1. No category

Kommuneplanens arealdel
2014-2025
Vedtatt av bystyret 26.03.2015
Bestemmelser og retningslinjer
Sammen om Porsgrunn
2
Innhold
3
Veiledning
6.
Generelle bestemmelser
7.
Forholdet til andre planer, plankrav og rekkefølgekrav
7.
1. Forholdet til kommunedelplaner (med arealdel)
2. Forholdet til reguleringsplaner
3. Strategiske kart og temakart
4. Krav om reguleringsplan (pbl § 11-9 nr.1)
5. Rekkefølgekrav for etablering av samfunnservice og teknisk infrastruktur
og forhold som skal avklares i reguleringsplan (pbl § 11-9 nr. 4 og nr. 8)
7.
7.
7.
7.
8.
Universell utforming og tilgjengelighet for alle
8.
6. Universell utforming
8.
Landskap, grønnstruktur og vann
9.
7. Landskap og grønnstruktur (pbl § 11-9 nr. 6)
8. Vann og vassdrag
9.
9.
Byform og kulturmiljø
10.
9. Byform og arkitektur
10. Bevaring av eksisterende bygninger og annet kulturmiljø (pbl § 11-9 nr. 7)
11. Skilt og reklame (pbl § 11-9 nr. 5)
10.
10.
Transport og parkering
12.
12. Transport
13. Parkering (pbl § 11-9 nr. 5)
12.
Senterstruktur
15.
14. Tjenesteyting, næring og kontor
15.
Boligbygging
15.
15. Fordeling av boligbyggingen
15.
Teknisk infrastruktur, miljøkvalitet og samfunnssikkerhet
15.
16. Overvann
17. Kvikkleireskred, jordskred og steinsprang
15.
11.
13.
16.
4
18. Radon
19. Forurenset grunn (pbl § 11-9, nr. 6)
20. Elektromagnetisk felt (pbl § 11-9, nr. 6)
21. Støy
22. Luftkvalitet
23. Energibruk i bygg
24. Husholdningsavfall. Krav til avfallsløsninger
25. Master, antenner og liknende installasjoner
Bestemmelser og retningslinjer til
arealformål og bestemmelsesområder
16.
16.
16.
17.
18.
19.
19.
19.
20.
Bebyggelse og anlegg
20.
26. Krav til tetthet
27. Lokalisering av dagligvareforretninger
28. Boligbebyggelse
29. Uterom for bolig
30. Fritidsbebyggelse
31. Sentrumsformål
32. Forretning
33. Råstoffutvinning
34. Andre typer nærmere angitt bebyggelse og anlegg
35. Kombinert bebyggelse og anlegg
20.
20.
20.
21.
22.
23.
24.
25.
25.
Samferdsel og infrastruktur
25.
36. Hovedvegnett for sykkel
37. Kollektivnett
25.
Grønnstruktur
26.
38. Grønnstruktur
26.
Landbruk-, natur- og friluftsformål
26.
39. Eksisterende boliger
40. Eksisterende fritidsboliger
41. Bruksendring av landbruksbygning
42. Salg av jordbrukseiendommer som tilleggsjord
26.
26.
Bruk og vern av sjø og vassdrag med tilhørende strandsone
26.
43. Brygger, adkomstveger og andre konstruksjoner
44. Drikkevann
26.
25.
25.
26.
26.
26.
Bestemmelser og retningslinjer til hensynssoner
27.
Sikrings-, støy- og faresoner
27.
45. Nedslagsfelt for drikkevann
46. Flom
47. Skred
48. Dambrudd
49. Storulykke
50. Soner med særlig hensyn til kulturmiljø (inkl. kulturlandskap)
51. Soner med særlig hensyn til naturmiljø
52. Soner med båndlegging etter lov om naturvern
53. Boplikt
54. Verna vassdrag
55. Sikringssone med råvannstunnel fra Nordsjø til Herøya
56. Sikringssone hovedvannledninger
57. Sikringssone for strandsettingsplasser og nødhavner
58. Sikringssone for låssettingsplasser
59. Faresone for skytebaner
27.
27.
28.
28.
28.
28.
28.
28.
29.
29.
29.
29.
29.
29.
29.
Soner for båndlegging i påvente av vedtak etter pbl
(pbl § 11-8 nr. 3 bokstav d)
29.
60. Grenlandsbanen
61. Ny gang- og sykkelbro
62. E18
63. Dalen næringsområde
29.
29.
30.
30.
5
6
Veiledning
Kommuneplanens arealdel 2014-2025 viser sammenhengen mellom framtidig
samfunnsutvikling og arealbruk i Porsgrunn kommune, og består av plankart,
bestemmelser med retningslinjer og en planbeskrivelse med konsekvensutredning
hvor det fremgår hvordan nasjonale mål og retningslinjer, og overordnede planer for
arealbruk, er ivaretatt. Plandokumentene gir rammer for forvaltning, planlegging av
arealer og søknad om tiltak.
Plankart og bestemmelser er juridisk bindende for arealplaner og tiltak. De juridisk
bindende bestemmelsene er vist med uthevet skrift. De utfyllende retningslinjene
er vist med kursiv sammen med bestemmelsene de utfyller. Retningslinjene gir ikke
direkte hjemmelsgrunnlag for vedtak. Innholdet er likevel viktig ved at bystyrets politikk
og forventninger til byutviklingen i planperioden utdypes. Retningslinjene skal legges til
grunn for arealplanlegging og ved søknad om tiltak, og vil i mange sammenhenger bli
innarbeidet med rettsvirkning i etterfølgende reguleringsplaner.
Generelle bestemmelser
Forholdet til andre planer, plankrav og rekkefølgekrav
1. Forholdet til kommunedelplaner (med arealdel)
Tidligere vedtatte kommunedelplaner med arealdel er innlemmet i kommuneplanens arealdel.
2. Forholdet til reguleringsplaner
Reguleringsplanene suppleres av kommuneplanens bestemmelser og retningslinjer
der tilsvarende tema ikke er behandlet i reguleringsplanene. Kommuneplanens
bestemmelser for Forretning (pkt. 32) gjelder foran reguleringsplaner vedtatt før
1.7.2008.
3. Strategiske kart og temakart
Se planbeskrivelsen for hvilke førende strategiske/tematiske planer som er knyttet til eller har
berøringspunkter med arealdelen.
Se Porsgrunn kommunes web-kart for hvilke førende temakart som er knyttet til eller har
berøringspunkter med arealdelen
4. Krav om reguleringsplan (pbl § 11-9 nr. 1)
4.1Plankrav
For områder vist som hovedformål bebyggelse og anlegg (pbl § 11-7 nr. 1) og
samferdselsanlegg (pbl § 11-7 nr. 2) kan tiltak som nevnt i pbl § 20-1 ikke finne sted før
det er utarbeidet reguleringsplan for området.
4.2Unntak
Tiltak etter pbl § 20-1 bokstav b-j og § 20-2 er unntatt plankravet.
Boligbebyggelse
I eksisterende områder vist som boligbebyggelse kan tiltak etter pbl § 20-1 bokstav a og
m og § 20-2, tillates uten reguleringsplan dersom det ikke søkes om mer enn maksimalt
4 boenheter og maksimalt 1500 m² nytt tomteareal. Tomtas utnyttelse skal være i
samsvar med de tettheter som gjelder for området (pkt. 26). Det skal dokumenteres at
bl.a. følgende punkt i bestemmelsene er ivaretatt: Landskap og grønnstruktur (pkt. 7),
Vann og vassdrag (pkt. 8 og 16), Byform og arkitektur (pkt. 9 og 10), Uterom (pkt. 29),
Transport og parkering (12 og 13), Flom (pkt. 46) og Skred (pkt. 47).
Fritidsbebyggelse
I eksisterende områder vist som fritidsbebyggelse utenfor 100-metersbeltet kan tiltak
etter pbl § 20-1 bokstav a og m og § 20-2, tillates uten reguleringsplan dersom det ikke
søkes om mer enn maksimalt 1 enhet og maksimalt 700 m² nytt tomteareal.
Andre formål
I eksisterende byggeområder vist som bebyggelse og anlegg kan det for andre formål
enn boligbebyggelse og fritidsbebyggelse tillates tiltak etter pbl § 20-1 bokstav a og §
7
8
20-2 på inntil 500 m² BRA, samt k-m uten reguleringsplan. Samlet nytt tomteareal det kan
søkes om skal ikke overstige 1000 m².
5. Rekkefølgekrav for etablering av samfunnsservice og teknisk infrastruktur og
forhold som skal avklares i reguleringsplan (pbl § 11-9 nr. 4 og nr. 8)
5.1
Generelt (pbl § 11-9 nr. 4)
Bebyggelse kan ikke tas i bruk før nødvendig samfunnsservice og teknisk infrastruktur
er etablert. Dette gjelder bl.a. skole, barnehage, adkomstveier, gang- og sykkelveier,
vann- og avløp, energiforsyning og uterom (uteoppholdsareal og lekeplass) for boliger,
skoler og barnehager.
5.2
Bergsbygda (pbl § 11-9 nr. 8)
Godkjenning av nye bruksenheter for bolig, fritidsbolig og næring med adkomst fra Fv4
Bergsbygdavegen sør for Bergsbygdavegen 164 (Døvika) skal ikke skje før gang- og
sykkelveg er etablert fra vegkryss Bergsbygdavegen/Oksumvegen (Vissevåg) til bro over
Bergselva, og minimum ensidig fortau er etablert i kurve fra Bergsbygdavegen 181 til
bru ved Røtuabekken og gang- og sykkelveg vist i reguleringsplan for Røtuaosen (PlanId
1008) er etablert.
Utbedring av trafikksikkerhetstiltakene i første avsnitt kan utføres i etapper. Dette sikres
i utbyggingsavtaler, som bestemmelser i reguleringsplaner. Utbyggingsavtalene legges
frem for Utvalg for plan og kommunalteknikk.
