Innkalling - Fredrikstad kommune
Møteinnkalling Kontrollutvalget Sarpsborg Møtested: Tidspunkt: Rådhuset, møterom Formannskapssalen 21.04.2015 kl. 17:30 Eventuelle forfall meldes til Anne-Karin Femanger Pettersen på telefon/sms 41471166, eller e-post: [email protected] Varamedlemmer møter etter nærmere avtale 15.4 2015 Per Gunnar Stordal (s) -1- Kontrollutvalget Sarpsborgs møte 21.04.2015 Sakliste PS 15/8 Godkjenning protokoll fra møtet 21.2 1015 3 PS 15/9 Uttalelse til årsregnskapet 2014 for Sarpsborg Frivilligsentral KF 8 PS 15/10 Orientering om skatteregnskapet for 2014 - Sarpsborg kommune 29 PS 15/11 Uttalelse til årsregnskapet 2014 for Sarpsborg kommune 47 PS 15/12 Prosjektplan: IKT 180 PS 15/13 Inspiria AS - oppfølging av tidligere gjennomført eierskapskontroll 185 PS 15/14 Henvendelse til kontrollutvalget angående kommunal informasjonsformidling 238 PS 15/15 Referater og meldinger 241 PS 15/16 Eventuelt 291 -2- ØSTFOLD KONTROLLUTVALGSSEKRETARIAT Saksnr.: Dokumentnr.: Løpenr.: Klassering: Saksbehandler: 2015/178 5 47355/2015 105-191 Anne-Karin F. Pettersen Møtebok Behandlet av Kontrollutvalget Sarpsborg Møtedato 21.04.2015 Godkjenning protokoll fra møtet 21.2 1015 Sekretariatets innstilling Sekretariatet anbefaler kontrollutvalget å fatte slikt vedtak: 1. Protokoll fra møtet 21.2 2015, godkjennes Fredrikstad, 7.4 2015 Vedlegg Protokoll fra møtet 21.2 2015 Andre saksdokumenter (ikke vedlagt) Ingen Saksopplysninger Ingen Vurdering Protokoll fra møtet 21.2 2015, godkjennes -3- Utvalgssaksnr. 15/8 Møteprotokoll Kontrollutvalget Sarpsborg Møtedato: Tidspunkt: Møtested: Fra – til saksnr.: 21.01.2015, fra kl. 17:30 til kl. 19:10 Rådhuset, møterom Roald Dahl 15/1 - 15/7 Frammøteliste: Medlemmer Per Gunnar Stordal, H, leder Inger-Christin Torp, AP, nestleder Oddbjørg Strømme, AP Erik Due, PP Atle Larsen, FRP Møtt x x x x x Varamedlemmer Merknader Antall stemmeberettigede fremmøtte 5 av 5. Møtende fra sekretariatet: Anne-Karin F Pettersen og Bjørn Gulbrandsen Møtende fra revisjonen: Laila Nagelhus, Anders Svarholt og Jolanta Betker Møtende fra administrasjonen: rådmann Unni Skår meldte forfall Ordfører Sindre Marthinsen-Evje: (til presentasjon og opplæring i forkant av selve møtet) Innkalling og dagsorden: Kontrollutvalget i Sarpsborg har åpne møter. Dersom utvalget bestemmer at et møte, eller deler av et møte likevel skal holdes for lukkede dører, da skal avgjørelsen føres i møteboken og hjemmelen for avgjørelsen skal framgå (jf. Kl. § 30 pkt. 4) Hvis møtelederen eller kontrollutvalget krever det, skal debatten om lukking av et møte holdes i lukket møte. Avstemningen skal skje i åpent møte (jf. Kl. § 31a) Dørene var åpne under gjennomgang av dagsorden/debatt om lukking. For åpne dører ble det vedtatt at sakene skulle behandles for åpne dører. ……………………. Per Gunnar Stordal (leder) ……………………. Inger-Christin Torp (nestleder) …………………… ……………………. Erik Due Atle Larsen -4- ……………………. Oddbjørg Strømme Kontrollutvalget Sarpsborgs møte 21.01.2015 Sakliste PS 15/1 Statusrapport etter utført forvaltningsrevisjon i 2014 PS 15/2 Uavhengighetserklæring fra oppdragsansvarlige revisorer PS 15/3 Rapport - Eierskapskontroll av Alarmsentral Brann Øst AS PS 15/4 Kontrollutvalgets årsmelding for 2014 PS 15/5 Møteplan 1. halvår 2015 PS 15/6 Referater og meldinger PS 15/7 Eventuelt PS 15/1 Statusrapport etter utført forvaltningsrevisjon i 2014 Sekretariatet anbefaler kontrollutvalget å fatte slikt vedtak: 1. Statusrapport etter utført forvaltningsrevisjon i 2014, tas til orientering Kontrollutvalget Sarpsborgs behandling 21.01.2015: Vedtak ble som innstillingen Kontrollutvalget Sarpsborgs vedtak/innstilling 21.01.2015: 1. Statusrapport etter utført forvaltningsrevisjon i 2014, tas til orientering PS 15/2 Uavhengighetserklæring fra oppdragsansvarlige revisorer Sekretariatet anbefaler kontrollutvalget å fatte slikt vedtak: 1. Uavhengighetserklæring fra oppdragsansvarlige revisorer, tas til etterretning Kontrollutvalget Sarpsborgs behandling 25.11.2014: Vedtak ble som innstillngen Kontrollutvalget Sarpsborgs vedtak/innstilling 21.01.2015: 1. Uavhengighetserklæring fra oppdragsansvarlige revisorer, tas til etterretning PS 15/3 Rapport - Eierskapskontroll av Alarmsentral Brann Øst AS Sekretariatet anbefaler kontrollutvalget å fatte slikt vedtak: 1. Kontrollutvalget tar rapport – Eierskapskontroll av Alarmsentral Brann Øst AS til orientering 2. Rapporten oversendes bystyret med følgende forslag til vedtak: Rapport – Eierskapskontroll av Alarmsentral Brann Øst AS, tas til orientering -5- Kontrollutvalget Sarpsborgs behandling 25.11.2014: Vedtak ble som innstillingen Kontrollutvalget Sarpsborgs vedtak/innstilling 21.01.2015: 1. Kontrollutvalget tar rapport – Eierskapskontroll av Alarmsentral Brann Øst AS til orientering 2. Rapporten oversendes bystyret med følgende forslag til vedtak: Rapport – Eierskapskontroll av Alarmsentral Brann Øst AS, tas til orientering PS 15/4 Kontrollutvalgets årsmelding for 2014 Sekretariatet anbefaler kontrollutvalget å fatte slikt vedtak: 1. Kontrollutvalgets årsmelding for 2014, tas til orientering 2. Kontrollutvalgets årsmelding oversendes bystyret med følgende forslag til vedtak: Kontrollutvalgets årsmelding for 2014 tas til orientering Kontrollutvalget Sarpsborgs behandling 21.01.2015: Vedtak ble som innstillingen Kontrollutvalget Sarpsborgs vedtak/innstilling 21.01.2015: 1. Kontrollutvalgets årsmelding for 2014, tas til orientering 2. Kontrollutvalgets årsmelding oversendes bystyret med følgende forslag til vedtak: Kontrollutvalgets årsmelding for 2014 tas til orientering PS 15/5 Møteplan 1. halvår 2015 Sekretariatet anbefaler kontrollutvalget å fatte slikt vedtak: 1. Med forbehold om endringer, fastsetter kontrollutvalget følgende møtedatoer for sin virksomhet 1. halvår 2015: 21. april (regnskapsmøte) 9. juni Møtestart kl. 17.30 Kontrollutvalget Sarpsborgs behandling 25.11.2014: Vedtak ble som innstillingen Kontrollutvalget Sarpsborgs vedtak/innstilling 25.11.2014: 1. Med forbehold om endringer, fastsetter kontrollutvalget følgende møtedatoer for sin virksomhet 1. halvår 2015: 21. april (regnskapsmøte) 9. juni Møtestart kl. 17.30 -6- PS 15/6 Referater og meldinger Sekretariatet anbefaler kontrollutvalget å fatte slikt vedtak: 1. Referater og meldinger tas til orientering Kontrollutvalget Sarpsborgs behandling 25.11.2014: Vedtak ble som innstillingen Kontrollutvalget Sarpsborgs vedtak/ innstilling 25.11.2014: 1. Referater og meldinger tas til orientering PS 15/7 Eventuelt Kontrollutvalget Sarpsborgs behandling 25.11.2014: Ingen saker -7- ØSTFOLD KONTROLLUTVALGSSEKRETARIAT Saksnr.: Dokumentnr.: Løpenr.: Klassering: Saksbehandler: 2015/174 1 27524/2015 105-187 Bjørn Gulbrandsen Møtebok Behandlet av Kontrollutvalget Sarpsborg Møtedato 21.04.2015 Utvalgssaksnr. 15/9 Uttalelse til årsregnskapet 2014 for Sarpsborg Frivilligsentral KF Sekretariatets innstilling Sekretariatet anbefaler kontrollutvalget å fatte slikt vedtak: 1. Kontrollutvalget avgir uttalelse til årsregnskapet 2014 for Sarpsborg Frivilligsentral KF som vist i vedlegg 1 til saken. 2. Kontrollutvalgets uttalelse sendes bystyret med kopi til formannskapet Fredrikstad, 10.04 2015 Vedlegg: 1. Kontrollutvalgets uttalelse til årsregnskapet 2014 for Sarpsborg Frivilligsentral KF 2. Revisjonsberetning for 2014 Sarpsborg Frivilligsentral KF, datert 12.03 2015 3. Sarpsborg Frivilligsentral KF - Regnskap 2014 4. Sarpsborg Frivilligsentral KF - Årsrapport 2014 Andre saksdokumenter (ikke vedlagt) Ingen Saksopplysninger I ”Forskrift om årsbudsjett, årsregnskap og årsberetning for kommunale foretak”, fastsatt av Kommunal- og regionaldepartementet 17.12.1999 med hjemmel i kommunelovens § 46 nr.4, heter det i § 5 at årsregnskapet med revisjonsberetning og årsberetning skal fastsettes av bystyret. I forskrift om kontrollutvalg i kommuner og fylkeskommuner fastsatt av Kommunal- og regionaldepartementet 15. juni 2004, § 6 - skal kontrollutvalget påse at kommunens årsregnskap og kommunale foretaks årsregnskap blir revidert på en betryggende måte. Forskriftens § 7 sier videre at når kontrollutvalget er blitt forelagt revisjonsberetningen fra revisor, skal kontrollutvalget avgi uttalelse om årsregnskapet før det vedtas i bystyret. Uttalelsen avgis til bystyret, kopi av uttalelsen skal sendes formannskapet. -8- Vurdering Revisor har den 12. mars 2015 avlagt revisjonsberetning for årsregnskap 2014 for Sarpsborg Frivilligsentral KF. Revisjonsberetningen inneholder en presisering. Revisors presisering er inntatt i kontrollutvalgets uttalelse. Kontrollutvalget har etter forskrift om kontrollutvalg i kommuner og fylkeskommuner § 8 påsett at det ikke foreligger åpne revisjonsmerknader ved årsskifte 2014/15. Sekretariatet anbefaler kontrollutvalget å avgi uttalelse til årsregnskapet 2014 for Sarpsborg Frivilligsentral KF som vist i vedlegg 1 til saken. Kontrollutvalgets uttalelse sendes bystyret med kopi til formannskapet. -9- Østfold kontrollutvalgssekretariat Bystyret i Sarpsborg Deres referanse Vår referanse 2015/174-2-27535/2015-BJGU Klassering 105-187 Dato 21.04.2015 Kontrollutvalgets uttalelse til årsregnskapet 2014 for Sarpsborg Frivilligsentral KF I henhold til forskrift om kontrollutvalg i kommuner og fylkeskommuner, avgir kontrollutvalget uttalelse til årsregnskapet til bystyret, før det endelig vedtas i bystyremøte. Kopi av kontrollutvalgets uttalelse er sendt formannskapet. Kontrollutvalget har i møte 21. april 2015 behandlet årsregnskapet 2014 for Sarpsborg Frivilligsentral KF, og avgir følgende uttalelse til bystyret: Kontrollutvalget har behandlet årsregnskapet for 2014 for Sarpsborg Frivilligsentral KF. Sammen med årsregnskapet forelå årsrapporten og revisjonsberetningen. Avleggelsen av årsregnskap, årsrapport og revisjonsberetningen er avlagt rettidig og i samsvar med lov og forskrifter. Foretaket har avlagt et årsregnskap for 2014 som viser et netto positivt driftsresultat på kr. 9 502.- og et regnskapsmessig mindreforbruk på kr. 23 518,-. Revisor har avlagt revisjonsberetningen med følgende presisering: «Det vises til note 5, der det er opplyst om pensjonsmidler og pensjonsforpliktelse for daglig leder. Balanse skal gjenspeile foretakets verdier, og pensjonsmidler samt pensjonsforpliktelser bør vises på foretakets balansekonti. Dette forholdet har ingen betydning for revisjonens konklusjon om regnskapet». Kontrollutvalget har etter forskrift om kontrollutvalg i kommuner og fylkeskommuner § 8, påsett at det ikke foreligger åpne revisjonsmerknader ved årsskifte 2014/15. Kontrollutvalget har ingen bemerkning til årsregnskapet 2014 for Sarpsborg Frivilligsentral KF, og slutter seg til revisors beretning av 12. mars 2015. Sarpsborg, 21.04 2015 Per Gunnar Stordal Leder av kontrollutvalget Kopi: Formannskapet Østfold kontrollutvalgssekretariat (ØKUS) Besøksadresse: Glemmengaten 55, 1608 Fredrikstad E-postadresse:[email protected] Telefon: 400 05 206 Telefaks: 69 30 57 55 Postadresse: Postboks 69, 1601 Fredrikstad Webadresse: www.fredrikstad.kommune.no/okus Tlf. saksbeh.: 452 55 251 Orgnr. 996 840 840 -10- -11- -12- -13- -14- -15- -16- -17- -18- -19- -20- -21- -22- -23- -24- -25- -26- -27- -28- ØSTFOLD KONTROLLUTVALGSSEKRETARIAT Saksnr.: Dokumentnr.: Løpenr.: Klassering: Saksbehandler: 2015/174 3 27973/2015 105-187 Bjørn Gulbrandsen Møtebok Behandlet av Kontrollutvalget Sarpsborg Møtedato 21.04.2015 Utvalgssaksnr. 15/10 Orientering om skatteregnskapet for 2014 - Sarpsborg kommune Sekretariatets innstilling Sekretariatet anbefaler kontrollutvalget å fatte slikt vedtak: 1. Kemners redegjørelse for skatteregnskapet 2014, tas til orientering Fredrikstad, 25.03 2015 Vedlegg: 1 Årsrapport for 2014 - Kemneren i Sarpsborg kommune 2 Kontrollrapport fra skatteetaten Andre saksdokumenter (ikke vedlagt) Ingen Saksopplysninger Skatteetaten har fra 1. juli 2004 i sin helhet oppgavene med kontroll av skatteoppkreverfunksjonen. Riksrevisjonen er tildelt ansvaret for revisjon av skatteoppkreverfunksjonen. Det er Stortinget som foretar desisjon av Skatteetatens samlede regnskap. I likhet med tidligere år har kemner lagt frem en årsrapport for hele kemnerkontorets område. I rapporten vises utviklingstrekk og nøkkeltall med utfyllende kommentarer. Vurdering I henhold til tidligere brev fra Skattedirektoratet, skal ikke bystyret/kontrollutvalget behandle skatteregnskapet særskilt. Det stilles heller ikke krav til formell behandling av kontrollrapporten fra Skattefogden. Sekretariatet anbefaler derfor at kontrollutvalget kun tar kemnerens redegjørelse for skatteregnskapet for 2014, til orientering. -29- -30- -31- -32- -33- -34- -35- -36- -37- -38- -39- -40- -41- -42- -43- -44- -45- -46- ØSTFOLD KONTROLLUTVALGSSEKRETARIAT Saksnr.: Dokumentnr.: Løpenr.: Klassering: Saksbehandler: 2015/173 1 27466/2015 105-186 Bjørn Gulbrandsen Møtebok Behandlet av Kontrollutvalget Sarpsborg Møtedato 21.04.2015 Utvalgssaksnr. 15/11 Uttalelse til årsregnskapet 2014 for Sarpsborg kommune Sekretariatets innstilling Sekretariatet anbefaler kontrollutvalget å fatte slikt vedtak: 1. Kontrollutvalget avgir uttalelse til Sarpsborg kommune sitt årsregnskap for 2014 som vist i vedlegg 1 til saken. 2. Kontrollutvalgets uttalelse til årsregnskapet 2014 sendes bystyret med kopi til formannskapet. Fredrikstad, 15.04 201 5 Vedlegg 1. 2. 3. 4. Kontrollutvalgets uttalelse til årsregnskapet 2014 for Sarpsborg kommune Revisjonsberetning for 2014 – Sarpsborg kommune, datert 14. april 2015. Årsregnskapet for Sarpsborg kommune for 2014. Kommunens årsrapport 2014. Andre saksdokumenter (ikke vedlagt) Ingen Saksopplysninger I følge kommunelovens § 48 skal kommunen for hvert kalenderår utarbeide årsregnskap og årsberetning. I henhold til forskrift om årsregnskap og årsberetning for kommuner og fylkeskommuner fastsatt av Kommunal- og regionaldepartementet 15.12.2000, skal årsregnskapet inneholde driftsregnskap, investeringsregnskap, balanseregnskap, økonomiske oversikter og noter. I årsberetning fra kommunen skal det blant annet skal gis opplysninger om forhold som er viktige for å bedømme foretakets stilling og resultat. Gjeldende tidsfrister for regnskapsavleggelsen, årsrapport og revisjonsberetning er: kommunens årsregnskap skal være avlagt innen 15. februar etter regnskapsåret -47- kommunens årsrapport utarbeides innen 31. mars revisors beretning skal avgis innen 15. april I forskrift om kontrollutvalg i kommuner og fylkeskommuner fastsatt av Kommunal- og regionaldepartementet 15. juni 2004, § 6 - skal kontrollutvalget påse at kommunens årsregnskap og kommunale foretaks årsregnskap blir revidert på en betryggende måte. Forskriftens § 7 sier videre at når kontrollutvalget er blitt forelagt revisjonsberetningen fra revisor, skal kontrollutvalget avgi uttalelse til årsregnskapet før det vedtas i bystyret. Uttalelsen avgis til bystyret og kopi av uttalelsen skal sendes formannskapet. Vurdering Årsregnskapet, årsrapport og revisjonsberetning er avlagt innen gjeldende tidsfrister. Kommunens driftsregnskap 2014 er avlagt med et negativt netto driftsresultat på kr. 54 256 505.- og et regnskapsmessig mindreforbruk på kr. kr. 515 876,-. Revisjonsberetningen er avlagt 14. april 2015, med et forbehold. Anbefalingen fra Teknisk beregningsutvalg (TBU) på nivået til netto driftsresultat for kommunene er nå redusert fra 3 % til 1,75 – 2 % for konsernet over tid. Dette skyldes i hovedsak at momskompensasjon fra investeringer ikke lenger skal føres i driften og dermed påvirke indikatoren. I 2014 ble Sarpsborg kommunes netto driftsresultat –1,5 %. Forslag til kontrollutvalgets uttalelse vises i vedlegg 1 til saken. Sekretariatet anbefaler kontrollutvalget dermed å avgi uttalelse til årsregnskapet 2014 for Moss kommune som vist i vedlegg 1. Kontrollutvalgets uttalelse til årsregnskapet 2014 sendes til bystyret med kopi til formannskapet. -48- Østfold kontrollutvalgssekretariat Bystyret i Sarpsborg Deres referanse Vår referanse 2015/173-2-27498/2015-BJGU Klassering 105-186 Dato 21.04.2015 Kontrollutvalgets uttalelse til årsregnskapet 2014 for Sarpsborg kommune. I henhold til forskrift om kontrollutvalg i kommuner og fylkeskommuner, avgir kontrollutvalget uttalelse til årsregnskapet til bystyret, før det endelig vedtas i bystyremøte. Kopi av kontrollutvalgets uttalelse er sendt formannskapet. Kontrollutvalget har i møte 21. april 2015 behandlet årsregnskapet 2014 for Sarpsborg kommune. Til kontrollutvalgets behandling forelå årsregnskapet, rådmannens årsrapport og revisjonsberetningen. Kontrollutvalget avgir følgende uttalelse til bystyret: Avleggelsen av årsregnskap, årsrapport og revisjonsberetningen er avlagt rettidig og i samsvar med lov og forskrifter. Kommunens driftsregnskap 2014 er avlagt med et negativt netto driftsresultat på kr. 54 256 505,- og et regnskapsmessig mindreforbruk på kr. 515 876,-. Investeringsregnskapet samlet sett viser sum finansieringsbehov på kr. 901 215 797,Investeringsregnskapet er finansiert og avsluttet i balanse. Kontrollutvalget merker seg følgende: - kommunens netto driftsresultat utgjør - 1,5 % av driftsinntektene i 2014. Fylkesmannen har tidligere anbefalt nivå på minimum + 2 % for å opprettholde kommunens formue. Kommunestyrets vedtatte ambisjon er minimum + 0,5 %. - Kommunens resultat forklares med svikt i skatt og rammetilskudd på kr. -31 mill., lavere statlig tilskudd til ressurskrevende tjenester enn budsjettert kr. -14 mill. og økt tilskudd til ikke-kommunale barnehager kr. 34 mill. kr. Kommuneområdene viser med unntak av oppvekst et samlet mindreforbruk på kr. 11,4 mill. - Kommunens netto lånegjeld i prosent av brutto driftsinntekter er ved utgangen av året 82,9 %, som er en økning fra 75,2 %, i 2013. Bystyret vedtok i 2013 et mål om at dette tallet ikke skal overstige 74 %. Revisor har avlagt revisjonsberetning datert 14. april 2015 med et forbehold. Følgende forbehold er påpekt: o Årsbudsjettet er en bindende plan for anvendelsen av kommunens midler i budsjettåret jfr. kommuneloven § 46 nr.1. Økonomiske oversikter for drifts- og investeringsregnskapet viser vesentlige avvik i forhold til vedtatt budsjett på Østfold kontrollutvalgssekretariat (ØKUS) Besøksadresse: Glemmengaten 55, 1608 Fredrikstad E-postadresse:[email protected] Telefon: 400 05 206 Telefaks: 69 30 57 55 Postadresse: Postboks 69, 1601 Fredrikstad Webadresse: www.fredrikstad.kommune.no/okus Tlf. saksbeh.: 452 55 251 Orgnr. 996 840 840 -49- Saksnummer 2015/173-27498/2015 overføringsinntekter og -utgifter. Det er også brukt kr 13 553 633 av ubundne investeringsfond utover budsjettert beløp og investeringsregnskapet burde ha vært gjort opp med tilsvarende udekket beløp. Kontrollutvalget har etter forskrift om kontrollutvalg i kommuner og fylkeskommuner § 8, påsett at det ikke foreligger åpne revisjonsmerknader ved årsskifte 2014/15 Kontrollutvalget har ingen ytterligere bemerkning til årsregnskapet 2014 for Sarpsborg kommune og slutter seg til revisors beretning av 14. april 2015. Sarpsborg, 21.04 2015 Per Gunnar Stordal (s) Leder av kontrollutvalget Kopi: Formannskapet -50- -51- -52- -53- -54- -55- 2 -56- Innhold Regnskapsskjema 1A – Driftsregnskapet................................................................................................. 4 Regnskapsskjema 1B – Fordeling til drift ................................................................................................ 5 Regnskapsskjema 2A – Investeringsregnskapet ...................................................................................... 7 Regnskapsskjema 2B – Investering.......................................................................................................... 8 Hovedoversikt – Balanseregnskapet ..................................................................................................... 13 Økonomisk oversikt – driftsregnskapet................................................................................................. 14 Økonomisk oversikt – investeringsregnskapet...................................................................................... 15 Note 1 – Endring i arbeidskapital .......................................................................................................... 16 Note 2 – Pensjonsforpliktelser .............................................................................................................. 17 Note 3 - Kommunens garantiforpliktelser............................................................................................. 22 Note 4 – Fordringer og gjeld til kommunale foretak m.m. ................................................................... 22 Note 5 – Aksjer og andeler .................................................................................................................... 23 Note 6.1 Avsetninger og bruk av avsetninger ....................................................................................... 24 Note 6.2 Avsetning til og bruk av fond .................................................................................................. 24 Note 7 – Kapitalkonto............................................................................................................................ 27 Note 8 (KRS) – Regnskapsprinsipper og vurderingsregler ..................................................................... 28 Note 9 (KRS) – Politisk og administrativ organisering m.m. .................................................................. 31 Note 10 (KRS) – Vesentlige poster ........................................................................................................ 33 Note 11 (KRS) – Spesifikasjon av vesentlige transaksjoner ................................................................... 34 Note 12 (KRS) – Anleggsmidler .............................................................................................................. 35 Note 13 (KRS) – Markedsbaserte finansielle omløpsmidler .................................................................. 35 Note 14 (KRS) Del 1 - Gjeldsforpliktelser - Investeringslån .................................................................. 36 Note 14 (KRS) Del 2 – Gjeldsforpliktelser – Formidlingslån .................................................................. 36 Note 14 (KRS) Del 3 – Gjeldsforpliktelser – Rentebytteavtaler ............................................................. 37 Note 14 (KRS) Del 4 – Beregning av minste tillatte avdrag ................................................................... 38 Note 15 – Rentesikring .......................................................................................................................... 39 Note 16 (KRS) – Vesentlige forpliktelser ............................................................................................... 41 Note 17 (KRS) – Beregning av gebyrfinansierte selvkosttjenester ........................................................ 42 Note 18 (KRS) – Årsverk, ytelser til ledende personer og godtgjørelse til revisor ................................ 43 Note 19 (KRS) – Forhold ved regnskapsårets slutt ................................................................................ 44 Note 20 (KRS) – Eksterne gjeldsforpliktelser ......................................................................................... 44 3 -57- Regnskapsskjema 1A – Driftsregnskapet Revidert budsjett 2014 Regnskap 2014 Opprinnelig budsjett 2014 Regnskap 2013 Skatt på inntekt og formue -1 024 044 056 -1 062 000 000 -1 077 000 000 -1 020 155 578 Ordinært rammetilskudd -1 509 420 676 -1 496 804 000 -1 501 804 000 -1 424 759 369 -161 233 984 -161 500 000 -160 500 000 -144 527 376 -1 929 616 -1 800 000 -1 800 000 -1 748 165 -56 314 118 -53 500 000 -53 500 000 -50 323 424 -8 324 049 0 0 -8 344 148 -54 639 500 -55 000 000 -69 000 000 -69 898 137 0 0 -61 000 000 -68 008 622 -2 815 905 999 -2 830 604 000 -2 924 604 000 -2 787 764 819 -59 702 092 -76 600 000 -68 200 000 -53 871 087 Skatt på eiendom Konsesjonskraftsinntekter Andre generelle statstilskudd Andre direkte eller indirekte skatter Ressurskrevende tjenester Mva komp investeringer Sum frie disponible inntekter Renteinntekter og utbytte Gevinst finansielle instrumenter -19 427 471 0 0 -15 281 821 Renteutg., provisjoner, andre finansutg. 143 459 087 145 000 000 152 400 000 133 159 187 Tap finansielle instrumenter Avdrag på lån Netto finansinntekter/-utgifter Til ubundne avsetninger Til bundne avsetninger 1 499 100 0 145 695 856 145 800 000 144 100 000 141 900 307 211 524 480 214 200 000 228 300 000 205 906 586 55 175 680 55 175 680 7 600 000 31 153 030 101 981 0 0 87 807 Bruk av tidligere års mindreforbruk -55 175 680 -55 175 680 0 -39 153 030 Bruk av ubundne avsetninger -38 400 000 -37 900 000 -1 100 000 -55 165 101 0 0 0 0 -38 298 019 -37 900 000 6 500 000 -63 077 294 810 000 810 000 61 000 000 54 406 898 -2 641 869 538 -2 653 494 000 -2 628 804 000 -2 590 528 629 2 641 353 662 -515 876 2 653 494 000 0 2 628 804 000 0 2 535 352 949 -55 175 680 Bruk av bundne avsetninger Netto avsetninger/bruk Overført til investeringsregnskap Til fordeling drift Sum fordelt til drift Regnskapsmessig mindreforbruk 4 -58- Regnskapsskjema 1B – Fordeling til driftRevidert budsjett Sum fordelt til drift Regnskap 2014 2014 Opprinnelig budsjett 2014 Regnskap 2013 2 641 869 538 2 653 494 000 2 628 804 000 2 590 528 629 Rådmann 100 Rådmann Sum rådmannen 7 852 554 7 852 554 10 519 000 10 519 000 8 899 000 8 899 000 15 591 021 15 591 021 4 928 763 16 951 534 11 191 594 16 282 951 67 687 648 1 729 899 6 126 727 124 899 116 5 252 000 17 868 500 11 730 000 16 537 500 68 311 260 2 101 000 6 536 500 128 336 760 5 252 000 18 053 000 11 730 000 16 533 000 68 205 000 2 101 000 6 292 000 128 166 000 1 845 341 16 641 474 11 425 559 16 979 838 67 292 968 2 131 382 7 298 229 123 614 791 Kommuneområde helse og sosial 300 Kommunesjef helse og sosial 1 631 099 310 Enhet bolig og omsorg 2 526 302 320 Enhet helse 123 057 530 330 Enhet forebyggende tjenester 50 317 427 340 Enhet kompetansesenter rus og psykisk helse 46 688 638 350 Enhet helsehuset Sarpsborg 97 825 152 351 Enhet omsorgstjenester Kruseløkka og Tingvoll 122 579 453 352 Enhet omsorgstjenester Tingvoll 0 353 Enhet omsorgstjenester Borgen 85 975 049 354 Enhet omsorgstjenester Valaskjold 43 317 874 355 Enhet omsorgstjenester Haugvoll 81 759 088 356 Enhet omsorgstjenester sentrum 52 690 633 357 Enhet omsorgstjenester Tune 75 430 474 358 Enhet kjøkken og kantine 10 040 902 360 Enhet boveiledning Baterød og Tune 75 102 226 361 Enhet boveiledning sentrum 98 883 769 362 Enhet boveiledning Skjeberg 64 315 164 370 Enhet NAV 162 202 120 Sum kommuneområde helse og sosial 1 194 342 900 1 632 000 7 043 500 123 057 500 50 395 000 48 792 000 100 741 000 119 356 000 0 87 329 000 45 354 000 83 129 000 51 497 000 75 650 000 11 141 000 77 398 000 98 663 000 65 845 000 152 984 000 1 200 007 000 1 632 000 8 300 000 123 053 000 50 395 000 48 467 000 100 741 000 120 416 000 0 88 189 000 40 854 000 83 689 000 51 997 000 77 170 000 11 141 000 77 398 000 98 037 000 65 845 000 149 984 000 1 197 308 000 1 520 020 -1 882 588 122 016 000 47 706 000 48 044 418 99 544 023 70 317 074 74 772 369 76 388 000 25 420 000 79 532 750 50 268 349 52 313 432 10 463 814 73 160 000 92 029 000 59 308 926 151 723 348 1 132 644 935 1 455 000 49 684 000 59 308 000 110 447 000 1 455 000 49 370 000 59 344 000 110 169 000 1 383 516 52 166 979 60 297 830 113 848 325 Kommuneområde samfunn, økonomi og kultur 200 Kommunesjef samfunn, økonomi og kultur 210 Enhet økonomi 220 Enhet kemner 230 Enhet plan og samfunnsutvikling 250 Enhet kultur 260 Byjubileet 270 Enhet eiendom og næring Sum kommuneområde samf., økonomi og kultur Kommuneområde HR 400 Kommunesjef HR 410 Enhet arbeidsgiver 420 Enhet kommunikasjon og service Sum kommuneområde HR 1 373 535 49 684 000 59 110 259 110 167 794 5 -59- Regnskap 2014 Kommuneområde oppvekst 500 Kommunesjef oppvekst 510 Enhet utvikling oppvekst 511 Enhet PPT 520 Enhet spesialpedagogiske tiltak 530 Enhet barnevern 540 Enhet Norsksenteret 550 Enhet Alvimhaugen barneskole 551 Enhet Borgen barneskole 552 Enhet Grålum barneskole 553 Enhet Hafslund og Navestad barneskoler 554 Enhet Hafslundsøy barneskole 555 Enhet Hannestad barneskole 556 Enhet Hornnes og Ullerøy barneskoler 557 Enhet Jelsnes barneskole 558 Enhet Kurland barneskole 559 Enhet Lande barneskole 560 Enhet Sandesundsveien barneskole 561 Enhet Tindlund barneskole 570 Enhet Sandbakken barne- og ungdomsskole 571 Enhet Varteig barne- og ungdomsskole 580 Enhet Grålum ungdomsskole 581 Enhet Hafslund ungdomsskole 582 Enhet Kruseløkka ungdomsskole 583 Enhet Tindlund ungdomsskole 590 Enhet barnehager Sarpsborg 592 Enhet barnehager Skjeberg 593 Enhet barnehager Tune 594 Enhet barnehager Varteig og Hafslund Sum kommuneområde oppvekst Kommuneområde teknisk 600 Kommunesjef teknisk 620 Enhet byggprosjekt 630 Enhet byggservice 640 Enhet kommunal teknikk 650 Enhet byggesak, landbruk og kart Sum kommuneområde teknisk Annet 900 Renter og avdrag 910 Reserverte bevilgninger og annet 920 Tap på fordringer 980 Avskrivninger Sum regnskapstekniske ansvar Sum fordelt til drift Regnskapsmessig mindreforbruk Revidert budsjett Opprinnelig 2014 budsjett 2014 Regnskap 2013 1 731 016 324 932 167 12 134 239 69 822 154 91 991 344 25 516 054 12 583 243 17 619 728 23 742 498 28 900 000 16 785 837 17 883 112 20 488 000 7 892 303 28 064 000 29 677 000 21 884 970 23 053 787 38 786 363 30 319 000 24 629 343 23 247 000 34 251 000 20 638 000 26 186 385 17 454 996 16 534 110 15 378 475 1 022 126 124 1 733 000 315 671 500 12 904 000 66 777 000 93 502 000 26 942 000 11 901 000 17 688 000 23 792 000 28 900 000 16 854 000 18 532 000 20 488 000 7 912 000 28 064 000 29 677 000 21 885 000 23 604 000 39 408 000 30 319 000 24 663 000 23 247 000 34 251 000 20 638 000 26 287 000 17 831 000 16 653 000 15 493 000 1 015 616 500 1 733 000 294 603 000 12 904 000 66 777 000 93 502 000 26 942 000 11 901 000 17 688 000 23 792 000 28 900 000 16 854 000 18 532 000 20 488 000 7 912 000 28 064 000 29 677 000 21 885 000 23 604 000 39 408 000 30 319 000 24 663 000 23 326 000 34 251 000 20 559 000 26 351 000 17 831 000 16 653 000 15 493 000 994 612 000 1 710 127 250 215 017 12 284 894 65 978 854 85 054 396 24 455 604 12 024 237 18 277 827 22 298 883 27 766 343 16 415 000 17 882 274 20 410 825 7 648 958 27 808 000 29 373 869 20 457 224 22 131 000 37 391 974 28 656 628 23 259 497 24 388 324 33 414 620 19 545 266 25 748 975 16 374 910 14 017 125 14 331 946 919 322 597 2 747 448 -2 802 000 163 421 156 5 981 934 11 547 500 180 896 038 3 674 000 -2 802 000 165 612 000 8 703 000 11 547 500 186 734 500 3 674 000 -2 972 000 165 702 000 8 703 000 11 543 000 186 650 000 3 231 848 -1 998 000 161 598 627 2 612 910 10 714 791 176 160 176 226 838 62 181 1 197 065 -416 679 1 069 405 0 833 240 1 000 000 0 1 833 240 0 2 000 000 1 000 000 0 3 000 000 344 694 52 660 314 1 166 099 0 54 171 107 2 641 353 931 2 653 494 000 2 628 804 000 2 535 352 952 515 876 0 0 55 175 680 6 -60- Regnskapsskjema 2A – Investeringsregnskapet Note Revidert budsjett 2014 Regnskap 2014 Opprinnelig budsjett 2014 Regnskap 2013 Investeringer i anleggsmidler 635 864 649 1 023 116 639 739 370 000 629 064 094 Utlån og forskuttering 123 581 847 130 000 000 130 000 000 99 963 408 Avdrag på lån 126 009 942 238 295 247 127 600 000 401 226 981 7 200 000 40 513 450 Kjøp av aksjer og andeler 5 8 780 035 8 200 000 Avsetninger 6 6 979 324 2 200 000 901 215 797 1 401 811 886 1 004 170 000 1 231 246 185 639 755 415 1 219 001 886 834 470 000 910 410 913 Inntekter fra salg av anleggsmidler 10 928 198 36 400 000 34 200 000 31 840 923 Kompensasjon for merverdiavgift 80 633 412 70 000 000 0 Tilskudd til investeringer 73 448 000 26 600 000 26 600 000 1 738 570 Mottatte avdrag på utlån og refusjoner 70 560 850 40 000 000 40 000 000 65 846 218 2 050 850 0 0 110 000 000 Årets finansieringsbehov 60 478 252 Finansiert slik: Bruk av lånemidler Andre inntekter 877 376 726 1 392 001 886 935 270 000 1 119 836 625 11 810 000 810 000 61 000 000 55 008 023 6 23 029 072 9 000 000 7 900 000 56 401 537 901 215 797 1 401 811 886 1 004 170 000 1 231 246 185 0 0 0 0 Sum ekstern finansiering Overført fra driftsregnskapet Bruk av avsetninger Sum finansiering Udekket/udisponert 7 -61- Regnskapsskjema 2B – Investering Investeringsutgift 2014 Kommuneområde SØK Kultur Sparta Amfi - kjøleanlegg Verdensteateret Rehabilitering av basseng Sarpsborghallen Oppgradere kunstisbanen Sarpsborg scene, utbedringer Sarpsborg stadion tribune/garderobebygg Nytt kunstgress Sarpsborg stadion Sarpsborg bibliotek- ventilasjon Ny friidrettsanlegg Kalnes Sandbakken idrettsarena Skateanlegg Diverse investeringer kultur - opprusting bygg og anlegg Tilpasninger idrettsbygg Kulturhus/bibliotek Ny trase lysløype Salg av Løypemaskin Jubileumsgave Sparebankstiftelsen Kirken Diverse (inkl tidl inv Ingedal kirke) Kirkegårdskapasitet, utredning Brannsikring el-anlegg Opparbeiding av gravlund Hafslund Restaurering av grønne arealer og kulturminner Maskiner og utstyr Plan og samfunnsutvikling Kommunedelplan ny bru over Sarpsfossen Planmidler tverrforbindelse fv.109 Planmidler Vingulmorkveien Vannmiljø Eiendom og næring Salg av kommunal eiendom Overtagelse av eiendommer fra Borregaard Kjøp av eiendom BNE Kjøp av sykehuset Opparbeidelse næring- og boligfelt Kløvningsten Opparbeidelse tomter Brusemyrveien Regulering boligfelt Pipelund/Delås Regulering boligfelt Maugesten Regulering Bjørnstadmyra/Tunesenter Arkivdepot for IKA Østfold ved Skjeberg administrasjonsbygg Opparbeidelse og ferdigstillelse Guslund Regulering og utbygging næringsfelt Kampenes/Holteskogen Ravneberget nybygg Strategisk oppkjøp og utvikling av eiendom Kjøp av tomt Rudskogen Overtakelse av Ungdomshallen Revidert budsjett 2014 (inkl. budsjettendringer i Opprinnelig 2014 og rebevilgning budsjett 2014 fra 2013) 110 002 201 275 107 009 4 165 105 476 319 3 095 849 2 453 542 13 395 686 100 624 1 520 198 101 790 305 229 191 814 370 000 87 134 500 000 3 800 000 4 000 000 1 500 000 1 000 000 5 000 000 1 000 000 10 000 000 - 49 560 1 529 038 136 875 500 000 700 000 9 000 000 150 000 500 000 5 399 390 - 3 500 000 2 000 000 2 000 000 - 3 320 965 132 775 98 840 025 2 101 481 6 800 109 342 14 251 115 764 968 99 030 8 607 246 595 249 - 97 400 000 14 000 000 500 000 1 000 000 500 000 500 000 6 500 000 2 000 000 600 000 10 000 000 - 322 293 1 326 443 1 200 000 112 887 5 434 021 65 223 4 000 000 3 007 012 19 594 542 1 000 000 6 000 000 1 841 962 1 000 000 12 462 088 200 000 49 560 500 000 700 000 21 739 402 136 875 5 000 000 3 000 000 3 000 000 500 000 559 914 4 990 664 97 400 000 14 000 000 500 000 500 000 500 000 18 370 733 2 000 000 600 000 10 000 000 11 000 000 8 -62- Investeringsutgift 2014 Kommuneområde helse og sosial Kompetansesenter rus og psykisk helse Villa Tindlund psykiatriboliger Omsorgstjenester Avdelingskjøkken PDA(håndholdte terminaler) Korttidshjelpemidler Nye moduler Gerica Korttidshjelpemidler,samhandlingreform Velferdsteknologi Valaskjold sykehjem - og omsorgsboliger Nødstrøm sykehjem Rehabilitering og oppgradering av Sarpsborg sykehus Inventar og utstyr Haugvoll - nytt sykehjem Forebyggende tjenester Hannestad servicesenter Bolig og omsorg BH- Midlertidig modulbaserte boliger BH- Overgangsboliger Boligsosial handlingsplan Bodalsjordet (12 leiligheter) BH- Diverse planleggings- og reguleringsarbeid Boveiledning 12 boliger i bofellesskap Kløvningsten Aktivitets. for psy. Utviklingshemmede 12 boliger i bofellesskap Værn 55 301 4 500 000 4 239 212 050 797 534 15 314 8 792 839 1 354 013 41 761 842 2 313 517 377 953 5 800 000 2 200 000 25 000 000 3 000 000 6 000 000 40 375 - 3 769 452 2 074 642 8 232 295 203 438 115 915 15 000 000 - 20 399 716 80 888 278 038 16 000 000 5 500 000 - Kommuneområde HR Kommunikasjon og service Kommunedelplan kommunikasjon Videreutbygging av IKT kommunikasjon Fornyelse og oppgradering IKT utstyr Elektroniske tjenester og publikumsservice IKT som effektiviseringsverktøy Arbeidsgiver Videreutvikling av elektroniske personalsystemer Kommuneområde Oppvekst Grunnskole, SFO og grunnskoleopplæring for voksne Rehabilitering av uteområder Sandbakken skole - utvidelse Fysisk tilrettelegging Ventilasjon Kruseløkka skole formingsbygg Ny sentrumsskole, Sannesundveien Kapasitetstiltak - skole Handlingsprogram IKT skoler og barnehager 2013-2017 Barnehage Forprosjekt nye barnehager Midlertidige barnehager Tindlund Barnehagebuss Sandbakken barnehage-midlertidig Nye Tindlund barnehage Rehabilitering av barnehager Nybygg Vestvold barnehage Ny permanent barnehage-Sandbakken Lekeapparater barnehager Ny barnehage sentrum Ny Hafslundsøy barnehage Ny barnehage Skjeberg Revidert budsjett 2014 (inkl. budsjettendringer i Opprinnelig 2014 og rebevilgning budsjett 2014 fra 2013) 246 550 7 592 029 707 080 3 583 882 2 400 000 2 400 000 7 000 000 1 700 000 4 400 000 246 263 1 000 000 170 000 456 051 501 046 781 624 135 331 002 707 783 5 690 341 150 000 000 12 000 000 500 000 391 204 23 532 251 296 30 503 30 933 864 999 526 43 750 33 926 051 1 775 224 10 927 121 987 490 800 000 30 000 000 6 500 000 27 600 000 16 000 000 11 400 000 7 000 000 4 500 000 4 239 212 050 518 052 1 175 482 300 000 2 935 970 12 375 787 2 200 000 28 809 209 3 000 000 6 000 000 6 000 000 2 000 000 27 599 999 1 000 000 21 917 830 5 939 325 800 881 4 200 000 4 368 987 7 000 000 1 700 000 4 400 000 1 000 000 170 000 485 891 1 474 066 150 000 000 21 636 238 5 629 887 394 404 369 100 253 245 30 503 35 841 791 4 030 952 43 750 34 107 209 699 142 17 376 749 12 302 575 8 951 312 9 -63- Midlertidig barnehage Hafslundsøy Oppgradering barnehager (Enheter oppvekst) IKT-satsing barnehager (Enheter oppvekst) Barnevern Oppgradering av familiesenter Kommuneområde Teknisk Park Kulås, vannskulptur-forprosjekt Kulås Amfi Brygge og turvei Glengshølen Opprusting parker - plasser 1000-års stien/innfartsårer Vann Kommunedelplan VVA,vann Forprosjekter vann Uforutsette prosjekter vann Nybygg Torsbekkdalen Vannledningsnett Ryesvei Vannforsyning til Nøs, innenfor tomtegrense Vannforsyning til Nøs, utenfor tomtegrense Vannledning Øvre Lande/Bakkeli Vannledningsnett stasjonsbyen(Hasliveien) Torsbekk- Brevik Torsbekk - Brevik BT2. separering Tjueklo-Ravnebergetrehab.vannledning Sindingsvei vannledning Vannledning Jelsnes- Furuholmen Vannledning Baterød- Hasle Ny Gangbru, vannledning i brua Hafslundsøy-Opsund Vannledning Guslund- Høk Vannledningsnett HP 2014-2017 Tekniske installasjoner vann Baterød vannverk Forprosjekt trykkøkning Ullerøy Oppgradering trykkforsterkere vann inkl. Møllergata Oppgradering høydebasseng Trykkforsterker Gaupefaret, ombygging av ventilkammer Grålum Isesjø vannverk Avløp Kommunedelplan VVA, andel avløp Forprosjekt avløpsplan Uforutsette prosjekter avløp Nybygg Torsbekkdalen Tiltak avløp HP 2014-2017 Avløpsnett Avløpsanlegg Kalnes/Grålum(utenfortomtegrense) Ledningsnett Stasjonsbyen Hasliveien Avløpsledning til Nøs, innenfor tomtegrense Separering Øvre Lande/Bakkeli Utløpsledning Sannesund Torsbekk- Brevik Torsbekk - Brevik BT2. separering Ny ledning Tarris -Huken Ryesvei Sindingsvei separering Bryggeriet- Hasle Hasle- Kampenes Ny Gangbru avløpsledning i brua Hafslundsøy-Opsund Avløpsledning Sørbybakken Grålum- Brevikbekken Baneveien - Nordbergveien 115 639 350 820 1 000 000 - 205 493 - 1 871 202 10 590 2 418 004 48 363 5 600 000 1 400 000 1 200 000 - 950 687 470 692 655 894 1 923 519 - 1 690 367 2 121 644 212 799 3 229 485 253 685 1 641 305 50 382 2 532 916 515 895 1 630 028 31 175 - 20 000 000 71 859 173 532 1 031 913 142 681 2 144 933 1 891 804 1 000 000 950 685 225 843 218 385 1 708 686 - 34 000 000 2 208 447 254 486 260 320 5 817 132 1 698 405 3 054 008 50 395 2 343 613 -1 261 461 21 000 26 564 27 356 321 356 - - 3 000 000 100 000 5 789 076 2 000 000 1 992 071 524 853 881 729 2 000 000 2 389 962 2 500 000 1 363 632 3 331 752 1 792 852 1 607 629 4 000 000 1 899 910 2 500 000 6 000 000 500 000 2 800 000 7 327 173 532 1 240 821 837 316 5 817 792 1 854 704 615 397 663 967 2 000 000 2 436 821 486 983 1 960 006 12 742 400 6 583 598 2 546 267 1 436 206 2 650 000 5 902 976 4 500 000 1 000 000 4 000 000 2 000 000 10 -64- Tekniske installasjoner avløp Forprosjekt stasjonsbyen avløp KP 415 Oppgradering avløpspumpestasjoner Oppgradering av Alvim renseanlegg Oppgradering avløpspumpestasjoner inkl. gamle Alvim RA KP 18 Torsbekkdalen Avløp spredt bebyggelse Solberg /Brandstorp trykk avløpsledning Trykkavløp Øyestad - Høk inkl. pumpestasjon Trykkavløp Rønneld Spredt bebyggelse HP 2015-2017 Avfallsbehandling Nedgravde containere for avfall i sentrum Gatedalen miljø, gassbrønner Nybygg Torsbekkdalen,andel renovasjon Innsamlingav hageavfall (beholdere) Samferdsel Etablering av drosjeholdeplass Sarpsborg nye torg Sarpsborg torg Forbedringstiltak Ellipser Sarpsborg torg Trafikksikkerhetstiltak 2013 Oppgradering av veilys private veier Bussholdeplass-univer.utform.(belønningsord.) Utvidelse av kommunal vei Bergheimskogen Støytiltak Rehabilitering av p-plasser/p-automater Bru over Glomma,gang og sykkelvei Boligsoneparkering plasser og automater Forskjønnelse ved innfartsårer Forskjønnelse Torsbekkdalen Gang sykkelvei Bussterminalen- Sandesund (Storgata) Oppgradering av kommunale veier Universell utforming av bysentrum Universell utforming av bussholdeplasser Gatelys tiltak og dataprogram Veidel av hovedplan vann og avløp Gang og sykkelvei rute 3 sentrum Gang og sykkelveier inkl. gatelys (Sykkelbyen nedre Glomma) Gang og sykkelvei rute 3 Hafslundsøy Trafikksikkerhetstiltak 2014 (trygge skoleveier/fartsbegrensende Gågate redusert konsept Gågate inkl. vann og avløp Brannvesenet Redningsverktøy Nytt øvingsområde brannvesen Verksted og transport Biler og teknisk utstyr 2013 PDA i biler Feievesenet biler Biler maskiner og annet teknisk utsyr Biler og maskiner, vann og avløp Biler og maskiner renovasjon Biler og beredskap brann Biler og maskiner vei/grønt Salg av biler og maskiner Byggesak-landbruk og kart Utstyr kart og oppmåling 910 373 6 081 032 654 052 214 280 4 000 000 - 4 388 594 63 829 189 462 - 7 000 000 798 205 902 342 909 920 1 000 000 89 821 309 922 833 878 483 283 1 286 591 417 920 1 224 944 269 231 411 373 341 787 3 857 843 11 266 040 250 1 307 057 4 442 069 0 72 652 398 218 0 3 770 433 6 571 014 1 400 000 500 000 2 000 000 15 000 000 2 000 000 1 500 000 1 000 000 3 000 000 11 000 000 1 100 000 900 000 6 000 000 1 000 000 1 500 000 5 000 000 17 000 000 115 051 - 7 815 353 313 770 425 718 7 137 693 1 034 939 309 680 4 488 2 112 728 202 344 120 000 400 000 7 400 000 3 600 000 1 800 000 1 800 000 3 700 000 - 193 450 600 000 902 731 4 000 000 4 842 196 4 303 581 8 000 000 6 359 758 1 900 000 7 000 000 1 088 797 3 000 000 2 251 085 1 000 000 800 000 610 000 645 016 1 393 565 633 807 1 400 000 500 000 4 588 869 26 584 162 2 000 000 3 000 000 11 000 000 3 708 451 900 000 10 652 585 1 000 000 1 500 000 5 000 000 10 000 000 278 498 6 000 000 7 132 427 120 000 400 000 7 400 000 3 600 000 1 800 000 1 800 000 3 700 000 600 000 11 -65- Byggservice Rehabilitering - heis, ventilasjon m.m. Miljøtiltak - oljetanker Oppgradering av administrasjonsbygg Utskifting /tilpasning av utelys kommunale bygg Brannoppgradering Heiser Universell utforming kom. bygg Rehabilitering og sikring av bygg ENØK Styrings og varslingsanlegg (Kruseløkka, Hafslund og Ventilasjon og styringsanlegg bygg Øreavrundning Sum investeringsutgift 716 396 33 590 12 591 089 1 882 952 486 197 1 238 937 4 948 100 376 157 5 339 077 -10 635 864 648 500 3 500 2 400 9 000 8 000 7 000 000 000 000 000 000 000 737 770 000 718 552 17 059 1 600 3 500 4 296 3 195 9 000 8 000 7 000 843 510 618 000 000 463 854 000 000 000 1 023 116 639 12 -66- Hovedoversikt – Balanseregnskapet Note Regnskap 2014 Regnskap 2013 Eiendeler 9 814 480 970 8 828 604 582 Anleggsmidler 8 318 192 245 7 443 883 181 Faste eiendommer og anlegg 12 3 882 223 804 3 441 521 032 Utstyr, maskiner og transportmidler 12 229 823 748 213 844 978 562 192 768 489 666 115 Utlån Aksjer og andeler 5 119 392 082 110 521 262 Pensjonsmidler 2 3 524 559 843 3 188 329 794 1 496 288 726 1 384 721 401 220 714 354 223 913 313 Omløpsmidler Kortsiktige fordringer Premieavvik 2 304 301 773 229 339 137 Aksjer og andeler 13 429 162 353 12 373 106 Sertifikater 13 0 305 274 671 Obligasjoner 13 0 204 638 837 542 110 245 409 182 337 676 555 637 528 214 527 Kasse, postgiro og bankinnskudd Egenkapital Disposisjonsfond 6 155 664 236 153 180 184 Bundne driftsfond 6 76 484 263 79 850 455 Ubundne investeringsfond 6 80 320 858 102 874 491 6 11 543 037 4 563 713 15 598 469 15 598 469 Bundne investeringsfond Endring i regnskapsprinsipp som påvirker Ak Drift 1) Endring i regnskapsprinsipp som påvirker Ak Investering 1) -7 449 345 -7 449 345 515 876 55 175 680 343 878 243 124 420 881 Gjeld 9 137 925 333 8 300 390 055 Langsiktig gjeld 8 581 983 740 7 744 417 454 Regnskapsmessig mindreforbruk Kapitalkonto 7 Pensjonsforpliktelse 2 4 532 441 825 4 245 639 741 Ihendehaverobligasjonslån 14 582 279 000 582 279 000 Sertifikatlån 14 1 656 270 000 951 800 000 Andre lån 14 1 810 992 915 1 964 698 713 555 941 593 555 972 601 536 152 983 537 703 085 19 788 610 18 269 516 9 814 480 970 8 828 604 582 Kortsiktig gjeld Annen kortsiktig gjeld Premieavvik 2 Sum egenkapital og gjeld Memoriakonti 0 Ubrukte lånemidler 10 607 669 739 424 955 154 -607 669 739 -424 955 154 Andre memoriakonti Motkonto for memoriakontiene 1) AK = Arbeidskapital 13 -67- Økonomisk oversikt – driftsregnskapet Regnskap 2014 Revidert budsjett 2014 Regnskap 2013 Driftsinntekter Brukerbetalinger Andre salgs- og leieinntekter Overføringer med krav til motytelse Rammetilskudd Andre statlige overføringer Andre overføringer Skatt på inntekt og formue Eiendomsskatt Andre direkte og indirekte skatter Sum driftsinntekter 118 072 230 309 490 848 365 565 947 1 510 020 676 70 423 654 4 311 741 1 024 044 056 161 233 984 8 324 049 3 571 487 184 117 400 244 300 273 899 147 648 350 1 496 804 000 62 878 000 403 500 1 062 000 000 161 500 000 3 348 907 993 112 376 740 297 667 443 428 127 559 1 426 201 369 60 884 207 5 304 612 1 020 155 578 144 527 376 8 344 148 3 503 589 032 Driftsutgifter Lønnsutgifter Sosiale utgifter Kjøp av varer og tj som inngår i tj.produksjon Kjøp av tjenester som erstatter tj.produksjon Overføringer Avskrivninger Fordelte utgifter Sum driftsutgifter 1 815 095 623 501 288 626 440 419 727 443 860 315 267 521 775 164 641 743 -52 807 024 3 580 020 786 1 720 992 607 508 718 390 405 941 878 431 396 325 199 905 743 0 -53 318 100 3 213 636 843 1 757 323 366 458 129 550 431 469 101 367 131 543 289 986 357 152 949 206 -47 521 430 3 409 467 692 Brutto driftsresultat -8 533 601 135 271 150 94 121 340 Finansinntekter Renteinntekter og utbytte Gevinst på finansielle instrumenter (omløpsmidler) Mottatte avdrag på utlån Sum eksterne finansinntekter 61 035 202 19 427 471 1 005 431 81 468 103 76 600 000 0 1 000 000 77 600 000 55 142 587 15 281 821 970 753 71 395 161 143 476 085 1 499 100 145 695 856 1 161 709 291 832 750 -210 364 646 164 641 743 145 000 000 0 145 800 000 900 000 291 700 000 -214 100 000 0 133 179 042 0 141 900 307 759 631 275 838 980 -204 443 820 152 949 206 Netto driftsresultat -54 256 505 -78 828 850 42 626 726 Interne finanstransaksjoner Bruk av tidligere års regnsk.m. mindreforbruk Bruk av disposisjonsfond Bruk av bundne fond Sum bruk av avsetninger 55 175 680 52 216 189 36 366 326 143 758 194 55 175 680 64 248 000 15 659 850 135 083 530 39 153 030 65 072 352 25 434 063 129 659 446 810 000 55 175 680 33 000 134 88 985 814 810 000 55 305 680 139 000 56 254 680 55 008 023 32 742 728 29 359 742 117 110 493 515 876 0 55 175 680 Finansutgifter Renteutgifter og låneomkostninger Tap på finansielle instrumenter (omløpsmidler) Avdrag på lån Utlån Sum eksterne finansutgifter Resultat eksterne finanstransaksjoner Motpost avskrivninger Overført til investeringsregnskapet Avsatt til disposisjonsfond Avsatt til bundne fond Sum avsetninger Regnskapsmessig mer/mindreforbruk 14 -68- Økonomisk oversikt – investeringsregnskapet Regnskap 2014 Inntekter Salg av driftsmidler og fast eiendom Andre salgsinntekter Overføringer med krav til motytelse Kompensasjon for merverdiavgift Statlige overføringer Andre overføringer Renteinntekter og utbytte Sum inntekter 10 928 198 2 050 850 20 389 668 80 633 412 68 448 000 5 000 000 Revidert budsjett 2014 Regnskap 2013 187 450 128 36 000 000 0 0 70 000 000 26 600 000 0 0 132 600 000 1 738 570 0 110 000 000 163 795 735 Utgifter Lønnsutgifter Sosiale utgifter Kjøp av varer og tj som inngår i tj.produksjon Kjøp av tjenester som erstatter tj.produksjon Overføringer Renteutgifter og omkostninger Fordelte utgifter Sum utgifter 3 221 947 1 036 186 544 954 594 0 82 348 886 4 303 037 0 635 864 649 2 370 000 0 997 620 802 0 23 125 837 0 0 1 023 116 639 2 884 181 750 133 549 041 749 17 675 73 543 403 2 826 955 0 629 064 094 Finanstransaksjoner Avdrag på lån Utlån Kjøp av aksjer og andeler Dekning av tidligere års udekket Avsatt til ubundne investeringsfond Avsatt til bundne investeringsfond Sum finansieringstransaksjoner 126 009 942 123 581 847 8 780 035 0 0 6 979 324 265 351 148 238 295 247 130 000 000 8 200 000 0 2 200 000 378 695 247 401 226 981 99 963 408 40 513 450 0 57 448 053 3 030 199 602 182 091 Finansieringsbehov 713 765 669 1 269 211 886 1 067 450 449 Dekket slik: Bruk av lån Salg av aksjer og andeler Mottatte avdrag på utlån Overført fra driftsbudsjettet Bruk av disposisjonsfond Bruk av bundne driftsfond Bruk av ubundne investeringsfond Bruk av bundne investeringsfond Sum finansiering 639 755 415 0 50 171 182 810 000 475 438 0 22 553 633 0 713 765 669 1 219 001 886 400 000 40 000 000 810 000 0 0 9 000 000 1 269 211 886 910 410 913 0 45 629 976 55 008 023 4 267 039 509 939 51 624 559 0 1 067 450 449 0 0 0 Udekket/udisponert 31 840 923 0 20 216 242 15 -69- Note 1 – Endring i arbeidskapital 2014 Note 2013 2012 Anskaffelse av midler 4 530 332 013 4 694 820 817 4 000 691 654 Anvendelse av midler 4 601 448 265 4 703 125 399 3 995 678 403 Anskaffelse minus anvendelse -71 116 252 8 304 582 5 013 251 Endring ubrukte lånemidler 182 714 585 -203 631 913 184 593 974 111 598 333 -211 936 495 189 607 225 Endring kortsiktige fordringer -3 198 959 -3 564 022 -6 640 807 Endring premieavvik 74 962 636 8 740 434 82 570 638 Endring i arbeidskapital Endring aksjer og andeler 13 416 789 247 1 301 022 -1 802 470 Endring ihendehaverobligasjoner og sertifikater 13 -509 913 508 193 980 799 158 398 620 132 927 908 -385 821 013 67 381 073 111 567 325 -185 362 780 299 907 054 31 008 -26 573 715 -110 299 829 111 598 333 -211 936 495 189 607 225 0 0 0 Endring betalingsmidler Sum endring omløpsmidler Sum endring kortsiktig gjeld Endring arbeidskapital Differanse endring i arbeidskapital 16 -70- Note 2 – Pensjonsforpliktelser Sarpsborg kommune har kollektiv pensjonsordning i Kommunal Landspensjonskasse (KLP) som sikrer ytelsesbasert pensjon for de ansatte. For lærere i grunnskolen har kommunen tilsvarende ordning i Statens pensjonskasse (SPK). Pensjonsordningen omfatter alders-, uføre-, ektefelle-, barnepensjon samt AFP/tidligpensjon og sikrer alders- og uførepensjon med samlet pensjonsnivå på 66 % sammen med folketrygden. Pensjonene samordnes med utbetalinger fra folketrygden. KLP PENSJONSKOSTNAD SPK 2013 2014 149 499 034 165 239 382 41 177 562 41 929 705 + Rentekostnad av påløpt pensjonsforpliktelse 133 633 527 144 791 348 25 198 283 25 339 485 = Brutto pensjonskostnad 283 132 561 310 030 730 66 375 845 67 269 190 - Forventet avkastning på pensjonsmidlene 126 605 205 130 563 995 19 710 473 20 329 453 = Netto pensjonskostnad (ekskl. adm.) 156 527 356 179 466 735 46 665 372 46 939 737 Nåverdi av årets pensjonsopptjening + Sum amortisert premieavvik 2013 2014 19 955 182 22 716 732 -1 065 452 -1 622 566 9 858 581 12 039 063 1 099 627 1 107 548 186 341 119 214 222 530 46 699 547 46 424 719 + Avregning for tidligere år + Administrasjonskostnad = Samlet pensjonskostnad (inkl. adm.) Årets netto pensjonskostnad er nåverdien av årets pensjonsopptjening tillagt rentekostnader av påløpte pensjonsforpliktelser, fratrukket forventet avkastning på pensjonsmidlene. Netto pensjonskostnad tillagt administrasjonskostnad og sum amortisert premieavvik utgjør samlet pensjonskostnad. Premieavvik Sarpsborg kommune har valgt 7 års amortiseringstid (10 års amortiseringstid i 2013) KLP PREMIEAVVIK Innbet. Premie/tilskudd (ekskl. adm.) - Netto pensjonskostnad = Årets premieavvik SPK 2013 2014 2013 2014 184 142 866 267 882 534 41 094 232 43 985 800 156 527 356 179 466 735 46 665 372 46 939 737 27 615 510 88 415 799 -5 571 140 -2 953 937 17 -71- Sats for arbeidsgiveravgift (14,1 %) AGA av premieavviket AGA av innbet. premie/tilskudd (inkl. adm) 3 893 787 12 466 628 -785 531 -416 505 26 807 120 38 679 566 5 830 347 6 230 999 (arbeidsgivers andel) Hvis innbetalt premie/tilskudd overstiger netto pensjonskostnad, skal premieavviket inntektsføres og balanseføres mot kortsiktig fordring. Virkningen i regnskapet blir dermed at det utgiftsføres et lavere beløp enn den faktiske innbetalte premie/tilskudd, nemlig pensjonskostnaden. Hvis innbetalt premie/tilskudd er lavere enn netto pensjonskostnad, skal premieavviket utgiftsføres og balanseføres mot kortsiktig gjeld. Virkningen i regnskapet blir dermed at det utgiftsføres et høyere beløp enn den faktiske innbetalte premie/tilskudd. AKKUMULERT OG AMORTISERT PREMIEAVVIK Akkumulert premieavvik 31.12.13 KLP SPK 2014 2014 200 998 368 -16 011 846 + Årets premieavvik 88 415 799 -2 953 937 - Sum amortisert premieavvik 22 716 732 -1 622 566 266 697 435 -17 343 217 3 203 059 -228 782 = Akkumulert premieavvik 31.12.14 AGA av amortisert premieavvik Balanseførte størrelser KLP SPK Estimat 31.12.2013 Estimat 31.12.2014 Estimat 31.12.2013 Estimat 31.12.2014 3 418 648 871 3 707 135 674 696 332 928 700 756 310 2 694 957 876 3 014 893 736 493 371 908 509 666 097 = Netto forpliktelse (før AGA) 723 690 995 692 241 938 202 961 020 191 090 213 AGA av (balanseført) netto forpliktelse 102 040 430 97 606 113 28 617 504 26 943 720 BALANSEFØRT PENSJONSFORPLIKTELSE Brutto påløpt pensjonsforpliktelse - Pensjonsmidler 18 -72- SPESIFIKASJON AV BRUTTO PENSJONSFORPLIKTELSE UB – ESTIMAT Brutto pensjonsforpliktelse IB 1.1 samt fisjon/fusjon KLP SPK 2014 2014 3 418 648 871 + Estimatavvik forpliktelse IB 1.1 696 332 928 93 334 825 + Overførte/mottatte avvik 0 = Faktisk forpliktelse IB 1.1 3 511 983 696 + Årets opptjening 165 239 382 41 929 705 + Rentekostnad 144 791 348 25 339 485 - Utbetalinger 114 878 752 - Estimatavvik 62 845 808 = Brutto pensjonsforpliktelse UB 31.12. - Estimat 3 707 135 674 SPESIFIKASJON AV BRUTTO PENSJONSMIDLER UB – ESTIMAT Brutto pensjonsmidler IB 1.1 – samt fisjon/fusjon 2014 2014 2 694 957 876 + Estimatavvik midler IB 1.1 36 368 083 + Overførte/mottatte avvik 0 = Faktisk pensjonsmidler IB 1.1 700 756 310 493 371 908 2 731 325 959 + Innbetalt premie/tilskudd (inkl. adm.) - Administrasjonskostnad 279 921 597 45 093 348 12 039 063 1 107 548 - Utbetalinger 114 878 752 + Forventet avkastning 130 563 995 - Estimatavik 20 329 453 48 021 064 = Brutto pensjonsmidler UB 31.12. – Estimat 3 014 893 736 509 666 097 19 -73- Forutsetninger Forutsetninger som ligger til grunn for beregningen i KLP: ØKONOMISKE FORUTSETNINGER 2013 2014 Årlig avkastning (i %) 5,00 4,65 Diskonteringsrente (risikofri rente i %) 4,00 4,00 Årlig lønnsvekst (i %) 2,87 2,97 Årlig vekst i folketrygdens grunnbeløp (i %) 2,87 2,97 Årlig vekst i pensjonsreguleringen (i %) 2,87 2,97 Forholdstallet fra KMD* 1,10 1,00 * Kommunal- og moderniseringsdepartementet Andel som tar ut AFP Uttak fra 62 år Sykepleiere 33 % Fellesordningen * 33 % Fellesordningen ** 45 % * 65 års aldersgrense ** 70 års aldersgrense Frivillig avgang for Sykepleier- og Tillitsvalgtordning (i %) Alder (i år) < 20 20-23 24-25 26-30 31-45 46-50 > 50 Turn-over 20 8 6 6 4 1 0 Fradrag * - - - 0,4 0,2 0,1 - * Fradragene gjøres for hvert av årene i aldersgruppen Frivillig avgang for Fellesordning (i %) Alder (i år) < 20 20-23 24-29 30-39 40-50 51-55 > 55 Turn-over 20 15 10 7,5 5 2 0 20 -74- Antall personer i ordningen (per 1.1) 2013 2014 Aktive 3 234 4 031 Oppsatte 2 841 2 675 Pensjonister 2 001 2 103 Forutsetninger som er anvendt i beregningen for SPK: Økonomiske forutsetninger (i %) 2013 2014 Diskonteringsrente 4,00 4,00 Forventet Lønnsvekst 2,87 2,97 Forventet G-regulering 2,87 2,97 Forventet avkastning 4,35 4,35 Demografiske parametere: Frivillig avgang (turn-over): 3 % årlig inntil fylte 50 år, 0 % utover dette. Framtidig uttak av AFP (ved fylte 62 år):50 % Dødelighet: K2005 Uførhet: K1963 (200%) 21 -75- Note 3 - Kommunens garantiforpliktelser Borg Havn IKS Borg Havn IKS Borg Havn IKS Borg Havn IKS Borg Havn IKS Borg Havn IKS Borg Havn IKS Borg Havn IKS Borg Havn IKS Borg Havn IKS Borg Havn IKS Borg Havn IKS Borg Havn IKS Borg Havn IKS Bergsvingen barnehage Tuneskipet barnehage Nygårdshaugen barnehage Tyrihans barnehage Tune adm.bygg Eplehagen bofellesskap/SOBBL Snarveien barnehage Inspiria Science Center AS Inspiria Science Center AS 2014 19 656 250 5 999 920 38 500 000 5 250 000 4 562 500 884 996 3 825 000 1 771 031 4 875 000 4 232 813 4 250 000 4 500 000 5 563 125 4 275 000 1 275 000 1 231 250 1 267 200 1 766 711 275 500 17 412 909 9 117 093 19 000 000 19 636 500 179 127 798 Kommunalbanken Kommunalbanken Kommunalbanken DNB DNB DNB DNB DNB DNB DNB KLP KLP KLP KLP Husbanken Husbanken Husbanken Husbanken KLP Kommunalbanken Husbanken Kommunalbanken Kommunalbanken 2013 Opphørsår 20 718 750 2033 6 333 260 2032 2034 5 625 000 2028 4 812 500 2027 983 330 2018 4 165 000 2026 2 556 817 2017 5 250 000 2027 4 501 563 2020 4 750 000 2023 5 000 000 2023 6 046 875 2026 4 631 250 2026 1 500 000 2049 1 456 250 2049 1 478 400 2048 1 922 096 2051 594 500 2015 18 470 637 2027 9 473 394 2035 19 000 000 2037 19 636 500 2037 148 906 122 ***Kommunen har forpliktet seg gjennom bystyresak 85/13 å stille lånegaranti på kr. 575 mill. kroner for prosjekter i Bypakka Nedre Glomma. Søknad om godkjennelse av lånegaranti er sendt Fylkesmannen. Bypakke Nedre Glomma er vedtatt i 2014 og beregnet låneopptak er i år 2020. Note 4 – Fordringer og gjeld til kommunale foretak m.m. Navn Borg næring og eiendom AS Greåkerveien 85 AS Frivilligsentralen Sum Fordringer Gjeld Kortsiktig Langsiktig 712 500 712 500 0 50 000 50 000 -134 291 628 209 0 0 0 762 500 -134 291 -134 291 22 -76- Note 5 – Aksjer og andeler Navn 31.12.2014 31.12.2013 Egenkapitalinnskudd KLP 60 746 236 52 966 201 100 000 100 000 Sarpsborg Asvo AS Fjellveien 20 leilighet A. Bjerkholdt 4 000 4 000 Greåkersalen 6 leiligheter Selvaag 73 878 73 878 Innskudd Selvaag 6 leiligheter 21 693 21 693 1 711 000 1 711 000 250 250 Lindesnesgate 43 3 a 500.