1. No category

Førebygging av trykksår
ved rett bruk av rette hjelpemiddel
Kor stort er problemet?
 For den det gjeld: Katastrofe! (Sosial isolasjon, inaktivitet,
depresjon, allmenntilstand, skam?, dødssjedeli).
 Prevalens: - På helseinstitusjon i Norge: 3-23%.
- I Norge: 30 000 per år
- Heimebuande med ryggmargsskade i USA:
33%.
- USA: 60 000 døyr av trykksår per år.
NAV, 12.01.2017
Side 2
Årsak til trykksår
 Trykk over tid (deformering av celler + nedsett sirkulasjon)
 Glidekrefter (shear)
 Friksjon
 Mikroklima (varme, fukt)
 Brukar sitt funksjonsnivå og medisinsk tilstand
NAV, 12.01.2017
Side 3
Førebygging, generell
 Kva er behovet?
NAV, 12.01.2017
Side 4
Kartlegging av behov krev samhandling!
NAV, 12.01.2017
Side 5
Evaluering
Tilbakemelding
Praktisk
problem
Reparasjonar
Teknisk sørvis
Målsetjing
rehab-plan
Brukaren
Oppfølging
Vegleiing
Opplæring
Trening
NAV, 12.01.2017
Utgreiing av
totalsituasjonen
Utprøving
Tilpasning
Val
Vurdering
Søknad
Vedtak
Skaffe hjm.
Side 6
Førebygging, generell
 Informasjon, opplæring og
oppfølging av brukar/evt
pårørande/personale.
NAV, 12.01.2017
Side 7
Førebygging, generell
 Redusera trykk ved å fordela trykket over størst mogleg
område. Ein kan finna ut mykje om brukar si vanestilling
ved å observera seteputa og seteryggen etter at brukar har
site i stolen.
 Redusera tid ved å gje (rom for) stillingsendring.
 Redusera glidekrefter ved å gje maksimal stabilitet i
sitjande og liggjande.
 Redusera friksjon mellom hud og underlag ved forflytting
ved bruk av friksjonsreduserande hjelpemiddel.
 Sikra godt mikroklima.
 Betra brukar sitt funksjonsnivå og medisinske tilstand,
hudpleie.
NAV, 12.01.2017
Side 8
Når oppstår trykksår?
 1. Avvik frå dagleg rutine. Ferietur, ny aktivitet, annan
arena (teater, flyreise, kino, båttur, dusjstol, sitja på i annan
bil, sitja ved bålet, solseng, basseng, strand, sykkel, sitski
m.m.)
 2. Gradvis endring av behov. (Sitje/liggjetid, vektendring,
funksjonsnivå/rørsleevne, allmenntilstand m.m.)
 3. Akutt endring av behov. (Ambulanse, operasjon,
overføring mellom avd., venting på sjukehus,
sjukdom/skade, skifte av omsorgspersonar/personale
m.m.)
 4. Forflytting (oppskraping, friksjon m.m.)
NAV, 12.01.2017
Side 9
Analyse av årsak
 Kor er trykksåret (anatomisk lokalisering!)
 Kva er mest sannsynleg årsak? Grundig analyse for å
kunna setja i verk rette tiltak!
NAV, 12.01.2017
Side 10
Systematisk observasjon
 Det er utarbeidd fleire ulike registreringsskjema for
vurdering av trykksårrisiko (døme: Norton, Braden,
Waterlow).
 Nav Hms Sf har utarbeidd ei hugseliste som grunnlag for
vurdering av risiko ved val av setepute og madrass.
 Det er naudsynt med systematisk arbeid på dette feltet i
form av gode rutinar og oppretthalding av fokus.
EPUAP/NIFS tilrår risikovurvudering ved
sjukehusinnlegging innan 8 t,
Pasientsikkerheitsprogrammet tilrår innan 4 t.
 Rutinane må innehalda anvarsplassering og
avviksrapportering.
NAV, 12.01.2017
Side 11
NAV, 12.01.2017
Side 12
Risikovurdering
Definisjon av risikogrupper
Liten risiko
Middels risiko
Litt nedsett
sensibilitet
Middels nedsett
sensibilitet
Ligg IKKJE lenger
enn vanleg
Sitt IKKJE lenger
enn vanleg
Forflyttar seg sjølv
Skiftar stilling sjølv
God allmentilstand
Litt sjanse for sår
NAV, 12.01.2017
Stor risiko
Svært nedsett eller
manglande
sensibilitet
Ligg noko meir enn
Kan IKKJE endre
det som er vanleg
stilling sjølv
Sitt lenger i ro enn det Kan IKKJE forflytte
som er vanleg
seg sjølv
Forflyttar seg svært
Forflytter seg IKKJE
lite sjølv
Skiftar stilling i svært Blir i same stilling
liten grad
lenge
Nedsett
Mykje nedsett
allmenntilstand
allmenntilstand
Relativt stor sjanse
for sår
Stor sjanse for sår
Side 13
SJEKKLISTE FOR VAL AV
TRYKKAVLASTNINGSHJELPEMIDDEL

