Høyringsutkast Vedlegg 2 - Somatiske tenester
Høyringsutkast 29.05.15 Høyringsfrist 14.08.15 Vedlegg 2 - Somatiske tenester 2015-2030 HELSE FØRDE Om dette vedlegget Dette er eit vedlegg til Helse Førdes verksemdsmessige utviklingsplan. Dette dokumentet er basert på innspel ein har motteke frå dei einskilde avdelingane og fagområda innan somatiske fag. Vedlegget fortel oss om status i dag, pågåande og forventa endringar innan faget og korleis ein ser for seg faget i framtida. Det vert også lista opp tiltak ein vil prioritere i planperioden for det einskilde fagområdet. Tabellane med aktivitetstal som ligg inne i vedlegget er henta frå Helse Førde sin aktivitetskube. Seleksjonen av data er gjort på «alle episodar», det vil seie at både teljande episodar (refusjonsberettiga, inntektsgjevande episodar) og andre episodar er med i tala. Der det er færre en 5 behandlingar er dette tatt ut for å sikre anonymitet. Enkelte fagområder har henta aktivitetstal frå andre kjelder, og det er kommentert der det gjeld. Innhald 1. Verksemdsmessig status, utvikling og tiltak innan kirurgiske fag ................................................... 5 1.1. 1.1.1. Bakgrunn og status .......................................................................................................... 5 1.1.2. Utvikling ........................................................................................................................... 6 1.1.3. Konkrete tiltak i planperioden ......................................................................................... 7 1.2. Kirurgisk fagområde ................................................................................................................ 7 1.2.1. Bakgrunn og status .......................................................................................................... 7 1.2.2. Utvikling ........................................................................................................................... 9 1.2.3. Konkret tiltak i planperioden ........................................................................................... 9 1.3. Gynekologi og fødselshjelp.................................................................................................... 10 1.3.1. Bakgrunn og status ........................................................................................................ 10 1.3.2. Utvikling ......................................................................................................................... 10 1.3.3. Konkrete tiltak i planperioden ....................................................................................... 11 1.4. Auge ....................................................................................................................................... 11 1.4.1. Bakgrunn og status ........................................................................................................ 11 1.4.2. Utvikling ......................................................................................................................... 12 1.4.3. Konkrete tiltak i planperioden ....................................................................................... 12 1.5. 2. Ortopedi .................................................................................................................................. 5 ØNH og kjeve ......................................................................................................................... 13 1.5.1. Bakgrunn og status ........................................................................................................ 13 1.5.2. Utvikling ......................................................................................................................... 13 1.5.3. Konkrete tiltak i planperioden ....................................................................................... 14 Verksemdsmessig status, utvikling og tiltak innan medisinske fag ............................................... 15 2.1. Indremedisin.......................................................................................................................... 15 2.1.1. Bakgrunn og status ........................................................................................................ 15 2.1.2. Utvikling ......................................................................................................................... 17 2.1.3. Konkrete tiltak i planperioden ....................................................................................... 17 2.2. Onkologi ................................................................................................................................ 18 2.2.1. Bakgrunn og status ........................................................................................................ 18 2.2.2. Utvikling ......................................................................................................................... 18 2.2.3. Konkrete tiltak i planperioden ....................................................................................... 19 2.3. Nevrologi ............................................................................................................................... 19 2.3.1. Bakgrunn og status ........................................................................................................ 19 2.3.2. Utvikling ......................................................................................................................... 20 2.3.3. Konkrete tiltak i planperioden ....................................................................................... 20 2.4. Hud ........................................................................................................................................ 21 2.4.1. Bakgrunn og status ........................................................................................................ 21 2.4.2. Utvikling ......................................................................................................................... 21 2.4.3. Konkrete tiltak i planperioden ....................................................................................... 21 2.5. 2.5.1. Bakgrunn og status ........................................................................................................ 22 2.5.2. Utvikling og konsekvensar ............................................................................................. 22 2.5.3. Konkrete tiltak i planperioden ....................................................................................... 23 2.6. Habilitering barn og unge ...................................................................................................... 23 2.6.1. Bakgrunn og status ........................................................................................................ 23 2.6.2. Utvikling og konsekvensar ............................................................................................. 24 2.6.3. Konkrete tiltak i planperioden ....................................................................................... 25 2.7. Fysikalsk medisin og rehabilitering........................................................................................ 25 2.7.1. Bakgrunn og status ........................................................................................................ 25 2.7.2. Utvikling ......................................................................................................................... 26 2.7.3. Konkrete tiltak i planperioden ....................................................................................... 26 2.8. 3. Barn ....................................................................................................................................... 22 Revmatologi........................................................................................................................... 26 2.8.1. Bakgrunn og status ........................................................................................................ 26 2.8.2. Utvikling ......................................................................................................................... 26 2.8.3. Konkrete tiltak i planperioden ....................................................................................... 27 Verksemdsmessig status, utvikling og tiltak innan kliniske støttefag ........................................... 28 3.1. Avdeling for akuttmedisin ..................................................................................................... 28 3.1.1. Bakgrunn og status ........................................................................................................ 28 3.1.2. Utvikling ......................................................................................................................... 28 3.1.3. Konkrete tiltak i planperioden ....................................................................................... 29 3.2. Prehospitale tenester ............................................................................................................ 29 3.2.1. Bakgrunn og status ........................................................................................................ 29 3.2.2. Utvikling ......................................................................................................................... 30 3.2.3. Konkrete tiltak i planperioden ....................................................................................... 31 3.3. Radiologi ................................................................................................................................ 31 3.3.1. Bakgrunn og status ........................................................................................................ 31 3.3.2. Utvikling ......................................................................................................................... 31 3.3.3. Konkrete tiltak i planperioden ....................................................................................... 32 3.4. Lab. medisinsk biokjemi og blodbank ................................................................................... 32 3.4.1. Bakgrunn og status ........................................................................................................ 32 3.4.2. Utvikling og konsekvensar ............................................................................................. 33 3.4.3. Konkrete tiltak i planperioden ....................................................................................... 33 3.5. Mikrobiologi .......................................................................................................................... 33 3.5.1. Bakgrunn og status ........................................................................................................ 33 3.5.2. Utvikling ......................................................................................................................... 34 3.5.3. Konkrete tiltak i planperioden ....................................................................................... 34 3.6. Patologi .................................................................................................................................. 34 3.6.1. Bakgrunn og status ........................................................................................................ 34 3.6.2. Utvikling ......................................................................................................................... 35 3.6.3. Konkrete tiltak i planperioden ....................................................................................... 35 3.7. Ergoterapitenesta .................................................................................................................. 35 3.7.1. Bakgrunn og status ........................................................................................................ 35 3.7.2. Utvikling ......................................................................................................................... 36 3.7.3. Konkrete tiltak i planperioden ....................................................................................... 36 3.8. Fysioterapitenesta ................................................................................................................. 36 3.8.1. Bakgrunn og status ........................................................................................................ 36 3.8.2. Utvikling ......................................................................................................................... 36 3.8.3. Konkrete tiltak i planperioden ....................................................................................... 37 3.9. Lærings og meistingssenteret (LMS) ..................................................................................... 37 3.9.1. Bakgrunn og status ........................................................................................................ 