NTNU
Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet
Utdanningsutvalget
Referat
Til stede:
Medlemmer: Berit Kjeldstad (prorektor), Erik Sigvaldsen (AB), Tore Romundstad
(DMF), Vegrad Rønning (IME), Eilif Pedersen (IVT), Svein Gladsø (HF), Øyvind W.
Gregersen (NT), Torberg Falch (SVT), John Brumo (FUL), Inge Fottland (studiesjef),
Knut N Figenschou (STi), Tina Melfjord (STi), Lisbeth Tangen (UBiT), Reidar Lyng
(Uniped)
Forfall:
Gunnar Parelius (AB), Hilde Grimstad (DMF), Roger Midtstraum (FUS), Brynjulf
Owren (IME)
For adm:
Marit Skimmeli (sak 1), prosjektleder Asbjørn Rolstadås (sak 2), Ragna Ann Berge
(sak 2), Vegard Moen (sak 2), Jenny Bremer (sak 3 og 5), Jon Inge Resell (sak 4), Gry
Jordet Kibsgaard (sak 6), Morland, Aleksander (sak 6), Ole Kristen Solbjørg (sak 7)
Kopi til:
Prorektors stab og seksjonsledere: Stewart Clark, Jon Inge Resell, Torun Marie
Sigurdsen, Marit Skimmeli, Christina Jenkins Slutås, Anne Marie Snekvik, Ole Kristen
Solbjørg, Inger-Anne Fånes Sætermo, Åge Søsveen, Nina Quale, Ragna Ann Berge,
Jenny Bremer, Anne Sølberg Ellingsen, Kjetil Knarlag, Hilde Skeie, Knut Veium,
NTNUs styre, fakultetene, Dekanmøtet, prorektorenes staber, Forskningsutvalget,
Direktør for økonomi og eiendom, Direktør for organisasjon og informasjon,
Studenttinget, FUS, FUL, LMU, DION, AltUnd
Gjelder:
Referent:
Møte i Utdanningsutvalget (UU) 18. september 2014
kl. 12:30 – 15:30
Møtested:
Styrerommet
Torun Marie Sigurdsen
Dato:
19.09.2014
Møtetid:
Arkiv: 2014/1201
Referat fra møtet 21. august 2014
Det var ingen merknader til referatet.
Drøftingssaker:
1. Utdanningsdialogmøter 2014 (UU 41/2014)
Prorektor orienterte. Hun ønsker fakultetenes syn på hva som vil være gode tema for
utdanningsdialogmøtene i høst. Hun tok frem tre mulige tema: Hva er et godt
læringsmiljø i et studieprogramperspektiv (studieprogramleders rolle), Videreutvikling av
læringsmålene i studieprogrammene, Internasjonalisering av studieprogram. Prorektor
ønsket også innspill om hvilke spørsmål som opptok fakultetene internt.
På møtene innleder prorektor opp mot tema, men hun ønsker at fakultetene også bidrar
selv. Tidspunktet for dialogmøtene 2015 blir nå diskutert. De må legges så de passer med
den nye årshjulprosessen.
Side 1 av 8
uu_referat_180914.docx
Diskusjonsrunden, forslag til tema:
Hvordan jobbe med pedagogisk utvikling og kvalitet på de ulike nivåene, gitt så ulike
kulturer og emner. Hvordan og hva kreves for å støtte opp om prosessene lokalt og
sentralt? (IVT)
Læringsmiljø og pedagogisk utvikling er aktuelle tema. Studieprogramlederrollen har
ikke helt satt seg på SVT. Ligger på nivået under fakultetet. Det er ikke lett, men kanskje
desto viktigere å ta opp. (SVT)
Hva kan studieprogramrådet (i samarbeid med fakulteter og institutter) gjøre for å bidra til
godt læringsmiljø for studentene? (NT)
Porteføljeutvikling også sett i lys av arbeidslivsrelevans og internasjonalisering. Det er
behov for en operasjonalisering av hva internasjonalisering betyr for programmene. (HF)
'Innovativ utdanning' som pedagogisk refleksjon. (FUL)
Forskningsbasert utdanning som læringsmål, hva innebærer det egentlig for ulike
fagområder. (STi)
Pedagogisk refleksjon, og programledernes rolle. (AB)
Læringsmiljø og etter- og videreutdanning er aktuelle tema. Internasjonalisering er også.
