FOS Rundskriv 1-2015 Inntak etter individuell vurdering skoleåret

Videregående opplæring
FR-sak Intern
Rektorer i videregående skoler
Anne Grete Skurdal, Videregående opplæring
Vår ref.:
Deres ref.:
201406981-2
Lillehammer, 13. januar 2015
Administrativt vedtak
Vedtaksdato
Sak nr
FR-sak
13.01.2015
15/15
§ A-07 Fylkesrådmannen gis myndighet til å ta avgjørelser på fylkeskommunens vegne og til å treffe vedtak i alle enkeltsaker og
alle typer av saker som ikke er av prinsipiell politisk betydning, jfr. §§ A-01 og A-02.
Videregående opplæring
Rundskriv nr. 1-2015 Inntak etter individuell vurdering skoleåret 2015/2016
VEDTAK
Fylkesopplæringssjefen har revidert rutiner for inntak etter individuell vurdering til videregående
opplæring. Rutinene vedtas i henhold til saksinnstilling. Rundskrivet erstatter FOS- rundskriv 5-2014
Med hilsen
Liv-Kari Ringen
Leder Karriere Oppland
og individuelt inntak
Sign.
Kopi til:
Anne Stensgård
Rådgiver individuelt inntak
Sign.
Avdelingsledere for tilrettelagt /spesialundervisning
Vedlegg Tabell med oversikt ulike søknadskategorier
Postadresse
Postboks 988
2626 LILLEHAMMER
Besøksadresse
Kirkegaten 76, Lillehammer
Bankkonto: 2000 09 50018
Saksbehandler:
Anne Stensgård
Telefon:
Org. nr: 961382335
E-post:
E-post:
[email protected]
[email protected]
1.1.1 Inntak etter individuell vurdering 2015/2016
1.1.2
Individuelt inntak
Innsøking og skolens oppgaver
Alle skolene skal ha en hovedansvarlig som koordinerer arbeidet med det individuelle inntaket på
skolen. Vi ber om at skolene melder inn navn på hovedansvarlig på epost til [email protected]
innen 1. februar.
Frist for søknad om fortrinnsrett og individuell behandling er 1. februar. For elever i videregående
skole som skal søke videre etter individuell vurdering er skolen hjelpeinstans. Den enkelte skole må
ha rutiner som sikrer kvaliteten på arbeidet. Skolen må i samarbeid med PPT og elever /foresatte,
vurdere hvilke elever som kan søke inntak etter individuell vurdering på bakgrunn av bestemmelser
gitt i kapittel 6 i forskrift i opplæringslova. Elevene som søker inntak etter individuell vurdering skal
søke elektronisk gjennom vigo.no. Papirutskrift av søknaden sendes sammen med vedleggene innen
søknadsfristen 1. februar til inntakskontoret. For innsøking skoleåret 2015/2016 skal det kun leveres
1 eksemplar av søknaden, ensidig og ustiftet.
Søknadsfrist 1. februar
Elever med fortrinnsrett og individuell behandling:

elever som har enkeltvedtak om spesialundervisning etter opplæringslova § 5-1,
og som søker om fortrinnsrett ved inntak etter § 6-15 til § 6-19 og
§ 6-30 til § 6-32, eller om individuell behandling etter § 6-22 og § 6-35

har enkeltvedtak om særskilt språkopplæring etter opplæringslova § 2-8 og § 312

som er nylig ankommet Norge

søker om individuell behandling etter § 6-25 og § 6-38
Minoritetsspråklige søkere med vitnemål fra norsk grunnskole/videregående og som har
karaktergrunnlag til å konkurrere seg inn på poeng, skal søke 1. mars. Dette gjelder elever som ikke
har særskilt språkopplæring.
Se ellers vedlagt oversikt over søknadskategorier og informasjon om hva slag dokumenter som skal
legges ved den enkelte søknadskategori.
Søkere til særskilt utdanningsprogram på Vg1 etter § 6-15 eller søkere med nedsatt funksjonsevne til
Vg1 etter § 6-17 skal tilmeldes fylkeskommunen innen 1. oktober året før søknadsfrist. Dette slik at
PPT og skolene tidlig kan begynne det sakkyndige arbeidet og planleggingen rundt disse elevene. FOS
vurderer tilmeldingene som er kommet inn før de videresendes til PPT. Hvis dokumentasjon viser at
søkere ikke kommer inn under bestemmelsene (§6-15 og § 6-17), sendes tilmeldingene i retur til
kommunen.
