Prosjekt: Kollektivfelt fv. 44 Gausel stasjon – Hans og Grete stien
Planbeskrivelse med konsekvensutredning REGULERINGSPLAN Prosjekt: Kollektivfelt fv. 44 Gausel stasjon – Hans og Grete stien Stavanger kommune – plan 2299 Sandnes kommune – plan 2009-119 Parsell: Fv. 44 hp 8 Region vest Leikanger, R.vegktr 19.06.2015 PROSJEKTGRUPPEN Statens vegvesen Region Vest Geir Lorens Jørgensen Elin Dalen-Rasmussen Helge Ytreland Karen Zeiner May Beate Reiestad Gregory Sargeant Siri Warland Jens Flemming Krøger Prosjektleder Prosjektleder, forprosjekt konstruksjoner Kollektivtrafikk og trafikksikkerhet Arkitektur, formgivning Grunnerverv Geoteknikk, grunnundersøkelser Landskap Kulturminner og kulturmiljø Rogaland fylkeskommune samferdselsavdelingen Ali Sayed Alhakak Sandnes kommune Håkon Auglend Stavanger kommune Ellen Figved Thoresen Brigt Sandvik Ottar Vedelden Johs. Holt as Lihn Duy Pham Konstruksjoner og kostnader ViaNova Stavanger AS John Fredvik Ørjahn H. Andersen Louise Jess Svein Assersen Prosjekteringsleder 3D, reguleringsplan Vegplanlegging Anslag Sinus AS Petter A. Haver Støyberegninger COWI Leif Leirvik Trygve Alexander Lende Overvannshåndtering Norconsult AS Tarjei Østmoe R E V I S J O N Sist lagret: Trafikkanalyse 19.juni. 2015 FORORD Hensikten med reguleringsplanen er å legge forholdene til rette for en effektiv kollektivtrafikk og gode forhold for transportsyklister langs fv. 44 mellom Stavanger og Sandnes, samt utbyggingsområdet på Forus. Kollektivfeltene vil bli benyttet av buss (Bussvei 2020), men det er også tatt nødvendig hensyn til at en fremtidig bybane kan trafikkere busstraseen. Kollektivfeltene er midtstilt med direkte gjennomkjøring av sentraløya i rundkjøringene, slik bybanen vil kreve. Det er også tatt nødvendig hensyn til fri høyde for bybanen i forbindelse med ny bro ved Midtbergmyrå. Prosjektet er medtatt i bypakke Nord Jæren og anses som en viktig brikke i kollektivsatsingen på Nord Jæren. Det er også en viktig trasé i Bussvei 2020. Oppstart av reguleringsplanarbeidet ble kunngjort 11.1.2010, med utvidelse av planområdet 20.09.2010. Forslag til reguleringsplan ble oversendt Stavanger og Sandnes kommuner sommeren 2012, samtidig som konseptvalgutredning for transportsystemet på Jæren var i sluttfasen. Dette planforslaget ble ikke sendt på høring. Stavanger kommunes planer om en mer bymessig utvikling av Forus Øst, gjorde at en tidlig i 2013 startet med å vurdere løsningene i reguleringsplanen på nytt. Fokuset har da spesielt vært på å jobbe frem en mer bymessig løsning for gatetverrsnitt, broer/ underganger og løsninger for gående og syklende. Det ble i 2014 utarbeidet en ny forprosjektrapport for konstruksjonene i planen – reguleringsplanen er nå oppdatert etter de nye konstruksjonene. I reguleringsplanen er også kollektivholdeplassene justert etter ny veileder for Bussvei 2020. På grunn av vesentlig høyere kostnader for det nye planforslaget, så en i februar 2015 at prosjektet fikk krav om konsekvensutredning etter plan- og bygningsloven. Melding av planarbeid, med vedtatt planprogram for bybane av 25.01.2011, måtte derfor sendes ut på høring i mars 2015. Sammen med reguleringsplanen følger nå en konsekvensutredning. Planforslaget som nå foreligger, oppfattes å være omforent mellom forslagsstiller og administrasjonen i kommunene. Det er inngått kompromisser undervegs spesielt med tanke på kryssløsninger og sykkelløsninger, men planforslaget som foreligger er utarbeidet i felleskap Forslag til “Reguleringsplan for Kollektivfelt fv. 44 parsell Gausel stasjon – Hans og Grete stien ” Består av plankart i målestokk 1:1000, med tilhørende reguleringsbestemmelser og planbeskrivelse med konsekvensutredning. Reguleringsplankart og bestemmelser vil bli juridisk bindende fra det tidspunktet planen blir vedtatt av kommunene. Planbeskrivelsen gjør nærmere rede for tiltaket, uten at den er juridisk bindende. Statens vegvesen region vest har vært ansvarlig for utarbeidelse av planen. ViaNova Stavanger AS har vært engasjert for å utarbeide plandokumentene. Stavanger og Sandnes kommune er ansvarlig planmyndighet for reguleringsarbeidet, og de har vært sterkt medvirkende til det planforslaget som nå foreligger. Planbeskrivelsemedkonsekvensutredning Side 3 av 103 INNHOLD FORORD ...................................................................................................................................... 3 1 SAMMENDRAG .................................................................................................................... 7 2 BAKGRUNN ........................................................................................................................ 10 2.1 3 Hensikt med planen....................................................................................................................................................10 PLANPROSESSEN ............................................................................................................ 11 3.1 Oppstartsmøte..............................................................................................................................................................11 3.2 Planprogram..................................................................................................................................................................11 3.3 Varsel om oppstart.....................................................................................................................................................12 3.4 Medvirkning i planarbeidet......................................................................................................................................12 3.5 KVU for transportsystemet på Jæren..................................................................................................................13 4 PLANSTATUS OG RAMMEBETINGELSER ................................................................... 13 4.1 Overordnede planer....................................................................................................................................................13 4.1.1 Fylkesdelplan for langsiktig byutvikling på Jæren.....................................................................................................13 4.1.2 Handlingsprogram for fylkesveger 2014-2017............................................................................................................14 4.1.3 Kommuneplan for Stavanger 2014 – 2029...................................................................................................................14 4.1.4 Kommuneplan for Sandnes 2015 – 2030......................................................................................................................16 4.2 5 Gjeldende reguleringsplaner..................................................................................................................................17 BESKRIVELSE AV PLANOMRÅDET – EKSISTERENDE FORHOLD ........................ 20 5.1 Beliggenhet og avgrensning...................................................................................................................................20 5.1.1 Eierforhold......................................................................................................................................................................................20 5.2 Landskap, topografi og vegetasjon.....................................................................................................................20 5.2.1 Grunnforhold.................................................................................................................................................................................21 5.2.2 Overvann/ flom.............................................................................................................................................................................21 5.2.3 Vind, lokalklima og solforhold..............................................................................................................................................22 5.3 Eksisterende bebyggelse.........................................................................................................................................23 5.4 Offentlig og privat service-/arealbruk..................................................................................................................25 5.5 Barns og unges forhold............................................................................................................................................25 5.5.1 Gang- og sykkelveger..............................................................................................................................................................26 Planbeskrivelsemedkonsekvensutredning Side 4 av 103 5.6 Kommunalteknisk infrastruktur.............................................................................................................................27 5.7 Kabler og ledninger....................................................................................................................................................27 5.8 Landbruk.........................................................................................................................................................................29 6 BESKRIVELSE AV PLANFORSLAGET .......................................................................... 31 6.1 Hensikten med planen...............................................................................................................................................31 6.1.1 Risiko- og sårbarhetsanalyse...............................................................................................................................................32 6.1.2 Formål og utnyttelse.................................................................................................................................................................32 6.2 Planens arealbruk.......................................................................................................................................................33 6.3 Vegsystemet..................................................................................................................................................................34 6.3.1 Trafikkutvikling.............................................................................................................................................................................36 6.3.2 Vegstandard Normalprofil......................................................................................................................................................37 6.3.3 Kryssløsninger.............................................................................................................................................................................39 6.3.4 Sykkeltrafikk..................................................................................................................................................................................42 6.3.5 Gangtrafikk.....................................................................................................................................................................................43 6.3.6 Vegetasjon.....................................................................................................................................................................................43 6.3.7 Møblerings – og grøntsone...................................................................................................................................................43 6.3.8 Kollektivtrafikk..............................................................................................................................................................................44 6.3.9 Holdeplasser.................................................................................................................................................................................44 6.3.10 Sideterreng....................................................................................................................................................................................47 6.3.11 Byggegrenser...............................................................................................................................................................................47 6.3.12 Konstruksjoner.............................................................................................................................................................................47 6.3.13 Felles veger og private veger...............................................................................................................................................51 6.3.14 Byggeområder..............................................................................................................................................................................51 6.3.15 Overvann og kommunaltekniske løsninger..................................................................................................................55 6.4 Universell utforming...................................................................................................................................................56 6.5 Rekkefølgetiltak...........................................................................................................................................................56 6.6 Anleggsområder og rigg...........................................................................................................................................56 6.6.1 Anleggsgjennomføring.............................................................................................................................................................57 7 7.1 KONSEKVENSUTREDNING ...................................................................................................... 58 Metode.............................................................................................................................................................................58 7.2 Behov for konsekvensutredning...........................................................................................................................59 7.2.1 0 – alternativet..............................................................................................................................................................................59 7.2.2 Vurderte alternativer.................................................................................................................................................................59 7.3 HOVEDTEMA: Byutvikling.......................................................................................................................................60 7.3.1 Areal – by og næringsutvikling............................................................................................................................................60 7.3.2 Byform, byrom og gatebruk...................................................................................................................................................62 7.3.3 Bybilde, landskapsbilde og estetikk..................................................................................................................................63 Planbeskrivelsemedkonsekvensutredning Side 5 av 103 7.4 HOVEDTEMA: Miljø.....................................................................................................................................................65 7.4.1 Nærmiljø, friluftsliv og rekreasjon......................................................................................................................................65 7.4.2 Støy....................................................................................................................................................................................................68 7.4.3 Kulturminner og kulturmiljø...................................................................................................................................................74 7.4.4 Naturmiljø.......................................................................................................................................................................................78 7.4.5 Klima, utslipp.................................................................................................................................................................................79 7.5 HOVEDTEMA: Trafikk, sikkerhet og risiko........................................................................................................80 7.5.1 Trafikal konsekvenser, trafikksikkerhet...........................................................................................................................80 7.5.2 Risiko – og sårbarhetsanalyse (ROS).............................................................................................................................83 7.6 Oppsummering av konsekvenser.........................................................................................................................84 7.7 HOVEDTEMA: Økonomi............................................................................................................................................85 7.7.1 Økonomi; investering, drift og inntekter..........................................................................................................................85 7.8 Tilleggstema – Adkomstforhold og grunnerverv............................................................................................85 3. VEDLEGG ............................................................................................................................ 