1. No category

SKOLELEDEREN
Nr. 5–juni 2014 • Fagblad for skoleledelse
Comenius-prosjekt
om metodiske ferdigheter
s. 26
s 8: 900 skoleledere har deltatt på professor Robinsons
kurs i Norge i vår
s 14:Ny rapport om lærervurdering fra Kunnskapssenter for
utdanning
s 16: F ørsteamanuensis Friestad forsker på hvordan
økonomistyringssystemer brukes i skolen
s. 8
s. 14
s. 16
/ INNHOLD
Leder Redaktørens tastetrykk
3
Tariffoppgjør 2014 4
Skolelederens favoritter 5
Pensjonistorganisasjon jubilerer 6
Åpen for læring-samtaler
8
Til sammen har over 900 skoleledere hørt professor Viviane Robinsons foredrag om
elevsentrert skoleledelse på turnéen som IMTEC og Skolelederforbundet har arrangert i
vår.
Lær kidsa koding
12
– På Bakås har vi fått til den fantastiske muligheten å tilby elevene på 4. trinn
programmering, sier rektor Asgjerd Alstein Halseth.
Hva mener vi med lærervurdering?
14
Kunnskapsdepartementet har gitt Kunnskapssenter for utdanning i oppdrag å
utarbeide en systematisk kunnskapsoversikt over forskning om lærervurdering.
Direktør i Kunnskapssenter for utdanning forteller om rapporten.
Økonomistyring og læringsutbytte
16
- Skolene må ha systemer som fanger opp den enkelte elevs utvikling, sier
førsteamanuensis Liv Bente Hannevik Friestad.
Samtalen rundt middagsbordet
18
Bevisstgjøring og snakk om det gode som har skjedd i hverdagen, kan øke
barnas velvære, sier lisensiert mental trener Birgit Semundseth.
Lansering av Erasmus +
20
På forbunds… siden-sist 22
Reduserer faren for dropout
Wilds Minne skole i Kristiansand var vertskap for lærere og skoleledere i et
Comenius-prosjekt om å utvide lærerens metodiske repertoar.
Spørrespalten s 12: To av elevene på Bakås som synes det er morsomt å lære
programmering. (foto: Asgjerd Halseth)
25
De to forskerne, Nils Breilid og Liv Lassen, mener elevsamtalen er en gylden
mulighet til å skape gode og fruktbare møtepunkter med elevene.
Metodiske eksempler fra flere land s 8: Under Robinsons foredrag var det også lagt opp til
gruppediskusjoner.
26
30
s 26: I et Comenius-prosjekt er de sosiale møtene også viktige.
(Forsidefoto: Iben Benedicte Simonsen Sanne fra Wilds Minne skole.
Foto: Tormod Smedstad)
/M
ATS OG MARGRETE
© PER-ERIK PETTERSEN/T. SMEDSTAD
/ LEDER
SKOLELEDEREN
– fagblad for skoleledelse
Nr. 5 2014 – 28. årgang
Utgiver:
Skolelederforbundet
Øvre Vollgt. 11, 0158 Oslo
Postadresse:
Postboks 431 Sentrum, 0103 Oslo
Tlf. 24 10 19 00
E-post: [email protected]
Web: www.skolelederforbundet.no
Skolelederforbundet er medlem av YS
Ansvarlig redaktør:
Tormod Smedstad
Tlf. 24 10 19 16
E-post: [email protected]
Sats og trykk:
Merkur Grafisk AS
Tlf. 23 33 92 00
Merkur Grafisik AS er godkjent som
svanemerket bedrift. Merkur Grafisk AS
er PSO-sertifisert.
Godkjent opplag 2. halvår 2012 og
1. halvår 2013: 6142 eks.
ISSN 082-2062
Signerte artikler gjenspeiler ikke
nødvendigvis forbundets mening, og står
for forfatterens egen regning.
Annonse:
Lars-Kristian Berg
Tlf. 930 03 338
E-post: [email protected]
Utgivelsesplan
Nr
1
2
3
4
5
6
7
8
9
10
Materialfrist
14.01
17.02
24.03
24.04
29.05
18.08
16.09
15.10
10.11
05.12
Utgivelse
24.01
27.02
03.04
07.05
10.06
28.08
26.09
27.10
20.11
17.12
Etter spennende dager og netter i innspurten av tariffoppgjøret er det godt å gjen­
oppta mer vanlige arbeidsoppgaver igjen. Mekling er krevende; det gjelder å holde
hodet klart og følge med i alt som skjer. Med både hovedavtale, tariffavtaler og
arbeidstidsavtaler for undervisningspersonalet i spill var det ikke overraskende at
partene måtte be meklingsinstituttet om hjelp for å komme i mål. I stat, KS og Oslo
var faren for streik åpenbar da fristen løp ut, men heldigvis klarte meklerne i sam­
arbeid med partene å finne løsninger som hovedsammenslutningene kunne anbefale
sine medlemmer. Selv om tre forbund sa nei i KS-oppgjøret, og resultat av eventuelle
uravstemninger kan føre til at noen vil streike, er det svært lite som tyder på at
Skolelederforbundet ikke skal godta meklingsresultatene. Det er jeg svært takknem­
lig for; streikevåpenet er som kjent ikke noe Skolelederforbundet lett tyr til!
I tiden som kommer vil vi gjøre oss godt kjent med innholdet i meklingsdokumen­
tene for å vurdere hvordan det som er avtalt kan nyttes til det beste for alle våre
medlemmer. Siden det er KS-oppgjøret som omfatter størstedelen av våre medlem­
mer, er det dette meklingsresultatet jeg i størst grad kommenterer her. Men selvsagt
skal resultatene i alle tre områder vurderes nøye for å sikre at våre medlemmer følges
opp best mulig i tiden som kommer.
Lærerne ble lønnsvinnere i år, og det er god grunn til å glede seg over det. Å bedre
deres lønnsnivå er et viktig tiltak for å gjøre læreryrket mer attraktivt – slik at det gir
enda flere godt kvalifiserte søkere å velge mellom. En annen positiv effekt er at det gir
godt argument for at også lederlønn må få et solid løft!
I motsetning til lærerne omfattes ikke lederne i KS-tariffavtalens kap 4B og 4C av
minstelønnstabellen. Det innebærer at de i årets oppgjør kun er sikret det generelle
tillegget på 2,15 %. Det gir langt fra det lønnsløftet som lærerne fikk og medfører en
skjevhet som kun kan rettes opp gjennom lokale forhandlinger. For Skoleleder­
forbundet var det derfor svært viktig at det ble avsatt størst mulig pott til lokale
forhandlinger. Ikke mindre viktig var det å få føringer om at ledere må tilgodesees. Vi
er derfor veldig godt fornøyd med at det i år er gitt følgende føring for lokal pott:
«Ledere i kap 4B og 4C bør prioriteres». Før høstens forhandlinger blir det særlig
viktig å gjøre våre lokale forhandlere best mulig forberedt på å kjempe for at våre
medlemmer får det lønnsløftet de fortjener.
Til høsten møter mange spente lærere til sin første lærerjobb. Mange forteller at de
i altfor liten grad er forberedt gjennom utdanningen på det som venter dem. Også
forskning viser at mange opplever møtet med skolen så utrygt og vanskelig at de
velger seg bort veldig raskt. Dette har partene i KS-oppgjøret tatt konsekvenser av:
seniorressursen for lærere over 55 år omgjøres til redusert undervisningstid for
nyutdannete lærere. Jeg håper dette tiltaket vil gi tryggere og bedre start for ferske
lærere.
Et viktig krav for Skolelederforbundet var å øke lærernes tilstedeværelse på skolen.
Selv om vi også ønsket årsverket fordelt over flere dager, ser vi positivt på resultatet
som nå foreligger og oppfordrer både lærere og ledere til i fellesskap å jakte på
muligheter og løsninger innenfor de rammer som finnes lokalt. Det er likevel en
kjensgjerning; noen steder er gode arbeidsplasser rett og slett ikke
til stede. Da blir det skoleleders oppgave å gjøre skoleeier
oppmerksom på at ansvaret faktisk hviler på dem. Og finnes
ikke penger må staten «ta ballen»!
Jeg ønsker alle en god sommer!
5 | 2014 Skolelederen
3
/ REDAKTØRENS TASTETRYKK
TARIFFOPP
Møte med Markus
I forbindelse med en reportasje fra et
Comeniusprosjekt i Kristiansand –
som er omtalt i dette bladet – hadde
jeg en samtale med rektor Markus
Hahn fra Baiersdorf i Tyskland.
Baiers­dorf er et lite sted mellom Erlan­
gen og Forchheim i det nordlige
Bayern. Hahn var initiativtaker til det
prosjektet vi har omtalt, men det var
også interessant å høre om hvilke vil­
kår han hadde som rektor.
Grundschule Baiersdorf har 250
elever i alderen 6 til 10 år. Det er 11
klasser fra 1 til 4 klasse. Allerede i 4.
klasse må elevene skifte skole – og
velge mellom tre forskjellige skoleslag,
hvorav den ene kalles gymnasium. Det
er 26 lærere ansatt på skolen.
Som rektor er Hahn pålagt å ha 15
timer undervisning i uka. Rektorenes
undervisningsplikt er gradert, ved
mindre skoler (mindre enn 180 elever)
må rektorene undervise 28 timer i uka,
ved større skoler noe mindre enn 15.
Elevene får karakter fra 2. klasse.
Ikke bare det, Hahn skal også gi
lærerne sine karakterer. Det er tallka­
rakterer på en skala fra 1 til 7. Det
betyr at han er nødt til å observere
lærernes undervisning så han får et
grunnlag for disse karakterene. Han
sier at denne praksisen kan være uhel­
dig for klimaet på skolen. Han trenger
motiverte lærere, og det er ikke nød­
vendigvis slik at disse karakterene
øker motivasjonen. Han skal for øvrig
også veilede lærerne pedagogisk. Til
tross for disse utfordringene forteller
4
Skolelederen 5 | 2014
Tariffoppgjøret 2014 er over, og
oppgjørene i KS-området, Stat
og Oslo kommune endte med at
partene kom fram til anbefalte
forslag til løsninger. Det blir
en annen arbeidstidsavtale for
lærere i Oslo enn i resten av
landet.
TEKST: TORMOD SMEDSTAD
Markus Hahn er rektor i Baiersdorf
i Bayern.
Markus Hahn at det er et godt klima
på skolen hans.
Hver region i Tyskland har sitt eget
skolesystem. I Bayern ansettes lærerne
sentralt, og den enkelte skole har få
muligheter til å si opp lærere. De får
betalt lønn sentralt fra. Lærerne kan
være ansatt på et timetall fra 15 til 28.
Når rektor har oversikt over hvor
mange timer han trenger nye lærere,
kan han be om en ny lærer med det
antall timer han trenger.
Det er den lokale kommunen/byen
som betaler for skolebygninger og
inventar. Sånn sett er det en fordel å
være rektor på et lite sted. Hahn kjen­
ner de bevilgende myndigheter og kan
ta direkte kontakt for å argumentere
for det skolen hans trenger. Og vel­
gerne setter stor pris på at skolen er
godt utstyrt.
KS-området
Tre organisasjoner i KS-området anbe­
faler ikke forslaget til sine medlemmer;
Norsk Lektorlag, Skolenes Landsfor­
bund og Musikernes fellesorganisasjon.
Forslaget skal også til uravstemning i
Utdanningsforbundet. Forbundsleder i
Skolelederforbundet, Solveig Hvidsten
Dahl, sier at det ikke er tradisjon for
uravstemning i vårt forbund og regner
med at sentralstyret vil godta den skis­
sen som foreligger. Hun minner om at
Skolelederforbundet ikke brøt forhand­
lingene med KS når det gjaldt SFS 2213.
/ SKOLELEDERENS FAVORITTER
GJØRET 2014
Det er selvfølgelig avtalen om
arbeidstid SFS 2213 som har fått og får
mest oppmerksomhet. – Nå må vi se på
mulighetene den nye avtalen gir. Vi må
blant annet finne gode løsninger på
spørsmålet om arbeidsplasser, og skole­
eier må ta sitt ansvar for rammefakto­
rene. Jeg tror vi har tatt et steg nær­
mere å tilrettelegge for at hele skolen
kan bli en lærende organisasjon, sier
forbundsleder Dahl.