PP- tjenestens oppgaver
PP- tjenesten for videregående opplæring er etter opplæringsloven fylkeskommunens sentrale
sakkyndig instans. I forbindelse med inntak etter individuell vurdering betyr dette at pp- tjenesten
skal gi råd til vedtaksinstansen(fylkesopplæringssjefen) og bidra til at avgjørelser blir tatt på best
mulig grunnlag jf. forvaltningsloven § 17.
PP- tjenestens oppgaver med søknader fra grunnskolen og videregående er:
-
-
Utarbeide sakkyndig vurdering for de som fyller kravene til fortrinn om inntak § 6-15, § 6-18
Utarbeide sakkyndig vurdering for elever som søkes inn § 6-35
Se til at det foreligger tilstrekkelig sakkyndig dokumentasjon jf. forskriftens bestemmelser.
Sørge for å innhente dokumentasjon der hvor denne er mangelfull- evt. møter med
elev/foresatte, grunnskole, kommunal PPT o.a.
Vurdere valg av utdanningsprogram og søkerens forutsetninger og utviklingsmuligheter – på
grunnlag av den dokumentasjon som foreligger, egne undersøkelser og egen kjennskap til de
videregående opplæringstilbudene.
Gi tilrådning om inntak til vedtaksinstansen som i inntaket 2015/2016 gjøres i inntaksmøte
med FOS og den enkelte skole.
PPT er sakkyndig instans og skal ikke være hjelpeinstans. PP- tjenesten arbeid med vurdering av
søknadene i inntaksfasen, vil være grunnlag for tjenestens videre arbeid med sakkyndige vurdering
av behov for spesialundervisning og planlegging av tiltak sammen med skolene. PP- tjenesten skal
aktivt delta i planleggingsarbeidet sammen med skolene når søknadene er mottatt.
Inntak etter fortrinn og individuell vurdering 2015/2016
For 2015/2016 vil fylkesopplæringssjefen ha en ny prosess rundt vedtaksfasen. Etter 1. februar blir
det opprettet en mappe i P360 for den enkelte skole der søknadene som har skolen som sitt første
skannes inn. Rektor, avdelingsleder for spesialundervisning og PPT vil få tilgang til mappen. Når
søknadene er mottatt, kan skolen starte planleggingen for skoleåret 2015/2016, selv om det ikke er
endelig avklart om elevene som har skolen som 1. ønske vil få inntak der. Søknadene vil kunne gi et
bilde av hvilke behov for tiltak som er til stede. Skolene må lage en plan for arbeidet med elever med
særskilte behov, og avklare hvem som har ansvar for ulike oppgaver. Skolens arbeid med tilpasninger
innenfor de ulike opplæringstilbudene, vil påvirke behovet for spesialundervisning. PPT skal bistå
skolen i dette arbeidet, jf. opplæringslova § 5-6.
Det avholdes inntaksmøter på den enkelte videregående skole der rektor, avdelingsledere,
fylkeskommunal ppt og inntakskontoret deltar. Fylkesopplæringssjefen kaller inn til møtene.
Inntaksteamet vil på forhånd sende ut et arbeidsnotat som forberedelse til inntaksmøtet.
Arbeidsnotatet vil inneholde en kort oppsummering av den enkelte søkers behov i videre opplæring.
Endring av søknad etter søknadsfrist
Søkere som søker om fortrinnsrett eller individuell behandling vil kunne endre søknad etter
søknadsfristen, dersom det foreligger tungtveiende medisinske eller sosiale grunner, jf. lokal
inntaksforskrift § 8.
Inntak/melding om inntak:
Inntak etter individuell vurdering er et enkeltvedtak etter forvaltningsloven. Fylkesopplæringssjefens
inntaksteam fatter vedtak om inntak etter individuell vurdering i forbindelse med inntaksmøtene på
den enkelte skole. Søker og hjelpeinstans vil få svar på søknaden i april for elever som blir tatt inn
med fortrinnsrett, etter individuell behandling eller minoritetsspråklige med individuell behandling.
Skolene og pp- tjenesten vil få tilsendt liste med inntatte elever i samme tidsrom. Det vil framgå av
listen hvem som skal ha sakkyndig vurdering om behov for spesialundervisning. Søkere som ikke
oppfyller vilkårene for inntak etter fortrinnsrett, individuell behandling eller som minoritetsspråklig
søker, vil bli behandlet i det ordinære inntaket i juli. Individuelle søkere som blir tatt inn på lavere
ønsker, kan konkurrere seg inn på høyere ønsker i det ordinære inntaket.
