1. No category

Betydningen av foreldrestøtte for
skoleprestasjoner, trivsel og
læringsmiljø
Lye skole 7/9-2015
Foreldrekurs
Frode Jøsang, Lenden skole og
ressurssenter
Læringsmiljø
Lærerens måte å lede
klassen på
Relasjoner og vennskap
mellom elevene
Foreldrenes måte å
oppdra sine egne barn på
Foreldrenes engasjement i andres barn
Læringsmiljø
Samarbeid og relasjoner mellom
foreldre
Samarbeid foreldre har med skolen
og relasjon til lærere
Relasjoner + Samarbeid er kjernen i gode læringsmiljøer
Hva er et læringsmiljø?
Alle de faktorene som er
påvirkbare og som har
betydning for elevers
læring og trivsel.
Det som ikke er påvirkbart er f.eks
 Demografi ( alle foreldrenes bakgrunn/utdannelse i et gitt bo - område)
 Elevenes intellektuelle forutsetninger.
Foreldrene i Stavanger er svært fornøyd med sin egen
innsats og oppfølging (2013-Foreldreundersøkelsen)
Høy foreldrestøtte
Emosjonell
Sosial
Skolefaglig
Eget barn
Interesse for og kjennskap til andres barn.
(NB!!!!) og for barns totale oppvekstmiljø
Høy lærerstøtte
Faglig støtte
Sosial støtte
Vennskap mellom
elevene ( sosial
integrasjon)
Positivt
læringsmiljø
Opplæringslov og læringsmiljø. ( par 9a)
Alle elever har rett til og plikt til å bidra til et godt
fysisk og psykososialt læringsmiljø og skoleeier har
plikt til å oppfylle et læringsmiljø som fremmer :
1. Helse
2. Trivsel
3. Læring
Dette er en individuell rettighet, noe som innebærer
at det som er avgjørende er hvordan et
skole/læringsmiljø virker på den enkelte elev.
Høy generell
kvalitet på
skolen
Høy kvalitet på
samarbeidet
mellom hjem
og skole
Å skape en prestasjonskultur og et godt
læringsmiljø der alle og gjør sitt beste krever et
tett hjem/skolesamarbeid med vekt på felles
verdier, holdninger og samhandling.
Informativt
Dialog
Innflytelse :
Å kunne diskutere, løse
At foreldre sikres medvirkning
samarbeid
( åpenhet begge veier)
problemer i fellesskap,
ha felles mål.
og at synspunkter ivaretas.
Det er mødrene som står for størst sosial støtte og faglig støtte i
forhold til skole.
Fedre
Mødre
15%
80%
5%
• Leksehjelp
• Fremmøte på konferanser-foreldremøter etc.
• Kontakt med lærere/skole.
• Deltakelse ( turer, oppvisninger etc)
• Oppfølging av skolerelaterte ting.
•Bidrag til læringsmiljøtiltak
Ref.Thomas Nordahl
Barn og ulikheter.
Ref. Professor Charles Desforges, Exeter University , VG 3/7-05 side 53
Den viktigste faktoren i barns utvikling og læring
( suksess på skolen) er kjærlighet og delaktighet fra
begge foreldrene.(uansett om de er skilt eller bor
sammen) Begge foreldrenes stimulering er 6 ganger
viktigere enn det som skjer på skolen.Dersom vi
klarer å få alle foreldrene til å stimulere sine barn
like godt, så vil dette redusere forskjellen mellom
elevene i en klasse med 30%.Størst betydning har
foreldrenes stimulering mellom 3-7 års alderen, i 16års alderen overtar skolen som den viktigst faktoren
for prestasjoner, men foreldrene er viktige også i
denne alderen.
Barn trenger positiv påvirkning og
stimulans fra begge foreldrene i
forhold til skoleprestasjoner. Når
mor deltar får det en annen effekt
enn når far deltar ,og når begge
deltar så får det en annen effekt
enn bare den ene er aktiv.
(Winquist,1999)
En skoles resultater
Har stor sammenheng med demografi
(det generelle utdanningsnivået hos
foreldrene)
 Forskjell i kvalitet mellom skoler påvirker
elevresultatene med fra 12-15%.
 Dersom en skole har gode resultater på
tross av demografi, har de som regel en
høyere og forpliktende kvalitet på sitt
samarbeid med foreldrene som sin styrke
som sitt største kjennemerke.
Indikatorer på gode læringsmiljøer
Høy grad av vennskap.
Høy motivasjon for skolearbeid både på individnivå og
en klasseromskultur som stimulerer til høy innsats og
gode prestasjoner.
Høy grad av faglig konsentrasjon.(lite uro og bråk)
Høy trivselsfaktor.
Lav forekomst av mobbing.