Blir handlingsplaner forankret i fagmiljøene? Forankring må også omfatte instituttledere
og nestledere. Økonomiske incentiver er viktig. Alle ønsker mer pedagogisk støtte. DMF
lager nå samarbeid med Uniped et senter for pedagogisk utdanning og læring. (DMF)
Programsamarbeid og forholdet til forvaltningsutvalget. Hvordan gjøre studieprogramledernes rolle mer attraktiv? Den krever mye tid. Hva kan gjøres så den blir en mulig
karrierevei? (IME)
Forskningsbasert utdanning er alltid utfordrende. (Uniped)
Oppsummering:
Prorektor vil komme tilbake til endelig valg av tema om kort tid. I tillegg til et NTNU
tema, tenker man seg at fakultetene også kan løfte fram ett tema.
•
•
•
•
Temaer som er aktuelle for alle: Pedagogisk kompetanse og utviklingsarbeid.
Læringsmiljø, spisset ut fra det enkelte fakultetets ønsker.
Internasjonalisering tas opp hos HF, men legges på vent for de øvrige fakultetene.
Hvem som deltar på dialogmøtene gir konsekvenser mht ansvarliggjøring og
forankring av saker internt i fakultetene. Dette innebærer at også instituttledere og
nestledere bør delta.
Dato og tid for utdanningsdialogmøtene høsten 2014:
IME: Fredag 28. november
13:30 - 15:30
SVT: Mandag 01. desember
08.30 - 10.30
AB: Fredag 05. desember
08:30 - 10:30
HF: Mandag 08. desember
08:30 - 10:30
DMF: Onsdag 10. desember
11:30 - 13:30
NT: Torsdag 08. januar 2015 13:00 - 15:00
IVT: Mandag 09. januar 2015 10:00 - 12:00
2. Utvikling av ny EVU-politikk ved NTNU (UU 42/2014)
Innledninger ved Ragna Ann Berge, seksjonsleder for NTNU VIDERE og Asbjørn
Rolstadås, prodekan for forskning, IVT, og prosjektleder for prosjektet.
Side 2 av 8
uu_referat_180914.docx
En ny ambisiøs politikk for etter- og videreutdanningen skal utvikles for NTNU.
NTNUs strategi «NTNU 2020 Kunnskap for en bedre verden» sier i ett av veivalgene
under utdanningsområdet at: «NTNU skal øke omfanget av og kvaliteten på etter- og
videreutdanningen». Hva innebærer dette for NTNU? Det settes nå i gang et prosjekt –
«Ny EVU-politikk». Det er definert som et delprosjekt under virksomhetsmål 4 for
utdanningsområdet; «En strategisk og fremtidsrettet studieprogramportefølje med
ambisiøs og tydelig profil». Prosjektet skal, gjennom en prosess med grundig forarbeid
og medvirkning underveis, utarbeide en felles politikk for NTNU på området. Asbjørn
Rolstadås, prodekan for forskning, IVT, er prosjektets leder. Styringsgruppen består av
Prorektor for utdanning, studiesjef og seksjonssjef ved NTNU VIDERE. På møtet legges
mandatet fram og det blir lagt opp til diskusjon og tilbakemeldinger fra
utvalgsmedlemmene. Arbeidet skal skje i samarbeid med fakultetene.
Det skjer ny tenking rundt NTNU VIDERE. Tanken er at prioriteringer og økonomi skal
styres av fakultetene, og gjennom det bli mer i samsvar med studieprogramporteføljen.
Synspunkt fra diskusjonsrunden:
Skal vi ha felles eller fakultetsspesifikke prinsipper for etter- og videreutdanningen ved
NTNU? Mye etter- og videreutdanning er både tverrfaglig og tverrfakultært (jfr.
Masterprogrammet MOL). NTNUs overordnete politikk blir derfor viktig.
Motivasjon er nå sentralt for å få utviklet tilbud innen etter- og videreutdanning.
Professorenes egne initiativ og vilje er avgjørende for tilbudet. Hvordan gjøre etter- og
videreutdanningen mindre personavhengig?