SJEKKLISTE FOR VAL AV TRYKKAVLASTNINGSHJELPEMIDDEL. Denne lista kan vere ei hugseliste
for nokre av dei viktigaste faktorane som du må ta omsyn til når du skal velje hjelpemiddel.For at
valet av trykkavlastande pute eller madrass skal bli så rett som råd er i høve til brukar sine behov,
må det gjerast ei vurdering av brukar sin risiko for å utvikle trykksår. Sjå
www.hjelpemiddeldatabasen.no og firmakatalogar/nettsider for å finne hjelpemiddel som høver for
brukarar i ulike risikogrupper dersom du ikkje finn det du treng her.

Indre faktorar:

Allmenntilstand. Vurder sirkulasjon, blodtrykk, respirasjon, vekt, smerte, temperaturregulering,
mental tilstand, medikament m.m.

Aktivitet. Evne til å forflytte seg sjølv.

Evne til stillingsendring.

Feilstillingar, kontrakturar, anomaliar, kvasse knokar.

Ernæringstilstand. Inntak av mat og drikke.

Sensibilitet.

Huda sin tilstand. Er huda ofte utsett for fukt grunna inkontinens/sveitte? Er det arrvev/eksem på
utsette stader?

Trykksår. Er det utvikla trykksår, i tilfelle kva grad og kor på kroppen? Har brukar tidlegare hatt
trykksår?

Sjukdom. (Diabetes m.m.)
NAV, 12.01.2017
Side 14
Sjekkliste, ytre faktorar

Trykk. I kva grad er utsette stader utsette for trykk?

Tid. Kor lenge er brukar utsett for trykk på utsette stader? Behov for
snuregime/alternative sitjehjelpemiddel?

Friksjon/gliding. Vurder i kva grad liggje- og sitjestilling og forflytting medfører fare for
friksjon/glidekrefter (sit/ligg brukar stabilt?).

Underlag. Gjev den madrassen/puta som er i bruk tilstrekkeleg trykkavlasting og
trykkfordeling?

Temperatur/fukt. I kva grad er huda utsett for varme/kulde og fukt?

Tilpassing/opplæring/oppfølging. Dei ulike trykkavlastingshjelpemidla krev svært ulikt
med ressursar når det gjeld tilpassing, opplæring og oppfølging. Val av
trykkavlastingshjelpemiddel må difor samsvare med det brukar og/eller hjelparar kan
greie av tilpassing og oppfølging av hjelpemiddelet. Naudsynt opplæring må gjevast av
kompetent person, som også må følgje opp saka over tid.
NAV, 12.01.2017
Side 15
Sitjande stilling
 God sitjestilling inneber god stabilitet, god trykkfordeling,
komfort og høve for aktivitet og/eller stillingsendring.
 Ved godt tilpassa sitjestilling er vekta fordelt om lag slik:
Sete/lår 65%, armlene 10%, fotstøtter 20%, seterygg 5%.
Ved bruk av setetilt endrar dette seg vesentleg.
 Feil bruk og dårleg tilpassa stol gjev høgt trykk på utsette
punkt og auka glidekrefter.
NAV, 12.01.2017
Side 16
Sitjestilling, teori
NAV, 12.01.2017
Side 17
Bekkenstilling, nøytral
NAV, 12.01.2017
Side 18
Bekkenstilling, bakovervippa
NAV, 12.01.2017
Side 19
Bekkenstilling, framovertippa
NAV, 12.01.2017
Side 20
NAV, 12.01.2017
Side 21
NAV, 12.01.2017
Side 22
Glidekrefter i sitjande
NAV, 12.01.2017
Side 23
NAV, 12.01.2017
Side 24
NAV, 12.01.2017
Side 25
Trepunktstøtte
NAV, 12.01.2017
Side 26
Sjekkliste, sitjestilling:
 Bekkenet skal stabiliserast i nærmast mogleg nøytral posisjon.
Korreksjon av skeivstilling viss fleksibilitet.
 Vektfordelinga på setehalvdelane bør vera så lik som råd.
 Avstand golv/setepute og fotplate/setepute må tilsvara brukar si
legglengd. For lang avstand vil føra til at brukar akar seg fram på
setet for å nå golvet/fotplata. For kort avstand aukar trykket
under setet.
 Fotstøttevinkel. Open vinkel (meir enn 90 gr.) kan vera med å
trekkja brukaren fram på setet, nb! bruk av vinkelstillbare
beinstøtter, fotgynge m.m.
 Setedjupna skal vera så stor at den gjev støtte nesten fram i
knehasane. Viss knea stikk ulikt fram, finn årsak!
 Setebreidda skal vera slik at brukar ikkje kan setja seg skeivt i
stolen.
NAV, 12.01.2017
Side 27
Sjekkliste, sitjestilling (framhald)

