PSYKOSE 21 MARS pptx

PSYKOSE
Finnmark Legeforenings kurs
Gordana Ignjatovic Jovanovic
21.03.15 Karasjok
PSYKOSELIDELSER
•
•
•
•
•
•
SCHIZOFRENI
PARANOIDE PSYKOSER
AKUTTE OG FORBIGÅENDE PSYKOSER
INDUSERT PSYKOSE
SCHIZOAFFEKTIVE LIDELSER
ANDRE IKKE ORGANISKE PSYKOSER
ANDRE LIDELSER MED PSYKOTISKE
SYMPTOMER
DEMENS M VRANGFORESTILLINGER eller
HALLUSINASJONER
ORGANISK HALLUSINOSE eller PARANOID LIDELSE
PSYKOTISK LIDELSE UTLØST AV PSYKOAKTIVE
STOFFER
SENT INNSETENDE PSYKOTISK LIDELSE FREMKALT
AV PSYKOAKTIVE STOFFER
MANI MED PSYKOTISKE SYMPTOMER
ALVORLIG DEPRESSIV EPISODE MED PSYKOTISKE
SYMPTOMER
Schizofreni
• Et klinisk syndrom med varierende men
gjennomgripende endringer i persepsjon,
tanker, følelser, bevegelser og atferd
• Forløp varierer mye fra person til person
• Ca 20% har bare en psykotisk episode første 5
år
Historie
• Gamle greske leger beskrev tilstander med
storhetsideer, paranoia, svekkelse av kognitive
funksjoner og endret personlighet
• Middelalder: galskap som ”last”
• 1700- tallet: gradvis sett på som sykdom
• 1800- tallet: kliniske beskrivelser, men
vanskelig å skille tilstander fra hverandre,
delvis pga lignet paralysis generalis (syfilis)
Emil Kraepelin
• Skilte dementia praecox (norsk:
”ungdomssløvsinn”) og manisk depressiv
psykose på slutten av 1900- tallet
• Dementia praecox inkluderte delvis
hebefrenia, paranoia og katatonia som var
beskrevet tidligere
• Beskrev det som senere kalles negative og
positive symptomer
Eugene Bleuler
•
•
•
Foreslo i 1908 begrepet schizofrenia
Begrepet beskriver et skille mellom følelser, tanker og handlinger, altså mellom forskjellige deler av
personligheten
Bleulers “fire A-er”
•
Fire fundamentale eller primære symptomer (direkte uttrykk for sykdomsprosessen)
Assosiasjonsforstyrrelse
Affektforstyrrelse
Autisme
Ambivalens
Dessuten ”aksessoriske” eller sekundære symptomer (psykens reaksjoner på denne prosessen)
Hallusinasjoner
Vrangforestillinger
1990- tallet
• En periode med fokus på psykologiske årsaker,
bl.a. den ”schizofrenogene” mor
• Finner en del uhensiktsmessig kommunikasjon
i familiene til schizofrene,
dobbelkommunikasjon
• Men man kan ikke si at dette er årsak til
sykdom
stress- sårbarhets modellen
• En moderne forståelse
• Nå fokus på biologisk og psykologisk sårbarhet
• sårbarheten skyldes arv, fosterliv, infeksjoner,
fødselsskader, traumer, belastninger med mer
• Sykdom og tilbakefall kan utløses ved stress
• Stress kan være biologisk, psykologisk eller
sosialt
Arvelighet
• Arvelighet ca 80%
• Livstidsprevalens gitt sykdom i familien
-bakgrunn 1%
- søsken 8%
- en foreldre 10%
- Dizygot tvilling 5-15%
-begge foreldre 30- 35%
- monozygot tvilling 30- 45%
• De fleste syke har ikke førstegradsslektning
Rus som årsak til psykose
• Rus gir forverring av kroniske psykoser
• Rus kan gi rusutløste kortvarige psykoser
• Brukere av cannabis har dobbel risiko for
seinere schizofreni
• Størst risiko ved tidlig bruk
forekomst
• Hyppigere blant fødte i januar til april
• Hyppigere i store byer (>1 000 000)
• Forskjeller mellom land og verdensdeler
- har vært oppfattet som metodologiske, men trolig reelle
-pga. forskjell på infeksjoner, sosial stress med mer?