Rekkefølgekravet gjelder ikke for bygging av nytt skolebygg og for gjeldende
reguleringsplaner godkjent før denne plan.
Universell utforming og tilgjengelighet for alle
6. Universell utforming
6.1
Generelt (pbl § 11-9 nr. 5)
Ved reguleringsplanlegging og søknad om tiltak, skal det sikres god tilgjengelighet for
alle befolkningsgrupper. Bygninger og anlegg skal utformes slik at de kan brukes på like
vilkår av så stor del av befolkningen som mulig.
Prinsippene for universell utforming skal integreres i helhetsløsningen i planer og tiltak slik at
spesialløsninger i størst mulig grad unngås. Jf. Tilgjengelighetskriteriene i teknisk forskrift til
plan- og bygningsloven, Statens vegvesens håndbok 017, Veg- og gateutforming og Håndbok
278, Universell utforming av veger og gater.
6.2
Reguleringsplaner (pbl § 11-9 nr. 8)
Reguleringsplaner bør inneholde en redegjørelse for hvordan universell utforming kan ivaretas.
6.3
Søknad om tiltak
Ved søknad om tiltak bør det lages en prinsipplan for universell utforming som skal redegjøre
for bevegelsesmønster, ledelinjer, kryssutforming, møblering, materialbruk, belysning og
adkomst til bygninger. Prinsipplanen skal være i samsvar med hovednett for myke trafikanter
og samordnes med utomhusplan (pkt. 9.2).
Landskap, grønnstruktur og vann
7. Landskap og grønnstruktur (pbl § 11-9 nr. 6)
7.1Landskap
Viktige og svært viktige landskapsverdier i Grønn plakat (se Web-kart: temakart Landskap)
er sårbare for inngrep og skal ivaretas ved reguleringsplanlegging og søknad om tiltak. Dette
gjelder særlig de grønne sammenbindende høydedragene som danner langsgående rammer
for byen og viktige karaktertrekk som silhuetter og vegger, samt buffersone mot bebyggelse.
7.2Naturmangfold
Se Naturmangfoldslovens kapittel II ved reguleringsplanlegging og søknad om tiltak for
ivaretakelse av naturmangfoldet.
7.3
Sammenhengende grønnstruktur og grøntdrag (pbl § 11-9 nr. 8)
Det skal utvikles en sammenhengende grønnstruktur gjennom å koble større og
mindre grøntområder sammen. Grønnstrukturen skal ha et nett av ferdselsårer for
myke trafikanter (turveier, stier/snarveier) som knytter boliger, lokalsenter, skoler og
barnehager og rekreasjonsområder sammen.
Langs hver side av elva mellom bysentrene i Skien og Porsgrunn skal det sikres
sammenhengende grøntdrag med turvei.
På tvers av bybåndet skal det være sammenhengende grøntdrag med turvei som sikrer
tilgjengelighet mellom elva og de regionale friluftsområdene øst og vest for sentrum.
Det bør i størst mulig grad brukes stedegen vegetasjon i grønnstrukturen. Områder tilrettelagt
for lek, opphold og rekreasjon bør være universelt utformet.
For utforming av turveier, se pkt. 12.6 under Transport og parkering
I LNF- og friområder bør bredde på grøntdrag være minimum 30 meter og avstanden mellom
dem maksimalt 1 km.
8. Vann og vassdrag
8.1
Generelt (pbl § 11-9 nr. 6)
Langs vann og vassdrag skal naturverdier, landskap, kulturminner og friluftsinteresser
ivaretas. Langs alle vassdrag med årssikker vannføring (elver, bekker, vann og tjern)
skal det opprettholdes og om mulig utvikles et naturlig vegetasjonsbelte som ivaretar
viktige økologiske funksjoner, motvirker erosjon og bidrar til flomsikring og friluftsliv.
Ved søknad om tiltak (bebyggelse og anlegg) langs vannfronten bør utformingen av tiltakene
synliggjøre og utvikle stedets særtrekk. Naturlig vegetasjon bør i størst mulig grad bevares, og
ved nyetablering skal stedegen vegetasjon benyttes.
Langs resterende vann, vassdrag og myrer bør det være en 5 meter sone (beregnet fra kant)
for å sikre en kantvegetasjon som ivaretar dyreliv, estetikk og biologisk mangfold.
9
10
8.2
Byggegrenser langs vann og vassdrag (pbl § 11-9, pkt. 5)
-
-
-
Det tillates ikke tiltak etter pbl. §§20-1, 20-2 og 20-3 nærmere vassdrag enn 100 meter (pbl § 11-11 nr. 5).
I byggeområder langs vassdrag tillates ikke tiltak nærmere vassdrag enn 50 meter (pbl § 11-9 nr. 5).
Langs Porsgrunnselva tillates ikke tiltak nærmere vassdraget enn 20 meter. Langs Lilleelva/Leirkup til oppstrøms utløpet av Storediket tillates ikke tiltak nærmere vassdraget enn 20 meter (pbl § 11-9 nr. 5).
Byform og kulturmiljø
9. Byform og arkitektur
9.1
Generelt (pbl § 11-9 nr. 6)
Bebyggelsen skal tilpasses landskap/terrengform, eksisterende tomte- og
bebyggelsesstruktur og vegetasjon. Bebyggelsen skal utformes i samsvar med
sin funksjon og ta hensyn til tilgrensende bebyggelse når det gjelder plassering,
utnyttingsgrad, volum, takform, material- og fargevalg.
I skrånende terreng skal bygninger i størst mulig grad tilpasses terrenget og ikke legges
på planerte flater. Store skjæringer, fyllinger og murer skal unngås.
9.2Utomhusplan
Ved søknad om tiltak etter pbl § 20-1 og § 20-2 skal det utarbeides situasjonsplan
i samsvar med Grenlandsstandarden. Det skal også vurderes utarbeidelse av
utomhusplan. Utomhusplanen skal samordnes med prinsipplan for universell utforming
(pkt. 6.3) og overordnet overvannsplan (pkt. 16.2).
10. Bevaring av eksisterende bygninger og annet kulturmiljø (pbl § 11-9 nr. 7)
10.1Saksbehandling
Ved all saksbehandling etter plan- og bygningsloven skal oppdatert datasett med
kulturminner lastes ned fra Riksantikvarens kulturminnedatabase (www.askeladden.
ra.no) for å sikre at hensynet til kulturminner ivaretas.
10.2
Automatisk fredete kulturminner
Dersom det under gravearbeider, anleggsvirksomhet eller lignende støtes på automatisk
fredede kulturminner i tillegg til de som er registrert, skal arbeidet umiddelbart stanses
og de regionale kulturvernmyndigheter varsles i samsvar med kulturminneloven § 8.
Dette gjelder også for marine kulturminner.
10.3
Bevaringsverdige bygninger og hensynssone for bevaring av kulturmiljø
Ved utarbeidelse av planer og ved behandling av enkeltsaker skal, inntil ny verneplan
foreligger, verneplanen for områder i og ved bysenteret vedtatt av Bystyret 28.10.93
legges til grunn.
Den kulturhistorisk verdifulle bebyggelsen skal søkes bevart, og områdenes særpregede
miljø og identitet skal sikres. Parker, friareal, hager, alleer og verdifulle trær skal i størst
mulig grad bevares.
Ved søknadsbehandling av fradeling og/eller nybygg skal kvartalsstruktur,
bebyggelsesstruktur, gateløp, høyder og volum vektlegges.
Ved søknadsbehandling av eksisterende bygg, inklusive tilbygg og påbygg, skal
bygningers opprinnelige stiluttrykk og utseende vektlegges, slik at eventuell endring
tilpasses og underordnes eksisterende bebyggelse og strøkets karakter.
Ved søknadsbehandling av nybygg, påbygg og tilbygg skal det sammen med søknad
leveres en estetisk redegjørelse for det omsøkte tiltaket. Det skal redegjøres for:
-
Plassering av tiltaket i forhold til tilstøtende bebyggelse, gateløp og terrengforskjeller.
-
Byggehøyder i forhold til eksisterende byggehøyder
-
Form, karakter, volumer og gateløp
-
Materialbruk, fargebruk, detaljering
-Fasadeuttrykk
Før søknadsbehandling skal det vurderes om opprinnelige bygningsdeler kan repareres
eller restaureres i stedet for å utskiftes.
Viktige elementer som berører bygningens uttrykk, slik som volum, byggehøyder,
takform, taktekking, fasadekledning, vindusutforming og opprinnelig stiluttrykk skal
vektlegges i vurderingen av omsøkt tiltak.
Opprinnelig stiluttrykk skal dokumenteres ved bruk av bilder, tegninger eller detaljert
beskrivelse før eventuelle tiltak igangsettes.
Alle søknadspliktige tiltak på bygninger fra før 1850, samt bygninger med
verneinteresse, skal sendes til fylkeskommunen for uttalelse før vedtak.
Ved søknad om riving skal det innsendes en fagmessig tilstandsanalyse utført av en
uhildet fagperson med kunnskap om bevaringsverdige hus. Tilsvarende kan kreves ved
fjerning av opprinnelige bygningsdeler. Tilstandsanalysen skal tydelig vise omfanget av
skadene ved tekst og bilder. Det skal også redegjøres for hvilke tiltak som må gjøres for
å sette bygget i stand. Forslag til nytt bygg skal også foreligge ved søknad om riving.
Middelalderkirkegården ved Eidanger kirke er et automatisk fredet kulturminne. Innenfor
middelalderkirkegården er gravlegging kun tillat i gravfelt som har vært i kontinuerlig
bruk etter 1945. Gravfelt som ikke har vært i bruk etter 1945 skal ikke benyttes til
gravlegging eller andre inngrep. Alle inngrep i grunnen eller andre tiltak som kan virke
inn på det automatisk fredete kulturminnet er ikke tillatt med mindre det foreligger
dispensasjon fra kulturminneloven. Eventuell søknad om tillatelse til inngrep skal
sendes Riksantikvaren i god tid før arbeidet er planlagt igangsatt. Kostnader knyttet
til nødvendige undersøkelser og eventuelle arkeologiske utgravinger blir belastet
tiltakshaver.
