søknad om tillatelse til mudring og deponering
SØKNAD OM TILLATELSE TIL MUDRING OG DEPONERING Innseilingen til Borg havn Utarbeidet av Senter for utbygging 1 Innhold 1. Sammendrag ................................................................................................................................... 3 1.1. Kontaktinfo .............................................................................................................................. 4 1.2. Prosjektorganisasjon i gjennomføringsfasen .......................................................................... 5 2. Bakgrunn og formål for tiltak ......................................................................................................... 6 3. Bevilgning og offentlige tillatelser .................................................................................................. 6 3.1. Bevilgninger ............................................................................................................................. 6 3.2. Forurensingsloven og – forskriften ......................................................................................... 7 3.3. Verneforskrifter ....................................................................................................................... 7 3.4. Naturmangfoldloven og vannforskriften ................................................................................. 8 3.5. Plan- og bygningslov ................................................................................................................ 8 3.6. Kulturminneloven .................................................................................................................... 8 3.1. Havne- og farvannsloven ......................................................................................................... 8 4. Framdriftsplan for Borg 1 og 2........................................................................................................ 9 5. Tiltaksområdene ........................................................................................................................... 10 5.1. Introduksjon .......................................................................................................................... 10 5.2. Glomma ................................................................................................................................. 11 5.3. Sedimentering under tiltak.................................................................................................... 15 5.3.1. Generelt ............................................................................................................................. 15 5.3.1. Modellering av Glommas partikkeltilførsel ....................................................................... 20 5.4. Tilførsel av miljøgifter til estuariet ........................................................................................ 20 5.5. Tiltaksområder og undersøkelser .......................................................................................... 21 5.5.1. Undersøkelser.................................................................................................................... 21 5.5.2. Borg 1 Røsvikrenna inkl. snuplassen ................................................................................. 23 5.5.3. Grunnene i Borg 2.............................................................................................................. 25 5.5.4. Hvordan skille rene og forurensede sedimenter............................................................... 26 5.5.5. Deponering i sjø................................................................................................................. 28 5.5.5.1. Møkkalasset................................................................................................................... 28 5.5.5.2. Svaleskjær ...................................................................................................................... 30 5.5.5.3. Deponering av sprengstein............................................................................................ 31 5.5.6. 6. Strandkantdeponiet ved FREVAR KF ................................................................................. 31 Naturverdier ................................................................................................................................. 32 6.1. Innledning .............................................................................................................................. 32 6.2. Vannmiljø .............................................................................................................................. 33 6.3. Ålegressenger, bløtbunnfauna og tareskoger ....................................................................... 34 6.4. Fisk og gyteområder .............................................................................................................. 37 6.5. Hummer................................................................................................................................. 38 6.6. Kaldtvannskoraller ................................................................................................................. 39 Kystverket Søknad om tillatelse til mudring og deponering Borg 1 og 2 30.6.2015 2 6.7. Marine pattedyr .................................................................................................................... 41 6.8. Fugler ..................................................................................................................................... 41 6.9. Friluftsliv og fiske ................................................................................................................... 42 7. Generelt forbud mot mudring og dumping 15. mai-15. september ............................................ 42 8. Konsekvensvurdering ................................................................................................................... 43 8.1. Innledning .............................................................................................................................. 43 8.2. Fjerning av habitat og hydromorfologiske endringer............................................................ 44 8.3. Spredning av sedimenter....................................................................................................... 45 8.3.1. Modellering av partikkelspredning under tiltak ................................................................ 46 8.3.1.1. Metodiske forutsetninger ............................................................................................. 46 8.3.1.2. Målt og modellert partikkelspredning........................................................................... 47 8.3.2. Ålegressenger, bløtbunnssamfunn og tareskoger............................................................. 50 8.3.3. Fisk og gyteområder .......................................................................................................... 52 8.3.4. Hummer............................................................................................................................. 53 8.3.5. Kaldtvannskoraller ............................................................................................................. 53 8.3.6. Marine pattedyr ................................................................................................................ 54 8.3.7. Sjøfugl ................................................................................................................................ 54 8.3.8. Friluftsliv og fiske ............................................................................................................... 54 8.4. Spredning av miljøgifter ........................................................................................................ 55 8.4.1. Innledning .......................................................................................................................... 55 8.4.2. Kobber (Cu) ........................................................................................................................ 55 8.4.3. Kvikksølv (Hg) .................................................................................................................... 57 8.4.4. Polyaromatiserte hydrokarboner (PAH) ............................................................................ 57 8.4.5. Tributyltinn (TBT) ............................................................................................................... 57 8.5. Sprengning ............................................................................................................................. 57 8.6. Trafikk, støy og lukt ............................................................................................................... 58 8.7. Oppsummering ...................................................................................................................... 59 9. Avbøtende tiltak ........................................................................................................................... 62 10. Kontroll- og overvåkingsprogram .............................................................................................. 63 10.1. Akseptkriterium for turbiditet ........................................................................................... 63 10.2. Elementer i kontroll- og overvåkingsprogrammet ............................................................ 64 10.3. Kontroll etter tiltak ............................................................................................................ 64 11. Avklaringer i kommende periode .............................................................................................. 65 12. Vedlegg ...................................................................................................................................... 65 13. Referanser ................................................................................................................................. 66 Kystverket Søknad om tillatelse til mudring og deponering Borg 1 og 2 30.6.2015 3 1. Sammendrag Kystverket søker om tillatelse til mudring, sprenging og deponering av mudrings- og sprengingsmasser i sjø i forbindelse med planlagte tiltak i innseilingen til Borg havn, prosjektene Borg 1 og 2. Disse er fysisk og bevilgningsmessig adskilt i NTP, Kystverkets Handlingsprogram og Årsplan. Disse behandles likevel i samme søknad fordi den korte avstanden mellom dem mht. beliggenhet og tidsmessig gjennomføring, de har like forutsetninger, utfordringer og risikobilder. Kystverket ber likevel Miljødirektoratet om å behandle prosjektene separat ved utarbeidelse av tillatelse hvis det skulle oppstå forsinkelser i ett av prosjektene. Formålet med tiltakene er å øke forutsigbarheten for skipsfarten som i dag har begrensninger som følge av vær og vind. Leden inneholder mange kursendringer og utdyping av grunner vil bidra til å redusere risikoen for grunnstøtinger og oljeutslipp. For å bedre innseilingen vil det også bli gjort nymerking av leden. Dette gir en betydelig samfunnsnytte ved at skipsanløpene blir mindre væravhengig og at avhengighet av slepebåt blir redusert. Det vil også bli mulig å snu båter like ved Borg havn, noe som også gir mer effektiv trafikkavvikling. Foruten den direkte samfunnsnytten av en tryggere og mer fremkommelig farled til Borg havn fører tiltakene også med seg flere indirekte samfunnsnyttige effekter, som fjerning og tildekking av forurensede sedimenter i utdypings- og deponiområdet, samt bidrar til å gjenopprette den opprinnelige strømmen av ferskvann til Øra naturreservat. Tiltaket omfatter mudring av ca 2,75 mill pfm3 løsmasser og sprengning av ca 250 000 pfm3 (prosjekterte faste kubikkmeter) fjell. Forurensede masser i tilstandsklasse 4-5 vil bli tatt på land og utgjør ca 465 000 pfm3. Kystverket har kontrakt med FREVAR KS om mottak av 225 000 m3 forurensede sedimenter, mens deponi til restvolumet av forurensede sedimenter vil bli avklart ved åpen anbudskonkurranse. Sedimenter i kl. 1-3 og kl. 4, sistnevnte bare for sedimenter kun forurenset av kobber, er planlagt deponert i egnede sjødeponier. Disse sedimentene utgjør til sammen ca 2,3 millioner pfm 3. Det er behov for å ta i bruk begge sjødeponiene Møkkalasset og Svaleskjær for å kunne deponere sedimenter i kl. 3 og 4 først for deretter å dekke til med de rene massene. Sprengstein er planlagt skjøvet ut på dypere vann ved den enkelte grunnen det sprenges ut på. Sprengstein kan også benyttes til sjeté i sjødeponiene for å øke kapasiteten eller som tildekking i deponiene på land. Det søkes om tillatelse til å opprettholde anleggsaktiviteten også i perioden 15. mai til 15. september, hvor Miljødirektoratet på generelt grunnlag anbefaler forbud mot mudring og deponering. Arbeidene er antatt å ha en varighet på to år forutsatt 24 timers drift. Området er betydelig vind- og værpåvirket. Stans i arbeidene vil fordyre og forlenge tiltakene kraftig. Det vil kunne være forhold som medfører naturlig stans i arbeidene, som kraftig flom eller isgang. Dette må ses i sammenheng med entreprenørens utstyrspark og klargjøres ved kontrahering. Flora og fauna ved utløpet av Glomma er godt tilpasset variasjoner i turbiditet, sedimenttilførsel, salinitet og aktivitet. Det viktigste risikoelementet er spredning av sedimenter og de hydromofologiske endringene som kan medføre redusert innstrømming av ferskvann til Øra naturreservat. Fylkesmannen i Østfold har satt krav om gjennomføring av avbøtende tiltak for å sikre tilstrekkelig ferskvanninnstrømming til Øra naturreservat. Disse tiltakene vil bli gjort før annet arbeid i Røsvikrenna. Arbeidene vil medføre forbigående Kystverket Søknad om tillatelse til mudring og deponering Borg 1 og 2 30.6.2015 4 negative konsekvenser for bløtbunnsfaunaen i mudre- og deponeringsområdet. Fauna vil dø ved fjerning og overdekking, men vil gjenopprettes etter få år. Arbeidene totalt sett er vurdert til ikke å medføre varige negative konsekvenser for temaene naturmiljø, friluftsliv og fiske forutsatt at toleransegrensene ikke overskrides. Miljødirektoratets vilkår er viktige grunnlagsdokumenter ved anbudskonkurransen og er avgjørende for å finne de beste metodene som reduserer partikkelspredning og spredning av miljøgifter til et minimum. Det er utarbeidet et forslag til kontroll- og overvåkingsprogram med grenseverdier som vil følge arbeidene, og medføre stans eller endringer i arbeidene hvis grenseverdiene overstiges. Kontroll- og overvåkingsprogrammet vil bli oppdatert i samsvar med Miljødirektoratets vilkår når disse foreligger. Det er også planlagt etterkontroll av forurensingsgrad i sedimenter og opptak av miljøgifter i biota for å overvåke eventuell spredning fra deponiene slik at tiltak kan gjøres. Enkelte elementer ved søknaden står ikke i samsvar med de nylig vedtatte reguleringsbestemmelsene. Dette gjelder deponering av kobberholdige sedimenter og bruk av splittlekter som mulig metode ved deponering i sjødeponiene. Konsekvensene ved deponering av kobberholdige sedimenter og bruk av splittlekter er utredet på bakgrunn av detaljerte faglige vurderinger og anbefalinger fra internasjonale eksperter. Kystverket ønsker en faglig vurdering av disse elementene fra Miljødirektoratet før en eventuell søknad om dispensasjon fra reguleringsbestemmelsene sendes kommunene Fredrikstad og Hvaler. Det tas sikte på å avholde åpen anbudskonkurranse vinter-vår 2016, med påfølgende kontrahering og utarbeidelse av tiltaksplaner vår-sommer 2016. Forutsatt at tillatelser og bevilgning foreligger i tide er planlagt oppstart av Borg 1 og 2 satt til sommer-høst 2016. 1.1. Kontaktinfo For spørsmål angående prosjektene kan følgende kontaktes: Prosjektleder Eivind Edvardsen Senter for utbygging, Kystverket Nordland [email protected] Telefon 76 06 96 46 Miljørådgiver Ida Almvik [email protected] Senter for utbygging, Kystverket Nordland Telefon 76 06 96 53 Prosjektet er også presentert på Kystverkets hjemmeside og ny informasjon vil bli lagt ut fortløpende under gjennomføring av tiltakene. Kystverket Søknad om tillatelse til mudring og deponering Borg 1 og 2 30.6.2015 5 1.2. Prosjektorganisasjon i gjennomføringsfasen Prosjektet gjennomføres med Region Sørøst som prosjekteier og Senter for utbygging som prosjektleder. Følgende organisasjonsplan gjelder for prosjektet i dag: Figur 1 Prosjektets organisasjonsplan. Alle undersøkelser av de faktiske forhold, både mht. strøm og sedimenter, som er utført i den senere tid, dvs. fra 2013, er utført av Rambøll. Dette firmaet og nederlandske rådgivere, Deltares og Van’t Hoff Consultancy, har bidratt vesentlig som rådgivere i utarbeidelse av Kystverket Søknad om tillatelse til mudring og deponering Borg 1 og 2 30.6.2015 6 delrapporter og underlag til denne søknaden. Se vedlegg 1 for en liste over dokumenter utarbeidet i Borg 1 og 2 til dags dato. 2. Bakgrunn og formål for tiltak Kystverket har fått oppdraget med å planlegge og gjennomføre prosjektet ”Innseilingen til Borg havn” fra Samferdselsdepartementet. Øraterminalen ved Borg havn er utpekt som stamnetthavn hvilket betyr at staten har ansvar for sjøverts og landsverts infrastruktur til og fra havnen. Innseilingen til Fredrikstad og Sarpsborg er delt i et østre og vestre løp, hvor de største båtene bruker den østre leden pga den vestre ledens begrensninger i høyde. Havnene i Fredrikstad og Sarpsborg hadde i 2013 totalt 1444 anløp og en samlet godsomsetning på 2 724 385 tonn (1). De siste årene har det vært lite variasjon i antall anløp, men det er en klar trend at skipene øker i størrelse. Tiltakene består av utdyping av farleden og etablering av en ny snuplass. Som en følge av utdypingen er det også behov for deponiplass, og gjennom undersøkelser av flere alternativer søkes det nå om tillatelse til etablering av sjødeponiene Møkkalasset og Svaleskjær. Tiltaket er omtalt i to deler hvor innerste del av farleden, Røsvikrenna og snuplassen, omtales som Borg 1, mens ytterste del, Flyndregrunnen til Duken, samt omtales som Borg 2. Begge delprosjektene har behov for deponier til rene og forurensa sedimenter. Tiltakene vil samlet bidra til å redusere risikoen for ulykker ved å redusere behovet for kursendringer i farleden, øke forutsigbarheten i et område hvor anløp i dag begrenses av vær og vind samt forenkle logistikken ved havna ved at det blir mulig å snu fartøyene ved havn. Ny merking av leden er også en viktig faktor for å redusere risikoen for grunnstøtinger eller sammenstøt. Røsvikrenna ble sist utdypet av Kystverket i 1996. I ettertid har Glommas sedimenttilførsel bidratt til å redusere seilingsdybden fra -11 m til nærmere -9 m i enkelte deler av renna. Innseilingen til Borg havn tilfredsstiller ikke normene for utforming eller dybde som blir lagt til grunn for havner med denne typen og mengden anløp. Seilasen inn til Borg havn består av flere utfordrende kursendringer og er utsatt for sidevinder og sterk strøm. Trafikken er strengt regulert hvor egen trafikkforskrift gir begrensninger i blant annet sikt, dag- og nattseilas, bruk av taubåt ved snuing, farlig last og størrelse på fartøy. Innseilingen fra Vidgrunnen i Hvaler kommune har losplikt eller krever farledsbevis. 3. Bevilgning og offentlige tillatelser 3.1. Bevilgninger Borg 1 og 2 er fysisk og bevilgningsmessig to adskilte prosjekter. Borg 2 er beskrevet i nåværende NTP 2014-2023 og har oppstartsbevilgning d.