1. No category

Byplankontoret
Planident: r20130068
Arkivsak:13/37721
Detaljregulering av Øvre Solberg, gnr/bnr 179/1 m.fl., sluttbehandling
Planbeskrivelse
Dato for siste revisjon av planbeskrivelsen
Dato for godkjenning av bystyret
: 28.9.2015
: 19.11.2015
Reguleringsforslaget er utarbeidet av Pir II AS som forslagstiller, på vegne av tiltakshaver Heimdal
Eiendom AS. Planbeskrivelsen bygger på forslagstillers beskrivelse av planforslaget, men det er
gjort endringer for å belyse planforslaget bedre. Det er redegjort for planstatus i saksframlegget.
Hensikten med planen er å legge til rette for
boligutbygging i tråd med kommuneplanens
arealdel. Det foreslås boliger, barnehage,
grøntarealer, gang- og sykkelveg langs
Ringvålvegen og til Lundåsen, forskjøvet
trasé for Ringvålvegen, skiløype mot marka,
og viltkorridor mot Leinstrandkorridoren.
Planområdet, eksisterende forhold
Planområdet ligger i Heimdal bydel, vest for
Lundåsen, langs Ringvålvegen. Planområdet
er 146.653 m², inkludert vegareal i
Ringvålvegen. Øvre Solberg ligger solrikt og
luftig til, med utsikt mot sørvest. Terrenget i
området er kupert, med store
høydeforskjeller.
Planavgrensing
Planområdet omfatter deler av følgende eiendommer:
Gnr/bnr
177/3
177/77
177/623, 178/252, 179/5
178/1
178/1
178/4
178/6
178/11
178/295
179/1
179/3, 179/4
180/1
326021/15
Adresse
Nergeilan 14
Nergeilan 25
(veggrunn)
Lund Vestre
Lund Vestre
Ringvålvegen 105
Nergeilan 27
Ringvålvegen 102
Lund Vestre
Solberg Øvre
Ringvålvegen 110 og 112
Solberg nedre østre
Hjemmelshaver
Anne Grethe Høiseth Gullikstad, Nergeilan 14, 7089 Heimdal
Tove Gangstø, Nergeilan 25, 7089 Heimdal
Sør-Trøndelag fylkeskommune, postboks 2350 Sluppen, 7004 Heimdal
Gerd Moxnes Lund og Paul Arvid Lund, Ringvålvegen 101, 7089 Heimdal
Fred Inge Lund, Ringvålvegen 101, 7089 Heimdal
Jomar Skottvoll, Sivert Tonstadsveg 27, 7089 Heimdal
Anker Torbjørn Skaug, Nergeilan 27, 7089 Heimdal
Sissel Hagen og Svein Jarle Midtøy, Ringvålvegen 102, 7089 Heimdal
Gerd Moxnes Lund, Arvid Paul Lund, Ringvålvegen 101, 7089 Heimdal
Tore Solberg, Ringvålvegen 116, 7089 Heimdal
Turid og Bjørn Solberg, Ringvålvegen 110, 7089 Heimdal
Ingulf Egseth, Ringvålvegen 122, 7089 Heimdal
Side 2
Eksisterende bruk av området
Området brukes i dag hovedsakelig til innmarksbeite for hest. Deler av planområdet blir brukt som
friluftsområde av lokalbefolkningen. Det er fire eksisterende bygninger som forutsettes revet. Tre
arbeidsplasser hos Skilt & Snekkerservice Karlsen i Ringvålvegen 115 berøres av planforslaget.
Tilstøtende områder i sør og øst er dyrket mark. I nord og vest grenser planområdet til marka.
Mellom planområdet og Ringvålvegen, på Ringvålvegen 109, er det en enebolig som forutsettes
beholdt som bolig.
Naturverdier
Deler av planområdet ligger i et viltområde med
regional stor verdi, og er registrert som viktige
beiteområder for elg og rådyr. Dette viltområdet
henger sammen med Leinstrandkorridoren, som
har regionalt svært stor verdi/ nasjonalverdi.
Det har tidligere vært en salamanderlokalitet på
myra nordvest i planområdet, men det er ingen
forekomst av salamander her i dag.
Det finnes ingen registrerte verneverdige
naturområder/verdifull vegetasjon, innenfor
planområdet.
Landbruksverdi
Området er ikke definert som verdifullt
matkornareal. Det er ikke egnet for
overflatepløying, på grunn av kupert terreng og
synlig fjell på deler av området.
Kartutsnitt fra viltkart (Thingstad og
Daverdin2012) viser viktige viltområder.
Rød farge - regionalt svært viktig/nasjonalt
viktig (Leinstrandkorridoren).
Grønn farge - regionalt viktig (deler av
planområdet Øvre Solberg).
Trafikkforhold, støynivå og kollektivtilgjengelighet
Dagens hovedatkomst til området er langs Ringvålvegen, fra Heimdalsvegen. Det finnes ingen
gang- og sykkelveg langs denne delen av Ringvålvegen per i dag, og det er ikke trafikksikker
skoleveg. Ringvålvegen har i dag en ÅDT på 2500 forbi planområdet, 3500 ved Tunnelvegen, og
5000 mellom Kongsvegen og Heimdalsvegen. Tunnelvegen nordover fra Ringvålvegen har en ÅDT
på 4400. Dagens hastighetsgrense langs Ringvålvegen forbi planområdet er 50 km/t, og 30 km/t
mellom Tunnelvegen og Heimdal stasjon. Det er registrert ni trafikkulykker, og femten lettere
personskader langs Ringvålvegen, i den siste tiårsperioden. Ulykkene ved planområdet er primært
eneulykker med utforkjøring i kurve.
Langs planområdet ligger flere boliger nær Ringvålvegen, og fem bolighus ligger i gul støysone,
men har stille side bort fra vegen. To hus, Ringvålvegen 103 og 105, ligger i rød sone ut mot vegen
og har henholdsvis gul sone, og stille side på baksida. Det er ikke etablert støyskjermingstiltak
langs Ringvålvegen, i planområdets utstrekning. Det går en høyspentlinje innen planområdet, over
Nordmyra (Huseby - Benberg), som kan gi noe høyfrekventert støy.
Dagens bussholdeplasser langs Ringvålvegen ligger i gangavstand (mindre enn 400 m) til de
framtidige boligene innenfor planområdet. Det finnes i dag ingen direkte bussforbindelse fra
planområdet til Trondheim sentrum. Nærmeste kollektivknutepunkt ligger på Heimdal, ca. 2,2 km
fra planområdet. Dagens bussholdeplasser på Lundåsen ligger 750 - 1000 meter fra framtidige
boliger innen planområdet, og har direkte bussforbindelse til sentrum.
326021/15
Side 3
Grunnforhold og kulturminner
Det er ikke registrert kvikkleire innenfor planområdet, og topografien tilsier at det ikke er fare for
påvirkning fra et eventuelt kvikkleireskred utenfor området. Det er ingen stabilitetsproblemer for
området i nåværende situasjon. Det er ikke registrert forurenset grunn. Området har vært
benyttet til jordbruk.
Det ble ikke observert fredete kulturminner innenfor planområdet på befaring med Sør- Trøndelag
fylkeskommune, 10.10.2013.
