1. No category

Progresjonsplan
2015-2017
Øvrebø barnehage
Øvrebø barnehage
INLEDNING
Bergen kommune fastsatte høsten 2010 felles maler for innhold i årsplan og langtidsplan for
sine barnehager. Barnehagene kunne velge et tidsperspektiv på 3 år eller 5 år på
langtidsplanen, mens årsplanen skulle være for selve barnehageåret.
I Bergen Kommune er det igangsatt et evalueringsarbeid av malene, som er knyttet til at det
fra Kunnskapsdepartementet er varslet ny revidert rammeplan for barnehager. Denne er
planlagt ferdig 2016.
«I påvente av dette evalueringsarbeidet og den nye rammeplanen frafalles kravet fra 2010
om langtidsplan for kommunale barnehager. Barnehagene kan derfor velge hvordan de vil
løse sine helhetlige og langsiktige planer for sitt pedagogiske arbeid i egen barnehage».
(Fagavd. Barnehage og skole)
Øvrebø barnehage utarbeidet langtidsplan, gjeldende ut 2014.
På bakgrunn av dette har Øvrebø barnehage valgt å fristille seg fra opprinnelig langtidsplan
mal, og heller utarbeide progresjonsplan for satsningsområdene Bergen Kommune har for
sine barnehager; Språk som basiskompetanse, Matematisk kompetanse og Pedagogisk
relasjonskompetanse Jf. Kvalitetsutviklingsplan for barnehagene i Bergen 2013 – 2016.
«Sammen for kvalitet – Barnehage»
I progresjonsplanen har vi valgt fremtidsmål via handlingsmål. Disse blir utdypet og
konkretisert i barnehagens årsplaner.
Progresjonsplanen vil gjelde for barnehageåret 2015 – 2016 og 2016 – 2017.
Årsplan etter gjeldene mal utarbeides som en naturlig del av progresjonsplan, i tillegg til
månedsplan og ukeplaner.
Frem til ny rammeplan og nye maler for Årsplan og Langtidsplan foreligger vil Øvrebø
barnehage fortsette sitt utviklingsarbeid på satsning – og fordypningsarbeidet; Dialogisk
lesning og Cos (Trygghetssirkelen).
1
Fordypningsområde; Trygghetssirkelen
De neste to årene fortsetter vi å videreutvikle vårt arbeid med Circle of Security
(Trygghetsirkelen).
Trygghetssirkelen bygger b.la. på tilknytning- og mentaliseringsteori. Tilknytningsteori
handler om dannelse og utvikling av nære følelsesmessige bånd mellom mennesker.
Et av hovedtrekkene i tilknytningsteori er at kvaliteten i tidlig tilknytning påvirker barns
emosjonelle og sosiale utvikling, i tillegg til fremtidig relasjonsdannelse og psykisk helse.
Teorien forklarer hvordan tilknytning formes, den identifiserer ulike tilknytningsmønstre og
beskriver hvordan tidlige tilknytningsmønstre påvirker barns utvikling. Tilknytningsteori er
viktig, fordi vår tilknytningshistorie er avgjørende for hvordan vi søker kontakt med andre
mennesker, såkalt tilknytningsstil. Behovet for tilknytning er kontinuerlig tilstede gjennom
hele livet.
I utgangspunktet er Trygghetsirkelen utviklet for foreldre – barn relasjonen, men er også
svært betydningsfull og viktig for relasjonen mellom barn og voksne i barnehagen i tillegg til
å være gjeldende for alle barn – voksen relasjoner. Hensikten er å fremme forståelse for
barns behov, følelser og atferd, og ut fra dette kunne møte barnet med utviklings støttende
egenskaper. Metoden hjelper barn til å bli trygge, til å utvikle god selvregulering og sosial
kompetanse. Trygghetssirkelen bidrar til å øke barns indre trygghet.
Med trygghetssirkelen som basis i arbeidet med pedagogisk relasjonskompetanse i
barnehagen, økes den voksnes selvrefleksjon i møte med barnet, i tillegg til økt bevissthet
om, og kompetanse i å forstå barnets behov, skape trygghet, vise godhet, regulere barnets
følelser og hjelp til trygg utforsking av lek og vennskap.