å. Borg 1 lå inne i NTP 2010-2019 med oppstartsbevilgning allerede i 2013, men pga. forsinkelser i reguleringsprosessene, behov for å utvide omfanget samt behov for supplerende undersøkelser, er Borg 1 ennå ikke i gjennomføringsfase. Denne delen av tiltaket er derfor videreført i NTP 2014-2023. Samferdselsdepartementet har bedt om at det blir sett på kostnadsreduserende tiltak før Kystverket Søknad om tillatelse til mudring og deponering Borg 1 og 2 30.6.2015 7 det blir bevilget oppstartsmidler. Forslag til kostnadsreduserende tiltak ble oversendt departementet i mars 2015. Det vil deretter bli vurdert når ny oppstartsbevilgning skal gis. 3.2. Forurensingsloven og – forskriften Borg 1 og 2 er fysisk og bevilgningmessig to adskilte prosjekter. Det er likevel besluttet å sende en søknad gjeldende for både Borg 1 og 2 av følgende årsaker: tiltaksområdene ligger i samme område, vil bruke samme deponier både på land og i sjø, har like risikomomenter og kan påvirke de samme kvalitetselementene En samlet søknad vil også bidra til å tilrettelegge for en helhetlig behandling og å unngå eventuelle misforståelser ved offentlig høring. Skulle det oppstå forsinkelser i et av prosjektene som påvirker behandlingen av det andre prosjektet, ber Kystverket om at Miljødirektoratet vurderer separat behandling av Borg 1 og 2. Denne søknaden sendes forurensingsmyndighet, i dette tilfellet Miljødirektoratet, for behandling. Søknaden omfatter mudring av rene og forurensede sedimenter, sprengning samt deponering i sjødeponi av rene til moderat forurensede masser (kl. 1-3) og sedimenter i klasse 4 forurenset av kobber, og sterkere forurensede masser på land. Det er inngått kontrakt med FREVAR KF på Øra om mottak av 225 000 m3. FREVAR har tillatelse fra Fylkesmannen i Østfold til å etablere deponi, se vedlegg 13. Deponi til de resterende forurensede massene (kl. 4-5) vil bli kontrahert etter forutgående åpen anbudskonkurranse, og det vil bli innhentet tillatelse fra Fylkesmannen i Østfold. 3.3. Verneforskrifter Borg 1 og 2 består av flere deler som hver for seg også må behandles av ulike miljøvernmyndigheter. Fylkesmannen i Østfold har på bakgrunn av risiko for forringelse av Øra naturreservat satt krav om og gitt tillatelse til avbøtende tiltak i Øra-kanalen, kanalen som fører ferskvann fra elvestrømmen inn i reservatet. Modelleringer utført av SINTEF (2) har vist at tiltaket i Røsvikrenna kan medføre en redusert vanninnstrømming til reservatet. På bakgrunn av dette stiller Fylkesmannen i tillatelsen datert 31.3.2014 krav om følgende avbøtende tiltak før gjennomføring av mudring i Røsvikrenna: - Forlenge ledeskjerm 35 m mot nordvest Redusere åpning mellom ledeskjerm og land fra ca 55 m til 30 m Utvide kanalåpningen fra 24 m til 54 m Etablering av terskel på -1,5 m ved kanalinnløp (mudring av grunnere partier og gjenfylling av dypere partier) Vedlikeholdsmudring av kanal til -2,0 m Glatting av kanalbunn for å redusere friksjon Kystverket Søknad om tillatelse til mudring og deponering Borg 1 og 2 30.6.2015 8 Det er forventet at disse tiltakene vil opprettholde, og kanskje også gjenopprette vanninnstrømmingen til nivåer tilsvarende vanninnstrømmingen før utbyggingen på Øra begynte å påvirke den. Deler av utdypingsområdene i Borg 2 inngår i Ytre Hvaler nasjonalpark og det vil derfor være nødvendig med tillatelse etter nasjonalparkens verneforskrift. Søknad vil bli sendt Hvaler nasjonalparkstyre i etterkant av denne søknaden. 3.4. Naturmangfoldloven og vannforskriften Dette er sektorovergripende lovverk som skal inngå i all saksbehandling etter forurensingsloven og plan- og bygningsloven. Dette er behandlet i tiltakets reguleringsplaner med tilhørende konsekvensutredninger. 3.5. Plan- og bygningslov Reguleringsplanene for Borg 1 og 2 ble vedtatt i kommunene Fredrikstad og Hvaler. Vedtaket for reguleringsplanene for Borg 2 er påklaget av to miljøorganisasjoner og ble klagebehandlet politisk i Hvaler kommune i februar 2015. Klagene ble ikke tatt til følge og ble oversendt Fylkesmannen for endelig avgjørelse. Vedtak fra saksbehandlingen hos Fylkesmannen forelå i mai 2015. Klagene ble ikke tatt til følge og opprinnelig vedtak gjelder. Søknad om rammetillatelse vil bli sendt til kommunene Fredrikstad og Hvaler. 3.6. Kulturminneloven Norsk Maritimt Museum har gjennomført befaring og undervannsarkeologiske undersøkelser i farleden fra Fuglevikbukta til Duken samt deponiområdene i sjø. Det ble ikke gjort funn som tyder på at tiltaket vil komme i konflikt med kulturminneloven (3; 4; 5). Norsk Maritimt Museum vil bli varslet ved eventuelle funn. 3.1. Havne- og farvannsloven Søknad om tillatelse etter havne- og farvannsloven vil bli sendt til Kystverket Region Sørøst. Kystverket Søknad om tillatelse til mudring og deponering Borg 1 og 2 30.6.2015 9 4. Framdriftsplan for Borg 1 og 2 Dersom det gis oppstartsbevilgning for Borg 1 i statsbudsjett 2016, kan følgende fremdriftsplan legges til grunn: Søknader: Detaljprosjektering; Åpen anbudskonkurranse: Kontrahering: Tiltaksplan til Miljødirektoratet: Oppstart: Varighet: Mai – Des 2015 Sept – Des 2015 Jan – April 2016 April – Mai 2016 Mai 2016 Aug – Sept 2016 Ca 2 år Det er planlagt å starte med Borg 1, Røsvikrenna inkludert snuplassen, da dette er den delen med størst forurensing. Ved å mudre denne delen først vil påfølgende mudring ved grunnene på Ramsø-flaket kunne fjerne resedimentert materiale fra Røsvikrenna. Kystverket Søknad om tillatelse til mudring og deponering Borg 1 og 2 30.6.2015 10 5. Tiltaksområdene 5.1. Introduksjon Tiltaksområdet strekker seg over ca 18 km fra Borg havn i Fredrikstad kommune til grunnen Duken i Hvaler kommune. Røsvikrenna har tidligere blitt utdypet og vedlikeholdsmudret. Siste utdyping ble gjort i 1996 da renna ble mudret til -11 m. Massene ble den gangen bl.a. brukt til å utvide land på Øra, og etablering av Ørakanalen var et avbøtende tiltak den gangen for å opprettholde ferskvannstilførselen fra Glomma til Øra naturreservat. I dette tiltaket skal Røsvikrenna utdypes til -13 m, mens området ved Borg havn og planlagt snuplass i Fuglevikbukta mudres til -11 m. Bredden på leden blir utvidet fra 90 m til 150 m. Grunnene sør for Røsvikrenna og ut til Duken, sør for Løperen, skal utdypes til -13 m i de nordligste grunnene, ned til -14,4 m ved Nordre Kvernskjær og ned til -16 m ved de sørligste grunnene, Tjørnergrunnen og Duken. Mens Røsvikrenna i all hovedsak består av løsmasser som sand, silt og leire, består grunnene lengre sør av grovere sedimenter og fjell som må sprenges bort. Løsmassene er delvis forurenset og vil bli behandlet spesielt varsomt for å hindre unødvendig spredning. Det er forutsatt i reguleringsbestemmelsene at de forurensede massene i tilstandsklasse 4-5 skal tas på land, og det er inngått avtale med FREVAR om mottak av 225 000 pfm3. I de planlagte sjødeponiene, Møkkalasset og Svaleskjær, vil de rene til moderat forurensede masser (tilstandsklasse 1-3) bli deponert, samt masser hvor kobber er avgjørende for forurensningsgrad, da til og med klasse 4. Undersøkelsene har vist at nærmere ca 225 000 pfm3 kun er forurenset av kobber til og med klasse 4. På bakgrunn av at området i stor grad allerede er forurenset i tilsvarende grad av kobber og at deponiene er planlagt avsluttet med rene masser, anses dette som en god og kostnadseffektiv løsning. Dette behandles og begrunnes ytterligere senere i søknaden, se avsnitt 9.4.2. Deponiene blir regulert til oppfylling til kote -44 m, og er beregnet til å kunne ta i mot om lag 3 900 000 m3 til sammen. Kystverket Søknad om tillatelse til mudring og deponering Borg 1 og 2 Figur 2 Oversikt over tiltakenes plassering i Fredrikstad og Hvaler kommune. 30.6.2015 11 5.2. Glomma Tiltaketer lokaliserti ogved utkantenav estuariet til Glomma,Norgesstørsteelv. Navnet meneså ha sinopprinnelsei det norrøneordet glåma– den bleke. Dette kanhenspeilepå Glommasfargesomfølgeav partikkeltransporteni elva.Glommadrenererom lag13 %av Norgesarealog transportererhvert år mellom100000-500000tonn silt- og leirpartikler. Med en egenvektpå 1,8tonn/m 3 tilsvarerdette 55 000-280000m3. Gjennomsnittligtilførsel pr år i perioden1990-2010var 228000tonn eller 130000m3 (6). Figur3 Glommasårlige tilførsel av suspendertepartikler 1990-2009(6). Engjennomgangav dataenefra Glommamellom1990og 2009viserat konsentrasjonenav uorganisksuspendertmaterialeer på sitt høyestevedbegynnelsenav vårflommen,se figurenunder somvisertilførsel og vannføringi Glommagjennomåret 2008. Vårflommen starter i april-mai og har normalt to flomtopper,denførstesomfølgeav snøsmeltingi lavlandetog den andresomfølgeav snøsmeltingi fjellet. 3 Figur4 Vannføring(m /s) og tilførsel av suspendertmateriale (mg/l) gjennomåret 2008. NIVAsundersøkelseravturbiditet viserat det er godt samsvarmellommålingervedBaterød vannverkog Borghavnsålengevannføringeni Glommaer under1100m3/s. Målingeneviser en forsinkelsepå ca9 timer fra Baterødtil målepunktet ved Borghavn.Målingerved Kystverket Søknadom tillatelsetil mudringog deponeringBorg1 og 2 30.6.2015 12 Baterød inngår som en del av overvåkingsprogrammet Riverine Input av direct Discharge (RID) og blir kontinuerlig overvåket. Forventa turbiditet i overflatelaget ved Borg havn kan dermed beregnes opp til ca 10 timer før situasjonen inntreffer. Målt verdi i perioden 7. november til 4. desember 2014 lå mellom 10 og 20 NTU. Figur 5 Turbiditet ved 2 m dyp, stasjon nord for Borg havn. De høyeste målte verdiene i bunnlaget i måleperioden 5. desember 2014 til 4. januar 2015 var 885 NTU, men 95 % av målingene var under 27,1 NTU og snittverdien var 8,2 NTU (15 m dyp) (7). Resultatene viser at det er større variasjon i turbiditetsmålingene i det underliggende vannlaget enn i overflatelaget. Den gode samvariansen mellom Baterød og Borg havn indikerer at kilden til turbiditeten i overflatelaget er oppstrøms. Kilden til turbiditeten ved Borg havn er trolig mer lokal og kan skyldes oppvirvling når saltkilen snur eller propellstrøm fra manøvrerende båter. Figur 6 Turbiditet ved 15 m dyp, stasjon ved Borg havn (svart kurve). Rød kurve er ”bakgrunnsverdi”, antatt verdi uten lokal oppvirvling. Kystverket Søknad om tillatelse til mudring og deponering Borg 1 og 2 30.6.2015 13 Vannføringen i Glomma varierer fra ca 300 m3/s til nesten 2000 m3/s under vårflommen i mai-juni. Laveste vannføring inntreffer normalt i februar-mars. Under flommen i 1995, derimot, ble vannføringen målt til nærmere 3700 m3/s. 4000 250 3500 200 3000 2500 150 2000 100 1500 1000 50 500 SPM mg/l 0 01/01/1990 01/01/1991 01/01/1992 01/01/1993 01/01/1994 01/01/1995 01/01/1996 01/01/1997 01/01/1998 01/01/1999 01/01/2000 01/01/2001 01/01/2002 01/01/2003 01/01/2004 01/01/2005 01/01/2006 01/01/2007 01/01/2008 01/01/2009 0 Vannf. m3/s Figur 7 Glommas vannføring (venstre akse) og konsentrasjon av suspendert materiale (høyre akse), 1990-2009. Perioden med høyest konsentrasjon av suspendert materiale kan resultere i høy turbiditet og medføre risiko for fysiologisk stress på flora og fauna i estuaret. Stresset kan relateres til redusert lysgjennomstrømming, økt sedimentering og fysiske skader på gjeller. Analyser av kornfordeling for det suspenderte materialet viser at ca 20 % av partiklene i elvevannet er mindre enn 0,45 µm. Disse små partiklene er karakterisert som løst uorganisk materiale (8). Det vil si at en betydelig mengde uorganisk materiale tilføres estuaret, noe som ikke fremgår av det pågående overvåkingsprogrammet RID. Elva transporterer også store mengder organisk karbon. Analyser har vist at 98 % av totalt organisk karbon (TOC) er løst karbon (DOC). De resterende 2 % er partikulært organiske karbon (POC). Uorganisk og organisk materiale fra elva, sammen med tilsvarende materiale fra det marine miljøet, er komponentene som sammen utgjør partikulært materiale i estuariet. Mekanismen som fører til formasjon av partikler (flokker og aggregater) er endringer i ionisk ladning og redusert strømstyrke når ferskvannet møter sjøvannet. Partikkel egenskaper og biologiske prosesser er også viktige for produksjonen av flokker. Flokkulering og aggregering fører til dannelse av større partikler som sedimenterer raskere enn de opprinnelige partiklene. Det komplekse opphavet til aggregater fører til differensierte sedimenteringshastigheter, som relateres til partiklenes form, volum, egenvekt og partikkelkonsentrasjon. Mineralske partikler (kvarts, feltspat, leire) har en egenvekt nær 2,65 g/cm3, mens organisk materiale (karbohydrater, huminsyre, sylvinsyrer og fettsyrer) har en egenvekt på ca 1,3 g/cm3. Oppbremsing av strømhastighet langs gradienten fra elvemunning til åpen fjord resulterer i en horisontal fordeling av de suspenderte partiklene. Kystverket Søknad om tillatelse til mudring og deponering Borg 1 og 2 30.6.2015 14 Denne fordelingen fører til en gradient av sedimenterte partikler med ulike karakteristika gjennom estuariet. Leiren i estuariet inneholder mineraler med opphav i glasiale avsetninger og postglasiale leirer løftet over havnivå. Det dominerende mineralet i leire i disse sedimentene er illitt og kloritt, mens det ikke er påvist spor av smektitt eller kaolinitt. Det motsatte er tilfellet i Hvaler-bassenget utenfor Hvaler-øyene. Her har leiren høy andel av smektitt og kaolinitt og mindre andel av kloritt. Forskjellen i mineralsammensetning indikerer at tilførselen av uorganisk materiale fra Glomma er en ubetydelig kilde til mineralske partikler i Hvalerbassenget sammenlignet med det som blir transportert og tilført fra Jutland-strømmen (fra sundet mellom Sverige og Danmark). Det viser også at tilførsel av sedimenter via inntrenging av saltvann (kompensasjonsstrømmen) i Glomma er ubetydelig (9). Estuariet har en lav tidevannsforskjell. Gjennomsnittlig amplitude er ca 30 cm, noe som bidrar til å holde partiklene inne i estuariet. I estuariet blandes ferskvann og sjøvann primært som følge av medrivning fra passerende strømmer og i mindre grad av tidevann og bølgeaktivitet. Ved lav vannføring blir tidevannsforskjellens bidrag viktigere. Glommas estuarie kan karakteriseres som et saltkileestuarie hvor det dannes en haloklin i overgangen mellom overflatelaget av ferskvann eller brakkvann og det marine bunnvannet. Tidligere undersøkelser utført av NIVA viser at ferskvannslaget kan variere i tykkelse mellom 4 og 16 m like nord for Borg havn og har en salinitet på ca 4,4. Strømhastigheten ble målt til ca 90 cm/s. Den underliggende kompensasjonsstrømmen hadde en gjennomsnittlig salinitet på 27,2 og strømstyrken var ca 20 cm/s (10) (7). Dette stemmer også overens med resultatene fra undersøkelser like utenfor Borg havn. Kompensasjonsstrømmen er sterkt påvirket av tidevannet. Ved stigende vannstand strømmer kompensasjonsstrømmen oppstrøms med en hastighet opp mot 20-30 cm/s, mens den ved fallende tidevann reduseres til null eller så snur den og strømmer samme retning som overflatelaget. Ved høy vannføring blir saltkilen tynnere, og strømstyrken i både overflatelaget og det underliggende laget blir høyere, opp mot 50 cm/s (7). I tilfeller som flom kan kompensasjonsstrømmen, som under rolige forhold kan nå helt til Sarpsborg (Tore Lundestad, verbalt), bli tvunget så langt sør som til Møllerodden, like nord for utdypingsområdet i Røsvikrenna. Partikler om resuspenderer ved mudring kan derfor bli spredt både nedstrøms med overflatestrømmen og oppstrøms med den marine kompensasjonsstrømmen. Kystverket Søknad om tillatelse til mudring og deponering Borg 1 og 2 30.6.2015 15 3 Figur 8 Saltkilen i Glomma-estuariet ved vannføring lik 1500 m /s 2. juli 1980. Kilde: NIVA. Undersøkelser har vist at alt uorganisk materiale (løst og partikulært) som kommer med ferskvannet flokkulerer når elvevannet blandes med sjøvannet, mens mesteparten av det totale organiske karbonet (TOC) forblir i løsning (9). Normal sedimentering ved Belgen er ca 10 mm per år, mens den lengre ute på Ramsø-flaket er ca 6 mm (11). 5.3. Sedimentering under tiltak 5.3.1. Generelt Ved utdyping og deponering er det sedimenteringshastigheten til partiklene som i stor grad bestemmer spredningen av turbiditetsskyen til fjerntliggende områder (”far-field”, se figuren under), dvs. områder i en slik avstand at den overskytende tettheten til skyen er blitt ubetydelig. I nærheten av mudrefartøyet vil skyen ha negativ oppdrift, noe som vil resultere i at skyen synker. I denne første fasen (også kalt ”near-field behaviour”) blir spredningen ennå ikke styrt av sedimenteringshastigheten. I mer fjerntliggende områder, hvor sedimentasjonen blir styrt av sedimenteringshastigheten, vil en sky bestående av raskt sedimenterende partikler kollapse mye fortere enn en sky med sakte sedimenterende partikler. ”Fotavtrykkene” etter raskt sedimenterende skyer pleier å være mer begrenset, men tykkere. Kystverket Søknad om tillatelse til mudring og deponering Borg 1 og 2 30.6.2015 16 Figur 9 Stadier og prosesser ved spredning av partikler. Kilde: VBKO 2003. I tillegg til sedimenteringshastighet er kritisk skjærstyrke for resuspensjon en viktig faktor for å bestemme spredningsmønstret. En høy verdi, for eksempel i sedimenter i et lite dynamisk miljø med lav strømhastighet og lite bølger, indikerer lite resuspensjon. En lav verdi indikerer resuspensjon og videre spredning, og kan finnes i for eksempel sedimenter i dynamiske miljøer med sterk strømhastighet og stor bølgepågang. Prøver fra fire steder i Glommas estuarie har blitt analysert med hensyn til sedimenteringshastighet og kritisk skjærstyrke for resuspensjon. Kystverket Søknad om tillatelse til mudring og deponering Borg 1 og 2 30.6.2015 17 Figur 10 Prøvelokasjoner for test av sedimenteringshastighet og skjærstyrke. Resultatene viser en klar gradient i sedimenteringshastighet, hvor partikler fra prøver nærmere elvemunningen sedimenterer raskere enn partikler fra området ved Belgen. I elvemunningen hvor ferskvann møter saltvann dannes relativt store aggregater med åpen struktur som sedimenterer raskt. Etter hvert som partiklene transporteres utover, blir aggregatene brukket i stykker og er derfor mindre og vil ha en lengre sedimenteringsrate, se figur 11. Kystverket Søknad om tillatelse til mudring og deponering Borg 1 og 2 30.6.2015 18 Figur11 Observertfordeling av partikkelstørrelsefor prøve2, 3 og 4, bestemt ved laserdiffraksjon. Mediansedimenteringshastighet fra prøve3 er ca1 mm/s eller 3,6 m/t, sefigur 12. Sefigur 13 for bilder tatt underforsøket.Dette indikererat resuspendertmaterialefra mudring innenén time vil synke3,6meter og dermedpasserthaloklinenog nåddroligere strømforhold. Vedå antaen relativt høystrømhastigheti overflatevannetpå 3 knop(154 cm/s)vil en partikkeli overflatelagetblitt transportert 5,56km nedstrømsfør den hadde nåddå synke3,6m. Dette indikererat hovedandelenavde suspendertepartikleneved mudringi Røsvikrennavil sedimentereinnenforestuaret. Figur12 Observertfordeling av sedimenteringshastighetfor prøve3. Kystverket Søknadom tillatelsetil mudringog deponeringBorg1 og 2 30.6.2015 19 Figur 13 Sedimenteringsforsøk for prøve 4 (venstre), 3 (midten) og 2 (høyre) etter 1 minutt (øverst), 1 time (midten) og 1 dag (nederst), konsentrasjon ved start 4 g/l. Utført av Deltares. Kystverket Søknad om tillatelse til mudring og deponering Borg 1 og 2 30.6.2015 20 5.3.1. Modellering av Glommas partikkeltilførsel SINTEF har modellert Glommas tilførsel i perioden april-august basert på data fra RIDprogrammet. Resultatene viser at partikkeltilførselen i begynnelsen av vårflommen påvirker store deler av Ramsø-flaket og at partikler spres ut gjennom Løperen samt østover mot Singlefjorden. Spredningen er størst i det øverste vannlaget, mellom 0-5 m, og noe mindre lenger nede i vannsøylen. Modellen indikerer ingen sedimentasjon som følge av tilførselen, til tross for målt sedimentasjon på 6-10 mm årlig i dette området. Se også vedlegg 9. Figur 14 Konsentrasjon i vannsøylen i slutten av april (venstre) og mai (høyre) som følge av sedimenttilførsel fra Glomma. 