Kunnskapsgrunnlag 2016-2019 for kommunal
KUNNSKAPSGRUNNLAG 2016-2019 FOR KOMMUNAL PLANSTRATEGI Kunnskapsgrunnlag 2016-2019 for kommunal planstrategi Innhold Innledning ............................................................................................................................ 3 Hva inneholder dokumentet, og hvordan er det ment brukt? .............................................. 3 Kommunes visjon, verdigrunnlag og satsingsområder ................................................... 4 SWOT-analyse ..................................................................................................................... 5 Bakgrunn og begrunnelse for eksisterende og pågående planarbeid ............................ 6 Demografi, bolig og mobilitet ............................................................................................. 8 Muligheter og utfordringer .................................................................................................. 8 Lokaldemokrati, medvirkning og tillit ...............................................................................10 Muligheter og utfordringer .................................................................................................10 Oppvekst .............................................................................................................................11 Muligheter og utfordringer .................................................................................................11 Helse ...................................................................................................................................12 Muligheter og utfordringer .................................................................................................12 Verdiskapning, næringsutvikling og omdømmebygging ................................................13 Muligheter og utfordringer .................................................................................................13 Kultur og frivillighet ...........................................................................................................14 Muligheter og utfordringer .................................................................................................14 En organisasjon i utvikling ................................................................................................16 Muligheter og utfordringer .................................................................................................16 Veien videre ........................................................................................................................17 2 Kunnskapsgrunnlag 2016-2019 for kommunal planstrategi Innledning Hva inneholder dokumentet, og hvordan er det ment brukt? Dette dokumentet er utarbeidet i forbindelse med prosessen rundt kommunal planstrategi. Dokumentet skal fungere som et kunnskapsgrunnlag for politisk og administrativ ledelse i arbeidet med planstrategien. Den endelige planstrategien skal, gjennom en drøfting av utviklingstrekkene i kommunen, være et godt grunnlag for å vurdere og avklare planbehovet i kommunestyreperioden. I beskrivelsen av kommunens utviklingstrekk er det tatt utgangspunkt i kommuneplanens strategiske del (samfunnsdelen). Kommuneplanens mål som er prioritert i handlingsprogram med budsjett 2016 og økonomiplan 2016-2019 er gjengitt i tekstboksene under hvert enkelt kapittel: - Demografi, bolig og mobilitet - Lokaldemokrati, medvirkning og tillit - Oppvekst - Helse - Verdiskapning, næring og omdømmebygging - Kultur og frivillighet - En organisasjon i utvikling Under hvert tema er deretter er muligheter og utfordringer beskrevet. Kunnskapsgrunnlaget skal bidra til å avdekke behov for revidering av eksisterende planverk, og eventuelt behov for nye planer i perioden, ut fra de utfordringer kommunen står ovenfor og de muligheter kommunen har. Kunnskapsgrunnlaget er ment å gjøre disse vurderingene mer kunnskapsbasert og enklere i forslag til planstrategi som skal legges frem i juni 2016. Bakgrunnsinformasjon for kunnskapsdokumentet ligger i kommuneplanen, handlingsprogram med budsjett og økonomiplan, årsmeldinger osv. Mer utdypende statistikk om helsetilstand og påvirkningsfaktorer finnes i dokumentet «Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer» som er oppdatert forut for dette kunnskapsdokumentet. Gjennomgående temaer som vil bli lagt til grunn i det videre arbeidet med planstrategien er samfunnssikkerhet, klima, energi og miljø, folkehelse samt FNs barnekonvensjon. 