Økonomisk langtidsplan 2016-19 - Helse Sør-Øst
Saksframlegg Saksgang: Styre Møtedato Styret Helse Sør-Øst RHF 18. juni 2015 SAK NR 044-2015 ØKONOMISK LANGTIDSPLAN 2016-2019 Forslag til vedtak: 1. Styret tar økonomisk langtidsplan 2016-2019 til etterretning. 2. Styret tar de foreløpige plantallene for aktivitet i 2016 og ut perioden 2016-19 til etterretning. Styret ber administrerende direktør følge opp helseforetakenes aktivitetsbudsjetter inn mot 2016 for å sikre at krav og føringer regionalt og som følger av statsbudsjettet blir ivaretatt. 3. I økonomiplanperioden legges det opp til å gjennomføre tidligere vedtatte investeringsprosjekter, samt prosjekt for vedlikeholdsinvesteringer ved Oslo universitetssykehus HF. I planperioden vil det også bli arbeidet videre med Tønsbergprosjekt ved Sykehuset i Vestfold HF, prosjekt for nytt sykehus i Drammen for Vestre Viken HF og nytt psykiatribygg ved Sørlandet sykehus HF. 4. Styret ber administrerende direktør følge opp helseforetakene for å sikre at foretaksgruppens planlagte resultater i perioden realiseres. 5. Styret forutsetter at driftsrelaterte tiltak som anses nødvendig for å sikre realisering av de planlagte resultatene i helseforetakene i perioden konkretiseres, vedtas og settes i verk, og at dette skjer i nært samarbeid med de ansatte og deres organisasjoner. Hamar, 11. juni 2015 Cathrine M. Lofthus administrerende direktør Side 1 av 23 1. Hva saken gjelder Det vises til sak 012-2015 Økonomisk langtidsplan 2016-2019, planforutsetninger, som styret behandlet 12. mars. I den saken ble det lagt premisser for helseforetakenes arbeid med sine innspill til den regionale økonomiske langtidsplanen knyttet til aktivitet, prioritering og inntektsforutsetninger. Foreliggende sak beskriver foretaksgruppens samlede økonomiske langtidsplan, herunder det økonomiske handlingsrommet for investeringer, basert på planforutsetninger og helseforetakenes innspill. 2. Hovedpunkter og vurdering av handlingsalternativer 2.1 Mål for perioden 2016-2019 Styret har tidligere vedtatt følgende mål (jfr. sak 022-2013 Økonomisk langtidsplan 2014-2017, planforutsetninger og sak 013-2014 Økonomisk langtidsplan 2015-2018, planforutsetninger ): • Ventetiden er redusert og pasientene opplever ikke fristbrudd • Sykehusinfeksjoner er redusert til 3 % • Pasientene får timeavtale sammen med bekreftelse på mottatt henvisning • Alle medarbeidere skal involveres i oppfølging av medarbeiderundersøkelsen med etablering av forbedringstiltak for egen enhet • Det er skapt økonomisk handlingsrom som sikrer nødvendige investeringer I sak 012-2015 ble det forutsatt at administrerende direktør skulle komme tilbake til mål for HRområdet for perioden 2016-2019. Det er aktuelt å skifte ut det gjeldende målet med ett som dekker andre elementer i den regionale HR-strategien. Dette utfra en tanke om at fokus bør flyttes mellom ulike satsningsområder i takt med skiftende utfordringer. Administrerende direktør har derfor igangsatt en prosess som omfatter innspill til og diskusjon av alternative mål med lederfora på ulike nivåer og representanter for de ansattes organisasjoner. Dette arbeidet er imidlertid ikke sluttført og administrerende direktør vil på denne bakgrunn komme tilbake til styret på egnet måte når denne prosessen er avsluttet. 2.2 Nye inntektsforutsetninger Som omtalt i sak 012-2015 var det i de utsendte planleggingsrammene 2016-2019 til helseforetakene og sykehusene ikke innarbeidet konsekvenser av kompensasjon for økte pensjonskostnader i 2015. I Prop119 S (2014-2015), “Revidert nasjonalbudsjett i 2015” foreslås det tildelt 1.750 millioner kroner til helseregionene som kompensasjon for økte pensjonskostnader. Helse- og omsorgsdepartementet fordeler i 2015 disse midlene mellom regionene etter faktisk kostnadsøkning, og Helse Sør-Øst RHF er tildelt 1.148 millioner kroner. For 2016 forventes midlene å inngå i samlet inntektsfordeling ved bruk av nasjonal inntektsmodell. Side 2 av 23 I planforutsetningene for økonomisk langtidsplan for Helse Sør-Øst er den regionale inntektsmodellen lagt til grunn for fordelingen til sykehusområdene. Dette gir i 2016 spesielt store omfordelingsvirkninger for Akershus sykehusområde og Vestre Viken sykehusområde med henholdsvis positivt og negativt fortegn. Det skal foretas en ny gjennomgang av alternative modeller for håndtering av midler knyttet til økte pensjonskostnader i Helse Sør-Øst. Helseforetakene vil bli invitert inn i dette arbeidet. Inntil det konkluderes på denne gjennomgangen, kan Vestre Viken HF legge til grunn en særskilt inntektsstøtte fra Helse Sør-Øst RHF på 120 millioner kroner årlig i planperioden, som en foreløpig planforutsetning. Akershus universitetssykehus HF skal som en planforutsetning ikke disponere økte midler knyttet til pensjon inn i ordinær drift i planperioden. Ovenstående innebærer at planleggingsrammene for sykehusområdene inklusive pensjon, blir som Tabell 1 under, tall i millioner 2015- kroner: 2016 2017 2018 2019 Akers hus 5 665 5 729 5 797 5 864 Innl a ndet 5 660 5 664 5 669 5 675 15 713 15 836 15 953 16 068 Os l o Sørl a ndet 4 239 4 268 4 297 4 328 Tel ema rk-Ves tfol d 5 455 5 468 5 484 5 502 Ves tre vi ken 5 568 5 605 5 644 5 682 Øs tfol d 3 773 3 802 3 827 3 852 46 073 46 372 46 671 46 970 Sum s ykehus områ der Tabell 1. Inntektsforutsetninger 2016-2019 I tillegg til pensjon, er det foretatt enkelte, mindre justeringer som følge av feil. Det er disse rammene som er lagt til grunn i helseforetakenes innspill til økonomisk langtidsplan. 2.3 Kvalitet og pasientsikkerhet Kvalitet og pasientsikkerhet er prioriterte områder i Helse Sør-Østs plan for strategisk utvikling 2013-2020. Arbeidet innenfor disse områdene skal bidra til at sykehustjenestene er virkningsfulle, trygge, involverer brukerne, at de er samordnet, fremstår med kontinuitet og at ressursene utnyttes på en god måte. Økt fokus på disse områdene krever blant annet en sterkere kvalitetsorientert ledelse, gode systemer for kvalitetsutvikling og en sikkerhetsfokusert og lærende kultur for hele tjenesten. Dette arbeidet vil ha høy prioritet i økonomiplanperioden 2016-2019. 