Steinkjer tar samfunnsansvar Strategi for Forskning
Steinkjer tar samfunnsansvar Strategi for Forskning- og utvikling (FoU) 2015-2018 Vedtatt av kommunestyret 23.09.2015 FoU-strategi for perioden 2015-2018 Steinkjer kommune skal være en attraktiv samarbeidspartner og pådriver for økt samarbeid om FoU-aktivitet på tvers av sektorer. Både kunnskapsaktører, næringsliv, andre offentlige aktører og frivillige/sivilsamfunnet i regionen viser vilje og evne til å delta i FoU-aktivitet for bedre nærings- og samfunnsutvikling sammen med kommuneorganisasjonen (les mer i kapittel 4). Steinkjer kommune og våre samarbeidspartnere skal både utvikle ny, og ta i bruk eksisterende, forskningsbasert kunnskap. Målet er å oppnå gevinster i form av en framtidsrettet kommuneorganisasjon, økt lokal verdiskaping og bærekraftig utvikling (sosialt, økonomisk og miljømessig) innen både nærings- og samfunnsliv (les mer i kapittel 5). Tre elementer i FoU-satsingen Strategisk satsing på FoU i Steinkjer kommune bygger på de tre elementene motivasjon, rammeverk og innhold (les mer i kapittel 5). Sju strategiske grep for FoU-aktiviteten I. Vedlagt FoUI-system legges til grunn for FoU-aktiviteter i regi av Steinkjer kommune. Det legges særskilt vekt på følgende elementer: a. Styrke kommunens bestillerkompetanse for å utløse økt FoUI-aktivitet, basert på kommunale innkjøp og investeringer b. Styrke intern kompetanse innen kommunikasjon c. Stimulere egne medarbeidere til å delta i opplæring, etterog videreutdanning, gjennom å delta i strategisk FoUaktivitet d. Etablere OFU-kontrakter Tre elementer i strategisk FoU-satsing Motivasjonen ligger i de gevinstene vi ser kan realiseres gjennom FoU-aktivitetene. Kommuneledelsen, fagmiljøer og enkeltpersoner kan ha ulik motivasjon, som må konkretiseres og kommuniseres innen hver enkelt aktivitet. Rammeverket er vår struktur, organisering og finansiering av FoU- aktiviteten, sammenfattet i kommunens FoUI-system, vedlegg 1. FoUI-systemet bygger på åpne prosesser, modeller for samskaping (kvadruppel helix og dynamisk innovasjon) og medarbeiderdrevet innovasjon. Viktige stikkord for rammeverket er langsiktighet, utviklingskultur, kommunikasjon og ressurstilgang. Innholdet er de konkrete faglige spørsmålene FoU-aktiviteten omfatter. Dette er konkretisert i seks programområder: e. Etablere innovasjonssenter a) Velferdsteknologi f. Styrke studentsamarbeid, både på bachelor-, master- og doktorgradsnivå, inkl. mulighet for å etablere offentlig PhD c) Likestilling og mangfold II. Strukturer for medarbeiderdrevet innovasjon innarbeides i alle deler av kommuneorganisasjonen. III. Kommunen skal bidra til å gi sentrale kunnskapsleverandører lokalisert i kommunen gode betingelser, og bidra til å fremme internasjonalt samarbeid. IV. Partnerskapsavtalen med SINTEF følges opp. b) Oppvekst d) Attraktivitet, omdømme og rekruttering e) Energi/ miljø og tekniske løsninger f) Inn-Trøndelagssamarbeidet Aktiviteter og samarbeidsparter innenfor programområdene er nærmere beskrevet i vedlegg 2. Side 2 av 20 V. Allerede initierte programprosjekter søkes gjennomført (jf. vedlegg 2 oversikt FoU-satsing i Steinkjer): a. Inn-Trøndelag Helse og Beredskapshus b. Byregionprogrammet c. Et inkluderende Steinkjer – åpen lys og glad d. Sosial innovasjon i kommunene - gjennom samhandling med sosiale entreprenører e. Oppvekst i Steinkjer – modeller for samhandling mellom offentlig og frivillig sektor VI. Eventuelle nye programprosjekter som omhandler innovative modeller og løsninger kan utvikles, som ivaretar følende hensyn, gitt i kommuneplanens samfunnsdel: a. Bidrar til regional vekst og balansert utvikling b. Reduserer behov for velferdstjenester c. Løser dagens oppgaver på en mer kostnadseffektiv måte d. Bidrar til inkludering, mangfold og toleranse e. Legger til rette for positive helsevalg for alle f. Bidra til økt kompetanse blant regionale kunnskapsaktører (videregående skoler, institutter og høyskoler) g. Gir økt miljømessig bærekraft VII. Nødvendige ressurser til FoU-aktivitet settes av i kommunens årsbudsjetter og Økonomiplaner i fireårsperioden. Kommunens egenfinansiering benyttes til å løse ut medfinansiering fra samarbeidspartnere og relevante fond og tilskuddsordninger, for å utløse størst mulig FoU-aktivitet, og tilhørende gevinstrealisering. Side 3 av 20 Innhold FoU-strategi for perioden 2015-2018 ..................................................................................................... 2 Innhold .................................................................................................................................................... 4 1. Om strategidokumentet .................................................................................................................. 5 2. Nasjonale strategier ........................................................................................................................ 6 3. Regionale strategier ........................................................................................................................ 8 4. Det kommunale handlingsrommet ............................................................................................... 11 5. FoU-aktivitet i Steinkjer kommune................................................................................................ 14 Motivasjon ......................................................................................................................................... 15 Rammeverk ....................................................................................................................................... 16 Innhold .............................................................................................................................................. 20 Vedlegg 1 Steinkjer kommunes FoUI-system ..................................................................................I - IV Vedlegg 2 Programområder for FoU-satsing i Steinkjer pr 01.08.2015 ........................................... I - II Vedlegg 3 Struktur for medarbeiderdrevet innovasjon pr. 01.08.2015........................................... I - II Side 4 av 20 1. Om strategidokumentet Strategi for forskning og utvikling (FoU) i Steinkjer skal gi tydelighet og retning til FoU aktivitet både internt i Steinkjer kommune som driftsorganisasjon, og i Steinkjersamfunnet for øvrig, den kommende fireårsperioden. Strategien har implikasjoner for partnerskap og samarbeid om FoU aktiviteter i steinkjerregionen, både kunnskapsleverandører innen forskning, undervisning og rådgivning, kommuner, andre offentlige aktører, næringsdrivende og frivilligheten. Strategidokumentet skal fungere som et grunnlagsdokument for kommunal planstrategi, kommuneplaner (samfunnsdel, handlingsdel og arealdel) og -delplaner. Strategien er også førende for kommunens rullering av kompetanseplan, rekrutteringsstrategi, kommunikasjonshåndbok, strategisk næringsplan og handlingsplaner. Strategien skal i tillegg ses i sammenheng med Steinkjers rolle i fylkesadministrasjonen i NordTrøndelag og utvikling av