1. No category

Nr 2 april 2011
Tidsskrift for norsk optometri og synsvitenskap
www.optikeren.org
Minitema: Forebyggende øyehelse
To ”bautaer” fyller 70
Ny, rask og intelligent
ColorMatic IQ® er den nye generasjonen
fargeskiftende brilleglass fra Rodenstock.
•Merkbartraskestelysning
•Megetlysgrunnfarge
•Endrerfargefra8-85%
•PerfektUV-400beskyttelse
•Størsteogpenestefargeutvalg
•UtvikletogfremstilthosRodenstock
voice.as
ColorMatic IQ®
Den tenkende brillen
Innhold april 2011
Nyheter
Tone president for verdens optikere....................................................... 6
Æres den som æres bør …..................................................................... 8
Anne Norvik Jervell – på valg som ny leder........................................... 10
Øystein Aamodt – ny nestleder?............................................................. 10
Kirurgiske inngrep kan foretas av optometrister................................... 12
Internettsalg av kontaktlinser................................................................. 12
Øyegener i kirkebøkene.......................................................................... 14
Holdning til justerbare briller og gjenbruk av brukte briller................... 16
Nytt fra WCO............................................................................................ 18
Statistikk – viktigere enn du tror............................................................. 20
Stein Bruun 70 år..................................................................................... 22
Kjell Inge Daae – en ungdommelig 70-åring!......................................... 24
8
Tema: Forebyggende øyehelse
l Optikeren forebygger skader og synstap (leder)............................... 27
l ”Forebyggende helse er framtida”...................................................... 28
l Optometristens rolle innen forebyggende øyehelse.......................... 30
Hommerstad-prisen deles ut for tredje gang. NOFs høyeste utmerkelse tilfaller nå optiker NOF, prorektor Høgskolen i Buskerud og professor på Avdeling for optometri og synsvitenskap Gunnar Horgen.
l Lokale øyehelsetiltak........................................................................... 33
l ”Shared care” debatteres.................................................................... 33
l Vernebriller med synskorrigering........................................................ 33
l Klagesak forebyggende øyehelse....................................................... 34
l Pasientklager....................................................................................... 36
l Presentasjon av norsk optometrisk praksis....................................... 38
l UV-beskyttelse med kontaktlinser...................................................... 42
l Forebyggende øyehelse på Specsavers fagdag................................ 46
Faste spalter
Leder: Vårens vakreste eventyr.............................................................. 4
Aktivitetskalender.................................................................................... 5
Synsrelatert humor: IOP på feil sted?..................................................... 14
38
Språkspalte: Har noe løsnet av, eller bare løsnet?................................ 18
Nytt fra NOF: Aktivt organisasjonsår 2010............................................. 48
Nytt fra NOF: Sterk bransjeorganisasjon krever modernisering........... 50
Nytt fra NOF: Endringer på vei til en styrket organisasjon ................... 52
Nyttige nettsteder.................................................................................... 53
Litt om forskning .................................................................................... 55
I dette nummeret av Optikeren presenterer vi en norsk praksis
med meget sterkt fokus på forebyggende øyehelse – ja trolig
landets sterkeste. Her vises Jon Thoresen, i Mojord & Thorsen
Optometri AS, under refraksjonering av en ung kvinnelig pasient.
(Foto: Richard Hauglin)
Bransjenytt .............................................................................................. 57
Kasus....................................................................................................... 63
Artikler
Hvor ble det av pengene? – En rapport fra Malawi............................... 54
Fagkonferanser
KL VISION 2011 (konferanse i Kuala Lumpur)........................................ 58
Ta ansvar i hverdagen (konferanse i Stockholm)................................... 60
63
Forsidebilde: Optikerstudent Fredrik Farstad undersøker Tove I. Magnussens
øyebakgrunn på HiBus synsklinikk. Foto: Magne Helland
Dette bildet er fra en mann som dukker opp i din praksis uten
timeavtale. Han forteller at han har hatt synsforstyrrelser med
”fluer” i synsfeltet på venstre øye i ca. 14 dager. Se spalten for
”Hva er dette?” helt avslutningsvis i dette nummeret av Optikeren.
Optikeren 2/2011
3
Ansvarlig utgiver:
Norges Optikerforbund (NOF)
Øvre Slottsgt.18/20, 0157 Oslo
Telefon: 23 35 54 50
E-post: [email protected]
www.optikerne.no
Optikerens internettog e-postadresse:
www.optikeren.org
[email protected]
Redaksjon:
Magne Helland (Redaktør)
Telefon: 975 62 124
E-post: [email protected]
Inger Lewandowski (Redaksjonssekretær)
E-post: [email protected]
Annonsesalg:
Inger Consult v/Inger Lewandowski
Telefon: 32 75 09 30 og 926 89 943
E-post: [email protected]
Redaksjonskomité:
Stein Bruun, Gaute Mohn Jenssen,
Tone Garaas-Maurdalen,
Therese Backe Martiniussen,
Bjørn Westerfjell, Trine Meklenborg,
Inger Lewandowski og
Magne Helland
Grafisk Formgivning:
Pagina AS, www.pagina.no
Trykk:
Aktiv Trykk AS
Opplag:
2100
ISSN 0333-1598
Planlagt utgivelse:
7 nr. pr år
Nr. Materiell/
Utg. dato
Ann.frist
3/201104.05.201131.05.2011
4/201125.05.201124.06.2011
5/201120.07.201119.08.2011
Veiledning til artikkelforfattere:
Se www.optikeren.org - For forfattere
Optikeren legges i sin helhet ut på
www.optikeren.org.
Meningsytringer i tidsskriftets ulike innlegg
er ene og alene forfatternes og deles nødvendigvis ikke av redaksjonen og NOF.
NOFs internasjonale medlemskap:
Vårens vakreste eventyr
For noen år siden var jeg med på et lag
i Holmenkollstafetten – ”vårens vakreste
eventyr”. Jeg løp da på et lag for ansatte
på Avdeling for optometri og synsvitenskap (AFOS) på Høgskolen i Buskerud
(HiBu), og hovedmotivasjonen var todelt.
Først og fremst et sosialt tiltak i fagmiljøet, men også for å konkurrere med et
lag med optikerstudenter. Det ble en
uforglemmelig opplevelse til tross for et
dundrende tap i forhold til studentlaget.
Men var det vårens vakreste eventyr?
Generelt skjer det mye positivt og
vakkert om våren, men hva er egentlig
vårens vakreste eventyr? Holmenkollstafetten går i år av stabelen 14. mai. Før
dette fyller to bautaer innen optikerfaget
70 år, Kjell Inge Daae i mars og Stein
Bruun i april. For begge håper vi på vakre
markeringer utover våren. Begge har betydd mye for utviklingen av optikerfaget i
Norge, og for dette tidsskriftet har Stein
vært en grunnpilar siden oppstarten i
1980. Skulle du treffe på en av dem, på
et landsmøte, på sjøen (se egen omtale),
på et treff for SAAB-entusiaster (se egen
omtale) eller i en annen sammenheng, ta
gjerne direkte kontakt og takk dem personlig for hva de har gjort for faget og
bransjen!
Et av vårens vakreste eventyr for undertegnede, gjennom mer enn ti år nå,
har vært norske optikeres oppfølging av
kartleggingen av kontaktlinsetilpasninger i Norge. Bare en uke eller to etter at
undersøkelsens følgebrev og kartleggingsskjema sendes ut begynner utfylte
skjemaer å ”tikke inn”. For en som er involvert i undersøkelsens administrasjon
og faglige oppfølging er det å finne nye
skjemaer i posthyllen, nesten hver dag,
som et eventyr. Noen skjemaer er til og
med påført en kort personlig hilsen. For
årets undersøkelse er siste frist for innsending av skjemaer utgangen av april.
Ja, april er virkelig en fantastisk tid!
Vinteren har sluppet taket, og det våres
over det ganske land. Vi treffes vel på
Kongsberg i slutten av april, eller skal du
til London? På Kongsberg åpnes Norges Optikerforbunds formelle landsmøte
og fagkonferanse klokken ni fredag 29.
april. Samme dag i London, noen timer
senere, gifter prins William av Wales
seg med Kate Middleton. Begge steder:
Vakre eventyr, hyggelige mennesker, et
spennende program, mye god mat og sosial samvær! Og for NOFs fagkonferanse
fortsetter ”eventyret” både på lørdagen
og søndagen. Frie foredrag, workshops,
plenumsforedrag og paneldebatt er noe
av det som står på programmet.
I dette nummeret av Optikeren kan
du blant annet lese flere innlegg om
optikerens rolle opp mot forebyggende
øyehelse. Her har optikere i alle år spilt
en rolle, en rolle som uten tvil har blitt
styrket og vesentlig utvidet de siste årene.
Tilgang på diagnostiske øyedråper og
direkte henvisningsrett er to endringer
som har styrket denne rollen. Med stadig
bedre kunnskaper og et sterkere fokus
på optikeren som helsearbeider oppdages og viderehenvises tusenvis av pasienter hvert år. Å forebygge svaksynthet
og blindhet og sikre alle norske borgere
en optimal utnyttelse av eget syn både i
yrkeslivet og som pensjonister, kan vanskelig prissettes. Og uansett er den utviklingen vi har sett på dette området også
nærmest som et eventyr!
Hva som skal til for å gi en opplevelse
av ”vårens vakreste eventyr” er litt ubestemmelig. I stor grad er det knyttet til
den faktiske hendelsen, ytre omgivelser,
hva du har opplevd før, andre mennesker
som deltar osv. Men enhver opplevelse
er også avhengig av ”øynene som ser”
og din innstilling til situasjonen. Du kan
med andre ord selv påvirke situasjonen.
Sørge for mange ”vårens vakreste eventyr” i månedene som kommer!
Magne Helland
Redaktør
Aktivitetskalender
Faglige kurs, seminarer, møter etc. i tiden fremover.
Ta kontakt med oss dersom vi har utelatt
interessante arrangementer.
9.-11. april
Oprafair (Birmingham, UK)
www.optrafair.co.uk
12.-17. april
World Council of Optometry (WCO) General Delegates
Meeting and Conference (San Juan, Puerto Rio)
www.worldoptometry.org/en/events/index.cfm/
GDM11
27.-28. april
Stroke og Syn (SOS) (Hellerup, Danmark)
www.indenova.se og www.ibos.dk
29. april-1. mai
NOFs landsmøte og fagkonferanse (Kongsberg)
www.synsinformasjon.no/lm2011/
1.-5. mai
The Association for Research in Vision and
Ophthalmology - Annual Meeting (ARVO 2011)
(Fort Lauderdale, Florida)
www.arvo.org
6.-8. mai
European Academy of Optometry and Optics Annual
Conference (EAOO 2011) (Praha, Tjekkia)
www.eaoo.info/en/Prague_2011/index.cfm
(arrangementet inkluderer the European Educators
Congress)
7.-8. mai
The 17th European Kraskin Invitational Skeffington
Symposium on Vision (Skælskør, Danmark)
http://skeffingtonsymposium.org/EuropeanKISS.aspx
23. mai – 25. november
HiBu-kurs: Kontaktlinsekurs 2011-2 (Kongsberg,
HiBu/AFOS)
www.hibu.no/studietilbud/optometri/kurs_etter_og_
videreutd/spesialist_kontaktlinsetilp/
Essilor informerer:
Visioffice med eyecode™
• Instrumentet som «måler, forklarer og tar bilder».
• En dynamisk 3D utmåling av øyets rotasjonssenter.
«Jo bedre vi kjenner øyet, desto bedre
kan vi produsere glassene».
• Måler individuell avstand fra øyets
HVOR MANGE
rotasjonspunkt til glasset.
PAR SKO…
…og hvor
mange
par briller
har du?
Enkleste mersalget:
Solbrille med styrke (Essilor, Survey).
Nå kan du få
briller til alle
anledninger.
Alle med Essilorglass tilpasset
din styrke.
Så har du noe
å skifte på.
Du skifter jo også
sko etter behov,
ikke sant?
Kom innom og
ta en prat med
oss.
• Stort program i progressive og enstyrke.
• Leveres i materialene Orma 1.5,
Airwear 1.59 og Ormix 1.6.
• Anbefalt med Cizal Sun eller Hard.
Topcon 3D OCT-2000 med funduskamera
Topcon setter ny standard for øyebunns-undersøkelse.
Kun få igjen til kampanjepris!
Eks.:
26.-29. mai
British Contact Lens Association - Annual Conference
and Exhibition
(BCLA 2011) (Manchester, UK)
www.bcla.org.uk
Vi gir deg 100
000,-
funduskamera!
for ditt gamle
3D OCT-2000
15.-19. juni
Optometry’s Meeting® (the official annual meeting of
the American Optometric Association) (Salt Lake City,
US)
www.optometrysmeeting.org/
1.-5. juli
The 21st Symposium of the International Colour Vision
Society (ICVS 2011) (Kongsberg)
http://home.hibu.no/~icvs2011/_icvs2011/Home.html
For mer informasjon, og en mer komplett liste med aktiviteter lenger frem i tid – logg deg inn på NOFs Medlemssider via www.optikerne.no. På denne oversikten finner
du også aktive hyperlinker til arrangørene med komplett
informasjon om programdetaljer, påmelding osv.
599 000
– 100 000
= 499 000
Essilor Norge AS
Hermann Foss gate 4, 3611 Kongsberg.
Tlf. 32 72 60 00 – www.essilor.no
Nyheter
Tone president for
verdens optikere
Norges Optikerforbunds generalsekretær Tone Garaas-Maurdalen
velges 15. april til president i World Council of Optometry (WCO) for
en periode på to år. Hun får dermed ansvaret for mange og viktige
arbeidsoppgaver for 250.000 optikere fra 94 medlemsorganisasjoner
i 45 land verden over.
Tekst og foto: Inger Lewandowski
WCO har viktige arbeidsoppgaver, men
på langt nær ressurser nok til å ivareta
alle, forteller Tone. Hun forteller at WCO
er en frivillig organisasjon med et hovedstyre bestående av tre delegater fra hver
region i verden. Kun en person er ansatt,
ellers benytter man seg av kjøpte eller
sponsete tjenester. Presidenten som involveres sterkt i driften, velges på generalforsamlingen og har ingen lønn.
Dårlig lønn og stort ansvar til tross; Tone
vet hva hun går til. I til sammen 14 år har
hun vært Norges delegat til organisasjonen, og hun har allerede hatt ansvaret for
en av WCOs viktigste komiteer, Committee for legislation, registration and
standardization, i en årrekke. De siste to
årene har hun vært visepresident.
- WCO er ikke en rik organisasjon, så
det er NOF som betaler for min arbeidstid i WCO, sier Tone. – Derfor måtte jeg
også få godkjenning av organisasjonen
før jeg kunne takke ja til vervet for to år
siden. WCO betaler reiser og opphold i
forbindelse med møter, og jeg selv bruker
mye av min fritid til dette, fritid som jeg
ikke avspaserer. Slik har jeg alltid gjort
det!
Første kvinnelige president
i WCO
Gjennom dette vervet blir du historisk. Du er
første kvinnelige president i WCO og du er
første representant fra Norge med et så høyt
verv.
- Det at jeg er første kvinne har forfulgt
meg hele livet, ler Tone. – Er vel en følge
av at jeg er akkurat i den generasjonen.
Men hun husker godt de første gangene
6
Optikeren 2/2011
som delegat fra Norge, hvor hun høflig
ble forsøkt vist bort fra forhandlingssalen
og ut i bussen som skulle frakte ledsagerne på tur.
- Heldigvis har dette endret seg mye,
nå finnes det damer i forskjellige posisjoner i WCO, men hvis organisasjonen
skulle gjenspeilt andelen kvinnelige optikere ute i verden, burde det nok ha vært
mange flere. De fleste er fortsatt menn.
Tone var ikke i tvil om at hun skulle
takke ja til vervet da hun ble forespurt
av delegater fra en rekke andre land om
å stille, og da NOF stilte seg bak hennes
kandidatur.
- Jeg synes det er en plikt for oss å
stille opp, sier hun. – Optometrien har
kommet langt i vårt land, og vi må ikke
glemme at vi har hatt stor hjelp av både
verdensorganisasjonen og enkeltland
i vår utvikling. Vi trenger ikke gå lenger
tilbake enn til bistand i arbeidet med
å få rettigheter til bruk av diagnostiske
medikamenter og til direkte henvisning
til øyeleger, og ikke å forglemme kompetansestandardene. Nå er det vår tur til å gi
tilbake.
Men Tone innrømmer at ikke alle
land tenker slik. En del rike land er seg
selv nok. Dette beklager hun på det dypeste.
- Noen mener at vi kun skal jobbe for
oss selv, men uten engasjement i for eksempel Vision 2020 og lignende oppnår vi
ikke respekt. De store og tunge landene,
USA, UK og Australia, hvor optometrien
har kommet langt, jobber for en harmonisering av optometrien på verdensbasis.
Dette styrker faget og bransjen i alle land.
one forteller at det er nettopp fra disse
T
landene mesteparten av midlene som
samles inn til World Optometric Foundation (WOF), kommer fra. WOF er en organisasjon under WCO som finansierer
prosjekter som initieres av WCOs komiteer, foruten medlemskapet i Verdens
Helseorganisasjon (WHO) og i International Association for the Prevention of
Blindness (IAPB). Medlemskap på høyeste nivå i IAPB koster mye, men gir også
mye tilbake. For tiden sitter det tre meget
erfarne og respekterte optikere i denne
organisasjonens hovedstyre, Bob Chappell (UK), Kovin Naidoo (Sør-Afrika) og
Brien Holden (Australia).
- Medlemskapet og arbeidet i WHO
og IAPB er utrolig viktig for vårt fag,
sier Tone. – Det at WHO har akseptert
at optometrien er viktig for å bekjempe
unødvendig synshjelp, og at ukorrigert
syn er største årsak til dette, er viktig for
WCO. Løsningen er ganske enkelt korrigering av refraksjonsfeil, og dette kan det
henvises til når vi går inn Vision 2020.
Foruten komiteen som Tone har ledet
gjennom mange år og som beskjeftiger
seg med lovmessige, godkjennings- og
standardiseringstemaer, finnes det to andre komiteer i WCO: Committee for Public Health og Committee for Education.
- Begge disse komiteene er viktige og
behandler viktige spørsmål. Utdanning
må jo ligge i bunnen for alt. Spørsmålet
som hele tiden diskuteres er hvordan en
utdanningsstige skal se ut. Blant andre
Kovin Naidoo er klar på at befolkningen
i mange fattige land må få et tilbud på et
lavt nivå inntil det etter hvert blir utdan-
Nyheter
net mange nok til å kunne gi tilbud på et
høyere nivå.
WCO bistår regioner, men også enkeltland med de problemene som de
måtte stå overfor. Dessuten har man nå
startet opp med en kartlegging av verdens optometri – sett fra et faglig standpunkt. En internettside med lenker og
muligheter for hvert land til å legge inn
sine tall er nå oppe og går. Arbeidet med
utforming av dette verktøyet har foregått
i samarbeid mellom Norge og UK. Det er
godt håp om at tallene vil bli nyttige for
medlemslandene i WCO etter hvert som
landene får fylt inn egne data. Interaktiv
tilgang fra hvert enkelt medlemsland gjør
at egne data kan endres fortløpende etter hvert som endringene skjer. Dette vil
altså bli en levende statisikk.
Fortsatt generalsekretær
På spørsmål om Tone i de nærmeste to
årene nå vil ha permisjon fra stillingen
som generalsekretær svarer hun et rungende nei. Dette er et valgt verv som ikke
på noen måte dekker en full stilling – hvor
mye eksakt vet hun ikke enda. Uansett vil
hun fortsette som generalsekretær i de
to årene hun er president i WCO. Etter
presidentperiodens utløp vil hun fortsatt
sitte i WCOs hovedstyre og være såkalt
”past president” i ytterligere to år.
Nytte for Norge?
Vil Norge ha noen direkte nytte av at du sitter som president for verdens optikere?
- Jeg ser ikke på dette vervet som nyttig
for norsk optometri her og nå, men mer
som en måte å gi noe tilbake til verden
på, på samme måte som vi gjennom nær
sagt alle år har fått hjelp av andre land
til å utvikle vår egen optometri, avslutter
Tone Garaas-Maurdalen.
Men selv om Tone ikke innrømmer
det, tror jeg at hennes verv vil være av
stor betydning også her hjemme. Hennes autoritet blir styrket og hun vil i enda
større grad enn før bli lyttet til av både
myndigheter og samarbeidende grupper.
Det er det også god grunn til. Tone er uten
tvil den norske optikeren som har størst
oversikt over faget og bransjen både her
hjemme og der ute. Vi ønsker henne lykke til i vervet, og gratulerer WCO med
valget av en dyktig president.
Styreleder Hans Torvald Haugo om
Tone som president i WCO:
Gjennom Tones bidrag innen optometrien i
Europa og Verden har Norge som et lite land
Tone Garaas-Maurdalen blir i april president i optikernes verdensorganisasjon.
Foto: Frank Holm, Atlier Klingwall
oppnådd aksept. Som organisasjon har vi
sett på pasientenes beste fremfor ren beskyttelse av egen profesjon – dette har Tone sterkt
poengtert og videreført også i sitt arbeid i
WCO. Hun oppfattes derfor med rette som
en som ønsker å oppnå noe til felles beste for
medlemmene i WCO. Dessverre er ikke dette
en selvfølge for en president – enkelte søker
denne typen lederposisjoner mer ut fra ønske
om egen anerkjennelse enn vilje til å bidra.
Norge og Norden - samt Europa vil ha
stor nytte av Tones 2 år som president da vi
vil ha større nærhet til tankegangen i verdensoptometrien enn noen gang. Uten det internasjonale engasjementet Tone har hatt gjennom mange år ville mange av de små seire
faget har opplevd her hjemme de siste årene
vært uopplevd. Norge har siden 1970-tallet
hatt stor nytte og glede av støtten fra WCO.
At Tone nå påtar seg presidentvervet ser vi
på som vår anledning til å gi noe tilbake.
Optikeren 2/2011
7
Nyheter
Æres den som
æres bør…
På årets landsmøte i Norges Optikerforbund, fredag 29. april, vil tre
dyktige optikere, Gunnar Horgen, Janne Dugstad og Erik Robertstad,
få ære og berømmelse for sin innsats for norsk optometri.
Tekst: Inger Lewandowski
For tredje gang i historien deles Hommerstad-prisen ut. Denne gangen er det
optiker NOF, prorektor Høgskolen i Buskerud og professor på Avdeling for optometri og synsvitenskap Gunnar Horgen
som får NOFs høyeste utmerkelsen for
”eksepsjonelt og langvarig engasjement
for optikerutdanningen og den yrkesfaglige utviklingen av optikerfaget”. Prisen
deles kun ut i helt spesielle tilfeller.
Dekan ved Avdeling for optometri og
synsvitenskap Janne Dugstad får tildelt
NOFs hederstegn i gull for ”særlig utvist
interesse og aktivitet til fremme av faget”.
Prisen deles ikke ut hvert år.
Optiker Erik Robertstad, Tønsberg,
får prisen for beste forbilde. Denne går
”til en optiker/optometrist eller et team
som virker som et forbilde innad”som det
heter i prisens utlysningstekst.
Optikeren vil ha mer om de tre prisvinnerne i neste nummer av Optikeren.
Dekan Janne Dugstad får NOFs hederstegn i
gull. Foto: Magne Helland
Gunnar Horgen får Norges Optikerforbunds aller høyeste utmerkelse, Hommerstad-prisen
Foto: Inger Lewandowski
8
Optikeren 2/2011
Erik Robertstad får prisen for beste forbilde
Foto: Inger Lewandowski
AIROPTIX®AQUAMULTIFOCAL
Klartogtydeligsynpåalleavstander*
TIDLIGEPRESBYOPE
lAV–ADD––≤–+1,25D
ETABLERTEPRESBYOPE
MEDIUM–ADD–+1,50D–tIl–+2,00D
–– PrecisionProfileLensDesignetgirklartsynpåalle
avstander*medjevnovergangfranærtilfjern.
–– Linsenemed3ADD-styrkererutvikletforåpasse
tilkundermedenbegynnendepresbyopiogfåde
tilåfortsettemedlinser.
–– 86%avAIROPTIX®AQUAMULTIFOCALlinsene
fungerervedførsteforsøkhostidligepresbyope.1
Omduharspørsmål,kontaktdinCIBAVISION®
representantellervårkundeservice.
*In emerging presbyopes. AIR OPTIX® AQUA Multifocal (lotrafilcon B) Dk/t = 138 @ -3.00D. AIR OPTIX® AQUA Multifocal:
For daily wear or up to 6 nights extended wear for presbyopia. References: 1. CIBA VISION®, data on file, 2008.
CIBA–VISION®–Nordic–AB,–Tlf. 32 77 11 33, Stora Åvägen 25, S–436 34 Askim, www.cibavision.no
HØY–ADD–+2,25–tIl–+2,50D
Nyheter
Anne Norvik Jervell
– på valg som ny leder
Øystein Aamodt
– ny nestleder?
Valgkomiteen har foreslått Anne N. Jervell fra Oslo som ny leder
i Norges Optikerforbund (NOF) og Synsinformasjon (SI). Hun har
allerede omfattende erfaringer som nestleder og er klar for
ytterligere innsats for organisasjonene.
Valgkomiteen har foreslått
Øystein Aamodt fra Oslo
inn som ny nestleder i
Norges Optikerforbund
og Synsinformasjon.
Tekst: Magne Helland Foto: Inger Lewandowski
Tekst: Inger Lewandowski
Annes første kjennskap til faget og bransjen var gjennom besøk i butikken til bestefaren, Einar Engebretsen sr., i Oslo. På
den tiden var hun ikke veldig opptatt av
optometri men snarere av godteri, gode
bakervarer og høy timelønn for å tørke
støv av briller og linsevæsker, samt rydding på lageret.
Anne ble utdannet som optiker på
Kongsberg Ingeniørhøgskole (KIH) i
1989. Etter ett års praksis tok hun så
kontaktlinseutdanningen på Kongsberg.
Etter dette har Anne også oppnådd en
mastergrad i klinisk optometri (HiBu/
PCO). Her ble hun ferdig i 2002. Hun har
også ivrig fulgt opp NOFs etterutdanningssystem.
Som ferdig utdannet og autorisert
optiker ble hun ansatt i Optisk Kompani
AS i Oslo (da drevet av Annes onkel, optiker Einar Engebretsen jr.). Der har hun
arbeidet mer eller mindre sammenhengende i alle år. Dette kun med avbrudd i
form av barselpermisjoner og et USA
opphold i forbindelse med at mannen tok
en mastergrad ved et universitet utenfor
Boston.
I januar året etter startet Anne å arbeide deltid hos Øyvind Pedersen ved
Drammen Øyekirurgiske som nå har
gått inn i Memira. Arbeider nå dels hos
Specsavers Optisk Kompani hvor mye av
tiden går med til keratokonuspasienter
og dels i Drammen.
Anne gikk inn som vararepresentant
i styret i 2006 og har vært nestleder fra
2007. Hun har også sittet som representant i NOFs Spesialistgodkjenningskomité i mange år.
- Nå er jeg klar for å gjøre en større
innsats for organisasjonene og tror det er
lurt med en viss kontinuitet. Videre kjenner jeg til historien og er veldig glad i jobben min som optiker.
- Vi er nå en viktig brikke innen øyehelse. Bare på de årene jeg har sittet i styret merker vi at helsemyndigheter har fått
en annen holdning til oss – nettopp fordi
de ser at vi er en viktig samarbeidspartner
og en viktig profesjon for øyehelse til befolkningen. Dette skjer ikke over natten
– langsiktig, målrettet og strategisk arbeid
fra ildsjeler ligger bak. Nå tas vi med på
råd. Og det er viktig at vi har en sterk og
samlet bransje for å opprettholde og styrke denne posisjonen. Det krever en god
dialog mellom aktørene i bransjen. Det
vil være en av mine viktigste oppgaver
som leder å nettopp sørge for en god dialog og at vi har forståelse for hverandre.
- Dette må vi forholde oss til og utnytte til det beste. Gjennom prosjekt 2012
reorganiserer vi organiseringen mellom
NOF og SI. Det blir en viktig jobb den
første tiden for å lande dette til beste for
hele bransjen. Jeg ser på dette som en
modernisering og tilpassing til fremtiden.
Jeg ønsker at medlemmene i større grad
skal se og ta del i de viktig oppgavene
som styrene og administrasjonen arbeider med. Det krever enda bedre kommunikasjon ut. Jeg ønsker å være til stede
for å ha god dialog med medlemmer, eget
styre og administrasjon.
Anne Norvik Jervell
10
Optikeren 2/2011
Øystein Aamodt, opprinnelig fra Kongsberg – nå bosatt i Akershus, er 36 år, har
ett barn og er ifølge eget utsagn ”snart
gift”. Han ble uteksaminert fra Høgskolen i Buskerud, Avdeling for optometri
og synsvitenskap i år 2000 og har siden
fullført en mastergrad ved HiBu og Pennsylvania (Salus) University. Han har også
kompetanse innen arbeidsplassoptometri. Sammen med kollega Øystein Dalen
eier og driver han SES Optikk AS på Grünerløkka i Oslo.
Øystein Aamodt har sittet i NOFs
fagråd siden det ble etablert i 2006, men
opplyser at han vil gå ut av dette hvis
landsmøtet/generalforsamlingen velger
ham inn som nestleder.
- Jeg er opptatt av etterutdanning av
alle optikere, sier han til Optikeren. - Tror
det er ekstremt viktig for oss som optikere siden vi ofte jobber alene med pasientene våre.