Godt forhold mellom lærer og elever.
Godt samarbeid mellom hjem og skole.
Lavt skolefravær ( særlig knyttet til diffuse
helseplager)
Trivsel 2013
Norske elever trives nesten best i hele Europa og
trivselen er i tillegg økende. F.eks trives kun 67% av elevene i
Finland som vi ofte sammenlignes med. Snitt Europa er 80% mot Norge 89,7%
Svært
godt
Godt
Trives litt
Ikke noe
særlig
Ikke i det
hele tatt
Snitt
Std
avvik
45,08%
44,62%
7,77%
1,67%
0,86%
4,31
0,76
9,44%
30986
elever
6655
elever
3426
elever
Det er stor forskjell på å ha lav trivsel enn å mistrives.
Barn og relasjoner : Sammenligning mellom 38 land
Ref. Social Determinant of Helath and Well Being among Young People ,
Currie et al 2012
Vennskap med de som de går i klasse sammen med.
Snitt ranking 6/38
100%
81
%
0%
11 år
Jente
80%
11 år
Gutt
Snitt ranking
5/38
82
%
13 år
Jente
Snitt ranking 8/38
76
%
77
%
13 år
Gutt
15 år 15 år
Jente
75
%
Barneskolen
 1-3 klasse er årene for utvikling av vennskap og
relasjoner til jevnaldrende.
Et barns sosiale selvbilde dannes fra 1-4 kl.
 4-7 klasse er årene for sosial sammenligning der
elevene for første gang virkelig møter erfaringer
knyttet til suksess og nederlag. Disse årene er
særdeles viktige for elevenes skolemotivasjon og
forventninger om å mestre.
 Det skolefaglige selvbildet formes spesielt i 4-5
klasse og grunnlaget for motivasjonsprofil dannes.
Læringsmiljø handler om :
Alle de faktorer i skolen som påvirker et barns
skoleprestasjoner og trivsel.
 Jenter er klassens sosiale klimabyggere. Det er svært
viktig i en klasse at jenterelasjoner fungerer.
 Klasser med det beste sosiale klimaet har også best
læringsmiljø.
 Klasser med høyt foreldreengasjement har best
læringsmiljøer.
 Læringsmiljøer kan bygges, men det krever høy grad
av samarbeid mellom ulike aktører.
 Det er svært krevende å snu negative læringsmiljøer.
Utfordringer knyttet til læringsmiljø for småskoletrinnet 1-3/4
klasse
 Jentemiljøet : Venninneetablering ( dyader) representerer
en utfordring i forhold til klassemiljøet. I noen klasser er det
mye labiltet ( skiftende vennskapsmønstre) der jentene
bruker mye energi på relasjoner. Søte og snille jenter kan
være ganske ufyselige mot hverandre i jakten på tilhørighet.
Dronninger representerer alltid en utfordring.
 Guttemiljøet : Preges ofte av umodenhet, manglende
sosial og emosjonell kompetanse og mange hissige små gutter
som ikke helt har lært seg å takle sitt følelsesliv og ikke har
lært seg hva som er lurt/dumt å gjøre for å oppnå sosiale mål.
Pleier å komme seg i 3-4 klasse.
 Mobbing generelt : Særlig utestegning og erting er mer
utbredt på lave klassetrinn enn på høyere trinn.
1-4 klasse
Årene for sosial kompetanse :
 Vennskap (relasjonelt selvbilde formes mest i
denne perioden)
 Perspektivtaking.
Fleksibilitet.
 Følelsesregulering.
Tilpasning
 Emosjonelt språk.
Selvkontroll
Skoleprestasjoner
Vennskap
Hva bør foreldre ha spesiell fokus på i oppdragelsen av
barn de første årene på skolen
1. Lekekompetanse med vekt på fleksibilitet og
perspektivtaking.
2. Selvkontroll ( har stor betydning for
målorientering, utholdenhet, vennskap,
tilpasning)NB!!!!!!!!!!!!! Svært viktig.
3. Vennskap med fokus på absolutte verdier og
relative verdier.
4. Språk ( emosjonelt språk og begrepsutvidelsesette ord på tanker, situasjoner og opplevelser)
4-7 klasse
 Fortroligheten står i «fare» hvis vi ikke bevisst
opprettholder denne nærheten.
 Skille i elevers motivasjon tar form.
(
mestringsforventninger) Suksess søkingnederlagsunngåelse.
 Sårbar alder for tilkortkomming. ( faglig, idrettslig, sosialt)
Særlig i 5-6 klasse.
 Koder er knekket og det kreves økt evne til utholdenhet og
jobbe på mestringsgrense.
 Selvkontroll slår særlig sterkt ut fordi produksjon og
forventninger økes.