• Hyppigere i sosialt lavere lag
• Hyppigere hos invandrere
Forekomst
• Livstidsprevalens 0,6-1,9%
• Punktprevalens for antall som får behandling
0,15- 0,25%
• Insidens 5-15/ 100 000 per år
• Debut ca 15- 35 år, flest 18- 25
• Tidligere debut ved rusmisbruk
Kjønnsforskjeller
• Trolig like mange kvinner som menn
• Men flere menn i sykehusene
• Kvinner blir syke seinere
-menn blir oftest syke 15- 25 år gamle (22år)
- kvinner blir oftere syke 20- 35 år gamle (24 år)
• Kvinner har bedre forløp
- bedre sosial fungering
- mindre negative symptomer
Samfunnsmessig betydning
• Viktig sykdom pga
- tidlig debut
- ofte stor funksjonssvikt
- langvarig behandlingsbehov
Ca 1% av bruttonasjonalprodukt i vestlige land
til behandling, omsorg og støtte
Ca 5 milliarder i Norge
• Overhyppighet av somatiske sykdommer
• - tidligere død av hjertesykdom med mer
• Overhyppighet av suicid
- 10% gjennomfører suicid
-50% forsøker suicid
De fleste røyker
Ca 50% har rusproblemer
De fleste er uføre eller arbeidsledige
SYMPTOMATOLOGI
utviklingsfaser
1 Premorbid fase
En livslang funksjonsforstyrrelse (halvparten)med
forsinket utvikling fra tidlig alder (det å gå, lære,
taleproblemer, mer alenelek,sosial tilbaketrukkethet,
manglende fysiske ferdigheter,følsomme, sårbare, tendens til
viljeløshet (tyder på en medfødt utviklingsdefekt i hjernen)
- Utvikling fram til sammenbruddet ikke skiller seg fra det
normale
2 Prodromal fase (måneder, flere år), symptomer av ikkepsykotisk natur som varsler om sykdomsutbruddet
3 Psykotisk fase uten behandling/ med behandling
PRODROMAL SYMPTOMER
( 8 prodromale
dimensjoner, de to første kan sees på som kjærnefenomener,Møller P, 2000)
•
1 endring i opplevelse av seg selv : gjennomgripende opplevelse av sin tidligere identitet
som forandret, ikke lenger et selvfølgelig, autentisk, og autonomt sentrum for egne
opplevelser
•
2 ekstrem opptatthet av nye ideer eller tema, som blir overfokusert i en grad som medførte
tydelig sosial tilbaketrekning, granskning og grubling krevernesten alltid, og fortrenger
dagligdagse oppgaver og funksjoner
•
3 formelle tankeforstyrrelse (forstyrrelse av selve tankegangen/- prosessen) (vanskelig å gi
tankene retning, uventede eller fremmede tanker, presser seg på, tankegangen overfladisk,
ulogisk, så mange eller så intense tanker at det blir vanskelig å snakke med folk)
•
4 tankenes innhold: tidlige psykoselignende forstyrrelser, med usikker, uklart, glimtvis,
begynnende eller avbleket preg (kan ha hørt latter, lyder, nedsettende tale om seg selv, klar
stemme, tro kunne berge familien, glimt av bilder i løse lufta, mistenksomhet, av og til andre
evt om egne tanker og følelser, løse tanker om tilstedeværelse av fremmede vesener eller
makter)
• 5 uspesifikke mentale forstyrrelser)(depresjon, suicidale tanker, angst,
panikk, tvangssymptomer, ustabilt humør, irritabilitet, sinne, søvnvansker,
rastløshet, konsentrasjonsvansker, hukommelsesvansker)
• 6 forstyrrelse av enkle persepsjoner (avvikende sanseopplevelser i enkletmodaliteter, særlig syn, hørsel og lukt) (uvanlig sterke, klare, påtrengende
eller intensjonale lyder, lukter, farger eller omriss av ting, el. personer
• 7 forstyrrelse i opplevelsen av egen mental kontroll (mister noe av styring
og kontroll med ulike sider ved sitt eget mentale apparat)
• 8 sekundære, bevisste mestringsforsøk (bevisst iverksatte “tiltak” (mentalt
eller i atferd) med sikte på å tåle, mestre eller lindre de øvrige opplevelser)
PRODROMAL SYMPTOMER,
intervjuguide
1.