Mentalisering og tilknytning henger nøye sammen i Trygghetssirkelen. «Mentalisering
beskriver de prosesser, som både bevisst og ubevisst er i aksjon, når vi er opmerksomme på
mentale tilstander, dvs. når vi er opmerksomme på de tanker eller følelser, som knytter seg
til det vi selv og andre sier og gjør. Evnen til å mentalisere er helt avgjørende for den
forståelse og de relasjoner vi kan skape med og til hverandre”(Forsgerau 14). Mentalisering
kan også beskrives som evne og vilje til å bli kjent med seg selv og andre, eller – evnen til å
kunne se seg selv fra utsiden og andre fra innsiden.
Videre handler mentalisering om at vi som individer, blir født med et fundamentalt behov for å
bli sett og forstått som mentale individer. Å bli møtt med en mentaliserende forståelsen bidrar
til, trygg tilknytningen, og dermed utvikling av barnets mentaliseringsevnen. Barn utvikler og
tilegner seg mentaliseringskapasitet og mentaliseringsferdigheter gjennom møte med
mentaliserende holdninger i det relasjonelle samspill, eks. når barn trenger trøst, når det
oppstår misforståelser, når vi skal roe ned barn som er sint, når barn utforsker og orienterer
seg, m.m. Evne til mentalisering er et fundament i sosiale kompetanse og emosjonell
2
utviklingen. Sammen med trygg tilknytning vil mentalisering bidra til at barnet utvikler tillit til seg
selv og til andre mennesker i nåtid og fremtid.
Gode utviklede mentaliseringevner bidrar til at vi får kontakt med andre i et subjekt –
subjekt perspektiv, noe som fremmer relasjon og kommunikasjon med andre. Barn trenger
derfor voksne som har en reflekterende bevissthet om seg selv i relasjon til barnet, som kan
se, tolke, vurdere og forstå barnet på trygghetsirkelen. Barn «speiler» seg i den
responderende form for oppmerksomhet den voksne møter barnet med. Barn trenger derfor
tilstedeværende, oppriktig interesserte voksne som «speiler», anerkjenner og innehar
sensitivitet i det relasjonelle møte. Dette for å kunne gi tilpasset respons på barnets
individuelle følelser og behov. Sensitivitet regnes som en av de viktigste dimensjonene i
samspill og omsorgsutøvelse og vesentlig for utvikling av barns følelsesregulering.
Ved å benytte trygghetsirkelen som redskap skal vi de to neste barnehageårene, styrke og
videreutvikle utviklingsstøttende og utviklingsfremmende atferd hos ansatte, samt
mentaliseringsevnen for å øke kvaliteten i det relasjonelle samspillet i barnehagen. Evnen til
god mentalisering er forutsetning for å forstå barns indre verden og forstå barnets mentale
og emosjonelle tilstander, - selve fundamentet for å kunne gi adekvat og god omsorg.
Tema i trygghetssirkelen
*
Introduksjon til trygghetssirkelen
*
Utforsking av barnets behov rundt hele Trygghetsirkelen
*
«Å være sammen med» på trygghetsirkelen
*
å være sammen med spedbarn på sirkelen
*
Veien til trygghet
*
Utforsking av det vi strever med
*
Brudd og reparasjon i relasjoner
*
Avslutning og bearbeiding
*
Brudd og reparasjon i relasjoner
*
Avslutning – oppsummering
3
Trygghetssirkelen illustrerer barns utforsking- og tilknytningssystem på en pedagogisk måte. På
den øvre delen av sirkelen er utforskningsatferden illustrert og på den nedre delen av sirkelen er
tilknytningsatferden illustrert.
Trygghetsirkelen er verktøy for å fremme trygg tilknytning ved å analysere og fortolke barns
atferd, behov og følelser, og for å øke forståelse for de signalene barna sender ut om sine behov.
