1. No category

Møte nr. 4/2015
MØTEINNKALLING
Kommunestyret
Kommunestyret holder møte den 28.05.2015 klokka 12:00 på Rådhuset.
Innkalte til møtet:
Funksjon
Navn
Leder
Ragnar Olsen
Nestleder
Rita Dreyer
Medlem
Terje Wikstrøm
Medlem
Karl Nikodemussen
Medlem
Ingar Eira
Medlem
Robert Wilhelmsen
Medlem
Randi Solli Pedersen
Medlem
Catharina Stenersen
Medlem
Adrian Israelsen Dybvik
Medlem
Maria Aksberg
Medlem
Jorunn Mikkelsen
Medlem
Yngve Nilsen
Medlem
Bente Israelsen
Medlem
Alf Sakshaug
Medlem
Gunhild Hansen
Forfall Møtt for
FO
FO
FO
FO
Dersom du ikke kan møte må du melde fra til servicekontoret, på tlf. 78415555, så
snart som mulig.
Forfallsgrunn må oppgis.
Varamedlemmer innkalles etter nærmere varsel.
Saksdokumentene er utlagt til gjennomsyn på servicekontoret og biblioteket.
Kvalsund 22.05.2015
Ragnar Olsen
ordfører
SAKSLISTE
Utvalgssakstype/nr.
16/15
Arkivsaksnr.
Tittel
14/271
BOLIGBYGGING I KOMMUNALT/PRIVAT SAMARBEID I
KVALSUND KOMMUNE - TOMT 9/34
17/15
14/699
ANMODNING OM MOTTAK AV FLYKTNINGER I 2015 - 2016
18/15
15/470
NY MAKSPRIS PÅ BARNEHAGEPLASS - 2015
19/15
15/471
ENDRING AV VEDTEKTER, BARNEHAGE 2015
20/15
15/514
LEIEAVTALE MELLOM KVALSUND KOMMUNE OG
KVALSUND E-SPORT OG DATAFORENING (KED)
21/15
15/528
GRUVEDRIFT - KOMPENSASJON TIL VERTSKOMMUNEN.
22/15
15/529
MINERALSTATEGIER FOR FINNMARK 2015 - 2019 HØRINGSUTTALELSE FRA KVALSUND KOMMUNE
23/15
15/540
INDIVIDUELL AVTALE OM ALLMENNPRAKSIS I
FASTLEGEORDNINGEN - KVALSUND KOMMUNE
Sak 16/15
SAKSFREMLEGG
KVALSUND KOMMUNE
Kommunestyret
Saksbehandler:
Sigurd K. Beite
Arkivsaksnr.:
14/271
Arkiv: L7 &10
Saksnr.: Utvalg
Møtedato
16/15
Formannskapet
28.05.2015
16/15
Kommunestyret
28.05.2015
BOLIGBYGGING I KOMMUNALT/PRIVAT SAMARBEID I
KVALSUND KOMMUNE - TOMT 9/34
Ordførers innstilling:
1. Kvalsund kommune tar fremlagte sak om boligbygging på tomt 9/34 etter
Hamarøymodellen til etterretning.
2. Kommunestyret godkjenner fremlagte forslag til avtaler mellom Kvalsund
kommune og Kvalsund Boliger SUS, jfr. vedlegg 6, 7 og 3.
3. Utbyggingen på tomt 9/34 bør søkes gjennomført så raskt som mulig.
Sak 16/15
VEDLEGG:
1. Oversikt over tomt, plassering av boligene samt fordeling av de 18 leilighetene
2. Type og planløsning av leilighetene
3. Tilleggsavtale om gjensidige forpliktelser ved økt/redusert behov
4. Oversikt over kostnader, lån, tilskudd, egenkapital, leiepris
5. Romskjema – oversikt over innhold og standard i leilighetene
6. Avtale mellom Kvalsund kommune og BBI as
7. Tinglysingsklausul for utleieboligene
SAKSGRUNNLAG:
 Sak 17/14 i kommunestyret: «Boligbygging i Kvalsund – retningslinjer for
kommunalt /privat samarbeid 2014.
 Tilbud av 25.10. og 15.12.2014 fra BBI, Bodø om bygging av boliger i
Kvalsund sentrum.
SAKSOPPLYSNINGER:
1. Innledning
Kvalsund kommunestyre behandler i sak 16/2014 «Tiltaksplan for boligbygging m.m. i
Kvalsund kommune 2015-2016». I kap. 7.3 i nevnte plan ble det anbefalt og nærmere
begrunnet en modell for boligbygging som legger opp til et kommunalt – privat
samarbeid. Et konkret forslag til slikt samarbeid fremgår av kap. 8.2 i planen (tiltak 3).
I samme møte (juni 2014, sak 17/14) vedtok kommunestyret bl.a. antallet boliger som
skal bygges ut etter den såkalte Hamarøymodellen, hvor de skal bygges samt
fordelingen av boligene mellom gruppen av vanskeligstilte og ordinære boliger.
Kommunestyret godkjente også kravspesifikasjonen for konkurranseutsetting av
byggingen. I sistnevnte dokument var det lagt til grunn at utbyggingen skulle
Sak 16/15
gjennomføres i 2 faser. Størrelsen på leilighetene som man ønsket pris på var også
nevnt.
Ved utlysingen av fase 1 kom det inn bare et tilbud (BBI, Bodø). Ved utlysing av fase 2
kom det inn 2 tilbud, men det ene ble avvist på grunn av mangler ved tilbudet.
Kommunen satt da igjen med tilbud bare fra BBI, Bodø for fase 2. I samtaler med
tilbyder kom det frem at det ville være økonomisk gunstig for begge parter å
gjennomføre en samlet utbygging i Kvalsund sentrum, noe som kommunen sluttet seg
til. Og videre var partene enige om at dersom hele utbyggingen i sentrum kan skje på
samme tomteområde så ville også det være gunstig.
Etter en gjennomgang av mulige tomter (både kommunale og private) for å realisere
nevnte utbygging, var det felles enighet om at kommunens tomt 9/34 er meget godt
egnet til formålet både p.g.a. beliggenhet, størrelse og nærhet til offentlige instanser,
butikk, bussholdeplass, m.m. Fra kommunens side har vi derfor konkludert med at
tilbyder kan legge til grunn i sin videre planlegging at tomt 9/34 blir stilt til disposisjon
fra kommunens side for realisering av prosjektet, jfr. vedlegg 1. Dette har BBI tatt til
etterretning og planlagt ut ifra bl.a. i søknaden til Husbanken.
2. Diverse avklaringer av tomt 9/34.
I samtaler mellom utbygger og kommunen ble man enige om at det burde gjennomføres
geotekniske undersøkelser på tomten før eventuell bygging starter opp. I den første fase
av denne undersøkelsen, som Rambøll AS utførte, ble det konkludert med «stor
sannsynlighet for kvikkleire» på tomten. Det innebar at man må følge NVE sin veileder
for nye grunnundersøkelser, og som bl.a. må gjøres i områder rundt tomten.
Dette arbeidet kunne ikke Rambøll gjøre før i sluttet av mai måned. Kommunen
inngikk derfor avtale med Sweco Narvik om det resterende arbeid. Deres utførende
instans har vært Sweco Luleå. Denne løsningen har ført til både lengre tid for å få
arbeidet utført samt diverse utfordringer hva gjelder koordinering mellom Sweco og
Kvalsund kommune.
I sin foreløpige geotekniske vurdering / analyse av grunnforhold og tomten sier Sweco
bl.a. følgende i sin oppsummering i notat av 15.05.2015:
Sak 16/15
«Vår konklusjon er dermed at bygget kan utføres. Fundamenteringsmetode må
vi ta forbehold om inntil lab-resultater foreligger og er analysert».
Kvalsund kommune har holdt BBI løpende orientert om de geotekniske undersøkelser
inklusiv tidsbruk samt foreløpige funn. Den foreløpige vurdering / notat av 15.5.15 fra
Sweeco er BBI også kjent med. BBI er innforstått med at tomten byr på visse
utfordringer i forbindelse med realiseringen av prosjektet, men anser ikke disse som så
store at en utbygging av den grunn ikke bør realiseres. BBI er av den klare formening at
en utbygging vil være fullt ut faglig forsvarlig.
Utbygger søkte Kvalsund kommune 09.02.2015 om dispensasjon for bygging av
boliger på tomt 9/34. Utviklingsutvalget behandlet saken i møte 26.03. (PS 16/15) og
fattet følgende vedtak:
«Utviklingsutvalget gir dispensasjon i henhold til plan- og bygningslovens § 192 fra «Reguleringsplanen Kvalsund Sentrum», fra 1973 og revidert den
25.06.1981, fra industriområde til boligområde.
Det stilles følgende krav til utbygger:
1. Det skal vises særlige hensyn til kirkelige handlinger som gudstjenester,
vigsler, begravelser osv i byggeperioden.
2. Plan for uteområde med beplantningsplan samt materialvalg og farger på
bygninger skal følge med byggesøknad.
Før tiltaket igangsettes skal det foreligge en godkjenning av søknad jfr. Plan- og
bygningslovens § 20-1».
Før UU behandlet saken hadde Kvalsund menighetsråd avgitt en uttalelse hvor de
støttet prosjektet, men hadde visse krav som i stor grad er identisk med det som UU har
vedtatt.
3. Leilighetstype, antall boenheter totalt og fordeling mellom utbygger og kommune.
I konkurransegrunnlaget var det lagt opp til at tilbudene skulle prises i forhold til
bestemte størrelser både for boligene til vanskeligstilte samt de ordinære boligene.
Dette for å kunne sammenligne pristilbudene fra de enkelte tilbyderne. Skissert
Sak 16/15
størrelse på leilighetene var ikke ensbetydende med at samme størrelse også burde
bygges.