- 1 500 1 500 O.Haraldsonsgt. 42 b 1 a 4000,- 4 000 4 000 Sandesundsveien 39 1 a 3200.- 3 200 3 200 Hurdalsenteret 1 a 5000.- 5 000 5 000 25 000 25 000 Kulåssentret Blå kors 16 leiligheter Sandesundsveien 39 1 a 250.- Peer Gyntveien 34 leilighet nr. 19 Herreperveien 6 leiligheter 10 943 10 943 St. Halvards Plass 8 leiligheter 360 000 360 000 Fritjofsgate borettslag 8 leiligheter 600 000 600 000 Jutulveien 1970 36 000 36 000 Sarpsborg sanitetsforening 80 000 80 000 420 000 420 000 Fritjofsgate trygdeboliger Halsgate borettslag 8 andeler 800 800 Biblioteksentralen AL 12 300 12 300 Leierett yrkesskolens hybelhus 25 000 25 000 Fasanveien borettslag leil. 29/40 17 964 17 964 10 000 000 10 000 000 Østfold Energi AS Ørebekk SA 3 a kr 135000 Greåkerveien 85 AS Borg næring og Eiendom AS 405 000 405 000 4 588 799 4 588 799 1 945 250 1 945 250 33 700 000 33 700 000 Inspiria Eiendom as 10600 a 5.- 53 000 53 000 Høisand Bad AS 90 785 0 1 300 000 300 000 Rekom AS 58 à 500,- 2) 29 000 29 000 Glomma veiprosjekt 12 a 5000.- 60 000 60 000 285 000 285 000 1 097 040 1 097 040 100 000 100 000 Tune Administrasjonsbygg AS Skjebergkilens Marina AS 1) Sarpsborg Turist AS Alarmsentralen Brann Øst AS Østfoldforskning AS Nygårdshaugen barnehage 5 a 3000.- 15 000 15 000 1 333 944 1 333 944 Andeler i SOBBL 50 000 50 000 Solheimåsen vannverk 26 000 26 000 Borg Næringsutvikling AS Ingedal vannverk 3 a 1500.Skjeberg vannverk 5 a 5000.1) 4 500 4 500 50 000 50 000 Sarpsborg kommune kjøpte i 2014 Rakkestad og Eidsberg kommune sine aksjeposter i Skjebergkilens Marina AS. Kjøpet bestod av 25 aksjer til kr. 40 000,- pr. aksje. 2) Bystyret vedtok i møtet den 11.12.2014 å selge sine aksjer i Rekom AS. Salget var ikke gjennomført pr. 31.12.14. I samsvar med § 8 i forskrift om årsregnskap for kommuner verdsettes anleggsmidler til opprinnelig anskaffelseskost. Det foretas nedskriving til virkelig verdi ved eventuelle vedifall som ikke forventes å være forbigående. 23 -77- Note 6.1 Avsetninger og bruk av avsetninger Tekst Avsetninger Bruk av avsetninger Netto avsetning 2014 2013 2012 95 155 138 122 580 721 116 073 912 -111 611 587 -16 456 449 -146 907 952 -24 327 231 -80 120 165 35 953 747 Note 6.2 Avsetning til og bruk av fond Regnskap 2014 Regulert budsjett 2014 Opprinnelig budsjett 2014 Disposisjonsfond Disposisjonsfond pr. 01.01.14 153 180 184 Avsatt til disposisjonsfond i skjema 1A driftsregnskap 55 175 680 55 175 680 7 600 000 Avsatt til disposisjonsfond i skjema 1B driftsregnskap 0 130 000 130 000 -475 438 0 0 Bruk av disposisjonsfond i skjema 1A driftsregnskap -38 400 000 -37 900 000 -1 100 000 Bruk av disposisjonsfond i skjema 1B driftsregnskap -13 816 189 -26 348 000 -9 548 000 Disposisjonsfond pr. 31.12.14 155 664 236 Ubundne investeringsfond pr. 01.01.14 Avsatt til ubundne investeringsfond i investeringsregnskap 102 874 491 0 2 200 000 0 Bruk av ubundne investeringsfond i investeringsregnskap Ubundne investeringsfond pr. 31.12.14 -22 553 633 80 320 858 -9 000 000 -7 900 000 Bruk av disposisjonsfond i investeringsregnskap Bundne investeringfond 01.01.14 4 563 713 Avsatt til bundne investeringsfond i investeringsregnskap 6 979 324 Bruk av bundne investeringsfond i investeringsregnskap Bundne investeringsfond pr. 31.12.14 0 11 543 037 Bundne driftsfond pr. 01.01.14 79 850 455 Avsatt til bundne driftsfond i skjema 1A driftsregnskap 101 981 Avsatt til bundne driftsfond i skjema 1B driftsregnskap 32 898 153 Bruk av bundne driftsfond i investeringsregnskap 0 Bruk av bundne driftsfond i skjema 1A driftsregnskap 0 Bruk av bundne driftsfond i skjema 1B driftsregnskap Bundne driftsfond pr. 31.12.14 -36 366 326 76 484 263 Samlet avsetning for alle fondstyper Samlet bruk av avsetning for alle fondstyper 95 155 138 -111 611 587 Netto avsetning -16 456 449 24 -78- Bundne fond Regnskap 2014 18 540 854 -9 064 395 9 476 459 Selvkostfond pr. 01.01.14 Netto avsetning selvkostfond Selvkostfond pr. 31.12.14 Gavefond pr. 01.01.14 Netto avsetning gavefond Gavefond pr. 31.12.14 4 522 710 -104 979 4 417 732 Jubileumsgave Sparebankstiftelsen pr. 01.01.14 Netto avsetning Jubileumsgave Sparebankstiftelsen pr. 31.12.14 0 5 000 000 5 000 000 Avsetninger og bruk av avsetninger i skjema 1B Regnskap 2014 Kommuneområde SØK: Disposisjonsfond pr. 01.01.14 Avsatt til disposisjonsfond i skjema 1B Bruk av disposisjonsfond i skjema 1B Overført fra drift til investering i skjema 1B Disposisjonsfond pr. 31.12.14 59 948 446 0 -4 386 830 0 55 400 723 Kommuneområde Helse og sosial: Disposisjonsfond pr. 01.01.14 Avsatt til disposisjonsfond i skjema 1B Bruk av disposisjonsfond i skjema 1B Overført fra drift til investering i skjema 1B Disposisjonsfond pr. 31.12.14 44 248 161 0 -4 417 411 0 37 713 915 Kommuneområde HR: Disposisjonsfond pr. 01.01.14 Avsatt til disposisjonsfond i skjema 1B Bruk av disposisjonsfond i skjema 1B Overført fra drift til investering i skjema 1B Disposisjonsfond pr. 31.12.14 6 267 571 0 -644 740 0 5 685 188 Kommuneområde oppvekst: Disposisjonsfond pr. 01.01.14 Avsatt til disposisjonsfond i skjema 1B Bruk av disposisjonsfond i skjema 1B Overført fra drift til investering i skjema 1B Disposisjonsfond pr. 31.12.14 36 078 119 0 -4 094 491 0 25 781 156 25 -79- Kommuneområde teknisk: Disposisjonsfond pr. 01.01.14 Avsatt til disposisjonsfond i skjema 1B Bruk av disposisjonsfond i skjema 1B Overført fra drift til investering i skjema 1B Disposisjonsfond pr. 31.12.14 2 843 814 0 -272 717 0 3 250 240 26 -80- Note 7 – Kapitalkonto Balanse 01.01.2014 124 420 881 610 873 313 Salg av fast eiendom 4 839 910 Aktivering av fast eiendom og anlegg Salg av maskiner/transportmidler 3 451 157 Aktivering av maskiner og transportmidler Avskrivinger bygg og anlegg Avskrivning av utstyr, maskiner 122 815 929 41 825 814 Nedskriving av aksjer og andeler 18 741 038 Kjøp av aksjer og andeler 8 870 820 Sosiale utlån 1 203 478 KLP fellesordning og sykepleiere 336 230 049 Utlån formidlingslån 123 581 847 Avdrag eksterne lån 271 705 798 Nedskriving av bygg og anlegg Salg av aksjer og andeler Avdrag sosiale lån 1 047 200 Tap sosiale utlån 1 040 289 Avdrag formidlingslån 50 171 182 Tap på formidlingslån Bruk av midler formidlingslån 123 581 847 Bruk av eksterne lån 516 173 568 KLP fellesordning og sykepleiere 286 802 084 Balanse 31.12.2014 Sum 343 878 243 1 495 627 224 Sum 1 495 627 224 Sarpsborg, 14.02.2015 Unni Skaar Rådmann Rune Antonsen Økonomisjef 27 -81- ØVRIGE NOTER I HENHOLD TIL GOD KOMMUNAL REGNSKAPSSKIKK (KRS 6) ”Øvrige noter” omfatter noter som ikke er obligatoriske i henhold til lov og forskrift, men som fremgår av Kommunal regnskapsstandard nr. 6: Foreløpig standard (F) – Noter og årsberetning. Notene gir utfyllende informasjon til regnskapet. Note 8 (KRS) – Regnskapsprinsipper og vurderingsregler Regnskapet er utarbeidet i henhold til Kommunelovens § 48 2. ledd, Forskrift om årsregnskap for kommuner og fylkeskommuner og god kommunal regnskapsskikk slik dette fremgår av lov, forskrift og kommunale regnskapsstandarder (KRS). Regnskapsprinsipper Årsregnskapet omfatter alle økonomiske midler som disponeres for året, og anvendelsen av midlene. Alle kjente utgifter, utbetalinger, inntekter og innbetalinger i året er tatt med i årsregnskapet for vedkommende år, enten de er betalt eller ikke når årsregnskapet avsluttes. Tilgang og bruk av midler i løpet av året som vedrører kommunens virksomhet fremgår av driftsregnskapet eller investeringsregnskapet. Regnskapsføring av tilgang og bruk av midler bare i balanseregnskapet gjøres ikke. Alle utgifter, utbetalinger, inntekter og innbetalinger er regnskapsført brutto. Dette gjelder også for interne finansieringstransaksjoner. For lån er kun den delen av lånet som faktisk er brukt i løpet av året ført i investeringsregnskapet. Den delen av lånet som ikke er brukt, er registrert som memoriapost. I den grad enkelte utgifter og inntekter ikke kan fastsettes eksakt ved tidspunktet for regnskapsavleggelsen, registreres et anslått beløp i årsregnskapet. Justering i henhold til eksakt beløp foretas i det påfølgende regnskapsår. Virkningen av endringer i regnskapsprinsipper i 2008 og senere som påvirker arbeidskapitalen er ført direkte mot konto for prinsippendringer. Klassifisering av anleggsmidler og omløpsmidler I balanseregnskapet er anleggsmidler eiendeler bestemt til varig eie eller bruk for kommunen. Alle andre eiendeler er omløpsmidler. Anleggsmidler består av varige driftsmidler, finansielle anleggsmidler og immaterielle eiendeler. Kontanter, bankinnskudd, markedsbaserte verdipapirer og fordringer knyttet til kommunens vare og tjenesteproduksjon er omløpsmidler. Normalt vil fordringene forfalle innen ett år. Markedsbaserte verdipapirer som inngår i en handelsportefølje med sikte på videresalg og omsettes på børs eller i et regulert marked, samt har god likviditet og eierspredning, klassifiseres alltid som omløpsmidler. Unntak gjelder for obligasjoner som bystyret på forhånd har bestemt skal holdes til forfall. Investering i aksjer, andeler, obligasjoner og utlån med løpetid utover ett år som ikke er finansielt motivert er klassifisert som anleggsmidler. 28 -82- KRS (F) nr 4 inneholder regler for avgrensningen mellom driftsregnskapet og investeringsregnskapet. Standarden har særlig betydning for skillet mellom vedlikehold og påkostning i forhold til anleggsmidler. Hovedregelen er at utgifter som representerer en standardheving av anleggsmiddelet utover standarden ved tidspunktet for anskaffelsen utgiftsføres i investeringsregnskapet og aktiveres på anleggsmiddelet i balansen. Utgifter som påløper for å opprettholde anleggsmiddelets kvalitetsnivå anses som vedlikehold og utgiftsføres i driftsregnskapet. Klassifisering av gjeld Langsiktig gjeld er knyttet til formålene i Kommunelovens § 50 med unntak av likviditetstrekkrettighet/likviditetslån, jf. Kommunelovens § 50 nr 5. All annen gjeld er kortsiktig gjeld. Neste års avdrag på utlån inngår i anleggsmidler og neste års avdrag på lån inngår i langsiktig gjeld. Vurderingsregler Omløpsmidler er vurdert til laveste av anskaffelseskost og virkelig verdi. Markedsbaserte finansielle omløpsmidler er vurdert til virkelig verdi. Utestående fordringer er vurdert til pålydende med fradrag for forventet tap. Anleggsmidler er vurdert til anskaffelseskost. Investering i anleggsmidler aktiveres fortløpende i balansen det året investeringen er foretatt. Avskrivningene starter året etter at anleggsmiddelet er anskaffet eller tatt i bruk av virksomheten. Anleggsmidler som har begrenset økonomisk levetid, er avskrevet med like store årlige beløp over levetiden til anleggsmiddelet. Avskrivningsperiodene er i tråd med § 8 i forskrift om årsregnskap og årsberetning og varierer fra 5 til 50 år avhengig av beregnet levetid for anleggsmiddelet. Kommuner og fylkeskommuner kan legge til grunn en kortere avskrivningsperiode for det enkelte anleggsmiddel, dersom det er åpenbart at den økonomiske levetiden til anleggsmiddelet er kortere enn de fastsatte avskrivningsperiodene. Anleggsmidler som er solgt er nedskrevet til 0 i salgsåret. Anleggsmidler som har hatt verdifall som forventes ikke å være forbigående er nedskrevet til virkelig verdi i balansen. Nedskrivningen er reversert i den utstrekning grunnlaget for nedskrivningen ikke lenger er til stede. Avgrensning mellom drift og investering er gjort i henhold til KRS 4. Som investering regnes: a) Anskaffelse av eiendeler som er bestemt til varig eie eller bruk (> 3 år), og som er av vesentlig verdi (> kr 100 000). b) Påkostning på eksisterende varige driftsmidler, som er av varig og vesentlig verdi. I tilfeller der kommuner har utgifter til utbedring av bygg og anlegg i forbindelse med offentlige brannpålegg og HMS-forskrifter er alle bygg/anlegg ansett som en vurderingsenhet. Arbeid på/utgifter til bygg/anlegg som er fullt avskrevet er ført som investering. Opptakskost utgjør gjeldspostens pålydende i norske kroner på det tidspunkt som gjelden oppstår. Låneomkostninger (gebyrer, provisjoner mv.), samt over- og underkurs er finansutgifter og inntekter. Over- og underkurs periodiseres over lånets løpetid som kortsiktig fordring/gjeld etter samme prinsipp som gjelder for obligasjoner som holdes til forfall. 29 -83- Selvkostberegninger Innenfor betalte tjenester hvor selvkost er satt som den rettslige rammen for hva kommunen kan kreve av brukerbetalinger, beregner kommunen selvkost etter retningslinjer gitt av Kommunal- og moderniseringsdepartementet februar 2014, rundskriv H-3-14. Jfr. note 17. For de tjenestene kommunen selv har valgt å kreve brukerbetalinger etter selvkostprinsippet følges samme retningslinjer. Merverdiavgiftsplikt og merverdiavgiftskompensasjon Kommunen følger reglene i Lov om merverdiavgift for de tjenesteområdene som er omfattet av loven. For kommunens øvrige virksomhet kreves merverdiavgiftskompensasjon i henhold til Lov om kompensasjon av merverdiavgift for kommuner, fylkeskommuner m.m. All merverdiavgift knyttet til anskaffelser over driftsbudsjettet inntektsføres på det budsjettansvar hvor anskaffelsen er utgiftsført. All merverdiavgiftskompensasjon knyttet til investeringer er ført til inntekt i investeringsregnskapet på funksjon 850. 30 -84- Note 9 (KRS) – Politisk og administrativ organisering m.m. 31 -85- Kommunen har eierskap i følgende aksjeselskap, interkommunale selskap, kommunale foretak m.m. som i varierende grad utfører tjenester for kommunen og/eller hvor eierskapet er historisk eller strategisk betinget: Kommunale foretak: Sarpsborg Frivillighetssentral KF Interkommunale selskaper: Borg Havn IKS Driftsassistansen i Østfold IKS Østfold Interkommunale Arkivselskap IKS Østfold Kommunerevisjon IKS Aksjeselskaper: Alarmsentral Brann Øst AS AS Høisand Bad Borg Næring og eiendom AS Borg Næringsutvikling AS Greåkerveien 85 AS Inspiria eiendom AS Rekom AS Sarpsborg ASVO AS Sarpsborg Turist AS Skjebergkilens Marina AS Østfold Energi AS Østfoldforskning AS Tune administrasjonsbygg AS Annet: KLP (gjensidig selskap) 32 -86- Note 10 (KRS) – Vesentlige poster Ressurskrevende tjenester Det statlige tilskuddet til ressurskrevende tjenester for 2014 er estimert til 60 mill. kr. Beløpet er ført til inntekt i driftsregnskapet på ansvar 820. Det endelige kravet overfor staten foreligger først etter at regnskapet for 2014 er avsluttet. Avviket mellom estimat og faktisk utbetaling vil bli inntekts-/utgiftsført i 2015. Et negativt avvik på 5,0 mill. kr mellom estimat og faktisk utbetaling for 2013 er utgiftsført i 2014. Estimat for lederlønnsoppgjøret 2014 Lønnsforhandlingene for 2014 som gjelder rådmann, kommunesjefer og enhetsledere gjennomføres i februar 2015 og kommer til utbetaling samme år. Det er avsatt 1,35 mill. kr til forhandlingene med utgiftsføring i 2014. Beregning av pensjon i tilskuddet til ikke-kommunale barnehager Bystyret vedtok ved behandlingen av 2. tertialrapport 2014 å øke budsjettrammen for tilskudd til ikke-kommunale barnehager med 21 mill. kr. Økningen skyldtes i hovedsak etterbetaling på grunnlag av endret pensjonsberegning i tilskuddsberegningen for 2012, 2013 og prognose for 2014. Endringen skyldes Utdanningsdirektoratets omgjøring av Fylkesmannens godkjenning av Sarpsborg kommunes beregning av pensjon i tilskuddet til ikke-kommunale barnehager for 2012. Kunnskapsdepartementet har senere avvist en klage fra Kommunenes Sentralforbund (KS) på Utdanningsdirektoratets vedtak. Sarpsborg kommune vurderer sammen med KS mulighetene for en rettslig prøving av saken over for staten. Tilskuddet til ikke-kommunale barnehager for 2012, 2013 og 2014 er utbetalt med forbehold om at vedtaket kan bli endret. Økt tilskudd til ikke-kommunale barnehager i 2014 i forhold til kommunens beregningsmåte utgjør ca. 6,0 mill. kr. For årene 2012 og 2013 utgjør merutgiften henholdsvis 9,3 og 0,9 mill. kr. Ubrukte lånemidler Ubrukte lånemidler vil bli nedjustert med 177,4 mill kr i 2015 som følge av at tilskudd til investeringer, inntekter på salg av anleggsmidler og momskompensasjon skal gå til ekstraordinær avdrag på lån. Dette gjennomføres i 2015. 33 -87- Note 11 (KRS) – Spesifikasjon av vesentlige transaksjoner Manglende finansiering i investeringsregnskapet Prosjekter med merforbruk og prosjekter med manglende bevilgning/finansiering i investeringsregnskapet er finansiert ved bruk av ubrukte lånemidler tilhørende andre prosjekter. Erstatning i eldre barnevernssaker Bystyret vedtok i 2009 at Sarpsborg kommune skulle slutte seg til en felles kommunal oppreisningsordning i Østfold for personer som har vært utsatt for overgrep eller omsorgssvikt under barnevernets omsorg før 01.01.93. Østfoldkommunene har sluttet seg til felles prinsipper og et felles sekretariat for ordningen i fylkeskommunen. Søknadsfristen for ordningen utløp 01.02.12. Det er ved utløpet av 2014 utbetalt til sammen 46,5 mill. kr fordelt med 8,8 mill. kr i 2010, 16,9 mill. kr i 2011, 10,3 mill. kr i 2012, 8,9 mill. kr i 2013 og 1,5 mill. kr i 2014. Alle gjenværende saker ble ferdigbehandlet i 2014. Engangstilskudd til Inspiria science center AS Det er tidligere vedtatt å finansiere nedgraving av høyspentkabel ved Inspiria gjennom overføring av 40,5 mill. kr fra Sarpsborg kommune til Inspiria, jf. bystyresak 47/13. I forbindelse med dette er det overført kr 38 654 750 til Inspiria. Prosjektet er avsluttet med en totalkostnad på kr 34 635 427. Kr 4 019 427, som er differansen mellom overført beløp og totalkostnaden for prosjektet, skulle i utgangspunktet tilbakeføres til kommunen. Bystyret besluttet i sak 92/14 å bevilge restbeløpet som ekstra kapitaltilførsel/tilskudd til Inspiria. Selskapet dekker selv kostnader knyttet til ettårsbefaring på nedgravingen anslått til kr 30 000 innenfor tilskuddet. 34 -88- Note 12 (KRS) – Anleggsmidler EDB-utstyr, kontormaskiner Anskaffelseskost 01.01 Årets tilgang Årets avgang Anskaffelseskost 31.12 Akk.avskrivninger 31.12 Netto akk. og rev.nedskrivninger Nedskr. 31.12 Bokført verdi pr. 31.12 Årets avskrivninger Årets nedskrivninger Årets reverserte nedskrivninger Økonomisk levetid Avskrivningsplan Anleggs-maskiner Brannbiler, tekniske mv. anlegg Boliger, skoler, veier Adm.bygg, sykehjem mv. Ikke avskrivbare anleggsmidler 269 138 588 16 834 430 262 236 285 710 782 183 027 465 21 609 679 0 204 637 144 149 218 976 278 361 753 39 646 061 3 451 157 314 556 657 151 761 086 504 418 389 39 330 377 0 543 748 766 173 709 158 2 669 296 835 317 267 286 4 577 674 2 981 986 447 837 231 578 1 130 372 567 194 926 518 0 1 325 299 085 231 970 533 0 0 55 418 168 19 203 120 0 0 0 0 162 795 571 21 679 389 0 0 370 039 608 22 629 756 0 0 0 0 2 144 754 869 75 008 687 0 0 0 0 1 093 328 552 26 120 791 0 0 5 år Lineært 0 10 år Lineært 20 år Lineært 40 år Lineært 285 710 782 50 år Lineært SUM 5 034 615 597 629 614 351 8 291 067 5 655 938 881 1 543 891 330 0 0 4 112 047 551 164 641 743 0 0 - Note 13 (KRS) – Markedsbaserte finansielle omløpsmidler Fordeling pr. aktivaklasse Aktivaklasse Anskaffelseskost Markedsverdi Periodens resultatførte verdiendring Balanseført verdi Aksjer og andeler: Pengemarkedsfond 200 000 000 210 731 877 5 771 739 210 731 877 Obligasjonsfond 165 000 000 206 797 420 10 158 583 206 797 420 Aksjer Total 19 034 955 11 633 056 -740 050 11 633 056 384 034 955 429 162 353 15 190 272 429 162 353 Plasseringsporteføljens sammensetning er innenfor de rammer for risiko m.m. som følger av kommunens finansreglement, når det tas hensyn til bystyrets tidligere vedtak om at avvikling av kommunens langsiktige plasseringer skal skje gradvis. 35 -89- Note 14 (KRS) Del 1 - Gjeldsforpliktelser - Investeringslån Långiver Kommunalbanken Kommunalbanken Kommunalbanken Sertifikatlån Sertifikatlån Sertifikatlån Sertifikatlån Sertifikatlån Obligasjonslån Sum lån Hovedstol 177 132 212 520 963 840 475 766 400 383 000 000 300 000 000 268 800 000 350 000 000 354 470 000 582 279 000 3 412 411 452 Forfall 17.03.2025 09.08.2029 12.03.2029 05.03.2015 03.03.2015 06.02.2015 13.11.2015 13.05.2015 22.10.2018 Rentetype Nibor Nibor Nibor Nibor Nibor Nibor Nibor Nibor Nibor Rente 1,86 % 2,03 % 2,00 % 1,622 % 1,79 % 1,72 % 1,69 % 1,93 % 2,08 % Renteforfall 16.03.2015 09.02.2015 11.03.2015 05.03.2015 03.03.2015 06.02.2015 13.11.2015 13.05.2015 21.01.2015 Alle lån løper med flytende rente. Sarpsborg kommune har bundet renten på deler av låneporteføljen ved bruk av rentebytteavtaler. Dette er gjort for å ha mest mulig forutsigbare renteutgifter for gjeldsporteføljen. Strategi for fordeling mellom fast og flytende rente fremgår av finansreglementet for Sarpsborg kommune. Sarpsborg kommune har i løpet av 2014 ikke hatt problemer med å få finansiert sine investeringer. Låneporteføljen er innenfor de rammer som følger av finansreglementet for Sarpsborg kommune. Note 14 (KRS) Del 2 – Gjeldsforpliktelser – Formidlingslån Långiver Husbanken Husbanken Husbanken Husbanken Husbanken Husbanken Husbanken Husbanken Sum lån Hovedstol 190 130 856 48 177 721 1 477 698 87 918 354 2 731 324 102 872 363 86 813 669 117 008 478 637 130 463 Forfall 01.04.2032 01.08.2029 01.05.2021 01.04.2033 01.06.2035 01.04.2038 01.10.2043 01.08.2044 Type lån Startlån Startlån Særvilkår Startlån Startlån Startlån Startlån Startlån Rentetype Flytende Flytende Flytende Fast Flytende Flytende Flytende Flytende Rente Renteforfall 2,182 % 01.01.2015 2,182 % 01.01.2015 1,182 % 01.01.2015 2,869 % 01.04.2022 2,188 % 01.01.2015 2,188 % 01.01.2015 2,188 % 01.01.2015 2,188 % 01.01.2015 36 -90- Note 14 (KRS) Del 3 – Gjeldsforpliktelser – Rentebytteavtaler Motpart Nordea Nordea Nordea Nordea DnB NOR DnB NOR DnB NOR DnB NOR DnB NOR Danske Bank Danske Bank Danske Bank Danske Bank Danske Bank Danske Bank Danske Bank Sum Hovedstol pr. 31.12.2014 135 000 000 210 700 000 150 700 000 675 000 000 75 000 000 85 000 000 104 000 000 200 000 000 100 000 000 180 000 000 180 000 000 30 000 000 420 000 000 420 000 000 230 000 000 650 000 000 3 845 400 000 Sarpsborg kommune Startdato Forfallsdato betaler 26.07.2011 26.07.2021 4,51 % 15.12.2005 15.12.2015 3 års NOK CMS + 0,60 % 15.12.2005 15.12.2015 3 mnd. NIBOR 04.01.2016 04.01.2021 5 års NOK CMS + 0,50 % 15.02.2010 13.02.2017 4,865 % 15.05.2008 14.11.2016 5,3505 % 28.09.2009 28.09.2015 5,655 % 16.11.2009 16.12.2019 4,485 % 01.12.2011 01.12.2016 4,54 % 16.06.2010 16.03.2018 3,665 % 16.06.2010 16.03.2019 3,775 % 16.06.2010 16.03.2016 3,43 % 18.05.2015 18.05.2021 4,55 % 18.05.2016 18.05.2021 4,63 % 31.08.2011 31.08.2016 3,36 % 01.02.2012 01.02.2025 3,65 % Motparten Betaling Rentemetode betaler Kvartalsvis A/360 3 mnd. Nibor Kvartalsvis 30/360 3 mnd. Nibor - 0,10 % Kvartalsvis A/360 3 mnd. Nibor + 0,75 % Kvartalsvis A/360 3 mnd. Nibor + 1,18 % Kvartalsvis A/360 3 mnd. Nibor Kvartalsvis A/360 3 mnd. Nibor Kvartalsvis A/360 3 mnd. Nibor Kvartalsvis A/360 3 mnd. Nibor Kvartalsvis A/360 3 mnd. Nibor Kvartalsvis A/360 3 mnd. Nibor Kvartalsvis A/360 3 mnd. Nibor Kvartalsvis A/360 3 mnd. Nibor Kvartalsvis A/360 3 mnd. Nibor Kvartalsvis A/360 3 mnd. Nibor Kvartalsvis A/360 3 mnd. Nibor Kvartalsvis A/360 3 mnd. Nibor Betaling Rentemetode Kvartalsvis A/360 Kvartalsvis A/360 Kvartalsvis A/360 Kvartalsvis A/360 Kvartalsvis A/360 Kvartalsvis A/360 Kvartalsvis A/360 Kvartalsvis A/360 Kvartalsvis A/360 Kvartalsvis A/360 Kvartalsvis A/360 Kvartalsvis A/360 Kvartalsvis A/360 Kvartalsvis A/360 Kvartalsvis A/360 Kvartalsvis A/360 37 -91- Note 14 (KRS) Del 4 – Beregning av minste tillatte avdrag 2014 Betalt avdrag driftsregnskap 145 695 856 Sum lån 01.01.2014 Formidlingslån - Husbanken 01.01.2014 Lån med i vekting 3 554 252 588 -567 322 321 2 986 930 267 Sum bokført verdi anleggsmidler 01.01.2014 Ikke avskrivbare anleggsmidler 01.01.2014 Sum bokført verdi avskrivbare anleggsmidler 3 655 366 011 -269 138 588 3 386 227 423 Sum årets avskrivninger 164 641 743 Kontrollgrense: 2 986 930 267 Langsiktig gjeld _____________ * Betalte avdrag: 164 641 743 = Årets avskrivninger 145 227 518 145 695 856 3 386 227 423 Bokført verdi anleggsmidler Avdrag 2014 Regnskap Kontrollgrense Budsjett Avvik kontrollgr regnskap 145 695 856 145 227 518 145 800 000 468 338 38 -92- Note 15 – Rentesikring Risiko som sikres Renterisiko Type sikring Kontantstrømsikring Sikringsobjekt Kommunens samlede gjeldsportefølje for investeringslån hvor kommunen betaler flytende Nibor 3 måneder eller flytende rente med tilsvarende fiksingsrisiko. Gjeldsportefølje for investeringslån per 31.12.2014 Investeringslån Hovedstol Lånerente Renteterm. Avdrag inkl. pr. år pr. år Endelig forfall Rentemetode margin Produkt RenteMargin regulering Rente-terminer NKB 20090542 177 132 212 17.03.2025 4 0 A/360 1,86 % NIBOR 3 mnd. 40 bp 16.03.2015 16/3, 16/6, 16/9 og 16/12 NKB 20090674 520 963 840 09.08.2029 4 0 A/360 2,03 % NIBOR 3 mnd. 40 bp 09.02.2015 NKB 20090848 475 766 400 12.03.2029 4 0 A/360 2,00 % NIBOR 3 mnd. 40 bp 11.03.2015 12/3. 12/6. 12/9 og 12/12 Sertifikatlån 383 000 000 05.03.2015 1 0 A/365 1,622 % 05.03.2015 Sertifikatlån 300 000 000 03.03.2015 1 0 A/365 1,79 % 03.03.2015 Sertifikatlån 268 800 000 06.02.2015 1 0 A/365 1,72 % 06.02.2015 Sertifikatlån 350 000 000 13.11.2015 1 0 A/365 1,69 % 13.11.2015 Sertifikatlån 354 470 000 13.05.2015 1 0 A/365 1,93 % Obligasjonslån 582 279 000 22.10.2018 4 0 A/360 2,08 % 9/2, 9/5, 9/8 og 9/11 13.05.2015 NIBOR 3 mnd. 45 bp 21.01.2015 21/1, 21/4, 21/7 og 21/10 Sum investeringslån 3 412 411 452 Sikringsinstrument Kommunens samlede portefølje av rentebytteavtaler. Portefølje av renteswapper Motpart Nordea Nordea *, ** Nordea *, ** Nordea, ** DNB DNB DNB DNB DNB Danske Bank Danske Bank Danske Bank Danske Bank Danske Bank Danske Bank Danske Bank Sum Hovedstol per 31.12.2014 Startdato 135 000 000 26.07.2011 210 700 000 15.12.2005 150 700 000 15.12.2005 675 000 000 04.01.2016 75 000 000 15.02.2010 85 000 000 15.05.2008 104 000 000 28.09.2009 200 000 000 16.11.2009 100 000 000 01.12.2011 180 000 000 16.06.2010 180 000 000 16.06.2010 30 000 000 16.06.2010 420 000 000 18.05.2015 420 000 000 18.05.2016 230 000 000 31.08.2011 650 000 000 01.02.2012. 3 845 400 000 Forfallsdato Sarpsborg kommune betaler 26.07.2021 4,510 % 15.12.2015 3 års NOK CMS + 0,60% 15.12.2015 3 mnd. NIBOR 04.01.2021 5 års NOK CMS +0,50% 13.02.2017 4,865 % 14.11.2016 5,3505 % 28.09.2015 5,655 % 16.12.2019 4,485 % 01.12.2016 4,540 % 16.03.2018 3,665 % 16.03.2019 3,775 % 16.03.2016 3,430 % 18.05.2021 4,550 % 18.05.2021 4,630 % 31.08.2016 3,360 % 01.02.2025 3,650 % Betaling Rentemetode Motparten betaler Renteregulering Betaling Rentemetode Kvartalsvis Kvartalsvis Kvartalsvis Kvartalsvis Kvartalsvis Kvartalsvis Kvartalsvis Kvartalsvis Kvartalsvis Kvartalsvis Kvartalsvis Kvartalsvis Kvartalsvis Kvartalsvis Kvartalsvis Kvartalsvis A/360 30/360 A/360 A/360 A/360 A/360 A/360 A/360 A/360 A/360 A/360 A/360 A/360 A/360 A/360 A/360 3 mnd. Nibor 3 mnd. Nibor - 0,10% 3 mnd. Nibor + 0,75% 3 mnd. Nibor +1,18% 3 mnd. Nibor 3 mnd. Nibor 3 mnd. Nibor 3 mnd. Nibor 3 mnd. Nibor 3 mnd. Nibor 3 mnd. Nibor 3 mnd. Nibor 3 mnd. Nibor 3 mnd. Nibor 3 mnd. Nibor 3 mnd. Nibor 26.01.2015 15.12.2015 15.12.2015 04.01.2016 13.02.2015 16.02.2015 29.12.2014 16.03.2015 02.03.2015 16.03.2015 16.03.2015 16.03.2015 18.05.2015 18.05.2016 27.02.2015 02.02.2015 Kvartalsvis Kvartalsvis Kvartalsvis Kvartalsvis Kvartalsvis Kvartalsvis Kvartalsvis Kvartalsvis Kvartalsvis Kvartalsvis Kvartalsvis Kvartalsvis Kvartalsvis Kvartalsvis Kvartalsvis Kvartalsvis A/360 A/360 A/360 A/360 A/360 A/360 A/360 A/360 A/360 A/360 A/360 A/360 A/360 A/360 A/360 A/360 * Disse nedtrappes med kr 2.508.333,33 hver 3. måned frem til forfall ** Rentebytteavtaler knyttet opp mot VAR-porteføljen (Vann, Avløp og Renovasjon) Formålet med sikringen Sarpsborg kommune har per 31.12.14 stor grad av rentesikring på sine investeringslån. Formålet med rentesikring er forutsigbare årlige rentekostnader. Sikringen samsvarer med rentesikringsstrategi i Finansreglementet som gjaldt frem til 06.11.2014. Bystyret vedtok i november 2014 et nytt rentestyringsprinsipp. Prinsippet går ut på at kommunen i fremtiden skal ta større egenrisiko i forvaltningen av sin investeringsgjeld ved at en større andel av gjelden har flytende rente. Samtidig skal det bygges opp et buffer rentefond for bedre å tåle svingninger i markedsrenten. En stor andel av kommunens lånegjeld er i dag bundet til fast 39 -93- rente gjennom rentebytteavtaler. Avtalene er av ulik størrelse, har ulike betingelser og ulik løpetid. I praksis vil det det flere år før størstedelen av gjelden er over på flytende rentevilkår. Rentebinding og bruk av sikringsinstrumenter fremgår av pkt. 10.5 i finansreglement for Sarpsborg kommune. Gjennom bystyrets vedtak på ny rentestrategi skal vektet gjenværende rentebinding på den renteeksponerte delen av kommunens investeringsgjeld beregnet per 31.12 ved siste regnskapsår være mellom 0 og 2 år. Som følge av at kommunen på tidspunktet for endring av reglementet hadde stor grad av rentebinding på sine investeringslån, vil gjennomsnittlig rentebinding på den renteeksponerte delen av kommunens investeringsgjeld i en overgangsperiode på noen år være over 2 år. Tidshorisonten vil være avhengig av fremtidige låneopptak og nedbetaling på eksisterende investeringsgjeld. Sikringseffektivitet Sikringseffektiviteten vurderes som høy selv om det foreligger datomessige avvik mellom de enkelte låns og renteswappenes fiksingstidspunkter. Renteswappenes hovedstol korresponderer med en andel av Nibor-basert gjeld som er antatt å være tilstede i hele renteswappenes løpetid. 40 -94- Note 16 (KRS) – Vesentlige forpliktelser Husleiekontrakter Sarpsborg kommune har tre leieavtaler med en gjenstående løpetid på 10 år eller mer og uten rett til oppsigelse. Dette gjelder bofellesskapene Kurland, Eplehagen og Valaskjold. Samlet leiebeløp utgjorde i 2014 8,6 mill. kr. Byggekontrakter Kommunen har forpliktelser knyttet til byggekontrakter som overstiger de bevilgninger som fremgår av årsbudsjettet. Årsaken er at de årlige bevilgningene til et prosjekt er knyttet til når det forventes at utgiftene påløper, mens kontraktene inngås for hele byggeprosjektet uavhengig av om prosjektet gjennomføres over ett eller flere år. Erstatning – barnevernssak Sarpsborg kommune er varslet om søksmål for unnlatt inngripen fra barnevernstjenesten. Kommunens ansvar er begrenset oppad til kr 100 000. Sarpsborg kommune er varslet om søksmål for påståtte feilhandlinger og utvist passivitet fra barnevernstjenesten og skolen. Kommunens ansvar i saken er begrenset oppad til kr 100 000. 41 -95- Note 17 (KRS) – Beregning av gebyrfinansierte selvkosttjenester Kommunen har for regnskapsåret 2014 fulgt de retningslinjer som er anbefalt av Kommunal- og moderniseringsdepartementet februar 2014, Rundskriv H-3/14. Oversikten viser at for tjenestene hvor det er vedtatt selvkost så har vannforsyning, avløp og renovasjon pr. 31.12.14 avsatte fondsmidler. Feiing og slam har et uindekket underskudd som kan dekkes inn ved framtidige overskudd. Resultatet for 2014 viser følgende tall: Bygge- og Regulering eierseksjoneri s-planer ng Alle tall i 1.000 kr Vannforsyning Direkte kostnader 31 007 42 866 35 839 5 173 1 926 14 423 14 066 6 108 Indirekte kostnader 2 473 2 413 3 054 1 352 723 543 712 704 Kapitalkostnader 19 423 28 161 1 455 175 0 Sum kostnader 52 903 73 440 40 348 6 700 2 649 14 966 14 778 6 812 Gebyrinntekter -54 920 -59 140 -36 323 -6 324 -1 973 -1 855 -9 627 -4 570 Andre inntekter -406 -1 295 -5 171 -392 -416 -744 -1 349 -510 Sum inntekter -55 326 -60 435 -41 494 -6 716 -2 389 -2 599 -10 976 -5 080 -2 423 0 -1 146 -16* 0 Resultat (overdekning) Resultat (underdekning) Avløp Renovasjon Feiing Slam Kart og oppmåling 0 0 0 13 005 0 0 260 12 367 3 802 1 732 Dekningsgrad i % 104,6 82,3 102,8 100,2 90,2 17,4 74,3 74,6 Selvkostfond pr. 01.01.14 2 340 14 992 1 210 0 0 0 0 0 Avsatt til selvkostfond 2 423 0 1 146 0 0 0 0 0 0 13 005 0 0 0 0 0 0 Renter tilført selvkostfondet 95 228 48 0 -3 0 0 0 Selvkostfond pr. 31.12.14 Fremførbart underskudd 4 858 2 215 2 404 0 0 263 0 0 0 Bruk av selvkostfond * Fondsavsetning foretas i 2015 regnskap Gjennomsnittsrenten som er benyttet ved beregningen for 2014 er 2,68%. 42 -96- Note 18 (KRS) – Årsverk, ytelser til ledende personer og godtgjørelse til revisor Antall årsverk m.m. 2012 Fast ansatte Andel K/M i % Årsverk Andel K/M i % Kvinner Menn 3 145 761 80,5 19,5 2 397 667 78,2 21,8 2013 Totalt Kvinner 3 906 3 064 2014 Menn Totalt Kvinner Menn Totalt 3 162 749 3 911 3 284 807 4 091 80,8 19,2 80,3 19,7 2 448 662 2 525 707 78,7 21,3 78,1 21,9 3 110 3 232 Lønn. honorar m.v. til rådmann og ordfører 2014 Lønn, honorar m.v. til rådmann 1 281 562 Lønn, honorar m.v. til ordfører 988 437 Godtgjørelse til revisor og utgifter til drift av sekretariat for kontrollutvalget Sarpsborg kommuner er medeier i Østfold Kommunerevisjon IKS. Selskapet leverer alle revisjonstjenester til kommunen. For 2014 er det utbetalt til sammen kr 2 156 230 i honorar til revisor. Størrelsen på honoraret fastsettes årlig av representantskapet i selskapet innenfor rammen av gjeldende avtale mellom eierkommunene. I tillegg er det utbetalt kr 332 000 til Østfold Kontrollutvalgssekretariat (ØKUS) for drift av sekretariatfunksjon for kommunens kontrollutvalg. 43 -97- Note 19 (KRS) – Forhold ved regnskapsårets slutt Konkurs i Borg Innovasjon AS Selskapet er under konkursbehandling. Kommunens eierandel i selskapet er regnskapsmessig nedskrevet til kr 0. Konkursboet forventes avsluttet i 2015. Nytt rentestyringsprinsipp Bystyret vedtok i sak 83/14 et nytt prinsipp for rentestyring av kommunens investeringsgjeld med større vekt på egenrisiko og mindre vekt på rentebinding. I saken ble det vedtatt å omdisponere 7,0 mill. kr fra kommunens generelle disposisjonsfond til et eget rentebufferfond. Beløpet vil bli regnskapsført i 2015 som en overføring mellom to fondsposter. Note 20 (KRS) – Eksterne gjeldsforpliktelser Kommunen har ikke gjeldsforpliktelser gjennom kommunale foretak, interkommunale samarbeid m.v. som er en del av kommunen som rettssubjekt og hvor kommunen som følge av dette svarer fullt ut for foretakets gjeld. For oversikt over kommunens egne gjeldsforpliktelser vises det til note 14 til regnskapet. 44 -98- Årsrapport 2014 Sarpsborg kommune -99- ÅRSRAPPORT 2014 – SARPSBORG KOMMUNE Innholdsfortegnelse RÅDMANNENS FORORD ................................................................................................................... 4 SAMFUNNSRESULTATER ................................................................................................................. 5 Demografi ........................................................................................................................................... 5 Innsatsområder i samfunnsplanen....................................................................................................... 6 ØKONOMISK RESULTAT................................................................................................................. 21 Måltavle økonomi ............................................................................................................................. 21 Økonomisk oversikt drift .................................................................................................................. 22 Netto driftsresultat ............................................................................................................................ 22 Frie inntekter og finansielle poster.................................................................................................... 24 Netto lånegjeld i prosent av brutto driftsinntekter ............................................................................ 25 Spesifikasjon av driftsinntekter og driftsutgifter............................................................................... 26 Økonomisk resultat per kommuneområde ........................................................................................ 27 Investeringsregnskapet...................................................................................................................... 28 Fondsbeholdninger............................................................................................................................ 29 Rådmannens internkontroll............................................................................................................... 30 MEDARBEIDERRESULTATER ........................................................................................................ 32 Måltavle medarbeider ....................................................................................................................... 32 Rekruttering og omstilling. ............................................................................................................... 32 Inkluderende arbeidsliv..................................................................................................................... 32 Medarbeiderundersøkelsen ............................................................................................................... 34 Skader og HMS avvik....................................................................................................................... 35 Uønsket deltid ................................................................................................................................... 35 Kompetanseutvikling ........................................................................................................................ 36 Lærlinger og kvalifisering til fagarbeider ......................................................................................... 36 Likestilling og mangfold................................................................................................................... 37 KOMMUNEOMRÅDE HELSE OG SOSIAL ..................................................................................... 41 Strategiske prosesser......................................................................................................................... 41 Økonomi ........................................................................................................................................... 42 Måltavle ............................................................................................................................................ 44 KOMMUNEOMRÅDE OPPVEKST ................................................................................................... 48 Strategiske prosesser......................................................................................................................... 48 Økonomi ........................................................................................................................................... 50 Måltavle ............................................................................................................................................ 52 KOMMUNEOMRÅDE SAMFUNN, ØKONOMI OG KULTUR ...................................................... 55 Strategiske prosesser......................................................................................................................... 55 Økonomi ........................................................................................................................................... 60 Måltavle ............................................................................................................................................ 62 2 -100- ÅRSRAPPORT 2014 – SARPSBORG KOMMUNE KOMMUNEOMRÅDE HR.................................................................................................................. 64 Strategiske prosesser......................................................................................................................... 64 Økonomi ........................................................................................................................................... 65 Måltavle ............................................................................................................................................ 65 KOMMUNEOMRÅDE TEKNISK ...................................................................................................... 69 Strategiske prosesser......................................................................................................................... 69 Økonomi ........................................................................................................................................... 70 Måltavle ............................................................................................................................................ 71 RÅDMANN.......................................................................................................................................... 73 Strategiske prosesser......................................................................................................................... 73 Økonomi ........................................................................................................................................... 73 VEDLEGG: INVESTERINGSOVERSIKT ......................................................................................... 