Trygghetsirkelen har som målsetting å gi omsorgsgivere en forståelse av hvorfor barn oppfører
seg som de gjør, og hvordan barnet kan forstås på en utviklingsstøttende måte. Dette gjøres ved
å benytte refleksjon, sirkelhistorier, m.m. På denne måten kan Trygghetsirkelen skape varig
endring av barns atferd ved å endre og bevisstgjøre omsorgsgiver forståelse og representasjon
av barnet.
Fordypningsområde; Dialogisk lesning
Dialogisk lesning består av både høytlesning og dialog. Det er meningen at barna skal være
språklig aktive og bidra til lesningen. Lesningen gir felles referanser og utgangspunkt for lek
og aktiviteter. Relasjoner og samspill er et viktig fokus under hele leseprosessen. Vi arbeider
oftest med en bok over en periode på fire uker. I første uke har vi førlesning og lesning, og i
de tre neste ukene har vi etterlesning (aktiviteter og lek knyttet opp mot boken).
Førlesning: vi ser på tittel, forfatter, fremside, bakside og evt. tekst bakpå boken. Denne
delen av lesningen bygger opp forventning hos barna. Vi oppøver også evne til å velge bøker
ut på egenhånd ut fra fremside og omtale noe som er viktig for å videreutvikle lesegleden.
Lesning: Vi leser bøkene minst tre ganger i løpet av en uke slik at alle barna kjenner historien
godt og har mulighet til å komme med innspill. Det er viktig at vi leser i litt små grupper slik
at alle barn kan se bildene i boken mens vi leser. Barna inviteres til å delta aktivt i lesningen
og å komme med innspill. På forhånd har den voksne valgt ut gode ord/fokus ord som vi
4
snakker ekstra mye om. På noen høydepunkt stopper vi opp og snakker om hva vi tror
kommer til å skje. Barna kan fortelle det de husker fra tidligere lesning eller se kan komme
med helt nye innspill. Det er viktig at alle barn er aktive deltaker ettersom barn utvikler språk
og tekstkompetanse gjennom å bruke språk i en meningssammenheng.
Etterlesning: I etterlesningingen har vi aktiviteter og lek knyttet opp mot boken, og spesielt i
forhold til fokusordene. Gjennom aktivitetene får barna førstehåndserfaringer med ordene,
noe som er viktig for at barna skal utvikle gode begreper. Barna deltar i evaluering blant
annet ved å snakke om/rundt aktiviteter knyttet opp mot bildedokumentasjon som støtte.
PEDAGOGISK RELASJONSKOMPETANSE
«Barn blir til i møte med sine omgivelser, og i dette møtet bygger barn identitet og
kunnskap. Det viktigste element i barnets barnehage er de ansatte». (Kvalitetsutviklingsplan for
barnehagene i Bergen 2013 – 2016)
Pedagogisk relasjonskompetanse omhandler de verdier som ligger til grunn for det
mellommenneskelige samspillet i barnehagen. Det er i relasjon og samhandling med andre
at vi som mennesker utvikler vår egen forståelse av oss selv og vår identitet.
Relasjonskompetanse kan defineres som «ferdigheter, evner, kunnskaper og holdninger som
utvikler, vedlikeholder og reparerer relasjoner mellom mennesker»(Spurkeland). Pedagogisk
relasjonskompetanse innebærer en bevissthet i møte med det enkelte barn, i tillegg til at
relasjonelle holdninger, evner og ferdigheter tas i bruk i samspill og samhandling. Sentralt er
også kontinuerlig refleksjon over verdier, handlinger og holdninger i det pedagogiske
arbeidet.
I Øvrebø barnehage er relasjonstenkning en grunnpilar i det pedagogiske arbeidet. Individets
identitet og verdi skapes i relasjon med andre. Barn skal derfor møtes som verdifulle og
likeverdige subjekter som har rett til å bli sett, hørt og tatt på alvor i et inkluderende
fellesskap. Det enkelte barn skal møtes med respekt og anerkjennelse samt oppleve
bekreftelse på seg selv som et unikt individ.