Etter lange og grundige diskusjoner mellom utbygger og kommunen, samt internt i
kommunen, har vi nå kommet frem til den modell for leilighetstype som foreslås her.
Det planlegges totalt 18 leiligheter i de 3 byggene, og hvert bygg er på 3 etasjer. De
betyr 2 leiligheter i hver etasje, og hvor hver leilighet er på ca. 90 kvm, jfr. vedlegg.
Hver leilighet består egentlig av en enhet på 65 kvm med bl.a. 2 soverom. Men i tillegg
har hver leilighet en selvstendig boenhet på 25 kvm som de selv kan benytte som
soverom eller annet. Enheten på 25 kvm kan de eventuelt leie ut fordi den har egen
inngang og utstyrt som en liten boenhet (hybelleilighet).
Den modell som foreslås, både for kommunens utleieboliger samt for de ordinære
boligene, mener vi er en meget fleksibel og god løsning som kan ivareta de forskjellige
behov for de ulike grupper av boligsøkere. At de som leier/eier ordinære boliger har
mulighet til å leie ut en enhet (25 kvm) vil være økonomisk gunstig for bl.a. å redusere
egne boutgifter. For kommunen vil det også være viktig at man har følgende størrelser
å velge mellom i forhold til boligsøkerne: 25 kvm, 65 kvm og 90 kvm, jfr. vedlegg 2.
Dette er en av hovedgrunnene til at nevnte modell velges.
Utbygger vil ha disposisjonsrett til 9 av boenhetene og som vil være et tilbud til
ordinære boligsøkere. De kan enten leie eller kjøpe leilighetene. Kvalsund kommune
vil disponere de resterende 9 leiligheter og som er tenkt brukt til flyktninger og ulike
grupper av vanskeligstilte. Utbygger og Kvalsund kommune inngår leiekontrakt som
varer i 20 år. Dette er boenheter som mottar statlig tilskudd og hvor bindingstiden er på
20 år.
Utbygger og kommunen vil imidlertid inngå en særavtale som innebærer fleksibilitet
hva gjelder disponering av leilighetene. Det betyr at dersom en av partene i en periode
har bruk for flere boenheter enn hva man egentlig disponerer, så skal den andre part
søke å avhjelpe dette dersom man har ledig kapasitet eller kan ordne det på annen måte;
jfr. vedlegg 3.
I konkurransegrunnlaget var det sagt at månedlig leiepris pr. boenhet/leilighet (ca. 50
kvm) for vanskeligstilte ikke bør overstige kr. 7.000,- pr. måned før fradrag av bostøtte.
Sak 16/15
I tilbudet fra BBI var leieprisen for leilighet på 50 kvm satt til kr. 5.500,- pr. måned, og
for leilighet på 65 kvm kr. 6.900,- pr. måned.
Ut fra den leilighetsmodell som nå foreslås vil leieprisen for boenhet på 90 kvm bli ca.
kr. 8.750,-, for boenhet på 65 kvm ca. kr. 5.500,- og for enheten på 25 kvm ca. kr.
3.250,-, jfr. vedlegg 2. Dette er kostnader før fradrag av bostøtte og gjelder de
kommunale utleieboliger. Leieprisen er basert på en fastrente på 20 år og at dagens
rente på 2,87 % ikke øker i særlig grad, og med en nedbetaling over 50 år.
4. Generelle krav til bygget samt standard, kvalitet og innhold i utleieleilighetene.
I de generelle kravene til bygget er det bl.a. sagt følgende i konkurransegrunnlaget:
«Det er et generelt krav til universell utforming både innvendig og utvendig.
Utbygger skal beskrive hvordan fremtidig forvaltning, drift, vedlikehold og
utvikling skal gjennomføres når byggene står ferdige. Den oppgitte leiepris
forutsettes å være inklusiv løpende og fremtidige FDVU kostnader.
Der det ikke stilles andre krav gjelder Tek 10.
Alle skal ha oppholdsrom, minimum ett soverom, kjøkken, bad med opplegg for
vaskemaskin, bod inne samt sportsbod. Hver bolig skal være utstyrt med komfyr
samt kjøleskap m/frys.
Det vil bli lagt vekt på at utforming, materialvalg og innredning står i stil til
brukergruppene. Det er ønskelig at bad og kjøkken får robust innredning.
Boenhetene for vanskeligstilte.
Alle skal ha oppholdsrom, minimum ett soverom, kjøkken, bad med opplegg for
vaskemaskin, bod inne samt sportsbod. Hver bolig skal være utstyrt med komfyr
samt kjøleskap m/frys.
Det vil bli lagt vekt på at utforming, materialvalg og innredning står i stil til
brukergruppene. Det er ønskelig at bad og kjøkken får robust innredning.
Boenhetene for det ordinære boligmarked.
Boliger til det ordinære boligmarked for utleie eller salg i de samme områder
som boenhetene for vanskeligstilte skal ha et netto areal på minimum 55 m2.
Sak 16/15
Alle skal ha oppholdsrom, to soverom, kjøkken, bad med opplegg for
vaskemaskin, bod inne samt sportsbod.
Retningslinjer for prosjekteringsfasen:
Det forutsettes at byggherre/ utleier engasjerer arkitekt (bygg, landskap) i en
tidlig fase. Leietaker vil utpeke en brukergruppe bestående av 2-3 personer som
skal involveres i prosessen. Bl.a. må følgende tema utredes og fremlegges for
leietaker for godkjenning:
o
o
o
o
o
Planløsning for de ulike boenheter
utforming og detaljering av kjøkkenløsning
valg av materialer, overflatebehandlinger
tekniske løsninger inklusiv miljøtiltak
utomhusplan m/ parkering for biler og sykler, adkomster
Utleier skal dokumentere at programkrav oppfylles».
Når det gjelder innvendig standard for øvrig, fast og løst inventar m.m., så vises det til
vedlegg 5. For øvrig kan det nevnes at boligene vil ha strengere krav i h.h.t. varmetap
enn hva Tek 10 fastsetter.
5. Generelle ansvarsforhold mellom utbygger og Kvalsund kommune.
Utbygger står ansvarlig for alt av planlegging og utførelse i forbindelse med byggingen.
Utbygger eier bygget og er også ansvarlig for løpende vedlikehold, m.m. Utbygger har
også alt av ansvar for utleie eller salg av de 9 ordinære boligene inklusiv de
økonomiske forhold ved eventuell ledighet, m.m.
Kvalsund kommune inngår en leiekontrakt for 20 år med utbygger som bl.a. betyr at
kommunen bestemmer hvem som skal få leie de boenheter som kommunen disponerer.
Dersom slike boliger blir stående tomme eller leien ikke kommer inn av annen grunn,
er kommunen ansvarlig for det. Alt av vedlikehold og andre FDV utgifter i disse
boligene er det utbygger som er ansvarlig for.
6. Avtaler mellom utbygger og Kvalsund kommune.
Sak 16/15
I forbindelse med utbyggingen er det fremforhandlet et forslag til avtale mellom
Kvalsund kommune og Kvalsund Boliger SUS. Forslag til avtale følger som vedlegg 6.
I tillegg er det utarbeidet en erklæring som skal tinglyses og som er en heftelse på
eiendommen, og med prioritet etter Husbankens pantedokument; jfr. vedlegg 7.
7. Andre forhold.
Utbygger har planlagt og er klar for oppstart på tomten så snart de geotekniske
undersøkelser inklusiv rapport foreligger og nødvendige vedtak er gjort i Kvalsund
kommune.
Dersom selve tomtearbeidet kan starte før midten av juni er det en viss mulighet for at
ett av de 3 husene kan stå ferdig til innflytting rundt midten av desember 2015. Dersom
kommunestyret sier ja til å ta imot flyktninger i 2015 kan et alternativ være at de
midlertidig får plass i denne boligen, og at de får sin mere permanente bolig når de 2
andre boligene står ferdig på tomt 9/24 ca. 1-3 måneder senere.
De erfaringer som andre kommuner har gjort i forbindelse med en utbygging etter
Hamarøymodellen viser at kommunene i liten grad må betale leieutgifter i de boliger
som kommunen disponerer. Hamarøy kommune har opplyst at de siden år 2010, da
modellen ble innført, ikke har hatt utgifter av denne kategori.
I prosjektet som nå legges frem er det fortsatt ønske om at det i bygg 1 kan etableres et
lite motell samt areal for små bedrifter / enmannskontor, m.m. Dette er en utfordring
som utbygger vil drøfte videre med kommunen og andre i tiden som kommer.
SAKSVURDERING:
Rådmannen mener at foreslått modell for samarbeid mellom kommunen og private for
bygging av boliger for vanskeligstilte er en meget god løsning. Dette fordi modellen
egentlig løser tre ting på en gang for kommunen; nemlig flere boliger for
vanskeligstilte, boliger for det ordinære markedet og at kommunen ikke får
investeringskostnader i prosjektet.
Fungerende rådmann har i en lengre periode hatt en sentral rolle i planleggingen av den
utbygging som foreslås. Det har vært meget konstruktive og gode samtaler og møter
Sak 16/15
mellom utbygger og kommunen, og hvor begge parter har bidratt aktivt med sikte på å
få til en best mulig løsning i prosjektet. Ut fra eier- og ansvarsforhold er dette viktig for
begge parter.
Rådmannen anbefaler at fremlagte prosjekt på tomt 9/34 gjennomføres slik det er
redegjort for, og at utbyggingen skjer så raskt som mulig. Når utbyggingen her er
fullført bør prosjektene på Skaidi og i Kokelv påbegynnes. Hvilken modell og
leilighetstype som velges der bør også vurderes nærmere.
For øvrig viser rådmannen til vedlagte forslag til avtale (vedlegg 6) mellom Kvalsund
kommune og utbygger, erklæring (vedlegg 7) som bør tinglyses samt tilleggsavtale
(vedlegg 3).
Rådmannens tilråding:
1. Kvalsund kommune tar fremlagte sak om boligbygging på tomt 9/34 etter
Hamarøymodellen til etterretning.
