Inge Daae hadde da gode argumenter for å få støtte fra organisasjonene til den såkalte ekstraklassen. For første gang var to klasser med ca. 20 studenter i hver i gang ved høyskolen. Den ene skulle gå to år og var sponset av Synsinformasjon. Studentene i den andre hadde tre år foran seg på skolebenken. Optikerforskrift og Kongsbergdager Langsiktig arbeid for å få norske optikere autorisert ga resultater i 1988 – da ble optikerforskriften en realitet. En for- utsetning for dette var naturlig nok at utdannelsen holdt et visst nivå, – optikeren kunne nå se på seg selv som helsepersonell med rette. Kjell Inges arbeid hadde gitt resultater. Også optikere med ”gammel utdanning”ønsket autorisasjon. En løsningsorientert og kreativ Kjell Inge Daae fant tid og ressurser til godkjenningskurs som en overgangsordning. For å promotere optikerutdanningen og synliggjøre arbeidet som ble utført på skolen, var han en initiativtaker til de såkalte Kongsbergdagene – det populære årlige seminaret hvor utdanningsinstitusjonen fikk vist sine kvaliteter. Kapasiteter fra utlandet ble leid inn, og den viktige samfunnsnytten optikere kunne bidra med, ble synliggjort. Masterutdanning Kjell Inge Daae bedrev kreativ låning av professortitler fra inn- og utland. Fra 2002 ble ikke dette lenger nødvendig. Dick Optikeren 3/2012 7 Nyheter Bruenech ble professor. Fra nå av ble det lettere å få forskningsmidler, og hjulene kunne rulle noe mer av seg selv. Allerede i 2003 ga dette resultater – støtte fra Utdannings- og forskningsdepartementet til hele seks prosjekter ble gitt. Nok et skifte i utdanningen kom samtidig – en mer klinisk rettet utdannelse med fokus på biomedisinske fag. Utdannelsen går fra å være et ingeniørfag til å gi en bachelorgrad ved endt 3 års studium. Kjell Inge Daaes planer med å bygge en egen master var da i gang for lenge siden. Han søkte støtte fra utlandet. Da man ikke kom videre med arbeidet mot England pekte Pennsylvania College of Optometry (PCO) seg ut til å bli et godt samarbeidsalternativ. Kjell Inge tok sykkelen fatt og vervet kandidater til det første masterkullet som gikk ut fra PCO i 1999 - mange har fulgt etter. I dag kan som kjent Institutt for optometri og synsvitenskap skilte med egen master. Kompetansehevingen gjennom masterutdannelsen var vesentlig for at optikere i dag har tilgang på diagnostika. Det viser at nok et resultat av at Kjell Inges tro på fag og fagperson ga resultater for hele bransjen. Kjell Inge Daae har hele tiden vært opptatt å se til utlandet – hvem kan vi lære mest av og hvem har kommet lengst? Parallelt med arbeidet ved KIH og HiBu hentet han stadig inspirasjon fra utlandet. Han hadde et godt samarbeid med fagmiljøer internasjonalt, og Storbritannia var en nær partner og inspirasjonskilde. Kjell Inge Daae kom tidlig inn i arbeidet med Europeisk diplom, som startet opp for fullt i 1992. Siden den gang har dette vært et viktig prosjekt for European Council of Optometry and Optics (ECOO), for Norges Optikerforbund, Høgskolen og for Kjell Inge Daae. Han har vært med i utarbeidelsen av selve diplomet og han har arbeidet for at den norske utdannelsen ble lagt så tett opp mot dette som mulig. Det at den norske utdannelsen akkurat i dag – 20 år etter oppstart - akkrediteres for EU-diplomet og dermed kan skilte med å være på topp i Europa, kan Kjell Inge Daae ta til seg som en seier for den tålmodige og viktige jobben han har bidratt med i ECOO og ved høyskolen. Forskning Kjell Inge Daae har alltid vært visjonær og opptatt av forskning. Forskning og kompetanseøkning er viktig for at verden 8 Optikeren 3/2012 skal gå videre, og for at en utdanningsinstitusjon skal ha betydning. Han var sentral i etableringen av NOFI – Norsk Optometrisk Forskningsinstitutt – en stiftelse dannet av Norges Optikerforbund, Kongsberg Ingeniørhøyskole og Synsinformasjon, i februar 1987. Stiftelsens intensjon var, som det het i statuttene, ”å bidra til nødvendig fremme av forskning og utvikling innen optometrien og tilhørende felt”. NOFI betydde også en filtrering av forskningsmidlene gitt fra næringslivet – ordentlig forskning skulle nemlig ikke sponses fra næringslivet, og NOFI var i så måte en nøytral instans for innhenting av midler. NOFI har spilt en vesentlig rolle spesielt gjennom Gunnar Horgen og Jan Richard (Dick) Bruenech sin forskning som la grunnlaget for etableringen av dagens gode forskningsmiljø på høyskolen. NOFI var en viktig årsak til at HiBu fikk de første forskningsmidlene i 2003 fra Utdannings- og forskningsdepartementet. Kjell Inge Daae beskrives som en uredd og kanskje litt utålmodig person – og tror Kjell Inge på noe så har han en egen evne til å få med folk rundt seg. Hans kolleger har sett på han som et stort forbilde med klare tanker og evner til å se strategisk inn i fremtiden. Hans store interesse for historie og samfunnskunnskap har han til felles med mannen som ga sitt navn til denne prisen – Svein Hommerstad. Begge har brukt disse kvalitetene til å se samfunnsutvikling og behov som grunnlag for strategisk tenkning. Lysdesign Når Kjell Inge Daae så at optometriutdannelsen ”klarte seg selv” søkte han nye utfordringer i å bygge opp en utdannelse i lysdesign. Han har vært og er en aktiv mann med mange verv – både Tekna, Høyskolestyret , Lyskultur, ECOO og ulike råd og foreninger har fått glede av, og nytt godt av hans kompetanse, vyer og ståpåvilje. At Kjell Inge har mottatt Teknas hederstegn, eller at han er æresmedlem i organisasjonen Lyskultur forundrer ingen. Kjernekar Kjell Inge har i følge sine kolleger helt spesielle kvaliteter – først av alt er han rett og slett en kjernekar, som har alle andre i tankene før seg selv. Han er snill og forståelsesfull, og er en menneskekjenner som evner å se medarbeideres potensial og gi støtte i tunge stunder. Han gir personer selvtillit og oppmuntrer til aldri å gi opp det de har startet på. Han har rett og slett en helt unik evne til å gjøre andre gode og er overhode ikke opptatt av å ta noen ære selv. Kjell Inge har i løpet av sin yrkeskarriere måttet reise en del og som reisepartner er han angivelig noe for seg selv. Han er beskjeden og belaster ikke arbeidsgiver unødig – han reiser og bor billigst mulig, og synes taxi er unødvendig luksus. Han er ofte ute i siste liten og har noen tapte flyavganger på samvittigheten. Han er meget belest og kulturinteressert og setter seg inn i kulturbegivenheter og historien til hver eneste by han kommer til. For nesten nøyaktig ett år siden ble Kjell Inge Daae hedret med et eget seminar i anledning hans 70-årsdag. Rektor Kristin Ørmen Johnsen brukte da ordene: ”Du har satt tydelige fotavtrykk etter deg”. Din gode kollega og venn Magne Helland skriver i Optikeren at ”Mange enkeltpersoner har betydd mye for utviklingen av optometrifaget i Norge. Men noen har unektelig betydd mer enn andre. Kjell Inge Daae er en slik person”. Kjell Inge Daae har bidratt til en sterk akademisk utvikling over kort tid. Det går ikke an, å se for seg hvordan norsk optometri hadde sett ut og hvordan utdannelsen hadde vært i dag om ikke Kjell Inge Daae – i 1972 – fant det for godt å komme til Kongsberg. At samspillet mellom bransje og utdanningsinstitusjon var god, har vært vesentlig for utviklingen av vårt fag. Kjell Inge Daae har i så måte vært en nøkkelperson i dette samarbeidet. Han har brukt bransjen, Norges Optikerforbund og Synsinformasjon til det beste for bransjen. Hans tanker og mål har hele tiden vært – en bedre utdannelse til beste for publikum. Takk for at du hele tiden har hatt troen på faget vårt, og takk for at du har motivert så mange andre i arbeidet. Det står altså at Hommerstad-prisen bare deles ut i helt spesielle tilfeller – mannen som skal få prisen i dag er helt spesiell. Han har vært helt spesiell for utviklingen av optometrien i Norge! Styret i Norges Optikerforbund har funnet Kjell Inge Daae verdig vår høyeste utmerkelse, Hommerstad-prisen. – Gratulerer! VI SELGER 50% AV Brillesliperiet satser videre og skal åpne nye butikker. Er du optiker og har lyst til å eie og drive butikken i Haugesund får du nå mulighet til å kjøpe 50% og eie den sammen med oss. Brillesliperiet i Haugesund ble åpnet for 1 år siden og drives med positive regnskapstall. Butikken er strategisk lokalisert på gateplan i Haugesund sentrum. Butikken er utstyrt med unik skreddersydd innredning i henhold til Brillesliperiet sin profil. Det er installert Optimal-datasystem, effektivt nytt synsprøverom og slipeutstyr levert av Rodenstock. Konseptet er enkelt: Ved å kutte mellomledd og slipe glassene selv, kan vi tilby kvalitetsbriller til lave priser uten at det går ut over kvaliteten. KVALITETSBRILLER TIL LAVE PRISER! Finansiering er ordnet: Vi har tilrettelagt for 100% finansiering av butikken, samt tilrettelagt for svært gunstig risiko på andelen som nå selges. Det kreves ingen egenkapital, men det vil alltid være noe risiko forbundet med å drive egen virksomhet. Lønn og inntjening: Det tilbys meget konkurransedyktig fastlønn, samt 50% av butikkens overskudd. KONTAKT OSS FOR MER INFO Vi har konkrete regnskapstall og kalkyler på drift med alle utgifter og inntjeningspotensialer. Ring Stein Inge Svensen på telefon 922 83 604 for utfyllende konseptpresentasjon. steinariversen.no BUTIKKEN I HAUGESUND Nyheter OptikkPartner Optikernes eget vikarbyrå - Vi tilbyr fleksibilitet, trygghet og konfidensialitet til både oppdragsgivere og vikarer, sier Jon Jørgensen som sammen med optikerbransjens egen Tom Flemming har startet OptikkPartner. Tekst og bilde: Inger Lewandowski - Vi tror det er et stort behov for et bemanningsbyrå i optikerbransjen, sier Jon Jørgensen, administrerende direktør i DB-Partner, moderfirmaet til det nystartede OptikkPartner. Han forteller at ideen ble klekket ut av ham og Tom Flemming i Kolbotn Kontorsenter i felles lunchrom på Kolbotn utenfor Oslo. Bakgrunnen var at Tom som har jobbet som brilleselger i en mannsalder, ikke sjelden fikk henvendelser fra optikerbutikker som lurte på om han visste om en ledig optiker. Av og til visste han om noen og formidlet etter beste evne. - Det er et stort behov for optikere i bransjen, mener Tom, - og dette til tross for at det utdannes mange. Målsettingen for det nystartede firmaet er å utnytte den ledige kapasiteten som finnes på best mulig måte. - Det finnes jo optikere der ute som ikke er i jobb, men engasjert i pass av småbarn, videreutdanning eller annet, sier han. – Sannsynligvis kan noen av dem tenke seg å jobbe litt ved siden av, fast eller kanskje bare av og til. Hos oss kan en vikar jobbe alt fra noen timer i uka til noen uker i løpet av året. Det er viktig for bransjen at disse ikke forlater yrket sitt. Som del av vårt team står den enkelte fritt til å ta lange ferier og tilpasse arbeidstiden til annen aktivitet. Våre vikarer ønsker større fleksibilitet og fritid, det er derfor de vil være hos oss. Enklere og rimeligere for forretningene - Dette er jo også ideelt for arbeidsgiverne, skyter Jon Jørgensen inn. – Å bemanne for toppene blir dyrt. Lei heller inn folk når forretningen arrangerer kampanjer eller de fast ansatte skal ha ferie! Gjen10 Optikeren 3/2012 nom oss garanterer vi konfidensialitet og dyktige vikarer. Det at OptikkPartner tar seg av alt det formelle gjør det også enkelt. Oppdragsgiverne betaler kun avtalt sum til OptikkPartner og trenger ikke tenke på HR-arbeid (Human Resources). Jon Jørgensen vet hva han snakker om. Han har vært i vikarbyråbransjen i nær 20 år, de siste årene med eget firma DB Partner som han startet i 2004 sammen med en kollega. De har nå syv byråer over hele landet, og det nyeste skuddet på stammen er OptikkPartner. - Vi har blitt mottatt med åpne armer av optikerbransjen, sier Jørgensen, som likevel innser at det vil ta tid å bli kjent og før man blir et naturlig sted å henvende seg for bransjen. Det tar også tid å bygge opp en vikarstab, men jobben er i gang. - Statussymbol å være i OptikkPartner Tom Flemming og Jon Jørgensen forteller at ansettelsesprosessen er både lang og viktig. Hver enkelt søker blir dybdeintervjuet med bakgrunn i en skriftlig søknad. Intervjuet følger et fast og profesjonelt opplegg. Referansesjekking og samtaler med kandidatens nettverk og tidligere arbeidsgivere hører selvfølgelig med. Deretter har Jon og Tom et møte hvor de vurderer hvorvidt de skal gå videre med søkeren. - Dette må gjøres på en profesjonell måte, sier de. – Vi er helt avhengige av å ha dyktige folk som vi og arbeidsgiverne kan stole helt på, så dette er en viktig del av kvalitetssikringen. Hittil har bare 10% av de som har søkt blitt ansatt. Vi må vite at vi knytter til oss de riktige personene. Våre vikarer er våre ambassadører, og vi ønsker at det skal være et statussymbol i bransjen å være ansatt i OptikkPartner! Målsetning for 2012 vil være at byrået har 20 vikarer som utfører rundt 15 årsverk. - Vi skal etablere oss og levere kvalitet, og for oss betyr kvalitet mer enn kvantitet, sier Tom. Trygghet og frihet Kontrakt skrives med hver enkelt vikar og byr på en rekke fordeler framfor eksempelvis å være selvstendig avløser. Som ansatt i OptikkPartner får vikarene alle rettigheter på lik linje med andre ansatte: sykemelding, egenmelding, forsikringsordninger via pasientskadeerstatningen og innbetaling av obligatorisk tjenestepensjon samt andre lovpålagte forsikringer. Betalingen er god, egenmarkedsføringen faller bort og tilknytningen gir trygghet. - Det er også verdt å merke at en vikar ikke er forpliktet til å si ja til alle oppdrag. Dette styres av vikaren selv, sier Tom. Hva hvis en vikar får tilbud om fast jobb i en forretning som han/hun jobber i? - Det er ikke noe problem. Vi ønsker å være arbeidsformidler også for fast arbeid. For oss er det viktig at forretninger og vikarer finner gode løsninger, og hvis det betyr fast ansettelse er det helt flott, sier Jon Jørgensen. – Men det må skje gjennom avtale mellom OptikkPartner og forretningen - ikke gå bak ryggen vår! Alt må være åpent og formelt riktig gjennomført. Norden neste Jon Jørgensen og Tom Flemming forteller at de har henvendelser fra danske og svenske optikere, og på spørsmål bekref- Nyheter Tom Flemming (til venstre) og Jon Jørgensen i OptikkPartner, som siden januar i år har tilbudt vikartjenester for den norske optikerbransjen. ter de at de absolutt tenker Norden under ett. Oppstarten skjer i Norge, men etter hvert ser de at Norden vil være et naturlig marked for OptikkPartner. Formidling av optikerassistenter er et annet felt som de ønsker å engasjere seg i. Utfordringen er at det ikke finnes noen formell utdanning for assistenter, og hvordan skal man da vurdere den enkeltes kvalifikasjoner? - Uansett hvilken arbeidsgruppe vi formidler til norske optikerforretninger er vi avhengig av tillit, sier initiativtakerne til OptikkPartner. – Vi må være hundre prosent profesjonelle og vi må formidle arbeidstakere med gode kunnskaper som kan kundebehandling og som er til å stole på. Bransjekunnskap Naturligvis er det en stor fordel at Tom Flemming har så god kunnskap om bransjen og om optikerforretningene. Siden 1972 har han besøkt optikere over det ganske land, først med sitt eget firma, Tom Flemming Optikk, siden med firmaet Strøm og Flemming som han drev sammen med kollega Ulf Strøm. De siste årene har han vært markedssjef for svenske Ego Optiska i Norge fram til han nå fra nyttår i år startet opp med formidling av arbeidskraft. om forteller at han er blitt kurset i HR og T utvelgelse, men at han langt fra er utlært. Da er det viktig å ha et samarbeid med profesjonelle personer fra DB-Partner. Rekruttering av personell til butikkene vil også være et satsningsområde for OptikkPartner. Tom mener at det må være en fordel for optikeren både å slippe intervjuprosessen og å ha muligheten til å prøve/ teste sin nye kollega over en periode, før en eventuell fast ansettelse. Optikeren 3/2012 11 Nyheter Hvordan utvikler nærsynthet seg hos barn? Myopi utvikles hos barn når øyelinsen slutter å kompensere for stadig økt vekst av øyeeplet. Dette kan vi lese om i en ny studie omtalt i Optometry and Vision Science, fagbladet til American Academy of Optometry. Tekst: Therese Backe Martiniussen Ved å bruke detaljert informasjon om øyets vekst og synsforstyrrelser hos barn over tid, viser ny forskning ”dekopling”av linseadaptasjonen fra øyets vekst omtrent et år før nærsynthet oppstår. Forskerne analyserte gjentatte målinger av syn og øyets vekst utført over flere år hos barn i alderen 6-14. Studien fokuserte på utviklingen av de to viktigste delene av øyet som påvirker vanlig syn: hornhinnen og linsen. Myopi utvikles hos ca 34% av amerikanske barn etterhvert som de vokser. Fagfolk og forskere tenker vanligvis på nærsynthet som et problem som oppstår når øyeeplet blir for langt i forhold til brytningen i hornhinnen og linsen. Det har imidlertid vært uklart hvordan denne ubalansen utvikler seg hos Illustrasjonsfoto: Stock.XCHNG 12 Optikeren 3/2012 barn som tidligere hadde normalt syn. For å besvare dette spørsmålet har Dr. Mutti og kollegaer sammenlignet endringer i øyets vekst for barn som utviklet nærsynthet på ulike alderstrinn med de som fortsetter å ha et normalt syn. De fant at hos barn uten nærsynthet ble linsen tynnere og flatere for å opprettholde normalt syn etter hvert som øyet vokste. Denne tilpasningen opprettholdt en normal balanse mellom den optiske effekten av linsen og den økende lengden av øyeeplet. Fra alder ni måneder til ni år økte øyeeplets lengde med et gjennomsnitt på tre millimeter. Men hos barn som utviklet nærsynthet, stoppet linsen sin avflating som svar på øyet vekst. Nærsynthet utvikles ikke bare på grunn av økninger i lengden på øyeeplet, men snarere fordi den optiske effekten av linsen ikke lenger endres. Den ubalansen oppsto ganske plutselig og ca ett år før barna ble nærsynte. Studien gir forskere en viktig ny opplysning om hvorfor noen barn utvikler nærsynthet. Men det er fortsatt uklart hvorfor linsen plutselig stopper å tilpasse seg fortsatt vekst i øyet. Mer forskning vil være nødvendig for å besvare det spørsmålet. En mulighet er at en unormalt tykk ciliarymuskel i øyet danner en mekanisk begrensning som hindrer strekking og avflating av linsen selv om resten av øyet fortsetter å vokse. Kilde: Mutti DO, Mitchell GL, Sinnott LT, JonesJordan LA, Moeschberger ML, Cotter SA, Kleinstein RN, Manny RE, Twelker JD, Zadnik K; The CLEERE Study Group. Corneal and Crystalline Lens Dimensions Before and After Myopia Onset. Optom Vis Sci. 2012 Mar;89(3):251-262. Langsomme karbohydrater redder synet I følge nettstedet iform.nu slår ny amerikansk forskning fast at hvis du begrenser inntaket av raske karbohydrater, beskytter du øynene og minsker dermed risikoen for å få dårligere syn med alderen. Tekst: Therese Backe Martiniussen Amerikanske forskere har undersøkt kostvanene til 3377 mennesker og inntaket av karbohydratrike matvarer, og de fant en sammenheng mellom dagskost som generelt besto av matvarer med raske karbohydrater og risikoen for å utvikle grå stær. Resultatene viste at risikoen for en moderat uklarhet i øyelinsen var 43 prosent større for den gruppen som spiste mest av raske karbohydrater, sammenlignet med dem som spiste minst. Forskerne kan ikke forklare sammenhengen, men de viser til at folk med diabetes har lettere for å få grå stær, fordi de har vanskelig for å kontrollere blodsukkeret. Og raske karbohydrater bidrar nettopp til et ustabilt blodsukker. Kilde: http://iform.nu/kosthold/nytt-om-kosthold/ langsomme-karbohydrater-redder-synet Illustrasjonsfoto: Stock.XCHNG CV/DD/DTO1/PA/111208/NO Glideeffekt minimerer friksjonen mot det ømtålige vevet i øyet. Glideeffekten varer hele dagen. PROSENT AV GLIDEFAKTOR FØR BRUK OPPRETTHOLDT GLIDEEFFEKT 100% 50% 0,0% Middelverdi ± SD FØR BRUK ETTER BRUK (i gjennomsnitt 14 timer) DAILIES TOTAL1 ® SiHy-kontaktlinser med gradert vanninnhold beholder 100 % av sin opprinnelige glideeffekt selv etter en hel dags bruk.1 Sammenlignet med andre endagslinser gir DAILIES TOTAL1 ® kontaktlinser: • overlegen glideeffekt 2 • den høyeste oksygengjennomtrengeligheten 3 (Dk/t 156 ved -3,00 D) DAILIES TOTAL1 ® kontaktlinser gir en eksepsjonell komfort hele dagen, fra morgen til kveld. Resultatene taler for seg selv, men stol ikke bare på det vi sier. Prøv dem på kundene dine. Vi tilbyr vår komfortgaranti* – pengene tilbake hvis du ikke er fornøyd. * Snakk med din salgsrepresentant for å få mer informasjon. CIBA VISION®-data registrert 2011. Basert på kritisk friksjonskoeffisient målt med skråstilt plan; signifikans påvist ved 0,05-nivået, CIBA VISION®-data registrert 2010. 3 Basert på linsens kvote av oksygengjennomtrengelighet, CIBA VISION® data registrert 2010. 