 Mobbing manifisterest rundt 4-5 kl (offerrolle blir mer
tydelig)
Betydning av foreldrestøtte
.27
Sammenheng
med barnets
relasjoner/
vennskap til
jevnaldrende
.30
.25
Sammenheng
med elevens
relasjoner til
læreren
Sammenheng
om eleven
trives på
skolen
Foreldre-engasjement
• Å spørre om hvordan barnet vårt har det på skolen
99,8%
• Å uttrykke at vi synes skolegang/ utdannelse er
viktig 98,3%
• Å passe på at barnet vårt gjør leksene 92,3%
• Å spørre hva barnet har i lekser 90,4%
• Å utrykke misnøye med barnets prestasjoner/ytelse
5,1%
• Å utrykke uenighet med skolen/læreren 4,6%
• Jeg snakker sjeldent med barnet mitt om det
som foregår på skolen 3,9%
Thomas Nordahl: Hjem og skole, Universitetsforlaget 2007
Foreldreutsagn
• Kontakten mellom foreldrene er svært god 67,3%
• Jeg snakker ofte med de andre foreldrene i klassen 67,2%
• Jeg diskuterer ofte med andre foreldre om hvordan barna
har det og trives på skolen. 56,9%
• Jeg diskuterer ofte med andre foreldre om forhold ved
undervisningen 32,5%
• Jeg kjenner de andre barna i klassen svært godt 65,8%
• Når foreldrene er enige om noe, så følges det svært godt
opp 82,1%
• Foreldrene gjør mye for å forbedre miljøet i
klassen 69,3%
Thomas Nordahl: Hjem og skole,
Universitetsforlaget 2007
Hjem skole Elevundersøkelsen 2013
Påstand
Alltid
Ofte
Noen
ganger
Sjelden
Aldri
Snitt
Std
avvik
Mine
foreldre viser
interesse for
det jeg gjør
på skolen
44.85
31,43%
17,27%
4,62%
1,83%
4,13
0.98
Jeg får god
hjelp til
leksene av
mine
foreldre
40,40%
6.96%
3,84
1.24
Hjemme
oppmuntrer
de voksne
med i
skolearbeid
44,86
3.72%
4,05
1.10
Hjemme
forventer de
at jeg skal
gjøre så godt
jeg kan
61,68
14,99
4.04
1.47
23,72%
26,21%
17,44%
9%
33,4%
28,71%
16,25%
6,46%
26,43%
13,87%
6,10%
3,45%
24,54%
%
Foreldrestøtte
Emosjonell/
sosial støtte
Skolefaglig
støtte
3 ganger mindre
sjanse for
psykosomatiske
plager og
stresslidelser :
Hodepine,
muskel/skjelettlidelser,
mage/tarmplager
Sterk sammenheng
mellom grad av
foreldrestøtte og
psykisk helse
Bekrefte det du vil
ha mer av.(positivt
fokus)
Modellere
Selv
gjøre/etterleve
Fokusere
Tilrettelegge for,
trene, praktisere
øve.
Regulere
Markere tydelig hva du
ikke vil ha.
Positiv fokus innebærer :
Konkret og fortjent ros og
positive tilbakemeldinger
Oppmuntring
Signalisere støtte og tro
på. Bygge mulige selv.
Anerkjennelse
Se kvaliteter, la
ungdom bidra, ta
deres perspektiv.
Autoritetsperspektivet i
oppdragelse.
Ref. Baumrind,D 1991
Ca 15% av
oppdragere
har en
autoritær stil
Selv sier over 60% av
foreldrene selv at de
er autoritative i sin
oppdragelse
Kontroll
Autoritær
Fravær av
varme og
omtanke
Forsømmende/
Neglisjerende
30%
Autoritativ
Varme
Ettergivende
30%
20%
% andel er hentet fra
psykolog Peder Kjøs
Fravær av kontroll
Hva modelleres sterkest ( fra foreldre til barn) ?
1. Våre vennskap og sosiale nettverk.
2. Vår livsanskuelse ( positiv tenkning,
positivt selvbilde og selvverd)
3. Vår måte å løse problemer, vansker og
takle utfordringer. ( emosjonsfokuserte
eller problemfokuserte)
Foreldrerolle
Tydelige
foreldre
• Markerer seg
Autentiske
foreldre
• Sier klart fra
• Bryr seg og viser hvem de er og hva de
står for.
• Positivt grensesettende
• Påvirker positivt
• Forklarer på en slik måte at de unge
forstår og kan ta den voksnes perspektiv.
” Forstår hvorfor du ble redd mor”
• Er viktige og betydningsfulle
• Viser verdier og retning.
• Etterlever og praktiserer selv.