2.4 Pasientbehandling og aktivitet I sak 012-2015 er forhold som har betydning for pasientbehandlingen innen ulike tjenesteområder beskrevet. Videre fremgår premisser og føringer for utviklingen i spesialisthelsetjenestetilbudet regionalt og i det enkelte sykehusområde i perioden 2016 til 2019. Dette er forutsetninger for helseforetakenes arbeid med økonomisk langtidsplan for 2016-2019. Side 3 av 23 Konkret ble det lagt til grunn følgende aktivitetsvekst for foretaksgruppen samlet for 2016: • 2 % for tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelmisbruk (TSB) • 2 % for psykisk helsevern voksne • 2 % for psykisk helsevern barn og ungdom • 1,8 % for somatikk I henhold til vedtaket skal det legges til grunn en generell vekst i aktiviteten innen somatikken på om lag 7 % i perioden. De overordnede kravene til utviklingen i aktivitet er • Veksten innen psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB) skal være større enn innen somatikken • Ventetider og fristbrudd skal reduseres For foretaksgruppen samlet skal det for hvert år i perioden 2016-2019 planlegges med en høyere vekst innen psykisk helsevern og TSB enn innen somatikk. Kravet om større vekst innen psykisk helsevern og TSB enn innen somatikk gjelder foretaksgruppen samlet, og ikke det enkelte helseforetak. Det forutsettes likevel at helseforetakene og sykehusene bidrar til at målet innfris. Administrerende direktør vil etablere dialog med det enkelte foretak inn mot budsjett 2016 vedrørende behov for tilpasning av aktivitetsnivået mellom tjenesteområdene, for å sikre at statsbudsjettets krav og føringer blir ivaretatt. Krav knyttet til reduksjon i ventetider og fristbrudd gjelder alle tjenesteområder og er et avgjørende premiss for utformingen av foretakenes aktivitetsbudsjetter. For øvrig er aktivitetsbudsjettene for de enkelte helseforetakene utarbeidet på bakgrunn av lokale forhold og analyser, vurderinger av behov ut fra befolkningsutvikling i eget opptaksområde, status på ventetider og øvrige forhold. Tabell 2 under viser årlig aktivitetsvekst innen de ulike tjenesteområder for foretaksgruppen. Som indikatorer for aktivitetsutviklingen er det her valgt utvikling i DRG-poeng for somatikk og poliklinisk aktivitet for psykisk helsevern og TSB. Årlig vekst DRG- poeng, sørge for Estimat 2015 pr april Økonomiplan 2016 2017 2018 2019 3,9 % 0,8 % 1,3 % 1,3 % 1,4 % 4,5 % 3,2 % 1,9 % 1,9 % 1,9 % 5,2 % 0,2 % 1,7 % 1,7 % 1,7 % 5,8 % 1,9 % 1,6 % 1,6 % 1,6 % Psykisk helsvern voksne Polikliniske konsultasjoner Psykisk helsevern barn og unge Polikliniske konsultasjoner TSB Polikliniske konsultasjoner Tabell 2. Aktivitet- årlig vekst DRG- poeng og poliklinisk aktivitet Tabell 2 tilsier at foretaksgruppen planlegger for en aktivitetsutvikling som gjennom hele perioden er i samsvar med eiers krav. Helse- og omsorgsdepartementet har imidlertid ikke Side 4 av 23 definert hvilke måleparametere som skal legges til grunn for å avgjøre om kravet om høyere vekst innen psykisk helsevern og TSB er innfridd. Tabell 3 under viser sammenhengen mellom døgnbehandling og poliklinisk behandling mellom tjenesteområdene: Estimat 2015 pr april Økonomiplan 2016 2017 2018 Endring E 2015-2016 2019 Endring E 2015 til 2019 Somatikk Antall utskrivninger døgn Polikliniske konsultasjoner 494 077 493 444 497 352 501 574 506 523 -0,1 % 2,5 % 2719 924 2782 997 2850 104 2917 415 2982 571 2,3 % 9,7 % Psykisk helsvern voksne Antall utskrivninger døgn Polikliniske konsultasjoner 25 095 25 252 25 234 25 320 25 333 0,6 % 0,9 % 847 898 874 974 891 534 908 487 925 987 3,2 % 9,2 % Psykisk helsevern barn og unge Antall utskrivninger døgn Polikliniske konsultasjoner 1 085 1 060 1 061 1 062 1 065 -2,3 % -1,9 % 478 043 497 084 487 134 495 309 503 829 0,2 % 5,4 % 8 557 8 599 8 599 8 600 8 606 0,5 % 0,6 % 231 004 235 314 238 994 242 874 246 866 1,9 % 6,9 % TSB Antall utskrivninger døgn Polikliniske konsultasjoner Tabell 3. Aktivitet- døgnbehandling og poliklinisk behandling Det er avgjørende at den faktiske aktivitetsutviklingen i de ulike tjenesteområdene i det enkelte sykehusområde og samlet regionalt blir fulgt tett for å sikre at eiers krav blir ivaretatt. 2.5 Private virksomheters adgang til å yte spesialisthelsetjenester mot betaling fra staten – fritt behandlingsvalg Det legges til grunn at denne ordningen med fritt behandlingsvalg (FBV) vil bli implementert i løpet av fjerde kvartal 2015, jf Prop 119 S (2014-2015), ”Revidert nasjonalbudsjett 2015”. Hvilken virkning ordningen vil få gjennom økonomiplanperioden er foreløpig uklart. FBV er ikke eksplisitt hensyntatt i økonomisk langtidsplan 2016-2019. 2.6 Samhandlingsreformen I helseforetakenes aktivitetsbudsjettering er det lagt til grunn at 2015 er siste år for etablering eller opptrapping av døgntilbudet i kommunene, med påfølgende forutsetning om at en del av aktivitetsveksten forutsettes å finne sted der. Den største utfordringen i dag er bruken av tilbudene i kommunene. Nasjonale oversikter viser at ca 30 % av kapasiteten blir utnyttet. I vår region varierer belegget fra 10-100 %. En forklaring kan være at kommunene i for liten grad har vært gode til å involvere fastlegene, og at mange fastleger er usikre på om tilbudet er forsvarlig. Flere av helseforetakene uttrykker usikkerhet i sine tilbakemeldinger på om tiltaket har hatt særlig effekt på innleggelser i sykehusene. Nasjonale evalueringer viser at det tar tid å øke bruken av disse tilbudene og at en suksessfaktor blant mange er at spesialisthelsetjenesten er involvert i utviklingen av det kommunale tilbudet. Det er viktig at kommunene og helseforetakene/sykehusene legger til rette for et godt samarbeid om utvikling av tilbudene med gode rutiner for kompetanseutveksling. Side 5 av 23 Det er for tidlig å trekke endelige konklusjoner om dette tiltaket vil redusere øyeblikkelig hjelpsinnleggelser i sykehus. Det er varslet at ordningen utvides til å gjelde TSB og psykisk helsevern fra 2017. 2.7 Bemanningsutviklingen Det planlegges for en kostnadstilpasning for å øke resultatene og dermed det økonomiske handlingsrommet for investeringer. Helseforetakene har i liten grad konkretisert tiltak for hele planperioden, men peker på at det vesentligste av kostnadstilpasningen vil måtte skje innenfor bemanningskostnadene. Samlet sett legges det opp til en bemanningsreduksjon i foretaksgruppen på 0,6 % fra 2015 til 2019. Dette utgjør 373 månedsverk. Bemanningsutviklingen varierer mellom helseforetakene, eksempelvis tar Sykehuset Innlandet HF sikte på en bemanningsreduksjon i perioden på 5,4 %. Bemanningsutviklingen de seneste årene har vist en betydelig vekst, særlig innen somatikk. Det blir derfor nødvendig å snu det nåværende utviklingsmønsteret. Foretakene vil måtte vurdere endrede fullmakter og nye beslutningsrutiner for å sikre bedre kontroll med bemanningsutviklingen. Alle foretak har nå innført arbeidsplansystemet GAT for alle personellgrupper. Dette gir bedre oversikt og kontroll enn tidligere. Det legges opp til å sammenstille planlagt bemanning med planlagt aktivitet gjennom integrasjon mellom GAT og DIPS (pasientsystemet) for hele