Bergenhus. Gnr 166 bnr 141. Fjellveien 66

Byrådssak
276/15
Bergenhus. Gnr 166 bnr 141. Fjellveien 66. Klage over rammetillatelse til påbygg til garasje
IBLA
EBYGG-5210-201331670-58
Hva saken gjelder:
Saken gjelder klage på rammetillatelse til oppføring av påbygg til garasje (bod) på ca 35 m2. Boden er
allerede oppført og det søkes således om legalisering. Innvendig takhøyde er 1,88 m. Det er også søkt om
endring av garasjeport på godkjent garasje. Enkel garasjeport med sidestilt dør søkes endret til dobbel
garasjeport. Rammetillatelsen ble gitt den 10.3.2015. Tiltakshaver er Hanne Grete Ringstad. Vedtaket ble
påklaget av eier av gnr 166 bnr 139 Liv Utne den 29.3.2015 og av Advokatfirmaet Stiegler på vegne av
eierne av gnr 166 bnr 143 Oddgunn Joann Solheim og Einar Rasmussen den 27.3.2015.
Eiendommen er uregulert. I KDP Fjellsiden sør er eiendommen vist som Boligområde. I
kommuneplanens arealdel (KPA 2010) er den vist som Sentrumsformål. Tiltaket er avhengig av
dispensasjon fra plan- og bygningsloven (pbl.) § 29-4 (Byggverkets plassering, høyde og avstand fra
nabogrense), da påbygget søkes oppført 2,3 meter fra nabogrensen mot gnr 166 bnr 143. Det er søkt om
slik dispensasjon. Det er også søkt om dispensasjon fra KPA punkt 1 (plankrav).
Någjeldende sak dreier seg om et påbygg til allerede godkjent garasje på 25 m2 og innvendig bod på 11
m2 (sak 201001617.) Den 10.8.2011 ga fagetaten tillatelse til endring av garasje, i form av et påbygg.
Dette vedtaket ble opphevet av Fylkesmannen i Hordaland den 19.2.2013, da det var begått flere
saksbehandlingsfeil, herunder fritak fra nabovarsling og tillatelse til dispensasjon uten at dette var omsøkt
og nabovarslet. Fylkesmannen viste til at det ikke kunne utelukkes at saksbehandlingsfeilene hadde virket
inn på resultatet i saken, jf. fvl.§ 41. Fylkesmannen la også til grunn at omsøkte påbygg var et nytt og
selvstendig tiltak, og ikke en endring av allerede godkjent garasje. Tiltaket skulle derfor vært behandlet
etter plan- og bygningsloven av 2008, og ikke etter loven av 1985. I etterkant av fylkesmannens
opphevingsvedtak er det således søkt på nytt om påbygg til garasjen, samt søkt om dispensasjon.
Byantikvaren viser til at den allerede oppførte boden ikke er tiltak Byantikvaren ville anbefalt, og det bes
om at hageanlegget over garasjen tilbakeføres. I den forbindelse får det gjøres de nødvendige
forsterkninger som skal til for at konstruksjonen vil tåle vekten av jordmassene.
Det vises for øvrig til uttalelsen datert 9.1.2014 i sin helhet.
Trafikketaten har i vedtak av 19.3.2014 gitt dispensasjon fra veglovens § 29 i forhold til byggegrense.
Det er foretatt nabovarsling i samsvar med pbl. § 21-3. Det foreligger to nabomerknader, fra eiere av gnr
166 bnr 139 (Fjellveien 64 – Liv Utne) og bnr 143 (Fjellveien 68 - Oddgunn Solheim og Einar
Rasmussen), som også er klagerne i saken.
Merknadene fra eier av gnr 166 bnr 139 går i hovedsak ut på at topp bod er høyere enn tidligere hagenivå,
og det stilles spørsmål ved endring av fasade på garasje når det kun er gitt tillatelse til parkering av en bil.
Videre bemerkes at hagen er blitt totalt forandret. Det anføres at «Tidligere var husene og hagene i
Fjellveien 62, 64, 66 og 68 harmonisert i forhold til innsyn og bruk. Slik Fjellveien 66 framstår nå, føler
jeg meg invadert.»
