1. No category

Selvpåført forgiftning
- Studier av oppfølging, holdninger,
tilfredshet og intervensjon
Den 8. Nasjonale konferanse om selvmordsforskning og forebygging
Kristiansand 18- 19 november 2015
Tine K. Grimholt
Akuttmedisinsk avdeling Oslo Universitetssykehus
Akuttmedisinsk avdeling
Oslo Universitetssykehus
Introduksjon
Om lag 10 000 pasienter innlegges i sykehus
hvert år med akutte forgiftninger.
Komplekse problemer
Høy repetisjonsrate
Alvorlig prognose, økt sykelighet og dødelighet
Viktig at alle får tilbud om oppfølging og
behandling
Helsepersonells holdninger og kompetanse er
avgjørende for å tilby god oppfølging og
behandling
Pr i dag lite kunnskap om intervensjoner som
reduserer selvmordsatferd
Pasientene har sammensatte problemer og ulike
behov for hjelp er det grunn til å tro at fastlegen
spiller en sentral rolle
Hovedmål med avhandlingen
Studere ulike aspekt omkring oppfølging og
behandling av pasienter etter utskrivelse fra
akuttmedisinsk avdeling etter selvpåført
forgiftning
Artikkel Forfattere
Tittel
Status
I
Grimholt TK, Bjornaas
MA, Jacobsen D,
Dieserud G, Ekeberg O
Treatment received, satisfaction with health care
services, and psychiatric symptoms 3 months after
hospitalization for self-poisoning.
Ann Gen Psychiatry. 2012
Grimholt TK, Haavet
OR, Jacobsen D,
Sandvik L, Ekeberg O
Perceived competence and attitudes towards
patients with suicidal behaviour: a survey of general
practitioners, psychiatrists and internists
BMC Health Services
Research
Grimholt T K,
Jacobsen D,
Haavet OR , Sandvik L,
Jorgensen T ,Norheim
AB, Ekeberg O
Structured follow-up by general practitioners after
deliberate self-poisoning
A randomised controlled trial
BMC psychiatry
II
III
IV
Grimholt T K, Jacobsen Effect of structured follow up by general
D, Haavet OR , Sandvik practitioners after deliberate self- poisoning
L, Jorgensen T ,Norheim - a randomised controlled trial
AB, Ekeberg O
http://www.annals-generalpsychiatry.com/content/11/1/1
0#B14
http://www.biomedcentral.co
m/1472-6963/14/208
http://www.biomedcentral.co
m/1471-244X/15/245
PLOs ONE (In press )
Mål Artikkel I
Å undersøke oppfølging og behandling av
pasienter med selvpåført forgiftning etter
utskrivelse fra sykehus :
a)Omfang og type
b)Tilfredshet med behandling
c)Psykiske symptomer og behov for
helsetjenester
Metode og materiale artikkel I
• Alle pasienter innlagt på sykehus med
selvpåført forgiftning i Oslo og Bærum i
løpet av ett år perioden 2003-04 (n=867)
• 18 år eller eldre
• Spørreskjema i posten etter tre mnd.
• Svarandel 28 % (n = 242)
• Gjennomsnittsalder 41 år
• Andel kvinner 66%
Resultater artikkel I
•14% registrert uten oppfølging i sykehusets
dokumentasjon men 41 % rapporterte at de ikke
hadde fått noe tilbud om oppfølging ved utskrivelse
•29 % måtte vente 3 uker eller mer på oppfølging
•Vanligste oppfølging var DPS og allmennlege
•Tilfredshet med behandlingen generelt var bra, men
pasientene var minst fornøyd med ventetiden
Resultater artikkel I
•
•
•
-
22 % hadde forgiftet seg på nytt
17 % hadde kuttet seg
Gjennomsnitts score:
Beck Depression Inventory
23.3
Beck Hopelessness scale
10.1
(begge moderat til alvorlig)
Egenvurderte problemer og behov
for hjelp (n=242)
Mål artikkel II
Studere leger i allmenn-, indremedisin og psykiatri
med hensyn til:
Holdninger til pasienter med selvmordsforsøk
Sammenheng mellom holdninger, alder, kjønn, klinisk
erfaring og kursdeltakelse innenfor suicidologi
Egenvurdert kompetanse, irritasjon, empati og
engasjement til å behandle pasienter med
selvmordsatferd, sammenliknet med rusmisbruk,
somatiske diagnoser, depresjon og angst.
Interesse, ferdigheter og behov for opplæring
Metode og materiale artikkel II
Tilfeldig utvalg psykiatere, allmenn og
indremedisinere (n=750)
Spørreskjema
Svarandel 40 % (n=300)
Holdninger målt med Understanding of
suicidal patients scale (USP 11-55)
Erfart selvmord hos egen pasient
Allmennlege (n= 91)
75 %
Psykiater (n=102)
72 %
Indremedisiner (n=107)
36 %
Resultater artikkel II
a) Alle legene positive holdninger til pasienter med
selvmordsatferd
(USP=20.3, 95% CI: 19.6-20.9).
a) Blant allmennleger var det signifikant forskjell mellom
kvinner og menn (USP 17.7 vs. 20.3 (p=0.014).
b) Justert for alder, kjønn, kursdeltakelse og erfart
selvmord hos egen pasient var det signifikant mer
positive holdninger blant allmennleger og psykiatere
sammenliknet med indremedisinere
Indremedisinere vs. allmennleger
2.3 (p=0.009).
