1. No category

Møte nr. 6/2015
MØTEINNKALLING
Formannskapet
Formannskapet holder møte den 28.05.2015 klokka 09:00 på Rådhuset.
Innkalte til møtet:
Funksjon
Navn
Leder
Ragnar Olsen
Nestleder
Rita Dreyer
Medlem
Karl Nikodemussen
Medlem
Catharina Stenersen
Medlem
Yngve Nilsen
Forfall
FO
Dersom du ikke kan møte må du melde fra til servicekontoret, på tlf. 78415555, så
snart som mulig.
Forfallsgrunn må oppgis.
Varamedlemmer innkalles etter nærmere varsel.
Saksdokumentene er utlagt til gjennomsyn på servicekontoret og biblioteket.
Kvalsund 22.05.2015
Ragnar Olsen
ordfører
SAKSLISTE
Utvalgssakstype/nr.
16/15
Arkivsaksnr.
Tittel
14/271
BOLIGBYGGING I KOMMUNALT/PRIVAT SAMARBEID I
KVALSUND KOMMUNE - TOMT 9/34
17/15
15/528
GRUVEDRIFT - KOMPENSASJON TIL VERTSKOMMUNEN.
18/15
15/136
KULTURMIDLER 2015
19/15
15/470
NY MAKSPRIS PÅ BARNEHAGEPLASS - 2015
20/15
15/514
LEIEAVTALE MELLOM KVALSUND KOMMUNE OG
KVALSUND E-SPORT OG DATAFORENING (KED)
Sak 16/15
SAKSFREMLEGG
KVALSUND KOMMUNE
Formannskapet
Saksbehandler:
Sigurd K. Beite
Arkivsaksnr.:
14/271
Arkiv: L7 &10
Saksnr.: Utvalg
Møtedato
16/15
Formannskapet
28.05.2015
/
Kommunestyret
BOLIGBYGGING I KOMMUNALT/PRIVAT SAMARBEID I
KVALSUND KOMMUNE - TOMT 9/34
Ordførers innstilling:
1. Kvalsund kommune tar fremlagte sak om boligbygging på tomt 9/34 etter
Hamarøymodellen til etterretning.
2. Kommunestyret godkjenner fremlagte forslag til avtaler mellom Kvalsund
kommune og Kvalsund Boliger SUS, jfr. vedlegg 6, 7 og 3.
3. Utbyggingen på tomt 9/34 bør søkes gjennomført så raskt som mulig.
Sak 16/15
VEDLEGG:
1. Oversikt over tomt, plassering av boligene samt fordeling av de 18 leilighetene
2. Type og planløsning av leilighetene
3. Tilleggsavtale om gjensidige forpliktelser ved økt/redusert behov
4. Oversikt over kostnader, lån, tilskudd, egenkapital, leiepris
5. Romskjema – oversikt over innhold og standard i leilighetene
6. Avtale mellom Kvalsund kommune og BBI as
7. Tinglysingsklausul for utleieboligene
SAKSGRUNNLAG:
 Sak 17/14 i kommunestyret: «Boligbygging i Kvalsund – retningslinjer for
kommunalt /privat samarbeid 2014.
 Tilbud av 25.10. og 15.12.2014 fra BBI, Bodø om bygging av boliger i
Kvalsund sentrum.
SAKSOPPLYSNINGER:
1. Innledning
Kvalsund kommunestyre behandler i sak 16/2014 «Tiltaksplan for boligbygging m.m. i
Kvalsund kommune 2015-2016». I kap. 7.3 i nevnte plan ble det anbefalt og nærmere
begrunnet en modell for boligbygging som legger opp til et kommunalt – privat
samarbeid. Et konkret forslag til slikt samarbeid fremgår av kap. 8.2 i planen (tiltak 3).
I samme møte (juni 2014, sak 17/14) vedtok kommunestyret bl.a. antallet boliger som
skal bygges ut etter den såkalte Hamarøymodellen, hvor de skal bygges samt
fordelingen av boligene mellom gruppen av vanskeligstilte og ordinære boliger.
Kommunestyret godkjente også kravspesifikasjonen for konkurranseutsetting av
byggingen. I sistnevnte dokument var det lagt til grunn at utbyggingen skulle
Sak 16/15
gjennomføres i 2 faser. Størrelsen på leilighetene som man ønsket pris på var også
nevnt.
Ved utlysingen av fase 1 kom det inn bare et tilbud (BBI, Bodø). Ved utlysing av fase 2
kom det inn 2 tilbud, men det ene ble avvist på grunn av mangler ved tilbudet.
Kommunen satt da igjen med tilbud bare fra BBI, Bodø for fase 2. I samtaler med
tilbyder kom det frem at det ville være økonomisk gunstig for begge parter å
gjennomføre en samlet utbygging i Kvalsund sentrum, noe som kommunen sluttet seg
til. Og videre var partene enige om at dersom hele utbyggingen i sentrum kan skje på
samme tomteområde så ville også det være gunstig.
Etter en gjennomgang av mulige tomter (både kommunale og private) for å realisere
nevnte utbygging, var det felles enighet om at kommunens tomt 9/34 er meget godt
egnet til formålet både p.g.a. beliggenhet, størrelse og nærhet til offentlige instanser,
butikk, bussholdeplass, m.m. Fra kommunens side har vi derfor konkludert med at
tilbyder kan legge til grunn i sin videre planlegging at tomt 9/34 blir stilt til disposisjon
fra kommunens side for realisering av prosjektet, jfr. vedlegg 1. Dette har BBI tatt til
etterretning og planlagt ut ifra bl.a. i søknaden til Husbanken.
2. Diverse avklaringer av tomt 9/34.
I samtaler mellom utbygger og kommunen ble man enige om at det burde gjennomføres
geotekniske undersøkelser på tomten før eventuell bygging starter opp. I den første fase
av denne undersøkelsen, som Rambøll AS utførte, ble det konkludert med «stor
sannsynlighet for kvikkleire» på tomten. Det innebar at man må følge NVE sin veileder
for nye grunnundersøkelser, og som bl.a. må gjøres i områder rundt tomten.