Kapasitet for vannforsyning og avløp, bekk og energiforsyning
Det ligger i dag både offentlig vann-, spillvanns- og overvannsledning langs Ringvålvegen, men
overvanns- og spillvannsledning langs Ringvålvegen, mot Lundåsen, har ikke kapasitet til å ta i mot
økte avløpsmengder fra Øvre Solberg. Området har i dag ikke den infrastrukturen for avløp som
kreves, for å avkloakkere området. Kapasiteten på vannledningsnettet er god i området, med
tanke på slokkevann og forsyningssikkerhet, men det er ikke avklart om vannledningen langs
Ringvålvegen trenger oppgradering.
Nordvest for området går det i dag en bekk som er lukket i en overvannsledning oppstrøms
Ringvålvegen, og gjennom jordet nedstrøms, før den slippes ut i en sidebekk til Storbekken. Både
Storbekken og sideløpet virker å være robuste og betydelige bekker i terrenget, som vil ha
kapasitet nok til å ta imot en liten økning i tilrenningen.
Planområdet ligger utenfor konsesjonsområdet for fjernvarme.
Barn og unges interesser, rekreasjonsverdi
Barnetråkkregistreringene viser at krapp sving i Ringvålvegen er avmerket som ”sted jeg vil endre”.
Akebakke/skileikområde på nordre del av nabotomt 178/295 er avmerket på kommunens
barnetråkkregistreringer som; er blant mine favorittsteder. Området ligger på privat grunn. Det var
tidligere hoppbakke i bakkene ned fra Lundåsen. Etter at hoppbakken grodde igjen, ble
vinteraktiviteter flyttet til beiteområdene.
Planområdet ligger inntil marka, med turdrag og lysløyper rett i nærheten. Deler av planområdet, i
første rekke søndre del av Nordmyra, brukes i dag til friluftsområde. Det går en driftsveg fra
dyrkamarka nordvestover, mot myra og markaområdene.
Sosial infrastruktur
Planområdet er knyttet til Åsheim barne-/ ungdomsskole. Avstand til skolene er ca 1,6 - 2,0 km.
Elevtallet på Åsheim barneskole forventes å øke i årene som kommer, og kan passere dagens
skolekapasitet på 455 elever rundt 2020/2021. På grunn av stort boligpotensial i området, viser
befolkningsprognoser at folketallet 6 - 12 år kan stige til ca. 650 i 2030, og ca. 850 i 2050. Elevtallet
på Åsheim ungdomsskole forventes å øke fra 2019, og kan passere dagens skolekapasitet på 450
elever i 2021. Folketallet 13 - 15 år i ungdomsskolekretsen kan stige til ca. 600 i 2030, og til over
700 i 2050.
Det er 500 meter til nærmeste barnehage på Lundåsen, og 1,2 km til ytterligere to barnehager.
Barnehagedekningen for området Breidablikk, Åsheim, Stabbursmoen og Kattem for barn 1-5 år er
105 %, pr. 1.1.2015. Sagmoen barnehage legges ned høsten 2015, og det vil da være 100 %
dekning i forhold til dagens folketall 1-5 år. Videre boligutbygging etter 2015, medfører behov for
nye barnehageplasser. Den siste befolkningsprognosen (TR2014M), viser at folketallet 1-5 år kan
stige med 300 i området fram mot 2030. Det store utbyggingspotensialet til boliger i bydelen er
den viktigste forklaringen for den ventede befolkningsveksten.
326021/15
Side 4
Beskrivelse av planforslaget
Hovedgrep
Det foreslås en enkel bebyggelsesstruktur, som utnytter tomtas potensial i forhold til sol og utsyn.
Det foreslås store terrengendringer. En ”grønn akse” løper gjennom hele planområdet, og binder
boligfeltene sammen.
Planlagt arealbruk
Området reguleres til:
 Bebyggelse og anlegg:
boligbebyggelse,
blokkbebyggelse, barnehage,
renovasjonsanlegg og
uteoppholdsareal
 Samferdselsanlegg og teknisk
infrastruktur: kjøreveg, fortau,
gang- og sykkelveg, annen
veggrunn og kollektivholdeplass
 Grønnstruktur: naturområder,
turvei/skiløype, friområde og
vegetasjonsskjerm
 Hensynssoner:
høyspenningsanlegg og bevaring
naturmiljø/viltkorridor
 Bestemmelsesområde:
midlertidig snuplass
Utsnitt av plankart
Prinsippsnitt gjennom BK1, BK3, BK5 og BB2.
Bevaring av naturmiljø
Det er foreslått at avgrensning av hensynssone for viltkorridor følger en naturlig linje i landskapet
opp mot Nordmyra. For å opprettholde viltets muligheter for skjul, skal det
opprettholdes/etableres vegetasjonsskjerm. Areal avsatt til naturområde/hensynssone for vilt og
vegetasjonsskjerm er 29.976 m². I åssiden bak blokkene på BB5, reguleres det inn et areal til
naturområde - grønnstruktur, for å bevare eksisterende terreng og vegetasjon.
Boligtetthet og grad av utnytting
Boligtettheten er 6 boliger per dekar, når N1 hensynssone vilt og barnehagetomta holdes utenom
beregningsgrunnlaget. Minimum antall boenheter er 558. Maksimum tillatt bruksareal (BRA)
innenfor boligområdene er på 56.100 m², eksklusiv areal til parkeringsanlegg under terreng. Av
dette er 25.600 m2 rekkehus og lavblokker, og 30.500 m2 blokker. I tillegg planlegges det
barnehage med inntil 1850 m2 BRA.
326021/15
Side 5
Bebyggelsens plassering og utforming
Felt BK1-BK6 planlegges utbygd med
rekkehus og lavblokker, i inntil 3 etasjer.
Hvert felt er direkte tilknyttet den grønne
aksen med sine aktivitets- og
oppholdsarealer. Høydeforskjellene i
terrenget tas opp av at noen av radene har
sokkel. Minimum 30 % av boenhetene i
småhus skal ha alle hovedfunksjoner på
inngangsplanet.
Prinsippsnitt gjennom rekkehusfeltene.
Felt BB1 planlegges utbygd med seks blokker.
Blokkene har en høyde på 3-5 etasjer, pluss
mulighet for takterrasse. Bebyggelsen skal
trappes ned til maksimalt 3 etasjer mot
hensynssone vilt.
Felt BB2, BB3, BB4 og BB5 planlegges bebygd
med blokker av to hovedtyper; henholdsvis
åtte relativt korte blokker i 3 etasjer med
boligsokkel, og fire lengre blokker i 3-5
etasjer. Den sørligste blokka på BB5 er en
etasje lavere av hensyn til eksisterende bolig
nedenfor. Kontakt med terrengformen og
vegetasjonen bak BB5 sikres gjennom krav til
avstand mellom blokkene.
Illustrasjonen viser samleveg o_KV2 og bebyggelsen
på felt BB1.
Prinsippsnitt gjennom BB5.
Barnehagetomta er 6.629 m2, inkludert
parkering, og legger til rette for en offentlig
barnehage med seks barnegrupper.
Barnehagen plasseres inn mot marka, og har
tilgang til friområdet og akebakken uten å
krysse kjøreveg. Barnehagen ligger godt
plassert i forhold til planlagt boligutbygging
på Lund Vestre, og i direkte tilknytning til
planlagt gang- og sykkelforbindelse til
Lundåsen. Tomta heller mot nordvest, og har
en høydeforskjell på 8-11 meter.
Illustrasjonen viser mulig plassering av barnehagen.
Terrengsnittet viser mulig plassering av barnehagen.