2. Kommunestyret godkjenner fremlagte forslag til avtaler mellom Kvalsund
kommune og Kvalsund Boliger SUS, jfr. vedlegg 6, 7 og 3.
3. Utbyggingen på tomt 9/34 bør søkes gjennomført så raskt som mulig.
Sigurd K. Beite
konst. rådmann
Sak 16/15
Sak 17/15
SAKSFREMLEGG
KVALSUND KOMMUNE
Kommunestyret
Saksbehandler:
Toril Nilsen
Arkivsaksnr.:
14/699
Arkiv: F30
Saksnr.: Utvalg
Møtedato
13/14
Omsorgs- og oppvekstutvalget
30.10.2014
56/14
Kommunestyret
18.11.2014
4/15
Omsorgs- og oppvekstutvalget
27.05.2015
17/15
Kommunestyret
28.05.2015
ANMODNING OM MOTTAK AV FLYKTNINGER I 2015 - 2016
Omsorgs- og oppvekstutvalgets innstilling:
Legges frem i møtet.
Sak 17/15
VEDLEGG:
1. Brev av 23.04.2015 fra Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet
2. Brev av 28.04.2015 fra KS
SAKSOPPLYSNINGER:
Kvalsund kommunestyre behandlet i møte 31.10.13 (sak 52/13) en anmodning fra IMDi
om å ta imot 10 flyktninger i 2014. Følgende vedtak ble fattet:
”Kvalsund kommune vedtar etter en helhetsvurdering å ikke imøtekomme
anmodningen fra IMDi om bosetting av flyktninger i 2014.
Hovedårsaken til dette er mangel på boliger.
Rådmannen bes utarbeide en helhetlig plan for mottak av flyktninger fra og
med 2015, slik at et planmessig og aktivt bosettings- og integreringsarbeid,
med sikte på at de bosatte skal komme i jobb og greie seg selv ivaretas. Planen
forelegges kommunestyret i løpet av 1.halvår 2014.
Ut i fra ovennevnte vil man komme tilbake til IMDi’s anmodning om bosetting av 10
flyktninger i 2015 og 2016 i løpet av 2014”.
Helhetlig plan for mottak av flyktninger er ikke utarbeidet.
I henvendelse fra IMDi av 30.05.2014 ble Kvalsund kommune på nytt bedt om å ta
imot flyktninger for 2014 – 2015. Henvendelsen ble lagt frem til politisk behandling
og sluttbehandlet av Kvalsund kommunestyre i møte 18.11. 2014 (sak 56/14), og
hvor følgende vedtak ble fattet:
”Kommunestyret tar saksutredningen fra rådmann til orientering.
Kommunestyret tar stilling til IMDIs forespørsel om mottak av flyktninger i 2015 i
løpet av 1. halvår 2015”.
Sak 17/15
I brev av 23.04.2015 kommer det en ny henvendelse fra Barne-, likestillings- og
inkluderingsdepartementet til landets kommuner om bosetting av flyktninger. Av brevet
fremgår det hvor stort behovet er for å bosette flyktninger i 2015 - 2016 samt
bakgrunnen for at behovet har økt så mye i forhold til opprinnelig anmodning, jfr.
vedlegg 1.
Fra tidligere av ble Kvalsund kommune anmodet om å ta imot 10 flyktninger i 2015 og
9 i 2016. På bakgrunn av eventuelt mottak av overføringsflyktninger samt økt mottak
fra Syria anmodes Kvalsund nå å ta imot totalt 17 flyktninger i 2015 og 14 i 2016.
Departementet ber om svar på sin henvendelse innen 27. mai.
For kommunene er bosetting av flyktninger en frivillig oppgave, og det er kommunene
som vedtar hvor mange flyktninger man eventuelt ønsker å ta imot. Derimot står ikke
kommunene fritt til å bestemme hvem man skal ta imot.
Kommunestyret forutsettes å være kjent med situasjonen internasjonalt når det gjelder
flyktninger og som har blitt betydelig forverret på grunn av flyktningkrisen i Syria og
rundt Middelhavet. Dette er en stor utfordring både for sentrale myndigheter samt
landets kommuner. Dersom kommunene ikke stiller opp og tar ansvar i en slik situasjon
vil man fra statens side ikke ha mulighet til å løse oppgaven / oppfylle sine
forpliktelser.
Mottak av flyktninger betyr rettigheter og plikter både for kommunene og
flyktningene. I følge «Lov om introduksjonsordning» har nyankomne flyktninger
mellom 18 og 55 år rett og plikt til å delta i et introduksjonsprogram. Deltakere i
programmet som er over 25 år mottar introduksjonslønn tilsvarende 2 G (dvs. kr.
176.740,- pr. år.) Inntekten er skattepliktig og skal gå til å dekke utgifter til bolig,
mat, klær samt andre nødvendigheter. Introduksjonslønnen dekkes av det som
kommunen får i integreringstilskudd pr. flyktning.
Introduksjonsordningen skal ta sikte på kvalifisering til videre utdanning, arbeid og
deltakelse i samfunnet. Mindreårige har krav på både norskopplæring og
morsmålsopplæring.
Introduksjonsprogrammet er på full tid og tar sikte på å:





Gi grunnleggende ferdighet i norsk
Gi grunnleggende innsikt i norsk samfunnsliv
Forberede til deltakelse i yrkesliv og videre opplæring.
Gi grunnskoletilbud til voksne
Gi språkpraksis ved arbeidsplasser
Sak 17/15
Programmet skal vare i inntil to år, ved særlige grunner inntil tre år. I forbindelse
med introduksjonsprogrammet skal det for hver enkelt utarbeides en individuell
plan for den perioden programmet varer.
Introduksjonsprogrammet har samme regler som arbeidslivet når det gjelder oppmøteplikt
og deltakelse. I forbindelse med et introduksjonsprogram vil Kvalsund kommune bl.a.
være forpliktet til å ha en kontaktperson som deltakerne skal forholde seg til. Det skal
være tett oppfølging av hver deltaker, og dette er en forutsetning for at det skal bli en
vellykket gjennomføring av programmet. Kontaktpersonen skal være ansvarlig for
utarbeiding av individuell plan og oppfølging av denne, samordne arbeidet mellom
berørte instanser som barnevern/Nav, PPT, helsesøster, lege, skole og barnehage.
De inntekter kommunene får ved å bosette flyktninger vil primært være tilskudd.
Men en slik bosetting kan også føre til generelt større rammetilskudd til kommunen
på grunn av økning i folketallet.
Kommunen mottar integreringstilskudd for hver flyktning man tar imot. Sammen
med tilskuddet til norskopplæring for voksne innvandrere er dette ment å dekke
kommunens totale utgifter til bosetting, introduksjonsordning og integrering i
bosettingsåret og fire år fremover.
Integreringstilskuddet blir utbetalt over en 5 års periode og følger flyktningen.
Dersom de flytter følger tilskuddet med til neste kommune. Det er til enhver tid
flyktningens bosettingskommune som får tilskuddet. For 2015 er
integreringstilskuddet kr. 746.200,- for enslig voksen over 18 år.
Nedenfor er satsene for integreringstilskudd 2015 vist og hvordan det utbetales:
Stortinget har fastsatt følgende satser for integreringstilskudd, m.m. i 2015:
Bosettingsår Sats
kr. 182 000 (voksen)*
kr. 182 000 (barn)*
År-1 (2015)
kr. 232 000 (enslig voksen)
kr. 182 000 (enslig mindreårig)
Integreringstilskudd:
År-2
kr. 210 000
År-3
kr. 152 000
År-4
kr. 82 200
År-5
kr. 70 000
Sak 17/15
Samlet tilskudd for 5 år (enslig voksen)
kr. 746.200
Andre tilskudd:
Barnehagetilskudd
kr. 24 400 (engangstilskudd)
Eldretilskudd
kr. 157 500 (engangstilskudd)
Særskilt tilskudd enslig mindreårig
kr. 191 300
Tilskudd 1: kr. 175 900
(engangstilskudd)
Personer med kjente funksjonshemminger
Tilskudd 2: Inntil kr.1 080 000 i inntil 5
år
Hvor store utgiftene for kommunene er til integrering og bosetting er både vanskelig å
anslå og konkretisere etter en viss tid. Mange kommuner mener at deres utgifter over
tid er vesentlig høyere enn hva de samlede statlige tilskudd er. Et slikt regnestykke vil
kunne være forskjellig fra kommune til kommune. De kommuner som lykkes med å
skaffe flyktningene arbeid og få de tidlig integrert i samfunnet, og at de ikke trenger
særlig hjelp etter 5 år, vil nok hevde at tilskuddene fra staten dekker kommunens
utgifter.
I rapporten fra det statlige beregningsutvalg fra 2013 (tall fra 2012) fremgår det at
kommunenes gjennomsnittlige utgifter var kr. 721.300,-. Satsen for
integreringstilskuddet for 2012 var h.h.v. 598.000 for voksen, 651.500 for enslige
voksne og 576.500 for barn. Kommunenes utgifter til femårskullene var med andre ord
høyere enn tilskuddet de utløste i 2012. Kvalsund kommune bør derfor være innstilt på
at kostnadene for mottak av flyktninger, og spesielt dersom det må ytes stønad også
etter år 5, kan bli (vesentlig) høyere enn de samlede statlige tilskudd. Ved et eventuelt
vedtak av flyktninger i Kvalsund bør man fra kommunens side tilkjennegi at
overføringene fra staten bør økes, noe også KS påpeker i vedlagte skriv, jfr. vedlegg 2.