Det er stort spenn mellom de potensielle markedene, men de har NTNU VIDERE lang og
bred erfaring med. Det faglige ligger hos fakultetene og markedene og behovene endres
fort. Det krever en annen type fleksibilitet. God saksgang mellom fakulteter, kurs og det
administrative apparatet blir viktig.
Det er behov for ideer om hvordan organisere etter- og videreutdanningstilbudet.
Ansvaret må løftes opp til instituttnivå og inn i porteføljen. Vi må se på sammenhengen
mellom de stående studieprogrammene og etter- og videreutdanningstilbudet.
Hvor går grensene for hva universitetet skal tilby? Hva er høyskolenes oppgave?
Hva bør være fokus for NTNU: etter- eller videreutdanning? Bør enkelte områder bygges
ut spesielt?
Den teknisk-administrative kapasiteten bør ses på. Den bør ikke spres ut på det enkelte
fakultet. Styringen kan derimot diskuteres.
Oppsummering:
• Prosjektleder tar med innspillene i det videre arbeidet.
• En referansetank opprettes.
• Prosjektgruppens sammensetning vurderes mhp å øke representativiteten.
• Ambisjonsnivået for NTNUs etter- og videreutdanningstilbud må avklares.
Side 3 av 8
uu_referat_180914.docx
3. Hvordan sikre gode møtearenaer for helhetlig studentrekruttering til NTNU? (UU
43/2014)
Seksjonsleder Jenny Bremer innledet til diskusjon. NTNU har vedtatt en ny
rekrutteringspolitikk. Den har et overordnet mål om å se rekrutteringen til NTNU som en
helhet. Dette omfatter all rekruttering, både rekruttering til mastergrader, doktorgradsprogram og bachelor og studenter som betaler for etter- og videreutdanning. God
samhandlingen er derfor viktig. Alle enheter skal ha egne rekrutteringsplaner. Det blir
derfor behov for gode møteplasser der rekruttering kan diskuteres. Ansvarsfordeling for
rekruttering ved NTNU skal opp i dekanmøtet 14. oktober. Når konklusjonen er klar
effektueres det i ephorte.
Bremer utfordret fakultetene til å vurdere om de hadde valgt riktig representant fra
fakultet til rekrutteringsforum, om informasjonsflyten ut og inn i forumet var god nok, og
om det er behov for også andre møtearenaer. Hun understreket hvor viktig det var at
fakultetene bruker representanten sin i rekrutteringsforumet både til å spille inn saker og
til å få informasjon. Fakultetsrepresentantene må ha god oversikt over rekruttering og ha
god kommunikasjon med eget fakultets ledelse.
Synspunkt fra diskusjonsrunden:
Forumet mangler studentrepresentant. Organisatorisk nestleder ved Studenttinget vil være
egnet person. (STi)
NT har behov for en strategisk beslutning raskt, om posisjonering ifm 2-årige
mastergrader. Skal det være felles rekruttering? (NT) Inge stilte spørsmål om
Fakultetsforum kunne brukes til sånne avklaringer, men for HF ligger sånne beslutninger
på institutt og program nivå.
For å treffe riktig vedtaksnivå må flere fora brukes. NT har laget rekrutteringsteam med
deltakere fra instituttene. Teamet er knyttet opp mote NTs representant i
rekrutteringsforumet.
Samkjøring er nødvendig. Hvem skal legge til rette for samkjøringen?
Vi har 3 teknologiske fakulteter, men det er sikkert flere som har behov for litt hjelp. De
2-årige masterprogrammene der vi ikke har egne bachelorprogram representerer en ekstra
utfordring. (HF)
Den største utfordringen er rekruttering til de internasjonale programmene. De
internasjonale, 2-årige mastergradene er en særlig stor utfordring. (Berit)
Oppsummering
Forslag til oppfølgingsplan skal diskuteres i dekanmøte. Forslaget går ut på å gi
fakultetene tydeligere mandat.
Orienteringssaker:
4. Orientering om endringsforslag i studieprogramporteføljen 2015/16, og om videre
prosess og opplegg for porteføljeutviklinga. (UU 44/2014)
Seniorrådgiver Jon Inge Resell innledet. Det er foreslått relativt få konkrete endringer i
denne omgang, men samlet sett ses en tendens mot økt konsentrasjon og profilering.