2.
3.
4.
5.
6.
7.
8.
9.
10.
11.
12.
13.
14.
15.
endring i opplevelsen av seg selv (“å miste seg selv”)
ekstrem opptatthet av og tilbaketrekning til nye ideer/ tema
merkelige oppfatninger eller magisk tenkning som påvirker atferden
flat eller upassende affekt
uvanlige sanseerfaringer
vag eller uklar uttrykksmåte, eller markert reduksjon av talen, og/ eller dårlig kontakt evne
sosial isolasjon eller tilbaketrekning
svikt i sosiale roller
svikt i personlig hygiene
tvil om seksuell legning
alvorlig svik i skoleprestasjoner
markert og varig observerbart skifte av interesser
markert mangel på initiativ eller energi
markertt og varig forandring i generell atferd og framtoning (markert underlig atferd)
varighet av prodromal fase (i uker, måneder/ år)
FORSTYRRELSE I SELVOPPLEVELSE
• Selvopplevelse er en opplevelse av seg selv som menneske, i
dypeste eksistensielle forstand. Forstyrrelse i selvopplevelse
og subjektivitet er basale ved psykose og en
kjernedimensjon i psykoseutvikling. Denne dimensjonen
samler en rekke gjennomgripende, varige og fundamentale
opplevelser som øker gradvis inntil psykosekvalitet.
Opplevelsesendringer kommer ofte lenge før de psykotiske
opplevelsene starter.
• DEPERSONALISASJON – forstyrrelse i selvopplevelse
• DEREALISASJON- virkelighetsforandringer
• OPPLØSNING AV GRENSER – grensen mellom en selv og
verden
DEPERSONALISASJON
• Endret subjektivitet: det som forstyrres, transformeres
og forvrenges er individets opplevelser av en
grunnleggende subjektivitet.
• man opplever seg selv som uvirkelig eller som skilt fra
sin egen kropp, følelsen av selv å være forandret, er
blitt en annen.
• Det som forandres : følelser, fornemmelser, tenkning,
interesser, evner, holdninger, synspunkter.
En varig gjennomgripende og smertefull opplevelse av
sin tidligere identitet som forandret.
DEREALISASJON
• DEREALISASJONSFENOMENER , virkelighetsforandring:
forandring av virkelighetsopplevelsen (forandrede
opplevelser av virkeligheten), opplevelser at omgivelser
føles og oppleves som forandrede, merkelige, fremmede og
uvirkelige. En uvirkelighetsfølelse, varig og
gjennomgripende. «Virkeligheten blir på en måte fjern», «
alt virker kunstig, usannsynlig, uvirkelig», omgivelsene
forandrer seg, alt virker nytt», Føler at verden rundt meg er
bare en illusjon»….
• Reaksjon: smerte og fortvilelse ved virkelighetsforandringer
OPPLØSNING AV GRENSER
• EGO GRENSER/ demarkasjon er normal følelse av grensen
mellom en selv og verden som intakt og
ugjennomtrengelig, gir en opplevelse av personlig integritet
ift den ytre verden
• Når grensen mellom Jeget og omverdenen er uklar, blir det
vanskelig å skille mellom ytre stimuli og tolkningen av dem
• Oppløste grenser mot omgivelsene (og en indre oppløsning
av Jeg- et) er et alvorlig symptom på psykotisk
fremmedgjøring fra realiteten, man mister opplevelse av
integritet, ukrenkelighet av sin personlighet ift den ytre
verden, følelse av individualitet, egenart og autonomi.