Dette arbeidet kunne ikke Rambøll gjøre før i sluttet av mai måned. Kommunen
inngikk derfor avtale med Sweco Narvik om det resterende arbeid. Deres utførende
instans har vært Sweco Luleå. Denne løsningen har ført til både lengre tid for å få
arbeidet utført samt diverse utfordringer hva gjelder koordinering mellom Sweco og
Kvalsund kommune.
I sin foreløpige geotekniske vurdering / analyse av grunnforhold og tomten sier Sweco
bl.a. følgende i sin oppsummering i notat av 15.05.2015:
Sak 16/15
«Vår konklusjon er dermed at bygget kan utføres. Fundamenteringsmetode må
vi ta forbehold om inntil lab-resultater foreligger og er analysert».
Kvalsund kommune har holdt BBI løpende orientert om de geotekniske undersøkelser
inklusiv tidsbruk samt foreløpige funn. Den foreløpige vurdering / notat av 15.5.15 fra
Sweeco er BBI også kjent med. BBI er innforstått med at tomten byr på visse
utfordringer i forbindelse med realiseringen av prosjektet, men anser ikke disse som så
store at en utbygging av den grunn ikke bør realiseres. BBI er av den klare formening at
en utbygging vil være fullt ut faglig forsvarlig.
Utbygger søkte Kvalsund kommune 09.02.2015 om dispensasjon for bygging av
boliger på tomt 9/34. Utviklingsutvalget behandlet saken i møte 26.03. (PS 16/15) og
fattet følgende vedtak:
«Utviklingsutvalget gir dispensasjon i henhold til plan- og bygningslovens § 192 fra «Reguleringsplanen Kvalsund Sentrum», fra 1973 og revidert den
25.06.1981, fra industriområde til boligområde.
Det stilles følgende krav til utbygger:
1. Det skal vises særlige hensyn til kirkelige handlinger som gudstjenester,
vigsler, begravelser osv i byggeperioden.
2. Plan for uteområde med beplantningsplan samt materialvalg og farger på
bygninger skal følge med byggesøknad.
Før tiltaket igangsettes skal det foreligge en godkjenning av søknad jfr. Plan- og
bygningslovens § 20-1».
Før UU behandlet saken hadde Kvalsund menighetsråd avgitt en uttalelse hvor de
støttet prosjektet, men hadde visse krav som i stor grad er identisk med det som UU har
vedtatt.
3. Leilighetstype, antall boenheter totalt og fordeling mellom utbygger og kommune.
I konkurransegrunnlaget var det lagt opp til at tilbudene skulle prises i forhold til
bestemte størrelser både for boligene til vanskeligstilte samt de ordinære boligene.
Dette for å kunne sammenligne pristilbudene fra de enkelte tilbyderne. Skissert
Sak 16/15
størrelse på leilighetene var ikke ensbetydende med at samme størrelse også burde
bygges.
Etter lange og grundige diskusjoner mellom utbygger og kommunen, samt internt i
kommunen, har vi nå kommet frem til den modell for leilighetstype som foreslås her.
Det planlegges totalt 18 leiligheter i de 3 byggene, og hvert bygg er på 3 etasjer. De
betyr 2 leiligheter i hver etasje, og hvor hver leilighet er på ca. 90 kvm, jfr. vedlegg.
Hver leilighet består egentlig av en enhet på 65 kvm med bl.a. 2 soverom. Men i tillegg
har hver leilighet en selvstendig boenhet på 25 kvm som de selv kan benytte som
soverom eller annet. Enheten på 25 kvm kan de eventuelt leie ut fordi den har egen
inngang og utstyrt som en liten boenhet (hybelleilighet).
Den modell som foreslås, både for kommunens utleieboliger samt for de ordinære
boligene, mener vi er en meget fleksibel og god løsning som kan ivareta de forskjellige
behov for de ulike grupper av boligsøkere. At de som leier/eier ordinære boliger har
mulighet til å leie ut en enhet (25 kvm) vil være økonomisk gunstig for bl.a. å redusere
egne boutgifter. For kommunen vil det også være viktig at man har følgende størrelser
å velge mellom i forhold til boligsøkerne: 25 kvm, 65 kvm og 90 kvm, jfr. vedlegg 2.
Dette er en av hovedgrunnene til at nevnte modell velges.
Utbygger vil ha disposisjonsrett til 9 av boenhetene og som vil være et tilbud til
ordinære boligsøkere. De kan enten leie eller kjøpe leilighetene. Kvalsund kommune
vil disponere de resterende 9 leiligheter og som er tenkt brukt til flyktninger og ulike
grupper av vanskeligstilte. Utbygger og Kvalsund kommune inngår leiekontrakt som
varer i 20 år. Dette er boenheter som mottar statlig tilskudd og hvor bindingstiden er på
20 år.
Utbygger og kommunen vil imidlertid inngå en særavtale som innebærer fleksibilitet
hva gjelder disponering av leilighetene. Det betyr at dersom en av partene i en periode
har bruk for flere boenheter enn hva man egentlig disponerer, så skal den andre part
søke å avhjelpe dette dersom man har ledig kapasitet eller kan ordne det på annen måte;
jfr. vedlegg 3.
I konkurransegrunnlaget var det sagt at månedlig leiepris pr. boenhet/leilighet (ca. 50
kvm) for vanskeligstilte ikke bør overstige kr. 7.000,- pr. måned før fradrag av bostøtte.
Sak 16/15
I tilbudet fra BBI var leieprisen for leilighet på 50 kvm satt til kr. 5.500,- pr. måned, og
for leilighet på 65 kvm kr. 6.900,- pr. måned.
Ut fra den leilighetsmodell som nå foreslås vil leieprisen for boenhet på 90 kvm bli ca.
kr. 8.750,-, for boenhet på 65 kvm ca. kr. 5.500,- og for enheten på 25 kvm ca. kr.