SAKSVURDERING:
Mottak av flyktninger er et komplisert arbeid som påvirkes av mange faktorer. Det kan
være flyktningene sine forutsetninger før de kommer, tiltaksapparatet, arbeidsmarkedet,
boligmarked, regelverk for støtteordninger, osv. For den enkelte flyktning, men også
for kommunen, er det viktig at de snarest mulig kommer seg ut i arbeid og blir
Sak 17/15
selvforsørgende. Det gir selvtillit og en bedre levestandard. For kommune og
samfunnet blir de bidragsytere i stedet for stønadsmottakere.
Men flyktninger har utfordringer når det gjelder å skaffe seg faste jobber selv om
næringslivet lokalt har behov for arbeidskraft. Utfordringene her ligger spesielt i
forhold til krav til språk og formalkompetanse. Mange flyktninger som blir bosatt
mangler kompetanse, eller kan ikke dokumentere den kompetanse de har fra
hjemlandet.
Bosetting og integrering av flyktninger krever innsats fra mange ulike enheter i
kommunen, og tjenestene må være koordinerte. Kommunen må ha på plass
tilstrekkelige kommunale tjenester og kapasitet dersom kommunen skal ta imot
flyktninger. Dersom man skal sikre et tilfredsstillende mottaksapparat er det behov for
kompetent personell som kan følge flyktningene tett opp i alle faser av bosetting og i
integreringsarbeidet. Kommunen bør også etablere et funksjonelt støtteapparat rundt
den enkelte flyktning/familie.
Rådmannen har drøftet et eventuelt mottak av flyktninger i 2015 – 2016 i et internt
møte hvor de fleste av de berørte avdelinger var med samt NAV. De vurderinger og
konklusjoner som kom frem på møtet var positive hva gjelder mottak av flyktninger,
men at det tidligst bør skje helt i slutten av år 2015. En av hovedgrunnene til det er at
kommunen i dag ikke har boliger ledig for mottak, og som også har vært hovedgrunnen
til kommunens avslag både i 2013 og 2014.
Dersom fremdriften av boligprosjektet på tomt 9/34 går som planlagt (i regi av BBI,
Bodø) har utbygger sagt at det første av de tre byggene kan stå ferdig i midten av
desember 2015. På denne tomten er det planlagt at flere boliger bør disponeres til nye
flyktninger. Av den grunn bør kommunen, dersom de sier ja til flyktninger i 2015, sette
som en klar forutsetning at mottak i 2015 ikke kan skje før ca. midten av desember
måned.
I dag har Kvalsund kommune hverken tilstrekkelige ressurser, nok kompetanse,
kapasitet, ansvarlig instans eller relevant samarbeid med næringsliv og andre til å ta
imot flyktninger de nærmeste måneder.
Kommunestyret har ved behandlingen av sak om flyktningmottak de 2 siste år vedtatt at
rådmannen skal utarbeide en helhetlig plan for mottak av flyktninger. Rådmannen vil
sette i gang denne prosessen i løpet av kort tid ved at det nedsettes en faggruppe til å
utarbeide en slik plan og som bør fremlegges i god tid før selve mottaket av flyktninger.
Sak 17/15
Ved behandlingen av denne planen vil kommunestyret bl.a. ta stilling til oppbygging og
dimensjonering av kommunens mottaksapparat for flyktninger samt kostnader og
finansiering.
Dersom kommunestyret i møte 28. mai sier ja til mottak av 10 - 15 flyktninger i 2015
og et noe tilsvarende antall også i 2016, vil rådmannen anbefale at man samtidig vedtar
å opprette hel stilling som flyktningkonsulent. Stillingen vil bli finansiert gjennom
statens tilskuddordning for bosetting av flyktninger. At en slik stilling foreslås opprette
en god stund før flyktningene ankommer er begrunnet med at mye forberedende arbeid
må gjøres før flyktningene kommer. Hovedansvaret for dette bør legges til en person,
og som for øvrig vil være koordinator for arbeidet fremover. Dette vil være en langt
bedre løsning enn om ansvaret blir lagt rundt om i avdelingene. Deres kapasitet til å
gjøre alt dette er dessuten svært begrenset og i tillegg vil det lett føre til mangelfull
koordinering.
Rådmannen vil for øvrig peke på at det for små kommuner ofte er mer utfordrende enn
i større kommuner å få til de gode løsninger når det gjelder bosetting og integrering av
flyktninger. Dette skyldes bl.a. at kommunens kompetanse på flere områder er mer
begrenset og at man heller ikke klarer å etablere like gode tilbud på flere områder.
Erfaringer viser også at kostnadene i små kommuner ofte blir høyere enn i større
kommuner. Dette skyldes at man ofte må etablere noenlunde samme type tilbud i små
kommuner som i store, mens kostnadene kan fordeles på flere flyktninger i store
kommuner i forhold til små kommuner.
Rådmannen er likevel av den formening at Kvalsund kommune nå bør si ja til å ta imot
flyktninger både i 2015 og 2016. Selv om vi er en liten kommune med begrenset
kapasitet og kompetanse i dag, så bør vi i løpet av de nærmeste måneder og ved
utarbeidelsen av nevnte plan, gjøre oss i stand til å ta imot et antall flyktinger sent
inneværende år og neste år.
Som det fremgår nedenfor anbefaler rådmannen at Kvalsund kommune ikke tar imot så
mange flyktninger som departementet /IDMi anmoder om. Hovedgrunnen til det er at vi
ikke vil ha et tilfredsstillende nok boligtilbud til flere flyktninger. For det første er
antallet boliger beregnet til flyktninger på tomt 9/34 begrenset. For det andre vil det
ikke være noen særlig god løsning dersom mesteparten / alt av kommunens boenheter
på nevnte tomt blir belagt av flyktninger. Derfor bør man arbeide for å få til også andre
botilbud til flyktninger i 2016, enten i kommunal eller privat regi.
Dersom kommunestyret sier ja til et slikt mottak vil rådmannen gå i nærmere dialog
med IMDi og drøfte bl.a. tidspunkt for vårt mottak i 2015, hvilke gruppe av flyktninger
vi ønsker, m.m.
Sak 17/15
Rådmannens tilråding:
1. Kvalsund kommune stiller seg positiv til å ta imot 12 flyktninger i 2015 og 10 i år
2016.
2. Ut fra at planlagte boliger for flyktninger ikke vil stå ferdig før på slutten av år 2015
kan mottaket ikke finne sted før ca. midten av desember 2015.
3. Bosetting og integrering av flyktninger budsjetteres på eget og nytt område i
budsjettet.
4. Det opprettes stilling som flyktningkonsulent fra 01.10.2015. Utgiftene til stillingen
dekkes av integreringstilskuddet fra staten.
5. Helhetlig plan for mottak av flyktninger utarbeides snarest mulig. Ved behandlingen
av den tar man stilling til behovet for ytterligere bemanning av mottaksapparatet og
øvrige utfordringer ved mottak av flyktninger.
6. Rådmannen får fullmakt til å drøfte og avklare med IDMi ulike problemstillinger ved
mottak av flyktninger i 2015 og 2016.
7. Kvalsund kommune viser til statens beregningsutvalg som konkluderer med at de
statlige overføringer til kommunene ikke dekker de faktiske kostnader; jfr. også KS sin
uttalelse hvor de påpeker at en betydelig økning av tilskuddet vil øke kommunenes
muligheter til ytterligere mottak.
Sigurd K. Beite
konst.rådmann
Sak 17/15
Sak 18/15
SAKSFREMLEGG
KVALSUND KOMMUNE
Kommunestyret
Saksbehandler:
Toril Nilsen
Arkivsaksnr.:
15/470
Arkiv: 205
Saksnr.: Utvalg
Møtedato
6/15
Omsorgs- og oppvekstutvalget
27.05.2015
18/15
Kommunestyret
28.05.2015
19/15
Formannskapet
28.05.2015
NY MAKSPRIS PÅ BARNEHAGEPLASS - 2015
Formannskapets innstilling:
Legges frem i møtet.
Sak 18/15
SAKSGRUNNLAG:
-
Stortingets budsjettvedtak vedr. maksimalgrense for barnehageplass
SAKSOPPLYSNINGER:
Stortinget fastsatte i sitt årlige budsjettvedtak før jul at maksimalgrensen for en heltids
barnehageplass per måned fra 1. januar 2015 var kr 2.480 og fra 1. mai kr 2.580.
Betaling for en plass i barnehage kan ikke være høyere enn en maksimalgrense som
fastsettes årlig. Dette gjelder alle typer barnehager, uavhengig om de er offentlige eller
private.
Kvalsund kommune satte i budsjettvedtaket i desember 2014 inn økning av
barnehagesatsene fra januar 2015 til kr 2.480. Det ble ikke gjort noe vedtak om en
ytterligere økning fra mai 2015.
Betaling for kostpenger kan komme i tillegg til maksprisen.
SAKSVURDERING:
Barnehager er dyre i drift og kommunen bør følge den statlig fastsatte maksprisen for
barnehageplasser, for å få inn mest mulig i foreldrebetaling.
Dette er viktig også fordi det fra 1. mai er vedtatt en ny nasjonal ordning for reduksjon
av foreldrebetaling, der ingen husholdninger skal betale mer enn 6 prosent av
inntekten sin for en barnehageplass. Dette kan medføre at familier med lav
betalingsevne kan få redusert sin sats for barnehageplass, noe som tilsier svekket
inntekt for kommunen.
Rådmannens tilråding:
Betalingssats for hel barnehageplass pr. måned settes til kr 2.580,- fra 01.05.15.
Sigurd K. Beite
konst. rådmann
Sak 19/15
SAKSFREMLEGG
KVALSUND KOMMUNE
Kommunestyret
Saksbehandler:
Toril Nilsen
Arkivsaksnr.:
15/471
Arkiv: A1
Saksnr.: Utvalg
Møtedato
7/15
Omsorgs- og oppvekstutvalget
27.05.2015
19/15
Kommunestyret
28.05.2015
ENDRING AV VEDTEKTER, BARNEHAGE 2015
Omsorgs- og oppvekstutvalgets innstilling:
Legges frem i møtet.
