1. No category

BERGEN VANN KF
Tertialrapport 1 2015
•
•
•
•
•
Produksjon av vann
Distribusjon av vann
Avløpstransport
Avløpsrens
Vedlegg
1.
2.
3.
4.
Optimaliseringsprosjektet
Tilleggsprosjekter
El-sikkerhet
ENØK-rapportering
Bergen Vann KF – 1. tertialrapport 2015
VANNPRODUKSJON
Vannproduksjon
Vannproduksjon 12,2 mill. m3 pr. 1.tertial. Prognose 35,4 mill. m3/år for 2015.
Kildesituasjonen
Nedbørssituasjonen har vært gunstig og det har generelt ikke vært problemer med
kildekapasiteten for de enkelte vannbehandlingsanleggene, samtlige kilder er tilnærmet fulle.
Korlatjørn har vært koplet ut som vannkilde.
Minstevannføring Svartavatn iht konsesjon
Fra Svartavatn slippes det minstevannføring på 130 i/s i perioden 1.april – 31. oktober fra
Svartavatnet. Dersom vannstanden i Svartavatnet kommer under kote 392,9 slippes ingen
minstevannføring. I utløpet av Osavatnet opprettholdes det en vannføring på 130 l/s hele året.
Det er etablert registrering av minstevannføringen.
Lekkasjemengder dam Svartavatn
Lekkasjemengdene registreres ukentlig, og det ser ut til å være en tendens at
lekkasjemengdene reduseres. Per 1. tertial er gjennomsnittlig lekkasje 1,12 l/s.
Energiproduksjon
Per 1. tertial har vi produsert 2,2 GW, og prognosen for 2015 er 6,3 GW.
Råvannskvalitet
Råvannskvaliteten har vært ok.
Det er registrert Giardia cyster i råvannet til Risnes i januar. I Sædalen er det funnet
Cryptosporidium i februar, og i Jordalsvatnet er det registrert Giardia og Cryptosporidium i
mars. I Jordalsvatnet i april er det registrert Giardia cyste. Men det er viktig å understreke at
parasittanalysene ikke har gitt unormale funn
Risnæs stanses ved for dårlig råvannskvalitet slik prosedyren bestemmer.
Rentvannskvalitet
Rentvannskvaliteten har vært OK.
Avvik
Antall avvik er hittil i år 1 stk. Har hatt 2 stk observasjoner, og ingen forbedringsforslag.
Side 2 av 34
Bergen Vann KF – 1. tertialrapport 2015
Optimalisering
Det henvises til egen rapport, vedlegg 1.
Drift
Driften av anleggene har gått uten de store problemene, og har produsert OK vannkvalitet.
Espeland
Det har vært få problemer med Espeland vba. Rørbruddsventilen ved toppen av rørgaten har
løst ut noen ganger i vinter. Dette skyldes innstilling på reguleringsventilene knyttet til turbin
og filterspyling. Det er gjennomført tiltak for å justere reguleringsventilene.
Det er ryddet langs stien til rørbruddsventilen ved topp rørgate.
Jordalsvatnet
Har skiftet ut antrasit med Filtralite i filter 1. Arbeider med å finne løsning for å bli kvitt
antrasitt fra de øvrige filtrene. Det er vanskelig/dyrt å deponere antrasitt, for høyt innhold av
totalorganisk karbon.
Svartediket
Ingen spesielle problemer. Har testet tilbakeføring av returvann til inntaket.
Kismul
Det er registrert «mudballs» i filtrene igjen. Det er gjennomført behandling med lut i 4 av
filtrene, men vi er ikke helt fornøyd med effekten så langt.
Sædalen
Ingen spesielle problemer.
Risnæs
Stopper anlegget ved for dårlig råvannskvalitet.
Reserveanlegg
Raudtjørn var innkoplet i vinter. Har anskaffet større nødstrømsaggregat med lenger driftstid
per tankfylling.
Side 3 av 34
Bergen Vann KF – 1. tertialrapport 2015
Vedlikehold
Har fått utført det aller meste av det som var planlagt. Er ajour med alt bygningsmessig
vedlikehold. Er i gang med komplettering av dokumentasjon, ajourføring av tegninger etc.
Har gått gjennom ROS-analyse for CO2-anleggene, og gjennomfører tiltak for å rette
anmerkninger (skilting, detektorer etc.). Nedenfor kommenteres spesielle ting utover det
daglige vedlikeholdet.
Espeland





Hatt service på kraftverkene.
Skiftet defekt ventil filter 6 med reparert aumapådrag.
Utbedret taket.
Hatt service på brannalarmanlegget.
Planlegger utbedring av branntettinger, Espeland er det siste anlegget på listen.
Jordalsvatnet
 Utbedring av branntettinger er gjennomført.
Svartediket
 Det er registrert mye løs stein i hengen i råvannsinntaket. Har videodokumentasjon. Det
bør tas stilling til eventuelle tiltak.
 Utbedring av branntettinger er utført.
 Fjellsikring er utført.
 Planlegger å fjerne utvendig dieseltank.
 Planlegger å fornye avfukter i kjeller i adm.bygget.
 Planlegger å skifte de 3 gjenstående spjeldventilene som ikke fungerer.
 CO2-anlegget er bygget om.
 Kalibrering av turbidimetre.
Noen av el-tavlene i adm.bygget er termofotografert, og må skiftes (for store sikringer)
Kismul
 Planlegger utbedring av branntettinger etter Sædalen.
 Har skiftet 6 stk. ventiler med aktuatorer.
 Endret styringssystemet
o Returspyling filtre med kortere intervaller
o Mengdemåling fra utløpet av filtrene, jevnere produksjon
o Regulerer mengde inn til filtre fra kontaktbassenget
o Programmert nye aktuatorer
Side 4 av 34
Bergen Vann KF – 1. tertialrapport 2015
o Koplet inn nye vannmålere
Sædalen
 Planlegger utbedring av branntettinger.
 Nødlysopplegg er ferdig.
 Har skiftet glass og rør på UV-anlegg (1 og 2).
Reparasjon av veg til Gløvrevatna utføres i løpet av våren.
Risnæs
 Ingen spesielle tiltak.
Reserveanleggene
 Storavatnet er ikke kriseanlegg lenger.
 Ryddet langs vegen til Raudtjørn.
Fornyelse/nybygg
Espeland
 Overvåkningskameraer er montert.
Jordalsvatnet
 Bedt om tilbud på ny klarvannspumpe (reserve).
 Kameraovervåking er bestilt.
 Ny slampumpe er bestilt.
Svartediket
 Forlenger bunntapperørene fra returvannsbassengene.
 Bygge og montere varegrinder i Muleelven. Avventer til rammeavtale med Regulator
eventuelt er fornyet. Også en anleggsteknisk utfordring.
 Planlegger montasje nivåmåler i Storediket.
Kismul
 Ingen spesielle tiltak.
Side 5 av 34
Bergen Vann KF – 1. tertialrapport 2015
Sædalen
 Ingen spesielle tiltak.
Risnæs
 Ingen spesielle tiltak. Venter på nytt behandlingsanlegg.
Reserve/nødanlegg
 Nytt nødstrømsaggregat Raudtjørn.
HMS
Vernerunder er gjennomført for alle anleggene.
Branntettinger og brannseksjoneringer: Svartediket og Jordalsvatnet er utbedret. Sædalen er
under planlegging. Kismul og Espeland er på vent.
Brannperm er laget for Sædalen vba.
Ikke hatt hendelser i 1. tertial som angår bestiller.
Produktavvik
Nye avvik 2015
Nr
53889
Sted
Espeland
Type
B
Beskrivelse
Feil på Siemens PLS.
Rørbruddsventil.
Åpnet
31.03.15
Lukket
Åpen
Type
B
B
Beskrivelse
Rørbruddsventil løste ut.
Flytte turb.måler rentvann til
etter rentvannspumper.
Åpnet
17.02.16
02.02.15
Lukket
Åpen
Åpen
Nye observasjoner 2015
Nr
53086
52664
Sted
Espeland
Jordalsvatnet
Økonomi
Totalt et mindreforbruk i første tertial på ca kr 260 000.
Kismul og delvis Sædalen har et merforbruk ift budsjett, mens Svartediket og Jordalen har et
mindreforbruk.