ANGSTVEKKENDE TILSTAND
• Opplevelsene affiserer alle bevissthetselementer, som følelser, tanker,
persepsjoner, kroppsbevissthet, og i høy grad eksistensielle, åndelige og
religiøse aspekter, altså hele fundamentet i opplevelsen av menneskelig
eksistens. «Det indre livet ble oppløst, kjernen i livet ble ødelagt»…
•
MED AVTAGENDE INTEGRERENDE FUNKSJON OG TILTAGENDE TRUSSELEN
OM Å MISTE SIN SAMMENHENG, KONTINUITET OG IDENTITET KOMMER
EN EKSTREM ANGSTVEKKENDE TILSTAND
• En ny, psykotisk tenkning for å skape mening og meningsammenheng
• Hallusinasjoner og vrangforestillinger uttrykker personens opplevelse av
integritetstap og en økt utetthet i barrieren mellom Jeg-et og omverden.
FRA EN DAGBOK
•
“jeg er blitt utrygg, mister litt kontakten med meg selv. Virkeligheten blir på en måte fjern.
Isolerer meg veldig og tenker at alt er annerledes. Omgivelsene forandrer seg, alt virker litt
nytt. Det er noe som ikke stemmer med meg selv. Tilværelsen blir på en måte snudd på hodet,
ingen ting stemmer, ingen ting gir mening. Alt er nytt og annerledes. Alt skolearbeid som
absolutt bør gjøres blir skjøvet til side av angsten og tankene. Tenker veldig mye. Må tenke på
hva jeg skal tenke. Jeg vet jeg ikke er som de andre. Det er hele tiden som en ny følelse,
samtidig som alt er som før. Det er som om jeg har vært her 1000 ganger, likevel er alt nytt.
Føler at jeg ikke har kontroll, at jeg liksom kan gjøre rare ting, bli gal på en måte, omgivelsene
blir liksom fjerne. Alt er rart. Har mye å gjøre, men får ikke gjort noen ting. Klarer ikke finne
meg selv, vet ikke hvem jeg selv er. Har det absolutt helt forferdelig. Verden rundt meg er
kaos, men egentlig skjer det inni meg. Følelsen av at jeg liksom levernytt og annerledes er
veldig sterk i hodet mitt. Hodet er helt rart, har et slags sug i hodet. Er redd for å gå inn i meg
selv, i min egen transe. Føler at verden rundt meg er bare en illusjon, ingen vits. Mens jeg en
dag sitter med skolearbeid sier det plutselig “klikk”, så er tilværelsen snudd på hodet, ingen
ting gir mening lenger, vet ikke hvor jeg skal gjøre av meg eller hva jeg skal tenke. Føler liksom
at jeg ikke hører til noe sted. Alt virker kunstig og usannsynlig. Jeg skjønner ikke hva verden
er, noe som sannsynligvis gjenspeiler at jeg ikke vet hvem jeg selv er. Alt går i surr, tankene tar
fullstendig overhånd og bestemmer hvordan jeg skal se verden; nemlig som et meningsløst
sted hvor jeg ikke klarer å plassere meg selv”
PRODROMAL FASE
• Grunnleggende forstyrrelsene først manifesterer seg
som OPPLEVELSESENDRINGER, lenge før de psykotiske
opplevelsene starter, for, etter varirerende tid, å gi
atferdsmessige utslag.
• Overgangsfenomener?
• Den ikke- psykotiske for- fasen?
• De basale forstyrrelse i selvopplevelse ved psykose
oppstår i prodromal fasen, men fortsetter inn i
psykosen og i residualfasen.