Side 4 av 8
uu_referat_180914.docx
Ytterligere oppryddinger vil komme. På sikt ser fakultetene med teknologiprogram for
seg et opplegg der en samler flere av sine toårige mastertilbud innen noen mer generiske
og da fortrinnsvis internasjonale studieprogram. Slike eventuelle oppryddinger må
avvente den pågående prosessen der framtidig policy for studiestruktur og
gradstildelinger innenfor hele teknologiområdet vurderes. Her har FUS startet en intern
prosess, og vil også følge dette opp nasjonalt gjennom NRT under UHR. Rektor tar sikte
på å legge fram en styresak i desember angående overordnete retningslinjer og kriterier
for porteføljeutviklingen. I denne forbindelse vil det bli vurdert om en eventuelt skal
delegere myndigheten til å opprette og nedlegge enkeltstående studieprogram fra Styret
til Rektor. Prorektor tar sikte på å drøfte forslag til disse overordnete føringene med
Utdanningsutvalget i utvalgets oktobermøte. Disse føringene må ses i sammenheng med
videreutviklingen av kravspesifikasjonen for nye studieprogram og opplegget for de
periodiske femårige evalueringene som alle studieprogram i henhold til
kvalitetssikringssystemet skal gjennomføre. Mange av de samme momentene vil
nødvendigvis inngå her. Prorektor ønsker innspill til opplegget for dette møtet.
Innspill fra diskusjonen
SVT kommenterte noen av kategoriinndelingene som brukes i de grafiske
framstillingene, og mente at enkelte av disse kan gi feil inntrykk av det faktiske
utdanningstilbudet ved NTNU. Resell forklarte at det er tatt utgangpunkt i
utdanningsområder som brukes i nasjonal opptaksmodell og i Samordna Opptaks
studieoversikt, men er tilpasset NTNUs studietilbud og hovedprofil. Inndelingene blir
brukt for at tallene skal kunne være sammenliknbare, men vi vil se nærmere på hvordan
vi anvender disse i slike framstillinger.
Oppsummering
Det bør vurderes om rapportering av endringer i porteføljen etter hvert bør kunne inngå
som en del av kvalitetsmeldingen. Dette i henhold til at kvalitetsmeldingen nå går over til
å følge studieåret i stedet for kalenderåret.
16. oktober blir det arrangert et seminar der utvikling og overordnete kriterier for
kvalitetsevaluering av studieprogramportefølje vil bli tema. Studieseksjonslederne ved
fakultetene blir også invitert til seminaret.
5. Orientering om studieveiledningsprosjektet (UU 45/2014)
Seksjonssjef Jenny Bremer innledet. Det har over tid blitt mange ulike aktører som jobber
med veiledning ved NTNU. De har tildels ulik metodikk og ulike roller. Det er nå startet
en utredning for å sikre at videre utvikling skjer som ledd i en samlet plan. Det vil bli
gjennomført en kartlegging. Spørreskjema vil bli sendt ut i januar 2015.
Kartleggingen skal identifisere forbedringspotensial og diskutere samarbeidsmodeller og
grenseganger. Arbeidet er planlagt sluttført i mai/juni neste år.
Innspill fra diskusjonen
Undersøkelsen skal gi det store bildet av veiledningstilbudet og svar på hva som skal
tilbys av hvem, hvordan organisere, og finansieringsstruktur. Forvei blir en del av dette.
Det er en gråsone mellom det NTNU og det Studentskipnaden i Trondheim tilbyr. Det er
størst behov for psykososial- og læringsmiljøveiledning. Her er Forveis tilbud sentralt.
Side 5 av 8
uu_referat_180914.docx
Oppsummering
Fakultetene må tenke igjennom hvilken kompetanse de faktisk har innen læringsmiljø- og
psykososial veiledning.
6. Orientering om arbeidet med utviklingen av det nye virksomhetsstyringsverktøyet
(UU 46/2014)
Seniorrådgiver Gry Jordet Kibsgaard innledet om prosjektet BEVISST. Førstekonsulent
Aleksander Morland, Seksjon for rekruttering og opptak, viste
virksomhetsstyringssystemet med grensesnitt og muligheter slik det er nå i
utviklingsfasen.
