Tidlig læring gir rentes rente!
Skolelederen Nr. 2–januar 2014 • Fagblad for skoleledelse Professor Mari Rege: Tidlig læring gir rentes rente! s. 16 s 8: Besøk på Den norske skolen I London s 12:Statsministerbesøk: Sandnes vgs satser på realfag s 23: D en engelske utdanningsministeren om satsing på teknologi s. 8 s. 12 s. 23 / innhold Leder Redaktørens tastetrykk 3 Bildet Åpning av besøkssenter 4 Skolelederens favoritter 5 FYR løs! 6 Prosjektet fellesfagene – yrkesretting og relevans (FYR) er i god gjenge, meldes det fra Godalen videregående skole. Norsk skole i tospråklig hverdag 8 Mottoet for Den norske skolen i London er Optimum Duo Mundi – det beste fra to verdener. s 8: Hvordan er livet ved Den norske skolen i London? Ja, vi satser på realfag! 12 Elevene på Sandnes har oppnådd gode resultater i konkurranser som Fysikk-OL, Kjemi-OL og Abelkonkurransen (matematikk). – Det har vært med elever i nasjonale finaler kontinuerlig de siste 6 årene, forteller rektor Helge Ledaal og avdelingsleder for realfag Bente Espedal. Tidlig læring gir rentes rente 16 – Et barn som har en velutviklet språkforståelse ved skolestart, vil lære mer i skolen enn et barn med dårlig språkforståelse, fordi et godt språk gjør læring lettere. Professor i sosialøkonomi Mari Rege mener at 5-åringene må få gratis kjernetid i barnehagen for å fremme læring. De usynlige barna 18 – Statistisk vet vi at det i hver eneste skoleklasse er minst en elev som har foreldre som ruser seg og/eller sliter psykisk/utøver vold i hjemmet, forteller klinisk barnevernspedagog Grete Lillian Moen. Teknologi endrer utdanning 20 Vi trenger et utdanningssystem som er åpent, kreativt og tilpasningsdyktig. Her spiller teknologien en viktig rolle, og reformer må imøtekomme dette, sa den engelske undervisningsministeren Michael Gove i sitt foredrag på årets BETT-messe. Innviklet og umoderne avtale 22 - Avtalen er veldig detaljert og kompleks, og vanskelig å forstå for utenforstående. Det som er sikkert er at den tvinger lederen til detaljstyring, sier prosjektleder i Civita Mathilde Fasting om SFS 2213. Strid om arbeidstid - Vi vet at mange dyktige ledere og lærere legger til rette for mye god praksis, men mange av våre medlemmer har påpekt at handlingsrommet ikke er stort nok til å ta de grep som er viktig for å skape den gode skolen, sier forbundsleder Solveig Hvidsten Dahl. Spørrespalten Er det riktig at det har kommet en ny regel som gir deltidsansatte rett til utvidet stilling? /M ats og Margrete © Per-Erik Pettersen/T. Smedstad s 12: Statsminister Erna Solberg besøkte Sandnes videregående skole i anledning en mattekonkurranse. Her står hun sammen med elevrådsleder og rektor Helge Ledaal. 24 26 s 20: Veldig mange møtte fram for å høre undervisningsminister Michael Goves foredrag på Bett-messa i London. / Leder SKOLELEDEREN – fagblad for skoleledelse Nr. 2 2014 – 28. årgang Like etter at forrige utgave av Skolelederen gikk i trykken ble det som kjent brudd mellom KS og lærerorganisasjonene i forhandlingene om arbeidstid for undervisningspersonalet. Som eneste part på arbeidstakersiden valgte Skolelederforbundet å videreføre forhandlingene. Vi vurderte tilbudet fra KS som et utgangspunkt for videre forhandlinger. Det innebar selvsagt ikke at vi støttet KS på alle punkt. Blant Utgiver: annet er vi nok minst like bekymret for ressurssituasjonen i skolen som lærerorganisa- Skolelederforbundet sjonene. Men avtalen er viktig for våre medlemmer i forhold til to ulike områder: Den Øvre Vollgt. 11, 0158 Oslo hjemler bestemmelser som regulerer ledernes mulighet til å disponere den viktigste ressursen i skolen – lærernes arbeidstid. I tillegg hjemler den bestemmelser om Postadresse: Postboks 431 Sentrum, 0103 Oslo skoleledelse, dvs ressurs til ledelse, minstelønn til ledere og lederes arbeidstid. I tiden etter at bruddet var et faktum har en kunnet følge debatten i ulike medier. Tlf. 24 10 19 00 E-post: [email protected] Web: www.skolelederforbundet.no Spesielt stor aktivitet har det vært på sosiale medier der meningsytringene har vært svært varierende både i form og innhold. Nivået på en del av ytringene, der det Skolelederforbundet er medlem av YS åpenbart ikke skilles på sak og person, kan en vel trygt si ikke er en god lærer verdig. Ansvarlig redaktør: til kommunen som skoleeier eller til ledelsen på egen skole. Tormod Smedstad Mange lærere som uttaler seg gir uttrykk for liten eller ingen tillit til ledelse; verken I skrivende stund kan vi lese på KS sine hjemmesider at deres hovedstyre inviterer Tlf. 24 10 19 16 E-post: [email protected] partene til å ta opp igjen kontakten. Det bør gi grunn for optimisme. For ved å møtes rundt bordet til nye særavtaleforhandlinger, mener jeg sjansene er større for å finne Sats og trykk: fornuftige og varige løsninger enn om partene lar denne saken bli del av hovedtariff- Merkur-Trykk AS oppgjøret – og kanskje nok en gang må overlate til riksmekleren å finne løsning. Tlf. 23 33 92 00 Merkur-Trykk er godkjent som svanemerket bedrift. Merkur-Trykk er PSO-sertifisert. KS ga gjennom sitt 2. tilbud uttrykk for tillit til at partene lokalt kan finne frem til gode løsninger for å møte skolens utfordringer på best mulig måte. Skolelederforbundet deler tilliten til at de beste løsningene finner en mellom dem som kjenner de lokale forhold, forventninger og forutsetninger. Avgjørende for å lykkes er likevel at Godkjent opplag 2. halvår 2012 og det er kultur og klima for åpne og gode dialoger preget av respekt for hverandres 1. halvår 2013: 6142 eks. roller og oppgaver. Forskning peker på at læreren har avgjørende betydning for ISSN 082-2062 elevenes læring og utvikling. Det er liten grunn til å bestride det. Men forskning Signerte artikler gjenspeiler ikke melding nr 31, 2007-2008 finner vi følgende to sitater: «Skoler som har spesielt gode nødvendigvis forbundets mening, og står resultater, kjennetegnes av en felles skolekultur der lærerne og ledelsen jobber mot peker også på ledelsens betydning for utvikling av gode skoler. Allerede i Stortings- for forfatterens egen regning. felles mål ...» og videre at «Skoleledere må være i stand til å disponere ressurser slik at best mulig resultater oppnås for elevene. Lærerne er skolens viktigste ressurs, og det Annonse: Lars-Kristian Berg er derfor avgjørende at skoleledelsen har et bevisst forhold til utvikling av lærernes Tlf. 930 03 338 kompetanse, utnyttelse av den samlede kompetansen på skolen og bruk av lærernes E-post: [email protected] tid.» I årets TBU-rapport fremkommer det at lærerne kom dårlig ut lønnsmessig i 2013. Utgivelsesplan Nr 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 Materialfrist 14.01 17.02 24.03 24.04 29.05 18.08 16.09 15.10 10.11 05.12 Utgivelse 24.01 27.02 03.04 07.05 10.06 28.08 26.09 27.10 20.11 17.12 Det er ikke vanskelig å forstå lærernes bekymring for både lav generell lønnsutvikling og liten innflytelse på egen arbeidssituasjon. Dersom det gis åpning for at partene kan snakke sammen, vil Skolelederforbundet gjøre sitt beste for å bidra til en forhandlingsløsning til det beste for både elever, ansatte, ledere og samfunn. 2 | 2014 Skolelederen 3 / bildet / redaktørens tastetrykk (Foto: T. Smedstad) Hermed videreformidles en takk for innsatsen! Det er flere monarkier hvor monarkene sliter med omdømmet sitt. På konferansen Ledelse og kvalitet i skolen møtte vi imidlertid en god representant for det norske monarkiet. Uansett hvilke prinsipielle meninger man måtte ha om monarkiet, var det stor stas for de over 400 skolelederne at H.K.H. Kronprins Haakon stilte opp. Ikke bare holdt han innledningsforedrag om ledelse og verdier, men han deltok også i etterfølgende workshop på gruppe sammen med helt «vanlige» skoleledere. Deretter var det paneldiskusjon hvor han også deltok! Mange nikket anerkjennende til det de så og hørte. 