1. No category

SKOLELEDEREN
Nr. 8 – oktober 2015 • Fagblad for skoleledelse
Direktør for utdanning i OECD:
Innovasjon i PISA
for å måle et
bredere spekter
av ferdigheter
s 8: A
dvokat Bjørn Eriksen om omorganisering
og nedbemanning
s 10: P
edagoger, kognitive psykologer og hjerneforskere
må samarbeide om læring!
s 20:Tingvoll skole bidrar til å forstå viktigheten
av lokal matproduksjon
s. 8
s.10
s. 20
/ INNHOLD
Leder s3
Slik skaper du et godt læringsmiljø som skoleleder s4
Skolelederens favoritter s5
YS-konferansen 2015 s6
Innlegg om omstilling og arbeidslivsbarometer
All læring skjer i hjernen s 10
Pedagoger, kognitive psykologer og hjerneforskere må samarbeide om læring!
Åpen dør til grunnleggende ferdigheter s 12 En klasse i studiespesialiserende på Bø
er med i prosjektet
s 12
Prosjektet for å styrke de grunnleggende ferdighetene i alle fag i to VG1-klasser.
Innovasjon i PISA for å kunne vurdere et bredere spekter av ferdigheter s 16
Direktør for utdanning i OECD, Andreas Schleicher, redegjør for historikk og ny
utvikling i PISA-testene
Kortreist gjestebud s 20
Tingvoll barne- og ungdomsskole satser på undervisning om kortreist og
økologisk mat
Internasjonal skolelederutdanning ISL er et modulbasert lederutviklingsprogram – nå med seminar i Norge
På forbundssiden YS likestillingspris Spørrespalten (Forsidefoto: Tormod Smedstad)
(Små bilder: Tunstad/foto: Ned Alley, Finstad/foto: Frank Holm – Tormod Smedstad )
/M
ATS OG MARGRETE
© PER-ERIK PETTERSEN/T. SMEDSTAD
s 20 10. klasse steiker og serverer ferske sveler på gjestebudet
s 24
s 28
s 29
s 30
s 24 Kanadiske Joni Heard ledet seminaret for 17 skoleledere
på Gardermoen
/ LEDER
SKOLELEDEREN
– fagblad for skoleledelse
Nr. 8 2015 – 29. årgang
Utgiver:
Skolelederforbundet
Øvre Vollgt. 11, 0158 Oslo
Postadresse:
Postboks 431 Sentrum, 0103 Oslo
Tlf. 24 10 19 00
E-post: [email protected]
Web: www.skolelederforbundet.no
Skolelederforbundet er medlem av YS
Ansvarlig redaktør:
Tormod Smedstad
Tlf. 24 10 19 00
E-post: [email protected]
Sats og trykk:
Merkur Grafisk AS
Tlf. 23 33 92 00
Merkur Grafisk AS er godkjent som
svanemerket bedrift. Merkur Grafisk AS
er PSO-sertifisert.
Godkjent opplag 2. halvår 2012 og
1. halvår 2013: 6142 eks.
ISSN 082-2062
Signerte artikler gjenspeiler ikke
nødvendigvis forbundets mening, og står
for forfatterens egen regning.
Annonse:
Lars-Kristian Berg
Tlf. 930 03 338
E-post: [email protected]
Utgivelsesplan
Nr
1
2
3
4
5
6
7
8
9
10
Materialfrist
14.01
17.02
18.03
23.04
01.06
19.08
16.09
14.10
10.11
08.12
Utgivelse
23.01
27.02
27.03
04.05
10.06
28.08
25.09
23.10
19.11
17.12
Det er ikke mange anledninger i året der finansministeren er gjenstand for større
interesse enn når forslag til statsbudsjett legges frem. Selv om det kanskje knyttet seg
større spenning til fjoråret da en fersk regjering ønsket å sette tydelig «avtrykk», har
også årets budsjett fått stor oppmerksomhet.
En grunn til den store interessen skyldes nok at Norge er i en annerledes situasjon
enn i de siste ti-årene. Fra å diskutere hvor mye som kan puttes på «oljefondsspare­
grisen» vår, er vi nå der at regjeringen foreslår å knuse «grisen» for å finne penger til å
løse lovpålagte oppgaver og å innfri løfter gitt ved valget i fjor.
At oljen ikke lenger gir samme handlingsrom som før er en alvorlig situasjon, som
skaper debatt om hva det blir viktig å prioritere i tiden fremover. Det er liten tvil om
at den nye situasjonen vil sette preg på aktivitetsnivå og mulighet til å innfri innbyggernes forventninger på mange ulike områder.
Det vil ganske sikkert også få konsekvenser for handlingsrommet til ledere i
oppvekst- og opplæringsområdet. Et raskt blikk på de største postene i kunnskaps­
departementets budsjettforslag ga grunn til optimisme på noen områder, men også til
bekymring for mulighet til å innfri krav og forventninger på andre områder.
Et område som utgjør en stor andel av budsjettforslaget er videreføring av kompetanseløftet for lærere og ledere. Det er positivt å se at også videreutdanning av
PPT-ansatte og kulturskolelærere har fått plass i forslaget. Selv om det på langt nær
er tilstrekkelig, er det likevel oppløftende at det foreslås 20 millioner til et
kompetanse­løft for yrkesfaglærere. Satsingen skal blant annet bidra til å rekruttere
flere yrkesfaglærere og sørge for at flere får godkjent lærerutdanning. Dette er helt
nødvendige tiltak dersom vi skal sikre høy kvalitet i yrkesfagopplæringen i årene som
kommer og nå mål om at «alle utdanningsveier er likeverdige..» slik Gjøvik videre­
gående skole, vinner av Dronning Sonjas skolepris 2015, uttrykker det.
Men det er grunn til å minne om at videreutdanning på individnivå ikke må
begrense mulighet til at gode kollektive læringsfelleskap, kan arbeide systematisk for
helhetlig utvikling av hele virksomheten til det beste for alle elevene.
30 millioner til bedre læringsmiljø inkluderer også oppfølging av Djupedal­
utvalgets rapport. Regjeringens ambisjon i forhold til dette arbeidet uttrykkes med
følgende kloke ord:
«– Det skal ikke skje
– Det skal nytte å si i fra
– Regelverket skal være til nytte
– Kompetansen skal nå helt ut
– Barnehage- og skoleeieren er avgjørende
– Barn og unge skal stå i sentrum»
Etablering av en portal på internett som skal gjøre det enklere for barn, unge og
foreldre å finne informasjon om tiltak mot mobbing, er ett konkret tiltak. Et annet
konstruktivt forslag er 15 millioner til å prøve ut ulike modeller, der andre yrkes­
grupper enn lærere inngår i skolens personale, for å styrke læringsmiljøet.
Det er god grunn til å glede seg over avsetting av midler til godt læringsmiljø, til
videreføring av tidlig innsats på 1.–4. trinn og ungdomstrinnstrategien. Gode forslag
er også styrking av lese- og skriveopplæring, målrettede tiltak i
«Program for bedre gjennomføring i videregående ­opplæring» og
flere helsesøstre. Økte overføringer til kommunene bør også gi
rom for at skole- og barnehageeiere kan sikre bedre vilkår for
ledelse i lokale budsjettforhandlinger.
For gode politiske intensjoner og budsjettmidler til tross
– uten dyktige og engasjerte ledere av skoler og barnehager, som
har kapasitet til gjennom gode prosesser å ta nødvendige grep,
er sjansen for å lykkes ikke så stor.
8 | 2015 Skolelederen
3
/ BILDET
Slik skaper du et
godt læringsmiljø
som skoleleder
I forbindelse med Manifest mot mobbing, hvor Skoleleder­
forbundet er partner, har Utdanningsdirektoratet utarbeidet disse
konkrete retningslinjene for skoleledere som ønsker å stake ut
kursen mot et bedre skolemiljø.
KILDE: UTDANNINGSDIREKTORATET
Et endrings- og utviklingsarbeid som
skal bidra til et bedre læringsmiljø og
læringsutbytte for elevene er betinget
av at arbeidet knyttes til den enkelte
skole. Det vil innebære at endrings­
arbeidet må realiseres og drives i hverdagen i den enkelte skole og ikke minst
relateres til skolens egen pedagogiske
praksis. Dette arbeidet foregår, i følge
disse offisielle rådene, i tre faser; initie­
ringsfasen, implementeringsfasen og videre­
føringsfasen.
Initieringsfasen
Initieringsfasen handler om å berede
grunnen for selve utviklingsarbeidet.
Her er det sentralt at skolen gjennomfører en analyse av situasjonen på egen
4
Skolelederen 8 | 2015
skole og at det skapes en felles plattform
for alle involverte gjennom refleksjon
og prioriteringer. Man kan bruke ulike
verktøy for en slik analyse, for eksempel
analyseverktøy som er utviklet av
Utdanningsdirektoratet.
Det er avgjørende at skolen utvikler
målsettinger for endrings- og utviklingsarbeidet om gir mening for de ansatte.
Skoleledelsen må skape forståelse av
sammenheng mellom den analysen som
er gjort og de mål og tiltak som besluttes slik at arbeidet får tilstrekkelig oppslutning i personalet (Qvortrup 2012).
Videre er det viktig å berede grunnen
for arbeidet ved at alle aktiviteter som
skal gjennomføres synliggjøres i en
implementeringsplan. Det er særlig
viktig at det settes av tilstrekkelig tid til
gjennomføring av aktivitetene slik at
arbeidet faktisk blir gjennomført. Et
skolebasert endrings- og utviklings­
arbeid krever at grupper av lærere har
mulighet til å møtes jevnlig, og det må
derfor legges inn i skolens helhetlige
plan for drift og utvikling (Irgens 2010).
/ SKOLELEDERENS FAVORITTER
Frode Stiansen
Rektor
skole Holt skole (grunnlagt
1817, som Feragen skole,
seminaret i Holt
navn
stilling
skolesl ag/elev tall
Barneskole ca 90
Hva er ditt beste råd til en nyansatt lærer?
Du må like barna og være glad i dem. Jeg er
her for å støtte deg i arbeidet ditt.
Hvilke egenskaper har din favorittlærer?
En som viser varme og bryr seg om og er glad
i barn. I tillegg må læreren ut av klasserommet og bruke naturen uansett årstid.
Hvis du fikk være elev for en dag, hvordan
ville din favorittdag se ut?
Aktivitetsdag ved sjøen med fiske, seiling,
padling og sjøvett, samt opplevelsestur med
håv i fjæra.
Miljøskapende tiltak. Elever fra Tingvoll barne- og ungdomsskole selger brukte klær i forbindelse med skolens
arrangement Kortreist gjestebud. Elevene heter: Maja Halvorsen, Tresor Miranga, Andreas Vassli, Maiken Aasen Almskår
Implementeringsfasen
Implementeringsfasen handler om gjennomføring av de planlagte aktivitetene
som skal føre til at målene blir nådd.
Læring i organisasjoner handler både
om tilførsel av ny kunnskap og at kunnskap skapes gjennom deltagelse i fellesskap med kolleger (Elkjær 2004). Det
vil derfor være hensiktsmessig å legge
opp til en kombinasjon av felles forelesninger eller tilgang på litteratur og kollegabaserte grupper som arbeider med
erfaringsdeling, refleksjon og tiltaksutvikling knyttet til egen praksis.
Skoleledelsen har en viktig rolle i å
motivere sine medarbeidere med å kommunisere tydelige forventninger på det
arbeidet som gjøres i lærergruppene.
Det er videre viktig at skoleledelsen
følger opp både gruppene og lærerne i
forhold til at de gjør endringer i sin
undervisningspraksis og evaluerer disse
(Robinson 2011). Det er i denne sammenheng avgjørende at lærerne er på
jakt etter muligheter til å vurdere om
deres undervisningspraksis fører til
læring hos elevene, og at vurderingen
av elevenes læring fører til justering av
egen praksis (Hattie 2012).
