Fremlegg: REDEGJØRELSE OM LÆRLINGER SIGDAL KOMMUNE

SIGDAL KOMMUNE
SAKSFRAMLEGG
Saksbehandler:
Arkivsaksnr.:
Toril Marlene Staxrud
15/5
Arkiv: 417 A56
REDEGJØRELSE OM LÆRLINGER SIGDAL KOMMUNE
Rådmannens forslag til vedtak:
Redegjørelse om lærlinger i Sigdal kommune tas til orientering.
Saken avgjøres av: Kommunestyret
Vedlegg:
Saksutredning
Konklusjon:
 Sigdal kommune tar inn to læringer i helsefagarbeiderfaget hvert år.
 Sigdal kommune tar inn en lærling i barne- og ungdomsarbeider faget i samarbeid
med private barnehager.
 Sigdal kommune ønsker å utvide lærlingeordningen til å ta imot lærling i byggdrifter
faget.
 Sigdal kommune legger til rette for å ta inn lærlinger finansiert av NAV i de tilfeller
der det er et behov.
Bakgrunn:
Sigdal kommune har som tradisjon å ta inn tre lærlinger hvert år, to lærlinger som helsefagarbeider
og en lærling som barne- og ungdomsarbeider. Kommunen er medeier i kommunenes
opplæringskontor i Buskerud IKS, hvor personalsjef for tiden sitter som nestleder i styret.
Tilskuddsordningen med basistilskudd I er på kr. 65 148,- pr. år pr. lærling og administreres fra
Kommunenes opplæringskontor i Buskerud, og kommunene får utbetalt 60 % av dette tilskuddet.
Hvor stor andel som fordeles til kommunene og opplæringskontoret bestemmes på
representantskapsmøte som holdes på våren hvert år.
I februar hvert år skriver kommunen en intensjonsavtale med opplæringskontoret om hvor mange
lærlinger og i hvilket fag den tar imot lærlinger.
Vurdering:
Det å ta imot lærling er ingen garanti for å bli ansatt i kommunen etter endt lærlingperiode. Det
viktige er at kommunen bidrar til at ungdommen får seg en utdannelse og et fagbrev. Dermed står
de sterkere i en jobbsøker situasjon senere. Mange av lærlingene Sigdal kommune har hatt, har endt
opp med stilling i kommunen. Dette særling for helsefagarbeidere. Kommunen har behov for barneog ungdomsarbeidere også, men i mer begrenset omfang. Det samme vil gjelde for de andre
fagretningene kommunen i perioder kan ha som lærlinger.
Helsefagarbeider:
Dette skriver sektoren selv i årsmelding 2014 om lærlinger: «Målet er å ta inn inntil to nye
helsefagarbeiderlærlinger hvert år. En lærling lønnes for 50 prosent stilling over to år og går 50
prosent verdiskapning (settes inn i ledig turnus i grunnbemanningen). Tilskuddet for å ta i mot
lærling er en engangssum på vel 100.000 kroner per lærling. Det er positivt for kommunen å ta i
mot lærlinger med tanke på framtidig rekruttering og verdiskapningen de kan gi. Det samme gjelder
i forhold til å ta i mot studenter og elever til praksisplass. Dette er samtidig en lærerik utfordring for
personalet. Men det kan også bli belastende dersom lærlingen av ulike grunner krever ekstra
oppfølging. Det jobbes kontinuerlig med organisering og kompetanseheving for å kunne være en så
god lærebedrift som mulig. Det ble ansatt en ny lærling i 2014 (en i 2013, 2 i 2012, 2 i 2011).
En lærling ble ferdig utdannet helsefagarbeider i 2014 (2 i 2013) (forventer 2 ferdig i 2015 og en i
2016) Alle lærlinger som er tatt inn har fullført utdanningen. Alle er rekruttert til stilling i
kommunen etter endt utdanning, til sammen 6 stykker».
I helsesektoren lønnes lærlingen 50 % av grunnlønn for fagarbeider.
Utfordringer lærling helsefagarbeider:
Målsetningene våre er å ta inn to helsefagarbeidere hvert år, men grunnet opphopning av lærlinger i
systemet vil det enkelte år kun tas inn en lærling. Noen år har kommunene bare en søker på
lærlingplass innen faget. Grunnen til at det kan bli opphopning av lærlinger i systemet er
foreldrepermisjoner med påfølgende redusert stilling i etterkant, dette vil skyve på sluttdato for å bli
ferdig som lærling, andre har hatt lengre sykefravær i lærlingperioden sin og dermed fått forskjøvet
sin sluttdato av denne grunn.