37 3.9.2. Utvikling ......................................................................................................................... 38 3.9.3. Tiltak .............................................................................................................................. 38 1. Verksemdsmessig status, utvikling og tiltak innan kirurgiske fag 1.1. Ortopedi 1.1.1. Bakgrunn og status Det ortopediske fagområde tek seg av behandling av sjukdom og skader i bevegelsesapparatet, det vil seie skjelett, musklar, ledd og sener. Avdelinga har aktivitet ved Førde sentralsjukehus, Lærdal sjukehus og ved Eid sjukehus. Førde sentralsjukehus har sengepost, poliklinikk og 8 elektive operasjonsteam per veke, i tillegg til ØH-team tilgjengeleg daglig og på vakt. Førde har eit sentralisert ansvar for den ortopediske traumatologien i Sogn og Fjordane. Sjukehuset har behandlingstilbod innan hand- og albogekirurg, utgreiing av rygglidingar og ryggkirurgi, amputasjonskirurgi, protesekirurgi i hofte og kne, fotkirurgi, artroskopisk kirurgi, skadepoliklinikk med 24-timars døgnberedskap og operativ traumebehandling med 24-timars døgnberedskap. Avdelinga har 8 overlegar (fordelt på 7 stillingar), 6 LIS og 6 turnuslegar. Ortopedisk sengepost i Førde har 37 senger, i tillegg disponer ein senger i barneavdelinga til barn frå 0 – 16 år. Sengeposten har ca. 2300 innleggingar og eit gjennomsnittleg belegg på 80 %. Snitt liggetid er på 4,8 dagar i 2014. Av dei innlagde pasientane utgjer ØH innleggingar 65 %. Eige senter for dagkirurgi ivaretek logistikken rundt pasientar som er eigna til dette. Det vert totalt utført ca. 2300 inngrep pr. år i Førde. Det er sesongmessige variasjonar, men på årsbasis utgjer ØH 50 % av inngrepa. Det er etablert eit samarbeid med regionsjukehuset kring hovud-, rygg- og bekkenskader, desse vert konferert med Haukeland og som oftast transportert dit. Ortopedisk poliklinikk har om lag 14200 konsultasjonar i året av desse er det 1050 polikliniske operasjonar og 4000 øyblikkeleg hjelp, resten er elektive timar og kontrollar. Lærdal sjukehus har sengepost (8 ordinære senger og 10 opptrenningssenger), poliklinikk og 8 elektive1 operasjonsteam per veke. Avdelinga har i hovudsak elektive pasientar, og er spesialisert på kne og hoftekirurgi med særskilt kompetanse på innsetting av leddproteser. Sjukehuset har ein skadepoliklinikk. Sjukehuset har også eit opptreningstilbod i knytt til protesekirurgi. Andre behandlingstilbod ved sjukehuset er aksekorrigerande osteotomiar, korsbandkirurgi , brusk-kirurgi, artroskopisk kirurgi , fotkirurgi, elektiv skulderkirurgi og skadepoliklinikk med 24-timars døgnberedskap. Avdelinga har 4 overlegar og 3 turnusleger. Ortopedisk seksjon Lærdal sjukehus har ca. 900 årlige innleggingar, ca. 1000 inngrep og beleggsprosent på 95 med snitt liggetid på 3,1 dagar. Etter opphald på sengepost vert det gjeve tilbod om kort opphald på rehabiliteringsavdelinga, i hovudsak til pasientar som har fått protese. 12 % av innleggingane er registrert som øyeblikkeleg hjelp i fjor. I 2014 opererte seksjonen i Lærdal 362 protesar. Av disse var 307 knær og 55 hofter. Poliklinikk LSH har ca. 800 konsultasjonar per månad (2014). Ortopeden står for 2/3 deler (Ca 6000 konsultasjonar i 2014), urologi, anestesi og gynekologi står for 1/3. Nordfjord sjukehus starta i 2014 med dagkirurgisk aktivitet der mindre dagkirurgiske inngrep vert utført av ambulerande legar frå Førde og Lærdal. I tillegg har sjukehuset skadepoliklinikk med døgnberedskap. Skadepoliklinikken er samlokalisert med den interkommunale legevakta. Målgruppa til denne er lettare skader som kan ferdigbehandlast og kontrollerast lokalt. Skadepoliklinikken hadde ca. 2300 konsultasjonar i 2014. Legen i Eid er også tilknytt sjukehuset sitt akutt-team. Dette teamet kan iverksette akutt behandling og stabilisering av akutt forverring eller sjukdom hos pasientar før vidaretransport til sentralsjukehuset. 1 Elektiv operasjon er det same som ein planlagt operasjon. Ortopedisk kirurgi (inkl. revmakirurgi) 2010 2011 2012 2013 2014 (1) Døgnopphald (2) Dagbehandling (3) Poliklinisk konsultasjon SUM 3892 4259 3660 3890 3836 1793 1748 1376 1403 1410 19978 20235 19744 20899 21201 25663 26242 24780 26192 26447 %endring 20102014 -1% -21% 6% 3% 1.1.2. Utvikling Tenesta i 2020 vil i stor grad vere lik dagens, men med auka behov for behandlingskapasitet og kompetanse. Innanfor ortopedi vil ein få både fleire akutte tilfelle og behov for elektive inngrep. Kjernealdersgruppa for ortopedisk kirurgi er dei over 60 år (artrose og osteoporotiske brot). Ein konsekvens for behandlinga er kompleksitet hos mange av desse pasientane, der fleire medisinske «grunnlidingar» og multifarmasi medfører særskilte utfordringar når det oppstår akutt skade. Det er grunn til å tru at rehabiliteringsfasen vert forlenga når det blir fleire eldre. Det er ikkje private aktørar innan dette fagfeltet i Sogn og Fjordane, og avstandane er store. Det er gjort vurderingar knytt til veksten av øyeblikkelig hjelp og traumatologi, blant anna frå Erikstein utvalet sin rapport i 20072. Vi må derfor anta at det vert auka ressursbruk innan dette området på 5-10 % årleg. Dette vil bidra til eit press på dei ortopediske tenestene i føretaket. For å ha kompetanse til å behandle desse pasientane treng ein eit elektivt pasientgrunnlag innan dei vanlegaste lidingane til ortopediske pasientar. Det må vere kapasitet både til traumatologi og elektive operasjonar. Stadig fleire pasientgrupper går frå innlegging til dagbehandling, dette vil auke behandlingstrykket på ortopedisk poliklinikk. Dette vil gje behov for å endre resursstilgangen frå heildøgnsbehandling til dagbehandling. Med dagens prioriteringsveiledar, som gjev mange pasientgrupper rett til prioritert behandling, vil ein heller ikkje kunne redusere i tilbodet. Kombinert med korte ventetider, god kvalitet og retten til fritt sjukehusval vil det vere ein marknadsmekanisme som over styrer behovet som innbyggjarane i fylket isolert sett har. Dagens kapasitet som er knytt til gjestepasientar vil såleis ha liten innverknad på talet pasientar som vert søkt til behandling. Fleire bruddpasientar vil bli operert p.g.a. endra indikasjonsstilling3 og nye behandlingsteknikkar. Veksten i kirurgi vil truleg bli endå større enn befolkningsveksten fordi det er ei gliding over år til å operere pasientane i ein mildare fase av artrosesjukdommen. Det ser ut til at ein vert meir restriktivt med artroskopiar på pasientar > 50 år. Dei sesongmessige variasjonane er store og ofte vanskelege å føresei. Tilstrømming av turistar og friluftsaktivitetar har, spesielt på sommarhalvåret, stor innverknad på øyeblikkelig hjelp pågangen. Basert på en studie utarbeida av det svenske proteseregisteret kan ein forvente ein ytterlegare auke fram mot 2030 for hofteprotesekirurgi svarande til 25%. Disse talla antar ein å gjelde også for Norge. Det har vore operert eit stor tal hofteproteser dei siste åra, det medfører eit auka behov for å revidere og skifte desse i åra framover. Ein går ut i frå at det aktuelle behovet for kneprotesekirurgi i Norge er større enn talet operasjonar 2 https://www.regjeringen.no/globalassets/upload/hod/vedlegg/lokalsykehusenes-akuttfunksjoner-rapp200307.pdf 3 Å stille indikasjon til operasjon = vurdere om det er grunn for/nyttig å operere. som faktisk vert utført. Ortopediske fagmiljø meiner det er realistisk å rekne med at behovet for kneprotesekirurgi her i landet vil auke til mellom det dobbelte og det tredobbelte fram mot 2030. For Helse Førde sin del vil ei slik framskriving bety ei auke frå ca. 380 til 750-1000 protesar pr. år. Behovet for andre proteseinngrep vil òg truleg følgje parallelt med utviklinga i tal eldre. Eit usikkerheitsmoment knytt til volum er pågang frå yngre pasientar. Konsekvensane av einsarta trening og lagidrettar er framleis forholdsvis uavklart. Innan ortopedi er det mulig å ta i bruk telemedisin mot fastlegar, kommunar, legevakt, sjukeheimar og samarbeidande avdelingar for kontrollar og konsultasjonar. Det ortopediske fagfeltet vil vere avhengig av døgnberedskap både innan skadediagnostisering, behandling på skadepoliklinikkar og operativ kapasitet. Nasjonale berekningar tyder på ei årleg auke på inntil 10 % innan dette området. 1.1.3. Konkrete tiltak i planperioden Ein må sikre nok kapasitet for å kunne ta seg av ei auke i liggedøgn, poliklinikkbesøk og operasjonar. Samstundes må ein også ha kapasitet til å satse vidare på tverrfagleg arbeid. Ein ser for seg tettare samarbeid med fysioterapi, revmatologi, nevrologi og rehabilitering. Ein må i framtida kunne dekke rehabiliteringsbehovet i fylket både for protesepasientar og eldre til opptrening etter bruddskader. Det er behov for å sikre geriatrisk kompetanse for ortopediske pasientar Arbeide aktivt med å sjå korleis oppgåvene kan løysast på lågast mogeleg nivå ved jobbglidning mellom arbeidsgrupper internt i føretaket og betra samarbeid med kommunhelsetenesta. Ein kan flytte ein del av kontrollane frå lege i sjukehus til sjukepleiar eller fastelege der dette er mogeleg. Arbeide ytterlegare optimalisering og standardisering av pasientforløp. Det er frå avdelinga kome framlegg om diverse tiltak som kjem innunder dette og som ein vil arbeide vidare med: o Observasjonspost i mottak o Innføring av eige ortopedisk team til ØH-inngrep på dagtid o Utføre medisinske vurderingar direkte etter utredning hos ortoped. Til dømes eldre ASA 3 pasientar. o Pasientvertar som kan ta seg av dei som ventar og skal rundt på sjukehuset o Ytterlegare samarbeid med Dagkirurgisk avdeling og utvikling av dette arealet for betre pasientflyt. o Bruk av telemedisin mot fastlegar, kommunar, legevakt, sjukeheimar og samarbeidande avdelingar. 1.2. Kirurgisk fagområde 1.2.1. Bakgrunn og status Ved kirurgisk avdeling tilbyr Helse Førde diagnostikk, behandling og pleie av pasientar med sjukdommar som krev kirurgisk behandling. Avdelinga har greinspesialitetane urologi, karkirurgi, generell kirurgi, endokrinkirurgi og gastrointestinalkirurgi. Kirurgisk avdeling har i stor grad verksemda samla ved sjukehuset i Førde . I 2015 er der ei 50% stilling som urolog i Lærdal, men den urologiske verksemda i Lærdal vil opphøyra når fagperson der (som no er fylt 67 år) avsluttar sin yrkesaktivitet. Ein har noko dagkirurgi på Nordfjord. Kirurgisk avdeling har tenestetilbod for all kirurgisk aktivitet med unntak av det som etter vedteken regional funksjonsfordeling skal behandlast ved Haukeland. Dette er volum messig relativt lite. Nasjonale handlingsplanar for forskjellige tilstandar er implementert. Tildelt operasjonskapasitet for kirurgisk avdeling er noko knapp for å halda tritt med behov. Dagkirurgisk aktivitet på NSH avhjelper dette i noko grad, men det er i dag krevjande å skaffe legeressurs til Eid. Det er i dag mangel på legekontor ved Førde sentralsjukehus. Generell kirurgi 2010 2011 2012 2013 2014 (1) Døgnopphald (2) Dagbehandling (3) Poliklinisk konsultasjon SUM 1796 322 2793 4911 1685 325 2100 4110 1579 241 1508 3328 1811 252 1593 3656 1793 242 1814 3849 Gastroenterologisk kirurgi 2010 2011 2012 2013 2014 (1) Døgnopphald (2) Dagbehandling (3) Poliklinisk konsultasjon SUM 332 91 1748 2171 314 107 1660 2081 301 110 1830 2241 304 89 2004 2397 269 73 1767 2109 Karkirurgi 2010 2011 2012 2013 2014 (1) Døgnopphald (3) Poliklinisk konsultasjon SUM 67 254 321 77 303 380 96 334 430 32 272 304 84 311 395 Urologi 2010 2011 2012 2013 2014 (1) Døgnopphald (2) Dagbehandling (3) Poliklinisk konsultasjon SUM 407 203 3516 4126 508 214 3951 4673 487 241 3762 4490 441 280 4009 4730 418 343 4176 4937 %endring 20102014 0% -25% -35% -22% %endring 20102014 -19% -20% 1% -3% %endring 20102014 25% 22% 23% %endring 20102014 3% 69 % 19 % 20 % Mamma- og para-/tyreoideakirurgi 2011 2012 2013 2014 (1) Døgnopphald (2) Dagbehandling (3) Poliklinisk konsultasjon SUM 52 19 729 800 99 18 948 1065 95 44 1037 1176 64 49 1086 1199 %endring 20112014 23 % 158 % 49 % 50 % 1.2.2. Utvikling Aukande del eldre vil innebere aukande tal pasientar med kirurgiske behandlingsbehov. Nye retningslinjer kan over tid endra funksjonsfordeling i faget noko ved Førde sentralsjukehus, men det vil neppe skje ytterlegare endring i komande 5-årsperiode då gjeldande plan ikkje legg føringar for det. På sikt kan det ikkje påreknast at urolog med generell kirurgisk kompetanse deltar i generell kirurgisk vakt, og det blir behov for styrking av mannskap til å dekka generell kirurgisk vakt. Ein vil gjennom auka samhandling forvente at kommunar/primærhelsetenesta bør kunne overta enkelte oppgåver som i dag vert gjort på sjukehuspoliklinikkar. Det kan også vere at ei betra samhandling med Helse Bergen for å avlaste Haukeland kan føre til auka arbeidsmenge (t.d. nyresteinpasientar). Ein ser for seg at alle kirurgiske fagområder vil ekspandera pga. aukande etterspurnad bl.a. pga. alderssamansetjing i befolkning. Samstundes vil også utdanningsprofil av legespesialistar gjere at det vil vere behov for fleire fagpersonar på kvart fagfelt. Gastroentereologisk kirurgisk