11. Skilt og reklame (pbl § 11-9 nr. 5)
For bestemmelser om skilt og reklame, se vedlegg 3 Bestemmelser om skilt og
reklameinnretninger.
11
12
Transport og parkering
12. Transport
12.1
Generelt (pbl § 11-9 nr. 8)
Alle planforslag skal prioritere tilgjengelighet for gående, syklende og reisende med
kollektivtransport, og ta hensyn til virkningene for trafikksikkerhet og framkommelighet
på berørt vegnett.
12.2Jernbane
Det er forbudt uten etter avtale med kjøreveiens eier (Jernbaneverket) å oppføre bygning
eller annen installasjon, foreta utgraving eller oppfylling innen 30 meter regnet fra
nærmeste spors midtlinje, dersom ikke annet følger av reguleringsplan. Dette gjelder
ikke når sporanlegget er en del av offentlig eller privat veg.
12.3
Hovednett for myke trafikanter (bybåndet)
Innenfor bybåndet skal dokumentet Strategi og plan for myke trafikanter legges til
grunn ved reguleringsplanlegging og søknader om tiltak. Lokale ruter, overordna ruter,
snarveger og turveger for myke trafikanter skal sikres og etableres i samsvar med
hovednettet for myke trafikanter.
12.4Snarveger
Ved reguleringsplanlegging og søknad om tiltak skal snarveger innenfor plan-/
søknadsområdet kartlegges og sikres i planen, og det skal planlegges nye forbindelser
(snarveier) mellom viktige gangruter eller viktige målpunkt som bidrar til å forkorte
avstanden for myke trafikanter.
12.5
Hovedvegnett for sykkeltrafikk
Hovedruter for sykkel skal sikres og etableres i samsvar med plan for hovedvegnett for
sykkel. Nye utbyggingsområder skal tilrettelegges med effektive sykkelforbindelser til
hovedvegnettet.
12.6 Universell utforming av hele reisekjeder
For universell utforming av hele reisekjeder, se pkt. 6.1 under Universell utforming og
tilgjengelighet for alle.
12.7Turveger
Hovedturveger bør sikres med en bredde og utforming som gang-/sykkelveg med vekt på
universell utforming. I naturområder bør turvegen opparbeides med grusdekke. I byggeområder
kan turvegen visuelt integreres eller tilpasses den helhetlige utformingen.
Ved kompliserte terrengforhold bør supplerende traseer til hovedturveg etableres for å sikre
god kontakt med vannet.
Turveier langs elva mellom Skien og Porsgrunn bør reguleres med en bredde på 5 meter og
opparbeides med en bredde på 3 meter.
13. Parkering
13
NB! PARKERINGSNORMENE ER KUN VEILEDENDE.
BEHANDLING AV NYE NORMER VIL SKJE I EGEN SAK HØSTEN 2015
Det skal avsettes plass for biler og sykler på egen grunn i samsvar med soneavgrensingen, se
vedlegg 2 Parkeringssoner.
Bil
Sykkel
Arealbruk
A
C
B
maks
fast
fast
A
B
C
Forretning u /dagligvarer
1,3
2,0
2,0
2,0
2,0
2,0
Forretning: dagligvarer
2,0
3,0
3,5
2,0
2,0
2,0
**
2,0
3,0
**
0,3
0,4
Kontor
1,0
2,0*
2,0*
2,0
2,0*
2,0*
Kontor, under 300 kvm
2,0
2,5
3,0
1,5
1,0
1,0
Forretning: plasskrevende varer
* Gjelder for etablering på Herøya Næringspark, Herøya Industripark, Campus Kjølnes og Enger.
** Ikke ønskelig med etablering av slik virksomhet i denne sonen. For eventuelle unntak må
parkeringsnormen vurderes i hvert enkelt tilfelle
13.2
Parkering bolig og fritidsbolig
Parkering for bil og sykkel:
Tabellen viser antall parkeringsplasser pr. boenhet. Individuell parkering vil si at parkeringen
løses pr tomt/bolig og ikke i fellesanlegg.
Bil
Sykkel
Type parkering
A
A
C
B og C
B
Individuell parkering
Individuell boligparkering, felles
besøksparkering
Felles parkering
maks
fast
min
min
min
2
2
2
4
4
1,2
1,2
1,2
2
3
1
1,2
1,2
2
3
For fritidsbolig tillates 1 parkeringsplass pr. enhet. Besøksparkering skal løses i fellesanlegg.
For eksisterende boliger i sone A og B tillates oppføring av dobbeltgarasje ved individuell
parkering, selv om dette vil gi flere parkerings-/oppstillingsplasser enn normen tilsier. En
forutsetning for dette er at kravet til uterom er oppfylt.
Arealbruk
Grunnlag
Hotell
100 m² BRA
Restaurant
Bil
Sykkel
A
B
C
A
B
C
1-2
1-3
4-10
2
2
1
Gatekjøkken
10 seter
1
1
1-7
2
2
1
10 årsverk
1
1-2
5-9
2
2
2
Høyskole/ univ.
10 årsverk*
10 student
1
2-4
**
2
2
**
1
2
**
5
5
**
Skole
10 årsverk
1
2-4
48*
48*
48*
Barnehage
2-8
72 barn
2
4-8
6-12
2
2
2
0,1
Kino, teater
0,05 maks
15 plasser
0,05 maks
30 plasser
1-5
2
2
2
Idrettsanlegg
10
tilskuerplasser
0,1-0,5
2
2
1
Mosjonslokale
100 m² BRA
0,25
0,25-0,5
0,25-0,75
0,4
0,4
0,3
Kirke, forsamlings.
10 seter
0,05
0,25
1-6
2
2
2
Sykehjem
10 senger
1
1-2
2-4
2
2
1
10 seter
0,1
10 student
1
2
**
5
5
**
Skole
10 årsverk
1
2-4
48*
48*
48*
Barnehage
2-8
72 barn
2
4-8
6-12
2
2
2
0,1
Kino, teater
14
0,05 maks
15 plasser
0,05 maks
30 plasser
1-5
2
2
2
Idrettsanlegg
10
tilskuerplasser
0,1-0,5
2
2
1
Mosjonslokale
100 m² BRA
0,25
0,25-0,5
0,25-0,75
0,4
0,4
0,3
Kirke, forsamlings.
10 seter
0,05
0,25
1-6
2
2
2
Sykehjem
10 senger
1
1-2
2-4
2
2
1
Bensinstasj./service 10 årsverk
2
1-3
6-13
2
2
1
Bilverkstad
10 årsverk
2
3-8
6-13
2
2
1
Industri/verksted/
lager/engros
100 m² BRA
**
0,7
0,7
**
0,5
0,5
10 seter
0,1
* Årsverk: Betegnelse for det arbeid som kan utføres i løpet av ett år, av en arbeidstaker i full stilling.
* Sykkel: Årsverk skal inkludere sykkelplasser for elever ved videregående skoler samt barne- og
ungdomsskoler.
** Ikke ønskelig med etablering av slik virksomhet i denne sonen. For eventuelle unntak må
parkeringsnormen vurderes i hvert enkelte tilfelle.
13.4 Bestemmelser og retningslinjer for parkering
Plassering av campingvogn/bil, flyttbare hytter/boliger, tillates ikke i LNF-områder eller områder
for fritidsbebyggelse.
Ved all reguleringsplanlegging bør parkering planlegges samlet og primært være løst i
fellesanlegg.
Ved utbygging av nye områder bør parkering primært være løst i fellesanlegg som legger til
rette for sambruk. Disse fellesanleggene skal vurderes lagt under bakken.
Ved planlegging av fellesanlegg for sambruk mellom bolig og næring, kan det vurderes lavere
parkeringsdekning enn normene for bolig og næring samlet tilsier. Parkeringsanlegg bør i størst
mulig grad plasseres slik at gangavstanden fra bebyggelse til kollektivholdeplass er kortere
eller like lang som avstanden mellom bebyggelse og parkeringsanlegg.
For lokalsenter bør det vurderes alternativ bruk av parkeringsplassene på tidspunkt hvor
senteret har liten aktivitet, for eksempel på kveldstid og helligdager.
Større parkeringsarealer på mer enn 30 parkeringsplasser bør deles opp med vegetasjonsfelt.
Se også 16.4.
Ved etablering av parkering ved friluftsformål bør tiltaket tilpasses de stedlige forhold og være
uten fast dekke av hensyn til lokal overvannshåndtering.
13.5Mobilitetsplan
Ved etablering av offentlige og private virksomheter over 50 ansatte eller utbyggingsprosjekter
større enn 1000 m² BRA bør det utarbeides mobilitetsplan for den samlede transporten som
virksomheten skaper. Dette gjelder også ved søknad om bruksendring.
Tidligfase mobilitetsplan (kommunedelplan/områdeplan)
Mobilitetsplanen bør inneholde dokumentasjon og vurdering av indikatorer som har betydning
for omfang og plassering av parkeringsplasser.
Mobilitetsplan i detaljregulering og ved søknad om tiltak
Planen skal redegjøres for eventuelle endringer i forhold til tidligfase mobilitetsplan. Planen skal
videre beskrive mer detaljert om transportbehovet, og hvordan det tenkes løst.
Senterstruktur
14. Tjenesteyting, næring og kontor
14.1Senterstruktur
Region- og kommunesenter
Porsgrunn sentrum
Lokalsentre
Brevik, Heistad, Herøya, Hovenga, Langangen, Moheim, Skjelsvik, Stridsklev
HandelsområdeEnger
14.2
Offentlig/privat tjenesteyting
Etablering av offentlig/privat tjenesteyting med høy besøksfrekvens eller høyt
antall arbeidsplasser, slik som NAV-tjenester, tinghus, skattekontor, regionale
utdanningsinstitusjoner, kino, bibliotek, kulturhus, osv. er ikke tillatt utenfor bysentrum,
med unntak av tjenesteyting i form av sykehus.