PSYKOTISK FASE
• De funksjonelle psykotiske forstyrrelsene (sch)
oppfattes i dag som forstyrrelser i tenkning,
persepsjon og affekter, med hallusinasjoner og
vrangforestillinger som avgjørende ytre
kjennetegn.
• en psykose: KLART AVVIKENDE
VIRKELIGHETSOPPFATNING .
• Ytre fenomener, primært ytre observerbart atferd
og observerbare følelsesuttrykk, er kjernen i
dagens diagnostikk.
TANKEFORSTYRRELSER
•
FORMELLE TANKEFORSTYRRELSER, uklar kommunikasjon, tale
•
-vaghet i framstillingen, ullen tale, med irrelevante svar (lettere tankeforstyrrelse)
•
-inkoherens- fullstendig usammenhengende tale
•
-sammensmelting av forskjellige emner (fusjon) og en tendens til bruk av tredje person i stede for
Jeg formen.
•
FORSTYRRELSE AV TANKESTRØMMEN
•
-tankestrømmen går langsomt, en hemmet tenkning. De synes å ha få ideer og indre bilder.
•
FORSTYRRELSE AV TANKEKONTROLL
•
-«tankene presser seg på»
•
-passivitetsbevissthet-
•
-influenssymptomer- forestillinger om påvirkning.
•
-tankeblokk- sperring. Plutselig føler at tankene blir borte, alt blir tomt.
VRANGFORESTILLINGER
•
tankeforstyrrelse som går på innholdet.
•
Feilaktige oppfatninger basert på gale slutninger om den ytre virkelighet som de
opplever annerledes enn det friske personer gjør.
•
En ukorrekt eller utrolig påstand, en urokkelig tro som ikke harmonerer med
pasientens sosiale og kulturelle bakgrunn.
•
«En villfarelse på et sykelig grunnlag» (de friske kan ha villfarelser på bakgrunn av
dårlige informasjoner, lav utdannelse, kulturelt betingede..)
•
Pas. lar seg ikke korrigere, selv om vrangforestillinger åpenbart strider mot
kjensgjerningene, og selv om pasientens begavelse og kunnskap skulle gjøre det
mulig for ham å innse det.
•
«kulturelt upassende og fullstendig umulige», som religiøs eller politisk identitet,
eller overmenneskelige krefter og egenskaper, f.eks. å kunne styre været eller
kommunisere med vesener fra en fremmed verden»
VRANGFORESTILLINGER, kriterier
• -påstand/ tro som ikke har bakgrunn i realiteten (villfarelse) Det er
ikke dekning for forestillingene i de faktiske forhold
• - befinner seg på sykelig grunnlag i personen (til forskjell fra
villfarelser hos de normale)
• -urokkelig, kan ikke korrigeres ved å gi informasjoner eller forsøk på
å overbevise
• - pas. opplever det som sannheten, kjemper seg for å realisere/
virkeliggjøre sine ideer, forestillinger forsvares med stor energi og
affekt (til forskjell fra obsessive ideer) OPPLEVELSENE GIR
ATFERDSUTSLAG
• - kulturelt upassende
VRANGFORESTILLINGENS, struktur
•
PARANOIDE FORMER (sch)
•
Vrangforatillinger av usystematisert karakter
•
-Flere forskjellige ideer
-ingen system, ingen sammenheng, vage og lite utkrystalliserte, ideer ofte har ikke
noe med hverandre å gjøre
- foranderlige, «bevegelige», nye ideer hele tiden (spontant eller under påvirkning
av andre)
•
- ingen logikk, omgivelsene konkluderer at ideene er fullstendig umulige, ofte
bisarre og helt usannsynlige
-lar seg korrigere, mer mottakelige for argumenter
- svak sammenheng med emosjoner, lite eller ingen følelsesmessig involvering,
ofte et likegyldig forhold til dem
•
I PARANOISKE FORMER, dersom de er av systematisert karakter. (paranoia)
VRANGFORESTILLINGER, innhold
•
FORFØLGELSESFORESTILLINGER (sch, reaktive paranoide psykoser) har mer direkte forfølgelsespreg
. Kan være av lett grad i form av selvhenføringsideer- han føler at folk hvisker og tisker bak hans
rygg.