Inn-Trøndelagssamarbeidet. FoU defineres på ulike måter. Vi henviser til definisjoner i Store Norske Leksikon for begrepsavklaring: Forskning er definert som kreativ virksomhet som utføres systematisk, for å oppnå økt kunnskap, herunder kunnskap om mennesket, kultur og samfunn. Forskning omfatter også bruken av denne kunnskapen til å finne nye anvendelser. Utviklingsarbeid er systematisk virksomhet basert på anvendelse av forskningsog erfaringsbasert kunnskap, med det formål å videreutvikle og forbedre praksis. Innovasjon brukes synonymt med fornyelse; nyskapning; forandring; nye produkter, tjenester eller produksjonsprosesser. Å bringe fram endringer i måten økonomiske goder eller andre verdier blir produsert på. Steinkjer kommune kan selv bidra til å utvikle forskningsresultater både innenfor vår organisasjonsinterne virksomhet og i samarbeid med eksterne aktører. Strategien angir hvilke satsingsområder Steinkjer kommune har for slik FoU-aktivitet. Det er imidlertid like viktig at kommunens medarbeidere, tillitsvalgte, ledere og folkevalgte innhenter og tar i bruk relevante forskningsresultater utviklet av andre, innenfor planlegging og gjennomføring av den daglige virksomheten (forvaltning, tjenesteyting og samfunns- og næringsutvikling). Kommunal FoU-aktivitet gjennomføres typisk med tanke på innovasjon (nye produkter, tjenester eller produksjonsprosesser). Innovasjon i kommunen innebær dessuten ofte praktisk anvendelse av forskningsresultater. Det er derfor lite hensiktsmessig å lage et tydelig skille mellom FoU og innovasjon. Selv om hovedtema for strategien er FoU-virksomhet, omhandler dokumentet derfor også overordnede forhold vedrørende innovasjon. Enkeltinnovasjoner behandles ikke, men tyngre innovasjonsprosesser i kommunen over tid omtales, med hovedfokus på hvordan sterkere FoUaktivitet i slike prosesser kan bidra til å styrke innovasjonsgraden. Kommunens programaktiviteter og FoUI-system, som presentert i vedleggene til strategidokumentet, er dynamiske arbeidsmodeller, dvs. de vil bli holdt løpende oppdatert innenfor fireårsperioden som strategidokumentet omfatter. Oppdatert versjon vil være tilgjengelig på kommunens hjemmeside. Side 5 av 20 2. Nasjonale strategier Regjeringens strategi for innovasjon i kommunesektoren God kvalitet i de kommunale tjenestene i dag og i framtiden er blant regjeringens viktigste mål. Innovasjon kan være et viktig virkemiddel for å utvikle tilbudet i dag og tilpasse tilbudet til de utfordringene som kommuner og fylkeskommuner kommer til å møte i årene framover. De strategiske valgene i kommunene må ha lokaldemokratisk forankring. Staten og kommunene har felles interesse av en utvikling i kommunesektoren som er samfunnsøkonomisk god. Staten kan bidra ved å legge til rette for innovativ virksomhet i kommunene. St. Meld.7 (2014–2015) Langtidsplan for forskning og høyere utdanning 2015–2024 Flere områder i offentlig sektor er forskningssvake i den forstand at det finnes lite forskningsbasert kunnskap på området i dag. Generelt er det behov for mer forskning på effektene av og innholdet i selve tjenestene og strukturene de inngår i. Dette gjelder både statlige og kommunale tjenester og hvordan disse tjenestene fungerer sammen. Treffsikkerheten i tjenestene må styrkes. Her vil det være viktig å involvere de som skal bruke tjenestene for å sikre at forskningen er nyttig for dem. Det er også behov for forskning på organisasjon og ledelse og beslutnings- og styringsmodeller i offentlig sektor. Praksisnær forskning bør styrkes som grunnlag for planlegging og fag- og tjenesteutvikling. Utdanningsinstitusjonene og offentlig sektor må samarbeide om å utdanne nok fagfolk som kan møte behovene i de offentlige tjenestene. Samspillet mellom forskning, utdanning og praksis må styrkes, og forskningsvirksomheten bør kobles tettere på innovasjons- og utviklingsarbeidet i offentlig sektor. Det gjør det nødvendig med samarbeid mellom utdanningsinstitusjonene og tjenestene… Løsningene må utvikles i et samspill mellom brukerne, offentlig sektor, næringslivet og forskningsmiljøene. Offentlige anskaffelser og offentlig-privat samarbeid er eksempler på samarbeidsformer som må innrettes slik at de blir et redskap for å møte utfordringer som krever forskning eller innovasjon… Det er behov for offentlig støtte til brukerdrevne innovasjonsprosjekter som offentlige virksomheter kan søke på i samarbeid med forskningsmiljøer og næringslivet. Den nye ordningen for doktorgradsutdanning i offentlig sektor er et annet viktig virkemiddel. Forskningsrådets policy for innovasjon i offentlig sektor Visjon og mål: Forskningsrådet er pådriver for en offentlig sektor som tar initiativ til og bruker forskning for å bringe fram nye og vesentlig bedre løsninger, i samspill med brukere, næringsliv og kunnskapsmiljøer. Tiltak (utdrag fra i alt 55 punkter), Forskningsrådet vil: Fremme forskning om innovasjon i offentlig sektor. Utvikle «Offentlig-ph.d.» som finansieres av Forskningsrådet og den offentlige arbeidsgiveren i fellesskap, etter mønster fra Nærings-ph.d.» Fremme forslag om sentre for forskningsdrevet innovasjon i offentlig tjenesteyting. Prioritere midler til å teste ut forskningsresultater i samarbeid med kommunale aktører, blant annet gjennom «levende laboratorier», for å bedre grunnlaget for spredning og implementering. Styrke bruken av aksjonsforskning. Side 6 av 20 - - Styrke bruken av kompetansemegling, studentaktiv forskning og andre samhandlingsvirkemidler mellom forskningsinstitusjoner og offentlige enheter, for eksempel ved å utvide VRI-programmet (Virkemidler for regional FoU og innovasjon). Delta aktivt i det europeiske forsknings- og innovasjonssamarbeidet både på prosjektnivå og i Forskningsrådets eget arbeid med innovasjon i offentlig sektor. Styrke bruken av praksisrettet FoU på relevante sektorområder1. Stille tydeligere krav om brukerrelevans og brukermedvirkning i utformingen av forskningsdesign og oppfølging i anvendte forskningsprosjekter. Utvikle nye modeller for sluttbrukermedvirkning i innovasjonsprosesser. Styrke bruken av forskningsresultater gjennom økt bruk av innovasjonsprosjekter, mer aktiv formidling av forskningsresultater og mer oppmerksomhet mot kommunens rolle som iverksetter. Styrke tverrfaglighet og tverrsektoriell orientering i forskning for politikkutforming og den innovasjonsrettede forskningen. Få fram kunnskap om modeller i offentlig sektor for innovative offentlige innkjøp med forskning. Støtte innovasjonsprosjekter i privat næringsliv som i samarbeid med brukerne og de offentlige tjenestene utvikler produkter. Styrke høyskolenes strategiske arbeid overfor offentlig sektor, blant annet gjennom strategiske høyskoleprosjekter (SHP). Fortsette utviklingen av og styrke støtten til praksisrettet FoU i utdanningssektoren. Styrke det strategiske samarbeidet med profesjonsutdanningene og styrke innovasjonsperspektivet i profesjonsutdanningene. KS forskningsplattform KS har følgende forskningspolitiske ståsted: 1. KS ønsker økt forskning på egen sektor og mener at forskningspolitikken må reflektere sektorens behov i større grad. 2. KS ønsker forskning på sektorens premisser og ønsker at kommunesektoren aktivt skal påvirke premisser og innretning på forskningsprogram og -virkemidler. 