- Jeg synes også at det er spennende
med etikken rundt optikere som helsepersonell og butikkdrift.
- Jeg vil jobbe for en bevisstgjøring
av optikerne som fagpersoner, at det er
hver enkelt optiker som fagperson som
skal vurdere individuell oppfølgning til
pasientens beste. Jeg gleder meg til å få
større innsikt i NOF-SI og å være med på
å påvirke faget videre.
H
J E M
K J Æ R E
H
J
E
M
GJENSYN
Hoyas unike oppfølging og servicegrad gir deg
den gode følelsen av å bli ivaretatt. I tillegg
fortsetter vi å tilby glass, behandlinger og
tjenester av høyeste kvalitet til attraktive priser.
For at du skal lykkes, spiller Hoya på samme lag.
Les mer på www.hoyanet.no
Nyheter
Kirurgiske inngrep kan
foretas av optometrister
Nylig ble det i staten Kentucky i USA godkjent en ny lov som gir
optometrister tilgang til å foreta noen laserkirurgiske inngrep.
Tekst: Inger Lewandowski
Oftalmologene kjempet om loven med
argumenter om at optometristene ikke
er kvalifisert til å foreta kirurgiske inngrep. Optometristene har ikke medisinsk
utdanning, men fire års optometrisk utdanning etter college og er utdannet til å
oppdage synsdefekter og forskrive korreksjonsmidler.
Etter at lovforslaget var godkjent både
i senatet og i representantenes hus, tok
guvernøren side for optometristene og
underskrev loven som tilbyr bedre tilgang til helsetjenester, 24. februar. Mange
landlige områder i staten har optometrister men ikke oftalmologer, fortalte optometrisene til lovgiverne.
”Tilgang til kvalitetshelsetjenester er
et kritisk problem for familier i alle de
amerikanske statene”, sa guvernøren.
”Etter grundig vurdering, sammen med
møter med mange forskjellige aktører,
har jeg i dag signert Senate Bill 110 for å
gi folk i Kentucky større tilgang til nødvendig synshelse.”
Loven vil tillate optometrister å fjerne
klumper og humper og å bruke laser for å
behandle noen få spesifikke forhold, selv
om de ikke kan foreta laser korreksjonskirurgi eller andre prosedyrer som krever
generell anestesi.
12
Optikeren 2/2011
en lovgivende forsamlingen godtok
D
SB110 raskt og overveldende etter sterk
lobbying og en stor donasjonskampanje
fra optometristene til guvernøren og lovgiverne. Den lovgivende etikkomiteen sa
at Kentucky Optometriforbund hadde
økt antallet lobbyister fra fire til 18 denne
sesjonen. Optometrister og dere politiske
aksjonskomité har i henhold til Kentucky
Registry of Election Finance økt sine donasjoner til statens folkevalgte fra 50.000
dollar i 2009 til 250.000 dollar siste år.
Men en senator som protesterte på
loven, jobber nå med et endringsforslag
som vil kreve at staten utsteder et behovssertifikat for laserøyekirurgi hvis klinikken ikke allerede tilbyr slike tjenester
– noe det bare er oftalmologer som gjør
– eller de må utføres av en oftalmolog.
Per i dag utsteder staten slike behovssertifikater ved spørsmål om anskaffelse av
flere sykehussenger eller dyrt medisinsk
utstyr. Ennå vet man ikke hvordan det vil
gå med senatorens forslag, men senatet
og representantenes hus kan avvise forslaget og forhindre at saken må behandles på nytt.
Kilde: Kentucky.com
Internettsalg av
kontaktlinser
EU-medlemmer kan ikke forby
salg av kontaktlinser på Internett.
Ifølge ungarsk lov må salget av kontaktlinser foregå i en spesialistforretning som
har en grunnflate på minst 18 kvadratmeter eller forretning adskilt fra verkstedet. Kun optikere eller oftalmologer som
er kvalifiserte innen kontaktlinsetilpassing har lov til å selge disse produktene.
Med bakgrunn i denne loven fikk det
ungarske firmaet Ker-Optika som selger
kontaktlinser på Internett, forbud mot å
gjøre dette.
Ker-Optika brakte saken inn for
rettsvesenet som har vurdert hvorvidt
EUs lover hindrer den ungarske loven.
Domstolen konkluderer med at forbudet
fratar selgere fra andre medlemsland muligheten til å selge disse produktene og at
disse dermed hindres tilgang til det ungarske markedet. Konsekvensen av den
ungarske loven blir altså en hindring av
fri bevelgelse av varer i den europeiske
unionen.
Årsakene til at ungarsk lov har satt
restriksjoner på salget av kontaktlinser, er
at man ønsker å sette krav til at det kun er
kvalifisert personell som forordner disse
produktene og som gir råd om korrekt
bruk og behandling. Domstolen uttaler
til dette at slik service også kan tilbys av
oftalmologer utenfor optikers forretning.
Dessuten mener domstolen at det kun
er krav til slik service den første gangen
kontaktlinsene forordnes. Ved senere utleveringer er det nok at kunden informerer selgeren om hvilken type linser som
ble forordnet første gang, og om hvilke
styrkeendringer som har skjedd siden
sist. Dessuten kan tilleggsinformasjon og
råd gis kunden ved å bruke interaktive
Internett-sider eller ved at selgeren har
en kvalifisert optiker som kan svare på
henvendelser på telefon eller mail.
Domstolen konkluderer med at det
finnes måter å beskytte kontaktlinsebrukernes helse på, som er mindre restriktive
enn det som ligger i ungarsk lov. Forbudet mot å selge kontaktlinser på Internett
er ikke proporsjonalt med målet om å beskytte folks helse og er derfor i strid med
reglene om fri bevegelse av varer.
Nyheter
Øyegener i kirkebøkene
Forskning.no kunne nylig fortelle om en svensk forsker som har
forsket på øyesykdommen Best maculadystrofi (BMD) og ved hjelp
av kirkebøker har kunnet spore den helt tilbake til Dalarna
på 1600-tallet.
Tekst: Inger Lewandowski
Den nå pensjonerte biologen Stefan
Nordström som forsket seg fram til genetikken bak øyesykdommen BMD
gjennom søk i gamle kirkebøker, blir i
Sverige populært kalt genetisk detektiv. På 1970-tallet så Nordström og hans
kolleger ved Umeå Universitet at det var
noen familier i Vesterbottens län hvor påfallende mange, i flere slektsledd, hadde
en lidelse som rammer detaljsynet. Men
ikke nok med det, gjennom opptegnelser
i gamle kirkeregistre kunne de finne et
mønster i lesevansker blant barn, og sporene gikk helt tilbake til et ektepar som
levde i Dalarna på 1600-tallet. Nordström
vet ikke hvorvidt det var mannen eller
kvinnen som førte genene videre.
- BMD er en sykdom som kan debutere i
ettårsalderen, forteller Nordström, - men
den kan også opptre når personen er 30
eller 40 år, og den kan opptre ulikt fra
person til person. Derfor trodde man i utgangspunktet at det dreide seg om flere
forskjellige sykdommer. Faktum er at det
finnes flere arvelige varianter av sykdommen BMD. Nordström forsket på en dominant type.
Søk i eldgamle kirkebøker
I de nordiske landene finnes gamle og
godt bevarte data om befolkningen gjennom nedtegnelser i kirkebøkene om
fødsler, død og helse. I tillegg hadde man
i Sverige opptegnelser fra presten om
blant annet barns skolekarakter. Gjennom lesing av karakterene fikk forskerne
en idé om hvem som hadde problemer
med synet. Nordström forteller at enkelte
elever hadde gode karakterer i ”begrep
og forståelse”, men ikke i lesing. I mange
tilfeller hadde presten gjort en anmerkning i margen hos disse elevene: ”svagsynt”.
Måling av spenning i øyet
Etter oppdagelsen av genet fant forskerne
at måling av en spesiell spenning inne i
øyet kunne avsløre hvem som kunne
komme til å få sykdommen. Men det finnes ingen gode behandlingsmåter, selv
om noe kan bedres med laserbehandling.
Personene kan også læres til å bruke hjelpemidler som kan rette opp synet noe.
Man er kjent med at det finnes ca 250
personer i Sverige med denne sykdommen, og et 20-tall personer i Minnesota.
Nordström vet hvem som utvandret til
USA på 1700-tallet og tok med seg sykdommen dit!
Søk i gamle kirkeregistre avdekket lesevansker
og synsproblemer.
Foto: M. Helland
14
Optikeren 2/2011
Synsrelatert humor
IOP på feil sted?
Nesten alle optikere opplever fra tid til
annen artige og komiske situasjoner på
jobben. Kanskje ikke så veldig morsomt
der og da, men nesten alltid noe å dele
med kollegaer i ettertid … i lystig lag? For
noen år siden samlet undertegnede inn
innspill til slike artige episoder via Optometriforum (e-post-/Internettbasert interessegruppe for norske optikere). Et slikt
selvopplevd innspill er gjengitt her:
En ung og uerfaren kvinnelig optiker fikk
inn en dresskledd middelaldrende forretningsmann til synsundersøkelse. Alt
gikk greit helt til de kom til måling av
intraokulært trykk (IOP) med et gammelt ”non-contact tonometer”. Optikeren gjorde instrumentet klart, desinfiserte
hake- og pannestøtten, og forklarte for
pasienten hvorfor målingen var nødvendig og selve prosedyren. ”Kan du legge
panna di inntil her sa optikeren og pekte
på hake- og pannestøtta”.
Hva i all verden skal jeg gjøre nå tenke
optikeren ... når forretningsmannen bøyde seg fram med panna i hakestøtta og
blikket rett ned i gulvet? Etter kort nøling,
fyrte hun av noen ”luftpuff” i pasientens
hodebunn ... og avsluttet med ... ”Takk,
dette ser fint ut”!
Magne Helland
Innsliping av brilleglass utføres
SpeSialiSt på innSliping av garnityrbriller,
men tar imot alle typer innslipingsoppdrag.
Bestillinger mottas fra alle, enkeltoptikere og kjeder.
rask og god service
petter Halvorsen innslipningsservice
Postboks 214, 2021 Skedsmokorset
Telefon: 45 27 73 65, Telefaks: 63 87 41 51
E-post: [email protected]
Besøk min hjemmeside på: www.peha.no
UPGRADE
Tid for UPGRADE.
I en ACUVUE®-verden står linsebrukeren i fokus. Tilby kontaktlinser som overstiger
alle forventninger. Målet er god synshelse i enhver situasjon for hver kunde – hver dag!
Gi kundene dine denne opplevelsen allerede i dag. Nå er det tid for UPGRADE.
ACUVUE® og SEE WHAT COULD BE™ er varemerker som tilhører Johnson & Johnson Vision Care. ©JJVC 2011.
Nyheter
Holdning til justerbare
briller og gjenbruk av
brukte briller
International Association of Prevention of Blindness (IAPB) er
kritisk til bruk av justerbare briller og gjenbruk av brukte briller.
Holdningen er nedtegnet i et dokument, som er bifalt av World
Council of Optometry (WCO). Vi gjengir her et sammendrag.
Tekst: Inger Lewandowski - Foto: Magne Helland
Man anslår at det i verden i dag finnes
670 millioner mennesker som er blinde
eller har en synsnedsettelse fordi de ikke
har tilgang til synsundersøkelser og briller. Dette har ført til mange forskjellige
forsøk på å anskaffe refraktiv hjelp via
snarveier. IAPB forstår de gode hensiktene bak disse snarveiene, men ber om
at det vises forsiktighet i bruken av dem.
Først og fremst er det viktig at refraktive tjenester tilbys på en måte som
bidrar til rimelig og god øyehelse for alle
pasienter uavhengig av sosial bakgrunn.
Isolert anskaffelse av briller bør unngås
hvis mulig.
Justerbare briller
Justerbare briller brukt som korreksjonsmiddel og forskrevet av utdannet personell kan være et akseptabelt tilskudd til
andre synshjelpemidler. Men utsagn om
16
Optikeren 2/2011
at det kun er positivt synsmessig å bruke
dem som ”selvjusterbare briller” er usanne. De har skadelig påvirkning i forhold
til blant annet funn av øyesykdommer og
forebygging av blindhet på grunn av øyesykdom. Mye mer evaluering og utvikling
er nødvendig før selvjusterbare briller
kan markedsføres som et trygt alternativ
for korreksjon av refraktive feil.
Gjenbruk av brukte briller
IAPB anerkjenner de gode intensjonene
bak donasjon og innsamling av brukte
briller til den tredje verden, men gir sine
medlemmer og andre som tilbyr synshjelp råd om ikke lenger å akseptere
brukte briller av følgende årsaker:
- Kostnadene ved å tilby brukte briller
er høye på grunn av innsamling,
transport, rengjøring, sortering og
lagerkostnader. Dette betyr at de
koster mer enn nye ferdigbriller og
individuelt tilpassede briller lagd
lokalt.
- Brukte briller vil ikke holde så lenge
som nye. Å erstatte dem er dyrt for
mottakeren, både finansielt og
tidsmessig. Det tar tid å komme til
nærmeste synshelsestasjon.
Rimelige, høykvalitets moderne
briller er tilgjengelige straks og er
robuste.
- For mottakerlandet betyr innsamlede
briller høye kostnader til
tolldeklarasjon, transport, lagring,
måling og merking av styrker eller
fordi glassene må slås ut slik at
fatningen kan brukes igjen.
- Det forventes at donerte briller skal
gis ut gratis, men tilleggskostnadene
for administrasjon og distribusjon må
tas med.
- Bulkkjøp av briller, eller
brillefatninger og brilleglass for seg,
er også mulig gjennom etablerte
utsalg i Afrika og Asia, noe som
reduserer prisen.
- Alle har krav på et klart og
komfortabelt syn. Brilleresepter er
ofte relativt komplekse, noe som
gjør det svært vanskelig å matche
bruke briller lagd etter andres
resepter. Hvis brukte briller ikke kan
matches opp mot en pasient, kan de
ikke brukes på nytt.
- Brukte briller er ofte ødelagt eller
ripet opp, noe som gjør dem
ubrukbare for videre bruk.
- Alle har krav på briller som ser
attraktive ut og som er komfortable
(det er ofte ikke mulig å få brukte
briller til å sitte godt, selv etter
justering). Fordi brillene er
kosmetisk ukomfortable og
gammeldagse, eller fordi de er lagd
til menn og tilbys kvinner vil mange
nekte å ta imot brukte briller.
- Brukte briller kan skape
miljøproblemer. Ofte samles store
antall brukte briller inn bare for å bli
dumpet som ubrukbare – slik skaper
de et stort miljøproblem i
mottakerlandet.
- Lokale verksteder støttes for å
tilby passende, rimelige
synshjelpemidler av god kvalitet.
Det finnes optiske verksteder og
folkehelse-stasjoner i mange land
som tilbyr moderne briller og andre
øyehelsetjenester til høy kvalitet
og lav pris. IAPBs programkomite
støtter utdanningen av dyktige
verkstedsansatte som kan forordne
og tilpasse briller på en god måte.
så
Nå og med
g
for dejeve
sk nner
i
hornh
LACREON™-teknologi for
fuktighet som aldri tar slutt.
100
% Kumulativ fuktemiddel
bevart i linsen (ug/linse)
80
60
40
Ikke noe
tap av
fuktemiddel
under bruk
20
0
0 2 4 6 8 10 12 14 16 18 20
Tid (timer)
Forandringer i linsens egenskaper under bruk er en viktig årsak til at linsene føles
ubehagelige mot slutten av dagen. Med LACREON™-teknologien blir et fuktighetsbevarende middel innkapslet i Etafilcon A-materialet, og det bevares i linsestrukturen1.
Fuktemiddelet simulerer mukuslagets naturlige fukteegenskaper. Det frigis ikke ved
bruk, men bidrar til å bevare tårefilmens stabilitet og linsens hydrofile egenskaper,
og gir dermed betraktelig bedre komfort mot slutten av dagen.
1. Sheraton H et al. Chemical Characterisation of 1•DAY ACUVUE® MOIST® and 1•DAY ACUVUE® Contact Lenses. ARVO. 2006. UV-absorberende kontaktlinser erstatter ikke solbriller da de ikke helt dekker øyet og det omkringliggende området.
ACUVUE®, 1•DAY ACUVUE® MOIST® og LACREON™er varemerker som tilhører Johnson & Johnson Vision Care. ©JJVC 2011.
Nyheter
Nytt fra WCO
Med innføringen av en ny region for
Midt-Østen, Eastern Mediterranean Council of Optometry (EMCO), er nå siste
bit i puslespillet på plass i WCOs struktur.
Fra før finnes følgende regioner i WCO:
Nord-Amerika, Latin-Amerika, Asia og
Pacific, Europa og Afrika. Hermed har organisasjonen seks regioner.
Også tidligere har enkeltland fra
Midt-Østen deltatt i WCO, men det er
altså først nå at en egen region er blitt
dannet. Det var daværende president i
WCO, Bob Chappell, som tok initiativet
til dette på et IAPB-møte i Bahrain i 2008.
Der var optometrister fra Saudi Arabia og
Jordan begeistret for muligheten til å danne en egen region for Midt-Østen som
kunne støtte og utvikle optometrien her.
Per i dag er det 10 medlemmer i den nye
regionen: Bahrain, Iran, Jordan, Libanon,
Pakistan, Palestina, Quatar, Saudi-Arabia,
Sudan og Syria. Dr Ali Bukhamseen fra
Saudi-Arabia ble valgt til regionens første
president.
Prestisjefylt utmerkelse
Professor Kovin Naidoo (global programdirektør i International Center for
Eyecare Education i Sør-Afrika) og professor Brien Holden (fra Brien Holden
Vision Institute i Australia) har sammen
blitt tildelt den prestisjetunge prisen, The
Schwab Social Entrepreneur Award for
Africa 2010. Prisen gir anerkjennelse til
fremragende ledere som jobber med” fattigdomsbekjempelse som ett av sine mål
og hvis innsats kan karakteriseres ved
innovasjon, bærekraft, rekkevidde og sosial betydning”.
Professor Kovin Naidoo mottok i
2010 også Essilors utmerkelse for fremragende internasjonalt bidrag for optometrien fra American Academy of Optometry. Han har tidligere blitt æret som World
Optometrist of the Year av WCO og som
African Optometrist of the Year.
- Jeg oppfordrer alle øyehelseprofesjonene til å involvere seg i folkehelsetiltak for å redusere det store tallet på 670
millioner mennesker som lider under
unødvendig blindhet eller nedsatt syn
ganske enkelt fordi de ikke har tilgang til
grunnleggende øyehelse, sa Kovin Naidoo da prisen ble levert ut.
WCO og Special Olympics
Et nytt partnerskap er nå inngått mellom WCOs utdanningskomité og Special
Olympics Inc for å øke rekrutteringen av
frivillige, synlighet og klinisk forskning
med tanke på Special Olympics Lions
Club International Opening Eyes-program. I Optikeren har vi tidligere skrevet
om dette programmet, som flere norske
optikere har vært engasjert i.
Siden 1998 har WCO assistert Opening Eyes ved å formidle kontakt til
øyehelseprofesjonene for innhenting av
klinikkdirektører og ledere i de respektive stater, regioner eller hjemland. Dette
har gjort Opening Eyes i stand til å tilby
screening i over 80 land.
Språkspalte
Har noe løsnet av, eller
bare løsnet?
Magne Helland
Optikere kommer fra tid til annen ut for
pasienter som tar kontakt på grunn av
plutselig oppståtte lysglimt i synsfeltet
(og ved slike henvendelser bør alltid en
synsfelt- og øyebunnsundersøkelse inngå i den videre utredningen). Pasienten
kan da være rammet av amotio retinae,
men hva er korrekt norsk betegnelse?
Netthinneavløsning eller netthinneløsning?
Vel, noe fasitsvar her er ikke lett! Men
ved gjennomgang av en del norske oppslagsverk finnes begge varianter. Nettutgaven av ”Medisinsk ordbok” (www.ordnett.no) gir treff på begge varianter, men
et mer utfyllende svar på netthinneavløsning. I ”Den internasjonale statistiske
klassifikasjonen av sykdommer og beslektede helseproblemer” (ICD-10) (finnes også fritt tilgjengelig på nettet) benyttes kun netthinneløsning (kode H33).
I boken ”Oftalmologi – Nordisk lærebok
og atlas” benyttes kun netthinneløsning.
Og ved søk i Tidsskrift for Den norske legeforening gir netthinneavløsning kun et
treff, mens netthinneløsning gir hele 10
treff. Videre har legetidsskriftet en egen
ordliste der begge ord er tatt med, men
under netthinneavløsning skrives spesifikt ”bruk netthinneløsning”.
Ble vi noe klokere av dette? Nei, kanskje ikke, men ut fra ovenstående synes
netthinneløsning å være det foretrukne
norske ordet.
Kovin Naidoo har fått tildelt en viktig pris i
Afrika. Her med sjekken som han fikk overrekt
fra NOF i 2008 til utdanningsprosjekt i Malawi.
Foto: Petter Garaas
18
Optikeren 2/2011
model: 2441 AMY
G E N U I N E
design: anna mälstad
S C A N D I N AV I A N
www.scandinavianeyewear.com
E Y E W E A R
S I N C E
1 9 4 8
Nyheter
Statistikk – viktigere
enn du tror
At statistikk er viktig for både enkeltforretninger, kjeder, leverandører
og organisasjoner ble klart for alle som deltok på Synsinformasjons
seminar ”Tallenes klare tale, en nøkkel til suksess?” i februar.
Innsamlingen av statistikk i vår bransje begynner nå!
Tekst og foto: Inger Lewandowski
Mark Mackenzie fra Strategy with Vision
som har mange års erfaring fra optometrisk bransje rundt omkring i Europa,
hadde foretatt en liten markedsundersøkelse i Norge i forkant av møtet. Med utgangspunkt i denne trakk han sammenligninger til øvrige land i Europa.
- Over 50% av de 23 norske optikerforretningene som svarte, sa at salget deres totalt hadde økt fra 2009 til 2010, selv
om svarene tydet på at gjennomsnittsprisen for briller har gått ned, fortalte
Mackenzie. Solbrillesalget hadde også
gått ned når det gjaldt omsetning, men
antagelig ikke antall. Folk kjøper billigere
solbriller enn før.
- I Europa er den optiske bransjen
den eneste hvor antallet optiske forretninger øker, sa Mackenzie og viste til
tall fra omtrent halvparten av hele Europa (totalt over 50.000 forretninger). Her
kunne vi se at fordelingen mellom antallet optiske forretninger var som følger:
21% (kjeder), 14% (markedsgrupper) og
64% (frittstående optikere). Men optiske
kjeders markedsandel er økende fra 36%
i 2007 til 42% i 2009. Også markedsgruppene har en betydelig andel.
I Storbriannia øker antallet internettsider som selger optiske produkter stadig.
Per februar 2010 slo man fast at det var
80 nettsteder. Halvparten av disse eies av
optikere. I Frankrike var antallet nettsteder 18 og i Tyskland 16.
Mackenzie beroliget forsamlingen
når det gjaldt en eventuell trussel fra
refraktiv kirurgi. - I Norge foretas det
maksimalt 20.000 slike operasjoner i året,
mente han, - dette er ingen grunn til
bekymring. I USA og Tyskland har man
imidlertid merket en endring blant de eldre, som ikke lenger ønsker å bruke briller eller kontaktlinser.
Fordeler i Norge er at optikerne har
20
Optikeren 2/2011
en faglig stolthet og et godt faglig samarbeid, men bransjen er kompleks og med
lite tall blir den enda vanskeligere.
- Det er ikke farlig å dele informasjon
hvis man ikke gjør det på feil måte og det
ender opp som ulovlig prissamarbeid, sa
Mackenzie. Han anbefalte optikerne å
tenke mikrosegmenter for å få suksess.
Med det mente han at man eksempelvis
bør sette seg mål om at en viss prosentandel av solgte briller skal være arbeidsplassbriller, at en annen prosentandel
skal være briller med polariserte glass etc.
Apotekerne har god
statistikk
Jon Andersen fra Apotekforeningen
kunne forteller at alle de 680 apotekene
i Norge bruker samme dataprogram
og derfor også har samme mulighet for
innlevering av statistikk. Fra 99% av alle
apotekene leveres automatisk tall fra alt
salg hver eneste måned. Med denne statistikken i hånden kan foreningen gå til
diskusjoner og forhandlinger med myndighetene.
- Faktisk har vi bedre tall enn myndighetene over hva som betales av det
offentlige, sa Andersen. – Dette gjør oss
politisk relevante og gir oss troverdighet.
Men statistikken brukes også innad i
egen bransje, blant annet for å måle egen
prestasjon mot andres, til bransjestatistikk, til egne publikasjoner, til presseoppslag og til data for forskere. For å ivareta
anonymiteten kan tallene ikke brytes lenger ned enn til fylkesnivå.
Digitale kanaler
Svein Roar Hult fra TNS-Gallup snakket om markedsføring og markedsanalyse i digitale kanaler. Han tror at sosiale
medier kan brukes sammen med andre
medier, men advarte mot farene med at
man har liten eller ingen kontroll over
disse. Risikoen er negativ omtale som
kan skade produktet. Tryggere er det å
markedsføre seg gjennom egne nettsteder eller gjennom kjøpte medier, selv om
legitimiteten da blir mindre.
Kunderelasjoner
Pål R. Silseth fra Norsk Kundebarometer
snakket om kunderelasjoner.
- Bare fokus på pris blir feil, sa Silseth.
– Man kan nok bygge affeksjon på pris,
men ikke uten å legge inn andre ting som
nærhet, service, kompetanse etc, mente
han.
Apotek og optiker ligger høyt på
kompetanseskalaen. Derfor skal man
være nøye med hvem det er som tar i mot
kundene ute i butikken. Servicekvalitet
fører til kundetilfredshet som igjen fører
til lojalitet. Markedsverdien i en bedrift
som har tilfredse kunder er flere ganger
høyere enn i en bedrift med lav tilfredshet. Det som påvirker kundetilfredshet
er pris, materiell kvalitet (produkt, forretning, betalingsalternativ etc), reaksjonsdyktighet og personlig behandling.
Norsk Kundebarometer samler inn
tall hvert eneste år om hvem kundene
er mest tilfredse med. Hver gruppe respondenter får ca 50 spørsmål. Gjennom
disse skal det avdekkes hva som er viktig.
Svarene samles i et poengsystem, hvor en
bransje bør ha over 70 poeng for å være
fornøyd. Silseth fortalte at optiske kjeder
ligger høyt på kundebarometeret. I 2010
hadde Synsam 73 poeng, Interoptik 89
poeng, Brilleland 72 poeng og Specsavers
78 poeng.
Det er viktig å sjekke markedet om
hva kundene mener, og å gjøre noe med
svarene. Mang en forretningsdrivende
har fått seg noen aha-opplevelser etter å
ha foretatt en undersøkelse om kunde-
Nyheter
tilfredshet. Noen ganger er virkeligheten
helt annerledes enn du tror!
- Lov aldri mer enn du kan holde, sa Silseth, - juster forventningene. Husk også
at det ofte er en sammenheng mellom
fornøyde medarbeidere og kundetilfredshet. Derfor er det lurt å finne ut hva
medarbeiderne mener om deg. Men husk
også at ikke alle optikerforretninger kan
tilfredsstille alle kunder. Noen bør sendes
til konkurrenten! De blir i alle fall misfornøyde hos deg!
Statistikk-innsamling i Norge
Daniel Grass fra GfK (Growth from
Knowledge) fortalte om firmaet som han
er ansatt i, at det opererer i flere enn 100
land i verden, er verdens fjerde største i
sitt slag med 10.000 ansatte og opererer
i tre sektorer: Custom research, retail &
technology og media.
Kort sagt driver firmaet med innsamling av data fra forskjellige typer bransjer
ved å knytte til seg et utvalg av firmaer/
butikker som representerer et tverrsnitt
av bransjen. Med bakgrunn i dette beregnes tallene for hele bransjen. Innsamlingen av tall koster ingen ting for detaljisten, og GfK bidrar med tilrettelegging av
datasystemene som brukes slik at leveringen av tallene skal gå enklere. Når tall
er samlet inn og beregnet kan de selges til
leverandører og produsenter i bransjen.
Det er her GfK får sine inntekter.
Grass fortalte at GfK begynte å samle
inn tall fra den optiske bransjen i Sverige
allerede for et år siden, og at man nå er
klare til å gå inn på det norske markedet.
Han forsikret full konfidensialitet for de
som blir med – det skal ikke være mulig å
lese ut enkelttall. Men den enkelte detaljist eller kjede får tilgang til totalstatistikken og kan sammenligne egne tall med
den. Statistikken er delt ned på grupper
som brilleglass, fatninger, synsundersøkelser, solbriller, kontaktlinser, tilbehør
etc.
I Norge regner Grass med å starte
opp i april, men først skal det gjøres avtale med hver enkelt kjede. Pelle Knudsen
fortalte at Synsinformasjon diskuterer et
samarbeid med GfK.
Mark Mackenzie fra Strategy with Vision mente at det er en fordel at norske optikere har en faglig
stolthet og et godt faglig samarbeid, men han pekte på at bransjen er kompleks og at den med lite
tall blir enda vanskeligere.
Jon Andersen fra Apotekforeningen fortalte
at de har bedre tall enn myndighetene over
hva som betales av det offentlige, noe som
gjør foreningen politisk relevant og gir den
troverdighet.
Daniel Grass fortalte om hvordan Growth from
Knowledge (GfK), firmaet han jobber i, samler
inn data fra ulike bransjer over hele verden. I
april starter de i den norske optikerbransjen.