Videreføringsfasen
Videreføringsfasen handler om å sikre
at den kunnskapen og kompetansen
som er blitt utviklet blir varig og bærekraftig, den blir en del av skolens hverdagspraksis. Nærmere bestemt er det i
denne fasen den pågående organisasjonslæringen skal sette fotavtrykk i
skolens kultur og praksis. Denne organisatoriske hukommelsen kan knyttes
til skolen på ulike måter. Den kan nedfelles i rapporter, endrede rutiner og
planer. Videre kan arbeidet ha ført til
endringer i skolekultur ved at personalet har utviklet nye ferdigheter i samhandling, og disse ferdighetene må
opprettholdes og utvikles videre.
Organisatorisk hukommelse er også
sterkt knyttet til praksis ved de aktivitetene som skolene har. Hukommelsen er
derfor også på mange måter flyktig og
provisorisk fordi den er situasjonsbetin-
Hvilken bok er du glad for at du har lest?
Kilden av Gabriel Scott er en bok man kan
lese igjen og igjen. For tiden gleder jeg meg til
neste bok i serien om Sebastian Bergman av
Rosenfeldt & Hjort (bøker som bare må leses
og en ikke klarer å legge fra seg).
Hva slags musikk lytter du til når du er i godt
humør??
Musikk jeg kan danse til og da helst god
swingende musikk, gjerne ispedd litt
bluesrock.
Hva serverer du helst når du får gode venner
på besøk?
Grillmat av ymse slag inkludert selvfisket
filetert makrell med nypoteter, rømme og
agurkdressing. Til dessert hører da rabarbrasuppe eller friske nyplukkede bær med
«kanikkelamegvære» på toppen. Til dette
hører selvsagt gode viner helst kjøpt direkte
på vingårder rundt forbi i Europa (fortollet).
get og tilpasset de målene som til enhver
tid er tydeligst (Blackler, 1995).
Organisasjonslæring er derfor en
stadig pågående øvelse som ikke kan
avsluttes. Gjennom evalueringer og
revitaliseringer må skolene stadig fornye
sitt arbeid med organisasjonslæring.
For flere tips til arbeidet med et godt
læringsmiljø, besøk Manifest mot mobbing sine hjemmesider: mmm.udir.no
8 | 2015 Skolelederen
5
YS-konferansen 2015
- YS er beredt til å være med på omstillingen
– Fagforeningene må være løsningsorienterte og tenke utradisjonelt hvis de skal ha en viktig rolle
i 2030. Jeg mener YS har det aller beste utgangspunktet for å fylle den rollen. Når vi nå setter
­omstilling på dagsorden fremover, går vi inn i den vanskeligste og viktigste utfordringen vi står
overfor, sa YS-leder Jorunn Berland da hun åpnet årets YS-konferanse.
Berland minnet om at Holdenutvalget
slo fast at den norske modellen som
baserer seg på trepartssamarbeidet så
langt har bidratt til en god økonomisk
utvikling. Også produktivitetskommisjonen slo fast at måten det norske
arbeidsmarkedet fungerer på, bidrar til
en god omstillings- og innovasjonsevne.
– Skal vi få en bred dugnad for
omstilling, må vi ikke bare snakke om
verdien ved den norske modellen og
trepartssamarbeidet. Regjeringen har et
klart ansvar for å revitalisere arbeidet
og gi partene reell innflytelse, sa YSlederen.
– Vi er åpen for å diskutere alle forslag som kan øke produktiviteten og
omstillingstakten, men målet må være
klart: Arbeidsledigheten må ned. Det er
arbeid som skaper verdiene i Norge, og
målet med omstillingene må være enda
flere trygge, lønnsomme arbeidsplasser.
Det oppnår vi ikke ved å holde butikkene oppe på søndagene eller redusere
mulighetene til å få seg fast jobb, sa
Berland i sin åpningstale.
- Stabilt arbeidsliv, men større usikkerhet
YS Arbeidslivsbarometer for 2015 viser stabilitet på de fleste indikatorene, med unntak av
­situasjonen i arbeidsmarkedet. Her har usikkerheten økt det siste året.
Folk har aldri vært så fornøyd med
arbeidsforholdene som nå. Samtidig har
aldri så mange som i år svart at de opplever utrygghet. Flere enn før er bekymret for å miste jobben, viser YS Arbeidslivsbarometer for 2015.
Arbeidstakeres holdning til fag­
foreninger er noe bedret og er nå stabilt
positiv. Det at noen flere kan tenke seg
å være tillitsvalgt bidrar til dette. På den
mindre positive siden er færre ansatt i
virksomheter hvor arbeidsgiver er organisert.
I årets Arbeidslivsbarometer har vi
også analysert det «nye og moderne
arbeidslivet». Forestillingen om det
moderne arbeidslivet preges av tanken
om at arbeidstakeren har forlatt samlebåndet, eller det bortgjemte cellekontoret. Det nye arbeidslivet er preget av
fleksibilitet og selvstendighet. Byråkratisk kjedsomhet, ineffektivitet og hardt
6
Skolelederen 8 | 2015
fysisk arbeid er erstattet av fjernarbeid,
porteføljearbeid og en digital arbeiderklasse. Vi finner at bare 15 prosent av
arbeidstakerne jobber i det «nye»
arbeidslivet. De fleste får fortsatt
arbeidstiden bestemt av arbeidsgiver, er
avhengig av en trygg inntekt og gjennomfører arbeidsdagen på arbeids­
plassen.
– Regjeringen har argumentert med
at vi trenger mer fleksibilitet, blant
annet fordi et nytt og moderne arbeidsliv krever det. Vi skal vokte oss vel for å
gjøre store endringer i hele arbeidslivet
av hensyn til en relativt liten gruppe,
slik Arbeidslivsbarometeret viser. Det
sier YS-leder Jorunn Berland. Debatten
bør dreie seg om hvordan arbeidslivet
faktisk ser ut, og hva som skal til for at
alle skal ha det trygt og godt i årene
fremover.
Jorunn Berland
Høystakk
Veilederen.no
Nål
Med Veilederen.no er reglene du
leter etter bare et tastetrykk unna.
Vi tar utgangspunkt i situasjonen
du befinner deg i, og gir deg en
tydelig tolkning av reglene du trenger.
Når du trenger dem.
Omorganisering og
nedbemanning
– Det må lages gode kriterier for nedbemanning, og riktig saksbehandling er viktig. Nedbemanning
skal forhåndsdrøftes med de ansatte, sier advokat og arbeidsrettsekspert Bjørn Eriksen.
INTERVJU: TORMOD SMEDSTAD
Bjørn Eriksen er Skolelederforbundets advokat. Han er
blant annet opptatt av skolelederes stillingsvern. Vi har
stilt han noen spørsmål rundt
temaene omorganisering og
nedbemanning.
Skolen som arbeidsplass
er i kontinuerlig endring
– Hvilke konsekvenser kan
dette få for skoleledere når
det gjelder omorganisering
og nedbemanning?
– De juridiske redskaper en
skoleeier kan anvende når
det skal foretas organisatoriske endringer er å anvende
Fristilling er et ulovlig alternativ,
sier Eriksen.
8
Skolelederen 8 | 2015
egen styringsrett, nedbemanning eller å inngå nye arbeidsavtaler med skolelederen på frivillig basis. Fristilling, som i en viss grad brukes, er et ulovlig alternativ.
Hva ligger det i begrepet
fristilling?
– Ved sammenslåing av skoler har det skjedd at skoleledelsen er blitt såkalt fristilt,
og har måttet søke på de nye
lederstillingene på den nye
sammenslåtte skolen. Det har
blitt hevdet at dette er innenfor arbeidsgivers styringsrett,
men det er ikke riktig. Det er
ikke lovlig å fristille en skoleleder – man må eventuelt
gå veien om en ordinær oppsigelse.
Hvilken styringsrett har
skoleeier ved omorganisering?
– Skoleeier, som enhver
arbeidsgiver, har det man kaller restkompetanse eller restmyndighet. Dette innebærer
at skoleeier har rett til å
omorganisere, lede, kontrollere og fordele arbeidet, men
dette må skje innenfor rammen av de arbeidsforhold
som er inngått. En Høyesterettsdom (Nøkkdommen) la
til grunn at ved tolking og
utfylling av arbeidsavtaler,
må det legges vekt på stillingsbetegnelsen, omstendig-
heter rundt ansettelsen, sedvaner i bransjen, praksis i det
aktuelle arbeidsforhold og
hva som finnes rimelig i lys
av samfunnsutviklingen.
Rammene for ethvert
arbeidsforhold er aktuell
lovgivning,
tariffavtaler,
ulovfestet rett og den enkelte
sin arbeidsavtale. Høyesterett
har lagt til grunn at arbeidsgiver ikke ensidig kan endre
en arbeidsavtale sitt særpreg.
Hva med endring av arbeidssted – kan man flytte en
skoleleder fra en skole til en
annen?
– Endring av arbeidssted
innenfor (fylkes-) kommunen
er normalt ikke vesentlig
endring av arbeidsforholdet.
Det er greit å omplassere en
skoleleder til en annen tilsvarende stilling innenfor kommunens område.
Det er imidlertid en grense
for hvor omfattende en
arbeidsgiver kan bestemme
flytting av arbeidssted. Ut i fra
en dom i Lagmannsretten kan
vi slå fast at en skoleleder må
finne seg i å bli flyttet innenfor
en reisevei på 1 time hver vei.
I hvor stor grad kan en skoleeier innenfor sin styringsrett endre en skoleleders
oppgaver?
– Hvis skolelederen er ansatt
som leder på heltid, kan ikke
skoleeier ensidig frata skolelederen oppgave som ledelse
og sette vedkommende til
annet arbeid, eksempelvis
utredningsarbeid.
Høyesterett mente det lå
innenfor skoleeiers styringsrett når en undervisningsinspektør ble pålagt undervisningsplikt på 20 % av en
undervisningsstilling, fikk
endret ansvarsområde fra
første til sjuende klassetrinn
og fikk endret tittel far undervisningsinspektør til avdelingsleder. I tillegg ble hun
flyttet til en kombinert barneog ungdomsskole, samt at
hun økte reisevei med 50
minutter hver dag.
Det er avgjørende hvor
omfattende endringer skoleeier ensidig kan gjøre uten at
det går ut over stillingens
grunnpreg, og derav fremstår
som en endringsoppsigelse.
Å frata en arbeidstaker 50 %
av oppgavene vil være en for
omfattende endring.
Dommen du referer til gjelder en inspektør som får en
noe utvidet undervisningsplikt. Vil det samme også
kunne gjelde rektorer?
– Det er ikke uvanlig at rektorer på mindre skoler har
undervisningsplikt. Da vil en
kunne justere noe innenfor
styringsretten. På en større
skole, der rektor ikke har
Nysgjerrigperkonferansen 2015
undervisningsansvar,
vil
dette være utenfor stillingens
grunnpreg.
Hvilke regler gjelder for
nedbemanning?
– Lovgrunnlaget for å gjennomføre en nedbemanningsprosess er Arbeidsmiljø­
lovens § 15-7. Kriteriene for
hvem som skal nedbemannes
framkommer av Hovedtariffavtalen i KS-området og
rettspraksis.
En (fylkes-)kommune har
forpliktelse overfor det øvrige
samfunn til å drive mest
mulig
kostnadseffektivt.
