1. No category

SKOLELEDEREN
Nr. 1 – februar 2016 • Fagblad for skoleledelse
Elevene må involveres
i læringssamtaler Side 10
s 8: Sammen for kvalitet, prosjekt i Bergen
s 12: Hva gjør vi når kriser oppstår?
s 18:Mange gevinster ved internasjonalt samarbeid
s. 8
s.12
s. 18
/ INNHOLD
Leder s3
Redaktørens tastetrykk s4
Skal forske på effekten av flere lærere i klasserommet
s6
Sammen for kvalitet
s8
Nå skal utdanningsforskerne ved Lesesenteret studere hva økt lærertetthet har å si for norske elever, og hvordan man bør utnytte ekstra lærere
i klassen på best mulig måte.
Fagavdelingen i Bergen kommune som har satt i gang et to-årig løp under tittelen «Sammen for kvalitet – skoleutvikling», hvor ledelse og
lærerrepresentanter møtes på samme arena.
Elevene må involveres i læringssamtaler
s 10
Når kriser oppstår
s 12
Vil styrke etisk bevissthet
s 14
Mange gevinster ved internasjonal utveksling
s 18
Hva er Erasmus+?
s 19
Skolelederdikt
s 22
LOP – for den offentlige pensjonisten
s 24
Benjaminprisen til Sjøvegan videregående skole
s 24
Spørrespalten
s 26
– Dialog med elevene er helt nødvendig. Alle må få vite hvorfor de får de karakterene de får og hva som skal til for at de skal forbedre seg, sier dr
Jane Jones ved King’s College i London.
– I det siste har vi fått mer og mer kunnskap om hvordan sorg og krisereaksjoner påvirker læringsevnen. Relativt ny forskning viser at det
påvirker hjernestrukturen og at det tar lengre tid å rette opp enn man tidligere trodde, sier psykologekspert Unni Heltne ved Senter for
krisepsykologi.
Doktorgradskandidat Line Løbben Jenssen arbeider nå for å utvikle og evaluere et treningsprogram for etisk lederskap.
– Vi ønsker å bruke tid og ressurser på internasjonalt samarbeid. Det gir mange gevinster og en ny dimensjon i skolearbeidet, sier rektor Kjersti
Barca og undervisningsinspektør Jarle Sundve ved Ingieråsen skole.
Erasmus+ er EUs program for utdanning, opplæring, ungdom og idrett. Det retter seg mot alle sektorer: barnehage, skole, fag- og
yrkesopplæring, høyere utdanning og voksnes læring, forklarer seniorrådgiver Vigdis Berg ved SIU.
Avdelingsleder Tor Bitustøyl har kommet med poetiske innspill i sjangeren «skolelederdikt».
Intervju med daglig leder i Landslaget for offentlige pensjonister.
Kunnskap og utdanning er nøkkelen til å fremme gjensidig respekt og bekjempe negative holdninger og adferd, sa rektor Kjell Arne Giske da
Sjøvegan fikk prisen.
Det er verd å merke seg at søkere som ikke har fullført lærerutdanningen sin på søknadstidspunktet, regnes blant de ukvalifiserte søkerne fordi
de ikke fullt ut fyller kompetansekravene i opplæringsloven § 10-1 om fullført faglig og pedagogisk utdanning.
(Forsidefoto: shutterstock.com)
(Små bilder: T. Smedstad + Senter for krisepsykologi)
/M
ATS OG MARGRETE
© PER-ERIK PETTERSEN/T. SMEDSTAD
/ LEDER
SKOLELEDEREN
– fagblad for skoleledelse
Nr. 1 2016 – 30. årgang
Utgiver:
Skolelederforbundet
Øvre Vollgt. 11, 0158 Oslo
Postadresse:
Postboks 431 Sentrum, 0103 Oslo
Tlf. 24 10 19 00
E-post: [email protected]
Web: www.skolelederforbundet.no
Skolelederforbundet er medlem av YS
Ansvarlig redaktør:
Tormod Smedstad
Tlf. 24 10 19 00
E-post: [email protected]
Sats og trykk:
Merkur Grafisk AS
Tlf. 23 33 92 00
Merkur Grafisk AS er godkjent som
svanemerket bedrift. Merkur Grafisk AS
er PSO-sertifisert.
Godkjent opplag 2. halvår 2014 og
1. halvår 2015: 6445 eks.
ISSN 082-2062
Signerte artikler gjenspeiler ikke
nødvendigvis forbundets mening, og står
for forfatterens egen regning.
Annonse:
Lars-Kristian Berg
Tlf. 930 03 338
E-post: [email protected]
Utgivelsesplan
Nr
1
2
3
4
5
6
7
8
9
10
Materialfrist
28.01
03.03
07.04
04.05
08.06
16.08
15.09
13.10
10.11
06.12
Utgivelse
09.02
14.03
18.04
18.05
17.06
25.08
27.09
24.10
21.11
15.12
Nytt år gir nye sjanser, sies det ofte. Det stemmer nok også for mange, men dessverre
ikke alle. Nyhetene som møtte oss straks dette nye året var i gang, er klar påminnelse
om det. For ei ung jente på 13 år ble det ikke noen ny sjanse; på selveste nyttårsaften
døde hun etter mange år med sykdom. I ettertid har det kommet frem opplysninger
som gir bilde av ei jente og en familie som i mange år strevde med å få hjelp både i
forhold til mobbing og sykdom. Det er med god grunn det stilles spørsmål om hva
som gikk galt. Så vel helsevesen, barnevern, skolene og kommunene som er berørt,
har de siste ukene vært gjenstand for stor oppmerksomhet og kritiske spørsmål reises
i forhold til hvilke tiltak som ble iverksatt og hvordan det kunne ende så galt.
I kjølvannet av denne tragiske saken har spørsmål om mobbing og krenkelser, og
hvordan det påvirker den psykiske helsen, fått ny aktualitet, og vi har hørt flere
rystende historier om barn og unge som i årevis har lidd på grunn av mobbing og
trakassering. I den offentlige debatten har spørsmålet om hvem og hva som har
sviktet, og bruk av straff og bøter, stått sentralt.
Det er ikke vanskelig å forstå at dette er et tema som engasjerer og rører sterkt ved
våre følelser. Ikke minst opptar det skolens ledere og ansatte som har et særlig ansvar
for å sørge for at alle barn og unge har et trygt og inkluderende skolemiljø. Et særlig
ansvar har også lokale og sentrale myndigheter for å sikre skolene støtte og gode
rammevilkår slik at de kan lykkes i sitt viktige arbeid. I forslag til statsbudsjett for
2016 uttrykkes regjeringens ambisjon slik «Det skal ikke skje, og det skal nytte å si i
fra». Klart budskap, men ikke på langt nær så klart når det gjelder hvilke konkrete
grep den vil ta for å sikre at mobbing og trakassering faktisk ikke skjer! Mitt gene­
relle inntrykk, etter møte med skoleledere gjennom mange år, er at de tar ansvaret
med å sikre elevene et trygt og godt skolemiljø på største alvor. Heldigvis har de fleste
skoler gode systemer og effektive rutiner både for forebyggende arbeid og for
intervenering i konkrete mobbesaker, men forskning viser at det dessverre ikke er slik
overalt. System er fraværende, følges ikke godt nok opp eller virker ikke. Uansett er
det tegn på svak skoleledelse. Og får slik unnfallenhet vare, er det god grunn til også
å klandre skoleeier for ikke å ta ansvar.
Spesialrådgiver André Baraldsnes ved Regionalt kunnskapssenter for barn og
unges helse i Bergen gir følgende forklaring i VG på hvorfor vi ikke lykkes i arbeidet
mot mobbing: «Vi vet hva som virker, men vi gjør det ikke. Verken politikere eller
skolene har vært utholdende eller bestemte nok i forhold til å bruke de forsknings­
baserte tiltakene som virker.» Han sier videre at voksne støttespillere er avgjørende
for barn som blir mobbet og nevner lærere, helsesøster og foreldre. Baraldsnes
avslutter med følgende stadfesting: «Arbeidet med mobbing viser oss at sakene er
komplekse. Det finnes ingen enkle løsninger». Dette bekrefter min tro på at skal vi
lykkes med mobbearbeidet trenger vi godt kvalifiserte ansatte i skolen; både lærere
og andre ansatte med sosialfaglig kompetanse og tverrfaglig beredskap på kommune­
nivå med kompetanse og kapasitet til støtte for elev, foreldre og skole i særlig
­krevende saker.
Den viktigste forutsetningen for å lykkes over tid er likevel sterke og tydelige
ledere på skole- og skoleeiernivå, som sørger for gode systemer og
effektive rutiner som følges opp av alle ansatte – et helhetlig
system med blikk for den enkelte! I løpet av våren sendes
regjeringens forslag til tiltak ut på høring. Det er en god nyhet
at også barnehagens rolle i det viktige mobbearbeidet får
plass i regjeringens arbeid. Tidlig innsats nytter – ikke minst
gjelder det holdningsskapende arbeid!
1 | 2016 Skolelederen
3
/ REDAKTØRENS TASTETRYKK
Bett-messa i London har i sin
31-årige historie vokst seg
stadig større. Det er Europas
største messe for teknologi
i utdannings­øyemed.
I år samlet den rundt 750
utstillere og 34 700 deltakere
fra 128 forskjellige. Den arrangeres hvert år i januar og varer
i fire dager.
Bilder fra Bett
I den enorme Excel utstillingshallen er det satt opp 1 stor og 5 mindre forelesningsarenaer.
Den store kalles Bett Arena, der de mest populære forelesningene foregår.
4
Skolelederen 1 | 2016
Den britiske utdanningsministeren
Nicky Morgan hadde samlet 80
utdanningsministre til World Education
Forum, som ble holdt samtidig med Bett.
Mange av dem stilte også opp for å høre
hennes foredrag på messa.
/ SKOLELEDERENS FAVORITTER
namn Kjersti Barca
stilling rektor)
skole Ingieråsen
skolesl ag/elev tal :
Ungdomsskole med 334 elever.
Hva er din viktigste egenskap som skole­leder?
Løsningsorientert og opptatt av å utvikle skolen som
organisasjon.
Hva er ditt beste råd til en nyansatt lærer?
Være ambisiøs, men ikke for ambisiøs slik at man går
på en smell. Det er viktig at nyansatte lærere får en
mentor som kan hjelpe og veilede dem.
Det er verdt å merke seg at det også er en del
norske utstillere her. På standen Norwegian
Classroom var flere av dem samlet.
Hvilke egenskaper har din favorittlærer?
Har god klasseledelse, er faglig dyktig og svært opptatt
av elevenes læringsmiljø.
Hvis du fikk være elev for en dag, hvordan ville din
favorittdag se ut?
Det ville vært en dag med språkfag og gym, det var mine
favorittfag.
Hvilken bok er du glad for at du har lest?