1 2 Se produktinstruksjonene for fullstendig informasjon om bruk, vedlikehold og sikkerhet. COMFORT ENGINEERED TO LAST Nyheter Stamcelleforskning og ny behandling av AMD I bladet Alt om syn utgitt av Blindeforbundet kan du i årets første nummer blant annet lese om positive resultater i stamcelleforskningen. Resultater som ble publisert i The Lancet viser til to amerikanske kvinner som har opplevd forbedret syn etter behandling med stamceller. Tekst: Therese Backe Martiniussen Kvinnene hadde i utgangspunktet uhelbredelige øyesykdommer, men skal begge ha blitt mye bedre etter behandling med embryonale stamceller. Den ene kvinnen hadde en form for tørr AMD og kan ifølge bladet nå lage mat, handle og gå turer, noe hun ikke kunne gjøre tidligere. Sjefen for netthinneavdelingen på UCLA Jules Stein Eye Institute der kvinnene ble behandlet påpeker at behand- lingen ennå er usikker. –Resultatene kan være et stort fremskritt innen regenerativ medisin men det er fortsatt ingen sikker behandling mot svaksynthet, sier Steven Schwartz. Han påpeker at behandlingen bare er gjort på to personer, at resultatene kan være forbigående og at det er vanskelig å måle syn hos personer som ser svært dårlig. Forskerne skal i tiden fremover gi samme type behandling til 22 andre personer på forskningsinstitusjoner i USA. I samme blad kan du også lese om ny og banebrytende behandling for AMD som utføres på Ullevål. Her intervjues seksjonsoverlege Ragnheidur Bragadottir om det unike forskningsprosjektet. Øyne med våt AMD kan nå strålebehandles. Målet er å kunne redusere antall injeksjoner og bevare synet som pasienten allerede har oppnådd. Macula bestråles med et radioaktivt stoff i 3 minutter og 22 sekunder før Avastin spøytes inn. Ullevål sykehus har 1500 AMD-pasienter og utførte i fjor 8000 øyeinjeksjoner. Strålebehandlingen omfatter 100 pasienter og operasjonen skjer bare en gang pr pasient. Dersom resultatene blir så lovende som pilotsudiet tyder på, er det en vinn-vinn situasjon for både sykehus og pasient og samfunnsøkonomien avslutter Bragadottir. Dersom du ønsker å motta bladet Alt om syn gratis: gå inn på www.blindeforbundet.no/magasin. Kilde: Alt om syn (Nr. 1 2012) 14 Optikeren 3/2012 Solbeskyttelse: Ja UV-blokkerende linser: Ja Fornøyde kunder: Ja Det er økt bevissthet rundt problemene med UV-stråling – osonlaget svekkes – og derfor behøver vi UV-beskyttelse. Akkurat som på huden akkumuleres UV-skadene i øyet og kan føre til en mengde ulike tilstander som pinguecula, pterygium og kortikal katarakt.1 Også for skjeve hornhinner Flere og flere kunder vil beskytte øynene sine2 og det er her du kan hjelpe til – ved å anbefale ACUVUE®-linser. Det er det eneste store linsemerket som blokkerer mer enn 98 % av UVB-strålene og 85 % av UVA-strålene som standard for hele sortimentet.3 Derfor kan du gi kundene dine en optimal UV-beskyttelse, hvor enn de befinner seg og uansett vær. Kundene dine beskytter huden. Du kan hjelpe dem å beskytte øynene sine. UV-blokkerende linser erstatter ikke UV-blokkerende solbriller ettersom de ikke dekker hele øyet og området rundt øyet. 1. A Special Issue: Ultraviolet Radiation and Its Effects on the Eye. Eye & Contact Lens (2011); 37(4): 167 – 272. 2. UV Consumer Insights Survey, November 2011, online questionnaire with 18-45 year-old soft CL wearers (UK, n=400; Poland, n=300) and CL considerers (Poland, n=302). 3. JJVC data on file 2011. ACUVUE®, SEE WHAT COULD BE®, 1-DAY ACUVUE® TruEye®, 1-DAY ACUVUE® MOIST®, ACUVUE® OASYS®, ACUVUE® ADVANCE®, HYDRACLEAR® og LACREON® er registrerte varemerker som tilhører Johnson & Johnson Vision Care. © JJVC 2012. Nyheter Ny studie om hjertelidelser og netthinnebilder Synsrelatert humor En studie som undersøker om retinal bildebehandling kan oppdage tidlige tegn på hjertesykdom er kunngjort. Tekst: Therese Backe Martiniussen Høyoppløste bilder av mer enn 1000 pasienters netthinner som har mistenkt hjertesykdom er tatt for å se etter forandringer knyttet til sykdom, for eksempel uvanlig forgrenede blodkar eller endringer i årenes kaliber. Forskere bekreftet at i fremtiden kan undersøkelsen utføres av optikere. Prosjektet ledes av University of Edinburgh Clinical Research Imaging Center (CRIC), i samarbeid med University of Dundee, NHS Lothian Prinsesse Alexandra Eye Pavilion, NHS Tayside i Ninewells Sykehus og Moorfields Eye Hospital. Hvis de lykkes, vil retinal bildebehandling gi helsepersonell en alternativ måte å identifisere hjertesykdom på uten behov for invasive prosedyrer som biopsi eller angiogram. Dr Tom MacGillivray, stipendiat ved University of Edinburgh CRIC, kommenterte: ”Vi vet at problemene i øyet er knyttet til forhold som diabetes, og at unormalte blodkar i øynene også kan indikere vaskulære problemer i hjernen”. ”Hvis vi kan identifisere tidlige problemer i blodårene i øynene kan vi po- tensielt finne tegn på hjertesykdom. Dette kan bidra til å identifisere mennesker som ville ha nytte av tidlig livsstilsendringer og forebyggende behandling”forteller MacGillivray. Forskere vil bruke spesialutstyr på lån fra det Skottland-baserte selskapet, Optos. CEO i Optos Roy Davis sier: ”Vi er stolte av å være involvert i denne studien. Vi tror vår teknologi har stort potensial for å bidra med rask diagnostisering av øyesykdommer og andre helseproblemer.” Resultater fra studien vil bli matet inn i et bredere forskningsprosjekt som involverer 4.000 pasienter for å avgjøre om CT-skanning er en mer kostnadseffektiv, effektiv og mindre inngripende alternativ til dagens prosedyrer som brukes til å oppdage hjertesykdom. Les mer og kommentarer til artikkelen på Optometry Today. Kilde: www.optometry.co.uk/news-and-features/ news/?article=3343 Illustrasjonsfoto: Redaktørens friske høyre øyebakgrunn. Foto: Tove Lise Morisbakk 16 Optikeren 3/2012 Vi hjelper deg å levere direkte til kundene. Uansett hvor de er. Johnson & Johnson Vision Care leverer alle kontaktlinser til kundene, hjemme eller på jobb. Vi håndterer leveringen, men servicen kommer fra deg. Med denne enkle løsningen kommer kundene sannsynligvis tillbake til deg. Kontakt din ACUVUE® Account Manager eller kundeservice for mer informasjon. ACUVUE® er et varemerke for Johnson & Johnson Vision Care. ©JJVC 2012 Nyheter NM i optometri 2012 Årets norgesmesterskap i optometri gikk av stabelen på Quality Hotel Fredrikstad lørdag 21. april. Dette i og rundt trappeoppgangen mellom spisesalen og lobbyen i etasjen over. En artig setting og det ble et spennende kappløp også denne gangen. Tekst og foto: Magne Helland NM i optometri på NOFs landsmøte har nå definitivt blitt en tradisjon. For sjette gang ble arrangementet avviklet og etter samme mal og i samme stil som tidligere. To innledende runder med flervalgsspørsmål via forbundets websider. Først en innledende runde med 75 spørsmål og deretter en ny kvalifiseringsrunde med 25 Hans Torvald Haugo viser her stigningen på en korrelasjonskurve – det er ikke annen verdenskrig som er tematikk! Og de tre finalistene følger konsentrert med (Gro H. Vikesdal, Tommy Jensen og Wolfgang Scherzer). spørsmål. Denne gangen gikk 20 kunnskapsrike optikere videre fra runde en til runde to. De tre som hadde kvalifisert seg til NM-finalen i Fredrikstad var Gro H. Vikesdal (Kongsberg), Tommy Jensen (Mo i Rana) og Wolfgang Scherzer (Hamar). Et ekstra press lå på Scherzer – han vant NM i optometri i 2011. Også i år var C)optikk hovedsponsor for NM. For finalerunden i Fredrikstad hadde NM-general, og NOFs fagsjef Hans Torvald Haugo gjort alt av forberedelser. ”Tause Birgitte” (optiker Bjørg O. H. Jakobsen) var utstyrt med signalhorn for å markere utgått betenkningstid (10 sekunder), finalistbåsene var rigget og utstyrt med poengvisning, og alt av spørsmål var forberedt både for muntlig opplesing og i form av spørrekort til deltagerne. En meget spennende NM-finale hvor deltagerne hadde egne heiegjenger som også gjorde en fin innsats. Etter et par innledende feilskjær ble fjorårets mester liggende litt etter. De andre fikk et forsprang som ikke lot seg ta igjen. Mot slutten fikk Gro H. Vikesdal ett poengs ledelse på moværingen og med rett svar på det tiende og siste spørsmålet ble det seier på Gro. Åtte av ti optometrirelaterte spørsmål ble besvart rett! NOF gratulerer! Da er det bare for hele optikernorge å legge seg i hardtrening for neste års NM i Bergen. Dette er et arrangement du ikke bør gå glipp av. Hvem kvalifiserer seg for finaleplassene 27. april i 2013? En jublende glad norgesmester – Gro H. Vikesdal. NOF gratulerer! 18 Optikeren 3/2012 Nyheter Mangel på lys er også viktig Mennesket har alltid visst at lys er avgjørende for døgnrytmen. De færreste sover godt i dagslys. Lyset har også en ikke-visuell effekt. Tekst: Gaute Mohn Jenssen Først på 50-tallet konstaterte en øyelege at blinde, akkurat som seende, hadde problemer med å sove når det var lyst. Kjennskap til den fysiologiske effekten fikk man i følge ABC Nyheter først i 2002. Det ble da oppdaget en tredje type fotokjemiske sensorer, melanopsin-sensorer, plassert i netthinna foran laget med staver og tapper. Melanopsin-sensorene i øyet sender signaler om lysforholdene til epifysen. I denne kjertelen skilles søvnhormonet melatonin ut. Dette er et av to hormoner som varierer over døgnet i takt med døgnrytmen. Nivået av melatonin begynner å stige om kvelden fra et lavt nivå. Etter hvert som nivået stiger blir vi trøtte og vil gjerne sove. Når lys treffer øyet sendes det ut et signal som gjør at melatoninproduksjo- nen blokkeres. Dette hormonet kalles kortison og bidrar til at vi våkner eller holder oss våkne. Type lys I følge ABC Nyheter er lyset selve bærebjelken i reguleringen av døgnrytmen. Både lysets intensitet og bølgelengde påvirker oss på ulike måte. I det siste har man funnet ut mer om dette. Det er lys fra den blå delen av det elektromagnetiske spektrum som påvirker døgnrytmen vår mest. I dagslyset har vi en god fordeling av alle bølgelengdene i den synlige delen av spekteret. Fra glødelamper er det et kontinuerlig spekter, men det er mer intenst mot det langbølgede røde og varme lyset. Lysstoffrør og sparepærer har i følge ABC Nyheter ikke et kontinuerlig spekter, men fordelingen er konsentrert rundt en del topper. Disse lyskildene har mindre utstråling i det blå området. Lys basert på hvite lysdioder har mye blått lys, og LED lys påvirker derfor døgnrytmen vår mer effektivt enn lysstoffrør og sparepærer. Lysdiodene i LED lys har en spektraltopp på 470-480 nanometer. Dette tilsvarer veldig blått lys og for å få mer hvitt lys utstyres lysdiodene med et fosforiserende belegg som absorberer blått lys og sender det ut på en høyere bølgelengde. Dette benevnes som Stokes fluorescens. Lyset ser hvitt ut, men mye av lyset er konsentrert i det blå området. Denne kunnskapen har blant annet blitt brukt til å produsere egne LED lamper til vinter- og reisebruk. Disse benytter et stort antall blå lysdioder for å stimulere melanopsin-sensorene i øyet. Dagslys er best I Nord-Europa har man tradisjonelt foretrukket gulaktig lys, mens man sørover i Europa foretrekker kaldere, blått lys. Det gulaktige lyset med en fargetemperatur på rundt 2700 grader Kelvin (K) er det som er dårligst til å holde oss våkne, mens fargetemperaturer på rundt 4000 K inneholder mer av det blå lyset som også gjør at vi ser bedre. På dagtid har dagslyset en fargetemperatur på mellom 7000 og 10 000 K, og i denne sammenheng er det dagslyset som virker best. Kunnskap om dette har bidratt til at arkitekter blir rådet til å sørge for at folk får mest mulig glede av lyset, spesielt i vinterhalvåret. Kilde: www.abcnyheter.no/livet/2012/02/25/slikvirker-lys-pa-kropp-og-sinn Illustrasjonsfoto: Stock.XCHNG 20 Optikeren 3/2012 Med foreløpig 73 butikker, nær 500.000 kunder og over 1.5 million solgte par briller, er Specsavers en av de mest fremgangsrike optikerkjedene i Norge. Specsavers suksess er tuftet på tre grunnpilarer; kvalitet, faglig kompetanse, samt lave og tydelige priser. Les mer på specsavers.no/jobb ser du deg om etter ny jobb? SpecSaverS Søker partner til MajorStua Specsavers vokser stadig. I Norge er vi i dag markedsleder og har 73 butikker over hele landet, og nå trenger vi enda flere dyktige partnere. Som partner hos Specsavers får du virkelig konsentrert deg om det å drive butikk. Vi tar oss av det meste av markedsføring og regnskap, og du kan alltid stole på at ressursene og erfaringen til verdens største privateide optikerkjede brukes for å gi deg et forsprang på konkurrentene. Denne gang er vi ute etter deg som har erfaring med å lede og drive butikk, som har litt ekstra “sans” og som vil åpne ny butikk sammen med oss. Ta kontakt i dag om du vil være med videre på suksessen. kontakt oss: Kontakt Line Wadsten på telefon 926 18 322 eller via e-post: [email protected] Nyheter Tetris-spill for å trene amblyopi Hvem sa at dataspill er ille for øynene dine? Glasgow Caledonian University (GCU) sine øyespesialister lar barn med amblyopi spille det Tetris-aktige puslespillet for å behandle synshemmingen. Tekst: Therese Backe Martiniussen Lazy eye - eller amblyopi - er en øyelidelse der avbildningen inne i øyet kan være normal men hvor den visuelle stimulering ikke når normalt igjennom synsnerven opp til hjernen, noe som resulterer i uskarpt syn. Det oppstår i tidlig barndom og rammer om lag 1-5 prosent av befolkningen. Den nåværende behandlingen, foruten korreksjon av ametropi, er å be barnet å ha en lapp over deres fungerende øye for å oppmuntre og utøve bruk av det andre. Det kan ta måneder for eventuelle forbedringer og det forutsetter at barnet orker og vil bruke lappen. I behandlingen utviklet ved GCU bruker barna en spesielt utviklet brille og spiller en spesialdesignet versjon av Tetris. Brillene viser et forskjelligt bilde i hvert skjermbilde, så et lyst bilde sendes til det amblyope øyet og et diffust bilde vises til det normal øyet. Ett øye ser de fallende polygonale blokkene og det andre øyet ser veggen av murstein. Det tvinger de to øynene til å arbeide sammen. Etter å ha spilt spillet en time om dagen over en periode på en uke til ti dager, har tidlige tester vist en nesten umiddelbar forbedring. Foreldre til barn med amblyopi rapporterte om forbedringer i lesing og skolearbeid. Ortoptist Anita Simmer og optometrist Pamela Knox startet pilotprosjektet i 2010. Simmer sier: ”Det ble tidligere antatt det å se var en fastlåst funksjon, men forskning har vist at vi kan finjustere og forbedre funksjoner som en gang ble antatt å være tapt. Våre resultater tyder på at dette kan gi et supplement til dagens terapi eller muligens et alternativ dersom annen behandling har mislyktes. ” ”Resultatene er svært lovende, men ikke to tilfeller av amblyopi er like. For å få fullt demonstrert potensialet i denne teknikken for den kliniske behandlingen av amblyopi, må det gjøres fullskala, randomiserte kliniske studier.” Kilde: www.wired.co.uk/news/archive/2012-04/10/ tetris-lazy-eye Besøk våre nettsider www.skytterbriller.no Egne priser for optiske bedrifter. [email protected] 22 Optikeren 3/2012 Språkspalte Optiker eller optometrist? De fleste som utøver optometriprofesjonen i Norge kaller seg optiker, men enkelte bruker også begrepet optometrist. Er det slik at det ene er riktigere enn det andre? Fagfeltet vårt kalles riktignok optometri, men i Norge er optiker den offisielle tittelen. Tittelen er beskyttet og kan bare benyttes av de som har norsk autorisasjon. Det er fullt mulig å kalle seg optometrist, men tittelen er ikke beskyttet og kan i prinsippet brukes av hvem som helst. Imidlertid er det enkelte ganger både riktig og mest praktisk å kalle seg optometrist, og det gjelder spesielt når vi kommuniserer yrkestittelen vår utenfor Norden. Optometri som profesjon varierer enormt i verden, og titlene som er knyttet fagfeltet i ulike land representerer innholdet i hva man som yrkesutøver forventes å gjøre og hva man har lov til å gjøre. I enkelte land, som for eksempel Storbritannia, Australia, New Zealand, Kanada og USA, har de både optometrists og opticians, men det er bare førstnevnte yrkesgruppe som har lov til å selvstendig utføre syns- og øyeundersøkelser. Det er dermed nyttig å kjenne til at vi er optometrister – altså optometrists – når vi kommuniserer på engelsk. Har en et visittkort med både norsk og engelsk tekst, bør det stå optometrist og ikke optician på den engelske versjonen. For Optikerens språkspalte – send gjerne inn kommentarer og innspill til [email protected]. Ellen Svarverud, førsteamanuensis/optiker, Høgskolen i Buskerud voice.as Vanskelig å forklare forskjeller mellom brilleglass? Prøv Impression® Consulting Tool på iPad! • Kompetanse • Trygghet • Kundeservice Nye iPad kan du kjøpe hos oss. Ta kontakt for mer informasjon. Kundeservice: 32770220 / [email protected] Nyheter Vant en kurv med øyedråper På årets landsmøtesamling i Fredrikstad ble det ikke kun fokusert på viktige formelle møter, et tettpakket faglig program og sosiale aktiviteter. NOFs involvering i aksjonen Optometry Giving Sight stod også for utlodding av en ”fruktkurv” til inntekt for den gode saken. Og i stedet for frukt var kurven fylt til randen med komfortdråper sponset av Alcon – Systane Ultra komfortøyedråper. Tekst og foto: Magne Helland Under hele landsmøtehelgen stod en flott kurv innpakket i klar cellofan sentralt plassert i leverandørenes utstillingsområde på konferansehotellet. Kurven var fullpakket med små prøveflasker med Systane Ultra komfortøyedråper. Men hvor mange? Ved å fylle ut en tippelapp med anslått antall og betale inn 20,- kroner (eller mer) ble en med i konkurransen. Og her var premien hele kurven med alt innhold. Mange benyttet anledningen til å fylle ut en eller flere tippelapper, og totalt kom det inn 2631,- kroner i løpet av arrangementet. Helt avslutningsvis i programmet på søndagen kunne NOFs styreleder Anne Norvik Jervell også kunngjøre fasitsvaret og vinneren. Kurvens innhold var 145 flasker og nærmest tippet antall var 143. Dette gjorde Øyvind Krogh til dagens vinner – den lykkelige innehaver av et stort volum komfort øyedråper. Da Optikeren kontaktet Øyvind Krogh et par ukers tid etter landsmøtet var kurven allerede demontert og delvis tømt. Han kunne fortelle at kurven hadde stått fremme på disken slik at de som ville kunne ta en gratis prøve med seg hjem. Og litt humoristisk la han til – så nå går det ikke ett tørt øye rundt i Ski-området. For å støtte en god sak hadde Øyvind lagt inn ti tips. Han kommenterte avslutningsvis at han synes initiativet til et slikt tiltak var veldig bra, og som styremedlem var han godt fornøyd med at det hadde kommet inn flere tusen kroner. Han har tidligere sett at lignende tippekonkurranser har blitt avholdt også på store internasjonale optikermøter – eksempelvis på det årlige møtet til The Bristish Contact Lens Association (BCLA). Det er nok flere som synes ideen er god! NOF retter en stor takk til Alcon for sponsing av Systane prøveflasker til konkurransen og takker alle som bidro pengestøtte til aksjonen. Mer informasjon om Optometry Giving Sight og en digital mulighet for å støtte arbeidet finnes på Norges Optikerforbunds nettsider. Yrende liv i leverandørenes utstillingsområde på konferansehotellet. Dråpekurven (sponset av Alcon) skimtes helt til høyre i bildet. 24 Optikeren 3/2012 carreraworld.com Safilo Nordic - Gratis telefonnummer 800 31 070 - Fax 800 31 091 - Mail: [email protected] - www.safilo.com Landsmøte og generalforsamling Store endringer – ingen motforestillinger Store endringsforslag og litt nervøs stemning blant styret til tross; de store bruduljene uteble. Den nye organisasjonsmodellen ble tilsynelatende tatt godt i mot både under presentasjonen og under de formelle årsmøtene. Tekst: Inger Lewandowski Landsmøtefredagen startet i forkant av de offisielle møtene opp med presentasjon av prosjekt 2012 og klargjøring av hva forslagene til vedtektsendringer går ut på. Styret hadde forberedt seg til fingerspissene og synliggjorde disse gjennom et meget profesjonelt opplegg. Leder Anne Norvik Jervell ønsket velkommen til en halvfull sal og gratulerte med at optikerbransjen i år er blitt kåret til Norges beste på service. Kommunikasjon er stikkordet for de neste tre dagene, sa hun, og mente at prosjekt 2012 også har vært et kommunikasjonsprosjekt med bakgrunn i nødvendige endringer i organisasjonene. Forslaget til nye vedtekter er et resultat av to års intenst arbeid i tett dialog med bransjen og medlemmene, sa hun. Dagens 20 år gamle modell er ikke lenger tilpasset dagens og fremtidens utfordringer, og en prosjektgruppe leverte allerede for ett år siden sin rapport til styrene, landsmøtet og generalforsamlingen. Anbefalingen var klar: Rendyrk de to organisasjonene Norges Optikerforbund og Synsinformasjon, og fjern den tvangsmessige bindingen mellom de to. Bindingen ble fjernet allerede på landsmøtet i 2011. I år gikk endringene videre etter at styret har hørt medlemmenes meninger gjennom møter og spørreundersøkelser. Anne Norvik Jervell pekte på følgende hovedendringer: - NOF og SI blir to rendyrkede organisasjoner uten bindinger seg imellom, men med felles visjon og overordnet mål - Arbeidsprogrammene blir tydeligere og mer synliggjort i formålsparagrafene - Det er utarbeidet et mer rettferdig avgiftssystem i SI - Ny styremodell er tilpasset 26 Optikeren 3/2012 organisasjonenes medlemmer, men fortsatt med en delvis overlapping Endringer til alle tider Øyvind Krogh overtok møteledelsen og gikk igjennom milepæler i bransjen fra 1911 til 2005, da en endringsprosess under daværende styreleder Hans Torvald Haugo begynte. Mottoet ”Første kontakt for bedre syn” ble til, likeledes en klargjøring av hvem som gjør hva. Samarbeidsformene mellom SI og NOF ble diskutert, men man valgte å la saken ligge. Den var enda ikke moden, og Hans Torvald Haugo presiserte at dagens modell har vært utrolig bra fordi den i flere årtier har samlet bransjen og har fungert godt blant annet opp mot myndighetene. - Men på grunn av endrede forhold har det i det senere dukket opp stadig flere spørsmål rundt bindingen mellom NOF og SI, fortalte Øyvind Krogh, som valgte å diskutere det nye opplegget ved å dele endringene inn i tre temaer: organisasjonene, økonomi og styresammensetningen. Organisasjonene Styremedlemmene Christian Haukebø og Øystein Aamodt redegjorde for hvorfor det nå er nødvendig med endringer og hevdet at en rendyrking av SI og NOF er et middel for å få slagkraftige og fremtidsrettede organisasjoner. Styringen vil bli enklere, og kjedene vil i større grad se det nyttige i å være medlemmer, mente de. Hvorfor slås ikke SI og NOF sammen? Styremedlem i SI og kjedeleder i Specsavers Jon Steinar Johnsen fortalte at han personlig ikke så forskjellen på NOF og SI da han kom inn i styret i SI. Han mente da at de to burde slås sammen til en orga- nisasjon. I ettertid har han dog kommet til et annet standpunkt. Viktigste argument for å beholde to organisasjoner er at en kommersiell organisasjon ikke vil ha samme gjennomslagskraft opp mot myndighetene, noe Jon Steinar ser på som vesentlig. Fallgruver? Øystein Aamodt og Christian Haukebø pekte etter oppfordring fra Øyvind Krogh på fallgruver i både gammel og ny