1. No category

Retningslinje Felles SØ
Veileder i akuttpsykiatri - Suicidalitet
Endring siden forrige versjon
Revidert utgave januar 2015, ny dokumentmal
Hensikt
Gi en kort oversikt over tilstander leger i psykiatrisk avdeling vil møte hos nyinnlagte pasienter.
Målgruppe
Leger som deltar i vaktarbeid og som vurderer og behandler pasienter dag 1 – 3 etter innleggelse.
Suicidalitet
I Norge døde ca. 600 mennesker i suicid i 2011. Alle pasienter som behandles i psykisk helsevern skal vurderes
med tanke på suicidfare. Det gjøres ved alle innleggelser, avdelingsbytter, utskrivelser og ellers ved behov.
Årsaker/risikofaktorer
Se Systematisk tilnærming nedenfor.
Symptomer/tegn
Det er ingen symptomer som alltid vil være tilstede før et suicid. Tidvis forekommer ”Det presuicidale syndrom”:



Innsnevring og isolasjon med tap av ekspansive krefter, stagnasjon, passivitet og idéløshet, uselvstendighet,
klamring og rådvillhet.
Aggresjon: Først og fremst innadrettet, men også utadrettet i form av tilsynelatende umotivert sinne.
Anklagende avskjedsbrev kan danne avslutningen.
Flukt fra virkeligheten med fantasier og dagdrømmer, men også med drømmer og ønske om å begå selvmord.
Iblant inngår avslutningsvis en rolig og avklarert holdning, som kan mistolkes som forbedring av tilstanden og
først blir forståelig i ettertid.
Andre symptomer/tegn å være oppmerksom på:


Psykose: Pasientgruppe med økt risiko for suicid som kan være vanskelig å vurdere.
Dårlig samarbeid, manglede kommunikasjon i mottak: Gjør det vanskelig å vurdere pasienten, og kan også
være et resultat av at pasienten selv ikke har et ønske om å meddele sine tanker/planer eller motta hjelp.
Systematisk tilnærming
De følgende risikofaktorer skal søkes kartlagt og dokumenteres i journal:
Statistiske risikofaktorer
 Tidligere selvmordsforsøk (ruspåvirkning, impulsivitet, hvordan avverget)
 Selvmord i familien
 Misbruk av alkohol, stoff, medikamenter
 Tapsopplevelser (nære relasjoner, arbeid, utdanning, sosial anseelse)
 Manglende sosial integrasjon (arbeidsløshet, skoleproblemer, isolasjon)
 Alvorlig eller smertefull kroppslig sykdom
 Kjent sinnslidelse, alvorlig depresjon
Kliniske risikofaktorer
 Vrangforestillinger, hallusinasjoner – ev. imperative stemmer
Utarbeidet av: Gunhild Dalen m/redaksjonskomité
Godkjent av: Avdelingssjef Knut Erik Hymer
Ansvarlig for redigering: Psykiatrisk avdeling og voksenhabilitering
Uoffisiell utskrift er kun gyldig på utskriftsdato
Dokument-ID: D26758
Versjonsnummer: 3.00
Gjelder fra: 06.02.2015
Sykehuset Østfold









Dokument-ID: D26758
Versjonsnummer: 3.00
Side 2 av 2
Agitasjon, sinne, rastløshet
Impulsivitet
Fastlåsthet i tankemønstre, eksessive grublerier, håpløshet
Selvforakt
Selvmordstanker
Selvmordsplaner (konkrete)
Meddelelser/forberedelser
Rus/ruspåvirkning
Tilgjengelighet av selvmordsmetoder
Beskyttende faktorer
 Nettverk, relasjoner, annet
 Håp, fremtidsperspektiv, meningsgivende aktiviteter, ”reasons for living”
 Religion, livssyn, holdningsmessige barrierer mot selvmord
Samlet klinisk vurdering
Diskuter faktorene som virker for og i mot suicid, og dokumenter dette i journal. Vurder også hvor i
selvmordsprosessen pasienten befinner seg, om et suicid er nær i tid og planlegging, eller om det er langt unna,
samt pasientens stabilitet. Til slutt nås en konklusjon om suicidalfaren som graderes: Lav/ikke aktuell,
mild/moderat, høy/overhengende. Skill mellom suicidrisiko i og utenfor institusjon.
Akutt behandling/tiltak
Suicidalitet har sannsynligvis god prognose dersom man mottar akutt hjelp. Behandling gjøres for å vinne tid frem
til selvmordsønsket forsvinner. De fleste er ambivalente til ønsket om å dø. Det kan være behov for innleggelse
inntil selvmordsønsket forsvinner eller en krise er overstått.
Samtalebehandling
Disse pasientene har ofte ”tunnellsyn”. De ser kun negative faktorer og ser kun suicid som løsning. Hjelp
pasienten med et mer nyansert syn og hjelp til med problemløsning. Gi håp, reduser belastning og frustrasjon.
Vær støttende, vis forståelse og empati, og reduser dermed psykisk smerte.
Selvmord skal klart og entydig avvises som en løsning. Meddel at man under ingen omstendigheter vil akseptere
selvmord.
Det er viktig å opprette behandlingsallianse eller planlegge/forberede behandling.
Oppfølging
Innleggelse kan være nødvendig. Dersom pasienten allerede er innlagt, kan man øke oppfølgingen av pasienten.
Se prosedyren ”Oppfølging av selvmordstruet pasient. Kontinuerlig- og intervallobservasjon i døgnenhet”
(Sykehuset Østfold). Husk at kun spesialist i psykiatri/ psykologspesialist kan bestemme at slik oppfølging gradvis
eller fullstendig skal avvikles.
Andre viktige momenter
Selvmordstruede personer skal alltid ha kvalifisert miljøpersonale som kontaktperson. De skal ikke føle seg alene
og forlatt. Vurder å sikre rom og eiendeler slik at metoder for gjennomføring av suicid ikke er tilgjengelige. Se
prosedyren ”Undersøkelse av pasienters eiendeler ved innleggelse/behandling” (Sykehuset Østfold).
Dersom pasienten motsetter seg gjennomgang av eiendeler, og dette anses som nødvendig, kan bakvakt fatte
vedtak om gjennomgang av eiendeler (§ 4-6 i psykisk helsevernloven: Undersøkelse av rom og eiendeler samt
kroppsvisitasjon)
Referanser


Vedlegg
Slutt på Retningslinje