3.250,-, jfr. vedlegg 2. Dette er kostnader før fradrag av bostøtte og gjelder de
kommunale utleieboliger. Leieprisen er basert på en fastrente på 20 år og at dagens
rente på 2,87 % ikke øker i særlig grad, og med en nedbetaling over 50 år.
4. Generelle krav til bygget samt standard, kvalitet og innhold i utleieleilighetene.
I de generelle kravene til bygget er det bl.a. sagt følgende i konkurransegrunnlaget:
«Det er et generelt krav til universell utforming både innvendig og utvendig.
Utbygger skal beskrive hvordan fremtidig forvaltning, drift, vedlikehold og
utvikling skal gjennomføres når byggene står ferdige. Den oppgitte leiepris
forutsettes å være inklusiv løpende og fremtidige FDVU kostnader.
Der det ikke stilles andre krav gjelder Tek 10.
Alle skal ha oppholdsrom, minimum ett soverom, kjøkken, bad med opplegg for
vaskemaskin, bod inne samt sportsbod. Hver bolig skal være utstyrt med komfyr
samt kjøleskap m/frys.
Det vil bli lagt vekt på at utforming, materialvalg og innredning står i stil til
brukergruppene. Det er ønskelig at bad og kjøkken får robust innredning.
Boenhetene for vanskeligstilte.
Alle skal ha oppholdsrom, minimum ett soverom, kjøkken, bad med opplegg for
vaskemaskin, bod inne samt sportsbod. Hver bolig skal være utstyrt med komfyr
samt kjøleskap m/frys.
Det vil bli lagt vekt på at utforming, materialvalg og innredning står i stil til
brukergruppene. Det er ønskelig at bad og kjøkken får robust innredning.
Boenhetene for det ordinære boligmarked.
Boliger til det ordinære boligmarked for utleie eller salg i de samme områder
som boenhetene for vanskeligstilte skal ha et netto areal på minimum 55 m2.
Sak 16/15
Alle skal ha oppholdsrom, to soverom, kjøkken, bad med opplegg for
vaskemaskin, bod inne samt sportsbod.
Retningslinjer for prosjekteringsfasen:
Det forutsettes at byggherre/ utleier engasjerer arkitekt (bygg, landskap) i en
tidlig fase. Leietaker vil utpeke en brukergruppe bestående av 2-3 personer som
skal involveres i prosessen. Bl.a. må følgende tema utredes og fremlegges for
leietaker for godkjenning:
o
o
o
o
o
Planløsning for de ulike boenheter
utforming og detaljering av kjøkkenløsning
valg av materialer, overflatebehandlinger
tekniske løsninger inklusiv miljøtiltak
utomhusplan m/ parkering for biler og sykler, adkomster
Utleier skal dokumentere at programkrav oppfylles».
Når det gjelder innvendig standard for øvrig, fast og løst inventar m.m., så vises det til
vedlegg 5. For øvrig kan det nevnes at boligene vil ha strengere krav i h.h.t. varmetap
enn hva Tek 10 fastsetter.
5. Generelle ansvarsforhold mellom utbygger og Kvalsund kommune.
Utbygger står ansvarlig for alt av planlegging og utførelse i forbindelse med byggingen.
Utbygger eier bygget og er også ansvarlig for løpende vedlikehold, m.m. Utbygger har
også alt av ansvar for utleie eller salg av de 9 ordinære boligene inklusiv de
økonomiske forhold ved eventuell ledighet, m.m.
Kvalsund kommune inngår en leiekontrakt for 20 år med utbygger som bl.a. betyr at
kommunen bestemmer hvem som skal få leie de boenheter som kommunen disponerer.
Dersom slike boliger blir stående tomme eller leien ikke kommer inn av annen grunn,
er kommunen ansvarlig for det. Alt av vedlikehold og andre FDV utgifter i disse
boligene er det utbygger som er ansvarlig for.
6. Avtaler mellom utbygger og Kvalsund kommune.
Sak 16/15
I forbindelse med utbyggingen er det fremforhandlet et forslag til avtale mellom
Kvalsund kommune og Kvalsund Boliger SUS. Forslag til avtale følger som vedlegg 6.
I tillegg er det utarbeidet en erklæring som skal tinglyses og som er en heftelse på
eiendommen, og med prioritet etter Husbankens pantedokument; jfr. vedlegg 7.
7. Andre forhold.
Utbygger har planlagt og er klar for oppstart på tomten så snart de geotekniske
undersøkelser inklusiv rapport foreligger og nødvendige vedtak er gjort i Kvalsund
kommune.
Dersom selve tomtearbeidet kan starte før midten av juni er det en viss mulighet for at
ett av de 3 husene kan stå ferdig til innflytting rundt midten av desember 2015. Dersom
kommunestyret sier ja til å ta imot flyktninger i 2015 kan et alternativ være at de
midlertidig får plass i denne boligen, og at de får sin mere permanente bolig når de 2
andre boligene står ferdig på tomt 9/24 ca. 1-3 måneder senere.
De erfaringer som andre kommuner har gjort i forbindelse med en utbygging etter
Hamarøymodellen viser at kommunene i liten grad må betale leieutgifter i de boliger
som kommunen disponerer. Hamarøy kommune har opplyst at de siden år 2010, da
modellen ble innført, ikke har hatt utgifter av denne kategori.
I prosjektet som nå legges frem er det fortsatt ønske om at det i bygg 1 kan etableres et
lite motell samt areal for små bedrifter / enmannskontor, m.m. Dette er en utfordring
som utbygger vil drøfte videre med kommunen og andre i tiden som kommer.
SAKSVURDERING:
Rådmannen mener at foreslått modell for samarbeid mellom kommunen og private for
bygging av boliger for vanskeligstilte er en meget god løsning. Dette fordi modellen
egentlig løser tre ting på en gang for kommunen; nemlig flere boliger for
vanskeligstilte, boliger for det ordinære markedet og at kommunen ikke får
investeringskostnader i prosjektet.