Dette innebærer at dersom
det ikke er arbeidsoppgaver
til en eller flere av arbeidstakerne, må vedkommende gis
oppsigelse. Imidlertid kan
ikke en overtallig sies opp før
det er undersøkt om det finnes arbeidsoppgaver for
vedkommende ved andre
skoler eller for øvrig i (fylkes-)kommunen. Dette betyr
at arbeidsgivers plikt er å
tilby et annet passende arbeid
dersom slikt finnes.
litsvalgte. Her syndes det
mye.
Dernest er det viktig å lage
gode kriterier for nedbemanning. Dette ligger innenfor
styringsretten. Det er ingen
tvil om at det ledende kriteriet skal være faglige kvalifikasjoner. Arbeidsgiveren bør
sitte igjen med de beste
arbeidstakerne etter en omorganisering.
Hva menes med faglige kvalifikasjoner?
– Faglige kvalifikasjoner vil
dreie seg om både utdanning
og personlig egnethet. En
som har vært leder gjennom
flere år, kan ha opparbeidet
seg erfaring og tilegnet seg
gode lederegenskaper. Formell
utdanning innenfor skole­
ledelse er en del av dette bildet.
Hva er passende arbeid?
For en skoleleder kan andre
oppgaver innenfor skolen
være et passende arbeid,
eksempelvis undervisning.
Hvis tilbudet skolelederen
mottar har dårligere lønnsbetingelser, har vedkommende
krav på å beholde sin lønn
som skoleleder.
Hva med sosiale forhold og
hensyn til alder under nedbemanning?
– For noen vil en oppsigelse
slå hardere ut enn for andre.
Derfor er det akseptert at
klare sosiale og menneskelige
forhold skal vektlegges som
et kriterium i en nedbemanningsprosess. Forsørgeransvar kan eksempelvis trekkes
inn i vurderingen hvis du er
eneforsørger. Alder kan være
et relevant moment – fordi
eldre arbeidstakere kan ha
vanskeligere for å skaffe seg
nytt arbeid.
Hvem skal nedbemannes?
– Når det gjelder saksgang,
må en merke seg at før en fatter vedtak om nedbemanning
skal det drøftes med de til-
Hvis du vil vite mer om disse
temaene, viser vi til Bjørn
Eriksens bok Skoleleders stil­
lingsvern som kommer ut i
løpet av dette året.
Bli med på Nysgjerrigpers gratis
lærerkonferanse!
Nysgjerrighet er drivkraft for læring!
På konferansen får du lære mer om
Nysgjerrigpers utforskende arbeidsmetode.
Nysgjerrigperkonferansen passer for
grunnskolelærere, lærerstudenter og lærerutdannere. Vi byr på goodiebag, frokost og
deilig tapaslunsj i godt selskap.
Sted: Norges forskningsråd, Lysaker
Tid: Fredag 13. november 2015
kl. 08:00–16:00
Meld deg på her: bit.ly/konferanse15
Åretsnysgjerrigper.no
– delta og vinn 30 000 kr!
8 | 2015 Skolelederen
9
All læring skjer i hjernen
Pedagoger, kognitive psykologer og hjerneforskere må samarbeide om læring! Barn må undervises
på hjernens premisser, og vi må ta i bruk forskningsbasert kunnskap på dette feltet, sier Hanne S.
Finstad, biokjemiker og Hege Tunstad, nevroviter.
TEKST: TORMOD SMEDSTAD
At all læring skjer i hjernen, forstår de
fleste. Men hjernen er det de færreste
som forstår seg på. Er det ikke på tide at
kunnskap om hvordan hjernen fungerer
får en mye større plass innenfor undervisningssektoren? Vi har snakket med to
som er veldig opptatt av dette.
– Det viktigste for oss er forståelsen
for at skolen kan bli bedre hvis lærere vet
mer om hjernens muligheter og begrensninger. Hjernen setter de fysiske rammene for læring. Hjernen har begrenset
kapasitet for det du jobber med i øyeblikket. La oss bruke bildet med at du skal
innrede et hus: Det er mye som skal på
plass, men du må bære litt av gangen
gjennom den trange døra. Noe må du
skru sammen etter hvert. Kapasiteten på
arbeidsminnet er grunnleggende for all
læring.
Hanne S. Finstad, biokjemiker og
leder av Forskerfabrikken og Hege Tunstad, nevroviter og kommunikasjonsansvarlig ved Nasjonalt senter for realfags­
rekruttering, mener pedagoger, kognitive psykologer og hjerneforskere må
samarbeide om kunnskap om læring. I
håp om å øke bevisstheten om den tverrfaglige hjerneforskningen har de etablert
foreningen Nordic Mind, Brain and
Education (NoMBES).
– All undervisning bør ta utgangspunkt i hjernens muligheter, og begrensninger, for å lære effektivt. I dag vet vi
mer om hjernen enn vi visste for 20 år
siden, og det er viktig å spre denne kunnskapen. Dette må inn i lærerutdanningen, sier de to. Hjerneforskningen kan
bidra til å oppklare «sorte hull» og
årsakssammenhenger.
Arbeidsminnet
Så var det altså arbeidsminnet. Det
dreier seg ikke nødvendigvis om intelligens. Det påvirkes av mening og mestring og hvordan du jobber med innlæ-
10
Skolelederen 8 | 2015
ring. Hvor opplagt du er den spesielle
dagen. Arbeidsminnet varierer spesielt
mye hos barn. Hos 6-åringer kan det variere fra en modenhet på 4 til 10 år.
– Derfor er det viktig å undervise om
ett element av gangen. En mulitmedial
undervisning, med mange inntrykk på
en gang, kan fungere for de som har høy
arbeidsminnekapasitet. De som har lav
kapasitet vil imidlertid lære mindre – og
forskjellene vil øke. Ta litt av gangen og
bruk tid på repetisjon. Ta utgangspunkt
i nivået eleven befinner seg på og hjelp
frem læringen bitvis i et tempo som
eleven mestrer, påpeker Tunstad.
Finstad har sett på matematikkbøkene
for grunnskolen. Her er det inspirerende
grafikk, farger, figurer og tabeller, men
elever med dårlig arbeidsminne blir lettere distrahert enn de med større arbeidsminnekapasitet! Det må vi ta hensyn til.
– I matematikk bør en konsentrere seg
mest mulig om tall og jobbe inn en og
en ferdighet av gangen. Ny kunnskap
bør introduseres i små nok trinn til at
eleven kan absorbere den.
Hjernen kan huske mye, men arbeidsminnet er en slags flaskehals. Skal vi lære
noe, må arbeidsminnet dessuten ha plass
til overs for å koble ny kunnskap til det
vi allerede har i langtidsminnet. – Vi må
forklare elevene at hjernen kan trenes og
at det meste kan læres gjennom å øve og
feile. Det er gjort forsøk med tenketrening, der målet kun var å trene på å
tenke og bli bevisst egne tankeprosesser.
Disse har vist veldig gode resultater,
forklarer Finstad.
Metodefrihet motvirker kvalitet
Bruker vi metoder i skolen som tar hensyn til hvordan hjernen er «skrudd
sammen»? Finstad og Tunstad har sett
på leseopplæringen. Vi har ingen gener
for lesing, eller medfødt dedikert hjerneområde for dette, men gjennom leseopp-
læringen tar hjernen i bruk et område
som før ble brukt til ansikt- og objektgjenkjenning, og trener området til å
brukes på en ny måte. Måten hjernen
trinnvis analyserer visuell informasjon,
legger grunnlaget for hvordan vi lagrer
bokstav og bokstavkombinasjoner biologisk. Selve lagringen av bokstaver skjer
i et lite område i venstre hjernehalvdel,
«bokstavboksen». Dette er det biologiske utgangspunktet pedagoger må ta
hensyn til når de skal lære barn å lese.
– Nøkkelen for effektivt å knekke
lesekoden er lyderingsmetoden hvor
barn lærer å koble lyder til konkrete
bokstaver, og bokstavkombinasjoner
registrert av bokstavboksen. Det å innføre 2 til 5 bokstaver i uka, koble alle
bokstaver til lyd – og sette dem sammen
etterpå, kan være en god metode. Ordbildemetoden, hvor barn skal kjenne
igjen hele ord før de analyserer seg ned
til bokstavene, aktiverer et område i
høyre hjernehalvdel og fører ikke til
effektiv lesing. Denne metoden er spesielt utfordrende for barn med lese- og
skrivevansker. Allikevel er den høyst
levende i norsk skole som et supplement
til lyderingsmetoden, sier Finstad.
Lek og læring
Det har vært en diskusjon om lek kontra
læring i barnehagene. Ut i fra et nevrologisk perspektiv er det klart at barnehjernen trenger både lek og læring. Det
å lære språk og matematikk må stimuleres tidlig, gjerne før fylte 3 år, for å utvikles optimalt. Samtidig er fri lek viktig
for sosial utvikling og selvregulering.
Behovet for å være i fred, å ha en indre
monolog og dagdrømme må også ivaretas. Mye tyder på at denne sinnstilstanden legger grunnlag for evnen til å tenke
abstrakt.
Hanne Finstad er biokjemiker og
leder av Forskerfabrikken. Har
startet forening for å øke bevissthet
om tverrfaglig hjerneforskning
sammen med Hege Tunstad.
(foto: Frank Holm/Forskerfabrikken)
Hege Tunstad er nevroviter.
– Det viktigste for oss er
forståelsen for at skolen kan
bli bedre hvis lærere vet mer
om hjernens muligheter og
begrensninger.
(foto: Ned Alley/NTNU):
Dermed er en god del ungdom ikke i
Tenåringer og søvn
Kroppen har et fascinerende system for stand til å lære noe på formiddagen.
å regulere søvnen vår. Vi har en innebyg- Kroppen har rett og slett ikke våknet
get biologisk klokke som produserer en enda.
hel serie med forskjellige signalstoffer i
– Blant forskere som jobber i skjætakt med jordrotasjonen. I hjernen er det ringspunktet mellom nevrologi, psykoi tillegg en sentral som hele tiden finjus- logi og pedagogikk er det nå stor enighet
terer døgnrytmen etter lyset. I ungdoms- om at den nye forståelse om søvn og
tiden blir denne biologiske klokka for- ungdom bør bli tatt i bruk i skolen. Ja,
skjøvet med opptil 2 timer. Derfor er det flere hevder at akkurat denne kunnskavanskelig for mange unge å sovne før pen er over­moden for å bli implementert.
klokken 23 00, og med et søvnbehov på For hva har vi egentlig å tape? Sammen9 timer, burde de derfor sove til klokken lignet med millionkostnadene knyttet til
08 00. Men da sitter mange allerede i Ny Giv, som hadde som målsetning å
kilroy-skolelederen-utgave-4.pdf 1 19.03.2015 13:55:49
klasserommet
eller er på vei til skolen. minske frafallet i videregående skole, vil
et pilotforsøk på senere skolestart bli
tilnærmet gratis, forklarer Finstad.
Det skal gjøres et stort forsøk med forskjøvet tid i 100 engelske skoler. Det blir
spennende å følge evalueringen av dette!
– Det er viktig å få med at det selvfølgelig brukes mange gode metoder i
skolen, men det handler om å ta hensyn
til et fagfelt som har vært i en enorm
utvikling de siste 15 årene – og på denne
måten utvide verktøykassa. Dette feltet
er i sin natur tverrfaglig, og Finstad og
Tunstad forteller at ei lærebok for lærerstudenter om forskningsbasert anvendelse i ulike fag er under planlegging.
HAR DU ANSVARET FOR
STUDIETUREN I ÅR?
GJØR STUDIETUREN
EN KLASSE BEDRE
MED KILROY!