•
SJALUSIFORESTILLINGER mer groteske ved paranoid sch, kronisk alkoholisme, av lett natur hos
mistenksomme, sensitive
•
Forestillinger om FANTASIKJÆRESTER (sch)
•
STORHETSFORESTILLINGER (mani)
•
Vrangforestillinger om SKYLD og MINDREVERD (å være en elendig menneske, har begått utilgivelig
synd, vil gå fortapt). NIHILISTISKE: de råtner bort, tarmene tetts igjen
•
HYPOKONDRE VRANGFORESTILLINGER (sch, depresjon), om kroppslige forandringer, ev. forårsaket
av andre mennesker
•
BISARRE: hvis vrangforestillinger er ekstremt usannsynlige og fantasifulle
PERSEPSJONSFORSTYRRELSE,
SANSEBEDRAG
• 1.ILUSJONER
• 2.HALLUSINASJONER
• 3. PSEUDO- HALLUSINASJONER- IKKE
PSYKOTISKE HALLUSINASJONER
ILLUSJONER
• ILLUSJONER er feilaktige tolkninger av
sanseinntrykk, kan forklares ut fra innstilling
og forventning (angstpåvirket for eksempel).
Sanseinntrykk er tilstedeværende men
«tolkes» feil.
HALLUSINASJONER
• HALLUSINASJONER: er forestillinger eller sanseopplevelser uten adekvate,
tilsvarende ytre sanseinntrykk . som regel- for en sansekvalitet av gangen
• DSM IV: ” en sensorisk persepsjon som har en overbevisende
virkelighetsfølelse lik en ekte persepsjon, men som oppstår uten ekstern
stimulering av relevant sensorisk organ”. Pas. tror at det foreligger objektiv
sansepåvirkning. Det er virkelighetspreget som skiller hallusinasjoner fra
ikke- hallusinasjoner.
• innholdet i hallusinasjonene stemmer med det øvrige tankeinnholdet. En
hallusinasjon som ikke henger sammen med en vrangforestilling kan ikke
kalles psykotisk, men må i stedet betegnes som en
persepsjonsforstyrrelse.
• Hallusinasjoner kan berøre ulike sansekvaliteter, som syn, hørsel, følelse
og lukt. Hørselshallusinasjoner er de vanligste ved de funksjonelle
psykosene.
Hallusinatorisk atferd
• Hallusinasjoner har tendens til å forvrenge tenkningen
og eller påvirke atferde.
• Pas. kan svare på dem emosjonelt og av og til også
verbalt, kan adlyde imperativ hallusinose.
• Funksjonsnivået kan være preget av hyppige
emosjunelle og verbale reaksjoner på dem.
• Hallusinasjonenen bør tolkes gjennom fastløste
vrangforestillinger som kommer til uttrykk gjennom
tale og atferd
PSEUDOHALLUSINASJONER
• PSEUDOHALLUSINASJONER (ikke- psykotiske hallusinasjoner)
innsikt for at hallusinasjonene stemmer fra hans eget sinn og at de
gir uttrykk for en form for sykelige eller urealistiske opplevelser,
klar over at det ikke foreligger noen objektiv sansepåvirkning
• Deres virkelighetsoppfatning er intakt; full innsikt
• Pseudohallusinasjoner er ikke en del av en vrangforestilling: kan
høres som en stemme men oppfattes som en del av ens egen
tankegang eller egne fantasier. De kommer INNENFRA.
• HYPNAGOGE hallusinasjoner: ved overgang mellom søvn og våken
tilstand. F.eks. man kan ha intense nattlige drømmer og fortelle at
de ser ulike skremmende personer eller groteske ansikter når de
våkner.