3. KS ønsker en innretning på forskningen som gjør den relevant for egen sektor, og at god praksis skal reflekteres i forskning og i de profesjonsutdanninger som kommunesektoren har behov for. 4. KS ønsker mer forskermedvirkning og samskaping i kommunale utviklings- og innovasjonsprosesser. 5. KS ønsker en forskning som tar lærdom av og er relevant for praksis og som bidrar til varig praksisendring i kommunesektoren. 6. KS ønsker at formidling av relevant forskning prioriteres for å gi økt kunnskap, læring og bruk i praksis. KS deltar aktivt i prosesser og arbeid som påvirker hva det forskes på, hvordan og hvor mye som settes av til forskning og utvikling av relevans for kommuner og fylkeskommuner. KS administrerer egen FoU-ordning med rundt 45 millioner i årlig, og har mål om å påvirke dagsorden i forskningsverdenen for mer og bedre kommunalforskning gjennom engasjement i alminnelig forskningspolitikk og representasjon i forskningsorganer. 1 Sektorområder særskilt omtalt i policydokumentet er: Kommunal planlegging, innbyggermedvirkning, infrastruktur, transport, klima og energi, samfunnssikkerhet og beredskap, helse, omsorg og velferd, teknologi/ IKT og medier, utdanning og oppvekstvilkår. Side 7 av 20 3. Regionale strategier FoU-strategi for Trøndelag Strategien er utarbeidet med utgangspunkt i Felles Fylkesplans mål om å styrke FoU-basert kunnskapsutvikling, verdiskaping og innovasjon i Trøndelag. (Felles Fylkesplan for Trøndelag 20092012.) Forvaltningsreformen (2010) ga regionen økt ansvar for FoU. FoU-strategi for Trøndelag er et sentralt styringsdokument på områder som Regionalt forskningsfond, fylkeskommunens eierskap i Innovasjon Norge, samt VRI (Virkemidler for regional FoU og innovasjon). Hovedmålet for FoU-satsing i Trøndelag er at Forskning, kunnskap og innovasjon skal være en viktig drivkraft for å utvikle nærings- og samfunnslivet i Trøndelag. Det pekes på seks strategier: 1. Mobilisere til økt FoU-aktivitet i næringslivet for å styrke langsiktig utvikling 2. Mobilisere til økt FoU-aktivitet i offentlig virksomhet 3. Utvikle samarbeidet mellom studiestedene og næring/samfunnsliv for å gjøre bedre bruk av studentenes kompetanse 4. Tilpasse og synliggjøre virkemidlene og bruke dem målrettet i næringsliv og offentlig virksomhet 5. Bidra til at de regionale FoU-miljøene dekker regionens kompetanse- og utviklingsbehov 6. Utvikle Trøndelag som ”levende laboratorium” for å øke de regionale effektene av FoUmiljøene i regionen Høgskolen i Nord-Trøndelag (HiNT) Forskning og faglig og kunstnerisk utviklingsarbeid i HiNT skal utvikle kvaliteten i utdanningene og bidra til kompetanseutvikling og ny forståelse i samfunns- og næringsliv. Vårt oppdrag fra kunnskapsdepartementet er at HiNT i tråd med sin egenart skal utføre forskning, kunstnerisk og faglig utviklingsarbeid av høy internasjonal kvalitet. HiNT har fokus på ”nærhet til kunnskap”. Vi vil konsentrere FoU-aktiviteten innen helse, oppvekst og næring. Vi vil øke produksjonen av vitenskapelige publikasjoner og omfanget av eksternfinansiert FoU med regional relevans. HiNT skal til enhver tid utdanne kunnskapsrike og reflekterte praktikere med høy kompetanse som er relevant i forhold til samfunnets behov nå og i framtiden. Det betyr at høgskolens forsknings- og utviklingsarbeid både skal utvikle kvaliteten i utdanningene og bidra til kompetanseutvikling og ny forståelse i samfunns- og næringsliv. Samfunnsrelevante utfordringer er utgangspunkt for utvikling av FoU-prosjekter i samarbeid mellom HiNT og praksisfeltet. Trøndelag Forskning og Utvikling (TFoU) TFoU skal være et ledende samfunnsvitenskapelig forskningsinstitutt innenfor våre satsingsområder. Side 8 av 20 Prioriterte markedsområder er per i dag; Anvendte analyser og utredninger Næringsutvikling Helse, velferd og samfunn Oppvekst og samfunn TFoU skal være en tydelig og etterspurt kunnskapsaktør i utviklingsprosesser i Trøndelag. TFoU skal gjennom forskning og utvikling bygge og videreutvikle kunnskap med stor verdi for våre oppdragsgivere og samfunnet for øvrig. TFoU skal publisere fra FoU-aktivitetene for å kvalitetssikre vår kunnskapsproduksjon og delta i forskernettverkene nasjonalt og internasjonalt. SINTEF SINTEF utvikler samfunnet gjennom forskning og innovasjon, under visjonen Teknologi for et bedre samfunn. SINTEF skal være et verdensledende forskningsinstitutt, som utvikler løsninger på noen av vår tids store samfunnsutfordringer ved å være ledende innenfor satsingsområdene: Fornybar energi, klima- og miljøteknologi Olje og gass Havromsteknologi Helse og velferd Muliggjørende teknologier Nord-Trøndelag Fylkeskommune v/Mære landbruksskole Mære landbruksskole er en videregående skole innen Naturbruk. Skolen har en egen utviklingsavdeling som bidrar med kompetanse til de grønne næringene. I utviklingsarbeidet er volumproduksjon, lokal mat og klima og energi prioriterte fagområder. Mære landbruksskole stiller arealer, bygninger, husdyr og andre fasiliteter til disposisjon for forskere og utviklingsaktører. Mære landbruksskoles rolle som utdannings- og utviklingsaktør er utredet og vedtatt i Fylkestinget i Nord-Trøndelag i desember 2013. Andre sentrale regionale aktører NTNU - Kunnskap for en bedre verden, Strategi 2011–2020 for NTNU, vedtatt av NTNUs styre 30. mars 2011 http://www.ntnu.no/info/strategi_ntnu_bm.pdf HUNT forskingssenter omfattes av strategi for NTNU http://www.ntnu.no/hunt/fakta NTNU Samfunnsforskning http://samforsk.no KUN, senter for kunnskap og likestilling http://www.kun.nl.no/no/om_kun NIBIO http://www.nibio.no/infoside/om-nibio http://www.nibio.no/tema/regionkontor-midt-norge HiST strategisk plan 2010-2015, vedtatt av Høgskolestyret 17.06.09, revidert av Høgskolestyret 26.04.13 http://hist.no/attachment.ap?id=24074 Side 9 av 20 TISIP – IT og forskning http://tisip.no/public/om_tisip/Strategisk%20plan%202007%20_norsk.pdf Senter for omsorgsforskning omfattes av strategi for HiNT http://omsorgsforskning-midt.no Universitetet i Nordland http://www.uin.no/no Mittuniversitetet http://www.miun.se/en/external-relations Innovasjon Norge http://www.innovasjonnorge.no/no/Om-Oss/Vi-mener RFFMidt-Norge omfattes av FoU-strategier for Trøndelag og Møte og Romsdal http://www.regionaleforskningsfond.no/prognett-midtnorge/Om_fondsregion_MidtNorge Utviklingsavdelingen ved Mære Landbruksskole http://www.maere.no/index.php?option=com_content&view=article&id=75&Itemid=160 Trondheim kommune, strategi for forskning, utvikling og innovasjon (FoUI) 2014-2018 http://innsyn.trondheim.kommune.no/application/getMoteDokument?dokbyverid=14335642 http://innsyn.trondheim.kommune.no/application/getMoteDokument?dokbyverid=14335643 http://innsyn.trondheim.kommune.no/application/getMoteDokument?dokbyverid=14335644 Side 10 av 20 4. Det kommunale handlingsrommet Systematisk kunnskapsoppbygging i form av forskningsaktivitet innenfor kommunesektoren må knyttes tett opp til praksisfeltet. Dette er å betrakte som