Innkalling - Fredrikstad kommune

Møteinnkalling
Kontrollutvalget Sarpsborg
Møtested:
Tidspunkt:
Rådhuset, møterom Formannskapssalen
21.04.2015 kl. 17:30
Eventuelle forfall meldes til Anne-Karin Femanger Pettersen på telefon/sms 41471166, eller
e-post: [email protected]
Varamedlemmer møter etter nærmere avtale
15.4 2015
Per Gunnar Stordal (s)
-1-
Kontrollutvalget Sarpsborgs møte 21.04.2015
Sakliste
PS 15/8
Godkjenning protokoll fra møtet 21.2 1015
3
PS 15/9
Uttalelse til årsregnskapet 2014 for Sarpsborg Frivilligsentral KF
8
PS 15/10
Orientering om skatteregnskapet for 2014 - Sarpsborg kommune
29
PS 15/11
Uttalelse til årsregnskapet 2014 for Sarpsborg kommune
47
PS 15/12
Prosjektplan: IKT
180
PS 15/13
Inspiria AS - oppfølging av tidligere gjennomført eierskapskontroll
185
PS 15/14
Henvendelse til kontrollutvalget angående kommunal
informasjonsformidling
238
PS 15/15
Referater og meldinger
241
PS 15/16
Eventuelt
291
-2-
ØSTFOLD KONTROLLUTVALGSSEKRETARIAT
Saksnr.:
Dokumentnr.:
Løpenr.:
Klassering:
Saksbehandler:
2015/178
5
47355/2015
105-191
Anne-Karin F. Pettersen
Møtebok
Behandlet av
Kontrollutvalget Sarpsborg
Møtedato
21.04.2015
Godkjenning protokoll fra møtet 21.2 1015
Sekretariatets innstilling
Sekretariatet anbefaler kontrollutvalget å fatte slikt vedtak:
1. Protokoll fra møtet 21.2 2015, godkjennes
Fredrikstad, 7.4 2015
Vedlegg
Protokoll fra møtet 21.2 2015
Andre saksdokumenter (ikke vedlagt)
Ingen
Saksopplysninger
Ingen
Vurdering
Protokoll fra møtet 21.2 2015, godkjennes
-3-
Utvalgssaksnr.
15/8
Møteprotokoll
Kontrollutvalget Sarpsborg
Møtedato:
Tidspunkt:
Møtested:
Fra – til saksnr.:
21.01.2015,
fra kl. 17:30 til kl. 19:10
Rådhuset, møterom Roald Dahl
15/1 - 15/7
Frammøteliste:
Medlemmer
Per Gunnar Stordal, H, leder
Inger-Christin Torp, AP, nestleder
Oddbjørg Strømme, AP
Erik Due, PP
Atle Larsen, FRP
Møtt
x
x
x
x
x
Varamedlemmer
Merknader
Antall stemmeberettigede fremmøtte 5 av 5.
Møtende fra sekretariatet: Anne-Karin F Pettersen og Bjørn Gulbrandsen
Møtende fra revisjonen: Laila Nagelhus, Anders Svarholt og Jolanta Betker
Møtende fra administrasjonen: rådmann Unni Skår meldte forfall
Ordfører Sindre Marthinsen-Evje: (til presentasjon og opplæring i forkant av selve møtet)
Innkalling og dagsorden:
Kontrollutvalget i Sarpsborg har åpne møter. Dersom utvalget bestemmer at et møte, eller
deler av et møte likevel skal holdes for lukkede dører, da skal avgjørelsen føres i møteboken
og hjemmelen for avgjørelsen skal framgå (jf. Kl. § 30 pkt. 4) Hvis møtelederen eller
kontrollutvalget krever det, skal debatten om lukking av et møte holdes i lukket møte.
Avstemningen skal skje i åpent møte (jf. Kl. § 31a)
Dørene var åpne under gjennomgang av dagsorden/debatt om lukking.
For åpne dører ble det vedtatt at sakene skulle behandles for åpne dører.
…………………….
Per Gunnar Stordal (leder)
…………………….
Inger-Christin Torp (nestleder)
……………………
…………………….
Erik Due
Atle Larsen
-4-
…………………….
Oddbjørg Strømme
Kontrollutvalget Sarpsborgs møte 21.01.2015
Sakliste
PS 15/1
Statusrapport etter utført forvaltningsrevisjon i 2014
PS 15/2
Uavhengighetserklæring fra oppdragsansvarlige revisorer
PS 15/3
Rapport - Eierskapskontroll av Alarmsentral Brann Øst AS
PS 15/4
Kontrollutvalgets årsmelding for 2014
PS 15/5
Møteplan 1. halvår 2015
PS 15/6
Referater og meldinger
PS 15/7
Eventuelt
PS 15/1 Statusrapport etter utført forvaltningsrevisjon i 2014
Sekretariatet anbefaler kontrollutvalget å fatte slikt vedtak:
1. Statusrapport etter utført forvaltningsrevisjon i 2014, tas til orientering
Kontrollutvalget Sarpsborgs behandling 21.01.2015:
Vedtak ble som innstillingen
Kontrollutvalget Sarpsborgs vedtak/innstilling 21.01.2015:
1. Statusrapport etter utført forvaltningsrevisjon i 2014, tas til orientering
PS 15/2 Uavhengighetserklæring fra oppdragsansvarlige revisorer
Sekretariatet anbefaler kontrollutvalget å fatte slikt vedtak:
1. Uavhengighetserklæring fra oppdragsansvarlige revisorer, tas til etterretning
Kontrollutvalget Sarpsborgs behandling 25.11.2014:
Vedtak ble som innstillngen
Kontrollutvalget Sarpsborgs vedtak/innstilling 21.01.2015:
1. Uavhengighetserklæring fra oppdragsansvarlige revisorer, tas til etterretning
PS 15/3 Rapport - Eierskapskontroll av Alarmsentral Brann Øst AS
Sekretariatet anbefaler kontrollutvalget å fatte slikt vedtak:
1. Kontrollutvalget tar rapport – Eierskapskontroll av Alarmsentral Brann Øst AS til
orientering
2. Rapporten oversendes bystyret med følgende forslag til vedtak:
 Rapport – Eierskapskontroll av Alarmsentral Brann Øst AS, tas til orientering
-5-
Kontrollutvalget Sarpsborgs behandling 25.11.2014:
Vedtak ble som innstillingen
Kontrollutvalget Sarpsborgs vedtak/innstilling 21.01.2015:
1. Kontrollutvalget tar rapport – Eierskapskontroll av Alarmsentral Brann Øst AS til
orientering
2. Rapporten oversendes bystyret med følgende forslag til vedtak:
 Rapport – Eierskapskontroll av Alarmsentral Brann Øst AS, tas til orientering
PS 15/4 Kontrollutvalgets årsmelding for 2014
Sekretariatet anbefaler kontrollutvalget å fatte slikt vedtak:
1. Kontrollutvalgets årsmelding for 2014, tas til orientering
2. Kontrollutvalgets årsmelding oversendes bystyret med følgende forslag til vedtak:
 Kontrollutvalgets årsmelding for 2014 tas til orientering
Kontrollutvalget Sarpsborgs behandling 21.01.2015:
Vedtak ble som innstillingen
Kontrollutvalget Sarpsborgs vedtak/innstilling 21.01.2015:
1. Kontrollutvalgets årsmelding for 2014, tas til orientering
2. Kontrollutvalgets årsmelding oversendes bystyret med følgende forslag til vedtak:
 Kontrollutvalgets årsmelding for 2014 tas til orientering
PS 15/5 Møteplan 1. halvår 2015
Sekretariatet anbefaler kontrollutvalget å fatte slikt vedtak:
1. Med forbehold om endringer, fastsetter kontrollutvalget følgende møtedatoer for sin
virksomhet 1. halvår 2015:
 21. april (regnskapsmøte)

9. juni
Møtestart kl. 17.30
Kontrollutvalget Sarpsborgs behandling 25.11.2014:
Vedtak ble som innstillingen
Kontrollutvalget Sarpsborgs vedtak/innstilling 25.11.2014:
1. Med forbehold om endringer, fastsetter kontrollutvalget følgende møtedatoer for sin
virksomhet 1. halvår 2015:
 21. april (regnskapsmøte)

9. juni
Møtestart kl. 17.30
-6-
PS 15/6 Referater og meldinger
Sekretariatet anbefaler kontrollutvalget å fatte slikt vedtak:
1. Referater og meldinger tas til orientering
Kontrollutvalget Sarpsborgs behandling 25.11.2014:
Vedtak ble som innstillingen
Kontrollutvalget Sarpsborgs vedtak/ innstilling 25.11.2014:
1. Referater og meldinger tas til orientering
PS 15/7 Eventuelt
Kontrollutvalget Sarpsborgs behandling 25.11.2014:
Ingen saker
-7-
ØSTFOLD KONTROLLUTVALGSSEKRETARIAT
Saksnr.:
Dokumentnr.:
Løpenr.:
Klassering:
Saksbehandler:
2015/174
1
27524/2015
105-187
Bjørn Gulbrandsen
Møtebok
Behandlet av
Kontrollutvalget Sarpsborg
Møtedato
21.04.2015
Utvalgssaksnr.
15/9
Uttalelse til årsregnskapet 2014 for Sarpsborg Frivilligsentral KF
Sekretariatets innstilling
Sekretariatet anbefaler kontrollutvalget å fatte slikt vedtak:
1. Kontrollutvalget avgir uttalelse til årsregnskapet 2014 for Sarpsborg Frivilligsentral KF
som vist i vedlegg 1 til saken.
2. Kontrollutvalgets uttalelse sendes bystyret med kopi til formannskapet
Fredrikstad, 10.04 2015
Vedlegg:
1. Kontrollutvalgets uttalelse til årsregnskapet 2014 for Sarpsborg Frivilligsentral KF
2. Revisjonsberetning for 2014 Sarpsborg Frivilligsentral KF, datert 12.03 2015
3. Sarpsborg Frivilligsentral KF - Regnskap 2014
4. Sarpsborg Frivilligsentral KF - Årsrapport 2014
Andre saksdokumenter (ikke vedlagt)
Ingen
Saksopplysninger
I ”Forskrift om årsbudsjett, årsregnskap og årsberetning for kommunale foretak”, fastsatt av
Kommunal- og regionaldepartementet 17.12.1999 med hjemmel i kommunelovens § 46 nr.4,
heter det i § 5 at årsregnskapet med revisjonsberetning og årsberetning skal fastsettes av
bystyret.
I forskrift om kontrollutvalg i kommuner og fylkeskommuner fastsatt av Kommunal- og
regionaldepartementet 15. juni 2004, § 6 - skal kontrollutvalget påse at kommunens
årsregnskap og kommunale foretaks årsregnskap blir revidert på en betryggende måte.
Forskriftens § 7 sier videre at når kontrollutvalget er blitt forelagt revisjonsberetningen fra
revisor, skal kontrollutvalget avgi uttalelse om årsregnskapet før det vedtas i bystyret.
Uttalelsen avgis til bystyret, kopi av uttalelsen skal sendes formannskapet.
-8-
Vurdering
Revisor har den 12. mars 2015 avlagt revisjonsberetning for årsregnskap 2014 for
Sarpsborg Frivilligsentral KF. Revisjonsberetningen inneholder en presisering. Revisors
presisering er inntatt i kontrollutvalgets uttalelse.
Kontrollutvalget har etter forskrift om kontrollutvalg i kommuner og fylkeskommuner § 8
påsett at det ikke foreligger åpne revisjonsmerknader ved årsskifte 2014/15.
Sekretariatet anbefaler kontrollutvalget å avgi uttalelse til årsregnskapet 2014 for Sarpsborg
Frivilligsentral KF som vist i vedlegg 1 til saken.
Kontrollutvalgets uttalelse sendes bystyret med kopi til formannskapet.
-9-
Østfold
kontrollutvalgssekretariat
Bystyret i Sarpsborg
Deres referanse
Vår referanse
2015/174-2-27535/2015-BJGU
Klassering
105-187
Dato
21.04.2015
Kontrollutvalgets uttalelse til årsregnskapet 2014 for Sarpsborg Frivilligsentral
KF
I henhold til forskrift om kontrollutvalg i kommuner og fylkeskommuner, avgir kontrollutvalget
uttalelse til årsregnskapet til bystyret, før det endelig vedtas i bystyremøte. Kopi av
kontrollutvalgets uttalelse er sendt formannskapet.
Kontrollutvalget har i møte 21. april 2015 behandlet årsregnskapet 2014 for Sarpsborg
Frivilligsentral KF, og avgir følgende uttalelse til bystyret:

Kontrollutvalget har behandlet årsregnskapet for 2014 for Sarpsborg Frivilligsentral
KF. Sammen med årsregnskapet forelå årsrapporten og revisjonsberetningen.

Avleggelsen av årsregnskap, årsrapport og revisjonsberetningen er avlagt rettidig og i
samsvar med lov og forskrifter.

Foretaket har avlagt et årsregnskap for 2014 som viser et netto positivt driftsresultat
på kr. 9 502.- og et regnskapsmessig mindreforbruk på kr. 23 518,-.

Revisor har avlagt revisjonsberetningen med følgende presisering:
«Det vises til note 5, der det er opplyst om pensjonsmidler og pensjonsforpliktelse for
daglig leder. Balanse skal gjenspeile foretakets verdier, og pensjonsmidler samt
pensjonsforpliktelser bør vises på foretakets balansekonti. Dette forholdet har ingen
betydning for revisjonens konklusjon om regnskapet».

Kontrollutvalget har etter forskrift om kontrollutvalg i kommuner og fylkeskommuner
§ 8, påsett at det ikke foreligger åpne revisjonsmerknader ved årsskifte 2014/15.

Kontrollutvalget har ingen bemerkning til årsregnskapet 2014 for Sarpsborg
Frivilligsentral KF, og slutter seg til revisors beretning av 12. mars 2015.
Sarpsborg, 21.04 2015
Per Gunnar Stordal
Leder av kontrollutvalget
Kopi: Formannskapet
Østfold kontrollutvalgssekretariat (ØKUS)
Besøksadresse: Glemmengaten 55, 1608 Fredrikstad
E-postadresse:[email protected]
Telefon: 400 05 206
Telefaks: 69 30 57 55
Postadresse: Postboks 69, 1601 Fredrikstad
Webadresse: www.fredrikstad.kommune.no/okus
Tlf. saksbeh.: 452 55 251
Orgnr. 996 840 840
-10-
-11-
-12-
-13-
-14-
-15-
-16-
-17-
-18-
-19-
-20-
-21-
-22-
-23-
-24-
-25-
-26-
-27-
-28-
ØSTFOLD KONTROLLUTVALGSSEKRETARIAT
Saksnr.:
Dokumentnr.:
Løpenr.:
Klassering:
Saksbehandler:
2015/174
3
27973/2015
105-187
Bjørn Gulbrandsen
Møtebok
Behandlet av
Kontrollutvalget Sarpsborg
Møtedato
21.04.2015
Utvalgssaksnr.
15/10
Orientering om skatteregnskapet for 2014 - Sarpsborg kommune
Sekretariatets innstilling
Sekretariatet anbefaler kontrollutvalget å fatte slikt vedtak:
1. Kemners redegjørelse for skatteregnskapet 2014, tas til orientering
Fredrikstad, 25.03 2015
Vedlegg:
1 Årsrapport for 2014 - Kemneren i Sarpsborg
kommune
2 Kontrollrapport fra skatteetaten
Andre saksdokumenter (ikke vedlagt)
Ingen
Saksopplysninger
Skatteetaten har fra 1. juli 2004 i sin helhet oppgavene med kontroll av
skatteoppkreverfunksjonen. Riksrevisjonen er tildelt ansvaret for revisjon av
skatteoppkreverfunksjonen. Det er Stortinget som foretar desisjon av Skatteetatens samlede
regnskap.
I likhet med tidligere år har kemner lagt frem en årsrapport for hele kemnerkontorets
område. I rapporten vises utviklingstrekk og nøkkeltall med utfyllende kommentarer.
Vurdering
I henhold til tidligere brev fra Skattedirektoratet, skal ikke bystyret/kontrollutvalget behandle
skatteregnskapet særskilt. Det stilles heller ikke krav til formell behandling av
kontrollrapporten fra Skattefogden.
Sekretariatet anbefaler derfor at kontrollutvalget kun tar kemnerens redegjørelse for
skatteregnskapet for 2014, til orientering.
-29-
-30-
-31-
-32-
-33-
-34-
-35-
-36-
-37-
-38-
-39-
-40-
-41-
-42-
-43-
-44-
-45-
-46-
ØSTFOLD KONTROLLUTVALGSSEKRETARIAT
Saksnr.:
Dokumentnr.:
Løpenr.:
Klassering:
Saksbehandler:
2015/173
1
27466/2015
105-186
Bjørn Gulbrandsen
Møtebok
Behandlet av
Kontrollutvalget Sarpsborg
Møtedato
21.04.2015
Utvalgssaksnr.
15/11
Uttalelse til årsregnskapet 2014 for Sarpsborg kommune
Sekretariatets innstilling
Sekretariatet anbefaler kontrollutvalget å fatte slikt vedtak:
1. Kontrollutvalget avgir uttalelse til Sarpsborg kommune sitt årsregnskap for 2014 som
vist i vedlegg 1 til saken.
2. Kontrollutvalgets uttalelse til årsregnskapet 2014 sendes bystyret med kopi til
formannskapet.
Fredrikstad, 15.04 201
5
Vedlegg
1.
2.
3.
4.
Kontrollutvalgets uttalelse til årsregnskapet 2014 for Sarpsborg kommune
Revisjonsberetning for 2014 – Sarpsborg kommune, datert 14. april 2015.
Årsregnskapet for Sarpsborg kommune for 2014.
Kommunens årsrapport 2014.
Andre saksdokumenter (ikke vedlagt)
Ingen
Saksopplysninger
I følge kommunelovens § 48 skal kommunen for hvert kalenderår utarbeide årsregnskap og
årsberetning. I henhold til forskrift om årsregnskap og årsberetning for kommuner og
fylkeskommuner fastsatt av Kommunal- og regionaldepartementet 15.12.2000, skal
årsregnskapet inneholde driftsregnskap, investeringsregnskap, balanseregnskap,
økonomiske oversikter og noter. I årsberetning fra kommunen skal det blant annet skal gis
opplysninger om forhold som er viktige for å bedømme foretakets stilling og resultat.
Gjeldende tidsfrister for regnskapsavleggelsen, årsrapport og revisjonsberetning er:
 kommunens årsregnskap skal være avlagt innen 15. februar etter regnskapsåret
-47-


kommunens årsrapport utarbeides innen 31. mars
revisors beretning skal avgis innen 15. april
I forskrift om kontrollutvalg i kommuner og fylkeskommuner fastsatt av Kommunal- og
regionaldepartementet 15. juni 2004, § 6 - skal kontrollutvalget påse at kommunens
årsregnskap og kommunale foretaks årsregnskap blir revidert på en betryggende måte.
Forskriftens § 7 sier videre at når kontrollutvalget er blitt forelagt revisjonsberetningen fra
revisor, skal kontrollutvalget avgi uttalelse til årsregnskapet før det vedtas i bystyret.
Uttalelsen avgis til bystyret og kopi av uttalelsen skal sendes formannskapet.
Vurdering
Årsregnskapet, årsrapport og revisjonsberetning er avlagt innen gjeldende tidsfrister.
Kommunens driftsregnskap 2014 er avlagt med et negativt netto driftsresultat på
kr. 54 256 505.- og et regnskapsmessig mindreforbruk på kr. kr. 515 876,-.
Revisjonsberetningen er avlagt 14. april 2015, med et forbehold.
Anbefalingen fra Teknisk beregningsutvalg (TBU) på nivået til netto driftsresultat for
kommunene er nå redusert fra 3 % til 1,75 – 2 % for konsernet over tid. Dette skyldes i
hovedsak at momskompensasjon fra investeringer ikke lenger skal føres i driften og dermed
påvirke indikatoren. I 2014 ble Sarpsborg kommunes netto driftsresultat –1,5 %.
Forslag til kontrollutvalgets uttalelse vises i vedlegg 1 til saken.
Sekretariatet anbefaler kontrollutvalget dermed å avgi uttalelse til årsregnskapet 2014 for
Moss kommune som vist i vedlegg 1. Kontrollutvalgets uttalelse til årsregnskapet 2014
sendes til bystyret med kopi til formannskapet.
-48-
Østfold
kontrollutvalgssekretariat
Bystyret i Sarpsborg
Deres referanse
Vår referanse
2015/173-2-27498/2015-BJGU
Klassering
105-186
Dato
21.04.2015
Kontrollutvalgets uttalelse til årsregnskapet 2014 for Sarpsborg kommune.
I henhold til forskrift om kontrollutvalg i kommuner og fylkeskommuner, avgir kontrollutvalget
uttalelse til årsregnskapet til bystyret, før det endelig vedtas i bystyremøte. Kopi av
kontrollutvalgets uttalelse er sendt formannskapet.
Kontrollutvalget har i møte 21. april 2015 behandlet årsregnskapet 2014 for Sarpsborg
kommune. Til kontrollutvalgets behandling forelå årsregnskapet, rådmannens årsrapport og
revisjonsberetningen.
Kontrollutvalget avgir følgende uttalelse til bystyret:

Avleggelsen av årsregnskap, årsrapport og revisjonsberetningen er avlagt rettidig og i
samsvar med lov og forskrifter.

Kommunens driftsregnskap 2014 er avlagt med et negativt netto driftsresultat på
kr. 54 256 505,- og et regnskapsmessig mindreforbruk på kr. 515 876,-.
Investeringsregnskapet samlet sett viser sum finansieringsbehov på kr. 901 215 797,Investeringsregnskapet er finansiert og avsluttet i balanse.

Kontrollutvalget merker seg følgende:

-
kommunens netto driftsresultat utgjør - 1,5 % av driftsinntektene i 2014.
Fylkesmannen har tidligere anbefalt nivå på minimum + 2 % for å opprettholde
kommunens formue. Kommunestyrets vedtatte ambisjon er minimum + 0,5 %.
-
Kommunens resultat forklares med svikt i skatt og rammetilskudd på kr. -31 mill.,
lavere statlig tilskudd til ressurskrevende tjenester enn budsjettert kr. -14 mill. og
økt tilskudd til ikke-kommunale barnehager kr. 34 mill. kr. Kommuneområdene
viser med unntak av oppvekst et samlet mindreforbruk på kr. 11,4 mill.
-
Kommunens netto lånegjeld i prosent av brutto driftsinntekter er ved utgangen av
året 82,9 %, som er en økning fra 75,2 %, i 2013. Bystyret vedtok i 2013 et mål
om at dette tallet ikke skal overstige 74 %.
Revisor har avlagt revisjonsberetning datert 14. april 2015 med et forbehold.
Følgende forbehold er påpekt:
o
Årsbudsjettet er en bindende plan for anvendelsen av kommunens midler i budsjettåret
jfr. kommuneloven § 46 nr.1. Økonomiske oversikter for drifts- og
investeringsregnskapet viser vesentlige avvik i forhold til vedtatt budsjett på
Østfold kontrollutvalgssekretariat (ØKUS)
Besøksadresse: Glemmengaten 55, 1608 Fredrikstad
E-postadresse:[email protected]
Telefon: 400 05 206
Telefaks: 69 30 57 55
Postadresse: Postboks 69, 1601 Fredrikstad
Webadresse: www.fredrikstad.kommune.no/okus
Tlf. saksbeh.: 452 55 251
Orgnr. 996 840 840
-49-
Saksnummer 2015/173-27498/2015
overføringsinntekter og -utgifter. Det er også brukt kr 13 553 633 av ubundne
investeringsfond utover budsjettert beløp og investeringsregnskapet burde ha vært gjort
opp med tilsvarende udekket beløp.

Kontrollutvalget har etter forskrift om kontrollutvalg i kommuner og fylkeskommuner §
8, påsett at det ikke foreligger åpne revisjonsmerknader ved årsskifte 2014/15