5.4. Tilførsel av miljøgifter til estuariet Glomma transporterer metaller og organiske miljøgifter fra industriutlipp og avrenning fra tettbebygde strøk, nedlagte gruver og landdeponier. På 1970-1980-årene var estuariet forurenset av metaller, spesielt kobber og kvikksølv, og PCB lokalt ved Øra-området. Sent i 1980-årene og utover på 1990-tallet ble utslippene fra industrien (spesielt Borregaard AS og Kronos Titan) redusert helt eller delvis (80-90 %). Dette gjenspeilet seg i lavere konsentrasjoner av miljøgifter i årene som fulgte, med unntak av kobber. I denne perioden begynte marin flora og fauna å reetablere seg i den innerste del av estuariet. Naturlig høy sedimenteringsrate og brakkvann er derimot en begrensende faktor for mange marine arter. For å oppfylle OSPAR-konvensjonens forpliktelser ble det opprettet overvåkingsprogrammer som fulgte både estuariet og Glomma i mer enn 20 år. Glomma ble fulgt gjennom RIDprogrammet (Miljødirektoratet TA-2857/2011). Overvåkingen av Glomma består av seks fraksjoner av næringsstoffer (total fosfor, ortofosfater, total nitrogen, ammonium, nitrat og silikat), åtte tungmetaller (kobber, sink, kadmium, bly, krom, nikkel, kvikksølv og arsen), ett pesticid (lindan), syv PCB-forbindelser (PCB7), og fire andre parametre (suspendert partikulært materiale, pH, konduktivitet og total Kystverket Søknad om tillatelse til mudring og deponering Borg 1 og 2 30.6.2015 21 organiskkarbon).Overvåkingenviseren signifikantnedadgåendetrend i perioden19902012for transportav de fleste metallene.Unntaketer kobber,hvor trendener nedadgående,men ikkesignifikant(6), sefigur 15. Figur15 Årlig mengdekobber i Glommai årene1990-2010(lavt estimat). 5.5. Tiltaksområder og undersøkelser 5.5.1. Undersøkelser Overflateprøverav sedimentene(0-10 cm)ble hentet inn i 2012fra 32 stasjoneri Røsvikrennainkludert snuplasseni Fuglevikbuktavedbruk av en 0,1 m2 VanVeengrabb(12). Frahverstasjonble det samletinn 4 parallelleprøversomble slått sammentil en blandprøvefor analyse.Innsamlingenble utført i henholdtil retningslinjergitt av Miljødirektoratet i Veilederfor risikovurderingav forurensedesedimenter(TA-2802/2011). Innsamlingenresultertei en blandprøveper 18 000– 36 000m2. I henholdtil TA-2802/2011 bør en i grunneområder(<20m vanndyp)samleinn en blandprøve/10000m2. I dype områder(>20m) kanhverprøverepresentere40 000m2. Vedå følgeretningslinjeneslavisk vil en i storetiltaksområdersomdette endeopp i et sværthøyt prøveantall.I sliketilfeller åpnerveilederenopp for skjønnfordi utførelsenikkeville værepraktiskgjennomførbartnår det gjeldertidsbrukog økonomi.I øvrigedelerav farleden(Borg2), sombestårav avgrensedemindreområder,ble det tatt en blandprøveper 10.000m2, eller hvisområdet var mindreenn dette ble det i utgangspunktettatt minimum3 blandprøverper områdeslik veilederTA-2802/2011beskriver. Totalt er 17 grunnerkartlagtog totalt er 32 blandprøverhentet inn og analysert.Avde 17 grunneneer det besluttet at 9 skalmudres.Enkeltegrunnerbestårav hardbunn(noen stederfjell), her vardet vanskeligå få opp prøver.Kravetom minimum3 blandprøverper grunne kanderfor avvike(13). Kystverket Søknadom tillatelsetil mudringog deponeringBorg1 og 2 30.6.2015 22 For å kartlegge omfanget (mektighet, mudringsvolum) av forurensningen i sedimentene ble det benyttet kjerneprøvetaking. Kartleggingen av forurensningsmektighet startet i 2006, hvor det ble hentet inn 14 kjerneprøver fra Røsvikrenna (DNV 2006). Innsamlingen ble foretatt med gravitycorer. Ytterligere 12 kjerner ble hentet inn samme år (NGI 2006). Videre ble det supplert med 15 kjerner i 2009 (NGI 2009). I den første undersøkelsen ble de øvre 20 cm av hver kjerne analysert for seg, mens man lagde en blandprøve av det resterende av kjernen. Kjernelengden kunne variere fra 30 cm til 150 cm. De høyeste konsentrasjonene ble stort sett registrert i den nedre delen av kjernen. Se figur 16 for beskrivelse av tilstandsklassene for forurenset sediment. Figur 16 Tilstandsklasser for forurenset sediment (Veileder for klassifisering av miljøgifter i vann og sediment TA-2229/2007. I de neste undersøkelsene (utført av NGI) ble kjernene snittet i to ut fra en visuell vurdering av overgang mellom rene og forurensede sedimenter. Hver del av kjernen, øvre og nedre del, ble homogenisert og analysert. Variasjon i kjernelengde var omtrent den samme som ved de første undersøkelsene, men det viste seg vanskelig å skille mellom rene og forurensede sedimenter. I de fleste tilfeller var den nedre del av kjernen forurenset. Med denne prøvetakingsstrategien lyktes det derfor ikke å avgrense forurensningen. Da prøvetakingen startet i 2006, var «Veileder for håndtering av forurensede sedimenter, 2004» gjeldende. Veilederen sier som følger: Prøvene skal dekke det dybdeintervall som planlegges mudret, og det dybdeintervall som kan forventes å inneholde nivåer av miljøgifter over bakgrunnsnivåer. For hvert prøvepunkt skal det tas 3 replikate kjerneprøver. Følgende prøver bør tas fra kjernene for analyse: 1 overflateprøve 0-2 cm, blandprøve av de 3 replikatene og 1 blandprøve av hele kjernene fra de 3 replikatene. Prøvetakingen ble således utført delvis i tråd med veilederen, hvor hovedmålet var å ta prøver av dybdeintervallet som var forventet å inneholde nivåer av miljøgifter over bakgrunnsnivå. For å avgrense forurensningen ble det besluttet å ta ytterligere kjerneprøver fra området i 2012 og 2013. Det ble da samlet inn henholdsvis 11 og 48 kjerneprøver (14). Da prøvetakingen høsten 2012 og våren 2013 ble gjennomført kom det en ny veileder for håndtering av sedimenter (TA-2960-2012) som sier følgende: Prøvene skal dekke det dybdeintervall som planlegges mudret. For hvert prøvepunkt skal det tas 4 parallelle kjerneprøver. Følgende prøver bør tas fra kjernene for analyse: 1 overflateprøve 0-2 cm som blandprøve av de 4 parallellene, 1 blandprøve av hele kjernen fra de 4 parallellene. Setningen om at «Prøvene skal dekke det dybdeintervall som kan forventes å inneholde nivåer av miljøgifter over bakgrunnsnivåer» har falt ut. Prøvene skal imidlertid fortsatt dekke det dybdeintervall som skal mudres. I tilfellet Borg 1 vil dette si ca 9-10 m i enkelte områder. Vi er av den oppfatning at hvis vi kan påvise overgangen mellom forurensede og rene Kystverket Søknad om tillatelse til mudring og deponering Borg 1 og 2 30.6.2015 23 sedimenter bør det ikke være behov for prøvetaking helt ned til mudringsdyp i alle punkter. Hvis man følger den nye veilederen slavisk vil man kanskje oppnå rene sedimenter i store deler av mudringsområdet. Fordi man i de områdene hvor det skal mudres store mektigheter vil oppnå en stor grad av fortynning med rene sedimenter. En slik tilnærming ville gjort prosjektet usikkert, og etter hva vi forstår er det ikke i tråd med Miljødirektoratets oppfatning at «man skal ikke kunne fortynne seg ut av et forurensningsproblem» Siden tiltaksområdet er så stort var det ønske om å bruke en prøvetakingsmetode som ga en god produksjon. Det ble derfor besluttet å benytte en gravitycorer som har mulighet for opp til 3 m lange kjerner. En slik metode vil ikke sikre kjerneprøver i hele mudringsdypet, det ville eksempelvis en vibrocorer, men sistnevnte er betydelig mer tidkrevende i bruk. Den valgte metoden ble vurdert å skulle gjøre det mulig å skille forurensede og rene sedimenter. Vurderingen ble gjort på grunnlag av sedimentasjonshastigheten som ble antatt å være 2 cm/år. Antagelsen er basert på tidligere undersøkelser som har vist at sedimentasjonshastigheten noe lenger ut i elvemunningen er drøye 1 cm/år. Med en sedimentasjonshastighet på 2 cm/år i tiltaksområdet vil en komme 100 år tilbake i tid med 2 m lange kjerner. Det lyktes å få opp 2-2,5 m lange kjerner fra Borg 1 og 2. I noen områder viste det seg imidlertid at sedimentene var forurenset selv ved ca 2 m sedimentdyp. I disse områdene ble det tatt ut prøver helt ned til mudringsdyp i forbindelse med geoteknisk boring. Totalt er det hentet inn 41 (DNV/NGI) + 70 (Rambøll) = 111 kjerner i Borg 1 og 22 kjerner i Borg 2. Alle kjerner ble beskrevet og fotografert i felt, for deretter å bli seksjonert i 10 cm intervaller i hele kjernelengden. Alle prøver ble arkivert og frosset ned. Overgangen mellom rene og forurensede sedimenter ble vurdert visuelt. Dette hadde vist seg å være vanskelig ved tidligere prøvetaking (NGI 2009). Prøver til analyse ble derfor plukket ut i flere runder slik at overgangen mellom rene og forurensede lag til slutt lyktes å bestemme. Totalt er det analysert 72 (DNV/NGI) + 122 (Rambøll) = 194 prøver i Borg 1 og 54 prøver i Borg 2. Undersøkelsene har avdekket sedimenter forurenset av kobber, benzo[ghi]perylen, TBT og i mindre grad av enkelte PAH-forbindelser (antracen, benzo[a]antracen, indeno[123cd]pyren), kvikksølv, PCB, nikkel og bly. Se vedlegg 2-4 for rapporter fra sedimentundersøkelsene utført av Rambøll (2012-2014). 5.5.2. Borg 1 Røsvikrenna inkl. snuplassen Det skal fjernes ca 2,2 mill pfm3 masser i Borg 1 (tabell 1 og 3). Ca 1,6 mill pfm3 av disse massene er rene (tilstandsklasse I og II), mens ca 80.000 pfm3 er klassifisert til tilstandsklasse 3. Det er ca 165 000 pfm3 i Borg 1 som kun er forurenset av kobber i kl. 4. Det søkes om tillatelse til å få legge disse massene i sjødeponi. Sedimentene i Røsvikrenna består av leire, silt, sand og noe organisk materiale (flis). De er forurenset med kobber, kvikksølv, flere PAH-forbindelser (fluoren, phenantren, antracen, fluoranten, pyren, benzo[a]antracen, benzo[k]fluoranten, krysen, benzo[b]fluoranten, benzo[a]pyren, indeno[123cd]pyren, benzo[ghi]perylen), PCB7 og TBT (12) (14). Kystverket Søknad om tillatelse til mudring og deponering Borg 1 og 2 30.6.2015 24 Figur 17 Overflatesedimentenes forurensingsgrad (høyeste verdi uansett forbindelse). Geofysiske undersøkelser (sub bottom profiling) viser liten til ingen lagdeling i Røsvikrenna rapport (15). Dette er indikasjoner på et dynamisk område hvor sedimentene stadig er utsatt for transport, resuspensjon og resedimentering. Kjerneprøvene viser at forurensingen ligger lagdelt i ett til to lag mellom ellers rene sedimenter. Denne lagdelingen kan komme av tidligere mudreoperasjoner eller utglidninger. Lagdelingen kompliserer forurensingsbildet, men vha. en graveplan vil det være mulig for entreprenøren å skille sedimenter som skal transporteres til sjødeponiene og sedimentene som skal på land. Kystverket Søknad om tillatelse til mudring og deponering Borg 1 og 2 30.6.2015 25 Tabell 1 Volumer i Borg 1. Total volum Borg 1 Tilstandsklasse 1 og 2 Tilstandsklasse 3* Volum til sjødeponi Tilstandsklasse 4 og 5 til landdeponi Fjell Totalvolum 1 587 79 1 666 515 332 558 890 448 450 2 182 788 Total volum Borg 1 Cu i klasse 4 1 587 244 1 831 350 332 353 685 653 450 2 182 788 * Volumet av tilstandsklasse 3 i siste kolonne inkluderer volumet av sediment som kun har en parameter (Cu) som overskrider tilstandsklasse 3 5.5.3. Grunnene i Borg 2 De ni grunnene i Borg 2 varierer fra ca 7000 pfm3 til 270 000 pfm3 i omfang, se tabell 3. De største volumene skal fjernes fra grunner innenfor Hvaler-øyene. Løsmassene i Borg 2 består av leire, silt, sand og noe organisk materiale. Andelen grovere masser øker i Løperen hvor strømhastigheten er noe sterkere. Fra Nordre Kvernskjær og sørover er andelen finstoff under 20 %. Undersøkelsene viser at forurensingen består PCB7 til og med kl. 5, enkelte forbindelser av PAH (antracen, fluoranten, benzo[a]antracen, indeno[123cd]pyren og benzo[ghi]perylen) i kl. 4 eller lavere, kvikksølv i klasse 4 og 5 (< 2,11 mg/kg, kun Flyndregrunnen). Ca 59 000 m3 er kun forurenset av kobber i kl. 4. Disse sedimentene er funnet på Belgebåen, Fugleskjærgrunnen vest og Tjeldholmsten. Utdypingsområdet Nordre Kvernskjær ligger over Hvaler-tunnelen, hovedvegen mellom Asmaløy og Kirkøy. Det vil i samarbeid med Statens Vegvesen bli utarbeidet et eget kontrollog overvåkingsprogram for arbeidene. Tabell 2 Volumer i Borg 2. Total volum Borg 2 Tilstandsklasse 1 og 2 Tilstandsklasse 3* Volum til sjødeponi Tilstandsklasse 4 og 5 til landdeponi Fjell Totalvolum Kystverket Søknad om tillatelse til mudring og deponering Borg 1 og 2 297 260 107 775 405 035 112 150 246 939 764 124 Total volum Borg 2 Cu i klasse 4 297 260 166 792 464 052 53 133 246 939 764 124 30.6.2015 26 * Volumet av tilstandsklasse 3 i siste kolonne inkluderer volumet av sediment som kun har en parameter (Cu) som overskrider tilstandsklasse 3. 5.5.4. Hvordan skille rene og forurensede sedimenter Miljødirektoratet har signalisert at det vil kunne komme krav om prøvetaking av de mudrede sedimentene før deponering. Analyseresultatene vil gi informasjon om forurensing, utseende, lukt, korngradering. Miljødirektoratets tanke var at disse skulle inngå i en ”læringsprosess” hvor visuelle faktorer kunne bidra til å skille rene og forurensede sedimenter. Hensikten er å unngå å deponere sedimenter over kl. 3 og 4 – kun kobber i sjødeponier, og å fylle opp landdeponiene på masser i tilstandsklasse 1-3. Posisjonene for hver enkelt sedimentkjerne og analyserte prøve er lagt inn i en 3Dterrengmodell. Forurensede lag i kjernen er så langt inn som flater i modellen. Utbredelsen av det forurensede laget er ekstrapolert mellom arealet kjernene dekker. I tillegg er mudringsdypet og fjellkontakt lagt inn som flater i modellen. Modellen er benyttet til å beregne volumene av massene som skal mudres, herunder volumet av rene masser, volumet av masser i ulike tilstandsklasser, samt volumet av fjell. Modellen er den samme som benyttes i samferdselsprosjekter ved anlegg av vei og jernbane og er således godt utprøvd. Entreprenørene som skal utføre mudringsarbeidene, vil få overlevert alle data slik at arbeidet planlegges og utføres etter den samme informasjonen som volumberegningene er basert på. Dette vil sikre at entreprenør i et hvilket som helst geografisk punkt har informasjon om hvor dypt det skal mudres og vertikalfordeling av ulike typer masser. Det er blitt utført en statistisk vurdering av om det lar seg gjøre å skille ut forurensede sedimenter ved hjelp av visuell karakterisering og lukt (16). Vurderingen konkluderer med at det er sterkt begrenset hva som kan oppnås ved å bruke visuell karakterisering og lukt. Se vedlegg 5 for rapport. I tillegg vil mudre- og deponeringsmetode kunne bidra til å vanskeliggjøre en visuell karakterisering. Dette vil bare være aktuelt der det benyttes lektere, for eksempel ved bruk av bakgraver. Tilsetting av vann, omrøring under mudring eller transport vil kunne endre karakteristikken i en sånn grad at det vil være umulig å karakterisere sedimentene, langt mindre gjenskape de resultatene som er fremkommet i de utførte analysene. Beslutningen om valg av deponi for hver lekter basert på en nærmere analyse av materialet som tas opp i lekter ved mudring, vil ta så lang tid at kravet til rasjonell utførelse også gjøre dette lite aktuelt. Det vil øke tiden for anleggsarbeidene vesentlig og dermed også prosjektkostnadene. Kystverket vil fortsette arbeidet med å dokumentere forurensingsomfang og undersøke alternative metoder for å kunne skille rene og forurensede sedimenter underveis i anleggsperioden. Kystverket Søknad om tillatelse til mudring og deponering Borg 1 og 2 30.6.2015 27 Tabell 3 Utdypingsområdenes areal, volum og planlagte dybde (inkludert 0,3 m sikkerhetsmargin for å sikre oppnåelse av plandybde). Område Røsvikrenna inkl. snuplass Flyndregrunnen Belgebåen Fugleskjærgrunnen vest Tjeldholmsten Løperungen Lubbegrunnen Nordre Kvernskjær Tjørnergrunnen Duken Totalt Dybde (m) 11.3/13.3 13.3 13.3 13.3 13.5 13.5 13.5 14.7 16.3 16.3 - Areal (m2) 740 616 30 207 54 779 34 195 9 856 10 100 15 807 1 158 3 023 9 157 908 898 Kystverket Søknad om tillatelse til mudring og deponering Borg 1 og 2 Kl. 1-2 (m3) 1 587 332 121 014 104 915 55 842 6 619 8 870 1 884 592 Kl. 3 (m3) 79 558 3 475 97 453 3 724 3 123 187 333 Cu kl. 4 (m3) Kl. 4-5 (m3) 164 795 19 465 30 265 9 287 223 812 350 653 50 200 2 933 403 786 30.6.2015 Fjell (m3) 450 50 080 81 026 9 985 58 134 39 876 2 474 6 698 248 723 Totalt (m3) 2 182 788 174 689 271 913 167 133 25 891 61 858 45 932 2474 6 698 8 870 2 948 246 28 5.5.5. Deponering i sjø Det søkes om tillatelse til å deponere ca 2 100 000 pfm3 i tilstandsklasse 1-3 (rene til moderat forurenset) og ca 225 000 pfm3 med kobber i tilstandsklasse 4 (dårlig) i sjø. Resterende sedimenter i klasse 4 samt 5, om lag 465 000 pfm3, planlegges tatt på land og deponert i et landdeponi. Tiltaket berører også ca 250 000 pfm3 fjell. Sprengstein er planlagt brukt i tildekking av landdeponiene, men det søkes også om tillatelse til å dumpe overskytende masse på en dypere del ved siden av hver enkelt grunne som utdypes. Dette inngår i reguleringsbestemmelsene for farleden. Den viktigste forutsetningen for et deponiområde er at sedimentene lagret her ikke resuspenderer og spres ut fra området. Strøm- og bølgeforhold er viktige faktorer i så måte. Området bør være klart avgrenset og være geoteknisk stabilt for å redusere risikoen for spredning. Massene som deponeres bør ikke være mer finkornede enn det som allerede har sedimentert i det planlagte deponiet. Finkornede sedimenter indikerer rolige strømforhold og liten fare for resuspensjon. Videre er det viktig at det planlagte deponiet ikke er omfattet av vernebestemmelser eller har spesielle biologiske kvaliteter som gyteområder eller er tilholdssted for sjeldne arter (17). Det tidligere planlagte deponiet ved Belgen, ble forkastet pga. risikoen for resuspensjon under flom, og det var nødvendig å vurdere andre deponilokasjoner i sjø. Vurderingen ble basert på økologisk diversitet, sedimentenes forurensingsgrad, strømforhold, sjøbunnstopografi, avstand til sensitive naturverdier, kulturverdier og avstand til utdypingsområdene. Til sammen 25 lokasjoner ble vurdert i samarbeid med Fylkesmannen i Østfold og Miljødirektoratet (da Klif). Møkkalasset og Svaleskjær ble valgt ut som 2 av 3 gunstige lokasjoner på bakgrunn av egnet batymetri, kornfordeling, påvisning av forurensing i sedimentene, ingen kjente kulturminner og få økologiske verdier. Det tredje alternativet, Garnholmen, ble forkastet pga. transportavstanden fra utdypingsstedene, og sannsynligheten på å støte på forsinkelser som følge av vær og bølger da dette ligger mer åpent og utsatt til i ytre Oslofjord. De to sjødeponiene Møkkalasset og Svaleskjær ligger på kommunegrensen mellom kommunene Fredrikstad og Hvaler, på Ramsø-flaket. Til sammen kan deponiene holde om lag 4 000 000 m3, mens volumet løsmasser fra utdypingen er nærmere 2 300 000 pfm3. Utvidelsesfaktoren ved mudring kan bli så høy som 1,5-2 i disse sedimentene. Ved valg av metode for mudring og deponering er det viktig at metoden medfører minst mulig utvidelse av sedimentene. 