REGULERINGSPLAN FOR DOWN TOWN
FEBRUAR 2015 PORSGRUNN KOMMUNE REGULERINGSPLAN FOR DOWN TOWN PLANBESKRIVELSE PLAN-ID: 383 ADRESSE COWI AS Kongens Gate 12 3611 Kongsberg TLF WWW FEBRUAR 2015 PORSGRUNN KOMMUNE REGULERINGSPLAN FOR DOWN TOWN PLANBESKRIVELSE PLAN-ID: 383 VEDLEGG: 1. ANNONSE, OPPSTARTSVARSEL OG ADRESSELISTE 2. MERKNADER TIL OPPSTARTSVARSEL 3. TRAFIKKVURDERINGER 4. FLOMBEREGNINGER 5. ILLUSTRASJON SHARED SPACE OPPDRAGSNR. A050388 VERSJON Oversendt til offentlig ettersyn UTGIVELSESDATO 3.3.2015 UTARBEIDET cafn KONTROLLERT GODKJENT +47 02694 cowi.no 5 INNHOLD 7 7 7 1 1.1 1.2 INNLEDNING Bakgrunn Prosess og medvirkning 2 2.1 2.2 2.3 PLANOMRÅDET – DAGENS SITUASJON Beliggenhet og avgrensning Gjeldende planer og føringer Planområdet i dag 8 8 9 12 3 3.1 3.2 3.3 3.4 3.5 3.6 3.7 3.8 3.9 3.10 3.11 3.12 PLANFORSLAGET Arealformål Intensjon og hovedgrep Franklintorget som trafikkareal og byrom Byggeområder Veg og trafikk Torg og byrom Barn og unge Teknisk infrastruktur Støy Kulturminner Naturmangfold Grunnforhold 17 17 18 20 29 39 47 49 50 52 52 53 53 4 ROS-ANALYSE 55 5 MERKNADER 60 7 1 INNLEDNING 1.1 Bakgrunn Med utgangspunkt i gjeldende reguleringsplan for Down Town (planID: 371) er bakgrunnen for dette planarbeidet i hovedsak: Ny trafikkløsning på Franklintorget Tilrettelegge for detaljhandel i felt 8 og 9 Justere formålsgrenser tilpasset dagens situasjon. Endre utformingen til Skomværkvartalet. 1.2 Prosess og medvirkning Det ble i henhold til plan- og bygningslovens § 21-8 varslet oppstart av planarbeid for Down Town med brev til følgende parter: Naboer Offentlige instanser Andre interessegrupper I tillegg ble det varslet oppstart av planarbeidet med annonse i TA og Varden, datert 6.3.2014, samt på kommunens hjemmesider. Det ble avholdt oppstartsmøte med Porsgrunn kommune 14.2.2014, og det ble avklart at tiltaket ikke utløser krav om konsekvensutredning, i henhold til Forskrift om konsekvensutredning. Ved varsling ble planavgrensningen satt ut i fra gjeldende reguleringsplaner og eiendomsgrenser. I løpet av planperioden har det blitt avholdt flere møter hvor offentlige myndigheter og interesseparter har deltatt. Det har blitt avholdt møter hvor både planarbeidet og arbeidet med gatebruksplanen for Porsgrunn har vært tema. Det er hovedsakelig planarbeidets grep rundt Franklintorget som har vært diskutert på disse møtene. Dialogen i møtene har sikret at alle parter har fått uttalt seg underveis i prosessen. 8 2 PLANOMRÅDET – DAGENS SITUASJON 2.1 Beliggenhet og avgrensning Planområdet ligger sentralt i Porsgrunn kommune og er vist på kartutsnitt under. Planområdet er merket med rød, og ligger sentralt i Porsgrunn. 9 2.2 Gjeldende planer og føringer Kommuneplanens arealdel 2007 – 2020 I gjeldende kommuneplan ligger deler av planområdet som sentrumsformål, mens andre deler er avsatt til næringsområde og offentlig bebyggelse. Utsnitt av kommuneplanens arealdel, med planområdets avgrensning vist som rødt. Kommuneplanens arealdel 2014 – 2025, høringsversjon I løpet av reguleringsplanprosessen har det pågått arbeid med å rullere kommuneplanen. Kommuneplanen for 2014-2025 er per tidspunkt ikke vedtatt, men ligger ute som en høringsversjon. Reguleringsplanen har i stor grad forholdt seg til høringsversjonen til kommuneplanen 2014-2025. I høringsversjonen ligger planområdet i hovedsak avsatt til sentrumsformål. 10 Utsnitt av høringsversjonen til kommuneplanen 2014 – 2025, vist med planens avgrensning. Reguleringsplan for Down Town/Porsgrunn sentrum sør, vedtatt 31.3.2011 I gjeldende reguleringsplan for planområdet er området regulert til kombinert formål (ulike typer handel), næring og bolig med tilhørende infrastruktur og torg/park. 11 Planområdet merket med rød avgrensning. Reguleringsplan for Jønholt, vedtatt 4.6.1986 Varslingsgrensen berører reguleringsplanen for Jønholt. I gjeldende plan er området regulert til bolig, grønnstruktur og kontorformål. Selve planforslaget berører ikke denne planen. 12 2.3 Planområdet i dag Planområdet fremstår som et sammensatt område, bestående av tre ulike typer delområder. Under er det vist en omtrentlig inndeling av de forskjellige områdene. Planområdet kan deles i tre. Handels- og museumsområdet med Down Town, Franklintorget og Brattsberg brygge/ Skomværskvartalet. I dag fremstår planområdet som et etablert handelsområde med Down Town og Grängeshallen som de største handelsområdene. Vest for Franklintorget er det i hovedsak handel og museumsområder som dominerer. Ett av områdene fremstår også som et lite utnyttet areal i forhold til den sentrale plasseringen i sentrum. Dette gjelder i hovedsak «Texaco-tomta» (Felt 8 i gjeldende plan). Bildene på de neste sidene er hentet fra Google og kan derfor avvike litt fra den faktiske situasjonen i området. 13 Fasaden til Down Town mot Franklintorget. Bildet viser Grängeshallen mot Storgata. 14 Texaco-tomta i forgrunnen er dårlig utnyttet og benyttes i dag som parkeringsplass. I øst kalles området for Skomværkvartalet og Bratsberg brygge. Dette området er tydelig i utvikling da det for deler av området er nyere boligbebyggelse (med handel i første etasje), mens annen bebyggelse har behov for vedlikehold og gir en dårlig utnyttelse i byen. Bildet viser nyere bebyggelse til høyre (Bratsberg brygge) og områder med potensiale til venstre (Skomværskvartalet). 15 Skomværskvartalet har potensial for bedre utnyttelse. Franklintorget er det store trafikkområdet som deler planområdet i to; en østlig og en vestlig del. Franklintorget er i hovedsak et trafikkområde med rundkjøringer, parkeringsplasser og store asfaltflater. Torget knytter seg til Porsgrunnbroa og er en del av fv. 356. I dag går det mye trafikk over Franklintorget og over til andre siden av elva. Dagens ÅDT for Porsgrunnsbroa er på ca. 16 000. Et flyfoto over planområdet viser Franklintorget (innfelt) og utfordringene som knytter seg til dette trafikkarealet. 16 Bilde som viser Franklintorget slik det ser ut i dag. Bildet er tatt mot Porsgrunnsbroa. Down Town til venstre i bildet. På grunn av Franklintorgets utforming, med store arealer til veg og trafikkformål, anses området som en barriere mellom Down Town og sentrum. Fylkesvegen går over Franklintorget og med den store trafikkmengden som benytter vegen, utgjør den en veldig stor barriere mellom Down Town og resten av sentrumsområdet. Å ha en fylkesveg gjennom et sentrumsområde anses ikke som en heldig løsning. Hensikten med planarbeidet er blant annet å få til en bedre tilknytning mellom kjøpesenteret og resten av sentrumsområdet gjennom å utvikle et nytt attraktivt byrom som legger opp til betydelig redusert gjennomgangstrafikk. 17 3 PLANFORSLAGET 3.1 Arealformål Planforslaget er vist under. Se vedlagt plankart for full versjon med tegnforklaring. Reguleringsplankart for Down Town 18 Innenfor planområdet er det regulert med følgende arealformål: Arealformål Areal (daa.) Bebyggelse og anlegg Kombinert bebyggelse og anleggsformål 50,1 Bolig/kontor 2 Andre typer bebyggelse og anlegg, offentlig formål 7,7 Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur Veg 16,3 Fortau 4,3 Torg 12,7 Gang-/sykkelveg 0,6 Gangveg/gangareal/gågate 3,4 Annen veggrunn – teknisk anlegg 1,4 Kai 0,4 Parkering 0,9 Grønnstruktur Park 2,1 Bruk og vern av sjø og vassdrag Småbåthavn 3,8 Friluftsliv i sjø og vassdrag 25 3.2 Intensjon og hovedgrep Målet med reguleringsplanen er å utvikle et område med gode forbindelser mot resten av sentrumsområdet i øst og samtidig skape en bedre naturlig flyt mellom ulike funksjoner. En analyse av byrommene i Porsgrunn sentrum og langs elvepromenaden, viser at Franklintorget utgjør et viktig og sentralt byrom i byen. Under vises en oversikt over de ulike byrommene som finnes langs elvepromenaden. Deler av hovedfokuset med reguleringsplanen har derfor vært å kunne utvikle Franklintorget til et byrom bestående av aktiviteter og sosial interaksjon på tvers av ulike brukere. 19 En oversikt over de ulike byrommene som finnes langs Porsgrunnselva. Franklintorget er merket med gult og utgjør et stort og viktig byrom for Porsgrunn. I dag består Franklintorget av mye trafikkareal, til både veg og parkering, og få oppholdsarealer for andre brukere. Ved å legge til rette for et planforslag som baserer seg på prinsippet om shared space, vil en i større grad satse på gående, syklende og kollektivtransporten. Flyt på tvers av ulike trafikantgrupper har vært fokus for utviklingen av Franklintorget. Planforslaget har et ønske om å skape en plass som ikke lenger anses som en barriere mellom kjøpesenteret og resten av sentrum, men som heller fremstår som en magnet og et attraktivt byrom, også for de myke trafikantene. Shared space kan beskrives som et område hvor trafikkflyten baseres på interaksjon mellom ulike trafikanter og hvor de forskjellige trafikantgruppene i større grad er likestilt enn ved vanlig tradisjonell segregering. En utvidelse av Down Town I (kjøpesenteret) har også vært et viktig tema i planarbeidet. En utvidelse vil legge bedre til rette for handel i sentrum, samt at parkeringsplassene som etableres i forbindelse med kjøpesenteret også vil være et viktig tilbud for resten av sentrum og handelsaktiviteten her. Sammen med utviklingen av Down Town I har det også blitt sett på etablering av en videre promenade langs Porsgrunnselva. En promenade som vil bli et viktig bindeledd mellom byen og vannet, og som samtidig vil gi ytterligere rekreasjonsmuligheter i sentrumsområdet. Det har også vært en målsetting å kunne legge bedre til rette for en forbindelse mellom bymuseet og de andre museumsområdene langs elva (utenfor planområdet). 20 3.3 Franklintorget som trafikkareal og byrom En av de største endringene som planforslaget legger opp til, er en ny utforming av Franklintorget. I gjeldende reguleringsplan er Franklintorget regulert som et T-kryss med Storgata og med torgarealer på hver side av vegen. I den eksisterende situasjonen består Franklintorget av en rundkjøring og mye omkringliggende parkeringsplasser. Dette planforslaget ønsker å legge til rette for en shared space løsning hvor avgrensningen av trafikkareal og oppholdsareal ikke er like tydelig som gjeldende reguleringsplan og eksisterende situasjon. Hensikten med reguleringsplanen for Franklintorget er å utvikle et område som bedre knytter Down Town til sentrum og reduserer barrierevirkningene som fv. 356 utgjør i dag. For å redusere barrierevirkningene er det satt fokus på å fremme et planforslag som vektlegger de myke trafikantene og forhold som vil kunne få ned gjennomgangstrafikken. Redusert gjennomgangstrafikk vil igjen resultere i mindre barrierevirkninger mellom myke og harde trafikanter, samt at det vil gi bedre forhold for bruk av Franklintorget som byrom. Det anses som uheldig å ha en fylkesveg gående gjennom sentrumsområdet, slik som situasjonen er i dag. Dagens løsning medfører store påvirkninger på sentrum og dets miljø knyttet til støy og trafikksikkerhet. Sett i et overordnet perspektiv bør fylkesvegen legges om via Frednes og Frednesbrua. Dette vil også medføre et økt potensial for utviklingen av Franklintorget som et viktig og sentralt byrom i Porsgrunn. Planforslaget er ikke avhengig av omleggingen av fylkesvegen, men det vil absolutt være en fordel, sett i forhold til et byutviklingsperspektiv. I planforslaget er Franklintorget regulert til o_veg8 med tilhørende bestemmelser. Bestemmelsene setter premisser for den videre detaljeringen av Franklintorget. For å kunne gi en god beskrivelse av tiltakene som er foreslått er følgende skisse lagt til grunn for beskrivelsen. Skissen er ikke juridisk bindende, men har ivaretatt utformingsprinsippene som er lagt til grunn for Franklintorget. Bestemmelsene åpner også for en annen utforming enn det som er vist på skissen. 