Pål R. Silseth fra Norsk Kundebarometer pekte
på viktigheten av å sjekke markedet om hva
kundene mener, og å gjøre noe med svarene.
Noen ganger er virkeligheten helt annerledes
enn du tror, sa han.
Optikeren 2/2011
21
Nyheter
Stein Bruun 70 år
En av våre mest betydelige optikere fyller 70 år i april og blir pensjonist
på heltid. I intervjuet som han har gjort med seg selv, forteller han litt
om den fagutviklingen han har vært med på, en utvikling fra håndverk
til helse, fra optikk til optometri.
Stein Bruun intervjuer Stein Bruun
Hvordan havnet du i optikerfaget?
Det var helt tilfeldig. Jeg så et avertissement etter optikerlærling hos A.J. Krogh
i Akersgaten. Jeg søkte og fikk plassen.
Lærlingetiden besto av praksis hos Krogh
kombinert med lærlingeskole. På skolen
hadde vi en del fysikk, optikk og materiallære: Yrkestegning var også et sentralt
fag med tanke på den senere svenneprøve. Refraksjonsbestemmelse var det lite
av på skolen. Vi hadde bare én lærebok,
den var skrevet av ingeniør Strøm Gundersen og omhandlet mest geometrisk
optikk. Svein Krogh var ansvarlig for et
nordisk korrespondansekurs i optikk. Jeg
fikk adgang til kursheftene og besvarte
spørsmålene. Det tente kanskje en flamme om å lære mer.
Kontaktlinser
Etter optometrikurs og kontaktlinseutdanning i London, startet jeg på
1960-tallet med kontaktlinsetilpassing.
Etter initiativ fra kollega C.W. Müller i
Haugesund var jeg med og stiftet Norsk
Kontaktlinseforening i mai 1967. Vi ønsket å rendyrke kontaktlinsefaget, og det
ble raskt laget et sett av etiske regler som
forpliktet medlemmene – dette i mangel
av lovregulering.
Så forlot du optikken?
Ja og nei! Jeg tok svenneprøven i 1964 og
fortsatte en stund hos Krogh. Etter hvert
ble jeg mer og mer interessert i optometri. På den tiden var det ingen muligheter
for optometriutdanning i Norge. Jeg var
spesielt interessert i persepsjon og synets
psykofysikk. Det førte til at jeg sluttet hos
Krogh og begynte på psykologistudiet på
Blindern. Her tok jeg blant annet et kurs i
nevrofysiologi der det inngikk disseksjon
av menneskehjernen. Etter å ha avsluttet
1.-avdeling etter et par års studier fant jeg
ut at jeg ikke ville bli psykolog likevel. Fag
som for eksempel persepsjon, statistikk,
22
Optikeren 2/2011
sosiologi og psykiatri skulle likevel bli
nyttige for meg innen optometrien.
Siden var det sykehusjobbing?
På Ullevål, øyeavdelingen hadde universitetslektor Albert Kolstad bygget opp et
miljø innen hornhinneforskning. Han
dyrket celler i kultur, blant annet for best
mulig å oppbevare hornhinner for transplantasjon fra hornhinnebank. Han var
også interessert i kontaktlinser. Jeg kontaktet ham og ble tilbudt en jobb som
optiker. Min hovedoppgave var å tilpasse
linser og briller på ”vanskelige” øyne. Jeg
assisterte litt på forskningslabben og fikk
etter hvert en del undervisningsoppgaver
for forskjellige typer helsepersonell.
Til USA
Hva gjorde jeg der? Jo, jeg hadde lenge
lest amerikanske og engelske optometritidskrifter, som for eksempel ” Journal
of American Optometric Association””og
”The Optician”. Dette var inspirerende
lesing og jeg følte at jeg hadde mer å
hente ved å reise ut. I 1972 begynte jeg
så på ”School of Optometry, University of
California, Berkely”. Det var en interessant, men meget krevende tid. Lærerstaben var meget dyktig, alle var forskere og
undervisere av internasjonal klasse. Etter
ytterligere ett års studium kunne jeg ha
fått en OD-grad. Da satte min tålmodige
kone hjemme i Norge foten ned.
Hva nå?
Nei, jeg kan nok ikke som Hans Fallada
si ”Hva nå unge mann?” Jeg er faktisk
ikke ung lenger! Livet bakover var langt,
fremtiden er kortere. Jeg blir kastet ut av
Ullevål i april ved oppnådd aldersgrense,
etter 30 år fine år der. Fra 1987 til 1995
var jeg forresten engasjert i oppbygging
og drift av en ny hjelpemiddelsentral på
Lørenskog i Akershus. I 1995 vendte jeg
imidlertid tilbake til Moderhuset Ullevål,
men da i en nyopprettet konsulentstilling
på stabsnivå. Jeg hadde da tatt en toårig
deltidsutdanning innen helse- og sosialadministrasjon.
Jeg har ellers nok å drive med og frykter ikke pensjonisttilværelsen. Det blir vel
fortsatt noe å gjøre for NOF. Ellers har jeg
stadig hytte på Veggli, seilbåt og en rask
Kawasaki MC. Huset har jeg overdratt til
neste generasjon og jeg bor nå i en lettstelt leilighet på Oppsal. Det gjør godt å
se på etterveksten av optikere på Ullevål.
Fire faste stillinger hvorav to jobber primært med forskningsoppgaver. En lang
vei fra garderobelokalet i kjelleren i 1968!
Ønsker for fremtiden?
Jeg brenner enda for faget vårt. Mye er
oppnådd, men noe står også igjen. Målt
i antall doktorgrader og professorater har
faget oppnådd et meget høyt akademisk
nivå. Forskningsvirksomheten er stor.
Det er bra. Vi må imidlertid ikke glemme
hvor vi kommer fra. Svein Hommerstads
”Skandinaviske modell” med ønsket om
å være en enhetlig yrkesgruppe, er fremdeles god latin. Spennvidden fra kommers til akademiet er en stor utfordring.
Vårt fag er selvstendig – både innen utdanning, godkjenning og yrkesutøvelse.
Dette må ikke hindre oss i å etablere og
vedlikeholde gode og tillitsfulle samarbeidsformer med annet helsepersonell.
Optometrien er ekspansiv, men ingen
kamporganisasjon - slik jeg ser det. Vi
er ansvarliggjort gjennom lovverket og
gjennom våre egne kompetansekrav og
kliniske retningslinjer. Målet må være en
øyehelsetjeneste der samarbeid og tillit
står i sentrum, ikke skepsis og revirtenkning.
Red.anm.: Mye mer om og av Stein Bruun kan
leses i historiebøkene ”Fra optikk til optometri”
og ”Kontaktlinser i Norge”.
Nyheter
Sagt om Stein Bruun
Redaksjonen har henvendt seg til gode
venner og tidligere kolleger av Stein og
gjengir her noen sitater:
Venn og kollega gjennom mange år synspedagog Sven Hauge:
- Han har evnen til å forklare og
beskrive, både det store overbyg gende og de små nødvendige
detaljene, som har gjort det
mulig å få en synspedagog til å forstå
og utøve sitt fag
- Stein har lest både krim og
skjønnlitteratur, lyttet til god jazz og
delt av sine interesser (som nesten er
altomfattende)
Venn og arbeidskollega fra tidlig 1970-tallet, pensjonert øyelege/seksjonsoverlege
Roald Opsahl:
- På 1960-70-tallet startet vi begge i
hver vår del av øyefaget, jeg som
kliniker og Stein som forsker innen
hornhinne- og kontaktlinseproblematikk
- Som legespesialist har jeg gang på
gang kunnet konstatere at han
hadde kunnskaper langt inn i det
medisinske fagområdet
Venn og arbeidskollega fra slutten av
1980-tallet, øyelege Sigmund Spetalen
fra Huseby Kompetansesenter:
- Stein var en av grunnleggerne for det
tverrfaglige samarbeidet som vi
fremdeles har klart å beholde her på
Huseby
- Sammen med Sven Hauge og
Steinar Dybwad utgjør Stein og jeg
”de 4 essene” som treffes noen
ganger i år og prater mest seiling,
selv om vi alle er knyttet til synsfaget
Venn og kollega blant annet i Optikerens
redaksjonskomité gjennom 22 år, optiker
Gaute Mohn Jenssen fra Hjelpemiddelsentralen i Hedmark:
- Jeg traff Stein første gang da jeg var
student på Kongsberg. Han foreleste
i beksømstøvler, topplue, nikkers og
slitt anorakk, rett fra skisporet.
Forelesningen tente hos meg gnisten
for svaksynthet.
- Stein er tørrvittig, hyggelig, jovial,
alltid til å stole på
Stein har en lidenskap for seiling og er det
selvskrevne medlem av ”Seilforeningen Syn”
(sitat Sven Hauge) Foto: Sven Hauge
Optikeren 2/2011
23
Nyheter
Kjell Inge Daae
– en ungdommelig
70-åring!
Tidlig i mars fylte Kjell Inge Daae 70 år. Fortsatt meget aktiv, full av
ideer og engasjement, og fortsatt mørk i håret som en 50-åring!
Men som statsansatt er det ingen bønn. Yrkesaktiv i fulltidsstilling
opp til 70 år er nok. Etter dette opphører ansettelsen nærmest
automatisk og en må innstille seg på en noe roligere tilværelse som
pensjonist. Eller må man det?
Tekst og foto: Magne Helland
Mange enkeltpersoner har betydd mye
for utviklingen av optometrifaget i Norge.
Men noen har unektelig betydd mer enn
andre. En slik person er nettopp Kjell Inge
Daae. Han kom tidlig på 1970-tallet inn i
optikerutdanningen på Kongsberg og ble
raskt en meget sentral pådriver og ressursperson. I mange år var han også valgt
leder av fagmiljøet. Med en passiv leder i
et lite fagmiljø kunne en konsekvens ha
blitt en gammeldags stagnert optikerutdanning innen et døende håndverksfag.
Dette ble det heldigvis aldri noe av. Daae
hadde betydelig mer spenstige tanker for
optikerutdanningen og norsk optometri.
For detaljer om den historiske utviklingen av faget og utdanningen vises det til
boken ”Fra optikk til optometri – optiker-
bransjen fram til 2005”, men kort lister vi
opp noen viktige ”kvantesprang” hvor
Daae var med på å ”trekke i trådene”.
1) Overgangen fra Tinius Olsens
Tekniske Skole til Kongsberg
Ingeniørhøgskole
2) Overgangen fra
toårig til treårig høgskoleutdanning
for optikere.
3) Tett dialog med NOF/SI for å sikre et
ekstra kull optikere ved overgangen
fra toårig til treårig utdanning
4) Oppstart av forskning innen fagfeltet
(både i høgskolemiljøet på
Kongsberg og innen Norsk
Optometrisk Forskningsinstitutt
(NOFI))
5) Optikerutdanningens omfattende
samarbeid med fagmiljøer
internasjonalt, og da spesielt i UK.
6) Sikret gode lokaliteter (og en ekstra
etasje) ved innflytting i nye
høgskolelokaler i 1992.
Og ikke bare det! I en alder av snaue 67
år, hvor han kunne ha valgt å gradvis
trekke seg tilbake, valgte han heller å
engasjere seg i oppbyggingen og oppstarten av en helt ny høgskoleutdanning:
dagens bachelorutdanning i lysdesign på
Høgskolen i Buskerud (HiBu).
I en uke hvor høgskolens studenter
hadde studiefri og mange valgte å avvikle
en vinterferieuke, ble staben på Avdeling
for optometri og synsvitenskap (AFOS)
invitert til en uformell ”kakesamling” i
anledning 70-årsdagen. Og her prioriterte svært mange å komme, til tross for
muligheten for noen avspaseringsdager.
Snaue 20 kollegaer stilte opp!
Det som lett kunne ha blitt en kort
formell kaffepause ble en svært hyggelig
og lang pause med mange taler og mimring rundt svært mange ”episoder” med
Kjell Inge Daae. Det litt pussige var at
mange av de tilstedeværende valgte å si
noen utvalgte ord til Kjell Inge. Til tross
for korte improviserte innlegg, valgte nesten alle å fremheve Kjell Inges personlige
mentoregenskaper. Ja, flere hevdet at de
neppe ville ha sittet ved samme bord, etter mange års studier og forskning i utlandet, hadde det ikke vært for Kjell Inge.
Han hadde personlig inspirert og oppmuntret mange i fagstaben på AFOS til
Bursdagskaken deles med kolleger, fra v. Berit
Ulveraker, Kjell Inge Daae og Inga-Britt Kjellevold Haugen
24
Optikeren 2/2011
Nyheter
Kjell Inge Daae med sin nyrestaurerte veteran-SAAB
utenlandsstudier. Og ved tunge stunder
underveis i utdannings- og forskerkarrieren, hadde alltid en prat med Kjell Inge
fått fram ”lyset i enden av tunellen”igjen!
Men hva nå? Sist Optikeren spurte Kjell
Inge om den videre jobbsituasjonen på
HiBu forsikret han at han ikke hadde
tenkt å legge inn årene riktig enda, og
han ville ikke si noe om hvor lenge han
ville arbeide (Optikeren 3/2008 – side 14).
Med statens ”seniorpolitikk” blir 70-åringer nærmest automatisk pensjonister.
Og når vi nå spør han om han har noen
planer for pensjonisttilværelsen, smiler
han lurt. Han garanterer ikke at vi er helt
kvitt han, og omfattende konkrete planer
hadde han ikke.
- Min mest konkrete plan er at jeg
kommer til å gjøre det som faller meg inn
… når det faller meg inn.
Og noe som allerede har falt Kjell
Inge inn, er å få en av sine gamle veteran
SAABer (ja, han har flere) totalrestaurert
i Polen. Sist sommer ble den ”blå” hentet
hjem. Flere optikere har fått uventet besøk av Kjell Inge tidligere, da ute på sykkeltur. Nå kommer han kanskje nettopp
til deg … med en gammel SAAB?
Sagt om Kjell Inge Daae:
Professor (og optiker) Gunnar Horgen
(arbeidskollega og venn siden tidlig på
1970-tallet):
”Kjell Inge er en utrolig hyggelig og
omgjengelig person, som alltid er lett
å snakke med og omgås.
”Han har helt spesielle egenskaper
som gründer og nybrottsarbeider.
”Tror Kjell Inge på noe, så er det tut
og kjør – og han får med alle
rundt seg.
Professor (og optiker) Jan Richard
(Dick) Bruenech (først student under
Kjell Inge tidlig på 1980-tallet, og senere
arbeidskollega og venn):
”Det er ikke lett å finne dekkende
superlativer når man skal beskrive
en mann som har løftet frem en hel
profesjon og utallige av dens utøvere.
”Hans nærvær er en berikelse i seg
selv og det føles meritterende å
kunne hevde at man har ham både
som venn og kollega.
”Det eneste som kjennes uriktig er
hans numeriske alder.
Biblioteksjef på Høgskolen i Buskerud
Kari Fagerjord (arbeidskollega og venn
siden tidlig på 1970-tallet):
”Vant rockekonkurranse på
studentkro på Kongsberg på 70-tallet,
stiligste læreren – høy og mørk!
”Glad i natur og kultur, – vil alltid
med på tur med kolleger, Knuteturer,
fjellturer, sykkelturer - utmerket
turkamerat!
”Glitrende reisefølge, kunnskapsrik
og reisevant – tar ting som det
kommer, er det ikke nok senger, vel
så får vi ligge flere i én!
Generalsekretær (og optiker)
Tone Garaas-Maurdalen:
”Han er en spennende person å reise
sammen med.
”Han er utrolig flink til å se framover
og ikke redd for å ta de avgjørelsene
som skal til når man har fastsatt
målene.
”Han var en inspirator når det gjaldt å
få kollegaer til å reise utenlands og
skaffe den nødvendige kompetansen
skolen og profesjonen trengte.
Optikeren 2/2011
25
God balanse mellom høy
KOMFORT og langvarig VIRKNING
Systane® ULTRA gir
pasienter med tørre øyne:
• høy komfort
• øyeblikkelig lindring
• langvarig beskyttelse
• minimalt uklart syn ved drypping
NY
Y
Tema: Forebyggende øyehelse
Foto: Magne Helland
Optikeren forebygger
skader og synstap
En million nordmenn har skader etter
uhell i bygg og uteområder hvert år! Det
viser en undersøkelse gjort av Synovate
for Blindeforbundet blant 1.000 nordmenn. Ikke overraskende var flest uhell i
trapper, hele 685.000 nordmenn opplever
dette hvert år. Men også glassflater fører
til mange uhell, 160.000 nordmenn har et
ublidt møte med glassflater per år. Uhellene fører til mange alvorlige skader som
brudd, hodeskader, kneskader og ryggskader. Alene hadde 90.000 nordmenn
bruddskader på ett år! Undersøkelsen
viser at eldre er forsiktige og sjeldnere
har uhell enn yngre, men når det først går
galt, blir konsekvensene alvorlige. Grupper over 60 år er særlig utsatt for bruddskader med mer enn 30.000 i denne
gruppen som får dette hvert år!
Årsakene til uhellene er selvsagt sammensatte, men mange skader skjer fordi
de ikke ser glassflaten, trappa, dørstokken eller fillerya! I følge dr. Jonny Nersveen har om lag 1 million nordmenn
for dårlig syn til å ferdes effektivt i bygg
her i landet fordi byggene er utformet
for 40-åringer av 40-åringer. Linsa blir
mer og mer grumsete med årene, så en
80-åring trenger fem ganger så mye lys
som en 20-åring for å se det samme. Da
er det paradoksalt at eldre skal spare på
strømmen og lyset, og dermed bor mange eldre i de mørkeste hjemmene! Mange
uhell skjer da også i hjemmet etter å ha
snublet i dørstokken, trappa eller fillerya.
I følge Vista utredning koster uhell i hjem
3 milliarder kr per år. Derfor har Blindeforbundet valgt å stille krav til utforming
ut fra hvordan 80-åringer ser!
lindeforbundet har hjulpet mange til å
B
oppdage aldersrelatert Macula Degenerasjon ved at de har fått rutenett som de
ser på med jevne mellomrom. Hvis linjer blir skjeve, er det viktig å få behandling raskt. Vi sier også ”hvis dørkarmen
ser skjev ut, må du ringe øyelegen, ikke
snekkeren”!
Den fremste synseksperten
folk møter
Folk flest har optikeren som sin fremste
synsekspert. Derfor er det optikerne som
har den største muligheten til å påvirke
folk til å ta hensyn til at synet blir dårligere. Selvsagt skal alle få de best tenkelige synskorrigerende hjelpemidlene
som finnes. Men dere som optikere kan
forebygge mange uhell hos eldre ved å
øke bevisstheten på løsningene hjemme.
Tilstrekkelig lys, fjerne snublekanter, bruk
av lyse farger og kontraster er noe av det
som er viktig å huske på. Optikeren er
også den som har de beste forutsetningene for å oppdage øyesykdommer. Mange
er så redde for at legen og øyelegen vil
ta fra dem sertifikatet at de ikke tar opp
problemene de har fått med øynene. I
dag finnes det jo også god behandling for
den som får hjelp i tide for øyesykdommer som det tidligere var lite å gjøre med.
Når ingenting nytter
Om lag 14.000 nordmenn får hvert år
så dårlig syn at de blir synshemmede.
Mange av disse får aldri skikkelig hjelp
til å lære å leve med det nedsatte synet.
Kartlegging viser at dette fører til depresjon, ensomhet og søvnløshet. Med opplæring i å mestre den nye situasjonen blir
livet igjen aktivt. De aller fleste av disse
er innom optikeren, og ved siden av å
gi synskorrigerende hjelpemidler kan
dere hjelpe disse til opplæring i å mestre
hverdagen med lite syn ved å få dem til å
kontakte Blindeforbundet. Blindeforbundet har kontorer i alle fylker og vi ønsker
et nært samarbeid med alle optikere, så ta
gjerne kontakt med oss slik at vi sammen
kan hjelpe flere!
Sverre Fuglerud
,
seksjonsleder i Blindeforbundet.
Optikeren 2/2011
27
Tema: Forebyggende øyehelse
”Forebyggende helse
er framtida”
Generalsekretær Tone Garaas-Maurdalen er sikker på at
samfunnet er nødt til å satse mye mer på forebyggende helse.
For pasientenes skyld må alle verdens optikere ta del i dette
arbeidet, mener hun. Men det er fortsatt en lang vei å gå
– i noen land er veien lengre enn i andre.
Tekst: Inger Lewandowski
- Det er forebyggende helse som er framtida for hele samfunnet både i Norge
og Verden, sier påtroppende president i
World Council of Optometry og generalsekretær i Norges Optikerforbund Tone
Garaas-Maurdalen. – Når Norges Optikerforbund allerede i mange år har arbeidet for pasientrettigheter, er det egentlig
forebyggende helserettigheter vi arbeider
med. Når vi har jobbet med å gi optikerne
rett til å henvise direkte til øyelege, er det
pasientens rettighet til rask behandling
det dreier seg om. Da optikerne fikk rett
til å bruke diagnostiske medikamenter
var det også i aller høyeste grad forebyggende helse det gjaldt. Bedre grunnlag for
vurdering av pasientenes øyne er forebyggende og til beste for pasientenes helse. Oppdaging og behandling på et lavest
mulig nivå, det såkalte LEON-prinsippet,
er stadfestet i norsk helsepolitikk.
Forebygging må opprioriteres
Tone Garaas-Maurdalen er overbevist om
at optikerne over alt i hele verden har en
svært viktig rolle i forebyggende helse,
selv om primærrollen fortsatt vil være
refraksjon, briller, kontaktlinser og synsrådgiving.
- Men optikerne har hittil ikke konsentrert seg nok om den forebyggende
delen, mener hun og tar arbeidsplassoptometri som eksempel. – Vi optikere
kunne ha forebygget mange feil arbeidsstillinger ved å gi arbeidstakere spesialtilpassede synshjelpemidler. Derigjennom
kunne vi ha forebygd behandling hos kiropraktorer og fysioterapeuter.
Tone synes det er forstemmende at
samfunnet bruker masse penger på behandling i etterkant, mens det brukes lite
eller ingenting på forebygging. Hun er
sikker på at det må bli en forandring på
dette.
28
Optikeren 2/2011
Samfunnets etterspørsel
- Men hvis optikerne skal mer inn i
forebyggende arbeid, må det innhentes
dokumentasjon på forhånd, og kartleggingen må skje gjennom anerkjent forskning, slik at vi vet at våre tiltak er riktige.
I de sakene vi har jobbet med fram til nå
har dette blitt gjort, og jeg håper at det
også vil bli gjort i framtida. Vår styreleder
Hans Torvald Haugo sa på landsmøtet i
fjor at optikerne ønsker å levere det som
samfunnet etterspør, og at det holdes et
nøye blikk på hva som skjer ellers i verden.
Hva skjer ellers i verden?
- Optikeryrkene i UK, USA og Australia
har hatt tillit i sine samfunn i mange år,
og er foregangsland og læremestre for
andre land - også for vårt. Fra Australia
fikk vi grunnlaget for våre kompetansestandarder, og fra UK grunnlaget for
våre kliniske retningslinjer. Britisk optometri har en mer selvstendig rolle enn
den norske, mens den norske per i dag
har kommet lenger enn svensk og dansk
optometri. Det at norske optikere fikk tilgang til diagnostiske medikamenter førte
til at det ble lettere for svenske og danske
optikere å få gehør for at de også skulle
få dette. Nå ser det ut til at tilgangen gis
i løpet av kort tid i både Sverige og Danmark.
Optometri ikke alltid helse
Tone forteller at grunnen til at NOF gikk
inn i Vision 2020 og Optometry Giving
Sight var at man innså at norsk optometri har en rolle å spille blant annet ved å
fremme pasientrettigheter og sikkerhet.
- I de fleste andre land i verden har
optometrien fortsatt ikke etablert seg
innen helse, forteller hun. – Derfor er arbeidet i Vision 2020 så viktig for å få opto-
metrien inn i helsevesenet. I mange land
er de optometriske kunnskapene på et
meget beskjedent nivå eller fraværende,
men det finnes også eksempler på land
hvor kunnskapen kan være høy, men
hvor øyelegene blokkerer optometriens
muligheter. Ett eksempel her er Frankrike. I Tyskland var optikerfaget i mange år
et rent håndverksfag, men har de senere
årene utviklet seg til også å bli et helsefag.
Kompetansen må synliggjøres
Her i Norge er det også en lang vei å gå
før optikere er på plass over alt hvor deres
kunnskaper kan brukes for å forebygge
og fremme helse.
- Slagpasienter og folk med lese- og
skrivevansker er eksempel på områder
hvor optikernes kunnskaper ikke benyttes. Mange optikere har tilegnet seg
kunnskaper som kommunene kunne hatt
stor nytte av, men som ikke benyttes i dagens samfunn.
Tone Garaas-Maurdalen benytter anledningen til å skryte av vår norske optometriutdanning og skolens evne til å ta
utfordringene når de har kommet, men
hun er klar på at optikernes kompetanse
må synliggjøres i mye større grad. På sikt
har hun også tro på en kommuneoptiker,
kanskje ikke ved ansettelse, men ved engasjement.
- En engasjert kommuneoptiker
kunne finne ut av og rydde opp i en del
problemer på et lavere nivå, før spesialisthelsetjenesten må inn i bildet. Dette ville
både spare den enkelte for unødvendige
undersøkelser og kommunen for økonomiske ressurser, tror hun.
m
o
r
e
v
ø
r
p
s
n
y
s
v
a
e
s
l
e
y
n
r
o
F
Vi
,- for ditt gamle
gir deg 130 000
synsprøverom!
Ordinærpris: 385 000,Innbytte: 130 000,-
Kampanjepris: 255 000,Leiesum: 5199,- pr. mnd.
60 mnd. Ikano*
Pakken inneholder:
• IS-600 II unit med phoropterarm,
stol og skuffeseksjon.
• CV-5000 automatphoropter
med KB-50.
• CC-100XP LCD skjerm med
veggfeste og fjernkontroll.
• SL-D4 spaltelampe med
hakestøtte.
0
0
0
2
T
C
O
Topcon 3 D ditt gamle funduskamera!
0,- for
0
Vi gir deg 100 0
Topcon 3D OCT-2000
har en rekke funksjoner:
3D OCT-2000
599 000
– 100 000
= 499 000
• Høyoppløselig ekte fundusbilde.
• Høyoppløselig scan.
• Overtruffen brukervennlighet.
Topcon 3D OCT-2000
med funduskamera.
Topcon setter
ny standard for
øyebunnsundersøkelse.
* Forutsetter kredittgodkjenning.
• Normativ support.
• Automatikk
(Fokus, tagning og scan-høyde).
• Viewer mulighet i nettverk.
Alle priser er eks. mva. Tilbudet gjelder så langt lageret rekker.
Essilor Norge AS Instrumentavdelingen
BRINGING THE FUTURE INTO FOCUS
Instrumentavd. tlf. 901 59 474
Hermann Foss gate 4, Pb. 8, 3611 Kongsberg – Tlf. 32 72 60 00 – e-post: [email protected]
Utforming: [email protected]
• Anterior og posterior scan.
Tema: Forebyggende øyehelse
Optometristens rolle
innen forebyggende
øyehelse
Erik Robertstad kritiserer i artikkelen bransjens tidligere og nåværende
markedsføring fordi optikernes rolle innen forebyggende øyehelse
ikke kommer fram. Denne rollen mener han er svært viktig, og han gir
gode eksempler på nettopp det.
Tekst: Erik Robertstad
Optikernes ”Synsinformasjon”
Optikerbransjens forsøk på å markedsføre faget har etter min mening gitt begrensede resultater, sett i forhold til de midlene som er blitt investert. Temaene som
har vært brukt, har stort sett dreid seg
rundt det å se godt, trafikk og syn, samt
det å kunne se godt på alle avstander. På
80- og tidlig 90-tallet brukte Synsinformasjon millioner på slik markedsføring,
og senere fulgte kjedene opp med noen
drypp av tilvarende type i årene etter at
Synsinformasjon sluttet å markedsføre.
Publikum blir oppmerksomme, men effekten er etter mitt skjønn svært begrenset. Dette skyldes at folk flest fortsatt
mener at de selv kan bedømme hvorvidt
de ser bra eller ikke, og mener at de selv
vet når de bør besøke en optiker. Man har
ikke kommunisert noen andre grunner
for å ta en synsundersøkelse enn det å
se best mulig. Situasjonen er fortsatt slik
at de fleste nordmenn går til optiker når
de føler behov for det selv og bare i noen
grad følger optikerens oppfordring om
å komme rutinemessig til synsundersøkelse. Nordmenn med brytningsfeil har
derfor en større sjanse for at synstruende
lidelser oppdages tidlig, enn de som ikke
har behov for synskorreksjon. Ferdigbrillenes inntog har kanskje bidratt ytterligere til at mange mennesker i høy alder
er helt eller delvis uten kontroll av sin
øyehelse.
Dagens markedsføring - en krig om
å være billigst?
”Vi forstår ikke hvorfor det er så dyrt hos
andre optikere”. Noen kjeder kriger om å
ha de beste tilbudene, og refererer til de
andre som ”unødvendig dyre”. Mange
norske optikere jobber imidlertid med
30
Optikeren 2/2011
en målsetning om å levere høyest mulig
kvalitet. Dette gjelder både på de produktene vi selger så vel som de tjenestene vi
leverer. Dersom man ikke har til hensikt
å gå inn i priskrigen, må det være lov å
vise frem det vi driver med! I dialogmarkedsføringen forteller vi publikum hvordan vi gjør våre undersøkelser, hvorfor
vi gjør dem og hvilke verktøy vi bruker.