Fungerende rådmann har i en lengre periode hatt en sentral rolle i planleggingen av den
utbygging som foreslås. Det har vært meget konstruktive og gode samtaler og møter
Sak 16/15
mellom utbygger og kommunen, og hvor begge parter har bidratt aktivt med sikte på å
få til en best mulig løsning i prosjektet. Ut fra eier- og ansvarsforhold er dette viktig for
begge parter.
Rådmannen anbefaler at fremlagte prosjekt på tomt 9/34 gjennomføres slik det er
redegjort for, og at utbyggingen skjer så raskt som mulig. Når utbyggingen her er
fullført bør prosjektene på Skaidi og i Kokelv påbegynnes. Hvilken modell og
leilighetstype som velges der bør også vurderes nærmere.
For øvrig viser rådmannen til vedlagte forslag til avtale (vedlegg 6) mellom Kvalsund
kommune og utbygger, erklæring (vedlegg 7) som bør tinglyses samt tilleggsavtale
(vedlegg 3).
Rådmannens tilråding:
1. Kvalsund kommune tar fremlagte sak om boligbygging på tomt 9/34 etter
Hamarøymodellen til etterretning.
2. Kommunestyret godkjenner fremlagte forslag til avtaler mellom Kvalsund
kommune og Kvalsund Boliger SUS, jfr. vedlegg 6, 7 og 3.
3. Utbyggingen på tomt 9/34 bør søkes gjennomført så raskt som mulig.
Sigurd K. Beite
konst. rådmann
Sak 17/15
SAKSFREMLEGG
KVALSUND KOMMUNE
Formannskapet
Saksbehandler:
Sigurd K. Beite
Arkivsaksnr.:
15/528
Arkiv: U2
Saksnr.: Utvalg
Møtedato
17/15
28.05.2015
/
Formannskapet
Kommunestyret
28.05.2015
GRUVEDRIFT - KOMPENSASJON TIL VERTSKOMMUNEN.
Ordførers innstilling:
1. Kvalsund kommune anmoder regjeringen om å innføre en mineralskatt som gir
kommunene en varig andel av verdiskapningen innenfor mineralutvinning.
2. Ordfører og rådmann bes om å videreføre forhandlingene med Nussir ASA med sikte
på å komme frem til en slik type avtale som vedtatt i sak 36/12 i Kvalsund
kommunestyre.
Sak 17/15
VEDLEGG:
Forslag til avtale mellom Kvalsund kommune og Nussir ASA om felles
utviklingsselskap og lokalisering av Nussir ASAS driftsselskap(vedlegg til sak 36/12 i
Kvalsund kommunestyre).
SAKSOPPLYSNINGER:
Bakgrunn:
Kommunestyrets vedtak i sak 36/12 om å fremforhandle endelig avtale mellom
Kvalsund kommune og Nussir ASA.
Erklæringen fra Sundvollen 2013: «Regjeringen vil endre inntektssystemet slik at
kommunene får beholde en større del av verdiskapningen der hvor verdiene skapes».
«Land rike på naturressurser er ikke nødvendigvis rike land. Det er de institusjonelle
ordninger som etableres rundt naturressursene som vil være bestemmende». Diether
Senghaas.
KOMMUNAL MINERALSKATT
Kvalsund kommune har i lengre tid arbeidet målrettet og hardt for ny etablering av
gruvedrift i kommunen. Rådmannen håper og tror at sentrale myndigheter om ikke lang
tid tar endelig stilling til utslippssøknaden til Nussir og som sannsynlig vil bety ny
gruvedrift i Kvalsund kommune. Det vil i så fall utvilsomt ha positive konsekvenser for
den alminnelige samfunnsutvikling i Kvalsund.
Rådmannen har i lang tid hatt den sterke oppfatning at det er rimelig at den som gis
anledning til å drive gruvedrift må gi betydelig økonomisk kompensasjon til
vertskommunen. Ett alternativ vil være å definere dette som en kommunal mineralskatt
som betales til det lokalsamfunn som avstår naturressurser til andres økonomiske
utnyttelse. En slik skatt vil stimulere lokaldemokratiet, styrke næringsutviklingen og vil
være av stor betydning for utvikling av lokalsamfunnet.
En ordning med kommunal mineralskatt vil reise spørsmålet om hvorfor en kommune
bør få en slik rett. Til et slikt spørsmål vil rådmannen peke på at det er hundre år siden
Norge underla vannkraften full politisk kontroll, med konsesjons, -hjemfall og
skatteregler og dermed sikret verdiskapning på norske hender. Ved mineralutvinning er
Sak 17/15
det ingen særskilte ordninger som sikrer fellesskapet en andel i de verdiene som skapes,
selv om det også ved mineralutvinning dreier seg om å utnytte lokale naturressurser i
verdiskapende virksomhet, med de ulemper det medfører for lokalsamfunnet.
Det er videre femti år siden Norge «annekterte» Nordsjøen og innførte konsesjons -og
skatteregler som sikret verdiskapning på norske hender.
Rådmannen kjenner videre til at det arbeides med en ordning innenfor
oppdrettsnæringen hvor kystkommuner som avgir sjøareal til den maritime næring skal
kunne ta del i verdiskapningen. I dag ser vi innenfor oppdrettsnæringen at det skapes
og hentes ut store verdier fra sjøarealene i kommunene, men uten at kommunene selv
får ta del i verdiskapningen og utviklingen.
De som er imot en kommunal kompensasjon argumenterer med at det skapes
arbeidsplasser og bosetting samt at det skapes ringvirkninger og gir eiendomsskatt på
anleggene. Det er riktig og ikke et uvanlig argument når man ønsker å avspise en
kommune med minst mulige inntekter. Men da bør man også ta med at i mange tilfeller
innenfor oppdrettsnæringen og mineralnæringen etableres det brakkerigger hvor ansatte
som pendler inn og ut av kommunen bor. Slikt blir det lite skatteinntekter av.