74 3 -101- ÅRSRAPPORT 2014 – SARPSBORG KOMMUNE RÅDMANNENS FORORD Sarpsborg kommune har et svakt økonomisk resultat for 2014. Sviktende skatteinntekter har medført at kommunen har tæret hardt på tidligere oppsparte reserver. Dette er en alvorlig situasjon. Kommunen må i årene som kommer lykkes i å redusere driftsutgiftene så mye at regnskapene viser overskudd og at reservene bygges opp igjen. Det vil være krevende. Kommunen har ved utgangen av 2014 en investeringsgjeld på 3,4 milliarder kroner. Det medfører at en betydelig del av inntektene går med til å betale renter og avdrag. Dermed blir det mindre igjen å bruke på tjenester som for eksempel skole og omsorg. Sarpsborg kommune har flere ganger tidligere vist evne til å gjøre de grepene som kreves for å komme gjennom vanskelige situasjoner. Jeg har tro på at kommunen vil håndtere også de utfordringene vi nå står ovenfor. Men det vil ikke kunne skje uten vesentlige endringer i tjenestene, noe som vil være merkbart både for medarbeidere og innbyggere. Samtidig handler ikke 2014 for Sarpsborg kommunes del bare om dårlig økonomi. Det er også en kommune som ruster for framtiden. To store, moderne barnehager ble i løpet av året åpnet på henholdsvis Sandbakken og Tindlund. En ny sentrumsskole er i rute og vil være i bruk fra kommende skoleår. Dette er viktig for på lengre sikt å kunne gi barn og unge gode tilbud. Et blikk på hvordan verden rundt oss har vært i 2014 gjør det viktigere enn noen gang at kommunen jobber med å forebygge holdninger og farlig atferd blant ungdom. Dette gjør mange av kommunens medarbeidere hver eneste dag, som lærere, barnehagemedarbeidere eller helsesøstre. Den innsatsen mange lag og foreninger gjør er også av uvurderlig betydning. Det er samtidig hyggelig å registrere at Sarpsborg trekkes fram som en foregangskommune i arbeidet med å hindre radikalisering av unge mennesker. Sarpsborg kommune skal, på tross av økonomiske utfordringer, medvirke til en positiv utvikling av Sarpsborg-samfunnet. Tidlig i 2014 ble det fattet vedtak om å ruste opp byens gågate og anlegge et nytt Kulås amfi. På høsten ble begge disse arbeidene igangsatt. Det handler både om å gi byen et varig løft, og å klargjøre den for tusenårsjubileet i 2016. Kommunen har også satset på byselskapet som i 2014 fikk navnet «isarpsborg». Dette er også viktig både for å gjøre byen mer attraktiv på lengre sikt, og for å skape et byjubileum som vil gjøre sarpingene stolte og engasjerte. Sarpingene har all grunn til å glede seg til jubileumsåret 2016. Jeg takker medarbeidere, ledere, politikere og tillitsvalgte for innsatsen i 2014! Sarpsborg, mars 2015 Unni Skaar Rådmann 4 -102- ÅRSRAPPORT 2014 – SARPSBORG KOMMUNE SAMFUNNSRESULTATER Innenfor samfunnsområdet ser vi først på den demografiske utviklingen og deretter på utviklingen for aktuelle indikatorer knyttet til målene i kommuneplanens samfunnsdel. Demografi Sarpsborg har hatt en betydelig befolkningsvekst over en årrekke. Veksten de senere årene skyldes i hovedsak tilflytting, særlig fra ikke-vestlige land. Andel eldre over 80 år i kommunen er høyere enn landsgjennomsnittet. Figuren under viser en vekst i aldersgruppen 67 år og eldre. Befolkningsveksten i 2014 (0,25 prosent) var imidlertid svakere enn foregående år. Det er vanskelig å forklare dette og vite om det er tilfeldig eller en nedgang som vil vedvare. Sarpsborg - Folkemengde 1. januar og endringer i kalenderåret (Kilde SSB) Folkemengde Fødselsoverskudd i Nettoinnflytting i Folketilvekst i 1. januar kalenderåret kalenderåret kalenderåret 2004 49 423 -12 352 330 2005 49 753 31 327 362 2006 50 115 98 390 478 2007 50 593 46 422 460 2008 51 053 147 512 670 2009 51 723 171 264 436 2010 52 159 67 594 646 2011 52 805 100 423 528 2012 53 333 80 299 363 2013 53 696 56 306 363 2014 54 059 18 104 133 2015 54 192 5 -103- ÅRSRAPPORT 2014 – SARPSBORG KOMMUNE Innsatsområder i samfunnsplanen VISJON Sarpsborg - der barn og unge lykkes Identitet Sarpsborgs innbyggere skal være stolte og engasjerte Slik vil vi ha det! Sarpsborg skal oppleves som en kultur-, idretts- og aktivitetsby Sarpsborg skal ha spennende og allsidige jobbmuligheter Sarpsborg sentrum skal være attraktivt og levende Sarpsborg skal være en attraktiv by å bosette seg i for barnefamilier Kommunens egen identitetsundersøkelse fra 2012 viser at en del sarpinger opplever en sterk tilhørighet til byen sin. Det er mange elementer som kan beskrive Sarpsborgs identitet som sted for innbyggerne. Fotball og hockey tilbyr for eksempel identitet, tilhørighet og stolthet for mange. Fossen og Borregård er en annen «identitetsmarkør», noe folk forbinder med Sarpsborg. Aktivitetene i forbindelse med byjubileet i 2016 vil kunne dyrke og styrke «Sarpsborgsidentiteten» for innbyggerne i kommunen. Identiteten knyttet til sted vil alltid endre seg over tid og få ulike betydninger i ulike livsfaser. Sarpsborg kommune har i de senere år brukt Nærings-NM og Attraktivitetsbarometeret fra Telemarksforskning i evalueringen av Identitets- og omdømmearbeidet. Nærings-NM måler vekst og utvikling i lokalt næringsliv, mens attraktivitetsbarometeret måler kommuners attraktivitet som steder å flytte til og bosette seg, korrigert for arbeidsplassutviklingen og innvandring. Sarpsborg 2003-2012 Arbeidsmarkedsintegrasjon Befolkningsstørrelse Bostedsattraktivitet Arbeidsplassvekst Nabovekst Relativ flytting 1,2 1 0,8 0,5 0,6 0,4 0,3 0,6 0,1 0,1 0,1 0,2 0,1 0,4 0,3 0,3 0,3 0,3 0,3 0,4 0,4 0,4 0,4 0,1 0,1 0,1 0,1 0,1 0,1 0,1 0,1 0,1 0,4 0,2 0 0,1 -0,1 -0,2 -0,4 2012 2011 -104- 2010 6 2009 2008 2007 2006 2005 2004 2003 Kilde: Telemarksforskning 2014 ÅRSRAPPORT 2014 – SARPSBORG KOMMUNE Rapporten som Telemarksforskning la fram i 2014 viser en utvikling for Sarpsborg sin del som gir grunn til bekymring. Den sorte, stiplede linjen viser den relative flyttingen, dvs. nettoflytting fratrukket den nasjonale nettoinnvandringen. Det er tydelig at den har vært nedadgående siden 2003. Denne er så dekomponert i faktorer som skyldes arbeidsplassvekst, befolkningsstørrelse, nabovekst og arbeidsmarkedsintegrasjon. På den måten ser man hva som har ført til at flyttemønsteret har vært slik det har vært. Fram til 2006 var bostedsattraktiviteten i stor grad med på å øke det relative flyttetallet i Sarpsborg. Bostedsattraktiviteten har derimot avtatt, og den var negativ i 2012. Det at Sarpsborg er en forholdsvis stor by har hatt en positiv effekt på den relative flyttingen hvert år siden 2003. Arbeidsmarkedsintegrasjonen kan forklare en liten del av den relative nettoflyttingen. Arbeidsmarkedsintegrasjonen har hatt en positiv effekt på nettoflyttingen. Arbeidsplassveksten har spesielt siden 2009 hatt en negativ effekt på nettoflyttingen til Sarpsborg. Naboveksten har ikke hatt mye å si for den relative flyttingen til Sarpsborg, men den har i noen perioder hatt en svak negativ effekt på den relative flyttingen. Det er befolkningsstørrelsen og arbeidsmarkedsintegrasjonen som over tid har hatt en jevn og positiv effekt på den relative flyttingen til Sarpsborg. Tilflytting som kun kan forklares med at Sarpsborg oppfattes som et godt sted å bo, har hatt avtakende betydning de siste årene. Attraktivt og levende sentrum Fokus på bedre bymiljø og arbeidet med urbane kvaliteter og grønn byutvikling har fått større oppmerksomhet i Sarpsborg de siste 4-5 årene. «Forbausende byfest» ble arrangert for andre gang i 2014. Byfesten er et bidrag til å sette fokus på bymiljøet, sosiale møteplasser og alternativ bruk av byen. Befolkningen ble også invitert til å si sin mening om utviklingen i Sarpsborg. Kommunen legger rammene for arrangementet og samarbeider med lokalt næringsliv, frivillige lag og organisasjoner. Formålet er å skape opplevelser, viten, liv og oppmerksomhet om mulig bruk og utvikling av Sarpsborg sentrum. Våren og høsten 2014 ble det gjennomført en innbyggerundersøkelse i fire utvalgte soner i Sarpsborg for å kartlegge innbyggernes selvopplevde levekår. Innbyggere i to soner med gode levekår (Bakkeli 7 -105- ÅRSRAPPORT 2014 – SARPSBORG KOMMUNE og Hevingen) og to soner med levekårsutfordringer (Fram-Grina og Gamlebyen) ble intervjuet. Figuren under viser resultater fra to sentrumsnære soner som utgjør østre bydel.1 Dette er soner med levekårsutfordringer. Et av spørsmålene gikk på kvaliteter ved nærmiljøet, og flest i de to sentrumssonene oppgir at det beste ved å bo i sentrum er at alt man trenger er i nærheten. Videre viser undersøkelsen at de som bor i sentrum i stor grad bruker fasilitetene i sentrum. Figuren under viser at mange som bor i sentrum benytter seg av kafeer, parker i sentrum og turområdet, samt andre fasiliteter knyttet til sentrum. Hvilke tilbud benytter du deg av: 20 15 10 5 Fram-Grina Annet Parker i gangavstand Bibliotek Kafeer Konserter/teater Kino Turområder Svømming Treningsstudio 0 Gamlebyen Verdiskaping Sarpsborg skal ha et allsidig og konkurransedyktig næringsliv med høy kompetanse og spennende jobbmuligheter Slik vil vi ha det! Sarpsborg skal ha spennende og allsidige jobbmuligheter Næringslivet og kommunen skal være attraktiv for faglært arbeidskraft og arbeidskraft med høyere utdanning Næringslivet og kommunen skal tilby arbeid til alle grupper av arbeidssøkende Sysselsetting, pendling, arbeidsledighet og uførepensjon Sysselsatte – inn og utpendling Figuren under viser det totale antallet personer som pendlet ut av Sarpsborg og inn til Sarpsborg i perioden mellom 2001 og 2012. I hele denne perioden har det vært et større antall personer som har pendlet ut av kommunen enn inn. Større utpendling enn innpendling betyr at Sarpsborg har underskudd på arbeidsplasser. Underskuddet har gått noe ned de siste tre årene. Både inn- og utpendlingen har økt siden 2001. 1 Kilde: Levekårsrapporten 2014, innbyggerundersøkelsen 2014 8 -106- ÅRSRAPPORT 2014 – SARPSBORG KOMMUNE I 2012 var det 9 625 personer som var bosatt i Sarpsborg som jobbet i en annen kommune, mens det var 8 012 personer som var bosatt utenfor Sarpsborg men som jobbet her. 12000 9625 10000 8012 7686 8000 6000 5951 4000 Utpendling Innpendling 2000 0 2012 2011 2010 2009 2008 2007 2006 2005 2004 2003 2002 2001 Kilde: Telemarksforsking Arbeidsmarkedsintegrasjon Arbeidsmarkedsintegrasjon er et mål for hvor sterkt arbeidsmarkedet på et sted er integrert med arbeidsmarkedet utenfor stedet gjennom inn- og utpendling. Dette måles ved å legge sammen den prosentvise andelen av de sysselsatte på stedet som pendler ut med andelen av arbeidsplassene på stedet som det pendles inn til. Arbeidsmarkedsintegrasjonen i Sarpsborg er rangert forholdsvis lavt blant kommunene i Østfold, men som vi ser av rangeringsnumrene (figuren under) til de fleste kommunene i Østfold, har de en arbeidsmarkedsintegrasjon som er blant de beste i landet. Dette er en stor fordel for mange kommuner i Østfold. Arbeidsmarkedsintegrasjonen i Sarpsborg er bedre enn i Fredrikstad og Halden, men dårligere enn i Moss. Arbeidsmarkedsintegrasjonen har økt i nesten alle kommuner i Østfold i den siste tolvårsperioden. Det betyr at Østfolds innbyggere pendler mer i 2012 enn i 2000. 9 -107- 288198172136128110 82 75 70 67 66 54 53 23 22 19 13 5 ÅRSRAPPORT 2014 – SARPSBORG KOMMUNE Hobøl 131,0 Råde 124,6 120,8 Rygge Våler (Østfold) 118,3 Spydeberg 118,3 Moss 99,0 Askim 98,9 Skiptvet 93,9 Aremark 93,8 Eidsberg 92,3 89,3 Trøgstad 86,7 Hvaler 79,4 Rømskog Sarpsborg 73,6 Rakkestad 71,5 63,6 Marker 58,1 Fredrikstad 2012 2000 44,4 Halden 0 20 40 60 80 100 120 140 Kilde: Telemarksforsking Pendling fra Sarpsborg (bostedskommune) til diverse andre kommuner Figuren til høyre viser antall personer som pendlet fra Sarpsborg til de åtte største utpendlingskommunene i 2000, 2004, 2008 og 2012. 4 585 Fredrikstad 1 254 Oslo 778 Halden I 2012 var det 4 585 personer som pendlet fra Sarpsborg til Fredrikstad. Antallet har økt siden 2000. 631 Moss Råde Det var 1 254 personer som pendlet fra Sarpsborg til Oslo og det var 778 personer som pendlet til Halden i 2012. Rakkestad 366 2008 292 2004 2000 283 Rygge 103 Vestby Videre er det noen hundre som pendlet til henholdsvis Moss, Råde, Rakkestad og Rygge. 2012 0 1000 2000 3000 4000 Kilde: Telemarksforsking Utvikling i arbeidsplasser I 2012 var det 16 050 arbeidsplasser i privat sektor i Sarpsborg. Det er en økning på ca. 500 fra 2000. Det var 7 043 arbeidsplasser i offentlig sektor i 2012. Det er 1165 flere enn i år 2000. Privat sektor utgjorde 69,5 prosent av arbeidsplassene i Sarpsborg i 2012. Andelen er omtrent like stor som andelen på landsbasis. På landsbasis utgjør privat sektor 70 prosent av arbeidsplassene. Antall arbeidsplasser i Norge økte med 14,4 prosent fra 2000 til 2012. I Østfold var økningen 9,3 prosent, og i Sarpsborg 8,2 prosent i samme periode. Utviklingen i Østfold og Sarpsborg var ganske lik utviklingen på landsbasis i perioden mellom 2003 og 2008, men etter dette har de ikke klart å holde helt tritt med utviklingen på landsbasis. 10 -108- 5000 ÅRSRAPPORT 2014 – SARPSBORG KOMMUNE Antall registrerte arbeidsledige i Sarpsborg. Kilde: SSB. prosent. Per desember 2014 utgjør arbeidsledigheten i Sarpsborg 3,8 prosent for menn og 3,1 prosent for kvinner. Sett under ett er 3,4 prosent av arbeidsstyrken arbeidsledig. Tilsvarende tall for Norge er 2,7 prosent. Unge uførepensjonister Kartet viser andel unge uførepensjonister i alderen 18 til 44 år. Andelen unge uførepensjonister varierer i kommunen fra 1,4 til 7,6 prosent. Det er sonene Gamlebyen, Fritznerbakken og KurlandVest som har de største utfordringene. Andelen for Sarpsborg er 3,9 prosent. Fra 2012 har det vært en liten nedgang i andelen unge uførepensjonister på 0,7. Kilde: Levekårsrapport 2014 11 -109- ÅRSRAPPORT 2014 – SARPSBORG KOMMUNE Nærings NM Telemarksforskning utarbeider hvert år en rapport for NHO som kalles Nærings-NM. Kommunene rangeres etter hvor næringslivet gjør det best, på en skala fra 1 til 428. Regionene rangeres fra 1 til 83. Rangeringen er basert på bedriftenes vekst og lønnsomhet, nyetableringer og næringslivets relative størrelse. Sarpsborg er i Nærings-NM 2014 rangert på 78. plass. Det er betydelig bedre enn i 2013, da Sarpsborg var rangert som nr. 116.. Nærings NM 2014 – totalrangering, utvalgte østfoldkommuner Navn Nærings NM 2014 Lønnsomhet Vekst Nyetablering Halden 207 260 317 44 Moss 232 259 292 151 Sarpsborg 78 157 195 93 Fredrikstad 57 172 201 54 Hvaler 330 230 259 227 Askim 49 49 221 45 Eidsberg 211 21 347 311 Rakkestad 229 65 312 337 Råde 266 289 367 85 Rygge 43 178 171 11 Størrelse 193 148 153 144 395 240 140 129 195 172 Personer 30 132 31 308 54 059 77 591 4 386 15 430 11 323 7 974 7 104 15 101 Kilde: NHO, Nærings NM Nyetablering: Sarpsborg scorer relativt høyt på nyetableringer. Den langsiktige virkningen av nyetableringer blir viktig for fornyelse i lokalt næringsliv. Rangeringen bygger på etableringsfrekvens og vekst i antall foretak. Lønnsomhet: Bedriftene i Sarpsborg scorer ikke veldig høyt på lønnsomhet, men bedre enn ved forrige måling. God lønnsomhet er en betingelse for bedriftenes eksistens og vekst, og sunn næringsutvikling. Rangeringen bygger på tall som måler lønnsomhet og egenkapital i bedriftene. Vekst: Sarpsborg scorer dårligst på vekst av de fire rangeringsområdene. For å holde tritt med befolkningsveksten og behovet for økt privat og offentlig velferd, har alle lokalsamfunn behov for et voksende næringsliv. Rangeringen bygger på tall for omsetningsvekst og vekst i verdiskaping. Størrelse: Rangeringen bygger på tall som beskriver andelen private arbeidsplasser i kommunen. Når det gjelder andelen arbeidsplasser i privat sektor, ligger Sarpsborg forholdsvis lavt i forhold til resten av landet. Arbeidsplasser i privat sektor er viktig for bl.a. å opprettholde og videreutvikle et attraktivt lokalsamfunn. Nærings NM 2014 – Totalrangering østfoldregionene Region Nærings NM 2014 Lønnsomhet Vekst Nyetableringer Størrelse Nedre Glomma 23 26 38 11 48 Halden 54 54 66 5 63 Indre Østfold 51 14 59 35 75 Mosseregionen 52 52 61 15 58 Kilde: NHO, Nærings NM Nedre Glomma-regionen er rangert på 23 plass av 82 regioner. Plasseringen er betydelig bedre når det gjelder vekst (38. plass) enn i fjor (68. plass). Nedre Glomma gjør det også bra når det gjelder nyetableringer (11. plass). På de 10 første plassene kommer Stavangerregionen, Bergensregionen, Øvre Romerike, Trondheimsregionen, Lillehammerregionen, Dalane, Hamarregionen, Oslo, Vestviken og Sunnhordaland. 12 -110- ÅRSRAPPORT 2014 – SARPSBORG KOMMUNE Levekår Barn og unge skal motiveres til utdanning for å møte framtidens utfordringer. Sarpsborg skal være en by som fremmer likeverd og inkludering Slik vil vi ha det! Sarpsborg skal ha et helhetlig læringsløp med høy kvalitet fra barnehage til videregående skole Helsefremmende og forebyggende tiltak skal ha en sentral plass i arbeidet for å bedre levekår Innbyggerne skal ha mulighet til å leve et meningsfylt liv uavhengig av funksjonsevne Sarpsborg skal ha et variert kultur- og fritidstilbud for alle Levekårene skal bedres og levekårsforskjeller skal utjevnes Sarpsborg skal ha trygge, attraktive og levende bo- og nærmiljøer Utdanning Forskning viser klare sammenhenger mellom foreldrenes sosioøkonomiske status og elevenes skoleresultater. Familiebakgrunn kan forklare omtrent 30 % av forskjellene i karakterer mellom enkeltelever på grunnskolenivå (Hægeland m.fl. 2004/2010). Foreldrenes utdanningsnivå har betydning for sannsynligheten for å fullføre videregående opplæring og for elevenes skolefaglige prestasjoner. Leseferdigheter, 5. klasse2 Andelen 5.-klassinger som er på laveste mestringsnivå i lesing er høyere enn i landet som helhet. Skoleår 2011/12 2012/13 2013/14 Hele landet 24,7 27,6 24,2 Østfold 26,5 31,3 28,3 Sarpsborg 30,9 33,9 32,9 Moss 23,4 25,6 24,2 Halden 25,7 32,9 27,1 Tallene viser at Sarpsborg har flere elever på laveste mestringsnivå enn gjennomsnittet både i Østfold og i landet i 2011/12 og 2012/13 og 2013/14. Figuren på neste side viser andelen 21-29-åringer som har begynt på videregående utdanning og ikke fullført i løpet av 5 år. Kartet viser at det er store geografiske forskjeller innen kommunen. De østre bydeler, Brevik-Alvim, Sandesund-Greåker og Bede-Navestad er områder hvor en høy andel ikke fullfører videregående skole. 2 Kilde: Utdanningsdirektoratet (Nasjonale prøver) 13 -111- ÅRSRAPPORT 2014 – SARPSBORG KOMMUNE I Sarpsborg er det 30 % som ikke fullfører videregående skole (2014). Andelen med videregående eller høyere utdanning er lavere enn i landet forøvrig. Resultater viser imidlertid positiv utvikling fra siste år. Elevundersøkelsen viser at den sosiale trivselen er meget høy i Sarpsborgskolen. Alle elever har ifølge § 9a i opplæringsloven rett til et godt fysisk og psykososialt miljø som fremmer helse, trivsel og læring. Undersøkelser viser at elevenes opplevelse av læringsmiljøet har stor betydning for deres motivasjon, innsats og prestasjoner. Mobbing3 Sarpsborg Sjeldnere enn hver 14. dag eller aldri Utsatt for mobbing 93 Norge Utsatt for mobbing minst hver 14. dag 7 N Sjeldnere enn hver 14. dag eller aldri 1638 93 Utsatt for mobbing minst hver 14. dag 7 N 42470 Resultatene viser at forekomsten av mobbing i Sarpsborgskolen ikke skiller seg fra landet for øvrig. Helse Forventet levealder for menn er lavere enn i landet forøvrig Andelen med psykiske symptomer og lidelser er høyere Vaksinasjonsdekningen er bedre Andelen 5. klassinger som er på laveste mestringsnivå i regning er høyere enn i landet som helhet og i fylket. Andelen unge i alderen 15-29 år som har psykiske symptomer/lidelser er høyere enn landet som helhet men lavere enn snittet for fylket. 3 Kilde: Ungdata 14 -112- ÅRSRAPPORT 2014 – SARPSBORG KOMMUNE Sarpsborg har en svært god vaksinasjonsdekning. Vaksinasjonsdekning MMR (%) 98 96 94 92 90 2006-2010 2 år 9 år Hele landet 2 år 9 år Østfold 2 år 9 år Sarpsborg 2008-2012 4 Andelen 9-åringer som er fullvaksinert mot meslinger, røde hunder og kusma (MMR) i prosent av alle 9-åringer, gjennomsnittet for femårsperioden 20082012. I Sarpsborg er 96 prosent vaksinert, i Østfold er 95 prosent vaksinert og gjennomsnittet for landet er 94,9. Tabellen under viser at Sarpsborg har flere årsverk helsesøster per 10.000 barn i alderen 0-5 år enn gjennomsnitt for Østfold og noen kommuner i KOSTRA gruppe 13. Årsverk av helsesøstre pr. 10 000 innbyggere 0-5 år, prosent År 2010 Hele landet 53,3 Østfold 52,4 Sarpsborg 55,5 Moss 42 Halden 48,1 Fredrikstad 44,2 Drammen 53,4 Horten ** Porsgrunn 54,6 2011 55,6 56,2 59,7 43,1 50,2 46,6 58,6 ** 54,5 2012 57 56,6 63,1 48,8 50,9 44,7 56,7 ** 61,3 Merket *: Har ikke KOSTRA tall Sarpsborg kommune har 4.200 elever i barneskolen og 5,35 årsverk helsesøstre. Det er 9,4 årsverk under normen. I videregående skole er det 3.000 elever og 3,75 årsverk helsesøstre. Det er 3,75 årsverk under normen. Antall årsverk i ungdomsskolen er omtrent som normen. Det samme gjelder årsverk i helsestasjonene (0-5 år). Sosialt miljø og nærmiljø Det er menn i arbeid som deltar mest i organisasjonslivet, deretter kvinner i arbeid. Deltakelsen er økende med alderen. Ungdata5 viser videre at det er større andel gutter enn jenter, som er aktive i lag og foreninger. Figuren under viser andel som har vært med på aktiviteter, møter eller øvinger i ulike foreninger minst én gang sist måned. Ungdataundersøkelser viser at det er lavere organisasjonsdeltakelse i Sarpsborg enn i landet for øvrig. 4 5 Kilde: Befolkningsoversikt – Helsetilstand og påvirkningsfaktorer i Sarpsborg 2014 Kilde: Ungdata 2013. Spørreundersøkelse gjennomført på alle ungdomsskolene. 15 -113- ÅRSRAPPORT 2014 – SARPSBORG KOMMUNE Sarpsborg Norge Aktiv i fritidsorganisasjon 57 65 Ungdata viser videre at det er større andel gutter enn jenter, som er aktive i lag og foreninger. Figuren under viser andel som har vært med på aktiviteter, møter eller øvinger i ulike foreninger minst én gang sist måned, fordelt etter kjønn. I UNGdata undersøkelsen gikk et av spørsmålene utpå hvorvidt ungdommen er fornøyde med lokalmiljøet sitt. I Sarpsborg svarte 66 prosent at de er litt eller svært fornøyde med lokalmiljøet. Sarpsborg Fornøyd ed lokalmiljøet Norge Misfornøyd/verken eller Litt/svært fornøyd N Misfornøyd/verken eller Litt/svært fornøyd N 34 % 66 % 1 615 31 % 69 % 41 350 Økonomi Andelen barn med enslig forsørger er høyere enn i landet som helhet. Andelen barn (0-17 år) som bor i husholdninger med lav inntekt er også høyere enn i landet som helhet. Lav inntekt defineres her som under 60 % av nasjonal medianinntekt.6 6 Kilde: Folkehelseprofilen 2014 16 -114- ÅRSRAPPORT 2014 – SARPSBORG KOMMUNE Levekårsrapporten 2014 viser at det er stor variasjon innad i kommunen når det gjelder barn som lever i lavinntektsfamilier. 12 prosent av barn og unge under 18 år lever i husholdninger med en samlet inntekt på mindre enn 60 prosent av medianinntekten. Medianinntekten for Sarpsborg er på kr 298.800. Fordelt på sonenivå er variasjonen stor. På Hevingen lever 3,3 prosent av barn og unge u/ 18 år i lavinntektsfamilier, mens det i Fram-Grina er 55,6 prosent. 7 Miljø Alle i Sarpsborg skal være miljøbevisste og delta i en felles miljødugnad for framtida Slik vil vi ha det! 7 Sarpsborg skal ha miljøvennlige bo-, transport- og arbeidsforhold Sarpsborgsamfunnet skal ha lavt energiforbruk og bruke fornybar energi Sarpsborgsamfunnet skal produsere lite avfall og være gode på gjenvinning Sarpsborg skal sikre seg mot skadevirkninger som følge av klimaendringer Sarpsborg skal forvalte naturressursen på en miljøvennlig måte. Kilde: Levekårsrapport 2014 17 -115- ÅRSRAPPORT 2014 – SARPSBORG KOMMUNE Framtidens byer Sarpsborg kommune har i perioden 2008-2014 deltatt i programmet Framtidens byer. Framtidens byer har vært et samarbeid mellom staten og de 13 største byene i Norge med formål å redusere klimagassutslippene, og gjøre byene bedre å bo i. Deltagelsen har uten tvil styrket kommunens klimaog miljøarbeid og bidratt til at bymiljø har fått større fokus – sett opp mot tradisjonelt miljøvern. Programmet har bidratt til mer samarbeid på tvers av sektorer - både offentlig og privat. Framtidens byer har vært en god møteplass og arena for inspirasjon, kunnskapsdeling og erfaringsutveksling mellom byene. Ved hjelp av stimuleringsmidler har Framtidens byer også bidratt til økt gjennomføringsevne. Sarpsborg og Fredrikstad har vært sett på som ”tvillingbyer” i Framtidens byer, med til sammen over 130 000 innbyggere. Et nært samarbeid om klimatiltak er naturlig og nødvendig. Samferdsel I august 2013 inngikk Østfold fylkeskommune, Sarpsborg kommune og Fredrikstad kommune avtale med samferdselsdepartementet om belønningstilskudd til bedre kollektivtransport og mindre bilbruk for perioden 2014-2017. Hovedmålet er at trafikkveksten skal tas med kollektivtransport, sykkel og gange. Trafikkregistreringer kan tyde på at veksten i trafikk i Nedre Glomma er i ferd med å flate ut. De seneste årene har veksten (målt i årsdøgntrafikk) ligget mellom to og fire prosent. For 2014 viser målinger at veksten var på 1,1 prosent. Belønningstilskuddet ble i 2014 blant annet brukt til å øke tilbudet på Glommaringen. Dette har bidratt til positive passasjertall for 2014 med en vekst på 13 prosent. For de øvrige bussrutene er det en nedgang i 2014 på 0,8 prosent. I alt reiste 3 088 074 passasjerer med de øvrige bussrutene i Nedre Glomma. Tabell: Antall busspassasjerer med Glommaringen per år. Årlig antall passasjerer med Glommaringen for perioden 2006-2014 År Pass. per år Vekst (%) 2006 696 500 10,3 2007 870 600 25,0 2008 1 025 000 17,7 2009 1 062 700 3,7 2010 1 112 500 4,7 2011 1 162 275 4,5 2012 1 178 298 1,4 2013 1 222 231 3,7 2014 1 379 376 12,9 18 -116- ÅRSRAPPORT 2014 – SARPSBORG KOMMUNE I Sarpsborg er det to tellesløyfer (Borregaardsbakken og Tune kirke) som foretar kontinuerlig registrering av antall syklende. Antall syklister som har passert disse punktene har økt med mellom fem og åtte prosent fra 2013 til 2014 (se tabell under). For disse punktene har veksten i bruk av sykkel vært større enn veksten i bruk av bil. Tallene viser en økning, men det er vanskelig å skille mellom tursyklister og transportsyklister, og veksten er i tillegg for liten til å ha innvirkning på den samlede reisemiddelfordelingen. Økningen i antall passeringer indikerer likevel en positiv endring av holdning til bruk av sykkel. Flere tiltak for sykkel er påbegynt, men de fleste steder er det nødvendig med reguleringsplan før utbygging kan starte. Tabell: Gjennomsnitt antall syklister pr. døgn for hele året (registrert med tellesløyfer). Sted 2013 (basis) 2014 Vekst Borregaardsbakken 208 225 8,2 Tune kirke 173 182 5,2 I 2014 ble det satt opp to nye tellesøyler for syklister, en i Borregaardsbakken og en ved Borg Amfi. Dette vil gi et bedre grunnlag for å følge utviklingen av antall syklister fremover. Økt bruk av ladbare biler kan være et bidrag til reduserte klimagassutslipp, samtidig som ladbare biler kan bidra positivt til bedre lokal luftkvalitet og mindre støy. I Østfold var det pr. januar 2015 registrert 1424 ladbare biler (elbiler og plug-in hybrid). En økning på hele 257 % sammenlignet med året før. Økningen av ladbare biler i Sarpsborg ligger rett i underkant av fylkesnivå (252 %). Det er registrert 215 ladbare biler i Sarpsborg (www.gronnbil.no). Kommunen vedtok i mai 2014 en strategi for ladeinfrastruktur som beskriver hva kommunen skal gjøre for å legge til rette for økt bruk av ladbare kjøretøy. Arbeidet har vært et samarbeid mellom flere Østfold-kommuner og Østfold fylkeskommune. Alle kommunene i fylket vil arbeide etter en felles elbil-strategi og ha en felles rammeavtale for innkjøp av ladestasjoner. Det er i dag registrert 60 offentlig tilgjengelige ladepunkter i kommunen, hvorav tre hurtigladere i sentrum. I 2014 åpnet Tesla seks hurtigladestasjoner på Solli, som en viktig del av selskapets nasjonale ladeinfrastruktur. Det er lagt til rette for at også andre aktører kan etablere ladepunkter på Solli. For arbeidet med felles opplegg for utbygging av ladestasjoner for el-biler i alle kommuner i fylket mottok Fylkeskommunen prisen for «Årets lokal klimatiltak 2014». -Skal vi nå Klimaforlikets mål om et lavutslippssamfunn, må utslippene i transportsektoren ned i null. For å klare det trenger vi den nødvendige ladeinfrastrukturen. Dette er derfor et eksempelprosjekt med stor overføringsverdi, fastslo juryen for konkurransen, som arrangeres av Kommunesektorens organisasjon KS og miljøstiftelsen Zero. Luftkvalitet og støy Luftkvaliteten i Sarpsborg overvåkes ved en målestasjon plassert ved Borgarsyssel museum. Der måles svoveldioksid (SO₂), som i hovedsak stammer fra industrien. I 2014 ble det registrert 16 overskridelser av timegrenseverdien for SO₂ og to overskridelser av døgngrenseverdien. Dette er et noe høyere antall overskridelser enn i 2012 og 2013, men en nedgang fra 2011. Årsmiddelkonsentrasjonen er på samme nivå som i 2013. Overskridelsene skyldes trolig uønskede hendelser/driftsforstyrrelser på Borregaard. Det foretas også målinger av svevestøv og nitrogenoksider i Nedre Glomma-regionen. Det har tidligere vært målt høye verdier av svevestøv. Resultatene fra 2014 viser en betydelig nedgang i antall døgn med overskridelser av grenseverdien for svevestøv. Dette antas i hovedsak å skyldes en vinter med mye nedbør, som fører til fuktige veier og lite oppvirvling av svevestøv. Sarpsborg og Fredrikstad kommuner har i 2014 i fellesskap laget en tiltaksutredning, med tiltakspakke for bedret luftkvalitet i regionen. Tiltaksutredningen ble utarbeidet etter krav i forurensningsforskriften. Sarpsborg og Fredrikstad kommuner er også i gang med en felles utarbeidelse av luftsonekart som skal vise utbredelsen av luftforurensning. Utendørs støy fra vei, jernbane og havn for byområdet 19 -117- ÅRSRAPPORT 2014 – SARPSBORG KOMMUNE Sarpsborg-Fredrikstad ble kartlagt i 2012. Støykartleggingen ble fulgt opp med utarbeidelse av en handlingsplan mot støy i 2013. Handlingsplanen mot støy, som omfatter både kortsiktige og langsiktige tiltak, følges opp. Sarpsborg kommune har i 2014 gjennomført fasadetiltak ved én bolig i sentrum som var utsatt for støy over aktuelle grenseverdier. Energibruk i kommunale bygg Bygg står for om lag 40 % av energiforbruket i Norge. Sarpsborg kommune har mål om å redusere energiforbruk i kommunale bygg og anlegg med 25 % innen 2020. Tilsvarende har kommunen mål om å redusere bruk av fyringsolje med 25 %. Fra 2008 til 2014 er energiforbruk pr. m2 i kommunale bygg redusert med 21,8 % til 161 kwh/år. Den nye sentrumsbarnehagen er i løpet av 2014 blitt prosjektert som et passivhus, et bygg som bruker mindre energi til oppvarming sammenlignet med et vanlig hus. Barnehagen har høye miljøambisjoner og biomangfold og egen matproduksjon til pedagogiske formål er også vektlagt i utformingen av bygget. Barnehagen ble i 2014 godkjent som et pilotprosjekt i satsningen Framtidens bygg. Kommunens forbruk av fyringsolje ble redusert med over 87,6 % fra 2009 til 2014. Den kraftige nedgangen skyldes bruk av bergvarmepumper og at flere bygg ble tilknyttet fjernvarmenettet. Avfall og gjenvinning I 2014 ble det samlet inn 11 102 tonn restavfall fra husholdningene i Sarpsborg, og 403 tonn restavfall gjennom hytterenovasjonsordningen. Videre ble det samlet inn 3 453 tonn kildesortert avfall, som papp, papir, plast, glass-/metallemballasje, til gjenvinning fra husholdningene. I tillegg ble det tatt imot 5 248 tonn grovavfall ved Gatedalen miljøanlegg fra husholdningene. Av dette ble 57 % levert til materialgjenvinning, 41 % til forbrenning og 2 % til deponering. Fra 2012 har beboere på Opsund hatt mulighet til å være med på kommunens henteordning for hageavfall. I 2014 ble ordningen utvidet til også å gjelde Kurland, Lande, Brevik, Tunejordet og sentrum. I alt ble det samlet inn 198 tonn hageavfall i 2014. Vann Sarpsborg kommune følger opp vannforskriften gjennom deltakelse i prosjekt Vannområde Glomma Sør. I 2014 har arbeid med innspill til Regional plan for vannforvaltning i vannregion Glomma (20162021) hatt fokus. Kommunen har ansvar og myndighet på flere områder som påvirker vannmiljøet og vannkvaliteten. Tiltaksprogram for vannmiljø, samt egne prosjekter for oppfølging av viktige vannforekomster som blant annet Tunevannet og Isesjø ble igangsatt i 2014. Vannkvaliteten i Sarpsborg overvåkes. Antall bekker som overvåkes er utvidet med ni i 2014 – i alt overvåkes 26 bekker. Det gjøres en visuell vurdering og det tas ut vannprøver for analyse av termostabile koliforme bakterier (TKB), totalt fosfor (Tot-P) og suspendert stoff. Resultatene for 2014 viser varierende grad av påvirkning. Flere av bekkene er sterkt påvirket av avløp, mens enkelte også i tillegg er påvirket av avrenning fra jorder og beitedyr. De bekkene som er visuelt mest påvirket er Brusemyrbekken, Kalabekken samt bekk mellom E6 og Alvim renseanlegg. Det gjennomføres også overvåking i flere innsjøer, samt i kystområdene. I badesesongen overvåkes dessuten en rekke badeplasser. Badevannskvaliteten var god på alle de undersøkte badeplassene, med unntak av oppblomstring av blågrønne alger i Tunevannet i starten av juli, og i Isesjø i slutten av juli. I forbindelse med algeoppblomstringen ble publikum frarådet å bade. Miljømarkeringer Kunnskapsbygging og atferdsendringer i befolkningen er viktig for å nå kommunens mål på miljøområdet. I løpet av 2014 har det vært gjennomført flere lokale kampanjer og tiltak som skal bidra til å sette fokus på innbyggernes mulighet til å leve mer miljøvennlig. Markering av Earth hour, garasjesalgdagen, kampanje for vintersykling, SMART til jobben-aksjonen og markering av mobilitetsuka er eksempler på gjennomførte aktiviteter. 20 -118- ÅRSRAPPORT 2014 – SARPSBORG KOMMUNE ØKONOMISK RESULTAT Måltavle økonomi ØKONOMI Resultat Ambisjon Ø.0 God kommuneøkonomi Ø.0.1 Netto driftsresultat -1,5 % >0,5 % Ø.0.2 Netto lånegjeld i % av brutto driftsinntekter 82,9 % <73,7 % Ø.0.3 Disposisjonsfond (ikke formålsbestemt) 27,8 mill. kr Ø.0.4 Meravkastning kortsiktig likviditet 1,9 % >50 mill. kr >0,6 % 21 -119- ÅRSRAPPORT 2014 – SARPSBORG KOMMUNE Økonomisk oversikt drift Regnskap 2014 Revidert budsjett 2014 Regnskap 2013 Driftsinntekter Brukerbetalinger Andre salgs- og leieinntekter Overføringer med krav til motytelse Rammetilskudd Andre statlige overføringer Andre overføringer Skatt på inntekt og formue Eiendomsskatt Andre direkte og indirekte skatter Sum driftsinntekter 118 072 230 309 490 848 365 565 947 1 510 020 676 70 423 654 4 311 741 1 024 044 056 161 233 984 8 324 049 3 571 487 184 117 400 244 300 273 899 147 648 350 1 496 804 000 62 878 000 403 500 1 062 000 000 161 500 000 3 348 907 993 112 376 740 297 667 443 428 127 559 1 426 201 369 60 884 207 5 304 612 1 020 155 578 144 527 376 8 344 148 3 503 589 032 Driftsutgifter Lønnsutgifter Sosiale utgifter Kjøp av varer og tj som inngår i tj.produksjon Kjøp av tjenester som erstatter tj.produksjon Overføringer Avskrivninger Fordelte utgifter Sum driftsutgifter 1 815 095 623 501 288 626 440 419 727 443 860 315 267 521 775 164 641 743 -52 807 024 3 580 020 786 1 720 992 607 508 718 390 405 941 878 431 396 325 199 905 743 0 -53 318 100 3 213 636 843 1 757 323 366 458 129 550 431 469 101 367 131 543 289 986 357 152 949 206 -47 521 430 3 409 467 692 -8 533 601 135 271 150 94 121 340 Brutto driftsresultat 22 -120- ÅRSRAPPORT 2014 – SARPSBORG KOMMUNE Regnskap 2014 Revidert budsjett 2014 Regnskap 2013 61 035 202 19 427 471 1 005 431 81 468 103 76 600 000 0 1 000 000 77 600 000 55 142 587 15 281 821 970 753 71 395 161 143 476 085 1 499 100 145 695 856 1 161 709 291 832 750 -210 364 646 164 641 743 145 000 000 0 145 800 000 900 000 291 700 000 -214 100 000 0 133 179 042 0 141 900 307 759 631 275 838 980 -204 443 820 152 949 206 Netto driftsresultat -54 256 505 -78 828 850 42 626 726 Interne finanstransaksjoner Bruk av tidligere års regnsk.m. mindreforbruk Bruk av disposisjonsfond Bruk av bundne fond Sum bruk av avsetninger 55 175 680 52 216 189 36 366 326 143 758 194 55 175 680 64 248 000 15 659 850 135 083 530 39 153 030 65 072 352 25 434 063 129 659 446 810 000 55 175 680 33 000 134 88 985 814 810 000 55 305 680 139 000 56 254 680 55 008 023 32 742 728 29 359 742 117 110 493 515 876 0 55 175 680 Finansinntekter Renteinntekter og utbytte Gevinst på finansielle instrumenter (omløpsmidler) Mottatte avdrag på utlån Sum eksterne finansinntekter Finansutgifter Renteutgifter og låneomkostninger Tap på finansielle instrumenter (omløpsmidler) Avdrag på lån Utlån Sum eksterne finansutgifter Resultat eksterne finanstransaksjoner Motpost avskrivninger Overført til investeringsregnskapet Avsatt til disposisjonsfond Avsatt til bundne fond Sum avsetninger Regnskapsmessig mer/mindreforbruk Netto driftsresultat Netto driftsresultat er et mye benyttet overskuddsbegrep innenfor kommunal økonomi og oppgis vanligvis som prosent av brutto driftsinntekter. Netto driftsresultat må minst være tilstrekkelig til å dekke netto avsetninger og tidligere års merforbruk. Et positivt netto driftsresultat kan avsettes til fond (sparing) og benyttes i senere budsjettår til finansiering av drifts- og investeringstiltak eller til dekning av tidligere års merforbruk i inneværende regnskapsår. Det er anbefalt at en kommune over tid bør ha et årlig netto driftsresultat på minst 2 % for å kunne opprettholde en sunn og robust økonomi. Med det menes at kommunen bør ha et overskudd på den løpende drift som bidrar med tilstrekkelig egenkapital i investeringene. Samtidig må netto driftsresultat gi rom for å kunne avsette midler til fond (sparing) som buffer mot fremtidige svingninger i driftsinntektene eller dekke uforutsette utgifter, slik at tjenestene blir minst mulig berørt på kort sikt. Ved et lavere netto driftsresultat må kommunen regne med at den enten ikke vil være i stand til å fornye sine bygg og anlegg i takt med slit og elde eller at gjeldsgraden vil øke. Dessuten vil det være lite rom for å bygge opp tilstrekkelig frie fond for å kunne opprettholde et stabilt tjenestenivå ved uforutsette utgifter eller svingninger i inntektene. Bystyret har vedtatt en ambisjon om at netto driftsresultat skal utgjøre minst 0,5 % av brutto driftsinntekter. Et netto driftsresultat på 2 % tilsvarer 71 mill. kr for Sarpsborg kommune i 2014 mens 0,5 % utgjør 17,9 mill. kr. Til sammenligning ble årets netto driftsresultat -54,3 mill. kr eller -1,5 %, som er 96,9 mill. kr dårligere enn i 2013. Det svake resultatet skyldes i første rekke svikt i skatt og rammetilskudd (-31 mill. kr), lavere statlig tilskudd til ressurskrevende tjenester enn budsjettert (-14 mill. kr) og økt tilskudd til ikke-kommunale barnehager (34 mill. kr). Med unntak av 2011 har Sarpsborg kommune helt siden 2008 hatt et netto driftsresultat under 2 % av brutto driftsinntekter og svakere enn både 23 -121- ÅRSRAPPORT 2014 – SARPSBORG KOMMUNE gjennomsnittet for landet og kommunegruppe 138. Figuren under viser at netto driftsresultat for Sarpsborg kommune svinger i takt med KommuneNorge for øvrig. Endringer i kommuneøkonomien har i stor grad vært sammenfallende med den økonomiske utviklingen nasjonalt og internasjonalt. Første halvdel av 2000-tallet var preget av god økonomisk vekst og et positivt netto driftsresultat som følge av økte skatteinntekter. Finanskrisen i 2008 rammet de fleste europeiske land hardt med svakere økonomisk vekst og økt arbeidsløshet. Krisen påvirket også Norge og norske kommuner, men virkningene ble relativt moderate som følge av stor etterspørsel og økte priser på våre viktigste eksportvarer som olje og gass, fisk og metaller. Allikevel fikk kommunene problemer med å klare omstillingen i tide. Resultatet ble en klar forverring av netto driftsresultat for både Sarpsborg og landet for øvrig. Inntektene sto ikke lenger i forhold til utgiftene. Mens norsk økonomi nå er rammet av et kraftig fall i oljeprisen er det enkelte tegn til bedring i økonomien i flere europeiske land samtidig som det er god fart i amerikansk økonomi. Fallet i oljeprisen gir grunn til bekymring for utviklingen i norsk økonomi og dermed også kommuneøkonomien i tiden fremover. Netto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter 10,0 % 8,0 % 6,0 % 4,0 % 2,0 % 0,0 % -2,0 % 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 -4,0 % Sarpsborg kommune Landet utenom Oslo Kommunegruppe 13 Kilde: KOSTRA kommunetall Etter bruk av 39,9 mill. kr fra disposisjonsfond (avsetninger) og en budsjettjustering gjennom året hvor en planlagt avsetning til disposisjonsfond på 7,6 mill. kr er redusert til 0, fremkommer et regnskapsmessig overskudd på 0,5 mill. kr. Frie inntekter og finansielle poster Skatt på inntekt og formue Skatt på inntekt og formue inklusiv naturressursskatt9 utgjør 1 032,3 mill. kr, som er 44,7 mill. kr mindre enn opprinnelig budsjett. Ulikheter i skatteinntekter kommunene imellom utlignes delvis gjennom inntektsutjevningen i inntektssystemet for kommuner og fylkeskommuner med utbetaling over rammetilskuddet. 8 Mest sammenlignbare kommuner i henhold til SSBs definisjon. Naturressursskatten for 2014 utgjør 8,3 mill. kr og inngår i posten ”andre direkte og indirekte skatter” i tabellen ”økonomisk oversikt drift”. 9 24 -122- ÅRSRAPPORT 2014 – SARPSBORG KOMMUNE Ordinært rammetilskudd Ordinært rammetilskudd utgjør 1 509,4 mill. kr, som er 7,0 mill. kr høyere enn opprinnelig budsjett. Gjennom inntektssystemet kompenseres kommunene for ulikheter i utgiftsbehovet etter fastsatte kostnadsnøkler for de viktigste tjenestene. Skatt på eiendom Samlet skatt på eiendom utgjør 161,2 mill. kr, som er 0,7 mill. kr mer enn opprinnelig budsjett. Eiendomsskatten på verk og bruk utgjorde 68,6 mill. kr, bolig 78,2 mill. kr og fritidseiendom 14,4 mill. kr. Statlige tilskudd og overføringer I henhold til gjeldende regler er statlig refusjon knyttet til ressurskrevende tjenester for 2014 inntektsført i årsregnskapet basert på et estimat på 60,0 mill. kr. Innsendt krav for 2014 utgjør kr 62 757 600. Merinntekten i forhold til estimatet inntektsføres i 2015. Avviket mellom estimat og faktisk krav for 2013 utgjør -5,0 mill. kr. Beløpet er ført til utgift i 2014. Finansinntekter og -utgifter Kommunens netto finansutgifter er 18,0 mill. kr lavere enn opprinnelig budsjettert og skyldes en kombinasjon av høyere renteinntekter og lavere renteutgifter enn forutsatt. Det vises for øvrig til egen finansrapport for 2014. Rapporten ble behandlet i bystyret i mars 2015. Netto lånegjeld i prosent av brutto driftsinntekter Netto lånegjeld i prosent av brutto driftsinntekter (gjeldsgraden) er et uttrykk for hvor stor gjeldsbelastning kommunen har i forhold til sine inntekter. Diagrammet på neste side viser utviklingen i netto lånegjeld i forhold til kommunens samlede driftsinntekter siden 200310. Bystyret vedtok for 2014 et mål om at gjeldens andel av brutto driftsinntekter ikke skulle overstige 73,7 %. Måltallet er satt ut fra at bystyret, som ett av seks prinsipper for god økonomistyring i Sarpsborg kommune, tidligere har vedtatt at kommunen ikke skal ha en lånegjeld som overstiger gjennomsnittet for landets kommuner. Et vedvarende høyt investeringsvolum over flere år gjorde at kommunen i 2014, for første gang siden rapporteringen til KOSTRA ble obligatorisk i 2001, hadde en gjeldsgrad som var klart høyere enn gjennomsnittet for landets kommuner utenom Oslo. Netto lånegjeld i forhold til kommunens driftsinntekter utgjorde ved utgangen av 2014 82,9 %, opp fra 75,2 % i 2013. Den markerte økningen fra 2013 skyldes et historisk høyt investeringsvolum i 2014 på 739,4 mill. kr, som i hovedsak er lånefinansiert. Samtidig hadde øvrige kommuner sett under vesentlig lavere vekst i netto lånegjeld i forhold til de løpende inntektene. Et relativt stort etterslep på vedtatte investeringer kombinert med et høyt investeringsvolum også i 2015 vil med stor sikkerhet medføre at netto lånegjeld i forhold til inntektene vil øke ytterligere de nærmeste par årene. Det hører med at deler av kommunens finanskostnader dekkes gjennom statlige tilskuddsordninger (rentekompensasjon) og gjennom gebyrfinansierte investeringer innenfor vann, avløp, renovasjon og feiing, men dette gjelder også for andre kommuner. Økt gjeldsbyrde i forhold til inntektene medfører at kommunen må bruke en stadig større andel av sine driftsinntekter til å dekke renter og avdrag på lån med tilsvarende mindre igjen til drift. Økt gjeldsbyrde som følge av høyt investeringsvolum er en utfordring for hele kommunesektoren, og kan ikke vedvare over tid. Tallene gjelder for kommunen som konsern, dvs. kommunen inklusiv kommunale foretak og andel av interkommunale selskaper. 10 25 -123- ÅRSRAPPORT 2014 – SARPSBORG KOMMUNE Norske kommuner har høy kredittverdighet og har etter staten og statsforetak de beste lånebetingelsene i kredittmarkedet. Kommunen kan derfor normalt plassere midler innenfor rammen av reglene i finansreglementet om plassering av kortsiktig likviditet til en høyere rente enn det kommunen betaler på sine innlån. Ut fra en økonomisk betraktning lønner det seg derfor for en kommune å foreta opplåning så snart som mulig etter at gyldig vedtak foreligger og samtidig betale sine avdrag så sent som mulig. På denne måten kan kommunen utnytte de muligheter som ligger i en positiv rentedifferanse på lånte midler. Dette handler ikke om spekulasjon med kommunens midler, men om god finansiell styring til fordel for kommunen. Netto lånegjeld i % av brutto driftsinntekter 90,0 % 80,0 % 70,0 % 60,0 % 50,0 % 40,0 % Sarpsborg Landet uten Oslo Kommunegruppe 13 Spesifikasjon av driftsinntekter og driftsutgifter Driftsinntekter Kommunens driftsinntekter for 2014 fremgår av diagrammet nedenfor. Inntektene økte med 67,5 mill. kr eller 1,9 % fra 2013. Skatt og rammetilskudd utgjør til sammen 2 542,4 mill. kr, som tilsvarer 71,2 % av kommunens samlende driftsinntekter. Nivået på skatt og rammetilskudd bestemmes i stor grad av staten gjennom statsbudsjettet. Dette betyr i realiteten at det er staten som bestemmer kommunens inntektsnivå og dermed langt på vei også hvor mye kommunen kan bruke på drift. Driftinntekter 2014 Eiendomsskatt Brukerbetalinger Andre salgs- og 4,5 % leieinntekter 3,3 % 8,7 % Skatt på inntekt Overføringer og formue med krav til 28,7 % motytelse 10,2 % Andre statlige/andre overføringer 2,1 % Rammetilskudd 42,5 % 26 -124- ÅRSRAPPORT 2014 – SARPSBORG KOMMUNE Driftsutgifter Hvordan kommunens driftsutgifter er sammensatt er vist i diagrammet nedenfor. Driftsutgiftene økte med 170,7 mill. kr, tilsvarende 5,0 % fra 2013 til 2014. Det betyr at utgiftene vokste vesentlig mer enn inntektene. Dette forklarer langt på vei hvorfor netto driftsresultat er svekket med bortimot 100 mill. kr siden 2013. Driftsutgifter 2014 Overføringer 7,4 % Avskrivninger 4,5 % Kjøp av tjenester som erstatter tj.produksjon 12,2 % Lønn og sosiale utgifter 63,8 % Kjøp av varer og tj som inngår i tj.produksjon 12,1 % Økonomisk resultat per kommuneområde Tall i 1 000 kr Kommuneområde Regnskap 31.12.14 Rev. budsjett 2014 Avvik i kr. Avvik i % Helse og sosial 1 194 343 1 200 007 5 664 0,5 % Oppvekst 1 022 126 1 015 617 -6 509 -0,6 % Samfunn, økonomi og kultur 124 899 128 337 3 438 2,7 % HR 110 168 110 447 279 0,3 % Teknisk 180 896 186 735 5 839 3,1 % 7 853 10 519 2 666 25,3 % 2 640 285 2 651 662 11 380 0,4 % Rådmann Sum Samlet sett har kommuneområdene et mindreforbruk på 11,4 mill. kr i 2014 i forhold til reviderte budsjettrammer. Resultatet er påvirket av at det er brukt 6,3 mill. av tidligere fondsavsetninger tilhørende enhetene. Med unntak av kommuneområde oppvekst, har alle kommuneområdene et mindreforbruk. I henhold til interne regler for behandling av over- og underskudd i Sarpsborg kommune, kan den enkelte enhet opparbeide et akkumulert overskudd på inntil 5 % av brutto driftsutgifter til bruk i senere budsjettår. Dette gir muligheter for å husholdere med tildelte midler på tvers av budsjettår. Merforbruket på kommuneområde helse og sosial er i hovedsak knyttet til et merforbruk på 9,2 mill. kr innenfor NAV sosial. Merforbruket skyldes i første rekke økte utgifter til introduksjonsprogrammet for flyktninger og økte utgifter til økonomisk sosialhjelp. Merutgiftene til økonomisk sosialhjelp er spesielt knyttet til boutgifter og midlertidig innkvartering. 27 -125- ÅRSRAPPORT 2014 – SARPSBORG KOMMUNE At kommuneområdene holder seg innenfor tildelte budsjettrammer er en forutsetning for god økonomistyring og et stabilt tjenestetilbud. Et overskudd (mindreforbruk) innenfor kommuneområdene er ikke noe mål i seg selv, men kan innebære fornuftig bruk av tildelte midler dersom det er et resultat av planlagt aktivitet og ikke utilsiktet reduksjon i kvalitet eller omfang på tjenestetilbudet. Investeringsregnskapet Investeringsregnskapet avsluttes separat og viser investeringer, utlån og avsetninger samt hvordan investeringene er finansiert. Inntekter som skal føres i investeringsregnskapet er bl.a. salg av varige driftsmidler, herunder salg av fast eiendom og maskiner og annet utstyr samt tilskudd av investeringsmessig karakter. KRS11 nr. 4 regulerer hvilke utgifter som kan føres i investeringsregnskapet. Kravene er at den eiendelen som anskaffes skal være av vesentlig verdi og til varig eie eller bruk, i praksis verdi over kr 100 000 og med økonomisk levetid på minst 3 år. Tall i 1000 kr Økonomisk oversikt inve steringe r Re gnskap 2014 Budsjett 2014 Regnskap 2013 Sum inntekter 187 450 132 600 163 796 Sum utgifter 635 865 1 023 117 629 064 Sum finanstransaksjoner 265 351 378 695 602 182 Finansieringsbehov 713 766 1 269 212 1 067 450 Sum finansiering 713 766 1 269 212 1 067 450 Ude kket/udispone rt 0 0 0 Investeringsregnskapet er avsluttet i balanse. En detaljert oversikt over pågående investeringer er vist i vedlegg til årsrapporten. Bystyret har bestemt at investeringer med samlet bevilgning over 10,0 mill. kr skal avsluttes i egne saker. Øvrige investeringer avsluttes i forbindelse med tertial- eller årsrapporteringen. Prosjekter som avsluttes i egne saker til bystyret er i investeringsoversikten merket med «avsluttes i egen sak». Regnskapsført utgifter til investeringer i anleggsmidler i 2014 er 387,3 mill. kr lavere enn budsjettert. Avviket12 skyldes i hovedsak forsinket fremdrift på bibliotek/kulturskole (12), utvidelse av gravlund Hafslund (20), ny barnehage sentrum (16), gang- og sykkelvei over Glomma (26), opparbeidelse næring- og boligfelt Kløvningsten (12) og overdragelse av ungdomshallen (11). Resten av avviket er fordelt på en rekke ulike prosjekter. Alle avvik fremgår av vedlegg 1 til årsrapporten. Arbeidet med rehabilitering av Sarpsborg sykehus er igangsatt i 2014. Kostnadene til prosjektet har imidlertid påløpt noe tidligere enn forventet. Dette har ført til at det i 2014 har påløpt 13 mill. kr mer enn budsjettert for regnskapsåret. Beløpet er i likhet med enkelte andre mindre prosjekter midlertidig finansiert i 2014 ved ubrukte lånemidler tilhørende andre prosjekter og vil i 2015 bli finansiert av prosjektets årsbudsjett for 2015. Inntil avslutningssak blir fremmet i bystyret for investeringer i avløpsanlegg Kalnes/Grålum, Alvim renseanlegg og Sarpsborg torg er også dette merforbruket midlertidig finansiert av ubrukte lånemidler tilhørende andre prosjekter. Midlertidig finansiering ved bruk av lånemidler fra andre prosjekter er i tråd med regnskapsforskriften. Totalt avsluttes 81 prosjekter ved årsslutt i 2014. Netto resterende finansiering for disse prosjektene er totalt 69,1 mill. kr. For de prosjektene som ikke er finansiert av fond foreslås resterende finansiering benyttet til ekstraordinært avdrag på lån. Etter en overgangsperiode på 5 år er momskompensasjon fra investeringer i sin helhet inntektsført i 11 12 Kommunal regnskapsstandard fastsatt av GKRS – Foreningen for god kommunal regnskapsskikk Tall i mill. kr i parentes. 28 -126- ÅRSRAPPORT 2014 – SARPSBORG KOMMUNE investeringsregnskapet fra og med 2014. Kompensasjonen ble tidligere ført i driftsregnskapet. Beløpet utgjør 80,6 mill. kr. Diagrammene nedenfor viser investeringer gjennom året og hvordan de er finansiert. Investering Kjøp av aksjer ogAvsatt til fond andeler 0,8 % Avdrag på lån 1,0 % 14,0 % Utlån og forskuttering 13,7 % Investeringer i anleggsmidler 70,6 % Finansiering Mottatte avdrag på utlån og Andre inntekter Tilskudd til refusjoner 0,2 % investeringer 8,0 % Kompensasjon 8,4 % for merverdiavgift 9,2 % Inntekter fra salg av anleggsmidler 1,2 % Bruk av lånemidler 72,9 % 72,9 % av årets investeringer er finansiert ved lån. Dette er omtrent på samme nivå som i 2013 og forteller om en relativt lav egenfinansiering. At momskompensasjon fra investeringer i sin helhet nå inntektsføres i investeringsregnskapet bidrar til å redusere kommunens lånebehov. Over tid er det allikevel først og fremst økt sparing i form av et styrket netto driftsresultat som kan bidra til å øke egenfinansieringen av investeringene og samtidig stanse økningen i lånegjelden målt som andel av brutto driftsinntekter. Fondsbeholdninger Fond er regnskapsmessige avsetninger i tidligere eller innværende regnskapsår til egenfinansiering av investeringer eller dekning av driftsutgifter i kommende budsjettår. Kommunens fondsbeholdning kan deles i fire; bundne og ubundne driftsfond og bundne og ubundne investeringsfond. Ubundne driftsfond (disposisjonsfond) kan brukes til både drifts- og investeringsformål. Budne fond er midler avsatt til bestemte drifts- eller investeringsformål. Størrelsen på fondsbeholdningen kan si noe om den økonomiske handlefriheten i kommunen. Det meste av kommunens disposisjonsfond er bevilget til investeringsprosjekter som er under 29 -127- ÅRSRAPPORT 2014 – SARPSBORG KOMMUNE realisering eller forventes å bli realisert i løpet av de nærmeste årene. Så fremt ikke overskuddet på den løpende drift (netto driftsresultat) økes kan det derfor forventes en reduksjon i fondsmidlene. Reduserte fondsmidler påvirker kommunens beholdning av likvider og gir reduserte finansinntekter. Fondsbeholdninger Tall i 1 000 kr 2007 254 169 35 527 55 706 52 090 5 057 402 549 Disposisjonsfond Bundne driftsfond Bundne selvkostfond Ubundne investeringsfond Bundne investeringsfond Sum fond 2008 223 431 30 042 55 653 99 067 2 761 410 954 2009 163 366 26 370 63 089 66 163 29 476 348 464 2010 143 215 36 384 68 248 75 037 7 612 330 496 2011 149 440 35 809 47 847 92 092 3 655 328 843 2012 189 777 41 721 34 714 97 051 1 534 364 797 2013 153 180 56 110 23 740 102 874 4 564 340 468 2014 155 664 61 708 14 776 80 321 11 543 324 012 Disposisjonsfondet utgjør per 31.12.14 155,7 mill. kr, som er en marginal økning fra 2013. Av dette er 75,1 mill. kr avsatt til fond for enheter med driftsoverskudd i tidligere budsjettår mens 52,8 mill. kr er avsatt av bystyret selv til bestemte formål. De resterende 27,8 mill. kr, er fondsmidler som ikke er formålsbestemt. Av dette skal 17,0 mill. kr avsettes til fond for enhetene med bakgrunn i reglementet for over- og underskudd. Enhetenes fond vil etter dette utgjøre 91,6 mill. kr. Beløpet tilsvarer 3,5 % av enhetenes samlede netto driftsrammer i 2014 og representerer en viktig buffer mot uforutsette utgifter eller svikt i inntekter på enhetene. 