Altså omtrent det samme som det vi er
opplært til å formidle under en synsundersøkelse. Dette er ikke en krig mot våre
konkurrenter, men en kjærlighetsaffære
med våre kunder!
Det kan være vanskelig å markedsføre en helsetjeneste. Når leger annonserer
for kirurgiske inngrep, som synskirurgi,
fremhever de gjerne metodene eller utstyret som blir brukt. De sier ikke direkte
at resultatet blir bedre enn hos en kollega,
men det signaliseres at nye metoder kan
være bedre enn hos konkurrenten. Markedsføring av synsundersøkelser vil lett
kunne komme i en tilsvarende problemstilling, da avsender har et klart ønske om
å bli preferert. Markedsføringen må være
interessant for mottageren og den må
fortelle noe nytt. Norske optometrister
har en stor mulighet til å formidle både
interessante og for kunden nye aspekter
ved de tjenestene vi tilbyr. Det er faktisk
slik at en stor del av befolkningen fortsatt ikke vet at optikere både oppdager
og viderehenviser synstruende sykdommer. Og det er enda færre som forstår
viktigheten av å gå til optiker regelmessig, spesielt når de selv ikke føler at de ser
dårlig. Det bør legges til at man i dag har
et helt annet krav til markedsføringens
effekt enn det Synsinformasjon hadde på
80-tallet. Ingen av dagens aktører har råd
til å drive ”folkeopplysning” som ikke gir
en merkbar effekt på omsetningen eller
på kjennskapen til avsender.
Optometristens
rolle innen forebyggende
øyehelse
Det er ingen i helsevesenet som bestrider at norske optometrister oppdager og
viderehenviser sykdommer som trenger
behandling. Blant øyeleger er det imidlertid delte meninger om verdien av det
arbeidet vi gjør. Det settes blant annet
spørsmål ved pasientenes kostnader
knyttet til synsundersøkelser, og om optikere markedsfører og utfører ”unødvendige” undersøkelsesmetoder. I tillegg gir
noen øyeleger uttrykk for irritasjon da
deres allerede lange ventelister øker fordi
det henvises tilstander som er tilfeldige
funn, og som ikke krever behandling.
For meg fortoner dagens debatt seg
litt som et ”gufs” fra fortiden. Mange vil
for eksempel huske at optikeres bruk av
lufttonometer ble sterkt kritisert. Man
foretok unødvendige målinger og bega
seg inn på et område man ikke hadde
noe greie på. Kvakksalverloven regulerte
at optikere ikke skulle kunne anskaffe seg
avanserte instrumenter, og optikerforskriften fra 1988 regulerte også til en viss grad
optikeres bruk av undersøkelsesutstyr.
Flere øyeleger legger heller ikke nå
skjul på at dette dreier seg om en profesjonsstrid. De sier rett ut at ”det er naturlig å verne om sine enemerker”. Bruk av
funduskameraer og netthinneskannere er
bare eksempler på verdifulle hjelpemidler som definitivt øker kvaliteten på våre
undersøkelser. De optikerne som enda
ikke har tatt i bruk disse verktøyene, kan
bare spørre sine kollegaer: Alle ser nytteverdien, og alle sier at de oppdager flere
Tema: Forebyggende øyehelse
Erik Robertstad ved siden av sitt Optomap-utstyr i forretningen i Tønsberg. Foto: Inger Lewandowski
øyesykdommer enn de gjorde før de gikk
til anskaffelse av sine nye verktøy.
Aldersrelatert makula degenerasjon (AMD) er en øyesykdom hvor tidlig
oppdagelse og riktig behandling til rett
tid kan redusere omfanget av synstap i
betydelig grad. Rådgivning til pasienten,
herunder opplæring i symptomer, er en
vesentlig oppgave. Øyelegene snakker
om ”før og etter OCT”, og det er en rivende utvikling i både instrumenter og
kompetanse til å behandle sykdommen.
Antall mennesker i den eldre delen av
befolkningen som har AMD er økende,
og det er en umulig oppgave for øyeleger å skulle undersøke alle disse pasientene i en tidlig fase av sykdommen. Endel
vurderinger av AMD er vanskelige. De
er vanskelige både for oss og for mange
øyeleger. Til tross for dette mener jeg at
norske optometrister kan tilføre betydelig
verdi til denne pasientgruppen.
Glaukom er nok et eksempel på at de
som henvises i en tidlig fase har en bedre
prognose. For eksempel er pseudoeksfoliasjon noe vi oppdager relativt ofte. Disse
pasientene har som kjent, i likhet med
de aller fleste glaukompasienter, ingen
symptomer.
Optometrister gir verdifull informasjon og rådgivning til pasientgrupper
med økt risiko for netthinneavløsning. Vi
erfarer at disse pasientene opplever oss
som et ”lavterskel”-tilbud når symptomer oppstår. Veien til norske optometrister er kort og ventetiden likeså.
Systemiske sykdommer som diabetes
og hjerte/karsykdommer oppdages ofte.
Det er en tilleggsverdi at mange optikere
har kompetanse til å kunne oppdage slike tilfeller, slik at pasienten kan få videre
oppfølging hos sin fastlege.
Samsynsforstyrrelser kan bidra til
trøtthet, hodepine, nakkesmerter, kvalme, svimmelhet og røde eller tørre øyne.
Øyeplager knyttet til allergi er noe
alle optometrister er vant til å gi råd om.
Svært mange er plaget av tørre øyne.
Pasienter med tørre øyne har ofte begrenset informasjon og har som regel ikke
blitt undersøkt tilstrekkelig, da veldig få
har vært hos øyelege. I forhold til antallet pasienter er dette enda et eksempel på
en oppgave som ikke kan håndteres i tilstrekkelig grad av øyeleger. Optometrister kan tilføre råd og hjelp som blir høyt
verdsatt av disse pasientene.
Selv om mange av våre pasienter ikke
kommer til oss primært for å undersøke
øyehelsen, forventer de at vi oppdager
unormale tilstander. En optiker vil ikke
bli høyt verdsatt hvis en pasient kort tid
etter en synsundersøkelse hos optikeren
får konstatert øyesykdom. Enten vi øn-
sker det eller ikke er disse forventningene
med på å forme hvordan vi utfører våre
undersøkelser og hvor lang tid vi bruker
på hver pasient.
Både pasienten og optometristen vet
hvilken betydning synet har for livskvaliteten. Økt bruk av diagnostiske medikamenter og diagnostiske instrumenter vil
følge helt naturlig av dette.
Befolkningens kostnader
Befolkningens kostnader knyttet til å
ivareta øyehelse og godt syn synes lave
sammenlignet med hva som blir brukt for
å ivareta for eksempel tannhelse eller til
fysioterapi. Et besøk hvert tredje år hos
optiker gir en snittkostnad for selve undersøkelsen på ca. 300 kr per år.
Selv om optikere er helsepersonell,
har vi ikke legenes privilegier med å få
store deler av inntektene fra staten. Vi må
bruke mer energi på å forklare, begrunne,
markedsføre og selge våre tjenester. Prisnivået på tjenestene våre er etter mitt
skjønn svært lavt. Hos mange koster en
synsundersøkelse, inklusiv en grundig
vurdering av øyehelsen, mellom 650 og
950 kroner. Tidsforbruket er typisk 45 minutter, og noen optikere bruker også mer
tid enn dette. Hvis man ser på de investeringene som er gjort i instrumenter og
utstyr samt på den tiden som går med,
Optikeren 2/2011
31
Tema: Forebyggende øyehelse
Øyelegene rykker ut i media
”20.000 nordmenn har grønn stær uten
å vite det”. Utsagnet føyer seg inn i rekken av medieutspill fra øyelegene det
siste året. Andre medieutspill i blant annet NRK og Dagbladet har vært knyttet
til AMD, endringer i netthinnens blodkar
samt synskirurgi.
Det blir imidlertid sjelden sagt noe
om hvordan man har tenkt å hjelpe pasientene. At en synsundersøkelse hos optiker kunne være et greit utgangspunkt blir
ikke engang nevnt! Hvis det er et problem at 20.000 nordmenn har grønn stær
uten å vite om det, hvordan har de tenkt
å gå frem for å løse dette? Hvis det er
et problem at AMD er den øyesykdommen som fører til mest synstap i Norge,
hvordan skal øyelegene løse dette på
egenhånd? Og hva med den eksplosive
økningen i diabetes retinopati?
32
Optikeren 2/2011
ptometrister både kan og vil bidra til å
O
løse disse utfordringene. Vi viser at vi kan
oppdage, diagnostisere og viderehenvise
de pasientene som trenger behandling.
Kapasitet i øyefaget
Ja, dersom det norske folk går mer regelmessig til grundige synsundersøkelser,
vil selvfølgelig antall henvisninger øke.
Men samtidig vil vi bevare synet til flere
mennesker! Fremtidige utfordringer med
kapasitet kan løses helt enkelt, ved at
øyeleger reduserer overvåkningen av stabile pasienter som allerede har fått behandling. Her bør optikere og øyeleger
kunne samarbeide via kvalitetssikrede
oppsett for ”shared care”. Allerede i dag
går jo optikere i dialog med pasienten
når det er snakk om katarakt i tidlig fase.
På samme måte som at det ikke er hensiktsmessig å viderehenvise alle pasienter
med tidlige medieendringer, er det hel-
ler ikke mulig å henvise alle med spredte
druser og pigmentendringer på bakre pol.
Vi må altså ha kunnskap om når og hvilke behandlinger som gis og vurdere nytteverdien av en henvisning ut ifra dette.
Norske øyeleger har vært flinke til å dele
sin store kompetanse med optometrister,
spesielt på AMD, katarakt og synskirurgi.
Samarbeid om disse pasientene pågår i
varierende grad. Men også diabetes og
glaukom er sykdommer som vi burde
kunne samarbeide bedre om enn det vi
gjør i dag. Også når det gjelder undersøkelser av barn, kan mye ressurser frigjøres.
Mer samarbeid og mindre profesjonsstrid, vil føre til at øyelegene kan få
vesentlig bedre tid til å behandle øyesykdommer. Dette er noe mange optikere
har ment i mange år. Vi bør nå tørre å si
det litt mer tydelig.
steinariversen.no geiroyvind.no
så ligger vår inntjening per time langt
under mange andre bransjer. Den er på
nivå med timesatsen til en rørlegger og
under det en bilmekaniker tar per time
for å reparere en skade. Privatpraktiserende fysioterapeuter, tannleger, leger,
og øyeleger har som regel en inntjening
per time som ligger dramatisk mye høyere enn det som er normalt i vår bransje.
Dette skyldes at de i gjennomsnitt bruker langt kortere tid per pasient, samt at
kombinasjonen av egenandel og tilskudd
fra staten i sum gir dem solide inntekter.
Noen øyeleger har uttrykt seg kritiske
til det honorarnivået enkelte optikere har
og at det medfører utgifter for pasienten.
Det er et greit utgangspunkt for debatt,
men i denne debatten bør også samfunnets totale kostnader knyttet til det å
ivareta befolkningens øyehelse vurderes.
I en slik sammenheng er veien kort til
å evaluere hvorvidt enkelte grupper av
pasienter kan følges opp av andre enn
øyeleger. Dersom vi har et felles mål om
å begrense tap av syn, er kanskje ikke
dagens prioriteringer hensiktsmessige
eller kostnadseffektive. Øyeleger bruker
deler av sin tid til å undersøke pasienter
med diabetes, pasienter uten glaukom
(men med glaukom i familien), stabile
glaukompasienter og pasienter med begynnende katarakt. Med opp mot ett års
ventetid hos mange øyeleger kan det tenkes at økt samarbeid mellom optikere og
øyeleger kan føre til at flere pasienter får
riktig behandling til rett tid, og derved bidra til at flere mennesker beholder godt
syn gjennom hele livet.
Shit happens!
Behagelig øyebeskyttelse er lett å bruke!
NP Nordic Protection AS
www.nordic-protection.no
Tema: Forebyggende øyehelse
Lokale
Vernebriller med
øyehelsetiltak synskorrigering
I det britiske parlamentet uttalte nylig Jill
Matthews, direktør i Helsedepartementet
for forbedringer av førstelinje helsetjenesten, at fastleger har muligheter til å
bruke optikere og optometrister for å forbedre tjenestene i lokalsamfunnet.
”Sårbare grupper må prioriteres når
lokale helsetjenester skal settes i drift,
noe som inkluderer øyehelse,” sa hun.
Ifølge Matthews vil det å gi øyehelsetjenester lav prioritet kunne bety at pasienter, spesielt eldre, kanskje ikke får den
enkle tilgangen til oppdaging og behandling av sine øyeproblemer nær hjemmet.
”Øyehelse er et godt eksempel på
hvordan fastleger kan samarbeide med
annet helsepersonell for å få tilgang til
pasientfokuserte tjenester for å ivareta
behovene til alle som trenger det, og
samtidig utnytte de offentlige helseressursene bedre,” sa hun.
Kilde: optician.net (18.02.2011)
”Shared care”
debatteres
Nylig diskuterte en offentlig komité
nedsatt for å vurdere et lovforslag om
helse- og sosialomsorg, et tilbud om diabetestesting foretatt i private optikerforretninger, en ordning hvor resultatene
kunne sendes fastlegene og veldedighetsorganisasjonen Diabetes UK.
Sir Stephen Bubb, leder i Foreningen
for ledere i frivillige organisasjoner, sa til
komiteen at det ville være interessant å
prøve ut et slikt tilbud. Han mente dette
fordi diabetes ”ofte ikke behandles medisinsk, men best kan tas tak i av organisasjoner som er opptatt av trening og diett.”
Heather Marshall, leder for teamet av
optiske foreninger som arbeider med detaljene i lovforslaget, fortalte Optician at
optiske forretninger er godt egnet til å levere omsorg av høy kvalitet til en rimelig
pris i nær avstand til der hvor pasienter
bor og arbeider. Den bør gjøres tilgjengelig over alt og på oppdrag av myndighetene.
Kilde: opticianonline.no (7.3.2011)
I Arbeidsmiljø nr 1 i år kan vi lese at NTNU i Trondheim tilbyr
sine ansatte egne vernebriller med synskorrigering. Det har de
gjort i hele fem år.
Tekst: Inger Lewandowski
Årsaken til at NTNU startet opp denne
ordningen var at det kom tilbakemeldinger på at flere syntes det var både ubehagelig og upraktisk å bruke vernebriller utenpå de ordinære brillene, forteller
HMS-koordinator i NTNU Nina Klausen.
rigerende vernebriller i Norge. Produksjonen er underlagt strenge krav til
sikkerhet, og daglig leder Morten Hedegaard-Larsen forteller til Arbeidsmiljø at
det er en omfattende prosess når de skal
ha ut en ny modell på markedet.
Arbeid i laboratorier og verksteder
Arbeidstakere som jevnlig utfører arbeid
i laboratorier og verksteder har rett til
synsundersøkelse og vurdering av vernebriller med synskorreksjon. Alt dekkes
av NTNU. Nina Klausen peker på at det
ikke bare er brillebrukere som har nytte
av vernebrillene. Også for kontaktlinsebrukerne er det betryggende å bruke
dem, spesielt ved kjemiske jobber, hvor
kontaktlinser etter hennes mening faktisk kan bidra til å forverre en eventuell
øyeskade.
Det er Nordic Protection som leverer vernebrillene til NTNU. Dette er det
eneste firmaet som produserer synskor-
Underdekning av vernebriller
Fortsatt er det en kraftig underdekning
av vernebriller på det norske markedet,
sier Hedegaard-Larsen og begrunner
det med totalt antall sysselsatte i norsk
industri i forhold til behovet for briller
og kontaktlinser. De store selskapene er
klar over reglene for verneutstyr og følger
dem opp, mens mange mindre bedrifter
ikke har samme tilbud til sine ansatte, er
hans påstand. – Det å se gjennom to lags
glass fungerer kanskje for en times arbeid, men å jobbe med vanlige briller under vernebriller over lang tid er ikke bra!
Kilde: Arbeidsmiljø Nr. 1 – februar 2011
Kristin Halvorsen, Liv Signe Navarsete og Jens Stoltenberg med vernebriller under åpningen av
NTNUs 100-årsjubileum i fjor. Foto: Nina E. Tveter/NTNU Info
Optikeren 2/2011
33
Tema: Forebyggende øyehelse
Klagesak forebyggende
øyehelse
I den britiske klagesaken som beskrives her, pekes det gjentatte
ganger på at optikeren ikke foretok full oftalmoskop-undersøkelse
og at hun dermed ikke fikk en full oversikt over øyebakgrunnen.
Men også manglende kommunikasjon og andre forhold ble påpekt.
Tekst: Inger Lewandowski
General Optical Council er det britiske
organet som godkjenner nyutdannede
optikere, og som behandler klagesaker og
iverksetter sanksjoner mot optikere som
ikke fyller de faglige og etiske kravene til
yrkesutøvelsen. Denne gangen skal vi se
på klagesaken mot Julia Atkin.
Optometrist Julia Atkin ble i 2008
innklaget til ”Fitness to Practise Committee” i General Optical Council (GOC).
Bakgrunnen var hennes behandling av
pasient A født i 1921. Pasienten hadde i
juni 2005 fått fjernet katarakt fra sitt venstre øye. Noen uker etter hadde hun sin
første avtale hos Julia Atkin. I august fikk
hun fjernet katarakten fra sitt høyre øye,
og hadde etter dette sin andre avtale med
mrs Atkin. I september og oktober hadde
hun nye avtaler. Siste avtale var i august
2006. I februar 2007 hadde hun en avtale
hos en annen optiker og ble henvist til
sykehuset i april samme år.
Det var datteren til pasient A som
sendte en bekymringsmelding til GOC
vedrørende Julia Atkins pasientbehandling. GOC ba mrs Atkin om å underkaste
seg en praktisk test. Denne ble foretatt
24. juli 2008 med fem pasienter og to observatører. Eventuell ”mangelfull profesjonell yrkesutøvelse” var det som skulle
vurderes.
Anklagepunktene
I september 2010 ble Julia Atkins sak behandlet av Fitness to practise-komiteen i
GOC. Anklagepunktene mot henne var
oppført som følger (i parentes oppgitt
hvilke som siden ble frafalt):
Vedr undersøkelse av pasient A i oktober
2005:
- undersøkte ikke pasientens retina på
venstre øye med oftalmoskop
- spurte ikke pasienten vedrørende
redusert visus på venstre øye
- skrev ikke ned hvilket øye pasientens
34
Optikeren 2/2011
symptomer relaterte seg til
- skrev ikke ned status på pasientens
makula i hvert av øynene
Undersøkelse av pasient A i august 2006:
- diskuterte ikke behandling av
symptomene på aldersrelatert
makuladegenerasjon med pasienten
- utstyrte ikke pasienten med en
Amsler-tavle som hjelp i å vurdere
symptomene på aldersrelatert
makuladegenerasjon.
Når det gjaldt gjennomførte tester/observasjoner på fem forskjellige pasienter
i juli 2008, ble det notert blant annet følgende:
Pasient 1:
- stilte ikke pasienten spørsmål til
hennes utsagn om at hun hadde
redusert visus på venstre øye
- foretok ikke full oftalmoskop undersøkelse – fikk ikke full
oversikt over fundus
- foretok ikke retinoskopi (dette
punktet ble siden frafalt)
- stilte ikke spørsmål til pasienten om
hennes oppfatning av at synet på
venstre øye var dårligere enn
hennes høyre.
- testet ikke pasientens okulære
motoriske balanse for nær
korreksjon
- forklarte ikke for pasienten hvilke
undersøkelser som hun planla å
gjennomføre eller hadde
gjennomført
- forklarte ikke hvorfor visus på
venstre øye var bedre enn på høyre
Pasient 2 og pasient 3:
- foretok ikke full oftalmoskop undersøkelse – fikk ikke full
oversikt over fundus
- foretok ikke synsfeltundersøkelse
(pasient 3 – ble siden frafalt)
Pasient 4:
- innhentet ikke full pasienthistorikk
- foretok ikke full oftalmoskop undersøkelse – fikk ikke full
oversikt over fundus
- undersøkelse av pasientens
symptomer var ufullstendig fordi det
ikke ble stilt spørsmål til pasienten
vedrørende hvilke typer dråper hun
brukte, smøremiddelet eller kremen
som ble forordnet av hennes fastlege
og varigheten og detaljene i
symptomene hennes
- foretok ikke ny refraksjon etter
undersøkelse med hullblende for å
finne ut hvorfor visus ble forbedret
med hullblende og hvorvidt visus ble
forbedret ved bruk av forskjellige
glass
- foretok ikke ny spaltelampeunder søkelse, eller mer nøyaktig:
undersøkte ikke med bruk av hvitt
lys og målte ikke tear-break-up-tid
- undersøkte ikke i løpet av
refraksjonen hvorvidt en forbedring i
nærvisus kunne oppnås ved økt lys
(ble siden frafalt)
- brukte ikke krysscylinderen riktig for
å kontrollere cylinderstyrken, spurte
bare pasienten hvorvidt synet var
”bedre med enn uten”.
- Kommunikasjonen med pasienten
var ufullstendig fordi Julia Atkin ikke
forklarte for pasienten virkningen av
katarakt for pasientens syn, ikke
forsøkte å berolige pasienten i
forhold til hennes symptomer og
ikke ga pasienten informasjon i
forhold til hennes såre øyne.
Pasient 5:
- innhentet ikke full pasienthistorie
- stilte ingen spørsmål til pasienten
om hennes høyre øye
- foretok ikke full oftalmoskop-
Tema: Forebyggende øyehelse
undersøkelse, dilaterte ikke for å få
et adekvat bilde av fundus og
holdningen var ikke forenelig med
muligheten for å få en full oversikt
over fundus
- foretok ikke passende måling av
pasientens høyre øye, mer bestemt at
pasienten ikke fikk informasjon om
at hun hadde undersøkt for katarakt
og at det ikke ble målt eller sørget for
måling av intraokulært trykk i
pasientens høyre øye
- pasientens venstre øye ble ikke målt
ved hjelp av dilatasjon og indirekte
oftalmoskopi
- det ble ikke gjort forsøk på å forbedre
pasientens forhold til bruk av en
håndlupe
- kommunikasjonen med pasienten
var utilstrekkelig fordi pasienten ikke
ble spurt om å rapportere at hun
skyller sine øyne i bikarbonat.
Innstillingen til komiteen konkluderte
med at Julia Atkins handlinger og utelatelser i forhold til pasientene ikke var til
pasientenes beste og at de ikke hadde en
standard som kan forventes av en kompetent optometrist.
Sanksjoner
Julia Atkin var enig i mange av anklagepunktene mot seg, men hadde også
innvendinger mot noen. Disse ble gjennomgått av komiteen, og noen ble frafalt.
Likevel konkluderte komiteen med at det
etter deres syn ikke ville være i publikums
interesse at Julia Atkins praksis fortsatt
skulle være uten restriksjoner. Julia Atkins evne til å praktisere som optometrist
var nedsatt, og hun skulle underlegges
sanksjoner i løpet av de neste fire månedene.
Betingelsene var blant annet:
1. Julia Atkin (J. A.) må underkaste seg
tilsyn i en periode på tre måneder.
Dette skal utføres av en arbeidsplass-
tilsynsperson som har erfaring i å ha
tilsyn med studenter.
2. J.A. må sammen med sin tilsyns person utarbeide en personlig
utviklingsplan, spesielt utformet for
å oppnå forbedring av følgende
punkter: Rutinemessige øyeunder søkelser og en integrert tilnærming
til individuelle pasienter, kommuni kasjon med pasientene og
journalføring
3. J.A. må møte tilsynspersonen hver
uke for å diskutere progresjonen i sin
utviklingsplan.
4. J. A. må delta på tre halvdagskurs
med en erfaren kursholder som
enten skal være en sensor på
optometrieksamen eller en lærer på
klinikk fra et universitet. Læreren må
sende en rapport til GOC og bekrefte
deltakelse. Kursene bør
inkludere observerte synsunder søkelser av pasienter med henblikk
på forhold som omhandles i
J.A.s personlige utviklingsplan.
I tillegg ble betingelsene ført inn i GOCs
register, og Julia Atkin fikk pålegg om å
informere hvis hun ønsker å skifte jobb,
reiser til utlandet for å jobbe eller hvis
hun blir dømt for straffbare forhold.
Ikke lenger nedsatt evne
til å praktisere
26. januar i år ble saken til Julia Atkin igjen
sett på, og det var med glede Fitness-topractise-komiteen kunne konkludere
med at hennes evne til å praktisere ikke
lenger er nedsatt. Atkin hadde gjennomført alle punktene som ble pålagt henne
gjennom sanksjonene, og komiteen gratulerte henne for stort engasjement. Man
føler seg nå sikker på at Julia Atkins pasienter er i trygge hender hos henne og at
hun har frisket opp sine kunnskaper og
forbedret sine evner i løpet av den perioden som hun har vært under tilsyn.
Kilde: General Optical Council, hearings,
www.optical.org
Optikeren 2/2011
35
Tema: Forebyggende øyehelse
Pasientklager
Hvorfor klages det på optikeren? Norsk Pasientskadeerstatning
(NPE) har totalt registrert 620 klager på helsepersonell i privat sektor
de senere årene, av disse gjelder åtte klager optikere. Med NPEs
tillatelse gjengir vi her to eksempler på klagesaker med tilhørende
konklusjon.
Tekst: Berit Nerland
Sak 1:
Pasient krever erstatning for forsinket
diagnostisering av netthinneløsning
• Pasienten oppsøkte optiker på grunn
av synsforstyrrelse på høyre øye,
samt mørke flekker i synsfeltet
• Pasienten opplevde også ubehag i
øynene, samt noe hodepine.
• Optiker undersøkte pasienten, men
fant ikke noe unormalt.
• To uker senere ble pasienten
akuttinnlagt på sykehus, hvor
diagnosen netthinneløsning ble
konstatert.
• Pasienten mener at det skulle vært
henvist til øyelege da pasienten var
hos optiker.
NPE kommer til at pasient har krav på
erstatning for forsinket diagnostisering av netthinnerift.
• Erstatningssaken behandles etter
ansvarsreglene som gjaldt på
skadetidspunktet, alm.
erstatningsrett
• Krav om at helsehjelpen som er gitt
må være årsak til skaden
• Helsehjelpen må også som
hovedregel ikke ha vært i tråd med
gjeldende medisinske retningslinjer
og prinsipper på behandlingstids punktet, og behandler må kunne
lastes for ikke å ha handlet
annerledes.
• ”På bakgrunn av opplysningene i
saken har NPE kommet til at
diagnostiseringen hos optiker ikke
har fulgt alminnelige retningslinjer.
Symptomene pasienten presenterte,
som nedsatt/uskarpt syn og flytende
flekker i synsfeltet, er ifølge
sakkyndige typiske tegn på rift i
netthinnen hos en nærsynt person.
Denne beskrivelsen hos pasienten,
som er nærsynt, burde medført
umiddelbar henvisning til øyelege.
36
Optikeren 2/2011
Selv om optiker ikke forventes å stille
diagnose burde disse symptomene
hos en nærsynt person være
velkjent for optiker, og vakt mistanke
om korpusløsning. Ved mistanke
om rift er det svært viktig at
pasienten øyeblikkelig undersøkes
av øyelege, ettersom rask behandling
er avgjørende for prognosen.
Dersom pasienten hadde blitt
henvist til øyelege øyeblikkelig,
hadde pasienten ifølge sakkyndig
mest sannsynlig unngått svekket
syn på høyre øye.”
Sak 2
Pasient krever erstatning for utgifter
til opptrening av syn etter bruk av
prismebriller
• Pasient behandlet med prismebriller
som ledd i behandling for
ordblindhet fra tidlig 1990-tall
• Etter bruk av prismebriller over flere
år opplever pasient plager med
dobbeltsyn, spenninger og hodepine
• Oppsøker optiker i 2005, og
prismebrillene justeres, men bedring
uteblir
• Optometrist finner i 2008 at
brillene for sterke, og nærmest låst
det visuelle systemet
• For å korrigere dette måtte pasienten
igjennom et kostbart og krevende
synsopptreningsprogram.
NPE kommer til at pasient ikke har
krav på erstatning
• Erstatningssaken behandles etter
ansvarsreglene som gjaldt på
skadetidspunktet, alm.
erstatningsrett
• Krav om at helsehjelpen som er gitt
må være årsak til skaden
• Helsehjelpen må også som
hovedregel ikke ha vært i tråd med
gjeldende medisinske retningslinjer
og prinsipper på behandlings tidspunktet, og behandler må kunne
lastes for ikke å ha handlet
annerledes.
• ”På bakgrunn av opplysningene i
saken har vi kommet til at de
plagene du hadde ikke skyldes den
påklagede behandlingen hos optiker,
og at du ikke har rett til erstatning.
Det synes å ha vært god
indikasjon for behandlingen som ble
gitt, og vi har kommet til at
helsehjelpen har vært i tråd med
gjeldende retningslinjer. Optiker har
således opptrådt aktsomt i
forbindelse med behandlingen.
Det anføres at det ved bruk av
prismebriller alltid vil være
nødvendig å gjennomgå
synsopptrening på et senere
tidspunkt, slik at utgifter pasienten
har hatt knyttet til dette er utgifter
som ville påløpt uavhengig av
påklagede behandling.”
Kilde: Norsk Pasientskadeerstatning
Enklere å se mere
med optomap
®
Tel: +47 469 124 60
[email protected]
www.optos.com
Optos sin egenutviklede SLO-teknikk gir et bilde med inntil
200° dekning (82 %) av netthinnen. Bildene tas på under et kvart
sekund og kan betraktes i et eget bildeprogram umiddelbart.