5.5.5.1. Møkkalasset Tilgjengelig volum i Møkkalasset er begrenset av reguleringsgrensa på kote -44 m. Arealet er ca 530 000 m2 og kan romme ca 2 920 000 m3 hvis fylt opp til plangrense. Møkkalasset har en naturlig avgrensende topografi og det dypeste punktet ligger på ca -63 m, se figur 18. SINTEF gjennomførte strømmålinger i Møkkalasset i perioden 1. juni til 3. august 2011 (18). Den gjennomsnittlige strømhastigheten 2 m over bunn ble målt til 2,7 cm/s og hadde en dominerende retning mot nordøst. Høyeste målte strømhastighet var 11 cm/s. Strømmen Kystverket Søknad om tillatelse til mudring og deponering Borg 1 og 2 30.6.2015 29 ved overflaten hadde en gjennomsnittsverdi på 10,5 cm/s med dominerende retning mor øst-nordøst. Største målte hastighet var 52 cm/s med en dominerende retning mot sør. Dette ble målt under flommen. De samme undersøkelsene viste at turbiditeten ved bunnen hadde en gjennomsnittlig verdi på 3,4 NTU og en maksverdi på 5,1 NTU. Målingene viste en liten nedgang i turbiditet etter flommen. Salinitet og strøm viser variasjoner i vannsøylen ned til under ca 20-30 m dyp. Under sprangsjiktet blir forholdene mer stabile (18) (19). Sedimentundersøkelser utført av NGI i 2011 avdekket forurensing av kobber og benzo[ghi]perylen, begge i tilstandsklasse 4, i bunnsedimentene i det planlagte deponiet. Kornfordelingsanalysen karakteriserte sedimentene som siltig leire med over 80 % silt med TOC på 1,7-2,4 % (20). Tidligere undersøkelser av dette området har beskrevet sedimentene som brune med grå oksidert overflate. Under 3 cm sedimentdyp ble det registrert reduserende forhold (anaerob, uten luft) (21). Overvåking av Ramsø-flaket i perioden 20012005 klassifiserte oksygeninnholdet i bassengvannet som moderat til dårlig (kl. 3-5). Dette er trolig forårsaket av dårlig utskifting av dypvannslagene og en høy tilførsel av organisk materiale (22). Møkkalassets plassering bidrar trolig til å holde vannutskiftingen god og forhindrer anoksiske forhold. Bunnfauna er klassifisert som god, men undersøkelsene viste enkelte arter som er kjente indikatorer på organisk belastning (20). Figur 18 Møkkalasset sjødeponi (1:5000). Kystverket Søknad om tillatelse til mudring og deponering Borg 1 og 2 30.6.2015 30 5.5.5.2. Svaleskjær Hvis deponiet ved Svaleskjær fylles opp til plangrense på -44 m er det plass til ca 1 100 000 m3. Svaleskjærs topografi er noe mindre avgrensende enn Møkkalasset, og det ligger en terskel på ca 40-44 m dyp i det sørøstlige hjørnet. For å redusere risikoen for spredning ut av deponiet vil innfylling bli avsluttet før plangrensen er nådd. Overskytende masser fra sprenging av grunner kan også bli brukt til å forhøye terskelen. SINTEF utførte strøm- og turbiditetsmålinger i perioden 18. juni til 20. august 2013 (23). Den gjennomsnittlige strømhastigheten 2 m over bunnen var 1,7 cm/s med en dominerende retning mot nord, mens makshastigheten ble målt til 8 cm/s. Den gjennomsnittlige strømhastigheten i overflaten var 10,7 cm/s mens makshastigheten ble målt til 50 cm/s. Gjennomsnittlig turbiditet 4 m over bunnen ble målt til ca 3,5 NTU og viste veldig lave variasjoner i måleperioden. Under ca 30 m er det lave variasjoner i strømhastighet og salinitet, og dermed mer stabile hydrografiske forhold (19) (18) (23). Sedimentundersøkelser viste at lokasjonen er forurenset med kobber og benzo[ghi]perylen opp til og med kl. 4, indeno[123cd]pyren og TBT opp til og med klasse 3. Kornfordelingsanalysen klassifiserte sedimentene som siltig leire, mens TOC lå mellom 1,6-2,1 % (20) (19). Overvåkingen av Ramsø-flaket utført i perioden 2001-2005 klassifiserte oksygeninnholdet til moderat til dårlig kvalitet (kl. 3-4). NGIs undersøkelser i 2011 beskrev faunaen som dårlig til svært dårlig på bakgrunn av få påtrufne arter og lavt antall individer i prøvene. Dette er trolig et resultat av dårlig utskifting av bunnvannet og høy tilførsel av organisk materiale. Figur 19 Svaleskjær sjødeponi (1:5000). SINTEF har modellert deponering i Svaleskjær (24). Modelleringen tilsvarte en varighet på 110 dager hvor det ble sluppet ut totalt 120 000 m3 ved bruk av nedføringsrør og diffusor (utslipp ved 30, 35, 40 og 45 m dyp). Totalt vil det deponeres ca 2,3 mill pfm3, men på bakgrunn av kornfordeling og erfaring fra andre prosjekter er det i modelleringene forutsatt at kun 5 % av sedimentene er tilgjengelig for spredning. Kystverket Søknad om tillatelse til mudring og deponering Borg 1 og 2 30.6.2015 31 Massene som ble deponert var forutsatt sugemudret (vanninnhold 83 %). Modelleringene viser hvordan massene tilgjengelig for spredning (5 %, Deltares) blir ført med kompensasjonsstrømmen ved bunnen nordvestover mot elvemunningen, samt noe østover. Konsentrasjonen i vannmassene avtar raskt. Partiklene sprer seg ikke opp i det øverste vannlaget (ca 10 m) pga sprangsjiktet. Totalt 96,3 % av alt materiale tilgjengelig for spredning (< 63 µm) sedimenterer i deponiet. 5.5.5.3. Deponering av sprengstein Det er planlagt å dumpe sprengstein ved hvert utdypingsområde. I enkelte områder vil bunnsubstratet kunne endres fra bløtbunn til hardbunn og danne grunnlag for en flora og fauna av en annen økologisk verdi enn den opprinnelige. I andre områder vil massene bidra til å opprettholde et habitat egnet for fisk og hummer. Det er totalt ca 250 000 pfm3 fjell. Deler av det vil kunne bli brukt til overdekking av landdeponier. Alternativt er det mulig å dumpe stein i sjødeponiene. Grunnene det gjelder er: Belgebåen ca 50 000 pfm3 Fugleskjærgrunnen vest ca 81 000 pfm3 Tjeldholmsten ca 10 000 pfm3 Løperungen ca 58 000 pfm3 Lubbegrunnen ca 40 000 pfm3 Nordre Kvernskjær ca 2500 pfm3 Tjørnergrunnen ca 6700 pfm3 5.5.6. Strandkantdeponiet ved FREVAR KF Kystverket inngikk i 2011 kontrakt med FREVAR KF (Fredrikstad vann, avløp og renovasjon) for mottak av 225 000 m3 forurensede masser. FREVARs lokaler og deponiet ligger på Øra og grenser til Øra naturreservat, se figur 20. Figur 20 Oversiktsbilde av Øra med deponicellene i forkant av FREVARs lokaler. Utdypingsområdet i Røsvikrenna ses i bakkant. Øra naturreservat ligger i forkant av deponiene. Kilde: Råde graveservice. Kystverket Søknad om tillatelse til mudring og deponering Borg 1 og 2 30.6.2015 32 Det er lagt strenge føringer for oppbygging av deponicellene for å hindre utlekking av partikler og løste miljøgifter til reservatet. Strandkantdeponi består av 3 celler hvor vannet fra de deponerte massene skal filtrere gjennom de indre celleveggene og føres inn til FREVARs renseanlegg. Veggene som grenser ut mot omgivelsene skal være tette. Grunnen på innsiden av sjeteen er utgravd minimum 3 m under eksisterende sjøbunn, veggene er belagt med leire og grus før en tett duk ut lagt ut, se figur 21, og dekket til med grus og leire. Den utgravde grøfta ble så fylt med de tidligere utgravde massene. Figur 21 Bilde tatt mens duken blir lagt på plass. Kilde: Råde graveservice. Kontrakten omfatter mottak av forurensa masser samt nødvendig avvanning og deponering av disse. Utvidelsesfaktoren og behovet for avvanning av massene vil avhenge av hvilke metoder som blir brukt under mudring. Enkelte metoder, som sugemudring, vil medføre behov for å avvanne og håndtere store mengder vann. Også transporten av massene fra kai til deponi avhenger av mudringsmetode. I beregningene av sedimentspredning (24) er det lagt til grunn bakgraver og dette gir relativt lite vann. Deponi for resterende volumer av forurensede sedimenter som skal på land vil bli avgjort ved offentlig anbudskonkurranse. 6. Naturverdier 6.1. Innledning For å kunne vurdere risiko og eventuelle konsekvenser av et tiltak må man først ha kunnskap om dagens miljøtilstand og hvilke verdier av f.eks. turbiditet, strømhastighet, forurensing, etc. som miljøet før tiltak er tilpasset for å håndtere. Kystverket Søknad om tillatelse til mudring og deponering Borg 1 og 2 30.6.2015 33 Sedimentene i området representerer både tilførsel fra Glomma og tilførsel fra det marine miljøet. Overflatesedimentene består i stor grad av sand, silt og leire, og i dypere områder er det også høyere nivåer av organisk materiale som stammer fra Glomma. Utdypingsområdet strekker seg over et stort område med store endringer i hydrografiske og biologiske faktorer. Vannmiljøet er tydelig influert av Glommas tilførsel av ferskvann, sedimenter, miljøgifter og organisk materiale. De store variasjonene fra årstid til årstid bidrar i stor grad til de dynamiske forholdene i dette området. På våren kan elva også føre med seg is som skurer og skader habitater langs de grunnere områdene på Ramsø-flaket og lengre ut mellom øyene i Hvaler. Disse forutsetninger bidrar til å gjøre estuariet rikt på mangfold. Grunne bløtbunns- og brakkvannsområder, variert skjærgård med både utsatte og beskyttede steder fostrer store bløtbunnssamfunn og tareskoger. Disse danner næringsgrunnlaget for et rikt fugle- og dyreliv. Skjærgården i Fredrikstad og Hvaler er også et meget populært rekreasjonsområde. Hvalerøyene kan oppleve mangedobling av innbyggertallet under sommermånedene når alle hyttene er i bruk. Det pågår også noe kommersielt fiske i området. De viktigste artene er sild, reke, krabbe, hummer og ellers noe hvitfisk. Fisket pågår i større eller mindre grad året rundt, mens hummerfiske kun er tillatt i perioden 1. oktober til 30. november. Fredrikstad og Hvalers skjærgård er godt kartlagt med hensyn til naturverdier. Eksempler på gjennomført kunnskapsinnhentinger f.eks. Fylkesmannen i Østfolds kartlegging av naturtyper, overvåkingsprogrammene RID og MILKYS (tidligere kjent som CEMP Coordinated Environmental Monitoring Programme) som koordineres av Miljødirektoratet, og Tjärnö biologiske stasjons overvåking av korall- og svampsamfunnene i Ytre Hvaler nasjonalpark. 6.2. Vannmiljø De store sesongvariasjoner i temperatur, tilførsel av ferskvann, suspendert materiale, næringsstoffer og det dynamiske miljøet som følger er helt avgjørende for det naturlige mangfoldet dette området er kjent for. Under flomperioder kan vannets overflatelag være påvirket i hele Ytre Hvaler nasjonalpark. Enkelte ganger kan tilførselen av suspenderte partikler strekke seg helt til Vestfold (25). Under normale forhold vil de fleste partiklene sedimentere på innsiden av Hvaler-øyene og her danne basis for de mange bløtbunnsområdene. Kystverket Søknad om tillatelse til mudring og deponering Borg 1 og 2 30.6.2015 34 Tiltaket berører total fem vannområder hvor fire står i risiko for ikke å oppnå Vannforskriftens miljømål innen 2021, se tabell 4. Tabell 4 Vannforekomster berørt av tiltaket. Med ”risiko” menes ”i risiko for ikke å oppnå miljømålene innen 2021.” Kilde: Vann-nett.no 9.5.2015. Vannforekomst 002-3551-R Glomma fra Greåker til sjøen 0101010405-C Østerelva 0101010401-C Ramsøflaket – Østerelva 0101010408-C Løperen 0101000030-C Færder-Torbjørnskjær Tilstand Moderat økologisk Udefinert kjemisk Moderat økologisk Udefinert kjemisk Moderat økologisk God kjemisk Moderat økologisk God kjemisk God økologisk God kjemisk Påvirkning Utslipp fra diffuse kilder Morfologiske endringer Tilførsel næringsstoffer Risiko I risiko Tilførsel næringsstoffer I risiko Tilførsel næringsstoffer I risiko Tilførsel næringsstoffer Tilførsel miljøgifter Ingen risiko I risiko Hovedutfordringen til vannområdet Glomma sør for Øyeren, hvor disse vannforekomstene tilhører, er overgjødsling. Transport av uorganisk materiale har også vært en utfordring. Kunnskapsgrunnlaget er derimot varierende og innhenting av kunnskap om miljøtilstand og påvirkninger er et viktig tiltak i mange vannforekomster for kommende planperiode 20162021. Overvåking av miljøgifter i blæretang har vist at konsentrasjonene av kobber, bly og kvikksølv er blitt redusert de siste 10-15 årene. I 2009 viste konsentrasjonene rene til moderat forurensede tilstander (kl. 13). 6.3. Ålegressenger, bløtbunnfauna og tareskoger Utbredelsen av naturverdier som ålegress, bløtbunnsområder og tareskoger er godt kartlagt i dette området. Dette er høyproduktive habitater som fungerer som gyte- og oppvekstområder, gir skjul og er beiteområder for krepsdyr, fisk, fugler og marine pattedyr. I nærheten av tiltaksområdet finnes det mange bløtbunnsområder og ålegressenger med status A (nasjonalt viktig), B (regionalt viktig) og C (lokalt viktig), se figur 22 og 23. Registrerte ålegresseng med A-verdi er registrert øyene Nes-Ramsø (områdenavn Langestrand) og Bevøy (områdenavn Bevøy og Brevikbukta), øst for utdypingsområdene og ca 2 km nordnordøst for deponiet. Utenfor Hvaler-øyene finnes det også flere større tareskogforekomster, men disse vurderes å ligge i tilstrekkelig avstand (> 1 km) fra utdypingsområdene til at de ikke påvirkes nevneverdig. Kystverket Søknad om tillatelse til mudring og deponering Borg 1 og 2 30.6.2015 35 Figur 22 Ålegressenger i Fredrikstad og Hvaler. Forekomster av enger med A-verdi i gul sirkel. Kilde: Naturbase, 9.5.2015. Figur 23 Bløtbunn i Fredrikstad og Hvaler. Kilde: Naturbase, 9.5.2015. Kystverket Søknad om tillatelse til mudring og deponering Borg 1 og 2 30.6.2015 36 Kystverket har hentet inn ny kunnskap om noen utvalgte områders miljøtilstand. Bløtbunnsområdene i naturreservatene Alshusbukta, Øra og Fuglevikbukta ble undersøkt i august-september 2009, mens ålegressengene Ribba, Risholmen og Sauholmen (kontroll), se figur 24, ble undersøkt i september 2013. Figur 24 Tilstandskartlegging av ålegressenger 2013. Ribba og Risholmen med rød skravering ca midt på bildet, kontrollenga Sauholmen med rød skravering øverst mot vest. Ålegressengene ved Ribba og Risholmen har status B – regionalt viktig, mens kontrollengen Sauholmen har status C – lokalt viktig. Disse områdene ble valgt foran ålegressengene med A-verdi på grunn av større nærhet til utdypingsområdene og større antatt påvirkningsrisiko fra deponering ved det største sjødeponiet, Møkkalasset. Undersøkelsene viste spredte forekomster av varierende areal (0,5-50 m2) bestående av planter med lengde mellom 50100 cm. Plantene var i varierende grad dekket av sedimenter og snegler ble sett beitende på algeveksten på bladene. Til tross for dårlig siktedyp (2-4 m) og synlig sedimentering i noen områder, ble forekomsten beskrevet som robust. Brakkvann- og bløtbunnsområdene i Øra og Fuglevikbukta naturreservater er beskyttet for å ivareta et sjeldent og ømfintlig miljø som er spesielt med hensyn til brakkvannsflora og – fauna. Områdene er spesielt viktige for sjø- og vadefugl, samt ender og gjess, som bruker disse områdene som beiteområder, hvilested under trekket, myte- og hekkested. Øra naturreservat er også beskyttet gjennom RAMSAR-konvensjonen (internasjonalt samarbeid om beskyttelse av våtmarker som leveområde for våtmarksfugler). Grensene til Fuglevikbukta naturreservat ble i 2013 endret av Miljødirektoratet som følge av den planlagte snuplassen. Ca 20 daa av totalt 380 daa ble unndratt fra reservatets beskyttelse. Kystverket Søknad om tillatelse til mudring og deponering Borg 1 og 2 30.6.2015 37 Undersøkelsene i 2009 konkluderte med at det var ingen store endringer siden tidligere undersøkelser utført i 1984 og 2001. Bunnfaunaen var dominert av arter tolerante for forandringer i salinitet, temperatur og turbiditet. De rødlistede plantene dvergsivaks (Eleocharis parvula) og småvasskrans (Zannichellia palustris palustris) ble funnet, samt nøkkelarter som Vaucheria sp. (gulgrønnalge), hjertetjernaks (Potamogeton perfolistus) og ålegress (Zostera marina). Disse artene er allerede i risiko pga. høyt beitetrykk fra svaner, gjess og ender, tilførsel av organisk og uorganisk materiale med elva og utslipp fra nærliggende industri (26) (27). I takt med utvidelse av land på Øra, avtok ferskvannsinnstrømmingen til Øra naturreservat. Derfor ble Øra-kanalen, i tilknytning til de siste utdypingsarbeidene i 1996, utdypet og en fangarm bygd for å føre en større andel ferskvann inn. Ferskvannsinnstrømmingen er viktig for å opprettholde brakkvannssamfunnet. Deler av utdypingsområdene i Borg 2 ble undersøkt av DNV vha. ROV i 2010 (28). Resultatet viste en klar forskjell i flora og fauna fra områdene nord for Løperen til sørlige del av Løperen. Områdene nord for Løperen var artsfattige og tydelig påvirket av ferskvann og sedimentering. Ingen rødlistede arter ble identifisert. Naturbase viser derimot at den rødlistede sjøpølsen Labidoplax buskii ble registrert (1994) i det planlagte deponiområdet Møkkalasset og ikke langt fra utdypingsfeltet Tjeldholmsten. Denne er også registrert i Løperen. Bakgrunnen for registreringen er at arten på verdensbasis er rødlistet, men den norske bestanden er fremdeles karakterisert som livskraftig (LC). Det er registrert forekomster av tareskoger utenfor Hvaler-øyene, mens det på innsiden av øyene er mindre forekomster av makroalger. 6.4. Fisk og gyteområder Den lokale laksestammen i Glomma har over tid vært tuet som følge av rømt oppdrettslaks, vannregulering og forurensing. De siste årene har det blitt satt ut yngel og smolt oppstrøms Sarpfossen i et forsøk på å styrke bestanden (29). Laks vandrer opp elva i perioden augustnovember og ut til sjøen i etterkant av gyteperioden, mens smolt vandrer ut på våren-tidlig sommer. Anadrom sik (Coregonus lavaretus) og ål (Aguilla anguilla) er også registrert ved munningen av Glomma. Ål og sik er på Rødlisten 2010. Ål er kategorisert som kritisk truet (CR), mens sik er kategorisert som livskraftig (LC). Sik er derimot kritisk truet på internasjonalt nivå, og Norge har et særskilt ansvar for å ivareta bestandene her til lands. Det er registrert to gytefelt for torsk (Gadus morhua) i tilknytning til utdypingsområdene. Torsk gyter i perioden februar-april. Undersøkelser utført i forbindelse med kartlegging av marine naturtyper (2009) registrerte få egg, en indikasjon på at det er lite gyting i området. Det er også registrert et gytefelt for sild langs utsiden av Hvaler. Fra sørlige deler av Øra naturreservat og østover til Tosekilen er det registrert beite- og oppvekstområder for sild, brisling og torsk. Kystverket Søknad om tillatelse til mudring og deponering Borg 1 og 2 30.6.2015 38 Figur 25 Gytefelt for torsk (brun skravur) og beite- og oppvekstområde for sild, brisling og torsk (grønn skravur) ved tiltaksområdene (blå markering). Det langstrakte området sørvest for Hvaler er gytefelt for sild. 6.5. Hummer På grunn av den historisk lave bestanden av europeisk hummer (Homarus gammarus) ble det i 2006 oppretta egne bevaringsområder langs kystområdene i Skagerrak hvor fiske og annen forstyrrende aktivitet er forbudt. Et av disse områdene et lokalisert ved Kvernskjær i Løperen i Hvaler. Målet med opprettelsen av disse bevaringsområdene er å styrke hummerbestanden og gi kunnskap om hvor raskt hummerbestanden kan bygge seg opp i et vernet område (30). Kystverket Søknad om tillatelse til mudring og deponering Borg 1 og 2 30.6.2015 39 Hummer lever normalt på mellom 5-40 m dyp og trives på hardbunn med skjulesteder som steinrøyser, kløfter og tilsvarende. Hummeren er nattaktiv, og har lav aktivitet på vinteren. Hummer lever av bl.a. eremittkreps, kongesnegl, børstemark og blåskjell. Hummer slipper eggene på sommeren hvorpå larvene lever fritt i vannmassene. Når larvene bunnslår, er det avgjørende at de finner gode skjulesteder for å unngå predatorer (31). Utdypingsområdet Nordre Kvernskjær ligger ca 180 m unna grensene til bevaringsområdet, mens Tjørnergrunnen ligger ca 300 m unna. Figur 26 Bevaringsområde for hummer ved Kvernskjær (svart markering) og utdypingsområdene Nordre Kvernskjær nord for bevaringsområdet og Tjørnergrunnen mot vest (blå markering). 