21 Skisse over forslag til utforming av Franklintorget. Skissen er kun et forslag til hvordan området kan utformes, og er i planbeskrivelsen benyttet for å kunne gi billedlige forklaringer til planforslaget. 22 En 3D visualisering over Franklintorget viser hvordan området kan utformes. En 3D visualisering av Franklintorget, sett fra Storgata i vest. 23 Ved etablering av shared space er det også fokus på å tilrettelegge for «safe zones» hvor det ikke foregår interaksjon/kontakt på tvers av forskjellige trafikantgrupper, men hvor kun myke trafikanter har tilgang. Disse safe zones er foreslått vist i skissen under. Disse områdene utgjør viktige arenaer i bybildet, ved at aktivitetene som foreslås her vil kunne påvirke antall myke trafikanter på Franklintorget. På illustrasjonsplanen over er det foreslått arealer til safe zones. Disse arealene er kun tillatt for myke trafikanter. Det er satt bestemmelser om materialbruk på Franklintorget. Bestemmelsen skal sikre kontrastmateriale mellom kjørearealer og safe zones. Under er det vist et forslag til hvordan materialbruken kan forsterke arealene for de gående, og redusere arealet til kjørende. I skissen under er det vist et forslag til hvordan materialbruken kan bidra til å avgrense og definere ulike arealer. Type belegg vil også ha effekt på opplevelsen av området, og vil kunne bidra til lavere hastighet for gjennomgangstrafikken. 24 Skissen viser forslag til hvordan ulike materialer kan benyttes til å definere ulike soner på Franklintorget. Her er det lysegrå arealet vist som areal for safe sones og i naturlige krysningspunkter med annen trafikk, mens det mørkegrå arealet i hovedsak er tiltenkt som trafikkareal. Det brune området i midten er foreslått som bussholdeplass. For at et shared space skal kunne fungere må det være en viss balanse mellom myke og harde trafikanter. Det vil si at en må legge til rette for aktiviteter som bidrar til at flere myke trafikanter ønsker å krysse Franklintorget. Dette kan gjøres ved å plassere ulike aktiviteter innenfor de viste safe zones og reduksjon av dagens trafikk på torget. Det er på Franklintorget at hovedtyngden av alle kollektivreiser i Porsgrunn foregår. Det legges derfor opp til et planforslag hvor bussen har fått en sentral rolle i utformingen av Franklintorget. Under vises en skisse over utformingen av Franklintorget, hvor bussene er plassert sentralt på torget. 25 Skissen viser hvordan området kan utformes med bussholdeplassene sentralt plassert. De rosa linjene viser bussens trase. I dette forslaget er det lagt opp til at bussrutene ikke skal gå via sentrum, men i forbindelse Porsgrunnsbroa – Raschebakken. Ved å plassere holdeplassene som vist på skissen over vil disse tiltrekke seg reisende og sørge for økt gangtrafikk. Dette igjen vil bidra til å forbedre balansen mellom myke og harde trafikanter på torget. I bestemmelsene er det satt krav om at det minimum skal tilrettelegges for to holdeplasser (to busser i hver retning, fire totalt) med tilhørende funksjoner. Fire holdeplasser vil gi tilstrekkelig kapasitet på nåværende tidspunkt, men fremtidig utvidelse av kollektivtilbudet vil kunne medføre økt behov for holdeplasser. Etablering av flere holdeplasser vil imidlertid kunne påvirke opplevelsen av Franklintorget som byrom og flere holdeplasser på rekke vil kunne forsterke barrieren mellom Down Town og sentrum. Safe zones vil bli benyttet som holdeplasser for busser. Det må derfor etableres gode oppholds- og sittemuligheter for kollektivreisende på disse torgene. Plasseringen skal være i tilknytning til stoppestedene for bussene. 26 Det går an å tenke litt annerledes ved utforming av holdeplasser, og la disse bli attraktive elementer i bybildet. Foruten gode sitte- og oppholdsmuligheter for kollektivreisende, må safe zones opparbeides med aktivitetstilbud som styrker bruken av området og som er tilpasset beliggenheten. Forslag til aktiviteter kan være torghandel, juletre, sykkelparkering, mindre kiosk med salg av kaffe og aviser osv. Bildene viser forslag til aktiviteter som kan foregår på Franklintorget. For eksempel kunstutstillinger, grønne sitteplasser, attraktiv møblering med grønne innslag. For torgene i front av Skomværkvartalet og Down Town (ST3 og ST4) tenkes det i hovedsak tilrettelagt for uteservering og sitteplasser i tilknytning til tilstøtende virksomheter. Her kan det også tilrettelegges for sykkelparkering og attraktiv møblering som innbyr til sosiale interaksjoner. Sykkelparkering kan for eksempel inngå som en del av den attraktive møbleringen og utformingen av 27 et område. Under vises inspirasjonsbilder som viser hvordan sykkelparkering kan være en spennende og viktig del av bybildet. Sykkelparkeringen kan inngå som urbane elementer i bybildet. Ved etablering av et shared space skal det i hovedsak ikke være et visst regulert kjøremønster. Trafikantene skal imidlertid likevel være sikret atkomst til de ulike områdene. I diagrammet under er det vist hvordan bilisten tenkes ferdet på Franklintorget. For å sikre at bilistene ferdes med varsomhet kan det settes opp skilt som indikerer et annet kjøresystem enn normal segregering av trafikantgrupper, for eksempel ved oppheving av forkjørsveg. De lilla linjene viser hvordan en ser for seg at bilisten skal ferdes på Franklintorget. 28 Ved utarbeidelse av utomhusplan for Franklintorget skal det legges vekt på universell utforming. En av de største utfordringene ved bruk av shared space er hvordan hensyn til blinde og svaksynte skal ivaretas. I skissen for Franklintorget er det fokusert på hvordan det kan tilrettelegges for blinde og svaksynte ved etablering av tydelige ledelinjer og trygge kryssinger. I skissen under er det foreslått ledelinjer som skal gi en enkel og rask kryssing av området. I tillegg er det satt krav om at safe zones skal ha kontrastmateriale mot trafikkarealene slik at opplevelsen av hvilket areal en oppholder seg på, er tydelig. I undersøkelser som er gjort for shared space viser det seg at blinde og svaksynte faktisk opplever shared space som en velfungerende løsning i forhold til trygghet. Det er jo nemlig følelsen av «utrygghet» som gjør at shared space fungerer som en trygg løsning. På illustrasjonsplanen viser det hvordan ledelinjer kan plasseres. Her er det vektlagt linjer langs byrommet og som effektive og korte kryssinger mellom forskjellige safe zones. Ved å legge til rette for en shared space løsning som vist i skissen for Franklintorget, vil de ulike trafikantene ferdes på de myke trafikantenes premisser. Det betyr at transportsyklisten også må redusere sin fart for å tilpasse seg. Det er normalt mye fokus på å legge til rette for at nettopp transportsyklisten skal komme seg hurtig frem. Med et shared space vil transportsyklisten ha en lavere hastighet, men med en kontinuerlig bevegelse fremover. Alternativet med separate trafikksystemer vil kunne resultere i trafikklys, som igjen medfører at transportsyklisten blir tvunget til å stoppe for rødt lys. En kontinuerlig bevegelse, men i lavere hastighet, anses å være en bedre løsning for transportsyklisten, enn en løsning med trafikklys og stopp/kjør. Dette samsvarer med de vurderingene som er gjort i gatebruksplanen angående attraktive sykkelruter. 29 I dag består store deler av Franklintorget av parkeringsplasser. For å opprettholde nødvendig tilgjengelighet for eksisterende næringsvirksomheter i umiddelbar nærhet til torget, er det i planforslaget valgt å videreføre noe gateparkering. I illustrasjonsplanen er det vist 17 parkeringsplasser på Franklintorget. I tillegg legges det opp til at parkering på Down Town skal kunne benyttes av alle, ikke bare senterets brukere. På denne måten anses parkeringsbehovet for omkringliggende næringsvirksomheter å være ivaretatt gjennom utbyggingen av Down Town. Langs o_veg7 og o_veg5 er det også lagt til rette for noe gateparkering. 3.4 Byggeområder Planforslaget legger opp til flere områder med kombinerte formål. Under følger en nærmere beskrivelse av det enkelte området. DOWN TOWN I (Felt 6) – REVIDERT PLANUTKAST Etter at planen var oppe til 1. gangsbehandling i kommunen ble det fastsatt at det skulle innarbeides noen endringer i det opprinnelige planforslaget for Down Town I. Endringene går på at formålsgrensen mot elva er trukket tilbake slik at avstand mellom formålsgrensa til DTI og elva er på 12 meter. I tillegg er det krav om at fasadelivet i første etasje skal trekkes tre meter tilbake. På den måten blir avstand fra veggliv/fasade i 1. etasje og bryggekant på 15 meter. Det tillates etablert søyler / veggskiver for bæring av overliggende etasjer. I bestemmelsene for DTI er det satt krav til maks utnyttelse i form av antall m² og i forhold til maks høyde. Ved en utbygging av DTI er det antall m² som vil være den begrensende faktoren, men høydebestemmelsene vil kunne gi noen føringer for volum og form. Illustrasjonen under viser en sannsynlig utbygging, hvor de gjennomsiktige volumene i forgrunnen kan representere andre formål enn handel (ss. bolig, kontor, helse etc.).llustrasjonen viser ikke hele DTI fult utbygd, men hva som er realistisk blir bygget ut i første omgang. Illustrasjonen under er basert på et foreløpig skisseprosjekt, og er per tidspunkt det mest aktuelle. 30 Illustrasjonen over viser den mest sannsynlige utbyggingen av DTI. Illustrasjonen viser ikke hele potensialet i forhold til BRA og høydebestemmelser. Illustrasjonene under viser full utnyttelse av av DTI. Illustrasjonene viser alternative utforminger av DTI, siden det er antall m² BRA som blir den begrensende faktoren i utbyggingen av DTI. Illustrasjonen (A) viser en mulighet for maks BRA-utnyttelse av DTI, hvor flaten i felt 6E er maks. utnyttet. 31 Illustrasjonen (B) viser en mulighet for maks BRA-utnyttelse av DTI, hvor høyden i felt 6E er maks. utnyttet Illustrasjonen viser en kombinasjon av illustrasjon A og B, hvor maks utnyttelse av høyderer vist. En utbygging av DTI med nye høyder vil kunne gi utslag på skygge for omkringliggende områder. For å illustrere konsekvensene av maksimal høydeutbygging av DTI er det laget sol- og skyggediagrammer som viser påvirkningene fra tiltaket på omkringliggende uterom. Diagrammene viser DTI kl 0900, 1200 og 1700 den 21. mars, 21. juni og 21. desember. 