Jeg alltid vært glad i Sigrid Undset og har lest alle
hennes bøker, noe jeg har hatt mye glede av.
Robotene har også kommet til
undervisningssektoren.  Hva slags musikk lytter du til når du er i godt humør?
Jeg liker best å ha ro rundt meg.
Hva serverer du helst når du får gode venner på
besøk?
Jeg er heldig å være gift med en som elsker å lage mat
så han står for kokkeleringen. Vi serverer ofte fisk eller
skalldyr.
Ett av de fem mindre seminarområdene
er rettet mot skoleledere, nemlig School
Leaders Summit. Her kan man møte
skoleledere fra andre land og høre korte
foredrag og paneldebatter.
Det er små og store stands på messa. Mange av utstillerne har egne foredrag med utgangspunkt i sine
produkter. Her ser vi underholdning med et i-pad-band. Meget imponerende! Det er mange grunner til å besøke messa, men det lønner seg å plukke ut en del aktuelle seminar
på forhånd. Det er lett å bli overveldet av folkemengden og størrelsen.
1 | 2016 Skolelederen
5
Skal forske på effekten av flere
lærere i klasserommet
Hvordan kan norske elever lære mer av å ha flere lærere i klasserommet, eller av å gå i mindre klasser?
Lesesenteret ved Universitetet i Stavanger skal i et rekordstort forskningsprosjekt undersøke effekten
av flere lærere i norske klasserom. Med en ramme på hele 160 millioner kroner er prosjektet et av
tidenes største innen norsk utdanningsforskning.
TEKST: ELISABETH RONGVED, KOMMUNIKASJONSRÅDGIVER, LESESENTERET
Norges Forskningsråd har bevilget mid­
lene til forskningsprosjektet Two Tea­
chers, som skal ledes av førsteamanuen­
sis Oddny Judith Solheim ved Lesesen­
teret. 28 millioner går direkte til forsk­
ningsprosjektet, mens 132 millioner
kroner går til lærerressurser ved 150
deltakerskoler i Agder, Rogaland og
Hordaland. Lesesenteret har blitt tildelt
det krevende prosjektet i konkurranse
med flere store, norske forskningsmil­
jøer. Senteret skal gjennomføre prosjek­
tet i samarbeid med Læringsmiljøsente­
ret og Handelshøgskolen UiS, i tillegg
til internasjonale samarbeidspartnere.
Dekan Elaine Munthe ved Det huma­
nistiske fakultet, UiS, sier tildelingen
viser at arbeidet som gjøres ved Lese­
senteret er av nasjonal betydning.
Engasjement
Spørsmålet om hvor mange elever hver
lærer skal ha ansvar for, vekker stort
engasjement, både blant lærere, for­
eldre og politikere. Mens noen mener
klassestørrelser og antallet lærere i klas­
sen har mye å si for elevenes læring,
mener andre at lærertetthet ikke er
avgjørende for kvaliteten på undervis­
ningen. Begge parter lener seg på inter­
nasjonal forskning, som spriker i for­
skjellige retninger. For mens enkelte
studier nettopp viser stor effekt av
reduserte klassestørrelser, viser andre at
antallet elever i klassen spiller liten
rolle for hvor mye elevene lærer. Regje­
ringen har bevilget tilsammen 480 mil­
6
Skolelederen 1 | 2016
Førsteamanuensis Oddny Judith Solheim er
prosjektleder for forskningsprosjektet Two
Teachers.
lioner til flere lærere de første skole­
årene, i tillegg til ekstra lærerårsverk i
forskningsprosjekter.
– Vi har ikke nok kunnskap om effek­
ten av økt lærertetthet, har kunnskaps­
minister Torbjørn Røe Isaksen innrøm­
met tidligere.
Stor studie
Nå skal utdanningsforskerne ved Lese­
senteret nettopp studere hva økt lærer­
tetthet har å si for norske elever, og
hvordan man bør utnytte ekstra lærere
i klassen på best mulig måte. Prosjektet
er unikt fordi det er forskerne som styrer
hvordan midlene til flere lærere skal
benyttes i klasserommene.
– Det er viktig å sammenligne antal­
let lærere i klassene og sammenligne
hvordan de organiserer undervisningen.
Økt lærertetthet gir økt handlingsrom.
Men vi må se på hvordan lærerne kan
utnytte ressursene best mulig sånn at
hver enkelt elev kan få mer tilpasset
undervisning. Er det nok med ressurser?
Blir effekten større dersom den kombi­
neres med kompetanseheving på den
enkelte skole? Og kan vi utnytte det å
ha flere lærere enda mer effektivt ved å
kombinere både ressurser, kunnskap og
bestemte måter å differensiere undervis­
ningen på? sier prosjektleder Oddny
Judith Solheim.
– De siste årene har det blitt bevilget
mye penger til flere lærere de første
skoleårene. Men bare å sette inn en
ekstra lærer i klasserommet og fortsette
som vanlig, vil neppe føre til at elevene
lærer veldig mye mer. Målet er å se hvor­
dan lærerne bør jobbe for at det å ha
flere lærere kan utnyttes best mulig, og
gi best mulig læringsutbytte for elevene.
Dette er blant det vi ønsker å finne ut
mer av, sier Solheim.
Lydabsorbenter
SE DET STORE
UTVALGET PÅ
AJPRODUKTER.N
O
BORD SONITUS FRA
1995,ekS. mvA
STOl legeRe III
785,ekS. mvA
Kan stables og
henges opp
Oppbevaring
for både
smått og stort
SMARTE MØBLER FOR
KREATIVE KLASSEROM
Det skal være gøy å lære! AJ Produkter har et stort sortiment av møbler og andre pedagogiske
produkter som bidrar til lek og læring i barnehagen. Du finner hele sortimentet til skole og
barnehage samt 15 000 andre produkter til kontor, lager og industri på ajprodukter.no
Sammen for kvalitet
To lærere deltar sammen med ledelsen i et to-årig løp under tittelen «Sammen for kvalitet
– skoleutvikling». Det betyr at 600 personer er med i dette utviklingsløpet i Bergen kommune.
TEKST OG FOTO: TORMOD SMEDSTAD
Ett av de store møterommene
på Brann stadion er fylt til
randen. Det er første runde
– med 300 tilstede. Neste dag
kommer nye 300. Alle rekto­
rer, alle avdelingsledere og to
lærere i fra grunnskolene i
Bergen skal være med på fel­
lesforelesning og presentasjo­
ner. Det er også satt av tid til
at representantene fra de
enkelte skolene skal få snakke
og reflektere sammen.
Denne gangen er det først
en felles forelesning om sko­
levandring i lys av Viviane
Robinson. Dernest er det
stasjoner der forskjellige sko­
ler får lov å presentere pro­
sjekter de jobber med. Tema­
ene er mange: å filme for
læring, lesson study, den
gode SFO, kollegavandring
osv. Alle skal innom tre økter
med erfaringsdeling. På sta­
sjonene deltar de forskjellige
områdelederne. De følger
opp den enkelte skole i for­
hold til lærende prosesser.
Kommunaldirektør
og
fagdirektør innnleder på sam­
lingene. Det er viktig at
ledelse tydeliggjøres. Utvik­
lingsarbeid gjelder hele orga­
nisasjonen. ALLE kan lære.
Prosessene skal gjelde alle –
fra toppen og ut i klasserom­
mene.
Alle må med
Det er fagavdelingen i Bergen
kommune som har satt i gang
et to-årig løp under tittelen
«Sammen for kvalitet – sko­
leutvikling.» – Bergen la om
ledelsesmodellen i 2010/2011
og innførte en ordning med
avdelingsledere i stedet for
inspektører. Målet var å få til
økt pedagogisk ledelse. Vi
8
Skolelederen 1 | 2016
– I og med at både ledelse og lærerrepresentanter møter på samme
arena ønsker vi å utvikle felles språk og felles fokus, sier fagdirektør
for utdanning Odd Harald Hundvin og rådgiver i fagavdelingen Kjersti
Werner.
gjennomførte et treårig ledel­
sesutviklingsprogram for å få
modellen på plass. Dette var
vellykket, men evalueringen
viste at vi måtte ennå tettere
på lærerne. Derfor deltar nå
2 lærerne sammen med ledel­
sen, forklarer Kjersti Werner
som er råd­giver i Fagavdelin­
gen for barnehage og skole.
Implementering av end­
ring er utfordrende. – Vi
måtte også nå ut til lærerne.
Når flere fra hver skole deltar
på samlingene, får hele orga­
nisasjonen et tydeligere fokus
på strategi. Dette er blant
annet inspirert av Fullan sine
tanker slik han presenterer
dem i boka «Å dra i samme
retning». Vi ønsker å legge til
rette for skoleomfattende
prosesser, sier direktør i fag­
avdelingen Odd Harald
Hundvin.
Erfaringer fra egen skole
«Sammen for kvalitet» har tre
samlinger hvert år i to-års­
perioden. Skolene skal gjøre
forarbeid og «mellomarbeid».
– I og med at både ledelse og
lærerrepresentanter møter på
samme arena ønsker vi å utvi­
kle felles språk og felles
fokus. Det handler om å
knytte ledelse og fag tettere
sammen, sier Werner.
Samlingen vi er med på er
den andre i 2015. Ett siktemål
med denne samlingen er å få
frem lærernes erfaringer med
skoleutviklingsarbeidet i det
toårige løpet. – Vi er ute etter
refleksjoner på egen rolle,
samspillet mellom lærere og
ledelse i slike prosesser, suk­
sessfaktorer, hindringer osv.
– alt knyttet til det konkrete
arbeidet på egen skole, fortel­
ler Werner.
Det skal være et tett sam­
spill mellom teori og praksis
på disse samlingene – og
mest av det siste. Det er viktig
at ledelse og representanter
for lærerne får reflektert
sammen over eget utviklings­
arbeid. Etter samlingene
bearbeides temaer og reflek­
sjoner sammen med resten av
personalet. Det er viktig å
etablere rutiner for erfarings­
deling. Hva vil være neste
skritt på vår skole i forhold til
utviklingsarbeidet vi holder
på med? Det drøftes også
hvilken litteratur det kan
være viktig å lese for å under­
støtte arbeidet. Analysekom­
petansen styrkes – og evnen
til å se på egne resultater i den
videre planleggingen vektleg­
ges.
Siste samling blir holdt i
april, og så rundes det hele av
med en stor-samling med alle
lærerne i Grieghallen høsten
2016.
Vi må balansere støtte og
kontroll
– Skoleeier trenger å vite. Når
vi vet, kan vi bidra til utvik­
ling, sier fagdirektør Odd
Harald Hundvin. Han legger
vekt på skoleeiers bidrag – og
det å balansere støtte og kon­
troll. En god dialog er nød­
vendig.