7,0 mill. kr av de ikke formålsbestemte midlene er tidligere besluttet overført til et eget rentebufferfond i 2015 som følge av endring av kommunens finansreglement og innføring av et nytt rentestyringsprinsipp for kommunens investeringsgjeld. Etter dette gjenstår kun 3,8 mill. kr som ikke er avsatt til bestemte formål. Dette svekker kommunens økonomiske handlingsrom og vil gjøre det utfordrende å dekke opp et eventuelt fremtidig driftsunderskudd som skyldes svikt i kommunens frie disponible inntekter uten å bruke av enhetenes fond. Disposisjonsfondets størrelse har variert over tid. Et positivt årsresultat gir muligheter til å styrke disposisjonsfondet. Rådmannens internkontroll Rådmannens skal i henhold til kommunelovens § 2, sørge for at kommunen drives i samsvar med lover, forskrifter og overordnede instrukser, og at denne er gjenstand for betryggende kontroll. Rådmannens internkontroll er et av kontrollsporene for bystyret. Det andre kontrollsporet er til kontrollutvalget. Avvik I kommunens kvalitetssystem, skal alle avvik og skader på ansatte i Sarpsborg kommune registreres. Et avvik er definert som brudd på lov, forskrift, rutiner, prosedyrer og andre myndighetskrav. I 2014 ble det registrert totalt 1194 avvik og 290 skader. Varslingssaker Bystyret godkjente i sitt møte 7. mai 2014 et revidert varslingsreglement med tilhørende dokumenter. En av endringene var at det årlig skal sendes en rapport til rådmann om antall mottatt og oppfulgte varsler, samt hvordan varslene er fulgt opp. I 2014 har varslingsutvalget mottatt og behandlet 14 varsler. De 14 varslingene er fordelt som følger: Interne Eksterne Anonyme 8 5 1 30 -128- ÅRSRAPPORT 2014 – SARPSBORG KOMMUNE Interne og eksterne revisjoner I sarpsborg kommune gjennomføres det både intern og eksterne revisjoner. De interne revisjonene besluttes i hovedsak av rådmannen. I 2014 har det blitt gjennomført en intern revisjon knyttet Sarpsborg torg. Rapporten ble lagt frem for plan og økonomiutvalget i møte 11. september 2014. Det ble også startet opp en internrevisjon for å vurdere eventuelle årsaker til variasjoner mellom innmeldte avvik i kommuneområde helse og sosial. Internrevisjonen ferdigstilles 1 halvår 2015. Som en del av rådmannens interkontroll vil risikovurderinger på tjenestenivå prioriteres. Et eget prosjekt på dette området startes opp i 2015. Østfold kommunerevisjon IKS gjennomfører revisjoner på vegne av kontrollutvalget. Kontrollutvalgets aktivitet er beskrevet i kontrollutvalget årsmelding. I 2014 ble følgende forvaltningsrevisjonsrapporter behandlet i bystyret: Rådmannens internkontroll. Utskrivningsklare pasienter Rapport etter utført revisjonsarbeid – regnskapsrevisjon 2013, er benyttet som grunnlag til forbedringsarbeidet. Forbedringsarbeidet inneholder tema knyttet til regnskap og budsjett. 31 -129- ÅRSRAPPORT 2014 – SARPSBORG KOMMUNE MEDARBEIDERRESULTATER Måltavle medarbeider MEDARBEIDER Resultat Ambisjon M.1. Attraktiv arbeidsgiver M.1.1. Søkere på stilling 18,3 M.1.2. Turnover 8,4 % M.1.3. Antall lærlinger 79 M.1.4. Andel ansatte innvandrere 10,5 % * >19 <10,0 % 67 11,2 % M.2. Utviklende arbeidsmiljø M.2.1. Medarbeiderundersøkelsen – Samlet resultat 4,3 4,3 M.3. Redusert sykefravær M.3.1 Sykefravær totalt 8,7 % 8,4 % 79 % 81 % 522 430 M.4. Mindre uønsket deltid og vikarbruk M.4.1. Gjennomsnittlig stillingsstørrelse M.4.2. Antall medarbeidere med stilling under 40 % M.4.3. Andel midlertidige ansatte 6,9 % 9,5 % *)Siste registrering foretatt i januar 2014 Rekruttering og omstilling. Tabellen under viser utvikling i årsverk og antall fast ansatte i Sarpsborg kommune. År Årsverk Fast ansatte 2010 2 952 3 849 2011 2 991 3 908 2012 3 064 3 906 2013 3 110 3 911 2014 3232 4091 Antall ansatte økte i 2014. Antall faste årsverk økte med 122 og antall fast ansatte økte med 180. Volumvekst innenfor pleie og omsorg forklarer det meste av økningen. Samlet sett gir naturlig avgang og turnover blant ansatte i kommunen et stort behov for å rekruttere nye medarbeidere. Kommunen er en attraktiv arbeidsgiver og det er i hovedsak mange søkere til ledige stillinger. For å imøtekomme rekrutteringsbehovet har kommunen satset på markedsføring via høyskoler, arbeidslivsmesser og gjennom aktiv bruk av sosiale medier. Sarpsborg kommune har et kontinuerlig behov for endring og omstilling. Dette betyr at det til enhver tid vil være ansatte som for kortere eller lengre perioder har behov for tett oppfølging. Til tross for et stramt budsjett og innsparinger i 2014 har det ikke blitt brukt midler utover det som er avsatt i budsjettet til omstilling. Dette tyder på en effektiv omstilling der medarbeidere som berøres raskt kommer over i nytt arbeid. Inkluderende arbeidsliv Sarpsborg kommune signerte sin første samarbeidsavtale om Inkluderende arbeidsliv 26.2.2002. Avtalen har siden dette blitt revidert i 2006 og 2011. Ny avtale som gjelder frem til 31.12.2018 ble signert i november 2014. Gjeldende handlingsplan for Inkluderende arbeidsliv har tre delmål: 32 -130- ÅRSRAPPORT 2014 – SARPSBORG KOMMUNE Delmål 1. Redusere sykefraværet Sykefraværet for ansatte i Sarpsborg kommune har gått ned i 2014. Det totale sykefraværet for 2014 ble på 8,7 % og er dermed lavere enn det totale sykefraværet i 2013. Tabellen under viser utvikling av sykefravær i Sarpsborg kommune mnd. for mnd. fra jan 2013 til des. 2014: 12,00% 10,00% 2014 8,00% 2013 6,00% 4,00% 2,00% 0,00% 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 Tabellen under viser sykefraværet i prosent for årene 2001 - 2014 2001 2002 2003 9,5 9,8 10,4 2004 2005 8,6 8,5 2006 8,7 2007 2008 2009 2010 2011 8,6 8,6 8,8 9,2 9,1 2012 8,7 2013 2014 8,9 8,7 Arbeid for å redusere sykefraværet pågår kontinuerlig. Det er særlig fokus på tiltak, tilrettelegging og å få flere sykmeldte på gradert sykemelding. I tillegg jobbes det med å få på plass ulike elektroniske løsninger for å sikre god og effektiv sykefraværsoppfølging. Sarpsborg kommune ligger over gjennomsnittet for bruk av gradert sykemelding i Østfold og på landsbasis. I 2014 var 25,1 % av alle sykemeldingene, graderte sykemelding. Det er påvist at gradert sykemelding bidrar til raskere friskmelding og det å komme tilbake i mer jobbaktivitet øker. Høy andel av graderte sykemeldinger er en god indikator på at det jobbes aktivt med tilrettelegging på den enkelte arbeidsplass. Gradert sykefravær Sarpsborg kommune *Gj.snitt Østfold *Gj.snitt Norge 2013 24 % 22,7 % 23,2 % 2014 25,17 % 22,7 % 22,7 % *Tall fra NAV Delmål 2. A Hindre frafall fra arbeidslivet for egne medarbeidere gjennom tilrettelegging Det jobbes fortløpende med å vurdere ulike tiltak som gjør at medarbeidere kan fortsette i egen jobb tross helseplager. I tillegg til de som ble omplassert til andre enheter, skjer det stadig omplasseringer internt i egen enhet som en del av tilretteleggingen. For å hindre frafall fra arbeidslivet er det viktig å benytte de tiltak og virkemidler som er til rådighet. Vurdering av dette skjer som regel i samarbeid med NAV. Mange medarbeidere benytter seg av Østfold karrieresenter for å få en bredere kunnskap om alternative arbeidsmuligheter dersom de har behov for å komme over i annet arbeid. Karrieresenteret er et samarbeid med Sarpsborg kommune, NAV og fylkeskommunen. 33 -131- ÅRSRAPPORT 2014 – SARPSBORG KOMMUNE Kommunen har videreført de ulike treningstilbudene SATS, ELIXIA, Prana og Aktiv på dagtid, samt gitt økonomisk støtte og sørget for rask behandling hos psykolog. Prosjektene Rask psykisk helsehjelp og Friskliv blir også benyttet. Delmål 2. B Åpne opp for personer med nedsatt funksjonsevne og stille med ulike former for arbeidspraksisplasser Sarpsborg kommune har per i dag ingen eksakt oversikt over hvilke aktiviteter som gjøres i organisasjonen rundt dette delmål. Det jobbes med å skaffe en bedre oversikt over hvilke enheter og hvor mange praksisplasser som stilles til disposisjon når det gjelder språkpraksis, elev/student praksis og arbeidstrening/ hospitering. For å kunne inkludere de som per i dag av ulike grunner ikke kommer inn på arbeidsmarkedet er arbeidspraksis ofte i kombinasjon med ulike kvalifiseringstiltak hensiktsmessig for å komme over i ordinært arbeid. Samarbeid med bl.a. NAV er viktig for å finne gode løsninger. Det jobbes aktivt med å etablere mer faste samarbeidsfora med NAV lokal og NAV markedsteam. Delmål 3. Øke avgangsalderen Det er per i dag ikke satt noe måltall for dette delmålet. Mål for dette vil bli innarbeidet i ny handlingsplan IA. Tabellen under viser antall ansatte som har benyttet seg av muligheten til delvis eller full AFP og antall alderspensjonister. Full AFP Delvis AFP Alderspensjon 2007 27 7 8 2008 28 4 7 2009 23 18 9 2010 28 14 35 2011 33 4 18 2012 46 15 29 2013 23 6 33 2014 20 17 40 Ordinær pensjonsalder er 67 år, men enkelte stillingsgrupper har fastsatt særaldersgrenser som gir mulighet for tidligere uttak av alderspensjon. Medarbeiderundersøkelsen Medarbeiderundersøkelsen gjennomføres to ganger per år. Undersøkelsen for første halvår 2014 ble gjennomført i august i forbindelse med rapporten for andre tertial. Undersøkelsen for andre halvår 2014 ble gjennomført i januar 2015 i forbindelse med årsrapporten. Undersøkelse gjennomført Svarprosent Inviterte Besvarte Totalsnitt (score) Arbeidsmiljø og engasjement 1 Mine meninger blir lyttet til 2 Jeg vet hva som forventes av meg på jobben 3 Jeg får anerkjennelse eller ros for godt utført arbeid 4 Mine kollegaer bryr seg om meg 5 Jeg lærer og utvikler meg i jobben 6 Mine ledere bidrar til utviklende arbeidsmiljø og positivt engasjement 34 -132- Jan 2015 70,8 % 3 485 2 466 4,3 4,3 4,3 4,6 4,2 4,5 4,4 4,2 ÅRSRAPPORT 2014 – SARPSBORG KOMMUNE Mål og verdier 7 Jeg kjenner til og forstår våre mål og verdier 8 Jeg bidrar til å gjennomføre målene og etterlever verdiene 9 Jeg gjør mine kollegaer gode 10 Jeg lytter til og forstår brukernes behov 11 Jeg bidrar til å skape gode opplevelser hos kollegaer og brukere Oppfølging 12 Vi følger opp medarbeiderundersøkelsen mellom hver måling 13 Vi bruker medarbeiderundersøkelsen som et utviklingsverktøy 4,5 4,6 4,5 4,3 4,6 4,5 4,1 4,2 4,0 Skala: 1-5 hvor 1 er ”helt uenig” og 5 er ”helt enig” Svarprosenten har vært svært stabil i 2014. Det samlede resultatet (totalsnitt) for hele kommunen er 4,3. Det er benyttet en skala fra 1-5 hvor 1 er dårligst og 5 er best. Resultatet er derfor svært godt selv om det er noe variasjon mellom ulike enheter og team. Resultatene er i seg selv ikke det viktigste, men hvordan enhetene og teamene arbeider med undersøkelsen mellom hver måling. Skader og HMS avvik Det ble i 2014 registrert totalt 281 skader og 226 HMS avvik. Som i tidligere år er hovedtyngden av disse registreringene innenfor området til pleie og omsorg. Hvis vi sammenligner antallet skader og HMS avvik som er meldt i 2014 med resultatene for 2013 finner vi at skadene er redusert med 230 tilfeller, mens HMS avvikene har økt med 20 tilfeller. Av de registrerte skadene er det 3 skader som kommer inn under Arbeidstilsynets definisjon av alvorlige skader. Her var det to ansatte som slo seg slik at de mistet bevisstheten, mens en ansatt brakk armen. Det har også i 2014 vært stort fokus på skadeforebyggende tiltak, og det er brukt ressurser på å gi god støtte og veiledning til enhetsledere og teamledere. Det er gledelig å registrere en så stor nedgang i antall registrerte skader. Mengden av innmeldte avvik øker. Dette er positivt da vi vet at avvik som meldes, gir mulighet til å iverksette tiltak før alvorligere hendelser inntreffer. Skader/HMS avvik Alvorlige skader Skader HMS avvik 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2 3 1 1 0 1 3 1 102 969 693 468 558 511 281 145 167 118 69 139 206 226 Uønsket deltid Sarpsborg kommune deltar i regjeringens satsning «Saman om ein betre kommune», med ulike forsøk og virkemidler for å redusere uønsket deltid. I flere av enhetene i pleie- og omsorgssektoren har det blitt gjennomført pilotprosjekter knyttet til rekruttering, turnusplanlegging og andre forhold som har påvirkning på stillingsstørrelse. En prosjektgruppe arbeider med å utforme en handlingsplan for heltid, og en annen gruppe jobber med et prosjekt for praktisk og økonomisk analyse av turnusplaner. I 2014 forelå resultatene fra en spørreundersøkelse i pleie og omsorgssektoren i Sarpsborg kommune: «Ikke stykkevis og deltid, men heltid». Undersøkelsen skulle blant annet tjene som grunnlagsmateriell for videre arbeid med handlingsplanen for heltid. 1909 arbeidstakere ble invitert til å delta og svarprosenten var på 53 %. Av sentrale funn i undersøkelsen kan nevnes: Det er flere som foretrekker lengre vakter enn økt helgebelastning. Det er gjennomgående positiv innstilling til å jobbe på flere avdelinger på samme institusjon, mindre positiv innstilling til å jobbe flere steder. På spørsmålet «Har du i dag ønsket stillingsstørrelse dersom du ikke får tilbud om ekstravakter», svarer 56 % nei. 35 -133- ÅRSRAPPORT 2014 – SARPSBORG KOMMUNE På individnivå utformes det gjennom året konkrete handlingsplaner for alle som har uønsket deltid – med plan for hvordan medarbeideren best skal kunne oppnå ønsket stillingsstørrelse. Handlingsplanene aktiviseres hver gang det foreligger ledig stilling. 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 Antall deltids still. under 40 % 546 579 494 552 430 473 522 Andel deltids still. under 40 % 13,2 % 14,2 % 12,8 % 14,1 % 11,0 % 12,1 % 12,7 % Gj.sn. stillingsstørrelse i SK 74,1 % 74,1 % 76,6 % 76,5 % 78,4 % 79,5 % 79,0 % Antall deltidsstillinger under 40 % i Sarpsborg kommune økte fra 2013 til 2014. Økningen er først og fremst knyttet til helgestillinger i pleie og omsorg. Gjennomsnittlig stillingsstørrelse gikk noe ned i 2014, fra 79,5 % i 2013 til 79,0 % i 2014. Dette skyldes blant annet en økning i antall stillinger under 40 %. Kompetanseutvikling Kompetanseutvikling er et satsingsområde for Sarpsborg kommune. Målet er at kommunen skal ha kompetanse til å løse dagens oppgaver og morgendagens utfordringer. Det ble også i 2014 gjennomført en runde med lederutviklingsprogram for enhetsledere og teamledere i kommunen. Totalt 26 ledere startet opp med dette programmet høsten 2014, og hadde sin siste avsluttende samling i januar 2015. Programmet får svært gode tilbakemeldinger og evalueringer fra deltagerne, og det er et kostnadseffektivt program som samler nye ledere om kommunens verdier og ledelsesfilosofi. I 2014 ble igjen Begeistringsseminaret gjennomført i Filadelfia, og samlet totalt 1470 personer over to arrangementsdager. For første gang ble kommunens arbeidsmiljøpris overlevert til en enhet som har utmerket seg i sitt arbeidsmiljøarbeid gjennom året. Flere enheter og enkeltpersoner ble nominert, og årets pris ble tildelt omsorgstjenester Haugvoll. Læringsportalen er et elektronisk verktøy som administrerer de fleste interne kurs som avholdes i kommunen, med tanke på påmelding, deltagelse, kursbevis med mer. Læringsportalen benyttes i stor grad for alle ansatte i Sarpsborg kommune. Det arbeides også med å utvikle egne E-lærings kurs som skal gjøre internopplæring mer hensiktsmessig og effektiv enn dagens ordinære klasseroms kurs. Basiskompetanse i arbeidslivet (BKA) er en viktig faktor for at alle som nå er i jobb skal kunne fortsette å gjøre en god jobb videre. Økte krav til dokumentasjon og bruk av nye digitale verktøyer gir en del medarbeidere utforinger fordi de ikke har grunnleggende datakunnskaper. I skoleåret 20132014 har vi derfor tilbudt 30 medarbeidere et 60 timers kurs i data og dokumentasjon. Kursene finansieres av VOX, norsk fagorgan for kompetansepolitikk. Lærlinger og kvalifisering til fagarbeider Pr. 31.12.14. hadde Sarpsborg kommune 79 lærlinger. Dette høye antallet skyldes blant annet et rekordhøyt inntak høsten 2014, hvor totalt 32 lærlinger startet opp, samt opptak av ytterligere kandidater gjennom året. Fire av disse er lærekandidater, hvor målet ikke er fagbrev, men kompetansebevis – dette er en form for tilpasset opplæring. Sarpsborg kommune har i 2014 lærlinger fordelt på følgende fag: helsefagarbeider, barne- og ungdomsarbeider, aktivitør, institusjonskokk, IKT servicefag, feier, bilmekaniker og maler. Av helsefaglæreplassene er 15 yrkes og studiekompetanse (YSK) lærlinger. Dette er deltidslærlinger over fire år med fagbrev og studiekompetanse som sluttkompetanse. I 2014 tok Sarpsborg kommune inn fem nye YSK lærlinger. Inntaket av YSK lærlinger er et samarbeid med Glemmen vgs. Sarpsborg kommune er positive til å fortsette samarbeidet, da tilbakemeldingene fra våre ledere knyttet til disse lærlingene er gode. Tre av de 79 36 -134- ÅRSRAPPORT 2014 – SARPSBORG KOMMUNE voksne lærlinger er fra NAV sitt helsefagarbeiderprosjekt. Dette er et samarbeid mellom NAV og Sarpsborg kommune der målet er å kvalifisere voksne innvandrerkvinner til helsefagarbeidere og gjøre det lettere for disse å komme inn på arbeidsmarkedet. Samarbeidet finansieres av NAV og Sarpsborg kommune i fellesskap. Tilbakemeldingene fra ledere som har disse lærlingene er positive. De siste årene har både kommunen og Opplæringskontoret for offentlig sektor (OKOS) erfart at antall avbrudd og vanskelige saker knyttet til lærlinger har gått ned. Det er mulig dette skyldes bedre inntaksrutiner samt at vi er mer tydelige overfor lærlingene på hva vi tilbyr og forventer. Flere av avbruddene er knyttet fødselspermisjoner. Kurset “Lykkes med lærlinger”, er internopplæring for ledere og veiledere i Sarpsborg kommune med ansvar for lærlinger og arrangeres ca. 2 ganger per halvår. Fremmøte har vært godt og evalueringene er gode. Utdanning av helsefagarbeidere internt i Sarpsborg er med tilskudd fra fylkesmannen er en del av prosjektet “kompetanseløftet 2015”. 35 medarbeidere startet opplæring i 2014. Av disse har 15 medarbeidere under 3 års praksiserfaring og 8 er medarbeidere har mye praksis. Medarbeiderne med liten erfaring deltar på et kurs over to år og kan deretter gå opp til fagprøven uavhengig av tidligere opparbeidet praksis. Gruppen medarbeidere med mye praksis går et år, og kan ta fagprøve i desember 2015. Ytterligere 15 medarbeidere startet sitt toårige løp i 2014, og kan gå opp til fagprøve desember 2015. Tilsammen 50 medarbeidere er i gang med helsefagutdanning via Sarpsborg kommune. Likestilling og mangfold Dokumentet “Vi i Sarpsborg” er kommunens plattform for ledelse og medarbeiderskap. Plattformens tre satsingsområder er ledelse, medarbeiderskap og kompetanse, og innebærer bl.a. at Sarpsborg kommune skal rekruttere og utvikle medarbeidere i inkluderende felleskap, der man samtidig legger vekt på forebygging av frafall fra arbeidslivet. Medarbeiderne skal på ulike måter stimuleres til å yte sitt beste i arbeidet for innbyggere og brukere. Det ligger en forpliktelse til å bygge opp kunnskap og bevisstgjøring hos medarbeidere og ledere på hvilke forventninger og muligheter som ligger i lov og avtaleverk om mangfold og inkludering. Sarpsborg kommune skal: - bestå av arbeidsmiljø der alle opplever likeverd - ha en rekrutteringspraksis som sikrer mangfold – alle søkere skal behandles likeverdig - ha en sammensetning av arbeidsstyrken som speiler mangfoldet i befolkningen - gi personer med nedsatt funksjonsevne og/eller arbeidsevne likeverdige muligheter for rekruttering og kompetansebygging Kjønnsbalansen Norge har et av Europas mest kjønnsdelte arbeidsmarked. Dette preger også søkergrunnlaget og rekrutteringen til stillinger i Sarpsborg kommune. Selv om man er bevisst på dette i forbindelse med rekruttering, er det bare mulig å få til små endringer. I hovedtrekk viser sammensetningen kvinner/menn et typisk bilde for kommunal sektor, med en fordeling på 80/20. Ved å gå inn på de ulike fagområdene, ser man at fordelingen følger tradisjonelle mønstre: Menn er sterkt underrepresentert innenfor barnehage, pleie og omsorg, og overrepresentert på ledernivå i forhold til arbeidsstokken. Ansatte Kjønn Antall ans Årsverk Andel K/M Kvinner 3 145 2 991 80,5 2012 Menn 761 667 19,5 Totalt 3 906 3 064 Kvinner 3 162 2 448 80,8 2013 Menn 749 662 19,2 Totalt 3 911 3 110 Kvinner 3 284 2 526 80,3 2014 Menn 807 706 19,7 Totalt 4091 3232 37 -135- ÅRSRAPPORT 2014 – SARPSBORG KOMMUNE Ledere etter Ledere kjønn Kommuneledelsen 2010 Enhetsledere Teamledere Kommuneledelsen 2011 Enhetsledere Teamledere Kommuneledelsen 2012 Enhetsledere Teamledere Kommuneledelsen 2013 Enhetsledere Teamledere Kommuneledelsen 2014 Enhetsledere Teamledere Menn Kvinner 4 26 34 4 24 34 4 26 33 4 24 47 4 23 42 2 27 126 2 29 121 2 30 119 2 31 139 2 31 121 Kvinneandel 33,33 50,9 78,75 33,33 54,71 78,06 33,33 53,57 78,28 33,33 56,36 74,73 33,33 57,40 74,23 Arbeidstid/stillingsstørrelse Deltid har også et klart likestillingsaspekt, og det arbeides aktivt i kommunen for å redusere andelen uønsket deltid. (Se eget avsnitt for flere opplysninger.) Tabellen viser stillingsstørrelse etter kjønn, og viser at innsatsen har gitt positive resultater. Medarbeidere fordelt på stillingsstørrelse og kjønn i kommunen Stillilingstørrelse Kvinner Menn i% 0-39,99 408 2010 40-79,99 1 040 80-100 1 632 0-39,99 466 2011 40-79,99 1 179 80-100 1 492 0-39,99 353 2012 40-79,99 1 228 80-100 1 564 0-39,99 401 2013 40-79,99 965 80-100 1 801 0-39,99 439 2014 40-79,99 996 80-100 1 813 38 -136- 86 80 603 86 79 606 77 87 597 72 68 605 83 83 677 ÅRSRAPPORT 2014 – SARPSBORG KOMMUNE Likelønn Gjennomsnitt lønn etter utdanning per årsverk og kjønn i 2014 Stillingsbetegnelse Diff. i menns favør Diff. i menns favør i % -15000 -4,4 Menn Kvinner Assistent 325 340 Fagarbeider 380 375 5000 1,32 Hjelpepleier 362 369 -7000 -1,9 Sykepleier 407 420 -13000 -3,1 Ingeniør 494 502 -8000 -1,6 Adjunkt 464 467 -3000 -0,64 Rådgiver 508 480 28000 5,5 Teamleder kap. 5 602 585 17000 2,82 Teamleder skole 580 593 -13000 -2,2 Teamleder kap. 4 508 530 -22000 -4,15 Enhetsleder 684 676 12000 1,75 Tabellen viser fastlønn for ulike yrkesgrupper. (Innbefatter ikke overtid eller tillegg for ubekvem arbeidstid.) Lønnsutviklingen for de store arbeidstakergruppene (kapittel 4 i tariffavtalen), er i hovedsak et resultat av sentralt fastsatt lønnsregulering per 01.05.14, med identiske lønnsstiger for kvinner og menn. Dette utgjør ca. 90 % av arbeidsstokken. Lønnsforskjeller som oppstår i disse store gruppene skyldes i hovedsak alderssammensetning/ansiennitet og videreutdanning, og dermed bare i liten grad individuell lokal lønnsdannelse. I arbeidstakergruppene innenfor kapittel 3 og 5 i tariffavtalen, med full lokal lønnsdannelse, finner man fortsatt noen forskjeller i menns og kvinners lønn. Dette omhandler om lag 420 arbeidstakere i til dels konkurranseutsatte fagområder, inkl. lederstillinger. Mangfold og inkludering Sarpsborg kommune har en egen kommunedelplan for mangfold og inkludering. Mangfold og inkludering har vært et satsningsområde i 2014. Arbeidsgiverdelen av denne kommuneplanen omfatter områder som har særlig aktualitet i forbindelse med arbeidslivet: etnisitet, kjønn, funksjonsevne og alder. I planens handlingsdel legges det bl.a. vekt på at kommunen som en stor samfunnsinstitusjon og arbeidsgiver må gå foran som et godt eksempel i lokalsamfunnet. Kommunen har gjennom året arbeidet målbevisst med forpliktelsene innenfor inkluderende arbeidsliv og HMS, der forebyggende arbeid og tilrettelegging er meget sentrale elementer, inklusive tilrettelegging for medarbeidere med nedsatt funksjonsevne. 39 -137- ÅRSRAPPORT 2014 – SARPSBORG KOMMUNE Gjennomgående måltavle for enhetene – resultat 2014 fordelt per kommuneområde: Kommuneområder Medarbeiderundersøkelsen Total score Medarbeiderundersøkelsen Svarprosent Sykefravær Gjennomsnittlig stillingsstørrelse Antall medarbeidere med stilling under 40 % Antall midlertidig ansatte Andel midlertidig ansatte Av totalt ansatte Andre sentrale nøkkeltall Antall årsverk Antall ansatte Andel kvinner SØK Helse og sosial HR Oppvekst Teknisk Hele kommunen 4,2 4,4 4,4 4,4 4,3 4,3 72 % 6,0 % 67 % 9,6 % 87 % 6,5 % 74 % 8,5 % 71 % 7,2 % 71 % 8,7 % 79,0 % 69,0 % 97,1 % 89,4 % 92,5 % 79,0 % 29 10 453 159 0 4 34 126 6 5 522 304 6,4 % 7,0 % 3,8 % 8,5 % 1,1 % 6,9 % 115 146 64,8 % 1458 2113 89,9 % 99 102 64,8 % 1154 1290 81,0 % 404 437 42,0 % 3232 4091 80,2 % 40 -138- ÅRSRAPPORT 2014 – SARPSBORG KOMMUNE KOMMUNEOMRÅDE HELSE OG SOSIAL Strategiske prosesser Strategisk prosess De viktigste resultatene i 2014 Status per 31.12.14 32 sykehjemsplasser og 48 boliger i bofellesskap ved Valaskjold omsorgssenter er tatt i bruk. Valaskjold omsorgssenter er i full drift. Sykehjemsplassene ble tatt i bruk fra februar og bofellesskapet fra mars. Vedtatte planer Kommunedelplan for pleie- og omsorgstjenester (2007-2016) Behovsanalyse av bo- og Bygging av 12 boliger på aktivitetstiltak til personer Kløvningsten til psykisk med psykisk utviklingshemmede er gjennomført. utviklingshemning og autisme ved utflytting til egen bolig (2010-2016) Byggingen er gjennomført. Boligene er tildelt, og driften startet opp i januar 2015. Kommunedelplan for Tiltak i planen er iverksatt. mangfold og inkludering (handlingsdel 2011-2016) Arbeidet er igangsatt. Planer som skal utarbeides Plan for helse- og omsorgstjenestene Arbeidet med kommunedelplan (2014-2025) helse- og omsorgstjenestene er igangsatt. Arbeidet er igangsatt. Prosjekter/enkeltsaker Husleie i boliger med inntektsregulert husleie Saken er vedtatt og husleieøkning er Saken ble behandlet av bystyret i møte iverksatt fra den 25. september. Det ble vedtatt å 2. halvår. iverksette husleieøkningen fra 1. januar 2015. Utleieboliger på Bodalsjordet Utbyggingen av 12-15 utleieboliger er vedtatt. Bygging av 12 utleieboliger ble vedtatt av bystyret 12. juni. 10 modulbaserte boliger er etablert. 10 modulbaserte midlertidige boliger ble tatt i bruk fra mars. Tomter for permanent plassering av boligene ble vedtatt i planog økonomiutvalget 5. juni. Det var opprinnelig forutsatt at endelig plassering av boligene skulle være gjennomført i løpet av 2015. Da de valgte tomtene må omreguleres til formålet, vil de først kunne tas i bruk i 2016. Samarbeid med andre kommuner er vurdert. Det er gjort henvendelse til Fredrikstad kommune vedr. et eventuelt samarbeid om krisesenterdrift. Pilotprosjekt er igangsatt. Arbeidet er igangsatt. Boliger til bostedsløse Krisesenteret Hverdagsrehabilitering Velferdsteknologi Pilotprosjekt E-senior er gjennomført Pilotprosjektet er gjennomført og og evaluert. sluttrapport foreligger. 41 -139- ÅRSRAPPORT 2014 – SARPSBORG KOMMUNE Strategisk prosess De viktigste resultatene i 2014 Status per 31.12.14 Legevakten er flyttet inn i nye lokaler Omgjøringsarbeider er igangsatt. i helsehuset. Innflyttingen er forskjøvet til sommeren 2015. Nytt helsehus 6 rehabiliteringsplasser, 6 øyeblikkelig-hjelp-plasser og 19 korttidsplasser er flyttet til nytt helsehus. Flytting av plassene fra nåværende helsehus er forskjøvet til februar 2016. Fra samme tidspunkt overføres 40 korttidsplasser fra Kruseløkka sykehjem til det nye helsehuset. Øvrig innhold i helsehuset er vedtatt. Arbeidet er igangsatt. Saken behandles av bystyret i mai 2015. Familiesentre Helhetlig forebygging Nye familiesentre er etablert i tilknytning til helsestasjonene. 2 av sentrene er etablert og i full drift. Det tredje senteret er under oppussing/rehabilitering. Forprosjekt helhetlig forebygging for barn og unge er gjennomført. Forprosjektet er gjennomført. Hovedprosjektet er igangsatt. Økonomi Tall i 1 000 kr Enhet Regnskap 31.12.14 Rev. budsjett 2014 Avvik i kr. Avvik i % Kommunesjef helse og sosial 1 631 1 632 1 0,1 % Enhet bolig og omsorg 2 526 7 043 4 517 64,1 % 123 057 123 057 0 0,0 % Enhet forebyggende tjenester 50 317 50 395 78 0,2 % Enhet kompetansesenter rus og psykisk helse 46 689 48 792 2 103 4,3 % Enhet kjøkken og kantine 10 041 11 141 1 100 9,9 % Enhet NAV sosial 162 202 152 984 -9 218 -6,0 % Omsorgstjenester 559 578 563 056 3 478 0,6 % Boveiledningstjenester 238 301 241 906 3 605 1,5 % 1 194 343 1 200 007 5 664 0,5 % Enhet helse Sum Drift Kommuneområdet helse og sosial har et netto årsbudsjett på 1 200 mill. kr. Mindreforbruket for 2014 er på 5,6 mill. kr etter bruk av enhetenes fond med 1,0 mill. kr og utgjør 0,5 % av budsjettet. Alle enheter har gjennom 2014 hatt et stort fokus på økonomistyring og forsiktig bruk av midler. Enhetene har søkt å finne kostnadseffektive løsninger og posisjonert seg for kommende økonomiske utfordringer i 4-årsperioden. Det er arbeidet systematisk med opplæring og kompetanseutvikling av ansatte. Dette har ført til redusert behov for kostnadskrevende løsninger. Resultatet må anses som positivt da helse og sosial er et komplisert og omfattende tjenesteområdet, med raske endringer i utfordringer og behov. Enhet bolig og omsorg har et mindreforbruk i 2014 på vel 4,5 mill. kr. Enhetens positive økonomiske resultat har sammenheng med merinntekter på vederlagsbetaling, vakante stillinger og streng økonomistyring gjennom året. 42 -140- ÅRSRAPPORT 2014 – SARPSBORG KOMMUNE Enhet helse går i balanse etter bruk av fond med 0,5 mill. kr. Merkostnadene er knyttet til Samhandlingsreformen og mindre inntekter ved legevakten enn forventet. Enhet forbyggende tjenester har et mindreforbruk på 0,1 mill. kr. Dette er et godt resultat, da enheten lå an til et merforbruk ved rapportering 2. tertial. Enhet kompetansesenter rus og psykisk helse har et mindreforbruk på 2,1 mill. kr. Enheten har vært forsiktig med bruk av midler, da det har vært stor usikkerhet knyttet til kommunens tildeling av øremerkede midler til rustjenesten. Det ble i budsjettet forutsatt at kommunen ble tilført 3,4 mill. kr i øremerkede midler for å videreføre tjenestetilbudet. Kommunen ble i sommer orientert om at tilskudd for 2014 ble innvilget med 4,4 mill. kr. Enhet kjøkken og kantine har et mindreforbruk på 1,1 mill. kr. Dette skyldes økt salg, smarte innkjøp, gode priser på en del standard varer og lite innkjøp av nytt utstyr. Enhet NAV sosial har et merforbruk på 9,2 mill. kr. Dette skyldes i hovedsak økte utgifter til introduksjonsprogrammet for flyktninger pga. flere deltagere på programmet og fortsatt økende utgifter til økonomisk sosialhjelp. Merutgiftene til økonomisk sosialhjelp er spesielt knyttet til boutgifter og midlertidig innkvartering. Omsorgstjenestene har samlet sett et mindreforbruk på 3,5 mill. kr. Det er store utfordringer innenfor tjenesteområdet og 3 av enhetene har hatt et merforbruk på i alt 4,4 mill. kr. Innenfor omsorgstjenestene har det gjennom året vært stram økonomistyring og gjennomført organisatoriske justeringer. Boveiledningstjenesten hadde et samlet mindreforbruk på 3,6 mill. kr. Dette er et godt resultat da kostnadene innenfor denne tjenesten kan variere mye avhengig av enkeltbrukeres behov. Økt bruk av fast lønnede vikarer har bidratt til økt stabilitet, styrket kompetanse og reduserte kostnader. Investering 12 boliger på Kløvningsten 12 omsorgsboliger på Kløvningsten, med tilhørende personalbase er ferdigstilt innenfor budsjett på 40 mill. kr. Boligene er tatt i bruk ved årsskiftet 2014/2015. Valaskjold omsorgssenter Valaskjold omsorgssenter med 32 sykehjemsplasser og 48 omsorgsboliger ble ferdigstilt og tatt i bruk februar 2014. Det er bevilget 225 mill. kr. Prosjektet ferdigstilles med ett antatt mindreforbruk på 8 mill. kr. Nødstrømsaggregat Det er innenfor budsjett på 5,7 mill. kr montert og tatt i bruk 3 stk. nødstrømsaggregat på Tingvoll, Kruseløkka og Sarpsborg sykehjem. Sarpsborg sykehus Sarpsborg sykehus er overtatt av Sarpsborg kommune. Det er igangsatt oppussing og rehabiliteringsarbeider innenfor en revidert ramme på 164 mill. kr. Forventet sluttkostnad er 180 mill. kr, og beskrevet i egen sak til bystyre. Det forventes tilskudd fra Husbanken på ca. 88 mill. kr og tilskudd fra Enova på ca. 2 mill. kr. Midlertidig modulbaserte boliger Det er etablert 10 boliger, fordelt med 6 stk. på Valaskjold gård og 4 stk. i Lundestadveien på Bjørnstad. Boligene ble tatt i bruk i mars 2014. Det er bevilget 6 mill. kr. Prosjektet ferdigstilles med ett mindreforbruk på ca. 2 mill. kr. Aktivitetssenter for psykisk utviklingshemmede Det er tidligere bevilget 6 mill. kr til prosjektet. Det er for tiden alternative plasseringer under utredning som vil bli fremlagt for politisk behandling. Opprinnelig prosjekt foreslås avsluttet. 43 -141- ÅRSRAPPORT 2014 – SARPSBORG KOMMUNE 12 leiligheter Bodalsjordet Det ble i Bystyret 12.06.14 bevilget 38 mill. kr til etablering av 12 kommunale utleieboliger og infrastruktur på Bodalsjordet. Reguleringsplan ligger ute til høring og forventes vedtatt i løpet av våren 2015. Infrastruktur må opparbeides før boligene tas i bruk. Forventet ferdigstillelse i løpet av 2016. 12 boliger i bofellesskap Værn Det er bevilget 43 mill. kr til etablering av 12 boliger i bofellesskap på Værn. Reguleringsplan ble vedtatt høsten 2014. Forventet drift av boligene er primo 2018. Måltavle MEDARBEIDER Resultat Ambisjon 4,4 4,4 9,6 % 8,3 % 69 % 70 % M.2. Utviklende arbeidsmiljø M.2.1. Medarbeiderundersøkelsen - samlet resultat M.3. Redusert sykefravær M.3.1 Sykefravær totalt M.4. Mindre uønsket deltid og vikarbruk M.4.1. Gjennomsnittlig stillingsstørrelse M.4.2. Antall medarbeidere med stilling under 40 % 453 M.4.3. Andel midlertidige ansatte 7,0 % 10,5 % Resultat Ambisjon 0,5 % 0% Resultat Ambisjon 326 360 53 <50 B.2.2. Antall bostedsløse (husstander) som er bosatt med bistand fra boligkontaktene 104 >90 B.2.3 Antall innvilgede startlån 253 180 56 50 34 % 35 % 29 20 ØKONOMI 360 Ø.2. God økonomistyring og effektiv ressursutnyttelse Ø.2.1 - Avvik regnskap - budsjett BRUKER Enhet bolig og omsorg B.1 Gode tjenester B.1.1. Antall individuelle planer, fellesregistrering hele kommunen B.2 Gode levekår B.2.1 Antall bostedsløse (husstander)13 B.2.4 Antall innvilgede boligtilskudd B.2.5 Andel som får "fritid med bistand" og gruppetiltak som alternativ. til individuell støttekontakt B.2.6 Gjennomsnittlig botid på krisesenteret (døgn) 13 Bostedsløse husstander i følge Husbankens definisjon (ikke registrert med varig bopel). 44 -142- ÅRSRAPPORT 2014 – SARPSBORG KOMMUNE BRUKER Resultat Ambisjon 8 < 10 Enhet helse B.1 Gode tjenester B.1.1 Antall klager legevakt B.1.2 Antall ledige listeplasser hos fastleger 1 186 > 1 000 B.1.3 Antall overliggerdøgn for utskrivningsklare pasienter fra sykehuset 45 < 20 B.1.4 Antall innleggelser i kommunale ”øyeblikkelig hjelp senger” 197 300 5,1 4,9 242 200 3,3 3,3 122 130 1 134 700 Enhet forebyggende tjenester B.1 Gode tjenester B.1.1 Opplevd kvalitet helsestasjon (skala 1-6) B.2 Godt oppvekstmiljø for barn og unge B.2.1 Øke foreldrekompetanse, antall deltakere på kurs Enhet kompetansesenter rus og psykisk helse B.1 Gode tjenester B.1.1 Opplevd kvalitet (Skala 1-4) B.2 Helhetlig og samordnede tjenester B.2.1 Antall brukere med individuelle planer B.2.2 Antall søknader Enhet kjøkken og kantine1 134 B.1 Gode tjenester B.1.1 Opplevd kvalitet - hjemmeboende, bofellesskap og sykehjem (skala 1-4) B.1.2 Antall porsjoner varmmat levert til hjemmeboende pr. måned 3,5 7 400 4 900 4,5 4,7 2 <2 B.2.1 Andel av alle mottakere av økonomisk sosialhjelp som er under 25 år 26 % < 20 % B.2.2 Andel mottakere med økonomisk sosialhjelp som hovedinntektskilde 44 % < 60 % B.2.3 Gjennomsnittlig stønadslengde mottakere 18-24 år (måneder) 5,3 5,0 B.2.4 Andel flyktninger i arbeid eller aktivitet etter endt introduksjonsprogram (siste 12 mnd.) 60 % 67 % Enhet NAV sosial B.1 Gode tjenester B.1.1 Opplevd kvalitet (skala 1 – 6) (årlig) B.1.2 Gjennomsnittlig saksbehandlingstid på økonomisk sosialhjelp (uker) B.2 Gode levekår 45 -143- ÅRSRAPPORT 2014 – SARPSBORG KOMMUNE BRUKER Resultat Ambisjon B.1.1 Opplevd kvalitet sykehjem/bofellesskap brukere (skala 1-4) 3,1 3,3 B.1.2 Opplevd kvalitet sykehjem/bofellesskap pårørende (skala 1-4) 3,1 3,3 B.1.3 Opplevd kvalitet hjemmetjeneste (skala 1-6) 5,2 5,3 B.1.4 Dagsenter for demente (skala 1-6) 5,6 5,0 4,9 5,0 72 % 80 % Omsorgstjenester B.1 Gode tjenester Boveiledningstjenester B.1 Gode tjenester B.1.1 Opplevd kvalitet, pårørende (skala 1-6) B.2 Helhetlig og samordnede tjenester B.2.1 Andel brukere med gjennomført ansvarsgruppe Resultatene fra medarbeiderundersøkelsen viser en høy score og er på samme nivå som året før. Det tyder på et høyt engasjement for jobben og et godt arbeidsmiljø blant de ansatte i kommuneområdet. Sykefraværet er noe lavere enn året før, da det i 2013 var på 10 %. Det er stort fokus på dette i enhetene, og det jobbes kontinuerlig med ulike tiltak for å forebygge og redusere sykefraværet. Gjennomsnittlig stillingsstørrelse i kommuneområdet er identisk med foregående år, men det er en økning av antall medarbeidere med stillinger under 40 %. Andel midlertidige ansatte har gått ned fra 10,0 % i 2013 til 7,0 % i 2014. Bruk av individuell plan er et viktig virkemiddel for å sikre koordinerte tjenester til brukere med sammensatte tjenestebehov. Resultatet viser en fortsatt omfattende bruk av individuell plan, selv om bruken er gått litt tilbake fra 2013. Antallet bostedsløse har gått ned med 16 husstander fra foregående år. En av de viktigste årsakene til dette er at boligkontaktene har bidratt til å bosette hele 104 husstander i 2014, hvilket er 27 flere enn året før. Det ble innvilget 130 mill. kr i Startlån i 2014, som sikret 253 husstander egen bolig. Ved årsskiftet hadde 320 personer innvilget støttekontakt. Av disse fikk 34 % tjenesten i form av gruppetiltak eller «fritid med bistand». Dette er tett opp mot ambisjonen. Gjennomsnittlig botid på krisesenteret ble noe lengre enn målsettingen om 20 døgn. Dette dreier seg ofte om kvinner og barn i en svært vanskelig situasjon, der det tar tid å finne trygge og gode løsninger, spesielt med tanke på bolig. Ca. 60 % av kvinnene som søker bistand fra krisesenteret har minoritetsbakgrunn. Det er fortsatt få klager på legevakttjenestene. Antallet overliggerdøgn for utskrivningsklare pasienter ligger noe høyere enn ambisjonen. Årsaken til dette er at det har vært mange innlagte på sykehuset siste tertial, noe som har medført stort press på kommunens korttidsplasser. Antall innleggelser i øyeblikkelig hjelp senger er mer enn fordoblet fra 2013 til 2014, men ligger fortsatt lavere enn ambisjonen. Tiltaket er nytt og det tar tid å gjøre det kjent og innarbeidet blant fastlegene. Det er et stort press på tjenester fra kompetansesenter rus og psykisk helse. Antall søknader fortsetter å stige. Hele 1134 søknader ble behandlet i løpet av året. Ambisjonen var at antallet søknader ikke skulle overskride 700. Dette er uttrykk for en bekymringsfull utvikling. 46 -144- ÅRSRAPPORT 2014 – SARPSBORG KOMMUNE Antall porsjoner varmmat levert til hjemmeboende per mnd. er betydelig høyere enn ambisjonen i budsjettet. Dette skyldes først og fremst at leveransen til bofellesskapene ikke tidligere var med. Ambisjonen i vedtatt budsjett 2015 er justert i tråd med dette. Brukerundersøkelse ved NAV ble gjennomført i mai 2014. Undersøkelsen viser gode resultater med hensyn til service og samhandling med brukerne. Andelen ungdom under 25 år som mottar økonomisk sosialhjelp er fortsatt høy og viser en liten økning fra 2013. Det jobbes med en rekke konkrete tiltak for å møte denne utfordringen. Det er et positivt trekk at andelen av mottakerne med økonomisk sosialhjelp som hovedinntektskilde har gått ned fra 51 % i 2013 til 44 % i 2014. Dette må ses som et resultat av aktivt arbeid med sysselsetting og avklaring av trygderettigheter. Et annet positivt trekk er at den gjennomsnittlige stønadslengden for mottakere i alder 18-24 år viser en liten nedgang fra 5,4 måneder i 2013 til 5,3 måneder i 2014. Andelen flyktninger som har kommet i arbeid eller aktivitet etter endt introduksjonsprogram er gått ned fra 61 % i 2013 til 60 % i 2014. Det har vært gjennomført en spørreundersøkelse blant brukere av dagsenter for demente. Undersøkelsen var lokalt utformet. Resultatet på 5,6 gjenspeiler en stor grad av brukertilfredshet. I 2016 planlegges gjennomført en standardisert undersøkelse utformet av Kommunenes Sentralforbund. 47 -145- ÅRSRAPPORT 2014 – SARPSBORG KOMMUNE KOMMUNEOMRÅDE OPPVEKST Strategiske prosesser Strategisk prosess De viktigste resultatene i 2014 Status per 31.12.14 Vedtatte planer Kvalitetsvurderinger i barnehager og Arbeidet pågår. skoler viser forbedret kvalitet på tjenestene i barnehage og grunnskole. Kvalitetsvurderingene viser klar forbedring av skolenes evne til å gi tilpasset opplæring. Det rapporteres årlig til Bystyret i kvalitetsmeldinger om barnehage og grunnskole I samarbeid med Østfold Fylkeskommune gjennomføres Pilotprosjekt gjennomført og evaluert. Prosjekt «Resultatoverføring mellom Rapport foreligger. forvaltningsnivåer» for å sikre bedre Prosjektet videreføres for 2015. overgang mellom grunnskole og videregående skole. Oppvekst- og utdanningspolitisk plattform «Skolevandring» som metode for ledelse tett på praksis videreføres og utvikles. Arbeidet pågår. «Vurdering for læring» videreføres til alle kommunens skoler med Arbeidet pågår. utgangspunkt i deltakerskolenes erfaringer fra satsingen i 2012-2013. «Barnehagevandring» som redskap for ledelse tett på praksis utvikles. Arbeidet pågår. «Gjenbrukssentral» etter Reggio Emilia-tenkning opprettes ved pedagogisk fagsenter. «Verdiløst» materiale samles og gjenbrukes av barnehager i ulike aktiviteter. Kommunedelplan for barnehageområdet 20112023 Kommunedelplan for skolefritidsordningen 2013 – 2025 Utstillingsrom for inspirasjon opprettet ved pedagogisk fagsenter. Innsamling av materiale pågår. Ny barnehage Tindlund og ny barnehage Sandbakken ferdigstilles og tas i bruk. Bygging av ytterligere 3 barnehager har startet etter vedtatte føringer i «Nye fleksible kommunale barnehager i Sarpsborg – Prinsipper for utforming av bygg og uteområde, funksjons og arealplan. Tindlund og Sandbakken barnehager i drift fra august 2014. Oppstart av språkgruppe for minoritetsspråklige førskolebarn uten plass i barnehage. Språkgruppe er i drift. Vedtekter for SFO er revidert og vedtatt. Vedtatt i Bystyret mai 2014. 48 -146- Hafslundsøy pågår i henhold til fremdriftsplan. Søndre Skjeberg og Sentrum er forsinket. ÅRSRAPPORT 2014 – SARPSBORG KOMMUNE Strategisk prosess De viktigste resultatene i 2014 IKT betraktes som grunnleggende ferdighet. Enhetene gjennomfører løpende utviklingsarbeid innenfor Handlingsprogram for IKT området. i skoler og barnehager Ressurser avsettes for å sikre implementering i barnehager og skoler. Status per 31.12.14 Arbeidet med implementering og evaluering av tiltak pågår. Det rapporteres årlig i kvalitetsmeldinger om barnehage og grunnskole. Planer som skal utarbeides Kommunedelplan for skolekapasitet og skolestruktur Kommunedelplan for skolestruktur og skolekapasitet er vedtatt Handlingsprogram for Handlingsprogrammet er vedtatt. kompetanse i barnehagen (2014-18) Arbeidet pågår. Forventet sluttbehandling mai 2015. Vedtatt i Bystyret mai 2014. Prosjekter/enkeltsaker Etablering av oppvekstbolig Etablering av oppvekstbolig i egen kommune er utredet. Utredning er gjennomført. Prosjektet avventes. Arbeidet pågår. Familiesenter En arena for tiltaksutvikling med fokus på foreldrefunksjoner og forebyggende hjelpetiltak i hjemmet er videreført i egnede lokaler. Ny sentrumsskole Bygging av ny sentrumsskole har startet. Arbeidet pågår. I henhold til fremdriftsplan. I perioden 2013 – 2014 er Sarpsborg kommune deltaker i et forprosjekt sammen med Kungsbacka kommune innen rammen for EU`s Interreg. Forprosjekt avsluttet. Sluttrapport foreligger. Forprosjektet, som forventes å gå over i hovedprosjekt(er), utgår fra fire ulike tema: metoder og verktøy partnerskap/samarbeide utdanning og omverden synergieffekter analyse Arbeid mot et felles hovedprosjekt, Kungsbacka kommune og Inspiria påbegynt. Mobilt team er operativt. Verbalvedtak i bystyret Innenfor spesialpedagogiske tiltak prioriteres et mobilt team som kan bistå skolene, herunder forsterkede avdelinger, med spesialkompetanse ved behov. Verbalvedtak i bystyret Det opprettes en saksordførersak i administrasjonsutvalget om vikarbruk i grunnskolen. Arbeidet pågår.. Forventet sluttbehandling vår 2015. (videreføring av arbeid med «barneby» i egen regi) REELL Regionalt Entreprenöriellt Livslångt Lärande. 49 -147- ÅRSRAPPORT 2014 – SARPSBORG KOMMUNE Økonomi Tall i 1 000 kr Enhet Kommunesjef oppvekst Regnskap 31.12.14 Rev. budsjett 2014 Avvik i kr. Avvik i % 1 731 1 733 2 0,1 % 324 932 315 672 -9 899 -3,1 % Enhet PPT 12 134 12 904 770 6,0 % Enhet barnevern 91 991 93 502 1 511 1,6 % Barnehagene i Sarpsborg 75 554 76 264 710 0,9 % 445 961 448 765 2 804 0,6 % 69 822 66 777 -3 045 -4,6 % 1 022 126 1 015 617 -6 509 -0,6 % Enhet utvikling oppvekst Grunnskole, SFO og voksenopplæring Enhet spesialpedagogiske tiltak Sum Drift Kommuneområde oppvekst har et netto årsbudsjett på 1 015 mill. kr. Årsregnskapet for 2014 viser et samlet merforbruk på 7,1 mill. kr etter bruk av enhetenes fond med 3,9 mill. kr. Merforbruk er i hovedsak knyttet til utbetaling til ikke-kommunale barnehager. Årsregnskapet viser at 15 enheter i kommuneområde oppvekst går i balanse eller har mindreforbruk. 12 enheter har merforbruk. Merforbruket dekkes inn av kommuneområdet og av enhetenes egne fondsmidler. Enhet utvikling oppvekst har et merforbruk på 9,9 mill. kr som skyldes økt tilskudd til ikkekommunale barnehager, i hovedsak pga. høyere pensjonsutgifter enn beregnet. Økt vedlikehold og noe ledige plasser i de kommunale barnehagene gjør også utslag på slikt tilskudd. Enhet PPT har et mindreforbruk på 0,7 mill. kr. Dette skyldes ubesatte vikariater og utfordringer med å få kvalifiserte søkere. Enhet barnevern har et mindreforbruk på 1,5 mill. kr. Dette skyldes i hovedsak reduksjon i antall institusjonsplasseringer og forsiktig bruk av vikarer ved sykemeldinger. Det er gitt mer hjelp i hjemmet for å forhindre plassering. Barnevernet har samtidig hatt økte utgifter til fosterhjem og noe ekstraordinære driftsutgifter pga. enhetens flytting til nye lokaler. Barnehagene i Sarpsborg har et samlet mindreforbruk på 0,7 mill. kr. Grunnskole, SFO og voksenopplæring har et mindreforbruk på 2,8 mill. kr. Ca. 1,4 mill. kr av dette er mindreforbruk på enhet Norsksenteret og tilskrives merinntekt på voksenopplæring samt utsatt igangsettelse av heldagstilbud i introduksjonsprogrammet. Enhet spesialpedagogiske tiltak har et merforbruk på 3 mill. kr. Merforbruket skyldes i hovedsak enkeltelever med store tilpasningsbehov og økt behov for spesialpedagogiske tiltak i barnehager. Investering Ny sentrumsskole Nye Sandesundsveien barneskole er under oppføring med et bruttoareal på ca. 7500 m2. Skolen er dimensjonert til 500 elever. Ferdigstilles til skolestart 2015. Det er bevilget 293,7 mill. kr inklusiv infrastruktur. Forventes ferdigstilt innenfor budsjett. 50 -148- ÅRSRAPPORT 2014 – SARPSBORG KOMMUNE Ny Tindlund barnehage Barnehagen er ferdigstilt og tatt i bruk. Det er bevilget 48,5 mill. kr inklusiv infrastruktur. Forventes ferdigstilt innenfor budsjett. Ny Sandbakken barnehage Barnehagen er ferdigstilt og tatt i bruk. Det er bevilget 50,6 mill. kr inklusiv infrastruktur. Forventes ferdigstilt med et merforbruk på ca. 3 %. Ny Hafslundsøy barnehage Det bygges ny barnehage med 112 plasser på tomten til eksisterende Hafslundsøy barnehage. Forventet ferdigstillelse juli/august 2015. Det er bevilget 53 mill. kr inklusiv infrastruktur. Forventes ferdigstilt innenfor budsjett. Ny Sentrum barnehage Det er planlagt å bygge ny barnehage med 126 plasser i sentrum som pilotprosjekt og i passivhusstandard. Grunnet innsigelser i forbindelse med reguleringsplanen fra Statens vegvesen og fylkeskommunen vedrørende støy, vei og luftforurensning, er prosjektet noe forsinket. Innsigelsene er nå trukket på noen vilkår og reguleringsplanen ble vedtatt i bystyret 19.mars. Det er bevilget 58 mill. kr. Kostnadene forventes å øke noe. Rådmannen vil komme tilbake til dette i egen sak. Ny barnehage søndre Skjeberg Det er planlagt å bygge ny barnehage i Søndre Skjeberg på tomteområdet Grimstad. To geotekniske rapporter understreker særs vanskelige grunnforhold. Dette vil medføre dyrere fundamentering. Det er bevilget 41 mill. kr. Kostnadene for å realisere prosjektet kan forventes å øke noe. Rådmannen vil komme tilbake til dette i egen sak. 51 -149- ÅRSRAPPORT 2014 – SARPSBORG KOMMUNE Måltavle MEDARBEIDER Resultat Ambisjon 4,4 4,4 8,5 % 7,2 % 89,4 % 85 % M.2. Utviklende arbeidsmiljø M.2.1. Medarbeiderundersøkelsen - samlet resultat M.3. Redusert sykefravær M.3.1 Sykefravær totalt M.4. Mindre uønsket deltid og vikarbruk M.4.1. Gjennomsnittlig stillingsstørrelse M.4.2. Antall medarbeidere med stilling under 40 % M.4.3. Andel midlertidige ansatte 34 20 8,5 % 9,2 % Resultat Ambisjon - 0,6 % 0% Resultat Ambisjon 220 < 128 - - 7% 0% Ikke gjennomført - B.2.1 Fristoversittelse undersøkelse 8% 0% B.2.2 Hjelpetiltak i hjemmet 321 310 B.2.3 Barn under omsorg 118 100 B.2.4 Antall plasseringer utenfor Sarpsborg kommune 72 50 B.3.1 Andel barn med undersøkelse ifht. antall innbyggere 0 -17 år 3,0 % 2,9 % B.3.2 Andel barn med barnevernstiltak ifht. innbyggere 0 -17 år 4,6 % 3,6 % 5,1 5,2 ØKONOMI Ø.2. God økonomistyring og effektiv ressursutnyttelse Ø.2.1 - Avvik regnskap - budsjett BRUKER Enhet PPT B.2 Barn og unge mestrer - PPT B.2.1 PPT antall nye henvisninger B.2.2 PPT sakkyndige tilrådinger med anbefaling om rettighet B.2.3 PPT fristoversittelse behandlingstid Enhet barnevern B.1 Gode tjenester B.1.1 Opplevd kvalitet - Barnevern B.2 Tidlig innsats B.3 Gode levekår Barnehagene i Sarpsborg B.1 Gode tjenester B.1.1 Opplevd kvalitet – Barnehage (skala 1-6) 52 -150- ÅRSRAPPORT 2014 – SARPSBORG KOMMUNE BRUKER Resultat Ambisjon Ikke resultat/se kommentar 20 B.3.1 Andel gjennomførte barnesamtaler15 Ikke resultat/se kommentar 100 % B.3.2 Trivsel Ikke resultat/se kommentar 3 B.1.1.2 Opplevd kvalitet - Skole 17 (skala 1-5) 4,5 4,5 B.1.1.2 Opplevd kvalitet - SFO (skala 1-5) 3,9 4,7 B.2.1 Leseferdighet 5. trinn (skala 1-3) 1,8 2,1 B.2.2 Regneferdighet 5. trinn 1,8 2,1 B.2.3 Motivasjon for læring (7.trinn) (skala 1-5) 4,1 4,6 B.2.4 Grunnskolepoeng 37,9 39,1 B.2.5 Eksamensresultat, skriftlig (karakter 1-6) 3,1 3,5 B.2.6.1 Leseferdighet 8. trinn (skala 1-5) 2,9 3,0 B.2.6.2 Leseferdighet 9. trinn 3,2 3,4 B.2.7.1 Regneferdighet 8. trinn 3,0 3,1 B.2.7.2 Regneferdighet 9. trinn 3,1 3,3 B.2.8 Motivasjon for læring (10.trinn) 3,5 4,3 96,9 % 98 % B.2.10.1 IMDI test muntlig Ikke resultat/se kommentar 90 % B.2.10.2 IMDI test skriftlig 18 Ikke resultat/se kommentar 65 % Ikke resultat/se kommentar 4,5 B.2 Barn og unge mestrer B.2.1 Antall igangsatte tiltak for språkutvikling14 B.3 Et utviklende læringsmiljø 16 Grunnskole, SFO og voksenopplæring B.1 Gode tjenester B.2 Barn og unge mestrer - Barneskole B.2 Barn og unge mestrer - Ungdomsskole B.2.9 Overgang til VG opplæring B.2 Mestring - Voksenopplæring B.3 Et utviklende læringsmiljø (7 og 10 trinn) B.3.1 Trivsel med lærerne 7. trinn (skala 1-5) B.3.2 Mobbing 7 trinn - (1=Bra - 5=Dårlig) 1,3 1,0 B.3.3 Veiledning i fagene 7. trinn Ikke resultat/se kommentar 4,0 B.3.4 Trivsel med lærerne 10. trinn Ikke resultat/se kommentar 4,2 1,2 1,0 Ikke resultat/se kommentar 3,8 B.3.5 Mobbing 10 trinn - (1=Bra - 5=Dårlig) B.3.6 Veiledning i fagene 10. trinn 14 Gjennomsnitt barnehageenheter Andel 3-5 åringer 16 3 – 5 åringer, skala 1 – 3 hvor 3 er best 17 Foreldreundersøkelsen, området ”Dialog og medvirkning” - Utdanningsdirektoratet 18 Norsk og samfunnskunnskap voksne minoritetsspråklig 15 53 -151- ÅRSRAPPORT 2014 – SARPSBORG KOMMUNE Medarbeiderundersøkelsen viser stabilt gode resultater på kommuneområdet med små variasjoner mellom de ulike gjennomføringer. Ved siste gjennomføring var resultatet noe høyere enn året før og noe høyere enn for kommunen samlet. Det er stort fokus på å videreføre og videreutvikle ulike positive faktorer i arbeidsmiljøet. Sykefravær samlet for kommuneområde oppvekst i 2014 var på 8,5 %. Dette er 0,2 % høyere enn i 2013. Sykefravær i enhetene varierer fra 3,7 % til 14 %. Det jobbes kontinuerlig i enhetene med tiltak for å forebygge og redusere sykefraværet og det søkes å tilpasse arbeidssituasjonen til den enkelte. Gjennomsnittlig stillingsstørrelse og antall medarbeidere med stillinger under 40 % er identisk med foregående år. Andel midlertidige ansatte har gått noe ned fra 3,4 % i 2013 til 2,86 % i 2014. Barnevernet har økt fristoversittelse ut over 6 måneder på undersøkelser. Dette begrunnes blant annet med økt antall saker som krever mye ressurser samt fravær på et team. Undersøkelsene står på vent og gir negativ utvikling på fristbrudd. Det er stabilt antall hjelpetiltak i hjemmet, barn under omsorg og plasseringer utenfor Sarpsborg kommune. Det arbeides målrettet med hjelpetiltak på et tidlig tidspunkt slik at barn og familier får hjelp i hjemmet, og dermed forhindre plasseringstiltak. Samlet resultat for opplevd kvalitet i barnehager, grunnskole og skolefritidsordningen 2014 viser at de foresatte er gjennomgående godt fornøyd med tilbudet. Opplevd kvalitet SFO er fra 2014 kartlagt ved bruk av Foreldreundersøkelsen fra Utdanningsdirektoratet, ikke brukerundersøkelsen fra KS som tidligere år. Det er en utfordring at svarprosenten fra foreldre på ulike brukerundersøkelser er lav og dermed gir lite valid resultat. Direkte kommunikasjon mellom enhetene og foreldre oppleves som god. Indikatorer i måltavle for barnehager har vært basert på manuell opptelling og delvis på skjønn. Med fare for lite valide resultater er det etter faglig skjønn vurdert ikke å innhente resultater. Indikatorene er besluttet endret fra HP 2016. Læringsresultater for grunnskole er fra skoleåret 2013-2014. Resultatene er fortsatt noe under de ambisjoner som er satt og noe under landet for øvrig. Den årlige Elevundersøkelsen om læringsmiljø er endret fra 2014 på innhold og spørsmålsstillinger. Dette betyr at noen indikatorer i måltavlen ikke har relevante resultater. Indikatorer i måltavlen vil derfor bli endret fra 2016. Mobbing på skolen for 7. trinn viser resultat som er identisk med resultat for Østfold og nasjonalt. På 10. trinn svarer elevene det samme som elevene ellers i Østfold. Dette er noe lavere enn hva som rapporteres av mobbing nasjonalt. Elevene i Sarpsborgskolen svarer likt med, eller bedre enn landet for øvrig på spørsmål om trivsel på skolen og motivasjon for skolearbeid. Det arbeides systematisk og kontinuerlig med å vedlikeholde elevenes læringsmiljø og forbedre elevenes læringsresultater i Sarpsborg. Alle enheter arbeider målrettet med lesing som grunnleggende ferdighet. Alle skoler deltar i felles kommunal satsing på Vurdering for læring. For utdypende beskrivelse og resultater vises det til Kvalitetsmeldinger om barnehage og grunnskole for 2014. Disse forelegges Bystyret for behandling i mai 2015. Når det gjelder mestringsresultater innenfor voksenopplæring er testform og resultatfremstilling endret slik at vi ikke har relevante resultater på dette for 2014. 