fagområde vil å grunn av endra spesialistruktur og utdanningsprofil få all generell kirurgisk vaktbelastning. Karkirurgisk fagområde vil i Helse Førde via avgang for aldersgrense svekkast i planperioden om ein ikkje klarer å rekruttere. I samband med avgang vil ein også tape generell kirurgisk vaktkompetent kirurg, og gjera generel kirurgisk vaktberedskap ytterlegare krevjande for dei øvrige legar. Vanskeleg rekruttering kan i verste fall innebere tap av fagtilbodet. Mamma- og para-/tyreoideakirurgi: Ein har i dag fullverdig BDS og kirurgisk tilbod til mammacancerpasientar inkludert adekvat kompetanse for primær rekonstruksjon. Ein har tilbod til thyreoideapasientar for diagnostikk og kirurgisk behandling av godarta tilstandar. Urologi: Urologifaget må styrkast slik at ein får minst tre urologar i full teneste. Etterkvart vil ein ikkje ha generell kirurgisk vaktbelastning for urologar. Plastikkirurgisk fagområde vil auke, og ha behov for to plastikkirurgar, desse vil ikkje kunna gå inn i generell kirurgisk vakt. 1.2.3. Konkret tiltak i planperioden Sengepost må utbetrast for å innehalde nok sengekapasitet ved overgang til einerom. Ein må samtidig sørge for gode areal for samtale, undersøking, lagring med meir. Ein vil samle pasientar med lidingar som høyrer inn under kirurgiske fagfelt på ein sengepost for å sikre god oversikt og sikre god faglegheit. Operasjonsavdelinga må utformast slik at ein sikrar optimal logistikk, dette for å sikra kortare skiftetider og meir knivtid/operasjonstid og fleire operasjonar per dag. Poliklinikken må utformast for å kunne ta høgde for auka aktivitet og romma må utformast for rasjonell drift (særleg innan urologi). Ein må arbeide aktivt med rekruttering av dei legespesialistar som trengst på kvart fagområde, særleg må ein sjå på korleis ein må bemanne for å sikre nok kompetanse i generell kirurgisk vakt. Ein må sjå på korleis ein kan møte eit auka behandlingsbehov ved hjelp av oppgåvegliding, samhandling med primærhelsetenesta, opplæring, og fleksibel bruk av utstyr, personale og areal. Eit eksempel på dette er at kirurgisk og medisinsk avdeling i dag har felles bruk av scopiutstyr. Felles bruk av sjukepleiarressursar i til dømes sengeavdelinga må vera avgrensa då desse må ha spesiell røynsle og kompetanse. Betra logistikk i samarbeidet særleg med radiologisk avdeling for å rasjonalisere tilbodet, senke reisekostnader og betre pasientopplevd service for poliklinikkpasientar. 1.3. Gynekologi og fødselshjelp 1.3.1. Bakgrunn og status Kvinneklinikken gjev spesialiserte tenester innanfor svangerskap, fødsel ,barsel og kvinnesjukdomar. Tenestene er organisert ved Føde/Barsel avdelinga i Førde, God start seksjonane ved Lærdal sjukehus og Nordfjord sjukehus. Ein har fødepoliklinikk ved FSS og NSH(ultralydsjordmor), gynekologisk poliklinikk ved alle 3 seksjonane. Stort utviklingsarbeid er gjort for å stette kvalitetskrava til fødselsomsorgen4. I forlenginga av kvalitetskrava vart fødeavdelinga på Eid og den forsterka fødestova i Lærdal lagt ned og det vart oppretta God start einingar ved Nordfjord – og Lærdal sjukehus. God Start einingane er oppretta i eit tett samarbeid med kommunane. Ein har følgjeteneste for gravide med reisetid på meir enn 1,5 time til fødestad. Ansvaret vart overført til dei regionale føretaka i januar 2010. For einskilde gravide nyttar ein og innlegging i påvente. Helse Førde har pasienthotell og avtale med Sunnfjord hotell. Føde, barsel og gynekologi tilbodet er samla i ei avdeling ved Førde sentralsjukehus. Kreftpasientane får cellegiftbehandling ved kreftpoliklinikk, ved behov for innlegging og lindrande behandling nyttar ein kreftavdeling. Truleg er organiseringa innan gynekologi og fødselshjelp slik som i dag også i 2020, men med justeringar utifrå endra behov og krav som måtte komme. Kvinnesjukdommar og elektiv fødselshjelp 2010 2011 2012 2013 2014 (1) Døgnopphald (2) Dagbehandling (3) Poliklinisk konsultasjon SUM 2874 3078 3060 3431 3591 674 597 577 535 425 10221 10103 10002 8931 9086 13769 13778 13639 12897 13102 %endring 20102014 25 % -37 % -11 % -5 % 1.3.2. Utvikling I forhold til folketalsutviklinga i Sogn og Fjordane viser oversikten ein auke i aldersgruppa 67 år og oppover, med størst prosentvis auke over 80 år. 4 https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/et-trygt-fodetilbud-kvalitetskrav-til-fodselsomsorgen Sidan kvinnene også statistisk lever lenger enn menn, kan vi sjå føre oss eit auka behov for behandling innanfor aldersrelaterte kvinnesjukdomar og gynekologisk kreft. Om utviklinga med at kvinner stadig vert eldre før dei vel å få barn held fram, vil dette også auke behovet for behandling innanfor infertilitet. Vi må ta høgde for at sjølv om eldre vert stadig meir funksjonsfriske, vil det framleis vere mange som treng menneskelege ressursar og noko tid til som rekonvalesent etter behandling. Utviklinga med meir poliklinisk verksemd vil fortsette. Små dagkirurgiske inngrep som for t.d. hysteroskopi og koniseringar kan framover gjerast i poliklinikken då nytt utstyr er mindre, betre og gir mindre behov for anestesi. Fødslar og akutt gynekologi krev døgnberedskap. Det er naudsynt med operasjonsavdeling med døgnberedskap for akutte operative inngrep og nyfødd intensivavdeling. 1.3.3. Konkrete tiltak i planperioden Avdelinga skal arbeide med å imøtekome krava om forsking, fagutvikling og opplæring ved å skape engasjement samt samarbeide med høgskule og universitet for å utvikle faget Arbeide saman med barneavdelinga for å senke aldersgrensa for premature fødslar til veke 28, frå dagens 31 veker. Dette krev ei nyfødd intensivavdeling tilpassa dagens krav til at foreldra kan opphalda seg saman med borna. Denne eininga bør og ligge tett opp mot fødeavdeling. Innføre elektronisk fosterovervaking med ST analyse som hovudmetode for overvaking i fødsel. Innføre laparoskopisk metode for fjerning av livmor som hovudmetode saman med vaginal tilgang. Bruk av telemedisin ved vurdering av pasientar med t.d. ammeproblem og ultralydsundersøkingar. Arbeide med å vri behandlingane frå døgn til dag. Arbeide med å få betre flyt mellom avdelingar/poliklinikkar for å korte ned og lette tida pasienten må opphalde seg på avdelinga eller sjukehuset. Samordne Kvinneklinikken sin polikliniske aktivitet og ventelistehandtering ved Førde Sentralsjukehus. Redusere reiseutgifter og reisetid gjennom god utnyttinga va dei lokale poliklinikkane, prioritere pasientar lokalt t.d. eldre der lang reiseveg er krevjande. Ein må sikre at areal er tilpassa den enkelte pasientgruppa og at ein sikrar rom også for fagutvikling, opplæring, samtalar og lagring av utstyr. Ein ser at avdelinga kan ha nytte av pasienthotell. Arbeide for tettare samarbeid mellom einingane innan avdelinga med utveksling av kompetanse samt arbeide tettare med samarbeidsavdelingar som barneavdelinga, kreftpoliklinikk og kreftavdelinga. Vurdere endring i fordelinga av arbeidsoppgåver mellom yrkesgrupper. o Omsyn til pasient med lang reiseveg o Redusere reiseutgifter ved god logistikk og riktig bruk av ressursar. 1.4. Auge 1.4.1. Bakgrunn og status Auge er ei moderne, vel utstyrt avdeling, som utfører utredningar av dei fleste augesjukdomar og dei vanlegaste kirurgiske inngrep. Avdelinga har ein poliklinikk med fleire undersøkingseiningar og i tillegg moglegheit for å utføre avanserte spesialundersøkingar. Dei fleste pasientane blir utreda og behandla poliklinisk (dagkirurgisk). Sjukehuset utfører ikkje refraktivkirurgi, hornhinne- og netthinnekirurgi. Avdelinga hadde i 2014 7980 polikliniske konsultasjonar, 1202 kirurgiske inngrep og 56 liggedøgn. Store pasientgrupper er pasientar med grå stær, maculadegenerasjon, diabetesretinopati og glaukom. Tenesta vert levert i Førde, og frå 2014 utfører avdelinga kataraktoperasjonar (operasjon for grå stær) også på Nordfjordeid sjukehus. Augesjukdommar 2010 2011 2012 2013 2014 (1) Døgnopphald (2) Dagbehandling (3) Poliklinisk konsultasjon SUM 88 1241 5966 7295 104 1393 5756 7253 94 1642 5972 7708 69 1764 6836 8669 69 1841 7360 9270 %endring 20102014 -22 % 48 % 23 % 27 % 1.4.2. Utvikling Eldrebølga vil slå sterkt inn i augefaget med økte krav til kapasitet jamfør KONUS-rapporten5. For Sogn og Fjordane vil ein i følgje fagmiljøet forvente ei auke på minst 50% fram mot 2030. Ein ser også for seg at pasientane vil ha auka krav til refraktivt resultat ved kirurgi. Det vil vere behov for sterke og gode fagmiljø organisert på tvers av universitetssjukehus, sentral- og lokalsjukehus, avtalespesialistar, kommunehelsetenesta og optikarar. Få pasientgrupper i augefaget kan følgjast opp av siste ledd, og ein treng fleire augespesialistar over heile landet. Ein trur dagens struktur og funksjonsfordeling i all hovudsak vil bestå. Siste store endring frå ca. 2007 er injeksjonar for våt AMD (aldersrelatert maculadegenerasjon) og nye behandlingstilbod ved sjukdommar i netthinne og hornhinne. Det vil komme betre og meir ressurskrevjande behandling med omsyn til diabetes retinopati, maculadegenerasjon, venetromboser og andre netthinnesjukdommar, nevrooftalmologi og slagrehabilitering, og hornhinnekirurgi. Noko kirurgi vil bli sentralisert . Ny teknologi og IKT vil muliggjere desentralisering med omsyn til diagnostisering, medan kompetanse vil bli sentralisert. Vaktordning for legar vil vere som i dag med døgnberedskap i form av heimevakt. 1.4.3. Konkrete tiltak i planperioden 5 For å kunne behandle den aukande pasientgruppa med samansette lidingar må ein arbeide med å gje desse pasientane eit best mogeleg tilbod. Ein må sikre godt koordinerte sjukehusbesøk der pasienten møter ein samla kompetanse som omfattar fleire spesialitetar og faggrupper. Dette vil konkret bety tett samarbeid med nevrologi (slagrehabilitering), ØNH, barn-rehabilitering, indremedisin og geriatri. Ein vil arbeide med optimalisering av operasjonskapasitet. Utnytte betre alle 3 operasjonsstovene. Ein vil arbeidet for å oppretthalde kirurgikompetanse på alle sjukehus med skadekompetanse på vakt. Arbeide med kompetanseutvikling og rekruttering i tett samarbeid med avtalespesialistar, spesialsjukepleiarar, optikarar og ortoptist innan oftalmologi i fylket. Sikre god nok bemanning og kapasitet for komande eldrebølgje, auka krav og nye behandlingsmetodar i dei neste 10-15 år. http://legeforeningen.no/PageFiles/67027/KONUS-rapport%20final%202012_290812.pdf Arbeide med oppgåvegliding. Ein del av pasientane kan bli undersøkt delvis eller fullstendig av sjukepleiar eller optikar. Legen får ansvar for å dra konklusjonar og i samarbeid med pasienten finne best mogeleg behandling. Arbeide med tilgjengeleg teknologi for å effektivisere: Ved betra digital interaksjon unngå dobbeltundersøkingar, ved bruk av telemedisin oppnå meir desentralisering. Utvikle nettverk for overføring av digitale parameter innan diagnostikk. Ein må sikre nok areal til pasientbehandling for å kunne handtere ei forventa auke i pasientbehandlinga. 1.5. ØNH og kjeve 1.5.1. Bakgrunn og status Avdelinga utgreier og behandlar dei fleste ØNH-tilstandar og utfører dei vanlegaste kirurgiske inngrepa. Som oftast skjer dette som dagkirurgi, men avdelinga har òg sengeplassar for innlegging. Avdelinga har hørselssentral, allergipoliklinikk og søvnlaboratorium. Innlagde pasientar ligg på barneavdelinga, kirurgisk- eller kreftsengepost. Avdelinga tek i mot pas. frå heile føretaket til poliklinisk vurdering og kirurgisk elektiv behandling. Avdelinga har akuttfunksjon for befolkninga i heile føretaket. Årleg 13000-14000 konsultasjonar. Rundt 800 elektive kirurgiske inngrep. Ambulerande teneste til Nordfjord sjukehus 1 dag pr. veke, kun poliklinisk tilbod. 20% avtalespesialist i Førde, 80% i Lærdal. Seksjon for søvnutgreiing og behandling av søvnapnoe er tilknytt avdelinga. Høyrselssentral tilknytt poliklinikken er einaste stad ein utfører hørselsomsorg. Avdelinga tek hand om dei fleste problemstillingar innan fagfeltet, med unntak av kreftbehandling og spesielle øyrekirurgiske inngrep (Cochleaimplantat, otosklerosebehandling.) Øyre, nase, hals sjukdommar 2010 2011 2012 2013 2014 (1) Døgnopphald (2) Dagbehandling (3) Poliklinisk konsultasjon SUM 833 897 891 885 970 543 573 557 524 431 10389 10920 11574 11997 12784 11765 12390 13022 13406 14185 Kjevekirurgi og munnholesjukdom 2010 2011 2012 2013 2014 (2) Dagbehandling (3) Poliklinisk konsultasjon SUM 942 1403 2345 1040 1465 2505 1063 1412 2475 993 1389 2382 1025 1189 2214 %endring 20102014 16 % -21 % 23 % 21 % %endring 20102014 9% -15 % -6 % 1.5.2. Utvikling Ein ser eit aukande behov kapasitet innan audiologi (hørselsomsorg). Her aukar allereie ventetida. Dette kjem av at eldrebølgja tvingar fram auka behov for hørselsutgreiing og tilpassing av høyreapparat. I framtida vert det òg fleire som vert fødde premature. Desse pasientane treng spesiell oppfølging grunna overhyppigheit av hørselstap i denne gruppa. Det same er tilfelle for pasientar til søvnutgreiing. Her ser ein ei auke tilvisingar innan fagfeltet. Her kan eventuelt ei ny førarkortforskrift føre til utvida indikasjon og krav om utgreiing av søvnapnoe komme. Ein ser for seg at det tilbodet ein gjev i dag vil kontinuerast, men med aukande fokus på hørselsomsorg, søvnrelaterte tilstandar og kirurgisk behandling av hudkreft i ansiktet. Det vil vere behov døgnberedskap innan ØNH også i framtida. 