1
Klager Liv Utne viser til sine tidligere merknader i saken. Klager setter i hovedsak spørsmål med hvorfor
det gis tillatelse til nye tiltak ved å gi dispensasjon fra kommunale vedtekter, kommuneplanen og
vegloven. Det stilles også spørsmålstegn ved at bygningsmyndighetene gjentatte ganger ignorerer
uttalelse fra Byantikvaren.
Klager Advokatfirma Stiegler ANS anfører blant annet at det skulle vært søkt og vurdert dispensasjon fra
KDP Fjellsiden sør § 06 punkt 7. Videre anføres det at dispensasjon fra KPA pkt. 1 skulle vært vurdert.
Klager anfører også at vilkårene for å gi dispensasjon fra pbl. § 29-4 (Byggverkets avstand fra
nabogrense), ikke er oppfylt. Det anføres at samordningsplikten ikke er overholdt og at kulturminner ikke
er vurdert, jf. pbl. § 21-5, samt at tiltaket er i strid med lovbestemmelsene om utforming av tiltak og
visuelle kvaliteter, jf. pbl. §§ 29-1 og 29-2. Det bes også om at klagen gis oppsettende virkning, jf. fvl. §
42.
Fagetaten behandlet spørsmålet om oppsettende virkning den 31.3.2015, og besluttet at klagen ikke gis
oppsettende virkning.
For øvrig vises det til klagene i sin helhet.
Fagetaten anbefaler etter vurdering av klagene at vedtak datert 10.3.2015 opprettholdes. Det er ikke søkt
eller vurdert dispensasjon fra KDP Fjellsiden sør § 06 punkt 7 i bygningsmyndighetenes vedtak datert
10.3.2015. Det følger av KDP Fjellsiden sør § 06 punkt 7 at «Enkeltstående private garasjer og uthus
skal ikke være større enn 25 m2, og innarbeides i terreng der det er mulig.» Omsøkte påbygg har et areal
på ca. 35 m2. Imidlertid er innvendig takhøyde på påbygget 1,88 meter, og ikke måleverdig areal i
henhold til målereglene for bruksareal og bebygd areal, jf. Veiledning Grad av utnytting kapittel 3 s. 38.
Av veiledningen fremgår det at bygningsvolumer som har fri høyde over gulv 1,9 meter eller mer og i
minst 0,6 meter bredde er måleverdige og skal regnes med. Omsøkte påbygg til garasjen øker dermed
ikke bruksarealet eller bebygd areal, og således heller ikke tomteutnyttelsen på eiendommen. Fagetaten
legger derfor til grunn at bestemmelsen skal tolkes slik at begrensningen om maksimalt «25 m2» bare
gjelder «uthus» som øker bruksareal og bebygd areal på eiendommen.
Det fremgår også av bestemmelsen at det er tale om «Enkeltstående» uthus. Fagetaten bemerker at
påbygg til garasje ikke er et enkeltstående uthus, og at dispensasjon fra KDP Fjellsiden sør § 06 punkt 7
allerede er vurdert og gitt for den garasjen som det bygges på. Fagetaten er på denne bakgrunn kommet til
at omsøkte påbygg til garasjen ikke er avhengig av dispensasjon fra KDP Fjellsiden sør § 06 punkt 7. Det
er da heller ikke en saksbehandlingsfeil at det ikke er søkt eller vurdert dispensasjon fra bestemmelsen i
rammetillatelsen datert 10.3.2015.
Fagetaten har videre lagt til grunn i rammetillatelsen at tiltaket omfattes av unntaksbestemmelsen i KPA
2010 punkt 1B om «Mindre utbyggingstiltak», og følgelig ikke er avhengig av dispensasjon fra
plankravet i punkt 1. Det fremgår av KPA 2010 punkt 1B at «Mindre utbyggingstiltak på bebygd
boligeiendom krever ikke ytterligere plan, der forhold til transportnettverk, kulturminneverdier og lovverk
er ivaretatt, jf § 11-10 nr 1.» Det anses etter dette ikke som en saksbehandlingsfeil at fagetaten ikke
vurderte dispensasjon fra KPA punkt 1 i vedtaket av 10.3.2015.