Som det fremgår gjennom arbeid med Trygghetsirkelen, har Øvrebø barnehage sine verdier
forankret i relasjon teori, dvs. tilknytning og mentalisering, noe som er bestemmende for de
holdninger, verdier og mål vi setter i barnehagens plandokumenter, og i det
mellommenneskelige møte i vårt praktiske arbeid. Anerkjennelse og å styrke barnets
selvfølelse er dermed svært sentralt i vår pedagogikk. Barn skal ha det bra med seg selv og
sin identitet og oppleve likeverd i relasjoner. Vi vil også, at barn skal føle og oppleve
tilhørighet og mestring. Dette er elementer som bidrar til og styrker barnets egenverdi og
motstandskraft. Barn er verdens framtid og barnehagens relasjonskvalitet bidrar til å legge
grunnlag for hva barnet lærer om seg selv, andre og verden.
Videre er vi genuint opptatt av hvordan mennesker påvirker hverandre i alle situasjoner,
med holdninger, handlinger og i verbal- og nonverbal kommunikasjon. I det menneskelige
5
møtet kan vi gi hverandre troen på at vi er unik og verdifull, eller vi kan gi hverandre følelser
som bidrar til en svekket tro på egen evne, egenverdet og selvfølelsen. De opplevelser og
følelser vi gir hverandre blir en del av vår identitet som vi tar med oss resten av livet. I
barnehagen har vi dermed et stort ansvar for hvilke følelser og erfaringer barna får om seg
selv. Det er derfor av vesentlig betydning at personalet har en bevisst og reflekterende
holdning til hvordan vi møter det enkelte barn.
I Øvrebø barnehage skal barn få utvikle en forståelse av seg selv og ha tro på seg selv og
egne evner. Barna skal oppleve at de deler gode opplevelser og at de er av betydning for
andre. Det er viktig at barn opplever gleden av å mestre i et sosialt fellesskap. Venner er en
god støtte, de styrker selvfølelse. Vennskap gjør barn mindre sårbare. Grunnlaget for barns
trivsel og meningsskaping er å få delta i lek og få venner. I samhandling med andre legges
fundamentet for læring og sosial kompetanse. Vennskap er viktig fordi det handler om
kvaliteten i barns liv. Barnehagen vil bidra barna i deres utvikling i å bli seg selv og styrket for
utfordringer de møter i livet.
Vi mener også at det enkelte barns utvikling skal sees i en helhet, hvor intellekt, følelser,
sosiale og kroppslige ferdigheter spiller sammen. Barns personlige utvikling skjer best i en
verden som er lydhør, innlevende og hvor barn føler seg trygge, og opplever mestring
sammen med voksne som engasjerer seg og ser barnets unike identitet. I det
mellommenneskelige møte tar vi derfor utgangspunkt i barnets utviklingsmessige ståsted og
behov (nærmeste utviklingssone).
I barnehagehverdagen skal hvert barn ha innflytelse på alle sider av sitt liv og oppleve en god
dag – hver dag, hvor lek, tid, omsorg, likeverd og medvirkning er sentrale bestanddeler i
varme, inkluderende relasjoner som ser det unike, kompetente barnet.
I Øvrebø barnehagen skal vi tilrettelegge for barns utvikling og læring i et samspill med
relasjonelt kompetente og tilstedeværende voksne som fremmer det enkelte barns utvikling,
sosialisering og vekst. Barn som opplever anerkjennende, trygge mentaliserende relasjoner
kan bruke sin energi på å lære fremfor å bruke den på bekymring og utrygghet.