3 Kunnskapsgrunnlag 2016-2019 for kommunal planstrategi Kommunes visjon, verdigrunnlag og satsingsområder I kommuneplanens samfunnsdel 2013-2030 er Nes kommunes visjon, verdier og satsingsområder vedtatt. Nes kommunes visjon «Det gode liv der elvene møtes» uttrykker et felles ønske om god livskvalitet for kommunens innbyggere og peker på elvemøtets unike betydning som landemerke og kilde til inspirasjon. Nes kommunes tre verdier uttrykker både en felles grunnleggende plattform å bygge lokalsamfunnet på inn i framtida og hvordan kommunen skal arbeide og lede mot visjonen. Nærhet Engasjement Synlighet Verdiene (N-E-S) skal kjennetegne kommunens organisasjon og væremåte. De handler i stor grad om hvordan vi skal opptre, hva vi skal gjøre, hvordan vi skal samhandle og hvordan vi ønsker å bli oppfattet. Verdiene utgjør sentrale fundamenter i den «grunnmuren» som den daglige driften og strategiske utviklingen baserer seg på. Kommuneplanen inneholder tre satsingsområder og strategier for organisasjonsutvikling: Leve: I Nes er det godt å vokse opp, bo og leve Lære: I Nes er det fokus på læring og kunnskap Skape: I Nes er det engasjement og nyskapning 4 Kunnskapsgrunnlag 2016-2019 for kommunal planstrategi SWOT-analyse SWOT er en strategisk analyse som kan gjennomføres for å få rask oversikt over indre og ytre styrker og svakheter i en organisasjon. SWOT er en forkortelse for de engelske begrepene Strengths (sterke sider), Weaknesses (forbedringsområder), Opportunities (muligheter) og Threats (trusler). Som en del av kartleggingen av nåsituasjon og beslutningsgrunnlag for å kunne foreta prioriteringer for fireårs perioden 2016-2019, er det i handlingsprogrammet med budsjett og økonomiplan gjennomført en SWOT-analyse med involvering fra administrativ og politisk ledelse (se under). Analysen er gjort med utgangspunkt i satsingsområdene i kommuneplanens samfunnsdel. Trusler og muligheter i omverden er forhold som kommunen ikke har full påvirkningskraft på. Forbedringsområder og sterke sider i Nes kommune er forhold som kommunen i større grad har muligheter til å påvirke eller kontrollere. Overordnet SWOT-analyse Omverden Nes kommune Trusler Forbedringsområder Lavinntektskommune Lavt utdanningsnivå Kamp om kompetent arbeidskraft Konkurranse fra nabokommuner Psykisk helse hos barn og unge Begrenset næringsstruktur Kommunikasjon; tog, buss, vei, bredbånd Gap mellom rettigheter og forventninger til det kommunale tjenestetilbudet Muligheter Delta i statlige og internasjonale satsinger eller programmer Området rundt Esval Miljøpark KF Befolkningsvekst i regionen Økt samarbeid med ØRU-kommuner Samfunnsutvikling i samarbeid med næringsliv, frivillige lag og foreninger og innbyggere for øvrig Arealer for attraktive boområder og næringsutvikling Framtidsrettet barnehage- og skolestruktur Helhetlig oppvekststrategi Legge til rette for et differensiert omsorgsboligtilbud Helse, livsstil, hverdagsmestring og rehabilitering Innbyggerdialog Økonomisk handlingsrom Sterke sider Framtidsrettet samfunnsdel Aktivt kulturliv, frivillighetsarbeid, mangfold av lag og foreninger Geografisk beliggenhet/ kulturlandskap Esval Miljøpark KF Framtidsrettet felles IKT- plattform gjennom DGI SWOT-analysen gjennomgås og oppdateres i forbindelse med rullering av handlingsprogram med budsjett og økonomiplan for kommende periode 2017-2020. 5 Kunnskapsgrunnlag 2016-2019 for kommunal planstrategi Bakgrunn og begrunnelse for eksisterende og pågående planarbeid Kommunal planstrategi for Nes kommune 2012-2015 har vært førende for bruken av kommunes planressurser. Mange av de planlagte planene er blitt skjøvet ut i tid, men de aller fleste planlagte planoppgavene er nå enten ferdigstilt eller påbegynt. I handlingsprogram med budsjett 2016 og økonomiplan 2016-2019 ligger oppjustert tabell over planer (gjeldende planoversikt): Overordnede planer / temaplaner Status Hovedplan for vann og avløp Under politisk behandling Antatt sluttbehandling 2016 Rusmiddelpolitisk handlingsplan (rullering) Under politisk behandling 2016 Boligsosial handlingsplan (rullering) Oppstart høst 2016 2017 Kommunedelplan for idrett og friluftsliv Oppstart høst 2016 2017 Strategiplan for kulturtjenestene (ny) Oppstart høst 2016 2017 Arbeidsgiverstrategi (rullering) Under politisk behandling 2016 Kartlegging og verdsetting av friluftsområder Kommunedelplan for kulturminner og kulturmiljøer (ny) Kommunedelplan for klima, energi og miljø (rullering) Oppvekststrategi (ny) Under arbeid i administrasjonen 2016 Under arbeid i administrasjonen 2016 Under arbeid i administrasjonen 2016 Under arbeid i administrasjonen 2016 Skole og barnehagestruktur 2016 Kommunal planstrategi Under arbeid i administrasjonen 2016 Strategisk næringsplan Under arbeid i administrasjonen 2016 Mulighetsstudie Øko-småbruk og kortreist arbeidsliv Ravinekartlegging Under arbeid i administrasjonen 2016 Under arbeid i administrasjonen 2016 Kommunedelplan for Årnes Oppstart av planarbeid våren 2016 Oppstart høst 2016 2017 Omsorgsplan (rullering) Et løft i Nes-skolen Arealplaner 2017 2017 Antatt Sluttbehandling Private reguleringsplaner 6 Fysark 2016 Årnes Næringspark, Draka 2016 Grindermåsan, sør 2017 Omregulering Glomma Boligpark 2016 Hytteområde Sagstusjøen 2016 Neskollen B4 2016 Hagen strandhytter 2016 Kunnskapsgrunnlag 2016-2019 for kommunal planstrategi Auli B15 2016 Årnes skotøimagasin 2016 Fjuk B11-B13 2016 Esval Miljøpark omregulering og regulering av næringsområde A2 2016 