BEVISST har som mål å utarbeide et virksomhetsstyringssystem som et støtteverktøy i
Plan-budsjett og oppfølgingsprosessen for NTNUs ledere. Første generasjon av systemet
leverer virksomhetsdata fra økonomi, forskning, utdanning og HR. Arbeidet skjer i
samarbeid med lederstøtte ved fakultetene; seksjonslederne innen utdanning, forskning
HR og økonomi. Prosjektgruppen består av økonomi- og eiendomsdirektør Frank
Arntsen, organisasjonsdirektør Ida Munkeby, IT-sjef Håkon Alstad, Personalsjef Arne
Hestnes og studiesjef Inge Fottland.
NTNU har ikke hatt virksomhetsstyringsverktøy med virksomhetsdata samlet i ett system
tidligere. Prosjektet vil levere et virksomhetsstyringsverktøy som skal fungere som et
beslutningsstøttesystem for NTNUs ledere på alle nivå. Dialog med ledelsen om rapportog analysebehov blir derfor viktig i arbeidet videre. I høst er fokus primært på
lederstøtten da de bidrar inn i videreutviklingen av virksomhetsstyringssystemet før
ledere kobles på våren 2015.
Innføring av et virksomhetsstyringssystem vil gi mer fokus på datakvalitet. For
utdanningsområdet er DBH- og FS data lagt inn. Dette skal senere kunne koples opp mot
personaldata. Vi vil dermed kunne få informasjon om forhold mellom forskning,
utdanning og ansatte.
Det vil være mulig å se og hente ut en lang rekke rapporter. Superbrukere kurses nå i å
bygge egne rapporter. Systemet har en viss brukerterskel og bygging av rapporter er det
derfor superbrukere som gjør. Lesebrukere av systemet vil kunne bestille rapporter av
superbrukerne.
Oppsummering
Rektor forutsetter at de rapporterte tallene er korrekte. Tallene skal være grunnlaget for
beslutninger. Dette krever kvalitetssikring, jevnlig oppdatering, tallrensing og
oppdatering av definisjoner.
7. Orientering om arbeidsgiverundersøkelsen (UU 47/2014)
Seniorrådgiver Ole Kristen Solbjørg ga en kort løypemelding fra arbeidsgiverundersøkelsen.
Dette blir en oppfølging av kandidatundersøkelsen. Utgangspunktet vil være
spørreskjemaet som Universitetet i Oslo brukte i sin undersøkelse 2010. Tilpasning av
spørreskjemaet til NTNUs studieprogram blir avgjørende for kvaliteten.
Side 6 av 8
uu_referat_180914.docx
Vi sender skjema til 912 arbeidsgivere som vi vet har ansatt NTNU kandidater fra
utvalget i kandidatundersøkelsen. I tillegg sendes skjemaet til et bredt antall bransjer. Til
sammen 5500 skjema vil bli sendt ut.
Eventuelt
o Forvei – videre prosess
Evalueringen av Forvei kommer senere enn opprinnelig planlagt. Fakultetene som nå er
med i spleiselaget må derfor legge budsjettet for 2015 før det kan trekkes noen
konklusjoner om Forveis fremtid. I dagens situasjon er det ikke noen entydig vilje til
videreføring.
o Prøveordning for opptak – R2
Kunnskapsdepartementet har åpnet for å prøve ut ulike ordninger ifm opptak. NTfakultetet samarbeider med universitetene i hhv Bergen, Oslo og Tromsø om en
prøveordning med R2. Hvilke studieprogram som vil omfattes er foreløpig under
avklaring (se også UU-møtet 21.08.14).
o Nasjonal læringsfestival 2015
NTNU arrangerer konferansen som holdes 4. og 5. mai. Innledere og faglige deltakelse
fra NTNU er ønsket. Å oppnå deltakelse også fra de faglige ansatte er en utfordring.
Ønsket er å få bedre læringen rundt nye måter å drive undervisning på.
Kommende UU-møter høsten 2014:
16. oktober (seminar), 6. november (på HF, Møterom 7 i bygg 2 nivå 5), 18. desember (seminar).
Kommende arrangementer:
NTNU arrangerer:
16. oktober: Seminar med tema NTNUs studieprogramportefølje og (kl 12.30-15.30).
16. oktober: Frokostseminar om rekruttering, på Dokkhuset.
15. desember har prosjektene innen Innovativ utdanning rapporteringsseminar. Seminaret er
åpent.