organisasjonsstruktur. I den gamle var blant annet fallgruvene at SI-medlemmene ikke ønsket medlemmer NOF som gratismedlemmer og at de meldte seg ut fordi de fikk for liten innflytelse over aktivitetene. I den nye er det fare for splittelse mellom NOF og SI, at organisasjonene går hver sin vei. Økonomi - Det er viktig å se bakover for å kunne se framover, sa Øyvind Krogh og viste en film som ble lagd på 80-tallet om viktigheten av godt syn for idrettsutøvere. Den gang var leverandørene viktige bidragsytere til Synsinformasjon. Han stilte spørsmålet om hvorfor de er foreslått utelatt i den nye modellen. - Problemet med å ha optikerforretninger og leverandører i samme forening kan oppsummeres kort, sa Øystein Aamodt, - faren for kartellvirksomhet. Per i dag har Synsinformasjon fire leverandørmedlemmer, som i ny organisasjon vil måtte ut. Organisasjonene har relativt mye penger, hva skjer med disse? spurte Øyvind Krogh. - Pengene blir i de respektive organisasjonene, svarte styremedlem Morten Belgum, og styremedlem Sigrid Midtbø Storkås supplerte med at de kan brukes i Landsmøte og generalforsamling henhold til vedtekter og formålsparagrafer. Hvordan blir den nye finansieringen? I Synsinformasjon vil det bli et grunnbeløp per medlemsbedrift pluss en avgift per hode regnet ut fra antall optikerårsverk som er oppgitt til Norsk Pasientskadeerstatning, dog med et tak på fire, forklarte Morten Belgum. I NOF blir kontingenten på samme måte som nå, sa Sigrid M. Storkås. De to ga en grundig redegjørelse for hvilke vurderinger som var gjort før man landet ned på denne SI-modellen. Blant annet hadde man vurdert bruk av innrapporterte tall til Brønnøysund, men dette er en enklere modell fordi organisasjonen allerede vet antall optikerårsverk per forretning. En foreløpig gjennomgang av dagens medlemsbedrifter i SI, viste at ca 300 vil få redusert avgift med den nye modellen, mens ca 50 vil få en mindre økning. Totalt vil Synsinformasjon få inn mindre avgift enn fram til nå, men man håper at lavere avgift vil føre til at flere bedrifter vil melde seg inn. Det er ønskelig at alle er med under mottoet: Sammen er vi sterke. Optiker Jon Wiig kommenterte fra salen at i henhold til det nye forslaget vil nå bedriftene selv måtte betale avgiften til Norsk Pasientskadeerstatning for alle sine årsverk. Hittil har SI betalt for et årsverk. NOFs inntekter vil som nå bestå av kontingenter, annonseinntekter i Optikeren og prosjekter som gjennomføres i fellesskap med Synsinformasjon på grunn av sammenfallende formålsparagrafer. I enkelte tilfeller, blant annet markedsundersøkelsen, vil det være riktig at Norges Optikerforbund står som avsender, mens Synsinformasjon er den som har interessen av aktiviteten, sa Øyvind Krogh. SI trenger NOF. Hvorfor reduseres ikke avgiften når Synsinformasjons regnskap går med overskudd? Morten Belgum forklarte at mange prosjekter faktisk går over lang tid – enkelte ganger over mange år. Det er vanskelig å si når kostnadene påløper. Det er derfor ikke riktig å redusere avgiftene selv om regnskapet et år går i pluss. Hvorfor kan man ikke spise av egenkapitalen? Det er en styrke for organisasjonene og bransjen at vi har midler til rådighet. Styreleder Anne Norvik Jervell har ordet – her sammen med Øyvind Krogh (fra høyre), Sigrid Midtbø Storkås og Morten Belgum. Foto: Magne Helland Dette gir oss mulighet til raskt å takle endringer og å gjennomføre prosjekter i ekstraordinære tilfeller. Leverandørene har bidratt til kapitalen. Nå får de ikke være med lenger. Styremedlem SI Unni Hammeren fra Ciba Vision minnet om at den gamle SIavgiften som ble lagt på omsetningen, falt bort allerede i 2003. Siden besluttet Norske Optikkleverandørers Forening (NOLF) å trekke seg ut av SI. Dermed frasa de seg sitt eierskap i organisasjonen. Styresammensetning Endringene i organisasjonene fører til endringer i styrene. Hvorfor foreslås det nå at ikke-optikere kan komme inn i SIs styre? Det er viktig med bredere kompetanse og at personene som sitter der har et større nettverk, forklarte Unni Hammeren. Hun er selv sammen med Jon Steinar Johnsen et bevis på at det i og for seg ikke er noe nytt at det sitter personer uten optikerbakgrunn i Synsinformasjons styre. En viss overlapping vil det fortsatt være mellom styrene i NOF og SI i det styrelederen i hver av organisasjonene også vil sitte som representant i den andre organisasjonen. En kjede/gruppering skal ikke kunne ha flere enn to representanter i styret fordi styret skal speile medlemmene, og man ønsker en kjedenøytralitet. Målet er gode diskusjoner i styret for å få bredde og dynamikk, sa Unni Hammeren. Vakker sang Vakker sang fra styremedlem Rakel Aurjord til akkompagnement av administrasjonssjef Per Christian (Pelle) Knudsen avsluttet diskusjonssekvensen, som slett ikke ble noen diskusjonssekvens men en oppklarende runde om forslagene til endringer i organisasjonene. Generalforsamling og landsmøte Etter formiddagens grundige redegjørelse om endringene i organisasjonene hadde ingen i salen noen spørsmål på de to etterfølgende årsmøtene som kun ble avbrutt av noen oppklarende spørsmål til enkeltposter i regnskapet. Endringsforslagene ble banket igjennom med enstemmig tilslutning fra salen, og valgkomiteens forslag til nye styrer ble klappet inn. Synsinformasjons styre består etter valget av hele tre kjedeledere, Johan Baklund (Synsam), Andreas Jacobsen (Synoptik) og Jon Steinar Johnsen (Specsavers), foruten optiker Morten Belgum, optiker Anne Norvik Jervell (styreleder NOF) og som styreleder SI optiker Elisabeth N. Blix. NOFs styre består av styreleder Anne Norvik Jervell, Øystein Aamodt (nestleder), Morten Belgum, Helle Falkenberg, Rakel Aurjord og Elisabeth N. Blix (styreleder SI). Optikeren 3/2012 27 Landsmøte og generalforsamling Hva skjedde i 2011? Leder Anne Norvik Jervell oppsummerte i sin tale til landsmøtet og generalforsamlingen de viktigste tingene som har skjedd i 2011. Optikeren gjengir her utdrag av talen hennes. Utdrag av Anne Norvik Jervells tale Det er gått ett år siden generalforsamling og landsmøte tok det første steget i å tilpasse organisasjonene for fremtidige utfordringer. Deler av bindingen mellom organisasjonene ble vedtatt fjernet under Synsinformasjons generalforsamling, og det var en historisk interesse for ledervervene i samme organisasjon. Styrene og administrasjonen har brukt dette året godt i det videre arbeidet med å klargjøre for nye oppgaver med fortsatt godt og lett samarbeid mellom organisasjonene Norges Optikerforbund og Synsinformasjon. Tradisjon tro så vil jeg som leder i Norges Optikerforbund og Synsinformasjon kort oppsummere hva styrene og administrasjonene har brukt tid på i 2011. Prosjekt 2012 MYE tid er brukt på Prosjekt 2012 – omorganiseringen av Norges Optikerforbund og Synsinformasjon. Målet er at organisasjonene skal stå rustet til å takle utfordringene som er, og som vil komme. Prosjekt 2012 har vist seg å bli et stort kommunikasjonsprosjekt – vi har brukt mye tid på å høre medlemmenes meninger. Vi har i løpet av 2011 gjennomført en spørreundersøkelse blant alle medlemmene, hatt diskusjoner med representanter for alle kjeder og sammenslutninger, og vi har hatt diskusjoner med representanter for leverandørene (NOLF) ved flere anledninger. Vi har arrangert informasjons- og diskusjonsmøter i Bergen, Bodø, Trondheim og Oslo. Representanter fra ulike deler av bransjen er også kontaktet for diskusjon. Kommunikasjon Vi har bevisst gått inn for å øke kommunikasjonen både ut til medlemmene og med befolkningen generelt. Et ledd i dette er fagsjefens arbeid med nyhetsformidling – hver arbeidsdag legges det ut en nyhet på optikerne.no. For dere som ikke har denne siden som startside på 28 Optikeren 3/2012 pc-en, så er dere herved tipset i hvordan holde seg oppdatert på hva som skjer i bransjen og ellers i helse-Norge. Fagsjefen har også aktivt kontaktet kjeder og sammenslutninger med ønske om å få presentere organisasjonene og oppdatere fagansvarlige på ulike områder, samt høre hva fagansvarlige har for tanker rundt fagkonferansen. Dette er sett på som positivt, og vi mener at dette er med på å gi en felles forståelse av faget på tvers av kjeder og sammenslutninger. Vi ser for oss at dette skal være en årlig seanse. Nyhetsbrev Vi sender regelmessig ut nyhetsbrev – og i 2011 endret vi utformingen på disse som dermed er mer leservennlig. Tanken er at vi i fremtiden skal sende ut nyhetsbrev enda hyppigere. Optikeren Fagtidsskriftet Optikeren har gjennomgått endringer. Ny redaktør etter Inger Lewandowski, Magne Helland, tiltrådde 1. januar 2011. Inger bistår som redaksjonssekretær, og det er hun som har ansvar for annonseringen. Magne har videreført Ingers gode arbeid og tilført bladet blant annet noe mer humor! Vi er veldig glade for at Magne takket ja til et år til i redaktørstolen! Media Som et ledd i å synliggjøre optikeres kompetanse til befolkning og myndigheter bruker organisasjonene mediebyrået Newswire. 11 saker er laget for oss i 2011 og aldri før har vi hatt så mange treff på sakene. Vi ser at dette er en stadig viktigere kommunikasjonskanal for oss, og at saker som kan formidle godt dokumentert kunnskap, eller temaer som setter fokus på livskvalitet og samfunnsansvar, gir størst gjennomslagskraft. Det er viktig for hele bransjen at vi er synlige i media på en god måte. Temaene i 2011 har vært: - Verdens optikere får norsk sjef (handler selvfølgelig om at Tone Garaas-Maurdalen ble leder for World Council of Optometry) - UV-beskyttelse viktigst (om viktighe ten av å bruke solbriller) - Heder til Tønsberg-optiker (om fjorårets vinner av ”årets forbilde” Erik Robertstad) - Optiker-heder til Janne Dugstad (om at Janne fikk hedersprisen gullnål for sitt arbeide som dekan på Høyskolen) - Hederspris til synsprofessor (om at professor Gunnar Horgen mottok Hommerstad-prisen) - Mye dårlig lys i nybygg (hvor det sammen med blindeforbundet fokuseres på viktigheten av lys) - Kan fargeblindhet kureres? - Hønsehjerner er ikke så dumme (om forskning på fargesyn) - Ser ikke elgen godt nok (om dårligere kontrast etter laserbehandling) - Bra for synet å være ute (om barn og syn) - Ikke strengere synskrav til bilførere – om at norske regler er de mildeste i Europa når det gjelder synskontroller for trafikksikkerhet. I tillegg har det vært mer påtrykk fra både radio, aviser og nettaviser enn tidligere. Dette viser at det er stadig viktigere med kunnskapsinnhenting for å bygge ytterligere bevissthet i befolkningen også i fremtiden. Myndighetskontakt Vi har i løpet av året som har gått, hatt flere møter med Helsedirektoratets ulike avdelinger. Kontakten opp mot myndigheten er viktig for hele bransjen, og vi arbeider for at optikeren som fagperson må få en definert plass i førstelinje-helsetjenesten. Vi ser stadig at optikeren er en ”glemt” ressurs. Landsmøte og generalforsamling En oppsummering av ”optikeråret” 2011 av styreleder Anne Norvik Jervell. Foto: Magne Helland Etter at Helsedirektoratet i oktober i 2011 tok over arbeidet med godkjenning av alle spesialitetene (inkludert kontaktlinsespesialiteten) i norsk helsevesen, har NOF inngått en konsulentavtale med direktoratet. Norges Optikerforbund, ved Berit Nerland, har fått ros for å ha orden i sysakene. Det er Berit som bistår direktoratet når de trenger hjelp. Gjennom dette arbeidet har vi fått mange kontakter i direktoratet ISF – Innsatsstyrt finansiering Det er arbeidet for å få optikere anerkjent i systemet for såkalt innsatsstyrt finansiering, ISF. Vi mener at det arbeidet optikere gjør på sykehus er viktig og derfor bør verdsettes og dermed synliggjøres økonomisk på lik linje med arbeidet til annet helsepersonell ved øyeavdelingene. Nytt helsepersonellregister Helsedirektoratet har fått i oppgave å se på mulighetene for et nytt helseper- sonellregister. Norges Optikerforbund er invitert av direktoratet til å delta i en referansegruppe i forbindelse med utarbeidelse av dette. Første møte var i januar i år. Deltagelse på helsekonferanser Det arrangeres ulike typer konferanser i regi av Helsedirektoratet og departementet. Norges Optikerforbund har i 2011 vært representert på flere viktige slike. Det å snakke med representanter for andre helseprofesjoner, og det å vise engasjement og tilstedeværelse for samhandling er viktig. Offentlige høringer Vi har i løpet av 2011 svart på 4 offentlige høringer. Fagsjefen har vært svært grundig i utformingen av høringssvarene. Noen av sakene er relativt ubetydelig i optikersammenheng, mens andre har gitt oss en mulighet til å synliggjøre optikeren som fagperson og helsearbeider. Å svare på høringer er en viktig oppgave for organisasjonene selv om det er veldig tidkrevende. Det er ikke uvanlig at en høringsuttalelse er på godt over 100 sider. Følgende høringer er besvart i 2011: - Rapport om pasienters og pårørendes rolle i tilsynssaker – hvor Norges Optikerforbund stiller seg positiv til at pasienter og pårørende får utvidet innsyn-og uttalerett i selvmeldte tilsynssaker som behandles av Helsetilsynet, og at helsevesenet plikter å informere om uheldige hendelser til pasient og pårørende. NOF støtter også opp om at dersom pasient og pårørende gis klageadgang, skal helsepersonell og helsetjeneste ha samme mulighet. - Evaluering av satsning på behovsdrevet innovasjon og næringsutvikling i helsesektoren – en viktig høring hvor NOF tydelig fikk forklart at optikeren kan og bør bidra mer enn i dag i samhandling i primærhelsetjenesten Optikeren 3/2012 29 Landsmøte og generalforsamling til beste for pasienten og for samfunnet, og at syn er underkom munisert i samhandlingsreformen. - Samhandlingsreformen – forslag til forskriftsendringer og nye forskrifter som følge av prop. 91L (2010-2011) Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester. Norges optikerforbund fikk igjen synliggjort optikerens kompetanse og forklart at syn og synsfunksjonen er under kommunisert i samhandlingsrefor men. At optikeren er en uutnyttet ressurs innen førstelinje helsetjenesten i form av sin kompe tanse og tilgjengelighet til befolkningen. - Høring om Fagerbergutvalgets utredning NOU 2011: Et åpnere forskningssystem – hvor Norges Optikerforbund i hovedsak sa seg enig i utvalgets konklusjon – det er behov for mer effektivt utnyttelse av ressursene, økt kvalitet innen norsk forskning og at forskerutdanningen møter samfunnets behov. Statistikk Statistikk og markedsundersøkelser er viktig for at bransjen skal vite sitt ståsted. Bransjen og andre etterspør til stadighet statistikk og markedsundersøkelser, og Synsinformasjon har undersøkt mulighetene for å utvikle statistiske styringsdata. I den forbindelse inviterte vi til et seminar, ”Tallenes klare tale, en nøkkel til suksess” i februar 2011. Ulike aktører var invitert for å presentere forskjellige innfallsvinkler, praktisk bruk og erfaringer Innsliping av brilleglass utføres “ HURTIG LEVERING ! “ SpESIaLIST på INNSLIpING aV GaRNITyRbRILLER, UTFØRER OGSå FORMENDRING Tar imot alle typer innslipingsoppdrag. Bestillinger mottas fra alle, enkeltoptikere og kjeder. Rask og god service petter Halvorsen innslipningsservice Postboks 214, 2021 Skedsmokorset Telefon: 45 27 73 65, Telefaks: 63 87 41 51 E-post: [email protected] Besøk min hjemmeside på: www.peha.no 30 Optikeren 3/2012 med bransjestatistikk. For å få en helhetlig bransjeoversikt er GfK (Growth from Knowledge) i gang med forberedelsene for å få til datainnsamling i Norge, på lik linje med, Sverige og Finland. Forbrukerundersøkelsen Synsinformasjon har annet hvert år siden 2005, brukt TNS Gallup i gjennomføringen av forbrukerundersøkelser. Dette for å følge trender og endringer i forhold til befolkningens syn på bruk av synskorreksjon og tjenester relatert til synsfunksjonen. Slike undersøkelser tar temperaturen på bransjen. Mange av de samme spørsmålene stilles hver gang for å se hvordan bransjen utvikler seg, og nye spørsmål legges til for å tilpasse undersøkelsen til utviklingen. På fagkonferansens andre dag skal resultatet av årets undersøkelse som ble utført på tampen av 2011 offentliggjøres (side 39). Inger Lewandowski har i tillegg i mange år gitt oss den årlige oversikten over bransjens omsetning. Tallene for 2010 ble presentert i utgave nr 6 2011 av Optikeren. Etterspørsel etter ulike bransjetall og fakta er helt klart økende og noe vi som bransje må bruke mer tid på å gi, i fremtiden. Samarbeid med andre helseprofesjoner Det ble i 2010 etablert ett nytt samarbeidsutvalg mellom Norges Optikerforbund og Norges Oftalmologisk forening. Det er foreløpig avholdt kun ett møte i 2011 – et positivt møte, men man er enig om at det i regelen skal gjennomføres to møter årlig. Vi ser at dette er et nyttig forum for diskusjoner og at dette vil bidra til bedre samhandlingen mellom optikere og øyeleger. Fagsjefen har i løpet av året som har gått også hatt strategiske møter med Norges Farmasøytiske forening og Norsk Fysioterapiforbund hvor blant annet spesialisering har vært et viktig tema. Norsk pasientskadeerstatning Norsk pasientskadeerstatning, NPE, har totalt pr årsskiftet mottatt 13 klager på optikere: seks saker fra før 2009, seks saker i 2010 og kun en i 2011 (pr november). En klager har fått medhold, fire avslag og åtte saker er under behandling. For å ta lærdom av feil som er gjort ønsket NOF innsyn i klagesakene, noe som i utgangspunktet ble avslått med begrun- nelse i taushetsplikten. Nå er saken løst, og vi får innsyn i sakene som selvsagt er anonymisert. Det viser seg at netthinneløsning er årsaken til flest klager på optiker. Moralen er god journalføring! Ved en eventuell sak kreves det at hele journalen leveres inn – noe alle optikere og eiere må være klar over. Har man skrevet en god journal, har det stor betydning for saken. Til nå er saker som involverer optiker blitt vurdert kun av oftalmologer. Det er arbeidet for at slike saker vurderes av likemenn, og vi har nå fått gehør for våre ønsker. Tre optikere skal heretter være med på å vurdere om innklagede optikere har gjort jobben sin – vi får en profesjonsnøytral instans. Det er innrapportert 1041,7 årsverk til NPE gjennom Synsinformasjon og av disse er 868 våre medlemmer. Disse tallene indikerer gjennomsnittlige antall optikerårsverk i 2012. Tallet viser en økning, men vi tror vel at det fremdeles er noen der ute som ikke har fått med seg at dette er tall som skal rapporteres. Å unnlate å rapportere kan få store økonomiske konsekvenser for en bedrift. MVA-saken Styret i Synsinformasjon har ønsket å belyse forhold rundt reglene for merverdiavgift (MVA) på utstyr som brukes ved synsundersøkelse og har derfor bistått et medlem i en sak i tingretten med negativt utfall. Saken ble ikke anket da man mente det ville være en risiko for at andre MVA-regler da måtte endres. Verdens synsdag - andre torsdag i oktober Vi er svært fornøyd med at denne dagen stadig får et større fokus – organisasjonene har vært en pådriver for at dagen markeres av enkeltoptikere og kjeder. Å informere om viktigheten av å kontrollere synet for å unngå unødvendig blindhet og svaksynthet, er en del av samfunnsoppdraget vårt. NOF bidro med midler og personell til arrangementet i Bergen som har vært et samarbeid med Norges Blindeforbund, Norges Optikerforbund og Fagråd syn i Bergen. Dagen benyttes også av mange til å samle inn penger til Optometry Giving Sight via den årlige ”gi en synundersøkelse-aksjonen”. Vi er stolte av å kunne bidra til at det utdannes optikere i land hvor tilgang på øyehelsepersonell er liten eller ikke eksisterende. Landsmøte og generalforsamling Trafikk og syn Nye visus- og synsfeltkrav for bilførere ble innført sommeren 2010. Det er viktig at optikere er oppdatert på reglene for synskrav i trafikken, og vi har brukt alle kanaler på å gi denne informasjonen. Med endrede regler ble også NA202skjemaet fjernet – og nytt skjema er fremdeles ikke gjort tilgjengelig tross gjentatte henvendelser til Statens Vegvesen. Stjørdalseminaret Stjørdalseminaret er et årlig seminar for studentene ved trafikklærerutdanningen ved Høgskolen i Nord-Trøndelag. Her har Norges Optikerforbund og Synsinformasjon i mange år har bidratt med viktig informasjon til studentene om synsfunksjon relatert til trafikksikkerhet. Evalueringen av seminaret viser meget positive tilbakemeldinger for arbeidet som gjøres. Kjedekontakt Vi har hatt god kontakt med representanter for kjedene og innkaller regelmessig til møter. I 2011 har det vært to. Kjedemøter er viktige fora for gjensidig informasjon, og i fremtiden vil også representanter fra utdanningen delta på disse møtene. Internasjonal deltagelse Norges Optikerforbund er medlem og bidragsyter i tre internasjonale organisasjoner: Nordisk Optiker Råd, European Council of Optometry and Optics (ECOO) og World Council of Optometry (WCO) Vi er veldig stolte av at Tone GaraasMaurdalen er president i World Council of Optometry. Det blir man ikke om man ikke har nedlagt en enorm innsats for faget både nasjonalt og internasjonalt. WCO er anerkjent av Verdens Helseorganisasjon (WHO) som ser at arbeidet optikere gjør verden over er viktig. Vår administrasjonssjef Per Kristian (Pelle) Knudsen er engasjert av både WCO og ECOO i arbeide med å utarbeide en oversikt over vår bransje på verdensbasis. For ECOO har arbeidet med Europeisk Diplom vært en viktig sak. Diplomet er et mål for hvordan man i Europa mener at nivået på utdannelsen innen vårt fag optimalt bør ligge. Organisasjonene har bidratt i det langsiktige arbeidet med å få vår norske høyskole akkreditert opp mot diplomet. Nå er dette i havn – kun små endringer skal til for full ak- kreditering. Akkurat nå er instituttleder Bente Monika Aakre i Dublin på ECOOmøte og mottar anerkjennelse for det arbeidet høyskolen har gjort for å oppnå denne statusen. Det er bare å gratulere! Kontakt med studenter og høyskolen Organisasjonene arrangerer årlige møter og foredrag med forskjellig tematikk for studentene på alle utdanningstrinnene. De har også