32 Diagrammene viser hvordan skyggen fra DTI påvirker omkringliggende uterom gjennom døgnet og året. Som diagrammet over viser så er det i hovedsak arealet mot elva som er påvirket av utbyggingen. Elvefronten ligger mot nord og vil derfor være en skyggeside, uansett høyde på bebyggelsen. Om ettermiddagen er Franklintorget noe påvirket av skygge. Dette er i hovedsak et byrom med mye bevegelse og aktivitet og vil på den måten ikke få betydelig redusert kvalitet som følge av skygge. Stillesittende aktiviteter vil i hovedsak være aktuelt på østsiden av Franklintorget, hvor solforholdene er best. DOWN TOWN I (Felt 6) – OPPRINNELIG PLANUTKAST Dagens kjøpesenter, Down Town, er foreslått utvidet mot elva og i høyden. Formålsgrensen foreslås utvidet med ca. 950 m² mot elva, sett i sammenheng med gjeldende reguleringsplan. Mot Franklintorget er arealformålet for Down Town I redusert med ca. 2600 m². Dette er gjort for å gi en bedre forbindelse mellom elvepromenaden og Franklintorget. Gjeldende reguleringsplan legger opp til en BRA på 50 000 m² + parkeringsplasser. I nytt forslag legges det opp til en BRA på 55 000 m² + parkeringsplasser. Reguleringsformålet for felt 6 er kjøpesenter, kontor, offentlige og allmennyttige formål, hotell/overnatting, bevertning, bolig og parkering. I forhold til gjeldende plan legger dette 33 planforslaget også opp til etablering av boliger og hotell innenfor deler av feltet. Atkomsten til Down Town I er delvis endret. Dette er nærmere omtalt under kapittel om veg og trafikk. I gjeldende reguleringsplan for Down Town er det også lagt til rette for at en del av bebyggelsen i felt 6 kan være høyere enn resten av delfeltene i felt 6. Endringen fra gjeldende plan til nytt planforslag innebærer i hovedsak en endret plassering av den høyeste delen. Dette for å skjerme parkeringsplassene på taket. Forslaget om en høyere del på deler av Felt 6 anses ikke å være i konflikt med allerede vedtatt reguleringsplan, da prinsippet om en høyere del er videreført. I planforslaget er det foreslått en utvidelse av BRA fra 50 000 m² til 55 000 m². Denne utvidelsen tenkes i hovedsak for å sikre tilstrekkelig areal til bolig, handel og kontorformål. En utvidelse av gjeldende plan anses som et positivt forslag for å legge til rette for økt fortetting av boligbebyggelse i tilknytning til gode handels- og kollektivtilbud. Mot elva er det i dag en større parkeringsplass. Området fremstår ikke like hyggelig og tiltalende som de andre elvefrontene i sentrum, og har derfor et stort potensiale for forbedring. Planforslaget legger opp til en liten utvidelse av Down Town mot elva, sett i forhold til gjeldende reguleringsplan. Under er det vist hvordan planforslaget er foreslått utvidet. I tillegg legges det opp til en promenade/brygge i front av Down Town I for å sikre ferdsel for myke trafikanter langs vannkanten. Det røde området viser hvordan planforslaget er utvidet i forhold til gjeldende reguleringsplan Det blå arealet er areal som er redusert fra gjeldende reguleringsplan. Mot elva er det foreslått regulert et gangareal/promenade som skal gi nærhet til vannet og elva. Dette området vil bli en kvalitet for Down Town og forbipasserende. I planforslaget legges det opp til at denne promenaden kan oppføres som en konstruksjon som ikke medfører utfylling i elva. Felt 6F i planforslaget er gitt bestemmelser som tilsier at fasaden i første etasje skal trekkes minimum fire meter inn fra formålsgrensen mot ST2. De øvrige etasjene kan fungere som en utkraging over torget ST2. Arealet under felt 6F skal utformes som en del av ST2. 34 Konsept for hvordan promenaden kan utvides, uten at det gjøres tiltak i elva. Reguleringsformålet for Down Town I er kombinert bebyggelse bestående av kjøpesenter, kontor, offentlig og allmennyttig formål, hotell, bevertningssteder, bolig og parkering (KJ/K/AS/BB/B/HH/SPA). Utnyttelsesgraden er satt til %-BYA = 100 %. Fordelingen mellom de forskjellige formålene i DTI er tenkt foreslått slik: Fordelingen er ikke fastsatt, men den gir en viss forståelse av hvordan de ulike formålene tenkes fordelt innenfor DTI. Handel: ca. 70 % Kontor/ bolig: ca. 3 % Parkering: ca. 27 % Parkeringsbestemmelsene er nærmere omtalt under kapittelet om parkering. For å sikre at parkeringsarealene ikke blir synlige fra Porsgrunnsbroa og utgjør en stor del av bybildet, legges det opp til en høyere byggehøyde på deler av DTI. Felt 6E og 6F har i bestemmelsene blitt gitt en maks byggehøyde på kote 30,00. I gjeldende reguleringsplan er den sør-vestre fasaden til Down Town I gitt fredningsbestemmelse. I planforslaget er denne ivaretatt og videreført. Ved endring av fasaden skal det søkes Fylkeskommunen om tillatelse. Det er satt bestemmelser om dette. 35 GRÄNGESHALLEN (Felt 9A og 9B) Grängeshallen er i planforslaget utvidet noe i forhold til gjeldende reguleringsplan. Endringen innebærer at den eksisterende Grängeshallen også er tatt med i reguleringsplanforslaget. Deler av eksisterende Grängeshallen (felt 9B) er i gjeldende reguleringsplan regulert til torg og parkområde. Til tross for utvidet formål i planforslaget, er ikke BRA'en i bestemmelsene utvidet, men videreført fra gjeldende reguleringsplan. Utvidelsen er gjort mot Down Town, der hvor eksisterende bygg står. Ved å utvide området vil byrommet mellom Grängeshallen og Down Town få en bedre skala, uten at det går på bekostning av viktige forbindelser. I tillegg er det foreslått at området også kan omfatte detaljhandel. I forslag til ny kommuneplan ligger området innenfor det definerte sentrumsformålet. Etablering av detaljhandel vil gi rom for mindre nisjebutikker å etablere seg i sentrumsområdet, samt at formålet er tilpasset sentrumshandel og er et formål som ikke nødvendigvis genererer mer trafikk da det ligger i tilknytning til et godt kollektivtilbud på Franklintorget. Formålets avgrensning er i samsvar med den faktiske situasjonen for Grängeshallen, mens bebyggelsens høyde er tilpasset gjeldende reguleringsplan. Det røde, skraverte området er foreslått utvidet i planforslaget. Dette samsvarer med eksisterende situasjon, men ikke med gjeldende reguleringsplan. Grängeshallen er inndelt i to felt (9A og 9B) hvor det tillates etablert boliger i de øverste etasjene på 9A, mens 9B er gitt en lavere byggehøyde, og uten boliger på toppen. Dette vil gjøre at bebyggelsen vil ha en nedtrapping mot Down Town, og fasaden som vender mot byrommet vil dermed ha en mer menneskelig skala tilpasset byrommet. I Grängeshallen tillates det etablert virksomheter innenfor detaljvarehandel, plasskrevende varer, boliger, kontor, industri, herberge og bevertningssteder. 36 Innenfor felt 9A skal bebyggelsens fasade, opp til kote 9,5, trekkes minimum tre meter inn fra viste formålsgrenser. Dette skal gjøres for å sikre et overbygget areal på bakkeplan ved Storgata. Det samme tillates for Down Town II, og sammen vil disse to bygningene kunne skape en god innramming av Storgata og en tydelig definisjon på starten av det området som er definert som sentrumsområde i forslag til ny kommuneplan. Det er også en fordel med overbygg over fortau da dette vil kunne gi gode forhold for gående og syklende, spesielt på vinterstid og regnværsdager. Forslag til hvordan Grängeshallen kan utvikles mot Down Town II. Overbygget gir bedre forhold for gående og syklende langs fasaden. Illustrasjonen er konseptuell. DOWN TOWN II (Felt 8) Området for Down Town II (DTII) består i dag av en stor parkeringsplass og eksisterende bensinstasjon. Området blir derfor også kalt Texaco-tomta. I dette området legges det opp til kombinerte formål, hvorav det foreslås detaljvarehandel, plasskrevende varehandel kombinert med bolig, kontorer, industri, herberge og bevertningssteder. Ved etablering av boliger i dette området må disse trekkes opp fra gateplan. Da vil en kunne legge bedre til rette for gode uteplasser og mindre innsyn til boenhetene. I planforslaget er det lagt opp til at fasaden, opp til kote 9,5, skal trekkes minimum tre meter tilbake fra viste formålsgrenser. Da vil fortauet få et takoverbygg som bedrer forholdene for gående og syklende. Dette er samme løsning som tillates for Grängeshallen. Sammen vil disse to områdene kunne utvikles til å bli en portal inn mot sentrumsområdet, sett fra Frednesøya. Parkering tillates på pakkeplan, eller som en integrert del av bebyggelsen/ under bakken. I planforslaget er det lagt til rette for innkjøring både fra Skippergata og fra Storgata/Kulltangvegen. Innenfor felt 8 er det vist til et bestemmelsesområde. Dette området inneholder en pumpestasjon. I bestemmelsene for felt 8 skal det sikres tilstrekkelig tilgang til denne pumpestasjonen. I bestemmelsene til utformingen av felt 8 er prinsippene i gjeldende plan videreført, men gjort noe mer fleksible slik at de er tilpasset allerede godkjent rammesøknad innenfor området. 37 SKOMVÆRKVARTALET OG BRATTSBERG BRYGGE (Felt 1-5) Brattsberg brygge (Felt 1, 2 og 3) er i hovedsak videreført fra gjeldende plan når det gjelder utnyttelse og formål. Det er imidlertid gjort en endring av Skomværkvartalet når det gjelder utnyttelse og avgrensning. Under vises hvordan gjeldende plan er foreslått endret, ved å etablere atkomstveg i stede for byggegrenser/siktlinjer. Under vises hvordan planforslaget skiller seg fra gjeldede plan. Til venstre vises gjeldende plan, til høre vises tiltak som foreslås endret i planforslaget. I planforslaget er siktlinjen fjernet og erstattet av atkomstveg til området. Tidligere atkomstveg er dermed fjernet og regulert til kombinert formål. I tillegg er planforslaget lagt til rette for høyere utnyttelse. Dette er vist gjennom bestemmelsene ved at det er satt en høyere byggehøyde og en høyere BRA enn i gjeldende plan. I planforslaget legger en opp til en bebyggelse med opptil ni etasjer mot nord. For å ivareta best mulig solforhold og hensyn til eksisterende bebyggelse i Storgata, er det satt en lavere byggehøyde mot sør. I bestemmelsene er det satt krav om at fasaden i bebyggelsens førsteetasje skal trekkes minimum to meter inn fra formålsgrensen, der denne grenser mot o_veg7. Dette gjøres for å sikre tilstrekkelig oppholds og gangareal mellom bebyggelsen i felt 4 og 5, samt tilstrekkelig sideareal for o_veg7. Regulerte fortau er dermed i realiteten bredere enn vist på plankartet. En fortetting i sentrum og i tilknytning til kollektivtilbud anses å være et positivt tiltak for å bedre areal- og transportbehovet i byen. Under vises et forslag til hvordan felt 5 tenkes utviklet. 38 Utsnitt av hvordan Skomværkvartalet (Felt 5) kan tenkes utformet. PORSGRUNN BYMUSEUM (ABA) Porsgrunn Bymuseum er bevart slik den er regulert i gjeldende plan, med videreføring av fredningsbestemmelsene. Tilstøtende areal i vest er foreslått endret fra torg til parkering. Dette er nærmere omtalt under kapittel om veg og trafikk. I pågående skisseplan for museumshagene er det tiltenkt ny atkomst til Bymuseet via SPA1. 39 3.5 Veg og trafikk ATKOMST TIL NY DOWN TOWN Dagens atkomst til Down Town I videreføres i dette planforslaget. Atkomsten til parkeringsløsning på taket foreslås lagt fra Storgata, i henhold til gjeldende reguleringsplan. I tillegg er det lagt inn varelevering mot Franklintorget, hvor dagens varelevering foregår. Sammen med atkomsten til varelevering er det også tilgang til egne parkeringsplasser for beboere/ leietakere. Inn- og utkjøring fra Franklintorget vil i hovedsak skje om morgenen og ettermiddagen, da denne trafikken i hovedsak genereres fra beboere/leietakere, og vil da ha et annet kjøremønster enn de handlende. Atkomst skjer fra tre punkter. Dagens situasjon overføres i fremtidig situasjon, men kun for varelevering og som atkomst for beboere/leietakere. Kundeparkering løses fra Storgata. Varelevering og bolig og leietakere skjer fra Franklintorget. PARKERING I dag er vareleveringen til Down Town vanskelig, da den krever ryggemuligheter for å kunne snu. Slik planforslaget legger opp til, vil en kunne unngå unødvendig rygging ved å benytte «operaskolen» som «rundkjøring/snuhammer» for vareleveringen. Den største parkeringsplassen er foreslått på taket av Down Town. Inn- og utkjøringen til parkeringstaket vil skje fra Storgata/Kulltangvegen, og er planlagt med rampe opp til takparkeringen. For å sikre en aktiv bruk av Franklintorget og samtidig gjøre parkeringsplassene på taket tilgjengelig for resten av byen, er det tilrettelagt for atkomst for gående via ST2. 