Setevinkel. Eit sete som er lægre bak enn framme vil gje betre stabilitet og
redusera skjerkreftene, men kan vera ulempe m.o.t. manuell forflytting til og frå
stol.

Ryggvinkel. Open ryggvinkel vil auka framgliding på setet og auka skjerkreftene.

Seteryggen tilpassast slik at den gjev maksimal støtte i alle plan.

Aktiv bruk av setetilt vil gje stillingsendring og trykkavlasting utan at sitjestillinga
vert endra.

Armlene/bord skal ta mest mogleg vekt av armane for å avlasta vekta på setet.

Hugs å glatta ut tekstilar under sete og rygg! (Forflyttingsvott?!)

Setepute. Storleik, materiale og fasong vert valt ut i frå brukar sine behov, sjå
eiga sjekkliste! Nb! Ikkje bruk uelastiske tekstilar mellom setepute og brukar!

Beste trykkavlasting for setet/områder rundt sitjebeinsknokane er at brukar lener
seg godt framover (med t.d. bordstøtte).

Vurder behov for individuell tilpassing, evt formstøypt sits!
NAV, 12.01.2017
Side 28
Seteputer, generelt
 Sjå til at seteputa høver i storleik (breidde og lengde).
 Ei tynn/låg setepute gjev generelt mindre rom for
trykkfordeling og stabilitet enn ei tjukk/høg pute.
 Vel pute i eit materiale som er tilpassa brukar sine behov
for m.a. stabilitet (alle retningar), trykkavlasting
(nedsynking + omslutting), inkontinens og fukt, komfort
m.m.
 Vel pute med anatomisk form eller som kan tilpassast
brukar si anatomiske form.
 Vel pute som ikkje krev meir tilpassing eller oppfølging enn
det som er realistisk vert gjort.
NAV, 12.01.2017
Side 29
Seteputer, generelt
 Vel pute som tillet stillingsendring viss brukar har høve til
det.
 Ha gode rutinar for inspeksjon av seteputa; sjekk at den er
heil, at den har den spenst og form som den skal ha, om
den treng vask eller er fuktig og treng tørking/lufting.
 Sjekk at puta ligg rett veg i stolen, og ikkje berre at trekket
ligg rett veg!
NAV, 12.01.2017
Side 30
Liggjande stilling
NAV, 12.01.2017
Side 31
Firedelt sengebotn
NAV, 12.01.2017
Side 32
Firedelt sengebotn, skisse
NAV, 12.01.2017
Side 33
Ryggliggjande
 Ved bruk av store puter og/eller hjartebrett må ein syta føre
støtte under låra som motkraft til nedgliding i senga. Støtta
kan vera ved bruk av lårdelen i sengebotnen eller ved bruk
av pute. Ver merksam på trykk mot hælane!
 Bruk av ”hælbeskyttar” kan medføra auka trykk på hælane.
For å unngå auka trykk, må vekta av føtene avlastast med
støtte under leggane.
 Hyppig stillingsendring er viktig (snuing, ”den vandrande
puta” m.m.).
 Madrass/overmadrass må veljast ut i frå totalvurdering av
brukar, sjå sjekkliste!
NAV, 12.01.2017
Side 34
Sideliggjande
 Ved liggjestilling heilt over på sida vert det stort trykk på
lårbeinsknoken, trochanter major, og andre
beinframspring. Det kan vera eit godt alternativ å berre snu
30-40 grader over på sida; då unngår ein stort trykk på dei
mest utsette beinframspringa. Bruk gjerne støttepute!
 Legg gjerne ei stor pute mellom knea for å unngå kontakt
bein mot bein.
 Ver merksam på trykk på øyra og okleknokar.
NAV, 12.01.2017
Side 35