Kontrollutvalget har ingen ytterligere bemerkning til årsregnskapet 2014 for
Sarpsborg kommune og slutter seg til revisors beretning av 14. april 2015.
Sarpsborg, 21.04 2015
Per Gunnar Stordal (s)
Leder av kontrollutvalget
Kopi: Formannskapet
-50-
-51-
-52-
-53-
-54-
-55-
2
-56-
Innhold
Regnskapsskjema 1A – Driftsregnskapet................................................................................................. 4
Regnskapsskjema 1B – Fordeling til drift ................................................................................................ 5
Regnskapsskjema 2A – Investeringsregnskapet ...................................................................................... 7
Regnskapsskjema 2B – Investering.......................................................................................................... 8
Hovedoversikt – Balanseregnskapet ..................................................................................................... 13
Økonomisk oversikt – driftsregnskapet................................................................................................. 14
Økonomisk oversikt – investeringsregnskapet...................................................................................... 15
Note 1 – Endring i arbeidskapital .......................................................................................................... 16
Note 2 – Pensjonsforpliktelser .............................................................................................................. 17
Note 3 - Kommunens garantiforpliktelser............................................................................................. 22
Note 4 – Fordringer og gjeld til kommunale foretak m.m. ................................................................... 22
Note 5 – Aksjer og andeler .................................................................................................................... 23
Note 6.1 Avsetninger og bruk av avsetninger ....................................................................................... 24
Note 6.2 Avsetning til og bruk av fond .................................................................................................. 24
Note 7 – Kapitalkonto............................................................................................................................ 27
Note 8 (KRS) – Regnskapsprinsipper og vurderingsregler ..................................................................... 28
Note 9 (KRS) – Politisk og administrativ organisering m.m. .................................................................. 31
Note 10 (KRS) – Vesentlige poster ........................................................................................................ 33
Note 11 (KRS) – Spesifikasjon av vesentlige transaksjoner ................................................................... 34
Note 12 (KRS) – Anleggsmidler .............................................................................................................. 35
Note 13 (KRS) – Markedsbaserte finansielle omløpsmidler .................................................................. 35
Note 14 (KRS) Del 1 - Gjeldsforpliktelser - Investeringslån .................................................................. 36
Note 14 (KRS) Del 2 – Gjeldsforpliktelser – Formidlingslån .................................................................. 36
Note 14 (KRS) Del 3 – Gjeldsforpliktelser – Rentebytteavtaler ............................................................. 37
Note 14 (KRS) Del 4 – Beregning av minste tillatte avdrag ................................................................... 38
Note 15 – Rentesikring .......................................................................................................................... 39
Note 16 (KRS) – Vesentlige forpliktelser ............................................................................................... 41
Note 17 (KRS) – Beregning av gebyrfinansierte selvkosttjenester ........................................................ 42
Note 18 (KRS) – Årsverk, ytelser til ledende personer og godtgjørelse til revisor ................................ 43
Note 19 (KRS) – Forhold ved regnskapsårets slutt ................................................................................ 44
Note 20 (KRS) – Eksterne gjeldsforpliktelser ......................................................................................... 44
3
-57-
Regnskapsskjema 1A – Driftsregnskapet
Revidert budsjett
2014
Regnskap 2014
Opprinnelig
budsjett 2014
Regnskap 2013
Skatt på inntekt og formue
-1 024 044 056
-1 062 000 000
-1 077 000 000
-1 020 155 578
Ordinært rammetilskudd
-1 509 420 676
-1 496 804 000
-1 501 804 000
-1 424 759 369
-161 233 984
-161 500 000
-160 500 000
-144 527 376
-1 929 616
-1 800 000
-1 800 000
-1 748 165
-56 314 118
-53 500 000
-53 500 000
-50 323 424
-8 324 049
0
0
-8 344 148
-54 639 500
-55 000 000
-69 000 000
-69 898 137
0
0
-61 000 000
-68 008 622
-2 815 905 999
-2 830 604 000
-2 924 604 000
-2 787 764 819
-59 702 092
-76 600 000
-68 200 000
-53 871 087
Skatt på eiendom
Konsesjonskraftsinntekter
Andre generelle statstilskudd
Andre direkte eller indirekte skatter
Ressurskrevende tjenester
Mva komp investeringer
Sum frie disponible inntekter
Renteinntekter og utbytte
Gevinst finansielle instrumenter
-19 427 471
0
0
-15 281 821
Renteutg., provisjoner, andre finansutg.
143 459 087
145 000 000
152 400 000
133 159 187
Tap finansielle instrumenter
Avdrag på lån
Netto finansinntekter/-utgifter
Til ubundne avsetninger
Til bundne avsetninger
1 499 100
0
145 695 856
145 800 000
144 100 000
141 900 307
211 524 480
214 200 000
228 300 000
205 906 586
55 175 680
55 175 680
7 600 000
31 153 030
101 981
0
0
87 807
Bruk av tidligere års mindreforbruk
-55 175 680
-55 175 680
0
-39 153 030
Bruk av ubundne avsetninger
-38 400 000
-37 900 000
-1 100 000
-55 165 101
0
0
0
0
-38 298 019
-37 900 000
6 500 000
-63 077 294
810 000
810 000
61 000 000
54 406 898
-2 641 869 538
-2 653 494 000
-2 628 804 000
-2 590 528 629
2 641 353 662
-515 876
2 653 494 000
0
2 628 804 000
0
2 535 352 949
-55 175 680
Bruk av bundne avsetninger
Netto avsetninger/bruk
Overført til investeringsregnskap
Til fordeling drift
Sum fordelt til drift
Regnskapsmessig mindreforbruk
4
-58-
Regnskapsskjema 1B – Fordeling til driftRevidert budsjett
Sum fordelt til drift
Regnskap 2014
2014
Opprinnelig
budsjett 2014
Regnskap
2013
2 641 869 538
2 653 494 000
2 628 804 000
2 590 528 629
Rådmann
100 Rådmann
Sum rådmannen
7 852 554
7 852 554
10 519 000
10 519 000
8 899 000
8 899 000
15 591 021
15 591 021
4 928 763
16 951 534
11 191 594
16 282 951
67 687 648
1 729 899
6 126 727
124 899 116
5 252 000
17 868 500
11 730 000
16 537 500
68 311 260
2 101 000
6 536 500
128 336 760
5 252 000
18 053 000
11 730 000
16 533 000
68 205 000
2 101 000
6 292 000
128 166 000
1 845 341
16 641 474
11 425 559
16 979 838
67 292 968
2 131 382
7 298 229
123 614 791
Kommuneområde helse og sosial
300 Kommunesjef helse og sosial
1 631 099
310 Enhet bolig og omsorg
2 526 302
320 Enhet helse
123 057 530
330 Enhet forebyggende tjenester
50 317 427
340 Enhet kompetansesenter rus og psykisk helse
46 688 638
350 Enhet helsehuset Sarpsborg
97 825 152
351 Enhet omsorgstjenester Kruseløkka og Tingvoll
122 579 453
352 Enhet omsorgstjenester Tingvoll
0
353 Enhet omsorgstjenester Borgen
85 975 049
354 Enhet omsorgstjenester Valaskjold
43 317 874
355 Enhet omsorgstjenester Haugvoll
81 759 088
356 Enhet omsorgstjenester sentrum
52 690 633
357 Enhet omsorgstjenester Tune
75 430 474
358 Enhet kjøkken og kantine
10 040 902
360 Enhet boveiledning Baterød og Tune
75 102 226
361 Enhet boveiledning sentrum
98 883 769
362 Enhet boveiledning Skjeberg
64 315 164
370 Enhet NAV
162 202 120
Sum kommuneområde helse og sosial
1 194 342 900
1 632 000
7 043 500
123 057 500
50 395 000
48 792 000
100 741 000
119 356 000
0
87 329 000
45 354 000
83 129 000
51 497 000
75 650 000
11 141 000
77 398 000
98 663 000
65 845 000
152 984 000
1 200 007 000
1 632 000
8 300 000
123 053 000
50 395 000
48 467 000
100 741 000
120 416 000
0
88 189 000
40 854 000
83 689 000
51 997 000
77 170 000
11 141 000
77 398 000
98 037 000
65 845 000
149 984 000
1 197 308 000
1 520 020
-1 882 588
122 016 000
47 706 000
48 044 418
99 544 023
70 317 074
74 772 369
76 388 000
25 420 000
79 532 750
50 268 349
52 313 432
10 463 814
73 160 000
92 029 000
59 308 926
151 723 348
1 132 644 935
1 455 000
49 684 000
59 308 000
110 447 000
1 455 000
49 370 000
59 344 000
110 169 000
1 383 516
52 166 979
60 297 830
113 848 325
Kommuneområde samfunn, økonomi og kultur
200 Kommunesjef samfunn, økonomi og kultur
210 Enhet økonomi
220 Enhet kemner
230 Enhet plan og samfunnsutvikling
250 Enhet kultur
260 Byjubileet
270 Enhet eiendom og næring
Sum kommuneområde samf., økonomi og kultur
Kommuneområde HR
400 Kommunesjef HR
410 Enhet arbeidsgiver
420 Enhet kommunikasjon og service
Sum kommuneområde HR
1 373 535
49 684 000
59 110 259
110 167 794
5
-59-
Regnskap 2014
Kommuneområde oppvekst
500 Kommunesjef oppvekst
510 Enhet utvikling oppvekst
511 Enhet PPT
520 Enhet spesialpedagogiske tiltak
530 Enhet barnevern
540 Enhet Norsksenteret
550 Enhet Alvimhaugen barneskole
551 Enhet Borgen barneskole
552 Enhet Grålum barneskole
553 Enhet Hafslund og Navestad barneskoler
554 Enhet Hafslundsøy barneskole
555 Enhet Hannestad barneskole
556 Enhet Hornnes og Ullerøy barneskoler
557 Enhet Jelsnes barneskole
558 Enhet Kurland barneskole
559 Enhet Lande barneskole
560 Enhet Sandesundsveien barneskole
561 Enhet Tindlund barneskole
570 Enhet Sandbakken barne- og ungdomsskole
571 Enhet Varteig barne- og ungdomsskole
580 Enhet Grålum ungdomsskole
581 Enhet Hafslund ungdomsskole
582 Enhet Kruseløkka ungdomsskole
583 Enhet Tindlund ungdomsskole
590 Enhet barnehager Sarpsborg
592 Enhet barnehager Skjeberg
593 Enhet barnehager Tune
594 Enhet barnehager Varteig og Hafslund
Sum kommuneområde oppvekst
Kommuneområde teknisk
600 Kommunesjef teknisk
620 Enhet byggprosjekt
630 Enhet byggservice
640 Enhet kommunal teknikk
650 Enhet byggesak, landbruk og kart
Sum kommuneområde teknisk
Annet
900 Renter og avdrag
910 Reserverte bevilgninger og annet
920 Tap på fordringer
980 Avskrivninger
Sum regnskapstekniske ansvar
Sum fordelt til drift
Regnskapsmessig mindreforbruk
Revidert budsjett Opprinnelig
2014
budsjett 2014
Regnskap
2013
1 731 016
324 932 167
12 134 239
69 822 154
91 991 344
25 516 054
12 583 243
17 619 728
23 742 498
28 900 000
16 785 837
17 883 112
20 488 000
7 892 303
28 064 000
29 677 000
21 884 970
23 053 787
38 786 363
30 319 000
24 629 343
23 247 000
34 251 000
20 638 000
26 186 385
17 454 996
16 534 110
15 378 475
1 022 126 124
1 733 000
315 671 500
12 904 000
66 777 000
93 502 000
26 942 000
11 901 000
17 688 000
23 792 000
28 900 000
16 854 000
18 532 000
20 488 000
7 912 000
28 064 000
29 677 000
21 885 000
23 604 000
39 408 000
30 319 000
24 663 000
23 247 000
34 251 000
20 638 000
26 287 000
17 831 000
16 653 000
15 493 000
1 015 616 500
1 733 000
294 603 000
12 904 000
66 777 000
93 502 000
26 942 000
11 901 000
17 688 000
23 792 000
28 900 000
16 854 000
18 532 000
20 488 000
7 912 000
28 064 000
29 677 000
21 885 000
23 604 000
39 408 000
30 319 000
24 663 000
23 326 000
34 251 000
20 559 000
26 351 000
17 831 000
16 653 000
15 493 000
994 612 000
1 710 127
250 215 017
12 284 894
65 978 854
85 054 396
24 455 604
12 024 237
18 277 827
22 298 883
27 766 343
16 415 000
17 882 274
20 410 825
7 648 958
27 808 000
29 373 869
20 457 224
22 131 000
37 391 974
28 656 628
23 259 497
24 388 324
33 414 620
19 545 266
25 748 975
16 374 910
14 017 125
14 331 946
919 322 597
2 747 448
-2 802 000
163 421 156
5 981 934
11 547 500
180 896 038
3 674 000
-2 802 000
165 612 000
8 703 000
11 547 500
186 734 500
3 674 000
-2 972 000
165 702 000
8 703 000
11 543 000
186 650 000
3 231 848
-1 998 000
161 598 627
2 612 910
10 714 791
176 160 176
226 838
62 181
1 197 065
-416 679
1 069 405
0
833 240
1 000 000
0
1 833 240
0
2 000 000
1 000 000
0
3 000 000
344 694
52 660 314
1 166 099
0
54 171 107
2 641 353 931
2 653 494 000
2 628 804 000
2 535 352 952
515 876
0
0
55 175 680
6
-60-
Regnskapsskjema 2A – Investeringsregnskapet
Note
Revidert budsjett
2014
Regnskap 2014
Opprinnelig
budsjett 2014
Regnskap 2013
Investeringer i anleggsmidler
635 864 649
1 023 116 639
739 370 000
629 064 094
Utlån og forskuttering
123 581 847
130 000 000
130 000 000
99 963 408
Avdrag på lån
126 009 942
238 295 247
127 600 000
401 226 981
7 200 000
40 513 450
Kjøp av aksjer og andeler
5
8 780 035
8 200 000
Avsetninger
6
6 979 324
2 200 000
901 215 797
1 401 811 886
1 004 170 000
1 231 246 185
639 755 415
1 219 001 886
834 470 000
910 410 913
Inntekter fra salg av anleggsmidler
10 928 198
36 400 000
34 200 000
31 840 923
Kompensasjon for merverdiavgift
80 633 412
70 000 000
0
Tilskudd til investeringer
73 448 000
26 600 000
26 600 000
1 738 570
Mottatte avdrag på utlån og refusjoner
70 560 850
40 000 000
40 000 000
65 846 218
2 050 850
0
0
110 000 000
Årets finansieringsbehov
60 478 252
Finansiert slik:
Bruk av lånemidler
Andre inntekter
877 376 726
1 392 001 886
935 270 000
1 119 836 625
11
810 000
810 000
61 000 000
55 008 023
6
23 029 072
9 000 000
7 900 000
56 401 537
901 215 797
1 401 811 886
1 004 170 000
1 231 246 185
0
0
0
0
Sum ekstern finansiering
Overført fra driftsregnskapet
Bruk av avsetninger
Sum finansiering
Udekket/udisponert
7
-61-
Regnskapsskjema 2B – Investering
Investeringsutgift
2014
Kommuneområde SØK
Kultur
Sparta Amfi - kjøleanlegg
Verdensteateret
Rehabilitering av basseng Sarpsborghallen
Oppgradere kunstisbanen
Sarpsborg scene, utbedringer
Sarpsborg stadion tribune/garderobebygg
Nytt kunstgress Sarpsborg stadion
Sarpsborg bibliotek- ventilasjon
Ny friidrettsanlegg Kalnes
Sandbakken idrettsarena
Skateanlegg
Diverse investeringer kultur - opprusting bygg og anlegg
Tilpasninger idrettsbygg
Kulturhus/bibliotek
Ny trase lysløype
Salg av Løypemaskin
Jubileumsgave Sparebankstiftelsen
Kirken
Diverse (inkl tidl inv Ingedal kirke)
Kirkegårdskapasitet, utredning
Brannsikring el-anlegg
Opparbeiding av gravlund Hafslund
Restaurering av grønne arealer og kulturminner
Maskiner og utstyr
Plan og samfunnsutvikling
Kommunedelplan ny bru over Sarpsfossen
Planmidler tverrforbindelse fv.109
Planmidler Vingulmorkveien
Vannmiljø
Eiendom og næring
Salg av kommunal eiendom
Overtagelse av eiendommer fra Borregaard
Kjøp av eiendom BNE
Kjøp av sykehuset
Opparbeidelse næring- og boligfelt Kløvningsten
Opparbeidelse tomter Brusemyrveien
Regulering boligfelt Pipelund/Delås
Regulering boligfelt Maugesten
Regulering Bjørnstadmyra/Tunesenter
Arkivdepot for IKA Østfold ved Skjeberg administrasjonsbygg
Opparbeidelse og ferdigstillelse Guslund
Regulering og utbygging næringsfelt Kampenes/Holteskogen
Ravneberget nybygg
Strategisk oppkjøp og utvikling av eiendom
Kjøp av tomt Rudskogen
Overtakelse av Ungdomshallen
Revidert budsjett
2014 (inkl.
budsjettendringer i
Opprinnelig 2014 og rebevilgning
budsjett 2014
fra 2013)
110 002
201 275
107 009
4 165 105
476 319
3 095 849
2 453 542
13 395 686
100 624
1 520 198
101 790
305 229
191 814
370 000
87 134
500 000
3 800 000
4 000 000
1 500 000
1 000 000
5 000 000
1 000 000
10 000 000
-
49 560
1 529 038
136 875
500 000
700 000
9 000 000
150 000
500 000
5 399 390
-
3 500 000
2 000 000
2 000 000
-
3 320 965
132 775
98 840 025
2 101 481
6 800
109 342
14 251 115
764 968
99 030
8 607 246
595 249
-
97 400 000
14 000 000
500 000
1 000 000
500 000
500 000
6 500 000
2 000 000
600 000
10 000 000
-
322 293
1 326 443
1 200 000
112 887
5 434 021
65 223
4 000 000
3 007 012
19 594 542
1 000 000
6 000 000
1 841 962
1 000 000
12 462 088
200 000
49 560
500 000
700 000
21 739 402
136 875
5 000 000
3 000 000
3 000 000
500 000
559 914
4 990 664
97 400 000
14 000 000
500 000
500 000
500 000
18 370 733
2 000 000
600 000
10 000 000
11 000 000
8
-62-
Investeringsutgift
2014
Kommuneområde helse og sosial
Kompetansesenter rus og psykisk helse
Villa Tindlund psykiatriboliger
Omsorgstjenester
Avdelingskjøkken
PDA(håndholdte terminaler)
Korttidshjelpemidler
Nye moduler Gerica
Korttidshjelpemidler,samhandlingreform
Velferdsteknologi
Valaskjold sykehjem - og omsorgsboliger
Nødstrøm sykehjem
Rehabilitering og oppgradering av Sarpsborg sykehus
Inventar og utstyr
Haugvoll - nytt sykehjem
Forebyggende tjenester
Hannestad servicesenter
Bolig og omsorg
BH- Midlertidig modulbaserte boliger
BH- Overgangsboliger
Boligsosial handlingsplan
Bodalsjordet (12 leiligheter)
BH- Diverse planleggings- og reguleringsarbeid
Boveiledning
12 boliger i bofellesskap Kløvningsten
Aktivitets. for psy. Utviklingshemmede
12 boliger i bofellesskap Værn
55 301
4 500 000
4 239
212 050
797 534
15 314
8 792 839
1 354 013
41 761 842
2 313 517
377 953
5 800 000
2 200 000
25 000 000
3 000 000
6 000 000
40 375
-
3 769 452
2 074 642
8 232 295
203 438
115 915
15 000 000
-
20 399 716
80 888
278 038
16 000 000
5 500 000
-
Kommuneområde HR
Kommunikasjon og service
Kommunedelplan kommunikasjon
Videreutbygging av IKT kommunikasjon
Fornyelse og oppgradering IKT utstyr
Elektroniske tjenester og publikumsservice
IKT som effektiviseringsverktøy
Arbeidsgiver
Videreutvikling av elektroniske personalsystemer
Kommuneområde Oppvekst
Grunnskole, SFO og grunnskoleopplæring for voksne
Rehabilitering av uteområder
Sandbakken skole - utvidelse
Fysisk tilrettelegging
Ventilasjon Kruseløkka skole formingsbygg
Ny sentrumsskole, Sannesundveien
Kapasitetstiltak - skole
Handlingsprogram IKT skoler og barnehager 2013-2017
Barnehage
Forprosjekt nye barnehager
Midlertidige barnehager Tindlund
Barnehagebuss
Sandbakken barnehage-midlertidig
Nye Tindlund barnehage
Rehabilitering av barnehager
Nybygg Vestvold barnehage
Ny permanent barnehage-Sandbakken
Lekeapparater barnehager
Ny barnehage sentrum
Ny Hafslundsøy barnehage
Ny barnehage Skjeberg
Revidert budsjett
2014 (inkl.
budsjettendringer i
Opprinnelig 2014 og rebevilgning
budsjett 2014
fra 2013)
246 550
7 592 029
707 080
3 583 882
2 400 000
2 400 000
7 000 000
1 700 000
4 400 000
246 263
1 000 000
170 000
456 051
501 046
781 624
135 331 002
707 783
5 690 341
150 000 000
12 000 000
500 000
391 204
23 532
251 296
30 503
30 933 864
999 526
43 750
33 926 051
1 775 224
10 927 121
987 490
800 000
30 000 000
6 500 000
27 600 000
16 000 000
11 400 000
7 000 000
4 500 000
4 239
212 050
518 052
1 175 482
300 000
2 935 970
12 375 787
2 200 000
28 809 209
3 000 000
6 000 000
6 000 000
2 000 000
27 599 999
1 000 000
21 917 830
5 939 325
800 881
4 200 000
4 368 987
7 000 000
1 700 000
4 400 000
1 000 000
170 000
485 891
1 474 066
150 000 000
21 636 238
5 629 887
394 404
369 100
253 245
30 503
35 841 791
4 030 952
43 750
34 107 209
699 142
17 376 749
12 302 575
8 951 312
9
-63-
Midlertidig barnehage Hafslundsøy
Oppgradering barnehager (Enheter oppvekst)
IKT-satsing barnehager (Enheter oppvekst)
Barnevern
Oppgradering av familiesenter
Kommuneområde Teknisk
Park
Kulås, vannskulptur-forprosjekt
Kulås Amfi
Brygge og turvei Glengshølen
Opprusting parker - plasser
1000-års stien/innfartsårer
Vann
Kommunedelplan VVA,vann
Forprosjekter vann
Uforutsette prosjekter vann
Nybygg Torsbekkdalen
Vannledningsnett
Ryesvei
Vannforsyning til Nøs, innenfor tomtegrense
Vannforsyning til Nøs, utenfor tomtegrense
Vannledning Øvre Lande/Bakkeli
Vannledningsnett stasjonsbyen(Hasliveien)
Torsbekk- Brevik
Torsbekk - Brevik BT2. separering
Tjueklo-Ravnebergetrehab.vannledning
Sindingsvei vannledning
Vannledning Jelsnes- Furuholmen
Vannledning Baterød- Hasle
Ny Gangbru, vannledning i brua Hafslundsøy-Opsund
Vannledning Guslund- Høk
Vannledningsnett HP 2014-2017
Tekniske installasjoner vann
Baterød vannverk
Forprosjekt trykkøkning Ullerøy
Oppgradering trykkforsterkere vann inkl. Møllergata
Oppgradering høydebasseng
Trykkforsterker Gaupefaret, ombygging av ventilkammer Grålum
Isesjø vannverk
Avløp
Kommunedelplan VVA, andel avløp
Forprosjekt avløpsplan
Uforutsette prosjekter avløp
Nybygg Torsbekkdalen
Tiltak avløp HP 2014-2017
Avløpsnett
Avløpsanlegg Kalnes/Grålum(utenfortomtegrense)
Ledningsnett Stasjonsbyen Hasliveien
Avløpsledning til Nøs, innenfor tomtegrense
Separering Øvre Lande/Bakkeli
Utløpsledning Sannesund
Torsbekk- Brevik
Torsbekk - Brevik BT2. separering
Ny ledning Tarris -Huken
Ryesvei
Sindingsvei separering
Bryggeriet- Hasle
Hasle- Kampenes
Ny Gangbru avløpsledning i brua Hafslundsøy-Opsund
Avløpsledning Sørbybakken
Grålum- Brevikbekken
Baneveien - Nordbergveien
115 639
350 820
1 000 000
-
205 493
-
1 871 202
10 590
2 418 004
48 363
5 600 000
1 400 000
1 200 000
-
950 687
470 692
655 894
1 923 519
-
1 690 367
2 121 644
212 799
3 229 485
253 685
1 641 305
50 382
2 532 916
515 895
1 630 028
31 175
-
20 000 000
71 859
173 532
1 031 913
142 681
2 144 933
1 891 804
1 000 000
950 685
225 843
218 385
1 708 686
-
34 000 000
2 208 447
254 486
260 320
5 817 132
1 698 405
3 054 008
50 395
2 343 613
-1 261 461
21 000
26 564
27 356
321 356
-
-
3 000 000
100 000
5 789 076
2 000 000
1 992 071
524 853
881 729
2 000 000
2 389 962
2 500 000
1 363 632
3 331 752
1 792 852
1 607 629
4 000 000
1 899 910
2 500 000
6 000 000
500 000
2 800 000
7 327
173 532
1 240 821
837 316
5 817 792
1 854 704
615 397
663 967
2 000 000
2 436 821
486 983
1 960 006
12 742 400
6 583 598
2 546 267
1 436 206
2 650 000
5 902 976
4 500 000
1 000 000
4 000 000
2 000 000
10
-64-
Tekniske installasjoner avløp
Forprosjekt stasjonsbyen avløp KP 415
Oppgradering avløpspumpestasjoner
Oppgradering av Alvim renseanlegg
Oppgradering avløpspumpestasjoner inkl. gamle Alvim RA
KP 18 Torsbekkdalen
Avløp spredt bebyggelse
Solberg /Brandstorp trykk avløpsledning
Trykkavløp Øyestad - Høk inkl. pumpestasjon
Trykkavløp Rønneld
Spredt bebyggelse HP 2015-2017
Avfallsbehandling
Nedgravde containere for avfall i sentrum
Gatedalen miljø, gassbrønner
Nybygg Torsbekkdalen,andel renovasjon
Innsamlingav hageavfall (beholdere)
Samferdsel
Etablering av drosjeholdeplass
Sarpsborg nye torg
Sarpsborg torg Forbedringstiltak
Ellipser Sarpsborg torg
Trafikksikkerhetstiltak 2013
Oppgradering av veilys private veier
Bussholdeplass-univer.utform.(belønningsord.)
Utvidelse av kommunal vei Bergheimskogen
Støytiltak
Rehabilitering av p-plasser/p-automater
Bru over Glomma,gang og sykkelvei
Boligsoneparkering plasser og automater
Forskjønnelse ved innfartsårer
Forskjønnelse Torsbekkdalen
Gang sykkelvei Bussterminalen- Sandesund (Storgata)
Oppgradering av kommunale veier
Universell utforming av bysentrum
Universell utforming av bussholdeplasser
Gatelys tiltak og dataprogram
Veidel av hovedplan vann og avløp
Gang og sykkelvei rute 3 sentrum
Gang og sykkelveier inkl. gatelys (Sykkelbyen nedre Glomma)
Gang og sykkelvei rute 3 Hafslundsøy
Trafikksikkerhetstiltak 2014 (trygge skoleveier/fartsbegrensende
Gågate redusert konsept
Gågate inkl. vann og avløp
Brannvesenet
Redningsverktøy
Nytt øvingsområde brannvesen
Verksted og transport
Biler og teknisk utstyr 2013
PDA i biler
Feievesenet biler
Biler maskiner og annet teknisk utsyr
Biler og maskiner, vann og avløp
Biler og maskiner renovasjon
Biler og beredskap brann
Biler og maskiner vei/grønt
Salg av biler og maskiner
Byggesak-landbruk og kart
Utstyr kart og oppmåling
910 373
6 081 032
654 052
214 280
4 000 000
-
4 388 594
63 829
189 462
-
7 000 000
798 205
902 342
909 920
1 000 000
89 821
309 922
833 878
483 283
1 286 591
417 920
1 224 944
269 231
411 373
341 787
3 857 843
11 266 040
250
1 307 057
4 442 069
0
72 652
398 218
0
3 770 433
6 571 014
1 400 000
500 000
2 000 000
15 000 000
2 000 000
1 500 000
1 000 000
3 000 000
11 000 000
1 100 000
900 000
6 000 000
1 000 000
1 500 000
5 000 000
17 000 000
115 051
-
7 815 353
313 770
425 718
7 137 693
1 034 939
309 680
4 488
2 112 728
202 344
120 000
400 000
7 400 000
3 600 000
1 800 000
1 800 000
3 700 000
-
193 450
600 000
902 731
4 000 000
4 842 196
4 303 581
8 000 000
6 359 758
1 900 000
7 000 000
1 088 797
3 000 000
2 251 085
1 000 000
800 000
610 000
645 016
1 393 565
633 807
1 400 000
500 000
4 588 869
26 584 162
2 000 000
3 000 000
11 000 000
3 708 451
900 000
10 652 585
1 000 000
1 500 000
5 000 000
10 000 000
278 498
6 000 000
7 132 427
120 000
400 000
7 400 000
3 600 000
1 800 000
1 800 000
3 700 000
600 000
11
-65-
Byggservice
Rehabilitering - heis, ventilasjon m.m.
Miljøtiltak - oljetanker
Oppgradering av administrasjonsbygg
Utskifting /tilpasning av utelys kommunale bygg
Brannoppgradering
Heiser
Universell utforming kom. bygg
Rehabilitering og sikring av bygg
ENØK Styrings og varslingsanlegg (Kruseløkka, Hafslund og
Ventilasjon og styringsanlegg bygg
Øreavrundning
Sum investeringsutgift
716 396
33 590
12 591 089
1 882 952
486 197
1 238 937
4 948 100
376 157
5 339 077
-10
635 864 648
500
3 500
2 400
9 000
8 000
7 000
000
000
000
000
000
000
737 770 000
718
552
17 059
1 600
3 500
4 296
3 195
9 000
8 000
7 000
843
510
618
000
000
463
854
000
000
000
1 023 116 639
12
-66-
Hovedoversikt – Balanseregnskapet
Note
Regnskap 2014
Regnskap 2013
Eiendeler
9 814 480 970
8 828 604 582
Anleggsmidler
8 318 192 245
7 443 883 181
Faste eiendommer og anlegg
12
3 882 223 804
3 441 521 032
Utstyr, maskiner og transportmidler
12
229 823 748
213 844 978
562 192 768
489 666 115
Utlån
Aksjer og andeler
5
119 392 082
110 521 262
Pensjonsmidler
2
3 524 559 843
3 188 329 794
1 496 288 726
1 384 721 401
220 714 354
223 913 313
Omløpsmidler
Kortsiktige fordringer
Premieavvik
2
304 301 773
229 339 137
Aksjer og andeler
13
429 162 353
12 373 106
Sertifikater
13
0
305 274 671
Obligasjoner
13
0
204 638 837
542 110 245
409 182 337
676 555 637
528 214 527
Kasse, postgiro og bankinnskudd
Egenkapital
Disposisjonsfond
6
155 664 236
153 180 184
Bundne driftsfond
6
76 484 263
79 850 455
Ubundne investeringsfond
6
80 320 858
102 874 491
6
11 543 037
4 563 713
15 598 469
15 598 469
Bundne investeringsfond
Endring i regnskapsprinsipp som påvirker Ak Drift
1)
Endring i regnskapsprinsipp som påvirker Ak Investering
1)
-7 449 345
-7 449 345
515 876
55 175 680
343 878 243
124 420 881
Gjeld
9 137 925 333
8 300 390 055
Langsiktig gjeld
8 581 983 740
7 744 417 454
Regnskapsmessig mindreforbruk
Kapitalkonto
7
Pensjonsforpliktelse
2
4 532 441 825
4 245 639 741
Ihendehaverobligasjonslån
14
582 279 000
582 279 000
Sertifikatlån
14
1 656 270 000
951 800 000
Andre lån
14
1 810 992 915
1 964 698 713
555 941 593
555 972 601
536 152 983
537 703 085
19 788 610
18 269 516
9 814 480 970
8 828 604 582
Kortsiktig gjeld
Annen kortsiktig gjeld
Premieavvik
2
Sum egenkapital og gjeld
Memoriakonti
0
Ubrukte lånemidler
10
607 669 739
424 955 154
-607 669 739
-424 955 154
Andre memoriakonti
Motkonto for memoriakontiene
1)
AK = Arbeidskapital
13
-67-
Økonomisk oversikt – driftsregnskapet
Regnskap 2014
Revidert
budsjett 2014
Regnskap 2013
Driftsinntekter
Brukerbetalinger
Andre salgs- og leieinntekter
Overføringer med krav til motytelse
Rammetilskudd
Andre statlige overføringer
Andre overføringer
Skatt på inntekt og formue
Eiendomsskatt
Andre direkte og indirekte skatter
Sum driftsinntekter
118 072 230
309 490 848
365 565 947
1 510 020 676
70 423 654
4 311 741
1 024 044 056
161 233 984
8 324 049
3 571 487 184
117 400 244
300 273 899
147 648 350
1 496 804 000
62 878 000
403 500
1 062 000 000
161 500 000
3 348 907 993
112 376 740
297 667 443
428 127 559
1 426 201 369
60 884 207
5 304 612
1 020 155 578
144 527 376
8 344 148
3 503 589 032
Driftsutgifter
Lønnsutgifter
Sosiale utgifter
Kjøp av varer og tj som inngår i tj.produksjon
Kjøp av tjenester som erstatter tj.produksjon
Overføringer
Avskrivninger
Fordelte utgifter
Sum driftsutgifter
1 815 095 623
501 288 626
440 419 727
443 860 315
267 521 775
164 641 743
-52 807 024
3 580 020 786
1 720 992 607
508 718 390
405 941 878
431 396 325
199 905 743
0
-53 318 100
3 213 636 843
1 757 323 366
458 129 550
431 469 101
367 131 543
289 986 357
152 949 206
-47 521 430
3 409 467 692
Brutto driftsresultat
-8 533 601
135 271 150
94 121 340
Finansinntekter
Renteinntekter og utbytte
Gevinst på finansielle instrumenter (omløpsmidler)
Mottatte avdrag på utlån
Sum eksterne finansinntekter
61 035 202
19 427 471
1 005 431
81 468 103
76 600 000
0
1 000 000
77 600 000
55 142 587
15 281 821
970 753
71 395 161
143 476 085
1 499 100
145 695 856
1 161 709
291 832 750
-210 364 646
164 641 743
145 000 000
0
145 800 000
900 000
291 700 000
-214 100 000
0
133 179 042
0
141 900 307
759 631
275 838 980
-204 443 820
152 949 206
Netto driftsresultat
-54 256 505
-78 828 850
42 626 726
Interne finanstransaksjoner
Bruk av tidligere års regnsk.m. mindreforbruk
Bruk av disposisjonsfond
Bruk av bundne fond
Sum bruk av avsetninger
55 175 680
52 216 189
36 366 326
143 758 194
55 175 680
64 248 000
15 659 850
135 083 530
39 153 030
65 072 352
25 434 063
129 659 446
810 000
55 175 680
33 000 134
88 985 814
810 000
55 305 680
139 000
56 254 680
55 008 023
32 742 728
29 359 742
117 110 493
515 876
0
55 175 680
Finansutgifter
Renteutgifter og låneomkostninger
Tap på finansielle instrumenter (omløpsmidler)
Avdrag på lån
Utlån
Sum eksterne finansutgifter
Resultat eksterne finanstransaksjoner
Motpost avskrivninger
Overført til investeringsregnskapet
Avsatt til disposisjonsfond
Avsatt til bundne fond
Sum avsetninger
Regnskapsmessig mer/mindreforbruk
14
-68-
Økonomisk oversikt – investeringsregnskapet
Regnskap 2014
Inntekter
Salg av driftsmidler og fast eiendom
Andre salgsinntekter
Overføringer med krav til motytelse
Kompensasjon for merverdiavgift
Statlige overføringer
Andre overføringer
Renteinntekter og utbytte
Sum inntekter
10 928 198
2 050 850
20 389 668
80 633 412
68 448 000
5 000 000
Revidert
budsjett 2014
Regnskap 2013
187 450 128
36 000 000
0
0
70 000 000
26 600 000
0
0
132 600 000
1 738 570
0
110 000 000
163 795 735
Utgifter
Lønnsutgifter
Sosiale utgifter
Kjøp av varer og tj som inngår i tj.produksjon
Kjøp av tjenester som erstatter tj.produksjon
Overføringer
Renteutgifter og omkostninger
Fordelte utgifter
Sum utgifter
3 221 947
1 036 186
544 954 594
0
82 348 886
4 303 037
0
635 864 649
2 370 000
0
997 620 802
0
23 125 837
0
0
1 023 116 639
2 884 181
750 133
549 041 749
17 675
73 543 403
2 826 955
0
629 064 094
Finanstransaksjoner
Avdrag på lån
Utlån
Kjøp av aksjer og andeler
Dekning av tidligere års udekket
Avsatt til ubundne investeringsfond
Avsatt til bundne investeringsfond
Sum finansieringstransaksjoner
126 009 942
123 581 847
8 780 035
0
0
6 979 324
265 351 148
238 295 247
130 000 000
8 200 000
0
2 200 000
378 695 247
401 226 981
99 963 408
40 513 450
0
57 448 053
3 030 199
602 182 091
Finansieringsbehov
713 765 669
1 269 211 886
1 067 450 449
Dekket slik:
Bruk av lån
Salg av aksjer og andeler
Mottatte avdrag på utlån
Overført fra driftsbudsjettet
Bruk av disposisjonsfond
Bruk av bundne driftsfond
Bruk av ubundne investeringsfond
Bruk av bundne investeringsfond
Sum finansiering
639 755 415
0
50 171 182
810 000
475 438
0
22 553 633
0
713 765 669
1 219 001 886
400 000
40 000 000
810 000
0
0
9 000 000
1 269 211 886
910 410 913
0
45 629 976
55 008 023
4 267 039
509 939
51 624 559
0
1 067 450 449
0
0
0
Udekket/udisponert
31 840 923
0
20 216 242
15
-69-
Note 1 – Endring i arbeidskapital
2014
Note
2013
2012
Anskaffelse av midler
4 530 332 013
4 694 820 817
4 000 691 654
Anvendelse av midler
4 601 448 265
4 703 125 399
3 995 678 403
Anskaffelse minus anvendelse
-71 116 252
8 304 582
5 013 251
Endring ubrukte lånemidler
182 714 585
-203 631 913
184 593 974
111 598 333
-211 936 495
189 607 225
Endring kortsiktige fordringer
-3 198 959
-3 564 022
-6 640 807
Endring premieavvik
74 962 636
8 740 434
82 570 638
Endring i arbeidskapital
Endring aksjer og andeler
13
416 789 247
1 301 022
-1 802 470
Endring ihendehaverobligasjoner og sertifikater
13
-509 913 508
193 980 799
158 398 620
132 927 908
-385 821 013
67 381 073
111 567 325
-185 362 780
299 907 054
31 008
-26 573 715
-110 299 829
111 598 333
-211 936 495
189 607 225
0
0
0
Endring betalingsmidler
Sum endring omløpsmidler
Sum endring kortsiktig gjeld
Endring arbeidskapital
Differanse endring i arbeidskapital
16
-70-
Note 2 – Pensjonsforpliktelser
Sarpsborg kommune har kollektiv pensjonsordning i Kommunal Landspensjonskasse (KLP)
som sikrer ytelsesbasert pensjon for de ansatte. For lærere i grunnskolen har kommunen
tilsvarende ordning i Statens pensjonskasse (SPK). Pensjonsordningen omfatter alders-,
uføre-, ektefelle-, barnepensjon samt AFP/tidligpensjon og sikrer alders- og uførepensjon
med samlet pensjonsnivå på 66 % sammen med folketrygden. Pensjonene samordnes med
utbetalinger fra folketrygden.
KLP
PENSJONSKOSTNAD
SPK
2013
2014
149 499 034 165 239 382
41 177 562
41 929 705
+ Rentekostnad av påløpt pensjonsforpliktelse
133 633 527 144 791 348
25 198 283
25 339 485
= Brutto pensjonskostnad
283 132 561 310 030 730
66 375 845
67 269 190
- Forventet avkastning på pensjonsmidlene
126 605 205 130 563 995
19 710 473
20 329 453
= Netto pensjonskostnad (ekskl. adm.)
156 527 356 179 466 735
46 665 372
46 939 737
Nåverdi av årets pensjonsopptjening
+ Sum amortisert premieavvik
2013
2014
19 955 182
22 716 732
-1 065 452
-1 622 566
9 858 581
12 039 063
1 099 627
1 107 548
186 341 119 214 222 530
46 699 547
46 424 719
+ Avregning for tidligere år
+ Administrasjonskostnad
= Samlet pensjonskostnad (inkl. adm.)
Årets netto pensjonskostnad er nåverdien av årets pensjonsopptjening tillagt rentekostnader
av påløpte pensjonsforpliktelser, fratrukket forventet avkastning på pensjonsmidlene. Netto
pensjonskostnad tillagt administrasjonskostnad og sum amortisert premieavvik utgjør samlet
pensjonskostnad.
Premieavvik
Sarpsborg kommune har valgt 7 års amortiseringstid (10 års amortiseringstid i 2013)
KLP
PREMIEAVVIK
Innbet. Premie/tilskudd (ekskl. adm.)
- Netto pensjonskostnad
= Årets premieavvik
SPK
2013
2014
2013
2014
184 142 866
267 882 534
41 094 232
43 985 800
156 527 356
179 466 735
46 665 372
46 939 737
27 615 510
88 415 799
-5 571 140
-2 953 937
17
-71-
Sats for arbeidsgiveravgift (14,1 %)
AGA av premieavviket
AGA av innbet. premie/tilskudd (inkl. adm)
3 893 787
12 466 628
-785 531
-416 505
26 807 120
38 679 566
5 830 347
6 230 999
(arbeidsgivers andel)
Hvis innbetalt premie/tilskudd overstiger netto pensjonskostnad, skal premieavviket inntektsføres og
balanseføres mot kortsiktig fordring. Virkningen i regnskapet blir dermed at det utgiftsføres et lavere
beløp enn den faktiske innbetalte premie/tilskudd, nemlig pensjonskostnaden. Hvis innbetalt
premie/tilskudd er lavere enn netto pensjonskostnad, skal premieavviket utgiftsføres og balanseføres
mot kortsiktig gjeld. Virkningen i regnskapet blir dermed at det utgiftsføres et høyere beløp enn den
faktiske innbetalte premie/tilskudd.
AKKUMULERT OG AMORTISERT PREMIEAVVIK
Akkumulert premieavvik 31.12.13
KLP
SPK
2014
2014
200 998 368
-16 011 846
+ Årets premieavvik
88 415 799
-2 953 937
- Sum amortisert premieavvik
22 716 732
-1 622 566
266 697 435
-17 343 217
3 203 059
-228 782
= Akkumulert premieavvik 31.12.14
AGA av amortisert premieavvik
Balanseførte størrelser
KLP
SPK
Estimat
31.12.2013
Estimat
31.12.2014
Estimat
31.12.2013
Estimat
31.12.2014
3 418 648 871
3 707 135 674
696 332 928
700 756 310
2 694 957 876
3 014 893 736
493 371 908
509 666 097
= Netto forpliktelse (før AGA)
723 690 995
692 241 938
202 961 020
191 090 213
AGA av (balanseført) netto forpliktelse
102 040 430
97 606 113
28 617 504
26 943 720
BALANSEFØRT PENSJONSFORPLIKTELSE
Brutto påløpt pensjonsforpliktelse
- Pensjonsmidler
18
-72-
SPESIFIKASJON AV BRUTTO PENSJONSFORPLIKTELSE UB – ESTIMAT
Brutto pensjonsforpliktelse IB 1.1 samt fisjon/fusjon
KLP
SPK
2014
2014
3 418 648 871
+ Estimatavvik forpliktelse IB 1.1
696 332 928
93 334 825
+ Overførte/mottatte avvik
0
= Faktisk forpliktelse IB 1.1
3 511 983 696
+ Årets opptjening
165 239 382
41 929 705
+ Rentekostnad
144 791 348
25 339 485
- Utbetalinger
114 878 752
- Estimatavvik
62 845 808
= Brutto pensjonsforpliktelse UB 31.12. - Estimat
3 707 135 674
SPESIFIKASJON AV BRUTTO PENSJONSMIDLER UB – ESTIMAT
Brutto pensjonsmidler IB 1.1 – samt fisjon/fusjon
2014
2014
2 694 957 876
+ Estimatavvik midler IB 1.1
36 368 083
+ Overførte/mottatte avvik
0
= Faktisk pensjonsmidler IB 1.1
700 756 310
493 371 908
2 731 325 959
+ Innbetalt premie/tilskudd (inkl. adm.)
- Administrasjonskostnad
279 921 597
45 093 348
12 039 063
1 107 548
- Utbetalinger
114 878 752
+ Forventet avkastning
130 563 995
- Estimatavik
20 329 453
48 021 064
= Brutto pensjonsmidler UB 31.12. – Estimat
3 014 893 736
509 666 097
19
-73-
Forutsetninger
Forutsetninger som ligger til grunn for beregningen i KLP:
ØKONOMISKE FORUTSETNINGER
2013
2014
Årlig avkastning (i %)
5,00
4,65
Diskonteringsrente (risikofri rente i %)
4,00
4,00
Årlig lønnsvekst (i %)
2,87
2,97
Årlig vekst i folketrygdens grunnbeløp (i %)
2,87
2,97
Årlig vekst i pensjonsreguleringen (i %)
2,87
2,97
Forholdstallet fra KMD*
1,10
1,00
* Kommunal- og moderniseringsdepartementet
Andel som tar ut AFP
Uttak fra
62 år
Sykepleiere
33 %
Fellesordningen *
33 %
Fellesordningen **
45 %
* 65 års aldersgrense ** 70 års aldersgrense
Frivillig avgang for Sykepleier- og Tillitsvalgtordning (i %)
Alder (i år)
< 20
20-23
24-25
26-30
31-45
46-50
> 50
Turn-over
20
8
6
6
4
1
0
Fradrag *
-
-
-
0,4
0,2
0,1
-
* Fradragene gjøres for hvert av årene i aldersgruppen
Frivillig avgang for Fellesordning (i %)
Alder (i år)
< 20
20-23
24-29
30-39
40-50
51-55
> 55
Turn-over
20
15
10
7,5
5
2
0
20
-74-
Antall personer i ordningen (per 1.1)
2013
2014
Aktive
3 234
4 031
Oppsatte
2 841
2 675
Pensjonister
2 001
2 103
Forutsetninger som er anvendt i beregningen for SPK:
Økonomiske forutsetninger (i %)
2013
2014
Diskonteringsrente
4,00
4,00
Forventet Lønnsvekst
2,87
2,97
Forventet G-regulering
2,87
2,97
Forventet avkastning
4,35
4,35
Demografiske parametere:
Frivillig avgang (turn-over):
3 % årlig inntil fylte 50 år, 0 % utover dette.
Framtidig uttak av AFP (ved fylte 62 år):50 %
Dødelighet:
K2005
Uførhet:
K1963 (200%)
21
-75-
Note 3 - Kommunens garantiforpliktelser
Borg Havn IKS
Borg Havn IKS
Borg Havn IKS
Borg Havn IKS
Borg Havn IKS
Borg Havn IKS
Borg Havn IKS
Borg Havn IKS
Borg Havn IKS
Borg Havn IKS
Borg Havn IKS
Borg Havn IKS
Borg Havn IKS
Borg Havn IKS
Bergsvingen barnehage
Tuneskipet barnehage
Nygårdshaugen barnehage
Tyrihans barnehage
Tune adm.bygg
Eplehagen bofellesskap/SOBBL
Snarveien barnehage
Inspiria Science Center AS
Inspiria Science Center AS
2014
19 656 250
5 999 920
38 500 000
5 250 000
4 562 500
884 996
3 825 000
1 771 031
4 875 000
4 232 813
4 250 000
4 500 000
5 563 125
4 275 000
1 275 000
1 231 250
1 267 200
1 766 711
275 500
17 412 909
9 117 093
19 000 000
19 636 500
179 127 798
Kommunalbanken
Kommunalbanken
Kommunalbanken
DNB
DNB
DNB
DNB
DNB
DNB
DNB
KLP
KLP
KLP
KLP
Husbanken
Husbanken
Husbanken
Husbanken
KLP
Kommunalbanken
Husbanken
Kommunalbanken
Kommunalbanken
2013 Opphørsår
20 718 750
2033
6 333 260
2032
2034
5 625 000
2028
4 812 500
2027
983 330
2018
4 165 000
2026
2 556 817
2017
5 250 000
2027
4 501 563
2020
4 750 000
2023
5 000 000
2023
6 046 875
2026
4 631 250
2026
1 500 000
2049
1 456 250
2049
1 478 400
2048
1 922 096
2051
594 500
2015
18 470 637
2027
9 473 394
2035
19 000 000
2037
19 636 500
2037
148 906 122
***Kommunen har forpliktet seg gjennom bystyresak 85/13 å stille lånegaranti på kr. 575 mill. kroner
for prosjekter i Bypakka Nedre Glomma. Søknad om godkjennelse av lånegaranti er sendt
Fylkesmannen.
Bypakke Nedre Glomma er vedtatt i 2014 og beregnet låneopptak er i år 2020.
Note 4 – Fordringer og gjeld til kommunale foretak m.m.
Navn
Borg næring og eiendom AS
Greåkerveien 85 AS
Frivilligsentralen
Sum
Fordringer
Gjeld
Kortsiktig
Langsiktig
712 500
712 500
0
50 000
50 000
-134 291
628 209
0
0
0
762 500
-134 291
-134 291
22
-76-
Note 5 – Aksjer og andeler
Navn
31.12.2014
31.12.2013
Egenkapitalinnskudd KLP
60 746 236
52 966 201
100 000
100 000
Sarpsborg Asvo AS
Fjellveien 20 leilighet A. Bjerkholdt
4 000
4 000
Greåkersalen 6 leiligheter Selvaag
73 878
73 878
Innskudd Selvaag 6 leiligheter
21 693
21 693
1 711 000
1 711 000
250
250
Lindesnesgate 43 3 a 500.-
1 500
1 500
O.Haraldsonsgt. 42 b 1 a 4000,-
4 000
4 000
Sandesundsveien 39 1 a 3200.-
3 200
3 200
Hurdalsenteret 1 a 5000.-
5 000
5 000
25 000
25 000
Kulåssentret Blå kors 16 leiligheter
Sandesundsveien 39 1 a 250.-
Peer Gyntveien 34 leilighet nr. 19
Herreperveien 6 leiligheter
10 943
10 943
St. Halvards Plass 8 leiligheter
360 000
360 000
Fritjofsgate borettslag 8 leiligheter
600 000
600 000
Jutulveien 1970
36 000
36 000
Sarpsborg sanitetsforening
80 000
80 000
420 000
420 000
Fritjofsgate trygdeboliger
Halsgate borettslag 8 andeler
800
800
Biblioteksentralen AL
12 300
12 300
Leierett yrkesskolens hybelhus
25 000
25 000
Fasanveien borettslag leil. 29/40
17 964
17 964
10 000 000
10 000 000
Østfold Energi AS
Ørebekk SA 3 a kr 135000
Greåkerveien 85 AS
Borg næring og Eiendom AS
405 000
405 000
4 588 799
4 588 799
1 945 250
1 945 250
33 700 000
33 700 000
Inspiria Eiendom as 10600 a 5.-
53 000
53 000
Høisand Bad AS
90 785
0
1 300 000
300 000
Rekom AS 58 à 500,- 2)
29 000
29 000
Glomma veiprosjekt 12 a 5000.-
60 000
60 000
285 000
285 000
1 097 040
1 097 040
100 000
100 000
Tune Administrasjonsbygg AS
Skjebergkilens Marina AS 1)
Sarpsborg Turist AS
Alarmsentralen Brann Øst AS
Østfoldforskning AS
Nygårdshaugen barnehage 5 a 3000.-
15 000
15 000
1 333 944
1 333 944
Andeler i SOBBL
50 000
50 000
Solheimåsen vannverk
26 000
26 000
Borg Næringsutvikling AS
Ingedal vannverk 3 a 1500.Skjeberg vannverk 5 a 5000.1)
4 500
4 500
50 000
50 000
Sarpsborg kommune kjøpte i 2014 Rakkestad og Eidsberg kommune sine aksjeposter i Skjebergkilens Marina AS.
Kjøpet bestod av 25 aksjer til kr. 40 000,- pr. aksje.
2)
Bystyret vedtok i møtet den 11.12.2014 å selge sine aksjer i Rekom AS. Salget var ikke gjennomført pr. 31.12.14.
I samsvar med § 8 i forskrift om årsregnskap for kommuner verdsettes anleggsmidler til opprinnelig anskaffelseskost. Det
foretas nedskriving til virkelig verdi ved eventuelle vedifall som ikke forventes å være forbigående.
23
-77-
Note 6.1 Avsetninger og bruk av avsetninger
Tekst
Avsetninger
Bruk av avsetninger
Netto avsetning
2014
2013
2012
95 155 138
122 580 721
116 073 912
-111 611 587
-16 456 449
-146 907 952
-24 327 231
-80 120 165
35 953 747
Note 6.2 Avsetning til og bruk av fond
Regnskap 2014
Regulert
budsjett 2014
Opprinnelig
budsjett 2014
Disposisjonsfond
Disposisjonsfond pr. 01.01.14
153 180 184
Avsatt til disposisjonsfond i skjema 1A driftsregnskap
55 175 680
55 175 680
7 600 000
Avsatt til disposisjonsfond i skjema 1B driftsregnskap
0
130 000
130 000
-475 438
0
0
Bruk av disposisjonsfond i skjema 1A driftsregnskap
-38 400 000
-37 900 000
-1 100 000
Bruk av disposisjonsfond i skjema 1B driftsregnskap
-13 816 189
-26 348 000
-9 548 000
Disposisjonsfond pr. 31.12.14
155 664 236
Ubundne investeringsfond pr. 01.01.14
Avsatt til ubundne investeringsfond i investeringsregnskap
102 874 491
0
2 200 000
0
Bruk av ubundne investeringsfond i investeringsregnskap
Ubundne investeringsfond pr. 31.12.14
-22 553 633
80 320 858
-9 000 000
-7 900 000
Bruk av disposisjonsfond i investeringsregnskap
Bundne investeringfond 01.01.14
4 563 713
Avsatt til bundne investeringsfond i investeringsregnskap
6 979 324
Bruk av bundne investeringsfond i investeringsregnskap
Bundne investeringsfond pr. 31.12.14
0
11 543 037
Bundne driftsfond pr. 01.01.14
79 850 455
Avsatt til bundne driftsfond i skjema 1A driftsregnskap
101 981
Avsatt til bundne driftsfond i skjema 1B driftsregnskap
32 898 153
Bruk av bundne driftsfond i investeringsregnskap
0
Bruk av bundne driftsfond i skjema 1A driftsregnskap
0
Bruk av bundne driftsfond i skjema 1B driftsregnskap
Bundne driftsfond pr. 31.12.14
-36 366 326
76 484 263
Samlet avsetning for alle fondstyper
Samlet bruk av avsetning for alle fondstyper
95 155 138
-111 611 587
Netto avsetning
-16 456 449
24
-78-
Bundne fond
Regnskap 2014
18 540 854
-9 064 395
9 476 459
Selvkostfond pr. 01.01.14
Netto avsetning selvkostfond
Selvkostfond pr. 31.12.14
Gavefond pr. 01.01.14
Netto avsetning gavefond
Gavefond pr. 31.12.14
4 522 710
-104 979
4 417 732
Jubileumsgave Sparebankstiftelsen pr. 01.01.14
Netto avsetning
Jubileumsgave Sparebankstiftelsen pr. 31.12.14
0
5 000 000
5 000 000
Avsetninger og bruk av avsetninger i skjema 1B
Regnskap 2014
Kommuneområde SØK:
Disposisjonsfond pr. 01.01.14
Avsatt til disposisjonsfond i skjema 1B
Bruk av disposisjonsfond i skjema 1B
Overført fra drift til investering i skjema 1B
Disposisjonsfond pr. 31.12.14
59 948 446
0
-4 386 830
0
55 400 723
Kommuneområde Helse og sosial:
Disposisjonsfond pr. 01.01.14
Avsatt til disposisjonsfond i skjema 1B
Bruk av disposisjonsfond i skjema 1B
Overført fra drift til investering i skjema 1B
Disposisjonsfond pr. 31.12.14
44 248 161
0
-4 417 411
0
37 713 915
Kommuneområde HR:
Disposisjonsfond pr. 01.01.14
Avsatt til disposisjonsfond i skjema 1B
Bruk av disposisjonsfond i skjema 1B
Overført fra drift til investering i skjema 1B
Disposisjonsfond pr. 31.12.14
6 267 571
0
-644 740
0
5 685 188
Kommuneområde oppvekst:
Disposisjonsfond pr. 01.01.14
Avsatt til disposisjonsfond i skjema 1B
Bruk av disposisjonsfond i skjema 1B
Overført fra drift til investering i skjema 1B
Disposisjonsfond pr. 31.12.14
36 078 119
0
-4 094 491
0
25 781 156
25
-79-
Kommuneområde teknisk:
Disposisjonsfond pr. 01.01.14
Avsatt til disposisjonsfond i skjema 1B
Bruk av disposisjonsfond i skjema 1B
Overført fra drift til investering i skjema 1B
Disposisjonsfond pr. 31.12.14
2 843 814
0
-272 717
0
3 250 240
26
-80-
Note 7 – Kapitalkonto
Balanse 01.01.2014
124 420 881
610 873 313
Salg av fast eiendom
4 839 910
Aktivering av fast eiendom og anlegg
Salg av maskiner/transportmidler
3 451 157
Aktivering av maskiner og transportmidler
Avskrivinger bygg og anlegg
Avskrivning av utstyr, maskiner
122 815 929
41 825 814
Nedskriving av aksjer og andeler
18 741 038
Kjøp av aksjer og andeler
8 870 820
Sosiale utlån
1 203 478
KLP fellesordning og sykepleiere
336 230 049
Utlån formidlingslån
123 581 847
Avdrag eksterne lån
271 705 798
Nedskriving av bygg og anlegg
Salg av aksjer og andeler
Avdrag sosiale lån
1 047 200
Tap sosiale utlån
1 040 289
Avdrag formidlingslån
50 171 182
Tap på formidlingslån
Bruk av midler formidlingslån
123 581 847
Bruk av eksterne lån
516 173 568
KLP fellesordning og sykepleiere
286 802 084
Balanse 31.12.2014
Sum
343 878 243
1 495 627 224
Sum
1 495 627 224
Sarpsborg, 14.02.2015
Unni Skaar
Rådmann
Rune Antonsen
Økonomisjef
27
-81-
ØVRIGE NOTER I HENHOLD TIL GOD KOMMUNAL REGNSKAPSSKIKK (KRS 6)
”Øvrige noter” omfatter noter som ikke er obligatoriske i henhold til lov og forskrift, men som
fremgår av Kommunal regnskapsstandard nr. 6: Foreløpig standard (F) – Noter og
årsberetning. Notene gir utfyllende informasjon til regnskapet.
Note 8 (KRS) – Regnskapsprinsipper og vurderingsregler
Regnskapet er utarbeidet i henhold til Kommunelovens § 48 2. ledd, Forskrift om
årsregnskap for kommuner og fylkeskommuner og god kommunal regnskapsskikk slik dette
fremgår av lov, forskrift og kommunale regnskapsstandarder (KRS).
Regnskapsprinsipper
Årsregnskapet omfatter alle økonomiske midler som disponeres for året, og anvendelsen av
midlene. Alle kjente utgifter, utbetalinger, inntekter og innbetalinger i året er tatt med i
årsregnskapet for vedkommende år, enten de er betalt eller ikke når årsregnskapet avsluttes.
Tilgang og bruk av midler i løpet av året som vedrører kommunens virksomhet fremgår av
driftsregnskapet eller investeringsregnskapet. Regnskapsføring av tilgang og bruk av midler
bare i balanseregnskapet gjøres ikke.
Alle utgifter, utbetalinger, inntekter og innbetalinger er regnskapsført brutto. Dette gjelder
også for interne finansieringstransaksjoner.
For lån er kun den delen av lånet som faktisk er brukt i løpet av året ført i
investeringsregnskapet. Den delen av lånet som ikke er brukt, er registrert som
memoriapost.
I den grad enkelte utgifter og inntekter ikke kan fastsettes eksakt ved tidspunktet for
regnskapsavleggelsen, registreres et anslått beløp i årsregnskapet. Justering i henhold til
eksakt beløp foretas i det påfølgende regnskapsår.
Virkningen av endringer i regnskapsprinsipper i 2008 og senere som påvirker
arbeidskapitalen er ført direkte mot konto for prinsippendringer.
Klassifisering av anleggsmidler og omløpsmidler
I balanseregnskapet er anleggsmidler eiendeler bestemt til varig eie eller bruk for
kommunen. Alle andre eiendeler er omløpsmidler. Anleggsmidler består av varige
driftsmidler, finansielle anleggsmidler og immaterielle eiendeler.
Kontanter, bankinnskudd, markedsbaserte verdipapirer og fordringer knyttet til kommunens
vare og tjenesteproduksjon er omløpsmidler. Normalt vil fordringene forfalle innen ett år.
Markedsbaserte verdipapirer som inngår i en handelsportefølje med sikte på videresalg og
omsettes på børs eller i et regulert marked, samt har god likviditet og eierspredning,
klassifiseres alltid som omløpsmidler. Unntak gjelder for obligasjoner som bystyret på
forhånd har bestemt skal holdes til forfall. Investering i aksjer, andeler, obligasjoner og utlån
med løpetid utover ett år som ikke er finansielt motivert er klassifisert som anleggsmidler.
28
-82-
KRS (F) nr 4 inneholder regler for avgrensningen mellom driftsregnskapet og
investeringsregnskapet. Standarden har særlig betydning for skillet mellom vedlikehold og
påkostning i forhold til anleggsmidler. Hovedregelen er at utgifter som representerer en
standardheving av anleggsmiddelet utover standarden ved tidspunktet for anskaffelsen
utgiftsføres i investeringsregnskapet og aktiveres på anleggsmiddelet i balansen. Utgifter
som påløper for å opprettholde anleggsmiddelets kvalitetsnivå anses som vedlikehold og
utgiftsføres i driftsregnskapet.
Klassifisering av gjeld
Langsiktig gjeld er knyttet til formålene i Kommunelovens § 50 med unntak av
likviditetstrekkrettighet/likviditetslån, jf. Kommunelovens § 50 nr 5. All annen gjeld er
kortsiktig gjeld. Neste års avdrag på utlån inngår i anleggsmidler og neste års avdrag på lån
inngår i langsiktig gjeld.
Vurderingsregler
Omløpsmidler er vurdert til laveste av anskaffelseskost og virkelig verdi. Markedsbaserte
finansielle omløpsmidler er vurdert til virkelig verdi. Utestående fordringer er vurdert til
pålydende med fradrag for forventet tap.
Anleggsmidler er vurdert til anskaffelseskost. Investering i anleggsmidler aktiveres
fortløpende i balansen det året investeringen er foretatt. Avskrivningene starter året etter at
anleggsmiddelet er anskaffet eller tatt i bruk av virksomheten. Anleggsmidler som har
begrenset økonomisk levetid, er avskrevet med like store årlige beløp over levetiden til
anleggsmiddelet. Avskrivningsperiodene er i tråd med § 8 i forskrift om årsregnskap og
årsberetning og varierer fra 5 til 50 år avhengig av beregnet levetid for anleggsmiddelet.
Kommuner og fylkeskommuner kan legge til grunn en kortere avskrivningsperiode for det
enkelte anleggsmiddel, dersom det er åpenbart at den økonomiske levetiden til
anleggsmiddelet er kortere enn de fastsatte avskrivningsperiodene.
Anleggsmidler som er solgt er nedskrevet til 0 i salgsåret. Anleggsmidler som har hatt
verdifall som forventes ikke å være forbigående er nedskrevet til virkelig verdi i balansen.
Nedskrivningen er reversert i den utstrekning grunnlaget for nedskrivningen ikke lenger er til
stede.
Avgrensning mellom drift og investering er gjort i henhold til KRS 4. Som investering regnes:
a) Anskaffelse av eiendeler som er bestemt til varig eie eller bruk (> 3 år), og som er av
vesentlig verdi (> kr 100 000).
b) Påkostning på eksisterende varige driftsmidler, som er av varig og vesentlig verdi.
I tilfeller der kommuner har utgifter til utbedring av bygg og anlegg i forbindelse med
offentlige brannpålegg og HMS-forskrifter er alle bygg/anlegg ansett som en
vurderingsenhet. Arbeid på/utgifter til bygg/anlegg som er fullt avskrevet er ført som
investering.
Opptakskost utgjør gjeldspostens pålydende i norske kroner på det tidspunkt som gjelden
oppstår. Låneomkostninger (gebyrer, provisjoner mv.), samt over- og underkurs er
finansutgifter og inntekter. Over- og underkurs periodiseres over lånets løpetid som kortsiktig
fordring/gjeld etter samme prinsipp som gjelder for obligasjoner som holdes til forfall.
29
-83-
Selvkostberegninger
Innenfor betalte tjenester hvor selvkost er satt som den rettslige rammen for hva kommunen
kan kreve av brukerbetalinger, beregner kommunen selvkost etter retningslinjer gitt av
Kommunal- og moderniseringsdepartementet februar 2014, rundskriv H-3-14. Jfr. note 17.
For de tjenestene kommunen selv har valgt å kreve brukerbetalinger etter selvkostprinsippet
følges samme retningslinjer.
Merverdiavgiftsplikt og merverdiavgiftskompensasjon
Kommunen følger reglene i Lov om merverdiavgift for de tjenesteområdene som er omfattet
av loven. For kommunens øvrige virksomhet kreves merverdiavgiftskompensasjon i henhold
til Lov om kompensasjon av merverdiavgift for kommuner, fylkeskommuner m.m. All
merverdiavgift knyttet til anskaffelser over driftsbudsjettet inntektsføres på det budsjettansvar
hvor anskaffelsen er utgiftsført. All merverdiavgiftskompensasjon knyttet til investeringer er
ført til inntekt i investeringsregnskapet på funksjon 850.
30
-84-
Note 9 (KRS) – Politisk og administrativ organisering m.m.
31
-85-
Kommunen har eierskap i følgende aksjeselskap, interkommunale selskap, kommunale
foretak m.m. som i varierende grad utfører tjenester for kommunen og/eller hvor eierskapet
er historisk eller strategisk betinget:
Kommunale foretak:
Sarpsborg Frivillighetssentral KF
Interkommunale selskaper:
Borg Havn IKS
Driftsassistansen i Østfold IKS
Østfold Interkommunale Arkivselskap IKS
Østfold Kommunerevisjon IKS
Aksjeselskaper:
Alarmsentral Brann Øst AS
AS Høisand Bad
Borg Næring og eiendom AS
Borg Næringsutvikling AS
Greåkerveien 85 AS
Inspiria eiendom AS
Rekom AS
Sarpsborg ASVO AS
Sarpsborg Turist AS
Skjebergkilens Marina AS
Østfold Energi AS
Østfoldforskning AS
Tune administrasjonsbygg AS
Annet:
KLP (gjensidig selskap)
32
-86-
Note 10 (KRS) – Vesentlige poster
Ressurskrevende tjenester
Det statlige tilskuddet til ressurskrevende tjenester for 2014 er estimert til 60 mill. kr. Beløpet
er ført til inntekt i driftsregnskapet på ansvar 820. Det endelige kravet overfor staten
foreligger først etter at regnskapet for 2014 er avsluttet. Avviket mellom estimat og faktisk
utbetaling vil bli inntekts-/utgiftsført i 2015.
Et negativt avvik på 5,0 mill. kr mellom estimat og faktisk utbetaling for 2013 er utgiftsført i
2014.
Estimat for lederlønnsoppgjøret 2014
Lønnsforhandlingene for 2014 som gjelder rådmann, kommunesjefer og enhetsledere
gjennomføres i februar 2015 og kommer til utbetaling samme år. Det er avsatt 1,35 mill. kr til
forhandlingene med utgiftsføring i 2014.
Beregning av pensjon i tilskuddet til ikke-kommunale barnehager
Bystyret vedtok ved behandlingen av 2. tertialrapport 2014 å øke budsjettrammen for tilskudd
til ikke-kommunale barnehager med 21 mill. kr. Økningen skyldtes i hovedsak etterbetaling
på grunnlag av endret pensjonsberegning i tilskuddsberegningen for 2012, 2013 og
prognose for 2014. Endringen skyldes Utdanningsdirektoratets omgjøring av Fylkesmannens
godkjenning av Sarpsborg kommunes beregning av pensjon i tilskuddet til ikke-kommunale
barnehager for 2012. Kunnskapsdepartementet har senere avvist en klage fra Kommunenes
Sentralforbund (KS) på Utdanningsdirektoratets vedtak. Sarpsborg kommune vurderer
sammen med KS mulighetene for en rettslig prøving av saken over for staten. Tilskuddet til
ikke-kommunale barnehager for 2012, 2013 og 2014 er utbetalt med forbehold om at
vedtaket kan bli endret. Økt tilskudd til ikke-kommunale barnehager i 2014 i forhold til
kommunens beregningsmåte utgjør ca. 6,0 mill. kr. For årene 2012 og 2013 utgjør
merutgiften henholdsvis 9,3 og 0,9 mill. kr.
Ubrukte lånemidler
Ubrukte lånemidler vil bli nedjustert med 177,4 mill kr i 2015 som følge av at tilskudd til
investeringer, inntekter på salg av anleggsmidler og momskompensasjon skal gå til
ekstraordinær avdrag på lån. Dette gjennomføres i 2015.
33
-87-
Note 11 (KRS) – Spesifikasjon av vesentlige transaksjoner
Manglende finansiering i investeringsregnskapet
Prosjekter med merforbruk og prosjekter med manglende bevilgning/finansiering i
investeringsregnskapet er finansiert ved bruk av ubrukte lånemidler tilhørende andre
prosjekter.
Erstatning i eldre barnevernssaker
Bystyret vedtok i 2009 at Sarpsborg kommune skulle slutte seg til en felles kommunal
oppreisningsordning i Østfold for personer som har vært utsatt for overgrep eller
omsorgssvikt under barnevernets omsorg før 01.01.93. Østfoldkommunene har sluttet seg til
felles prinsipper og et felles sekretariat for ordningen i fylkeskommunen. Søknadsfristen for
ordningen utløp 01.02.12. Det er ved utløpet av 2014 utbetalt til sammen 46,5 mill. kr fordelt
med 8,8 mill. kr i 2010, 16,9 mill. kr i 2011, 10,3 mill. kr i 2012, 8,9 mill. kr i 2013 og 1,5 mill.
kr i 2014. Alle gjenværende saker ble ferdigbehandlet i 2014.
Engangstilskudd til Inspiria science center AS
Det er tidligere vedtatt å finansiere nedgraving av høyspentkabel ved Inspiria gjennom
overføring av 40,5 mill. kr fra Sarpsborg kommune til Inspiria, jf. bystyresak 47/13. I
forbindelse med dette er det overført kr 38 654 750 til Inspiria. Prosjektet er avsluttet med en
totalkostnad på kr 34 635 427. Kr 4 019 427, som er differansen mellom overført beløp og
totalkostnaden for prosjektet, skulle i utgangspunktet tilbakeføres til kommunen. Bystyret
besluttet i sak 92/14 å bevilge restbeløpet som ekstra kapitaltilførsel/tilskudd til Inspiria.
Selskapet dekker selv kostnader knyttet til ettårsbefaring på nedgravingen anslått til kr
30 000 innenfor tilskuddet.
34
-88-
Note 12 (KRS) – Anleggsmidler
EDB-utstyr, kontormaskiner
Anskaffelseskost 01.01
Årets tilgang
Årets avgang
Anskaffelseskost 31.12
Akk.avskrivninger 31.12
Netto akk. og rev.nedskrivninger
Nedskr. 31.12
Bokført verdi pr. 31.12
Årets avskrivninger
Årets nedskrivninger
Årets reverserte nedskrivninger
Økonomisk levetid
Avskrivningsplan
Anleggs-maskiner Brannbiler, tekniske
mv.
anlegg
Boliger, skoler,
veier
Adm.bygg,
sykehjem mv.
Ikke avskrivbare
anleggsmidler
269 138 588
16 834 430
262 236
285 710 782
183 027 465
21 609 679
0
204 637 144
149 218 976
278 361 753
39 646 061
3 451 157
314 556 657
151 761 086
504 418 389
39 330 377
0
543 748 766
173 709 158
2 669 296 835
317 267 286
4 577 674
2 981 986 447
837 231 578
1 130 372 567
194 926 518
0
1 325 299 085
231 970 533
0
0
55 418 168
19 203 120
0
0
0
0
162 795 571
21 679 389
0
0
370 039 608
22 629 756
0
0
0
0
2 144 754 869
75 008 687
0
0
0
0
1 093 328 552
26 120 791
0
0
5 år
Lineært
0
10 år
Lineært
20 år
Lineært
40 år
Lineært
285 710 782
50 år
Lineært
SUM
5 034 615 597
629 614 351
8 291 067
5 655 938 881
1 543 891 330
0
0
4 112 047 551
164 641 743
0
0
-
Note 13 (KRS) – Markedsbaserte finansielle omløpsmidler
Fordeling pr. aktivaklasse
Aktivaklasse
Anskaffelseskost
Markedsverdi
Periodens
resultatførte
verdiendring
Balanseført verdi
Aksjer og andeler:
Pengemarkedsfond
200 000 000
210 731 877
5 771 739
210 731 877
Obligasjonsfond
165 000 000
206 797 420
10 158 583
206 797 420
Aksjer
Total
19 034 955
11 633 056
-740 050
11 633 056
384 034 955
429 162 353
15 190 272
429 162 353
Plasseringsporteføljens sammensetning er innenfor de rammer for risiko m.m. som
følger av kommunens finansreglement, når det tas hensyn til bystyrets tidligere vedtak om at avvikling
av kommunens langsiktige plasseringer skal skje gradvis.
35
-89-
Note 14 (KRS) Del 1 - Gjeldsforpliktelser - Investeringslån
Långiver
Kommunalbanken
Kommunalbanken
Kommunalbanken
Sertifikatlån
Sertifikatlån
Sertifikatlån
Sertifikatlån
Sertifikatlån
Obligasjonslån
Sum lån
Hovedstol
177 132 212
520 963 840
475 766 400
383 000 000
300 000 000
268 800 000
350 000 000
354 470 000
582 279 000
3 412 411 452
Forfall
17.03.2025
09.08.2029
12.03.2029
05.03.2015
03.03.2015
06.02.2015
13.11.2015
13.05.2015
22.10.2018
Rentetype
Nibor
Nibor
Nibor
Nibor
Nibor
Nibor
Nibor
Nibor
Nibor
Rente
1,86 %
2,03 %
2,00 %
1,622 %
1,79 %
1,72 %
1,69 %
1,93 %
2,08 %
Renteforfall
16.03.2015
09.02.2015
11.03.2015
05.03.2015
03.03.2015
06.02.2015
13.11.2015
13.05.2015
21.01.2015
Alle lån løper med flytende rente.
Sarpsborg kommune har bundet renten på deler av låneporteføljen ved bruk av rentebytteavtaler.
Dette er gjort for å ha mest mulig forutsigbare renteutgifter for gjeldsporteføljen.
Strategi for fordeling mellom fast og flytende rente fremgår av finansreglementet for Sarpsborg kommune.
Sarpsborg kommune har i løpet av 2014 ikke hatt problemer med å få finansiert sine investeringer.
Låneporteføljen er innenfor de rammer som følger av finansreglementet for Sarpsborg kommune.
Note 14 (KRS) Del 2 – Gjeldsforpliktelser – Formidlingslån
Långiver
Husbanken
Husbanken
Husbanken
Husbanken
Husbanken
Husbanken
Husbanken
Husbanken
Sum lån
Hovedstol
190 130 856
48 177 721
1 477 698
87 918 354
2 731 324
102 872 363
86 813 669
117 008 478
637 130 463
Forfall
01.04.2032
01.08.2029
01.05.2021
01.04.2033
01.06.2035
01.04.2038
01.10.2043
01.08.2044
Type lån
Startlån
Startlån
Særvilkår
Startlån
Startlån
Startlån
Startlån
Startlån
Rentetype
Flytende
Flytende
Flytende
Fast
Flytende
Flytende
Flytende
Flytende
Rente
Renteforfall
2,182 %
01.01.2015
2,182 %
01.01.2015
1,182 %
01.01.2015
2,869 %
01.04.2022
2,188 %
01.01.2015
2,188 %
01.01.2015
2,188 %
01.01.2015
2,188 %
01.01.2015
36
-90-
Note 14 (KRS) Del 3 – Gjeldsforpliktelser – Rentebytteavtaler
Motpart
Nordea
Nordea
Nordea
Nordea
DnB NOR
DnB NOR
DnB NOR
DnB NOR
DnB NOR
Danske Bank
Danske Bank
Danske Bank
Danske Bank
Danske Bank
Danske Bank
Danske Bank
Sum
Hovedstol pr.
31.12.2014
135 000 000
210 700 000
150 700 000
675 000 000
75 000 000
85 000 000
104 000 000
200 000 000
100 000 000
180 000 000
180 000 000
30 000 000
420 000 000
420 000 000
230 000 000
650 000 000
3 845 400 000
Sarpsborg kommune
Startdato Forfallsdato
betaler
26.07.2011 26.07.2021
4,51 %
15.12.2005 15.12.2015 3 års NOK CMS + 0,60 %
15.12.2005 15.12.2015
3 mnd. NIBOR
04.01.2016 04.01.2021 5 års NOK CMS + 0,50 %
15.02.2010 13.02.2017
4,865 %
15.05.2008 14.11.2016
5,3505 %
28.09.2009 28.09.2015
5,655 %
16.11.2009 16.12.2019
4,485 %
01.12.2011 01.12.2016
4,54 %
16.06.2010 16.03.2018
3,665 %
16.06.2010 16.03.2019
3,775 %
16.06.2010 16.03.2016
3,43 %
18.05.2015 18.05.2021
4,55 %
18.05.2016 18.05.2021
4,63 %
31.08.2011 31.08.2016
3,36 %
01.02.2012 01.02.2025
3,65 %
Motparten
Betaling Rentemetode
betaler
Kvartalsvis
A/360
3 mnd. Nibor
Kvartalsvis
30/360
3 mnd. Nibor - 0,10 %
Kvartalsvis
A/360
3 mnd. Nibor + 0,75 %
Kvartalsvis
A/360
3 mnd. Nibor + 1,18 %
Kvartalsvis
A/360
3 mnd. Nibor
Kvartalsvis
A/360
3 mnd. Nibor
Kvartalsvis
A/360
3 mnd. Nibor
Kvartalsvis
A/360
3 mnd. Nibor
Kvartalsvis
A/360
3 mnd. Nibor
Kvartalsvis
A/360
3 mnd. Nibor
Kvartalsvis
A/360
3 mnd. Nibor
Kvartalsvis
A/360
3 mnd. Nibor
Kvartalsvis
A/360
3 mnd. Nibor
Kvartalsvis
A/360
3 mnd. Nibor
Kvartalsvis
A/360
3 mnd. Nibor
Kvartalsvis
A/360
3 mnd. Nibor
Betaling Rentemetode
Kvartalsvis
A/360
Kvartalsvis
A/360
Kvartalsvis
A/360
Kvartalsvis
A/360
Kvartalsvis
A/360
Kvartalsvis
A/360
Kvartalsvis
A/360
Kvartalsvis
A/360
Kvartalsvis
A/360
Kvartalsvis
A/360
Kvartalsvis
A/360
Kvartalsvis
A/360
Kvartalsvis
A/360
Kvartalsvis
A/360
Kvartalsvis
A/360
Kvartalsvis
A/360
37
-91-
Note 14 (KRS) Del 4 – Beregning av minste tillatte avdrag
2014
Betalt avdrag driftsregnskap
145 695 856
Sum lån 01.01.2014
Formidlingslån - Husbanken 01.01.2014
Lån med i vekting
3 554 252 588
-567 322 321
2 986 930 267
Sum bokført verdi anleggsmidler 01.01.2014
Ikke avskrivbare anleggsmidler 01.01.2014
Sum bokført verdi avskrivbare anleggsmidler
3 655 366 011
-269 138 588
3 386 227 423
Sum årets avskrivninger
164 641 743
Kontrollgrense:
2 986 930 267
Langsiktig gjeld
_____________ *
Betalte avdrag:
164 641 743 =
Årets avskrivninger
145 227 518
145 695 856
3 386 227 423
Bokført verdi anleggsmidler
Avdrag 2014
Regnskap
Kontrollgrense
Budsjett
Avvik
kontrollgr regnskap
145 695 856
145 227 518
145 800 000
468 338
38
-92-
Note 15 – Rentesikring
Risiko som sikres
Renterisiko
Type sikring
Kontantstrømsikring
Sikringsobjekt
Kommunens samlede gjeldsportefølje for investeringslån hvor kommunen betaler flytende
Nibor 3 måneder eller flytende rente med tilsvarende fiksingsrisiko.
Gjeldsportefølje for investeringslån per 31.12.2014
Investeringslån
Hovedstol
Lånerente
Renteterm. Avdrag
inkl.
pr.
år
pr.
år
Endelig forfall
Rentemetode margin
Produkt
RenteMargin regulering Rente-terminer
NKB 20090542
177 132 212
17.03.2025
4
0
A/360
1,86 %
NIBOR 3 mnd.
40 bp
16.03.2015 16/3, 16/6, 16/9 og 16/12
NKB 20090674
520 963 840
09.08.2029
4
0
A/360
2,03 %
NIBOR 3 mnd.
40 bp
09.02.2015
NKB 20090848
475 766 400
12.03.2029
4
0
A/360
2,00 %
NIBOR 3 mnd.
40 bp
11.03.2015 12/3. 12/6. 12/9 og 12/12
Sertifikatlån
383 000 000
05.03.2015
1
0
A/365
1,622 %
05.03.2015
Sertifikatlån
300 000 000
03.03.2015
1
0
A/365
1,79 %
03.03.2015
Sertifikatlån
268 800 000
06.02.2015
1
0
A/365
1,72 %
06.02.2015
Sertifikatlån
350 000 000
13.11.2015
1
0
A/365
1,69 %
13.11.2015
Sertifikatlån
354 470 000
13.05.2015
1
0
A/365
1,93 %
Obligasjonslån
582 279 000
22.10.2018
4
0
A/360
2,08 %
9/2, 9/5, 9/8 og 9/11
13.05.2015
NIBOR 3 mnd.
45 bp
21.01.2015 21/1, 21/4, 21/7 og 21/10
Sum investeringslån 3 412 411 452
Sikringsinstrument
Kommunens samlede portefølje av rentebytteavtaler.
Portefølje av renteswapper
Motpart
Nordea
Nordea *, **
Nordea *, **
Nordea, **
DNB
DNB
DNB
DNB
DNB
Danske Bank
Danske Bank
Danske Bank
Danske Bank
Danske Bank
Danske Bank
Danske Bank
Sum
Hovedstol
per 31.12.2014
Startdato
135 000 000
26.07.2011
210 700 000
15.12.2005
150 700 000
15.12.2005
675 000 000
04.01.2016
75 000 000
15.02.2010
85 000 000
15.05.2008
104 000 000
28.09.2009
200 000 000
16.11.2009
100 000 000
01.12.2011
180 000 000
16.06.2010
180 000 000
16.06.2010
30 000 000
16.06.2010
420 000 000
18.05.2015
420 000 000
18.05.2016
230 000 000
31.08.2011
650 000 000 01.02.2012.
3 845 400 000
Forfallsdato
Sarpsborg kommune
betaler
26.07.2021
4,510 %
15.12.2015 3 års NOK CMS + 0,60%
15.12.2015
3 mnd. NIBOR
04.01.2021 5 års NOK CMS +0,50%
13.02.2017
4,865 %
14.11.2016
5,3505 %
28.09.2015
5,655 %
16.12.2019
4,485 %
01.12.2016
4,540 %
16.03.2018
3,665 %
16.03.2019
3,775 %
16.03.2016
3,430 %
18.05.2021
4,550 %
18.05.2021
4,630 %
31.08.2016
3,360 %
01.02.2025
3,650 %
Betaling
Rentemetode
Motparten
betaler
Renteregulering
Betaling
Rentemetode
Kvartalsvis
Kvartalsvis
Kvartalsvis
Kvartalsvis
Kvartalsvis
Kvartalsvis
Kvartalsvis
Kvartalsvis
Kvartalsvis
Kvartalsvis
Kvartalsvis
Kvartalsvis
Kvartalsvis
Kvartalsvis
Kvartalsvis
Kvartalsvis
A/360
30/360
A/360
A/360
A/360
A/360
A/360
A/360
A/360
A/360
A/360
A/360
A/360
A/360
A/360
A/360
3 mnd. Nibor
3 mnd. Nibor - 0,10%
3 mnd. Nibor + 0,75%
3 mnd. Nibor +1,18%
3 mnd. Nibor
3 mnd. Nibor
3 mnd. Nibor
3 mnd. Nibor
3 mnd. Nibor
3 mnd. Nibor
3 mnd. Nibor
3 mnd. Nibor
3 mnd. Nibor
3 mnd. Nibor
3 mnd. Nibor
3 mnd. Nibor
26.01.2015
15.12.2015
15.12.2015
04.01.2016
13.02.2015
16.02.2015
29.12.2014
16.03.2015
02.03.2015
16.03.2015
16.03.2015
16.03.2015
18.05.2015
18.05.2016
27.02.2015
02.02.2015
Kvartalsvis
Kvartalsvis
Kvartalsvis
Kvartalsvis
Kvartalsvis
Kvartalsvis
Kvartalsvis
Kvartalsvis
Kvartalsvis
Kvartalsvis
Kvartalsvis
Kvartalsvis
Kvartalsvis
Kvartalsvis
Kvartalsvis
Kvartalsvis
A/360
A/360
A/360
A/360
A/360
A/360
A/360
A/360
A/360
A/360
A/360
A/360
A/360
A/360
A/360
A/360
* Disse nedtrappes med kr 2.508.333,33 hver 3. måned frem til forfall
** Rentebytteavtaler knyttet opp mot VAR-porteføljen (Vann, Avløp og Renovasjon)
Formålet med sikringen
Sarpsborg kommune har per 31.12.14 stor grad av rentesikring på sine investeringslån.
Formålet med rentesikring er forutsigbare årlige rentekostnader. Sikringen samsvarer med
rentesikringsstrategi i Finansreglementet som gjaldt frem til 06.11.2014. Bystyret vedtok i
november 2014 et nytt rentestyringsprinsipp. Prinsippet går ut på at kommunen i fremtiden
skal ta større egenrisiko i forvaltningen av sin investeringsgjeld ved at en større andel av
gjelden har flytende rente. Samtidig skal det bygges opp et buffer rentefond for bedre å tåle
svingninger i markedsrenten. En stor andel av kommunens lånegjeld er i dag bundet til fast
39
-93-
rente gjennom rentebytteavtaler. Avtalene er av ulik størrelse, har ulike betingelser og ulik
løpetid. I praksis vil det det flere år før størstedelen av gjelden er over på flytende rentevilkår.
Rentebinding og bruk av sikringsinstrumenter fremgår av pkt. 10.5 i finansreglement for
Sarpsborg kommune.
Gjennom bystyrets vedtak på ny rentestrategi skal vektet gjenværende rentebinding på den
renteeksponerte delen av kommunens investeringsgjeld beregnet per 31.12 ved siste
regnskapsår være mellom 0 og 2 år. Som følge av at kommunen på tidspunktet for endring
av reglementet hadde stor grad av rentebinding på sine investeringslån, vil gjennomsnittlig
rentebinding på den renteeksponerte delen av kommunens investeringsgjeld i en
overgangsperiode på noen år være over 2 år. Tidshorisonten vil være avhengig av fremtidige
låneopptak og nedbetaling på eksisterende investeringsgjeld.
Sikringseffektivitet
Sikringseffektiviteten vurderes som høy selv om det foreligger datomessige avvik mellom de
enkelte låns og renteswappenes fiksingstidspunkter. Renteswappenes hovedstol
korresponderer med en andel av Nibor-basert gjeld som er antatt å være tilstede i hele
renteswappenes løpetid.
40
-94-
Note 16 (KRS) – Vesentlige forpliktelser
Husleiekontrakter
Sarpsborg kommune har tre leieavtaler med en gjenstående løpetid på 10 år eller mer og
uten rett til oppsigelse. Dette gjelder bofellesskapene Kurland, Eplehagen og Valaskjold.
Samlet leiebeløp utgjorde i 2014 8,6 mill. kr.
Byggekontrakter
Kommunen har forpliktelser knyttet til byggekontrakter som overstiger de bevilgninger som
fremgår av årsbudsjettet. Årsaken er at de årlige bevilgningene til et prosjekt er knyttet til når
det forventes at utgiftene påløper, mens kontraktene inngås for hele byggeprosjektet
uavhengig av om prosjektet gjennomføres over ett eller flere år.
Erstatning – barnevernssak
Sarpsborg kommune er varslet om søksmål for unnlatt inngripen fra barnevernstjenesten.
Kommunens ansvar er begrenset oppad til kr 100 000.
Sarpsborg kommune er varslet om søksmål for påståtte feilhandlinger og utvist passivitet fra
barnevernstjenesten og skolen. Kommunens ansvar i saken er begrenset oppad til kr
100 000.
41
-95-
Note 17 (KRS) – Beregning av gebyrfinansierte selvkosttjenester
Kommunen har for regnskapsåret 2014 fulgt de retningslinjer som er anbefalt av Kommunal- og moderniseringsdepartementet
februar 2014, Rundskriv H-3/14.
Oversikten viser at for tjenestene hvor det er vedtatt selvkost så har vannforsyning, avløp og renovasjon pr. 31.12.14 avsatte fondsmidler. Feiing og
slam har et uindekket underskudd som kan dekkes inn ved framtidige overskudd.
Resultatet for 2014 viser følgende tall:
Bygge- og
Regulering
eierseksjoneri
s-planer
ng
Alle tall i 1.000 kr
Vannforsyning
Direkte kostnader
31 007
42 866
35 839
5 173
1 926
14 423
14 066
6 108
Indirekte kostnader
2 473
2 413
3 054
1 352
723
543
712
704
Kapitalkostnader
19 423
28 161
1 455
175
0
Sum kostnader
52 903
73 440
40 348
6 700
2 649
14 966
14 778
6 812
Gebyrinntekter
-54 920
-59 140
-36 323
-6 324
-1 973
-1 855
-9 627
-4 570
Andre inntekter
-406
-1 295
-5 171
-392
-416
-744
-1 349
-510
Sum inntekter
-55 326
-60 435
-41 494
-6 716
-2 389
-2 599
-10 976
-5 080
-2 423
0
-1 146
-16*
0
Resultat (overdekning)
Resultat (underdekning)
Avløp Renovasjon
Feiing
Slam
Kart og
oppmåling
0
0
0
13 005
0
0
260
12 367
3 802
1 732
Dekningsgrad i %
104,6
82,3
102,8
100,2
90,2
17,4
74,3
74,6
Selvkostfond pr. 01.01.14
2 340
14 992
1 210
0
0
0
0
0
Avsatt til selvkostfond
2 423
0
1 146
0
0
0
0
0
0
13 005
0
0
0
0
0
0
Renter tilført selvkostfondet
95
228
48
0
-3
0
0
0
Selvkostfond pr. 31.12.14
Fremførbart underskudd
4 858
2 215
2 404
0
0
263
0
0
0
Bruk av selvkostfond
* Fondsavsetning foretas i 2015 regnskap
Gjennomsnittsrenten som er benyttet ved beregningen for 2014 er 2,68%.
42
-96-
Note 18 (KRS) – Årsverk, ytelser til ledende personer og godtgjørelse
til revisor
Antall årsverk m.m.
2012
Fast
ansatte
Andel
K/M i %
Årsverk
Andel
K/M i %
Kvinner
Menn
3 145
761
80,5
19,5
2 397
667
78,2
21,8
2013
Totalt Kvinner
3 906
3 064
2014
Menn
Totalt
Kvinner
Menn
Totalt
3 162
749
3 911
3 284
807
4 091
80,8
19,2
80,3
19,7
2 448
662
2 525
707
78,7
21,3
78,1
21,9
3 110
3 232
Lønn. honorar m.v. til rådmann og ordfører
2014
Lønn, honorar m.v. til rådmann
1 281 562
Lønn, honorar m.v. til ordfører
988 437
Godtgjørelse til revisor og utgifter til drift av sekretariat for kontrollutvalget
Sarpsborg kommuner er medeier i Østfold Kommunerevisjon IKS. Selskapet leverer alle
revisjonstjenester til kommunen. For 2014 er det utbetalt til sammen kr 2 156 230 i honorar til
revisor. Størrelsen på honoraret fastsettes årlig av representantskapet i selskapet innenfor
rammen av gjeldende avtale mellom eierkommunene.
I tillegg er det utbetalt kr 332 000 til Østfold Kontrollutvalgssekretariat (ØKUS) for drift av
sekretariatfunksjon for kommunens kontrollutvalg.
43
-97-
Note 19 (KRS) – Forhold ved regnskapsårets slutt
Konkurs i Borg Innovasjon AS
Selskapet er under konkursbehandling. Kommunens eierandel i selskapet er
regnskapsmessig nedskrevet til kr 0. Konkursboet forventes avsluttet i 2015.
Nytt rentestyringsprinsipp
Bystyret vedtok i sak 83/14 et nytt prinsipp for rentestyring av kommunens investeringsgjeld
med større vekt på egenrisiko og mindre vekt på rentebinding. I saken ble det vedtatt å
omdisponere 7,0 mill. kr fra kommunens generelle disposisjonsfond til et eget
rentebufferfond. Beløpet vil bli regnskapsført i 2015 som en overføring mellom to
fondsposter.
Note 20 (KRS) – Eksterne gjeldsforpliktelser
Kommunen har ikke gjeldsforpliktelser gjennom kommunale foretak, interkommunale
samarbeid m.v. som er en del av kommunen som rettssubjekt og hvor kommunen som følge
av dette svarer fullt ut for foretakets gjeld.
For oversikt over kommunens egne gjeldsforpliktelser vises det til note 14 til regnskapet.
44
-98-
Årsrapport 2014
Sarpsborg kommune
-99-
ÅRSRAPPORT 2014 – SARPSBORG KOMMUNE
Innholdsfortegnelse
RÅDMANNENS FORORD ................................................................................................................... 4
SAMFUNNSRESULTATER ................................................................................................................. 5
Demografi ........................................................................................................................................... 5
Innsatsområder i samfunnsplanen....................................................................................................... 6
ØKONOMISK RESULTAT................................................................................................................. 21
Måltavle økonomi ............................................................................................................................. 21
Økonomisk oversikt drift .................................................................................................................. 22
Netto driftsresultat ............................................................................................................................ 22
Frie inntekter og finansielle poster.................................................................................................... 24
Netto lånegjeld i prosent av brutto driftsinntekter ............................................................................ 25
Spesifikasjon av driftsinntekter og driftsutgifter............................................................................... 26
Økonomisk resultat per kommuneområde ........................................................................................ 27
Investeringsregnskapet...................................................................................................................... 28
Fondsbeholdninger............................................................................................................................ 29
Rådmannens internkontroll............................................................................................................... 30
MEDARBEIDERRESULTATER ........................................................................................................ 32
Måltavle medarbeider ....................................................................................................................... 32
Rekruttering og omstilling. ............................................................................................................... 32
Inkluderende arbeidsliv..................................................................................................................... 32
Medarbeiderundersøkelsen ............................................................................................................... 34
Skader og HMS avvik....................................................................................................................... 35
Uønsket deltid ................................................................................................................................... 35
Kompetanseutvikling ........................................................................................................................ 36
Lærlinger og kvalifisering til fagarbeider ......................................................................................... 36
Likestilling og mangfold................................................................................................................... 37
KOMMUNEOMRÅDE HELSE OG SOSIAL ..................................................................................... 41
Strategiske prosesser......................................................................................................................... 41
Økonomi ........................................................................................................................................... 42
Måltavle ............................................................................................................................................ 44
KOMMUNEOMRÅDE OPPVEKST ................................................................................................... 48
Strategiske prosesser......................................................................................................................... 48
Økonomi ........................................................................................................................................... 50
Måltavle ............................................................................................................................................ 52
KOMMUNEOMRÅDE SAMFUNN, ØKONOMI OG KULTUR ...................................................... 55
Strategiske prosesser......................................................................................................................... 55
Økonomi ........................................................................................................................................... 60
Måltavle ............................................................................................................................................ 62
2
-100-
ÅRSRAPPORT 2014 – SARPSBORG KOMMUNE
KOMMUNEOMRÅDE HR.................................................................................................................. 64
Strategiske prosesser......................................................................................................................... 64
Økonomi ........................................................................................................................................... 65
Måltavle ............................................................................................................................................ 65
KOMMUNEOMRÅDE TEKNISK ...................................................................................................... 69
Strategiske prosesser......................................................................................................................... 69
Økonomi ........................................................................................................................................... 70
Måltavle ............................................................................................................................................ 71
RÅDMANN.......................................................................................................................................... 73
Strategiske prosesser......................................................................................................................... 73
Økonomi ........................................................................................................................................... 73
VEDLEGG: INVESTERINGSOVERSIKT ......................................................................................... 74
3
-101-
ÅRSRAPPORT 2014 – SARPSBORG KOMMUNE
RÅDMANNENS FORORD
Sarpsborg kommune har et svakt økonomisk resultat for 2014. Sviktende skatteinntekter har medført
at kommunen har tæret hardt på tidligere oppsparte reserver. Dette er en alvorlig situasjon.
Kommunen må i årene som kommer lykkes i å redusere driftsutgiftene så mye at regnskapene viser
overskudd og at reservene bygges opp igjen. Det vil være krevende.
Kommunen har ved utgangen av 2014 en investeringsgjeld på 3,4 milliarder kroner. Det medfører at
en betydelig del av inntektene går med til å betale renter og avdrag. Dermed blir det mindre igjen å
bruke på tjenester som for eksempel skole og omsorg.
Sarpsborg kommune har flere ganger tidligere vist evne til å gjøre de grepene som kreves for å
komme gjennom vanskelige situasjoner. Jeg har tro på at kommunen vil håndtere også de
utfordringene vi nå står ovenfor. Men det vil ikke kunne skje uten vesentlige endringer i tjenestene,
noe som vil være merkbart både for medarbeidere og innbyggere.
Samtidig handler ikke 2014 for Sarpsborg kommunes del bare om dårlig økonomi. Det er også en
kommune som ruster for framtiden. To store, moderne barnehager ble i løpet av året åpnet på
henholdsvis Sandbakken og Tindlund. En ny sentrumsskole er i rute og vil være i bruk fra kommende
skoleår. Dette er viktig for på lengre sikt å kunne gi barn og unge gode tilbud.
Et blikk på hvordan verden rundt oss har vært i 2014 gjør det viktigere enn noen gang at kommunen
jobber med å forebygge holdninger og farlig atferd blant ungdom. Dette gjør mange av kommunens
medarbeidere hver eneste dag, som lærere, barnehagemedarbeidere eller helsesøstre. Den innsatsen
mange lag og foreninger gjør er også av uvurderlig betydning. Det er samtidig hyggelig å registrere at
Sarpsborg trekkes fram som en foregangskommune i arbeidet med å hindre radikalisering av unge
mennesker.
Sarpsborg kommune skal, på tross av økonomiske utfordringer, medvirke til en positiv utvikling av
Sarpsborg-samfunnet. Tidlig i 2014 ble det fattet vedtak om å ruste opp byens gågate og anlegge et
nytt Kulås amfi. På høsten ble begge disse arbeidene igangsatt. Det handler både om å gi byen et varig
løft, og å klargjøre den for tusenårsjubileet i 2016.
Kommunen har også satset på byselskapet som i 2014 fikk navnet «isarpsborg». Dette er også viktig
både for å gjøre byen mer attraktiv på lengre sikt, og for å skape et byjubileum som vil gjøre
sarpingene stolte og engasjerte. Sarpingene har all grunn til å glede seg til jubileumsåret 2016.
Jeg takker medarbeidere, ledere, politikere og tillitsvalgte for innsatsen i 2014!
Sarpsborg, mars 2015
Unni Skaar
Rådmann
4
-102-
ÅRSRAPPORT 2014 – SARPSBORG KOMMUNE
SAMFUNNSRESULTATER
Innenfor samfunnsområdet ser vi først på den demografiske utviklingen og deretter på utviklingen for
aktuelle indikatorer knyttet til målene i kommuneplanens samfunnsdel.
Demografi
Sarpsborg har hatt en betydelig befolkningsvekst over en årrekke. Veksten de senere årene skyldes i
hovedsak tilflytting, særlig fra ikke-vestlige land. Andel eldre over 80 år i kommunen er høyere enn
landsgjennomsnittet. Figuren under viser en vekst i aldersgruppen 67 år og eldre. Befolkningsveksten
i 2014 (0,25 prosent) var imidlertid svakere enn foregående år. Det er vanskelig å forklare dette og
vite om det er tilfeldig eller en nedgang som vil vedvare.
Sarpsborg - Folkemengde 1. januar og endringer i kalenderåret (Kilde SSB)
Folkemengde
Fødselsoverskudd i
Nettoinnflytting i
Folketilvekst i
1. januar
kalenderåret
kalenderåret
kalenderåret
2004
49 423
-12
352
330
2005
49 753
31
327
362
2006
50 115
98
390
478
2007
50 593
46
422
460
2008
51 053
147
512
670
2009
51 723
171
264
436
2010
52 159
67
594
646
2011
52 805
100
423
528
2012
53 333
80
299
363
2013
53 696
56
306
363
2014
54 059
18
104
133
2015
54 192
5
-103-
ÅRSRAPPORT 2014 – SARPSBORG KOMMUNE
Innsatsområder i samfunnsplanen
VISJON
Sarpsborg - der barn og unge lykkes
Identitet
Sarpsborgs innbyggere skal være stolte og engasjerte
Slik vil vi ha det!