International school, Neskollen 2017 Vormsund Gartneri 2017 Omregulering Drognesjordet BB1 2016 Kommunale reguleringsplaner Vormsund ungdomsskole og nærmiljøsenter – Mulig oppstart høst 2016 2017 Svarverudveien, gang – og sykkelveg 2017 Bystranda – Oppstart 2016 2015 Adkomst Telehuset – Vedtatt , skal til klagebehandling 2016 Campus Nes – Oppstart av reguleringsprosess 2016 Kst. Vedtak om regulering av gang- og sykkelveger 2016 Forvaltningsplan for Nestangen – Kirkeruinene 2016 Andre offentlige reguleringsplaner Gang- sykkelvei, Haga – Søndre Auli. Statens Vegvesen 2016 Rundkjøring Vormsundsvegen, Hvamsvegen 2016 E 16 2017 Rånåsfoss Auli, ny stasjon 2016 Gang- og sykkelveg Nybakk – Rød – Kulmoen 2017 Gang- og sykkelveg Heimvard – Grinder (Fenstad) 2017 7 Kunnskapsgrunnlag 2016-2019 for kommunal planstrategi Demografi, bolig og mobilitet Slik vil vi ha det: Nes er en god kommune å bo i, der innbyggerne opplever trivsel og trygghet, samt identitet og tilhørighet til eget nærmiljø Muligheter og utfordringer Demografisk utvikling Befolkningsveksten de senere årene, og befolkningsframskrivinger utarbeidet av Statistisk sentralbyrå (SSB) indikerer at Nes vil fortsette å være en kommune i sterk vekst. Det er naturligvis usikkerhet tilknyttet til prognosene og ulike faktorer spiller inn, som for eksempel graden av utenlandsk tilflytting. Befolkningsvekst gir kommunen både utfordringer og muligheter. Befolkningsvekst er i hovedsak forbundet med attraktivitet og positiv samfunnsutvikling, men setter samtidig kommunens tjenester under press. Befolkningsutviklingen gir grunn til å forvente økt etterspørsel og krav til kommunens tjenester. Innbyggerne og markedet stiller høye krav til tettstedenes kvaliteter med hensyn til arbeidsplasser, kommunikasjon, kulturaktiviteter og gode bomiljø. Samtidig forventes tilgjengelighet til sentrale tjenester og handelsvirksomhet. Befolkningsveksten kommer imidlertid ikke bare i den yngre og yrkesaktive befolkningen. Det forventes at levealderen forlenges og at for eksempel antallet innbyggere over 90 år vil stige mer enn den generelle befolkningsveksten, noe som særlig vil kunne ha betydning for helse- og velferdssektoren. Kommuneøkonomi, boligpolitikk, gode skoler, tilgjengelige barnehageplasser, kultur- og aktivitetstilbud, næringsutvikling og barn- og unges oppvekstsvilkår er alle faktorer av betydning for kommunens omdømme og tiltrekningskraft. Kommunen står overfor betydelige økonomiske utfordringer i forhold til at inntektene knapt er tilstrekkelige til å dekke utgiftsbehovet i årene i planperioden. Veksten i kommunens inntekter går i hovedsak med til å dekke det som er nødvendig for å holde tritt med den demografiske utviklingen. Dette fordrer omstilling, innovasjon og effektive løsninger for å sikre innbyggerne et godt tjenestetilbud. Det blir stilt større krav til langsiktig og strategisk planlegging samtidig som det forventes økt grad av samhandling og effektivisering i plansaksbehandlingen. Bolig I husholdningsstatistikken for Nes kommune utgjør husholdninger bestående av mor/far eller par med barn den største gruppen, etterfulgt av aleneboere og par uten barn. Husholdningssammensetningen understreker behovet for et variert boligtilbud. For at Nes kommune skal være attraktiv for et bredt mangfold av innbyggere må det utvikles boligområder med variert boligtypologi, vektlegging av estetikk og god bokvalitet. Det må fokuseres på gode uteoppholdsarealer og tilgang til grønnstruktur og friluftsområder. Det er i nylig vedtatt arealplan avsatt differensierte områder for boligbygging, noe som støtter opp under kommunes attraktivitet. Nes har i dag en boligstruktur med stor overvekt av eneboliger, noe som har sammenheng med en historisk tradisjon for et relativt desentralisert utbyggingsmønster. Kommunen har ved vedtak av gjeldene arealdel en svært romslig boligreserve. I gjeldende arealdel er det et stort antall områder som er avsatt og regulert til framtidige boligområder som ennå ikke er utbygget. Nes kommune har allerede mange omsorgsboliger uten fast bemanning. De fleste er i og rundt Årnes, men som følge av politisk vedtak er det også bygget denne type omsorgsboliger i grendene i kommunen. Den spredte plasseringen av omsorgsboliger er kostnadskrevende. Kommunen opplever en økende tendens til at det blir takket nei til omsorgsboliger i grendene. 