102 3.1 Reguleringsplan...............................................................................................................................................................102 3.1.1 Plankart............................................................................................................................................................................102 3.1.2 Bestemmelser...............................................................................................................................................................102 3.1.3 Merknader til planoppstart med kommentarer, datert 19.6.2015..............................................................102 3.2 Rapporter............................................................................................................................................................................102 3.2.1 ROS-analyse......................................................................................................................................................................................102 3.2.2 Støyrapport, datert 30.1.2015.................................................................................................................................................102 3.2.3 Forprosjekt Konstruksjoner, datert 8.8.2014...............................................................................................................102 3.2.4 Trafikkanalyse..................................................................................................................................................................................102 3.2.5 Silingsrapport for bybanetraseer........................................................................................................................................102 3.3 Tekniske tegninger.........................................................................................................................................................102 3.3.1 Illustrasjonsplan (O-tegninger).............................................................................................................................................102 3.3.2 Plan og profil tegninger (C og D Tegninger)................................................................................................................102 3.3.3 Normalprofil /Snitt (F-tegninger)..........................................................................................................................................102 Planbeskrivelsemedkonsekvensutredning Side 6 av 103 1 SAMMENDRAG Formål Reguleringsplanen fv. 44 Gausel Stasjon – Hans og Grete stien har som formål å bedre fremkommeligheten for kollektivtrafikk og myke trafikanter på strekningen Stavanger – Sandnes med tilkobling til næringsområdet på Forus og Sola flyplass. Kollektivtrasé – Bussvei 2020 Planen inngår som en del av en sammenhengende kollektivtrase mellom de to byene. I nord møter planen reguleringsplan nr. 2344 i Stavanger kommune “Kollektivtiltak fv. 44 Boganesveien -Gausel sentrum - Gausel stasjon. I sør møter planen reguleringsplan nr. 2006 129 i Sandnes kommune “Rv 44 Forussletta Stokkaveien – Hans og Grete stien”. Samlet gir disse tre planene en sammenhengende kollektivakse med samme tverrsnitt for veien mellom Boganesveien i Stavanger kommune og kjøpesenteret Kvadrat i Sandnes kommune. I begge ender av denne traseen er nylig bygget egne tiltak med prioritering av kollektivtrafikken. Bussvei 2020 er navnet på kollektivprosjektet som skal åpnes i år 2021. Bussveien skal gå fra Tananger og Kvernevik til Stavanger sentrum, og derfra sørover mot Forus og Sandnes. På disse vegstrekningene skal det bygges egne felt for bussene og de skal prioriteres i vegkryss. Mellom Stavanger og Sandnes vil det hovedsakelig bli bygget midtstilte kollektivfelt. Første del av denne strekningen er allerede åpnet mellom Hillevåg og Mariero. Mot Tananger og Kvernevik vil de bli sidestilte kollektivfelt. Når hele bussveien åpnes vil bussene kunne kjøre uten å bli hindret av bilkø på disse strekningene. Samlet trasélengde blir ca. 45 km og vil bestå av to linjer: Tananger - Stavanger sentrum – Gausel st. – Kvadrat – Sandnes sentrum - Vatnekrossen Kvernevik – Stavanger sentrum – Gausel – Forus vest Det legges opp til åtte avganger hver time, det vil si 16 avganger hver time på fellesstrekningen Sunde – Stavanger – Forussletta. Dette tilsvarer 55 busser med en årlig ruteproduksjon på ca. 4 millioner rutekilometer. Fra fv.44 Forusveien i øst knyttes kollektivtrafikken til næringsområdet på Forus vest på allerede etablert bru over E-39. Traseen forutsettes videreført til Sola flyplass i fremtidige planer. Veg/ profil Planforslaget viser at normalbredden på tverrsnittet langs fv. 44 vil variere mellom 24 m til 38,6 m. Snittet består av et midtstilt kollektivfelt med rabatter på hver side mot kjørebanene. På utsiden av kjørebanene anlegges 1,8 m/1,5 m sykkelfelt i begge retninger. Tverrsnittet avsluttes med 4 m fortau på begge sider. Det er på deler av strekningen lagt opp til et "byprofil" som innebærer en møbleringssone som anlegges mellom sykkelfelt og fortau. Denne møbleringssonen får en bredde på 2,5 meter og vil bli en sone med innslag av sykkelparkering, benker, planter eller stedvis en del av fortauet. Elementer som settes inn i denne sonen skal ikke umuliggjøre en evt. utvidelse av bredden på sykkelløsning. Planbeskrivelsemedkonsekvensutredning Side 7 av 103 Mot vest langs fv. 350 Midtbergmyrå og Grenseveien reguleres egen kollektivgate parallelt med eksisterende vei og egen G/S vei med rabatt mellom ny kollektivgate og G/S veien. Kollektivfeltene i fv. 44 og kollektivgaten langs fv. 350 Midtbergmyrå og Grenseveien er tilpasset fremtidig bybane. Med hensyn til veigeometri, fri høyde under bruer og konstruksjon av underganger så er krav til bybane som overstiger krav i veinormelene lagt til grunn for dimensjoneringen. Fv. 443 Forusbeen er regulert med 4 kjørefelt, sykkelfelt og fortau langs begge sider av vegen. G/S- kryssinger Det er planlagt 4 kryssinger for G/S trafikk på strekningen. Det bygges 3 nye underganger, 2 av disse erstatter eksisterende. Videre er det planlagt ny G/S – bru med tilhørende ramper i grøntdraget ved Midtbergmyrå. Turveiforbindelsen mellom Gandsfjorden og Sola via Forus er ivaretatt med denne nye G/S brua. Kryssløsninger Det er planlagt to kryss på fv. 44 der eksisterende rundkjøringer utvides og kollektivfeltene føres gjennom sentraløya. Det er i tillegg lagt opp til lysregulert X-kryss i krysset fv. 44/ fv. 443 Forusbeen. Ved fv. 350 Midtbergmyrå stenges eksisterende vei for vanlig trafikk til/fra fv. 44 og kun kollektivtrafikken får benytte dette krysset. Kryss ved Gamle Forusveien stenges og det blir kun tillatt/mulighet for kollektivtrafikk å svinge inn Gamle Forusveien. Alle kryss forutsettes regulert med tilfartskontroll for kollektivtrafikken ved lyskryss. Adkomstveier Eksisterende adkomstveier med utkjørsel direkte til fv. 44 stenges mot fv. 44 og nye adkomstveier etableres til bakenforliggende veisystem som har tilknytning til fv. 44 via hovedkryssene. Forbindelsen mellom Jernbanen og kollektivtrafikken langs fv. 44 er godt tilrettelagt ved Gausel stasjon. Her er planlagt holdeplass for buss og bane i utvidet rabatt på begge sider av kollektivfeltene. Det forutsettes kryssing i plan med lys til holdeplassene, men det er også mulig med planfri kryssing via undergangen. Undergangen fører direkte til eksisterende undergang til plattform på Gausel stasjon. Holdeplasser I tillegg til fire holdeplasser for gjennomgående midtstilte kollektivfelt og en holdeplass langs Midtbergmyrå, er det planlagt egen busslomme for shuttlebuss mellom Gausel stasjon og næringsområdet på Forus. Der det er mulig, har en lagt opp til en sakset holdeplassløsning for busser med lengder på opp mot 24 meter (superbuss). Byggeområder Mellom kommunegrensen med Stavanger og Midtbergmyra er det i dag et område, som i gjeldende reguleringsplan er regulert til næring. I det foreliggende planforslaget er Sandnes kommune positive til å foreslå en endring av formål for området og det er også egnet til en relativt høy utnyttelse. Det er derfor foreslått at området avsettes til bolig/tjenesteyting inkludert muligheter for kontor, bevertning, service og mindre kiosker. Planbeskrivelsemedkonsekvensutredning Side 8 av 103 I planforslaget er ny bebyggelse i Stavanger kommune lagt langs Forusveien slik at den skjermer bakenforliggende arealer mot støy og forurensing. Gesimshøyden må være minst 2 etasjer over Forusveiens kjørebane for at bebyggelsen skal danne en effektiv støyskjerm. Den skal deles opp i minst 3 bygningsvolumer med mellomliggende offentlige gangforbindelser og støysluser. Det tilrettelegges for en variert volumoppbygging i 2-7 etasjer med muligheter for kontor/service (evt. boder) i 1. etasje mot Forusveien. Hovedinnganger skal være orientert ut mot gangarealet langs Forusveien, men inngangspartiene skal i tillegg ha gjennomgang til sekundærinngang og stille side; felles uteareal, kvartalslekeplass, gangveisystem osv. Behov for konsekvensutredning Reguleringsplanen er av et omfang som utløser krav til konsekvensutredning (KU) i henhold til Forskrift om konsekvensutredninger etter pbl. av 27.06.2008, § 4-1 og 12-9. Et kriterium som klart utløser dette kravet, er at vegprosjektet overstiger investeringskostnader på over 500 millioner kronser. Planarbeidet er basert på gjeldende planprogram for kommunedelplan bybane Stavanger – Sandnes vedtatt 25. januar 2011. I henhold til fastsatt planprogram består konsekvensutredningen (KUen) av tematiske beskrivelser, utredninger og vurderinger av konsekvenser som er lagt til grunn for planarbeidet. Planbeskrivelsemedkonsekvensutredning Side 9 av 103 2 BAKGRUNN 2.1 Hensikt med planen Reguleringsplanen fv. 44 Gausel Stasjon – Hans og Grete stien har som formål å bedre fremkommeligheten for kollektivtrafikk og myke trafikanter på strekningen Stavanger – Sandnes med tilkobling til næringsområdet på Forus vest. Reguleringsplanen er en del av Bussvei-systemet med midtstilde kollektivfelt som skal bygges mellom Stavanger sentrum og Sandnes. Prosjektet finansieres hovedsakelig gjennom bompengepakken på Jæren, dvs Jæren Pakke 1/ Bypakke NordJæren. Fv. 44 mellom Stavanger og Sandnes blir mye brukt både som lokalvei for trafikk til og fra by og bydeler samt som hovedferdselsåre for kollektivtrafikken mellom de to byene og Forus. Strekningen som nå reguleres er også tenkt som trasé for fremtidig bybane, og planen er tilpasset dette formål med hensyn til tekniske krav til bybanen. Forus og Jåttå- området er i dag hovedvekstområder langs fv. 44 sammen med en generell økt aktivitet langs hele den aktuelle strekningen. Trafikken på fv. 44 er stor med betydelig redusert fremkommelighet i rushtidene. Dette reduserer kollektivtilbudets fremkommelighet og gjør det vanskelig for sidevegstrafikken å komme ut på veien. En forventet trafikkvekst i kommende år uten vesentlig økning i kollektivandelen, vil på sikt medføre enda større fremkommelighetsproblemer på hovedvegnettet. Dagens kollektivsystem på denne strekningen er i liten grad konkurransedyktig både med hensyn til reisetid og pålitelighet. Fv. 44 mellom Stavanger og Sandnes er også hovedrute for sykkel mellom de to byene og Forus området. Traseen har mange systemskifter da sykkelruta går delvis i veibanen, på fortau, på sykkelfelt og langs gang og sykkelveier. Et av hovedformålene med planen er å tilrettelegge for sikker sykkel og gangtrafikk på strekningen. Planbeskrivelsemedkonsekvensutredning Side 10 av 103 3 PLANPROSESSEN 3.1 Oppstartsmøte Det ble avholdt oppstartsmøte for planen 20.05.2009 i Sandnes kommune. Deltakere var Stavanger kommune, Statens vegvesen, Sandnes kommune og ViaNova Stavanger AS. 3.2 Planprogram I forbindelse med oppstart av planprosjektet i 2009, vurderte Stavanger og Sandnes kommuner at det ikke var behov for planprogram/konsekvensutredning fordi det allerede var et planprogram/ konsekvensutredning for interkommunal konsekvensutredning for bybanen under arbeid for den akutelle strekningen. I tillegg følger planen hovedtrekk og rammer i kommuneplanens arealdel for begge kommuner. ”I henhold til Plan- og bygningsloven 2008, §§ 4-1 og 4-2 skal det for reguleringsplaner som kan ha vesentlige virkninger for miljø og samfunn, utarbeides planprogram og konsekvensutredning. I forskrift om konsekvensutredninger er det listet opp tiltak som alltid skal behandles og tiltak som skal vurderes behandlet etter forskriften. I henhold til forskriftens vedlegg II skal alle veger vurderes etter forskriftens § 4, der det er gitt kriterier for vurdering av vesentlige virkninger for miljø og samfunn. I Plan- og bygningsloven 2008, § 12-3 heter det at detaljregulering må innholdsmessig følge opp hovedtrekk og rammer i kommuneplanens arealdel og foreliggende områdereguleringer. Ved vesentlige avvik gjelder kravene i § 4–2 andre ledd. Kommunene så i forbindelse med første utkast til reguleringsplan sommeren 2012, heller ikke at det var behov for eget planprogram og egen konsekvensutredning for strekningen. Prosjetet ble i 2011 kostnadsberegnet til 357 mill. kroner med en usikkerhet på +/- 10 %. Samtidig pågikk da arbeidet med konsekvensutredning for interkommunal kommunedelplan for bybanen. Det ble høsten 2014 gjennomført ny kostnadsberegning, som viste at prosjektet vil overstige kostnadsgrensen på 500 millioner. Av forskrift om konsekvensutredninger for planer etter plan - og bygningsloven vedlegg I fremgår følgende: "Planer som alltid skal konsekvensutredes", og nærmere i nr. 17 "Veier med investeringskostnader på mer enn 500 mill. kr." I tillegg stoppet arbeidet med konsekvenutredning for bybane opp da regjeringen vedtok at det for videre planlegging skulle legges til grunn konseptet "busway». Økning i kostnader for vegprosjektet har i hovedsak oppstått pga dyrere konstruksjoner, dyrere grunnerverv og endrede momsregler fra 1. januar 2013. Planen i seg selv har ikke utvidet seg noe vesentlig arealmessig. I samråd med kommunene besluttet Statens vegvesen i februar 2015 å varsle oppstart av planarbeidet på nytt. Det var da enighet om at vedtatt planprogram for bybanen skulle være utgangspunkt for konsekvensutredning til reguleringsplan fv. 44 Gausel stasjon – Hans og Grete stien. Planprogrammet beskriver rammene for arbeidet med konsekvensutredning. Planbeskrivelsemedkonsekvensutredning Side 11 av 103 3.3 Varsel om oppstart Brev til berørte høringsinstanser og grunneiere/hjemmelshavere ble sendt 11.1.2010. Oppstart av reguleringsplanarbeidet ble kunngjort 12.1.2010 i Stavanger Aftenblad. Planområdet ble utvidet i sør og nytt planvarsel sendt ut 01.06.2010. Statens vegvesen har mottatt innspill fra 21 parter i forbindelse med planoppstart, og i etterkant av planoppstart. Merknader til planen er sammenfattet og kommentert i et eget vedlegg til denne planbeskrivelsen. På grunn av krav om konsekvensutredning, ble det varslet oppstart av planarbeidet på nytt 06.03.2015. Planarbeidet ble kunngjort i Stavanger Aftenblad 06.03.2015, og det ble i tillegg sendt ut brev til berørte grunneiere og høringsinstanser Statens vegvesen mottok 29 nye innspill til planarbeidet etter den nye kunngjøringen. Merknader til planen er sammenfattet og kommentert i samme vedlegget som er nevnt ovenfor. Varslingskart SA 6.03.2015 3.4 Medvirkning i planarbeidet Offentlig orienteringsmøte i forbindelse med planoppstart ble avholdt 11.2.2010 Kommunene har gjennom hele planprosessen vært representert i planarbeidet administrativt. Innspill fra kommunene er sterkt medvirkende til den planen som nå foreligger. Planbeskrivelsemedkonsekvensutredning Side 12 av 103 Underveis har det vært dialog med enkelte grunneiere. De grunneiere som har vært spesielt berørt av planarbeidet, har vært prioritert i forhold til orientering og dialog. 3.5 KVU for transportsystemet på Jæren Konseptvalgutredning (KVU) er en faglig utredning i tidlig fase for store prosjekter, strekninger og for transportsystem i byområder. I en KVU analyseres transportbehov, andre samfunnsbehov og ulike prinsipielle måter å løse behovene på (konsepter) vurderes. KVU for transportsystemet på Jæren ble gjennomført i perioden 2008 – 2012 og fire konsepter ble utredet i tillegg til 0 – alternativet. Det ble i tillegg gjort en ekstern kvalitetssikring (KS1) av konseptvalgutredningen desember 2012. Følgende fire konsepter ble vurdert: 1. Systemoptimalisering 2. Bil 3. Bussway 4. Bybane Regjeringen besluttet, på grunnlag av KVUen og den eksterne kvaltietssikringen (KS1), at busway/ bussvei var det prinsippet som skulle legges til grunn for videre planlegging. Konseptvalgutredning for transportsystemet på Jæren (KVU) anbefaler en pakke av tiltak og virkemidler for å løse transportutfordringene. Det ble utformet ambisiøse krav til at kollektivtrafikkens andel skal økes til 35 % til og fra Stavanger sentrum, fra dagens andel kollektivreiser på 19 %. Antal personturer i hele området er i trafikkmodellen beregnet til å øke med ca. 50 % fram til 2043. Antall kollektivturer vil øke i takt med den generelle trafikkveksten, men kollektivtrafikkens andel til og fra Når det gjeld Sandnes, er kravet satt til 20% kollektivreiser mot dagens 16%. For kollektivtrafikkens andel av reiser langs "fv. 44-korridoren på Forus", "øst-vest Forus" og "Sandnes øst" er kravet satt til 15%. Bussveiprosjektet langs fv.44 mellom Gausel stasjon og Hans og Grete stien finansieres i hovedsak av bompengepakken på Nord-Jæren. Foremålet med bompengepakken er å videreutvikle et trygt og effektivt transportsystem der kollektivtrafikk, syklende og gående får høyere prioritet enn det som er tilfelle i dag. 4 PLANSTATUS OG RAMMEBETINGELSER 4.1 Overordnede planer Det pågår for tiden stor planaktivitet i det aktuelle reguleringsplanområdet. Reguleringsplanen er tilpasset tilstøtende planer som er vedtatt, og den tar også nødvendig hensyn til planer som er under arbeid. 4.1.1 Fylkesdelplan for langsiktig byutvikling på Jæren Fylkesdelplan for langsiktig byutvikling på Jæren ble vedtatt av fylkestinget 22.10.2013. Planen er retningsgivende for kommunal og statlig plan-legging og virksomhet. Den skal være et politisk Planbeskrivelsemedkonsekvensutredning Side 13 av 103 rammeverk som gir føringer for hovedtrekkene i kommuneplanleggingen. Planen skal sikre interkommunal samordning. I fylkesdelplanen er det retningslinjer for planlegging på tvers av kommunegrensene, arealbruk i kjerne-område for landbruk og samordnet areal- og transportplanlegging generelt. Den aktuelle strekningen som nå planlegges, ligger i fylkesdelplanen inne som trase for «høyverdig kollektivtransport. 4.1.2 Handlingsprogram for fylkesveger 2014-2017 Fylkesveiplanen tar for seg ulike tema som transportkorridorer, knutepunkt, sikkerhet, miljø, kollektivtransport, gang- og sykkeltrafikk. Den angir mål og strategier for hvordan en skal møte utfordringene innenfor de enkelte tema, herunder å redusere trafikkveksten og overføre trafikk fra bil til miljøvennlige transportformer, utvikle effektive og sikre sykkelruter mellom bosted og skoler, arbeidsplasser, terminaler og fritidsanlegg, fjerne flaskehalser i transportnettet og oppnå bedre standard og kapasitet i de mest utnyttede transportkorridorene. Bygging av kollektivprosjektet, er tilrettelagt for at kan starte opp innen utløpet av handlingsplanperioden. 4.1.3 Kommuneplan for Stavanger 2014 – 2029 I kommuneplanen er området som nå reguleres planlagt til trafikkformål. Strekningen er også angitt som hovedtrasé for kollektivtrafikk. Sidearealene er i hovedsak næringsområder på østsiden av veien mens deler av vestsiden er planlagt til boligformål. I grensen mot Sandnes kommune er det planlagt et gjennomgående grøntdrag øst – vest. Kommuneplanen 2014 – 2029 er for tiden under revisjon og ble lagt ut på ny høring i februar 2015. Fv.44 ligger her inne som «Busway fellestrasé», mens fv. 350 ligger inne som «hovedkollektivtrasèer». Planbeskrivelsemedkonsekvensutredning Side 14 av 103 Figur 2. Kommuneplan Stavanger, utsnitt for planområdet. Figur 3. Hovedkollektivruter og byutviklingsstrategi Planbeskrivelsemedkonsekvensutredning Side 15 av 103 4.1.4 Kommuneplan for Sandnes 2015 – 2030 I kommuneplanen for Sandnes kommune er området som nå reguleres planlagt til veiformål. Strekningen er også angitt som hovedtrasé for kollektivtrafikk. Sidearealene er i hovedsak boligområde på østsiden av veien og næring på vestsiden. Kommuneplanen 2015 – 2030 ble sluttbehandlet og vedtatt 16.6.2015. Traseen ligger også inne som del av hovedvegnettet. Figur 4. Kommuneplan Sandnes, utsnitt. Området Trf9 som omfatter gnr./bnr. 69/61 og 69/2340 skal planlegges for bolig/næring. Planbeskrivelsemedkonsekvensutredning Side 16 av 103 4.2 Gjeldende reguleringsplaner Strekningen som nå reguleres omfattes av en rekke gjeldende reguleringsplaner som nå blir endret. I gjeldende planer er store deler av strekningen regulert til veiformål med veibredder som også dekker denne planen. Utvidelse av areal til veiformål får vi i Stavanger kommune på strekningen Gausel stasjon til Gamle Forusveien, i forbindelse med nye ramper, utvidelse av Forusbeen og strekningen langs Midtbergmyrå og Grenseveien. I Sandnes kommune utvides arealet til veiformål på hele strekningen. Gjeldende reguleringsplaner er satt sammen til samlet plan på tegningene under. Tilstøtende reguleringsplaner i forlengelse av veiparsellen er følgende: I nord møter planen reguleringsplan nr. 2344 i Stavanger kommune “Kollektivtiltak fv. 44 Boganesveien - Gausel sentrum - Gausel stasjon. Forventet ny høring i løpet av mars 2015 og sluttbehandling innen 2015. I øst møter planen områdeplan nr. 2480 "Deler av Forus øst". Planen har vært ute til offentlig ettersyn og er under behandling. Formålet med planen er å videreutvikle Forus øst til en moderne, fullverdig bydel med flere funksjoner som næring, bolig og tjenesteyting. Det skal tilrettelegges for et mangfoldig bymiljø med korte gangavstander mellom bolig og daglige gjøremål. Bydelen skal tilpasses lokalt landskap, infrastruktur/transport og det regionale bysystemet. I sør møter planen reguleringsplan nr. 2006 129 i Sandnes kommune “ Rv 44 Forussletta Stokkaveien – Hans og Grete stien”. I vest møter planen reguleringsplan nr. 2008117 i Sandens kommune, Reguleringsplan for del av kollektivtrase – kollektivbro over E-39". Planbeskrivelsemedkonsekvensutredning Side 17 av 103 Figur 5. Samlet eksisterende reguleringsplaner I vest, mellom Forusbeen og Gausellia møter planen reguleringsplan nr. 2413. Planen har vært ute til offentlig ettersyn og er under behandling. Formålet med planen er å fastsette rammer for videre utbygging av området, samtidig som bokvaliteter, lekearealer og trafikksikkerhet ivaretas. I tillegg ligger det i forslag til ny kommuneplan 2014 -29 at hele travbane-området (et større areal vest for fv. 44) foreslås som byomformingsområde. Før det lages områdeplan her skal arealbruket vurderes nærmere i ny interkommunal kommunedelplan for Forus/Lura som etter planen skal startes opp i løpet av 2015. Figur 6. Reguleringsplan for Nådlandsberget ‘’ Tabell 1. Gjeldende eksisterende reguleringsplaner i Stavanger og Sandnes. Planbeskrivelsemedkonsekvensutredning Side 18 av 103 Planbeskrivelsemedkonsekvensutredning Side 19 av 103 5 BESKRIVELSE AV PLANOMRÅDET – EKSISTERENDE FORHOLD 5.1 Beliggenhet og avgrensning I retning nord–sør går planområdet langs fv. 44 fra rundkjøringen ved Gausel stasjon til ny rundkjøring ved fv. 349 Løwenstrasse.. Øst vest går planområdet fra fv. 44 og vestover Midtbergmyrå til Travbaneveien, samt at fv. 443 Forusbeen er regulert øst og vest for nytt kryss fv. 44 Forusveien/ fv. 443 Forusbeen. Planområdet ligger sentralt på en del av Forus som i dag består av både næring og boligeiendommer. 