Temperamentsstiler i lys av emosjonsregulering
Regulering av emosjoner
4 temperamentstiler
1.Lett stil : godt humør,
regelmessighet, lave-milde
reaksjoner på nye stimuli,
velfungerende, tilpasninsdyktige
40%
2. Vanskelig stil : Uregelmessighet,
vanskelig for å tilpasse seg nye
situasjoner,unnvikelse, frustrasjon,
sinne, dårlig humør.
3. Reservert stil : Lett negative
responser på nye stimuli,
rutinepreget, usikre, engstelige
klamrende.
4. Blandingsstil : Variabel
10%
15%
35%
Best utviklingsbetingelser
( skoleprestasjonervennskap-psykisk helse)
Ref. Utredning av
atferdsvansker,
Omsorgssvikt og
mishandling, Øyvind
Kvello,
Universitetsforlaget 2007
Kvalitet for omsorg
NB!!!Fortrolig
het/åpenhet/
dialog
4
Aldersadekvat
fokus
3
RELATERING
( nærhet-kjærlighet)
1
2 STRUKTURERING
( forutsigbarhetoppfølging)
Reguleringsperspektivet
Regulering dreier seg som oftest om :
Leggerutiner/søvn : Mer og mer utfordrende
med stigende alder.
Mors utdanningsnivå er den faktor som har størst effekt på
søvnmønster hos barn. Stor sammenheng mellom søvnmønster og
skole-prestasjoner.
 Lekser ( når , hvor )
 Innetider
 Mediabruk
 Kosthold
Forebyggende
1. Våre barns
selvbilde
2. Kvaliteten på
de nære
relasjoner til
fortrolige
voksne
Reduksjon av
risikosøkende
atferd
Å skjønne, forstå hvorfor vi
må hjelpe til, at vi er
betydningsfulle og hva vi
kan gjøre for å hjelpe.
Å se at hjelpen vår bidrar, har
effekt,virkning.
Å oppleve at en har felles
interesse og samhandler med
andre om skoleprestasjoner
og læringsmiljø.
Basert på : .Ingrid Bø (2002) -Begrepet :Indre vilkår
for foreldreskap
Foreldrestøtte og skoleprestasjoner/motivasjon.
Du bør som forelder sette deg inn i hva skolen driver
med, og hva skolens mål og oppgaver er.
Du bør følge opp barna dine i skolegangen, men du bør
også formidle klare forventninger til skolen og lærerne.
Snakk aldri negativt om skolen og lærerne når barna
dine hører på.
Spør barna hver dag om hvordan det har vært på
skolen, hva de har lært, og hvilke tilbakemeldinger de
har fått.
Legg vekt på å formidle at skole og skolegang er viktig.
Snakk ofte generelt om skole hjemme.
Prioriter barnas skolegang foran fritidsaktiviteter og
ferie.
Ref. Thomas Nordahl SEPU
2014
Støtte i skolearbeid
Det er viktig å vise interesse for skolearbeidet og ikke
avvise faglige spørsmål barna måtte ha som du ikke kan
svare på. Som foreldre kan du prøve å svare eller finne
ut av det på en annen måte. Det gjør ikke noe om det
blir feil. Det er langt bedre å prøve å hjelpe til enn å
avvise fordi du ikke vet om det er helt riktig. Mange
foreldre ser ut til å være redd for å gjøre noe som ikke
er riktig.
Fokuser mer på barnas arbeidsinnsats enn på
resultater, og bruk ros og oppmuntring.
Etabler og oppretthold rutiner for skolearbeid og lekser
hjemme. Dette gjelder både når det skal foregå, hvor i
huset og ikke minst i hvilken grad det skal være tilgang
til TV, sosiale medier, spill o.l. mens skolearbeid utføres.
Foreldre bør så langt som mulig være fysisk og
mentalt til stede når skolearbeid utføres hjemme.
Er leksene for vanskelig for eleven og du ikke klarer
å hjelpe, er det viktig med en god dialog med
læreren. Leksene kan ikke være for vanskelige. Det
er viktig at eleven opplever mestring.
Læringsmiljø : Et godt sosialt fellesskap mellom
foreldre er også viktig, og det kan utvikle trygge og
gode oppvekstmiljøer. Det har betydning både for
sosial og faglig utvikling. Et nettverk mellom
foreldre vil også kunne myndiggjøre foreldre i møte
med skolen.
• Ref. Thomas Nordahl SEPU 2014
Hva kjennetegner og hvordan bygger
vi positive læringsmiljøer?
En positiv atmosfære er det viktigste
kjennetegnet på et positivt læringsmiljø
Vår felles emosjonelle virkelighet på vår skole:
Jan Spurkeland
:Relasjonspedagogikk
,Fagbokforlaget 2014
«Den ånd og stemning som preger vårt voksne
miljø» på vår skole.»