Dilatasjon er normalt ikke nødvendig og bildene tas enkelt ned
til 2 mm pupillediameter. Bildene bygges opp av reflekser fra
en grönn (532nm) og en röd (633nm) laser. Det leveres utstyr med
blå laser (488nm) i tillegg for angiografi.
optomap® er et registrert varemerke som tilhörer Optos® plc
Presentasjon av norsk optometrisk praksis
Privat praksis med størst
fokus på forebyggende
øyehelse
Denne gangen presenterer vi en privat praksis i Fredrikstad, Mojord
& Thoresen Optometri AS. Vi kunne ha valgt flere innfallsvinkler for
denne presentasjonen, men velger å presentere praksisen som den i
Norge med størst fokus på forebyggende øyehelse.
Tekst: Magne Helland
Introduksjon
Denne artikkelen er den andre i en ny
spalte med korte artikler om norsk optometrisk praksis. Hovedhensikten er å få
belyst det store spennet det faktisk er i
hvordan optiker kan arbeide.
Gjennom denne serien vil vi belyse
optometriske praksiser av typen: Norges eldste optikerpraksis, Norges største
optikerpraksis, Norges minste optikerpraksis, frittstående praksis uten kjedetil-
knytning, ren kontaktlinseklinikk, spesialpraksis med for eksempel synstrening,
hjelpemiddelsentral/NAV praksis, sykehusoptikervirksomhet. Her er vi åpne
for tips fra deg! Kjenner du til en spesiell
norsk optometrisk virksomhet som bør
presenteres i Optikeren. Gi oss innspill.
Gjerne gjennom forslag i vår Facebookgruppe (www.facebook.com/optikeren) eller
via e-post til redaksjonen@optikerforbund.
com.
Innholdet i hver enkelt presentasjon i
denne serien vil inneholde en kort omtale, en faktaramme med noen viktige
detaljer, og opp til 4-5 bilder som illustrerer noen vesentlige forhold ved virksomheten.
Størst fokus på forebyggende
øyehelse
Undertegnede hadde en avtale hos Mojord & Thoresen en ettermiddag i februar.
Dette i forbindelse med en annen jobbtur til Høgskolen i Østfold i Halden. Som
(også) ansatt på Høgskolen i Buskerud
deltok jeg på et seminar om forskning i
Oslofjordalliansen (OFA) – et planlagt
formelt samarbeid mellom høgskolene i
Østfold, Vestfold og Buskerud. Høgskolene arbeider for sammen å oppnå universitetsstatus. (Eventuelle konsekvenser
av et slikt samarbeid opp mot optikerutdanning og synsforskning vil med sikkerhet bli omtalt i senere nummer av Optikeren).
Med tog til Halden var jeg avhengig
av annen transport til Fredrikstad, og i
en pause kom jeg i kontakt med en kvinnelig kollega som uansett skulle kjøre
bil til Fredrikstad etter seminarets slutt.
I en svært hyggelig biltur ble det snakk
om mye forskjellig, og da jeg fortalte hvor
i Fredrikstad jeg skulle, insisterte damen på å kjøre meg helt frem. Mojord &
Thoresen kjente hun godt til. Og det litt
pussige var at hun ikke var helt fornøyd
med den siste korreksjonen de hadde
ønsket å prøve ut (tidlig presbyop lett
Synsundersøkelsesrom (ett av fire like rom)
(foto: M. Helland)
38
Optikeren 2/2011
Presentasjon av norsk optometrisk praksis
Fasade/inngangsparti (Farmansgt, 1607 Fredrikstad) (foto: Richard Hauglin)
astigmatisk hypermetrop forsøkt korrigert med kontaktlinser … vet vi kan være
en utfordring), men at hun måtte tilbake
for en senere kontroll for å ivareta egen
øyehelse – det var hun overhode ikke i
tvil om! Hun var særdeles godt informert
om viktigheten av regelmessige kontroller og vi hadde interessante samtaler om
både grå og grønn stær. Her var budskapet om å ivareta egen øyehelse meget
godt ivaretatt.
Gode fagkunnskaper er en selvfølge
At praksisen til Mojord & Thoresen alltid har satt stor fokus på faglig vedlikehold og oppdatering har vært omtalt flere
ganger i Optikeren. Spesielt Ingebret
Mojord har vært en pådriver for å styrke
fagkompetansen blant norske optikere.
Sist praksisen ble omtalt i Optikeren var i
2009, hvor vi hadde en profil av Ingebret
(Optikeren 2/2009, side 24-27).
Praksisens fagstab har generelt høy
kompetanse med flere med masterutdanning i kliniske optometri. Videre settes
det av en time hver uke før de tar i mot de
første timebestillingene, for diskusjon av
kasus og optometriske problemstillinger.
For Mojord & Thoresen er dette en selvfølge og de kommenterer begge at dette
må da være obligatorisk hos alle optikere
hvor flere jobber sammen. Vi kommer videre inn på de øvrige ansatte i praksisen,
de som ikke har optikerutdanning i bunn.
Også her fremheves viktigheten av at alle
må ha en del basiskunnskaper for å sikre
en best mulig pasientbehandling. Førstekontakten med kunder og pasienter er jo
nettopp gjennom de som jobber i resepsjonen. De må selvfølgelig kunne stille de
rette spørsmålene når noen tar kontakt,
De to hovedansvarlige optikerne, Jon Thoresen og Ingebret Mojord (foran en liten del av
praksisens fagbibliotek) (foto: M. Helland)
Forundersøkelsesrom med ”alt” av instrumentering (foto: M. Helland)
Optikeren 2/2011
39
Presentasjon av norsk optometrisk praksis
FAKTARAMME
Drift
Ansvarlig optiker: Ingebret Mojord og Jon Thoresen
Antall årsverk: 10 (hvorav 4 optikere)
Eget verksted: Ja (… også for modifisering av formstabile kontaktlinser)
Sliper selv: Ja
Pris for en standard synsundersøkelse: 790.- kroner
Tillegg for måling av IOP: Nei (kun tillegg for OCT)
Åpningstid: 8 til 18 (10 til 14 på lørdager)
Driftsform: AS med to eiere (med i C)optikk)
Sted: Fredrikstad
Nettadresse/URL: http://mto.no
Beliggenhet: gateplan i et typisk forretningsstrøk
Etablert: 1997
Praktisk-/klinisk virksomhet
Antall synsprøverom: 4
Førstevalg for rutinemessig fundusundersøkelser: optomap® (på alle)
Journal-/kartoteksystem: Optikk IT (C)optikk)
Ca. antall synsundersøkelser per dag: 25 pasienter/optiker
Har optiker med rekvireringsrett: ja
Har optiker med kontaktlinserettigheter: ja
Standard oppsatt tid for synsundersøkelse: 45 minutter
Ca. antall henvisninger per måned: 5/optiker
Mest avanserte instrument: optomap®, OCT, corneal mapping …
Optometriske spesialområder: synstrening, spesielle kontaktlinser
Hovedleverandør av optometrisk utstyr: ingen (nye og relevante instrumenter
skaffes uavhengig av leverandør)
og med omfattende involvering i forundersøkelser av alle nye pasienter, må de
også kunne en hel del om synsfunksjonen, øyesykdommer og instrumentering.
Mojord & Thoresens sterke fokus på
fagkunnskaper og et genuint ønske om
å dele kliniske erfaringer og kunnskaper
med andre, er også åpenbar gjennom
deres tilbud om egne kurs i praksisen.
Senest denne våren har de tilbudt kurset
”Synsundersøkelsen i en moderne optometrisk praksis med fokus på øyehelse
- våre beste kasus.”
Lokaler og instrumentering
Ved omvisning i lokalene som ligger sentralt i Fredrikstad, kan en ikke annet enn
å la seg imponere. Et visst inntrykk kan
en få av denne artikkelens bilder og praksisens nettsider med et eget bildegalleri.
Praksisen har meget flotte, lyse, romslige og formålstjenelige lokaler, og når
det gjelder utstyr og instrumentering så
er det mye lettere å liste opp hva de ikke
har, enn hva de har! Alle nye pasienter
blir forhåndsundersøkt før timen hos en
autorisert optiker.
Optometriassistenter utfører de fleste
forundersøkelsene/spesialundersøkelser,
autorefrakto-/keratometri (AR/AK), corneal mapping, øyebunnsundersøkelse
med optomap® og digitalt funduskamera,
eventuell bruk av spaltelampekamera, tonometri (IOT), optisk koherens tomografi
Besøk våre nettsider www.skytterbriller.no
Egne priser for optiske bedrifter. [email protected]
40
Optikeren 2/2011
(SD-OCT), avansert instrumentering for
tidlig oppdagelse og oppfølging av makulopati/AMD (Forsee PHP), laserbasert
pakymetri (CCT), bølgefrontsmåling,
synsfeltundersøkelser i tillegg til enklere
tester/undersøkelser i form av eksempelvis innledende anamneseopptak og fargesynstesting. Blant annet er IOT, CCT,
AR/AK, optomap® og synsfelt standard
forut en synsundersøkelse. Som kommunikasjonsredskap benyttes dataprogrammet Eyemaginations Luma.
Et nærliggende spørsmål etter å ha
fått noe innsikt i Mojord & Thoresens
fokus på fagkunnskaper og optimal instrumentering er: ca. hvor mye av totalomsetningen i firmaet anslår du benyttes
til faglig oppdatering og fornying av staben og innkjøp av nye instrumenter? Etter litt diskusjon fram og tilbake mellom
Ingebret og Jon, blir de enige om at dette
trolig dreier seg om 2%, men at dette
uansett er en god investering. I tillegg til
at pasientene får ivaretatt sin øyehelse på
en enda bedre måte, er dette også en investering som kommer praksisen til nytte
gjennom indirekte god markedsføring!
Til og med eget kort
for ”Øyekrise”!
Etter noen timer hos Mojord & Thoresen sitter jeg igjen med mange inntrykk
og mye informasjonsmateriell. Her er det
også lagt stor vekt på å informere pasientene/kundene opp mot hva de selv kan
gjøre for å forebygge synsproblemer og
sikre en best mulig øyehelse. Hva med
kostholdstilskudd, tiltak for å forebygge
og behandle tørre øyne, orthokeratologi,
synstrening osv.? Uansett hva jeg tar opp
ser det ut til at praksisen har en gjennomtenkt strategi. Selv for øyeproblemer
som måtte oppstå utenom praksisens
åpningstid er pasientenes helse ivaretatt
på en god måte. En eget lite visittkort er
tydelig merket med ӯYEKRISE РEr du
engstelig for et øyeproblem og klinikken
er stengt?” og all relevant kontaktinformasjon, inkludert privat mobilnummer.
Tilsvarende informasjon er også inkludert
på praksisens nettsider (øverst til høyre
på hovedsiden og samtlige undersider)!
På nettet er også samtlige medarbeidere presentert. Her fremkommer: ”Synet er noe av det dyrebareste du har, la
ikke amatører ta styring over helsen din.
Vi er stolte av jobben vår og synes at alle
kunder er viktige. Du er velkommen til et
besøk!”
Gratis telefonnummer 800 31 070 - Fax 800 31 091 - Mail: [email protected] - www.safilo.com
mod. CARRERA 4 -
Tema: Forebyggende øyehelse
UV-beskyttelse, del 1
UV-stråling og solbriller
Heather L. Chandler og Jason J. Nichols - Til norsk v/Johnson & Johnson
Artikkelen har tidligere stått på trykk i Eye Health Advisor, A magazine fra Johnson & Johnson Vision Care
Innledning
Sollys er den primære kilden til stråling
som når det menneskelige øyet. Spektrumet for solens ultrafiolette (UV) stråling klassifiseres vanligvis på følgende
måte i henhold til bølgelengde, basert
på biologisk effekt: UVA (400–320 nm),
UVB (320–290 nm) og UVC (290–100
nm).1 UV-stråling fra solen som når jordens overflate, består av ca. 95% UVA
og 5% UVB.1 UVA-eksponering gjør huden brun og gir lysfølsomhetsreaksjoner.
UVB-stråling har betydelig innvirkning
på biologiske prosesser og absorberes
i stor grad av atmosfærisk ozon (både i
stratosfæren og i den lavere atmosfæren).
Reduksjon av stratosfærisk ozon er derfor
viktig, ettersom dette fører til en tilsvarende økning i UVB-strålingen som når
jordens overflate. UVC-bølgelengdene
absorberes fullstendig av ozonlaget, slik
at de praktisk talt ikke forekommer i
naturen. Selv om en viss UV-stråling er
nødvendig for å syntetisere D-vitamin,
som er nødvendig for menneskets helse,
er økt UV-stråling også skadelig for menneskets helse.
Figur 1: Eksempler på de UV-relaterte
øyepatologiene (a) pterygium og (b) kortikal
katarakt.
42
Optikeren 2/2011
kt UV-stråling kan føre til økt skade på
Ø
en lang rekke organiske molekyler, inkludert DNA, og fører generelt til økt skade
på en rekke ulike biologiske og fysiske
prosesser.
Det er godt dokumentert at både
akutt og kronisk UV-eksponering kan
føre til ulike øyepatologier. Typen og
omfanget av skaden UV-strålingen forårsaker, er forbundet med bølgelengden,
varigheten, intensiteten og omfanget av
eksponeringen. I denne artikkelen diskuteres UV-eksponeringens innvirkning
på øyevevet og behovet for tilstrekkelig
UV-beskyttelse, med særlig vekt på UVblokkerende kontaktlinser.
Biologien ved UV-indusert
vevsskade
UV-stråling er alltid skadelig for øyevevet,
gjennom mange mekanismer, for eksempel kryssbinding av proteiner, dysfunksjon av enzymer, ionepumpehemming,
genetiske mutasjoner og membranskade.2,3
Disse effektene av UV-stråling på
biologiske mål kan skyldes direkte eller
indirekte skade. Ved indirekte reaksjoner
er det UV-aktiverte mellomprodukter,
for eksempel frie radikaler, som faktisk
formidler UV-strålingens effekter. Dette
fører til at det dannes aktiverte oksygenforbindelser, blant annet peroksider,
superoksidanioner og hydroksylradikaler. Produksjonen av disse frie radikalene nøytraliserer antioksidantforsvaret
og forårsaker celleskade.2,3 Direkte UVskade på pyrimidiner i DNA og RNA kan
føre til potensielt mutagene pyrimidindimerer og 6-4-fotoprodukter.2,3 Alle celler
har en viss evne til å reparere seg selv
etter UV-eksponering, men mange ganger kan UV-stråling føre til programmert
celledød.2,3 Øyet er spesielt utsatt for fotokjemiske reaksjoner på grunn av den
høye konsentrasjonen av pigmentmolekyler, inkludert synspigmenter.4 Skade
kan oppstå som følge av enten akutt eller
kronisk eksponering, og graden av skade
avhenger av bølgelengden og eksponeringstiden.
UV-induserte endringer på øyet
Øyebryn og øyelokk skjermer øyet
mot UV-stråling fra omgivelsene, slik
at bare rundt 5 prosent av denne UVstrålingen når det ubeskyttede øyet på
land.5,6 Gjentatt eksponering av øynene
for UV-stråling fører til både kortvarige
øyeproblemer og varig øyeskade. Kortvarige plager kan være mild irritasjon, for
eksempel hyppig blunking, opphovning
eller problemer med å se mot sterkt lys.
UV-eksponering kan også forårsake akutt
keratopati, som i prinsipp er solbrenthet
på hornhinnen, for eksempel snøblindhet
eller sveiseblink.1
Eksponering for UV-stråling over lengre perioder kan resultere i mer alvorlige
skader på øynene. Dette kan være katarakt, pterygium, solrelatert keratopati,
kreft på øyets bindehinne og hudkreft på
øyelokkene og rundt øynene (figur 1).1,7-11
Det er beregnet at nesten halvparten av
de 8600 tilfellene av pterygium som årlig
behandles i Australia, skyldes soleksponering.12,13 I det mer tempererte klimaet
i den nordøstlige delen av USA har man
funnet en signifikant sammenheng mellom den akkumulerte dosen av UVA- og
UVB-stråling fra solen og prevalensen
av pterygium.1,7,8 Det er beregnet at 10
prosent av katarakttilfellene kan skyldes
øyets eksponering for UV-stråling.12 Ved
en analyse av data som var justert for alder, kjønn, etnisk tilhørighet, inntekt og
medisinsk praksis, fant man at sannsynligheten for kataraktoperasjon øker med
3 % for hver breddegrad i sørlig retning
i USA.15 Innen år 2050 vil det være 167
000–830 000 flere tilfeller av katarakt, forutsatt at ozonlaget reduseres med 5–20
prosent.16,17 Dette vil gi en økning i antallet kataraktoperasjoner som vil føre til
en økning i kostnadene på mellom 563
millioner dollar og 2,8 milliarder dollar.16,17 I Australia behandles ca. 160 000
tilfeller av katarakt årlig, noe som utgjør
en kostnad på over 320 millioner dollar.18 At slike data viser UV-induserte
patologier i fremre segment, er spesielt
overbevisende, ettersom de er hentet fra
en rekke ulike studiemodeller i en rekke
Tema: Forebyggende øyehelse
ulike populasjoner med varierende nivåer
av andre kjente risikofaktorer.
Det meste av UV-strålingen absorberes av hornhinnen, kammervannet og
øyelinsen, og mindre enn 1 prosent av
strålingen under 340 nm når netthinnen, sammenlignet med over 10 prosent
av innfallende lys ved bølgelengden 400
nm.19 Til tross for dette er all UV-stråling
genotoksisk, og UVB-eksponering kan gi
endringer i funksjonen til netthinnen.20
Derfor er afakiske og pseudofakiske øyne
mer sårbare for UV-indusert skade på
netthinnen. Selv om forbindelsen mellom
UV-stråling og aldersrelatert makuladegenerasjon (AMD) er svak, er det mulig at skade på netthinnen kan være indirekte forbundet med UV-eksponering.
Induksjon av DNA-fragmentering er en
av mekanismene ved UV-indusert celledød, men en annen potensiell mekanisme er produksjon av reaktive oksygenforbindelser (ROS).21 Netthinnen er et ideelt
miljø for dannelse av ROS: oksygenforbruket er høyt, fotoreseptorene består av
flerumettede fettsyrer som lett oksideres,
RPE-cellene inneholder en overflod av
fotosensibilisatorer, og fotoreseptorenes fagocytoseprosesser genererer i seg
selv høye nivåer av ROS. En betydelig
mengde laboratoriebeviser underbygger
forbindelsen mellom oksidativt stress
og mange aldersrelaterte sykdommer,
for eksempel AMD. Det er mulig at UVindusert generering av ROS indirekte
kan bidra til dannelse eller progresjon av
AMD, selv om det for øyeblikket ikke finnes støtte for dette i vitenskaplige studier.
Figur 2a: Viser den
relative intensiteten til
perifert fokusert UVBstråling, målt ved bruk
av hodet på en testdukke i tre ulike miljøer.
I alle disse miljøene var
intensiteten signifikant
lavere ved bruk av UVblokkerende kontaktlinser enn når det ikke ble
brukt solbriller/kontaktlinser (*P<0,056)32
UV-eksponering og barn
Ettersom den skadelige effekten fra
UV-stråling er kumulativ, er det viktig
å beskytte øynene maksimalt allerede
fra barndommen. En nylig utført studie
i Australia viste at 80% av barna hadde
tegn på UV-indusert skade ved 15-årsalderen.22 Eksponering av svært små barn
for UV-stråling bør begrenses, spesielt
når UV-nivåene er moderate eller høye.
Barn er spesielt følsomme for UV-skader
fordi de har store pupiller og klarere linser.23,24 Hos barn under 10 år er transmisjonen av UV-stråling gjennom øyelinsen
75 prosent, sammenlignet med 10 prosent hos personer over 25 år.24,25
I tillegg tilbringer barn vanligvis mer
tid utendørs enn voksne, og de eksponeres derfor for høyere nivåer av UVstråling. Ved nylig utførte studier ble det
beregnet at bare 3 prosent av alle barn
bruker solbriller regelmessig, og at 23
prosent av livstidseksponeringen for UVstråling skjer før 18-årsalderen.26,27
I perioder med høy UV-eksponering
er det viktig at alle barn bruker solbeskyttelse. Når barn er gamle nok til å håndtere solbriller og UV-absorberende kontaktlinser, bør de oppmuntres til å bruke
dette hvis de oppholder seg utendørs i
perioder med høye UV-nivåer.
Figur 2b: Viser den
relative intensiteten til
perifert fokusert UVAstråling, målt ved bruk
av hodet på en testdukke i tre ulike miljøer.
I alle disse miljøene var
intensiteten signifikant
lavere ved bruk av
UV-blokkerende kontaktlinser enn når det
ikke ble brukt solbriller/
kontaktlinser(*P<0,02)3
UV-beskyttelse fra solbriller
Øynenes eksponering for UV-stråling
kan reduseres betydelig ved å beskytte
seg, for eksempel ved å bruke en hatt
med brem og solbriller.5,6 Dessverre er
det ikke så mange som er klar over at
de fleste solbriller ikke hindrer alle UVstråler fra å nå øynene. Det er sant at
solbriller av god kvalitet blokkerer nesten
alt UV-lys som passerer gjennom linsene,
men bare skibriller og ”wraparound”modeller har linser som gir fullstendig
beskyttelse. Forskning har i noen tilfeller
antydet at mørke solbriller kan undergrave UV-beskyttelsen ved at øynenes
naturlige reaksjon på sollys, for eksempel
mysing, blir borte, samt at de kan fremme
motvirkende respons som utvidelse av
pupillene.28,29 De fleste andre solbrilletyper slipper direkte og reflektert lys inn til
øyet fra sidene og ovenfra/nedenfra, noe
som betyr at enkelte solbriller blokkerer
så lite som 50 prosent av UV-strålene.6,28,30
Dette kan resultere i den perifere lysfokuseffekten, der perifere lysstråler rettes
mot øyets nasale side.9,31 Disse perifere
UV-strålene kan dessverre være svært
skadelige for øyet. Intensiteten til lyset
som passerer gjennom de fleste solbriller, er 20 ganger høyere ved den nasale
limbus og opptil 5 ganger høyere ved den
Optikeren 2/2011
43
Tema: Forebyggende øyehelse
nasale linsekorteks.31-33 Studier har vist
at disse UV-strålene som kommer inn i
øyet fra siden eller ovenfra ved bruk av
solbriller, fokuseres ved den nasale limbus, der pterygium oftest oppstår, og ved
den nasale linsekorteks, som er det mest
sannsynlige stedet for kortikal katarakt.
Når det brukes UV-blokkerende kontaktlinser, kan disse absorbere det perifere lyset som solbrillene ikke klarer å blokkere
(figur 2).32,34,35 Kwok med kolleger viste at
bruk av UV-absorberende kontaktlinser
ga en signifikant reduksjon i intensiteten
til det perifere lyset som fokuseres på den
nasale limbus.32
Dessuten dekker de UV-absorberende kontaktlinsene det limbale området,
inkludert Vogts palisader. Disse kontaktlinsene kan derfor bidra til å beskytte
hornhinnens og bindehinnens vitale
stamceller som befinner seg i dette området, mot perifere og temporale UV-stråler.
Merk: UV-absorberende kontaktlinser
skal ikke være en erstatning for UV-blokkerende solbriller, ettersom de ikke dekker hele øyet og området omkring.
Denne artikkelen er skrevet med støtte
fra Johnson & Johnson Vision Care, en
del av Johnson & Johnson Medical Ltd.
Referanser:
1. Taylor H. The biological effects of UVB
on the eye. Photochem Photobiol.
1989; 50:489-492.
2. Sinha RP, Hader DP. UV-induced DNA
damage and repair: a review.
Photochem Photobiol Sci.
2002;1:225-236.
3. Klums D, Schwartz T. Molecular
mechanisms of UV-induced apoptosis.
Photodermatol Photoimmunol
Photomed. 2000;16:195-201.
4. Reme C, Reinboth J, Clausen M. Light
damage revisited: converging evidence,
diverging views? Graefes Arch Clin Exp
Ophthalmol. 1996;224:2-11.
5. Rosenthal FS, Phoon C, Bakalian AE,
Taylor HR. The ocular dose of ultraviolet
radiation to outdoor workers. Invest
Ophthalmol Vis Sci. 1988;29:649-656.
6. Rosenthal FS, Bakalian AE, Lou CQ,
Taylor HR. The effect of sunglasses on
ocular exposure to ultraviolet radiation.
Am J Pub Health. 1988;78:72-74.
7. Taylor HR. Ultraviolet radiation and
the eye: an epidemiologic study. Trans
Am Ophthalmol Soc. 1989;87:802-853.
8. Taylor HR, West SK, Rosenthal FS,
Munoz B, Newland HS, Emmett EA.
Corneal changes associated with
chronic UV irradiation. Arch
Ophthalmol. 1989;107:1481–1484.
44
Optikeren 2/2011
9. Coroneo MT. Pterygium as an early
indicator of ultraviolet insolation:
a hypothesis. Br J Ophthalmol.
1993;77:734-739.
10. Hollows F, Moran D. Cataract the
ultraviolet risk factor. Lancet.
1981;2:1249-1250.
11. West SK, Duncan DD, Munoz B, Rubin
GS, Fried LP, Bandeen-Roche K,
Schein OD. Sunlight exposure and risk
of lens opacities in a population based
study. The Salisbury eye evaluation
project. JAMA. 1998;280:714-718.
12. McCarty CA, Fu CL, Taylor HR.
Epidemiology of pterygium in Victoria,
Australia. Br J Ophthalmol.
2000;84:289-292.
13. Wlodarczyk, Whyte P, Cockrum P,
Taylor H. Pterygium in Australia: a cost
of illness study. Clin Experiment
Ophthalmol. 2001;29:370-375.
14. McCarty CA, Nanjan MB, Taylor HR.
Attributable risk estimates for
cataract to prioritize medical and public
health action. Invest Ophthalmol Vis
Sci. 2000;41:3720-3725.
15. Javitt JC, Taylor HR. Cataract and
latitude. Doc Ophthalmol.
1994-1995;88:307-325.
16. Ellwein LB, Urato CJ. Use of eye care
and associated charges among the
Medicare population: 1991-1998. Arch
Ophthal. 2002;120:804-811.
17. West SK, Longstreth JD, Munoz BE,
Pitcher HM, Duncan DD. Model of risk
of cortical cataract in the U.S.
population with exposure to increased
ultraviolet radiation due to stratospheric
ozone depletion. Am J Epidemiol.
2005;162:1080-1088.
18. The Economic Impact and Cost of
Vision Loss in Australia; a report
prepared by Access Economics Pty
Limited, August 2004.
19. West S, Rosenthal FS, Bressler NM,
Bressler SB, Munoz B, Fine SL, Taylor
HR. Exposure to sunlight and other risk
factors for age-related macular
degeneration. Arch Ophthalmol.
1989;107:875–879.
20. Campos de Oliviera Miguel N, Meyer Rochow VB, Allodi S (2003) A structural
study of the retinal photoreceptor,
plexiform and ganglion cell layers
following exposure to UV-B and UV-C
radiation in the albino rat. Micron.
34:395–404.
21. Roduit R, Schorderet DF. MAP kinase
pathways in UV-induced apoptosis of
retinal pigment epithelial ARPE19 cells.
Apoptosis. 2008;13:343-353.
22. Ooil J, Sharma NS, Papalkar D.
Ultraviolet fluorescence photography
to detect early sun damage in the eyes
of school-aged children. Am J
Ophthalmol. 2006;146:294–298.
23. Winn B, Whitaker D, Elliott DB, Phillips
NJ. Factors affecting light-adapted
pupil size in normal human subjects.
Invest Ophthalmol Vis Sci.
1994;35:1132-1136.
24. Weale RA. Age and the transmittance
of the human crystalline lens. J Physiol.
1988;395:577-87.
25. Gaillard ER, Zheng L, Merriam JC,
Dillon J. Age-related changes in the
absorption characteristics of the
primate lens. Invest Ophthalmol Vis Sci.
2000;41:1454-1459.
26. Young S, Sands J. Sun and the eye:
prevention and detection of
lightinduced disease. Clin Dermatol.
1998;16:477-485.
27. Godar DE, Urbach F, Gasparro FP, van
der Leun JC. UV doses of young adults.
Photochem Photobiol. 2003;77:
453-457.
28. Sliney DH. Photoprotection of the eye:
UV radiation and sunglasses.
J Photochem Photobiol. 2001;
64:166–175.
29. Sliney DH. Physical factors in
cataractogenesis: ambient ultraviolet
radiation and temperature. Invest
Ophthalmol Vis Sci. 1986;27:781
30. Dongre AM, Pai GG, Khopkar US.
Ultraviolet protective properties of
branded and unbranded sunglasses
available in the Indian market in UV
phototherapy chambers. Ind J Derm
Venereol Leprol. 2007;73:26–28.
31. Coroneo MT, Müller-Stolzenberg NW,
Ho A. Peripheral light focusing by
the anterior eye and the
ophthalmohelioses. Ophthalmic Surg.
1991;22:705–711.
32. Kwok LS, Kuznetsov VA, Ho A, Coroneo
MT. Prevention of the adverse photic
effects of peripheral light-focusing
using UV-blocking contact lenses.
Invest Ophthalmol Vis Sci. 2003;44:1501-1507.
33. Kwok LS, Daszynski DC, Kuznetsov VA,
Pham T, Ho A, Coroneo MT. Peripheral
light focusing as a potential
mechanism for phakic dysphotopsia
and lens phototoxicity. Ophthalmic
Physiol Opt. 2004;24:119–129.