8 Kunnskapsgrunnlag 2016-2019 for kommunal planstrategi De aller fleste ytrer ønske om å bo på Årnes, hvor det er et variert aktivitetstilbud knyttet til boligene. Antall eldre vil vokse betydelig i perioden fram til 2040 og behovet i populasjonen vil variere. Heldøgnstilbud til eldre må være fleksibelt og differensiert. For å opprettholde dagens dekningsgrad med bærekraftige økonomiske rammer, er det avgjørende at kommunen utvikler alternativer til langtidsopphold i institusjon. Fremskrevet boligbehov for målgruppen eldre som trenger et heldøgns bemannet botilbud er 493 boenheter i 2040 dersom kommunen skal opprettholde en dekningsgrad på ca. 25 % på antall eldre over 80 år. I dag har kommunen totalt 185 boenheter. Med den kraftige veksten i andel eldre som kommer på lengre sikt, må Nes utvikle innovative løsninger for å kunne håndtere behovet for differensierte botilbud. Det er ønskelig at alle innbyggere uavhengig av økonomiske og sosiale ressurser kan bo trygt i kommunen. Kommunen har et boligsosialt ansvar for å medvirke til å skaffe boliger til vanskeligstilte. Det er behov for boliger med mulighet for heldøgns bemanning ved behov, enten nybygg eller omgjøring av eksisterende bygningsmasse. Det bør vurderes å utvikle en langsiktig helhetlig boligstrategi der boligbehov for eldre, mennesker med utviklingshemming, andre bistandsbehov, flyktninger og mennesker med rus- og psykiske lidelser fremgår. Det er nødvendig å utvikle tettere tverrsektoriell samhandling på boligområdet. Et helhetlig strategisk boligarbeid vil være et godt verktøy for å utvikle hensiktsmessig samhandling mellom kommunen og private aktører. Nes kommune er våren 2016 i ferd med å få utarbeidet befolkningsprognoser i en anerkjent prognosemodell (KOMPAS) tilpasset kommunenivået hvor befolkningsprognoser presenteres ned på grunnkretsnivå. Det blir tatt høyde for ulike forutsetninger i Nes og lokale planer (kommuneplanen og kjennskap til de ulike byggeprosjektene). Dette kan bidra til å gi kommunen et bedre kunnskapsgrunnlag i forhold til videre boligplanlegging, barnehage- og skoleplanlegging og ikke minst for helse- og velferdstjenester. Mobilitet For Øvre Romerike er avstandene fortsatt store og tettstedene ligger ikke som perler på en snor langs en høyfrekvent kollektivakse. Dette taler for at bilen fortsatt vil være et viktig transportmiddel, særlig for reiser på tvers av regionen. I dette ligger det et potensiale for økt kollektivandel på linjer i retning av f.eks. Ullensaker. For Nes er togets primære rolle å bringe folk til og fra Oslo, samt Lillestrøm sett i et arbeidsreiseperspektiv. Et forbedret togtilbud med flere avganger per time vil øke grunnlaget for mating mot Årnes, buss eller bil/ innfartsparkering. I Nes er det et velfungerende skoleskysstilbud som også er åpent for alle, samt et stadig redusert Oslorettet pendlertilbud med buss. Busstilbudet internt i kommunen er preget av liten forbindelse og lav frekvens. På en annen side er boligstrukturen så vidt spredt med manglende kundegrunnlag at det sannsynligvis ikke er økonomisk rasjonelt å utøke busstilbudet. Nes kommune er en typisk pendlerkommune hvor flertallet av de sysselsatte innbyggerne jobber i en annen kommune. Utpendlingen er størst til Oslo og Ullensaker. Egendekningen av arbeidsplasser i Nes ligger på om lag 40 %, noe som viser et potensiale for tilrettelegging for økt antall arbeidsplasser innen egen kommune. Befolkningen er spredd på en rekke boligfelt i kommunen med til dels store avstander, men med god tilgjengelighet til overordnet veinett. Forholdende for gående og syklende i Nes er ikke optimale, men flere gang- og sykkelveiprosjekt er igangsatt og under planlegging. Å unngå spredt utbygging og lange avstander mellom bolig, arbeid, handel og fritidsaktiviteter er viktig for å kunne øke sykkelandelen. Innfartsparkering til buss og særlig tog på Årnes spiller en viktig rolle i å fange opp pendlere fra boligfelt langt unna kollektivtilbudet. Ved telling i 2013 var om lag 20 % av de som kjørte til Årnes stasjon bosatt innenfor en radius av 3 kilometer. Dette viser at det er potensiale for økt andel gåing og sykling til Årnes stasjon. Ca. 20 % av den totale befolkningen i Nes bor innenfor ti minutters sykkelavstand fra Årnes sentrum. 9 Kunnskapsgrunnlag 2016-2019 for kommunal planstrategi Lokaldemokrati, medvirkning og tillit Slik vil vi ha det: Nes er en kommune preget av engasjement, åpenhet og inkludering, met et lokaldemokrati basert på tillit og medvirkning Muligheter og utfordringer Kommunen er en viktig demokratisk arena i Norge og det er her innbyggerne kan påvirke utviklingen gjennom lokal styring. Nes kommune ligger generelt lavt når det gjelder valgdeltakelse. Ved høstens kommunevalg gikk deltakelsen ned til 55,4 %. Samtidig er demokrati mer enn valgdeltakelse. Det handler også om tillit og legitimitet til kommunen og de folkevalgte, dialog mellom folkevalgte og innbyggere mellom valg, samt innflytelse på tilbudene innbyggerne benytter og deres mulighet for å bidra i lokalsamfunnet. Å styrke tilliten til lokaldemokratiet og å øke deltakelse og engasjement blant innbyggerne kan gjøres gjennom å utvikle innbyggerdialogen. Formålet er i større grad å ta hele samfunnets ressurser i bruk og involvere innbyggere og brukere i utformingen av tilbud og tjenester. Aktiv innbyggermedvirkning i planarbeid og utviklingsarbeid, med særlig vekt på barn og unges medvirkning, blir viktig for å nå målsetningene våre om engasjement, åpenhet og inkludering. I det pågående arbeidet med helhetlig oppvekststrategi er dette i fokus ved at det utvikles arenaer som skal styrke samarbeid og medvirkning fra barn og unge. I dette arbeidet vil kommunens deltakelse i prosjektet «barnekonvensjonen i praksis – samarbeid og medvirkning til barn og unges beste» initiert av Fylkesmannen, bidra med kompetanse og faglig forståelse. Gjennom bruken av brukerundersøkelser vil kommunen også legge til rette for brukermedvirkning, med utgangspunkt i resultatene. Dette vil igjen bidra til å avklare forventninger og gi informasjon om kommunens tjenestetilbud. Den forrige innbyggerundersøkelsen (2012), viste at innbyggernes tillit til kommunen har et forbedringspotensial. Å bygge tillit er en forutsetning for å få til nødvendig brukermedvirkning og engasjement. 