14.3Næring
-
-
-
-
Utvikling av næring/arbeidsplasser bør hovedsakelig skje innenfor bybåndet.
Kontorvirksomheter bør fortrinnsvis lokaliseres i bysentrum.
Industrivirksomhet som kan medføre luft- og støyforurensing eller utslipp til vann, bør lokaliseres til Voldsfjorden/Frierfjorden.
Lager- og logistikkvirksomheter bør lokaliseres til overordnet vegnett (E18 og Rv 36).
Boligbygging
15. Fordeling av boligbyggingen
Minimum 80 prosent av kommunes utbygging av boliger pr 4. år skal skje innenfor
bybåndet, vist som bestemmelsesområde i plankartet. Maksimum 20 prosent av
boligbyggingen kan skje utenfor bybåndet.
Teknisk infrastruktur, miljøkvalitet og samfunnssikkerhet
16. Overvann
16.1
Samordning i arealplaner (pbl § 11-9 nr. 8)
I arealplaner skal terreng- og overflateutforming, grønnstruktur, vegetasjon og
overvannshåndtering samordnes. Overvann skal fortrinnsvis gis avløp gjennom
infiltrasjon i grunnen og åpne vannveier.
Reguleringsplaner skal kartlegge og sikre arealer for overvannshåndtering og beskrive
hvordan løsningene kan gi nye bruksmessige og visuelle kvaliteter til det offentlige rom.
For alle reguleringsplaner med bebyggelse og anlegg skal det utarbeides en rammeplan
for vann og avløp i henhold til kommunens VA-norm og Standard abonnentsvilkår for
vann og avløp. Rammeplanen skal vise hvordan overvannet skal håndteres.
16.2
Samordning ved søknad om tiltak
I forbindelse med rammesøknad skal det foreligge en godkjent overvannsplan. Denne
skal gi prinsippløsninger for området, sammenheng med overordnet hovedsystem og
15
16
dimensjonere og vise overvannshåndtering (inkludert åpne flomveier) og grønnstruktur.
Planen skal vise de nødvendige krav, løsninger og arealer for å kunne oppfylle kravet om
lokal håndtering av overvann. Overvannsplan skal samordnes med utomhusplan, se pkt
9.2.
Ved utbygging av mer enn 4 boenheter og alle øvrige bygninger og anlegg der overordnet VAplan ikke foreligger, skal vann- og avløpsløsninger avklares med kommunen. Ved behov kan
overordnet VA-plan kreves utarbeidet.
16.3Flomveier
Bygninger og anlegg skal utformes slik at naturlige flomveier bevares og tilstrekkelig
sikkerhet mot oversvømmelse oppnås.
Eksisterende bekker skal bevares så nært opptil sin naturlige form som mulig.
Bekkelukking tillates ikke. Lukkede vannveier bør åpnes og restaureres i den grad det er
praktisk gjennomførbart. Et særlig hensyn skal vises der bekken er anadrom.
16.4
Blågrønn faktor
For håndtering av overvann bør blågrønn faktor (BGF) anvendes som metode (se rapport
Blågrønn faktor 28.01.2014, Framtidens byer, Oslo og Bærum kommuner), eller tilsvarende
som er like godt dokumentert. Sammenhengende harde flater på over 500 m² (typisk
næringsarealer og p-plasser) bør ha en BGF på minimum 0,3. Arealer berørt av hensynssone
flomvei, kf pkt. 46.4, bør ha en BGF på minimum 0,6.
17. Kvikkleireskred, jordskred og steinsprang
17.1
Skredsikkerhet (pbl § 11-9 nr. 8)
Skredsikkerhet skal dokumenteres i plansammenheng. Der skredsikkerhet ikke er
dokumentert i reguleringsplan, skal dette gjøres ved byggesøknad.
17.2
Kvikkleireskred (pbl § 11-9 nr. 6)
I områder under marin grense skal eventuell forekomst av kvikkleire og rasfare vurderes
av geoteknikker. Sikringstiltak må være gjennomført før bygging.
NVEs retningslinje nr 2-2011: Flaum- og skredfare i arealplanar, eller etterfølgende revisjoner
av denne, skal legges til grunn for dokumentasjon av skredsikkerhet.
18. Radon (pbl § 11-9 nr. 6)
Nye boliger, institusjoner og innendørs arbeidsplasser skal sikres mot radon.
19. Forurenset grunn (pbl § 11-9 nr. 6)
Alle tiltak skal planlegges og gjennomføres slik at forurensing fra grunnen ikke kan føre til
helse- eller miljøskade, kf. Forskrift om begrensning av forurensning
20. Elektromagnetisk felt (pbl § 11-9 nr. 6)
Ved reguleringsplanlegging og søknad om tiltak skal avstand fra høyspenningsanlegg til
bygg for varig opphold, samt tilhørende uteareal og lekeplasser, ikke ligge nærmere enn
en grense for magnetfeltet på 0,4 μT (mikroTesla).
Ved etablering av boliger, barnehager, skoler og utelekeområder og andre rekreasjonsområder
nær høyspentanlegg eller transformatorstasjoner, skal det foretas en utredning av virkningene
dersom det elektromagnetiske feltet ved gjennomsnittlig årlig strømbelastning overstiger
0,4 μT. Det samme gjelder ved etablering av høyspentanlegg eller transformatorstasjoner.
Utredningene skal foreslå avbøtende tiltak.
21. Støy
21.1
Statlige retningslinjer (pbl § 11-9 nr. 8)
Miljøverndepartementets retningslinjer for støy i arealplanlegging, T-1442/2012, skal legges til
grunn for planlegging og tiltak etter pbl § 20-1. Retningslinjene skal også følges ved planlegging
av landingsplass og nye traseer for helikopterflyging.
21.2
Støyfaglig utredning (pbl § 11-9 nr. 8)
Ved regulering eller søknad om tiltak som kan produsere økt støy, skal det følge
en støyfaglig utredning med redegjørelse for eventuelle avbøtende tiltak. Den
skal inneholde beregning og kartfesting av støysoner, påvirkning på nærliggende
støyømfintlig bruk og forslag til avbøtende tiltak, inkludert en vurdering av effekten av
disse.
Ved reguleringsplanlegging eller søknad om støyende næringsvirksomhet skal det
fastsettes maksimumsgrenser for støy for tidsrommet 23-07, søn- og helligdager,
maksimumsgrenser for dag og kveld, samt ekvivalente støygrenser.
Ved regulering eller søknad om tiltak skal det alltid redegjøres for støysituasjon og
hvordan eventuell støyproblematikk blir ivaretatt.
Ved regulering eller søknad om tiltak med beliggenhet rundt eksisterende støyende
virksomhet (veg over 8000 ÅDT, jernbane, havner, terminaler, skytebaner, motorsport/
øvingsbaner og støyende industribedrifter og annen støyende virksomhet) skal
støyfaglig utredning foreligge med redegjørelse for eventuelle avbøtende tiltak.
21.3
Unntak i gul sone (jf. tabell for støysoner)
Det tillates støyfølsom (skoler, barnehager, boliger, sykehus, pleieinstitusjonerm og
rekreasjonsarelaer) arealbruk i gul støysone, dersom bebyggelsen har en stille side med
støynivå under 55 dB og tilgang til egnet uteplass med tilfredsstillende støynivå under
55 dB. For boliger må boenhetene være gjennomgående og ha en stille side hvor uterom
kan plasseres.
21.4
Unntak i rød sone (jf. tabell for støysoner)
I rød støysone tillates det ikke støyfølsom arealbruk. Etablering av nye boliger kan
likevel vurderes i områder vist som sentrumsformål og elvebyen (området er definert i
ATP Grenland, datert 17.06.2014) med støynivå (Lden) inntil 70 dBA ved fasade, dersom
boenhetene er gjennomgående og har en stille side hvor uterom kan plasseres. Dersom
nye boliger skal etableres i disse områdene kreves støyreduserende tiltak i aktuell(e)
fasade(r). Minst halvparten av rom for varig opphold og minst ett soverom skal vende
mot stille side.
17
18
Støykilde
Vei
Lden 55 dB
Bane
Lden 58 dB
Flyplass
Lden 52 dB
Øvrig industri
Havner og
terminaler
Utendørs støynivå,
lørdager og
søndager/helligdager
Støysone
Utendørs
støynivå i
nattperioden
kl. 23-07
L5AF 70 dB
Industri med
helkontinuerlig
drift
Utendørs
støynivå
Gul sone
Uten impulslyd:
Lden 55 dB
Uten impulslyd:
Lden 55 dB
Levening 50 dB
Uten impulslyd:
Lørdag: Lden 50 dB
Søndag: Lden 45 dB
Med impulslyd:
Lden 50 dB
Levening 45 dB
Med impulslyd:
Lørdag: Lden 45 dB
Søndag: Lden 40 dB
Uten impulslyd:
Lden 55 dB
Med impulslyd:
Lden 50 dB
Lden 65 dB
Utendørs
støynivå i
nattperioden
kl. 23-07
L5AF 85 dB
L5AF 75 dB
Lden 68 dB
L5AF 90 dB
L5AS 80 dB
Lden 62 dB
L5AS 90 dB
Lnight 45 dB
LAFmax 60 dB
Med impulslyd:
Lden 50 dB
Rød sone
Lnight 45 dB
LAFmax 60 dB
Lnight 45 dB
LAFmax 60 dB
Utendørs
støynivå
Utendørs støynivå,
lørdager og
søndager/helligdager
Uten impulslyd:
Lden 65 dB
Lnight 55 dB
LAFmax 80 dB
Med impulslyd:
Lden 60 dB
Uten impulslyd:
Lden 65 dB
Levening 60 dB
Uten impulslyd:
Lørdag: Lden 60 dB
Søndag: Lden 55 dB
Med impulslyd:
Lden 60 dB
Levening 55 dB
Med impulslyd:
Lørdag: Lden 55 dB
Søndag: Lden 50 dB
Uten impulslyd:
Lden 65 dB
Lnight 55 dB
LAFmax 80 dB
Lnight 55 dB
LAFmax 80 dB
Med impulslyd:
Lden 60 dB
Motorsport
Lden 45 dB
L5af 60 dB
Aktivitet bør
ikke foregå
Lden 55 dB
L5af 70 dB
Aktivitet bør
ikke foregå
Skytebaner
Lden 30 dB
LAlmax 60 dB
Aktivitet bør
ikke foregå
Lden 35 dB
LAlmax 70 dB
Aktivitet bør
ikke foregå
Vindturbiner
Lden 45 dB
-----
Lden 55 dB
-----
21.5
Stille soner
Komponent
Luftforurensningssone
1
Lydnivå i grønnstruktur bør holdes
under 55 dBA og et lydnivå
Gul sone
Rød ned
sonemot 50 dBA bør
tilstrebes. I og i nærheten av rekreasjonsområder
med lydnivå under
50 dBA, såkalte stille
PM 10
35 µg/m3 7 døgn per år
50 µg/m3 7 døgn per år
soner,
skal utbygging og endring av virksomhet planlegges slik at økning av støynivået i
NO2
rekreasjonsområdet
unngås.