Side 6 av 34
Bergen Vann KF – 1. tertialrapport 2015
VANNDISTRIBUSJON
Mål Beskrivelse
1
Hygienisk kvalitet
Mål
Resultat 1. tertial 2015
0
1
Antall A-avvik der forurenset vann er levert uten at det er gitt
kokevarsel
2
-10 %
Bruksmessig kvalitet
10 % reduksjon (hvert år) i uvarslet brunt vann og avvikende trykkepisoder som skyldes driftsfeil eller manglende vedlikehold.
3
0
Kontinuitet i vannforsyningen
1
Ingen trykkløs episoder > 1 time som skyldes driftsfeil eller
manglende vedlikehold
4
Prognose
Vannlekkasje
Samlet vannforbruk i 2015 skal ikke overstige 35 mill m³/år
5
Økonomi
35 mill m³/år
34,8 mill m³
Balanse
Balanse
Regnskap og budsjett skal gå i balanse
Tabell 1: Status i forhold til hovedmål for vanndistribusjon i 2015
2.0.1 Drift
Uvær
Slutten av 2014 og begynnelsen av 2015 har vært preget av mye ekstremvær. Lynnedslag og
mye vind har ført til episoder med strømutfall og ødeleggelse av styrings- og overvåkingsinstrumentene.
Strømutfall i Arna resulterte i gjentagende vannledningsbrudd i hovedledningen i
Stølsveien. Stølsveien pumpestasjon forsyner ca 2000 innbyggere. Ved strømutfall, kan vi
gjenopprette forsyning med nødstrømsaggregat. Vi tror at trykkslag, enten med utfall av strøm
eller med oppstart av pumpen, er årsak til ledningsbruddet.
Første uken i januar med værskift var spesielt hektisk med 9 vannledningsbrudd i løpet av 5
dager. Vi bestemte å utvide beredskapsvakten med en ekstra driftsteknikker i en 8 ukers
periode.
Tiltak – forbygge driftsforstyrrelser ved uvær
Elektriske installasjoner i de anlegg som er mest utsatt for lyn har fått ekstra
overspenningsvern.
Vi skal installere trykktank ved Stølsveien pumpestasjon for å redusere fare for trykkslag med
driftsstans.
Vi har skaffet isolerte og varme slanger for å kunne legge provisorisk forsyning i perioder
med minus grader.
Side 7 av 34
Bergen Vann KF – 1. tertialrapport 2015
Lekkasjekontroll
Vi ligger i rute. Prognose for 2015 er 34,8 Mm³. Vi er i forberedelsesfasen for prøveprosjekt
med trykkoptimalisering. Det vil kreve et tett samarbeid med Myndighetsavdelingen ved
Vann- og avløpsetaten.
2.0.2 Vannkvalitetskontroll
Vannkvaliteten i Bergen i første tertial 2015 har generelt sett vært god. Vi har hatt få
hendelser og få abonnentklager som har ført til vannprøvetaking i denne perioden.
Vi har hatt ett avvik der vi fant indikatorer på fekal forurensning i en rutineprøve fra
Nattlandsfjellet basseng. Alle andre prøver og analyseparametere i området var gode, det var
også samtlige omprøver. Vi hadde ikke hatt hendelser på nettet eller ved Sædalen
vannbehandlingsanlegg i perioden, og inspeksjoner i ettertid har ikke påvist noen bestemt
årsak. Rentvannsbassenget ved Sædalen vba vil imidlertid bli sikret med et ekstra nett
innenfor inngangsdøren for å beskytte enda bedre mot eventuelle fugler og flaggermus.
Av andre hendelser hadde vi høy turbiditet i rutineprøve fra Starefossvingen. Dette skyldtes
stor uttapping i forbindelse med funksjonstesting av en hydrant i området. Omprøvene etter
utspyling var gode.
Abonnenthenvendelse som førte til vannprøvetaking har vi kun hatt én gang. Utgangspunktet
her var egentlig et privat anliggende da abonnenten var bekymret for gammel forurensning fra
privat vannkilde. Vi tok likevel en prøve siden han nå var knyttet opp mot offentlig nett.
Prøven var god, og det var også prøven vi samtidig tok ute på det offentlige nettet.
Kokeanbefalinger har vi gitt ut syv ganger, flere av kokevarsel har berammet over 500
personer.
Årets første kokevarsel ble innført da stormen Nina førte til strømbrudd i Arna den 10. januar.
I underkant av 1200 personer fikk kokeanbefaling da vi måtte sette inn Raudtjern
reservevannkilde som forsyning til Stølsveien området. Kokevarsel ble opphevet den 14.
januar.
Rutinemessige prøver den 9. mars ved Nattlandsfjell basseng viste 33 Intestinale. Kokevarsel
ble innført den 11. mars til ca 1 200 personer. Bassenget ble stengt ute og ledningsnettet spylt.
Alle omprøver var ok. Det ble ikke avdekket driftsforstyrrelser og årsak til prøveresultatet er
ukjent. Kokevarsel ble opphevet den 13. mars.
Den 28. april ble det innført kokevarsel til områder forsynt via Fløien overføringsbasseng.
Rutineprøver ved utløp av bassenget viste over 40 koliform bakteria, og det var samtidig
mistanke om lekkasje på råvannsledningen som går igjennom bassenget. Kokevarselet
berørte over 10 000 innbyggere. Videre tester av råvannsledningen viser at det ikke er
lekkasje i bassenget, og samtlige omprøver viste gode kvaltiet. Kokevarsel ble opphevet
torsdag 30. april.
De fire siste kokevarslingene ble gitt i forbindelse med arbeider på nettet og omfattet til
sammen i overkant av 1 300 personer.
Det er kommet ca 80 henvendelser om vannkvalitet i løpet av første tertial. 70 % av disse er
meldt via webportal til meldingssystemet. Mange av disse henvendelser har sammenheng med
vannledningsbrudd på hoved- eller overføringsledning. Det er spesielt mange klager i sone
sentrum.
Side 8 av 34
Bergen Vann KF – 1. tertialrapport 2015
2.1 Vannledning
Lekkasjekontroll
Lekkasje målt som vannforbruk viste økning i de første to månder i 2015. Værforhold i januar
og tidlig februar har bidratt til flere brudd og lekkasjer. I løpet av mars og april har mange av
disse lekkasjene blitt utbedret, og i april var forbruket mindre enn for samme periode i 2014.
Prognose basert på første tertial viser økende forbruk og lekkasje i forhold til 2014.
Vi har lokalisert færre private lekkasjer i første tertial enn i tidligere år. Vi vurderer flere tiltak
for å øke innsatsen på lekkasjekontroll, bl.a. avansert trykkregulering og flere resurser til
lekkasjekontroll (mannskap).
Side 9 av 34
Bergen Vann KF – 1. tertialrapport 2015
Tertial 3
250
Lekkasje - privat nett
Tertial 2
Tertial 1
200
150
100
50
0
2011
2012
2013
2014
2015
Trykkforhold
Det har vært litt over 80 henvendelser om avvikende trykk forhold i første tertial. Over 50 %
av disse meldingene er registrerte via webportalen. Det er flere meldinger om høyt trykk i
forbindelse med driftsavvik ved Øvre Sædalen vannpumpestasjonen.
Vannledningsbrudd
Det har vært 59 brudd på det kommunale ledningsnettet i første tertial. Det er omtrent som
gjennomsnitt for de siste 5 års perioden. Som vanlig, kommer de fleste vannledningsbrudd i
vinter når det er frost / tining på gang.
30
Antall vannledningsbrudd 2015
25
Vest
Sør
Sentrum
Nord
antall brudd
20
15
10
5
0
jan
feb
mars
Side 10 av 34
april
Bergen Vann KF – 1. tertialrapport 2015
Ledningsrengjøring
Det har ikke vært planlagt aktivitet ved ledningsrengjøring i første tertial. Det har vært en del
spyling på endeledninger med klager på vannkvalitet.
Hydrant og brannventiler
Vi er ca 2 mnd forsinket med utbedring av feil med hydrant- og brannventil etter driftsplanen.
Pumpestasjoner
Årskontroll er utført for de aller fleste pumpestasjoner
Basseng
Vi har rengjort Bjøllebotn og Nattlandsveien basseng. Vi har begynt å installere alarmsikring
på følgende bassenger.
Navn
Lægdene
Toppe
Renneberget
Drotningsvik
Lønborglien
Stølsveien
Melkeplassen
Myrdalsskogen
Skulstad
Vol
6 000
2 000
3 000
2 300
1 500
1 500
500
1 000
1 500
Ledningsrengjøring
Ledningsnettet ved Nattlandsfjellet har vært rengjort i første tertiale.