foretaksgruppen. Foreløpig er slik integrasjon satt i verk som et pilotprosjekt. Kombinert med nye og strengere beslutningsrutiner vil bedre arbeidstidsplanlegging legge til rette for en målrettet og balansert bemanningsreduksjon i foretaksgruppen. Ved innføring av pakkeforløp forutsettes det langtidsplanlegging av legeressurser som sammenstilt med god planlegging av øvrige bemanningsressurser skal gi mulighet til bedre produktivitet og ressursutnyttelse. Det er også lagt til rette for langtidsplanlegging gjennom den nye prosedyren for legeplanlegging i legenes overenskomst. Foretakene skal følges opp systematisk i forbindelse med implementering av og gjennomføring av god planlegging av legeressurser. Det regionale helseforetaket vil sette i verk tiltak for å understøtte felles tilnærming og prosedyrer for dette. Alle foretak har satt i verk ulike programmer for bedre ressursstyring (BRASSE) med fokus på å sammenstille planlagt bemanningsbehov med aktivitet og faktisk bemanning. Fokus har vært å sikre bemanning i tråd med planlagt behov og aktivitet, og unngå unødig bruk av overtid og ekstra ressurser. I tillegg har det vært lagt vekt på å fjerne flaskehalser i bemanningen sett opp mot samhandling, utnyttelse av arealer m.v. Gjennom innføring av nye verktøy for analyse vil foretakene få bedre kontroll på bemanningsutviklingen, noe som er nødvendig for å nå ambisiøse mål på bemanningsområdet. Måloppnåelse krever ledelsesfokus, investering i gode oppfølgingssystemer og utvikling av en kultur for god bemanningsstyring. Side 6 av 23 2.8 DRG- produktivitet Produktivitet innen somatisk sektor måles som antall DRG- poeng produsert i helseforetaket i forhold til antall månedsverk pr måned, jf tabell 3 under: Som det fremgår av Tabell 4 under planlegges det med en produktivitetsøkning innen somatisk sektor for foretaksgruppen samlet på 6,8 % fra estimert 2015- nivå til 2019, dvs i gjennomsnitt omlag 1,7 % pr år i perioden. Faktisk 2014 Estimat 2015 Økonomisk langtidsplan 2016 2017 2018 2019 Endring E 2015-2019 Akershus universitetssykehus HF 1,70 1,76 1,75 1,77 1,80 1,83 3,9 % Oslo universitetssykehus HF 1,43 1,46 1,50 1,53 1,56 1,57 7,8 % Sunnaas sykehus HF 1,06 1,06 1,07 1,07 1,07 1,07 0,8 % Sykehuset i Vestfold HF 2,03 2,07 2,11 2,14 2,17 2,20 6,3 % Sykehuset Innlandet HF 1,72 1,71 1,76 1,81 1,86 1,90 10,7 % Sykehuset Telemark HF 1,66 1,75 1,84 1,87 1,92 1,95 11,7 % Sykehuset Østfold HF 1,95 1,99 2,05 2,07 2,10 2,13 7,0 % Sørlandet sykehus HF 1,79 1,83 1,85 1,86 1,88 1,91 4,5 % Vestre Viken HF 1,99 2,05 2,03 2,06 2,09 2,12 3,6 % Helse Sør-Øst Foretaksgruppen 1,67 1,71 1,74 1,77 1,80 1,83 6,8 % Tabell 4. DRG- produktivitet Det er store forskjeller i DRG- produktivitet mellom helseforetakene. Helseforetaket med høyest produktivitet er Sykehuset i Vestfold HF, mens Sykehuset Telemark HF og Sykehuset Innlandet HF planlegger for størst produktivitetsvekst i perioden. Oslo universitetssykehus HF fremviser en lav produktivitet sammenholdt med øvrige helseforetak. Dette har sammenheng med at dette helseforetaket er tillagt en rekke regionale og nasjonale funksjoner, som i gjennomsnitt er mer ressurskrevende enn øvrig pasientbehandling. Som en følge av pasientsammensetningen, har også Sunnaas sykehus HF en ressursbruk pr DRG- poeng som avviker fra gjennomsnittet. Beregninger viser at det ligger et gevinstpotensial i størrelsesorden 150-200 millioner kroner ved 1 %-poeng økt produktivitet. 2.9 Resultatutvikling De resultatene helseforetakene har lagt til grunn i sine økonomiske langtidsplaner er forutsatt å reflektere det investeringsnivået som er nødvendig for å vedlikeholde bygningsmassen og opprettholde eller, om nødvendig, å øke investeringer i medisinsk teknisk utstyr. I tillegg til slike løpende investeringer skal resultatet også bidra til egenfinansiering av større investeringsprosjekter. Side 7 av 23 Foretaksgruppens budsjetterte resultat for perioden fremstår som i Tabell 5 under tall i millioner kroner: Estimat 2015 pr april Akershus universitetssykehus HF Oslo universitetssykehus HF Økonomisk langtidsplan 2016 2017 2018 2019 -100 50 100 151 201 175 300 450 600 600 Sunnaas sykehus HF 14 17 9 7 6 Sykehusapotekene HF 37 22 21 22 24 Sykehuspartner HF 30 0 0 0 0 Sykehuset i Vestfold HF 70 50 92 98 63 Sykehuset Innlandet HF 70 80 120 150 170 Sykehuset Telemark HF 0 15 45 60 80 Sykehuset Østfold HF -100 -328 -287 -288 -233 Sørlandet sykehus HF 120 125 125 125 125 Vestre Viken HF 180 215 200 250 280 72 200 200 200 200 568 745 1075 1375 1517 Helse Sør-Øst RHF Helse Sør-Øst Foretaksgruppen Tabell 5. Resultatutvikling I henhold til sak 012-2015 bør det i økonomiplanperioden legges opp til årlige økonomiske resultater på minst 2 % av totale inntekter (resultatgrad). Det er betydelige variasjoner mellom helseforetakene når det gjelder dette. For foretaksgruppen samlet viser Figur 2 under utviklingen i resultatgrad fra 2012 til planlagt 2019- nivå: Korrigert resultat (stolpe og venstre akse) og resultatgrad (linje og høyre akse) 1 600 000 2,0 % 1,8 % 1 400 000 1,6 % 1 200 000 1,4 % 1 000 000 1,2 % 800 000 1,0 % 0,8 % 600 000 0,6 % 400 000 0,4 % 200 000 0,2 % - 0,0 % F 2012 F 2013 F 2014 E 2015 ØLP 2016 ØLP 2017 ØLP 2018 ØLP 2019 Figur 2. Resultatgrad Resultatutviklingen det legges opp til er positiv, men målet om 2 % i løpet av perioden oppnås ikke helt for foretaksgruppen. Side 8 av 23 I helseforetakenes innspill til økonomisk langtidsplan 2016-2019 er det bare i liten grad omtalt hvilke konkrete tiltak som planlegges iverksatt for å nå de budsjetterte resultatene. Realisering av forutsatte resultatmål i perioden påvirkes også av om resultatene for 2015 blir som forutsatt. Utviklingen hittil i år viser risiko for at resultatmålene for 2015 ikke realiseres. Det må derfor planlegges, besluttes og settes i verk konkrete og realistiske tiltak for å sikre at de planlagte resultatene realiseres. Gjennomføring av tiltak er nødvendig for å oppnå tilstrekkelig handlefrihet og sikre økonomisk bæreevne i forhold til de investeringsplanene som foreligger. Dette fordrer økt og kontinuerlig ledelsesmessig oppfølging på alle plan i helseforetakene, i tillegg til forsterket oppfølging av dette arbeidet fra det regionale helseforetakets side. Tilpasning til nye driftsløsninger må hele tiden skje ved prosesser i nært samarbeid og dialog med ansatte og deres organisasjoner slik at disse tiltakene får tilstrekkelig legitimitet i organisasjonen Spesielt om Sykehuset Østfold HF Sykehuset Østfold HF planlegger i sitt innspill til økonomisk langtidsplan med en resultatutvikling som ikke er tilstrekkelig. Foretaket må arbeide med å sikre at nødvendige gevinster ved nytt bygg realiseres for derved å styrke sitt resultat og sin bæreevne. Som bidrag til nødvendig endringsarbeid og gevinstrealisering, legges det opp til å tildele Sykehuset Østfold HF ekstraordinær inntektsstøtte i 2016 på 75 millioner kroner. 