kommunenes fortrinn i samarbeidet med universitets- og høyskolesektoren, forskningsinstitusjoner og andre kunnskapsleverandører2. Kommunenes kjerneoppgaver innen tjenesteyting, forvaltning og samfunnsutvikling kan ses på som et laboratorium for FoU-virksomhet3. Framtidas modeller og løsninger for kommunale virksomheter ligger mellom fagdisipliner, administrative enheter og avdelinger og aktører fra ulike samfunnssektorer. De største utfordringene samfunnet står overfor er sektor- og faggjennomgripende. FoU-aktiviteter bør derfor skje på tvers av organisatoriske og faglige barrierer som eksisterer innenfor det kommunale byråkratiet og tradisjonell forvaltningsmodell. Nasjonale myndigheter har stor innvirkning på handlingsrommet gjennom øremerking, lover og forskrifter og tilsyn. KS arbeider for større frihet for kommunesektoren gjennom parole "Slipp taket, fest grepet". Til tross for barrierer innenfor nasjonale rammebetingelser, har kommunene handlingsrom for å iverksette tverrfaglig og tverrsektoriell FoUaktivitet i egen organisasjon, som i liten grad benyttes. Det krever tydelig ledelse som honorer tverrfaglighet og disponering av tilgjengelige ressurser på tvers av resultatenheter. Kommunen som FoU-aktør er å anse som kunnskapsvirksomhet, hvor komplekse spørsmål løses gjennom kunnskapsdeling i nettverk, åpne prosesser, team og prosjektarbeid. Kommunen som FoUaktør må beherske prosjekt som arbeidsform. Prosjekter er verktøy for å: Håndtere komplekse oppgaver i et avgrenset tidsrom Frigjøre skjult innovativ kapasitet i organisasjonen Sikre læring og motivasjon Sikre at det settes av tilstrekkelig med ressurser til å løse oppgaven Håndtere disruptive innovasjoner (dvs. som bryter med eksisterende virksomhet og verdikjede) Det ligger et potensiale i å utvikle strategiske partnerskap og prosjektaktivitet med forskningskompetanse, i skjæringspunktet mellom næringsliv og offentlig sektor og 2 Omtalt i flere statlige strategidokumenter, oppsummert i håndbok fra senter for omsorgsforskning om "hvordan kommunene kan medvirke og tilrettelegge for forskning", utgitt i 2014, ISBN: 978-82-93269-51-9 Også omtalt i Forskningsrådets policy for offentlig sektor, utgitt i 2012 3 Levende lab. som metode omtalt i nasjonal strategi Forskningsrådet, regional strategi og kommunens FoUaktiviteter, sistnevnte er vedlagt her. Side 11 av 20 frivilligheten/sivilsamfunnet. I følge regjeringens perspektivmelding 2013 utgjør nåverdi av fremtidig arbeidsinnsats (humankapitalen) over 80 % av nasjonalformuen. Skal kommunen lykkes med FoU- og innovasjonsaktiviteter er det viktig å motivere og involvere humanressursen, i form av folkevalgte, ledere, ansatte, næringsdrivende, frivillige og innbyggere. Kommunen er sine innbyggere og skal sikre god samfunnsutvikling. Det ligger et stort potensial i å trekke på det mellommenneskelige engasjementet og ansvarligheten til folk. De demografiske endringene peker mot at eldreressursen vil bli er særskilt viktig framover. Det er mye uutnyttet i samarbeidet mellom kommunale virksomheter, frivillige og næringsliv. For å realisere potensialet i dette skjæringspunktet må kommunen utvikle sin rolle som formidler og tilrettelegger. Kommunen må også bidra til å utvikle nye former for deltakelse og dialog mellom våre kommunale beslutningstakere og fagfolk på den ene side og innbyggere, frivilligheten og næringslivet, på den annen side. Andre offentlige aktører og kunnskapsleverandører er viktige partnere i dette arbeidet. Steinkjer kommune benytter pr. i dag modeller for samskaping kvadruppel helix og dynamisk innovasjon i våre FoU-aktiviteter, og disse to modellene ligger til grunn for kommunens FoUI-system (vedlegg 1). Det iverksettes stadig aktiviteter i Steinkjer, som skaffer oss erfaring og kompetanse på dette feltet. Samskaping har fire karakteristika (kilde KS-publikasjon): • Problemstillingen eies av aktørene i fellesskap hvor alle er samarbeidspartnere. Ressurser og kompetanser skal kombineres, i stedet for at en part eier problemstillingen • Samarbeidspartnere skaper noe nytt sammen, som ikke kan oppnås uten at alle parter bidrar • Prosessen er dialogbasert, og utviklingen skjer i samspill • Samskaping krever at alle parter er bevisste om at man er gjensidig avhengige av hverandre En tydelig trend i tiden er at nærings- og samfunnsutvikling smelter sammen. Et suksesskriterium for å lykkes med både næringsutvikling og samfunnsutvikling er at det er et sterkt samvirke mellom politikk, administrasjon og næringsliv. Dette er ivaretatt innenfor høringsutkast strategisk næringsplan Inn-Trøndelagsregionen 1014-2020, som beskriver ansvarsfordeling og tiltak for både folkevalgte, offentlig administrasjon/rådgivningsapparat og næringsdrivende. Næringslivet skaper verdier bl.a. gjennom forretningsutvikling og -modellering. Kommuner kan trolig også realisere gevinster gjennom strategisk virksomhetsutvikling og -modellering, både innenfor Side 12 av 20 egen driftsorganisasjon og i samarbeid med næringsdrivende, sosiale entreprenører og frivillige. Dette er særlig viktig ved disruptiv innovasjon, som representerer større gevinstpotensial enn innovasjoner innenfor eksisterende virksomhet og verdikjede, men som er svært krevende å gjennomføre innenfor etablerte driftsorganisasjoner. Steinkjer kommune har innlemmet virksomhetsmodellering som verktøy i enkelte FoU-aktiviteter, for å skaffe direkte erfaringer med arbeidsmetoden, og utforske om metoden kan utløse verdiskaping. Innenfor virksomhetsmodellering er tjenestedesign også et verktøy hvor det er behov for systematisk FoU-aktivitet. Behov for systematisk kunnskapsoppbygging følger ikke kommunegrensene. Overordnede FoUaktivitet i Steinkjer vurderes derfor alltid i et regionalt perspektiv, i tett dialog med sentrale regionale aktører. Vi knytter også til oss samarbeidspartnere nasjonalt og internasjonalt. FoU-prosjekter i Steinkjer har i flere tilfeller avdekket behov for å endre statlige rammebetingelser for kommunesektoren og næringslivet. I slike tilfeller er det viktig å opprettholde tett dialog med regionale og nasjonale aktører, både på faglig, administrativt og politisk nivå. Strategisk utvikling har hittil ikke vært framtredende i Inn-Trøndelagssamarbeidet. Nåværende styringsdokument (2012-16) peker ikke på FoU eller innovasjon som samarbeidsområde. Steinkjer kommune har likevel valgt å invitere samarbeidskommunene inn i sentrale FoU-prosjekter. Erfaringene fra samarbeidet er at alle parter har utbytte av samarbeidet. Av kommunene i InnTrøndelagssamarbeidet peker har Steinkjer lagt mest ressurser i å opparbeide og iverksette strategisk FoU-aktivitet, mens alle kommuner deltar i prosjektgjennomføring og implementering av forskningsresultater. Trøndelag har både forskningsinstitutter, høyskoler og universitet, som bygger faglige plattformer for sin virksomhet gjennom stipendiater, forskning og akademisk publisering. Trøndelags utdannings og forskningsinstitusjoner har 6.000 vitenskapelige ansatte og har samlet sett milliardomsetning. Som vertskommune for Trøndelag Forskning og Utvikling FoU og deler av Høgskolen