Vi lurer på fagadministra­
sjonens samarbeid med poli­
tikerne. Oppleves det for
eksempel å være press på
økende testing eller liknende
tiltak for å bedre resultatene?
– Politikerne får en god inn­
føring i hvordan vi tenker om
skole og skoleutvikling. De
har latt oss ha fokus over tid
– med få satsingsområder. Vi
har utviklet et godt system for
kvalitetsoppfølging. Dette gir
tillit, forteller fagdirektør
Hundvin.
Ledergruppen i fagadmi­
nistrasjonen møter byråd en
gang i uka. Den nye skoleby­
råden fikk et eksemplar av
Michael Fullans bok da han
tiltrådte. Administrasjonen
understreker at det er viktig
å jobbe forskningsbasert.
Hva synes du om samlingene?
Vi har spurt
avdelingsleder
Linda Fagermo
Hjørnevik ved Bjørndalsskogen skole hva hun
synes om samlingene?
– Jeg synes Bergen kom­
mune har hatt noen nyttige
og gode samlinger. Det
positive med disse sam­
lingene er at hele ledelsen
kurses samtidig og dermed
får mulighet til å løfte sko­
len sammen. Bonusen er at
en også har med seg repre­
Aktivt eierskap
I en sammenlikning professor
Thomas Nordahl gjorde mel­
lom Trondheim og Bergen
som skoleeiere, skåret Bergen vesentlig bedre på for
ek­sempel grunnskolepoeng.
Nordahl mener at forskjellen
sentanter fra lærerne. Der­
med kan en som et team
drive videre arbeidet på
den enkelte skolen. Dette
bidrar til å styrke ut­­vik­lingsarbeidet på skolen
på en meget positiv måte.
Alle drar i samme retning.
Et annet positivt ele­
ment har vært tidsper­
spektivet. Fordi Bergen
kommune har satset over
tid, har vi fått etablert gode
rutiner for hvordan en skal
arbeide og ta tak i ulike
problemstillinger.
Hvordan jobber dere i
forhold til samlingene på
skolen?
– På Bjørndalsskogen har
vi jevnlige møter der denne
gruppen drøfter og plan­
legger det pedagogiske
utviklingsarbeidet. Det er
godt å ha med lærerstem­
men inn i dette planleg­
gingsarbeidet.
Vi får analysert og satt
forventninger og trøkk på
resultater.
Hundvin ønsker ikke å
kommentere sammenliknin­
gen mellom de to byene. Han
vil heller snakke om Bergen.
– Vi må hele tiden utfordre
oss selv. Vi er selvfølgelig
er såpass stor at den ikke kan
skyldes tilfeldigheter. En av
grunnene han trekker fram er
at Bergen har et mer aktivt
eierskap. Det er korte linjer
fra skolesjefen i kommunen
og ut til lederne på den
enkelte skole. Det er klare
fokus på eget utviklings­
arbeid i lys av kommunens
satsingsområder. En får tid
til å reflektere om en lykkes
med skoleutvikling, og
eventuelt hvor ting stopper
opp. Går vi fra individuell
til kollektiv læring? Resul­
tatet blir at vi får et felles
rammeverk rundt det
arbeidet vi gjør. Forskjel­
lige lærere forsterker det
samme arbeidet.
opptatt av læringsresultater,
men vi ønsker ikke et omfat­
tende testapparat for testenes
skyld. De testene og kartleg­
gingene vi bruker, må brukes
læringsfremmende.
Aktuelle bøker
Edvin Bru, Ella Cosmovici Idsøe
og Klara Øverland (red.)
Kjell Skogen
Tine S. Prøitz
Psykisk helse i skolen Læreren som
talentutvikler
Boka beskriver
hvordan psykiske
helseplager viser
seg i skolen, hvordan
pedagoger kan
identifisere elever
med ulike psykiske
helseplager,
og hvordan
læringsmiljøet best
kan tilrettelegges
for disse elevene.
Kr. 349,-
Tilpasset opplæring
handler ikke bare
om å sikre at de
svakeste elevene når et
akseptabelt nivå, eller
at de flinke får ekstra
utfordringer. Alle elever
bør få hjelp til å utvikle
sitt talent, skriver Kjell
Skogen i denne boka.
Kr. 249,-
Læringsutbytte
Boka gir grunnlag for
refleksjon omkring
læringsutbytte i
pedagogiske og
fagdidaktiske
sammenhenger.
Forfatteren løfter
frem alternative
forståelser av begrepet
og presenterer ulike
måter å arbeide med
læringsutbytte på.
Kr. 299,-
KJØP BØKENE: 8: www.universitetsforlaget.no @: [email protected] (: 45 22 78 65
1 | 2016 Skolelederen
9
Elevene må involveres
i læringssamtaler
– De lærende må bli mer klar over sin egen læring og hvordan de lærer best; de må få vite mer om
sine styrker og utviklingsområder. Lærerne må også spørre hvordan elevene lærer, og elevene må
involveres i vurderingen av undervisning og læring, sier forskeren dr Jane Jones ved King’s College.
INTERVJU: TORMOD SMEDSTAD
– Jeg har alltid vært lærer. Selv da jeg
var barn tok jeg med meg andre hjem,
lagde mattebøker og fikk dem til å
skrive stiler.
Vi treffer dr Jane Jones på det pre­
stisjefylte King’s College i London.
Colleget er egentlig et universitet, har
25 000 studenter og eier store bygnings­
masser sentralt i byen. Ganske rikt, med
andre ord. Jones holder til i en av byg­
ningene på sør-siden av Themsen – rett
ved Royal Festival Hall og National
Theatre. Siden vårt intervju i hovedsak
skal handle om Vurdering for læring,
kan det passe å nevne at professorene
Paul Black og Dylan William, som skrev
boka Inside the Black Box, var tilknyt­
tet King’s College. Black er fortsatt å se
her.
Min livsoppgave!
Jones forteller at hun ser på det som sin
livsoppgave å forbedre læring og moti­
vasjon. – Da jeg gikk på Grammar
School, prøvde jeg hardt å få A. Det var
imidlertid ingen som ga meg noen til­
bakemelding, eller forklarte hva som
skulle til. Da jeg begynte på lærerutdan­
ningen, bestemte jeg meg for at jeg
alltid skulle prøve å gi nyttige tilbake­
meldinger. Det har hun holdt fast ved.
Nå underviser Jones lærerstudenter – og
har god kontakt med mange skoler.
– En dialog med elevene er helt nød­
vendig. Alle må få vite hvorfor de får de
karakterene de får og hva som skal til
for at de skal forbedre seg.
10
Skolelederen 1 | 2016
’’
– Jeg har undervist i språk i
ungdomsskolen i 16 år. Ved siden
av var jeg gjesteforeleser på King’s
College hvor jeg ble fast ansatt
i 1994. Jeg har hele tiden vært
opptatt av formativ vurdering,
forteller dr Jane Jones.
Vurdering for læring
Vurdering av læring er velkjent. Vi tester
hva som er oppnådd, ser tilbake og
bestemmer nivå ved en karakter. Det er
sluttpunktet. Vurdering for læring
(assessment for learning) kan en deri­
mot betrakte som en start: Det er helt
nødvendig å vurdere på et tidlig stadium
i enhver læringssekvens for å se hvor
elevene står og for å planlegge de neste
stegene. Hvor skal de og hvordan kan
de komme seg dit? Vurdering er ikke
noe separat, men det er sterkt sammen­
vevd med både læring og undervisning.
Det er også nødvendig å stoppe opp og
vurdere underveis; er vi på rett spor?
– Vurdering for læring er jo ikke et nytt
konsept. Formativ vurdering har på en
eller annen måte vært brukt lenge. En
sterkere vektlegging av vurdering for
læring har nok kommet som en reaksjon
på en utbredt testkultur og ensidig opp­
tatthet av karakterer. Barn fortjener
bedre! En slike arbeidsmetode vil være
en ekstra styrke for de elevene som strever.
Hvorfor er vurdering for læring så viktig?
– Det finnes simpelthen ikke noen
annen måte å vurdere på som gir mening
for elevene. Det er selvsagt nødvendig
for læreren å vurdere for å sette karak­
terer, men hovedformålet med vurderin­
gen må være at elevene skal lære mer.
Vi må vurdere ut i fra elevenes behov.
De må bli klar over sin egen framgang.
Vi vet i fra læringsteori at tilbakemel­
ding er viktig. Det er mange måter å gi
tilbakemelding på. Språket vi bruker er
veldig viktig. Det å stille gode og utford­
rende spørsmål kan fremme læringen.
Dialog i klasserommet er helt nødven­
dig. Elevene må få mulighet til å disku­
tere problemstillinger og samarbeide.
Det er nødvendig å legge til rette for
at elevene skal lære av sine medelever
og at de lærer å gi hverandre tilbakemel­
ding. Dette må det trenes på. Diskuter
gjerne kriteriene for vurderingen med
elevene. Dette kan gjøres i alle timer på
alle trinn. Yngre elever kan tenke over
om de har sett noe andre har gjort som
– Dialog med elevene er helt nødvendig. Alle
må få vite hvorfor de får de karakterene de får
og hva som skal til for at de skal forbedre seg,
sier Jones.
de kan lære av. Eldre elever kan gi mer
sofistikerte tilbakemeldinger i form av
2 stars and a wish – der de trekker fram
to ting som er utført bra og et område
som kan forbedres.
Det å gjøre elevene i stand til selvevaluering kan også være en del av
oppgavene. Til og med de kjedelige
prøvene og eksamener kan brukes for­
mativt under forberedelsene – der en
gjennomgår læringsprosessen og evalu­
erer selve prøven.
Kan du si litt mer om effekten på
læring og undervisning?
Utfordringer og muligheter
Jones har også besøkt norske skoler. Her
har hun observert glade, trygge og foku­
serte barn. Lærerne planlegger godt og
har læringsmål og suksesskriterier klart
for seg. Hun mener imidlertid at en ikke
må holde seg for strengt til et planlagt
forløp, men involvere elevene mer
underveis og være villig til å slippe seg
litt mer løs. Litt mer lekenhet?
Generelt peker Jones på at elevstem­
men er helt avgjørende. Lærerne må
ikke bare spørre om hva de har lært,
men også om hvordan de lærer. – Det er
klart dette fører til klasserom med mer
prating og «støy». La for eksempel elev­
ene passe på at støynivået ikke blir for
høyt. Noen bruker også en slags støy­
måler som viser rødt når man må dempe
seg.
Pedagogikken med det omvendte
klasserom (flipped classroom), hvor
elevene gjør sin utforsking og læring
hjemme/på egen hånd og hvor de prak­
tiserer og spør læreren i klasserommet
etterpå, egner seg godt for å fremme en
god vurderingskultur.