4 Skolelederen 2 | 2014 Kronprinsen sa at han lærte mye av å være til stede – og ble inspirert av å delta på konferansen. – Skole er det viktigste samfunnsprosjektet vi har. Elevene tilbringer mer enn halvparten av sitt våkne døgn her. Her kan man dyrke fram verdier og utvikle hele mennesker. Jeg vil takke lærerne og skolelederne for den viktige jobben de gjør: dere gjør en fantastisk innsats hver dag! En fellesnevner for konferansen på RICA Hell i Stjørdal ble nettopp ledelse og verdier. Det er NTNU som er primus motor for denne årlige konferansen. Vi kommer tilbake med mer stoff fra den i neste nummer. - Lærerik og viktig DEMOKRATI: Kommunal- og modernise ringsminister Jan Tore Sanner tror at ”Kommunespillet” til KS kan gjøre elever oppmerksomme på viktigheten av lokaldemokratisk deltakelse. Her sammen med leder for KS’ besøkssenter, Siri Hansen. / skolelederens favoritter navn Terje Fredriksen stilling skole Rektor Askim ungdomsskole skolesl ag/elev tall Ungdomsskole, 560 elever Hva er din viktigste egenskap som skoleleder? Har tro på menneskene rundt meg. Godt humør! Hva er ditt beste råd til en nyansatt lærer? Legg stor vekt på å bygge gode relasjoner til elevene. Hvilke egenskaper har din favorittlærer? Godt humør, kunnskapsrik, «rom for alle – blikk for den enkelte». Hvis du fikk være elev for en dag, hvordan ville din favorittdag se ut? Må bli en flott vinteraktivitetsdag det. (Kan jeg si det da?) Hvilken bok er du glad for at du har lest? Ikke lett å plukke ut én. «Boktyven» kanskje (Markus Zusak). Hva slags musikk lytter du til når du er i godt humør? Bruce Springsteen. (Foto: Bjørn Malmo) Hva serverer du helst når du får gode venner på besøk? Terjes fiskesuppe. satsing for elever KS har åpnet sitt besøkssenter, der det rykende ferske ”Kommunespillet” skal lokke ungdom til en fremtidig karriere som kommuneansatte. Tekst/foto: Modolf Moen Satsingen består av et interaktivt ”kommunespill”, der deltakerne må agere lokalpolitikere og kommuneadministrasjon og gjøre prioriteringer med påfølgende konsekvenser. Valg mellom å satse på eldreomsorg versus skole er eksempelvis et av dilemmaene elevene må ta stilling til. Skaper engasjement Kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner holdt åpningstalen for besøkssenteret, som har skoleungdom på tiende trinn og i videregående opplæring som målgruppe. – Da jeg vokste opp hadde kommunen et ufortjent stempel som noe grått og trist, men her ser vi at KS går foran i moderniseringen. Kommunespillet vil kunne være med på å skape engasjement hos de unge for lokalpolitiske prosesser og samfunnsutvikling, sa Sanner, og tilføyde at skolene vil kunne dra god faglig nytte av å arrangere ekskursjoner til sentret for sine elever. – Innholdstungt Ministeren påpekte at å tilgjengeliggjøre og forklare kommunenes aktiviteter gjennom et slikt spill er en relevant og riktig satsing fra KS sin side. Sanner, som selv hadde prøvd spillet, måtte innrømme at han selv måtte tenke seg grundig gjennom for å finne løsninger. – Det er ikke tvil om at spillet er innholdstungt, det er mye informasjon man må tilegne seg, sa ministeren. Bedre rykte KS formidlet i sin åpningstale et håp om at spillet kan gi a-ha-opplevelser, og forhåpentligvis rekruttere fremtidige kommunale arbeidstakere. Ved å vise kommunene fra en spennende side, og legge opp til deltakelse på denne måten, mener KS at kommunenes omdømme som arbeidsplass kan løftes. KS tror særlig at senteret og ”Kommunespillet” vil være relevant for elever i sammenheng med fagene utdanningsvalg og samfunnsfag. 2 | 2014 Skolelederen 5 FYR løs! Prosjektet fellesfagene – yrkesretting og relevans (FYR) er i gjenge. Tekst og foto: Tormod Smedstad Vi har tidligere besøkt Godalen videre gående skole i Stavanger for å høre hvordan de arbeidet med yrkesretting og relevans i fellesfagene. Skolen er tildelt midler for å være knutepunktskole for dette prosjektet i Rogaland fylke. Prosjektet var en del av Ny GIV-prosjektet som ble avsluttet på nasjonalt nivå desember 2013. Fyr-prosjektet er forlenget til ut 2016 – som et sjølstendig prosjekt. Det var tid for å avlegge skolen et nytt besøk: hvordan går det? I tillegg til norsk, matematikk og engelsk har naturfag også kommet med siden sist. – Vi har kommet lenger på egen skole. Arbeidet er på en helt annen måte integrert i skolens drift. FYR er også mer kjent og blir møtt med mer velvilje ellers i fylket. Vi snakker med Linn Økland som har ansvar for norsk, Torleif Sleveland for engelsk og Eivind Rygh for naturfag. Ansvarlig for matematikk, Maria T. Kirkerud, kunne dessverre ikke delta. Geir Lund er avdelingsleder for utvikling og informasjon – og ledelsens representant i prosjektet. I tillegg er han prosjektleder for FYR i fylket. Deling Det skal være lavterskel for deling av undervisningsopplegg. På skolen har de en delingsarena på læringsplattformen. Målet er at det skal utvikles undervisningsressurser, både nettbaserte og andre, som kan ha direkte overføring til klasserom/verksted. På landsbasis legges det ut undervisningsopplegg på NDLA sin plattform. Her ligger det nå nesten 6 Skolelederen 2 | 2014 FYR-lærere – og prosjektleder for Fyr i fylket: Linn Økland (norsk), Eivind Rygh (naturfag), Torleif Sleveland (engelsk) og Geir Lund (avdelingsleder for utvikling og informasjon og prosjektleder.) Maria T. Kirkerud (matematikk) var ikke tilstede da bildet ble tatt. tusen opplegg i forskjellige fag og programområder. Noen eksempler Økland har byggfagelever i norsk. Hun samarbeider med programfaglæreren om elevenes logg der de skriver hva de har gjort og hva slags utstyr og maskiner de har brukt. Her får de repetert fagstoff og får en bedre innsikt i begrepsapparatet som trengs. Linn Økland forteller at hun også har hospitert i bedrift. I engelsk jobber de blant annet med manualer til maskinene som oftest er på – nettopp engelsk. De forklarer også maskinenes bruksområder på engelsk. I design og håndverk kombinerer de logg med bilder av produktene. – Naturfag ble en del av FYR-prosjektet våren 2013. Det er viktig å være tilstede på verkstedene og få til god kommunikasjon med programfaglærerne om hva de holder på med. Det legger premissene for hva vi skal «henge oss på». I restaurant- og matfag er det for eksempel mye naturfag! Vi kan samordne tema som for eksempel proteiner. Vi kan se på hvordan maten er bygd opp. Bransjelæren går faktisk lenger i kjemi enn naturfag. Mange av de gamle elevøvelsene kan gjøres på kjøkkenet. Et tema som miljø er det også lett å jobbe videre med i naturfag. Fornybar energi og varmepumper passer også innenfor programområdet Kulde- og varmeteknikk, forteller Rygh. De tre lærerne vi snakker med sier det er nødvendig å være med på verkstedet og se hva som foregår. – Vi må også være flinke til å henvende oss til elevenes erfaringsverden slik at undervisningsoppleggene oppleves som relevante av elevene. Spredning FYR-lærerne på Godalen videregående skole er fylkesansvarlig for hvert av fagene norsk, matematikk, engelsk og naturfag, og de har 25 % frikjøp. De har faste samarbeidsmøter hver uke. De besøker andre skoler og tar i mot skolebesøk og sprer gode ideer i fylket. Godalen videregående skole arrangerer også en samling med workshop for de andre skolene i fylket for å «FYRe» opp interessen. De nevnte lærerne er også med på nasjonale samlinger. På egen skole har de fått til et godt samarbeid med «sine» programfaglærere. De er organisert i team sammen på skolen. Det er forsøkt å skjerme noe av teamtida til FYR, men å finne tid er en utfordring, skjønner vi. Det er mange andre viktige saker det skal samhandles om. Skolen har i år også avsatt ressurser til frikjøp av to programfaglærere på hvert område slik at de kan ha 1 times møte med fyr-lærerne i uka. – Det er viktig at ledelsen på skolen har fokus på organisering og tilrettelegging, sier Geir Lund. Han er opptatt av å legge til rette for erfaringsdeling. – Vi må sørge for at organiseringen på skolen ikke gjør yrkesretting avhengig av noen ildsjeler. De lærerne som kommer rett fra universitetet må også forstå hva yrkesretting er. De må komme inn i en god delingskultur. pensum jukselapp CN108/04-R1A På Veilederen.no er reglene du trenger ferdig tolket. De er kontinuerlig oppdatert. Og de er enkle å finne. Så du kan slippe å forholde deg til alle lov- og regelverkene. Du kan nøye deg med å forholde deg til oss. Norsk skole i tospråklig Slik ser Den norske skolen i London ut – en stor villa med stort hageanlegg. «Det beste fra to verdener», men også en balansegang mellom to lands regelverk på Den norske skolen i London. Tekst og foto: Tormod Smedstad Arterberry Road er ei gate i et flott villa strøk omtrent tjue minutters gange fra undergrunnsstasjonen Wimbledon i London. I en av de gamle og ærverdige villaene – med et stort hageanlegg rundt – finner du den norske skolen. Eller The Norwegian School in London, om du vil. Det frodige hageanlegget rommer blant annet tennisbane/fotballbinge, klatrestativ og lekeapparater og fungerer som skolegård. Det er litt pussig komme til en skole i London hvor det snakkes norsk i skolegården. – Jeg ønsket å bo og arbeide utenlands og bli kjent med en annen kultur. I tillegg har jeg spesiell interesse for engelsk språk og kultur. England og Norge er ikke så forskjellige land, likevel oppleves det som nokså annerledes å bo 8 Skolelederen 2 | 2014 her. Det tar tid å lære språket godt. Jeg får også en annen forståelse for det å være innvandrer i Norge gjennom å bo her; tenk når du kommer fra en enda mer forskjellig kultur og skal bo i et fremmed land! sier rektor Geir Johansen. Johansen har hatt denne stillingen i fem år. Faktisk lengre enn de fleste av sine forgjengere. Nå har han imidlertid planer om å flytte hjem til Norge etter dette skoleårets slutt. Det er visst ingen fare når det gjelder etterfølger, søkerbunken viser at det er nesten 30 som ønsker å overta. Det er sånn sett en attraktiv jobb, men også krevende. Du skal lede en skole som skal drive både med norsk og engelsk godkjenning og forholde seg til to forskjellige lands regelverk. Det er naturlig at elever som bor i et engelskspråklig miljø raskt blir gode i engelsk. I engelsktimene er det dobbel lærerdekning med én norsk og én britisk lærer. To lands regelverk Skolen er organisert som en stiftelse og har et styre med fire oppnevnte og to valgte