1.5.3. Konkrete tiltak i planperioden Ein vil i planperioden effektivisere poliklinikken med samlokalisering av all aktivitet knytt til denne og samstundes sikre modernisering av utstyr. Sikre kompetanse og areal til å møte pasientauke innan audiologi, søvn og fjerning av hudlesjonar i ansiktet. Sjå på mogeleg bruk av pasienthotell for utgreiing innan søvn. Ein må sjå på kva behov framtidas pasient vil ha, til dømes sterk auke i eldre og funksjonshemma pasientar innan audiologien. Arbeide med å få på plass tverrfagleg utgreiing der dette er tenleg: o Allergi (ønh-barn-hud-lunge-gastro) o Søvnutgreiing (ønh-lunge-nevrolog) o Svimmelhet (ønh-nevrolog-medisin) o Hud (plastikkirurg) Avdelinga skal bidra i arbeidet med å få på plass eit desentralisert tenestetilbod innan ØNH i fylket. Ein vil her forvente ei sterk pasientauke innan hørselomsorga. Her vil ein prøve å få til eit betre desentralisert tilbod, med ei ressursauke i form av audiograf, eventuelt avtalespesialst. 2. Verksemdsmessig status, utvikling og tiltak innan medisinske fag 2.1. Indremedisin 2.1.1. Bakgrunn og status Medisinsk avdeling gir spesialisttenester innan det indremedisinske fagområdet. Avdelinga har, forutan generell indremedisin, greinspesialistkompetanse innan kardiologi (hjartesjukdommar), gastroentereologi (fordøyelesessjukdommar), lungemedisin og nefrologi (nyresjukdommar). Avdelinga tilbyr behandling ved Førde sentralsjukehus, sjukehuset i Eid og i Lærdal. Status i dag per sjukehus: Førde har ei pressa medisinsk avdeling med arealutfordringar både ved sengepost, dialyse, akuttmottak og poliklinikk. o Forventa pasientauke medfører auka ressursbehov (areal, senger og personell) på grunn av høgt press i dag. Ved Lærdal sjukehus har ein utfordringar med å fylle kapasiteten. o Lærdal kan handtere auka pågang av pasientar då det er plass i sengepost og også mogeleg å auke poliklinikkaktiviteten. Ved Nordfjordeid har ein vore gjennom store omstillingar dei siste åra, og har no eit samla tilbod som vil bli vidareført dei næraste åra. o Nordfjord vil være i ei mellomstilling mellom Førde og Lærdal med tanke på korleis ein vil kunne handsame ei auke i pasientbehandlingar. Generell indremedisin 2010 2011 2012 2013 2014 (1) Døgnopphald (2) Dagbehandling (3) Poliklinisk konsultasjon SUM 5644 259 2192 8095 5961 276 2079 8316 6670 288 2290 9248 6817 401 2755 9973 7444 135 3366 10945 Hjartesjukdommar 2010 2011 2012 2013 2014 720 47 6109 6876 766 63 6390 7219 540 77 6493 7110 481 160 7324 7965 296 1008 6523 7827 (1) Døgnopphald (2) Dagbehandling (3) Poliklinisk konsultasjon SUM *) pga hjartelab. %endring 20102014 32 % -48 % 54 % 35 % %endring 20102014 -59 % 2045 % * 7% 14 % Fordøyingssjukdommar 2010 2011 2012 2013 2014 (1) Døgnopphald (2) Dagbehandling (3) Poliklinisk konsultasjon SUM 125 42 3496 3663 165 25 3550 3740 141 30 3775 3946 104 26 3685 3815 108 27 3928 4063 Lungesjukdommar 2010 2011 2012 2013 2014 (1) Døgnopphald (2) Dagbehandling (3) Poliklinisk konsultasjon SUM 154 50 1359 1563 137 61 1431 1629 74 75 1360 1509 62 46 1306 1414 73 110 1087 1270 Nyresjukdommar 2010 2011 2012 2013 2014 (1) Døgnopphald (2) Dagbehandling (3) Poliklinisk konsultasjon SUM 157 3223 652 4032 96 3493 662 4251 68 4194 582 4844 63 4953 584 5600 37 5118 624 5779 Endokrinologi 2010 2011 2012 2013 2014 (1) Døgnopphald (2) Dagbehandling (3) Poliklinisk konsultasjon SUM 60 39 3052 3151 65 14 3262 3341 26 27 2558 2611 19 37 2367 2423 43 80 2492 2615 Infeksjonssjukdommar 2010 2011 2012 2013 2014 (1) Døgnopphald (3) Poliklinisk konsultasjon SUM 40 98 138 74 121 195 67 112 179 34 133 167 38 121 159 %endring 20102014 -14 % -36 % 12 % 11 % %endring 20102014 -53 % 120 % -20 % -19 % %endring 20102014 -76 % 59 % -4 % 43 % %endring 20102014 -28 % 105 % -18 % -17 % %endring 20102014 -5 % 23 % 15 % Geriatri (1) Døgnopphald (3) Poliklinisk konsultasjon SUM 2012 2013 2014 17 7 24 14 15 29 8 116 124 %endring 20122014 -53 % 1557 % 417 % 2.1.2. Utvikling Eldrebølga vil føre til eit aukande volum pasientar og eit aukande behov for indremedisinske helsetenester i åra som kjem. Dette gjeld både sengepostar, dagtilbod og indremedisinsk poliklinisk verksemd på alle dei tre sjukehusa. Ein må ta høgd for auka tenestebehov innan alle spesialistområda: hjarte, lunge, nyre, endokrinologi, geriatri, infeksjon og gastroenterologi. Ein vil framover forvente fleire dialyseplassar og aukande isolasjonsbehov. Auka kvalitets- og tempokrav for utgreiing og behandling gjennom krav om pakkeforløp kreft, korte ventetider og krav i prioriteringsveiledarar fører til press på ressursane. Ein ser ein tendens til auka krav om spesialist til stade, til dels også krav til at subspesialistar i indremedisin er tilgjengelege. Helse Førde har også vald å ha kompetanse i front i akuttmottak, noko som er ressurskrevjande for medisinsk avdeling. I høve enklare indremedisinske problemstillingar vil ein forvente at kommunane som ledd i samhandlingsreforma blir med på å redusere veksten i tal pasientar. Akuttmottaket kan samarbeide med fleire avdelingar (i hovudsak intensiv) i høve personell, men det føreset at dette kan skje med kort varsel og at alle har god nok kjennskap til rutinar. Medisinsk avdeling si tilsynsverksemd for andre avdelingar aukar og forventast vidare å auke innan geriatri, infeksjonsmedisin, hjerte, lunge, gastroentereologi, endokrinologi og nefrologi. Sentralisering av enkelte pasientgrupper må forventast ut i frå auka faglige krav. Andre vil desentraliserast. Generell indremedisin forsvinn og blir til akutt indremedisin. Dette gir auka krav til subspesialisering og behov for fleire spesialistar. Telemedisin blir teke i bruk innan stadig fleire fagområde. Ny teknologi kan hjelpe til med konsulttenester ut mot kommunale sentra. Ny teknologi (DMA/KULE) endrar arbeidsmåtar. Truleg vil nokre pasientgrupper sentraliserast til større sjukehus på grunn av teknologikrav og behov for spesialisert kompetanse, medan andre pasientgrupper vil kunne desentraliserast etter same modell som ein gjer det i dag. Sentralsykehuset må ha alle indremedisinske subspesialiteter. Det er behov for fleire årsverk til indremedisinske spesialister de kommende år. I følgje Helse Førde sin «Plan og prinsipp for legetenester i Helse Førde HF» frå desember 2013 vil ein prioritere å få på plass geriater og infeksjonsmedisinar. Fagmiljøa ser også behov for styrking av spesialistar innan nefrologi og lunge. 2.1.3. Konkrete tiltak i planperioden Sikre at kompetanseutvikling og rekruttering innan dei ulike fagfelta er eit resultat av behova i befolkninga. Etablere eit godt geratrisk og tverrfagleg tilbod. Samarbeid mellom somatisk og psykiatrisk klinikk i dei tilfelle der pasientane har både somatisk og psykisk sjukdom. Vidare arbeid med sentralisering av nokre pasientgrupper og desentralisering av andre. Finne løysingar som kan møte auka volum i diagnostisering og behandling ved å fokusere på rådgivande tenester, ambulering og konsultstillingar for samarbeid og tilsynsvirksomhet ved andre avdelingar. Planlegge for framtidig arealbehov ved å sjå på rom dedikert til spesialbehandling samstundes som ein må finne fleksible løysingar der ein ser på sambruk med andre fagfelt. Døme på spesielle rom: dialyse og isolat. Døme på fleksibel bruk og sambruk: infusjonspoliklinikk, dagpost, observasjonspost og sjukehotell. Tiltak for betre pasientflyt med forpliktande samarbeid med andre avdelingar og samordning av tenester på tvers av avdelingar. Vurdere innføring av primærsjukepleiar. Vidareutvikle ambulante tenester der dette er ressursmessing og fagleg tilrådeleg. 2.2. Onkologi 2.2.1. Bakgrunn og status Kreftavdelinga har det faglege ansvaret for medisinsk kreftbehandling, blodsjukdomar og lindrande behandling i Helse Førde. Avdelinga tar i mot vaksne pasientar med kreftsjukdom for utgreiing og behandling. Avdelinga har i dag ein sengepost med 13 senger, poliklinikk og palliativt team Onkologi 2010 2011 2012 2013 2014 (1) Døgnopphald (2) Dagbehandling (3) Poliklinisk konsultasjon SUM 578 983 1571 3132 600 890 1985 3475 617 587 2526 3730 705 765 2606 4076 562 103 3419 4084 Blodsjukdommar (hematologi) 2010 2011 2012 2013 2014 (1) Døgnopphald (2) Dagbehandling (3) Poliklinisk konsultasjon SUM 89 187 956 1232 85 192 1115 1392 144 176 1363 1683 129 357 1641 2127 165 28 2291 2484 %endring 20102014 -3 % -90 % 118 % 30 % %endring 20102014 85 % -85 % 140 % 102 % 2.2.2. Utvikling Demografisk utvikling tilseier ein tydleg auke i krefttilfelle. Det vert fleire behandlingstilbod til kvar einskild pasient og behandlinga er meir samansett og ressurskrevjande når det gjeld personell. Den medikamentelle kreftbehandlinga vil generere sterkt auka kostnader. Nasjonale faglege retningsliner legg føringar for behandling, pasientar kjem raskare tilbake frå regionsjukehus. Avdelinga behandlar ofte svært komplekse og krevjande pasientar som t.d. beinmargstransplanterte. Gjennomsnittleg lever kvar pasient lengre med sjukdommen sin. Mange kreftsjukdomar som i dag er dødelege vert i framtida i større grad til kroniske sjukdomar. Kreftbehandling vert gitt med små marginar, mange pasientar får immunsvikt, noko som medfører eit betydeleg behov for infeksjonsmedisinsk kompetanse. Behandlingar vert meir og meir individuelt tilpassa, dette krev meir fagleg samarbeid mellom ulike spesialitetar. Kreftavdelinga sine legar har ikkje vakt etter kl. 19 på kvardagar. Vi ser alt i dag eit behov for at legane i kreftavdelinga bør ha ei døgnbasert bakvaktsordning. Behov for auka kapasitet og vaktteneste må sjåast i samanheng med at Haukeland signaliserer mindre kapasitet til å ta den framtidige utviklinga utan at Helse Førde bidrar i større grad i framtida for oppfølging av «eigne» pasientar. 2.2.3. Konkrete tiltak i planperioden Klargjere ansvarsfordeling mellom Haukeland og Helse Førde. T.d. bør strålebehandling fortsatt føregå ved Haukeland. Det må tilretteleggast for forsking, fagutvikling og rekruttering. Utvide diagnostiske mogelegheiter innan eige fagområde samtidig som ein må vidareutvikle eit godt og tverrfagleg samarbeid med røntgen, laboratorietenester og apotektenester. Godt samarbeid mellom somatikk og psykiatri. Sikre god infeksjonsbehandling til onkologiske pasientar. Opprette felles infusjonspoliklinikk ved FSS, som omfattar alle fagområde som gir slik behandling. Styrke samarbeidet med kommunane, spesielt innan palliativ behandling og pleie. Bruke til dømes telemedisin meir i framtida. Vidareutvikle samarbeidet med Lærdal og Nordfjord sjukehus innan medikamentell kreftbehandling. Fortsette med kompetanseutvikling innan dette arbeidet. Vidareutvikle kompetanse i multidisiplinære team, i samsvar med til dømes pakkeforløp for kreft. 2.3. Nevrologi 2.3.1. Bakgrunn og status Hovudoppgåva innan nevrologien er å gi pasientar med nevrologiske sjukdomar diagnostikk, behandling og sjukepleie. Nevrologisk seksjon har sengepost, slageining, poliklinikk med laboratorium for klinisk fysiologi og EEG, og fagsjukepleiarar innan slagbehandling, epilepsi, parkinson og MS. Sengeposten er samlokalisert med revmatologi og rehabiltering. Sesjonen har lærings- og meistringstibod innan hjerneslag og for nydiagnostiserte MS og parkinson pasientar og tilbyr undervisning om slagbehandling til kommunane. I Førde har seksjonen sengepost med eiga slageining og poliklinikk. I Nordfjord har seksjonen poliklinikk 2 dagar per månad. Innan nevrologi ser ein ei jamn auke i tal pasientar til poliklinikk og sengepost. Øyeblikkeleg hjelp i sengepost ligg i snitt på 83,9% dei siste 3 åra. I første kvartal i 2015 er snittet øyeblikkeleg hjelp 86 % og beleggsprosenten er 100 %. Liggetida er kring 4 dagar i snitt. I 2013 fekk seksjonen i Førde ansvaret for all hjerneslagbehandling i føretaket. Dette førte til ei stor endring i pasienttalet. I 2014 auka sengetalet frå 14 til 16 senger. Nevrologi 2010 2011 2012 2013 2014 (1) Døgnopphald (2) Dagbehandling (3) Poliklinisk konsultasjon SUM 808 45 2945 3798 1073 8 2763 3844 1241 24 3476 4741 1612 39 3636 5287 1665 8 4021 5694 Klinisk nevrofysiologi 2010 2011 2012 2013 2014 (3) Poliklinisk konsultasjon 398 513 546 821 1354 %endring 20102014 106 % -82 % 37 % 50 % %endring 20102014 240 % 2.3.2. Utvikling Utviklinga framover med fleire eldre vil føre til at fleire pasientar får behov for utgreiing og behandling for hjerneslag. I tillegg forventar ein generell vekst i nevrologiske sjukdommar. Ein trur at ein i 2020 vil ha fleire polikliniske konsultasjonar medan sengepost blir som no. Det føreligg nasjonale retningslinjer for behandling av hjerneslag og rehabilitering. Innan nevrologi er god og rask behandling avhengig av god elektronisk kommunikasjon mellom kommune- og spesialisthelsetenesta samt innan føretaket. Dette ser ein spesielt ved teleslag og telemedisin, men også ved elektronisk meldingsutveksling med tilvisande lege. Lesetilgang til Dips og røntgenbileter innan Helse Vest vil betre samarbeidet. Det vil i framtida vere behov for å oppretthalde døgnberedskap innan nevrologi og ein er avhengig av døgnberedskap innan radiologi og laboratorietenester. 