5.1.1 Eierforhold Mellom Gausel stasjon og fv. 443 Forusbeen er eiendommene på østsiden av veien av næringseiendommer i privat eie og stasjonsområde tilhørende Jernbaneverket. I tillegg er det offentlig veigrunn i eksisterende fv. 44 og fv. 314 Gamle Forusveien. Vestsiden av veien på samme strekning består av boligeiendommer og noe ubebygd område alt i hovedsak i privat eie. Mellom Forusbeen og kommunegrensen Stavanger/Sandnes består område på østsiden av veien av ett bolighus, ubebygde næringsarealer og et grøntområde nærmest kommunegrensen Stavanger/Sandnes. Bolig og næringseiendommer er privat eid. Vestsiden av veien på denne strekningen består av næringseiendommer, et bolighus og et ubebygd næringsareal ved Midtbergmyrå. Alle eiendommene her er privat eid. Fra kommunegrensen Stavanger/Sandnes og sørover består eiendommene på østsiden av Planbeskrivelsemedkonsekvensutredning veien av boligeiendommer i privat eie. Strekningen langs Midtbergmyrå og Grenseveien berører et ubebygd næringsareal og deler av travbaneområdet. Begge arealene er i privat eie. 5.2 Landskap, vegetasjon. topografi og Hele strekningen kan betraktes som et bymessig område med tett småhusbebyggelse og næringseiendommer. Største delen av området er helt flatt, med kun en fjellnabbe mot Nådlandsberget. På strekningen er det tre mindre og naturlige grøntområder, samt et avgrenset og beplantet parkanlegg ved Gausel stasjon. I skråningen opp mot Nådlandsberget inkluderer vegetasjonen en mindre skog av lauvtrær. Se bilde under. Ved Hans og Grete stien ligger et område som er regulert til friområde /grøntanlegg. Området er i dag bevokst med lauvskog, og fremstår som et naturlig uberørt område. Gjennom området er det planlagt en tursti som vil inngå i turvei mellom Gandsfjorden og Sola. Langs Midtbergmyrå og Grenseveien frem til Travbaneveien består området i dag av ubebygd mark og travbaneområde. I tillegg går Foruskanalen mellom Hafrsfjord og Gandsfjorden åpen gjennom deler av området. Figur 7. Vegetasjon i Nådlandsberget. Side 20 av 103 Figur 8. Naturlig grønt/-/turområde ved Hans og Grete stien. 5.2.1 Grunnforhold Det sentrale område på Forus har svært dårlige grunnforhold med leirdybder på over 20 meter før fast grunn. Over leirlaget ligger normalt et grus/sandlag med tykkelse 1-2m. Deler av parsellen som nå reguleres ligger i randsonen av dette området. Det må forventes spesielle tiltak for fundamentering av vei og en evt. bane på strekninger som berøres av disse grunnforholdene. I forbindelse med planarbeidet er det foretatt grunnundersøkelse i krysset fv.44 Forusveien/ fv.443 Forusbeen. Fjell ble på det grunneste funnet ca. 15 meter under terrengnivået. Massene består av siltig leire og sandig siltig leire fra 2,5 m ned til 7,5 m og siltig sand fra 9,5 m til 10 m dybde. De øverste 2-2,5 m består av torv. Det henvises til Geoteknisk rapport fra Statens vegvesen datert 29.9.2013. Det ble i 2014 gjort grunnundersøkelser i forbindelse med G/S-brua ved Midtbergmyrå. Det ble da tatt 4-5 punkter på vestsida. Undersøkelsen viser at det ligger ca. 15 – 17 meter med leire over faste morenemasser. Fjell finnes på østsida ved Hans og Grete stien. Fjell finnes også ved Nådlandsberget. 5.2.2 Overvann/ flom Overvann fra Forus-området har avløp til Gandsfjorden og Hafrsfjord. Vannskille mot øst Gandsfjorden følger E-39 motorveien. Alt OV øst for motorveien ledes via kanaler og OV ledninger til Gandsfjorden. Det arbeides Planbeskrivelsemedkonsekvensutredning for tiden med en overordnet VA plan for hele Forus området der området blir definert som "Områder der oversvømmelse gir spesielt store og/eller samfunnsmessige ulemper". Avløp til Gandsfjorden krysser fv.44 ved Midtbergmyrå, Forusbeen og Dykjelbakken. Kanalen langs Midtbergmyrå krysser fv44 med i rør og føres i OV tunnel til Gandsfjorden. Avløpet ved Forusbeen krysser fv. 44 med Ø1200 avløpsledning og føres til gandsfjorden i OV tunnel. I tillegg til avløpene fra selve Forus området er det et hovedavløp til Gandsfjorden som krysser fv44 ved Dykjelbakken. Både avløpet ved Forusbeen og avløpet ved Dykjelbakken blir i overordnet VA plan betegnet som overbelastet hovedtrase for OV som må avlastes. Side 21 av 103 Figur. Overordnet VA-plan som bygger på et foreløpig planforslag for Forus øst-planen. 5.2.3 Vind, lokalklima og solforhold Området har som andre lavtliggende områder på Vestlandet et mildt og jevnt klima. Lokalisering nær kysten gjør generelt at området er utsatt for mye regn og vinden kan til tider være kraftig. Det er ingen særlige terrengformasjoner som gir påvirkning på solforholdene. Planbeskrivelsemedkonsekvensutredning Side 22 av 103 5.3 Eksisterende bebyggelse Området fra Gausel stasjon til Gamle Forusveien består av småhusbebyggelse og noen ubebygde boligtomter på vestsiden av veien og næringseiendommer vestsiden av veien. Figur 12. Næringseiendommer mellom Gamle Forus-veien og Forusbeen. Sør for Forusbeen ligger ett bolighus langs østsiden av veien nær krysset mens det på vestsiden ligger flere næringsbygg. Rekken av næringsbygg avsluttes nord for Midtbergmyrå der det ligger to bolighus. Figur 13. Bolighus ved Forusbeen øst. Figur 14. Næringsbygg langs vestsiden sør for Forusbeen. Figur 9. Eksisterende småhusbebyggelse, v/fv. 44 Gausel stasjon. Figur 10. Eksisterende næringseiendommer, v/fv. 44 og Gamle Forusveien Fra Gamle Forusveien og sørover til Forusbeen fortsetter næringseiendommene på østsiden av veien mens boligbebyggelsen på vestsiden av veien ligger tilbaketrukket og opp mot Nådlandsberget. I kryss ved Forusbeen ligger et næringsbygg tett inntil veien. Figur 15. Bolighus ved Midtbergmyrå i forlengelsen av næringsbygg langs vestside av fv. 44. Ved Midtbergmyrå ligger konsentrert småhusbebyggelse langs østsiden av fv. 44 på hele strekningen mellom Hans og Grete stien og reguleringsplanens avslutning før Løwenstrasse. På vestsiden av veien i kryss ved Midtbergmyrå ligger et næringsbygg samt et ventilkammer for IVAR ledningen. Figur 11. Småhusbebyggelse mot Nådlandsberget Planbeskrivelsemedkonsekvensutredning Side 23 av 103 Figur 16. Boliger langs østsiden av fv. 44 ved Hans og Grete stien Figur 17. Næringsbygg og ventilkammer ved kryss fv. 44 - Midtbergmyrå. På traseen langs Midtbergmyrå og Grense-veien ligger Forus travbane med stall-bygninger og luftegårder for hest mot/i den nye kollektiv og g/s-traseen. Figur 18. Staller på Forus travbane, med luftegårder for hest mot Foruskanalen/ dagens fv.350 Midtbergmyrå. Planbeskrivelsemedkonsekvensutredning Side 24 av 103 5.4 Offentlig og privat service/arealbruk De fleste næringseiendommene består av butikker og kontorlokaler. Bensinstasjon er lokalisert i krysset fv.44/ fv.443. Det er i tillegg stasjonsområde for jernbanen på Gausel. Forus travbane ligger i tilknytning til området som nå reguleres. Ved Midbergmyrå ligger en privat barnehage. 5.5 Barns og unges forhold Barnehager i det aktuelle området er vist på vedlagte kartutsnitt. Ingen av barnehagene berøres direkte av reguleringsplanen. Det er behov for kryssing av fv. 44 for tilkomst til noen av barnehagene. Figur 21. Barnehager i området, Sandnes. Skoler i området berøres heller ikke direkte av planen. Aktuelle barneskoler er Gausel og Gauteset skole samt den britiske skolen i Stavanger og Lura og Porsholen skole i Sandnes. Fra enkelte boligområder er det nødvendig å krysse fv. 44 for å komme til skolene. Eksisterende underganger i Stavanger kommune er tilrettelagt for kryssing av skolebarn. Figur 20. Barnehager i området, Stavanger. Planbeskrivelsemedkonsekvensutredning Side 25 av 103 5.5.1 Gang- og sykkelveger Fv. 44 er hovedruten for alle syklister på strekningen Stavanger – Sandnes med tilknytning mot næringsområdet på Forus. Alternativ rute mellom Stavanger og Sandnes er Gandsfjordruta som etter etablering av turveier og G/S veier i forbindelse med dobbeltsporet på jernbanen har fått betydelig økning av syklister. Gandsfjordruta og Hinna ruta/Luraruta knyttes sammen via Gamle Forusveien der en kan skifte rutevalg om ønskelig. Figur 24. Sykkelkart Nord Jæren. allerede etablert på deler av strekningen og Midtbergmyrå. kryssing av E39 på ny kollektivbru ble etablert i 2013. Sykkelforbindelsene vil også bli tilknyttet sykkelstamveien når denne blir etablert. Det er flere viktige G/S kryssinger i området, særlig for skolebarn da større boligområder på en side av fv. 44 tilhører skole på andre siden av veien. Viktige krysningspunkt er undergangene ved Dykjelbakken og Nådlandsberget samt Forusbeen og Midtbergmyrå. I Sandnes er kryssingen signalregulert. Ny sykkelstamvei langs E 39 vil trolig overta trasevalget for mange syklister til /fra næringsområdet på Forus, men for mange vil fremdeles fv. 44 være den beste løsningen. Hovedaksen øst vest går i dag langs Løwenstrasse og Forusbeen. Ny kollektivakse med gjennomgående G/S vei gjennom hele Forus området vil på sikt overta betydelig del av denne funksjonen. Forbindelsen er Planbeskrivelsemedkonsekvensutredning Side 26 av 103 5.6 Kommunalteknisk infrastruktur Store OV-ledninger og IVAR-vannledning berører deler av traseen. OV-ledningene fører vann fra hele kanalsystemet på Forus til Gandsfjorden. Vannledningene er de gamle hovedforsyningene til Stavanger og Sola som fortsatt er i drift og en viktig supplering til ny hovedledning til disse kommunene. I krysset ved Midtbergmyrå ligger et ventilkammer under bakkenivå som forbinder de to hovedledningene. Figur 26. VA-ledninger 5.7 Kabler og ledninger Langs eksisterende veg i Midtbergmyrå ligger Lyse sin fjernvarme og gass. Fjernvarmen og gassen går videre nordover og ligger i en avstand på ca. 100 meter fra fv. 44 før traseen krysser hovedvegen og går videre østover. Lyse sin høyspent ligger langs hele Midtbergmyrå og langs hele fv. 44. En del av hovedledningsnettet til Telenor følger fv. 44. Planbeskrivelsemedkonsekvensutredning Side 27 av 103 Figur 27. Kabler – gass og fjernvarme. Figur 28. Kabler – gass og fjernvarme. Planbeskrivelsemedkonsekvensutredning Side 28 av 103 Figur 29. Kabler – gass og fjernvarme. 5.8 Landbruk Det er ingen aktive jordbruksarealer som berøres av planen, men gnr./bnr. 69/2340 i Sandnes kommune brukes som beiteområde for hester som er tilknyttet Travbanen. Temaet naturressurser vurderes ikke i konsekvensutredningen . Planbeskrivelsemedkonsekvensutredning Side 29 av 103 Planbeskrivelsemedkonsekvensutredning Side 30 av 103 6 BESKRIVELSE AV PLANFORSLAGET 6.1 Hensikten med planen Målet med denne planen er å legge forholdene til rette for en effektiv kollektivtrafikk og gode forhold for syklister langs fv. 44 mellom Stavanger og Sandnes, samt næringsområdet og utbyggingsområdet på Forus. Kollektivfeltene vil bli benyttet av buss (Bussvei 2020), men det er også tatt nødvendig hensyn til en fremtidig bybane kan trafikkere busstraseen. Hele planen er utarbeidet med tanke på å tilrettelegge for økt andel miljøvennlig transport. I miljøplan for Stavanger kommune 2010-2025 defineres miljøvennlig transport som et av innsatsområdene i kommunen. Tiltakene omfatter et optimalisert kollektivtilbud og tilrettelegging for gang og sykkelreiser. Figur 30. Utsnitt av miljøplan Stavanger kommune. Planbeskrivelsemedkonsekvensutredning Side 31 av 103 6.1.1 Risiko- og sårbarhetsanalyse Det er utarbeidet risiko- og sårbarhetsanalyse som følger som tilleggsinformasjon til planen. Det er ikke avdekket forhold som tilsier at planforslaget ikke kan gjennomføres. Det er i midlertid avdekket forhold som må vies oppmerksomhet. Spesielle forhold som gjør seg gjeldende langs veitraseen er dårlige grunnforhold ved Forusbeen og langs Grenseveien, store VA ledninger på langs og tvers av anlegget, nærhet til jernbane og spesielle trafikkløsninger som ikke er standardisert i vegnormalene. Det er vurdert 22 uønskede hendelser. Av mulige uønskede hendelser i driftsfasen er det ustabile grunnforhold og hendelser /ulykker på vei eller jernbane som gir størst risiko. Reguleringsplanen angir nødvendige tiltak for de fleste alvorlige uønskede hendelser som er vurdert i rapporten. 6.1.2 Formål og utnyttelse Reguleringsplankartet er utarbeidet etter SOSI 4.5 standard med tilhørende formål og temakoder. Formål vil i hovedsak være trafikkformål med enkelte arealer som næring og bolig utenfor veiarealet. Planbeskrivelsemedkonsekvensutredning Side 32 av 103 6.2 Planens arealbruk Stavanger kommune Formål Areal Annen banegrunn - grøntareal Annen veggrunn - grøntareal Annen veggrunn - tekniske anlegg Bensinstasjon/vegserviceanlegg Bolig/forretning Bolig/forretning/kontor Boligbebyggelse Boligbebyggelse-frittliggende småhusbebyggelse Forretning/kontor Fortau Friområde Gang-/sykkelveg Gangveg/gangareal/gågate Grønnstruktur Gårdsplass Holdeplass/plattform Idrettsanlegg Industri Industri/lager Kjøreveg Kollektivholdeplass Kombinert bebyggelse og anleggsformål Kontor Kontor/industri Kontor/tjenesteyting Overvannsnett Park Parkering Sykkelveg/-felt Torg Trase for nærmere angitt kollektivtransport Turveg Veg Øvrige kommunaltekniske anlegg 4432 21880 5942 1280 228 6072 1549 2338 1317 21142 675 7725 1992 2493 314 1988 5128 2870 242 5925 2206 2689 1410 3541 8444 469 436 893 11408 1438 11886 18 25519 292 (m²) Arealer i reguleringsplan i Stavanger kommune. Planbeskrivelsemedkonsekvensutredning Side 33 av 103 Sandnes kommune Formål Annen veggrunn - grøntareal Annen veggrunn - tekniske anlegg Bolig/tjenesteyting Boligbebyggelse-frittliggende småhusbebyggelse Fortau Gang-/sykkelveg Holdeplass/plattform Hotell/overnatting Kjøreveg Kollektivholdeplass Overvannsnett Sykkelveg/-felt Trase for nærmere angitt kollektivtransport Veg Areal (m²) 7588 311 15005 3189 2886 2493 1104 1185 4130 1362 214 1194 3276 3391 Arealer i reguleringsplan i Sandnes kommune. 6.3 Vegsystemet I forbindelse med reguleringsplan for kollektivfelt langs fv. 44 på strekningen Haugåsveien til Gamleveien på Vaulen, var oppgaven å finne et veisystem for kollektivtrafikk som effektivt kan betjene både buss og bane. Løsningen ble midtstilt kollektivfelt der buss/ bane får direkte prioritert gjennomkjøring av kryss på strekningen. Denne løsningen videreføres nå i denne planen og tilstøtende reguleringsplaner langs fv. 44 mellom Hillevåg og Sandnes sentrum. Første etappe gjennom Hillevåg/ Mariero er åpnet for trafikk, og systemet gir en svært god prioritering av busstrafikken. Forholdene legges til rette for at fremtidig bybane kan benytte samme kollektivtrase som bussen benytter. Fundamentering for bane blir utført, gammel infrastruktur fjernes fra kollektivtraseen, overgangsbruer får nødvendig fri høyde for bane (5,5 meter) og underganger bygges nye for å ta nødvendig last fra banen. Buss og bane kan benytte samme kollektivfelt også etter at en evt. bybane er etablert. Vegdirektoratet har godkjent løsning med gjennomkjøring av buss i sentraløya for rundkjøringer, dersom annen veggående trafikk får stoppsignal med lys når bussen kommer til krysset. Planbeskrivelsemedkonsekvensutredning Side 34 av 103 I tillegg til en effektiv trase for kollektivtrafikken består veisystemet av brede rabatter med beplantning som gir en miljømessig mykere utforming. Veisystemet er også tilrettelagt for syklisten som får eget sykkelfelt i begge retninger uten konflikt med kollektivtrafikken. Gående er også prioritert med brede fortauer langs begge sider av veien. Figur 32. Rabatter med beplantning, sykkelfelt og fortauer i Hillevåg. Erfaringer fra anlegget i Hillevåg/ Mariero viser at plattformbredden bør økes ut over det som til nå er bygd. Dette er gjort i planforslaget ved at holdeplassene nå er regulert i hhv 3,0 og 4,0 meter bredde. I tillegg er aktuelle holdeplasser forlenget til 110 meter for å få plass til to superbusser1 på holdeplass, samtidig som en har g/s-kryssing mellom de to plattformene. Sykkelfeltet har i forslaget en bredde på 1,8 meter der en har funnet plass. Fra rundkjøring fv. 44/ Slettestrandveien til rundkjøring ved Gausel stasjon er det lagt inn 1,5 meter bredt sykkelfelt. Det er ellers innenfor et definert fremtidig byområde mellom Hans og Grete g/s-bro og fv.314 Gamle Forusveien lagt inn et bredere fortau, med tanke på en sone for beplantning/ møblering mot sykkeltfelt/ veg. Langs fv. 44 benyttes veisystemet som angitt i beskrivelsen over. Trase langs fv.350 Midtbergmyrå og Grenseveien fra fv. 44 til Travbaneveien er planlagt en ny kollektivgate med parallelført sykkelvei med fortau. Den gamle vegen langs Midtbergmyrå vil bli omklassifisert til kommunal veg, og den vil bli stengt for inn- og utkjøring fra/ til fv.44. Traseen langs fv.443 Forusbeen er regulert med fire felt for bil, samt sykkelfelt. To av de fire bilfeltene langs fv.443 vil fungere som venstresvingfelt inn mot kryss og rundkjøringer. Tilgrensende nett for gående og syklende er ellers regulert inn i samråd med kommunene Stavanger og Sandnes. Langs traseen er det lagt opp til fire planfrie kryssingsmuligheter for myke trafikanter, utenom kryssingsmulighetene som er ved bussholdeplassene. Dette gir skoleelevene trygg skolevei ved kryssing av fv. 44. 1 Busser som er ca 24 meter lange, og dermed er lenger enn den tillatte lengden for leddbusser på 18,75 meter Planbeskrivelsemedkonsekvensutredning Side 35 av 103 Figur 33. Veisystem langs Midtbergmyrå og Grenseveien. 6.3.1 Trafikkutvikling Det legges i planen ikke opp til bedre fremkommelighet for vanlig biltrafikk på strekningen. Hovedfokus er å tilrettelegge for mer miljøvennlige transportformer, med tanke på mål om å få en større andel av trafikantene over på buss, sykkel og gange. I forbindelse med valg av løsning for nytt kryss i området fv. 44 Forusveien/ fv. 443 Forusbeen, ble det utarbeidet en trafikkanalyse for å finne ønsket løsning. Fra kollektivprosjektet er ferdig bygd, og 20 år frem i tid, forventes en stor økning i turer som genereres i området. Økningen i turproduksjonen tilskrives i stor grad Stavanger og Sandnes sine planer om fortetting og byutvikling i området. I følge reisevaneundersøkelse (RVU) fra 2012, har vi i dag en reisemiddelfordeling der 63 % av persontransporten går med personbil. I og med at kapasiteten på vegnettet i området ligger på rundt ÅDT 20.000 for vanlig biltrafikk, vil en i fremtiden tvinges til bruk av mer miljøvennlige transportformer Veksten i persontransporten skal tas med kollektivtransport, sykkel og gange. Dette omtales som "nullvekstmålet". I trafikkanalysen er det lagt til grunn at vi må ned i en reisemiddelfordeling på rundt 35 % personbil for å ligge under kapasitetsgrensen på vegnettet. Økning i turproduksjon må i denne perioden spesielt tas av buss og sykkel. Dagens RVU viser en reisemiddelfordeling på 6 % både for buss og sykkel, mens reisemiddelfordelingen tilsvarende er satt til 20 % i trafikkanalysen. Det vil si at en ser for seg en økning i bruken av buss/sykkel fra 12 % i dag til 40 % tyve år frem i tid. Planbeskrivelsemedkonsekvensutredning Side 36 av 103 6.3.2 Vegstandard Normalprofil. Normalprofilet langs fv. 44 varierer langs strekningen. Langs fv. 44, fra G/S-brua i Midtbergmyrå og frem til Gamle Forusveien, har normalprofilet en bredde utenom holdeplass på 34,6 meter. På dette strekket har fortauene en møbleringssone på 2,5 meter. Her er det mulighet for å sette opp benker, beplantning av trær etc. Selve fortauet har en bredde på 4 meter. Sykkelfelt er i planforslaget vist med bredde 1,8 meter. I tillegg kommer kjørebaner og kollektivfelt med bredder 3,5 meter. Rabatt mellom kjørebaner og kollektivfelt har en bredde på 2 meter. Figur 34 viser normalprofil ved holdeplass som er plassert mellom fv.350 Midtbergmyrå og fv. 443 Forusbeen. Perrongbredden er 4 meter bred. Totalbredde 38,6 meter. Figur 34. Normalprofil med møbleringssone og holdeplasser med perrongbredde 4,0 meter. Holdeplasser etableres ved å øke bredden på midtrabatten fra 2 til 3 eller 4 meter, samt etablere fast dekke og leskur i disse områdene. Figur 35 viser utforming av holdeplass ved Nådlandsberget med perrongbredde 3 meter. Totalbredde 31,6 meter. Figur 35. Normalprofil uten møbleringssone og holdeplass med perrongbrede 3,0 meter. Fra Løwenstrasse i sør og frem til G/S-bru «Hans og Grete», samt fra Gamle Forusveien og videre frem til rundkjøring i Slettestrandveien, har normalprofilet utenom holdeplass en bredde på 29,6 meter. På grunn av at en her har mer knapphet på areal, samt at en er utenfor et definert byområde, er det ikke lagt inn beplantningssone langs fortau. Planbeskrivelsemedkonsekvensutredning Side 37 av 103 Figur 36. Normalprofil uten møbleringssone. Ved holdeplassene etableres fotgjengerkryssing i plan. Kryssingen utføres som opphøyet gangfelt over kjørefelt for ordinær trafikk, og kryssing over kollektivfeltene med sakset løsning mellom perrongene som standard på fv.44. Unntaket er bussholdeplassen ved Gauselvegen som på grunn av lengdebegrensing og konflikt med matebusslommer får kryssing i nordre enden av perrongene, som vist i figur 37. Bussene langs fv.44 stopper i kollektivfeltet ved holdeplassene, unntatt matebussene ved Gausel stasjon. Figur 37. Gangfelt ved holdeplass i Gauselveien. På vegens østside vises holdeplass for matebusser. Fv. 443 Forusbeen reguleres med 4 ordinære bilfelt, samt sykkelfelt og fortau, både på øst- og vestsiden av fv.44. Veisystemet tilpasses gjeldende reguleringsplaner. Kollektivgate med sykkelveg med fortau langs Midtbergmyrå og Grenseveien får en utforming som vist på snittet i figur 38. Ordinær trafikk benytter eksisterende vei som stenges mot fv. 44 mens buss får egen trase med tilkobling mot fv. 44. Eksisterende veg i Midtbergmyrå blir omklassifisert til kommunal veg, mens den nye bussveien blir fylkesveg. Planbeskrivelsemedkonsekvensutredning Side 38 av 103 Figur 38. Utforming Midtbergmyrå ved holdeplass. Veilengder: Fv. 44 Midtbergmyrå Adkomstveier Utvidelse Forusbeen G/S veier inkl. ramper 2016 m 490 m 910 m 330 m 1430 m Kommunale veier utformes i henhold til veinorm for Nord-Jæren. 