regelmessig kontakt med ledelsen ved Hibu og IFOS – Institutt for Optometri og Synsvitenskap – som det heter nå. På tampen av 2011 skjedde alt! Avdeling for helsefags nye dekan, Heidi Kapstad skulle i møte med Helsedirektoratet og ønsket å ha med innspill fra IFOS i forhold til muligheter for spesialisering innen vårt fagfelt. Tett dialog mellom NOF og høyskolen resulterte kort fortalt i relativt store endringer i utdannelsesforløpet for optometristudiet. Det er flott å se hvordan organisasjonene og utdanningsinstitusjonen samarbeider om å gjøre utdannelsen tilpasset samfunnets behov for våre tjenester. Jeg er imponert over ledelsen og ansatte på høyskolen som på kort tid har endret hele utdanningsstrukturen, noe jeg tror vil gi nytt liv til optometriutdannelsen. Mulighetene for videre- og etterutdanning er i tråd med andre fag vi sammenligner oss med. Kliniske retningslinjer Norges Optikerforbunds retningslinjer i klinisk optometri er et verktøy for optikeren, for sikker og forsvarlig virksomhet. Retningslinjene oppdateres stadig og siste tilskudd er en del om refraktiv kirurgi. I og med at netthinneløsning representerer flest saker for optikere i NPE har Norges Optikerforbunds fagråd konkludert med at optikere generelt bør ha større oppmerksomhet på dette, og at det derfor er behov for en egen kliniske retningslinje. Fagrådet arbeider nå med dette. Forskning NOF og SI skal stimulere og bidra til samfunnsnyttig forskning, og vårt forskningsutvalg bestående av Øyvind Krogh, Per Lundmark og Knut Luraas ønsker mer aktivitet blant optikere i vanlig praksis. I den forbindelse er det nå etablert et forskningsnettverk, hvor enkeltoptikere kan være en ressurs i ulik type forskning på ulikt nivå avhengig av utstyr, kompetan- se, interesse og erfaring. Gå inn og les og meld deg på via våre nettsider. SJOVS – Scandinavian Journal of Vision Science er et digitalt tidsskrift med mål å bli anerkjent av de store internasjonale søkemotorene for vitenskapelige tidsskrifter. Ønsket er at dette blir et tidsskrift som skal eies og drives av de skandinaviske organisasjonene. Sverige er fra og med 2011 medeier sammen med Norge. SJOVS kom med to utgivelser i 2011. Link til disse finner du på hjemmesiden vår. Planlegging av fagkonferansen Planlegging av fagkonferanse tar mye tid for administrasjonen og neste års arrangement i Bergen er allerede påbegynt. Til daglig fungerer administrasjonen som servicekontor for både bedrifter, enkeltoptikere, pasienter og kunder og det er ikke få telefoner som besvares. Norges Optikerforbunds og Synsinformasjons viktigste aktør er optikeren. Optikeren har stor tillit i befolkningen, og bransjen skårer høyest på service. Dersom vi ønsker en fortsatt vekst i bransjen og fortsatt å ha tillitt hos kunder, pasienter og helsemyndigheter, må vi stå samlet som en seriøs bransje som tar samfunnsansvaret vårt på alvor. Vi skal være første kontakt for bedre syn, og hver og en av oss skal bidra til at vi yter samfunnet best mulig synshjelp nettopp slik det fremheves i de nye vedtektenes formålsparagrafer. RIMELIG TIL SALGS Automatforopter, spaltelampe, keratometer ++ Henvendelse : [email protected] Optikeren 3/2012 31 Lang bokkø etter Pellegrinos innlegg! Foto: M. Helland En engasjert HiBu-benk – om fremtiden! Foto: M. Helland Flere bilder optikeren.org Sekretariatets administrasjonssjef Per Kristian (Pelle) Knudsen i kontinuerlig arbeid. Foto: M. Helland Per Lundmark Knut Luraas og Øyvind Krogh. Foto: M. Helland 32 Optikeren 3/2012 Stand-optiker ble en suksess. Foto: G. M. Jenssen En uformell prat. Christer Westlund og Øystein Aamodt. Foto: M. Helland Elisabeth N. Blix og styreleder NOF Anne N. Jervell. Foto: I. Lewandowski Stand-optiker. Første man ut - Tore Ness fra Gol. Foto: G. M. Jenssen Norsk mester i optometri 2012 ble Gro H. Vikesdal. Foto: M. Helland Stor aktivitet i utstillingsområdet. Foto: M. Helland Optikeren 3/2012 33 Landsmøte og generalforsamling NOFs samfunnspris til optiker Unn Cecilie Nilsen På årets landsmøte ble det delt ut to utmerkelser. I tillegg til Hommerstad-prisen, som allerede er omtalt i dette nummeret av Optikeren, ble Samfunnprisen delt ut. Her gjengis et utdrag av styreleder Anne Norvik Jervel tale ved prisoverrekkelsen. Norges Optikerforbund har i alt fem utmerkelser: Innovasjons-prisen, Prisen for beste forbilde, Samfunnsprisen, NOFs hederstegn i gull og høyest av dem alle rager Hommerstad-prisen. I tillegg kåres en årlig norsk mester i optometri og beste student bacheloroppgave hedres med Sølvretinoskopet. For våre utmerkelser oppfordres våre medlemmer til å nominere kollegaer eller andre som har hatt betydning for faget og bransjen. I statuttene for Samfunnsprisen står det: Samfunnsprisen kan tildeles enkeltpersoner eller grupper som har - bidratt med samfunnsnyttig kreativitet - bidratt med samfunnsinformasjon som tjener bransjens anseelse og har betydning for samfunnet/pasienten - utført veldedighet av samfunnsnyt tig, forbrukernyttig eller forbrukerrettet funksjon - gjennom aktivitet bidratt til økt tillit hos helsemyndigheter, presse eller befolkning - bedrevet forskning relatert til noen av de overnevnte punkter Personen som i dag skal motta denne prisen er en kvinne – født og oppvokst – og nå igjen bosatt i Bergen. Hun heter Unn Cecilie Nilsen og er 36 år gammel. Cecilie er utdannet optiker og gikk ut fra Høgskolen i Buskerud, Avdeling for optometri og synsvitenskap i 2000. Allerede samme høst startet hun opp med etterutdanning innen Optometrisk rehabilitering av svaksynte – det såkalte ORAS-kurset. Hun var ikke før ferdig med det før hun gjennomførte Spesialistutdannelsen i kontaktlinser. Cecilie var enda ikke lei av å tilegne seg kunnskap men startet like godt på en masterutdanning i klinisk optometri før hun var helt ferdig med linsekurset. Hun fikk sin mastergrad fra Pennsylvania College of Opometry i 2003. 34 Optikeren 3/2012 Dette vitner om energi og ståpåvilje, og ikke minst, faglig engasjement. Hun har arbeidet hos Øyeoptikk AS, Teigland i Bergen fra hun gikk ut fra skolen i 2000, med unntak av 2 år hos Interoptik Sjøhaug i Trondheim. Fra 2007 har hun fungert som butikksjef hos Øyeoptikk Teigland. Cecilie har holdt kurs i enkle synsundersøkelser for kontrollørene av oljeboringspersonell. Og, hun er også engasjert av Norges Blindeforbund og holder introduksjonskurs for blinde og svaksynte som kommer til Solvik syn og mestringssenter på Askøy. Folk som kjenner Cecilie beskriver henne som en typisk kliniker og som engasjert og faglig flink. Hun er strukturert og uredd, og liker nye utfordringer. Derfor mente hun også at Fagråd syn Helse Bergen, var et fora hvor optikeren burde være representert, og hun tok utfordringen. Fagråd syn Helse Bergen ble opprettet 2. desember 2008. I tråd med intensjonene i samhandlingsreformen, arbeider Fagrådet for at synshemmede i regionen skal få et tidligere og mer samordna tilbud om synsrehabelitering. Fagråd syn skal således være et koordinerende ledd for aktørene innen synsfagfeltet i kommunen. Cecilie kom med relativt tilfeldig i Fagrådet. At hun sto oppført med kompetanse innen rehabilitering av svaksynte i Norges Optikerforbunds kompetanselister var en medvirkende årsak. Velvillig arbeidsgiver ga henne fri fra jobb for å delta på møtene, men også mye fritid gikk med til arbeidet. Den første tiden representerte hun seg selv og Teigland Optikk i Fagrådet, men hun følte at hun ikke hadde stor nok fagpolitisk innsikt og kontaktet derfor Norges Optikerforbund for assistanse. Dette vitner om selvinnsikt - hun så behovet for et større kontaktnett. Organisasjonen mente at arbeidet hun gjorde via Fagråd syn, var samfunnsnyttig og nyttig for profesjonen, ved at hun belyser optikerens kompetanse i et samhandlingsperspektiv. De siste årene har hun derfor arbeidet med støtte fra NOF. Hun er dermed vår – altså Norges Optikerforbunds representant inn i Fagrådet. Om Cecilie mener hun ikke har fagpolitisk innsikt så har hun faglig forståelse og kompetanse. Hun ble etter hvert frustrert over mangel på andre fagmiljøers kunnskap om hva optikeren kan bidra med innen rehabilitering og optimalisering av synsfunksjonen. At optikere i vanlig praksis, og spesielt de med kompetanse innen rehabilitering, ikke bare kan selge briller og kontaktlinser, men også bidra til at en trengende pasientgruppe får den hjelpen de skal, har vært viktig for henne å bevise. De siste to årene har Fagråd syn i samarbeid med Norges Blindeforbunds fylkeslag i Hordaland, stått for at Verdens synsdag blir markert også i Bergen. Her har hun stått på og vært en bidragsyter med å skaffe både foredragsholdere og midler til arrangementet. Hun har trukket Norges Optikerforbund med som en naturlig samarbeidspartner. I oktober 2012 er det derfor Norges Optikerforbund og Norges Blindeforbund som sammen skal lage arrangement for Verdens synsdag i Bergen. Her har hun et ønske om at alle optikere i Bergensområdet er med å bidra til at dette kan bli en fin markering av dagen – noe som vil synliggjøre optikeren som en viktig part i samhandling til det beste for pasientene våre. Cecilie er flink til å følge med i hva som skjer innen synsfagfeltet. Hun har bidratt til samfunnsnyttig kreativitet og har ved flere anledninger gjort Norges Optikerforbund oppmerksomme på viktige hendelser og møter, Landsmøte og generalforsamling Optiker Unn Cecilie Nilsen med blomst og diplom – styreleder Anne Norvik Jervell gratulerer. Foto: Magne Helland blant annet innenfor rehabilitering. Av den grunn har Norges Optikerforbund kunnet delta på møter vi normalt ikke hadde fått informasjon om. Dermed har vi fått anledning til å ytre våre syn på saker vi normalt ikke kunne ha uttalt oss i. Hun har på denne måten vært en viktig døråpner for Norges Optikerforbund inn i rehabiliteringsdelen i helsesystemet. Det at hun som ”vanlig” optiker snakker for optikere i normal optometrisk praksis er viktig. Det er flott å kunne dele ut denne prisen til en som ikke alle vet hvem er, men som har jobbet i det stille og sett viktigheten av at organisasjonen ble koblet inn. Vi trenger ståpåpersoner i bransjen vår – noen som tar ansvar og viser engasjement og som i Cecilies tilfelle gjør dette helt uoppfordret. Styret i Norges Optikerforbund har funnet Unn Cecilie Nielsen verdig Samfunnsprisen 2012. – Gratulerer! Optikeren 3/2012 35 Landsmøte og fagkonferanse – foredrag Kommunikasjon – mer enn ord Pellegrino Riccardi, engelskmann med italienske røtter og norsk kone, fikk oss alle til å le og gråte. Le av vår egen norske væremåte – gråte av bevegelse for andres suksess. Tekst og foto: Inger Lewandowski og Magne Helland Pellegrino Riccardi startet sitt foredrag med å fortelle at han selv har en fire-påtopp-liste over firmaer som han er lojal mot. På plass nummer 4 står SAS: ”Jeg føler meg hjemme når jeg kommer på et SAS-fly, og jeg reiser mye.” På nummer 3 står If skadeforsikring: ”De var rause når en liten tilleggsforsikring en gang manglet.” På nummer 2 Nordea: ”Har alltid fått god kundebehandling av dem.” Og på nummer 1 Krogh Optikk og optiker Sven-Erik Schjelderup Mathiesen. ”Han gir meg gode råd og behandler meg slik jeg ønsker at en optiker skal behandle meg.” Utbrudd på norsk og italiensk Kommunikasjon betyr å dele, sa Riccardi. – Folk reagerer når noe ikke er som forventet. ed sin bakgrunn fra Italia og England M og med arbeidsfelt over hele verden, har han god erfaring i å se folks ulike reaksjoner og handlingsmønstre. Og at det er forskjell fra land til land og kultur til kultur, er det ingen tvil om. Riccardi kunne le godt av norske mediers fokus på statsråd Navarsetes utbrudd over kritikken hun fikk på Vestlandet fordi hun skulle ha ”sviktet distriktene og ikke vernet lokalsykehuset fra nedleggelse”. – Legg merke til kroppsspråket hennes, sa han, og viste en film av det såkalte utbruddet. Ingen fakter bortsett fra litt rytmisk hoderisting, ingen tramping, bare et litt høyere stemmeleie! Som en kontrast viste han en filmsnutt av hvordan det kan foregå i andre land. En parlamentsrepresentant fra et tidligere østblokkland går til talerstolen, men bråsnur og fiker til en kollega før han igjen vender seg mot mikrofonen. Her kan vi snakke om et virkelig utbrudd! Ingen tvil om at Riccardi synes at vi nordmenn har lite temperament, ingen italienske fakter – alltid behersket og under kontroll. Forskjellene kan føre til store misforståelser mellom mennesker fra ulike kulturer. - Vær ærlig! Folk har fire grunnleggende behov, sa Riccardi. Nummer 1 er trygghet (certainty) – mye trygghet. Det kan vi gi kundene ved å være ærlige mot dem. Nummer 2 er utrygghet (uncertainty) – litt utrygghet i form av problemer og overraskelser, slik at det ikke blir kjedelig. Nummer 3 er at alle må føle seg verdsatt eller signifikante (significance). Her kom han blant annet inn på at folk beveger seg bort fra smerte mot glede. Derfor er det viktig å glede folk – litt glede er som regel nok. Grunnleggende behov nummer 4 er forbindelser og forhold (connection/relationship). Vi må ha andre mennesker rundt oss, familie, venner og gode kollegaer. Og når våre forbindelser i tillegg roser oss og trekker frem positive forhold – ja da føler vi oss signifikante. Og i denne sammenheng trakk Riccardi fram persepsjon eller oppfattelse. Pass på hvordan du blir oppfattet. Dette er minst halvparten av sannheten! Riccardi eksemplifiserte persepsjon ved bruk av merkevarer: Apple gir større selvbilde enn Dell, Audi større en Skoda (selv om motoren er den samme!). - Det dreier seg om følelser, sa han, og alle har et selvbilde pluss et bilde av hvordan man ønsker å bli sett. Fagsjef Hans Torvald Haugo introduserer Pellegrino Riccardi. 36 Optikeren 3/2012 Landsmøte og fagkonferanse – foredrag Kommunikasjon Han gikk deretter over til å vise oss eksempler på god kommunikasjon fra Simon Cowell, som har vært talentdommer i talentkonkurranser i England og USA. Cowell er kjent for sin direkte måte å være på, på godt og på vondt, men han blir lyttet til. Når han sier at noe er bra, kan man stole på det. Når han sier at noe er dårlig, er det også sant. Vi så eksempler på begge deler; en dame som ikke kunne synge, men som straks gikk i forsvar da hun ble kritisert (noe som også er vanlig, sa Riccardi), en liten gutt med mobbeproblemer som sang som en engel, og fikk sin velfortjente ros og en håndverker med sceneskrekk som sang bedre enn Pavarotti, og ble æret for det. - Ikke vær redd for å si hva du mener, sa Pellegrino Riccardi. – Gode og ærlige råd er viktige for kundene. Han minnet også om at kommunikasjon ikke er kun ordene som sies. Her viste han til seriøs forskning som konkluderer med at ordlyden i et utsagn eller budskap egentlig spiller mindre rolle (words 7%). Hvordan budskapet fremføres er langt viktigere (tone of voice 38%) og viktigst av alt er nok kroppsspråket (body language 55%). I flere sammenhenger trakk han fram sin egen italienske fars kommunikasjon med han som gutt. Ofte enveiskommunikasjon med regelrette ordre! Man gjorde som far sa – han var kongen i familien. Pellegrino Riccardi ønsker på ingen måte å fremstå på samme måte ovenfor sin sønn, men trakk frem flere episoder hvor han ikke helt klarte å unngå å kopiere farens noe kommanderende stil! Pellegrino Riccardi er på ingen måte konge i sin familie. Han har for lengst konkludert med at vi nordmenn betrakter vår konge som noe helt annet enn en eneveldig diktator. Her skapte et Odd Børretzen sitat munterhet i salen. ”Nordmannen er en nøktern person. Hans forhold til Gud er omtrent som hans forhold til Kongen: Han synes Gud (og Kongen) er grei nok – forutsatt at han oppfører seg som en skikkelig nordmann og ikke tror at han er noe spesielt.” At Riccardi tar kommunikasjon og farsrollen seriøst er det liten tvil om. Og at foredraget traff svært mange i salen er også sikkert. Etter helgens trolig mest intense applaus ble svært mange stående i kø for å kjøpe Riccardis bok – ”Bedre pappa enn sin far”! Vanskelig å avsløre Krogh Optikks nøkkel til suksess Optiker Sven-Erik Schjelderup Mathiesen og Krogh Optikk ble trukket frem som Pellegrino Riccardis vinner når det gjaldt kundebehandling og lojalitet. Et par uker etter landsmøtet gjorde Optikeren et forsøk på å få noe tips. Tekst og foto: Magne Helland Sven-Erik, du ble spesielt trukket fram av Pellegrino som en dyktig fagperson som også kommuniserer godt og er profesjonell på dette med å sikre god kundelojalitet. Har du noen enkle tips til dine optikerkollegaer? - Det er nok en stor misforståelse å tro at det finnes en enkel oppskrift på å sikre seg god kundelojalitet. Lojale kunder bygger du opp over tid med et meget bevisst forhold til hvordan bedriften som helhet kommuniserer med kundene i alle ledd. Og en ting til Sven-Erik. Din arbeidsgiver gjennom mange år, Krogh Optikk har kommet meget høyt opp på flere markedsundersøkelser og kundebarometre for god kun- deservice. Hva er etter din mening hovedårsaken til dette? - Da vil jeg først og fremst trekke frem den langsiktigheten vi har i vårt arbeid med profesjonell kundeservice i alle ledd. Vi har jobbet bevisst med dette over svært mange år, og startet med jevnlige og hyppige trackinger av servicenivået i egne butikker på 90-tallet. Disse undersøkelsene har vi lært utrolig mye av, de har gitt oss kunnskap om hva kundene forventer av oss samt våre forbedringsområder. Dette tar vi til oss, snakker om, vi deler på informasjonen og jobber konstruktivt videre med fokus på å stadig forbedre oss. Pellegrino Riccardi sammen med sin favorittoptiker og nummer en når det gjelder kundebehandling og kommunikasjon – optiker Sven-Erik Schjelderup Mathiesen. Optikeren 3/2012 37 Landsmøte og fagkonferanse – foredrag Å skape god tillit som helsepersonell Hvordan kan vi på en god måte skape tillit som helsepersonell og på denne måten få fornøyde kunder og pasienter? Dette ble belyst av vår svenske optikerkollega Peter Karvik. Tekst og foto: Gaute Mohn Jenssen ”Den som kan sette seg inn i andre menneskers situasjon og som kan forstå hvordan de tenker behøver aldri å være urolig for framtiden.” (Owen D. Young). Hvordan kan vi få fornøyde kunder? Noen kunder vil aldri bli fornøyde og Karvik anbefalte oss å ikke bruke for mye energi på disse. Generelt må vi ikke være likegyldige ovenfor våre kunder men ha en positiv tilnærming til disse. Han var opptatt av å unngå å «prakke» varer på kundene men få de til å kjøpe fordi de har et behov som vi må finne ut av og presentere løsninger til. Skal vi kunne ha et framgangsrikt foretagende er, i følge Karvik, den viktigste enkeltfaktoren kundene. Videre er kundenes møte med deg helt avgjørende. Hvilket inntrykk sitter kunden igjen med av bedriften etter dette møtet? Er inntrykket bedre, dårligere eller likt med det kunden mente på forhånd? Kundene bryr seg ikke så mye om hva du kan og vet, men hvor mye du bryr deg om dem. Her viste han til statistikk som sier at hovedårsaken (68%) til at vi mister kunder er Optiker Peter Karvik om å skape god tillit som helsepersonell. Og vær blid! 38 Optikeren 3/2012 nettopp at de opplevde at du ikke brydde deg nok om dem. Og husk at fornøyde kunder ikke er misfornøyde, de reklamerer for deg til andre (i snitt til 3 nye personer), mens en misfornøyd kunde vil fortelle om bedriften til 20 andre personer. Dette viser betydningen av å ha fornøyde kunder. For å få fornøyde kunder må vi fokusere på kundenes forventninger og behov samt klare å skape en god følelse for den enkelte kunde. For å kunne oppfylle kundenes forventninger må vi kjenne til disse i forhold til både bedriften, produktene vi selger, kunnskapen og servicen vi tilbyr. Kundenes forventninger kan påvirkes av forventningene vi skaper. Loves en brille ferdig på 10-12 dager og den er klar etter 7 dager blir kunden fornøyd på grunn av lavere forventninger. Å finne ut av kundenes behov er en avgjørende faktor. Få kundene til å føle seg bra og kjenne seg viktige, få de til å prate om seg selv, opprett øyekontakt og konsentrer deg om kunden og ikke alt mulig annet, er noen av Karviks råd i den forbindelse. ligger på senga og leser. Er svaret ja så er et nytt behov skapt og vi kan få et salg av en lesebrille i tillegg – skapt på en god måte. Opplevd fordel og bra følelse I følge Karvik vil følelsen av opplevde fordeler reduseres over tid. Dette krever at tilbyderen hele tiden må forbedre seg. Over tid må vi oppdatere oss faglig, vi må kunne tilby bedre produkter/løsninger og bedre service. For å gi kunden en bra følelse må vi ikke bare selge «gjenstander», men «selge» idealer, følelser, selvfølelser og lykke. Som kunder mente Karvik at vi kun er villige til å betale for to forhold, nemlig bra følelser og løsninger på problemer. Vi kjøper på følelser og rettferdiggjør kjøpet med logikk! Selger vi en progressiv brille bør vi også ha spurt kunden om vedkommende Klager Klager er bra, gjennom klager påvises hva som behøver å forbedres. Husk at 4% av de misfornøyde kundene sier i fra, 96% gjør det ikke. Ta alltid en klage på alvor og tilby en løsning med en gang. 95% vil fortsette hos deg og faktisk få en større lojalitet enn om problemet ikke hadde oppstått. Som helsepersonell styres vi av lover og regler og vi må utføre vårt arbeid i henhold til disse, vitenskap og opparbeidet erfaring. Men vi må også følge med på utviklingen, gå på kurs og bytte ut vår kunnskap. Videre anbefalte Karvik oss å huske på at framgang er en reise og ikke en destinasjon. Ikke ikke-kommunisere I et møte, for eksempel mellom optiker og kunde, må vi skape en situasjon hvor begge parter føler seg viktige, kompetente og velkomne. Alle våre kunder er forskjellige og vi bør bestrebe oss på å formidle vårt budskap på ulike måter avhengig av mottakeren. Vi bør gjøre oss opp en mening om hva slags «type» mottakeren er. Er vedkommende for eksempel rasjonell, strukturert, følsom eller eksperimentell? Vi må være genuint interessert i våre kunder. Og vær blid! Når vi gir en anbefaling bør vi kjenne kundens aksepterte oppfatning ellers kan vi risikere at vårt budskap ikke når fram. Har en kunde en klar oppfatning av at progressive briller ikke vil fungere bør vi kjenne til dette før vi anbefaler nettopp en slik løsning. Da kan vi formidle vårt budskap ut fra denne kunnskapen. Landsmøte og fagkonferanse – foredrag Optikerne har høy tillit TNS Gallups nye markedsundersøkelse for optikerbransjen viser at optikerne nyter stor tillit og at de ofte er første kontakt ved synsproblemer. Men stadig flere bruker ferdigbriller som sin eneste brille, og få kunder kan forklare sammenhengen mellom pris og kvalitet. Tekst: Inger Lewandowski - Ingen andre bransjer nyter så høy tillit som optikerne, sa Eva Fosby Livgard fra TNS Gallup under sin presentasjon av årets markedsundersøkelse. Svarene ga en tillitsskår på 82 av 100 mulige poeng, noe som det ifølge Livgard er vanskelig å slå. Høyest tillit har optikerne blant dem som bruker briller eller linser, noe lavere blant de andre. Eldre har høyere tillit enn yngre, antageligvis fordi flere eldre bruker optikerne mer. Det naturlige kontaktpunktet Hele 90% av de som bruker både briller og linser svarte at de ville kontakte optiker, hvis de fikk mistanke om problemer med synet, mens 64% av de som bare bruker briller svarte det samme. Av de som ikke verken bruker synshjelpemidler eller er laseroperert svarte 51% at de vil oppsøke optiker. ”Over halvparten (53 prosent) av de som har vært hos optiker tror optikeren først og fremst gir råd som er til det beste for pasienten. Andelen er vesentlig høyere enn hva vi finner i andre undersøkelser innen helsesektoren,” skriver TNS Gallup i sin rapport. ”Bare 2% tror optikeren kun tenker på størst mulig inntjening for forretningen.” årets måling. Økningen skyldes først og fremst at menns holdninger har endret seg. Over halvparten av de som har vært til synsundersøkelse det siste året er lojale til optikeren sin. Stadig flere bruker ferdigbriller Hele 14 prosent av alle som bruker briller, bruker nå kun ferdigbriller. Dette er en økning på tre prosentpoeng fra 2010. Parallelt med dette har andelen som kjøper sine briller hos optiker sunket fra 83 prosent i 2005 (81 prosent i 2010) til 77 prosent i år. Resultatene viser at det er i gruppen 45-59 år vi finner de fleste som bruker bare ferdigbriller (17 prosent). Halvparten ferdigbrillebrukerne har den som tilleggsbrille, den andre halvparten har den som eneste brille. 