2.3.3. Konkrete tiltak i planperioden Ivareta kompetansekrav og rekruttering i tråd med Nasjonale retningslinjer for hjerneslagbehandling Arbeide for eit tett samarbeid med radiologisk, medisinsk og psykiatrisk avdeling i Helse Førde samt med nevrologisk avdeling ved Haukeland. Ein treng auka kapasitet innan radiologi, spesielt MR. Ein ser behov for ein felles infusjonspoliklinikk for heile FSS. Samarbeid med fastlege må prioriterast for å dele på oppgåver som oppfølging og behandling av pasientar etter innlegging eller poliklinisk konsultasjon. I tillegg må ein vurdere vidare oppgåvegliding frå lege til anna helsepersonell. I arbeidet med pasientforløp vil ein arbeide med å sikre gode nok tilvisingar frå tilvisande lege for å sikre rett vurdering og prioritering, kort ventetid (maks 30 dagar), nok kvalifisert personale og nok medisinsk teknisk utstyr til utgreiing og diagnostisering innan seksjonen og innan radiologi. I tillegg må ein sikre eigna lokaler og at overnattingstilbod for pasientar som kjem til utgreiing på poliklinikken då det er mange eldre og mange med lang reiseveg. Pasientforløpsarbeid skal nyttiggjere seg av brukarundersøkingar. 2.4. Hud 2.4.1. Bakgrunn og status Hudavdelinga i Helse Førde gjev pasientane diagnostisk og terapeutisk tilbod innanfor hudsjukdommar. Hudavdelinga har hovuddrifta si ved Førde sentralsjukehus, og har uteeiningar i Lærdal, Sogndal, Florø og på Eid. Alle poliklinikkane driv lysbehandling. Hudavdelinga har behandlingssamarbeid med utplassering av lysbehandlingsutstyr ved kommunelegekontora i Hyllestad og Gulen. Avdelinga driv ein aktiv sårpoliklinikk og ei tverrfagleg diabetes fotsårgruppe. Hudavdelinga har telemedisinsk teneste mot alle utepoliklinikkane og mot legekontor for diagnostikk, instituering av behandling og kontrollar. I 2014 utførte avdelinga til saman 7725 legekonsultasjonar, 4749 av disse blei utført ved Førde sentralsjukehus. I tillegg utfører avdelinga fleire hundre interne tilsyn per år. Avdelinga sine hovudområder omfattar sårbehandlingar, fotodynamisk behandling, utgreiing og behandling av hudkreft og allergologiske utgreiingar. Hud og veneriske sjukdommar 2010 2011 2012 2013 2014 (2) Dagbehandling (3) Poliklinisk konsultasjon SUM 163 128 95 99 319 15665 16911 17485 17652 16712 15828 17039 17580 17751 17031 %endring 20102014 96% 7% 8% 2.4.2. Utvikling Framtidig sjukdomsutvikling vil føre til eit auka behov for utgreiing og behandling av hudsjukdommar. Dette kjem blant anna av ei forventa auke i leggsår, diabetessår, hudkreft, psoriasis, eksem og allergiske lidelsar. Prosjektet DMA (digitalt mediearkiv) vil gjere oppfølging av hudsvulstar lettare og sikrare. Hudavdelinga er pilot i dette prosjektet. Det vil bli auka behov for telemedisinsk diagnostisering, behandling og kontroll både mot primærhelsetenesta og utepoliklinikkane der fleire av konsultasjonane kan foregå via telemedisin. 2.4.3. Konkrete tiltak i planperioden Arbeide med kompetanseheving via internundervisning på tvers av avdelingar samt ved å arbeide med å koble seg meir opp mot dei andre hudavdelingane i Helse Vest når det gjeld telemedisin og felles undervisning for personalet. Samtidig må ein arbeide med kompetanseoverføring til primærhelsetenesta ved bruk av telemedisin og oppdatert heimeside. Arbeide for tett samarbeid med andre avdelingar om felles pasientar (Auge, ØNH, Kreft, Ort, Kir og Med), eksempel er diabetes fotteamgruppe, felles bruk av laser og behandlingsareal, akutt allergi samt felles infusjonsteneste ved Førde sentralsjukehus. Tenesteutvikling innan hudfaget vil fokusere på at fleire av konsultasjonane kan foregå via telemedisin og ein vil oppretthalde eit desentralisert tilbod. 2.5. Barn 2.5.1. Bakgrunn og status Barneavdelinga gir spesialisthelsetenester innan pediatri, inkludert nyføddmedisin. Sengeposten tek i mot dei fleste barn innan alle spesialitetar ved Førde sentralsjukehus. Avdelinga har tett samarbeid med fleire somatiske avdelingar samt Barne- og ungdomspsykiatriske poliklinikkar og Ungdomsavdeling for psykisk helsevern. Barneavdelinga har òg polikliniske tenester ved Nordfjordog Lærdal sjukehus, samt at avdelinga driver ambulant verksemd i form av heimebesøk, møter i kommunen, skule, barnehage samt andre samarbeidsinstansar. Barnemedisin er eit svært omfattande fagmedisinsk felt som spenner i alder frå perinatalmedisin til ungdom- og vaksenmedisin. Fagleg driv ein verksemd i fleire subemner som involverar alt frå barnekirurgiske og ortopediske problemstillingar, nevrologi, revmatologi, onkologi, habilitering, neonatologi og elles meir tradisjonelle subfelt innan indremedisin. Sengeposten har medisinske, kirurgiske, ortopediske, ØNH og augepasientar. I 2014 hadde sengeposten 733 medisinske innleggingar og 2320 sengedøgn der andelen øyeblikkeleg hjelp var 88,7%. Totalt hadde avdelinga 1209 innleggingar og 2947 sengedøgn der andelen øyeblikkeleg hjelp var 81,3%. Det var i 2014 160 neonatale innleggingar. I 2014 utførte avdelinga 3684 polikliniske konsultasjonar ved Førde sjukehus, 351 ved Nordfjordeid sjukehus og 701 ved Lærdal sjukehus. Barnesjukdommar 2010 2011 2012 2013 2014 (1) Døgnopphald (2) Dagbehandling (3) Poliklinisk konsultasjon SUM 578 67 5802 6447 911 62 6158 7131 948 58 5319 6325 897 44 5462 6403 728 47 5273 6048 %endring 20102014 26 % -30 % -9 % -6 % 2.5.2. Utvikling og konsekvensar Nasjonale strategiplanar og handlingsplanar samt Helse Vest sitt oppdragsdokument vert lagt til grunn for Barneavdelinga sine satsningsområder. Norsk Barnelegeforening utarbeidar jamnleg strategiplanar for 5-10 års periodar. Hovudfokus dei siste åra har vore eit samla medisinsk spesialisthelsetenestetilbod for alle for barn og unge. I Helse Førde er aldersgrensa for medisinske pasientar den dag dei fyller 16 år, medan barne- og ungdomspsykiatrien samt barnehabilitering har 18 år. Dei fleste barneavdelingar i landet har heva aldersgrensa til 18 år, men få føretak har iverksett detaljerte overføringsprogram for kronikargruppa i pasientforløpet frå barn til vaksen. Viktigaste forventa endring er sannsynleg nasjonalt krav om endra aldersgrensar for barneavdelinga til 18 år. Ein forventer også krav om utarbeiding av strukturerte overføringsprogram frå barn til vaksen. I eit framtidsretta perspektiv med sjuke, kronisk sjuke, funksjonshemma barn og deira familie i fokus, må ein sjå på kva tilbod ein har for barn og unge i Helse Førde under eitt. Dette må samsvare med Helse Førde sine satsningsområder, tilgjengeleg forskingsresultat og evalueringar, nasjonale strategiplanar og handlingsplanar, Norsk Barnelegeforenings satsningsområder og Norsk Barnepsykiatrisk satsningsområde for barne- og ungdomspsykiatri. I framtida må ein tilby eit samla og tilpassa spesialisthelsetenestetilbod for barn og unge i regionen ut i frå alder, ikkje diagnose. Pasientane treng i større grad tverrfagleg tilbod knytt mellom psykiatri og somatikk. Kronikargruppe som vil krevje spesialistressursar i aukande grad er; diabetes, astma/lungesjukdom, epilepsi, ernæring og rørslehandicap. Av psykiske avvik og vanskar vil truleg mental retardasjon og autisme krevje tettare samarbeid med BUP. Tilstandar som Trøttheitssyndrom(ME/CF ser erfaringsmessig ut til å verte meir ressurskrevande. Autisme og overvekt/fedme hos barn og ungdom samt «nye» belastningsskader knytt til auka skjermbruk, vil setje nye krav til tjenestene vil tilbyr. Barneavdelinga ser ein òg aukande grad av barn frå fremmande kulturar som har behov for våre tenester. Desse familiane krev ein heilt anna tilnærming enn familiar frå vår eigen kultur. Ein vil forvente at betra samhandling mellom spesialist- og primærhelsetenesta vil krevje endra tilbod og kompetanseoverføring. Utviklingstilpassa og familiesentrert nyføddomsorg har alt eit auka krav om foreldremedverknad. Her fyller ein ikkje krava om Barns rettar på sjukehus Handtering av infeksjonar kan bli meir ressurskrevande når det gjeld overvaking, isolasjon og hygienetiltak, som følgje av problematikk knytt til antibiotikaresistente mikrobar. Det vil i framtida vere eit behov for vidareføring av tilstedesvakt i døgnberedskap, og eit organisert akutt team på lik linje med dagens tilbod. 2.5.3. Konkrete tiltak i planperioden Arbeide mot flytting av aldersgrense for pasientar på barneavdelinga opp til 18 år. Eit nytt behandIingsansvar for ungdommar vil krevje ei tilpassing av tenestene og sette føringar for utforming av areal. Ein må sikre utarbeiding av strukturerte overføringsprogram frå barn til vaksen. Utgreie senking av mottak av premature til gestasjonsalder 30, evt 28 veker i samarbeid med Kvinneklinikken. Utvikle kompetanse og utnytting av ressursar så vel som tilrettelegging og arealutviding for å fylle krav om Barns rettar på sjukehus, når det gjeld dei minste. Arbeide mot ei samla utvikling av spesialisthelsetenesta for barn og unge under eitt. Ein må etterstrebe samorganisering, sambruk og samlokalisering på tvers av somatikk og psykiatri. Ta i bruk telemedisin i aukande grad for å styrke samarbeidet med kommunane og fastlegane, sikre kompetanseoverføring og drifte økonomisk forsvarleg. Utvikle tilbod om intensiv tverrfaglig habilitering lokalt. Etablere autismeteam og konsultasjonsteam i samarbeid med PBU. Etablere ungdomsråd Lage plan for organisering av framtidig helseteneste til barn og unge som inkluderer tilpassing av leiaroppgåver, sengepost, poliklinikk, habiliteringstenester samt samarbeid med andre fagavdelingar og PBU. Dette for å tilstrebe aktivitetsstyrt bemanning, sikre økonomi og trygge tenester og tilbod til barn og unge i Sogn og Fjordane. 2.6. Habilitering barn og unge 2.6.1. Bakgrunn og status Seksjon for Barnehabilitering og barnepoliklinikk er en del av barneavdelinga ved Førde sentralsjukehus. Barnehabiliteringseininga utredar og behandlar barn med kroniske, ofte alvorlege, samansette lidingar. Det er kommunane som har hovudansvar for habiliteringstenester for barn og unge, men spesialisthelsetenesta skal bistå kommunane i dette arbeidet. Habilitering i spesialisthelsetenesta handlar blant anna om diagnostikk, funksjonsutgeriing og behandling, samt rettleiing, informasjon og opplæring. Habiliteringseininga driv utretta ambulant verksemd og reiser i stor grad ut til kommunane for å treffe barnet, familien og hjelpeapparatet. I tillegg tilbyr ein habiliteringsopphald for barnet og familien i barneavdelinga om dette er føremålstenleg. Helse Vest har inngått avtale med ei rekke private tjenestetilbydarar innan habilitering og rehabilitering som t.d. PTØ-senteret (opptreningstilbod til barn og unge med skader i sentralnervesystemet), Beitostølen etc. Barnehabiliteringa jobbar no med to forskjellige prosjekt: Kompetanseheving i høve arbeid med utgreiing og tiltak for barn innan autismespekteret – vidareføring av prosjekt 2014: «Identifikasjon og intervensjon ved svært tidlege sosiale- og kommunikasjonsvanskar hos små barn – ein intern pilotstudie i Helse Førde (TiTin – Intern pilot HF)» Revisjon av regional plan for re / habilitering. Fellesprosjekt i Helse- Vest (ferdigstilt juni -15) Habilitering barn og unge (3) Poliklinisk konsultasjon 2010 2011 2012 2013 2014 181 401 414 %endring 20122014 129 % 2.6.2. Utvikling og konsekvensar Prioriteringsrettleiar frå Helsedirektoratet vert lagt til grunn for habilitering av barn og unge i spesialisthelsetenesta. Utviklinga går mot større krav til tidsavgrensa og planlagde prosesser med klare mål og verkemiddel som pasient og pårørande sjølve er med og utformar. Også i habiliteringstenesta er brukarmedverknad meir aktuelt enn nokon gang tidlegare. Det er klart større forventingar til at dei forskjellige aktørane klarer å samarbeide meir effektivt og på tvers av somatikk og psykiatri for å om å gje nødvendig bistand til brukerane sin eigeninnsats. Ein ser ei auke i pasientgruppa med kroniske lidingar som før ikkje opplevde å bli vaksne og som no blir det grunna betre behandling, i tillegg til at ein ser nye sjukdomspanorama grunna større grad av overleving (t.d. førekomst alvorleg cerebral parese). Kjende følgjetilstandar innan habilitering som epilepsi, større ernæringsproblem og rørslehandikap, verkar til å auke. Mental retardasjon og autisme stiller allereie i 2015 store krav til samarbeid mellom habilitering for barn og unge, og somatikken. Når det gjeld barn med funksjonshemming, har ein den siste tida fått meir fokus på deira auka førekomst av psykiske lidingar som følgje av deira funksjonshemming. Dette fører til eit auka behov for tettare samarbeid med psykiatritenesta for barn og unge. Når einaste overlege ved habiliteringseininga for barn og unge ved FSS, går ut i pensjon i starten av 2017, vil barneavdelinga har ein prekær og viktig rekrutteringsprosess framfor seg for å sikre kompetanse- og erfaringsoverføring spesielt innan fagfeltet nevrologi. I følgje plan for rehabilitering og habilitering i Helse- Vest gir datagrunnlaget «hittil eit samla inntrykk av at spesialisert rehabilitering i helseføretaka i Helse Vest bør styrkast dei kommande åra. Behovet kan sjå ut til å vere størst i Helse Førde». I handlingsplanen ( Helsedirektoratet,2009) blir det foreslått å etablere faste, intensive trenings/ habiliteringstilbod i alle helseregionane. Dette er tiltak som vil kreve spesialisert kompetanse og/ eller som må gjennomførast hyppig og som er ei oppgåve for spesialisthelsetenesta. Det er ikkje tilbod om intensiv habilitering i Sogn og Fjordane i dag, og ein del familiar kan då velje å nytte seg av tilbod utanfor fylket. 