medlemmer. Den er en privatskole i både norsk og engelsk sammenheng. Skolens motto er Optimum Duo Mundi – det beste fra to verdener. – Den engelske godkjenningen av skolen er for elever fra 3–16 år, og den norske godkjenningen gjelder 1–10 trinn. På grunn av statsstøtten må du hverdag være norsk statsborger for å gå her. Regelverk og planer foreligger både på norsk og engelsk, i parallelle versjoner. Den norske privatskoleloven krever at sentrale dokumenter er på norsk, forklarer Geir Johansen. Det drives en barnehage i samme lokaler som skolen, og den er godkjent som en independent school for 3–6-åringer etter engelsk regelverk. Det er omtrent 90 elever som går på skolen, i barnehagen er det 35. Det norske og engelske regelverket er selvsagt forskjellig på mange punkter. – Vi legger oss på det strengeste. I Norge er det krav om oppbevaring i ti år for regnskap og frammøteprotokoller – i England er det tre. I Norge holder det om politiattesten er registrert og sett, i England må den oppbevares og fornyes, sier Johansen. KNALL START Noen ganger kommer reglene litt i konflikt med hverandre: I England er det krav om å spørre etter behov for spesialundervisning og delt foreldrerett ved inntak av elever – i Norge er ikke dette lov. – Vi har gjort det slik at vi har utarbeidet søknadsskjema etter norske krav – og etter at eleven er tatt inn, innhenter vi de andre opplysningene som det engelske systemet krever. Skolen er juridisk sett en engelsk arbeidsgiver, og det er engelsk arbeidsrett som gjelder. Det er imidlertid norsk lønnsnivå på skolen. Det ligger stort sett høyere enn det engelske, særlig når det gjelder lærernes begynnerlønn. Londontillegget, på litt i overkant av 40 000 i året, får alle i full stilling. To tilsyn Skolen blir undersøkt både av Ofsted, det engelske inspektoratet, og Utdanningsdirektoratet. – Dette er veldig forskjellige tilsyn. Det engelske er kort og brutalt. Man kan få ned til tre timers varsel. Her sjekkes grundig om lovkrav er oppfylt, undervisningen og samhandling observeres. Elever, styret og foresatte intervjues. Tilsynet varer tre dager – og det er utrolig intenst mens det står på. Uka etter får vi utkast til rapport som vi kan gi tilbakemelding på. To uker etter tilsynet får vi en avslutningsrapport. Johansen sier også at han har sans for måten dette tilsynet gjennomføres på, og at det gir skolen nyttige tilbakemeldinger. Selv om Ofsted-inspektørene ikke kan norsk, ser de også på det rela- Markedets mest knallmagiske innboforsikring! Det behøver ikke bli så veldig dyrt å etablere seg. Som medlem i Skolelederforbundet kan du kjøpe YS Innbo som er markedets kanskje aller rimeligste og beste innboforsikring. Denne inkluderer også ID-tyverisikring. YS Innbo koster kun fra kr 44 per måned. Bestill YS Innbo enkelt på 03100 og les mer på gjensidige.no/ysknallstart 2 | 2014 Skolelederen 9 OVER: Her trives elevene! TIL HØYRE: Rektor Johansen i samtale med noen av elevene i «skolegården». sjonelle samspillet mellom lærer og elev og hvordan timen legges opp. Det norske tilsynet er veldig fokusert på regeletterlevelse, ikke på kvaliteten i undervisningen. Det tar også vesentlig lenger tid med tilbakemelding. Skolen fikk varsel om tilsyn fra Utdannings direktoratet i 2011, foreløpig tilsynsrapport forelå høsten 2012, og oppsummerende brev kom i juni 2013. Det var listet opp en del ting som skolen måtte oppfylle, blant annet implementering av forsvarlig system for kvalitetssikring. Det måtte jobbes med omlegging av interne rutiner. Søknad om godkjenning til å drive barnehage ble avslått, men saken ble anket. Skolen måtte tilbakebetale 180 000 av statstilskuddet på grunn av antatt kryss-subsidiering av skolepenger og barnehagedrift. Økonomien i barne hagen må nå synliggjøres. – En privatskole kan drive barnehage hvis det er formålstjenlig, sier norsk regelverk. Vi mener at det er det i og med at femåringene her trenger gode kunnskaper i norsk. Norsk er et minoritetsspråk i det miljøet vi lever i! Barna lever i en tospråklig hverdag, opplyser Johansen. Nylig fikk skolen endelig beskjed: Det ble avslag på barnehagedrift. 10 Skolelederen 2 | 2014 Videre ble skolens ønske om å gi inntak til danske og færøyske elever, mot høyere egenbetaling, også avslått. De kan ikke ta inn elever som ikke er norske statsborgere. – Dette var litt firkantet. Norske elever vil bestandig være i flertall, men vi ville få et mer mangfoldig miljø om vi også kunne ta inn danske elever. Vi må også avvise søkere som egentlig bor i Norge, med foreldre uten norsk statsborgerskap som for eksempel har forskeropphold i London. Sverige godkjenner dette på sine utenlandsskoler, sier Johansen. Nå har Johansen nettopp fått melding om at de får godkjent å ta inn elever som ikke er norske statsborgere. Aldersblanding På skolen har de delt 1.–10. trinn i fire grupper. På mellomtrinnet er det for eksempel 28 elever til sammen. – Det skaper fleksibilitet at vi har aldersblandete grupper, det er lettere å tilpasse undervisningen. Det er ikke så synlig hvem som trenger ekstra støtte og oppfølging, og jeg tror også det gjør noe med de voksnes holdning. Du må tenke tilrettelegging – og ikke at læreboka for årstrinnet styrer. Vi legger opp i forhold til temaer og mål i læreplanen, så gjen- nomfører vi en viss syklus på disse temaene. Derfor er verk med temabøker ideelt for oss. Skolen har for øvrig et godt bibliotek med mye god norsk barne- og ungdomslitteratur. Det er naturlig at elever som bor i et engelskspråklig miljø raskt blir gode i engelsk. I engelsktimene er det dobbel lærerdekning med én norsk og én britisk lærer. Vi legger vekt på temaer fra engelsk litteratur, kultur og historie i disse timene. De britiske lærerne må selvsagt også jobbe etter den norske læreplanen. Johansen forteller at de har mange givende diskusjoner når det gjelder begreper – fordi de må oversettes og det må skapes en gjensidig forståelse av hva de innebærer. Ledelse I England er det vanlig å ha en i administrasjonen som er økonomiansvarlig. Johansen har også tilsatt en ansvarlig for økonomi og administrasjon. Det er en stor lettelse. Da kan han konsentrere seg mer om den pedagogiske ledelsen. – Forskjellen fra min tid som rektor i Oslo er at jeg ikke har en utdanningsetat å støtte meg til her. Vi har heller ingen ledergruppe. Det var tidligere en assisterende rektor ved skolen, men vi har valgt å bruke ressursene på andre administrative stillinger, blant annet en HMS-rådgiver. Dette er et område de legger stor vekt på i England. – Jeg kan rådføre meg med fagpersoner i styret, blant annet sitter skolens tidligere rektor her, og i det siste har de to team lederne fått en viktigere rolle med mer ansvar. Å finne rett lærer er viktigere enn noensinne. Heldigvis er det også lettere. CN109/01-R1A Fra 1. januar 2014 vil ansettelsene du gjør få større konsekvenser enn noensinne. Med Kompetansenøkkelen har du full oversikt over undervisningskompetansen i norske kommuner. På din egen PC kan du se hva som finnes. Hvor det finnes. Og hva som mangler. Så du kan finne rett lærer. Til rett fag. Og være godt forberedt for den nye skolehverdagen. Vil du vite mer? Ta kontakt med oss. 69 13 61 11 eller [email protected] Riktigere beslutninger. Bedre skole. Ja, vi satser på realfag Sandnes videregående skole har i flere år satset på ulike konkurranser innenfor realfag. tekst og foto: Tormod Smedstad Rektor Helge Ledaal tar i mot statsministeren på skolebesøk. Leder for elevrådet i midten. Da statsminister Erna Solberg kom til Sandnes videregående skole, ble hun ønsket velkommen av elever på kinesisk og latin. Dette er nemlig to fag som tilbys på denne skolen. Denne gangen var det imidlertid realfag og konkurransen Algebra challenge som var utgangspunktet for besøket. På Sandnes videregående skole er de nemlig glade i konkurranser i realfag! De har også dyktige elever i disse fagene. 70 % av elevene vil ha realfag Halvparten av skolens elever velger realfagsmatematikk og fysikk når de begynner i Vg2. Det er normalt over 12 Skolelederen 2 | 2014 70 % av elevene som søker programområdet realfag, en klar oversøkning til plassene. 