Placenta ved inflammasjon
Sigrid Bjørnstad, OUS
Akutte/ subakutte inflammatoriske prosesser
Klinisk relevans: Histologi er gull standard ved diagnostikk av oppadstigende infeksjoner i placenta.
Placenta er ofte uten kolonisering av mikrober. Histologisk chorioamnionitt kan derfor sees på som
en biomarkør for infeksjon i amnion sekken. Vanligste kliniske endepunkt knyttet til
chorioamnionitt er spontan premature fødsel, føtal CNS skade og neonatal sepsis. Intrauterin død
og vekstrestriksjon forekommer. Listeria og Candida har spesifikke mønstre og identifisering av
disse kan veilede klinikerne i behandling av mor og barn og bidra til smittesporing [1].
Diagnostikk: Akutt chorioamnionitt defineres av diffus infiltrasjon av maternelle nøytrofile fra det
intervilløse rom til chorion eller subchorialt fibrin (maternell inflammatorisk respons). Kan være
ledsaget av føtal nøytrofil respons (føtal inflammatorisk respons) (se tabell). Ved
antibiotikabehandling av mor under svangerskapet kan den føtale inflammatoriske respons en
være dominere.
Anbefalte immunmakører: For lettere å visualisere granulocyttene og skille disse fra celler i
apoptose kan myeloperoxydase være en nyttig immunmarkør.
Gjentagelsesrisiko og oppfølging i senere svangerskap: Lav. Assosiert med cervix insufficiens der
progesteron terapi og/ eller cerclage kan være indisert [2, 3]. Antibiotika profylakse kan være
indisert hos bærere av gruppe B streptokokker (se veileder i fødselshjelp).
Kroniske inflammatoriske prosesser
Klinisk relevans: Kongenitale hematogene infeksjoner (Toxoplasmose, syfilis, rubella, CMV og HSV,
eller TORCH) er sjelden årsak til kronisk placentitt og har distinkt klinikk og histologi. Hoveddelen av
kroniske inflammatoriske prosesser i placenta ansees å være non-infeksiøse og immun medierte
som respons på føtale antigen. “Villitt av ukjent etiologi” (VUE) (figur 3,4) er et vanlig funn og sees i
7-10 % av placentaer til termin. Andre inflammatoriske mønstre som ofte opptrer samtidig er
kronisk deciduitt (figur 2), kronisk intervillositt (figur 5), kronisk chorioamnionitt (figur 6) og
eosinofil/ T-celle chorion vaskulitt (figur 7) [4]. Diffus VUE er ofte assosiert med massive perivilløse
fibrinavleiringer (f. eks gitterinfarkt) og kan forårsake intrauterin fosterdød. Affeksjon av
proksimale villi og chorionplaten kan føre til okklusjon av føtale kar og er assosiert med føtal CNS
skade.
Diagnostikk: VUE er en eksklusjonsdiagnose definert
som maternell T-lymfocytt infiltrasjon i føtalt villøst
stroma uten påvist infeksiøs årsak. Ved lavgradig
VUE sees affeksjon av 5-10 villi pr fokus og fokal eller
multifokal utbredelse. Ved høygradig VUE sees
affeksjon av >10 villi pr fokus og flekkvis eller diffus
(>10 % av villi) utbredelse.
Anbefalte immunmakører: CD3 (T-lymfocytter), CD68
(histiocytære celler) og CD14 (Hofbauerceller) kan
være nyttig i vurderingen av VUE utbredelse.
Gjentagelsesrisiko og oppfølging i senere
svangerskap: Gjentagelsesrisiko er mellom 25 % og 50 % ved høygradig eller diffus VUE.
Antiinflammatorisk behandling av mor i senere svangerskap kan være indisert [5].
Referanser:
http://legeforeningen.no/Fagmed/Norsk-gynekologisk-forening/Veiledere/Veileder-i-fodselshjelp2014/Gruppe-B-streptokokker-hos-gravide-og-fodende/
1.
2.
3.
4.
5.
Johnsen, B.O., et al., A large outbreak of Listeria monocytogenes infection with short
incubation period in a tertiary care hospital. J Infect, 2010. 61(6): p. 465-70.
Redline, R.W., Inflammatory response in acute chorioamnionitis. Semin Fetal Neonatal Med,
2012. 17(1): p. 20-5.
Redline, R.W., et al., Amniotic infection syndrome: nosology and reproducibility of placental
reaction patterns. Pediatr.Dev.Pathol., 2003. 6(5): p. 435-448.
Katzman, P.J., Chronic inflammatory lesions of the placenta. Semin Perinatol, 2015. 39(1): p.
20-6.
Redline, R.W., The clinical implications of placental diagnoses. Semin Perinatol, 2015. 39(1):
p. 2-8.