54 -152- ÅRSRAPPORT 2014 – SARPSBORG KOMMUNE KOMMUNEOMRÅDE SAMFUNN, ØKONOMI OG KULTUR Strategiske prosesser Strategisk prosess De viktigste resultatene i 2014 Status per 31.12.14 Vedtatte planer Den 4-årige handlingsdelen til Kommunedelplan kultur, utarbeides og vedtas av bystyret. Vedtatt av bystyret 06.11.2014. 4-årig handlingsdel til kommunedelplan kulturminner er vedtatt. Temakart for kulturminner inngår i kommuneplanens arealdel. Arbeidet med handlingsdelen til kommunedelplan kulturminner er ikke igangsatt. Likevel er det fokus på kulturminner blant annet gjennom 1000års stien. Kommunedelplan for fysisk aktivitet 2014-2025 Plan som er revidert og vedtas i desember 2013 benyttes som styringsdokument for planlegging, prioritering og gjennomføring av tiltak. Det 4-årige handlingsprogrammet rulleres. Handlingsprogrammet til kommunedelplan fysisk aktivitet ble rullert i sak 94/14 i bystyrets møte den 11.12.2014. Planstrategi 2013-2016 Planstrategien legges til grunn i alle kommunale planer og i 4-årig handlingsplan/budsjett. Planstrategien legges til grunn i alle kommunale planer og i 4-årig handlingsplan/budsjett. Kommuneplanens samfunnsdel 2011-2023 Resultater følger av prioriteringer i HP 2014-2017 samt i kommuneplanens arealdel 20142023 og kommunedelplaner. Resultater følger av prioriteringer i HP 2014-2017 samt i kommuneplanens arealdel 2014-2023 og kommunedelplaner God bolig- og næringsutvikling som bidrar til konsentrert byutvikling. Områder er under regulering til bolig- og næringsutvikling. Det er ferdig regulert boligområder til i overkant av 1000 boenheter. Miljø og klimaregnskap inkludert indikatorer er oppdatert. Arbeid med miljøledelse/ miljøsertifisering er videreført og en ekstern og tre interne virksomheter er miljøsertifisert. Rullering av handlingsdelen til Klima- og energiplanen er igangsatt. Koblingen mellom Framtidens byer og byjubileet er videreført gjennom miljøarrangementer som bl.a. mobilitetsuke og Forbausende byfest, Samarbeidsprosjektet Framtidens byer avsluttet 31.12.14. Arbeid som gjenstår i 2015 er ferdigstillelse av eksempeldatabasen (som i endelig utgave vil ligge på www.regjeringen.no) og sluttrapportering til plan- og økonomiutvalget om oppnådde resultater. Kommunedelplan for kultur, mål og strategier 2013-2023. Kommunedelplan for kulturminner Kommuneplanens arealdel 2011-2020 Framtidsbyen Sarpsborg og kommunedelplan for klima og energi 20112020 55 -153- ÅRSRAPPORT 2014 – SARPSBORG KOMMUNE Strategisk prosess De viktigste resultatene i 2014 Kommunedelplan sentrum Tiltak som skal bidra til at sentrum 2013-2023 blir et enda mer attraktivt sted å bo, arbeide og besøke er igangsatt. Sett av tiltak for å påvirke utviklingen i østre bydel på en positiv måte er lagt fram for politisk behandling og igangsatt, herunder utvikling av Pellygata som miljøgate og park i kvartal 88. Tiltak som bygger opp under byjubileet er påbegynt, herunder opprusting av gågata, og gjennomføring av tiltak under delprosjekt Kreativ byutvikling. Boligsoneparkering er vedtatt Regulering av langtidsparkering er igangsatt. Revidering av verneverdivurderingen igangsatt. Status per 31.12.14 Gatebruksplan (hovedtraséer for gang-, sykkel- og kollektivtrafikk i sentrum) er utarbeidet. Skal til sluttbehandling i bystyret mars 2015 Opprusting av gågata er igangsatt Forbausende byfest er gjennomført Boligsoneparkering vedtatt av bystyret februar 2015 Tilbudsgrunnlag for regulering av langtidsparkering er under utarbeiding. Regulering er ikke igangsatt. Revidering av verneverdivurdering blir igangsatt i 2015. Kommunedelplan for fv. 118 ny bru over Glomma i Sarpsborg / rv. 111 øst for Hafslund Kommunedelplan utarbeides. Grunnlag for regulering og bygging av ny veiforbindelse over Glomma som er høyt prioritert i Bypakke Nedre Glomma. Planarbeidet pågår og vedtatt kommunedelplan forventes medio 2016. Kommunedelplan for folkehelse Kommunedelplan er vedtatt. Beskriver mål og strategier for lokal folehelsesatsing. Redskap for å fremme folkehelse og imøtekomme krav i nytt lovverk. Planarbeidet er noe forsinket pga. utfordringer knyttet til utarbeiding av statistikkgrunnlag. Høring av planforslaget forventes 1. halvår 2015. Strategi for eiendomsutvikling En strategi for kommunens strategiske eiendomsutvikling er på plass. Saksordførersak vil gå i plan- og økonomiutvalget med oppstart vår 2015. Eierskapsmelding Eiermelding for kommunens eierskap i eksterne selskaper er vedtatt og gjennomført overfor hvert enkelt selskap. Eiermelding er vedtatt og oversendt styreleder i hvert selskap. Planer som skal utarbeides Kommuneplanens arealdel 2014-2023, inkludert kystsonen Vedtatt. Arealdelen viser langsiktige utbyggingsretninger mot 2050. Kystsoneplanen gir rammer for utvikling av småbåthavner, verner sårbare områder og ivaretar bedre allmenn tilgjengelighet. Utvikling av Høysandområdet er avklart 56 -154- Høring av forslag til kommuneplanens arealdel 2015-2026 og kommunedelplan kystsonen 2015-2026 avsluttet. Innsigelser mottatt. Meklingsmøte avholdt i februar 2015 for kommuneplanens arealdel og partene kom til enighet med unntak av to byggeområder. Meklingsmøte for kommunedelplan for kystsonen er under planlegging. Mekling i mars 2015. ÅRSRAPPORT 2014 – SARPSBORG KOMMUNE Strategisk prosess De viktigste resultatene i 2014 Kommunedelplan Sandesund-Greåker Planprogram vedtatt. Medvirkningsmøter avholdt. Grunnlagsutredninger gjennomført. Det er avklart om planen inngår som pilotprosjekt for områdeutvikling i Framtidens byer. Status per 31.12.14 Grunnlagsutredninger er utarbeidet og benyttes inn i pågående reguleringsarbeider (verneverdivurdering, grønnstrukturutredning, mobilitetsstrategi og lokalklimaanalyse). Det jobbes med helhetlig løsning for tverrsnitt på fv. 557. En overordnet miljøplan vurderes i planstrategi for 2016-2020 jf. vedtak i bystyret 12.06.14 (sak 50/14) Kommunedelplan for miljø Handlingsprogram for næringsutvikling behandles politisk. Handlingsprogram for næringsutvikling i Sarpsborg 2014-2016 er vedtatt. Tiltak gjennomføres fortløpende. Olavsdagene, Litteraturuka og Ungdommens kulturmønstring utvikles og videreføres i samarbeid med byjubileet. Hovedsatsninger inn i mot 2016 er Olavsdagene, Litteraturuka, UKM og Flere Farger. Tomt erverves før opsjonsavtalen utløper. Prosjektorganisasjonen etableres og reguleringsarbeidet igangsettes. Forhandlinger med BUL om opsjonsavtale for tomten pågår. Underveismelding: Bibliotek, kulturskole mv – Videre utredning og fremdrift legges frem 24.2.2015 Plattform for kulturskolen Ferdigstilles og vedtas av bystyret i løpet av 2014. Vedtatt av bystyret 25.9.2014. Tilskuddsordningene gjennomgås Nye retningslinjer for idrett og kultur politisk behandlet i desember iverksettes. Nye retningslinjer trer i kraft fra 1.1.2015. Etablering av turvei, skateanlegg iverksettes i samsvar med politisk vedtatt plan. Anbudsdokument for bryggestien i Glengshølen er under arbeid. Skateanlegget er i sak 48/14 i bystyrets møte 12.6.2014 vedtatt flyttet til Valaskjold gård ved Sarpsborg stadion. Det ligger til rette for bygging av anlegget sommeren 2015. Opprusting av Kulås Amfi med fleksibel sceneløsning, garderober, skulpturpark etc. igangsettes. Entreprenør er engasjert og anleggsarbeidene starter i januar 2015. Handlingsprogram for næringsutvikling Prosjekter/enkeltsaker Hovedsatsingene i enhet kultur skal inngå som en del av Sarpsborgs tusenårs-jubileum for så etter 2016 å framstå som solide enkeltarrangement Nytt bibliotek og lokaler for kulturskole og aktivitetshus Utvikling av Glengshølen Opprusting av Kulås Amfi og Kulåsparken 57 -155- ÅRSRAPPORT 2014 – SARPSBORG KOMMUNE Strategisk prosess De viktigste resultatene i 2014 Bypakke Nedre Glomma Planlegging av de høyest prioriterte prosjektene er i gang: Tiltak for gående og syklende Kommunedelplan for ny bru over Glomma og rv. 111 Reguleringsplaner for fv. 109 mellom Torsbekkdalen og Fredheimveien (Tindlund) Reguleringsplan for forbindelse mellom Vingulmorkveien og fv. 109 i Torsbekkdalen Reguleringsplan for forbindelse mellom fv. 109 ved Alvim renseanlegg og Alvimveien. 5-årig samarbeidsavtale for areal- og transportutviklingen i Nedre Glomma Samarbeidsavtalen er fulgt opp: Belønningsavtale med staten er fulgt opp. Regional handelsanalyse og lokaliseringsanalyse for næringsarealer er fulgt opp i kommuneplanens arealdel. Utredning om felles regional parkeringspolitikk, inkludert parkeringsnormer, er igangsatt. Hovedveinett for sykkel Realisering ved kommunale midler og belønningsavtale. Arbeidet koordineres gjennom sykkelbyen Nedre Glomma. Bl.a. bygging av ny sykkelbru mellom Opsund og Hafslundsøy. Rullering av sykkelplanen er igangsatt. Rulleringen av sykkelplanen er igangsatt, i samarbeid med Fredrikstad kommune, Statens vegvesen og Østfold fylkeskommune. Handlingsprogram er vedtatt. Fokus på sammenhengende trygge skoleveier ses i sammenheng med hovedveinett for sykkel. Tiltak iverksatt. Færre ulykker, flere gående og syklende. Tiltak for trygge skoleveier/nærtiltak og fartsreduserende tiltak er iverksatt. Færre ulykker, men færre gående, mens syklende er uendret. Arbeid som gjenstår i 2015 er bl.a. kvalitetssikring av skoleveikart, ferdigstillelse av tekstdel og ny vurdering og prioritering av tiltak. Behandles i komité for samfunnsutvikling 14.4.2015. Handlingsprogram for trafikksikkerhet 20142017 Boligpolitisk plattform Status per 31.12.14 Forbindelse fv. 109 - Alvimveien: i gang med utarbeidelse av tilbudsgrunnlag. Forbindelse Vingulmorkveien – fv.109 i gang med utarbeidelse av tilbudsgrunnlag. Reguleringsplan for strekningen mellom Torsbekkdalen og Alvim er vedtatt. Statens vegvesen har startet arbeidet med å regulere strekningen mellom Alvim og Tindlund. Tiltak i første året i belønningsavtalen er igangsatt og gjennomført. Det var en vekst i biltrafikken på 1,1 % i 2014. Utredning om felles regional parkeringspolitikk vil igangsettes i 2015. Helhetlig boligpolitisk plattform som Vedtatt i Bystyret 12.2.2015. Det vil ser boligutvikling i en strategisk rapporteres årlig på oppfølging av denne. sammenheng er vedtatt. Avklarer boligpolitiske tiltak, bl.a. kommunens rolle som strategisk eiendomsutvikler. Legges til grunn i ny arealplan. 58 -156- ÅRSRAPPORT 2014 – SARPSBORG KOMMUNE Strategisk prosess De viktigste resultatene i 2014 Status per 31.12.14 Tiltak gjennomføres i samsvar med handlingsplanen, herunder igangsetting av tiltak for å styrke sentrum øst og utvikling av boligtjenestene. Det er søkt om forlengelse av samarbeidsavtalen ut 2015. Planlagte aktiviteter innen områdeutvikling, tjenestedesign, konferanse og kompetansedeling, fra leie til eie og boligetablering med brukermedvirkning er fulgt opp. Flere har fått tildelt bolig i 2014, flere av de mest vanskeligstilte har vært i stand til å kjøpe egen bolig og skaffe arbeid. Attraksjonskraft gjennom stedsinnovasjon (3-årig prosjekt i regi av Telemarksforskning. Deltar sammen med Fredrikstad kommune) Tiltak som øker kommunens/regionens attraktivitet som et sted å bo, jobbe og besøke er under iverksetting. Arbeidet ses i sammenheng med Regionrådets anbefaling om at det skal utarbeides en regional plan for økt attraksjonskraft, verdiskaping og næringsutvikling Prosjektet gir grunnlag for formulering av mål og konkretisering av tiltak videre i 2016. Prosjektet avsluttes i 2017. Byjubileet og hovedprosjekt Kreativ byutvikling Tiltak igangsatt og koordinert med andre satsinger bl.a. uttrykt i sentrumsplan og Framtidens byer. Kunstprosjekt finansiert ved gave fra Sparebankstiftelsen planlagt til St. Maries plass. Kunstkonkurranse igangsatt. Tiltak i forvaltningsplanen igangsatt. Innspill til Regional plan for vannforvaltning i vannregion Glomma (2016-2021) har hatt fokus. Kommunen har ansvar og myndighet på flere områder som påvirker vannmiljøet og vannkvaliteten. Tiltaksprogram for vannmiljø, samt egne prosjekter for oppfølging av viktige vannforekomster som blant annet Tunevannet og Isesjø er igangsatt. Tiltak i handlingsprogrammet er under gjennomføring. Oppfølging av Strategisk støykartlegging HP må ses i sammenheng med Samarbeid med bypakka, Resultater fra Fredrikstad kartleggingen er implementert i kommuneplanens arealdel. Handlingsplanen mot støy, som omfatter både kortsiktige og langsiktige tiltak, følges opp. Fasadetiltak ved én bolig i sentrum som var utsatt for støy over aktuelle grenseverdier er gjennomført. Boligsosialt utviklingsprogram (3-årig utviklingsprogram i samarbeid med Husbanken) Vannforvaltning; oppfølging av EUs vannrammedirektiv Levekårskartlegging på sonenivå Bystyrets vedtak av kartleggingen er fulgt opp gjennom satsing på områdeløft i østre deler av sentrum og innbyggerundersøkelsen. Levekårsrapport fra 2012 er rullert. Områdeløft igangsatt. Lekeplasser opprustet. Regulering av ny sentrumsbarnehage igangsatt. Levekårsrapport 2014 til politisk behandling mars 2015. Plattform for frivillighet Tiltak er gjennomført. Rullering av tiltaksdelen er igangsatt. Oppstart av rullering er ikke igangsatt siden flere av tiltakene i gjeldende plattform ennå ikke er gjennomført. Et byselskap er operativt som et resultat av samarbeid mellom kommunen og private aktører. Selskap er etablert med utgangspunkt i Sarpsborg Turist AS. Nytt navn på byselskapet er iSarpsborg. Daglig leder på plass fra august 2014. Etablere et byselskap for Sarpsborg 59 -157- ÅRSRAPPORT 2014 – SARPSBORG KOMMUNE Strategisk prosess De viktigste resultatene i 2014 Status per 31.12.14 Verbalvedtak i bystyret Tverrkulturell møteplass etableres som et prosjekt i 2014. Det vurderes om dette kan skje i samarbeid med andre private og offentlige aktører, samt frivillige. Den tverrkulturelle møteplassen «Verdensrommet» er etablert med tilbud til hele befolkningen. Det er etablert et nært samarbeid med NAV, som ønskes videreutviklet i 2015. Verbalvedtak i bystyret Rådmannen tar initiativ til et samarbeid med Sarpsborg kunstforening – kultur og minne om et kunstprosjekt som inviterer yngre nyutdannede kunstnere til prosjekter. Målet er en dialog og kulturutveksling med et yngre publikum og øke antall utstillinger i konferansesalen på Sarpsborg Scene. Samarbeid med Sarpsborg kunstforening er etablert, blant annet ved utstilling av elevarbeider fra kulturskolen og i forbindelse med kunstprosjekter i det offentlige rom. Verbalvedtak i bystyret Kommunen skal bli en aktiv tilrettelegger for å tiltrekke seg nye attraktiv næringsvirksomhet. Det jobbes med dette i forbindelse med handlingsprogram for næringsutvikling i Sarpsborg 2014-2016. Verbalvedtak i bystyret Sarpsborg kommune skal være pådriver for at det skal etableres buss langs E6 som går i tak med togets ankomst og avgangstider på Råde stasjon. Kommunen har avgitt høringsuttalelse til forslag til kollektivtilbud til det nye sykehuset. Forslaget styrker kollektivtilbudet betydelig og vil ha god koordinering buss-tog. Økonomi Tall i 1 000 kr Enhet Kommunesjef samfunn, økonomi og kultur Regnskap 31.12.14 Rev. budsjett 2014 Avvik i kr. Avvik i % 4 929 5 252 323 6,2 % Enhet økonomi 16 952 17 869 917 5,1 % Enhet kemner 11 192 11 730 538 4,6 % Enhet plan og samfunnsutvikling 16 283 16 538 255 1,5 % Enhet kultur 67 687 68 311 624 0,9 % Enhet Eiendom og næring 6 126 6 536 410 6,3 % Byjubileet 1 730 2 101 371 17,7 % 124 899 128 337 3 438 2,7 % Sum Drift Kommuneområde har et mindreforbruk i forhold til budsjett på 3,4 mill. kr, noe som utgjør 2,7 % av kommuneområdets netto ramme. Mindreforbruket skyldes i hovedsak lavere utgifter til revisjon, høyere inntekter knyttet til salg og utleie av eiendom. Flere av enhetene har også hatt vakante stillinger og mottatt sykelønnsrefusjoner. Investering Friidrettsanlegg Kalnes Friidrettsanlegget på Kalnes ferdigstilles innenfor budsjett på 36,4 mill. kr. Bygging av tribune og noen komplementære arbeider gjenstår. 60 -158- ÅRSRAPPORT 2014 – SARPSBORG KOMMUNE Sarpsborg Scene Det har blitt utført diverse oppussingsarbeider ved Sarpsborg Scene. Arbeidene fortsetter i 2015. Det er bevilget 12 mill. kr. Ferdigstilles innenfor budsjett. Interkommunalt arkiv Bygging av nytt interkommunalt arkiv startet ultimo 2013 og ble ferdigstilt oktober 2014. Det er bevilget 19 mill. kr. Prosjektet ferdigstilles med ett antatt mindreforbruk på 2 mill. kr. Utskifting av kunstgress Sarpsborg stadion Prosjektet ferdigstilles innenfor budsjett på 4 mill. kr. Noen komplementære arbeider gjenstår. Kulås amfi Utformingen av anlegget ble vedtatt i bystyret 12.06.14. Anleggsarbeider startet i november 2014. Planlagt ferdigstillelse av anlegget er senest 18.12.15. Arbeidet utføres så raskt som mulig. Det er bevilget 20 mill. kr til prosjektet. Bibliotek/kulturskole I budsjett og handlingsplan 2015-2018 ble det vedtatt å utsette bygging av bibliotek, kulturskole mv. på BUL-tomta, og at behov for videre utredning og fremdrift skal avklares i egen sak våren 2015. Ventilasjon Sarpsborg bibliotek Prosjektet ferdigstilles innenfor budsjett på 3,3 mill. kr. Noen komplementære arbeider gjenstår. Skateanlegg Det er innhentet tilbud på jobben. Forventet kontrahering av entreprenør er mars 2015. Det er bevilget 6 mill. kr. Forventet ferdigstillelse september 2015. Ny trase lysløype Det er bevilget 200.000 kroner til et mulighetsstudie. Det er tegnet ut alternativ trase på lysløypa. Prosjektet er på vent. Det er positiv dialog mellom grunneiere og kommunen for å beholde dagens trase. Kjøp av Sarpsborg sykehus Sarpsborg kommune overtok Sarpsborg sykehus 1.1.2014 for 95 mill. kr, oppgjør for kjøpet ble foretatt i mai 2014. Inkludert offentlige avgifter i forbindelse med overdragelsen, samt belastede renter fra overtagelsestidspunkt til oppgjør viser regnskapet en sluttkostnad på 98,8 mill. kr. Prosjektet er foreslått avsluttet. 61 -159- ÅRSRAPPORT 2014 – SARPSBORG KOMMUNE Måltavle MEDARBEIDER Resultat Ambisjon M.2. Utviklende arbeidsmiljø M.2.1. Medarbeiderundersøkelsen - samlet resultat 4,2 4,2 6,0 % 5,0 % 79,0 % 80 % 29 30 6,4 % 4% Resultat Ambisjon 2,7 % 0% Resultat Ambisjon 25 <40 B.2.1 Antall interne miljøfyrtårn 0 3 B.2.2 Antall eksterne miljøfyrtårn 2 1 B.1.1 Andel skoleelever i grunnskolen som benytter kulturskolens tilbud 11 % 12 % B.1.2 Andel skoleelever i grunnskolen som benytter fritidsklubbenes tilbud 17 % 25 % B.1.4 Antall besøkende på aktivitetshuset EPA 108 075 75 000 B.1.5 Antall besøkende på biblioteket 130 012 180 000 -3% 10 % 24 908 20 000 Ikke gjennomført 80 % M.3. Redusert sykefravær M.3.1 Sykefravær totalt M.4. Mindre uønsket deltid og vikarbruk M.4.1. Gjennomsnittlig stillingsstørrelse M.4.2. Antall medarbeidere med stilling under 40 % M.4.3. Andel midlertidige ansatte ØKONOMI Ø.2. God økonomistyring og effektiv ressursutnyttelse Ø.2.1 - Avvik regnskap - budsjett BRUKER Enhet plan og samfunnsutvikling B.1 Gode tjenester B.1.1 Reguleringsplaner B.2 Godt miljø Enhet kultur B.1 Gode tjenester B.1.6 Økning i antall bibliotekbrukere på internett B.1.7 Antall brukere med lånekort B.1.8 Enhet kultur sine tjenester oppleves som gode, aktuelle og attraktive Det samlede sykefraværet innenfor kommuneområdet ender på 6,0 %. Dette er noe høyere enn ambisjonsnivå, men likevel innenfor et akseptabelt nivå. Noen enheter har et for høyt fravær. Det er ikke avdekket at dette skyldes arbeidsmiljømessige forhold. Det er kontinuerlig fokus på tiltak som skal bidra til å redusere fraværet. Medarbeiderundersøkelsen ender på samme nivå som året før; 4,2. Det arbeides med oppfølging av ulike temaer i undersøkelsen. 62 -160- ÅRSRAPPORT 2014 – SARPSBORG KOMMUNE Gjennomsnittlig saksbehandlingstid for reguleringsplaner er 25 uker, noe som er bedre enn ambisjonsnivået på 40 uker. Kommunen har som mål at alle kommunale enheter skal være miljøfyrtårnsertifisert innen 2020, og at 1/3 av enhetene skulle være sertifisert i løpet av 2014. Dette målet er ikke nådd. Status pr 1.1.2015 er at tre barnehager (Guslundåsen, Baterød og Peer Gyntveien) og kommunens tre bibliotek er sertifisert. Det er i 2014 igangsatt arbeid for at flere kommunale enheter skal bli sertifisert. Det arbeides med implementering av «hovedkontormodellen» hvor rådhuset skal sertifiseres i tillegg til fire underliggende enheter/team (Tindlund barnehage, Hannestadfjellet bofellesskap, team verksted og transport og Sarpsborg scene.) 25 private bedrifter i Sarpsborg er miljøfyrtårnsertifisert. I 2014 hadde biblioteket et lavere besøk enn året før, ca. 130 000 besøkende. Dette er under ønsket nivå. Noe av forklaringen kan være dårligere tilgjengelighet ved hovedbiblioteket grunnet bygningsarbeider, og at alle tre avdelingene var stengt i april 2014 på grunn av innføring av ny teknologi. Antall brukere med lånekort er høyere enn ambisjonsnivået og endte på 24 908. Antall bibliotekbrukere på internett gikk litt ned, men med tanke på den voldsomme økningen i 2013 så er det tilfredsstillende tall. Nedgangen var på ca. 3 % eller drøye 7000 søk. Året før hadde vi en økning i antall søk på ca. 100 000 sammenliknet med 2012. Andelen av skoleelever i grunnskolen som benytter fritidsklubbenes tilbud har sunket siden 2013, på tross av det, har besøkstallet totalt bare hatt en mindre nedgang. Totalt har 11 371 stk. benyttet seg av fritidsklubbene i 2014. Aldersspennet er fra 10 – 20 år. Fritidsklubbene har som mål å øke deltagelsen blant grunnskoleelevene i 2015 og et av tiltakene er nytt ungdomstilbud på Sarpsborg Scene. Antall elever som benytter seg av kulturskolens tilbud har sunket siden 2013 – 1 % Dette skyldes i stor grad avvikling av kulturskoletimen fra og med høsten 2014. Kulturskoletimen var et gratistilbud finansiert over statsbudsjettet og var ment å dekke kulturtilbud ut til alle 1-4 klasser i grunnskolen. Kulturskolen har i 2014 hatt et bra aktivitetsnivå og antall besøkende til våre konserter/forestillinger/utstillinger har vært høy. 63 -161- ÅRSRAPPORT 2014 – SARPSBORG KOMMUNE KOMMUNEOMRÅDE HR Strategiske prosesser Strategisk prosess De viktigste resultatene i 2014 Status per 31.12.14 Vedtatte planer Kommunedelplan kommunikasjon Tiltak som beskrevet i planen er iverksatt I rute. Revidert kommunedelplan er utarbeidet og vedtas i første kvartal 2015 Verktøy og materiell er utarbeidet som støtte for ledere i arbeidet med verdiledelse og medarbeiderskap Gjennomført Vi i Sarpsborg Planer som skal utarbeides Prosjekter/Enkeltsaker Profilering av Sarpsborg by Forbedret servicegrad i Sarpsborg kommune Samarbeid med det nye byselskapet Dialog med iSarpsborg er etablert er etablert, slik at Sarpsborg profileres som et godt sted å bo, jobbe og besøke Nye enheter har gjennomgått internt serviceprosjekt Service mot innbyggerne er forbedret Team Byggesak har gjennomført programmet og yter bedre service mot innbyggerne. Programmet fortsetter med nye team og enheter i 2015 Forbedret intranett med fokus på dokumenthåndtering og gjenfinning Ny intranettløsning (Sarpedia) er tatt Løsningen er tatt i bruk og er i stadig i bruk videreutvikling Forbedret brukerservice for kommunens IKTbrukere Nye rutiner og arbeidsverktøy etablert. Opplevd forbedret brukerservice Nye rutiner er utarbeidet. Nytt verktøy tas i bruk i løpet av første kvartal 2015 Ivaretakelse av informasjonssikkerhet Forbedrede rutiner implementert Årlig opplæringsprogram gjennomført, arbeid med risikovurderinger påbegynt Redusere fraværet, jf. IAarbeidet Tiltak som bidrar til redusert fravær i Sarpsborg kommune er videreført Tiltak er gjennomført og evaluert på ulike enheter. Utprøving av alternative arbeidstidsordninger (Sammen om en bedre kommune) Ulike tiltak for redusert deltid er prøvd ut Ulike tiltak er utprøvd og evaluert. Kompetanseheving (Sammen om en bedre kommune) Utdanning og kompetansehevingstiltak for ufaglærte er utarbeidet og startet opp I rute Revidering av Belønningsstrategien Revidert belønningsstrategi er vedtatt av forhandlingsutvalget Arbeidet er noe forsinket. Dokumentet kommer til behandling i 2015. Økt fokus på etikk, varsling og ytringsfrihet Rutiner er revidert og implementert. Tiltak for oppfølging er gjennomført Gjennomført 64 -162- ÅRSRAPPORT 2014 – SARPSBORG KOMMUNE Økonomi Tall i 1 000 kr Enhet Regnskap 31.12.14 Rev. budsjett 2014 Avvik i kr. Avvik i % Kommunesjef HR 1 373 1 455 82 5,6 % Enhet arbeidsgiver 49 684 49 684 0 0,0 % Enhet kommunikasjon og service 59 110 59 307 197 0,3 % 110 168 110 447 279 0,3 % Sum Drift Kommuneområde HR har et samlet mindreforbruk på 0,3 mill. kr etter bruk av enhetenes fond med 0,6 mill. kr. Enhet kommunikasjon og service har et mindreforbruk på 0,2 mill. kr. Enhet arbeidsgiver har et merforbruk i forhold til budsjettet på om lag 0,6 mill. kr. Dette skyldes blant annet økte utgifter til forsikring av ansatte. Investering Innenfor bevilgede rammer er det foretatt store investeringer for å forbedre tjenestene til innbyggerne i Sarpsborg kommune og for at de ansatte kan jobbe mer effektivt. Dette gjelder blant annet: Videre utbygging av fiber og trådløst nettverk Ny samhandlingsplattform og nytt intranett Videreutvikling av internettportalen Arbeid med sikring av fjernarkiv Måltavle MEDARBEIDER Resultat Ambisjon M.2. Utviklende arbeidsmiljø M.2.1. Medarbeiderundersøkelsen - samlet resultat 4,4 4,3 M.3. Redusert sykefravær M.3.1 Sykefravær totalt 6,5 % 4,9 % 97,1 % 98 % M.4. Mindre uønsket deltid og vikarbruk M.4.1. Gjennomsnittlig stillingsstørrelse M.4.2. Antall medarbeidere med stilling under 40 % M.4.3. Andel midlertidige ansatte 0 3,8 % ØKONOMI Resultat 0 5% Ambisjon Ø.2. God økonomistyring og effektiv ressursutnyttelse Ø.2.1 - Avvik regnskap - budsjett 0,3 % 0% Sykefraværet innenfor HR ble totalt 6,5 % for 2013. Det er en nedgang fra 2013 og lavere enn for kommunen totalt. Det er enkelte variasjoner mellom enheter og team, dvs. noen steder økning og noen steder reduksjon sammenlignet med året før. Medarbeiderundersøkelsen ved årsskiftet 2014/2015 viser for kommuneområde HR en total score på 4,4. 65 -163- ÅRSRAPPORT 2014 – SARPSBORG KOMMUNE Brukerresultater Enhet kommunikasjon og service Området informasjon og omdømme jobber aktivt med innholdsproduksjon, oppfølging av sosiale medier, medieovervåkning, rådgivning og strategisk utvikling. Her er noen nøkkeltall for 2014: • • • På Facebook er Sarpsborg kommune fortsatt den kommunen i Norge med flest likere (11.848 ved utgangen av året). Det ble postet 425 meldinger i 2014, det ble besvart 971 spørsmål og mottatt 656 meldinger og 2.974 kommentarer fra innbyggerne Sarpsborg kommune har drøyt 1.000 følgere på Twitter og drøyt 1.300 følgere på Instagram På YouTube er det publisert 83 filmer som er vist 90.787 ganger Sarpsborg kommune ble omtalt i 2.996 artikler i norske medier i 2014. Helse- og velferdssaker var mest omtalte tema i 2014, etterfulgt av kultur- og fritidsaktiviteter. Det er fortsatt lite omtale av byjubileet. Tabellen over viser hvilke hovedtemaer som medieomtalene om Sarpsborg kommune har hatt i 2014. I mars 2014 ble ny elektronisk postjournal lansert på www.sarpsborg.com. Her kan presse og andre enkelt bestille innsyn i saksdokumenter. Servicetorget har i 2014 økt svarprosenten på innkommende telefoner fra 94 % til 97 %. Det er jobbet videre med innføring av elektroniske skjemaer for å forenkle søknadsprosessen for våre innbyggere. Programmet for bedre service i forvaltningen har pågått i hele 2014 og fortsetter i 2015. 66 -164- ÅRSRAPPORT 2014 – SARPSBORG KOMMUNE Servicetorget behandlet i 2014 blant annet: 17.783 besøkende 77.339 innkommende telefoner 900 e-dialoger 5.212 e-poster fra innbyggere 3.341 søknader om tjenester innen helse- og omsorg 3.512 e-posthenvendelser og søknader om leie av idrettsanlegg Ved utgangen av 2014 har Sarpsborg kommune 43 godkjente skjenkesteder og 30 godkjente utsalgssteder for alkoholholdige drikker. En virksomhet fikk inndratt bevilling for servering i løpet av 2014. Det er behandlet 44 søknader om salgs- og skjenkebevilling og 14 søknader om serveringsbevilling. Det er holdt 97 kunnskapsprøver i alkoholloven. I 2014 journalførte sentralarkivet 18 146 inngående henvendelser. Det er vel 3 000 flere enn i 2013 og ca. 8000 flere enn i 2012. Ved siden av drift og support av kommunens IKT-tjenester, er det gjennomført betydelige utviklingsoppgaver i 2014 - deriblant: Forbedret kvalitet på brukerstøttefunksjon med fokus på bemanning, kompetanseheving og tilrettelegging av systemverktøy og rutiner Oppstart innføring av ITIL rammeverk for enhetlig, effektiv og prosessorientert arbeidsmetodikk Fokus på dokumentasjon i brukerstøttefunksjon. Antall saker registrert har gått fra gjennomsnitt 108 saker pr mnd. i kvartal 1 til 445 saker per mnd. i kvartal 4. Det er gjennomført en rekke tiltak i sentral infrastruktur og i den sentrale driftsplattformen for å gjøre våre sentrale løsninger mindre sårbare for driftsforstyrrelser. Grafene indikerer utviklingen i antall IKT-brukere i Sarpsborg kommunes administrative nett (ansatte i kommunen) summert med antall IKT-arbeidsplasser (PC-er) i kommunens elevnett. Antall brukere er det totalt registrerte antallet og sier intet om brukerne har vært aktive brukere inneværende år. Antallet PC-er i elevnettet er kun operative PC-er som er registrert i katalogtjenesten. 67 -165- ÅRSRAPPORT 2014 – SARPSBORG KOMMUNE Grafen indikerer utviklingen i årlige sentrale driftskostnader pr IKT-bruker relatert til produksjon av IKTtjenester i Sarpsborg kommune. Desentrale kostnader og avskrivningskostnader ved utstyrskjøp (PCer, terminaler, skjermer etc.) og kostnader ved kjøp/leie av enkelte fagsystem er ikke med i disse tallene. Brukerresultater Enhet arbeidsgiver Aktuell statistikk og produksjonsdata Enhet 2010 2011 2012 2013 2014 Lønns- og trekkoppgaver Antall 7 146 7 329 7 343 7 297 7 422 Utbetalinger til ansatte fra team lønn og personal i gj.snitt. pr. måned Antall 5 250 5 458 5 557 5 562 5 665 2 163 2 156 1 570 1 980 795 934 42 385 38 279 Samlede kostnadsførte lønn og sosiale Mill/kr 1 821 1 931 2 042 utg. Tilsettingssaker (inkl. justering av Antall 602 484 1 725 deltidsstillinger) * Ansiennitetsberegninger Antall 683 726 728 Totale antall overtidstimer i Sarpsborg Antall 50 684 52 598 44 541 kommune *Inneholder nå tilsettinger på både vikar- og faste stillinger. 2010 og 2011 bare faste stillinger. 68 -166- ÅRSRAPPORT 2014 – SARPSBORG KOMMUNE KOMMUNEOMRÅDE TEKNISK Strategiske prosesser Strategisk prosess De viktigste resultatene i 2014 Status per 31.12.14 Vedtatte planer Oppstart av prosjektene i samsvar med vedtatt tiltaksplan: Avløpssaneringsplan med Hafslundskogen-Bryggeriet tiltaksliste i vedtatt Brevikbekken-Grålum hovedplan Torget-EPA (Gågata) Prosjektet Hafslundskogen-Nipa blir konkretisert i VVA- planen. Brevikbekken-Grålum går i henhold til planlagt framdrift og økonomi. Avløp Torget-EPA (Gågata) iht. bystyrevedtak, gjennomføres ikke. Landbruksplanen – vedtatt i 2001 Retningslinjer og bestemmelser vedtas som en del av kommuneplanens arealdel Landbruksplanens bestemmelser og retningslinjer ajourføres og innarbeides i kommuneplanens arealdel. Planer som skal utarbeides Under arbeid, vedtas sammen med kommuneplanens arealdel. VVA-planen sluttføres inneværende år. Valg av entreprenør og igangsetting av anleggsarbeidene. Gangbru Opsund-Hafslundsøy ble behandlet i Plan og økonomi 28.08.14. Rådmannen utreder alternativ bruløsning. Utredningen forventes å foreligge i slutten av mars 2015. Ny Gågate Valg av totalentreprenør og oppstart mars/april 2014. Arbeidene er startet opp og framdrift så langt er i henhold til fastsatt sluttføringstidspunkt november 2015. Innkjøp av 3D- Bymodell Anbudsutlysning / Innkjøp 3D-bymodell er ferdigstilt. Boligsoneparkering Sak om utvidelse av parkeringssone I bystyresak 4/15 er det vedtatt å innføre og innføring av boligsoneparkering boligsoneparkering i Kulås Øst. Forventet er fremmet. iverksettelse vil være sommeren 2015. Verbalvedtak i bystyret Etter overtakelse av bibliotektomt Analyser tilsier at flytting av Matstova er vurderes om «Matstova»-bygget kan meget kostnadskrevende og utfordrende. flyttes til et annet sted. VVA-plan Prosjekter/enkeltsaker Gangbru OpsundHafslundsøy Det utredes ny brygge med oppgradering av området langs fylkesveien i Sandesund i løpet av første halvår 2014. Verbalvedtak i bystyret Utredningsarbeidet er utført. Utredningen viser at dette er svært kostnadskrevende og utfordrerne pga. flom og grunnforhold. Iht. verbal-vedtak i forbindelse med budsjett-behandlingen vil rådmannen i løpet av 1.tertial 2015 fremme sak om brygge i Sannesund ved Greåkerveien/ Alvimveien og forskjønnelse av området. Muligheter for ekstern finansiering vurderes i saken. 69 -167- ÅRSRAPPORT 2014 – SARPSBORG KOMMUNE Økonomi Tall i 1 000 kr Enhet Kommunesjef teknisk Regnskap 31.12.14 Rev. budsjett 2014 Avvik i kr. Avvik i % 2 747 3 674 927 25,2 % -2 802 -2 802 0 0,0 % 5 982 8 703 2 721 31,3 % 11 548 11 548 0 0,0 % Enhet byggservice 163 421 165 612 2 191 1,3 % Sum 180 896 186 735 5 839 3,1 % Enhet byggprosjekt Enhet kommunalteknikk Enhet byggesak, landbruk og kart Drift Kommuneområde teknisk hadde i 2014 et samlet mindreforbruk på 5,8 mill. kr i forhold til budsjett. Mindreforbruket utgjør 3,1 % av kommuneområdets nettoramme på 186,7 mill. kr. Kommuneområdets brutto driftsutgifter i 2014 var 487 mill. kr. Enhet byggservice hadde i 2014 et samlet mindreforbruk på 2,2 mill. kr i forhold til budsjett. En mild og kort vinter resulterte i lavere energiutgifter på om lag 3,4 mill. kr for 2014. Det ble derfor i løpet av året igangsatt ekstra tiltak på vedlikehold med bakgrunn i nevnte besparelse. Enhet byggesak, landbruk og kart hadde i 2014 et resultat i balanse i forhold til budsjett. Det ble ved årets slutt inntektsført 0,3 mill. kr fra enhetens overskuddsfond. Enhet kommunalteknikk hadde i 2014 et mindreforbruk på 2,7 mill. kr. Mindreforbruket er relatert til lavere energiutgifter samt mindreforbruk brannberedskap. Investering Oppgradering av administrasjonsbygg Arbeidene er i sluttfasen. Ferdigstilles våren 2015 innenfor budsjett på 46 mill. kr. VA Bakkeli Anlegget er fulført, noe avslutningsarbeid gjenstår. Sluttføres våren 2015 iht. budsjett på 20 mill. kr. Gang og sykkelbru over Glomma Innkommende tilbud på brukonstruksjonen «Stram Line» oversteg kommunens budsjett på 28,5 mill. kr. Plan og økonomiutvalget vedtok den 28.8.2014 at konkurransen avlyses og at rådmannen utreder en alternativ bruløsning. Type brukonstruksjon og kostnadsanslag vil foreligge i løpet av mars 2015, fremmes i ny sak til Plan og Økonomiutvalget. Rehabilitering av Alvim renseanlegg og nytt slambygg Prosjektet er forsinket da utstyr i det nye slambygget havarerte under testing med vann i anlegget. Forventet sluttkostnad for prosjektet er 117 mill. kr. noe som er 4,3 % mer enn opprinnelig budsjett. Arbeidene forventes ferdigstilt i løpet av 2015. Rehabilitering av Baterød vannverk fase 2 Fase 2 av rehabiliteringen av Baterød vannverk er ferdig og prosjektet er avsluttet innenfor rammene av bevilgningen på 41 mill. kr. Oppgradering av høydebasseng Høydebassenget på Ravneberget er ferdig rehabilitert for 4,3 mill. kr. 70 -168- ÅRSRAPPORT 2014 – SARPSBORG KOMMUNE Rehabilitering av Isesjø vannverk For å opprettholde kommunens forpliktelser i reservevannssamarbeidet og krav fra Mattilsynet er det brukt 5 mill. kr. Prosjektet er ferdig og iht. budsjett. Gågata Arbeidene er startet opp og framdrift så langt er i henhold til fastsatt sluttføringstidspunkt november 2015. Forventet sluttkostnad er iht. budsjett på 25 mill. kr. Rehabilitering av basseng Sarpsborghallen Det var opprinnelig tenkt en lettere rehabilitering av bassenget på 1,5 mill. kr. En ny vurdering av bassengets tilstand tilsier at det ikke vil være økonomisk gunstig å utføre kun en overflate rehabilitering uten å vurdere om ytterligere tiltak også bør gjøres. Prosjektet foreslås derfor avsluttet og en større rehabilitering utredes. Prosjektet vurderes ved rullering av kommunens budsjett og handlingsplan. Måltavle MEDARBEIDER Resultat Ambisjon M.2. Utviklende arbeidsmiljø M.2.1. Medarbeiderundersøkelsen – samlet resultat 4,3 4,2 7,2 % 6,5 % 92,5 % 93 % 6 6 1,1 % 2,5 % Resultat Ambisjon 3,1 % 0% Resultat Ambisjon M.3. Redusert sykefravær M.3.1 Sykefravær totalt M.4. Mindre uønsket deltid og vikarbruk M.4.1. Gjennomsnittlig stillingsstørrelse M.4.2. Antall medarbeidere med stilling under 40 % M.4.3. Andel midlertidige ansatte ØKONOMI Ø.2. God økonomistyring og effektiv ressursutnyttelse Ø.2.1 – Avvik regnskap – budsjett BRUKER Enhet kommunalteknikk B.1 Gode tjenester B.2 Hygienisk trygt, godt og nok vann B.2.1 Antall alvorlige avvik fra drikkevannsforskriften B.2.2 Antall timer avbrudd per innbyggere per år 0 stk. 0 stk. 0,07 timer < 1 time 10 stk. < 10 stk. 0,097 % < 0,1 % B.3 Gode avløpssystemer B.3.1 Antall tilbakeslag (kloakk i kjeller) B.4 Fungerende innsamlingsordning for husholdningsavfall B.4.1 Antall klager / antall tømminger 71 -169- ÅRSRAPPORT 2014 – SARPSBORG KOMMUNE BRUKER Resultat Ambisjon B.5.1 Andel feiing og tilsyn i bolig 94 % 100 % B.5.2 Målrettet informasjonsarbeid 1 050 timer 2 000 timer 96 % 100 % B.1.1 Opplevd kvalitet – Byggesaksbehandlingen - 4,2 B.1.2 Opplevd kvalitet – Skogforvaltningen - 5,0 B.5 Godt brann- og ulykkesforebyggende arbeid B.5.3 Andel tilsyn med særskilte brannobjekter (§ 13 bygg) Enhet byggesak, landbruk og kart B.1 Gode tjenester Byggesak, landbruk og kart B.2 God forvaltningspraksis – Byggesak, landbruk og kart B.2.1 Byggesøknader, 3 ukers frist 4,1 uker < 3 uker B.2.2 Byggesøknader, 12 ukers frist 10,8 uker < 12 uker B.2.3 Klager som omgjøres av høyere instans i byggesaker, antall 2 klager < 3 klager B.2.4 Tilsyn med foretak 0 tilsyn >15 Tilsyn B.2.5 Ulovlighetsoppfølging - kystsonen - antall avsluttede saker 2 saker 10 saker 115 saker 20 saker 5 uker < 8 uker 15 uker < 16 uker B.2.6 Ulovlighetsoppfølging - unntatt kystsonen - antall avsluttede saker B.2.7 Delingssaker, 12 ukers frist B.2.8 Målebrev/midl. forretning B.2.9 Klager som omgjøres av høyere instans i delingssaker, antall 0 saker 0 saker Det er iverksatt en rekke tiltak av forbyggende karakter for å redusere sykefraværet i kommuneområdet. Sykefraværet i 2014 er på 7,2 %, dette er en nedgang på 0,3 % fra 2013. Sykefraværet kan som oftest ikke relateres til arbeidssituasjonen, men henger ofte sammen med alvorlige sykdommer, alder og skader på fritiden. Antall timer per innbygger uten vannforsyning ble i 2014 målt til å utgjøre om lag 4,2 min per innbygger mot 35 min i 2013. Det er i år ikke registrert avvik fra drikkevannsforskriften. Det er utført 1050 timer med målrettet informasjonsarbeid om brann- og ulykkesforebyggende arbeid. I dette arbeidet har forebyggende avdeling undervist for 4123 personer gjennom prosjektet «Rød tråd» som begynner med barnehagebarna og følges opp helt til videregående skole. Det er registrert noen flere klager på innsamlingsordning for husholdningsavfall i 2014, dette kan henge sammen med at feilmeldingstjenesten på sarpsborg.com har gjort det enklere for innbyggeren å gi tilbakemelding om feil ved blant annet husholdningsavfallstjenesten. Frister for saksbehandling av delingssaker og byggesaker er i hovedsak overholdt. Byggesøknader 12 uker frist er 10 saker oversteget. Saker med 3 uker frist er 20 saker av totalt 300 oversteget. 20 byggesaker med 3 uker frist oversteg lovpålagt frist. Dette er i hovedsak saker vedr. ettergodkjenning av boareal, det vil si tiltak som allerede er utført. Disse har blir mindre prioritert da konsekvensene av utsettelse er minimale. 72 -170- ÅRSRAPPORT 2014 – SARPSBORG KOMMUNE Av totalt 790 tilsyn/mulige ulovlighetsaker, ble 115 saker avsluttet. Dette er 72 flere avsluttede saker enn i 2013. Bakgrunnen for dette er at ulovlighetsoppfølging har vært et satsingsområde i 2014. Saksbehandlingstid for saker som er avhengig av dispensasjon er i gjennomsnitt på ca. 6 måneder og oppleves for lang av søkerne. RÅDMANN Strategiske prosesser Strategisk prosess De viktigste resultatene i 2014 Status per 31.12.14 Prosjekter/enkeltsaker Verbalvedtak i bystyret Sarpsborg kommune gir ikke tilskudd i 2014 til Borg Innovasjon AS som er under avvikling. Tilskuddet er opphørt. Økonomi Tall i 1 000 kr Enhet Rådmann Regnskap 31.12.14 7 853 Rev. budsjett 2014 10 519 Avvik i kr. 2 666 Avvik i % 25,3 % 73 -171- ÅRSRAPPORT 2014 – SARPSBORG KOMMUNE VEDLEGG: INVESTERINGSOVERSIKT Vedlegget viser Sarpsborg kommunes investeringsprosjekter per 01.01.15. Totalt er 81 prosjekter/delprosjekter foreslått avsluttet, sammendrag er gjengitt i tabellen under. Prosjektene er i vedlagt investeringsliste merket «avsluttes…» i kolonnen forventet økonomisk sluttdato. Avslutnings gruppe: Avsluttes Avsluttes gjennom egen sak Avsluttes årlig Sum Økonomisk avvik i kr 11 405 468 9 141 034 48 550 700 69 097 202 Antall delprosjekter 37 6 38 81 Prosjektenes ubenyttede finansiering i 2014 skal iht. gjeldene regelverk rebevilges til bruk i 2015. Dette kommer frem av de tre siste kolonnene. Totalt foreslås 246,5 mill. kr videreført til bruk i 2015. 38,4 mill. kr foreslås ikke videreført, hvorav 31 mill. kr vurderes innarbeidet i budsjett og HP 20162019. Kolonne forklaring: 1. Pågående investeringsprosjekter per 01.01.15: Prosjektet/delprosjekt navn, sortert etter tjenestegruppe. 2. Regnskap 31.12.14: Akkumulert utgiftsregnskap, uavhengig av år. 3. Bevilget per 31.12.14: Akkumulert utgiftsbevilgning, uavhengig av år. 4. Budsjett og HP-> 2018: Akkumulert utgiftsbevilgning og avsetning gjort i vedtatt HP frem til 2018. 5. Forventet sluttkostnad: Forventet sluttkostnad for prosjektet. 6. Forventet økonomisk avvik: «Budsjett og HP -> 2018» - «Forventet sluttkostnad». For prosjekter som avsluttes er dette konstatert mer(-)- eller mindre(+) forbruk 7. Inndekning: Merknad for hvordan evt. merforbruk for prosjektet er foreslått finansiert. 8. Forventet økonomisk sluttdato: Dato for når prosjektet kan forventes avsluttes. 9. Ubenyttet bevilgning per 31.12.14: «Bevilget per 31.12.14» - «Regnskap per 31.12.14». Positive verdier blir foreslått rebevilget i 2015, vurderes innarbeidet i HP eller ikke rebevilget i de neste tre kolonner. Negative verdier er foreslått mellomfinansiert av ubrukte lånemidler, inntil bevilgning foreligger i 2015. 74 -172- ÅRSRAPPORT 2014 – SARPSBORG KOMMUNE Regnskap totalt per Pågående investeringsprosjekter per 01.01.2015 31.12.2014 Disponering av ikke benyttet investeringsramme per 31.12.14: 321 764 1 268 916 904 151 553 470 1 125 168 6 409 444 5 899 376 BY sak 11/15, HP 20162019 3 000 000 3 000 000 427 139 4 990 664 11 898 519 493 200 11 500 000 7 000 000 -1 200 000 Vurderes Rebevilges til innarbeidet i Rebevilges bruk i 2015 HP 2016-2019 ikke 1 268 916 904 151 553 470 1 125 168 6 409 444 5 899 376 0 0 0 0 Ubenyttet bevilgning per 31.12. 2014. 321 764 Forventet økonomisk sluttdato 30.06.2015 30.06.2015 30.06.2015 31.12.2015 31.12.2015 31.12.2015 31.12.2015 31.12.2015 31.12.2016 31.12.2016 Inndekning Forventet sluttkostnad 31.12.2016 Forventet økonomisk avvik Bevilget per Budsjett og 31.12.2014 HP -> 2018 12 000 000 4 000 000 3 300 000 3 500 000 36 400 000 6 000 000 300 000 400 000 7 000 000 3 000 000 12 000 000 4 000 000 3 300 000 3 500 000 36 400 000 6 000 000 0 0 0 0 3 100 000 3 100 000 12 000 000 4 000 000 3 300 000 3 500 000 36 400 000 6 000 000 300 000 400 000 7 000 000 3 000 000 10 731 084 3 095 849 2 746 530 2 374 832 29 990 556 100 624 0 0 0 0 3 100 000 2 778 236 500 000 700 000 15 000 000 13 210 364 -87 134 1 000 000 500 000 700 000 0 -87 134 1 000 000 20 210 364 Gave sparebankstiftelsen 31.12.2016 31.12.2016 656 859 31.12.2016 12 156 859 15 000 000 0 67 000 000 1 200 000 300 000 200 000 0 38 000 000 35 500 000 5 000 000 44 800 000 500 000 700 000 0 0 31.12.2016 31.12.2016 31.12.2019 Avsluttes Avsluttes Avsluttes Avsluttes Avsluttes egen sak Avsluttes egen sak Avsluttes årlig 0 0 1 000 000 1 200 000 300 000 200 000 0 38 000 000 35 500 000 1 000 000 13 800 000 500 000 700 000 35 000 000 31.12.2016 31.12.2017 Avsluttes årlig Avsluttes årlig Under utredning 0 87 134 0 0 294 122 191 814 -350 000 37 787 709 35 911 096 101 790 1 643 141 500 000 700 000 22 000 000 4 000 000 4 000 000 600 000 2 000 000 1 200 000 5 878 8 186 350 000 212 291 -411 096 898 210 0 0 22 000 000 4 000 000 4 000 000 600 000 2 000 000 -399 390 500 000 0 3 000 000 3 000 000 0 0 0 0 67 000 000 1 200 000 300 000 191 814 -350 000 37 787 709 35 911 096 101 790 1 789 636 0 0 0 0 31.12.2015 31.12.2015 31.12.2015 31.12.2016 31.12.2016 31.12.2016 31.12.2016 31.12.2016 31.12.2019 13 000 000 0 0 0 0 8 000 000 500 000 1 000 000 3 300 000 3 200 000 1 400 000 1 200 000 3 500 000 3 100 000 -399 390 500 000 8 000 000 500 000 1 000 000 3 300 000 3 200 000 1 400 000 1 200 000 3 500 000 3 100 000 -1 200 000 427 139 4 990 664 11 898 519 493 200 -1 200 000 5 000 000 500 000 0 3 000 000 3 000 000 0 0 0 0 18 000 000 150 900 000 14 000 000 500 000 -1 200 000 31.12.2015 31.12.2015 31.12.2015 31.12.2015 31.12.2015 5 399 390 0 0 0 0 0 0 0 0 17 572 861 18 000 000 18 000 000 145 909 336 150 900 000 150 900 000 2 101 481 14 000 000 14 000 000 500 000 6 800 500 000 -2 400 000 0 -1 200 000 -173- Kommuneområde SØK Kultur Sarpsborg scene, utbedringer Nytt kunstgress Sarpsborg stadion Sarpsborg bibliotek- ventilasjon Verdensteateret Nytt friidrettsanlegg Kalnes Skateanlegg Sarpsborg stadion- diverse utbedringer Skulptur "Olavssøylen" Sarpsborg scene hovedetasje-utbedringer Sarpsborg scene underetasje Diverse investeringer kultur - opprustning bygg og anlegg Kunstisbanen, oppgradering av baneanlegg Jubileumsgave Sparebankstiftelsen Sandbakken idrettsarena Rehabilitering av basseng Sarpsborghallen Oppgradere kunstisbanen Ny trase lysløype Salg av løypemaskin Sparta Amfi - kjøleanlegg Sarpsborg stadion tribune/garderobebygg Tilpasninger idrettsbygg Kulturhus/bibliotek Kirken Kirkegårdskapasitet, utredning Brannsikring el-anlegg Opparbeiding av gravlund Hafslund Rehabilitering av orgel Sarpsborg kirke Utvidelse av Tune kirkegård Restaurering av grønne arealer og kulturminner Maskiner og utstyr Plan og samfunnsutvikling Kommunedelplan ny bru over Sarpsfossen Vannmiljø Plan for hovedveinett for sykkel Planmidler tverrforbindelse fv.109 Planmidler Vingulmorkveien Felles regional parkeringspolitikk (belønningsmidler) Områderegulering Skredderberget Tiltaksplan Tunevannet Reguleringsplan veiløsning Sarpsborg vest Eiendom og næring Overtagelse av eiendommer fra Borregaard Kjøp av eiendom BNE Opparbeidelse næring- og boligfelt Kløvningsten Opparbeidelse tomter Brusemyrveien Salgsinntekter Brusemyrveien 75 ÅRSRAPPORT 2014 – SARPSBORG KOMMUNE Bevilget per Budsjett og 31.12.2014 HP -> 2018 Forventet sluttkostnad 30 500 000 Regnskap totalt per Pågående investeringsprosjekter per 01.01.2015 31.12.2014 500 000 19 000 000 30 500 000 109 342 19 000 000 0 -1 800 000 17 500 000 21 000 000 16 600 000 -20 000 000 -50 000 000 -12 000 000 -25 000 000 -20 000 000 98 840 025 0 0 -1 209 916 8 607 246 17 000 000 14 880 382 0 0 11 000 000 11 000 000 -1 800 000 -1 800 000 17 500 000 500 000 21 000 000 0 16 600 000 600 000 0 -20 000 000 -10 000 000 -50 000 000 -12 000 000 0 -25 000 000 0 -20 000 000 97 400 000 97 400 000 2 000 000 2 000 000 -2 500 000 -4 500 000 -20 000 000 -100 000 000 10 000 000 50 000 000 99 030 0 0 0 0 764 968 0 0 0 0 0 98 840 025 0 0 -1 209 916 8 607 246 Forventet økonomisk avvik 2 000 000 Inndekning Forventet økonomisk sluttdato 31.12.2015 31.12.2015 31.12.2015 31.12.2015 31.12.2018 31.12.2018 31.12.2018 31.12.2018 31.12.2020 31.12.2020 31.12.2020 31.12.2020 Avsluttes Avsluttes Avsluttes Avsluttes årlig Avsluttes årlig Avsluttes Ubenyttet bevilgning per 31.12. 2014. 390 658 4 119 618 2 000 000 Rebevilges ikke Disponering av ikke benyttet investeringsramme per 31.12.14: 500 000 Vurderes Rebevilges til innarbeidet i bruk i 2015 HP 2016-2019 390 658 2 119 618 11 000 000 -1 800 000 -164 968 -99 030 -10 000 000 -99 030 -643 513 11 000 000 -1 800 000 500 000 0 -164 968 0 -10 000 000 0 0 0 -643 513 1 000 000 -174- Kommuneområde SØK Eiendom og næring Regulering Bjørnstadmyra/Tune senter Arkivdepot for IKA Østfold ved Skjeberg administrasjonsbygg Overtakelse av Ungdomshallen Salg av parsell Guslundåsen gnr 1099 bnr 85 Regulering boligfelt Maugesten Regulering / utvikling Yvenåsen Regulering og utbygging næringsfelt Salgsinntekter Kampenes/Holteskogen Salgsinntekter Kløvningsten Salgsinntekt Maugesten Salgsinntekter Yvenåsen Salgsinntekter Bjørnstadmyra/Tune senter Kjøp av Sarpsborg sykehus Opparbeidelse og ferdigstillelse Guslund Salgsinntekter Guslund Salg av kommunal eiendom Strategisk oppkjøp og utvikling av eiendom Ravneberget nybygg 2014 0 -1 440 025 2 000 000 Gjennomføres ikke -2 500 000 Gjennomføres ikke -18 790 084 1 392 754 Finansieringsavtale med 0 Ravneberget fengsel Kjøpssum settes av lagmannsretten. -400 000 -580 035 0 1 000 000 0 -400 000 7 780 035 643 513 1 000 000 -400 000 -400 000 7 200 000 -400 000 1 000 000 Avsluttes 0 7 200 000 31.12.2015 1 000 000 Kjøp av tomt Rudskogen Økonomi Salg av aksjer i Rekom AS 7 780 035 -12 952 633 Kjøp av aksjer i Skjebergkilen marina AS 518 052 377 948 284 686 2 935 970 3 582 948 719 366 0 0 -12 952 633 518 052 377 948 284 686 1 935 970 3 582 948 719 366 31.12.2015 31.12.2015 31.12.2015 31.12.2015 31.12.2015 31.12.2015 31.12.2015 31.12.2017 31.12.2018 Avsluttes Avsluttes egen sak Avsluttes årlig Egenkapitalinnskudd KLP Kommuneområde helse og sosial 16 000 000 Egen sak 0 5 622 047 686 483 -40 375 Avsluttes egen sak 281 948 200 000 300 000 000 000 000 000 700 000 500 000 000 000 000 000 550 000 531 898 313 517 -40 375 4 267 862 2 3 217 5 6 180 2 166 2 2 192 815 -74 642 19 405 437 31.12.2016 25 732 138 0 000 000 000 000 000 000 000 000 000 000 945 000 750 000 000 000 000 000 000 000 000 000 807 185 000 000 594 563 4 000 000 8 5 30 1 3 2 123 -203 438 884 085 30 000 000 800 2 200 300 3 000 217 000 5 700 500 6 000 164 000 2 550 172 153 15 000 000 000 000 000 000 000 000 000 4 000 000 750 8 000 5 000 30 000 1 000 6 000 2 000 183 000 0 0 0 -203 438 884 085 30 000 000 0 281 948 800 000 1 822 052 2 200 000 15 314 300 000 64 030 3 000 000 213 417 052 217 000 000 4 680 634 5 400 000 0 0 0 0 42 952 633 30 000 000 2 550 000 2 550 000 166 531 898 172 153 945 2 313 517 3 000 000 40 375 0 0 0 0 0 0 203 438 0 115 915 1 000 000 3 807 185 6 000 000 2 074 642 2 000 000 123 594 563 143 000 000 31.12.2015 31.12.2016 31.12.2017 31.12.2017 31.12.2017 Avsluttes Avsluttes Avsluttes årlig 25 732 138 Kompetansesenter rus og psykisk helse Villa Tindlund psykiatriboliger Omsorgstjenester Korttidshjelpemidler Nye moduler Gerica Korttidshjelpemidler,samhandlingsreform Velferdsteknologi Valaskjold sykehjem - og omsorgsboliger Nødstrøm sykehjem Garderober hjemmetjeneste Gamle Haugvoll- rivning/rehabilitering Rehabilitering og oppgradering av Sarpsborg PDA(håndholdte terminaler) Haugvoll - nytt sykehjem Inventar og utstyr Forebyggende tjenester Hannestad servicesenter Bolig og omsorg Radonutbedring Infrastruktur Bodalsjordet Modulbaserte boliger (permanente) Bodalsjordet (12 leiligheter) BH- Diverse planleggings- og reguleringsarbeid BH- Midlertidig modulbaserte boliger BH- Overgangsboliger Boligsosial handlingsplan 76 ÅRSRAPPORT 2014 – SARPSBORG KOMMUNE 692 442 0 0 9 933 373 0 -60 454 0 699 142 4 907 927 3 031 426 181 158 1 375 454 15 601 525 9 933 373 400 000 Rebevilges ikke Disponering av ikke benyttet investeringsramme per 31.12.14: 30.06.2015 31.12.2015 31.12.2016 31.12.2017 31.12.2017 31.12.2017 31.12.2021 Avsluttes Avsluttes egen sak Avsluttes årlig Avsluttes årlig 699 142 4 907 927 3 031 426 181 158 1 375 454 15 601 525 7 963 822 0 2 794 507 100 000 1 989 410 -48 363 7 963 822 Vurderes Rebevilges til innarbeidet i bruk i 2015 HP 2016-2019 522 843 Ubenyttet bevilgning per 31.12. 