1. No category

Læring i ein digital tidsalder.
Kva underbygger læring, kva har
verknad?
UtsiKT til InnsIKT….?
Konferanse,
Gardermoen 10. februar 2015
Rune Johan Krumsvik
Professor
Institutt for pedagogikk
Det psykologiske fakultet
UiB
Velkommen!
Ny bok: https://facebook.com/klasseledelse
• Senter for IKT i
Utdanningen
• Vox
• Nasjonal Digital
LæringsArena (NDLA)
• Del og Bruk
• Utdanningsdirektoratet
• Kriminalomsorgen
• Fylkesmannen i Hordaland
1
Disposisjon
Skole- og klasseledelse
Digital kompetanse
Underveisvurdering
IKT og læringsutbytte
Oppsummering
Aktiv deltagelse med “klikkere”
•Formål
• Få flere «stemmer» fram under
foredraget
•Mer interaktivitet
•Benytte «summegrupper»
omkring spørsmålene
•Benytte statistikken etter
foredraget?
•La dere få erfaring med denne
type digitale verktøy
•Hvordan bruke klikkere (SRS)?
•Bruk den som en fjernkontroll
•Du har berre ett valg på hvert
spørsmål
•Velg det tallalternativet som du
mener passer best for deg
• Lærer - medium –
metode…?
• «(…) a special time
in education» (Bill
Gates 2013)
Teknologibruk er vanskeleg
2
“(…) Context is not always
everything, but it colors everything”
(Pajares 2006: 342).
Bruker du digitale verktøy i din undervisning?
1. Ja
2. Nei
3. Nei, men bruker maskiner,
o.l. innen yrkesfag
89%
8%
1.
3%
2.
3.
Hva mener du er den største utfordringen med å ta i
bruk digitale verktøy i dagens fengselsundervisning?
1. Mangel på gode digitale
verktøy for denne gruppen
elever (innsatte)
2. Lærers digitale kompetanse
3. Elevers digitale kompetanse
4. Mangel på PC’er og
infrastruktur
5. Risikoen for at innsatte
misbruker IKT’en
6. Mangel på etter/videreutdanning innen IKT
7. Andre faktorer
27%
22%
16%
15%
14%
3%
1.
2.
3.
3%
4.
5.
6.
7.
3
IKT og læring i skolen
Har vi kunnskapen?
Kunnskapsstyrt
Meningsstyrt
Innledning
• «Om vi fikk 100 ekstra ungdommer gjennom
videregående opplæring og inn i arbeidslivet, ville
besparelsene være på 40 millioner kroner per år i
42 år» (Nordahl 2014, s. 2224).
• I en ny studie fremgår det eksempelvis at svake
skoleprestasjoner, det å ha foreldre som står
utenfor arbeidsmarkedet og å være gutt er sterke
prediktorer for kriminell adferd (Falch 2014)
).
Innledning
• «Av minoritetsspråklige gutter i Oslo med dårligere
gjennomsnittskarakter enn 3 fra grunnskolen har 30 % fått
en tiltale for kriminalitet før de er 20 år» (Nordahl 2014, s.
2224 )
• «Det kan hevdes at i kriminelle miljøer opplever de til en
viss grad mestring, verdsetting og respekt, noe de
sannsynligvis har møtt lite av i skolen» (Nordahl 2014, s.
2224).
• Hvordan kan skole og opplæring møte utsette elevgrupper
både innenfor og utenfor «murene» på en bedre måte?
• Kan IKT og digitale verktøy bidra på noen måte?
).
4
2579 lærarar vs.17 529 elevar
Hvilken betydning har det for din
skoletrivsel at du får bruke PC på
skolen?
Hvilken betydning mener du elevenes
gode PC-tilgang på skolen har for deres
trivsel i skolehverdagen?
35,8 %
26,3 %
20,7 %
20,5 %
21,4 % 21,3 %
12,9 %
9,1 %
5,8 %
11,4 %
4,7 %
4,8 %
1,7 %
1
2
3
4
5
6
7
1
2
3,5 %
3
4
5
6
7
2579 lærarar vs.17 529 elevar
I hvilken grad mener du at god PCtilgang på skolen har betydning for
elevenes læringsutbytte i fagene?
I hvilken grad har god PC-tilgang på
skolen betydning for at du skal gjøre det
bedre i fagene?