Omsøkt påbygg søkes oppført 2,3 meter fra nabogrensen mot gnr 166 bnr 143, og krever dispensasjon fra
pbl. § 29-4 (2) som sier at byggverk skal «ha en avstand fra nabogrense som minst svarer til byggverkets
halve høyde og ikke under 4 meter.» Fagetaten er av den oppfatning at det foreligger rettslig grunnlag for
å dispensere fra bestemmelsen, jf. pbl. § 19-2. Hovedhensynet bak pbl. § 29-2 er å hindre brannspredning
til andre byggverk. Bestemmelsen har også til formål å ivareta behovet for luft, lys, utsikt, samt hindre
innsyn. Fagetaten mener disse hensynene ikke blir vesentlig tilsidesatt ved en dispensasjon og viser til at
det er søkt om oppføring av et påbygg til eksisterende garasje i betong, der en tilbaketrukket «kasse» vil
bli liggende delvis synlig i terrenget. I forkant av «kassen» er det vist tilførte masser for avtrapping ned
mot mur langs offentlig vei. Fagetaten kan ikke se at tiltaket vil medføre tungtveiende ulemper for
2
naboeiendommene. I følge fagetaten vil fordelene ved omsøkte tiltak være klart større enn ulempene etter
en samlet vurdering og det vises blant annet til at påbygget ikke medfører nevneverdig fare for
brannspredning. At etablering av en platting kan medføre økt bruk av den som terrasse er i følge fagetaten
heller ikke et tungtveiende hensyn.
Når det gjelder uttalelsen fra Byantikvaren viser fagetaten til at en ikke er bundet til å følge denne, men
står fritt til å foreta en egen vurdering.
Videre er fagetaten av den oppfatning at tiltaket ikke er i strid med pbl. §§ 29-1 og 29-2 om utforming og
visuelle kvaliteter. Omsøkte påbygg vil utad være synlig på toppen av garasjen, men er forholdsvis lav
utvendig med ca 1 meter på det høyeste. I forhold til den tidligere godkjente garasjen vil ikke selve
påbygget virke særlig dominerende.
Det vises for øvrig til fagetatens notat av 9.6.2015 i sin helhet.
Byrådet har vurdert saken på nytt, på bakgrunn av mottatt klage og sakens dokumenter for øvrig, men kan
ikke se at det er grunnlag for å ta klagen til følge.
Etter byrådets oppfatning blir hensynet bak avstandsbestemmelsen i pbl. § 29-4 ikke vesentlig tilsidesatt
ved en dispensasjon, og fordelene ved å dispensere vil videre være klart større enn ulempene etter en
samlet vurdering. Byrådet mener eiendommen er egnet for omsøkte tiltak, og at tiltaket har gode visuelle
kvaliteter sett i sammenheng med de bygde og naturlige omgivelsene det er plassert i.
Vedtakskompetanse:
I henhold til bystyresak 296/13, jfr sak 294/13, er myndigheten til å behandle klagesaker etter plan- og
bygningsloven, med nærmere angitte unntak, delegert til Komite for miljø og byutvikling. Dersom klagen
ikke tas til følge skal saken sendes til Fylkesmannen i Hordaland for endelig avgjørelse.
Byrådet innstiller til komite for miljø og byutvikling å fatte følgende vedtak:
Fagetatens vedtak datert 10.3.2015 opprettholdes. Klagen tas ikke til følge.
Dato:
11. august 2015
Dette dokumentet er godkjent elektronisk.
Martin Smith-Sivertsen
byrådsleder
Henning Warloe
byråd for byutvikling, klima og miljø
Vedlegg: Fagetatens notat av 9.6.2015 med følgende vedlegg:
1. Situasjonskart
2. Ortofoto 2009
3. Situasjonsplan
4. Flyfoto
5. Tegninger
6. Tilsvar datert 23.04.2015
7. Klage fra Liv Utne datert 29.03.2015
8. Klage fra Advokatfirma Stiegler datert 27.03.2015
9. Rammetillatelse datert 10.03.2015
10. Vedtak fra Trafikketaten datert 19.03.2014
11. Uttalelse fra Byantikvaren datert 09.01.2014
3