KOGNITIVE VANSKER
• vansker med innlæring, hukommelse, oppmerksomhet, tenkning,
eksekutive funksjoner og psykomotorisk tempo
• NEDSATT OPPMERKSOMHET: dårlig konsentrasjonsevne, lar seg lett
distrahere av indre og ytre stimuli, han har vanskeligheter med å
oppfatte nye stimuli, vanskeligheter ved å holde fast disse eller å
vende oppmerksomheten mot nye stimuli.
• Eksekutive funksjoner: vurdering, dømmekraft, ta beslutninger,
planlegging, sette i gang, impulshemming, utføring, evaluering av
resultatene.
•
MANGLENDE VURDERINGSEVNE OG INNSIKT : nedsatt bevissthet
om, eller manglende forståelse for egen psykisk tilstand eller egen
livssituasjon.
AFFEKTIVE FORSTYRRELSER
• Inadekvate affekter, økende indifferens, affektavflatning, apati,
manglende lystopplevelse (med påfølgende tap av interesse og
motivasjon og tilbaketrekning )
AFFEKTAVFLATNING: følelsesflat og uengasjert, følelsesmessig
lammet, uten evne til å føle verken glede eller sorg, manglende
kommunikasjon av følelser gjennom kroppsspråk og
ansiktsmimikk.
INADEKVATE FØLELSER: forventede følelser uteblir eller er
upassende, f.eks. smile og le ved sørgelige temaer; tilsynelatende
nøytrale opplevelser kan plutselig framkalle affektive utbrudd.
• ANHEDONI er manglende evne til å glede seg over ting.
• PSYKOTISK ANGST, KATASTROFEFØLELSE. angst for å gå i
oppløsning, spaltes, angst at noe forferdelig skal skje.
ATFERD OG FUNGERING
• Liten aktivitet, psykomotorisk retardasjon, passivitet, formålsløshet,
mangel på initiativ, selvopptatthet, reduserte sosiale ferdigheter, sosial
tilbaketrekning, uansvarlig og uforutsigbar atferd, manierthet, bisarr
atferd, likegyldighet overfor egen omsorg, markert interessetap.
• AUTISME er ekstrem tilbaketrekning fra omgivelsene, en sviktende
kontakt mellom individet og omgivelsene, i sin egen verden, og det kan
være umulig å komme i forbindelse med ham overhodet. Ved lettere
former for autisme pas. ønsker kontakt men klarer ikke å nærme seg
andre. Andre ganger har man inntrykk av at pas. heller ikke ønsker
kontakt. «Manglende intersubjektivitet
• AMBIVALENS betyr vakling mellom ulike impulser, noe som kan resultere i
at evnen til å velge blir lammet. Kan føre til ekstrem ubesluttsomhet i
situasjoner hvor bevisst overveielse og beslutning normalt ikke er
nødvendig (skal man sitte eller stå, komme inn eller bli utenfor).
KATATON ATFERD
STUPOR, markert nedsatt reaksjonsevne ift miljøet og i spontane
bevegelser og spontan aktivitet
MUTISME
EKSITASJON, tilsynelatende formålsløs motorisk aktivitet, upåvirket av
eksterne stimuli
POSERING, å frivillig innta og opprettholde upassende eller bisarre
stillinger
NEGATIVISME, tilsynelatende umotivert motstand mot alle ordrer eller
forsøk på å bevege, eller bevegelser i motsatt retning
RIGIDITET, opprettholdt motstand mot å bli beveget
VOKSAKTIG FLEKSIBILITET
ORDREAUTOMATISME (automatisk utføring av ordrer) og GJENTAKELSE
av ord og setninger
SELVMORD- risikofaktorer ved en
psykose
• under prodromal fasen til psykose/ sch: diffuse forandringer i
personligheten som forvarsel om en mulig katastrofe. Et depressivt preget
angst. Følelse av håpløshet, fortvilelse og desperasjon. Et siste paradoksalt
forsøk på å ta kontroll.