C
M
Y
CM
MY
CY
CMY
K
SPAR TID
OG PENGER
STYRK DET FAGLIGE
INNHOLDET
SIKKERHET
OG TRYGGHET
ERFARNE
REISESPESIALISTER
Gruppereiser med KILROY - Et enkelt valg
KILROY tar studier og studenter seriøst. Vi vet at studieturer og skoleturer ofte er et
viktig supplement til undervisningen og det derfor er viktig at det faglige innholdet er
nøye planlagt på forhånd.
Vår lange erfaring med å arrangere gruppereiser og alt det innebærer, gir oss en uvurderlig
kompetanse. Samtidig gir det dere som kunder en sikkerhet rundt avviklingen av reisen.
Med erfarne reisespesialister, den beste servicen og fleksible løsninger tar vi oss enkelt
og greit av hele prosessen.
Kontakt oss for gratis tilbud:
• 23 10 23 40
• [email protected]
• groups.kilroy.no
8 | 2015 Skolelederen
11
Prosjekt «Åpen dør»
Åpen dør til grunnleggende
ferdigheter
Fokus på grunnleggende ferdigheter i VG1 for å øke elevenes mestring, bedre resultater og øke
gjennomstrømning gjennom «open dør-prosjekt» i Telemark.
TEKST OG FOTO: TORMOD SMEDSTAD
– Det er jo ikke slik at de
grunnleggende ferdighetene
er på plass når elevene kommer i videregående skole. Det
er fortsatt mange som sliter
med for eksempel lesing. Det
å utvikle lese- og læringsstrategier kan være vel anvendt
tid.
Vi har tatt turen til Bø
videregående skole i Telemark. Prosjektet Åpen dør,
eller Open dør på nynorsk,
er satt i gang for å styrke de
grunnleggende ferdighetene
i alle fag i to VG1-klasser. En
klasse fra studiespesialiserende på Bø og en klasse på
yrkesfag i Kragerø er plukket
ut.
Lave grunnskolepoeng
Rektor Jon Helge Bergane
har samlet en gruppe som på
forskjellig vis er knyttet til
prosjektet rundt bordet på
sitt kontor. Olaug Skau er
prosjektleder fra sentraladministrasjonen i fylkeskommunen, Hilde Mykland er prosjektkoordinator på skolen
og Monika Rønningen-Tempelmayr er en av lærerne som
deltar i prosjektet. Mette
Bunting er førstelektor ved
Høgskolen i Telemark.
– Det er generelt lave
grunnskolepoeng i Telemark.
Vi har derfor bestemt oss for
å satse på et prosjekt retta
mot grunnleggende ferdigheter i VG1 for å øke elevenes
mestring, bedre resultatene
12
Skolelederen 8 | 2015
– Vi har bestemt oss for å satse på et prosjekt retta mot de grunnleggende ferdigheter i VG1, sier prosjektleder
Olaug Skau, rektor Jon Helge Bergane, førstelektor Mette Bunting (Høyskolen i Telemark), lærer Monika
Rønningen-Tempelmayr og prosjektkoordinator og lærer Hilde Mykland.
og øke gjennomstrømningen. Dette skal repeteres tre
år på rad i 2 VG1-klasser. Vi
regner derfor med å få en
spredning på metodikk og
kompetanseutvikling blant
lærerne på de to skolene som
er involvert. Prosjektet er for
øvrig initiert fra politisk
hold, forteller prosjektleder
Olaug Skau.
I forbindelse med prosjektet har fylkeskommunen
inngått et tett samarbeid med
Høgskolen i Telemark. Høgskolen skal drive følgeforskning og rådgi og veilede i
selve prosjektet. De skal gjennom dette dokumentere hva
som skjer og hva som er viktig å føre videre.
Relasjoner først
Førstelektor Mette Bunting
ved høgskolen har allerede
hatt seminar med lærerne i de
to klassene.
– Vi kan ikke se isolert på
grunnleggende ferdigheter.
Det å utvikle gode relasjoner
må ligge til grunn. Derfor
fokuserer vi også på klasse­
ledelse og læringsmiljø. Hva
skal til for å skape mestring
og motivasjon? Lærerne blir
oppfordret til å snakke med
elevene om hvordan de lærer
– med sikte på at de skal utvi-
kle en viss selvstendighet i
læreprosessen. Forskning
viser at det ikke er nok å lære
generelt om dette, men at det
må knyttes til fagene. Det er
også slik at lærerens holdning og læringssyn påvirker
elevens læringsutbytte.
Vi har foreløpig hatt spesiell fokus på lesing. Min
erfaring er at dette ikke er på
plass selv om elevene går i
videregående skole. Å fokusere på lesing kan være særlig
nyttig for elever med dysleksi og lesevansker, men alle
har nytte av dette. De ambisiøse elevene blir mer effektive, forklarer Bunting.
Her er det førlesningsfase
i engelsktimen med lærer
Monika RønningenTempelmayr.
Tett dialog med Høgskolen
Bunting deltar på møter, er
med på observasjon i klasserommet og veileder lærerne
etterpå. Det utarbeides faglige rammer, og lærerne kommer med innspill og ideer.
Underveis er det kartlegging
av elevene, både for å se hvordan de utvikler seg og for å
justere kursen.
Den tette dialogen med
forskningsmiljøet, og det at
Bunting er tett på klasserommet, er veldig verdifullt, sier
de to lærerne Monika Rønningen-Tempelmayr og Hilde
Mykland. – I tillegg til at vi
får veiledning prøver vi ut
opplegg og lærer av hverandre. Vi har fått ekstra tid. Vi
kan diskutere opplegg for
enkeltelever, drøfte helhetstenkning og legge felles rammer. Vi har en sterk tradisjon
for fagsamarbeid, men nå
kan vi også organisere samarbeid på tvers av fag, forteller Rønningen og Mykland.
De er i ferd med å etablere en
mer systematisk delingskultur. – Vi må også se på og
planlegge hvordan vi kan
dele i større skala i fylket,
tilføyer Skau.
På Bø gjennomfører de
oppstartssamtaler med alle
elevene og legger stor vekt på
å bli kjent med dem, og i
oppstartsuka har de felles
lunsj i klassen. Mykland er
dessuten prosjektkoordinator
og sørger for intern planlegging av møter, hun systematiserer innspill og holder
nødvendig kontakt med
prosjektleder og Høgskole.
Prosjektet
dokumenteres
underveis, blant annet ved at
lærerne fører logg.
– Det å være med i et prosjekt medfører også at en
skjerper seg ekstra i forhold
til undervisningen, sier Mykland.
Ledelsen følger opp
De vi treffer understreker at
det er viktig at rektor utviser
fleksibilitet og legger til rette
for å organisere møtepunkt.
Det er viktig at ledelsen følger opp prosjektet. Rektor
Bergane får ros at han er
løsningsorientert.
Vi spør Bergane hvilke ressurser lærerne har blitt tilført
gjennom prosjektet? – Hver
lærer i prosjektet har fått en
tidsressurs på 5 %, mens prosjektkoordinatoren har 10 %.
Bergane er optimistisk
med hensyn til å se endringer. I og med at dette skal
gjennomføres 3 år på rad i
VG1, vil mange lærere etter
hvert bli en del av prosjektet.
Ellers er situasjonen på Bø
videregående skole god når
det gjelder gjennomføring,
kan rektor Bergane fortelle.
De har få som slutter i skole­
året, og omtrent 90 % fullfører og består på normert tid.
u en
Ønsker d
erstilling
d
e
l
e
d
n
spenne
nesko le?
r
a
b
y
n
t
på hel
Luhr skole har behov for
en utviklingsorientert
assisterende rektor
til 100 % fast stilling fra 01.08.16
For fullstendig utlysning se
www.lorenskog.kommune.no
eller www.finn.no
Søknadsfrist 06.11.2015
frantz.no
Lesing har ikke så ofte
vært et tema i videregående
skole. Å få kunnskap om forskjellige typer lesing og avkoding har vært viktig for
lærerne på Bø. De har begynt
arbeidet med metodisk struktur innenfor lesing, blant
annet ved å bruke den såkalte BISON-metoden. Den
beskriver en førlesefase, en
lesefase og en etterlesefase.
BISON er videre et akronym
for forskjellige tilnærminger
til en tekst, for eksempel Bla
framover i teksten og studer
bilder, les innledninger og
sammendrag, se nøye på
overskrifter og legg merke til
NB-ord som skiller seg ut.
s tå!
La
www.lorenskog.kommune.no
8 | 2015 Skolelederen
13
Prosjekt «Åpen dør»
«Åpen dør»
ved Kragerø vgs.
Dette året startet Kragerø videregående skole opp med å kartlegge kunnskapsnivå i lesing,
­skriving og regning for alle vg1 elever allerede 3 skoledag. Det er laget en egen rigg på hvordan
elevenes faglige og sosiale progresjon skal følges opp hver annen måned. Da møtes alle lærere/
ledere for klassene og legger frem faglig progresjon for hver elev og reflekterer rundt hva som
er lure pedagogiske grep. Her lages det tiltaksplaner på individ og gruppenivå. Tett på elevenes
læring og felles refleksjon over progresjon, er hensikten.
TEKST: CHARLOTTE SEM BIRKELI
VG1 bygg og anleggsteknikk
er en forholdsvis stor yrkesfagsklasse med 18 elever,
hvor det til tider jobbes i
tolærersystem. Dette foregår
først og fremst i verkstedet
hvor lærertettheten blir
større og hver elev får en tettere oppfølging. FYR-metodikken brukes som utgangspunkt her.
På Kragerø VGS har de
arbeidet med grunnleggende
ferdigheter og hatt stort
fokus på tverrfaglighet, spesielt i norsk- og matematikkfaget.
Her er noen eksempler fra
norskfaget: Ved innlevering
av skriftlig rapport (norsk)
jobber norsklærer med struktur, språk og skriftlig kommunikasjon, og programfaglærer jobber med faguttrykk
og eventuelle fagtekniske
beskrivelser. Videre skal det
jobbes spesielt med lesing
som grunnleggende ferdig-
het. Hver fredag settes det av
tid til lesing i undervisningen
i verkstedet. Dette skal bidra
til økt leseglede og bedre
leseferdigheter. Etter hver
leseøkt skal elevene notere
hva de har lest. Dette skal
resultere i en bokanmeldelse
som blir en del av grunnlaget
for norskkarakteren.
Ulike tverrfaglige oppgaver i verksted og klasserom er
en del av opplegget. Et
eksempel er betongfaget der
Stort fokus på FYR-metodikk. Fellesfaglærere samarbeider med programfagslærere i den praktiske
undervisningen i verkstedet ved Kragerø videregående skole. Fra venstre Charlotte Sem Birkeli, Gustav
Rosland, Christopher J. Rowlands og Henning S. Kristensen. (Foto: A-F Solbekk)
14
Skolelederen 8 | 2015
matematikk er sentralt. Matematikklærer skal derfor være
med og jobbe med matematikkforståelsen til elevene i
verkstedet. BISON brukes
aktivt i alle fag (se omtalen
fra Bø vgs).
Prosjektet har knyttet
lærerne på Vg1 bygg og
anleggsteknikk tett sammen.
Dette gjør at de får innsikt i
andre perspektiver og undervisningsmetoder, som en kan
dra nytte av i egne fag. – Det
som kanskje er mest givende
er at vi utvikler oss sammen
og kan dra nytte av hverandres metoder, både som fagpersoner, men også som
klasseledere, kommenterer en
av lærerne.
Fokus på å skape gode
relasjoner til elevene og et
godt hjem-skole-hjem-samarbeid hører også med til prosjektet. – Tett oppfølging av
elever og et godt samarbeid
med hjemmet mener vi har
ført til et godt læringsmiljø
og en god læringsplattform
for elevene våre. Det gode
klassemiljøet mener vi også
har bakgrunn i det tette samarbeidet mellom lærerne og
mellom lærere og elever, sier
rektor Kai Magne Bråthen.