Sak 19/15
SAKSGRUNNLAG:
-
Vedtekter for barnehagene, vedtatt i Kommunestyret 18.06.13, sak 28/13
SAKSOPPLYSNINGER:
I barnehagens vedtekter har det gjennom flere år vært åpnet for å søke om reduserte
barnehageplasser, formulert slik i punkt 15 C – FORELDREBETALING:
Det gis anledning til å søke om redusert plass.
Primært gjelder prosentplasser hele dager, dvs 20 % plass er en hel dag.
Videre er det i oversikt over betalingssatser spefisert kostnader for 60 %, 50 % og 40 %
plasser.
Det er fra sentralt hold innført en innskrenking i mulighet for å dele plasser slik det ble
praktisert tidligere, ved at to prosentplasser kunne dele en hel plass; for eksempel to 50
%-plasser eller en 40 % og en 60 % plass.
Nå teller ett barn én plass uavhengig av hvor stor prosent man betaler for. Avdelingen
kan altså ha bare 18 barn totalt. Tidligere kunne man ta inn flere barn, hvis det var to
prosentplasser som delte en hel plass.
SAKSVURDERING:
Sett i et økonomisk perspektiv hadde det vært ønskelig for kommunen å tildele bare
hele plasser. Men det bør også være et brukervennlig barnehagetilbud, slik at flest
mulig foreldre vil ha barnehageplass til sine barn.
Det er ikke alle foreldre som ønsker hel barnehageplass, så det bør gis et tilbud om
redusert plass. Men det burde ikke være behov for å ha så mange ulike prosentplasser
som det har vært praktisert hittil. De som søker 40 % plass kan like gjerne ha 50 %, og
ønsker man 60 %, må man vurdere om man vil ha hel eller halv plass i stedet.
Sak 19/15
Dette kan gjøre det mer oversiktlig for barnehagen å organisere plassene, og det kan bli
større inntekt for kommunen hvis flere velger hel i stedet for redusert plass.
Det bør på bakgrunn av dette vedtektsfestes at det kan søkes om hele og halve
barnehageplasser.
Rådmannens tilråding:
Barnehagens vedtekter pnkt 15 C, første setning, endres til:
Det gis anledning til å søke om 100 % og 50 % plass.
Sigurd K. Beite
konst.rådmann
Sak 20/15
SAKSFREMLEGG
KVALSUND KOMMUNE
Kommunestyret
Saksbehandler:
Turid Pedersen
Arkivsaksnr.:
15/514
Arkiv: 614 &01
Saksnr.: Utvalg
Møtedato
14/14
Formannskapet
11.09.2014
39/14
Kommunestyret
23.09.2014
8/15
Omsorgs- og oppvekstutvalget
27.05.2015
20/15
Formannskapet
28.05.2015
20/15
Kommunestyret
28.05.2015
LEIEAVTALE MELLOM KVALSUND KOMMUNE OG
KVALSUND E-SPORT OG DATAFORENING (KED)
Formannskapets innstilling:
Legges frem i møtet.
Sak 20/15
VEDLEGG:


Forslag til leieavtale mellom Kvalsund kommune og Kvalsund e-sport og Dataforening
(KED)
Kommunestyresak 14/401
SAKSOPPLYSNINGER:
Kvalsund e-sport og dataforening er en nystartet forening som i utgangspunktet skal være en
møteplass for unge i aldersgruppen 12-18 år. Hovedintensjonen for KED er å få til et sosialt
møtested for ungdom med data og e-sport som interesse. Det skal videre være en lærings- og
mestringsarena under trygge og organiserte rammer. Datateknologi er sterkt gjeldende på de
aller fleste felt i vår hverdag både når det gjelder privat, arbeidsliv, og skolegang
generelt.Blant unge mennnesker i dag er det en stor fordel om en behersker data som verktøy
og undervisningsobjekt.
En ser nødvendigheten av å ha en leieavtale mellom Kvalsund kommune og KED etter
som aktiviteten i forbindelse med KED har vært økende.
SAKSVURDERING:
Lokalene som KED nå holder til i ligger i Kvalsundhallens 3. etg, og ut fra lokalenes
beliggenhet ser en fra Kvalsund kommunes side nødvendigheten av å prioritere sikkerhet både
i forhold til brann og ulykker generelt. I forslag til leieavtale er det tatt utgangspunkt i
utleieregler som gjelder for Kvalsundhallen generelt.
Interssen blant ungdom for å tilknytte seg KED er stor og også ungdom fra våre
nabokommuner viser sin interesse for aktiviteten.
Kvalsund kommue har innvilget vederlagsfritt leieforhold i 2 år fra oppstartsdato, en ser
allerede nå etter få uker at aktiviteten og bruken av lokalene er økende. KED ønsker som en
del av sitt inntekstgrunnlag å drive framleie av lokalene. Interessegrupper som er aktuelle
leietakere via KED kan være tilsvarende datagrupper som KED og grupper fra næringslivet for
å nevne aktuelle kategorier kunder KED har. Ut fra de generelle reglene som gjelder for
Kvalsundhallen og ellers kommunale bygg som er egnet for allmennheten i form av utlån eller
leie, blir det ved inntektsgivende aktiviteter påregnet leie til Kvalsund kommune. Aktiviteter
som KED skal stå for går ofte over flere døgn og det er her naturlig at det settes en sats for
hvilken husleie KED skal betale til Kvalsund kommune ved slik framleie.
Sak 20/15
KED er som alle andre interessgrupper, lag og foreninger avhengig av støtte fra frivillige.
Disse frivillige som er tilknyttet KED er nok i fåtall, så utfordringer ligger i å ha voksne
personer nok tilknyttet arrangementer som skal foregå nattestid og over flere døgn. Videre må
antall deltakere for et arrangement være retningsgivende for hvor mange personer
Kvalsundkommune setter som krav for vakthold. Med tanke på sikkerhet er det viktig å sette
krav til aldersgrense for personer som skal være ansvarlig for vakthold og sikkerhet, og også
som er i stand til å håndtere krisesituasjoner som f.eks brann og ulykker. I forslag til leieavtale
er aldergsgrensen satt til 25 år. De ansvarlige for KED bemerker at de vil kunne få problemer
med å skaffe vakter over 25 år ved enkelte arrangement, og ønsker en mer fleksibel ordning
der de selv kan vurdere alderskrav til de som blir satt som inn som vakter.
Rådmannens tilråding:
Leieavtale mellom Kvalsund kommune og Kvalsund E-sport og dataforening (KED)
vedtas.
Sigurd K. Beite
konst.rådmann
Sak 21/15
SAKSFREMLEGG
KVALSUND KOMMUNE
Kommunestyret
Saksbehandler:
Toril Nilsen
Arkivsaksnr.:
15/528
Arkiv: U2
Saksnr.: Utvalg
Møtedato
21/15
Kommunestyret
28.05.2015
17/15
Formannskapet
28.05.2015
GRUVEDRIFT - KOMPENSASJON TIL VERTSKOMMUNEN.
Formannskapets innstilling:
Legges frem i møtet.
Sak 21/15
VEDLEGG:
Forslag til avtale mellom Kvalsund kommune og Nussir ASA om felles
utviklingsselskap og lokalisering av Nussir ASAS driftsselskap(vedlegg til sak 36/12 i
Kvalsund kommunestyre).
SAKSOPPLYSNINGER:
Bakgrunn:
Kommunestyrets vedtak i sak 36/12 om å fremforhandle endelig avtale mellom
Kvalsund kommune og Nussir ASA.
Erklæringen fra Sundvollen 2013: «Regjeringen vil endre inntektssystemet slik at
kommunene får beholde en større del av verdiskapningen der hvor verdiene skapes».
«Land rike på naturressurser er ikke nødvendigvis rike land. Det er de institusjonelle
ordninger som etableres rundt naturressursene som vil være bestemmende». Diether
Senghaas.
KOMMUNAL MINERALSKATT
Kvalsund kommune har i lengre tid arbeidet målrettet og hardt for ny etablering av
gruvedrift i kommunen. Rådmannen håper og tror at sentrale myndigheter om ikke lang
tid tar endelig stilling til utslippssøknaden til Nussir og som sannsynlig vil bety ny
gruvedrift i Kvalsund kommune. Det vil i så fall utvilsomt ha positive konsekvenser for
den alminnelige samfunnsutvikling i Kvalsund.
Rådmannen har i lang tid hatt den sterke oppfatning at det er rimelig at den som gis
anledning til å drive gruvedrift må gi betydelig økonomisk kompensasjon til
vertskommunen. Ett alternativ vil være å definere dette som en kommunal mineralskatt
som betales til det lokalsamfunn som avstår naturressurser til andres økonomiske
utnyttelse. En slik skatt vil stimulere lokaldemokratiet, styrke næringsutviklingen og vil
være av stor betydning for utvikling av lokalsamfunnet.
En ordning med kommunal mineralskatt vil reise spørsmålet om hvorfor en kommune
bør få en slik rett. Til et slikt spørsmål vil rådmannen peke på at det er hundre år siden
Norge underla vannkraften full politisk kontroll, med konsesjons, -hjemfall og
skatteregler og dermed sikret verdiskapning på norske hender. Ved mineralutvinning er
Sak 21/15
det ingen særskilte ordninger som sikrer fellesskapet en andel i de verdiene som skapes,
selv om det også ved mineralutvinning dreier seg om å utnytte lokale naturressurser i
verdiskapende virksomhet, med de ulemper det medfører for lokalsamfunnet.
Det er videre femti år siden Norge «annekterte» Nordsjøen og innførte konsesjons -og
skatteregler som sikret verdiskapning på norske hender.
Rådmannen kjenner videre til at det arbeides med en ordning innenfor
oppdrettsnæringen hvor kystkommuner som avgir sjøareal til den maritime næring skal
kunne ta del i verdiskapningen. I dag ser vi innenfor oppdrettsnæringen at det skapes
og hentes ut store verdier fra sjøarealene i kommunene, men uten at kommunene selv
får ta del i verdiskapningen og utviklingen.