2.6.3. Konkrete tiltak i planperioden Telemedisin: Satsing på tettare og meir planretta arbeid inn mot aktuelle samarbeidspartnarar som kommunale instansar, fastlege, føresette, kompetansesenter med regionale funksjonar, psykisk helsevern for barn og unge, fylkesmannen og andre einingar i spesialistehelsetenesta, er naudsynt for å styrke kommunane sitt ansvar for denne brukargruppa. Med utprega ambulant verksemd og eit fylke med store avstandar, er det liten tvil om at satsing på telemedisin, videokonferanse og ny teknologi vil vere framtida både med tanke på ressursbruk og økonomisk vinning. Med eige videostudio vil habiliteringseininga for barn og unge kunne redusere reisetid med minst ein dag i veka, spare miljøet (Grønt sjukehus), redusere reisekostnader med minimum 150.000 per år samt forbetre HMS for tilsette. Rekruttering naudsynt kompetanse då overlege går av med pensjon. Barneavdelinga har starta rekrutteringsprosessen ved å overføre ein LIS-ressurs i pasientretta arbeid saman med noverande overlege. Habiliteringsfeltet vil krevje auka legeressurs utover dagens 20% i framtida grunna auke i brukarar med problemstillingar innan kroniske tilstandar og funksjonshemming. Opprette brukarutvalg samansett av brukarar, foreldre/pårørande og fagpersonar innan spesialisthelsetenesta og 1-linjetenesta for å sikre utvikling av habiliteringsfeltet, læring av feil, styrking av transisjon (overføring av brukarar mellom 1-linje og spesialisthelsetenesta), forbetring av dagens praksis og nytenking i samband med heilheitleg teneste. Utrede forslaget om å etablere faste, intensive trenings / habiliteringstilbod i alle helseregionane. Helse Førde har pr. i dag utgifter ved overføring av pasientar (ofte med reise- og opphaldsutgifter både for pårørande og hjelpeapparat elles i kommunen). Spørsmålet er om ein kan seinke desse utgiftene ved å tilby opplegg i eige fylke. 2.7. Fysikalsk medisin og rehabilitering 2.7.1. Bakgrunn og status Rehabiliteringstilbodet i Helse Førde tilbyr fysikalskmedisinsk vurdering, behandling og rehabilitering. Seksjonen har eigen poliklinikk og 8 senger i sengepost, samlokalisert med nevrologi, slageining og revmatologi. Pasientgruppene er pasientar som treng utgreiing, oppfølging og rehabilitering etter blant anna akutte hjernehendelsar, operasjoner i sentralnervesystemet/ rygg, traume , amputasjonar og ved komplekse lidingar. Tenesta inkluderer fysioterapi, ergoterapi, logoped, sosionom, nevropsykolog, ortopediingeniør, ortopediteknikker, psykoterapeut og fotterapeut. Arbeidet er i stor grad tverrfagleg. Fysikalsk medisin og (re)habilitering 2010 2011 2012 2013 2014 %endring 20102014 (1) Døgnopphald 97 74 75 42 51 -47 % (2) Dagbehandling 11 16 23 7 27 145 % (3) Poliklinisk konsultasjon 1412 1251 1801 1970 2228 58 % SUM 1520 1341 1899 2019 2306 52 % 2.7.2. Utvikling Tilbodet innan rehabilitering må styrkast i tråd med den demografiske og epidemiologiske utviklinga. 2.7.3. Konkrete tiltak i planperioden Sikre nok spesialisert bemanning, areal, teknisk utstyr og hjelpemiddel etter behov. Utvikle kompetansen innan faget og arbeide mot fast personale med kompetanse innan rehabilitering. Samarbeide med ulike relevante aktørar for kompetanseheving, til dømes høgskulen. Sjå på mogeleg bruk av pasienthotell og lettpost for betre utnytting av ressursar. 2.8. Revmatologi 2.8.1. Bakgrunn og status Revmatologisk seksjon har ansvar for diagnostikk og behandling av pasientar med revmatiske sjukdommar i Sogn og Fjordane. I første rekke gjeld dette pasientar med inflammatoriske revmatiske sjukdommar som kronisk leddgikt, psoriasisleddgikt, Bekhterevs sjukdom og ulike bindevevssjukdommar som systemisk lupus og liknande. I tillegg har seksjonen ein osteoporosepoliklinikk. Det vert gjennomført 6000 polikliniske konsultasjoner per år. Av dette er ca. 1200 osteoporose konsultasjoner. Det er observert stigning i antall av polikliniske konsultasjoner på ca. 5 % per år i løpet av dei siste 5-6 åra. Seksjonen har om lag 60 innleggelsar, i felles sengepost med nevrologi, slageining og rehabilitering og 120 dagpasienter per år. Seksjonen har også lærings og meistrings innan revmatologiske sjukdomar. Revmatiske sjukdommar (revmatologi) 2010 2011 2012 2013 2014 (1) Døgnopphald (3) Poliklinisk konsultasjon SUM 159 4329 4488 149 4910 5059 95 5632 5727 33 6103 6136 79 6162 6241 %endring 20102014 -50 % 42 % 39 % 2.8.2. Utvikling Ein vil sjå ei stadig auke i talet polikliniske konsultasjonar. Innan osteoporose konsultasjoner forventar ein ei auke i heile 50-80 %. I eit 5-års perspektiv vil talet på intravenøs behandling av artrittar auke i samband med tilgang til billigare biotilsvarande medisiner. Ein ser for seg eit aukande behov for bruk av pasienthotell eller lettpost for nokre pasientgrupper. Til 2030 forventar ein at fleire pasientar ikkje treng fast kontroll hos revmatolog grunna meir effektiv behandling. Det er internasjonale krav for tidlig behandling av inflamatoriske leddsykdommer og tettere kontroll enn no. Desse anbefalingane er foreinlege medtilrådingar frå Norsk revmatologisk forening. Auke i fleire eldre med revmatologisk sjukdom som treng behandling pga komorbiditet, samtidige sykdommar . I planperioden vil ein arbeide med oppgåvegliding frå lege til sjukepleiar som kontrollar av artrittpasientar. Faget krev eit aukande behov for samarbeid med andre fag og tenester som for eksempel fysioterapi og ergoterapi. Ein planlegg eit betre samarbeid med primærhelsetenesta og det er mellom anna behov for dialogmeldingar for betre kommunikasjon. På sikt er det utifrå ei medisinsk vurdering behov tilgang til revmatologisk kompetanse på døgnbasis. 2.8.3. Konkrete tiltak i planperioden Sjå på mogeleg bruk at pasienthotell eller lettpost til fleire av pasientane. Styrke samarbeidet med primærhelsetenesta der ein ser på forbetring av tilvising og prioritering, samarbeidsprosjekt og dialogmelding. Styrke samarbeidet med laboratoriet og radiologisk avdeling, evt. behov for meir kapasitet på MR-undersøkingar. Sjå på mogeleg oppgåvegliding. Sjå på mogelegheit for nettbasert sjølvregistrering av pasientopplysingar 3. Verksemdsmessig status, utvikling og tiltak innan kliniske støttefag 3.1. Avdeling for akuttmedisin 3.1.1. Bakgrunn og status Avdelinga omfattar områda anestesi, intensivmedisin, smertebehandling og akuttmedisin. Inn under avdelinga høyrer også ambulansetenesta som er behandla i neste kapittel. Avdeling for akuttmedisin i Helse Førde gir behandling og pleie til pasientar som treng anestesi og assistanse ved operative inngrep og medisinske undersøkingar. Dette gjeld både i planlagde og i øyeblikkleg hjelp situasjonar. Anestesi deltek i grupper som blir utkalla til hjartestans, traume, keisersnitt, medisinsk akutteam, barn medisinsk akutteam, utrykningsteam, og katastrofevarsling. Dette er ein døgnberedskap. Intensiv er sentral i Helse Førde sin beredskap ved alvorlige hendingar slik som ulykker eller smitteførande sjukdommar. Intensivsjukepleiarar vert også brukt som følgepersonell i ambulanse og luftambulanse til Haukeland og rykker ved sjeldne tilfelle ut av sjukehuset. Beredskapen krev at bemanninga er tilfredsstillande til å handtere uventa hendingar. Operasjons- og anestesiavdeling er avhengig av andre døgntenester som radiologi, laboratorium, blodbank, intensiv- og oppvakingsavdeling, portørteneste, IKT og -driftstøtte. I 2014 hadde intensiv 486 innleggingar som i følgje Norsk intensivregister kommer under kategori «ekte intensivpasient». Det har vore 126 pasientar med behov for respiratorbehnadling, som har resultert i 492 døgn med respiratorbehandling. Intensiv har i 2015 overtatt oppvåkningsfunksjon etter operasjoner også på dagtid. Anestesiologi 2010 2011 2012 2013 2014 (2) Dagbehandling (3) Poliklinisk konsultasjon SUM 61 3748 3809 70 5007 5077 103 5139 5242 89 4890 4979 100 5291 5391 %endring 20102014 64 % 41 % 42 % 3.1.2. Utvikling Nasjonale retningslinjer for intensivverksemd set føringar for beredskap, nivå på utstyr, areal og bemanning i høve intensivpasientar6. I løpet av planperioden ser ein for seg at intensivavdelinga i Førde vi ha relativt likt tenestetilbod, med uforandra funksjonsfordeling innan føretaket og med auka spesialisering av personell innan anestesiologi. Dette vil krevje rekruttering og kan føre til auka kostnader. Demografisk utvikling vil føre til fleire eldre pasientar. Utrgreiing og førebuing til operasjon blir meir tidkrevjande. Den store auka i pasientar kjem innan det medisinske fagfeltet og vil medføre auka behov for intensivbehandling. Samtidig skjer ei utvikling innan kirurgi der ein kan tilby kirurgisk behandling til 6 https://www.nsf.no/Content/2265711/Retningslinjer_for_IntensivvirksomhetNORGE_23.10.2014.pdf fleire. Desse pasientane vil også være avhengige av perioperativ intensivbehandling. Ei auke i smitteførande sjukdommar føre til auka behov for isolat ved intensiv. Det er ein aukande tendens til innlegging av psykiatriske pasientar og pasientar med alvorleg reaksjon på rusmiddel som krev overvaking eller intensivbehandling. Nye medisinar og nye metodar for bedøving vil kanskje gjere postoperativ oppfølging enklare og raskare. Det vil vere mangel på operasjonssjukepleiarar også i framtida. 3.1.3. Konkrete tiltak i planperioden Arbeide med pasientforløp for operasjonspasientar der målet er å utnytte tida på operasjonsstova best mogeleg. Ein må i same forløp sjå på plassering og arealbruk ved sterilsentral, operasjons- og intensivavdelinga. Ein må arbeide med god operasjonsplanlegging og sjå på innføring av preoperativ poliklinikk som sikrar god pasientflyt. Ein må sjå på korleis ein ivaretek pasientar som ventar. Arbeide med mobile tilkallingssystem for dei som er friske og sikre overvaking for pasientar som krev dette. Samhandling internt og eksternt må redusere tersklar og opplevd diskontinuitet for pasientane. Ein bør sjå på om det er mogeleg å samle all aktivitet av same kategori, som til dømes «utpost»-aktivitet, all narkoseaktivitet på vakttid. Arbeid med informasjonsflyt, informasjon skal følge pasienten gjennom heile forløpet. Sikre ei robust teneste som ikkje stopper når andre tenester ikkje strekker til (uvær, strømbrudd, ekstraordinære utfordringer osv) Ved intensivavdelinga skal ein arbeide vidare med å sikre forsvarleg drift ved å sikre rett bemanning, oppgradering av medisinsk teknisk utstyr, hensiktsmessig arealutforming med dagslys, sikre tilstrekkeleg utbygging av isolat, i tillegg til et godkjent luftsmitteisolat. Intensivavdelinga skal arbeide tettere med psykiatrisk klinikk, barneavdelinga og akuttmottaket. Sjå på om ein kan lage stover i tilknytning til akuttmottaket med nærhet til Radiologi og preoperativ poliklinikk som kan brukast til ulike operasjonar. Tilstrekkeleg kapasitet på pasienthotell for blant anna dag- og samedagskirurgi. Anestesileger/operatørar må vere mykje meir tilstade i teamet heile operasjonsdagen og ein må innføre felles rapport og planlegging. 3.2. Prehospitale tenester 3.2.1. Bakgrunn og status Ambulansetenesta i Helse Førde utgjer i dag 22 døgn- og 8 dagambulansar fordelt på 19 stasjonar. Det er i tillegg kjøp av maritime tenester knytt til drift av fire båtambulansar langs kysten. Aktivitetstal for ambulansetenesta (2014), 18.000 oppdrag årleg, køyrer 1,8 mill. km. Aktiviteten aukar årleg mellom 3-5 %.Talet tilsette i operativ teneste i ambulansetenesta er om lag 150 årsverk og underkant av 200 personar. I tillegg til ambulansetenesta er AMK Førde, luftambulanse og redningshelikopterbasen i Florø ein del av det prehospitale tilbodet i Sogn og Fjordane. AMK handterer i dag 113 telefonar, legevaktstelefonar for SYS IKL kommunane + Gloppen, Florø,Solund og Bremanger. Legevaktstsentralen forsvinn ved årsskiftet 2015/2016 og skal takast over av kommunane. AMK Førde har i dag 5 operatørplassar og er rusta for framtidas AMK-drift, med ny sentral knytt til nytt prehospitalt bygg, samlokalisert med luftambulanse og ambulansebase for Førde. Det er muligheiter for fleire operatørplassar arealsmessig inne i AMK sentralen. 