Sarpsborg skal oppleves som en kultur-, idretts- og
aktivitetsby
Sarpsborg skal ha spennende og allsidige jobbmuligheter
Sarpsborg sentrum skal være attraktivt og levende
Sarpsborg skal være en attraktiv by å bosette seg i for
barnefamilier
Kommunens egen identitetsundersøkelse fra 2012 viser at en del sarpinger opplever en sterk
tilhørighet til byen sin. Det er mange elementer som kan beskrive Sarpsborgs identitet som sted for
innbyggerne. Fotball og hockey tilbyr for eksempel identitet, tilhørighet og stolthet for mange.
Fossen og Borregård er en annen «identitetsmarkør», noe folk forbinder med Sarpsborg. Aktivitetene i
forbindelse med byjubileet i 2016 vil kunne dyrke og styrke «Sarpsborgsidentiteten» for innbyggerne
i kommunen. Identiteten knyttet til sted vil alltid endre seg over tid og få ulike betydninger i ulike
livsfaser.
Sarpsborg kommune har i de senere år brukt Nærings-NM og Attraktivitetsbarometeret fra
Telemarksforskning i evalueringen av Identitets- og omdømmearbeidet. Nærings-NM måler vekst og
utvikling i lokalt næringsliv, mens attraktivitetsbarometeret måler kommuners attraktivitet som steder
å flytte til og bosette seg, korrigert for arbeidsplassutviklingen og innvandring.
Sarpsborg 2003-2012
Arbeidsmarkedsintegrasjon
Befolkningsstørrelse
Bostedsattraktivitet
Arbeidsplassvekst
Nabovekst
Relativ flytting
1,2
1
0,8
0,5
0,6
0,4
0,3
0,6
0,1
0,1
0,1
0,2
0,1
0,4
0,3
0,3
0,3
0,3
0,3
0,4
0,4
0,4
0,4
0,1
0,1
0,1
0,1
0,1
0,1
0,1
0,1
0,1
0,4
0,2
0
0,1
-0,1
-0,2
-0,4
2012
2011
-104-
2010
6
2009
2008
2007
2006
2005
2004
2003
Kilde: Telemarksforskning 2014
ÅRSRAPPORT 2014 – SARPSBORG KOMMUNE
Rapporten som Telemarksforskning la fram i 2014 viser en utvikling for Sarpsborg sin del som gir
grunn til bekymring. Den sorte, stiplede linjen viser den relative flyttingen, dvs. nettoflytting
fratrukket den nasjonale nettoinnvandringen. Det er tydelig at den har vært nedadgående siden 2003.
Denne er så dekomponert i faktorer som skyldes arbeidsplassvekst, befolkningsstørrelse, nabovekst og
arbeidsmarkedsintegrasjon. På den måten ser man hva som har ført til at flyttemønsteret har vært slik
det har vært.
Fram til 2006 var bostedsattraktiviteten i stor grad med på å øke det relative flyttetallet i Sarpsborg.
Bostedsattraktiviteten har derimot avtatt, og den var negativ i 2012.
Det at Sarpsborg er en forholdsvis stor by har hatt en positiv effekt på den relative flyttingen hvert år
siden 2003. Arbeidsmarkedsintegrasjonen kan forklare en liten del av den relative nettoflyttingen.
Arbeidsmarkedsintegrasjonen har hatt en positiv effekt på nettoflyttingen.
Arbeidsplassveksten har spesielt siden 2009 hatt en negativ effekt på nettoflyttingen til Sarpsborg.
Naboveksten har ikke hatt mye å si for den relative flyttingen til Sarpsborg, men den har i noen
perioder hatt en svak negativ effekt på den relative flyttingen.
Det er befolkningsstørrelsen og arbeidsmarkedsintegrasjonen som over tid har hatt en jevn og positiv
effekt på den relative flyttingen til Sarpsborg. Tilflytting som kun kan forklares med at Sarpsborg
oppfattes som et godt sted å bo, har hatt avtakende betydning de siste årene.
Attraktivt og levende sentrum
Fokus på bedre bymiljø og arbeidet med urbane kvaliteter og grønn byutvikling har fått større
oppmerksomhet i Sarpsborg de siste 4-5 årene. «Forbausende byfest» ble arrangert for andre gang i
2014. Byfesten er et bidrag til å sette fokus på bymiljøet, sosiale møteplasser og alternativ bruk av
byen. Befolkningen ble også invitert til å si sin mening om utviklingen i Sarpsborg. Kommunen
legger rammene for arrangementet og samarbeider med lokalt næringsliv, frivillige lag og
organisasjoner. Formålet er å skape opplevelser, viten, liv og oppmerksomhet om mulig bruk og
utvikling av Sarpsborg sentrum.
Våren og høsten 2014 ble det gjennomført en innbyggerundersøkelse i fire utvalgte soner i Sarpsborg
for å kartlegge innbyggernes selvopplevde levekår. Innbyggere i to soner med gode levekår (Bakkeli
7
-105-
ÅRSRAPPORT 2014 – SARPSBORG KOMMUNE
og Hevingen) og to soner med levekårsutfordringer (Fram-Grina og Gamlebyen) ble intervjuet.
Figuren under viser resultater fra to sentrumsnære soner som utgjør østre bydel.1 Dette er soner med
levekårsutfordringer.
Et av spørsmålene gikk på kvaliteter ved nærmiljøet, og flest i de to sentrumssonene oppgir at det
beste ved å bo i sentrum er at alt man trenger er i nærheten. Videre viser undersøkelsen at de som bor
i sentrum i stor grad bruker fasilitetene i sentrum. Figuren under viser at mange som bor i sentrum
benytter seg av kafeer, parker i sentrum og turområdet, samt andre fasiliteter knyttet til sentrum.
Hvilke tilbud benytter du deg av:
20
15
10
5
Fram-Grina
Annet
Parker i
gangavstand
Bibliotek
Kafeer
Konserter/teater
Kino
Turområder
Svømming
Treningsstudio
0
Gamlebyen
Verdiskaping
Sarpsborg skal ha et allsidig og konkurransedyktig næringsliv med høy kompetanse
og spennende jobbmuligheter
Slik vil vi ha det!



Sarpsborg skal ha spennende og allsidige jobbmuligheter
Næringslivet og kommunen skal være attraktiv for faglært
arbeidskraft og arbeidskraft med høyere utdanning
Næringslivet og kommunen skal tilby arbeid til alle grupper av
arbeidssøkende
Sysselsetting, pendling, arbeidsledighet og uførepensjon
Sysselsatte – inn og utpendling
Figuren under viser det totale antallet personer som pendlet ut av Sarpsborg og inn til Sarpsborg i
perioden mellom 2001 og 2012. I hele denne perioden har det vært et større antall personer som har
pendlet ut av kommunen enn inn. Større utpendling enn innpendling betyr at Sarpsborg har
underskudd på arbeidsplasser. Underskuddet har gått noe ned de siste tre årene. Både inn- og
utpendlingen har økt siden 2001.
1
Kilde: Levekårsrapporten 2014, innbyggerundersøkelsen 2014
8
-106-
ÅRSRAPPORT 2014 – SARPSBORG KOMMUNE
I 2012 var det 9 625 personer som var bosatt i Sarpsborg som jobbet i en annen kommune, mens det
var 8 012 personer som var bosatt utenfor Sarpsborg men som jobbet her.
12000
9625
10000
8012
7686
8000
6000
5951
4000
Utpendling
Innpendling
2000
0
2012
2011
2010
2009
2008
2007
2006
2005
2004
2003
2002
2001
Kilde: Telemarksforsking
Arbeidsmarkedsintegrasjon
Arbeidsmarkedsintegrasjon er et mål for hvor sterkt arbeidsmarkedet på et sted er integrert med
arbeidsmarkedet utenfor stedet gjennom inn- og utpendling. Dette måles ved å legge sammen den
prosentvise andelen av de sysselsatte på stedet som pendler ut med andelen av arbeidsplassene på
stedet som det pendles inn til. Arbeidsmarkedsintegrasjonen i Sarpsborg er rangert forholdsvis lavt
blant kommunene i Østfold, men som vi ser av rangeringsnumrene (figuren under) til de fleste
kommunene i Østfold, har de en arbeidsmarkedsintegrasjon som er blant de beste i landet. Dette er en
stor fordel for mange kommuner i Østfold. Arbeidsmarkedsintegrasjonen i Sarpsborg er bedre enn i
Fredrikstad og Halden, men dårligere enn i Moss. Arbeidsmarkedsintegrasjonen har økt i nesten alle
kommuner i Østfold i den siste tolvårsperioden. Det betyr at Østfolds innbyggere pendler mer i 2012
enn i 2000.
9
-107-
288198172136128110 82 75 70 67 66 54 53 23 22 19 13 5
ÅRSRAPPORT 2014 – SARPSBORG KOMMUNE
Hobøl
131,0
Råde
124,6
120,8
Rygge
Våler (Østfold)
118,3
Spydeberg
118,3
Moss
99,0
Askim
98,9
Skiptvet
93,9
Aremark
93,8
Eidsberg
92,3
89,3
Trøgstad
86,7
Hvaler
79,4
Rømskog
Sarpsborg
73,6
Rakkestad
71,5
63,6
Marker
58,1
Fredrikstad
2012
2000
44,4
Halden
0
20
40
60
80
100 120 140
Kilde: Telemarksforsking
Pendling fra Sarpsborg (bostedskommune) til diverse andre kommuner
Figuren til høyre viser antall personer som pendlet
fra Sarpsborg til de åtte største
utpendlingskommunene i 2000, 2004, 2008 og
2012.
4 585
Fredrikstad
1 254
Oslo
778
Halden
I 2012 var det 4 585 personer som pendlet fra
Sarpsborg til Fredrikstad. Antallet har økt siden
2000.
631
Moss
Råde
Det var 1 254 personer som pendlet fra Sarpsborg til
Oslo og det var 778 personer som pendlet til Halden
i 2012.
Rakkestad
366
2008
292
2004
2000
283
Rygge
103
Vestby
Videre er det noen hundre som pendlet til
henholdsvis Moss, Råde, Rakkestad og Rygge.
2012
0
1000
2000
3000
4000
Kilde: Telemarksforsking
Utvikling i arbeidsplasser
I 2012 var det 16 050 arbeidsplasser i privat sektor i Sarpsborg. Det er en økning på ca. 500 fra 2000.
Det var 7 043 arbeidsplasser i offentlig sektor i 2012. Det er 1165 flere enn i år 2000. Privat sektor
utgjorde 69,5 prosent av arbeidsplassene i Sarpsborg i 2012. Andelen er omtrent like stor som andelen
på landsbasis. På landsbasis utgjør privat sektor 70 prosent av arbeidsplassene. Antall arbeidsplasser i
Norge økte med 14,4 prosent fra 2000 til 2012. I Østfold var økningen 9,3 prosent, og i Sarpsborg 8,2
prosent i samme periode. Utviklingen i Østfold og Sarpsborg var ganske lik utviklingen på landsbasis
i perioden mellom 2003 og 2008, men etter dette har de ikke klart å holde helt tritt med utviklingen på
landsbasis.
10
-108-
5000
ÅRSRAPPORT 2014 – SARPSBORG KOMMUNE
Antall registrerte arbeidsledige i Sarpsborg. Kilde: SSB.
prosent.
Per desember 2014 utgjør
arbeidsledigheten i Sarpsborg
3,8 prosent for menn og 3,1
prosent for kvinner.
Sett under ett er 3,4 prosent
av arbeidsstyrken
arbeidsledig. Tilsvarende tall
for Norge er 2,7 prosent.
Unge uførepensjonister
Kartet viser andel unge uførepensjonister i alderen 18 til 44 år. Andelen unge uførepensjonister
varierer i kommunen fra 1,4 til 7,6 prosent. Det er sonene Gamlebyen, Fritznerbakken og KurlandVest som har de største utfordringene. Andelen for Sarpsborg er 3,9 prosent. Fra 2012 har det vært en
liten nedgang i andelen unge uførepensjonister på 0,7.
Kilde: Levekårsrapport 2014
11
-109-
ÅRSRAPPORT 2014 – SARPSBORG KOMMUNE
Nærings NM
Telemarksforskning utarbeider hvert år en rapport for NHO som kalles Nærings-NM. Kommunene
rangeres etter hvor næringslivet gjør det best, på en skala fra 1 til 428. Regionene rangeres fra 1 til 83.
Rangeringen er basert på bedriftenes vekst og lønnsomhet, nyetableringer og næringslivets relative
størrelse. Sarpsborg er i Nærings-NM 2014 rangert på 78. plass. Det er betydelig bedre enn i 2013, da
Sarpsborg var rangert som nr. 116..
Nærings NM 2014 – totalrangering, utvalgte østfoldkommuner
Navn
Nærings NM 2014 Lønnsomhet
Vekst
Nyetablering
Halden
207
260
317
44
Moss
232
259
292
151
Sarpsborg
78
157
195
93
Fredrikstad
57
172
201
54
Hvaler
330
230
259
227
Askim
49
49
221
45
Eidsberg
211
21
347
311
Rakkestad
229
65
312
337
Råde
266
289
367
85
Rygge
43
178
171
11
Størrelse
193
148
153
144
395
240
140
129
195
172
Personer
30 132
31 308
54 059
77 591
4 386
15 430
11 323
7 974
7 104
15 101
Kilde: NHO, Nærings NM
Nyetablering: Sarpsborg scorer relativt høyt på nyetableringer. Den langsiktige virkningen av
nyetableringer blir viktig for fornyelse i lokalt næringsliv. Rangeringen bygger på etableringsfrekvens
og vekst i antall foretak.
Lønnsomhet: Bedriftene i Sarpsborg scorer ikke veldig høyt på lønnsomhet, men bedre enn ved
forrige måling. God lønnsomhet er en betingelse for bedriftenes eksistens og vekst, og sunn
næringsutvikling. Rangeringen bygger på tall som måler lønnsomhet og egenkapital i bedriftene.
Vekst: Sarpsborg scorer dårligst på vekst av de fire rangeringsområdene. For å holde tritt med
befolkningsveksten og behovet for økt privat og offentlig velferd, har alle lokalsamfunn behov for et
voksende næringsliv. Rangeringen bygger på tall for omsetningsvekst og vekst i verdiskaping.
Størrelse: Rangeringen bygger på tall som beskriver andelen private arbeidsplasser i kommunen. Når
det gjelder andelen arbeidsplasser i privat sektor, ligger Sarpsborg forholdsvis lavt i forhold til resten
av landet. Arbeidsplasser i privat sektor er viktig for bl.a. å opprettholde og videreutvikle et attraktivt
lokalsamfunn.
Nærings NM 2014 – Totalrangering østfoldregionene
Region
Nærings NM 2014
Lønnsomhet
Vekst
Nyetableringer
Størrelse
Nedre Glomma
23
26
38
11
48
Halden
54
54
66
5
63
Indre Østfold
51
14
59
35
75
Mosseregionen
52
52
61
15
58
Kilde: NHO, Nærings NM
Nedre Glomma-regionen er rangert på 23 plass av 82 regioner. Plasseringen er betydelig bedre når det
gjelder vekst (38. plass) enn i fjor (68. plass). Nedre Glomma gjør det også bra når det gjelder
nyetableringer (11. plass). På de 10 første plassene kommer Stavangerregionen, Bergensregionen,
Øvre Romerike, Trondheimsregionen, Lillehammerregionen, Dalane, Hamarregionen, Oslo,
Vestviken og Sunnhordaland.
12
-110-
ÅRSRAPPORT 2014 – SARPSBORG KOMMUNE
Levekår
Barn og unge skal motiveres til utdanning for å møte framtidens utfordringer.
Sarpsborg skal være en by som fremmer likeverd og inkludering
Slik vil vi ha det!


Sarpsborg skal ha et helhetlig læringsløp med høy kvalitet
fra barnehage til videregående skole
Helsefremmende og forebyggende tiltak skal ha en sentral
plass i arbeidet for å bedre levekår
Innbyggerne skal ha mulighet til å leve et meningsfylt liv
uavhengig av funksjonsevne
Sarpsborg skal ha et variert kultur- og fritidstilbud for alle
Levekårene skal bedres og levekårsforskjeller skal utjevnes
Sarpsborg skal ha trygge, attraktive og levende bo- og nærmiljøer




Utdanning
Forskning viser klare sammenhenger mellom foreldrenes sosioøkonomiske status og elevenes
skoleresultater. Familiebakgrunn kan forklare omtrent 30 % av forskjellene i karakterer mellom
enkeltelever på grunnskolenivå (Hægeland m.fl. 2004/2010). Foreldrenes utdanningsnivå har
betydning for sannsynligheten for å fullføre videregående opplæring og for elevenes skolefaglige
prestasjoner.
Leseferdigheter, 5. klasse2
Andelen 5.-klassinger som er på laveste mestringsnivå i lesing er høyere enn i landet som helhet.
Skoleår
2011/12
2012/13
2013/14
Hele landet
24,7
27,6
24,2
Østfold
26,5
31,3
28,3
Sarpsborg
30,9
33,9
32,9
Moss
23,4
25,6
24,2
Halden
25,7
32,9
27,1
Tallene viser at Sarpsborg har flere elever på laveste mestringsnivå enn gjennomsnittet både i Østfold
og i landet i 2011/12 og 2012/13 og 2013/14.
Figuren på neste side viser andelen 21-29-åringer som har begynt på videregående utdanning og ikke
fullført i løpet av 5 år. Kartet viser at det er store geografiske forskjeller innen kommunen. De østre
bydeler, Brevik-Alvim, Sandesund-Greåker og Bede-Navestad er områder hvor en høy andel ikke
fullfører videregående skole.
2
Kilde: Utdanningsdirektoratet (Nasjonale prøver)
13
-111-
ÅRSRAPPORT 2014 – SARPSBORG KOMMUNE
I Sarpsborg er det 30 % som ikke fullfører videregående skole (2014). Andelen med videregående
eller høyere utdanning er lavere enn i landet forøvrig. Resultater viser imidlertid positiv utvikling fra
siste år. Elevundersøkelsen viser at den sosiale trivselen er meget høy i Sarpsborgskolen.
Alle elever har ifølge § 9a i opplæringsloven rett til et godt fysisk og psykososialt miljø som fremmer
helse, trivsel og læring. Undersøkelser viser at elevenes opplevelse av læringsmiljøet har stor
betydning for deres motivasjon, innsats og prestasjoner.
Mobbing3
Sarpsborg
Sjeldnere enn
hver 14. dag eller
aldri
Utsatt for
mobbing
93
Norge
Utsatt for
mobbing
minst hver
14. dag
7
N
Sjeldnere enn
hver 14. dag eller
aldri
1638
93
Utsatt for
mobbing
minst hver
14. dag
7
N
42470
Resultatene viser at forekomsten av mobbing i Sarpsborgskolen ikke skiller seg fra landet for øvrig.
Helse




Forventet levealder for menn er lavere enn i landet forøvrig
Andelen med psykiske symptomer og lidelser er høyere
Vaksinasjonsdekningen er bedre
Andelen 5. klassinger som er på laveste mestringsnivå i regning er høyere enn i landet som helhet
og i fylket.
Andelen unge i alderen 15-29 år som har psykiske symptomer/lidelser er høyere enn landet som
helhet men lavere enn snittet for fylket.

3
Kilde: Ungdata
14
-112-
ÅRSRAPPORT 2014 – SARPSBORG KOMMUNE
Sarpsborg har en svært god
vaksinasjonsdekning.
Vaksinasjonsdekning MMR (%)
98
96
94
92
90
2006-2010
2 år
9 år
Hele landet
2 år
9 år
Østfold
2 år
9 år
Sarpsborg
2008-2012
4
Andelen 9-åringer som er fullvaksinert
mot meslinger, røde hunder og kusma
(MMR) i prosent av alle 9-åringer,
gjennomsnittet for femårsperioden 20082012. I Sarpsborg er 96 prosent vaksinert,
i Østfold er 95 prosent vaksinert og
gjennomsnittet for landet er 94,9.
Tabellen under viser at Sarpsborg har flere årsverk helsesøster per 10.000 barn i alderen 0-5 år enn
gjennomsnitt for Østfold og noen kommuner i KOSTRA gruppe 13.
Årsverk av helsesøstre pr. 10 000 innbyggere 0-5 år, prosent
År
2010
Hele landet
53,3
Østfold
52,4
Sarpsborg
55,5
Moss
42
Halden
48,1
Fredrikstad
44,2
Drammen
53,4
Horten
**
Porsgrunn
54,6
2011
55,6
56,2
59,7
43,1
50,2
46,6
58,6
**
54,5
2012
57
56,6
63,1
48,8
50,9
44,7
56,7
**
61,3
Merket *: Har ikke KOSTRA tall
Sarpsborg kommune har 4.200 elever i barneskolen og 5,35 årsverk helsesøstre. Det er 9,4 årsverk
under normen. I videregående skole er det 3.000 elever og 3,75 årsverk helsesøstre. Det er 3,75
årsverk under normen. Antall årsverk i ungdomsskolen er omtrent som normen. Det samme gjelder
årsverk i helsestasjonene (0-5 år).
Sosialt miljø og nærmiljø
Det er menn i arbeid som deltar mest i organisasjonslivet, deretter kvinner i arbeid. Deltakelsen er
økende med alderen. Ungdata5 viser videre at det er større andel gutter enn jenter, som er aktive i lag
og foreninger. Figuren under viser andel som har vært med på aktiviteter, møter eller øvinger i ulike
foreninger minst én gang sist måned. Ungdataundersøkelser viser at det er lavere
organisasjonsdeltakelse i Sarpsborg enn i landet for øvrig.
4
5
Kilde: Befolkningsoversikt – Helsetilstand og påvirkningsfaktorer i Sarpsborg 2014
Kilde: Ungdata 2013. Spørreundersøkelse gjennomført på alle ungdomsskolene.
15
-113-
ÅRSRAPPORT 2014 – SARPSBORG KOMMUNE
Sarpsborg
Norge
Aktiv i
fritidsorganisasjon
57
65
Ungdata viser videre at det er større andel gutter enn jenter, som er aktive i lag og foreninger. Figuren
under viser andel som har vært med på aktiviteter, møter eller øvinger i ulike foreninger minst én
gang sist måned, fordelt etter kjønn.
I UNGdata undersøkelsen gikk et av spørsmålene utpå hvorvidt ungdommen er fornøyde med
lokalmiljøet sitt. I Sarpsborg svarte 66 prosent at de er litt eller svært fornøyde med lokalmiljøet.
Sarpsborg
Fornøyd ed
lokalmiljøet
Norge
Misfornøyd/verken
eller
Litt/svært
fornøyd
N
Misfornøyd/verken
eller
Litt/svært
fornøyd
N
34 %
66 %
1 615
31 %
69 %
41 350
Økonomi
Andelen barn med enslig forsørger er høyere enn i landet som helhet. Andelen barn (0-17 år) som bor
i husholdninger med lav inntekt er også høyere enn i landet som helhet. Lav inntekt defineres her som
under 60 % av nasjonal medianinntekt.6
6
Kilde: Folkehelseprofilen 2014
16
-114-
ÅRSRAPPORT 2014 – SARPSBORG KOMMUNE
Levekårsrapporten 2014 viser at det er stor variasjon innad i kommunen når det gjelder barn som
lever i lavinntektsfamilier. 12 prosent av barn og unge under 18 år lever i husholdninger med en
samlet inntekt på mindre enn 60 prosent av medianinntekten. Medianinntekten for Sarpsborg er på kr
298.800. Fordelt på sonenivå er variasjonen stor. På Hevingen lever 3,3 prosent av barn og unge u/ 18
år i lavinntektsfamilier, mens det i Fram-Grina er 55,6 prosent. 7
Miljø
Alle i Sarpsborg skal være miljøbevisste og delta i en felles miljødugnad for framtida
Slik vil vi ha det!