10 Kunnskapsgrunnlag 2016-2019 for kommunal planstrategi Oppvekst Slik vil vi ha det: Nes har attraktive og utviklende oppvekstmiljøer Nes kommune gir barn og unge utdanning for framtida i et godt læringsmiljø for alle Muligheter og utfordringer Nes kommune har gjennom mange år hatt en desentralisert skolestruktur, med flere små grunnskoler. Kommunen vil i fremtiden trenge robuste skoler som tåler vekst, og som er tilgjengelig for alle brukergrupper. Skolebyggene må ha høy kvalitet, og stor fleksibilitet slik at de kan benyttes til aktiviteter i nærmiljøet. Oppvekst er primært familiens ansvar, men barnehage, skole, nærmiljø og frivillige organisasjoner har alle en viktig rolle i å skape gode oppvekstsvilkår. Behovet for større skoleenheter er til stede, og er begrunnet med blant annet bedre faglig kompetanse- og læringsmiljø, større mulighet for individuell tilpasning og bedre ressursutnyttelse. Kommunen har tilnærmet full barnehagedekning med kompetente voksne. Det er imidlertid stor variasjon i standarden på bygninger og uteområder. Framtidige barnehager må ha kompetanse som ivaretar kvalitet i tilbudet, og kapasitet til alle som søker plass. Nes er i den heldige situasjonen at vi har to videregående skoler lokalisert i kommunen. Det er godt samarbeid mellom grunnskolen og de videregående skolene. Samarbeidet dreier seg i stor grad om elevenes læringsutbytte, og forebygging av frafall i videregående skole. Utdanningsnivået i kommunen er lavt, og det må være et mål at utdanningsnivået i befolkningen øker på sikt. Ca. 30 % av elevene fullfører ikke videregående skole. Barn og unge i Nes har gitt tilbakemelding om at skolehelsetjenesten er for lite tilgjengelig i skolene. Dette medfører blant annet at arbeidet med det tverrfaglige satsningsområdet «bekymringsfullt fravær i skolene», reduseres. For å forebygge frafall må arbeidet starte tidlig med god barselomsorg og gode barnehager. Nes-skolen har fortsatt utfordringer i arbeidet med å bedre elevenes læringsresultater. «Et løft i Nes-skolen» er en plan for å øke elevenes læringsutbytte, og bygger på kvalitet og profesjonalitet i skolen. Økningen av bekymringsmeldinger og tiltak gjennom barneverntjenesten er en samfunnstrend i hele landet. En årsak bak økningen kan være at en har mer fokus på tidlig innsats og tverrfaglig samarbeid. Barnehage og skole, politi og helsetjenester har plikt til å melde bekymring. Det har bidratt til at de fleste barn med tiltak i barnevernet er i barnehage- eller barneskolealder. I Nes er det dog, av de nevnte tjenester, politiet som melder mest. Kommunen bør jobbe for å synliggjøre dette ansvaret ytterligere, slik at de ansatte i barnehage, skole og helsetjenestene blir enda mer bevisst på å melde fra om bekymringer på et tidligere stadium. De vanligste forekommende årsakene bak tiltakene i barnevernet i Nes kommune er utfordrende familierelasjoner, høy grad av konflikt, rusproblematikk, vold i nære relasjoner og kriminalitet (Barnevernet, Nes kommune 2016). Det bør vurderes å utarbeide en handlingsplan mot vold i nære relasjoner. God oppvekst der elvene møtes inkluderer alle i oppvekstfeltet i deres daglige virke. Det handler om å utgjøre en forskjell, og det er ikke enda en ”ting”, men betyr å gjøre det vi gjør i dag på en enda bedre måte. Vi har mye god kompetanse innenfor oppvekstfeltet i Nes i dag, men mye tyder på at vi ikke er gode nok til å jobbe helhetlig. 11 Kunnskapsgrunnlag 2016-2019 for kommunal planstrategi Helse Slik vil vi ha det: Befolkningen i Nes har god helse og mestrer egen hverdag Muligheter og utfordringer Nes kommune har et omfattende helseansvar både som tilrettelegger og som tjenesteyter for sine innbyggere. Dagens helsetjenester er komplekse og varierte. Tjenestene skal bidra til at befolkningen i Nes har god helse og mestrer egen hverdag. Med sterk vekst i antall eldre innbyggere fra 2025 vil kommunen oppleve at behovene for helseog omsorgstjenester kan komme til å øke betydelig. Behovene vil øke mer enn ressursene. Omsorgsplanen for 2013-2025 «Rett hjelp til rett tid», sier noe om hvilken strategi kommunen må velge for å sikre forsvarlige tjenester innen tilgjengelige ressursrammer, slik at brukerne får de tjenestene de har behov for. Det betyr at i de nærmeste årene er det viktig å videreutvikle strategier som gjør det mulig for kommunen å forebygge og redusere behov