40 I planforslaget er det satt følgende bestemmelser til parkering for området: Virksomhet Enhet Arbeidsreiser Besøksreiser Sykkelplasser Bolig Pr. bolig 0,8 0,2 Min 2 Forretning u/ dagligvare 100 m² 2 1,5 Kontor 100 m² 1,0 0,05 1,5 Forsamlingslokaler 10 seter 0,05 Restaurant 10 seter 2 1 2 Selv om parkeringsplassene legges som en del av Down Town I, vil de også fungere som en del av parkeringstilbudet i sentrum. Parkeringsarealet på DT vil dermed fungere som en bygarasje i sentrum og være et tiltak som øker attraktiviteten og tilgjengeligheten i sentrumsområdet. Å tilrettelegge for høy parkeringsdekning i parkeringshus/parkeringsgarasjer gjør at en kan frigi mer areal på bakkeplan til andre, mer sentrums- og byvennlige formål. Det bør derfor kunne etableres flere parkeringsplasser enn det som kommuneplanens bestemmelser legger opp til. Ved etablering av flere parkeringsplasser enn det kommuneplanen legger opp til, skal disse plasseres med innkjøring fra Storgata/Kulltangveien, og ikke fra Franklintorget. Dette for å unngå mer trafikk på Franklintorget. For å unngå at parkeringsplassen på taket blir synlig fra Porsgrunnsbroa, er det i bestemmelsene lagt til rette for en byggehøyde opp til kote 30,00 for felt 6E og 6F. Det vil bety at en økt byggehøyde for denne delen vil kunne skjerme for innsyn til parkeringsplassene. I tillegg til parkering i utbyggingsområdene for kombinerte formål, skal det tilrettelegges for parkeringsplasser i området SPA1. I gjeldende plan er dette arealet foreslått som torgareal. Dette arealet utgjør en viktig nord-sør forbindelse mellom Kulltangvegen og Skippergata. Denne passasjen anses også å være videreført gjennom formålsendringen til parkeringsformål. Hensikten med formålsendringen fra gjeldende plan er å kunne tilrettelegge for parkeringsplasser, i hovedsak tiltenkt Bymuseet. Dette er også i tråd med pågående planlegging av "Museumshagene", da ny inngang er tenkt lagt mot SPA1. Parkeringsplassen ligger under hensynssone bevaring kulturmiljø og må hensynta dette i utformingen. For å skape en naturlig overgang fra tilstøtende grønne arealer på Bymuseet og til bebyggelsen på DTII, er det satt krav om at parkeringsplassene skal opparbeides med brostein eller annet estetisk dekke. For eksempel kan det benyttes samme underlag som på Grängestorget og i overgangen mellom Grängestorget og Bymuseet. Dette dekket vil da "ramme inn" Porsgrunn Bymuseum på en god måte. Parkeringsplassene på SPA1 skal være korttidsparkering. 41 TRAFIKKBEHOV Utvidelsen som vil skje på Down Town vil bety et større transportbehov til og fra Down Town enn i dag, men gjennomgangstrafikken vil fremdeles være dominerende. Ved å legge en ny utforming av Franklintorget til grunn, vil en prioritere kollektiv, gang- og sykkel og legge opp til redusert hastighet for gjennomgangstrafikken, vil en kunne bidra til endret reisemønster i favør mer miljø- og byvennlige transportformer. I tillegg foreslås kundeatkomsten til Down Town flyttet til Storgata, noe som betyr at belastningen på dagens vegnett flyttes fra et område med høy trafikk til et område med lavere trafikk. Det er ikke gjennomført beregninger på overordnet nivå for å se på trafikkfordelingen på veinettet. De fleste studiene som ble vurdert under arbeidet med planen viser at det er en viss avvisningseffekt ved å legge inn "shared space". Det påpekes at i slike tilfeller var det tydelig at andre avlastningsveger fantes i nærheten av ny "shared space". For løsningen med "shared space" er det positivt at det skjer en avvisning. Hvor mye som vises handler blant annet om hvor vanskelig det er for bilister til å kjøre gjennom Franklintorget og kapasiteten for det øvrige vegnettet. I de fleste case studiene som ble undersøkt har avvisningseffekten vært mellom 30-60 %. I det videre arbeidet med plassutforming bør det tas stilling til: Avvisningseffekten av et "shared space", man forutsetter en avvisningseffekt i henhold til en tenkt trafikal situasjon der "shared space" kan fungere. De trafikale virkningene på det øvrige vegnettet med et "shared space"-konsept, samt de trafikale virkningen av generert trafikk på øvrig vegnett. Dette planforslaget vil ikke kunne løse alle utfordringene på vegnettet. Det anbefales at slike utredninger gjøres på overordnet nivå, f.eks. i tilknytning til bypakker og ved utarbeid overordnede samferdselsrelaterte planer, som gatebruksplanen. Ved utarbeidelse av landskapsplanen for Franklintorget skal det kunne gjøres midlertidige tiltak slik at området også kan fungere hvis Frednesbrua er stenges, eller ved stenging av Porsgrunnsbrua. Basert på andre erfaringer vil det ikke være utenkelig at trafikken på Franklintorget flyttes til det nærliggende veinettet, og med forutsetning om lav hastighet på plassen, vil dette bedre forholdet for myke trafikanter. Videre i denne planen beskrives enkelte trafikkfaglige temaer. REISEMIDDELFORDELING Reisemiddelfordelingen i dagens situasjon viser et relativt høyt antall kjørende til og fra senteret, men også nokså god reisemiddelfordeling på kollektiv og til fots sammenliknet med andre kjøpesentre. Til sammenlikning har vi vist reisemiddelfordeling fra Jessheim kjøpesenter: 42 Down Town (2007) Jessheim (2013) 2% 5% 19% 2% 19% 60% 8% Bil Bil Kollektiv Kollektiv Sykkel Gang og sykkel Gange 87% Annet Som vist av figurene over har Down Town en bedre reisemiddelfordeling for kollektiv og gange sammenliknet med kjøpesenter for Jessheim. I kontrast til Jessheim er lokaliseringen på Down Town mer ideelt med tanke på sentrum- og boligfunksjoner. BEFOLKNINGSVEKST Følgende tabell viser SSBs prognoser for befolkningsvekst i Porsgrunn. Det har skjedd en gradvis økning i befolkning i de senere årene. Det forventes at veksten vil forsetter. Dette gir god grunnlag for å videre skape et bedre kollektiv-, gang- og sykkeltilbud. Målsetningen i NTP legger til grunn at all vekst skal tas av kollektiv, gang og sykkel. Folkemengde, per kvartal (Kilde: SSB) GÅENDE OG SYKLENDE Terrenget generelt er relativt flatt ved DT. Dersom en syklist med normal fart, sykler fra Franklintorget og ut til alle retninger vil syklisten i en 30-minuttersavsand nå Menstadbrua i nord, Bjørntved i vest, Klepp i øst, Nystrand i sør. 43 Analyse av sykkelavstand fra Franklintorget, etter 5-minutters avstand (Sykledit.no) Hver farge indikerer et intervall på 5 minutter. Utfordringen ligger i dagens sykkeltilbud. Tilbudet er i dag begrenset med kun noen få etablerte separate sykkelløsninger. Noen vil velge å sykle i blandet trafikk selv ved høy ÅDT, men generelt er det en sammenheng mellom følt trygget og sykkelattraktivitet. Franklintorget er kanskje den delen av planforslaget som skiller seg mest ut i forhold til gjeldende plan. Hensikten med en omgjøring av torget er å få ned gjennomgangstrafikken slik at torget blir bedre tilrettelagt for myke trafikanter og kollektivtrafikken. I planforslaget er det foreslått å likestille de ulike trafikantgruppene i mye større grad enn hva som er tilfellet i dagens situasjon. En "shared space"-løsning er blitt vurdert som en god måte for å bedre forholdene på for de gående og syklende. KOLLEKTIVTRAFIKK I skisseplanen for Franklintorget er det lagt opp til at kollektivtrafikken i hovedsak går i mellom Porsgrunnsbroa og Raschebakken. I dag kjører alle bussrutene gjennom sentrumsområdet. På Franklintorget kjøres det opp mot 25 busser i timen, hvor enkelte busser kjører Franklintorget – Storgata mot øst, mens andre kommer fra Skomværkvartalet og inn på Franklintorget. I gatebruksplanen er det gjort en analyse av Storgata som viser at denne både er den mest brukte sykkelvegen og den viktigste gangaksen i sentrums øst- vest forbindelse. I gatebruksplanen sies det også at "Storgata stedvis er utformet nesten som en gågate". Også Skomværkvartalet er smalt og det er vanskelig å manøvrere store busser gjennom området. I gatebruksplanen kommer det frem at busstraseen som går i Skomværkvartalet ikke er helt heldig, da den har en kurvatur som er uegnet for store kjøretøy og traseen berører samtidig mange boliger. Dette igjen vil medføre økte støypåvirkninger. 44 Det anbefalte forslaget i gatebruksplanen er likevel en toveis busstrase i Storgata. Det betyr at Storgata både blir hovedtrase for buss, syklende og gående. Dette til tross for den smale veibredden. Reguleringsplanforslaget hindrer ikke den foreslåtte løsningen i gatebruksplanen, men anbefaler heller en hovedakse for kollektivtrafikken via Raschebakken og over Porsgrunnbrua. Argumentet for denne løsningen er at en vil unngå busstrafikken i sentrumsgatene (i hovedsak Storgata og Skomværkvartalet) da disse ikke er utformet for at to busser skal kunne møtes. Ved å ha stoppested på Franklintorget vil en sikre bussforbindelse til sentrum, men ikke belaste sentrumsgatene med store busser og hyppige avganger. Alternativt kan en sette inn mindre busser som kun kjører Storgata. Arealmessig vil dette være en bedre løsning. I Bypakke Grenlad er det foreslått kollektivfelt ned Raschebakken som et tiltak for å bedre fremkommeligheten for kollektivtrafikken. I gatebruksplanen oppgis nemlig Raschebakken til å være hovedutfordringen for fremkommeligheten til kollektivtrafikken. Ved å legge til rette for et kollektivfelt ned Raschebakken vil en kunne få sentrumsgater som ikke er belastet med store busser, men heller tilrettelagt for bedre forhold for gående og syklende. I planforslaget er det regulert inn eksisterende situasjon for o_veg1, og ikke rundkjøring slik som i gjeldende plan. Det argumenteres med at krysset er en bedre løsning for kollektivtrafikken, enn rundkjøringen. Dette er også gjort i påvente av behov for kollektivfelt. Det anses ikke hensiktsmessig å skulle tilrettelegge for en rundkjøring når dette ikke er en god løsning for kollektivtrafikken. I arbeidet med gatebruksplanen vil det kunne fremkomme behov for et kollektivfelt utenfor planområdet, men som må ses i sammenheng med et eventuelt nytt kryss ved o_veg1. Planforslaget ønsker ikke å hindre en slik tilrettelegging ved å etablere en rundkjøring. Eksisterende situasjon er derfor beholdt. ULYKKER Figuren viser punkter for trafikkulykker i en 10-års periode. På dagens Franklintorg er det registret 9 ulykker. Det har vært ca. 1 ulykke per år på torget siden 2006, jfr. tabellen under. Trafikkulykker mellom 2004-2013, 10-års periode (kilde: NVDB, Statens vegvesen) År Type ulykke 2006 bil 2008 bil 45 2009 bil 2010 sykkel 2011 bil 2012 fotgjenger, sykkel, bil 2013 bil Ulykkestyper og år Med en "shared space"-løsning vil antall konfliktpunkter økes. Potensielle konfliktpunkter betyr også potensielle ulykker. For sykkel er det stort sett i kryss der det fleste ulykkene kjer. Syklister har over fem ganger så høy risiko for å bli drept eller hardt skadd sammenlignet med bilførere, regnet pr kjørte km. Lav fart er derfor viktig for å begrense risikoen for alvorlig skade ved ulykker mellom kjøretøy og gående og syklende. Shared space vil tilrettelegge for redusert hastighet, og på den måten kunne redusere omfanget av skader. Ved lav hastighet og bevissthet rundt flere potensielle konfliktpunkter på tvers av trafikantgrupper, vil en kunne gjøre trafikantene mer oppmerksomme i trafikken, og dermed unngå flere alvorlige ulykker. Følgende prinsippskisse viser dødsrisiko for gående og syklende ved påkjørsel av motorkjøretøy. Det foreslås med tanke på trafikksikkerhet at skiltet hastighet reduseres ned til maks 20-30 km/t. Det er også andre grunner til å vurdere redusert hastighet. En vanlig syklist kan oppnå 30 km/t på flatt terreng. Den nye skiltingen bør imidlertid omfatte et større område enn bare Franklintoget. I prinsippet bør skiltet hastighet reduseres lenge før kjørende kommer inn på "shared space". Dagens skiltet hastighet er vist av følgende figur. Det er stort sett 50 km/t i sentrum, inkludert Franklintorget. Med forslag å redusere hastigheten til motorisert kjøretøy ned til ca. 20-30 km/t, vil dette ikke kun begrense risiko for alvorlig skade ved ulykker, men øke konkurranseflaten mellom bil og sykkel. 