Avtalen sier altså at lærerne i utgangs­
punktet skal være 37,5 timer per uke på
skolen. Det vises til undersøkelser som
viser at 90 % av lærerne allerede har en
slik tilstedeværelse med 7,5 timer per
dag. Årsverket skal være det samme –
altså 1687,5 timer. 1470 av disse timene
blir bundet til arbeidsplassen så da er
det 215 «frie» timer igjen. 1200 av time­
ne på arbeidsplassen skal brukes til
undervisning, for- og etterarbeid og
faglig ajourføring. De er skjermet.
Når det gjelder lønnsforhold kan en
si at lærerne er «lønnsvinnere». Enkelte
lærergrupper vil i snitt kunne få økt
lønn på 25–30 000 når lokale tillegg
inkluderes. Dette er gode nyheter også
for skolelederne. Det kan ha en positiv
rekrutteringseffekt og bør også få en
positiv innvirkning på skoleledernes
lønnsnivå.
Minstelønnstabellen for ledere i SFS
2213 ble heldigvis fjernet i den nye avta­
len. I stedet er det kommet inn en for­
mulering som sikrer at ansatte i lederstil­
linger skal minst avlønnes med den
årslønn vedkommende ville vært garan­
tert i en undervisningsstilling. For­
bundsleder Dahl sier at hun er fornøyd
med føringen for den lokale lønnspotten
der det står at ledere i kapittel 4B og 4C
bør prioriteres.
Ellers kan det nevnes at generell
ramme er i tråd med frontfaget. 2,15 %
gis som tillegg til alle som ikke er berørt
av nye minstelønnssatser. 1 % avsettes
til lokale forhandlinger pr 1. juli.
navn Mette Vassbotn
Edvardsen
stilling Rektor
skole Mørkvedmarka skole
i Bodø
skolesl ag/elev tall
1-7 skole med 429 elever
Hva er din viktigste egenskap som
skole­leder?
At jeg er løsningsfokusert.
Hva er ditt beste råd til en nyansatt
lærer?
Invester tid i å skape gode relasjoner både
mellom deg og elevene og elevene
imellom, da er mye av grunnlaget lagt.
Oslo
Oppgjøret i Oslo gir YS-medlemmene
et generelt tillegg på 1,9 % av årslønnen,
minimum 8000,-. I tillegg blir det satt
av 0,42 % av årslønnsmassen med virk­
ning fra 1. mai til å justere enkeltstil­
linger og 0,6 % til lokale forhandlinger
med virkning fra 1. juli.
I Oslo har Utdanningsetaten og
Utdanningsforbundet er blitt enige om
en forsøksordning når det gjelder
arbeidstid. Utdanningsetaten skal fore­
slå deltakelse for 40 skoler i en forsøks­
ordning gjeldende for skoleåret 2015/16.
Ett sentralt punkt i forsøket er tilstede­
værelse på skolen i 35 timer i uken i
gjennomsnitt.
Stat
- Vi har opprettholdt kjøpekraft for alle
med det generelle tillegget. Dessuten
har vi fått en solid avsetning til lokale
forhandlinger. For YS Stat var det viktig
å beholde dagens tariffsystem. Det
klarte vi, sier leder i YS Stat Pål N Arne­
sen. Oppgjøret i staten har en økono­
misk ramme på 3,3 %. Dessuten er par­
tene enige om en reguleringsklausul
som legger til rette for at en eventuell
mindrelønnsutvikling i forhold til privat
sektor i 2014, vil bli hensyntatt i oppgjø­
ret i 2015.
Hvilke egenskaper har din favorittlærer?
Tydelig, kreativ og ser hver enkelt elev.
Hvis du fikk være elev for en dag,
hvordan ville din favorittdag se ut?
En «oppfinnerdag» der vi jobbet i grupper
for å komme fram til noen smarte
løsninger på ei utfordring.
Hvilken bok er du glad for at du har lest?
Sofies verden av Jostein Gaarder.
Hva slags musikk lytter du til når du er i
godt humør?
Da er det 80-talls glad-pop.
Hva serverer du helst når du får gode
venner på besøk?
Vår hjemmelagde Super-Tapas.
God sommer!
Fra redaksjonen
5 | 2014 Skolelederen
5
Pensjonistorganisasjon
jubilerer
Kjell Helland er 73 år og bosatt på Tiller i Trondheim. Han har vært medlem av
sentralstyret i LOP i 5 år. De siste tre årene har han vært leder av organisasjonen. Han har tidligere vært både stortingsrepresentant og fylkesarbeidssjef og
hatt et utall verv i komiteer og foreninger. I anledning LOP-jubileet har vi stilt
han noen spørsmål.
INTERVJU: TORMOD SMEDSTAD
6
Pensjonsoppgjøret 2014 er akkurat gjennomført. Er du fornøyd med resultatet?
– Både ja og nei. I utgangspunktet har
pensjonistene tidligere fått det samme
tillegget som lønnsoppgjøret har gitt for
de yrkesaktive. Men fra 2011 endret
regjering og storting på dette forholdet
ved at vi fortsatt får det samme som de
yrkesaktive, men med et fratrekk på 0,75
%. Dette har skapt sterke reaksjoner
blant landets pensjonister, og vi tar da
også dette opp på våre årlige drøftings­
møter med regjeringen. På vårt drøf­
tingsmøte med regjeringen 20. mai ble
det lovt fra Arbeids – og sosial­
ministerens side at dette ville bli vurdert
i forbindelse med evalueringen av den
nye pensjonsreformen som skal fore­
ligge i 2017. Lønnsveksten i år ble
anslått til å bli 3,3 %. I og med at vi fikk
med et etterslep på 0,40 % fra 2013 øker
alderspensjonen med 2,89 % fra 1. mai
i år. Uavhengig av dette resultatet vil
ikke LOP bli fornøyd med de årlige
trygdedrøftingene før regjering og stor­
ting opphever den såkalte «underregu­
leringen» på 0,75 %.
annet Skolelederforbundet, bruker da
også LOP som sin pensjonistorganisa­
sjon. Vi arbeider da også for å styrke de
offentlige pensjonistenes levekår og
rettigheter. Vi mener at yrkesaktive og
pensjonister skal ha lik lønnsutvikling.
Trygdeavgiften som de seneste år er økt
fra 3 til 5,1 % arbeider vi for skal settes
ned til 3 % igjen. Vi mener også at det
er viktig at vi får en tannhelsetjeneste
alle pensjonister har råd til. Slik kan jeg
fortsette. Vi har også eget Pensjonsut­
valg og Helse – og omsorgsutvalg som
deltar i høringer fra de ulike departe­
menter. Dette er rådgivende utvalg for
vårt sentralstyre. Vi har også eget med­
lemsblad med ulikt stoff av interesse for
pensjonister. I tillegg til vår nettside
www.lop.no så er vi selvsagt å finne på
facebook. Vi tilbyr turer i inn – og
utland, og kan tilby medlemsrabatt når
det gjelder hotell, treningsstudioer osv.
La meg til slutt nevne at vi er den
eneste pensjonistorganisasjonen med
gratis rådgivning for våre medlemmer
innenfor pensjon, arv, booppgjør og
testamente.
Hva er de viktigste grunnene til å melde seg
inn i LOP?
– For det første er vi en interesseorgani­
sasjon for pensjonister fra stat, fylke og
kommune. Vi er med andre ord det
naturlige førstevalget for pensjonister i
offentlig sektor. En rekke forbund, blant
Fortell litt om aktivitetene i organisasjonen.
– Vi er en organisasjon med for øyeblik­
ket 40 lokallag spredt over hele landet.
Ved siden av aktivitetene vi arbeider
med sentralt, og som jeg allerede har
vært inne på, så er de fleste av våre lokal­
lag representert i de ulike eldreråd i
Skolelederen 5 | 2014
kommuner og fylker. Noe som er svært
viktig, da vi på denne måten får mulig­
heten til å påvirke den lokale eldrepoli­
tikken. På møtene i de ulike lokalla­
gene har de foredrag/kåserier, kultu­
relle innslag, turer osv. Vi arrangerer
også kurs for de lokale tillitsvalgte. Med
andre ord finnes det aktiviteter for de
fleste.
Dere har en lang historie – og fyller 75 år.
Hvordan skal dette markeres?
– Ja, vi er faktisk landets eldste pensjo­
nistorganisasjon etablert i 1939 som
Landslaget for statspensjonister. Senere
ble dette endret til Landslaget for offent­
lige pensjonister som nå organiserer
pensjonister fra stat, fylke og kommune.
Markeringen vil finne sted i Bergen
under vårt Landsmøte den 13. – 15.
juni. Hele landsmøtet vil bære preg av
at vi nå er blitt 75 år. Åpningen vil Ber­
gens ordfører Trude Drevland stå for,
og hovedtaler vil være Arbeids – og
sosialminister Robert Eriksson. Fest­
middagen vil finne sted på lørdagskveld,
og hvor en rekke forbundsledere også
er invitert som gjester. Selv om vi nå er
blitt 75 år og kan lene oss tilbake som
pensjonister, så vil nok både landsmøte
og jubileumsmarkeringen først og
fremst bære preg av at vi ser fremover.
raskt
raskere
CN108/03-R1A
Veilederen.no på internett er mer
omfattende enn vårt populære
oppslagsverk. Og mye raskere å bruke.
Reglene du leter etter er nå bare et
tastetrykk unna. Ferdig tolket.
Og enkelt fortalt.
Åpen for læring-samtaler
Til sammen har over 900 skoleledere hørt professor Viviane Robinsons foredrag om elevsentrert
ledelse på turnéen som IMTEC og Skolelederforbundet har arrangert i vår.
TEKST OG FOTO: TORMOD SMEDSTAD
Denne våren har professor Viviane
Robinson fra New Zealand gjennomført
en turné i regi av Skolelederforbundet
og IMTEC på fem forskjellige steder i
Norge: Drammen, Kristiansand, Stavan­
ger, Trondheim og Bodø. Det blir også
en ekstra kursdag med henne i Sandvika
utenfor Oslo i september. Da vil til
sammen over 900 skoleledere ha deltatt
på disse arrangementene. IMTEC har
for øvrig sørget for å oversette boka hen­
nes Student-Centered Leadership til
norsk. Da heter den Elevsentrert skole­
ledelse.
Skolelederen har tidligere intervjuet
professor Robinson og også skrevet
omtaler av hennes forelesning på Ber­
genskonferansen i fjor. Hvis du er inter­
essert, finner du PDF-versjoner av bladet
på Skolelederforbundets nettsider (www.
skolelederforbundet.no) Intervjuet med
Robinson står i nr 6 fra 2012. Omtalen
av hennes The What and How of Student
Centered Leadership finner du i nr 8 og
9 fra 2013. I denne artikkelen vil vi legge
mer vekt på åpen-for-læring-samtalene.
Tre leder-kompetanser
Listen for hva som kreves av en god
skoleleder når det gjelder ferdigheter og
kvaliteter kan gjøres lang. Robinson
ønsker ikke å legge et «heroisk» leder­
perspektiv til grunn – så hun har samlet
kompetansene i tre kategorier. – Selv
om jeg bare har lagt vekt på tre vidtfav­
nende aspekter ved ledelse, kan man
fort havne i «super-rektor-fella» ved å
indikere at alle skal nå en veldig høy
standard innenfor alle tre. Jeg tror det
kan være fruktbart å skille mellom et
minimumsnivå som er nødvendig for
8
Skolelederen 5 | 2014
Fylkeslagene i Skolelederforbundet sto for arrangementet på de respektive stedene hvor
professor Robinson holdt foredrag. Her står hun sammen med fylkesleder i Nordland, Ellen
Tinnan og IMTECs representant Omar Mekki.
alle ledere – og behovet for en sterk kol­
lektiv kapasitet som kan dekke alle tre
områdene, sier Robinson. Å kunne
anvende relevant kunnskap, å løse kom­
plekse problemstillinger og å bygge
relasjonell tillit er Robinsons tre områ­
der.
Lederen må ha tilgang på oppdatert
forskningskunnskap om hvordan elever
lærer og hvilken undervisning som frem­
mer læring i forskjellige klasseromskon­
tekster. De må kunne anvende denne
kunnskapen når de skal evaluere lærere
og utnytte ressursene på best mulig
måte. Det å ha gode ideer er verdifullt
for en elevsentrert ledelsespraksis, men
det er enda viktigere å kunne omsette
ideer til praksis. Skoleledere bygger tillit
gjennom å modellere og forvente de
kvaliteter som tillit bygger på.