2014. 1 518 114 0 522 843 4 200 000 Forventet økonomisk sluttdato 31.12.2015 31.12.2016 31.12.2017 Avsluttes 4 200 000 Inndekning 31.12.2016 Avsluttes årlig Avsluttes årlig Avsluttes årlig Avsluttes årlig Forventet økonomisk avvik 40 000 000 3 500 000 43 000 000 4 122 437 -592 029 992 920 816 118 Forventet sluttkostnad 40 000 000 3 500 000 43 000 000 6 000 000 7 158 634 7 480 312 7 592 029 707 080 3 583 882 Bevilget per Budsjett og 31.12.2014 HP -> 2018 40 000 000 0 1 000 000 6 000 000 7 158 634 17 502 749 29 900 000 8 300 000 18 000 000 31.12.2015 30.06.2016 31.12.2016 31.12.2016 31.12.2017 31.12.2018 31.12.2018 31.12.2018 Avsluttes Avsluttes Avsluttes Avsluttes Avsluttes 2 794 507 3 917 874 692 442 31.12.2016 100 000 0 1 989 410 0 0 -48 363 0 3 917 874 -60 454 31.12.2015 31.12.2015 31.12.2015 31.12.2015 31.12.2015 31.12.2015 31.12.2016 30.06.2017 Avsluttes årlig 1 518 114 38 481 886 0 477 157 141 563 4 358 634 11 602 749 7 000 000 1 700 000 4 400 000 353 737 -425 933 2 300 000 BY 19.03.2015 3 200 345 568 1 949 0 Driftsmidler 0 Driftsmidler -15 155 -485 538 20 928 455 5 858 437 158 634 7 480 312 7 592 029 707 080 3 583 882 753 737 8 500 000 2 500 000 3 000 000 293 700 000 5 000 000 28 500 000 3 500 000 1 115 155 40 785 538 8 071 545 0 31.12.2016 8 500 000 2 500 000 3 000 000 293 700 000 5 000 000 28 500 000 3 500 000 1 100 000 40 300 000 29 000 000 37 500 000 1 000 000 48 500 000 9 000 000 50 600 000 53 000 000 58 000 000 41 000 000 20 000 000 996 800 5 654 432 3 398 051 0 0 400 000 7 807 558 8 500 000 0 0 0 0 168 566 627 178 500 000 0 0 18 060 454 18 000 000 0 0 1 115 155 1 100 000 40 785 538 40 300 000 8 071 545 29 000 000 0 0 1 000 000 48 500 000 9 000 000 50 600 000 53 000 000 58 000 000 41 000 000 20 000 000 1 000 000 6 000 000 3 400 000 0 0 5 500 000 2 600 000 1 000 000 47 000 000 6 000 000 49 600 000 13 000 000 18 000 000 9 000 000 0 1 000 000 6 000 000 3 400 000 0 0 5 500 000 100 000 1 500 000 2 500 000 600 000 300 000 5 000 000 3 800 000 20 000 000 6 825 933 3 000 000 300 858 42 092 073 2 968 574 49 418 842 11 624 546 2 398 475 1 036 178 0 996 800 5 654 432 3 398 051 115 639 350 820 3 000 000 100 000 1 500 000 2 500 000 600 000 300 000 5 000 000 1 500 000 20 000 000 12 400 000 1 000 000 205 493 100 000 0 2 000 000 0 0 0 0 6 000 000 6 400 000 246 263 Regnskap totalt per Pågående investeringsprosjekter per 01.01.2015 31.12.2014 Kommuneområde helse og sosial Boveiledning 12 boliger i bofellesskap Kløvningsten Utbygging Lundstikka 12 boliger i bofellesskap Værn Aktivitetssenter for psykisk utviklingshemmede Kommuneområde HR Kommunikasjon og service Kommunedelplan kommunikasjon Videreutbygging av IKT kommunikasjon Fornyelse og oppgradering IKT utstyr Elektroniske tjenester og publikumsservice IKT som effektiviseringsverktøy Arbeidsgiver Videreutvikling av elektroniske personalsystemer 0 0 10 590 0 0 48 363 0 2 082 126 6 825 933 -175- Kommuneområde Oppvekst Grunnskole, SFO og grunnskoleopplæring for Ventilasjon Kruseløkka skole formingsbygg Grålum barneskole- paviljonger Kruseløkka ungdomsskole rehab. toalett Ny sentrumsskole, Sannesundveien Hornes barneskole - kapasitetsøkning Handlingsprogram IKT skoler og barnehager 2013Handlingsprogram IKT skoler og barnehager 2018Fysisk tilrettelegging Sandbakken skole - utvidelse Kapasitetstiltak - skole Skolekapasitetsplan 2015-2019 Barnehage Lekeapparater barnehager Nye Tindlund barnehage Rehabilitering av barnehager Ny permanent barnehage-Sandbakken Ny Hafslundsøy barnehage Ny barnehage sentrum Ny barnehage Skjeberg Flytte Sandbakken midlertidig barnehage til Alvim Forprosjekt nye barnehager Midlertidige barnehager Tindlund Barnehagebuss Oppgradering barnehager (Enheter oppvekst) IKT-satsing barnehager (Enheter oppvekst) Barnevern Etablering av familiesenter Kommuneområde Teknisk Park Kulås, vannskulptur- forprosjekt Kulås, belysning Brygge og turvei Glengshølen Basseng ved Sarpsborg rådhus Oppgradering Kirkeparken 1000-års stien/opprustning innfartsårer Kulås, vannskulptur Kulås Amfi Opprusting parker og plasser 77 ÅRSRAPPORT 2014 – SARPSBORG KOMMUNE 2 327 141 4 897 733 865 985 1 630 028 0 0 0 31 175 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 1 849 167 2 960 833 2 033 676 0 287 807 1 690 367 50 382 2 532 916 588 963 3 033 557 0 1 425 834 655 894 2 000 000 7 000 000 5 000 000 41 000 000 6 000 000 5 000 000 2 250 000 2 500 000 2 800 000 0 0 500 000 0 0 0 0 6 000 000 0 0 0 0 0 0 0 3 000 000 4 500 000 2 000 000 0 0 2 500 000 0 4 000 000 1 000 000 3 500 000 0 1 000 000 2 000 000 1 000 000 3 500 000 200 000 1 500 000 6 000 000 1 000 000 500 000 2 000 000 7 000 000 5 000 000 41 000 000 6 000 000 5 000 000 2 250 000 4 500 000 2 800 000 4 000 000 2 100 000 3 000 000 750 000 2 200 000 2 200 000 1 700 000 6 000 000 30 000 000 1 500 000 12 000 000 16 000 000 30 000 000 1 800 000 2 200 000 3 000 000 4 500 000 2 000 000 7 900 000 0 2 500 000 1 500 000 5 500 000 1 000 000 3 500 000 200 000 1 000 000 6 000 000 Regnskap totalt per Bevilget per Budsjett og Pågående investeringsprosjekter per 01.01.2015 31.12.2014 31.12.2014 HP -> 2018 1 000 000 3 500 000 200 000 1 835 288 218 385 1 000 000 500 000 1 791 092 6 305 365 5 037 100 41 064 532 6 000 000 5 000 000 2 250 000 4 500 000 2 800 000 4 000 000 2 100 000 3 000 000 750 000 2 200 000 2 200 000 1 700 000 6 000 000 30 000 000 1 500 000 12 000 000 16 000 000 30 000 000 1 800 000 2 200 000 1 849 167 2 960 833 2 033 676 0 2 500 000 1 500 000 5 500 000 1 000 000 3 500 000 200 000 1 425 834 655 894 Forventet sluttkostnad -335 288 1 781 615 208 908 694 635 -37 100 -64 532 -425 834 1 344 106 Forventet økonomisk avvik Vann Forprosjekter vann Nybygg Torsbekkdalen VVA-plan Kommunedelplan VVA,vann Uforutsette prosjekter vann 2014 Vannledningsnett Vannledning Ryesvei Vannledning Torsbekk - Brevik BT2. separering Tjueklo-Ravneberget rehab.vannledning Vannforsyning til Nøs, innenfor tomtegrense Inndekning 100% refusjon fra sykehuset Under utredning Disponering av ikke benyttet investeringsramme per 31.12.14: 411 037 466 443 Vurderes Rebevilges til innarbeidet i Rebevilges bruk i 2015 HP 2016-2019 ikke 411 037 466 443 0 -287 807 809 633 -50 382 1 467 084 Ubenyttet bevilgning per 31.12. 2014. 31.12.2015 31.12.2015 31.12.2015 Avsluttes Avsluttes årlig -287 807 809 633 -50 382 1 467 084 Forventet økonomisk sluttdato 30.06.2015 30.06.2015 30.06.2015 438 124 728 135 3 672 859 6 000 000 468 825 102 267 1 384 015 869 972 2 800 000 31.12.2015 102 267 1 384 015 869 972 2 800 000 0 0 468 825 0 0 0 0 6 000 000 0 0 0 0 0 0 0 0 3 672 859 31.12.2015 31.12.2015 31.12.2015 31.12.2015 31.12.2015 31.12.2016 31.12.2016 31.12.2016 31.12.2016 31.12.2016 31.12.2016 31.12.2017 31.12.2017 31.12.2017 31.12.2017 31.12.2017 31.12.2018 31.12.2018 31.12.2018 Avsluttes Avsluttes Avsluttes 31.12.2015 0 0 438 124 728 135 0 31.12.2017 31.12.2018 Avsluttes Avsluttes Avsluttes Avsluttes egen sak 31.12.2015 31.12.2015 31.12.2015 Avsluttes Avsluttes årlig -176- Kommuneområde Teknisk 0 0 1 791 092 6 305 365 5 037 100 41 064 532 1 000 000 3 500 000 0 1 500 000 2 000 000 1 150 833 1 539 167 -33 676 561 876 2 771 865 0 1 835 288 218 385 Vannledning Øvre Lande/Bakkeli Vannledning Sindingsvei Vannledning Jelsnes- Furuholmen Vannledning Guslund- Høk Vannledning Tarris - Huken Vannledning Furuholmen - Varteigveien Vannledning ny gangbru Hafslundsøy- Opsund Vannledning Surfellingen Vannledning Brunsby - Bøkrysset Vannledning Bøkrysset - Brenneveien Vannledning Varteigveien - Kinndalveien Vannledning Baterød- Hasle (Elvestad) Vannledning Hasle- Kampenes (Elvestad) Vannledning Sikkelandsveien - Lindemarkveien Vannledning Isefoss- Nipa (ringledning) Vannledning Nordberg- Torsbekk Vannledningsnett i VVA-plan Vannledning Maugestensveien- Finnestad 1.e Vannledning Maugestensveien- Finnestad 2.e Vannforsyning til Nøs, utenfor tomtegrense Vannledningsnett stasjonsbyen(Hasliveien) Vannledning Torsbekk- Brevik Vannledning rv.109 Tekniske installasjoner vann Trykkforsterker Gaupefaret, ombygging av ventilkammer Grålum Oppgradere høydebasseng Jelsnes Nytt Vannverk Isesjø/kapasitetsøkning Baterød Oppgradering trykkforsterkere vann inkl. Møllergata Oppgradering høydebasseng Isesjø vannverk Baterød vannverk Avløp Forprosjekt avløpsplan Nybygg Torsbekkdalen VVA-plan Kommunedelplan VVA, andel avløp Uforutsette prosjekter avløp 2014 78 ÅRSRAPPORT 2014 – SARPSBORG KOMMUNE 8 821 464 2 343 613 0 7 100 000 2 650 000 0 7 100 000 2 650 000 Regnskap totalt per Bevilget per Budsjett og Pågående investeringsprosjekter per 01.01.2015 31.12.2014 31.12.2014 HP -> 2018 0 9 000 000 2 650 000 Forventet sluttkostnad Avløpsnett Avløpsanlegg Kalnes/Grålum(utenfor tomtegrense) Ryesvei Avløpsledning til Nøs, innenfor tomtegrense Forventet økonomisk avvik Inndekning -1 900 000 Ved prosjektavsluttning 100% refusjon fra sykehuset Disponering av ikke benyttet investeringsramme per 31.12.14: -1 721 464 306 387 -538 722 -1 721 464 306 387 Vurderes Rebevilges til innarbeidet i Rebevilges bruk i 2015 HP 2016-2019 ikke -538 722 Ubenyttet bevilgning per 31.12. 2014. 30.06.2015 30.06.2015 Forventet økonomisk sluttdato 31.12.2015 4 479 000 1 000 000 3 678 644 2 000 000 -26 564 6 925 268 4 885 193 -50 395 1 436 206 7 164 437 -27 356 6 925 268 4 885 193 -50 395 1 436 206 7 164 437 -27 356 0 3 678 644 2 000 000 -26 564 0 0 4 479 000 1 000 000 0 0 0 0 0 31.12.2015 31.12.2015 31.12.2015 31.12.2015 31.12.2015 31.12.2015 31.12.2015 31.12.2015 31.12.2015 31.12.2016 31.12.2016 31.12.2016 31.12.2017 31.12.2017 31.12.2017 31.12.2017 31.12.2018 31.12.2018 Avsluttes Avsluttes -177- Kommuneområde Teknisk 538 722 15 000 000 6 654 569 0 1 436 206 7 250 000 0 0 4 000 000 2 000 000 0 0 0 4 500 000 1 000 000 0 0 Under utredning 902 731 4 107 077 7 785 720 -1 238 836 3 649 529 1 705 520 -507 741 902 731 4 107 077 7 785 720 -1 238 836 3 649 529 0 8 074 732 1 769 376 50 395 0 85 563 27 356 0 321 356 0 26 564 0 0 21 000 0 0 0 15 000 000 6 654 569 1 500 000 3 936 206 7 250 000 3 500 000 1 500 000 12 000 000 2 000 000 3 000 000 750 000 7 000 000 8 600 000 15 400 000 12 000 000 17 000 000 20 000 000 66 000 000 2 794 480 3 507 741 31.12.2015 31.12.2015 31.12.2015 31.12.2016 31.12.2016 31.12.2017 Avsluttes årlig 1 971 164 1 836 171 6 786 024 0 4 500 000 3 000 000 0 1 000 000 4 000 000 8 000 000 117 000 000 9 000 000 7 000 000 0 1 971 164 1 836 171 6 786 024 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 -5 000 000 Ved prosjektavsluttning 1 000 000 97 269 1 000 000 4 000 000 -107 077 4 000 000 8 000 000 214 280 8 000 000 113 238 836 112 000 000 112 000 000 9 000 000 5 350 471 9 000 000 7 000 000 0 0 0 0 12 000 000 30.06.2015 31.12.2015 31.12.2015 31.12.2016 31.12.2016 31.12.2016 31.12.2016 31.12.2016 31.12.2017 31.12.2017 31.12.2017 31.12.2018 31.12.2018 9 500 000 1 900 000 7 000 000 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 9 500 000 3 800 000 7 000 000 1 000 000 3 400 000 3 600 000 3 900 000 2 600 000 1 800 000 2 300 000 1 400 000 2 700 000 3 500 000 7 528 836 63 829 213 976 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 9 500 000 3 800 000 7 000 000 1 000 000 3 400 000 3 600 000 3 900 000 2 600 000 1 800 000 2 300 000 1 400 000 2 700 000 3 500 000 0 2 794 480 3 507 741 0 15 000 000 6 654 569 1 500 000 3 936 206 7 250 000 3 500 000 1 500 000 12 000 000 2 000 000 3 000 000 750 000 7 000 000 8 600 000 15 400 000 12 000 000 17 000 000 20 000 000 66 000 000 4 500 000 3 000 000 7 900 000 Separering Øvre Lande/Bakkeli Utløpsledning Sannesund Torsbekk - Brevik BT2. separering Ny ledning Tarris -Huken Sindingsvei separering Avløpsledning Sørbybakken Avløpsledning Nylandsveien Avløpsledning Grålum- Brevikbekken Avløpsledning Baneveien - Nordbergveien Avløpsledning ny Gangbru Hafslundsøy- Opsund Avløpsledning Surfellingen Avløpsledning Hannestad- Brevikbekken Avløpsledning Bryggeriet- Hasle Avløpsledning Hasle- Kampenes Avløpsledning Isefoss- Nipa Avløpsledning Tunejordet Vest Avløpsnett i VVA-plan Avløpsledning Nordberg- Torsbekk Ledningsnett Stasjonsbyen Hasliveien Torsbekk- Brevik Avløpsledning rv.109 Tekniske installasjoner avløp Forprosjekt stasjonsbyen avløp KP 415 Oppgradering avløpspumpestasjoner 2014 KP 018 Torsbekkdalen Oppgradering av Alvim renseanlegg Oppgradering avløpspumpestasjoner inkl. gamle Pumpestasjon Brusemyr Oppgradering avløpspumpestasjonertasjoner Avløp spredt bebyggelse Solberg /Brandstorp trykk avløpsledning Trykkavløp Guslund - Høk inkl. pumpestasjon Trykkavløp Rønneld Lundeveien-Moene Brunsby- Bøkrysset Bøkrysset - Brenneveien Furuholmen - Varteigveien Varteigveien- Kinndalsveien Bråtenåsen- Bergbykroken Sikkelandsveien - Lindemarkveien Iseveien- Kampenes Maugestensveien- Finnestad 1.e Maugestensveien- Finnestad 2.e 79 ÅRSRAPPORT 2014 – SARPSBORG KOMMUNE Disponering av ikke benyttet investeringsramme per 31.12.14: 600 000 1 988 797 3 000 000 700 000 1 300 000 Bevilget per Budsjett og 31.12.2014 HP -> 2018 600 000 1 988 797 3 000 000 700 000 1 300 000 Forventet sluttkostnad 31.12.2016 31.12.2015 31.12.2015 31.12.2015 31.12.2016 -2 526 246 126 717 1 393 565 4 177 496 -857 843 3 428 986 26 242 375 0 927 348 2 000 000 3 708 201 0 290 592 1 348 743 0 0 1 101 782 927 348 2 000 000 3 708 201 -2 526 246 Ved prosjektavsluttning 5 884 949 5 884 949 -2 526 246 126 717 1 393 565 3 177 496 -857 843 3 428 986 26 242 375 31.12.2016 Avsluttes Avsluttes årlig 2 565 061 3 000 000 1 000 000 Vurderes Rebevilges til innarbeidet i Rebevilges bruk i 2015 HP 2016-2019 ikke 1 088 797 3 000 000 0 0 30.06.2015 31.12.2015 31.12.2015 31.12.2015 31.12.2015 31.12.2016 31.12.2017 31.12.2017 31.12.2017 31.12.2018 31.12.2018 0 1 101 782 Ubenyttet bevilgning per 31.12. 2014. 0 0 909 920 3 000 000 31.12.2018 Forventet økonomisk sluttdato 798 205 1 651 257 0 0 6 000 000 3 000 000 3 000 000 43 062 620 610 000 2 500 000 6 000 000 10 000 000 25 000 000 28 500 000 13 000 000 8 000 000 4 000 000 8 900 000 31.12.2018 Avsluttes Avsluttes Avsluttes Avsluttes Avsluttes Avsluttes Avsluttes årlig Avsluttes årlig Avsluttes årlig Avsluttes årlig Inndekning 0 0 1 000 000 3 000 000 40 536 374 610 000 2 500 000 6 000 000 10 000 000 25 000 000 28 500 000 13 000 000 8 000 000 4 000 000 8 900 000 3 500 000 -109 171 -33 878 -641 575 215 887 175 056 230 769 -266 040 262 943 6 210 516 Avsluttes årlig Forventet økonomisk avvik 0 909 920 0 40 536 374 610 000 2 500 000 6 000 000 3 000 000 10 000 000 28 500 000 0 1 000 000 2 000 000 4 100 000 3 500 000 15 000 000 309 171 833 878 5 141 575 3 344 113 1 224 944 269 231 11 266 040 637 057 21 289 484 0 1 229 567 Regnskap totalt per Pågående investeringsprosjekter per 01.01.2015 31.12.2014 43 062 620 483 283 1 106 435 1 822 504 3 857 843 6 571 014 2 257 625 0 72 652 0 391 799 1 500 000 15 000 000 200 000 800 000 4 500 000 3 560 000 1 400 000 500 000 71 500 000 4 500 000 51 500 000 16 000 000 3 770 433 278 498 290 592 1 348 743 398 218 200 000 800 000 4 500 000 3 560 000 1 400 000 500 000 11 000 000 900 000 27 500 000 0 25 000 000 8 000 000 102 699 0 2 565 061 1 795 512 -240 008 *Avsluttes årlig 1 795 512 -240 008 *Avsluttes årlig 31.12.2015 3 000 000 309 171 833 878 5 141 575 3 344 113 1 224 944 269 231 11 266 040 637 057 21 289 484 0 5 000 000 8 000 000 381 197 1 600 000 *Rebevilges da levering av bestilt slambil ikke leveres før 2015 *Rebevilges da levering av bestilt brannbil ikke leveres før 2015 Avsluttes årlig Avsluttes årlig 3 770 433 6 000 000 381 197 90 080 115 051 102 699 14 000 000 660 000 14 000 000 6 300 000 660 000 3 600 000 6 300 000 540 000 1 034 939 1 800 000 780 008 4 488 -178- Kommuneområde Teknisk Avfallsbehandling Nedgravde containere for avfall i sentrum Nybygg Torsbekkdalen,andel renovasjon Ombygging hjullastergarasje Utvidelse av mottak for farlig avfall Pilotprosjekt, innføring elektronisk registrering av avfallshenting Nedgravde løsninger for avfall Innsamling av hageavfall (beholdere) Gatedalen miljø, gassbrønner Samferdsel Sarpsborg nye torg Ellipser Sarpsborg torg Oppgradering av veilys private veier Rehabilitering av p-plasser/p-automater Gang sykkelvei Bussterminalen- Sandesund Gågate redusert konsept Bru over Glomma,gang og sykkelvei Gang, sykkel og kollektiv sentrum - inkl. Pellygata Gang og sykkelvei rute 3 sentrum Boligsoneparkering plasser og automater Universell utforming av bysentrum Gang og sykkelveier inkl. gatelys (Sykkelbyen nedre Glomma) Gang og sykkelvei rute 3 Hafslundsøy Etablering av drosjeholdeplass Sarpsborg torg, forbedringstiltak Trafikksikkerhetstiltak 2013 Bussholdeplass-univer. utforming Utvidelse av kommunal vei Bergheimskogen Støytiltak Oppgradering av kommunale veier Universell utforming av bussholdeplasser Gatelys tiltak og dataprogram Veidel av hovedplan vann og avløp Trafikksikkerhetstiltak 2014 (trygge skoleveier/fartsbegrensende tiltak) Brannvesenet Nytt øvingsområde brannvesen Redningsverktøy Beredskapsutstyr Verksted og transport PDA i biler Biler og maskiner, vann og avløp Biler og beredskap brann 80 ÅRSRAPPORT 2014 – SARPSBORG KOMMUNE Bevilget per Budsjett og 31.12.2014 HP -> 2018 Forventet sluttkostnad Forventet økonomisk avvik Inndekning Forventet økonomisk sluttdato Ubenyttet bevilgning per 31.12. 2014. Disponering av ikke benyttet investeringsramme per 31.12.14: 7 400 000 2 000 000 1 600 000 1 200 000 400 000 Vurderes Rebevilges til innarbeidet i Rebevilges bruk i 2015 HP 2016-2019 ikke 1 587 272 15 800 000 1 587 272 15 800 000 Avsluttes Avsluttes årlig *Avsluttes årlig 3 700 000 Avsluttes årlig *Rebevilges da levering av bestilt lastebil ikke leveres før 2015 2 112 728 634 926 -25 718 -682 926 Regnskap totalt per Pågående investeringsprosjekter per 01.01.2015 31.12.2014 Kommuneområde Teknisk Verksted og transport Biler og maskiner vei/grønt 6 765 074 400 000 19 232 926 Avsluttes årlig Avsluttes årlig 7 400 000 1 490 320 844 645 Avsluttes årlig 400 000 18 550 000 309 680 -1 344 645 406 550 118 920 4 468 529 7 400 000 12 000 000 -1 300 000 600 000 7 623 843 400 000 18 550 000 1 800 000 -500 000 1 600 000 518 920 4 468 529 1 600 000 1 617 048 0 0 0 0 0 6 765 074 309 680 -1 344 645 600 000 400 000 31.12.2015 31.12.2015 31.12.2015 31.12.2015 31.12.2015 31.12.2015 31.12.2015 31.12.2015 31.12.2015 30 963 822 -179- 425 718 19 232 926 193 450 1 600 000 46 000 000 500 000 2 300 000 600 000 500 000 1 000 000 1 000 000 700 000 1 660 923 246 478 083 417 048 2 000 000 46 000 000 2 100 000 3 500 000 600 000 500 000 1 000 000 1 000 000 700 000 7 623 843 1 600 000 1 200 000 2 000 000 46 000 000 1 600 000 3 500 000 0 0 0 0 0 31.12.2015 1 481 080 41 531 471 0 1 882 952 0 0 0 0 0 8 000 000 8 000 000 8 000 000 376 157 7 000 000 1 000 000 2 000 000 600 000 700 000 1 000 000 2 000 000 1 000 000 500 000 2 000 000 2 000 000 1 000 000 200 000 700 000 2 000 000 100 000 15 000 000 1 660 923 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 7 000 000 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 *Deler rebevilges da levering av bestilt tjeneste ikke leveres før 2015 31.12.2015 31.12.2015 31.12.2015 31.12.2015 31.12.2015 31.12.2016 31.12.2016 31.12.2016 31.12.2016 31.12.2016 31.12.2017 31.12.2017 31.12.2017 31.12.2017 31.12.2018 31.12.2018 31.12.2018 5 339 077 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 16 000 000 2 447 3 810 266 1 956 917 Avsluttes årlig Avsluttes årlig Avsluttes årlig Avsluttes årlig 7 000 000 1 000 000 2 000 000 600 000 700 000 1 000 000 2 000 000 1 000 000 500 000 2 000 000 2 000 000 1 000 000 200 000 700 000 2 000 000 100 000 15 000 000 Feiervesenet biler Biler og teknisk utstyr 2013 Biler maskiner og annet teknisk utsyr Verksted/Transport/Vaskeri Biler og maskiner renovasjon Salg av biler og maskiner Byggesak-landbruk og kart Utstyr kart og oppmåling Byggservice Miljøtiltak - oljetanker Oppgradering av administrasjonsbygg Utskifting /tilpasning av utelys kommunale bygg Brannoppgradering 2014 Nytt nødstrøm aggregat Sarpsborg Rådhus Oppgradering av låssystemer Kjøling Borgen sykehjem. Borgen skole, etterisolere Nytt kjøleanlegg Tingvoll sykehjem ENØK Styrings og varslingsanlegg 2014 (Kruseløkka, Hafslund og Tindlund) Ventilasjon og styringsanlegg bygg Tingvoll sykehjem, SD (sentralt driftsstyring) anlegg Ventilasjon Varteig Gymsal Ventilasjon Lande Skole, kjøkken og SD anlegg Hafslundøy skole, SD anlegg Friznerbakken barnehage varmepumpe Hafslund skoler varmepumpe Fyrrom Kurland skole Borgen sykehjem, SD anlegg Valaskold barnehage SD anlegg og ventilasjon Tune adm. Bygg 2 ventilasjon Tune adm.bygg oppgradere fyrrom Borgen skole, SD anlegg Ullerøy skole, SD anlegg og ventilasjon ENØK Styrings og varslingsanlegg Jelsnes skole, SD anlegg Sarpsborg rådhus, SD anlegg og ventilasjon 18 000 000 20 597 553 989 734 0 3 043 083 2 051 900 9 000 000 20 600 000 13 400 000 4 000 000 9 000 000 Under utredning, Avventer skolekapasitetsplan 284 841 905 0 4 051 900 4 948 100 20 600 000 4 800 000 0 5 000 000 5 000 000 *Avsluttes årlig Rehabilitering og sikring av bygg 20 597 553 989 734 0 3 043 083 0 Rehabilitering - heis, ventilasjon m.m. Heiser Forskriftskrav (Brann, legionella m.m) Universell utforming kom. bygg 0 Grålum barneskole varmepumpe For større prosjekter er forventet økonomisk sluttdato 18 mnd. etter at investeringen er tatt i bruk 30.03.2015 Alle prosjekter 81 ØSTFOLD KONTROLLUTVALGSSEKRETARIAT Saksnr.: Dokumentnr.: Løpenr.: Klassering: Saksbehandler: 2015/175 3 58820/2015 105-188 Anne-Karin F. Pettersen Møtebok Behandlet av Kontrollutvalget Sarpsborg Møtedato 21.04.2015 Utvalgssaksnr. 15/12 Prosjektplan: IKT Sekretariatets innstilling Sekretariatet anbefaler kontrollutvalget å fatte slikt vedtak: 1. Prosjektplan IKT godkjennes 2. Kontrollutvalget ber om at revisjonen tar sikte på oversendelse av endelig rapport til kontrollutvalget i inneværende valgperiode slik at sittende kontrollutvalg kan behandle den. Fredrikstad, 8.4 2015 Vedlegg Prosjektplan IKT, datert 8.4 2015 Andre saksdokumenter (ikke vedlagt) Bystyresak 2/14, 20.3 2014 - Plan for forvaltningsrevisjon 2014-2015 KU-sak 13/35, 26.11 2013 – Plan for forvaltningsrevisjon 2014-2015 Saksopplysninger Det framgår av forvaltningsrevisjonsplanen hva som er bakgrunnen for dette prosjektet. Revisjonen har gjengitt de viktigste poengene i sin prosjektplan (jf. pkt. 1«Bakgrunnen for prosjektet»). På grunnlag av dette, foreslår revisjonen to hovedproblemstillinger: 1. Praktiseres kost/nytte-vurdering av IKT-prosjekter, og hvordan følges eventuell forventet effekt opp? 2. Hvor mye koster IT-driften i Sarpsborg kommune sammenlignet med andre kommuner? Revisjonen antar at det vil gå med 500 timer +/- 10 % til dette prosjektet. Rapporten vil være klar til behandling høsten 2015. -180- Ansattes medbestemmelse Ikke relevant. Vurdering Sekretariatet finner problemstillingene relevante i forhold til omtalen i forvaltningsrevisjonsplanen. Planlagt ressursbruk er høyere enn et gjennomsnittlig forvaltningsrevisjonsprosjekt. Revisjonen forklarer ikke det nærmere i prosjektplanen, men sekretariatet antar den vil gi utdypende opplysninger om dette i møtet. Samlet sett anser vi at metodevalget vil gi en tilfredsstillende pålitelighet (nøyaktighet) og gyldighet1 til å trekke konklusjoner om temaet. Ellers har vi ingen kommentarer til metode og gjennomføring. Sekretariatet foreslår at kontrollutvalget ber om at revisjonen tar sikte på oversendelse av endelig rapport til kontrollutvalget i inneværende valgperiode slik at sittende kontrollutvalg kan behandle den. Vi kan ta hensyn til revisjonens behov når utvalget 9. juni vedtar møteplanen for høsten. Vi anbefaler at prosjektplanen godkjennes. 1 metodene måler hva de er tiltenkt å måle -181- IKT Sarpsborg kommune Prosjektplan Rolvsøy 8. april 2015 -182- 1. BAKGRUNN FOR PROSJEKTET I henhold til kommuneloven § 78 nr. 2 og forskrift om revisjon kapittel 3, skal det gjennomføres forvaltningsrevisjon. Dette innebærer tilsyn med at den økonomiske forvaltning foregår i samsvar med gjeldende bestemmelser og vedtak, og foreta en systematisk vurdering av bruk og forvaltning av de kommunale midler med utgangspunkt i oppgaver, ressursbruk og oppnådde resultater. Det vises til vedtak i bystyret styret 20.3 2014, hvor forvaltningsrevisjonplan 2014-2015 ble fastsatt. I vedtatt plan fremkommer det: «Det er fortsatt planlagt betydelige investeringer innenfor IKT både når det gjelder oppgradering av utstyr og for å effektivisere arbeidsprosessene i kommunen. Det er lagt inn betydelige innsparinger knyttet til IKT som effektiviseringsverktøy. Dette medfører et risikoområde for kommunen dersom innsparingene ikke realiseres. Det er fra rådmanns nivå ønskelig med en vurdering av om forventet effekt foreligger, samt en sammenligning med andre kommuner – både kommuner som har IT driften selv og kommuner som har satt IT driften ut til private leverandører.» 2. PREMISSER FOR PROSJEKTARBEIDET Kontrollutvalgets vedtak legges til grunn for revisjonens videre arbeide med prosjektet. Det gis mulighet til å endre problemstillinger og avgrensninger hvis det oppstår uforutsette forhold som har betydning for prosjektet. Rapporten oversendes kontrollutvalget etter vanlige rutiner. 3. PROBLEMSTILLINGER OG AVGRENSNINGER 1. Praktiseres kost/nytte-vurdering av IKT-prosjekter, og hvordan følges eventuell forventet effekt opp? 2. Hvor mye koster IT-driften i Sarpsborg kommune sammenlignet med andre kommuner? For problemstilling 2 vil revisjonen sammenligne drifts- og investeringskostnader i Sarpsborg med sammenlignbare kommuner. 4. REVISJONSKRITERIER Revisjonskriterier, også kalt "foretrukket praksis", er en samlebetegnelse for de krav eller forventninger som brukes som grunnlag for å vurdere kommunens virksomhet. Revisjonskriterier fastsettes normalt med basis i en eller flere autoritative kilder og ut fra trinnhøydeprinsippet. Også kommunens egne retningslinjer kan utgjøre revisjonskriterier. Revisjonskriteriene er et viktig grunnlag for å kunne dokumentere avvik/svakheter. Kriteriene holdt sammen med faktagrunnlaget danner basis for de analyser og vurderinger som foretas, og de konklusjoner som trekkes. I dette prosjektet er følgende kilder benyttet for å utlede revisjonskriterier: Lov om kommuner og fylkeskommuner av 25. september 1992 nr. 107. «Gevinstkokebok for IKT-prosjekter i norske kommuner» publisert av KS. Kommunens kommunedelplan kommunikasjon 2015-2026. 5. METODISK TILNÆRMING OG GJENNOMFØRING Databehov og hvordan forvaltningsrevisjonen tenkes gjennomført (metode), fremgår av analyseskjemaet nedenfor: østfold kommunerevisjon iks 2 -183- Problemstillinger Revisjonskriterier Databehov Innhentings-/analyse metode Problemstilling 1 Praktiseres kost/nyttevurdering av IKTprosjekter, og hvordan følges eventuell forventet effekt opp? Anbefalte aktiviteter knyttet til gevinstrealisering «Gevinstkokebok» fra KS. Interne rutiner og retningslinjer. Intervju og dokumentanalyse Regnskapstall, organisasjonskart. Dokument- og regnskapsanalyse. Problemstilling 2 Hvor mye koster ITdriften i Sarpsborg kommune sammenlignet med andre kommuner? 6. PROSJEKTORGANISERING, RESSURSBEHOV OG FREMDRIFTSPLAN Prosjektdeltakere Constance Hauser - forvaltningsrevisor Anders Svarholt - oppdragsansvarlig revisor Prosjektperiode Antall timer Vedtaksorgan: Fremdrift Når prosjektplan er godkjent i KU Når rapport er sendt til rådmannen Når rapport er sendt til ØKUS April- høsten 2015 500 +/- 10 % timer Kontrollutvalget i Sarpsborg kommune Ferdig 21. april 2015 Høst 2015 Høst 2015 østfold kommunerevisjon iks 3 -184- ØSTFOLD KONTROLLUTVALGSSEKRETARIAT Saksnr.: Dokumentnr.: Løpenr.: Klassering: Saksbehandler: 2015/179 2 2437/2015 105-192 Anne-Karin F. Pettersen Møtebok Behandlet av Kontrollutvalget Sarpsborg Møtedato 21.04.2015 Utvalgssaksnr. 15/13 Inspiria science center AS - oppfølging av tidligere gjennomført eierskapskontroll Sekretariatets innstilling Sekretariatet anbefaler kontrollutvalget å fatte slikt vedtak: 1. Kontrollutvalget tar rapport etter gjennomgang og oppfølging av tidligere gjennomført selskapskontroll av Inspiria science center AS, tas til orientering 2. Fylkesrevisjonens rapport og Fylkestingets vedtak i saken oversendes bystyret med følgende forslag til vedtak: 1. Bystyret tar revisjonsrapport etter gjennomgang og oppfølging av tidligere gjennomført selskapskontroll av Inspiria science center AS og Fylkestingets vedtak (gjengitt under) til etterretning: Med bakgrunn i den gjennomførte revisjonsrapporten har fylkestinget følgende anbefalinger til styret i INSPIRIA science center AS Det er behov for å gjennomgå ambisjonsnivået i selskapets målsettinger for 2014 som grunnlag for den videre utviklingen av selskapet. Dette gjelder spesielt besøkstall og konferansevirksomheten. I forbindelse med det pågående arbeidet med å bedre økonomistyringen bør det utvikles nøkkeltall (indikatorer) for å måle i hvilken grad selskapets målsettinger nås. Arbeidet med å sikre fremtidige inntekter videreføres slik at det etableres et økonomisk fundament for selskapets virksomhet som i mindre grad er avhengig av tilskudd. Selskapet bør gjennomgå rutinene for klassifisering av driftsinntektene i resultatregnskapet slik at det gis et riktig bilde av ulike typer inntekter. Det synes å være et behov for å gjennomgå årsverksberegningene og utviklingen i lønnskostnadene både for fastlønnede og timelønnede. Det synes å være behov for å bedre informasjonen om den pågående omleggingen av aktivitetstilbudet overfor kommunene/fylkeskommunen og skolene, samt hvilke positive konsekvenser dette vil gi. For at skolebetalingen skal bli en sikrere inntektskilde bør det vurderes å utarbeide forpliktende avtaler mellom INSPIRIA og den enkelte kommune/ fylkeskommune. Selskapet bør vurdere om det er behov for å etablere en enklere selskapsstruktur som ivaretar selskapets formål. Det utarbeides nye instrukser for styret og administrerende direktør. -185- Fredrikstad, 11.03 2015 Vedlegg Rapport om gjennomgang og oppfølging av tidligere selskapskontroll av Inspiria science center AS, gjennomført av Akershus og Østfold fylkesrevisjon i 2014 Fylkestingets saksfremlegg og vedtak i sak 109/2014. Andre saksdokumenter (ikke vedlagt) Ingen Saksopplysninger Kontrollutvalget i Østfold fylkeskommune har uttrykt ønske om at fylkesrevisjonens oppfølging av tidligere selskapskontroll av Inspiria science center AS, videreformidles til øvrige eieres kontrollutvalg til orientering. Grunnen er at øvrige eierkommuner skal bli gjort kjent med de revisjonskontroller som er gjennomført av Inspiria science center AS. Inspiria Eiendom AS (morselskapet) eies av Østfold fylkeskommune med 47,5 % og Sarpsborg kommune med 47,5 %. Øvrige 5 % eies av øvrige Østfoldkommuner. Inspiria science center ble åpnet for publikum i 2011. Inspiria science center AS har vært og er i en vanskelig økonomisk situasjon hvor ambisjonsnivået ikke synes å ha stått i forhold til den økonomiske situasjonen for selskapet. Det er igangsatt tiltak for å sikre en fremtidig bærekraftig økonomi hvor målsettingen er å sikre balanse mellom inntekter og utgifter. Ledelsen og ansatte i selskapet har gjort en stor innsats for å holde selskapet i forsvarlig drift i den vanskelige oppstartfasen. Akershus og Østfold fylkesrevisjon har i sin oppfølgingsrapport også anbefalt flere forbedringstiltak som kan bidra til en mer forsvarlig drift. Oppfølgingsrapporten er behandlet av Fylkestinget i Østfold fylkeskommune den 3. desember 2014 i sak 109/2014. Fylkestinget fattet følgende vedtak i saken: Med bakgrunn i den gjennomførte revisjonsrapporten har fylkestinget følgende anbefalinger til styret i INSPIRIA science center AS 1. Det er behov for å gjennomgå ambisjonsnivået i selskapets målsettinger for 2014 som grunnlag for den videre utviklingen av selskapet. Dette gjelder spesielt besøkstall og konferansevirksomheten. 2. I forbindelse med det pågående arbeidet med å bedre økonomistyringen bør det utvikles nøkkeltall (indikatorer) for å måle i hvilken grad selskapets målsettinger nås. 3. Arbeidet med å sikre fremtidige inntekter videreføres slik at det etableres et økonomisk fundament for selskapets virksomhet som i mindre grad er avhengig av tilskudd. 4. Selskapet bør gjennomgå rutinene for klassifisering av driftsinntektene i resultatregnskapet slik at det gis et riktig bilde av ulike typer inntekter. 5. Det synes å være et behov for å gjennomgå årsverksberegningene og utviklingen i lønnskostnadene både for fastlønnede og timelønnede. 6. Det synes å være behov for å bedre informasjonen om den pågående omleggingen av aktivitetstilbudet overfor kommunene/fylkeskommunen og skolene, samt hvilke positive konsekvenser dette vil gi. -186- 7. For at skolebetalingen skal bli en sikrere inntektskilde bør det vurderes å utarbeide forpliktende avtaler mellom INSPIRIA og den enkelte kommune/ fylkeskommune. 8. Selskapet bør vurdere om det er behov for å etablere en enklere selskapsstruktur som ivaretar selskapets formål. 9. Det utarbeides nye instrukser for styret og administrerende direktør. Vurdering Sekretariatet anbefaler kontrollutvalget til å ta Akershus og Østfold fylkesrevisjons oppfølging av tidligere selskapskontroll av Inspiria science center AS, til orientering. Videre anbefaler vi at oppfølgingsrapporten og Fylkestingets vedtak i saken oversendes bystyret til etterretning. -187- -188- -189- -190- -191- -192- -193- -194- -195- -196- -197- -198- -199- -200- -201- -202- -203- -204- -205- -206- -207- -208- -209- -210- -211- -212- -213- -214- -215- -216- -217- -218- -219- -220- -221- -222- -223- -224- -225- -226- -227- -228- -229- -230- -231- -232- -233- -234- -235- -236- ØSTFOLD KONTROLLUTVALGSSEKRETARIAT Saksnr.: Dokumentnr.: Løpenr.: Klassering: Saksbehandler: 2015/179 8 47383/2015 105-192 Anne-Karin F. Pettersen Møtebok Behandlet av Kontrollutvalget Sarpsborg Møtedato 21.04.2015 Utvalgssaksnr. 15/14 Henvendelse til kontrollutvalget angående kommunal informasjonsformidling Sekretariatets innstilling Sekretariatet anbefaler kontrollutvalget å fatte slikt vedtak: Saken legges fram uten forslag til vedtak Fredrikstad, 7.4 2015 Vedlegg Foreløpig svar fra sekretariatet til Roger Larsen, datert 12.2 2015 Henvendelse fra Roger Larsen, datert 12.2 2015 Andre saksdokumenter (ikke vedlagt) Ingen Saksopplysninger Sekretariatet mottok e-post fra Roger Larsen, 12.2 2015. Han ber kontrollutvalget om å se på utformingen/utlysningen av og tildelingen av den nye kontrakten angående kommunens informasjonsformidling til kommunens innbyggere. I e-posten antydes det en mulig forfordeling av kontrakt til SA, og mulig inhabilitet i kommunen. Han er informert om at henvendelsen blir lagt fram for kontrollutvalget i møtet 21.4 2015. Roger Larsen ble oppfordret til å sende eventuell utdypende dokumentasjon angående denne saken, til sekretariatet. Vi har ikke mottatt utover e-posten av 12.2 2015. -237- Vurdering Kontrollutvalget må nå vurdere om revisjonen skal gjøre videre undersøkelser basert på henvendelsen. Kontrollutvalget må da basere sine vurderinger på følgende: I forskrift om kontrollutvalg i kommuner og fylkeskommuner § 4 ”Tilsyn og kontroll” fremgår kontrollutvalgets ansvar og oppgaver. I departementets merknader til § 4 går det frem følgende: ”Kontrollutvalget har ikke plikt til å behandle andre enn de saker som det får seg forelagt fra kommunestyret, eller der det framgår av forskrift om revisjon i kommuner og fylkeskommuner. Når det gjelder henvendelser fra andre enn bystyret og revisjon, må kontrollutvalget selv vurdere om saken hører under utvalgets kompetanseområde og om det vil prioritere saken. Kontrollutvalgets kompetanseområde er gitt i § 77, punkt 4 og 5 i Kommuneloven: 4. Kontrollutvalget skal påse at kommunens eller fylkeskommunens regnskaper blir revidert på en betryggende måte. Kontrollutvalget skal videre påse at det føres kontroll med at den økonomiske forvaltning foregår i samsvar med gjeldende bestemmelser og vedtak, og at det blir gjennomført systematiske vurderinger av økonomi, produktivitet, måloppnåelse og virkninger ut fra kommunestyrets eller fylkestingets vedtak og forutsetninger (forvaltningsrevisjon). 5. Kontrollutvalget skal påse at det føres kontroll med forvaltningen av kommunens eller fylkeskommunens interesser i selskaper m.m. Med formuleringen «Kontrollutvalget skal videre påse at det føres kontroll med at den økonomiske forvaltning foregår i samsvar med gjeldende bestemmelser og vedtak», åpner bestemmelsene for at en ekstern henvendelse om et bestemt kjøp og tilhørende kontrakt, kan anses å falle innunder utvalgets kompetanseområde. Kontrollutvalget må selv vurdere om utvalget vil prioritere nærmere undersøkelser. Når sekretariatet mottar henvendelse av denne typen, har vi tradisjon for å legge saken fram uten forslag til vedtak. Det gjør vi for å understreke betydningen av kontrollutvalgets egenvurdering av hvilke henvendelser som kvalifiserer for videre undersøkelser. Hvis det er riktig som det påstås at dette er en «millionkontrakt», skal det foreligge protokoll fra anskaffelsen som viser hvordan lov om offentlige anskaffelser er fulgt, eventuelt om det finnes egne regler som gjelder for kjøp av annonsering av offentlig informasjon i lokalpresse. I første omgang vil det ikke være et omfattende arbeid for revisjonen å sjekke protokollen. -238- VS: Kontrollutvalget Side 1 av 2 Fra: Per G Stordal[[email protected]] Dato: 12.02.2015 10:38:53 Til: Servicetorget Kopi: Pettersen Anne-Karin Femanger Tittel: VS: Kontrollutvalget Hei til dere på servicetorget Når dere får slike henvendelser til Kontrollutvalget ber jeg om at dere i fremtiden sender denne både til leder og kontrollutvalgets sekretariatets daglig leder [email protected]. Med vennlig hilsen Per Gunnar Stordal leder av kontrollutvalget i Sarpsborg > From: Servicetorget [[email protected]] > Sent: 2015-02-11 15:09:05 CET > To: [email protected] > Subject: VS: Kontrollutvalget > > Videresender mail Fra Roger Larsen mottatt på servicetorget i dag. > > Mvh > > Celine Spetaas > Rådgiver Servicetorget > Enhet kommunikasjon og service > Sarpsborg kommune > Tlf.: 69 10 80 00 > > -----Opprinnelig melding----> Fra: Roger Larsen [mailto:[email protected]] > Sendt: 11. februar 2015 06:27 > Til: Servicetorget > Emne: Kontrollutvalget > > Hællæ. > > "Kommunene er samfunnets viktigste velferdsprodusenter og forvalter betydelige ressurser på vegne av innbyggerne. Omfanget av og bredden i den kommunale tjenesteproduksjonen medfører et behov for utstrakt styring og kontroll. > Kommunene skal sikre at innbyggerne får de tjenester de har krav på, og at ressursene forvaltes på en effektiv måte i samsvar med kommunestyrenes forutsetninger." > > I lys av dette vil jeg be Kontrollutvalget i Sarpsborg se på utformingen/utlysningen av og tildelingen av den nye kontrakten angående kommunens informasjonsformidling til kommunens innbyggere. Grunnen til dette er som dere kan lese av det understående, som er deler av et leserbrev trykket i Byavisen Sarpsborg og nektet inntatt i Sarpsborg Arbeiderblad (hele leserbrevet står helt nederst). Veldig mange av de som utformet og tildelte oppdraget, har jobbet i Sarpsborg Arbeiderblad. > Andre opplysninger jeg sitter på, kan tyde på at om utformingen/utlysningen hadde vært delt i to, en for papirbasert informasjon og en for databasert informasjon, ville kommunen ha spart store summer. > > Her er deler av leserbrevet : > > "Jobber det mange tidligere SA-journalister i kommunen forresten?" Siden jeg tenker annerledes enn kommunens ansatte, jeg bryr meg om spørsmål og om kommunens innbyggere, så kan jeg ta på meg å besvare det siste spørsmålet. Jeg begrenser meg til Informasjonsavdelingen, som både lagde utlysningen og som valgte hvem som skulle få millionkontrakten. > Inkluderer vi kommunikasjonssjefen i utlysningsgruppa, har halvparten, 50%, av gruppa, bakgrunn fra Sarpsborg Arbeiderblad. I gruppa som innstilte på millionkontraktvinneren, Sarpsborg Arbeiderblad, -239file:///C:/ePhorte/SrvDocProc/EPHORTEFK/101797827_FIX.HTML 12.02.2015 VS: Kontrollutvalget Side 2 av 2 inkluderer vi også kommunikasjonssjefen, og da har 3 av 4, 75%, av gruppa bakgrunn i Sarpsborg Arbeiderblad." > > -> Roger Larsen > ************ > Nye Tindlundvei 80 > 1718 Greåker > > ************************** > > Da jeg skrev leserbrev om Arbeiderpartikommunens valg av informasjonskanal til kommunens husstander, stilte jeg et par spørsmål. > > > > 1. "Tror Sarpsborg kommune at de som ikke stemmer kan nåes gjennom en gratisavis som dekker kommunens innbyggere omtrent 100%, eller tror kommunen at man når de som ikke deltar i demokratiet i en betalingsavis til 3-4000 kroner? Hvordan tenker kommunen egentlig?" Dette har kommunen av en eller annen grunn ikke svart på, hvorfor det? Bør ikke kommunen forklare seg ovenfor kommunens innbyggere? > > > > 2. "Jobber det mange tidligere SA-journalister i kommunen forresten?" > Siden jeg tenker annerledes enn kommunens ansatte, jeg bryr meg om spørsmål og om kommunens innbyggere, så kan jeg ta på meg å besvare det siste spørsmålet. Jeg begrenser meg til Informasjonsavdelingen, som både lagde utlysningen og som valgte hvem som skulle få millionkontrakten. > Inkluderer vi kommunikasjonssjefen i utlysningsgruppa, har halvparten, 50%, av gruppa, bakgrunn fra Sarpsborg Arbeiderblad. I gruppa som innstilte på millionkontraktvinneren, Sarpsborg Arbeiderblad, inkluderer vi også kommunikasjonssjefen, og da har 3 av 4, 75%, av gruppa bakgrunn i Sarpsborg Arbeiderblad. > > > > Sarpsborg Arbeiderblad leverer altså kun til halvparten av kommunens husstander. Kommunen hadde tilogmed gjort et bedre valg om de annonserte i Menighetsbladet. Så jeg stiller et nytt spørsmål : Kan kommunikasjonsavdelingen, ved Pål Nilsen, forklare hvorfor de på papir valgte Sarpsborg Arbeiderblad og ikke Byavisen Sarpsborg? Har Informasjonsavdelingen vært utsatt for noen politiske føringer? Og sånn tilslutt : Hadde man valgt Byavisen, og spart 100-200 000(?), så hadde det jo ikke vært vanskelig å informere kommunens innbyggere om dette, ved en annonse i SA ... eller ... > > > > Jeg sender igjen leserbrevet til både Sarpsborg Arbeiderblad og Byavisen Sarpsborg, da når ihvertfall jeg, i motsetning til Sarpsborg kommune, alle kommunens innbyggere. > -240file:///C:/ePhorte/SrvDocProc/EPHORTEFK/101797827_FIX.HTML 12.02.2015 ØSTFOLD KONTROLLUTVALGSSEKRETARIAT Saksnr.: Dokumentnr.: Løpenr.: Klassering: Saksbehandler: 2015/178 6 47657/2015 105-191 Anne-Karin F. Pettersen Møtebok Behandlet av Kontrollutvalget Sarpsborg Møtedato 21.04.2015 Referater og meldinger Sekretariatets innstilling Sekretariatet anbefaler kontrollutvalget å fatte slikt vedtak: 1. Referater og meldinger tas til orientering Fredrikstad, 7.4 2015 Vedlegg 1. Saker fra kontrollutvalget behandlet i bystyret: KUs årsmelding for 2015 Rapport eierskapskontroll ABØ AS 2. Rapport fra FM – barnehageloven 3. Svar fra kommunen – rapport fra FM - barnehageloven 4. Rapport fra FM – opplæringsloven 5. Svar fra kommunen – rapport fra FM - opplæringsloven Andre saksdokumenter (ikke vedlagt) Ingen Saksopplysninger Ingen Vurdering Referater og meldinger tas til orientering -241- Utvalgssaksnr. 15/15 -242- -243- SAKSU TSKRIFT 14/06617-5 Ellen Terese Bråtekas Arkivsak- dok. Saksbehandler Saksgang 1 Bystyret Møtedato 12.02.2015 Eierskapskontroll av Alarmsentral Saknr 2/15 Brann Øst AS Saken er fremmet etter prinsippet om fullført saksbehandling. Følgende har vært medsaksbehandlere: Vedlegg: Møtebok fra kontrollutvalgets møte 21.01.2015 Utredning: Kontrollutvalget i Sarpsborg behandlet i møte 21.01.2015 sak 15/3 og fattet følgende innstilling/vedtak: 1. Kontrollutvalget tar rapport – Eierskapskontroll av Alarmsentral Brann Øst AS til orientering. 2. Rapporten oversendes bystyret med følgende forslag til vedtak: Rapport eierskapskontroll av Alarmsentral Brann Øst AS tas til orienter ing. Miljømessige konsekvenser: Økonomiske konsekvenser: Kontrollutvalgets innstilling: Rapport eierskapskontroll av Alarmsentral Brann Øst AS tas til orientering Behandling i Bystyret 12.02.2015 Følgende hadde ordet ved behandlingen av saken: Ingen -244- Votering Kontrollutvalgets innstilling ble enstemmig vedtatt. Bystyrets vedtak Rapport eierskapskontroll av Alarmsentral Brann Øst AS tas til orientering RETT UTSKRIFT Dato 13. februar 2015 Hilde Øisang Formannskapssekretær Saken oversendes saksbehandler for oppfølging. 2 -245- ENDELIG TILSYNSRAPPORT Barnehageloven Sarpsborg kommune -246- Innhold Sammendrag............................................................................................................................... 3 1 Innledning................................................................................................................................ 4 2 Om tilsynet med Sarpsborg kommune .................................................................................... 4 2.1 Fylkesmannen fører tilsyn med kommunen som barnehagemyndighet ........................... 4 2.2 Tema for tilsyn.................................................................................................................. 4 2.3 Om gjennomføringen av tilsynet ...................................................................................... 5 3. Kommunens godkjenning av barnehager ............................................................................... 5 3.1 Rettslig krav...................................................................................................................... 5 3.2 Fylkesmannens observasjoner .......................................................................................... 8 3.3 Fylkesmannens vurderinger............................................................................................ 10 3.3 Fylkesmannens konklusjon............................................................................................. 12 4. Frist for retting av lovbrudd ................................................................................................. 13 Kommunens godkjenning av barnehager ............................................................................. 13 Vedlegg: ................................................................................................................................... 15 1: Oversikt over mottatt dokumentasjon .............................................................................. 15 2: Oversikt over navn og funksjon på de som er intervjuet.................................................. 16 2 -247- Sammendrag Fylkesmannen i Østfold har gjennomført tilsyn med Sarpsborg kommune som barnehagemyndighet. Tema for tilsynet er kommunens ansvar etter barnehageloven for å påse at barnehagene drives i henhold til gjeldende regelverk. Fylkesmannen har undersøkt hvordan kommunen godkjenner barnehagene i kommunen, jf. barnehageloven §§ 10 og 11. Det overordnede målet med tilsynet er å føre til en styrking av barnehagebarnas og barnehagenes rettsikkerhet. Dette gjøres ved å kontrollere at kommunen overholder rettslige krav. Dersom tilsynet avdekker lovstridig praksis, skal kommunen rette opp dette. Tilsynet er gjennomført ved å gjennomgå dokumentasjon fra Sarpsborg kommune. Videre har Fylkesmannen intervjuet personer fra kommunen og tre barnehager. Kommunen har tidligere mottatt en foreløpig rapport, og Sarpsborg kommune har kommentert denne. Vurderinger av kommunens kommentarer til foreløpig rapport er tatt inn i denne rapporten. Fylkesmannen har samtidig gjennomført tilsyn med kommunen etter opplæringslovens bestemmelser om spesialpedagogisk hjelp til barn før opplæringspliktig alder. Resultatet av dette tilsynet kommer i en egen rapport som sendes ut samtidig. Fylkesmannen har i den endelige tilsynsrapporten konkludert med ett lovbrudd med to korreksjonspunkter. 1. Sarpsborg kommune skal godkjenne barnehager i henhold til gjeldende regelverk, jf. barnehageloven § 10, forvaltningsloven §§ 24 og 25 og forskrift om politiattest § 4 annet ledd a. Sarpsborg kommune må sørge for at kommunens vurderinger av om barnehagen er egnet til å oppfylle krav i barnehageloven §§ 1, 1a og 2, foreligger skriftlig b. Sarpsborg kommune må dokumentere sin vurdering av om politiattest skal innhentes fra eier når de skal godkjenne private barnehager Denne tilsynsrapporten inneholder frist for retting av de ulovlige forholdene. Kommunens frist for retting er 28.02.2015. Dersom forholdet ikke rettes innen den fastsatte fristen, vil Fylkesmannen vedta pålegg om retting. 3 -248- 1Innledning Fylkesmannen har i perioden fra 03.04.2014 til dags dato gjennomført tilsyn med kommunens ansvar for å godkjenne barnehager i Sarpsborg kommune. Fylkesmannen har samtidig gjennomført tilsyn med kommunen etter opplæringslovens bestemmelser om spesialpedagogisk hjelp til barn før opplæringspliktig alder. Samordningen av de to tilsynene er gjennomført ved at åpningsmøte, sluttmøte og to intervjuer ble gjennomført felles. De øvrige intervjuene, frister og aktiviteter ble gjennomført parallelt. Det blir utarbeidet separat rapport for hver av de to lovområdene. I denne tilsynsrapporten er det gitt frist for retting av lovbrudd som er avdekket under tilsynet. Fristen er 28.02.2015. Dersom lovbruddene ikke er rettet innen fristen, vil Fylkesmannen i Østfold vedta pålegg om retting med hjemmel i kommuneloven § 60 d. 2 Om tilsynet medSarpsborg kommune 2.1Fylkesmannenførertilsynmedkommunensombarnehagemyndighet Fylkesmannen fører tilsyn med kommunen som barnehagemyndighet jf. barnehageloven § 9 første ledd. Fylkesmannens tilsyn etter barnehageloven er et lovlighetstilsyn jf. kommuneloven § 60 b. I de tilfeller Fylkesmannen konkluderer med at et rettslig krav ikke er oppfylt, betegnes dette som lovbrudd, uavhengig av om det er barnehageloven eller forskrift fastsatt i medhold av denne, som er brutt. 2.2 Temafortilsyn Tema for tilsynet er kommunens ansvar etter barnehageloven § 8 første ledd for å påse at barnehagene drives i henhold til gjeldende regelverk. Tilsynet omfatter temaet: Kommunens overholdelse av barnehageloven § 10 om godkjenning, jf § 6 om virksomhetens plikt til å søke godkjenning Kommunens overholdelse av barnehageloven § 11 om familiebarnehager og tilhørende forskrift om familiebarnehager Det overordnede målet med tilsynet er å føre til en styrking av barnehagebarnas og barnehagenes rettssikkerhet. Gjennom kontroll med kommunens overholdelse av de rettslige kravene skal eventuell lovstridig praksis avdekkes og rettes opp. Det er kommunen som har hovedansvaret for at det etableres barnehager som oppfyller kravene i regelverket og som sikrer barna et likeverdig pedagogisk tilbud. Barnehager skal godkjennes av kommunen før virksomheten kan settes i gang. Kommunen skal allerede i etableringsfasen se til at barnehagelovens krav vil bli fulgt og at det for øvrig legges opp til en forsvarlig virksomhet. 