7
Sarpsborg skal ha miljøvennlige bo-, transport- og arbeidsforhold
Sarpsborgsamfunnet skal ha lavt energiforbruk og bruke fornybar
energi
Sarpsborgsamfunnet skal produsere lite avfall og være gode på
gjenvinning
Sarpsborg skal sikre seg mot skadevirkninger som følge av
klimaendringer
Sarpsborg skal forvalte naturressursen på en miljøvennlig måte.
Kilde: Levekårsrapport 2014
17
-115-
ÅRSRAPPORT 2014 – SARPSBORG KOMMUNE
Framtidens byer
Sarpsborg kommune har i perioden 2008-2014 deltatt i programmet Framtidens byer. Framtidens byer
har vært et samarbeid mellom staten og de 13 største byene i Norge med formål å redusere
klimagassutslippene, og gjøre byene bedre å bo i. Deltagelsen har uten tvil styrket kommunens klimaog miljøarbeid og bidratt til at bymiljø har fått større fokus – sett opp mot tradisjonelt miljøvern.
Programmet har bidratt til mer samarbeid på tvers av sektorer - både offentlig og privat. Framtidens
byer har vært en god møteplass og arena for inspirasjon, kunnskapsdeling og erfaringsutveksling
mellom byene. Ved hjelp av stimuleringsmidler har Framtidens byer også bidratt til økt
gjennomføringsevne. Sarpsborg og Fredrikstad har vært sett på som ”tvillingbyer” i Framtidens byer,
med til sammen over 130 000 innbyggere. Et nært samarbeid om klimatiltak er naturlig og nødvendig.
Samferdsel
I august 2013 inngikk Østfold fylkeskommune, Sarpsborg kommune og Fredrikstad kommune avtale
med samferdselsdepartementet om belønningstilskudd til bedre kollektivtransport og mindre bilbruk
for perioden 2014-2017. Hovedmålet er at trafikkveksten skal tas med kollektivtransport, sykkel og
gange. Trafikkregistreringer kan tyde på at veksten i trafikk i Nedre Glomma er i ferd med å flate ut.
De seneste årene har veksten (målt i årsdøgntrafikk) ligget mellom to og fire prosent. For 2014 viser
målinger at veksten var på 1,1 prosent.
Belønningstilskuddet ble i 2014 blant annet brukt til å øke tilbudet på Glommaringen. Dette har
bidratt til positive passasjertall for 2014 med en vekst på 13 prosent. For de øvrige bussrutene er det
en nedgang i 2014 på 0,8 prosent. I alt reiste 3 088 074 passasjerer med de øvrige bussrutene i Nedre
Glomma.
Tabell: Antall busspassasjerer med Glommaringen per år.
Årlig antall passasjerer med Glommaringen for
perioden 2006-2014
År
Pass. per år
Vekst (%)
2006
696 500
10,3
2007
870 600
25,0
2008
1 025 000
17,7
2009
1 062 700
3,7
2010
1 112 500
4,7
2011
1 162 275
4,5
2012
1 178 298
1,4
2013
1 222 231
3,7
2014
1 379 376
12,9
18
-116-
ÅRSRAPPORT 2014 – SARPSBORG KOMMUNE
I Sarpsborg er det to tellesløyfer (Borregaardsbakken og Tune kirke) som foretar kontinuerlig
registrering av antall syklende. Antall syklister som har passert disse punktene har økt med mellom
fem og åtte prosent fra 2013 til 2014 (se tabell under). For disse punktene har veksten i bruk av sykkel
vært større enn veksten i bruk av bil. Tallene viser en økning, men det er vanskelig å skille mellom
tursyklister og transportsyklister, og veksten er i tillegg for liten til å ha innvirkning på den samlede
reisemiddelfordelingen. Økningen i antall passeringer indikerer likevel en positiv endring av holdning
til bruk av sykkel. Flere tiltak for sykkel er påbegynt, men de fleste steder er det nødvendig med
reguleringsplan før utbygging kan starte.
Tabell: Gjennomsnitt antall syklister pr. døgn for hele året (registrert med tellesløyfer).
Sted
2013 (basis)
2014
Vekst
Borregaardsbakken
208
225
8,2
Tune kirke
173
182
5,2
I 2014 ble det satt opp to nye tellesøyler for syklister, en i Borregaardsbakken og en ved Borg Amfi.
Dette vil gi et bedre grunnlag for å følge utviklingen av antall syklister fremover.
Økt bruk av ladbare biler kan være et bidrag til reduserte klimagassutslipp, samtidig som ladbare biler
kan bidra positivt til bedre lokal luftkvalitet og mindre støy. I Østfold var det pr. januar 2015 registrert
1424 ladbare biler (elbiler og plug-in hybrid). En økning på hele 257 % sammenlignet med året før.
Økningen av ladbare biler i Sarpsborg ligger rett i underkant av fylkesnivå (252 %). Det er registrert
215 ladbare biler i Sarpsborg (www.gronnbil.no). Kommunen vedtok i mai 2014 en strategi for
ladeinfrastruktur som beskriver hva kommunen skal gjøre for å legge til rette for økt bruk av ladbare
kjøretøy. Arbeidet har vært et samarbeid mellom flere Østfold-kommuner og Østfold fylkeskommune.
Alle kommunene i fylket vil arbeide etter en felles elbil-strategi og ha en felles rammeavtale for
innkjøp av ladestasjoner. Det er i dag registrert 60 offentlig tilgjengelige ladepunkter i kommunen,
hvorav tre hurtigladere i sentrum. I 2014 åpnet Tesla seks hurtigladestasjoner på Solli, som en viktig
del av selskapets nasjonale ladeinfrastruktur. Det er lagt til rette for at også andre aktører kan etablere
ladepunkter på Solli.
For arbeidet med felles opplegg for utbygging av ladestasjoner for el-biler i alle kommuner i fylket
mottok Fylkeskommunen prisen for «Årets lokal klimatiltak 2014».
-Skal vi nå Klimaforlikets mål om et lavutslippssamfunn, må utslippene i transportsektoren ned i null.
For å klare det trenger vi den nødvendige ladeinfrastrukturen. Dette er derfor et eksempelprosjekt
med stor overføringsverdi, fastslo juryen for konkurransen, som arrangeres av Kommunesektorens
organisasjon KS og miljøstiftelsen Zero.
Luftkvalitet og støy
Luftkvaliteten i Sarpsborg overvåkes ved en målestasjon plassert ved Borgarsyssel museum. Der
måles svoveldioksid (SO₂), som i hovedsak stammer fra industrien. I 2014 ble det registrert 16
overskridelser av timegrenseverdien for SO₂ og to overskridelser av døgngrenseverdien. Dette er et
noe høyere antall overskridelser enn i 2012 og 2013, men en nedgang fra 2011. Årsmiddelkonsentrasjonen er på samme nivå som i 2013. Overskridelsene skyldes trolig uønskede
hendelser/driftsforstyrrelser på Borregaard.
Det foretas også målinger av svevestøv og nitrogenoksider i Nedre Glomma-regionen. Det har
tidligere vært målt høye verdier av svevestøv. Resultatene fra 2014 viser en betydelig nedgang i antall
døgn med overskridelser av grenseverdien for svevestøv. Dette antas i hovedsak å skyldes en vinter
med mye nedbør, som fører til fuktige veier og lite oppvirvling av svevestøv. Sarpsborg og
Fredrikstad kommuner har i 2014 i fellesskap laget en tiltaksutredning, med tiltakspakke for bedret
luftkvalitet i regionen. Tiltaksutredningen ble utarbeidet etter krav i forurensningsforskriften.
Sarpsborg og Fredrikstad kommuner er også i gang med en felles utarbeidelse av luftsonekart som
skal vise utbredelsen av luftforurensning. Utendørs støy fra vei, jernbane og havn for byområdet
19
-117-
ÅRSRAPPORT 2014 – SARPSBORG KOMMUNE
Sarpsborg-Fredrikstad ble kartlagt i 2012. Støykartleggingen ble fulgt opp med utarbeidelse av en
handlingsplan mot støy i 2013. Handlingsplanen mot støy, som omfatter både kortsiktige og
langsiktige tiltak, følges opp. Sarpsborg kommune har i 2014 gjennomført fasadetiltak ved én bolig i
sentrum som var utsatt for støy over aktuelle grenseverdier.
Energibruk i kommunale bygg
Bygg står for om lag 40 % av energiforbruket i Norge. Sarpsborg kommune har mål om å redusere
energiforbruk i kommunale bygg og anlegg med 25 % innen 2020. Tilsvarende har kommunen mål
om å redusere bruk av fyringsolje med 25 %.
Fra 2008 til 2014 er energiforbruk pr. m2 i kommunale bygg redusert med 21,8 % til 161 kwh/år. Den
nye sentrumsbarnehagen er i løpet av 2014 blitt prosjektert som et passivhus, et bygg som bruker
mindre energi til oppvarming sammenlignet med et vanlig hus. Barnehagen har høye miljøambisjoner
og biomangfold og egen matproduksjon til pedagogiske formål er også vektlagt i utformingen av
bygget. Barnehagen ble i 2014 godkjent som et pilotprosjekt i satsningen Framtidens bygg.
Kommunens forbruk av fyringsolje ble redusert med over 87,6 % fra 2009 til 2014. Den kraftige
nedgangen skyldes bruk av bergvarmepumper og at flere bygg ble tilknyttet fjernvarmenettet.
Avfall og gjenvinning
I 2014 ble det samlet inn 11 102 tonn restavfall fra husholdningene i Sarpsborg, og 403 tonn restavfall
gjennom hytterenovasjonsordningen. Videre ble det samlet inn 3 453 tonn kildesortert avfall, som
papp, papir, plast, glass-/metallemballasje, til gjenvinning fra husholdningene. I tillegg ble det tatt
imot 5 248 tonn grovavfall ved Gatedalen miljøanlegg fra husholdningene. Av dette ble 57 % levert til
materialgjenvinning, 41 % til forbrenning og 2 % til deponering. Fra 2012 har beboere på Opsund hatt
mulighet til å være med på kommunens henteordning for hageavfall. I 2014 ble ordningen utvidet til
også å gjelde Kurland, Lande, Brevik, Tunejordet og sentrum. I alt ble det samlet inn 198 tonn
hageavfall i 2014.
Vann
Sarpsborg kommune følger opp vannforskriften gjennom deltakelse i prosjekt Vannområde Glomma
Sør. I 2014 har arbeid med innspill til Regional plan for vannforvaltning i vannregion Glomma (20162021) hatt fokus. Kommunen har ansvar og myndighet på flere områder som påvirker vannmiljøet og
vannkvaliteten. Tiltaksprogram for vannmiljø, samt egne prosjekter for oppfølging av viktige
vannforekomster som blant annet Tunevannet og Isesjø ble igangsatt i 2014.
Vannkvaliteten i Sarpsborg overvåkes. Antall bekker som overvåkes er utvidet med ni i 2014 – i alt
overvåkes 26 bekker. Det gjøres en visuell vurdering og det tas ut vannprøver for analyse av
termostabile koliforme bakterier (TKB), totalt fosfor (Tot-P) og suspendert stoff. Resultatene for 2014
viser varierende grad av påvirkning. Flere av bekkene er sterkt påvirket av avløp, mens enkelte også i
tillegg er påvirket av avrenning fra jorder og beitedyr. De bekkene som er visuelt mest påvirket er
Brusemyrbekken, Kalabekken samt bekk mellom E6 og Alvim renseanlegg.
Det gjennomføres også overvåking i flere innsjøer, samt i kystområdene. I badesesongen overvåkes
dessuten en rekke badeplasser. Badevannskvaliteten var god på alle de undersøkte badeplassene, med
unntak av oppblomstring av blågrønne alger i Tunevannet i starten av juli, og i Isesjø i slutten av juli.
I forbindelse med algeoppblomstringen ble publikum frarådet å bade.
Miljømarkeringer
Kunnskapsbygging og atferdsendringer i befolkningen er viktig for å nå kommunens mål på
miljøområdet. I løpet av 2014 har det vært gjennomført flere lokale kampanjer og tiltak som skal bidra
til å sette fokus på innbyggernes mulighet til å leve mer miljøvennlig. Markering av Earth hour,
garasjesalgdagen, kampanje for vintersykling, SMART til jobben-aksjonen og markering av
mobilitetsuka er eksempler på gjennomførte aktiviteter.
20
-118-
ÅRSRAPPORT 2014 – SARPSBORG KOMMUNE
ØKONOMISK RESULTAT
Måltavle økonomi
ØKONOMI
Resultat
Ambisjon
Ø.0 God kommuneøkonomi
Ø.0.1 Netto driftsresultat
-1,5 %
>0,5 %
Ø.0.2 Netto lånegjeld i % av brutto driftsinntekter
82,9 %
<73,7 %
Ø.0.3 Disposisjonsfond (ikke formålsbestemt)
27,8 mill. kr
Ø.0.4 Meravkastning kortsiktig likviditet
1,9 %
>50 mill. kr
>0,6 %
21
-119-
ÅRSRAPPORT 2014 – SARPSBORG KOMMUNE
Økonomisk oversikt drift
Regnskap 2014
Revidert
budsjett 2014
Regnskap 2013
Driftsinntekter
Brukerbetalinger
Andre salgs- og leieinntekter
Overføringer med krav til motytelse
Rammetilskudd
Andre statlige overføringer
Andre overføringer
Skatt på inntekt og formue
Eiendomsskatt
Andre direkte og indirekte skatter
Sum driftsinntekter
118 072 230
309 490 848
365 565 947
1 510 020 676
70 423 654
4 311 741
1 024 044 056
161 233 984
8 324 049
3 571 487 184
117 400 244
300 273 899
147 648 350
1 496 804 000
62 878 000
403 500
1 062 000 000
161 500 000
3 348 907 993
112 376 740
297 667 443
428 127 559
1 426 201 369
60 884 207
5 304 612
1 020 155 578
144 527 376
8 344 148
3 503 589 032
Driftsutgifter
Lønnsutgifter
Sosiale utgifter
Kjøp av varer og tj som inngår i tj.produksjon
Kjøp av tjenester som erstatter tj.produksjon
Overføringer
Avskrivninger
Fordelte utgifter
Sum driftsutgifter
1 815 095 623
501 288 626
440 419 727
443 860 315
267 521 775
164 641 743
-52 807 024
3 580 020 786
1 720 992 607
508 718 390
405 941 878
431 396 325
199 905 743
0
-53 318 100
3 213 636 843
1 757 323 366
458 129 550
431 469 101
367 131 543
289 986 357
152 949 206
-47 521 430
3 409 467 692
-8 533 601
135 271 150
94 121 340
Brutto driftsresultat
22
-120-
ÅRSRAPPORT 2014 – SARPSBORG KOMMUNE
Regnskap 2014
Revidert
budsjett 2014
Regnskap 2013
61 035 202
19 427 471
1 005 431
81 468 103
76 600 000
0
1 000 000
77 600 000
55 142 587
15 281 821
970 753
71 395 161
143 476 085
1 499 100
145 695 856
1 161 709
291 832 750
-210 364 646
164 641 743
145 000 000
0
145 800 000
900 000
291 700 000
-214 100 000
0
133 179 042
0
141 900 307
759 631
275 838 980
-204 443 820
152 949 206
Netto driftsresultat
-54 256 505
-78 828 850
42 626 726
Interne finanstransaksjoner
Bruk av tidligere års regnsk.m. mindreforbruk
Bruk av disposisjonsfond
Bruk av bundne fond
Sum bruk av avsetninger
55 175 680
52 216 189
36 366 326
143 758 194
55 175 680
64 248 000
15 659 850
135 083 530
39 153 030
65 072 352
25 434 063
129 659 446
810 000
55 175 680
33 000 134
88 985 814
810 000
55 305 680
139 000
56 254 680
55 008 023
32 742 728
29 359 742
117 110 493
515 876
0
55 175 680
Finansinntekter
Renteinntekter og utbytte
Gevinst på finansielle instrumenter (omløpsmidler)
Mottatte avdrag på utlån
Sum eksterne finansinntekter
Finansutgifter
Renteutgifter og låneomkostninger
Tap på finansielle instrumenter (omløpsmidler)
Avdrag på lån
Utlån
Sum eksterne finansutgifter
Resultat eksterne finanstransaksjoner
Motpost avskrivninger
Overført til investeringsregnskapet
Avsatt til disposisjonsfond
Avsatt til bundne fond
Sum avsetninger
Regnskapsmessig mer/mindreforbruk
Netto driftsresultat
Netto driftsresultat er et mye benyttet overskuddsbegrep innenfor kommunal økonomi og oppgis
vanligvis som prosent av brutto driftsinntekter. Netto driftsresultat må minst være tilstrekkelig til å
dekke netto avsetninger og tidligere års merforbruk. Et positivt netto driftsresultat kan avsettes til fond
(sparing) og benyttes i senere budsjettår til finansiering av drifts- og investeringstiltak eller til dekning
av tidligere års merforbruk i inneværende regnskapsår.
Det er anbefalt at en kommune over tid bør ha et årlig netto driftsresultat på minst 2 % for å kunne
opprettholde en sunn og robust økonomi. Med det menes at kommunen bør ha et overskudd på den
løpende drift som bidrar med tilstrekkelig egenkapital i investeringene. Samtidig må netto
driftsresultat gi rom for å kunne avsette midler til fond (sparing) som buffer mot fremtidige
svingninger i driftsinntektene eller dekke uforutsette utgifter, slik at tjenestene blir minst mulig berørt
på kort sikt. Ved et lavere netto driftsresultat må kommunen regne med at den enten ikke vil være i
stand til å fornye sine bygg og anlegg i takt med slit og elde eller at gjeldsgraden vil øke. Dessuten vil
det være lite rom for å bygge opp tilstrekkelig frie fond for å kunne opprettholde et stabilt tjenestenivå
ved uforutsette utgifter eller svingninger i inntektene. Bystyret har vedtatt en ambisjon om at netto
driftsresultat skal utgjøre minst 0,5 % av brutto driftsinntekter.
Et netto driftsresultat på 2 % tilsvarer 71 mill. kr for Sarpsborg kommune i 2014 mens 0,5 % utgjør
17,9 mill. kr. Til sammenligning ble årets netto driftsresultat -54,3 mill. kr eller -1,5 %, som er 96,9
mill. kr dårligere enn i 2013. Det svake resultatet skyldes i første rekke svikt i skatt og rammetilskudd
(-31 mill. kr), lavere statlig tilskudd til ressurskrevende tjenester enn budsjettert (-14 mill. kr) og økt
tilskudd til ikke-kommunale barnehager (34 mill. kr). Med unntak av 2011 har Sarpsborg kommune
helt siden 2008 hatt et netto driftsresultat under 2 % av brutto driftsinntekter og svakere enn både
23
-121-
ÅRSRAPPORT 2014 – SARPSBORG KOMMUNE
gjennomsnittet for landet og kommunegruppe 138.
Figuren under viser at netto driftsresultat for Sarpsborg kommune svinger i takt med KommuneNorge for øvrig. Endringer i kommuneøkonomien har i stor grad vært sammenfallende med den
økonomiske utviklingen nasjonalt og internasjonalt. Første halvdel av 2000-tallet var preget av god
økonomisk vekst og et positivt netto driftsresultat som følge av økte skatteinntekter. Finanskrisen i
2008 rammet de fleste europeiske land hardt med svakere økonomisk vekst og økt arbeidsløshet.
Krisen påvirket også Norge og norske kommuner, men virkningene ble relativt moderate som følge av
stor etterspørsel og økte priser på våre viktigste eksportvarer som olje og gass, fisk og metaller.
Allikevel fikk kommunene problemer med å klare omstillingen i tide. Resultatet ble en klar forverring
av netto driftsresultat for både Sarpsborg og landet for øvrig. Inntektene sto ikke lenger i forhold til
utgiftene.
Mens norsk økonomi nå er rammet av et kraftig fall i oljeprisen er det enkelte tegn til bedring i
økonomien i flere europeiske land samtidig som det er god fart i amerikansk økonomi. Fallet i
oljeprisen gir grunn til bekymring for utviklingen i norsk økonomi og dermed også
kommuneøkonomien i tiden fremover.
Netto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter
10,0 %
8,0 %
6,0 %
4,0 %
2,0 %
0,0 %
-2,0 %
2003
2004
2005
2006
2007
2008
2009
2010
2011
2012
2013
2014
-4,0 %
Sarpsborg kommune
Landet utenom Oslo
Kommunegruppe 13
Kilde: KOSTRA kommunetall
Etter bruk av 39,9 mill. kr fra disposisjonsfond (avsetninger) og en budsjettjustering gjennom året
hvor en planlagt avsetning til disposisjonsfond på 7,6 mill. kr er redusert til 0, fremkommer et
regnskapsmessig overskudd på 0,5 mill. kr.
Frie inntekter og finansielle poster
Skatt på inntekt og formue
Skatt på inntekt og formue inklusiv naturressursskatt9 utgjør 1 032,3 mill. kr, som er 44,7 mill. kr
mindre enn opprinnelig budsjett. Ulikheter i skatteinntekter kommunene imellom utlignes delvis
gjennom inntektsutjevningen i inntektssystemet for kommuner og fylkeskommuner med utbetaling
over rammetilskuddet.
8
Mest sammenlignbare kommuner i henhold til SSBs definisjon.
Naturressursskatten for 2014 utgjør 8,3 mill. kr og inngår i posten ”andre direkte og indirekte skatter” i
tabellen ”økonomisk oversikt drift”.
9
24
-122-
ÅRSRAPPORT 2014 – SARPSBORG KOMMUNE
Ordinært rammetilskudd
Ordinært rammetilskudd utgjør 1 509,4 mill. kr, som er 7,0 mill. kr høyere enn opprinnelig budsjett.
Gjennom inntektssystemet kompenseres kommunene for ulikheter i utgiftsbehovet etter fastsatte
kostnadsnøkler for de viktigste tjenestene.
Skatt på eiendom
Samlet skatt på eiendom utgjør 161,2 mill. kr, som er 0,7 mill. kr mer enn opprinnelig budsjett.
Eiendomsskatten på verk og bruk utgjorde 68,6 mill. kr, bolig 78,2 mill. kr og fritidseiendom 14,4
mill. kr.
Statlige tilskudd og overføringer
I henhold til gjeldende regler er statlig refusjon knyttet til ressurskrevende tjenester for 2014
inntektsført i årsregnskapet basert på et estimat på 60,0 mill. kr. Innsendt krav for 2014 utgjør
kr 62 757 600. Merinntekten i forhold til estimatet inntektsføres i 2015. Avviket mellom estimat og
faktisk krav for 2013 utgjør -5,0 mill. kr. Beløpet er ført til utgift i 2014.
Finansinntekter og -utgifter
Kommunens netto finansutgifter er 18,0 mill. kr lavere enn opprinnelig budsjettert og skyldes en
kombinasjon av høyere renteinntekter og lavere renteutgifter enn forutsatt. Det vises for øvrig til egen
finansrapport for 2014. Rapporten ble behandlet i bystyret i mars 2015.
Netto lånegjeld i prosent av brutto driftsinntekter
Netto lånegjeld i prosent av brutto driftsinntekter (gjeldsgraden) er et uttrykk for hvor stor
gjeldsbelastning kommunen har i forhold til sine inntekter. Diagrammet på neste side viser
utviklingen i netto lånegjeld i forhold til kommunens samlede driftsinntekter siden 200310.
Bystyret vedtok for 2014 et mål om at gjeldens andel av brutto driftsinntekter ikke skulle overstige
73,7 %. Måltallet er satt ut fra at bystyret, som ett av seks prinsipper for god økonomistyring i
Sarpsborg kommune, tidligere har vedtatt at kommunen ikke skal ha en lånegjeld som overstiger
gjennomsnittet for landets kommuner.
Et vedvarende høyt investeringsvolum over flere år gjorde at kommunen i 2014, for første gang siden
rapporteringen til KOSTRA ble obligatorisk i 2001, hadde en gjeldsgrad som var klart høyere enn
gjennomsnittet for landets kommuner utenom Oslo. Netto lånegjeld i forhold til kommunens
driftsinntekter utgjorde ved utgangen av 2014 82,9 %, opp fra 75,2 % i 2013. Den markerte økningen
fra 2013 skyldes et historisk høyt investeringsvolum i 2014 på 739,4 mill. kr, som i hovedsak er
lånefinansiert. Samtidig hadde øvrige kommuner sett under vesentlig lavere vekst i netto lånegjeld i
forhold til de løpende inntektene.
Et relativt stort etterslep på vedtatte investeringer kombinert med et høyt investeringsvolum også i
2015 vil med stor sikkerhet medføre at netto lånegjeld i forhold til inntektene vil øke ytterligere de
nærmeste par årene.
Det hører med at deler av kommunens finanskostnader dekkes gjennom statlige tilskuddsordninger
(rentekompensasjon) og gjennom gebyrfinansierte investeringer innenfor vann, avløp, renovasjon og
feiing, men dette gjelder også for andre kommuner.
Økt gjeldsbyrde i forhold til inntektene medfører at kommunen må bruke en stadig større andel av
sine driftsinntekter til å dekke renter og avdrag på lån med tilsvarende mindre igjen til drift. Økt
gjeldsbyrde som følge av høyt investeringsvolum er en utfordring for hele kommunesektoren, og kan
ikke vedvare over tid.
Tallene gjelder for kommunen som konsern, dvs. kommunen inklusiv kommunale foretak og andel av interkommunale
selskaper.
10
25
-123-
ÅRSRAPPORT 2014 – SARPSBORG KOMMUNE
Norske kommuner har høy kredittverdighet og har etter staten og statsforetak de beste
lånebetingelsene i kredittmarkedet. Kommunen kan derfor normalt plassere midler innenfor rammen
av reglene i finansreglementet om plassering av kortsiktig likviditet til en høyere rente enn det
kommunen betaler på sine innlån. Ut fra en økonomisk betraktning lønner det seg derfor for en
kommune å foreta opplåning så snart som mulig etter at gyldig vedtak foreligger og samtidig betale
sine avdrag så sent som mulig. På denne måten kan kommunen utnytte de muligheter som ligger i en
positiv rentedifferanse på lånte midler. Dette handler ikke om spekulasjon med kommunens midler,
men om god finansiell styring til fordel for kommunen.
Netto lånegjeld i % av brutto driftsinntekter
90,0 %
80,0 %
70,0 %
60,0 %
50,0 %
40,0 %
Sarpsborg
Landet uten Oslo
Kommunegruppe 13
Spesifikasjon av driftsinntekter og driftsutgifter
Driftsinntekter
Kommunens driftsinntekter for 2014 fremgår av diagrammet nedenfor. Inntektene økte med 67,5 mill.
kr eller 1,9 % fra 2013. Skatt og rammetilskudd utgjør til sammen 2 542,4 mill. kr, som tilsvarer 71,2
% av kommunens samlende driftsinntekter. Nivået på skatt og rammetilskudd bestemmes i stor grad
av staten gjennom statsbudsjettet. Dette betyr i realiteten at det er staten som bestemmer kommunens
inntektsnivå og dermed langt på vei også hvor mye kommunen kan bruke på drift.
Driftinntekter 2014
Eiendomsskatt
Brukerbetalinger Andre salgs- og
4,5 %
leieinntekter
3,3 %
8,7 %
Skatt på inntekt
Overføringer
og formue
med krav til
28,7 %
motytelse
10,2 %
Andre
statlige/andre
overføringer
2,1 %
Rammetilskudd
42,5 %
26
-124-
ÅRSRAPPORT 2014 – SARPSBORG KOMMUNE
Driftsutgifter
Hvordan kommunens driftsutgifter er sammensatt er vist i diagrammet nedenfor. Driftsutgiftene økte
med 170,7 mill. kr, tilsvarende 5,0 % fra 2013 til 2014. Det betyr at utgiftene vokste vesentlig mer
enn inntektene. Dette forklarer langt på vei hvorfor netto driftsresultat er svekket med bortimot 100
mill. kr siden 2013.
Driftsutgifter 2014
Overføringer
7,4 %
Avskrivninger
4,5 %
Kjøp av tjenester
som erstatter
tj.produksjon
12,2 %
Lønn og sosiale
utgifter
63,8 %
Kjøp av varer og
tj som inngår i
tj.produksjon
12,1 %
Økonomisk resultat per kommuneområde
Tall i 1 000 kr
Kommuneområde
Regnskap
31.12.14
Rev. budsjett
2014
Avvik i kr.
Avvik i %
Helse og sosial
1 194 343
1 200 007
5 664
0,5 %
Oppvekst
1 022 126
1 015 617
-6 509
-0,6 %
Samfunn, økonomi og kultur
124 899
128 337
3 438
2,7 %
HR
110 168
110 447
279
0,3 %
Teknisk
180 896
186 735
5 839
3,1 %
7 853
10 519
2 666
25,3 %
2 640 285
2 651 662
11 380
0,4 %
Rådmann
Sum
Samlet sett har kommuneområdene et mindreforbruk på 11,4 mill. kr i 2014 i forhold til reviderte
budsjettrammer. Resultatet er påvirket av at det er brukt 6,3 mill. av tidligere fondsavsetninger
tilhørende enhetene. Med unntak av kommuneområde oppvekst, har alle kommuneområdene et
mindreforbruk. I henhold til interne regler for behandling av over- og underskudd i Sarpsborg
kommune, kan den enkelte enhet opparbeide et akkumulert overskudd på inntil 5 % av brutto
driftsutgifter til bruk i senere budsjettår. Dette gir muligheter for å husholdere med tildelte midler på
tvers av budsjettår.
Merforbruket på kommuneområde helse og sosial er i hovedsak knyttet til et merforbruk på 9,2 mill.
kr innenfor NAV sosial. Merforbruket skyldes i første rekke økte utgifter til introduksjonsprogrammet
for flyktninger og økte utgifter til økonomisk sosialhjelp. Merutgiftene til økonomisk sosialhjelp er
spesielt knyttet til boutgifter og midlertidig innkvartering.
27
-125-
ÅRSRAPPORT 2014 – SARPSBORG KOMMUNE
At kommuneområdene holder seg innenfor tildelte budsjettrammer er en forutsetning for god
økonomistyring og et stabilt tjenestetilbud. Et overskudd (mindreforbruk) innenfor
kommuneområdene er ikke noe mål i seg selv, men kan innebære fornuftig bruk av tildelte midler
dersom det er et resultat av planlagt aktivitet og ikke utilsiktet reduksjon i kvalitet eller omfang på
tjenestetilbudet.
Investeringsregnskapet
Investeringsregnskapet avsluttes separat og viser investeringer, utlån og avsetninger samt hvordan
investeringene er finansiert. Inntekter som skal føres i investeringsregnskapet er bl.a. salg av varige
driftsmidler, herunder salg av fast eiendom og maskiner og annet utstyr samt tilskudd av
investeringsmessig karakter. KRS11 nr. 4 regulerer hvilke utgifter som kan føres i
investeringsregnskapet. Kravene er at den eiendelen som anskaffes skal være av vesentlig verdi og til
varig eie eller bruk, i praksis verdi over kr 100 000 og med økonomisk levetid på minst 3 år.
Tall i 1000 kr
Økonomisk oversikt inve steringe r Re gnskap 2014 Budsjett 2014 Regnskap 2013
Sum inntekter
187 450
132 600
163 796
Sum utgifter
635 865
1 023 117
629 064
Sum finanstransaksjoner
265 351
378 695
602 182
Finansieringsbehov
713 766
1 269 212
1 067 450
Sum finansiering
713 766
1 269 212
1 067 450
Ude kket/udispone rt
0
0
0
Investeringsregnskapet er avsluttet i balanse. En detaljert oversikt over pågående investeringer er vist
i vedlegg til årsrapporten. Bystyret har bestemt at investeringer med samlet bevilgning over 10,0 mill.
kr skal avsluttes i egne saker. Øvrige investeringer avsluttes i forbindelse med tertial- eller
årsrapporteringen. Prosjekter som avsluttes i egne saker til bystyret er i investeringsoversikten merket
med «avsluttes i egen sak». Regnskapsført utgifter til investeringer i anleggsmidler i 2014 er 387,3
mill. kr lavere enn budsjettert. Avviket12 skyldes i hovedsak forsinket fremdrift på
bibliotek/kulturskole (12), utvidelse av gravlund Hafslund (20), ny barnehage sentrum (16), gang- og
sykkelvei over Glomma (26), opparbeidelse næring- og boligfelt Kløvningsten (12) og overdragelse
av ungdomshallen (11). Resten av avviket er fordelt på en rekke ulike prosjekter. Alle avvik fremgår
av vedlegg 1 til årsrapporten.
Arbeidet med rehabilitering av Sarpsborg sykehus er igangsatt i 2014. Kostnadene til prosjektet har
imidlertid påløpt noe tidligere enn forventet. Dette har ført til at det i 2014 har påløpt 13 mill. kr mer
enn budsjettert for regnskapsåret. Beløpet er i likhet med enkelte andre mindre prosjekter midlertidig
finansiert i 2014 ved ubrukte lånemidler tilhørende andre prosjekter og vil i 2015 bli finansiert av
prosjektets årsbudsjett for 2015. Inntil avslutningssak blir fremmet i bystyret for investeringer i
avløpsanlegg Kalnes/Grålum, Alvim renseanlegg og Sarpsborg torg er også dette merforbruket
midlertidig finansiert av ubrukte lånemidler tilhørende andre prosjekter. Midlertidig finansiering ved
bruk av lånemidler fra andre prosjekter er i tråd med regnskapsforskriften.
Totalt avsluttes 81 prosjekter ved årsslutt i 2014. Netto resterende finansiering for disse prosjektene er
totalt 69,1 mill. kr. For de prosjektene som ikke er finansiert av fond foreslås resterende finansiering
benyttet til ekstraordinært avdrag på lån.
Etter en overgangsperiode på 5 år er momskompensasjon fra investeringer i sin helhet inntektsført i
11
12
Kommunal regnskapsstandard fastsatt av GKRS – Foreningen for god kommunal regnskapsskikk
Tall i mill. kr i parentes.
28
-126-
ÅRSRAPPORT 2014 – SARPSBORG KOMMUNE
investeringsregnskapet fra og med 2014. Kompensasjonen ble tidligere ført i driftsregnskapet. Beløpet
utgjør 80,6 mill. kr.
Diagrammene nedenfor viser investeringer gjennom året og hvordan de er finansiert.
Investering
Kjøp av aksjer ogAvsatt til fond
andeler
0,8 %
Avdrag på lån
1,0 %
14,0 %
Utlån og
forskuttering
13,7 %
Investeringer i
anleggsmidler
70,6 %
Finansiering
Mottatte avdrag
på utlån og Andre inntekter
Tilskudd til refusjoner
0,2 %
investeringer
8,0 %
Kompensasjon 8,4 %
for
merverdiavgift
9,2 %
Inntekter fra salg
av anleggsmidler
1,2 %
Bruk av
lånemidler
72,9 %
72,9 % av årets investeringer er finansiert ved lån. Dette er omtrent på samme nivå som i 2013 og
forteller om en relativt lav egenfinansiering. At momskompensasjon fra investeringer i sin helhet nå
inntektsføres i investeringsregnskapet bidrar til å redusere kommunens lånebehov. Over tid er det
allikevel først og fremst økt sparing i form av et styrket netto driftsresultat som kan bidra til å øke
egenfinansieringen av investeringene og samtidig stanse økningen i lånegjelden målt som andel av
brutto driftsinntekter.
Fondsbeholdninger
Fond er regnskapsmessige avsetninger i tidligere eller innværende regnskapsår til egenfinansiering av
investeringer eller dekning av driftsutgifter i kommende budsjettår. Kommunens fondsbeholdning kan
deles i fire; bundne og ubundne driftsfond og bundne og ubundne investeringsfond. Ubundne
driftsfond (disposisjonsfond) kan brukes til både drifts- og investeringsformål. Budne fond er midler
avsatt til bestemte drifts- eller investeringsformål. Størrelsen på fondsbeholdningen kan si noe om den
økonomiske handlefriheten i kommunen.
Det meste av kommunens disposisjonsfond er bevilget til investeringsprosjekter som er under
29
-127-
ÅRSRAPPORT 2014 – SARPSBORG KOMMUNE
realisering eller forventes å bli realisert i løpet av de nærmeste årene. Så fremt ikke overskuddet på
den løpende drift (netto driftsresultat) økes kan det derfor forventes en reduksjon i fondsmidlene.
Reduserte fondsmidler påvirker kommunens beholdning av likvider og gir reduserte finansinntekter.
Fondsbeholdninger
Tall i 1 000 kr
2007
254 169
35 527
55 706
52 090
5 057
402 549
Disposisjonsfond
Bundne driftsfond
Bundne selvkostfond
Ubundne investeringsfond
Bundne investeringsfond
Sum fond
2008
223 431
30 042
55 653
99 067
2 761
410 954
2009
163 366
26 370
63 089
66 163
29 476
348 464
2010
143 215
36 384
68 248
75 037
7 612
330 496
2011
149 440
35 809
47 847
92 092
3 655
328 843
2012
189 777
41 721
34 714
97 051
1 534
364 797
2013
153 180
56 110
23 740
102 874
4 564
340 468
2014
155 664
61 708
14 776
80 321
11 543
324 012
Disposisjonsfondet utgjør per 31.12.14 155,7 mill. kr, som er en marginal økning fra 2013. Av dette er
75,1 mill. kr avsatt til fond for enheter med driftsoverskudd i tidligere budsjettår mens 52,8 mill. kr er
avsatt av bystyret selv til bestemte formål. De resterende 27,8 mill. kr, er fondsmidler som ikke er
formålsbestemt. Av dette skal 17,0 mill. kr avsettes til fond for enhetene med bakgrunn i reglementet
for over- og underskudd. Enhetenes fond vil etter dette utgjøre 91,6 mill. kr. Beløpet tilsvarer 3,5 % av
enhetenes samlede netto driftsrammer i 2014 og representerer en viktig buffer mot uforutsette utgifter
eller svikt i inntekter på enhetene.
7,0 mill. kr av de ikke formålsbestemte midlene er tidligere besluttet overført til et eget
rentebufferfond i 2015 som følge av endring av kommunens finansreglement og innføring av et nytt
rentestyringsprinsipp for kommunens investeringsgjeld. Etter dette gjenstår kun 3,8 mill. kr som ikke
er avsatt til bestemte formål. Dette svekker kommunens økonomiske handlingsrom og vil gjøre det
utfordrende å dekke opp et eventuelt fremtidig driftsunderskudd som skyldes svikt i kommunens frie
disponible inntekter uten å bruke av enhetenes fond.
Disposisjonsfondets størrelse har variert over tid. Et positivt årsresultat gir muligheter til å styrke
disposisjonsfondet.
Rådmannens internkontroll
Rådmannens skal i henhold til kommunelovens § 2, sørge for at kommunen drives i samsvar med
lover, forskrifter og overordnede instrukser, og at denne er gjenstand for betryggende kontroll.
Rådmannens internkontroll er et av kontrollsporene for bystyret. Det andre kontrollsporet er til
kontrollutvalget.
Avvik
I kommunens kvalitetssystem, skal alle avvik og skader på ansatte i Sarpsborg kommune registreres.
Et avvik er definert som brudd på lov, forskrift, rutiner, prosedyrer og andre myndighetskrav. I 2014
ble det registrert totalt 1194 avvik og 290 skader.
Varslingssaker
Bystyret godkjente i sitt møte 7. mai 2014 et revidert varslingsreglement med tilhørende dokumenter.
En av endringene var at det årlig skal sendes en rapport til rådmann om antall mottatt og oppfulgte
varsler, samt hvordan varslene er fulgt opp.
I 2014 har varslingsutvalget mottatt og behandlet 14 varsler. De 14 varslingene er fordelt som følger:
Interne Eksterne Anonyme
8
5
1
30
-128-
ÅRSRAPPORT 2014 – SARPSBORG KOMMUNE
Interne og eksterne revisjoner
I sarpsborg kommune gjennomføres det både intern og eksterne revisjoner. De interne revisjonene
besluttes i hovedsak av rådmannen. I 2014 har det blitt gjennomført en intern revisjon knyttet
Sarpsborg torg. Rapporten ble lagt frem for plan og økonomiutvalget i møte 11. september 2014. Det
ble også startet opp en internrevisjon for å vurdere eventuelle årsaker til variasjoner mellom innmeldte
avvik i kommuneområde helse og sosial. Internrevisjonen ferdigstilles 1 halvår 2015. Som en del av
rådmannens interkontroll vil risikovurderinger på tjenestenivå prioriteres. Et eget prosjekt på dette
området startes opp i 2015.
Østfold kommunerevisjon IKS gjennomfører revisjoner på vegne av kontrollutvalget.
Kontrollutvalgets aktivitet er beskrevet i kontrollutvalget årsmelding. I 2014 ble følgende
forvaltningsrevisjonsrapporter behandlet i bystyret:
 Rådmannens internkontroll.
 Utskrivningsklare pasienter
Rapport etter utført revisjonsarbeid – regnskapsrevisjon 2013, er benyttet som grunnlag til
forbedringsarbeidet. Forbedringsarbeidet inneholder tema knyttet til regnskap og budsjett.
31
-129-
ÅRSRAPPORT 2014 – SARPSBORG KOMMUNE
MEDARBEIDERRESULTATER
Måltavle medarbeider
MEDARBEIDER
Resultat
Ambisjon
M.1. Attraktiv arbeidsgiver
M.1.1. Søkere på stilling
18,3
M.1.2. Turnover
8,4 %
M.1.3. Antall lærlinger
79
M.1.4. Andel ansatte innvandrere
10,5 % *
>19
<10,0 %
67
11,2 %
M.2. Utviklende arbeidsmiljø
M.2.1. Medarbeiderundersøkelsen – Samlet resultat
4,3
4,3
M.3. Redusert sykefravær
M.3.1 Sykefravær totalt
8,7 %
8,4 %
79 %
81 %
522
430
M.4. Mindre uønsket deltid og vikarbruk
M.4.1. Gjennomsnittlig stillingsstørrelse
M.4.2. Antall medarbeidere med stilling under 40 %
M.4.3. Andel midlertidige ansatte
6,9 %
9,5 %
*)Siste registrering foretatt i januar 2014
Rekruttering og omstilling.
Tabellen under viser utvikling i årsverk og antall fast ansatte i Sarpsborg kommune.
År
Årsverk
Fast ansatte
2010
2 952
3 849
2011
2 991
3 908
2012
3 064
3 906
2013
3 110
3 911
2014
3232
4091
Antall ansatte økte i 2014. Antall faste årsverk økte med 122 og antall fast ansatte økte med 180.
Volumvekst innenfor pleie og omsorg forklarer det meste av økningen.
Samlet sett gir naturlig avgang og turnover blant ansatte i kommunen et stort behov for å rekruttere
nye medarbeidere. Kommunen er en attraktiv arbeidsgiver og det er i hovedsak mange søkere til
ledige stillinger. For å imøtekomme rekrutteringsbehovet har kommunen satset på markedsføring via
høyskoler, arbeidslivsmesser og gjennom aktiv bruk av sosiale medier.
Sarpsborg kommune har et kontinuerlig behov for endring og omstilling. Dette betyr at det til enhver
tid vil være ansatte som for kortere eller lengre perioder har behov for tett oppfølging. Til tross for et
stramt budsjett og innsparinger i 2014 har det ikke blitt brukt midler utover det som er avsatt i
budsjettet til omstilling. Dette tyder på en effektiv omstilling der medarbeidere som berøres raskt
kommer over i nytt arbeid.
Inkluderende arbeidsliv
Sarpsborg kommune signerte sin første samarbeidsavtale om Inkluderende arbeidsliv 26.2.2002.
Avtalen har siden dette blitt revidert i 2006 og 2011. Ny avtale som gjelder frem til 31.12.2018 ble
signert i november 2014. Gjeldende handlingsplan for Inkluderende arbeidsliv har tre delmål:
32
-130-
ÅRSRAPPORT 2014 – SARPSBORG KOMMUNE
Delmål 1. Redusere sykefraværet
Sykefraværet for ansatte i Sarpsborg kommune har gått ned i 2014. Det totale sykefraværet for 2014
ble på 8,7 % og er dermed lavere enn det totale sykefraværet i 2013.
Tabellen under viser utvikling av sykefravær i Sarpsborg kommune mnd. for mnd. fra jan 2013 til des. 2014:
12,00%
10,00%
2014
8,00%
2013
6,00%
4,00%
2,00%
0,00%
1
2
3
4
5
6
7
8
9
10
11
12
Tabellen under viser sykefraværet i prosent for årene 2001 - 2014
2001 2002 2003
9,5
9,8
10,4
2004 2005
8,6
8,5
2006
8,7
2007 2008 2009 2010 2011
8,6
8,6
8,8
9,2 9,1
2012
8,7
2013 2014
8,9 8,7
Arbeid for å redusere sykefraværet pågår kontinuerlig. Det er særlig fokus på tiltak, tilrettelegging og
å få flere sykmeldte på gradert sykemelding. I tillegg jobbes det med å få på plass ulike elektroniske
løsninger for å sikre god og effektiv sykefraværsoppfølging.
Sarpsborg kommune ligger over gjennomsnittet for bruk av gradert sykemelding i Østfold og på
landsbasis. I 2014 var 25,1 % av alle sykemeldingene, graderte sykemelding. Det er påvist at gradert
sykemelding bidrar til raskere friskmelding og det å komme tilbake i mer jobbaktivitet øker. Høy
andel av graderte sykemeldinger er en god indikator på at det jobbes aktivt med tilrettelegging på den
enkelte arbeidsplass.
Gradert sykefravær
Sarpsborg kommune
*Gj.snitt Østfold
*Gj.snitt Norge
2013
24 %
22,7 %
23,2 %
2014
25,17 %
22,7 %
22,7 %
*Tall fra NAV
Delmål 2. A Hindre frafall fra arbeidslivet for egne medarbeidere gjennom tilrettelegging
Det jobbes fortløpende med å vurdere ulike tiltak som gjør at medarbeidere kan fortsette i egen jobb
tross helseplager. I tillegg til de som ble omplassert til andre enheter, skjer det stadig omplasseringer
internt i egen enhet som en del av tilretteleggingen.
For å hindre frafall fra arbeidslivet er det viktig å benytte de tiltak og virkemidler som er til rådighet.
Vurdering av dette skjer som regel i samarbeid med NAV.
Mange medarbeidere benytter seg av Østfold karrieresenter for å få en bredere kunnskap om
alternative arbeidsmuligheter dersom de har behov for å komme over i annet arbeid. Karrieresenteret
er et samarbeid med Sarpsborg kommune, NAV og fylkeskommunen.
33
-131-
ÅRSRAPPORT 2014 – SARPSBORG KOMMUNE
Kommunen har videreført de ulike treningstilbudene SATS, ELIXIA, Prana og Aktiv på dagtid, samt
gitt økonomisk støtte og sørget for rask behandling hos psykolog. Prosjektene Rask psykisk helsehjelp
og Friskliv blir også benyttet.
Delmål 2. B Åpne opp for personer med nedsatt funksjonsevne og stille med ulike former for
arbeidspraksisplasser
Sarpsborg kommune har per i dag ingen eksakt oversikt over hvilke aktiviteter som gjøres i
organisasjonen rundt dette delmål. Det jobbes med å skaffe en bedre oversikt over hvilke enheter og
hvor mange praksisplasser som stilles til disposisjon når det gjelder språkpraksis, elev/student praksis
og arbeidstrening/ hospitering. For å kunne inkludere de som per i dag av ulike grunner ikke kommer
inn på arbeidsmarkedet er arbeidspraksis ofte i kombinasjon med ulike kvalifiseringstiltak
hensiktsmessig for å komme over i ordinært arbeid. Samarbeid med bl.a. NAV er viktig for å finne
gode løsninger. Det jobbes aktivt med å etablere mer faste samarbeidsfora med NAV lokal og NAV
markedsteam.
Delmål 3. Øke avgangsalderen
Det er per i dag ikke satt noe måltall for dette delmålet. Mål for dette vil bli innarbeidet i ny
handlingsplan IA.
Tabellen under viser antall ansatte som har benyttet seg av muligheten til delvis eller full AFP og antall
alderspensjonister.
Full AFP
Delvis AFP
Alderspensjon
2007
27
7
8
2008
28
4
7
2009
23
18
9
2010
28
14
35
2011
33
4
18
2012
46
15
29
2013
23
6
33
2014
20
17
40
Ordinær pensjonsalder er 67 år, men enkelte stillingsgrupper har fastsatt særaldersgrenser som gir
mulighet for tidligere uttak av alderspensjon.
Medarbeiderundersøkelsen
Medarbeiderundersøkelsen gjennomføres to ganger per år. Undersøkelsen for første halvår 2014 ble
gjennomført i august i forbindelse med rapporten for andre tertial. Undersøkelsen for andre halvår
2014 ble gjennomført i januar 2015 i forbindelse med årsrapporten.
Undersøkelse gjennomført
Svarprosent
Inviterte
Besvarte
Totalsnitt (score)
Arbeidsmiljø og engasjement
1 Mine meninger blir lyttet til
2 Jeg vet hva som forventes av meg på jobben
3 Jeg får anerkjennelse eller ros for godt utført arbeid
4 Mine kollegaer bryr seg om meg
5 Jeg lærer og utvikler meg i jobben
6 Mine ledere bidrar til utviklende arbeidsmiljø og positivt engasjement
34
-132-
Jan 2015
70,8 %
3 485
2 466
4,3
4,3
4,3
4,6
4,2
4,5
4,4
4,2
ÅRSRAPPORT 2014 – SARPSBORG KOMMUNE
Mål og verdier
7 Jeg kjenner til og forstår våre mål og verdier
8 Jeg bidrar til å gjennomføre målene og etterlever verdiene
9 Jeg gjør mine kollegaer gode
10 Jeg lytter til og forstår brukernes behov
11 Jeg bidrar til å skape gode opplevelser hos kollegaer og brukere
Oppfølging
12 Vi følger opp medarbeiderundersøkelsen mellom hver måling
13 Vi bruker medarbeiderundersøkelsen som et utviklingsverktøy
4,5
4,6
4,5
4,3
4,6
4,5
4,1
4,2
4,0
Skala: 1-5 hvor 1 er ”helt uenig” og 5 er ”helt enig”
Svarprosenten har vært svært stabil i 2014.
Det samlede resultatet (totalsnitt) for hele kommunen er 4,3. Det er benyttet en skala fra 1-5 hvor 1 er
dårligst og 5 er best. Resultatet er derfor svært godt selv om det er noe variasjon mellom ulike enheter
og team. Resultatene er i seg selv ikke det viktigste, men hvordan enhetene og teamene arbeider med
undersøkelsen mellom hver måling.
Skader og HMS avvik
Det ble i 2014 registrert totalt 281 skader og 226 HMS avvik. Som i tidligere år er hovedtyngden av
disse registreringene innenfor området til pleie og omsorg. Hvis vi sammenligner antallet skader og
HMS avvik som er meldt i 2014 med resultatene for 2013 finner vi at skadene er redusert med 230
tilfeller, mens HMS avvikene har økt med 20 tilfeller. Av de registrerte skadene er det 3 skader som
kommer inn under Arbeidstilsynets definisjon av alvorlige skader. Her var det to ansatte som slo seg
slik at de mistet bevisstheten, mens en ansatt brakk armen.
Det har også i 2014 vært stort fokus på skadeforebyggende tiltak, og det er brukt ressurser på å gi god
støtte og veiledning til enhetsledere og teamledere. Det er gledelig å registrere en så stor nedgang i
antall registrerte skader. Mengden av innmeldte avvik øker. Dette er positivt da vi vet at avvik som
meldes, gir mulighet til å iverksette tiltak før alvorligere hendelser inntreffer.
Skader/HMS avvik
Alvorlige skader
Skader
HMS avvik
2008
2009
2010
2011
2012
2013
2014
2
3
1
1
0
1
3
1 102
969
693
468
558
511
281
145
167
118
69
139
206
226
Uønsket deltid
Sarpsborg kommune deltar i regjeringens satsning «Saman om ein betre kommune», med ulike forsøk
og virkemidler for å redusere uønsket deltid. I flere av enhetene i pleie- og omsorgssektoren har det
blitt gjennomført pilotprosjekter knyttet til rekruttering, turnusplanlegging og andre forhold som har
påvirkning på stillingsstørrelse. En prosjektgruppe arbeider med å utforme en handlingsplan for
heltid, og en annen gruppe jobber med et prosjekt for praktisk og økonomisk analyse av turnusplaner.
I 2014 forelå resultatene fra en spørreundersøkelse i pleie og omsorgssektoren i Sarpsborg kommune:
«Ikke stykkevis og deltid, men heltid». Undersøkelsen skulle blant annet tjene som grunnlagsmateriell
for videre arbeid med handlingsplanen for heltid. 1909 arbeidstakere ble invitert til å delta og
svarprosenten var på 53 %. Av sentrale funn i undersøkelsen kan nevnes: Det er flere som foretrekker
lengre vakter enn økt helgebelastning. Det er gjennomgående positiv innstilling til å jobbe på flere
avdelinger på samme institusjon, mindre positiv innstilling til å jobbe flere steder. På spørsmålet «Har
du i dag ønsket stillingsstørrelse dersom du ikke får tilbud om ekstravakter», svarer 56 % nei.
35
-133-
ÅRSRAPPORT 2014 – SARPSBORG KOMMUNE
På individnivå utformes det gjennom året konkrete handlingsplaner for alle som har uønsket deltid –
med plan for hvordan medarbeideren best skal kunne oppnå ønsket stillingsstørrelse.
Handlingsplanene aktiviseres hver gang det foreligger ledig stilling.
2008
2009
2010
2011
2012
2013
2014
Antall deltids still. under 40 %
546
579
494
552
430
473
522
Andel deltids still. under 40 %
13,2 %
14,2 %
12,8 %
14,1 %
11,0 % 12,1 % 12,7 %
Gj.sn. stillingsstørrelse i SK
74,1 %
74,1 %
76,6 %
76,5 %
78,4 % 79,5 % 79,0 %
Antall deltidsstillinger under 40 % i Sarpsborg kommune økte fra 2013 til 2014. Økningen er først og
fremst knyttet til helgestillinger i pleie og omsorg.
Gjennomsnittlig stillingsstørrelse gikk noe ned i 2014, fra 79,5 % i 2013 til 79,0 % i 2014.
Dette skyldes blant annet en økning i antall stillinger under 40 %.
Kompetanseutvikling
Kompetanseutvikling er et satsingsområde for Sarpsborg kommune. Målet er at kommunen skal ha
kompetanse til å løse dagens oppgaver og morgendagens utfordringer.
Det ble også i 2014 gjennomført en runde med lederutviklingsprogram for enhetsledere og teamledere
i kommunen. Totalt 26 ledere startet opp med dette programmet høsten 2014, og hadde sin siste
avsluttende samling i januar 2015. Programmet får svært gode tilbakemeldinger og evalueringer fra
deltagerne, og det er et kostnadseffektivt program som samler nye ledere om kommunens verdier og
ledelsesfilosofi.
I 2014 ble igjen Begeistringsseminaret gjennomført i Filadelfia, og samlet totalt 1470 personer over to
arrangementsdager. For første gang ble kommunens arbeidsmiljøpris overlevert til en enhet som har
utmerket seg i sitt arbeidsmiljøarbeid gjennom året. Flere enheter og enkeltpersoner ble nominert, og
årets pris ble tildelt omsorgstjenester Haugvoll.
Læringsportalen er et elektronisk verktøy som administrerer de fleste interne kurs som avholdes i
kommunen, med tanke på påmelding, deltagelse, kursbevis med mer. Læringsportalen benyttes i stor
grad for alle ansatte i Sarpsborg kommune. Det arbeides også med å utvikle egne E-lærings kurs som
skal gjøre internopplæring mer hensiktsmessig og effektiv enn dagens ordinære klasseroms kurs.
Basiskompetanse i arbeidslivet (BKA) er en viktig faktor for at alle som nå er i jobb skal kunne
fortsette å gjøre en god jobb videre. Økte krav til dokumentasjon og bruk av nye digitale verktøyer gir
en del medarbeidere utforinger fordi de ikke har grunnleggende datakunnskaper. I skoleåret 20132014 har vi derfor tilbudt 30 medarbeidere et 60 timers kurs i data og dokumentasjon. Kursene
finansieres av VOX, norsk fagorgan for kompetansepolitikk.
Lærlinger og kvalifisering til fagarbeider
Pr. 31.12.14. hadde Sarpsborg kommune 79 lærlinger. Dette høye antallet skyldes blant annet et
rekordhøyt inntak høsten 2014, hvor totalt 32 lærlinger startet opp, samt opptak av ytterligere
kandidater gjennom året. Fire av disse er lærekandidater, hvor målet ikke er fagbrev, men
kompetansebevis – dette er en form for tilpasset opplæring. Sarpsborg kommune har i 2014 lærlinger
fordelt på følgende fag: helsefagarbeider, barne- og ungdomsarbeider, aktivitør, institusjonskokk, IKT
servicefag, feier, bilmekaniker og maler. Av helsefaglæreplassene er 15 yrkes og studiekompetanse
(YSK) lærlinger. Dette er deltidslærlinger over fire år med fagbrev og studiekompetanse som
sluttkompetanse. I 2014 tok Sarpsborg kommune inn fem nye YSK lærlinger. Inntaket av YSK
lærlinger er et samarbeid med Glemmen vgs. Sarpsborg kommune er positive til å fortsette
samarbeidet, da tilbakemeldingene fra våre ledere knyttet til disse lærlingene er gode. Tre av de 79
36
-134-
ÅRSRAPPORT 2014 – SARPSBORG KOMMUNE
voksne lærlinger er fra NAV sitt helsefagarbeiderprosjekt. Dette er et samarbeid mellom NAV og
Sarpsborg kommune der målet er å kvalifisere voksne innvandrerkvinner til helsefagarbeidere og
gjøre det lettere for disse å komme inn på arbeidsmarkedet. Samarbeidet finansieres av NAV og
Sarpsborg kommune i fellesskap. Tilbakemeldingene fra ledere som har disse lærlingene er positive.
De siste årene har både kommunen og Opplæringskontoret for offentlig sektor (OKOS) erfart at antall
avbrudd og vanskelige saker knyttet til lærlinger har gått ned. Det er mulig dette skyldes bedre
inntaksrutiner samt at vi er mer tydelige overfor lærlingene på hva vi tilbyr og forventer. Flere av
avbruddene er knyttet fødselspermisjoner.
Kurset “Lykkes med lærlinger”, er internopplæring for ledere og veiledere i Sarpsborg kommune med
ansvar for lærlinger og arrangeres ca. 2 ganger per halvår. Fremmøte har vært godt og evalueringene
er gode.
Utdanning av helsefagarbeidere internt i Sarpsborg er med tilskudd fra fylkesmannen er en del av
prosjektet “kompetanseløftet 2015”. 35 medarbeidere startet opplæring i 2014. Av disse har 15
medarbeidere under 3 års praksiserfaring og 8 er medarbeidere har mye praksis. Medarbeiderne med
liten erfaring deltar på et kurs over to år og kan deretter gå opp til fagprøven uavhengig av tidligere
opparbeidet praksis. Gruppen medarbeidere med mye praksis går et år, og kan ta fagprøve i desember
2015. Ytterligere 15 medarbeidere startet sitt toårige løp i 2014, og kan gå opp til fagprøve desember
2015. Tilsammen 50 medarbeidere er i gang med helsefagutdanning via Sarpsborg kommune.
Likestilling og mangfold
Dokumentet “Vi i Sarpsborg” er kommunens plattform for ledelse og medarbeiderskap. Plattformens
tre satsingsområder er ledelse, medarbeiderskap og kompetanse, og innebærer bl.a. at Sarpsborg
kommune skal rekruttere og utvikle medarbeidere i inkluderende felleskap, der man samtidig legger
vekt på forebygging av frafall fra arbeidslivet. Medarbeiderne skal på ulike måter stimuleres til å yte
sitt beste i arbeidet for innbyggere og brukere. Det ligger en forpliktelse til å bygge opp kunnskap og
bevisstgjøring hos medarbeidere og ledere på hvilke forventninger og muligheter som ligger i lov og
avtaleverk om mangfold og inkludering. Sarpsborg kommune skal:
- bestå av arbeidsmiljø der alle opplever likeverd
- ha en rekrutteringspraksis som sikrer mangfold – alle søkere skal behandles likeverdig
- ha en sammensetning av arbeidsstyrken som speiler mangfoldet i befolkningen
- gi personer med nedsatt funksjonsevne og/eller arbeidsevne likeverdige muligheter for
rekruttering og kompetansebygging
Kjønnsbalansen
Norge har et av Europas mest kjønnsdelte arbeidsmarked. Dette preger også søkergrunnlaget og
rekrutteringen til stillinger i Sarpsborg kommune. Selv om man er bevisst på dette i forbindelse med
rekruttering, er det bare mulig å få til små endringer. I hovedtrekk viser sammensetningen
kvinner/menn et typisk bilde for kommunal sektor, med en fordeling på 80/20. Ved å gå inn på de
ulike fagområdene, ser man at fordelingen følger tradisjonelle mønstre: Menn er sterkt
underrepresentert innenfor barnehage, pleie og omsorg, og overrepresentert på ledernivå i forhold til
arbeidsstokken.
Ansatte
Kjønn
Antall ans
Årsverk
Andel K/M
Kvinner
3 145
2 991
80,5
2012
Menn
761
667
19,5
Totalt
3 906
3 064
Kvinner
3 162
2 448
80,8
2013
Menn
749
662
19,2
Totalt
3 911
3 110
Kvinner
3 284
2 526
80,3
2014
Menn
807
706
19,7
Totalt
4091
3232
37
-135-
ÅRSRAPPORT 2014 – SARPSBORG KOMMUNE
Ledere etter Ledere
kjønn
Kommuneledelsen
2010
Enhetsledere
Teamledere
Kommuneledelsen
2011
Enhetsledere
Teamledere
Kommuneledelsen
2012
Enhetsledere
Teamledere
Kommuneledelsen
2013
Enhetsledere
Teamledere
Kommuneledelsen
2014
Enhetsledere
Teamledere
Menn
Kvinner
4
26
34
4
24
34
4
26
33
4
24
47
4
23
42
2
27
126
2
29
121
2
30
119
2
31
139
2
31
121
Kvinneandel
33,33
50,9
78,75
33,33
54,71
78,06
33,33
53,57
78,28
33,33
56,36
74,73
33,33
57,40
74,23
Arbeidstid/stillingsstørrelse
Deltid har også et klart likestillingsaspekt, og det arbeides aktivt i kommunen for å redusere andelen
uønsket deltid. (Se eget avsnitt for flere opplysninger.) Tabellen viser stillingsstørrelse etter kjønn, og
viser at innsatsen har gitt positive resultater.
Medarbeidere fordelt på stillingsstørrelse og kjønn i kommunen
Stillilingstørrelse
Kvinner
Menn
i%
0-39,99
408
2010
40-79,99
1 040
80-100
1 632
0-39,99
466
2011
40-79,99
1 179
80-100
1 492
0-39,99
353
2012
40-79,99
1 228
80-100
1 564
0-39,99
401
2013
40-79,99
965
80-100
1 801
0-39,99
439
2014
40-79,99
996
80-100
1 813
38
-136-
86
80
603
86
79
606
77
87
597
72
68
605
83
83
677
ÅRSRAPPORT 2014 – SARPSBORG KOMMUNE
Likelønn
Gjennomsnitt lønn etter utdanning per årsverk og kjønn i 2014
Stillingsbetegnelse
Diff. i
menns
favør
Diff. i
menns
favør i %
-15000
-4,4
Menn
Kvinner
Assistent
325
340
Fagarbeider
380
375
5000
1,32
Hjelpepleier
362
369
-7000
-1,9
Sykepleier
407
420
-13000
-3,1
Ingeniør
494
502
-8000
-1,6
Adjunkt
464
467
-3000
-0,64
Rådgiver
508
480
28000
5,5
Teamleder kap. 5
602
585
17000
2,82
Teamleder skole
580
593
-13000
-2,2
Teamleder kap. 4
508
530
-22000
-4,15
Enhetsleder
684
676
12000
1,75
Tabellen viser fastlønn for ulike yrkesgrupper. (Innbefatter ikke overtid eller tillegg for ubekvem
arbeidstid.) Lønnsutviklingen for de store arbeidstakergruppene (kapittel 4 i tariffavtalen), er i
hovedsak et resultat av sentralt fastsatt lønnsregulering per 01.05.14, med identiske lønnsstiger for
kvinner og menn. Dette utgjør ca. 90 % av arbeidsstokken. Lønnsforskjeller som oppstår i disse store
gruppene skyldes i hovedsak alderssammensetning/ansiennitet og videreutdanning, og dermed bare i
liten grad individuell lokal lønnsdannelse. I arbeidstakergruppene innenfor kapittel 3 og 5 i
tariffavtalen, med full lokal lønnsdannelse, finner man fortsatt noen forskjeller i menns og kvinners
lønn. Dette omhandler om lag 420 arbeidstakere i til dels konkurranseutsatte fagområder, inkl.
lederstillinger.
Mangfold og inkludering
Sarpsborg kommune har en egen kommunedelplan for mangfold og inkludering. Mangfold og
inkludering har vært et satsningsområde i 2014. Arbeidsgiverdelen av denne kommuneplanen
omfatter områder som har særlig aktualitet i forbindelse med arbeidslivet: etnisitet, kjønn,
funksjonsevne og alder. I planens handlingsdel legges det bl.a. vekt på at kommunen som en stor
samfunnsinstitusjon og arbeidsgiver må gå foran som et godt eksempel i lokalsamfunnet.
Kommunen har gjennom året arbeidet målbevisst med forpliktelsene innenfor inkluderende arbeidsliv
og HMS, der forebyggende arbeid og tilrettelegging er meget sentrale elementer, inklusive
tilrettelegging for medarbeidere med nedsatt funksjonsevne.
39
-137-
ÅRSRAPPORT 2014 – SARPSBORG KOMMUNE
Gjennomgående måltavle for enhetene – resultat 2014 fordelt per kommuneområde:
Kommuneområder
Medarbeiderundersøkelsen
Total score
Medarbeiderundersøkelsen
Svarprosent
Sykefravær
Gjennomsnittlig
stillingsstørrelse
Antall medarbeidere med
stilling under 40 %
Antall midlertidig ansatte
Andel midlertidig ansatte
Av totalt ansatte
Andre sentrale nøkkeltall
Antall årsverk
Antall ansatte
Andel kvinner
SØK
Helse og
sosial
HR
Oppvekst
Teknisk
Hele
kommunen
4,2
4,4
4,4
4,4
4,3
4,3
72 %
6,0 %
67 %
9,6 %
87 %
6,5 %
74 %
8,5 %
71 %
7,2 %
71 %
8,7 %
79,0 %
69,0 %
97,1 %
89,4 %
92,5 %
79,0 %
29
10
453
159
0
4
34
126
6
5
522
304
6,4 %
7,0 %
3,8 %
8,5 %
1,1 %
6,9 %
115
146
64,8 %
1458
2113
89,9 %
99
102
64,8 %
1154
1290
81,0 %
404
437
42,0 %
3232
4091
80,2 %
40
-138-
ÅRSRAPPORT 2014 – SARPSBORG KOMMUNE
KOMMUNEOMRÅDE HELSE OG SOSIAL
Strategiske prosesser
Strategisk prosess
De viktigste resultatene i 2014
Status per 31.12.14
32 sykehjemsplasser og
48 boliger i bofellesskap ved
Valaskjold omsorgssenter er tatt i
bruk.
Valaskjold omsorgssenter er i full drift.
Sykehjemsplassene ble tatt i bruk fra
februar og bofellesskapet fra mars.
Vedtatte planer
Kommunedelplan for
pleie- og
omsorgstjenester
(2007-2016)
Behovsanalyse av bo- og Bygging av 12 boliger på
aktivitetstiltak til personer Kløvningsten til psykisk
med psykisk
utviklingshemmede er gjennomført.
utviklingshemning og
autisme ved utflytting til
egen bolig (2010-2016)
Byggingen er gjennomført.
Boligene er tildelt, og driften startet opp i
januar 2015.
Kommunedelplan for
Tiltak i planen er iverksatt.
mangfold og inkludering
(handlingsdel 2011-2016)
Arbeidet er igangsatt.
Planer som skal utarbeides
Plan for helse- og
omsorgstjenestene
Arbeidet med kommunedelplan
(2014-2025) helse- og
omsorgstjenestene er igangsatt.
Arbeidet er igangsatt.
Prosjekter/enkeltsaker
Husleie i boliger med
inntektsregulert husleie
Saken er vedtatt og husleieøkning er Saken ble behandlet av bystyret i møte
iverksatt fra
den 25. september. Det ble vedtatt å
2. halvår.
iverksette husleieøkningen fra 1. januar
2015.
Utleieboliger på
Bodalsjordet
Utbyggingen av 12-15 utleieboliger
er vedtatt.
Bygging av 12 utleieboliger ble vedtatt av
bystyret 12. juni.
10 modulbaserte boliger er etablert.
10 modulbaserte midlertidige boliger ble
tatt i bruk fra mars. Tomter for permanent
plassering av boligene ble vedtatt i planog økonomiutvalget 5. juni. Det var
opprinnelig forutsatt at endelig plassering
av boligene skulle være gjennomført i
løpet av 2015. Da de valgte tomtene må
omreguleres til formålet, vil de først
kunne tas i bruk i 2016.
Samarbeid med andre kommuner er
vurdert.
Det er gjort henvendelse til Fredrikstad
kommune vedr. et eventuelt samarbeid
om krisesenterdrift.
Pilotprosjekt er igangsatt.
Arbeidet er igangsatt.
Boliger til bostedsløse
Krisesenteret
Hverdagsrehabilitering
Velferdsteknologi
Pilotprosjekt E-senior er gjennomført Pilotprosjektet er gjennomført og
og evaluert.
sluttrapport foreligger.
41
-139-
ÅRSRAPPORT 2014 – SARPSBORG KOMMUNE
Strategisk prosess
De viktigste resultatene i 2014
Status per 31.12.14
Legevakten er flyttet inn i nye lokaler Omgjøringsarbeider er igangsatt.
i helsehuset.
Innflyttingen er forskjøvet til sommeren
2015.
Nytt helsehus
6 rehabiliteringsplasser,
6 øyeblikkelig-hjelp-plasser og
19 korttidsplasser er flyttet til nytt
helsehus.
Flytting av plassene fra nåværende
helsehus er forskjøvet til februar 2016.
Fra samme tidspunkt overføres 40
korttidsplasser fra Kruseløkka sykehjem
til det nye helsehuset.
Øvrig innhold i helsehuset er vedtatt. Arbeidet er igangsatt.
Saken behandles av bystyret i mai 2015.
Familiesentre
Helhetlig forebygging
Nye familiesentre er etablert i
tilknytning til helsestasjonene.
2 av sentrene er etablert og i full drift.
Det tredje senteret er under
oppussing/rehabilitering.
Forprosjekt helhetlig forebygging for
barn og unge er gjennomført.
Forprosjektet er gjennomført.
Hovedprosjektet er igangsatt.
Økonomi
Tall i 1 000 kr
Enhet
Regnskap
31.12.14
Rev. budsjett
2014
Avvik i kr.
Avvik i %
Kommunesjef helse og sosial
1 631
1 632
1
0,1 %
Enhet bolig og omsorg
2 526
7 043
4 517
64,1 %
123 057
123 057
0
0,0 %
Enhet forebyggende tjenester
50 317
50 395
78
0,2 %
Enhet kompetansesenter rus og psykisk helse
46 689
48 792
2 103
4,3 %
Enhet kjøkken og kantine
10 041
11 141
1 100
9,9 %
Enhet NAV sosial
162 202
152 984
-9 218
-6,0 %
Omsorgstjenester
559 578
563 056
3 478
0,6 %
Boveiledningstjenester
238 301
241 906
3 605
1,5 %
1 194 343
1 200 007
5 664
0,5 %
Enhet helse
Sum
Drift
Kommuneområdet helse og sosial har et netto årsbudsjett på 1 200 mill. kr. Mindreforbruket for 2014
er på 5,6 mill. kr etter bruk av enhetenes fond med 1,0 mill. kr og utgjør 0,5 % av budsjettet.
Alle enheter har gjennom 2014 hatt et stort fokus på økonomistyring og forsiktig bruk av midler.
Enhetene har søkt å finne kostnadseffektive løsninger og posisjonert seg for kommende økonomiske
utfordringer i 4-årsperioden. Det er arbeidet systematisk med opplæring og kompetanseutvikling av
ansatte. Dette har ført til redusert behov for kostnadskrevende løsninger. Resultatet må anses som
positivt da helse og sosial er et komplisert og omfattende tjenesteområdet, med raske endringer i
utfordringer og behov.
Enhet bolig og omsorg har et mindreforbruk i 2014 på vel 4,5 mill. kr. Enhetens positive økonomiske
resultat har sammenheng med merinntekter på vederlagsbetaling, vakante stillinger og streng
økonomistyring gjennom året.
42
-140-
ÅRSRAPPORT 2014 – SARPSBORG KOMMUNE
Enhet helse går i balanse etter bruk av fond med 0,5 mill. kr. Merkostnadene er knyttet til
Samhandlingsreformen og mindre inntekter ved legevakten enn forventet.
Enhet forbyggende tjenester har et mindreforbruk på 0,1 mill. kr. Dette er et godt resultat, da enheten
lå an til et merforbruk ved rapportering 2. tertial.
Enhet kompetansesenter rus og psykisk helse har et mindreforbruk på 2,1 mill. kr. Enheten har vært
forsiktig med bruk av midler, da det har vært stor usikkerhet knyttet til kommunens tildeling av
øremerkede midler til rustjenesten. Det ble i budsjettet forutsatt at kommunen ble tilført 3,4 mill. kr i
øremerkede midler for å videreføre tjenestetilbudet. Kommunen ble i sommer orientert om at tilskudd
for 2014 ble innvilget med 4,4 mill. kr.
Enhet kjøkken og kantine har et mindreforbruk på 1,1 mill. kr. Dette skyldes økt salg, smarte innkjøp,
gode priser på en del standard varer og lite innkjøp av nytt utstyr.
Enhet NAV sosial har et merforbruk på 9,2 mill. kr. Dette skyldes i hovedsak økte utgifter til
introduksjonsprogrammet for flyktninger pga. flere deltagere på programmet og fortsatt økende
utgifter til økonomisk sosialhjelp. Merutgiftene til økonomisk sosialhjelp er spesielt knyttet til
boutgifter og midlertidig innkvartering.
Omsorgstjenestene har samlet sett et mindreforbruk på 3,5 mill. kr. Det er store utfordringer innenfor
tjenesteområdet og 3 av enhetene har hatt et merforbruk på i alt 4,4 mill. kr. Innenfor
omsorgstjenestene har det gjennom året vært stram økonomistyring og gjennomført organisatoriske
justeringer.
Boveiledningstjenesten hadde et samlet mindreforbruk på 3,6 mill. kr. Dette er et godt resultat da
kostnadene innenfor denne tjenesten kan variere mye avhengig av enkeltbrukeres behov. Økt bruk av
fast lønnede vikarer har bidratt til økt stabilitet, styrket kompetanse og reduserte kostnader.
Investering
12 boliger på Kløvningsten
12 omsorgsboliger på Kløvningsten, med tilhørende personalbase er ferdigstilt innenfor budsjett på 40
mill. kr. Boligene er tatt i bruk ved årsskiftet 2014/2015.
Valaskjold omsorgssenter
Valaskjold omsorgssenter med 32 sykehjemsplasser og 48 omsorgsboliger ble ferdigstilt og tatt i bruk
februar 2014. Det er bevilget 225 mill. kr. Prosjektet ferdigstilles med ett antatt mindreforbruk på 8
mill. kr.
Nødstrømsaggregat
Det er innenfor budsjett på 5,7 mill. kr montert og tatt i bruk 3 stk. nødstrømsaggregat på Tingvoll,
Kruseløkka og Sarpsborg sykehjem.
Sarpsborg sykehus
Sarpsborg sykehus er overtatt av Sarpsborg kommune. Det er igangsatt oppussing og
rehabiliteringsarbeider innenfor en revidert ramme på 164 mill. kr. Forventet sluttkostnad er 180 mill.
kr, og beskrevet i egen sak til bystyre. Det forventes tilskudd fra Husbanken på ca. 88 mill. kr og
tilskudd fra Enova på ca. 2 mill. kr.
Midlertidig modulbaserte boliger
Det er etablert 10 boliger, fordelt med 6 stk. på Valaskjold gård og 4 stk. i Lundestadveien på
Bjørnstad. Boligene ble tatt i bruk i mars 2014. Det er bevilget 6 mill. kr. Prosjektet ferdigstilles med
ett mindreforbruk på ca. 2 mill. kr.
Aktivitetssenter for psykisk utviklingshemmede
Det er tidligere bevilget 6 mill. kr til prosjektet. Det er for tiden alternative plasseringer under
utredning som vil bli fremlagt for politisk behandling. Opprinnelig prosjekt foreslås avsluttet.
43
-141-
ÅRSRAPPORT 2014 – SARPSBORG KOMMUNE
12 leiligheter Bodalsjordet
Det ble i Bystyret 12.06.14 bevilget 38 mill. kr til etablering av 12 kommunale utleieboliger og
infrastruktur på Bodalsjordet. Reguleringsplan ligger ute til høring og forventes vedtatt i løpet av
våren 2015. Infrastruktur må opparbeides før boligene tas i bruk. Forventet ferdigstillelse i løpet av
2016.
12 boliger i bofellesskap Værn
Det er bevilget 43 mill. kr til etablering av 12 boliger i bofellesskap på Værn. Reguleringsplan ble
vedtatt høsten 2014. Forventet drift av boligene er primo 2018.
Måltavle
MEDARBEIDER
Resultat
Ambisjon
4,4
4,4
9,6 %
8,3 %
69 %
70 %
M.2. Utviklende arbeidsmiljø
M.2.1. Medarbeiderundersøkelsen - samlet resultat
M.3. Redusert sykefravær
M.3.1 Sykefravær totalt
M.4. Mindre uønsket deltid og vikarbruk
M.4.1. Gjennomsnittlig stillingsstørrelse
M.4.2. Antall medarbeidere med stilling under 40 %
453
M.4.3. Andel midlertidige ansatte
7,0 %
10,5 %
Resultat
Ambisjon
0,5 %
0%
Resultat
Ambisjon
326
360
53
<50
B.2.2. Antall bostedsløse (husstander) som er bosatt med bistand
fra boligkontaktene
104
>90
B.2.3 Antall innvilgede startlån
253
180
56
50
34 %
35 %
29
20
ØKONOMI
360
Ø.2. God økonomistyring og effektiv ressursutnyttelse
Ø.2.1 - Avvik regnskap - budsjett
BRUKER
Enhet bolig og omsorg
B.1 Gode tjenester
B.1.1. Antall individuelle planer, fellesregistrering hele kommunen
B.2 Gode levekår
B.2.1 Antall bostedsløse (husstander)13
B.2.4 Antall innvilgede boligtilskudd
B.2.5 Andel som får "fritid med bistand" og gruppetiltak som
alternativ. til individuell støttekontakt
B.2.6 Gjennomsnittlig botid på krisesenteret (døgn)
13
Bostedsløse husstander i følge Husbankens definisjon (ikke registrert med varig bopel).
44
-142-
ÅRSRAPPORT 2014 – SARPSBORG KOMMUNE
BRUKER
Resultat
Ambisjon
8
< 10
Enhet helse
B.1 Gode tjenester
B.1.1 Antall klager legevakt
B.1.2 Antall ledige listeplasser hos fastleger
1 186
> 1 000
B.1.3 Antall overliggerdøgn for utskrivningsklare pasienter fra
sykehuset
45
< 20
B.1.4 Antall innleggelser i kommunale ”øyeblikkelig hjelp senger”
197
300
5,1
4,9
242
200
3,3
3,3
122
130
1 134
700
Enhet forebyggende tjenester
B.1 Gode tjenester
B.1.1 Opplevd kvalitet helsestasjon (skala 1-6)
B.2 Godt oppvekstmiljø for barn og unge
B.2.1 Øke foreldrekompetanse, antall deltakere på kurs
Enhet kompetansesenter rus og psykisk helse
B.1 Gode tjenester
B.1.1 Opplevd kvalitet (Skala 1-4)
B.2 Helhetlig og samordnede tjenester
B.2.1 Antall brukere med individuelle planer
B.2.2 Antall søknader
Enhet kjøkken og kantine1 134
B.1 Gode tjenester
B.1.1 Opplevd kvalitet - hjemmeboende, bofellesskap og
sykehjem (skala 1-4)
B.1.2 Antall porsjoner varmmat levert til hjemmeboende pr. måned
3,5
7 400
4 900
4,5
4,7
2
<2
B.2.1 Andel av alle mottakere av økonomisk sosialhjelp som er
under 25 år
26 %
< 20 %
B.2.2 Andel mottakere med økonomisk sosialhjelp som
hovedinntektskilde
44 %
< 60 %
B.2.3 Gjennomsnittlig stønadslengde mottakere 18-24 år
(måneder)
5,3
5,0
B.2.4 Andel flyktninger i arbeid eller aktivitet etter endt
introduksjonsprogram (siste 12 mnd.)
60 %
67 %
Enhet NAV sosial
B.1 Gode tjenester
B.1.1 Opplevd kvalitet (skala 1 – 6) (årlig)
B.1.2 Gjennomsnittlig saksbehandlingstid på økonomisk
sosialhjelp (uker)
B.2 Gode levekår
45
-143-
ÅRSRAPPORT 2014 – SARPSBORG KOMMUNE
BRUKER
Resultat
Ambisjon
B.1.1 Opplevd kvalitet sykehjem/bofellesskap brukere (skala 1-4)
3,1
3,3
B.1.2 Opplevd kvalitet sykehjem/bofellesskap pårørende (skala 1-4)
3,1
3,3
B.1.3 Opplevd kvalitet hjemmetjeneste (skala 1-6)
5,2
5,3
B.1.4 Dagsenter for demente (skala 1-6)
5,6
5,0
4,9
5,0
72 %
80 %
Omsorgstjenester
B.1 Gode tjenester
Boveiledningstjenester
B.1 Gode tjenester
B.1.1 Opplevd kvalitet, pårørende (skala 1-6)
B.2 Helhetlig og samordnede tjenester
B.2.1 Andel brukere med gjennomført ansvarsgruppe
Resultatene fra medarbeiderundersøkelsen viser en høy score og er på samme nivå som året før. Det
tyder på et høyt engasjement for jobben og et godt arbeidsmiljø blant de ansatte i kommuneområdet.
Sykefraværet er noe lavere enn året før, da det i 2013 var på 10 %. Det er stort fokus på dette i
enhetene, og det jobbes kontinuerlig med ulike tiltak for å forebygge og redusere sykefraværet.
Gjennomsnittlig stillingsstørrelse i kommuneområdet er identisk med foregående år, men det er en
økning av antall medarbeidere med stillinger under 40 %. Andel midlertidige ansatte har gått ned fra
10,0 % i 2013 til 7,0 % i 2014.
Bruk av individuell plan er et viktig virkemiddel for å sikre koordinerte tjenester til brukere med
sammensatte tjenestebehov. Resultatet viser en fortsatt omfattende bruk av individuell plan, selv om
bruken er gått litt tilbake fra 2013.
Antallet bostedsløse har gått ned med 16 husstander fra foregående år. En av de viktigste årsakene til
dette er at boligkontaktene har bidratt til å bosette hele 104 husstander i 2014, hvilket er 27 flere enn
året før. Det ble innvilget 130 mill. kr i Startlån i 2014, som sikret 253 husstander egen bolig.
Ved årsskiftet hadde 320 personer innvilget støttekontakt. Av disse fikk 34 % tjenesten i form av
gruppetiltak eller «fritid med bistand». Dette er tett opp mot ambisjonen.
Gjennomsnittlig botid på krisesenteret ble noe lengre enn målsettingen om 20 døgn. Dette dreier seg
ofte om kvinner og barn i en svært vanskelig situasjon, der det tar tid å finne trygge og gode løsninger,
spesielt med tanke på bolig. Ca. 60 % av kvinnene som søker bistand fra krisesenteret har
minoritetsbakgrunn.
Det er fortsatt få klager på legevakttjenestene. Antallet overliggerdøgn for utskrivningsklare pasienter
ligger noe høyere enn ambisjonen. Årsaken til dette er at det har vært mange innlagte på sykehuset
siste tertial, noe som har medført stort press på kommunens korttidsplasser.
Antall innleggelser i øyeblikkelig hjelp senger er mer enn fordoblet fra 2013 til 2014, men ligger
fortsatt lavere enn ambisjonen. Tiltaket er nytt og det tar tid å gjøre det kjent og innarbeidet blant
fastlegene.
Det er et stort press på tjenester fra kompetansesenter rus og psykisk helse. Antall søknader fortsetter
å stige. Hele 1134 søknader ble behandlet i løpet av året. Ambisjonen var at antallet søknader ikke
skulle overskride 700. Dette er uttrykk for en bekymringsfull utvikling.
46
-144-
ÅRSRAPPORT 2014 – SARPSBORG KOMMUNE
Antall porsjoner varmmat levert til hjemmeboende per mnd. er betydelig høyere enn ambisjonen i
budsjettet. Dette skyldes først og fremst at leveransen til bofellesskapene ikke tidligere var med.
Ambisjonen i vedtatt budsjett 2015 er justert i tråd med dette.
Brukerundersøkelse ved NAV ble gjennomført i mai 2014. Undersøkelsen viser gode resultater med
hensyn til service og samhandling med brukerne.
Andelen ungdom under 25 år som mottar økonomisk sosialhjelp er fortsatt høy og viser en liten
økning fra 2013. Det jobbes med en rekke konkrete tiltak for å møte denne utfordringen. Det er et
positivt trekk at andelen av mottakerne med økonomisk sosialhjelp som hovedinntektskilde har gått
ned fra 51 % i 2013 til 44 % i 2014. Dette må ses som et resultat av aktivt arbeid med sysselsetting og
avklaring av trygderettigheter. Et annet positivt trekk er at den gjennomsnittlige stønadslengden for
mottakere i alder 18-24 år viser en liten nedgang fra 5,4 måneder i 2013 til 5,3 måneder i 2014.
Andelen flyktninger som har kommet i arbeid eller aktivitet etter endt introduksjonsprogram er gått
ned fra 61 % i 2013 til 60 % i 2014.
Det har vært gjennomført en spørreundersøkelse blant brukere av dagsenter for demente.
Undersøkelsen var lokalt utformet. Resultatet på 5,6 gjenspeiler en stor grad av brukertilfredshet.
I 2016 planlegges gjennomført en standardisert undersøkelse utformet av Kommunenes
Sentralforbund.
47
-145-
ÅRSRAPPORT 2014 – SARPSBORG KOMMUNE
KOMMUNEOMRÅDE OPPVEKST
Strategiske prosesser
Strategisk prosess
De viktigste resultatene i 2014
Status per 31.12.14
Vedtatte planer
Kvalitetsvurderinger i barnehager og Arbeidet pågår.
skoler viser forbedret kvalitet på
tjenestene i barnehage og
grunnskole.
Kvalitetsvurderingene viser klar
forbedring av skolenes evne til å gi
tilpasset opplæring.
Det rapporteres årlig til Bystyret i
kvalitetsmeldinger om barnehage og
grunnskole
I samarbeid med Østfold
Fylkeskommune gjennomføres
Pilotprosjekt gjennomført og evaluert.
Prosjekt «Resultatoverføring mellom Rapport foreligger.
forvaltningsnivåer» for å sikre bedre Prosjektet videreføres for 2015.
overgang mellom grunnskole og
videregående skole.
Oppvekst- og
utdanningspolitisk
plattform
«Skolevandring» som metode for
ledelse tett på praksis videreføres
og utvikles.
Arbeidet pågår.
«Vurdering for læring» videreføres til
alle kommunens skoler med
Arbeidet pågår.
utgangspunkt i deltakerskolenes
erfaringer fra satsingen i 2012-2013.
«Barnehagevandring» som redskap
for ledelse tett på praksis utvikles.
Arbeidet pågår.
«Gjenbrukssentral» etter Reggio
Emilia-tenkning opprettes ved
pedagogisk fagsenter. «Verdiløst»
materiale samles og gjenbrukes av
barnehager i ulike aktiviteter.
Kommunedelplan for
barnehageområdet 20112023
Kommunedelplan for
skolefritidsordningen
2013 – 2025
Utstillingsrom for inspirasjon opprettet
ved pedagogisk fagsenter.
Innsamling av materiale pågår.
Ny barnehage Tindlund og ny
barnehage Sandbakken ferdigstilles
og tas i bruk.
Bygging av ytterligere 3 barnehager
har startet etter vedtatte føringer i
«Nye fleksible kommunale
barnehager i Sarpsborg – Prinsipper
for utforming av bygg og uteområde,
funksjons og arealplan.
Tindlund og Sandbakken barnehager i
drift fra august 2014.
Oppstart av språkgruppe for
minoritetsspråklige førskolebarn
uten plass i barnehage.
Språkgruppe er i drift.
Vedtekter for SFO er revidert og
vedtatt.
Vedtatt i Bystyret mai 2014.
48
-146-
Hafslundsøy pågår i henhold til
fremdriftsplan.
Søndre Skjeberg og Sentrum er forsinket.
ÅRSRAPPORT 2014 – SARPSBORG KOMMUNE
Strategisk prosess
De viktigste resultatene i
2014
IKT betraktes som grunnleggende
ferdighet. Enhetene gjennomfører
løpende utviklingsarbeid innenfor
Handlingsprogram for IKT
området.
i skoler og barnehager
Ressurser avsettes for å sikre
implementering i barnehager og
skoler.
Status per 31.12.14
Arbeidet med implementering og
evaluering av tiltak pågår.
Det rapporteres årlig i kvalitetsmeldinger
om barnehage og grunnskole.
Planer som skal utarbeides
Kommunedelplan for
skolekapasitet og
skolestruktur
Kommunedelplan for skolestruktur
og skolekapasitet er vedtatt
Handlingsprogram for
Handlingsprogrammet er vedtatt.
kompetanse i barnehagen
(2014-18)
Arbeidet pågår.
Forventet sluttbehandling mai 2015.
Vedtatt i Bystyret mai 2014.
Prosjekter/enkeltsaker
Etablering av
oppvekstbolig
Etablering av oppvekstbolig i egen
kommune er utredet.
Utredning er gjennomført.
Prosjektet avventes.
Arbeidet pågår.
Familiesenter
En arena for tiltaksutvikling med
fokus på foreldrefunksjoner og
forebyggende hjelpetiltak i hjemmet
er videreført i egnede lokaler.
Ny sentrumsskole
Bygging av ny sentrumsskole har
startet.
Arbeidet pågår.
I henhold til fremdriftsplan.
I perioden 2013 – 2014 er
Sarpsborg kommune deltaker i et
forprosjekt sammen med
Kungsbacka kommune innen
rammen for EU`s Interreg.
Forprosjekt avsluttet.
Sluttrapport foreligger.
Forprosjektet, som forventes å gå
over i hovedprosjekt(er), utgår fra
fire ulike tema:
metoder og verktøy
partnerskap/samarbeide
utdanning og omverden
synergieffekter
analyse
Arbeid mot et felles hovedprosjekt,
Kungsbacka kommune og Inspiria
påbegynt.
Mobilt team er operativt.
Verbalvedtak i bystyret
Innenfor spesialpedagogiske tiltak
prioriteres et mobilt team som kan
bistå skolene, herunder forsterkede
avdelinger, med spesialkompetanse
ved behov.
Verbalvedtak i bystyret
Det opprettes en saksordførersak i
administrasjonsutvalget om
vikarbruk i grunnskolen.
Arbeidet pågår..
Forventet sluttbehandling vår 2015.
(videreføring av arbeid med
«barneby» i egen regi)
REELL
Regionalt
Entreprenöriellt
Livslångt Lärande.
49
-147-
ÅRSRAPPORT 2014 – SARPSBORG KOMMUNE
Økonomi
Tall i 1 000 kr
Enhet
Kommunesjef oppvekst
Regnskap
31.12.14
Rev. budsjett
2014
Avvik i kr.
Avvik i %
1 731
1 733
2
0,1 %
324 932
315 672
-9 899
-3,1 %
Enhet PPT
12 134
12 904
770
6,0 %
Enhet barnevern
91 991
93 502
1 511
1,6 %
Barnehagene i Sarpsborg
75 554
76 264
710
0,9 %
445 961
448 765
2 804
0,6 %
69 822
66 777
-3 045
-4,6 %
1 022 126
1 015 617
-6 509
-0,6 %
Enhet utvikling oppvekst
Grunnskole, SFO og voksenopplæring
Enhet spesialpedagogiske tiltak
Sum
Drift
Kommuneområde oppvekst har et netto årsbudsjett på 1 015 mill. kr. Årsregnskapet for 2014 viser et
samlet merforbruk på 7,1 mill. kr etter bruk av enhetenes fond med 3,9 mill. kr. Merforbruk er i
hovedsak knyttet til utbetaling til ikke-kommunale barnehager.
Årsregnskapet viser at 15 enheter i kommuneområde oppvekst går i balanse eller har mindreforbruk.
12 enheter har merforbruk. Merforbruket dekkes inn av kommuneområdet og av enhetenes egne
fondsmidler.
Enhet utvikling oppvekst har et merforbruk på 9,9 mill. kr som skyldes økt tilskudd til ikkekommunale barnehager, i hovedsak pga. høyere pensjonsutgifter enn beregnet. Økt vedlikehold og
noe ledige plasser i de kommunale barnehagene gjør også utslag på slikt tilskudd.
Enhet PPT har et mindreforbruk på 0,7 mill. kr. Dette skyldes ubesatte vikariater og utfordringer med
å få kvalifiserte søkere.
Enhet barnevern har et mindreforbruk på 1,5 mill. kr. Dette skyldes i hovedsak reduksjon i antall
institusjonsplasseringer og forsiktig bruk av vikarer ved sykemeldinger. Det er gitt mer hjelp i
hjemmet for å forhindre plassering. Barnevernet har samtidig hatt økte utgifter til fosterhjem og noe
ekstraordinære driftsutgifter pga. enhetens flytting til nye lokaler.
Barnehagene i Sarpsborg har et samlet mindreforbruk på 0,7 mill. kr.
Grunnskole, SFO og voksenopplæring har et mindreforbruk på 2,8 mill. kr. Ca. 1,4 mill. kr av dette er
mindreforbruk på enhet Norsksenteret og tilskrives merinntekt på voksenopplæring samt utsatt
igangsettelse av heldagstilbud i introduksjonsprogrammet.
Enhet spesialpedagogiske tiltak har et merforbruk på 3 mill. kr. Merforbruket skyldes i hovedsak
enkeltelever med store tilpasningsbehov og økt behov for spesialpedagogiske tiltak i barnehager.
Investering
Ny sentrumsskole
Nye Sandesundsveien barneskole er under oppføring med et bruttoareal på ca. 7500 m2. Skolen er
dimensjonert til 500 elever. Ferdigstilles til skolestart 2015. Det er bevilget 293,7 mill. kr inklusiv
infrastruktur. Forventes ferdigstilt innenfor budsjett.
50
-148-
ÅRSRAPPORT 2014 – SARPSBORG KOMMUNE
Ny Tindlund barnehage
Barnehagen er ferdigstilt og tatt i bruk. Det er bevilget 48,5 mill. kr inklusiv infrastruktur. Forventes
ferdigstilt innenfor budsjett.
Ny Sandbakken barnehage
Barnehagen er ferdigstilt og tatt i bruk. Det er bevilget 50,6 mill. kr inklusiv infrastruktur. Forventes
ferdigstilt med et merforbruk på ca. 3 %.
Ny Hafslundsøy barnehage
Det bygges ny barnehage med 112 plasser på tomten til eksisterende Hafslundsøy barnehage.
Forventet ferdigstillelse juli/august 2015. Det er bevilget 53 mill. kr inklusiv infrastruktur. Forventes
ferdigstilt innenfor budsjett.
Ny Sentrum barnehage
Det er planlagt å bygge ny barnehage med 126 plasser i sentrum som pilotprosjekt og i
passivhusstandard. Grunnet innsigelser i forbindelse med reguleringsplanen fra Statens vegvesen og
fylkeskommunen vedrørende støy, vei og luftforurensning, er prosjektet noe forsinket. Innsigelsene er
nå trukket på noen vilkår og reguleringsplanen ble vedtatt i bystyret 19.mars. Det er bevilget 58 mill.
kr. Kostnadene forventes å øke noe. Rådmannen vil komme tilbake til dette i egen sak.
Ny barnehage søndre Skjeberg
Det er planlagt å bygge ny barnehage i Søndre Skjeberg på tomteområdet Grimstad. To geotekniske
rapporter understreker særs vanskelige grunnforhold. Dette vil medføre dyrere fundamentering. Det
er bevilget 41 mill. kr. Kostnadene for å realisere prosjektet kan forventes å øke noe. Rådmannen vil
komme tilbake til dette i egen sak.
51
-149-
ÅRSRAPPORT 2014 – SARPSBORG KOMMUNE
Måltavle
MEDARBEIDER
Resultat
Ambisjon
4,4
4,4
8,5 %
7,2 %
89,4 %
85 %
M.2. Utviklende arbeidsmiljø
M.2.1. Medarbeiderundersøkelsen - samlet resultat
M.3. Redusert sykefravær
M.3.1 Sykefravær totalt
M.4. Mindre uønsket deltid og vikarbruk
M.4.1. Gjennomsnittlig stillingsstørrelse
M.4.2. Antall medarbeidere med stilling under 40 %
M.4.3. Andel midlertidige ansatte
34
20
8,5 %
9,2 %
Resultat
Ambisjon
- 0,6 %
0%
Resultat
Ambisjon
220
< 128
-
-
7%
0%
Ikke gjennomført
-
B.2.1 Fristoversittelse undersøkelse
8%
0%
B.2.2 Hjelpetiltak i hjemmet
321
310
B.2.3 Barn under omsorg
118
100
B.2.4 Antall plasseringer utenfor Sarpsborg kommune
72
50
B.3.1 Andel barn med undersøkelse ifht. antall innbyggere 0 -17 år
3,0 %
2,9 %
B.3.2 Andel barn med barnevernstiltak ifht. innbyggere 0 -17 år
4,6 %
3,6 %
5,1
5,2
ØKONOMI
Ø.2. God økonomistyring og effektiv ressursutnyttelse
Ø.2.1 - Avvik regnskap - budsjett
BRUKER
Enhet PPT
B.2 Barn og unge mestrer - PPT
B.2.1 PPT antall nye henvisninger
B.2.2 PPT sakkyndige tilrådinger med anbefaling om rettighet
B.2.3 PPT fristoversittelse behandlingstid
Enhet barnevern
B.1 Gode tjenester
B.1.1 Opplevd kvalitet - Barnevern
B.2 Tidlig innsats
B.3 Gode levekår
Barnehagene i Sarpsborg
B.1 Gode tjenester
B.1.1 Opplevd kvalitet – Barnehage (skala 1-6)
52
-150-
ÅRSRAPPORT 2014 – SARPSBORG KOMMUNE
BRUKER
Resultat
Ambisjon
Ikke resultat/se kommentar
20
B.3.1 Andel gjennomførte barnesamtaler15
Ikke resultat/se kommentar
100 %
B.3.2 Trivsel
Ikke resultat/se kommentar
3
B.1.1.2 Opplevd kvalitet - Skole 17 (skala 1-5)
4,5
4,5
B.1.1.2 Opplevd kvalitet - SFO (skala 1-5)
3,9
4,7
B.2.1 Leseferdighet 5. trinn (skala 1-3)
1,8
2,1
B.2.2 Regneferdighet 5. trinn
1,8
2,1
B.2.3 Motivasjon for læring (7.trinn) (skala 1-5)
4,1
4,6
B.2.4 Grunnskolepoeng
37,9
39,1
B.2.5 Eksamensresultat, skriftlig (karakter 1-6)
3,1
3,5
B.2.6.1 Leseferdighet 8. trinn (skala 1-5)
2,9
3,0
B.2.6.2 Leseferdighet 9. trinn
3,2
3,4
B.2.7.1 Regneferdighet 8. trinn
3,0
3,1
B.2.7.2 Regneferdighet 9. trinn
3,1
3,3
B.2.8 Motivasjon for læring (10.trinn)
3,5
4,3
96,9 %
98 %
B.2.10.1 IMDI test muntlig
Ikke resultat/se kommentar
90 %
B.2.10.2 IMDI test skriftlig 18
Ikke resultat/se kommentar
65 %
Ikke resultat/se kommentar
4,5
B.2 Barn og unge mestrer
B.2.1 Antall igangsatte tiltak for språkutvikling14
B.3 Et utviklende læringsmiljø
16
Grunnskole, SFO og voksenopplæring
B.1 Gode tjenester
B.2 Barn og unge mestrer - Barneskole
B.2 Barn og unge mestrer - Ungdomsskole
B.2.9 Overgang til VG opplæring
B.2 Mestring - Voksenopplæring
B.3 Et utviklende læringsmiljø (7 og 10 trinn)
B.3.1 Trivsel med lærerne 7. trinn (skala 1-5)
B.3.2 Mobbing 7 trinn - (1=Bra - 5=Dårlig)
1,3
1,0
B.3.3 Veiledning i fagene 7. trinn
Ikke resultat/se kommentar
4,0
B.3.4 Trivsel med lærerne 10. trinn
Ikke resultat/se kommentar
4,2
1,2
1,0
Ikke resultat/se kommentar
3,8
B.3.5 Mobbing 10 trinn - (1=Bra - 5=Dårlig)
B.3.6 Veiledning i fagene 10. trinn
14
Gjennomsnitt barnehageenheter
Andel 3-5 åringer
16
3 – 5 åringer, skala 1 – 3 hvor 3 er best
17
Foreldreundersøkelsen, området ”Dialog og medvirkning” - Utdanningsdirektoratet
18
Norsk og samfunnskunnskap voksne minoritetsspråklig
15
53
-151-
ÅRSRAPPORT 2014 – SARPSBORG KOMMUNE
Medarbeiderundersøkelsen viser stabilt gode resultater på kommuneområdet med små variasjoner
mellom de ulike gjennomføringer. Ved siste gjennomføring var resultatet noe høyere enn året før og
noe høyere enn for kommunen samlet. Det er stort fokus på å videreføre og videreutvikle ulike
positive faktorer i arbeidsmiljøet.
Sykefravær samlet for kommuneområde oppvekst i 2014 var på 8,5 %. Dette er 0,2 % høyere enn i
2013. Sykefravær i enhetene varierer fra 3,7 % til 14 %. Det jobbes kontinuerlig i enhetene med tiltak
for å forebygge og redusere sykefraværet og det søkes å tilpasse arbeidssituasjonen til den enkelte.
Gjennomsnittlig stillingsstørrelse og antall medarbeidere med stillinger under 40 % er identisk med
foregående år. Andel midlertidige ansatte har gått noe ned fra 3,4 % i 2013 til 2,86 % i 2014.
Barnevernet har økt fristoversittelse ut over 6 måneder på undersøkelser. Dette begrunnes blant annet
med økt antall saker som krever mye ressurser samt fravær på et team. Undersøkelsene står på vent og
gir negativ utvikling på fristbrudd.
Det er stabilt antall hjelpetiltak i hjemmet, barn under omsorg og plasseringer utenfor Sarpsborg
kommune. Det arbeides målrettet med hjelpetiltak på et tidlig tidspunkt slik at barn og familier får
hjelp i hjemmet, og dermed forhindre plasseringstiltak.
Samlet resultat for opplevd kvalitet i barnehager, grunnskole og skolefritidsordningen 2014 viser at de
foresatte er gjennomgående godt fornøyd med tilbudet.
Opplevd kvalitet SFO er fra 2014 kartlagt ved bruk av Foreldreundersøkelsen fra
Utdanningsdirektoratet, ikke brukerundersøkelsen fra KS som tidligere år.
Det er en utfordring at svarprosenten fra foreldre på ulike brukerundersøkelser er lav og dermed gir
lite valid resultat. Direkte kommunikasjon mellom enhetene og foreldre oppleves som god.
Indikatorer i måltavle for barnehager har vært basert på manuell opptelling og delvis på skjønn. Med
fare for lite valide resultater er det etter faglig skjønn vurdert ikke å innhente resultater. Indikatorene
er besluttet endret fra HP 2016.
Læringsresultater for grunnskole er fra skoleåret 2013-2014. Resultatene er fortsatt noe under de
ambisjoner som er satt og noe under landet for øvrig.
Den årlige Elevundersøkelsen om læringsmiljø er endret fra 2014 på innhold og spørsmålsstillinger.
Dette betyr at noen indikatorer i måltavlen ikke har relevante resultater. Indikatorer i måltavlen vil
derfor bli endret fra 2016.
Mobbing på skolen for 7. trinn viser resultat som er identisk med resultat for Østfold og nasjonalt.
På 10. trinn svarer elevene det samme som elevene ellers i Østfold. Dette er noe lavere enn hva som
rapporteres av mobbing nasjonalt.
Elevene i Sarpsborgskolen svarer likt med, eller bedre enn landet for øvrig på spørsmål om trivsel på
skolen og motivasjon for skolearbeid.
Det arbeides systematisk og kontinuerlig med å vedlikeholde elevenes læringsmiljø og forbedre
elevenes læringsresultater i Sarpsborg.
Alle enheter arbeider målrettet med lesing som grunnleggende ferdighet. Alle skoler deltar i felles
kommunal satsing på Vurdering for læring.
For utdypende beskrivelse og resultater vises det til Kvalitetsmeldinger om barnehage og grunnskole
for 2014. Disse forelegges Bystyret for behandling i mai 2015.
Når det gjelder mestringsresultater innenfor voksenopplæring er testform og resultatfremstilling
endret slik at vi ikke har relevante resultater på dette for 2014.
54
-152-
ÅRSRAPPORT 2014 – SARPSBORG KOMMUNE
KOMMUNEOMRÅDE SAMFUNN, ØKONOMI OG KULTUR
Strategiske prosesser
Strategisk prosess
De viktigste resultatene i 2014
Status per 31.12.14
Vedtatte planer
Den 4-årige handlingsdelen til
Kommunedelplan kultur, utarbeides
og vedtas av bystyret.
Vedtatt av bystyret 06.11.2014.
4-årig handlingsdel til
kommunedelplan kulturminner er
vedtatt. Temakart for kulturminner
inngår i kommuneplanens arealdel.
Arbeidet med handlingsdelen til
kommunedelplan kulturminner er ikke
igangsatt. Likevel er det fokus på
kulturminner blant annet gjennom 1000års stien.
Kommunedelplan for
fysisk aktivitet 2014-2025
Plan som er revidert og vedtas i
desember 2013 benyttes som
styringsdokument for planlegging,
prioritering og gjennomføring av
tiltak. Det 4-årige
handlingsprogrammet rulleres.
Handlingsprogrammet til
kommunedelplan fysisk aktivitet ble rullert
i sak 94/14 i bystyrets møte den
11.12.2014.
Planstrategi 2013-2016
Planstrategien legges til grunn i alle
kommunale planer og i 4-årig
handlingsplan/budsjett.
Planstrategien legges til grunn i alle
kommunale planer og i 4-årig
handlingsplan/budsjett.
Kommuneplanens
samfunnsdel 2011-2023
Resultater følger av prioriteringer i
HP 2014-2017 samt i
kommuneplanens arealdel 20142023 og kommunedelplaner.
Resultater følger av prioriteringer i HP
2014-2017 samt i kommuneplanens
arealdel 2014-2023 og
kommunedelplaner
God bolig- og næringsutvikling som
bidrar til konsentrert byutvikling.
Områder er under regulering til bolig- og
næringsutvikling. Det er ferdig regulert
boligområder til i overkant av 1000
boenheter.
Miljø og klimaregnskap inkludert
indikatorer er oppdatert.
Arbeid med miljøledelse/
miljøsertifisering er videreført og en
ekstern og tre interne virksomheter
er miljøsertifisert.
Rullering av handlingsdelen til
Klima- og energiplanen er igangsatt.
Koblingen mellom Framtidens byer
og byjubileet er videreført gjennom
miljøarrangementer som bl.a.
mobilitetsuke og Forbausende
byfest,
Samarbeidsprosjektet Framtidens byer
avsluttet 31.12.14. Arbeid som gjenstår i
2015 er ferdigstillelse av
eksempeldatabasen (som i endelig
utgave vil ligge på www.regjeringen.no)
og sluttrapportering til plan- og
økonomiutvalget om oppnådde
resultater.
Kommunedelplan for
kultur, mål og strategier
2013-2023.
Kommunedelplan for
kulturminner
Kommuneplanens
arealdel 2011-2020
Framtidsbyen Sarpsborg
og kommunedelplan for
klima og energi 20112020
55
-153-
ÅRSRAPPORT 2014 – SARPSBORG KOMMUNE
Strategisk prosess
De viktigste resultatene i 2014
Kommunedelplan sentrum Tiltak som skal bidra til at sentrum
2013-2023
blir et enda mer attraktivt sted å bo,
arbeide og besøke er igangsatt.
 Sett av tiltak for å påvirke
utviklingen i østre bydel på en
positiv måte er lagt fram for
politisk behandling og igangsatt,
herunder utvikling av Pellygata
som miljøgate og park i kvartal
88.
 Tiltak som bygger opp under
byjubileet er påbegynt, herunder
opprusting av gågata, og
gjennomføring av tiltak under
delprosjekt Kreativ byutvikling.
 Boligsoneparkering er vedtatt
 Regulering av langtidsparkering
er igangsatt.
 Revidering av verneverdivurderingen igangsatt.
Status per 31.12.14