De som er imot en kommunal kompensasjon argumenterer med at det skapes
arbeidsplasser og bosetting samt at det skapes ringvirkninger og gir eiendomsskatt på
anleggene. Det er riktig og ikke et uvanlig argument når man ønsker å avspise en
kommune med minst mulige inntekter. Men da bør man også ta med at i mange tilfeller
innenfor oppdrettsnæringen og mineralnæringen etableres det brakkerigger hvor ansatte
som pendler inn og ut av kommunen bor. Slikt blir det lite skatteinntekter av.
Samtidig ser vi at staten forbeholder seg retten til å ta ut store verdier i forbindelse med
for eksempel tildeling av løyver innenfor oppdrett. Her kan kostnaden på en løyve
prises opp til 10 millioner.
Kvalsund kommune avstår verdifulle naturressurser til storsamfunnet og har derfor en
legitim rett til en andel av verdiskapningen og en kompensasjon for de ulempene som
utnyttelsen av de lokale naturressursene innebærer. Disse prinsippene – en andel av
verdiskapingen og kompensasjon – ble fastslått av Stortinget i forbindelse med
vannkraftutbygging allerede for 100 år siden.
Rådmannens utgangspunkt er at tiden er inne for å innføre en nasjonal
naturressursskatt/ naturavgift for bruk av naturen til mineralutvinning,
vindkraftutbygging, store kraftlinjer, oppdrettsanlegg og andre store arealinngrep for å
sikre verdier på norske/lokale hender, men samtidig etablere en ordning hvor det
samlede skattetrykk overfor næringen ikke nødvendigvis økes.
AVTALE MELLOM UTBYGGER OG KOMMUNEN OM ØKONOMISK
KOMPENSASJON
Sak 21/15
Før Kvalsund kommunestyre behandlet forslag til avtale om felles utviklingsselskap
mellom Nussir ASA og Kvalsund kommune hadde det vært en del kontakt mellom
partene om utkast til avtale. Det ble fra begge hold gitt tilslutning til hovedpunktene i
avtalen før saken ble behandlet i kommunestyret 08.mai 2012. Partene var også enige
om at en slik avtale var hensiktsmessig. Men på ett punkt – finansiering av
utviklingsselskapet inklusiv årlig bidrag fra Nussir – forutsatte Nussir at de ville
komme tilbake til dette i de videre forhandlingene.
Ordfører og rådmann fikk fullmakt av kommunestyret til gjennomføre videre
forhandlinger med Nussir ASA «med sikte på å oppnå enighet om en avtale i h.h.t. de
intensjoner og føringer som fremkommer i forslag til avtale». Endelig avtale skulle
godkjennes av kommunestyret.
Etter den tid har det vært en rekke møter og forhandlinger mellom partene uten at man
har kommet noe videre. Avstanden mellom partene har i stedet økt, bl.a. fordi Nussir
har gått bort fra opprinnelig avtale og i stedet fremlagt et helt nytt alternativ som både
økonomisk og ellers er langt unna det som kommunen la opp til og hva kommunestyret
har vedtatt.
Rådmannen søkte for en tid siden juridisk hjelp for å få en vurdering av både
kommunens rettigheter/krav samt hvilken strategi man bør legge opp til i den videre
prosess. Rådmannen mener at saken bør forfølges videre bl.a. for å se om et nytt
forslag/kompromiss kan være mulig å få til. Hvis ikke vil håpet være at staten om ikke
lang tid innfører en nasjonal naturressursskatt/ naturavgift for bruk av naturen til
mineralutvinning, og at det opplegget vil gi en akseptabel kompensasjon til Kvalsund
kommune for de ulempene som utnyttelsen av de lokale naturressursene innebærer.
SAKSVURDERING
Om kommunal mineralskatt:
Rådmannen er av den formening at det bør finnes en generell lovgivning innenfor
området som både næring og kommuner kan forholde seg til. Som næringsutvikler
arbeider Kvalsund for å tiltrekke oss interessenter til å utvikle ressursene i kommunen.
Erfaringene også fra Sør-Varanger og Kautokeino kommune tilsier at spørsmålet om
skatter/avgifter til lokalsamfunnet bør være klarlagt før selve utvinningen starter
ettersom kommunene blir dratt mellom flere interesser.
I dag er det fastlagt gebyrer og avgifter i mineralloven. Dette gjelder;
Sak 21/15
- årsavgift til staten for retten til å undersøke og utvinne statens mineraler (eks gull,
sølv, kobber, jern, uran mfl)
- Hjemmel for årsavgift/produksjonsavgift til staten (ubenyttet), og
- Årsavgift til grunneier på 0,5 % av omsetningen ved utvinning av statens mineraler
Det er altså i dag ingen avgift eller kompensasjon til kommunene som berøres av
utvinning. Kommunene kan få skatteinntekter av mineralutvinning ved å vedta
eiendomsskatt på «verk og bruk» i medhold av eiendomsskatteloven. Men en slik
skattelegging fanger i veldig liten grad opp verdien av selve naturressursen.
Norsk Bergindustri (næringens egen organisasjon) har kommet med et forslag om å
innføre en avgift på 3 promille av omsetningen. Men de setter som krav at
eiendomsskatten skal avvikles og at selskapsskatten reduseres til 20 % samt at forslaget
kun skal omfatte nye virksomheter og bare for statens mineraler. Dette forslaget vil
sannsynligvis føre til lavere inntekter for kommunene og det er heller ikke anledning til
å avvikle eiendomsskatten for mineralnæringen uten at kommunen gjør dette for øvrige
verker og bruk samt næringseiendommer.
For ordens skyld vil en nevne at selskapsskatten ikke er egnet til å løse denne
problematikken fullt ut. For det første er utfordringen å sørge for at selskapsskatten i så
tilfelle ikke går til kontorkommunen, men til naturressurskommunen. Bakgrunnen for
omleggingen av
selskapsskatten i 1997 var nettopp at skatten ikke gikk til kommunen der
naturressursene /utnyttelsen fant sted, men til kommunen der selskapets hovedkontor
var registrert. For det andre er ikke selskapsskatten robust mot selskaper med
utenlandske eiere, noe som er typisk innenfor mineral- og gruveindustrien.
Hvordan kan så en kommunal mineralavgift/skatt utformes? En slik skatt kan utformes
etter følgende hovedpunkter;
- Skatt /bruttoavgift kan legges på selve produksjonen.
- Mineralets omsetningsverdi før foredling kan nyttes som utgangspunkt (allerede brukt
som beregningsgrunnlag for avgifter til grunneier ved utvinning av statens mineraler i
mineralloven).
- Ikke avhengig av virksomhetens overskudd, noe som vil gi en mer stabil og
forutsigbar inntekt til kommunen.
- Unngå skattemessige tilpasninger i størst mulig grad.
- Etter modell for naturressursskatt på vannkraft bør en mineralskatt samordnes med
selskapsskatten til staten og komme til fradrag krone for krone i utlignet selskapsskatt.
Sak 21/15
- Ubenyttet fradrag kan fremføres med rente og brukes senere år.
Om kommunal avtale mellom partene:
Som nevnt ovenfor foreslår rådmannen, til tross for lange og vanskelige forhandlinger
mellom Nussir og kommunen, at man fortsetter disse forhandlingene for å se om det er
mulig å komme frem til et felles forslag / kompromiss. Det kan for eksempel begrenses
i tid og/eller bortfalle når statlige ordninger tilsier at det vil være naturlig. Justert
forslag kan eventuelt være bygd opp etter en litt annerledes økonomisk modell enn
foreliggende forslag.
Selv om rådmannen ikke er særlig optimistisk med tanke på å komme frem til en avtale
slik som vedtatt av kommunestyret, så bør man likevel fortsette prosessen. Dette bl.a.
fordi man fra kommunens side mener at den type kompensasjon som kommunen har
lagt opp til er naturlig at man som vertskommune skal kunne få når våre naturressurser
stilles til disposisjon for gruveselskapet.
Rådmannens tilråding:
1. Kvalsund kommune anmoder regjeringen om å innføre en mineralskatt som gir
kommunene en varig andel av verdiskapningen innenfor mineralutvinning.
2. Ordfører og rådmann bes om å videreføre forhandlingene med Nussir ASA med sikte
på å komme frem til en slik type avtale som vedtatt i sak 36/12 i Kvalsund
kommunestyre.
Sigurd K. Beite
konst. rådmann
Sak 22/15
SAKSFREMLEGG
KVALSUND KOMMUNE
Kommunestyret
Saksbehandler:
Toril Nilsen
Arkivsaksnr.:
15/529
Arkiv: U20
Saksnr.: Utvalg
Møtedato
22/15
28.05.2015
Kommunestyret
MINERALSTATEGIER FOR FINNMARK 2015 - 2019
- HØRINGSUTTALELSE FRA KVALSUND KOMMUNE
Ordførers innstilling:
Som tilrådingen, med følgende tillegg:
Under punkt 3.5. Kompetanse, tilføyelser i 3. avsnitt etter siste punktum:
Kvalsund kommune anmoder fylkesmannen om å ansette en egen fylkesgeolog.
Sak 22/15
VEDLEGG:
Høringsbrev av 30.03.2015 fra Finnmark fylkeskommune
Høringsutkast – Mineralstrategi for Finnmark 2015 - 2019
SAKSOPPLYSNINGER:
Det vises til høringsbrev av 30.03.15 fra Finnmark fylkeskommune hvor det fremgår at
fylkesutvalget godkjente vedlagte høringsutkast til ny Mineralstrategi for Finnmark
2015 – 2019. Utkastet er sendt til alle kommuner i Finnmark samt alle reinbeitedistrikt i
Finnmark til uttalelse med høringsfrist 20. mai. Etter forespørsel fra rådmannen til
fylkeskommunen er det akseptert at uttalelsen fra Kvalsund kommune kan sendes 29.
mai.