70 prosent oppgir som viktigste årsak for å ha ferdigbriller som eneste briller at disse dekker behovet deres. 25 prosent sier at de fungerer bra og er rimelige. 60 prosent av alle som bruker ferdigbrille som eneste brille, tar synsundersøkelse før kjøpet. Dette er en økning fra 2010. Nytt av året er at menn og kvinner nå i like stor grad oppgir å ha tatt en synsundersøkelse – tidligere var svarene fra mennene langt lavere. Briller – pris og kvalitet 37 prosent oppga at de har erfart at det er en sammenheng mellom pris og kvalitet. Jo dyrere brillene er, jo mer tåler de. Men hele 22 prosent kunne ikke si hva som er forskjellen. Eva Losby Livgard pekte i presentasjonen på hvor viktig det er for optikerne å argumentere for kvalitet. Internett og linser Internett styrker seg som kjøpskanal for kontaktlinsebrukere. Hele 19 prosent oppga at de kjøpte linsene der. Livgard gjorde oppmerksom på at tallene er lave og derfor usikre, og at det kan ligge en feilkilde i at kjøp fra optikernes egne hjemmesider i disse svarene ikke kan sorteres ut fra kjøpet hos rene Internetttilbydere. Lav interesse for laseroperasjoner Som i 2010 er interessen for laseroperasjoner på et relativt lavt nivå. Ni prosent oppgir at de har planer eller kan tenke seg å ta laseroperasjon for å se bedre. Hele 55% av de som har tatt laseroperasjon for å se bedre er fortsatt avhengig av briller. Tre av fire bruker briller/linser Hele 75 prosent av alle over 15 år oppgir nå at de bruker synshjelpemidler. Dette er samme svar som i 2010, men en økning fra 66 prosent i 2005. 64 prosent bruker kun briller, 4 prosent bruker kun kontaktlinser, og 7 prosent bruker både kontaktlinser og briller. Stadig flere anser synsundersøkelsen for å være en helsekontroll. Andelen økte fra 66 prosent i 2005 til 75 prosent i Livgard hadde også en meget god dialog med salen. Her en engasjert Petter Hagfors fra Trondheim. Foto: Magne Helland Optikeren 3/2012 39 Landsmøte og fagkonferanse – foredrag Fakta, trusler og muligheter Mark Mackenzie fra konsulentfirmaet Strategy with Vision (SWV) har spesialisert seg på statistikk fra den optiske industrien i Europa. Nå har han også gjort undersøkelser i det norske markedet. En sammenligning med andre europeiske land viser blant annet at det er dyrest hos oss. Tekst: Inger Lewandowski - De som trenger synskorreksjoner kan kort sagt deles inn i tre grupper, åpnet Mark Mackenzie sitt foredrag. – De som bruker synskorreksjon, de som er for fattige til å kjøpe et synshjelpemiddel og de som trenger synskorreksjon, men som velger å ikke bruke det. Videre kan de som bruker synskorreksjon igjen deles i tre grupper: De som bruker optikertilpassede briller, de som bruker bare kontaktlinser og de som bruker bare ferdigbriller. Behov for og bruk av synskorreksjon Mackenzie viste oss tall for noen land i Europa. Disse viste at det er et voksende gap mellom personer som trenger synskorreksjon og som faktisk bruker synskorreksjon. I Spania og Sveits er dette på 2 prosentpoeng, i Tyskland på 1 prosentpoeng, mens det i Norge ikke finnes noe gap, noe som altså skulle tilsi at alle nordmenn som trenger synskorreksjon faktisk også bruker det. Det er også et gap mellom bruk av synskorreksjon og bruk av optikertilpassede briller. Dette er på 2 prosentpoeng i Spania, Sveits og Tyskland, mens det i Norge er på hele 9 prosentpoeng i henhold til Mackenzies tall. Han forklarte tallene med et høyt salg av ferdigbriller og til dels også kontaktlinser. Ferdigbrillesalget utgjør en stor andel av markedet. Hvert år selges mellom 15 og 16 millioner ferdigbriller i Tyskland, det vil si over 30 millioner brilleglass. I Tyskland selger optikerne årlig 35 millioner individuelt tilpassede briller. Ferdigbrillesalget utgjør med andre ord en stor andel, og det øker med 3-4 prosent hvert år. Refraktiv kirurgi I Norge har 0,3% av befolkningen foretatt en laseroperasjon. Tilsvarende tall i Spania er 0,4% og i Tyskland 0,1%. Antallet operasjoner har gått tilbake i Spania, er 40 Optikeren 3/2012 konstant i Tyskland og er økende i Norge i henhold til Mackenzie. Forordning av synshjelpemidler I 2011 brukte hver innbygger som trenger synskorreksjon, i gjennomsnitt 64€ (485 kr) i Spania, 99€ (750 kr) i Tyskland, 154€ (1.160 kr) i Frankrike og 192€ (1.450 kr) i Norge på synshjelpemidler. I tabell 1 kan vi se beregninger som Mark Mackenzie har gjort for salget til og fra optiker i Norge. Artikkelforfatteren har lagt til en kolonne for prosentvis fordeling. Her kan vi se at salget av brilleglass i gjennomsnitt utgjør hele 46% av totalt salg fra optiker i henhold til beregningene. I tabell 2 er norske tall sammenlignet med tallene fra andre land i Europa. Som vi ser opereres det ikke med andel synsundersøkelser i de andre landene i statistikken. På spørsmål fra salen fant Mackenzie tall fra UK som viser at andelen synsundersøkelser der er på 14%. Figur 1 viser gjennomsnittlige priser i Norge sammenlignet med Frankrike, Tyskland, Spania og UK for brillefatninger, brilleglass og kontaktlinser. Befolkningsutvikling I Tyskland har befolkningen hatt en liten tilbakegang på 1% fra 2006 til 2011. I Norge og Spania har det derimot vært en økning i befolkning på henholdsvis 6% (Norge) og 5.6% (Spania) i samme tidsrom. Frankrike har hatt en økning på 3%. I alle landene har andelen av befolkningen over 45 år i samme tidsrom økt med 12% (Norge), 11% (Spania) og 8% i Spania og Tyskland. Så skulle man tro at antallet solgte briller ville øke tilsvarende, men det er ikke tilfelle over alt. I Spania har salget av antallet brilleglass blitt redusert med 7%, mens det i Tyskland har økt med 5%. I Norge har salget økt med 12% og i Frankrike med 16%. Solbriller Mark Mackenzie mener at det er et stort potensiale for norske optikere i salg av solbriller uten styrke, spesielt sett i forhold til salget gjennom optikere i andre land. Norske optikeres bekymring Strategy with Vision ved Mark Mackenzie har kontaktet norske optikere og spurt hva som bekymrer dem mest for tiden som kommer. Tre punkter gikk igjen i svarene: - Nyetableringer av kapitalkjeder i samme område som en selv - Lavpris kjeder, lavpris Internett-salg og en økende etterspørsel etter rimeligere briller på grunn av Specsavers’ markedsstrategi. - Andre synskorreksjonsmetoder Og hvordan er det så, har antallet optikerforretninger steget de siste årene? Ja, det har økt, fra 554 i 2009 til 580 i 2010. En annen endring, som for øvrig også gjelder de andre europeiske landene i Mackenzies rapport. Antallet uavhengige optikerforretninger har sunket de siste årene. I Norge er det nå 46% som er uavhengige eller medlem av frivillige grupperinger. 54% er kjedetilknyttet. For fire år siden var tallene vice versa. Internet Når det gjelder konkurranse fra Internett er dette helt klart en reell trussel, mente Mackenzie og viste til tall fra Frankrike, Tyskland og UK hvor salget har økt betydelig de siste årene. Hvor mye som selges gjennom Internett i Norge har ingen per i dag noen kontroll på, men en gjennomgang viser at det nå finnes tre Intenett-tilbydere som opererer fra Norge og ni fra Sverige. Kun et par av disse har i tillegg en eller to forretninger, ellers selger alle kun over Internett. Landsmøte og fagkonferanse – foredrag Ferdigbriller - Stadig flere personer vil kjøpe ferdigbriller, mente Mark Mackenzie. – Det er ikke slik at dette markedet utvikler seg i plutselige hopp, nei, det vokser sakte men sikkert over tid. - For å motarbeide denne veksten må prisgapet mellom ferdigbriller og enstyrke briller gjøres mindre. I Tyskland er prisen på en enstyrke brille tilpasset av optiker rundt seks ganger høyere enn en ferdigbrille. Optikernes muligheter - Mulighetene ligger i å fortsette å fokusere på den optometriske servicen, sa Mackenzie, - på å yte god service og fokusere på hver eneste kunde. Det er viktig at optikerne har en faglig stolthet og et faglig godt samarbeid. Men optikere kan ikke overleve på klinisk arbeid alene, derfor er det viktig å bli bedre salgspersoner, blant annet å tilby pasientene flere enn en metode for å løse synsproblemene deres. Det er også rom for større differensiering blant optikerne. Bygg opp en forretning med profesjonelle folk, service og kunnskap om produktene som skal selges. Det finnes ingen trusler hvis norske optometrister gjør det arbeidet som de kan og bruker dette til beste for pasientene. De må bare være på arbeidet og gjøre jobben, avsluttet Mackenzie sine råd til optikerne. 3000 Brillefatninger (første par) Et par brilleglass Kontaktlinser 2500 2000 Figur 1: Gjennomsnittlige priser på brillefatninger, brilleglass og kontaktlinser i Norge, Frankrike, Tyskland, Spania og UK. 1500 1000 UK Norge Spania 0 Tyskland 500 Frankrike risene varierer fra 79 kroner og oppover P for briller med enstyrkeglass. Leveringsområdet er ofte fra +/-6 dioptrier og +/- 4 cyl, men noen leverer også opp til +/- 10 dioptrier i enstyrkeglass. Noen oppgir ikke hva de leverer, men ber om at kunden selv fyller ut rubrikkene ut fra brilleseddel. De fleste leverer også briller med progressive glass mot et tillegg i prisen. Tillegget kan variere fra 359 kr opp til 1500 kr. De fleste kan også levere briller med høyindeks brilleglass mot et tillegg i prisen på fra rundt 550 kroner opp til 1500 kr. Mange oppgir ikke hva slags materiale det er i deres brillefatninger og –glass. Noen oppgir plast, acetat, stål, titan, tre og aluminium i brillefatningene. To tilbydere selger kjente brillemerker som Dolce & Gabana, Gucci, Diesel, Lindberg, Calvin Klein, Prada etc. Når det gjelder brilleglass informerer ingen om hvor de kommer fra med ett eneste unntak hvor tilbyderen forteller at brilleglass fra Essilor kan leveres mot et pristillegg. Tabell 1: Mark Mackenzies beregninger av hvordan det norske markedet er satt sammen. Salg i millioner kr Verdi 2011 - innkjøpspris Kalkyle Brilleglass Kontaktlinser * Kontaktlinsevæske * Brilleinnfatninger Solbriller u/styrke Annet ** 259,9 258,1 22,9 214,3 51,9 21,4 Utsalgspris ekskl mva Andel i % *** 5,7 1 481,4 2,0 516,2 1,6 36,6 3,0642,8 2,6 135,0 3,0 64,3 46 16 1 20 4 2 SUM 828,5 2 876,3 Synsundersøkelser 438,011 Totalt 3 314,3 100 * Produsentenes salg er redusert med 14% som antas å skje gjennom Internett, supermarkeder og andre ** Annet inkluderer tilbehør (kjeder, øyedråper, svaksyntoptikk og fargede plane kontaktlinser) *** Kolonne lagt til av artikkelforfatteren Tabell 2: Norske tall sammenlignet med tall fra andre land i Europa. Spania Frankrike TysklandNorge Brilleglass 45 56 60 Kontaktlinser * 14 9 8 Kontaktlinsevæske * 2 2 2 Brilleinnfatninger22 24 23 Solbriller u/styrke 15 6 5 Annet ** 2 4 2 Synsundersøkelser 46 16 1 20 4 2 11 * Salg over Internett er ikke inkludert ** Annet inkluderer tilbehør (kjeder, øyedråper, svaksyntoptikk og fargede plane kontaktlinser) Optikeren 3/2012 41 Landsmøte og fagkonferanse – kasus Kollegaer deler av sine erfaringer På årets fagkonferanse var det satt av 1,5 timer til casepresentasjoner der 10 optikere delte erfaringer med sine kollegaer. Dette er et populært innslag der du får presentert et kort oppsummert case med mulighet for noen spørsmål etterpå. Utfordringen går på å holde tidsskjemaet, det er ofte flere spørsmål enn tid. Det er flott at noen stiller opp og deler av sin kunnskap, dette kommer deg og meg til gode. Tekst: Therese Backe Matiniussen Ubehandlet glaukom Fjorårets forbilde Erik Robertstad driver egen praksis i Tønsberg og tok sin utdannelse i Cardiff. Han la frem et case med glaukom som ikke ble behandlet. Resultatet ble svekket syn. Caset handler om samhandling og kommunikasjon mellom øyehelsepersonell, dvs optiker og øyelege. Historien starter allerede i 1998 hvor pasienten ble henvist via fastlege for vurdering av intraokulært trykk (stor differanse mellom høyre og venstre øye) samt katarakt. Høyre øye ble operert for katarakt og optiker antok at trykket også ble fulgt opp. 10 år senere (2008) ble pasienten henvist på nytt da hun igjen kom til optiker for å lage nye briller. Det var fremdeles stor forskjell i trykk mellom øynene. Det kom ingen epikrise etter denne henvisningen og Erik stiller spørsmålet: Har vi rutiner for å fange opp de som ikke kommer til den ønskede utredningen? Hva gjør du videre med de som faller ut av systemet? I 2009 ble ny rapport sendt øyelege og epikrise kommer med konklusjon: IOP sidelikt og ikke tegn til glaukom. Pasienten forteller selv at hun blir satt alene ved synsfeltscreeneren og har ikke fått med seg at fiksering er viktig for riktige resultater. Et godt eksempel på en heller dårlig kommunikasjon. Pasienten ønsker nå ny øyelege. Først i desember 2011, altså 13 år etter første mistanke hos optiker, blir det gitt timosan på grunnlag av asymmetrisk trykk og anormal papille. Eriks oppfordring til salen: Ikke anta at øyelege gjør slik du har tenkt. Husk å journalføre godt hva du gjør og tenker. I ettertid er det klart at optikers kunnskap, gjennomførte undersøkelser med målinger samt kommunikasjon med annet hel- sepersonel burde tilsi at pasienten kunne mottatt behandling tidligere. Vasalva retinopati Vibeke Sundling stilte sporty opp i fravær av Marie Eidhammer. Vibeke hadde med seg et case som omhandlet Vasalva retinopati. Saken dreide seg om en ung kvinne hvor det ble oppdaget en blødning på retina ved en rutinkontroll av kontaktlinsene. Vibeke oppfordrer til å alltid undersøke netthinnen også hos linsebrukere.Når du oppdager en blødning må du prøve å finne ut av den underliggende årsaken. Det første som ofte kommer opp er problemer knyttet til diabetes og høyt blodtrykk. Tilfeldigvis forteller denne unge linsebrukeren at hun ble kastet av hesten uken før, derav Vasalva retinopati. Dette forventes å forsvinne i løpet av noen uker. Oppfordring til salen når du finner blødninger: Finn underliggende årsak, henvis dersom behov eller følg opp pasienten etter dette. Netthinneløsning Siw Stien er utdannet fra KIH og leder nå egen bedrift på Fauske. Hun la frem et case som opptar mange optikere og som ofte oppleves vanskelig å håndtere; nemlig mistanken om netthinneløsning. Siw forteller at hun er vant til å jobbe alene og tar ofte kontakt med andre kolleager eller sykehuset i Bodø når det er behov for dette. I dette tilfellet kom det en kunde inn som ønsket å få målt trykket da det var Kollegaer deler av sine erfaringer. Også i pausene ble det mye fagprat kollegaer imellom. Foto: Magne Helland 42 Optikeren 3/2012 Landsmøte og fagkonferanse – kasus Multippel sklerose? Ved optisk nevritt – tenk at dette skyldes multippel sklerose inntil det motsatte er bevist! Dette var optiker (MSc) Trine Johansen hovedbudskap i hennes kasusfremlegging. Tekst og foto: Gaute Mohn Jenssen noe med det ene øyet. Kunden var tidligere myop på ca -9.0, laseroperert 12 år tidligere. Assistenten som tok imot kunden anbefalte å sette opp en time hvilket ble utført noen dager senere. Kunden forteller da om skygge i synsfeltet siste 9 dager, ikke observert lysglimt. Siw ringer vakthavende øyelege hvor hun beskriver mistanke om netthinneløsning men at hun ikke selv kan se hull eller rifter. Vakthavende øyelege får oppgitt kundens navn og telefonnummer for å ringe henne direkte og avtale konsultasjon. Siw får beskjed om å sende henvisning skriftlig. Dette er vanlig prosedyre mellom Siw og øyeavdelingen. Noe tid senere mottar Siw brev fra sykehuset hvor det opplyses om at kunden er sendt videre til privatpratiserende øyelege uten undersøkelse på sykehuset. Først 3 uker etter mottar øyelege dette brevet hvorpå kunden først får time 3 uker etter dette. Hun blir da sent direkte til øyeavdelingen i Tromsø hvor hun umiddelbart blir operert for netthinneløsning og andre hull/rifter blir lasersikret. Så blir Siws spørsmål: Hva gjorde jeg galt? Kunne jeg gjort noe annerledes? Det blir diskutert i salen blant annet bruk av ICPC koder og hva som står i henvisningen. Lærdom i denne saken: Forklar pasienten sitt ansvar for oppfølging og sett opp tid til oppfølging fra din side. Dersom det er overføring av ansvar (som ved en henvisning videre): vær tydelig i din henvisning, skriv hva du mistenker slik at ikke unødvendig tid blir brukt. Jeg tror flere i salen vil være mer tydelige i henvisningene sine etter dette lærerike caset. Det gikk heldigvis bra med kunden til Siw, tross lang behandlingstid. Trine Johansen arbeider hos Tønsberg optiske. Hun presenterte et tilfelle med en 22 år gammel kvinne som var inne for første gangs synsundersøkelse. Hun hadde ingen barn men hadde abortert to uker tidligere. Hun var inne i en hektisk periode med eksamener og to jobber ved siden av. Hun oppsøkte optiker på grunn av ubehag i høyre øye i form av smerte ved øyebevegelser samt problemer med å fokusere. Hun hadde også hodepine og nakkestivhet som var verst på høyre side. Både kiropraktor og fastlege var besøkt uten at hun hadde funnet ut av plagene. Kliniske målinger viste redusert visus høyre øye til 0,6/0,7. Hun bemerket selv at høyre halvdel av tavla var tydeligere enn venstre halvdel med høyre øye. Videre ubehag i høyre øye i alle ytre posisjoner ved motilitet. Ved pupilletesting ble det funnet svak positiv relativ afferent pupilledefekt (RAPD). Autoperimetri høyre øye viste betydelig innskrenket synsfelt sentralt, og ved fargesynstesting var det redusert oppfattelse av rødt (red cap test). Fundusundersøkelse viste papilleødem og dilaterte vener høyre øye. Ovennevnte funn resulterte i tentativ diagnose optisk nevritt grunnet demyeliniserende lidelse (MS) og akutt henvisning til øyepoliklinikk. Senere epikrise bekreftet mistanken og pasienten ble henvist videre til nevrologisk utredning. Trine Johansen kom i siste halvdel av sin presentasjon inn på ulike former av betennelse i synsnerven (med og uten svelling av papillen). I hovedsak er det kvinner i 20-50 års alderen som rammes og hos 20% av de som har MS er optisk nevritt første tegn på sykdommen. Viktige kliniske tegn er plutselig nedsatt visus (fra lett nedsatt til fravær av lyssans) som ofte bedres etter noen dager. Videre RAPD, smerte ved øyebevegelse, synsfeltdefekter, dobbeltsyn, redusert kontrastsyn, nedsatt fargesyn og pailleødem. Mulige differensialdiagnoser som AION (anterior ischemic optic neuropathy), diabetes mellitus, infeksjoner (virale og bakterielle), tumorer og Lebers optiske nevropati ble nevnt. Ved MS og steroidbehandling er det en god synsmessig prognose. Selv om visus kan bli normal er det ofte en subjektiv oppfattelse av redusert synskvalitet. Svake fargesynsdefekter kan være tilstede og også sløret syn ved økt kroppstemperatur (Uhthoffs syndrom). Trine Johansen: Ved optisk nevritt – tenk at dette skyldes multippel sklerose inntil det motsatte er bevist! Optikeren 3/2012 43 Landsmøte og fagkonferanse – kasus Når vanlige briller ikke lenger hjelper Hva kan gjøres når «vanlige» briller ikke lenger hjelper? Dette var hovedproblemstillingen for optiker Wegar Hogstads fremlegging av et kasus på NOFs landsmøte og fagkonferanse i Fredrikstad. Tekst og foto: Gaute Mohn Jenssen «Det verste er og ikke kunne se ansiktsuttrykket til barnebarna! » I følge Wegar Hogstad, som arbeider ved Brillehuset Synsam Kongsberg, er ovennevnte et sitat fra en klient med aldersrelatert makuladegenerasjon (AMD). Såkalt tørr AMD og hva vi som optikere kan bidra med var tydeligvis et tema som fenget. I alle fall var det «stinn brakke» under Hogstads foredrag. Alle har vi kjennskap til den eldre personen som stadig kommer innom for å få litt sterkere briller fordi vedkommende ikke lenger klarer å lese