6.3.3 Kryssløsninger To nye rundkjøringer etableres på fv. 44 ved Gausel stasjon og Stettestrandveien. Rundkjøringen helt sør, i krysset fv.44 Forussletta/ fv.349 Løwenstrasse, blir i hovedsak opparbeidet i byggeprosjektet på Forussletta som ferdigstilles på sensommeren 2015. Rundkjøringene er planlagt med ytre diameter på 38 og 40 meter, med kollektivfelt ført direkte gjennom sentraløya. Trafikk i rundkjøringene signalreguleres på samme måte som eksisterende system Hillevåg/ Mariero, der signalene styres av kollektivtrafikken som blir prioritert gjennom krysset. Figur 39. Utforming rundkjøringer. Illustrasjonsplan. Planbeskrivelsemedkonsekvensutredning Side 39 av 103 Krysset fv. 44 Forusveien/ fv. 443 Forusbeen utformes som et lysregulert x-kryss med planfri kryssing for myke trafikanter under vegen. Prinsippet er at hele fv. 44 heves rundt 2 meter i området, samtidig som det legges opp til en kryssing for myke trafikanter 4 meter under ny vegbane. Det er gjennom et eget forprosjekt sett nærmere på denne konstruksjonen, og vist illustrasjoner for mulig utforming. Spørsmål om detaljutforming vil bli avklart med Stavanger kommune gjennom byggeplanfasen for kollektivprosjektet. Figur 40. Utforming av lysregulert x-kryss med planfri kryssing under vegen. Figur 41.Skisse fra forprosjekt Kryss ved Gamle Forusveien er planlagt som T-kryss men kun kollektivtrafikk får anledning til å svinge fra fv.44 Forusveien, inn mot fv. 314 Gamle Forusveien mot sør. Signalregulering med prioritering av kollektivtrafikk til/ fra Gamle Forusveien vil bli vurdert. For vanlig trafikk fra Gamle Forusveien blir det høyresving på fv.44 i retning Stavanger. Planbeskrivelsemedkonsekvensutredning Side 40 av 103 Figur 42. Kryss fv. 44 – fv. 314. Reguleringsplanforslaget. Kryss ved Midtbergmyrå er kun åpen for kollektivtrafikk. Krysset er tilpasset fremtidig bybane til Sola. Midtbergmyrå blir stengt for øvrig trafikk til/ fra fv. 44. Svingbevegelser for buss over sørgående kjørefelt på fv. 44 lysreguleres. Figur 43. Kryss fv. 44 – Midtbergmyrå. Reguleringsplanforslaget. Eksisterende kryss fv. 44 - Hans og Grete stien stenges for all trafikk. Det opparbeides ny adkomstvei parallelt med fv. 44 for trafikk fra Hans og Grete stien via Kari Trestakks vei og videre til Myklabergveien før påkjøring fv. 44. Planbeskrivelsemedkonsekvensutredning Side 41 av 103 Figur 44. Stenging av kryss fv. 44 x Hans og Grete stien. Illustrasjonsplan. Høyre av/på for Hans og Grete stien har blitt vurdert i planprosessen. Skal biler kjøre høyre på fv.44 i retning Sandnes, må en kjøre helt nord til rundkjøringen i Slettestrandveien for å kunne ta U-sving og kjøre sørover igjen. Dette vil både være upraktisk for beboerne og uheldig med tanke på at det allerede er mye trafikk i krysset fv.44/ fv.443. Ved å nettopp stenge dette krysset vil en kunne kjøre all adkomst ut via krysset fv. 44 x Myklabergveien. Dette vil fungere som høyre av/på, og bilister som skal til Sandnes må kjøre bare ca. 60 meter nord for å ta U-sving i rundkjøring for å komme seg sørover. Viktige kryssområder skal markeres tydeligere enn de underordnede og kunne ses på god avstand for å lette orienteringen langs traséen. Virkemidler er utforming av f.eks. terreng, dekke eller beplantning. Dette gjelder rundkjøringen ved Gamle Forusveien, Løwenstrasse og krysset mot Forusbeen. 6.3.4 Sykkeltrafikk Det legges opp til sykkelfelt på hele strekningen langs fv. 44 og fv.443. Sykkelfeltet har en bredde på 1,8 meter fra planens start i Sandnes til rundkjøring fv. 44/ Slettestrandveien i Stavanger kommune. Siste strekning frem til rundkjøring ved Gausel stasjon er det lagt inn sykkelfelt med bredde 1,5 meter. Stavanger kommune har hatt ønske om å prøve ut dansk løsning for sykkelfelt, med bredde 2,2 meter og lav kantstein mot kjøreveg. Da denne løsningen ikke er godkjent i de norske vegnormalene, samt at den er konflikfylt i forhold til trafikkreglene, er 2,2 meter brede sykkelfelt ikke regulert. Max bredde på 1,8 meter er derimot lagt inn der en har funnet plass i breddeprofilet. Ramper til/fra undergangssystem ved Nådlandsberget og Gausel stasjon separeres for å skille syklende og gående. Separering også ved ramper opp/ned G/S-bru ved Midtbergmyrå, der en har funnet plass i bredden. Planbeskrivelsemedkonsekvensutredning Side 42 av 103 I krysset fv. 44 Forusveien/ fv.443 Forusbeen prioriteres syklistene med egne filterfelt for høyresving utenom signalanlegg for biltrafikk i samtlige fire kvartaler. Elles er det tilrettelagt for at syklisters kryssing av hovedveg skal skje i egne system, enten over eller under hovedvegen. Figuren viser utforming av filterfelt for høyresving for syklister. 6.3.5 Gangtrafikk Det legges opp til fortau langs hele strekningen. Ramper er separert for gående og syklende, der det er behov og plass. All kryssing av hovedveg vil skje i egne system, enten under eller over hovedvegen. Ny gang- og sykkelbru over fylkesveien nord for Hans og Grete stien erstatter dagens lysregulerte kryssing i plan. Kryssing i plan for gående og syklende har vært vurdert i krysset fv.44 Forusveien/ fv.350 Midtbergmyrå, men dette er ikke funnet tilrådelig både med hensyn til trafikksikkerhet og avvikling av busstrafikken. . Det er lagt opp til tre underganger langs traséen. Disse gir en trafikksikker kryssing av veien.. Bredden på undergangene i Nådlandsberget og Dykjelsletta er økt til 6,5 m for å få mer sikre og attraktive underganger. Spesielt for undergangen ved Nådlandsberget har dette vært viktig for å kompensere for bratt stigning. Gående vil ellers ha muligheten for å krysse bussveien ved holdeplassene på bussveien. De planfrie kryssingene vil også gi sikker skolevei for barn og ungdom til og fra skolene i området. 6.3.6 Vegetasjon I de 2 meter brede midtrabattene kan det plantes smale trær med søyleform busker eller busker. Trærne vil stå et felt av grus omkranset av smågatestein for å unngå gras helt inntil stammen. Det bør være jord i hele rabatten slik at trærne får utnyttet så mye som mulig i dette trange miljøet. Det bør da ikke anlegges drensledninger eller kabler i rabattene. 6.3.7 Møblerings – og grøntsone Fra G/S-brua i Midtbergmyrå og frem til Gamle Forusveien er det planlagt en 2,5 meter bred møbleringssone mellom sykkelfelt og fortau for å myke opp gatetverrsnittet mer i denne delen som er tiltenkt som nytt senterområde. Sonen kan brukes til beplantning, annet fast dekke, sykkelparkering og eventuell plassering av gatelys. Figur illustrerer tenkt møbleringssone med grønn rutenett. Planbeskrivelsemedkonsekvensutredning Side 43 av 103 6.3.8 Kollektivtrafikk I dag benytter kollektivtrafikken felles kjørebane med øvrig trafikk. Alle bussholdeplasser er utført meg egne busslommer. Dette medfører at kollektivtrafikken blir hindret på samme måte som øvrig trafikk i rushtiden når trafikken er stor. Dette hindrer framkommeligheten i den perioden av døgnet hvor potensialet for reisende med kollektivtrafikk er størst. For å kunne ta ut dette potensialet må kollektivtrafikken sikres en trasé mest mulig atskilt fra øvrig trafikk og størst mulig grad av prioritering av kryss. Planforslaget regulerer seperate kollektivfelt som er skilt fra øvrig trafikk. Kollektivtrafikken føres gjennom sentraløy i rundkjøringer ved at vanlig biltrafikk blir signalregulert i kryss og rundkjøringer. Allerede bygd midstilt kollektivfelt med åpning i sentraløy for busser på Mariero, fv 44. 6.3.9 Holdeplasser Det legges opp til fire holdeplasser langs fv. 44 samt en bussholdeplass øst i Midtbergmyrå. Holdeplassene langs fv. 44 får følgende lokasjon: 1) 2) 3) 4) Mellom Løwenstrasse og Midtbergmyrå, Ved 2020 park Rett nord for Gamle Forusveien Ved Gausel stasjon Alle holdeplasser langs fv. 44, utenom holdeplassen ved Gausel stasjon, har en lengde på 110 meter. Bredde på perronger varierer fra 3,0-4,0 meter. Holdeplassene er lagt med tanke på hvor folk beveger seg og der det er naturlige og tilrettelagte kryssinger. Alle holdeplasser, unntatt ved Gausel stasjon, har kryssing i plan der kryssingspunktet legges midt på holdeplassens lengde. Det blir opphøyd gangfelt over kjørebaner og vanlig kryssing over kollektivfelt. Ledelinjer, ledegjerde og busskur etableres.Unntaket er ved Gausel stsjon, der det legges opp til lysregulering av g/s-kryssing i hele vegprofilets bredde (både buss-, bil- og sykkelfelt). Det foreligger en formingsveileder "Bussvei 2020" som viser grunnprinsippene for utforming av holdeplassene. Det er et generelt ønske om at holdeplassene innenfor de strekningene som er Planbeskrivelsemedkonsekvensutredning Side 44 av 103 definert som "Bussvei 2020". har et felles kjennetegn/"en rød tråd", sånn at passasjerene langs strekningen gjenkjenner holdeplassene som en "bussvei-holdeplass". Holdeplassene er de viktigste punktene på bussveien. Det er her bussveien møter publikum, og det er her publikum venter – i all slags vær. Holdeplassene bør være så synlige som mulig. Det bidrar til at passasjerene finner den og bruker kollektivtilbudet, samtidig som det bidrar til at kjørende ser holdeplassen. Holdeplassene skal fremstå attraktive. Arkitektur og formgiving skal bidra til den gode reise og være gjennomgående for hele systemet. Høy estetisk kvalitet skal prioriteres på lik linje med sikkerhet, økonomi og tekniske kvaliteter. Bussvei 2020 skal integreres i bymiljøet og fremstå som moderne og fremtidsrettet med foranking av byområdetes identitet og egenart. Utforminga av selve plattformene og dens primære elementer skal være lik for alle stoppesteder slik at de reisende raskt kan gjenkjenne bussveiens stoppesteder og enkelt kunne orientere seg. Holdeplassene skal plasseres tydelig i bylandskapet og gis nødvendig areal. Det skal videre legges stor vekt på stoppestedenes funksjonalitet med hensyn til omliggende områder: Adkomstsone for gående og syklende Kolletivforbindelse mellom bussvei og øvrig transporttilbud Sykkelparkering Venteplasser Universell tilgjengelighet og utforming Lysregulering over bussveien ved løsning av midtstilte kollektivfelt. Illustrasjon av eksempel på holdeplass for midtstilt bussvei. (Vegdirektoratet 2014) Bruk av materialbruk, tekstur etc. må vurderes opp mot og i forhold til byområdets egenart. Arkitekttoniske elementer skal støtte opp under ønsket bevegelsesmønster til de reisende. Planforslaget legger opp til en plattformlengde på 110 meter der dette er løselig. Det er da mulig å få plass til to og samtidig som en har g/s-kryssing mellom de to plattformene. Bussene er miljøvennlige, utformet med to ledd og Superbuss/leddbuss som er på plass i Bergen. Planbeskrivelsemedkonsekvensutredning Side 45 av 103 Det er planlagt egen busslomme for shuttlebuss/matebuss mellom Gausel stasjon og næringsomårdet på Forus. For midtstilt bussvei foreslås to prinsipper: En hovedløsning og en sekundærløsning. Hovedløsningen baserer seg på den saksede holdeplassløsningen vi finner i det etablerte bussveiprofilet langs fv. 44 Hillevåg – Mariero, men med justering av sakseretning for gangfeltene og ser slik ut: Illustrasjon av hovedprinsipp for sakset holdeplass-utforming med saksende gangfelt Saksing av holdeplasser er foreslått av hensyn til framkommeligheten for bussen i kombinasjon med hensyn til trafikksikkerheten for gående. Denne løsningen gir kun ett krysningspunkt over både bussvei og kjørevei. I tillegg ledes kryssingen bak holdende busser. Kryssende fotgjengere vil med denne løsningen få grønn mann mens bussene står på holdeplass. Det er kun når det er ankommende buss mot holdeplassen at kryssende fotgjengere vil måtte vente for de kan krysse. Dette er gjort for å sikre bussene full fremkommelighet. Det er med andre ord et valg om at bussene prioriteres over kryssende fotgjengere. I planforslaget legges det opp til regulering av 110 meter lange holdeplasser for å ha plass til 2 superbusser i lengden. Planbeskrivelsemedkonsekvensutredning Side 46 av 103 6.3.10 Sideterreng I reguleringsplanen er lagt inn en gjennomgående eiendomsgrense på 1,0 m utenfor fortauene på begge sider av veien. Dette beltet vil bli benyttet til evt. støyskjermingstiltak, skilt, lysmaster, snøopplag etc. Der arealet til veiformål i gjeldende reguleringsplan er større enn nødvendig bredde for nytt tverrsnitt, er grensen for ny offentlig eiendomsgrense, der formålstjenlig, lagt i eksisterende grense for veiformål. 6.3.11 Byggegrenser Kommunale veier er planlagt med en byggegrense på 5,0 m fra regulert veikant. For fv. 44 reguleres byggegrenser der en har funnet dette nødvendig. Byggegrenser skal være min. 5,0 meter fra fortauskant, og eksisterende byggegrenser beholdes der disse ligger lenger fra vegen enn 5 meter. Ellers er det gjeldende reguleringsplaner, evt. veiloven, som gjelder. Byggegrensene som er lagt inn i denne reguleringsplanen, gjelder fremfor eldre reguleringsplaner. Noen byggeområder har på grunn av et bredere vegprofil fått skjerpede byggegrenser i forhold til tidligere status i reguleringsplan. 6.3.12 Konstruksjoner Det bygges ny undergang ved Dykjelbakken og ved Nådlandsberget. Eksisterende underganger rives. Samtlige underganger krysser på samme sted som eksisterende men bygges høyere og bredere. Fri høyde innvendig er min. 3,10 meter og innvendig bredde er 6,5 meter. Syklister og fotgjengere separeres. Begge underganger traktutformes i endene for å sikre bedre siktforhold. For undergangen ved Nådlandsberget har en ikke oppnådd kravene til stigning med tanke på universell utforming, verken på vest- eller østsiden av fv.44. Det har likevel vært viktig å beholde og optimalisere undergangen med tanke på skoleveg. Som avbøtende tiltak er det også tilrettelagt for bussholdeplass, men universell utformet g/s-kryssing i plan. Figur 45. Undergang ved Nådlandsberget med tilhørende rampesystem. Planbeskrivelsemedkonsekvensutredning Side 47 av 103 Figur 46. Undergang ved Gausel stasjon med tilhørende rampesystem. I krysset fv. 44 Forusveien/ fv.443 Forusbeen bygges platebru/ undergang for å sikre en trafikksikker og effektiv kryssing for myke trafikanter i alle retninger. Prinsippet er at hele vegsystemet i krysset på tilførselsvegene bygges opp til ca to meter over dagens veg. Syklistene oppe i kryssområdet blir prioritert med egne filterfelt for høyresving utenom signalanlegg for biltrafikken. Fortau går gradvis nedover i terrenget til ca to meter under dagens veg. Konstruksjonen bygges opp med betongmur, og tilpasses terrengmessig nedover til undergangen med et trappesystem. Bruplaten mellom betongveggene utføres i plaststøpt, slakkarmert betong og er forbundet med skråstilte søyler i alle aksene. Dette gir en luftig og åpen undergang Figur 47. X-krysset utformet som platebru/undergang for å sikre trygg kryssing for myke trafikanter. Planbeskrivelsemedkonsekvensutredning Side 48 av 103 I et forprosjektet for konstruksjoner datert 08.08.2014 har en gått nærmere inn og sett på mulighetene for utforming av konstruksjonen og det ovale uteområdet nede i området «Bryggerplassen». Illustrasjoner som viser mulig opparbeidelse kan ses nedenfor. Hele dette undergangssystemet erstatter broløsningen som Statens vegvesen fremla for kommunene i tidligere planforslag våren 2012. Stavanger kommune kunne ikke akseptere tidligere forslag om broer i området, med tanke på kommunens planer om en bymessig utforming av området. Konstruksjonen som nå er foreslått, er omforendt mellom kommunene og Statens vegvesen. Det legges likevel til grunn at detaljene i utformingen i planlagt fremtidig byområde må avklares nærmere med Stavanger kommune, før utbygging skjer. Illustrasjon fra forprosjektet Konstruksjoner. Illustrasjon fra forprosjektet Konstruksjoner. Planbeskrivelsemedkonsekvensutredning Side 49 av 103 Like nord for krysset fv. 44 Forusveien/ fv.350 Midtbergmyrå etableres det en ny G/S bru «Hans og Grete» over fv. 44 ved nordre del av boligområdet Hans og Grete stien. Konstruksjonen består av betongramper og en buebru i stål over fv. 44. Fri høyde under brua over kjørebaner er 5,5 meter. Fri høyde under brua over G/S-rampe er 3,1 m. Brukonstruksjonen ligger plassert både i Stavanger og Sandnes kommune. Plassering av G/s-brua er valgt for å tilstrebe en optimal løsning, både for G/S-trafikk fra sør som skal krysse fv.44 ved Midtbergmyrå og for g/s-trafikk i grøntdraget øst-vest. Figur 48. G/S-bru sett fra nord mot sør Kryssing i plan for gående og syklister ved Midtbergmyrå er vurdert, men ble forkastet da løsningen ikke er trafikksikkerhetsmessig forsvarlig. Plassering av broen har vært vurdert både sør og nord for den plasseringen som nå er vist. Plassering lenger sør har ikke vært aktuelt på grunn av stor konflikt med boliger, samt at en ikke oppnår kobling med planlagt grøntstruktur øst-vest i Stavanger kommune. Plassering lenger nord har ikke vært ønskelig, da det har vært et poeng å plassere broen nærmest mulig krysset fv.44/ fv.350. Plassering av broen som nå er vist, er et kompromiss mellom Statens vegvesen og kommunene Stavanger og Sandnes. Figur 49 viser plassering av G/S-brua. Boligeiendommer i Sandnes kommune blir sterkt berørt av rampesystemet til brua på sørøstsidena fv.44, og bolighus på eiendom gnr/bnr 69/2464 må løses inn. Flytting av broen lenger nord er vurdert, men dette ville trolig medført like store konsekvenser for boligeiendommen 69/2464. En har derfor vurdert det som viktigst å få plassert broen lengst mulig sør, for å få en minst mulig omvei for gående og syklende som skal krysse fv.44 i dette området. Fremføringen av g/s-rampen vil også medføre vesentlige arealbeslag fra eiendommen 69/2463, men en unngår her riving av hus. Figur nedenfor viser hvordan rampen vil komme til å ligge i forhold til boligen på 69/2463. Planbeskrivelsemedkonsekvensutredning Side 50 av 103 Figur 49. Plassering av G/S-bru. Figur. Illustrasjon for tomt gnr./bnr. 69/2463. 6.3.13 Felles veger og private veger I Sandnes kommune er det i planforslaget regulert privat adkomst til eiendommene 69/317 og 69/318. 