Klage på vedtak om inntak
Fylkesmannen i Oppland er klageinstans for inntak til videregående opplæring, herunder inntak til et
særskilt prioritert utdanningsprogram § 6-15 på grunnlag av sakkyndig vurdering og opplæring i inntil
to år ekstra på grunnlag av sakkyndig vurdering. Andre klager som f.eks. gjelder hvilket
utdanningsprogram eller hvilken skole eleven skal gå på, behandles av fylkeskommunens klagenemd.
Videre arbeid med elever med eventuelt behov for spesialundervisning:
For elever med et dokumentert behov for spesialundervisning, skal pp- tjenesten for videregående
opplæring utarbeide sakkyndig vurdering, jf. opplæringslova § 5-3. En sakkyndig vurdering etter
forskrift i opplæringsloven kap. 6 kan ikke alene legges til grunn for enkeltvedtak om
spesialundervisning etter opplæringslova § 5-1, jf. kravene i § 5-3. En sakkyndig vurdering fra
grunnskolen kan heller ikke legges til grunn for et tilbud om spesialundervisning i videregående skole.
Retten til spesialundervisning er avhengig av at eleven ikke vil kunne få tilfredsstillende utbytte av
det ordinære opplæringstilbudet, og må derfor vurderes på grunnlag av hvilke generelle tilpasninger
som kan planlegges i de ulike tilbudene. Sakkyndige vurderinger med behov for spesialundervisning
for elever med et dokumentert behov for spesialundervisning, skal så langt det er mulig være ferdig
før medio juni.
For elever som ikke har et åpenbart behov for spesialundervisning har skolen plikt til å vurdere og
prøve ut forskjellige tiltak som kan gi eleven tilfredsstillende utbytte før tilmelding PP –tjenesten jf.
opplæringslova §5-4.
Plikten til å prøve ut tiltak før henvisning til PP- tjenesten gjelder ikke hvis det etter skolens vurdering
er åpenbart at tiltak innenfor det ordinære opplæringstilbudet ikke vil føre til at eleven vil få et
tilfredsstillende utbytte av opplæringen.
Tilbud om spesialundervisning skal så langt råd er utformes i samarbeid med eleven og foreldrene til
eleven, og det skal legges stor vekt på deres syn. jf. opplæringslova § 5-4.
Vedtak om spesialundervisning er et enkeltvedtak etter forvaltningsloven. Vedtaksmyndigheten er
delegert til rektor på den enkelte videregående skole. For at det skal fattes et vedtak om
spesialundervisning må det foreligge en sakkyndig vurdering om behov for spesialundervisning.
Denne er rådgivende. Et vedtak om spesialundervisning skal være så klart og fullstendig at det ikke er
tvil om hvilket opplæringstilbud eleven skal få. Vedtaket skal være så presist og omfattende at det
angir de premissene som skolen trenger for å skrive ut den individuelle opplæringsplanen. Sentrale
punkt i den sakkyndige vurderingen som vedtaket bygger på må gjengis i vedtaket.
I utgangspunktet gjelder Læreplanverket for Kunnskapsløftet også for spesialundervisning. Hvis det
er behov for større eller mindre avvik fra kompetansemålene i Læreplanverket må dette komme
fram i enkeltvedtaket om spesialundervisning. Det er i prinsippet ingen grenser for store avvik som
kan fastsettes, så lenge avviket er basert på den sakkyndige vurderingen og er tatt inn i
enkeltvedtaket. Avvik kan få konsekvenser for elevenes videre utdannings- og yrkeskarriere. Det er
viktig at elever og foreldre får veiledning om konsekvensene for å velge bort kompetansemål for en
elev som har enkeltvedtak om spesialundervisning.
Er det avvik fra den sakkyndige vurderingen skal dette begrunnes i enkeltvedtaket. Begrunnelsen
skal vise hvorfor rektor mener at eleven likevel får et opplæringstilbud som oppfyller retten etter
opplæringslova§ 5-1, jf. opplæringslova § 5-3.
For elever som har et dokumentert behov for spesialundervisning og sakkyndig vurdering foreligger,
bør vedtaket fattes før skolestart. For elever der det ikke er et åpenbart behov for
spesialundervisning, må vedtaket fattes så fort den sakkyndige vurderingen med behov for
spesialundervisning foreligger. Dette etter at eleven er prøvd ut i den ordinære opplæringen og
vurdert til ikke få tilfredsstillende utbytte av opplæringen.
