Direktoratene – historisk utviklingstrekk i
balanseringen av politisk styring og faglig autonomi
Tom Christensen, Institutt for statsvitenskap,
Universitetet i Oslo
Presentasjon på Partnerforums aktualitetsseminar
8.sep. 2015
• 1. Hva innebærer direktoratsformen?
• Myndighet og oppgaver flyttes vekk fra
sentral politisk og administrativ ledelse
• Er såkalt vertikal interorganisatorisk
spesialisering – ulike grader
• Hvor autonomt et direktorat faktisk er
avhenger av:
• Organisering og ressurser i deptet
• Direktoratets ressurser og kompetanse
•
•
•
•
2. Utviklingen av direktorat i Norge
Tre typer direktorat:
A. Svensk modell for direktorat viktig fra 1850-tallet:
Kombinerte politisk kontroll og sensitivitet med
profesjonell autonomi
• Integrerte mange funksjoner, herunder tilsyn
• Modellen revideres og rebalanseres i 1955:
• Strategisk kapasitet må økes i departementene,
derfor opprettes flere frittstående direktorat
• Modalsliutvalget som mellomspill i 1970
• Departementene mer sekretariat for politisk
ledelse fra 1980-årene:
• Policy-utvikling og gå politikerne til hånde –
bereder grunnen for mer fristilling
• 1990-årene – økt vertikal spesialisering:
• Direktoratene får mer frihet
• Tilsyns-funksjonene blir mer skilt ut og
samles i egne organisatoriske enheter
• B. Dansk modell – integrert ministeriell løsning
• Første eksempel på 1850-tallet med helse og
skole – i realiteten avdelinger med egen status
• C. Norsk løsning – mellomløsning hvor
direktøren ofte også var ekspedisjonssjef
• Oppsto i mellomkrigstiden relatert til
Øksebevegelsen
• Fremste eksempel etter krigen er Helsedirektoratet 1945-83
• 3. Hva vet vi om effektene av den dominerende
svenske direktoratsmodellen?
• Politisk ledelses kontroll svekkes, mens
direktoratene får mer innflytelse
• Institusjonell og faglig autonomi styrkes
• Politiske signaler svakere i direktorat og
innflytelse fra brukergrupper og lavere
forvaltningsnivå relativt viktigere
• Hva kan politisk ledelse gjøre for å motvirke
disse trekkene?
• Bygge ut ressursene rettet mot direktorat
• Bruke lovverk, budsjett eller rekruttering av
ledere i direktorat for å styrke innflytelsen
• Styre strammere gjennom tildelingsbrevene,
inkludert politiske satsningsområder
• Utøve sterk uformell signalstyring
• Hva kan hindre eller svekke slike tiltak?
• Hvis det formelt er gitt begrensninger i
politisk ledelses instruksjonsrett
• Eksempler er UDI og i særlig grad UNE
• Stortinget ‘blander seg inn i styringen’ med
doble signaler
• Direktoratet er stort og har ‘mektige venner’
• Samferdselsdirektoratene som eksempel
• 4. Politisk ansvarsfraskrivelse?
• Den dominerende direktoratsmodellen er en
balansert og fleksibel modell som har fungert godt
• Gir mulighet til å gripe inn politisk når det er
nødvendig
• Avlaster samtidig departement for mange
enkeltsaker og gir høy faglig autonomi
• Mye enighet mellom departement og direktorat
over tid mht. beslutningspremisser