4. og 5. mai: Læringsfestivalen 2015: 4. og 5. mai 2015 arrangerer NTNU en nasjonal
konferanse om moderne og innovativ undervisning i universitets- og
høyskolesektoren, læring og læringskvalitet der teknologi er et hjelpemiddel
og/eller understøtter aktiviteten.
Andres arrangementer:
17. november: Papirløs eksamen – med vekt på faglige muligheter og nye utfordringer.
Seminar ved HiST
Norgesuniversitetet, eCampus og flere institusjoner i UH-sektoren er i dag
kommet langt i arbeidet med tilrettelegging for og gjennomføring av papirløs
eksamen. Med innføringen av papirløseksamen utfordres fagmiljøene på flere
områder. Fagmiljøene inviteres til dagsseminar 17. november 2014 på Høgskolen
i Sør-Trøndelag. Les mer på Norgesuniversitetets
nettsider: http://norgesuniversitetet.no/ikt/ekspertgrupe-digitaleksamen/dagsseminar-om-papirlos-eksamen
5-9 oktober 2014: Modernisering og digitalisering av utdanning: Studietur til New
York Research and educatinonal network (REN) har i en årrekke arrangert
studietur til ulike steder der man kan studere modernisering og digitalisering av
Side 7 av 8
uu_referat_180914.docx
utdanning. Studieturene er av de mest inspirerende og matnyttige norske
arrangementene man kan delta på innen dette temaområdet. NTNU er partner i
REN som har sitt sekretariat hos Innovasjon Norge i San Francisco. Deltakerne på
studieturene er UH-ansatte, ansatte i store virksomheter som arbeider med
kompetanseutvikling, og deltakere fra leverandørindustrien som støtter
digitalisering av utdanning.
REN har satt opp et meget interessant program. Programmet og flere detaljer om
studieturen kan du lese
her: http://innovationhousesf.wordpress.com/programs/ren/ren-studietur/
NTNU VIDERE disponerer 3 gratisplasser som fordeles på ansatte ved NTNU.
De som får gratisplassene må selv finansiere og organisere reise / opphold
gjennom egen avdeling på NTNU. Ansatte som ikke får gratisplass kan likevel
delta om det er plasser ledig. Man må da finansiere deltakeravgift på kr 10 000 til
REN.
Søknad om deltakelse på NTNUs gratisplasser sendes [email protected].
Skriv en kort e-post om hvem du er og hvorfor du vil ha nytte av å delta på
studieturen. Frist 15. september.
Side 8 av 8
uu_referat_180914.docx
Utvikle en ambisiøs politikk for etterog videreutdanning ved NTNU»
Mandat og planer
UU 18. september 2014
Hvorfor ny politikk?
• Økende behov for kunnskap – blanding av teknologi,
økonomi, ledelse og andre fag
• Ny teknologi for levering av EVU
• Endret konkurransesituasjon i enkelte fag med sterkere
fokus fra kommersielle aktører
• Bedriftsintern EVU settes i større grad ut på anbud hvor
pris ofte blir det avgjørende kriteriet
• Studieporteføljen er i endring
• Endret økonomimodell
• Vanskelig ressurssituasjon
2
Mål
Utvikle en ambisiøs politikk for EVU ved NTNU og legge til
rette for utvikling av handlingsplaner.
•
•
•
•
•
Marked og målgrupper
Innhold og omfang
Leveransemetoder
Organisering
Økonomi
3
Markeder og målgrupper
• Enkel markedsanalyse for å kartlegge hva slags tilbud
som er etterspurt
• Hva gjør andre universiteter?
• Hvem er de viktigste målgruppene?
• Internasjonale ambisjoner?
• Strategiske samarbeidsallianser?
4
Innhold og omfang
•
•
•
•
•
Hvilke fagområder skal vi satse på?
Enkeltkurs eller programmer?
Modularisert tilbud?
Gradstildeling (erfaringsbasert master)?
Segmentering av markedet (markeds- eller
fakultetsinndeling)?
Teknologi
Lærerutdanning
Helse
Ledelse og
økonomi
Språk, kultur,
samfunnsvitenskap og
humaniora
5
Leveransemetoder
•
•
•
•
•
Campus-undervisning (f. eks 2 samlinger à 5 dager)?
Moocs?
Spoc?
E-læringskurs?