Samtidig ser vi at staten forbeholder seg retten til å ta ut store verdier i forbindelse med
for eksempel tildeling av løyver innenfor oppdrett. Her kan kostnaden på en løyve
prises opp til 10 millioner.
Kvalsund kommune avstår verdifulle naturressurser til storsamfunnet og har derfor en
legitim rett til en andel av verdiskapningen og en kompensasjon for de ulempene som
utnyttelsen av de lokale naturressursene innebærer. Disse prinsippene – en andel av
verdiskapingen og kompensasjon – ble fastslått av Stortinget i forbindelse med
vannkraftutbygging allerede for 100 år siden.
Rådmannens utgangspunkt er at tiden er inne for å innføre en nasjonal
naturressursskatt/ naturavgift for bruk av naturen til mineralutvinning,
vindkraftutbygging, store kraftlinjer, oppdrettsanlegg og andre store arealinngrep for å
sikre verdier på norske/lokale hender, men samtidig etablere en ordning hvor det
samlede skattetrykk overfor næringen ikke nødvendigvis økes.
AVTALE MELLOM UTBYGGER OG KOMMUNEN OM ØKONOMISK
KOMPENSASJON
Sak 17/15
Før Kvalsund kommunestyre behandlet forslag til avtale om felles utviklingsselskap
mellom Nussir ASA og Kvalsund kommune hadde det vært en del kontakt mellom
partene om utkast til avtale. Det ble fra begge hold gitt tilslutning til hovedpunktene i
avtalen før saken ble behandlet i kommunestyret 08.mai 2012. Partene var også enige
om at en slik avtale var hensiktsmessig. Men på ett punkt – finansiering av
utviklingsselskapet inklusiv årlig bidrag fra Nussir – forutsatte Nussir at de ville
komme tilbake til dette i de videre forhandlingene.
Ordfører og rådmann fikk fullmakt av kommunestyret til gjennomføre videre
forhandlinger med Nussir ASA «med sikte på å oppnå enighet om en avtale i h.h.t. de
intensjoner og føringer som fremkommer i forslag til avtale». Endelig avtale skulle
godkjennes av kommunestyret.
Etter den tid har det vært en rekke møter og forhandlinger mellom partene uten at man
har kommet noe videre. Avstanden mellom partene har i stedet økt, bl.a. fordi Nussir
har gått bort fra opprinnelig avtale og i stedet fremlagt et helt nytt alternativ som både
økonomisk og ellers er langt unna det som kommunen la opp til og hva kommunestyret
har vedtatt.
Rådmannen søkte for en tid siden juridisk hjelp for å få en vurdering av både
kommunens rettigheter/krav samt hvilken strategi man bør legge opp til i den videre
prosess. Rådmannen mener at saken bør forfølges videre bl.a. for å se om et nytt
forslag/kompromiss kan være mulig å få til. Hvis ikke vil håpet være at staten om ikke
lang tid innfører en nasjonal naturressursskatt/ naturavgift for bruk av naturen til
mineralutvinning, og at det opplegget vil gi en akseptabel kompensasjon til Kvalsund
kommune for de ulempene som utnyttelsen av de lokale naturressursene innebærer.
SAKSVURDERING
Om kommunal mineralskatt:
Rådmannen er av den formening at det bør finnes en generell lovgivning innenfor
området som både næring og kommuner kan forholde seg til. Som næringsutvikler
arbeider Kvalsund for å tiltrekke oss interessenter til å utvikle ressursene i kommunen.
Erfaringene også fra Sør-Varanger og Kautokeino kommune tilsier at spørsmålet om
skatter/avgifter til lokalsamfunnet bør være klarlagt før selve utvinningen starter
ettersom kommunene blir dratt mellom flere interesser.
I dag er det fastlagt gebyrer og avgifter i mineralloven. Dette gjelder;
Sak 17/15
- årsavgift til staten for retten til å undersøke og utvinne statens mineraler (eks gull,
sølv, kobber, jern, uran mfl)
- Hjemmel for årsavgift/produksjonsavgift til staten (ubenyttet), og
- Årsavgift til grunneier på 0,5 % av omsetningen ved utvinning av statens mineraler
Det er altså i dag ingen avgift eller kompensasjon til kommunene som berøres av
utvinning. Kommunene kan få skatteinntekter av mineralutvinning ved å vedta
eiendomsskatt på «verk og bruk» i medhold av eiendomsskatteloven. Men en slik
skattelegging fanger i veldig liten grad opp verdien av selve naturressursen.
Norsk Bergindustri (næringens egen organisasjon) har kommet med et forslag om å
innføre en avgift på 3 promille av omsetningen. Men de setter som krav at
eiendomsskatten skal avvikles og at selskapsskatten reduseres til 20 % samt at forslaget
kun skal omfatte nye virksomheter og bare for statens mineraler. Dette forslaget vil
sannsynligvis føre til lavere inntekter for kommunene og det er heller ikke anledning til
å avvikle eiendomsskatten for mineralnæringen uten at kommunen gjør dette for øvrige
verker og bruk samt næringseiendommer.
For ordens skyld vil en nevne at selskapsskatten ikke er egnet til å løse denne
problematikken fullt ut. For det første er utfordringen å sørge for at selskapsskatten i så
tilfelle ikke går til kontorkommunen, men til naturressurskommunen. Bakgrunnen for
omleggingen av
selskapsskatten i 1997 var nettopp at skatten ikke gikk til kommunen der
naturressursene /utnyttelsen fant sted, men til kommunen der selskapets hovedkontor
var registrert. For det andre er ikke selskapsskatten robust mot selskaper med
utenlandske eiere, noe som er typisk innenfor mineral- og gruveindustrien.
Hvordan kan så en kommunal mineralavgift/skatt utformes? En slik skatt kan utformes
etter følgende hovedpunkter;
- Skatt /bruttoavgift kan legges på selve produksjonen.
- Mineralets omsetningsverdi før foredling kan nyttes som utgangspunkt (allerede brukt
som beregningsgrunnlag for avgifter til grunneier ved utvinning av statens mineraler i
mineralloven).