6.6. Kaldtvannskoraller Korallrevene ved Tisler og Søster-øyene var en viktig medvirkende årsak for etableringen av Ytre Hvaler nasjonalpark. Kaldtvannskoraller er statiske filterspisende organismer som etablerer kolonier platåer noe høyere enn omgivelsene hvor strømforholdene fører næring med seg. Den viktigste Kystverket Søknad om tillatelse til mudring og deponering Borg 1 og 2 30.6.2015 40 revbyggende korallen i norske farvann er øyekorall (Lophelia pertusa). Lophelia-revene i Norge er blant verdens største kjente rev og tettheten er større enn det funnet andre steder. Norske rev kan være opp til 8000-9000 år gamle og vokser i snitt 1,9 mm i året. Kun den øverste delen av revene har levende polypper, og store deler av revene består av kalkskjellettet som står igjen når polyppen med huden har trekt seg oppover. Et stort antall fisk, krepsdyr, pigghuder, muslinger og snegler, svamper og andre koraller har sitt tilholdssted i og ved Lophelia-revene (32). Revene langs norskekysten er viktige habitater og kan i diversitet sammenlignes med tropiske rev (33). Svamper danner ofte kolonier i og ved revene og er betraktet som en av nøkkelartene i disse økosystemene. Ved korallrevet ved Tisler er det funnet store mengder av kålrabisvamp (Geodia barretti). Disse korall- og svampsamfunnene er overvåket av Tjärnö biologiske stasjon (Universitetet i Gøteborg) i samarbeid med nasjonalparkstyret i Hvaler. Mellom 2006 og 2008 ble det observert massedød av kålrabisvamp ved Tisler. Dette tilskrives en raskt økende temperatur som trolig skyldtes uvanlig vindretning og innblanding av varmt overflatevann i bunnlagene. Det er ukjent hvordan slike hendelser kan påvirke resten av revet (34). Figur 27 Korallrev i Ytre Hvaler nasjonalpark (oransje markering). Kystverket Søknad om tillatelse til mudring og deponering Borg 1 og 2 30.6.2015 41 Lophelia-rev er registrert som sårbare (VU) i Rødliste for naturtyper 2011, mens Lophelia pertusa som art er registrert som nært truet (NT) i Rødliste for arter 2010. Revene er sårbare for bunntråling, rørlegging, oljeboring, nedslamming og oppankring (32). 6.7. Marine pattedyr Det er registrert bestander av steinkobbe (Phoca vitulina) som har kasteplasser (fødeplass) på de ytterste holmene i nasjonalparken. Sel kaster ungene i perioden mellom vår og tidlig sommer. Den er sensitiv mot forstyrrelser i denne perioden. Det er ca 9 km mellom utdypingsområdet ved Duken til nærmeste kjente kasteplass, Storribba. 6.8. Fugler Skjærgården i Fredrikstad og Hvaler er kjent for å være tilholdssted for et rikt mangfold av fugler, spesielt sjøfugl. Dette er et viktig stoppested under trekket og mange sjeldne arter kan ses her under de rette forholda. Naturreservatene Alshusbukta, Fuglevikbukta og Øra og naturvernområdene Gåseskjær, Fugleskjæra, Store Møkkalasset, Sauedauen, Knubben og Utengskjæra er alle viktige områder for beiting, hvile, myting og hekking. De nevnte naturvernområdene har egne verneplaner for sjøfugl. Disse ligger ca 0,5-2 km unna tiltaksområdene, og det finnes flere verneområder for sjøfugl lenger unna. Figur 28 Verneområder for sjøfugl (gul skravering). Øverst kan Øra naturreservat (rød skravering) ses, mens Ytre Hvaler nasjonalpark kan skimtes nederst (grønn skravering). Kystverket Søknad om tillatelse til mudring og deponering Borg 1 og 2 30.6.2015 42 6.9. Friluftsliv og fiske Innbyggerne i Fredrikstad og Hvaler har lange tradisjoner for sjøfart, fiske og friluftsliv blant øyene. Områdene har mange statlig sikra friluftsområder og store mengder turister, friluftslivsinteresserte og hytteeiere besøker området hver sommer. Figur 29 Statlig sikrede friluftslivsområder (blå skravering). Fritidsflåten er betydelig i dette området, særlig i sommermånedene. Bading er ikke alminnelig før på sørsiden av Kjøkøya og videre sørover. Hummerfiske er tillatt i perioden 1. oktober til 30. november. Det er noe kommersielt fiske etter sild, hummer, krabbe, reker og ellers hvitfisk. 7. Generelt forbud mot mudring og dumping 15. mai-15. september Miljødirektoratet anbefaler i sin Veileder for håndtering av sedimenter (TA-2960/2012) at det som hovedregel ikke tillates mudring og deponering i sjø av hensyn til plante- og dyreliv, friluftsliv og rekreasjon. Kystverket søker om tillatelse til å opprettholde aktiviteten i tiltakene i denne perioden forutsatt at det ikke er til skade eller ulempe for miljøet. I reguleringsbestemmelsene for deponiene er det beskrevet at anleggsarbeidene skal utføres slik at det ikke medfører vesentlige ulemper for naturmiljø, fiskeri- og friluftsinteresser. Anleggsarbeidene skal stanses i sommerferien dersom de er til vesentlig sjenanse for friluftsinteressene i området. Kystverket Søknad om tillatelse til mudring og deponering Borg 1 og 2 30.6.2015 43 Ved gjennomføring av arbeider i særskilt sensitive områder i særskilt sensitive perioder vil kontroll- og overvåkingsprogrammet være tilpasset de gjeldende toleranse- og grenseverdiene. På grunn av isgang og flom vil det i deler av året kunne være utfordrende å jobbe i Røsvikrenna. Andre deler av utdypingsområdet vil kunne ha restriksjoner i form av vind og vær, hekkende sjøfugl eller andre sensitive naturverdier som i perioder kan være sensitive for påvirkning. Ved å kalibrere spredningsmodellen mot overvåkingsresultatene fra oppstart kan modellen bli brukt til å forutsi de enkelte områdenes belastning. Arbeidene kan tilpasses forventet spredningsmønster og unngås i nærheten av sensitive naturverdier. Hvis det derimot innføres fire måneders total arbeidsstans vil det forlenge varigheten på arbeidene, som nå er planlagt å ta ca to år. Stans i arbeider som er i gangsatt er i tillegg svært kostnadsdrivende. Det søkes om at ikke pålegges restriksjoner på arbeidstid ut over det kontroll- og overvåkingsprogrammet vil gi av føringer samt at det vil bli tatt spesielle hensyn til friluftsliv dersom spesielt uheldige konflikter skulle oppstå. 8. Konsekvensvurdering 8.1. Innledning Utdyping og deponering kan skape effekter både på kort og lang sikt. Kortvarige påvirkningsmekanismer består av midlertidig forhøyet turbiditet og økte sedimentasjonsrater, samt økte konsentrasjoner av løste og partikkelbundne miljøgifter. Tiltaket vil også bidra til et forhøyet lydnivå under vannoverflaten og visuelle forstyrrelser som følge av økt aktivitetsnivå i området. For mindre mudreoperasjoner er partikkelskyene skapt av mudring og deponering den viktigste kilden til forhøyet turbiditet. For større operasjoner vil derimot resuspensjon av resedimenterte partikler (fra tiltakets kumulative fotavtrykk) ofte være det største bidraget til turbiditet og vil kunne medføre forhøyede verdier over lengre tid. Det skjer kun hvis strøm- og bølgestyrken er tilstrekkelig til å bringe partiklene opp i suspensjon nok en gang. Denne sekundære effekten vil derimot kun være framtredende der siltige partikler sedimenterer på sandbunn eller tilsvarende og dermed er tilgjengelig for videre spredning. I et område hvor bunnen i all hovedsak består av bløt og siltig bunn, vil ikke denne effekten være så framtredende. En vurdering av mulige økologiske konsekvenser som følge av disse kortvarige effektene må bygges på kjent kunnskap om området. Dagens tilstand må ses i sammenheng med områdets belastning. Derfor er det hentet inn både eksisterende og ny kunnskap om sedimentene, vannmiljøet, fauna og flora om de mest utsatte områdene (naturreservatene Øra, Fuglevikbukta og Alshus, korallrevet ved Tisler, ålegressenger), og Glommas tilførsel. Naturverdienes tilpasningsdyktighet og toleranse er så vurdert og sammenlignet med den forventa ekstrabelastningen tiltaket vil medføre. Kortvarige påvirkninger kan også medføre langvarige effekter hvis påvirkningen er sterk nok. På lang sikt kan tiltakets endringer på sjøbunnen medføre endringer i strømbilde, samt medføre lokale endringer i temperatur, lysgjennomstrømming, salinitet og vertikal miksing Kystverket Søknad om tillatelse til mudring og deponering Borg 1 og 2 30.6.2015 44 av vann. Dette kan gi konsekvenser i form av endrete flora- og faunasamfunn. Dette gjelder på utdypingen i Røsvikrenna og grunnene lenger sør, men også i de planlagte deponiområdene hvor sjøbunnen blir hevet. For å kunne kvantifisere disse effektene har det blitt gjennomført modellering av der effekten er forventet å være størst, ved Øra-kanalen. I andre deler av utdypingsområdet vil effektene være mer lokale og dermed vanskeligere å kvantifisere med modeller. Tiltaket kan også ha positive effekter ved at miljøgifter blir fjernet fra sirkulasjon, deponiområdene kan bli mindre utsatt for anoksiske forhold og ved at dumping av sprengstein kan bidra til å skape skjulesteder og nye habitater for hummer og fisk. Et av hovedmålene med tiltaket er dessuten å redusere risikoen for grunnstøting og kollisjoner med påfølgende oljelekkasjer og/eller skader på mennesker og miljø. 8.2. Fjerning av habitat og hydromorfologiske endringer Mobile arter vil kunne flykte fra området under mudring og deponering hvis belastningen oppleves som for stor. Mindre mobile arter vil derimot bli fjernet under mudring og sprengning, tildekket under deponeringen eller tilslammet av partikkelspredning. I noen tilfeller vil bunnsubstrat og faktorer som lys, temperatur, oksygenering, strøm og salinitet kunne endres i så stor grad at nye bunnsamfunn etableres med andre arter enn de som opprinnelig var til stede. Sett hver for seg er utdypingsområdene små andeler av de tilsvarende arealene i områdene rundt. Dette vil bidra til rask rekolonisering av de berørte utdypingsområdene og grunnene hvor sprengstein er planlagt dumpa. Erfaringsmessig kan rekoloniseringsprosessen ha kommet langt i løpet av et år, men det kan ta noen få år før en mer stabil fauna og flora har fått etablert seg. Det svenske Sjöfartsverket og Gøteborg havn utførte i 2003-2004 er stort utdypingsprosjekt som omfattet mudring av ca 12 millioner m3 leire og sprengning av 0,5 millioner m3 fjell. Leiren ble deponert i et sjødeponi, mens sprengsteinen ble brukt til å etablere kunstige rev. Koloniseringsratene var høyest for de grunneste delene av revene, og 5 og ½ måned etter revet var etablert var tetthet av fisk like høy på revet som i de omkringliggende hardbunnsområdene. Tetthet av invertebrate arter tilsvarte 80 % av det som ble observert i de naturlige hardbunnsområdene (35). Ved å deponere sprengstein ved hver enkelt grunne kan disse nye hardbunnsområdene bli attraktive leveområder for både fisk og invertebrater. Det er ikke forventet store endringer i bunnsubstrat eller endringer over store områder, verken i utdypingsområdene eller i deponiene. Overflatelaget i Røsvikrenna er karakterisert som leire og silt og i all hovedsak består massene som blottlegges etter mudring av det samme. Det er derimot kommet indikasjoner fra forurensingsmyndighetene om kommende vilkår om å tildekke avdekket bunn med større forurensing enn det overflatesedimentene har i dag. I så fall må det vurderes hva tildekkingslaget skal bestå av og hvilke erosjonsbestandige egenskaper massene må inneha. Det er ikke ventet at utdypingen i Røsvikrenna vil medføre betydelige endringer i strømhastighet eller raskere sedimentasjon. SINTEFs modelleringer viser at hovedstrømmen kan flytte seg noe vestover og slik redusere effekten av fangarmen og strømmen av Kystverket Søknad om tillatelse til mudring og deponering Borg 1 og 2 30.6.2015 45 ferskvann inn Øra-kanalen (2). Ferskvannsinnstrømmingen er avgjørende for Øras brakkvannssamfunn. Fylkesmannen i Østfold har overvåket området og sett at de tidligere tiltakene (etablere fangarm og mudring) ikke er tilstrekkelig for å opprettholde innstrømmingen av ferskvann slik den tidligere var. På bakgrunn av dette er det kommet krav fra Fylkesmannen om å gjennomføre avbøtende tiltak for å opprettholde og forhåpentligvis forbedre innstrømmingen av ferskvann til Øra naturreservat, se avsnitt 4.3. Sørover i utdypingsområdet blir overflatesedimentene grovere og ligger over fjell som skal utdypes. På grunnene Tjørnergrunnen og Nordre Kvernskjær er det ikke funnet sedimenter og utdyping vil ikke endre substratet selv om grunnene sprenges bort. Ved Duken og Flyndregrunnen skal kun løsmasser fjernes. Ved de fem andre grunnene skal varierende mengder løsmasser mudres før sprengning. Her vil bunnsubstratet endres fra leire, silt og sand til hardbunn bestående av sprengstein. Det samlede arealet dette gjelder er ca 125 000 m2, og det største området er nærmere 55 000 m2 (Belgebåen). Utdypingen vil føre i enkelte tilfeller føre til en betydelig endring i dybde, og dermed også i faktorer som lysforhold, strømforhold og temperatur. For eksempel vil det grunne arealet tatt ut fra Fuglevikbukta naturreservat, som i dag ligger mellom ca 0 og -5 m, bli utdypet til 11 m. Overflatetilpassede arter vil bli erstattet av arter som krever mindre lysgjennomstrømming og som er tilpasset områdenes sedimentasjon. Dette vil til en viss grad også være gjeldende for utdypingsområdene sør for Røsvikrenna. SINTEF har vurdert de mulige endringene i strømhastighet som følge av utdypingen i Borg 2. De fant at endringene sannsynligvis vil være størst i Løperen hvor tverrsnittet er minst. Med forutsetningene som var gjeldende da, utdyping til -15 m, kalkulerte de at utdyping av Løperungen kunne redusere vanngjennomstrømmingen lokalt under det øvre brakkvannsslaget med opp til 15 %. Dette var et konservativt estimat siden batymetrien og strømforholdene var lite kjent. Ved de andre grunnene var det ikke forventet målbare endringer (36). Dagens tiltak innebærer utdyping av Løperungen til -13,5 m, og det er dermed enda mindre sannsynlighet for signifikante endringer i vanngjennomstrømming. Registreringer i Naturbase viser forekomster av den rødlistede sjøpølsen Labidoplax buskii, men arten er karakterisert som LC – livskraftig i Norge. Bakgrunnen for oppføringen i Rødlisten er at den er truet på verdensbasis. Siden forekomster er funnet flere steder i området, anses risikoen for negative konsekvenser som liten. De planlagte deponiene ligger i dag med dypeste punkt rundt ca -60 m. I deponiet Svaleskjær viser undersøkelser at oksygenkonsentrasjonen i bunnvannet er lavt og at det til tider er anoksiske forhold. Heving av bunnen vil kunne føre til hyppigere utskifting av bunnvannet og en høyere økologisk verdi ved at diversiteten økes. Basert på strømundersøkelsene ventes det ikke store endringer i strømhastighet da forholdene under -10-30 m er relativt stabile. Bunnsubstratet består av leire og silt (20), det samme vil massene som er planlagt deponert her. 8.3. Spredning av sedimenter På grunn av omfanget anses spredning av sedimenter som den mest risikofylte påvirkningsmekanismen i dette tiltaket. Som følge av dette behandles hver naturverdi separat i følgende kapittel. Kystverket Søknad om tillatelse til mudring og deponering Borg 1 og 2 30.6.2015 46 8.3.1. Modellering av partikkelspredning under tiltak 8.3.1.1. Metodiske forutsetninger SINTEF har gjennomført modellering av tiltaket hvor de har forsøkt å forutsi den forventede partikkelspredningen fra tiltaket under ulike forutsetninger (24). Partikkelspredningsmodelleringen bygger på modellering av strømbildet i utdypingsområdene. Resultater fra tidligere målinger av strømhastighet og – retning er brukt som grunnlag for disse modelleringene. Målinger ved Tisler, mottatt fra Thomas Lundälv ved Tjärnö biologiske stasjon, er brukt til å verifisere og kalibrere modellen. Strømmodelleringen viser hvordan overflatelaget utenom flom dreier østover etter å ha forlatt elvemunningen. Under flom øker hastigheten til overflatestrømmen og går nå også ut Løperen. Underliggende lag går i motsatt retning, oppstrøms elva, som en kompensasjonsstrøm. NIVAs målinger i Røsvikrenna verifiserer tilstedeværelsen av en saltkile (kompensasjonsstrøm) som varierer i tykkelse fra 0-11 m, avhengig av strømhastigheten i Glomma og tidevannet (7). SINTEFs målinger ved Møkkalasset i 2011 (18) og Svaleskjær i 2013 (23) viser at overflatestrømmen hovedsakelig går mot nord-nordøst, men noe variasjon mot sør i Møkkalasset. Forutsetningene lagt til grunn for modelleringen har vært grundig drøftet og utarbeidet i samarbeid med nederlandske eksperter (Deltares og Van’t Hoff Consultancy). Disse kjenner det internasjonale markedet godt og har erfaring med å evaluere metoder og egnet utstyr. Se vedlegg 6 og 7 for evaluering av metoder og data til modelleringen. SINTEF har modellert hele tiltaket i Borg 1 og 2 basert på de metodiske forutsetningene som er beskrevet i det følgende. Dette inkluderer mudring med bakgraver og sugemudrer i rene og forurensede sedimenter samt dumping fra splittlekter og deponering i rør i sjødeponiene. I det planlagte tiltaket vil det være behov for bakgraver til å mudre de grunneste områdene, hvor sugemudrefartøyet ikke kommer til. Bakgraver er også et godt valg for mudring av de forurensede massene som skal på land for å redusere behovet for avvanning og rensing av prosessvann. Rene til moderat forurensede sedimenter (kl. 1-3) samt sedimenter som inneholder kobber i konsentrasjoner tilsvarende kl. 4, og som ligger grunnere enn -7 m, er forutsatt mudret med bakgraver og dumpet fra splittlekter. Videre er det planlagt bruk av sugemudrefartøy (trailing suction hopper dredger) i områder dypere enn -7 m for masser som skal deponeres i sjø. Modelleringen er basert på tall som tilsier at 5 % av de mudrede sedimentene er tilgjengelige for spredning ved bruk av bakgraver og 2 % ved bruk av sugemudring. Ved deponering av disse massene er det forutsatt at 3 % er tilgjengelig for spredning ved deponering av masser fra bakgraveren (splittlekter), og 5 % for masser fra sugemudring. Dette er erfaringstall hentet fra Deltares og Jan van’t Hoffs arbeider. Lignende tall er oppgitt i Klifs (nå Miljødirektoratet) ”Mudringsmetoder for forurenset sjøbunn” utarbeidet av DNV (2008), US Army Corps ”Techincal guidelines” (2009) og andre publiserte artikler (37) (38). Se også vedlegg 8 for artikkel vedrørende turbiditet og metodikk. Operasjonene må ses på som en sammenhengende prosess hvor krav til mudreutstyr danner grunnlag for valg av deponeringsmetoder og motsatt. Bruk av en metode som gir lav Kystverket Søknad om tillatelse til mudring og deponering Borg 1 og 2 30.6.2015 47 turbiditet under mudring kan føre til høye turbiditetsverdier ved deponering. Bruk av bakgraver eller sugemudrer er et eksempel på dette. Mens en bakgraver kan medføre noe høyere turbiditet ved utgraving av sedimentene og må føre skuffen gjennom vannsøylen, bidrar også denne metoden til å holde massene konsoliderte (i klumper). Slike konsoliderte klumper har tilnærmet samme vanninnhold som insitusedimentene og vil ved deponering fra splittlekter raskt synke til bunnen. Sugemudring fører derimot massene opp i en suspensjon som inneholder opp til 90 % vann og sedimentene vil oppføre seg som en partikkelsky ved deponering. Dette gjør partiklene lettere tilgjengelig for spredning ved deponering. Alle kjente metoder har fordeler og ulemper. Derfor er det viktig at konkurranse- og kontraheringsprosessen bidrar til at entreprenørene konkurrerer om å finne frem til de mest mulig miljøvennlige metodene, i tillegg til pris og eventuelt andre tildelingskriterier. De største internasjonale mudreentreprenørene har egen miljøkompetanse og arbeider på naturens premisser. Det er viktig at de benytter denne kunnskapen på en god og effektiv måte i dette prosjektet. Det er derfor ikke foretatt noen endelige valg av metoder. Dette vil først vil bli gjort i samarbeid med entreprenør ved kontrahering. 