Denne ånden fremmer våre positive eller negative følelser og har
stor betydning for vår trivsel og tilhørighet og tilknytning til skolen
vår og har stor betydning for den psykiske helsetilstanden i et
personale og blant elevene.







Tonen
Atmosfæren
Vennligheten
Den positive nysgjerrigheten mot andre
Høfligheten
Hjelpsomhet
Hvordan de tar imot «fremmede»
Har stor betydning for den
emosjonelle virkeligheten i
klasserommet. ( inkluderende
holdninger)
Har stor betydning for hvordan vi
forholder oss til de elevene som
sliter.
 Gode læringsmiljøer skårer best
på vennskap ( sosial integrasjon)
 De klassene som har det beste
sosiale miljøet har også det
beste læringsmiljøet.
 Sosialt stress forklarer ca 30% av
bråk/uro i timene.
Ref.Adler&Adler
Konfliktnivå
Labilitet
SPILLET
Stabilitet
20-25%
5-7%
Fremmedgjøring-Avvisning-Utstøting
Labilitet
Utstøting
Sosial krefter i klassen
• Når de negative kreftene får for stort spillerom
Negative ledere ( ofte elever som er proaktiv
aggressive)(ofte fryktet)
Positive ledere (ofte elsket)
Medløpere ( ofte lette lede, kan være litt hissige)
Flytende masse (lett påvirkelige)
Selvsentrerte roller ( som oftest
negative og med lav sosial status)
De positive, men
passive)(den tredje kraft)
Å gå i en skoleklasse med svært ujevnt fordelt sosial status påvirker helsa
negativt, også på langsikt, ifølge en ny svensk doktorgrad.
En slik klassesituasjon med store forskjell på populære og upopulære påvirker
ikke bare helseutsiktene til de som er lavest på rangstigen.
Det kan sette negative helsespor hos alle som har gått i klassen, som kan
merkes selv etter at de har blitt voksne, ifølge avhandlingen til doktorand Ylva
Almquist ved Stockholms universitet.
Men det er elevene som har færre venner og lavere status enn
klassekameratene sine, som man ser de tydeligste negative helseeffektene hos.
Klart skille mellom :
De som er populære i klassen
Påvirker psykisk
helse for alle,
men mest hos de
med lavest status
De som er upopulære i klassen
Det gode læringsmiljø
Identitet : Hvordan vi beskriver oss selv til våre
omgivelser.
Inkorporasjon : Enighet
og felles ståsted
( verdimessig-atferdsmessig) Øker tilhørighet og reduserer
stress. Reduserer behovet for kontroll og sanksjonering.
Felles forankring : Felles opplevelser og sosialt lim.Øker
tilhørighet, reduserer sosial stress.
Ferdigheter Elevenes ferdigheter i å forholde seg til regler og
rutiner.
Klarhet : At elevene opplever forutsigbarhet og tydelig reduserer angst
og stress. Tydelig ledelse, regler og konsekvenser øker klarhet.
Støtte : At elevene opplever sosial kapital fra medelever og lærere.
Åpenhet : At elevene tør å si hva de mener reduserer fiktive normer.
Trygghet ( Jo tryggere elevene er desto høyere sosial status, og desto
høyere konsentrasjon i timene og redusert sosialt stress)
Hva kan så foreldre bidra med helt konkret
som påvirker læringsmiljøet i klassen.
1. Jobbe med oppdragelse og stimulering av eget barn med
fokus på trivsel, vennskap, inkludering og tilpasning.
2. Tren ditt barn på de forutsetninger som skal til for at ditt
barn viser evne til tilpasning, læring og personlig
utvikling. ( selvkontroll-empati-positiv selvhevdelseansvarlighet etc)
3. Bidra med skolefaglig støtte til ditt eget barn.
4. Vise interesse og engasjement i forhold til det som skjer i
klassen og på skolen knyttet til eget barn og situasjonen i
klassen.
5 . Bidra der du kan bidra.( turer, arrangementer ,
følgepatruljer etc.)
6. Etterspørre sosial rolle hos eget barn med fokus
på innlevelse og empati. Etterspør det positive.
7. Bli kjent med flest mulig foreldre og barn i
klassen.
8. Støtte lærer i utvikling av autoritet, la uenighet
gå i voksne kanaler.
9. Ha foreldremøter der vi satser på høy
deltakelse, engasjement om viktige spørsmål,
ting vi er opptatt av og stimulere til åpenhet.
10.Stikk innom klassen av og til og bli med i
undervisningen. ( ikke kultur på dette i Norge)
Ekstra
Vennskap og perspektiver
1.Hvor mange venner har du?
2.Har du noen du kan kalle din
bestevenn?
3.Hvor gode venner har du?