3
2
3
2
Helserisiko
22. Luftkvalitet
40 µg/m vintermiddel
40 µg/m årsmiddel
Personer med alvorlig luftveis- og
hjertekarsykdom har økt risiko for
forverring av sykdommen.
Personer med luftveis- og
hjertekarsykdom har økt risiko for
helseeffekter. Blant disse er barn med
luftveislidelser og eldre med luftveis- og
hjertekarlidelser mest sårbare.
22.1 Krav til luftkvalitet (pbl § 11-9 nr. 8)
Friske personer vil sannsynligvis ikke ha
helseeffekter
Alle
tiltak bør planlegges slik at
luftkvaliteten innendørs og utendørs blir tilfredsstillende.
1
Bakgrunnskonsentrasjonen er inkludert i sonegrensene.
2
Miljøverndepartementets
retningslinje
for behandling av luftkvalitet i arealplanlegging T-1520,
Vintermiddel defineres som perioden fra 1. nov til 30. april.
bør legges til grunn for reguleringsplanlegging og søknad om tiltak etter plan- og bygningsloven
§ 20-1.
I områder med brudd på forskrift om lokal luftkvalitet (forurensningsforskriftens kap. 7) tillates
det generelt ikke bebyggelse som er følsom for luftforurensing.
Det bør ikke tillates bebyggelse med formål som er følsom for luftforurensning nærmere
tunnelåpninger enn 50 til 100 meter, avhengig av trafikkmengde.
Dersom søknad om tiltak oppfyller krav til støyfaglig utredning skal luftkvalitet kartlegges, og
redegjørelse foreligge for eventuelle avbøtende tiltak.
Havner og
terminaler
Uten impulslyd:
Lden 55 dB
Lnight 45 dB
LAFmax 60 dB
Med impulslyd:
Lden 50 dB
Motorsport
Lden 45 dB
L5af 60 dB
Uten impulslyd:
Lden 65 dB
Med impulslyd:
Lden 60 dB
Aktivitet bør
ikke foregå
Skytebaner
30 sone
dB
Aktivitet bør
22.2
Unntak forLden
rød
(jf. tabell for luftkvalitet)
LAlmax 60 dB
ikke foregå
Lden 55 dB
L5af 70 dB
Aktivitet bør
ikke foregå
Lden 35 dB
LAlmax 70 dB
Aktivitet bør
ikke foregå
I rød sone skal det normalt ikke tillates arealbruk som er følsom for luftforurensning.
Vindturbiner
Lden 45 dB
----den 55 dB
Unntak
kan bare skje
i senterområder og elvebyen,
etter enLhelsefaglig
vurdering.
Uteareal skal sikres tilfredsstillende luftkvalitet.
Komponent
PM 10
NO2
Helserisiko
Lnight 55 dB
LAFmax 80 dB
1
Gul sone
Luftkvalitet
Rød sone
35 µg/m3 7 døgn per år
50 µg/m3 7 døgn per år
40 µg/m3 vintermiddel2
40 µg/m3 årsmiddel2
Personer med alvorlig luftveis- og
hjertekarsykdom har økt risiko for
forverring av sykdommen.
Personer med luftveis- og
hjertekarsykdom har økt risiko for
helseeffekter. Blant disse er barn med
luftveislidelser og eldre med luftveis- og
hjertekarlidelser mest sårbare.
Friske personer vil sannsynligvis ikke ha
helseeffekter
Bakgrunnskonsentrasjonen er inkludert i sonegrensene.
2
Vintermiddel defineres som perioden fra 1. nov til 30. april.
1
23. Energibruk i bygg (pbl § 11-9 nr. 6)
Ved planlegging og søknad om tiltak skal miljøvennlige alternative energikilder/
løsninger utredes. Ved søknad om tiltak skal det redegjøres for de vurderingene som er
gjort for å oppnå redusert energibruk, klimagassutslipp og bruk av alternative, fornybare
energikilder.
Innenfor konsesjonsområdet for fjernvarme skal bygg med grunnflate større enn 500
kvm BRA kunne kobles til nettet.
24. Husholdningsavfall. Krav til avfallsløsninger
Antall boenheter
Avfallsløsning
A: færre enn 20 boenheter
Småbeholdere på hjul
B: fler enn 20 boenheter
Nedgravd container (dypoppsamler)
Det forutsettes boligtetthet på minimum 3 boenheter per dekar for at krav b skal utløses
(jf. pkt. 26 Krav til tetthet).
For tekniske krav til nedsetting/bygging av dypoppsamlere, plassering av beholdere mv, vises
det til kommunalteknisk norm og til forskrift om renovasjon i Porsgrunn kommune (Bystyret –
sak 16/03).
25. Master, antenner og liknende installasjoner (pbl § 11-9 nr. 6)
Ved søknad om tiltak bør hensynet til landskapet vektlegges, Kf. 7.1 Landskap. Tiltaket bør
i størst mulig grad harmonisere med/innpasse seg omgivelsene, herunder valg av farge på
installasjoner, plassering i terreng, kamuflering, mm. Samlokalisering (med eksisterende
installasjoner) bør etterstrebes.
-----
19
20
Bestemmelser og retningslinjer til arealformål og
bestemmelsesområder
Bebyggelse og anlegg
26. Krav til tetthet
Type formål/bestemmelsesområde
Minimumskrav til tetthet
Bysentrum
6 boenheter pr daa
Sone rundt bysentrum (1 km)
4 boenheter pr daa
Elvebyen
4 boenheter pr daa
Lokalsenter
4 boenheter pr daa
Sone rundt lokalsenter (500 m)
3 boenheter pr daa
Resten av bybåndet
2 boenheter pr daa
Tetthet skal beregnes per reguleringsplan. Interne veier og lekeplasser inngår i
beregningsgrunnlaget, mens skoler, friområder og andre felles funksjoner ligger utenfor.
27. Lokalisering av dagligvareforretninger
I områder for bebyggelse og anlegg kan det plasseres dagligvareforretning på inntil 1500
m² BRA (inkl. lager). Det skal dokumenteres at etableringen ikke vil ha et kundegrunnlag
som overlapper vesentlig med tilsvarende forretning i nærmeste senterområder.
Lokaliseringen må være inntil hovedveg og ha trafikksikker adkomst for gående og
syklende. Det skal være gangavstand til kollektivnett. Bygget skal gis utforming og
materialvalg som legger vekt på estetiske hensyn.
For å få en god arealutnyttelse, skal forretningsbygget kombineres med boligbebyggelse der
det er eksisterende boliger i eller inntil området, evt. med andre formål som gjelder i området.
Det er en forutsetning at bygningen kan tilpasses den eksisterende bebyggelsen i området når
det gjelder struktur, volum, høyde og materialvalg.
28. Boligbebyggelse
28.1Byggegrense
Garasje/uthus skal klart underordnes boligen i størrelse og høyde. Hvis annet ikke
fremgår av plan, kan garasje/uthus med inntil 50 kvm BYA med maksimal mønehøyde på
5 meter plasseres inntil 1 meter fra nabo.
28.2 Bokvalitet
Det tillates ikke ensidig belyste østvendte eller nordvendte boliger.
28.3
Variert boligsammensetning
Ved reguleringsplanlegging skal det legges vekt på en variasjon av bygningstyper og
boligstørrelse. Tilliggende områders boligstruktur skal tas med i vurderingene.
28.4
Forbindelse til lokalsenter og grønnstruktur
Fra alle nye boliger skal det være mulig å bevege seg trygt som fotgjenger eller syklist til
nærmeste lokalsenter og til overordnet grønnstruktur.
29. Uterom for bolig
29.1
Definisjon
Uterom er arealer egnet for uteopphold og lek i det fri for beboerne. Uterom er både lekeog uteoppholdsareal som skal brukes felles av beboerne, og uteoppholdsareal for den
enkelte boenhet.
Areal som ikke defineres som uterom er:
-
Areal inntil kjøreveger eller parkeringsplasser hvor det ikke er tilstrekkelig skjerming mot bl.a støy- og luftforurensing
-
Typiske kant- og restarealer rundt bebyggelse
-
Alt terreng brattere enn 1:3, unntatt der det skal tilrettelegges og opparbeides til akebakke med nødvendige tilleggsareal
-
Fellesareal som er dårlig tilgjengelig for dem det skal være felles for, f.eks takterrasse med begrenset antall oppganger
-
Terrasser og balkonger som er grunnere enn 1,3 meter
Type område/bolig
Minimumskrav til
samlet uterom
Sentrum og lokalsenter
20 % av BRA
Leiligheter (fra 5 boenheter)
og sekundærbolig
30 m²/100 m² BRA
boligformål eller pr boenhet
Minimum andel av uterom som skal
være felles uterom (felles leke- og
uteoppholdsareal)
70 %
50 %. Arealet skal ligger på terrengnivå og
være kompakt og sammenhengende.