Oppsummert kan en si at dess mer
ledere fokuserer på sine relasjoner og
konsentrerer sitt arbeid om undervisning
og læring, som er kjernevirksomheten,
dess større innflytelse har de på elevenes
læringsutbytte.
Åpen for læring
Det å bygge relasjonell tillit består av
flere elementer. Respekt, personlig
Rundt 80 skoleledere møtte opp på Robinsons foredrag i Bodø.
ivaretakelse og omtanke for andre, at
du er kompetent i din rolle som leder
og har personlig integritet.
Hvis det er relasjonell tillit på en
skole, innebærer det at det er i orden å
diskutere følelser, bekymringer og frus­
trasjoner med lederen. Personalet stoler
På rundreisen i Norge ble det også tid til
noen naturopplevelser. Her besøker Viviane
Robinson Prekestolen sammen med Omar
Mekki. Det er langt ned!
på lederen og det som blir sagt. Det er
en leder som bryr seg om personalets
velferd og som respekterer sine ansatte,
men det er også en leder som setter bar­
nas behov foran de voksnes personlig
interesser. – Det er mange måter du kan
sørge for at du blir likt av dine medarbei­
dere, men som ikke nødvendigvis frem­
mer elevenes læringsresultater, sier
Robinson.
Ofte kan du som leder stå i dilem­
maet mellom å gripe inn overfor en
medarbeider, som enten har misbrukt
tillit eller leverer dårlige prestasjoner, og
det å ta vare på det gode forholdet til
medarbeideren. Dette er krevende situa­
sjoner. Du har likevel et overordnet
ansvar for en positiv utvikling av under­
visning og læring i din organisasjon.
Det er i slike tilfelle åpen-for-læringsamtalen kan være en god strategi. Her
er det ikke snakk om en «jeg har rett og
du tar feil, nå skal jeg lære deg»-hold­
ning. Du skal ikke vinne over den andre
og «selge» din oppfatning som den rette.
Du skal invitere til en samtale der gyldig­
heten av begge parters synspunkter blir
vurdert.
Det går ut på å lytte og undersøke
medarbeiderens ståsted og synspunkter
– og se om det er rom for å utvikle en
felles forståelse av situasjonen. En fastlåst
oppfatning fra lederens side gir lite rom
for innspill, men det er samtidig viktig
ikke å skjule sine egne synspunkter. De
må legges på bordet. Robinson snakker
om en leders åpenhet i forhold til å lære
noe i situasjonene som oppstår. Hun
bygger sin teori om dette på Harvardprofessoren Chris Argyris forskning på
effektiv ledelse.
Verdiene som ligger til grunn
En leder må i slike samtaler søke infor­
masjon om tanker, meninger, slutninger
og følelser hos medarbeideren. En leder
har innflytelse på andres liv, og det er
nødvendig med slik kunnskap når en
skal fatte beslutninger. Lederen opply­
ser så om sine egne synspunkter og
hvorfor han/hun har tenkt slik. Du
framstiller dine egne synspunkter som
hypoteser og ber om tilbakemeldinger
fra medarbeideren på disse.
En må gå inn i slike samtaler med
respekt for den en snakker med. Det
betyr at du har tro på at vedkommende
har gode intensjoner, har grunner for

5 | 2014 Skolelederen
9
sine handlinger og har rett til å foreta
begrunnede valg. Respekt innebærer
aktiv lytting, særlig hvis vedkommende
er uenig med deg. Du har også tro på at
andre kan lære og bidra til din egen inn­
sikt.
Det er viktig å bygge på medarbeide­
rens indre motivasjon – heller enn ytre.
Dette oppnår man med en åpen prosess
der en deler synspunkter. Når lærerne
har hatt muligheter til å influere g
­ jennom
å få presentere sine synspunkter, og når
lederen åpent legger fram sine syns­
punkter, er det mer sannsynlig at læreren
vil forplikte seg til beslutningene og
yte det som kreves for å gjennomføre
dem.
Fylkeslaget i Nordland la opp til to fagdager i forbindelse Robinsons besøk.
Første dag var viet foredrag av Lars Losvik som snakket om motivasjon og
organisasjonsutvikling – og andre dag var altså Robinsons foredrag om
elevsentrert skoleledelse. Om kvelden var det sosialt arrangement med mid­
dag, humor og quiz. Her er styret i fylkeslaget. Fra v Per-Aage Krekling,
Mette Edvardsen, Svein Normann Høgås, Erlend Aksnes og Ellen Tinnan.
Moderne familie
med «mine, dine
og våre barn» ?
Ved uførhet kan det bli vanskelig å betjene gjeld. Ved død
må den gjenlevende betale ut straksarv til den avdødes
egne barn, i tillegg til at det mangler en inntekt til å betale
ned på gjeld.
Med YS Dødsfallsforsikring kan du sikre deg en engangsutbetaling helt opp til 2 millioner kroner ved død. Og ikke
er det dyrt: Menn betaler fra 926 kroner og kvinner fra 576
kroner i året for å være sikret en utbetaling på 2 millioner
kroner ved dødsfall.
Medlemmer i Skolelederforbundet kan også kjøpe rimelig
uføreforsikring. Kom innom ditt nærmeste Gjensidige kontor,
ring oss på 01300 eller gå inn på gjensidige.no/ys for mer
informasjon.
(Pris og forsikringssummer er per 15. april 2014.)
10
Skolelederen 5 | 2014
Morgendagens
skole har begynt!
Er du allerede sent ute?
CN109/02-R1A
1. januar 2014 begynte en ny skoledag, med
nye lover og nye krav. Ansettelsene du gjør vil
få større konsekvenser. I lang tid fremover!
Kompetansenøkkelen hjelper deg å finne rett
lærer. Til rett fag. Den gir deg full oversikt over
undervisningskompetansen.
På din egen PC. Så du kan være forberedt på
morgendagen allerede i dag.
Vil du vite mer? Ta kontakt med oss.
69 13 61 11 eller [email protected]
Riktigere beslutninger. Bedre skole.
Lær
kidsa
koding
- Spennende med programmering sier
elever fra 4. klasse ved Bakås skole.
(foto: Asgjerd Alstein Halseth.)
For første gang ble Gullepleprisen delt ut til en skoleleder. Gullepleprisen er en årlig IKT pris som
blir utdelt av Norsk pedagogisk dataforening.
TEKST: TORMOD SMEDSTAD
Årets vinner av Gullepleprisen Asgjerd
Alstein Halseth er rektor ved Bakås
skole i Oslo. Juryen sier at gjennom
aktivitetene hun skaper har elevene fått
en unik mulighet til å utvikle digital
kompetanse som basisferdighet: Elev­
ene lærer å uttrykke seg gjennom digi­
tale medier på en ny måte. Ved å bli
kjent med programmering som konsept,
forstår elevene dessuten andre IT-verk­
tøy bedre. Det påpekes også at hun vant
årets pris fordi hun har etablert en god
delingskultur gjennom samarbeid. Det
er altså Norsk pedagogisk dataforening
som deler ut prisen, og det er første
gang den går til en rektor.
Dette måtte vi få vite mer om. Vi
møtte Halseth på Bakås skole. – Jeg er
stolt over å få en slik pris. Det er hygge­
lig å bli sett for den jobben vi? gjør. Det
var en ære å motta prisen på NKUL
(Nasjonal konferanse om bruk av IKT
i utdanning og læring).
Nettverk
Halseth deltok på et introduksjons­
møte i regi av Lær kidsa koding (LKK),
som er et verdinettverk for alle i Norge
som ønsker å lære barn IT. De legger til
rette for at engasjerte ildsjeler kan sette
i gang kodekurs for barn. – På Bakås
har vi fått til den fantastiske muligheten
å tilby elevene programmering. En time
hver onsdag. Utdanningsetaten har
bevilget en ekstra frivillig time som
skulle ligge på 4. trinn. Jeg hadde
øynene åpne for interessante ting. I april
var jeg på første møtet i Lær kidsa koding.
Deretter startet jeg arbeidet med å finne
ut om det var mulig å få til program­
mering inn i denne timen for 4. klasse.
12
Skolelederen 5 | 2014
Kodeklubben har utarbeidet opplegg for
programmering i Scratch.
Rektor Asgjerd Alstein Halseth er den første
skoleleder som vinner Gullepleprisen.
(foto: Petter Halseth.)
Hvorfor koding?
Og det fikk hun til. Men hvorfor lære
koding, vil vi vite? Fordi det er å se
arbeids- og læringsmuligheter frem i
tid, og Bakås skole vil gi elevene her en
smakebit av uendelige muligheter. Elev­
ene blir ikke bare forbrukere av digi­
tale programmer, men kan også være
med på å skape. Det handler om å
bruke digitale verktøy på en klokere
måte! Jeg ser også dette som et ledd i å
forbedre realfagskompetansen. Det
handler om å lære seg å dele komplekse
problemer opp i små deler.
Hovedfokus for 4. trinn er å lære å
kode (programmere) i Scratch. Scratch
er et grafisk programmeringsspråk som
gjør det lett å lage interaktive historier,
spill, musikk og animasjoner. Program­
met er oversatt til norsk og er gratis.
Gjennom arbeidet med Scratch kan
elevene lære om programmeringens
grunnleggende konsepter som for
eksempel betingelser, løkker, variabler,
datatyper og prosesser. Noe som heter
Samarbeid
Bakås skole har inngått et samarbeid
med Ellingsrud ungdomsskole. Dyktige
ungdomsskole-elever som har valgfaget
Teknologi i praksis har blitt kurset, og
de kommer til Bakås skole hver onsdag
for å lære kidsa her å kode. Elevene fra
ungdomsskolen vil i tillegg til å lære
bort, også få lære mer om koding (som
Prosessing og JAVA) samt dra på
bedriftsbesøk. LKK og Bakås/Ellings­
rud arbeider sammen for å utarbeide en
plan for gjennomføring av undervisning
og læringsaktiviteter som skal skje.
Det er 28 elever som har meldt seg på
gruppa – og omtrent like mange jenter
som gutter. FAU har støttet helhjertet
opp om prosjektet. Dagen etter at vi var
på besøk skulle Bakås skole ha foreldre
og elevkveld, hvor professor Roger
Antonsen skulle holde foredrag om
logisk tenkning og matematikk. Han
har også vært en inspirasjonskilde for
elevene på Ellingsrud når det gjelder
matematikk og programmering. En av
hans masterstudenter har fra påske og
frem til 21.5 også vært lærer for 4.
klasse.
– Det er et vanskelig fag å drifte,
både med hensyn til kompetanse og
midler. I tillegg til masterstudenten har
vi heldigvis hatt en assistent her på sko­
len som har opparbeidet kunnskap i
faget og bidrar i undervisningen, sier
Halseth. Hun understreker at hun har
hatt mange gode samarbeidspartnere
som har bidratt med verdifull kompe­
tanse – både fra LKK og det private
næringsliv.
Kompetanseløft med
NETTKURS?
ADHD - dysleksi - spesifikke språkvansker - dyskalkuli - barn og språk
Det finnes elever med utfordringer i alle klasser. Noen av disse har
spesifikke diagnoser. Dessverre blir mange møtt med en “vente og
se”- holdning, selv om alle er enige om at tidlig innsats er best.
Disse elevene fortjener å bli møtt av kunnskapsrike og engasjerte
lærere. Lærere som kan noe om vansken deres, om god metodikk,
hjelpemidler og deres rettigheter.
Vil du være en sånn lærer?
Dysleksi Norge og ADHD Norge har samarbeidet med Norsk Nettskole om å
lage praktiske nettkurs for lærere.
Kursene vil gi deg som jobber i skolen praktiske tips og forslag til løsninger
på daglige utfordringer. Kursene setter skolen i stand til å gi god og tilpasset
undervisning i klasserommet.
Kursinnhold:
•
Kunnskap om den enkelte diagnosen
•
Kartleggingsverktøy og diagnostisering
•
Nytt innen forskning og litteratur
•
Forutsetning for læring og metodevalg
•
Hjelpemidler: Hva finnes og hvordan bruke dem
•
God tilrettelegging i klasserommet
•
Rettigheter
Kurset er 100% nettbasert!
Pris pr kurs: 3500,Oppstart:
15. oktober 2014
For mer informasjon og påmelding, ta kontakt!
KURS
• Dysleksi
• Spesifikke språkvansker
• Barn og språk
ARRANGØR OG KONTAKT
Dysleksi Norge
Tlf. 22 47 44 50
www.dysleksinorge.no/nettkurs
[email protected]
• ABC om ADHD
ADHD Norge
Tlf 67 12 85 85
www.adhdnorge.no
[email protected]
• Dyskalkuli
Norsk nettskole
Tlf 70 05 61 40
www.norsknettskole.no
[email protected]
DYSLEKSI
NORGE
Hva mener vi med lærervurdering?