326021/15
Side 6
Uterom og friområde
Planforslaget tilfredsstiller krav til privat og felles
uteoppholdsareal. Småbarnslekeplasser skal
lokaliseres slik at det er maksimalt 50 meter fra
bolig til lekeplass, størrelse minimum 100 m2.
Kvartalslekeplasser på minimum 1000 m2 skal
opparbeides innenfor uteoppholdsarealene f_UT1
og f_UT4. På kvartalslekeplassen mot Ringvålvegen
skal det opparbeides ballplass. Gjennom friområde
f_F1 skal det opparbeides skiløype/helårs turvei
inn mot marka. Turvei/skiløype skal være etablert
Illustrasjonen viser ”den grønne aksen” med
før bolig nummer 150 får ferdigattest.
utsikt mot Øysand og fjorden.
Parkeringskrav
Parkeringskrav for boliger er i henhold til Trondheim kommunes parkeringsnorm. Minimum 90 %
av parkeringsplassene for boligene skal etableres i parkeringskjellere/sokkel. Nødvendig parkering
for å hente/bringe til barnehagen vil være på bakkeplan.
Trafikkløsninger
To samleveger betjener boligområdene fra Ringvålvegen. Begge etableres med 2,5 m fortau på
den ene siden og 3,0 m gang- og sykkelveg samt 0,5 m buffer på den andre. På grunn av det bratte
terrenget har samlevegene henholdsvis 8 og 10 % stigning. Forventet hastighet er 30 km/t. Det er
ikke forutsatt buss inn i området. Parkeringsanleggene har innkjøring fra samlevegene, dette gjør
at det blir svært lite trafikk inn i boligområdene.
Det skal etableres ny gang- og sykkelveg på
nordsiden av Ringvålvegen. Ved offentlig ettersyn
var kjørebanen i Ringvålvegen beholdt uendret, og
gang- og sykkelvegen var vist på nordsiden av
vegen, med 3,0 m buffersone mellom G/S og veg
der det var mulig. Løsningen medførte imidlertid
store terrenginngrep, og vanskeligere
atkomstforhold for flere eiendommer. Planen er
derfor endret, slik at for strekningen mellom
Ringvålvegen 102 og Ringvålvegen 109, er
kjørebanen forskjøvet sørover, og gang- og
sykkelvegen ligger i hovedsak på dagens veg.
Løsningen har vært på begrenset høring.
Illustrasjonen viser ny gang- og sykkelveg
langs Ringvålvegen, og bebyggelsen på BK2.
Gang- og sykkelvegen har en bredde på 3,0 m med 3,0 m buffer mot kjørebanen. Bufferen er
redusert til kun 0,5 m der det er trangest forbi bebyggelse. Ved Nergeilan etableres et nytt
rampesystem for gang- og sykkelforbindelsen mellom Ringvålvegen og Nergeilan. Nye murer
muliggjør et mer arealeffektivt anlegg. Bussholdeplassen ved Nergeilan forutsettes flyttet som vist
i vedtatt detaljplan for Lund Østre trinn 2.
Det skal etableres en gang- og sykkelveg fra Øvre Solberg til Lundåsen. Traseen er foreslått nord
for barnehagen bort til Jacob Vingsands veg. Gang- og sykkelvegen skal etableres i 3,0 m bredde,
og være ferdig opparbeidet før bolig nummer 200 får ferdigattest. Sideareal skal begrenses for å
gjøre minst mulig inngrep i akebakken. Ved Jakob Vingsands veg tillates det bilatkomst til
eksisterende boliger via planlagt gang- og sykkelveg.
326021/15
Side 7
Bebyggelsens tilknytning til teknisk infrastruktur
Vann - og avløpstilknytning for området skal være avklart før første igangsettingstillatelse kan gis
for ny bebyggelse. Før bebyggelsen kan tas i bruk skal vann- og avløpsløsninger være etablert i
henhold til VA-plan godkjent av kommunen. Lokal overvannshåndtering skal legges til grunn ved
detaljprosjektering av tiltaket. Bebyggelsen skal tilknyttes privat, stasjonært søppelsug som
plasseres i eget bygg under terreng. Returpunkt for øvrige fraksjoner plasseres også her. Nye
nettstasjoner etableres innenfor samme felt som søppelsugterminalen, og i tilknytning til
innkjøringer til parkeringskjellere.
Planlagt gjennomføring og rekkefølgekrav
Det planlegges oppstart av utbygging i 2016.
Foreløpig tas det utgangspunkt i at tyngre
terrengbearbeidinger tas tidlig, før beboerne
flytter inn. Områdene i øst bygges ut først, med
atkomstveg i vest som midlertidig anleggsveg.
Planforslaget legger til rette for at deler av
trafikken fra Lund Vestre kan føres gjennom Øvre
Solberg, om nødvendig.
Det er knyttet rekkefølgebestemmelser og vilkår
til samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur,
skolekapasitet, opparbeidelse av egne og felles
uterom, nødvendige støyskjermingstiltak, samt
sikring av vegetasjonsskjermen mot hensynssone
vilt. Det er også satt krav til tiltaksplan for
anleggsfasen, ivaretakelse av matjord, forurenset
grunn og geotekniske forhold.
Illustrasjonen viser en sannsynlig
utbyggingsrekkefølge.
Virkninger av planforslaget
Stedets karakter og boligkvalitet
Området vil endres fra grønn åsside med beitemarker og noen enkelte næringsarealer, til tett
boligbebyggelse i 2-5 etasjer, og en barnehage. Eksisterende bebyggelse innenfor planområdet
rives. Hovedgrepet i planforslaget forutsetter vesentlige terrengbearbeidinger. Planforslaget
tilfredsstiller krav til universell utforming og tilgjengelige boliger. Alle boligene har universell
tilgang til uteområder, men på grunn av tomtas topografi vil ikke alle uteområdene internt knyttes
sammen med gangforbindelser som er universelt utformet. Sol/skyggediagram viser at ny
bebyggelse ikke vil skygge for eksisterende bebyggelse utenfor planområdet. Alle boliger internt i
planområdet har utearealer med sol, og det er prioritert at fellesareal har de beste forholdene.
Vurdering av naturverdier etter Naturmangfoldsloven og vurdering av landbruksverdi
Planforslaget er vurdert i forhold til Naturmangfoldslovens miljørettslige prinsipper i §§ 8 - 12, og
vurderes å tilfredsstille kravene i loven. Det er innhentet kunnskapsgrunnlag, i henhold til § 8.
Grunnlaget vurderes som godt, og kravet om at avgjørelser skal bygge på vitenskapelig kunnskap,
(§8) anses som oppfylt. Det betyr at føre-var-prinsippet (§9) ikke kommer til anvendelse.
Datagrunnlag som har vært brukt i denne saken er; Trondheim kommunes viltkart (revidert
utgave) og naturtypekart, naturbase og Artsdatabanken. I tillegg er det laget en egen viltrapport
av Sweco, 28.5.2014, samt utredning av salamanderlokalitet, Habitat Design, 30.01.2014.
326021/15
Side 8
Det vurderes at utbyggingen i mindre grad vil påvirke viltets bruk av Leinstrandkorridoren.
Hoveddelen av viltet som beveger seg gjennom Leinstrandkorridoren, bruker området sør og vest
for planområdet. Utbyggingen vil hindre viltets mulighet til å bruke selve planområdet som
beiteland, men planforslaget legger til rette for at viltkorridoren fra den sentrale
Leinstrandkorridoren ved Rørbekken til markaområdene ved Nordmyra opprettholdes.