Småhus (rekke-, atriumshus 50 m²/100 m² BRA boligformål 50 %. Arealet skal ligger på terrengnivå.
og to- og firemannsboliger) eller pr boenhet. Minimum
sammenhengende areal: 5x7
m (pr boenhet)
Enebolig
125 m²/ boenhet. Minimum
sammenhengende areal: 7x9
m (pr boenhet)
20 %. Arealet skal ligger på terrengnivå.
For utbygging under 400 m² (BRA) eller med 4 boenheter eller mindre er det ikke krav om
felles uterom.
Uterom skal være opparbeidet og godkjent før innflytting i første bolig.
29.3
Lekeplasser (gjelder utenfor sentrumsformål)
Småbarnslekeplass:
Alle felles uterom skal inneholde et eller flere areal som egner seg for småbarnslek, dvs.
for barn under 6 år. Det skal være en småbarnslekeplass på minimum 150 m² for hver
25 boenhet. Område for småbarnslek skal ikke ligge lenger enn 50 m fra boenhet. For
eneboliger tillates en avstand på inntil 100 m.
Nærlekeplass:
I felles uterom på 1200 m² eller mer skal det tilrettelegges for lek for større barn. Arealet
bør ha en mest mulig kompakt og sammenhengende form og ikke være mindre enn
1000 m². Avstanden fra boenhet skal ikke overstige 200 m. Småbarnslekeplass og
nærlekeplass kan samlokaliseres.
21
22
Ballplass:
En større ballplass på 2,5 daa skal være tilgjengelig for alle i nærområdet og bør
primært lokaliseres på offentlig friareal og planlegges som del av den kommunale
grønnstrukturen. Det må være plass til en bane på 22 x 42 m. Avstanden fra bolig bør
ikke være over 500 m. Ved store feltutbygginger kan den inngå som del av felles uterom.
29.4
Retningslinjer for kvalitet på uterom
-
Uterom skal ha gode klima- og solforhold. Arealene plasseres og opparbeides med sikte på best mulig utnyttelse av solforhold og lokalklima. Det skal skjermes mot vanlig v
vindretning og området skal ha sol på minst halvparten av arealet kl 15 vårjevndøgn.
-
Felles uterom skal ha støynivå på maks. 55 dB(A).
-
Felles uterom skal ha utforming og innhold for varierte aktiviteter tilpasset alle aldersgrupper. De skal opparbeides med høy kvalitet i utforming og materialbruk.
-
Felles uterom skal ha et grønt preg. Vannelementer kan regnes som del av grøntareal. Minst 20 % av terreng eller lokk på/over gateplan skal ha vegetasjonsdekke på minst 0,8 meter for å kunne beplantes med busker og trær. Minst 20 % av takterrasse/
takhager skal kunne beplantes. Arealet skal utformes slik at det kan etableres
tilstrekkelig vegetasjonsdekke for robust vegetasjon i ulike høyder
-
Takterrasse/takhage skal være utformet slik at den gir tilstrekkelig sikkerhet og trygghet, med særlig vekt på barns bruk. Takterrasse/takhage skal utformes slik at utearealene får tilstrekkelig le.
-
Ved etablering av uterom på lokk over gate-/terrengnivå sikres løsninger som ivaretar gode gangforbindelser til nærliggende grøntområder.
-
Faremomenter som riks- eller fylkesvei, elv og lignende må ikke skille bolig og lekeareal.
29.5
Retningslinjer for sentrum og lokalsenter
-
-
-
-
Uteoppholdsarealet kan legges til terreng, på lokk eller på takterrasser.
Lekeareal kan legges til terreng eller på lokk over næringsareal, dvs. at det legges til boligenes nederste plan. Lekeareal for barn i barnehagealder kan legges til takterrasse dersom det etableres sittegrupper i tilknytning til lekeplassen, samt at takterrassen er utformet med tilstrekkelig sikkerhet for barn.
Lekeareal kan legges til fellesområder som parker og andre felles lekearealer, dersom atkomst mellom park og boliger er trafikk¬trygg for barn og er under 250 m.
Felles uteoppholdsareal kan legges til friområder som parker og torg dersom atkomst mellom friområde og boliger er mindre enn 100 m.
29.6Avvik
Bestemmelsene og retningslinjene skal ikke fravikes uten at det foreligger særlig grunn. Fordi
kravet til uterom har et viktig helseaspekt vil kommunen være tilbakeholden med å tillate
boliger uten mulighet for å oppholde seg ute med en viss kvalitet på uterommet. Hensynet til
bevaring av antikvarisk verdifull bebyggelse kan være en særlig grunn til avvik. Avvik fastlegges
i reguleringsplan eller som dispensasjon til byggesak.
30. Fritidsbebyggelse
30.1
Landskap og tilpassing
Fritidsboliger skal tilpasses naturlig terreng og ikke bryte med silhuetten. Framtredende
landskapsformer og utsiktspunkter skal ivaretas. Eksisterende terreng og stedlig
vegetasjon skal i størst mulig grad bevares. I skrånende terreng skal bygninger i størst
mulig grad tilpasses terrenget. Store skjæringer, fyllinger og murer skal unngås.
Bebyggelsen skal gis en dempet og harmonisk material- og fargebruk, og skal tilpasses
den omkringliggende bebyggelsen. Avvik eller brudd med tilgrensende bebyggelse kan
vurderes i tilfeller hvor disse tilfører området nye kvaliteter. Reflekterende takmateriale
tillates ikke.
Ved planlegging skal det påses at allmennhetens tilgang blir opprettholdt og eventuelt
forbedret. Stier i området skal ivaretas.
30.2Utforming
I framtidige og eksisterende områder skal fritidsbebyggelsens totale bebygde areal
(BYA) ikke overstige 100 m², gesimshøyden ikke overstige 4,5 m og mønehøyden
ikke overstige 6 m målt fra gjennomsnittlig planert terreng. Dersom det av tekniske
og terrengmessige årsaker ikke er mulig å samle arealet i ett bygg kan det tillates
frittliggende bod på inntil 15 m² ikke lenger unna enn 5 meter fra hovedbygg.
30.3Terrasse/veranda
Terrasse/veranda skal være fysisk tilknyttet fritidsbolig og ikke overstige 30 m².
Inntil 20 m² av terrasse/veranda tillates åpent overbygd. Pilarer for terrasse/veranda skal
ikke overstige 0,5 meter, målt fra eksisterende terreng.
30.4
Eksisterende hytteområder
Ved fradeling tillates tomter på maksimalt 700 m². Det tillates oppført ett bygg pr tomt.
30.5 Tilknytning til offentlig vannforsyning og avløpsnett
All fritidsbebyggelse kan pålegges tilknytning til offentlig vann- og avløpsnett etter pbl §
30-6.
31. Sentrumsformål
31.1
Region- og kommunesenter
Porsgrunn sentrum er regionsenter og kommunesenter. Her lokaliseres funksjoner og
tjenester som skal betjene hele Grenland og hele Porsgrunn kommune.
Innenfor bysenteret skal det være publikumsrettede funksjoner på bakkeplan.
Ved reguleringsplanlegging og søknad om tiltak kan det tillates boliger på bakkeplan i
Olavsgate og i Huken.
31.2 Lokalsenter
Generelt
Lokalsentrenes rolle er å dekke lokale behov til daglig handel og tjenester. Det bør være god
tilgjengelighet for gående, syklende og kollektivreisende fra området sentrene skal betjene.
Senteret skal tilrettelegges for virksomheter som vil bidra til å fremme lokalsentrenes rolle.
Dette betyr at funksjoner som dagligvareforretning, kafé, post, banktjenester, ungdomsklubb,
kultur- og fritidstilbud, helsestasjon, legesenter, boliger skal søkes plassert i lokalsenteret.
Næringsvirksomhet som ikke først og fremst betjener nærområdet, som for eksempel
bilforretning, engroshandel og lignende skal ikke legges innenfor senteret. På bakkeplan skal
det være publikumsrettede funksjoner. Arealene skal være effektivt utnyttet.
23
24
Handelsareal
Dersom samlet bruksareal til handel i lokalsenteret overstiger 3000 m2 BRA skal det
gjennomføres en handelsanalyse. Dokumentasjonen skal utarbeides ved bruk av ATP
handelsmodell (jf. ATP Grenland). Eksisterende handelsvolum kan videreføres uten at
det stilles krav om handelsanalyse.
Bygninger
-
Bygningers størrelse, form og lokalisering skal bl.a. ha som mål å bidra til å skape gode uterom, torgplasser osv. som gir intimitet og trygghet.
-
Bygningene skal ha fasader, innganger mm. som bevisst henvender seg til de uteområder butikkene skal samspille med.
-
Lokalsenteret skal ikke framstå med klare baksider, men invitere til bruk uansett fra hvilken retning man kommer.
-
Bygningene skal utformes og plasseres på en slik måte at det styrker opplevelsen av at de hører sammen og er en del av lokalsenteret.
Varelevering
Vareleveranse skal legges til den side av bygning som gir optimal trafikal løsning og slik at det
skjer via én veg, og til ett sted. Atkomst til varelevering skal løses på en slik måte at den ikke
kommer i konflikt med myke trafikanter og parkering i området.
Atkomst
Atkomster skal legges slik at beboerne i området ”inviteres” inn og ”forbikjørende” synes det er
naturlig å stoppe her. (Fremmer bruken av senteret). Atkomst for varelevering skal løses slik at
all leveranse skjer via én vei, og til ett sted. Senteret skal ha gode og trygge atkomster for myke
trafikanter i nærmiljøet.
Veg
Interne veger skal legges slik at de opptar minst mulig areal (arealeffektivt). Kjøreareal og
gangareal skal separeres slik at utearealene oppleves som trygge for gående og syklende.