i Nord-Trøndelag er Steinkjer med på å fasilitere framtidig forskning og undervisning i fylket. Steinkjer kommune er også en bidragsyter til å bygge sterke og konkurransedyktige fagmiljøer i den regionale institutt og høyskolesektoren, både gjennom strategiske avtaler og partnerskap og samarbeid om strategisk prosjektutvikling. Dette sikrer at de faglige plattformene hos regionens forskningsinstitutter, høyskoler og universitet i framtida er relevant både for kommunenes interne virksomhet og for bærekraftig samfunns- og næringsutvikling. Det er ønskelig å videreutvikle samarbeid med internasjonale miljøer som kan tilføre prosjektaktørene spisskompetanse som sikrer regionen framtidig verdiskaping, konkurransekraft og bærekraft. Skandinavia kjennetegnes av et sterkt ressursgrunnlag (real- miljø og humankapital), stabil og åpen samfunnsstruktur, kort vei mellom forskning og innovasjon/ kommersialisering, samt relativt høy produktivitet. Dette gjør oss til attraktive samarbeidspartnere i global sammenheng, og er med på å trekke spisskompetanse på internasjonalt nivå til regionen. Det er iverksatt en rekke initiativ i Steinkjerregionen for å ivareta dette aspektet, blant annet Kompass (tidl. næringscampus NT) og planer for innovasjonssenter og deltagelse i globalt nettverk av open living labs. Side 13 av 20 5. FoU-aktivitet i Steinkjer kommune Steinkjer kommune har lang tradisjon for å drive kunnskapsbasert utviklingsarbeid. Ett, blant mange, eksempler er den utviklingen som har skjedd siden satsingen Eldre 90 og fram til i dag. Utviklingen har føtt til at Steinkjer har en svært ressurseffektiv omsorgssektor, og har hatt flere henvendelser fra ledelsen i kommuner som ønsker å høste av våre erfaringer. Utviklingen av omsorgssektoren videreføres nå gjennom satsing på velferdsteknologi og strukturer for samhandling med frivillighet og sosiale entreprenører. Dokumenterte effekter av denne, langvarige, satsingen er samlet i rapportform, men går delvis fram av endringer i kostra-data for samme tidsrom. Dette eksemplet fra innovasjon i omsorgssektoren i Steinkjer har typiske trekk som kjennetegner FoU-aktivitet og innovasjon i kommunesektoren: Utviklingen skjer i små steg, over et lengre tidsrom Høy fagkunnskap hos medarbeidere og samarbeidspartnere er avgjørende for å oppnå ønskede effekter Produktivitetsøkning, og andre effekter av innovasjonsprosessen, står ikke tilbake for tilsvarende innovasjonseffekter innen privat sektor Satsingen på er utviklet i tett samspill med konkrete partnere effektene av utviklingsprosessen er lite kommunisert overfor innbyggere, myndigheter og omverdenen for øvrig Prosessene og dokumentasjon av effekter er i liten grad systematisert Eksemplet fra omsorgssektoren er relevant som innledning til Steinkjer kommunes FoU-strategi, fordi det både viser at innovasjon har stor innvirkning på kommunens kjernevirksomhet, og samtidig peker på måter FoU (kunnskapsutvikling satt i system) kan styrke innovasjonsgraden, og hvilke strukturer kommunen bør vektlegge for å oppnå ønskede effekter. Dette dokumentet skiller derfor mellom motivasjon – hvorfor drive FoU-aktivitet, rammeverk – hvordan drive FoU-aktivitet (struktur, organisering og finansiering) og innhold – hva skal FoU-aktiviteten omhandle (områder med særlig behov for kunnskapsutvikling), illustrert ved modell for strategisk FoU-arbeid og innovasjon, nedenfor. Side 14 av 20 Mange medarbeidere i Steinkjer kommune har lang erfaring med utviklingsarbeid. Tillitsvalgte gjør dessuten en viktig innsats i utvikling og implementering av FoU-resultater i organisasjonen. Det er imidlertid variasjon mellom avdelinger og tjenesteenheter med hensyn til kunnskap om FoU-aktivitet og rammer for aktivitetene (struktur, organisering og finansiering). En organisasjon på Steinkjer kommunes størrelse må dessuten drive kontinuerlig rekruttering, talentutvikling og opplæring av medarbeidere, ledere og tillitsvalgte. Dette må også omfatte FoU-aktiviteter, dersom kommunen skal oppnå forventede gevinster av FoU-satsingen. Ledelsen i Steinkjer kommune knytter dette arbeidet til strukturer for medarbeiderdrevet innovasjon og implementering av vår rekrutteringsstrategi og kommunikasjonshåndbok. Steinkjer kommune har et relativt velfungerende trepartssamarbeid, som er en ressurs i dette arbeidet. Gjennom vårt FoUI-system opparbeider Steinkjer kommune strategiske prosjekter i skjæringspunktet mellom relevante kunnskapsaktører, næringsliv og offentlig sektor og frivilligheten/sivilsamfunnet. (vedlegg 1). Steinkjer kommune skal være en attraktiv samarbeidspartner og pådriver for økt samarbeid om FoUaktivitet på tvers av sektorer. Både kunnskapsaktører, næringsliv, og frivillige/sivilsamfunnet i regionen viser vilje og evne til å delta i FoU-aktivitet for bedre nærings- og samfunnsutvikling sammen med kommunen. Kunnskapsmiljøene gjennom bl.a. VRI-program og kompetansemegling. Næringslivet gjennom å etablere arenaprogrammer, nettverk og deltagelse i prosesser som regional strategisk næringsplan. Frivilligheten gjennom deltagelse i forskningsprosjekter som Bærekraftige velferdstjenester i Inn-Trøndelag og Modeller for samhandling mellom offentlig og frivillig sektor (OFFRI). Frivilligheten og sivilsamfunnet i Steinkjer, sammen med Inderøy, ligger dessuten i norgestoppen når det gjelder kultur for å delta 4. Motivasjon Kommunene står overfor en rekke utfordringer som gjør det nødvendig å satse på nytenking og innovasjon: produktivitetskrav, voksende forventninger fra innbyggerne, oppmerksomhet fra mediene, uventede hendelser og samfunnsfloker i kommunene, samt demografiske endringer. Disse forholdene er analysert og beskrevet i Steinkjer kommunes planstrategi og kommuneplan, som peker på at følgende elementer skal vektlegges: i. Mangfold, kreativitet og entreprenørskap (med særlig fokus på unge voksne) ii. Bærekraftig ressursutnyttelse, effektivitet og kvalitet i forvaltning og tjenesteyting (løse velferdsutfordringene smartere/ mer kostnadseffektivt) iii. Samhandling på tvers av tjenesteområder iv. Forebyggende arbeid (redusere behovet for velferdstiltak, med særlig fokus på barn og unge) v. Åpenhet, tilgjengelighet og dialog vi. Likeverd og toleranse Administrative ledere på alle nivå i Steinkjer kommune har pekt på at effektivt utviklingsarbeid kan ha vidtrekkende effekter. Dette fremgår av gruppearbeid under en lederskolesamling våren 2015 med tema innovasjon, representert ved svarene som ble gitt på spørsmålet hvorfor drive innovasjon (utdrag fra besvarelsene): 4 Jf. Norsk kulturindeks (årlig oversikt over kulturtilbud og kulturaktivitet i norske kommuner, regioner og fylker, basert på registerdata fra en rekke offentlige etater, interesseorganisasjoner og foreninger.). Inderøy og Steinkjer hadde i 2014 henholdsvis plass 29 og 31 av 424 i kategorien "frivillighet". Side 15 av 20 Skape attraktive og spennende arbeidsplasser Ansatte får utnyttet sin kompetanse – føler de har medvirkning/blir verdsatt Økte skatteinntekter Bidra til et godt/bedre samfunn, hvor alle føler seg velkommen Kommunen skal være en bærekraftig leverandør