- Ikke avhengig av virksomhetens overskudd, noe som vil gi en mer stabil og
forutsigbar inntekt til kommunen.
- Unngå skattemessige tilpasninger i størst mulig grad.
- Etter modell for naturressursskatt på vannkraft bør en mineralskatt samordnes med
selskapsskatten til staten og komme til fradrag krone for krone i utlignet selskapsskatt.
Sak 17/15
- Ubenyttet fradrag kan fremføres med rente og brukes senere år.
Om kommunal avtale mellom partene:
Som nevnt ovenfor foreslår rådmannen, til tross for lange og vanskelige forhandlinger
mellom Nussir og kommunen, at man fortsetter disse forhandlingene for å se om det er
mulig å komme frem til et felles forslag / kompromiss. Det kan for eksempel begrenses
i tid og/eller bortfalle når statlige ordninger tilsier at det vil være naturlig. Justert
forslag kan eventuelt være bygd opp etter en litt annerledes økonomisk modell enn
foreliggende forslag.
Selv om rådmannen ikke er særlig optimistisk med tanke på å komme frem til en avtale
slik som vedtatt av kommunestyret, så bør man likevel fortsette prosessen. Dette bl.a.
fordi man fra kommunens side mener at den type kompensasjon som kommunen har
lagt opp til er naturlig at man som vertskommune skal kunne få når våre naturressurser
stilles til disposisjon for gruveselskapet.
Rådmannens tilråding:
1. Kvalsund kommune anmoder regjeringen om å innføre en mineralskatt som gir
kommunene en varig andel av verdiskapningen innenfor mineralutvinning.
2. Ordfører og rådmann bes om å videreføre forhandlingene med Nussir ASA med sikte
på å komme frem til en slik type avtale som vedtatt i sak 36/12 i Kvalsund
kommunestyre.
Sigurd K. Beite
konst. rådmann
Sak 18/15
SAKSFREMLEGG
KVALSUND KOMMUNE
Formannskapet
Saksbehandler:
Wivi Hansen
Arkivsaksnr.:
15/136
Arkiv: 223
Saksnr.: Utvalg
Møtedato
5/15
Omsorgs- og oppvekstutvalget
27.05.2015
18/15
Formannskapet
28.05.2015
KULTURMIDLER 2015
Omsorgs- og oppvekstutvalgets innstilling:
Legges frem i møtet.
Sak 18/15
VEDLEGG:









Retningslinjer for tildeling av kulturmidler
Brev/mail til Kvalsund idrettsråd
Søknad fra Kvalsund idrettslag
Søknad fra Neverfjord idrettslag
Søknad fra Porsa sanitetsforening
Søknad fra Vargsund grendelag
Søknad fra Kvalsund pensjonistforening
Søknad fra Kvalsund blandakor
Søknad fra HRF Hammerfest og Kvalsund
SAKSOPPLYSNINGER:
Utlysning av kulturmidler ble annonsert på kommunens hjemmeside i februar måned med søknadsfrist
01.04.2015. Lag og foreninger som fikk tildelt kulturmidler forrige år fikk tilsendt brev av 02.03.15 om mulighet til å søke kulturmidler inneværende år.
Kvalsund kommune ønsker å legge forholdene til rette for å opprettholde og utvikle kulturelle
aktiviteter i kommunen i tillegg til idrettsaktiviteter. Kulturmidlene skal stimulere lag og foreninger til
å satse på aktivitet for barn/unge, eldre og for personer med bistandsbehov.
Innen fristen var det kommet inn 7 søknader. Kulturmidler som fordeles er totalt kr 91 000. Alle
søkere var vedlagt regnskap og årsrapport for siste år. Det vises til retningslinjene der rådmannen gis
fullmakt til å disponere inntil 30% av den til enhver tid gjeldende tildeling av kulturmidler. Disse
midlene har ikke søknadsfrist og kan tildeles med et tak på kr 10 000 pr enkelttiltak.
Rådmannen har utarbeidet forslag til fordeling av midlene jfr retningslinjenes tillegg (PS69/13). Det er
ikke mottatt uttalelse fra Kvalsund Idrettsråd om forslag til annen fordeling av kulturmidler idrett.
Søknadene fordeles i 3 ulike grupper. Midlene fordeles etter følgende prosentsats/sum:
Gruppe 1: Barne- og ungdomsarbeid:
Gruppe 2: Idrett:
Gruppe 3: Andre kulturformål:
20-30%
30-40%
30-40%
Sak 18/15
SAKSVURDERING:
Gruppe 1: Barne- og ungdomsarbeid
Ingen søkere.
Gruppe 2: Idrett
1.Kvalsund idrettslag; kontaktperson: Jan Sundby, Kvalsund
Kvalsund idrettslag har 91 medlemmer, hvorav 50 er under18 år. Målsettingen til laget er trening og
turneringer for aldersbestemt og A-lags fotball, ski og trim.
Det siste året har hoved aktivitetene i laget vært treninger og fotballkamper for aldersbestemt fotball
samt A-lags fotball, barneidrett, boccia treninger, pistolskyting og ski (med trekking av skispor).
Inntektsgivende aktiviteter for laget har vært dugnadsarbeid, diverse offentlige tilskudd, medlemskontingent og deltakeravgift. De største utgiftene har vært transport, stevneutgifter, leie av lokale og
forsikringer.
Det søkes om kr 60 000 som i hovedsak skal gå til drift av foreningen ved å opprette en deltidsstilling
som kontorleder. Laget har vedlagt regnskap og årsmelding for siste år (vedtekter §2). Idrettslaget
aktiviserer en stor del av kommunens barn og unge, samtidig som laget har aktivitet åpent for alle (jfr
målsettinger §1).
Rådmannen foreslår å tildele laget kr 35000.