50 % av elevene tar kombinasjonen av matematikk og fysikk. Elevene på Sandnes har oppnådd gode resultater i konkurranser som FysikkOL, Kjemi-OL og Abelkonkurransen (matematikk). – Det har vært med elever i nasjonale finaler kontinuerlig de siste 6 årene. Siste år hadde vi også 2 av totalt 5 elever på landslaget i fysikk som fikk representere Norge i den internasjonale olympiaden. Vi har tidligere hatt flere deltagere også i den internasjonale matematikkolympiaden, forteller rektor Helge Ledaal og avdelingsleder for realfag Bente Espedal. De gode resultatene har hatt smitteeffekt på andre elever, og det er «status» å være flink. Det er en stor prestasjon å gå videre i slike konkurranser. Elever på skolen har startet en egen Abelgruppe og en fysikkgruppe i skolens midttimer. Her hjelper de hverandre faglig, men kan også kontakte lærere hvis det er spesielle utfordringer. Da samles elever på tvers av klasser og trinn til sosialt og faglig samvær. Partnerskap Vi har nevnt konkurransen Algebra Challenge. På fem dager løste 36 000 elever nesten 8 millioner likninger! Henrik Sanne fra Sandnes var en av elevene som deltok og løste likninger med DragonBox. Han synes det var lett å forstå hvordan det skulle brukes, og oppgavene oppfattet han også som lette. Etter hvert var det noen oppgaver som var mer utfordrende. – Det kan være fint å få brukt reglene for brøk og likninger på en annen måte, sa han. Henrik bekreftet at veldig mange elever velger realfag på Sandnes. Han er fornøyd med kvaliteten på skolens tilbud og framholdt at han mente at lærerne var gode og hadde god utdan- – Det kan være fint å få brukt reglene for brøk og likninger på en annen måte, sier Henrik Sanne i en kommentar til DragonBox. Avdelingsleder for realfag Bente Espedal. Nivå Når det gjelder karakterer i faget kjemi, er Sandnes på topp i landet. De ligger over landsgjennomsnittet i alle realfag. – Vi skal også gjøre det, elevene som kommer inn her er flinke og har et snitt inn på 4,7 til Vg1, presiserer rektor Helge Ledaal. På Sandnes tilbyr de en maksimal bredde i realfagstilbudet. De har også et kombinasjonstilbud med realfag og design som mange elever er interessert i, nemlig arkitektur og design. Ved alle skoler er det elever som i perioder sliter. For disse elevene har skolen etablert et ressurslag som skal følge dem opp. Skolen benytter organisert studietid til å gi elevene oppfølging både sosialt og faglig, da både i sentrale fellesfag og i programfag. Ressurslaget er bemannet med dyktige fagpersoner som også har sosialpedagogisk kompetanse. Målet er å få elevene til å utnytte sin kompetanse selv når de opplever motbakker. Realfagsatsing mot ungdomsskoler Sandnes videregående skole er med på to pilotprosjekter rettet mot ungdomsskoler. I begge disse prosjektene undervises det i Matematikk 1T, VG1 for 10. klassinger. Det ene prosjektet kalles Den virtuelle matematikkskolen, et prosjekt som er initiert av Senter for IKT i Utdanningen. Her gjennomføres nettbasert undervisning i faget matematikk 1T. Sandnes vgs stiller med lærer for 12 elever fra Rogaland fordelt på 9 ungdomsskoler. Dette er elever med god arbeidskapasitet som trenger større utfordringer enn det som blir gitt på ungdomsskolen. Det andre prosjektet er tilsvarende, men her samles 5 ungdomstrinnselever fra Sandnes kommune fysisk på skolen en ettermiddag i uka. Dette er elever som har avsluttet matematikken på ungdomsskolen når de gikk i 9. klasse. Det foreligger selvsagt planer om å følge opp denne forseringen videre når elevene eventuelt begynner på Sandnes videregående skole. Skolen har sågar en professor i matematikk blant sine ansatte. Internasjonale prosjekter Sandnes deltar i flere internasjonale prosjekter. Ett av dem heter ILQ Improving Learning Quality. Dette er et samarbeidsprosjekt mellom Sandnes, Vågen videregående skole, Viten fabrikken, Sandnes kulturskole, Universitetet i Stavanger og Det norske utvandrersenteret – og en region i Nederland med tilsvarende institusjoner. Tanken er at de skal utveksle ideer om hva som er god undervisning og kanskje til og med komme opp med nye ideer for kvalitet i undervisningen og bedre læring. Ulike pedagogiske virkemidler vurderes. Prosjektet er finansiert av EU, mens Rogaland fylkeskommune eier prosjektet. Sandnes videregående skole er koordinator for det hele og leder prosjektet. Verdal videregående skole REKTOR Tiltredelse august 2014. Kontaktpersoner: Fylkesopplæringssjef Vegard Iversen, tlf. 996 94 805 eller assisterende fylkesopplæringssjef Even Fossum Svendsen, tlf. 906 03 404. Søknadsfrist: 5. mars 2014 For fullstendig utlysningstekst, se: www.ntfk.no «Ledige stillinger». Her finner du også vårt elektroniske søknadsskjema. frantz.no ning. Han var riktignok ikke helt sikker på om bruk av elektroniske hjelpemidler i matematikk var noe han ville anbefale, – kanskje som en variasjon? På Sandnes har de også i år satset på IT-OL og andre former for mattekonkurranser, som bl.a. «Knekk en kode» som er et innslag i en stor, ny utstilling som heter «Det skal svara seg» på Vitenfabrikken i Sandnes. Her skal elevene gjennom forskjellige oppgaver komme fram til en kode på en safe. Premien er pengene som ligger i safen. Skolen har en partnerskapsavtale med Vitenfabrikken, noe som gjør at de involverer elever når de skal utarbeide utstillinger. En annen konkurranse i samarbeid med næringslivet er Scitech challenge, og det arrangeres digitale konkurranser i samarbeid med oljenæringen. Næringslivet er selvsagt interessert i god rekruttering med realfagskompetanse. Sandnes har også godt samarbeid med Universitetet i Stavanger. 2 | 2014 Skolelederen 13 Tema På forbunds – siden sist … Det skjer mye i Skolelederforbundet for tiden! Her er noen eksempler: Eksplosiv medlemsvekst Skolelederforbundet passerte i slutten av januar 3000 medlemmer. Vi er allerede på god vei mot 3050! I løpet av årets første måned fikk vi 71 nye innmeldinger! I løpet av siste året har vi hatt en nettovekst på godt over 200 medlemmer. Medlem nummer 3000 ble John Inge Strømsnes (bildet). Han er rektor ved Børresen skole i Drammen. Her overrekker nestleder i Skolelederforbundet Buskerud fylkeslag, Knut Erik Hovde, Strømsnes en blomsterbukett i anledning milepælen. Ledermøte Skolelederforbundet har hatt møter med regjeringsfraksjonen i Kirke-, utdannings- og forskningskomiteen for å presentere oss og legge fram våre synspunkter. Neste post er møte med opposisjonen i komiteen. I februar var Trond Giske, som sitter i komiteen for AP, invitert til ledermøtet i Skolelederforbundet for å snakke om viktige skole politiske saker og svare på spørsmål. 14 Skolelederen 2 | 2014 Forbundsleder takker Giske for foredr ag på forbundets leder møte. Det største fylkeslaget Fylkeslaget i Hordaland nærmar seg 400 medlemmar. Det er stifta heile 7 lokallag i fylket. Skole lederforbundet Sunnhordland blei stifta onsdag 5. februar på Stord og Siv Grete Stanmnes frå Fitjar blei vald som leiar. Elles kan fylkesleiar Willy Tangen melde om stor aktivitet. Askøy kommune har auka frå 3 til 9 medlemmar berre i haust. Bergen lokallag har helde dagsseminar med tema: «Kunnskapsbasert skole utvikling – hva vil vi med skolen?». Årsmøte for Hordaland fylkeslag vert 11. mars på Scandic Bergen City. Kursvirksomhet Advokat Bjørn Eriksen formidler klare råd om styringsrett til en lydhør forsamling. Mange fylkeslag og lokallag arrangerer kurs. I Oppland holdt de nylig kurs om rektors styringsrett – med advokat Bjørn Eriksen som foredragsholder. Kurset fant sted på vakre Ilsetra i Øyer kommune, sør i Gudbrandsdalen. Det var en svært lydhør forsamling som fikk lære om både ansettelses- og oppsigelsessaker og om rektors generelle plikt og rett til å styre. På samlingen ble det også satt av tid til å diskutere årets tariffoppgjør og arbeidstidsavtalen for undervisningspersonale. Forbundet hadde invitert både medlemmer og ikke-medlemmer til fagsamlingen. Lom, Sel, Dovre og Lillehammer kommune var representert, i tillegg til en delegasjon fra Oppland fylkeskommune. – Det er veldig hyggelig å invitere til en slik samling, forteller fylkesleder Mads Furu. Vi opplever at medlemmene setter stor pris på både det faglige og sosiale tilbudet Skolelederforbundet kan tilby ved slike anledninger. For mange er det en av hovedgrunnene til at man er medlem. Samtidig håper vi å lokke til oss noen nye medlemmer ved å invitere åpent ut. Vi fikk flere nye medlemmer etter at vi sist arrangerte medietreningskurs med Modolf Moen fra sekretariatet, og dette kurset var av samme høye kvalitet. Fylkeslaget i Oppland nærmer seg 100 medlemmer. Stadig nye lokallag Medlemstallet vokser i alle fylkeslag. Det dannes stadig nye lokallag. I begynnelsen av februar ble det dannet et lokallag i Vesterålen. – Vi trenger en arena og en organisasjon til å fronte våre saker lokalt, sa nyvalgt leder i interimsstyret Per Aage krekling. Etter at lokallaget var etablert, var det åpent møte om arbeidstidsavtalen – SFS 2213. Det var spesialrådgiver På bildet ser vi sty ret i det nystartede lag et: fra v. nyvalgt leder Per May Holm, Elin Knutsen, Roar Vea fra sekretariatet Aage Krekling, Odin Eng Kristin Krekling og Kristin amo, e Pedersen. som innledet til debatt. 