Kommunenes langsiktige arealplanlegging – erfaring fra Hordaland
Kommunanes langsiktige arealplanlegging – erfaring frå Hordaland Eva Katrine R. Taule, Regionalavdelinga, planseksjonen Frå innspelsorientert plan mot meir strategisk og langsiktig arealplanlegging? 500 vurderte KU-innspel til utbyggingsområde i kommuneplanens arealdel 2013 2 Innhald Døme frå: • Kommunal planstrategi * • Samfunnsdel • Overordna arealstrategi • Planprogram • Arealdelen 3 Kommunal planstrategi • 340 av 428 kommunar i Noreg vedtok planstrategi innan utgangen av 2012 – 79.5 % • 22 kommunar i Hordaland vedtok planstrategi innan utgangen av 2012 – 66% • Alle kommunane i Hordaland har vedtatt planstrategi • 4 kommunar vedtok i 2013 • 7 kommunar vedtok i 2014 4 Kartlegging av planstrategiar i Hordaland 1. Har planstrategi? Enkel kartlegging på planseksjonen i HFK vinteren 2012/2013 Dokumentgjennomgang av 25 strategiar Basert på 20 spørsmål: * Lovkrav * Praktisk arbeid og prosess * Innhald 2. Del av oppstart kommuneplan? 3. Drøfting samfunnsutvikling? 4. Drøfting langsiktig arealbruk? 5. Drøfting miljløutfordringar? 6. Sektoraranes verksemd? 7. Planstatus? 8. Kommunens planbehov? 5 Langsiktig arealbruk Hordaland: • 12 kommunar har tatt dette opp. • Fleire kommunar har nyleg vedtatt arealdel. • Døme Planstrategi Kvinnherad Utviklingsretningar og strategiar (vedlegg) * Miljø, klima og energi * Kommunestruktur, senterstruktur og utbyggingsstruktur * Samferdsle og infrastruktur * Natur, kulturmiljø og landskap * Helse, livskvalitet og oppvekstmiljø 6 Austrheim kommune Utfordringar: 1. Landbruksareala og dei samanhengande ubygde utmarksareala og dei ubygde øyane med skjergarden er den viktigaste naturressursen kommunen har. Skal ein søkje å bevare og eventuelt auke verdien av denne ressursen? 2. Det er to hovudsentra i kommunen. Korleis sikra ei god utvikling for desse ? 3. Skal ein leggja ut nye reine hytteområde i kommunen? 4. Korleis står det til med fiske- og viltressursane i kommunen? 5. Korleis sikra eit variert plante- og dyreliv i kommunen? 6. Finnast spesielle verneverdige kulturminne i kommunen? 7. Korleis ta vare på viktige område for fiske og plassera eigna område for akvakultur? 7 Samfunnsdel • 14 kommunar av 25 vedtok oppstart av arbeid med samfunnsdelen til kommuneplanen i planstrategien • Bergen 2030- Kommuneplanens samfunnsdel, juni 2015 Visjon: Aktiv og attraktiv 8 Bergen 2030 AKTIV ATTRAKTIV 9 Overordnet arealstrategi Arealstrategien er bindeleddet mellom samfunnsdelen og arealdelen og skal angi hovedprinsipper for Askøys langsiktige arealbruk og arealforvaltning. Arealstrategien skal bidra til å styre utviklingen i Askøy i ønsket retning. Gjennom arealstrategien ønsker kommunen å: - styre arealbruken slik at riktig formål kommer til riktig lokalisering - styre mot en arealøkonomisk utvikling - vite konsekvensene av ønsket utvikling - ivareta en klimavennlig og bærekraftig utvikling 10 Den levende øyen • Det skal legges til rette for en variert boligsammensetning. • Det skal sikres gode møteplasser ved planlegging og utbygging. • Offentlige og private tjenester skal primært lokaliseres i senterområder eller som videreutvikling av eksisterende områder avsatt til tjenesteyting. 11 Den grønne øyen • Ved regulering av boligområder skal det stilles krav om universell utforming for del avplanområdet. Krav skal innarbeides i kommuneplanens arealdel. • Det skal legges til rette for en effektiv arealutnyttelse der konsentrert bebyggelse, sambruk/fellesløsninger, fortetting, og transformering skal vektlegges. • Det skal legges til rette for et klimavennlig transportmønster. • Det skal tas hensyn til klimaendringer i planlegging og utbygging. • Det skal legges til rette for en bærekraftig bruk av strandsonen. • Natur- og friluftsområder skal sikres og tilgjengelighet og tilkomst prioriteres. • Blå-grønne strukturer som binder sammen boligområder, skoler, barnehager, strandsone og friluftsområder sikres. • 12 Den unge øyen • Skolestrukturen må ses i sammenheng med fremtidig boligutbygging og utbyggingsmønster, og samlokalisering og sambruk skal vektlegges. • Barnehager skal primært lokaliseres i tilknytning til senterområder, større boligkonsentrasjoner og viktige transportårer • Barnehager bør ha gangavstand til grøntområder eller friluftsområder. • Barnehager bør etableres innenfor gangavstand til grøntområder eller friluftsområder. • Større idrettsanlegg skal primært lokaliseres i tilknytning til skole,senterområder og hovednettet for kollektivtrafikk. 