3.2.2. Utvikling Redningshelikopterbasen i Florø har hatt ei stabil oppdragsmengde siste åra, også i fordeling ambulanse og søk/redning. Revidert akuttforskrift trer snart i kraft, medan NOU om akutt helsehjelp utanfor sjukehus er under arbeid. I tillegg vil primærhelsetenestemeldinga og nasjonal sjukehusplan kome med viktige føringar og premissar for organisering og drift. Det er auka kompetansekrav til ambulansetenesta. Dette betyr meir formell opplæring og utdanning av tilsette i tenesta. Ein ser for seg at tenesta i 2020 har fått skjerpa nasjonale kompetansekrav med gjensidig plikt om tettare og betre samhandling omkring akutt sjuke pasientar utanfor sjukehus. Vi legg til grunn at fleire legevakter er sentralisert og at sjukehustilboda i spesialisthelsetenesta er om lag som i dag. Kvalitetskrava (kompetanse, vaktbelastning mv) peikar i retning av større einingar i framtida Differensiering av tenester, og eventuell omdefinering av beredskapstid til aktiv vakt, kan redusere talet ressursar. Dette set auka krav til samhandling og gode rutinar og forløp for planlagde oppdrag og rekvireringsretningslinjer for å auke ressursutnytting. I tillegg kan det være at nye transportløysingar i rommet mellom drosje og ambulante tenester veks frem og påverkar korleis transport vil gjerast. Det er venta eit IKT løft for preshospitale tenester, med innfasing av nødnett og truleg EPJ i ambulanse. Helsedirektoratet vil fastsette kvalitetsindikatorar som skal rapporterast på. Ambulansetenesta må sikre å ha beredskap som avspeglar beredskapsbehovet og omsynet til aktivitet og tilstrekkeleg nærleik. Det vil vere aktuelt samle noko døgnberedskap og kunne ha noko meir deldøgn-beredskap. Prehospital akuttberedskap må sjåast i samanheng med ulike tenesteprofilar ved sjukehusa. Endring i tilbod og kapasitet påverkar aktivitet og beredskap utanfor sjukehus. AMK Helse Førde: Det pågår eit nasjonalt prosjekt med IKT i AMK sentralane. AMK treng kartverk og pasientjournal som snakkar ilag og som ein kan sende oppdrag til andre ressursar som skal bidra, til dømes legevaktsentralar, AMK-sentralar, ambulansar og luftambulansar. Dette må fungere utanom helsføretaksgrenser og mellom spesialisthelsetenesta og kommunetenesta. Verktøya må vere robuste. AMK Førde er eit nybygg i dag . AMK vil ha ei ny IKT-platform i 2020. Det vil komme nye beslutningsstøtteverktøy for bruk i AMK. Pasientane vil kreve meir av veiledning og respons når dei henvender seg. Den yngre generasjon bruker AMK-tenesta meir, ei utvikling som truleg hell fram. Lufambulansen i Førde: Luftambulansen i Helse Førde er samlokalisert med AMK og ambulansetenesta. Redningshelikopterbasen i Florø: Nasjonal standard for luftambulanselegar stillar krav til kvalitet og tryggleik. Det skal innfasast nye redningshelikoptre fram mot 2020. Det vert ei utfordring å halde SeaKing flåten operativ under innfasing av nye helikopter. 3.2.3. Konkrete tiltak i planperioden • • • • • • • • • • Fleksibilitet i bemanning Standardisering av ambulansestasjonane Avklare samhandlinga med kommunane for lokal akuttmedisinsk beredskap. Sikre ei berekraftig båtambulanseteneste. Tilpassa bilambulansestruktur, til evt nye krav Sikre tilstrekkeleg kapasitet og kvalitet ved auka satsing på formelle utdanningsløp, styrka tilbod til fagutvikling, differensiert kompetansenivå på ambulansekøyretøy, god internkontroll, heilskaplege pasientforløp gjennom samhandling internt og eksternt, god drift og rett utnytting av utstyr og materiell. Innføre Elektroniske pasientjournalsystem som kommuniserer med samarbeidande aktørar Arbeide for auka samarbeid for å sikre pasientane får rask og best mulig behandling på riktig sjukehus. Arbeide for betra samarbeid mellom somatiske og psykiatriske avdelingar. Vurdere nye pasientreiseløysingar der det er stort transportbehov. 3.3. Radiologi 3.3.1. Bakgrunn og status Radiologisk avdeling utfører undersøkingar som MR, CT, konvensjonell røntgen, isotopundersøkingar, ultralyd og mammografi. Avdelinga har radiologisk tilbod i Førde, Florø, Eid og Lærdal. Avdelinga har årleg vel 70.000 konsultasjonar. Aktiviteten er strørst ved Førde sentralsjukehus og utgjer om lag 60% av aktiviteten i Helse Førde. Tilbodet er noko ulikt mellom seksjonane, der radiologisk avdeling seksjon Førde har det desidert største tilbodet, noko som samsvarar med kompleksiteten i drifta i Helseføretaket. Førde har også dei «tyngste» og sjukaste pasientane, noko som er ressurskrevjande. Radiologien i HFD har vorte delvis omorganisert, med samling av nokre funksjonar i Førde. Dette har ført til auka press her. Avdelinga har kapasitetsvanskar innanfor feltet MR. Radiologi 2010 2011 2012 2013 2014 (3) Poliklinisk konsultasjon Mammografiscreening SUM 60454 31094 61225 63411 62343 4885 4972 5064 5042 5078 65339 66063 66289 68453 67512 %endring 20102014 3% 4% 3% Då det er gjort endringar i koding innan radiologi innan den seinare tida har radiologisk avdeling levert inn tal til tabellen over og desse tala er altså ikkje henta frå aktivitetskuben. Nemninga «konsultasjonar» inneheld både inneliggjande og reelle polikliniske pasientar og tal her er henta frå DIPS. Tal som omhandlar mammografiscreening er henta frå kreftregisteret sitt eige system. 3.3.2. Utvikling Radiologi svært viktig i all utgreiing og diagnostikk innan dei fleste kliniske fagfelt. Stadig fleire eldre i befolkninga med samansette lidingar og fleir tilfeller av kreft fører til auka diagnostiske behov. Samstundes medfører ny teknologi at fleire sjukdomstilstandar kan diagnostiserast tidlegare om ein har tilgang til teknologien. Ei stor utfordring blir å rekruttere kompetent personell, både for gjennomføring og tolking av undersøking. Helse Førde bør etablere ein strategi for å møte dette behovet. Nye nasjonale retningsliner innan ei rekke kliniske fagområde legg press på dei radiologiske tenestene. Dette gjeld i sær ortopedi og onkologi. I regional plansamanheng er det peika på at at dei lokale helseføretaka skal ta hand om det meste sjølv innanfor radiologiske tenester. Innføring av «pakkeforløp kreft» og etter kvart nye pasientrettar utfordrar både radiologisk avdeling og systemet med korte fristar for det meste. Auka etterspørsel etter MR og lokrav om å redusert bruk av ioniserande stråling tilseier ei utbygging av MR- og ultralydkapasiteten. Ein har inntrykk av at fleire pasientar vert utreda med billeddiagnostikk enn tidlegare. Ein ser tendesar til auka bruk av sentra der ein samlar kompetanse innafor ulike fagfelt. Dette fjernar radiologen frå arbeidsplassen der pasienten er. Behovet for bredskap vil i framtida vere som i dag med døgnberedskap. 3.3.3. Konkrete tiltak i planperioden Sikre auka kapasitet for å møte auka etterspørsel, spesielt innan MR og ultralyd. Sikre at utvikling innan kliniske fagområde som krev auka radiologisk kapasitet fører til justering av driftssmidlar til radiologisk drift. Vurdere om undersøkingar det er få av bør sentraliserast til Haukeland. Vurdere om ein bør avvikle tilbod som har liten diagnostisk verdi. I ein vanskeleg rekrutteringsssituasjon må ein finne gode løysingar der legeressursar vert utnytta best mogeleg. Vurdere jobbglidning frå radiolog til radiograf innanfor felta mammografi og ultralyd. Sikre kompetanseutvikling av personell og samtidig drive aktiv opplæring av samarbeidspartnare for riktig bruk av radiologi. Kontinuere arbeid for etablering av multidisiplnære fagteammøter for pasientar med mistanke om kreft. Kapasitetsoppbygging til drop-in innanfor mykje etterpurte undersøkningar 3.4. Lab. medisinsk biokjemi og blodbank 3.4.1. Bakgrunn og status Laboratoriet sine hovudoppgåver er prøvetaking og analyse av prøver av pasientar frå sjukehusa våre samt tilsende prøver frå kommunehelsetenesta. Avdelinga framstiller og utleverer nødvendige blodkomponentar til pasientar som har trong for blodtransfusjonar og har blodbankar ved dei tre sjukehusa, samt tappestasjon på Sunnfjord Medisinske Senter i Florø. Laboratorium medisinsk biokjemi og blodbank (LMBB) er lokalisert på tre sjukehus; Førde, Nordfjord og Lærdal. Spesialanalyser er sentralisert til Førde, i tillegg blir ein god del analyser også sendt til Helse Bergen. I 2014 vart det til saman utført 1,6 mill. analyser. Desse fordelte seg slik: 1,1 mill. ved Førde, 280 000 ved Lærdal, og 240 000 ved Nordfjord. Om lag 40 % av desse analysane kjem frå kommunehelsetenesta. I tillegg til analyser innafor medisinsk biokjemi, har LMBB ansvar for at Helse Førde er sjølvforsynt med nødvendige blodprodukt. . 3.4.2. Utvikling og konsekvensar LMBB er ei medisinsk støtteavdeling som må tilpasse seg den kliniske drifta. Dette stiller krav om fleksibilitet. Automatisering og standardisering kombinert med IT- teknologi har prega utviklinga av faget dei siste 20 åra. Ein ser for seg at denne utviklinga vil gå enno eit steg vidare. Behovet for tenester innanfor medisinsk biokjemi og blodbank må til ei kvar tid utviklast, organiserast og dimensjonerast i høve til dei kliniske funksjonane. Ein auke av eldre pasientar, kreftbehandling og satsing på indremedisin dei nærmaste åra, vil føre til auka behov for laboratorium- og blodbanktenester. Automasjon kan vere eit eigna verkemiddel til å imøtekomme både krav til kvalitet og auka kapasitet. Pasientnære analyser (PNA) betyr at ein større del av analysane kan utførast nær pasienten i klinikken i staden for på laboratoriet. Truleg vil ein sjå eit større bruksområde for slike analysar dei nærmaste åra. Det er viktig at det er laboratoriet som har ansvaret for kvalitetsikring av PNA. Det er viktig at avdelinga har fokus på rekruttering. Dette gjeld på tekniskog medisinskfagleg kompetanse. Laboratoriefaga krev både utvikling og vedlikehald av viktig spesialkompetanse. Bioingeniørar på master eller PhD nivå vil vere ynskjeleg. Tenestene innafor fagfeltet må vere tilgjengeleg heile døgnet ved alle tre sjukehusa. I dag er repertoar og kapasitet ved kvart av sjukehusa tilpassa dei indremedisinske tenestene og øyeblikkeleg hjelp-funksjonar. Generelt vil utvikling og utviding innan kliniske fag krevje større innsats frå laboratoriefaga. Ei modernisering og overgang til automasjon vil medføre byggningsmessige endringar av laboratoriearealet. 3.4.3. Konkrete tiltak i planperioden Avdelinga må sikre utstyr og areal som kan handtere ei auke i prøver, ein må også sjå særleg på areal til arbeid med prøver med særskild farleg blodsmitte. Avdelinga skal arbeide vidare med akkreditering. Avdelinga skal bidra inn i forsking og utvikling i Helse Førde. Ein må sikre vidare støtte til forsking innan dei kliniske faga. Avdelinga skal arbeide vidare med automasjon innafor både blodbank og medisinsk biokjemi for å sikre ei mogeleg utviding av kapasitet. Avdelinga skal arbeide utifrå eit pasientperspektiv og sikre personale med nødvendig kompetanse, utstyr og areal som er optimalt for å gi kvalitetssikra tenester, korte svartider og individtilpassa service. Rett og effektiv bruk av laboratorietenester må ha eit breiare fokus i helseforetaket, og det må vere formaliserte møtepunkt mellom medisinske støtteavdelingar og klinikken. 3.5. Mikrobiologi 3.5.1. Bakgrunn og status Mikrobiologisk avdeling gir service til alle delar av helsetenesta i Sogn og Fjordane. Dette omfattar diagnostikk og rådgjeving ved infeksjonssjukdomar og undervisning av helsepersonell. Avdelinga er ei av landets minste mikrobiologiske avdelingar. Den er inndelt i fagområda bakteriologi, serologi og molekylærbiologi. Repertoaret er litt mindre enn dei fleste andre «fylkeslaboratorium» («hovudlaboratorium»), og ein del prøvar går ut av føretaket. Styret vedtok i 2008 å styrke fagområdet til eit fullt utbygd hovudlaboratorium, som omfatta etablering av molekylærbiologi, kvalitetssikring/akkreditering samt styrking av generell mikrobiologi, med personal-, utstyrs- og arealmessige konsekvensar. Desse planane er delvis følgd opp, i det molekylærbiologi er etablert i samarbeid med patologisk avdeling og kvalitetskoordinator er tilsett. For tida pågår eit stort arbeid fram mot å sende søknaden om akkreditering etter standarden NS-EN ISO 15189:12. 3.5.2. Utvikling Bakteriologi utgjer i dag hovudtyngda av verksemda og er per i dag i stor grad manuelt. Automatisering og nye metodar innan utsæd, identifikasjon og resistensbestemming vil prege utviklinga i planperioden. Molekylær-biologi vil vere den delen av verksemda som vil ekspandere mest i planperioden. Ein vil i planperioden forvente større krav til beredskap til epi- og pandemiar og her vil molekulærbiologi være sentral. Elektronisk rekvirering frå DIPS forventer ein vert etablert i planperioden. Vidareutvikling og vedlikehald av kvalitetssikringssystemet vil krevje mykje innsats i perioden. Det er også venta skjerpa krav frå styresmaktene om kvalitetssikring av in vitro-diagnostikk (undersøkingar i prøveglas). Regional plan for laboratorietenestene er under utarbeiding i 2015, og samarbeidet mellom føretaka i Helse Vest innan mikrobiologi vil venteleg bli styrka innan kvalitet, utdanning, IT og beredskap. I dag er arbeidstidene dagtid måndag til laurdag. Krav til rask avklaring av pasient og igangsetjing av riktig behandling vil halde fram med å auke. Utviklinga går nasjonalt og internasjonalt i retning utvida opningstid. 