for helse- og omsorgstjenester, og samtidig effektivisere tjenestene til de som har behov for hjelp. Nes skårer høyt på mange livsstilsykdommer som for eksempel hjerte- og karlidelser, kreft, kroniske lungesykdommer, type 2-diabetes og psykiske lidelser (angst, depresjon og spiseforstyrrelser). Dette er sykdommer som kan forebygges med enkle tiltak, men utfordrer den enkelte innbygger til å ta ansvar for egen helse. Brukermedvirkning skal være et bærende prinsipp i utforming og tjenesteproduksjon i fremtiden. Det er i dag slik at det er kommunens politikere og fagfolk som dimensjonerer og former tjenestene på bakgrunn av hva de mener er best for brukerne. Innbyggere og brukerne blir i for liten grad tatt med når tilbud og tjenester utformes. Dette kan medvirke til at brukerne påføres en passiv rolle som bidrar til å opprettholde behovet for kommunal hjelp. Økt medvirkning bidrar til mestring, motivasjon og verdighet. Alle har ressurser som de ønsker å bidra med i lokalsamfunnet, både til eget og felleskapets beste. Kommunenes oppgave er å finne disse ressursene. Vi flytter oss da fra servicesamfunnet og over på felleskapssamfunnet (kommune 3.0) Kommunens satsing på helsefremmende og forebyggende arbeid vil være viktig for å fremme innbyggernes helse- og mestringsevne. Det forebyggende arbeidet skal bidra til å forhindre, utsette og redusere sykdom og sykdomskomplikasjoner. Til nå er det de teknologiske løsningene som har gitt og vil gi størst effektiviseringsgevinst. Innenfor helse- og omsorgstjenestene satses det på utvikling og implementering av velferdsteknologi som et godt alternativ eller supplement til tradisjonelle tjenester. Teknologi skaper nye muligheter, men også nye dilemma. Det vil fortsatt være en andel av befolkningen som av ulike grunner ikke er digitale. 12 Kunnskapsgrunnlag 2016-2019 for kommunal planstrategi Verdiskapning, næringsutvikling og omdømmebygging Slik vil vi ha det: Nes kommune er en attraktiv og aktiv tilrettelegger for næringsetableringer, næringsutvikling, turisme og friluftsliv Muligheter og utfordringer Nes kommune er landets største kornkommune sentralt beliggende i en region med sterk vekst. Øvre Romerike er plassert høyt på attraktivitetsbarometeret når det gjelder å tiltrekke seg bedriftsetableringer (Næringsanalyse for Akershus, Telemarksforskning), men veksten er ulik innad i regionen. Den største utbyggingen skjer i Ullensaker. Nes har vært en stor landbrukskommune gjennom generasjoner. Landbruket og kulturlandskapet er således viktig for vår identitet. Dette kan i større grad synliggjøres i et verdiskapingsperspektiv. Vi bør utnytte fortrinn Nes har som en stor landbrukskommune. Det innebærer blant annet å tilrettelegge for et innovativt landbruk og landbruksbaserte næringer, og bistå i etablering av gründerskap og tilleggsnæringer. Å skape et omdømme for kommunen skjer i de daglige gjøremål. Omdømmebygging og utvikling må baseres på Nes sin identitet og styrker. Mulighetene ligger i å videreutvikle kommunens profil basert på identitet, visjon og verdier som beskrevet i kommuneplanens samfunnsdel. Et samarbeid rundt landbruk, kultur og miljø er en naturlig tilnærming og retning i det videre arbeidet. Det jobbes allerede i grensesnittet kultur, landbruk og miljø og med kultur og omdømmebygging, i samarbeid med næringslivet. Matfestivalen Brød & Cirkus, Kolonihager, Økosmåbruk, Lokalmat til torgs og Vegalangs er eksempler på ulike pågående prosjekter. Nes bedret sin plassering i nærings NM for kommuner fra 198. plass i 2014 til 127. plass i 2015. For å skape videre vekst er det viktig at Nes kommune i samarbeid med næringslivet legger til rette for utvikling av eksisterende næringsområder. Utfordringene ligger å etablere næringsområder med god og attraktiv infrastruktur, slik at næringsaktører tiltrekkes Nes framfor andre kommuner. Med posisjonen Nes har, bør det arbeides for en utvikling hvor man samler kompetanse og næring med felles interesser og samarbeidspotensiale. Oslo kommunes nye biogassanlegg beliggende i Esval Miljøpark ligger i tet av utviklingen innen sitt felt i Europa. Etablering av annen grønn næring i sameksistens med dette miljøet kan legge grunnlag for positiv utvikling, og gi Nes en god posisjon i Det Grønne Skiftet. Samarbeid mellom Hvam videregående skole og Grønt Fagsenter gir også muligheter. For at Nes kommune skal kunne ta en slik rolle og hevde seg i konkurransen, krever det tilrettelegging for næringsutvikling i nærmere kontakt med forskningsmiljøer og kunnskapsinstitusjoner innen grønn næring. Kommunesenteret Årnes er kommunens knutepunkt med utgangspunkt i stedets tilknytning til jernbanen. Sentrumsbebyggelsen har en attraktiv eldre bebyggelse og det er gjort gode grep med en gatebruksplan og ny park. Denne identiteten er viktig i en videre utvikling. Å gi besøkende opplevelser er i dag sentralt for å lykkes som et handelssentrum. Det er derfor viktig å bygge videre på aktivitet og visuell profil for stedet. En positiv faktor i denne forbindelse er den nye svømmehallen som ferdigstilles i 2017. Årnes nære beliggenhet til Glomma er et fortrinn som bør utnyttes og kommunen må ivareta mulighetene når området ved Årnes brygge skal utvikles. 