4 -249- 2.3 Omgjennomføringenavtilsynet Fylkesmannens vurderinger og konklusjoner er basert på skriftlig dokumentasjon og opplysninger fra intervju. Oversikt over de dokumenter som er lagt til grunn i tilsynet, finnes i vedlegg 1. Oversikt over de som ble intervjuet og de som deltok på åpningsmøtet og sluttmøtet, kommer fram i vedlegg 2. Tilsynets gang Første varsel om tilsyn med pålegg om å sende inn dokumentasjon, datert 03.04.2014 Dokumentasjon mottatt 29.04.2014 E-postkorrespondanse mellom Fylkesmannen og kommunen vedr. datoer for tilsynet Endelig varsel om tilsyn med pålegg om å sende inn dokumentasjon, datert 16.05.2014. Dokumentasjon mottatt 20.06.2014. Brev med dagsorden for tilsynet, datert 25.08.2014. Åpningsmøte og intervjuer 02.09.2014. Varsel om vedtak og foreløpig rapport 12.09.2014. Sluttmøte 16.09.2014. Frist for tilbakemelding på varsel om vedtak og foreløpig rapport 04.10.2014. Tilbakemelding på foreløpig rapport fra Sarpsborg kommune datert 02.10.2014 Endelig rapport med frist for retting datert 21.10.2014 Avslutning av tilsyn, evt. pålegg om retting 3.Kommunensgodkjenningavbarnehager 3.1Rettsligkrav Barnehageloven § 8 første ledd lyder: Kommunen er lokal barnehagemyndighet. Kommunen skal gi veiledning og påse at barnehagene drives i samsvar med gjeldende regelverk. Barnehageloven § 10 om godkjenning lyder: Kommunen avgjør søknad om godkjenning etter en vurdering av barnehagens egnethet i forhold til formål og innhold, jf. §§ 1 og 2. Kommunen kan ved godkjenningen sette vilkår for driften med hensyn til antall barn, barnas alder og oppholdstid. Kommunens vedtak kan påklages til fylkesmannen Forvaltningsloven § 24 første ledd første punktum lyder: Enkeltvedtak skal grunngis. Forvaltningsloven § 25 lyder: I begrunnelsen skal vises til de regler vedtaket bygger på, med mindre parten kjenner reglene. I den utstrekning det er nødvendig for å sette parten i stand til å forstå vedtaket, skal begrunnelsen også gjengi innholdet av reglene eller den problemstilling vedtaket bygger på. I begrunnelsen skal dessuten nevnes de faktiske forhold som vedtaket bygger på. Er de faktiske forhold beskrevet av parten selv eller i et dokument som er gjort kjent for parten, 5 -250- er en henvisning til den tidligere framstilling tilstrekkelig. I tilfelle skal det i underretningen til parten vedlegges kopi av framstillingen. De hovedhensyn som har vært avgjørende ved utøving av forvaltningsmessig skjønn, bør nevnes. Er det gitt retningslinjer for skjønnsutøvingen, vil i alminnelighet en henvisning til retningslinjene være tilstrekkelig. Kommunen er lokal barnehagemyndighet, jf. barnehageloven § 8 første ledd, og har ansvaret for å godkjenne barnehager etter barnehageloven §§ 10 og 11. I merknader fra Ot.prp. nr. 72 (2004-2005) til § 10 første ledd fastslås det at kommunen er godkjenningsmyndighet. Kommunen skal ved behandlingen av søknad om godkjenning foreta en konkret vurdering av barnehagens egnethet i forhold til de krav som kan utledes av §§ 1, 1a og 2 om barnehagens formål og innhold. Barnehagens fysiske rammer, dvs. lokaler og uteområder, må være egnet for barnehagedrift. Av §§ 1, 1a og 2 framgår det at barnehagen skal være en pedagogisk virksomhet som skal gi barna muligheter for lek, livsutfoldelse og meningsfylte opplevelser og aktiviteter. Dette medfører krav til utforming, innhold og bemanning. Bemanningsplanen må vise at driften vil bli forsvarlig og at barnehagetilbudet kan oppfylle lovens og rammeplanens krav til barnehagens innhold. Kommunen skal i godkjenningsprosessen blant annet vurdere - om barnehagens lokaler og uteområder fremmer barnas mulighet for lek, livsutfoldelse og meningsfylte opplevelser og aktiviteter ut fra barnas alder - om bemanningsplanen er forsvarlig når det gjelder antall ansatte sett i sammenheng med åpningstid og barnas alder - om bemanningsplanen gir tilstrekkelig bemanning til å fylle kravene til pedagogisk innhold - om barnehagen har en forsvarlig pedagogisk og administrativ ledelse Godkjenning av barnehager er offentlig myndighetsutøvelse. Vedtak om godkjenning av barnehage er et enkeltvedtak jf, § 2 første ledd b) i forvaltningsloven. Forvaltningslovens kapitler IV-VI gir reglene for enkeltvedtak. Etter forvaltningsloven § 24 første ledd skal enkeltvedtak begrunnes. Forvaltningsloven § 25 gir regler for hva begrunnelsen skal inneholde. Her framgår det at kommunen i begrunnelsen skal vise til de regler vedtaket bygger på, gjengi innholdet i reglene i den grad dette er nødvendig for at søker skal forstå vedtaket og nevne de faktiske forholdene som vedtaket bygger på. Hensynet bak begrunnelseskravet i forvaltningsloven er å sikre en forsvarlig saksbehandling. Det vil ikke være mulig å sikre en etterprøvbar og forsvarlig saksbehandling av godkjenningssøknadene uten at vurderingene nedtegnes skriftlig. Det må framgå skriftlig at de hensyn som skal sikre barn et godt og forsvarlig barnehagetilbud er vurdert. På denne måten vil barnehagemyndigheten ha dokumentert de vurderingene som er gjort. Dette er viktig informasjon for barnehageeier, og et viktig grunnlag for kommunen ved senere arbeid, for eksempel i forbindelse med tilsyn. Forvaltningsloven § 17 første ledd første punktum lyder: Forvaltningsorganet skal påse at saken er så godt opplyst som mulig før vedtak treffes. Det stilles mange krav i regelverket til barnehagens lokaler og uteområder. Departementet skriver i sine merknader til barnehageloven at det er avgjørende at godkjenningsmyndigheten er kjent med hvilke krav andre myndigheter har stilt til virksomheten. Etter forvaltningsloven § 17 første ledd, skal forvaltningsorganet påse at saken er så godt opplyst som mulig før 6 -251- vedtak treffes. I dette ligger at godkjenningsmyndigheten må klargjøre hvilke vilkår andre myndigheter har stilt før godkjenning kan gis. Forskrift om politiattest i henhold til barnehageloven § 4 annet til fjerde ledd lyder: Ved godkjenning av privat barnehage skal kommunen påse at det foreligger tilfredsstillende politiattest for eier, der eier selv skal arbeide i eller av andre grunner oppholde seg regelmessig i barnehagen. Kommunen kan også kreve politiattest fra eier av barnehagens lokaler eller fra familiemedlemmer som er til stede i barnehagens/familiebarnehagens åpningstid. Det skal framgå av saksdokumentene at tilfredsstillende politiattest er levert. For å sikre at barnehageeier som selv skal arbeide i barnehagen ikke er siktet, tiltalt eller dømt for seksuelle overgrep mot barn, er kommunen som godkjenningsmyndighet gitt myndighet til å kontrollere dette. Tilfredsstillende attest fra barnehageeier skal foreligge før godkjenning gis. Dette gjelder imidlertid ikke alle barnehageeiere. I forskriften § 4 annet ledd heter det at slik attest skal innhentes der eier selv skal arbeide i eller av andre grunner oppholde seg regelmessig i barnehagen. Kravet er at det må være et opphold av regelmessig karakter over noe tid, og at vedkommende har mulighet til å være i kontakt med barna og opparbeide seg et tillitsforhold til dem. Denne vurderingen må kommunen gjøre før politiattest kreves. Godkjenningsmyndigheten må sørge for å gjøre påtegning i sine papirer om at tilfredsstillende attest er levert og kontrollert der de krever dette, eller at man har vurdert at det ikke er behov for å innhente slik attest. Påtegningen skal av hensyn til notoritet og kontroll dateres og signeres. Barnehageloven § 11 lyder: Godkjenning av familiebarnehager omfatter virksomhetens organisering og det enkelte hjems egnethet som lokale for familiebarnehagedrift. Departementet kan gi forskrifter om godkjenning og drift av familiebarnehager. Barnehageloven § 11 første ledd fastslår at det ved godkjenning av familiebarnehager skal foretas både en vurdering for å godkjenne familiebarnehagens organisering og en vurdering for å godkjenne det enkelte hjem. Dette er ytterligere utdypet i forskrift om familiebarnehager. Fra forskrift om familiebarnehager: § 2 Godkjenning av organiseringen Kommunen skal foreta en kontroll av at familiebarnehagen tilfredsstiller krav i eller i medhold av barnehageloven og godkjenne den sammenslutning/ordningen som samlet sett utgjør familiebarnehagen. Familiebarnehagen skal som hovedregel være et fellesskap mellom minst to hjem, eller mellom minst ett hjem og en vanlig barnehage. I særlige tilfeller kan kommunen godkjenne enkeltstående hjem som én familiebarnehage. § 3 Godkjenning av hjemmene Virksomheten skal fortrinnsvis foregå i bebodde hjem. Ved godkjenning av det enkelte hjem og eventuelt baselokale skal det vurderes om hjemmet og lokalet egner seg for familiebarnehagedrift. Kommunen kan i særlige tilfeller godkjenne ubebodde lokaler som ett hjem i en familiebarnehage. Ved slik godkjenning skal lokalenes hjemlige kvaliteter vektlegges. Det kan ikke gis godkjenning til doble grupper i ubebodde lokaler. 7 -252- En godkjenning etter barnehageloven § 11 om familiebarnehager med tilhørende forskrift innebærer at tilbudet blir en pedagogisk virksomhet som veiledes av en førskolelærer og følger rammeplanen. Forskrift om familiebarnehager har egne regler om godkjenning og bemanning. Godkjente familiebarnehager skal for øvrig tilfredsstille kravene i eller i medhold av barnehageloven. Godkjenningsmyndigheten skal kontrollere at familiebarnehagen tilfredsstiller krav i eller i medhold av barnehageloven og forskriftene og godkjenne den organiseringen og sammenslutningen/ordningen av enkelthjem og eventuelt baselokale som samlet sett utgjør familiebarnehagen. Familiebarnehagen skal være et fellesskap mellom minst to hjem eller mellom minst ett hjem og en vanlig barnehage for å kunne få godkjenning. Et av familiebarnehagens særlige kvalitetstrekk er dens hjemlige preg. Det er på denne bakgrunn stilt opp som en hovedregel at familiebarnehagedriften skal foregå i bebodde hjem. Ved godkjenning av hjem til familiebarnehageordninger skal den totale vurderingen av hjemmet gå på om hjemmet ”egner seg for familiebarnehagedrift”. 3.2 Fylkesmannensobservasjoner Det framkommer av intervju og dokumentasjon at barnehagemyndigheten etter § 8 i barnehageloven er delegert til enhetsleder for enhet utvikling oppvekst. Enhetsleder har også fått delegert fullmakten til å godkjenne barnehager etter §§ 10 og 11. Det forekommer enkelte vedtak om godkjenning fra 2011 og 2012 der saksbehandler har skrevet under vedtaket alene. Etter mars 2012 er alle vedtak undertegnet av enhetsleder, stedfortreder eller kommunesjef. Det framkommer av intervju at godkjenningsprosessen ofte starter med en henvendelse fra en barnehageeier som ønsker å etablere seg i kommunen. Kommunen orienterer da om hvilke krav som ligger til grunn for en godkjenning, om hvor i kommunen det er behov for nye plasser og sender over prosedyren for søknad om etablering/godkjenning av ny barnehage. Ofte avholder man et møte tidlig i prosessen. Det framkommer av intervju at barnehagemyndigheten gjennom søknaden og gjennom dialog med barnehageeier, får informasjon blant annet om hvordan barnehagen skal drives, hva de skal legge vekt på og hva ulike rom skal brukes til. Det framkommer videre at kommunen er i dialog med barnehageeier gjennom godkjenningsprosessen. Enkelte vedtak inneholder noe vurdering av hvordan den planlagte barnehagen er egnet til å oppfylle barnehagelovens krav til formål og innhold. I andre vedtak kan vi ikke se dette. Fylkesmannen har ikke fått kopi av møtereferater eller andre skriftlige notater der vurderingene framkommer. Sarpsborg kommunes «Prosedyre for søknad om etablering/godkjenning av ny barnehage» bestemmer at søker skal legge barnehagens bemanningsplan og barnehageeiers forslag til vedtekter ved søknaden. Bemanningsplanen og vedtektene er bare unntaksvis kommentert i godkjenningsvedtaket. Sarpsborg kommune har sendt kommentarer til foreløpig rapport og lagt ved kommunens prinsipper for utforming av bygg og uteområder i kommunale barnehager. Videre er det lagt ved reviderte prosedyrer for søknad om godkjenning av ny barnehage, for søknad om godkjenning av ny familiebarnehage og for søknad om endret leke- og oppholdsareal. I disse er det tydeliggjort at barnehageeier i søknaden skal gi opplysninger om barnehagens formål jf. barnehageloven § 1 og barnehagens innhold, jf. barnehageloven § 2. Dessuten skal eier legge ved forslag til årsplan, med spesiell vekt på barnehageloven §§ 1 og 2. 8 -253- Sarpsborg kommune har utarbeidet «Prosedyre for samarbeid med andre kommunale enheter». Formålet med prosedyren er å legge til rette for nødvendig informasjonsflyt og samhandling mellom helsemyndighet, byggesaksenhet og barnehagemyndighet i saker som gjelder etablering eller utbygging av barnehager. Prosedyren inneholder blant annet avtaler om gjensidig informasjon mellom enhetene, og felles møte der tegninger gjennomgås. I «Prosedyre for søknad om etablering/godkjenning av ny barnehage» er det informasjon om hvilke andre myndigheter som skal uttale seg, og det står at etablerer skal legge ved kopi av Arbeidstilsynets vedtak. Det framkommer av intervju og dokumentasjon at enhet helse og barnehagemyndigheten samarbeider gjennom hele godkjenningsprosessen. Enhet helse godkjenner barnehager etter forskrift om miljørettet helsevern i Sarpsborg kommune. For eksempel sender enhet helse kopi av sine vedtak til barnehagemyndigheten, og de to enhetene foretar ferdigbefaring sammen. Enhet helse skriver oppsummering fra befaringen, der de kommenterer om alt er i orden ut fra regelverket om miljørettet helsevern. I de sakene vi har sett, står det ikke noe i disse oppsummeringene om forhold eller vurderinger ut fra barnehageloven. Det framkommer ikke i alle godkjenningsvedtakene at det er innhentet godkjenninger fra Arbeidstilsynet, byggesak og eventuelt brannmyndigheten eller at eventuelle krav fra disse er vurdert av barnehagemyndigheten. Vedtak fra disse instansene er ikke vedlagt i de sakene Fylkesmannen har fått. Sarpsborg kommune har etter foreløpig rapport utarbeidet en ny prosedyre: «Prosedyre for sjekkliste for levert dokumentasjon – etablering/endring av barnehage». Av denne framgår det at sjekklista skal ligge ved saken fra søknad kommer inn til saken er ferdig behandlet hos barnehagemyndigheten. På sjekklista skal man kvittere ut at godkjenninger fra Arbeidstilsynet, enhet helse, enhet byggesak og evt. andre instanser er mottatt. Det er plass til å fylle ut at politiattest for eier og politiattest for eventuelle nyansatte er mottatt. Videre er det rubrikk for notat etter ferdigbefaringen og plass til kommentarer fra godkjenningsmyndigheten. I Sarpsborg kommunes prosedyre for søknad om godkjenning av familiebarnehager framkommer det at barnehageeier skal vedlegge politiattest for barnehageeier/huseier/husets voksne beboere. I revidert prosedyre for søknad om godkjenning av ordinær barnehage finner vi samme formulering. I revidert prosedyre for søknad om endring, ber kommunen om kopi av politiattest for nytilsatte. Intervjuene bekrefter at kommunen innhentet politiattest for aktuelle personer ved godkjenning av ny familiebarnehage i 2013. Det framkommer av intervju at prosedyren for søknad om godkjenning fungerer som en sjekkliste for saksbehandler, og at det derfor ikke godkjennes familiebarnehager uten at nødvendig politiattest er innhentet. Videre framkommer det i intervju at kommunen ikke har hatt en enhetlig praksis for hvordan man dokumenterer at politiattest er innhentet og funnet i orden. Vedtakene viser ikke hvorvidt politiattester faktisk er innhentet og vurdert. I kommunens nye prosedyre «Sjekkliste for levert dokumentasjon – etablering/endring av barnehage», som er utarbeidet etter foreløpig rapport, er det imidlertid gitt plass for å kunne dokumentere at politiattest er mottatt. Sarpsborg kommune har utarbeidet en prosedyre og to søknadsskjemaer for de som ønsker å starte familiebarnehage. Det ene skjemaet gir opplysninger om familiebarnehagens organisering, antall hjem i familiebarnehagen, ansatte mm. Det andre skjemaet skal fylles ut for hvert enkelt hjem som er en del av familiebarnehagen og inneholder blant annet 9 -254- opplysninger om arealet inne og ute, hvem som oppholder seg i hjemmet og antall barn. Av intervju framkommer det at kommunen kontrollerer at det er inngått arbeidskontrakt med førskolelærer som skal være veileder i barnehagen. I godkjenningsvedtaket til ny familiebarnehage i 2013, skriver Sarpsborg kommune at søker er gjort kjent med at huset må være bebodd i forbindelse med drift av familiebarnehage. I søknaden skriver eier at de er klar over at familiebarnehager skal drives i bebodde hjem, og at dette vil bli ivaretatt. Av intervju framkommer det at huset var bebodd under ferdigbefaringen, og at det er assistenten i familiebarnehagen som bor i huset. 3.3 Fylkesmannensvurderinger I Sarpsborg kommune er det enhet utvikling oppvekst som forvalter barnehagemyndigheten overfor kommunale og ikke-kommunale barnehager. Myndigheten er delegert til leder av enheten, som er den som fatter vedtakene etter barnehageloven §§ 10 og 11. Driften av de kommunale barnehagene, og dermed eierfunksjonen etter barnehageloven § 7, ligger ikke i denne enheten. Prosedyrer og rutiner for godkjenning er like uansett eierform. Slik Fylkesmannen vurderer det, har kommunen en godkjenningsvirksomhet som gir likebehandling av kommunale og ikke-kommunale barnehager. Videre ser vi i de vedtakene vi har lest, at Sarpsborg kommune ikke tar utenforliggende hensyn i behandlingen av godkjenningssaker, men kun vektlegger forhold som har betydning for egnethet etter barnehageloven §§ 1, 1 a og 2. Barnehageloven § 10 slår fast at kommunen ved behandling av søknad om godkjenning skal foreta en konkret vurdering av barnehagens egnethet i forhold til de krav som kan utledes av §§ 1, 1a og 2 om barnehagens formål og innhold. Av disse bestemmelsene framgår det blant annet at barnehagen skal være en pedagogisk virksomhet som skal gi barna muligheter for lek, livsutfoldelse og meningsfylte opplevelser og aktiviteter. Dette medfører krav til utforming, innhold og bemanning. Det framkommer i intervju at kommunen vurderer disse momentene i løpet av prosessen, og i dialog med barnehageeier. Kommunen har ikke vist til at vurderingene foreligger skriftlig, med unntak av det som står i vedtakene. Fylkesmannen anser at kommunens egen vurdering av barnehagens egnethet er lite synlig i vedtakene. Dette gjelder kommunens konkrete vurdering av hvordan ute- og inneareal, bemanningsplan, planer for driften osv. er egnet til å oppfylle barnehagelovens krav til formål og innhold i den konkrete barnehagen godkjenningen gjelder. I sitt tilsvar til den foreløpige rapporten viser kommunen til dokumentet «Nye fleksible kommunale barnehager i Sarpsborg». Slik Fylkesmannen oppfatter det er det Sarpsborg kommune som barnehageeier som på denne måten synliggjør og gjør rede for blant annet på hvilken måte barnehagebyggene skal fylle lovens krav til formål og innhold. Kommunen har i de reviderte prosedyrene for søknad om godkjenning bedt alle eiere om å redegjøre for hvordan barnehagen skal fylle lovens krav til formål og innhold. Slik Fylkesmannen vurderer det, kan barnehagemyndigheten gjennom disse dokumentene få et godt grunnlag for den vurderingen kommunen skal gjøre av egnethet. Imidlertid må barnehagemyndigheten på selvstendig grunnlag vurdere fakta opp mot lovkravene, og konkludere med om man finner barnehagen egnet eller ikke, jf. barnehageloven § 10. Forvaltningsloven § 24 bestemmer at enkeltvedtak skal begrunnes. Det er et krav at vurderinger som ligger til grunn for kommunens godkjenninger må foreligge skriftlig hos kommunen. Et slikt krav utledes av de kravene som stilles til vurdering i barnehageloven §§ 10 og 11 sammenholdt med kravet til etterprøvbar og forsvarlig saksbehandling og 10 -255- begrunnelsesplikten i forvaltningsloven. Det vil ikke være mulig å sikre en etterprøvbar og forsvarlig behandling av godkjenningssøknadene uten at vurderingene nedtegnes skriftlig. I forvaltningsloven § 25 gjengis kravene til begrunnelse av et enkeltvedtak. Begrunnelsen skal vise til de reglene vedtaket bygger på og hvilke faktiske forhold som er lagt til grunn. Dette innebærer at barnehagemyndigheten selv må gi tydelig uttrykk for hvilke faktiske forhold de har vurdert og holde disse opp mot lovkravene. Barnehagemyndigheten må altså nedtegne skriftlig at de har vurdert om barnehagen fyller de kriterier som kan utledes av §§ 1, 1a og 2 og hva konklusjonen på denne vurderingen ble. Det er ikke nok å vise til at eier har beskrevet dette, det må framkomme skriftlig at myndigheten har vurdert og konkludert. Kommunen skriver i sin tilbakemelding at de ikke har godkjent noen nye ikke-kommunale barnehager etter 2005. Til det vil Fylkesmannen bemerke at kravet om skriftlige vurderinger ikke er begrenset til nye godkjenninger. Også når det gjelder økning og endring av arealet, slik at man for eksempel kan ta inn flere barn, må kommunen gjøre tilsvarende vurderinger, selv om de i noen saker kan være litt mindre omfattende enn der barnehagen er helt ny. Fylkesmannen legger til grunn at kommunen gjør vurderinger av egnethet underveis i prosessen. Likevel anser vi ikke at dette er tilstrekkelig til å fylle kravet om at vurderinger av egnethet skal nedtegnes skriftlig, jf. kravet om etterprøvbar og forsvarlig saksbehandling. Etter Fylkesmannens vurdering tilfredsstiller ikke alle vedtakene kravene om skriftlig vurdering av de krav som kan utledes av §§ 1, 1a og 2 om barnehagens formål og innhold. De reviderte prosedyrene sikrer at barnehageeier har gitt opplysninger og vurdert dette, men sikrer etter vår vurdering ikke at barnehagemyndigheten gjør en selvstendig vurdering av egnethet og nedtegner dette skriftlig. I henhold til forvaltningsloven § 17 om at en sak skal være så godt opplyst som mulig før vedtak fattes, er det et krav at godkjenningsmyndigheten må klargjøre hvilke vilkår andre myndigheter har stilt før godkjenning etter barnehageloven kan gis. I Sarpsborg kommunes godkjenningsvedtak framkommer det regelmessig at enhet helse har godkjent barnehagen etter forskrift om miljørettet helsevern. Hvorvidt godkjenninger fra andre instanser er innhentet, framkommer i noen av godkjenningssakene, men ikke i alle. Kommunen har, etter å ha mottatt foreløpig rapport, utarbeidet prosedyren «Sjekkliste for levert dokumentasjon – etablering/endring av barnehage». Slik Fylkesmannen vurderer det, vil bruk av denne sjekklista i saksbehandlingen være et godt hjelpemiddel for å kunne sikre at nødvendige godkjenninger/driftstillatelser er innhentet. Rubrikken nederst på sjekklista med plass til kommentarer, vurderer vi er egnet til å sikre at barnehagemyndigheten tar hensyn til eventuelle vilkår fra andre myndigheter, før godkjenningen etter barnehageloven blir gitt. I forskrift om politiattest framkommer det at kommunen ved godkjenning av privat barnehage skal påse at det foreligger tilfredsstillende politiattest for eier. Dette gjelder der eier selv skal arbeide i eller av andre grunner oppholder seg regelmessig i barnehagen. Kommunen kan også kreve politiattest fra eier av barnehagens lokaler eller fra familiemedlemmer som er tilstede i barnehagens åpningstid. Det framkommer i intervju at kommunen alltid innhenter politiattester når de skal godkjenne familiebarnehager. For familiebarnehager står dette også i kommunens prosedyre. Etter foreløpig rapport har kommunen revidert prosedyrene for søknad om godkjenning av ordinær barnehage. I revidert prosedyre for ny barnehage, framkommer det at barnehageeier skal vedlegge politiattest for eier, og i revidert prosedyre for endringer at det skal vedlegges kopi av politiattest for nytilsatte. Kravet om politiattest gjelder imidlertid ikke alle barnehageeiere, kun de som selv skal arbeide i eller av andre grunner oppholde seg regelmessig i barnehagen, jf. forskrift om politiattest § 4 annet ledd. For 11 -256- nytilsatte arbeidstakere er det barnehageeier som har ansvaret for å innhente politiattest. Det er ikke krav i forskriften om at kopi av disse attestene skal sendes til barnehagemyndigheten. Slik Fylkesmannen vurderer det, har ikke Sarpsborg kommune anledning til å kreve politiattest fra alle barnehageeiere ved godkjenning. Kommunen skal først gjøre en vurdering av om det skal innhentes slik attest, jf. kravet om «regelmessig opphold». Deretter skal politiattest innhentes der kommunen har vurdert at det er grunnlag for dette. Etter Fylkesmannens vurdering må Sarpsborg kommune dokumentere sin vurdering av om politiattest skal innhentes fra eier, jf. forskrift om politiattest § 4 annet ledd. Intervju viser at det har vært ulik praksis for hvordan kommunen dokumenterer at politiattest er innhentet der det er påkrevet. I de godkjenningssakene Fylkesmannen har gått gjennom, viser ikke vedtakene hvorvidt politiattester er innhentet og vurdert. Forskrift om politiattest § 4 fjerde ledd bestemmer at det skal framgå av saksdokumentene at tilfredsstillende politiattest er levert. Sarpsborg kommunes nye prosedyre for sjekkliste for levert dokumentasjon, har rubrikker for å dokumentere at politiattest er levert. Bruk av den nye sjekklista vil etter vår vurdering kunne sikre at kommunen kan dokumentere at tilfredsstillende politiattest er levert der slik attest skal innhentes. Godkjenning av familiebarnehager omfatter både virksomhetens organisering og godkjenning av hvert enkelt hjem. I Sarpsborg kommune må eier som ønsker å starte familiebarnehage, fylle ut to søknadsskjemaer, ett som handler om barnehagens organisering og ett som skal fylles ut for hvert enkelt hjem som inngår i ordningen. Til tross for at den todelte godkjenningen ikke er så tydelig i vedtakene, bidrar søknadsskjemaene etter Fylkesmannens vurdering til å sikre at kommunen godkjenner både organiseringen og det enkelte hjem, jf. barnehageloven § 11 og forskrift om familiebarnehager §§ 2 og 3. Forskrift om familiebarnehager bestemmer at virksomheten skal foregå i bebodde hjem. Da Sarpsborg kommune godkjente en ny familiebarnehage i 2013, var det ennå ikke noen som bodde i huset. Imidlertid opplyste søker at dette kravet ville bli ivaretatt, og i godkjenningsvedtaket skriver kommunen at søker er informert om at huset må være bebodd. Det framkommer av intervju at huset var bebodd under ferdigbefaringen. Godkjenningen av familiebarnehagen ble etter det Fylkesmannen forstår, gjort på et tidspunkt der huset ikke var bebodd. Dette er i utgangspunktet ikke i henhold til lovkravene. Imidlertid viser ordlyden i vedtaket og i søknaden, samt det som framkommer i intervju, at kommunen har fulgt opp sitt godkjenningsvedtak i den etterfølgende befaringen. Dette har etter Fylkesmannens vurdering sikret at hjemmet var bebodd da familiebarnehagen startet opp. 3.3Fylkesmannenskonklusjon På bakgrunn av det som er sagt over, anser Fylkesmannen at Sarpsborg kommune ikke oppfyller barnehagelovens krav når de godkjenner barnehager. Lovbruddet er knyttet til kommunens skriftlige vurderinger av egnethet og kommunens vurdering av om politiattest skal innhentes når de skal godkjenne private barnehager. I foreløpig rapport varslet vi i tillegg lovbrudd knyttet til kommunens plikt til å klargjøre hvilke vilkår andre myndigheter stiller, samt kommunens dokumentasjon av om politiattest fra eier er innhentet i de tilfeller dette kreves. Sarpsborg kommune har imidlertid vist, gjennom innsending av ny dokumentasjon, at kommunens prosedyrer nå vil være egnet til å følge opp disse lovkravene. 12 -257- 4.Fristforrettingavlovbrudd Fylkesmannen har i kapittel 3 konstatert lovbrudd. I denne rapporten får Sarpsborg kommune frist til å rette det ulovlige forholdet, jf. kommuneloven § 60 d. Frist for retting er 28.02.2015. Kommunen må innen denne datoen sende Fylkesmannen en erklæring om at det ulovlige forholdet er rettet og en redegjørelse for hvordan lovbruddet er rettet. Dersom forholdet ikke rettes innen den fastsatte fristen, vil Fylkesmannen vedta pålegg om retting. Et eventuelt pålegg om retting vil være et enkeltvedtak og vil kunne påklages i henhold til forvaltningslovens regler for dette, jf. forvaltningsloven kapittel VI. Kommunen har rett til innsyn i sakens dokumenter, jf. forvaltningsloven §§ 18 flg., med unntak av referat fra intervjuer jf. offentlighetsloven § 3, jf forvaltningsloven § 18 a. Følgende pålegg, med tilhørende korreksjonspunkter, er aktuelle å vedta etter utløp av rettefristen i denne rapporten: Kommunensgodkjenningavbarnehager 1. Sarpsborg kommune skal godkjenne barnehager i henhold til gjeldende regelverk, jf. barnehageloven § 10, forvaltningsloven §§ 24 og 25 og forskrift om politiattest § 4 annet ledd a. Sarpsborg kommune må sørge for at kommunens vurderinger av om barnehagen er egnet til å oppfylle krav i barnehageloven §§ 1, 1a og 2, foreligger skriftlig b. Sarpsborg kommune må dokumentere sin vurdering av om politiattest skal innhentes fra eier når de skal godkjenne private barnehager Moss, 21.10.2014 Kari Smith-Meyer Tilsynsleder Kjersti Utnes Borgaas revisor 13 -258- Karianne Åsheim revisor 14 -259- Vedlegg: 1:Oversiktovermottattdokumentasjon Mottatt før tilsynsbesøket: Organisasjonskart Delegeringsreglement for Sarpsborg kommune, sist revidert 25.10.2012 Mal for delegeringsbrev til enhetsleder Årsrapport for Sarpsborg kommune 2013 Prosedyre for søknad om etablering/godkjenning av ny barnehage Prosedyre for søknad om endret leke- og oppholdsareal i barnehage Prosedyre for søknad om etablering/godkjenning av ny familiebarnehage Prosedyre for samarbeid med andre kommunale enheter Søknad om godkjenning av familiebarnehage del 1 og del 2 Oversikt over nye og endrete godkjenninger i henhold til barnehageloven for årene 2009 - 2014 Kopi av samtlige dokumenter som har vært lagt til grunn for kommunens siste vedtak om godkjenning etter barnehageloven av: o Skogro barnehage (2012) o Sandbakken barnehage (2012 og 2013) o Picasso familiebarnehage (2013) o Store Tune gård barnehage (2011) o Tindlund barnehage (2013) Kopi av godkjenningsvedtaket for alle nye og endrete godkjenninger fra 2011, 2012 og 2013 Avslag på søknad om godkjenning av økt leke- og oppholdsareal, Hasle barnehage Mottatt under tilsynsbesøket 02.09.2014: Notat – delegering av myndighet etter barnehageloven, datert 24.01.2011 Picasso familiebarnehage – dokumenter i godkjenningssak, utvidelse Lederavtale enhetsleder enhet utvikling oppvekst Mottatt etter tilsynsbesøket, 05.09.2014: Internt brev – Sandbakken barnehage, ferdigbefaring, datert 06.08.2014 Internt brev – Tindlund barnehage, ferdigbefaring, datert 20.08.2014 Mottatt sammen med tilbakemelding på foreløpig rapport, 07.10.2014: Nye fleksible kommunale barnehager i Sarpsborg. Prinsipper for utforming av bygg og uteområde. Funksjons- og arealprogram Godkjenning av ny Hafslundsøy barnehage, datert 30.09.2014 Prosedyre for søknad om etablering/godkjenning av ny barnehage, revidert Prosedyre for søknad om endret leke- og oppholdsareal i barnehage, revidert Prosedyre for søknad om etablering/godkjenning av ny familiebarnehage, revidert Prosedyre for sjekkliste for levert dokumentasjon – etablering/endring av barnehage 15 -260- 2:Oversiktovernavnogfunksjonpådesomerintervjuet Navn Tittel Uno B. Larsen Else-Grethe Mathisen Gøril Pedersen Kari Hansen Irene Håndlykken Vigdis Oliversen Tonny Laage Willy Håndlykken Kommunesjef oppvekst Enhetsleder utvikling oppvekst Rådgiver utvikling oppvekst Teamleder Sandbakken barnehage Styrer og eier Picasso familiebarnehage Styrer Skogro barnehage Eier Skogro barnehage Eier Picasso familiebarnehage Karianne Darum Elisabeth Haglund Hilde Marian Lund Kristiina Bjørklund Tove Nedregotten Mette Sundell Ann Karin Vestheim Hege Paulsen Lena Evensen Karin B. Olsen Torhild Nordberg Enhetsleder spesialpedagogiske tiltak Teamleder spesialpedagogiske tiltak Enhetsleder PPT Saksbehandler PPT Fagansvarlig helsestasjonsdriften Spesialpedagog Tuneskipet barnehage Spesialpedagog Kurland barnehage Styrer Tuneskipet barnehage Pedagogisk leder Tuneskipet barnehage Teamleder Kurland barnehage Pedagogisk leder Kurland barnehage 16 -261- Åpningsmøte X X X X X X X X X X X Intervju (bhg.lov) X X X X X X X X Sluttmøte X X X X X X X X X X X X X X X Fylkesmannen i Østfold Postboks 325 1502 MOSS Deres ref.: Vår ref.: Dato: 2014/2591 11/06036-21 23.02.2015 Retting av ulovlige forhold gjeldende tilsynsrapport etter barnehagelovens § 10 - Sarpsborg kommune. Viser til Fylkesmannens endelige rapport datert 21.10.2014 etter gjennomført tilsyn i perioden juni til september 2014. Fylkesmannen konkluderte med ett lovbrudd med to korreksjonspunkter: 1. Sarpsborg kommune skal godkjenne barnehager i henhold til gjeldende regelverk, jf. barnehageloven § 10, forvaltningsloven §§ 24 og 25 og forskrift om politiattest § 4 annet ledd. a) Sarpsborg kommune må sørge for at kommunens vurderinger av om barnehagen er egnet til å oppfylle krav i barnehageloven §§ 1, la og 2, foreligger skriftlig. b) Sarpsborg kommune må dokumentere sin vurdering av om politiattest skal innhentes fra eier når de skal godkjenne private barnehager. Sarpsborg kommune har utarbeidet en vedtaksmal der barnehagemyndighetens vurderinger knyttet til barnehageloven §§ 1, 1a og 2 og forskrift om politiattest § 4 annet ledd oppfyller barnehagelovens krav. Vedtaksmalen ligger vedlagt. Med hilsen Else-Grethe Mathisen Stedfortreder kommunesjef oppvekst/ Enhetsleder enhet utvikling oppvekst Dette brevet er signert elektronisk Vedlegg: Vedtaksmal – Godkjenning etter barnehagelovens § 10. Saksbehandler: Gøril Pedersen, Enhet utvikling oppvekst -262- 2 -263- ENDELIG TILSYNSRAPPORT Opplæringsloven § 5-7, jf. § 13-10 andre ledd Sarpsborg kommune -264- 2 Innhold Sammendrag 1 Innledning................................................................................................................................ 4 2 Om tilsynet med Sarpsborg kommune .................................................................................... 4 2.1 Hva Fylkesmannen fører tilsyn med ................................................................................. 4 2.2 Tema for tilsyn.................................................................................................................. 4 2.3 Om gjennomføringen av tilsynet ...................................................................................... 5 3. Retten til spesialpedagogisk hjelp. ......................................................................................... 5 3.1 Rettslig krav ...................................................................................................................... 5 3.2 Fylkesmannens observasjoner .......................................................................................... 7 3.3 Fylkesmannens vurderinger .............................................................................................. 8 3.4 Fylkesmannens konklusjon............................................................................................... 9 4. Utarbeidelse av sakkyndige vurderinger ................................................................................ 9 4.1 Rettslig krav ...................................................................................................................... 9 4.2 Fylkesmannens observasjoner ........................................................................................ 10 4.3 Fylkesmannens vurderinger ............................................................................................ 10 4.4 Fylkesmannens konklusjon............................................................................................. 11 5. Vedtak om spesialpedagogisk hjelp, herunder saksbehandlingstid...................................... 11 5.1. Rettslige krav ................................................................................................................. 11 5.2 Fylkesmannens observasjoner ........................................................................................ 12 5.3 Fylkesmannens vurderinger ............................................................................................ 14 5.4. Fylkesmannens konklusjon............................................................................................ 15 6. Den pedagogisk- psykologiske tjenesten ............................................................................. 15 6.1 Rettslige krav .................................................................................................................. 15 6.2 Fylkesmannens observasjoner ........................................................................................ 16 6.3. Fylkesmannens vurderinger ........................................................................................... 16 6.4. Fylkesmannens konklusjon............................................................................................ 16 7. Kommunens forsvarlige system for oppfølging av de aktuelle lovbestemmelser ............... 16 7.1. Rettslige krav ................................................................................................................. 16 7.2. Fylkesmannens observasjoner ....................................................................................... 18 7.3 Fylkesmannens vurderinger ............................................................................................ 19 7.4 Fylkesmannens konklusjon............................................................................................. 20 8. Forhåndsvarsel om pålegg om retting .................................................................................. 20 Vedtak om spesialpedagogisk hjelp, herunder saksbehandlingstid ...................................... 20 Kommunens forsvarlige system for oppfølging av de aktuelle lovbestemmelser ................ 21 -265- 3 Sammendrag Fylkesmannen i Østfold har gjennom tilsyn med Sarpsborg kommune på temaet barn under opplæringspliktig alders rett til spesialpedagogisk hjelp, jf. opplæringsloven kapittel 5, samt kommunens forsvarlige system for å sikre at bestemmelsen i kapittel 5 overholdes, jf. opplæringsloven § 13-10 annet ledd. Det overordnede formålet med tilsynet er at det fører til en styrking av Sarpsborg kommunes regeletterlevelse på området spesialpedagogisk hjelp, og å bedre rettsikkerheten for barn med rett til spesialpedagogisk hjelp, jf. opplæringsloven § 5-7. Fylkesmannens vurderinger og konklusjoner er basert på skriftlig dokumentasjon og opplysninger fra intervjuer. Fylkesmannen har avdekket lovbrudd på to områder. Vedtak om spesialpedagogisk hjelp herunder saksbehandlingstid (jf. rapporten pkt 5), samt kommunens forsvarlige system for oppfølging av de aktuelle lovbestemmelser (jf. rapporten pkt 7). Sarpsborg kommune gis frist til 28.02.2015 for å rette lovbruddene. Dersom lovbruddene ikke er rettet innen fristen, vil Fylkesmannen vedta pålegg om retting med hjemmel i kommuneloven § 60d. -266- 4 1 Innledning Fylkesmannen har i perioden fra 20.06.2014 til dags dato gjennomført tilsyn med temaet barns rett til spesialpedagogisk hjelp, jf. opplæringsloven kap. 5, samt kommunens forsvarlige system for å sikre at bestemmelsene i kap. 5 overholdes, jf. § 13-10 andre ledd i Sarpsborg kommune. I denne tilsynsrapporten er det gitt frist for retting av lovbrudd som er avdekket under tilsynet. Fristen er 28.02.2015. Dersom lovbruddene ikke er rettet innen fristen, vil Fylkesmannen i Østfold vedta pålegg om retting med hjemmel i kommuneloven § 60 d. 2 Om tilsynet med Sarpsborg kommune 2.1 Hva Fylkesmannen fører tilsyn med Fylkesmannen fører tilsyn med at kommunene oppfyller pliktene de er pålagt i eller i medhold av opplæringsloven, jf. opplæringsloven § 14-1. Fylkesmannens tilsyn etter opplæringsloven er et lovlighetstilsyn jf. kommuneloven § 60 b. I de tilfeller Fylkesmannen konkluderer med at et rettslig krav ikke er oppfylt, betegnes dette som lovbrudd, uavhengig av om det er opplæringsloven eller forskrift fastsatt i medhold av denne, som er brutt. 2.2 Tema for tilsyn Fylkesmannen i Østfold har gjennomført tilsyn med temaet barn under opplæringspliktig alders rett til spesialpedagogisk hjelp, jf. opplæringsloven kap. 5, samt kommunens forsvarlige system for å sikre at bestemmelsene i kap. 5 overholdes, jf. opplæringsloven § 1310 andre ledd. Hovedbestemmelsen for tilsynet er § 5-7 og de øvrige relevante bestemmelsene i kap. 5 som er kontrollert må ses i lys av denne. Det rettslige utgangspunktet for tilsynet er delt inn i disse hovedkategorier: - Retten til spesialpedagogisk hjelp - § 5-7 - Utarbeidelse av sakkyndig vurdering - § 5-3 - Vedtak om spesialpedagogisk hjelp - § 5-4 og forvaltningsloven kapittel III til VI. - Den pedagogisk-psykologiske tjenesten - § 5-6 - Krav til kommunens forsvarlige system for oppfølging av de aktuelle lovbestemmelser - § 13-10 Det overordnede formålet med tilsynet er å føre til en styrking av Sarpsborg kommunes regeletterlevelse på området spesialpedagogisk hjelp, og å bedre rettssikkerheten for barn med rett til spesialpedagogisk hjelp, jf. opplæringsloven § 5-7. Gjennom kontroll med kommunens etterlevelse av de rettslige kravene skal eventuell lovstridig praksis avdekkes og slike forhold rettes opp. Tilsynet skal bidra til at barn får oppfylt sine rettigheter etter opplæringsloven kap. 5. Dette forutsetter at de som arbeider med spesialpedagogisk hjelp har en riktig og felles forståelse av regelverket og en felles referanseramme. De må også forstå sammenhengen mellom de ulike bestemmelsene. Mangler ved dette kan føre til at barna ikke får oppfylt sine rettigheter. Det presiseres a tilsynsrapporten ikke gir en helhetsvurdering av Sarpsborg kommune. Rapporten omhandler kun resultater fra tilsynet som er gjennomført på det temaet som -267- 5 er valgt av Fylkesmannen i Østfold. Det presiseres også at Fylkesmannen ikke har ført tilsyn med de to barnehagene som har bidratt med opplysninger i tilsynet. 2.3 Om gjennomføringen av tilsynet Fylkesmannens vurderinger og konklusjoner er basert på skriftlig dokumentasjon og opplysninger fra intervju. Oversikt over de dokumenter som er lagt til grunn i tilsynet finnes i vedlegg 1. Oversikt over de som ble intervjuet kommer fram i vedlegg 2. Tilsynets gang Varsel om tilsyn med pålegg om å sende inn redegjørelse og dokumentasjon, datert 16.05.2014 Dokumentasjon og redegjørelse mottatt 20.06..2014 Brev med dagsorden for tilsynet, datert 25.08.2014 Åpningsmøte og intervjuer 02.og 03.09.2014 Varsel om vedtak og foreløpig rapport 12.09.2014 Sluttmøte 16.09.2014 Frist for tilbakemelding på varsel om vedtak og foreløpig rapport 04.10.2014 Endelig rapport med evt. frist for retting Avslutning av tilsyn evt. pålegg om retting 3. Retten til spesialpedagogisk hjelp. 3.1 Rettslig krav Opplæringsloven § 5-7 om spesialpedagogisk hjelp før opplæringspliktig alder lyder slik: Barn under opplæringspliktig alder som har særelege behov for spesialpedagogisk hjelp, har rett til slik hjelp. Hjelpa skal omfatte tilbod om foreldrerådgivning. Hjelpa kan knyttast til barnehagar, skolar, sosiale og medisinske institusjonar og liknande, eller organiserast som eige tiltak. Hjelpa kan også givast av den pedagogisk-psykologiske tenesta eller av ein annan sakkunnig instans. For spesialpedagogisk hjelp gjeld § 5-4 andre og tredje leddet i lova. § 5-5 andre ledd gjeld så langt det passar. Retten til spesialpedagogisk hjelp er en individuell rett, hvilket innebærer at barn som ikke har begynt på skolen, og som oppfyller vilkåret i § 5-7, har krav på dette. Det er ingen nedre grense for rett til spesialpedagogisk hjelp. Også små barn har rettigheter etter § 5-7, dersom det avdekkes at de har et særlig behov. At det ikke er noen nedre grense, betyr blant annet at retten ikke er begrenset til barn like under opplæringspliktig alder. Alle barn som ikke har nådd den opplæringspliktige alderen, kan ha rett til spesialpedagogisk hjelp. Dette gjelder uavhengig av om de går i barnehage eller ikke. Vilkåret for å få spesialpedagogisk hjelp er at barnet har et særlig behov for spesialpedagogisk hjelp. Hva som er et ”særleg behov” er en skjønnsmessig vurdering. Retten må vurderes på et selvstendig grunnlag, uavhengig av den generelle tilretteleggingen i barnehagen. Det betyr at vurderingen må gjøres ut fra barnets behov og ikke ut fra barnehagens tilpasning/tilrettelegging, utbytte og likeverd. I vurderingen vil det være aktuelt å se på barnets utvikling, læring, evner og forutsetninger – for eksempel om dette barnet utvikler seg -268- 6 senere enn det som er normalt for alderen. I så tilfelle kan det være at barnet har rett til spesialpedagogisk hjelp. Ved å sette inn spesialpedagogiske hjelpetiltak vil det være mulig å gripe inn på et tidlig stadium og ta tak i barnets problemer før de utvikler seg ytterligere. Dette vil være i tråd med målsetninger om tidlig innsats. Når det skal vurderes om barnet har et særlig behov, er det ikke nødvendig at barnet har en diagnose. En diagnose vil i seg selv ikke utløse spesialpedagogisk hjelp. Barn som har en eller annen diagnose, trenger ikke nødvendigvis spesialpedagogisk hjelp. Det er i hvilken grad dette barnet har et behov som er det avgjørende, jf. ordlyden i § 5-7. I ”særlege behov” ligger det et krav om at barnet må ha et behov som er mer omfattende enn det behovet barn med normal utvikling har. Det som er avgjørende, er om dette barnet har et større behov for spesialpedagogisk hjelp enn andre. Retten til spesialpedagogisk hjelp omfatter et videre spekter av hjelpetiltak enn spesialundervisning. Forarbeidene (Ot.prp. nr. 46 1997-1998) angir at hjelpen for eksempel kan omfatte lekotekvirksomhet (hjelp til å finne leker som passer til barnets utviklingsnivå), trenings- og stimuleringstiltak og veiledning til personalet i barnehagen. Det kan dreie seg om motorisk, språklig og intellektuell hjelp som er grunnleggende for den senere utviklingen til barnet. Hovedformålet med hjelpen er at barnet skal bli bedre rustet til å begynne på skolen. I Veileder om spesialundervisning og spesialpedagogisk hjelp skriver Utdanningsdirektoratet (Udir)”Det går ikke tydelig frem av bestemmelsene i opplæringsloven at det stilles særskilte kompetansekrav for å kunne gi spesialpedagogisk hjelp. Vi mener bestemmelsen må forstås slik at spesialpedagogisk hjelp i utgangspunktet bør gis av en person med pedagogisk kompetanse. Det daværende Utdannings- og forskningsdepartement skrev i et brev til Barne- og familiedepartementet i 2000 at bruk av assistent ”[..]kan betraktes som et element i rettmessig spesialpedagogisk hjelp etter loven, dersom bruken av assistent framstår som et forsvarlig og adekvat tiltak som er egnet til i rimelig grad å oppnå det formål som loven her skal sikre. […]Det ligger imidlertid i begrepet assistent at man må stå i relasjon til en som har kompetanse ”. «Dersom det anses som nødvendig med innsats fra en assistent i tillegg til pedagogressurs for at barnet skal få ivaretatt retten sin, må dette fremkomme klart av enkeltvedtaket» Videre skriver Udir i veilederen « Rammeplanen sier at barnehagen skal gi et individuelt tilpasset og likeverdig tilbud. Det er nødvendig å skille mellom det ordinære barnehagetilbudet til barnet og spesialpedagogisk hjelp etter opplæringsloven. Bruk av assistent kan være et relevant tiltak knyttet til begge deler. I praksis kan skille mellom spesialpedagogisk hjelp, og et individuelt tilpasset og likeverdig ordinært barnehagetilbud være vanskelig. Dette skillet er ikke det samme som skillet mellom spesialundervisning og ordinær opplæring i grunnopplæringen. Vilkåret for å ha rett til spesialpedagogisk hjelp skal ikke være knyttet til barnehagens, eller miljøets, tilrettelegging, men retten skal vurderes ut fra barnets individuelle behov for slik hjelp. -269- 7 Et ordinært barnehagetilbud vil være rettet mot alle barna i barnehagen, men det skal også ha fokus på enkeltbarn. Forskjellen må ses i lys av om tiltaket er rettet mot et enkeltbarn for å forebygge/avhjelpe definerte utfordringer/vansker som har betydning for barnets videre trivsel og helhetlige utvikling.» I forarbeidene (merknader fra Ot.prp. nr. 46 (1997-98) til § 5-7) står det ”Ikkje sjeldan har barn med rett til spesialpedagogisk hjelp før opplæringspliktig alder også prioritet til opptak i barnehagen etter § 9 i lov 5. mai 1995 nr. 19 om barnehagar [Nå ny lov 17.juni 2005 nr. 64 om barnehager § 13 – vår anmerkning]. Etter denne regelen skal kommunen sørgje for at barn med funksjonshemming som etter sakkunnig vurdering vil ha nytte av opphald i barnehagen, blir prioriterte i samband med opptak. Det er likevel ikkje nokon nødvendig samanheng mellom ytingane etter lovutkastet og barnehagelova. Retten til spesialpedagogisk hjelp før opplæringspliktig alder er ikkje avhengig av at barnet går i barnehage, og barnehagelova pålegg ikkje kommunen å gi spesialpedagogisk tilbod til funksjonshemma barn som får barnehageplass”. Det tidligere øremerkede statstilskuddet til tiltak for barn med nedsatt funksjonsevne i barnehage ble i 2011 tatt inn i rammefinansieringen til kommunene. Det er kommunen som har plikt til å oppfylle retten til spesialpedagogisk hjelp, jf. § 13-1. For å sikre at barn som har rett til spesialpedagogisk hjelp får oppfylt sin rett, må kommunen ha systemer som fanger opp og avdekker barn som fyller vilkårene for rett til spesialpedagogisk hjelp. 3.2 Fylkesmannens observasjoner Det fremkommer av intervjuer og dokumentasjon at det er etablert flere faste møtearenaer i Sarpsborg kommune hvor det er fokus på tidlig innsats og å fange opp barn og familier som kan være i behov av og ha rett til tjenester fra det kommunale hjelpeapparatet. Kommunen har etablert Beredskapsteam for barn og unge med intensjon om å bidra til et bedre, mer helhetlig og smidigere samarbeid i den enkelte sak, og gi kortere behandlingstid. Kommunen med PPT har også etablert et Tiltaksteam, dette er et lavterskeltilbud, der barnehager kan melde inn saker/bekymringer. Saken/bekymringen på barnet kan meldes anonymt, men i de fleste sakene er foresatte orientert eller med på møtet. Dette møtet er med på å fange opp barn tidligere og få hjelp til tiltak eller å avgjøre om barnet skal henvises til PPT med en gang. Fra januar 2015 vil det bli etablert tre Familiesenter der helsestasjonene vil inngå systematisk i det tverrfaglige samarbeidet for å sikre tidlig innsats. Av dokumentasjonen fremkommer det at dersom barnet ikke går i barnehage, kan det være helsesøster og/eller foresatte som ønsker en vurdering av barnet. Helsestasjonen med samtykke av foreldrene henviser barn 0-4 år til Sykehuset i Østfold eller PPT. Sarpsborg kommune har utviklet tre prosedyrer for henvisning, prosedyre for undersøkelse av syn 0-4år, prosedyre for hørselstest 0-4år, prosedyre for undersøkelse av språkutvikling. Gjennom intervjuer kommer det fram at helsestasjonen, etter samtykke av foreldrene, har dialog med barnehagene i de tilfellene barnet går i barnehage. Det følger av Tiltakskjedemodellen – barnehage hvordan spesialpedagogisk hjelp før opplæringspliktig alder i Sarpsborg kommune blir behandlet fra pedagogisk leder i barnehagen har fått bekymring for et barns utvikling, til eventuelt vedtak er fattet og iverksatt. -270- 8 Gjennom intervjuene ser Fylkesmannen at modellen er kjent og i bruk. PPT har hvert år et møte med alle barnehagene der prosedyrer blir gjort kjent. Både intervjuene og dokumentasjonen viser at foreldrene kan henvende seg direkte til PPT om de ønsker det. Sarpsborg kommune har henvisningskjema og informasjon om dette på sine hjemmesider. Barnehagene opplyser gjennom intervjuene at det er lett å få kontakt og veiledning fra PPT. Barnehagene vi intervjuet hadde drøftet barn i Tiltaksteamet. Intervjuene viser at helsestasjonen har faste kontroller hvor både barn som går i barnehage og barn som ikke går i barnehage kan fanges opp. Helsestasjonen tar gjerne kontakt med PPT, andre instanser eller avtaler ny konsultasjon dersom et barn har en utvikling som avviker fra normalen. Det kom frem i intervjuene at det ikke opereres med noen nedre aldersgrense for når spesialpedagogisk hjelp kan settes i verk. I intervjuer kom det frem at barnehager kan søke tilskudd til barn med nedsatt funksjonsevne. Det opplyses i noen av intervjuene at det blir søkt på grunnlag av enkeltbarn, men benyttes til styrking av hele barnehagen, en avdeling eller barnegruppe. Det kom videre frem i intervjuene at denne ressursen ikke benyttes til å finansiere enkeltbarns rett til spesialpedagogisk hjelp. Imidlertid blir det uttrykt at skillet i enkelte tilfeller kan være vanskelig å håndtere. 