SAKSVURDERING:
Rådmannen er av den formening at denne saken er av stor interesse og betydning for
Kvalsund kommune. Det er derfor naturlig at kommunen gir en uttalelse til fremlagt
høringsutkast. Rådmannen har i samarbeid med daglig leder av Vest-Finnmark
Regionråd utarbeidet et utkast til uttalelse som er fremlagt for Regionrådet. Etter det
rådmannen kjenner til er det flere kommuner i Regionrådet som i tillegg lager sin egen
uttalelse.
Rådmannen foreslår at Kvalsund kommune også sender en egen uttalelse til
fylkeskommunen. Vedlagte forslag til uttalelse er basert på forslaget som er utarbeidet
til Vest-Finnmark Regionråd.
Rådmannens tilråding:
Kvalsund kommune vedtar fremlagt forslag til uttalelse om mineralstrategier for
Finnmark 2015 – 2019.
Uttalelsen sendes til Finnmark fylkeskommune.
Sigurd K. Beite
konst. rådmann
Sak 22/15
MINERALSTRATEGIER FOR FINNMARK 2015 – 2019.
HØRINGSUTTALELSE FRA KVALSUND KOMMUNE
Kvalsund kommune viser til utsendte høringsdokument om mineralstrategi for
Finnmark 2015-2019, og kommunens merknader som fremgår nedenfor.
Generelt
Kvalsund kommune er i stor grad enig i de store linjene i Finnmark fylkeskommunes
forslag til mineralstrategi for Finnmark. Kvalsund kommune er opptatt av at
mineralnæringen kan gi økt aktivitet primært i egen kommune og i Finnmark forøvrig,
og derigjennom bidra til nye arbeidsplasser, ringvirkninger i lokalsamfunn og bedrifter,
samt økt aktivitet og velstand. Dette betinger at man tilrettelegger på riktig måte, og at
næringen bidrar til minst mulig inngrep, og en mest mulig skånsom avgang.
Kvalsund kommune vil spesielt peke på LUK-prosjektet som har pågått i Kvalsund, der
målet har vært å klargjøre bedrifter og samfunn på Nussir. Selv om Nussir har forsinket
oppstart, mener man at denne måten å jobbe på er bra for både kommunen og bedrifter i
regionen.
Kapittel 2 Målsetninger
I forslag til mineralstrategi for Finnmark 2015-2019, har man formulert et hovedmål i
kapittel 2. Man er enig i hovedlinjene i den foreslåtte målsetningen, men man mener at
formuleringen er litt upresis. Kvalsund kommune mener man bør være litt mer
spesifikk enn å bruke formuleringer som «(..) til det beste for Finnmarks
befolkning(…)». Kvalsund kommune vil derfor anbefale Finnmark fylkeskommune å
beskrive nærmere hva man mener er til det beste for befolkningen.
Kvalsund kommune vil i den sammenheng gi innspill om hva man kunne ha skrevet i
målsetningen. En viktig effekt med mineralnæringen er at den bidrar til sysselsetning
og aktivitet. I tillegg er den med på å øke områders attraktivitet for nye bedrifter og
innbyggere. Det bør derfor være en klar målsetning at mineralnæringen også i
fremtiden skal bidra til dette. Derfor bør dette også sies. Store ringvirkninger i
lokalsamfunnene er vesentlig for at mineralnæringen skal bli tatt godt imot i Finnmark,
og er derfor et viktig signal å sende til omverdenen.
Sak 22/15
Samiske næringer
I forslag til mineralstrategi bruker man flere steder i dokumentet begrepet «samiske
næringer». Dette er et begrep som er noe upresist. Ved nærmere undersøkelser synes
det også å være et begrep som det også råder uenighet om hva som ligger i begrepet,
både blant samepolitikere, partier på Sametinget og andre. Kvalsund kommune vil
derfor anbefale Finnmark fylkeskommune ikke å bruke dette begrepet i sin strategi. I
mange tilfeller er det reindrift det menes når man bruker begrepet «samiske næringer».
Man bør derfor skrive reindriftsnæringen når det er det man mener.
3.3 Lokal forankring og 4.2 økonomiske ringvirkninger
I pkt. 1 i høringsdokumentet slås det fast at flere undersøkelser viser at det finnes et
betydelig ressurspotensial av mineraler i Finnmark, og at dette er betydelig større enn
hva man tidligere har antatt.
Det bør etter Kvalsund kommune sin mening tilsi at man både her i fylket samt fra
sentrale myndigheter har sterkere fokus på hvilke strategier som er viktige med tanke
på å utnytte disse ressursene, samt hvordan denne verdiøkningen bør fordeles mellom
de ulike aktører inklusiv vertskommunene.
Det sies i dokumentet at:
«Mineralnæringen uttrykker generelt at den ofte opplever at kommuner er negative til
bergverksvirksomhet. Dette er viktige signal for Finnmark, om en har som mål å utnytte
fylkets verdifulle mineralressurser til økt verdiskapning».
Videre står det:
«Lokalt i kommuner møter en gjerne synspunkter at det er flere ulemper enn fordeler
med bergverksvirksomheten, og at de får lite økonomisk incitament til å ønske
bergindustrien velkommen».
At det finnes slike holdninger og meninger rundt om i kommunene er man naturligvis
kjent med. Hvorfor dette kommer til uttrykk, også hos sentrale personer i kommunene,
er vel heller ikke så vanskelig å begrunne. Dette dreier seg nemlig ikke om uvilje eller
negativ holdninger til nye virksomheter / nye arbeidsplasser.
Svaret på at det finnes slike holdninger skyldes nok i all hovedsak at det manglende
direkte økonomiske bidrag til kommunene er for lite ved oppstart og drift av ny
mineralvirksomhet. Dersom kommunene får sitte igjen med en større økonomisk
Sak 22/15
gevinst for å kunne videreutvikle lokalsamfunn, vil flere få nytte av ny aktivitet. Dette
vil også bidra til at denne aktiviteten er ønsket av kommuner og innbyggere i fylket.
Vi har registrert at man fra sentralt hold på møter eller andre sammenkomster
tilkjennegir forståelse for kommunene sine argumenter om å få en større andel av de
verdier som mineralnæringen tar ut rundt omkring i kommunene ut over det som
personlig skatt og eiendomsskatt gir. Denne problemstillingen har vært drøftet mellom
sentrale myndigheter og de sentrale aktører hva gjelder oppdrettsnæringen. Visse
signaler tyder på en løsning for vertskommunene som vil være langt mer positiv enn i
dag. Vi håper derfor at sentrale myndigheter tar grep for å komme frem til en løsning
også innen mineralvirksomheten som kommunene også kan akseptere.
Å fortsette med dagens ordning hvor hver enkelt kommune må forhandle om dette er en
modell som alle parter er lite fornøyd med. For kommunene er det meget vanskelig og
nå frem med sine økonomiske krav all den stund man ikke kan relatere de til sentrale
bestemmelser, avtaler eller andre dokumenter.
Små kommuner har begrensede personellmessige og økonomiske ressurser til å kjøre
slike forhandlings-/tvistesaker overfor utbyggere og deres sterke fagmiljøer. Av den
grunn kan kommunen bli taperne i slike konflikter. Kanskje vil alle parter være tjent
med at statlige myndigheter bl.a. fastsetter hvordan det kommunale økonomiske
incitament skal være ved utbygging av ulike mineralvirksomheter.
3.2Uforutsigbarhet
Vi er enige i at det i dag er en for lang og omstendelig saksbehandling i forbindelse
med nye søknader om mineralutvinning. Sentrale myndigheter er for tiden opptatt av å
se nærmere på bl.a. prosedyrer og saksbehandling innen bl.a. plan- og bygningsloven
med sikte på kortere og mer effektiv saksbehandling. Dette er forhold som også bør
forbedres innen mineralbransjen.
I høringsutkastet pekes det også på at det innen denne industrien hersker en stor grad av
uforutsigbarhet, og som er problematisk for næringen. Vi er enige i dette utsagnet og
ser behovet for å redusere denne usikkerheten. Klare regler og retningslinjer, inklusiv
hva kommunene har rett på av økonomisk kompensasjon innen denne næringen, vil i
stor grad redusere uforutsigbarheten.
Sak 22/15
3.3 Lokal forankring og 3.6 miljø- og samfunnsmessig bærekraft
I regjeringen Solbergs nordområdestrategi er det åpnet for at mineralnæringen kan
deponere avfallsmasse i sjøen, men vil stille strenge krav samt sikre miljøovervåking i
forbindelse med slike tillatelser. Hvilke løsninger som man velger i de enkelte
kommuner vil kunne variere fra sted til sted. Vi innser at deponering i sjø kan være
aktuelt i enkelte tilfeller, og i noen tilfeller kanskje den eneste løsning dersom det skal
satses på mineralutbygging på stedet.
3.5 Kompetanseutvikling og 4.3 Fagkompetanse
I høringsutkastet til ny mineralstrategi omtales fagskolen i Kirkenes sin utdanning av
ledere og tekniske mellomledere til anleggs-. bergverks- og mineralnæringen. Dette
mener Kvalsund kommune er svært positivt, og viser at fylkeskommunen i samarbeid
med næringen tar grep for å sørge for å utdanne lokalt personell til næringen.
Kvalsund kommune vil påpeke at mineralnæringen er stekt representer i VestFinnmark, og ved etableringen av Nussir vil mye av fremtidig aktivitet i næringen være
nettopp i Vest-Finnmark. Kvalsund kommune vil derfor anbefale at tilbudet som gis
ved fagskolen i Kirkenes, også gis i Vest-Finnmark. Enten som selvstendig fagskole i
Vest-Finnmark, eller som et tilbud underlagt fagskolen i Kirkenes. Kvalsund kommune
mener dette er viktig da man i fremtiden vil ha behov for kompetent arbeidskraft til
store mineralprosjekter i regionen, og for å sikre mest mulig positive ringvirkninger og
bruk at lokal arbeidskraft, bør innbyggere i regionen få lett tilgang til utdanning og
kompetanseheving rettet inn mot næringen.