Side 11 av 34
Bergen Vann KF – 1. tertialrapport 2015
2.2 Ledningspunkt
BV har skiftet 15 hydranter i første tertial.
2.3 Trykkreduksjon
Den største del av tilsyn, og utbedring etter tilsyn, for reduksjonsventiler kommer i andre og
tredje tertial, i sammenheng med spyling. Vi har hittil skiftet noen reduksjonsventiler i sone
sør.
Kundeklager - trykkforhold
Tertial 3
300
Tertial 2
250
Tertial 1
200
150
100
50
0
2008
2009
2010
2011
2012
2013
2014
2015
2.4 Pumpestasjoner
Årskontroll er utført for de aller fleste pumpestasjoner. Årskontroll på de største 8 stasjonene
vil bli utført av Karsten Moholt i andre tertial.
2.5 Basseng
Nattlandsfjellet og Bjøllebotn basseng har vært rengjort i første tertial.
Økonomi
Det er totalt et merforbruk på nesten 1,5 mill, korrigert for brudd/hydranter (som faktureres
etter medgått) er merforbruket på ca 0,9 mill.
For spyling og rengjøring er bare 4 % av årets budsjett brukt hittil. Spyleplan er under
utarbeidelse og det antas at vi vil komme i mål med årets plan for området.
På hydranter er forbruket bare ¼ av budsjett. Som nevnt tidligere er vi ca 2 mnd forsinket med
utbedringer av feil på disse.
Side 12 av 34
Bergen Vann KF – 1. tertialrapport 2015
AVLØPSTRANSPORT
Styring og overvåkning
Seksjonen har i 2015 ansvar for drift av 159 avløpspumpestasjoner samt noen få overløp som
er tilknyttet overvåking. I dag er 122 pumpestasjoner tilrettelagt for overvåking. En del
stasjoner er per dags dato ikke overvåket på grunn av mangel på fri sikt mot sender,
forstyrrelse av radiosignaler o.l. Det jobbes aktivt med å utbedre dette og å få alle stasjoner
inn på overvåkningssystemet.
I dette tertial har kommunikasjonen til Nyhavn og Hegreneset blitt mistet på grunn av
overgraving av fiberkabel. Denne er ved utløp av første tertial ikke tilbake.
Det er fortsatt problemer med kommunikasjon til Tollbodkaien grunnet forstyrrelser for radio.
Badeplasser
Seksjonen har ansvar for kontroll av 44 kummer ved badeplasser. Alle disse ble i henhold til
driftsplan kontrollert én gang i første tertial, og alt ble funnet ok.
Dykkerledninger
Avløpstransport har ansvar for drift av 59 dykkerledninger, som rengjøres årlig ved hjelp av
renseplugg eller høytrykksspyling. I første tertial har 20 dykkerledninger blitt rengjort i
henhold til driftsplan. I tillegg har to ikke-planlagte pluggkjøringer blitt utført.
Pumpeledninger
Seksjonen har ansvar for drift av 159 pumpeledninger (definerer én pumpeledning per
pumpestasjon). All planlagt aktivitet er gjennomført.
Gravitasjonsledning
Det er totalt filmet ca. 17 000 meter og spylt ca. 9 000 meter ledning i 1. tertial. Spyling
utføres for å fjerne fett, smuss, sand og andre fremmedlegemer i rør. Det mangler ca. 1 000
meter rørinspeksjon, noe som skyldes manglende bemanning. Dette vil bli tatt igjen i andre
tertial.
I driftsplanen er det feilaktig definert at det skal spyles 67 000 meter ledning, hvorav 22 000 i
første kvartal. Det korrekte skulle vært å definere antall planlagte oppdrag, det anbefales
derfor å korrigere driftsplanen til antall oppdrag ihht vedlagte tabell. Til sammenligning har
det de siste år blitt spylt ca. 20-30 000 meter ledning totalt over året, hvorav ca. 10 000 meter
er planlagt.
Tabellen under viser antall oppdrag som krever periodisk spyling i 2014.
Totalt
1. tertial
2. tertial
3. tertial
22
34
11
Side 13 av 34
Bergen Vann KF – 1. tertialrapport 2015
Ulike arbeidsmetoder:
 Lekkasjesøking
 Sporing
 Tetthetsprøving
 Rørinspeksjon, ca. 45 000 hvert år
Det har i tillegg til driftsplanen vært følgende store utbedringer dette tertialet, utfyllende
rapporter finnes på fellesområdet BV-VA felles\AVLØP\Avløpstransport\2015_G3\1. tertial
15.5:
 Ortuflaten 8: Brudd på privat ledning.
 Høgsetebrotet: Kollaps av overvann- og spillvannsledning.
 Johan Berentsens vei: Privat ledning som ble sperret ute fra kommunal ledning i
forbindelse med strømping.
 Ortuflaten 38: Brudd på overvannsledning.
Det har i første tertial vært totalt 9 kloakkstopper. Dette er en nedgang fra første tertial i fjor,
hvor det var totalt 16 stk.
Årets kloakkstopper fordeler seg på de forskjellige anlegg som vist i figur under.
Privat ledningsnett
Det har blitt utført 32 oppdrag på private ledningsnett. Dette er utrykninger på rister/kumlokk
som er løse, tilbakeslag i kjeller, hulltaking og samt tette kloakkledninger/kummer.
Kummer
66 ekstra oppdrag på kummer. Arbeidet fordeler seg på kumlokk som slår, utskifting av
ramme og lokk, lukt og spyling/tømming av tette kummer.
Side 14 av 34
Bergen Vann KF – 1. tertialrapport 2015
Planlagt utskifting av gategods
Det er så langt skiftet gategods på 27 kummer. Det skal etter planen skiftes gategods på 500
kummer i 2. tertial.
Trykkummer
Tilsyn av trykkummer utføres i henhold til driftsplan. Dette omfatter 87 tilsyn i første kvartal,
i tillegg til ett ikke-planlagt tilsyn.
Steinfang
Tilsyn av steinfang er blitt utført i henhold til driftsplan. Dette omfatter 49 planlagte
tømminger, i tillegg til 2 ikke-planlagte tømminger.
Bekkeinntak
Der er ingen planlagte tilsyn og tømminger av bekkeinntak i 1. tertial grunnet årstiden. Men vi
har utført 16 ekstra i denne perioden. Dette skyldes hovedsakelig mildvær og mye regn.
Kommunale slamavskillere
5 latriner blitt tømt med tømmefrekvens hver 14. dag.
Tilsyn av kommunale slamavskillere er i 2. tertial.
Pumpestasjoner
Av driftserfaring tilsies hyppigere kontroller på visse stasjoner. Det er utført 469 planlagte
tilsyn, i tillegg til 396 ikke-planlagte oppgaver i dette tertialet. Hovedtyngden av dette
arbeidet er filler i pumpehjulet, motorvern som slår ut o.l.
Det har i første tertial vært noen havarier av pumper hvor det har vært nødvendig med
utskiftning eller større reparasjoner. Se oversikten «Ikke planlagt» under.
Oppgraderinger i 2015
Nummer
915011
915011
D13016
D15006
D13028
D14017
D15001
D15008
D15005
D15015
D15016
D15011
Navn på prosjektet
Pumpeaggregat
Transportable reservestrømsaggregat
Torpevika - oppgradering av stasjon
Titlestad PSP - oppgradering av stasjon
Forvasshaugen - oppgradering av stasjon
Bontelabo
Utbedring av diverse farlige bekkeinntak, HMS
Pålamyren PSP
Garnestangen PSP - oppgradering
Nedre Smøråsflaten PSP
Hatlestad Terrasse PSP
Valle PSP
Logger for registrering overløp
Side 15 av 34
Status
Pågår
Pågår
Pågår
Pågår
Pågår
Søknad laget
Pågår
Pågår
Oppstart uke 20/21
Pågår
Oppstart snarest
Oppstart snarest
Pågår
Bergen Vann KF – 1. tertialrapport 2015
Ikke planlagt
Søvik:
Hopsbukten:
Dokken:
Krohnåsveien:
Liavatnet:
Markaneset:
Havari av pumpe 1. Denne kjøpt inn og skiftes ut snarlig.
Havari av pumpe 1. Denne er skiftet ut.
Havari av pumpe 1. Denne er skiftet ut.
Havari pumpe 2. Denne er skiftet ut.
Havari en pumpe. Pumpe er i bestilling.