Utbyggingen kan likevel medføre at færre dyr går over Ringvålvegen i dette området. Dette
skyldes at det blir en smalere korridorbredde etter utbygging, og økte forstyrrelser fra
menneskelig aktivitet.
Det vurderes at planforslaget ikke vil ha noen påvirkning på den tidligere salamanderlokasjonen,
siden det ikke tillates tiltak innenfor dette området. Utbyggingen påvirker ikke potensialet for
eventuell utbygging/reetablering av salamanderdam på et senere tidspunkt.
I henhold til § 11 og § 12 i naturmangfoldsloven, er det vurdert kostnader ved miljøforringelse, og
miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder. Plankart og reguleringsbestemmelser sikrer at en
tilstrekkelig viltkorridor opprettholdes, og det stilles rekkefølgekrav i forhold til
bevaring/etablering av vegetasjonsskjerm. Det tilrettelegges ikke for økt menneskelig ferdsel i
viltkorridoren.
Utbyggingen er ikke i konflikt med jordverninteresser, fordi eiendommen ikke benyttes til
matproduksjon.
Trafikkforhold
Kommuneplanens arealdel legger opp til å styrke Heimdal som kollektivknutepunkt og lokalsenter.
Det pågår flere planarbeid, med tett utbygging med hovedvekt av boliger. Det betyr at
gjennomgangstrafikk som ikke har Heimdal som målpunkt, må ledes utenom Heimdal sentrum.
Det må være god fremkommelighet for buss, sykkel og gående, og være tilfredsstillende
støynivåer. Hovedtrafikken fra Øvre Solberg, og andre store boligutbygginger i vest, må derfor
ledes via Tunnelvegen sørover og nordover, for å redusere gjennomgangtrafikk i Heimdal sentrum.
Trafikken fra Lund Østre ledes allerede direkte ut på Tunnelvegen.
Det stilles derfor rekkefølgekrav om at nytt kryss Ringvålvegen/Tunnelvegen bygges, i forbindelse
med utbygging av Øvre Solberg. Krysset burde vært etablert før utbyggingen starter, men for at
utbyggingen skal kunne komme i gang åpnes det for at det skal kunne bygges 50 boliger før
rekkefølgekravet slår inn. Dette vil gi en marginal økning av trafikken, og det totale trafikkvolumet
gir ikke vesentlig dårligere fremkommelighet for kollektivtransporten, sykkel eller gange.
Trondheim kommune jobber nå med en trafikkanalyse for å se på de samlede konsekvensene av
utbygginger i og rundt Heimdal sentrum. Analysen skal redegjøre for trafikkmengder og klargjøre
hvilke infrastrukturtiltak det er behov for, særlig med tanke på fremkommelighet for buss, og gode
sykkel- og gangforbindelser ved kollektivpunktet. Den skal også være et grunnlag for å se på
støykonsekvensene av arealutviklingen.
Støy
Langs Ringvålvegen, mellom Øvre Solberg og Nergeilan, vil fem eksisterende eneboliger få en
støyøkning større enn 3dB eller endring av støysone som følge av planlagt utbygging med 1100
nye boliger på Øvre Solberg og Lund Vestre. Mellom Nergeilan og Kongsvegen vil 26 adresser få en
støyendring større enn 3 dB eller endring av støysone. I tillegg vil flere boliger som har Lden < 55
dB (hvit sone) etter utbyggingen ha en økning i støybelastningen. Fire adresser på strekningen
Øvre Solberg - Kongsvegen ligger i rød støysone i dag, dette vil øke til 11 eiendommer, i 2027 etter
full utbygging. Det er ikke foretatt støyberegninger for strekningen Kongsvegen - Heimdalsvegen,
326021/15
Side 9
men økning i årsdøgntrafikken tilsier at også adresser langs dette strekket vil få en økt
støybelastning som følge av utbygging i området. Reguleringsbestemmelser sikrer at nødvendige
støyskjermingstiltak mellom planområdet og Tunnelvegen, etableres i forbindelse med utbygging.
De fire felles uteoppholdsarealene vil alle, med unntak av deler av uteoppholdsarealet langs
Ringvålvegen, få tilfredsstillende støyforhold på så godt som hele sitt areal. Det trengs
støyskjerming langs deler av boligfeltene for å få tilfredsstillende lydforhold på enkelte private
uteareal på bakkeplan. Utearealet til barnehagen i nordvest vil få tilfredsstillende støyforhold.
Trafikksikkerhet, skoleveg, snarveger
For å sikre trygg skoleveg etableres det ny gang- og sykkelveg langs Ringvålvegen. Samlevegene
etableres med både fortau og gang- og sykkelveg. Løsningen gir en trafikksikkerhetsgevinst,
spesielt for barn, og kan medføre at flere går og sykler til skole/jobb framfor å kjøre bil.
Gang - og sykkelforbindelse til Lundåsen vil medføre at kollektivtilbudet fra Lundåsen nordre blir
lettere tilgjengelig for beboere på de øverste feltene på Øvre Solberg, og at planlagt ny barnehage
kan nås av gående og syklende fra Lundåsen. Planforslaget innebærer en reguleringsendring av
atkomst til følgende eiendommer; gnr/bnr 178/290, 178/291, 178/294. Det er ikke ideelt med
kjøreatkomst til boliger på gang- og sykkelveg, men trafikkmengden anses å være svært lav da den
kun betjener tre adresser. En løsning der gang- og sykkelvegen fortsetter som fortau langs felles
avkjørsel har vært vurdert, men ville medført store inngrep i terrenget.
To nye ukanaliserte T-kryss til Ringvålvegen, antas ikke å ha noe konsekvens på trafikksikkerhet.
Ringvålvegen 109 vil få ny atkomst direkte fra ny samleveg f_KV3. Internt i boligområdene er det
kun nyttetrafikk, og svært begrenset gjesteparkering. Alle feltene har trafikksikker atkomst til
utearealer. Gangstier/snarveger sørger for å knytte felles uteoppholdsareal, både til marka og til
Ringvålvegen og bussholdeplass.
Forskyvningen av traseen for Ringvålvegen medfører mindre inngrep i form av skjæringer på
nordsida av vegen, men mer utfylling på sørsida. Fyllingene kan delvis bygges opp av lokale masser
fra boligområdet, og bidrar således til å redusere masseoverskuddet i prosjektet. Uten
forskyvningen, ville atkomstene til eiendommene på nordsida fått utfordringer i forhold til høyder
og oversiktlighet, mens det er enklere å tilpasse atkomstene på sørsida til vegens nye trasé.
Tverrsnittet med buffer mellom kjørebane og gang- og sykkelveg kan også i større grad
gjennomføres konsekvent, noe som er bedre trafikksikkerhetsmessig. Rampen ved Nergeilan har
fått en utforming i tråd med kommunens krav til vinterdrift.
Etablering av gang- og sykkelvegen langs Ringvålvegen og til Lundåsen vil være et godt tiltak for å
bidra til at trafikkvekst skal tas på kollektiv, gange og sykkel.
Ras - og skredfare og behov for massedeponi
Geoteknisk rapport viser at det ved graving er en mulighet for overflateutglidninger lokalt, noe
som må vurderes nærmere i prosjekteringsfasen.