2.10 Det regionale helseforetaket Samlet sett er det forutsatt en vekst i basisrammen på 550 millioner kroner til økt aktivitet i 2016 over statsbudsjettet. Av dette er 250 millioner kroner forutsatt holdt tilbake på det regionale helseforetaket. Det resterende, 300 millioner kroner, er fordelt til helseforetak og sykehus. For årene 2017 til 2019 er det forutsatt 450 millioner årlig til økt aktivitet, hvorav 150 millioner kroner til det regionale helseforetaket. Midlene som settes av på Helse Sør-Øst RHF er forutsatt å inngå i finansieringen av et planlagt resultat på 200 millioner kroner pr år, samt en resultat- og likviditetsbuffer på 300 millioner kroner pr år i perioden. Disse midlene vil kunne benyttes til regionalt prioriterte investeringer. Planlagt ekstraordinær inntektsstøtte som omtalt i saken vil belaste denne bufferen. I tillegg kommer en regional investeringsbuffer på 200 millioner kroner i perioden 2016 til 2018. 2.11 Investeringer og økonomisk bæreevne Helse Sør-Østs eiendomsstrategi fremgår av sak 010 – 2011 Strategi for eiendomsvirksomheten i Helse Sør-Øst. Denne strategien legges til grunn for gjennomføring av investeringsprosjekter. Regionale prioriteringer omfatter større byggeprosjekter over 100 millioner kroner og regional IKT satsning, jf sak 093-2009. Det innebærer at det enkelte helseforetak forutsettes å foreta nødvendige lokale investeringer knyttet til vedlikehold, teknisk og funksjonell oppgradering av bygningsmassen, medisinsk teknisk utstyr mv. innenfor sin tilgjengelige likviditet. Videre er det forutsatt at helseforetakene bidrar med egenfinansiering av større investeringsprosjekter. Side 9 av 23 Helse Sør-Øst har i perioden 2007-2014 løftet store investerings- og omstillingsprosjekter. Akershus universitetssykehus HF ble ferdigstilt i 2009-2010 og nytt østfoldsykehus ferdigstilles i 2015. I samme periode er det prioritert likviditet til nødvendige investeringer for gjennomføring av omstillingen i hovedstaden, i tillegg til finansiering av negative resultater. Det er videre prioritert betydelige investeringsmidler knyttet til regionens IKT- strategi, Digital fornying. Disse aktivitetene har i sum lagt et betydelig press på foretaksgruppens økonomiske handlingsrom inn i 2015 og videre inn i perioden for økonomisk langtidsplan 2016-2019 I økonomisk langtidsplan 2016-2019 er målsetningen å styrke det økonomiske handlingsrommet og egenfinansieringsevnen, i tråd med styres vedtak i sak 041-2014 Økonomisk langtidsplan 20152018, og sak 012-2015. Finansiering av investeringer Foretaksgruppens økonomiske handlingsrom kommer som resultat av god drift gjennom positive resultater, tilgjengelige lånemidler og salg av eiendom. Innenfor dette handlingsrommet må foretaksgruppen tilpasse gjennomføring av planlagte investeringer. 2.11.1 Det kan søkes om lån fra Helse- og omsorgsdepartementet på byggeprosjekter over 500 millioner kroner. Maksimal låneramme for byggeprosjekter er 70 % av forventet prosjektkostnad. For å få lånetilsagn kreves det at investeringsprosjektet har gjennomgått de ulike planfasene inklusive ekstern kvalitetssikring etter konseptfasen. I utarbeidelsen av økonomisk langtidsplan 2016-2019 er det forutsatt at alle byggeprosjekter over 500 millioner kroner som er inkludert i planen, vil få lån fra Helse- og omsorgsdepartementet tilsvarende 70 % av prosjektets forventede totalramme. Lån bevilges i de årlige statsbudsjettene. Foretaksgruppen Helse Sør-Øst har årlig om lag tre milliarder kroner tilgjengelig i fri likviditet ved et resultat i balanse. Gruppen har en intern lånemodell som innebærer at Helse Sør-Øst RHF holder tilbake en andel av helseforetakenes frie likviditet, og dette disponeres til finansiering av store, felles prioriterte prosjekter og avdrag på lån til Helse- og omsorgsdepartementet. Ved inngangen til økonomiplanperioden utgjør avdrag til Helse og omsorgsdepartementet om lag 500 millioner kroner årlig, mens Digital Fornying er forutsatt å kunne utgjøre 1.150 millioner kroner årlig. I tillegg benyttes om lag 900 millioner kroner av den frie likviditeten til lokale investeringer hos helseforetakene, herunder blant annet medisinsk teknisk utstyr og vedlikehold. Gjenstående midler som kan benyttes til regional finansiering av øvrige store prosjekter utgjør dermed om lag 500 millioner kroner årlig, med tillegg av årlig resultat i det regionale helseforetaket. Fra 2015 har Helse -og omsorgsdepartementet åpnet for at finansiell leasing kan benyttes som finansieringsform, jf sak 015-2015. I økonomiplanperioden er det to helseforetak som melder at det planlegges med å benytte seg av muligheten for finansiell leasing. Oslo universitetssykehus HF planlegger med finansiell leasing av medisinsk-teknisk utstyr i perioden og Vestre Viken HF planlegger å lease ambulanser. Side 10 av 23 Kriterier for prioritering av store investeringsprosjekter Det økonomiske handlingsrommet setter rammene for hvor mange investeringsprosjekter som kan gjennomføres og når. Regionens kriterier for prioritering av investeringsprosjekter, herunder store byggeprosjekter, fremgår av sak 048-2007. Kriteriene omfatter: 2.11.2 • Generelle overordnede kriterier • Medisinsk og helsefaglige kriterier, herunder kapasitet og ivaretakelse av sørge-for ansvaret • Bygningsmessige kriterier • Økonomiske kriterier, herunder prosjektets og helseforetakets bæreevne I sammenheng med vurdering av ivaretakelse av “sørge for”- ansvaret, er det i en tidlig fase i planleggingsarbeidet nødvendig å gjøre grundige vurderinger av fremtidig kompetansebehov og bemanningsutvikling. Sammen med kartlegging og konsekvensvurdering av IKT-området, danner dette også viktige forutsetninger for vurdering av prosjektets bæreevne. Kriterier gjøres gjeldende ved beslutning om igangsetting av et prosjekt, ved prioritering mellom prosjekter og ved prioritering mellom investeringsområdene. Videre anvendes kriteriene som grunnlag for styrets godkjenning til neste prosjektfase. Vurderingen av om en investering tilfredsstiller kriterier og krav er i utgangspunktet uavhengig av hvordan investeringen kan finansieres. Felles prioriterte prosjekter i økonomisk langtidsplan I økonomisk langtidsplan 2016-2019 foreslår administrerende direktør å videreføre igangsatte prosjekter og prosjekter som allerede er prioritert som regional satsning, det