Havari av begge pumper. Nye er kjøpt inn og satt i drift.
Figurene under viser gjennomsnittskostnad per pumpestasjon for henholdsvis totalkostnad,
energikostnad og vedlikehold- og andre driftskostnader for avløpspumpestasjoner i perioden
2012-2015, i tillegg til nedbørsdata fra målestasjon på Florida.
I 2013 ble det satt fokus på større utskiftningstakt på pumper. Effekten av dette kan ses på
reduserte energikostnader fra 2013 til 2014, til tross for en økning i nedbør på ca. 50 % i
første tertial 2013 til første tertial 2014. Energikostnadene har i dette tertial gått noe opp i
forhold til året før, noe som skyldes at første tertial 2015 har vært usedvanlig nedbørsrik i
forhold til årene før.
Side 16 av 34
Bergen Vann KF – 1. tertialrapport 2015
Figuren under viser en oversikt over ikke-planlagte besøk på avløpspumpestasjoner. Det har i
år vært omtrent like mange besøk som tidligere år, til tross for vesentlig økt nedbør.
Side 17 av 34
Bergen Vann KF – 1. tertialrapport 2015
Tunnelporter
Kontroll av 39 porter to ganger pr år. Alt i henhold til driftsplanen. Det har vært 4 ekstrabesøk
ifm. tunneler, grunnet reparasjon av dører, lys og låser.
Borehull
Det har blitt utført spyling av 26 borehull, i henhold til driftsplan. I tillegg har det blitt uført 4
ekstra spylinger.
Økonomi
Mindreforbruk på ca 1,9 mill. Korrigert for energi og utskifting av kumlokk som går etter
medgått får vi et merforbruk på 1,4 mill.
Utskifting av kumlokk vil i stor grad komme i andre tertial.
På posten 3000 Avløpstransport det et mindreforbruk på ca 1 mill. Skyldes blant annet
sykdom og annet fravær på flere personer som kommer inn under denne posten. I tillegg til
noe forsinkelser ifm styring og overvåking.
Merforbruk på ca 1 mill på posten 3200 Ledningspunkt, hvorav ca 0,8 mill gjelder kummer.
Det er kjøpt inn en stor del kumlokk, kostnaden ved reparasjon av disse er nå betydelig større
enn tidligere grunnet at det nå ikke bare skiftes pakning, men hele kumlokket blir skiftet.
Merforbruk på ca 2 mill på post 3400 Pumpestasjoner. Det har i første tertial vært noen
havarier av pumper hvor det har vært nødvendig med utskiftning eller større reparasjoner, se
også rapportens side 11-12.
Side 18 av 34
Bergen Vann KF – 1. tertialrapport 2015
AVLØPSRENS
Kjemisk/biologiske anlegg
Knappen
Det utføres en kartlegging av massebalansen i anlegget på bakgrunn av forbedringsforslag i
TQM – ID 47155.
Kaland
Stabil drift
Sagstad
Det er montert frekvensomformer til blåsemaskinen – noe som vil redusere strømforbruk og
støy i anlegget.
Totland
Stabil drift.
Utvendig bygg teknisk opprustning.
Mekaniske anlegg
Garnes
Stabil drift
Ytre Sandviken
Oppstart nye Ytre Sandviken 9. mars.
Det arbeides med ferdigstillelse av pumpestasjon.
Prøvetakere ombygget til å kommunisere via Ethernet.
Kvernevik
Nye Kvernevik forventes oppstart september 2015.
Rengjøring av Daleelven etter overløp.
Flesland
Administrasjonsbygget til renseanlegget skal stå ferdig 5. juni 2015. Renseanlegget forventes
ferdig sommeren 2016. Det er støpt 7 700 m3 av totalt 9 700 m3. Prosessleverandøren starter i
disse dager med montering av prosessutstyr i anlegget.
Side 19 av 34
Bergen Vann KF – 1. tertialrapport 2015
Holen
Framdriften for det nye renseanlegget går sakte fram – forventet oppstart er satt til september
2015.
Kjøkkelvik
Presserør for ristgods modifisert
Steinestø
Stabil drift
Slambehandling
Slammottaket ved Flesland RA har fungert stabilt.
Prøvetaking
Ytre Sandviken, Kvernevik, Holen, Flesland
Ytre Sandviken RA starter prøvetakingen nå. Prøvetakingen hos Holen RA, Kvernevik RA og
Flesland RA er fortsatt stoppet, pga. utbygging.
Knappen, Totland, Kaland, Sagstad og Garnes
Prøver tatt etter planen, men Knappen RA venter fortsatt på en del analyseresultat.
HMS - personskade
Det er ikke registrert noen personskader.
Vi har fokus på, og jobber med, bruk av personlige gassmålere under arbeid med
avløpsrensing.
Det er gjennomført radonmåling på Knappen RA. Det har vært utplassert sporfilm på 9
forskjellige steder i anlegget. Vi venter på resultatene.
Arbeidet med radonnivåene i anleggene til Avløpsrens følges opp og er registrert i TQM.
Det arbeides med tiltakene etter Risikoanalyse HMS på Knappen RA.
Økonomi
Totalt et mindreforbruk på ca. kr 0,5 mill, delvis pga tidsforskyvning på oppstart av nyanlegg.
Knappen har et merforbruk ift budsjett grunnet ekstraordinært vedlikehold på Noxonsentrifuge på kr 450 000.
Side 20 av 34
Bergen Vann KF – 1. tertialrapport 2015
Vedlegg 1 - Optimaliseringsprosjektet
Vannbehandlingsanleggene - Optimaliseringer og kjemikalieforbruk
Status pr 30.04.2015
0. Generelt
Optimaliseringene startet formelt med samarbeidsprosjektet sammen med Sintef som en del
av EU-prosjektet TECHNAU. I løpet av dette prosjektet har en fått gjennomført forsøk på
Svartediket og Jordalsvatnet mhp å teste ut hvor langt en kunne gå ned med doseringen av
koaguleringskjemikalier. En standard oppsett fra Sintef ble brukt. En reduksjon i
kjemikalieforbruket ble oppnådd. Prosjektet sammen med Sintef er avsluttet. Videre
optimaliseringer utføres i egen regi.
Som et ledd i gjennomføring av fagskole i kjemiprosess for 2 av personellet på Svartediket ble
utført en prosjektoppgave knyttet til filtrering/dosering av kjemikalier. Resultatet ble
endringer i styringen av kjemikaliedoseringen slik at det doseres mer under modning av
filtrene og litt mindre under vanlig drift.
En student har gjennomført en masteroppgave knyttet til returspyling av filtrene. Oppnådd
resultater som tilsier bedre effekt og besparelser kan oppnås ifm spyleprosessene. Endringer
er gjennomført på basis av denne oppgaven. Vil bli gjennomført på alle anleggene.
I sommer er blitt gjennomført forsøk med å finne optimal polymerdosering og oppholdstid i
slamfortykkerne på anleggene. Endringer er gjort med oppholdstid og optimal
polymerdosering for å nå god returvannkvalitet.
Det er installert online partikkeltellere for råvannet for Svartediket og Jordalsvatnet. Vil
kunne gi en tidlig varsling av endringer i råvannskvaliteten. Er valgt i stedet for eksempel
online Colifast som trenger mange timer på å gi ut et varsel.
Når det gjelder nøkkeltall for kjemikalieforbruket henvises til: «Tertialrapport 1.tertial 2015 –
Nøkkeltall og økonomi.xlsx».
1. Noen generelle sammenhenger
1. Behovet for koaguleringskjemikalier er avhengig av fargetallet på råvannet. Fargetallet
varierer gjennom året og kan endre seg år for år (figur 1,4,7,10).
2. Behovet for kjemikalier for å redusere korrosjon er avhengig av hvilket nivå på
korrosjonskontrollparameterne (ph, Ca og alkalitet) en velger å legge seg på.
Drikkevannsforskriften har her slingringsrom. Hva en oppnår av verdier på
korrosjonsparameterne kan også avhenge av hvor mye det blir brukt av
koaguleringskjemikalier. F.eks. så vil en redusert dosering av jernklorid på Svartediket
gjøre at pH, Ca-innhold og alkalitet blir lavere fordi mindre Ca blir løst ut fra marmorlaget
i filtrene. Filterkalkforbruk/tap kan bli redusert med optimal filterspyling. Lav produksjon
på Jordalsvatnet gjør at Ca-innhold og alkalinitet økes pga økt kontakttid.