13 Den skapende øyen • Arbeidsplassintensive næringer skal primært plasseres i senterområder og nær kollektivknutepunkt • Arealkrevende næringer skal primært lokaliseres langs hovedvegnettet og utenfor senterområder og tettbygde strøk.. • Eksisterende og nye næringsareal skal ha god arealutnyttelse og ivareta hensynet til estetikk og grønnstruktur. Sambruk og samlokalisering skal vektlegges. • Innenfor kjerneområde landbruk og skogbruk skal hensynet til landbruk prioriteres. • Areal for fremtidig teknisk infrastruktur skal sikres. 14 Planprogram Odda kommune – Planprogram kommuneplanens arealdel 2015 - 2027: Hovudmål og arealstrategiar: * Bustadareal og struktur * Næringsareal * Fritidsbustader * Friluftsområde 15 Arealstrategiar Odda Strategiar for nye bustadareal Felles Ny byggeområde skal leggast til rette med sikker skuleveg. Ny utbygging skal i størst mogleg grad bygge vidare på eksisterande infrastruktur for veg, VA, gang- og sykkelveg. Ny utbygging skal stette opp om eksisterande kollektivkorridorar. Odda sentrum Det skal opnast for attraktive leiligheter innanfor 10 minutts gåavstand til sentrum. Slike område skal ha høg utnytting. Bygdene Alle bygdene skal ha attraktivt tomteareal tilgjengeleg for bustadar. Ny utbygging skal i hovudsak konsentrerast innanfor nær sykkelavstand til sentrums-funksjonane i bygdene. Strategiar for nye areal for fritidsbustadar Nye område for fritidsbustadar skal i størst mogleg grad utnytte eksisterande infrastruktur. Utbygging av fritidsbustadar i felt skal prioriterast. Omsynet til verdifulle LNFområde, kulturlandskap, kulturminne og friluftsområde ska stå spesielt sterkt ved vurdering av nye område for fritidsbustadar. Uheldige disponeringar i gjeldande kommuneplan skal vurderast gjennom rulleringa. 16 Planprogram Kplan arealdel Odda Strategiar for friluftsområde • Verdifulle friluftsområde skal sikrast for framtida. • Tilgjengelegheita til friluftsområde skal betrast gjennom planlegging av nye utbyggingsområde. • Friluftsområde skal sjåast i samanheng med planlegging av gang- og sykkelvegnettet i Odda. • Rundt Odda sentrum skal det etablerast ei framtidsretta utmarksgrense (markagrense) som sikrar samanhengande friluftsområde for framtida. Strategiar for nye næringsareal • Eventuelle nye næringsareal for industri og anlegg skal leggast utanfor sentrum. • Plasskrevjande næringar skal lokaliserast i utkanten av sentrum og bygder i tilknyting til fylkesveg, riksveg eller europaveg. • Smelteverkstomta skal kunne takast i bruk for arealeffektiv næring og handel. • Detaljhandel skal lokaliserast i Odda sentrum eller bygdesentrum. • Skjeggedal – Trolltunga skal utviklast med omsyn til turisme, samstundes som ein tek i vare villrein og urørt natur. 17 Arealdelen til kommuneplanen – Granvin arealstrategiar Nye bustadfelt med kommunal infrastruktur: 1. Avstand til sentrumsfunksjonar 2. Jordvern, soltilhøve 3. Utbyggingskostnad 4. Husvære m/tanke for nyetablerarar 5. Husvære som er underrepresentert 18 KU som planverktøy • Bruk av KU i utsiling av arealinnspel • Behov for systematisk siling og prosessvedtak • Eigna for å skape opne, transparente og etterprøvbare prosessar 19 Oppsummering • Kommunane i Hordaland er undervegs mot ei meir strategisk og langsiktig arealforvalting • Prosessen tar tid. Avhengig av planressursane i kommunane. • Systematikken med planstrategi, samfunnsdel og arealdel er ein katalysator for prosessen. • Planstrategien er særs viktig her – 2. generasjon er på veg. • Vi gler oss til det! 20 Takk for meg 21
© Copyright 2024