4.Klarer du å få nye venner?
5.Klarer du å holde på venner?
Hvem blir vår venn?
1. Den vi selv opplever som attraktiv. (
noe som tiltaler oss ved den andre)
2. Den som liker oss.
3. Den som likner på oss.
Men det krever sosial selvtillit å spørre
om vi skal være venner, det krever
kompetanse å være en god venn og det
krever en spesifikk kompetanse å holde
på venner.
En skole/en lærer kan ikke
produsere vennskap, men kan på
ulike måter tilrettelegge for
vennskapsutvikling blant elevene.
Foreldre kan heller ikke
produsere vennskap, men kan
stimulere til og tilrettelegge for
vennskapsutvikling.
Vennskap
Alle barn trenger av og til
hjelp, støtte og veiledning
i vennskapene sine. Dette
gjelder ikke bare barn
som sliter med vennskap.
Vennskapsutvikling krever ” Dobbelt-perspektiv”.
Absolutt tenkning
Mine tanker om hva
som er standard for
vennskap ( en god
venn), hva som er god
atferd ( script) i
vennskapsbygging og
hva som skal til for å
. bli godtatt av
jevnaldrende i en gitt
kontekst .
Ref.Gutstein 2003 i
Spes.ped 10/03 side 5
Relativ tenkning
• Hvordan jeg virker på
andre og andre virker på
meg.
• Fleksibilitet og gjensidig
tilpasning.
• Fange opp emosjonell
informasjon fra andre.
• Speile seg i andre.
• Lese sosiale situasjoner.
 Det er i snitt 2-3 ensomme elever i hver eneste
klasse.
 Om ensomhet fører til problemer for et barn er
avhengig av kjønn, alder og ikke minst barnets
selvfølelse.
 Vanligvis har barn noen å være med i friminuttene
: ( men dette trenger ikke være venner)
4 klasse : Snitt 5,7
7 klasse : 6,37
9 klasse : 5,82
Disse er mao ord elever du henger sammen med,
snakker med eller leker med, men er alle disse
venner?
Halvparten av disse er du med også på fritiden.
Yngre barns vurderer andre barns popularitet i forhold
til 3 kriterier : ( Borge, 2009) som samsvarer noe mer
med kriterier for vennskap.
Prososiale kriterier som er viktige for barn.
Å dele
Å hjelpe
Å trøste
Barn som hadde problemer med å utføre disse 3 prososiale
ferdighetene og/eller vansker med å motta disse sliter med sosial
status. Disse sliter også med vennskap.
Barna selv tror selv at lærere legger mest vekt på
deres prestasjonsevne (flink-arbeidsompliktoppfyllende) når de skal vurdere elevene, mens
at venner og familie vurderer deres
relasjonskompetanse/sosiale kompetanse.
3 faktorer går igjen som
vurderingskriterium av venner :
1. Snillhet
2. Omtenksomhet
3. Til å stole på ( også kriterium for
sosial status/popularitet)
To ulike samspillsmodeller
Barn-voksen
ferdigheter
Barn-Barn
ferdigheter
Kontrollerende
Dominerende
Lite fleksibel
Utaktisk
Masete
Styrende
Vil bestemme
Kranglete
Manipulerende
Gjensidig
Symmetrisk
Kreativ
Taktisk
Vennlig
Åpen
Passer
dårlig
Passer svært godt i utvikling
av lekeferdighet og vennskap
Del 2 Vennskap, sosial integrasjon
som kvalitetskriterium for gode
læringsmiljøer.
Det er viktig å skille mellom:
Vi kan godt være klassens mest populære elev uten å ha en eneste venn.
Vi kan godt ha noen å være sammen med i
hvert eneste friminutt uten å ha en eneste venn
Popularitet
Status (sosiale
hierarkier)
Kriterier for popularitet
skiller seg i store trekk
fra kriterier for
vennskap.
Jevnaldringsrelasjoner
Dreier seg om
medlemskap og
tilhørighet. Å være
sammen, ha felles
aktivitet med, leke
med etc.
Vi trenger ikke ha
høy sosial status,
men kan godt ha
en god venn.
Vennskap
Som innebærer
gitte kriterier.
Hva er en
venn?
Har du noen å være sammen med i
friminuttene? Elevundersøkelsen 2013
Alltid
Ofte
Noen ganger
Sjelden
Aldri
75,9 generelt
17,74
4,75
0,96
0,65
72,27
79,41
75,76
21,28
15,30 (nedgang)
16,89
5,54
3,64
5,13
0,74
0,77
1,35
0,18
0,87
0,86
5-7 kl
8-10
Vid.gående
Det er viktig å presisere at det at du har noen å være sammen med i friminutt ikke er det samme som
vennskap, heller ikke om du har mange å være med i friminuttene. Vi ser at 1.61% er ikke/nesten ikke
med noen i friminutt og at 6,36 % er mye/alltid alene. I en skole med ca 300 elever så utgjør dette ca
20 elever. ( en klasse) Å være alene innebærer selvsagt en risiko. Risiko øker betraktelig dersom du har
psykiske problemer enten som årsak eller følge, sliter faglig på skolen og utsettes for mobbing,
krenkelser og avvisning.