Forflytting, bruk av personløftar
 Unngå mykje friksjon når segl skal takast av og på.
 Fjern fotstøtter og evt. armlene for å gje best mogleg
ergonomi og for å hindra oppskraping m.m.
 Ved plassering i stol skal stolen tiltast godt bak, slik at
bekkenet vert plassert heilt bak i stolen.
 Sjå til at det ikkje er brettar, saumar el.l. under setet (Tips:
Bruk glidevott).
 Viss brukar må sitja på seglet, må det nyttast eit segl som
er laga for slik bruk.
NAV, 12.01.2017
Side 36
Manuell forflytting, sitjande
 Bruk teknikk og hjelpemiddel som ikkje gjev unødig
friksjon når brukar skal setjast heilt bak i setet.
 Fjern fotstøtter m.m. heilt, slik at det ikkje kan skje skade
på fot/legg under forflyttinga.
 Trekk fram buksebeina for å glatta ut brettar m.m. utan at
baken sklir fram på setet, t.d. ved å lena brukar over til sida
og gje støtte framme på kneet.
 Glatt ut tekstilane mot seteryggen.
 Ved sidevegsforflytting: bruk glidebrett, evt. i kombinasjon
med forflyttingsmatte.
NAV, 12.01.2017
Side 37
Manuell forflytting, liggjande
 Bruk antifriksjonshjelpemiddel der brukar sjølv ikkje kan
avlasta kroppsdel/der tyngd og friksjon er størst. Det skal
berre vera gliding mellom hjelpemiddel og laken, ikkje
mellom brukar si hud og underlaget.
 Høgare opp i seng: Ta bort friksjon under hæl, sete og
skulder. Bruk gjerne hovudputa som
forflyttingshjelpemiddel.
 Snuing i seng: Ta bort friksjon mellom sete og underlag
ved bruk av hjelpemiddel (glidelaken, plast, glidematte
m.m.). Trekk i laken i staden for å gripa i brukaren.
NAV, 12.01.2017
Side 38
Rammeavtalen
 www.hjelpemiddeldatabasen.no
 Gjeld for kontraktsperioden
01.07.2015 til 30.06.2017
 SITTEPUTER MED TRYKKSÅRFOREBYGGENDE
EGENSKAPER
NAV, 12.01.2017
Side 39
Postinndeling
1.
Enkel sitjepute i skum.
2.
Sitjepute der brukar og/eller brukar sine omgjevnader
ikkje skal innstilla eller setja saman sitjepute.
3.
Sitjepute der ein kan stilla inn kor langt ned i materialet
den enkelte brukar skal søkkja.
NAV, 12.01.2017
Side 40
4.
Sitjepute med gode ventilerande eigenskapar for å
redusera/førebyggja fukt.
5.
Sitjepute som kompenserer/korrigerer for asymmetri
og/eller feilstillingar.
6.
Sitjepute som gjev god støtte under forflytting.
NAV, 12.01.2017
Side 41
Madrassar og overmadrassar
 Ved val av liggjeunderlag må brukar sine behov vurderast
tilsvarande som ved val av setepute. Tett oppfølging frå
starten av er avgjerande.
Særleg viktig er det å velja underlag som:
 Tillet stillingsendring (på skånsam måte).
 Ikkje er meir avansert enn det ein greier å handtera
rutinemessig.
 Tek høgde for at brukar kan få auka behov for
trykkavlasting. Litt ”overkill” vert tilrådd!
NAV, 12.01.2017
Side 42
Rammeavtalen: Madrassar med
trykksårførebyggjande eigenskapar.
 Post 1. Vendemadrass, ingen på avtale
 Post 2: Dynamiske madrassar
 Post 3: Statiske madrassar
 Post 4: Dynamiske overmadrassar
 Post 5: Statiske overmadrassar som vert innstilt til brukar
 Post 6: Statiske overmadrassar utan høve for innstilling
NAV, 12.01.2017
Side 43