– Mitt råd er at lærere må tenke som
utforskende forskere. Begynn i det små,
ta tiden til hjelp, involver elevene i alle
faser og ideer til å forbedre vurdering
for læring. Det å samle elevdata om
hvordan elevene lærer og analysere
disse, må bli en del av praksis. Skolen
stiller seg stadig spørsmålet hvor gode
er vi til å evaluere og fremme elevenes
læring?
Høvelbenk
i bjørk!
ark
Skoleledelsen
Hvilken rolle spiller skoleledelsen når
det gjelder en helhetlig implementering av vurdering for læring?
– La meg først understreke at vurde­
ring for læring innebærer en måte å
tenke på som må gjennomsyre hele
skolen. Det kan ikke være slik at noen
lærere praktiserer dette og andre ikke.
Det må være en konsistent praksis så
elevene vet hva de skal forholde seg til.
Det er et kritisk punkt at skoleledel­
sen forstår og har god kunnskap om
vurdering for læring. De må modellere
dette i sin egen praksis. Det er viktig at
lærerne får nok tid til å sette seg inn i
det teoretiske grunnlaget; dette kan
organiseres på forskjellige måter. Det er
også viktig at lærerne får observere
hverandre. Kanskje lærerne skal obser­
vere ledelsen og gi tilbakemelding også?
Skolelederne må i tillegg informere og
involvere foreldrene.
Black og Williams forskning viser
tydelig at en bevisst tilbakemeldingskul­
tur gir et viktig bidrag til skolens effek­
tivitet. Karakterene går opp fra en halv
til en hel grad. Likevel er det nok vik­
tigst at det skjer et kulturskifte der
vurdering ikke skaper angst, men frem­
mer et miljø der elevene kan føle seg
trygge, der de blir støttet og involvert.
– De lærende blir mer klar over sin egen
læring og hvordan de lærer best; de vet
mer om sine styrker og utviklingsområ­
der. Alle kan ikke bli best, men alle har
mulighet til å utvikle seg. De lærer av
hverandre og deler. Elevene får mer
ansvar for og eierskap til sin egen
læring, og de blir flinkere til å lære av
sine feil. Det er ok å gjøre feil!
Lærerne må være klare på lærings­
målene – og hvordan et godt sluttpro­
dukt skal se ut. Jeg mener likevel at
undervisningen ikke må bli for rigid og
strukturert. Det må være rom for å vur­
dere retning og metoder underveis – i
dialog med elevene. Henger de med?
Hva vil de eventuelt forbedre? Det
­finnes ­mange metoder for å involvere
elevene i denne prosessen. Kanskje du
kan få elevene til å observere om elevene
faktisk snakker mer enn lærerne i timen?
Lærerne må også legge en plan for å
gi hver enkelt elev en kort muntlig til­
bakemelding hver 3. uke. Det kan
eksempelvis tilrettelegges mens de
andre gjør oppgaver.
Leveres i flere modeller og lengder.
Finnes hos ledende forhandlere. Ta
kontakt for nærmere opplysninger:
SNEKKERVERKSTED AS
Ring: 38 34 94 50
Faks: 38 34 94 51 • 4590 Snartemo
epost: [email protected]
www.hamran.no
1 | 2016 Skolelederen
11
Når
kriser
oppstår
Ill.foto: shutterstock.com
Gjennom klinisk virksomhet,
forskning og kompetanseformidling hjelper Senter for
krisepsykologi mennesker i
krise.
bedrifter om beredskap, og de driver
klinikk. – Det er en kjempefordel at vi
også driver klinikk. Slik får vi satt forsk­
ningen i sammenheng med behand­
lingsmetoder, sier daglig leder for sen­
teret psykologspesialist Unni Heltne.
Senteret har knyttet til seg 20 ansatte
som går på ulike prosjektmidler.
TEKST: TORMOD SMEDSTAD
Hva skal vi si til barn når terroren ram­
mer? Hva skal vi si når tap og sykdom
rammer? Hvordan skal vi møte dette
profesjonelt?
Senter for krisepsykologi er et privat
kompetansesenter som ble opprettet i
1988. Her driver de med forskning,
undervisning og kompetanseutvikling
– også internasjonalt. De arbeider med
I det siste har vi fått mer og mer kunnskap
om hvordan sorg og krisereaksjoner påvirker
læringsevnen, forklarer psykologspesialist
Unni Heltne.
12
Skolelederen 1 | 2016
Konkrete kriseplaner
Heltne forteller at mange skoler kontak­
ter senteret når det gjelder råd om kri­
seplaner ved brå dødsfall og ulykker.
Hun anbefaler alle å ha en konkret og
tydelig beredskapsplan ved kritiske
hendelser, og at disse gjennomgås en
gang i året.
– I det siste har vi fått mer og mer
kunnskap om hvordan sorg og krisere­
aksjoner påvirker læringsevnen. Relativt
ny forskning viser at det påvirker hjer­
nestrukturen og at det tar lengre tid å
rette opp enn man tidligere trodde.
Mange som var på Utøya, sliter 4 år etter
det skjedde. Også søsken og venner kan
være sterkt påvirket av hendelsene, for­
teller Heltne. Skolene må forstå at dette
tar tid.
Pedagogisk tilrettelegging
– Det er klart noen av de som er krise­
rammet trenger behandling. Men det er
også noen som trenger hjelp til å kom­
pensere; altså rene pedagogiske strate­
gier som mnemoteknikker og alterna­
tive prøver. Struktur, vurdering av
lekse­mengde og realistiske læreplaner
må utformes. Du kan ikke forvente at
disse elevene skal «ta seg sammen». Jo
mer du presser, dess seinere kommer de
på rett spor. Her har skolen et forbed­
ringspotensiale.
– Lærerne må vite hva de enkelte
barn har vært utsatt for. Snakk med
barna så de får kunnskap om psykiske
reaksjoner. Vi må gi dem verktøy så de
kan roe kroppen og dempe mareritt. Det
finnes mange selvhjelpsråd. Heltne
snakker også om «vonde sirkler»; de
som har slitt mest i forkant har en ten­
dens til å få sterkere reaksjoner i etter­
kant. Hun presiserer at skolen er uhyre
viktig fordi den når alle. Den represen­
terer også normaliteten i hverdagen.
Undervisning og kurs
Du kan finne en del råd på senterets
nettsider, alt fra 10 råd for å håndtere
terrorfrykt til barn og sprøytestikk.
– Senterets medarbeidere holder en
rekke eksterne kurs i inn- og utland, noe
som har bidratt til å finansiere vår forsk­
ning. Dette er undervisning rettet mot
fagpersoner tilknyttet helsevesen, syke­
hus, barnevern, kriseteam og skoler, sier
Heltne. Våre medarbeidere har spiss­
kompetanse på flere områder som:
Krise- og katastrofeintervensjon, etter­
latte og pårørende – med spesielt fokus
på barn, posttraumatiske stresslidelser,
innsatsmannskap (politi, brannvesen,
ambulansepersonell og lignende), barn
som opplever, eller har opplevd, krig,
barnevernsarbeid og sosial nettverks­
støtte ved brå død.
Heltne nevner spesielt en kursrekke
som skal holdes i Bergen i 25.–27. april
med overskriften: Når tap og sykdom
rammer. Temaer for kursdagene er
eksempelvis Hvordan støtte kriseram­
mede barn og unge i skole og fritid? og
Å være leder når ansatte rammes av
kriser og dødsfall. Du finner mer om
aktuelle kurs på Senterets nettsider.
Bekymringsfri
personalhåndtering
i skolen, på halve tiden.
Timeplanlegging, vikarhåndtering og timelister
– alt i én skyløsning
1
Med minTimeplan setter du enkelt opp timeplaner.
2
Vikarer har full oversikt ledige vikartimer og kan enkelt
melde sin interesse.
4
Vikaren får melding om tildelte timer på mail og SMS.
5
Timene blir automatisk registrert, riktig beregnet
og integrert til lønn.
3
«Dette effektive programmet
resulterer i betydelig mer frigjort tid.
Hvordan klarte vi oss før?»
Arne Pedersen,
inspektør Finnsnes barneskole.
Leder tildeler undervisningen til den utvalgte vikaren.
Se hele
filmen
Triangel • Eikremsvingen 9, 6422 Molde • Telefon: +47 99 59 16 50 • E-post: [email protected] • triangel.no • mintimeplan.minportal.no
Vil styrke etisk bevissthet
En rekke negative situasjoner i skolesammenheng kan hjelpe skoleledere og lærere til å ta de
riktige etiske beslutningene til riktig tid. Ny forskning skal styrke skolemiljøets etiske bevissthet.
AV: STEINAR SUND
gjøre det enklere å utvikle en
god praksis på dette områ­
det. Hun arbeider nå for å
utvikle og evaluere et tre­
ningsprogram for etisk leder­
skap på masternivå og utfor­
sker resultatene og arbeids­
mekanismene til de ulike
elementene sammen med
treningsprogrammet som hel­
het.
– Det å jobbe med etikk er
en form for forebygging. Vi
vil sette fokus på hvordan vi
møter elevene. Dette har også
med klasseledelse å gjøre, sier
hun.
Line Løbben Jenssen (foto: HBV)
Dette er en av målsettingene
til doktorgradskandidat Line
Løbben Jenssen ved Høgsko­
len i Buskerud og Vestfold,
som arbeider med å under­
søke hvordan en kan stimu­
lere til etisk lederskap ved
hjelp av webbasert veiled­
ning og refleksjoner over
praksis i forbindelse med en
mastergradsutdannelse i sko­
leledelse. Hennes utgangs­
punkt er at det ofte kan
oppstå etiske dilemmaer i
skolesammenheng der barnas
rettigheter står på spill. Flere
uønskede hendelser viser i
følge henne at det er nødven­
dig å styrke skoleledernes
kompetanse på det etiske
området for å øke bevissthe­
ten om utfordrende situasjo­
ner for å utvikle et moralsk
oppmerksomt skolemiljø og
14
Skolelederen 1 | 2016
Etikk og menneskerettigheter
Dermed ser hun på etikken
som et svært viktig temaom­
råde og faktisk en del av dag­
lig praksis. Det dreier seg
egentlig ikke om noe annet
enn å bidra til at barnas lov­
bestemte rettigheter i skolen
blir realisert. Ved å styrke den
etiske bevisstheten til skole­
ledere og lærere håper hun å
gjøre det lettere for dem å ta
de riktige avgjørelsene i de
aktuelle situasjonene.
– Når en setter fokus på å
gjøre de rette tingene og har
en etisk praksis i bunnen, kan
dette bli et nyttig verktøy i
skolen, tror hun.
Selv om skoleledere har
mye kunnskap og mye kom­
petanse, så tror hun likevel
ikke det alltid er så lett å ta
de valgene en burde ta, for
eksempel når det gjelder å
fatte et enkeltvedtak vedrø­
rende skolemiljøet eller sende
en bekymringsmelding til
barnevernet. Skolelederne
vet hvordan lovverket er og
hva som gjelder, men det er
ikke alltid nok.