13 Kunnskapsgrunnlag 2016-2019 for kommunal planstrategi Kultur og frivillighet Slik vil vi ha det: Kulturkommunen Nes ivaretar både det eksisterende kulturliv og stimulerer til nyskapning og mangfold Nes kommune spiller på lag med frivilligheten for å løse nødvendige samfunnsoppgaver Muligheter og utfordringer Gode kultur- og idrettstilbud er viktig for innbyggernes levekår og livskvalitet, og også for kommunen for at den skal være attraktiv og tiltrekke seg nye innbyggere, næringsliv og besøkende. Nes har et variert og aktivt kultur- og næringsliv med en fin blanding av nyskaping, tradisjoner og ikke minst dugnadsånd. En rekke arrangementer er utviklet i samarbeid mellom kommunen og ulike partnere. Matfestivalen Brød & Cirkus og seniorkabaret er to eksempler på arrangementer som har bidratt til å gjøre Nes kjent langt utenfor kommunegrensene. Kulturlivet i Nes holder et høyt nivå og er i seg selv med på å øke besøks-, nærings- og boattraktivitet. I tillegg ligger det muligheter i at Nes gjennom sin posisjon som innovativ og nytenkende kulturkommune, kan skape relasjoner som utvikler og synliggjør vår attraktivitet. Nes har et aktivt kulturliv med blant annet kulturelle arrangementer, museer, kino og galleri, tilskuddsordninger, nærmiljøanleggstilskudd, frivilligsentral, eldresenter, FRAM (fremtid-aktivitetmestring) fritidsklubber, oasen, partnerskapsavtaler, bibliotek, kulturskole, kulturell skolesekk, kulturell spaserstokk og ungdommens kulturmønstring. Kulturskolen skal i denne perioden innføre ny rammeplan for drift. Det er en utfordring å tilegne kvalifisert kompetanse for at kulturskolelærere kan undervise i grunnskolen. Som oppfølging til ny rammeplan bør denne kompetanse innlemmes i personalet. Gjennom tilbudet i den kulturelle skolesekken får alle grunnskoleelever en rekke profesjonelle kulturopplevelser. Det bør vurderes om gjeldende plan for den kulturelle skolesekk skal revideres. Nes kulturhus skal utvide med en tredje kinosal i tillegg til THX-sal og storsal. Her ligger det muligheter til å utvikle denne viktige møteplassen, som etter utvidelsen vil kunne gjennomføre flere arrangementer samtidig under samme tak. Nes har et rikt og mangfoldig organisasjonsliv med nærmere 250 frivillige organisasjoner spredt rundt om i kommunen. De er fordelt innen kategoriene idrett, kultur, humanitære, politiske, religiøse/livssyn, pasient- og pårørende og diverse andre (Brønnøysundregistrene, 2016). Det er et aktivt idrettsmiljø i kommunen, med mer enn 6 000 aktive medlemmer innenfor de fleste idrettsgrener. Det er i all hovedsak lag og foreninger som både bygger, eier og drifter idrettsanlegg, der kommunen bidrar med tilskuddsordninger for drift og midler til aktiviteter. I tillegg til alt arbeid som legges ned i lag og foreninger, bidrar Nes frivilligsentral og Nes eldresenter med ca. 30 000 frivilligtimer i året. Frivilligheten er viktig både for dem som bidrar og dem som benytter seg av de tilbudene frivilligheten tilbyr. Frivilligheten bidrar til fellesskap og nettverksbygging samt skaper muligheter for alle til å kunne bidra i samfunnet. Det er viktig å verdsette hva frivillige bidrar med i lokalsamfunnet og samtidig anerkjenne at frivilligheten har en egenverdi med egne målsettinger. Frivilligheten lever av lyst og dør av tvang. Det er et utstrakt samarbeid med frivilligheten i alle kommunens sektorer og det inngås stadig nye partnerskapsavtaler. Framover blir det viktig å sikre frivilligheten forutsigbarhet og trygge rammer og bygge videre på det gode samarbeidet som er etablert. Arbeidet med å utvikle en helhetlig frivillighetspolitikk er igangsatt, i tråd med målsettingen i handlingsprogram med budsjett 2016 og økonomiplan 2016-2019. 14 Kunnskapsgrunnlag 2016-2019 for kommunal planstrategi Det er en stor utfordring hvordan kulturlivets institusjoner og foreninger kan utvikle tilbudene, slik at de favner større deler av kommunens befolkning. Kommunens mulighet ligger i å videreutvikle kulturtjenestene som viktige bidragsytere til gode levekår og god folkehelse, samt stimulere til utvikling av kommunens identitet og næringsutvikling. Nes kommune er en stor kommune i areal med dertil mange kulturmiljøer og kulturminner. Som planmyndighet er kommunen forvalter av kulturhistoriske verdier, og det er viktig at kommunen har et bevisst forhold til dette. 