3.5.3. Konkrete tiltak i planperioden Arbeide med ei styrking av molekylærbiologisk tenestetilbod med vekt på raske metodar. Arbeide vidare med automatisering. Forsking bør inngå som integrert del av verksemda ved avdelinga. Arbeide vidare med akkreditering etter NS-EN ISO 15189:12. Innføring av elektronisk rekvirering frå primærlegar (IHR) held fram Innføring av elektronisk rekvirering frå sjukehusavdelingane (frå DIPS) Arbeide aktivt med rekrutteringsarbeid overfor bioingeniørar og legar 3.6. Patologi 3.6.1. Bakgrunn og status Avdeling for patologi er ei service-avdeling som mottek prøvar frå sjukehusa i Helse Førde og primærhelsetenesta i Sogn og Fjordane. Det er våre rekvirentar som styrer mengda prøvar vi mottek, og vi set ikkje rammer for volumet vi skal analysere. Avdelinga tilbyr histologi og cytologi med immunhistokjemi og spesialfargingar. I tillegg utfører avdelinga obduksjonar og har ansvar for administrering av kapell. Avdeling for patologi opna i 2013 seksjon for molkylærbiologi i samarbeid med Mikrobiologisk laboratorium. Samanlikna med andre typer laboratorier er våre analysemetodar basert på mykje manuelt arbeid fram til svar ligg føre. I laboratoriet vert vevsprøvane handsama slik at dei kan mikroskoperast av patologane ( lege-spesialistar); diagnosen vert såleis alltid stilt av patologen ved hjelp av mikroskop, og det siste året i noko omfang via pc-skjerm (digital patologi). Nær på alle kreftdiagnosar vert soleis stilt ved vår avdeling. Motteken prøvemengde har hatt ein jamn auke frå 2007 til og med 2014 på 66 %. 3.6.2. Utvikling I tråd med den berekna auka i kreftsjukdomar ved høgare alder i befokninga, er venta ei merkbar auke også i prøvetal til avdelinga. Det vert stilt stadig større krav til omfang og detaljnivå i patologane sine prøvesvar, i takt med utviklinga av pasientbehandling generelt og kreftbehandling spesielt. Det vert merarbeid grunna stadig metodeutvikling, og dessutan stilt stadig større krav til dokumentasjon og prosedyreskriving, noko som fører med seg krav om auke av stab, ekstra analyseinstrument og utvida areal. Arbeid med akkreditering av laboratoriet vil vere ønskjeleg. Laboratoriearbeidet kan effektiviserast ved hjelp av modernisering av instrumentparken. Sjølve diagnostikken utført av patologane er arbeidskrevjande og kan i svært liten grad automatiserast. Implementering av digital patologi vil leggje til rette for auka samarbeid mellom patologiavdelingane i Helse Vest. Arbeidet med den regionale planen for laboratorietenester kan gi stor gevinst med tanke på slik samhandling; digital patologi kan legge til rette for eit diagnostisk nettverk som kan gjere den samla ressursutnyttinga endå betre, til dømes gjennom samarbeid om kvantitative analysar (som venteleg vil auke sterkt innanfor kreftdiagnostikken), gjennom arbeidsdeling generelt mellom avdelingana, og (ideelt) ved at avdelingar kan avlaste kvarandre i periodar med marginal bemanning ved ei av avdelingane. Laboratoriet har i 2015 dagarbeidstid måndag til fredag. Det er lite truleg dette vil endre i planperioden. Molekylærpatologi er eit fag i sterk utvikling med stort fokus på kreftdiagnostikk. Det vil vere eit sterkt vaksande behov for denne type analysar. 3.6.3. Konkrete tiltak i planperioden Avdelinga må sikre gode nok areal, arbeidshøve og personell for å kunne møte ei auke i arbeidsmengde og til dels endring i og utviding av laboratoriet. Ein må arbeide aktivt med rekruttering og utdaning for å sikre tilstrekkeleg kompetanse også i framtida. Avdelinga har allereie per 2015 problem med rekruttering. Fortsatt samarbeid med Mikrobiologisk avdeling om deling av ressursar på molekylærbiologisk laboratorium. Areal for molekylærbiologisk eining må utbetrast og utvidast for å sikre arbeidstilhøve og framtidig rasjonell drift. Avdelinga skal arbeide for lokale som er betre eigna til laboratoriearbeid, og som sikrar for utvida kapasitet og fagutvikling. Med tanke på optimal ressursutnytting er det avgjerande viktig at noverande samarbeidsmodell med Mikrobiologisk avdeling held fram. Enda meir fokus på tverrfagleg samarbeid med dei kliniske avdelingane i utredning av til dømes kreftpasientar. 3.7. Ergoterapitenesta 3.7.1. Bakgrunn og status Det er i dag 7,4 ergoterapeutstillingar i Ergoterapiseksjonen på FSS, 40 % stilling i LSH 60 %(40 +20 engasjement) på NSH. Seksjon ergoterapi tilbyr tenester innan rehabilitering, arbeidshelse, revmatologi, ortopedi, handterapi og nevrologi. Ergoterapitenesta behandlar pasientar etter hjerneslag, andre nevrologiske sjukdommar, amputasjonar, proteser, frakturar, revmatologisk sjukdom, kreftsjukdom og andre tilstander som gjer funksjonsnedsetting. Tenesta er ein del av eldremedisinsk- og fysikalsk medisinsk poliklinikk og i tilbodet innan rehabilitering av pasientar med revmatologisk sjukdom. På grunn av pasientauke innan ortopedi og handkirurgi har det dei siste åra vore auke i polikliniske ergoterapikonsultasjonar, både akutte og planlagde. 3.7.2. Utvikling Utviklinga framover med fleire eldre vil føre til at fleire får hjerneslag og då fleire pasientar som vert tilvist ergoterapeut for testing og funksjonskartlegging. Kort liggetid set krav til effektiv utgreiing og behandling. Seksjonen ventar auke innan poliklinisk ortopedi og revmatolog og der det er behov for tverrfagleg utgreiing, behandling og samhandling. Vidare auka behov for undervisning av pasientar, pårørande og tilsette i kommunehelsetenesta og vi ser føre oss auke i ambulante tenester. Det er auka fokus på velferdsteknologi. Organisering av døgnbehandling vil gje behov for auka tverrfaglegheit og tettare samarbeid med andre faggrupper. Det vil vere behov for ei fleksibel og effektiv teneste samtidig som ein må ivareta spesialkompetansen ein treng i spesialist helsetenesta. 3.7.3. Konkrete tiltak i planperioden Betre kommunikasjon og samhandling med kommunane. Per dags dato er det ingen elektronisk kommunikasjon med terapeutar i kommunehelsetenesta. Auka samarbeid med kommune, NAV og Hjelpemiddelsentralen om pasientar som treng koordinerte tenester Skape ei robust teneste der terapeutane har kompetanse både innan poliklinikk og døgnbehandling Bruk av telemedisin Auka fokus på velferdsteknologi Sikre forsking og fagutvikling 3.8. Fysioterapitenesta 3.8.1. Bakgrunn og status Fysioterapiseksjonen har 10,5 fysioterapistillingar og 3 turnus stillingar ved FSS, 60 % stilling ved Helse Førde, Florø og 1,5 stillingar ved NSH. Fysioterapiseksjonen yter tenester til dei kliniske avdelingar i Helse Førde unnateke sengepostane ved psykisk helsevern og habiliteringseininga. Mest teneste vert ytt til nevrologisk- , rehabiliterings- og ortopedisk sengepost. Tenesta er ein del av eldremedisinsk og fysikalsk medisinsk poliklinikk og i tilbodet innan rehabilitering av pasientar med revmatologisk sjukdom. Fysioterapeutar testar premature barn, behandlar pasientar med lymfeødem, inkontinens og gynekologisk smerteproblematikk og tek polikliniske kontroll av pasientar etter innsetting av kne- og hofteprotese. 3.8.2. Utvikling Vi ser auke innan nevrologi, ortopedi, kreftpasientar med lymfeødem, gynekologiske pasientar med smerter, barn og motorisk testing av prematur barn, KOLS pasientar. Nasjonale retningslinjer legg føringar for behandling av hjerneslagpasientar, testing/funksjonsvurdering/tidlege mobilisering og oppfølging av fortidleg fødte barn. Det vil bli auka behov for undervisning av pasientar, pårørande og tilsette i kommunehelsetenesta hjarterehabilitering og eldremedisinsk poliklinikk. Vi ser utvikling mot konservativ behandling av muskel-skjelettplagar før evt kirurgi. Vi ser vidare for oss auke i det polikliniske- og ambulante tilbod til pasientane, meir tverrfagleg samarbeid i sjukehuset og med kommunane, meir spesialisert kompetanse, men også generell sjukehuskompetanse. Kortare liggetid set krav til effektivitet. Vi ser auka behov for strukturert testing av fysisk funksjon, rådgivning og undervisning. Det er behov for betre og fleire elektroniske løysingar for å kunne følgje opp pasientar etter sjukehus opphald og samhandle med fysioterapeutar i kommunane. Nokre pasientgrupper vil det også bli færre av til dømes beinamputerte og pasientar ved behov for lengre rehabilitering etter ortopedisk kirurgi- ryggkirurgi osv. Einskilde diagnosegrupper vil bli mindre behandlingstrengande eller vil få behandling/trening i kommunane, til dømes pasientar med revmatologisk sjukdom. 3.8.3. Konkrete tiltak i planperioden Sikre kompetanse og tilbod innan dei fagområda der ein ser ei tydeleg auke, til dømes innan hjerneslag, lungesjukdommar og ortopedi. Vidareutvikle eit robust fagmiljø med rett kompetanse og fleksibilitet til å løyse alle oppgåver som fell inn under tenesta. Arbeide med kvalitetssikring og utarbeiding av pasientinformasjon for kroniske sjukdommar. Utarbeide pasientforløp, til dømes ved hofteartrose. Delta innan forsking. Få på plass elektronisk meldingsutveksling mellom fysioterapeutar i fyrste og andre linjetenesta for raskare og sikrare informasjonsoverføring. Arbeide vidare med ei tenestutvikling som går i retning med meir tverrfagleg samarbeid og tenester nær pasientane. 3.9. Lærings og meistingssenteret (LMS) 3.9.1. Bakgrunn og status Lærings- og meistringssenteret er ei eining i Medisinsk Klinikk. Følgande funksjonar har sitt utspring frå avdelinga: Ambulant rehabiliteringsteam Behandlingshjelpemiddelordninga (behandlar denne separat i teksten under) Bindeleddsfunksjon til Regionalt kompetansesenter for habilitering og rehabilitering Koordinerande eining for hab- og rehabilitering i Helse Førde Oppfølging av heimebuande oksygenbrukarar Pasientopplæring, læring og meistring Regionalt nettverk for læring og meistring i Helseregion Vest Ressursgruppa for pasientar med ALS og andre liknande pasientgrupper med trong for samansette tenester Lærings- og meistringssenteret er lokalisert i eigne lokale i tilknytning til Rema 1000 – Butikken på Vie like ved både sjukehuset og høgskulen. Pr. i dag har avdelinga tilsette både i Førde, Florø og på Nordfjordeid. Behandlingshjelpemiddelordniga: Helseføretaka i Noreg har frå og med 01.01.03 hatt ansvaret for behandlingshjelpemiddel. Over 3300 menneske i Sogn og Fjordane får tenester frå Behandlingshjelpemiddelordninga. Behandlingshjelpemiddel (BHJM) nyttast for å betre pasientens medisinske tilstand og er ein del av behandlingskjeda innanfor spesialisthelsetjenesta. Behandlinga skjer ved bruk av utstyret utanfor sjukehus, blant anna i heimen til pasientane, på arbeidsplassen eller i skule og barnehage. Behandlingshjelpemidla er eigd av helseføretaket og vert lånt ut til pasientane etter søknad frå legespesialist. Koordinator for behandlingshjelpemiddelordninga i føretaket er organisastorisk plassert under Lærings- og meistringssenteret. Intensjonen er å ha ei tettare medisinsk fagleg oppfylgjing av pasientar som brukar slikt utstyr i heimen. Helse Førde HF har ansvar for at personar med fast bustad eller oppholdsstad i helseregionen, får tildelt behandlingshjelpemiddel dersom dette er nødvendig i samband med den medisinske behandlinga. Kliniske avdelingar som utleverer utstyr på sjukehusa utfører dei oppgåvene som er naudsynte for at pasientane får spesialisert medisinsk behandling i heimen i samarbeid med kommunehelsetenesta og eksterne leverandørar. Den avdelinga som har ansvar for eit behandlingshjelpemiddel, har også ansvar for informasjon og opplæring internt i helseføretaket, til pasient og pårørande og til aktuelle tilsette i kommunehelsetenesta. Grunntanken er at undervisning og opplæring er integrert i fagpersonell i si verksemd. 3.9.2. Utvikling Funksjonane innan LMS må samarbeide med ulike kliniske arbeidseiningar og støttefunksjonar i føretaket då LMS har ei føretaksovergripande funksjon. Eit døme kan vere gruppebasert pasient- og pårørandeopplæring. Lærings- og meistringssenteret kan vere med å yte tenester og støttefunksjonar i samband med både planlegging, gjennomføring og evaluering av tilboda, men det er opp til dei ulike kliniske fagområda å velje ut til kva brukargrupper ein vil tilby gruppebaserte tilbod i samarbeid med oss. Dei må og sette av og prioritere naudsynte ressursar i si avdeling til deltaking i arbeidet. Behandlingshjelpemiddel: Dei siste åra har ein i Helse Førde HF på lik linje med resten av landet sett ein kraftig auke i tal saker og kostandar knytt til behandlingshjelpemiddelordninga. Det er viktig å merke seg at ser ut til å vere ei ønska utvikling frå styresmaktene si side å gje førstelinetenesta eit større ansvar. Samhandlingsreforma med kortare liggetid i sjukehusa ser til dømes ut til å føre til ein auke i høve til infusjons-, smerte og oksygenbehandling. Dei siste tiåra har det så skjedd ei rivande utvikling der spesialisert medisinsk behandling kan skje heime hos pasientane. Dette gjeld til dømes heimerespiratorbehandling, behandling av søvnapné og langtids oksygenbehandling. 3.9.3. Tiltak Arbeide vidare med drøftingar internt i føretaket om det kan vere føremålsteneleg å organisere Behandlingshjelpemiddelordninga som ei eiga eining. Sjå på mogelegheita for at føretaket sjølv står for distribusjon av oksygen til heimebuande og brukarar i omsorgsbustad og sjukeheim i Sogn og Fjordane. Følgje opp arbeidet med å avklare i kva lokale tenesta skal høyre heime i samband med utbygging av Rema 1000.
© Copyright 2024