Park/lek/torg/grønt
Uteareal skal utformes slik at de stimulerer til opphold og fungerer som gode møteplasser til
bruk for alle.
Arealene skal legge til rette for både aktiviteter og rekreasjon. Utearealene skal ha gode
kvaliteter med hensyn på materialvalg. Det skal settes av plass til informasjonstavle innenfor
disse områdene.
32. Forretning
32.1
Forretning/handelsområder med minimumskrav til handelsenhet
Enger er et regionalt handelsområde for store handelsenheter. Minste tillatte størrelse pr
handelsenhet er 3000 m².
Virksomheter som var etablert før areal- og transportplanen før Grenland ble vedtatt
(17.06.2014) kan utvide uten at arealkravet gjelder. Arealkravet gjelder heller ikke for
plasskrevende varer, kf.32.2.
Fra hovedinngang til den enkelte handelsenhet på Enger skal det være maksimalt 400 m til
nærmeste busstopp på metrosystemet. Forbindelse til busstopp skal være trygg og tydelig
skiltet.
32.2
Forretning/plasskrevende varer
Det tillates kun handelsvirksomhet der den dominerende delen av vareutvalget er biler,
båter, campingvogner, landbruksmaskiner, trelast og større byggevarer, samt utsalg fra
hagesentre og planteskoler. Listen er uttømmende.
33. Råstoffutvinning
For nye områder avsatt til råstoffutvinning kan arbeid og tiltak etter pbl § 20-1 ikke finne
sted før området inngår i reguleringsplan. Reguleringsplan skal vise omfang, etappevis
uttak, terrengtilpasning og avslutning med plan for istandsetting og etterbruk.
34. Andre typer nærmere angitt bebyggelse og anlegg
Det tillates kun etablering av ny brannstasjon på område avsatt til andre typer nærmere
angitt bebyggelse og anlegg sørvest på Sandøya ved småbåthavnen.
35. Kombinert bebyggelse og anleggsformål
For område øst for “Gamle teknikeren” i plankartet vil detaljert avgrensing mellom
område for bebyggelse og anlegg (boligbebyggelse) og grønnstruktur (friområde) bli
avklart gjennom den varslede igangsatte reguleringsplanprosessen for “Område ved
Gamle teknikeren (planID 248). Området kan også inneholde torgfunksjon.
For område ved Pors stadion i plankartet vil detaljert avgrensing mellom bebyggelsesog anleggsformålene idrett, bolig og næring bli avklart gjennom den varslede
igangsatte reguleringsplanprosessen for “Porsbanen” (planID 145). Hovedformålet i
reguleringsplanen skal være idrett, og næringsbebyggelse skal avgrenses til arealene
mot Porsgrunnsvegen.
For område Kjølnes tillates kun handel som kan relateres til høyskole/studentsamfunn.
For øvrige kombinerte formål bebyggelse og anlegg – se tabell på plankartet (pdfformat).
Samferdsel og infrastruktur
36. Hovedvegnett for sykkel
Hovedveinett for sykkel, se vedlegg 1, skal legges til grunn ved reguleringsplanlegging
og søknad om tiltak. Se også pkt. 12 Transport.
37. Kollektivnett
I kollektivtraseer, se vedlegg 1, skal det ikke etableres nye kryss, rundkjøring eller
av-/påkjørsler som reduserer bussens framføringshastighet. Ved utforming av
kryssløsninger i traseer for metrobuss skal man prioritere framkommelighet for buss på
bekostning av sideveistrafikk.
Ved utarbeidelse av reguleringsplaner som grenser til trasé for metrobuss skal det
settes av areal til framtidig kollektivfelt der dette er nødvendig.
25
26
Grønnstruktur
38. Grønnstruktur
Tiltak for å fremme friluftslivet, turveger og områder for lek og rekreasjon kan tillates
dersom viktige økologiske funksjoner blir opprettholdt.
Landbruk-, natur- og friluftsformål
39. Eksisterende boliger
Erstatningsbolig, tilbygg og påbygg på eksisterende bolig i LNF-områder krever behandling
gjennom dispensasjon.
40. Eksisterende fritidsboliger
Utvidelser, tilbygg og utbygging av fritidsbebyggelse i LNF-områder må vurderes i hvert enkelt
tilfelle og skal behandles som dispensasjon.
41. Bruksendring av landbruksbygning
Bruksendring av landbruksbygning til næring krever behandling gjennom dispensasjon. Vedlagt
søknaden skal det følge beskrivelse som begrunner den næringsmessige effekten av tiltaket,
herunder trafikkbelastning.
42. Salg av jordbrukseiendommer som tilleggsjord
Når jordbrukseiendommer blir solgt som tilleggsjord, kan bebyggelsen fradeles som
boligeiendom
Bruk og vern av sjø og vassdrag, med tilhørende strandsone
43. Brygger, adkomstveger og andre konstruksjoner
Tiltak på brygger, adkomstveger og andre konstruksjoner krever behandling gjennom
dispensasjon. Et begrenset omfang og tilpasning til omgivelsene bør etterstrebes. Moloer og
flytemoloer kan tillates for fellesanlegg for over 20 båter.
Endringer i terrenget skal unngås. Fellesanlegg og adgang for allmennheten skal tilstrebes.
Marine naturtyper skal hensynstas ved reguleringsplanlegging og tiltak etter pbl § 20-1.
Etablering og vedlikehold av kunstige sandstrender er søknadspliktig og skal vurderes etter pbl
§ 20-1 og forurensningsloven § 11.
44. Drikkevann
44.1
Hovedvannkilder i Porsgrunn kommune:
-
-
Mjøvann (hele nedslagsfeltet ligger i Skien kommune)
Farris (deler av nedslagsfeltet ligger i Porsgrunn kommune)
Bestemmelser og retningslinjer til hensynssoner
Sikrings-, støy- og faresoner (pbl § 11-8 nr. 3 bokstav a)
Hensynssoner vist på plankartet kan være mangelfulle og må der det er mulig suppleres med
hensynssoner i gjeldende reguleringsplaner.
45. Nedslagsfelt for drikkevann
45.1
Forbud mot tiltak
Innenfor nedslagsfeltet til drikkevann er det forbud mot tiltak som kan forurense drikkevann.
45.2
Utfyllende retningslinjer
-
Drikkevannsforskriften med veiledning gir utfyllende bestemmelser om sikring av
drikkevannskilder
-
Den enkelte vannverkseier gir utfyllende informasjon om bestemmelser om bruken av
vannkilden, inkludert nedslagsfeltet
-
Alle planer om tiltak i vannkilden, inkl. nedslagsfeltet, skal forelegges vannverkseier til
uttalelse
46. Flom
46.1Generelt
Reguleringsplaner og tiltak etter plan- og bygningsloven § 20-1 som berører
hensynssone for flom og havnivåstigning skal planlegges og utformes slik at
tilstrekkelig sikkerhet oppnås. Behov for risikoreduserende tiltak skal alltid vurderes.
For reguleringsplaner innenfor disse områdene skal det gjennomføres en egen ROSanalyse.
Det vises også til NVE retningslinje nr 2-2011: Flaum- og skredfare i arealplanar, eller nyere
versjoner av denne.
Forutsetningen for å plassere byggverk i områder der sannsynligheten for flom er større enn
minstekravet i teknisk forskrift og NVEs retningslinjer er at det gjennomføres risikoreduserende
tiltak. Sikringstiltak vil primært være å heve byggegrunnen eller bygge flomvoll. Der det ikke
er praktisk mulig å plassere eller sikre byggverket mot flom, kan en utforme og dimensjonere
byggverket slik at det tåler oversvømmelse uten fare for mennesker eller materielle skader.
46.2Hovedvassdraget
Ved planlegging og byggetiltak innenfor hensynssonen for flom og havnivåstigning
skal sikkerhetsnivået for nye bygninger legges tilsvarende høyder for 200-årsflom
(total elveflomhøyde på 3,1 moh.), som vist på plankartet. I den beregnede høyden er
det inkludert en sikkerhetsmargin på 0,5 m og havnivåstigning på 0,9 m. Spesielt viktig
infrastruktur og bygg som skal fungere i beredskapssituasjoner skal ha en sikkerhet
tilsvarende 1000-årsflom.
46.3Kysten
Ved planlegging og byggetiltak langs kysten skal sikkerhetsnivået for nye bygninger
legges tilsvarende DSBs sine anbefalte verdier for estimater for havnivåstigning/
stormflo (kotehøyde 2,7 moh.). I den beregnede høyden er det inkludert en
havnivåstigning 0,9 meter over dagens havnivå.
27
28
havnivåstigning 0,9 meter over dagens havnivå.
46.4Flomveier
Flomveier vist på plankartet skal ikke bygges igjen. Bekkelukking tillates ikke.
Se også bestemmelser under pkt. 16 Overvann.
47. Skred
47.1
Generelt
I områder under marin grense må eventuell forekomst av kvikkleire og rasfare vurderes
av geotekniker. Dersom undersøkelsene viser at det er behov for sikringstiltak, må disse
være gjennomført før byggingen kan starte opp.
47.2
Skredfare bratt terreng og områder med kvikkleire
Ved all saksbehandling etter plan- og bygningsloven i områder med fare for skred i
bratt terreng og kvikkleireskred skal skredfare vurderes av geotekniker og nødvendige
sikringstiltak være gjennomført før tiltaket kan iverksettes.
Ved søknad om tiltak etter plan- og bygningsloven skal NVEs veileder nr. 7/2014 «Sikkerhet
mot kvikkleireskred» eller nyere versjoner av denne legges til grunn.
48. Dambrudd
Tiltak etter pbl § 20-1 a og m i faresonen for dambrudd rundt vannet Oklungen
nedstrøms av Mjøvann tillates ikke. Tiltak etter pbl § 20-1 bokstav b-l og § 20-2 skal
vurderes særskilt.
