Kommunenes langsiktige arealplanlegging – erfaring fra Hordaland

Kommunanes langsiktige arealplanlegging
– erfaring frå Hordaland
Eva Katrine R. Taule, Regionalavdelinga, planseksjonen
Frå innspelsorientert plan mot meir strategisk
og langsiktig arealplanlegging?
500 vurderte KU-innspel til utbyggingsområde i kommuneplanens arealdel 2013
2
Innhald
Døme frå:
• Kommunal planstrategi *
• Samfunnsdel
• Overordna arealstrategi
• Planprogram
• Arealdelen
3
Kommunal planstrategi


• 340 av 428 kommunar i
Noreg vedtok planstrategi
innan utgangen av 2012
– 79.5 %
• 22 kommunar i
Hordaland vedtok
planstrategi innan
utgangen av 2012
– 66%
• Alle kommunane i
Hordaland har vedtatt
planstrategi
• 4 kommunar vedtok i
2013
• 7 kommunar vedtok i
2014
4
Kartlegging av planstrategiar i Hordaland
1. Har planstrategi?
Enkel kartlegging på
planseksjonen i HFK
vinteren 2012/2013
Dokumentgjennomgang av
25 strategiar
Basert på 20 spørsmål:
* Lovkrav
* Praktisk arbeid og prosess
* Innhald
2. Del av oppstart
kommuneplan?
3. Drøfting samfunnsutvikling?
4. Drøfting langsiktig
arealbruk?
5. Drøfting miljløutfordringar?
6. Sektoraranes verksemd?
7. Planstatus?
8. Kommunens planbehov?
5
Langsiktig arealbruk
Hordaland:
• 12 kommunar har tatt dette
opp.
• Fleire kommunar har nyleg
vedtatt arealdel.
• Døme Planstrategi
Kvinnherad
Utviklingsretningar og
strategiar (vedlegg)
* Miljø, klima og energi
* Kommunestruktur, senterstruktur og utbyggingsstruktur
* Samferdsle og infrastruktur
* Natur, kulturmiljø og
landskap
* Helse, livskvalitet og
oppvekstmiljø
6
Austrheim kommune
Utfordringar:
1. Landbruksareala og dei samanhengande
ubygde utmarksareala og dei ubygde øyane
med skjergarden er den viktigaste
naturressursen kommunen har. Skal ein
søkje å bevare og eventuelt auke verdien av
denne ressursen?
2. Det er to hovudsentra i kommunen. Korleis
sikra ei god utvikling for desse ?
3. Skal ein leggja ut nye reine hytteområde i
kommunen?
4. Korleis står det til med fiske- og
viltressursane i kommunen?
5. Korleis sikra eit variert plante- og dyreliv i
kommunen?
6. Finnast spesielle verneverdige kulturminne
i kommunen?
7. Korleis ta vare på viktige område for fiske
og plassera eigna område for akvakultur?
7
Samfunnsdel
• 14 kommunar av 25 vedtok oppstart
av arbeid med samfunnsdelen til
kommuneplanen i planstrategien
• Bergen 2030- Kommuneplanens
samfunnsdel, juni 2015
Visjon: Aktiv og attraktiv
8
Bergen 2030
AKTIV
ATTRAKTIV
9
Overordnet arealstrategi
Arealstrategien er bindeleddet mellom
samfunnsdelen og arealdelen og skal
angi hovedprinsipper for Askøys
langsiktige arealbruk og arealforvaltning.
Arealstrategien skal bidra til å styre
utviklingen i Askøy i ønsket retning.
Gjennom arealstrategien ønsker
kommunen å:
- styre arealbruken slik at riktig formål
kommer til riktig lokalisering
- styre mot en arealøkonomisk utvikling
- vite konsekvensene av ønsket utvikling
- ivareta en klimavennlig og bærekraftig
utvikling
10
Den levende øyen
• Det skal legges til rette for en variert
boligsammensetning.
• Det skal sikres gode møteplasser ved planlegging og
utbygging.
• Offentlige og private tjenester skal primært lokaliseres i
senterområder eller som videreutvikling av eksisterende
områder avsatt til tjenesteyting.
11
Den grønne øyen
• Ved regulering av boligområder skal det stilles krav om universell utforming for
del avplanområdet. Krav skal innarbeides i kommuneplanens arealdel.
• Det skal legges til rette for en effektiv arealutnyttelse der konsentrert
bebyggelse, sambruk/fellesløsninger, fortetting, og transformering skal
vektlegges.
• Det skal legges til rette for et klimavennlig transportmønster.
• Det skal tas hensyn til klimaendringer i planlegging og utbygging.
• Det skal legges til rette for en bærekraftig bruk av strandsonen.
• Natur- og friluftsområder skal sikres og tilgjengelighet og tilkomst prioriteres.
• Blå-grønne strukturer som binder sammen boligområder, skoler, barnehager,
strandsone og friluftsområder sikres.