Hybridkurs (kombinasjon av e-læring og samlinger)?
• Evalueringsform?
• Kursbevis/vitnemål?
6
Organisering
• Porteføljemodell (organisering av kurstilbudet)
–
–
–
–
Hvilke programmer (bransje, fag, bedrift)?
Mastergrader?
Fleksibilitet?
Godkjenningsordninger?
• Bedriftsintern opplæring
–
–
–
–
Arbeidsdeling med bedrift?
Grad av skreddersøm?
Samarbeid med andre?
Godkjenningsordninger
• Konferansemarkedet?
• Organisasjonsmodell
– Ansvarsdeling fakultet, institutt og NTNU-videre?
– Tverrfaglige tilbud?
– Sentralt EVU-utvalg?
7
Økonomi
• Forvaltning av økonomien i EVU?
– Fordeling av over/underskudd
– Ansvarsdeling
– NTNU Videres rolle
•
•
•
•
Prispolitikk?
Lønnsomhet vs samfunnsansvar?
Ressurssituasjonen?
Incentivordninger?
8
Organisering av prosjektet
Styringsgruppe
Berit Kjeldstad
Inge Fottland
Ragna Ann Berge
Prosjektgruppe
Prosjektleder Asbjørn Rolstadås
Sekretariat NTNU VIDERE
Prosjektdeltaker(-e) fra stab
Konsulenter
Medvirkning og
forankring
Dekanmøtet
Utdanningsutvalget
Fakultetene
Fakultetsforum
Referansegruppe
(tenketank)
8-10 representanter
Alle fakultetene representert
Ulike roller representert
9
Fremdrift
• Fase 1: Markedsanalyser. September – ferdig 1.
desember 2014
• Fase 2: Utarbeide mål og delmål. Oktober 2014 – ferdig
1. februar 2015
• Fase 3: Utarbeide politikk for EVU ved NTNU - ferdig 1.
mai 2015
10
Prosjektgruppens arbeidsform
• Sekretariatet gjør datainnsamling og markedsanalyser
(med eventuell bistand fra interne/eksterne ressurser)
• Prosjektgruppen formulerer en del strategiske spørsmål
for de ulike delmålene og utreder alternativer
• Referansegruppen brukes aktivt som en tenketank og til
å formulere foreløpige konklusjoner
• Foreløpige konklusjoner diskuteres i ulike fora for
medvirkning og forankring (fakulteter, UU, programmer,
etc.)
• Diskusjon i styringsgruppen etter behov
11
Rekrutteringsforum
Hvordan sikre gode møtearena for helhetlig rekruttering ved
NTNU?
UU 18. september 2014.
Rekrutteringsforum
Møtearena for samarbeid og koordinering av
rekrutteringsplaner og aktiviteter ved NTNU
Sikrer helhetlig rekruttering til NTNU
• Hvilke saker tas opp?
• Hvem representerer dere der?
• Hvordan sikre informasjonsflyt ut og inn av
forumet?
• Behov for andre arenaer og andre aktører?
2
Rekrutteringsforum
•
Saker som tas opp:
–
–
–
•
Hvem representerer dere der:
–
–
–
–
–
–
–
–
–
–
–
•
3
Strategisk nivå: Ny overordnet rekrutteringspolitikk, ny overordnet
rekrutteringskampanje, enhetsvise handlingsplaner
Erfaringsdeling: Felles utfordringer og mulige samarbeidsprosjekt
Rekrutteringstiltak: Koordinering av fellessatsinger som utdanningsmesser,
universitetsturne, studiekatalog
Kommunikasjonsavdelinga: Bjørg Danielsen
SVT: Eli Holmquist Fenne
HF: Trude Hjulstad
IVT: Sara Ylva Edin
IME: Chris Solvoll, Line Berg
NT: Marianne Sjøholtstrand, Kristin Omre
AB: Erik Sigvaldsen
DMF: Mona Dalland Stormo
PLU: Ingvild Håkestad
Internasjonal seksjon: Hege Gabrielsen Førsvoll
Seksjon for etter- og videreutdanning:
Informasjonsflyt viktig. Er den god nok?
Rekrutteringsforum
Oppfordring:
Bruk fakultetets representant aktivt.
Dekker rekrutteringsforum behovet? Er det behov for
andre møtearenaer med andre aktører?
4