Barne- og ungdomsarbeider:
Utfordringen til Sigdal kommune ved å tilby lærlingplass for barne- og ungdomsarbeider er at
kommunen ikke har kommunal barnehage, og samarbeidet om å ha lærling første året i barnehage
har i perioder vært vanskelig. De siste årene har dette gått bedre da det å ta inn lærlinger har blitt en
del av kommunen og barnehagenes samarbeidsavtaler. Lærlingene her ansettes i kommunen og
lønnes 30 % - 40 % - 50 % - 80 % av grunnlønn for fagarbeider fordelt over to år. De har det første
året i barnehage med 30 % og 40 % lønn som endres hvert halvår. Lønnen skal speile forventet
verdiskapning. Kommunen fakturerer barnehagene for lønnskostnader og barnehagene tilføres
tilskuddet da det utbetales til kommunen.
I en periode med dårligere økonomisk situasjon for barnehagene forventes det at det kan bli
problematisk å få barnehagene til å betale sin del av lærlingen. Kostnaden for en barnehage når
tilskuddet er utdelt er ca. kr. 106 000,- pr. år pr. lærling.
Hvilke andre fag kan kommunen ta imot lærlinger?
Sigdal kommune kan ta imot lærling i byggdrifter faget (tidligere vaktmester), kontor- og
servicefag, kokk og IKT. I 2014 – 2016 har Krødsherad og Sigdal sammen tatt inn en ekstra lærling
på IKT, dette er i samarbeid også med Modum kommune som har den faglige oppfølgingen av
lærlingen. Kostnadene for denne lærlingen er nesten full finansiert av ekstra tilskuddsmidler fra KS
og vanlige tilskuddsmidler fra opplæringskontoret. Høsten 2014 kjørte KS en kampanje med ekstra
tilskuddsmidler for lærlinger kommunen tok inn utover de som var inngått intensjonsavtale om.
Lærlinger i service- og kontorfag, kokk og IKT vil nok bli noe sporadisk i kommunen. Grunnen for
dette er at kommunen ikke har mulighet til å ha dette som en lærlingordning på fast basis.
Lærling i byggdrifterfaget ønsker kommunen å ta inn regelmessig. Dette er et lærlingeløp som går
over tre år, så utfordringen ved å ta inn hvert år er å få brukt lærlingen innen flere sektorer fordelt på
alle tre årene og at dette er praktisk for tjenestestedene. En lærlingperiode i byggdrifterfaget kan
fordeles på teknisk, helse og oppvekst. Dette faget er oppstått for å få skole leie ungdom gjennom et
utdanningsløp hvor de ender med et fagbrev.
Lærling vs. lærekandidat
Lærling er en som har gjennomført teorifagene og gjennomført læreperioden samt stått på
fagprøven. Lærlingen ender da opp med et fagbrev.
En lærekandidat er en som ofte sliter med teorifagene, gjennomført læreperioden kun på ett sted
(eks. barne- og ungdomsarbeider som kun har læreperiode i barnehage) og tar fagprøve i forhold til
forenklet løp. Lærekandidaten ender da opp med et kompetansebevis.
Ungdom som sliter med å gjennomføre videregående skolegang:
Det er et faktum at en del ungdom dropper ut av skolen på videregående fordi de er skoleleie, ikke
sterk på teori de må igjennom eller av andre grunner. Disse kan kommunen sammen med NAV få
igjennom et løp som lærling eller lærekandidat og de får fagbrev eller kompetansebevis. Sigdal
kommune har vært med i slike ordninger og vil i fremtiden fortsatt være med. Dette er gjerne
lærlinger som kommer i tillegg til de vanlige søkerne på våren. Disse lærlingene lønnes via midler
fra NAV og kommunen mottar ingen tilskudd før de er inne på avlønning i kommunen.
Erfaringene er at dette går bra med et godt samarbeid med NAV Sigdal. Motivasjonen for NAV til å
finansiere disse ungdommene er at uten denne muligheten for utdannelse er det stor sannsynlighet at
de blir i NAV systemet over tid.
For tiden har Sigdal kommune og barnehagene to slike lærlinger/lærekandidater.