34. Walsh, JE, Bergmanson JP, Wallace
D, Saldana G, Dempsey H, McEvoy H,
Collum LMT. Quantification of the
ultraviolet radiation (UVR) field in the
human eye in vivo using novel
instrumentation and the potential
benefits of UVR blocking hydrogel
contact lens. Br J Ophthalmol.
2001;85:1080-1085.
35. Walsh JE, Koehler LV, Fleming DP,
Bergmanson JP. Novel method for
determining hydrogel and silicone
hydrogel contact lens transmission
curves and their spatially specific
ultraviolet radiation protection factors.
Eye Contact Lens. 2007;33:58-64.
Terje
Specsavers Sarpsborg
Nina
Specsavers Fyllingsdalen og Straume
Siv
Specsavers Husnes
Bente
Specsavers Horten og Tønsberg
Carl Gunnar
Specsavers Svolvær
Lena
Specsavers Mandal
Tore
Specsavers Bergen
Holger
Specsavers Haugesund
André
Specsavers Mo i Rana
Mette
Specsavers Mosjøen
Kjell Anders
Specsavers Moss
I Specsavers har vi mange dyktige partnere, og nå ønsker vi oss enda flere.
Specsavers vokser stadig, og vi trenger flere dyktige optikere. I Norge er vi markedsleder og har 71 butikker over hele landet. Når du er partner
hos Specsavers får du virkelig konsentrert deg om faget. Du kan stole på at ressursene og erfaringen til verdens største privateide optikerkjede
hele tiden blir benyttet for å gi deg et forsprang på konkurrentene. Nå er vi på jakt etter optikere med kremmerånd som vil åpne nye butikker
sammen med oss. Ta kontakt i dag om du har lyst til å være med på suksessen.
For ytterligere informasjon kontakt oss via e-post: [email protected]
eller via vår rekrutteringsside: www.specsaverspartnership.com
Tema: Forebyggende øyehelse
Forebyggende øyehelse
på Specsavers fagdag
Hovedtemaet på Specsavers fagdag var aldersrelatert makuladegenerasjon (AMD), tydeligvis populært blant vitebegjærlige optikere, optometristudenter og andre med tilknytting til ulike synsmiljøer i Norge.
Tekst og foto: Gaute Mohn Jenssen
Tross vind og kraftig snøføyke var hele 270
personer på plass i salen da daglig leder
John Steinar Johnsen kunne ønske velkommen til Specsavers fagdag på Clarion
Hotel, Gardermoen. Her oppfordret han
blant annet til økt samarbeid med Norges
Blindeforbund før han ga ordet videre til
optiker Trine Johnsen som med en sikker
hånd ledet fagdagen videre.
AMD tørr eller våt? Utredning,
behandling og prognose ved overlege
Mariann Bauge på øyeavdelingen ved
Haugesund sykehus
Bauge mener at mye har skjedd
innenfor området AMD de siste 10 årene.
Det at ulike behandlingsregimer for våt
AMD finnes, har etter hennes syn økt
den generelle interessen for sykdommen
betydelig. Hun presiserte at optikere er
viktige som henvisere i forhold til personer med våt AMD. Hun ønsket imidlertid
at flere optikere også tenker på forhold
utenom sklera. Har pasienten andre lidelser som for eksempel diabetes eller
hypertensjon? Brukes blodfortynnende
medisiner? Dette er i følge Bauge viktig
tilleggsinformasjon når hastegraden på
henvisningen skal vurderes. Hun ønsket
mest mulig relevant informasjon i henvisningene.
I løpet av sitt nærmere 2 timer lange
foredrag fokuserte Bauge mye på øyets
pigmentepitel (RPE) og dets rolle i utviklingen av AMD. RPE spiller en nøkkelrolle og hun beskrev dette laget som tappenes servicestasjon og sa at hver celle i
pigmentepitelet betjener 30 tapper. Når
det oppstår defekter i RPE så får dette
raskt konsekvenser for skarpsynet. RPE
cellene har heller ikke evnen til å regenereres.
Bauge var også opptatt av hvor alvorlige følger denne øyesykdommen kan ha.
Hun fortalte om en pasient i Tromsø som
for flere år siden hadde en svært rask progresjon bilateralt som medførte visus fin46
Optikeren 2/2011
gertelling og hvor ingen mulig behandling fantes. Hun klarte ikke lenger holde
på med sine mange interesser og ble så
fortvilet at hun prøvde å ta sitt eget liv.
Antall, risiko, symptomer
og ressurser
Selv om aldersrelatert makuladegenerasjon er den vanligste årsaken til sentralt
synstap hos personer over 65 år i vår del
av verden, er tallene usikre. I følge Bauge
har 3% av de over 65 år og 15% av de over
85 år AMD. I den såkalte Oslo-studien
opererer man med en prevalens på 2,8%
for alle typer AMD for personer over 50
år.
Interessant var det at Bauge refererte til januarutgaven 2011 av Archives
of Ophtalmology som kunne vise til en
synkende prevalens av AMD.
Risikofaktorer som høy alder, røyking
og rase (kaukasiske) er godt kjent når
det gjelder AMD. Men også genetikken
spiller en rolle, og endringer i 4 gen loci
gir økt risiko for AMD. Har du de riktige
genene så er det ikke nødvendig å anstrenge seg for å prøve å unngå AMD. Risikoen for å få AMD for en 80-åring er da
mindre enn 1%. Skal man prøve å bidra
selv er Bauges råd å ikke røyke samt få
i seg nok omega 3 fettsyrer gjennom det
daglige kostholdet.
De klassiske symptomene som redusert detalj- og fargesyn samt metamorfopsier var nok godt kjent i forsamlingen. Mindre kjent var muligens
mikro- og makropsier hvor objekter kan
framstå som mindre eller større enn det
de virkelig er. Også optikerne har en viktig jobb med å informere om symptomer
som kan oppstå dersom en tørr AMD beveger seg mot den våte formen. Har en
pasient våt AMD på ett øye er det 10%
risiko for utvikling av våt type også på
det andre øyet. Bauges hovedbudskap
når det gjelder informasjon var at vi ved
enhver anledning må formidle til pasientene at makuladegenerasjon ikke berører
sidesynet og ikke fører til blindhet.
På dagens øyeavdelinger utgjør
AMD-pasientene en betydelig andel av
hverdagen. Dette har i følge Bauge endret seg mye de siste 10 årene. Utredning,
behandling og oppfølging krever store
ressurser. Ved mistanke om våt AMD har
pasienten rett på undersøkelse innen
4 uker, en prioritering på lik linje med
kreftpasienter.
Ideelt sett bør oppfølging av personer
med våt AMD skje hver fjerde uke. For liten kapasitet gjør dette vanskelig å gjennomføre. I Haugesund praktiseres i følge
Bauge såkalt ”inject and extend” behandling. Dette innebærer at man utfører kontroll og ny injeksjonsbehandling samme
dag.
Fra i år er det innført endring i refusjonene ved bruk av Avastin og Lucentis
slik at sykehuset ikke får noen økt økonomisk gevinst ved å velge det ene legemiddelet framfor det andre.
Bauge var en varm forsvarer av at
også mindre øyeavdelinger må kunne gi
tilbud til behandlingstrengende personer
med AMD. De fleste er tross alt gamle
med begrenset mobilitet.
AMD: What are we looking for and
why ved dr. Dheeraj Bansal
Bansal er administrerende direktør
ved InnZ Medical AB i Sverige. Han er
også involvert både i forskning og undervisning blant annet ved Karolinske
Institutt i Stockholm og ved universitetet
i Valencia i Spania.
Bansal hadde en informativ gjennomgang av strukturelle endringer i netthinna som kan oppstå ved aldersrelatert
makulopati og ved tørr og eksudativ type
av makuladegenerasjon. Han presenterte
dette ved bruk av framstillinger fra en
rekke ulike instrumenter som funduskamera, optomap og OCT. Også forskjellige
Tema: Forebyggende øyehelse
apparater og metoder for synsfeltmåling
ble omtalt, blant annet såkalt Foresee
PHP perimetri. Dette er et instrument
som baserer seg på ”hyperacuity” (øyets
evne til å oppdage forskjeller i spatial lokasjon mellom objekter). På denne måten fikk han både presentert karaktertegn
ved de ulike sykdomsmessige endringer i
øyet samt fordeler og ulemper ved de forskjellige instrumentene/metodene.
Bansal var opptatt av at optikere bør ha
riktig kunnskap og riktige instrumenter for å kunne fange opp risikopasienter tidlig, slik at en viderehenvisning blir
relevant og at funn kan dokumenteres.
To ting han var spesielt opptatt av var å
kunne skille mellom harde og myke druser, samt mellom RPED (Retinal Pigmentepitel Detachment) og CSR (Central Serous Retinopati). Dette fordi myke druser
og RPED er en del av AMD-utviklingen,
mens harde druser og CSR ikke er det.
CSR involverer ikke Bruchs membran og
pigmentepitelet. I følge Bansal vil mer
enn halvparten av alle CSR normaliseres
av seg selv.
Avslutningsvis sa Bansal at han selv
foretrakk et funduskamera som førstevalg for øyebunnsundersøkelse samt
Amsler kort for selvtesting ved mistanke
om AMD. Ved forandringer anbefalte han
bruk av både funduskamera og OCT.
AMD – Genetic risk factors for
AMD and cell biology approaches to
treatment ved Dr. Heather Thomson
PhD
Thomson er forsker ved Vision Research Centre som er tilknyttet universitet i
Southhampton, UK. Hun arbeider spesielt med okulær stamcelleforskning og er
med i et team som forsker på cellebasert
behandling av både AMD og RP.
Historisk er det populasjonsbaserte
studier som først indikerte at arv har betydning ved AMD.
En av Thomsons hypoteser er at gener
spiller en betydelig rolle i utviklingen av
denne øyesykdommen. For å underbygge dette sa hun at det kun er hver femte
person på 92 år (!) uten affekterte gener
som vil utvikle AMD. I følge Thomson har
man så langt lokalisert 15 gener som assosieres med makuladegenerasjon.
Hun mente også at en av de klassiske risikofaktorene for å utvikle AMD, nemlig
røyking, er kontroversiell.
Patogenese
Utvikling av AMD involverer en rekke
endringer på cellenivå. I følge Thomson
er dette prosesser som inflammasjon,
Trine Johnson som ledet Specsavers fagkonferanse med sikker hånd, sammen med
foredragsholder dr Dheeraj Bansal fra InnZ Medical AB i Sverige.
Overlege Mariann Bauge, øyeavdelingen, Haugesund Sykehus, uttalte at optikere er viktige
henvisere i forhold til personer med våt AMD.
oksidativt stress, endret kolesterolmetabolisme, defekt komplement aktivering,
nedsatt funksjon både i pigmentepitelet
og i Bruchs membran samt produksjon
av angiogene faktorer. Det sistnevnte har
med dannelse av nye blodkar fra eksisterende kar å gjøre. Thomson forklarte
videre at funn tyder på at aktivering av
komplementsystemet, som er en del av
vårt medfødte immunforsvar, er defekt
ved både tidlig og sen AMD.
Thomson kom også inn på andre
netthinnesykdommer som har sin årsak
i arvede dystrofiske makulære gener som
Stargardt, Best og Sorby’s fundus dystrofi. Når det gjelder AMD mente hun at
denne sykdommen oppstår som en følge
av gener, miljø og tid og at en genetisk
risikofaktor kan identifiseres hos 75 % av
pasientene.
Et av målene ved å finne fram til involverte gener er å kunne utvikle medisiner eller benytte genterapi for blant
annet å kunne erstatte dagens VEGF injeksjonsregime hvor blant annet faren for
betennelse er tilstede.
Thomson selv arbeidet for tiden hovedsakelig med å studere celler fra øyets
fremre segment (både fra iris pigmentepitel og epitel i limbusområdet). Disse
cellene er som oftest friske selv hos pasienter med alvorlig AMD. Hennes visjon
var å benytte stamceller fra disse områdene og gjøre de om til funksjonelle fotoreseptorceller.
Optikeren 2/2011
47
Nytt fra NOF
Aktivt organisasjonsår 2010
Et aktivt år 2010 er slutt og det er tid for oppsummering. Mange
prosjekter har vært i gang og mange mennesker har vært involvert.
Tekst og foto: Inger Lewandowski
Per 31. desember 2010 hadde Norges
Optikerforbund totalt 1028 hovedmedlemmer. Synsinformasjon hadde 408
medlemsbedrifter. I henhold til Norsk
Pasientskadeerstatning er gjennomsnittlig antall optikerårsverk 985 for 2010 (980
for 2009).
Veldedig arbeid
Optometry Giving Sight (OGS) ble formelt en stiftelse ved fjorårets begynnelse.
Målsetting har vært å få kjedene engasjert i dette arbeidet og å få Verdens Synsdag etablert i resten av Norden. OGS
hadde egen stand på NOFs landsmøte og
fagkonferansen, og møte er avholdt med
Sverige, Danmark, Finland og Nederland.
I forbindelse med Verdens Synsdag
i oktober samarbeidet Norges Optikerforbund med Norges Blindeforbund om
utsendelse av brosjyrer. Kampanje var i
år rettet mot 65-åringer, syn og trafikksikkerhet. I forbindelse med denne dagen som markeres over hele verden, ble
medlemmene oppfordret til å samle inn
penger gjennom kampanjer og annet til
beste for verdens unødvendige blinde og
svaksynte. Specsavers donerte verdien av
alle synsundersøkelsene som ble gjort i
kjedens 62 forretninger denne dagen,
en sum på 100.000 kr. Krogh Optikk ga
generøst 20.000 kr og hadde bøsser i alle
sine forretninger.
Totalt kom det inn kr 178 000,- i forbindelse med Verdens Synsdag og aksjonen Gi en synsprøve. Ved årets utgang var
det 12 faste givere til Optometry Giving
Sight. Pengene går i sin helhet til utdanning av optikere i Malawi. Se egen artikkel om dette arbeidet annet sted i denne
Optikeren.
Også i 2010 har NOF gitt økonomisk
støtte til utdannelsen av en optikerstudent ved Kilimanjaro Christian Medical
48
Optikeren 2/2011
College som er den eneste institusjonen
som utdanner optikere i Tanzania. Han
avsluttet sitt studium i januar i 2011 og
returnerte til Haydom Hospital for å jobbe som optiker der.
Prosjekt 2012
Prosjekt 2012 er initiert av styrene i Norges Optikerforbund (NOF) og Synsinformasjon (SI). Bakgrunnen er et behov for
organisasjonsmessige endringer. Målet
med Prosjekt 2012 er å se på styrker og
svakheter i dagens organisering vurdert
mot fremtidens ønsker og behov. En god
organisering for fremtiden har vært det
bærende element i prosjektet. Bransjens
organisasjoner må stå rustet til å møte de
utfordringer som kan forutses. I enhver
organisasjon er det viktig å være sikker
på at den oppslutning en har i medlemsmassen er reell og solid.
Viktige elementer i prosjektet er derfor:
- finne fram til organisasjonsformer og
tilhørende lover/vedtekter som vil
tjene bransjen i framtida
- finne fram til organisatoriske
løsninger som det er bredest mulig
enighet om
- utarbeide forslag til vedtekter/lover
som ikke inneholder store
fortolkningsmuligheter og som er
hensiktsmessige og enkle
å praktisere
Magne Bjørnerud ble engasjert som leder
for gruppa. Deltakere er Janne H. Dugstad, Erik Robertstad, Elisabeth N. Blix,
Nils A. Hansen og Toril Vadset.
I løpet av året er det innhentet historisk informasjon, informasjon om hvordan andre norske forbund er organisert
og om hvordan nordiske og internasjonale optikerforbund er organisert. Dessuten
har man snakket med en rekke personer
i bransjen med historisk kunnskap for å
høre deres mening.
Resultatet av arbeidet vil bli fremlagt
for landsmøtet og generalforsamlingen i
april 2011 sammen med konkrete forslag
til vedtektsendringer fra styrene. Prosjektet er nærmere presentert i egne artikler
på sidene 52-54.
Barn og syn
Nytt ortoptikk- og pediatrikurs startet
opp i 2010. For noen av deltakerne på
forrige kurs viste det seg at det ble problemer med å få fullført kurset fordi de
ble nektet observasjonsplass ved sykehusenes øyeavdelinger. Bakgrunnen var et
brev fra øyelegeforeningen til øyeavdelingene. Dette rammet ikke de optikerne
som allerede hadde avtalt hospitering for
kursgodkjenning.
Styret ønsker et nytt fokus på arbeidet
med barn og syn, og Rakel Aurjord holdt
en god presentasjon på årets fagkonferanse med historisk tilbakeblikk, dagens
situasjon og en skissering av veien videre. Konkrete planer og prioriteringer ble
synliggjort.
Forskning
NOFs Forskningsutvalg bestående av
Øyvind Krogh, Per Lundmark og Knut
Luraas kunne sist høst stolt presentere
sine nye nettsider, www.optikerne.no/
forskning. Med denne håper de å stimulere vanlige optikere til å starte med forskning – gjerne helt i det små. Utvalgets
mandat er å tilrettelegge og inspirere til
forskning blant medlemmene, og nettsiden bidrar nettopp med det.
Scandinavian Journal of Optometry
and Visual Science (SJOVS) som er et rent
vitenskapelig tidsskrift, kom ut med sitt
første digitale nummer høsten 2010 etter omlegging til Open Journal Systems.
Nytt fra NOF
Tidsskriftet har som mål å komme inn på
store internasjonale søkemotorer for vitenskapelige tidsskrifter. Det er et sterkt
ønske om at SJOVS skal være et ekte
skandinavisk vitenskapelig tidsskrift som
eies og finansieres av optikerorganisasjonene i Skandinavia, og i løpet av året har
det svenske optikerforbundet bestemt at
det vil gå inn som deleier av SJOVS fra og
med 2011.
Statistikk
Markedsundersøkelse ble våren 2010
gjennomført av TNS Gallup og presentert
for medlemmene i Optikeren nr 5-2010.
Statistikk-utvalg ble nedsatt for å
jobbe frem et konsept for innhenting av
måltall for den optometriske bransjen.
Det ble avholdt et seminar med statistikk
som tema vinteren 2011. Dette står omtalt i egen artikkel på side 20.
Utvalget har sett på ulike modeller
for statistikkinnhenting og har vært i god
dialog med kjedene, IT-leverandører og
ulike markedsundersøkelsesfirmaer for å
finne en god plattform. Det fjerde største
markedsundersøkelsesfirmaet i verden
GfK (Growth from Knowledge) starter
opp med målinger i Norge første halvår
2011. Liknende statistikk startet opp i
Sverige i januar 2010.
Den årlige gjennomgangen av optikerbransjens omsetning for fjoråret
(2009) ble presentert i Optikeren nr
6-2010.
Optikeren
Leserundersøkelse ble gjennomført sommeren 2010 blant Optikerens lesere og
ble presentert i Optikeren nr 6-2010.
Ny redaktør i Optikeren, Magne
Helland, ble engasjert i 2010 og tiltrådte
1. januar 2011. Avtroppende redaktør
fortsetter i redusert engasjement som annonseansvarlig og i redaksjonen.
Utdanning/fagutvikling
Det har foregått et samarbeid med HiBu
om hvordan rekruttere flere søkere til
optometristudiet. Medlemmene ble oppfordret til å ta kontakt med skolen i ”Besøk en optiker”-ordningen hvor potensielle søkere kan komme på besøk og se
hva en optiker gjør.
Det er nedsatt et Fagråd som er et
rådgivende organ for fagsjefens i dennes arbeid med fagutvikling generelt og
NOFs etterutdanningssystem spesielt.
Rådet har blant annet arbeidet med kliniske retningslinjer, blant annet for opto-
NOFs forskningsutvalg, fra v. Øyvind Krogh, Per Lundmark og Knut Luraas, presenterte sist høst
spesiallagde nettsider for alle forskningsinteresserte på www.optikerne.no/forskning
teknikk (ny) og katarakt (revisjon). De
kliniske retningslinjene finnes på NOFs
nettsider, men også via en lenke fra www.
helsebiblioteket.no.
Det er nedsatt en prosjektgruppe som
ser på fremtidig grunnutdanning og spesialiseringer som forberedelse for diskusjoner med skolen og helsemyndighetene. NOF har bistått Helsedirektoratet ved
overtakelse av spesialistgodkjenningen
av leger, tannleger og optikere fra høsten
2011.
Det årlige møtet hvor Avdeling for
optometri og synsvitenskap og Norges
Optikerforbund informerer hverandre,
ble gjennomført på Kongsberg.
Internasjonalt arbeid
Norges Optikerforbund har vært representert på møter i Nordisk Optikerråd
(NOR), European Council of Optometry
and Optics (ECOO) og World Council of
Optometry (WCO). Tone Garaas-Maurdalen sa høsten 2010 fra seg sitt verv som
leder i den europeiske komiteen for utdanning og godkjenning. Hun har i hele
2010 sittet som nestleder og påtroppende
president i WCO. Per Kristian (Pelle)
Knudsen har blitt valgt inn i den europeiske komiteen for økonomi og statistikk (ECOO Economics). Han har også
gjennom året arbeidet for WCO med
utvikling av nettside for innrapportering
av optometriske nøkkeldata fra alle land
i verden.
Reklamasjonsrett på briller,
2 eller 5 år?
Ny avgjørelse i forbrukertvistutvalget
gikk i 2010 imot NOFs oppfatning av
at reklamasjonsretten skal være på 2 år.
Men NOFs utvalg arbeider videre med å
samle argumenter for en eventuell ny sak.
Annet arbeid i 2010:
• Arrangement landsmøte og
fagkonferanse 2010
• Styreleder har informert om Norsk
Pasientskadeerstatning på
kjedemøter og andre møter
• Priser er blitt delt ut. Arne Aarås
ble tildelt NOFs hederstegn i gull,
Tone Walberg ble beste forbilde,
samfunnsprisen gikk til Hans Bjørn
Bakketeig og innovasjonsprisen til
Rigmor Baraas.
• Løpende møter har vært
avholdt med optikerkjedene for
gjensidig informasjon.
• Det har blitt gjort store anstrengelser
for å få medlemmene til å sende inn
kasus til ”Månedens case”, men
dette har vist seg vanskelig.
• Newswire har i 2010 sendt ut
10 pressemeldinger på vegne av
Norges Optikerforbund. Temaer har
vært solbriller, bilkjøring og syn,
prisvinnere, ferdigbriller, PC-plager
og bruk av refleks.
Optikeren 2/2011
49
Nytt fra NOF
Sterk bransjeorganisasjon
krever modernisering
Av Magne Bjørnerud, prosjektleder ”Prosjekt 2012”
De siste 30-40 årene har optikerbransjen i Norge klart å forene kreftene
innad og stått fram på en sterk måte
utad. Hemmeligheten har ligget i optikernes vilje til å arbeide for felles sak
med en sterk profesjonell forankring.
Dette har skjedd til tross for sterke
teknologiske, organisatoriske og faglige endringer.
Det er fullt mulig å beholde en
sterk bransjeorganisasjon også i framtida, men det krever en viss modernisering, både av bransjeorganisasjonenes oppbygging og virkemåte.
Og framfor alt: Både den enkelte
optiker og selve bedriftene i den optometriske bransje må få en helt annen
innsikt i det viktige arbeid som Norges Optikerforbund og Synsinformasjon faktisk utfører hver dag.
Det er en optimistisk innstilling
som er lagt fram av utvalget som står
bak ”Prosjekt 2012”.
Medlemmene i utvalget har vært Elisabeth Neergaard Blix (Helgeland Synssenter AS), Erik Robertstad (Optiker Holt
AS), Nils Andreas Hansen (Optos plc),
Toril Vadset (Alcon Norge AS), Janne H
Dugstad (Høgskolen i Buskerud) og undertegnede som innleid prosessleder.
Oppdragsgiver er styrene i Norges Optikerforbund og Synsinformasjon. Utvalgets oppdrag har vært å framskaffe underlag og gi anbefalinger til de to styrene.
Modernisering
Det klareste forslag fra utvalget er å oppheve den formelle bindingen en i dag har
i vedtektene mellom Norges Optikerforbund og Synsinformasjon. I dag heter
det at ”medlemmer av Norges Optikerforbund har rett og plikt til å være medlemmer av Synsinformasjon”. Dette til
tross for at medlemmene i Norges Optikerforbund ikke betaler noen kontingent
til Synsinformasjon. Synsinformasjon finansieres av de enkelte bedrifter i bransjen.
Utvalget mener at det må være renere
50
Optikeren 2/2011
linjer, men fortsatt et meget tett samarbeid mellom den individuelt profesjonsorienterte delen av bransjen og de optometriske bedrifters fellesskap. Utvalget
mener at det fortsatt er hensiktsmessig
med overlappende styrerepresentasjon.
Utvalget sier at formålsparagrafen
for Synsinformasjon må få et klarere bedriftsfokus og at formålsparagrafen for
Norges Optikerforbund må forsterke rollen som profesjons- og interesseforening
for norske optikere. Med dette som utgangspunkt må en ha tydeligere arbeidsprogram for de to organisasjonene.
Utvalget sier at det i dag ikke er grunnlag
for å dele bransjen i en arbeidsgiver- og
en arbeidstakerorganisasjon.
En sterk familie
For å komme fram til våre konklusjoner,
har vi gått gjennom bransjeorganisasjonenes historie og intervjuet personer som
har hatt en viktig rolle fra 1970-åra til i
dag. Samtidig har vi intervjuet representanter for kjedene og enkeltbedrifter som
viktige beslutningstakere i dag.
Utvalget understreker hvordan de
to tett samarbeidende organisasjonene
har klart å forene kreftene. Norges Optikerforbund har både offentlig og privat tilsatte medlemmer, både arbeidsgivere og arbeidstakere og både studenter
og akademikere i samme organisasjon.
Synsinformasjon dekker både frittstående bedrifter, ulike interessegrupper og
bedrifter på tvers av kjeder. I ulike tidsepoker har en klart å holde en helhetlig
solidarisk plattform.
Utvalget lister opp en imponerende
lang resultatliste, fra offentlig godkjenning som helsepersonell i 1988 fram til
rett til bruk av diagnostiske medikamenter i 2004 og direkte henvisningsrett til
øyelege i 2008. Utvalget understreker at
alt må gjøres for å holde familien samlet også i fortsettelsen, samtidig som en
blir klarere på de oppgaver som løses av
henholdsvis Norges Optikerforbund og
Synsinformasjon og viktigheten av det
tette samarbeid hver dag med overlap-
pende bemanning og felles lokaler. En
mener det er hensiktsmessig at de to organisasjonene fortsatt utarbeider et overordnet felles strategidokument.
Synsinformasjon
Utvalget antyder at Synsinformasjon
kanskje bør skifte navn til ”Servicekontoret for optometrisk bransje”. En foreslår
at Synsinformasjon bør få en egen etikkkomite eller klagenemnd for fagorienterte saker som berører de optometriske
bedriftene.
Som medlemsbedrifter ønsker en
velkommen private og offentlige virksomheter som leverer og driver med
optometriske tjenester eller omsetter
synshjelpemidler, og leverandører som
leverer produkter eller tjenester som er
relatert til den optometriske bransje.
En mener at en må utrede et mer rettferdig kontingentsystem som ikke jevnstiller store og små bedrifter som i dag.
Det er viktig å holde inntektene minst på
dagens nivå.
Utvalget understreker at en må arbeide på en slik måte at også andre yrkesgrupper enn optikerne kan føle seg
velkomne på de ulike møteplassene som
finnes i bransjen.
Utvalget mener det må være mulig
igjen å få alle kjedene med i fellesskapet,
og en må satse mer offensivt på å tegne
flere medlemsbedrifter.
En mener Synsinformasjon må ha
et kompetent styre med utgangspunkt i
oppgavene. Det er uenighet i utvalget om
en også i framtida bør vedtektsfeste overlappende styrerepresentasjon mellom
Norges Optikerforbund og Synsinformasjon.
Utvalget legger vekt på at Synsinformasjon må ha et eget arbeidsprogram
der en klart synliggjør de bransjerettede
oppgavene. Mange oppgaver listes opp,
herunder arbeidet med utdanning og
rekruttering, kliniske retningslinjer, statistikk, juridiske saker, mediekontakt og
myndighetenes rammebetingelser for
bransjen. I flere saker er det hensiktsmes-
Historikk
sig at en legger vekt på samarbeid med
Norges Optikerforbund og den markedsnøytrale posisjonen som NOF har.
Norges Optikerforbund
Utvalget mener at en må forsterke forbundets rolle som profesjons- og interesseorganisasjon for norske optikere. Utvalget mener at enhver autorisert optiker
kan opptas som medlem og at bestemmelsen om medlemsbedrifter i NOF utgår. En mener også at bestemmelsene om
bedriftsrepresentanter i styret bør utgå.
Også for NOF ønsker utvalget et klarere arbeidsprogram og bedre intern informasjon om hva en faktisk gjør. Sentralt
står utdanning og den enkelte optikers
faglige utvikling blant annet gjennom
Fagkonferansen i tilknytning til landsmøtet, myndighetenes rammebetingelser, utgivelse av Optikeren, samarbeid
med andre profesjoner, samarbeid med
optikernes organisasjoner i andre land
og medlemmenes engasjement for å få
synshjelp opp på den politiske dagsorden
nasjonalt og internasjonalt.
Videre prosess
I det videre arbeid anbefaler utvalget at
en forsterker informasjonsarbeidet både
mot den enkelte optiker og bedriftene.