Hun tror en styrket etisk
bevissthet vil hjelpe skolele­
dere og andre til å oppdage
for eksempel elever som er
utsatt for vold og overgrep
og kanskje kunne avdekke
ting litt i forkant.
– Man har jo meldeplikt
og alle skal vite hva lovverket
sier, men hvem er det som
skal gjøre det? Ofte kan det
være litt uklart, påpeker hun.
Hun viser til at det ofte
dukker opp saker der unger
forteller om negative ting de
har opplevd som ikke har
blitt tatt alvorlig og varslin­
ger som ikke har blitt tatt
videre.
Et eksempel som hun trek­
ker fram er den tragiske
Christoffer-saken, der åtte år
gamle Christoffer Kihle Gjer­
stad ble drept av sin stefar i
februar 2005. Dette er en sak
hun har jobbet med som
illustrerer hvordan hun ten­
ker.
– En assistent hadde meldt
fra til rektor, men det ble ikke
tatt videre, forteller hun.
Flere andre instanser var også
involvert i familien på ulike
tidspunkt. Det er viktig å
være klar over hvilke regler
som gjelder for å melde.
Mange er heller ikke klar
over at man har et selvsten­
dig ansvar for å sikre at en
melding blir sendt i slike
situasjoner.
– Vi vil jo gjerne gjøre det
beste for barna, men hvordan
kan vi gjøre det enklere?
undrer hun.
Etisk perspektiv
Enda vet hun ikke helt hvor­
dan en god praksis på dette
området skal se ut. Hun
arbeider nå for å gjøre det
etiske perspektivet til en del
av masterutdanningen i høg­
skolens lederutdanningspro­
gram.
– Det dreier seg egentlig
om å kunne se ungene som
har det vanskelig og vite
hvordan en da skal handle
samtidig som de får mot til å
gjøre det riktige, sier hun.
Hun ønsker med dette å
bidra til at etisk refleksjon
blir en integrert del av arbei­
det på skolen og etikken blir
et tema i skolens daglige
virksomhet.
Doktorgradsstudenten fra
HBV tenker seg et undervis­
ningsopplegg som blant
annet ser på hvordan vi kan
forebygge og varsle ved mis­
tanke om vold, mishandling
eller andre former for over­
grep. I tillegg kan det dreie
seg om medvirkning, hvor­
dan vi kan bidra til medvirk­
ning i praksis og hvordan vi
kan gjøre det til en integrert
del av skolens hverdag. Det
kan også dreie seg om noe så
banalt som det fysiske
læringsmiljøet og hvordan
lærere snakker sammen på
lærerværelset. Igjen er det
menneskerettighetene som
ligger i bunnen, men samti­
dig er det klart nedfelt i lov­
verket.
Et veldig aktuelt problem
er mobbing. Der finnes det
hjelp til etisk refleksjon gjen­
nom en god del konkrete
eksempler som UDIR har
lagt ut på nettet. Disse kan
hjelpe lærere og skoleledere
å reflektere over de etiske
dilemmaene og tenke over
hvordan disse konkrete situa­
sjonene skal håndteres i prak­
sis.
Aktuelt for flere
Hun har ikke arbeidet særlig
lenge med prosjektet sitt,
men begynte for omtrent et
år siden. Nå har hun tre år til
hun skal være ferdig.
– Jeg skal også prøve å
finne ut hvordan lederne ser
på sin rolle og hvordan
lederne bruker sin praksis,
sier hun.
Målet er ikke bare å utar­
beide et opplegg som skal
være en del av masterpro­
grammet i utdanningsledelse.
Det prøves også ut noe lig­
nende innenfor helseledelse.
– Vi prøver ut dette nå og
bruker nettbaserte tilbake­
meldinger, sier hun.
Opplegget blir testet ut på
en gruppe studenter som nå
tar utdanningsledelse. Sam­
tidig kan det være aktuelt for
flere, da det handler om
mekanismer som er relevant
for ledelse generelt. Hun tror
dette kan være særlig rele­
vant for de som arbeider med
sårbare grupper, både barn,
unge og voksne i ulike sekto­
rer.
Selv om det ikke dreier seg
om et stort opplegg, tror hun
det er viktig at det må gå over
en viss tid. Etisk refleksjon er
nemlig noe som ikke kan
gjøres unna veldig raskt.
HBV-stipendiaten forteller at
studentene har et utviklings­
prosjekt parallelt med at de
er på samling – som dreier
BEDRE...
... hjelp til å
lese, skrive
og forstå
... kontroll på
både NAV- og
skolelisenser
Velkommen til vårens
kurs og seminar
www.lingit.no/kurs
www.lingit.no/fagseminarer

VÅRE LØSNINGER
• Gjør elevene selvstendige
• Ivaretar elevenes behov
• Enkel administrasjon av
brukere og lisenser
Telefon: 73 60 59 22
e-post: [email protected]
1 | 2016 Skolelederen
15
seg om etikk og barns rettig­
heter med nettbaserte reflek­
sjoner og tilbakemeldinger.
– Tidsaspektet er viktig
når en skal jobbe med denne
typen
problemstillinger.
Parallelt med skolehverdagen
skal de jobbe med selvutvik­
ling. Dette henger nøye
sammen, påpeker hun.
Jenssen tror dette er ting
som på sikt må inn i alle pro­
fesjonsutdanningene der en
jobber med mennesker. Etik­
ken mener hun må ha et stort
fokus.
– Det er den som skaper
handlingskraft, sier hun.
Trenger tydelige ledere
Høgskolelektor Elisabeth
Walsøe Lehn ved Dronning
Mauds Minne Høgskole i
Trondheim synes dette er
veldig interessant forskning.
– Vi vet at både barneha­
ger og skoler melder for få
bekymringsmeldinger
til
barneverntjenesten og det å
bruke etikk som utgangs­
punkt for å styrke handlings­
kompetansen vil trolig syn­
liggjøre alvoret enda mere,
og sette fokus på barns lov­
bestemte rettigheter, mener
hun.
Elisabeth Waløe Lehn (foto:
Dronning Mauds Minne.)
16
Skolelederen 1 | 2016
Hun viser til at Utdan­
ningsforbundet
lanserte
lærerprofesjonens
etiske
plattform i 2012, og tror det
hadde vært interessant å se
hvor godt implementert den
er i barnehager og skoler.
– Min erfaring er at både
ansatte i barnehage og skole
har kunnskap og evne til å se
og kunne avdekke alt fra
omsorgssvikt til mobbesaker,
men det er videre saksgang
som blir for utfordrende for
mange, påpeker hun.
Høgskolelektoren
fra
Trondheim mener vi har
behov for tydelige ledere
både i skole og barnehager,
som arbeider tett på sine
ansatte, både som rollemo­
deller og veiledere. Et slikt
arbeid krever ikke bare en
dugnad, men må arbeides
med kontinuerlig.
Et klart og tydelig ansvar
Redd Barna gjør det i en
uttalelse helt klart at skolen
har et klart og tydelig ansvar
for å sikre at elevene får opp­
fylt sine lovbestemte rettighe­
ter og at skolen både har et
ansvar og en unik mulighet
til å gi barn god kunnskap
om FNs barnekonvensjon,
slik at barn ikke bare kjenner
til sine rettigheter, men også
lærer å handle etter dem.
– Redd Barna vil påpeke at
når det gjelder meldeplikten,
så skal det ikke være tvil om at
denne opphever taushetsplik­
ten. Alle som jobber i skolen
og på andre arenaer hvor man
jobber direkte med barn, har
plikt til å melde ifra til barne­
verntjenesten i kommunen,
dersom det er grunn til å tro
at et barn blir mishandlet,
eller blir utsatt for andre for­
mer for alvorlig omsorgssvikt,
som for eksempel seksuelle
overgrep, eller når et barn har
vist vedvarende alvorlige at­ferdsvansker, heter det blant
annet i en mail fra skoleråd­
giver Anne Elin Kleva på
vegne av Redd Barna.
Hun skriver videre at
Redd Barna ser positivt på at
Høgskolen i Buskerud og
Vestfold ønsker å lage et
undervisningsopplegg som
vil se på hvordan skolen kan
forebygge og varsle mistanke
om vold, mishandling eller
andre former for overgrep.
– Vi vil vise til høringen til
regjeringen som nå er ute, om
at Kunnskapsdepartementet
vil at alle kandidater fra lærer­
utdanningene skal ha kunn­
skaper og ferdigheter til å
håndtere vold og seksuelle
overgrep mot barn og unge.
Det burde også være en selv­
følge at dette kravet skulle
gjelde skoleledelse og skole­
eiere, påpeker hun.
Barn har rett til et trygt og
godt skolemiljø, og Redd
Barna mener at elevmedvirk­
ning henger tett sammen
med læringsmiljøet. – Vi
mener elever skal ha rett til å
medvirke i sin skolehverdag,
dette gjelder både undervis­
ningsform, vurdering, klas­
seregler, og alle avgjørelser
som gjelder dem.
Mobbing er fortsatt et
stort problem i norsk skole,
og det er ingen tvil om at det
er en lang vei å gå før vi får
opp gode mekanismer i sko­
len som forebygger, avdekker
og stopper mobbingen som
skjer. Hun viser til elevunder­
søkelsen fra 2014 som viser at
3,9 % av elevene opplevde å
bli mobbet på skolen to eller
tre ganger i måneden eller
oftere, mens hele 15 % hadde
oftere enn to-tre ganger i
måneden opplevd krenkelser.
Anne Elin Kleva er skolerådgiver
i Redd Barna. (foto: Redd Barna)
– Barn trenger voksne
som ser og tar problemer på
alvor, og stopper krenkelsene
før de går over i mer systema­
tisk mobbing, fastslår hun.
Altfor mange elever og
foreldre opplever at de gang
på gang ikke blir tatt på alvor
når de tar opp på skolen at
eleven blir mobbet. I tillegg
kommer kun rundt 125 mob­
besaker til Fylkesmannen på
landsbasis i året. Dette mener
hun er tydelige signaler på at
det trengs omfattende end­
ringer og kompetanseløft til
for å kunne sette inn tiltak for
et bedre psykososialt skole­
miljø i den norske skolen.
– Barn og foreldre kjenner
ikke til hvilke rettigheter de
har når det gjelder mobbesa­
ker og retten til å klage.
Dette har skolen ansvar for å
opplyse dem om. Jeg vil vise
til Djupedalutredningen om
«Å høre til. Virkemidler for et
trygt psykososialt skolemil­
jø» som kom i vår, og som
regjeringen enda ikke har
kommet med konkrete for­
slag om hvilke av tiltakene
som kommer til å gjennom­
føres, heter det til slutt i uttalelsen fra Redd Barna.
/ FOTO: Sigve Aspelund / Tinagent
LEDER DU?