Progresjon og mål for pedagogisk relasjonskompetanse 2015 – 2017
Bevisste holdninger, verdier, barnesyn og læringssyn
Omsorg
anerkjennelse holdning
er
bevissthet
verdier
Handlinger
Trygghet
Læringssyn
Tid
Omsorg
Lyttet til
Trivsel
Varme
Se barnet
Fellesskap
Kvali
tet
Kvalitet
ro
motivere
Barn opplever seg inkludert og
som en del av et sosial fellesskap i
møte med tilstedeværende
voksne
2016 - 17
Barn får uttrykke seg og får
innflytelse på alle sider ved sitt liv i
barnehagen
2015 -16
Barn opplever at det blir sett, hørt og
tatt på alvor
Opplevelser
mestre
Personalets handlinger i møte med barn
verdi
lek
Tillit
Inkluderende
Likestil
ling
6
MATEMATISK KOMPETANSE
Barnehagens arbeid med området matematisk kompetanse skal bidra til et grunnleggende
fundament for barns livslange læring. Området er et av satsingsområdene Bergen Kommune
har for sine barnehager og skal derfor ha høy prioritet. Barns matematiske kompetanse skal
dermed være sentral i alle planer og aktiviteter i Øvrebø barnehage.
Matematisk kompetanse i barnehagen handler ikke om at barnehagen skal drive med
undervisning og opplæring, men om å gi barn varierte erfaringer og opplevelser som
fremmer mestringsglede og forståelse for matematikk gjennom prosessarbeid knyttet til
tidlig og god stimulering. Matematisk kompetanse i barnehagen handler om å gi barna
varierte erfaringer og opplevelser som fremmer mestringsglede og forståelse. Å tilegne seg
og få gode matematiske begrep og erfaringer er en prosess hvor barna i samspill med
omgivelsene gradvis får utviklet sine ferdigheter. Det er viktig at barna tidlig får møte et
matematisk språk, får allsidige opplevelser og møte voksne som gir de erfaringer med
problemløsning, argumentasjon og eksperimentering.
Barn møter matematiske fenomener og begreper fra første leveår, fordi matematikk dvs.
antall, rom og form finnes i det meste av det som omgir oss fra vi er født eks. «det nyfødte
barnets formgjenkjenning for å skille ansiktet til mor fra ukjente…». Etterhvert som barn
utvikler seg og erobrer omgivelsene møter barnet matematiske forhold i større og større
grad og der igjennom behovet for matematisk kompetanse og forståelse, «uansett livsfase
har vi alle bruk for matematikk på ulike måter.»
Sentralt i alle rammeplanens fagområder er språkets betydning fremhevet, dette gjelder
også for området matematisk kompetanse. Og matematikk er språk som forklarer og
beskriver våre omgivelser. Det er derfor nødvendig at barn lærer å uttrykke seg ved bruk av
et matematisk språk, slik at barnet kan delta i samtaler, stille spørsmål, trekke logiske
slutninger, forklare, argumentere, m.m. Dette krever et personale som bidrar til å gjøre
matematiske begreper tilgjengelig for barn, og som har en bevissthet i å beskrive, lytte og
bekrefte det enkelte barn slik at barnet tar det matematisk språket aktivt i bruk.
For at barna skal kunne tilegne seg et godt matematisk språk er det av stor viktighet at de får
bruke språket aktivt både i samtaler, argumentasjon og problemløsning er også viktig for at
barn skal få utvikle gode matematiske begreper som bidrar til et variert matematisk språk.
For å få dette til kreves det et personale som bidrar til å gjøre matematiske begreper
tilgjengelig for barn, og som har en bevissthet i å beskrive, lytte, stille spørsmål og ordsetter.
Matematiske begreper har en naturlig sammenheng med barnets språk og språklige
utvikling. Barnehagen skal være med på å stimulere barns evne til å bruke språket for
utforsking, logisk tenkning, refleksjon, resonnering og problemløsning.
Ved Øvrebø barnehage skal barn utvikle matematisk kompetanse gjennom lek,
eksperimentering, undring og erfaringer. Det skal tilrettelegges for formelle- og uformelle
læringsarenaer. Den daglige samhandling i hverdagssituasjoner er også av stor matematisk
7
betydning da barn eks. får erfaringer både med rekkefølger, par kobling, telling, kontraster,
lokalisering, tid og volum, m.m.