Hvor ofte har du følt deg ensom på skolen?
Elevundersøkelsen 2013
Alltid
Ofte
Noen ganger Sjelden
aldri
Alle
1,82
3,28
14,04
38,81
42,05
5-7
1,27
2,81
14,64
41,23
40,05
8-10
2,16
3,46
13,40
37,49
43,49
Videregående
2,15
3,69
14,06
37,16
42,93
Snitt 5,1%
14,04 %
Ca 20% kjenner på ensomhetsfølelse
80,85%
Barn som sliter
med sosial
kompetanse
Barn med
høy sosial
kompetanse
75% sjanse for at de finner noen å være  Finner stort sett ( 80-90%)
med som har samme problematikk.
andre barn med god
Noen finner yngre «venner»
sosial kompetanse som
lekekamerater/venner.
Noen kjøper seg «venner.»
 Når to kompetente barn
Noen truer til seg «venner»
leker sammen, så er det
Noen blir sosialt isolerte.
svært stimulerende for
sosial kompetanse
Hvor ofte opplever jeg å bli holdt utenfor av andre elever?
Elevundersøkelsen 2013
Aldri
En sjelden 2-3
gang
ganger pr
mnd
Ukentlig
Flere
ganger pr
uke
Gjennoms Stnd avvik
nitt
62,83%
28,47%
4,13%
2.10%
2.47%
4.47
Antall
elever
110982
16086
8182
9638
0.97
Hva er egentlig et vennskap
 Selvvalgt
 Må defineres som venn av begge parter
 Følelser må være involvert, ikke bare at
vi gjør noe sammen.
 Intimitet bør være til stede.(fortrolighet)
 Sosial støtte må være til stede.
 Emosjonell støtte må være til stede.
( vise forståelse og empati)
Kadesjø : 1993
Å øke barnets
sosiale kompetanse
gjennom å trene/øve
Å utvikle
interesser og
ferdigheter
som er ekstra
viktige å
kunne i en
gitt kontekst.
Å bevisstgjøre
andre barn på
kvaliteter og
sterke sider
hos barnet.
Ferdigheter som er sentrale i utvikling av tidlige
vennskap med andre barn : ref. Borge 2009
 Evne til å ha felles oppmerksomhet med andre.
Evne til å regulere følelser.
Evne til å hemme impulser.
 Evne til å imitere, gjøre som andre, etterligne
Evne til å forstå årsak virkning (sammenhenger)
Språkkompetanse : (NB!!!!!!)
Småsnakking
Vedlikeholde samtaler
Gi uttrykk for egne meninger
Lytte til andre
Barn og popularitet ref. Stein Erik Ulvund : Forstå barnet ditt, Dagbladet 31/3-05
• Upopulære barn har en taus lidelse
som de ofte ikke forteller til andre om.
• Å ikke ha venner er en trussel mot
et barns psykiske helse.
• Ca 12% av barn mellom 8 og 12 år er
upopulære og går mye alene, blir ikke
invitert i bursdager/selskaper og har
aldri med seg venner hjem
De mest upopulære er de sinte barna og de
tilbaketrukne.
Disse to kategoriene er også de dårligste
”lekerne”.
De har liten innsikt i egne dårlige sosiale
ferdigheter, har vansker med å vente på tur,
orienterer seg lite om eller bryr seg lite om
reglene og skjønner ikke hvorfor de blir avvist.
Et barn må kunne leke for å få venner.
Oppsummert kriterier for vennskap
ref. Kvello 2006
Rangert :
1. Stole på
2. Snill og grei
3. Støttende
4. Humoristisk sans
5. Felles interesser
6. Intelligent
Faktorer som spiller en mindre rolle (rangert)













Gavmild/spandabel
Fellesskap
Oppførsel/manerer
Utseende
Likhet
Rettferdighet
Oppfinnsom
Robust
Sosial populær
Rik
Religiøs
Kjønn
Seksuell legning
•Vennskap i et
kompetanseperspektiv
Viktige prosjekter innen vennskap
 Å forstå seg selv og forstå andre.
(
dobbelt perspektivtaking)
 Å forutse (predikere) følelser og
reaksjoner hos andre, se sammenhenger
mellom egen atferd og andres reaksjoner
og motsatt, er viktige ferdigheter for å
beholde venner over tid.