Dersom elevens behov endres, eller når andre forhold tilsier det, kan det bli nødvendig å fatte nytt
vedtak om spesialundervisning. Endringene i behovene kan være så store at det kreves en ny
sakkyndig vurdering. Det er opp til eleven og/eller foreldre å velge om eleven faktisk skal ha
spesialundervisning. Eleven har ingen plikt til å motta spesialundervisning.
Sakkyndig tilrådning om behov for spesialundervisning og enkeltvedtak om spesialundervisning skal
inn i elevmappa i sikker sone.
Det skal framgå av enkeltvedtaket at Fylkesmannen i Oppland er klageinstans for enkeltvedtak om
spesialundervisning. Klage sendes til rektor som har fattet vedtaket. Klagefrist er tre uker. Skolen
sender umiddelbart kopi av klage til fylkesopplæringssjefen. Hvis rektor finner klagen berettiget, kan
vedtaket oppheves eller omgjøres. Dersom vedtaket opprettholdes, sendes klagen via
fylkesopplæringssjefen til klageinstansen.
Når skolen fatter vedtak/avslag om spesialundervisning skal felles mal for vedtak benyttes:
Enkeltvedtak spesialundervisning
Individuell opplæringsplan og vurdering av elevens opplæring
For elever som har enkeltvedtak om spesialundervisning skal det utarbeides en individuell
opplæringsplan (IOP) jf. opplæringslova § 5-5. Dette gjelder uavhengig om målet for opplæring er full
kompetanse eller grunnkompetanse. IOP skal vise mål for og innholdet i opplæringen og hvordan den
skal gjennomføres. Innholdet i IOP skal være innenfor rammen av vedtaket om spesialundervisning.
IOP skal være klar så tidlig som mulig etter skolestart, senest 15. oktober.
For noen elever må arbeidet med IOP samordnes med andre hjelpetiltak og instanser. Når arbeidet
med utskriving av IOP settes i gang, må det aktuelle samarbeidspartnere inviteres til et møte for å
klargjøre den enkeltes oppgaver og ansvar. Elever med behov for langvarige og koordinerte tjenester,
skal skolens IOP samordnes med øvrige hjelpebehov i en overordnet individuell plan med hjemmel i
helselovgivningen. Kommunen og helseforetaket har plikt til å sørge for at individuell plan
utarbeides. Opplæringssektoren er på eget initiativ forpliktet til å innlede et tverrsektorielt
samarbeid når dette er nødvendig. Bare opplæring som gis under skolens ledelse og ansvar og på
bakgrunn av elevens opplæringsplan(IOP), skal regnes som opplæring i opplæringslovens forstand.
Dersom ulike behandlingstilbud samordnes med opplæringstilbud i løpet av skolehverdagen, må
dette klart framgå av enkeltvedtaket, individuell opplæringsplan og individuell plan.
Vurdering av elevens opplæring
Alle elever i videregående opplæring har rett til vurdering og underveisvurdering. jf. opplæringslova §
3-1, § 3-2, § 3-8 og §3-11. Elever med IOP skal ha både underveisvurdering og rettledning i samsvar
med IOP som er utarbeidet for dem. Skolen skal en gang i året utarbeide en skriftlig oversikt over den
opplæringen som eleven har fått og en vurdering av utviklingen av eleven. Utviklingen til eleven skal
vurderes ut i fra målene satt i IOP. Skolen skal sende oversikten og vurderingen til eleven eller til
foreldrene. jf. opplæringslova § 5-5.
I videregående opplæring skal felles mal for IOP benyttes: IOP
Tilrettelagt skoleskyss
Elever som på grunn av funksjonshemming eller midlertidig skade eller sykdom har behov for skyss,
har rett til det uavhengig av avstand mellom hjemmet og opplæringsstedet, jf. opplæringslova § 7-3.
Eleven har også rett til reisefølge og tilsyn under ventetid, dersom dette er nødvendig for at eleven
skal kunne nyttiggjøre seg skysstilbudet, jf. opplæringslova § 7-4. Opplandstrafikk i Oppland
fylkeskommune behandler søknader om skoleskyss.
Så snart skolen har fått melding om hvilke elever som er tatt inn, må skolen kartlegge hvilke elever
som har behov for tilrettelagt skyssordning. Opplandstrafikk har et eget søknadsskjema som skolen
skal fylle ut for elever som trenger tilrettelagt skoleskyss.