vil si 2.11.3 • Sykehuset Østfold HF: Nytt østfoldsykehus ferdigstilles etter planen. • Oslo universitetssykehus HF: Ferdigstilling av samlokalisering fase I • Sykehuset i Vestfold HF: Tønsbergprosjektet, jfr. sak 044- 2014 • Digital Fornying: Videreføring av regional satsning, hvor omfanget vurderes på bakgrunn av gjennomføringsstrategi og tilgjengelig likviditet Videre er det planmessig tatt høyde for prioritering og gjennomføring av investeringer knyttet til • Oslo universitetssykehus HF: Ombygging og lukking av myndighetspålegg i perioden 2016-2019, jamfør sak 045-2015 • Vestre Viken HF: Nytt sykehus i Drammen (jamfør sak 043-2014) • Sørlandet sykehus HF: Oppføring av nytt psykiatribygg Det vises til avsnitt 2.14 for nærmere omtale av de enkelte investeringsprosjektene Mot utløpet av økonomiplan 2016-2019 perioden vil det kunne være et handlingsrom for nye investeringsprosjekter. Prioriterte prosjekter i tidligfase er: • Sykehuset Telemark HF: Byggeprosjekt • Oslo universitetssykehus HF: Nybygg trinn 1 Side 11 av 23 En eventuell etablering av protonsenter i planperioden vil kunne få innvirkning på prioriterte prosjekter mht. tidspunkt for gjennomføring. I tillegg til ovenstående prosjekter pågår det idéfase ved Sykehuset Innlandet HF, jf sak 066-2014. Det vises for øvrig til omtalen av store investeringsprosjekter i kapittel 2.13. Investeringer i økonomisk langtidsplan Figur 3 under viser samlet investeringsnivå som foreslås prioritert og innarbeidet i økonomisk langtidsplan fordelt på bygg og anlegg, IKT, medisinskteknisk utstyr og andre investeringer. 2.11.4 MNOK 10 000 9 000 8 000 7 000 6 000 5 000 4 000 3 000 2 000 1 000 0 2014 2015 Bygg & anlegg 2016 IKT 2017 MTU 2018 2019 Andre 2020 2021 Inv.nivå innspill Figur 3. Investeringer i økonomisk langtidsplan Det legges opp til et lavere investeringsnivå i 2016 enn for årene 2014 -2015. Dette har sammenheng med at nytt østfoldsykehus nærmer seg ferdigstillelse. Det har i tillegg vært nødvendig å tilpasse investeringsnivået for å sikre et nivå som ligger innenfor økonomisk bæreevne og handlingsrom for foretaksgruppen. Investeringsplanene som foreligger innebærer vekst i investeringene fra 2016 mot et nivå som fra 2019 og utover ligger over nivået for 2014. Endelig kostnadsomfang knyttet til prioriterte prosjekter vil ikke være avklart før godkjent oppstart forprosjekt. Figur 4 under viser omfanget av de felles prioriterte prosjektene sammen med investeringene som gjennomføres i regi av helseforetakene (lokale investeringer). Som det fremgår av figuren vokser det lokale investeringsnivået marginalt i perioden. Digital fornying er innarbeidet med 1 150 millioner kroner årlig. Side 12 av 23 MNOK 8 000 7 000 6 000 5 000 4 000 3 000 2 000 1 000 F2014 E2015 Totale investeringer 2016 2017 2018 Lokale investeringer 2019 2020 2021 Felles prioriterte prosjekter Figur 4 Regionale og lokale investeringer Digital fornying Økonomisk langtidsplan for 2016-2019 for Digital fornying tar utgangspunkt i gjennomføringsplan og gjennomføringsstrategi som fremlagt for fornyingsstyret 16.desember 2014. Hovedtilnærmingen er å etablere en standardisert klinisk løsning ved Oslo universitetssykehus HF som utgangspunkt for en regional konsolidering. Dette innebærer etableringen av en regional infrastruktur som er egnet for bredding av kliniske og administrative tjenester til alle helseforetak i regionen, samt standardiserte og konsoliderte tjenester innen følgende områder: 2.11.5 • PAS/EPJ basert på DIPS, inkludert overgang til Arena-plattformen • Laboratoriedata, basert på Softwarepoint LVMS • Radiologisystem, basert på Carestream • Kurve- og medikasjonssystem, basert på ImdSoft Metavision • Medikamentell kreftbehandling, basert på JAC. • Økonomi- og logistikksystem (ERP), basert på Oracle Financials. I tillegg vil det ferdigstilles flere tiltak innen samhandling, herunder eResept. Det vil også bli gjennomført enkelte oppgraderinger, deriblant innen barne- og ungdomspsykiatri (BUP)området. I tillegg til de planlagte leveransene innenfor Digital fornying er det identifisert behov for å gjøre forbedringer og utvikling innenfor områdene forskningsstøtte og prehospital IKT, samt digital patologi. En samlet vurdering av tilgjengelig likviditet tilsier en regional satsning på teknologiområdet på 1 150 millioner kroner hvert år. Det er for 2016 innarbeidet IKT- investeringer innenfor prehospitalt område, forskning og digital patologi. Side 13 av 23 Det er i grunnlagstallene for økonomisk langtidsplan ikke hensyntatt konsekvenser av evt. eksternt partnerskap for infrastruktur. Likviditetseffekten av evt. eksternt partnerskap vil være avhengig av endelig finansieringsmodell. Prosjekt nytt østfoldsykehus avsluttes ved utgangen av 2015 etter oppstarten av det nye sykehuset. I utgangspunktet skulle da alle IKT-investeringer til det nye sykehuset være gjennomført. På grunn av endringer og forsinkelser i leveransene til sykehuset er det et behov for å gjennomføre ytterligere noen leveranser i 2016, omtalt som “fase 3”. Dette arbeidet vil skje i tett koordinering med de øvrige programmene i Digital fornying for å sikre at regionale nytteeffekter ivaretas og at løsningene videreføres innen Digital fornying. Det er forutsatt at dette arbeidet kan gjennomføres innenfor en ramme av 40 millioner kroner i 2016. Medisinsk teknisk utstyr – MTU Foretakenes tilstand på utstyrsparken varierer, og prioritering av investering i MTU varierer dermed også som en følge av dette. Gjennomsnittlig alder på utstyrsparken ved årsskiftet 2014/2015 var om lag 9,6 år, jf Tabell 6 under: 2.11.6 Snittalder m edisinsk teknisk utstyr 2013 2014 2015 Akershus universitetssykehus HF 6,2 år 5,3 år 6,0 år 11,1 år 11,1 år 11,0 år Sørlandet sykehus HF 9,0 år 9,0 år 8,6 år Sykehuset i Vestfold HF 9,2 år 8,3 år 8,9 år Sykehuset Telemark HF 8,1 år 8,6 år 7,1 år Sunnaas sykehus HF 9,5 år 9,2 år 4,5 år Sykehus Innlandet HF 10,2 år 11,1 år 10,3 år Sykehuset Østfold HF 9,1 år 9,1 år 7,9 år Oslo universitetssykehus HF Vestre Viken HF 9,8 år 9,6 år 8,6 år Vektet gjennomsnitt HSØ 9,8 år 9,9 år 9,6 år Tabell 6. Aldersfordeling MTU Gjennomsnittsalderen mellom foretak varierer fra 4,5 år til 11,0 år. De som har nyest utstyrspark er hovedsakelig de foretak med nylig ferdigstilte sykehusbygg. Investeringer i medisinskteknisk utstyr har i perioden fra 2002 økt fra rundt 500 millioner kroner til et årlig nivå ved slutten av økonomiplanperioden på ca 1.000 millioner kroner. I perioder med store byggeprosjekter øker også investeringsnivået i medisinsk teknisk utstyr. Side 14 av 23 MNOK 1 200 1 000 800 600 400 200 0 