Det må legges stor vekt på dialog med
kjedene om innholdet i et helhetlig bransjerettet program. De første vedtektsmessige endringer kan komme på landsmøtet
i år, mens en på andre områder kan vente
til det neste landsmøtet.
Allerede i dag kan en bli tydeligere
på innholdet i arbeidsprogrammene både
for Norges Optikerforbund og Synsinformasjon.
Utvalget har sagt ja til å være en ressursgruppe i den videre prosess. Forsterket dialog med kjedene er ett av oppdragene som allerede er gitt utvalget.
Kan det være endringer i bransjeorganisasjonene Magne Bjørnerud (til v) og
Hans Torvald Haugo diskuterer så ivrig?
Foto: Petter Garaas
Magne Bjørnerud:
”Det er fullt mulig å beholde en
sterk bransjeorganisasjon også
i framtida, men det krever en
viss modernisering.
Per Kristian Knudsen:
”Sekretariatet ser frem til en
forenklet administrasjon av
medlemmene i begge organisasjonene.
Sigrid Midtbø Storkås:
”Som autorisert optiker har
jeg i 19 år fått vært med på en
utrolig reise. Jeg mener at bransjen kan nå nye spennende mål
ved at vi drar i samme retning.
Optikeren 2/2011
51
Nytt fra NOF
Endringer på vei til en
styrket organisasjon
Av Hans Torvald Haugo, på vegne av styret i Norges Optikerforbund og Synsinformasjon
Styret i Norges Optikerforbund
(NOF) og styret i Synsinformasjon
(SI) har initiert Prosjekt 2012 da styret
mener at det er behov for endringer
organisasjonsmessig. Målet med Prosjekt 2012 er å se på styrker og svakheter i dagens organisering vurdert
mot fremtidens ønsker og behov. En
god organisering for fremtiden har
vært det bærende element i prosjektet
frem til nå – og vil være det frem til
prosjektet avsluttes. Det er viktig at
bransjens organisasjoner står rustet til
å møte de utfordringer vi kan forutse.
I enhver organisasjon er det viktig å
være sikker på at den oppslutning en
har i medlemsmassen er reell og solid.
Dette har vært et stort tema i Prosjekt
2012. Det skjer raske endringer innen
vår bransje, noe organisasjonene må
ta inn over seg.
Sterkt samarbeid
Styret i NOF og SI ser klart at det er behov for en stor grad av samarbeid mellom
organisasjonene. I diskusjonene som ligger i tiden fremover legges det til grunn
at organisasjonene skal ha felles lokaler,
at det skal være en felles administrasjon,
at det for bransjen skal være en felles visjon og overordnet strategi. Det vil i fremtiden være viktig å kunne fremstå som en
sterk enhet – spesielt viktig er dette når
en skal arbeide mot myndighetene. Vi ser
i dag at optikerens rolle har et betydelig
mer offentlig fokus enn for noen år siden.
Søkelyset på den samfunnsmessige rollen bransjen har, vil øke. Dette krever en
stor grad av samarbeid mellom NOF som
profesjons- og interesseorganisasjon og
SI som en serviceorganisasjon.
Fortsette en god prosess
Det er ut fra Prosjekt 2012 tydelig at
prosessen med å diskutere gode løsninger for organisasjonene er riktig. Det er
behov for mer informasjonsinnhenting
samt gode diskusjoner rundt organisering og innhold i NOF og SI. Det vil bli
viktig å klargjøre mer i forhold til hva som
52
Optikeren 2/2011
er rene NOF-oppgaver, hva som er rene
SI-oppgaver og oppgaver organisasjonene klart og tydelig skal samarbeide om.
Det er behov for å presisere bedre hvem
som skal være medlem hvor og hvilke regler som skal praktiseres rundt det å være
medlem. Det er nødvendig å vurdere den
økonomiske siden ved medlemskap. Styresammensetningen i NOF og SI er også
et element som ligger klart til diskusjon.
Viktig beslutning å bygge videre på
Styret i NOF og styret i SI ser klart at det
per i dag er viktig å ikke ta avgjørelser
som stopper den gode prosessen som er
satt i gang. Bransjen har gitt tilbakemelding på at det er mye bra som gjøres i organisasjonene, og vi må ta vare på dette.
For å kunne bruke de positive tilbakemeldingene som er gitt styret vil det på
landsmøtet NOF og generalforsamlingen
SI fremmes forslag til lovendringer. Styrets forslag for 2011 er vedtektsendringer
der den pliktmessige bindingen mellom
medlemmer NOF og SI tas bort. Dette
betyr at en som optiker kan være medlem
i NOF uten at arbeidsgiver er medlem i
SI. Ved å gjøre dette har organisasjonene
startet tilpasningen for fremtiden.
Utfordringer og muligheter
Vi fjerner ved dette noe som har vært etablert i bransjen siden tidlig på 90-tallet.
NOF-SI modellen har vært god for bransjen i den krevende situasjonen som har
rådet etter at optikere ble helsepersonell i
1988. Modellen har sørget for at den samfunnsmessige aksepten er sikret gjennom
solid fokus på faglighet samt en styrking
av kunnskapsnivået. Utfordringen ligger i
å finne en ny god struktur uten å ødelegge bransjens sterke samlede krefter. Hvis
vedtektsendringene over tid fører til at
organisasjonene fjernes fra hverandre ser
styret på dette som en stor ulempe. Styret ønsker ikke å medvirke til å drive frem
en polarisering i bransjen. Det er viktig å
sikre samhold – ikke så splid.
Fordeler ved forslaget
Ved å fjerne dagens pliktmessige medlemskap klargjør vi for videre jobbing
med utvikling av organisasjonene. Styret
foreslår å fjerne et punkt som medlemmer i SI så vel som NOF har stilt spørsmålstegn ved. Ved å tydeliggjøre at vi har
NOF og SI som selvstendige organisasjoner vil det bli lettere å jobbe for spesifikke
oppgaver, og dette vil kunne gi mer slagkraftige organisasjoner. Ved å rendyrke
organisasjonene vil vi ha bedre klarhet
ovenfor myndighetene når vi diskuterer
med dem. I denne sammenheng skal det
poengteres at det å stå samlet i en liten
bransje som vår, er kraftige signaler opp
mot myndighetene – og at det i all fremtid vil være viktig. Ved å rendyrke organisasjonene mener styret at oppslutningen
til organisasjonene styrkes. Vi tilpasser
oss dagens og fremtidens situasjon fremfor å avvente til 90-tallets modell ikke
lenger er funksjonell. Vi synliggjør for tilstøtende interesseorganisasjoner at vi er
tilpasningsdyktige og klare for å arbeide
felles i bransjen for å skape en stabil og
god situasjon til beste for pasienten så vel
som bransjens medlemmer. Endringen vil
gjøre det mulig å ha et tydeligere formspråk i generell kommunikasjon.
Et viktig skritt på veien videre
Styret i NOF og SI ser forslaget med å
fjerne den pliktmessige delen av medlemskap mellom NOF og SI som det
første og viktigste skrittet frem mot en
ny og mer fremtidsrettet organisering av
bransjeorganisasjonene innen den optometriske bransjen. Styret ser at det er
flere elementer som ikke er ferdig utredet
men mener at det er viktig å få et vedtak
på plass i 2011 slik at grunnlaget for gode
diskusjoner i bransjen er tilstede.
Nyttige nettsteder
Mitt beste optikernettsted
I forrige nummer ble vi tipset av Bjørn Westerfjell om www.helsebiblioteket.no. Han avsluttet med å utfordre
optiker Henning Friedrich i Interoptik Levanger Synssenter AS. Henning benytter ikke mye tid for surfing, men
nevner at han regelmessig slår opp i Kanski, som også har en bra nettutgave for de som har kjøpt boka. Her
anbefaler han imidlertid www.tidsskriftet.no som er tilgjengelig for alle!
Nettstedets overskrift:
Tidsskrift for Den norske legeforening
URL (nettadresse):
www.tidsskriftet.no
Kort om nettstedet: Generelt medisinsk
samt vitenskapelig tidsskrift og medlemstidskrift for Den norske legeforening.
Hvorfor nyttig for optikere: Optikere
er førstelinje helsearbeidere og det kan
da være greit å vite hva som rører seg i
helse-Norge. Videre har tidsskriftet mange gode artikler om synsproblematikk.
Eventuelt andre forhold: Det anslås
at noe relatert til syn publiseres i hvert
fjerde-femte nummer. Under ”Tidligere
nummer” og ”Søk” i toppmenyen kan en
lett finne det meste av tidligere publisert
stoff ved å søke på utvalgte fagord. For
mange artikler kan en velge visning i pdfformat. En får da frem artikkelen nøyaktig slik den var publisert i papirutgaven av
tidsskriftet.
Og i motsetning til mange andre fagblader og faglige nettsteder – alt i legetidsskriftet er på norsk!
Utfordringen til neste tips i Optikeren 3/2011
går til optiker Gunnar Jakobsen i Fana
Optikk AS på Nesttun utenfor Bergen.
Godt optikerstudentnettsted
Som andre studenttips i denne nye spalten i Optikeren omtaler vi nettstedet ”Root Atlas – Educational Eye
Videos”. Her er det virkelig mye å hente for optometristudenter!
Nettstedets overskrift:
Root Atlas – Educational Eye Videos
URL (nettadresse):
http://rootatlas.com
Kort om nettstedet: Den innledende
teksten ønsker velkommen til ”the premiere source for ophthalmology videos”.
Om nettstedet virkelig er dette kan sikkert diskuteres, men en finner uten tvil
veldig mye bra faglig innhold. Alt fra ulike
spaltelampeteknikker, til bruk av ultralyd,
modifisering av linser, synsundersøkelse
av barn osv. til eksempelvis okulær kirurgi er med. Og den typiske pedagogiske
presentasjonsformen er gjennom korte
videoer eller PowerPoint-presentasjoner
(ofte med animasjoner). Videre er mange
presentasjoner knyttet til øyets anatomi
og fysiologi, og patologi. Disse presentasjonene er typisk organisert struktur for
struktur, fra øyelokk ytterst og innover i
øyet med fundus som siste struktur!
Alt på nettstedet er gratis og ”Root Atlas” støttes/driftes av ”the Eye Teachers of
America Foundation”.
vorfor nyttig for optikerstudenter:
H
De fleste presentasjonene er forholdsvis
korte og lagt opp på en pedagogisk måte.
Innholdmessig tar presentasjonene for
seg tematikk som kan inngå i samtlige
studieår i en typisk optikerutdanningen.
Her nevnes eksempelvis ”Introduksjon til
optikk” og ”Bruk av fokusmåler” i første
studieår – til ”Øyeskader”og ”Fjerning av
fremmedlegemer” et stykke ut i studiet.
Eventuelt andre forhold: For tilfeldige
besøkere av nettstedet tas det et forbehold om at ”Ingen av videoene kan betraktes som medisinske råd. Har du problemer med synet, kontakt en fagperson
du har tillit til”. Dette i typisk amerikansk
stil som mye av nettstedets øvrige innhold, men alt i alt et nettsted de aller fleste optometristudenter kan få mye igjen
for å bruke tid på!
Magne Helland
Optikeren 2/2011
53
Hvor ble det av pengene?
– en rapport fra Malawi
Optometry Giving Sight i Norge har ønsket at pengene som er samlet
inn fra våre givere skal gå til oppstart av optikerutdannelse i Malawi.
Her kan dere lese om hvor det har blitt av pengene og hvorfor det har
nyttet å bidra.
Tekst: Anne Norvik Jervell
Som et ledd i Vision 2020 The Right to
Sights plan rundt problematikken ukorrigerte refraktive feil og svaksynthet, ble
Mzuzu University og Malawi College of
Health Sciences etablert. Samarbeidet
mellom International Centre for Eye Care
Education, Sight Savers International og
Optometry Giving Sight bærer nå frukter.
I det sørlige Afrika - Botswana, Lesotho,
Malawi, Namibia, Swaziland, Zambia
og Zimbabwe – er det stor utbredelse
av unødvendig blindhet og svaksynthet,
oftest på grunn av ukorrigerte refraktive
feil. Målet var derfor å danne en regional
utdanningsinstitusjon for øyehelsepersonell som kan ta seg av regionens store
behov.
For å få bukt med det store behovet
for hjelp til unødvendig blinde og svaksynte besluttet man å danne to typer
nivåer i utdannelsesprogrammet. Ved
Malawi College of Health Sciences
(MCHS) i hovedstaden Lilongwe utdannes det såkalte Optometric Technicians
(OTs). Etter to år på skolebenken har studentene gode kunnskap innen refraksjon
og primær øyehelse. Tanken er at disse
skal arbeide ved små sykehus og klinikker slik at hele befolkningen kan få tilgang på optometriske tjenester.
Klinikk
Foto: International Centre for
Eyecare Education (ICEE)
54
Optikeren 2/2011
I november startet de første 21 studentene sin utdannelse, 18 menn og 3 kvinner – alle med full økonomisk støtte fra
staten som har sett viktigheten av denne
utdannelsen. Studentene arbeider akkurat nå med grunnleggende teori og introduksjon til optometri. Det tredje og siste
året blir mer eller mindre viet til praktisk
arbeid.
For at utdannelsen skal holde mål er
lærerplanen sendt til Medical Council of
Malawi og man regner med at denne vil
godkjennes.
Helt nord i Malawi ligger Mzuzu
University. Her utdannes såkalte Full
Professional Optometrist i et 4-årig utdannelsesforløp som vil gi en BSc-grad.
Disse er sikret arbeid ved de lokale sykehusene. Studiet startet opp i 2008 med 7
studenter. I 2009 startet 10 nye og ytterligere 15 startet opp i høst. Lærerstaben
består av tre godt kvalifiserte optometrister fra utlandet, sist ansatt er en optometrist fra Canada. Ytterligere en antas å begynne i nær fremtid. Også Norge har hatt
sin representant i lærerstaben – Elin Jensen tok like godt med seg mann og barn
til Malawi for å hjelpe til i en kritisk fase
hvor det var vanskelig å få lærerkrefter.
Planene med etablering av undervisningsklinikk ved Mzuzu Central Hospital
går sin gang og man regner med at denne
vil stå ferdig i september.
Også BSc-programmets læreplan er
gjennomgått av landets Medical Council
og det ble godkjent med mindre justeringer.
Helt klare mål for videre arbeid
1: Innen 2014 skal 20 Optometric
Technicans og 17 optometrister ha
fått sin utdannelse og dermed kunne
tilby befolkning refraksjon og primær
øyehelsetjeneste. Når vi vet at det i
dag ikke er optikere i landet, så er
dette en enorm fremgang.
2: Det vil videre etableres to
optometriske klinikker i tilknytning
opplæringsinstitusjonene, en i
Mzuzu Central Hospital og den
andre i Lilongwe Central Hospital.
Her får studentene praksis samt
at befolkningen vil tilbys
synshjelpemidler.
3: I 2013, ved avslutningen av den
første 4-årige syklusen, vil et godt
og bærekraftig system for opplæring
av optometrisk personell i Sør-Afrika
være utviklet ved de to
institusjonene.
4: Muligheter og karriereveier for de
ferdig utdannede ligger klart ved
at de som går ut av OTs-programmet
vil kunne gå inn igjen i systemet for
å videreutdanne seg til optometrist.
5: Innen år 2020 vil dermed
befolkningen i det sørlige Afrika
ha lettere tilgang til primær
øyehelsetjeneste, refraksjon og
rimelige synshjelpemidler.
Vi i Optometry Giving Sight i Norge synes det er veldig fint å kunne vise våre
støttespillere at det virkelig nytter. Vi håper derfor at dette er en inspirasjon til
videre giverglede. Det er fremdeles mye
som gjenstår for at infrastruktur, materiell og lokaliteter er som det bør være. Vi
vil også se om det er andre eller nye prosjekter i andre områder som trenger vårt
bidrag.
Takk til alle dere som har vært med å
gjøre situasjonen for unødvendig blinde
og svaksynte i det sørlige Afrika bedre. Vi
vil gjerne hjelpe enda flere – Help oss å
hjelpe!
Litt om forskning
Alvorlige fundusendringer
hos pasienter med type
1-diabetes
Kan medstudentvurdering
være til hjelp for utdanning av optikere?
Denne studien er basert på en retrospektiv gjennomgang av pasientjournaler på
en poliklinikk på St. Olavs hospital. Journaler til pasienter som fikk diagnosen
type 1-diabetes i både perioden 1960 til
1975 og i perioden 1985 til 1990 ble analysert og sammenlignet blant annet opp
mot proliferativ retinopati (nydannelse av
blodårer).
Resultatene fra undersøkelsen tyder
på at forekomsten av proliferativ retinopati hos pasienter med type 1-diabetes er
synkende. Det spekuleres på at årsaken
til denne positive utviklingen er knyttet
til bedre oppfølging og behandling av
diabetes og diabetesretinopati.
(Forskning utført på Høgskolen i Buskerud,
som et samarbeid mellom Avdeling for lærerutdanning på Hønefoss og Avdeling for
optometri og synsvitenskap på Kongsberg)
I denne spalten er hovedhensikten å
kort informere norske optikere om en del
nyere forskning innen det optometriske
fagområdet. Helst praktisk/klinisk rettet,
men også med et spesielt fokus på hva
som foregår av forskning innen de Skandinaviske optikerutdanningene.
I denne artikkelen beskriver tre undervisere på Høgskolen i Buskerud egne
erfaringer med medstudentvurdering
som metode i to profesjonsutdanninger,
optikerutdanning og lærerutdanning.
Artikkelen belyser erfaringer og utfordringer i forbindelse med planlegging og
gjennomføring samt analyse og diskusjon av studentenes evaluering av medstudentvurdering. For mange optikere
kan det være interessant å lese om hvordan undervisningen legges opp i dag, i
forhold til ”den gang”. Og kanskje kan
også noen tips om hvordan en bedre kan
oppnå god læring for utplasserte praksisstudenter og medarbeidere?
Åsvold BO, Espeland K, Bjørgaas MR, Grill V
(2011): Redusert forekomst av proliferativ retinopati ved type 1-diabetes? Tidsskr Nor Legeforen. Vol. 131, No. 1, 17-19
(tilgjengelig i fulltekst på; http://www.tidsskriftet.no/?seks_id=2061345, 23.02.2011)
Kan det å se 3D på TV,
kino og dataspill være
uheldig?
Stadig oftere dukker korte artikler og notiser opp i aviser og ukeblader. Det advares mot at 3D kan være skadelig for barn,
kan gi hodepine og svimmelhet osv. Men
er dette basert på fakta eller kun enkelttilfeller og synsing?
I denne artikkelen, som er en såkalt
invitert oversiktsartikkel, belyser Peter A.
Howarth ulike aspekter ved film og animasjoner vist i 3D og mulig uheldig visuell påvirkning. Artikkelen har hele 70
henvisninger til artikler fra andre fagfellevurderte tidsskrifter, og innledes med
følgende nøkkelord; akkommodasjonkonvergens konflikt, astenopi, symptomer, og synsubehag.
Howarth PA (2011): Potential hazards of viewing 3-D stereoscopic television, cinema and
computer games: a review. Ophthalmic & Physiological Optics. Vol. 31, No. 2, 111-122
Statistiske retningslinjer
for kliniske studier av syn
Stadig flere optikere tar etter- og videreutdanninger, eller på annet vis involverer
seg i undersøkelser eller studier opp mot
ulike forhold ved synet. I denne sammenheng er litt innsikt i statistikk og valg av
analyser opp mot valgt studiedesign ofte
en stor fordel. Denne artikkelen er en
såkalt invitert oversiktsartikkel skrevet
nettopp med ovenstående som formål.
Artikkelen tar for seg ulike former for datavariable og diskuterer optimale valg av
statistiske prosedyrer. Både parametriske
og ikke-parametriske data blir diskutert,
og eksempler er typisk hentet fra nylig
publiserte optometrisk forkning.
Armstrong RA, Davies LN, Dunne MCM, Gilmartin B (2011): Statistical guidelines for clinical studies of human vision. Ophthalmic &
Physiological Optics. Vol. 31, No. 2, 123-136
Skulle du ønske å lese noen av de omtalte artiklene, og ikke klarer å skaffe dem via åpne-,
eller betalingsnettsider, vurder å kontakte biblioteket på Høgskolen i Buskerud på Kongsberg. De skaffer det meste (mot et lite gebyr).
De kan kontaktes på e-postadressen; bibl.
[email protected].
Burner T, Baraas RC, Falkenberg HK (2011):
Studentaktive vurderingsformer i norsk lærerog optometriutdanning. Uniped. Vol. 34, No. 1,
43-56
Sammenhengen mellom
feilfungerende Meibomske kjertler og andre vanlige tørt øye tilstander
I denne spanske studien ble noe over tusen tilfeldige pasienter over 40 år undersøkt med hensyn på mulige symptomer
på tørt øye, bruk av Schirmer test, tårefilmens oppsprekkingstid, fluoresceinog ”rose bengal”-farging av øyets overfladiske vev. ”Tørt øye” ble definert som
samtidig forekomst av symptomer og
minst et tegn fra de objektive måleresultatene.
Studien konkluderer med at forekomsten av ”tørt øye” og feilfungerende
Meibomske kjertler er respektivt 11,0%
og 30,5%.
Samlet og skrevet av …
Viso E, Gude F, Rodriguez-Ares MT (2011): The
Association of Meibomian Gland Dysfunction
and Other Common Ocular Diseases With Dry
Eye: A Population-Based Study in Spain. Cornea. Vol. 30, No. 1, 1-6
Magne Helland
dosent/optiker
Høgskolen i Buskerud (HiBu)
Avdeling for optometri og synsvitenskap (AFOS)
[email protected]
Optikeren 2/2011
55
UTLYSNING - KURS VED HØGSKOLEN I BUSKERUD
STATISTIKK II – Kurskode MVS2-S2-2011
Utgjør del av modul 2 – Obligatorisk metodekurs
i Mastergradsutdanningen i Synsvitenskap
•
•
•
•
•
•
•
•
•
Målgruppe:Optikere,annethelsepersonell,ogpersonermed
realfagsbakgrunnsomønskerålæremerstatistikkforådrive
medkliniskeprosjekterogforskning.utgjørobligatorisk
metodekursfordesomskaltaMastergradiSynsvitenskap.
Kurssted:HiBu-Kongsberg
Opptakskrav:Minimumbachelorutdanningellertilsvarendei
optometri,medisin,helsefag,ellertilsvarende
Forventetbakgrunnskunnskap:Kursetbyggerpåmetodekurset
ViTEnSKaPSTEORi,FORSKninGSMETODEROGSTaTiSTiKK
i(MVS2-RM).
Kursomfang:5studiepoeng
Kursopplegg:2to-dagers-samlinger(torsdagogfredag)på
Kongsbergspredtoverenperiodepåcatomåneder.itilleggtil
forelesningeroggruppearbeidpåsamlingenevilselvstudiervære
påkrevd.noeavkursetsinnholderlagtoppsome-læring.Dette
gjennomobligatoriskeoppgaver,fagartiklertilgjengeligover
internettogelektroniskkommunikasjon.
Søknadsfrist:20.juni2011
Deteringenkursavgift.
Planlagtkursdager:1.-2.september,og13.-14.oktober2011. avsluttendeeksamen:25.november2011.
•
•
•
•
•
Kravtildatautstyr:Danoeavundervisningenerbasertpå
e-læringogdigitalkommunikasjonmådenenkeltekursstudentha
tilgangpåenmoderneinternettilknyttetbærbardatamaskin
Søknadsskjema:TilgjengeligpåHiBu web:
http://www.hibu.no/afos/kurs/statistikk_ii/
Dettasforbeholdommuligeendringer.Kursavviklinger
avhengingavetminimumantalldeltagere.
Kurskoordinator:FørsteamanuensisRigmorC.Baraas
([email protected];Tel:+4732869787)
Ytterligereinformasjonomkurset,inkludertsøknadsskjema,
finnespåHiBusnettsiderpåwww.hibu.no/AFOS.Velgder
”Master-synsvitenskap”ogdetaktuellekurset.
SøKnaDSFRiST:20.juni2011
UTLYSNING - KURS VED HØGSKOLEN I BUSKERUD
Mikroskopering og histologi – Kurskode MVS2-MT-2011
Utgjør del av modul 2 – Valgfritt metodekurs
i Mastergradsutdanningen i Synsvitenskap
•
•
•
•
•
•
•
•
56
Målgruppe:Optikere,annethelsepersonell,ogpersonermed
realfagsbakgrunnsomønskerålæremerommikroskopering
oghistologiforådrivemedforskning.utgjørvalgfrittmetodekurs
fordesomskaltaMastergradiSynsvitenskap.
Kurssted:HiBu-Kongsberg
Opptakskrav:Minimumbachelorutdanningellertilsvarendei
optometri,medisin,helsefag,ellertilsvarende
Forventetbakgrunnskunnskap:Kursetbyggerpåmetodekurset
ViTEnSKAPSTEORi,FORSKninGSMETODEROGSTATiSTiKK
i(MVS2-RM).
Kursomfang:5studiepoeng
Kursopplegg:2to-dagers-samlinger(torsdagogfredag—med
eksamendagenettersistekursperiode)påKongsbergspredt overenperiodepåcaenmåned.itilleggtilforelesningerog
gruppearbeidpåsamlingenevilselvstudierværepåkrevd.
noeavkursetsinnholderlagtoppsome-læring.Dettegjennom
obligatoriskeoppgaver,fagartiklertilgjengeligoverinternettog
elektroniskkommunikasjon.
Søknadsfrist:20.juni2011
Deteringenkursavgift.
Optikeren 2/2011
•
•
•
•
•
•
Planlagtkursdager:25.-26.august,og22.,23.og24.september
2011.Minimum80%oppmøteogavsluttendeeksamen:
24.september2011.
Kravtildatautstyr:Danoeavundervisningenerbasertpå
e-læringogdigitalkommunikasjonmådenenkeltekursstudentha
tilgangpåenmoderneinternettilknyttetbærbardatamaskin
Søknadsskjema:TilgjengeligpåHiBuweb:
http://www.hibu.no/afos/kurs/mikroskopering/
Dettasforbeholdommuligeendringer.Kursavviklinger
avhengingavetminimumantalldeltagere.
Kurskoordinator:ProfessorJanRichardBruenech
([email protected]),evt.førsteamanuensis
RigmorC.Baraas([email protected];Tel:+4732869787)
Ytterligereinformasjonomkurset,inkludertsøknadsskjema,
finnespåHiBusnettsiderpåwww.hibu.no/AFOS.Velgder
”Master-synsvitenskap”ogdetaktuellekurset.
SøKnADSFRiST:20.Juni2011
Bransjenytt
En nettside å holde
orden på -
Bausch + Lomb har gjort en global
överenskommelse med UltraVision CLPL
att marknadsföra KeraSoft® kontaktlinser
I sin streben etter å forenkle hverdagen
for optikerne har Johnson & Johnson
Vision Care nå lansert en ny nettside.
På www.jnjvisioncare.no kan du som er
optiker lese om nyheter og finne den nyeste informasjonen om våre produkter
samt interessant klinisk opplæring. Du
som bestiller diagnostiske linser og salgslinser via order.acuvue.no, trenger fra nå
av bare gå inn på den nye siden, der du
logger deg på med ditt vanlige brukernavn og passord. Dette er ytterligere et
skritt i vår vedvarende innsats for å yte
bedre service. Vi jobber kontinuerlig med
å utvikle siden – så ha øynene åpne for
nyheter!
Velkommen til www.jnjvisioncare.no!
Hvis du vil ha mer informasjon, kontakt Viktoria Franzén/Tina Stenhammar
Viktoria Franzén: [email protected]
Tina Stenhammar: [email protected]
STOCKHOLM – Bausch + Lomb har gjort
en global licensöverenskommelse med
UltraVision CLPL, UK, att marknadsföra
och sälja KeraSoft® mjuka kontaktlinser över hela världen via det nätverk av
lokala lab partners som Bausch + Lomb
har. KeraSoft patenterade teknologi gör
det möjligt att anpassa kontaktlinser för
oregelbundna hornhinnor och keratoconus. Som en del av överenskommelsen,
förvärvar Bausch + Lomb varumärket KeraSoft. Annonseringen gjordes i samband
med Global Speciality Lens Symposium
i Las Vegas. KeraSoft linserna kommer
att börja rullas ut globalt senare i år och
kommer att genomföras i olika faser.
“Denna teknologi har totalt ändrat
min syn på hur man kan hjälpa patienter
med oregelbunda hornhinnor och keratoconus. Resultatet av förbättrad synoch livskvalitet är verkligen ett framsteg”,
säger Joseph Barr, O.D., M.S., F.A.A.O.,
vice president, Global Clinical & Medical
Affairs and Professional Services, Vision
Care, Bausch + Lomb.
Varje KeraSoft kontaktlins är anpassad för varje patients exakta behov, vilket
www.jnjvisioncare.no
gör att den är idealisk för tillverkning och
distribution via Bausch + Lombs nätverk
av lokala lab. Bausch + Lomb och UltraVision har planer att göra det möjligt för
ännu fler patienter att få uppleva fördelar
med personligt anpassade KeraSoft kontaktlinser.
Oregelbundna hornhinnor har flera
orsaker, såsom trauma, corneal transplantation och komplikationer i samband
med laserkirurgi. Sådana patienter kan få
kraftigt reducerad syn, som kanske inte
kan avhjälpas med vanliga kontaktlinser.
Traditionellt har patienter med oregelbundna hornhinnor varit begränsade till
hårda eller stabila gaspermeabla linser,
vilket ibland resulterat i kortare bärtider
för somliga patienter. KeraSoft linserna
kan öka bärtiden för några av dessa patienter.