FOR EN BEDRE FREMTID
SVANEMERKEDE MØBLER TIL
SKOLE OG BARNEHAGE!
At miljøet som barna våre oppholder seg i er fri for kjemikalier og
giftige stoffer er viktig for oss. Derfor lanserer vi Svane-merkede
møbler for skole og barnehage - et godt valg for både barn,
voksne og miljøet.
Vi tilbyr en serie miljømerkede produkter som oppfyller Svanens
høye krav til kvalitet der hele kjeden fra skog til ferdig produkt og
resirkulering er nøye kontrollert.
Se hele vårt sortiment på ajprodukter.no eller ta kontakt
på 67 02 42 00. Vi hjelper deg gjerne!
ajprodukter.no
INNOVASJON I PISA
for å kunne vurdere et bredere
AV: ANDREAS SCHLEICHER, DIREKTØR FOR UTDANNING I OECD
ARTIKKELEN ER PUBLISERT I ESHA MAGAZINE, OKTOBER 2015. GJENGITT MED TILLATELSE OG OVERSATT AV SKOLELEDEREN.
Hvert tredje år måler OECDs Programme for International Student Assessment (PISA) i hvilken grad 15-åringene,
som nærmer seg slutten på sin obligatoriske utdanning, har tilegnet seg de
kunnskaper og ferdigheter som er avgjørende for meningsfull deltakelse i et
moderne samfunn. PISA gir et rammeverk hvor over 80 land samarbeider om
å utvikle avanserte globale beregninger
for å vurdere kunnskaper, ferdigheter
og egenskaper som er viktige for om
elevene skal lykkes i samfunnet. PISAresultatene viser hva som er mulig i
utdanning, og funnene gir politikere og
folk knyttet til utdanning rundt om i
verden anledning til å måle elevers
kunnskap og ferdigheter i sine egne
land og sammenlikne med resultatene i
andre land. Det gir mulighet for å lære
av politikk og praksis andre steder.
Det er likevel slik at kravene til
moderne utdanningssystemer forandrer
seg fort, og det krever at PISA også
utvikler seg. Vi lever i en tid hvor vi ikke
lenger kan vite nøyaktig hvordan ting
’’
Kravene til moderne
utdanningssystemer forandrer
seg fort, og det krever at PISA
også utvikler seg.
vil utvikle seg – ofte skjer det overraskende ting, og vi må lære av det uventede. Noen ganger gjør vi feil underveis.
Ofte er det en analyse av feil som skaper
læring og vekst. For en generasjon siden
16
Skolelederen 8 | 2015
kunne lærere forvente at det de lærte
elevene, var gyldig livet ut. I dag må
skolene forberede studentene på raskere økonomisk og sosial endring enn
noen gang før, på jobber som ennå ikke
er opprettet, på å bruke teknologi som
ennå ikke er oppfunnet og til å løse
sosiale problemer som vi ennå ikke kjenner til.
Hvordan fostrer vi motiverte og engasjerte elever som vil være forberedt på
å erobre morgendagens uforutsette
utfordringer, så vel som dagens? Dilemmaet for lærere er at rutinemessige
kognitive ferdigheter, ferdigheter som
er lettest å undervise og enkleste å teste,
også er de ferdighetene som er lettest å
digitalisere, automatisere og outsource.
Det er ingen tvil om at grunnleggende
kunnskap og ferdigheter i en disiplin
alltid vil forbli viktig, og som regel har
innovative og kreative mennesker spesialisert kompetanse innenfor et kunnskapsfelt eller en praksis. Likevel handler ikke en vellykket pedagogikk i våre
dager først og fremst om å gjengi et
innhold, men om å oppøve evnen til å
trekke slutninger ut fra hva vi vet og
bruke denne kunnskapen i nye situasjoner. Enkelt sagt, verden belønner ikke
lenger folk bare for det de vet – Google
vet alt – men for hva de kan gjøre med
det de vet. Utdanning handler mer om
måter å tenke på; måter som involverer
kreativitet, kritisk tenkning, problemløsning og beslutningstaking; om måter
å jobbe på, som involverer kommunikasjon og samarbeid; om verktøy for å
arbeide, inkludert evnen til å gjenkjenne og utnytte potensialet i nye teknologier; og sist men ikke minst, om de
sosiale og emosjonelle ferdigheter som
hjelper folk til å leve og jobbe sammen.
Tradisjonelt har vår tilnærming til
problemene vært å bryte dem ned i
håndterbare biter, for deretter å lære
elevene teknikker for å løse dem. Men i
dag skaper vi verdier ved å syntetisere
de ulike bitene. Dette handler om å være
nysgjerrig og åpen slik at du kan se
forbindelser mellom ideer som tidligere
ikke hadde noen sammenheng. Det
krever at du er mottakelig for kunnskap
’’
Det som teller er fleksible folk
som er i stand til å anvende
ferdigheter i et gradvis økende
omfang av situasjoner og
erfaringer …
fra mange felt. Hvis vi tilbringer hele
livet konsentrert om en enkelt disiplin,
vil vi ikke ha fantasi til å forstå hvor
neste nyvinning vil oppstå.
Verden er heller ikke lenger delt inn
spesialister og generalister. Spesialister
har som regel dybdekunnskap innenfor
et lite område – noe som gir dem kompetanse som er anerkjent av likesinnede,
men som ikke er verdsatt utenfor deres
domene. Generalister har litt kunnskap
om mye, men grunne ferdigheter. Det
som teller er fleksible folk som er i stand
til å anvende ferdigheter i et gradvis
økende omfang av situasjoner og erfaringer, som kan tilegne seg ny kompetanse, bygge relasjoner og innta nye
spekter av ferdigheter
roller. De er i stand til å tilpasse seg,
samtidig som de lærer og utvikler seg i
en raskt skiftende verden.
Dagens skole er lagt opp slik at elevene vanligvis lærer individuelt, og på
slutten av skoleåret bekrefter vi deres
individuelle prestasjoner gjennom en
prøve. Men jo mer gjensidig avhengig
vi blir av hverandre, dess mer må vi
stole på gode samarbeidspartnere og
organisatorer som er i stand til å bidra
i andres liv, arbeid og samfunnsdeltakelse. Innovasjon er sjelden et produkt
av enkeltpersoner som arbeider i isolasjon, men et resultat av hvordan vi
mobiliserer, deler og setter sammen
kunnskap. Skolen må forberede elevene
på en verden der mange mennesker skal
samarbeide med mennesker med forskjellig kulturell opprinnelse. De må
derfor verdsette forskjellige ideer, perspektiver og verdier; en verden der folk
trenger å ta stilling til hvordan de skal
stole på hverandre og samarbeide på
tvers av slike forskjeller. En verden hvor
deres liv vil bli påvirket av forhold som
går over landegrenser. For å si det på en
annen måte; skolen trenger et skifte fra
en verden der oppsamlet «gammel»
kunnskap lagres og raskt taper sin verdi,
mot en verden der den berikende kraften av kommunikasjon og forskjellige
samarbeidsformer er økende.
På mange skoler rundt om i verden
prøver lærerne å hjelpe elevene til å
utvikle denne typen kunnskaper, ferdigheter og kompetanser, men utdanningssystemene er ofte ikke flinke nok til å
reflektere dette i tester og vurderinger
som brukes til å vise hva elevene vet og
kan gjøre. De aller fleste oppgaver på
mange konvensjonelle tester kan faktisk
løses ved hjelp av en smarttelefon. Hvis
vi ønsker å vite om elevene skal være
smartere enn en smarttelefon, må vi
utvikle mer avanserte tester og vurderingsmåter.
PISA begynte sine tester i 2000 med
en grundig vurdering av leseferdigheter,
definert som å forstå, bruke og reflek-
ninger av fragmentarisk og motstridende informasjon. Jo mer kunnskapsinnhold den digitale teknologi gjør det
mulig for eleven å søke og få tilgang til,
dess viktigere blir evnen til å få noe
fornuftig ut av dette innholdet. Elevene
må så vel styrke sin evne til å stille kritiske spørsmål som å være med å videreutvikle dagens kunnskap.
’’
Hvis vi ønsker å vite om elevene skal være smartere enn en
smarttelefon, må vi utvikle mer avanserte tester
og vurderingsmåter.
tere over skriftlige tekster. Dette konseptet ønsket å gå utover den tradisjonelle oppfatningen av dekoding av
informasjon og bokstavelig tolkning av
hva som er skrevet, og omfattet i stedet
en rekke forskjellige tilnærminger til
skriftlige tekster presentert gjennom
ulike medier. Det kunne for eksempel
dreie seg om alt fra å finne en bestemt
del av oppgitt praktisk informasjon, til
det å tolke og forstå. Siden 2000 har
lesetestene i PISA utviklet seg betydelig,
noe som reflekteres i økt bruk av digital
lesing. Tidligere kunne lærerne be elevene slå opp informasjonen de manglet
i et leksikon, og de kunne stort sett
stole på at informasjonen var riktig og
sann. I dag krever digitale tekster at
elevene håndterer ikke-lineære informasjonsstrukturer. De må skape sitt eget
mentale bilde av informasjonen når de
søker gjennom hypertekst på internett,
og de må håndtere tvetydighet og tolk-
I 2003 var matematikk fagområdet
som var i fokus i PISA; definert som
elevenes evne til å formulere, anvende
og tolke matematikk i en rekke sammenhenger. Elevene skulle resonnere
matematisk og bruke matematiske
begreper, prosedyrer, fakta, og verktøy
for å beskrive, forklare og forutsi fenomener. Elevene ble også bedt om å vise
at de forstod hvilken rolle matematikk
spilte med hensyn til å gjøre velbegrunnede vurderinger og beslutninger – noe
som er en nødvendig del av konstruktive, engasjerte og reflekterte borgeres
liv. Denne tilnærmingen viser at matematikk er viktig for en helhetlig forståelse og deltakelse i samfunnslivet, ved
at man ser betydningen av hvordan
matematikk kan brukes til å beskrive,
forklare og forutsi fenomener av mange
slag.
(…)

8 | 2015 Skolelederen
17
’’
PISA 2015 er med på å bidra til en mer nyansert forståelse av trivsel ved å måle de subjektive
aspektene av elevenes trivsel, basert på elevenes egne rapporter om følelse av lykke,
sosial samhørighet og opplevd livskvalitet.
I 2006 var det hovedvekt på naturfag
i PISA. Her skulle elevenes evne til å
løse og forstå naturfaglige problemer
måles. For å gjøre det bra på denne
PISA-testen, måtte elevene gå inn i en
begrunnet drøfting om naturfagenes og
teknologiens rolle. Dette krever for det
første kompetanse til å forklare naturfaglige fenomener (…). For det andre
skal eleven ha evne til å evaluere og
undersøke forskjellige metoder for å
finne ut av naturfaglige fenomen. (…).
For det tredje testes evnen til å tolke og
vurdere data, til å argumentere faglig og
trekke egnete konklusjoner.
(…)
Mens testingen av lesing, matematikk
og naturfag som grunnleggende ferdigheter vil fortsette, vil PISA gradvis
innlemme også noen av de bredere
kognitive, sosiale og emosjonelle kompetanser. Vurderingen av sosiale kompetanser ble prioritert i 2015. Som nevnt
vil unge mennesker som kommer inn i
arbeidslivet og det offentlige liv, trenge
ferdigheter og holdninger i forhold til
samarbeid og effektiv problemløsning.
Stadig oftere i situasjoner der samarbeidende parter er geografisk spredt, arbeider i forskjellige tidssoner og er koblet
sammen gjennom bruk av teknologi.