Hvilke former for lærervurdering kan ha positiv innvirkning på skolens kvalitet?
TEKST OG FOTO: TORMOD SMEDSTAD
OECD har pekt på at norske lærere
sjelden får tilbakemelding på arbeidet
de gjør i skolen og har anbefalt at myn­
dighetene integrerer lærervurdering i
det nasjonale systemet for kvalitets­
vurdering.
Kunnskapsdepartementet har gitt
Kunnskapssenter for utdanning i opp­
drag å utarbeide en systematisk kunn­
skapsoversikt over forskning om lærer­
vurdering. Nå foreligger rapporten Former for lærervurdering som kan ha positiv
innvirkning på skolens kvalitet. Rapporten
viser hvor komplekst dette feltet er – og
hvor viktig det er å definere hva man vil
ha som utgangspunkt og hva man vil
oppnå. Aktive og engasjerte skoleeiere
og skoleledere blir uansett viktige aktø­
rer i forhold til dette temaet, og rappor­
ten anbefales herved til gjennomlesning!
Vi har hatt en samtale med direktør i
Kunnskapssenteret Sølvi Lillejord.
Kunnskapssenteret nedsatte en forsker­
gruppe som har utarbeidet en systema­
tisk kunnskapsoversikt – med vekt på å
forstå forutsetninger for lærervurdering
i en norsk kontekst.
Doble formål
Lærervurdering har i hovedsak to for­
mål. For det første er det former for
vurdering som brukes til å måle sider ved
lærernes kompetanse og prestasjoner.
For det andre er det vurderinger og tiltak
som skal bidra til å øke lærernes kompe­
tanseutvikling. Vurdering som tar sikte
på å måle resultater omtales som summativ vurdering og vurdering som tar
sikte på å utvikle lærernes kompetanse
omtales som formativ vurdering. – Fors­
kningen viser at det er en tendens til at
profesjonsutvikling, altså formativ vur­
dering som skal føre til læring, blir ned­
prioritert og at kontrollfunksjonene,
altså summativ måling, overtar. Alle
eksemplene vi har gjennomgått fra andre
land, viser at det svikter på det formative,
sier Lillejord.
14
Skolelederen 5 | 2014
Metodekompetanse
Lillejord framhever at det er fire forut­
setninger som må ligge til grunn for at
lærervurdering skal kunne bidra til god
kvalitet i skolen.– For det første må sko­
lene ha god metodekompetanse i vid
forstand. Det er viktig at ledere og
lærere har en forståelse av hva som ligger
bak skolens resultater og hva som skal
til for å heve resultatene. Her må en ikke
stirre seg blind på tall, men legge vekt
på å forstå de gode prosessene. Lærere
vurderer jo elever hele tiden, så de fleste
har god vurderingskompetanse, men
ikke alle skoler jobber like systematisk
med å bruke vurdering til resultatforbe­
dring. Husk at det er lett å samle inn
data, men vanskeligere å forbedre peda­
gogiske prosesser.
Medvirkning, ansvar og tillit
Lillejord fortsetter med neste punkt på
lista: – Forskningen viser også at med­
virkning, ansvar og tillit er nødvendig.
Bred deltakelse i hele prosessen gir sys­
temet legitimitet. En kan ikke forvente
at en beslutning som er fattet sentralt,
hvor grundig den enn er utredet, lett vil
kunne implementeres lokalt. Det må set­
tes av tid og ressurser i den enkelte skole,
man må ha grundige diskusjoner og bli
enige om standarder og prosedyrer. For­
ankring må gjøres på alle nivåer! Lærere
er ikke prinsipielt mot vurdering, men
de vil vurderes av noen som de respekte­
rer og som har den nødvendige kompe­
tanse og forståelse for deres arbeidssi­
tuasjon. De vil ha et ord med i laget på
hvordan det skal gjennomføres.
Tydelighet og enkelhet
Det tredje poenget er tydelighet og
enkelhet. Det er viktig at vurderingen
avgrenses og at det er felles forståelse av
et klart definert vurderingsobjekt. – Det
kan nesten ikke bli tydelig nok. Det hol­
der ikke med å informere én gang, sier
Lillejord. Dessuten er det viktig å begyn­
ne i det små.
Direktør Sølvi Lillejord i Kunnskapssenter
for utdanning forteller om rapporten om
lærervurdering.
Ansvarsplassering, dialog og oppfølging
Ansvarsplassering, dialog og oppfølging
er det fjerde punktet. – Dette er et kritisk
punkt. Man må definere hvem som har
ansvar for hva. Og vel så viktig; en må
sørge for at de som har fått et ansvar
faktisk følger opp. Her svikter det en del
på ledersiden. Det er også veldig viktig
å tenke igjennom hva du vil gjøre dersom
du avdekker ting som vil overraske deg.
Dersom en for eksempel har innført elev­
vurdering av lærere, kan det lett føre til
at elevene forventer at det skal skje noe
ganske raskt dersom de har uttrykt mis­
nøye med en lærer.
Hvordan og hva?
Det reiser seg en rekke spørsmål rundt
hvordan en eventuell vurdering skal
gjennomføres. Hvilke sider ved lærerens
arbeid ønsker man å få mer informasjon
(Illustrasjonsfoto.)
om? Skal det være elektroniske skjema­
er? Skal de være utarbeidet på nasjonalt
plan? Lillejord minner om at det er kjem­
pevanskelig å utarbeide gode spørreskje­
maer. Kombinasjonen av uklart vurde­
ringsobjekt og mange vurderingsmeto­
der fører til at lærervurdering kan bli for
kompleks og vanskelig å gjennomføre.
Standard for god undervisning?
Kunnskapsoversikten som er utarbeidet
har også avdekket noen kunnskapshull.
Det er forsket lite på praksiser hvor
elever vurderer lærere. Videre finnes det
lite empirisk forskning om hvilke prak­
siser lærere mener er virkningsfulle, og
hva som kjennetegner god undervisning.
Vi lurer på om skolevandring kan
være en god form for lærervurdering. –
Det er viktig at rektor blir kjent med
skolen og de prosesser som foregår, men
det er ikke sikkert skolevandring øker
elevenes læringsutbytte. Det kan imid­
lertid være et sted å begynne. Skoler som
har begynt med skolevandring må ha en
vedvarende vurdering av hvordan det
går. Øker det elevenes læringsutbytte?
Fremmer det lærernes profesjonalitet?
Det krever systematikk og at man velger
ut bestemte ting som man skal gi tilba­
kemelding på – og at det er bare dette
som det gis tilbakemelding på, forklarer
Lillejord.
På spørsmål om en bør foreta en lærer­
vurdering opp mot en felles standard for
god praksis, svarer Lillejord et klart nei.
Det handler om skoleutvikling og for stor
oppmerksomhet om bestemte standarder
og teknikker kan virke hemmende for
utvikling. Det er vanskelig å beskrive hva
som vil fungere best i forskjellige kontek­
ster. Det kreves en vedvarende vurdering
og tilpasning til situasjonen. En balanse
mellom prinsipper for god undervisning
og åpenhet for at det alltid kan gjøres
bedre, er det beste.
sørge for at skolen jobber kunnskapsba­
sert. En annen mulighet er at en lærer får
ansvar for å fremme god undervisning.
Dette blir en mellomposisjon mellom
forskning og erfaring, mellom elever og
ledelse. Det finnes mange gode under­
visningspraksiser, men noen fungerer
bedre enn andre. Disse bør løftes fram
og diskuteres i kollegiet.
Det siste eksempelet som Lillejord
trekker fram er at en lærer i en region/
kommune kan få opplæring i kollegavur­
dering og drive dette på forskjellige
skoler i en periode. Da vil kollegavurde­
ring kunne skje litt mer profesjonelt.
Karriereveier for lærere?
Det står ikke noe om karriereveier for
lærere i rapporten, men vi spør likevel
hva Lillejord tenker om dette temaet.
Hun sier først at de fleste land har flere
funksjoner blant lærerne og at Norge har
flatere struktur enn mange andre land.
– Jeg tror det bør skje noe på lærersiden,
men nye funksjoner må ha en positiv
innvirkning på skolens kvalitet og støtte
skoleutvikling. Hun nevner så noen
eksempler på slike. – En skole kan
gjerne ha en lærer som er frikjøpt en viss
prosent for å følge med på forskning.
Vedkommende vil kunne være med på å
Kunnskapsoversikten
Kunnskapsoversikten viser at hvis lærer­
vurdering skal ha positiv innvirkning på
skolens kvalitet, må den basere seg på
flere metoder. Den må bestå av flere
komponenter og ha som hovedhensikt å
bruke summative resultater formativt for
å styrke lærerprofesjonen. – Det er sam­
tidig viktig at en ikke gjør vurderingen
for kompleks. Hvis lærervurderingen
skal føre til læring og utvikling, må ledel­
sen kommunisere hva man skal gjøre og
hvorfor man skal gjøre det enkelt og
tydelig og sørge for delaktighet og invol­
vering, sier Lillejord.
5 | 2014 Skolelederen
15
Økonomistyring og
læringsutbytte
Hvordan brukes økonomistyringssystemer i norske grunnskoler?
TEKST OG FOTO: TORMOD SMEDSTAD
– Begrunnelsen med at det er så lite
igjen på budsjettet når de faste kostna­
dene er trukket fra, at det ikke er noe
igjen å styre med, holder ikke, sier før­
steamanuensis Liv Bente Hannevik
Friestad ved Handelshøyskolen Univer­
sitetet i Agder. Hun forklarer at økono­
mistyring ikke dreier seg om penger.
Penger er bare et mål. Profesjonell
økonomistyring innebærer langt mer
enn å kikke på kontoen for å se om det
er penger til nye fotballer eller vikar­
- Skolene må ha systemer som fanger
opp den enkelte elevs utvikling, sier
førsteamanuensis Liv Bente Hannevik
Friestad.
16
Skolelederen 5 | 2014
timer. Økonomistyringssystemer gene­
rerer kontroll i forhold til innsats for å
gjennomføre skolereformer, for eksem­
pel. Det dreier seg om å få mest mulig
læring og velferd ut i fra de pengene
man har.
– Hvis Per i 3.klasse henger etter og
ikke lærer det han skal, hvordan sikrer
skoleledere at de har kunnskap om
dette? Det er mye opp til den enkelte
lærer å følge opp den enkelte elev. Sko­
lene må ha systemer som fanger opp den
enkelte elevs utvikling slik at en vet
hvem som for eksempel strever, påpeker
Friestad.
Dette er en type styringsdata Friestad
har interessert seg for. Hun observerte
også at hennes egne barn fikk til dels
mye fri. At skolen ikke leverte de timene
de skulle. Hvorfor er det slik? – Dette
trigget min nysgjerrighet for skole, for­
klarer hun.
Bruker ikke styringsdata
I 2008 skrev Friestad en doktoravhand­
ling om bruken av økonomistyrings­
systemer i skolen. Hun fant at skolele­
derne har mange interne styringsdata
som de ikke utnytter til å styre skolens
økonomi. Dermed er det heller ikke
etterspørsel etter styringsdata som kan
fortelle om aktiviteten på skolen – for
eksempel om elevene får de timene de
skal ha eller om aktiviteten totalt sett
gir elevene den læringen og utviklingen
de skal ha i henhold til vedtatte mål.
Friestad har i det siste jobbet med et
forskningsprosjekt med midler fra
Forsk­ningsrådet. Dette er en del av pro­
sjektet Lærende Regioner som blant annet
skal undersøke i hvilken grad ulikheter
i resultater mellom regioner skyldes
strukturelle forhold. Ett av spørsmålene
som det forskes på er om en kan lage en
metodikk for å finne frem til hva man
på skole og kommunenivå kan gjøre for
å forbedre undervisningsresultatene.
Friestad har gjennomført casestudier
i 6 skoler og 3 kommuner – og spørre­
skjema er sendt ut til alle 2730 offentlige
grunnskoler og alle kommuner. Hva
slags styringssystemer brukes, og hvor­
dan brukes de? Hvilken betydning har
visjonen for styringssystemene? Hvilke
konkrete målsettinger har man lokalt og
hvem har deltatt i utarbeidelsen av
disse. Fleksibel bruk av skolebyggets
utforming, timeplanlegging, budsjett,
rapportering og nettverkssamarbeid er
andre områder som skal belyses. Samt
om det er noen sammenheng mellom
disse forhold og elevens læring og opp­
nåelse av grunnleggende ferdigheter.