Bli en enda bedre skoleleder
Søk rektorutdanningen
Søknadsskjema på
udir.no/rektorutdanning
Mange gevinster ved interna
– Å knytte kontakter over landegrenser, samt bruke digitale medier for kommunikasjon med elever
i andre land, oppleves som stadig viktigere, sier ledelsen på Ingieråsen skole.
TEKST OG FOTO: TORMOD SMEDSTAD
– Vi ønsker å bruke tid og ressurser på
internasjonalt samarbeid. Det gir man­
ge gevinster og en ny dimensjon i sko­
learbeidet, sier rektor Kjersti Barca og
undervisningsinspektør Jarle Sundve
ved Ingieråsen skole. Skolen er en ren
ungdomsskole og ligger i Oppegård
kommune i Akershus. Her er det 330
elever og 30 ansatte.
De har deltatt i en rekke Comeniusprosjekter over mange år ved denne
skolen. – Å knytte kontakter over lan­
degrenser, samt bruke digitale medier
for kommunikasjon med elever i andre
land, oppleves som stadig viktigere.
Valgfaget «internasjonalt samarbeid»,
som ble introdusert i skoleåret
2012/2013, oppmuntrer til denne typen
kommunikasjon, forklarer Sundve. De
har knyttet utveksling og flere prosjek­
ter opp i mot dette valgfaget.
Elevutveksling
I fjor sommer avsluttet de et 2-årig
Comenius-prosjekt om yrker og utdan­
ning i Europa. De løste en rekke opp­
gaver hver for seg – i forskjellige land
som Spania, Italia, Hellas og Island. De
møttes 6 ganger underveis, og Ingier­
åsen var selv vertskap for 40 elever i en
uke. Det ble for eksempel produsert
lokale tv-sendinger, radioprogram og
internasjonalt marked med utgangs­
punkt i temaet. Omtrent 30 elever fra
Ingieråsen fikk delta på ulike utflukter
over 2 år. Rektor Barca trekker fram et
interessant besøk på Island hvor de så
på de unike energiressursene der – og
hvilke yrker som var knyttet til disse.
For to år siden hadde skolen et spe­
sielt elevutvekslingsprogram med en
skole i Spania. Fem elever fra 10.trinn
satt seg på flyet for et tre måneder langt
opphold der de skulle følge undervis­
ningen på Colegio Salesiano «San Luis
Rey» i Palma del Rio og hospitere i en
spansk klasse. Via læringsplattform og
18
Skolelederen 1 | 2016
– Å knytte kontakter over landegrenser, samt bruke digitale medier for kommunikasjon
med elever i andre land, oppleves som stadig viktigere, sier rektor Kjersti Barca og
undervisningsinspektør Jarle Sundve.
medbrakte læremidler fulgte de også
med på opplegget klassen hadde hjem­
me. – De snakket spansk flytende når
de kom tilbake, sier Sundve. Ingieråsen
skole var vertskap for 6 spanske ung­
dommer i samme periode. De skulle
perfeksjonere sin engelsk.
De nevnte prosjektene er finansiert
med støtte fra SIU (Senter for Interna­
sjonalisering) og under Comeniusparaplyen. Comenius er som kjent
erstattet av Erasmus+.
På privat basis har skolen hatt et
ukelangt utvekslingsprogram med en
tysk skole. Det har de holdt på med i 20
år. De har også et årlig samarbeid med
Aktive fredsreiser til Berlin.
Voksenutveksling
Sundve og Barca har god erfaring med
å søke Comenius-midler, men synes det
er en mye mer komplisert søknadspro­
sess i forhold til Erasmus+ program­
mene. De ønsker likevel å fortsette med
internasjonalt samarbeid. De ønsker at
elevene skal få mer kunnskap om euro­
peisk kultur. De ser behov for at lærer­
ne bygger nettverk og får mer kompe­
tanse om europeiske utdanningsinstitu­
sjoner. I forbindelse med nevnte utveks­
lingsprogram med elever i Spania,
deltok to spansklærere en uke – der de
med jobbskygget sine spanske kolleger.
Flere av lærerne har også brukt av ferie
til språkkurs i de aktuelle land.
Det er vanskelig å finne tid til inter­
nasjonal utveskling for lederne. Ung­
domstrinn i utvikling og Vurdering for
læring er to temaer som ledelsen må
involvere seg sterkt i – ved siden av alt
som skjer av ventede og uventede ting
på en skole. Barca nevner at to i fra
ledelsen har vært i Skottland for å lære
mer om vurdering. – Det er likevel vik­
tig at lederne også får mer kunnskap om
ledelse av utdanningsinstitusjoner
innenfor EU og utveksle tanker om
pedagogisk ledelse og vurdering. Vi har
planer om å få til dette i løpet av sko­
leåret. Vi ser det da som en fordel at to
ledere deltar samtidig for raskere å
bearbeide og internalisere den nye
kunnskapen.
sjonal utveksling
Erasmus +
Senter for internasjonalisering av
utdanning (SIU) er et nasjonalt kompetanse- og informasjonssenter som
fremmer internasjonalt samarbeid
gjennom hele utdanningsløpet. Vi har
stilt senior­rådgiver Vigdis Berg noen
spørsmål om Erasmus +-programmet.
INTERVJU OG FOTO: TORMOD SMEDSTAD
Kan du fortelle kort om hva Erasmus+programmet inneholder?
Erasmus+ er EUs program for utdan­
ning, opplæring, ungdom og idrett. Det
retter seg mot alle sektorer: barnehage,
skole, fag- og yrkesopplæring, høyere
utdanning og voksnes læring. Norge
deltar fullt ut i programmet, sammen
med de 28 EU-landene, EØS-landene,
Tyrkia og Makedonia.
Erasmus+ er oppdelt i tre hovedtiltak,
hvorav to er særlig aktuelle for skoler:
Mobilitet og strategiske partnerskap.
For skoler handler mobilitetsprosjek­
ter om mobilitet av ansatte: lærere,
rådgivere og skoleledere. Skoler kan
søke om støtte for å sende ansatte på
kurs, seminarer og hospitering, og opp­
holdene kan vare fra to dager til to
måneder. Det er også mulig å få støtte
til et lengre undervisningsopphold i en
skole i Europa. I fag- og yrkesopplærin­
gen finnes det også gode muligheter for
elever/lærlinger til å reise ut.
I strategiske partnerskap kan skoler
søke støtte til faglig samarbeid. Målet er
å utveksle, utvikle, overføre og innføre
god praksis som fører til økt kvalitet i
opplæringen. Et strategisk partnerskap
kan bestå av skoler, men det er også rom
for mer omfattende prosjekter som
inkluderer andre typer institusjoner, for
eksempel bibliotek, høgskoler/universi­
tet eller bedrifter.
Skoleledere kan også selv ha stort utbytte
av mobilitet, for eksempel ved jobbskygging
på en skole i Europa eller ved å delta
på europeiske kurs og konferanser, sier
seniorrådgiver i SIU Vigdis Berg.
Et strategisk partnerskap må være
knyttet til prioriteringene i utlysningen
av Erasmus+. Når det gjelder de euro­
peiske prioriteringene, ser vi at de i det
store og hele samsvarer godt med de
utdanningspolitiske prioriteringene i
Norge. Også i Europa står for eksempel
tidlig innsats, forebygging av frafall,
grunnleggende ferdigheter og kompe­
tanseutvikling høyt på dagsorden.
Tettere samarbeid mellom utdanning
og arbeidsliv står sentralt i hele Eras­
mus+. Programmet tar samtidig innover
seg de endringene og utfordringene som
Europa står overfor politisk. I 2016 er
støtte til prosjekter knyttet til aktuelle
flyktningsituasjonen spesielt prioritert.
Hvilke muligheter finnes for ledelses­
mobilitet eller jobbskygging for skoleledere?
Mobilitet i Erasmus+ er et middel for
faglig utvikling av både lærere, adminis­
trativt personell og skoleledere, men det
er også noe mer. Målet er at mobilite­
tene skal få bred forankring i skolens
strategiske og langsiktige planer, få
innvirkning på hele institusjonen og
bidra til mer strategisk skoleutvikling.
Skoleledere bør tenke: Hva slags kom­
petanse trenger våre ansatte? På hvilken
måte kan internasjonalt samarbeid være
et middel for skoleutvikling?
Skoleledere kan også selv ha stort
utbytte av mobilitet, for eksempel ved
jobbskygging på en skole i Europa eller
ved å delta på europeiske kurs og kon­
feranser. Jeg vil spesielt trekke frem
jobbskygging som en fin måte å utvikle
eller styrke samarbeid med skoler i
Europa på. Gode nettverk og mulig­
heten til å diskutere utfordringer med
kolleger i andre land gir både inspira­
sjon og viktige perspektiver på egen
praksis.
Kan du også si noe kort om søknadsprosessen?
I Erasmus+ er det en årlig utlysning for
å søke om mobilitet. Skoler kan søke
om støtte til et ønsket antall aktiviteter
som skal finne sted i løpet av en ett- eller
toårsperiode. Man kan få støtte til rei­
seutgifter, opphold og eventuelle kurs­
avgifter. Det er også lagt til rette for at
søkere med spesielle behov kan få ekstra
støtte. I tillegg får avsenderorganisasjo­
nen et lite administrativt tilskudd for
hver mobilitet. Det er skolen som insti­
tusjon som søker. Som del av søknaden
må skolen presentere en såkalt «Euro­
pean Development Plan». Denne skal
vise hvordan de planlagte aktivitetene
er relevante både for de enkelte del­
takerne og for organisasjonen som hel­
het, og også hvordan internasjona­
lisering kan bidra til kompetanseutvik­
ling.
1 | 2016 Skolelederen
19
Tema
På forbunds
– siden sist …
Medlem nummer 3500
Nina Høiem meldte seg inn i
Skolelederforbundet fra 1.
januar i år og ble dermed
medlem nummer 3500. Hun
er pedagogisk konsulent hos
skolesjefen i Fjell kommune
på Sotra.
– Jeg synes det er fint at
organisasjonen snakker mye
om innholdet i skolen og er
opptatt av at skolen skal utvi­
kles til beste for brukerne.
Den faglige forankringen er
viktig for meg, og den finner
jeg også igjen i Skolelederen
som var et positivt bekjent­
skap.
Hun har kjent til Skole­
lederforbundet en stund,
blant annet gjennom et aktivt
lokallag. Nå var tiden kom­
met for å melde seg inn. Hun
regner med at Skolelederfor­
bundet er rette organisasjo­
nen for å ivareta medlemmer
i hennes rolle. Hun synes det
er viktig å være engasjert i
fagforeningsarbeid og ser
fram til å kunne delta på det
som skjer i organisasjonen.
Høiem forteller at hun er
utdannet førskolelærer med
tilleggsutdanning i spesped.
Arbeidet i barnehage førte
med seg fullt kurs i tegn­
språk. Det ble inngangspor­
ten til jobb i skolen, og derav
videreutdanning i engelsk.