Planforslaget medfører store inngrep i terrenget, og foreløpige beregninger viser et
masseoverskudd på 150-180.000 m³. En del av dette vil kunne brukes til utfylling for ny trasé for
Ringvålvegen.
Tilknytning til teknisk infrastruktur
Området har ikke tilstrekkelig infrastruktur for avløp, og nye anlegg må etableres. Det vil bli behov
for omfattende VA-tiltak, inkludert blant annet flere nye pumpestasjoner, oppgradering av
vannforsyningsledning, spillvannsledning, evt. høydebasseng og oppgradering av dykkerledning.
326021/15
Side 10
Kommunen arbeider med et forprosjekt som skal vise løsninger for flere utbyggingsfelt langs
Ringvålvegen, inkludert Øvre Solberg.
Barn og unges oppvekstvilkår
Planforslaget bidrar til at området blir mer tilgjengelig for barn og unge enn det er i dag. Det vil bli
etablert romslige utearealer og atkomst til marka. Trafikksikker skoleveg etableres, og gang- og
sykkelforbindelse til Lundåsen vil medføre at barn kan nå sine lekekamerater på Lundåsen, og få
lettere tilgang til akebakke. Etablering av barnehage kan gi tilgang til et tilrettelagt
aktivitetsområde for barn og unge etter barnehagens åpningstider.
Skole - og barnehagekapasitet
Utbygging av Øvre Solberg og andre boligfelt i området, medfører at det vil bli behov for utvidelse
av barne- ungdomsskolekapasiteten, etter 2020/2021. Trondheim kommunen har startet arbeid
med å finne løsninger for dette. Planlagt barnehage gir et godt tilskudd til å dekke
barnehagebehovet som vil komme som følge av utbygginger i området.
Innspill til planforslaget
Oppstart av planarbeidet ble varslet i Adressa 14.12.2013. Offentlige instanser, lag/foreninger og
berørte naboer/gjenboere ble varslet i brev av 12.12.2013, med høringsfrist 14.1.14. Det kom 12
innspill til planforslaget. Innspillene ved oppstart ble oppsummert og kommentert i saksframlegg
til offentlig ettersyn.
Planforslaget lå ute til offentlig ettersyn i perioden 28.3.15 – 2.5.15. Det kom 14 merknader til
planforslaget ved offentlig ettersyn. På bakgrunn av vedtak i bygningsrådet 17.3.15, ved utlegging
til offentlig ettersyn, ble planen sendt på begrenset høring 2.6.2015, med forslag til endret
reguleringsløsning for gang- og sykkelforbindelse ved Nergeilan. Høringsfristen var 25.6.2015, og
det kom 6 merknader ved denne høringen.
På bakgrunn av merknader ved offentlig ettersyn og ved første begrensete høring, ble planen
sendt på ny begrenset høring 10.7.2015, med høringsfrist 14.8.2015. Endringene ved denne
høringen omhandlet forslag til ytterligere justering av gang- og sykkelforbindelse ved Nergeilan,
endret trasé for gang- og sykkelveg og endret trasé for Ringvålvegen, samt økt boligtetthet og
annen utforming av BB5 (BK7 ved offentlig ettersyn). Det kom 7 merknader til begrenset høring 2.
Merknader ved offentlig ettersyn og begrensete høringer er oppsummert og kommentert
nedenfor.
Fylkesmannen og Statens vegvesen
Samordnet uttalelse ved offentlig ettersyn, 29.4.2015;
Vilkår for egengodkjenning av reguleringsplanen, fra Fylkesmannen og Statens vegvesen:
1. Det må tas inn en setning i § 9.2 som sikrer at alle boenheter skal ha støynivå
mindre enn Lden 55dB utenfor halvparten av rom for varig opphold og minst ett
soverom, jf T-1442/2012.
2. Krav til minimums utnyttelse av området må sikre at den faktiske boligtettheten
samsvarer med kravene i kommuneplanen.
3. Det må tas med en bestemmelse som sikrer at nødvendige støyskjermingstiltak for
eksisterende og ny bebyggelse etableres før brukstillatelse gis for ny bebyggelse.
4. Det må settes inn rekkefølgekrav som sikrer at krysset Tunellvegen – Ringvålvegen
ferdigstilles før utbyggingen av Øvre Solberg starter.
5. Det må tas inn i § 9.2 at ny støyutsatt bebyggelse skal oppfylle krav til støyskjerming
i yttervegg. Lydteknisk dimensjonering av fasadekonstruksjoner må detaljeres og
326021/15
Side 11
dokumenteres i søknad om byggetillatelse.
6. Det må tas inn i § 9.3 at plan for beskyttelse av omgivelsene mot støy og andre
ulemper i bygge- og anleggsfasen skal redegjøre for vasking av kjøretøy som
benyttes til transport av masser. Planen må også redegjøre for tildekking av last ved
transport av masser og nødvendig vasking av vegnett. Nødvendige beskyttelsestiltak
skal være etablert før bygge- og anleggsarbeider kan igangsettes. Gjeldende
retningslinjer for støy og luftkvalitet skal legges til grunn for planen.
7. Det må presiseres i § 10.4 hvilket støynivå som utløser krav om nødvendig
støyskjermingstiltak for eksisterende bebyggelse.
Fylkesmannen anbefaler at gang- og sykkelveg ikke benyttes til atkomstveg til boliger.
Fylkesmannen mener at den skisserte løsningen ved Nergeilan, som er vist ved begrenset
høring gir en bedre totalløsning enn den opprinnelige, 23.6.2015. Fylkesmannen vurderer
de foreslåtte endringene som er vist ved andre begrenset høring som positive. Forutsatt at
revidert krav til boligantall tas inn i bestemmelsene, anses Fylkesmannens vilkår angående
boligtetthet å være imøtekommet, 24.8.2015.
Statens vegvesen bemerker ved første begrenset høring at de er positive til at det
reguleres en løsning som kan vinterdriftes, ved Nergeilan. Ved andre begrenset høring
bemerker Statens vegvesen at det kan bli driftsmessige utfordringer på vinteren knyttet til
rampeløsningen som kobler g/s langs Ringvålvegen til Nergeilan.
Rådmannens kommentar:
Vilkårene fra Fylkesmannen og Statens vegvesen er etterkommet. Det vises til
planbeskrivelsen, for redegjørelse angående gang- og sykkelvegløsninger.
Sør - Trøndelag fylkeskommune, 23.3.2015
Sør - Trøndelag fylkeskommune uttaler at det bør vises forsiktighet med tiltak i
Leinstrandkorridoren. Utredningene som følger planen sannsynliggjør at det ikke er de
viktigste delene av Leinstrandkorridoren som blir berørt. Med den viste hensynssone
naturmiljø, og avbøtende rekkefølgebestemmelser, synes det ikke som om utbyggingen
vil få kritiske virkninger for viltet. Det bør imidlertid ikke komme flere utbygginger vest
for dette området. De minner om den generelle aktsomhetsplikten i henhold til
kulturminnelovens § 8.
Rådmannens kommentar:
Merknaden er tatt til etterretning.
Lundåsen barnehage AS, 13.4.2015
Håper barnehagetomt selges uten stort overskudd til selger, da store barnehagekjeder
er de eneste som kan kjøpe tomt til markedspris.
Rådmannens kommentar:
Barnehagetomta reguleres offentlig, og kommunen skal selv bygge barnehage.