8.3.1.2. Målt og modellert partikkelspredning Modelleringen viser at bakgraver bidrar til å spre sedimenter, i all hovedsak, oppstrøms, men også nedstrøms siden skuffen beveger seg vertikalt i vannsøylen. Ved bruk av sugemudring blir massene fraktet i et tett rør gjennom vannsøylen, og derfor er det kun nederst ved sugehodet det er potensial for spredning. Scenarioet sugemudring i Røsvikrenna medfører spredning av partikler i første omgang i det underliggende vannlaget, men etter hvert som dette vannlaget beveger seg oppstrøms blir deler av det revet med overflatelaget og slik føres partiklene ut til sjøen. Resultatene viser ganske lokale partikkelskyer med konsentrasjoner over 30 ppm rundt utdypingsområdet. Denne sonen kan i enkelte tilfeller strekke seg om lag 1 km opp- eller nedstrøms mudrestedet. Utenfor denne sonen reduseres konsentrasjonen raskt til <10 ppm. Partikkelskyer med konsentrasjoner mellom 3-10 ppm kan spre seg over større områder, men dette er fremdeles lave turbiditetsverdier som normalt ikke anses å medføre risiko for varige effekter. I sommermånedene ligger partikkelkonsentrasjon i Glommas ferskvannslag normalt mellom 5-20 mg/l, mens den ved flom kan stige til over 80 mg/l, se figur 5. Kompensasjonsstrømmen holder derimot høyere variasjon og det er målt verdier opp til ca 1610 NTU, se figur 6. NIVAs strøm- og turbiditetsmålinger ved Borg havn, 2014 og 2015, viser at den varierende turbiditeten i saltkilen har sitt opphav lokalt og at sjøvannet, før det når elvemunningen, trolig er lav (median 2,4 NTU). Dette bekreftes også av målingene ved deponiene (18) (23). SINTEFs målinger i 2011 og 2013 viste at også overflatestrømmen i sommermånedene holdt lave turbiditetsverdier (1-3 NTU). Høye turbiditetsverdier i overflatelaget av Glomma gjenspeiles ikke nødvendigvis i sjøområdene utenfor. Årsaken er trolig rask flokkulering og sedimentering når ferskvann blandes med saltvann. Dette verifiseres av Deltares forsøk som viser at resuspenderte sedimenter fra Røsvikrenna sedimenterer veldig fort. Under følger et sammendrag av to av de totalt seks prosessene som er modellert av SINTEF; mudring av til ca 630 000 m3 med bakgraver i Røsvikrenna og deponering av sedimenter i Kystverket Søknad om tillatelse til mudring og deponering Borg 1 og 2 30.6.2015 48 Svaleskjær vha. splittlekter og rør. Det er målt små forskjeller mellom strømstyrke og – retning i Møkklasset og Svaleskjær. Begge har en overflatestrøm som går i en dominerende nordøstlig retning, mens det også er registrert noe sørlig strøm ved Møkkalasset. Bunnstrømmen viser en noe mer nordlig retning for Svaleskjær enn Møkkalasset. Strømhastighetene er marginalt lavere i Svaleskjær enn i Møkkalasset. Figuren under er et utdrag fra SINTEFs rapport som viser den modellerte konsentrasjonen i Røsvikrenna etter 43 dager med mudring med bakgraver helt sør i Røsvikrenna. Simuleringen er siste del av til sammen 193 dager med mudring med bakgraver sør i Røsvikrenna hvor til sammen ca 630 000 m3 mudres. Modelleringen viser lokale forhøyede konsentrasjoner og spredning av en turbiditetssky nordover i Røsvikrenna (med kompensasjonsstrømmen). 3 Figur 30 Til venstre: Konsentrasjon i vannsøylen etter 43 dager med mudring med bakgraver av ca 630 000 m forurensede sedimenter hvor 5 % er tilgjengelig for spredning, sør i Røsvikrenna. Til høyre: Vertikalt tversnitt langs pilen i figuren til venstre. Videre viser modelleringen lav sedimentering hvor sedimentasjonen kan bli opp til 0,3 mm ved mudrestedet, se figur 31. Mellom 10-13 % av de tilgjengelige løsmassene ved de ulike mudringsscenarioene (dvs. 10-13 % av 3-5 % tilgjengelige for spredning) modelleres som transportert utenfor modellområdet. Dette utgjør fra 400 til ca 4200 m 3 for de ulike operasjonene (mudring med bakgraver, mudring med sugemudrer, ”rene” og forurensede sedimenter). Kystverket Søknad om tillatelse til mudring og deponering Borg 1 og 2 30.6.2015 49 3 Figur 31 Modellert sedimenttykkelse (resedimentert) etter mudring med bakgraver av ca 300 000 m hvor 5 % tilgjengelig for spredning. Heller ikke modellering av Glommas bidrag gir utslag i form av sedimentasjon. Det er målt sedimentasjon tilsvarende 6-10 mm innenfor Hvaler-øyene. I modelleringen blir det heller ikke registrert sedimentasjon fra tiltaket utenfor det aller nærmeste tiltaksområdet. Modellering av deponering av sugemudrede sedimenter i nedføringsrør med diffusor viser at turbiditetsskyen kan bevege seg delvis østover og delvis nordvestover med kompensasjonsstrømmen mot utløpet av Glomma. Modelleringen omfatter sedimentene som antas å være tilgjengelig for spredning (ca 5 % av totalvolumet). Dette tilsvarer ca 120 000 m3. Sedimentene føres ned i rør til 30-45 m dyp. På grunn av sprangsjiktet blandes ikke de øvre og nedre vannlagene og partiklene sprer seg ikke til det øvre vannlaget. Figur 32 Til venstre: Deponering av sugemudrede masser i 30 m langt rør i Svaleskjær. Til høyre: Vertikalt tverrsnitt langs pilen i figuren til venstre. Kystverket Søknad om tillatelse til mudring og deponering Borg 1 og 2 30.6.2015 50 Modellering av deponering fra splittlekter av sedimenter mudret med bakgraver (3 % av 370 000 m3) viser tilnærmet ingen spredning fra deponiet. Dette er pga opptak og deponering av konsoliderte masser med lavt vanninnhold. Som følge av sedimentene høyere relative tetthet (sammenlignet med vannet omkring) skaper de fallende massene en ”tetthetsstrøm” som drar massene ned mot bunnen. Se vedlegg 9 for rapport. Figur 33 Til venstre: Deponering av sedimenter mudret med bakgraver fra splittlekter i Svaleskjær. Til høyre: vertikalt tversnitt langs pilen i figuren til venstre. Forhold som strøm, vind, vær og partikkeloppførsel vil kunne føre til noe endret oppførsel ved gjennomføring enn det som modelleringen viser. De utførte modelleringene gir et inntrykk av sedimentspredningen og danner grunnlag for videre planlegging av anleggsarbeidene. Modellen kan om ønskelig kalibreres mot målte verdier når tiltaket starter opp. Kalibrerte modelleringer kan så brukes under gjennomføring til å forutse behov for eventuelle avbøtende tiltak, dersom det oppstår behov for en mer detaljert oppfølging og styring av anleggsarbeidene ut over det som kontroll- og overvåkingsprogrammet anviser. 8.3.2. Ålegressenger, bløtbunnssamfunn og tareskoger Rambøll utredet i 2013 tiltakenes konsekvenser på ålegress (37). De undersøkte lokalitetene Ribba, Risholmen og Sauholmen (referanse), som ligger om lag 1 km unna utdypingsområdene Fugleskjærgrunnen vest og Belgebåen og midt i Glommas utfallsområde. Modelleringen viser forhøyet partikkelkonsentrasjon i dette området ved mudring av nærliggende områder. Nedre voksegrense ble funnet til -3 m, noe som trolig er en tilpasning til begrenset lystilgang. Kritisk toleransegrense for reduksjon av lys er tidligere funnet til 15-20 % reduksjon av lyset på overflaten. Sedimentasjon kan ikke overskride 25 % av plantens lengde uten risiko for at bladene dør. Dermed er ålegressamfunnene mest utsatt for skader tidlig i vekstsesongen (vår-tidlig sommer) mens bladene er korte. Ålegress er generelt relativt hardfør ved at rotsystemet danner knoller i sanda og kan leve på disse over flere måneder. Hvis planten skulle miste bladene, kan planten danne nye blader forutsatt at det ikke er for langt til sedimentoverflaten (37). Tilstandsovervåking og overvåking av partikkelspredning ved Ribba og Risholmen vil være del av overvåkingsprogrammet. Kystverket Søknad om tillatelse til mudring og deponering Borg 1 og 2 30.6.2015 51 Også vannlevende planter i de nærmeste bløtbunnsområdene vil kunne merke høyere turbiditet og tilslamming. Det mest kritiske området er Øra naturreservat hvor brakkvannsmiljøet har en del spesialiserte arter som ikke så lett kan reetableres hvis de går tapt. Det er stor variasjon i faunaens toleranse for sedimenteringsstress. Arter som lever i sedimentene (infauna) kan overleve mer enn 10 cm overdekking, mens lite mobile arter på sedimentoverflaten (epibentisk fauna) ofte er ute av stand til å unnslippe mer enn 1 cm overdekking. Rambøll utredet i 2012 tiltakets konsekvenser for vannforekomsten og konkluderte med uendret til bedring av tilstanden etter tiltakene sammenlignet med før-situasjonen (38). Under anlegg kan tiltaket medføre en forverring av tilstand for bløtbunnsfauna, men denne vil ta seg opp til normalen etter tiltaket. Forutsetningene var et worst case-scenario hvor sedimentasjonen økte til 36 mm pr år mot normalt ca 6 mm/år ved Belgen og ca 12 mm/år lengre ut på Ramsø-flaket. Bløtbunnssamfunn er stort sett godt tilpasset varierte og høye verdier av turbiditet og sedimentasjon. Mange av de typiske artene i slike miljøer er gravende organismer som lever i og på sedimentene, som f.eks. børstemark, muslinger og krepsdyr. Slike dyr vil ha mulighet til å grave seg opp etter sedimentoverflaten, forutsatt at sedimentasjonsraten ikke blir for høy. Olsgard og Hasle (1993) observerte at sedimentasjon bestående av gruveavfall på 4-5 cm per år vil påvirke fauna (39). Sedimentasjon som påvirker og endrer bunnsubstratet er ventet å medføre større stress enn sedimentering av naturlige sedimenter. Siden arter som lever i dynamiske miljøer i tillegg kan forventes å være tilpasset dette, kan det tenkes at toleransegrensen for sedimentasjon hos enkelte arter kan være høyere ved utløpet av Glomma. Det er ingen registrerte tareskoger av stor verdi som blir påvirket direkte av tiltaket. Tareforekomstene er hovedsakelig registrert på utsiden av Hvaler-øyene og langt unna utdypingsområdene. Mindre forekomster av makroalger finnes også innenfor Hvaler-øyene og i tiltaksområdene. Makroalger kan påvirkes av turbiditet (redusert lystilgang) og partikkelskuring. Mindre tang- og tareforekomster vil bli fjernet fra hardbunnsområder som er planlagt sprengt ut. Den nye bunnen vil fremdeles bestå av hardbunn slik at det forventes at makroalgene vil reetablere seg i etterkant av tiltaket. NIVA undersøkte på oppdrag av SFT Hvaler-området etter flommen i 1995 med målsetning om å påvise eventuelle negative konsekvenser på flora og fauna. Både flora og fauna på grunt og dypt vann ble undersøkt (40; 41). Normal partikkeltransport i flomperioden, målt 1991 til 1994, ble beregnet til 8 kg/s. Under flommen i 1995 førte Glomma med seg ca 10 ganger så mye (38). Flomsituasjonen varte nærmere to måneder. Opp til sju stasjoner (pluss referansestasjon) ligger i umiddelbar nærhet til dette prosjektets tiltakeområde. Under gruntvannsundersøkelsene ble det observert små endringer i stasjonene nærmest utløpet av Glomma hvor forekomsten av bl.a. trådformede alger og rur ble redusert. Nøkkelarter som blæretang og blåskjell virket upåvirket av flommen. Det ble hovedsakelig observert reduserte forekomster av arter som har en naturlig stor bestandsvariasjon. Årsaken for reduksjonen kan ha vært fysisk belastning ved økt strømhastighet og partikkelskuring. De påviste effektene var av midlertidig karakter og alt i alt skilte ikke observasjonene i 1995 vesentlig fra tidligere års observasjoner. Til sammenligning vil Kystverket Søknad om tillatelse til mudring og deponering Borg 1 og 2 30.6.2015 52 strandsonesamfunnene påvirkes i sterkere grad av en streng vinter med islegging og påfølgende isskuring. I dypere sedimenter ble det observert reduksjon i artsmangfold og antall individer, særlig ved stasjonene nærmest utløpet av Glomma. Dette tilskrives økt sedimentasjon (opp til 30 mm i løpet av to måneder), oksygenmangel og økt forurensing. Graden av påvirkning sank og reetableringsraten økte med avstanden til Glommas utløp. Nord for Løperen ble det observert markant forverring mellom mai og juni, mens situasjonen allerede i september samme år var forbedret. Disse undersøkelsene viser at flora og fauna ved Glomma-estuaret er motstandsdyktige og har høy evne til reetablering hvis toleransegrensene midlertidig overskrides. Dette bekreftes også av Olsgard og Hasles undersøkelser etter nylig avsluttet deponering av gruveavfall (39), hvor rekolonisering ble observert innen ett år og reetablering av alle viktige dyrerekker ble observert etter fire år. Modelleringen fra SINTEF viser svært lav sedimentering som følge av tiltakene. De nærmeste områdene kan oppleve noe økt sedimentering og sedimentering vil, i noen utvalgte lokaliteter, bli overvåket under gjennomføring. 8.3.3. Fisk og gyteområder Høye partikkelkonsentrasjoner i vannmassene kan føre til skader på gjeller og dermed redusere oksygenopptaket og evnen til å gjennomføre osmoregulering (39) (28). I tillegg kan partikler i vannet gjøre næringssøk vanskeligere. Fisk og andre mobile arter vil kunne forlate området hvis toleransegrensene overskrides, så det er ikke forventet langvarige negative effekter på grunn av dette. Gytefeltet for sild like utenfor Hvaler har liten sannsynlighet for å bli påvirket da avstanden er såpass stor. Gytefeltet for torsk inne på Ramsø-flaket og i Løperen vil derimot ha noe risiko for tilslamming. Tilslamming kan begrave eggene og høy partikkelkonsentrasjon kan føre til skader på yngel (28). I følge modelleringen vil sedimentasjon som følge av de ulike mudringsprosessene være under 0,1 mm, selv om den summerte effekten av de ulike mudrings- og deponeringsprosessene, kan være noe høyere. Det er kjent at naturlig sedimentasjon er ca 6-12 mm/år. Dermed forventes det ikke større sedimentasjon som følge av tiltaket enn det området kan håndtere, men spredning og sedimentasjon av partikler ut fra utdypingsstedene vil være en del av overvåkingsprogrammet. Endring av substrat er ikke ventet som en følge av tiltaket da berørte sedimenter har lik kornfordeling som sedimentene utenfor tiltaksområdene. Laksevandring opp Glomma skjer i løpet av sen høst og tidlig vinter, mens smolten vandrer ut på vårparten. Vandringen foregår stort sett i de øvre vannlagene. Laksens vandring skjer normalt i forbindelse med stor vannføring og høy turbiditet, noe som tyder på at den er tolerant for høye partikkelkonsentrasjonen i kortere perioder. Naturlig turbiditet i overflatelaget kan variere fra under 2 til nesten 90 NTU. I kompensasjonsstrømmen kan den derimot variere fra ca 10 til nærmere 900 NTU avhengig av hvor i tidsvannssyklusen en befinner seg, aktivitet ved havna samt hvilken vannføring Glomma har. Laksen oppholder Kystverket Søknad om tillatelse til mudring og deponering Borg 1 og 2 30.6.2015 53 seg i all hovedsak i de øvre vannlagene og vil derfor kunne unngå vann med høy turbiditet som følge av mudringen i Røsvikrenna eller lenger sør. Andre utredninger har funnet at atlantisk laks vil prøve å unngå eller flykte fra vann med høyere partikkelkonsentrasjon enn 60-180 mg/l. Effekter som redusert vekst og skader på gjeller, kan inntreffe ved kronisk eksponering (uker-måneder) for verdier over 55 mg/l. Juvenil laksefisk er generelt mer sensitive enn voksen fisk (40). Det forventes ikke varige effekter på laksefisk som følge av tiltaket, da partikkelkonsentrasjonen er ventet å være lavere enn de oppgitte verdiene, eventuelt høyere i bare korte perioder. Det finnes lite forskning på torsk og toleranse for uorganiske partikler, men basert på NIVAs kunnskapsinnsamling (2008) er torsk mer tolerant enn laks. Kornstørrelse og form kan også ha betydning for skadeomfanget hos fisk og andre marine organismer. Skarpe partikler har større skadepotensial enn avrunda partikler. Tiltakene vil hovedsakelig medføre spredning av silt og leirpartikler som allerede er bearbeidet og avrunda. Det er også om lag 250 000 m3 fjell som skal sprenges og som vil kunne medføre spredning av skarpe partikler. Siden laks og annen fisk har evne til å unngå vannområder med ugunstige partikkelkonsentrasjoner anses ikke spredning av denne typen skarpe partikler som en kritisk hendelse. Slike partikler vil også sedimentere relativt raskt. 8.3.4. Hummer Det vil bli noe tilslamming av utdypingsområdenes nærmeste omgivelser. Hummer foretrekker hardbunn og er en mobil art som kan unnslippe til mindre utsatte steder. Hummer er hovedsakelig funnet på hardbunn, men kan også observeres på bløtbunn. Som beskrevet i avsnitt 9.2 ble det i 2003-2004 gjennomført et utdypingsprosjekt i innseilingen til Gøteborg som bl.a. omfattet etablering av kunstige hummerrev av sprengstein. Bakgrunnen for etableringen var antagelsen om at mangel på leve- og skjulesteder begrenset hummerbestanden. Undersøkelser utført etter etablering viste at koloniseringsraten var høyest for de grunneste revene og etter 5 ½ måned var tetthet av fisk like høy på revet som i de omkringliggende hardbunnsområdene. Tettheten av hummer på revet var høyere enn omgivelsene, mens invertebrate arter tilsvarte 80 % av de omkringliggende områdene. Sprengning av hardbunnsområder vil kunne medføre at enkeltindivider dør, men etter sprengning vil grunnene og deponering av sprengstein vil området være godt egnet for reetablering av hummer med gjemmesteder mellom sprengsteinen. 8.3.5. Kaldtvannskoraller Forskning viser at L. pertusa har god evne til å håndtere høye partikkelkonsentrasjoner og tilslamming av naturlige sedimenter, forutsatt at sedimentene ikke tildekker polyppene og huden fullstendig (41). Tidligere forskning har definert en sedimentasjonstoleransegrense på 6,3 mm (42) og en partikkelkonsentrasjon på 10 mg/l før skadelige effekter viser seg (43). Toleransegrensene vil derimot variere etter partikkelegenskaper og – opphav samt eksponeringstid (44) (41). Tidligere forsøk hvor L. pertusa ble eksponert for partikkelkonsentrasjoner på 100 mg/l (naturlige sedimenter) i to uker resulterte i 50 % polyppdød (45). Lophelia har gode mekanismer for å fjerne tilslamming (aktive polypper, Kystverket Søknad om tillatelse til mudring og deponering Borg 1 og 2 30.6.2015 54 utskilling av mucus), og vil nok i dette området være tilpasset noe tilslamming. Forsøk utført av Larson et al. (2013) indikerer at høye partikkelkonsentrasjoner kan være dødelig for larver av L. pertusa i de 3-5 ukene disse befinner seg i de frie vannmassene før de bunnslår i januarmars (46). En av nøkkelartene for disse korallsamfunnene er svampen Geodia barretti. Disse er tilpasningsdyktige og har utviklet mekanismer som beskytter organismen mot høye midlertidige partikkelkonsentrasjoner (47). Det nærmeste utdypingsområdet er Duken, om lag 2 km nord for revet ved Tisler. Duken består av grove løsmasser (sand og grus), mens grunnene lenger nord består i større grad av fjell. Dette vil bidra til å holde partikkelspredningen nede. Modelleringen viser at relativt lite materiale går ut gjennom Løperen og over revet ved Tisler. Først ved flomlignende situasjoner vil en betydelig del av strømmen gå ut gjennom Løperen. Det er ikke forventet betydelig sedimentasjon over Lophelia-revet ved Tisler da strømforholdene heller fører partiklene videre. 8.3.6. Marine pattedyr Det er ikke ventet at tiltaket vil ha varige effekter på marine pattedyr som sel, oter eller nise siden det ikke er forventet forhøya partikkelkonsentrasjoner utenfor nærområdet til utdypingsstedet. Ved deponering vil også sprangsjiktet bidra til å holde partikkelspredningen til vannmassene under ca 10 m dyp. Det er ikke registrert kasteområder til sel i nærheten av utdypingsområdene. Disse artene er dessuten mobile og vil kunne migrere fra området hvis partikkelkonsentrasjonen eller støynivået blir for stor. Erfaringer fra andre prosjekter tilsier at for eksempel sel gjerne oppsøker områder som utdypes. Ved observasjoner av sel i nærheten av utdypingsområdet kan det bli brukt skremmesalver før sprengning for å gi dyrene mulighet til å evakuere området. 8.3.7. Sjøfugl Bløtbunnsområdene er viktige områder for næringssøk for fugler. Midlertidige effekter i form av tilslamming og redusert visibilitet vil kunne føre til at fuglene velger andre nærliggende områder. Deler av bløtbunnsområdene vil bli overvåket. Det er ikke ventet direkte effekter på fugl som følge av partikkelspredning. Skjærgården i Fredrikstad og Hvaler er et populært friluftslivsområde og båtaktiviteten er høy. Fuglene som hekker i dette området er tilpasset et relativt høyt aktivitetsnivå. Utdypingen vil medføre noe høyere aktivitet og støy ved de enkelte utdypingsområdene. Ved observasjon av sjøfugl i utdypingsområdene kan det bli brukt skremmesalver for sprengning for å gi fuglene mulighet til å evakuere området. 8.3.8. Friluftsliv og fiske Under gjennomføring vil det bli restriksjoner på ferdsel ved utdypings- og deponiområdene. På bakgrunn av SINTEFs modellering ses at vannet vil oppfattes som blakket enkelte steder og strandsonen vil kunne tilslammes enkelte steder. Det er registrert lite fiske i området, foruten hummerfiske. Hummeren kan, som nevnt over, migrere fra tiltaksområdene til omkringliggende områder. Dette vil være en midlertidig effekt. Kystverket Søknad om tillatelse til mudring og deponering Borg 1 og 2 30.6.2015 55 Modelleringen viser at spredning hovedsakelig vil skje østover ved normal vannføring i Glomma. Ellers vil også noe gå ut gjennom Løperen, særlig ved større vannføringer, og mens utdypingen skjer i Løperen. Hovedandelen vil sedimentere innenfor Hvaler-øyene. Dette bekreftes også av tidligere undersøkelser, se kapittel 6.2. 