Det forventes at man har evne til å løse
problemer gjennom samarbeid og samkjøring av kunnskap, ferdigheter og
innsats. Som et første skritt innførte
PISA i 2015 en vurdering av samarbeidog problemløsningsferdigheter. Her
vurderes elevene i henhold til tre kjernekompetanser: (1) etablering og vedlikehold av felles forståelse; (2) å ta
nødvendige skritt for å løse problemer;
og (3) å etablere og opprettholde et
samarbeid. For å få til dette er den
enkelte elev pålagt å samhandle og samarbeide med ett eller flere datagenererte
teammedlem(mer) i kontrollerte situasjoner for å løse et bestemt problem.
Denne prosessen krever at elevene
bestemmer sin egen rolle og ansvar i
forhold til andre deltakere, holder oversikt over aspekter ved gruppeorganise-
18
Skolelederen 8 | 2015
ring – og legger til rette for tilpasninger
og endringer som er nødvendige når
kommunikasjonen blir vanskelig, når
nye hindringer oppstår eller at de griper
muligheter til å forbedre prosessen.
For å videreføre dette samarbeider
forskjellige land nå med å utvikle en
vurdering av global kompetanse. Dette
arbeidet skal sluttstilles i 2018. Denne
kompetansen defineres som evne og lyst
til å handle og samhandle hensiktsmessig og effektivt, både individuelt og i
samarbeid – med utgangspunkt i at du
lever i en sammenvevd og mangfoldig
verden der folk er gjensidig avhengige
av hverandre. Evalueringen er bygget
rundt fire sentrale dimensjoner: (1)
Kommunikasjon og organisering av
relasjoner, det vil si evnen til å tilpasse
ens kommunikasjon og atferd slik at du
kan samspille godt og effektivt med
andre som har ulike perspektiver og en
annen bakgrunn. (2) Kunnskap om og
interesse for den globale utviklingen,
utfordringer og trender – noe som refererer til elevenes interesse for og kunnskap om kulturer, store problemer,
hendelser og fenomener i verden, samt
elevens evne til å forstå deres globale
betydning og deres implikasjoner. (…)
(3) Åpenhet og fleksibilitet; det vil si å
være mottakelig for og ha forståelse av
nye ideer, mennesker og situasjoner,
samt ulike perspektiver og praksis. Det
refererer også til evnen til å oppsøke og
forstå nye og ulike perspektiver og erfaringer og hensiktsmessig og effektivt
tilpasse sin tenkning, atferd og handlinger for å lære, jobbe og tilpasse seg
situasjoner som involverer andre som
har ulike perspektiv og ulik bakgrunn.
(4) Emosjonell styrke og fleksibilitet –
evnen til å utvikle mestringsstrategier
for å håndtere tvetydighet, endringer og
utfordringer som disse ulike perspektiver og erfaringer kan representere.
PISA vil også utvide sitt spekter av
spørsmål for å gi en mer helhetlig vurdering av elevenes trivsel. Trivselsindikatorer, særlig de som brukes i internasjonale sammenligninger, har hatt en
tendens til å fokusere på slike objektive
mål som inntekt, forbruksmønstre og
nivået av eiendeler eller rikdom – slikt
som er tilgjengelig i nasjonale registre.
Men forskere og beslutningstakere
erkjenner i økende grad at bare å måle
objektive aspekter ved trivsel ikke er
tilstrekkelig for å utvikle en effektiv
politikk. PISA 2015 er med på å bidra
til en mer nyansert forståelse av trivsel
ved å måle de subjektive aspektene av
elevenes trivsel, basert på deres egne
rapporter om følelse av lykke, sosial
samhørighet og opplevd livskvalitet. I
spørreskjemaene som distribueres til
elever som deltar i PISA 2015 rapporterer de om sine oppfatninger, om sitt
engasjement på skolen, sin motivasjon
for læring, relasjoner til foreldre, lærere
og medelever, om atferd på skolen, matvaner og opplevelse av mobbing. Rektorer og foreldre gir sin informasjon om
elevenes miljø. Denne informasjonen
setter PISA i stand til å vurdere elevenes
subjektive sosiale, fysiske og psykiske
situasjon – samt deres mer objektive
materielle situasjon. PISA 2015 analyserer deretter hvordan elevenes trivsel
er relatert til eksterne faktorer, som for
eksempel elevenes bakgrunn, familie­
karakteristika og bestemte utdanningspolitiske forhold.
Ettersom våre samfunn utvikler seg
videre, vil de landene som deltar i PISA
fortsette å samarbeide for å definere og
måle de kunnskaper, ferdigheter og
kompetanser som vil hjelpe enkeltpersoner til å holde seg orientert om endringer og for å møte økende krav. Hvert
tredje år gir PISA-resultatene et kraftfullt verktøy som kan brukes til å
ut­
vikle, gjennomgå og finjustere de
faglige standarder og en utdanningspolitikk som har til formål å tilby den
beste utdannelse for alle elevene. OECD
står klar til å støtte land i denne utfordrende og avgjørende oppgave.
*Artikkelen er noe forkortet. Hele artikkelen kan
leses på engelsk i ESHA magazine for oktober.
10. – 11. mars 2016, Scandic Oslo Airport, Gardermoen
2016
Årets møteplass for ledere i skolen
Torbjørn Røe Isaksen
Møt blant annet:
Fremtidens skole
Marco Elsafadi
Relasjoner
i skolehverdagen
Samuel Massie
Fra ”skoletaper”
til ”verdenserobrer”
Les mer og meld deg på:
www.confex.no/Skolelederforum
Påmeldingskode: SKL
Salg av gamle leker gikk unna!
Her selges det selvprodusert rips- og gulrotgele og diverse syltetøy.
KORTREIST GJESTEBUD
Skolen som kulturbærer og bidragsyter til å forstå viktigheten og potensialet i lokal
­matproduksjon.
TEKST OG FOTO: TORMOD SMEDSTAD
– Gjestebudet er en del av skolens arbeid og undervisning med kortreist og økologisk mat,
forteller rektor Arnstein Rolland og initiativtaker og lærer Christin Løkke Hagen.
20
Skolelederen 8 | 2015
I god tid før klokka 18:00 begynner det
å danne seg kø i gangen og nedover
trappa. Det er folk i alle aldre – fra småsøsken til besteforeldre. De venter på å
få slippe inn i gymsalen på Tingvoll
barne- og ungdomsskole på Nordmøre.
Det er dagen for Kortreist gjestebud.
Noen har også takket ja til tilbudet om
middag på skolen fra kl 17:00 i «kafeen»
som er opprettet for anledningen. Her
serverte elevene selvlaget squash-suppe.
Vi fikk også smake. Den var veldig god!
Gjestebudet er en del av skolens
arbeid og undervisning med kortreist og
økologisk mat. Til Kortreist gjestebud
bestemmer hver klasse seg for hva de
skal produsere og selge på selve gjestebud-dagen; det kan være ripsgele, syltetøy, råsaft, hermetiserte plommer, sveler
med lokalproduserte egg … Hva med en
ringblomstsalve? Skolen har utviklet en
ressursbank der man kan hente ideer og
oppskrifter, og aktivitetene tilpasses
Mange møtte fram til middag før gjestebudet. Elevene lagde mat og serverte.
årstrinnet. Noen aktiviteter ligger fast til
årstrinn: 1. og 2. klasse har bruktsalg,
5. klasse har produkter fra skolehagen,
7. klasse har restaurant med middagsservering og 10. klasse steiker og serverer
ferske sveler.
Mer om selve dagen senere.
Entreprenørskap
Vi kom til skolen i god tid for å snakke
med rektor Arnstein Rolland og lærer (i
blant annet mat og helse) – og initiativtaker – Christin Løkke Hagen. De forteller at skolens opplegg rundt temaet
Kortreist gjestebud bygger på tre pilarer; entreprenørskap, bærekraftig utvik-
ling/skolehage og slakting. La oss ta
dem i tur og orden.
I gjestebudet inngår skolens satsing
på entreprenørskap. Hver klasse arbeider med ideer til hva de skal selge av
produkter til gjestebudet og oppretter
og avvikler en bedrift i forbindelse med
dette. Foredling av råvarer, produksjon,

Aktuell faglitteratur
Ann Elisabeth Gunnulfsen
og Jeffrey Hall
En skoleleders dagbok
Serien
som ivaretar
ens
opplæringslov
tak
krav til kont
læreren
Boken beskriver gjenkjennelige
situasjoner fra en skoleleders
hverdag, og belyser juridiske
perspektiver knyttet til hver
situasjon.
1. utgave 2015
gyldendal.no/akademisk
[email protected]
8 | 2015 Skolelederen
21
500-600 mennesker var innom gymsalen i løpet av kvelden
planlegging av emballasje og utforming
av etiketter, pris og regnskap hører med.
Noen av råvarene henter de fra skolehagen – mens andre kan hentes gjennom
innhøsting av bær og frukt. Ut i fra en
bærekraft-tankegang kan det også hende
at de har salg av brukte klær, leker og
bøker. På gjestebudsdagen selger de
produktene sine.
Lokale produsenter som Tingvoll-ost
og Den glade ku står side om side med
elevenes salgsboder. De er levende
eksempler på at lokalt entreprenørskap
virker!
– Bedriften elevene oppretter skal jo
helst gå med overskudd. 10 % av overskuddet har skolen bestemt skal gå til
TV-aksjonen; resten til klassekassa, forteller Rolland og Løkke Hagen.
Skolehagen
Skolehagen drives i samarbeid med
Bioforsk Økologisk som har en egen
avdeling på Tingvoll. Det er fjerdeklassingene som tar del i alt arbeid i skolehagen; såing, opparbeiding av plantebed, gjødsling, stell og videreforedling.
De bruker tre skoletimer i uka i skolehagen – litt mer i den travleste perioden.
Ansatte ved Bioforsk Økologisk har
ansvaret for planlegging av hagen og
underviser i ulike tema som jordliv og
jordøkologi, mangfold av vekster og
praktisk drift av grønnsak- og urtehage.
Ved innhøsting er elevene blitt 5.klassinger. Som nevnt bruker de råvarene til
å lage og selge ulike produkter på Kortreist gjestebud-dagen. Da har de fulgt
hele prosessen fra jord til bord!
Miljøfokus og bærekraft er også viktige innslag i arbeidet. Gjenbruk av
22
Skolelederen 8 | 2015
emballasje. Kildesortering. Spise etter
sesong.
en dag i uka for ett trinn. Alt knyttet til
kompetansemål.
Slakting av lam
Skolens 9. klassinger er med på slakting
og bearbeiding av lam. En sart bysjel
lurer på om dette ikke er litt på grensen
for enkelte elever? – Vi knytter til oss
folk som er gode formidlere og bruker
god tid på å forberede dette. Elevene
må også ha godkjenning hjemmefra. De
trenger ikke å være med på selve
av­livinga, men de fleste er likevel med,
forteller Løkke Hagen.
Dette føyer seg inn i skolens tenkning
om kortreist mat. Elevene lærer om innvollene. Etter slaktinga lærer de seg også
å sy lammerull, lage blodmat, leverpostei og pinnekjøtt. – Skolen blir på denne
måten en kulturbærer som bidrar til å
forstå viktighetene og potensialet i lokal
matproduksjon, påpeker rektor Rolland.
Løkke Hagen har for øvrig også stått i
spissen for å utarbeide et ressurshefte
om slakting og tilbereding av mat fra
husdyr – sammen med Bioforsk og Geitmyra matkultursenter. Skolen samarbeider også med Mattilsynet lokalt. Og så
har de fått Ingerid Espelid Hovigs matkulturpris!
Den store dagen
– Det er ingen tvil om at elevene gleder
seg til dagen for gjestebudet. Vi får stadig spørsmål om når det skal være, sier
Løkke Hagen. Og så har den altså kommet.