3. Energibehov, den effektive produksjonstiden for anleggene og rengjøring av filtrene er
avhengig av mest mulig kompakte spyleprosesser og effektiv bruk av luft og vann i tillegg
til optimal driftstid av filtrene. Spylevannsmengde skal justeres med spylevannstemperatur.
Side 21 av 34
Bergen Vann KF – 1. tertialrapport 2015
2. Status for arbeidet med optimalisering av anleggene
a) Svartediket
Kjemikaliebruk
Har gjennomført 2 forsøk i lag med Sintef og gjennomført 1 forsøk i egen regi. Har gjort
endringer i styringen av doseringen under filterspyling/modning slik at dosen av jernsalt kan
reduseres. ( typisk reduksjon fra 3,25 til 2,5 g Fe/m3 ). Vedlegget viser forløpet av farge i
råvannet og jerndoser. I deler av returspyleprosessen økes jerndosen noe, dette framkommer
ikke i grafikken.
Ligger lavere enn den teoretisk beregna Fe-dose ut fra fargetall i råvannet.
Korrosjonsparameterne* (ph = 8,1 Ca = 14,9 mg/l Ca og alkalitet =0,7 mmol/l) for 1. tertial
2015 er ok. CO2 anlegg var ute av drift 19.1-11.3.2015,noe som førte til at konduktivitet,
alkalitet og kalsium i rentvann var lavere enn vanlig. Parameterne vil variere litt avhengig av
jerndosen (lavere jerndose gir lavere korrosjonsparameter) og filterhastigheten.
Optimal polymerdose for slambehandling er mellom 0,3-0,5g/m3. Fortykker oppholdstid er
økt for å få bedre returvannskvalitet. Returvannsbassengene er rengjort pga høy jernrest i
returvannet.
Figur 1. Svartediket råvann og jerndose.
Filterdrift- filterspyling
Forsøkene ifm arbeidet med å se på prosessene for returspyling av filtrene er ferdig. Det er
avdekket at returspylingen kan effektiviseres og besparelser kan oppnås. Det er gjort
endringer i spyleprogrammet slik at det er kortet ned uten negative virkninger,
spylevannsmengdene er redusert og luftspylingen er redusert. Har innført kombinert
Side 22 av 34
Bergen Vann KF – 1. tertialrapport 2015
luft/vannspyling. Luft/vann spylingen er mer effektiv og vil bli brukt fast. Ombygging av
innløpene til filtrene er ferdig.
Status
Er kommet langt i optimaliseringen av anlegget.
Innført kombinert luft og vannspyling. Hittil fungerer dette godt. Trykktap under drift er
bedre pga kombinert luft og vannspyling og redusert vannspylehastigheten som gjør at
syklustid er økt. Vannspylemengde og-tid er redusert. 2-delt vannspyling er også tatt i bruk.
Vannspylemengde justeres med spylevannstemperatur. Det er brukt 46 % mindre spylevann
per produsert m3 i 2014, og 56 % mindre per produsert kubikk i 1. tertial 2015 sammenlignet
med 2011-2013 (411 000m3 mindre enn 2011-2013). Mengde returvann (m3) per produsert
kubikk (m3) er redusert med 38 % i 2014 og 50 % i 1. tertial i 2015 sammenlignet med 20112013. Dette tilsvarer en reduksjon på 675 000 m3 i 2014 sammenlignet med 2011-2013. På
grunn av mer effektiv filterdrift så er mengde råvann (og dermed råvannspumping) redusert
med 411 000m3 i 2014. Totalt prosessvannpumping er redusert med 1 533 000m3 på
Svartediket i 2014 sammenlignet med 2011-2013. Svartediket brukte ca 3,2 % av total
produksjon til filterspyling i 2014 og 2,6 % i 1. tertial i 2015.
Før spyling blir nå filtrene tappet mot returvannsbasseng i stedet for til av avløp. Dette gjør at
filtrene produserer ca 55m3 mer vann i løpet av en filtersyklus.
Har testet ut virkningen av å lede returvannet direkte tilbake til råvannsledningen inne i
anlegget. Kan ha relevans for evt. nytt anlegg på Espeland. Ledning av returvann tilbake til
råvannsledning er avhengig av at fortykker fungerer optimalt og at fortykker er tappet tom
mellom to filterspylinger. Det viser at ved ledning av rejektvann til innløpet JKL-forbruk øker
med 13 %. Samtidig spylesyklus reduseres med 13 % som gjør at spylevannsforbruk og
modningsvannforbruk i tillegg til rejektvannmengde økes per produsert kubikk.
Problemer oppsto ved kalkpåfylling til filtrene siden rejektvann inneholder partikulær kalk
som gjør at optimal koagulerings-pH er mer vanskelig å nå. Problemet kan løses med å dosere
ennå mer JKL til rejektvann og å unngå fylling av kalk til flere filter etter hverandre. Det er
ukjent hvis ledning av rejektvann tilbake til råvann fungerer ved lavere JKL dose for vanlig
produksjon, og man muligens trenger høyere JKL dose enn 10mg Fe/l.
Partikkelteller er montert på råvann for å følge råvannskvalitet og returvanns påvirkning på
råvann når det er lite nedbør.
Ny mer effektiv rentvannspumpe til 125-sone er montert (teste ut evt. energibesparelse ).
Resultatene viste at ny motor til pumpen ikke var mer energieffektiv. Gamle motor er sent til
Finland for å teste energieffektivitet.
Side 23 av 34
Bergen Vann KF – 1. tertialrapport 2015
2100
1900
1700
1500
1300
1100
900
700
500
2011
200
150
100
m3/h
m3/h
Svartediket
50
2012
2013
2014
Råvann (m3/h)
Rentvann (m3/h)
Spylevann (m3/h)
Rejektvann (m3/h)
0
2015
År
Figur 2. Utvikling i prosessvannforbruk på Svartedket VBA 2011-2015.
Svartediket
0,14
0,12
0,10
0,08
Spylevann/rentvann
0,06
Rejektvann/rentvann
0,04
0,02
0,00
2011
2012
2013
2014
2015
Figur 3. Utvikling i prosessvanforbruk per produsert kubikk på Svartediket VBA 2011-2015.
b) Jordalsvatnet
Kjemikaliebruk
Har gjennomført 1 forsøk sammen med Sintef. Har hittil oppnådd litt reduksjon i jerndose
(typisk reduksjon 3,75 til 3,5 mg Fe/m3 ). Har tro på at en kan redusere litt til. Da er det en
forutsetning at det blir jevnere daglig produksjon på anlegget. I dag varierer produksjonen for
mye pga start og stopp av pumpestasjonen i Stamskaret. Skal forsøke å utnytte volumet i
bassenget i Glasskaråsen til utjevning. Vedlegget viser forløpet av farge i vannet og jerndoser.
Ligger nå omtrent likt med den teoretisk beregna Fe-dosen ut fra fargetallet i råvannet.
Korrosjonsparameterne* (ph= 8,1, Ca=18,2 mg/l og alkalitet= 0,6mmol/l ) som gjennomsnitt
pr. 1. tertial 2015 er ok.
Side 24 av 34
Bergen Vann KF – 1. tertialrapport 2015
Jobber videre med å få redusert jerndosen under normal drift. Har testet ut «sekvensdosering»
etter mal fra Svartediket. Fungerte ikke. Årsaken er mest sannsynlig for stor volum og derfor
lengre oppholdstid i råvannskanalen. Fe-dosen ligger pr nå omtrent likt med de teoretisk
forventa verdiene men erfaringene fra Svartediket tilsier at det skal gå an å komme lavere men
anlegget på Jordalsvatnet har innebygde begrensninger.
Optimal polymerdose for slambehandling er ca 0,5g/m3. For å få bedre returvannskvalitet er
oppholdstid i slamfortykker økt fra 45min til 60min. Største delen av modningsvann føres
direkte tilbake til kilden uten fortykker, og på grunn av dette man har nådd en stor reduksjon i
rejektvannpumping
Jordalsvatnet, råvann og jerndose
01.01.2009 - 30.04.2015
70
60
50
Fargetall
Fex10
40
Fe-dose teoretisk x 10
30
20
10
01.01.2015
01.09.2014
01.05.2014
01.01.2014
01.09.2013
01.05.2013
01.01.2013
01.09.2012
01.05.2012
01.01.2012
01.09.2011
01.05.2011
01.01.2011
01.09.2010
01.05.2010
01.01.2010
01.09.2009
01.05.2009
01.01.2009
0
Figur 4. Råvann og jerndose Jordalsvatnet VBA.