6.3.14 Byggeområder Boliger i Hans og Grete stien og Kari Trestakks vei i Sandnes Når det gjelder boligområdene på østsiden av Fv 44 (BFS1-BFS12) så må ny bebyggelse her tilpasses tilstøtende bebyggelse. Det foreslås derfor at gjeldende reguleringsbestemmelser i tilstøtende reguleringsplan , plan nr. 79124 Reguleringsplan for Nordre Lura – Stora Myklaberget, blir gjort gjeldende for disse. Planbeskrivelsemedkonsekvensutredning Side 51 av 103 Område for bolig og tjenesteyting i Sandnes (BB/T1) Mellom kommunegrensen med Stavanger og Midtbergmyra er det i dag et område, som i gjeldende reguleringsplan er regulert til næring. Området er på ca. 24 daa og består av to private eiendommer (69/61 og 69/2340) samt en del av Statens vegvesens eiendom (69/2546). På den ene eiendommen (69/61) er det i dag et bolighus. Denne boligen har atkomst mot nord. Det er også en felles avkjørsel mot sør til Midtbergmyra. Deler av området brukes i dag til landbruk bl. a. som beite for hester. Eierne av området er interessert i å videreutvikle eiendommene. De har kommet med innspill om endret bruk av området til blandet utnyttelse med bolig/næring og opp til 300 % utnyttelse og 12 etasjer byggehøyde. Dette med tanke om å plassere et signalbygg i området. I det foreliggende planforslaget foreslår vi i samråd med Sandnes kommune en endring av formål for området. Området er egnet til en relativt høy utnyttelse, om ikke så høy som grunneierne ønsker. Det er foreslått at området avsettes til bolig/tjenesteyting inkludert muligheter for kontor, bevertning, service og mindre kiosker. Utnyttelsgraden for dette utbyggingsområdet bygger på føringene som ligger i ny arealdel av kommuneplanen for Sandnes. Før utbygging i område BB/T1, skal det lages en samlet detaljreguleringsplan for eiendommene 69/61 og 69/2340. Innenfor formålet tjenesteyting kan det etableres kontor, bevertning, service og mindre kiosker. Bevertning, service og kiosker skal etableres i sokkeletasje. For boliger er minimum uteareal 30 m2. Det tillates ikke etablert bolig i sokkeletasje. Tillatt utnytting er 160% -250 % BRA. Bebyggelsen kan oppføres i 5 etasjer, dog min. 3 etasjer. Dette kan forsvares ved at området ligger sentralt plassert i forhold til planlagt sykkel og kollektivutbygging. Det er også forslag om stoppested på sørsiden av området. Det vil være krav om skolekapasitet før innflytting, og gjennom den nye gange og sykkelbroen over Fv 44 vil det være lagt til rette for sikker skolevei. Det stilles rekkefølgekrav om at området ikke kan bygges ut før tilgrensende vegprosjekt er ferdig utbygd. Tomten vil bli vurdert som midlertidig riggområde gjennom byggeplanfasen. Det foreslås at det utarbeides en detaljreguleringsplan før området kan bygges ut. Dersom det skal vurderes om området kan tåle en høyere utnyttelse må det foreligge mer detaljerte skisser. Dette for å vise at dette lar seg gjennomføre med de krav som stilles bl.a. med hensyn til uteområde, sol/skygge, lek, støy parkering osv. Byggeområde Bolig/tjenesteyting (BB/T1) Planbeskrivelsemedkonsekvensutredning Side 52 av 103 Område bolig, kontor og forretning i Stavanger (BB/F/K1) Feltet brukes midlertidig for rigg/anlegg i forbindelse med det aktuelle veiprosjektet. I forbindelse medd utbygging av felt BB/F/K1 er det intensjonen at bygningsmassen skal utformes med tanke på støyskjerming for småhusbebyggelsen på Nådlandsberget i bakkant. I planforslaget er ny bebyggelse i samråd med Stavanger kommune foreslått langs Forusveien slik at den skjermer bakenforliggende arealer mot støy og forurensing. Gesimshøyden må være minst 2 etasjer over Forusveiens kjørebane for at bebyggelsen skal danne en effektiv støyskjerm. Den skal deles opp i mist tre bygningsvolumer med mellomliggende offentlige gangforbindelser og støysluser. Det tilrettelegges for en variert volumoppbygging i 2-7 etasjer med muligheter for kontor/service (evt. boder) i 1. etasje mot Forusveien. Hovedinnganger skal være orientert ut mot gangarealet langs Forusveien, men inngangspartiene skal i tillegg ha gjennomgang til sekundærinngang og stille side; felles uteareal, kvartalslekeplass, gangveisystem osv. Bebyggelsens sørøstfasade og hovedinnganger skal tilpasses fortauets kotehøyder i skråningen mot kryssets undergang (nederst ca. kote +9). I underetasjen ved krysset tilrettelegges for et forretningslokale med nærbutikk/kiosk (kote + 10) på maks 350 m2 BRA.Sistnevnte vil kunne bidra til å aktivisere plassen tilknyttet undergangen "Bryggerplassen". Fra Nådlandsbråtet (felles adkomstvei) skal innkjøring til parkeringsanlegg i underetasje planlegges. Feltet skal ha varierte boligtyper og –størrelser tilpasset ulike familiestørrelser og boformer inkl. bofelleskap. 1/2 av boligene skal være minimum 55 m² BRA. Alle boligene skal være gjennomgående eller orientert mot stille side. De private uteoppholdsarealene skal orienteres mot vest. Boligene skal via trapperommene ha adkomst til begge sider. Tillatt utnytting er maks 110% BRA bolig ved 90% boligandel, og inntil 200 % BRA næring på 100% næringsformål. I bruksarealet BRA skal parkering og boder under bakkenivå (mindre enn 0,5 m over gjennomsnittlig planert terreng) ikke regnes med. Det kreves detaljregulering før byggesak. En mulighetsstudie fra Stavanger kommune (illustrert i modellfoto under), viser et prinsipp med inngangspartier og trapperom orientert mot Forusveien (sørøst), og leiligheter med balkonger direkte mot vest. For å få mest mulig optimale sol- og lysforhold i leiligheter og på balkonger, er planløsningen vridd 45 grader i forhold til Forusveien slik at fasaden mot nordvest får økt fasadelengde med både vestvendte og nordvendte partier (i et slags VVV-mønster). Varierende høyder bidrar også til å løse opp den langstrakte strukturen. I sørøstfasaden mot Forusveien bør de varierte høydene bearbeides i form av vertikale og horisontale veggflater, og inngangspartier som kommer klart til uttrykk. Planbeskrivelsemedkonsekvensutredning Side 53 av 103 Modellfoto av mulighetsstudie. Felt BB/F/K1 og felt BK/T1 sammenstilt. Sett fra sør rundkjøringen med undergang Modellfoto av mulighetsstudie. Felt BB/F/K1 og felt BK/T1 sammenstilt. Sett fra nord; Nådlandsberget Område for kontor og tjenesteyting i Stavanger (BK/T1) Planforslaget tilrettelegger for ny bebyggelse noe nærmere Forusbeen og kryss Forusveien/Forusbeen, enn det gjeldende regulering tillater. Felt BK/T1 tilrettelegger for maks 200% BRA. I bruksarealet BRA skal parkering og boder under bakkenivå (mindre enn 0,5 m over gjennomsnittlig planert terreng) ikke regnes med. Bebyggelsen skal ha varierte høyder fra 2-5 etasjer. Mulighetsstudien til Stavanger kommune (illustrert over) tar utgangspunkt i at eksisterende bygg blir liggende og påbygges i vestre og østre ende, samt på framsiden mot Forusbeen. Påbyggene trappes noe ned for å sikre gode solforhold for felt BB/F/K1 og eksisterende bygg langs Nådlandsbråtet. På framsiden mot Forusbeen er det vist en ny foaje med to halv-sirkulære bygningsvolumer for møterom og lignende. Sistnevnte kan utformes slik at det bidrar til å gi Ivarbygget en åpen, innbydende og urban karakter. Planbeskrivelsemedkonsekvensutredning Side 54 av 103 6.3.15 Overvann og kommunaltekniske løsninger Ved kryss fv.44/ fv.350 Midtbergmyrå krysser overvannsledninger fra hovedkanalen på Forus veitraseen. I dette området ligger også den gamle hovedvannledningen til Stavanger Ø 900mm med sidegren til Sola Ø 600mm. Ventilkammer for vannledningene i krysningspunktet er regulert med eget formål i planen. IVAR ledningen vil komme i konflikt med ny G/S bru og ramper til denne som er planlagt nord for krysset. Ved kryss fv. 44 Forusveien/ – fv.443 Forusbeen krysser hovedledninger for overvann og spillvann fra Forusområdet vegtraseen. Eksisterende overvannskulvert som går tvers gjennom vegkrysset må endres. For å klare krysning med ny undergang må tverrsnittet gjøre lavere og bredere enn dagens snitt. Bunnlinje på eksisterende kulvert kan beholdes. Figur 50. VA-ledninger i kryss fv. 44 x Forusbeen. Både ved undergang Dykjelbakken og undergang Nådlandsberget krysser eksisterende vann- og avløpsledninger traseen. Ledningene ligger under eksisterende kulvert og ved bygging av ny undergang må vannledning, spillvannsledning og overvannsledning legges om. Planbeskrivelsemedkonsekvensutredning Side 55 av 103 6.4 Universell utforming Prinsippet om universell utforming er lagt til grunn i planleggingen. GS-ramper til ny GS-bru «Hans og Grete», samt ramper til undergang ved Gausel stasjon er planlagt med stigning 7 % ut fra krav om maksimal stigning utenfor sentrumsområder. Rampene til undergangen i krysset fv. 44 Forusveien/ fv.443 Forusbeen er planlagt med 5 % stigning da dette er definert å være innenfor fremtidig sentrumsområde. Den vestre rampen til undergang ved Nådlandsberget har en stigning som overskrider krav til universell utforming. Eksisterende tilførselsvei i Nådlandsbråtet har en stigning på ca. 12 %, og en har etter flere alternative løsningsforslag valgt å ha samme stigningsforhold helt ned til undergangen. Kravene til universell utforming er heller ikke oppfylt for østre rampe til undergangen, på grunn av konflikt med kommunal veg Askildbeen i øst. Østre rampe er tilpasset med en stigning på ca. 11 %. En har vurdert andre løsninger for ramper, men har i samråd med Stavanger kommune valgt foreliggende løsning. Som avbøtende tiltak er det i samme område lagt til rette for universell utformet kryssing i plan over bussholdeplassen, med direkte tilkomst mot Askildbeen i øst. Samtidig har undergangen en bredde skiller gående og syklende, med optimaliserte frisiktsoner. En har vurdert å ta bort undergangen, men har ikke funnet dette aktuelt da den er viktig i forhold til grøntstrukstur og skolevei. Ramper har en bredde på 5,5 meter med fortau på 2 meter og sykkelfelt på 3 meter, bortsett fra to av rampene til «Hans og Grete» g/s-bro. Det er også i undergangene og på «Hans og Grete broen» lagt opp til separering av syklister og fotgjengere. 3,25 meter er satt av på sykkeldelen (inkludert skulder). Bredden for fotgjengere er 2,75 meter (inkludert skulder). Utenfor sykkelarealet er det lagt til en rabatt på 0,5 meter. Total bredde på undergangene blir da 6,5 meter. I X-kryssundergangen fv. 44/fv. 443 er det lagt opp til prinsippet «shared space» for de myke trafikantene. Utformingen av denne undergangen vil bli opparbeidet med tanke både på lesbarhet for brukerne og lav fart for trafikk med gående og syklende. Syklister med høy fart skal i prinsippet bruke sykkelfeltene oppe langs fv.44/ fv.443. 6.5 Rekkefølgetiltak For Sandnes kommune skal utbygging innefor felt BB/T1 ikke skje før veganlegget omkring tomten, inkludert g/s bru "Hans og Grete" med rampesystem, er ferdig utbygd. For Stavanger kommune skal utbygging innenfor felt BB/F/K1 og BK/T1 ikke skje før veganlegget omkring tomtene er ferdig bygd. Veganlegget inkluderer både kollektiv – og gang/-sykkeltiltak langs fv. 44, regulert trase Nådlandskroken/Nådlandsbråtet med fortau, samt undergangssystem "Bryggerplassen" med rampesystem. 6.6 Anleggsområder og rigg Det vil være behov for et midlertidig anleggsbelte langs begge sider av veganlegget. Beltet settes til 10 meter der dette er praktisk gjennomførbart uten å måtte rive ekstra bygninger. Riggområder er regulert på fire ulike separerte områder i planen. Dette gjelder for hele eiendom gnr./bnr. 14/383 i Stavanger kommune samt for eiendommene gnr./bnr. 69/2340 og 69/61 og deler Planbeskrivelsemedkonsekvensutredning Side 56 av 103 av eiendommene 69/2464 og 69/92 i Sandnes kommune. Det vil legges inn rekkefølgekrav for bygging på riggtomtene. 6.6.1 Anleggsgjennomføring Det forutsettes at anlegget kan gjennomføres innenfor regulert areal inkl. midlertidig anleggsbelte. Trafikkavvikling i anleggsperioden vil bli utført innen regulert område uten tilleggsarealer for omkjøringsveier. For krysset fv. 44 Forusveien x fv.443 Forusbeen er det mulig å etablere en rundkjøring på utsiden av vegsystemet og bruke dette som omkjøringsveg i anleggsperioden. Blå linjer på skissa angir omkjøringsvegen og mulighet for en fase 1 for bygging av selve platekonstruksjonen/undergangen. Røde linjer er støttemurer i forbindelse med konstruksjonen og må bygges i neste fase. Figur 51. Prinsipp omkjøring fv. 44 x Forusbeen. Planbeskrivelsemedkonsekvensutredning Side 57 av 103 7 KONSEKVENSUTREDNING Figur 52. Illustrasjon av tenkt møbleringssone. Illustrasjon fra kommende kollektivtrasè i Jåttåvågen 7.1 Metode Konsekvensvurderingen er bygd opp med utgangspunkt i forskrift om konsekvensutredning fra januar 2015 og Statens vegvesens håndbok V712: Konsekvensanalyser. I følge HB V712 skal det legges vekt på beslutningsrelevante tema. Håndboken gir anbefalinger for hvilke konsekvenser som skal og bør vurderes. I tillegg angir den metode for utredninger. På grunn av tiltakets relativt begrensede omfang og metodiske begrensninger gjennomføres det ikke en fullstendig samfunnsøkonomisk analyse av prissatte konsekvenser (nytte/kost). I konsekvensvurderingen gjøres en analyse av relevante ikke-prissatte konsekvenser. Prissatte konsekvenser har ikke vært tema i planprogrammet. En har valgt å behandle de fire hovedtemaene i den samme rekkefølge som de er behandlet i planprogrammet. Hvert tema er behandlet for seg og oppsummert i en samletabell avslutningsvis. Hvert tema vurderes iht. et kriterieoppsett å ha stor, middels eller liten verdi. Videre beregnes tiltakets omfang, som deles inn i stort positivt, middels positivt, lite/intet, middels negativt og stort negativt. Sammen gir disse et uttrykk for betydningen av konsekvensene i en 9-delt skala fra meget stor negativ konsekvens (----) via ubetydelig/ingen konsekvens (0) til meget stor positiv konsekvens (++++). Planbeskrivelsemedkonsekvensutredning Side 58 av 103 1. Med verdi menes en vurdering av hvor verdifullt et område eller miljø er. Verdi kan uttrykkes gjennom tilstand, egenskaper og utviklingstrekk for vedkommende og interesse/tema i det området tiltaket planlegges. 2. Med omfang menes en vurdering av hvilke endringer tiltaket antas å medføre for de ulike miljøene eller områdene, og graden av disse endringene. 3. Med konsekvens menes en avveining mellom de fordelene og ulempene et definert tiltak vil medføre. Konsekvensen fastsettes ved å sammenholde opplysningene om berørte områders verdi med opplysninger om konsekvensens omfang. Konsekvensvifte, Statens vegvesen, håndbok V712 7.2 Behov for konsekvensutredning Alle samferdselsprosjekter har større eller mindre virkninger for noe eller noen i omlandet rundt tiltaket. Konsekvenser av tiltaket i form av arealbeslag, støy og endret tilgjengelighet er for de fleste tema begrenset til en korridor - ofte kalt planområdet. Behov for konsekvensutredning reguleres av Plan og bygningsloven § 4 -2 og Forskrift om konsekvensutredning. Fra forskriftens vedlegg 1. Planer og tilltak som alltid skal konsekvensutredes: "17. Veier med investeringskostnader på mer enn 500 millioner kroner." Tiltaket innebærer en investeringskostnad på mer enn 500 millioner kroner og utløser krav til konsekvensutredning. Planarbeidet baseres på vedtatt planprogram for kommundelplan Bybane Stavanger – Sandnes. 7.2.1 0 – alternativet For å få frem virkningen av planen må de måles eller beskrives ut fra en referanse. Dagens situasjon er en slik situasjon og benevnes som 0-alternativet, altså dagens situasjon uten egne felt for kollektivtransporten. 0-alternaitvet er ikke forenelig med føringene i KVU for transportsystemet på Jæren, og er således ikke utredet nærmere her. 7.2.2 Vurderte alternativer Bybanekontoret utarbeidet en egen silingsrapport i forbindelse med spørsmål om lokalisering av bybanetraséer. Silingsrapporten tar stilling til hvilke alternativer som kan forlates og hvilke alternativer som det er nødvendig å arbeide videre med. Anbefalt trasé i silingsrapporten blir nå Planbeskrivelsemedkonsekvensutredning Side 59 av 103 regulert i planforslaget for bussvei langs fv.44 mellom Gausel stasjon og Hans og Grete stien. Denne traseén følger i hovedtrekk kommuneplan i Stavanger og Sandnes kommuner for trasé langs fv.44. Kollektivgate langs Midtbergmyrå og Grenseveien frem til Travbaneveien er ikke medtatt i kommunplanen, men ligger inne i bybaneutredningen. I og med at traseen er avklart gjennom silingsrapporten til Bybanekontoret, er det her ikke gjort ytterligere utredninger. 7.3 HOVEDTEMA: Byutvikling 7.3.1 Areal – by og næringsutvikling Beskrivelse av dagens situasjon Planområdet har, som det fremgår av kapittel 6, en sentral beliggenhet i det regionale bysystemet. Det ligger vest for Gandsfjorden, ca. 10 km fra Stavanger sentrum, 5 km nord for Sandnes sentrum, 8 km fra Sola sentrum og ca. 8 km fra Sola lufthavn. Det er i dag 6 holdeplasser i nordgående retning og 5 holdeplasser i sørgående retning på strekningen Gausel stasjon – Løwenstrasse. Holdeplassene i sørgående retning i krysset Torvbeen/fv.44 fungerer i dag som kantstopp. Bilde viser dagens standard på buss.-stopp langs fv. 44 Virkning av ny plan Plassering av holdeplasser er diskutert mellom kommuner og Statens vegvesen for å få den mest gunstige plasseringen. I overordnet planer legges det føringer for byutvikling basert på nærhet til holdeplasser. Det legges til rette for 5 holdeplasser. Fv.44 Forussletta, mellom Løwenstrasse og Midtbergmyrå Fv.44 Forusveien, ved 2020 Park Fv.44 Forusveien, like nord for Gamle Forusvei Fv.44 Gauselveien, ved Gausel stasjon Fv.350 Midtbergmyrå, like vest for fv.44 ved Forusholmen Planbeskrivelsemedkonsekvensutredning Side 60 av 103 Plassering av holdeplassene er gjort ut fra kundegrunnlag, fremtidig utbyggingspotensiale og tilgjengelighet. Holdeplasser langs fv. 44, utenom holdeplassen ved Gausel stasjon, har en lengde på 110 meter. Bredde på perronger varierer mellom 3 ,0 – 4,0 meter. Holdeplass ved Gausel stasjon og fv.350 midtbergmyrå har lengder på henholdsvis 70 og 74 meter, men bredden er på 3,5 meter. Holdeplassene vil kunne utløse mulighet for nye lokalsenter. Spesielt er holdeplassen ved 2020 park tiltenkt å ha en viktig funksjon i det nye byområdet på Forus. Planforslaget vil her kunne bli med på å gi en positiv innvirkning på byutvikling og fortetting av Forusområdet. 10-minuttersbyen "10-minuttersbyen" er et begrep som brukes som et bilde på et fler-funksjonelt nærmiljø med korte gangavstander og nærhet mellom boliger og ulike gjøremål. Det vil være en målsetting at man – primært som bosatt, sekundert som arbeidstaker – har tilgang til flest mulige funksjoner og tjenester innenfor 10 minutter med sykkel og med kollektivtransport (inkl. gangavstand). 