Bruk av styringssystem gir bedre
elevresultater?
Friestad kan ikke si noe om resultatene
av sin forskning enda. Hun har samlet
inn et enormt materiale og er i ferd med
å skrive artikler om deler av det. Er det
slik at de som bruker styringsdata aktivt
får bedre resultater enn andre? Har
skoler med læringsfokus elever som
presterer bedre?
Friestad skiller mellom styring ved
hjelp av formelle tallsystemer og telle­
system, og mer kulturell styring. Med
kulturell styring menes å styre gjennom
«slik gjør vi det her hos oss». «Hos oss
slipper vi ikke elevene fri en time.» Det
er liten vits å samle data dersom de ikke
skal brukes til for­bedring. Tellesystemer
kan likevel styre oppmerksomheten mot
det de statlige utdanningsmyndigheter
ønsker oppmerksomhet mot.
Vi må altså smøre oss med tålmodig­
het når det gjelder resultatene. Friestad
kommenterer imidlertid litt rundt spørs­
målet: Hvordan brukes og analyseres nasjonale prøver? Diskuteres det i hele perso­
nalet? Får lærerne som har hatt elevene
i 1.–4.klasse tilbakemelding på resulta­
tene fra 5. klasse? – Det kan se ut til at
skolene kan bli flinkere til å lære av sine
feil og seire, sier hun.
annonse naturfag print3.pdf 1 03.06.2014 11:06:10
*Nå over 100 000
betalende brukere
C
M
LEVENDE NATURFAG
Y
- et visuelt læremiddel!
CM
MY
· Film som inngang til
hvert tema
CY
CMY
K
Kommer nå!
Lett å bruke, lett å like.
TV 2 Skoles nye digitale læreverk i naturfag er
klart. Noen av landets beste fagfolk og formidlere har arbeidet sammen. De har skapt
et gjennomarbeidet læreverk.
Læreplanen for 5.-7. trinn er presentert slik
læreren kjenner den.
· Rike og lettleste
tekster med lydstøtte
· Mange elevforsøk
· Oppgaver til digitale
tavler
· Nedlastbare filmer til
videofortellinger
· Stort utvalg av
fordypningsoppgaver
Pris NOK 150,- per elev
per år.
Alt på ett sted. Engasjerende og levende.
Fantastiske filmer og varierte oppgaver.
Epost: [email protected]
Telefon: 22 40 46 64
Samtalen rundt
middagsbordet
Bevisstgjøring og snakk om det gode som har skjedd i hverdagen, kan øke barnas velvære.
Lisensiert mental trener Semundseth har også andre verktøy som kan være med på å styrke barns
selvtillit og selvfølelse.
TEKST: TORMOD SMEDSTAD
Vi er en viktig ressurs!
Vi har snakket med FAU-medlem Trine
Gåre Hansen, ved Setermoen skole i
Bardu kommune. De har nylig avholdt
et foreldrekurs med Semundseth som
foredragsholder. – Ved å sette fokus på
at foreldrene kan jobbe mer aktivt med
selvfølelsen og selvtilliten til barna, tror
vi mye er gjort for å bedre skolemiljøet.
Det å være med på å skape gode relasjo­
ner kan også bidra til å redusere mob­
bing. Semundseth har presentert kon­
krete verktøy som er lett å implemen­
tere i hverdagen. Vi mener at dette også
kan bidra til å styrke lærings- og mest­
ringsfølelsen.
– Øvelser som trekker fram gode ting som
skjer i hverdagen, kan øke vår velvære, sier
lisensiert mental trener Birgit Semundseth
(barnasplattform.no).
– Foreldrene er en lite utnyttet ressurs.
Det er ikke meningen at en totalt skal
overlate både den sosiale og faglige
utviklingen til skolen, sier lisensiert
mental trener Birgit Semundseth. Barn
skal bli sterke og trygge fra de er små.
Foreldrene må bli bevisst hvilket poten­
siale som ligger i deres hender.
Semundseth påpeker at lærerne kan­
skje er den yrkesgruppen som i størst
grad ser hvor viktig det er at barn har
god selvfølelse og god selvtillit. Hun vil
gjerne også nå ut til foreldrene på for­
eldremøter for å presentere enkle verk­
tøy som kan bidra til å gjøre barn tryg­
gere og sterkere fra de er små. Oppleg­
get kaller Semundseth for Barnas
plattform.
18
Skolelederen 5 | 2014
Hvordan ble opplegget mottatt av foreldregruppa?
– Jeg har fått veldig positive tilbakemel­
dinger fra foreldrene på dette kurset.
Semundseth var engasjert og dyktig –
og vi får en nyttig oppfølging i form av
video-mailer. Kurset anbefales til alle
foreldre. Jeg vil også understreke at det
er viktig at foreldrene og skolen sam­
arbeider om slik tema.
Et nyttig kurs
– Jeg opplevde også kurset som veldig
nyttig, og synes det var et veldig godt
initiativ fra foreldrene (FAU), forteller
undervisningsinspektør Trude Bjørn­
sund. – Semundseth innledet kurset
med å snakke om viktigheten av å ha
god selvfølelse – noe som gir et godt
grunnlag til å være i en god relasjon
med andre. De fire verktøyene som hun
introduserte var veldig enkle og kon­
krete. Det å være bevisst det gode som
skjer, føle glede og ha et positivt fokus,
er med på å skape en positiv kultur i seg
selv – i familien – og omgivelsene
rundt. Barn med god selvfølelse og
selvtillit har lettere for å sette egne gren­
ser, og si ifra dersom de opplever noe
som ikke er greit. Barn som er trygge i
seg selv, har heller ikke ”behov” for å
plage og mobbe andre.
– Mange barn er opptatt av seg og
sitt- og kan gjerne passe på at andre gjør
det som forventes. Dette kan fort bli
veldig negativt og man ser kun etter det
negative. Ved at både skole og hjem har
et positivt fokus, og barnet får trening
i å se det gode i seg selv og andre, frem­
mer det anerkjennelse og respekt. Dette
styrker evnen til gode relasjoner og at
Undervisningsinspektør Trude Bjørnsund
var veldig fornøyd med at foreldrene tok
initiativ til et kurs om å utvikle barns
selvfølelse og selvtillit.
de utvikler sin sosiale kompetanse, sier
Bjørnsund.
Noen verktøy
– Det er fire verktøy en kan bruke, for­
klarer Semundseth. – Det første er en
enkel bevisstgjøring av samtalen rundt
middagsbordet. De voksne spør hver­
andre: Hva er det beste du har opplevd i
dag? – og besvarer selvsagt spørsmålet.
Deretter retter en det samme spørsmålet
til barna. Kanskje synes de det er van­
skelig å svare første gangen, men de vil
etter hvert bli mer bevisst på det posi­
tive som skjer og kunne gi eksempler fra
hverdagen. Denne øvelsen bygger på
forskning som viser at det å trekke frem
gode ting som skjer i hverdagen og å
forklare årsaken til disse, kan øke vel­
være. Effektene er vist å være målbare
etter en måned og å vedvare over tid
(6 måneder eller mer). Sterkere effekt
oppnås ved vedvarende praktisering av
øvelsen.
Tre minutters massasje er en kilde til
nærhet og gode følelser mellom voksne
og barn. Det er en rutine som kan roe
ned og fremme innsovning hos barnet.
Enkelte skoler har også prøvd ut at elev­
ene «masserer» / står bak og stryker den
andre på ryggen i klasserommet. – Det
er en hyggelig berøring. Det er vanskeli­
gere å være ekkel mot noen som har gjort
noe snilt mot deg, sier Semundseth.
At voksne framhever det som er bra
med barnet, kan forsterke disse egen­
skapene. Det at voksne formidler barnas
gode egenskaper, og barnet får for­
midle hva det synes er bra hos den
voksne, kan være med på å skape gode
relasjoner.
Auditiv trening handler om å lytte til
hensiktsmessige tankemønstre og selv­
snakk som styrker barnets selvfølelse og
selvtillit. Treningen kan endre hvordan
barna tenker om seg selv. Positivt selv­
snakk er en kognitiv psykologisk tek­
nikk som er mye brukt av blant annet
idrettsutøvere.
Foto: © UiO/Francesco Saggio
Skolelederdagene 2014
Ledelse for danning og demokrati
Institutt for lærerutdanning og skoleforskning (ILS) inviterer til konferanse for skoleledere, forskere og andre interesserte innen
utdanningsfeltet. Tema for årets konferanse er: “Ledelse for danning og demokrati”. Fungerer skolen på demokratiske vilkår?
Hvordan fremme danning og demokrati blant elever og profesjonsutøvere i skolen?
Hovedbidragsytere:
Michael Fielding, University of London bidrar med viktige
tanker i sitt foredrag “Democracy and Leadership”. Han er
internasjonalt kjent for sin forskning og sitt engasjement for
skoleledelse, demokrati i skolen og elevenes stemmer.
Margreth Olin, forfatter og filmregissør vil med sitt bidrag
“Hvert barn har en flamme i brystet. Om voksne i møte med
barn” gi oss et tankevekkende og viktig innspill i debatten
om ledelse av den gode skolen.
Tid: 24-25. juni 2014
Sted: Universitetet i Oslo, Helga Engs hus,
Informasjon om påmelding og program: www.uv.uio.no/ils/om/aktuelt/arrangementer/skolelederdagene-2014
Påmelding er innen 18/6 2014
Institutt for lærerutdanning og skoleforskning
5 | 2014 Skolelederen
19
Erasmus +
Fra 17. mai 2014 er Norge offisielt med i Erasmus+ og Horisont 2020, gjennom
at programmene ble innlemmet i EØS-avtalen. Dette er EUs største program
noensinne for utdanning, ungdom og idrett og forskning og innovasjon.
Erasmus+ samler EUs tidligere pro­
grammer for utdanning, ungdom og
idrett i ett integrert program. Sammen­
lignet med de foregående programmene
har Erasmus+ en mer tverrsektoriell
tilnærming på tvers av utdanningsnivå,
men også mellom utdanning og andre
sektorer. I Erasmus+ blir alle program­
aktivitetene organisert under tre hoved­
tiltak:
•Mobilitet
•Samarbeid
•Policy
Erasmus+ støtter mobilitet blant elever,
studenter, nyutdannede og ansatte ved
utdannings- og opplæringsinstitusjoner,
og åpner også for mobilitet til partner­
land utenfor Europa.
Det er seks millioner unge i EUs
medlemsland uten arbeid. Samtidig er
over to millioner stillinger ubesatte.
Dette vitner om et betydelig gap mellom
utdanning og opplæring og hvilke
ferdig­heter som etterspørres i arbeids­
20
markedet. Erasmus+ skal bidra til at
flere unge, gjennom studier og opp­
læring i andre land, opparbeider seg
den kompetansen det faktisk er behov
for.
Erasmus+ er verdens største utdan­
ningsprogram. Programmet har et bud­
sjett på 14,7 milliarder euro for perioden
2014–2020, som er en økning på 40
prosent sammenlignet med forrige
periodes programmer. I budsjettet vil
77,5 prosent gå til utdanning og opplæ­
ring, 10 prosent til ungdom, 1,8 prosent
til sport og 3,5 prosent til en europeisk
lånegarantiordning for masterstudenter.
En stor del av budsjettet for utdanning
og opplæring vil gå til mobilitet og
læring utenlands for enkeltpersoner.
Samarbeid mellom utdannings- og opp­
læringsinstitusjoner, ungdomsorganisa­
sjoner, bedrifter, lokale og regionale
myndigheter samt tiltak for å moderni­
sere utdanning og opplæring og fremme
innovasjon, entreprenørskap og syssel­
setting er også prioriterte tiltak.
Gjennom Erasmus+ vil mer enn fire
millioner personer motta støtte til
utdanning, opplæring, praksis eller
frivillig arbeid i utlandet. En målsetting
er å fordoble antall personer som årlig
får støtte gjennom programmet innen
2020.
Programlandene i Erasmus+ omfatter
de 28 EU-landene, de tre EØS-landene
samt Makedonia og Tyrkia. Partnerland
inkluderer Sveits, Russland og nabolan­
dene i øst, Vest-Balkan og Sør-Middel­
havet. Øvrige land har under bestemte
vilkår mulighet til å delta i enkelte til­
tak.