Fra 1996 fram til 2009 var hun
lærer på barneskolen. Etter
det har hun vært ansatt hos
skolesjefen i Fjell kommune.
Her har hun blant annet
ansvaret for det pedagogiske
nettverket for SFO-ledere og
den faglige ledelsen av barneog ungdomsarbeiderfaget for
lærlinger.
Både fylkesleder i Horda­
land, Arthur Tøsdal, og lokal­
lagsleder Johnny Eide, stilte
på Rådhuset i Fjell kommune
for å overrekke blomster og
et grafisk bilde i anledning
medlemsmarkeringen. Lokal­
laget Askøy, Sotra og Øygar­
Fylkesleder i Hordaland Arthur Tøsdal og lokallagsleder Johnny Eide
stilte opp for å gratulere Nina Høiem som medlem nummer 3500 i
Skolelederforbundet.
den, som Eide leder, har hele
40 medlemmer. Det har eksis­
tert i 25 år. De arrangerer
flere møter årlig – både sty­
remøter og medlemsmøter.
De har sommersamlinger og
julesamling, arrangerer noen
kurs og har for eksempel hatt
medlemstur med Hurtigruta.
Høiem ser fram til å knytte
nye nettverk i sin nye organi­
sasjon.
Hordaland fylkeslag er for
øvrig det største fylkeslaget i
Skolelederforbundet med
sine nærmere 450 medlem­
mer. Det er mange kurstilbud
på trappene; blant annet med
internasjonale størrelser som
Avis Glaze og Michael Ful­
lan. Den årlige Bergenskon­
feransen er også verdt å nevne
– ved siden av åpne kurs med
foredragsholdere fra Skolele­
derforbundet.
Fra 2004 til i dag har Sko­
lelederforbundet doblet sitt
medlemstall. Sist år har det
vært en nettovekst på 158
medlemmer.
100 påmeldte til seminar
Skolelederforbundets advokat
Bjørn Eriksen er en engasjert og
populær foreleser.
20
Skolelederen 1 | 2016
Lokallag videregående skole
i Hordaland stod som arran­
gør av seminaret om rektors
styringsrett i november. Det
var Skolelederforbundets
advokat, Bjørn Eriksen, som
var foredragsholder. 100 del­
takere hadde meldt seg på.
Det var også åpent for de som
ikke er medlem av Skolele­
derforbundet. Seminaret ble
avholdt på flotte Amalie
Skram vgs – midt i Bergen by.
Bjørn Eriksen hadde to
dager med forelesning der
forsamlingen av skoleledere
lyttet, noterte og ivrig stilte
spørsmål underveis. Nyttige
handouts, som blant annet
inneholdt lovfortolkninger
og rettsavgjørelser som ble
omtalt under forelesningen,
ble delt ut.
–
Tilbakemeldingene,
både underveis og etter semi­
naret, var utelukkende posi­
tive, forteller fylkesleder
Arthur Tøsdal. Han takker
lokallaget for initiativet til
foredraget og synes det var
et imponerende frammøte.
– Det er helt i tråd med Hor­
daland fylkeslags intensjoner
om at lokallagene igangsetter
aktiviteter som er direkte ret­
tet mot våre medlemmer, og
som samtidig er det en god
arena for ny-rekruttering.
MANGE KURSTILBUD I SKOLELEDERFORBUNDET:
- Slik omsetter du lederkompetansen din i praksis
Hva gjør du med din nye
lederkompetanse når du er
tilbake på skolen etter endt
lederutdanning? Hvordan
videreutvikle skolen som
organisasjon og fellesskap?
I samarbeid med Per
Trons­mo, tidligere stabsdi­
rektør i Utdanningsdirekto­
ratet og ansvarlig for den
nasjonale ledelsessatsingen
samt etableringen av Vei­
lederkorpset, har Skoleleder­
forbundet opprettet et nytt
Kurset holdes av Per Tronsmo (t.v.), og kursansvarlig er politisk rådgiver i
Skolelederforbundet, Trygve Beyer-Olsen (t.h.). Ta kontakt med BeyerOlsen på [email protected] eller 916 47 911 for spørsmål og
påmelding.(foto: Modolf Moen.)
Kurs med Avis Glaze og
Michael Fullan
Dr Avis Glaze er kanadisk og
kjent for sin innsats i den vel­
lykkede skoleutviklingen i
Ontario. Hennes arbeidsfelt
er innenfor lederutvikling,
elevenes læringsutbytte og
utviklingsarbeid på skole og
systemnivå. Kursene holdes
på Hamar 12.09, Oslo/Lille­
strøm 13.09, Kristiansand
14.09, Stavanger 15.09, Ber­
gen 16.09 og Ålesund 19.09.
Michael Fullan holder
kurs 02.06 på Sundvolden
Hotell og 03.06. på Clarion
Bergen Airport Hotel.
Følg med på annonser i
Skolelederen og på Skole­
lederforbundets hjemmeside!
Dr Avis Glaze er klar for Norgesturné. Her sammen med nestleder i
Skolelederforbundet Omar Mekki.
kurs for medlemmer og andre
skoleledere. Kurset egner seg
for de som vil bruke egen
lederkompetanse, enten i
form av formell lederutdan­
ning eller lang yrkeserfaring,
til å starte opp og gjennom­
føre praktisk organisasjons­
utvikling i egen skole.
– Ofte møter lederen mot­
stand mot endring og treghet
i systemet når en ønsker å
drive utvikling og endring i
tråd med teorier man har
lært. Vi ønsker å tilby et prak­
tisk rettet kurs som skal gi
lederen nyttige tilnærmings­
måter, verktøy og metoder
for å få brukt sin teoretiske
kompetanse til å mestre sin
rolle som organisasjonsutvik­
ler, sier Per Tronsmo.
Kurset skal også gi delta­
kerne inspirasjon, optimisme,
selvtillit og mot til å drive
god organisasjonsutvikling.
Deltakerne vil på forhånd få
anledning til å sende inn
konkrete problemstillinger
fra egen skole som de even­
tuelt kan drøfte på kurset.
Kurset holdes tirsdag 5.
april fra kl, 12.00–15.30 i
Skolelederforbundets lokaler
i Øvre Vollgt 11. Det vil være
en kombinasjon av teoretisk
påfyll og praktisk veiledning.
Kurset går inn i Skoleleder­
forbundets portefølje med
lederfaglige kurs – som hol­
des på bestilling av fylkes- og
lokallag.
ISL – Internasjonal skolelederutdanning
Det er fortsatt noen ledig plasser på lederutvik­
lingskurset som arrangeres med to moduler i april
(20.–22.) og i oktober (19.–21.).
International School Leadership (ISL) er et modul­
basert lederutviklingsprogram. Det er basert på
erfaringene man har gjort med profesjonell leder­
utvikling blant annet i Ontario i Canada og er
utviklet av et profesjonsfelleskap som representerer
alle skolelederne fra grunnskolen i Ontario.
For mer informasjon ta kontakt med Trygve
Beyer-Olsen (916 47 911) eller se på Skolelederfor­
bundets nettside.
1 | 2016 Skolelederen
21
Skolelederdikt
AV: TOR BITUSTØYL
Tilsyn
Det kom et brev i går, slo ned som et lyn
varsel om tilsyn
Rektor tar seg til pannen
latterlige pålegg fra fylkesmannen
Det kom et brev i går, så rektor mista tro’n
kommunen har bestilt revisjon
Tilpassa opplæring er tema
best å fylle ut mange skjema
Det kom et brev i går, fra brannmestern i by’n
gjør klar for årets branntilsyn
Så trist at det skulle ende slik
en pedagogisk leder med rekord i brannavvik
Tor Bitustøyl er avdelingsleder på
Heimdal videregående skole og
sitter i styret i Skolelederforbundet
Sør-Trøndelag fylke. Han skriver
skolelederdikt – med et glimt i
øyet. Ny sjanger?
Lokale arbeidstidsforhandlinger
Inspeksjon
Rektor understreka arbeidstida for lærernes kall
42 og en halv
Tenkte på sin egen arbeidstid, prøvde å være kald
37 og en halv
Neste forslag ble lagt fram uten å være slem
35
Det kan du bare glemme, sa tillitsvalgte og lo
32
Samarbeid krever at man er på samme sted til samme tid
29
Det gikk som det måtte
28
Et spørsmål fra en ny lærer
Så fersk at haka bare har fjon
Hvorfor er inspektørene de eneste som ikke har
inspeksjon?
22
Skolelederen 1 | 2016
Bli med!
Hopp for hjertet er en nasjonal hoppetaukonkurranse i regi av Nasjonalforeningen
for folkehelsen. Påmeldingen til
konkurransen er i full gang, og over 500
skoler har allerede meldt seg på.
Konkurransen arrangeres for ellevte gang,
og er for alle elever ved 4.-7. trinn. Hoppetaukonkurransen finner sted 26. april-11.
mai. Det er gratis å delta.
Hopp for hjertet har vokst fra å engasjere
40 000 skolebarn i 2005 til over 109 000
barn i 2015! Målet med konkurransen er
å vise at fysisk aktivitet både er morsomt
og bra for helsen, og fint kan kombineres
med fag og undervisning.
Det blir kåret en nasjonal vinner som får
aktivitetsutstyr til klassen. I tillegg blir det
kåret 18 fylkesvinnere, og 38 vinnere av
aktivitetsutstyrspremier uavhengig av
oppnådd poengsum. Det er gratis å delta.
Meld på klassen og bli med i år dere også.
For påmelding og mer informasjon se
www.hoppforhjertet.no.
Påmeldingsfrist er 11. mars
– for den offentlige
pensjonisten!
INTERVJU: TORMOD SMEDSTAD
Vi har spurt daglig leder Karin S
Woldseth hvorfor pensjonister fra
offentlig sektor bør melde seg inn i
LOP?
– LOP er en interesseorganisasjon for
pensjonister fra offentlig sektor og
består av mange kompetente mennesker
som kan det offentlige systemet godt.
Vårt viktigste mål er å ivareta de offent­
lige pensjonistenes rettigheter og inter­
esser. Vi fikk i 2014 selvstendig drøf­
tingsrett med Arbeids- og Sosialdepar­
tementet i forbindelse med budsjettbe­
handling og trygdeoppgjør. Vi har fått
gjennomslag for noen saker hos regje­
ringen, blant annet reduksjon i avkort­
ningen i grunnpensjonen for gifte og
samboende pensjonister. Gjennom vår
pensjonsekspert har vi i enkeltsaker fått
gehør i departementet om ulike over­
ganger mellom pensjon og uføretrygd.
Har dere mange medlemmer?
– LOP teller over 11 000 medlemmer,
men potensialet vårt er langt større.
pensjonistorganisasjon, og at vi er parti­
politisk og livssynsmessig nøytral. LOP
ble stiftet 15. februar 1939.