Kvalsund kommune er enige i at det i Finnmark er mangel på fagkompetanse i
gruveindustrien og at dette er noe som bør prioriteres i fremtiden. Som en del av denne
satsingen er det viktig at fylkeskommunen også får større kapasitet og mere
kompetanse som kan være en viktig ressurs og samarbeidspart for kommunene i fylket.
I dag opplever nok mange kommuner i fylket at dette samarbeidet er fraværende i stor
grad på grunn av for knappe personellressurser og kompetanse i fylkeskommunen.
Etablering av en ny mineralvirksomhet i en kommune vil ofte være en ny og ukjent
utfordring for en kommune. Det kan derfor være av stor betydning for kommunen at
man kan knytte til seg / samarbeide med annet fagmiljø i fylket i forbindelse med en
slik oppstart. Å bygge ut kompetansemiljøer i fylket, og som kommunen kan spille på,
vil kunne være av stor verdi ved planlegging og etablering av ny mineralvirksomhet.
Sak 22/15
Kvalsund kommune er enige i at det er behov for å bygge ut forvaltningskompetanse i
regionen for å kunne sikre bedre prosesser og saksbehandling, og som også kan bistå
kommuner i spesielle situasjoner.
Hvordan LUK-prosjektet i Kvalsund har vært organisert med representanter i
styringsgruppen både fra fylkeskommunen og nabokommunene Alta og Hammerfest er
positive erfaringer som man kan bygge på også i andre prosjekter. Modellen og
erfaringene i Kvalsund bør også evalueres for å få mer informasjon om bl.a. hvilke
endringer som eventuelt bør gjøres når andre store mineralprosjekter skal planlegges og
bygges ut i Finnmark.
4.1 Rammevilkår og samarbeid
I høringsutkastet problematiserer man at Sametinget ikke har gitt sin tilslutning til
forutsetninger i mineralloven. Det er selvfølgelig synd at Sametinget ikke er fornøyd
med deler av mineralloven og regjeringens strategier. På den andre siden mener
Kvalsund kommune at det er positivt at man fikk vedtatt en ny og bedre minerallov, og
at dette kan være et godt grunnlag for videre utvikling, også i Finnmark. At Sametinget
ikke gir sin tilslutning mener Kvalsund kommune ikke endrer måten det videre arbeidet
bør foregå. I den forbindelse mener vi at Finnmark fylkeskommune har en sentral rolle
for å løse denne saken, for derigjennom redusere usikkerhet og negativt inntrykk som
lett kan oppstå. Det er viktig at Sametingets manglende tilslutning ikke bidrar til at
prosjekter forsinkes, eller skyves ut i tid.
Kvalsund, 12.05.2015.
Sak 23/15
SAKSFREMLEGG
KVALSUND KOMMUNE
Kommunestyret
Saksbehandler:
Toril Nilsen
Arkivsaksnr.:
15/540
Arkiv: G21 &01
Saksnr.: Utvalg
Møtedato
23/15
28.05.2015
Kommunestyret
INDIVIDUELL AVTALE OM ALLMENNPRAKSIS I
FASTLEGEORDNINGEN - KVALSUND KOMMUNE
Ordførers innstilling:
Vedlagte forslag til individuell avtale om allmennpraksis i fastlegeordningen mellom
Kvalsund kommune og kommunelege 1 samt kommunelege 2 av 21. mai 2015 vedtas.
Sak 23/15
VEDLEGG:
1. Nåværende avtale mellom kommunelege 1 og Kvalsund kommune
2. Forslag til ny avtale mellom kommunelege 1 samt kommunelege 2 og Kvalsund
kommune
SAKSOPPLYSNINGER:
Den generelle avtale mellom allmennleger med kommunal fastlegeavtale og
kommunene gjelder for perioden 1. juli 2014 til 30. juni 2015. Som det fremgår av
vedlegg 1 er virketiden for inngått avtale i Kvalsund kommune fra 01.06.2012 til og
med 31.05.2015. Tidligere avtaler i Kvalsund har også hatt virketid på 3 år og fra fra
01.06. til 31.05.
Det er nødvendig å inngå ny avtale før 1. juni i år, jfr. vedlagte forslag av 21. mai 2015.
Dersom ny avtale ikke er inngått innen 01.06.15 vil legene ikke få basistilskudd fra
HELFO.
Rådmannen hadde et forhandlingsmøte 20.05.2015 med kommunelege 1 (heretter kalt
k1) og kommunelege 2 (heretter kalt k2). Partene var enige om at nåværende avtale i
veldig stor grad kan videreføres for 3 nye år. Men fra k1 og k2 var det spesielt 2
forhold som de mente var viktig å få fremhevet, og som bør innebære endring primært i
forhold til dimensjoneringen av hjelpepersonell som de har til disposisjon. De forhold
som ble trukket frem var:
1. Økte oppgaver for legene samt nye krav.
Reduksjonen av årsverk hjelpepersonell fra 1,5 til 1 årsverk som ble vedtatt av
kommunestyret i desember 2013 har medført økt arbeidsbelastningen til alle ansatte ved
legekontoret inklusiv legene. Konsekvensen har også blitt at legene må bruke mere tid
til praktiske og administrative oppgaver, og som andre egentlig burde ta seg av.
Merbelastningen skyldes mere av henvendelser, telefoner, akutte pasienter, m.m.
I tillegg er det kommet ny forskrift angående akuttberedskap i legevakta, der
kvalitetskravene er økt. Nå er det for eks. krav om at 80 % av telefonene (også
daglegevakt) skal besvares innen 2 minutter.
Sak 23/15
14. juni 2011 vedtok Stortinget ny lov om kommunale helse -og omsorgstjenester. Her
pålegges kommunene et utvidet ansvar for øyeblikkelig hjelp tilbud på døgnbasis
(KAD senger).
Kvalsund kommune har vedtatt å opprette ø-hjelpsenger i samarbeid med Hammerfest
kommune. Sengene (2 plasser) skal være lokalisert i Hammerfest (ved legevakten) og
skal ha døgnkontinuerlig bemanning av sykepleiere og leger. Arbeidet i forbindelse
med KAD senger er et kommunalt ansvar og innebærer både administrative oppgaver i
forhold til arbeidsgruppen og oppgaver når plassene kommer i drift, senest 01.01.2016.
I tillegg har samfunnsmedisinske oppgaver økt betydelig i takt med økte krav /pålegg
fra myndighetene.
Av nevnte grunner og spesielt ut fra at legene også har fått økte administrative
oppgaver, er 25 % fast kommunal stilling ikke nok til å dekke de kommunale
arbeidsoppgaver som legene har. Den kommunale del av stillingen skal også dekke
oppgaver innenfor helsestasjon og kommunehelsetjeneste, miljørettet helsevern, m.m.
2. Reduksjonen av stillinger for hjelpepersonell.
Som nevnt ovenfor vedtok kommunestyret i desember 2013, etter forslag fra
rådmannen, at bemanningen blant hjelpepersonell skulle reduseres fra 1,5 årsverk til 1
årsverk. Det til tross for at nåværende avtale sier at bemanningen skal være på
minimum 1,5 årsverk. At kommunen her har brutt en inngått avtale, uten at partene har
vært enige om det, er legene både skuffet og overrasket over. At de fortsatt reagerer så
negativt på denne reduksjonen skyldes også mangel på prosess i forbindelse med
nedskjæringen og følelsen av at deres godt begrunnet argumentasjon ikke ble tatt særlig
hensyn til.
Den nedbemanning som skjedde har ikke bare ført til mere arbeid for de ansatte der,
men også hatt uheldig virkning på arbeidsmiljøet etter legenes syn.
SAKSVURDERINGER:
Rådmannen er kjent med at reduksjonen på 0,5 årsverk hjelpepersonell førte til flere
negative konsekvenser ved Kvalsund legekontor/helsesenter, og som man merker visse
«dønninger» av fortsatt. At våre 2 leger må bruke mere og mere av sin kostbare tid til
oppgaver som andre burde utføre er etter rådmannens vurdering ikke noen god
utnyttelse av den tid som legene har til disposisjon.
Sak 23/15
For øvrig mener rådmannen at legene på en saklig og god måte har begrunnet hvorfor
det er behov for 1,5 årsverk hjelpepersonell ved Kvalsund legekontor. Som en
kompensasjon for det avtalebrudd som er gjort fra kommunens side i desember 2013
ved reduksjon av 0,5 årsverk, vil rådmannen forslå å «fryse» dagens husleie (kr.
19.600,- pr. måned), jfr. forslag til revidert avtale (siste kulehode side 2). På årsbasis
betyr det kr. 14.000 i mindre husleieinntekt enn hva nåværende formulering vil kunne
gi. For hele avtaleperioden på 3 år utgjør det samlet kr. 42.000,- i mindre husleie.
Rådmannen mener at kommunen vil være tjent med å imøtekomme legene sitt krav om
1,5 årsverk hjelpepersonell og at husleien «fryses» i 3 årsperioden. Hvis ikke kan vi
risikere at andre krav fremmes og som både faglig og økonomisk kan ha større negative
konsekvenser for kommunen enn det som nå foreslås. Det rådmannen her sikter til er
bl.a. muligheten for krav om større andel kommunal stilling enn 25 % som i dag.
Rådmannens tilrådning:
Vedlagte forslag til individuell avtale om allmennpraksis i fastlegeordningen mellom
Kvalsund kommune og kommunelege 1 samt kommunelege 2 av 21. mai 2015 vedtas.
Sigurd K. Beite
konst. rådmann