Filterdrift – filterspyling
Luftspyling og vannspyling er justert. God effekt fram til nå. I desember var spyletid økt igjen
pga endring i råvannskvalitet. Jobber videre med optimalisering av vannspyling.
Jordalsvatnet har brukt ca 28 % mindre spylevann per produsert kubikk i 2014 og 31 % per
produsert kubikk i 1. tertial 2015 sammenlignet med 2011-2013 (109 000m3).
Returvannsmengde er redusert med 40 % i 2014 og 61 % i 1. tertial i 2015 sammenlignet med
2011-2013 (204 000m3). På grunn av mer effektiv filterdrift og ledning av modningsvann
tilbake til kilden uten fortykker så er råvannsmengden redusert med 204 000m3 som betyr at
total prosessvannpumping er redusert med 455 000m3 i 2014 sammenlignet med 2011-2013.
Jordalsvatnet brukte i 2014 ca 5,2 % av produsert vann til filterspyling.
Jordalsvatnet har brukt 64 tonn mindre filterkalk i 2014. Dette skyldes redusert kalktap under
filterspylingen.
Side 25 av 34
Bergen Vann KF – 1. tertialrapport 2015
Er i gang med å teste ut bruk av Filtralite i stedet for antrasitt (1 filter). Resultatene viser fram
til nå at driftstid er økt opptil 380 % (122 timer for filter med Filtralite mot 31,5 timer for
sand/antrasitt) og netto vannproduksjon per filtersyklus er også økt med 360 % sammenlignet
med de gamle filtrene på Jordalsvatnet. Filtralite-filter har 78 % mer effektiv spyle- og
modningsvannforbruk og resultatene viser at med Filtralite er det mulig å redusere spyle- og
modningsvannforbruk med 80 %. Turbiditet for Filtralite-filter da filteret er tatt i produksjon
er litt høyere sammenlignet med et vanlig filter, men resultatene viser at turbiditet fra filtralite
filter er fin partikulær kalk. Hittil har filterhastigheten i Filtralite-filteret vært lav noe som gjør
at alkalinitet og Ca-innehold er litt høyere pga økt kontakttid i kalklaget.
Partikkelteller er tatt i bruk på anlegget. Data fra partikkelteller viser at vannkvalitet ut av
filter er veldig god, men pga start/stopp på Stamskaret pumpestasjon så reduseres kvalitet ut
av filtrene, spesielt mot slutten av filtersyklus. Dette skyldes stor endring i vannproduksjonen
som gjør store endringer i filterhastigheten.
Har planlagt å teste ut å levere til/fra Fløyen for å jevne ut produksjon på anlegget grunnet
store variasjoner i mengde ut fra Stamskaret pumpestasjon. Samarbeides med
vanndistribusjon.
1200
100
1000
80
m3/h
800
60
600
40
400
20
200
0
2011
m3/h
Jordalsvatnet
Råvann (m3/h)
Rentvann (m3/h)
Spylevann (m3/h)
Rejektvann (m3/h)
2012
2013
2014
0
2015
År
Figur 5. Utvikling i prosessvannforbruk på Jordalsvatnet VBA 2011-2015.
Jordalsvatnet
0,12
0,10
0,08
0,06
Spylevann/rentvann
0,04
Rejektvann/rentvann
0,02
0,00
2011
2012
2013
2014
2015
Figur 6. Utvikling i prosessvannforbruk per produsert kubikk på Jordalsvatnet VBA 2011-2015.
Side 26 av 34
Bergen Vann KF – 1. tertialrapport 2015
c) Kismul
Kjemikaliebruk
Har forbedret forholdene for innblanding av kjemikaliene.
Har testet ut og byttet fra nonionisk til anionisk polymer for koaguleringen. Testene har så
langt vist at dette er gunstig.
Korrosjonsparameterne (ph=7,1, Ca=16,7 mg/l og alkalitet=0,6 mmol/l) er ok med unntak av
ph som er litt lav. Dette kan løses ved å dosere mer lut.
Forbruket av koaguleringskjemikalie har ligget nært men litt over det teoretiske i år med
unntak av den siste tiden. Pumpestasjonen for returvann har vært ute av drift i sommer og alt
returvann var blitt ledet tilbake i prosessen. Pumpestasjonen er nå tatt tilbake i drift.
Har forbedret kontrollen med doseringen av aluminium, mikronisert marmor og polymer ved
å gå over til kontroll av dosert mengde via egne mengdemålere.
Tømt og reingjort begge marmortankene pga stein i tankene.
Mikronisert marmor dose er redusert ned til 36mg/l fra 60mg/l. Kalkinnhold har vart litt lav i
rentvann, og mikronisert marmor dose skal økes til ca 42-25mg/l for å nå 18mg Ca/l i
rentvann.
Kismul Farge og Al-dose
01.01.2009 - 30.04.2015
Fargetall
Al x 10
01.01.2015
01.04.2015
01.10.2014
01.01.2014
01.04.2014
01.07.2014
01.10.2013
01.01.2013
01.04.2013
01.07.2013
01.10.2012
01.01.2012
01.04.2012
01.07.2012
01.10.2011
01.01.2011
01.04.2011
01.07.2011
01.10.2010
01.01.2010
01.04.2010
01.07.2010
01.10.2009
Al teoretisk x 10 .( Ikke
hensyn til rejektvann ).
01.01.2009
01.04.2009
01.07.2009
45
40
35
30
25
20
15
10
5
0
Figur 7. Råvann og Al-dosering Kismul VBA.
Filterdrift – filterspyling
Rejektvannet fra sentrifugen skaper store utfordringer til driften av anlegget. Har installert ny
styrings-PLS for sentrifugen. Kvaliteten på rejektvannet er blitt bedre.
Rejektvannet sammen med modningsvannet ledes nå tilbake til kilden. Anlegget kan
produsere ca 400 m3/t. Produksjon har vart enda lavere i første tertial i 2015 pga flere filter
Side 27 av 34
Bergen Vann KF – 1. tertialrapport 2015
har vart stengt over lang tid. Ved produksjon over dette har en fått problemer over tid. En del
av årsaken til problemene er manglende kapasitet i slamdelen (får ikke spylt hyppig nok i gitte
situasjoner) og muligens overdosering av mikronisert marmor. En annen flaskehals er mest
sannsynlig de hydrauliske forholdene knyttet til innløpene til filtrene og utløpet fra filtrene.
Ombygging av dette vil bli utført i løpet av våren 2015. Har forventninger om at dette vil ha
en gunstig virkning.
Har startet med å teste ut kombinert vann og luftspyling (gjennomført på alle filter).
Spylevannsforbruk redusert ca 10 % per produsert kubikk i 2014 sammenlignet med 20112013. Samtidig Kismul har brukt ca samme mengde spylevann i 2013 og 2014. Kismul brukte
ca 9 % av total produksjon til filterspyling i 2014 og 10,4 % i 1. tertial i 2015.
Polymerdosering mot kontaktsbasseng er redusert med 50 % og mot slambehandling 59 %.
Dosering var endret i november, og det har viste gode resultater fram til nå.
Fjernet mudballs fra filter 4 og 6. Filtrene 4 og 6 er også behandlet med lut, men effekten var
ikke som ønsket.
Skal teste optimal kjemikaliedosering senere. Pilot-filter skal brukes for å teste optimal
kjemikaliedosering og prøve forskjellige filtermasser.
Styringssystemet er endret slik at gangtiden (tiden mellom spylinger) kan reguleres i mindre
trinn.
450
400
350
300
250
200
150
100
50
0
2011
2012
2013
2014
50
45
40
35
30
25
20
15
10
5
0
2015
Råvann (m3/h)
m3/h
m3/h
Kismul
År
Figur 8. Utvikling i prosessvannforbruk på Kismul VBA 2011-2015.
Side 28 av 34
Rentvann (m3/h)
Spylevann (m3/h)
Rejektvann inn
lamell(m3/h)
Bergen Vann KF – 1. tertialrapport 2015
Kismul
0,14
0,12
0,10
0,08
Spylevann/rentvann
0,06
Rejektvann/rentvann
0,04
0,02
0,00
2011
2012
2013
2014
2015
Figur 9. Utvikling i prosessvannforbruk per produsert kubikk på Kismul VBA 2011-2015.