46 STORGATA Storgata er, i retning sentrum (øst), foreslått endret til enveiskjørt gate frem til o_veg7. I mot vest (Kulltangvegen) er Storgata åpnet for gjennomkjøring, noe som er en endring fra bebygd situasjon, men som samsvarer med gjeldende plan. Det er åpnet for enveiskjøring fra o_veg4 til o_veg3. O_veg3 er imidlertid ikke en enveiskjørt veg, men det tillates ikke utkjøring mot sentrum/o_veg4. Denne endringen vil medføre bedre flyt i forbindelse med inn/utkjøringen fra Down Towns parkeringsløsning. En enveiskjøring vil medføre noe trafikk forbi Porsgrunn Bymuseum, men denne trafikken vil i hovedsak være tilknyttet inn/utkjøring fra Down Town. BRATTSBERG BRYGGE/ SKOMVÆRKVARTALET I planforslaget er det regulert inn en veg inn mot Skomværkvartalet/Brattsberg brygge (o_veg7). Denne vegen skal sikre atkomst til omkringliggende forretninger. Vegen kan utformes med gateparkering mot felt 1. o_veg7 er foreslått som enveiskjørt gate fra o_veg5 og ut på o_veg8. Busser, taxi, utrykningskjøretøy og varelevering kan benytte ST5 som kjørebane. Overgangen mellom o_veg7 og o_veg8 skal tydeliggjøres, men likevel tilpasses hverandre i type og materialbruk. 47 3.6 Torg og byrom I planforslaget har det vært fokus på etablering og tilrettelegging av byrom som tillegger Porsgrunn noe mer. De største og viktigste byrommene innenfor planområdet er Grängestorget og Frankintorget. Under er det gjort en beskrivelse av de forskjellige byrommene og hvordan disse foreslås utviklet. GRÄNGESTORGET (ST1) I forbindelse med planforslaget er det også utarbeidet en skisse for byrommet mellom Porsgrunn Bymuseum og de andre museumsområdene langs elva. Dette arealet utgjør Grängestorget og skal ta sikte på å ivareta forbindelsen mellom Bymuseet og de andre museumsområdene langs elva. Under er det vist forslag til utforming for Grängestorget. Skissen viser kun et forslag til hvordan Grängestorget kan utformes. Forbindelsen mellom museumsområdene og elva er viktige prinsipper som ønskes forsterkes i området. Torget, ST1, er også blitt noe mindre i planforslaget. Torget er redusert på grunn av eksisterende Grängeshallen er regulert inn i planforslaget, i henhold til eksisterende situasjon. En reduksjon av torgarealet anses ikke å gå på bekostning av kvaliteten. Snarer tvert om. Ved å beholde eksisterende Grängeshallen vil det gi en bedre forbindelse, og et bedre samspill mellom Down Town og fasaden på Grängeshallen. Torget er dermed gitt en mer menneskelig skala. I planforslaget er også parken fra gjeldende plan fjernet. Selv om parken er fjernet, vil området likevel kunne være et grønt og urbant byrom i Porsgrunn. Til gjengjeld har planområdet fått nytt parkareal mellom Franklintorget og elva. 48 TORG 2 (ST2), OPERASKOLEN På torg 2 (ST2) tillates det etablert kjørbar atkomst til parkeringsplasser tilknyttet beboere og leietakere i DTI. Atkomsten over ST2 skal utformes som en del av shared space prinsippet hvor fotgjengere blir prioritert. ST2 utgjør en viktig forbindelse mellom promenaden (SGG1) og Franklintorget. Området skal utformes med samme materialtyper som benyttes for Franklintorget. Operaskolen er en del av torget, og er et viktig element i Porsgrunn. Bygget foreslås beholdt, men inngangspartiet kan snus 180 grader slik at det får inngang fra elvesiden. På den måten henvender bygget seg bedre til egnede omgivelser, og ikke til vareleveringen til Down Town I. TORG 5 (ST5), SKOMVÆRKVARTALET Innenfor ST5 tillates det kun gjennomkjøring for vareleveranse, utrykningskjøretøy, buss og taxi for Skomværkvartalet. I tillegg kan ST5 fungere som kjøreatkomst til eiendommene i Felt 1, 2, 3, 4 og 5. Felt 4 og 5 kan også ha atkomst fra Storgata/ o_veg7. Torget skal gis en helhetlig utforming med naturlige overganger til o_veg7. ELVEPROMENADE (SGG) I tillegg til Franklintorget så er også en ny elvepromenade foran Down Town et viktig byrom og en viktig forbindelse. I dag er dette arealet parkeringsplass for besøkende til Down Town. I planforslaget er Down Town foreslått utvidet mot elven med funksjoner som servering og spisesteder. Dette er funksjoner som bidrar til attraktivitet og liv langs gater og plasser, og vil dermed kunne være med på å gjøre elvepromenaden attraktiv for de fleste. Sett i et overordnet perspektiv så vil også promenaden foran Down Town bidra til en lenger sammenhengende elvepromenade i Porsgrunn, og strekker seg fra Down Town og inn til rådhuset og resten av sentrum. Promenaden blir på den måten en sammenhengende forbindelse for byen, og et alternativ til Storgata. Promenaden er regulert inn med en varierende bredde, med minste bredde på 5 meter. For dette arealet kan det lages en kai/utstikker som gir mer areal foran DTI. 49 Konsept for hvordan elvepromenaden kan utvides, uten at det gjøres utfylling i elva. I bestemmelsene for DTI er det sikret at dersom geotekniske vurderinger tilsier at etablering av utstikker/ utvidet promenade kan være krevende og vanskelig å gjennomføre, skal fasaden i førsteetasje for Down Town I trekkes tilbake slik at promenaden er sikret en opparbeidet minstebredde på tre meter. 3.7 Barn og unge Hensyn til barn og unge er ivaretatt i planforslaget ved å fokusere på bedre trafikksikkerhet gjennom lavere hastighet og mindre trafikk. I tillegg er Franklintorget foreslått utformet med safe zones hvor det vil bli tilrettelagt for ulike aktiviteter. Ved Grängestorget er parkformålet fjernet fra gjeldende plan, og foreslått erstattet av torgformål. Hensikten med denne endringen er å tilrettelegge for et byrom som på en bedre måte inkluderer grønne elementer som en naturlig del av plassen, i stedet for en segregering av park- og torgformål. Denne endringen vil ikke medføre en dårligere utforming, eller mindre tilrettelegging for grønne elementer, men en vil stå mer fritt i utformingen av torget og fokus på gode forbindelser vil kunne vektlegges mer. Til gjengjeld er det regulert inn et større parkområde mellom Franklintorget og elva. Dette området er større enn parkformålet i gjeldende plan, og vil kunne fungere fint som et større grøntdrag lags elvepromenaden. Dette arealet kan opparbeides med elementer som gir rom for lekemuligheter i sentrum. Franklintorget foreslås utviklet med shared space som prinsippløsning. Dette kan gi noen utfordringer for barn og unge, da det er et område med mye trafikk. Sett i forhold til et område med tilsvarende trafikkmengde, men med en standard segregering mellom myke og harde trafikanter, så vil ikke planområdet utgjøre en økt fare for barn og unge. Bilister og kjørende innenfor området kjører med vesentlig lavere hastighet og med en økt oppmerksomhet, noe som igjen medføre at de er mer observante på kryssende barn. I et segregert system så forventer ikke bilisten å bli "forstyrret" 50 av andre trafikantgrupper, og er av den grunn heller ikke like observant. En shared space løsning anses derfor ikke å være et forslag som forverrer situasjonen for barn og unge, snarere forbedrer situasjonen. Sør for planområdet ligger et større idrettsanlegg og barnehage. Et attraktivt område for barn og unge. Planforslaget er lagt opp med fortau langs veger som skal bidra til en sikker fremkommelighet for barn og unge i alle aldre. Nærmeste skole er Grønli skole, sør for planområdet. Det eksisterer gode gang –og sykkelvegforbindelser mellom skolen og planområdet. Skolen ligger med en luftavstand på omtrent 1,5km. Det pågår et skisseprosjekt for Museumshagene, hvor det er planlagt en lekeplass like utenfor planområdet. Denne lekeplassen vil være tilgjengelig fra ST1 og på den måten fungere som et tilgjengelig lekeareal for barn og unge i området. 3.8 Teknisk infrastruktur FLOM Planområdet ligger i tilknytning til Porsgrunnselva og kan bli påvirket av vannivået her, samt av ekstreme tilfeller av nedbør. Spesielt i de tilfellene hvor flom og ekstremnedbør foreligger samtidig, vil det være fare for flom i området. Ved å benytte estimerte fremtidige havnivåendringer og høyere stormfloverdier vil 200-års stormflo i år 2100 være beregnet til kote 2.39 som et midlere estimat. Et høyere estimat viser beregninger med flomfare opp til kote 2,74. Det er satt bestemmelser som sikrer mot en 200-årsflom opp til kote 2,74. Dagens estimerte 200-års stormfloverdi er på kote 1.42 (hentet fra www.sehavniva.no). I høringsforslaget til kommuneplanen er det satt bestemmelser om flomfare opp til kote 3,1. I dette tallet ligger en sikkerhetsmargin på 0,5 m og en antatt havnivåstigning på 0,9 m. Estimater av en fremtidig havnivåstigning er også svært usikre. Det er heller ingen retningslinje på dette, og det må derfor anses som en anbefaling fra DSB. Kommunen vil i siste instans være den som avgjør hvilket nivå man anser som flomsikkert og verdien av byutviklingen må veies opp mot risikoen for flom. For å sikre en utvikling av planområdet er det gjort en vurdering av flomfaren og byutviklingsperspektivet, hvor en har satt bestemmelser om at alle nye tekniske installasjoner etc. som ikke tåler å settes under vann, og som ved en eventuell flom kan medføre stor samfunnsmessig skade (herunder trafo), skal plasseres høyere enn kote + 2,74. Ombygging av eksisterende bebyggelse bør skje slik at en ikke øker skadepotensialet. 51 VANN OG AVLØP, SAMT OVERVANN Innenfor planområdet eksisterer det i dag en pumpestasjon. Denne ligger innenfor felt 8 og er på plankartet vist med bestemmelsesområde. Det skal, ved utarbeidelse av en situasjonsplan for Felt 8, sikres at pumpestasjonen har nødvendig atkomst. Pumpestasjonen kan innlemmes som en del av utbyggingen i felt8. Det er i planforslaget tatt hensyn til de største og viktigste ledningene. I tillegg er det flere store utslippsledninger i dimensjon Ø600-Ø1000 som krysser planområdet med som sannsynligvis ikke vil komme i konflikt med fremtidig bebyggelse. Unntatt fra dette er en vannledning i dimensjon Ø300 som krysser område H570_ . Denne må enten omlegges eller fremtidig bygg planlegges slik at det ikke blir konflikt. Det er en rekke mindre stikkledninger og dreneringsanlegg av uteområder som vil bli berørt. Disse er ikke kritiske med tanke på forsyning/avløp fra og til andre områder men må allikevel tas hensyn til. Det skal også legges opp til flomveier som sikrer bebyggelse mot oversvømmelser. Ved søknad om ramme-/byggetillatelse skal det fremlegges overordnet og detaljplaner for vann- og avløp. Disse skal som et minimum inneholde: Utredninger, plantegninger og andre nødvendige illustrasjoner/tegninger. Det skal utarbeides et plankart i målestokk >1:2000 som viser hovedtraseer (kommunale og private), plassering av brannkummer, fordrøyninganlegg, pumpestasjoner mm. Planen skal avklare eierforhold til nye VAledninger (private eller kommunale). VANNFORSYNING For vannforsyning skal det vurderes om det er tilstrekkelig kommunal vannforsyning til å dekke behovet for forbruksvann for planlagte boliger, næring og industri. Det skal vurderes om det er tilstrekkelig kommunal vannforsyning til å dekke TEK´s anbefalinger for slokkevann (brannvann). Man må også avdekke om planlagt virksomhet krever slokkevann utover TEK´s anbefalinger, og isåfall undersøke om dette kan leveres fra det kommunale vannverket. SPILLVANN For områder med eksisterende fellessystem skal det vurderes om det er aktuelt å etablere separatsystem. Det skal kontrolleres om kommunalt avløpssystem har tilstrekkelig kapasitet til å ta imot spillvann fra planlagt utbygging. Dersom det er behov for etablering av nye private avløpsanlegg, skal det stilles krav til disse ihht forurensningsforskriften og lokale retningslinjer. OVERVANN Det skal utarbeides en løsning for helhetlig overvannshåndtering, og det skal og anbefales konkrete tiltak for overvannshåndtering i planområdet. Valg av løsninger for overvann skal sees i sammenheng med arealutforming. Bruk av fordrøyningsbassenger i kombinasjon med ulike overflatebaserte overvannstiltak skal vurderes i alle utbygginger, i tillegg til at sikre flomveger skal ivaretas eller 52 etableres. Overvann skal i den grad det er mulig tilbakeføres til grunnen og til vegetasjon så nære kilden som mulig. FJERNVARME Området ligger til rette for bruk av fjernvarme. Fjernvarmen sikre at arealer for både gående og kjørende er tilfredsstillende også på vinterstid. 