10-minuttersbyen som tema er under utredning i forbindelse med flere pågående planarbeider. Illustrasjon viser 10-minuttersbyen (kilde: KU Forus øst/Link Arkitektur København) Konsekvenser for by og næringsutvikling VERDI OMFANG 0-ALTERNATIV = dagens situasjon Stort kundegrunnlag mtp arbeidsplasser på Forus øst. Store områder som er tilrettelagt for bygging. Målsetting om Området har god kollektivdekning og kan nok i de fleste tilfeller håndtere det antall besøkende som området genererer. Holdeplassene ligger litt spredt i forhold til hverande og det er ikke noen i helhet. Mangler «sentrumsområde». ALTERNATIV 1 = nytt planforslag Mer helhetlig bilde over plassering av holdeplasser. Holdeplassene, særlig holdeplassen som er plassert ved 2020 Park er tiltenkt å ha en viktig funksjon i det nye byområdet på Forus. "10-minuttersbyen" Stor verdi Lite omfang Konsekvens Liten positiv konsekvens (+) Planbeskrivelsemedkonsekvensutredning Stort omfang Stor positiv konsekvens (+++) Side 61 av 103 Virkning av ny plan – arealmessige konsekvenser Planforslaget vil føre til en del formålsendringer både for Sandnes og Stavanger kommune. Sandnes kommune: o Gnr./Bnr. 69/2340 og 69/61 omreguleres fra kontor/ administrasjon/ serviceverksemd/ lettere industri til bolig/ tjenesteyting (B/T1). o I Sandnes kommune krever stenging av utkjørselen til fv. 44 fra Hans og Grete stien en del endringer fra gjeldende planer. Endringen omfatter ny adkomstvei og endring i boligformål og grøntarealer i dette området. o Ved Forus travbane medgår en del av travbaneområdet til nye veiformål. o I sør kobles planen mot gjeldende reguleringsplan i Sandnes kommune plan nr. 2006129. Mindre endringer i gjeldende plan i overgangssonen er utført i denne planen. o I vest kobles planen mot gjeldende reguleringsplan i Sandnes kommune plan nr. 2008117 som gjelder kollektivbru over E-39 Stavanger kommune: o Gnr./Bnr. 14/383 omreguleres fra industri (I) til bolig/ forretning/ kontor (BFK). o Gnr./Bnr. 14/609 omreguleres fra industri (I) til kontor/tjenesteyting (K/T). Alle endringer i arealformål er foreslått i samråd med Stavanger og Sandnes kommuner. Elles vil tilstøtende arealer beholde samme formål i ny plan som i gamle planer Planforslaget vil føre til at ca. 28650 m² av dagens næringsareal og ca. 9396 m² av dagens bolig/hage-areal omreguleres til annet formål. Inngrep på hver enkelt eiendom blir beskrevet i eget kapittel 7.6.3 7.3.2 Byform, byrom og gatebruk Beskrivelse av dagens situasjon Eksisterende fv. 44 med tilstøtende sidearealer over Forussletta fremstår i dag som en lite tiltalende strekning med store asfaltflater og uryddig vegetasjon. Virkning av ny plan Tverrsnittet for vegen, som er omtalt under kap 6.3, gir brede rabatter med beplantning som myker opp i bylandskapet. Utearealet til undergangen i x-krysset fv.44/fv.443 er planlagt med tanke på en attraktiv og bymessig utforming som henger sammen med tilgrensende planlagte arealer. Beplantning i rabatter og skråninger vil kreve en del ekstra vedlikehold på strekningen, i forhold til i dag. Det samme gjelder for to nye kjørefelt og gs-ramper som må holdes rene for søppel, snø og grus. Øvrige elementer forutsettes utført på en måte som som krever minimalt vedlikehold. Opparbeidelsen i møbleringssone langs fortau og i X-kryssundergangen må avklares nærmere i en avtale mellom Statens vegvesen og Stavanger kommune. Planbeskrivelsemedkonsekvensutredning Side 62 av 103 Veianlegget er planlagt i henhold til krav om universell utforming. Dette medfører at funksjonshemmede vil få forbedret tilgjengelighet langs hele anlegget. G/S ramper på nye underganger er planlagt med reduserte stigninger som gir akseptable forhold for rullestolbrukere. Enkelte ramper i forbindelse med undergangen ved Nådlandsberget har en stigning som overskrider alle krav til universell utforming men blir likevel planlagt da tilførselsvei har samme stigning. Eksisterende undergang ved Gausel stasjon bygges ny med redusert stigning både på G/S ramper og selve undergangen. Holdeplasser for buss vil bli utformet med nødvendige ledelinjer og varselindikatorer for svaksynte. Konsekvenser for byform, byrom og gatebruk VERDI OMFANG 0-ALTERNATIV = dagens situasjon Vanlige visuelle kvaliteter. Dagens område kan ikke karakteriseres som spesielt ift visuelle kvaliteteter. Lite attraktive sideområder/arealer. Middels verdi Konsekvens 7.3.3 ALTERNATIV 1 = nytt planforslag Ny plan kan medføre endringer for byform, byrom og gatebruk. Brede rabatter og møbleringssone som innbyr til en ny type bruksområder. Ingen sentrumsområde. Evt. utvikling av lokale sentrumsomårder Lite/intet omfang Stort positivt omfang Ubetydelig (0) Stor positiv konsekvens (+++) Bybilde, landskapsbilde og estetikk Beskrivelse av dagens situasjon Tiltaket er lokalisert på Forus som er et flatt, lavtliggende landområde. Området er omkranset av små skogkleddekoller og lave høydedrag på opptil 70 m.o.h. Planområdet ligger i områder med spredtbygd begyggelse til områder med mer tettbygde strøk. På Forussletta dominerer store næringsbygg både på vest – og østsida. En del småhusbebyggelse (boliger) er lokalisert i skråninger og høyder. Illustrasjon viser Forus med omland med markering av høydedrag. (illustrasjon: Wingårhds/Google Earth) Planbeskrivelsemedkonsekvensutredning Side 63 av 103 Vest for Gauselvegen v/Dykjelsletta er det regulert vern av eksisterende vegetasjon langs vegen. Dette inngår også i Kommunedelplan for kulturminner 20102025. Det skyldes imidlertid teknisk løsning for markering av verneområder. Vegetasjonen har en egenverdi, men ikke kulturhistorisk verdi. Verdien av beplantningen er mer et spørsmål om byforming, grøntdrag og nærmiljø. Dette beltet består av alminnelig beplantning. Østlig del av vernet vegetasjon som planområdet berører . (Foto: SVV v/Krøger) Virkning av ny plan Planforslaget kommer såvidt i konflikt med østre del av vernet vegetasjonsbeltet i Dykjelbakken. Det vernet vegetajonsbeltet har i sin helhet ingen kulturhistorisk verdi. Det er lagt stor vekt på estetikk og grøntanlegg ved utforming av planen. Planutformingen har her tatt utgangspunkt i planene om fortetting og transformasjon i området på Forus. Gangbru over fv. 44 ved Midtbergmyrå er tenkt som en inngangsportal til byområdet fra sør, med en luftig konstruksjon i form av en diagonal bue som går fra den ene siden av tverrsnittet til den andre. Denne konstruksjonen vil bli et landemerke på Forussletta. Illustrasjon/skisse gangbru over fv. 44 Midtbergmyrå Konstruksjonene er ellers lagt inn med tanke på å støtte opp om grønstruktur og skoleveier på tvers av fv.44. Undergangene skal også gjøres så attraktive som mulig ved bruk av god belysning og bevisst utformings av vegger og tak med eksempelvis preget mønster og farger. Illustrasjon utforming undergang fv. 44/fv. 443. Langs hele traseen etableres beplantning med trær i to parallelle rabatter for å bryte de store asfalterte flatene. Det legges opp til møbleringssoner mellom sykkelbane og fortau i det som er definert til nytt byområde. I denne sona, som defineres med en bredde på 2,5 meter, vil det bli Planbeskrivelsemedkonsekvensutredning Side 64 av 103 innslag av grønt. Elles forutsettes sideområdene beplantet som vist på en egen illustrasjonsplan for reguleringsplanen. Konsekvenser for bybilde, landskapsbilde og estetikk VERDI OMFANG 0-ALTERNATIV = dagens situasjon Lite helhetlig område med lite eller ingen sikt til sjø/vann. Ingen god helhetsintrykk av eksisterende situasjon. Lite tiltalende estestisk. Middels verdi Lite/intet omfang Konsekvens Ubetydelig (0) ALTERNATIV 1 = nytt planforslag Gangbru kan medføre endring i landskapsbilde og være tilpasset omgivelsense. Ny plan tilstreber helhet. Felles prisipper for materialbruk, farger, støyskjermer kan samle området og gi identiet. Middels positivt omfang Middels positiv konsekvens (++) 7.4 HOVEDTEMA: Miljø 7.4.1 Nærmiljø, friluftsliv og rekreasjon Beskrivelse av dagens situasjon Planområdet er i dag et område som er preget av store asfaltflater og næringsbygg langs og i nærheten av fylkevegen. Innslag av grøntområder finst ved Midtbergmyrå, Nådlandsberget og Gausel skogen. I dag må myke trafikanter krysse fv. 44 stortsett i plan, foruten underganger ved Nådlandsberget og Gausel stasjon. I Stavanger kommune er de viktigste grøntområdene etablert mellom fv. 44 og E 39 samt langs Gandsfjorden. En viktig gangveiforbindelse mellom disse områdene krysser fv. 44 ved Dykjelbakken. Figur. Turveier og grøntarealer i Stavanger kommune fra kommuneplan 2011-2025. Området ved Myklaberget er i følge miljøplan for Sandnes 2011-2025 et viktig grøntområde for undervisning i Sandnes kommune. Den delen av dette området som ligger i Stavanger kommune er i kommuneplanen for Stavanger 2011 – 2020 angitt som offentlig friområde. Det vil på sikt bli etablert en grønn korridor med turveier og G/S veier som forbinder Gandsfjorden og Hafrsfjord gjennom dette området. Deler av denne forbindelsen er etablert i dag og i Sola kommune er turveiforbindelse frem til Hafrsfjord nærmest komplett. Ny bussbru over E 39 er bygd og har med ny G/S vei på strekningen Travbaneveien – Vassbotnen. Denne reguleringsplanen viderefører g/s veien fra Travbaneveien til grøntområdet ved Myklaberget med kryssing av fv. 44 i ny G/S bru. Turvei gjennom grøntområdet er ikke med i planen men denne vil bli planlagt og etablert av Stavanger kommune. Planbeskrivelsemedkonsekvensutredning Side 65 av 103 Figur 23. Grøntområder til undervisning i Sandnes kommune. Virkning av ny plan Barn og unges forhold er av stor betydning i planforslaget. Trafikksikkerhet er avgjørende i et nærmiljø med mange brukergrupper, og i planforslaget er det lagt vekt på gode og tilrettelagte forhold med tanke på gang- og sykkelveger /fortau og krysninger av vegene i området. Det foreslås fortau langs hele traseen og kryssing av fv. 44 vil skje ved underganger eller bru. Disse fanger opp viktige forbindelser til/fra skolene og boligområder. Underganger utformes med ekstra stor bredde for å øke trygghetsfølelsen . Barrierevirkingen av vegen blir dermed rdusert. Planen vil ikke gi inngrep i viktige områder knyttet til nærmiljø og friluftsliv. Planbeskrivelsemedkonsekvensutredning Side 66 av 103 Ramper, gang- og sykkelveger og bussholdeplasser foreslås universelt utformet. Utforming av undergang i krysset fv. 44/fv. 443 legger opp til at det skal skapes rom for opplevelser og at brukerne selv skal kunne fylle området med aktivitet. Undergangen er i umiddelbar nærhet til bussvegen og holdeplasser. Bedre fremkommelighet og tilgjengelighet for kollektivtrafikken vil ha positiv innvirkning for brukere av buss/bane. Myke trafikanter vil oppnå en sikrere ferdsel langs veien. Tiltaket fjerner ikke eksisterende oppholds – og lekearealer, men gir en bedre tilgjengelighet til disse via trafikksikre kryssningsmuligheter. Disse er løvrevet fra omgivelsene og med liten sosial kontroll og kan derfor også føles utrygge for noen. Rampene i forbindelse med G/S- bru og undergangene separeres for gående og syklende. Konsekvenser for nærmiljø, friluftsliv og rekreasjon VERDI OMFANG 0-ALTERNATIV = dagens situasjon Område som er mindre brukt til fysisk aktivitet og samvær Middels verdi Dagens situasjon er ikke egnet for friluftsliv. Vegen framstår som en barriere med opptil flere kryssinger i plan. Middels negativ omfang ALTERNATIV 1 = nytt planforslag Planforslaget tilrettelegger for et bedre og tryggere uteområde for myke trafikanter og vil i helhet virke positivt både på rekreasjon og nærmiljø. Tiltaket vil i noen grad redusere barrierer mellom viktige målpunkter som skoler og barnehager, fra boligområder Middels positiv omfang Konsekvens Middels negativ konsekvens (--) Planbeskrivelsemedkonsekvensutredning Middels positiv konsekvens (++) Side 67 av 103 7.4.2 Støy Beskrivelse av dagens situasjon Terrenget langs denne delen av fylkesveien er variabelt. Boligene ved Løwenstrasse/Midtbergmyrå ligger i samme høyde som veien på vestsiden av fv 44. På østsiden ved Hans og Grete stien ligger boligene noe høyrere i terrenget enn veien. Nord for krysset fv. 44/fv. 443 (Forusbeen) ligger boligene til dels høyt over veien. For de fleste boligene nord for Forusbeen kan det imidlertid være et positivt moment at uteplasser sannsynligvis vender i retning langs med eller bort fra veien (sør- eller vestvendt). Det er etablert støyskjermer langs boligområdet i nordvest. Beregning viser at endel boliger , til tross for skjerming, ligger i nedre del av gul sone. Gul sone er definert som Lden over 55 dB. Etablerte støyskjermer lengst nord i planen. Virkning av ny plan Det er utført støyberegning for hele strekningen, og støytiltak skal etableres etter gjeldende regelverk. Det forventes en forbedret støysituasjon for flere av boligene langs veien. Det vil bli satt opp støyskjermer av glass, tre eller andre tilsvarende materialer. Glass-skjerm med høyde 2 meter vil bli satt opp nordvest langs krysset fv. 44 x fv. 443. Elles er det foreslått bruk av treskjerm eller andre tilsvarende materiale langs rampe-system ved Hans og Grete- stien og på strekket (vestside) mellom rundkjøring ved Slettestrandveien til rundkjøring ned til Gausel stasjon. Høyder på skjerm vil variere fra 1,2 m til 3 meter. Beregning er gjort for bebyggelsen ved/i Nådlandsberget både med og uten planlagt bebyggelse på områdene BB/F/K1 og BK/T1. Beregningene viser at med planlagt. Planbeskrivelsemedkonsekvensutredning Figur. Illustrasjon støyskjerm Side 68 av 103 bygningsmasse som vil fungere som støytiltak av 82 vurderte bygg (81 boliger og 1 barnehage), har 32 et beregnet støynivå på over Lden 55 dB i 2,0 m beregningshøyde. I 4,0 m beregningshøyde er antallet 58. 16 bygg får fasadenivåer som overstiger LpAeq24h 60 dB. Dersom man forutsetter at Fv 44 er ferdigstilt før byggene, viser beregning at 20 boliger helt eller delvis blir berørt. Støynivå blir vesentlig høyere uten disse byggene, da boligene til en stor del blir liggende uskjermet. Samlet sett øker antall eiendommer med overskridelser til 42 i 2,0 m beregningshøyde og 66 i 4,0 m beregningshøyde. 26 bygg får fasadenivåer som overstiger LpAeq24h 60 dB. For å tilfredsstille støykravene for boligene langs fv. 44 må det etableres støyskjermer lokalt og langs vegen for endel boliger. Fasadetiltak må også utredes for en del boliger. Tabell 9a og 9b oppsummerer resultater etter beregninger og vurderinger på antatte hoveduteplasser og foran fasade. Tabellene gjelder hhv. med og uten planlagt bebyggelse langs Nådlandsberget. I de tilfellene der beregnet støynivå enten på uteplass eller fasade overskrider målsettingsnivået, er støynivået market med fet skrift. Følgende verdier er lagt til grunn for denne angivelsen: 1) Beregnet støy på antatt hoveduteplassområde overstiger Lden = 55 dB. 2) Beregnet støy på fasade overstiger LpAeq24h = 60 dB. Dersom én av eller begge disse verdiene overskrides i beregningene, anbefales det å planlegge for lokale befaringer og tiltaksvurderinger i byggefase. Det er foretatt beregninger av utendørs støynivå i både 2,0 m og 4,0 m høyde over bakkenivå. Dette er for å belyse at støynivået kan variere avhengig av plassering og høyde på uteplass relativt lokalt terreng. Noen steder kan denne befinne seg utenfor 2. etasje, i skrånende terreng, e.l. Det må i en senere fase avklares hvor hoveduteplass ligger, i samråd med beboer. Ut fra dette bestemmes nøyaktig beregningshøyde og det kan gjøres en endelig vurdering av resultater mot aktuelle grenseverdier. Merk at det i noen tilfeller kan være beregnet med for lave hushøyder. Dette skyldes unøyaktigheter i kartunderlag og beregningsmodell. I de tilfeller der enten beregnet støynivå på uteplass eller fasade er 60 dBA eller høyere, bør det uansett legges opp til en sjekk av fasadenivåer sammen med støynivå på uteplass for å sikre at boligene vurderes på rett grunnlag. Merk at det i noen tilfeller kan være et mindre avvik mellom rapporterte støynivåer i tabell 9a, og beregningsresultater i vedlegg 3 og 5. Dette skyldes måten resultatene blir presentert på. For uteplasser vil det kunne være noe avvik mellom sonegrensene i vedlegg og støynivå i de nøyaktige beregningspunktene. For fasader kan det hende at fasaden med høyest beregnet nivå ikke vises i vedlegg, men er tatt med som toppverdi i tabell 9a. Planbeskrivelsemedkonsekvensutredning Side 69 av 103 RESULTATER – MED BYGNINGER LANGS NÅDLANDSBERGET Resultatene i tabell 9a forutsetter at det oppføres bebyggelse mellom Fv 44 og Nådlandsberget iht. gjeldende planer. Tabell 9a. Beregningsresultater – med bebyggelse langs Nådlandsberget Bygg nr. Gnr./bnr. Adresse Støynivå uteplass Lden [dB] 2,0 m 4,0 m Høyeste støynivå på fasade LpAeq24h [dB] 1 69/2099 Kari Trestakks vei 4 52 56 54 2 69/1487 Hans og Grete Stien 22 53 56 53 3 69/1523 Hans og Grete Stien 26 54 60 56 4 69/471 Hans og Grete Stien 24 51 55 58 5 69/318 Hans og Grete Stien 21 54 57 55 6 69/317 Hans og Grete Stien 23 A/B 55 59 56 7 69/267 Hans og Grete Stien 37 55 58 56 8 69/2183 Hans og Grete Stien 39 56 60 55 9 69/2461 Hans og Grete Stien 30 55 58 59 10 69/2462 Hans og Grete Stien 32 56 60 60 11 69/2463 Hans og Grete Stien 34 51 56 54 12 69/2465 Hans og Grete Stien 38 48 51 56 13 69/2470 Hans og Grete Stien 54 46 53 55 14 14/307 Nådlandskroken 10 51 52 54 15 14/99 Nådlandskroken 12 54 56 56 16 14/334 Nådlandskroken 14 55 56 56 17 14/46 Nådlandskroken 18 A/B 56 58 56 18 14/189 Nådlandskroken 20 51 54 52 19 14/343 Nådlandsbråtet 25 55 57 55 20 14/69 Nådlandsbråtet 21 50 52 53 21 14/344 Nådlandsbråtet 23 52 56 52 22 14/1586 Nådlandsbråtet 19 48 50 51 23 14/785 Nådlandsbråtet 7 50 51 51 24 14/786 Nådlandsbråtet 9 49 51 52 25 14/1167 Nådlandsberget 2 A/B 50 52 49 26 14/388 Nådlandsbråtet 5 57 61 55 27 14/88 Nådlandsberget 1 A/B 50 52 52 28 14/188 Nådlandsbråtet 3 56 59 57 29 14/418 Nådlandsbråtet 1 B 58 62 65 30 14/704 Nådlandsbråtet 1 65 66 * 31 14/819 Nådlandsberget 7 52 55 56 Planbeskrivelsemedkonsekvensutredning Side 70 av 103 32 14/419 Nådlandsberget 9 59 61 60 33 14/780 Nådlandsberget 11 63 65 63 34 14/395 Nådlandsknausane 5 54 57 54 35 14/393 Nådlandsknausane 6 43 46 53 36 14/401 Nådlandsknausane 8 55 58 55 37 14/411 Nådlandsknausane 10 54 56 55 38 14/468 Nådlandsknausane 13 A/B 64 64 65 39 14/467 Nådlandsknausane 15 A/B 62 62 64 40 14/415 Nådlandsknausane 12 54 56 54 41 14/402 Nådlandsknausane 17 A/B 60 60 60 42 14/831 Nådlandsknausane 19 A/B 56 57 54 43 14/1649 ‐ 14/1654 Gauseltunet 16, 18, 20, 22, 24, 26 60 64 63 44 14/962 Gauseltunet 11, 13, 15 50 55 50 45 14/963 Gauseltunet 3, 5, 7 49 52 51 46 14/961 Gauseltunet 6 52 54 55 47 14/1102 Dykjelsletta 3 55 62 59 48 14/80 Dykjelsletta 5 59 64 63 49 14/1448 Dykjelsletta 1 A/B 53 56 59 50 14/1723 Dykjelsletta 11 59 62 * 51 14/1724 Dykjelsletta 9 54 56 61 52 14/1722 Dykjelsletta 13 59 62 * 53 14/93 Dykjelsletta 7 55 57 * 54 14/1384 Dykjelsletta 17 A/B 56 59 * 55 14/1087 Dykjelsletta 12 A/B 52 55 54 56 14/1727 Dykjelsletta 14 A/B 54 56 * 57 14/217 Dykjelsletta 16 52 53 53 58 14/1703 Dykjelsletta 19 A/B 56 58 * 59 14/1395 Dykjelsletta 23 A/B 54 56 61 60 14/106 Dykjelsletta 25 54 59 66 61 14/1743 Dykjelsletta 22 54 56 * 62 14/94 Dykjelbakken 4 53 54 57 63 14/54 Dykjelsletta 26 54 56 56 64 14/1147 Dykjelsletta 34 54 58 57 65 14/1146 Dykjelsletta 32 53 58 56 66 14/76 Dykjelsletta 36 A/B 53 57 56 67 14/1152 Dykjelsletta 42 52 54 55 Planbeskrivelsemedkonsekvensutredning Side 71 av 103 68 14/1155 Dykjelsletta 40 54 58 57 69 14/1164 Dykjelsletta 55 53 56 61 70 14/1165 Dykjelsletta 57 A/B 56 60 60 71 14/1166 Dykjelsletta 59 58 61 62 72 14/25 Dykjelsletta 58 51 54 56 73 14/91 Dykjelsletta 59 A/B 56 59 60 74 14/43 Dykjelsletta 61 56 58 58 75 14/1031 Frøystadveien 32, 32B, 32C, 36, 36B, 36C, 40, 40B, 40C 57 60 63 76 14/1085 Westergårdveien 50 58 60 58 77 14/1051 Westergårdveien 32A, 32B, 32C, 36A, 36B, 36C, 40A, 40B, 40C, 44A, 44B, 44C 58 60 63 78 14/1732 Sandholmveien 21 52 54 * 79 14/1731 Sandholmveien 19 53 54 * 80 11/107 Sandholmveien 15 51 52 52 81 14/98 Gauselveien 50 60 63 60 82 69/2483 Midtbergmyrå 6 54 55 58 *) Bygning mangler i kartunderlag og/eller er ikke ferdigstilt RESULTATER ‐ UTEN BEBYGGELSE LANGS NÅDLANDSBERGET I tabell 9b vises resultater for eiendommer ved Nådlandsberget dersom det ikke er bebyggelse mot Fv 44. Tabell 9b. Beregningsresultater – uten bebyggelse langs Nådlandsberget Bygg nr. Gnr./bnr. Adresse Støynivå uteplass Lden [dB] 2,0 m 4,0 m Høyeste støynivå på fasade LpAeq24h [dB] 14 14/307 Nådlandskroken 10 54 55 56 15 14/99 Nådlandskroken 12 54 56 60 16 14/334 Nådlandskroken 14 56 57 60 17 14/46 Nådlandskroken 18 A/B 63 63 61 18 14/189 Nådlandskroken 20 59 62 62 19 14/343 Nådlandsbråtet 25 59 61 61 20 14/69 Nådlandsbråtet 21 61 62 62 21 14/344 Nådlandsbråtet 23 56 60 58 22 14/1586 Nådlandsbråtet 19 58 59 59 23 14/785 Nådlandsbråtet 7 61 62 61 24 14/786 Nådlandsbråtet 9 60 62 62 Planbeskrivelsemedkonsekvensutredning Side 72 av 103 25 14/1167 Nådlandsberget 2 A/B 61 62 60 26 14/388 Nådlandsbråtet 5 60 64 61 27 14/88 Nådlandsberget 1 A/B 54 56 55 28 14/188 Nådlandsbråtet 3 58 61 59 29 14/418 Nådlandsbråtet 1 B 60 63 65 30 14/704 Nådlandsbråtet 1 65 66 * 31 14/819 Nådlandsberget 7 56 59 58 32 14/419 Nådlandsberget 9 61 62 61 33 14/780 Nådlandsberget 11 64 65 63 34 14/395 Nådlandsknausane 5 56 58 55 *) Bygning mangler i kartunderlag og/eller er ikke ferdigstilt Tabell 9a viser beregningsresultater dersom man forutsetter at planlagte bygninger langs Nådlandsberget er ferdigstilt før åpning av ny Fv 44. Beregningene viser at av 82 vurderte bygg (81 boliger og 1 barnehage), har 32 et beregnet støynivå på over Lden 55 dB i 2,0 m beregningshøyde. I 4,0 m beregningshøyde er antallet 58. 16 bygg får fasadenivåer som overstiger LpAeq24h 60 dB. Tabell 9b viser beregningsresultater dersom man forutsetter at Fv 44 er ferdigstilt før disse byggene. Tabell 9b viser 20 boliger som er helt eller delvis berørt. Som man kan se av tallene, er beregnet støynivå vesentlig høyere uten disse byggene, da boligene til en stor del blir liggende uskjermet. Samlet sett øker antall eiendommer med overskridelser til 42 i 2,0 m beregningshøyde og 66 i 4,0 m beregningshøyde. 