Gatebruksplan (hovedtraséer for
gang-, sykkel- og kollektivtrafikk i
sentrum) er utarbeidet. Skal til
sluttbehandling i bystyret mars 2015
Opprusting av gågata er igangsatt
Forbausende byfest er gjennomført
Boligsoneparkering vedtatt av
bystyret februar 2015
Tilbudsgrunnlag for regulering av
langtidsparkering er under
utarbeiding. Regulering er ikke
igangsatt.
Revidering av verneverdivurdering
blir igangsatt i 2015.
Kommunedelplan for fv. 118
ny bru over Glomma i
Sarpsborg / rv. 111 øst for
Hafslund
Kommunedelplan utarbeides.
Grunnlag for regulering og bygging
av ny veiforbindelse over Glomma
som er høyt prioritert i Bypakke
Nedre Glomma.
Planarbeidet pågår og vedtatt
kommunedelplan forventes medio 2016.
Kommunedelplan for
folkehelse
Kommunedelplan er vedtatt.
Beskriver mål og strategier for lokal
folehelsesatsing. Redskap for å
fremme folkehelse og imøtekomme
krav i nytt lovverk.
Planarbeidet er noe forsinket pga.
utfordringer knyttet til utarbeiding av
statistikkgrunnlag. Høring av
planforslaget forventes 1. halvår 2015.
Strategi for
eiendomsutvikling
En strategi for kommunens
strategiske eiendomsutvikling er på
plass.
Saksordførersak vil gå i plan- og
økonomiutvalget med oppstart vår 2015.
Eierskapsmelding
Eiermelding for kommunens
eierskap i eksterne selskaper er
vedtatt og gjennomført overfor hvert
enkelt selskap.
Eiermelding er vedtatt og oversendt
styreleder i hvert selskap.
Planer som skal utarbeides
Kommuneplanens
arealdel 2014-2023,
inkludert kystsonen
Vedtatt. Arealdelen viser langsiktige
utbyggingsretninger mot 2050.
Kystsoneplanen gir rammer for
utvikling av småbåthavner, verner
sårbare områder og ivaretar bedre
allmenn tilgjengelighet. Utvikling av
Høysandområdet er avklart
56
-154-
Høring av forslag til kommuneplanens
arealdel 2015-2026 og kommunedelplan
kystsonen 2015-2026 avsluttet.
Innsigelser mottatt. Meklingsmøte avholdt
i februar 2015 for kommuneplanens
arealdel og partene kom til enighet med
unntak av to byggeområder.
Meklingsmøte for kommunedelplan for
kystsonen er under planlegging. Mekling i
mars 2015.
ÅRSRAPPORT 2014 – SARPSBORG KOMMUNE
Strategisk prosess
De viktigste resultatene i 2014
Kommunedelplan
Sandesund-Greåker
Planprogram vedtatt.
Medvirkningsmøter avholdt.
Grunnlagsutredninger gjennomført.
Det er avklart om planen inngår som
pilotprosjekt for områdeutvikling i
Framtidens byer.
Status per 31.12.14
Grunnlagsutredninger er utarbeidet og
benyttes inn i pågående
reguleringsarbeider (verneverdivurdering,
grønnstrukturutredning, mobilitetsstrategi
og lokalklimaanalyse). Det jobbes med
helhetlig løsning for tverrsnitt på fv. 557.
En overordnet miljøplan vurderes i
planstrategi for 2016-2020 jf. vedtak i
bystyret 12.06.14 (sak 50/14)
Kommunedelplan for miljø
Handlingsprogram for
næringsutvikling behandles politisk.
Handlingsprogram for næringsutvikling i
Sarpsborg 2014-2016 er vedtatt. Tiltak
gjennomføres fortløpende.
Olavsdagene, Litteraturuka og
Ungdommens kulturmønstring
utvikles og videreføres i samarbeid
med byjubileet.
Hovedsatsninger inn i mot 2016 er
Olavsdagene, Litteraturuka, UKM og
Flere Farger.
Tomt erverves før opsjonsavtalen
utløper. Prosjektorganisasjonen
etableres og reguleringsarbeidet
igangsettes.
Forhandlinger med BUL om
opsjonsavtale for tomten pågår.
Underveismelding: Bibliotek, kulturskole
mv – Videre utredning og fremdrift legges
frem 24.2.2015
Plattform for kulturskolen
Ferdigstilles og vedtas av bystyret i
løpet av 2014.
Vedtatt av bystyret 25.9.2014.
Tilskuddsordningene
gjennomgås
Nye retningslinjer for idrett og kultur
politisk behandlet i desember
iverksettes.
Nye retningslinjer trer i kraft fra 1.1.2015.
Etablering av turvei, skateanlegg
iverksettes i samsvar med politisk
vedtatt plan.
Anbudsdokument for bryggestien i
Glengshølen er under arbeid.
Skateanlegget er i sak 48/14 i bystyrets
møte 12.6.2014 vedtatt flyttet til
Valaskjold gård ved Sarpsborg stadion.
Det ligger til rette for bygging av anlegget
sommeren 2015.
Opprusting av Kulås Amfi med
fleksibel sceneløsning, garderober,
skulpturpark etc. igangsettes.
Entreprenør er engasjert og
anleggsarbeidene starter i januar 2015.
Handlingsprogram for
næringsutvikling
Prosjekter/enkeltsaker
Hovedsatsingene i enhet
kultur skal inngå som en
del av Sarpsborgs
tusenårs-jubileum for så
etter 2016 å framstå som
solide enkeltarrangement
Nytt bibliotek og lokaler
for kulturskole og
aktivitetshus
Utvikling av Glengshølen
Opprusting av Kulås Amfi
og Kulåsparken
57
-155-
ÅRSRAPPORT 2014 – SARPSBORG KOMMUNE
Strategisk prosess
De viktigste resultatene i 2014

Bypakke Nedre Glomma
Planlegging av de høyest prioriterte
prosjektene er i gang:
 Tiltak for gående og syklende
 Kommunedelplan for ny bru over
Glomma og rv. 111
 Reguleringsplaner for fv. 109
mellom Torsbekkdalen og
Fredheimveien (Tindlund)
 Reguleringsplan for forbindelse
mellom Vingulmorkveien og fv.
109 i Torsbekkdalen
 Reguleringsplan for forbindelse
mellom fv. 109 ved Alvim
renseanlegg og Alvimveien.

5-årig samarbeidsavtale
for areal- og
transportutviklingen i
Nedre Glomma
Samarbeidsavtalen er fulgt opp:
 Belønningsavtale med staten er
fulgt opp.
 Regional handelsanalyse og
lokaliseringsanalyse for
næringsarealer er fulgt opp i
kommuneplanens arealdel.
 Utredning om felles regional
parkeringspolitikk, inkludert
parkeringsnormer, er igangsatt.
Hovedveinett for sykkel
Realisering ved kommunale midler
og belønningsavtale. Arbeidet
koordineres gjennom sykkelbyen
Nedre Glomma. Bl.a. bygging av ny
sykkelbru mellom Opsund og
Hafslundsøy. Rullering av
sykkelplanen er igangsatt.
Rulleringen av sykkelplanen er igangsatt,
i samarbeid med Fredrikstad kommune,
Statens vegvesen og Østfold
fylkeskommune.
Handlingsprogram er vedtatt. Fokus
på sammenhengende trygge
skoleveier ses i sammenheng med
hovedveinett for sykkel. Tiltak
iverksatt. Færre ulykker, flere
gående og syklende.
Tiltak for trygge skoleveier/nærtiltak og
fartsreduserende tiltak er iverksatt. Færre
ulykker, men færre gående, mens
syklende er uendret.
Arbeid som gjenstår i 2015 er bl.a.
kvalitetssikring av skoleveikart,
ferdigstillelse av tekstdel og ny vurdering
og prioritering av tiltak. Behandles i
komité for samfunnsutvikling 14.4.2015.
Handlingsprogram for
trafikksikkerhet 20142017
Boligpolitisk plattform
Status per 31.12.14




Forbindelse fv. 109 - Alvimveien: i
gang med utarbeidelse av
tilbudsgrunnlag.
Forbindelse Vingulmorkveien –
fv.109 i gang med utarbeidelse av
tilbudsgrunnlag.
Reguleringsplan for strekningen
mellom Torsbekkdalen og Alvim er
vedtatt.
Statens vegvesen har startet arbeidet
med å regulere strekningen mellom
Alvim og Tindlund.
Tiltak i første året i belønningsavtalen
er igangsatt og gjennomført. Det var
en vekst i biltrafikken på 1,1 % i
2014.
Utredning om felles regional
parkeringspolitikk vil igangsettes i
2015.
Helhetlig boligpolitisk plattform som Vedtatt i Bystyret 12.2.2015. Det vil
ser boligutvikling i en strategisk
rapporteres årlig på oppfølging av denne.
sammenheng er vedtatt. Avklarer
boligpolitiske tiltak, bl.a. kommunens
rolle som strategisk
eiendomsutvikler. Legges til grunn i
ny arealplan.
58
-156-
ÅRSRAPPORT 2014 – SARPSBORG KOMMUNE
Strategisk prosess
De viktigste resultatene i 2014
Status per 31.12.14
Tiltak gjennomføres i samsvar med
handlingsplanen, herunder
igangsetting av tiltak for å styrke
sentrum øst og utvikling av
boligtjenestene.
Det er søkt om forlengelse av
samarbeidsavtalen ut 2015. Planlagte
aktiviteter innen områdeutvikling,
tjenestedesign, konferanse og
kompetansedeling, fra leie til eie og
boligetablering med brukermedvirkning er
fulgt opp. Flere har fått tildelt bolig i 2014,
flere av de mest vanskeligstilte har vært i
stand til å kjøpe egen bolig og skaffe
arbeid.
Attraksjonskraft gjennom
stedsinnovasjon (3-årig
prosjekt i regi av
Telemarksforskning.
Deltar sammen med
Fredrikstad kommune)
Tiltak som øker
kommunens/regionens attraktivitet
som et sted å bo, jobbe og besøke
er under iverksetting.
Arbeidet ses i sammenheng med
Regionrådets anbefaling om at det
skal utarbeides en regional plan for
økt attraksjonskraft, verdiskaping og
næringsutvikling
Prosjektet gir grunnlag for formulering av
mål og konkretisering av tiltak videre i
2016. Prosjektet avsluttes i 2017.
Byjubileet og
hovedprosjekt Kreativ
byutvikling
Tiltak igangsatt og koordinert med
andre satsinger bl.a. uttrykt i
sentrumsplan og Framtidens byer.
Kunstprosjekt finansiert ved gave fra
Sparebankstiftelsen planlagt til St. Maries
plass. Kunstkonkurranse igangsatt.
Tiltak i forvaltningsplanen igangsatt.
Innspill til Regional plan for
vannforvaltning i vannregion Glomma
(2016-2021) har hatt fokus. Kommunen
har ansvar og myndighet på flere
områder som påvirker vannmiljøet og
vannkvaliteten. Tiltaksprogram for
vannmiljø, samt egne prosjekter for
oppfølging av viktige vannforekomster
som blant annet Tunevannet og Isesjø er
igangsatt.
Tiltak i handlingsprogrammet er
under gjennomføring. Oppfølging av
Strategisk støykartlegging
HP må ses i sammenheng med
Samarbeid med
bypakka, Resultater fra
Fredrikstad
kartleggingen er implementert i
kommuneplanens arealdel.
Handlingsplanen mot støy, som omfatter
både kortsiktige og langsiktige tiltak,
følges opp. Fasadetiltak ved én bolig i
sentrum som var utsatt for støy over
aktuelle grenseverdier er gjennomført.
Boligsosialt
utviklingsprogram (3-årig
utviklingsprogram i
samarbeid med
Husbanken)
Vannforvaltning;
oppfølging av EUs
vannrammedirektiv
Levekårskartlegging på
sonenivå
Bystyrets vedtak av kartleggingen er
fulgt opp gjennom satsing på
områdeløft i østre deler av sentrum
og innbyggerundersøkelsen.
Levekårsrapport fra 2012 er rullert.
Områdeløft igangsatt. Lekeplasser
opprustet. Regulering av ny
sentrumsbarnehage igangsatt.
Levekårsrapport 2014 til politisk
behandling mars 2015.
Plattform for frivillighet
Tiltak er gjennomført.
Rullering av tiltaksdelen er
igangsatt.
Oppstart av rullering er ikke igangsatt
siden flere av tiltakene i gjeldende
plattform ennå ikke er gjennomført.
Et byselskap er operativt som et
resultat av samarbeid mellom
kommunen og private aktører.
Selskap er etablert med utgangspunkt i
Sarpsborg Turist AS. Nytt navn på
byselskapet er iSarpsborg. Daglig leder
på plass fra august 2014.
Etablere et byselskap for
Sarpsborg
59
-157-
ÅRSRAPPORT 2014 – SARPSBORG KOMMUNE
Strategisk prosess
De viktigste resultatene i 2014
Status per 31.12.14
Verbalvedtak i bystyret
Tverrkulturell møteplass etableres
som et prosjekt i 2014. Det vurderes
om dette kan skje i samarbeid med
andre private og offentlige aktører,
samt frivillige.
Den tverrkulturelle møteplassen
«Verdensrommet» er etablert med tilbud
til hele befolkningen. Det er etablert et
nært samarbeid med NAV, som ønskes
videreutviklet i 2015.
Verbalvedtak i bystyret
Rådmannen tar initiativ til et
samarbeid med Sarpsborg
kunstforening – kultur og minne om
et kunstprosjekt som inviterer yngre
nyutdannede kunstnere til
prosjekter. Målet er en dialog og
kulturutveksling med et yngre
publikum og øke antall utstillinger i
konferansesalen på Sarpsborg
Scene.
Samarbeid med Sarpsborg kunstforening
er etablert, blant annet ved utstilling av
elevarbeider fra kulturskolen og i
forbindelse med kunstprosjekter i det
offentlige rom.
Verbalvedtak i bystyret
Kommunen skal bli en aktiv
tilrettelegger for å tiltrekke seg nye
attraktiv næringsvirksomhet.
Det jobbes med dette i forbindelse med
handlingsprogram for næringsutvikling i
Sarpsborg 2014-2016.
Verbalvedtak i bystyret
Sarpsborg kommune skal være
pådriver for at det skal etableres
buss langs E6 som går i tak med
togets ankomst og avgangstider på
Råde stasjon.
Kommunen har avgitt høringsuttalelse til
forslag til kollektivtilbud til det nye
sykehuset. Forslaget styrker
kollektivtilbudet betydelig og vil ha god
koordinering buss-tog.
Økonomi
Tall i 1 000 kr
Enhet
Kommunesjef samfunn, økonomi og kultur
Regnskap
31.12.14
Rev. budsjett
2014
Avvik i kr.
Avvik i %
4 929
5 252
323
6,2 %
Enhet økonomi
16 952
17 869
917
5,1 %
Enhet kemner
11 192
11 730
538
4,6 %
Enhet plan og samfunnsutvikling
16 283
16 538
255
1,5 %
Enhet kultur
67 687
68 311
624
0,9 %
Enhet Eiendom og næring
6 126
6 536
410
6,3 %
Byjubileet
1 730
2 101
371
17,7 %
124 899
128 337
3 438
2,7 %
Sum
Drift
Kommuneområde har et mindreforbruk i forhold til budsjett på 3,4 mill. kr, noe som utgjør 2,7 % av
kommuneområdets netto ramme. Mindreforbruket skyldes i hovedsak lavere utgifter til revisjon,
høyere inntekter knyttet til salg og utleie av eiendom. Flere av enhetene har også hatt vakante
stillinger og mottatt sykelønnsrefusjoner.
Investering
Friidrettsanlegg Kalnes
Friidrettsanlegget på Kalnes ferdigstilles innenfor budsjett på 36,4 mill. kr. Bygging av tribune og
noen komplementære arbeider gjenstår.
60
-158-
ÅRSRAPPORT 2014 – SARPSBORG KOMMUNE
Sarpsborg Scene
Det har blitt utført diverse oppussingsarbeider ved Sarpsborg Scene. Arbeidene fortsetter i 2015. Det
er bevilget 12 mill. kr. Ferdigstilles innenfor budsjett.
Interkommunalt arkiv
Bygging av nytt interkommunalt arkiv startet ultimo 2013 og ble ferdigstilt oktober 2014. Det er
bevilget 19 mill. kr. Prosjektet ferdigstilles med ett antatt mindreforbruk på 2 mill. kr.
Utskifting av kunstgress Sarpsborg stadion
Prosjektet ferdigstilles innenfor budsjett på 4 mill. kr. Noen komplementære arbeider gjenstår.
Kulås amfi
Utformingen av anlegget ble vedtatt i bystyret 12.06.14. Anleggsarbeider startet i november 2014.
Planlagt ferdigstillelse av anlegget er senest 18.12.15. Arbeidet utføres så raskt som mulig. Det er
bevilget 20 mill. kr til prosjektet.
Bibliotek/kulturskole
I budsjett og handlingsplan 2015-2018 ble det vedtatt å utsette bygging av bibliotek, kulturskole mv.
på BUL-tomta, og at behov for videre utredning og fremdrift skal avklares i egen sak våren 2015.
Ventilasjon Sarpsborg bibliotek
Prosjektet ferdigstilles innenfor budsjett på 3,3 mill. kr. Noen komplementære arbeider gjenstår.
Skateanlegg
Det er innhentet tilbud på jobben. Forventet kontrahering av entreprenør er mars 2015. Det er bevilget
6 mill. kr. Forventet ferdigstillelse september 2015.
Ny trase lysløype
Det er bevilget 200.000 kroner til et mulighetsstudie. Det er tegnet ut alternativ trase på lysløypa.
Prosjektet er på vent. Det er positiv dialog mellom grunneiere og kommunen for å beholde dagens
trase.
Kjøp av Sarpsborg sykehus
Sarpsborg kommune overtok Sarpsborg sykehus 1.1.2014 for 95 mill. kr, oppgjør for kjøpet ble
foretatt i mai 2014. Inkludert offentlige avgifter i forbindelse med overdragelsen, samt belastede
renter fra overtagelsestidspunkt til oppgjør viser regnskapet en sluttkostnad på 98,8 mill. kr. Prosjektet
er foreslått avsluttet.
61
-159-
ÅRSRAPPORT 2014 – SARPSBORG KOMMUNE
Måltavle
MEDARBEIDER
Resultat
Ambisjon
M.2. Utviklende arbeidsmiljø
M.2.1. Medarbeiderundersøkelsen - samlet resultat
4,2
4,2
6,0 %
5,0 %
79,0 %
80 %
29
30
6,4 %
4%
Resultat
Ambisjon
2,7 %
0%
Resultat
Ambisjon
25
<40
B.2.1 Antall interne miljøfyrtårn
0
3
B.2.2 Antall eksterne miljøfyrtårn
2
1
B.1.1 Andel skoleelever i grunnskolen som benytter
kulturskolens tilbud
11 %
12 %
B.1.2 Andel skoleelever i grunnskolen som benytter
fritidsklubbenes tilbud
17 %
25 %
B.1.4 Antall besøkende på aktivitetshuset EPA
108 075
75 000
B.1.5 Antall besøkende på biblioteket
130 012
180 000
-3%
10 %
24 908
20 000
Ikke gjennomført
80 %
M.3. Redusert sykefravær
M.3.1 Sykefravær totalt
M.4. Mindre uønsket deltid og vikarbruk
M.4.1. Gjennomsnittlig stillingsstørrelse
M.4.2. Antall medarbeidere med stilling under 40 %
M.4.3. Andel midlertidige ansatte
ØKONOMI
Ø.2. God økonomistyring og effektiv ressursutnyttelse
Ø.2.1 - Avvik regnskap - budsjett
BRUKER
Enhet plan og samfunnsutvikling
B.1 Gode tjenester
B.1.1 Reguleringsplaner
B.2 Godt miljø
Enhet kultur
B.1 Gode tjenester
B.1.6 Økning i antall bibliotekbrukere på internett
B.1.7 Antall brukere med lånekort
B.1.8 Enhet kultur sine tjenester oppleves som gode,
aktuelle og attraktive
Det samlede sykefraværet innenfor kommuneområdet ender på 6,0 %. Dette er noe høyere enn
ambisjonsnivå, men likevel innenfor et akseptabelt nivå. Noen enheter har et for høyt fravær. Det er
ikke avdekket at dette skyldes arbeidsmiljømessige forhold. Det er kontinuerlig fokus på tiltak som
skal bidra til å redusere fraværet.
Medarbeiderundersøkelsen ender på samme nivå som året før; 4,2. Det arbeides med oppfølging av
ulike temaer i undersøkelsen.
62
-160-
ÅRSRAPPORT 2014 – SARPSBORG KOMMUNE
Gjennomsnittlig saksbehandlingstid for reguleringsplaner er 25 uker, noe som er bedre enn
ambisjonsnivået på 40 uker.
Kommunen har som mål at alle kommunale enheter skal være miljøfyrtårnsertifisert innen 2020, og at
1/3 av enhetene skulle være sertifisert i løpet av 2014. Dette målet er ikke nådd. Status pr 1.1.2015 er
at tre barnehager (Guslundåsen, Baterød og Peer Gyntveien) og kommunens tre bibliotek er sertifisert.
Det er i 2014 igangsatt arbeid for at flere kommunale enheter skal bli sertifisert. Det arbeides med
implementering av «hovedkontormodellen» hvor rådhuset skal sertifiseres i tillegg til fire
underliggende enheter/team (Tindlund barnehage, Hannestadfjellet bofellesskap, team verksted og
transport og Sarpsborg scene.) 25 private bedrifter i Sarpsborg er miljøfyrtårnsertifisert.
I 2014 hadde biblioteket et lavere besøk enn året før, ca. 130 000 besøkende. Dette er under ønsket
nivå. Noe av forklaringen kan være dårligere tilgjengelighet ved hovedbiblioteket grunnet
bygningsarbeider, og at alle tre avdelingene var stengt i april 2014 på grunn av innføring av ny
teknologi.
Antall brukere med lånekort er høyere enn ambisjonsnivået og endte på 24 908. Antall
bibliotekbrukere på internett gikk litt ned, men med tanke på den voldsomme økningen i 2013 så er
det tilfredsstillende tall. Nedgangen var på ca. 3 % eller drøye 7000 søk. Året før hadde vi en økning i
antall søk på ca. 100 000 sammenliknet med 2012.
Andelen av skoleelever i grunnskolen som benytter fritidsklubbenes tilbud har sunket siden 2013, på
tross av det, har besøkstallet totalt bare hatt en mindre nedgang. Totalt har 11 371 stk. benyttet seg av
fritidsklubbene i 2014. Aldersspennet er fra 10 – 20 år. Fritidsklubbene har som mål å øke deltagelsen
blant grunnskoleelevene i 2015 og et av tiltakene er nytt ungdomstilbud på Sarpsborg Scene.
Antall elever som benytter seg av kulturskolens tilbud har sunket siden 2013 – 1 % Dette skyldes i
stor grad avvikling av kulturskoletimen fra og med høsten 2014. Kulturskoletimen var et gratistilbud
finansiert over statsbudsjettet og var ment å dekke kulturtilbud ut til alle 1-4 klasser i grunnskolen.
Kulturskolen har i 2014 hatt et bra aktivitetsnivå og antall besøkende til våre
konserter/forestillinger/utstillinger har vært høy.
63
-161-
ÅRSRAPPORT 2014 – SARPSBORG KOMMUNE
KOMMUNEOMRÅDE HR
Strategiske prosesser
Strategisk prosess
De viktigste resultatene i 2014
Status per 31.12.14
Vedtatte planer
Kommunedelplan
kommunikasjon
Tiltak som beskrevet i planen er
iverksatt
I rute. Revidert kommunedelplan er
utarbeidet og vedtas i første kvartal 2015
Verktøy og materiell er utarbeidet
som støtte for ledere i arbeidet med
verdiledelse og medarbeiderskap
Gjennomført
Vi i Sarpsborg
Planer som skal utarbeides
Prosjekter/Enkeltsaker
Profilering av Sarpsborg
by
Forbedret servicegrad i
Sarpsborg kommune
Samarbeid med det nye byselskapet Dialog med iSarpsborg er etablert
er etablert, slik at Sarpsborg
profileres som et godt sted å bo,
jobbe og besøke
Nye enheter har gjennomgått internt
serviceprosjekt
Service mot innbyggerne er
forbedret
Team Byggesak har gjennomført
programmet og yter bedre service mot
innbyggerne. Programmet fortsetter med
nye team og enheter i 2015
Forbedret intranett med
fokus på
dokumenthåndtering og
gjenfinning
Ny intranettløsning (Sarpedia) er tatt Løsningen er tatt i bruk og er i stadig
i bruk
videreutvikling
Forbedret brukerservice
for kommunens IKTbrukere
Nye rutiner og arbeidsverktøy
etablert. Opplevd forbedret
brukerservice
Nye rutiner er utarbeidet. Nytt verktøy tas
i bruk i løpet av første kvartal 2015
Ivaretakelse av
informasjonssikkerhet
Forbedrede rutiner implementert
Årlig opplæringsprogram gjennomført,
arbeid med risikovurderinger påbegynt
Redusere fraværet, jf. IAarbeidet
Tiltak som bidrar til redusert fravær i
Sarpsborg kommune er videreført
Tiltak er gjennomført og evaluert på ulike
enheter.
Utprøving av alternative
arbeidstidsordninger
(Sammen om en bedre
kommune)
Ulike tiltak for redusert deltid er
prøvd ut
Ulike tiltak er utprøvd og evaluert.
Kompetanseheving
(Sammen om en bedre
kommune)
Utdanning og
kompetansehevingstiltak for
ufaglærte er utarbeidet og startet
opp
I rute
Revidering av
Belønningsstrategien
Revidert belønningsstrategi er
vedtatt av forhandlingsutvalget
Arbeidet er noe forsinket. Dokumentet
kommer til behandling i 2015.
Økt fokus på etikk,
varsling og ytringsfrihet
Rutiner er revidert og implementert.
Tiltak for oppfølging er gjennomført
Gjennomført
64
-162-
ÅRSRAPPORT 2014 – SARPSBORG KOMMUNE
Økonomi
Tall i 1 000 kr
Enhet
Regnskap
31.12.14
Rev. budsjett
2014
Avvik i kr.
Avvik i %
Kommunesjef HR
1 373
1 455
82
5,6 %
Enhet arbeidsgiver
49 684
49 684
0
0,0 %
Enhet kommunikasjon og service
59 110
59 307
197
0,3 %
110 168
110 447
279
0,3 %
Sum
Drift
Kommuneområde HR har et samlet mindreforbruk på 0,3 mill. kr etter bruk av enhetenes fond med
0,6 mill. kr. Enhet kommunikasjon og service har et mindreforbruk på 0,2 mill. kr. Enhet arbeidsgiver
har et merforbruk i forhold til budsjettet på om lag 0,6 mill. kr. Dette skyldes blant annet økte utgifter
til forsikring av ansatte.
Investering
Innenfor bevilgede rammer er det foretatt store investeringer for å forbedre tjenestene til innbyggerne
i Sarpsborg kommune og for at de ansatte kan jobbe mer effektivt. Dette gjelder blant annet:
 Videre utbygging av fiber og trådløst nettverk
 Ny samhandlingsplattform og nytt intranett
 Videreutvikling av internettportalen
 Arbeid med sikring av fjernarkiv
Måltavle
MEDARBEIDER
Resultat
Ambisjon
M.2. Utviklende arbeidsmiljø
M.2.1. Medarbeiderundersøkelsen - samlet resultat
4,4
4,3
M.3. Redusert sykefravær
M.3.1 Sykefravær totalt
6,5 %
4,9 %
97,1 %
98 %
M.4. Mindre uønsket deltid og vikarbruk
M.4.1. Gjennomsnittlig stillingsstørrelse
M.4.2. Antall medarbeidere med stilling under 40 %
M.4.3. Andel midlertidige ansatte
0
3,8 %
ØKONOMI
Resultat
0
5%
Ambisjon
Ø.2. God økonomistyring og effektiv ressursutnyttelse
Ø.2.1 - Avvik regnskap - budsjett
0,3 %
0%
Sykefraværet innenfor HR ble totalt 6,5 % for 2013. Det er en nedgang fra 2013 og lavere enn for
kommunen totalt. Det er enkelte variasjoner mellom enheter og team, dvs. noen steder økning og noen
steder reduksjon sammenlignet med året før.
Medarbeiderundersøkelsen ved årsskiftet 2014/2015 viser for kommuneområde HR en total score på
4,4.
65
-163-
ÅRSRAPPORT 2014 – SARPSBORG KOMMUNE
Brukerresultater
Enhet kommunikasjon og service
Området informasjon og omdømme jobber aktivt med innholdsproduksjon, oppfølging av sosiale
medier, medieovervåkning, rådgivning og strategisk utvikling. Her er noen nøkkeltall for 2014:
•
•
•
På Facebook er Sarpsborg kommune fortsatt den kommunen i Norge med flest likere (11.848
ved utgangen av året). Det ble postet 425 meldinger i 2014, det ble besvart 971 spørsmål og
mottatt 656 meldinger og 2.974 kommentarer fra innbyggerne
Sarpsborg kommune har drøyt 1.000 følgere på Twitter og drøyt 1.300 følgere på Instagram
På YouTube er det publisert 83 filmer som er vist 90.787 ganger
Sarpsborg kommune ble omtalt i 2.996 artikler i norske medier i 2014. Helse- og velferdssaker var
mest omtalte tema i 2014, etterfulgt av kultur- og fritidsaktiviteter. Det er fortsatt lite omtale av
byjubileet.
Tabellen over viser hvilke hovedtemaer som medieomtalene om Sarpsborg kommune har hatt i 2014.
I mars 2014 ble ny elektronisk postjournal lansert på www.sarpsborg.com. Her kan presse og andre
enkelt bestille innsyn i saksdokumenter.
Servicetorget har i 2014 økt svarprosenten på innkommende telefoner fra 94 % til 97 %. Det er jobbet
videre med innføring av elektroniske skjemaer for å forenkle søknadsprosessen for våre innbyggere.
Programmet for bedre service i forvaltningen har pågått i hele 2014 og fortsetter i 2015.
66
-164-
ÅRSRAPPORT 2014 – SARPSBORG KOMMUNE
Servicetorget behandlet i 2014 blant annet:






17.783 besøkende
77.339 innkommende telefoner
900 e-dialoger
5.212 e-poster fra innbyggere
3.341 søknader om tjenester innen helse- og omsorg
3.512 e-posthenvendelser og søknader om leie av idrettsanlegg
Ved utgangen av 2014 har Sarpsborg kommune 43 godkjente skjenkesteder og 30 godkjente
utsalgssteder for alkoholholdige drikker. En virksomhet fikk inndratt bevilling for servering i løpet av
2014. Det er behandlet 44 søknader om salgs- og skjenkebevilling og 14 søknader om
serveringsbevilling. Det er holdt 97 kunnskapsprøver i alkoholloven.
I 2014 journalførte sentralarkivet 18 146 inngående henvendelser. Det er vel 3 000 flere enn i 2013 og
ca. 8000 flere enn i 2012.
Ved siden av drift og support av kommunens IKT-tjenester, er det gjennomført betydelige utviklingsoppgaver i 2014 - deriblant:




Forbedret kvalitet på brukerstøttefunksjon med fokus på bemanning, kompetanseheving og
tilrettelegging av systemverktøy og rutiner
Oppstart innføring av ITIL rammeverk for enhetlig, effektiv og prosessorientert arbeidsmetodikk
Fokus på dokumentasjon i brukerstøttefunksjon. Antall saker registrert har gått fra gjennomsnitt
108 saker pr mnd. i kvartal 1 til 445 saker per mnd. i kvartal 4.
Det er gjennomført en rekke tiltak i sentral infrastruktur og i den sentrale driftsplattformen for å
gjøre våre sentrale løsninger mindre sårbare for driftsforstyrrelser.
Grafene indikerer utviklingen i antall IKT-brukere i Sarpsborg kommunes administrative nett (ansatte i
kommunen) summert med antall IKT-arbeidsplasser (PC-er) i kommunens elevnett.
Antall brukere er det totalt registrerte antallet og sier intet om brukerne har vært aktive brukere inneværende
år. Antallet PC-er i elevnettet er kun operative PC-er som er registrert i katalogtjenesten.
67
-165-
ÅRSRAPPORT 2014 – SARPSBORG KOMMUNE
Grafen indikerer utviklingen i årlige sentrale driftskostnader pr IKT-bruker relatert til produksjon av IKTtjenester i Sarpsborg kommune. Desentrale kostnader og avskrivningskostnader ved utstyrskjøp (PCer,
terminaler, skjermer etc.) og kostnader ved kjøp/leie av enkelte fagsystem er ikke med i disse tallene.
Brukerresultater
Enhet arbeidsgiver
Aktuell statistikk og produksjonsdata
Enhet
2010
2011
2012
2013
2014
Lønns- og trekkoppgaver
Antall
7 146
7 329
7 343
7 297
7 422
Utbetalinger til ansatte fra team lønn og
personal i gj.snitt. pr. måned
Antall
5 250
5 458
5 557
5 562
5 665
2 163
2 156
1 570
1 980
795
934
42 385
38 279
Samlede kostnadsførte lønn og sosiale
Mill/kr
1 821
1 931
2 042
utg.
Tilsettingssaker (inkl. justering av
Antall
602
484
1 725
deltidsstillinger) *
Ansiennitetsberegninger
Antall
683
726
728
Totale antall overtidstimer i Sarpsborg
Antall
50 684 52 598
44 541
kommune
*Inneholder nå tilsettinger på både vikar- og faste stillinger. 2010 og 2011 bare faste stillinger.
68
-166-
ÅRSRAPPORT 2014 – SARPSBORG KOMMUNE
KOMMUNEOMRÅDE TEKNISK
Strategiske prosesser
Strategisk prosess
De viktigste resultatene i 2014
Status per 31.12.14
Vedtatte planer
Oppstart av prosjektene i samsvar
med vedtatt tiltaksplan:
Avløpssaneringsplan med
Hafslundskogen-Bryggeriet
tiltaksliste i vedtatt
Brevikbekken-Grålum
hovedplan
Torget-EPA (Gågata)
Prosjektet Hafslundskogen-Nipa blir
konkretisert i VVA- planen.
Brevikbekken-Grålum går i henhold til
planlagt framdrift og økonomi.
Avløp Torget-EPA (Gågata) iht.
bystyrevedtak, gjennomføres ikke.
Landbruksplanen –
vedtatt i 2001
Retningslinjer og bestemmelser
vedtas som en del av
kommuneplanens arealdel
Landbruksplanens bestemmelser og
retningslinjer ajourføres og innarbeides i
kommuneplanens arealdel.
Planer som skal utarbeides
Under arbeid, vedtas sammen med
kommuneplanens arealdel.
VVA-planen sluttføres inneværende år.
Valg av entreprenør og igangsetting
av anleggsarbeidene.
Gangbru Opsund-Hafslundsøy ble
behandlet i Plan og økonomi 28.08.14.
Rådmannen utreder alternativ bruløsning.
Utredningen forventes å foreligge i
slutten av mars 2015.
Ny Gågate
Valg av totalentreprenør og oppstart
mars/april 2014.
Arbeidene er startet opp og framdrift så
langt er i henhold til fastsatt
sluttføringstidspunkt november 2015.
Innkjøp av 3D- Bymodell
Anbudsutlysning / Innkjøp
3D-bymodell er ferdigstilt.
Boligsoneparkering
Sak om utvidelse av parkeringssone I bystyresak 4/15 er det vedtatt å innføre
og innføring av boligsoneparkering
boligsoneparkering i Kulås Øst. Forventet
er fremmet.
iverksettelse vil være sommeren 2015.
Verbalvedtak i bystyret
Etter overtakelse av bibliotektomt
Analyser tilsier at flytting av Matstova er
vurderes om «Matstova»-bygget kan meget kostnadskrevende og utfordrende.
flyttes til et annet sted.
VVA-plan
Prosjekter/enkeltsaker
Gangbru OpsundHafslundsøy
Det utredes ny brygge med
oppgradering av området langs
fylkesveien i Sandesund i løpet av
første halvår 2014.
Verbalvedtak i bystyret
Utredningsarbeidet er utført. Utredningen
viser at dette er svært kostnadskrevende
og utfordrerne pga. flom og grunnforhold.
Iht. verbal-vedtak i forbindelse med
budsjett-behandlingen vil rådmannen i
løpet av 1.tertial 2015 fremme sak om
brygge i Sannesund ved Greåkerveien/
Alvimveien og forskjønnelse av området.
Muligheter for ekstern finansiering
vurderes i saken.
69
-167-
ÅRSRAPPORT 2014 – SARPSBORG KOMMUNE
Økonomi
Tall i 1 000 kr
Enhet
Kommunesjef teknisk
Regnskap
31.12.14
Rev. budsjett
2014
Avvik i kr.
Avvik i %
2 747
3 674
927
25,2 %
-2 802
-2 802
0
0,0 %
5 982
8 703
2 721
31,3 %
11 548
11 548
0
0,0 %
Enhet byggservice
163 421
165 612
2 191
1,3 %
Sum
180 896
186 735
5 839
3,1 %
Enhet byggprosjekt
Enhet kommunalteknikk
Enhet byggesak, landbruk og kart
Drift
Kommuneområde teknisk hadde i 2014 et samlet mindreforbruk på 5,8 mill. kr i forhold til budsjett.
Mindreforbruket utgjør 3,1 % av kommuneområdets nettoramme på 186,7 mill. kr.
Kommuneområdets brutto driftsutgifter i 2014 var 487 mill. kr.
Enhet byggservice hadde i 2014 et samlet mindreforbruk på 2,2 mill. kr i forhold til budsjett. En mild
og kort vinter resulterte i lavere energiutgifter på om lag 3,4 mill. kr for 2014. Det ble derfor i løpet av
året igangsatt ekstra tiltak på vedlikehold med bakgrunn i nevnte besparelse.
Enhet byggesak, landbruk og kart hadde i 2014 et resultat i balanse i forhold til budsjett. Det ble ved
årets slutt inntektsført 0,3 mill. kr fra enhetens overskuddsfond.
Enhet kommunalteknikk hadde i 2014 et mindreforbruk på 2,7 mill. kr. Mindreforbruket er relatert til
lavere energiutgifter samt mindreforbruk brannberedskap.
Investering
Oppgradering av administrasjonsbygg
Arbeidene er i sluttfasen. Ferdigstilles våren 2015 innenfor budsjett på 46 mill. kr.
VA Bakkeli
Anlegget er fulført, noe avslutningsarbeid gjenstår. Sluttføres våren 2015 iht. budsjett på 20 mill. kr.
Gang og sykkelbru over Glomma
Innkommende tilbud på brukonstruksjonen «Stram Line» oversteg kommunens budsjett på 28,5 mill.
kr. Plan og økonomiutvalget vedtok den 28.8.2014 at konkurransen avlyses og at rådmannen utreder
en alternativ bruløsning. Type brukonstruksjon og kostnadsanslag vil foreligge i løpet av mars 2015,
fremmes i ny sak til Plan og Økonomiutvalget.
Rehabilitering av Alvim renseanlegg og nytt slambygg
Prosjektet er forsinket da utstyr i det nye slambygget havarerte under testing med vann i anlegget.
Forventet sluttkostnad for prosjektet er 117 mill. kr. noe som er 4,3 % mer enn opprinnelig budsjett.
Arbeidene forventes ferdigstilt i løpet av 2015.
Rehabilitering av Baterød vannverk fase 2
Fase 2 av rehabiliteringen av Baterød vannverk er ferdig og prosjektet er avsluttet innenfor rammene
av bevilgningen på 41 mill. kr.
Oppgradering av høydebasseng
Høydebassenget på Ravneberget er ferdig rehabilitert for 4,3 mill. kr.
70
-168-
ÅRSRAPPORT 2014 – SARPSBORG KOMMUNE
Rehabilitering av Isesjø vannverk
For å opprettholde kommunens forpliktelser i reservevannssamarbeidet og krav fra Mattilsynet er det
brukt 5 mill. kr. Prosjektet er ferdig og iht. budsjett.
Gågata
Arbeidene er startet opp og framdrift så langt er i henhold til fastsatt sluttføringstidspunkt november
2015. Forventet sluttkostnad er iht. budsjett på 25 mill. kr.
Rehabilitering av basseng Sarpsborghallen
Det var opprinnelig tenkt en lettere rehabilitering av bassenget på 1,5 mill. kr. En ny vurdering av
bassengets tilstand tilsier at det ikke vil være økonomisk gunstig å utføre kun en overflate
rehabilitering uten å vurdere om ytterligere tiltak også bør gjøres. Prosjektet foreslås derfor avsluttet
og en større rehabilitering utredes. Prosjektet vurderes ved rullering av kommunens budsjett og
handlingsplan.
Måltavle
MEDARBEIDER
Resultat
Ambisjon
M.2. Utviklende arbeidsmiljø
M.2.1. Medarbeiderundersøkelsen – samlet resultat
4,3
4,2
7,2 %
6,5 %
92,5 %
93 %
6
6
1,1 %
2,5 %
Resultat
Ambisjon
3,1 %
0%
Resultat
Ambisjon
M.3. Redusert sykefravær
M.3.1 Sykefravær totalt
M.4. Mindre uønsket deltid og vikarbruk
M.4.1. Gjennomsnittlig stillingsstørrelse
M.4.2. Antall medarbeidere med stilling under 40 %
M.4.3. Andel midlertidige ansatte
ØKONOMI
Ø.2. God økonomistyring og effektiv ressursutnyttelse
Ø.2.1 – Avvik regnskap – budsjett
BRUKER
Enhet kommunalteknikk
B.1 Gode tjenester
B.2 Hygienisk trygt, godt og nok vann
B.2.1 Antall alvorlige avvik fra drikkevannsforskriften
B.2.2 Antall timer avbrudd per innbyggere per år
0 stk.
0 stk.
0,07 timer
< 1 time
10 stk.
< 10 stk.
0,097 %
< 0,1 %
B.3 Gode avløpssystemer
B.3.1 Antall tilbakeslag (kloakk i kjeller)
B.4 Fungerende innsamlingsordning for husholdningsavfall
B.4.1 Antall klager / antall tømminger
71
-169-
ÅRSRAPPORT 2014 – SARPSBORG KOMMUNE
BRUKER
Resultat
Ambisjon
B.5.1 Andel feiing og tilsyn i bolig
94 %
100 %
B.5.2 Målrettet informasjonsarbeid
1 050 timer
2 000 timer
96 %
100 %
B.1.1 Opplevd kvalitet – Byggesaksbehandlingen
-
4,2
B.1.2 Opplevd kvalitet – Skogforvaltningen
-
5,0
B.5 Godt brann- og ulykkesforebyggende arbeid
B.5.3 Andel tilsyn med særskilte brannobjekter (§ 13 bygg)
Enhet byggesak, landbruk og kart
B.1 Gode tjenester Byggesak, landbruk og kart
B.2 God forvaltningspraksis – Byggesak, landbruk og kart
B.2.1 Byggesøknader, 3 ukers frist
4,1 uker
< 3 uker
B.2.2 Byggesøknader, 12 ukers frist
10,8 uker
< 12 uker
B.2.3 Klager som omgjøres av høyere instans i byggesaker,
antall
2 klager
< 3 klager
B.2.4 Tilsyn med foretak
0 tilsyn
>15 Tilsyn
B.2.5 Ulovlighetsoppfølging - kystsonen - antall avsluttede saker
2 saker
10 saker
115 saker
20 saker
5 uker
< 8 uker
15 uker
< 16 uker
B.2.6 Ulovlighetsoppfølging - unntatt kystsonen - antall
avsluttede saker
B.2.7 Delingssaker, 12 ukers frist
B.2.8 Målebrev/midl. forretning
B.2.9 Klager som omgjøres av høyere instans i delingssaker,
antall
0 saker
0 saker
Det er iverksatt en rekke tiltak av forbyggende karakter for å redusere sykefraværet i
kommuneområdet. Sykefraværet i 2014 er på 7,2 %, dette er en nedgang på 0,3 % fra 2013.
Sykefraværet kan som oftest ikke relateres til arbeidssituasjonen, men henger ofte sammen med
alvorlige sykdommer, alder og skader på fritiden.
Antall timer per innbygger uten vannforsyning ble i 2014 målt til å utgjøre om lag 4,2 min per
innbygger mot 35 min i 2013. Det er i år ikke registrert avvik fra drikkevannsforskriften.
Det er utført 1050 timer med målrettet informasjonsarbeid om brann- og ulykkesforebyggende arbeid.
I dette arbeidet har forebyggende avdeling undervist for 4123 personer gjennom prosjektet «Rød tråd»
som begynner med barnehagebarna og følges opp helt til videregående skole.
Det er registrert noen flere klager på innsamlingsordning for husholdningsavfall i 2014, dette kan
henge sammen med at feilmeldingstjenesten på sarpsborg.com har gjort det enklere for innbyggeren å
gi tilbakemelding om feil ved blant annet husholdningsavfallstjenesten.
Frister for saksbehandling av delingssaker og byggesaker er i hovedsak overholdt.
Byggesøknader 12 uker frist er 10 saker oversteget. Saker med 3 uker frist er 20 saker av totalt 300
oversteget. 20 byggesaker med 3 uker frist oversteg lovpålagt frist. Dette er i hovedsak saker vedr.
ettergodkjenning av boareal, det vil si tiltak som allerede er utført. Disse har blir mindre prioritert da
konsekvensene av utsettelse er minimale.
72
-170-
ÅRSRAPPORT 2014 – SARPSBORG KOMMUNE
Av totalt 790 tilsyn/mulige ulovlighetsaker, ble 115 saker avsluttet. Dette er 72 flere avsluttede saker
enn i 2013. Bakgrunnen for dette er at ulovlighetsoppfølging har vært et satsingsområde i 2014.
Saksbehandlingstid for saker som er avhengig av dispensasjon er i gjennomsnitt på ca. 6 måneder og
oppleves for lang av søkerne.
RÅDMANN
Strategiske prosesser
Strategisk prosess
De viktigste resultatene i 2014
Status per 31.12.14
Prosjekter/enkeltsaker
Verbalvedtak i bystyret
Sarpsborg kommune gir ikke
tilskudd i 2014 til Borg Innovasjon
AS som er under avvikling.
Tilskuddet er opphørt.
Økonomi
Tall i 1 000 kr
Enhet
Rådmann
Regnskap
31.12.14
7 853
Rev. budsjett
2014
10 519
Avvik i kr.
2 666
Avvik i %
25,3 %
73
-171-
ÅRSRAPPORT 2014 – SARPSBORG KOMMUNE
VEDLEGG: INVESTERINGSOVERSIKT
Vedlegget viser Sarpsborg kommunes investeringsprosjekter per 01.01.15. Totalt er 81
prosjekter/delprosjekter foreslått avsluttet, sammendrag er gjengitt i tabellen under. Prosjektene er i
vedlagt investeringsliste merket «avsluttes…» i kolonnen forventet økonomisk sluttdato.
Avslutnings gruppe:
Avsluttes
Avsluttes gjennom egen sak
Avsluttes årlig
Sum
Økonomisk avvik i kr
11 405 468
9 141 034
48 550 700
69 097 202
Antall delprosjekter
37
6
38
81
Prosjektenes ubenyttede finansiering i 2014 skal iht. gjeldene regelverk rebevilges til bruk i 2015.
Dette kommer frem av de tre siste kolonnene. Totalt foreslås 246,5 mill. kr videreført til bruk i 2015.
38,4 mill. kr foreslås ikke videreført, hvorav 31 mill. kr vurderes innarbeidet i budsjett og HP 20162019.
Kolonne forklaring:
1. Pågående investeringsprosjekter per 01.01.15: Prosjektet/delprosjekt navn, sortert etter
tjenestegruppe.
2. Regnskap 31.12.14: Akkumulert utgiftsregnskap, uavhengig av år.
3. Bevilget per 31.12.14: Akkumulert utgiftsbevilgning, uavhengig av år.
4. Budsjett og HP-> 2018: Akkumulert utgiftsbevilgning og avsetning gjort i vedtatt HP frem til
2018.
5. Forventet sluttkostnad: Forventet sluttkostnad for prosjektet.
6. Forventet økonomisk avvik: «Budsjett og HP -> 2018» - «Forventet sluttkostnad». For
prosjekter som avsluttes er dette konstatert mer(-)- eller mindre(+) forbruk
7. Inndekning: Merknad for hvordan evt. merforbruk for prosjektet er foreslått finansiert.
8. Forventet økonomisk sluttdato: Dato for når prosjektet kan forventes avsluttes.
9. Ubenyttet bevilgning per 31.12.14: «Bevilget per 31.12.14» - «Regnskap per 31.12.14».
Positive verdier blir foreslått rebevilget i 2015, vurderes innarbeidet i HP eller ikke rebevilget
i de neste tre kolonner. Negative verdier er foreslått mellomfinansiert av ubrukte
lånemidler, inntil bevilgning foreligger i 2015.
74
-172-
ÅRSRAPPORT 2014 – SARPSBORG KOMMUNE
Regnskap
totalt per
Pågående investeringsprosjekter per 01.01.2015 31.12.2014
Disponering av ikke benyttet
investeringsramme per 31.12.14:
321 764
1 268 916
904 151
553 470
1 125 168
6 409 444
5 899 376
BY sak 11/15, HP 20162019
3 000 000
3 000 000
427 139
4 990 664
11 898 519
493 200
11 500 000
7 000 000
-1 200 000
Vurderes
Rebevilges til innarbeidet i Rebevilges
bruk i 2015 HP 2016-2019
ikke
1 268 916
904 151
553 470
1 125 168
6 409 444
5 899 376
0
0
0
0
Ubenyttet
bevilgning
per 31.12.
2014.
321 764
Forventet
økonomisk sluttdato
30.06.2015
30.06.2015
30.06.2015
31.12.2015
31.12.2015
31.12.2015
31.12.2015
31.12.2015
31.12.2016
31.12.2016
Inndekning
Forventet
sluttkostnad
31.12.2016
Forventet
økonomisk
avvik
Bevilget per Budsjett og
31.12.2014 HP -> 2018
12 000 000
4 000 000
3 300 000
3 500 000
36 400 000
6 000 000
300 000
400 000
7 000 000
3 000 000
12 000 000
4 000 000
3 300 000
3 500 000
36 400 000
6 000 000
0
0
0
0
3 100 000
3 100 000
12 000 000
4 000 000
3 300 000
3 500 000
36 400 000
6 000 000
300 000
400 000
7 000 000
3 000 000
10 731 084
3 095 849
2 746 530
2 374 832
29 990 556
100 624
0
0
0
0
3 100 000
2 778 236
500 000
700 000
15 000 000
13 210 364
-87 134
1 000 000
500 000
700 000
0
-87 134
1 000 000
20 210 364
Gave sparebankstiftelsen
31.12.2016
31.12.2016
656 859
31.12.2016
12 156 859
15 000 000
0
67 000 000
1 200 000
300 000
200 000
0
38 000 000
35 500 000
5 000 000
44 800 000
500 000
700 000
0
0
31.12.2016
31.12.2016
31.12.2019
Avsluttes
Avsluttes
Avsluttes
Avsluttes
Avsluttes egen sak
Avsluttes egen sak
Avsluttes årlig
0
0
1 000 000
1 200 000
300 000
200 000
0
38 000 000
35 500 000
1 000 000
13 800 000
500 000
700 000
35 000 000
31.12.2016
31.12.2017
Avsluttes årlig
Avsluttes årlig
Under utredning
0
87 134
0
0
294 122
191 814
-350 000
37 787 709
35 911 096
101 790
1 643 141
500 000
700 000
22 000 000
4 000 000
4 000 000
600 000
2 000 000
1 200 000
5 878
8 186
350 000
212 291
-411 096
898 210
0
0
22 000 000
4 000 000
4 000 000
600 000
2 000 000
-399 390
500 000
0
3 000 000
3 000 000
0
0
0
0
67 000 000
1 200 000
300 000
191 814
-350 000
37 787 709
35 911 096
101 790
1 789 636
0
0
0
0
31.12.2015
31.12.2015
31.12.2015
31.12.2016
31.12.2016
31.12.2016
31.12.2016
31.12.2016
31.12.2019
13 000 000
0
0
0
0
8 000 000
500 000
1 000 000
3 300 000
3 200 000
1 400 000
1 200 000
3 500 000
3 100 000
-399 390
500 000
8 000 000
500 000
1 000 000
3 300 000
3 200 000
1 400 000
1 200 000
3 500 000
3 100 000
-1 200 000
427 139
4 990 664
11 898 519
493 200
-1 200 000
5 000 000
500 000
0
3 000 000
3 000 000
0
0
0
0
18 000 000
150 900 000
14 000 000
500 000
-1 200 000
31.12.2015
31.12.2015
31.12.2015
31.12.2015
31.12.2015
5 399 390
0
0
0
0
0
0
0
0
17 572 861 18 000 000 18 000 000
145 909 336 150 900 000 150 900 000
2 101 481 14 000 000 14 000 000
500 000
6 800
500 000
-2 400 000
0
-1 200 000
-173-
Kommuneområde SØK
Kultur
Sarpsborg scene, utbedringer
Nytt kunstgress Sarpsborg stadion
Sarpsborg bibliotek- ventilasjon
Verdensteateret
Nytt friidrettsanlegg Kalnes
Skateanlegg
Sarpsborg stadion- diverse utbedringer
Skulptur "Olavssøylen"
Sarpsborg scene hovedetasje-utbedringer
Sarpsborg scene underetasje
Diverse investeringer kultur - opprustning bygg og
anlegg
Kunstisbanen, oppgradering av baneanlegg
Jubileumsgave Sparebankstiftelsen
Sandbakken idrettsarena
Rehabilitering av basseng Sarpsborghallen
Oppgradere kunstisbanen
Ny trase lysløype
Salg av løypemaskin
Sparta Amfi - kjøleanlegg
Sarpsborg stadion tribune/garderobebygg
Tilpasninger idrettsbygg
Kulturhus/bibliotek
Kirken
Kirkegårdskapasitet, utredning
Brannsikring el-anlegg
Opparbeiding av gravlund Hafslund
Rehabilitering av orgel Sarpsborg kirke
Utvidelse av Tune kirkegård
Restaurering av grønne arealer og kulturminner
Maskiner og utstyr
Plan og samfunnsutvikling
Kommunedelplan ny bru over Sarpsfossen
Vannmiljø
Plan for hovedveinett for sykkel
Planmidler tverrforbindelse fv.109
Planmidler Vingulmorkveien
Felles regional parkeringspolitikk (belønningsmidler)
Områderegulering Skredderberget
Tiltaksplan Tunevannet
Reguleringsplan veiløsning Sarpsborg vest
Eiendom og næring
Overtagelse av eiendommer fra Borregaard
Kjøp av eiendom BNE
Opparbeidelse næring- og boligfelt Kløvningsten
Opparbeidelse tomter Brusemyrveien
Salgsinntekter Brusemyrveien
75
ÅRSRAPPORT 2014 – SARPSBORG KOMMUNE
Bevilget per Budsjett og
31.12.2014 HP -> 2018
Forventet
sluttkostnad
30 500 000
Regnskap
totalt per
Pågående investeringsprosjekter per 01.01.2015 31.12.2014
500 000
19 000 000
30 500 000
109 342
19 000 000
0
-1 800 000
17 500 000
21 000 000
16 600 000
-20 000 000
-50 000 000
-12 000 000
-25 000 000
-20 000 000
98 840 025
0
0
-1 209 916
8 607 246
17 000 000
14 880 382
0
0
11 000 000
11 000 000
-1 800 000
-1 800 000
17 500 000
500 000
21 000 000
0
16 600 000
600 000
0 -20 000 000
-10 000 000 -50 000 000
-12 000 000
0 -25 000 000
0 -20 000 000
97 400 000
97 400 000
2 000 000
2 000 000
-2 500 000
-4 500 000
-20 000 000 -100 000 000
10 000 000
50 000 000
99 030
0
0
0
0
764 968
0
0
0
0
0
98 840 025
0
0
-1 209 916
8 607 246
Forventet
økonomisk
avvik
2 000 000
Inndekning
Forventet
økonomisk sluttdato
31.12.2015
31.12.2015
31.12.2015
31.12.2015
31.12.2018
31.12.2018
31.12.2018
31.12.2018
31.12.2020
31.12.2020
31.12.2020
31.12.2020
Avsluttes
Avsluttes
Avsluttes
Avsluttes årlig
Avsluttes årlig
Avsluttes
Ubenyttet
bevilgning
per 31.12.
2014.
390 658
4 119 618
2 000 000
Rebevilges
ikke
Disponering av ikke benyttet
investeringsramme per 31.12.14:
500 000
Vurderes
Rebevilges til innarbeidet i
bruk i 2015 HP 2016-2019
390 658
2 119 618
11 000 000
-1 800 000
-164 968
-99 030
-10 000 000
-99 030
-643 513
11 000 000
-1 800 000
500 000
0
-164 968
0
-10 000 000
0
0
0
-643 513
1 000 000
-174-
Kommuneområde SØK
Eiendom og næring
Regulering Bjørnstadmyra/Tune senter
Arkivdepot for IKA Østfold ved Skjeberg
administrasjonsbygg
Overtakelse av Ungdomshallen
Salg av parsell Guslundåsen gnr 1099 bnr 85
Regulering boligfelt Maugesten
Regulering / utvikling Yvenåsen
Regulering og utbygging næringsfelt
Salgsinntekter Kampenes/Holteskogen
Salgsinntekter Kløvningsten
Salgsinntekt Maugesten
Salgsinntekter Yvenåsen
Salgsinntekter Bjørnstadmyra/Tune senter
Kjøp av Sarpsborg sykehus
Opparbeidelse og ferdigstillelse Guslund
Salgsinntekter Guslund
Salg av kommunal eiendom
Strategisk oppkjøp og utvikling av eiendom
Ravneberget nybygg 2014
0
-1 440 025
2 000 000 Gjennomføres ikke
-2 500 000 Gjennomføres ikke
-18 790 084
1 392 754
Finansieringsavtale med
0
Ravneberget fengsel
Kjøpssum settes av
lagmannsretten.
-400 000
-580 035
0
1 000 000
0
-400 000
7 780 035
643 513
1 000 000
-400 000
-400 000
7 200 000
-400 000
1 000 000
Avsluttes
0
7 200 000
31.12.2015
1 000 000
Kjøp av tomt Rudskogen
Økonomi
Salg av aksjer i Rekom AS
7 780 035
-12 952 633
Kjøp av aksjer i Skjebergkilen marina AS
518 052
377 948
284 686
2 935 970
3 582 948
719 366
0
0
-12 952 633
518 052
377 948
284 686
1 935 970
3 582 948
719 366
31.12.2015
31.12.2015
31.12.2015
31.12.2015
31.12.2015
31.12.2015
31.12.2015
31.12.2017
31.12.2018
Avsluttes
Avsluttes egen sak
Avsluttes årlig
Egenkapitalinnskudd KLP
Kommuneområde helse og sosial
16 000 000 Egen sak
0
5 622 047
686 483
-40 375
Avsluttes egen sak
281 948
200 000
300 000
000 000
000 000
700 000
500 000
000 000
000 000
550 000
531 898
313 517
-40 375
4 267 862
2
3
217
5
6
180
2
166
2
2 192 815
-74 642
19 405 437
31.12.2016
25 732 138
0
000
000
000
000
000
000
000
000
000
000
945
000
750 000
000 000
000 000
000 000
000 000
807 185
000 000
594 563
4 000 000
8
5
30
1
3
2
123
-203 438
884 085
30 000 000
800
2 200
300
3 000
217 000
5 700
500
6 000
164 000
2 550
172 153
15 000
000
000
000
000
000
000
000
000
4 000 000
750
8 000
5 000
30 000
1 000
6 000
2 000
183 000
0
0
0
-203 438
884 085
30 000 000
0
281 948
800 000
1 822 052
2 200 000
15 314
300 000
64 030
3 000 000
213 417 052 217 000 000
4 680 634
5 400 000
0
0
0
0
42 952 633 30 000 000
2 550 000
2 550 000
166 531 898 172 153 945
2 313 517
3 000 000
40 375
0
0
0
0
0
0
203 438
0
115 915
1 000 000
3 807 185
6 000 000
2 074 642
2 000 000
123 594 563 143 000 000
31.12.2015
31.12.2016
31.12.2017
31.12.2017
31.12.2017
Avsluttes
Avsluttes
Avsluttes årlig
25 732 138
Kompetansesenter rus og psykisk helse
Villa Tindlund psykiatriboliger
Omsorgstjenester
Korttidshjelpemidler
Nye moduler Gerica
Korttidshjelpemidler,samhandlingsreform
Velferdsteknologi
Valaskjold sykehjem - og omsorgsboliger
Nødstrøm sykehjem
Garderober hjemmetjeneste
Gamle Haugvoll- rivning/rehabilitering
Rehabilitering og oppgradering av Sarpsborg
PDA(håndholdte terminaler)
Haugvoll - nytt sykehjem
Inventar og utstyr
Forebyggende tjenester
Hannestad servicesenter
Bolig og omsorg
Radonutbedring
Infrastruktur Bodalsjordet
Modulbaserte boliger (permanente)
Bodalsjordet (12 leiligheter)
BH- Diverse planleggings- og reguleringsarbeid
BH- Midlertidig modulbaserte boliger
BH- Overgangsboliger
Boligsosial handlingsplan
76
ÅRSRAPPORT 2014 – SARPSBORG KOMMUNE
692 442
0
0
9 933 373
0
-60 454
0
699 142
4 907 927
3 031 426
181 158
1 375 454
15 601 525
9 933 373
400 000
Rebevilges
ikke
Disponering av ikke benyttet
investeringsramme per 31.12.14:
30.06.2015
31.12.2015
31.12.2016
31.12.2017
31.12.2017
31.12.2017
31.12.2021
Avsluttes
Avsluttes egen sak
Avsluttes årlig
Avsluttes årlig
699 142
4 907 927
3 031 426
181 158
1 375 454
15 601 525
7 963 822
0
2 794 507
100 000
1 989 410
-48 363
7 963 822
Vurderes
Rebevilges til innarbeidet i
bruk i 2015 HP 2016-2019
522 843
Ubenyttet
bevilgning
per 31.12.
2014.
1 518 114
0
522 843
4 200 000
Forventet
økonomisk sluttdato
31.12.2015
31.12.2016
31.12.2017
Avsluttes
4 200 000
Inndekning
31.12.2016
Avsluttes årlig
Avsluttes årlig
Avsluttes årlig
Avsluttes årlig
Forventet
økonomisk
avvik
40 000 000
3 500 000
43 000 000
4 122 437
-592 029
992 920
816 118
Forventet
sluttkostnad
40 000 000
3 500 000
43 000 000
6 000 000
7 158 634
7 480 312
7 592 029
707 080
3 583 882
Bevilget per Budsjett og
31.12.2014 HP -> 2018
40 000 000
0
1 000 000
6 000 000
7 158 634
17 502 749
29 900 000
8 300 000
18 000 000
31.12.2015
30.06.2016
31.12.2016
31.12.2016
31.12.2017
31.12.2018
31.12.2018
31.12.2018
Avsluttes
Avsluttes
Avsluttes
Avsluttes
Avsluttes
2 794 507
3 917 874
692 442
31.12.2016
100 000
0
1 989 410
0
0
-48 363
0
3 917 874
-60 454
31.12.2015
31.12.2015
31.12.2015
31.12.2015
31.12.2015
31.12.2015
31.12.2016
30.06.2017
Avsluttes årlig
1 518 114
38 481 886
0
477 157
141 563
4 358 634
11 602 749
7 000 000
1 700 000
4 400 000
353 737
-425 933
2 300 000 BY 19.03.2015
3 200
345 568
1 949
0 Driftsmidler
0 Driftsmidler
-15 155
-485 538
20 928 455
5 858 437
158 634
7 480 312
7 592 029
707 080
3 583 882
753 737
8 500 000
2 500 000
3 000 000
293 700 000
5 000 000
28 500 000
3 500 000
1 115 155
40 785 538
8 071 545
0
31.12.2016
8 500 000
2 500 000
3 000 000
293 700 000
5 000 000
28 500 000
3 500 000
1 100 000
40 300 000
29 000 000
37 500 000
1 000 000
48 500 000
9 000 000
50 600 000
53 000 000
58 000 000
41 000 000
20 000 000
996 800
5 654 432
3 398 051
0
0
400 000
7 807 558
8 500 000
0
0
0
0
168 566 627 178 500 000
0
0
18 060 454 18 000 000
0
0
1 115 155
1 100 000
40 785 538 40 300 000
8 071 545 29 000 000
0
0
1 000 000
48 500 000
9 000 000
50 600 000
53 000 000
58 000 000
41 000 000
20 000 000
1 000 000
6 000 000
3 400 000
0
0
5 500 000
2 600 000
1 000 000
47 000 000
6 000 000
49 600 000
13 000 000
18 000 000
9 000 000
0
1 000 000
6 000 000
3 400 000
0
0
5 500 000
100 000
1 500 000
2 500 000
600 000
300 000
5 000 000
3 800 000
20 000 000
6 825 933
3 000 000
300 858
42 092 073
2 968 574
49 418 842
11 624 546
2 398 475
1 036 178
0
996 800
5 654 432
3 398 051
115 639
350 820
3 000 000
100 000
1 500 000
2 500 000
600 000
300 000
5 000 000
1 500 000
20 000 000
12 400 000
1 000 000
205 493
100 000
0
2 000 000
0
0
0
0
6 000 000
6 400 000
246 263
Regnskap
totalt per
Pågående investeringsprosjekter per 01.01.2015 31.12.2014
Kommuneområde helse og sosial
Boveiledning
12 boliger i bofellesskap Kløvningsten
Utbygging Lundstikka
12 boliger i bofellesskap Værn
Aktivitetssenter for psykisk utviklingshemmede
Kommuneområde HR
Kommunikasjon og service
Kommunedelplan kommunikasjon
Videreutbygging av IKT kommunikasjon
Fornyelse og oppgradering IKT utstyr
Elektroniske tjenester og publikumsservice
IKT som effektiviseringsverktøy
Arbeidsgiver
Videreutvikling av elektroniske personalsystemer
0
0
10 590
0
0
48 363
0
2 082 126
6 825 933
-175-
Kommuneområde Oppvekst
Grunnskole, SFO og grunnskoleopplæring for
Ventilasjon Kruseløkka skole formingsbygg
Grålum barneskole- paviljonger
Kruseløkka ungdomsskole rehab. toalett
Ny sentrumsskole, Sannesundveien
Hornes barneskole - kapasitetsøkning
Handlingsprogram IKT skoler og barnehager 2013Handlingsprogram IKT skoler og barnehager 2018Fysisk tilrettelegging
Sandbakken skole - utvidelse
Kapasitetstiltak - skole
Skolekapasitetsplan 2015-2019
Barnehage
Lekeapparater barnehager
Nye Tindlund barnehage
Rehabilitering av barnehager
Ny permanent barnehage-Sandbakken
Ny Hafslundsøy barnehage
Ny barnehage sentrum
Ny barnehage Skjeberg
Flytte Sandbakken midlertidig barnehage til Alvim
Forprosjekt nye barnehager
Midlertidige barnehager Tindlund
Barnehagebuss
Oppgradering barnehager (Enheter oppvekst)
IKT-satsing barnehager (Enheter oppvekst)
Barnevern
Etablering av familiesenter
Kommuneområde Teknisk
Park
Kulås, vannskulptur- forprosjekt
Kulås, belysning
Brygge og turvei Glengshølen
Basseng ved Sarpsborg rådhus
Oppgradering Kirkeparken
1000-års stien/opprustning innfartsårer
Kulås, vannskulptur
Kulås Amfi
Opprusting parker og plasser
77
ÅRSRAPPORT 2014 – SARPSBORG KOMMUNE
2 327 141
4 897 733
865 985
1 630 028
0
0
0
31 175
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
1 849 167
2 960 833
2 033 676
0
287 807
1 690 367
50 382
2 532 916
588 963
3 033 557
0
1 425 834
655 894
2 000 000
7 000 000
5 000 000
41 000 000
6 000 000
5 000 000
2 250 000
2 500 000
2 800 000
0
0
500 000
0
0
0
0
6 000 000
0
0
0
0
0
0
0
3 000 000
4 500 000
2 000 000
0
0
2 500 000
0
4 000 000
1 000 000
3 500 000
0
1 000 000
2 000 000
1 000 000
3 500 000
200 000
1 500 000
6 000 000
1 000 000
500 000
2 000 000
7 000 000
5 000 000
41 000 000
6 000 000
5 000 000
2 250 000
4 500 000
2 800 000
4 000 000
2 100 000
3 000 000
750 000
2 200 000
2 200 000
1 700 000
6 000 000
30 000 000
1 500 000
12 000 000
16 000 000
30 000 000
1 800 000
2 200 000
3 000 000
4 500 000
2 000 000
7 900 000
0
2 500 000
1 500 000
5 500 000
1 000 000
3 500 000
200 000
1 000 000
6 000 000
Regnskap
totalt per Bevilget per Budsjett og
Pågående investeringsprosjekter per 01.01.2015 31.12.2014 31.12.2014 HP -> 2018
1 000 000
3 500 000
200 000
1 835 288
218 385
1 000 000
500 000
1 791 092
6 305 365
5 037 100
41 064 532
6 000 000
5 000 000
2 250 000
4 500 000
2 800 000
4 000 000
2 100 000
3 000 000
750 000
2 200 000
2 200 000
1 700 000
6 000 000
30 000 000
1 500 000
12 000 000
16 000 000
30 000 000
1 800 000
2 200 000
1 849 167
2 960 833
2 033 676
0
2 500 000
1 500 000
5 500 000
1 000 000
3 500 000
200 000
1 425 834
655 894
Forventet
sluttkostnad
-335 288
1 781 615
208 908
694 635
-37 100
-64 532
-425 834
1 344 106
Forventet
økonomisk
avvik
Vann
Forprosjekter vann
Nybygg Torsbekkdalen
VVA-plan
Kommunedelplan VVA,vann
Uforutsette prosjekter vann 2014
Vannledningsnett
Vannledning Ryesvei
Vannledning Torsbekk - Brevik BT2. separering
Tjueklo-Ravneberget rehab.vannledning
Vannforsyning til Nøs, innenfor tomtegrense
Inndekning
100% refusjon fra
sykehuset
Under utredning
Disponering av ikke benyttet
investeringsramme per 31.12.14:
411 037
466 443
Vurderes
Rebevilges til innarbeidet i Rebevilges
bruk i 2015 HP 2016-2019
ikke
411 037
466 443
0
-287 807
809 633
-50 382
1 467 084
Ubenyttet
bevilgning
per 31.12.
2014.
31.12.2015
31.12.2015
31.12.2015
Avsluttes
Avsluttes årlig
-287 807
809 633
-50 382
1 467 084
Forventet
økonomisk sluttdato
30.06.2015
30.06.2015
30.06.2015
438 124
728 135
3 672 859
6 000 000
468 825
102 267
1 384 015
869 972
2 800 000
31.12.2015
102 267
1 384 015
869 972
2 800 000
0
0
468 825
0
0
0
0
6 000 000
0
0
0
0
0
0
0
0
3 672 859
31.12.2015
31.12.2015
31.12.2015
31.12.2015
31.12.2015
31.12.2016
31.12.2016
31.12.2016
31.12.2016
31.12.2016
31.12.2016
31.12.2017
31.12.2017
31.12.2017
31.12.2017
31.12.2017
31.12.2018
31.12.2018
31.12.2018
Avsluttes
Avsluttes
Avsluttes
31.12.2015
0
0
438 124
728 135
0
31.12.2017
31.12.2018
Avsluttes
Avsluttes
Avsluttes
Avsluttes egen sak
31.12.2015
31.12.2015
31.12.2015
Avsluttes
Avsluttes årlig
-176-
Kommuneområde Teknisk
0
0
1 791 092
6 305 365
5 037 100
41 064 532
1 000 000
3 500 000
0
1 500 000
2 000 000
1 150 833
1 539 167
-33 676
561 876
2 771 865
0
1 835 288
218 385
Vannledning Øvre Lande/Bakkeli
Vannledning Sindingsvei
Vannledning Jelsnes- Furuholmen
Vannledning Guslund- Høk
Vannledning Tarris - Huken
Vannledning Furuholmen - Varteigveien
Vannledning ny gangbru Hafslundsøy- Opsund
Vannledning Surfellingen
Vannledning Brunsby - Bøkrysset
Vannledning Bøkrysset - Brenneveien
Vannledning Varteigveien - Kinndalveien
Vannledning Baterød- Hasle (Elvestad)
Vannledning Hasle- Kampenes (Elvestad)
Vannledning Sikkelandsveien - Lindemarkveien
Vannledning Isefoss- Nipa (ringledning)
Vannledning Nordberg- Torsbekk
Vannledningsnett i VVA-plan
Vannledning Maugestensveien- Finnestad 1.e
Vannledning Maugestensveien- Finnestad 2.e
Vannforsyning til Nøs, utenfor tomtegrense
Vannledningsnett stasjonsbyen(Hasliveien)
Vannledning Torsbekk- Brevik
Vannledning rv.109
Tekniske installasjoner vann
Trykkforsterker Gaupefaret, ombygging av
ventilkammer Grålum
Oppgradere høydebasseng Jelsnes
Nytt Vannverk Isesjø/kapasitetsøkning Baterød
Oppgradering trykkforsterkere vann inkl. Møllergata
Oppgradering høydebasseng
Isesjø vannverk
Baterød vannverk
Avløp
Forprosjekt avløpsplan
Nybygg Torsbekkdalen
VVA-plan
Kommunedelplan VVA, andel avløp
Uforutsette prosjekter avløp 2014
78
ÅRSRAPPORT 2014 – SARPSBORG KOMMUNE
8 821 464
2 343 613
0
7 100 000
2 650 000
0
7 100 000
2 650 000
Regnskap
totalt per Bevilget per Budsjett og
Pågående investeringsprosjekter per 01.01.2015 31.12.2014 31.12.2014 HP -> 2018
0
9 000 000
2 650 000
Forventet
sluttkostnad
Avløpsnett
Avløpsanlegg Kalnes/Grålum(utenfor tomtegrense)
Ryesvei
Avløpsledning til Nøs, innenfor tomtegrense
Forventet
økonomisk
avvik
Inndekning
-1 900 000 Ved prosjektavsluttning
100% refusjon fra
sykehuset
Disponering av ikke benyttet
investeringsramme per 31.12.14:
-1 721 464
306 387
-538 722
-1 721 464
306 387
Vurderes
Rebevilges til innarbeidet i Rebevilges
bruk i 2015 HP 2016-2019
ikke
-538 722
Ubenyttet
bevilgning
per 31.12.
2014.
30.06.2015
30.06.2015
Forventet
økonomisk sluttdato
31.12.2015
4 479 000
1 000 000
3 678 644
2 000 000
-26 564
6 925 268
4 885 193
-50 395
1 436 206
7 164 437
-27 356
6 925 268
4 885 193
-50 395
1 436 206
7 164 437
-27 356
0
3 678 644
2 000 000
-26 564
0
0
4 479 000
1 000 000
0
0
0
0
0
31.12.2015
31.12.2015
31.12.2015
31.12.2015
31.12.2015
31.12.2015
31.12.2015
31.12.2015
31.12.2015
31.12.2016
31.12.2016
31.12.2016
31.12.2017
31.12.2017
31.12.2017
31.12.2017
31.12.2018
31.12.2018
Avsluttes
Avsluttes
-177-
Kommuneområde Teknisk
538 722
15 000 000
6 654 569
0
1 436 206
7 250 000
0
0
4 000 000
2 000 000
0
0
0
4 500 000
1 000 000
0
0
Under utredning
902 731
4 107 077
7 785 720
-1 238 836
3 649 529
1 705 520
-507 741
902 731
4 107 077
7 785 720
-1 238 836
3 649 529
0
8 074 732
1 769 376
50 395
0
85 563
27 356
0
321 356
0
26 564
0
0
21 000
0
0
0
15 000 000
6 654 569
1 500 000
3 936 206
7 250 000
3 500 000
1 500 000
12 000 000
2 000 000
3 000 000
750 000
7 000 000
8 600 000
15 400 000
12 000 000
17 000 000
20 000 000
66 000 000
2 794 480
3 507 741
31.12.2015
31.12.2015
31.12.2015
31.12.2016
31.12.2016
31.12.2017
Avsluttes årlig
1 971 164
1 836 171
6 786 024
0
4 500 000
3 000 000
0
1 000 000
4 000 000
8 000 000
117 000 000
9 000 000
7 000 000
0
1 971 164
1 836 171
6 786 024
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
-5 000 000 Ved prosjektavsluttning
1 000 000
97 269
1 000 000
4 000 000
-107 077
4 000 000
8 000 000
214 280
8 000 000
113 238 836 112 000 000 112 000 000
9 000 000
5 350 471
9 000 000
7 000 000
0
0
0
0 12 000 000
30.06.2015
31.12.2015
31.12.2015
31.12.2016
31.12.2016
31.12.2016
31.12.2016
31.12.2016
31.12.2017
31.12.2017
31.12.2017
31.12.2018
31.12.2018
9 500 000
1 900 000
7 000 000
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
9 500 000
3 800 000
7 000 000
1 000 000
3 400 000
3 600 000
3 900 000
2 600 000
1 800 000
2 300 000
1 400 000
2 700 000
3 500 000
7 528 836
63 829
213 976
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
9 500 000
3 800 000
7 000 000
1 000 000
3 400 000
3 600 000
3 900 000
2 600 000
1 800 000
2 300 000
1 400 000
2 700 000
3 500 000
0
2 794 480
3 507 741
0
15 000 000
6 654 569
1 500 000
3 936 206
7 250 000
3 500 000
1 500 000
12 000 000
2 000 000
3 000 000
750 000
7 000 000
8 600 000
15 400 000
12 000 000
17 000 000
20 000 000
66 000 000
4 500 000
3 000 000
7 900 000
Separering Øvre Lande/Bakkeli
Utløpsledning Sannesund
Torsbekk - Brevik BT2. separering
Ny ledning Tarris -Huken
Sindingsvei separering
Avløpsledning Sørbybakken
Avløpsledning Nylandsveien
Avløpsledning Grålum- Brevikbekken
Avløpsledning Baneveien - Nordbergveien
Avløpsledning ny Gangbru Hafslundsøy- Opsund
Avløpsledning Surfellingen
Avløpsledning Hannestad- Brevikbekken
Avløpsledning Bryggeriet- Hasle
Avløpsledning Hasle- Kampenes
Avløpsledning Isefoss- Nipa
Avløpsledning Tunejordet Vest
Avløpsnett i VVA-plan
Avløpsledning Nordberg- Torsbekk
Ledningsnett Stasjonsbyen Hasliveien
Torsbekk- Brevik
Avløpsledning rv.109
Tekniske installasjoner avløp
Forprosjekt stasjonsbyen avløp KP 415
Oppgradering avløpspumpestasjoner 2014
KP 018 Torsbekkdalen
Oppgradering av Alvim renseanlegg
Oppgradering avløpspumpestasjoner inkl. gamle
Pumpestasjon Brusemyr
Oppgradering avløpspumpestasjonertasjoner
Avløp spredt bebyggelse
Solberg /Brandstorp trykk avløpsledning
Trykkavløp Guslund - Høk inkl. pumpestasjon
Trykkavløp Rønneld
Lundeveien-Moene
Brunsby- Bøkrysset
Bøkrysset - Brenneveien
Furuholmen - Varteigveien
Varteigveien- Kinndalsveien
Bråtenåsen- Bergbykroken
Sikkelandsveien - Lindemarkveien
Iseveien- Kampenes
Maugestensveien- Finnestad 1.e
Maugestensveien- Finnestad 2.e
79
ÅRSRAPPORT 2014 – SARPSBORG KOMMUNE
Disponering av ikke benyttet
investeringsramme per 31.12.14:
600 000
1 988 797
3 000 000
700 000
1 300 000
Bevilget per Budsjett og
31.12.2014 HP -> 2018
600 000
1 988 797
3 000 000
700 000
1 300 000
Forventet
sluttkostnad
31.12.2016
31.12.2015
31.12.2015
31.12.2015
31.12.2016
-2 526 246
126 717
1 393 565
4 177 496
-857 843
3 428 986
26 242 375
0
927 348
2 000 000
3 708 201
0
290 592
1 348 743
0
0
1 101 782
927 348
2 000 000
3 708 201
-2 526 246 Ved prosjektavsluttning
5 884 949
5 884 949
-2 526 246
126 717
1 393 565
3 177 496
-857 843
3 428 986
26 242 375
31.12.2016
Avsluttes
Avsluttes årlig
2 565 061
3 000 000
1 000 000
Vurderes
Rebevilges til innarbeidet i Rebevilges
bruk i 2015 HP 2016-2019
ikke
1 088 797
3 000 000
0
0
30.06.2015
31.12.2015
31.12.2015
31.12.2015
31.12.2015
31.12.2016
31.12.2017
31.12.2017
31.12.2017
31.12.2018
31.12.2018
0
1 101 782
Ubenyttet
bevilgning
per 31.12.
2014.
0
0
909 920
3 000 000
31.12.2018
Forventet
økonomisk sluttdato
798 205
1 651 257
0
0
6 000 000
3 000 000
3 000 000
43 062 620
610 000
2 500 000
6 000 000
10 000 000
25 000 000
28 500 000
13 000 000
8 000 000
4 000 000
8 900 000
31.12.2018
Avsluttes
Avsluttes
Avsluttes
Avsluttes
Avsluttes
Avsluttes
Avsluttes årlig
Avsluttes årlig
Avsluttes årlig
Avsluttes årlig
Inndekning
0
0
1 000 000
3 000 000
40 536 374
610 000
2 500 000
6 000 000
10 000 000
25 000 000
28 500 000
13 000 000
8 000 000
4 000 000
8 900 000
3 500 000
-109 171
-33 878
-641 575
215 887
175 056
230 769
-266 040
262 943
6 210 516
Avsluttes årlig
Forventet
økonomisk
avvik
0
909 920
0
40 536 374
610 000
2 500 000
6 000 000
3 000 000
10 000 000
28 500 000
0
1 000 000
2 000 000
4 100 000
3 500 000
15 000 000
309 171
833 878
5 141 575
3 344 113
1 224 944
269 231
11 266 040
637 057
21 289 484
0
1 229 567
Regnskap
totalt per
Pågående investeringsprosjekter per 01.01.2015 31.12.2014
43 062 620
483 283
1 106 435
1 822 504
3 857 843
6 571 014
2 257 625
0
72 652
0
391 799
1 500 000
15 000 000
200 000
800 000
4 500 000
3 560 000
1 400 000
500 000
71 500 000
4 500 000
51 500 000
16 000 000
3 770 433
278 498
290 592
1 348 743
398 218
200 000
800 000
4 500 000
3 560 000
1 400 000
500 000
11 000 000
900 000
27 500 000
0
25 000 000
8 000 000
102 699
0
2 565 061
1 795 512
-240 008
*Avsluttes årlig
1 795 512
-240 008
*Avsluttes årlig
31.12.2015
3 000 000
309 171
833 878
5 141 575
3 344 113
1 224 944
269 231
11 266 040
637 057
21 289 484
0
5 000 000
8 000 000
381 197
1 600 000
*Rebevilges da levering
av bestilt slambil ikke
leveres før 2015
*Rebevilges da levering
av bestilt brannbil ikke
leveres før 2015
Avsluttes årlig
Avsluttes årlig
3 770 433
6 000 000
381 197
90 080
115 051
102 699
14 000 000
660 000
14 000 000
6 300 000
660 000
3 600 000
6 300 000
540 000
1 034 939
1 800 000
780 008
4 488
-178-
Kommuneområde Teknisk
Avfallsbehandling
Nedgravde containere for avfall i sentrum
Nybygg Torsbekkdalen,andel renovasjon
Ombygging hjullastergarasje
Utvidelse av mottak for farlig avfall
Pilotprosjekt, innføring elektronisk registrering av
avfallshenting
Nedgravde løsninger for avfall
Innsamling av hageavfall (beholdere)
Gatedalen miljø, gassbrønner
Samferdsel
Sarpsborg nye torg
Ellipser Sarpsborg torg
Oppgradering av veilys private veier
Rehabilitering av p-plasser/p-automater
Gang sykkelvei Bussterminalen- Sandesund
Gågate redusert konsept
Bru over Glomma,gang og sykkelvei
Gang, sykkel og kollektiv sentrum - inkl. Pellygata
Gang og sykkelvei rute 3 sentrum
Boligsoneparkering plasser og automater
Universell utforming av bysentrum
Gang og sykkelveier inkl. gatelys (Sykkelbyen nedre
Glomma)
Gang og sykkelvei rute 3 Hafslundsøy
Etablering av drosjeholdeplass
Sarpsborg torg, forbedringstiltak
Trafikksikkerhetstiltak 2013
Bussholdeplass-univer. utforming
Utvidelse av kommunal vei Bergheimskogen
Støytiltak
Oppgradering av kommunale veier
Universell utforming av bussholdeplasser
Gatelys tiltak og dataprogram
Veidel av hovedplan vann og avløp
Trafikksikkerhetstiltak 2014 (trygge
skoleveier/fartsbegrensende tiltak)
Brannvesenet
Nytt øvingsområde brannvesen
Redningsverktøy
Beredskapsutstyr
Verksted og transport
PDA i biler
Biler og maskiner, vann og avløp
Biler og beredskap brann
80
ÅRSRAPPORT 2014 – SARPSBORG KOMMUNE
Bevilget per Budsjett og
31.12.2014 HP -> 2018
Forventet
sluttkostnad
Forventet
økonomisk
avvik
Inndekning
Forventet
økonomisk sluttdato
Ubenyttet
bevilgning
per 31.12.
2014.
Disponering av ikke benyttet
investeringsramme per 31.12.14:
7 400 000
2 000 000
1 600 000
1 200 000
400 000
Vurderes
Rebevilges til innarbeidet i Rebevilges
bruk i 2015 HP 2016-2019
ikke
1 587 272
15 800 000
1 587 272
15 800 000
Avsluttes
Avsluttes årlig
*Avsluttes årlig
3 700 000
Avsluttes årlig
*Rebevilges da levering
av bestilt lastebil ikke
leveres før 2015
2 112 728
634 926
-25 718
-682 926
Regnskap
totalt per
Pågående investeringsprosjekter per 01.01.2015 31.12.2014
Kommuneområde Teknisk
Verksted og transport
Biler og maskiner vei/grønt
6 765 074
400 000
19 232 926
Avsluttes årlig
Avsluttes årlig
7 400 000
1 490 320
844 645
Avsluttes årlig
400 000
18 550 000
309 680
-1 344 645
406 550
118 920
4 468 529
7 400 000
12 000 000
-1 300 000
600 000
7 623 843
400 000
18 550 000
1 800 000
-500 000
1 600 000
518 920
4 468 529
1 600 000
1 617 048
0
0
0
0
0
6 765 074
309 680
-1 344 645
600 000
400 000
31.12.2015
31.12.2015
31.12.2015
31.12.2015
31.12.2015
31.12.2015
31.12.2015
31.12.2015
31.12.2015
30 963 822
-179-
425 718
19 232 926
193 450
1 600 000
46 000 000
500 000
2 300 000
600 000
500 000
1 000 000
1 000 000
700 000
1 660 923
246 478 083
417 048
2 000 000
46 000 000
2 100 000
3 500 000
600 000
500 000
1 000 000
1 000 000
700 000
7 623 843
1 600 000
1 200 000
2 000 000
46 000 000
1 600 000
3 500 000
0
0
0
0
0
31.12.2015
1 481 080
41 531 471
0
1 882 952
0
0
0
0
0
8 000 000
8 000 000
8 000 000
376 157
7 000 000
1 000 000
2 000 000
600 000
700 000
1 000 000
2 000 000
1 000 000
500 000
2 000 000
2 000 000
1 000 000
200 000
700 000
2 000 000
100 000
15 000 000
1 660 923
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
7 000 000
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
*Deler rebevilges da
levering av bestilt tjeneste
ikke leveres før 2015
31.12.2015
31.12.2015
31.12.2015
31.12.2015
31.12.2015
31.12.2016
31.12.2016
31.12.2016
31.12.2016
31.12.2016
31.12.2017
31.12.2017
31.12.2017
31.12.2017
31.12.2018
31.12.2018
31.12.2018
5 339 077
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
16 000 000
2 447
3 810 266
1 956 917
Avsluttes årlig
Avsluttes årlig
Avsluttes årlig
Avsluttes årlig
7 000 000
1 000 000
2 000 000
600 000
700 000
1 000 000
2 000 000
1 000 000
500 000
2 000 000
2 000 000
1 000 000
200 000
700 000
2 000 000
100 000
15 000 000
Feiervesenet biler
Biler og teknisk utstyr 2013
Biler maskiner og annet teknisk utsyr
Verksted/Transport/Vaskeri
Biler og maskiner renovasjon
Salg av biler og maskiner
Byggesak-landbruk og kart
Utstyr kart og oppmåling
Byggservice
Miljøtiltak - oljetanker
Oppgradering av administrasjonsbygg
Utskifting /tilpasning av utelys kommunale bygg
Brannoppgradering 2014
Nytt nødstrøm aggregat Sarpsborg Rådhus
Oppgradering av låssystemer
Kjøling Borgen sykehjem.
Borgen skole, etterisolere
Nytt kjøleanlegg Tingvoll sykehjem
ENØK Styrings og varslingsanlegg 2014
(Kruseløkka, Hafslund og Tindlund)
Ventilasjon og styringsanlegg bygg
Tingvoll sykehjem, SD (sentralt driftsstyring) anlegg
Ventilasjon Varteig Gymsal
Ventilasjon Lande Skole, kjøkken og SD anlegg
Hafslundøy skole, SD anlegg
Friznerbakken barnehage varmepumpe
Hafslund skoler varmepumpe
Fyrrom Kurland skole
Borgen sykehjem, SD anlegg
Valaskold barnehage SD anlegg og ventilasjon
Tune adm. Bygg 2 ventilasjon
Tune adm.bygg oppgradere fyrrom
Borgen skole, SD anlegg
Ullerøy skole, SD anlegg og ventilasjon
ENØK Styrings og varslingsanlegg
Jelsnes skole, SD anlegg
Sarpsborg rådhus, SD anlegg og ventilasjon
18 000 000
20 597 553
989 734
0
3 043 083
2 051 900
9 000 000
20 600 000
13 400 000
4 000 000
9 000 000
Under utredning,
Avventer
skolekapasitetsplan
284 841 905
0
4 051 900
4 948 100
20 600 000
4 800 000
0
5 000 000
5 000 000
*Avsluttes årlig
Rehabilitering og sikring av bygg
20 597 553
989 734
0
3 043 083
0
Rehabilitering - heis, ventilasjon m.m.
Heiser
Forskriftskrav (Brann, legionella m.m)
Universell utforming kom. bygg
0
Grålum barneskole varmepumpe
For større prosjekter er forventet økonomisk sluttdato 18 mnd. etter at investeringen er tatt i bruk
30.03.2015
Alle prosjekter
81
ØSTFOLD KONTROLLUTVALGSSEKRETARIAT
Saksnr.:
Dokumentnr.:
Løpenr.:
Klassering:
Saksbehandler:
2015/175
3
58820/2015
105-188
Anne-Karin F. Pettersen
Møtebok
Behandlet av
Kontrollutvalget Sarpsborg
Møtedato
21.04.2015
Utvalgssaksnr.
15/12
Prosjektplan: IKT
Sekretariatets innstilling
Sekretariatet anbefaler kontrollutvalget å fatte slikt vedtak:
1. Prosjektplan IKT godkjennes
2. Kontrollutvalget ber om at revisjonen tar sikte på oversendelse av endelig rapport til
kontrollutvalget i inneværende valgperiode slik at sittende kontrollutvalg kan behandle
den.
Fredrikstad, 8.4 2015
Vedlegg
Prosjektplan IKT, datert 8.4 2015
Andre saksdokumenter (ikke vedlagt)
Bystyresak 2/14, 20.3 2014 - Plan for forvaltningsrevisjon 2014-2015
KU-sak 13/35, 26.11 2013 – Plan for forvaltningsrevisjon 2014-2015
Saksopplysninger
Det framgår av forvaltningsrevisjonsplanen hva som er bakgrunnen for dette prosjektet.
Revisjonen har gjengitt de viktigste poengene i sin prosjektplan (jf. pkt. 1«Bakgrunnen for
prosjektet»). På grunnlag av dette, foreslår revisjonen to hovedproblemstillinger:
1. Praktiseres kost/nytte-vurdering av IKT-prosjekter, og hvordan følges eventuell forventet
effekt opp?
2. Hvor mye koster IT-driften i Sarpsborg kommune sammenlignet med andre kommuner?
Revisjonen antar at det vil gå med 500 timer +/- 10 % til dette prosjektet. Rapporten vil være
klar til behandling høsten 2015.
-180-
Ansattes medbestemmelse
Ikke relevant.
Vurdering
Sekretariatet finner problemstillingene relevante i forhold til omtalen i
forvaltningsrevisjonsplanen. Planlagt ressursbruk er høyere enn et gjennomsnittlig
forvaltningsrevisjonsprosjekt. Revisjonen forklarer ikke det nærmere i prosjektplanen, men
sekretariatet antar den vil gi utdypende opplysninger om dette i møtet. Samlet sett anser vi
at metodevalget vil gi en tilfredsstillende pålitelighet (nøyaktighet) og gyldighet1 til å trekke
konklusjoner om temaet. Ellers har vi ingen kommentarer til metode og gjennomføring.
Sekretariatet foreslår at kontrollutvalget ber om at revisjonen tar sikte på oversendelse av
endelig rapport til kontrollutvalget i inneværende valgperiode slik at sittende kontrollutvalg
kan behandle den. Vi kan ta hensyn til revisjonens behov når utvalget 9. juni vedtar
møteplanen for høsten.
Vi anbefaler at prosjektplanen godkjennes.
1
metodene måler hva de er tiltenkt å måle
-181-
IKT
Sarpsborg kommune
Prosjektplan
Rolvsøy
8. april 2015
-182-
1. BAKGRUNN FOR PROSJEKTET
I henhold til kommuneloven § 78 nr. 2 og forskrift om revisjon kapittel 3, skal det gjennomføres
forvaltningsrevisjon. Dette innebærer tilsyn med at den økonomiske forvaltning foregår i samsvar
med gjeldende bestemmelser og vedtak, og foreta en systematisk vurdering av bruk og forvaltning
av de kommunale midler med utgangspunkt i oppgaver, ressursbruk og oppnådde resultater.
Det vises til vedtak i bystyret styret 20.3 2014, hvor forvaltningsrevisjonplan 2014-2015 ble
fastsatt. I vedtatt plan fremkommer det:
«Det er fortsatt planlagt betydelige investeringer innenfor IKT både når det gjelder oppgradering
av utstyr og for å effektivisere arbeidsprosessene i kommunen. Det er lagt inn betydelige
innsparinger knyttet til IKT som effektiviseringsverktøy. Dette medfører et risikoområde for
kommunen dersom innsparingene ikke realiseres. Det er fra rådmanns nivå ønskelig med en
vurdering av om forventet effekt foreligger, samt en sammenligning med andre kommuner – både
kommuner som har IT driften selv og kommuner som har satt IT driften ut til private
leverandører.»
2. PREMISSER FOR PROSJEKTARBEIDET



Kontrollutvalgets vedtak legges til grunn for revisjonens videre arbeide med prosjektet.
Det gis mulighet til å endre problemstillinger og avgrensninger hvis det oppstår uforutsette
forhold som har betydning for prosjektet.
Rapporten oversendes kontrollutvalget etter vanlige rutiner.
3. PROBLEMSTILLINGER OG AVGRENSNINGER
1. Praktiseres kost/nytte-vurdering av IKT-prosjekter, og hvordan følges eventuell forventet
effekt opp?
2. Hvor mye koster IT-driften i Sarpsborg kommune sammenlignet med andre kommuner?
For problemstilling 2 vil revisjonen sammenligne drifts- og investeringskostnader i Sarpsborg med
sammenlignbare kommuner.
4. REVISJONSKRITERIER
Revisjonskriterier, også kalt "foretrukket praksis", er en samlebetegnelse for de krav eller
forventninger som brukes som grunnlag for å vurdere kommunens virksomhet. Revisjonskriterier
fastsettes normalt med basis i en eller flere autoritative kilder og ut fra trinnhøydeprinsippet. Også
kommunens egne retningslinjer kan utgjøre revisjonskriterier. Revisjonskriteriene er et viktig
grunnlag for å kunne dokumentere avvik/svakheter. Kriteriene holdt sammen med
faktagrunnlaget danner basis for de analyser og vurderinger som foretas, og de konklusjoner som
trekkes. I dette prosjektet er følgende kilder benyttet for å utlede revisjonskriterier:



Lov om kommuner og fylkeskommuner av 25. september 1992 nr. 107.
«Gevinstkokebok for IKT-prosjekter i norske kommuner» publisert av KS.
Kommunens kommunedelplan kommunikasjon 2015-2026.
5. METODISK TILNÆRMING OG GJENNOMFØRING
Databehov og hvordan forvaltningsrevisjonen tenkes gjennomført (metode), fremgår av
analyseskjemaet nedenfor:
østfold kommunerevisjon iks
2
-183-
Problemstillinger
Revisjonskriterier
Databehov
Innhentings-/analyse
metode
Problemstilling 1
Praktiseres kost/nyttevurdering av IKTprosjekter, og hvordan
følges eventuell forventet
effekt opp?
Anbefalte aktiviteter
knyttet til
gevinstrealisering
«Gevinstkokebok» fra
KS.
Interne rutiner og
retningslinjer.
Intervju og
dokumentanalyse
Regnskapstall,
organisasjonskart.
Dokument- og
regnskapsanalyse.
Problemstilling 2
Hvor mye koster ITdriften i Sarpsborg
kommune sammenlignet
med andre kommuner?
6. PROSJEKTORGANISERING, RESSURSBEHOV OG FREMDRIFTSPLAN
Prosjektdeltakere
Constance Hauser - forvaltningsrevisor
Anders Svarholt - oppdragsansvarlig revisor
Prosjektperiode
Antall timer
Vedtaksorgan:
Fremdrift
Når prosjektplan er godkjent i KU
Når rapport er sendt til rådmannen
Når rapport er sendt til ØKUS
April- høsten 2015
500 +/- 10 % timer
Kontrollutvalget i Sarpsborg kommune
Ferdig
21. april 2015
Høst 2015
Høst 2015
østfold kommunerevisjon iks
3
-184-
ØSTFOLD KONTROLLUTVALGSSEKRETARIAT
Saksnr.:
Dokumentnr.:
Løpenr.:
Klassering:
Saksbehandler:
2015/179
2
2437/2015
105-192
Anne-Karin F. Pettersen
Møtebok
Behandlet av
Kontrollutvalget Sarpsborg
Møtedato
21.04.2015
Utvalgssaksnr.
15/13
Inspiria science center AS - oppfølging av tidligere gjennomført
eierskapskontroll
Sekretariatets innstilling
Sekretariatet anbefaler kontrollutvalget å fatte slikt vedtak:
1. Kontrollutvalget tar rapport etter gjennomgang og oppfølging av tidligere gjennomført
selskapskontroll av Inspiria science center AS, tas til orientering
2. Fylkesrevisjonens rapport og Fylkestingets vedtak i saken oversendes bystyret med
følgende forslag til vedtak:
1. Bystyret tar revisjonsrapport etter gjennomgang og oppfølging av tidligere
gjennomført selskapskontroll av Inspiria science center AS og Fylkestingets vedtak
(gjengitt under) til etterretning:
Med bakgrunn i den gjennomførte revisjonsrapporten har fylkestinget følgende
anbefalinger til styret i INSPIRIA science center AS
 Det er behov for å gjennomgå ambisjonsnivået i selskapets målsettinger for
2014 som grunnlag for den videre utviklingen av selskapet. Dette gjelder spesielt
besøkstall og konferansevirksomheten.
 I forbindelse med det pågående arbeidet med å bedre økonomistyringen bør det
utvikles nøkkeltall (indikatorer) for å måle i hvilken grad selskapets målsettinger
nås.
 Arbeidet med å sikre fremtidige inntekter videreføres slik at det etableres et
økonomisk fundament for selskapets virksomhet som i mindre grad er avhengig
av tilskudd.
 Selskapet bør gjennomgå rutinene for klassifisering av driftsinntektene i
resultatregnskapet slik at det gis et riktig bilde av ulike typer inntekter.
 Det synes å være et behov for å gjennomgå årsverksberegningene og
utviklingen i lønnskostnadene både for fastlønnede og timelønnede.
 Det synes å være behov for å bedre informasjonen om den pågående
omleggingen av aktivitetstilbudet overfor kommunene/fylkeskommunen og
skolene, samt hvilke positive konsekvenser dette vil gi.
 For at skolebetalingen skal bli en sikrere inntektskilde bør det vurderes å
utarbeide forpliktende avtaler mellom INSPIRIA og den enkelte kommune/
fylkeskommune.
 Selskapet bør vurdere om det er behov for å etablere en enklere
selskapsstruktur som ivaretar selskapets formål.
 Det utarbeides nye instrukser for styret og administrerende direktør.
-185-
Fredrikstad, 11.03 2015
Vedlegg
 Rapport om gjennomgang og oppfølging av tidligere selskapskontroll av Inspiria science
center AS, gjennomført av Akershus og Østfold fylkesrevisjon i 2014
 Fylkestingets saksfremlegg og vedtak i sak 109/2014.
Andre saksdokumenter (ikke vedlagt)
Ingen
Saksopplysninger
Kontrollutvalget i Østfold fylkeskommune har uttrykt ønske om at fylkesrevisjonens
oppfølging av tidligere selskapskontroll av Inspiria science center AS, videreformidles til
øvrige eieres kontrollutvalg til orientering. Grunnen er at øvrige eierkommuner skal bli gjort
kjent med de revisjonskontroller som er gjennomført av Inspiria science center AS.
Inspiria Eiendom AS (morselskapet) eies av Østfold fylkeskommune med 47,5 % og
Sarpsborg kommune med 47,5 %. Øvrige 5 % eies av øvrige Østfoldkommuner.
Inspiria science center ble åpnet for publikum i 2011.
Inspiria science center AS har vært og er i en vanskelig økonomisk situasjon hvor
ambisjonsnivået ikke synes å ha stått i forhold til den økonomiske situasjonen for selskapet.
Det er igangsatt tiltak for å sikre en fremtidig bærekraftig økonomi hvor målsettingen er å
sikre balanse mellom inntekter og utgifter. Ledelsen og ansatte i selskapet har gjort en stor
innsats for å holde selskapet i forsvarlig drift i den vanskelige oppstartfasen. Akershus og
Østfold fylkesrevisjon har i sin oppfølgingsrapport også anbefalt flere forbedringstiltak som
kan bidra til en mer forsvarlig drift. Oppfølgingsrapporten er behandlet av Fylkestinget i
Østfold fylkeskommune den 3. desember 2014 i sak 109/2014.
Fylkestinget fattet følgende vedtak i saken:
Med bakgrunn i den gjennomførte revisjonsrapporten har fylkestinget følgende anbefalinger
til styret i INSPIRIA science center AS
1. Det er behov for å gjennomgå ambisjonsnivået i selskapets målsettinger for 2014
som grunnlag for den videre utviklingen av selskapet. Dette gjelder spesielt
besøkstall og konferansevirksomheten.
2. I forbindelse med det pågående arbeidet med å bedre økonomistyringen bør det
utvikles nøkkeltall (indikatorer) for å måle i hvilken grad selskapets målsettinger
nås.
3. Arbeidet med å sikre fremtidige inntekter videreføres slik at det etableres et
økonomisk fundament for selskapets virksomhet som i mindre grad er avhengig
av tilskudd.
4. Selskapet bør gjennomgå rutinene for klassifisering av driftsinntektene i
resultatregnskapet slik at det gis et riktig bilde av ulike typer inntekter.
5. Det synes å være et behov for å gjennomgå årsverksberegningene og utviklingen
i lønnskostnadene både for fastlønnede og timelønnede.
6. Det synes å være behov for å bedre informasjonen om den pågående
omleggingen av aktivitetstilbudet overfor kommunene/fylkeskommunen og
skolene, samt hvilke positive konsekvenser dette vil gi.
-186-
7. For at skolebetalingen skal bli en sikrere inntektskilde bør det vurderes å
utarbeide forpliktende avtaler mellom INSPIRIA og den enkelte kommune/
fylkeskommune.
8. Selskapet bør vurdere om det er behov for å etablere en enklere selskapsstruktur
som ivaretar selskapets formål.
9. Det utarbeides nye instrukser for styret og administrerende direktør.
Vurdering
Sekretariatet anbefaler kontrollutvalget til å ta Akershus og Østfold fylkesrevisjons
oppfølging av tidligere selskapskontroll av Inspiria science center AS, til orientering. Videre
anbefaler vi at oppfølgingsrapporten og Fylkestingets vedtak i saken oversendes bystyret til
etterretning.
-187-
-188-
-189-
-190-
-191-
-192-
-193-
-194-
-195-
-196-
-197-
-198-
-199-
-200-
-201-
-202-
-203-
-204-
-205-
-206-
-207-
-208-
-209-
-210-
-211-
-212-
-213-
-214-
-215-
-216-
-217-
-218-
-219-
-220-
-221-
-222-
-223-
-224-
-225-
-226-
-227-
-228-
-229-
-230-
-231-
-232-
-233-
-234-
-235-
-236-
ØSTFOLD KONTROLLUTVALGSSEKRETARIAT
Saksnr.:
Dokumentnr.:
Løpenr.:
Klassering:
Saksbehandler:
2015/179
8
47383/2015
105-192
Anne-Karin F. Pettersen
Møtebok
Behandlet av
Kontrollutvalget Sarpsborg
Møtedato
21.04.2015
Utvalgssaksnr.
15/14
Henvendelse til kontrollutvalget angående kommunal informasjonsformidling
Sekretariatets innstilling
Sekretariatet anbefaler kontrollutvalget å fatte slikt vedtak:
Saken legges fram uten forslag til vedtak
Fredrikstad, 7.4 2015
Vedlegg
Foreløpig svar fra sekretariatet til Roger Larsen, datert 12.2 2015
Henvendelse fra Roger Larsen, datert 12.2 2015
Andre saksdokumenter (ikke vedlagt)
Ingen
Saksopplysninger
Sekretariatet mottok e-post fra Roger Larsen, 12.2 2015. Han ber kontrollutvalget om å se
på utformingen/utlysningen av og tildelingen av den nye kontrakten angående kommunens
informasjonsformidling til kommunens innbyggere. I e-posten antydes det en mulig
forfordeling av kontrakt til SA, og mulig inhabilitet i kommunen. Han er informert om at
henvendelsen blir lagt fram for kontrollutvalget i møtet 21.4 2015.
Roger Larsen ble oppfordret til å sende eventuell utdypende dokumentasjon angående
denne saken, til sekretariatet. Vi har ikke mottatt utover e-posten av 12.2 2015.
-237-
Vurdering
Kontrollutvalget må nå vurdere om revisjonen skal gjøre videre undersøkelser basert på
henvendelsen. Kontrollutvalget må da basere sine vurderinger på følgende:
I forskrift om kontrollutvalg i kommuner og fylkeskommuner § 4 ”Tilsyn og kontroll” fremgår
kontrollutvalgets ansvar og oppgaver. I departementets merknader til § 4 går det frem
følgende:
”Kontrollutvalget har ikke plikt til å behandle andre enn de saker som det får seg
forelagt fra kommunestyret, eller der det framgår av forskrift om revisjon i kommuner og
fylkeskommuner.
Når det gjelder henvendelser fra andre enn bystyret og revisjon, må kontrollutvalget selv
vurdere om saken hører under utvalgets kompetanseområde og om det vil prioritere saken.
Kontrollutvalgets kompetanseområde er gitt i § 77, punkt 4 og 5 i Kommuneloven:
4. Kontrollutvalget skal påse at kommunens eller fylkeskommunens regnskaper blir revidert
på en betryggende måte. Kontrollutvalget skal videre påse at det føres kontroll med at den
økonomiske forvaltning foregår i samsvar med gjeldende bestemmelser og vedtak, og at det
blir gjennomført systematiske vurderinger av økonomi, produktivitet, måloppnåelse og
virkninger ut fra kommunestyrets eller fylkestingets vedtak og forutsetninger
(forvaltningsrevisjon).
5. Kontrollutvalget skal påse at det føres kontroll med forvaltningen av kommunens eller
fylkeskommunens interesser i selskaper m.m.
Med formuleringen «Kontrollutvalget skal videre påse at det føres kontroll med at den
økonomiske forvaltning foregår i samsvar med gjeldende bestemmelser og vedtak», åpner
bestemmelsene for at en ekstern henvendelse om et bestemt kjøp og tilhørende kontrakt,
kan anses å falle innunder utvalgets kompetanseområde.
Kontrollutvalget må selv vurdere om utvalget vil prioritere nærmere undersøkelser.
Når sekretariatet mottar henvendelse av denne typen, har vi tradisjon for å legge saken fram
uten forslag til vedtak. Det gjør vi for å understreke betydningen av kontrollutvalgets
egenvurdering av hvilke henvendelser som kvalifiserer for videre undersøkelser.
Hvis det er riktig som det påstås at dette er en «millionkontrakt», skal det foreligge protokoll
fra anskaffelsen som viser hvordan lov om offentlige anskaffelser er fulgt, eventuelt om det
finnes egne regler som gjelder for kjøp av annonsering av offentlig informasjon i lokalpresse.
I første omgang vil det ikke være et omfattende arbeid for revisjonen å sjekke protokollen.
-238-
VS: Kontrollutvalget
Side 1 av 2
Fra: Per G Stordal[[email protected]]
Dato: 12.02.2015 10:38:53
Til: Servicetorget
Kopi: Pettersen Anne-Karin Femanger
Tittel: VS: Kontrollutvalget
Hei til dere på servicetorget
Når dere får slike henvendelser til Kontrollutvalget ber jeg om at dere i fremtiden sender denne både til
leder og kontrollutvalgets sekretariatets daglig leder [email protected].
Med vennlig hilsen
Per Gunnar Stordal
leder av kontrollutvalget i Sarpsborg
> From: Servicetorget [[email protected]]
> Sent: 2015-02-11 15:09:05 CET
> To: [email protected]
> Subject: VS: Kontrollutvalget
>
> Videresender mail Fra Roger Larsen mottatt på servicetorget i dag.
>
> Mvh
>
> Celine Spetaas
> Rådgiver Servicetorget
> Enhet kommunikasjon og service
> Sarpsborg kommune
> Tlf.: 69 10 80 00
>
> -----Opprinnelig melding----> Fra: Roger Larsen [mailto:[email protected]]
> Sendt: 11. februar 2015 06:27
> Til: Servicetorget
> Emne: Kontrollutvalget
>
> Hællæ.
>
> "Kommunene er samfunnets viktigste velferdsprodusenter og forvalter betydelige ressurser på vegne av
innbyggerne. Omfanget av og bredden i den kommunale tjenesteproduksjonen medfører et behov for
utstrakt styring og kontroll.
> Kommunene skal sikre at innbyggerne får de tjenester de har krav på, og at ressursene forvaltes på en
effektiv måte i samsvar med kommunestyrenes forutsetninger."
>
> I lys av dette vil jeg be Kontrollutvalget i Sarpsborg se på utformingen/utlysningen av og tildelingen av
den nye kontrakten angående kommunens informasjonsformidling til kommunens innbyggere. Grunnen til
dette er som dere kan lese av det understående, som er deler av et leserbrev trykket i Byavisen Sarpsborg
og nektet inntatt i Sarpsborg Arbeiderblad (hele leserbrevet står helt nederst). Veldig mange av de som
utformet og tildelte oppdraget, har jobbet i Sarpsborg Arbeiderblad.
> Andre opplysninger jeg sitter på, kan tyde på at om utformingen/utlysningen hadde vært delt i to, en for
papirbasert informasjon og en for databasert informasjon, ville kommunen ha spart store summer.
>
> Her er deler av leserbrevet :
>
> "Jobber det mange tidligere SA-journalister i kommunen forresten?" Siden jeg tenker annerledes enn
kommunens ansatte, jeg bryr meg om spørsmål og om kommunens innbyggere, så kan jeg ta på meg å
besvare det siste spørsmålet. Jeg begrenser meg til Informasjonsavdelingen, som både lagde utlysningen
og som valgte hvem som skulle få millionkontrakten.
> Inkluderer vi kommunikasjonssjefen i utlysningsgruppa, har halvparten, 50%, av gruppa, bakgrunn fra
Sarpsborg Arbeiderblad. I gruppa som innstilte på millionkontraktvinneren, Sarpsborg Arbeiderblad,
-239file:///C:/ePhorte/SrvDocProc/EPHORTEFK/101797827_FIX.HTML
12.02.2015
VS: Kontrollutvalget
Side 2 av 2
inkluderer vi også kommunikasjonssjefen, og da har 3 av 4, 75%, av gruppa bakgrunn i Sarpsborg
Arbeiderblad."
>
> -> Roger Larsen
> ************
> Nye Tindlundvei 80
> 1718 Greåker
>
> **************************
>
> Da jeg skrev leserbrev om Arbeiderpartikommunens valg av informasjonskanal til kommunens
husstander, stilte jeg et par spørsmål.
>
>
>
> 1. "Tror Sarpsborg kommune at de som ikke stemmer kan nåes gjennom en gratisavis som dekker
kommunens innbyggere omtrent 100%, eller tror kommunen at man når de som ikke deltar i demokratiet i
en betalingsavis til 3-4000 kroner? Hvordan tenker kommunen egentlig?" Dette har kommunen av en eller
annen grunn ikke svart på, hvorfor det? Bør ikke kommunen forklare seg ovenfor kommunens innbyggere?
>
>
>
> 2. "Jobber det mange tidligere SA-journalister i kommunen forresten?"
> Siden jeg tenker annerledes enn kommunens ansatte, jeg bryr meg om spørsmål og om kommunens
innbyggere, så kan jeg ta på meg å besvare det siste spørsmålet. Jeg begrenser meg til
Informasjonsavdelingen, som både lagde utlysningen og som valgte hvem som skulle få millionkontrakten.
> Inkluderer vi kommunikasjonssjefen i utlysningsgruppa, har halvparten, 50%, av gruppa, bakgrunn fra
Sarpsborg Arbeiderblad. I gruppa som innstilte på millionkontraktvinneren, Sarpsborg Arbeiderblad,
inkluderer vi også kommunikasjonssjefen, og da har 3 av 4, 75%, av gruppa bakgrunn i Sarpsborg
Arbeiderblad.
>
>
>
> Sarpsborg Arbeiderblad leverer altså kun til halvparten av kommunens husstander. Kommunen hadde
tilogmed gjort et bedre valg om de annonserte i Menighetsbladet. Så jeg stiller et nytt spørsmål : Kan
kommunikasjonsavdelingen, ved Pål Nilsen, forklare hvorfor de på papir valgte Sarpsborg Arbeiderblad og
ikke Byavisen Sarpsborg? Har Informasjonsavdelingen vært utsatt for noen politiske føringer? Og sånn
tilslutt : Hadde man valgt Byavisen, og spart 100-200 000(?), så hadde det jo ikke vært vanskelig å
informere kommunens innbyggere om dette, ved en annonse i SA ... eller ...
>
>
>
> Jeg sender igjen leserbrevet til både Sarpsborg Arbeiderblad og Byavisen Sarpsborg, da når ihvertfall
jeg, i motsetning til Sarpsborg kommune, alle kommunens innbyggere.
>
-240file:///C:/ePhorte/SrvDocProc/EPHORTEFK/101797827_FIX.HTML
12.02.2015
ØSTFOLD KONTROLLUTVALGSSEKRETARIAT
Saksnr.:
Dokumentnr.:
Løpenr.:
Klassering:
Saksbehandler:
2015/178
6
47657/2015
105-191
Anne-Karin F. Pettersen
Møtebok
Behandlet av
Kontrollutvalget Sarpsborg
Møtedato
21.04.2015
Referater og meldinger
Sekretariatets innstilling
Sekretariatet anbefaler kontrollutvalget å fatte slikt vedtak:
1. Referater og meldinger tas til orientering
Fredrikstad, 7.4 2015
Vedlegg
1. Saker fra kontrollutvalget behandlet i bystyret:
 KUs årsmelding for 2015
 Rapport eierskapskontroll ABØ AS
2. Rapport fra FM – barnehageloven
3. Svar fra kommunen – rapport fra FM - barnehageloven
4. Rapport fra FM – opplæringsloven
5. Svar fra kommunen – rapport fra FM - opplæringsloven
Andre saksdokumenter (ikke vedlagt)
Ingen
Saksopplysninger
Ingen
Vurdering
Referater og meldinger tas til orientering
-241-
Utvalgssaksnr.
15/15
-242-
-243-
SAKSU TSKRIFT
14/06617-5
Ellen Terese Bråtekas
Arkivsak- dok.
Saksbehandler
Saksgang
1 Bystyret
Møtedato
12.02.2015
Eierskapskontroll
av Alarmsentral
Saknr
2/15
Brann Øst AS
Saken er fremmet etter prinsippet om fullført saksbehandling.
Følgende har vært medsaksbehandlere:
Vedlegg:
Møtebok fra kontrollutvalgets møte 21.01.2015
Utredning:
Kontrollutvalget i Sarpsborg behandlet i møte 21.01.2015 sak 15/3 og fattet følgende
innstilling/vedtak:
1. Kontrollutvalget tar rapport – Eierskapskontroll av Alarmsentral Brann Øst AS til
orientering.
2. Rapporten oversendes bystyret med følgende forslag til vedtak:
Rapport eierskapskontroll av Alarmsentral Brann Øst AS tas til orienter ing.
Miljømessige
konsekvenser:
Økonomiske
konsekvenser:
Kontrollutvalgets innstilling:
Rapport eierskapskontroll av Alarmsentral Brann Øst AS tas til orientering
Behandling i Bystyret 12.02.2015
Følgende hadde ordet ved behandlingen av saken: Ingen
-244-
Votering
Kontrollutvalgets innstilling ble enstemmig vedtatt.
Bystyrets vedtak
Rapport eierskapskontroll av Alarmsentral Brann Øst AS tas til orientering
RETT UTSKRIFT
Dato 13. februar 2015
Hilde Øisang
Formannskapssekretær
Saken oversendes saksbehandler for oppfølging.
2
-245-
ENDELIG
TILSYNSRAPPORT
Barnehageloven
Sarpsborg kommune
-246-
Innhold
Sammendrag............................................................................................................................... 3
1 Innledning................................................................................................................................ 4
2 Om tilsynet med Sarpsborg kommune .................................................................................... 4
2.1 Fylkesmannen fører tilsyn med kommunen som barnehagemyndighet ........................... 4
2.2 Tema for tilsyn.................................................................................................................. 4
2.3 Om gjennomføringen av tilsynet ...................................................................................... 5
3. Kommunens godkjenning av barnehager ............................................................................... 5
3.1 Rettslig krav...................................................................................................................... 5
3.2 Fylkesmannens observasjoner .......................................................................................... 8
3.3 Fylkesmannens vurderinger............................................................................................ 10
3.3 Fylkesmannens konklusjon............................................................................................. 12
4. Frist for retting av lovbrudd ................................................................................................. 13
Kommunens godkjenning av barnehager ............................................................................. 13
Vedlegg: ................................................................................................................................... 15
1: Oversikt over mottatt dokumentasjon .............................................................................. 15
2: Oversikt over navn og funksjon på de som er intervjuet.................................................. 16
2
-247-
Sammendrag
Fylkesmannen i Østfold har gjennomført tilsyn med Sarpsborg kommune som
barnehagemyndighet. Tema for tilsynet er kommunens ansvar etter barnehageloven for å påse
at barnehagene drives i henhold til gjeldende regelverk. Fylkesmannen har undersøkt hvordan
kommunen godkjenner barnehagene i kommunen, jf. barnehageloven §§ 10 og 11.
Det overordnede målet med tilsynet er å føre til en styrking av barnehagebarnas og
barnehagenes rettsikkerhet. Dette gjøres ved å kontrollere at kommunen overholder rettslige
krav. Dersom tilsynet avdekker lovstridig praksis, skal kommunen rette opp dette.
Tilsynet er gjennomført ved å gjennomgå dokumentasjon fra Sarpsborg kommune. Videre har
Fylkesmannen intervjuet personer fra kommunen og tre barnehager. Kommunen har tidligere
mottatt en foreløpig rapport, og Sarpsborg kommune har kommentert denne. Vurderinger av
kommunens kommentarer til foreløpig rapport er tatt inn i denne rapporten.
Fylkesmannen har samtidig gjennomført tilsyn med kommunen etter opplæringslovens
bestemmelser om spesialpedagogisk hjelp til barn før opplæringspliktig alder. Resultatet av
dette tilsynet kommer i en egen rapport som sendes ut samtidig.
Fylkesmannen har i den endelige tilsynsrapporten konkludert med ett lovbrudd med to
korreksjonspunkter.
1. Sarpsborg kommune skal godkjenne barnehager i henhold til gjeldende regelverk, jf.
barnehageloven § 10, forvaltningsloven §§ 24 og 25 og forskrift om politiattest § 4
annet ledd
a. Sarpsborg kommune må sørge for at kommunens vurderinger av om
barnehagen er egnet til å oppfylle krav i barnehageloven §§ 1, 1a og 2,
foreligger skriftlig
b. Sarpsborg kommune må dokumentere sin vurdering av om politiattest skal
innhentes fra eier når de skal godkjenne private barnehager
Denne tilsynsrapporten inneholder frist for retting av de ulovlige forholdene. Kommunens
frist for retting er 28.02.2015. Dersom forholdet ikke rettes innen den fastsatte fristen, vil
Fylkesmannen vedta pålegg om retting.
3
-248-
1Innledning
Fylkesmannen har i perioden fra 03.04.2014 til dags dato gjennomført tilsyn med kommunens
ansvar for å godkjenne barnehager i Sarpsborg kommune.
Fylkesmannen har samtidig gjennomført tilsyn med kommunen etter opplæringslovens
bestemmelser om spesialpedagogisk hjelp til barn før opplæringspliktig alder. Samordningen
av de to tilsynene er gjennomført ved at åpningsmøte, sluttmøte og to intervjuer ble
gjennomført felles. De øvrige intervjuene, frister og aktiviteter ble gjennomført parallelt. Det
blir utarbeidet separat rapport for hver av de to lovområdene.
I denne tilsynsrapporten er det gitt frist for retting av lovbrudd som er avdekket under tilsynet.
Fristen er 28.02.2015.
Dersom lovbruddene ikke er rettet innen fristen, vil Fylkesmannen i Østfold vedta pålegg om
retting med hjemmel i kommuneloven § 60 d.
2 Om tilsynet medSarpsborg kommune
2.1Fylkesmannenførertilsynmedkommunensombarnehagemyndighet
Fylkesmannen fører tilsyn med kommunen som barnehagemyndighet jf. barnehageloven § 9
første ledd. Fylkesmannens tilsyn etter barnehageloven er et lovlighetstilsyn jf.
kommuneloven § 60 b.
I de tilfeller Fylkesmannen konkluderer med at et rettslig krav ikke er oppfylt, betegnes dette
som lovbrudd, uavhengig av om det er barnehageloven eller forskrift fastsatt i medhold av
denne, som er brutt.
2.2 Temafortilsyn
Tema for tilsynet er kommunens ansvar etter barnehageloven § 8 første ledd for å påse at
barnehagene drives i henhold til gjeldende regelverk. Tilsynet omfatter temaet:
 Kommunens overholdelse av barnehageloven § 10 om godkjenning, jf § 6 om
virksomhetens plikt til å søke godkjenning
 Kommunens overholdelse av barnehageloven § 11 om familiebarnehager og tilhørende
forskrift om familiebarnehager
Det overordnede målet med tilsynet er å føre til en styrking av barnehagebarnas og
barnehagenes rettssikkerhet. Gjennom kontroll med kommunens overholdelse av de rettslige
kravene skal eventuell lovstridig praksis avdekkes og rettes opp.
Det er kommunen som har hovedansvaret for at det etableres barnehager som oppfyller
kravene i regelverket og som sikrer barna et likeverdig pedagogisk tilbud. Barnehager skal
godkjennes av kommunen før virksomheten kan settes i gang. Kommunen skal allerede i
etableringsfasen se til at barnehagelovens krav vil bli fulgt og at det for øvrig legges opp til en
forsvarlig virksomhet.
4
-249-
2.3 Omgjennomføringenavtilsynet
Fylkesmannens vurderinger og konklusjoner er basert på skriftlig dokumentasjon og
opplysninger fra intervju.
Oversikt over de dokumenter som er lagt til grunn i tilsynet, finnes i vedlegg 1.
Oversikt over de som ble intervjuet og de som deltok på åpningsmøtet og sluttmøtet, kommer
fram i vedlegg 2.
Tilsynets gang
 Første varsel om tilsyn med pålegg om å sende inn dokumentasjon, datert 03.04.2014
 Dokumentasjon mottatt 29.04.2014
 E-postkorrespondanse mellom Fylkesmannen og kommunen vedr. datoer for tilsynet
 Endelig varsel om tilsyn med pålegg om å sende inn dokumentasjon, datert
16.05.2014.
 Dokumentasjon mottatt 20.06.2014.
 Brev med dagsorden for tilsynet, datert 25.08.2014.
 Åpningsmøte og intervjuer 02.09.2014.
 Varsel om vedtak og foreløpig rapport 12.09.2014.
 Sluttmøte 16.09.2014.
 Frist for tilbakemelding på varsel om vedtak og foreløpig rapport 04.10.2014.
 Tilbakemelding på foreløpig rapport fra Sarpsborg kommune datert 02.10.2014
 Endelig rapport med frist for retting datert 21.10.2014
 Avslutning av tilsyn, evt. pålegg om retting
3.Kommunensgodkjenningavbarnehager
3.1Rettsligkrav
Barnehageloven § 8 første ledd lyder:
Kommunen er lokal barnehagemyndighet. Kommunen skal gi veiledning og påse at
barnehagene drives i samsvar med gjeldende regelverk.
Barnehageloven § 10 om godkjenning lyder:
Kommunen avgjør søknad om godkjenning etter en vurdering av barnehagens
egnethet i forhold til formål og innhold, jf. §§ 1 og 2.
Kommunen kan ved godkjenningen sette vilkår for driften med hensyn til antall barn,
barnas alder og oppholdstid.
Kommunens vedtak kan påklages til fylkesmannen
Forvaltningsloven § 24 første ledd første punktum lyder:
Enkeltvedtak skal grunngis.
Forvaltningsloven § 25 lyder:
I begrunnelsen skal vises til de regler vedtaket bygger på, med mindre parten kjenner
reglene. I den utstrekning det er nødvendig for å sette parten i stand til å forstå vedtaket,
skal begrunnelsen også gjengi innholdet av reglene eller den problemstilling vedtaket
bygger på.
I begrunnelsen skal dessuten nevnes de faktiske forhold som vedtaket bygger på. Er de
faktiske forhold beskrevet av parten selv eller i et dokument som er gjort kjent for parten,
5
-250-
er en henvisning til den tidligere framstilling tilstrekkelig. I tilfelle skal det i
underretningen til parten vedlegges kopi av framstillingen.
De hovedhensyn som har vært avgjørende ved utøving av forvaltningsmessig skjønn,
bør nevnes. Er det gitt retningslinjer for skjønnsutøvingen, vil i alminnelighet en
henvisning til retningslinjene være tilstrekkelig.
Kommunen er lokal barnehagemyndighet, jf. barnehageloven § 8 første ledd, og har ansvaret
for å godkjenne barnehager etter barnehageloven §§ 10 og 11.
I merknader fra Ot.prp. nr. 72 (2004-2005) til § 10 første ledd fastslås det at kommunen er
godkjenningsmyndighet. Kommunen skal ved behandlingen av søknad om godkjenning foreta
en konkret vurdering av barnehagens egnethet i forhold til de krav som kan utledes av §§ 1,
1a og 2 om barnehagens formål og innhold. Barnehagens fysiske rammer, dvs. lokaler og
uteområder, må være egnet for barnehagedrift. Av §§ 1, 1a og 2 framgår det at barnehagen
skal være en pedagogisk virksomhet som skal gi barna muligheter for lek, livsutfoldelse og
meningsfylte opplevelser og aktiviteter. Dette medfører krav til utforming, innhold og
bemanning. Bemanningsplanen må vise at driften vil bli forsvarlig og at barnehagetilbudet
kan oppfylle lovens og rammeplanens krav til barnehagens innhold.
Kommunen skal i godkjenningsprosessen blant annet vurdere
- om barnehagens lokaler og uteområder fremmer barnas mulighet for lek, livsutfoldelse og
meningsfylte opplevelser og aktiviteter ut fra barnas alder
- om bemanningsplanen er forsvarlig når det gjelder antall ansatte sett i sammenheng med
åpningstid og barnas alder
- om bemanningsplanen gir tilstrekkelig bemanning til å fylle kravene til pedagogisk
innhold
- om barnehagen har en forsvarlig pedagogisk og administrativ ledelse
Godkjenning av barnehager er offentlig myndighetsutøvelse. Vedtak om godkjenning av
barnehage er et enkeltvedtak jf, § 2 første ledd b) i forvaltningsloven. Forvaltningslovens
kapitler IV-VI gir reglene for enkeltvedtak. Etter forvaltningsloven § 24 første ledd skal
enkeltvedtak begrunnes. Forvaltningsloven § 25 gir regler for hva begrunnelsen skal
inneholde. Her framgår det at kommunen i begrunnelsen skal vise til de regler vedtaket
bygger på, gjengi innholdet i reglene i den grad dette er nødvendig for at søker skal forstå
vedtaket og nevne de faktiske forholdene som vedtaket bygger på. Hensynet bak
begrunnelseskravet i forvaltningsloven er å sikre en forsvarlig saksbehandling. Det vil ikke
være mulig å sikre en etterprøvbar og forsvarlig saksbehandling av godkjenningssøknadene
uten at vurderingene nedtegnes skriftlig. Det må framgå skriftlig at de hensyn som skal sikre
barn et godt og forsvarlig barnehagetilbud er vurdert. På denne måten vil
barnehagemyndigheten ha dokumentert de vurderingene som er gjort. Dette er viktig
informasjon for barnehageeier, og et viktig grunnlag for kommunen ved senere arbeid, for
eksempel i forbindelse med tilsyn.
Forvaltningsloven § 17 første ledd første punktum lyder:
Forvaltningsorganet skal påse at saken er så godt opplyst som mulig før vedtak treffes.
Det stilles mange krav i regelverket til barnehagens lokaler og uteområder. Departementet
skriver i sine merknader til barnehageloven at det er avgjørende at godkjenningsmyndigheten
er kjent med hvilke krav andre myndigheter har stilt til virksomheten. Etter forvaltningsloven
§ 17 første ledd, skal forvaltningsorganet påse at saken er så godt opplyst som mulig før
6
-251-
vedtak treffes. I dette ligger at godkjenningsmyndigheten må klargjøre hvilke vilkår andre
myndigheter har stilt før godkjenning kan gis.
Forskrift om politiattest i henhold til barnehageloven § 4 annet til fjerde ledd lyder:
Ved godkjenning av privat barnehage skal kommunen påse at det foreligger
tilfredsstillende politiattest for eier, der eier selv skal arbeide i eller av andre grunner
oppholde seg regelmessig i barnehagen.
Kommunen kan også kreve politiattest fra eier av barnehagens lokaler eller fra
familiemedlemmer som er til stede i barnehagens/familiebarnehagens åpningstid.
Det skal framgå av saksdokumentene at tilfredsstillende politiattest er levert.
For å sikre at barnehageeier som selv skal arbeide i barnehagen ikke er siktet, tiltalt eller dømt
for seksuelle overgrep mot barn, er kommunen som godkjenningsmyndighet gitt myndighet til
å kontrollere dette. Tilfredsstillende attest fra barnehageeier skal foreligge før godkjenning
gis. Dette gjelder imidlertid ikke alle barnehageeiere. I forskriften § 4 annet ledd heter det at
slik attest skal innhentes der eier selv skal arbeide i eller av andre grunner oppholde seg
regelmessig i barnehagen. Kravet er at det må være et opphold av regelmessig karakter over
noe tid, og at vedkommende har mulighet til å være i kontakt med barna og opparbeide seg et
tillitsforhold til dem. Denne vurderingen må kommunen gjøre før politiattest kreves.
Godkjenningsmyndigheten må sørge for å gjøre påtegning i sine papirer om at tilfredsstillende
attest er levert og kontrollert der de krever dette, eller at man har vurdert at det ikke er behov
for å innhente slik attest. Påtegningen skal av hensyn til notoritet og kontroll dateres og
signeres.
Barnehageloven § 11 lyder:
Godkjenning av familiebarnehager omfatter virksomhetens organisering og det
enkelte hjems egnethet som lokale for familiebarnehagedrift.
Departementet kan gi forskrifter om godkjenning og drift av familiebarnehager.
Barnehageloven § 11 første ledd fastslår at det ved godkjenning av familiebarnehager skal
foretas både en vurdering for å godkjenne familiebarnehagens organisering og en vurdering
for å godkjenne det enkelte hjem. Dette er ytterligere utdypet i forskrift om familiebarnehager.
Fra forskrift om familiebarnehager:
§ 2 Godkjenning av organiseringen
Kommunen skal foreta en kontroll av at familiebarnehagen tilfredsstiller krav i eller i
medhold av barnehageloven og godkjenne den sammenslutning/ordningen som samlet sett
utgjør familiebarnehagen.
Familiebarnehagen skal som hovedregel være et fellesskap mellom minst to hjem, eller
mellom minst ett hjem og en vanlig barnehage. I særlige tilfeller kan kommunen godkjenne
enkeltstående hjem som én familiebarnehage.
§ 3 Godkjenning av hjemmene
Virksomheten skal fortrinnsvis foregå i bebodde hjem. Ved godkjenning av det enkelte
hjem og eventuelt baselokale skal det vurderes om hjemmet og lokalet egner seg for
familiebarnehagedrift.
Kommunen kan i særlige tilfeller godkjenne ubebodde lokaler som ett hjem i en
familiebarnehage. Ved slik godkjenning skal lokalenes hjemlige kvaliteter vektlegges.
Det kan ikke gis godkjenning til doble grupper i ubebodde lokaler.
7
-252-
En godkjenning etter barnehageloven § 11 om familiebarnehager med tilhørende forskrift
innebærer at tilbudet blir en pedagogisk virksomhet som veiledes av en førskolelærer og
følger rammeplanen. Forskrift om familiebarnehager har egne regler om godkjenning og
bemanning. Godkjente familiebarnehager skal for øvrig tilfredsstille kravene i eller i medhold
av barnehageloven.
Godkjenningsmyndigheten skal kontrollere at familiebarnehagen tilfredsstiller krav i eller i
medhold av barnehageloven og forskriftene og godkjenne den organiseringen og
sammenslutningen/ordningen av enkelthjem og eventuelt baselokale som samlet sett utgjør
familiebarnehagen. Familiebarnehagen skal være et fellesskap mellom minst to hjem eller
mellom minst ett hjem og en vanlig barnehage for å kunne få godkjenning.
Et av familiebarnehagens særlige kvalitetstrekk er dens hjemlige preg. Det er på denne
bakgrunn stilt opp som en hovedregel at familiebarnehagedriften skal foregå i bebodde hjem.
Ved godkjenning av hjem til familiebarnehageordninger skal den totale vurderingen av
hjemmet gå på om hjemmet ”egner seg for familiebarnehagedrift”.
3.2 Fylkesmannensobservasjoner
Det framkommer av intervju og dokumentasjon at barnehagemyndigheten etter § 8 i
barnehageloven er delegert til enhetsleder for enhet utvikling oppvekst. Enhetsleder har også
fått delegert fullmakten til å godkjenne barnehager etter §§ 10 og 11. Det forekommer enkelte
vedtak om godkjenning fra 2011 og 2012 der saksbehandler har skrevet under vedtaket alene.
Etter mars 2012 er alle vedtak undertegnet av enhetsleder, stedfortreder eller kommunesjef.
Det framkommer av intervju at godkjenningsprosessen ofte starter med en henvendelse fra en
barnehageeier som ønsker å etablere seg i kommunen. Kommunen orienterer da om hvilke
krav som ligger til grunn for en godkjenning, om hvor i kommunen det er behov for nye
plasser og sender over prosedyren for søknad om etablering/godkjenning av ny barnehage.
Ofte avholder man et møte tidlig i prosessen.
Det framkommer av intervju at barnehagemyndigheten gjennom søknaden og gjennom dialog
med barnehageeier, får informasjon blant annet om hvordan barnehagen skal drives, hva de
skal legge vekt på og hva ulike rom skal brukes til. Det framkommer videre at kommunen er i
dialog med barnehageeier gjennom godkjenningsprosessen. Enkelte vedtak inneholder noe
vurdering av hvordan den planlagte barnehagen er egnet til å oppfylle barnehagelovens krav
til formål og innhold. I andre vedtak kan vi ikke se dette. Fylkesmannen har ikke fått kopi av
møtereferater eller andre skriftlige notater der vurderingene framkommer.
Sarpsborg kommunes «Prosedyre for søknad om etablering/godkjenning av ny barnehage»
bestemmer at søker skal legge barnehagens bemanningsplan og barnehageeiers forslag til
vedtekter ved søknaden. Bemanningsplanen og vedtektene er bare unntaksvis kommentert i
godkjenningsvedtaket.
Sarpsborg kommune har sendt kommentarer til foreløpig rapport og lagt ved kommunens
prinsipper for utforming av bygg og uteområder i kommunale barnehager. Videre er det lagt
ved reviderte prosedyrer for søknad om godkjenning av ny barnehage, for søknad om
godkjenning av ny familiebarnehage og for søknad om endret leke- og oppholdsareal. I disse
er det tydeliggjort at barnehageeier i søknaden skal gi opplysninger om barnehagens formål jf.
barnehageloven § 1 og barnehagens innhold, jf. barnehageloven § 2. Dessuten skal eier legge
ved forslag til årsplan, med spesiell vekt på barnehageloven §§ 1 og 2.
8
-253-
Sarpsborg kommune har utarbeidet «Prosedyre for samarbeid med andre kommunale
enheter». Formålet med prosedyren er å legge til rette for nødvendig informasjonsflyt og
samhandling mellom helsemyndighet, byggesaksenhet og barnehagemyndighet i saker som
gjelder etablering eller utbygging av barnehager. Prosedyren inneholder blant annet avtaler
om gjensidig informasjon mellom enhetene, og felles møte der tegninger gjennomgås. I
«Prosedyre for søknad om etablering/godkjenning av ny barnehage» er det informasjon om
hvilke andre myndigheter som skal uttale seg, og det står at etablerer skal legge ved kopi av
Arbeidstilsynets vedtak.
Det framkommer av intervju og dokumentasjon at enhet helse og barnehagemyndigheten
samarbeider gjennom hele godkjenningsprosessen. Enhet helse godkjenner barnehager etter
forskrift om miljørettet helsevern i Sarpsborg kommune. For eksempel sender enhet helse
kopi av sine vedtak til barnehagemyndigheten, og de to enhetene foretar ferdigbefaring
sammen. Enhet helse skriver oppsummering fra befaringen, der de kommenterer om alt er i
orden ut fra regelverket om miljørettet helsevern. I de sakene vi har sett, står det ikke noe i
disse oppsummeringene om forhold eller vurderinger ut fra barnehageloven. Det framkommer
ikke i alle godkjenningsvedtakene at det er innhentet godkjenninger fra Arbeidstilsynet,
byggesak og eventuelt brannmyndigheten eller at eventuelle krav fra disse er vurdert av
barnehagemyndigheten. Vedtak fra disse instansene er ikke vedlagt i de sakene Fylkesmannen
har fått.
Sarpsborg kommune har etter foreløpig rapport utarbeidet en ny prosedyre: «Prosedyre for
sjekkliste for levert dokumentasjon – etablering/endring av barnehage». Av denne framgår det
at sjekklista skal ligge ved saken fra søknad kommer inn til saken er ferdig behandlet hos
barnehagemyndigheten. På sjekklista skal man kvittere ut at godkjenninger fra
Arbeidstilsynet, enhet helse, enhet byggesak og evt. andre instanser er mottatt. Det er plass til
å fylle ut at politiattest for eier og politiattest for eventuelle nyansatte er mottatt. Videre er det
rubrikk for notat etter ferdigbefaringen og plass til kommentarer fra
godkjenningsmyndigheten.
I Sarpsborg kommunes prosedyre for søknad om godkjenning av familiebarnehager
framkommer det at barnehageeier skal vedlegge politiattest for barnehageeier/huseier/husets
voksne beboere. I revidert prosedyre for søknad om godkjenning av ordinær barnehage finner
vi samme formulering. I revidert prosedyre for søknad om endring, ber kommunen om kopi
av politiattest for nytilsatte. Intervjuene bekrefter at kommunen innhentet politiattest for
aktuelle personer ved godkjenning av ny familiebarnehage i 2013. Det framkommer av
intervju at prosedyren for søknad om godkjenning fungerer som en sjekkliste for
saksbehandler, og at det derfor ikke godkjennes familiebarnehager uten at nødvendig
politiattest er innhentet. Videre framkommer det i intervju at kommunen ikke har hatt en
enhetlig praksis for hvordan man dokumenterer at politiattest er innhentet og funnet i orden.
Vedtakene viser ikke hvorvidt politiattester faktisk er innhentet og vurdert. I kommunens nye
prosedyre «Sjekkliste for levert dokumentasjon – etablering/endring av barnehage», som er
utarbeidet etter foreløpig rapport, er det imidlertid gitt plass for å kunne dokumentere at
politiattest er mottatt.
Sarpsborg kommune har utarbeidet en prosedyre og to søknadsskjemaer for de som ønsker å
starte familiebarnehage. Det ene skjemaet gir opplysninger om familiebarnehagens
organisering, antall hjem i familiebarnehagen, ansatte mm. Det andre skjemaet skal fylles ut
for hvert enkelt hjem som er en del av familiebarnehagen og inneholder blant annet
9
-254-
opplysninger om arealet inne og ute, hvem som oppholder seg i hjemmet og antall barn. Av
intervju framkommer det at kommunen kontrollerer at det er inngått arbeidskontrakt med
førskolelærer som skal være veileder i barnehagen.
I godkjenningsvedtaket til ny familiebarnehage i 2013, skriver Sarpsborg kommune at søker
er gjort kjent med at huset må være bebodd i forbindelse med drift av familiebarnehage. I
søknaden skriver eier at de er klar over at familiebarnehager skal drives i bebodde hjem, og at
dette vil bli ivaretatt. Av intervju framkommer det at huset var bebodd under
ferdigbefaringen, og at det er assistenten i familiebarnehagen som bor i huset.
3.3 Fylkesmannensvurderinger
I Sarpsborg kommune er det enhet utvikling oppvekst som forvalter barnehagemyndigheten
overfor kommunale og ikke-kommunale barnehager. Myndigheten er delegert til leder av
enheten, som er den som fatter vedtakene etter barnehageloven §§ 10 og 11. Driften av de
kommunale barnehagene, og dermed eierfunksjonen etter barnehageloven § 7, ligger ikke i
denne enheten. Prosedyrer og rutiner for godkjenning er like uansett eierform. Slik
Fylkesmannen vurderer det, har kommunen en godkjenningsvirksomhet som gir
likebehandling av kommunale og ikke-kommunale barnehager. Videre ser vi i de vedtakene vi
har lest, at Sarpsborg kommune ikke tar utenforliggende hensyn i behandlingen av
godkjenningssaker, men kun vektlegger forhold som har betydning for egnethet etter
barnehageloven §§ 1, 1 a og 2.
Barnehageloven § 10 slår fast at kommunen ved behandling av søknad om godkjenning skal
foreta en konkret vurdering av barnehagens egnethet i forhold til de krav som kan utledes av
§§ 1, 1a og 2 om barnehagens formål og innhold. Av disse bestemmelsene framgår det blant
annet at barnehagen skal være en pedagogisk virksomhet som skal gi barna muligheter for lek,
livsutfoldelse og meningsfylte opplevelser og aktiviteter. Dette medfører krav til utforming,
innhold og bemanning. Det framkommer i intervju at kommunen vurderer disse momentene i
løpet av prosessen, og i dialog med barnehageeier. Kommunen har ikke vist til at
vurderingene foreligger skriftlig, med unntak av det som står i vedtakene. Fylkesmannen
anser at kommunens egen vurdering av barnehagens egnethet er lite synlig i vedtakene. Dette
gjelder kommunens konkrete vurdering av hvordan ute- og inneareal, bemanningsplan, planer
for driften osv. er egnet til å oppfylle barnehagelovens krav til formål og innhold i den
konkrete barnehagen godkjenningen gjelder.
I sitt tilsvar til den foreløpige rapporten viser kommunen til dokumentet «Nye fleksible
kommunale barnehager i Sarpsborg». Slik Fylkesmannen oppfatter det er det Sarpsborg
kommune som barnehageeier som på denne måten synliggjør og gjør rede for blant annet på
hvilken måte barnehagebyggene skal fylle lovens krav til formål og innhold. Kommunen har i
de reviderte prosedyrene for søknad om godkjenning bedt alle eiere om å redegjøre for
hvordan barnehagen skal fylle lovens krav til formål og innhold. Slik Fylkesmannen vurderer
det, kan barnehagemyndigheten gjennom disse dokumentene få et godt grunnlag for den
vurderingen kommunen skal gjøre av egnethet. Imidlertid må barnehagemyndigheten på
selvstendig grunnlag vurdere fakta opp mot lovkravene, og konkludere med om man finner
barnehagen egnet eller ikke, jf. barnehageloven § 10.
Forvaltningsloven § 24 bestemmer at enkeltvedtak skal begrunnes. Det er et krav at
vurderinger som ligger til grunn for kommunens godkjenninger må foreligge skriftlig hos
kommunen. Et slikt krav utledes av de kravene som stilles til vurdering i barnehageloven §§
10 og 11 sammenholdt med kravet til etterprøvbar og forsvarlig saksbehandling og
10
-255-
begrunnelsesplikten i forvaltningsloven. Det vil ikke være mulig å sikre en etterprøvbar og
forsvarlig behandling av godkjenningssøknadene uten at vurderingene nedtegnes skriftlig. I
forvaltningsloven § 25 gjengis kravene til begrunnelse av et enkeltvedtak. Begrunnelsen skal
vise til de reglene vedtaket bygger på og hvilke faktiske forhold som er lagt til grunn. Dette
innebærer at barnehagemyndigheten selv må gi tydelig uttrykk for hvilke faktiske forhold de
har vurdert og holde disse opp mot lovkravene. Barnehagemyndigheten må altså nedtegne
skriftlig at de har vurdert om barnehagen fyller de kriterier som kan utledes av §§ 1, 1a og 2
og hva konklusjonen på denne vurderingen ble. Det er ikke nok å vise til at eier har beskrevet
dette, det må framkomme skriftlig at myndigheten har vurdert og konkludert.
Kommunen skriver i sin tilbakemelding at de ikke har godkjent noen nye ikke-kommunale
barnehager etter 2005. Til det vil Fylkesmannen bemerke at kravet om skriftlige vurderinger
ikke er begrenset til nye godkjenninger. Også når det gjelder økning og endring av arealet,
slik at man for eksempel kan ta inn flere barn, må kommunen gjøre tilsvarende vurderinger,
selv om de i noen saker kan være litt mindre omfattende enn der barnehagen er helt ny.
Fylkesmannen legger til grunn at kommunen gjør vurderinger av egnethet underveis i
prosessen. Likevel anser vi ikke at dette er tilstrekkelig til å fylle kravet om at vurderinger av
egnethet skal nedtegnes skriftlig, jf. kravet om etterprøvbar og forsvarlig saksbehandling.
Etter Fylkesmannens vurdering tilfredsstiller ikke alle vedtakene kravene om skriftlig
vurdering av de krav som kan utledes av §§ 1, 1a og 2 om barnehagens formål og innhold. De
reviderte prosedyrene sikrer at barnehageeier har gitt opplysninger og vurdert dette, men
sikrer etter vår vurdering ikke at barnehagemyndigheten gjør en selvstendig vurdering av
egnethet og nedtegner dette skriftlig.
I henhold til forvaltningsloven § 17 om at en sak skal være så godt opplyst som mulig før
vedtak fattes, er det et krav at godkjenningsmyndigheten må klargjøre hvilke vilkår andre
myndigheter har stilt før godkjenning etter barnehageloven kan gis. I Sarpsborg kommunes
godkjenningsvedtak framkommer det regelmessig at enhet helse har godkjent barnehagen
etter forskrift om miljørettet helsevern. Hvorvidt godkjenninger fra andre instanser er
innhentet, framkommer i noen av godkjenningssakene, men ikke i alle. Kommunen har, etter
å ha mottatt foreløpig rapport, utarbeidet prosedyren «Sjekkliste for levert dokumentasjon –
etablering/endring av barnehage». Slik Fylkesmannen vurderer det, vil bruk av denne
sjekklista i saksbehandlingen være et godt hjelpemiddel for å kunne sikre at nødvendige
godkjenninger/driftstillatelser er innhentet. Rubrikken nederst på sjekklista med plass til
kommentarer, vurderer vi er egnet til å sikre at barnehagemyndigheten tar hensyn til
eventuelle vilkår fra andre myndigheter, før godkjenningen etter barnehageloven blir gitt.
I forskrift om politiattest framkommer det at kommunen ved godkjenning av privat barnehage
skal påse at det foreligger tilfredsstillende politiattest for eier. Dette gjelder der eier selv skal
arbeide i eller av andre grunner oppholder seg regelmessig i barnehagen. Kommunen kan
også kreve politiattest fra eier av barnehagens lokaler eller fra familiemedlemmer som er
tilstede i barnehagens åpningstid. Det framkommer i intervju at kommunen alltid innhenter
politiattester når de skal godkjenne familiebarnehager. For familiebarnehager står dette også i
kommunens prosedyre. Etter foreløpig rapport har kommunen revidert prosedyrene for
søknad om godkjenning av ordinær barnehage. I revidert prosedyre for ny barnehage,
framkommer det at barnehageeier skal vedlegge politiattest for eier, og i revidert prosedyre
for endringer at det skal vedlegges kopi av politiattest for nytilsatte. Kravet om politiattest
gjelder imidlertid ikke alle barnehageeiere, kun de som selv skal arbeide i eller av andre
grunner oppholde seg regelmessig i barnehagen, jf. forskrift om politiattest § 4 annet ledd. For
11
-256-
nytilsatte arbeidstakere er det barnehageeier som har ansvaret for å innhente politiattest. Det
er ikke krav i forskriften om at kopi av disse attestene skal sendes til barnehagemyndigheten.
Slik Fylkesmannen vurderer det, har ikke Sarpsborg kommune anledning til å kreve
politiattest fra alle barnehageeiere ved godkjenning. Kommunen skal først gjøre en vurdering
av om det skal innhentes slik attest, jf. kravet om «regelmessig opphold». Deretter skal
politiattest innhentes der kommunen har vurdert at det er grunnlag for dette. Etter
Fylkesmannens vurdering må Sarpsborg kommune dokumentere sin vurdering av om
politiattest skal innhentes fra eier, jf. forskrift om politiattest § 4 annet ledd.
Intervju viser at det har vært ulik praksis for hvordan kommunen dokumenterer at politiattest
er innhentet der det er påkrevet. I de godkjenningssakene Fylkesmannen har gått gjennom,
viser ikke vedtakene hvorvidt politiattester er innhentet og vurdert. Forskrift om politiattest §
4 fjerde ledd bestemmer at det skal framgå av saksdokumentene at tilfredsstillende politiattest
er levert. Sarpsborg kommunes nye prosedyre for sjekkliste for levert dokumentasjon, har
rubrikker for å dokumentere at politiattest er levert. Bruk av den nye sjekklista vil etter vår
vurdering kunne sikre at kommunen kan dokumentere at tilfredsstillende politiattest er levert
der slik attest skal innhentes.
Godkjenning av familiebarnehager omfatter både virksomhetens organisering og godkjenning
av hvert enkelt hjem. I Sarpsborg kommune må eier som ønsker å starte familiebarnehage,
fylle ut to søknadsskjemaer, ett som handler om barnehagens organisering og ett som skal
fylles ut for hvert enkelt hjem som inngår i ordningen. Til tross for at den todelte
godkjenningen ikke er så tydelig i vedtakene, bidrar søknadsskjemaene etter Fylkesmannens
vurdering til å sikre at kommunen godkjenner både organiseringen og det enkelte hjem, jf.
barnehageloven § 11 og forskrift om familiebarnehager §§ 2 og 3.
Forskrift om familiebarnehager bestemmer at virksomheten skal foregå i bebodde hjem. Da
Sarpsborg kommune godkjente en ny familiebarnehage i 2013, var det ennå ikke noen som
bodde i huset. Imidlertid opplyste søker at dette kravet ville bli ivaretatt, og i
godkjenningsvedtaket skriver kommunen at søker er informert om at huset må være bebodd.
Det framkommer av intervju at huset var bebodd under ferdigbefaringen. Godkjenningen av
familiebarnehagen ble etter det Fylkesmannen forstår, gjort på et tidspunkt der huset ikke var
bebodd. Dette er i utgangspunktet ikke i henhold til lovkravene. Imidlertid viser ordlyden i
vedtaket og i søknaden, samt det som framkommer i intervju, at kommunen har fulgt opp sitt
godkjenningsvedtak i den etterfølgende befaringen. Dette har etter Fylkesmannens vurdering
sikret at hjemmet var bebodd da familiebarnehagen startet opp.
3.3Fylkesmannenskonklusjon
På bakgrunn av det som er sagt over, anser Fylkesmannen at Sarpsborg kommune ikke
oppfyller barnehagelovens krav når de godkjenner barnehager. Lovbruddet er knyttet til
kommunens skriftlige vurderinger av egnethet og kommunens vurdering av om politiattest
skal innhentes når de skal godkjenne private barnehager.
I foreløpig rapport varslet vi i tillegg lovbrudd knyttet til kommunens plikt til å klargjøre
hvilke vilkår andre myndigheter stiller, samt kommunens dokumentasjon av om politiattest
fra eier er innhentet i de tilfeller dette kreves. Sarpsborg kommune har imidlertid vist,
gjennom innsending av ny dokumentasjon, at kommunens prosedyrer nå vil være egnet til å
følge opp disse lovkravene.
12
-257-
4.Fristforrettingavlovbrudd
Fylkesmannen har i kapittel 3 konstatert lovbrudd. I denne rapporten får Sarpsborg kommune
frist til å rette det ulovlige forholdet, jf. kommuneloven § 60 d.
Frist for retting er 28.02.2015. Kommunen må innen denne datoen sende Fylkesmannen en
erklæring om at det ulovlige forholdet er rettet og en redegjørelse for hvordan lovbruddet er
rettet.
Dersom forholdet ikke rettes innen den fastsatte fristen, vil Fylkesmannen vedta pålegg om
retting. Et eventuelt pålegg om retting vil være et enkeltvedtak og vil kunne påklages i
henhold til forvaltningslovens regler for dette, jf. forvaltningsloven kapittel VI. Kommunen
har rett til innsyn i sakens dokumenter, jf. forvaltningsloven §§ 18 flg., med unntak av referat
fra intervjuer jf. offentlighetsloven § 3, jf forvaltningsloven § 18 a.
Følgende pålegg, med tilhørende korreksjonspunkter, er aktuelle å vedta etter utløp av
rettefristen i denne rapporten:
Kommunensgodkjenningavbarnehager
1. Sarpsborg kommune skal godkjenne barnehager i henhold til gjeldende regelverk, jf.
barnehageloven § 10, forvaltningsloven §§ 24 og 25 og forskrift om politiattest § 4
annet ledd
a. Sarpsborg kommune må sørge for at kommunens vurderinger av om
barnehagen er egnet til å oppfylle krav i barnehageloven §§ 1, 1a og 2,
foreligger skriftlig
b. Sarpsborg kommune må dokumentere sin vurdering av om politiattest skal
innhentes fra eier når de skal godkjenne private barnehager
Moss, 21.10.2014
Kari Smith-Meyer
Tilsynsleder
Kjersti Utnes Borgaas
revisor
13
-258-
Karianne Åsheim
revisor
14
-259-
Vedlegg:
1:Oversiktovermottattdokumentasjon
Mottatt før tilsynsbesøket:
 Organisasjonskart
 Delegeringsreglement for Sarpsborg kommune, sist revidert 25.10.2012
 Mal for delegeringsbrev til enhetsleder
 Årsrapport for Sarpsborg kommune 2013
 Prosedyre for søknad om etablering/godkjenning av ny barnehage
 Prosedyre for søknad om endret leke- og oppholdsareal i barnehage
 Prosedyre for søknad om etablering/godkjenning av ny familiebarnehage
 Prosedyre for samarbeid med andre kommunale enheter
 Søknad om godkjenning av familiebarnehage del 1 og del 2
 Oversikt over nye og endrete godkjenninger i henhold til barnehageloven for årene
2009 - 2014
 Kopi av samtlige dokumenter som har vært lagt til grunn for kommunens siste vedtak
om godkjenning etter barnehageloven av:
o Skogro barnehage (2012)
o Sandbakken barnehage (2012 og 2013)
o Picasso familiebarnehage (2013)
o Store Tune gård barnehage (2011)
o Tindlund barnehage (2013)
 Kopi av godkjenningsvedtaket for alle nye og endrete godkjenninger fra 2011, 2012
og 2013
 Avslag på søknad om godkjenning av økt leke- og oppholdsareal, Hasle barnehage
Mottatt under tilsynsbesøket 02.09.2014:
 Notat – delegering av myndighet etter barnehageloven, datert 24.01.2011
 Picasso familiebarnehage – dokumenter i godkjenningssak, utvidelse
 Lederavtale enhetsleder enhet utvikling oppvekst
Mottatt etter tilsynsbesøket, 05.09.2014:
 Internt brev – Sandbakken barnehage, ferdigbefaring, datert 06.08.2014
 Internt brev – Tindlund barnehage, ferdigbefaring, datert 20.08.2014
Mottatt sammen med tilbakemelding på foreløpig rapport, 07.10.2014:
 Nye fleksible kommunale barnehager i Sarpsborg. Prinsipper for utforming av bygg og
uteområde. Funksjons- og arealprogram
 Godkjenning av ny Hafslundsøy barnehage, datert 30.09.2014
 Prosedyre for søknad om etablering/godkjenning av ny barnehage, revidert
 Prosedyre for søknad om endret leke- og oppholdsareal i barnehage, revidert
 Prosedyre for søknad om etablering/godkjenning av ny familiebarnehage, revidert
 Prosedyre for sjekkliste for levert dokumentasjon – etablering/endring av barnehage
15
-260-
2:Oversiktovernavnogfunksjonpådesomerintervjuet
Navn
Tittel
Uno B. Larsen
Else-Grethe Mathisen
Gøril Pedersen
Kari Hansen
Irene Håndlykken
Vigdis Oliversen
Tonny Laage
Willy Håndlykken
Kommunesjef oppvekst
Enhetsleder utvikling oppvekst
Rådgiver utvikling oppvekst
Teamleder Sandbakken barnehage
Styrer og eier Picasso familiebarnehage
Styrer Skogro barnehage
Eier Skogro barnehage
Eier Picasso familiebarnehage
Karianne Darum
Elisabeth Haglund
Hilde Marian Lund
Kristiina Bjørklund
Tove Nedregotten
Mette Sundell
Ann Karin Vestheim
Hege Paulsen
Lena Evensen
Karin B. Olsen
Torhild Nordberg
Enhetsleder spesialpedagogiske tiltak
Teamleder spesialpedagogiske tiltak
Enhetsleder PPT
Saksbehandler PPT
Fagansvarlig helsestasjonsdriften
Spesialpedagog Tuneskipet barnehage
Spesialpedagog Kurland barnehage
Styrer Tuneskipet barnehage
Pedagogisk leder Tuneskipet barnehage
Teamleder Kurland barnehage
Pedagogisk leder Kurland barnehage
16
-261-
Åpningsmøte
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
Intervju
(bhg.lov)
X
X
X
X
X
X
X
X
Sluttmøte
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
Fylkesmannen i Østfold
Postboks 325
1502 MOSS
Deres ref.:
Vår ref.:
Dato:
2014/2591
11/06036-21
23.02.2015
Retting av ulovlige forhold gjeldende tilsynsrapport etter
barnehagelovens § 10 - Sarpsborg kommune.
Viser til Fylkesmannens endelige rapport datert 21.10.2014 etter gjennomført tilsyn i
perioden juni til september 2014.
Fylkesmannen konkluderte med ett lovbrudd med to korreksjonspunkter:
1. Sarpsborg kommune skal godkjenne barnehager i henhold til gjeldende regelverk, jf.
barnehageloven § 10, forvaltningsloven §§ 24 og 25 og forskrift om politiattest § 4
annet ledd.
a) Sarpsborg kommune må sørge for at kommunens vurderinger av om
barnehagen er egnet til å oppfylle krav i barnehageloven §§ 1, la og 2,
foreligger skriftlig.
b) Sarpsborg kommune må dokumentere sin vurdering av om politiattest skal
innhentes fra eier når de skal godkjenne private barnehager.
Sarpsborg kommune har utarbeidet en vedtaksmal der barnehagemyndighetens vurderinger
knyttet til barnehageloven §§ 1, 1a og 2 og forskrift om politiattest § 4 annet ledd oppfyller
barnehagelovens krav. Vedtaksmalen ligger vedlagt.
Med hilsen
Else-Grethe Mathisen
Stedfortreder kommunesjef oppvekst/ Enhetsleder enhet utvikling oppvekst
Dette brevet er signert elektronisk
Vedlegg:
Vedtaksmal – Godkjenning etter barnehagelovens § 10.
Saksbehandler: Gøril Pedersen, Enhet utvikling oppvekst
-262-
2
-263-
ENDELIG
TILSYNSRAPPORT
Opplæringsloven § 5-7, jf. § 13-10 andre ledd
Sarpsborg kommune
-264-
2
Innhold
Sammendrag
1 Innledning................................................................................................................................ 4
2 Om tilsynet med Sarpsborg kommune .................................................................................... 4
2.1 Hva Fylkesmannen fører tilsyn med ................................................................................. 4
2.2 Tema for tilsyn.................................................................................................................. 4
2.3 Om gjennomføringen av tilsynet ...................................................................................... 5
3. Retten til spesialpedagogisk hjelp. ......................................................................................... 5
3.1 Rettslig krav ...................................................................................................................... 5
3.2 Fylkesmannens observasjoner .......................................................................................... 7
3.3 Fylkesmannens vurderinger .............................................................................................. 8
3.4 Fylkesmannens konklusjon............................................................................................... 9
4. Utarbeidelse av sakkyndige vurderinger ................................................................................ 9
4.1 Rettslig krav ...................................................................................................................... 9
4.2 Fylkesmannens observasjoner ........................................................................................ 10
4.3 Fylkesmannens vurderinger ............................................................................................ 10
4.4 Fylkesmannens konklusjon............................................................................................. 11
5. Vedtak om spesialpedagogisk hjelp, herunder saksbehandlingstid...................................... 11
5.1. Rettslige krav ................................................................................................................. 11
5.2 Fylkesmannens observasjoner ........................................................................................ 12
5.3 Fylkesmannens vurderinger ............................................................................................ 14
5.4. Fylkesmannens konklusjon............................................................................................ 15
6. Den pedagogisk- psykologiske tjenesten ............................................................................. 15
6.1 Rettslige krav .................................................................................................................. 15
6.2 Fylkesmannens observasjoner ........................................................................................ 16
6.3. Fylkesmannens vurderinger ........................................................................................... 16
6.4. Fylkesmannens konklusjon............................................................................................ 16
7. Kommunens forsvarlige system for oppfølging av de aktuelle lovbestemmelser ............... 16
7.1. Rettslige krav ................................................................................................................. 16
7.2. Fylkesmannens observasjoner ....................................................................................... 18
7.3 Fylkesmannens vurderinger ............................................................................................ 19
7.4 Fylkesmannens konklusjon............................................................................................. 20
8. Forhåndsvarsel om pålegg om retting .................................................................................. 20
Vedtak om spesialpedagogisk hjelp, herunder saksbehandlingstid ...................................... 20
Kommunens forsvarlige system for oppfølging av de aktuelle lovbestemmelser ................ 21
-265-
3
Sammendrag
Fylkesmannen i Østfold har gjennom tilsyn med Sarpsborg kommune på temaet barn under
opplæringspliktig alders rett til spesialpedagogisk hjelp, jf. opplæringsloven kapittel 5, samt
kommunens forsvarlige system for å sikre at bestemmelsen i kapittel 5 overholdes, jf.
opplæringsloven § 13-10 annet ledd. Det overordnede formålet med tilsynet er at det fører til
en styrking av Sarpsborg kommunes regeletterlevelse på området spesialpedagogisk hjelp, og
å bedre rettsikkerheten for barn med rett til spesialpedagogisk hjelp, jf. opplæringsloven
§ 5-7.
Fylkesmannens vurderinger og konklusjoner er basert på skriftlig dokumentasjon og
opplysninger fra intervjuer. Fylkesmannen har avdekket lovbrudd på to områder. Vedtak om
spesialpedagogisk hjelp herunder saksbehandlingstid (jf. rapporten pkt 5), samt kommunens
forsvarlige system for oppfølging av de aktuelle lovbestemmelser (jf. rapporten pkt 7).
Sarpsborg kommune gis frist til 28.02.2015 for å rette lovbruddene. Dersom lovbruddene ikke
er rettet innen fristen, vil Fylkesmannen vedta pålegg om retting med hjemmel i
kommuneloven § 60d.
-266-
4
1 Innledning
Fylkesmannen har i perioden fra 20.06.2014 til dags dato gjennomført tilsyn med temaet
barns rett til spesialpedagogisk hjelp, jf. opplæringsloven kap. 5, samt kommunens forsvarlige
system for å sikre at bestemmelsene i kap. 5 overholdes, jf. § 13-10 andre ledd i Sarpsborg
kommune.
I denne tilsynsrapporten er det gitt frist for retting av lovbrudd som er avdekket under tilsynet.
Fristen er 28.02.2015.