Anita Hermelin
Professional Relations Manager Bausch
+ Lomb Nordic
+46 8 616 95 45 eller
[email protected]
UTLYSNING - KURS VED HØGSKOLEN I BUSKERUD
SYNSHEMMEDE VIDEREGÅENDEKURS 2A – Kurskode MVS1-LV2A-2011
Utgjør del av modul 1 Habilitering og rehabilitering av synshemmede
i Mastergradsutdanningen i Synsvitenskap
•
•
•
•
•
•
•
•
•
Målgruppe:Optikereogannethelsepersonellmedinteressefor
habiliteringogrehabiliteringavsynshemmede.
Kurssted:HiBu-Kongsberg
Opptakskrav:Minimumbachelorutdanningioptometri,medisin,
helsefag,ellertilsvarende
Forventetbakgrunnskunnskap:Bachelorutdanningeller
tilsvarende
Kursomfang:5studiepoeng
Kursopplegg:2to-dagers-samlinger(torsdagogfredag)på
Kongsbergspredtoverenperiodepåcaenmåned.Itilleggtil
forelesningeroggruppearbeidpåsamlingenevilselvstudiervære
påkrevd.noeavkursetsinnholderlagtoppsome-læring.
Dettegjennomobligatoriskeoppgaver,fagartiklertilgjengelig
overinternettogelektroniskkommunikasjon.
Søknadsfrist:20.juni2011
Kursavgift:Kr.9450.-.Stipulertprisforbeholderminimum
16deltagereperkurs.
Planlagtkursdager:18-19.august,og22-23.september2011.
Fristforinnleveringavoppgaveograpport:28.oktober2011.
•
•
•
•
•
Kravtildatautstyr:Danoeavundervisningenerbasertpå
e-læringogdigitalkommunikasjonmådenenkeltekursstudent
hatilgangpåenmoderneinternettilknyttetbærbardatamaskin.
Søknadsskjema:TilgjengeligpåHiBuweb:
http://www.hibu.no/afos/optometrisk_rehab_av_synshemmede/
Dettasforbeholdommuligeendringer.Kursavviklinger
avhengingavetminimumantalldeltagere.
Kurskoordinator:FørstelektorIreneLangeggen
([email protected];Tel:+4732869658)
Ytterligereinformasjonomkurset,inkludertsøknadsskjema,
finnespåHiBusnettsiderpåwww.hibu.no/AFOS.Velgder
”Master-synsvitenskap”ogdetaktuellekurset.
SøKnaDSFrIST:20.junI2011
Optikeren 2/2011
57
Fagkonferanse
KL VISION 2011
Tittelen henspiller hverken på kontaktlinser eller WHO’s Vision
2020-prosjekt. Men når Malaysias hovedstad, Kuala Lumpur - som
gjerne forkortes KL - er vertsby for Asias første VISION kongress, er
det slik det blir. Hovedtema for kongressen, som holdes forskjellige
steder i verden hvert tredje år, var denne gangen Vision Rehabilitation
- Towards Better living. Det dreier seg med andre ord om synshemmede, og mye tyder på at det ikke bare er i Asia at denne gruppen
kan få det bedre.
Tekst og foto: Arnulf Myklebust
Man stresser ikke så mye i Malaysia, noe
som kan ha sammenheng med at temperaturen holder seg stabilt rundt +30
grader året rundt. Landet går oss ellers
i næringen når det gjelder antall fridager;
i tillegg til helligdagene fra tre toneangivende religioner - og selvfølgelig en uke
for å markere den kinesiske nyttårsfeiringen - er det lite akseptert å arbeide på
kongens bursdag (det velges en ny hvert
femte år) eller dagen etter at landet har
vunnet en fotballkamp. Skolene er stengt
fra midten av november til begynnelsen
av januar, og det er tydelig markert i kalenderen at dersom en fridag kolliderer
med en annen – eller en søndag – så skal
man også ha fri neste dag. At den noe avslappede holdningen fører til at deltakere
fra langt kaldere land nesten pådrar seg
infarkt fordi nødvendige bekreftelser som
skulle ha vært mottatt måneder i forveien
først – og etter utallige purringer – innfin-
ner seg noen timer før avreise, skal vi la
ligge her.
En annen ting er at en konferanse som
er satt opp over fem dager i praksis bare
varer i tre fordi første og siste dag nærmest er forbeholdt formaliteter og mer
uformelt samvær med andre delegater.
De tre dagene var til gjengjeld fullspekkede med forelesninger og workshops av
uvanlig høy kvalitet, og det er liten tvil
om at Vision-konferansene i høy grad blir
benyttet til nyttig nettverksbygging. Og
tar en med seg det omfattende sosiale
programmet etter 9 sammenhengende
timer i konferansesenteret, blir det i hvert
fall intenst nok. Det skal heller ikke underslås at det ligger en del prestisje for arrangøren, The Malaysian Association for
the Blind, i å være først ute med kongressen i denne delen av verden. Så startet da
også forberedelsene i Canada for tre år siden, hvor lederen håndhilste på samtlige
av de rundt 800 tilstedeværende delegatene siste dag av Vision 2008. Årets kongress samlet nok ikke like mange med
et kostnadsnivå som nok var i overkant
for mange asiater og høye reisekostnader
for alle andre. Den skandinaviske delegasjonen hadde da også krympet til fire
fra vårt fagområde, to ansatte fra Tambartun kompetansesenter, en gruppe fra det
spesialpedagogiske miljøet i Stockholm,
samt den ganske sedvanlige samlingen
med hyggelige kolleger fra Norges Blindeforbund.
Mettende inntrykk
Malaysia består av to deler som er skilt av
Sørkinahavet. Den vestlige delen ligger
på den malayiske halvøy med Thailand
i nord og Singapore i sør. Det er her, 3
grader nord for ekvator, at vi finner ho-
58
Optikeren 2/2011
vedstaden Kuala Lumpur med i underkant av 2 av landets nærmere 28 millioner
innbyggere. På mindre enn to hundre år
har området endret seg fra ren urskog til
en av verdens mest moderne metropoler.
Navnet klinger kanskje ikke så vakkert
for skandinaver, men så betyr det da også
gjørmete elvekrysning. Vannet i de to elvene har nok ikke blitt noe renere med
årene, men sannsynligheten for å støte på
elverotter på 7,5 kg eller en av de giftige
slangeartene som holder til under vann
er nok liten, med mindre en oppsøker byens store akvarium. Det ligger i kjelleren
til byens konferansesenter, dvs. noen etasjer under salene som ble brukt under KL
Vision 2011, og kan for øvrig tilby besøkende fiskespa - fotbehandling utført av
levende fisk.
Byen er ellers et eldorado for shoppere, fra de billigste bodene i det kinesiske kvarteret til høyprofilerte varehus
med alle de kjente europeiske merkevarene. Byens eget fremste varemerke er de
kjente tvillingtårnene, Petronas Towers
som ble åpnet i 1998. De over 450 meter høye bygningene tjener som kontorer
for flere internasjonale selskaper i tillegg
til oljeselskapet Petronas, og her finner vi
blant annet TV-selskapet Al Jazeera. Som
tidligere britisk koloni har landet beholdt
engelsk skrift- og talespråk (i tillegg til
flere andre), folk flest er særs vennlige,
prisene hyggelige, og det følger gjerne
med trådløs internettilgang ved kjøp på
en av de mange kafeene eller restaurantene fra alle verdenshjørner. Mobilapplikasjonen ”Truly Asia TV”er gratis og viser
greit veien til nærmeste turistattraksjon,
hotell, spisested eller kjøpesenter uansett
hvor en måtte befinne seg i byen.
Kuala Lumpur Convention Centre
Fagkonferanse
ligger bare et steinkast (anbefales ikke!)
fra tvillingtårnene, og i gangavstand fra
de fleste sentrumshotellene. På den
formelle mottakelsen første ettermiddag ble det anledning til å treffe igjen
gamle kjente fra tidligere konferanser,
men også å knytte nye kontakter. Samtidig ble standarden for matservering satt
med velsmakende asiatiske ”tapasretter”
i tilsynelatende ubegrensede mengder.
En trend som skulle forfølge deltakerne
gjennom hele konferansen, enten det
var snakk om ”lunch”, ”tea-break” eller
”refreshments” i programmet. Forklaringen kom i velkomsthilsenen fra lederen
av organisasjonskomiteen, Prof. Datuk
Abdullah Malim Baginda, morgenen etter. Han ga tilhørerne et innblikk i ”Malaysian hospitality” hvor mat definitivt
er svært essensielt. I følge ham spiser
malaysierne hele tiden, og en kunne få
inntrykk av at det første spørsmålet er det
minst vesentlige når en møtes og spør;
”Hvordan har du det?” og ”Har du spist i
dag?”. Hans innlegg kom for øvrig midt
mellom en særdeles rikholdig frokost og
en ditto halvannen times lunsj, etter at
the ”Symphony of Drums” hadde slått fra
seg og tilskuerne hadde fått med seg et
fyrverkeri av en danseoppvisning fra store deler av det asiatiske kontinentet. Så
fulgte hilsen og takksigelser fra ISLRR’s
president, Prof. Ger van Rens.
Den formelle åpningen skjedde ved
et slag på gongongen på scenen, og den
var egentlig forbeholdt Malaysias minister for kvinner, familie og samfunnsutvikling, som uvisst av hvilken grunn hadde
sendt en statssekretær i stedet. Det ble
lyd i instrumentet likevel, og med personlig hilsen fra landets statsminister på
lerretet må man kunne si at det formelle
var godt ivaretatt.
Prisutdelinger
I forbindelse med åpningsseremonien ble
Dr. Sanduk Ruit fra Nepal, presentert som
en av verdensgigantene innen oftalmologien, tildelt KL Vision 2011-prisen for sitt
utrettelige arbeid med å gjøre kataraktkirurgien tilgjengelig for alle uavhengig av
økonomi. Med sin bakgrunn fra universitetsmiljøer i USA, Nederland og Australia har han utviklet nye teknikker og
selv lært opp tusenvis av helsepersonell
for å kunne bistå pasienter på avsidesliggende steder i flere utviklingsland. Dr.
Ruit benyttet sin “Keynote”-presentasjon
til å fortelle om og vise bilder fra arbeidet, og rapporterte at siden kirurgene nå
kan klare 75 operasjoner hver daglig (…)
Ian Bailey demonstrerer logMAR
er kostnadene nå nede i ca. 20 kroner
per kataraktoperasjon. Til tross for dette
oppnås det i følge en studie han viste til
like god visus som med moderne phakobehandling utført med kostbart utstyr på
stasjonære klinikker eller øyeavdelinger.
ISLRR’s egen pris ble delt ut på gallamiddagen noe senere, og gikk til en trofast bidragsyter på flere Vision-konferanser, psykologen dr. Gregory L. Goodrich,
for hans omfattende rolle i utviklingen av
nasjonale (USA) og internasjonale rehabiliterings- og forskningsprogrammer for
synshemmede. Dr. Goodrich har tilknytning til tunge institusjoner som The Western Blind Rehabilitation Center, Lighthouse International og The American
Foundation for the Blind. I tillegg er han
koordinator for the Optometric Research
Fellowship Program i Palo Alto.
Det ble også utdelt 7 reisestipend
som sikret deltakelse på konferansen for
unge forskere fra land som Nigeria, India
og Pakistan.
Nye muligheter Down Under
Under avslutningsseremonien på konferansens siste dag, ble arrangøren takket
for et særs vellykket arrangement, og fikk
overlevert en enorm plysj-kenguru fra Vision Australia. De har til hensikt å arrangere Vision 2014 fra 31/3 til 3/4 i Melbourne, se www.visionaustralia.org/vision2014.
Etter dette var det – for oss som ikke hadde tatt til vettet og forlenget oppholdet
med en god og varm ferie – bare å pakke
ned shorts, sandaler og t-skjorte og forberede seg på en temperaturreduksjon på
nesten 50 grader celsius. Kanskje var vi
litt mindre stresset enn da vi kom? Vi var
i alle fall godt forsynte med inntrykk og
ny kunnskap. Og i særdeleshet mette.
Litt mindre inntrykk og litt mer kunnskap fra Vision 2011 følger i neste nummer av Optikeren.
Se flere bilder på www.optikeren.org
Faktarubrikk:
- Den 10. internasjonale Vision
konferansen ble i år arrangert fra
20.-24. februar i Kuala Lumpur
Convention Centre, Malaysia
- Som arrangør sto International
Society for Low-Vision Research and
Rehabilitation (ISLRR) sammen med
det malayiske blindeforbundet og
The Tun Hussein Onn National Eye
Hospital
- Alle deler av svaksynsrehabiliteringen
var inkludert: medisin, optometri,
optikk, pedagogikk, psykologi og
andre helseprofesjoner
- Årets hovedtema eller ”røde tråd”
dekker det meste: ”Synsrehabilitering
mot et bedre liv”
- Ca. 600 deltakere fra 50 land, 250
forelesere fordelt på plenumsfore
drag, parallelle frie forelesninger
og workshops, samt 79 utstilte
postere utgjorde den faglige rammen
rundt konferansen
- Tidligere konferanser har blant annet
vært arrangert i Canada, Storbritannia
og Sverige, og om tre år står
Melbourne, Australia for tur
Optikeren 2/2011
59
Fagkonferanse
Ta ansvar i hverdagen
Årets Optometridagarna i Sverige ble en deltagersuksess uten like.
Stockholm kan med dette kalle seg Nordens optometrihovedstad
med 580 optikere som møttes til faglig oppgradering. Deltagerne fikk
2 dager spekket med foredrag der optikerens hjerte og hjerne ble
utfordret.
Tekst og foto: Hans Torvald Haugo
Det er ingen tvil om at svensk optometri
er på vei opp og frem: de oppnår sannsynligvis tilgang til diagnostiske medikamenter innen rimelig tid – i samarbeid
med både legene og øyelegene. Og dette
må virkelig ses på som en styrking av faget: utvidelse av ansvarsområdet i samarbeid med tilstøtende yrkesprofesjoner!
Leder i Optikerförbundet, Paul Folkesson, ønsker at optikeren skal ta ansvar
for pasienten ved at optikeren vet hva de
skal se etter og hvordan de skal håndtere
sine egne funn. Optometridagarna skal gi
”ta med hjem kunnskap”. - Det er viktig
at deltagerne virkelig ser at det er nyttig i
egen klinisk praksis å delta på rene faglige arrangement, forteller Paul. - Den sosiale faktoren er også viktig, forsetter han,
og oppfordrer alle til å bygge egne faglige
nettverk med kollegaer en treffer i løpet
av helga.
Kunnskap fra
hovedforedragsholdere
Dr Derek Mladenovich (OD FAAO
MPH), kjent av mange norske optikere
via masterkurs, synliggjorde engasjert
problemstillinger relatert til nevrale komplikasjoner. Han viste på en god måte
nytteverdien av å ta synsfeltsmålinger
hos pasienter uten andre funn. Derek er
opptatt av unormale tilstander hos pasienter med normal visus. En demonstrasjon av ”the cat in the box” opplevelsen
der en som kliniker kan gå gjennom en
full undersøkelse uten å mistenke noe
for så virkelig å avdekke alvorlige komplikasjoner ut fra en enkelt undersøkelse.
Derek demonstrerte også mulighetene
innen nevrologiens verden via kunnskap om anatomi. Hvordan relatere funn
mot viten om nervers plassering for å
besvare de viktige spørsmålene: HVA,
HVORDAN og HVORFOR - 3 viktige parametere for å følge opp egne pasienter
Leder i NOF, Hans Torvald Haugo, fortviler
etter gjennomføringen av QUIZ-FINAL. Hvem
kan etter dette krone seg med tittelen ”Nordens beste optiker”? Ettersom den norske finalen i NM krever 100 inngangsspørsmål (mot
svenskenes 60) samt at vi har 4 års erfaring,
kan vi nok ennå krone oss som ”Big brothers
in Optometry” – enn så lenge…
60
Optikeren 2/2011
på en god måte. Derek mener at optikerens grundighet og hensyn til pasientens
historie er et viktig verktøy i optikerens
verktøykasse. Han poengterte også med
stor tydelighet at optikerens oppgave
klart er å avdekke årsaken til nedsatt visus: å stille en diagnose på årsakssammenhengen.
Dr Sherry J Bass fulgte opp trådene
fra Derek. Ett av hennes foredrag gikk
på amblyopi – eller tvert i mot – når er
det gitt diagnosen amblyopi uten at det
virkelig er amblyopi? Hun viste oss case
der gode klinikere satte diagnosen amblyopi uten å følge opp alle sine kliniske
tråder fullt ut. Dr Bass trakk oss over fra
den ideelle verden og inn i den faktiske
verden. Verden der pasienten ønsker å
saksøke optikeren for at årsaken til deres
problemer ikke ble funnet til rett tid. Nå
har nok amerikanerne et sterkere ønske
om å plassere skyld enn hva vi er vant til i
Norden, og sivile søksmål med millioner
i utbetaling er ikke daglig hos oss. Men
vi ser at fokus på optikerens rolle som
helsepersonell er økt etter at optikeren
er mer akseptert som en integrert del av
helsevesenet. Ut fra dette kan en tenke
seg at pasientene stiller sterkere krav til
vår rolle – noe NPE som ordning i Norge
viser, da det er kommet inn flere klagesaker på optikers virke i løpet av 2010.
Svensk quiz i optometri
Med utgangspunkt i den norske modellen for NM i optometri ble det avholdt
en faglig kunnskapskonkurranse hos
broderfolket. Den svenske varianten var
også underholdende og engasjerte tilskuerne. Det var tøffe tak før en verdig
svensk mester i optometri-quiz ble kåret.
Stemningen var stor, og som i Norge var
det nok mange i salen som i sitt stille sinn
tenke at de var lykkelige for å ikke være
kvalifisert… Kanskje vi om noen år skal
kåre Nordisk mester i optometri?
ny jobb?
Med foreløpig 71 butikker, nær 500.000 kunder og over 1 million solgte par briller, er Specsavers
en av de mest fremgangsrike optikerkjedene i Norge. Specsavers suksess er tuftet på tre
grunnpilarer; kvalitet, faglig kompetanse, samt lave og tydelige priser.
ønsker alle medlemmer
velkommen til NOFs
landsmøte på Kongsberg
29.4.-1.5. 2011
Les mer på www.specsavers.no
SandneS Søker optiker
Til vår butikk i Sandnes søker vi optiker til heltid stilling for snarlig tiltredelse. Vi søker en
person med faglig engasjement, men som ogå liker å veilede våre kunder i butikk.
Vi kan tilby en arbeidsplass med høyt tempo, stor takhøyde og hyggelige medarbeidere
som gleder seg til å få en ny kollega.
kontakt oss:
Søknad med CV sendes til: [email protected]
Spørsmål kan rettes til Specsavers Sandnes ved Kjell Tore Bakketeig, tlf: 41 21 11 66
Søknadsfrist: Snarest
Synsam er en landsdekkende optikerkjede med ca. 80 forretninger i
Norge. Synsam er også representert i Sverige, Danmark og Finland. Til
sammen er Synsam Nordens største kjede innen optikk. Vi satser sterkt
på å kombinere gode kundeopplevelser og et spennende sortiment.
Synsam skal være Norges ledende aktør innen utvalg av design og
merkevarer for optikermarkedet.
>
ButikkSjeFer
søkes til Synsam Aker Brygge, Asker og kristiansand.
Synsam Norge AS søker driftige butikksjefer til våre butikker i Asker
og Kristiansand og på Aker Brygge i Oslo.
Du er utdannet optiker og vil gjennom faglig dyktighet og god
kundeforståelse bidra til fremgang og vekst i butikken. Du ser
betydningen av å være synlig ovenfor kunder og ansatte, og har et
sterkt ønske om å bygge et vinnerlag i din butikk. Du er en person
som liker å sette deg mål, du har teft og erfaring som gjør at du kan
være med på å løfte og videreutvikle butikken.
For fullstendig utlysning: www.synsam.no/jobb
Søknad sendes snarest mulig til: [email protected]
Spørsmål: Har du spørsmål vedrørende stillingene er du velkommen
til å ta kontakt med HR-manager Gjertrud Lian 993 51 898.
”Prosjekt 2012
- en organisering for
fremtiden”
- er et viktig tema
for NOF og SI.
Vi ønsker alle våre medlemmer en
oppbyggende diskusjon
på landsmøtet.
Vi takker for gode innspill til våre
veivalg på messen på Hamar.
Storgt. 6, 3. etg.
Postboks 724, 3606 Kongsberg
tlf. 32 76 61 40 - Fax 32 76 61 42
e-post: [email protected]
www.allianceoptikk.no
Optikeren 2/2011
61
Interoptik Futura
søker optiker
Interoptik Futura er en del av Interoptik kjeden med 69 butikker
over hele landet. Vårt hovedfokus er øyehelse, det optiske fag,
høy kvalitet på varesortimentet og kundeservice. Vi satser på
våre ansatte og videreutvikling innen fag, service og ledelse.
Butikken holder til i flotte store lokaler på AMFI Futura. Vi kan
tilby en ny og oppdatert klinikk, 3 kliniske rom, verksted og et
godt samarbeid med Molde Synskirurgi, hvor vi har egne operasjonsdager med våre pasienter. Vi har et hyggelig arbeidsmiljø
og våre medarbeider har lang og høy kompetanse. Nå ser vi
frem til å få en ny kollega.
Hvem er du?:
• Optiker med eller uten linsekompetanse.
• Meget opptatt av å skape gode positive relasjoner og yte
service til kundene og medarbeiderne.
• Ønsker en allsidig hverdag, hvor du både refraksjonerer,
tenker innovativt og følger kunden med rådgiving i butikken.
• Liker nye utfordringer.
• Du er tillitskapende med en god personlighet og gode
kommunikasjonsevner.
SAMARBEIDENDE
OPTIKER SØKES
Technomedics Norge AS ble etablert 1989
og inngår i LIFCO-gruppen. Vi er en velrenommert
nisjebedrift som selger instrumenter og dentalmaterialer
til norske tannleger og universiteter. Technomedics har
14 ansatte og en årlig omsetning på 25 mill NOK
og har etablert seg som
et ledende firma innen dentalkirurgi.
Vi søker en optiker for samarbeid i forbindelse
med vårt salg av ExamVision lupebriller,
som er de mest brukte lupebrillene
for norske tannleger. Brillene blir produsert
i Danmark. Oppdraget innbefatter noe
kundeveiledning per telefon,
og deltagelse på en årlig messe i Norge.
Ta kontakt med Kim Steen
på 97717177
eller [email protected]
for mer informasjon.
Send søknad med CV, attester og referanser på mail til:
[email protected], eller post:
Interoptik Futura, Pb. 2183, 6502 Kristiansund.
Tiltredelse etter avtale.
Spørsmål vedrørende stillingen rettes til Helene Neergaard
Oxaas på telefon 71 58 40 40 eller mobil 995 70 798.
TIL SALGS
Godt etablert optisk forretning i Drammens-regionen.
Gunstig pris ved hurtig overtakelse.
For nærmere info: Gunnar Kværnes tlf. 466 801 48
IO-Futura_StAnn110304-86x169.indd 1
Karrieremuligheter i Brilleland
Brilleland AS er Norges største kapitaleide
optikerkjede med 68 butikker, over 450 ansatte
og ca 0,5 milliarder i årlig omsetning. Brilleland
forebygger og avhjelper synsproblemer med
optiske hjelpemidler av høyeste kvalitet, og kan
tilby et stort utvalg av kjente merkevarer, både
innenfor kontaktlinser, briller og solbriller.
Kjeden er en del av Synoptik Norge AS, med
Interoptik som søsterselskap. Totalt er kjedene
ledende i det norske optikermarkedet. Synoptik
Norge AS eies av Grand Vision, Europas største og
verdens nest største innen optisk faghandel.
62
Optikeren 2/2011
KONTAKTLINSEOPTIKER/OPTIKER
07.03.2011 13:51:13
Søkes til følgende byer: Kristiansand, Oslo, Lørenskog, Strømmen,
Bergen, Kristiansund og Levanger
Vi har faglig dyktige optikere i et ungt og utfordrende
miljø – her trenger vi deg!
Vi søker serviceinnstilte, utadvendte og kundeorienterte
medarbeidere. Vi kan tilby deg et aktivt og spennende
miljø i Brilleland, med sterkt fokus på å gi positive
kundeopplevelser.
Vi er opptatt av at du skal ha mulighet til å utvikle
deg videre, både faglig og som selger. Vi har faste
nettverksamlinger, og fagansvarlig optiker gir oss
faglig påfyll og oppdateringer.
Vi tilbyr konkurransedyktige betingelser og bonusordninger for våre ansatte. Tiltredelse etter avtale.
Spørsmål og søknad vedrørende stillingene kan rettes
til [email protected]
Kasus
Hva er dette?
Optiker/optikere
ønskes til Molde
Vi søker optiker til våre foretninger Brillehjørnet og
Brillehuset/Molde Synskirurgi. Begge våre foretninger
ligger i sentrum av Molde og har vanlige åpningstider.
Vi har romslige og godt utstyrte kliniske avdelinger.
På Molde Synskirurgi som er en del av Brillehuset,
utføres de fleste teknikker innen refraktiv kirurgi.
Vi søker deg som er positiv, serviceinnstilt, med øye for
mennesker og med interesse for faget. Alle våre optikere
har linsekompetanse og Master. Dersom du ikke har
denne kompetansen, og gjerne vil skaffe deg den, tilbyr
vi deg gunstig ordning. Hos oss vil du få en allsidig
klinisk erfaring, med varierte arbeidsoppgaver og gode
utviklingsmuligheter.
Molde by er mer enn fotball, jazz, og roser. Molde er et
eldorado for sport og friluftsliv både sommer og vinter med
nær kontakt til fjell og sjø. Byen har også et variert og godt
kulturtilbud.
Vi vil ønske deg velkommen til et hyggelig arbeidsmiljø,
gode betingelser, og vi kan også tilby vår nye optiker en
egen sentrumsleilighet med fri husleie i hele 2011.
En mann dukker opp i din praksis utenom avtalelisten. Han forteller at han har hatt synsforstyrrelser med ”fluer” i synsfeltet på
venstre øye i ca. 14 dager. De siste dagene har han følt at det er
som om en gardin ruller seg over det venstre øyet. På spørsmål
fra deg sier han at det har vært noen lysglimt av og til. Har siden
barnealder vært myop rundt -5. Hadde et hjerteinfarkt for 10 år
siden. Har siden dette stått på Provakol og Albyl-E. Visus med
egen brillekorreksjon er 0.9 o.d og fingertelling 1/2 meter o.s.
Normalt synsfelt o.d ad modum Donders. Utfall i halve synsfeltet nedad nasalt og temporalt o.s. Tensjonen måles til henholdsvis 18 og 14 mm Hg. Undersøkelse av høyre øye er upåfallende.
Venstre konjunktiva er lett injisert. I rød refleks sees en fordunkling oppad. Oftalmoskopi som vist på bildet over.
Gjør deg opp en mening om hva dette kan være og oppsøk en
kort test basert på noen få utvalgte flervalgsspørsmål på www.
optikeren.org. Her finner du også mer informasjon.
Hvis det høres spennende ut er det bare
å ta kontakt med oss.
Solveig Pålerud, telefon 71 21 80 75 / 45 44 54 62,
E-post: [email protected] eller
Per Kåre Johnsen, telefon 71 20 68 80 / 95 70 00 20
E-post: [email protected]
MCQ
optikeren.org
www.brillehuset.com
Søknad med CV kan sendes til:
Brillehjørnet Molde AS, Storgt. 26, 6413 Molde
Pasientbeskrivelsen presenteres denne gangen i samarbeide
med nettstedet UiO ØYE BILDEDATABASE, men vi er også interessert i pasientkasus fra optikere. Kontakt [email protected].
Fasitsvar kommer i neste nummer av Optikeren.
Fasit for forrige kasus i Optikeren 1/2011
Pasienten og bildet i 1/2011 var relatert til unormal myelinisering av nervefibrene i og rundt
papillen. Dette er en medfødt tilstand som
forekommer med en hyppighet på rundt 1% og
er vanligvis ikke forbundet med synsfeltutfall.
Områder med spesielt påfallende myelinisering
kan imidlertid ha noe redusert terskelverdi. Tilstanden er normalt veldig stabil gjennom livet.
Optikeren 2/2011
63
B - Economique
CV/DD/DACP/PA/20100810/SE
Returadresse:
Norges Optikerforbund
Øvre Slottsgate 18/20
NO-0157 Oslo
Tilby kundene dine vår mest behagelige endagslinse
– med blunkaktivert komfort!
Tradisjonelle endagslinser
tå r f
1 Tårefilmenermindrestabiloverlinsensoverflate.
il m
2 Linsenbehandlesmedfuktgivendestoffsomholder
seginneilinsen,ogeffektenreduseresdermedraskt
iløpetavdagen
l in s
öga
DAILIES® AquaComfort Plus®
tå r f
1 Fuktingavlinsensoverflateskjerheledagenvedhjelp
il m
avfrigjøringavetblunkaktivertstofffralinsen.
2 Fuktgivendestoffinneilinsenerikkebundetfast.
l in s
3 Fuktgivendestofffrigjørestillinsensoverflatemed
öga
ulikhastighet.DesmåPEG-molekylenefrigjøresraskere,
mensdelengrePVA-kjedeneavgismotsluttenavdagen.
Det unike Triple Action Moisture™-systemet smører,
fukter og frisker opp hver gang du blunker!