Barn skal utvikle en matematisk forståelse og kompetanse, hvor utgangspunktet skal være
barnets interesser, barnets nærmeste utviklingssone og barnets behov for utforskning på
Trygghetssirkelen. Vi skal vektlegge matematiske prosesser som gir barn opplevelser og
bidrar til utvidet forståelse og refleksjon omkring sammenhenger, likheter, ulikheter, logisk
tenking og resonnement. Barn skal lære ved å gjøre, utforske og prøve ut i formelle og
uformelle aktiviteter og opplevelser i barnehagehverdagen i møte med et engasjert
personale som har et aktivt matematisk språk i møte med barnet.
Gjennom den dialogiske lesningen - litteratur, rim, regler og sanger får barn matematiske
erfaringer innenfor områdene tall og telling, antall, rom og form. Den dialogiske lesningen
skal gi barna gode muligheter til å få varierte opplevelser og erfaringer med matematiske
begreper. Mange opplevelser og erfaringer gir en god matematisk forståelse og et beriket
matematisk språk. Gode matematiske erfaringer er avhengig av kvalitet i omgivelsene dvs.
det fysiske miljø og materiell, samt bevisste voksne som støtter og stimulerer barn i
matematisk utforsking.
Progresjon og mål for matematisk kompetanse 2015 – 2017
Erfaring gjennom lek, opplevelser, undring og forståelse
Volum
Kart
Telling
Tid
Begrep
Tall
Resonere
Geometri
Rytme
Størrelse
Barn tilegner seg og forstår begreper
innen område tall og telling
Avstand
Mønster
Mengde
Ordinaltall
Sammenligne
Plasseringsord
Sortere
Ord
ne
Rom
Lokalisere
Barn tilegner seg grunnleggende
matematiske begreper som kan
anvendes i hverdagen
2016 -17
Barn tilegner seg og forstår
begreper innen område rom og form
2015 -16
Klassifisere
Antall
Mål
Kardinaltall
Vekt
Form
Formelle- og uformelle læringssituasjoner
SPRÅKLIG KOMPETANSE
Å kunne utrykke seg til andre er avgjørende for sosiale relasjoner, vennskap og følelser. Barn
utrykker seg verbalt og gjennom kroppslige signaler. Ansiktsmimikk, blikk, gester,
stemmebruk, lyder (protospråk) og intonasjon er en vesentlig del av kommunikasjonen og
språkbruken.
Barn har kommet langt i sin språklige kompetanse når det sier sine første ytringer.
Språkmiljøet barn befinner seg i, er med på å stimulere språkutviklingen. Hos oss har vi barn
som ser, lytter, erfarer og kommuniserer på ulike måter. De er spørrende, undrende og får
støtte i sitt samspill i barnehagehverdagen. Vi har et språklig mangfold i barnehagen som vi
skal ta hensyn til og som gir hvert enkelt barn mulighet til å være en ressurs. Det er viktig at
8
barn får utvikle de delene av sin identitet som er knyttet til familiens bakgrunn. Språket
binder identitet, kultur og følelser sammen og er derfor en viktig faktor for å ivareta og
videreutvikle barnets sosiale og kulturelle bånd.
For at barn med flerspråklig bakgrunn skal utvikle en positiv identitet er det av betydning at
førstespråket synliggjøres og anerkjennes i barnehagen. Hos oss er alle språk like verdifulle,
noe som er avgjørende for barnets selvoppfatning og identitetsutvikling. Et godt førstespråk
er dessuten viktig for utvikling av andrespråk, samt utvikling av sosiale og kognitive
ferdigheter.
I barnehagen er det viktig for oss at barn opplever den gode hverdagssamtalen i samspill
med andre barn og voksne. Barn skal bli sett og hørt, og få utrykke seg på ulike måter. De
skal oppleve å bli invitert med inn i samtaler og samspillsituasjoner som gir variasjon og
allsidige språklige erfaringer. Barn skal oppleve gleden ved å bruke språket på en meningsfull
måte.