49. Storulykke
I soner med fare for storulykke skal tiltak etter § 20-1 og 20-2 vurderes særskilt.
50. Soner med særlige hensyn til kulturmiljø (inkl. kulturlandskap)
Søknadspliktige tiltak etter plan- og bygningsloven innenfor soner med særlig hensyn til
kulturmiljø hvor data hentet fra Landbruksmeldingen av 2005 skal håndteres i hvert enkelt
tilfelle i henhold til den til enhver tid gjeldende landbruksmelding. Bestemmelse om «Bevaring
av eksisterende bygninger og annet kulturmiljø» benyttes når søknadspliktige tiltak vurderes.
51. Soner med særlige hensyn til naturmiljø
Prinsipper ved utøving av offentlig myndighet i henhold til Naturmangfoldslovens § 7 (prinsipper
for offentlig beslutningstaking i §§ 8-12) skal legges til grunn, jf. Naturmangfoldslovens §§ 8-12.
Ved søknad om tiltak etter pbl § 20-1 må hensynet til bevaring av naturmangfoldet spesielt
dokumenteres og hensynsstas.
52. Soner med båndlegging etter lov om naturvern
Ved søknad om tiltak i naturvernområder – se kapittel 5 Områdevern §§ 33-51 i
Naturmangfoldloven.
53. Boplikt
I soner for boplikt vises det til (den til enhver tid gjeldende) forskrift om nedsatt
konsesjonsgrense. Sonen omfatter gårdsnumrene 80, 81, 82 og 83 (deler av Brevik) og hele
Sandøya (deler av gnr 33).
54. Soner for verna vassdrag
For Siljanvassdraget gjelder Rikspolitiske retningslinjer for varig verna vassdrag.
55. Sikringssone for råvannstunnel fra Nordsjø til Herøya
Det skal ikke forekomme boring, sprengning, eller større anleggsarbeid innenfor
sikringssonen uten at det foreligger tillatelse fra tunnel-eier.
56. Sikringssone for hovedvannledninger
Det skal ikke forekomme boring, sprengning, eller større anleggsarbeid innenfor
sikringssonen uten at det foreligger tillatelse fra lednings-eier.
57. Sikringssone for strandsettingsplasser og nødhavner
Alle søknadspliktige tiltak i områder merket som nødhavn og strandsettingsplass
i plankartet (Levalbukta øst for Bjørkøya, Frierflaket og Eidangerfjorden/
Breviksterminalen) sendes Kystverket og Grenland havn for uttalelse før vedtak.
58. Sikringssone for låssettingsplasser
Alle søknadspliktige tiltak i områder merket som låssettingsplasser i plankartet (Håøya
nord, Håøya sør, Siktesøya sør, Ulesund) sendes Fiskeridirektoratet for uttalelse før
vedtak.
59. Faresone for skytebaner
Søknadspliktige tiltak etter plan- og bygningsloven innenfor soner merket med faresone
skytebane skal vurderes særskilt.
Soner for båndlegging i påvente av vedtak etter pbl
(pbl § 11-8 nr. 3 bokstav d)
60. Grenlandsbanen
I sonen for båndlegging av trasé for Grenlandsbanen i påvente av vedtak etter plan- og
bygningsloven (pbl § 11-8, bokstav d) tillates ikke tiltak etter § 20-1 bokstav a og m.
Tiltak etter pbl § 20-1 bokstav b-l og § 20-2 skal vurderes særskilt.
61. Ny gang- og sykkelbro
I sonene for båndlegging av ny gang- og sykkelbro over Porsgrunnselva i påvente av
vedtak etter plan- og bygningsloven (pbl § 11-8, bokstav d) tillates ikke tiltak etter pbl §
20-1 bokstav a og m.
29
30
Tiltak etter pbl § 20-1 bokstav b-l og § 20-2 skal vurderes særskilt. Det båndlagte
området skal reduseres i påvente av detaljreguleringsplan når vedtatt skisseprosjekt
foreligger.
62. Ny E18
I sonen for båndlegging av korridorer for ny E18, konsept 4 og 5, i påvente av vedtak
etter plan- og bygningsloven (pbl § 11-8, bokstav d) tillates ikke tiltak etter pbl § 20-1
bokstav a og m. Tiltak etter pbl § 20-1 bokstav b-l og § 20-2 skal vurderes særskilt.
Det båndlagte området skal reduseres i tråd med kommende avklaringer i pågående
kommunedelplanprosess.
63. Dalen næringsområde
I sonen for båndlegging av Dalen næringsområde i Brevik i påvente av vedtak etter planog bygningsloven (pbl § 11-8, bokstav d) tillates ikke tiltak etter pbl § 20-1 a og m.
Vedlegg 1
- Kollektivtraseer og hovedvegnett for sykkeltrafikk i Porsgrunn (datert 01.07.2014)
Kollektivtrase
Sykkel
8.6.2015
Porsgrunn kommune, Byutvikling
31
32
Vedlegg 2
- Parkeringssoner i Porsgrunn
Bestemmelsesområde, parkering
Parkeringssone A
Parkeringssone B
Parkeringssone C
2.2.2015
Vedlegg 3
- Bestemmelser om skilt og reklameinnretninger
REKLAMEINNRETNINGER. OMRÅDEHENSYN
1.1. Kommunen kan selv utarbeide eller kreve utarbeidet en samlet skiltplan for et
avgrenset område.
1.2. I åpent naturlandskap, kulturlandskap, parker og friområder må det ikke oppføres
frittstående reklameskilt.
1.3. Innenfor særpregede og historisk interessante miljøer må det ikke oppføres
frittstående reklameinnretninger som ikke er tilpasset miljøets karakter og historie.
1.4. I sentrale byområder tillates ikke frittstående reklameinnretninger som ikke er
utformet spesielt for å passe inn i bybildet.
1.5.
I rene boligområder må det ikke føres opp reklameinnretninger.
1.6. På parkeringsplasser, rivingstomter o.l. kan reklameinnretninger ikke føres opp
dersom plasseringen ikke tar hensyn til stedlige forhold.
1.7. Lysreklame må ikke oppføres, med unntak av i områder regulert til forretninger,
og ellers i områder som kommunen har bestemt. Lysreklame som er til sjenanse for
boliger tillates ikke.
FORMINGSKRITERIER
2.1. Skilt- og reklameinnretninger skal ha en god estetisk utforming både i seg selv
og i forhold til omgivelser og plassering, jf. pbl § 29-2. De skal ikke virke skjemmende
eller sjenerende i seg selv eller i forhold til omgivelsene eller trafikken, eller i strid med
ønsket utvikling i kommunen, jf. pbl § 30-3 første ledd.
2.2. Skilt- og reklameinnretninger skal ha moderat størrelse, utforming og farge,
og skal harmonere med bygningsmiljøet forøvrig. Blinkende eller bevegelige skilt og
reklame¬innretninger tillates ikke.
2.3. Skilt, reklameinnretninger o.l. skal ikke være til hinder for ferdsel, eller til fare for
omgivelsene på annen måte.
2.4. Skilt- og reklameinnretninger må ikke plasseres på møne, takflate, takutstikk,
gesims, stolpe eller støyskjerm/gjerde. Kommunen kan gjøre unntak for åpne
lysrørskilt med frittstående bokstaver e.l. som plasseres på gesims, for eksempel på
bensinstasjoner.
2.5. Skilt- og reklameinnretninger i form av lyskasser tillates ikke. Uthengsskilt i form
av lyskasser med tett front, der bare tekst eller symboler gjennomlyses, kan likevel
tillates når skiltets areal ikke overstiger 0,5 m². Gesimser utformet som lysende kasser
tillates ikke.
2.6. For hver virksomhet tillates ikke mer enn ett uthengsskilt og ett veggskilt.
Kommunen kan gjøre unntak for virksomheter som disponerer fasader langs flere fortau
eller gater.
33
34
2.7. Innen kommunen må det ikke oppføres skilt eller reklameinnretninger med større
sammenhengende areal enn 7 m². Monteres flere skilt eller reklameinnretninger nær
hverandre, regnes den samme visuelle eksponeringsflate som ett skilt.
2.8. Skilt skal ikke være eller virke sammenhengende over hele eller store deler av
fasaden. Skilt skal ikke dekke mer enn 1/4 av bygningens horisontale fasadelengde,
begrenset til 4 m.
2.9. Uthengsskilt på bygninger o.l. skal ikke ha større bredde enn 1 m og skal ha
fri høyde over fortau på minst 2,5 m. Fremspringet må aldri være lenger ut enn at det
er minst 0,5 m fri horisontal avstand til fortauskant. Største tillatte areal er 1,5 m². På
fredete eller bevaringsverdige bygninger eller miljøer skal maks. størrelse være 0,5 m².
2.10. Markiser skal følge til vindusåpninger. Annen merking enn firmanavn eller logo
skal ikke brukes.
2.11. Skilt og reklame, herunder plastfolie, i og på vinduer tillates ikke dersom
innretningen ikke er en naturlig del av vindusutstillingen. Folie på inntil 1/3 av vinduers
høyde kan tillates, slik at det oppnås utsyn innenfra samt lysinslipp utenfra. Folie skal
i all hovedsak være mest mulig transparent (tilsvarende frosset glass), for å ivareta
vinduets funksjon og utforming.
FJERNING AV SKILT, REKLAMEINNRETNINGER M.V.
3.1. Kommunen kan gi pålegg om å fjerne eller endre enhver skilt- eller
reklameinnretning, som etter kommunens skjønn strider mot kravene i pbl § 30-3 første
ledd, eller innretning som kommunen finner at er i strid med pbl § 29-2.
3.2. Innretning som antas å medføre fare kan i alle tilfelle kreves fjernet ved pålegg fra
kommunen
35
Besøksadresse: Storgata 153
Postadresse: Pb. 128, 3901 Porsgrunn
www.porsgrunn.kommune.no
Foto forside: Hege Schjøth Øverås
Servicesenteret: 35 54 70 00