29,1 %
27,8 % 27,3 %
21,1 % 21,4 %
16,9 %
14,0 %
13,8 %
8,3 %
6,1 %
6,0 %
3,2 %
2,8 %
1
2
3
4
5
6
7
1
2,2 %
2
3
4
5
6
7
Noen indikatorer og funn fra SMILstudien:
•
•
•
Skoleeier
Skoleledelse
Undervisningskvalitet
• Klasseledelse
• Digital kompetanse
• Underveisvurdering
5
Skoleeier-og skoleledelsen – indikatorer
(SMIL-studien)
•
•
•
De store forskjellene er ikke lenger mellom fylker
og skoler, men mellom klasserommene
Skoleiere og skoleledelse må derfor kontinuerlig
monitorere denne utviklingen i tiden fremover
“Det som likevel er oppsiktsvekkende, er den norske
prosentandelen varians forklart. For digital lesing er
denne på 19 prosent, mens det for lesing på papir i
PISA 2009 var omtrent halvparten (10 prosent) (Olsen
og Turmo 2010). Med andre ord er forskjellen mellom
skolene for de samme elevene på den samme prøven
større i digital lesing enn for lesing på papir, og det er
naturlig å tenke seg at dette skyldes ulik digital praksis
på skolene” (Frønes & Narvhus 2012, s. 152).
I hvilken grad er du enig/uenig i det som blir sagt
(samlet sett) i denne videosnutten?
1.
2.
3.
4.
5.
6.
7.
8.
9.
Svært uenig
*
*
*
*Middels enig
*
*
*
Svært enig
31%
28%
16%
9%
6%
6%
3%
2%
1%
1.
2.
3.
4.
5.
6.
7.
8.
9.
Skal man lykkes med pedagogisk
bruk av IKT må dette implementeres
helhetlig på alle nivå i skoleorganisasjonen
basert på en kollektiv vilje og ansvar
6
Klasseledelse
• The typical teacher's effects are about d = 0.15 to d = 0.35.
It is when there is an intervention or innovation that the
effects can increase markedly beyond this. This does not
mean that change for the sake of change is needed, as the
question is "What are the attributes of innovations that
lead to above average effects?“ (Hattie 2012, s. 251)
• Klasseledelse, d = 0.52
• Dette handler ikke bare om ledelse av en gruppe elever,
men å skape et godt læringsklima for å øke læringsutbyttet
).
“(…) In most teachers' minds, the
criteria for successful learning are the
same as the criteria for successful
classroom management" (Hattie
2009:105).
 Many students "are physically
present but psychologically absent"
(Steinberg, Brown, and Dornbusch
1997, p. 67).
 Øker pga. av digitale distraksjoner
 Tilgang til nettet og andre IKTaktiviteter må styres som en del av
ledelsen i klasserommet og arbeidet
med nettvett (KD 2008:74).
7
Summing to og to om videosnutten – hva er den
største utfordringen?
1. Er det elevene som er
utfordringen?
2. Er det klasseledelsen som
er utfordringen?
3. Er det pedagogikken som er
utfordringen?
4. Er det både elevene,
klasseledelsen og
pedagogikken som er
utfordringen?
5. Andre faktorer
60%
26%
7%
4%
1.
3%
2.
3.
4.
5.
2579 lærarar vs.17 529 elevar (SMIL-studien)
2579 lærarar vs.17 529 elevar
8
2579 lærarar vs.17 529 elevar
Klasseledelse og læring
•Basert på en gjennomgang av til sammen over 150 studier gjennomført
gjennom de siste 60 år fremheves fem strategier for effektiv klasseledelse der
det er samsvar i forskernes funn. NCTQ har kalt disse fem strategiene for «the
Big Five», og de består av følgende:
•1. Rules: Establish and teach classroom rules to communicate expectations
for behavior.
•2. Routines: Build structure and establish routines to help guide students in a
wide variety of situations.
•3. Praise: Reinforce positive behavior using praise and other means.
•4. Misbehavior: Consistently impose consequences for misbehavior.
•5. Engagement: Foster and maintain student engagement by teaching
interesting lessons that include opportunities for active student participation
(National Council on Teacher Quality, 2014, s. i)
Hva mener du er riktig svar i denne videocasen?
1.
2.
3.
4.
Lengst mulig fra speilen ser
man mest av kroppen
Nærmest mulig speilen ser
man mest av kroppen
Man ser like mye av kroppen
uavhengig av avstand
Vet ikke
81%
13%
4%
1.
2.
2%
3.
4.
9
Hva er svaret?
•Forskingsbasert kunnskap vs anekdotisk bevis..
Hvilke faktorer er viktig for god klasseledelse?