av tjenester Tiltrekke oss innbyggere/arbeidskraft/kompetanse Åpen, Lys og Glad Kompetanse/omdømmebygging Utvikle nye næringer og videreutvikle eksisterende næringer Profilere egne styrker og verdier Redusere behovet for velferdstjenester Utvikle tjenester for innbyggere i tråd med tiden Innovativ i forhold til å skape attraktive lokalsamfunn Markedsføre oss – arbeidsplass/boplass/næringsutvikling Opprettholde god folkehelse – fødsel til død Vektlegge gode grunner til å bo i Steinkjer kommune – stolte innbyggere Rammeverk Tydelige rammer i form av FoUI-system og strategivalg må til for å hente ut effektene nevnt i foregående avsnitt, og for å overkomme barrierer for FoU og innovasjon. Forskningsrådet peker på en rekke barrierer, som utgjør deler av grunnlaget for Forskningsrådets policy (referert i kapittel 2): Realisering av offentlig innovasjoner i dag foregår alt for tilfeldig og personavhengig. Det er generelt stor usikkerhet om hvem som tar ansvar for offentlig innovasjon i Norge. Det argumenteres for at en rekke departementer, som burde ta en sentral og aktiv rolle, nærmest gjør det motsatte og er helt avkoplet fra hva som skjer i kommunesektoren Nytenking og innovasjon belønnes ikke, men mer det motsatte – kontroll og regelverk. De senere år er fokus på kontroll og regelverk blitt enda sterkere Betingelsene for innovasjon er annerledes i offentlig sektor; i privat sektor får du konkurransefordeler, mens i offentlig sektor får du økte kostnader og økt risiko Offentlige aktører mangler interesse for innovasjon og forskerne har ikke interesse for offentlig sektor fordi det ikke gir incitamenter for publisering. Skalerbarheten blir ofte ikke tatt hensyn til i innovasjonsprosjekter – målbarheten av nytte i et driftsprosjekt er bedre Årlige budsjetter medfører kortsiktige innkjøpsprosser i offentlig sektor fordi man ønsker å kunne disponere og sette i gang innenfor samme budsjettår Det mangler aktører som kan sikre et generelt fokus og som tar ansvar for den tidlige fase i offentlige innkjøp, når innovasjonsbidraget skal planlegges Manglende visjoner og konservatisme fra politisk hold Dårlige betingelser for kreative eksperimenter Organisatorisk silotenking Mangel på måling av innovasjon En nullfeilsorientert arbeidskultur Et velfungerende rammeverk gjør kommuneorganisasjonen og samarbeidspartnere bedre i stand til å overkomme barrierer og håndtere de utfordringer som oppstår, uansett hvilket fagfelt det måtte Side 16 av 20 gjelde. Rammeverket må være implementert på alle nivå i kommuneorganisasjonen gjennom stadig øvelse i form av små og store FoU-aktiviteter. På sikt vil øvelsen resultere i et veltrent apparat med tanke på FoU-aktivitet og innovasjon. Viktige stikkord for rammeverket er langsiktighet, utviklingskultur, kommunikasjon og ressurstilgang. Disse elementene utdypes derfor nærmere her. Rammeverket for FoU-virksomhet bør ha et langsiktig perspektiv 5. Kommunens folkevalgte og administrative ledelse må være beredt til å investere i langsiktig arbeid for å etablere FoUI-system i form av gode strukturer internt i kommuneorganisasjonen og velfungerende nettverk og partnerskap med forskingsinstitusjoner, næringsliv, andre offentlige aktører og frivillighet/sivilsamfunn. Forskning ved bl.a. SINTEF viser hvordan holdninger og kultur kan enten fremme eller hemme utvikling i bedrifter og organisasjoner. Virksomheter som lykkes best har en miks av kulturelle kjennetegn (autonomi, engasjement, trygghet, utviklingsorientering, samarbeidsorientering, tillit, åpenhet, toleranse og stolthet). Disse kjennetegnene samstemmer godt med det emosjonelle verdigrunnlaget i Steinkjerprofilen. Dette kan tyde på at Steinkjersamfunnet besitter egenskaper som gir rom for utvikling. Steinkjerprofilen representerer dessuten vårt lokale ressursgrunnlag. I logobildet representerer røde elementer humankapitalen og de grønne/blå elementene representerer real- og miljøkapital. Dette gjør at Steinkjerprofilen framstår som er et svært egnet verktøy for å fremme en utviklingsorientert kultur, både i kommuneorganisasjonen og Steinkjersamfunnet for øvrig. Emosjonelle verdier i Steinkjerprofilen: Vi har pågangsmot (er aktive og energiske, banebrytende, med etableringslyst og blikk mot framtida) Vi er åpne, lyse og glade (trivelige, romslige, utadvendte, med humor) Steinkjer er ekte saker (nær, til å stole på, trygg, med solide røtter) 5 Omtalt i Forskningsrådets policy for offentlig sektor, utgitt i 2012 Side 17 av 20 Distriktssenterets studie av "suksessrike distriktskommuner" (Telemarksforsking 2012) peker på at roller og stedlig utviklingskultur er viktigere enn system. Riktignok handler studien næringsutvikling, men det er liten grunn til å tro at funnene ikke er like relevante for kommunal FoU-aktivitet og samfunnsutvikling som for næringsutvikling. Distriktskommuner som lykkes kjennetegnes av god balanse mellom henholdsvis stabilitet og fleksibilitet, og internt og eksternt fokus (se figur). Dette gjør dem i stand til å håndtere regler, når det er påkrevet, orientere seg i et marked når de må det, og å snu seg raskt for å starte et prosjekt, når det er hensiktsmessig. Flere sentrale dokumenter som omhandler FoU i det offentlige peker på at sektoren har utviklet en nullfeilskultur, som hemmer utvikling. KS har satt fokus på dette under parolen "slipp taket, fest grepet". Flere mulige løsninger må testes ut, og noen må garantert forkastes, før man finner levedyktig modell som kan implementeres lokalt (og gjerne også kan skaleres regionalt, nasjonalt eller internasjonalt). Administrativ og folkevalgt ledelse må utvise risikovilje og gi mellomledere og medarbeidere trygghet til å tørre å utfordre det bestående. Også her er Steinkjerprofilen nyttig som kommunikasjonsverktøy, særskilt elementene pågangsmot og trygg. Vi er gjenreisningsbyen (som vokser i motgang). Vi kan takle feilskjær i FoU-aktiviteten og snu det til vår fordel. Lærings- og evalueringspunkter i kommunens FoUI-system bidrar til å ivareta viktig kunnskap også om de løsningene som blir skrinlagt. Side 18 av 20 Kommunikasjon er et sentralt element i all FoU-virksomhet. Maksimal effekt av FoU-aktivitetene kommer først når både medarbeidere i kommunen, næringsdrivende, frivillige og innbyggere endrer sine tankesett, holdninger, handlinger og rutiner. FoU og innovasjon innebærer ofte organisatoriske endringer, som kan avstedkomme sterk motstand. Såkalte disruptive innovasjoner medfører særlig store omveltninger. Derfor er det avgjørende å bygge strukturer for medvirkning, dialog og formidling, og at det settes av tilstrekkelig tid og ressurser til å etablere forståelse for nødvendige endringsprosesser. Det forebygger motstand gjennom å redusere følelsen av utrygghet og tap. FoUstrategien må derfor ses i nær sammenheng med kommunens partsamarbeid (folkevalgte, administrasjonen og tillitsvalgte), kompetanseplan, kommunikasjonshåndbook, bruk av Steinkjerprofilen mm. Det bør rutinemessig utarbeides en kommunikasjonsplan for alle større FoU-prosjekter som Steinkjer kommune iverksetter. En profesjonalisering av kommunikasjon omkring