• en akutt psykose: en kombinasjon av psykose og akutt affektiv
problematikk. ofte en depressiv prosess som pågår samtidig. Reaksjoner
på imperative hørselshallusinasjoner, Vrangforestillinger, et
selvbestraffende innhold, å ofre seg for menneskeheten..
• I psykosens sene fasen: har vanligvis et eksistensiell preg, tap av
livskvalitet, andre aktuelle tapssituasjoner, skyldfølelse for handlinger som
man har begått under innflytelse av psykosen. Et paranoid system som
bryter sammen med økende sykdomsinnsikt, vanskelig tilpasning igjen til
virkeligheten.
Beskrivelse av schizofreni i ICD X
• Generelt kjennetegnes lidelsene ved fundamentale og karakteristiske
endringer i tenkning og persepsjon, og av inadekvat eller avflatet affekt.
Klar bevissthet og intellektuell kapasitet er vanligvis opprettholdt selv om
en viss kognitiv svikt kan utvikles over tid . Lidelsen rammer det mest
grunnleggende funksjonene som gir normale personer en opplevelse av
individualitet, egenart og mening. De mest intime tanker, følelser og
handlinger oppleves ofte som kjente for, eller delt av andre. Forklarende
vrangforestillinger kan utvikle seg slik at pasienter mener at naturlige eller
overnaturlige krefter påvirker deres tanker og handlinger på måter som
kan virke umulige. Personen kan oppfatte seg selv som midtpunkt for alt
som skjer. Hallusinasjoner, særlig auditive, er vanlige og kan påvirke
personens atferd eller tanker. Persepsjonen er ofte forstyrret på andre
måter, farger eller lyder kan virke overdrevent sterke eller kvalitativt
endrede. Irrelevante trekk ved ordinære ting kan oppfattes som viktigere
enn hele objektet eller situasjonen.
Beskrivelse av schizofreni i ICD X
• Rådløshet er også vanlig på et tidlig stadium og fører ofte til en tro på at
hverdagslige situasjoner har en spesiell og vanligvis truende betydning
som kun er tiltenkt personen selv. I den karakteristiske forstyrrede
tenkning, blir perifere og irrelevante trekk, som vanligvis undertrykkes,
framhevet og brukt i stedet for trekk som er relevante i situasjonen. Slik blir
tenkningen vag, ufullstendig og uklar, og uttrykt i tale kan den bli
uforståelig. Tankerekkene er preget av avbrudd og innskytelser, og det
synes som om tankene blir holdt tilbake av utenforliggende krefter.
Stemningsleiet er typisk overfladisk, ustadig eller upassende. Ambivalens
og forstyrrelse av viljeslivet kan gi seg utslag i treghet, negativisme eller
stupor. Katatoni kan forekomme. Debuten kan være akutt, med alvorlig
forstyrret atferd, eller snikende, med gradvis utvikling av merkelige ideer
og rar oppførsel. Lidelsens utviklingsforløp er variabel og er på ingen måte
uunngåelig kronisk eller progredierende. En viss andel av tilfellene, som
varierer mellom kulturer og folkeslag, oppnår fullstendig eller delvis
restitusjon. Det er ingen kjønnsforskjeller når det gjelder insidens, men
debuten synes å inntreffe senere hos kvinner.
BEHANDLING
•
Antipsykotisk medisin
•
Individuell samtaleterapi (skape trygghet, være tidelig, virkelighetsorientert,
reduksjon av stress og angst)
•
Familiearbeid
•
Psykoedukasjon (pas. og familie)
•
Somatisk oppfølging
•
Kognitiv terapi ved vedvarende vrangforestillinger eller hallusinasjoner
•
Kurs med sosial trening
•
Integrert behandling ved psykose og ruslidelse
•
Suicidfare, aggresjon og egenomsorg