Dørene til gymsalen åpner akkurat
klokka 18:00, og folk strømmer inn.
Foreldre, søsken, besteforeldre, slektninger og venner slutter opp om arrangementet. Dermed får hele lokalsamfunnet
oppleve hva skolen virkelig har fått til;
utnytting av lokale råvarer til framstilling av ulike produkter for salg. Hele
500-600 mennesker er innom i løpet av
de to timene dette varer. Det må være
bra på en skole med 190 elever. Det er
kø foran alle salgsbordene; diverse sorter
gele, mange forskjellige typer poteter,
saft, gamle leker, salg av sveler. Vi kan
slå fast at dette er en vellykket tradisjon
som er kjent og kjær i bygda. Det er god
stemning i en tettpakket gymsal.
– Vi deler gjerne med andre, sier Rolland og Løkke Hagen. Skolen har nettside med hefte om Kortreist gjestebud
som er tilgjengelig for alle, og lærer
Løkke Hagen har utviklet et under­
visningsopplegg om tematikken. Hun
holder mange foredrag. Så vel be­­
komme!
Praktiske innslag viktig
– Vi avsetter noen timer i andre fag fra
august og fram til høstferien for å få
gjennomført alt arbeidet rundt gjestebudet. Jeg vil også peke på at dette gir
viktige bidrag til at skolen får en del
praktiske innslag, sier Rolland.
Skolen satser også på å bruke nær­
miljøet til fysisk aktivitet gjennom bruk
av kajakk, lavvo og lysløype og uteskole
LÆR ELEVENE FETTVETT!
EN
OL
K
S
T
T
FE
shefte
isning
Underv
strinn
r 9. år
tt fo
om fe
til bruk
i Mat
lse
og he
Undervisningshefter om fett for 9. klasse i faget Mat og helse
Gi elevene matglede og kunnskap om fett,
kosthold og helse på en ny og morsom måte!
Fettskolen lærer elevene om fettets betydning for
helsen, de ulike typene fett og riktig bruk av fett i
matlaging.
Bestill gratis klassesett med undervisningshefter
og plakat på www.fettskolen.no.
Fagstoffet er knyttet opp til Læreplanen for Mat
og helse, og hjelper dermed elevene til å nå flere
av kompetansemålene som er definert i planen.
Undervisningsopplegget er utviklet av Mills DA, i dialog med elever og et utvalg faglærere i Mat og helse.
INTERNASJONAL
SKOLELEDERUTDANNING
17 skoleledere møttes til de to første modulene på International School Leadership på ­Gardermoen
i september. Temaene i de to første modulene var Ledelse som fremmer skoleutvikling og
­Kjennetegn på effektive skoler og skolesystemer.
TEKST OG FOTO: TORMOD SMEDSTAD
International School Leadership (ISL) er
et modulbasert lederutviklingsprogram.
Det er basert på erfaringene man har
gjort med profesjonell lederutvikling
blant annet i Ontario i Canada og er
utviklet av et profesjonsfelleskap som
representerer alle skolelederne fra
grunnskolen i Ontario. Programmet er
kvalitetssikret av internasjonale fors­kere
som Michael Fullan, Andy Hargreaves,
Ken Leithwood og Avis Glaze. Skole­
lederforbundet har inngått et samarbeid
med ISL for å arrangere et on-site kurs i
Norge. Blant de 17 skolelederne som
meldte seg på var det også to fra henholdsvis Island og Skottland.
I et tidligere nummer av Skole­lederen
spurte vi to norske skoleledere, Elisabeth Rudi Lund og Peter Fossland fra
Ekeberg skole i Oslo, om dette var tilsvarende masterprogrammet de hadde
tatt fra før. De hadde da fulgt modul 1
(nettbasert) i programmet og svarte slik:
– Forskningen bygger på det samme,
men dette er mye mer sentrert og individuelt rettet med hyppige dialoger.
Mens arbeidet med modulen står på er
det «levende» hele tida – med nye innlegg på nettsida hver dag. Innenfor
programmet er det lagt stor vekt på at
eksempler skal følges opp av hand­
linger; vi får tilbakemelding på egen
praksis og ideer til hvordan vi kan
arbeide og løse oppgaver. Det er mange
24
Skolelederen 8 | 2015
Joni Heard ledet seminaret og forbundsleder i Skolelederforbundet, Solveig Hvidsten Dahl,
fulgte interessert med. Skolelederforbundet hadde inngått et samarbeid med ISL om å
arrangere dette seminaret.
relevante innspill og erfaringer fra de
andre deltakerne. Rudi Lund og Fossland fortalte også om ukentlige webinar
med oppsummerings- og refleksjonssamtale med veileder – med lyd og bilde. De synes de fikk tett og veldig god
oppfølging fra veilederen sin, Joni
Heard.
Programmet har fokus på effektiv
praksis, kunnskaper og ferdigheter. Det
å bidra til å forbedre elevresultatene er
en skoleleders primære oppgave. Følger
man hele sertifiseringsprogrammet kan
man oppnå poeng i en internasjonal
mastergrad. Programmet er delt inn i
tre nivåer – og hvert nivå består av et
Islandske Gudbjørg Aalbergsdattir og Unni Aggvin fra Hosle skole samarbeider om en oppgave.
antall moduler. Hver enkelt modul går
over 6 uker, og det er cirka 4 oppgaver
i uken, inkludert et refleksjonsnotat.
Tidsbruk? 4 til 6 timer i uka, i begynnelsen litt mer. Alt foregår på engelsk.
Det går nemlig an å ta modulene på
forskjellige tidspunkt på året – og legge
det inn i planene når det passer.
Det var nettopp Joni Heard som
hadde tatt veien til Oslo for å holde
seminar med utgangspunkt i de to første
modulene i programmet. Heard har
lang erfaring fra utdanningssystemet og
lederutdanning. Hun har også vært
knyttet til Utdanningsdepartementet i
Ontario som seniorspesialist i lederutvikling.
Denne gang var det altså samling
over tre dager. Vi var til stede den første
dagen.
Det var god variasjon i kursopplegget, og Heard var en dreven kursholder.
Det var satt av tid til refleksjon og praktisk samarbeid i ulike grupper og med
ulike partnere. Samtidig var dette god
modell-læring; mange av metodene var
nyttig for skolelederne i forhold til å
bruke med eget personale.
De av deltakerne som ønsker å ta
flere moduler, kan vente seg temaer
som: Å bygge relasjoner og utvikle medarbeidere, Sette mål og forventninger
med basis i data som er samlet inn, Å
lede forbedring av undervisning i alle
Det var mye egenaktivitet og drøfting i små og store grupper på kurset. Her er det under­
visningsinspektør Irene Ottøy Kristiansen, Sandnes, og rektor Anne-Marie Waag, Bærum, som
samtaler.
klasserom – og med alle typer elever.
Den siste modulen er en prosjektoppgave hvor en skal vise veien fra teori til
praksis.

8 | 2015 Skolelederen
25
Her har deltakerne lest
en tekst som de har
kommentert hver sin del
av. De formidler viktige
punkter til hverandre etter
et gitt system.
Vi spurte to av kursdel­
takerne, tidlig i kurset, om
en spontan kommentar:
Dette var veldig bra og nyttig! Vi rekker å
kople ting til egen hverdag. Her fyller vi opp
verktøykassa med metodiske tips som vi også
kan bruke på egen skole. Kurset er veldig
godt oppbygd med god variasjon og mye
egenaktivitet. Fint tempo. Jeg synes metoden
vi brukte i forhold til å lese artikkel var fin
– med god til å lese, reflektere og diskutere
sammen.
(Unni Aggvin avdelingsleder Hosle skole)
Jeg er veldig begeistret. Kursleder modellerer
veldig godt og forklarer alt vi skal igjennom.
Det er en fin blanding av å sitte og lytte og
delta med praktiske øvelser.
(Hege Steiro, avdelingsleder Slemmestad
ungdomsskole)
Etter seminaret henvendte vi oss også til to av deltakerne:
Jeg opplevde ILS seminaret som svært «mat­
nyttig» i og med at det var så praktisk rettet.
Det var flott at vi ikke var så mange da det
gjorde at oppfølgingen var eksepsjonell (Ble
utfordret til å tre ut av komfortsonen min :)).
Jeg hadde med meg en av mine undervis­
ningsinspektører og vil vel si at det anbefales
å ha med seg hele ledergruppen sin på dette
seminaret (I allefall modul 1 og 2) . Det at vi
var to fra samme skole har gjort at vi allerede
har brukt strategier fra seminaret på egen
skole.
Det var også svært nyttig å ha tid til å
reflektere over egen lederrolle og måtte dele
med resten av gruppen etterpå.
Jeg tror nok ikke jeg kommer til å ta flere
av modulene med det første men det er først
og fremst fordi jeg vil prioritere å skrive mas­
teroppgaven min. Jeg vil absolutt anbefale
ILS seminaret (Modul 1 og 2) som et leder­
team-utviklingskurs for kommunen. Leder­
gruppene på alle skolene i kommunen min
burde ha deltatt på seminaret.
(Vigdis Vatne, rektor Høyland ungdomsskole )
Anne-Marie Waag, rektor på Hosle
skole hadde med seg to andre fra ledergruppa si. Hvorfor flere ledere fra samme
skole?
Alle strategiene/metodene som ble brukt i
kurset ble notert.
26
Skolelederen 8 | 2015
Jeg mener en profesjonell ledergruppe er
grunnsteinen for skoleutvikling. Represente­
rer ikke ledergruppen kvalitet, hjelper ikke all
verdens gode lærere eller spenstige retnings­
linjer og krav.
For meg handler en profesjonell leder­
gruppe blant annet om at ledelsen bør kjenne
samme informasjon for å kunne skape felles
forståelse. Ledelsen er en enhet som sammen
skal utvikle skolen. For å få til dette sømløst
er felles informasjon og for­ståelse for hva som
virker, hvordan få til endring, hvordan skape
engasjement og hvordan drive videre en læren­
de organisasjon sentralt. Dessuten er det kvali­
teten på informasjonen en bærende faktor.
Kvaliteten på skoleforskningen vi her tar for oss
og skoleringen Joni Heard fra ISL representerer
er høy.
Jeg har tatt master i skoleledelse ved Bi, besøkt
skoler i Singapore, er opptatt av skoleutvikling
og leser skoleforskning jevnlig. Mine unge avde­
lingsledere er engasjerte og målrettede, og har
med seg en del skoleforskning allerede, men de
har ingen felles læring og har ingen lederutdan­
ning. En rektor kan ikke studere på egenhånd
og alene sitte med all kunnskapen, dersom
effektiv skoleutvikling er et mål. Det holder hel­
ler ikke at ledergruppen skal lese enkelte fors­
kningsartikler hver for seg, det tar for mye tid i
en hektisk hverdag. Og det handler ikke bare om
å skaffe seg kunnskap. Det er på lik måte med
ledergruppen som med lærerstaben, vi endrer
ikke adferd på grunn av informasjon, men av
å reflektere rundt informasjonen sammen, og å
prøve ut og reflektere sammen igjen før vi juste­
rer og prøver på nytt.
Med felles kunnskap og forståelse kan leder­
gruppen bidra til både hverandres individuelle
vekst og ledergruppens utvikling, gjennom å gi
hverandre og gruppen feedback på det vi gjør
kontinuerlig. Ved å delta på disse modulene
sammen reflekterer vi over hva vi lærer under­
veis mens vi lærer. Vi drøfter hvordan det best
kan brukes i lederskapet på skolen. Vi har alle
vår unike ekspertise og erfaringer vi tar med inn
i dette felle språket. Det er altså et poeng å være
tilstede samtidig, høre de samme tingene sagt
på samme måte og gjøre de samme øvelsene og
lære sammen, rett og slett være en lærende
ledergruppe.