Senter for internasjonalisering av
utdanning (SIU) er nasjonalt kontor for
utdannings- og sportsfeltet, mens
­Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet
fortsetter som nasjonalt kontor for ung­
domsdelen av det nye programmet
(Aktiv Ungdom).
Skolementor er en gratis tjeneste levert av
Senter for IKT i utdanningen. Det er en ressurs
for refleksjon og skoleutvikling som støtter
skoleledere i arbeidet med digital kompetanse.
Lærermentor er en gratis tjeneste levert av
Senter for IKT i utdanningen.
Det er en ressurs for læreres refleksjon over
egen digital kompetanse.
www.skolementor.no
www.larermentor.no
Skolelederen 5 | 2014
*
H K Reklamebyrå DNBE 0734 / 0514
YS Medlemskort med MasterCard:
Kortet med de
gode betingelsene
høy sparerente – lav kredittrente
Med dette kortet kan du både spare og låne på samme smarte konto. Står kontoen i «pluss»
beregnes innskuddsrente, står den i «minus» beregnes kredittrente. Enten du sparer eller låner,
er betingelsene blant markedets beste. Kortet har ingen årsavgift og kan brukes «over alt».
2,8 % sparerente fra første krone
Lav kredittkortrente: 12,25 % *
Ingen begrensninger i antall uttak
Gratis reise- og avbestillingsforsikring
Gode tilbud og rabatter
Du trenger ikke bytte bank
Les mer og bestill på www.ysmedlemskort.no
Kundeservice 815 22 040
* Eff. rente 17,5 %, 15.000,- o/ 12 mnd. totalt 16.351. YS Medlemskort med MasterCard – et produkt fra DNB Bank ASA
Tema
På forbunds
– siden sist …
Idéverksted
Skolelederforbundet arrangerte sitt årlige idéverksted der forskere møter representanter for forbundet. Fra v. Line Børresen, Omar Mekki,
Berte Grane, Ronny Engan (alle fra sentralstyret i Skolelederforbundet), førsteamanuensis Eli Ottesen fra ILS, professor Henrik Holt Larsen
Copenhagen Business School, Jens Nicolaysen sentralstyret, professor Viviane Robinson, fylkesleder Willy Tangen, professor Eirik Irgens,
førsteamanuensis Astrid Tolo UiB, førsteamanuensis Anne Berit Emstad NTNU og Ann Elisabeth Gunnulfsen ILS/UiO.
I slutten av april arrangerte Skolelederforbundet et idéverksted hvor inviterte forskere og
politikere møtte sentralstyre og representanter for fylkeslederne. Det var et tilsvarende verksted i fjor og forbundsleder Solveig Hvidsten Dahl sa i sin innledning at hensikten var å gjøre
dette til en tradisjon.
Det var et todelt program for møtet.
Skolelederforbundet ønsket i første del
å få innspill til egen politikkutforming
og hadde invitert noen av landets
fremste eksperter innen skole- og ledel­
sesforskning. En internasjonal kapa­
sitet, professor Vivian Robinson fra
New Zealand, holdt første del av
dagen om temaet elevsentrert ledelse
og åpen-for-læring-samtaler (se artik­
kel annet sted i bladet.) Professor Eirik
Irgens kommenterte etterpå Robin­
sons innlegg og satte det inn i en norsk
sammenheng. Begge tok utgangs­
22
Skolelederen 5 | 2014
punkt i professor Chris Argyris teorier.
Irgens pekte blant annet på at en
måtte ta hensyn til den skandinaviske
tradisjonen der demokrati, deltakelse,
dialog, likhet og konsensus var viktige
verdier. Norske lærere har høy grad av
autonomi. Han sa også at det må leg­
ges bedre til rette for at skolen skal bli
lærende organisasjoner. Mange skoler
var for dårlig organisert til at de
kunne kalles en lærende organisasjon.
Vi kan lære av de skolene der ny kunn­
skap har en effekt på det som foregår
i klasserommet. En dypere form for
læring må til, der en også stiller spørs­
mål ved de rådende verdier og varia­
bler. Det kan oppstå en kollektiv
blindhet og strategier for å dekke over
det man ikke lykkes med. De samme
problemene dukker opp år etter år.
Rektor må adressere problemene, og
skolen må sørge for å organisere seg
slik at det blir kunnskapsdeling. Sko­
len er jo nettopp en organisasjon der
læring skal foregå, påpekte Irgens.
Deretter var det gruppediskusjoner
og tilbakemeldinger til foreleserne.
Kodeks
Andre del av dagen var viet innspill
til Skolelederforbundets arbeid med
kodeks for skoleledelse. Her var det
mange som kom med innspill til pro­
sessen. Innspillene ble diskutert og
hver gruppe sammenfattet det de
synes var viktigst. Alle innspillene blir
bearbeidet og lagt fram for sentral­
styret som skal legge fram sitt forslag
til landsmøte.
Professor Henrik Holt Larsen fra
Copenhagen Business School en av
innlederne. Han snakket om at ledel­
se er forankret i den nordiske kultur
og velferdsstat. Han påpekte at
ledelse i skolen er immateriell produk­
sjon og at det er den enkeltes atferd
som er den strategiske faktor. Han sa
også at det er en myte at kunnskaps­
arbeideren kan lede seg selv. Selv den
mest kompetente ønsker seg god
ledelse. – Verdier og kultur er det
usynlige skjelettet, og det styrer
atferd. Ellers så Larsen på ledelse
nedad som det viktigste, men en må
ikke glemme ledelse på tvers og
oppad. Å lede oppad vil si at en har
solidaritet med hele organisasjonen i
en kommune og bidrar til helheten.
Å lede på tvers betyr at man for
eksempel gir mellomlederne stort
ansvar. Skandinaviske ledere ligger i
front når det gjelder å plassere ansvar
hos den enkelte leder. Han minnet
også om at arbeidsprestasjonene
består av hva man kan, hva man vil
og hva man har muligheter for.
De neste innleggene om skolele­
delse og kodeks kom fra en politker,
en byråkrat, en fagforeningsleder og
tre forskere. Det var riktignok korte
innlegg, men vi yter dem ingen rett­
ferdighet ved å oppsummere på den
måten vi gjør her. Vi tar likevel sjansen
på å gi noen smakebiter på det som
ble sagt.
Marianne Aasen, stortingspoliti­
ker fra AP og medlem av Kirke-,
utdannings og forskningskomiteen sa
at selv om hun mente at lærerne var
de viktigste lederne, så var skolele­
derne de nest viktigste og at leder­
kompetanse var viktig i skolen. Hun
så tre hovedutfordringer: det er et
bredt spekter av forventninger, utdan­
ning blir stadig mer viktig og den må
være bedre forankret i forskning. Hun
slo et slag for større grad av tverrfag­
lig forskning; blant annet forskning
på ledelse, organisasjonsforskning og
hjerneforskning. Flere støttefunksjo­
ner må inn i skolen – og skoleledere
må bli flinkere til å bruke handlings­
rommet, var også momenter hun kom
inn på. Evne til å prioritere er viktig!
Per Trondsmo, stabsdirektør i Utdan­
ningsdirektoratet, snakket også om at
ledelse handler om å stå opp – og
prioritere. Mot og kraft er viktige
egenskaper. Sølvi Lillejord, direktør
for Kunnskapssenter for utdanning,
snakket om at skoleledere må koordi­
nere aktiviteten i skolen og arbeide
for å styrke profesjonaliseringen gjen­
nom å lede det faglige arbeidet i sko­
len. Skolelederen har et dobbelt
oppdrag, han/hun er også en byråkra­
tisk aktør. Eli Ottosen, førsteamanu­
ensis ved ILS, trakk tråden til Robin­
sons åpen-for-læring og mente at
denne tilnærmingen var viktig for
skoleledere i en kodeks-diskusjon.
Ellers trakk hun fram de fire r-er:
skoleledere må være rause, robuste,
redelige og reflekterte. Jorunn Berland, YS-leder, la også vekt på viktig­
heten av å få andre yrkesgrupper inn
i skolen fordi det ikke bare er peda­
gogiske utfordringer i skolen. Det må
anerkjennes at god ledelse er viktig.
Astrid Tolo, førsteamanuensis UiB,
framhevet at skoleledere må ha meto­
dekunnskap, evne til å sette mål og
måle resultat. En viktig oppgave for
skoleledere er å skape tillit gjennom
dialog.
Tariffkonferanser 2014
Forhandlingsleder Åsmund Johansen
Skolelederforbundets sentrale for­
handlere planlegger i disse dager
tariffkonferanser som arrangeres i alle
fylkeslagene i KS-området fra juni til
september. Forbundet har per i dag
om lag 130 lokale forhandlere, og
disse er den viktigste målgruppa for
konferansene. Andre interesserte med­
lemmer er også velkomne.
- Vi prioriterer tariffkonferansene
fordi vi ønsker å bygge opp forhand­
lerkompetanse lokalt og for å rekrut­
tere flere til denne viktige oppgaven,
sier forhandlingsleder i Skoleleder­
forbundet, Åsmund Johansen. –
Lokale forhandlinger er en viktig
medlemsservice som realiseres på
dugnad. Jo flere som engasjerer seg,
jo bedre tilbud kan forbundet yte til
sine medlemmer. Vi organiserer
ledere i offentlig sektor og vi er i en
særstilling ved at om lag halvparten
av disse kun har lokal lønnsdannelse.
Dyktighet på dette området er derfor
særlig viktig.
5 | 2014 Skolelederen
23
Reduserer faren for dropout
De gode møtene mellom lærer og elev varer kanskje bare et
­øyeblikk, men er likevel av uvurderlig betydning og er
med på å hindre at elever dropper ut av skolen.
TEKST OG FOTO: STEINAR SUND
De to forskerne professor Liv Lassen og
Ph.D. Nils Breilid har beskjeftiget seg
spesielt med elevsamtalen og hvordan
den kan utnyttes til å skape gode møte­
punkter mellom lærer og elev og bli
utgangspunkt for et velfungerende
samspill til beste for elevens trivsel og
faglige utvikling.
En god relasjon mellom elev og lærer
er for dem av essensiell betydning. Elev­
samtalen er noe alle lærere er pålagt å
gjennomføre og kan utnyttes nettopp til
dette formålet.
– Det finnes få lærerutdanninger som
har dette temaet høyt oppe på agendaen.
Det snakkes om betydningen av elevsam­
taler, men få får faktisk trening og veiled­
ning i utførelsen av dette. I virkeligheten
er dette et lite berørt tema, legger Breilid
til. Det store spørsmålet for de to for­
skerne var å prøve å finne ut hva som
fungerer for å få til gode elevsamtaler og
hvordan dette kan gjøres i praksis slik at
læreren lykkes med å skape gode møte­
punkter med sine elever.
– Derfor er det så viktig å legge til
rette for gode elevesamtaler slik at barna
og ungdommene kommer til orde, sier
Lassen. Hun mener dette er en såpass
god mulighet at lærerne egentlig burde
bruke dem mye mer.
Vide rammer med eleven i fokus
De to forskerne forklarer videre at det er
mange måter å gjennomføre en god
elevsamtale på.
– Poenget med samtalen er at den
skal bidra til vekst. Vi kan bruke den til
å tråkke elevene ned, men vi kan også
løfte dem opp og få fram talentene deres,
sier han. Det er fire forhold læreren må
ta hensyn til i elevsamtalen, først og
fremst selve rammene for møtet. Disse
bør ifølge professor Lassen være ganske
vide. Samtalen må ta utgangspunkt i en
positiv invitasjon og være noe mer enn
bare et pliktløp.
– Rammene legger til rette for at et
godt klima og kontakt kan etableres,
legger hun til.
24
Skolelederen 5 | 2014
Samtalen bør for det andre ta
utgangspunkt i det som opptar eleven
og la dette være hovedfokuset i samta­
len. For det tredje bør samarbeidet mel­
lom læreren og eleven være et tema og
professoren mener at dette gjøres best
ved at læreren spør eleven om hvordan
eleven synes de skal samarbeide. Hvor­
dan kan læreren best støtte eleven?
God kommunikasjon
For at det gode møtet med eleven skal
finne sted er det for det fjerde viktig for
læreren å nå fram til eleven med for­
ståelse.
– Her er det viktig med kunnskap om
kommunikasjon og hvordan vi anvender
dette i møtet med eleven, innskyter Brei­
lid. Dette er noe som lærerne kan trene
på under trygge forhold slik at lærerne
videreutvikler kompetansen til å kom­
munisere og bruke sin kunnskap om
kommunikasjon på en god måte.