8.4. Spredning av miljøgifter 8.4.1. Innledning Noe spredning av forurensing må påregnes når man skal arbeide i forurensa sedimenter. Miljøgifter kan spres løst gjennom vannfasen eller festa til partikler. Tiltaket vil berøre sedimenter forurenset av kobber, benzo[ghi]perylen, TBT og i mindre grad av enkelte PAHforbindelser (antracen, benzo[a]antracen, indeno[123cd]pyren), kvikksølv, PCB, nikkel og bly. Hovedkilden til disse forbindelsene er industri og avrenning fra tettbebygde strøk og jordbruksområdene langs Glomma. Mange av de samme forbindelsene er i også funnet i deponiområdene og ellers i området. Rambøll utarbeidet i 2013 et miljøgiftbudsjett for Borg 1. Siden da har undersøkelser ved grunnene i Borg 2 avdekket betydelige mengder forurensede sedimenter. Det er også gjort supplerende undersøkelser av sedimentene i Borg 1. Tabell 5 Miljøgiftbudsjettets forutsetninger i 2013, da det kun omfattet Borg 1, sammenlignet med dagens prosjekt bestående av både Borg 1 og 2. Areal Volum mudret Volum til sjødeponi, kl 1-3 Volum kobber kl 4 i sjødeponi MGB 2013 672 000 m2 2 200 000 m3 1 975 000 m3 - 2015 908 898 m2 2 758 540 m3 2 071 925 m3 224 000 m3 Forutsetningene for miljøgiftbudsjettetet har endret seg noe siden 2013, men rapporten gir fremdeles en god indikasjon på tiltakenes betydning. Kystverket vil høsten 2015 kunne fremlegge oppdaterte miljøgiftbudsjetter for Borg 1 og 2. Se vedlegg 10 for rapport fra 2013. 8.4.2. Kobber (Cu) Kjerneprøvene viser at ca 225 000 m3 (Borg 1: 165.000 m3 og Borg 2: 59.000 m3) av sedimentene er forurenset av kobber i tilstandsklasse 4 og hvor det ikke er påvist noen annen forurensing. Da toksisitetstester, se nedenfor, viser at det er forsvarlig og innenfor gjeldende grenser for deponering i sjø, vil det innebære en betydelig kostnadsreduksjon dersom disse sedimentene kan deponeres i sjø. Det er derfor av stor betydning å avklare om dette er mulig, og derfor omfatter søknaden dette nå. Dersom nytten av å ta dette volumet på land, ikke oppveies av de betydelige ulempene og kostnadene som er forbundet med en slik landdeponering, er det ønskelig å legge disse sedimentene i sjødeponiene. Det er gjennomført usikkerhetsanalyser for begge alternativene for deponering, og for Borg 1 er fremkommet en kostnadsforskjell på ca 107 mill kr beregnet ut fra en sannsynlighet på 50 % for overholdelse. Tas Borg 2 med, blir den samlede kostnadsreduksjonen ca 160 mill kr. I Kystverket Søknad om tillatelse til mudring og deponering Borg 1 og 2 30.6.2015 56 beregningene er det lagt til grunn at mudringen av forurensede masser må gjennomføres med mer kostbart utstyr og i saktere tempo for å hindre spredning av forurensede masser, samt at dette krever mer omfattende overvåking. Videre krever dette anskaffelse og tilrettelegging av nytt landdeponi, opplasting fra lekter og transport med vanntett transportutstyr, behandling og deponering på land, herunder også avvanning. Kobber er et essensielt element i en rekke enzymatiske prosesser hos både vannlevende og landbaserte organismer, men kan i høyere konsentrasjoner være svært giftig, spesielt for vannlevende organismer. Kobber utgjør ingen human risiko før i veldig store doser (titalls gram). Nedre og øvre grense for tilstandsklasse 4 er 55 mg/kg og 220 mg/kg. Det er gjennomført en toksisitetstest (helsedimenttest) på prøver fra sedimenter forurenset med kobber i kl. 4 hvor dødelighetsrate på den sedimentlevende amfipoden Corophium volutator ble målt (48). De utvalgte prøvene inneholdt ca 60-80 mg/kg kobber og ligger dermed lavt i tilstandsklasse 4. Prøvene er representative for sedimentene som planlegges deponert i sjødeponi da over 90 % av prøvene viser tilsvarende kobberkonsentrasjoner. Sedimentene inneholder ingen andre miljøgifter over tilstandsklasse 2. Blant de potensielle artene ble krepsdyret C. volutator valgt da den er ansett som den mest følsomme. Krepsdyret er også påvist i Øra naturreservat i tidligere undersøkelser. Hvis dødeligheten overstiger 20 %, er den å regne som signifikant. I dette forsøket ble dødelighet målt til 8-13 % og risiko ved deponering av kobberholdige sedimenter anses derfor til å være akseptabel. Se vedlegg 11 for rapport. Tabell 6 Forurensings- og toksisitetsgrad i de undersøkte sedimentene. Cu (mg/kg) Dødelighetsgrad (%) Stasjon 7C 63 8 Stasjon 10B 80.3 13 Stasjon 11B 67.8 13 Miljøgiftbudsjettet for Borg 1 (49) viser en liten overskridelse av ”tillatt spredning” av kobber fra sedimentene slik de ligger i dag sammenlignet med rene sedimenter (tillatt spredning baseres på kl. 1-2). Også deponeringsområdene representerer kilde til spredning av kobber. Den delen av miljøgiftbudsjettet som omhandler deponering av sedimenter er ikke oppdatert med deponering av kobberholdige sedimenter. Miljøgiftbudsjettet har beregnet en betydelig nedgang i spredning av kobber fra Røsvikrenna som følge av mudringen, fra årlig spredning av 244 kg til 147 kg etter gjennomføring. Basert på grenseverdiene for kl 4 (55-250 mg/kg) og mengden sedimenter kun forurenset med kobber (224 000 m3), vil mellom 22 og 89 tonn kobber tas ut av sirkulasjon. I tillegg kommer øvrige massene. Til sammenligning transporterer Glomma i dag årlig 46 tonn kobber. Tiltaket vil bidra til å ta store mengder kobber ut av sirkulasjon, men den forventes rekontaminering av området som følge av Glommas tilførsel. Resultatet av toksisitetstestene som viser at det er en akseptabel risiko forbundet med deponering av de kobberholdige sedimentene. Dette, sammen med de betydelige kostnadene med å ta sedimentene på land og Glommas kontinuerlige tilførsel, er bakgrunn for at Kystverket søker om tillatelse til å deponere ca 225 000 pfm3 kobberholdige masser i kl. 4 i sjødeponiene, i tillegg til sedimenter i kl 1-3, og dekke de til med rene masser. Kystverket Søknad om tillatelse til mudring og deponering Borg 1 og 2 30.6.2015 57 Miljødirektoratets klassifiseringsveileder (TA-2229/2007) har satt grenserverdier for økologisk tilstand for kobber løst i vann. Vannprøver vil inngå i overvåkingsprogrammet for å følge med på dette i anleggsperioden. Analyser av metaller i blæretang vil også inngå som en del av etterkontrollen. 8.4.3. Kvikksølv (Hg) Kvikksølv kan opptre i ulike former. Den metalliske/uorganiske formen har lavere biotilgjengelighet enn den organiske formen (metylert kvikksølv). Metylkvikksølv er giftig, bioakkumulerer og er den viktigste kilden til kvikksølv i næringskjeden. Kvikksølv er registrert i sedimentene i Røsvikrenna og Flyndregrunnen. Miljøgiftbudsjettet viser at deponering av sedimenter i kl 1-3 kan medføre spredning av om lag 0,5 kg kvikksølv under gjennomføring av tiltaket, sammenlignet med ca 1 kg slik sedimentet ligger i dag. Til sammenligning fører Glomma med seg opp til 27 kg hvert år (6). Prøvetakingen viser at utbredelsen av kvikksølvkontaminerte sedimenter er begrenset. Konsentrasjon av metylkvikksølv og risiko ved spredning er undersøkt. Resultatene viser at konsentrasjonen metylkvikksølv varierer fra 0,00012 mg/kg til 0,00062 mg/kg. Andelen metylkvikksølv utgjør 0,01-0,1 % av total mengde kvikksølv. Beregninger viser at mengden metylkvikksølv ikke utgjør overskridelser av grenseverdier for human risiko (MTR 10 %). De samme beregningene for uorganisk kvikksølv viser at den høyeste påviste konsentrasjonen (3,5 mg/kg) overskrider total livstidsdose to ganger. Beregningene viser også at utdypingsprosjektet vil redusere spredningen av kvikksølv fra utdypingsområdene sammenlignet med dagens tilstand. Oppsummert ser vi at sammenlignet med dagens tilstand og spredning anses tiltakets bidrag å være beskjedent og er forbundet med liten risiko. Metylkvikksølv utgjør en svært liten andel av total kvikksølv og spredningen anses å utgjøre en ubetydelig risiko (50). 8.4.4. Polyaromatiserte hydrokarboner (PAH) De mest vanlige PAH-forbindelsene i sedimentene er antracen, benzo[a]antracen, indeno[123cd]pyren og benzo[ghi]perylen. Miljøgiftbudsjettet har beregnet at sedimentene i dag bidrar med spredning av ca 4 kg til sammen hvert år. Under gjennomføring vil dette øke med ca 0,3 kg, men sammenlignet med dagens tilstand bidrar tiltaket med svært lite spredning. 8.4.5. Tributyltinn (TBT) TBT blir funnet langs store deler av norskekysten og i til del høye konsentrasjoner, særlig i aktive havner. TBT ble tidligere brukt som bunnstoff på båtskrog for å forhindre begroing, og bruken ble forbudt i 2008. Miljøgiftbudsjettet viser en stor reduksjon i årlig spredning fra sedimentene i Røsvikrenna etter tiltak, og liten økning under tiltaket. 8.5. Sprengning Udetonert sprengstoff kan føre til frislipp av ammonium (NH4+), ammoniakk (NH3) og nitrat (NO3-). Vannløst sprengstoff kan påvirke omgivelse via eutrofiering (algeoppblomstring) og Kystverket Søknad om tillatelse til mudring og deponering Borg 1 og 2 30.6.2015 58 dannelse av ammoniakk og ammonium, som er giftig for vannlevende organismer (51). Slik avrenning er i all hovedsak en problemstilling ved sprengning på land der uomsatt sprengstoff ikke blir vasket ut til omgivelsene med én gang og slik holdes til en minimal konsentrasjon, og hvor resipientene gjerne er små og sensitive for slik påvirkning. Ved sprengning i sjø unngås en akkumulering av nitrogen da skadelige forbindelser raskt blir fortynna. Sprengning vil, som før nevnt, kunne danne skarpe partikler. Disse har større skadepotensiale enn eroderte partikler. Effektene kan ellers sammenlignes med vanlig eroderte partikler, som beskrevet i avsnitt 9.3.3 Fisk og gyteområder. Det er om lag 250 000 m3 fjell som skal sprenges og som vil kunne medføre spredning av skarpe partikler. Det er ukjent om fjellets egenskaper vil føre til nåleformede partikler eller mer avrunda partikler ved sprengning. Sprengning kan påvirke fisk og yngel på ulike måter. Yngel kan oppleve økt dødelighet på kort eller lang sikt, og har begrenset evne til å unnslippe. Hos voksen fisk er atferdsendringer og rømming fra området de største påvirkningsmekanismene etter sprengning (28). Fisk med lukket svømmeblære, slik som torsk, vil også kunne påvirkes av trykkbølgen fra detonasjonen. Marine pattedyr som sel og nise blir ofte observert rundt områder med aktivitet i sjø. Ytre Hvaler nasjonalpark er tilholdssted og kastested for steinkobbe. Også i skjærgården innenfor Hvaler-øyene er det observert sel, men det er ingen registrerte kastesteder eller lignende hvor forstyrrelser kan bli fatale. Sel og andre marine pattedyr kan bli tiltrukket av aktiviteten, men vil så trolig vike unna pga. støy. For å skremme bort fisk og dyr som måtte befinne i nærområdet før sprengning, kan det detoneres mindre skremmesalver for å skremme dyrene ut av nærområdet. 8.6. Trafikk, støy og lukt Farleden til Borg havn er et hyppig trafikkert område. Trafikken er i dag regulert av egen trafikkforskrift og ledes av egen trafikksentral (VTS Horten). Anleggsfartøyene vil bli pålagt kommunikasjon med VTS Horten. De delene av leden som det arbeides i, blir merket midlertidig for å unngå ferdsel i anleggsområdet. Entreprenøren vil også ha et eget vaktfartøy operativt for å sikre at det ikke oppstår farlig situasjoner for fritidsflåten. Videre vil det bli foretatt spesiell varsling og trafikkoordinering ved sprengningsarbeider. Fritidsflåten vil dermed oppleve enkelte restriksjoner i nærområdene til utdypingen og deponiområdene, og større fartøy som skal inn til Borg havn vil oppleve å måtte vente i kortere perioder. Det vil bli avholdt spesielle koordineringsmøter med VTS Horten, Borg havn, losene og rederier som seiler i farleden ofte. Støy vil avhenge av utstyret entreprenøren bruker. Under vann vil støynivået kunne øke noe under tiltaket som følge av sprengning. Ved observasjoner av for eksempel sel, nise, oter eller sjøfugl i området, vil dyrene bli forsøkt evakuert vha. skremmesalver eller lignende. Over vann forventes det ikke særlig økning fra dagens nivå. Gjeldende støyforskrift vil bli lagt inn som en del av kontrakten med entreprenør. Landdeponier kan gjerne medføre noe lukt. Siden massene som berøres i dette prosjektet har så lave TOC-nivåer at det er ikke forventet utvikling av hydrogensulfid eller andre illeluktende gasser, er det ikke planlagt spesielle tiltak her. Kystverket Søknad om tillatelse til mudring og deponering Borg 1 og 2 30.6.2015 59 8.7. Oppsummering Det er ikke forventet varige betydelige negative konsekvenser som følge av dette tiltaket. Forutsetningen er valg av egnede metoder som reduserer partikkelspredningen til et minimum. I tiltaksområdene vil det kunne observeres midlertidige endringer i flora- og faunasammensetning, men etter tiltaket vil bestandene reetablere seg. I enkelte tilfeller kan artssammensetningen endres noe som følge av hydromorfologiske endringer, men ikke i sånn grad at den økologiske verdien av området reduseres. Se tabell 7 på neste side for risikomatrise. Kystverket Søknad om tillatelse til mudring og deponering Borg 1 og 2 30.6.2015 60 Risikomomenter under tiltak: 1. Hydromorfologiske endringer – bløtbunnssamfunn: endring i strømbilde, salinitet, substrat og dybde. 2. Hydromorfologiske endringer – hardbunnssamfunn: endring i strømbilde og dybde. 3. Partikkelspredning – ålegressenger: tildekking, tilslamming, redusert lystilgang. 4. Partikkelspredning – bløtbunnssamfunn: tildekking, tilslamming, redusert lystilgang, økt behov for partikkelfiltrering. 5. Partikkelspredning – makroalger: tilslamming, redusert lystilgang. 6. Partikkelspredning – fisk: fysiologiske skader, endret oppførsel, evakuerer området midlertidig. 7. Partikkelspredning – gyteområder torsk: tilslamming, tildekking. 8. Partikkelspredning – hummer: tilslamming av habitat, evakuerer området midlertidig. 9. Partikkelspredning – koraller: tilslamming. 10. Partikkelspredning – marine pattedyr: evakuerer området midlertidig. 11. Partikkelspredning – sjøfugl: reduserte område for næringssøk, evakuerer området midlertidig. 12. Partikkelspredning – friluftsliv og fiske: blakking av vannet, tilslamming av strender, fisk og hummer migrerer til omkringliggende områder. 13. Spredning av miljøgifter – marine og terrestriske organismer: fysiologiske effekter, forurensingstolerante arter utkonkurrerer andre mer sensitive arter. 14. Sprengning, trykkbølge – hummer, fisk, sjøfugl, marine pattedyr: fysiologiske effekter på individnivå, evakuering fra området. 15. Sprengning, partikkelspredning – hummer, fisk, marine pattedyr: fysiologiske effekter på individnivå, evakuering fra området. 16. Trafikk, støy, lukt – fisk, sjøfugl, marine pattedyr, befolkning: økning i støynivå under vann, noe økning i trafikk under tiltak, begrensninger på ferdsel i tiltaksområdene, lukt fra landdeponi. Tabell 7 Risikomatrise som illustrerer sannsynlighet og konsekvens ved de ulike risikomomentene i tiltaket. Punktene er de samme som i listen over. Konsekvens Ubetydelig Mindre alvorlig 15. 14. 16. 1. Meget sannsynlig 12. 13. 4. Sannsynlig 6. 8. 10. Mindre sannsynlig 11. Sannsynlighet Svært sannsynlig Lite sannsynlig Betydelig 2. Alvorlig Svært alvorlig 3. 7. 9. 5. Hendelser i røde felt: Tiltak nødvendig, i utgangspunktet ikke akseptabelt Hendelser i gule felt: Tiltak må vurderes Hendelser i grønne felt: Ikke signifikant risiko, men risikoreduserende tiltak kan vurderes Kystverket Søknad om tillatelse til mudring og deponering Borg 1 og 2 30.6.2015 61 Røde felter signaliserer at tiltak må gjennomføres for å redusere risikoen. Nr. 1. hydromorfologiske endringer - bløtbunnssamfunn havner i rødt felt pga. modelleringene som viser at utdyping i Røsvikrenna kan påvirke innstrømmingen av ferskvann til Øra naturreservat. Øra naturreservat har en høy vernestatus, er et viktig gyte-, oppvekst-, beiteog hekkeområde for mange arter på grunn av sitt rike bløtbunnssamfunn. Reservatet ligger også nær Røsvikrenna og kan påvirkes gjennom økt partikkeltilførsel, redusert ferskvannsinnstrømming og aktivitet ved Øra. Her har Fylkesmannen stilt krav om avbøtende tiltak som skal opprettholde og om mulig øke innstrømming av ferskvann. Dette vil bli gjennomført før mudring av Røsvikrenna, se avsnitt 4.3. Nr 4 partikkelspredning – bløtbunnssamfunn er til en viss grad utløst av Øra naturreservat, men også av andre nærliggende bløtbunnssamfunn. Ved tiltak kan spredte partikler føre til tilslamming og tildekking, redusere lystilgangen som planter og alger er avhengig av, og bidra til fysiologisk stress hos bunnlevende organismer. I tillegg til Øra naturreservat finnes bløtbunnsområder som Fuglevikbukta naturreservat og Alshusbukta naturreservat, samt et titalls områder karakterisert som naturtypen bløtbunnsområde. Det viktigste tiltaket for å redusere partikkelspredning er å finne skånsomme metoder for mudring og deponering. Flora og fauna i slike dynamiske miljøer som utløpet av Glomma kan generelt forventes å ha stor toleranse for variasjoner i turbiditet og sedimentering. Modellering av mudring og deponering viser moderat til liten spredning av partikler til bløtbunnsområdene og lite sedimentasjon, men dette vil følges opp i kontroll- og overvåkingsprogrammet gjennom bruk av turbiditets- og strømmålere, sedimentfeller og vannprøver. Det vil også bli gjennomført tilstandsovervåking av utvalgte bløtbunnssamfunn underveis i gjennomføringen. De resterende elementene, foruten nr 11. partikkelspredning - sjøfugl og nr 5. partikkelspredning – tareskog, er i gule felter, dvs. tiltak må vurderes. De mest alvorlige risikomomentene er knyttet til partikkelspredning og følgene av dette; tilslamming av ålegressenger (nr. 3), gyteområder (nr. 7) og korallene i Ytre Hvaler nasjonalpark (nr 9.). Partikkelspredning til ålegressenger og gyteområder nærmest tiltaksområdet er vurdert som sannsynlig en sannsynlig hendelse. Ålegress i begynnelsen av vekstsesongen og eventuelle egg og larver i gytefelt er spesielt sensitive for tildekking. Basert på vurderinger i rapportene Konsekvenser for planlagte tiltak for vannforekomsten (38) og Kartlegging og konsekvensutredning for ålegras (37) er det ikke forventet varige negative konsekvenser som følge som følge av tilslamming av ålegress og gytefelt. Beregninger og modellering av partikkelspredning viser at også risiko for økt sedimentering ved korallrevene ved Tisler er lav. Midlertidig økning i turbiditet og partikkelkonsentrasjon kan derimot forekomme og vil bli overvåket. Det er også planlagt tilstandsovervåking av utvalgte ålegressenger og korallene ved Tisler. Eventuell spredning til gyteområder vil fanges opp av den generelle overvåkingen av spredning fra tiltaksområdene. Hydromorfologiske endringer som medfører en betydelig påvirkningsgrad på hardbunnssamfunnet (nr. 2) vil være sannsynlig. Grunner med hardbunn vil senkes og makroalger her vil få redusert lystilgang. Deponering av sprengstein ved siden av grunnene vil også endre kunne endre substrat og lokale strømforhold. Deponering av sprengstein vil danne nye habitater for hardbunnsfauna og –flora, og være spesielt godt egnede leveområder for hummer, og kan derfor oppleves som positiv for området. Kystverket Søknad om tillatelse til mudring og deponering Borg 1 og 2 30.6.2015 62 De resterende momentene i gule felter vil være sannsynlige til svært sannsynlige hendelser, men være av ubetydelig til mindre alvorlig art. Disse risikomomentene er knyttet til partikkelspredning og effekter på fisk (6.), hummer (8.), marine pattedyr (10.) og friluftsliv og fiske (12.); spredning av miljøgifter (13.); sprenging (14.), partikkelspredning fra sprenging (15.) samt påvirkning fra trafikk, støy og lukt (16.). Disse risikomomentene vil kunne påvirke kvalitetselementer som i stor grad er tilpasningsdyktige og mobile, og påvirkningsgraden vil være lav og lokal. Det er forventet en rask reetablering av normale tilstander etter at anleggsarbeidene er gjennomført. Gjeldende forskrifter og reguleringer for trafikk og støy vil inngå i kontrakten med entreprenør. Entreprenøren vil også få krav om å gjennomføre sprengning på en skånsom måte, for eksempel ved bruk av varselsalver eller sekvensiell sprengning. Det er vurdert som mindre til lite sannsynlig at partikkelspredning vil påvirke makroalger (5.) og sjøfugl (11.) på en måte som medfører varige negative konsekvenser. Disse elementene er vurdert til grønne felter og vil bli indirekte fulgt opp gjennom overvåkingen som skal gjennomføres. 