Indremedisinerne vs. psykiatere
3.9 (p<0.001).
Irritasjon
Kompetanse
Kursdeltakelse
- 43 % (n=128) deltatt på kurs eller andre
former for utdanning om vurdering og
behandling av pasienter med
selvmordsatferd siste fem år
- Psykiatere mer interessert enn
indremedisinerne, på tross av at de oppgav
et større behov for kunnskap.
Mål artikkel III & IV
Undersøke om systematisk oppfølging fra
fastlegen førte til:
a)Økt tilfredshet med behandling
b)Redusert
- drop out fra planlagt behandling
-selvmordstanker, depresjon og håpløshet
-nye suicidale handlinger
Fastlegens rolle og mulighet
•
•
•
•
•
•
Kort ventetid
Kontinuitet
Helhetlig tilnærming
Koordinere
Henvise
Samarbeide
Somatisk
sykdom
Sosiale
problemer
Rus
Fastlegen
Psykiske
lidelser
Materiale og metode
• Alle fastleger i opptaksområdet til Oslo og
Ahus fikk invitasjon til å delta i studien
• Pasienter innlagt ved akuttmedisinske
avdelinger på med selvpåført forgiftning og
suicidal intensjon ble inkludert ved:
- Diakonhjemmet Sykehus
- Akershus Universitetssykehus
- Lovisenberg Diakonale Sykehus
- Oslo Universitetssykehus, Aker og Ullevål
Inklusjon- og eksklusjonskriterier
•
•
•
•
•
•
•
Selvpåført forgiftning
18-75 år
Intensjon var villet
Snakke og forstå norsk
Ha fast adresse
Være registrert med fastlege
Skrives ut til hjemmet (ikke innlegges i
psykiatrisk avd., fengsel el. Hvor fastlegen ikke
kan følge opp)
Intervensjon
• Fastlegen innkalle til time så snart som
mulig, helst innen en uke etter utskrivelse
• Avtale regelmessige konsultasjoner
påfølgende seks mnd.
• Fastlegen fikk skriftlige retningslinjer for
bruk i konsultasjonene
• Tilbud om veiledning
Datamateriale
• Klinisk intervju intensjon; Beck suicide intention
scale på sykehuset ved baseline
• Pasientene besvarte spørreskjema ved baseline
etter tre og seks mnd.
• Fastlegene besvarte skjema etter seks mnd.
• Kontroll og Utbetaling av Helse Refusjon (KUHR)
registerdata fra Helsedirektoratet
• Gjennomgang av journaler ved legevakt og
sykehus
Utfallsmål
✔ Frekvens og innhold i kontakter og konsultasjoner hos fastlegen (KUHR, Normaltariffen,
ICPC-2 diagnoser)
✔ EUROPEP (Europeisk spørreskjema om pasienters tilfredshet med ulike aspekter i
allmennpraksis)
✗ Drop out fra behandling
✗ Forgiftning **
✗ Kutting
✗ Annen skade
✗ Beck Suicide ideation scale
✗ Beck Hoplessness Inventory
✗ Beck Depression Inventory
✗ Behandling ved somatisk sykehus og legevakt
Sosio-demografiske bakgrunnsvariabler
ved baseline
intervensjon vs. kontrollgruppe
Intervensjon
(N=62)
% (n)
Kvinner
Alder mean (95%CI)
Kontroll
(N=87)
% (n)
P-verdi
77.4 (48)
35.6 (32–39)
72.4 (63)
40 (36–40)
0.49
0.08
38 (21)
56 (34)
41 (25)
48 (37)
55 (47)
30 (25)
0.26
0.68
0.33
Tidligere behandling
Somatisk sykehus
DPS
Psykiatrisk døgn
Intensjon ved baseline
intervensjon vs. kontrollgruppe
Intervensjons
Gruppe
Kontroll
Gruppe
p-verdi
Suicide intention scale
(0-30)
mean (SD)
Intensjon
12.6 (7.2)
12.5 (7.2)
0.92
Ønsket å dø
52 %
49 %
0.79
Flykte fra problemer
63 %
57 %
0.45
Påvirke relasjoner
8 %
7 %
0.85
Ulykke/rusrelatert
8 %
5%
0.4
Resultater
EUROPEP andel tilfredse (angitt i %)
p<0.05
Pasientene i intervensjonsgruppen var
signifikant mer tilfreds med at fastlegen:
- Lyttet til deres personlige problemer
(93.1% vs. 59.4%, p=0.002)
- Inkluderte dem i medisinske avgjørelser
(87.5% vs. 54. 8%, p=0.009)
Tilfredshet med behandling generelt
Konklusjon
• Pasientene var generelt tilfredse med behandlingen, bortsett fra
ventetid og planer for oppfølging
• En betydelig andel har behov for helsetjenester tre måneder etter
utskrivelse
• Legenes egenvurderte kompetanse og holdninger (villighet og
forståelse) for suicidale pasienter var god, spesielt blant kvinnelige
allmennleger
• Lav kompetanse og irritasjon oppgitt for pasienter med rusmisbruk
sammenliknet med andre diagnoser
• Regelmessig kontakt med fastlege og adressering av psykososiale
problemer bidro til økt tilfredshet, spesielt interesse og involvering
• Det er behov for kliniske studier for å gi oppfølging og behandling
som forebygger selvmordsatferd
T usen takk for oppmerksomheten!