– Det er viktig å være klar over nonverbal kommunikasjon og hvordan
denne påvirker muligheten til å nå fram
til eleven, poengterer Lassen. Poenget
er at læreren må være genuint interessert
i eleven og viser dette både med ord,
holdning og handling. Elevsamtalen må
derfor også gi rom for å uttrykke følelser
og bruke gester.
Det er også nødvendig å arbeide med
verbal kommunikasjon. Denne må være
slik at eleven opplever å bli hørt. Ved
hjelp av åpne spørsmål og småord og
små signaler som respons når eleven
forteller kan læreren vise at budskapet
oppfattes og er mottatt. Ved å speile
tilbake det eleven sier, kan læreren
bekrefte at han eller hun følger med og
er interessert i det som eleven forteller.
– Dette er veldig viktig og bekrefter
at en har lyttet til det som eleven har
sagt, kommenterer Lassen. Da signali­
serer læreren at han eller hun tar eleven
på alvor og registrerer ordene eleven
bruker. Som ytterligere bekreftelse kan
læreren oppsummere noen tema og
vektlegge disse.
– Da må læreren faktisk være til stede
og være lyttende, sier Breilid. Han tror
denne typen elevsamtaler vil fungere
mye bedre enn standardiserte skjemaer
som læreren fyller ut. Da blir ofte lære­
ren mer opptatt av spørsmålene som han
eller hun skal stille, enn av å høre hva
eleven faktisk sier. Resultatet kan bli
brudd på kontakten.
– Skjemaet blir også gjerne på sko­
lens premisser og det hele blir veldig
byråkratisk, legger han til.
Minsker faren for drop-out
De virkelig gode møtene varer ikke
lenge. Forskere hevder at de varer
omtrent tre sekunder.
– Men får en til disse øyeblikkene,
kan en bygge videre på dem i nye sam­
menhenger, sier Lassen. Da kan elev og
lærer for alvor «spille sammen» i en god
interaksjon. Resultatet blir trygghet på
læreren og bedre læring.
– Det er virkelig moro å oppleve
dette. Barn føler det, legger hun til.
Kunsten er så å bruke disse gode møte­
ne til å få i gang en prosess. Da har
læreren en genuin mulighet til å følge
opp barnets talent, og man får en virke­
lig dialog som inneholder mer enn små­
ord som “gidder ikke” eller lignende.
Læreren vil få en økt bevissthet om
eleven og kan se sine muligheter på en
helt annen måte. Dette gir også økt
motivasjon og hjelper eleven til videre
satsing når læreren peker på elevens
fremgang og for­bedringsmuligheter.
De gode møtene med elevene er, ifølge
Liv Lassen og Nils Breilid, av såpass stor
betydning at lærerne burde bruke den
obligatoriske elevsamtalen mye mer.
elever velger å bli værende i skolen.
Sammen må elev og lærer utvikle en
handlingsplan hvor de fokuserer på hva
som skal til for å komme videre. I denne
planen må ansvaret fordeles mellom elev
og lærer.
De to forskerne mener denne måten
å arbeide på også kan være med å hindre
«drop-out» fra videregående skole. Hvis
elevene oppfatter læreren som en med­
spiller som er opptatt av å hjelpe dem
fram, kan dette trolig føre til at flere
Skjær i sjøen
– Det er likevel noen skjær i sjøen, kom­
menterer Breilid og viser til at det er fullt
mulig å miste de mulighetene som elev­
samtalen gir hvis samtalen gjennomføres
på en rotete måte med manglende fokus
og hvis læreren ikke er ordentlig lyt­
tende og nærværende. Dette kan skape
forvirring og samtalen kan bli fastlåst.
Det samme kan skje hvis samtalen ender
opp i moralisering eller fokuserer på
veldig negative aspekter.
– Det kan lett skje hvis læreren er
unnvikende eller avslutter samtalen for
tidlig, påpeker Lassen.
Av og til kan også samtalen oppleves
veldig forskjellig. Læreren synes de har
hatt en god og oppløftende samtale,
mens eleven bare har gledet seg til de
var ferdige. En stor undersøkelse av
elevsamtaler har vist at de barna som
trengte mest hjelp, for eksempel dem
med spesialpedagogiske behov, opp­
levde at de ikke fikk kontakt og at det
ikke var noen hjelp i å snakke med lære­
ren. Dette er det ifølge de to forskerne
viktig å fokusere på og det er nødvendig
for lærerne å trene på gode elevsamtaler
under trygge forhold, gjerne sammen
med kolleger.
Et hjem å vokse opp i
Skulle en av dere foreldre bli ufør, kan utbetalingene fra NAV
utgjøre så lite som halvparten av opprinnelig inntekt. Ved
dødsfall forsvinner inntekten helt. I verste fall kan det bli
for dyrt å bli boende i barnas barndomshjem.
YS Dødsfallsforsikring gir en engangsutbetaling som kan
brukes til å betale ned på gjeld. Du kan velge mellom en
engangsutbetaling på 1 eller 2 millioner kroner ved dødsfall.
Og det er ikke dyrt: Menn betaler fra 926 kroner og kvinner
fra 576 kroner i året for å være sikret en utbetaling på 2
millioner kroner ved dødsfall.
Medlemmer i Skolelederforbundet kan også kjøpe rimelig
uføreforsikring. Kom innom ditt nærmeste Gjensidige
kontor, ring oss på 01300 eller gå inn på gjensidige.no/ys
for mer informasjon.
(Pris og forsikringssummer er per 15. april 2014.)
5 | 2014 Skolelederen
25
Metodiske eksempler fra flere
Comenius-deltakere fra fem europeiske land lærer av og om hverandre.
TEKST OG FOTO: TORMOD SMEDSTAD
Visste du at skole-elever i Bayern må
skifte skole etter fjerde klasse – og så
bestemme seg for hvilken retning de vil
gå? En av retningene kalles gymnasium.
Eller at hver provins i Tyskland har sitt
eget skolesystem? Du visste sikkert at
danske lærere etter sommerferien må
begynne å jobbe etter en ny arbeidstids­
avtale der de får kontortid og må under­
vise tre timer mer per uke – uten lønns­
kompensasjon? Eller at de i Murcia i
Spania har nærmest barrikade rundt
skolegården, foreldre som følger grunn­
skolebarna hver dag – og veldig tett
oppfølging fra lærerne når elevene er
utendørs? Og at barneskolen har elever
fra 3 år og oppover?
Det er slike ting man får vite om når
man deltar i et Comenius-prosjekt. Det
var egentlig ikke disse tingene som stod
i fokus da spanske, østerrikske, tyske,
danske og norske lærere og skoleledere
møttes på Wilds Minne skole i Kristian­
sand. Men når en møter folk i fra andre
land i fra samme profesjon så utveksler
man kunnskap om mer enn «det som
står på programmet». Initiativtaker til
dette spesielle prosjektet, rektor Markus
Hahn fra Baiersdorf i Bayern, setter det
hele inn i en enda større sammenheng.
– Det handler også om å bygge fred og
sameksistens mellom nasjoner. Man
lærer litt mer om hverandre og hveran­
dres kultur.
Metodikk i klasserommet
Hahn har vært med på Comenius-pro­
sjekter tidligere. Nå ønsket han å sette
i gang ett der man så på metodikk i
klasserommet og viste hverandre best
Øverst t.v.: Julie Jakobsson Cassidy, Martin
Gundersen Haave
Øverst t.h.: Mille Skjekkeland, Lykke Jortveit
Midten: Pernille, Filippa, Oline,
Christoffer, Sumaja, Amanda
Nederst: Iben, Filippa, Andreas,
Christoffer, Pernille, Askil,
Valdemar, Liv, Else
26
Skolelederen 5 | 2014
land
practice. Han søkte andre land og skoler
som kunne være interessert – og gjen­
nom forskjellige kanaler kom han i
kontakt med skoler i de nevnte land.
Han samlet ledelsen ved de forskjellige
skolene til et kontaktmøte for å finne ut
om og hvordan de kunne samarbeide, så
ble det sendt en omfattende søknad om
EU-finansierte Comenius-midler til
prosjektet: Development of teaching models
to support methodological skills.
– Det er blant annet tenkt at vi skal
ende opp med ei bok med metodeeksempler. Den kan jo flere ha nytte av,
forklarer Hahn. Og selvfølgelig skal det
utarbeides en fyldig rapport til de rette
instanser. Alle skal besøke hverandre og
observere undervisningen i de respek­
tive land i løpet av en to-årsperiode.
Besøkene varer omtrent ei uke.
Mangfoldig program
Rektor Anne Marie Mauland Mansoor
og inspektør Jorunn Aanensen Kalvik
ved Wilds Minne skole i Kristiansand
er entusiastiske i forhold til deltakelse i
dette prosjektet. De var nylig vertskap
for 17 skoleledere og lærere fra de
nevnte europeiske land. Her var det lagt
opp til skolebesøk med observasjoner i
klasser og diskusjoner med lærerne om
opplegg etterpå. Det har vært besøk på
universitetet i Agder for å høre om norsk
lærerutdanning. Båttur og middager.
Besøk hos ordføreren – og deltakelse i
17. mai-toget. Ikke helt tilfeldig valgt
tidspunkt, med andre ord. Det er ingen
tvil om de sosiale møteplassene også er
viktig i et slikt prosjekt. Alle lærerne på
Wilds Minne er deltakere i prosjektet i
en eller annen form, og de som har vært
på skolebesøk i andre land foreleser og
forteller de andre hva de har sett og
lært.
Læringsstiler
– Vi startet med MILL-pedagogikk for
fem år siden (MILL står for many Intelligences, learning strategies and learning
Rektor Anne Marie Mauland Mansoor og inspektør Jorunn Aanensen Kalvik ved Wilds Minne
hadde også lagt inn et besøk på Universitetet i Agder for de europeiske deltakerne. I midten en
representant fra Østerrike.
På Universitetet i Agder fikk deltakerne kjennskap til norsk lærerutdanning.
Rektor og lærer fra den spanske skolen i Murcia besøker 4. trinn som brevveksler på engelsk med
elever fra deres skole. De fikk overlevert en konvolutt med brev til sine elever.
5 | 2014 Skolelederen
27
Her forteller inspektør Jorunn Aa. Kalvik litt om stasjonsundervisningen på 1. trinn før deltakerne skal inn å observere.
styles). Vi har satt oss grundig inn i Dunn
og Dunns teorier og Gardners teorier
om mange intelligenser. Litteratur er
kjøpt inn til alle. Vi ønsker ikke å diag­
nostisere elevene, men gi dem opplæ­
ring i forskjellige strategier for læring.
Vi har derfor lagt til rette for mange
måter å lære på, forklarer Mansoor og
Kalvik.
Vi fikk se dette satt ut i praksis under
Comenius-besøket. I første klasse var
det stasjonsundervisning. En gruppe
hadde bevegelse med sang og innlæring
av engelske ord for kroppsdeler. Etterpå
var det repetisjon med kort og bilder
som skulle settes sammen. Gulvet var
læringsarena for en annen gruppe som
brukte terninger og brikker som sym­
boler for enere og tiere som de samlet
og la sammen. En tredje gruppe drev
med skrivetrening der to og to samar­
beidet om å finne setninger hengt opp
i klasserommet som skulle noteres. De
staver for hverandre og leser for hver­
28
Skolelederen 5 | 2014
andre. Den siste gruppa hadde matema­
tikkøvelser – også i parsamarbeid,
inkludert bevegelse, blant annet ved å
samle inn tall som var lagt ut på gulvet
etter et mønster. Det var helt klart lagt
opp til mye bevegelse for små kropper
– samtidig som det var klare lærings­
mål. Skolen har tydeligvis satset på å ha
et mangfold av metodisk utstyr.
Comeniuslærerne observerte og
noterte og hadde en gjennomgang av
det de hadde sett med klassens lærere
etterpå.
Flere ting samtidig
Skolen i Kristiansand har flere satsings­
områder, og de griper inn i hverandre.
Ledelse av grupper i læringsprosesser
er et annet. Her har personalet blant
annet hatt kursing fra Majorstuteamet
ved Inger Bergkastet og psykolog Egil
Launes. Lærerne er skolert i Thomas
Nordahl sin LP-modell, som er en drøf­
tingsmodell for å sikre god oppfølging
av elevenes læringsmiljø. Ledelsen bru­
ker skolevandring som verktøy for å
komme tettere på skolens pedagogiske
virkelighet. Det gir også grunnlag for å
delta i refleksjonssamtaler om elevenes
opplæringssituasjon og god oversikt
over i hvilken grad satsingsområdene
blir implementert. Ledelsen understre­
ker at det må tenkes langsiktig i utvi­
klingsarbeidet, selv jobber de innenfor
5–7-års planer.