3.3 Fylkesmannens vurderinger Fylkesmannen ser at Sarpsborg kommune har etablert mange faste møtepunkter og utarbeidet rutiner for å fange opp barn under opplæringspliktig alder som har behov for spesialpedagogisk hjelp. Dette omfatter både barn som går i barnehage og barn som ikke går i barnehage, og gjelder for hele aldersgruppen (fra de er født til opplæringspliktig alder). Slik Fylkesmannen vurderer det, er det etablert flere strukturer og arenaer i Sarpsborg kommune for å fange opp barn som er i behov av og har rett til spesialpedagogisk hjelp. Kommunen synes å både tenke og handle helhetlig og tverrfaglig, og det er et godt utgangspunkt for å kunne gi rett hjelp til rett tid. Fylkesmannen vil understreke viktigheten av at alle foreldre og foresatte blir opplyst om at de har rett til å søke om spesialpedagogisk hjelp til sitt barn og be om en sakkyndig vurdering fra PPT. En sakkyndig vurdering etter § 5-3 vil være en grundigere og mer omfattende vurdering og tilråding enn hva som prøves ut i et lavterskeltilbud, og vedtaksmyndigheten må deretter fatte et enkeltvedtak der spesialpedagogisk hjelp innvilges eller avslås. Et lavterskeltilbud eller møtefrekvensen mellom barnehagene og PPT må ikke føre til at prosessen rundt vedtak om spesialpedagogisk hjelp strekker unødig ut i tid, jf. målsettingen om tidlig innsats. På bakgrunn av dokumentasjonen og intervjuene legger Fylkesmannen til grunn av barnehagene søker Enhet spesialpedagogiske tiltak om tilskudd til barn med nedsatt funksjonsnivå med utgangspunkt i større/mindre grupper med barn, og ikke på enkeltbarn. Det kom videre frem i intervjuene at denne ressursen ikke benyttes til å finansiere enkeltbarns rett til spesialpedagogisk hjelp. Fylkesmannen har derfor ikke konstatert lovbrudd på området. -271- 9 3.4 Fylkesmannens konklusjon Fylkesmannen har ikke konkludert med lovstridig praksis på temaet retten til spesialpedagogisk hjelp 4. Utarbeidelse av sakkyndige vurderinger 4.1 Rettslig krav Før det fattes vedtak om spesialpedagogisk hjelp etter § 5-7, skal det foreligge en sakkyndig vurdering av de særlige behovene til barnet, jf. § 5-3 første ledd. Den sakkyndige vurderingen skal utrede og ta standpunkt til om barnet har behov for spesialpedagogisk hjelp, og den skal tilrå hvilket tilbud som skal gis. Krav til innholdet i den sakkyndige vurderingen følger av § 5-3. Denne bestemmelsen danner også utgangspunkt for sakkyndige vurderinger om spesialpedagogisk hjelp. Opplæringsloven § 5-3 annet ledd første strekpunkt om ”eleven sitt utbytte av den ordinære opplæringstilbudet” og fjerde strekpunkt ”kva for opplæring som gir eit forsvarleg opplæringstilbod” gjelder ikke for sakkyndige vurderinger knyttet til spesialpedagogisk hjelp. Disse barna har ikke noe opplæringstilbud. Det bør imidlertid være mulig å gi en forsvarlighetsvurdering som også er knyttet til barn med særlig behov for spesialpedagogisk hjelp. Her vil vurderingen være knyttet til ”Hva slags spesialpedagogisk hjelp vil gi barnet en forsvarlig utvikling?” Kravene i § 5-3 i forhold til om et barn har behov for spesialpedagogisk hjelp, bør tolkes som følger: I den sakkyndige vurderingen skal det blant annet utredes og tas standpunkt til: Sen utvikling eller lærevansker hos barnet og andre forhold som er viktige for barnets utvikling. Realistiske mål for barnets utvikling og læring. Hva slags spesialpedagogisk hjelp som vil gi barnet en forsvarlig utvikling. Når det gjelder utredningen av hva slags spesialpedagogisk hjelp som vil gi barnet en forsvarlig utvikling, stilles de samme krav til grad av konkretisering her som for sakkyndige vurderinger om spesialundervisning. Det innebærer at det også her er krav om at omfanget angis i timer. Den sakkyndige vurderingen må også synliggjøre om det kan være nødvendig med bruk av assistent for å oppfylle retten etter § 5-7. En sakkyndig vurdering må være så klar og tydelig at det, verken for foreldre eller for vedtaksmyndigheten, er tvil om hvilket tilbud om spesialpedagogisk hjelp som PPT anbefaler. Den sakkyndige vurderingen må derfor også si noe om innholdet i og organiseringen av den spesialpedagogiske hjelpen. Før det blir gjort sakkyndig vurdering, skal det innhentes samtykke fra foreldrene til barnet, jf. opplæringsloven § 5-4 annet ledd. Foreldrene har rett til å gjøre seg kjent med innholdet i den sakkyndige vurderingen, og til å uttale seg før det blir gjort vedtak. Bakgrunnen for at foreldrene skal involveres og må samtykke, er at foreldrene kjenner barnet best og kan gi et viktig supplement til sakkyndig instans, blant annet ved at de har et lengre tidsperspektiv på barnets utvikling enn det PPT og vedtaksorganet har. Om foreldrenes rett til å gjøre seg kjent med innholdet i den sakkyndige vurderingen og uttale seg før det blir truffet vedtak, angir Ot.prp. nr. 46 (1997-98): Tredje leddet i regelen gir PPtenesta plikt til å rådføre seg med eleven og/eller foreldra i arbeidet med å forme ut tilbod om spesialundervisning og å leggje stor vekt på synspunkta deira. Ein tilsvarandre plikt har -272- 10 vedtaksorganet der ein ikkje følgjer tilrådinga frå PP-tenesta. 4.2 Fylkesmannens observasjoner Det følger av skjema for Henvisning til Pedagogisk –psykologisk tjeneste at foresatte må samtykke i at det blir utarbeidet sakkyndig vurdering. Sammen med henvisningsskjemaet er det et skjema der foresatte skal gi opplysninger om barnet sitt. Dette fremkommer også av rutinene. Etter at et barn er henvist, sender PPT ut et brev med invitasjon til oppstartsmøte, navnet på saksbehandler og videre utredningsplan. Videre viser dokumentasjonen at det utarbeides sakkyndig vurdering av barnets særlige behov for spesialpedagogisk hjelp. Kopier av de sakkyndige vurderingene som Fylkesmannen har mottatt viser at de er bygd opp litt ulikt. Dette forklares ved at flere av de siste 20 sakkyndige vurderingene er skrevet før ny mal ble utarbeidet. Det kom frem i intervjuene at malen for de sakkyndige vurderingene var endret våren 2014, og framstår pr. i dag som mer ensartet med hensyn til oppbygging og når det gjelder hvor tydelig de angir mål for barnets spesialpedagogiske hjelp framover. Flere av de intervjuede mente at sakkyndighetene var blitt bedre og mer tydelige. De nyeste sakkyndige vurderingene redegjør oftest for følgende hovedtema: bakgrunn for henvisning, grunnlagsmateriale, oppsummering etter utredning, vurdering av barnets behov for spesialpedagogisk hjelp, tiltak knyttet til den spesialpedagogiske hjelpen, organisering av den pedagogiske hjelpen, foreldreveiledning, veiledning til personalet, andre tiltak, konklusjon og tilråding. Noen av de sakkyndige vurderingene inneholder informasjon om PPTs videre arbeid med saken. Omfanget av foreldrerådgivningen er ikke estimert særskilt i de «gamle» sakkyndige vurderingen. Intervjuene viser at det i disse tilrådingene har vært uklart hva som har vært omfanget av foreldrerådgivingen, hvem som skulle gi den og når i prosessen den skulle gis. Intervjuene viser at det har vært ulik oppfatninger knyttet til om tilbud om foreldrerådgivning omfattes av det totale timeantallet som er tildelt, eller kommer i tillegg, se mer om dette i pkt. 5.2 og 5.3. I den nye malen er dette presisert klart. Dokumentasjonen viser at PPT innkaller til møte med foresatte når PPT er ferdig med å utrede og den sakkyndige tilrådingen er klar. I dette møte blir tilrådingen gjennomgått, og de foresatte får med seg et skjema der de skal gi eventuelle kommentarer og samtykke til eventuelt vedtak. Skjemaet med samtykke sendes direkte fra foresatte til vedtaksorganet, Enhet spesialpedagogiske tiltak. PPT sender ferdig sakkyndig vurdering til foreldrene med kopi til vedtaksorganet og barnehagen. 4.3 Fylkesmannens vurderinger Fylkesmannen ser at det er utarbeidet skjematikk i Sarpsborg kommune som skal sikre foresattes samtykke til at det utarbeides sakkyndig vurdering. I intervjuene kommer det fram at det er rutiner for å gå gjennom sakkyndig vurdering med foresatte. Foresatte kan komme med innspill til den sakkyndige vurderingen om spesialpedagogisk hjelp både i forbindelse med henvisning til PPT, i oppstartsmøte med PPT og i møte der sakkyndig vurdering gjennomgås. På møtet der ferdig sakkyndig vurdering blir gjennomgått, får foresatte med seg et skjema for å kommentere sakkyndigheten og samtykke til eventuelt vedtak. Skjemaet med samtykke skal sendes vedtaksorganet en uke etter dette møte. Etter vår vurdering er det lagt godt til rette for at foresatte kan ytre sin mening. Den sakkyndige vurderingen blir sendt til foresatte med kopi til Enhet spesialpedagogiske tiltak og barnehagen. Ped.leder i barnehagen er ansvarlig for å orientere aktuelt personal om -273- 11 innholdet. Selv om de sakkyndige vurderingene oversendt til Fylkesmannen er litt ulike med hensyn til hvordan de er bygd opp, anser Fylkesmannen at de tar stilling til om barnet er i behov av spesialpedagogisk hjelp. De angir også hva tilbudet om spesialpedagogisk hjelp bør inneholde når det gjelder innhold, omfang og organisering. De sakkyndige vurderingene angir hva som kan være realistiske mål for den spesialpedagogiske hjelpen, men det er noe variasjoner med hensyn til hvor omfattende målene er beskrevet eller formulert. I de ”gamle” sakkyndige vurderingene foreslås det tiltak i barnehagen innenfor ordinært tilbud. Fylkesmannen ser at dette kan skape noe uklarhet for foresatte fordi skillet mellom spesialpedagogisk hjelp og det ordinære tilbudet kan bli noe uklart. I den nye malen for sakkyndig vurdering finner man ikke at PPT i tilrådningen foreslår tiltak innenfor det ordinære barnehagetilbudet. Fylkesmannen anser at noen av de sakkyndige vurderingene er uklare med hensyn til hvorvidt foreldreveiledning tilrås som en del av de angitte ”timene til barnet”, eller kommer i tillegg, se pkt.5.3 i rapporten. I den nye malen utarbeidet i våren 2014, og dermed på tilsynstidspunktet, er det gjort en endring når det gjelder oppbygging og systematikk for hvordan den spesialpedagogiske hjelpen tilrådes. 4.4 Fylkesmannens konklusjon Sarpsborg kommune har en praksis som er i samsvar med opplæringsloven § 5-3 og §5-4 ut fra dokumentasjonen Fylkesmannen har vurdert. 5. Vedtak om spesialpedagogisk hjelp, herunder saksbehandlingstid 5.1. Rettslige krav Etter at PPT har utarbeidet sakkyndig vurdering, skal det fattes vedtak i saken. Enkeltvedtaket må være i samsvar med reglene i opplæringsloven kapittel 5 og forvaltningsloven samt ulovfestede forvaltningsrettsprinsipper. Også i de tilfeller hvor vedtaksmyndigheten kommer til at barnet ikke har særlig behov for spesialpedagogisk hjelp, skal det treffes et enkeltvedtak om dette. Opplæringsloven kapittel 5 sier ikke noe eksplisitt om hvor lang tid det kan gå før det treffes enkeltvedtak om spesialpedagogisk hjelp. Utgangspunktet er at tilbud skal gis innen rimelig tid. Hva som vil være rimelig tid, må vurderes konkret, men det må vurderes i forhold til hva som vil være en forsvarlig saksbehandlingstid. Forsvarlighetsvurderingen må gjøres blant annet ved å se hen til barnets behov og hvilken hverdag barnet har uten spesialpedagogisk hjelp. Når det gjelder begrepet ”rimelig tid”, må opplæringsloven suppleres med saksbehandlingsreglene i forvaltningsloven som også vil gjelde for enkeltvedtak om spesialpedagogisk hjelp. Det fremgår av forvaltningsloven § 11a at i forbindelse med enkeltvedtak, skal forvaltningsorganet ”forberede og avgjøre saken uten ugrunnet opphold”. Dette kravet gjelder for vedtaksmyndigheten samt PP- tjenesten. Det samme gjelder ved mottagelse av klager. I vurderingen av hva som er for lang saksbehandlingstid, vil barnets behov for å få avklart sine behov og rettigheter så raskt som mulig, føre til at for eksempel en saksbehandlingstid på totalt over tre måneder vil være for lang saksbehandlingstid. Når enkeltvedtaket skal treffes er det viktig at barnets behov er utredet i tilstrekkelig grad, jf. bl.a. kravene i opplæringsloven § 5-3. Det er også viktig at enkeltvedtaket klart og tydelig -274- 12 angir hva slags tilbud om spesialpedagogisk hjelp barnet skal ha. I Ot.prp. nr. 46 (1997-98) på side 169 i merknad til § 5-3 er det understreket at det må fremgå klart og fullstendig hva slags opplæringstilbud eleven skal ha. Her sies det om enkeltvedtaket: Eit vedtak i kommunen og fylkeskommunen om spesialundervisning skal vere så klart og fullstendig at det ikkje er tvil om kva for opplæringstilbod eleven skal få. Eit vedtak som berre tildelar eleven ein viss timeressurs utan å fastsetje nærmare kravet til innhaldet i eller den organisatoriske gjennomføringa av opplæringa, er ikkje nok. Det samme prinsippet må gjelde for vedtak om spesialpedagogisk hjelp. Opplæringsloven § 5-7 slår fast at et vedtak om spesialpedagogisk hjelp alltid skal inneholde tilbud om foreldrerådgivning. Hvordan dette skal gjennomføres, er opp til kommunen å avgjøre. Når vedtaket er fattet, skal det iverksettes umiddelbart. Det følger av opplæringsloven § 5-4 annet ledd, jf. § 5-7 annet ledd, at det skal innhentes samtykke før det blir gjort vedtak om å sette i gang spesialpedagogisk hjelp. Utdanningsdirektoratet skriver i Veileder om spesialpedagogisk hjelp og spesialundervisning «Før det blir truffet enkeltvedtak om spesialpedagogisk hjelp, skal det innhentes samtykke fra foreldrene, jf. opplæringsloven § 5-4 andre ledd. Dersom foreldrene ikke gir samtykke, kan det ikke treffes enkeltvedtak om spesialpedagogisk hjelp.» Det følger videre av Ot.prp. nr. 46 (1997-98) at ”Spesialpedagogisk hjelp etter § 5-7 skal vere gratis. Dette gjeld sjølv om tilbodet blir gitt i barnehage”. Opplæringsloven § 5-5 annet ledd, jf. § 5-7 annet ledd, stiller krav om at det hvert år skal utarbeides skriftlig oversikt over den spesialpedagogiske hjelpen barnet har fått, og en vurdering av barnets utvikling. Denne oversikten skal sendes til foreldrene til barnet og til kommunen. Forvaltningslovens § 33 angir saksforberedelsen i klagesak. Den fastslår: ”Underinstansen skal foreta de undersøkelser klagen gir grunn til. Den kan oppheve eller endre vedtaket dersom den finner klagen begrunnet. Dersom vilkårene for å behandle klagen ikke foreligger, skal underinstansen avvise saken, jfr. dog § 31.” Videre sier den: ”Blir det ikke truffet avgjørelse som nevnt i annet ledd, skal sakens dokumenter sendes klageinstansen så snart saken er tilrettelagt.” 5.2 Fylkesmannens observasjoner Det følger av dokumentasjon og intervju at myndighet til å fatte vedtak om spesialpedagogisk hjelp er delegert til enhetsleder Enhet spesialpedagogiske tiltak. Vedtakene som er oversendt Fylkesmannen har ingen fast mal, og varierer både i innhold og utforming. Skjemaet Foresattes uttalelsesskjema i forkant av vedtak om spesialundervisning/spesialpedagogisk hjelp sikrer at det innhentes samtykke fra foresatte i forbindelse med at det søkes om spesialpedagogisk hjelp. Intervjuene og dokumentasjonen viser i tillegg at vedtaksmyndigheten har et vedtaksmøte med foresatte før det fattes vedtak. Dokumentasjonen og intervjuene viser at vedtaksorganet også fatter vedtak der det ikke anbefales spesialpedagogisk hjelp. Fylkesmannen har fått oversendt en oversikt over saksbehandlingstid fra første henvendelse til PPT til vedtak er fattet i de 20 siste sakene om spesialpedagogisk hjelp. Oversikten viser at -275- 13 saksbehandlingstiden varierer fra 3 mnd til 5 mnd. I de anonymiserte sakkyndighetene og vedtakene viser datofestingen på første henvendelse til datoen på vedtakene at det er enda lengre tid fra barn blir henvist til vedtaket er fattet. I dokumentasjonen oversendt og gjennom intervjuene kommer det fram at det kan ta noe lang tid fra sakkyndig vurdering er klar til vedtaket fattes. Dette begrunnes i vanskeligheter med å få avviklet vedtaksmøte. Det opplyses i intervjuene at PPT har hatt stort fokus på å få ned saksbehandlingstiden knyttet til vedtak om spesialpedagogisk hjelp og spesialundervisning. Når vedtaket er fattet er det i de fleste tilfeller ansatte fra Enhet spesialpedagogiske tiltak som gjennomfører vedtaket etter en individuell spesialpedagogisk plan. Planen blir utarbeidet i et samarbeid mellom utøvende pedagog og ped. leder i barnehagen. I intervjuene kommer det fram at det til tider, spesielt midt i barnehageåret, er vanskelig å iverksette vedtaket. Dette pga ressursmangel herunder tilgang på fagfolk. I intervjuene vises det til at det er god samhandling mellom Enhet spesialpedagogisk tiltak og barnehagene. I vedtakene oppgis antall årstimer som er innvilget med spesialpedagogisk hjelp. Alle kopiene av vedtak Fylkesmannen har sett følger innholdet i den sakkyndige vurderingen. De fleste vedtakene viser til at ”Det anbefales å følge tilrådingen i den sakkyndige vurderingen og vedtaket er i tråd med denne”. Vedtakene viser ofte til at timene skal gjennomføres fleksibelt, og i tråd med sakkyndig vurdering. Vedtakene oppgir at det skal utarbeides en ISP (individuell spesialpedagogisk plan). Videre står det i vedtaket: ” ISP vil operasjonalisere vedtaket og danne grunnlaget for halvårsrapporten med evaluering av den spesialpedagogiske hjelpen. Det er viktig at planen blir implementert i barnehagen, slik at alle arbeider målrettet, helhetlig og viderefører tiltakene” Flere av ”de gamle” vedtakene angir at det skal gis tilbud om foreldreveiledning. Det presiseres imidlertid ikke nærmere omfang av veiledningen eller om timene skal tas av årstimene som er angitt til barnet eller ikke, ei heller hvem som skal gjennomføre rådgivningen. Gjennom intervjuene og senere innhentet dokumentasjon, vises det til at det er utarbeidet et eget vedlegg om foreldrerådgiving og rådgiving til personalet i barnehagen angitt i timer. Vedlegget opplyser i tillegg om retten til å klage. I ny mal for vedtak, som gjelder på tilsynstidspunktet, viser vedtaket til opplæringsloven § 216: Opplæring av elevar med behov for alternativ og supplerende kommunikasjon (ASK). Sarpsborg kommune fatter eget administrativt vedtak om fradrag i foreldrebetaling for barn som får vedtak etter opplæringsloven§ 5-7 om spesialpedagogisk hjelp. Det følger av dokumentasjonen at det gis fradrag for foreldrebetalingen for barn som mottar spesialpedagogisk hjelp i barnehage. I dokumentasjonen oversendt til Fylkesmannen ble det vist til Klager i forbindelse med spesialpedagogisk hjelp barnehageåret 2012/13. Skjemaet viser til to klager oversendt Fylkesmannen der det oppgis at klagene ikke har kommet tilbake til kommunen. I intervjuene kom det fram at svaret fra Fylkesmannen var kommet til kommunen, men ikke lagt inn i saken. Videre gir skjemaet en oversikt over fire klager som ikke er oversendt Fylkesmannen. I intervjuene opplyses det at sakene er «ordnet opp» i møte mellom kommunen og foresatte. Gjennom intervjuer får Fylkesmannen ulike opplysninger om hva som skjer etter disse møtene. Det blir både opplyst at det blir fattet nye vedtak etter møtet og at møte kun er -276- 14 referatført på saken. I Intervjuer og i etterkant pr mail har Fylkesmannen bedt om å få oversendt vedtak fattet etter de gjennomførte møtene. Fylkesmannen har fått oversendt to nye vedtak. I oversendelsen til Fylkesmannen datert 02.01.14, er det lagt med en ny oversikt over de vedtak som er gjort i henhold til de klagene som ikke forelå i først innsendte dokumentasjon og deretter etterspurt. Sarpsborg kommune melder om at det er utarbeidet en ny prosedyre for saksbehandlingen. Denne er vedlagt oversendelsen fra kommunen 02.01.14. 5.3 Fylkesmannens vurderinger Fylkesmannen ser at myndighet til å fatte vedtak om spesialpedagogisk hjelp formelt er videredelegert fra kommunalsjefen til enhetsleder Enhet spesialpedagogiske tiltak. Selv om vedtakene har litt ulikt innhold, angir de det samlede omfanget av den spesialpedagogiske hjelpen, og viser til at sakkyndig vurdering skal legges til grunn når det gjelder innhold og organisering av hjelpen. Vedtakene oppfyller gjennom Informasjonsvedlegg til vedtak forvaltningslovens krav om klageadgang, klagefrist, den nærmere fremgangsmåte ved klage mv. I den nye vedtaksmalen, henvises det til opplæringsloven § 2-16. Fylkesmannen gjør oppmerksom på at denne bestemmelsen gjelder elever i opplæringspliktig alder. Når det gjelder § 5-7 vises det til at retten til spesialpedagogisk hjelp omfatter et videre spekter av hjelpetiltak enn spesialundervisning. Forarbeidene (Ot.prp. nr. 46 1997-1998) angir at hjelpen for eksempel kan omfatte lekotekvirksomhet (hjelp til å finne leker som passer til barnets utviklingsnivå), trenings- og stimuleringstiltak og veiledning til personalet i barnehagen. Det kan dreie seg om motorisk, språklig og intellektuell hjelp som er grunnleggende for den senere utviklingen til barnet. Hovedformålet med hjelpen er at barnet skal bli bedre rustet til å begynne på skolen. ASK kan være et hjelpetiltak for barn under førskolepliktig alder ivaretatt av opplæringsloven § 5-7. Det er et krav at det alltid skal fattes vedtak etter at det er utarbeidet sakkyndig vurdering, uavhengig av om PPT tilrår slik hjelp eller ikke. Sarpsborg kommune har en praksis der det fattes vedtak om spesialpedagogisk hjelp også der det ikke anbefales. Dokumentasjonen og intervjuene viser etter Fylkesmannens vurdering at samlet saksbehandlingstid fra et barn henvist til PPT for sakkyndig vurdering til vedtaket, i flere tilfeller er lenger enn hva opplæringsloven og forvaltningsloven stiller som krav. Spesialpedagogisk hjelp skal omfatte foreldrerådgivning. Sarpsborg kommune har laget et vedlegg til vedtaket der man fastslår timer til foreldrerådgiving. Fylkesmannen anser vedlegget som en del av vedtaket, og dermed er foreldrerådgivingen på tilsynstidspunktet i varetatt i henhold til loven. Sarpsborg kommune fatter egne vedtak om at den spesialpedagogiske hjelpen er gratis, dokumentasjonen og intervjuene viser at avkortning av foreldrebetalingen skjer i praksis når den spesialpedagogiske hjelpen gis i barnehage. Fylkesmannen har vurdert at Sarpsborg kommunes praksis på dette området følger loven. Sarpsborg kommune har utarbeidet en mal for ISP (Individuell spesialpedagogisk plan). Malen for ISP-ene er endret denne høsten, og framstår som god og tydelig. Planen utarbeides av utførende pedagog og ped.leder i et samarbeid. -277- 15 Intervjuene viste at Sarpsborg kommune har gode rutiner for å vurdere / evaluere de tiltakene de har satt i gang, og evaluerer mer enn den årlige minimumsrapporteringen som følger av opplæringsloven § 5-5 andre ledd. Når det gjelder vedtakene Fylkesmannen har etterspurt vedr. fire klagesaker, har Sarpsborg kommune oversendt to vedtak. Fylkesmannen fikk i vedlegg til brev datert 02.10.14 oversendt vedtak fattet i de andre to sakene som Fylkesmannen etterspurte. Fylkesmannen legger derfor til grunn at Sarpsborg kommune har fattet nye vedtak i de fire sakene der det er klaget. Dette i henhold til fvl. § 33 der klagen skal oversendes klageinstansen dersom kommunen ikke endrer sitt vedtak. 5.4. Fylkesmannens konklusjon Saksbehandlingstiden i Sarpsborg kommune er ikke i samsvar med lovkrav. 6. Den pedagogisk- psykologiske tjenesten 6.1 Rettslige krav PP-tjenesten er nærmere regulert i opplæringsloven § 5-6. Paragraf 5-6 lyder: Kvar kommune og kvar fylkeskommune skal ha ei pedagogisk-psykologisk teneste. Den pedagogisk-psykologiske tenesta i ein kommune kan organiserast i samarbeid med andre kommunar eller med fylkeskommunen. Tenesta skal hjelpe skolen i arbeidet med kompetanseutvikling og organisasjonsutvikling for å leggje opplæringa betre til rette for elevar med særlege behov. Den pedagogisk-psykologiske tenesta skal sørgje for at det blir utarbeidd sakkunnig vurdering der lova krev det. […] Dette innebærer at det er et lovpålagt krav at hver kommune og fylkeskommune skal ha en PP-tjeneste. PP-tjenesten er etter loven kommunens sentrale sakkyndige organ på området. Kravet om en ”teneste” vil si krav om en viss kontinuitet i personale og organisering. Poenget med dette er blant annet å sikre habilitet, kompetanse, tilgjengelighet og oversikt over den totale situasjonen i kommunen/ fylkeskommunen, samt en samordnet oppfølging av det enkelte barn med særskilte behov med henblikk på å få til forsvarlig og likeverdig opplæring. Organiseringen av PP-tjenesten må være på en slik måte at sakene kan utredes innen rimelig tid. Dersom dette ikke er tilfellet, er organiseringen av PP-tjenesten lovstridig. Departementet har tidligere understreket det generelle forvaltningsrettslege kravet om at sakar skal førebuast og avgjerast innan rimeleg tid. Departementet meinar at ei kommunal organisering av den pedagogiskpsykologiske tenesta som fører til at tenesta er ute av stand til å gjere eller til å få gjort desse oppgåvene på ein forsvarleg måte og i rimeleg tid, er i strid med desse reglane. Kommunen har ansvar for å sikre at PP-tjenesten ikke har en praksis som er i strid med dette. Opplæringsloven understreker PP-tjenestens tosidige arbeidsoppgaver: PP-tjenesten skal både sørge for at det blir utarbeidet sakkyndig vurdering når loven krever det, og tjenesten skal bistå i arbeidet med kompetanseutvikling og organisasjonsutvikling for å legge bedre til rette for barn med særlige behov, jf. § 5-6 annet ledd. Sistnevnte betegnes ofte som PP-tjenestens systemrettede arbeid. -278- 16 6.2 Fylkesmannens observasjoner Det følger av organisasjonskart og intervjuer at PPT i Sarpsborg kommune er en egen enhet, der enhetsleder rapporterer til kommunalsjefen. PPT utarbeider sakkyndige vurderinger før det fattes vedtak om spesialpedagogisk hjelp. Det fremkommer av intervjuene at PPT driver systemarbeid, og at de tilbyr seg å jobbe systematisk med og i barnehagene. Hele PPT kontoret skoleres i systemarbeid. 6.3. Fylkesmannens vurderinger Fylkesmannen ser at det utarbeides sakkyndige vurderinger før det fattes vedtak om spesialpedagogisk hjelp. Fylkesmannen anser også at PPT driver kompetanseheving og organisasjonsutvikling. 6.4. Fylkesmannens konklusjon Sarpsborg kommune driver kompetanseheving og organisasjonsutvikling i samsvar med opplæringsloven § 5-6. 7. Kommunens forsvarlige system for oppfølging av de aktuelle lovbestemmelser 7.1. Rettslige krav I henhold til opplæringsloven § 13-10 andre ledd skal kommunen ha et forsvarlig system for vurdering av om krav i lover og forskrifter overholdes. Systemet skal også sikre oppfølging av disse vurderingene. Sentrale føringer i bestemmelsens forarbeider er at kommunen står fritt til å utforme sitt eget system, men at et forsvarlig system skal være egnet til å avdekke mangler i etterlevelse av regelverket og at det skal sikre adekvate oppfølgingstiltak. Systemet skal etableres i den form og det omfang som er nødvendig på bakgrunn av lokale forhold, risikovurderinger og organisering. Veileder om kravet til ”forsvarlig system” fra KS og Utdanningsdirektoratet anbefaler at følgende elementer bør inngå i et forsvarlig system for vurdering av om kravene i regelverket blir oppfylt: ”Oversikt over lover, forskrifter og relevante styringsdokumenter i forhold til regelverkets gjennomføring. Beskrivelse av virksomhetens hovedoppgaver, organisering og myndighetsfordeling (eks: delegasjonsreglement). Ansvarslinjene og myndighetsfordelingen mellom de ulike ansvarsnivåene må være klargjort. Rutiner for å sikre at alle i virksomheten har kompetanse til å vurdere regelverket og til å ivareta oppgaver de er gitt i systemet som ledd i skoleeiers oppfyllelse av regelverket. Rutiner for å sikre informasjonsflyt i virksomheten for rapporteringer og tilbakemeldinger. Beskrivelse av rutiner eller andre tiltak som er egnet for å bekrefte god tilstand og/eller avdekke og forebygge manglende overholdelse av gjeldende lover og forskrifter. Beskrivelse av rutiner for å rette opp og forbedre forhold som er oppdaget, samt rutiner for oppfølging av ulike kvalitetsvurderinger. -279- 17 Beskrivelse av rutiner for oppfølging av kritiske områder i opplæringsvirksomheten. Beskrivelse av ledelsesansvar for gjennomgang, oppdatering og bruk av systemet for å sikre at det fungerer som forutsatt og bidrar til kontinuerlig forbedring i virksomheten.” Systemet skal kunne dokumenteres skriftlig. For at et system skal være egnet til å avdekke manglende overholdelse av regelverket må det først gjøres en vurdering av om det etablerte systemet er i tråd med regelverket og om det er foretatt endringer i lov eller forskrift som medfører at virksomheten må korrigere/justere områder i det gjeldende system. Deretter må det gjennomføres en vurdering av hvorvidt praksis i virksomhetene utføres i samsvar med gjeldende system. Et system er i denne sammenheng en oversikt over gjeldende lover, forskrifter og dermed paragrafer og hvordan disse er å forstå, rutiner, prosedyrer, myndighet og ansvar på ulike nivå, årshjul med mer. Et system kan være skriftlige dokumenter, elektronisk eller en kombinasjon av disse. Systemet kan for eksempel bygges opp ved å ha en overordnet oversikt over hvilke lover og forskrifter som virksomheten opererer under og igjen hvilke paragrafer som gjelder på det enkelte området. En må skaffe seg en oversikt over de kravene som ligger i den enkelte paragraf og hvordan de skal forstås (til dette finnes det ofte mange veiledere som utdyper innholdet og forståelsen av flere sider av lovverket). Hvordan en velger å lage denne oversikten er opp til virksomheten, det kan være å bryte ned lovteksten i må- og skal-krav på enkeltområder eller å utarbeide egne rutiner eller prosedyrer som ivaretar må- og skal-kravene i lovverket for ulike deler av virksomheten. Det er viktig at det gjøres en kobling mellom rutiner/prosedyrer og den overordnede oversikten slik at en finner igjen sammenhengen når det skal foretas en vurdering av om systemet er i tråd med lovverket eller praksis i tråd med rutiner/prosedyrer. Hvor ofte det gjennomføres en vurdering av om systemet er i tråd med lovverket, avhenger av hvordan virksomheten til enhver tid følger med på de endringer som er gjort i lov og forskrift, og eventuelt gjør endringer i må-/skal-krav eller rutiner/prosedyrer. Virksomheten kan også velge å ha systematisk gjennomgang av endringer i lov og forskrift sett i forhold til systemet med faste mellomrom. Hvor ofte en gjennomfører en vurdering av om praksis er i tråd med systemet som er etablert i virksomheten bør bygge på en risikovurdering. Dersom det er områder der det er større sannsynlighet for svikt eller konsekvensen av svikt vurderes som alvorlig, bør en velge å gjennomgå disse områdene hyppigere. Når en akkurat har etablert et system, bør en kanskje vurdere å ha en gjennomgang av flest mulige områder av lovverket for å sikre et godt utgangspunkt og for å få et godt grunnlag til å foreta en risikovurdering på. Hvordan en gjennomfører en vurdering av om praksis er i henhold til rutiner/prosedyrer vil avhenge av hva som skal vurderes. En rapportering fra virksomhetene på avvik i forhold til regelverket vil i mange tilfeller ikke være tilstrekkelig for å sikre at lovverket etterleves. Maler kan for eksempel være en del av en rutine, det vil da kunne være aktuelt å kontrollere at malene er i henhold til lovverket, jf. system, om de brukes i praksis og om de brukes riktig. Det kan for eksempel gjøres ved å gjennomføre en stikkprøvekontroll av og til. På andre områder kan det eksempelvis være aktuelt å besøke deler av egen virksomhet for å se om praksis er i tråd med rutinene. En kan også på enkelte områder velge at deler av virksomheten -280- 18 gjennomfører en egenvurdering i forhold til rutiner og prosedyrer fastsatt i virksomheten og rapporterer resultatene av vurderingen til ledelsen. I forbindelse med at virksomheten gjennomfører slike vurderinger, er det viktig at informasjonen og resultatene fra vurderingene tilflyter virksomhetsledelsen, da oppfølgingen av et slikt system vil være et lederansvar. Myndigheten til å vedlikeholde og iverksette systemet kan delegeres, men ikke ansvaret. Når det foreligger resultater etter vurderingene, må det settes i verk tiltak på de områder der det er avdekket at praksis ikke er i henhold til prosedyrer/rutiner og der igjen etter må-/skalkravene i lovverket. For at systemet skal kunne fungere må det gis myndighet til de parter som har oppgaver på det enkelte nivå. Dette kan gjøres i et delegasjonsreglement og/eller i en oversikt knyttet til selve systemet om hvem som skal gjøre hva. For systematikkens skyld og for å sikre at systemet ivaretar kravene i lovverket, bør det tids angis når hvilke deler av systemet skal gjennomgås. Alt fra oversikter og oppfølging av lovkrav til vurdering av praksis opp mot rutiner/prosedyrer og korrigering av disse, er en del av det som i loven heter et forsvarlig system. 7.2. Fylkesmannens observasjoner Gjennom intervjuene og i noe av dokumentasjonen vises det til at Sarpsborg kommune bruker Risk Manager. Her skal alle relevante rutiner og prosedyrer på temaet spesialpedagogisk hjelp ligge. I intervjuene fremkommer det også at ansvaret for å sørge for at rutiner og prosedyrer er oppdatert og i henhold til regelverket er lagt til enhetsleder Enhet utvikling og oppvekst og enhetsleder Enhet spesialpedagogiske tiltak. Av intervjuene fremkom det at systemet har en avvikshåndteringsløsning, men at denne ikke brukes inn mot regeletterlevelse om spesialpedagogisk hjelp i opplæringsloven. De private barnehagene har ikke tilgang på Risk Manager, kommunen har da lagt til rette for at rutiner og maler legges på eget rom i Fronter. Det fremkom imidlertid av intervjuene at barnehagene i liten grad benyttet de verktøyene som var tilgjengelig, som Risk Manager og Fronter. Det ble informert om at det ofte var enklere å ta en telefon dersom en lurte på om rutiner eller maler hadde blitt endret. Det kommer frem i intervjuene at enhetsleder PPT, enhetsleder spesialpedagogiske tiltak og enhetsleder utvikling og oppvekst rapporterer til kommunesjef oppvekst. Lederne har en egen lederavtale der oppgaver og myndighet er delegert. Avtalen er delt i tre. Del en og tre er lik for alle enhetene i kommunen. Del to er individuell og beskriver myndighet og ansvarsområder. Det fremkommer i lederavtalen at enhetsleder er ansvarlig for etterlevelse av regelverket på deres områder, det fremkommer ikke hvordan dette skal følges opp. Kommunen har etablert en egen veileder for kvalitetsvurdering i barnehager og skoler. Denne viser til opplæringsloven § 13-10 andre ledd og omhandler blant annet oppfølging av resultater fra de nasjonale kvalitetsvurderingene og arbeidet med skolebasert vurdering. Kvalitetsvurderingssystemet skal være til hjelp for enhetene i arbeidet med det pedagogiske utviklingsarbeidet. Det er ansatte på pedagogisk fagsenter som veileder, utfører og kontrollerer enhetene. Enhetene rapporterer også gjennom Corporater, som er et målstyringssystem. I dette systemet rapporteres det på økonomi og personal, samt noe på tjenesteresultat. Sarpsborg kommune har utviklet en Tiltakskjedemodell for barnehage. Denne modellen beskriver tiltakskjeden fra bekymring til eventuelt vedtak iverksettes. Både enhet PPT og enhet spesialpedagogiske tiltak har interne virksomhetsplaner og årshjul for sitt arbeid. I årshjulet beskrives bl.a. arbeidet med spesialpedagogisk hjelp. -281- 19 I intervjuene fremkom det at det er lite systematisk rapportering på området spesialpedagogisk hjelp internt i kommunen. Noen informerte om at de sender rapporter oppover i kommunen, men at dette ikke er etterspurt informasjon eller satt i system. Det blir ikke rapportert på saksbehandlingstid. Det ble heller ikke rapportert ved fravær av utøvende pedagog. Enhet spesialpedagogisk tiltak holdt selv oversikten over antall timer barnet faktisk hadde mottatt i spesialpedagogisk hjelp. Kommunen har satt ned ei tverrfaglig gruppe som skal ha gjennomgang av praksis og rutiner rundt spesialpedagogisk hjelp. Det foreligger et oppdragsbrev til denne gruppa. Sarpsborg kommune sier i sin tilbakemelding datert 02.10.14 at egne ansatte er dedikert til kun å arbeide og vedlikeholde Risk Manager for oppvekst, og at dette arbeidet er gitt fokus. Videre sier kommunen at kommunesjef oppvekst annenhver uke deltar på interne møter hvor rutiner, maler og praksis er et naturlig tema. I tillegg er det opprettet en egen arbeidsgruppe i kommunen med fokus på god forvaltningspraksis hvor forbedringsområdene alltid gis fokus. Kommunen sier videre at kommunesjef oppvekst gjennomfører ledersamtaler 2 ganger i året hvor fokus er relatert til lederavtaler og avsvarsområder. I tillegg er det avsatt faste ledermøter både felles for alle enhetsledere i oppvekst, kun for barnehageområdet, for skoleområdet og for områdeovergripende enheter. Kommunen har oversendt dokumentasjon på møteoversikt og agenda, og mal for ledersamtalen. I dokument om møteagenda for områdeovergripende enheter datert 15.08.2014 fremkommer det i sak 3 ” I lederavtalene står det noe om et forsvarlig system for internkontroll i egen enhet. Det betyr at alle må ha et system som er basert på gjennomføring av risikovurderinger og tilhørende tiltak for i størst mulig grad å hindre at det skjer feil. Vi tar en gjennomgang av hvor dere er i dette arbeidet, hva dere syntes er vanskelig, hva dere trenger hjelp å og hvordan vi sammen kan hjelpe hverandre”. Fylkesmannen viser til overnevnte. Det fremkommer av lederavtalen at enhetsleder er ansvarlig for etterlevelse av regelverket på deres områder, det fremkommer ikke hvordan dette skal følges opp. 7.3 Fylkesmannens vurderinger Sarpsborg kommune har etablert et system der prosedyrer, rutiner og maler fremkommer. Det fremkommer ikke av dokumentasjon eller intervjuer at det gjennomføres vurderinger av om lovverket følges. Fylkesmannen kan ikke se at kommunen har et system som vurderer lov etterlevelse på området spesialpedagogisk hjelp. I systemet Risk Manager er det lagt til rette for å rapportere avvik på tjenestekvalitet, etter vår vurdering rapporteres det ikke om avvik fra kravene knyttet til § 5-7 i opplæringsloven der det fremkommer at loven ikke etterleves i praksis. Etter Fylkesmannens vurdering kan Sarpsborg kommunes system, slik det er etablert og brukt per i dag, ikke sies å være et forsvarlig system som sikrer at lovkrav knyttet til spesialpedagogisk hjelp blir overholdt. Kommunen har utarbeidet rutiner og maler som er tilgjengelig gjennom Risk Manager eller Fronter. Enhetslederne har ansvar for å sørge for at rutiner og maler er i samsvar med regelverket og er oppdatert. Det er ingen funksjoner i organisasjonen som kontrollerer om praksis er i samsvar med krav i lovverket eller om de vedtatte planene og rutinene følges i praksis. Systemet har rutiner som skal sikre at saksgangen og saksbehandlingen skjer i samsvar med regelverket. Det er videre etablert noen rutiner for å sikre informasjonsflyt i virksomheten gjennom rapporteringer, tilbakemeldinger og ulike faste møtepunkter. Oversendt dokumentasjon på møteagenda for områdeovergripende enheter datert 15.08.2014 antyder at systemet for internkontroll er delegert til de enkelte enhetsledere uten at disse ”delssystemene” er dokumenter på noen måte. Det fremkommer ikke av møteagendaer eller maler hvilke områder i regelverket som vurderes eller hvordan disse skal følges opp i et system. -282- 20 Fylkesmannen viser til lovkommentarene og presiserer at for at et system skal være egnet til å avdekke manglende overholdelse av regelverket må en i tillegg til å gjøre en systematisk vurdering av om rutiner, prosedyrer og maler er i tråd med regelverket, gjennomføre en vurdering av hvorvidt praksis i virksomhetene utføres i forhold til gjeldende regelverk på området. Hvordan en gjennomfører en vurdering av om praksis er i henhold til gjeldende regelverk og rutiner/prosedyrer vil avhenge av hva som skal vurderes. En rapportering fra virksomhetene på avvik i forhold til regelverket vil i mange tilfeller ikke være tilstrekkelig for å sikre at lovverket etterleves. Etter Fylkesmannens vurdering mangler systemet prosedyrer for å avdekke manglede overholdelse av regelverket, og det mangler et system som sikrer å rette opp og forbedre forhold som er oppdaget gjennom denne kontrollen. 7.4 Fylkesmannens konklusjon Sarpsborg kommunes system er ikke tilstrekkelig til å oppfylle kravene til forsvarlig system i henhold til § 13-10 annet ledd når det gjelder § 5-7. 8. Frist for retting av lovbrudd Fylkesmannen har i kapitlene 5 og 7 konstatert lovbrudd. I denne rapporten får Sarpsborg kommune frist til å rette det ulovlige forholdet, jf. kommuneloven § 60 d. Frist for retting er 28.02.2015. Kommunen må innen denne datoen sende Fylkesmannen en erklæring om at det ulovlige forholdet er rettet og en redegjørelse for hvordan lovbruddet er rettet. Dersom forholdet ikke rettes innen den fastsatte fristen, vil Fylkesmannen vedta pålegg om retting. Et eventuelt pålegg om retting vil være et enkeltvedtak og vil kunne påklages i henhold til forvaltningslovens regler for dette, jf. forvaltningsloven kapittel VI. Kommunen har rett til innsyn i sakens dokumenter, jf. forvaltningsloven §§ 18 flg., med unntak av referat fra intervjuer jf. offentlighetsloven § 3, jf forvaltningsloven § 18 a. Følgende pålegg er aktuelle å vedta etter utløp av rettefristen i endelig tilsynsrapport: Vedtak om spesialpedagogisk hjelp, herunder saksbehandlingstid 1. Sarpsborg kommune skal sørge for at vedtak om spesialpedagogisk hjelp er i samsvar med lovkrav, jf. rapporten pkt. 5.3. Sarpsborg kommune må i den forbindelse se til at: a. Saksbehandlingstiden fra et barn henvises til PPT til det foreligger vedtak i saken er i samsvar med krav i opplæringsloven og forvaltningsloven. -283- 21 Kommunens forsvarlige system for oppfølging av de aktuelle lovbestemmelser 2. Sarpsborg kommune skal sørge for et forsvarlig system i samsvar med opplæringsloven § 13-10 andre ledd, jf. rapporten 7.3. Sarpsborg kommune må i den forbindelse se til at: a. Systemet ivaretar en vurdering av om lovkrav knyttet til temaet spesialpedagogisk hjelp oppfylles. b. Systemet ivaretar oppfølging av resultatet av disse vurderingene. c. At dette kan dokumenteres Grete Reitan tilsynsleder Unn E. West revisor Vedlegg: Oversikt over mottatt dokumentasjon Oversikt over navn og funksjon på de som er intervjuet -284- Cathrine Emblem revisor 22 Oversikt over mottatt dokumentasjon Før tilsynet: - Redegjørelse fra kommunen - Prosedyre for tiltaksteam barnehage - Melding til tiltaksteam for barnehager, ved PPT Sarpsborg - Prosedyre for beredskapsteam barn og unge - Henvisning til beredskapsteam barn og unge - Oversikt over saksbehandlingstid i 20 siste saker - Klager i forbindelse med spesialpedagogisk hjelp barnehageåret 2012/13 - Tiltakskjedemodell – barnehage - Skjema: Henvisning til pedagogisk-psykologisk tjeneste med skjema om opplysninger fra foresatte - Skjema: Sakkyndig vurdering - Skjema: Foresattes uttalelsesskjema i forkant av vedtak om spesialundervisning/ spesialpedagogisk hjelp - Skjema/ mal for innkalling til oppstartsmøte PPT - Skjema: Gjentatt til tilmelding til Pedagogisk-psykologisk tjeneste - Prosedyre for gjentatt tilmelding til PPT - Prosedyre for vedtak om spesialpedagogisk hjelp - Informasjon til vedtak om spesialpedagogisk hjelp etter opplæringsloven§ 5-7 - Oversikt over viktige datoer i dokumentasjonsarbeidet - Sakkyndige vurderinger med tilhørende vedtak - Vedtak om fradrag for spesialpedagogisk hjelp etter opplæringsloven § 5-7 - Virksomhetsplan 2014 for Enhet spesialpedagogiske tiltak - Delegeringsreglement for Sarpsborg kommune - Årsrapport 2013, Sarpsborg kommune - Prosedyre for gjennomføring av spesialpedagogisk hjelp -285- 23 - Under tilsynet: 3 stk. enkeltvedtak om avslag på spesialpedagogisk hjelp, samt tilhørende sakkyndige vurderinger. - Rutiner og Struktur for PPT Sarpsborg - Årshjul for PPT Sarpsborg - «Flyer» om PPT i Sarpsborg og en om spesialundervisning på fem minutter (utarbeidet av UDIR) - Prosedyrer for helsestasjonen når det gjelder syn, hørsel og språkutvikling for barn fra 0-4 år - Kvalitetsvurdering i barnehage og skolene i Sarpsborg - Oppdragsnotat til utarbeidelse av ny organisering av opplæringstilbudet for barn med behov for spesialpedagogisk hjelp i barnehagealder - Lederavtaler for skole, enhetsleder PPT, enhetsleder spesialpedagogiske tiltak, enhetsleder utvikling oppvekst - Fire varianter av ISP, individuell spesialpedagogisk plan, med evalueringer - Organisasjonskart og tjenester for enhet spesialpedagogisk tiltak - Årshjul for enhet spesialpedagogiske tiltak - Mal for enkeltvedtak fattet av enhet spesialpedagogiske tiltak - Sladdet faktura med fratrekk for timer til spesial pedagogisk hjelp 2013/2014 - Utkast til Virksomhetsplan for Enhet spesialpedagogiske tiltak, 2014-2015 - 2 stk. Nytt vedtak om spesialpedagogisk hjelp etter opplæringsloven..[..] - I kommentar til foreløpig tilsynsrapport: Kommentarer fra Sarpsborg kommune gjeldende foreløpig tilsynsrapport - Brosjyre om PPT i Sarpsborg - Prosedyre for tiltaksteam førskolebarn - Tiltakskjedemodell – førskolebarn – fra undring til handling - Oversikt over 20 barn fra henvisningsdato til vedtaksdato - Oversikt over klagesaker i forbindelse med spesialpedagogisk hjelp -286- 24 - Anonymisert halvårsrapport barnehageåret 2012/2013 – vår 2013 - Anonymisert – nytt enkeltvedtak etter opplæringsloven § 5-7 [..] - Anonymisert – enkeltvedtak om spesialpedagogisk hjelp ]..] - Anonymisert - informasjon ang jente fra NN barnehage - Anonymisert – informasjon ang gutt fra NN barnehage - Prosedyre for gjennomføring av spesialpedagogisk hjelp før skolestart - Prosedyre for saksbehandling fra et barn henvises til PPT til det foreligger vedtak i saken - Mail utstedt av Sarpsborg kommunes Controller - Oversikt over avvikssystemet for Sarpsborg kommune - Møteplan for høst-halvåret 2014 – kommuneområde oppvekst - Ledermøte områdeovergripende enheter, innkalling til fredag 15.08.2014 - Ledermøte områdeovergripende enheter, innkalling til fredag 26.09.2014 - Lederutviklingssamtale – forslag til mal -287- 25 Oversikt over navn og funksjon på de som er intervjuet Funksjon Navn Kommunesjef oppvekst Uno B. Larsen Enhetsleder enhet utvikling og oppvekst Else-Grethe Mathisen Enhetsleder enhet spesialpedagogiske tiltak Karianne Darum Teamleder enhet spesialpedagogiske tiltak Elisabeth Haglund Enhetsleder PPT Hilde M. Lund Saksbehandler PPT Kristiina Bjørklund Fagansvarlig for helsestasjonsdrift Tove Nedregrotten Styrer Tuneskipet barnehage Hege Paulsen Pedagogisk leder Tuneskipet barnehage Lena Evensen Teamleder Kurland barnehage Karin B. Olsen Pedagogisk leder Kurland barnehage Torhild Nordberg Spesialpedagog Ann-Karin Vestheim Spesialpedagog Mette Irene Sundell -288- Fylkesmannen i Moss Postboks 325 1502 MOSS Deres ref.: Vår ref.: Dato: 10/07521-16 24.02.2015 Retting av ulovlige forhold gjeldende tilsynsrapport etter opplæringsloven § 5-7 jf. § 13-10 andre ledd - Sarpsborg kommune Viser til Fylkesmannens endelige rapport datert 21.10.2014 etter gjennomført tilsyn i perioden juni til september 2014 hvor det påpekes to avvik. 1. Saksbehandlingstiden for vedtak om spesialpedagogiske hjelp er ikke i samsvar med lovkrav 2. Sarpsborg kommunes system er ikke tilstrekkelig til å oppfylle kravene til forsvarlig system i henhold til oppl. §5-7 jf. §13-10, 2.ledd Sarpsborg kommune har gjort følgende tiltak: 1. Prosedyre for saksbehandling i PPT er endret slik at sakkyndigrapport ferdigstilles i løpet av 2 mnd. Dor å sikre at vedtak blir iverksatt innen 3 mnd. Samtidig som det opprettes en sak i PPT blir det sendt ut en utredningsplan for sakkyndighetsarbeidet til foresatte med kopi til vedtaksmyndigheten. (Vedlegg 1.)Vedtaksmyndigheten gis ved dette god anledning til å planlegge vedtaksmøte med foresatte før endelig vedtak skrives innenfor ordinær saksbehandlingstid. Ved ev. avvik i utredningsplanen er PPT leder ansvarlig for at dette meledes skriftlig til foresatte og til vedtaksmyndigheten. 2. Kommunens forsvarlige system for oppfølging av de aktuelle lovbestemmelser er ivaretatt ved at enhet spesialpedagogiske tiltak har utarbeidet ulike skjemaer og årshjul som sikrer rapportering om den spesialpedagogiske hjelpen. (Vedlegg 2,3,4 og 5) I årshjulet fremkommer frister for innsending av ISP og krav om årlig tilbakemelding på hvordan hjelpen og tiltak er gjennomført. I tillegg blir det skrevet periodeplaner med evalueringer hvor antall vedtakstimer for perioden fremgår. Etter avtale med den enkelte barnehage blir korttidsfravær ivaretatt av barnehagen. Ved lengre fravær har barnehagen, enhet spesialpedagogiske tiltak og foreldrene en dialog på god gjennomføring for aktuelle periode. Enhet spesialpedagogisk tiltak har ansvar for at gjennomføring av vedtak. Periodeplanene blir lagt ved årsrapporten. Dokumentasjons-/rapportarbeidet gjøres i samarbeid med spesialpedagog, foreldre og barnehagepersonalet. Samtlige er involverte og skriver under og får kopi av ISP og rapport. -289- For barn uten barnehageplass er det spesialpedagog, teamleder spesialpedagogisk førskoleteam og foreldrene som samarbeider og skriver under. Enhet spesialpedagogiske tiltak er godt i gang med kvalitetssikring for samtlige områder i egen enhet. Her under også dokumentasjonsarbeidet og sikring av kvalitet i gjennomføringen av tiltak. Dokumentet som legges ved er under utarbeidelse. (Vedlegg 6) Kommunen har etablert samarbeidsmøter med samtlige barnehager hvor informasjon om skjemaer og rutiner gjennomgås. Dette skjer på tvers av enhetene PPT, Enhet spesialpedagogiske tiltak og Enhet utvikling oppvekst. Struktur og innhold i disse møtene evalueres jevnlig. De kommunale barnehagene kan melde avvik på gjennomføring av spesialpedagogisk hjelp gjennom avviksmodul i Risk Manager. Denne muligheten har ikke de ikke-kommunale barnehagene, eller foreldrene. Enhet spesialpedagogiske tiltak er i gang med å utarbeide rutiner for å sikre rapportering av avvik. Foresatte gis informasjon om at de kan melde avvik dirkete til enhets spesialpedagogisk tiltak i vedtaksmøte og i oversendelsesbrev/vedtak. Tilsvarende informasjon blir gitt til de ikke kommunale barnehagene. Sarpsborg kommune anser at forannevnte redegjørelse viser at avvik er lukket. Med hilsen Else-Grethe Mathisen Stedfortreder kommunesjef oppvekst/Enhetsleder enhet utvikling oppvekst Dette brevet er signert elektronisk Vedlegg1 - UtredningsplanNN. Vedlegg2 - Årshjulfor det spesialpedagogiske dokumentasjonsarbeidet. Vedlegg3 - Mal for ISP Vedlegg4 - Mal for periodeplan Vedlegg5 - Mal for rapportering Vedlegg6 - Utdragav skissetil kvalitetssikringEnhetspesialpedagogiske tiltak Saksbehandler: Gøril Pedersen, Enhet utvikling oppvekst 2 -290- ØSTFOLD KONTROLLUTVALGSSEKRETARIAT Saksnr.: Dokumentnr.: Løpenr.: Klassering: Saksbehandler: 2015/179 7 47372/2015 105-192 Anne-Karin F. Pettersen Møtebok Behandlet av Kontrollutvalget Sarpsborg Møtedato 21.04.2015 Eventuelt Fredrikstad, 7.4 2015 -291- Utvalgssaksnr. 15/16
© Copyright 2024