2. Neverfjord idrettslag: kontaktperson: Tor Espen Olaussen, Neverfjord
Neverfjord idrettslag har totalt 48 medlemmer, hvorav 28 er under 18 år. Lagets målsetting er å utvikle
orienteringsidrett samt annen aktivitet.
Det siste året har aktiviteten i laget vært orienteringscuper i sommersesongen og ski cup på vinteren
samt satt ut turorientering på sommeren. Populære ”Professor Drøvels minneløp” ble også arrangert i
tillegg til andre arrangementer som karneval og haloween party for barn.
Det søkes om kr 25.000. Kulturmidler skal benyttes til drift av idrettslaget.
Retningslinjene for tildeling av kulturmidler har som målsetting blant annet å satse på aktivitet for
barn/unge (§1) der kvalitet på aktiviteten vektlegges. Idrettslaget satser på orienteringsidrett og bidrar
derfor til mangfoldet av idrettstilbud i kommunen.
Rådmannen foreslår å tildele laget kr 15 000.
Gruppe 3: Andre kulturformål
3.Vargsund grendelag: kontaktperson Åse Pettersen
Vargsund Grendelag har 54 medlemmer. Målsettingen for laget er aktivitet som fremmer samarbeid og
utvikling i distriktet og trivselsfremmende tiltak i løpet av året.
Sak 18/15
Det søkes om kr 5 000. Kulturmidlene skal bli brukes til trivselstiltak for barn/unge og voksne samt
årlig vedlikehold av bruer, benker og tursti i Vargsund området. Kulturmidlene er ment å stimulere til
kulturelle aktiviteter for barn/unge og eldre (60 år og oppover) jfr målsettinger §1.
Rådmannen foreslår å tildele laget kr 4 000.
4. Porsa sanitetsforening: kontaktperson Karin Jakobsen
Porsa sanitetsforening har 18 medlemmer. Foreningen driver med tradisjonell møteaktivitet og andre
arrangement i nærmiljøet.
Siste års aktiviteter er økonomisk støtte gitt til foreningens merkesaker, til nærmiljøtiltak og annen
velferd. Det er også gitt økonomisk støtte til andre velvillige organisasjoner. Det søkes om kr 9.000.
Kulturmidlene vil bli brukt til kvinnehelse seminar høst 2015 og fylkesårsmøte. Foreningen oppfyller
målsetting (§1) om aktivitet for eldre, samt at de bidrar til et mangfold av lag/foreninger i kommunen,
til tross for at medlemsgruppen er beskjeden.
Rådmannen foreslår å tildele laget kr 3 000.
5. Kvalsund blandakor; kontaktperson Ragnar Olsen
Kvalsund blandakor ønsker å utvikle et musikalsk og kulturell miljø for alle i bygda. Foreningen har
15 aktive medlemmer. Koret søker om kr 30 000 som skal gå til drift og aktiviteter. Som målsetting
skal kulturmidler stimulere til et mangfold av lag og foreninger i Kvalsund kommune og spesielt ønske
nye tiltak velkommen (§1). Koret ble opprettet i 2014 og lignende aktivitet finnes ikke fra før i
kommunen.
Rådmannen foreslår å tildele laget kr 9 000.
6. Kvalsund pensjonistforening; kontaktperson Alf Stenersen
Kvalsund pensjonistforening er for de over 60 år og har 114 medlemmer. Foreningenes formål er å
samle alle pensjonister i en enhet, for aktivt å verne om medlemmenes sosiale, økonomiske, helsemessige, kulturelle og samfunnsmessige interesser. Kvalsund pensjonistforening er aktiv med
månedlige møter og ulike tilstelninger for eldre. Foreningen søker om kr 25 000 som vil bli brukt til
ulike arrangementer, deriblant verdens aktivitetsdag. Pensjonistforeningen er ikke åpen for alle (jfr
målsetting §1), men de påtar seg ofte ansvar for arrangementer i nærmiljøet, tiltak som er ment for alle
aldersgrupper.
For å stimulere til videre aktivitet foreslår rådmannen å tildele foreningen kr 4 000.
7. HRF Hammerfest og Kvalsund; kontaktperson Dagny Leiros
HRF Hammerfest og Kvalsund er en forening for hørselshemmede. De har 245 medlemmer totalt i
begge kommunene. I 2015 vil foreningen spesielt arbeide for foreldre med hørselshemmede barn.
Kvalsund har to likemenn som hjelper hørselshemmede her. De søker kr 2 500 til drift og aktivitet i
hørselslaget. Foreningen driver ikke allmen kultur virksomhet (jfr. vedtekter §2), og er heller ikke
åpent for alle (målsetting § 1). På bakgrunn av at en stor del av kommunens befolkning er eldre og
Sak 18/15
mange hørselshemmet, og for å stimulere til videre arbeid i foreningen, foreslår rådmannen å tildele
foreningen kr 2 000.
Rådmannens tilråding:
Søkere
Søker
beløp
Rådm forslag i hele
tusen
Kr 1000
Gr 1 Barne- og ungdomsarbeid
Sum
0
Gr 2 Idrett
Kvalsund idrettslag
60
35
Neverfjord idrettslag
25
15
Sum
85
50
Gr 3 Andre kulturformål
HLF Hammerfest og Kvalsund
2,5
2
Porsa sanitetsforening
9
3
Vargsund grendelag
5
5
Kvalsund blandakor
30
9
Kvalsund pensjonistforening
25
4
Sum
156,5
73
Sak 18/15
Sigurd K. Beite
rådmann
Sak 19/15
SAKSFREMLEGG
KVALSUND KOMMUNE
Formannskapet
Saksbehandler:
Toril Nilsen
Arkivsaksnr.:
15/470
Arkiv: 205
Saksnr.: Utvalg
Møtedato
6/15
Omsorgs- og oppvekstutvalget
27.05.2015
19/15
Formannskapet
28.05.2015
Kommunestyret
28.05.2015
NY MAKSPRIS PÅ BARNEHAGEPLASS - 2015
Omsorgs- og oppvekstutvalgets innstilling:
Legges frem i møtet.