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 Investering 2002-2015 Investering ØLP 2016-2019 Årlig avskrivning Figur 5. Investeringer i MTU Budsjettinnspillene viser at foretakene planlegger med et investeringsnivå på om lag 3.400 millioner kroner i perioden 2016-2019. Gjennomsnittsalder Investeringsnivå 1 000 900 13 800 700 11 600 9 500 400 7 300 200 5 100 0 3 2015 2016 Budsjettert investeringsnivå 2017 2018 2019 Utvikling snittalder MTU Figur 6. Investering og levealder MTU Foretakene melder om at MTU prioriteres i investeringsplanene, men at det er utfordrende å senke gjennomsnittsalderen på det medisintekniske utstyret, sett i lys av behov for prioritering mellom reanskaffelse og nyinvesteringer for å møte krav til nye behov og teknologisk utvikling. Foretakenes innspill til økonomisk langtidsplan viser at gjennomsnittlig alder på foretakenes utstyrspark reduseres i perioden. Spesielt påvirker nybyggprosjektet i Østfold utviklingen i positiv retning sammenlignet med 2015. Som et ledd i det pågående arbeidet med forbedringer av anskaffelsesprosesser knyttet til innkjøp av medisinsk teknisk utstyr, har Oslo universitetssykehus HF fått i oppdrag å etablere og drifte et regionalt senter for samordning av investeringer i medisinsk teknisk utstyr i Helse Sør-Øst. Senteret skal blant annet ivareta et kategoriansvar for regionale anskaffelser, samt utarbeide en kategoristrategi med langsiktige mål og handlingsplaner. Side 15 av 23 Vedlikehold Tilstandsbaserte vedlikeholdsplaner skal føre til en forpliktende oppgradering av helseforetakenes bygningsmasse til en teknisk tilstandsgrad som er tilstrekkelig god for gjeldende og planlagt bruk. 2.11.7 I 2013 innhentet Helse Sør-Øst RHF data fra tilstandsregistreringen av bygningsporteføljen i Helse Sør-Øst som er registrert inn i verktøyet Multimap. Ut i fra disse dataene er samlet vektet tilstand beregnet. Samlet arealfordeling pr. vektet tilstandsgrad 9% 11 % TG 0 38 % 42 % TG 1 TG 2 TG 3 Totalt for hele Helse Sør-Øst hadde 9 % av arealene svært kraftige symptomer og var i tilstandsgrad 3 (TG 3), mens 38 % hadde middels kraftige symptomer og var i tilstandsgrad 2 (TG 2). Litt over halvparten av arealene er i meget god eller god tilstand (TG 0 eller 1) Figur7: Tilstandsgrad bygningsmasse Flere helseforetak har utfordringer knyttet til aldrende bygningsmasse som ikke har blitt tilstrekkelig vedlikeholdt over tid, og hvor det vurderes som krevende å sette av tilstrekkelige midler til håndtering av vedlikeholdsetterslepet. Samtidig vil ferdigstilling av flere store byggeprosjekter, som nytt østfoldsykehus på Kalnes og oppgraderinger ved Moss i Østfold, nytt bygg ved Sunnaas sykehus HF samt pågående vedlikeholdsprosjekter ved Oslo universitetssykehus HF og Vestre Viken HF medføre at bygningsmassen i Helse Sør-Øst samlet sett forbedres over de nærmeste år. I tillegg vil avhending av deler av den dårligste bygningsmassen også redusere omfanget av bygg med de svakeste tilstandsgradene. Gjennom økonomisk langtidsplan har helseforetakene rapportert inn sine planer for bygningsmessig vedlikehold og utskifting for årene 2016-2019. Sammenholdt med historiske data er det innarbeidet planer som indikerer en økning i midler benyttet til vedlikehold og utskifting for helseforetaksgruppen sett under ett, hvor gjennomsnittlig beløp øker med om lag 30 % sammenlignet med perioden 2012-2014. 2.12 Det økonomiske handlingsrommet Foretaksgruppen må tilpasse gjennomføring av planlagte investeringer innenfor sitt økonomiske handlingsrom, herunder ta tilstrekkelig høyde for risiko med resultat- og likviditetsbuffere. Det er forskjell på foretaksgruppens totale tilgjengelige likviditet og tilgjengelig regional likviditet til felles prioriterte prosjekter. Foretaksgruppens totale tilgjengelig likviditet er summen av all likviditet i foretaksgruppen. Tilgjengelig regional likviditet er i hovedsak likviditeten som Helse Sør-Øst RHF holder tilbake fra helseforetakene gjennom lånemodellen, og som, sammen med eksternt låneopptak benyttes til å finansiere foretaksgruppens felles prioriterte prosjekter og øvrige satsninger. Side 16 av 23 Figur 8 under illustrerer disponeringen av regional likviditet til felles prioriterte investeringsprosjekter i perioden: MNOK 1 400 1 200 1 000 800 600 400 200 0 -200 -400 -600 2016 2017 2018 Årlig konsekves for regional likviditet 2019 2020 2021 Akkumulert konsekvens for regional likviditet Figur 8. Regional likviditet Det er i figur 8 valgt å vise likviditetsutviklingen frem til 2021 for å synliggjøre et behov for å bygge regional likviditet som skal sikre finansiering av store byggeprosjekter som igangsettes, og krever større regional finansiering enn hva som årlig er tilgjengelig. Med de prosjekter som er innarbeidet i økonomisk langtidsplan 2016-2019, er utviklingen i tilgjengelig regional likviditet igjen positiv i perioden etter 2021, og øker med det handlingsrommet for nye fellesprioriterte prosjekter. Figur 9 under viser foretaksgruppens planlagte resultat, totale tilgjengelige likviditet og tilgjengelig likviditet til felles prioriterte prosjekter. MNOK 4 500 4 000 3 500 3 000 2 500 2 000 1 500 1 000 500 2016 Resultat 2017 2018 2019 Foretaksgruppens tilgjengelig likviditet 2020 2021 Tilgjengelig regional likviditet Figur 9. Tilgjengelig likviditet Side 17 av 23 Foretaksgruppens samlede likviditet overstiger tilgjengelig regional likviditet som kan disponeres til felles prioriterte investeringsprosjekter. Dette skyldes at helseforetakenes planlagte positive resultater ikke inngår i de regionale midlene, og at helseforetakene i liten grad planlegger å benytte egne positive resultater til å finansiere felles prioriterte prosjekter. Videre har foretakene ikke fullt ut planlagt disponereringen av sine tilgjengelige midler utover planperioden. Det betyr at det kan være et potensial for økt handlingsrom for gjennomføring av flere felles prioriterte prosjekter i planperioden enn de som er innarbeidet, dersom helseforetakenes positive resultater i større grad disponeres for disse formålene. Foretaksgruppens positive likviditetsutvikling er avhengig av at planlagte positive resultater blir realisert. Det er forutsatt relativ høy resultatvekst i planperioden, og det er risiko knyttet til denne utviklingen. 