FoU-aktiviteten vil trolig ha generelt positiv effekt på attraktivitet, omdømme og rekruttering til regionen, som ekstra gevinst. Steinkjer kommune forventer at forskere som er våre samarbeidspartnere tilstreber å publisere relevante resultater av forskningsaktiviteter som vi er delaktig i både populærvitenskapelig og vitenskapelig, sistnevnte fortrinnsvis på internasjonalt nivå. Ressurstilgang i form av risikovillig kapital er viktig for langsiktig FoU-aktivitet. Men ressursgrunnlaget omfatter også andre verdier, eksempelvis tilgang på idéer/kreativitet, nettverk, arealer/ lokaler, infrastruktur mm. Ressursgrunnlaget i Steinkjersamfunnet bør, i den grad det er praktisk mulig, være åpent for forskning og uttesting av innovative modeller og løsninger. Praksisnærhet brukbarhetsforskning og -uttesting gir kort vei fra idé til realisering og implementering og raskere gevinstrealisering for både kommunen, næringslivet og samfunnet for øvrig. Eventuelle utfordringer knyttet til at bygninger, arealer eller personalets hjerne- og handlekraft gjøres tilgjengelig for FoU-aktivitet må håndteres innenfor det lokale FoUI-systemet. Steinkjer kommune utvikler et slikt system (vedlegg 1). I tillegg utvikler regionen et system gjennom planene for et innovasjonssenter og deltagelse i globalt nettverk av open living labs. Den økonomiske situasjonen for kommunesektoren åpner i liten grad for å stille kapital til rådighet for FoU-prosjekter med usikker avkastning. Det norske og internasjonale samfunnet har dessuten etablerte strukturer for forskningsfinansiering (Norges Forskningsråd, Horisont 2020 mm.), som i første rekke bør benyttes. Kommunen forventer at forskerne, som er våre samarbeidspartnere, tilstreber å innhente forskningsfinansiering fra nasjonale og internasjonale forskningsfond, til å dekke utvikling av forskningsmetodikk, analyse og publisering av resultater. Steinkjer kommune vil likevel Side 19 av 20 vurdere å gå inn med direkte forskningsfinansiering i prosjekter, dersom det er utløsende for FoUaktiviteter med utpreget nytteverdi for kommunen innenfor rimelig tidshorisont. Kommunen disponerer mange arenaer som er egnet for forskning. Vi disponerer også personell og teknologi, som kan levere relevant datagrunnlag for forskning. Verdien av denne ressursen utgjør en betydelig andel av kommunens medfinansiering i FoU-prosjekter. Det ligger også store verdier i løpende kommunale innkjøp og investeringer. Steinkjer kommune benytter i liten grad denne ressursen i FoU-aktivitet pr i dag. Dette kan endres gjennom å innføre rutiner i form av innkjøpsstrategi, leverandørutviklingsprosesser og tiltak for å heve den interne bestillerkompetansen. Disse forholdene er integrert i kommunens FoUI-system. Innhold Kommunen har begrensede ressurser til å drive FoU-aktivitet. Det er derfor viktig å rette innsatsen mot områder med særlig behov for kunnskapsutvikling. Behovet kan finnes både innenfor kommuneorganisasjonen, hos næringslivet eller kunnskapsaktører i regionen, og hos andre samfunnsaktører. Sentrale nærings- og kunnskapsaktører i regionen er i ferd med å bygge kompetanse og infrastruktur for levende lab. som metode (se regionale strategier side 8). Steinkjer kommune har både eierinteresser og aktivitet innen en rekke fagområder, som er godt egnet som ressursgrunnlag for aktiviteter i levende lab. Dette kan enkelt kobles til kommunens FoUI-system og prosjektaktivitet. Kommunens involvering i utvikling av SmartGrid-løsninger og velferdsteknologi er eksempler på hvordan et slikt samarbeid kan utvikles. Den nåværende FoU-aktiviteten omfatter konkrete faglige spørsmål knyttet til seks programområder: a) Velferdsteknologi b) Oppvekst c) Likestilling og mangfold Side 20 av 20 d) Attraktivitet, omdømme og rekruttering e) Energi/ miljø og tekniske løsninger f) Inn-Trøndelagssamarbeidet Nærmere beskrivelse av aktiviteter og samarbeidsparter innenfor programområdene i vedlegg 2 viser at Steinkjer Kommune både initierer FoU-aktivitet og deltar i initiativ fra andre aktører. Unntaket er satsingsområdet energi/ miljø, hvor næringslivet (NTE og Smart Grid services Cluster) er sentrale pådrivere, med kommunen som støttespiller. En samfunnsanalyse for Inn-Trøndelagsregionen, innhentet gjennom deltagelse i ByRegionprogrammet, indikerer potensial for økt verdiskaping basert på det regionale ressursgrunnlaget innen bioproduksjon. Det er aktuelt for kommunen å støtte opp om aktører som vil foreta investeringer som kan realisere dette potensialet. Slike aktiviteter vil sortere innenfor satsingsområde e) energi/ miljø og tekniske løsninger. Kommunenes rolle som samfunnsutvikler krever langsiktighet og helhetstenkning. Det er derfor ønskelig å fortsette utviklingen innenfor de etablerte satsingsområdene. På kort sikt er det nødvendig å sette av ressurser til å gjennomføre allerede initierte programprosjekter: Inn-Trøndelag Helse og Beredskapshus Byregionprogrammet Et inkluderende Steinkjer – åpen lys og glad Sosial innovasjon i kommunene - gjennom samhandling med sosiale entreprenører Oppvekst i Steinkjer – modeller for samhandling mellom offentlig og frivillig sektor Under gruppearbeid ved lederskolesamlingen våren 2015 svarte administrative ledere på alle nivå i kommunen på spørsmålet Hvilke innovasjonstema er det viktigst å jobbe med fremover? Svarene som ble gitt på spørsmålet er her gruppert innenfor de etablerte satsingsområdene: Satsingsområde Behov for utvikling a) Velferdsteknologi Skape ny produksjon – enkelt personer/ helse – eldreomsorg b) Oppvekst Folkehelse – fysisk- og psykisk helse/ kosthold/ skoleglede/ god eldreomsorg * c) Likestilling og mangfold Innovativt i forhold til arbeidsinnvandring(utnyttelse) d) Attraktivitet, omdømme og Gjøre kommunen attraktiv/ interessant, omdømmebygging Rekruttere kompetanse (rett kompetanse, innovative personer) rekruttering Åpen, Lys og Glad Legge til rette at ungdom vil flytte til Steinkjer (Ung bo) Hør på Folkestemmen – møteplasser/trivsel Knyttes til tjenesteyting – stedsutvikling (utvikle bygdene, levende sentrum, trivsel, møteplasser, Folkestemmen) e) Energi/ miljø og tekniske løsninger f) Inn-Trøndelagssamarbeidet Samhandling på tvers av etater og kommunegrenser Innovative prosesser ved kommune samarbeid/kommune sammenslåing * Punktet omfatter folkehelse for alle aldersgrupper. Punktet er likevel plassert innen satsingsområde oppvekst, fordi konkrete aktiviteter (med unntak av "god eldreomsorg") først og fremst bør rettes mot barnefamilier og barn og unge, der gevinstpotensialet er størst. Side 21 av 20 I tillegg pekte lederne på behov for kompetanse- og tjenesteutvikling på mer generell basis. Konkrete aktiviteter som initieres for å imøtekomme dette behovet vil kunne plasseres innenfor de etablerte satsingene: Samordne kompetanse/ jobbe annerledes/ sørve nye oppgaver/ bevare kompetanse Medarbeiderskap – selvstendig ansvar – sykefravær, holdninger Organisere oss på nye måter for å nyttiggjøre kompetansen, spisse arbeidsoppgaver Effektive tjenester (flere oppgaver) Mer konkurransedyktig i forhold til private aktører Tjenester som retter