( ref. Guro Øyestad I:
voksne skaper vennskap,
Kommuneforlaget 2012
4 kompetansenivåer
Skolefaglig kompetanse
Høykompetent
X
X
X
0
Sosial kompetanse
Krysskompetent
Krysskompetent
0
X
0
0
Lavkompetent
16,1% av elever vil i snitt ha problemer både faglig og sosialt
I den lavkompetente gruppen er det 70%-80% gutter
Vennskap i et
oppdragerperspektiv
Barns vennskap og foreldrepåvirkning. (Ref. Stavanger Aftenblad 20/3-06 side 2 , Foreldre påvirker vennevalg,
doktoravhandling NTNU Øyvind Kvello)
• Foreldrenes sosiale omgang påvirker barnet. Dersom
foreldre har nære og gode vennskapsbånd, så har barna
lettere for å finne støttende venner. De kopierer
foreldrenes sosiale mønster.
• Risikoforhold i foreldrerollen er usikkerhet og
forsiktighet, ensidighet i kontaktforhold med andre.
• Klar sammenheng mellom foreldres
oppdragelsesstil og barnas vennevalg.
• Når foreldre er både varme og grensesettende har
barna lettere for å knytte vennskapsbånd.
Oppdragerstil som fremmer vennskap :
• Demokratisk oppdragerstil der foreldre lar barna
bestemme noe selv men selv bestemmer og setter grenser.
• De snakker mye om mellommenneskelige forhold med
barna sine.
• Barna ser sammenheng og mønstre slik at det er lettere å
trekke ut prinsipper som de kan overføre til andre forhold.
• Barna opplever betingelseløs kjærlighet ( ikke knyttet til
det de gjør eller presterer)
• De snakker om følelser med barna og forklarer
sammenhenger. ( Når du gjør slik…. Så blir venninnen din
lei seg fordi………)
( ref. Guro Øyestad I: voksne skaper vennskap, Kommuneforlaget 2012
Voksenrolle og vennskap
1. Hjelp til å trene på turtaking ( gjennom lek
spill etc.)
2. Øve på ferdigheter som vi vet styrker barns
vennskapsbånd.
3. Snakke med barn om vennskap-hva er en god
venn.
4. Hjelpe barn i konfliktsituasjoner til å se
hvordan mellommenneskelige konflikter kan
løses.
5. Åpne hjemmet for andre barn-stimulere til å ta
venner med hjem.
6. Bli kjent med andre foreldre, det øker
muligheten for relasjonsbygging mellom barna.
7. Sikre støtte/tilrettelegge for gryende vennskap
når vi ser at noen søker, trekker mot hverandre,
kunne passe sammen.
8. Etablere vennegrupper ( på omgang)
9.Stimulere til å leke og bruke varierte arenaer
inne og ute.
10. Jobbe systematisk og bevisst og samarbeide
mot utestengelse i hjem og skole.
Råd til foreldre
Ref. Stein Erik Ulvund 2005
Barn som sliter med
vennskap og
relasjoner
Særlige risikofaktorer i vennskapsutvikling
 Motorikk
 Språk
 Aggressivitet
 Tilbaketrukkenhet ( sosial
sjenanse, sosial angst)
 Diagnose
Generelle årsaker og spesifikke for skoleslag i forhold til ekskludering
 Svak empatiutvikling ( desentrering-perspektivtaking)
 Svak selvkontroll (skoleprestasjoner-vennskap-sosial tilpasning)
 Sosial kognitive ferdigheter ( se seg selv og egen rolle i sosialt samspill-lese
sosiale situasjoner)
Barneskole
Ungdomsskole
Visse former for aggresjon-økende EKSKLUDERING ved stigende alder

Manglende samarbeidsferdighet
(forhandling og fleksibilitet)
 Manglende
lekeferdighet (barn-barn)
 Språkvansker (slår særlig
sterkt ut på u.trinn)
 Ekstrem
rettferdighetsorientering
Ref. Stein Erik Ulvund 2005
Hva skjer med barn som ikke får være med?
Får være med men regnes ikke
med. Ikke fullverdig medlem. Klare
beskjeder om å ligge lavt, ikke
være til bry.
Tåles
Ignoreres
• De oversees
• Regnes ikke med
• Snakkes ikke til
• Blir ikke spurt
Avvises
• Få klare melding om å
holde seg unna.
• Skyves bort
• Irritasjon
Mobbes
• Snakkes nedsettende om
• Baktales
• Krenkes
• isoleres
Når barn utsettes for slike posisjoner over tid, så får det store
konsekvenser for barnets sosiale status, for barnets sosiale
selvbilde og barnets sosiale utvikling. Sosiale rykter og sosiale
roller er svært bestandige.