vanlig tekst eller kjenne igjen folk på gata. Årsaken er antagelig en tørr AMD uten medisinsk behandlingstilbud. I følge Hogstad er typiske reaksjoner usikkerhet rundt egen øyesykdom, hvordan vil denne utvikle seg, kan jeg bli blind? Informasjon om tilstanden er derfor viktig, likeledes at mye kan gjøres med relativt enkle optiske hjelpemidler. Hogstad framla følgende påstand: «Med de rette synshjelpemidlene kan personer med tørr AMD og vi- sus fra 0,1 – 0,3 opprettholde rimelig god synskvalitet og dermed også økt livskvalitet.» For å bevise sin påstand presenterte han et tilfelle med en 79 år gammel kvinne med tørr AMD. Diagnosen hadde hun hatt i 5 år. Visus med beste korreksjon var 0,3 og 0,25 på henholdsvis høyre og venstre øye. Hun slet med typiske næroppgaver som lesing, kryssord, håndarbeid, se priser og informasjoner på varer, stille inn brytere etc. Også TV-teksten var problematisk samt å avlese informasjonstavler ved reising. Hun var plaget med sollys og hadde vanskeligheter med å se kontraster. Hogstad gikk igjennom ulike løsninger i form av forstørrende optikk samt filterbrille til utebruk. Stønad til hjelpemidlene hadde blitt søkt på og ble dekket av NAV Hjelpemiddelsentral. Selv om Hogstad hadde tatt ut ulike hjelpemidler som løste kvinnens problemer presiserte han at noe av det viktigste er å ta seg god tid til pasienten, prate med vedkommende slik at denne blir fortrolig med og realistisk til egen synssituasjon. Optikeren kan være en problemløser, men må være nøktern og ikke love for mye. Videre vil oppfølging være avgjørende siden AMD er en progredierende tilstand. Her kan det være nok å spørre hvordan det går, samt eventuelt foreta nødvendige justeringer av hjelpemidlene. I nevnte tilfelle var også pasienten interessert i informasjon fra Norges Blindeforbund i form av et hjemmebesøk fra en likemann. Da må vi sørge for å henvise til andre som også kan bidra i rehabiliteringsløpet. Rift om plassene og «stinn brakke» under Wegar Hogstads foredrag om AMD 44 Optikeren 3/2012 Landsmøte og fagkonferanse – foredrag Tørre øyne på årets fagkonferanse Kommunikasjon var årets hovedtema på fagkonferansen i Fredrikstad. Men å håndtere pasienter med tørre øyne handler også i stor grad om kommunikasjon. Tekst: Therese Backe Martiniussen Lørdag morgen ønsket fagsjef Hans Torvald Haugo oss velkommen og minnet oss på at optikere har en høy tillit i befolkningen. TNS gallup har målt en score på hele 81 av 100 mulige og rapporterer at dette er den høysete score de har opplevd. Et ønske om å bli bedre for å få en bedre hverdag sammen gjør at mange velger å reise på fagkonferansen. Synd at ikke flere hadde tatt seg tid til å delta da programmet hele helgen var variert og lærerikt, ikke bare på det rent faglige men også for personlig fremgang. Tørre øyne og optikers håndtering av dette var første foredrag ut. Dessverre ble foredragsholder Marie Eidhammer syk og måtte avlyse. Claus Oldenburg stilte sporty opp på kort varsel. Han er i utgangspunktet kremmer og ikke optiker, med lang erfaring fra Ciba Vision og nå BOL Pharma. På rask dansk tok han oss igjennom temaet tørre øyne fra sitt ståsted. Osmolaritet Flere studier viser at 25-30 % av befolkningen fra tid til annen plages med tørre øyne. Når øynene renner ute i vind og vær skyldes det temperaturfallet i tårevæsken som nervene reagerer på. En annen viktig parameter er osmolaritet. Det er enkelt forklart konsentrasjonen av tårer. Når osmolariteten er lav betyr det at det er mye vann i tårene. Når osmolariteten er høy er tårene mer konsentrert, altså mindre vann. Høy osmolaritet gjør at tårefilmen trekker vann ut av endotelcellene så de skrumper inn og dør. Dette setter i gang en kjedereaksjon som fører til økende tørrhetsfornemmelse noe som igjen gir økt produksjon av tårer og økt blinkefrekvens. Tårekjertelen tåler ikke å bli ”bombardert” med impulser og går i en slags krise. Nervetrådene trekker seg et- ter hvert tilbake, noe som gir nedsatt tåreproduksjon og mer tørrhet. Påvirkning i form av aldring, medisinbruk, hormonforandringer, refraktiv kirurgi, kontaktlinsebruk samt for høy eller lav fuktighet er alle med på å gjøre tårefilmen ustabil. Men hovedårsaken til tørre øyne er og blir Meibomian Gland Dysfunction (MGD); dårlig fungerende meibomske kjertler. Forklar pasienten din at tårefilmen er ustabil og at tårene fordamper, noe som i sin tur øker saltkonsentrasjonen. Bruk gjerne et symptom-spørreskjema. Bruk dine kunnskaper og kommunikasjonsevner og forklar grundig hva som skjer. Det er få eller ingen andre helsepersonell som kan så mye om tørre øyne som optikeren. Behandling Når behandlingen settes i gang er det viktig å forklare pasienten at sympto- mene kan øke etter vellykket behandling. Dette skyldes at nervetrådene etter hvert vokser tilbake og gir økt følsomhet i vevet. Det er viktig å informere om dette på forhånd, ellers vil kunden din oppleve behandlingen som mislykket. Når du anbefaler kunstig tårevæske bør det være uten konserveringsmidler samt ha den rette sammensetning av elektrolytter. Tårevæsken bør ha en lav osmolaritet. Oldenburg påpeker at de fleste tårevæsker på markedet i dag har høy osmolaritet Dette kan du spørre din leverandør om. Riktig kost er også en del av behandlingen. Rett balanse mellom omega 3 og omega 6 er noe mange kjenner til. Fet fisk bør inngå daglig. Tørre øyne er et økende problem – ta tak i dette og ta godt vare på dine pasienter og kunder. Dette er god butikk for deg og god markedsføring av din kompetanse. Claus Oldenburg steppet inn på kort varsel: Tørre øyne er et økende problem! Foto: Gaute Mohn Jenssen Optikeren 3/2012 45 Fagkonferanse Sykehuset Innlandet samarbeider godt med regionens optikere Optikeren har fått tilsendt et kort referat fra optikerne i Hedmark og Oppland som har faglige møter på tvers av kjeder og optikersammenslutninger. I februar var de samlet på Lillehammer. Her ble blant annet ventetider og gode henvisninger diskutert. Tekst: Marianne Haglund og Marit Nordlien (sekretær og leder i Hedmark og Oppland Optikerkrets) Den 1. februar møttes 41 optikere fra Hedmark og Oppland optikerkrets til ny samling på Sykehuset Innlandet ved øyeavdelingen på Lillehammer. Her fikk vi høre at øyelegene ved sykehusene setter pris på, og synes at de har et godt samarbeid med, optikerne i begge fylkene. Seksjonsleder Jan Erik Arnestad informerte om hva slags arbeid som gjøres, om drif- Ventetid (uker) ten og ventelistene på øyeavdelingene, både på Lillehammer og Elverum sykehus. I Hedmark er det altså 6 ukers ventetid på forundersøkelse av katarakt og nye 7 uker før operasjon. I Oppland sendes pasienten direkte til operasjon av optiker. Pasientene blir selvfølgelig her også undersøkt av øyelege før operasjon. Desember – 2011 Hedmark Diagnose: Katarakt 6 – 7 Strabisme 14* – 14 Øyelokk 30 – 10 AMD 1 – 1 Tåreveier 20 – 12 *Raskere på barn. Desember – 2011 Oppland 12 48 5 6 yelege Pavlovic ga oss en god og deØ taljert innføring om hva de ønsker skal være med i henvisningene, spesielt med tanke på kataraktpasientene. Dette for at det skal bli kortest mulig venteliste og en mest mulig effektiv behandling. I en god henvisning vil de gjerne ha med følgende informasjon: • Personalia • Fastlege • Øyedata -Refraksjon -Visus - Habituell brillerefraksjon -Samsyn -IOP • Oftalmoskopi og spaltelampe - Beskrivelse av funn og tentativ diagnose • K-mål oppgitt i dioptrier (for å eventuelt kunne bestille torisk IOL) • Subjektive plager - Arbeid, fritid, blending, førerkort, TV, lesing etc. • Generell helse - Øyehistorikk, andre sykdommer, døv, rullestol, behov for tolk, redd etc. Det ble også satt av litt tid til informasjon om behandling av øyelidelser i bakre segment og AMD av øyelege Keyvan. Samlingen ble avsluttet med omvisning på øyeavdelingen for de som ønsket dette. Nok en bra samling med gode tilbakemeldinger og mye nyttig informasjon. Sykehuset Innlandet HFs nettside. 46 Optikeren 3/2012 Fagkonferanse Psykogene synsvansker Psykogene synsvansker er i følge øyelege Sigmund Spetalen nærmest et ikke tema. Huseby kompetansesenter ønsker å gjøre noe med dette og holdt derfor et dagskurs om temaet 26. april 2012. Tekst og foto: Gaute Mohn Jenssen Øyelege Sigmund Spetalen, optiker Karin Lund og nevropsykolog Almut Prahl var dagens forelesere. De hadde fortjent et større publikum, kun 18 personer, hvorav de fleste var fra Huseby, deltok. Spetalen fortalte at hans interesse for temaet ble vakt for over 15 år siden da de på Huseby hadde en «blind» dame som tydelig benyttet seg av synet ved orientering. Hun støtte på gjenstander, men aldri på en slik måte at det fikk noen alvorlige følger for henne. Hvordan skulle man forholde seg til dette tilfellet? Også innen andre områder enn syn skjer såkalte somatiseringer. En person kan kanskje oppleve betydelige ryggplager som følge av utenforstående traumer som for eksempel en jobboppsigelse. NOVD Psykogene synsvansker kan være ressurskrevende å forholde seg til, og det er viktig å ha en plan med det man gjør. Det finnes mange benevnelser på tilstanden som hysterisk amblyopi eller blindhet, funksjonell amblyopi, nevrotisk amblyopi, psykosomatisk amblyopi, simulerings amblyopi med flere. De fleste av disse begrepene er negativt ladet eller lite selvforklarende og brukes ikke lenger. En mer akseptert betegnelse i dag er «Nonorganic Visual Disorders» (NOVD). Av mulige symptomer ble nevnt: - Redusert detaljsyn (36–80%) - Innskrenket synsfelt (14-20%) - Kombinasjon av disse to (60%) -Akkommodasjonsvansker - Sterk visuell trettbarhet - Redusert farge og/eller mørkesyn - Lysømfintlighet (bruk av solbriller hele tiden) - Tåreflod, nystagmus og øyekniping - Øyemotoriske vansker Når det gjelder hyppighet ble blant annet følgende tall presentert: - 1,75% av skolebarn har en mulig NOVD (finsk undersøkelse) - 1% av pasientene hos praktiserende øyeleger - 3 ganger så mange jenter som gutter får tilstanden - Hyppigst i alderen 9-11 år, men beskrevet ned til 3-5 års alder Fra eget materiale kunne Spetalen supplere med at 60% hadde den psykogene synsvansken som en påbygning på en reell synshemming. Hans materiale viste også en relativt høy gjennomsnittsalder med variasjon fra 8 – 53 år. Simuleringen skjer sjelden bevisst og som regel går den over av seg selv. Dette kan være med å forklare manglende registreringer. Jo yngre barn som har tilstanden desto mer flyktig kan den være, kanskje med en ukes varighet. Varer tilstanden over lengre tid kan den være vanskeligere å bryte ut av. Det er viktig å involvere seg og ikke praktisere «hands off» som ble brukt mye før. Flere metoder for å «avsløre» simuleringen ble nevnt som for eksempel «fingertupptest» og «speiltest» hos «blinde» Titmus flue hos svaksynte eller ved ensidig blindhet. Sammenlikning mellom objektive og subjektive tester. Stemmer disse overens? Ved å måle redusert visus eller innskrenket synsfelt på ulike avstander kan man avsløre tilstanden. Typisk vil et synsfeltutfall angis likt uavhengig av testavstanden. Det er i midlertid viktig at man følger en plan og at personen ikke føler seg avslørt. En forutsetning for diagnosen NOVD er en mangel på organiske funn som kan forklare synsvansken og at det er testresultater som ikke lar seg forklare fysiologisk eller anatomisk. Årsaker til NOVD kan være psykososialt stress, traumer, psykiatriske forhold eller nedsatt synsfunksjon. En påbygning på en nedsatt synsfunksjonen ble oppgitt til å være den vanligste årsaken blant brukere på Huseby. Oversette tilstander Foreleserne nevnte flere tilstander som kan gi symptomer på nedsatt syn men som lett kan overses og forveksles med NOVD. Dette kan være tilstander som Lebers optikusatrofi, Stargardt’s sykdom, keratokonus (tidlig stadium) og Central serous chorioretinopathy. Også Streff’s syndrom ble nevnt som en tilstand som kan forveksles med NOVD. Ved Streff er typisk nærvisus dårligere enn avstandsvisus og fargesynsdefekter kan være involvert. Av mulige tiltak ble nevnt god effekt både med svake plussbriller (+0,5) og øyedråper (kunstig tårevæske). Avslutningsvis kom man igjen tilbake til betydningen av å ta klienten på alvor, bli bevisst på at problematikken finnes, avdekke den på en skånsom måte og aktivt gjøre noe. Mange saker kan løses gjennom relativt enkle tiltak, den gode samtalen og ved å gi fornuftige forsikringer. Oppfølging er også et viktig stikkord. Optiker Karin Lund, øyelege Sigmund Spetalen og nevropsykolog Almut Prahl sørget for en spennende og lærerik kursdag på Huseby. Optikeren 3/2012 47 Artikkel Moten sett gjennom brilleglasset I denne artikkelen tar den danske trendforskeren og motekonsulenten Lene Hald for seg årets motetrender innen briller. Her kan vi lese at orange er in-farge i år, og at monokkelen får sin renessanse. Lene Hald har skrevet for det danske tidsskriftet Optikeren gjennom flere år. Nå skriver hun også for oss. Tekst: Trendforsker og motekonsulent Lene Hald, Danmark – Oversettelse: Inger Lewandowski Optikeren ser her på fire mote- og brilletrender. Den første trend er inspirert av oransje toner, spesifikt pantonefargen Tangerine Tango, som sammenføyer livlige røde nyanser med vennlige gule fargetoner og orientalsk varme. Fargen Tangerine Tango er av fargesystemet Pantone blitt utpekt som årets farge i 2012. Vi kikker dessuten på en meget avantgardistisk trend, som er inspirert fra den nå nesten glemte énøyde brillen: Monokkelen. Preppy-stilen er en annen trend som er aktuell nettopp nå, og som er inspirert av seiler- og sportspregede looks. Sist men ikke minst ser vi på en mørk og klassisk trend, som fokuserer på det sorte og grafiske. Oransje toner Farger spiller en sentral rolle i både klesmoten og brillemoten, og et av de danske brillefirmaene som blant annet har fargene mye i fokus, er det danske brillemerket Carlottas Village. ”Vi arbeider mye med motsetninger i designet. Hvis brillen for eksempel har en klassisk form, vil vi ofte eksperimentere med fargene. Er fasongen mer spesiell, vil vi ofte tone fargen ned,” forklarer Charlotte Dokkedal Leth, som er designer og stifter av firmaet. En måte man kan orientere seg på om hvilke farger som gjør seg gjeldende, er ved å holde øye med fargesystemet Pantone. Hvert år presenterer Pantone årets farge. I 2012 tror konsernet på en energisk mandarin-oransje ved navn Tangerine Tango, en oransje tone med stor dybde, som også Carlottas Village har inkorporert i den nye Carlottas Village kolleksjonen. Fargeekspert Leatrice Eiseman, som er administrerende direktør hos Pantone 48 Optikeren 3/2012 Color Institute, forteller at grunnen til å velge Tangerine Tango som årets farge blant annet henger sammen med at fargen er sofistikert og samtidig dramatisk. ”Det er en oransje med mye dybde. I løpet av de siste årene er oransje blitt mer populært og har oppnådd større aksept blant designere og forbrukere. En provoserende oppmerksomhetskrevende oransje som Tangerine Tango er særlig tiltrekkende i mote-sammenheng – for såvel menn som kvinner.” De strålende nyanser som er i en solnedgang, er utgangspunkt for denne populære fargen. Likeså er det en stemning som utstråler orientalsk mystikk, slik man finner den i blant annet det pulserende og moderne Istanbul. Istanbul er en moderne hektisk storby med finansdistrikt og gågate med internasjonale kjedeforretninger i motsetning til store områder, hvor historiske bygninger og autentisk stemning er bevart. Her stikker tusener av års historie nesen frem overalt i form av palasser, moskeer og basarer. Dette gir en helt spesiell stemning som til alle tider har inspirert kunst og design. Det orientalske look, fascinasjonen av varme farger og glimtende metaller finner man nettopp nå blant annet hos tøydesignerne Henrik Vibskov og Carin Wester. I brillemoten er det også tydelig at metaller stadig spiller en vesentlig rolle. Sølv- og gulltoner gir enkelte modeller et eksklusivt touch, slik det for eksempel ses i sofistikerte detaljer på brillestengene hos Fleye. Monokkel En annen trend tar utgangspunkt i en (i våre dager) sjelden brille: Monokkelen. En monokkel er et enkelt brilleglass som bæres fastklemt i det ene øyet. Brilleglasset vil normalt være rundt og innfattet i metall. Innfatningen vil være forsynt med en snor, som fester monokkelen til klærne, et klassisk look som de fleste vel mest forbinder med oldefedre og svunne tider. Men noe tyder på at denne noe gammeldagse brilleformen er kommet på mote igjen. Monokkelen ble først introdusert i slutten av 1700-tallet og ble siden populær på 1900-tallet. Monokkelen var meget populær før annen verdenskrig, og blev promovert av folk som politikeren Joseph Chamberlain og filmkunstneren Charlie Chaplin. Men også mange tyske offiserer under annen verdenskrig bar monokler, og dette var kanskje med på å drepe monokkelens popularitet. Men kanskje er det på tide å finne monokkelen frem igjen. Innenfor bekledningsmoten er mange ville etter å etterligne besteog oldeforeldrenes stil. Det er en logisk følge at det også har en smittende effekt på brillemoten. Og det finnes allerede tydelige tegn på at det lille glasset blir gjenfortolket i nye versjoner. Blant annet bar den kjente rapper BoB en monokkel, mens han opptrådte ved siden av Bruno Mars på vårens Grammy Awards. Et nylig oppstartet svensk solbrillemerke har til og med valgt å gi sitt firma navnet Monokel Eyewear. Deres brand tar utgangspunkt i skaterkulturen, så navnet var ikke opplagt. Vi spurte dem derfor om hvorfor de hadde valgt nettopp dette navnet, og Robert Sandgren, stifter og designer av firmaet Monokel Eyewear, forklarte: “Navnet kom lenge før vi startet firmaet. En skateboarder, Rolf Nylinder, lagde en kortfilm hvor han kledte seg ut som en greve med blant annet monokkel, mens han skateboardet. Vi var allerede den gang interesserte i motsetninger. Grever med monokler er ikke dem man oftest ser på et skateboard. Da vi skapte firmaet kom vi til å tenke på Rolfs film Artikkel og monokkelen, og vi blev enige om at det var et godt navn til vårt firma. Når man tenker på monokkelen, tenker man ofte på konservative aristokrater. Men også Karl Marx bar monokkel. At også en skateboarder kan bære monokkel, det er enda mer motsetningsfylt. Vi liker motsetninger samt å utfordre hvordan ting oppfattes.” Et annet tegn i tiden på monokkelens stigende popularitet er at den danske designduoen, bestående av Josephine Bergsøe og Janne Axelsen, har skapt Bonoculo - et nytt smykkebrand, som henter inspirasjon i monokkelens form og funksjon. “Bono oculo” betyder “det gode øyet” på latin, og dette er nettopp kjernen og visjonen i det nye konseptet. En Bonoculo er et halssmykke bestående av de klassiske smykkeelementer: Gull, sølv, edelstener og perler. Bonoculos primære edelsten – en bergkrystall – fungerer som en gammeldags monokkel og er tenkt til kvinner i alderen 40+ som har problemer med å lese de små bokstavene i supermarkedet, klesbutikken eller på menykortet. “Som forfengelige kvinner over 40 savnet vi en vakker løsning på ”det alderspåvirkede synet”. Vi ønsket en estetisk vakker løsning, og med bakgrunn i monokkelens funksjon - å forstørre - utviklet vi designet med en rund eller oval modell. Vi var fra begynnelsen av meget bevisste på at vi ikke ønsket å konkurrere med briller i en bestemt styrke, derfor understreker vi også at bonoculoen kun hjelper med å danne ordbildet når man skal lese korte tekster som for eksempel menykort eller varedeklarasjon. Den egner seg ikke til å lese en avis eller bok. En bonoculo er først og fremst et smykke - vi kaller det et fusjonssmykke,” forklarer designerne Josephine Bergsøe og Janne Axelsen. Fusjonssmykket Bonoculo blir fremstillet for hånd på Josephine Bergsøes verksted i Danmark. Preppy Preppy-looket er en klassisk stil som preger både bekledning og brillemote denne sesongen. Preppy-looket startet i USA, hvor stilen ble båret frem av unge på USAs gamle hederskronede IVY leagueuniversiteter, især i perioden 1910-1960. Her samlet eliten blant ungdommen seg og utviklet en spesiell bekledningsstil. Studentene fulgte et look som var født i sportens verden. Baseball, tennis, polo og seiler outfits var og er stadig inspirasjon for denne sporty stilen. Motemerker som Wood Wood og Hien Le fortolker i dag stilen på en ung og tidsriktig måte. De nautiske fargene rødt, hvitt og blått er Det orientalske look, fascinasjonen av varme farger og glimtende metaller finner man nettopp nå blant annet hos tøydesignerne Henrik Vibskov og Carin Wester. Den danske designduoen, bestående av Josephine Bergsøe og Janne Axelsen, har skapt Bonoculo - et halssmykke bestående av de klassiske smykkeelementer: Gull, sølv, edelstener og perler. Bonoculos er tenkt til kvinner i alderen 40+ som har problemer med å lese de små bokstavene i supermarkedet, klesbutikken eller på menykortet. Optikeren 3/2012 49 Artikkel De nautiske fargene rødt, hvitt og blått er sentrale farger i Preppylooket, og innenfor brillemoden har blant annet Marc by Marc Jacobs fortolket disse tonene i et par klassiske solbriller med flerfarget fatning. Monokel Eyewear har gjort den sorte fargen ny og interessant med helt matt finish, nesten gummiaktige i teksturen. Sammenleggbar sort Ray Ban solbrille. I brillemoten er det også tydelig at metaller stadig spiller en vesentlig rolle. Sølv- og gulltoner gir enkelte modeller et eksklusivt touch, slik det for eksempel ses i sofistikerte detaljer på brillestengene hos Fleye. 