2 | 2014 Skolelederen 15 Tidlig læring gir rentes rente – Det er en rentes rente effekt av å investere tidlig i små barns læring. Det er fordi læring er en selvforsterkende prosess der tidlig læring fostrer mer læring, sier professor i samfunnsøkonomi Mari Rege. intervju: Tormod Smedstad – Flere studier viser at skoleprestasjoner, utdanningsnivå, arbeidsmarkedstilknytning og lønn er avhengig av familiebakgrunn. Spesielt viser studiene at barn av foreldre med lav utdanning eller lav inntekt har dårligere muligheter til å lykkes i utdanningsløpet og arbeids livet, påpeker Mari Rege. Hun er professor i samfunnsøkonomi ved Handelshøgskolen ved Universitetet i Stavanger og er opptatt av at tidlig læring er avgjørende for et barns muligheter. Rege har blant annet fremmet forslag om at femåringer må tilbys gratis kjernetid i barnehagen. – Et barn som har en velutviklet språkforståelse ved skolestart, vil lære mer i skolen enn et barn med dårlig språkforståelse, fordi et godt språk gjør læring lettere. Mari Rege er professor i samfunnsøkonomi ved Handelshøgskolen ved Universitetet i Stavanger og ESOP ved Universitetet i Oslo. Rege har doktorgrad i samfunnsøkonomi fra Universitetet i Oslo. Hun arbeider innenfor fagfeltene arbeidsmarkedsøkonomi, utdanningsøkonomi og adferdsøkonomi. Hennes forskning har blitt publisert i en rekke ledende internasjonale fagtidsskrift. Rege har ledet flere store forskningsprosjekt finansiert av Norges forskningsråd. Rege var medlem i det regjeringsoppnevnte Fordelingsutvalget og sitter nå i det et offentlig utvalg som skal vurdere grunnopplæringens fag opp mot krav til kompetanse i et framtidig samfunns- og arbeidsliv (Ludvigsen-utvalget). Hun sitter også i Forskningsrådets divisjonsstyre for samfunn og helse. (Foto: UiS) 16 Skolelederen 2 | 2014 Familiebakgrunn Selv om genetisk arv har betydning, viser omfattende forskning at oppvekstmiljøet også er svært viktig. Spesielt peker forskningen på at stimulering tidlig i barndommen er viktig, både for barnas matematikk- og språkferdigheter – men minst like viktig – for deres sosiale og emosjonelle ferdigheter. Av ulike grunner evner foreldre i forskjellig grad å gi barnet en slik stimulering, og vi ser at graden av slik stimulering samvarierer med familiebakgrunn. – På mange måter er dette gode nyheter. Det betyr at vi kan ikke slå oss til ro med at familiebakgrunn har så mye å si for hvordan et barn lykkes. Siden det også skyldes noe som foreldrene gjør for barna, er det en mulighet for skole og barnehage å kompensere for det som mange barn ikke får med seg hjemmefra. Forskning Rege viser både til amerikansk og norsk forskning for å underbygge sine synspunkter. I den amerikanske studien som blir kalt «Perry Preschool» fikk en gruppe tre- og fireåringer fra familier med lav inntekt gratis førskole to og en halv time daglig i tillegg til ukentlige hjemmebesøk. Ved å følge barna fram til 40 års alder, fant forskerne stor positiv effekt. Barna presterte bedre på skolen – også på lang sikt, sammenliknet med kontrollgruppen. Betydelig flere fullførte videregående opplæring, og flere lyktes på arbeidsmarkedet. En norsk studie, utført av Mogstad og Havnes, tok utgangspunkt i den norske barnehagereformen gjennomført i 1975. Den innebar at fra 1976 til 1979 økte dekningsgraden for barnehage for tre- til seksåringer fra om lag 10 til 28 % på landsnivå, med stor variasjon mellom kommunene. I studien utgjorde kommunene som hadde størst økning i dekningsgrad eksperimentkommunene, og de kommunene som hadde minst økning i dekningsgrad utgjorde kontrollkommunene. Havnes og Mogstad finner virkningen av barnehageutbyggingen på barnas utdanning med å sammenlikne forskjellen i utdanning mellom kontroll og eksperimentkommunene for barnekullene etter reformen, med samme forskjell for barnekullene før reformen. De finner at utbyggingen økte sannsynligheten for å fullføre videregående skole med 6 prosentpoeng per barn i barnehage, mens sannsynligheten for å fullføre universitetsutdanning økte med 7 prosentpoeng per barn i barnehage. Sannsynligheten for yrkesdeltakelse økte betraktelig, mens sannsynligheten for å motta velferdsstønader ble vesentlig redusert. De positive virkningene av barnehage var størst for barn av mødre med lav utdanning. De var også størst for jenter. Rentes rente – Forskjellene blant barn, allerede i småbarnsalderen, vil forsterke seg i skolealder. Førskoletiltak er særlig virkningsfullt fordi det sikrer barnet et større utbytte i første klasse – og slik forrenter det seg videre i systemet. Det er på tide at vi i større grad ser den samfunnsøkonomiske nytten av å investere i kvalitet i barnehagene. Siden læring i førskolealder er så avgjørende for et barns utvikling, må barnehagene få ressurser og rammer til å jobbe mer systematisk med læring – for alle barn, sier Rege. Vi spør om forholdet mellom økonomi og pedagogikk, barn og nasjonalprodukt. Det handler om bedre liv? – Det er ingen motsetning mellom læring og lek. Barn elsker å lære – og læring foregår ofte gjennom lek. Jeg har støtte fra mange pedagoger når jeg sier at økt fokus på læring i barnehagen ikke står i motsetning til barndommens egenverdi og viktigheten av lek. Kartleggeren Gratis kjernetid Det er ca 3 % av barna i førskolealder som ikke går i barnehage. Det er spesielt uheldig i Norge at barn av foreldre med lav inntekt og utdanning er kraftig overrepresentert blant de som ikke går i barnehage. Det er viktig at disse får et tilbud. Rege har derfor foreslått et universelt og gratis tilbud om kjernetid i barnehagen; det er en rettighet som barna skal ha. Det skal være to timers daglige læringsaktiviteter som er ledet av voksne. Det vil kreve at barnehagene får flere pedagoger per barn og økning av lønnsog arbeidsvilkår for å rekruttere kompetent personell. Rammeplanen for barnehagen bør inneholde konkrete læringsmål for både kognitive og ikke-kognitive ferdigheter, og en plan for hvordan disse læringsmålene skal nås. Dette vil gi bedre muligheter for å stimulere den sosialt/emosjonelle utviklingen, tall- og språkforståelse, og skape en bedre overgang til det å være 6-åring i skolen. – Det er urettferdig at et barns muligheter til å lykkes i utdanningsløpet og arbeidslivet er avhengig av hvilken familie du er født inn i, men det er antakelig mulig å gjøre noe med det. Å si at vi ikke har råd til å investere tidlig læring, betyr at en ikke evner å tenke langsiktig, slår Rege fast. «Bra, selvinstruerende oppgaver og enkelt for lærere å hente ut kartleggingsresultater» - Karl Jan Skontorp faglærer, Færder vgs. Markedsleder i Norge! Kartleggeren er et nettbasert kartleggingsverktøy for rask og enkel testing av elevenes basisferdigheter i fagene norsk, engelsk og matematikk. Kartleggeren er ingen konkurrent til nasjonale prøver men et utfyllende redskap. Et flott verktøy for tilrettelagt undervisning og lærerne sparer mye tid og krefter. Kartleggeren tilbyr automatisk: Nettbaserte tester i fagene norsk, engelsk og matematikk. Oversikt over fagnivå for elever og klasser. Resultatet sammenlignes mot landsgjennomsnittet for aktuelt trinn. Tilrettelagte øvingsoppgaver som genereres for hver elev, avhengig av behov Gruppefunksjon som plasserer elevene i like grupper etter faglig nivå. Gevinster for skolen: Frigjør lærerens tid, hjelp til å tilpasse undervisningen og svært nyttig i elev- og foreldresamtaler! Kartleggeren er kompatibel med både Feide og Vokal For mer informasjon om våre digitale produkter, demotilgang og bestilling – ta kontakt: E-post: [email protected] Tlf.: 55 38 88 00 http://fagbokforlaget.no/kartleggeren 2 | 2014 Skolelederen 17 Let’s Go(ve)! Den engelske undervisningsministeren Michael Gove åpnet årets BETT-konferanse med å snakke om hvordan teknologien endrer utdanning. Tekst og foto: Tormod Smedstad (Sjekk http://www.tes.co.uk/teachingresources/). Han viste også til det britiske selskapet Frog som har utviklet en sky-basert læringsplattform i Malaysia som 10 000 statlige skoler og 10 millioner brukere har tilgang til. Uansett hvor du bor i landet har du tilgang til det samme. Og selskapet Little Bridge har utviklet en nettressurs hvor du kan lære engelsk – med brukere i over 40 land. Hvert minutt er det 1 ny elev som knytter seg til. Slik kunne vi fortsette. kreativt og tilpasningsdyktig. Her spiller teknologien en viktig rolle, og reformer må imøtekomme dette, sa Gove. Gove representerer Det konservative partiet i Storbritannia, og det er kjente toner når han sier at flere friskoler og fjerning av eksisterende byråkrati fremmer mer tilpasningsdyktige og fleksible skoler. Han legger også vekt på at en må desentralisere makt og myndighet til den enkelte skole, til skoleledernettverk og til de enkelte lokalsamfunns lærergrupper. En ny læreplan i IT ble lansert i september 2013. Den ble ikke utviklet av byråkratene, men av lærere, Det britiske Datanettverk (the British Computer Society) og med innspill fra ledere i selskaper som Microsoft, Google og spill-industrien. – Dette er en kort og mindre detaljregulert plan som gir rom for innovasjon og høyere ambisjoner i skolene, forklarte Gove. Jeg må innrømme at undertegnede muligens er litt på gyngende grunn i dataterminologien i forhold til å oversette det følgende, men gjør et forsøk: Eleven vil nå, fra de er fem år gamle, lære å kode og programmere med algoritmer, sekvensering, utvalg og repetisjon. Fra de er 11 skal de lære minst to programmeringsspråk for å løse datautfordringer. De skal designe, bruke og evaluere datasimuleringer som modellerer faktiske problemer og fysiske systemer. De skal også vite hvordan tekniske instruksjoner lagres og virker i et datasystem. – Dette er akkurat de egenskapene som framtidens arbeidsplasser vil kreve, sa Gove. Åpent og kreativt Disse eksemplene viser at det også skjer en industriell forandring. Ny teknologi skaper nye selskaper – nye selskaper skaper ny teknologi. – Derfor trenger vi et utdanningssystem som er åpent, Lærere må bli teknologi-kompetente I teknologiens verden skjer ting veldig raskt – og siste nytt blir rakst nest siste nytt. – Lærerne må være kompetente til å ta i bruk de mulighetene som ligger i teknologien. Det kommer nye og mer Undervisningsminister Michael Gove blir intervjuet av BBC etter foredraget. 