Status
Har fått ned antall hendelser men har ikke hittil oppnådd større produksjonskapasitet. Planen
er å kjøre pilot i sommer 2015 for å sjekke muligheter for å øke kapasitet.
d) Sædalen
Kjemikalieforbruk
Råvannet har en økning i fargetallet om høsten sammen med også en viss økning i turbiditet.
Den teoretiske angivelsen av Al-dose stemmer dårlig i det veldig høye fargetalls-området.
Al-dosene ligger pr i dag omtrent likt med de teoretiske verdiene. Korrosjonsparameterne
(ph=7,8, Ca=16,4 mg/l og alkalitet= 0,6 mmol/l) er litt lavere enn tidligere. Økes evt. litt i
2015.
Har allerede oppnådd en reduksjon i kjemikalieforbruket siden en nå har en dosering som i
større grad enn tidligere tar hensyn til råvannsfargen.
Har forbedret doseringen av aluminium, mikronisert marmor og polymer ved å gå over til
kontroll av dosert mengde via egne mengdemålere. Anlegget har brukt ca 7 % (11 tonn)
mindre ALS i 2014 sammenlignet med 2013 pga mer effektiv filterspyling.
Side 29 av 34
Bergen Vann KF – 1. tertialrapport 2015
Sædalen råvann og Al-dose
01.01.2009-30.04.2015
60
50
40
30
Fargetall
Al-dose x 10
20
Al-dose teoretisk x 10
10
05.01.2009
05.04.2009
05.07.2009
05.10.2009
05.01.2010
05.04.2010
05.07.2010
05.10.2010
05.01.2011
05.04.2011
05.07.2011
05.10.2011
05.01.2012
05.04.2012
05.07.2012
05.10.2012
05.01.2013
05.04.2013
05.07.2013
05.10.2013
05.01.2014
05.04.2014
05.07.2014
05.10.2014
05.01.2015
05.04.2015
0
Figur 10. Råvann og Al-dosering Sædalen VBA.
Filterdrift – filterspyling
Har gjort endringer i styringsprogrammet for filterdriften og vannstrømmene gjennom
anlegget med gode resultater. F.eks. påvirker ikke filterspylinger nå lenger de andre filtrene.
Driftet anlegget uten lang modningstid pga ventilfeil. Er nå ok igjen. Selv med kort
modningstid har det ikke vært noe problem med å holde seg under maksgrensen for turbiditet
ved produksjonsstart av filtrene.
Innført kombinert luft- og vannspyling av filtrene. Så langt ser det som om dette har en
gunstig virkning på filtrene. Redusert spylevannsmengde gjør at rejektvannsmengde er
redusert. Brukt 40 % mindre spylevann per produsert m3 i 2014 og 50 % mindre i 1. tertial i
2015 sammenlignet med 2011-2013 (193 000 m3). Rejektvannsmengde er også redusert med
43 % i 2014 og 51 % i 1. tertial 2015 sammenlignet til 2011-2013 (196 000 m3). På grunn av
mer effektiv filterdrift er råvannsmengden redusert med 226 000 m3 og totalt prosessvann er
redusert i 2014 med 616 000 m3 sammenlignet med 2011-2014. Anlegget bruker ca 12,9 % av
produsert vann til filterspyling.
På grunn av effektivisering i prosessvannforbruket så har Sædalen brukt 100 000 kWh mindre
energi i 2014 som betyr at energiforbruk er redusert med 17 % i 2014 sammenlignet med
2013 (anlegget produserte ca samme mengde i 2013 og 2014).
Det er bygd pumpestasjon for å pumpe modningsvann tilbake til inntaket. Modningsvannet
påvirker ikke lenger forholdene i kontaktkammeret.
Tester ut makskapasitet (hittil ca 14 400 m3/d mot dim 16 000 m3/d).
Tester på å øke filtersyklus fra 8 timer til 12 timer når anlegget produsere ca 280-320m3/h.
Filtersyklus nå 12 timer. God effekt til spylevannsforbruk.
Side 30 av 34
Bergen Vann KF – 1. tertialrapport 2015
Planlegger å gjøre endringer i styringssystemet slik at gangtiden (tiden mellom spylinger) kan
reguleres i mindre trinn en i dag.
Status/virkning
Antall hendelser har gått ned, spesielt turbiditetsalamer. Energiforbruk gått ned.
Sædalen
400
60
350
50
Råvann (m3/h)
40
250
200
30
150
m3/h
m3/h
300
Rentvann (m3/h)
20
Spylevann (m3/h)
100
10
50
0
2011
2012
2013
2014
Rejektvann inn
lamell(m3/h)
0
2015
År
Figur 11. Utvikling i prosessvannforbruk på Sædalen VBA 2011-2015.
Sædalen
0,3
0,25
0,2
energiforbruk kWh/m3
0,15
Spylevann/rentvann
0,1
Rejektvann/rentvann
0,05
0
2011
2012
2013
2014
2015
Figur 12. Utvikling i prosessvannforbruk per produsert kubikk på Sædal VBA 2011-2015.
e) Espeland
Montert ny måler på råvann for å følge råvannskvalitet (farge, turbiditet, TOC, pH,
temperatur). Korrosjonsparametrene ok (pH 7,5, Ca 15,7 mg/l, alk 0,7mmol/l).
Gamle Siemens PLS skal skiftes ut. Justert turbin for å begrense vannmengde inn til anlegget.
Side 31 av 34
Bergen Vann KF – 1. tertialrapport 2015
Vedlegg 2 – Tilleggsprosjekter
Nye prosjekter i 2015 samt eldre prosjekter som er fakturert inneværende år.
Fakturert
dette tertial
Fakturert
tidligere
Ramme
Nr
Navn
Ansvarlig
D13016
Torpevika - Oppgradering av stasjon
Otto Kaurin Nilsen
119 454
146 354
600 000
D13028
Forvasshaugen - Oppgradering av stasjon
Otto Kaurin Nilsen
226 546
54 541
570 000
D14002
Montering av Mengdemålere
Anne Beth Ravndal
91 443
D14007
Termisk kontroll v/VA-anlegg
Thore Nilsen
46 289
1 400
210 000
D14012
Utskifting kumlokk
Tore Lunde
203 635
3 830 578
3 000 000
D14019
Birkelandsvatnet – ferskvannstilførsel
Sandy McCarley
D14025
Utvendig oppussing av Christies gate PSP
Anne Beth Ravndal
352 000
104 836
350 000
D14029
Oterveien PSP - Oppgradering av stasjon
Anne Beth Ravndal
155 768
160 237
250 000
D14034
Ny Dam Svartevatn Espeland (801011)
Thore Nilsen
D14037
Brannsikring vannbehandlingsanleggene
Asle Aasen
D14038
Rive nedlagte bygg ved Tennebekken og
Melkeplassen
D14040
11 350
39 947
275 964
275 000
172 752
490 039
1 100 000
Øyvind Søraa
27 231
94 072
-
Utskifting vannledning Ed Griegs vei
Rolf Iversen
52 053
1 383 026
-
D14041
Omlegging Vannledning Daleelven
Terje Mellingen
631 325
988 489
-
D14045
Svartediket vba Oppgradering CO2 anlegget
Asle Aasen
185 532
D15002
Undersøkelser ved vurdering av dam
Trond Svendsen
D15003
Ny vannpost i Åsane
Rolf Iversen
65 163
160 000
D15007
Kollapset overvannsledning
Anne Beth Ravndal
175 957
200 000
D15012
Rep av dykkerledning
Remi Andre Stople
255 239
290 000
D15016
Oppgradering pumpestasjon
Remi Andre Stople
122 035
805 000
1 990
Viser til fremdriftsmeldinger for de ulike prosjekter for status. Vil også gjennomgås på
kommende G-møter.
Side 32 av 34
515 000
Medgått
Bergen Vann KF – 1. tertialrapport 2015
Vedlegg 3 – El-sikkerhet
Prosjekt
Elektrosikkerhet på Vann- og avløpsanleggene
MANDAT og MÅL
Kontrakt for 2014-16 pkt. 1.14.1 - Internkontrollforskrift for el-installasjoner på VA-anlegg:
"Utfører skal rapportere gjennomført el-tilsynet i forbindelse med tertialrapporteringen."
Kontrakt for 2014-16 pkt. 1.19 - Dokumentasjon - rapporter - utvikling:
"Begge parter skal jobbe aktivt med å utvikle/ videreutvikle en effektiv dokumentasjonsform/
rapporteringsform som sikrer sporbarhet til enkeltregistreringer i databaser.»
