Utfordringer knyttet til miljøopprydding og deponering av forurensede sedimenter Arne Pettersen Tiltaksvurderinger Risikovurdering er gjennomført Miljømål er fastlagt Det er konkludert med at det skal gjøres tiltak Tiltaksplan påbegynnes etter Tiltaksvurderinger Risikovurdering er gjennomført Miljømål er fastlagt Det er konkludert med at det skal gjøres tiltak Tiltaksplan påbegynnes etter Miljødirektoratets Faktaark M-325/2015 Tiltaksvurderinger Mange metoder Ikke en metode som er den beste Skreddersøm der lokale forhold, bruk og miljømål avgjør Kost-nytte vurderinger Affordability Erfaringer fra anvendte tiltaksmetoder. Mudring Er dette miljøopprydding eller er dette et samferdselsprosjekt? Det forurensede sedimentet fjernes, materialet tas ut av sirkulasjon Når det er behov for å opprettholde/øke seilingsdyp Mange tilbydere av mudringsløsninger ─ Forutsigbar framdrift ─ Konkurranse om oppdraget Oppgraving håndterer skrot/avfall/stein Mudring Partikkelspredning under utførelse ─ Siltgardin, overvåkning av turbiditet Krever en deponeringsløsning Sugemudring krever en håndtering av vann Vil som regel kreve etterbehandling, ofte tildekking, for å oppnå høy tiltakseffekt ─ Geotekniske forhold kan begrense mudringsdyp ─ Restforurensning Tildekking Tilgang på lokale overskuddsmasser er vinnvinn ─ «null» fraksjon fra pukkverk ─ Leire fra senketunnelltrase ─ TBM masser Dekklaget må designes Tildekking med aktive materialer Kan bruke tynnere lag Kan behandle større arealer Har det negativ effekt for kolonisering av bunnfauna? Desto større areal som skal tildekkes, desto viktigere er koloniseringsegenskapene Tildekking Utleggingsmetodikk må velges ─ Rainbowing, kommer til rundt kaianlegg ─ Fallbunnslekter ─ Splittlekter, større kapasitet, egenspredning på dypere vann Høyt partikkelinnhold i sjø bestående Etter utlegging av første dekklag kan det vurderes et skifte i grenseverdi for turbiditet ─ Risikobildet endrer seg fra forurensningsspredning til effekt av rene partikler Deponering på land Godkjent deponi Tiltakshaver har ikke lengre et oppfølgingsansvar Transportavstand Deponikostnader vurderes i forhold til kostnader ved å etablere egen deponiløsning ─ Økende velegnet jo sterkere forurenset, desto lavere volum og kortere avstand Deponering i strandkant Innkapsling bak en barriere Gir nytt land Bør massene stabiliseres? ─ Sedimentenes egenskaper og områdets bruk avgjør - skreddersøm Stabilisere ─ ─ ─ Øker styrken/bæreevnen Reduserer permeabilitet Reduserer utlekkingen ─ Trenger ikke økt styrke. Grunnforhold under deponiet er viktig, det kan finnes bedre/billigere metoder for å lage sikker byggegrunn. Utlekkingen av miljøgifter kan øke Ikke stabilisere ─ Deponering i sjø Lokal løsning Stor kapasitet ─ Kostnadseffektivt Finne et velegnet område ─ Topografi ─ Allerede forurenset ─ Dobbel miljøgevinst siden deponiområdet også blir ryddet ved at det dekkes med rene masser Deponering i sjø Omstridt løsning Krever en god involveringsprosess Naturlig restitusjon Hvorfor gjøre jobben selv når naturen kan ordne opp? Krever overvåkning for å se at tiltaket fungerer Naturlig restitusjon Data du trenger nå som kanskje ikke inngikk i tidligere undersøkelser ─ Sedimentasjonshastighet ─ Kvalitet på sedimenterende materiale ─ Gravedyp for bunndyr (bioturbasjonslag) Vurderingskriteriet er tiden det tar før ønsket kvalitet er nådd Naturlig restitusjon Vurderingen er også viktig for å estimere framtidig tiltakseffekt av andre tiltak Er det fortsatt kilder til forurensning? Må det først gjøres tiltak på land? Behov for en blågrønn strategi Et bygg har en vedlikeholdsplan Et gjennomført tiltak må ha en blågrønn strategi Oppsummering Flere tiltaksalternativer må vurderes Lokale forhold avgjør, så skreddersøm er nødvendig Avsluttet tiltak må følges opp Takk for oppmerksomheten