35 000 mennesker hadde meldt seg på årets Bett-messe i London, 1/3 av disse er internasjonale gjester. Mange av disse hadde funnet veien til Bett Arena – en stor forelseningsarena inne i den enorme utstillingshallen på London Excel – for å høre på den engelske utdanningsministerens åpningsforedrag. Michael Gove startet sin reise i teknologiens verden med å vise til suksesshistoriene til noen av selskapene som har satset på IT og utdanning. TSL Education har for eksempel en nettprotal, TSL Connect, som har verdens største lærernettverk. Der deltar over 58 millioner lærere og elever fra 197 forskjellige land. I skrivende stund tilbyr de 725 000 gratis læringsressurser. 18 Skolelederen 2 | 2014 Nye muligheter Den nye læreplanen i design og teknologi skal gjøre elevene i stand til å skape nye produkter med 3D-skrivere. Som annen teknologi har prisen på disse blitt mere overkommelig. - De kan brukes på en rekke områder. Her har man muligheten til å utforske og eksperimentere innenfor det siste i teknologi. – Vi trenger et utdanningssystem som er åpent, kreativt og tilpasningsdyktig. Her spiller teknologien en viktig rolle, og reformer må imøtekomme dette, sa Michael Gove i sitt foredrag på Bett-messa i London. Det er flere områder som er egnet til å inspirere. Måten vi tenker undervisning er i ferd med å endre seg. Regjeringen kan ikke diktere i detalj hvordan dette skal se ut, eller hvordan skolene skal respondere. Skolene må holde øynene åpne for de mulighetene som kommer. SOM REKTOR LEDER DU FREMTIDEN Gove kom inn på MOOCs (massive open online courses). De har nå over 160 000 studenter fra 190 land – og det tilbys undervisning via internett fra de beste universitetene. – MOOCs kan også tas i bruk for å støtte læringen til 16-19-åringer. Dette er noe vi prøver ut, sa han. Foto: Thomas Ekstrøm utfordrende IKT-kurs for lærerne slik at de er klare til å håndtere en mer utfordrende læreplan. Det settes av ekstra ressurser til de som vil bli IKT-lærere. Det skal også etableres et nettverk for fremragende undervisning i IKT – noe som skal sponses av British Computer Society, Microsoft og Google. Dette nettverket arbeider allerede med å rekruttere 400 «super-lærere» som kan lære opp lærere ved andre skoler. De skal også utvikle undervisningsressurser. Det vil utvikles ressurser og holdes workshops for lærere på de laveste trinnene slik at de også kan møte de nye kravene innefor dette området. HAR DU KOMPETANSEN DU TRENGER? Elever, foreldre, lærere, skoleeiere og samfunnet har høye forventninger til deg som skoleleder. Den nasjonale rektorutdanningen bidrar til å gi deg klarhet og trygghet i lederrollen, og øker din kompetanse i å utøve ledelse. I tillegg legger utdanningen til rette for gode faglige møteplasser for rektorer og skoleledere. Utdanningen er et gratis deltidsstudium over halvannet år. Det gir 30 studiepoeng og er lagt til rette for å kombinere med en krevende jobb. Ta rektorutdanningen! Søknadsfrist er 15. mars. udir.no/rektorutdanning Rektorutdanningen 180X127.indd 1 2 | 2014 Skolelederen 03.01.14 12:31 19 De usynlige barna Hvordan kan skolen møte barn som vokser opp i familier med psykisk sykdom, alkoholmisbruk eller vold? Av: Grete Lillian Moen, klinisk barnevernspedagog Illustrasjonsfoto: shutterstock.com Bibliotekenes beste venn! 22 08 34 00 - www.bibits.no 20 Skolelederen 2 | 2014 Jeg var 17 år. Hadde låst meg inn på badet, og satt med blikket rettet mot veggen. Inni meg tok jeg en beslutning: En gang skal jeg fortelle “verden der ute” hvordan det er å leve med en psykisk syk mor. Hvorfor var det viktig da, og hvorfor er det fortsatt viktig å få frem barnas stemme? Svaret er enkelt: For å få ut kunnskap om hvordan det er å være ett av de mange barna, som til enhver tid lever med en forelder som har en alvorlig psykisk lidelse, alvorlig alkohol eller rusmisbruk eller utsetter familien for vold. Som klinisk barneverns pedagog har jeg gjennom direkte møte med barn og unge, men også i samtale med kollegaer og gjennom faglitteratur, forstått at tanker og følelser knyttet til forelder med psykisk sykdom er sammenfallende med pårørende til alkoholmisbruk og vold i familien. Dette er barn og ungdommer som bærer på smertefulle hemmeligheter, som sliter med opplevelse av skam, skyldfølelse og at ingen må få vite om hvordan det er hjemme. Barna blir eksperter på fortielse, bortforklaringer og unnskyldninger. Alt for at ingen skal vite hva som skjer bak fasaden. Psykisk sykdom, rusavhengighet og vold finnes i alle samfunnslag. Statistisk sett er det ett eller flere barn i hver skoleklasse som lever i familier hvor en eller begge foreldrene sliter. Dette er barn som ofte omtales som de usynlige barna. Påfallende mange av dem er skoleflinke, pliktoppfyllende og gjør ikke så mye ut av seg. Noen kan være urolige, ikke følge med i undervisningen, være utagerende og krevende for voksne å forholde seg til. Hvis læreren tar seg tid for å høre hvordan de har det, om alt er ok, vil de fleste svare at de har det bra, og vil benekte at noe er vanskelig hjemme. Hvordan kan vi da hjelpe dem? Hvordan sette fokuset på et tema som er så knyttet opp mot hemmeligheter og skam? Erfaringsmessig har det vært nyttig å sette fokus på temaer som vold i hjemmet, seksuelle overgrep, psykisk sykdom og rusavhengighet. Når det har vært oppe som generelle temaer, gis barn og unge mulighet til å få informasjon uten å fortelle fra eget liv. Ved å snakke høyt om det, kan vi bidra til åpenhet og gi barn og unge ord på det som for mange er ordløst, noe de tror at de er alene om, noe som er for stygt til å dele med andre. Åpenhet vil kunne bidra til å ta bort skam og skyldfølelse, noe som kan redusere barnet eller ungdommens opplevelse av å ha skyld i det som skjer. Ved å informere om hvor barn og unge kan henvende seg for å – Statistisk vet vi at det i hver eneste skoleklasse er minst en elev som har foreldre som ruser seg og/eller sliter psykisk/utøver vold i hjemmet, forteller klinisk barnevernpedagog Grete Lillian Moen. Hun har selv erfaring med å vokse opp med en psykisk syk mor og har holdt mange foredrag om dette. (foto: Ole Martin Berg) finne mer informasjon, noen å snakke med, eller invitasjon til deltagelse i gruppe, åpner en opp for muligheten til å sette ord på egne følelser. Jeg har møtt flere barn som har deltatt i slike grupper. Mitt mandat har vært å være en voksen med erfaring om det å vokse opp med psykisk syk forelder. Det har vært sterke møter med barn som lever i dette her og nå. Flere av barna har sittet med store øyne når jeg har satt ord på følelsene jeg hadde i møte med mammas sykdom. Følelser som tristhet, fortvilelse, ønske om at sykdommen skulle forsvinne, at mamma skulle bli frisk, bli vanlig, slik som alle andre mammaer, men også følelser som sinne, raseri og et ønske om at hun kunne bli borte, dø fra oss slik at jeg slapp å forholde meg til henne. Det er viktig å holde fast på at det går bra med de fleste av disse barna, og det er viktig å fokusere på hvilke faktorer som spiller inn. En viktig faktor for flere har vært en voksen som har sett dem, vært der for dem. Hver og en av oss kan gjøre en forskjell, men for å sikre gode rutiner er det viktig at ledelsen tar ansvar for å utarbeide gode samarbeidsrutiner, jobbe for større åpenhet og informasjon til de som er i daglig kontakt med barnet eller ungdommen. Vi har gode muligheter til å skape en bedre fremtid, uavhengig av hvordan fortiden har vært, eller hvordan livet ser ut akkurat nå. Vi kan ikke bestemme over skjebnen, men vi kan påvirke og lede utviklingen slik at positive forandringer skjer i våre liv. I og med at mennesket også er et produkt av omgivelsene og omstendighetene er DU viktig, og kanskje avgjørende, for andre mennesker, enten på godt eller ondt. (Utdrag fra organisasjonen MOTs bevisstgjøringskort) Grete Lillian Moen Klinisk barnevernspedagog og foredragsholder. Forfatter av boken ”Barns møte med psykisk lidelse – en datters historie”, Cappelen Damm forlag 2012 For noen år siden holdt jeg foredrag for lærere i regi av organisasjonen MOT. Ett av temaene vi hadde oppe var hvordan hver enkelt kunne vise at de brydde seg om den andre. En av lærerne rakte opp hånden og fortalte om et sterkt møte med en elev flere år etter at han hadde sluttet på skolen. Gutten hadde fortalt at han ikke hadde hatt det bra hjemme i oppveksten, og at helgene var det tyngste. Med blikket rettet mot læreren, fortalte han at det som hadde holdt han oppe, var tanken på at hun ville smile, og si hei til han når de møttes på skolen, mandag morgen. For denne gutten hadde hun vært en viktig voksen. Mitt ønske er at vi alle i møte med barn eller unge, enten det er i arbeid eller privat, husker at vi kan gjøre en forskjell. Kanskje møtes dere igjen om ti – femten år og ungdommen forteller at det var nettopp møte med deg som gjorde en forskjell. DELTIDSSTUDIER FRILUFTSLIV Del 1: Ett år, 30 studiepoeng. Avsluttende eksamen. Del 2: Tilbys ikke i 2014/15 www.nih.no/friluftsliv KROPPSØVING Del 1: Aktivitetslære, ett år - 30 sp. Del 2: Treningslære, bevegelseslære og idrett og samfunn, ett år - 30 sp. Det finnes en ordning med gratis studieplass, spør din rektor. www.nih.no/kroppsoving Søknadsfrist for studiene: Fra 1. februar til 1. mai 2014 Kvelds- og helgeundervisning tilpasset deg som allerede er i jobb eller studerer ! Brosjyre og informasjon: Norges idrettshøgskole www.nih.no Senter for etter- og videreutdanning P.b. 4014 US., 0806 Oslo. Tlf: 23 26 20 00. E-post: [email protected] eller [email protected] 2 | 2014 Skolelederen 21 Civita om SFS 2213: - Innviklet og umoderne avtale Da Mathilde Fasting i tankesmien Civita undersøkte arbeidstidsordningene for offentlig ansatte, var det lærernes avtale som overrasket henne mest. Tekst: Modolf Moen Hun har fått mye kritikk den siste tiden, Mathilde Fasting. Den 48-årige Civitaprosjektlederen, utdannet som siviløkonom og idehistoriker, står bak en rapport om arbeidstid for offentlig ansatte, publisert i november i fjor. – Ingen bestrider heldigvis at fremstillingen min av hvordan lærerens arbeidsår er inndelt og fordelt oppgavemessig er riktig, og det holder for meg, sier Fasting. Vanskelig puslespill Fastings engasjement i skolen stammer fra et mangeårig ansvar som FAU-leder og samarbeidet hun har hatt med skolens ansatte i den sammenheng. Da hun i fjor utarbeidet rapporten om arbeidstidsordningene for offentlig ansatte, var det nettopp SFS 2213, særavtalen for lærere i grunnskolen, som forbauset henne mest. – Avtalen er veldig detaljert og kompleks, og vanskelig å forstå for utenforstående. Det som er sikkert, er at den tvinger lederen til detaljstyring. Når lærernes rett til selvstendig, individuell tid, som ikke medfører krav om tilstedeværelse på skolen, skal tilpasses til elevenes lovfestede krav på undervisningstimer – snakker vi om et puslespill som ofte har vanskelig for å gå opp, argumenterer Fasting. Autonomi er viktig Prosjektlederen understreker at ansatte i enhver moderne kunnskapsbedrift bør ha stor grad av autonomi. Fasting sier RYGGE KOMMUNE STILLING LEDIG Rygge kommune er en sentralt beliggende kommune i Østfold, med noen av Oslofjordens vakreste kystlinjer. Attraktive boligområder med nærhet både til yrende bymiljø og frodig natur, gjør derfor Rygge perfekt for deg som ønsker å bo landlig, men likevel sentralt. Samtidig gjør den meget sentrale beliggenheten, med kort avstand til motorvei, jernbane og flyplass, Rygge til en ideell kommune å jobbe i. Vi søker Norges beste rektor til Norges beste skole Rygge ungdomsskole er under planlegging og er beregnet ferdig høsten 2016. Rektor skal tilsettes fra 01.08.2014. Søknadsfrist 14. mars 2014. Fullstendig utlysning og søknadsskjema finner du på: http://rygge.kommune.no Telefon: 69 26 43 00. E-post: [email protected] 22 Skolelederen 2 | 2014 PROSJEKTLEDER: Mathilde Fasting jobber som prosjektleder i Civita, som benevner seg selv som en liberal og uavhengig tankesmie. Foto: Civita hun ikke har problemer med at akademikere selv kan styre store deler av arbeidstiden. – Men da må det skje i tett relasjon med lederen, og i samsvar med leders helhetstanke og med de oppgavene som skal løses. Det er spesielt at omfanget av selvstyrt tid er nedfelt i timer og minutter i en avtale. – Er det vanskelig for leder å forsikre seg om at den faglige oppdateringen som skjer i den selvstendige tiden, kommer skolen og elevene til gode? – Ja, jeg tror det er et av hovedproblemene. Ta eksemplet med Knut og Anne. Hvis både Knut og skoleleder ser at Knut trenger en del selvstendig tid til å oppdatere seg på sitt undervisningsområde, er dette en riktig prioritering til skolens beste. Hvis Anne, derimot, som fungerer utmerket og holder seg à jour i sitt fag, skal bruke like mye tid på kompetanseheving på det feltet, er kanskje dette mindre hensiktsmessig, mener Fasting. Mer ansvar for lederne Fasting tror en mer generell arbeidstidsavtale for lærerne i første omgang vil medføre en stor utfordring for lederne og en hel del merarbeid. – Da må rektorer ta et fullstendig og reelt lederansvar og foreta grundige kompetansevurderinger av sine ansatte. Samtidig vil de nok oppleve å få en mye mer givende og spennende jobb, med større mulighet til å sette sitt preg på skolens utvikling, sier hun. Mindre komprimert arbeidsår Rapportforfatteren har også innsigelser mot lengden på lærernes arbeidsår, som hun mener nødvendigvis må utløse mye stress for lærerne. – Arbeidstiden er veldig komprimert, og arbeidsdagene blir antakelig veldig slitsomme på grunn av dette. Slik jeg ser det, ville det vært konstruktivt å sørge for korte arbeidsdager fordelt utover et lengre år. Da ville man få mer ro også til forberedelser, faglig oppdatering og samarbeid med kollegaene, som igjen vil komme elevene til nytte. Fasting vedgår at lærernes oppgaver må gjennomgås med et kritisk blikk, og ser med bekymring på at rapporteringsplikten er av et slikt omfang at lærere ikke får nok tid til kjerneoppgavene. Problematisk vikarpraksis Ved siden av problemene med den selvstendige tiden og det for komprimerte arbeidsåret, er det særlig vikarutfordringene Mathilde Fasting trekker frem som KNALL START uheldig med SFS 2213. At det å sette inn en fast ansatt lærer som vikar, for å undervise i en fraværende kollegas sted, skal utløse overtidskompensasjon for førstnevnte, hvis hans eller hennes undervisningstid er brukt opp, synes hun er merkelig. – For meg minner dette mest av alt om ressurssløsing. En arbeidstidavtale med et pålegg om å kunne måtte steppe inn som vikar for dine kollegaer et visst antall timer i måneden, kan være fornuftig, selvsagt ikke som ekstraarbeid, men som en del av den totale arbeidstiden, sier Mathilde Fasting, prosjektleder i Civita, og forfatter av rapporten ”Arbeidstidsavtaler i offentlig sektor” (2013). Markedets mest knallherlige førstehjemslån! Det er mye å spare om du skal skaffe deg din første bolig. Hos Gjensidige har vi skreddersydd noen fantastiske betingelser for deg som er medlem i Skolelederforbundet, med blant annet nominell rente på 3,40 %* Sjekk pris og søk om lån på 03100 og gjensidige.no/ysknallstart *Prisen er per 1.11.2013 og kan bli endret. Priseksempel Førstehjemslån 2 mill. over 25 år, eff. rente 3,50 %, totalbeløp kr 2.986.663. 2 | 2014 Skolelederen 23 Strid om arbeidstid Forbundsleder i Skolelederforbundet Solveig Hvidsten Dahl understreker at hensikten med en eventuell utvidelse av arbeidsåret må være at det kan bidra til en jevnere arbeidsbelastning for lærerne. Da er det visse forutsetninger som må ligge til grunn. Tekst og foto: Tormod Smedstad Forutsetningene som Dahl sikter til er blant annet at støttepersonell som kan avlaste lærerne i ikke-pedagogiske oppgaver, må inn i skolen. Hun mener også at vi må se nærmere på urealistiske forventninger fra foreldregruppe og samfunnet for øvrig om hva skolen og lærerne kan stille opp på. – Vi er også veldig bekymret for ressurssituasjonen i skolen og vet at dårlig kommuneøkonomi påvirker handlingsrommet og muligheten til å innfri krav og forventninger, sier hun. De andre organisasjonene brøt forhandlingene om arbeidstid, men ikke Skolelederforbundet. Hvorfor? – Vi mener at KS sitt tilbud var et utgangspunkt for videre forhandling om å bedre mulighetene for våre medlemmer til å lede skolens virksomhet. Vi vet at mange dyktige ledere og lærere legger til rette for mye god praksis, men mange av våre medlemmer har påpekt at handlingsrommet ikke er stort nok til å ta de grep som er viktig for å skape den gode skolen. Vi er kjent med at det blant våre medlemmer er variasjon i synspunkter på graden av å binde opp mer tid og binde opp mer av arbeidsåret. Vi har ikke gått inn på noen detaljregulering av dette. Vi ser at det er stor variasjon i Skole-Norge og at det derfor er vanskelig å styre det detaljert fra sentralt hold. Men vi ser likevel at det er behov for et sentralt rammeverk, ikke minst for å sikre ressurstilgangen. Hvis mye skal bestemmes lokalt – betyr det et større press og ansvar for arbeidstidsordninger på den enkelte skoleleder? – Det må være et utgangspunkt og et rammeverk som skolen skal forholde seg til. I dag har vi lesepliktsystemet. KS sitt Kraftkommunen Askim er et regionalt senter i Indre Østfold. Det bor om lag 16.000 mennesker i kommunen og 60.000 i hele regionen. Byen byr på et yrende kulturliv, et spennende boligmarked og naturopplevelser rundt Glomma. Kjente hjørnestensbedrifter er Glava, Gresvig, Askim Frukt- og Bærpresseri og Østfoldbadet. Askim kommune har ca. 1200 ansatte og tilbyr interessante og varierte arbeidsoppgaver innen en rekke områder. Askim kommune LEDIGE REKTORSTILLING I ASKIMSKOLEN: Askim har 1 ungdomsskole og 5 barneskoler med til sammen ca. 1800 elever. Askim kommune deltar i første pulje av skolebasert kompetanseheving for ungdomstrinnet. Vi er ambisiøse med tanke på å sikre et