Novise
Lærer
God lærer-elev relasjon
Lærerengasjement
Fellesregler
for PC-bruk
Grundig
planlegging
Klare læringsmål
og markert
læringstrykk
Korte frister
Den vandrende
pedagog
Hyppige innleveringer
Undervegsvurdering
Elev
Hvordan heve klasseledelseskompetansen (lavterskeltiltak, kollegabasert veiledning)
10
Hvorfor digital kompetanse..?
Case: Når du har en digital versjon av en svært viktig artikkel som du
skal lese grundig før en eksamen - skriver du den ut eller leser du
den på skjermen? (summing to og to)
1.
2.
3.
4.
Jeg leser den på skjermen
Jeg skriver den ut
Det varierer
Vet ikke
79%
11%
9%
1%
1.
2.
3.
4.
Det analoge versus det digitale
Avkode
Forstå
Interaktivitet
Digital
lesing
Multimodalitet
Hypertekstar
11
Digital lesing
• Figur 5.1 viser at i Macao, Hong Kong og
Norge er det en liten del av variansen i
leseprestasjoner som kan forklares ut fra
hjemmeforhold.
• Norge er altså det landet der
sosioøkonomiske bakgrunnsfaktorer betyr
minst (Frønes og Narvhus 2012, s. 110)
Måler vi det vi trur vi måler……?
The results at both
grade levels were
replicated in separate
gender-wise analyses.
The findings indicate
that the computerized
National Test in
English reading in
lower school grades
is a test of computer
competence or
computer familiarity,
more so than
achievement in
English. Thus, there
are serious issues of
validity involved when
using computerized
tests in primary schools
(Manger et. al. 2010)
Digital
kompetanse
som grunnleggende
ferdighet
(…)computer familiarity
significantly predicted
online writing test
performance after
controlling for paper
writing skill. These
results suggest that,
for any given
individual, a
computer-based
writing assessment
may produce different
results than a paper
one, depending upon
that individual’s level
of computer
familiarity. Horkay, N.,
Bennett, R. E., Allen,
N., Kaplan, B., & Yan, F.
(2006).
2579 lærarar vs.17 529 elevar
12
Hvor mye skjermtid bruker du daglig til PC, mobil, nettbrett, TV, o.l. i
og utenfor skolen/fengsel?
1.
2.
3.
4.
5.
6.
7.
8.
9.
0-2 t.
2-4 t.
4-6 t.
6-8 t.
8-10 t.
10-12 t.
12-14 t.
14-16 t.
16t.
29%
27%
19%
12%
6%
4%
2%
1%
1.
2.
3.
4.
5.
6.
7.
8.
1%
9.
SMIL-studien (Krumsvik et al. 2013)
• Table 4 shows how the digital competence varies with teachers’
screen-time.
• Teachers with low screen-time are those with lowest digital
competence and the digital competence increases with an increase in
screen-time. The digital competence evens out when it reaches a
screen-time between 10-12 hours day. As can be seen from the table,
few teachers report their screen-time to be above 12 hours a day (2.6
percent).
Table 4
Teachers’ Digital Competence in Relation to Screen Time
Screen time*
0-2 hours
2-4 hours
4-6 hours
6-8 hours
8-10 hours
10-12 hours
12-14 hours
14-16 hours
Over 16 hours
Note.* p< .00.
Mean
4.6
4.9
5.1
5.3
5.5
5.7
5.6
5.3
5.5
Standard
deviation
1.09
0.86
0.78
0.80
0.82
0.81
0.77
1.30
1.09
(N)
(205)
(641)
(815)
(459)
(215)
(79)
(35)
(11)
(18)
«(...) educational technology in general, is
only as good as the teacher who use it»
(Castells 2001, s. 258)
13
Digital kompetanse «bygger bro»…
• Digitale verktøy som den femte basiskompetansen “bygger
bro” over de andre basiskompetansene og skaper
overordnede modeller som gjør det mulig å integrere denne
kompetansen på tvers av kompetansemål og fagene., s.
225)
Bergen Digital Literacy Scale
• N= 2579 lærere
• Spørsmålene som var
knyttet til hvor godt
læreren mestret de ulike
digitale ferdighetene ble
faktoranalysert.
• Analysen viste en
komponent som forklarte
ca. 60 prosent av den
totale variansen.
• Skalaens reliabilitet er
målt med Cronbachs
alpha. En verdi på 0,86
tilsier god indre
konsistens.
• Teoretisk- og empirisk
robusthet
Case: Har du lastet ned en lommelykt- “app” for bruk på
smarttelefonen din
1.
2.
3.
Jeg har lasted ned en slik
Jeg har ikke lasted ned en slik
Nei, jeg har en lommelyktfunksjon integrert på
telefonen min
42%
34%
25%
1.