26 bygg får fasadenivåer som overstiger LpAeq24h 60 dB. Konsekvenser for støy VERDI OMFANG 0-ALTERNATIV = dagens situasjon Støy er til stor sjenanse i mange områder, spesielt i boligområder og der folk ferdes utendørs. Støy fører til fysisk og psykisk ubehag og kan medføre sykdom. Middels verdi Konsekvens De omkringliggende boligområdene i nord har i dag til dels stor støybeslastning, til tross for etablerte støyskjermer. Et stort antal boliger liggen innenfor gul støysone, dvs. at beregnet Lden er over 55 dB. Enkelte boliger ligger i rød sone, altså Lden er bregnet til over 65 dB. ALTERNATIV 1 = nytt planforslag Gjennomførte støyberegninger viser at beregnede støytiltak vil bidra med til dels vesentlige reduksjoner i støyforholdene for tilgrensende boligområder. Middels negativ omfang Middels positivt omfang Middels negativ konsekvens(--) Middels positiv konsekvens (++) Planbeskrivelsemedkonsekvensutredning Side 73 av 103 7.4.3 Kulturminner og kulturmiljø Beskrivelse av dagens situasjon På Ulsberget er det registrert et automatisk fredet kulturminne i form av en bygdeborg fra eldre jernalder (Askeladden id65790). På det nærmeste er det bare 40 m mellom bygdeborgen og planområdet. Men det ligger et større næringsbygg mellom bygdeborgen og planforslaget. På Gausel er det registrert en nå fjernet gravrøys (id54259), der husene i Nådlandsknausene 19, 20 og 21 i dag er bygget. Det finnes ingen informasjon som tilsier at det er noen spesielle arkeologiske spor innenfor planområdet. Planforslaget har lite eller ingen innvirkning på kulturminner og kulturmiljø. Registrerte automatisk fredet kulturminner (Kilde: Askeladden) Krigsminnet ved Myklaberget (Foto: SVV v/Krøger) Nyere tids kulturminner: Det er nylig oppdaget et krigsminne på østsiden av fv. 44 rett nord for grensen mellom Stavanger og Sandnes. Dette er ganske diffust. Det tydeligste elementet er en betongkonstruksjon, som kan ha vært et lager av en art. Fra denne konstruksjonen strekker to steinrekker seg mot sørvest. Steinrekkene, som kan være en gjenfylt løpegrav, ender ved en knause i terrenget. Denne knausen kan ha hatt funksjon som en stilling i terrenget. Ved foten av knausen er det et sterkt sammenrast fundament av naturstein. For øvrig er det noen rektangulære forhøyninger i det fuktige terrenget øst for knausen. Disse kan ha vært brukt til å parkere materiell eller kjøretøy på. Sannsynligvis har disse diffuse sporene hatt tilknytning til flyplassen ved Löwenstrasse. Men i dag er det helt løsrevet fra sin opprinnelige funksjon. På vestsiden av fv. 44, rett ved kommunegrensa mellom Stavanger og Sandnes ligger et eldre tun med gårdshus og en driftsbygning fra ca. 1910-tallet. Planbeskrivelsemedkonsekvensutredning Side 74 av 103 Plassering av de omtalte objektene viser på skissen nedenfor. Eldre gårdstun ligger på vestsiden av fv. 44, rett nord for krysset fv. 44/Løwenstrasse. Vis a vis for gårdstunet, i Stavanger kommune ligger krigsminnene i grøntdraget som kalles Myklaberget. Kart med markering av de omtalte objektene. (Kile:Statens vegvesen v/Jens Flemming Krøger) Virkning av ny plan I følge Askeladden (Norges offisielle fornminneregister) berører planen ikke direkte noen kjente automatisk fredete kulturminner. Ved Ulsberget er planområdet bare 40 m fra fornminnet. Men mellom planforslaget og bygdeborgen er det et større næringsbygg. Planforslaget legger for øvrig bare opp til utvidelse av dagens veg og berører i liten grad de omliggende områdene. Gravfeltet på Gausel er i dag fjernet og det står hus på området. Helt i nord er planforslaget innskrenket slik at potensialet for konflikt med automatisk fredete kulturminner er minimalisert. Planforslaget har alt i alt liten eller ingen innvirkning på automatisk fredete kulturminner." Planbeskrivelsemedkonsekvensutredning Side 75 av 103 Konsekvenser for kulturminner og kulturmiljø VERDI OMFANG 0-ALTERNATIV = dagens situasjon Automatisk fredede kulturminner Det er ikke registrert automatisk fredete kulturminner. Stor verdi Lite/intet omfang KONSEKVENS Ubetydelig Kulturmiljø Det er ikke registert områder med kulturmiljø, men et eldre gårdstun på vestsiden av fv. 44 som ligger i Sandnes kommune har en viss miljøverdi og vurderes med liten verneverdi. ALTERNATIV 1 = nytt planforslag Planforslaget har liten eller ingen innvirkning på automatisk fredete kulturminner. Lite/intet omfang Liten negativ Planforslaget vil fjerne hele tunet. Stort negativ omfang Liten verdi Lite/intet omfang KONSEKVENS Ubetydelig Liten negativ Krigsminner Det er registrert krigsminne ved grøntdraget i Myklaberget. Planforslaget vil komme i konflikt med størstedelen av krigsminnet. Stort negativt omfang Liten verdi Lite/intet omfang Liten negativ KONSEKVENS OPPSUMMERING – Ubetydelig (0) Liten negativ (-) KONSEKVENS Planbeskrivelsemedkonsekvensutredning Side 76 av 103 Avbøtende tiltak For å ivareta forholdet til automatisk fredede kulturminner foreslås det innført reguleringsbestemmelse til planen i tråd med intensjonen i forslaget til planprogram. Det forelsås under §2 Felles Bestemmelser pkt. 2.3 Kulturminner : "Dersom det under anleggsarbeidet oppdages gjenstander eller andre spor som viser aktivitet eldre enn 1537, skal arbeidet stanses omgående og beskjed gis til Rogaland fylkeskommune, jf. kulturminneloven § 8 andre ledd." Det må vurderes om det er nødvendig med grundigere dokumentering av kulturminner og krigsminner før utbygging. Planbeskrivelsemedkonsekvensutredning Side 77 av 103 7.4.4 Naturmiljø Beskrivelse av dagens situasjon Norsk rødliste for arter lages av Artdatabasen og er en oversikt over arter som står i fare for å dø ut i norsk natur. Det er ikke registrert noen artsobservasjoner som kommer innenfor veganlegget. Gauselskogen og Ulsberget/skogen grenser opp mot planområdet, men blir ikke berørt av denne utbyggingen. Gauselskogen er en rik edelsløvskog som er vernet og som har store botansike verdier og et rikt fugleliv. Området vurderes til å ha stor nasjonal verdi. Ulsberget derimot ligger noe bort fra planområdet men er en eikedominert blandingsskog som har lang kontinuitet og området gis lokal verdi og er en av svært få større eikeskogsområder i Stavanger kommune, hvilket gjør at område får en stor verdi innen kommunen. Det er begrenset naturmangfold innenfor planområdet. Det preges stort sett av veg og trafikkområder. Området ved Myklaberget er derimot et viktig grøntområde. Virkning av ny plan Naturmangfoldslovens formål er å bevare natur og truede arter. Det forventes at planforslaget ikke medfører noen nye konsekvenser i forhold til dyrelivet i området. Gauselskogen grenser opp mot planområdet men er vurdert til å ikke komme i direkte konflikt med registrerte arter. Bylandskapet vil totalt sett oppleves som mer attraktivt å bevege seg langs, med større avstand til veg og med grønne rabatter. Konsekvenser for naturmiljø VERDI OMFANG 0-ALTERNATIV = dagens situasjon Områder av ordninær betydning. Gauselskogen er vernet med tanke på løvskogen. Gauselskogen ligger nærmere begyggelsen i vest enn vegen i vest. ALTERNATIV 1 = nytt planforslag Ny plan vurderes ikke å medføre endringer. Lite/intet omfang Liten verdi Konsekvens Lite/intet omfang Ubetydelig (0) Ubetydelig (0) Avbøtende tiltak Utover støytiltak, som i seg selv er et forbedrende tiltak, kan ikke forslagsstiller se at det skal være nødvendig med avbøtende tiltak ift. naturreservatet eller andre naturområder. Planbeskrivelsemedkonsekvensutredning Side 78 av 103 7.4.5 Klima, utslipp Beskrivelse av dagens situasjon Stor trafikkmengde med til tider stillestående kø medfører betydelige utslipp av avgasser fra trafikken. I miljøplan for Sandnes kommune 2015-2030 er området angitt over nedre vurderingsterskel for NO2 etter NILU prosjekt AREALIS. Det er også gjennomført en klimaanalyse i forbindelse med plan 2480, Forus Øst i Stavanger kommune. Beregningsresultatene viser at det ikke vil være overskridelser med tett bebyggelse på en side av veg. Virkning av ny plan Det er vanskelig å estimere nøyaktig hvor mye forurensing en vil få fra overflateavrenning fra den nye veien. Det er mulig å beregne samlet forurensing fra veg ut fra en gitt trafikkmengde, men om veistøv blir virvlet opp og avsatt i tilgrensende areal eller om veistøvet følger med overflateavrenningen henger blant annet sammen med totalmengden nedbør, nedbørintensitet m.m I Statens vegvesen sin rapport nr. 295 "Vannbeskyttelse i vegplanlegging og vegbygging" er det gitt anbefalinger for hva som er rimelig å regne som utslippsmengde for ulike stoffer fra veg til vann. Tabellen nedenfor er hentet fra "Utlippsfaktorer fra veg til vann og jord i Norge UTB 2004/08" og viser beregnet avrenning fra en vei med en ÅDT på 15 000. Tallene er oppgitt i vekt/km/år. Beregningene viser at avrenning fra vei til vann øker pr. bil når trafikkmengden øker. Dette har sammenheng med at bredden på veien normalt øker med økende trafikkmengde, og at andelen forurensing som følger veivannet dermed øker. Planforslaget vil ikke generere mer trafikk men nedslagsfeltet for vannet vil bli større med tanke på større asfalterte flater. Overvannet vil bli mer utvannet og slippes ut i Gandsfjorden . Det foreligger per i dag ingen restriksjoner på utslipp til Gandsfjorden. I forbindelse med plan 2480 Forus øst ble det gjennomført beregninger av utslipp fra vegtrafikk til luft. Dette dekker deler av plan 2299 i Stavanger kommune. Disse beregningsresultatene viser at det ikke vil være overskridelser med tett bebyggelse på en side av veg. Derimot kan det være en fordel å anlegge tett bebyggelse med næring eller forretning langs veg forutsatt renhold av veg for å samle de groveste partiklene. Stavanger kommune foreslår boligbebyggelse på vestsiden. Luftforurensing Stor trafikkbelastning medfører at området langs fv. 44 har en luftforurensing som ligger over nedre vurderingsterskel i henhold til NILU Arealis forurensing. Støy: Det er også betydelig veitrafikkstøy som er utredet i egen støyrapport datert 30.1.2015 Rapporten viser at store deler av planområdet vil ligge i rød sone. Tiltak settes inn i form av støyskjermer og fasadeendringer. Planbeskrivelsemedkonsekvensutredning Side 79 av 103 Tiltakene i planen er miljø- og kollektivtiltak som ikke fører til økt trafikk eller økt fremkommelighet for ordinær veitrafikk. Planen legger ellers ikke opp til endring i utslipp av CO2 og NOx, Målet med planforslaget er heller å legge opp til at en større andel av reisene i planområdet skal foregå med miljøvennlige transportformer som buss, sykkel og gange. Dette målet søkes oppfylt ved å legge til rette for attraktive og effektive løsninger for avvikling av miljøvennlig transport. Det er ikke gjort spesielle tilpassinger i planen til forventede nye klimatiske forhold, som økt havnivå, rasfare, flomfare m.m. I følge rapport "Forslag til overordnet VA-plan" som er utarbeidet i forbindelse med plan "Deler av Forus øst" er OV-systemet på Forus allerede overbelastet i enkelte områder. Avbøtende tiltak Tilpassinger vil bli gjort i et overordnet system. I henhold til risiko- og sårbarhetsanalysen er det lite sannsynlig at det i planområdet vil skje hendelser som følge av nye klimatiske forhold og hvis slike hendelser skulle skje, vil konsekvensen ikke være kritisk eller farlig. Konsekvenser for klima,utslipp VERDI OMFANG 0-ALTERNATIV = dagens situasjon Stor trafikkmengde medfører betydelige utslipp ÅDT på opptil 20 000 medfører betydelige utslipp. ALTERNATIV 1 = nytt planforslag Ny plan vil ikke generer mer trafikk men nedslagsfeltet for vannet blir større grunnet større asfalterte flater. Middels negativt omfang Stor verdi Konsekvens Middels negativt omfang Middels negativ konsekvens (--) Middels negativ konsekvens (---) 7.5 HOVEDTEMA: Trafikk, sikkerhet og risiko 7.5.1 Trafikal konsekvenser, trafikksikkerhet Beskrivelse av dagens situasjon Dagens fv. 44 på strekningen Gausel stasjon – Hans og Grete stien er utformet som en tofeltsveg med god standard og gul midtstripe. Det er bygget tosidig sykkelfelt på 1,5 meter fra krysset fv. 44/Forusbeen til plangrensa i nord. Kryssinger for myke trafikanter skjer i plan ved oppmerkede fotgjengeroverganger i tillegg til underganger ved Nådlandsberget og Gausel stasjon. Nord for Løwenstrasse er det en signalregulert fotgjengerkryssing. De største kryssene er utbygd med rundkjøringer. Ellers er det brukt T-kryss for større veger, i tillegg til at en del eiendommer og virksomheter har avkjørsler direkte til fv. 44. Planbeskrivelsemedkonsekvensutredning Side 80 av 103 Trafikktall for veisystemene registrert 2013/2014 (kilde: NVDB): Fv. 44 Gausel stasjon – Gamle Forusveien Fv. 44 Gamle Forusvei – Løwenstrasse Fv. 443 Forusbeen vest Fv. 443 Forusbeen øst Fv 314 Gamle Forusveien Midtbergmyrå Grenseveien ÅDT2 ÅDT ÅDT ÅDT ÅDT ÅDT ÅDT 13300 11700 10600 6500 3200 2000 3600 Figur.25. ÅDT 2013/2014 Det vil bli trafikkvekst i området, spesielt på grunn av omregulering i deler av Forus øst. Ny trafikk i byene skal i henhold til Nasjonal transportplan (NTP) skje som økning i kollektivtrafikk, gangtrafikk og sykkeltrafikk. Hvordan trafikken oppstår og i hvilken størrelsesgrad avhenger av arealbruken i området og forholdstallet mellom bolig og næring. I rushtiden morgen og ettermiddag er det betydelig kødannelse på hele strekningen av fv. 44. Fartsgrense på strekningen varierer mellom 50 km/t og 60 km/t. Fv. 44 er hovedaksen for kollektivtransport med buss mellom Stavanger og Sandnes til/fra næringsområdene på Forus. De fleste bussene går gjennomgående på fv. 44, men enkelte ruter forsyner Forusområdet via Forusbeen. I dag er ÅDT for kollektivtrafikken på fv. 350 Midtbergmyrå 600 kjt/døgnet. 2 ÅDT: Årsdøgntrafikk. Dvs antall kjøretøy som passerer et punkt på en vegstrekning (for begge retninger sammenlagt) gjennom året, dividert på årets dager, altså et gjennomsnittstall for daglig trafikkmengde. Planbeskrivelsemedkonsekvensutredning Side 81 av 103 Virkning av ny plan Reguleringsplanen legger til rette for følgende hovedelementer: Gjennomgående, midtstilt, tovegs kjøretrase for busser/kollektivtrafikk. Dette medfører utvidelse fra dagens 12-14 meter bredde til 34,6, meter bredde, og 38,6 meter ved holdeplass Gjennomgående fortau/gs-veg langs begge sider av fv. 44 og fv. 443 Forusbeen En ny undergang ved kryssningspunktet fv. 44/fv. 443 og oppgradering av to eksisterende underganger hhv ved Nådlandsberget og Gausel stasjon. Det vurderes at alle underganger dekker store boligområder, og fanger opp viktige turvegforbindelser og grøntdrag. I tillegg er det lagt til rette for en bru med sykkelveg m/fortau over fv. 44 i kommunegrensen Sandnes/Stavanger. Tiltaket anses primært som et kollektivfremmende tiltak, og for å gi bedrede forhold for myke trafikanter. Det vurderes at faren for møteulykker reduseres som følge av at det etableres gjennomgående rabatter i hele anlegget. Dette betyr at vanlig kjøretrafikk ikke kan møtes fysisk lenger. Med en total oppgradering og helhetlig planlegging vil trafikksikkerheten øke for hele strekningen i forhold til dagens tilstand. Tiltak som avkjørselsaneringer, bedre forhold for myke trafikanter, ryddigere trafikkbilde og egne kollektivfelt gir erfaringsmessig en positiv effekt på trafikksikkerheten. Konsekvenser for busstrafikk VERDI Regionalt og nasjonalt er det en målsetting om å øke kollektivandelen. Dette skal hels skje på bekostning av bilandelen. OMFANG 0-ALTERNATIV = dagens situasjon ALTERNATIV 1 = nytt planforslag Dagens situasjon gir ikke grunnlag for særlig økt passasjergrunnlag for bussene. Ny plansituasjon medfører ikke vesentlig økt passasjergrunnlag, men legger til rette for et bedre busstilbud som gir vesentlig bedre framkommelighet pga egne kollektivfelt for bussene i begge kjøreretninger. Dagens situasjon viser ingen prioriteringer for kollektivtrafikken. Lang reisetid reduserer antal passasjerer. Stor verdi Køkjøring gir økt utslipp av svevestøv. Middels negativt omfang Konsekvens Middels negativ konsekvens (--) Middels positivt omfang Middels positiv konsekvens (++) Planbeskrivelsemedkonsekvensutredning Side 82 av 103 Konsekvenser for gående og syklende VERDI OMFANG 0-ALTERNATIV = dagens situasjon Lokalt, regionalt og nasjonalt er det en målsetting om å øke andelen av gående og syklende. Dagens situasjon gir ikke grunnlag for særlig økning av gående og syklende. Stor verdi Lite/ intet omfang ALTERNATIV 1 = nytt planforslag Ny plansituasjon kan medføre at det blir mer attraktivt å gå/sykle. Separering av gående og syklende og planfrie kryssinger gir økt sikkerhet. Helhetlig og sammenhengende sykkeltraseer. Sykkelfelt ligger adskilt fra bussene. Stor positivt omfang Konsekvens Ubetydelig Stor positiv konsekvens (+++) Avbøtende tiltak Det anses ikke som nødvendig med avbøtende tiltak for transportbehov og trafikale virkninger. Gjennomføringen av tiltaket vil i seg selv være et avbøtende tiltak sammenliknet med dagens situasjon. 7.5.2 Risiko – og sårbarhetsanalyse (ROS) Det er utarbeidet risiko- og sårbarhetsanalyse som følger som vedlegg til planen. ROS-analysen påpeker at spesielle forhold som gjør seg gjeldende langs veitraseen er dårlige grunnforhold ved Forusbeen og langs Grenseveien, store VA ledninger på langs og tvers av anlegget, nærhet til jernbane og spesielle trafikkløsninger som ikke er standardisert i vegnormalene. Det er vurdert 22 uønskede hendelser. Av mulige uønskede hendelser i driftsfasen er det ustabile grunnforhold og hendelser /ulykker på vei eller jernbane som gir størst risiko. Reguleringsplanen angir nødvendige tiltak for de fleste alvorlige uønskede hendelser som er vurdert i rapporten. Planbeskrivelsemedkonsekvensutredning Side 83 av 103 7.6 Oppsummering av konsekvenser TEMA/DELTEMA KONSEKVENS 0‐ALTERNATIV = dagens situasjon ALTERNATIV 1 = nytt planforslag Areal – by og næringsutvikling Liten positiv (+) Stor positiv (+++ ) Byform, byrom og gatebruk Ubetydelig (0) Stor positiv (+++ ) Bybilde, landskapsbilde og estetikk Ubetydelig (0) Middels positiv (++ ) Nærmiljø, frilufstliv og rekreasjon Middels negativ (‐‐) Middels positiv (++) Støy Middels negativ (‐‐) Middels positiv (++) Kulturminner og kulturmiljø Ubetydelig (0) Liten negativ (‐) Naturmiljø Ubetydelig (0) Ubetydelig (0) Busstrafikk Middels negativ (‐‐) Middels positiv (++) Gående og syklende Ubetydelig (0) Stor positiv konsekvens (+++ ) Som tabellen viser vil planforslaget, sammenlignet med dagens situasjon, ha en positiv konsekvens på nesten samtlige temaer som har blitt vurdert. Ved å gjennomføre avbøtande tiltak som er nevnt for kulturminner og kulturmiljø vil også konsekvensen her bli mindre negativ. . Planbeskrivelsemedkonsekvensutredning Side 84 av 103 7.7 HOVEDTEMA: Økonomi 7.7.1 Økonomi; investering, drift og inntekter Reguleringsplanen ble første gang oversendt kommunene våren 2012. For dette planforslaget ble kostnadene for prosjektet i år 2011 beregnet til å ligge mellom 320 og 391 millioner kroner. Etter en gjennomgang av planene med Stavanger og Sandnes kommuner, ble det utover i år 2013 klart at planen måtte vesentlig bearbeides. Hovedårsaken til dette var krav fra Stavanger kommune om å tilpasse vegplanen kommunale planer for en byutvikling i Forus Øst. Høsten 2014 forelå et grunnlag for å gjøre en ny kostnadsvurdering av vegprosjektet. Gjennom anslag i oktober 2014 ble prosjektet kostnadsberegnet til å ligge mellom 563 mill. kroner – 688 mill. kroner. Økningen i kostnader fra 2011 kan tilskrives flere forhold. Hovedårsaken knyttes til vesentlig dyrere konstruksjoner, samt høyere kostnader med grunnerverv. Endrede momsregler fra 01.01.2012 utgjør også vesentlige utslag på kostnadsutviklingen. Fremdriftsmessig er det forventet en vedtatt reguleringsplan i løpet av 2015. Byggeplanprosess og grunnerverv forventes oppstart av rundt årsskiftet 2015/ 2016 med avslutning våren 2017. Slik det nå ser ut vil oppstart av byggearbeidet kunne forventes høsten 2017, og ferdigstillelse av hele kollektivprosjektet i 2019. Prosjektet finansieres hovedsakelig gjennom bompengepakken på Nord-Jæren. 