3.9 Støy Ved å tilrettelegge for et shared space på Franklintorget vil det kunne bidra til redusert trafikk, da kjøremønsteret vil bli annerledes og fotgjengere og kollektivtrafikk vil få en høyere prioritering i byen. Det finnes svært få muligheter for å vurdere effekten av shared space, før tiltaket er realisert. Det betyr igjen at det er utfordrende å vise støyberegninger i området. Tiltaket som foreslås er antatt å skulle redusere trafikken over Franklintorget. Støysituasjonen i planområdet vil dermed bli bedre enn eksisterende situasjon/ gjeldende reguleringsplan. Ved å prioritere kollektivtrafikken på Franklintorget, samt å legge til rette for en mer fotgjengervennlig utforming av torget, vil det gjøres tiltak som tilrettelegger for økt bruk av kollektivtilbudet og gang/sykkel. Effekten av tiltaket på omkringliggende veger fremkommer av gatebruksplanen. Støyberegninger for omkringliggende gater/veger bør også fremkomme av gatebruksplanen. Ved å redusere trafikken over Franklintorget fra ca. ÅDT 16 000 til 8000, og nedsatt hastighet fra 50 km/t til 30 km/t oppnås i størrelsesorden 3-5 dB lavere støynivå. Med redusert trafikk på Porsgrunnsbrua og over Franklintorget vil nærliggende bebyggelse få betydelig lavere støynivå, men de mest utsatte vil fremdeles ligge i gul eller rød støysone. Hvor stor effekt som oppnås for bebyggelse i større avstand vil også avhenge av andre støykilder. Arealbruk nær de største støykildene bør planlegges slik at ikke-støyømfintlig bebyggelse skjermer for støy til f.eks. boliger. Alternativt må boliger utformes slik at bygningskroppen skjermer og gir stille side. 3.10 Kulturminner Området ved Bymuseet er i gjeldende reguleringsplan regulert til område for offentlig bebyggelse. I nytt planforslag er formålet videreført (vist med formål ABA). Også bestemmelsene er videreført for dette området. I gjeldende plan ligger den en hensynssone «område fredet etter kulturminneloven» over Grängestorget, Bymuseet Utformingen av tilstøtende arealer til hensynssonen er videreført fra gjeldende reguleringsplan og hensynet til kulturverdier anses å være ivaretatt på den måten. Det er tidligere funnet kulturminner innenfor planområdet, men i elva. Tiltakene i planforslaget er ikke i konflikt med disse kulturminnene. 53 Ved utformingen av Grängestorget (ST1) skal det sikres viktige forbindelser mellom Bymuseet og museumsområdene utenfor planområdet. 3.11 Naturmangfold Trerekka i Tollbodgata er i følge Miljødirektoratet sine sider registret som et svært viktig område for naturtyper. Området er registrert som parklandskap. Trerekka ligger utenfor planområdet og anses ikke å bli berørt av planforslaget. Planområdet er ellers et byområde med lite vegetasjon. Det er ikke registrert noen rødlistearter innenfor planområdet, men det er registrert ett funn ved trerekka i Tollbugata. I følge tilgjengelige kartdata er det registrert flere arter i kategorien «livskraftig» (LC) innenfor planområdet. Dette er blant annet skjellkjuke, kjøttmeis, blåmeis, rødstrupe og skjære. I tillegg er det registrert taggsalat, som er i kategorien «potensiell høy risiko» (PH). Da tiltakene som er forestått medfører utvidelse av eksisterende bygninger/reguleringsplan, er planforslaget vurdert til å ikke medføre konsekvenser for naturmangfoldet i området. 3.12 Grunnforhold Planområdet ligger i et område med fyllmasse, ifølge informasjon hentet fra NGU. På grunn av at planforslaget legger opp til større utvidelser og bygging langs elvekanten, er det satt krav om at det skal gjennomføres grunnundersøkelser før byggetillatelse kan gis. Planområdet ligger i tillegg under marin grense, og det kan av den grunn være fare for kvikkleireskred. Dersom undersøkelsene viser et farepotensiale for kvikkleireskred skal sikringstiltak gjennomføres. Under vises utsnitt fra NGU sin kartdatabase angående løsmassetyper i planområdet. 54 Utklipp fra NGU viser at planområdet består av fyllmasse (grått). 55 4 ROS-ANALYSE Emne Forhold eller uønsket hendelse Vurdering Naturgitte forhold Er området utsatt for snø- eller steinskred? Er det fare for utglidning (er området geoteknisk ustabilt)? Nei x Er området utsatt for springflo/flom i sjø/vann? Er området utsatt for flom fra elv/bekk, herunder lukket bekk? Er det radon i grunnen? x Ja Området ligger under marin grense og det er dermed en viss fare for kvikkleireskred. Det er satt bestemmelser som skal sikre at grunnundersøkelser skal gjennomføres før byggetillatelse gis. Det er foretatt beregninger på antatt flomgrense for planområdet. Beregningene viser flomfare opp til kote 2,74 (som et midlere estimat). Det er satt bestemmelser om at alle bygningskonstruksjoner, tekniske installasjoner etc. som ikke tåler å settes under vann skal bygges høyere enn kote +2,74 (høyere estimat). Der det er teknisk mulig, og ikke i konflikt med viktige samfunnsinteresser, skal det gjøres flomsikringstiltak. Se punkt over. Området er utsatt for flom fra Porsgrunnselva. Det er ikke vist radonfare i området. Gjeldende regelverk skal likevel sikre at hensyn til radonfare blir ivaretatt. Annet (angi) Infrastruktur Vil utilsiktede/ukontrollerte hendelser som kan inntreffe på nærliggende transportårer, utgjøre en risiko for området? -hendelser på veg Store ulykker på vegnettet, og spesielt på en av broforbindelsene over Porsgrunnselva, vil kunne gi store konsekvenser for planområdet. Det vil kunne være økt trafikk, som igjen vil kunne være en risiko for trafikksikkerheten i området. En trafikkulykke vil kunne føre til store konsekvenser i form av ekstra belastning på 56 -hendelser på jernbane x -hendelser på sjø/vann/elv -hendelser i luften Støypåvirkning - Vil område støypåvirke omkringliggende bebyggelse? - x x Er området utsatt for støy? Vil utilsiktede/ukontrollerte hendelser som kan inntreffe i nærliggende virksomheter (industriforetak etc.), utgjøre en risiko for området? -utslipp av giftige gasser/væsker -utslipp av eksplosjonsfarlige/brennbare gasser/væsker Medfører bortfall av tilgang på følgende tjenester spesielle ulemper for området: -elektrisitet omkringliggende vegnett. Dette vil igjen kunne medføre økt fra for trafikkfarlige situasjoner i krysningspunktet mellom myke og harde trafikanter. Det finnes ingen jernbane i tilknytning til planområdet. Hendelser på Porsgrunnselva vil kunne medføre økt fare for store bølger, som igjen vil kunne medføre vann på uønskede områder. Det kan også forekomme ulykker med båt og stor hastighet som vil medføre skade på bygninger/båter/folk. Sannsynligheten for dette antas å være såpass liten at det ikke er gitt avbøtende tiltak til hendelsen i planbeskrivelsen. Det er ikke tilrettelagt for mer støybelastende tiltak innenfor planområdet, enn det som er tilfelle i gjeldende reguleringsplan. Området er utsatt for støy fra eksisterende vegnett. Tiltaket med shared space vil imidlertid bidra til redusert støy innenfor planområdet. x x x x Området består ikke av livsviktige formål (som sykehus o.l) og bortfall av elektrisitet anses dermed ikke for å utgjøre en vesentlig fare 57 for området. -teletjenester -vannforsyning -renovasjon/spillvann x x x Dersom det går høyspentlinjer ved/gjennom området: -påvirkes området av magnetisk felt fra el.linjer? -er det spesiell klatrefare i forbindelse med master? x x x Er det spesielle farer forbundet med bruk av transportnett for gående, syklende og kjørende innenfor området: -til skole/barnehage? x -til nærmiljøanlegg (idrett etc.)? x -til forretning etc.? x -til busstopp? x Nei, det er ikke en økt fare for gående eller syklende innenfor området. Franklintorget kan imidlertid gi følelsen av økt utrygghet, men det er denne utryggheten som skal bidra til økt oppmerksomhet på tvers av trafikantgrupper. Barnehage og skole ligger utenfor planområdet, i sørlig retning. Planforslaget legger ikke opp til endringer på skoleveg. Redusert trafikk i planområdet anses imidlertid som positivt. Frednes hovedbane er nærmeste idrettsanlegg. Planforslaget legger ikke opp til økt fare for myke trafikanter for ferdsel mot idrettsanlegget. Utformingen av Franklintorget skaper en viss usikkerhet for samtlige brukere. Denne usikkerheten anses som en positiv usikkerhet da den medfører økt aktsomhet i området. Det anses dermed som et positivt tiltak å tilrettelegge for en shared space trafikkløsning, sett i forhold til trafikksikkerhet. Busstoppet er gitt en sentral plassering på Franklintorget. Denne plasseringen medfører at gående må krysse areal hvor også bilister kan benytte. Kryssingen baserer seg på kommunikasjon mellom 58 brukere. Plassering av busstopp sentralt på Franklintorget vil medføre større balanse mellom harde og myke trafikanter, og anses derfor som en trafikksikker løsning, sett hele området under ett. Brannberedskap -omfatter området spesielt farlige anlegg? -har området utilstrekkelig brannvannforsyning (mengde og trykk)? -har området bare en mulig atkomstrute for brannbil? Tidligere bruk Omgivelser Ulovlig virksomhet x Dette avklares som en del av teknisk plan for VA. x Er det mistanke om forurensning i grunnen fra tidligere virksomheter? bensinstajsjon/bilverksted/tankanleg g -mekanisk verksted/skipsverft -galvaniseringsverksted -impregneringsverk -avfallshåndtering/deponi -gjentatte rivingsarbeider/rehabilitering av bygninger fra 1950 -1980 -byjord: sentrale og eldre bydeler -gruver: åpne sjakter, steintipper etc. -militære anlegg: fjellanlegg, piggtrådsperringer etc. -annet (angi) x Er det regulerte vannmagasiner i nærheten, med spesiell fare for usikker is? Finnes det naturlige terrengformasjoner som utgjør spesiell fare (stup etc.) Annet (angi) x x x x x x x x x x x x Sabotasje og terrorhandlinger - er tiltaket i seg selv et sabotasje/terrormål? x Porsgrunn er i seg selv et mulig terrormål. Planforslaget legger imidlertid ikke opp til steder for store maktsentra. Kjøpesentre anes å være et 59 større terrormål enn boligbebyggelse, og området er i så måte et terrormål. - finnes det potensielle sabotasje/terrormål i nærheten? x 60 5 MERKNADER Ulf Jonassen, 18.3.2014 Det vises til telefonsamtale om Kulltangveien 65 og 63 hvor det antydet at det vil være hensiktsmessig å gi mulighet for bolig i høy 1. etasje. Eiendommen tilfredsstiller ikke dagens krav eller marked for næringsdrivende. En bør også være oppmerksom på at desto flere som bor i et slikt