Felles lederskapstenkning kan bidra til kon­
sistens og forme en sterk og profesjonell leder­
gruppe som kan drive prosesser mer kraftfullt,
målrettet og helhetlig.
GAndAlf
Tøffe dager på skolen
Er boken beskyttet med plast, tåler den mer
Vi kjenner alle til hvor mye skolebøker daglig må tåle. Plastforsterkede bokpermer
fra OrbitArena holder lenger, gjør bøkene sterkere og mindre utsatt for skader.
OrbitArena er en av de største leverandørene av plastbelagte bøker til skoler og
bibliotek over hele landet.
Ta godt vare på bøkene – bestill de ferdig plastet neste gang.
Tema
På forbunds
– siden sist …
Putsj-prisen
Det er andre året Skolelederforbundet deler ut en miljøpris på 20 000 kroner. Dette er et samarbeid
med Natur og Ungdom og deres blad Putsj, som prisen er oppkalt etter
De som har en idé, en oppfinnelse, eller et nytt produkt som
fremmer kunnskap om klima og miljø, eller bidrar til lavere
klimagassutslipp i Norge og verden, kan være med i konkurransen om prisen.
I år gikk prisen til Jenny Jordahl. Hun har et sterkt miljøengasjement – og fremmer dette blant annet gjennom sin
populære tegneserieblogg. Jenny er for øvrig grafisk designer,
illustratør og tegneserietegner. – Jeg mener at klimautfordringen er vår største utfordring og ønsker å skape bevissthet
rundt dette gjennom bruk av tegneserier.
Prisen har hun fått fordi hun fordi hun ønsker å lage en
klimategneserie fra klimaforhandlingene i Paris denne høsten.– Tegneserien fra klimaforhandlingene vil nok først og
fremst rette seg mot ungdom. Den vil utformes som en reisedagbok fra «meg på tur».
Kompleksiteten og avstanden til det som skjer i forhandlingene kan bli så stor
at det er vanskelig å engasjere seg. Gjennom en
humoristisk
tegneserie
ønsker jeg å skape interesse
og forståelse for det som
skjer under forhandlingene.
Jordahl vil bruke tida
Jenny Jordahl reiser til
fram til toppmøtet til å drive
klimatoppmøtet i Paris for å
research og konseptutvikformidle det som skjer ut i fra
sin synsvinkel – og gjennom
ling. Jordahl har kontakt
tegneserier. Hun ønsker å skape
med flere medier for å få
mer engasjement og bevissthet
realisert prosjektet og spredd
rundt det som skjer på møtet.
budskapet i flere kanaler.
(fotograf Vidar Schiefloe)
Forbundsleder Solveig Hvidsten Dahl delte ut prisen på vegne av
Skolelederforbundet.
/ MINIMUMSLØNN FOR SKOLELEDERE
Vær oppmerksom på at særavtalen for undervisnings­
personalet har en bestemmelse om at skoleledere «..skal minst
avlønnes med den årslønn vedkommende ville vært garantert i en
undervisningsstilling»! (SFS 2213, pkt 8.2). Begrepet «garantert» innebærer at garantilønnstabellen for lærere legges til
28
Skolelederen 8 | 2015
grunn. Man har altså ikke krav på tilleggene som mange
lærere har.
Arbeidsgiver gjennomfører lønnsendring for dem det
gjelder med virkning fra 1. august 2015.
Institutt for lærerutdanning og skoleforskning
Veilederutdanning:
Veiledning og
mentoring i
lærerprofesjonen
Studiet retter seg mot alle som ønsker å veilede i skolen
og som ønsker profesjonell utvikling. Emnene kvalifiserer
til å bli mentor for nyutdannede lærere og lærerstudenter
i praksis.
Høsten 2015 tilbyr Institutt for lærerutdanning
og skoleforskning (ILS) et ekstra opptak til
• VEIL4005 Veiledning i skolen. 5 studiepoeng.
Innføringsemne. Undervisning 11. og 12. desember.
Våren 2016 tilbyr ILS
• VEIL4005 Veiledning i skolen. 5 studiepoeng.
Innføringsemne. Undervisning 22. og 23. januar.
(foto: Erik Norrud)
YS’ likestillingspris til
Elisabeth Grieg
YS’ likestillingspris for 2015 tildeles Elisabeth
Grieg. Hun får prisen for sin synliggjøring av
manglende likestilling mellom kvinner og menn
i arbeids- og næringslivet.
• VEIL4015 Veiledning og mentoring i lærerprofesjonen 1.
10 studiepoeng.
Fordypningsemne. Undervisning 1. mars til mai.
• VEIL4020 Veiledning og mentoring i lærerprofesjonen 2.
15 studiepoeng.
Fordypningsemne. Undervisning 2. februar til mai.
INNHOLD
• Veiledning i skolen: Metoder og roller
• Lærerprofesjonen, lærerarbeidet og profesjonell
utvikling
• Læringsledelse og skolen som lærende organisasjon
• FoU-arbeid i didaktisk perspektiv
• Etikk og maktstrukturer i profesjonell veiledning
Søknadsfrist: 1. november 2015
– Næringslivslederen Elisabeth Grieg er en tydelig og engasjert debattant. Hun utfordrer de tradisjonelle «gutteklubbene», både når det gjelder likestilling og andre viktige
samfunnsspørsmål, sier YS-leder Jorunn Berland.
Juryen påpeker i begrunnelsen sin at kjønnsulikhetene i
arbeidslivet er utrolig gjenstridige. Ikke bare ligger Norge
på 50. plass i ILOs oversikt over kvinner i ledelse – problemet
eksisterer i de fleste bransjer og på alle nivåer.
– Dette viser at vi ikke bare har et problem på toppledernivå. Systematisk arbeid for å skape like muligheter må til.
Skal vi komme bort fra de mange rekrutterings-prosessene
som skjer med skylapper i lukkede rom, må den tradisjonelle tenkningen utfordres gang på gang, sier Berland.
– Personer som Elisabeth Grieg bidrar til å inspirere kvinner i arbeids- og næringslivet. Hun har en posisjon der hun
slett ikke hadde trengt å stå på for disse sakene, men hun gjør
det likevel. Hun skiller seg ut som arbeidsgiver og er en tydelig kritiker av regjeringens likestillingspolitikk, sier YSlederen.
Mer informasjon: www.uv.uio.no/ils
8 | 2015 Skolelederen
29
?
Spørrespalten
Notat fra samtaler
med foreldre
Bekymringer om høyt fravær, mobbing og spørsmål om eleven har et forsvarlig
utbytte av opplæringen er spørsmål som skal tas opp i samtaler med foreldrene.
I noen vanskelige saker har vi imidlertid opplevd at de foresatte i ettertid kommer
med en helt annen versjon av hva som ble drøftet eller avtalt i møtet enn det vi
har. Hvordan unngår vi slike situasjoner?
Det er nok ikke mulig å sikre seg at alle
som har deltatt i et møte, har samme
oppfatning av alt som ble sagt og avtalt
i møtet. Et referat eller notat fra møtet
kan imidlertid være nyttig for at man i
ettertid kan få en oversikt over hva som
ble drøftet og avtalt i møtet.
Skolen er et forvaltningsorgan og
behandlingen av saker vedrørende
enkeltelever er underlagt forvaltningslovens bestemmelser om saksbehandling ved enkeltvedtak. Dette gjelder
blant annet spørsmål om spesialundervisning og elevenes psykososiale læremiljø.
Forvaltningsloven § 11 d regulerer
forvaltningsorganets saksbehandling i
alle muntlige samtaler. Bestemmelsen
pålegger skolen og andre forvaltningsorganer, plikt til å nedtegne skriftlig alle
opplysninger eller anførsler som er av
betydning for saken. Formålet med
bestemmelsen er å sikre at alle muntlige
innspill fra parten(e) dokumenteres og
følges opp på lik linje med skriftlige
henvendelser.
De samme hensyn gjør seg gjeldene
overfor viktige opplysninger, anførsler
og anbefalinger som skolen fremmer i
30
Skolelederen 8 | 2015
en samtale med foreldrene. Selv om
forvaltningsloven ikke gir noe utrykkelig påbud om nedtegning av muntlige
opplysninger fra skolens side, tilsier god
forvaltningsskikk at man også noterer
dette.
Dette innebærer at man som minimum bør ta notat av alle vesentlige
opplysninger og veiledning som gis
elever og foresatte i saker som følger
saksbehandlingsreglene for enkeltvedtak. For eksempel spørsmål om spesialundervisning og saker om vedrørende
elevenes miljø. Har skolen kommet med
klare anbefalinger som foreldrene ikke
ønsker, for eksempel om en utredning
ved PPT, bør dette komme klart frem av
notatet fra møtet. Skolen vil da ha dokumentasjon for at man har forsøkt å
innhente nødvendig samtykke. Skolen
må imidlertid jevnlig ta opp spørsmålet
med foreldrene dersom det fortsatt er
grunn til bekymring for eleven.
Tidligere påla forskrift til opplæringsloven skolen å dokumentere at
elevene hadde fått underveisvurdering.
Denne dokumentasjonsplikten ble fjernet fordi man mente at den ikke hadde
betydning for kvaliteten på underveis-
vurderingen. Regelendringen har imidlertid ikke innvirkning på skolens plikt
til å dokumentere saksbehandlingen i
de tilfellene hvor det er grunn til bekymring for om eleven har et forsvarlig
utbytte av opplæringen, eller hvor det
er fare for at eleven ikke kan få karakter.
I tillegg til notatplikten i forvaltningsloven, har forskrift til opplæringsloven § 3-7 en regel om skriftlig varsel
når det er tvil om eleven kan få halvårsvurdering med karakter, standpunktkarakterer og når det er fare for at
eleven kan få nedsatt karakter i orden
og/eller oppførsel. I disse sakene vil
også det skriftlige varselet være med på
å dokumentere at skolen har informert
elever og foreldre.
For Skolelederen
Lisbeth Storvik Jacobsen
rådgiver Visma SmartSkill
Norges mest kjøpte bilforsikring
A13_0371/02.15
Vi er de som forsikrer flest biler i Norge. Kanskje fordi vi blant annet kan gi 8 års
reparasjonsgaranti, og veihjelp uansett årsak?
I tillegg til skikkelig gode forsikringsvilkår, får du som medlem i Skolelederforbundet
en svært god pris. Derfor anbefaler vi sterkt at du sjekker hvilken pris du kan få hos oss.
På gjensidige.no/bil kan du beregne pris og kjøpe forsikring. Du kan også ringe oss
på 03100, så hjelper vi deg.
Returadresse
Skolelederforbundet
Postboks 431 Sentrum
0103 Oslo
Læring. Så enkelt og så naturlig.
En ny generasjon interaktiv tavle
Helt nye SMART kapp iQ kombinerer en krystallklar UHD-skjerm med en interaktiv
tavle. Skjermen kan man bruke akkurat som et gedigent nettbrett. Tavlen er
interaktiv og lar læreren og elevene bidra fra sine mobile enheter. Når flere kan
være med å skrive i sanntid, har alle en stemme. Elevene lærer av hverandre,
deler, utforsker og knyttes sammen ved et fingertrykk.
SMART kapp iQ gjør det enklere for lærerne også. Skjermen fungerer selvsagt
kjempebra sammen med Notebook, og i tillegg er det lett å hente frem tidligere
klassetimer, dele lekser og notater.
Med SMART kapp iQ lærer elevene akkurat slik det er naturlig for dem å lære interaktivt og samhandlende. På den måten blir elevene mer engasjert og lærer
mer enn noensinne.
education.smarttech.com | interactive.no