Dersom lovbruddene ikke er rettet innen fristen, vil Fylkesmannen i Østfold vedta pålegg om
retting med hjemmel i kommuneloven § 60 d.
2 Om tilsynet med Sarpsborg kommune
2.1 Hva Fylkesmannen fører tilsyn med
Fylkesmannen fører tilsyn med at kommunene oppfyller pliktene de er pålagt i eller i medhold
av opplæringsloven, jf. opplæringsloven § 14-1. Fylkesmannens tilsyn etter opplæringsloven
er et lovlighetstilsyn jf. kommuneloven § 60 b.
I de tilfeller Fylkesmannen konkluderer med at et rettslig krav ikke er oppfylt, betegnes dette
som lovbrudd, uavhengig av om det er opplæringsloven eller forskrift fastsatt i medhold av
denne, som er brutt.
2.2 Tema for tilsyn
Fylkesmannen i Østfold har gjennomført tilsyn med temaet barn under opplæringspliktig
alders rett til spesialpedagogisk hjelp, jf. opplæringsloven kap. 5, samt kommunens
forsvarlige system for å sikre at bestemmelsene i kap. 5 overholdes, jf. opplæringsloven § 1310 andre ledd. Hovedbestemmelsen for tilsynet er § 5-7 og de øvrige relevante bestemmelsene
i kap. 5 som er kontrollert må ses i lys av denne.
Det rettslige utgangspunktet for tilsynet er delt inn i disse hovedkategorier:
- Retten til spesialpedagogisk hjelp - § 5-7
-
Utarbeidelse av sakkyndig vurdering - § 5-3
-
Vedtak om spesialpedagogisk hjelp - § 5-4 og forvaltningsloven kapittel III til VI.
-
Den pedagogisk-psykologiske tjenesten - § 5-6
-
Krav til kommunens forsvarlige system for oppfølging av de aktuelle lovbestemmelser
- § 13-10
Det overordnede formålet med tilsynet er å føre til en styrking av Sarpsborg kommunes
regeletterlevelse på området spesialpedagogisk hjelp, og å bedre rettssikkerheten for barn med
rett til spesialpedagogisk hjelp, jf. opplæringsloven § 5-7. Gjennom kontroll med kommunens
etterlevelse av de rettslige kravene skal eventuell lovstridig praksis avdekkes og slike forhold
rettes opp.
Tilsynet skal bidra til at barn får oppfylt sine rettigheter etter opplæringsloven kap. 5. Dette
forutsetter at de som arbeider med spesialpedagogisk hjelp har en riktig og felles forståelse av
regelverket og en felles referanseramme. De må også forstå sammenhengen mellom de ulike
bestemmelsene. Mangler ved dette kan føre til at barna ikke får oppfylt sine rettigheter.
Det presiseres a tilsynsrapporten ikke gir en helhetsvurdering av Sarpsborg kommune.
Rapporten omhandler kun resultater fra tilsynet som er gjennomført på det temaet som
-267-
5
er valgt av Fylkesmannen i Østfold. Det presiseres også at Fylkesmannen ikke har ført
tilsyn med de to barnehagene som har bidratt med opplysninger i tilsynet.
2.3 Om gjennomføringen av tilsynet
Fylkesmannens vurderinger og konklusjoner er basert på skriftlig dokumentasjon og
opplysninger fra intervju.
Oversikt over de dokumenter som er lagt til grunn i tilsynet finnes i vedlegg 1.
Oversikt over de som ble intervjuet kommer fram i vedlegg 2.
Tilsynets gang
 Varsel om tilsyn med pålegg om å sende inn redegjørelse og dokumentasjon, datert
16.05.2014
 Dokumentasjon og redegjørelse mottatt 20.06..2014
 Brev med dagsorden for tilsynet, datert 25.08.2014
 Åpningsmøte og intervjuer 02.og 03.09.2014
 Varsel om vedtak og foreløpig rapport 12.09.2014
 Sluttmøte 16.09.2014
 Frist for tilbakemelding på varsel om vedtak og foreløpig rapport 04.10.2014
 Endelig rapport med evt. frist for retting
 Avslutning av tilsyn evt. pålegg om retting
3. Retten til spesialpedagogisk hjelp.
3.1 Rettslig krav
Opplæringsloven § 5-7 om spesialpedagogisk hjelp før opplæringspliktig alder lyder slik:
Barn under opplæringspliktig alder som har særelege behov for spesialpedagogisk hjelp, har
rett til slik hjelp. Hjelpa skal omfatte tilbod om foreldrerådgivning. Hjelpa kan knyttast til
barnehagar, skolar, sosiale og medisinske institusjonar og liknande, eller organiserast som
eige tiltak. Hjelpa kan også givast av den pedagogisk-psykologiske tenesta eller av ein annan
sakkunnig instans. For spesialpedagogisk hjelp gjeld § 5-4 andre og tredje leddet i lova. § 5-5
andre ledd gjeld så langt det passar.
Retten til spesialpedagogisk hjelp er en individuell rett, hvilket innebærer at barn som ikke har
begynt på skolen, og som oppfyller vilkåret i § 5-7, har krav på dette. Det er ingen nedre
grense for rett til spesialpedagogisk hjelp. Også små barn har rettigheter etter § 5-7, dersom
det avdekkes at de har et særlig behov. At det ikke er noen nedre grense, betyr blant annet at
retten ikke er begrenset til barn like under opplæringspliktig alder. Alle barn som ikke har
nådd den opplæringspliktige alderen, kan ha rett til spesialpedagogisk hjelp. Dette gjelder
uavhengig av om de går i barnehage eller ikke.
Vilkåret for å få spesialpedagogisk hjelp er at barnet har et særlig behov for spesialpedagogisk
hjelp. Hva som er et ”særleg behov” er en skjønnsmessig vurdering. Retten må vurderes på et
selvstendig grunnlag, uavhengig av den generelle tilretteleggingen i barnehagen. Det betyr at
vurderingen må gjøres ut fra barnets behov og ikke ut fra barnehagens
tilpasning/tilrettelegging, utbytte og likeverd. I vurderingen vil det være aktuelt å se på
barnets utvikling, læring, evner og forutsetninger – for eksempel om dette barnet utvikler seg
-268-
6
senere enn det som er normalt for alderen. I så tilfelle kan det være at barnet har rett til
spesialpedagogisk hjelp. Ved å sette inn spesialpedagogiske hjelpetiltak vil det være mulig å
gripe inn på et tidlig stadium og ta tak i barnets problemer før de utvikler seg ytterligere.
Dette vil være i tråd med målsetninger om tidlig innsats.
Når det skal vurderes om barnet har et særlig behov, er det ikke nødvendig at barnet har en
diagnose. En diagnose vil i seg selv ikke utløse spesialpedagogisk hjelp. Barn som har en eller
annen diagnose, trenger ikke nødvendigvis spesialpedagogisk hjelp. Det er i hvilken grad
dette barnet har et behov som er det avgjørende, jf. ordlyden i § 5-7. I ”særlege behov” ligger
det et krav om at barnet må ha et behov som er mer omfattende enn det behovet barn med
normal utvikling har. Det som er avgjørende, er om dette barnet har et større behov for
spesialpedagogisk hjelp enn andre.
Retten til spesialpedagogisk hjelp omfatter et videre spekter av hjelpetiltak enn
spesialundervisning. Forarbeidene (Ot.prp. nr. 46 1997-1998) angir at hjelpen for eksempel
kan omfatte lekotekvirksomhet (hjelp til å finne leker som passer til barnets utviklingsnivå),
trenings- og stimuleringstiltak og veiledning til personalet i barnehagen. Det kan dreie seg om
motorisk, språklig og intellektuell hjelp som er grunnleggende for den senere utviklingen til
barnet. Hovedformålet med hjelpen er at barnet skal bli bedre rustet til å begynne på skolen.
I Veileder om spesialundervisning og spesialpedagogisk hjelp skriver Utdanningsdirektoratet
(Udir)”Det går ikke tydelig frem av bestemmelsene i opplæringsloven at det stilles særskilte
kompetansekrav for å kunne gi spesialpedagogisk hjelp. Vi mener bestemmelsen må forstås
slik at spesialpedagogisk hjelp i utgangspunktet bør gis av en person med pedagogisk
kompetanse.
Det daværende Utdannings- og forskningsdepartement skrev i et brev til Barne- og
familiedepartementet i 2000 at bruk av assistent ”[..]kan betraktes som et element i rettmessig
spesialpedagogisk hjelp etter loven, dersom bruken av assistent framstår som et forsvarlig og
adekvat tiltak som er egnet til i rimelig grad å oppnå det formål som loven her skal sikre.
[…]Det ligger imidlertid i begrepet assistent at man må stå i relasjon til en som har
kompetanse ”.
«Dersom det anses som nødvendig med innsats fra en assistent i tillegg til pedagogressurs for
at barnet skal få ivaretatt retten sin, må dette fremkomme klart av enkeltvedtaket»
Videre skriver Udir i veilederen « Rammeplanen sier at barnehagen skal gi et individuelt
tilpasset og likeverdig tilbud.
Det er nødvendig å skille mellom det ordinære barnehagetilbudet til barnet og
spesialpedagogisk hjelp etter opplæringsloven. Bruk av assistent kan være et relevant tiltak
knyttet til begge deler.
I praksis kan skille mellom spesialpedagogisk hjelp, og et individuelt tilpasset og likeverdig
ordinært barnehagetilbud være vanskelig. Dette skillet er ikke det samme som skillet mellom
spesialundervisning og ordinær opplæring i grunnopplæringen.
Vilkåret for å ha rett til spesialpedagogisk hjelp skal ikke være knyttet til barnehagens, eller
miljøets, tilrettelegging, men retten skal vurderes ut fra barnets individuelle behov for slik
hjelp.
-269-
7
Et ordinært barnehagetilbud vil være rettet mot alle barna i barnehagen, men det skal også
ha fokus på enkeltbarn.
Forskjellen må ses i lys av om tiltaket er rettet mot et enkeltbarn for å forebygge/avhjelpe
definerte utfordringer/vansker som har betydning for barnets videre trivsel og helhetlige
utvikling.»
I forarbeidene (merknader fra Ot.prp. nr. 46 (1997-98) til § 5-7) står det ”Ikkje sjeldan har
barn med rett til spesialpedagogisk hjelp før opplæringspliktig alder også prioritet til opptak i
barnehagen etter § 9 i lov 5. mai 1995 nr. 19 om barnehagar [Nå ny lov 17.juni 2005 nr. 64
om barnehager § 13 – vår anmerkning]. Etter denne regelen skal kommunen sørgje for at barn
med funksjonshemming som etter sakkunnig vurdering vil ha nytte av opphald i barnehagen,
blir prioriterte i samband med opptak. Det er likevel ikkje nokon nødvendig samanheng
mellom ytingane etter lovutkastet og barnehagelova. Retten til spesialpedagogisk hjelp før
opplæringspliktig alder er ikkje avhengig av at barnet går i barnehage, og barnehagelova
pålegg ikkje kommunen å gi spesialpedagogisk tilbod til funksjonshemma barn som får
barnehageplass”.
Det tidligere øremerkede statstilskuddet til tiltak for barn med nedsatt funksjonsevne i
barnehage ble i 2011 tatt inn i rammefinansieringen til kommunene.
Det er kommunen som har plikt til å oppfylle retten til spesialpedagogisk hjelp, jf. § 13-1. For
å sikre at barn som har rett til spesialpedagogisk hjelp får oppfylt sin rett, må kommunen ha
systemer som fanger opp og avdekker barn som fyller vilkårene for rett til spesialpedagogisk
hjelp.
3.2 Fylkesmannens observasjoner
Det fremkommer av intervjuer og dokumentasjon at det er etablert flere faste møtearenaer i
Sarpsborg kommune hvor det er fokus på tidlig innsats og å fange opp barn og familier som
kan være i behov av og ha rett til tjenester fra det kommunale hjelpeapparatet. Kommunen har
etablert Beredskapsteam for barn og unge med intensjon om å bidra til et bedre, mer helhetlig
og smidigere samarbeid i den enkelte sak, og gi kortere behandlingstid. Kommunen med PPT
har også etablert et Tiltaksteam, dette er et lavterskeltilbud, der barnehager kan melde inn
saker/bekymringer. Saken/bekymringen på barnet kan meldes anonymt, men i de fleste sakene
er foresatte orientert eller med på møtet. Dette møtet er med på å fange opp barn tidligere og
få hjelp til tiltak eller å avgjøre om barnet skal henvises til PPT med en gang.
Fra januar 2015 vil det bli etablert tre Familiesenter der helsestasjonene vil inngå systematisk
i det tverrfaglige samarbeidet for å sikre tidlig innsats.
Av dokumentasjonen fremkommer det at dersom barnet ikke går i barnehage, kan det være
helsesøster og/eller foresatte som ønsker en vurdering av barnet. Helsestasjonen med
samtykke av foreldrene henviser barn 0-4 år til Sykehuset i Østfold eller PPT. Sarpsborg
kommune har utviklet tre prosedyrer for henvisning, prosedyre for undersøkelse av syn 0-4år,
prosedyre for hørselstest 0-4år, prosedyre for undersøkelse av språkutvikling. Gjennom
intervjuer kommer det fram at helsestasjonen, etter samtykke av foreldrene, har dialog med
barnehagene i de tilfellene barnet går i barnehage.
Det følger av Tiltakskjedemodellen – barnehage hvordan spesialpedagogisk hjelp før
opplæringspliktig alder i Sarpsborg kommune blir behandlet fra pedagogisk leder i
barnehagen har fått bekymring for et barns utvikling, til eventuelt vedtak er fattet og iverksatt.
-270-
8
Gjennom intervjuene ser Fylkesmannen at modellen er kjent og i bruk. PPT har hvert år et
møte med alle barnehagene der prosedyrer blir gjort kjent.
Både intervjuene og dokumentasjonen viser at foreldrene kan henvende seg direkte til PPT
om de ønsker det. Sarpsborg kommune har henvisningskjema og informasjon om dette på sine
hjemmesider.
Barnehagene opplyser gjennom intervjuene at det er lett å få kontakt og veiledning fra PPT.
Barnehagene vi intervjuet hadde drøftet barn i Tiltaksteamet.
Intervjuene viser at helsestasjonen har faste kontroller hvor både barn som går i barnehage og
barn som ikke går i barnehage kan fanges opp. Helsestasjonen tar gjerne kontakt med PPT,
andre instanser eller avtaler ny konsultasjon dersom et barn har en utvikling som avviker fra
normalen.
Det kom frem i intervjuene at det ikke opereres med noen nedre aldersgrense for når
spesialpedagogisk hjelp kan settes i verk.
I intervjuer kom det frem at barnehager kan søke tilskudd til barn med nedsatt funksjonsevne.
Det opplyses i noen av intervjuene at det blir søkt på grunnlag av enkeltbarn, men benyttes til
styrking av hele barnehagen, en avdeling eller barnegruppe. Det kom videre frem i intervjuene
at denne ressursen ikke benyttes til å finansiere enkeltbarns rett til spesialpedagogisk hjelp.
Imidlertid blir det uttrykt at skillet i enkelte tilfeller kan være vanskelig å håndtere.
3.3 Fylkesmannens vurderinger
Fylkesmannen ser at Sarpsborg kommune har etablert mange faste møtepunkter og utarbeidet
rutiner for å fange opp barn under opplæringspliktig alder som har behov for
spesialpedagogisk hjelp. Dette omfatter både barn som går i barnehage og barn som ikke går i
barnehage, og gjelder for hele aldersgruppen (fra de er født til opplæringspliktig alder).
Slik Fylkesmannen vurderer det, er det etablert flere strukturer og arenaer i Sarpsborg
kommune for å fange opp barn som er i behov av og har rett til spesialpedagogisk hjelp.
Kommunen synes å både tenke og handle helhetlig og tverrfaglig, og det er et godt
utgangspunkt for å kunne gi rett hjelp til rett tid.
Fylkesmannen vil understreke viktigheten av at alle foreldre og foresatte blir opplyst om at de
har rett til å søke om spesialpedagogisk hjelp til sitt barn og be om en sakkyndig vurdering fra
PPT. En sakkyndig vurdering etter § 5-3 vil være en grundigere og mer omfattende vurdering
og tilråding enn hva som prøves ut i et lavterskeltilbud, og vedtaksmyndigheten må deretter
fatte et enkeltvedtak der spesialpedagogisk hjelp innvilges eller avslås. Et lavterskeltilbud
eller møtefrekvensen mellom barnehagene og PPT må ikke føre til at prosessen rundt vedtak
om spesialpedagogisk hjelp strekker unødig ut i tid, jf. målsettingen om tidlig innsats.
På bakgrunn av dokumentasjonen og intervjuene legger Fylkesmannen til grunn av
barnehagene søker Enhet spesialpedagogiske tiltak om tilskudd til barn med nedsatt
funksjonsnivå med utgangspunkt i større/mindre grupper med barn, og ikke på enkeltbarn.
Det kom videre frem i intervjuene at denne ressursen ikke benyttes til å finansiere enkeltbarns
rett til spesialpedagogisk hjelp. Fylkesmannen har derfor ikke konstatert lovbrudd på området.
-271-
9
3.4 Fylkesmannens konklusjon
Fylkesmannen har ikke konkludert med lovstridig praksis på temaet retten til
spesialpedagogisk hjelp
4. Utarbeidelse av sakkyndige vurderinger
4.1 Rettslig krav
Før det fattes vedtak om spesialpedagogisk hjelp etter § 5-7, skal det foreligge en sakkyndig
vurdering av de særlige behovene til barnet, jf. § 5-3 første ledd. Den sakkyndige vurderingen
skal utrede og ta standpunkt til om barnet har behov for spesialpedagogisk hjelp, og den skal
tilrå hvilket tilbud som skal gis.
Krav til innholdet i den sakkyndige vurderingen følger av § 5-3. Denne bestemmelsen danner
også utgangspunkt for sakkyndige vurderinger om spesialpedagogisk hjelp. Opplæringsloven
§ 5-3 annet ledd første strekpunkt om ”eleven sitt utbytte av den ordinære
opplæringstilbudet” og fjerde strekpunkt ”kva for opplæring som gir eit forsvarleg
opplæringstilbod” gjelder ikke for sakkyndige vurderinger knyttet til spesialpedagogisk hjelp.
Disse barna har ikke noe opplæringstilbud. Det bør imidlertid være mulig å gi en
forsvarlighetsvurdering som også er knyttet til barn med særlig behov for spesialpedagogisk
hjelp. Her vil vurderingen være knyttet til ”Hva slags spesialpedagogisk hjelp vil gi barnet en
forsvarlig utvikling?”
Kravene i § 5-3 i forhold til om et barn har behov for spesialpedagogisk hjelp, bør tolkes som
følger:
I den sakkyndige vurderingen skal det blant annet utredes og tas standpunkt til:
 Sen utvikling eller lærevansker hos barnet og andre forhold som er viktige for barnets
utvikling.
 Realistiske mål for barnets utvikling og læring.
 Hva slags spesialpedagogisk hjelp som vil gi barnet en forsvarlig utvikling.
Når det gjelder utredningen av hva slags spesialpedagogisk hjelp som vil gi barnet en
forsvarlig utvikling, stilles de samme krav til grad av konkretisering her som for sakkyndige
vurderinger om spesialundervisning. Det innebærer at det også her er krav om at omfanget
angis i timer. Den sakkyndige vurderingen må også synliggjøre om det kan være nødvendig
med bruk av assistent for å oppfylle retten etter § 5-7. En sakkyndig vurdering må være så
klar og tydelig at det, verken for foreldre eller for vedtaksmyndigheten, er tvil om hvilket
tilbud om spesialpedagogisk hjelp som PPT anbefaler. Den sakkyndige vurderingen må derfor
også si noe om innholdet i og organiseringen av den spesialpedagogiske hjelpen.
Før det blir gjort sakkyndig vurdering, skal det innhentes samtykke fra foreldrene til barnet, jf.
opplæringsloven § 5-4 annet ledd. Foreldrene har rett til å gjøre seg kjent med innholdet i den
sakkyndige vurderingen, og til å uttale seg før det blir gjort vedtak. Bakgrunnen for at
foreldrene skal involveres og må samtykke, er at foreldrene kjenner barnet best og kan gi et
viktig supplement til sakkyndig instans, blant annet ved at de har et lengre tidsperspektiv på
barnets utvikling enn det PPT og vedtaksorganet har.
Om foreldrenes rett til å gjøre seg kjent med innholdet i den sakkyndige vurderingen og uttale
seg før det blir truffet vedtak, angir Ot.prp. nr. 46 (1997-98): Tredje leddet i regelen gir PPtenesta plikt til å rådføre seg med eleven og/eller foreldra i arbeidet med å forme ut tilbod om
spesialundervisning og å leggje stor vekt på synspunkta deira. Ein tilsvarandre plikt har
-272-
10
vedtaksorganet der ein ikkje følgjer tilrådinga frå PP-tenesta.
4.2 Fylkesmannens observasjoner
Det følger av skjema for Henvisning til Pedagogisk –psykologisk tjeneste at foresatte må
samtykke i at det blir utarbeidet sakkyndig vurdering. Sammen med henvisningsskjemaet er
det et skjema der foresatte skal gi opplysninger om barnet sitt. Dette fremkommer også av
rutinene. Etter at et barn er henvist, sender PPT ut et brev med invitasjon til oppstartsmøte,
navnet på saksbehandler og videre utredningsplan. Videre viser dokumentasjonen at det
utarbeides sakkyndig vurdering av barnets særlige behov for spesialpedagogisk hjelp.
Kopier av de sakkyndige vurderingene som Fylkesmannen har mottatt viser at de er bygd opp
litt ulikt. Dette forklares ved at flere av de siste 20 sakkyndige vurderingene er skrevet før ny
mal ble utarbeidet. Det kom frem i intervjuene at malen for de sakkyndige vurderingene var
endret våren 2014, og framstår pr. i dag som mer ensartet med hensyn til oppbygging og når
det gjelder hvor tydelig de angir mål for barnets spesialpedagogiske hjelp framover. Flere av
de intervjuede mente at sakkyndighetene var blitt bedre og mer tydelige.
De nyeste sakkyndige vurderingene redegjør oftest for følgende hovedtema: bakgrunn for
henvisning, grunnlagsmateriale, oppsummering etter utredning, vurdering av barnets behov
for spesialpedagogisk hjelp, tiltak knyttet til den spesialpedagogiske hjelpen, organisering av
den pedagogiske hjelpen, foreldreveiledning, veiledning til personalet, andre tiltak,
konklusjon og tilråding. Noen av de sakkyndige vurderingene inneholder informasjon om
PPTs videre arbeid med saken.
Omfanget av foreldrerådgivningen er ikke estimert særskilt i de «gamle» sakkyndige
vurderingen. Intervjuene viser at det i disse tilrådingene har vært uklart hva som har vært
omfanget av foreldrerådgivingen, hvem som skulle gi den og når i prosessen den skulle gis.
Intervjuene viser at det har vært ulik oppfatninger knyttet til om tilbud om foreldrerådgivning
omfattes av det totale timeantallet som er tildelt, eller kommer i tillegg, se mer om dette i pkt.
5.2 og 5.3. I den nye malen er dette presisert klart.
Dokumentasjonen viser at PPT innkaller til møte med foresatte når PPT er ferdig med å utrede
og den sakkyndige tilrådingen er klar. I dette møte blir tilrådingen gjennomgått, og de
foresatte får med seg et skjema der de skal gi eventuelle kommentarer og samtykke til
eventuelt vedtak. Skjemaet med samtykke sendes direkte fra foresatte til vedtaksorganet,
Enhet spesialpedagogiske tiltak. PPT sender ferdig sakkyndig vurdering til foreldrene med
kopi til vedtaksorganet og barnehagen.
4.3 Fylkesmannens vurderinger
Fylkesmannen ser at det er utarbeidet skjematikk i Sarpsborg kommune som skal sikre
foresattes samtykke til at det utarbeides sakkyndig vurdering. I intervjuene kommer det fram
at det er rutiner for å gå gjennom sakkyndig vurdering med foresatte. Foresatte kan komme
med innspill til den sakkyndige vurderingen om spesialpedagogisk hjelp både i forbindelse
med henvisning til PPT, i oppstartsmøte med PPT og i møte der sakkyndig vurdering
gjennomgås. På møtet der ferdig sakkyndig vurdering blir gjennomgått, får foresatte med seg
et skjema for å kommentere sakkyndigheten og samtykke til eventuelt vedtak. Skjemaet med
samtykke skal sendes vedtaksorganet en uke etter dette møte. Etter vår vurdering er det lagt
godt til rette for at foresatte kan ytre sin mening.
Den sakkyndige vurderingen blir sendt til foresatte med kopi til Enhet spesialpedagogiske
tiltak og barnehagen. Ped.leder i barnehagen er ansvarlig for å orientere aktuelt personal om
-273-
11
innholdet.
Selv om de sakkyndige vurderingene oversendt til Fylkesmannen er litt ulike med hensyn til
hvordan de er bygd opp, anser Fylkesmannen at de tar stilling til om barnet er i behov av
spesialpedagogisk hjelp. De angir også hva tilbudet om spesialpedagogisk hjelp bør inneholde
når det gjelder innhold, omfang og organisering. De sakkyndige vurderingene angir hva som
kan være realistiske mål for den spesialpedagogiske hjelpen, men det er noe variasjoner med
hensyn til hvor omfattende målene er beskrevet eller formulert. I de ”gamle” sakkyndige
vurderingene foreslås det tiltak i barnehagen innenfor ordinært tilbud. Fylkesmannen ser at
dette kan skape noe uklarhet for foresatte fordi skillet mellom spesialpedagogisk hjelp og det
ordinære tilbudet kan bli noe uklart. I den nye malen for sakkyndig vurdering finner man ikke
at PPT i tilrådningen foreslår tiltak innenfor det ordinære barnehagetilbudet.
Fylkesmannen anser at noen av de sakkyndige vurderingene er uklare med hensyn til hvorvidt
foreldreveiledning tilrås som en del av de angitte ”timene til barnet”, eller kommer i tillegg, se
pkt.5.3 i rapporten. I den nye malen utarbeidet i våren 2014, og dermed på tilsynstidspunktet,
er det gjort en endring når det gjelder oppbygging og systematikk for hvordan den
spesialpedagogiske hjelpen tilrådes.
4.4 Fylkesmannens konklusjon
Sarpsborg kommune har en praksis som er i samsvar med opplæringsloven § 5-3 og §5-4 ut
fra dokumentasjonen Fylkesmannen har vurdert.
5. Vedtak om spesialpedagogisk hjelp, herunder saksbehandlingstid
5.1. Rettslige krav
Etter at PPT har utarbeidet sakkyndig vurdering, skal det fattes vedtak i saken. Enkeltvedtaket
må være i samsvar med reglene i opplæringsloven kapittel 5 og forvaltningsloven samt
ulovfestede forvaltningsrettsprinsipper. Også i de tilfeller hvor vedtaksmyndigheten kommer
til at barnet ikke har særlig behov for spesialpedagogisk hjelp, skal det treffes et enkeltvedtak
om dette.
Opplæringsloven kapittel 5 sier ikke noe eksplisitt om hvor lang tid det kan gå før det treffes
enkeltvedtak om spesialpedagogisk hjelp. Utgangspunktet er at tilbud skal gis innen rimelig
tid. Hva som vil være rimelig tid, må vurderes konkret, men det må vurderes i forhold til hva
som vil være en forsvarlig saksbehandlingstid. Forsvarlighetsvurderingen må gjøres blant
annet ved å se hen til barnets behov og hvilken hverdag barnet har uten spesialpedagogisk
hjelp. Når det gjelder begrepet ”rimelig tid”, må opplæringsloven suppleres med
saksbehandlingsreglene i forvaltningsloven som også vil gjelde for enkeltvedtak om
spesialpedagogisk hjelp. Det fremgår av forvaltningsloven § 11a at i forbindelse med
enkeltvedtak, skal forvaltningsorganet ”forberede og avgjøre saken uten
ugrunnet opphold”. Dette kravet gjelder for vedtaksmyndigheten samt PP- tjenesten. Det
samme gjelder ved mottagelse av klager. I vurderingen av hva som er for lang
saksbehandlingstid, vil barnets behov for å få avklart sine behov og rettigheter så raskt som
mulig, føre til at for eksempel en saksbehandlingstid på totalt over tre måneder vil være for
lang saksbehandlingstid.
Når enkeltvedtaket skal treffes er det viktig at barnets behov er utredet i tilstrekkelig grad, jf.
bl.a. kravene i opplæringsloven § 5-3. Det er også viktig at enkeltvedtaket klart og tydelig
-274-
12
angir hva slags tilbud om spesialpedagogisk hjelp barnet skal ha. I Ot.prp. nr. 46 (1997-98) på
side 169 i merknad til § 5-3 er det understreket at det må fremgå klart og fullstendig hva slags
opplæringstilbud eleven skal ha. Her sies det om enkeltvedtaket: Eit vedtak i kommunen og
fylkeskommunen om spesialundervisning skal vere så klart og fullstendig at det ikkje er tvil
om kva for opplæringstilbod eleven skal få. Eit vedtak som berre tildelar eleven ein viss
timeressurs utan å fastsetje nærmare kravet til innhaldet i eller den organisatoriske
gjennomføringa av opplæringa, er ikkje nok. Det samme prinsippet må gjelde for vedtak om
spesialpedagogisk hjelp.
Opplæringsloven § 5-7 slår fast at et vedtak om spesialpedagogisk hjelp alltid skal inneholde
tilbud om foreldrerådgivning. Hvordan dette skal gjennomføres, er opp til kommunen å
avgjøre.
Når vedtaket er fattet, skal det iverksettes umiddelbart. Det følger av opplæringsloven § 5-4
annet ledd, jf. § 5-7 annet ledd, at det skal innhentes samtykke før det blir gjort vedtak om å
sette i gang spesialpedagogisk hjelp. Utdanningsdirektoratet skriver i Veileder om
spesialpedagogisk hjelp og spesialundervisning «Før det blir truffet enkeltvedtak om
spesialpedagogisk hjelp, skal det innhentes samtykke fra foreldrene, jf. opplæringsloven § 5-4
andre ledd. Dersom foreldrene ikke gir samtykke, kan det ikke treffes enkeltvedtak om
spesialpedagogisk hjelp.»
Det følger videre av Ot.prp. nr. 46 (1997-98) at ”Spesialpedagogisk hjelp etter § 5-7 skal vere
gratis. Dette gjeld sjølv om tilbodet blir gitt i barnehage”.
Opplæringsloven § 5-5 annet ledd, jf. § 5-7 annet ledd, stiller krav om at det hvert år skal
utarbeides skriftlig oversikt over den spesialpedagogiske hjelpen barnet har fått, og en
vurdering av barnets utvikling. Denne oversikten skal sendes til foreldrene til barnet og til
kommunen.
Forvaltningslovens § 33 angir saksforberedelsen i klagesak. Den fastslår: ”Underinstansen
skal foreta de undersøkelser klagen gir grunn til. Den kan oppheve eller endre vedtaket
dersom den finner klagen begrunnet. Dersom vilkårene for å behandle klagen ikke foreligger,
skal underinstansen avvise saken, jfr. dog § 31.”
Videre sier den: ”Blir det ikke truffet avgjørelse som nevnt i annet ledd, skal sakens
dokumenter sendes klageinstansen så snart saken er tilrettelagt.”
5.2 Fylkesmannens observasjoner
Det følger av dokumentasjon og intervju at myndighet til å fatte vedtak om spesialpedagogisk
hjelp er delegert til enhetsleder Enhet spesialpedagogiske tiltak. Vedtakene som er oversendt
Fylkesmannen har ingen fast mal, og varierer både i innhold og utforming.
Skjemaet Foresattes uttalelsesskjema i forkant av vedtak om
spesialundervisning/spesialpedagogisk hjelp sikrer at det innhentes samtykke fra foresatte i
forbindelse med at det søkes om spesialpedagogisk hjelp. Intervjuene og dokumentasjonen
viser i tillegg at vedtaksmyndigheten har et vedtaksmøte med foresatte før det fattes vedtak.
Dokumentasjonen og intervjuene viser at vedtaksorganet også fatter vedtak der det ikke
anbefales spesialpedagogisk hjelp.
Fylkesmannen har fått oversendt en oversikt over saksbehandlingstid fra første henvendelse til
PPT til vedtak er fattet i de 20 siste sakene om spesialpedagogisk hjelp. Oversikten viser at
-275-
13
saksbehandlingstiden varierer fra 3 mnd til 5 mnd. I de anonymiserte sakkyndighetene og
vedtakene viser datofestingen på første henvendelse til datoen på vedtakene at det er enda
lengre tid fra barn blir henvist til vedtaket er fattet. I dokumentasjonen oversendt og gjennom
intervjuene kommer det fram at det kan ta noe lang tid fra sakkyndig vurdering er klar til
vedtaket fattes. Dette begrunnes i vanskeligheter med å få avviklet vedtaksmøte.
Det opplyses i intervjuene at PPT har hatt stort fokus på å få ned saksbehandlingstiden knyttet
til vedtak om spesialpedagogisk hjelp og spesialundervisning.
Når vedtaket er fattet er det i de fleste tilfeller ansatte fra Enhet spesialpedagogiske tiltak som
gjennomfører vedtaket etter en individuell spesialpedagogisk plan. Planen blir utarbeidet i et
samarbeid mellom utøvende pedagog og ped. leder i barnehagen. I intervjuene kommer det
fram at det til tider, spesielt midt i barnehageåret, er vanskelig å iverksette vedtaket. Dette pga
ressursmangel herunder tilgang på fagfolk. I intervjuene vises det til at det er god
samhandling mellom Enhet spesialpedagogisk tiltak og barnehagene.
I vedtakene oppgis antall årstimer som er innvilget med spesialpedagogisk hjelp. Alle kopiene
av vedtak Fylkesmannen har sett følger innholdet i den sakkyndige vurderingen. De fleste
vedtakene viser til at ”Det anbefales å følge tilrådingen i den sakkyndige vurderingen og
vedtaket er i tråd med denne”. Vedtakene viser ofte til at timene skal gjennomføres fleksibelt,
og i tråd med sakkyndig vurdering.
Vedtakene oppgir at det skal utarbeides en ISP (individuell spesialpedagogisk plan). Videre
står det i vedtaket: ” ISP vil operasjonalisere vedtaket og danne grunnlaget for
halvårsrapporten med evaluering av den spesialpedagogiske hjelpen. Det er viktig at planen
blir implementert i barnehagen, slik at alle arbeider målrettet, helhetlig og viderefører
tiltakene”
Flere av ”de gamle” vedtakene angir at det skal gis tilbud om foreldreveiledning. Det
presiseres imidlertid ikke nærmere omfang av veiledningen eller om timene skal tas av
årstimene som er angitt til barnet eller ikke, ei heller hvem som skal gjennomføre
rådgivningen. Gjennom intervjuene og senere innhentet dokumentasjon, vises det til at det er
utarbeidet et eget vedlegg om foreldrerådgiving og rådgiving til personalet i barnehagen angitt
i timer. Vedlegget opplyser i tillegg om retten til å klage.
I ny mal for vedtak, som gjelder på tilsynstidspunktet, viser vedtaket til opplæringsloven § 216: Opplæring av elevar med behov for alternativ og supplerende kommunikasjon (ASK).
Sarpsborg kommune fatter eget administrativt vedtak om fradrag i foreldrebetaling for barn
som får vedtak etter opplæringsloven§ 5-7 om spesialpedagogisk hjelp. Det følger av
dokumentasjonen at det gis fradrag for foreldrebetalingen for barn som mottar
spesialpedagogisk hjelp i barnehage.
I dokumentasjonen oversendt til Fylkesmannen ble det vist til Klager i forbindelse med
spesialpedagogisk hjelp barnehageåret 2012/13. Skjemaet viser til to klager oversendt
Fylkesmannen der det oppgis at klagene ikke har kommet tilbake til kommunen. I intervjuene
kom det fram at svaret fra Fylkesmannen var kommet til kommunen, men ikke lagt inn i
saken. Videre gir skjemaet en oversikt over fire klager som ikke er oversendt Fylkesmannen. I
intervjuene opplyses det at sakene er «ordnet opp» i møte mellom kommunen og foresatte.
Gjennom intervjuer får Fylkesmannen ulike opplysninger om hva som skjer etter disse
møtene. Det blir både opplyst at det blir fattet nye vedtak etter møtet og at møte kun er
-276-
14
referatført på saken. I Intervjuer og i etterkant pr mail har Fylkesmannen bedt om å få
oversendt vedtak fattet etter de gjennomførte møtene. Fylkesmannen har fått oversendt to nye
vedtak. I oversendelsen til Fylkesmannen datert 02.01.14, er det lagt med en ny oversikt over
de vedtak som er gjort i henhold til de klagene som ikke forelå i først innsendte
dokumentasjon og deretter etterspurt.
Sarpsborg kommune melder om at det er utarbeidet en ny prosedyre for saksbehandlingen.
Denne er vedlagt oversendelsen fra kommunen 02.01.14.
5.3 Fylkesmannens vurderinger
Fylkesmannen ser at myndighet til å fatte vedtak om spesialpedagogisk hjelp formelt er
videredelegert fra kommunalsjefen til enhetsleder Enhet spesialpedagogiske tiltak. Selv om
vedtakene har litt ulikt innhold, angir de det samlede omfanget av den spesialpedagogiske
hjelpen, og viser til at sakkyndig vurdering skal legges til grunn når det gjelder innhold og
organisering av hjelpen. Vedtakene oppfyller gjennom Informasjonsvedlegg til vedtak
forvaltningslovens krav om klageadgang, klagefrist, den nærmere fremgangsmåte ved klage
mv.
I den nye vedtaksmalen, henvises det til opplæringsloven § 2-16. Fylkesmannen gjør
oppmerksom på at denne bestemmelsen gjelder elever i opplæringspliktig alder. Når det
gjelder § 5-7 vises det til at retten til spesialpedagogisk hjelp omfatter et videre spekter av
hjelpetiltak enn spesialundervisning. Forarbeidene (Ot.prp. nr. 46 1997-1998) angir at hjelpen
for eksempel kan omfatte lekotekvirksomhet (hjelp til å finne leker som passer til barnets
utviklingsnivå), trenings- og stimuleringstiltak og veiledning til personalet i barnehagen. Det
kan dreie seg om motorisk, språklig og intellektuell hjelp som er grunnleggende for den
senere utviklingen til barnet. Hovedformålet med hjelpen er at barnet skal bli bedre rustet til å
begynne på skolen. ASK kan være et hjelpetiltak for barn under førskolepliktig alder ivaretatt
av opplæringsloven § 5-7.
Det er et krav at det alltid skal fattes vedtak etter at det er utarbeidet sakkyndig vurdering,
uavhengig av om PPT tilrår slik hjelp eller ikke. Sarpsborg kommune har en praksis der det
fattes vedtak om spesialpedagogisk hjelp også der det ikke anbefales.
Dokumentasjonen og intervjuene viser etter Fylkesmannens vurdering at samlet
saksbehandlingstid fra et barn henvist til PPT for sakkyndig vurdering til vedtaket, i flere
tilfeller er lenger enn hva opplæringsloven og forvaltningsloven stiller som krav.
Spesialpedagogisk hjelp skal omfatte foreldrerådgivning. Sarpsborg kommune har laget et
vedlegg til vedtaket der man fastslår timer til foreldrerådgiving. Fylkesmannen anser
vedlegget som en del av vedtaket, og dermed er foreldrerådgivingen på tilsynstidspunktet i
varetatt i henhold til loven.
Sarpsborg kommune fatter egne vedtak om at den spesialpedagogiske hjelpen er gratis,
dokumentasjonen og intervjuene viser at avkortning av foreldrebetalingen skjer i praksis når
den spesialpedagogiske hjelpen gis i barnehage. Fylkesmannen har vurdert at Sarpsborg
kommunes praksis på dette området følger loven.
Sarpsborg kommune har utarbeidet en mal for ISP (Individuell spesialpedagogisk plan).
Malen for ISP-ene er endret denne høsten, og framstår som god og tydelig. Planen utarbeides
av utførende pedagog og ped.leder i et samarbeid.
-277-
15
Intervjuene viste at Sarpsborg kommune har gode rutiner for å vurdere / evaluere de tiltakene
de har satt i gang, og evaluerer mer enn den årlige minimumsrapporteringen som følger av
opplæringsloven § 5-5 andre ledd.
Når det gjelder vedtakene Fylkesmannen har etterspurt vedr. fire klagesaker, har Sarpsborg
kommune oversendt to vedtak. Fylkesmannen fikk i vedlegg til brev datert 02.10.14 oversendt
vedtak fattet i de andre to sakene som Fylkesmannen etterspurte. Fylkesmannen legger derfor
til grunn at Sarpsborg kommune har fattet nye vedtak i de fire sakene der det er klaget. Dette i
henhold til fvl. § 33 der klagen skal oversendes klageinstansen dersom kommunen ikke endrer
sitt vedtak.
5.4. Fylkesmannens konklusjon
Saksbehandlingstiden i Sarpsborg kommune er ikke i samsvar med lovkrav.
6. Den pedagogisk- psykologiske tjenesten
6.1 Rettslige krav
PP-tjenesten er nærmere regulert i opplæringsloven § 5-6. Paragraf 5-6 lyder:
Kvar kommune og kvar fylkeskommune skal ha ei pedagogisk-psykologisk teneste. Den
pedagogisk-psykologiske tenesta i ein kommune kan organiserast i samarbeid med andre
kommunar eller med fylkeskommunen.
Tenesta skal hjelpe skolen i arbeidet med kompetanseutvikling og
organisasjonsutvikling for å leggje opplæringa betre til rette for elevar med særlege behov.
Den pedagogisk-psykologiske tenesta skal sørgje for at det blir utarbeidd sakkunnig
vurdering der lova krev det. […]
Dette innebærer at det er et lovpålagt krav at hver kommune og fylkeskommune skal ha en
PP-tjeneste. PP-tjenesten er etter loven kommunens sentrale sakkyndige organ på området.
Kravet om en ”teneste” vil si krav om en viss kontinuitet i personale og organisering. Poenget
med dette er blant annet å sikre habilitet, kompetanse, tilgjengelighet og oversikt over den
totale situasjonen i kommunen/ fylkeskommunen, samt en samordnet oppfølging av det
enkelte barn med særskilte behov med henblikk på å få til forsvarlig og likeverdig opplæring.
Organiseringen av PP-tjenesten må være på en slik måte at sakene kan utredes innen rimelig
tid. Dersom dette ikke er tilfellet, er organiseringen av PP-tjenesten lovstridig. Departementet
har tidligere understreket det generelle forvaltningsrettslege kravet om at sakar skal førebuast
og avgjerast innan rimeleg tid. Departementet meinar at ei kommunal organisering av den
pedagogiskpsykologiske tenesta som fører til at tenesta er ute av stand til å gjere eller til å få
gjort desse oppgåvene på ein forsvarleg måte og i rimeleg tid, er i strid med desse reglane.
Kommunen har ansvar for å sikre at PP-tjenesten ikke har en praksis som er i strid med dette.
Opplæringsloven understreker PP-tjenestens tosidige arbeidsoppgaver: PP-tjenesten skal både
sørge for at det blir utarbeidet sakkyndig vurdering når loven krever det, og tjenesten skal
bistå i arbeidet med kompetanseutvikling og organisasjonsutvikling for å legge bedre til rette
for barn med særlige behov, jf. § 5-6 annet ledd. Sistnevnte betegnes ofte som PP-tjenestens
systemrettede arbeid.
-278-
16
6.2 Fylkesmannens observasjoner
Det følger av organisasjonskart og intervjuer at PPT i Sarpsborg kommune er en egen enhet,
der enhetsleder rapporterer til kommunalsjefen.
PPT utarbeider sakkyndige vurderinger før det fattes vedtak om spesialpedagogisk hjelp.
Det fremkommer av intervjuene at PPT driver systemarbeid, og at de tilbyr seg å jobbe
systematisk med og i barnehagene. Hele PPT kontoret skoleres i systemarbeid.
6.3. Fylkesmannens vurderinger
Fylkesmannen ser at det utarbeides sakkyndige vurderinger før det fattes vedtak om
spesialpedagogisk hjelp. Fylkesmannen anser også at PPT driver kompetanseheving og
organisasjonsutvikling.
6.4. Fylkesmannens konklusjon
Sarpsborg kommune driver kompetanseheving og organisasjonsutvikling i samsvar med
opplæringsloven § 5-6.
7. Kommunens forsvarlige system for oppfølging av de aktuelle
lovbestemmelser
7.1. Rettslige krav
I henhold til opplæringsloven § 13-10 andre ledd skal kommunen ha et forsvarlig system for
vurdering av om krav i lover og forskrifter overholdes. Systemet skal også sikre oppfølging av
disse vurderingene. Sentrale føringer i bestemmelsens forarbeider er at kommunen står fritt til
å utforme sitt eget system, men at et forsvarlig system skal være egnet til å avdekke mangler i
etterlevelse av regelverket og at det skal sikre adekvate oppfølgingstiltak. Systemet skal
etableres i den form og det omfang som er nødvendig på bakgrunn av lokale forhold,
risikovurderinger og organisering.
Veileder om kravet til ”forsvarlig system” fra KS og Utdanningsdirektoratet anbefaler at
følgende elementer bør inngå i et forsvarlig system for vurdering av om kravene i regelverket
blir oppfylt:
 ”Oversikt over lover, forskrifter og relevante styringsdokumenter i forhold til
regelverkets gjennomføring.
 Beskrivelse av virksomhetens hovedoppgaver, organisering og myndighetsfordeling
(eks: delegasjonsreglement). Ansvarslinjene og myndighetsfordelingen mellom de
ulike ansvarsnivåene må være klargjort.
 Rutiner for å sikre at alle i virksomheten har kompetanse til å vurdere regelverket og
til å ivareta oppgaver de er gitt i systemet som ledd i skoleeiers oppfyllelse av
regelverket.
 Rutiner for å sikre informasjonsflyt i virksomheten for rapporteringer og
tilbakemeldinger.
 Beskrivelse av rutiner eller andre tiltak som er egnet for å bekrefte god tilstand og/eller avdekke og forebygge manglende overholdelse av gjeldende lover og
forskrifter.
 Beskrivelse av rutiner for å rette opp og forbedre forhold som er oppdaget, samt
rutiner for oppfølging av ulike kvalitetsvurderinger.
-279-
17
 Beskrivelse av rutiner for oppfølging av kritiske områder i opplæringsvirksomheten.
 Beskrivelse av ledelsesansvar for gjennomgang, oppdatering og bruk av systemet for å
sikre at det fungerer som forutsatt og bidrar til kontinuerlig forbedring i
virksomheten.”
Systemet skal kunne dokumenteres skriftlig.
For at et system skal være egnet til å avdekke manglende overholdelse av regelverket må det
først gjøres en vurdering av om det etablerte systemet er i tråd med regelverket og om det er
foretatt endringer i lov eller forskrift som medfører at virksomheten må korrigere/justere
områder i det gjeldende system. Deretter må det gjennomføres en vurdering av hvorvidt
praksis i virksomhetene utføres i samsvar med gjeldende system.
Et system er i denne sammenheng en oversikt over gjeldende lover, forskrifter og dermed
paragrafer og hvordan disse er å forstå, rutiner, prosedyrer, myndighet og ansvar på ulike
nivå, årshjul med mer.
Et system kan være skriftlige dokumenter, elektronisk eller en kombinasjon av disse.
Systemet kan for eksempel bygges opp ved å ha en overordnet oversikt over hvilke lover og
forskrifter som virksomheten opererer under og igjen hvilke paragrafer som gjelder på det
enkelte området. En må skaffe seg en oversikt over de kravene som ligger i den enkelte
paragraf og hvordan de skal forstås (til dette finnes det ofte mange veiledere som utdyper
innholdet og forståelsen av flere sider av lovverket). Hvordan en velger å lage denne
oversikten er opp til virksomheten, det kan være å bryte ned lovteksten i må- og skal-krav på
enkeltområder eller å utarbeide egne rutiner eller prosedyrer som ivaretar må- og skal-kravene
i lovverket for ulike deler av virksomheten. Det er viktig at det gjøres en kobling mellom
rutiner/prosedyrer og den overordnede oversikten slik at en finner igjen sammenhengen når
det skal foretas en vurdering av om systemet er i tråd med lovverket eller praksis i tråd med
rutiner/prosedyrer.
Hvor ofte det gjennomføres en vurdering av om systemet er i tråd med lovverket, avhenger av
hvordan virksomheten til enhver tid følger med på de endringer som er gjort i lov og forskrift,
og eventuelt gjør endringer i må-/skal-krav eller rutiner/prosedyrer. Virksomheten kan også
velge å ha systematisk gjennomgang av endringer i lov og forskrift sett i forhold til systemet
med faste mellomrom.
Hvor ofte en gjennomfører en vurdering av om praksis er i tråd med systemet som er etablert i
virksomheten bør bygge på en risikovurdering. Dersom det er områder der det er større
sannsynlighet for svikt eller konsekvensen av svikt vurderes som alvorlig, bør en velge å
gjennomgå disse områdene hyppigere. Når en akkurat har etablert et system, bør en kanskje
vurdere å ha en gjennomgang av flest mulige områder av lovverket for å sikre et godt
utgangspunkt og for å få et godt grunnlag til å foreta en risikovurdering på.
Hvordan en gjennomfører en vurdering av om praksis er i henhold til rutiner/prosedyrer vil
avhenge av hva som skal vurderes. En rapportering fra virksomhetene på avvik i forhold til
regelverket vil i mange tilfeller ikke være tilstrekkelig for å sikre at lovverket etterleves.
Maler kan for eksempel være en del av en rutine, det vil da kunne være aktuelt å kontrollere at
malene er i henhold til lovverket, jf. system, om de brukes i praksis og om de brukes riktig.
Det kan for eksempel gjøres ved å gjennomføre en stikkprøvekontroll av og til. På andre
områder kan det eksempelvis være aktuelt å besøke deler av egen virksomhet for å se om
praksis er i tråd med rutinene. En kan også på enkelte områder velge at deler av virksomheten
-280-
18
gjennomfører en egenvurdering i forhold til rutiner og prosedyrer fastsatt i virksomheten og
rapporterer resultatene av vurderingen til ledelsen.
I forbindelse med at virksomheten gjennomfører slike vurderinger, er det viktig at
informasjonen og resultatene fra vurderingene tilflyter virksomhetsledelsen, da oppfølgingen
av et slikt system vil være et lederansvar. Myndigheten til å vedlikeholde og iverksette
systemet kan delegeres, men ikke ansvaret.
Når det foreligger resultater etter vurderingene, må det settes i verk tiltak på de områder der
det er avdekket at praksis ikke er i henhold til prosedyrer/rutiner og der igjen etter må-/skalkravene i lovverket.
For at systemet skal kunne fungere må det gis myndighet til de parter som har oppgaver på det
enkelte nivå. Dette kan gjøres i et delegasjonsreglement og/eller i en oversikt knyttet til selve
systemet om hvem som skal gjøre hva. For systematikkens skyld og for å sikre at systemet
ivaretar kravene i lovverket, bør det tids angis når hvilke deler av systemet skal gjennomgås.
Alt fra oversikter og oppfølging av lovkrav til vurdering av praksis opp mot rutiner/prosedyrer
og korrigering av disse, er en del av det som i loven heter et forsvarlig system.
7.2. Fylkesmannens observasjoner
Gjennom intervjuene og i noe av dokumentasjonen vises det til at Sarpsborg kommune bruker
Risk Manager. Her skal alle relevante rutiner og prosedyrer på temaet spesialpedagogisk hjelp
ligge. I intervjuene fremkommer det også at ansvaret for å sørge for at rutiner og prosedyrer er
oppdatert og i henhold til regelverket er lagt til enhetsleder Enhet utvikling og oppvekst og
enhetsleder Enhet spesialpedagogiske tiltak. Av intervjuene fremkom det at systemet har en
avvikshåndteringsløsning, men at denne ikke brukes inn mot regeletterlevelse om
spesialpedagogisk hjelp i opplæringsloven. De private barnehagene har ikke tilgang på Risk
Manager, kommunen har da lagt til rette for at rutiner og maler legges på eget rom i Fronter.
Det fremkom imidlertid av intervjuene at barnehagene i liten grad benyttet de verktøyene som
var tilgjengelig, som Risk Manager og Fronter. Det ble informert om at det ofte var enklere å
ta en telefon dersom en lurte på om rutiner eller maler hadde blitt endret.
Det kommer frem i intervjuene at enhetsleder PPT, enhetsleder spesialpedagogiske tiltak og
enhetsleder utvikling og oppvekst rapporterer til kommunesjef oppvekst. Lederne har en egen
lederavtale der oppgaver og myndighet er delegert. Avtalen er delt i tre. Del en og tre er lik
for alle enhetene i kommunen. Del to er individuell og beskriver myndighet og
ansvarsområder. Det fremkommer i lederavtalen at enhetsleder er ansvarlig for etterlevelse av
regelverket på deres områder, det fremkommer ikke hvordan dette skal følges opp.
Kommunen har etablert en egen veileder for kvalitetsvurdering i barnehager og skoler. Denne
viser til opplæringsloven § 13-10 andre ledd og omhandler blant annet oppfølging av
resultater fra de nasjonale kvalitetsvurderingene og arbeidet med skolebasert vurdering.
Kvalitetsvurderingssystemet skal være til hjelp for enhetene i arbeidet med det pedagogiske
utviklingsarbeidet. Det er ansatte på pedagogisk fagsenter som veileder, utfører og
kontrollerer enhetene.
Enhetene rapporterer også gjennom Corporater, som er et målstyringssystem. I dette systemet
rapporteres det på økonomi og personal, samt noe på tjenesteresultat.
Sarpsborg kommune har utviklet en Tiltakskjedemodell for barnehage. Denne modellen
beskriver tiltakskjeden fra bekymring til eventuelt vedtak iverksettes.
Både enhet PPT og enhet spesialpedagogiske tiltak har interne virksomhetsplaner og årshjul
for sitt arbeid. I årshjulet beskrives bl.a. arbeidet med spesialpedagogisk hjelp.
-281-
19
I intervjuene fremkom det at det er lite systematisk rapportering på området
spesialpedagogisk hjelp internt i kommunen. Noen informerte om at de sender rapporter
oppover i kommunen, men at dette ikke er etterspurt informasjon eller satt i system. Det blir
ikke rapportert på saksbehandlingstid. Det ble heller ikke rapportert ved fravær av utøvende
pedagog. Enhet spesialpedagogisk tiltak holdt selv oversikten over antall timer barnet faktisk
hadde mottatt i spesialpedagogisk hjelp.
Kommunen har satt ned ei tverrfaglig gruppe som skal ha gjennomgang av praksis og rutiner
rundt spesialpedagogisk hjelp. Det foreligger et oppdragsbrev til denne gruppa.
Sarpsborg kommune sier i sin tilbakemelding datert 02.10.14 at egne ansatte er dedikert til
kun å arbeide og vedlikeholde Risk Manager for oppvekst, og at dette arbeidet er gitt fokus.
Videre sier kommunen at kommunesjef oppvekst annenhver uke deltar på interne møter hvor
rutiner, maler og praksis er et naturlig tema. I tillegg er det opprettet en egen arbeidsgruppe i
kommunen med fokus på god forvaltningspraksis hvor forbedringsområdene alltid gis fokus.
Kommunen sier videre at kommunesjef oppvekst gjennomfører ledersamtaler 2 ganger i året
hvor fokus er relatert til lederavtaler og avsvarsområder. I tillegg er det avsatt faste ledermøter
både felles for alle enhetsledere i oppvekst, kun for barnehageområdet, for skoleområdet og
for områdeovergripende enheter. Kommunen har oversendt dokumentasjon på møteoversikt
og agenda, og mal for ledersamtalen.
I dokument om møteagenda for områdeovergripende enheter datert 15.08.2014 fremkommer
det i sak 3 ” I lederavtalene står det noe om et forsvarlig system for internkontroll i egen
enhet. Det betyr at alle må ha et system som er basert på gjennomføring av risikovurderinger
og tilhørende tiltak for i størst mulig grad å hindre at det skjer feil. Vi tar en gjennomgang av
hvor dere er i dette arbeidet, hva dere syntes er vanskelig, hva dere trenger hjelp å og hvordan
vi sammen kan hjelpe hverandre”.
Fylkesmannen viser til overnevnte. Det fremkommer av lederavtalen at enhetsleder er
ansvarlig for etterlevelse av regelverket på deres områder, det fremkommer ikke hvordan
dette skal følges opp.
7.3 Fylkesmannens vurderinger
Sarpsborg kommune har etablert et system der prosedyrer, rutiner og maler fremkommer. Det
fremkommer ikke av dokumentasjon eller intervjuer at det gjennomføres vurderinger av om
lovverket følges. Fylkesmannen kan ikke se at kommunen har et system som vurderer lov
etterlevelse på området spesialpedagogisk hjelp. I systemet Risk Manager er det lagt til rette
for å rapportere avvik på tjenestekvalitet, etter vår vurdering rapporteres det ikke om avvik fra
kravene knyttet til § 5-7 i opplæringsloven der det fremkommer at loven ikke etterleves i
praksis.
Etter Fylkesmannens vurdering kan Sarpsborg kommunes system, slik det er etablert og brukt
per i dag, ikke sies å være et forsvarlig system som sikrer at lovkrav knyttet til
spesialpedagogisk hjelp blir overholdt. Kommunen har utarbeidet rutiner og maler som er
tilgjengelig gjennom Risk Manager eller Fronter. Enhetslederne har ansvar for å sørge for at
rutiner og maler er i samsvar med regelverket og er oppdatert.
Det er ingen funksjoner i organisasjonen som kontrollerer om praksis er i samsvar med krav i
lovverket eller om de vedtatte planene og rutinene følges i praksis.
Systemet har rutiner som skal sikre at saksgangen og saksbehandlingen skjer i samsvar med
regelverket. Det er videre etablert noen rutiner for å sikre informasjonsflyt i virksomheten
gjennom rapporteringer, tilbakemeldinger og ulike faste møtepunkter. Oversendt
dokumentasjon på møteagenda for områdeovergripende enheter datert 15.08.2014 antyder at
systemet for internkontroll er delegert til de enkelte enhetsledere uten at disse
”delssystemene” er dokumenter på noen måte. Det fremkommer ikke av møteagendaer eller
maler hvilke områder i regelverket som vurderes eller hvordan disse skal følges opp i et
system.
-282-
20
Fylkesmannen viser til lovkommentarene og presiserer at for at et system skal være egnet til å
avdekke manglende overholdelse av regelverket må en i tillegg til å gjøre en systematisk
vurdering av om rutiner, prosedyrer og maler er i tråd med regelverket, gjennomføre en
vurdering av hvorvidt praksis i virksomhetene utføres i forhold til gjeldende regelverk på
området.
Hvordan en gjennomfører en vurdering av om praksis er i henhold til gjeldende regelverk og
rutiner/prosedyrer vil avhenge av hva som skal vurderes. En rapportering fra virksomhetene
på avvik i forhold til regelverket vil i mange tilfeller ikke være tilstrekkelig for å sikre at
lovverket etterleves.
Etter Fylkesmannens vurdering mangler systemet prosedyrer for å avdekke manglede
overholdelse av regelverket, og det mangler et system som sikrer å rette opp og forbedre
forhold som er oppdaget gjennom denne kontrollen.
7.4 Fylkesmannens konklusjon
Sarpsborg kommunes system er ikke tilstrekkelig til å oppfylle kravene til forsvarlig system i
henhold til § 13-10 annet ledd når det gjelder § 5-7.
8. Frist for retting av lovbrudd
Fylkesmannen har i kapitlene 5 og 7 konstatert lovbrudd. I denne rapporten får Sarpsborg
kommune frist til å rette det ulovlige forholdet, jf. kommuneloven § 60 d.
Frist for retting er 28.02.2015. Kommunen må innen denne datoen sende Fylkesmannen en
erklæring om at det ulovlige forholdet er rettet og en redegjørelse for hvordan lovbruddet er
rettet.
Dersom forholdet ikke rettes innen den fastsatte fristen, vil Fylkesmannen vedta pålegg om
retting. Et eventuelt pålegg om retting vil være et enkeltvedtak og vil kunne påklages i
henhold til forvaltningslovens regler for dette, jf. forvaltningsloven kapittel VI. Kommunen
har rett til innsyn i sakens dokumenter, jf. forvaltningsloven §§ 18 flg., med unntak av referat
fra intervjuer jf. offentlighetsloven § 3, jf forvaltningsloven § 18 a.
Følgende pålegg er aktuelle å vedta etter utløp av rettefristen i endelig tilsynsrapport:
Vedtak om spesialpedagogisk hjelp, herunder saksbehandlingstid
1. Sarpsborg kommune skal sørge for at vedtak om spesialpedagogisk hjelp er i samsvar
med lovkrav, jf. rapporten pkt. 5.3. Sarpsborg kommune må i den forbindelse se til at:
a. Saksbehandlingstiden fra et barn henvises til PPT til det foreligger vedtak i saken
er i samsvar med krav i opplæringsloven og forvaltningsloven.
-283-
21
Kommunens forsvarlige system for oppfølging av de aktuelle
lovbestemmelser
2. Sarpsborg kommune skal sørge for et forsvarlig system i samsvar med opplæringsloven
§ 13-10 andre ledd, jf. rapporten 7.3. Sarpsborg kommune må i den forbindelse se til at:
a. Systemet ivaretar en vurdering av om lovkrav knyttet til temaet spesialpedagogisk
hjelp oppfylles.
b. Systemet ivaretar oppfølging av resultatet av disse vurderingene.
c. At dette kan dokumenteres
Grete Reitan
tilsynsleder
Unn E. West
revisor
Vedlegg:
Oversikt over mottatt dokumentasjon
Oversikt over navn og funksjon på de som er intervjuet
-284-
Cathrine Emblem
revisor
22
Oversikt over mottatt dokumentasjon
Før tilsynet:
- Redegjørelse fra kommunen
-
Prosedyre for tiltaksteam barnehage
-
Melding til tiltaksteam for barnehager, ved PPT Sarpsborg
-
Prosedyre for beredskapsteam barn og unge
-
Henvisning til beredskapsteam barn og unge
-
Oversikt over saksbehandlingstid i 20 siste saker
-
Klager i forbindelse med spesialpedagogisk hjelp barnehageåret 2012/13
-
Tiltakskjedemodell – barnehage
-
Skjema: Henvisning til pedagogisk-psykologisk tjeneste med skjema om opplysninger
fra foresatte
-
Skjema: Sakkyndig vurdering
-
Skjema: Foresattes uttalelsesskjema i forkant av vedtak om spesialundervisning/
spesialpedagogisk hjelp
-
Skjema/ mal for innkalling til oppstartsmøte PPT
-
Skjema: Gjentatt til tilmelding til Pedagogisk-psykologisk tjeneste
-
Prosedyre for gjentatt tilmelding til PPT
-
Prosedyre for vedtak om spesialpedagogisk hjelp
-
Informasjon til vedtak om spesialpedagogisk hjelp etter opplæringsloven§ 5-7
-
Oversikt over viktige datoer i dokumentasjonsarbeidet
-
Sakkyndige vurderinger med tilhørende vedtak
-
Vedtak om fradrag for spesialpedagogisk hjelp etter opplæringsloven § 5-7
-
Virksomhetsplan 2014 for Enhet spesialpedagogiske tiltak
-
Delegeringsreglement for Sarpsborg kommune
-
Årsrapport 2013, Sarpsborg kommune
-
Prosedyre for gjennomføring av spesialpedagogisk hjelp
-285-
23
-
Under tilsynet:
3 stk. enkeltvedtak om avslag på spesialpedagogisk hjelp, samt tilhørende sakkyndige
vurderinger.
-
Rutiner og Struktur for PPT Sarpsborg
-
Årshjul for PPT Sarpsborg
-
«Flyer» om PPT i Sarpsborg og en om spesialundervisning på fem minutter (utarbeidet
av UDIR)
-
Prosedyrer for helsestasjonen når det gjelder syn, hørsel og språkutvikling for barn fra
0-4 år
-
Kvalitetsvurdering i barnehage og skolene i Sarpsborg
-
Oppdragsnotat til utarbeidelse av ny organisering av opplæringstilbudet for barn med
behov for spesialpedagogisk hjelp i barnehagealder
-
Lederavtaler for skole, enhetsleder PPT, enhetsleder spesialpedagogiske tiltak,
enhetsleder utvikling oppvekst
-
Fire varianter av ISP, individuell spesialpedagogisk plan, med evalueringer
-
Organisasjonskart og tjenester for enhet spesialpedagogisk tiltak
-
Årshjul for enhet spesialpedagogiske tiltak
-
Mal for enkeltvedtak fattet av enhet spesialpedagogiske tiltak
-
Sladdet faktura med fratrekk for timer til spesial pedagogisk hjelp 2013/2014
-
Utkast til Virksomhetsplan for Enhet spesialpedagogiske tiltak, 2014-2015
-
2 stk. Nytt vedtak om spesialpedagogisk hjelp etter opplæringsloven..[..]
-
I kommentar til foreløpig tilsynsrapport:
Kommentarer fra Sarpsborg kommune gjeldende foreløpig tilsynsrapport
-
Brosjyre om PPT i Sarpsborg
-
Prosedyre for tiltaksteam førskolebarn
-
Tiltakskjedemodell – førskolebarn – fra undring til handling
-
Oversikt over 20 barn fra henvisningsdato til vedtaksdato
-
Oversikt over klagesaker i forbindelse med spesialpedagogisk hjelp
-286-
24
-
Anonymisert halvårsrapport barnehageåret 2012/2013 – vår 2013
-
Anonymisert – nytt enkeltvedtak etter opplæringsloven § 5-7 [..]
-
Anonymisert – enkeltvedtak om spesialpedagogisk hjelp ]..]
-
Anonymisert - informasjon ang jente fra NN barnehage
-
Anonymisert – informasjon ang gutt fra NN barnehage
-
Prosedyre for gjennomføring av spesialpedagogisk hjelp før skolestart
-
Prosedyre for saksbehandling fra et barn henvises til PPT til det foreligger vedtak i
saken
-
Mail utstedt av Sarpsborg kommunes Controller
-
Oversikt over avvikssystemet for Sarpsborg kommune
-
Møteplan for høst-halvåret 2014 – kommuneområde oppvekst
-
Ledermøte områdeovergripende enheter, innkalling til fredag 15.08.2014
-
Ledermøte områdeovergripende enheter, innkalling til fredag 26.09.2014
-
Lederutviklingssamtale – forslag til mal
-287-
25
Oversikt over navn og funksjon på de som er intervjuet
Funksjon
Navn
Kommunesjef oppvekst
Uno B. Larsen
Enhetsleder enhet utvikling og oppvekst
Else-Grethe Mathisen
Enhetsleder enhet spesialpedagogiske tiltak
Karianne Darum
Teamleder enhet spesialpedagogiske tiltak
Elisabeth Haglund
Enhetsleder PPT
Hilde M. Lund
Saksbehandler PPT
Kristiina Bjørklund
Fagansvarlig for helsestasjonsdrift
Tove Nedregrotten
Styrer Tuneskipet barnehage
Hege Paulsen
Pedagogisk leder Tuneskipet barnehage
Lena Evensen
Teamleder Kurland barnehage
Karin B. Olsen
Pedagogisk leder Kurland barnehage
Torhild Nordberg
Spesialpedagog
Ann-Karin Vestheim
Spesialpedagog
Mette Irene Sundell
-288-
Fylkesmannen i Moss
Postboks 325
1502 MOSS
Deres ref.:
Vår ref.:
Dato:
10/07521-16
24.02.2015
Retting av ulovlige forhold gjeldende tilsynsrapport etter
opplæringsloven § 5-7 jf. § 13-10 andre ledd - Sarpsborg kommune
Viser til Fylkesmannens endelige rapport datert 21.10.2014 etter gjennomført tilsyn i
perioden juni til september 2014 hvor det påpekes to avvik.
1. Saksbehandlingstiden for vedtak om spesialpedagogiske hjelp er ikke i samsvar med
lovkrav
2. Sarpsborg kommunes system er ikke tilstrekkelig til å oppfylle kravene til forsvarlig
system i henhold til oppl. §5-7 jf. §13-10, 2.ledd
Sarpsborg kommune har gjort følgende tiltak:
1. Prosedyre for saksbehandling i PPT er endret slik at sakkyndigrapport ferdigstilles i
løpet av 2 mnd. Dor å sikre at vedtak blir iverksatt innen 3 mnd. Samtidig som det
opprettes en sak i PPT blir det sendt ut en utredningsplan for sakkyndighetsarbeidet
til foresatte med kopi til vedtaksmyndigheten. (Vedlegg 1.)Vedtaksmyndigheten gis
ved dette god anledning til å planlegge vedtaksmøte med foresatte før endelig vedtak
skrives innenfor ordinær saksbehandlingstid. Ved ev. avvik i utredningsplanen er
PPT leder ansvarlig for at dette meledes skriftlig til foresatte og til
vedtaksmyndigheten.
2. Kommunens forsvarlige system for oppfølging av de aktuelle lovbestemmelser er
ivaretatt ved at enhet spesialpedagogiske tiltak har utarbeidet ulike skjemaer og
årshjul som sikrer rapportering om den spesialpedagogiske hjelpen. (Vedlegg 2,3,4
og 5)
I årshjulet fremkommer frister for innsending av ISP og krav om årlig tilbakemelding på
hvordan hjelpen og tiltak er gjennomført. I tillegg blir det skrevet periodeplaner med
evalueringer hvor antall vedtakstimer for perioden fremgår. Etter avtale med den enkelte
barnehage blir korttidsfravær ivaretatt av barnehagen. Ved lengre fravær har barnehagen,
enhet spesialpedagogiske tiltak og foreldrene en dialog på god gjennomføring for aktuelle
periode. Enhet spesialpedagogisk tiltak har ansvar for at gjennomføring av vedtak.
Periodeplanene blir lagt ved årsrapporten.
Dokumentasjons-/rapportarbeidet gjøres i samarbeid med spesialpedagog, foreldre og
barnehagepersonalet. Samtlige er involverte og skriver under og får kopi av ISP og rapport.
-289-
For barn uten barnehageplass er det spesialpedagog, teamleder spesialpedagogisk
førskoleteam og foreldrene som samarbeider og skriver under.
Enhet spesialpedagogiske tiltak er godt i gang med kvalitetssikring for samtlige områder i
egen enhet. Her under også dokumentasjonsarbeidet og sikring av kvalitet i
gjennomføringen av tiltak. Dokumentet som legges ved er under utarbeidelse. (Vedlegg 6)
Kommunen har etablert samarbeidsmøter med samtlige barnehager hvor informasjon om
skjemaer og rutiner gjennomgås. Dette skjer på tvers av enhetene PPT, Enhet
spesialpedagogiske tiltak og Enhet utvikling oppvekst. Struktur og innhold i disse møtene
evalueres jevnlig.
De kommunale barnehagene kan melde avvik på gjennomføring av spesialpedagogisk hjelp
gjennom avviksmodul i Risk Manager. Denne muligheten har ikke de ikke-kommunale
barnehagene, eller foreldrene. Enhet spesialpedagogiske tiltak er i gang med å utarbeide
rutiner for å sikre rapportering av avvik. Foresatte gis informasjon om at de kan melde avvik
dirkete til enhets spesialpedagogisk tiltak i vedtaksmøte og i oversendelsesbrev/vedtak.
Tilsvarende informasjon blir gitt til de ikke kommunale barnehagene.
Sarpsborg kommune anser at forannevnte redegjørelse viser at avvik er lukket.
Med hilsen
Else-Grethe Mathisen
Stedfortreder kommunesjef oppvekst/Enhetsleder enhet utvikling oppvekst
Dette brevet er signert elektronisk
Vedlegg1 - UtredningsplanNN.
Vedlegg2 - Årshjulfor det spesialpedagogiske
dokumentasjonsarbeidet.
Vedlegg3 - Mal for ISP
Vedlegg4 - Mal for periodeplan
Vedlegg5 - Mal for rapportering
Vedlegg6 - Utdragav skissetil kvalitetssikringEnhetspesialpedagogiske
tiltak
Saksbehandler: Gøril Pedersen, Enhet utvikling oppvekst
2
-290-
ØSTFOLD KONTROLLUTVALGSSEKRETARIAT
Saksnr.:
Dokumentnr.:
Løpenr.:
Klassering:
Saksbehandler:
2015/179
7
47372/2015
105-192
Anne-Karin F. Pettersen
Møtebok
Behandlet av
Kontrollutvalget Sarpsborg
Møtedato
21.04.2015
Eventuelt
Fredrikstad, 7.4 2015
-291-
Utvalgssaksnr.
15/16