Histogram og stolpediagram med GeoGebra

Histogram og stolpediagragram med GeoGebra
I underkapittel 4C i læreboka for Matematikk 2P forklarer vi hvordan du går fram når du skal
tegne et histogram og stolpediagram. Her viser vi hvordan du kan bruke GeoGebra til å tegne slike
diagrammer.
1. Histogram med GeoGebra
Vi viser framgangsmåten for eksemplet med tid på sosiale medier for de 11 jentene i klassen til
Emilie. Se side 137 i læreboka.
Først legger du tidene inn i regnearket til GeoGebra. Se figur 1 nedenfor.
Så markerer du tidene og klikker på knappen
for «Analyse av en variabel».
Da får du opp vinduet i figur 2. Her klikker du på knappen for «Analyser».
Da får du opp et nytt vindu med et histogram. Se figur 3.
Figur 1
Figur 2
Figur 3
Ofte vil du ønske å ha et histogram med andre klasser (intervaller) enn det GeoGebra velger
for deg. For å endre klassene, klikker du på pila
for «Innstillinger» i viduet i figur 3.
Da får du opp menyen vist i figur 4 øverst på neste side.
Her kan du gi nedre grense i den første klassen («Start») og klassebredde («Bredde»).
Hvis du bruker klassene 0,50 minutter, 50,100 minutter, 100 ,150 minutter og
150 , 200 minutter, fyller du inn 0 for «Start» og 50 for «Bredde». Da får du histogrammet
i figur 5 på neste side.
© Aschehoug
www.lokus.no
Side 1 av 4
Figur 4
Figur 5
For å få bort menyen for valg av klasser, klikker du på pila
for «Innstillinger» i viduet i
figur 5. Da får du histogrammet i figur 6 nedenfor. Det er det samme histogrammet som vi
fikk i eksempel 5 på side 156 i læreboka.
Figur 6
Ved å klikke på
får du opp en meny der du blant annet kan velge å kopiere histogrammet
til utklippstavla (slik at du for eksempel kan lime det inn i et Word-dokument).
© Aschehoug
www.lokus.no
Side 2 av 4
2. Histogram for et klassedelt materiale med GeoGebra
Du kan også bruke GeoGebra til å lage et histogram for et klassedelt materiale (grupperte data).
Vi viser framgangsmåten for eksemplet med tidene på 2×500 meter skøyter for menn i OL i Sotsji.
Se sidene 140 og 155 i læreboka.
Figur 7
Figur 8
Figur 9
Først legger du frekvensene fra eksempel 2 på side 140 inn i regnearket til GeoGebra.
Se figur 7 ovenfor. (Frekvensene er også gitt i tabellen på side 155.)
Så markerer du frekvensene og klikker på knappen
for «Analyse av en variabel».
Da får du opp vinduet i figur 8. Her klikker du på knappen
.
Da får du opp en rullegardinmeny slik det er vist i figur 9. I denne velger du «Klasse og frekvens».
Da får du opp vinduet i figur 10 nedenfor. Her angir du nedre grense i den første klassen («Start»)
og klassebredde («Bredde»).
For skøytetidene bruker vi klassene 69, 70 sekunder, 70, 71 sekunder, 71, 72 sekunder
og 72, 73 sekunder, så du fyller inn 69 for «Start» og 1 for «Bredde».
Så klikker du på hånden
ved siden av «Frekvens». Da får du lest inn frekvensene slik det
er vist i figur 11. Da får du opp et nytt vindu med histogrammet i figur 12. Det er det samme
histogrammet som vi fikk på side 155 i læreboka.
Figur 10
© Aschehoug
Figur 11
www.lokus.no
Figur 12
Side 3 av 4
3. Stolpediagram med GeoGebra
Vi viser framgangsmåten for eksemplet med karakterene på en matematikkprøve for elevene i
klasse 2A, se side 157 i læreboka.
Først legger du inn karakterene 1, 2, 3, 4, 5 og 6 inn i kolonne A i regnearket og frekvensene for
disse karakterene inn i kolonne B. Se figur 13 nedenfor. Så markerer du kolonne A og klikker på
knappen
for «Analyse av en variabel». Da får du opp vinduet i figur 14.
Figur 13
Figur 14
Figur 15
Figur 16
I vinduet i figur 14 klikker du på knappen
. I rullegardinmenyen du da får opp velger du
«Data med frekvens». Da får du opp vinduet i figur 15 ovenfor. Deretter markerer du frekvensene
i kolonne B i regnearket. Så klikker du på hånden
ved siden av «Frekvens» i vinduet i
figur 15. Da får du lest inn frekvensene slik det er vist i figur 16. Her klikker du på knappen for
«Analyser». Da får du opp et nytt vindu med stolpediagrammet i figur17 nedenfor. Det er det
samme stolpediagrammet som vi fikk på side 157 i læreboka.
Figur 17
Framgangsmåten ovenfor passer for data der du har gitt frekvensene. Hvis du i stedet har gitt de
enkelte dataverdiene (slik tilfellet for eksempel er i oppgavene 4.23, 4.27 og 4.30 i læreboka),
følger du framgangsmåten i avsnitt 1 for å lage et histogram fram til du får et vindu som svarer til
det i figur 3. Når du har fått opp et histogram som svarer til det i figur 3, velger du «Stolpediagam»
fra rullegardinmenyen (der det står «Histogram») for å få stolpediagrammet.
© Aschehoug
www.lokus.no
Side 4 av 4