Sak 19/15
SAKSGRUNNLAG:
-
Stortingets budsjettvedtak vedr. maksimalgrense for barnehageplass
SAKSOPPLYSNINGER:
Stortinget fastsatte i sitt årlige budsjettvedtak før jul at maksimalgrensen for en heltids
barnehageplass per måned fra 1. januar 2015 var kr 2.480 og fra 1. mai kr 2.580.
Betaling for en plass i barnehage kan ikke være høyere enn en maksimalgrense som
fastsettes årlig. Dette gjelder alle typer barnehager, uavhengig om de er offentlige eller
private.
Kvalsund kommune satte i budsjettvedtaket i desember 2014 inn økning av
barnehagesatsene fra januar 2015 til kr 2.480. Det ble ikke gjort noe vedtak om en
ytterligere økning fra mai 2015.
Betaling for kostpenger kan komme i tillegg til maksprisen.
SAKSVURDERING:
Barnehager er dyre i drift og kommunen bør følge den statlig fastsatte maksprisen for
barnehageplasser, for å få inn mest mulig i foreldrebetaling.
Dette er viktig også fordi det fra 1. mai er vedtatt en ny nasjonal ordning for reduksjon
av foreldrebetaling, der ingen husholdninger skal betale mer enn 6 prosent av
inntekten sin for en barnehageplass. Dette kan medføre at familier med lav
betalingsevne kan få redusert sin sats for barnehageplass, noe som tilsier svekket
inntekt for kommunen.
Rådmannens tilråding:
Betalingssats for hel barnehageplass pr. måned settes til kr 2.580,- fra 01.05.15.
Sigurd K. Beite
konst. rådmann
Sak 20/15
SAKSFREMLEGG
KVALSUND KOMMUNE
Formannskapet
Saksbehandler:
Turid Pedersen
Arkivsaksnr.:
15/514
Arkiv: 614 &01
Saksnr.: Utvalg
Møtedato
14/14
Formannskapet
11.09.2014
39/14
Kommunestyret
23.09.2014
8/15
Omsorgs- og oppvekstutvalget
27.05.2015
20/15
Formannskapet
28.05.2015
LEIEAVTALE MELLOM KVALSUND KOMMUNE OG
KVALSUND E-SPORT OG DATAFORENING (KED)
Omsorgs- og oppvekstutvalgets innstilling:
Legges frem i møtet.
Sak 20/15
VEDLEGG:


Forslag til leieavtale mellom Kvalsund kommune og Kvalsund e-sport og Dataforening
(KED)
Kommunestyresak 14/401
SAKSOPPLYSNINGER:
Kvalsund e-sport og dataforening er en nystartet forening som i utgangspunktet skal være en
møteplass for unge i aldersgruppen 12-18 år. Hovedintensjonen for KED er å få til et sosialt
møtested for ungdom med data og e-sport som interesse. Det skal videre være en lærings- og
mestringsarena under trygge og organiserte rammer. Datateknologi er sterkt gjeldende på de
aller fleste felt i vår hverdag både når det gjelder privat, arbeidsliv, og skolegang
generelt.Blant unge mennnesker i dag er det en stor fordel om en behersker data som verktøy
og undervisningsobjekt.
En ser nødvendigheten av å ha en leieavtale mellom Kvalsund kommune og KED etter
som aktiviteten i forbindelse med KED har vært økende.
SAKSVURDERING:
Lokalene som KED nå holder til i ligger i Kvalsundhallens 3. etg, og ut fra lokalenes
beliggenhet ser en fra Kvalsund kommunes side nødvendigheten av å prioritere sikkerhet både
i forhold til brann og ulykker generelt. I forslag til leieavtale er det tatt utgangspunkt i
utleieregler som gjelder for Kvalsundhallen generelt.
Interssen blant ungdom for å tilknytte seg KED er stor og også ungdom fra våre
nabokommuner viser sin interesse for aktiviteten.
Kvalsund kommue har innvilget vederlagsfritt leieforhold i 2 år fra oppstartsdato, en ser
allerede nå etter få uker at aktiviteten og bruken av lokalene er økende. KED ønsker som en
del av sitt inntekstgrunnlag å drive framleie av lokalene. Interessegrupper som er aktuelle
leietakere via KED kan være tilsvarende datagrupper som KED og grupper fra næringslivet for
å nevne aktuelle kategorier kunder KED har. Ut fra de generelle reglene som gjelder for
Kvalsundhallen og ellers kommunale bygg som er egnet for allmennheten i form av utlån eller
leie, blir det ved inntektsgivende aktiviteter påregnet leie til Kvalsund kommune. Aktiviteter
som KED skal stå for går ofte over flere døgn og det er her naturlig at det settes en sats for
hvilken husleie KED skal betale til Kvalsund kommune ved slik framleie.
Sak 20/15
KED er som alle andre interessgrupper, lag og foreninger avhengig av støtte fra frivillige.
Disse frivillige som er tilknyttet KED er nok i fåtall, så utfordringer ligger i å ha voksne
personer nok tilknyttet arrangementer som skal foregå nattestid og over flere døgn. Videre må
antall deltakere for et arrangement være retningsgivende for hvor mange personer
Kvalsundkommune setter som krav for vakthold. Med tanke på sikkerhet er det viktig å sette
krav til aldersgrense for personer som skal være ansvarlig for vakthold og sikkerhet, og også
som er i stand til å håndtere krisesituasjoner som f.eks brann og ulykker. I forslag til leieavtale
er aldergsgrensen satt til 25 år. De ansvarlige for KED bemerker at de vil kunne få problemer
med å skaffe vakter over 25 år ved enkelte arrangement, og ønsker en mer fleksibel ordning
der de selv kan vurdere alderskrav til de som blir satt som inn som vakter.
Rådmannens tilråding:
Leieavtale mellom Kvalsund kommune og Kvalsund E-sport og dataforening (KED)
vedtas.
Sigurd K. Beite
konst.rådmann