Lund Vestre Velforening, 4.5.2015
1. Etterlyser nærvirkningsillustrasjoner fra Nordmyra, som viktig rekreasjonsområde i
nærområdet. Området rundt Nordmyra bør beholdes som et ”visuelt ubebygd
naturområde”, det vil si at man bør se minst mulig av den nye bebyggelsen når man er i
marka på Nordmyra.
2. Det må sikres at o_GS2 og o_GS5 ikke gjøres om til ordinær kjøreveg. Jakob Vingsands
veg er i dag privat veg som også driftes privat. Hvis offentlig g/s skal knyttes til denne,
326021/15
Side 12
bør drift av Jakob Vingsands veg overtas av kommunen.
3. Det forventes at det skjer en samordnet planlegging av Øvre Solberg og
utbyggingsområdet på Lund Vestre.
4. Ringvirkninger av trafikkveksten etter Lund Østre, Lund Vestre og Øvre Solberg bør
vurderes for Heimdal og Bjørndalsbrua, da Heimdal og Bjørndalsbrua er flaskehalser i
dag. Det er et transportpolitisk mål at trafikkveksten skal tas med kollektiv, gang og
sykkel. Kollektivtilbud med tilstrekkelig kapasitet må vurderes og sikres.
5. Dagens oppkjørte skiløype bør føres fram til vestre del av Nordmyra.
Rådmannens kommentar:
1. Supplerende illustrasjon med fjernvirkning fra Nordmyra er utarbeidet. Med standpunkt
nord på 178/295 vil bebyggelsen på Øvre Solberg være skjult bak trærne som står i
marka nord for f_F1.
2.
3.
4.
5.
Sett fra Nordmyra mot friområdet, f_F1.
Gangforbindelsen mellom Øvre Solberg og Lundåsen reguleres til gang- og sykkelveg, og
vil ikke være åpen for biltrafikk. Det er ikke forutsatt at Jakob Vingsands veg overtas av
Trondheim kommune.
Det har vært ulik framdrift på reguleringsplanene for Øvre Solberg og Lund Vestre, og
det har derfor ikke blitt stilt krav om en samlet reguleringsplan for begge områdene.
Det er imidlertid tatt hensyn til framtidig utbygging på Lund Vestre i reguleringsplan for
Øvre Solberg.
Utbyggingen vil medføre trafikkøkning, og mer belastning på veinettet. For å lede
gjennomgangstrafikken utenom Heimdal sentrum, stilles det krav om at det skal etableres
nytt kryss i Ringvålvegen/Tunnelvegen. Trafikkveksten er ikke vurdert i forhold til
Bjørndalsbrua, i dette planforslaget. Trondheim kommune jobber nå med en
trafikkanalyse, for å se på de samlede konsekvensene av utbygginger, i og rundt Heimdal
sentrum. Bjørndalsbrua ligger innenfor dette analyseområdet. Kollektivdekning avgjøres
ikke i en reguleringsplan.
Det reguleres inn turveg/skiløype over friområdet ved barnehagen, og det forutsettes at
traseen kan videreføres, og knytte seg på eksisterende løypenett. På grunn av
vilthensyn er det ikke ønskelig å tilrettelegge for økt friluftsliv på sørvestre del av
Nordmyra.
TrønderEnergi, 27.4.2015
Området har ikke nødvendig kapasitet i strømforsyning for ny bebyggelse. Planen må
vise plass for nettstasjon/-er. Nettstasjon må innreguleres, etableres og spenningssettes
før innflytting av første byggetrinn. Angir utformingskrav til nettstasjoner, og legger ved
kartutsnitt som viser foreslått plassering av 3 nettstasjoner. TrønderEnergi Nett skal
godkjenne plasseringer.
Rådmannens kommentar:
Innspillet er ivaretatt gjennom reguleringsbestemmelsene.
326021/15
Side 13
AtB, 27.4.2015
Trafikksikkerheten i Ringvålvegen ivaretas på en god måte. AtB er fornøyd med at det
etableres ny g/s, men ser behov for videreføring til Ringvåltoppen. AtB er fornøyd med
at holdeplassene etableres med busslommer.
Rådmannens kommentar:
I henhold til tidligere politiske vedtak vil resten av strekningen for gang- og sykkelveg langs
Ringvålvegen, fram til Hestsjøen, bli fulgt opp gjennom annet planarbeid langs
Ringvålvegen, samt planlagte tiltak i Miljøpakken.
Idrettsrådet, 11.5.2015
1. Atkomst til marka er sikret via skiløype-/turtrasé, men etablering av traseen bør sikres i
rekkefølgebestemmelsene.
2. Ønsker planskilt kryssing av de interne atkomstvegene for å ivareta sikkerheten og gi
mulighet for løypekjøring helt ned til Ringvålvegen. Ønsker adskilt trasé for
offroadsykling langs løypetraseen.
3. Kvartalslekeplassene ønskes med kunstgressdekke for ballek. Minst en av dem må
kunne islegges om vinteren, og det stiller krav til atkomst og type kunstgress. Det må
avklares om drift og vedlikehold av lekeplassene skal utføres av kommunen eller
velforening. Minst en av lekeplassene bør etableres før det gis ferdigattest for bolig 50.
4. Barnehagen forutsettes å kunne brukes som lekeplass etter stengetid.
Rådmannens kommentar:
1. Etablering av turveg/skiløype over friområdet ved barnehagen er sikret i
rekkefølgebestemmelse. Det forutsettes at videre trasé knyttes på eksisterende løypenett i
marka, og at dette reguleres i reguleringsplan for Lund Vestre. Det stilles ikke
rekkefølgekrav angående opparbeidelse av turveg/skiløype videre inn i marka.
2. Planskilt kryssing av atkomstvegene er ikke aktuelt, fordi det vil medføre store
rampeanlegg gjennom boligområdet. De interne vegene er heller ikke belastet med mye
trafikk, så kryssing i plan vurderes ikke å medføre noen risiko. Det vurderes ikke som
aktuelt med egen trasé for offroadsykling gjennom den grønne aksen.
3. Lekeplassene reguleres til fellesområder, og er felles for beboerne innen planområdet.
Fellesarealene innen planområdet vil driftes av velforeningen. Det er lagt inn
rekkefølgekrav om at kvartalslekeplassen i f_UT1 skal ferdigstilles før bolig nr 50 får
ferdigattest. Det stilles krav til utforming av ballplassene, men det vurderes ikke som
aktuelt å stille krav om at den ene banen skal ha kunstgress eller kunne islegges.
4. Tilgang til utearealene på barnehagen styres ikke av reguleringsplanen, men barnehagen er
regulert som offentlig, slik at i praksis vil utearealene være tilgjengelig etter stengetid.
Beboere i Nertrøa 33, 35, 37, 39, 41, 43, 45, 47 og 49, 27.4.2015
De mener at planforslaget har klare negative konsekvenser for beboere langs
Ringvålvegen i form av redusert livskvalitet og tapt verdi på boliger. For å kunne
akseptere detaljregulering forlanges følgende før utbyggingen starter:
1. Utarbeidelse av ny støyutredning basert på reelle hastigheter. Videre å iverksette
støydempende tiltak (vei, boliger) i henhold til ny støyutredning.
2. Iverksetting av hastighetsdempende tiltak på Ringvålvegen.
3. Etablering av nytt veisystem ved Ringvålvegen/Torvsletta/Tunnelvegen da dette i
henhold til støyberegningene skal gi mindre støy også for dem
4. Ny risiko- og sårbarhetsanalyse utarbeidet av en uavhengig instans. Representanter for
beboerne forbeholder seg retten til deltakelse i utarbeidelsen.