Søknadsskjema skoleskyss ved spesielle behov
Dokumentasjon om behov til tilrettelagt skyss må vedlegges. Dette må sendes Opplandstrafikk innen
15. juni.
Minoritetsspråklige elever
Elever i videregående opplæring med et annet morsmål enn norsk og samisk, har rett til særskilt
norskopplæring til de har tilstrekkelige ferdigheter i norsk til å følge den vanlige opplæringen i
skolen. Om nødvendig kan elevene også ha rett til morsmålsopplæring, tospråklig fagopplæring eller
begge deler jf. opplæringslova § 3-12. Før skolen fatter vedtak om særskilt språkopplæring, skal
skolen kartlegge elevens ferdigheter i norsk. Kartleggingen skal vise om eleven trenger særskilt
språkopplæring og har behov for morsmålsopplærings, tospråklig fagopplæring eller begge deler. Slik
kartlegging skal også utføres underveis i opplæringen for elever som får særskilt språkopplæring,
som grunnlag for å vurdere om eleven har tilstrekkelig ferdigheter i norsk til å kunne følge den
vanlige opplæringen.
Veileder: Regelverk knyttet til minoritetsspråklige elevers og voksnes opplæringssituasjon
Skjema vedtak særskilt språkopplæring
Gjesteelever
For elever som er hjemmehørende i andre fylker, vil det bli inngått avtaler som gjesteelev. Dette
innebærer at hjemfylket gir refusjonsgaranti for skoleplass og eventuelle ressurser til
spesialundervisning. Inntak vil være betinget av at hjemfylket gir garanti.
Elevene dette gjelder er:
- Elever som nylig er plassert i fosterhjem i Oppland. (Gjesteelevavtalen gjelder bare i ett år etter
fosterhjemsplasseringen.)
- Elever fra Hedmark eller Buskerud som bor hjemme, men som har fått skoleplass i Oppland.
- Elever fra andre fylker som har fått inntak i Oppland ut fra en særskilt begrunnelse.
For de elevene som synes å ha behov for spesialundervisning, må PPT så raskt som mulig utarbeide
sakkyndig vurdering, og skolen må lage en plan for hvordan opplæringen tenkes gjennomført.
Dokumentene med kostnadsberegning sendes så raskt som mulig til fylkesopplæringssjefen, som
sender søknad om garanti på kostnadene til hjemfylket. Enkeltvedtak om spesialundervisning fattes
etter at gjesteelevavtalen er inngått. Noen fylkeskommuner ønsker selv å fatte vedtaket om
spesialundervisning. Når garantiene er mottatt, får skolene melding om hvilke tilleggsressurser som
er innvilget. Ressursene blir overført til skolene i slutten av høsthalvåret og vårhalvåret.
Elever i barnevernsinstitusjoner
Oppland fylkeskommune har opplæringsansvaret for ungdom som bor i barnevernsinstitusjoner i
Oppland, jf. Opplæringsloven § 13-2. Søkere som er bosatt i barnevernsinstitusjon, har de samme
rettighetene som andre søkere fra Oppland. Opplæringstilbudene må planlegges innenfor skolens
budsjettrammer. Oppland kan i ettertid kreve refusjon fra hjemfylkeskommunen etter fastsatte
satser, jf. forskrift § 19-7. Det er fylkesopplæringssjefen som sender refusjonskrav til elevens
hjemfylkeskommune. Dersom sats for spesialundervisning benyttes (sats B eller C), vil beløp ut over
grunnsatsen, overføres til skolen ved slutten av høst- og vårhalvåret. For elever som får
spesialundervisning, vil fylkesopplæringssjefen vurdere hvilken sats som benyttes, på grunnlag av
sakkyndig vurdering og enkeltvedtak om spesialundervisning.
Overgangsskjema
Søkere som ikke fyller vilkårene for inntak etter individuell vurdering, kan overgangsskjema benyttes
for å melde fra om tilretteleggingsbehov eller andre forhold som kan ha betydning for skolegangen.
Skjemaet sendes til den skolen søkeren har ført opp som første ønske på søknaden. Skjema og
rutiner for bruk av overgangsskjema: Overgangsskjema
Veiledningshefte
For mer informasjon om regelverk og saksbehandlingsrutiner i forbindelse med elever som har
særskilte behov i opplæringen viser det til veileder fra Utdanningsdirektoratet:
Spesialpedagogisk hjelp, tilrettelagt opplæring og spesialundervisning
Vedlegg:
Tabell med oversikt ulike søknadskategorier