9. Avbøtende tiltak Tiltak som reduserer sannsynlighet for en ”hendelse” vurderes først. Hvis dette ikke gir effekt eller er mulig, vurderes tiltak som begrenser konsekvensene. Det er valgt ut områder med sensitive naturverdier hvor tilstanden skal overvåkes under tiltaket. Ved å kontrollere parametre som turbiditet, sedimentasjon, strøm, partikkelbundne og løste miljøgifter vil man også kunne forutsi effekten ved andre tilsvarende områder. Det viktigste tiltaket for å redusere risiko for spredning av partikler og miljøgifter er å finne egnede metoder. Det er innhentet kunnskap og erfaringer fra flere parter i inn- og utland, både leverandører og rådgivende eksperter. I reguleringsbestemmelsene er det beskrevet at sedimenter skal føres ned i rør til under sprangsjiktet ved bruk av sjødeponiene. I ettertid har Kystverket fått kunnskap som tilsier at deponering gjennom splittlekter kan være en mer skånsom metode enn nedføring i rør. Det er ikke ønskelig å stille krav om metode i en offentlig anbudskonkurranse, derfor vil rammene gitt av Miljødirektoratet være svært viktige i anbuds- og kontraheringsfasen. Uansett metode må entreprenøren kunne vise og sannsynliggjøre at deres forslag til gjennomføring skal kunne følge funksjonskravene gitt i en tillatelse. I reguleringsbestemmelsene er det videre beskrevet at anleggsarbeidene ikke skal medføre vesentlige ulemper for naturmiljø, fiskeri- og friluftslivsinteresser, og skal stanses i sommerferien dersom de er til vesentlig sjenanse for friluftsinteressene i området. Et annet tiltak for å redusere risikoen for spredning av miljøgifter fra sjødeponiene er å deponere rene sedimenter (kl. 1-2) over sedimenter med høyere forurensingsgrad. Eventuell spredning av rene partikler ut fra sjødeponiene vil også bidra til å tildekke tidligere spredte forurensede partikler. Enkelte områder kan i visse perioder kreve spesielle hensyn. Dette kan for eksempel gjelde ålegressengene i begynnelsen av vekstsesongen, badestrender eller andre viktige Kystverket Søknad om tillatelse til mudring og deponering Borg 1 og 2 30.6.2015 63 friluftlivsområder. I samråd med entreprenør kan det vurderes å redusere intensiteten på arbeidene eller flytte arbeider til andre områder. Dette vil bli utredet i kontraheringsfasen. De planlagte avbøtende tiltakene i Øra-kanalen må gjennomføres før andre arbeider i Røsvikrenna settes i gang. Det kan også bli nødvendig å stanse arbeidene i Røsvikrenna under vårflommen. Dette avhenger av intensitet på flommen og egenskapene til mudreapparatene. For å ta hensyn til laksens vandring opp og ned elva vil det bli gjort forsøk på å jobbe på én side av Røsvikrenna av gangen. Kjerneprøvene har vist at det i enkelte områder av Røsvikrenna kan avdekkes forurensede sedimenter etter mudring. Miljødirektoratet har tidligere signalisert at det må gjøres tiltak hvis forurensingsgraden i de avdekkede sedimentene overstiger dagens tilstand. På bakgrunn av dette blir det nå utredet hvilke arealer dette gjelder. Hvis det observeres sel, nise, oter, sjøfugl eller lignende før sprengning vil disse bli forsøkt jaget ut av området, for eksempel ved hjelp av skremmesalver. 10. Kontroll- og overvåkingsprogram 10.1. Akseptkriterium for turbiditet Det er store variasjoner i turbiditet i Røsvikrenna og det er ufordrende å finne en akseptgrense for tiltakene. I havner uten store elver er gjennomsnittsverdi og variasjon i turbiditet normalt mye lavere enn det som er observert i Glomma. Typisk ligger målingene mellom 2-5 NTU hvis vannmassene ikke er påvirket av utslipp fra bekker og overvannsledninger, propellstrøm fra båter og annen aktivitet i og ved havna. I slike tilfeller anbefaler ofte Miljødirektoratets veiledere bruk av grenseverdier på 5-10 NTU + bakgrunnsverdien. En slik grenseverdi er ikke hensiktsmessig ved mudring i utløpet av Glomma der det ikke er uvanlig med fire til seks turbiditetstopper (> 50 NTU) av ulik varighet i døgnet. Rambøll har derfor i samarbeid med NIVA utredet en grense for signifikant overskridelse av bakgrunnsturbiditet (Limit of Significant Enhanced Turbidity – LSET), som baserer seg på prinsipper gitt i Miljødirektoratets veileder TA-2849. Beregningene viser at først ved turbiditetsverdier 30-40 NTU høyere enn målt bakgrunnsverdi er konsentrasjonene signifikant høyere enn normalvariasjonen for Glomma. Partikkelspredningsmodelleringer indikerer at et slikt akseptkriterium kun vil overskrides i nærheten av tiltaksområdet. Glomma og utløpet er dynamiske miljøer med store lokale variasjoner i strømhastighet og turbiditet. Bakgrunnsturbiditet som måles én plass er ikke nødvendigvis den samme som en annen plass, og det er ikke uvanlig med turbiditetstopper over to timer ved Borg havn. Derfor bør overskridelsen være av en viss varighet (to timer) før den utløser alarm og stans i arbeidene for å unngå at raske naturlige endringer eller forhold utenfor prosjektet medfører stans i arbeidene. SINTEFs modellering viser, som tidligere sagt, at partikkelkonsentrasjonen like ved tiltaksstedet kan bli høyere enn 30 NTU. Siden formålet med turbiditetsovervåkingen er å Kystverket Søknad om tillatelse til mudring og deponering Borg 1 og 2 30.6.2015 64 unngå turbiditetsverdier som kan medføre skader på naturmiljøet, vil det være hensiktsmessig å overvåke partikkelspredning fra tiltaksområdet. Basert på SINTEFs modellering bør målere plasseres mellom 200 m til 600 m unna mudrefartøyet for ikke å bli forstyrret av den uunngåelige høyere turbiditeten like ved tiltaksstedet. Les mer om dette i vedlegg 12. 10.2. Elementer i kontroll- og overvåkingsprogrammet Også kortvarige påvirkninger (dager-uker) kan ha konsekvenser på flora og fauna hvis toleransegrensene overskrides. For å kontrollere tiltaket og overvåke de nærliggende områdene er det utarbeidet et kontroll- og overvåkingsprogram, se vedlegg 12. Ved oppstart kan kontrollen intensiveres slik at resultatene kan bidra til å validere spredningsmodell og kontroll- og overvåkingsprogram. Programmet foreslår følgende: Kontroll av partikkelspredning (turbiditet og strøm) o mudringsområder o deponiområder i sjø o Øra naturreservat o Tisler Vannprøver (korrelasjon mellom turbiditet, suspendert stoff og metaller) o mudringsområdene Sedimentfeller (sedimentasjon og metaller) (13) o mudringsområder o deponiområder i sjø o Tisler Miljøgifter i blåskjell og torsk o mudringsområder/deponiområder i sjø (CEMP) Tilstandsovervåking av ålegress o Ribba og Risholmen Tilstandsovervåking av bløtbunnsfauna (sedimentprofilering og grabb) o mudringsområder o deponiområder i sjø Tilstandsovervåking av koraller o Tisler Varighet og hyppighet på målinger vil variere avhengig av område, naturverdi og aktivitet. 10.3. Kontroll etter tiltak Etter at tiltaket er gjennomført vil sedimentene i deponiene bli prøvetatt for å sikre at overflaten består av rene sedimenter og at det ikke lekker miljøgifter fra deponiene. Etterkontrollen vil også bestå av analyse av miljøgifter i blåskjell og makroalger (blæretang). Kystverket Søknad om tillatelse til mudring og deponering Borg 1 og 2 30.6.2015 65 11. Avklaringer i kommende periode Videre arbeider er i hovedsak gjenstående offentlige søknader samt detaljprosjektering og utforming av grunnlaget for åpen anbudskonkurranse som avholdes før kontrahering av entreprenør. Det gjenstår enkelte undersøkelser før konkurransegrunnlaget kan utformes, bl.a. noen detaljerte geotekniske avklaringer og strøm- og turbiditetsmålinger. Strøm- og turbiditetsmålerne skal være operative under vårflommen 2015. Arbeidet med å dokumentere forurensingsomfang og undersøke alternative metoder for å skille rene og forurensede sedimenter vil også fortsette. Kystverket arbeider også med å oppdatere miljøgiftbudsjettet til å gjelde både Borg 1 og 2. Bevilgninger til Borg 1 og den omsøkte tillatelsen fra Miljødirektoratet må foreligge før en offentlig anbudskonkurranse kan gjennomføres. Regjeringens forslag til neste års statsbudsjett legges fram for Stortinget i oktober. I søknaden er det oppgitt noen elementer som er i strid med de vedtatte reguleringsbestemmelsene. Dette gjelder deponering av kobber kl. 4 i sjø hvor det i reguleringsbestemmelsene er beskrevet deponering av kl 1-3, og foreslått bruk av splittlekter i stedet for nedføring i rør til under sprangsjikt. Det foreligger analyser av toksisitetsgrad av sedimentene som kun inneholder kobber kl. 4 som viser lav risiko forbundet med disse sedimentene. Kystverket mener derfor at den samfunnsøkonomiske nytten er større ved å deponere disse massene i sjø enn å ta dem på land for videre behandling. Bruk av splittlekter er foreløpig satt som er forutsetning for modelleringen utført av SINTEF, men i kontraheringsprosessen vil andre metoder kunne bli valgt. Det kan bli behov for å søke kommunene Fredrikstad og Hvaler om dispensasjon fra reguleringsbestemmelsene på disse punktene. Før en søknad eventuelt sendes ønsker Kystverket at det skal foreligge en faglig vurdering fra Miljødirektoratet som tar stilling til de nevnte punktene. 12. Vedlegg 1. Dokumenter utarbeidet i Borg 1 og 2 2. Rambøll (2013) Borg 1 Datarapport fra sedimentprøvetaking – overflatesedimenter 3. Rambøll (2015) Borg 1 Sedimentkartlegging av forurensingsmektighet 4. Rambøll (2014) Borg 2 Miljøtekniske sedimentundersøkelser 5. Bjerkeng (2014) Direkte karakteristikk og forurensing i sedimenter 6. Jan van’t Hoff (2014) Notat om mudrings- og deponeringsoperasjoner 7. Jan van’t Hoff (2015) Borg 1 and 2, parameters for turbidity model 8. Pennekamp et al. (2002) Turbidity caused by dredging viewed in perspective 9. SINTEF (2015) Modelling of sedimentation and spreading Borg 1 and 2 10. Rambøll (2013) Miljøgiftbudsjett Borg 1 11. Rambøll (2014) Toksisitetstester på kobberholdige sedimenter 12. Rambøll (2015) Kontroll- og overvåkingsprogram Borg 1 og 2 13. FREVARs tillatelse til etablering av deponi fra Fylkesmannen i Østfold Kystverket Søknad om tillatelse til mudring og deponering Borg 1 og 2 30.6.2015 66 13. Referanser 1. Borghavn. Borg havn IKS - Statistikk 2008-2013. 2014. 2. SINTEF. CFD-vurdering av potensielle tiltak for forbedret vannføring i Øra-kanalen. Rapportnr. F22687. 2012. 3. Norsk Maritimt museum. Arkeologisk registrering under vann for området deponering i sjø, Hvaler og Fredrikstad, Østfold fylke. 2011. 4. —. Rapport fra arkeologiske registrering under vann i forbindelse med mudring av Fuglevikbukta, Borg havn, Fredrikstad kommune. 2012. 5. Norsk Maritim museum. Rapport fra arkeologisk registrering i forbindelse med legging av sjøkabler til nyoppmerking av farleden fra Vidgrunne til Borg havn. 2012. 6. Skarbøvik, E, et al. Elvetilførsler og direkte tilførsler til norske kystområder 2009. Klif TA-2726/2010. 2010. 7. NIVA. Vurdering av data fra innsamlingsperiode 2 utenfor Borg havn. 2015. 8. Faafeng, B., et al. Flommen på Østlandet våren 1995. Sammenstilling av NIVAs undersøkelser med spesiell vekt på intensivundersøkelser i Glomma go Vorma. 1996. 9. Helland, A. Transport and sedimentation of metals and organic matter in the Glomma estuary, south east Norway. 2003. 10. NIVA. Foreløpig vurdering av data innsamlet utenfor Borg havn. 2014. 11. —. Tilførsel av partikulært materiale til Glommaestuariet og områdene utenfor i forbindelse med flommen i Glomma 1995. Rapport 664/96. 1996. 12. Rambøll. Datarapport fra sedimentprøvetaking av overflatesedimenter. 2013. 13. —. Borg 2 Miljøtekniske sedimentundersøkelser. 2013. 14. —. Borg 1 Sedimentkartlegging av forurensingsmektighet. 2013. 15. Aquadyne. Fredrikstad - dredging pre-survey. 2014. 16. Bjerkeng, B. Sammenheng mellom direkte observerbare egenskaper og forurensingsgrad i sedimenter fra Borg havn i Fredrikstad. 2014. 17. Klima- og forurensingsdirektoratet. Retningslinjer for sjødeponier 2624/2010. 2010. 18. SINTEF. Kartlegging av strøm og turbiditet ved tre aktuelle dumpeplasser. 2011. 19. Rambøll. Røsvikrenna - Lokaliteter for deponering av rene mudringsmasser. 2011. 20. NGI. Borg havn - Alternativer for rene mudringsmasser. Feltundersøkelser ved seks nye lokaliteter. 2011. 21. Hektoen, H., et al. Overvåking i Hvaler - Singlefjorden og munningen av Iddefjorden. Sedimenterende material, bunnseimenter, bløtbunnsfauna og diagnistisk undersøkelser av skrubbe. SFT-overvåkingsrapport nr 496/92, TA-871/1992, NIVA-rap. 2791-92. 1992. 22. DNV. Overvåking av eutrofitilstanden i Ytre Oslofjord Femårsrapport 2001-2005. 2006. 23. SINTEF. Kartlegging av strøm og turbiditet ved Svaleskjær. 2013. 24. —. Modelling of sedimentation and spreading after dredging av discharging operations at Borg 1 and 2. 2015. 25. Walday, M, et al. Ytre Hvale nasjonalpark. Konsekvenser for naturmiljø i sjøen. 2006. 26. DNV. Kartlegging av bunnflora og -fauna ved innseilingsled Borg havn. 2009. 27. Båtvik, J. I. Botanisk inventering av Alshusbukta og Fuglevikbukta, vestsiden av Hestholmen og deler av Gansrødbukta i Øra naturreservat, Fredrikstad kommune. 2009. 28. DNV. Biologiske undersøkelser i farleier - Borg havn. 2010. 29. NRK Østfold. Setter ut 100.000 lakseyngel i Glomma. [Internett] 2014. [Sitert: 28 oktober 2014.] http://www.nrk.no/ostfold/setter-ut-100.000-lakseyngel-1.11617575. 30. Fiskeri- og kystdepartementet. Informasjonsskriv: Bevaringsområde for hummer, Kvernskjær, Hvaler i Østfold. 2006. Kystverket Søknad om tillatelse til mudring og deponering Borg 1 og 2 30.6.2015 67 31. Havforskningsinstituttet. Europeisk hummer. [Internett] 2014. [Sitert: 15 november 2014.] http://www.imr.no/temasider/skalldyr/hummer/europeisk_hummer/europeisk_hum mer/nb-no. 32. Artdatabanken. Lophelia pertusa - byggmester'n. [Internett] 2014. [Sitert: 22 oktober 2014.] http://www.artsdatabanken.no/Article/Article/133885. 33. Roberts, J.M., Wheeler, A. og Freiwald, A. Reefs of the deep: the biology and geology of cold-water coral ecosystems. Science 312. 2006, ss. 543-547. 34. Guihen, Damien, White, Martin og Lundälv, Tomas. Temperature shocks ans ecological implications at a cold-water coral reef. Marine Biodiversity Records. 2012. 35. Länsstyrelsen Västra Götalands län. Rapport 2007:40 Hummerrevsprojeckted Slutrapport 2007. 2007. 36. SINTEF. Alternativ farlei til og fra Borg havn - Strømningsmessige konsekvenser av utddyping (vedlegg til NGIs rapport Geofysisk og miljøteknisk undersøkelse i Borg 2 2009). 2009. 37. Truitt, Clifford. Dredged material behavior during open-water disposal. Journal of coastal research. 1988. 38. Mastbergen, D., Van Kesteren, W. og Loman, G. Controlled submerged deposition of fine grained dredged sediment with various diffuser types. 2004. 39. Rambøll. Borg havn - kartlegging og konsekvensutredning av ålegras. 2013. 40. —. Konsekvenser for planlagte tiltak for vannforekomsten. 2012. 41. Olsgard, Frode og Hasle, Jon. Impact of waste from titanium mining on benthic fauna. 1993. 42. Moy, Frithjof og Walday, Mats. Gruntvannsundersøkelser i Hvalerområdet etter flommen 1995. 1996. 43. Rygg, Brage. Undersøkelser i Hvaler etter storflommen i 1995 Bløtbunnsfauna og organisk materiale i sedimentene. 1996. 44. Holtan, G. og Holtan, H. Flommen på Østlandet mai/juni 1995. Effekten på vannkvaliteten i Glomma og Drammenselva. NIVA-rapport. . 1995. 45. Bechmann, R.K., et al. Effects of suspended particles of water based drillling mud on cod. 2006. 46. NIVA. Risikoen for skader på fisk og blåskjell ved gruveaktivitet på Engebøneset. 2008. 47. Allers, Elke, et al. Resistance of Lophelia pertusa to coverage by sediment and petroleum drill cuttings. Marine Pollution Bullletin. 2013. 48. Larsson, A.I. og Purser, A. Sedimentation on the cold water coral Lophelia pertusa cleaning efficiency from natural sediments and drill cuttings. Marine Pollution Bulletin. 2011. 49. Rye, Henrik, et al. Modeling environmental fates and risks of process and cooling water discharges from petrochemical plants to coastal marine environments. Marine Pollution Bulletin. 2011. 50. Larsson, Ann I., et al. Tolerance to long-term exposure of suspended benthic sediments and drill cuttings in the cold-water coral Lophelia pertusa. Marine Pollution Bulletin. 2013. 51. Brooke, S.D., Holmes, M.W. og Young, C.M. Sediment trolerance of two different mophotypes of the deep-sea coral Lophelia pertusa from the Gulf of Mexico. 2009. 52. Larsson, A.I., et al. Embryogenesis and larval biology of the cold-water coral Lophelia pertusa. [Internett] 2014. [Sitert: 23 oktober 2014.] http://www.plosone.org/article/info%3Adoi%2F10.1371%2Fjournal.pone.0102222. 53. Tjensvoll, I, et al. Rapid respiratory responses of the deep-water sponge Geodia barretti exposed to suspended sediments. Aquatic biology. 2013. Kystverket Søknad om tillatelse til mudring og deponering Borg 1 og 2 30.6.2015 68 54. Rambøll. Notat - toksisitetsvurdering av kobberholdige sedimenter Borg. 2014. 55. —. Miljøgiftbudjsett Borg 1 Røsvikrenna. 2013. 56. —. Notat - Forekomst og risikovurdering av kvikksølvholdige sedimenter Borg 1. 2014. 57. Vikan, Hedda. Avrenning av ammoniumnitrat fra uomsatt sprengstoff til vann Giftvirkninger i resipient of renseløsninger. 2013. 58. Lindgaard, A og Henriksen, S. Norsk rødliste for naturtyper. Trondheim : Artdatabanken, 2011. 59. Helland, Aud. Forekomst av metylkvikksølv (MeHg) i sedimenter i Borg havn. 2014. 60. Klif. Veileder for risikovurdering av forurenset sediment (TA-2802/2011). 2011. 61. Miljøstatus. Miljøstatus.no. [Internett] 2013. [Sitert: 30 oktober 2014.] http://fylker.miljostatus.no/Ostfold/Tema-A-A/Dyr-og-planter/Vilt/Sel/. 62. Vann-nett.no. Vann-nett.no. [Internett] 2014. [Sitert: 30 oktober 2014.] http://vannnett.no/portal/SearchWaterbody.aspx?cat=Coastal&Muncipality_ID=0111&AreaName= Hvaler,Østfold&County_ID=0100&sortBy=EcologicalStatus. 63. Østfold fylkeskommune. Forslag til Regionalt tiltaksprogram etter vannforskriften 2016-2021. 2014. 64. Havforskningsinstituttet. Torsk med sans for byliv. [Internett] 2009. [Sitert: 31 oktober 2014.] http://www.imr.no/nyhetsarkiv/2009/desember/torsk_med_sans_for_byliv/nb-no. 65. Borg_havn. Borg havn IKS - Statistikk 2008-2013. 2014. 66. Rambøll. Supplerende geotekniske undersøkelser Borg 1. 2014. 67. Bækken, T. Nitrogen runoff from tunnel blasted rocks - a large scale test. Water environment research. June 2014, ss. pp. 573-576. 68. Miljøstatus.no. TBT og andre organiske tinnforbindelser. [Internett] 2014. [Sitert: 28 11 2014.] http://www.miljostatus.no/Tema/Kjemikalier/Noen-farligekjemikalier/TBT/. 69. Holtan. 1992 og 1993. 70. Lundestad. 71. Larsson, A.I. og Purser, A. Sedimentation on the cold water coral Lophelia pertusa: cleaning efficiency from natural sediments and drill cuttings. Marine Pollution Bulletin. 2011. 72. NIVA/Rambøll. Kontroll- og overvåkingsprogram Borg 1 & 2. 2015. Kystverket Søknad om tillatelse til mudring og deponering Borg 1 og 2 30.6.2015
© Copyright 2024