50 Optikeren 3/2012 Fortsatt fra foregående side sentrale farger i looket, og innenfor brillemoden har blant annet Marc by Marc Jacobs fortolket disse tonene i et par klassiske solbriller med flerfarget fatning på samme måte som Carlottas Village også arbeider med blåe og røde toner i sin produktportefølje. Det klassiske look avspeiler seg også i brillemotens formspråk. Robert Sandgren fra Monokel Eyewear forklarer: “Jeg tror på at de helt runde brillene er på vei enda mer frem. Og videre står de klassiske fatningene med referanser fra 50- og 60-tallet stadig sterkt. Man vil se oppdaterte versjoner av de klassiske clubmaster, wayfarers og sikkert også flere cat-eyes-briller til kvinnene.” (Cateye briller henter sitt navn fra fatningens katteøye-form. Audrey Hepburn bar dem i filmen “Breakfast at Tiffanys” og andre popikoner, herunder Marilyn Monroe og Dame Edna har bidratt til brillens popularitet og suksess.) Sort og unikt Sort er mye annet enn en klassisk og enkel nyanse. Sort er designernes yndlingsfarge og med god grunn. Der er få farger som tillegges så mange forskjellige verdier som sort. Sort er dirty, sort er elegant, sort er død, og sort er det skjulte og det eksklusive. Den sorte fargen har autoritet og er for mange det sikre valget. De fleste kjenner betegnelsen ”den lille sorte”, som henviser til in-begrepet av eleganse: En enkel kjole som passer til de fleste anledninger. Sort fortolkes i moten nettopp nå med grafiske detaljer, kikk til huden og i lag på lag. Charlotte Dokkedal Leth fra Carlottas Village forteller hvordan deres firma arbeider med å oppdatere det klassiske sorte look i deres brillekolleksjoner: ”Vi arbeider blant annet meget med lamineringer og 3D-effekt, samt kontrasten mellom det transparente og ikke-transparente.” Charlotte Dokkedal Leth arbeider selv med å utvikle mønstre i form av fine strektegninger oppå en farge, noe som gir et spesielt unikt uttrykk. Robert Sandgren fra Monokel Eyewear forklarer hvordan man kan arbeide med materialet for å gjøre den sorte fargen ny og interessant: ”Vi har bygget noen prototyper med helt matt finish. Nesten gummiaktige i teksturen. Jeg har sett andre brands arbeide med skinn. Materialer, tekstur og detaljer er en måte, som brands kan twiste et look og stadig referere i formuttrykket til de klassiske 50- og 60-årenes styles.” Sett SILMO på dagsordenen! 4.‐7.okt. silmoparis .com ffektEN internasjonal fagmesse for optikk- og brillebransjen Tlf. 22 50 88 88 51 E-post: [email protected] Optikeren 3/2012 Nytt fra NOF Akkreditering av utdannelsen – årelang innsats gir resultater! Kjell Inge Daae og Dick Bruenech var tidlig på 90-tallet pionerer for vår bransje. De var begge engasjert i arbeidet i ECOO og forstod at det ville være viktig med en utdanning som var tilpasset nye kommende krav og ønsker i Europa. Begge tok med seg tanker og ideer hjem til Norge. De snakket varmt om Europeisk diplom – en felles forståelse for hva optometristen i Europa skulle beherske. Bransjen via Synsinformasjon, skolen og Norges Optikerforbund har hatt et mål om å være ledende i Europa innen optometriutdanning. Nå har Norge den første utdannelsen som har gjennomført og blitt formelt akkreditert. Således ingen over og ingen på siden – ennå. Det vil komme andre som også oppnår sin akkreditering, og det vil være bra for optometrien i Europa. Fremover vil det være mange utdanningsinstitusjoner som ser til Norge og vår utdanning for å se hva vi nordmenn har gjort og tenkt på veien frem til i dag. Snart kan optikere utdannet ved Høgskolen i Buskerud smykke seg med Europeisk diplom (Euro optom) og således sikre seg arbeidsmuligheter innen de land som aksepterer denne kvalifikasjonen. Alle land innen ECOO har gjort dette. Norges Optikerforbund vil gratulere bransjen med det kvalitetstempelet dette er! En spesiell takk går til leder ved IFOS, Bente Monica Aakre, og hennes stab for en flott innsats i forbindelse med akkrediteringen. Dette kvalitetstempelet på den norske optikeren vil gjøre det enklere å arbeide fagpolitisk, noe hele bransjen vil dra nytte av. Akkrediteringskomiteen som besøkte HiBu i mars (fra venstre): Daniela Nosch (Sveits) , Bob Chappell (UK), Adrian Jennings (UK) og Feike Grit (Nederland). Foto: Magne Helland Fantastisk stemning i Fredrikstad Under årets generalforsamling i Synsinformasjon og landsmøte i Norges Optikerforbund, var det knyttet en viss spenning i forhold til medlemmenes innstilling til styrets forslag til nye vedtekter. Etter styrets grundige gjennomgang av endringer og hensikten med disse var det ikke spesielt mange spørsmål fra salen. De formelle avstemningene viste at det var unison støtte for styrenes forslag. Etter at de formelle møtene var avsluttet kunne deltagerne i Fredrikstad slippe seg løs. Middagen på fredag ble fulgt av årets nye innslag: Stand-optiker. Etter en time med spontan optiker-humor var det 52 Optikeren 3/2012 mange som lot dansefoten bestemme. Fagkonferansen startet opp lørdag med to paralleller: en direkte fagrettet del, og en del mer rettet mot eiere og drivere av butikk. Pellegrino Riccardi avsluttet foredragene lørdag med sitt edutainment-show. Han fikk i gang lattermusklene på de fleste som var tilstede. Norgesmester i optometri 2012 ble Gro Horgen Vikesdal. Gratulerer! Lørdag kveld var det igjen mange som fant frem danseskoene og fulgte rytmen ut i de små timene. Søndagens fagprogram var mer konkret og praktisk rettet. Organisasjonsde- len ble godt mottatt. Mange har sagt at de likte småsesjonene der de kunne være delaktige i work-shopene. Foredraget ”De tause skrikene”gav mange en vekker i forhold til optikerens viktige oppgave i forhold til ulike typer misshandling av barn. Annette Slyngborg og Peter Karvik konkretiserte i forhold til optikers kommunikasjonsoppdrag. Fagkonferansen ble avsluttet med kommunikasjonsleken der den enkelte fikk konkrete tips på måter å trene seg bedre til å kommunisere med andre. Høring innlevert 2. mai 2012 Høring om endringer i helsesektorens tilgang til folkeregisteropplysninger ble levert tidlig i mai. Det siste året har Norges Optikerforbund vært med på mange spennende høringsrunder. Forbundet har fått være med å si sin mening om fremtidig utvikling av helsevesenet og helsepersonellets rolle. Høringen går blant annet ut på utveksling av informasjon innen helsevesenet. Angående identifisering av pasienten med fødselsnummer, svarer blant annet forbundet: Det er en forutsetning at sikkerheten i forhold til å ta vare på og behandle denne informasjonen ivaretas. Bruk av fødselsnummer, navn og adresse vil være med å sikre at informasjon legges inn på riktig person. Det kan synes mer naturlig å be pasientene om identifikasjon enn tidligere. Ut fra prinsippene om kjernejournal vil det i fremtiden bli særdeles viktig å få korrekt journalinformasjon på riktig person. Videre tar høringen opp konsekvensen av sterkere brukermedvirkning. I forhold til dette sies det i høringssvaret: Fremtidens pasienter vil være mer delaktige i egen oppfølging og behandling enn i dag. Dette setter krav til helsepersonellet. Brukermedvirkning fremmer sterkere behov for aktiv refleksjon hos helsepersonellet som igjen kan skape bedre basis for dialog. Forbundet har også sagt i fra at det i fremtidig utvikling av helsevesenet, der ny teknologi benyttes, krever tett samarbeid mellom myndigheter og profesjon. Myndighetene ser på muligheten for å effektivisere helevesenet via øket bruk av digital kommunikasjon, spesielt ved bruk og tilgang til kjernejournal for visse yrkesgrupper innen helsevesenet. Nyttige nettsteder Mitt beste optikernettsted I Optikeren 2-2012 ble vi tipset av optiker og førstelektor Irene Langeggen på HiBu om nettstedet www.aniridi.no. Hun sendte stafettpinnen videre til Frode Stenersen i Specsavers i Kristiansand. Her er hans tips! Nettstedets overskrift: Contact Lens Spectrum URL (nettadresse): www.clspectrum.com og www.cltoday.com Kort om nettstedet: Dette er et gratis, månedlig, fullverdig kontaktlinsetidsskrift, ikke noen forkortet “nettavis”. For de som har vært i faget en stund så er dette en videreføring av papirtidsskriftet Contact Lens Spectrum. Det eneste man behøver å gjøre er å logge seg inn på nettstedet og opprette et gratis abonnement. Hvorfor nyttig for optikere: I utgangspunktet et tidsskrift for kontaktlinsetilpassere, men alle optikere vil ha glede av for eksempel gode artikler om tørt øye og allergi, laserkirurgi, corneal cross-linking og oppgradering av assistenter. Her er det gode artikler for den ferske og erfarne linsetilpasser skrevet av kjente og erfarne eksperter. I tillegg er det en rekke ekstranummer med dyptpløyende temaartikler. Et godt arkiv over alle tidligere utgitte nummer helt tilbake til år 2000 er fritt tilgjengelig. Eventuelt andre forhold: Contact Lens Spectrum inneholder også et gratis ukentlig kontaktlinse newsletter, Contact Lenses Today, som inneholder siste nytt innen kontaktlinser, annonser fra kontaktlinseindustrien, artikler om linsematerialer, linsedesign, kontaktlinsevæsker, sykdommer på øyets overflate, det siste innen forskning og også internasjonale synspunkter vedrørende kontaktlinser. Det er også abstrakter fra artikler, og tilpassingstips fra kolleger. Utfordringen til neste tips i Optikeren 4-2012 går til Ingebret Mojord i Fredrikstad. Godt nettsted for studenter Også denne gangen er nettsiden det tipses om spesielt nyttig for studenter som tar spesialistutdanning i kontaktlinsetilpassing. Erfarne kontaktlinsetilpassere vil også finne nyttige tips og innspill. Nettstedets overskrift: Gas Permeable Lens Institute URL (nettadresse): http://gpli.info Kort om nettstedet: Nettstedet drives av GP Lens Institute (GPLI). GPLI ble opprettet i 1985 av en gruppe av optikere og representanter fra kontaktlinseindustrien. I dag er GPLI en del av Contact Lens Manufacturers Associtation. Hvorfor nyttig for optikerstudenter: Nettstedet tilbyr månedlige online symposier, læremateriell og nyttige verktøy for tilpassing av formstabile kontaktlinser. Tema for symposiet i mars var tilpassing av kontaktlinser ved irregulære hornhinner. Av læremateriell finnes ”GP Click ’n’ Fit”som er et nyttig interaktivt verktøy for å lære tilpassing av formstabile kontaktlinser og vurdering av fluoresceinbilder. En nyhet på nettstedet er GP Lecture Series – webbaserte forelesninger. Foreløpig finnes det fem forelesninger, fire forelesninger er relatert til tilpassing ved keratokonus og en forelesning relatert til optimalisering av komfort med formstabile linser. Nettsiden har også en rekke verktøy som kan være nyttig for studenter og optikere i klinisk praksis: konverteringstabell for verteksavstand og radie til dioptrier, kalkulator for valg av torisk/ sfærisk og bitoriske linser, samt en grei guide for fluoresceinbilder. Eventuelt andre forhold: Nettstedet sender på forespørsel utdanningsmateriell kostnadsfritt til optikere. Vibeke Sundling ([email protected]) Institutt for optometri og synsvitenskap, Høgskolen i Buskerud Optikeren 3/2012 53 Nytt fra HiBu Rekruttering til optikerutdanningen 1995 – 2011 Tekst: Janne Dugstad (prodekan/optiker) Tilbakeblikk De siste årene har optikerutdanningen har hatt svingninger i rekrutteringsgrunnlaget. Den største endringen kom i 2003, da utdanningen gikk ut av rammeplan for ingeniørutdanning og opptaksvilkår ble endret fra krav om spesiell studiekompetanse (realfaglig fordypning) til generell studiekompetanse. Utdanningen ble samtidig en bachelorutdanning, som følge av Kvalitetsreformen. Den nye bachelorutdanningen fikk et større innslag av biomedisinske emner og praksisstudier, mens andelen optoteknikk ble redusert. Studentene som startet i 2003 var de første som fikk godkjenning til bruk av diagnostiske medikamenter etter fullført utdanning. I årene før 2003 var nesten 50 % av søkerne ikke kvalifisert for opptak, fordi de manglet realfagsbakgrunn. Vi opplevde i 2003 og 2004 at rekrutteringsgrunnlaget økte, søkertallet økte og studentene som ble tatt opp gjorde det generelt bedre enn de foregående årene. Etter 2004 har det vært en synkende interesse for optometriutdanningen. Det har samtidig vært en nedgang i søkning til helsefaglige utdanninger generelt og en tilsvarende nedgang i søkning til optometriutdanninger i andre Europeiske land. I UK meldes det om 50 % nedgang i antall søkere de siste årene, og i Sverige har antall primærsøkere gått ned med nesten 40 % fra 2008 – 2011. Det totale antall søkere til den norske optikerutdanningen har stabilisert seg de siste tre årene. Rekrutteringstiltak Det har årlig vært gjennomført en rekke rekrutteringstiltak. HiBu har en del generelle tiltak i form av webutforming, brosjyremateriell, annonsering og messedeltakelse. Optometri er alltid synliggjort på de store utdanningsmessene som HiBu prioriterer å delta på, primært i Oslo området. Magne Helland har i flere år undersøkt hvordan 1. årsstudentene ble rekruttert inn og det viser seg at studentenes egen erfaring med å gå til optiker er den største rekrutteringskilden, selv om optikerne ikke aktivt har promotert utdanningen. Høyskolens web er den nest største rekrutteringskilden, så IFOS (tidligere AFOS) har arbeidet mye med informasjon og nyheter på web. Vi har vektlagt å synliggjøre våre mannlige studenter i brosjyrer og på web, og det har ført til en økning i antall mannlige søkere. Ingen av studentene oppgir at de er rekruttert etter anbefaling eller informasjon fra eksisterende optometristudenter. Her har vi et stort potensial som vil brukes i 2012. Søkere ombestemmer seg Opptak til all høyere utdanning i Norge er elektronisk og koordinert via Samordna opptak (www.samordnaopptak.no). Søkere kan innen 15. april hvert år rangere inntil 10 utdanninger og har anledning til å omprioritere rekkefølgen helt fram til 1. juli. Erfaring viser at mange ikke bestemmer seg før helt til slutt og det skjer store omrokkeringer i prioritering innenfor de fleste fagområder. Det er viktig å beholde primærsøkerne og i tillegg påvirke flere i den totale søkermassen, til å prioritere optometri først. Høyskolen har kun anledning til å aktivt kontakte de som er primærsøkere, det vil si de som har optometriutdanningen som førstevalg. I år vil dette skje via telefon, i tillegg til brev, webinformasjon og bruk av sosiale medier. Mest mulig legges åpent ut, slik at alle interesserte har tilgang til mest mulig informasjon - og motivasjon. Hvordan bidra? Alle som er interesserte i at flere skal rekrutteres til optikeryrket er velkomne til å bidra. Høyskolen har tilgjengelig brosjyrer, postere og ferdige presentasjoner som kan benyttes. Her er noen tips til aktiviteter som optikere kan gjennomføre, i tillegg til å gjøre en god jobb med sine unge pasienter: • Informasjon om yrket og utdanningen på lokal videregående skole • Lenke til utdanningen (www.hibu.no/ifos) fra egen webside • Invitere interesserte ungdommer til omvisning i bedriften og prat om yrket • Snakke positivt om utdanningen – til alle HiBus studiested på Kongsberg. Foto: Rune Guneriussen 54 Optikeren 3/2012 Litt om forskning Bør innsamling av gamle briller benyttes i hjelpeprosjekt? Som for mange vestlige land har også Norge lang tradisjon med å samle inn gamle briller for bruk i hjelpeprosjekter i land der synshelsetjenester er mangelfulle eller fraværende. Er dette en kostnadseffektiv måte å drive u-hjelp på, eller er distribusjon av ferdigbriller vel så bra? Dette er nå undersøkt av en forskergruppe i Australia. Totalt 275 innsamlede briller via to adskilte innsamlinger ble inspisert og kontrollmålt. I tillegg ble kostnader beregnet både for innsamling og distribusjon av gamle briller, og tilsvarende også for bruk av nye ferdigbriller. Forskergruppen konkluderte med at kun 7% av de innsamlede ”resirkulerte” brillene kunne benyttes. Øvrige briller kunne ikke benyttes på grunn av uegnede flerstyrkebriller, åpenbare skader i innfatning eller glass, for stor sylinder (>0,75 D), for stor grad av sfærisk styrkeforskjell (>0,50 D) eller for stor forskjell i vertikal prismatisk effekt (>0,5 ∆). Kostnadsanalysene konkluderte med at distribusjon av nye ferdigbriller er mindre enn halvparten så billig som innsamling og distribusjon av gamle briller for ”resirkulering”. Artikkelens hovedkonklusjon er at ”resirkulerte” briller ikke er en kostnadseffektiv metode for å korrigere synsfeil og bør unngås som strategi for å redusere forekomsten av ukorrigerte synsfeil i utviklingsland. Wilson DA, Cronjé S, Frick K, Holden BA (2012): Real cost of recycled spectacles. Optom Vis Sci. Vol. 89, No. 3, 304-309 Tilfredsstiller ferdigbriller oppsatte kvalitetskriterier? I en studie utført på universitetet i Bradford ble 322 ferdigbriller sjekket opp mot optisk kvalitet og gjeldende internasjonale standard for ferdigbriller (ISO 16034:2002). Ferdigbriller i styrkene +2.50, +3.00 og +3.50 DS ble tilfeldig skaffet til veie via ”billigbutikker”, optiske kjedebutikker, på store ”supermarkeder” og i enkelte mindre uavhengige butikker. Brillene ble så kontrollerte og målt av artikkelforfatterne ved hjelp av fokusmåler og en innfatningslinjal (M.H.: litt avansert PD-mål). I følge standarden for optiske toleranse (ISO 8990-1) skal bakre verteksstyrke være innenfor 0.12 D og ingen sylinderstyrke over 0.09 D. For forskjell i vertikal og horisontal prismatisk effekt ble en grense på 0.33 prismedioptrier benyttet. Her ble en nær pupilledistanse på 62 benyttet som utgangspunkt. 48% av brillene tilfredsstilte ikke den internasjonale standarden med hensyn på optisk kvalitet. For brillene på +3.50 DS var hele 62% for dårlige i forhold til kriteriene. Dette hovedsakelig på grunn av forventet indusert horisontal prismatisk effekt (60%) og vertikal prismeforskjell utover oppsatt toleranse (32%). Arbeidet konkluderer med at spesielt sterke ferdigbriller for nærarbeid ofte kan gi for stor indusert prismatisk effekt i forhold til oppsatt standard. Videre mener de at fordi sterke plussbriller også kan benyttes for korreksjon av avstandssyn for hypermetrope og/eller pasienter med aldersrelaterte øyesykdommer så kan det være relevant å begrense fritt salg av ferdigbriller til styrker opp til +2.50 DS. Helt avslutningsvis oppfordrer de produsenter av ferdigbriller til å benytte en optisk senteravstand som stemmer mer overens med hva som er gjennomsnitt for pupilleavstander for syn på nært hold (og ikke avstand). Elliott DB, Green A (2012): Many ready-made reading spectacles fail the required standards. Optom Vis Sci. Vol. 89, No. 4, E446-451 Fungerer enkel glaukomscreening hos optikere? I en nederlandsk studie ble henvisninger fra fire optikerpraksiser til en øyeavdeling på et sykehus analysert. Totalt ble 400 påfølgende pasienter 45 år og eldre undersøkt hos optikerne. Dette først og fremst med non-kontakt tonometri, og ved øyetrykk under 25 mmHg ble også synsfeltene undersøkt med et screeningsprogram (”frequency-doubling perimeter” FDT; Carl Zeiss Meditec Inc.). Pasienter med øyetrykk over 25 mmHg i minst et øye ble henvist. Henvist ble også pasienter med lavere trykk dersom det ble funnet minst et defekt testpunkt ved synsfeltscreeningen og samme testpunkt ble verifisert ved en snarlig påfølgende synsfeltscreening. Totalt gikk 352 pasienter med på å bli med i undersøkelsen (88% av 400) og 42 av disse ble henvist (12% av 352). På sykehuset ble de henviste pasientene un- dersøkt nærmere. Her ble 7 diagnostisert med glaukom, 10 med okulær hypertensjon, 12 uten påviselig øyesykdom, 7 med tidligere diagnostiserte øyesykdommer som verken var glaukom eller okulær hypertensjon og de gjenværende 6 var nylig diagnostiserte med øyesykdommer som verken var glaukom eller okulær hypertensjon. Funnet spesifisitet for det benyttede screeningregimet ble beregnet til 91% (95% konfidens intervall 88-94%). Forskergruppens konklusjon er at glaukomscreening med et slikt to-instruments regime hos optikere lar seg gjennomføre, men at spesifisiteten er forholdsvis lav. Her mener de imidlertid at spesifisiteten lett kan forbedres til 96%. Dette ved å endre henvisningskriteriene til øyetrykk over 30 mmHg og to reproduserbare defekte testpunkter ved FDT-synsfeltscreeningen. (M. H.: I det benyttede screeningregimet inngikk ikke forhold som forekomst av glaukom i nær familie, oftalmoskopisk undersøkelse av papillen, optisk koherens tomografi (OCT), supplerende måling av hiornhinnetykkelse osv.). de Vries MM, Stoutenbeek R, Müskens RP, Jansonius NM (2012): Glaucoma screening during regular optician visits: the feasibility and specificity of screening in real life. Acta Ophthalmol. Vol. 90, No. 2, 115-121 Skulle du ønske å lese noen av de omtalte artiklene, og ikke klarer å skaffe dem via åpne-, eller betalingsnettsider, vurder å kontakte biblioteket på Høgskolen i Buskerud på Kongsberg. De skaffer det meste (mot et lite gebyr). De kan kontaktes på e-postadressen; bibl.kong@hibu. no. Samlet og skrevet av … Magne Helland dosent/optiker Høgskolen i Buskerud (HiBu) Institutt for optometri og synsvitenskap (AFOS) [email protected] Optikeren 3/2012 55 Bransjenytt Krogh Optikk månedens annonsevinner Googles databriller I Optikeren nummer 2 kunne vi fortelle at Krogh Optikk ble Norges nest beste kjede blant 84 handelskjeder. Denne gangen kan vi fortelle at Dagbladet i mars kåret Krogh Optikk til månedens annonsevinner. – Dobbeltsiden fra Krogh Optikk I påsken ble vi introdusert til Googles databriller – Project Glass - en front med kun overdel og nesesteg og stenger som på den ene siden er påmontert et lite, men elegant kamera og en skjerm. I henhold til informasjonen skal man gjennom denne brillen få tilgang til funksjoner som vi kjenner fra smartelefonen, ikoner, beskjeder og annet. Forskjellen er bare at vi her får det direkte i synsfeltet. Teknofil.no forteller at vi med Google-brillene kan foreta telefonsamtaler, hente kortopplysninger og ta bilder som kan sendes over nettet. For å manøvrere i menyene og velge ulike funksjoner skal vi bare nikke eller riste på holdet. Hele verden blir søkbar, og brillene kan gi opplysninger om malerier på et museum og severdigheter. En annen mulighet er ansiktsgjenkjenning, slik at vi kan identifisere en person på gata og hente informasjon fra sosiale nettverk. Men sikkerhetseksperter og øyespesialister er skeptiske. Hva skjer når oppmerksomheten blir tatt bort fra gater og veier hvor vi ferdes, spør de. Brillen vil jo føre til at både syn og tanke blir distrahert, noe som er ille nok når i vi går til fots for ikke å snakke om når vi kjører bil! Synsstress med etterfølgende hodepine er også et potensielt problem med disse brillene på samme måte som på en dataarbeidsplass. Brillen skal lanseres før året er omme og vil koste mellom kroner 1500 og 3500 kroner. treffer spesielt kvinnene rett i synsnerven på en behagelig og spennende måte, sier Ingvar Sandvik, marketingdirektør i TNS Gallup, til Kampanje. Kilde: kampanje.com Tørre Øyne Problematikk? DRY EYE PRODUCTS NTRACANALICULAR plugger SOFT PLUG ®Extended duration-plugger er de resorberbare pluggene som er designet for å gi pasienten komfort for inntil 3 måneder. De reduserer tørre øyne-symptomer for blant annet kontaktlinsebrukere og laseropererte pasienter. Diameterstørrelser: 0.3 mm, 0.4 mm og 0.5 mm SOFT PLUG ® silikon-pluggene har en mykere og mer fleksibel konsistens som maksimerer pasientkomfort over lengre tid. Diameter størrelser: Micro (0.4 mm), Mini (0,5 mm), Petite (0.6 mm), Small (0.7mm) og Medium (0,8 Form Fit ®hydrogel-pluggen absorbere tårevæske og sveller (omtrent 20 ganger i volum) for å fylle ut den vertikale canaliculus. Form Fit-Pluggen kan fjernes ved hjelp av en lacrimal kanyle og balansert salt-løsning (BSS) gjennom lacrimal systemet. Pluggene er forhåndsinstallert i et instrument og enkel i bruk. Flow Control silikon-Pluggen for delvis okklusjon med begrenset tåredrenering. Forhåndsinstallert i et instrument og enkel i bruk. 3 størrelser: 6612-FC 0.6 mm, 6613-FC 0.7 mm, 6614-FC 0.8 mm. BRINCH AS, Katarakt – Glaukom – Refraktiv Kirurgi T: +47 32 20 09 10 M: +47 908 66 757 E: [email protected] 56 Optikeren 3/2012 Kilder: www.webmd.boots.com og www.teknofil.no. Her kan man også se en demonstrasjonsvideo. Bransjenytt Bransjeplukk Kontaktlinser og lav sol Over 50% av alle kontaktlinsebrukere opplever problemer med tåksyn, halo og blending ved lav sol, sier forskning fra Bausch & Lomb. Nå finnes det imidlertid kontaktlinser som kan redusere problemene, men hele 69% oppga at de ikke hadde fått anbefalt slike linser, selv om de fortalte optikeren om sine problemer. (optometrytoday.no) Stor økning i førerkortsakerı Fylkesmannen i Hordaland behandlet 2400 førerkortsaker i 2011. Dette er dobbelt så mange som året før, men fylkesmannen synes fortsatt at tallet er lavt i forhold til fylkets folketall. Han minner om meldeplikta til Fylkesmannen dersom pasienten ikke oppfyller helsekravene til førerkort. (Fylkesmannen i Hordaland) Blinde kan sparke fotball Ny teknologi gir blinde og svaksynte mulighet til å sparke fotball ved å bruke hørselen. 