7.8 Tilleggstema – Adkomstforhold og grunnerverv Kryss fv. 44 x Hans og Grete stien stenges for all trafikk. Ny adkomst for Hans og Grete stien legges parallelt med fv. 44 og kobles på eksisterende Kari Trestakksvei. Omlagt adkomstveg for Hans og Grete stien angis med oransje farge. Figur 54. Ny adkomst angitt med oransje farge. Planbeskrivelsemedkonsekvensutredning Side 85 av 103 Eksisterende adkomst til Nådlandskroken fra fv. 44 stenges for alle trafikk. Nådlandsbråtet og Nådlandskroken kobles sammen og får en felles adkomstveg med utkjøring/avkjøring via rundkjøring Forusbeen x Bjødnabeen. Adkomstveg angitt med oransje farge. Figur 55. Gjennomgående adkomstveg for boliger ved Nådlandsbråtet angitt med oransje farge. Adkomst til eiendommene gnr./bnr. 13/200 og 13/201 nordøst for krysset fv.44/fv. 443 stenges i planen på grunn av rampe til nytt undergangssystem. Det reguleres inn ny adkomst til disse eiendommene via eksisterende rundkjøring i Forusbeen. Etablering av ny adkomst vil kreve inngrep på flere eiendommer og lagerbygning/hall må rives. Figur 56. Avkjørsel som stenges ved eiendommene gnr./bnr. 13/200 og 13/201. Den eksisterende adkomstvegen Dykjelsletta vil, på to strekk, få mindre omlegginger. Dette grunnet stigning og lengde på rampe som skal tilfredsstille universell utforming samt behov for gangkobling mot trappesystemet. Dykjelsletta i nord flyttes en meter inn fra dagens vegkant. Oransje farge viser omleggingene. Planbeskrivelsemedkonsekvensutredning Side 86 av 103 Figur 57. Omlegging adkomstveg Dykjelsletta angitt ved oransje farge. Planbeskrivelsemedkonsekvensutredning Side 87 av 103 Planområdet i Sandnes kommune utgjør ca. 47 da inkludert områder regulert til boliger og forretning næring. Eiendommen 69/2340 må avstå 1836 m² til veiformål og grøntareal mens ca. 11000 m² reguleres til formålet bolig/forretning/kontor (BFK). Eiendommen får ny felles adkomst til Midtbergmyrå med eiendommen 69/61. Deler av eiendommen som reguleres til bolig/forretning/kontor har også et belte på 10 meter regulert til anlegg og riggområde. Eiendommen 69/2340 er i dag ubebygd mark. Eiendom 69/400 og 69/2802 Eiendom gnr./bnr. 69/400 må avstå 157 m² til gs-veg/fortausløsning. Midlertidig anleggsområde omfatter 110 m². Boligene på eiendommene 69/ 2464, 69/102 og 69/92 må rives og eiendommene innløses. Eiendom 69/61 må avstå ca. 3628 m² til veiformål og grønt. Innenfor dette området ligger også et ventilkammer til IVAR som er regulert til eget formål. Restarealet på 4070m² reguleres til bolig – tjenesteyting (B/T1) Eiendommen består i dag av bolighus med hage og noe ubebygd mark. Bolighus eiendom 69/2464 Bolighus på eiendommen 69/61 Bolighuset har i dag direkte adkomst til fv.44 i Stavanger kommune. Avkjørselen stenges i planen og ny adkomst til Midtbergmyrå etableres for hele eiendommen. Bolighus eiendom 69/92 Eiendom 69/2802 må avstå 132 m² til veiformål/fortau. 71 m² erverves til midlertidig anleggsområde. Eiendommen mister 4 parkeringsplasser og støyskjerm får delvis ny plassering mellom garasje og fortausareal. Bolighus eiendom 69/102 ViaNova Stavanger AS Postadresse: Postboks 1029 Hillevåg 4095 Stavanger Telefon: 51906220 Besøksadresse: Auglendsmyrå 13 4016 Stavanger E-post: [email protected] Internett: www.vianovastavanger.no Foretaksregisteret: 881352842 MVA Side 88 av 103 Permanent erverv til veiformål på eiendom 59/1523 er 183 m² hageareal. Redskapsskur som står i hagen må rives. Eiendom 59/1523 blir berørt av veganlegget. Boligeiendommen 69/102 Bolighus på eiendommen rives og 319m² medgår til vei /grøntareal. I tillegg er det regulert et 5 meter bredt anleggsbelte som utgjør 130 m². Restarealet på 305 m² er regulert til bolig. Permanent erverv på eiendom 69/1523 er 183 m². Midlertidig anleggsbelte utgjør 97 m². Eiendommen 69/92 Bolighus på eiendommen rives. Til veianlegget medgår 481 m². 294 m²reguleres til anleggsbelte. Restarealet på 875 m² er regulert til bolig. Eiendom 69/2464 har et areal på 600m². Bolighus rives og 471 m² medgår til gsramper. Midlertidig anleggsbelte utgjør 42 m2. Figur 58. Regulering boligtomter langs ny adkomstvei ved Hans og Grete stien Permanent erverv til veiformål på eiendommen 69/2462 er 222 m² hageareal.. Permanent erverv på eiendommen 69/2461 er 266 m² hageareal og permanent erverv på eiendommen 69/2463 er 274 m² hageareal. I tillegg er det regulert et midlertidig anleggsbelte med bredde 5 m over eiendommene 69/2461, 69/2462 og 69/2463. Eiendom 69/267 får et permanent erverv på 15 m² og et midlertidig erverv - anleggsbelte på 107 m². Planbeskrivelsemedkonsekvensutredning Side 89 av 103 Eiendom 69/2183 får et midlertidig erverv anleggsbelte på 73 m². Reguleringsplanen i Stavanger kommune dekker 166 da. Av travbaneområdet 14/50 medgår 4407 m² til vei og grøntareal. Tre luftegårder og to hestestaller rives. Eiendom 13/300 Eiendom 13/230 får et permanent erverv på 3732 m². I tillegg er det regulert et midlertidig anleggsbelte på 10 m langs eiendommen. Arealet består delvis av grøntområde /skog mens resterende del av tomten er under opparbeidelse med formål Kontor/industri. Området som reguleres til grønstruktur er regulert til tilsvarende formål eller veiformål i gjeldende reguleringsplan. Eiendommen 13/15 må avstå 2126 m² til veianlegget. Et eldre bolighus og et uthus på eiendommen må rives. Det er også lagt inn et midlertidig anleggsområde på 1125 m². Avkjørsel til fv. 44 stenges. Eiendom 13/230 Eiendom 13/175 får et permanent erverv på 1318 m². I tillegg er det regulert et midlertidig anleggsbelte på 10 m langs eiendommen. Arealet som permanent erverves er regulert til veiformål også i gjeldende reguleringsplan. Området er under klargjøring for næring /industri Bolighus (gult hus) og uthus (rødt) på eiendommen 13/15. Eiendommen 13/300 får et permanent erverv på 406 m². Arealet består av parkeringsplass og grøntbelte. I tillegg til permanent erverv er det regulert et midlertidig anleggsbelte på 10 m langs eiendommen. Eiendom 13/175 Planbeskrivelsemedkonsekvensutredning Side 90 av 103 Eiendom 13/101 har et areal på 1205 m². Eksisterende hus på tomta rives og 625 m² erverves til veganlegg. Restområde utenfor regulert grøntområde reguleres til midlertidig anleggsområde med reguleringsformålet kontor/industri fra gjeldende reguleringsplan. Eiendom 13/298 får et permanent erverv på 265 m². Ervervet areal reguleres til fortau og annen veggrunn grøntanlegg. På eiendommen reguleres også et midlertidig anleggsbelte på 10 m. Arealet som permanent erverves består i dag av grøntområde og parkeringsplasser. Midlertidig anleggsbelte ligger over eksisterende parkering – og uteområde. Eiendom 13/298, grunnerverv illustrasjon. Bolighus på eiendom 13/101, og regulering Planbeskrivelsemedkonsekvensutredning Side 91 av 103 Eiendom 13/297 får et permanent erverv på 183m² Ervervet areal reguleres til fortau og annen veggrunn grøntanlegg. På eiendommen reguleres også et midlertidig anleggsbelte på 10 meter. Arealet som permanent erverves er i dag i hovedsak grøntareal mot vei. Midlertidig anleggsbeltet ligger i hovedsak over eksisterende parkeringsplasser. Eiendom 13/146 får et permanent erverv på 320m². Ervervet areal reguleres til fortau og annen veggrunn grøntanlegg. På eiendommen reguleres også et midlertidig anleggsbelte på 10 meter. Permanent erverv berører mesteparten grøntarealet mot veg. Midlertidig anleggsbelte ligger over deler av parkeringsområdet. Eiendom 13/146, grunnerverv illustrasjon. Eiendom 13/297, grunnerverv illustrasjon. Planbeskrivelsemedkonsekvensutredning Side 92 av 103 Eiendom 13/198 (Shell) får et permanent erverv på 1408 m². Ervervet areal medgår til G/S ramper og annet veiformål. På eiendommen reguleres også et midlertidig anleggsbelte på 10 meter. Områder som erverves består i dag av grøntrabatt og parkering/oppstillingsplasser. Midlertidig anleggsbelte ligger på området for parkering/oppstillingsplass. Restarealet er regulert til Bensinstasjon/serviceanlegg. Illustrasjonsplan - eiendom gnr./bnr. 13/198. Det blir lagt opp til høyre av fra fv. 443 inn til eiendommen. Høyre på fv. 443 vil ikke være mulig slik som reguleringsplanforslaget foreligger. Dersom en skal tillate høyre på fv.443, må bensinstasjonen bygges om (snus) og pumpeanlegg flyttes. Alternativ veg ut bakveien til Bjødnabeen er regulert for å sikre tilkomst til Shell-tomten. Slik som planforslaget foreligger vil gass og drivstofftanker komme i konflikt med G/S ramper og anlegget må flyttes. ViaNova Stavanger AS Postadresse: Postboks 1029 Hillevåg 4095 Stavanger Telefon: 51906220 Besøksadresse: Auglendsmyrå 13 4016 Stavanger E-post: [email protected] Internett: www.vianovastavanger.no Foretaksregisteret: 881352842 MVA Side 93 av 103 Eiendom 13/200 får et permanent erverv på 2726 m². I tillegg reguleres et midlertidig anleggsbelte på 10 meter over eiendommen. Inngrepet skyldes utvidelse av tverrsnitt på fv. 44 og Forusbeen samt ramper til undergangssystemet. Areal til permanent erverv er i dag grøntareal /rabatt og parkeringsareal. Eksisterende avkjørsel fra eiendommen til Forusbeen må stenges og ny felles adkomst for denne eiendommen og eiendom 13/201 må opparbeides. Midlertidig anleggsbelte for atkomstveien består av 224 m². Adkomst til eiendom 13/200 og 13/201 stenges. Grunnerverv illustrasjon. Eiendom 13/200 Eiendom 13/201 Planbeskrivelsemedkonsekvensutredning Eiendom 13/317 får et permanent erverv på 151 m². Det er i tillegg regulert et midlertidig anleggsbelte langs eiendommen som utgjør 48 m². Eiendom 13/321 får et permanent erverv på 249 m². Det er i tillegg regulert et midlertidig anleggsbelte på eiendommen som utgjør 318 m². Eiendom 13/301 får et permanent erverv på 80 m². Det er i tillegg regulert et midlertidig anleggsbelte langs eiendommen som utgjør 146 m². Eiendom 13/174 får et permanent erverv på 630 m². Det er i tillegg regulert et midlertidig anleggsbelte langs eiendommen som utgjør 1155 m². Lagerbygning rives. Eiendom 13/203 får et permanent erverv på 3.3 m² og et midlertidig erverv i forbindelse med midlertidig anleggsbelte på 17 m² Side 94 av 103 Eiendommen 13/201 får et permanent erverv på ca. 689 m². I tillegg reguleres et midlertidig anleggsbelte på 10 meter over eiendommen. Inngrepet gjelder utvidelse av tverrsnitt på Forusbeen. Eksisterende felles adkomst til eiendommen 13/200 må flyttes mot øst. Det medgår 248 m² av eiendommen til adkomstvegen samt 285m² reguleres til midlertidig anleggsområde i tilknytning til ny atkomst, Eiendommen 14/609, 14/391, 13/196 og 13/287 har samme eier og disse eiendommene får et erverv med samlet areal på 2120 m². Ervervet skyldes i hovedsak nye G/S ramper til undergangssystemet og utvidelse av adkomstveien Nådlandskroken med fortau på nord-vest siden av eiendommen. I tillegg reguleres et midlertidig anleggsbelte med samlet areal på 3172 m². Restarealet reguleres til kontor/tjenesteyting. Arealinngrepet på sørsiden berører eksisterende parkeringsplasser mens inngrepet på nord-vest siden i hovedsak berøres eksisterende grøntbelte langs veien. Eiendom 13/201 Eiendom 14/265 får et permanent erverv på 2251 m². Området er i hovedsak ubebygd grøntområde. Langs eiendommen reguleres et midlertidig anleggsbelte på 10 meter. Eiendom 14/609 sørside deler av parkeringsplassen medgår til grunnervervet. Eiendom 14/609 nordvestside. Eksisterende vei utvidet i hovedsak på eksisterende grøntareal. Eiendom 14/265, grunnerverv illustrasjon. Planbeskrivelsemedkonsekvensutredning Side 95 av 103 Eiendommen 14/339 beholder eiendommen som i dag etter anleggsperioden men det er lagt inn et anleggsbelte som i anleggsperioden legger beslag på 135m² av eiendommen. Eiendom 14/307 og 14/ 99. fortau beholdes. Eksisterende bakkant Eiendom 14/46 får et permanent erverv på 343 m². Det er i tillegg regulert et midlertidig anleggsbelte på 5 m langs eiendommen som utgjør 202 m². Eksisterende garasje må rives. Eiendom 14/339 Eiendom 14/165 er en sekundærstasjon/trafo som eies av Lyse. Eiendomsgrensen går til midt av eksisterende vei. I reguleringsplanen beholdes eksisterende bakkant fortau slik at området som ligger innenfor eksisterende gjerde ikke berøres. Permanent ervervet areal på 258m² utgjør den del av eiendommen som allerede ligger på eksisterende veiareal. Som midlertidig anleggsbelte beslaglegges det i anleggsperioden 292 m² . Eiendom 14/189 får er permanent erverv på 45 m². Det er i tillegg regulert et midlertidig anleggsbelte som varierer fra 5-3m langs ny vei som utgjør 91m². Eiendom 14/69 får et permanent erverv på 25 m². Det er i tillegg regulert et midlertidig anleggsbelte på 5 meter langs eiendommen som utgjør 160 m². Trafo på eiendommen 14/165 Eiendom 14/307 berøres ikke av permanent grunnerverv mens eiendom 14/99 får et permanent ervervet areal på 2 m². Eiendom 14/99 berøres ikke av permanent grunnerverv. Det er imidlertid regulert et midlertidig anleggsbelte på 5 meter over eiendommene. Dette utgjør 114m² på 14/307 og 168 m² på 14/99. Planbeskrivelsemedkonsekvensutredning Eiendom 14/69 Eiendommene 14/1586 og 14/1585 berøres ikke direkte av veianlegget men felles adkomstvei til flere boliger ligger på disse eiendommene. Arealet som inngår i adkomstveien utgjør 10 m² i tillegg er det regulert et midlertidig anleggsbelte på disse eiendommene som samlet utgjør 14 m². Side 96 av 103 Eiendommene 14/785, 14/786, 14/1167, 14/388, 14/188, 14/418, og 14/704 berøres i liten grad av permanent grunnerverv.16 m² medgår fra eiendommen 14/388, 1,1 m² fra eiendommen 14/1167 og 19 m² fra eiendommen 14/188. Midlertidig anleggsbelte på 5 m langs ny vei er regulert på samtlige av disse eiendommene. Dette utgjør på eiendommene 14/785 - 69 m², 14/786 - 77m², 14/1167 - 86m², 14/388 111m², 14/188 - 129m², 14/418 - 71m² og 14/704 - 38 m² Avkjørsel til fv. 44 stenges og ny samlevei til Forusbeen etableres. Eiendom 14/383 Eiendommer 14/785,14/786 og 14/1167 Eiendom 14/678 får et permanent erverv på 389m². I tillegg er det regulert et midlertidig anleggsbelte på 10 meter langs ny G/S rampe som utgjør 331 m². Inngrepet berører eksisterende parkeringsplasser lags eksisterende G/S rampe. Nådlandsbråtet. Avkjørsel til fv. 44 som stenges. Eiendom 14/383 får et permanent grunnerverv på 2365 m² og et midlertidig anleggsbelte/riggområde på 6100 m². Permanent formål for anleggsbelte/ riggområde reguleres til bolig/ forretning/ kontor. Eiendommen er i dag ubebygd og vegetasjonen består av busker og krattskog. Planbeskrivelsemedkonsekvensutredning Eiendom 14/454 Side 97 av 103 Eiendom 14/533 får et permanent erverv på 1056 m². I tillegg er det regulert et midlertidig anleggsbelte på 10 m langs veien som utgjør 290 m². Eiendommen er ubebygd. Eiendom 14/408 Eiendom 14/788 får et permanent grunnerverv på 37m². Arealet er i gjeldende reguleringsplan regulert til grøntareal. I tillegg er det regulert et midlertidig anleggsbelte på 10 m langs veien som utgjør 408 m². Eiendom 14/788 Eiendom 14/533 Eiendom 14/607 får et permanent erverv på 502 m². I tillegg er det regulert et midlertidig anleggsbelte på som utgjør 182 m². Også denne eiendommen er ubebygd. Eiendom 14/467 får et permanent erverv på 15 m². Det reguleres i tillegg et 10 m bredt midlertidig anleggsbelte på eiendommen som utgjør et areal på 85 m². Eiendom 14/468 får et permanent erverv på 126 m². Det reguleres i tillegg et 10 m bredt midlertidig anleggsbelte på eiendommen som utgjør et areal på 137 m². Eiendom 14/402 får et permanent erverv på 1,1m². Eiendom 14/607 Eiendom 14/408 får et permanent erverv på 568 m². Tilsvarende areal er regulert til veiformål og grøntareal i gjeldende reguleringsplan. Arealet består delvis av grøntareal/mur og parkeringsplasser. Mur må flyttes inn. I tillegg er det regulert er midlertidig anleggsbelte på 10 m langs veien. Dette utgjør 938 m². Planbeskrivelsemedkonsekvensutredning Eiendom 14/959 Får et permanent erverv på 197 m². Det reguleres i tillegg et midlertidig anleggsbelte på eiendommen som utgjør et areal på 263m². Arealet som medgår er grøntareal mot eksisterende G/S vei. Side 98 av 103 Eiendom 14/1395 får et permanent erverv på 28 m². Det reguleres i tillegg et midlertidig anleggsbelte på eiendommen som utgjør et areal på 83 m². Eiendom 14/959 Eiendom 14/1102 får et midlertidig anleggsbelte på eiendommen som utgjør et areal på 5 m². Eiendom 14/80 får et permanent erverv på 38 m². Det reguleres i tillegg et midlertidig anleggsbelte på eiendommen som utgjør et areal på 106 m². Eiendom 14/1723 får et permanent erverv på 34 m². Det reguleres i tillegg et midlertidig anleggsbelte på eiendommen som utgjør et areal på 65 m². Eiendom 14/1722 får et permanent erverv på 34 m². Det reguleres i tillegg et midlertidig anleggsbelte på eiendommen som utgjør et areal på 71 m². Eiendom 14/106 får et permanent erverv på 2 m². Det reguleres i tillegg et midlertidig anleggsbelte på eiendommen som utgjør et areal på 227 m². Eiendom 14/94 får et permanent erverv på 17 m². Det reguleres i tillegg et midlertidig anleggsbelte på eiendommen som utgjør et areal på 208 m². Eiendom 14/54 får et permanent erverv på 23 m². Det reguleres i tillegg et midlertidig anleggsbelte på eiendommen som utgjør et areal på 67 m². Eiendom 14/62 får et permanent erverv på 134 m². Det reguleres i tillegg et midlertidig anleggsbelte på eiendommen som utgjør et areal på 194 m². Fortau legges helt inn til eksisterende bygning og trapp i forbindelse med undergang plasseres der det i dag er hageareal. Eiendom 14/1384 får et permanent erverv på 39 m². Det reguleres i tillegg et midlertidig anleggsbelte på eiendommen som utgjør et areal på 68 m². Eiendom 14/1703 får et permanent erverv på 39 m². Det reguleres i tillegg et midlertidig anleggsbelte på eiendommen som utgjør et areal på 71 m². Eiendom 14/1702 får et permanent erverv på 39 m². Det reguleres i tillegg et midlertidig anleggsbelte på eiendommen som utgjør et areal på 77 m². Planbeskrivelsemedkonsekvensutredning Side 99 av 103 Eiendom 14/1152 får et permanent erverv på 12 m². Det reguleres i tillegg et midlertidig anleggsbelte på eiendommen som utgjør et areal på 86 m². Eiendom 14/1155 får et permanent erverv på 10 m². Det reguleres i tillegg et midlertidig anleggsbelte på eiendommen som utgjør et areal på 95 m². Eiendom 14/1164 får et permanent erverv på 56 m². Det reguleres i tillegg et midlertidig anleggsbelte på eiendommen som utgjør et areal på 65 m². Eiendom 14/1165 får et permanent erverv på 60 m². Det reguleres i tillegg et midlertidig anleggsbelte på eiendommen som utgjør et areal på 68 m². Eiendom 14/62, (trapp i forbindelse med undergang og fortau langs fv. 44). Skravur er midlertidig erverv. Eiendom 14/1147 får et permanent erverv på 20m². Det reguleres i tillegg et midlertidig anleggsbelte på eiendommen som utgjør et areal på 80 m². Eiendom 14/1146 får et permanent erverv på 12 m². Det reguleres i tillegg et midlertidig anleggsbelte på eiendommen som utgjør et areal på 94 m². Eiendom 14/76 får et permanent erverv på 17 m². Det reguleres i tillegg et midlertidig anleggsbelte på eiendommen som utgjør et areal på 95 m². Planbeskrivelsemedkonsekvensutredning Eiendom 14/1166 får et permanent erverv på 56 m². Det reguleres i tillegg et midlertidig anleggsbelte på eiendommen som utgjør et areal på 63 m². Eiendom 14/1699 får et permanent erverv på 20 m². Det reguleres i tillegg et midlertidig anleggsbelte på eiendommen som utgjør et areal på 84 m². Eiendom 14/91 får et permanent erverv på 29 m². Det reguleres i tillegg et midlertidig anleggsbelte på eiendommen som utgjør et areal på 61 m². Eiendom 14/43 Det reguleres et midlertidig anleggsbelte på eiendommen som utgjør et areal på 19 m². Eiendom 14/352 får et permanent erverv på 18 m². Det reguleres i tillegg et midlertidig Side 100 av 103 anleggsbelte på eiendommen som utgjør et areal på 118 m². Eiendom 14/446 får et permanent erverv på 18 m². Eiendom 14/64 får et permanent erverv på 27 m². Det reguleres i tillegg et midlertidig anleggsbelte på eiendommen som utgjør et areal på 15 m². Gausel stasjon søndre del berører beplantning og eksisterende GS Eiendom 14/221 får et permanent erverv på 8 m². Det reguleres i tillegg et midlertidig anleggsbelte på eiendommen som utgjør et areal på 1,5 m². Eiendom 14/1093 får et permanent erverv på 14 m². Det reguleres i tillegg et midlertidig anleggsbelte på eiendommen som utgjør et areal på 25 m. Eiendom 14/17766 Gausel stasjon. Deler av grøntområdet og 40 parkeringsplasser mellom vei og stasjon vil medgå til veiareal. Eksisterende G/S ramper og parkeringsplasser flyttes. Området innenfor sporområde berøres ikke. Figur. Gausel stasjon nordre del parkeringsplasser flyttes Planbeskrivelsemedkonsekvensutredning Side 101 av 103 3. VEDLEGG 3.1 Reguleringsplan 3.1.1 Plankart 3.1.2 Bestemmelser 3.1.3 Merknader til planoppstart med kommentarer, datert 19.6.2015 3.2 Rapporter 3.2.1 ROS-analyse 3.2.2 Støyrapport, datert 30.1.2015 3.2.3 Forprosjekt Konstruksjoner, datert 8.8.2014 3.2.4 Trafikkanalyse 3.2.5 Silingsrapport for bybanetraseer 3.3 Tekniske tegninger 3.3.1 Illustrasjonsplan (O-tegninger) 3.3.2 Plan og profil tegninger (C og D Tegninger) 3.3.3 Normalprofil /Snitt (F-tegninger) Statens vegvesen Region vest Askedalen 4 6863 LEIKANGER Tlf: (+47 915) 02030 [email protected] vegvesen.no Trygt fram sammen
© Copyright 2024