godt oppvekstmiljø gjennom et målrettet, helhetlig og forebyggende arbeid. Tidlig innsats er et overordnet fokusområde i Askim. Skolene i Askim er organisert i en virksomhet – Askimskolen. Nå søker vi rektor til Moen skole Moen skole er en 1-7 skole med 200 elever. Skolen har 22 ansatte. Askimskolen har følgende satsningsområder: – Elevens læring og mestring, med fokus på grunnleggende ferdigheter – Vurdering for læring – Skolen som lærende organisasjon Se fullstendig utlysning for alle stillingene på kommunens hjemmeside www.askim.kommune.no Askim kommune • Rådhuset • Postboks C • 1801 Askim • tlf. 69 81 91 00 • www.askim.no 24 Skolelederen 2 | 2014 Rektorer søkes Vi får ledige rektorstillinger på følgende tre skoler: Kleppestø ungdomsskole Strusshamn skole Hop skole – Vi ser behov for et sentralt rammeverk, ikke minst for å sikre ressurstilgangen, sier forbundsleder Solveig Hvidsten Dahl. forslag hindrer ikke at de som er fornøyd med situasjonen slik den er i dag, kan fortsette med den. Det er mye som fungerer bra som en kan bygge videre på. Jeg har tro på at man i dialogen mellom ledelse, tillitsvalgte og personale kan komme fram til enda bedre løsninger der det er behov for det. Hvis arbeidsåret for lærerne skal strekkes, må det bety mindre arbeidsbelastning i de ukene elevene er på skolen. Hvordan skal en få til dette uten å redusere tid til undervisning? – En kjernesak for oss er at en del av lærerens oppgaver i skolen med fordel kan utføres av annet kvalifisert personell, særlig helse- og sosialfaglige oppgaver og tilsyn. Vi må også se litt på forventningene til hva skolen kan utrette og håndtere overfor foreldrene. Det kan hende vi må redusere noe på servicen og tidsbruken i forhold til denne gruppa. Rapportering og dokumentasjonsarbeid er en annen tidstyv som skolen trenger hjelp til å fjerne. Vi ønsker ikke å strekke året mer enn det som er hensiktsmessig for å løse skolens oppgaver, og det må ikke gå på bekostning av lærerens muligheter til for- og etterarbeid. Det er imidlertid svært viktig også å sette av tid til kollektiv planlegging, samarbeid og utviklingsarbeid. Samhandling må skje utenom undervisningstid, de voksne må få tid til å tenke lange tanker sammen. Det kan for eksempel være mulig å legge noe av dette arbeidet til høst- og/eller vinterferie. Våre medlemsundersøkelser gir også klar tilbakemelding på at det ved oppstart og avslutning av elevenes skoleår er behov for felles tid til planlegging, refleksjon og skoleutvikling. Alle skolene i kommunen er inne i et omfattende felles utviklingsarbeid. Målet er å bli best på deling, resultater, vurderingspraksis og «Walk the talk» - vi gjør det vi sier vi skal gjøre. Alle skolene har et eget ressursteam der tilpasset opplæring utvikles og settes i system. Kommunen har bestemt å innføre ny ledelsesstruktur og skolene skal i tillegg til rektor ha avdelingsledere i ledelsen. SFO skal også ha pedagogisk ledelse. Vi har valgt å utvikle relasjonskompetanse blant ledere og ansatte i kommunen. Søknadsfrist 16. mars 2014 Les fullstendig stillingsannonse på www.askoy.kommune.no 2 | 2014 Skolelederen 25 ? Spørrespalten Rett til utvidet stilling for deltidsansatte Ved skolen vår har vi flere assistenter i deltidsstilling. De fleste er ansatt for å følge en eller flere elever i skoletiden, men ofte vikarierer assistentene også i SFO på ettermiddagene. Er det riktig at det har kommet en ny regel som gir deltidsansatte rett til utvidet stilling? Vil denne regelen i så fall få betydning for assistentene som jobber ekstra i SFO? Fra 1. januar 2014 trådte det i kraft en ny bestemmelse i arbeidsmiljøloven § 14-4a, som gir deltidsansatte rett til stilling tilsvarende faktisk arbeidstid. Bestemmelsen kan få betydning for assistenter som jobber utover sin deltidsstilling. Det avgjørende er om vilkårene etter § 14-4a er oppfylt overfor den enkelte assistent og dennes faktiske arbeidstid. Det er den enkelte arbeidstakers faktiske arbeidstid de siste 12 månedene som skal legges til grunn for vurderingen. Perioden på 12 måneder skal regnes tilbake i tid fra det tidspunkt arbeidstakeren fremmer krav om utvidet stilling. Et vilkår etter bestemmelsen er at den deltidsansatte har arbeidet utover avtalt arbeidstid. Dette omfatter alle former for merarbeid som arbeidstakeren har tatt utover sin formelle stillingsandel. Årsaken til merarbeidet er uten betydning, det kan dreie seg om økt arbeidsmengde, sykefravær eller andre forhold. Bestemmelsen gjelder derimot ikke utvidelse av stilling i form av en konkret midlertidig ansettelseskontrakt. En assistent kan for eksempel være ansatt i 50 % stilling, og i tillegg ha et års vikariat på 50 % for en kollega som er ute i foreldrepermisjon. Vikariatet på 50 % vil ikke anses som arbeid utover avtalt arbeidstid, og vil ikke gi rett på utvidet stilling. Merarbeidet må ha vært utført jevnlig de siste 12 månedene for at retten til utvidet stilling skal utløses. Sporadisk merarbeid er ikke nok, det må dreie seg om en stabil bruk av merarbeid som går utover ferieavvikling, sesongtopper og lignende. Ekstraarbeidet må fremstå som en etablert praksis i den aktuelle 12 måneders perioden. Selv om disse vilkårene er oppfylt, vil arbeidstaker likevel ikke ha rett på utvidet stilling dersom arbeidsgiver kan dokumentere at behovet for merarbeidet ikke lenger foreligger. Det er ikke gitt konkrete krav til hvilken dokumentasjon arbeidsgiver må fremlegge. I praksis må det dreie seg om informasjon som er mulig for arbeidstaker og eventuelt Tvisteløsningsnemnda å etterprøve. Dersom vilkårene etter bestemmelsen er oppfylt, vil arbeidstakeren ha rett til stilling med samme omfang (stillingsstør- relse), arbeidssted og arbeidstid tilsvarende merarbeidet vedkommende har utført de siste 12 månedene. Har omfanget variert gjennom perioden er det naturlig å ta utgangspunkt i en gjennomsnittsberegning, men likevel slik at man kan benytte et visst skjønn. Den deltidsansatte kan ikke selv velge stillingsstørrelse eller arbeidssted, men partene står selvsagt fritt til å avtale andre løsninger enn hva arbeidstaker har krav på etter bestemmelsen. Tvist om hvorvidt vilkårene i bestemmelsen er oppfylt, bringes inn for Tvisteløsningsnemnda. Selv om § 14-4a trådte i kraft 1. januar 2014, vil ikke bestemmelsen ha noen praktisk betydning før neste kalenderår. Beregningsperioden er som nevnt 12 måneder tilbake i tid fra det tidspunkt arbeidstaker fremsetter krav. Fordi lovbestemmelser ikke kan ha tilbakevirkende kraft, kan derfor deltidsansatte tidligst fremme krav om utvidet stilling fra 1. januar 2015 For Skolelederen Info Consensus ledende og Spennende lederstillinger i videregående opplæring Akershus fylkeskommune har ansvar for viktige samfunnsoppgaver som videregående opplæring, kollektivtransport, tannhelsetjeneste, kultur og kulturminnevern. Fylkeskommunen står sentralt i arbeidet med den regionale utviklingen og planleggingen i fylket, i samarbeid med andre offentlige og private aktører. 26 Skolelederen 2 | 2014 Vi er landets største skoleeier innen videregående opplæring. Nå har vi ledig stilling som: Utlysningstekst og søknadsskjema finnes på www.akershus.no/stillinger. • virksomhetsleder ved veiledningssenteret Asker og Bærum • rektor ved Hvam, Rosenvilde og Ås videregående skoler • rektor ved Romerike folkehøgskole Søknadsfrist: 26. februar 2014 Skolelederforum 2014 20.-21. mars 2014 - Scandic Oslo Airport, Gardermoen Louise Stoll University of London Kari Smith UiB Jan Eggum Underholdning Bli inspirert av landets fremste eksperter på skoleledelse Påmelding og mer info: Arne Krokan NTNU www.confex.no/slf Torbjørn Røe Isaksen kunnskapsdepartementet Returadresse Skolelederforbundet Postboks 431 Sentrum 0103 Oslo Velkommen til skolelederseminar Suksesskriterier for implementering og bruk av interaktive flater Nå finnes det en SMART Board i 50% prosent av norske klasserom. Er DU forberedt på fremtiden? • Trender innen undervisning: Hvordan vil fremtidens klasserom se ut? • Hvordan oppnå økt læringsutbytte ved bruk av IKT og interaktive flater? • Hvordan kan du som skoleleder motivere og inspirere? Målgruppe: Skoleledere, skoleeiere og IKT-ansvarlige Når: 9. april eller 20. mai. Tidspunkt: 13.00 - 16.00 (registrering og lett bevertning fra 12.15) “ “Vi opplevde et kurs med både overordnet tankegang rundt digitale ressurser i skolen, bredde i pedagogisk tankegang og innhold direkte på praktiske råd ved innkjøp og montering.“ Terje Svanevik Rektor Nordskogen skole i Horten Les mer/meld deg på www.smartboard.no/skolelederseminar Vi har forhandlere over hele landet - se www.smartboard.no. Vær varsom! Kjøp SMART gjennom autorisert forhandler Dette sikrer dine rettigheter til produsentgaranti, kurstilbud og service/support. Kjøper du produkter gjennom en uautorisert kanal er det ingen garanti for at varene er ekte/uskadede og SMART produsentgaranti er ikke gyldig. Tilgang til www.smartskole.no sikrer du deg kun ved kjøp gjennom en autorisert forhandler. Norsk distributør av SMART Board og Norges ledende kompetansesenter innen interaktive tavler.
© Copyright 2024