16 kameraer dekker hele fotballbanen. Fargen på draktene gjør at systemet skiller lagene fra hverandre. Posisjonene til hver spiller fanges opp, og alle informasjonene sendes til en iPhone festet til hver av spillernes hodesett. Fotball og mål får hver sin lyd. (teknofil.no) Laserpeker er farlige for øynene Statens Strålevern informerer om at laserpekere kan forårsake permanente øyeskader og i verste fall blindhet. Fra 1.1.2011 kreves det godkjenning for bruk og besittelse av sterke laserpekere, men til tross for dette er det dessverre lett å skaffe seg sterke laserpekere i dag. (nrpa.no) Stor økning i førerkortsaker Fylkesmannen i Hordaland behandlet 2400 førerkortsaker i 2011. Dette er dobbelt så mange som året før, men fylkesmannen synes fortsatt at tallet er lavt i forhold til fylkets folketall. Han minner om meldeplikten til Fylkesmannen dersom pasienten ikke oppfyller helsekravene til førerkort. Fylkesmannen i Østfold behandlet i fjor 1736 saker, og 518 bilførere mistet førerretten. Totalt har fylkesmennene i hele landet behandlet over 32000 saker i 2011, en økning på vel 9000 saker, eller 40 prosent, fra 2010. (ytf.no) Andreas Wiik är ny säljare i Norge för Kunoqvist Eyewear, OPO Design Sweden. Han reser på hela Norge vilket inte är ett problem då han tävlar i Rally ☺ Carrera - en historia fylld av äventyr, sport och innovation När österikaren Wilhelm Anger skapade varumärket Carrera 1956 tog han inspiration från den legendariska motorsporttävlingen ”Carrera Panamericana” som sträckte sig genom hela Mexico. Tävlingen var världskänd på 50-talet delvis för att sträckorna ofta gick på hög höjd, som högst över 3000 meter över havet, men också för att det var en ovanligt riskfylld tävling. Redan där befäste Carrera sin attityd; att tillverka produkter för de orädda och de som lever ett aktivt liv. Än idag vänder sig Carrera till personer som vill leva som om varje dag är den sista och utnyttja den maximalt och aldrig, aldrig ångra något man borde ha gjort! Att arbeta med just teknisk innovation visade sig vara en bra investering för 1964 tog Carrera patent på Optyl som är ett speciellt plastmaterial med ”minne” som återfår sin ursprungliga form när det värms upp. Materialet påverkas inte av yttre påfrestningar och håller sin form år efter år. Det är också 20% lättare än annat plastmaterial. Perfekt för den konsument Carrera har i åtanke när de producerar sina glasögon! På 1970-talet började man producera hjälmar och goggles och 1981 lanserades den första glasögonkollektionen. Idag samarbetar Carrera med många av världens bästa idrottare och det forskas konstant i kvalitets-och produkt utveckling. Carrera har också ett starkt engagemang i sociala projekt och stöttar bla ”Special Olympics”. Safilo Nordic AB ProVistas seminar 2012 Dette foregår i år på Voksenåsen Kursog konferansehotell den 20. og 21. september. I år vil seminaret dreie seg om synsfunksjoner og synstesting. Programmet er fortsatt under utvikling, men arrangøren lover topp kvalitet på forelesere (pressemelding fra ProVista). Drecker Optikk ble Synsam Drecker Optikk Folkebladet.no kunne 18. april fortelle at optikerkjeden Drecker Optikk er solgt til Synsam og at de åpnet med ny profil. (Folkebladet.no) Optikeren 3/2012 57 Leserbrev Hvor vanlig er det at fastleger henviser pasienter til optiker? Her i vårt område er det i hvert fall ikke vanlig. Øyeleger i privat praksis har ventetid opptil 12 måneder for uprioriterte pasienter. De anmoder oss å bruke øyeavdelingen og de har i hvert fall ikke kapasitet. Er det ikke slik at barn under 12 år har rett til gratis time hos spesialist? For eksempel om foreldre oppsøker fastlege med sin 10 år gamle jente fordi ho ser litt ”dårlig” på avstand – hva skjer? Jo, fastlegen henviser henne til øyelege. Og hva møter øyelegen hos denne pasienten? Høyst sannsynlig en funksjonell synsfeil og ingen patologi. Slik systemet er i dag så er det meste lagt opp til fastlegen som sorterer og henviser videre til andre leger og selvsagt til en del fysioterapeuter. Men hva med optikerne? Jeg tror det er svært få av fastleger som henviser til optikere. Ett annet tema er diabetikere. Her i vårt distrikt (Ålesund med omland) blir diabetikere henvist fra fastlege til en overbelasta øyeavdeling der de møter hjelpepersonell som drypper de ut med pupilleutvidende medikament for å ta ett fundusbilde. Så reiser de hjem og får beskjed om at fastlegen vil informere om hva bilde av fundus avdekker. Hva koster dette ikke samfunnet i helsekroner? Tenk bare her hva optikere kunne ha utrettet? Men igjen – vi kommer ikke til – vi får ikke henvisninger fra fastleger. Som optikere kunne vi ved slike diabetikerkontroller samtidig undersøkt pasienten i spaltelampe og målt intraokulært trykk. (Dette blir ikke gjort ved kontroller på øyeavdeling når de er inne for netthinnefoto). Ser at det er planer om at optikerutdanningen skal bli 5-årig (Masternivå). Det betyr en solid klinisk utdanning og det er rette veien å gå. Men så lenge vi i media presenteres som brilleselgere, med 3 for 2 og gratis ditt og datt, blir vi ikke plassert i den kliniske verden. Hvor hadde fysioterapautene vært om de reklamerte med salg av treningsutstyr og hadde pene butikker i alle kjøpsentrene? Kanskje det er der det ”ligger” – det at vi selger produkter gjør at vi ikke blir ”tatt inn i varmen” og får henvisninger? Sindre Gaustad (Optom. , MSc) SYNSSENTERET AS Tlf 70 10 16 00, m. 992 22 278 www.synssenteret.com 58 Optikeren 3/2012 Optikeren for 20 år siden Mitt liv som corneaepitelcelle Tørre øyne borTe på eT blunk Tekst: Stein Bruun Kjell Ulrik Sandvig er oftalmolog og var tidligere forsker på Rikshospitalets øyeavdeling. Hans forskningsområde dreide seg mye om cornea og nærmere bestemt, corneas epitellag. I sin artikkel i Optikeren 3-1992 «Mitt liv som corneaepitelcelle» setter Sandvig seg i cellens sted. Han spør seg selv: Hvem er jeg egentlig, hvor kommer jeg fra, hvor skal jeg hen og – har jeg en fri vilje»? Min oppgave som basal epitelcelle er å sørge for at det er nok folk (les celler) til å befolke corneas epitellag. For å kunne det må jeg være meget fertil. Vi formere oss når vi er mest opplagt til det, nemlig om morgenen! Dersom jeg blir for tykk er chaloner et sentralt begrep. Disse produseres av epitelet og har en regulerende rolle i formeringen av epitelcellene. Hvor kommer jeg fra? Mine forfedre var stamceller og holdt til på et sted som heter limbus. Der er det godt å leve, nok mat (blod). Før eller siden skal vi gå den lange marsjen mot sentrum! Vårt sexliv er ikke mye å skryte av -, alt foregår langsomt og akkurat som ved fraflyttingen fra landsbygda mot sentrum, må også vi ut å vandre. Hvor går jeg hen? Vi blir skjøvet oppover til vi faller av. Som ufruktbar gammel celle må jeg legge meg flat for den nye generasjonen av celler som presser oss nedenfra. På overflaten får jeg noen fine hår – mikrovilli, disse holder på tårefilmen. Til slutt faller jeg utfor ættestupet. Blir jeg skjøvet utfor– aktiv dødshjelp? Eller blir jeg feid bort av øyelokket? Har jeg fått en skade som øker antall celler for å reparere? Jeg liker A-vitamin når cornea skal regenere f.eks. etter en skade. Har jeg en fri vilje? Formeringen reguleres ved stimulering eller hemning, eller kanskje begge deler? Eller kanskje det er døden og ikke skapelsen som reguleres , at overflødige celler stimuleres til å gå i apoptose («progrmmert» celledød) Og til slutt: Etter en ti’ blir vi debri’. Effektiv lindring for tørre og irriterte øyne Tearsagain® er markedets eneste spray mot tørre øyne. Inneholder liposomer som gjenoppbygger den naturlige tårefilmen og opprettholder øyets fuktighet.1,2 Tearsagain® skal sprayes på lukket øye.2 kan brukes med linser og ødelegger ikke make-up. For ytterligere informasjon/brosjyre: ABIGO Medical AS Norge | [email protected] NYH ET! RefeRanseR: 1. Dautsch D et al. Comperative study of treatment of the dry eye syndrom due to disturbances of the tear film lipid layer with lipid-containing tear substitutes. Klin Monatsbl Augenheilkd 2006; 223:974-983. 2. Lee S et al. A new Therapy Concept with a Liposome Eye Spray for the Treatment of the ”Dry Eye” Klin Monatsbl Augenheilkd 2004:221:1-12 Rodenstock Norge as er et heleid datterselskap av Rodenstock GmbH i München. Rodenstock Norge as ble etablert i 1987. Vi er Norges eneste totalleverandør til det optiske markedet. Bedriften er lokalisert på Kongsberg. Interoptik i skjærgårdsbyen Grimstad søker optiker VI SØKER SERVICEINNSTILT OG FAGLIG INTERESSERT OPTIKER Vi søker deg som ønsker en selvstendig og spennende rolle i vårt salgsteam på glass. Du er utadvent, faglig sterk, glad i å reise, en god relasjonsbygger og har nese for business. Ditt salgsområde vil være østlandet og omegn. Vi ser for oss at du bor i en av de større byene her, gjerne Oslo. ØNSKEDE KVALIFIKASJONER: • Optikerutdannet • Pedagogisk og serviceinnstilt • God forståelse for IT-systemer • God forståelse for kundens hverdag i butikk VI KAN TILBY: • Jobbe med markedets beste og bredeste glassportefølje • Utfordrende og varierende arbeidsoppgaver • Faglig utvikling • Et positivt og godt arbeidsmiljø • Konkurransedyktige betingelser SØKNADSFRIST: Snarest Midt i Grimstads gågate finner du Interoptik Holvik Her holder vi et høyt faglig nivå med en sykehusoptiker, tilknyttet øyelege, sykepleier og utdannede brillestylister. Utstyrsparken holder høy standard, og våre ansatte benytter seg blant annet av optos, perimetri, corneal map, digital fotospaltelampe med mer. Du som søker deg til Interoptik Holvik har: - Utdanning som optiker med linsekompetanse - Godkjenning for diagnostiske dråper - God erfaring med kundebehandling - Referanser du er stolt av Vi ønsker vår nye kollega velkommen til et aktivt miljø og ansatte med godt humør og med kundenes øyehelse i fokus. Betingelser og oppstart etter avtale. Søknadsfrist: Snarest. Søknader ønskes sendt til [email protected]. Har du spørsmål om stillingen kan du ringe til eier Øivind Holvik på telefon: 37 04 07 35. www.interoptik.no SPØRSMÅL OM STILLINGEN KAN RETTES TIL: Salgs- og markedsdirektør Morten Dyrberg, tlf 915 95 222 CV og kortfattet søknad sendes til: [email protected] Rodenstock Norge, PB 76 3602 Kongsberg Pent brukt optisk utstyr og innredning ønskes kjøpt til nyetablert forretning på sørlandet. Alt av interesse. Ta kontakt på [email protected] eller tlf. 91 64 22 11 60 Optikeren 3/2012 Kombinert Ur Optisk forretning i Trøndelag til salgs. Selges da jeg har flere butikker og ønsker å trappe ned. Omsetning ca 3 millioner kroner. Husleie kr 8400,- pr.mnd. Nyoppusset lokale med ny butikkinnredning. 2 Optikere i 100% og (1 urmaker deltid) ansatt. Disse kan følge med bedriften om ønskelig. For mer info. Telefon: 977 03 930 Synsam er Nordens største kjede innen optikk. I Norge er vi 90 forretninger. Hos oss står service, kvalitet og mote i sentrum. Vi er opptatt av å kombinere gode kundeopplevelser med et spennende sortiment. I Synsam satser > vi på kompetanseutvikling for våre ansatte. For oss er dette viktig for å nå vårt mål om å være Norges ledende aktør innen utvalg av design og merkevarer for optikermarkedet. Dyktige optikere og DriFtige butikkSjeFer søkes til Synsam Synsam vokser og vi er stadig på jakt etter dyktige optikere og butikksjefer. Erduopptattavfagligutvikling,detåfinnegodeløsningerforkunden,samtåjobbemed etspennendeproduktsortiment?Dakandetværeatdeterakkuratdegvierpåjaktetter. Send oss gjerne en åpen søknad. Du er også velkommen til å søke på våre utlyste stillinger: Synsam satser på kompetanse og godt arbeidsmiljø, og vi kan tilby: • • • • • • • • • • • • • • • Butikksjef–SynsamTasta Butikksjef–SynsamBryne Butikksjef–SynsamHaugesundsentrum Butikksjef–SynsamSkedsmo Butikksjef–SynsamDreckerOptikkTromsø Optiker–SynsamTasta Optiker–SynsamSkagenOptikk Optiker–SynsamSandnesOptikk Optiker–SynsamSkien Optiker–SynsamLillestrøm Optiker–SynsamVinterbro Fullstendige utlysninger finner du på www.synsam.no/jobb Spennendejobbienkjedesomstadig vokserogvidereutviklerseg Fagligogpersonligutvikling Godtogsosialtmiljø Konkurransedyktigebetingelser oggodepersonalordninger Har du spørsmål om jobb i Synsam erduvelkommentilåtakontaktmedvår HR-managerGjertrudLianpåtelefon23000564. Du kan også kontakte oss per mail: [email protected] Optikeren 3/2012 61 Brilleland AS er en landsdekkende optikerkjede som har levert billige briller til en høy kvalitet i over 25 år. Det hele startet i et kjellerlokale på Grønland i Oslo, og siden den gang har Brilleland vokst seg til å bli en av landets ledende optikerkjeder, der lave priser går hånd i hånd med faglig ekspertise. NY JOBB? Med foreløpig 73 butikker, nær 500.000 kunder og over 1.5 million solgte par briller, er Specsavers en av de mest fremgangsrike optikerkjedene i Norge. Specsavers suksess er tuftet på tre grunnpilarer; kvalitet, faglig kompetanse, samt lave og tydelige priser. Les mer på specsavers.no Specsavers Rykkinn søker optiker Vi søker en hyggelig og utadvendt optiker til vår butikk på Rykkinn. Vi er 4 ansatte, hvorav 2 optikere + ekstrahjelper. Vi trenger å styrke bemanningen med en optiker til. Gjerne en nyutdannet i full stilling, eller en erfaren optiker i 80% stilling. Ansettelse snarest mulig, eventuell opptrapping i stillingsandel ved rask tiltredelse kan vi sikkert enes om. Vi kan tilby en arbeidsplass med høyt tempo, og mange faglige utfordringer. Hos oss får du garantert god klinisk erfaring da våre klienter er i alle aldre. Søknadsfrist: Snarest Kontakt oss: Søknad med CV og attest sendes til: [email protected]. GODE OPTIKERE SØKES TIL: LEVANGER • BERGEN • STAVANGER • OSLO PORSGRUNN • LARVIK • TRONDHEIM Som optiker i Brilleland er du i en stor brillefamilie med 25 års fartstid i Norge. Kjeden er en del av det internasjonale konsernet Grand Vision, og sammen har vi god global handlekraft. Aldri før har det vært viktigere å kunne tilby gode synshjelpemidler til ethvert behov. Er du nyutdannet eller erfaren optiker? Ønsker du å ytte litt på deg eller søker en miljøforandring? Vi kan hjelpe med alt det praktiske. Ta kontakt med oss i dag! Ta kontakt med Frederik Strindberg hos Synoptik via [email protected] Ledige stillinger nner du også til enhver tid på www.brilleland.no under ”ledige stillinger”. Alle søknader behandles kondensielt. Tiltredelse etter avtale. Spørsmål rettes til: Martin Read på tlf: 95 11 50 09 Optikere søkes til Interoptik www.interoptik.no Interoptik er en av Norges ledende optikerkjeder med 69 butikker over hele landet. Kjeden har en omsetning på 500 mill. kroner og en markedsandel på 14 %. Vi er en del av Synoptik Norge som eies av Grand Vision, Europas største selskap og verdens nest største innen optisk detaljhandel. Interoptik opplever en jevn god vekst over landet og søker nyutdannede og erfarne optikere til våre butikker. Dermed søker vi deg som vil ha en miljøforandring eller kanskje i nær framtid skal flytte til nytt sted. For tiden har vi muligheter i følgende byer: Steinkjer, Tønsberg, Haugesund, Stathelle, Grimstad og Lillestrøm. Vi vil strekke oss langt for at vår neste optiker skal føle seg velkommen hos oss. Vi kan hjelpe deg å finne bolig, bidra økonomisk i forbindelse med flytting og med andre praktiske emner rundt en slik prosess. Vil du satse på oss? Da satser vi på deg! Våre medarbeidere får konkurransedyktige betingelser og vi er svært stolte av vår samlede kompetanse og dyktige kollegaer i kjeden. Ta kontakt med Frederik Strindberg på telefon 920 90 900 eller [email protected] Alle søkere behandles med full konfidensialitet. Tiltredelse etter avtale. 62 Optikeren 3/2012 Optiker søkes til vikariat Hva er dette? Midt-Telemark Synssenter AS søker etter optiker i 100 % stilling. Stillingen er et 1-års vikariat med mulighet for forlengelse. Midt-Telemark Synssenter AS er sammen med Vest-Telemark Synssenter AS Telemarks største leverandør av optiske produkter og har et tett samarbeid med øyelege. Vi prioriterer videreutdanning og investerer fortløpende i nyeste teknologi/optiske instrumenter. Bø i Telemark ligger sentralt til på Østlandet med et godt utbygd kommunikasjonstilbud. Her ligger Høyskolen i Telemark med legendariske Kroa i Bø. Vi har et stort kulturtilbud, gode treningsmuligheter og flott natur. Er du utadvent og liker å stå på, er du personen vi leter etter! Vi tilbyr gratis bolig i vikariatet, lønn etter avtale og et hyggelig arbeidsmiljø. De ansatte disponerer eget hyttetun på Vierli/Rauland. Butikken ligger på Bø Senteret og har gunstige arbeidstider. Ta kontakt med Svein Andrup på 90 68 33 15 / [email protected] Søknadsfrist 15. juni. Bildet viser en tilstand i bakre segment. Hvilken tilstand mener du dette er? a) Glaukom (glaucoma) b) Papilleødem (papilloedema) c) Optikusnevritt (optic neuritis) d) Druser i papillen (optic disc drusen) Ønsker du å lese mer om tilstanden? Gå inn på www.optikeren. org og les mer i egen artikkel. Du kan etter å ha lest artikkelen fullføre en MCQ-test på 5 spørsmål. Oppnår du 4 av 5 korrekt gir dette 0,5 EU-poeng i NOFEP-systemet. MCQ optikeren.org Optikeren vil med Optos og Norges Optikerforbund øke muligheten for faglig oppgradering. I hvert nummer av bladet vil det komme en kasus med tilhørende artikkel og MCQ som kan besvares. Ved 4 riktige får hver deltager kreditt i NOFEP-systemet. Fasit for forrige kasus i Optikeren 2-2012 Pasienten denne gang var en 17 år gammel jente. Hun får konstatert en endring av CHRPE i høyre øyet. Som kasuspresentasjonen viser kan dette med å bedømme størrelsesforskjeller mellom ulike bilder være utfordrende. CHRPE står for Congenital hypertrophy of the retinal pigment epithelium. Tilstanden CHRPE er relativt godt kjent blant optikere, da mange har oppdaget og fulgt denne type funn. Det er sjelden en malign tilstand. Ved førstegangs oppdagelse skal CHRPE følges opp. Det er studier som viser at mange CHRPE har endringer i størrelse over tid. Ved raske endringer av størrelse, form eller farge, bør CHRPE vurderes av lege. For mer informasjon, se Optos sider: http://www.optos.com/Global/documents/uk_ SBarnard_CHRPE_CaseStudy.pdf Optikeren 3/2012 63 B - Economique CV/DD/DTO1/PA/110919/NO Returadresse: Norges Optikerforbund Øvre Slottsgate 18/20 NO-0157 Oslo Mer vann der du trenger det. Mindre der du ikke trenger det. Nå lanseres den første silikonhydrogellinsen med gradert vanninnhold, 33 som vil si et vanninnhold som øker fra 33 % i linsekjernen til over 80 % i linseoverflaten. VAnninnhold (%) En ny epoke kontaktlinser for en ny epoke innen komfort. Sammenlignet med andre endagslinser gir DAILIES TOTAL1® kontaktlinser: • den høyeste oksygengjennomtrengeligheten1 (Dk/t 156 ved -3,00 D) • overlegen glideeffekt2 DAILIES TOTAL1® kontaktlinser gir usedvanlig langvarig komfort.3 Resultatene taler for seg selv, men stol ikke bare på hva vi sier. Prøv dem på kundene dine. Vi tilbyr vår komfortgaranti – pengene tilbake hvis du ikke er fornøyd*. * Snakk med din salgsrepresentant for mer informasjon. Beregnet på linsens oksygengjennomtrengelighet. CIBA VISION-data registrert 2010. Basert på kritisk friksjonskoeffisient målt med skråstilt plan, signifikans påvist ved 0,05-nivået, CIBA VISION® data registrert 2010. 3 I en randomisert deltakerblind klinisk studie, CIBA VISION®-data registrert 2011. 1 2 Se produktinstruksjonene for fullstendig informasjon om bruk, vedlikehold og sikkerhet. COMFORT ENGINEERED TO LAST
© Copyright 2024