«Utfører skal registrere hendelser og tiltak fortløpende og uten ugrunnet opphold i de aktuelle
datasystemene og senest innen en uke etter at forholdet ble oppdaget."
ORGANISERING
Funksjon
Navn
Prosjektansvarlig
Prosjektleder
Fagpersoner
Samarbeidende aktører
Ole Dan Lundekvam
Claudio Ferreira
Seksjonslederne på VP, VD, AT, AR
Øvrige medlemmer i elektrogruppen
AKTIVITETSPLAN
Akt
Aktivitetsnavn
1
2
3
4
Internkontroll
Termografering
Dokpro / febdok
Ant rep i kontrakt
5
Antall planlagt i 2015
MÅLSETTING
Ref oversikt på S://
50 stk.
10 stk.
10 stk.
0 stk.
Oppgradering av
gamle el-installasjoner
88 stk.
\\filadm03\felles\ByTT\
Bergen Vann KF\NY
STRUKTUR\Elektro\Elsikkerhet\Gamle
instalasjon_STATUS_
DOKPRO_BV.xls
6
Mottakskontroll
0 stk.
Rapport sammendrag pr 30.04.2015
Gjennomført pr. 1. tertial 2015
Akt Aktivitetsnavn
RESULTAT
1
Internkontroll
0 Stk.
3 Stk.
2
Termografering
0 Stk.
3
Dokpro/ febdok
4
5
6
Ant rep i kontrakt
Ferdig prosjektert for
oppgradering
Mottakskontroll
0 Stk.
11 Stk.
0 Stk.
Rapporteringsrutine
Det rapporteres på fremdrift internt til ODL en gang pr mnd på dette skjema og det skal
rapporteres om fremdrift og resultater i tertialrapportene. En fil med oversikt over anlegg og som
viser prioritert aktivitet legges på fellesområdet. Filen oppdateres fortløpende. Filen beskyttes.
Hvis filen også må ha begrenset lesetilgang skal VA ha passord for å ha oversikt.
Side 33 av 34
Bergen Vann KF – 1. tertialrapport 2015
Vedlegg 4 – ENØK-rapportering
ENERGIFORBRUK STØRRE AVLØP- & VANN-ANLEGG BERGEN KOMMUNE (sammenligning 2014_1 >> 2015_1)
Anlegg
År_Ter
2014_1
2015_1
Diff.
Forbruk (kWh)
AS02
Knappen RA
Kraft (kr.)
Nettleie (kr.)
Sum (kr.)
(data fra energiparaplyen)
Kommentar
144 537 kWh
kr
37 553
kr
56 767 kr
94 320 AS01 Espeland vba har hatt produksjon 1. tertial 2015. Dette gir en
91 089 kWh
kr
23 099
kr
63 536 kr
86 635
-53 448 kWh
kr
-14 454
kr
6 769
kr
-7 685
2014_1
2015_1
Diff.
752 536 kWh
kr
199 517
kr
242 633
kr
442 150
869 505 kWh
kr
222 766
kr
270 843
kr
493 609
116 969 kWh
kr
23 249
kr
28 210 kr
51 459
AS03
Kismul vba
2014_1
2015_1
Diff.
242 578 kWh
kr
63 953
kr
72 486 kr
136 438
229 008 kWh
kr
58 345
kr
72 364 kr
130 709
-13 570 kWh
kr
-5 608
kr
-122
kr
-5 729
AS04
Svartediket vba
2014_1
2015_1
Diff.
1 600 324 kWh
kr
420 262
kr
445 735
kr
865 998
1 600 324 kWh
kr
420 262
kr
445 735
kr
865 998
0 kWh
kr
-
kr
-
kr
-
AS05
Jordal vba
2014_1
2015_1
Diff.
1 453 620 kWh
kr
380 283
kr
381 569
kr
761 851
969 270 kWh
kr
246 485
kr
280 662
kr
527 147
-484 350 kWh
kr
-133 797
kr
-100 907
kr
-234 704
AS06
Kvernevik RA
2014_1_08
2015_1_08
Diff.
8 038 kWh
kr
2 267
kr
6 078
kr
8 345
7 179 kWh
kr
2 002
kr
1 995
kr
3 997
-859 kWh
kr
-265
kr
-4 083
kr
-4 348
AS07
Flesland RA
2014_1
2015_1
Diff.
109 793 kWh
kr
28 963
kr
427 894 kWh
kr
108 531
kr
318 101 kWh
kr
79 568
AS08
Garnes RA
2014_1
2015_1
Diff.
211 285 kWh
kr
291 964 kWh
80 679 kWh
AS09
Holen RA
2014_1
2015_1
Diff.
AS010
Ytre Sandv. RA
2014_1
2015_1
Diff.
AS011
Sædal vba
2014_1
2015_1
Diff.
AS01
Espeland vba
36 645 kr
128 119
236 650
kr
91 474 kr
171 042
55 035
kr
63 019 kr
118 054
kr
74 442
kr
84 729 kr
159 171
kr
19 407
kr
21 710 kr
41 118
270 108 kWh
kr
71 609
kr
80 912 kr
152 521
358 637 kWh
kr
91 266
kr
88 529 kWh
kr
19 657
kr
kr
193 198
21 021 kr
40 678
417 920 kWh
kr
108 919
kr
128 960
kr
237 879
1 058 683 kWh
kr
269 081
kr
293 647
kr
562 728
640 763 kWh
kr
273 140
kr
294 258
kr
567 398
211 474 kWh
kr
55 891
kr
62 725 kr
118 616
203 247 kWh
kr
51 832
kr
62 114 kr
113 946
-8 227 kWh
kr
-4 060
kr
-611
kr
Total alle anlegg 2015_1 6 106 800 kWh kr 1 568 111 kr 1 805 677 kr 3 373 788
684 587 kWh
kr
143 859 kr
228 149 kr
Side 34 av 34
Energiforbruk en del mindre enn samme periode i 2014. Ingen
energibesparende tiltak utført ved anlegget. Reduksjon i forbruk
skyldes mest sannsynlig noe lavere produksjon i perioden.
Det foreligger ikke data hos Fjordkraft. Har tatt kontakt. Fjordkraft
lover å sjekke og melde tilbake. Grunnet manglende data fra AS04
vil det være avvik i summeringer. Tallene som er lagt inn for 2015 er
de samme som 2014.
Forbruket ved Jordal vannbehandlingsanlegg er godt redusert i
forhold til 1. tertial 2014. Årsak til dette kan ses i sammenheng
med at Espeland har hatt produksjon feb. og mars 2015.
Snittproduksjon1. tertial ved Jordal var 540m3/t i 2015 mot 820
Anlegg under ombygging. Usikre data.
Ingen tiltak er utført ved dette anlegget. Det er lite prosess ved
eksisterende anlegg, kun rist og mindre pumper.
anlegget.
Ingen energibesparende tiltak utført ved anlegget.
Ingen energibesparende tiltak utført ved anlegget.En og økning av
energiforbruket. Kan ha sammenheng med økt nedbør og
pumpedrift.
Anlegg er under ombygging, økning i forbruk skyldes aktiviteter som
er relatert til dette. Ellers kan det nevnes at april er snitt av januar
tom mars. Måler ved Holen RA ble demontert i påsketider 2015 og
erstattes med midl trafo.
Anlegget er satt i drift/prøvedrift. Økning i energiforbruk skyldes
dette. Nytt anlegg har en god del mer av kraftkrevende objekter.
Forbruk noenlunde likt forrige periode, en liten reduksjon. Anlegget
har i perioden, 2015, produsert mer enn i samme periode i fjor.
-4 671
2014_1 5 422 213 kWh kr 1 424 252 kr 1 577 527 kr 3 001 779
Diff.
En økning i forbruk. Kan skyldes økt nedbør i
sammenligningsperioden.
65 608 Økning i strømforbruk skyldes nok økt aktivitet under bygging av
kr
101 933
høyere kraftproduksjon og lavere energiforbruk levert fra nettet.
Ved lavere energi levert fra BKK nett gir en økt nettleie.
372 008
Totalt sett en økning ved anleggene på685.000 kWt. Økning skyldes
i stor grad oppstart av AS10 YSRA, som alene har bidratt med
640.000 kWt, samt økt forbruk ved de andre RA. VP har samlet
bidratt til en reduksjon på 560.00 kWt, AR har samlet gitt en økning
på 1.240.00 kWt