område, desto tryggere er det i forhold til uønsket virksomhet. Det er mye rart som skjer rundt Down Town på nattestid. Kommentar: Området ligger som kombinert bolig og kontor i reguleringsplanforslaget (Felt 1). Området ligger også med hensynssone bevaring kulturmiljø og omfattes av fredningsbestemmelsene. På grunn av støysituasjonen for området så kan det være utfordrende å få omregulert til boligformål. Bestemmelsene sier ikke noe om at det ikke kan være boligformål i første etasje. Statens vegvesen, 24.3.2014 Porsgrunn kommune skal i gang med å utarbeide en gatebruksplan, og vi ser det som naturlig at denne planen danner grunnlaget for det videre planarbeidet for Down Town. Statens vegvesen ser med en viss skepsis på forslaget om å legge til rette for en shared space løsning på Franklintorget. Ved valg av løsning er det viktig å vurdere de totale fordeler og ulemper. Universell utforming Kollektivtrafikk: Gode holdeplasser som er universelt utformet. Faste holdeplasser for hver bussrute er å anbefale. Sykkeltrase: Hovedvegnett for sykkeltrafikk (blå rute) går over Porsgrunnbrua, Franklintorget og opp Porsgrunnsvegen. Kan bli konfliktpunkt ved shared space på grunn av at også syklisten tvinges til å holde lav fart. Varelevering og parkering: Det må utarbeides gode løsninger for både parkering og varelevering i tilknytning til handelssenteret. Forholdet mellom bilister og fotgjengere: Må undersøke mengdeforholdet mellom fotgjengere og bilister. Anbefaler trafikktellinger og analyser for hvordan myke trafikanter vil ta i bruk området. Det må vises både sommer og vinterbruk av området. Målrettede strategier for å få flere til å bruke Franklintorget. Det må være et visst forhold mellom myke trafikanter og bilister. Hovedvegnettet: Må ha et overordnet velfungerende hovedvegnett. Fv. 356 går gjennom området og fungerer som omkjøringsveg for rv. 36 i de tilfeller hvor denne er stengt. Det er viktig for både trafikkavviklingen og trafikksikkerheten at dette aspektet blir grundig behandlet i planforslaget. 61 Kommentar: Det har i løpet av planprosessen vært et tett samarbeid mellom konsulent for gatebruksplanen og utarbeidelsen av planforslaget for Down Town. Planforslaget legger opp til en plan som ivaretar hensyn til universell utforming. Torg og plasser skal ivareta prinsippet om universell utforming ved utarbeiding av situasjonsplan. Plassering av kollektivholdeplassene skal vises gjennom en situasjonsplan for området. Denne skal godkjennes av kommunen og Statens vegvesen. Vareleveringen er i planen beholdt slik den er i eksisterende situasjon (fra Franklintorget). Når det gjelder parkeringsmulighetene så er det lagt opp til parkeringshus i Down Town. Dette har inn/utkjøring via Storgata/Kulltangveien. Det vises til planbeskrivelsens for hvordan de nevnte punkene i merknaden er ivaretatt. Odd Hanssen, 24.3.2014 Det er fokus på parkering. Skal det fjernes ca. 45 stk. parkeringsplasser på Franklintomta må disse kompenseres. Etter det en kjenner til skal Biengården rives og dette arealet burde bli avsatt til parkering. Tidligere plan viste parkering for allmenheten under Franklintomta. Det må tas hensyn til eksisterende bebyggelse og forretningsdrivere for at disse også skal bestå i fremtiden. Kunden krever parkering, bilen er kommet for å bli. Undertegnede har ingen tro på løsningen med shared space. Kommentar: I planforslaget er det lagt opp til noe gateparkering på Franklintorget. Det anbefales at det tilrettelegges for korttidsparkering for å tilrettelegge for besøk til tilstøtende næringsvirksomheter. Parkeringsbehov til eksisterende forretningsvirksomhet er å anse som hensyntatt i planforslaget. Det er lagt opp til parkeringshus i forbindelse med Down Town. Her vil det også være parkeringsmuligheter for tilstøtende næringsvirksomheter i området. Under Felt 5 i planforslaget legges det opp til parkeringskjeller. Denne vil ligge enda nærmere aktuelle næringsvirksomheter, sammenlignet med parkeringsplassene på Down Town. Aage Andreassen, 26.3.2014 Porsgrunn kommune hadde ikke dokumentene tilgjengelig før 20.32014, heller ikke på kommunens hjemmesider ble de tilgjengelige før denne datoen. Det påpekes viktigheten av å opprettholde Porsgrunnsbrua som hovedtrasé mellom øst, og vestsida i byen. Motorisert ferdsel må skilles fra gående, syklende og lignende ved etablering av shared space. Porsgrunn har kun to valgalternativer langs elva og er svært sårbart trafikkmessig. Det menes at shared space- løsning ikke egner seg for hovedløpet inn til sentrum. Kommentar: 62 Ved etablering av shared space så er ideen at det ikke skal skilles mellom motorisert ferdsel og myke trafikanter. Dette for å skape et bedre samspill mellom de ulike trafikantgruppene. For å sikre et velfungerende område for shared space vil en måtte redusere trafikkmengden i området. Hvordan dette tenkes løst er kommentert under kapittelet om veg og trafikk. Porsgrunnsbroa vil fortsatt være mulig krysningspunkt, men denne vil i hovedsak fungere for interntrafikken, og ikke for gjennomgangstrafikk. Konsekvensen av trafikkbelastningen på omkringliggende veier som følge av planforslaget, er nærmere beskrevet under kapittelet om veg og trafikk. Feste Grenland AS, 27.3.2014 Feste Grenland er i gang med et prosjekt for Telemark Museum som ser på utvikling og nytenkning av arealene på og rundt Sjøfartsmuseet, Du Verden og Bymuseet i Porsgrunn. Med det nyetablerte vitensenteret Du Verden ser Telemark Museum viktigheten av å utvikle en helhetsplan for området. Viktige tema i helhetsplanen: Fokus på samhandling og medvirkning mellom brukere, leietakere og eiere for få en felles plattform. Å forsterke og utvikle aksen som kobler Bymuseet og Sjøfartsmuseet. Gode gang- og sykkelforbindelser til resten av byen og sammenhengende vannfront. Formidling og synlighet av Du Verden og museene. Mellomrommet mellom Down Town og museumshagene som en viktig formidlingsarena og «sluse» for besøkende mellom senteret og hagene. Adkomst og parkering til Du Verden må sikres. Kommentar: Det er lagt opp til møtevirksomhet med berørte parter i planen, slik at disse kan få ytret sine meninger i planforslaget. En av grunnene til omreguleringen av gjeldende plan er for å sikre en bedre forbindelse mellom Bymuseet og Sjøfartsmuseet. Dette fremkommer av situasjonsplanen. Det vises til planbeskrivelsen for hvordan punktene er hensyntatt i planforslaget. Vestsiden Fellesskap, 27.3.2014 63 Vi vil uttrykke skepsis ved shared space løsningen på Franklintorget. Disse planene må ikke forsinke utbedringen av PP-krysset på Vestsiden. PP-krysset er i dag trafikkfarlig og krever en snarlig utbedring i henhold til de skisser som er fremlagt tidligere av Porsgrunn kommune i forbindelse med Bypakke Grenland. Ny lysregulering av krysset er anbefalt av Porsgrunn kommune. «Shared Space» kan etter vår mening ikke gjennomføres uten sterk begrensing av trafikkflyten over Porsgrunnsbrua. Vi vil også gjøre oppmerksom på at det fra Porsgrunn kommune er gitt utrykk for at Porsgrunnsbrua må være avlastningsvei hvis Frednesbrua skulle bli stengt i kortere eller lengre perioder. Vestsiden Fellesskap vil anbefale at det blir egne kjørebaner for biltrafikken på Franklintorget og påpeker at planene, sammen med varsla ny gatebruksplan for Porsgrunn sentrum, ikke må forsinke utbedring av PP-krysset. Kommentar: Utbedring av PP-krysset vil bli vurdert i arbeidet med gatebruksplanen. Etablering av shared space vil kunne medføre mindre trafikk over Porsgrunnsbrua, og dermed også mindre trafikk gjennom PPkrysset. Porsgrunnsbrua vil, selv med etablering av shared space, kunne være avlastningsbro for Frednesbrua. Det vil imidlertid være unntaket, og ikke regelen. Dette vil være en del av gatebruksplanen. Fylkesmannen i Telemark, 28.3.2014 Hensyn til overordnet plan: Kommunen har vurdert planen til ikke å utløse krav om konsekvensutredning/planprogram. Fylkesmannen forholder seg til dette og regner da med at planendringen ikke legger opp til mer utfyllinger i elva eller andre tiltak som klart ville utløse krav om konsekvensutredning. Trafikkløsning Down Town: Fylkesmannen er i utgangspunktet kritisk til shared space løsning på Franklintorget. Dette begrunnes med at det er få erfaringer med dette i Norge. En god trafikkløsning skal både gi effektiv fremkommelighet og et minimum av skader på personer og materiell (nullvisjon). For å oppnå dette er prinsippet og i økende grad skille de ulike trafikantene. Barn, eldre og syns- og bevegelseshemmede føler seg utrygge på området med blandet ferdsel. Shared space på Franklintorget vil få konsekvenser for andre veger. Dette må utredes i det videre planarbeidet. Det er for øvrig positivt at arbeidet med gatebruksplan for Porsgrunn by kan samkjøres med denne lokale reguleringsplanen. Det må gjøres vurderinger på hvor mange bilister som er villige til å velge Frednesbrua (lenger kjøreveg for bilisten) og hvor mange myke trafikanter som vil krysse Franklintorget. 64 Fylkesmannen mener Porsgrunn kommune bør vurdere å utrede både løsninger som skiller og løsninger som blander de ulike trafikkgruppene på Franklintorget. Prinsipper om universell utforming bør være retningsgivende tidligst mulig i planene. Det bes også om at det gjøres vurderinger for gang- og sykkeltrafikken og kollektivtrafikken og ser på mulige forbedringer. Allmennhetens interesser og tilgjengelighet til elva: Det må legges vekt på videreføring og helst økt tilrettelegging for allmennhetens mulighet til ferdsel langs elvekanten. Fylkesmannen er opptatt av at hensyn til barn/unge og allmennhetens interesser blir ivaretatt. Hensynet til barn og unge: Areal som skal brukes av barn og unge skal være sikret mot forurensning, støy, trafikkfare og annen helsefare. I nærmiljøet skal det finnes arealer hvor barn kan utfolde seg og skape sitt eget leke- og aktivitetsmiljø. Alternativ energi: Fylkesmannen regner med at man i reguleringsbestemmelsene følger opp fjernvarme og at det settes krav om å tilrettelegge for vannbårne systemer og tilkobling til fjernvarme der det er anledning. Forurensning: Det vises til krav og retningslinjer for støy, luftforurensning, forurenset grunn og avfall. Samfunnssikkerhet og beredskap: Hele planområdet ligger i et område med marine avsetninger. Grunnforholdene i slike områder er ofte sensitive og ustabile. Grunnforholdene må vurderes av kompetente fagpersoner og det må fremlegges tilfredsstillende dokumentasjon. Området kan være flomutsatt, og spesielt utsatt er det om ved springflo i kombinasjon med en flomhendelse. Ekstremvær med store nedbørsmengder vil også kunne forverre situasjonen. I planarbeidet må det inneholde krav om flomsikker høyde, eventuelt i kombinasjon med skadeforebyggende tiltak. Det må også gjøres vurderinger for håndtering av overvann ved ekstreme nedbørstilfeller. Det minnes om kravet til risiko- og sårbarhetsanalyse for alle planer for utbygging etter plan- og bygningsloven. Naturmangfold: Det må gjøres vurderinger av naturmangfoldet i området. Naturmangfoldslovens §§ 8-12 legges til grunn som retningslinjer. Dette urbane området inneholder enkelte mindre forekomster med naturkvaliteter. Langs Tollbodgata er alleen på nordsiden registrert som naturtype med verdi viktig. Alleen bør bevares intakt. Også eventuelle andre eldre, grove edelløvtrær i planområdet bør søkes bevart som mulig levested for trua arter av sopp, lav og/eller insekter. Kommentar: Merknaden er hensyntatt gjennom kommentarer og argumenter i planbeskrivelsen. Planforslaget