2.
3.
14
Case lommelykt-app
”Storebror ser deg……”
Digital kompetanse
Lære for å bruke og
Læringsutbytte
bruke for å lære
Lære for å bruke
Perceived
affordances
Bruke for å lære
Real
affordances
15
Hvordan vurderer du din egen digitale kompetanse i
undervisningssammenheng?
1.
2.
3.
4.
5.
6.
7.
8.
9.
Lav digital kompetanse
*
*
*
Middels digital kompetanse
*
*
*
Høy digital kompetanse
34%
16%
11%
10%
9%
8%
5%
4%
3%
1.
2.
3.
4.
5.
6.
7.
8.
9.
Effektstørrelse og PC-bruk i utdanning
(Hattie 2009, s. 224)
• Eksempel på effektstørrelse: Rosenthal and DiMatteo (2001):
lav daglig dose aspirin som forebygging av hjerteinfarkt hadde
en effektstørrelse på d = 0.07.
• Selv om dette er en lav effektstørrelse redder dette tiltaket 34
av 1000 personer.
• Hva så med PC-bruk i utdanning i relasjon til digital
kompetanse?
Profesjonsbasert digital kompetanse
Verktøykompetanse (del 3
L06, for eksempel
kunne bruke en pc,
nettbrett, digital
skriving, og
lignende)
Eksempel: “Torgerson
and Elbourne (2002)
completed a metaanalysis of studies
conducted between
1992 and 2002 on
computers and student
writing, and found that,
on average, students
who used computers
when learning to write
were not only more
engaged and motivated
in their writing but
produced work that was
of greater length and
higher quality than
students learning to
write on paper” (d =
0.40) (Hattie 2009, s.
225)
16
Profesjonsbasert digital kompetanse
Grunnleggende
ferdigheter i
profesjonsrelaterte
digitale verktøy (del
3 L06, for eksempel
kunne bruke skolens
læringsplattf., dig.
læremiddel, o.l.)
«[…] the average
student in a classroom
where technology is
used will perform 12
percentile points higher
than the average
student in the
traditional setting that
does not use
technology to enhance
the learning process
(Tamim et al. 2011, s.
17).
Profesjonsbasert digital kompetanse
Didaktisk IKTkompetanse, del 3
L06 (for eksempel
læringskyndig og
koherent bruk av
digitale læremiddel i
fagene)
Mayer og Moreno (2002)
Hattie (2009)
Implikasjoner for undervisningen…?
• Vite som lærar modalitetane sine styrker og svakheter
17
Omvendt undervising (flipped classroom)
Vi fant i denne casestudien og kvasi-eksperimentelle
effektsudien i SMIL at omvendt undervisning hadde positiv
effekt på læringsutbyttet til elevene:
«Det hjelper de svakeste til å få en bedre karakter. Selvsagt forutsetter det
tett oppfølging, men fordi det blir synlig via undersøkelsen jeg putter videoen
inn i, så ser jeg hvem som har gjort leksen, derfor lettere å følge opp. De
flinkeste sier selv at det er veldig bra, spesielt de som er flinke og ambisiøse,
som gjerne jobber ekstra og vil vite at de skjønner det. Noen av dem (…)
trenger stoffet flere ganger for å forstå det. Derfor tror jeg noen av dem er
løftet fra fire til fem» (lærer).
Snittet på eksamen i denne lærerens klasse var 4, mens på landsbasis viste
forhåndssensuren et snitt på 2,7. For de elevene med høyest karakter mente
læreren at det ikke var forskjell på utfallet ved bruk av omvendt undervisning,
og konstaterer at de fortsatt oppnår toppkarakter uavhengig av
undervisningsmetode.
Oppsummering
1. Klasseledelse
2. Digital kompetanse
3. Formativ og summativ vurdering
4. Profesjonell utvikling
Kilder
•
•
Castells, M. (2001). The Internet Galaxy: Reflections on the Internet, Business, and Society.
Oxford: Oxford University Press.
Falch, T. (2014). Mer videregående, mindre kriminalitet. Hentet 20.01.2015 fra:
http://www.forskningsradet.no/prognett-finnut/Nyheter/Mer_videregaende_mindre_kriminalitet/1253995923837/p1253990820613
•
•
•
•
•
•
•
•
•
Frønes, T, Narvhus, E og Jetne, Ø. (2011). Elever på nett. Digital lesing i PISA. Oslo: ILS,
UiO.
Gates, B. (2013). New technology is poised to disrupt America’s schools, and then the
world’s. 29. juni 2013, New York: The Economist.