326021/15
Side 14
5. Stoppe etablering av massedeponier som benytter Ringvålvegen (problemstrekningen)
for transport.
6. Beboerne forbeholder seg retten til å delta aktivt i planlegging og utforming av
støydempende tiltak i form av støyskjermer og bygningsmessige tiltak på boliger.
Rådmannens kommentar:
Trafikkøkningen vil gi økte støynivåer for boliger langs Ringvålvegen, og planen forutsetter
at nødvendige støyskjermingstiltak iverksettes i forbindelse med utbyggingen.
Reguleringsbestemmelse sikrer at beboere i eksisterende boliger skal involveres i
planlegging og utforming av støyskjerming og eventuelle bygningsmessige tiltak på egne
eiendommer. Planen for Øvre Solberg tar ikke stilling til massedeponier som bruker
Ringvålvegen for transport.
Støyutredningen og risiko – og sårbarhetsanalysen er utført etter ordinær metode, og ut
fra tillatt hastighet langs Ringvålvegen. Det stilles ikke krav om etablering av
fartsreduserende tiltak i Ringvålvegen i forbindelse med utbyggingen på Øvre Solberg. I
støyutredningene som fulgte planen til offentlig ettersyn, var det en feil i støykartene som
viser nytt veisystem, ved at eksisterende støyskjerm ikke var tatt med. En omlegging av
krysset Ringvålvegen/Tunnelvegen vil ikke påvirke støyforholdene for bebyggelsen vest for
Lundvegen. Planen forutsetter likevel bygging av nytt kryss i Ringvålvegen/Tunnelvegen, og
dette er for å lede gjennomgangstrafikk utenom Heimdal sentrum.
Bjørn Solberg, Ringvålvegen 110, 179/4, Ringvålvegen 112, 179/3
Merknad ved offentlig ettersyn, 1.5.2015;
Bjørn Solberg mener at bussholdeplassen, og tilhørende gangfelt, medfører for stor
inngripen/ulempe i hans eiendom. Han foreslår at holdeplassen flyttes ca 150m før
eksisterende holdeplass på Solberg, slik at ingen avkjørsler blir berørt.
Merknad ved andre begrenset høring, 6.8.2015:
Gjennom årene har Ringvålvegen blitt hevet slik at atkomsten er blitt problematisk, særlig
vinterstid. Ved en forskyvning av vegen sørover, vil høydeforskjellen forverres for både nr
110 og 112. Den planlagte bussholdeplassen har svært negativ virkning i forhold til oversikt
og sikkerhet. Den beste plasseringen av bussholdeplassen er der den alltid har vært, her er
også grunnforholdene bedre, og den vil gi langt mindre støyproblemer for omgivelsene.
Ved å fjerne masse fra Solbergsvingen, kan siktforholdene på dagens bussholdeplass
forbedres. En vesentlig bedring av oversikt og sikkerhet for trafikanter, samt for bedre
atkomst til boligene, er at man senker Ringvålvegen like etter atkomsten til 105 og et
stykke lenger vest enn atkomsten til 112, slik at innkjøringene til nr 110 og 112 blir noe
lavere.
Tore Solberg, Ringvålvegen 116, 179/1
Merknad ved andre begrenset høring, 6.8.2015:
Tore Solberg påpeker at med ny trasé for Ringvålvegen vil en del av hans eiendom bli
liggende nord for gang- og sykkelvegen, og det er ikke aktuelt å avgi mer areal sør for
Ringvålvegen enn hva som ble vist ved offentlig ettersyn. Han ønsker at bussholdeplassen
beholdes i dagens posisjon eller flyttes vestover, da ny plassering vil medføre betydelig
støy og sjenanse for eksisterende beboere, samt uønsket inngripen i farens eiendom
179/3. Han hevder at beregningsmodellen for støy er for konservativ, og ikke tar høyde for
at en større andel enn forutsatt av trafikk til planområdet Lund Vestre vil gå gjennom Øvre
Solberg. Han ber om nye beregninger og tiltak for eksisterende bebyggelse ut fra det. Han
beklager at planen ikke lenger inkluderer noen eneboliger.
326021/15
Side 15
Rådmannens kommentar til Tore Solberg og Bjørn Solberg:
Nåværende planforslag er et kompromiss mellom planforslaget ved offentlig ettersyn, og
høringsforslaget fra juli 2015. Siden terrenget stiger så bratt på nordsida av Ringvålvegen,
ville opprinnelig planforslag medført utfordringer i forhold til avkjørsler på nordsiden. Det
er enklere å tilpasse eksisterende avkjørsler på sørsiden. I forslaget ved offentlig ettersyn,
og ved begrenset høring, var dagens avkjørsler foreslått sanert, og ny avkjørsel for nr 112
var lagt sammen med nr 110. I revidert planforslag er bussholdeplassen foreslått kortere,
slik at det er mulig å opprettholde avkjørselen og allébeplantningen, og inngrepet i
eiendommen er vesentlig redusert. Detaljprosjekteringen av Ringvålvegen vil ivareta
justering av atkomstene.
Bussholdeplassen vil i stor grad bli liggende bak garasjen på nr 112, og blir slik sett lite
synlig fra hovedhuset og utearealene. Løsningen vurderes å være vesentlig bedre for
eiendommen, enn løsningen ved offentlig ettersyn. En flytting av bussholdeplassen vest for
låven i nr 116, vil være en lite gunstig situasjon, da den kommer for nær svingen. Utkjøring
fra holdeplassen ville blitt mer uoversiktlig. Det vurderes ikke som aktuelt å opprettholde
dagens plassering av bussholdeplassen, da den er såpass nære svingen, og det er ikke
ønskelig å fjerne ytterligere masse fra området.
Støyberegningene er gjort med ordinær metode, og ut fra den andelen trafikk som
kommunen har forutsatt som gjennomgangstrafikk fra Lund Vestre. Endelig omfang
avklares gjennom planarbeidet for Lund Vestre.
Faveo på vegne av I. K. Lykke Eiendom AS, 28.4.2015
Lykke Eiendom eier tomt på Torvsletten, som er regulert til dagligvarehandel. Tomta
har flere rekkefølgekrav knyttet til vegomlegging, og dette er kostnader som en
utbygging til dagligvarebutikk ikke kan bære. De er i utgangspunktet positiv til
omlegging av Ringvålvegen, selv om dette berører deres tomt. De vurderer at
geometrien med fordel kan justeres. Bystyret vedtok i 2003 å lede trafikken bort fra
Ringvålvegen og inn på Tunnelvegen og Lisbeth Nypans veg, noe som er en forutsetning
for reguleringsplan ved Torvsletten. Trafikkanalysen i planforslaget for Øvre Solberg
bygger på at Ringvålvegen fortsatt skal være en hovedtransportåre. De peker på at
trafikkveksten fra Øvre Solberg og Lund Vestre vil forverre trafikkforholdene. Nye
veganlegg østover tilsier at trafikken bør ledes ut på Tunellvegen og ikke gjennom
Heimdal sentrum. Omleggingen bør realiseres snarest mulig. De viser til at det aller
meste av Ringvålvegen fra Tunnelvegen til Heimdal sentrum har dårlig trafikkavvikling,
og at strekningen er skoleveg med en rekke kryssinger for gående i plan. De støtter krav
om at kryss Ringvålvegen/Tunnelvegen må opparbeides før utbygging.