legger ikke opp til mer utfylling i elva enn hva som er vist i gjeldende plan. Elvefronten er endret noe for å sikre tilgjengelige og attraktive utearealer/byrom. Denne justeringen av 65 elvefronten innebærer ingen økt utfylling i elva, og medfører dermed ingen vesentlige konsekvenser for miljø eller samfunn. Det tillates imidlertid etablert brygge/promenade langs elvekanten. Dette vil være en konstruksjon som er festet til terrengkanten, og vil dermed ikke medføre utfylling i elva. Det er i bestemmelsene satt rekkefølgekrav til grunnundersøkelser for området. Vedlagt ligger også et notat som sier noe om antatt flomutsatt høyde. Det vises til kapittelet for veg og trafikk for forhold knyttet til Shared space og trafikkløsningen. Telemark Fylkeskommune, 28.3.2014 Forholdet til nyere tids kulturminner: Det ligger nyere tids kulturminner av nasjonal verdi innenfor det varslede planområdet. I det videre arbeidet må det tas tilstrekkelig hensyn til de nasjonale kulturminneverdiene både i og utenfor planområdet. Det fredede området skal ikke bygges ut og ny bebyggelse på tilpasses tilgrensende områder i forhold til høyder, volumer, plassering, utforming, material og fargevalg. Ny reguleringsplan må følge opp de bestemmelser som er gitt i gjeldende plan for området. Arealformål P1 må videreføres som park. Byggehøyder for ny bebyggelse skal ikke overskride de høyder som er fastsatt i gjeldende plan. Bebyggelse i felt7 anbefales videreført som bevaringsverdig. I planforslaget må fredede områder legges inn med hensynssone. Også områder rundt det fredede området bør legges inn som hensynssone. Forhold til automatisk freda kulturminner: Det kjennes ikke til automatisk freda kulturminner som kommer i konflikt med reguleringsplanforslaget. Det gjøres likevel oppmerksom på meldeplikten. Denne skal innarbeides i fellesbestemmelsene i reguleringsplanen. Hensyn til areal og transport: Det minnes om RpR for samordnet areal- og transportplanlegging samt vedtatte mål- og retningslinjer i ATP Grenland og Bypakke Grenland som gir føringer for regulering av dette området. Det savnes en kommentar om at reguleringsområdet Raschebakken- Brugata skal gjennomføres som et regionalt tiltak i Bypakke Grenland. I forhold til en shared space løsning er det gitt følgende kommentarer: Biltrafikk og overordnet trafikkvurderinger: Det må være et mål at utformingen av torget bidrar til å redusere den totale biltrafikken i Porsgrunn og at reiser overføres til kollektiv, gange og sykkel, ikke kun flyttes til andre gjennomfartsårer. Dette forventes avklart som en del av gatebruksplanprosessen og vil være premiss for utforming av Franklintorget. Ny utforming av Franklintorget vil få konsekvenser for nordgående trafikk og gjennom de planlagte boligområder langs elva. Kollektivtrafikk: Viktig å ta hensyn til to faktorer; framkommelighet for bussene og tilgjengeligheten for passasjerene. Fremkommeligheten for bussene må ses i en større sammenheng med den totale fremkommeligheten i sentrum. 66 For å sikre god fremkommelighet i tilgjengelighet i sentrum ses det på alternative løsninger: Alternativ 1: Storgata mellom Meieritorget og Franklintorget benyttes som trase for bussene mellom Down Town og Kammerherreløkka. Det vil gi den beste tilgjengeligheten for de som er i sentrum samtidig som det vil gi både tidsmessige fordeler og den korteste rutetraseen. Alternativ 2: Kollektivtraseen går over Raschebakken, Krikehaugen til Sverresgate. Dette forutsetter god framkommelighet for bussene gjennom reduksjon av biltrafikken og snumulighet for bussene på Franklintorget. Det må tas høyde for en vekst av kollektivreisende over holdeplassen ved Down Town. Det må også planlegges for minimum 3 oppstillingsplasser for buss i hver retning (totalt 6 oppstillingsplasser). Parkering: Det er viktig å belyse rollen til et parkeringshus i forhold til andre offentlige parkeringsplasser i sentrum. Det er opplyst om at utbygger planlegger en ny felles inn- og utkjøring til utvidet parkeringshus på Down Town. En slik plassering kan medføre mange trafikkfarlige situasjoner og mer komplisert trafikkbilde. Alternative tiltak må foreslås. Gang- og sykkeltrafikk og trafikksikkerhet, universell utforming: En helhetlig sammenstilling av hovedtraséer for gående, syklende og kollektivtrafikken i Porsgrunn sentrum gjøres i den pågående gatebruksplanprosessen og legger premisser for reguleringsplanen for Down Town og shared space løsningen på Franklintorget. Temaet universell utforming er spesielt utfordrende ved shared space løsning. Kommentar: Forholdet til nyere tids kulturminner: Merknaden er tatt til etterretning. Gjeldende bestemmelser og hensynssoner vil bli videreført fra gjeldende plan. Forhold til automatisk freda kulturminner: Det er lagt inn en bestemmelse angående varslingsplikten ved funn av interesse. Hensyn til areal og transport: Overordnede trafikkvurderinger er gjort i arbeidet med gatebruksplanen og som en del av reguleringsplanen. Det vises til kapittel om veg og trafikk for nærmere beskrivelser av kollektivtrafikk, gang- og sykkel, universell utforming og parkering.. Norske landskapsarkitekters forening, 30.3.2014 Reguleringsplanen bør legge til rette for at elvesiden blir en attraktiv ferdselsåre mot de øvrige bydelene, og at sammenhengen mellom bymuseet og sjøfartsmuseet styrkes. Andelen eksisterende grøntarealer bør ivaretas og helst økes gjennom planen. For at shared space skal fungere bør det være en jevn strøm av alle brukergruppene. Blir én av gruppene i sterkt overtall, vil de andre gruppene bli glemt. Det stilles spørsmål om det er nok myke 67 trafikanter som krysser Franklintorget til at bilførerne blir oppmerksomme, og at trafikken får den fartsreduksjonen som er nødvendig for å unngå farlige situasjoner. Det er ønskelig at området ses i en større sammenheng, både når det gjelder myke trafikanter og biltrafikk, herunder Porsgrunnbruas betydning og funksjon. Kommentar: Elvesiden vil styrkes gjennom reguleringsplanen. I dag er området bestående av parkeringsplasser. Disse vil fjernes og erstattes av en utbygging av Down Town. Det er lagt ved illustrasjonsplaner som viser konsepter for hvordan elvesiden kan utformes. En endring av elvefronten er med på å forsterke forbindelsen mellom byrommene og elvefronten forbi Down Town. Det vises til kapittel om veg og trafikk for nærmere beskrivelse av shared space og trafikkforhold. Sundjordet Velforening, 30.3.2014 I utforming av området ned mot Sundjordet er det ønskelig at det tas hensyn til eksisterende trehusbebyggelse og bruk av disse. Det tenkes da på nedre del av Frednesbakken, ytre del av Valkyriegata og huset på hjørnet i Frednesbakken/Kulltangvegen. Det er ikke ønskelig at eksisterende Skippergata blir forskjøvet slik at den kommer nærmere trehusbebyggelsen. Det stilles spørsmål til hvor trafikken skal føres dersom det legges opp til spennende planer for Franklintorget/Porsgrunnbura. Det fryktes at denne trafikken vil gå over Frednesbrua og inn til Øyekaste eller Sundjordet. Kommentar: Planforslaget hensyntar trehusbebyggelsen ned mot Sundjordet. Det legges ikke opp til endring av denne delen i forhold til gjeldende reguleringsplan. Angående overordnet trafikk så vises det til kapittelet om veg og trafikk i planbeskrivelsen. Miljørettet helsevern i Grenland, 2.4.2014 Vi synes planforslaget har en rekke positive kvaliteter sett i et folkehelseperspektiv og det vil bety et betydelig løft for dette området. Shared space-løsninge, åpningen av området rundt Sjøfartsmuseet og Bymuseet og en sammenhengende elvepromenade er tiltak som er svært positive med tanke på å fremme fysiske aktiviteter, skape nye gode møteplasser og gi området identitet. Ideen om shared space er spennende og vil kunne bidra til nye og bedre muligheter for aktiviteter og møteplasser. Kommentar: Merknaden er tatt til etterretning. 68 Porsgrunn Min By, 14.4.2014: Porsgrunn Min By er positive til etableringer og utbygginger av sentrum, også for Down Town da dette vil gi ringvirkninger til sentrum. Hovedinngangen til senteret er tenkt på sentrumssiden og vil dermed gi synergieffekt til sentrumsbebyggelsen. Det er ønskelig at med en felles plattform for å kunne markedsføre tilbudene i sentrum. Det betyr at sentrums og senterets parkeringsregime må samordnes og tas med i avtalegrunnlaget. Utviklingen av tidligere Texacotomta og Grängeshallen kan med fordel utnyttes til ordinært detaljhandel. Dette fordi det allerede i flere år har foregått ordinær detaljhandel i Skippergata, deler av Sundjordet og Grängeshallen. Det registreres at det er foreslått såkalt Shared space-løsning på Franklintorget. Det har ikke blitt prøvd en slik løsning før, men det må være noen forutsetninger som må oppfylles for at det kan fungere slik det er fremlagt: 1. Det må skiltes slik at fjerntrafikk som overhode ikke har noe ærende i sentrum benytter andre veitraseer enn Porsgrunnsbrua. 2. Med så mange busser inn på torget må det tilpasses egen trase for det. Utfordringen er å tegne inn hvordan alle disse bussene skal kunne få snudd på plassen. 3. De parkeringsplassene for bil som forsvinner på Franklintorget må erstattes andre steder i Brustrøket. Det er ca. 45 offentlige plasser som enten må bygges ned i parkeringshus under Franklintorget eller tilrettelegges i tilknytning til Brustrøket. Det forutsettes at maksimal kantparkering i Storgata og Skomværgata blir som nå og at det blir bygd parkering både for beboere og offentlige under bakken i Bienkvartalet. Tilgjengeligheten for biler, kunder og gjester i området og oppover Storgata må ikke bare opprettholdes, men gjerne økes. 4. Det bør bygges minst en etasje til på parkeringsanlegget i Down Town. Dette må da være offentlig og tilgjengelig for bruk av sentrums besøkende. Atkomst til/fra parkeringshuset må være fra byen, og ikke bare via senteret. 5. Selve ideen om shared space er interessant, men det må unngås store flater på et slikt torg og heller innsnevre torget til definerte bruksområder. Det forutsettes at bilene får en anvist bredde, definert av belegget, slik at de vet hva som er deres område på plassen. Frihet til å velge hvor en skal kjøre og gå vil være problematisk, og vanskelig kunne forstå at skal fungere. På store områder vil ikke gående være, slik at en klar definisjon på områdestrukturen må gjøres for at planen skal lykkes. Formålet må jo være at flok vil bruke plassen og ikke bare haste over den. 6. Det forventes at næringsdrivende i området ikke får problemer med sin drift i forbindelse med anleggsarbeid. 7. Vi ønsker å bli holdt orientert angående planen og deltar gjerne i videre planlegging av et veldig spennende område i sentrum av Porsgrunn. 69 Kommentar: Planforslaget legger ingen føringer for samarbeidet mellom Down Town og sentrum, men viser til at parkeringsdekningen for kjøpesenteret også kan benyttes av handlende i sentrumsområdet. Når det gjelder punktene som omhandler shared-space løsningen (punkt 1, 2 og 5) så er disse beskrevet nærmere i kapittelet om veg og trafikk. Eksisterende parkeringsplasser på Franklintorget vil bli redusert det er likevel stilt krav om at det i situasjonsplanen for Franklintorget skal vises nye korttidsparkeringer. Parkeringsplassene i Down Town I vil også fungere som en bygarasje. Innkjøringen vil være fra Storgata/kulltangveien, men atkomsten for gående vil være til/fra Franklintorget. Det anses å være god forbindelse mellom parkeringsplassene i DTI og eksisterende næringsvirksomheter øst for Franklintorget.
© Copyright 2025