Tilbake til MILL. Det var en av grun­
nene til at skolen synes det var interes­
sant å være med på et europeisk prosjekt
om metodikk i klasserommet. Mansoor
og Kalvik siterer Dunn: “How do we
teach them if we don’t know how they
learn?” Hvis elever ikke lærer noe av
den metoden vi bruker, må vi prøve
andre metoder. Vi må vite noe om hvor­
dan hver elev lærer nytt stoff best, men
samtidig er det viktig at alle elevene får
møte alle læringsstilene.
Det ser ut som den pedagogiske sat­
singen på Wilds Minne har gitt resulta­
ter. De er best på Sørlandet i lesing og
ligger også blant de 35 beste i landet på
nasjonale prøver for 5. klasse. – Vi er
gode til å kartlegge elevene på hvor de
står og hva de skal bli bedre til, forklarer
rektor. De skårer også høyt i matematikk
og engelsk.
Ti
m
ep
la
n
ing
ter
ånd
arh
Vik
Timeliste
minTimeplan gjør skoledagen enklere!
Timeplanlegging, vikarhåndtering og timelister, alt dette løses
sømløst og enkelt i minTimeplan.
Timeplanlegger med kontinuerlig kontroll over oppfylling av stilling
for lærerne og oppdekning av fagplan. Mulighet for splitting og
sammenslåing av klasser og rom, planlegging av ressurser. Varsel på
opptatt ressurs og andre forutsetninger som er lagt. Dette er bare
noen av funksjonene i vår nye web baserte timeplanleggingsmodul.
Fravær og vikarhåndtering. Når timeplanen er lagt kan du enkelt i en
operasjon legge inn fravær, finne ledig vikar. I tillegg får du og dine
medarbeidere umiddelbart full oversikt over endringer i skolehverdagen. Lærere og vikarer får egen side med oversikt over timeplan,
ledige timer, avspaseringsbank og fravær med eget system for egenmeldinger. Du trenger kun nettilgang på enten PC, nettbrett eller
smarttelefon for å ha tilgang.
Timelister blir automatisk generert og riktig lønn og fravær er klargjort for elektronisk overføring til lønnssystem. Alt skjer elektronisk
uten bruk av penn, papir eller telefon.
Få kontroll over planlegging og timelister, og spar tid og penger med
minTimeplan.
“
MinTimeplan gjør hverdagen enklere og
alle tilsatte har til enhver tid oversikt
hvem som vikarierer for hvem. Dette
effektive programmet resulterer i betydelig mer frigjort tid, som fører til større nærvær og mer tid til skoleutvikling.
Hvordan klarte vi oss før?
”
Arne Pedersen,
inspektør Finnsnes barneskole.
Triangel • Eikremsvingen 13, 6422 Molde • Telefon: +47 99 59 16 50 • E-post: [email protected] www.triangel.no • www.mintimeplan.no
?
Spørrespalten
Tobakksforbud og
politiattest
Ved skolen vår oppstår det stadig diskusjoner omkring rekkevidden av røykeforbudet. Gjelder samme forbud overfor lærere som for elever? Er snusbruk forbudt
på samme måte som røyking? Hvilke rammer setter egentlig lovverket om
dette?
Tobakksforbud
Opplæringsloven § 9a-1 oppstiller et
generelt krav om at alle elever i grunn­
skolen og videregående skole har rett til
et godt fysisk og psykososialt miljø som
fremmer helse, trivsel og læring. I for­
skrift om miljørettet helsevern i barne­
hage og skoler § 18 er det inntatt
et røykeforbud innendørs på
skoler.
Videre har skoleeiere
i dag anledning til å
pålegge elevene forbud
mot bruk av tobakk
gjennom forskrifter om
ordensreglement for
den enkelte skole.
Ordensreglementet kan
i utgangspunktet regulere
elevenes atferd i timene,
friminuttene, på skoleveien og
turer i skolens regi, men ikke i fritiden
ellers. I kraft av arbeidsgivers styrings­
rett kan også skolens ansatte pålegges
forbud mot bruk av tobakk i arbeidsti­
den.
I tillegg er det nå vedtatt en ny
bestemmelse i tobakksskadeloven § 27,
om tobakksforbud på skoler og i skole­
tiden. Bestemmelsen vil tre i kraft fra 1.
juli 2014, og formålet er en innstram­
ming av og bevisstgjøring rundt
tobakksforbudet. Forbudet omfatter all
tobakksbruk, ikke bare røyking. Heller
ikke snusbruk er tillatt.
For det første forbyr bestemmelsen
elever å bruke tobakk i skoletiden. Hva
som regnes som «skoletid» bør sammen­
falle med virkeområdet for ordensregle­
mentet, hvilket er skoletimer, friminut­
30
Skolelederen 5 | 2014
ter, skolevei og turer i skolens regi.
Dersom elever for eksempel har fritimer
og oppholder seg utenfor skolens nær­
område, vil dette anses som fritid og
ikke være omfattet av forbudet.
I tillegg forbyr bestemmelsen bruk
av tobakk i skolens lokaler og uteområ­
der. Dette forbudet vil dermed
rette seg både mot elever,
lærere og alle andre
som oppholder seg i
skolens lokaler eller
på dens uteområder.
Dette gjelder også
utenfor ordinær sko­
letid. Ansatte på
skolen må altså
bevege seg ut av sko­
lens område for å bru­
ke tobakk. For eksempel
kan verken lærere eller for­
eldre bruke snus under foreldremøter
på skolens område.
Skoleeier er ansvarlig for at forbu­
dene håndheves. I det daglige vil det
være rektor som følger opp dette. I til­
legg skal tobakksforbudet og overhol­
delsen av dette inngå i skolens intern­
kontrollsystem.
Politiattest
Kan vi be en utenlandsk søker frem­
legge politiattest fra sitt eget hjemland,
dersom vedkommende har bodd kort
tid i Norge?
Utdanningsdirektoratet har i brev til
Fylkesmannen i Rogaland presisert at
alle utenlandske søkere skal legge frem
norsk politiattest. Arbeidsgiver kan ikke
kreve at søkeren legger frem attest fra
sitt eget hjemland. Dette gjelder også
de som har bodd kort tid i Norge.
Noen utenlandske søkere velger selv
å fremlegge politiattester fra hjemlan­
det. Politiattester fra et EØS-land like­
stilles med norske attester, og man
trenger da ikke fremlegge en norsk
attest i tillegg. Forutsetningen er at
attesten fra EØS-landet ikke er eldre
enn 3 måneder. Søkere som legger frem
attest fra et land utenfor EØS-området,
må fremlegge en norsk attest i tillegg.
Direkte gjelder brevet fra Utdan­
ningsdirektoratet politiattest ved anset­
telse i barnehagen. Reglene om politiat­
test er imidlertid de samme ved anset­
telse i skoleverket.
For Skolelederen
Kompliserte regler. Enkelt fortalt.
Skolelederforbundet ønSker velkommen til
Bergenskonferansen 2014
kvaliteter og muligheter
i den norSke Skolen
Bergenskonferansen 2014 henvender seg til skoleledere, skoleeiere og
andre med interesse for dagens og morgendagens skole.
Program torsdag 25.09.2014
for medlemmer i
Skolelederforbundet
“I Varg Veums fotspor” kl 15.00 - 17.00
Vi følges av Gunnar Staalesen på noen av
privatdetektivens”brosteinslagtestier”.
FremmøtevednedreFløibanestasjon.
Fargespill. Foto: Paul S. Amundsen
Festmiddag på Rica Ørnen Hotel kl 19.30
Underholdning ved en gruppe fra Fargespill, en
spektakulærflerkulturellforestillingmedbarnog ungefraheleverden.
Mer informasjon og påmelding på www.bergenskonferansen.axaco.se
Program fredag 26.09.2014
Åpent for alle
08.30-09.00
Registrering
09.00-11.45
Education today and tomorrow in Norway
and England
Professor, researcher and author Peter Mortimore.
BydrawingonthedataavailableforNorwayandEngland,
Peterwillidentifywhatheseesasthekeyissuesforthose
workinginnationaleducationsystemstoday.Hegoesonto
outlinesomeofthestrengthsandweaknessesofcurrent
systemsandsuggestwaysinwhichimprovementscouldbe
made.
11.45 - 12.45
12.45 - 15.30
Peter Mortimore
Lunsj
Skolen som kunnskapsorganisasjon: Å lede
profesjonelt læringsarbeid mellom solospill
og samspill
Professor Eirik J. Irgens, NTNU.
Læreresarbeidstidharværtgjenstandforstadigekonflikter.
IdetteinnleggettarIrgensutgangspunktiatdetbakdenne
uenighetenkanliggebådeulikeoppfatningeravskolensom
organisasjon,ogavhvaprofesjoneltlærerarbeidinnebærer.
Hanspørogsåomskolenharværtdyktignoktilåforvaltedet
skandinaviskearbeidslivetsfremstestyrke;partssamarbeidet
basertpåmedbestemmelse,medvirkningoggjensidigrespekt.
Eirik J. Irgens
Sted:
Konferansepris:
Påmeldingsfrist:
Påmelding:
Rica Ørnen Hotel
Lars Hillesgate 18
20. juni 2014
Medlemmer av Skolelederforbundet
kr. 900.- andre kr. 1600.Festmiddag inkl. drikke: kr 800,-
www.bergenskonferansen.axaco.se
Returadresse
Skolelederforbundet
Postboks 431 Sentrum
0103 Oslo
Fremtidens klasserom er her nå!
Ny
het
!
SMART Board 6065 interaktiv skjerm
«Alle» kan i dag lage en touch-skjerm/infokiosk, men bare SMART kan lage en skjerm som har
berørinngsgjennkjenning og intelligente penner* slik at den egner seg til bruk i et klasserom der man også skal
skrive og samhandle på skjermen. SMART Ink gjør at man enkelt kan løfte en penn og skrive inn i en hvilken som
helst applikasjon. Endelig en flatskjerm som er enkel og SMART!
Ultra HD 4K oppløsning
Skarpe, detaljerte bilder med super fargegjengivelse.
Utmerket berøringsopplevelse
Spesiallaget overflate med presis berøring og lav friksjon.
6-touchpunkter, flere elever kan jobbe samtidig
Samhandling på en engasjerende og morsom måte!
Penn- og berøringsgjenkjenning
Skjermen har de samme unike egenskapene som
SMART Board 800-serien når det gjelder berøringsgjenkjenning:
Innebygget intelligens* som ser forskjellen på en penn og en finger
slik at du kan skrive med pennene, styre
innhold med fingrene og viske ut med
håndflaten. Nyheten «Penn-ID» gjør at to kan
skrive med ulik pennefarge samtidig.
Les mer om SMART
Board 6065
på smartboard.no
SMART Board 6065 leveres med SMART Notebook 2014 programvare.
SMART Notebook 2014
SMART Notebook kommer i ny og utvidet versjon med:
√ SMART Response VE responssystem for mobile enheter
√ SMART Geogebra-integrasjon
√ XC Collaboration Basic samhandlingsverktøy for mobile enheter
√ Notebook 3D verktøy
Kjøper du et produkt fra SMART etter 1. april, får du 4 lisenser med nye SMART Notebook 2014 med på kjøpet, samt 1 år med SMART
Advantage programvareavtale med oppgraderinger, nye tillegg, vedlikehold og support.
Skoler som allerede har SMART produkter kan benytte SMART Notebook 11.4 som før, eller oppgradere til SMART Notebook 2014 for å få
nyeste funksjonalitet. Les mer om SMART Notebook 2014 på www.smartboard.no/nb2014.
Vi har forhandlere over hele landet - se www.smartboard.no
Vær varsom! Kjøp SMART gjennom autorisert forhandler
Dette sikrer dine rettigheter til produsentgaranti, kurstilbud og service/support. Kjøper du produkter gjennom en uautorisert kanal er det ingen garanti
for at varene er ekte/uskadede og SMART produsentgaranti er ikke gyldig. Tilgang til www.smartskole.no sikrer du deg kun ved kjøp gjennom en
autorisert forhandler.
Norsk distributør av SMART Board og
Norges ledende kompetansesenter
innen interaktive tavler.