15 Kunnskapsgrunnlag 2016-2019 for kommunal planstrategi En organisasjon i utvikling Slik vil vi ha det: Nes kommune er en fremtidsrettet og aktiv samfunnsutvikler som sammen med innbyggerne skaper gode tjenestetilbud i takt med tiden Muligheter og utfordringer Nes kommune er en lavinntektskommune og uavhengig av kommunens egen skatteinngang, er det veksten i kommunesektorens frie inntekter samlet som legges til grunn i kommunens budsjettering av frie inntekter. Befolkningsutviklingen vil ha stor betydning for hvilke frie inntekter kommunen kan påregne. Med de skisserte befolkningsframskrivingene vil kommunen kunne påregne at de frie inntektene vil ha en realvekst i årene fremover, men med vekst i både den yngste og eldste aldersgruppen, er det usikkert om veksten vil være tilstrekkelig for å finansiere det økte tjenestebehovet dette antas å ville utløse. De siste årene har Nes kommune hatt få store investeringer. Dette gjenspeiles i kommunens lånegjeld som er relativ beskjeden. Lånegjeld til investeringer utgjorde 732 millioner kroner ved utgangen av 2015. Forventet låneopptak for 2016 er ca. 185 millioner kroner. Gjeldsbelastningen er godt innenfor målet om 70 %. Prognoser viser imidlertid at den vil øke de neste årene med investeringer i svømmehall, ny ungdomsskole i Vormsund og ny kommunal barnehage. Kommunen har lite egenkapital til investeringer og det meste av investeringene må lånefinansieres. Nes nedbetaler imidlertid lånene rasker enn kommunelovens bestemmelser, noe som gir kommunen en viss handlefrihet ved at låneutgiftene kan forskyves i tid gjennom avdragsutsettelse. Nes kommune har hatt gode resultater de siste årene, med unntak av fjoråret da vi hadde et lite underskudd, som har gitt oss en stadig sterkere arbeidskapital og likviditet. Kommunens mål er at disposisjonsfond skal utgjøre 10 % av brutto driftsinntekter. Ved utgangen av 2015 var det 145 millioner kroner, som utgjør 11,2 %, og er bedre enn målsettingen. Kommunen har en alvorlig sykefraværssituasjon, med 11, % fravær i 2015. Fraværet koster kommunen mange millioner kroner pr år og gir utfordringer for leveransene av tjenester. Det jobbes kontinuerlig med sykefraværsoppfølging i alle virksomheter og avdelinger og mange tiltak iverksettes. Utfordringen er å finne de rette tiltakene som gir virkning på lang sikt. Det jobbes målrettet for at Nes kommune skal tilby læreplasser i de fagene det er stort behov å rekruttere arbeidskraft til i fremtiden, og kommunen hadde 19 pågående lærekontrakter i 2015. Det er etablert et godt samarbeid med videregående skoler i regionen, og kommunen har egen rekrutteringspatrulje. Det satses i tillegg på god oppfølging og variert innhold i henhold til læreplanene for lærlingene. Kommende år skal det satses på gradvis å øke antall læreplasser. «Regjeringen har store forventninger til oss i kommunesektoren om å levere bærekraftige tjenester til høy kvalitet. Det krever gode og kompetente ledere i kommunesektoren», sa Gunn Marit Helgesen, styreleder i KS, under åpningen av arbeidslivskonferansen i 2015. God ledelse og kompetent arbeidskraft er to viktige områder som må prioriteres. Nes kommune må levere effektive tjenester for å skape et tilstrekkelig økonomisk handlingsrom, og kravene til fagkompetanse og spesialisering vil øke. Dette er spesielt tydelig med samhandlingsreformen og vår egen omsorgsplan. Når kommunen skal ivareta flere oppgaver som følger med fremtidens primærhelsetjeneste (Fremtidens primærhelsetjeneste – nærhet og helhet, Meld. St. 26 (2014-2015)), krever dette høyere og endret kompetanse, og kampen om kompetent arbeidskraft vil tilta. 16 Kunnskapsgrunnlag 2016-2019 for kommunal planstrategi Kommunens arbeidsgiverstrategi tilnærmer seg hovedutfordringene Nes kommune står overfor i forhold til både styring og god ledelse, kompetanse, rekruttering, sykefravær og arbeidsmiljø. Av konkrete tiltak kan nevnes utarbeidelse av en kommunikasjonsstrategi, etablering av et kvalitetssystem, etableringen av en rekrutteringsstrategi og økt satsning på kompetanseutvikling for ledere og ansatte. Arbeidet med større grad av heltidskultur og arbeid med å redusere ufrivillig deltid, er andre viktige områder vi må jobbe videre med. Med bakgrunn i utfordringsbildet med demografisk utvikling, levekår, sosiale ulikheter og økonomisk handlingsrom, blir det avgjørende å finne innovative og effektive løsninger for kommunens drift. Vi må fornye, forenkle og forbedre oss. Det ligger blant annet et stort mulighetsrom i videre digital utvikling. Dette gjelder både i tjenesteytingen til innbyggerne og i interne rutiner og arbeidsprosesser. Nes kommune har en framtidsrettet IKT-plattform gjennom Digitale Gardermoen (DGI). Dette er et godt utgangspunkt for videre utvikling av digitale tjenester og digitalisering av arbeidsprosesser internt. Veien videre I den kommende planstrategien skal kommunestyret ta stilling til kommunens planbehov i perioden 2016-2019. Planlegging, herunder revisjon av kommuneplanen, skal være behovsstyrt og ikke gjøres mer omfattende enn nødvendig. Forslag til planstrategi legges frem til 1. gangs behandling i formannskapet i juni. Etter plan- og bygningsloven § 10-1 skal forslaget til planstrategi gjøres offentlig minst 30 dager før kommunestyrets behandling. Det er lagt opp til høringsperiode fram til 15. august 2016, med påfølgende sluttbehandling og endelig vedtak om planstrategi 2016-2019 i kommunestyrets møte 20. september 2016. 17
© Copyright 2024