•
12
Den unge øyen
• Skolestrukturen må ses i sammenheng med fremtidig
boligutbygging og utbyggingsmønster, og samlokalisering og
sambruk skal vektlegges.
• Barnehager skal primært lokaliseres i tilknytning til
senterområder, større boligkonsentrasjoner og viktige
transportårer
• Barnehager bør ha gangavstand til grøntområder eller
friluftsområder.
• Barnehager bør etableres innenfor gangavstand til
grøntområder eller friluftsområder.
• Større idrettsanlegg skal primært lokaliseres i tilknytning til
skole,senterområder og hovednettet for kollektivtrafikk.
13
Den skapende øyen
• Arbeidsplassintensive næringer skal primært plasseres i
senterområder og nær kollektivknutepunkt
• Arealkrevende næringer skal primært lokaliseres langs
hovedvegnettet og utenfor senterområder og tettbygde strøk..
• Eksisterende og nye næringsareal skal ha god arealutnyttelse
og ivareta hensynet til estetikk og grønnstruktur. Sambruk og
samlokalisering skal vektlegges.
• Innenfor kjerneområde landbruk og skogbruk skal hensynet til
landbruk prioriteres.
• Areal for fremtidig teknisk infrastruktur skal sikres.
14
Planprogram
Odda kommune –
Planprogram
kommuneplanens arealdel
2015 - 2027:
Hovudmål og
arealstrategiar:
* Bustadareal og struktur
* Næringsareal
* Fritidsbustader
* Friluftsområde
15
Arealstrategiar Odda
Strategiar for nye bustadareal
Felles
Ny byggeområde skal leggast til rette med sikker
skuleveg.
Ny utbygging skal i størst mogleg grad bygge vidare på
eksisterande infrastruktur for veg, VA, gang- og sykkelveg.
Ny utbygging skal stette opp om eksisterande
kollektivkorridorar.
Odda sentrum
Det skal opnast for attraktive leiligheter innanfor 10
minutts gåavstand til sentrum. Slike område skal ha høg
utnytting.
Bygdene
Alle bygdene skal ha attraktivt tomteareal tilgjengeleg for
bustadar.
Ny utbygging skal i hovudsak konsentrerast innanfor nær
sykkelavstand til sentrums-funksjonane i bygdene.
Strategiar for nye areal for
fritidsbustadar
Nye område for fritidsbustadar
skal i størst mogleg grad utnytte
eksisterande infrastruktur.
Utbygging av fritidsbustadar i felt
skal prioriterast.
Omsynet til verdifulle LNFområde, kulturlandskap,
kulturminne og friluftsområde
ska stå spesielt sterkt ved
vurdering av nye område for
fritidsbustadar.
Uheldige disponeringar i
gjeldande kommuneplan skal
vurderast gjennom rulleringa.
16
Planprogram Kplan arealdel Odda
Strategiar for friluftsområde
• Verdifulle friluftsområde skal sikrast
for framtida.
• Tilgjengelegheita til friluftsområde
skal betrast gjennom planlegging av
nye utbyggingsområde.
• Friluftsområde skal sjåast i
samanheng med planlegging av
gang- og sykkelvegnettet i Odda.
• Rundt Odda sentrum skal det
etablerast ei framtidsretta
utmarksgrense (markagrense) som
sikrar samanhengande
friluftsområde for framtida.
Strategiar for nye næringsareal
• Eventuelle nye næringsareal for industri
og anlegg skal leggast utanfor sentrum.
• Plasskrevjande næringar skal
lokaliserast i utkanten av sentrum og
bygder i tilknyting til fylkesveg, riksveg
eller europaveg.
• Smelteverkstomta skal kunne takast i
bruk for arealeffektiv næring og handel.
• Detaljhandel skal lokaliserast i Odda
sentrum eller bygdesentrum.
• Skjeggedal – Trolltunga skal utviklast
med omsyn til turisme, samstundes som
ein tek i vare villrein og urørt natur.
17
Arealdelen til kommuneplanen – Granvin
arealstrategiar
Nye bustadfelt med
kommunal infrastruktur:
1. Avstand til
sentrumsfunksjonar
2. Jordvern, soltilhøve
3. Utbyggingskostnad
4. Husvære m/tanke for
nyetablerarar
5. Husvære som er
underrepresentert
18
KU som planverktøy
• Bruk av KU i utsiling av
arealinnspel
• Behov for systematisk
siling og prosessvedtak
• Eigna for å skape opne,
transparente og
etterprøvbare prosessar
19
Oppsummering
• Kommunane i Hordaland er undervegs mot ei meir
strategisk og langsiktig arealforvalting
• Prosessen tar tid. Avhengig av planressursane i
kommunane.
• Systematikken med planstrategi, samfunnsdel og
arealdel er ein katalysator for prosessen.
• Planstrategien er særs viktig her – 2. generasjon er på
veg.
• Vi gler oss til det!
20
Takk for meg 
21