Hattie, J. (2009). Visible Learning for teachers. London: Routledge.
Hattie, J. (2012). Visible Learning for teachers. Maximising impact on learning. London:
Routledge.
Horkay, N., Bennett, R. E., Allen, N., Kaplan, B., & Yan, F. (2006). Does it Matter if I Take My
Writing Test on Computer? An Empirical Study of Mode Effects in NAEP. Journal of
Technology, Learning, and Assessment, 5(2), 1-49.
Khan Academy (2015). Hentet 12.01.2015 fra: https://nb.khanacademy.org/
Krumsvik, R.J. (2014) Klasseledelse i den digitale skolen. Oslo: Cappelen Akademisk.
Krumsvik, R. & Smith, K. (2009). Video papers – an attempt to narrow the notorious gap
between theory and practise in Teacher Education. Technology, Pedagogy and Education.
3(18) 269-278,
Krumsvik, R:J., Ludvigsen, K. og Urke, H. (2011). IKT og klasseleiing i vidaregåande
opplæring. Bergen: UiB/DLC
18
Kilder
•
•
•
•
•
•
Krumsvik, R., Egelandsdal, K., Sarastuen, N., Jones, L. og Eikeland, O.J. (2013). SMILstudien. Bergen: UiB/KS.
Manger, T., Vold, V., Eikeland, T.J. (2009). A web-based national test of English reading as a
foreign language: Does it test language ability, or computer competence? - A web-based
measure of English reading and ICT competence. Nordic Journal of Digital Literacy, 3-4, 143155.
Mayer, R. & Moreno, R. (2002). Aids to computer-based multimedia learning. Learning and
Instruction, 12, 107-119
Nordahl, T. (2002). Eleven som aktør. Oslo: Universitetsforlaget.
Nordahl, (2014). Skolens betydning for det videre livsløpet. Tidsskrift for den Norske
Legeforening, 134:2224.
Nordahl, T., Sørlie, M.-A., Manger, T. mfl. (2005). Atferdsproblemer blant barn og unge.
Teoretiske og praktiske tilnærminger. Bergen: Fagbokforlaget.
Kilder
•
•
•
•
•
•
•
Pajares, F. (2006). Self-efficacy during childhood and adolecence. In F. Pajares & T.
Urdan (Eds.), Self-efficacy beliefs of adolescents (pp. 339-367). Greenwich:
Information Age Publishing.
Meld. St. 22 (2010–2011) Motivasjon – Mestring – Muligheter. Ungdomstrinnet. Oslo:
Statens Læremiddelsentral
Meld. St. 19 (2009–2010) Tid til læring – oppfølging av Tidsbrukutvalgets rapport.
Oslo: Statens Læremiddelsentral
National Council on Teacher Quality (NCTQ) (2014). Training our future teachers:
Classroom management. Hentet fra:
http://www.nctq.org/dmsStage/Future_Teachers_Classroom_Management_NCTQ_R
eport
Schriven, M. (1991). Evaluation Thesaurus. London: SAGE
Steinberg, L. D., Brown, B. B., & Dornbusch, S. M. (1997). Beyond the classroom:
Why school reform has failed and what parents need to do. New York: Simon and
Schuster.
Tamim, R.M, Bernard, R.M., Borokhovski, E., Abrami, P.C., and Schmid, R.F. (2011).
What Forty Years of Research Says About the Impact of Technology on Learning: A
Second-Order Meta-Analysis and Validation Study. Review of Educational Research,
1(81), 4-28.
Kjelder
•
•
Utdanningsdirektorartet (2012). Rammeverk for grunnleggende ferdigheter. Til bruk
for læreplangrupper oppnevnt av Utdanningsdirektoratet. Retrieved from,
http://www.udir.no/Upload/larerplaner/ lareplangrupper/RAMMEVERK_grf_2012.pdf
Watson, M. og Battistich, V. (2006). Building and Sustaining Caring Communities. I:
C.M. Evertson og C.S. Weistein (Red.). Handbook of Classroom management (s.
253–297). Mahwah, NJ: Lawrence Erlbaum Associated.
19
Nettlenker til foredraget
•
•
•
•
•
Lenkjer til SMIL-studien:
http://www.idg.no/computerworld/article272094.ece
http://www.ks.no/smil (
http://www.bt.no/meninger/Digitale-skilje-i-skulekvardagen-2903045.html
rTV2-innslag frå SMIL-studien:
http://www.tv2.no/nyheter/innenriks/derfor-faar-denne-mattelaereren-bedreresultater-4060458.html
20