Karin S Woldseth er daglig leder for
Landslaget for offentlige pensjonister (LOP).
Blant våre medlemmer har vi skole­
lederne, prestene, sykepleiere, samt
pensjonister fra Meterologisk Institutt
og Mattilsynet. Jeg har lyst til å legge
til at vi er landets eldste og nest største
Hvilket tilbud har dere ellers til medlemmer?
– Våre spesialrådgivere gir gratis rådgiv­
ning og bistand til medlemmene våre i
pensjons- og arv/boskifte-spørsmål.
LOP er den eneste pensjonistorganisa­
sjonen som gir slik gratis personlig hjelp
i saker der man ofte bruker advokat. Vi
er også en av høringsinstansene til
departementene og Stortinget.
Medlemsbladet «VI i LOP» utkom­
mer fire ganger årlig. Her finnes mye
godt og nyttig stoff for den offentlige
pensjonisten. Som medlem i et av våre
lokallag får man også tilbud om hygge­
lige medlemstreff med nyttige temaer
på dagsorden, og et godt og hyggelig
sosialt miljø. Mange av våre lokallag har
også tilbud om turer både i og utenfor
Norge.
Sjøvegan videregående skole
fikk Benjaminprisen 2015
– Vi har alle et ansvar og må gjøre alt
vi kan for at historien om Benjamin
ikke gjentar seg. Det ansvaret har skolen og Salangen-samfunnet tatt på
stort alvor, sa fungerende kunnskapsminister Elisabeth Aspaker da hun
delte ut Benjaminprisen 2015 til Salangen videregående skole i Troms.
24
Skolelederen 1 | 2016
Kunnskap og utdanning er nøkkelen
En fullsatt skolekantine med 460 elever,
ansatte og inviterte overvar seremonien.
– Skolen er en særdeles viktig møteplass
der unge mennesker kan bli kjent med
hverandres tradisjon, kultur og religion,
sa rektor Kjell Arne Giske i forbindelse
med prisutdelingen. Han fremhevet
også at kunnskap og utdanning er nøk­
kelen til å fremme gjensidig respekt og
bekjempe negative holdninger og
adferd. Statsråd Aspaker la i sin tale
også vekt på at skolen er blitt en viktig
og synlig veiviser i kampen mot rasisme
og diskriminering.
Juryens begrunnelse
Juryens leder, Guri Hjeltnes, redegjorde
for juryens begrunnelse og trakk frem
skolens langvarige arbeid med Sjøve­
ganmodellen. Den baserer seg på tan­
ken at ungdom skal omgås ungdom på
tvers av potensielle skillelinjer, og der
også majoritetens holdninger til det
samiske står sentralt. – Reell elevmed­
virkning og deltakelse er i fokus på
Sjøvegan skole, som huser både nyan­
komne flyktninger i grunnopplæringen
og elever i ordinær videregående opp­
læring, sa Hjeltnes.
/ FOTO: Sigve Aspelund / Tinagent
TID FOR VIDEREUTDANNING?
I år kan du velge mellom 180
studietilbud for lærere
Søknadsskjema på
udir.no/videreutdanning
?
Spørrespalten
Lagmannsrettsdom om tilsetting
i undervisningsstilling
Vi er i ferd med å lyse ut ledige stillinger til skoleåret 2016/2017 og er usikre på
hvordan vi skal behandle søkere som ikke er ferdig med lærerutdanningen før til
sommeren. Ofte får vi slike søkere som virker interessante, men vi vet jo ikke om de
består eksamen før tilsetting. Kan vi sidestille dem med ferdig utdannede lærere
eller bør de tilsettes midlertidig?
Ved tilsetting i undervisningsstillinger må
skoleeier forholde seg til alle bestemmel­
sene i opplæringslovens kapittel 10.
Kapittel 10 inneholder blant annet krav
til kompetanse ved tilsetting, krav om
undervisningskompetanse, saksbehand­
ling og valg av søkere i forbindelse med
utlysning, vilkår for midlertidige tilset­
tinger, tilsetting på vilkår, politiattest
med mer.
I denne sammenhengen vil en søker
som fullfører lærerutdanningen senere
samme år, regnes som ukvalifisert ved
søknadstidspunktet, og dette må man ta
hensyn til ved saksbehandling av søker­
massen.
Borgarting Lagmannsrett tok i novem­
ber 2015 stilling til flere relevante spørs­
mål vedrørende saksbehandling ved til­
setting i undervisningsstillinger i skolen
(LG-2014-194294).
Saken har prinsipiell betydning for
forståelsen av regelverket rundt tilset­
tinger i undervisningsstillinger i grunn­
skolen, og forholdet til søkere uten full­
ført lærerutdanning var blant temaene
som ble behandlet.
Det er verd å merke seg at søkere som
ikke har fullført lærerutdanningen sin på
søknads-tidspunktet, regnes blant de
ukvalifiserte søkerne fordi de ikke fullt ut
fyller kompetansekravene i opplærings­
loven § 10-1 om fullført faglig og peda­
gogisk utdanning. Ukvalifiserte søkere
kan ikke tilsettes verken fast eller midler­
tidig dersom det samtidig finnes kvalifi­
serte søkere til stillingen/e. Lagmanns­
retten er klar på at opplæringslovens
bestemmelse om valg mellom søkere ikke
åpner for å vurdere kvalifiserte søkere
opp mot søkere som ikke fyller lovens
kompetansekrav.
Dommen konkluderer også med at
opplæringsloven § 10-6 om midlertidig
tilsetting må tol-kes i samsvar med ord­
lyden, og at adgangen til midlertidig til­
setting etter bestemmelsen forutsetter at
det ikke er søkere til stillingen som opp­
fyller kompetansekravet i opplæringsloven § 10-1. Det er altså lovstridig å til­
sette søkere uten fullført lærerutdanning
når det samtidig finnes søkere med
godkjent lærerutdanning.
Søkere som ikke fullt ut fyller kravene
Melder du deg inn i Skolelederforbundet
i mars/april?
Skolelederforbundet, landets eneste fagforbund eksklusivt for ledere i
oppvekst- og opplæringssektoren, tar lederes utfordringer på alvor. Meld
deg inn i mars eller april:
• du får et gratis introduksjonskurs i kommunikasjon for skoleledere
• du er med i trekningen av hotellweekend for to
Skolelederforbundet ønsker nye medlemmer ekstra velkommen ved blant annet
å tilby et 4-timers introduksjonskurs i kommunikasjon for ledere. Alle de som
melder seg inn i mars og april får tilbud om kurset, som holdes sentralt i Oslo og
tar for seg temaene konfliktkommunikasjon og omdømmebygging for skoleledere. Dessuten trekkes to av de innmeldte ut som vinnere av en hotellweekend
for to – på selvvalgt sted i Norden.
26
Skolelederen 1 | 2016
til faglig og pedagogisk utdanning kan
eventuelt tilset-tes på vilkår om at utdan­
ningen fullføres innen en gitt frist. Det er
imidlertid heller ikke an-ledning til å
tilsette på vilkår dersom det er kvalifi­
serte søkere til stillingen.
Tilsettingsmyndigheten har ikke plikt
til å tilsette en søker som oppfyller kom­
petansekravet i § 10-1 dersom man ikke
er fornøyd med søkermassen. Dersom
man av en eller annen årsak ikke ønsker
å tilsette den/de søkerne som er kvalifi­
sert, må det lyses ut på nytt for å få et
bredere grunnlag. Lagmannsretten ute­
lukker ikke at det kan tenkes situasjoner
der midlertidig tilsetting etter § 10-6 vil
være lovlig, for eksempel hvis det ikke
kommer inn flere kvalifiserte søkere etter
2. gangs utlysning.
Det er opp til skoleeier å avgjøre om
det skal lyses ut på nytt, men Lagmanns­
retten er altså klar på at man ikke har
anledning til å velge en ukvalifisert søker
foran en kvalifisert uten å ha foretatt
2. gangs utlysning.
Tilsetting av lærere under utdanning,
og som per definisjon ikke er kvalifisert
på tilsettingstidspunktet, kan altså være
en utfordring når man utlyser høstens
stillinger tidlig i vårhalvåret.
Dommen fra Borgarting Lagmannsrett
er påanket til Høyesterett, og vi følger
opp om anke-utvalget godkjenner anken.
For Skolelederen
Lisbeth Storvik Jacobsen
Rådgiver
Visma SmartSkill
10. – 11. mars 2016, Scandic Oslo Airport, Gardermoen
2016
Årets møteplass for ledere i skolen
Torbjørn Røe Isaksen
Marco Elsafadi
Siw Skrøvset
Fremtidens skole
Relasjoner
i skolehverdagen
Verdsettende ledelse
Samuel Massie
Linda Lai
Ingvard Wilhelmsen
Fra ”skoletaper”
til ”verdenserobrer”
Ledelse i et
kompetanseperspektiv
Kunsten å takle press og
omstillinger som leder i skolen
Les mer og meld deg på:
www.confex.no/Skolelederforum
Påmeldingskode: SKL
Annonse Skolelederforum 2016 versjon 2.indd 1
09.11.15 13:48
Returadresse
Skolelederforbundet
Postboks 431 Sentrum
0103 Oslo
Møt SMART® 4084
Enkel skjerm. Enkel hverdag.
84’’
NOTEBOOK
Stor, 84’’ skjerm synes
godt fra lang avstand og
gir mer rom til læring
Det prisvinnende
læringsverktøyet
Notebook følger med
ENKELT
VEDLIKEHOLD
NATURLIG TOUCH
Ingen lamper som må
byttes og skjermen krever
minimalt med innstallasjon
og vedlikehold
Svært god touch.
99% av lærerne valgte
4000-serien i en touchtest hos ISTE i 2013
Har du en eldre SMART-løsning i klasserommet?
Da får du 18 680,- i rabatt* hvis du kjøper SMARTs nye 84’’.
*Gjelder eldre SMART Board. Kampanjen varer til og med 31.03.2016, det vil si at vi må sende produktet innen denne dato. Sammen med
bestillingen må det oppgis serienummer på det gamle SMART-produktet. Du trenger ikke sende produktet fysisk i retur og er velkommen til å
fortsette å bruke det, men evt garanti vil bli strøket og det gis ikke lenger support på produktet. Finn din forhandler på smartboard.no/forhandlere.
NYHET! SMART 6000-serie kommer nå i 75’’!
Du så den kanskje på Bett?
Endelig en fullverdig SMART interaktiv skjerm - med
oppløsning i 4K, penner med digitalt blekk og berøringsgjenkjenning - i hele 75 tommer!
Alle skjermene i 6000-serien kan oppgraderes med
kapp iQ-modulen, enten med en gang eller ved et
senere tidspunkt.
SMART 6075 er tilgjenglig i Norge fra april!
education.smarttech.com | interactive.no