2.13 Store investeringsprosjekter Figur 10 under viser prosjektporteføljen for byggeprosjekter i foretaksgruppen pr 01.06.15 fasefordelt: Figur 10. Investeringsprosjekter fordelt på faser Side 18 av 23 Under gis en kort vurdering av status for pågående prosjekter og prosjekter i tidligfase i foretaksgruppen. En oversikt over hvilken fase prosjektene er i fremgår av figuren over. Akershus universitetssykehus HF Akershus universitetssykehus har gjennomført en idéfase for nybygg på Nordbyhagen. Nybygget er ment å romme deler av sykehuspsykiatrien som i dag drives i lokaler eiet av Oslo universitetssykehus HF. Antatt prosjektkostnad er i overkant av 400 millioner kroner. Anmodning om videreføring til konsept er oversendt Helse Sør-Øst RHF. Oppføring av et eventuelt nybygg må sees i sammenheng med helseforetakets arbeid med utviklingsplan, og fortsatt leie ved Oslo universitetssykehus HF. Oslo universitetssykehus HF Oslo universitetssykehus HF forventes å fullføre arbeidet med en samlet idéfase for somatikk, psykisk helse og avhengighet i foretaket i løpet av 2015. Denne samlede planen forutsettes delt opp i byggefaser eller delprosjekter, som hver for seg forutsetter egne planprosesser, med idé/konseptfaser. Første idéfase forventes søkt igangsatt i 2016, og eventuelle byggearbeider kan tidligst starte mot utløpet av kommende økonomiplanplanperiode. Styret i Helse Sør-Øst RHF fattet i sak 20-2013 Utviklingsplan og idèfasemandat Oslo universitetssykehus HF vedtak om videreføring av arbeidet ved helseforetaket. Planen for utbyggingene ved Oslo universitetssykehus HF skal innebære etappevis tilnærming til en helhetlig utvikling for å sikre fremtidsrettede investeringer. Det må i denne sammenhengen legges til rette for god samordning, tas utgangspunkt i risiko ved bygningsmessig tilstand og legges vekt på potensial for gevinstrealisering. En etappevis tilnærming er viktig for å sikre driften under bygging og for å kunne sørge for tilpasning til den medisinske og teknologiske utviklingen. Det legges til grunn at den dårligste bygningsmassen erstattes først. Etablert fullmaktsregime og tidligfaseveileder for sykehusplanlegging legges til grunn, hvilket blant annet betyr at styret i Helse Sør-Øst RHF skal forelegges forslag til oppstart av idéfase for første etappe i en slik utbygging til beslutning. Oslo universitetssykehus HF har, i tillegg til ordinære løpende investeringer i foretaket, etablert et investeringsprogram knyttet til lukking av myndighetspålegg. I perioden 2012-2015 vil det være investert ca. 700 millioner kroner til dette formål. Foretaket har utarbeidet en tiltakspakke som omfatter de mest kritiske tiltakene, som haster mest, og som også er mest krevende å gjennomføre. I byggene som berøres foregår det omfattende klinisk aktivitet med mange pasienter og ansatte. Tiltakene vurderes avgjørende for å ivareta ansvaret for pasientbehandling ved Oslo universitetssykehus HF i påvente av senere nybygg. Det vises til sak 045-2015 Investeringstiltak i bygningsmassen ved Oslo universitetssykehus HF Sykehuset Innlandet H F Styret i Helse Sør-Øst RHF har, med utgangspunkt i Sykehuset Innlandet HFs utviklingsplan, godkjent oppstart av samlet idéfase for investeringer i foretaket, jf sak 066-2014. Styret legger i sak 066 til grunn at eventuell byggestart for aktuelle prosjekter tidligst kan skje i 2022 og at fremdriften av arbeidet tilpasses dette. Side 19 av 23 Sykehuset i Vestfold H F Tønsbergprosjektet, som innebærer fullføring av sykehusutbyggingen i Tønsberg, ble godkjent for oppstart forprosjekt i juni 2014. Prosjektet er kostnadsberegnet til ca. 2,5 milliarder kroner og er foreløpig planlagt gjennomført i tidsperioden 2017-2020. Arbeidet med forprosjekt pågår. Sykehuset Telemark H F Sykehuset Telemark HF har utarbeidet ”Utviklingsplan 2014-2016 Sykehuset Telemark HF” som setter rammene for helseforetakets virksomhet og struktur i perioden. På grunnlag av dette arbeidet, ønsker helseforetaket å igangsette idefase for rehabilitering av eksisterende sengebygg, og oppføring av nytt sengebygg i forbindelse med planlagt flytting av somatisk aktivitet fra Porsgrunn til Skien. I det videre arbeid må tidligfaseveileder for sykehusplanlegging legges til grunn, herunder tilstrekkelige aktivitetsfremskrivninger og krav til utredning av flere alternativer med tilhørende driftsmodeller for helseforetakets virksomhet. Det er etablert dialog med helseforetaket om videre prosess frem mot beslutning om igangsetting av idefase. En gjennomføring av prosjektene kan tidligst vurderes for regional prioritering og gjennomføring mot utløpet av økonomiplanperioden. Sørlandet sykehus H F Sørlandet sykehus HF har startet arbeidet med en utviklingsplan, som er planlagt ferdigstilt etter at den nasjonale helse- og sykehusplanen er framlagt. Sørlandet sykehus HF har utarbeidet konsept for nytt psykiatribygg i Kristiansand. Prosjektet gjennomgås i fellesskap av helseforetaket og Helse Sør-Øst RHF med formål å sikre at bygget er riktig og optimalt dimensjonert, og at planlegging og bygging kan gjennomføres effektivt. Videre er det et mål at et eventuelt nytt psykiatribygg planlegges og bygges slik at det ikke binder opp den videre utviklingen av Sørlandet sykehus HF. Det kan tidligst fremmes lånesøknad overfor Helse- og omsorgsdepartementet inn mot statsbudsjettet for 2017. Vestre Viken HF Nytt sykehus i Drammen for Vestre Viken HF er i konseptfase, som også omfatter skisseprosjekt. Oppstart av konseptfasen ble godkjent i styret i Helse Sør-Øst RHF 19.06.2014, i sak 043-2014. Konseptfaseutredningen for nytt sykehus i Drammen for Vestre Viken HF gjennomgås nå i samarbeid mellom helseforetaket og Helse Sør-Øst RHF. Arbeidet vil inngå som premiss ved helseforetakets ferdigstillelse av endelig konseptfaserapport. Det vises til styrets vedtak i sak 043-2014 Idefase for prosjekt nytt sykehus i Drammen med mandat for konseptfasen, hvor prosjektet ble ført over i konseptfase: ”Styret ber om at det planlegges for en eventuell etappevis ferdigstillelse av sykehuset, slik at det er bygningsmessig fleksibilitet til å tilpasse kapasitetsbehovet i 2030”. En slik faseinndeling representerer en risikodempende gjennomføring av prosjektet og tilhørende finansiering, og sikrer tilstrekkelig etablering av bæreevne. Når det gjelder investeringer i IKT, er det lagt til grunn at det skal bygges på regionale løsninger levert av Digital fornying. Det er forutsatt at IKT - investeringene dekkes av byggeprosjektet. Side 20 av 23 Vestre Viken HF har også lagt fram forslag om videreføring av DPS Drammen fra idéfase til konseptfase, og inkludering av dette i prosjektet for nytt sykehus i Drammen. Antatt prosjektkostnad er ca. 550 millioner kroner. Foretaket har også foreslått å samle akuttpsykiatrien som i dag er på Lier og Blakstad i et nybygg på Blakstad, i påvente av samlokalisering med somatikk i nytt sykehus i Drammen. Dette bygget er tenkt å benyttes til Asker DPS etter at