For oss er det viktig å fange opp barnets språkkompetanse og språkutvikling. Vi er
oppmerksom på hele språkkompetansen, språkbruken. Med dette mener vi ferdigheter til å
bruke språket til ulike formål. Evnen til å fortelle, beskrive, forklare, lytte, til å reflektere,
gjøre seg forstått og forstå andre– med eller uten støtte.
”Språket er en av de sterkeste identitetsfaktorene for oss mennesker. Språket er i tillegg et
verktøy for tanken og et viktig middel for kommunikasjon”. (Kibsgaard)
Kommunikasjon, språk, tekst
Barn skal få allsidige språkerfaringer
Alle barn skal gjennom allsidige aktiviteter og positive erfaringer få utvide språklige begreper
og språklig kompetanse. Gjennom sosialt samspill, lek og erfaring skal barnehagen være en
god språkstimulerende arena som gir plass til mangfold og individualitet.
Å kunne gjøre seg forstått i samspill med andre er en grunnleggende verdi for alle
mennesker. Barn utrykker seg på ulike måter i forhold til budskapet de vil ha frem og måter
de kommuniserer på. Hos oss skal barn få utvide sitt språk ut fra sitt ståsted. Vi ønsker å
gjøre barn oppmerksomme på ulike måter å kommunisere på og oppfordre barn til å utrykke
seg.
Språklig kompetanse hos oss handler om å fortelle, lytte, delta og undre seg alene og
sammen med andre. Det skal også være variert materiell tilgjengelig slik at barn har mulighet
til å utrykke seg estetisk. Å være en god samtalepartner innebærer at en har evnen til å lytte
og være oppmerksom på andres innspill, samt komme med egne innspill. Gjennom å leke
har barn mye verdifullt å tilføre hverandre. De kommuniserer og tolker hverandres
lekesignaler, og leken blir er en fantastisk språklig arena som også gir mulighet til å skape
gode relasjoner og fremme sosial kompetanse.
Å stimulere et barn språklig kan gjøres både formelt og uformelt. Det betyr at vi kan ta i bruk
ulike strukturerte metodiske opplegg eller vi kan utnytte de uformelle situasjonene og gi
barnet gode verbale erfaringer. Alle situasjoner skal derimot være opplevelses- og sanse rikt.
Det er avgjørende at barnet blir møtt der det er språklig og dets interesse og initiativ
ivaretas. Allsidighet og variasjon, glede og meningsfullhet stimulerer språkutviklingen.
De kommende årene vil vi fortsette med å ha spesielt fokus og videreutvikle oss på
«Dialogisk lesing». Metoden bidrar til barns språklige utvikling, øker konsentrasjonsevnen,
9
utvider forståelse for skriftspråket og legger grunnlaget for fremtidig leseglede. Dialogisk
lesing har vist seg å være særlig gunstig for flerspråklige barn, spesielt om en trekker inn
barnets førstespråk.
Dialogisk lesing er et godt utgangspunkt for utfoldelse av ulike leke- og estetiske aktiviteter.
Utvidelse med rim, regler, dikt og sang er sentralt. Det hele foregår i sosiale kontekster, der
barnet møter passende utfordringer. Barna er aktivt medvirkende. Dialogisk lesing bidrar til
fellesskapsfølelse, tilhørighet og at barna får en felles referanser for samtale og lek.
Barn skal oppleve glede og nytte av å lese bøker. De er aktive med lesere og stimuleres til
leselyst.
Progresjon og mål for språklig kompetanse 2015 - 2017
Erfaring gjennom lek, opplevelser, undring og forståelse
Morsmål
Begreper
Lytte
Ord
Ro
Tid
Identitet
Lyttet til
Rim, regler
Sang
Dialog
Skriftspråk
Identitet
Fortelling
Trygghet
Fordypning
Læringssyn
Barnehagen bidrar til at barn
utvikler et språk som fremmer
egen identitetsdanning
2016 -17
Språklig kvalitet i det daglige samspill
2015 -16
Språket brukes til å uttrykke følelser,
refleksjon og opplevelser
Fokus
Samtale
Rytme
Forklare
Dikt
Kvali
tet
Fordypning
Formelle- og uformelle læringssituasjoner
10