Direktoratene – historisk utviklingstrekk i balanseringen av
Direktoratene – historisk utviklingstrekk i balanseringen av politisk styring og faglig autonomi Tom Christensen, Institutt for statsvitenskap, Universitetet i Oslo Presentasjon på Partnerforums aktualitetsseminar 8.sep. 2015 • 1. Hva innebærer direktoratsformen? • Myndighet og oppgaver flyttes vekk fra sentral politisk og administrativ ledelse • Er såkalt vertikal interorganisatorisk spesialisering – ulike grader • Hvor autonomt et direktorat faktisk er avhenger av: • Organisering og ressurser i deptet • Direktoratets ressurser og kompetanse • • • • 2. Utviklingen av direktorat i Norge Tre typer direktorat: A. Svensk modell for direktorat viktig fra 1850-tallet: Kombinerte politisk kontroll og sensitivitet med profesjonell autonomi • Integrerte mange funksjoner, herunder tilsyn • Modellen revideres og rebalanseres i 1955: • Strategisk kapasitet må økes i departementene, derfor opprettes flere frittstående direktorat • Modalsliutvalget som mellomspill i 1970 • Departementene mer sekretariat for politisk ledelse fra 1980-årene: • Policy-utvikling og gå politikerne til hånde – bereder grunnen for mer fristilling • 1990-årene – økt vertikal spesialisering: • Direktoratene får mer frihet • Tilsyns-funksjonene blir mer skilt ut og samles i egne organisatoriske enheter • B. Dansk modell – integrert ministeriell løsning • Første eksempel på 1850-tallet med helse og skole – i realiteten avdelinger med egen status • C. Norsk løsning – mellomløsning hvor direktøren ofte også var ekspedisjonssjef • Oppsto i mellomkrigstiden relatert til Øksebevegelsen • Fremste eksempel etter krigen er Helsedirektoratet 1945-83 • 3. Hva vet vi om effektene av den dominerende svenske direktoratsmodellen? • Politisk ledelses kontroll svekkes, mens direktoratene får mer innflytelse • Institusjonell og faglig autonomi styrkes • Politiske signaler svakere i direktorat og innflytelse fra brukergrupper og lavere forvaltningsnivå relativt viktigere • Hva kan politisk ledelse gjøre for å motvirke disse trekkene? • Bygge ut ressursene rettet mot direktorat • Bruke lovverk, budsjett eller rekruttering av ledere i direktorat for å styrke innflytelsen • Styre strammere gjennom tildelingsbrevene, inkludert politiske satsningsområder • Utøve sterk uformell signalstyring • Hva kan hindre eller svekke slike tiltak? • Hvis det formelt er gitt begrensninger i politisk ledelses instruksjonsrett • Eksempler er UDI og i særlig grad UNE • Stortinget ‘blander seg inn i styringen’ med doble signaler • Direktoratet er stort og har ‘mektige venner’ • Samferdselsdirektoratene som eksempel • 4. Politisk ansvarsfraskrivelse? • Den dominerende direktoratsmodellen er en balansert og fleksibel modell som har fungert godt • Gir mulighet til å gripe inn politisk når det er nødvendig • Avlaster samtidig departement for mange enkeltsaker og gir høy faglig autonomi • Mye enighet mellom departement og direktorat over tid mht. beslutningspremisser
© Copyright 2024