akuttpsykiatrien er flyttet. Forespørsel om oppstart av konsept er oversendt Helse Sør-Øst RHF. Antatt prosjektkostnad er ca. 250 millioner kroner. Vestre Viken HF arbeider også med planer for oppgraderinger av de øvrige somatiske sykehusene i foretaket (Kongsberg, Ringerike og Bærum). Det vises i denne sammenheng til styrets sak 043-2014 hvor det blant annet sies følgende: ” Videre planarbeid for DPSene, samt utvikling av eiendomsmassen ved Ringerike og Bærum, må gjennomføres i henhold til veileder for tidligfaseplanlegging av sykehusbygg, samt underlegges gjeldende prioriteringskriterier for byggeprosjekter i Helse Sør-Øst og eksisterende fullmaktsregime. Andre bygningsmessige investeringer Ut over de beskrevne større investeringer vil utvidelse av strålekapasiteten i Helse Sør-Øst RHF med etablering av flere stråleterapienheter i regionen ha betydning for prioritering av investeringsprosjekter. Protonsenter Nytt protonsenter i samsvar med styrevedtaket om idéfaserapporten for regionale protonsentre, jf sak 096-2014 og foretaksmøte 9. april 2015 om samme sak, vil medføre store investeringskostnader. For å følge opp styrevedtaket og foretaksmøtet vurderes det en rekke kompetansetiltak for å sikre at norske pasienter får et fullverdig tilbud om protonbehandling. Etablering av protonbehandling som kjernefasilitet og strategisk satsingsområde i Helse Sør-Øst og med Oslo universitetssykehus HF som nav for kompetanseoppbygging, er viktige tiltak i forberedelse til bygging av et protonanlegg. Etableringen av kjernefasiliteten vil bygge på et bredt nasjonalt samarbeid med de øvrige regioner. En videre avklaring i planleggingsprosessene på nasjonalt nivå vil kunne påvirke fremdrift og prioritering av øvrige investeringsprosjekter i økonomiplanperioden. 2.14 Sykehuspartner HF Sykehuspartner HF ble etablert som eget helseforetak med virkning fra 1.januar 2015. Foretakets inntekter består i all hovedsak av tjenesteprisinntekter fra øvrige foretak i foretaksgruppen. Sykehuspartner HF er i tillegg tillagt oppgaver på vegne av Helse Sør-Øst RHF som ikke inngår i tjenesteprismodellen, men som basisfinansieres fra Helse Sør-Øst RHF. Tjenesteprisen fra Sykehuspartner HF består hovedsakelig av tre komponenter (IKT): 1. Avskrivninger 2. Drifts- og forvaltningskostnader 3. Avtalekostnader Tjenestepris for HR-området utgjøres av en pris per lønns- og trekkoppgave. Side 21 av 23 Sykehuspartner HF har presentert tjenesteprisestimater overfor de øvrige foretakene, for hele økonomiplanperioden. Samlet innebærer disse en økning fra ca 2.900 millioner kroner i budsjettet for 2015 til 4.000 millioner kroner i 2019. Disse omfatter hele Sykehuspartner og er lagt til grunn for helseforetakenes kostnader i perioden. Helse Sør-Øst RHF har stilt krav om at Sykehuspartner HF kvalitetssikrer kostnadsforutsetningene benyttet i innspillet til økonomisk langtidsplan, og det vil bli stilt effektiviseringskrav overfor virksomheten for planperioden. 3. Administrerende direktørs anbefaling Arbeidet med kvalitet og pasientsikkerhet står sentralt i Helse Sør-Østs plan for strategisk utvikling 2013-2020. Dette arbeidet vil ha høy prioritet i kommende økonomiplanperiode. Det er et styringskrav fra eier for 2015 at aktiviteten og ressursinnsatsen innen psykisk helsevern og TSB skal øke mer enn innen somatisk sektor. Det forventes at dette kravet også vil bli gjort gjeldende for hvert av de kommende årene, og det er fra styrets side lagt til grunn som en planforutsetning i økonomisk langtidsplan at dette kraves skal innfris på regionalt nivå. Helseforetakene vil bli fulgt opp inn mot 2016-budsjettet for å sikre at de krav og føringer som fremkommer i statsbudsjettet blir ivaretatt. Det resultatnivået som er planlagt krever at det iverksettes driftsrelaterte tiltak for å sikre realistiske planer for kostnadstilpasning og gevinstuttak. Slike planer må forankres i organisasjonen. I innspillene til økonomisk langtidsplan er planer og tiltak for å realisere resultatmålene bare i begrenset grad dokumentert. Dette vil bli fulgt opp fra det regionale helseforetakets side inn mot de enkelte helseforetak, slik at nødvendige tiltak for å realisere resultatmålene blir konkretisert, vedtatt og iverksatt. Igangsatte prosjekter, herunder satsningen på digital fornying, foreslås videreført. Etter at nytt østfoldsykehus er ferdigstilt i 2015, står Tønsberg-prosjektet ved Sykehuset i Vestfold HF for tur. Det foreslås også at vedlikeholdsbehov ved Oslo universitetssykehus HF føres over i forprosjekt, og at styret gir sin tilslutning til at det søkes om lån fra Helse- og omsorgsdepartementet til dette prosjektet (jf sak 045-2015). Videre vil det i planperioden bli arbeidet videre med prosjekt nytt psykiatribygg ved Sørlandet sykehus HF og nytt sykehus i Drammen for Vestre Viken HF. Mot utløpet av økonomiplan 2016-2019 perioden vil det kunne være et handlingsrom for nye investeringsprosjekter. Øvrige prioriterte prosjekter i tidligfase er byggeprosjekt ved Sykehuset Telemark HF og nybygg trinn 1 ved Oslo universitetssykehus HF. Det legges videre opp til at pågående idéfasearbeid ved Sykehuset Innlandet HF videreføres. Gjennomføring og ibrukstagelse av nye store sykehusbygg representerer vesentlig økonomisk risiko. Dette omfatter både risiko forbundet med prosjektkostnad og finansieringen. I tillegg kommer risiko knyttet til de nødvendige kostnadstilpasningene i driften når byggene tas i bruk. Tilpasningene av driften må skje i parallell med at pasientenes tilbud ivaretas, og på en slik måte at medarbeidernes involvering sikres. Foretaksgruppens oppstart av nye prosjekter forutsetter derfor rask etablering av bæreevne i allerede gjennomførte prosjekter. Foretaksgruppen vil til Side 22 av 23 enhver tid måtte tilpasse planlegging og gjennomføring av nye store byggeprosjekter til det handlingsrommet som foreligger, og på en slik måte at det tas tilstrekkelig hensyn til samlet risikoeksponering. Det er administrerende direktørs oppfatning at arbeidet med økonomisk langtidsplan gis høy prioritet i helseforetakene. Det er vesentlig for prosessen på regionalt nivå at dette arbeidet er behandlet i de enkelte foretaksstyrer, slik at formell forankring i organisasjonen er sikret. Arbeidet med økonomisk langtidsplan 2016-2019 har involvert helseforetakene både ved de administrerende direktørene og styrelederne. Arbeidet er videre presentert for konserntillitsvalgte og brukerutvalget. Det er derfor administrerende direktørs oppfatning at prosessen er godt forankret i foretaksgruppen. Trykte vedlegg: • Ingen Utrykte vedlegg: • Ingen Side 23 av 23
© Copyright 2024