Rådmannens kommentar:
Det forutsettes at det bygges nytt kryss Ringvålvegen/Tunnelvegen i forbindelse med
utbyggingen på Øvre Solberg, og begrunnelse for rekkefølgekravet finnes i kapittel om
trafikale virkninger. Kravet er knyttet til nytt kryss, ikke gjeldende reguleringsplan, noe som
åpner for at det kan sees på justering av kryssløsningen i en egen reguleringsplanprosess,
dersom en annen utforming er mer hensiktsmessig.
PKA arkitekter pva Jomar Skottvoll, Ringvålvegen 103, 178/4, Ringvålvegen 105, 178/284
Merknad ved offentlig ettersyn, 23.4.2015;
Rammetillatelse er gitt for et nybygg på Ringvålvegen 103, med felles atkomst med
Ringvålvegen 105. Den prosjekterte atkomstløsningen er umulig hvis startpunktet for
326021/15
Side 16
stigningen på avkjørselen må flyttes, på grunn av høydeforskjeller. Støyskjerming vil
forringe eiendommens bokvaliteter og uteareal. Rammetillatelse for nytt bygg i
Ringvålvegen 103 forutsetter at eksisterende bygg rives. Dersom bevaring likevel
vurderes, så er verdien av bygningen sterkt redusert pga tap av uteareal mot sør,
biloppstillingsplasser, etc.
Merknad fra Jomar Skottvoll ved andre begrenset høring, 6.8.2015:
Takker for en godt revidert plan for sine eiendommer.
Rådmannens kommentar:
Merknaden ved offentlig ettersyn er tatt til følge, ved at Ringvålvegen er flyttet sørover, i
revidert planforslag. Ringvålvegens trasé er justert noe nordover igjen etter begrensete
høringer, men vegtraseen, inkludert gang- og sykkelvei, berører fortsatt ikke eiendom
178/284.
Magnar Smistad, Nertrøa 61, 28.4.2015
Smistad ser med bekymring på de trafikale konsekvensene. Det er allerede anlagt
støyskjerm på sørsida av Ringvålvegen som ligger nær vegbanen, og gjør brøyting
vanskelig. Han håper på velfungerende støyskjermingstiltak. Savner fartsreduserende
tiltak.
Rådmannens kommentar:
Det stilles rekkefølgekrav angående nødvendige støyskjermer, og plassering av nye
skjermer vil gjøres i samråd med Statens vegvesen som vegeier. Det stilles ikke krav om
etablering av fartsreduserende tiltak i Ringvålvegen i forbindelse med utbyggingen på Øvre
Solberg.
Anita Størdal, Ringvålvegen 143, 180/12, 7.4.2015
Hun gjør oppmerksom på at en trerekke på 180/1 tar ettermiddagssola fra
planområdet. Håper at trærne blir hugget. Er positiv til g/s mot Heimdal. Ønsker
gatebelysning gjennom hele Solbergsvingen. Er positiv til g/s fram til grusvegen i
Solbergsvingen, da denne er flittig benyttet inngang til marka.
Rådmannens kommentar:
Det skal ikke gjøres inngripen i eksisterende vegetasjon på de arealene som reguleres til
hensynssone vilt og vegetasjonsskjermen. Standard på gang- og sykkelveg vil bli i henhold
til vegvesenets krav. Gang- og sykkelveg er planlagt fram til grusvegen i dette planforslaget.
Jørund Gullikstad, 177/3, 6.6.2015
Grunneier av 177/3 har ingen motforestillinger til revidert planforslag ved første begrenset
høring.
Tore Lund, på vegne av Gerd og Arvid Lund, 178/1, 12.8.2015
Tore Lund bemerker at anleggsvegen til gårdens sørlige landbruksarealer må ivaretas med
tilstrekkelig oversikt, i merknad ved andre begrenset høring.
Rådmannens kommentar:
Planforslaget krever en omlegging av anleggsvegen, og opparbeidelse av ny avkjørsel er
sikret gjennom rekkefølgekrav.
326021/15
Side 17
Fred Inge Lund, Ringvålvegen 101, 178/1, 12.6.2015
Fred Inge Lund protesterer på at ny gang - og sykkelveg blir lagt på nordsiden av gamle
Ringvålveg inn mot bebyggelsen på gårdsbruket, i uttalelse ved første begrenset høring.
Dette medfører dårligere atkomst til driftsbygning, og det blir en betraktelig krappere sving
opp til gården. På sørsiden av Ringvålvegen er det god nok plass til å utvide veien uten at
det er til sjenanse.
Rådmannens kommentar:
Merknaden er etterkommet, ved at vegtraseen er skjøvet sørover.
Sissel Hagen og Svein Jarle Midtøy, Ringvålvegen 102, 179/11
Merknad ved første begrenset høring, 14.6.2015:
Beboere i Ringvålvegen 102 krever at endring av vegtrasé skjer uten berøring av deres
eiendom, og mener at det er fullt mulig å finne løsninger ved Nergeilan innenfor tidligere
forslag til plankart. Eiendommen vil få betydelig redusert verdi, fordi trafikken kommer
nærmere huset. Det arealet som er tenkt brukt til vegutvidelsen, utgjør en stor andel av
brukbart uteareal. Gjerdet som må flyttes, samt portanretning, er estetisk tilpasset huset.
De trærne som må ned like innenfor gjerdet og på naboeiendom 177/3, skjermer for
trafikkstøy, støv og innsyn. Det er godkjent oppført ny garasje på eiendommen, forslag til
ny innkjøring er ikke forenlig med denne. Hvis planene vedtas gjennomført mot deres vilje,
vil de kreve at en rekke kostnader dekkes.
Merknad ved andre begrenset høring, 31.7.2015:
Beboere i Ringvålvegen 102 er ikke enige i at denne delen av tomta har begrenset verdi,
selv om den er bratt i dag. De krever at støyskjerming settes opp inntil vegskulder, slik som
på Lund Østre. De krever at ny skjerm inkludert port/portsystem skal dekkes av Trondheim
kommune/tiltakshaver, og godkjennes av grunneier før oppføring. Fjernes planter skal nye
planter plantes, og jord skal såes til. Det kreves erstatning for ulempene dersom vegen
kommer nærmere huset eller bruksegnet tomteareal.
Rådmannens kommentar:
Planforslaget er revidert som følge av merknadene. Rampesystemet fra Nergeilan er
endret slik at det ikke blir behov for omlegging av Ringvålvegen forbi Ringvålvegen 2.
Atkomsten blir ikke endret, og garasje kan oppføres som planlagt. Forskyvningen av
vegtraseen videre vestover berører en liten del av eiendommen helt mot nabogrense i
vest. Løsning for rampene ved Nergeilan er valgt ut fra ønske om å spare den brukbare
delen av tomta i Ringvålvegen 102. Området helt i vest, der skjermens plassering må
justeres, vurderes å være mindre verdifullt uteareal på grunn av brattheten. Gjennom
detaljprosjektering vil blant annet eksakt plassering av skjermen med port, bli definert.
Reguleringsbestemmelse § 10.4 sikrer at beboere i eksisterende boliger skal involveres i
planlegging og utforming av støyskjerming. Tomtearealet som berøres av anleggsarbeidene
vil bli tilbakeført til dagens standard.
326021/15