seg mot et mer globalisert samfunn Frivillighet – hvordan forplikte frivilligheten – attraktive oppgaver Innovativt i forhold til enkelte befolkningsgrupper (drop-out, NAV, livsstil, arbeidsinnvandring(utnyttelse) Lederne var også opptatt av at FoUI-aktiviteten pr. i dag er begrenset av ressursmangel. For å lykkes med en FoU-satsing må det frigjøres tid til å utvikle og gjennomføre utviklingsaktiviteter. Som et mål på omfang av dagens FoUI-aktivitet i Steinkjer kommune kan vi opplyse om at kommunen er eier eller deltager i en aktiv prosjektportefølje til en total verdi av ca. 50 mill. kr. Dette omfatter kun større utviklingsprosjekter. Driftsprosjekter innenfor tjenesteenhetene er ikke medregnet, heller ikke kommunale og regionale næringsfond. Flere av prosjektene er flerårige og det økonomiske omfanget referert her gjelder ikke inneværende år, men representerer en treårsperiode. Steinkjer kommunes andel av finansieringen i prosjektporteføljen er på 25 %, dvs. ca 12 mill. kr. Side 22 av 20 Vedlegg 1 Steinkjer kommunes FoUI-system Side I av IV Side II av IV Side III av IV Side IV av IV Vedlegg 2 Programområder for FoU-satsing i Steinkjer pr 01.08.2015 Programområde Kommunalt initierte aktiviteter Aktiviteter initiert av andre aktører Samarbeidsparter Velferdsteknologi Velferdsteknologisk Lab, Egge Helsetun Thingynet, OFU-samarbeid med Nornir as TFoU 3. generasjon Trygghetsalarm DemoSteinkjer Nornir as Deltagelse i regionalt nettverk for velferdsteknologi Synaptic NTE En rekke tilbydere av teknologiske løsninger Oppvekst Forprosjekt Oppvekst i Steinkjer (avsluttet i 2014) Nasjonal satsing på realfagskommuner TFoU Arendal kommune og Agderforskning Aarhus kommune og MidtLab Hovedprosjekt Modeller for samarbeid mellom offentlig- og frivillig sektor (OFFRI) Idrettslag Familiejournal/ familieplan Røde Kors Prosjektet GymLab Vitensenteret i NT/ Newtonrommet i Steinkjer Inn-Trøndelag Lærings- og mestringssenter * Utdanningsdirektoratet Matematikksenteret og Naturfagsenteret Likestilling og mangfold Prosjekt Integrering på tunet, med jobb i sikte Mentorordning for innvandrerkvinner Forprosjekt Et inkluderende Steinkjer, åpen lys og glad Prosjektet Jobbsjansen TFoU, HINT, KUN senter for kunnskap og likestilling NAV Side I av II Programområde Kommunalt initierte aktiviteter Aktiviteter initiert av andre aktører Samarbeidsparter Omdømme, attraktivitet og rekruttering Prosjektet NærUng Kompass (tidl. Næringscampus NT) Kunnskapsparken i NT Ungboprosjektet i Steinkjer Innovasjonssenter KMD, NTFK Bolystprosjektet i Steinkjer, åpen lys og glad Prosjektet Fra kunnskap til handling, folkehelsepark Rismelen HUNT, HIST, NTNU, TFoU Prosjektet Regionale effekter av arena SmartGrid (avsluttet i 2015) KS, Trondheim kommune, Arendal kommune Næringslivspartnere Prosjektet Sosial innovasjon i kommunene Energi/ miljø og tekniske løsninger SCADA Water ** SINTEF og Demo Steinkjer DCCD-IRD - Distributed concurrent design for innovative regional development ** Stiftelsen TISIP, Mittuniversitetet, HIST og HINT REFLEX - Responsible flexible users in a SmartGrid ** TFoU, NTNU, SINTEF, Demo Steinkjer, NTE, Kantega SCARCities - Smart Commerce And Retail in SINTEF, NTNU, Trondheim, Orkdal, Malvik og Cities ** Verdal kommuner Inn-Trøndelagssamarbeidet Utvikling av en bærekraftig velferdspolitikk i Inderøy, Verran og Steinkjer (avsluttet) SKI - nye samarbeidsformer for kritisk infrastruktur ** NTE, Grong, Lierne, Snåsa, Røyrvik, Namsskogan, Høylandet kommuner, SmartGrid Services Cluster, Fylkesmannens beredskapsavdeling, Leksvik Industriell Vekst og SWCC (Arena Vannrensing), SINTEF og TFoU Byregionprogrammet (ByR) KMD, SINTEF, Inderøy, Verran og Snåsa kommuner og flere næringslivspartnere Utviklingsprosess for etablering av InnTrøndelag helse- og beredskapshus som senter for kunnskap og innovasjon Helse NT, Helse MN TFoU, SINTEF, Fylkesmannen i NT, Helsedirektoratet og flere næringslivspartnere * Aktiviteten er også en del av Inn-Trøndelagssamarbeidet, men plasseres temamessig innenfor programområde oppvekst. ** Satt på hold grunnet avslag på finansiering. Side II av II Vedlegg 3 Struktur for medarbeiderdrevet innovasjon pr. 01.08.2015 Kommuneledelsen setter FoUI på agendaen i organisasjonen (planlegging, drift, omstilling m.v.), se egen tabell nedenfor Løpende dialog om FoUI innarbeides i: • Interne møter og kommunikasjons- og informasjonskanaler • Trepartssamarbeidet ₋ hovedtillitsvalgte, folkevalgt ledelse og administrativ ledelse ₋ plasstillitsvalgte, enhetsledere og medarbeidere • Alle ansattes kontakt med eksterne aktører i sin arbeidshverdag ₋ med brukere, pårørende, leverandører, frivillige osv. • Eksterne kommunikasjons- og informasjonskanaler (web, brukerundersøkelser m.v.) Måleindikatorer for FoUI inkluderes i kommunens målstyringsverktøy Oppnådde resultater av FoUI-aktiviteten innarbeides i kommunens rapporteringsrutiner, inkl. årsmelding, se egen tabell nedenfor Verdigrunnlaget i Steinkjerprofilen brukes strategisk i intern informasjon og relasjonsbygging omkring FoUI-aktiviteter • Krav til relasjonell kompetanse og kunnskap om FoUI stilles (ev. "relasjonell kompetanse vektlegges") ved rekruttering, kvalifisering og kompetanseutvikling av ledere og medarbeidere (inkl. kompetanseplan, kurskatalog, lederskole og kurs for folkevalgte) Organisasjonsnivå Folkevalgt ledelse Rådmann Avdeling Enhet Seksjon Formelle, interne arenaer Beslutninger i råd og utvalg mht. rollen som eieraktør Politikeropplæring Trepartssamarbeid Storledermøter Lederskole ØPI-forum Kontaktutvalg AMU Drøftingsmøter Avdelingsmøter Samarbeidsmøter avdelingssjef, enhetsledere, tillitsvalgte Enhetsmøter Fellesmøter ledelse, plasstillitsvalgte og verneombud Drøftingsmøter Vernerunder og HMS-runder Seksjonsmøter Samarbeidsmøter seksjonsledere, plasstillitsvalgte og verneombud Drøftingsmøter Vernerunder og HMS-runder Formelle, eksterne arenaer Fylkesråd/ Trøndelagsråd Representasjon i KS Styrerepresentasjon Fylkesråd/ Trøndelagsråd Representasjon i KS Styrerepresentasjon Kontakt med kommunale fagråd Kontakt med leverandører Møter med interesseorganisasjoner Kontakt med kommunale fagråd Møter med brukere og interessenter Kontakt med leverandører Kontakt med kommunale fagråd Møter med brukere og interessenter Kontakt med leverandører Kontakt med kommunale fagråd Møter med brukere og interessenter Kontakt med leverandører Side I av II Styringsdokumenter Kommunalt planverk, inkl. handlingsplaner/ virksomhetsplaner Strategiske avtaler Innkjøpsstrategi Verktøy Steinkjerprofilen Verktøy for innbyggerdialog Brukerundersøkelser Målstyringsverktøy Partnerskap Prosjekter Leverandørdialog Kompetanseplaner (årsplaner og strategiske planer) Handlings- og aktivitetsplan HMS Kurskataloger Mål- og handlingsplan for IA Medarbeiderkartlegging Vernerunder HMS-runder Kvalitetssystemet EQS Instrukser og rutinebeskrivelser HMS-runder Rapportering Årsmelding Kostra Møtereferater Prosjektrapporter Avtaleinngåelser Rapporter fra leveranser HMS rapportering, sykefraværs rapportering og avviksrapportering Kvalitetssystemet EQS Side II av II
© Copyright 2024