menighetsblad 1´16 Årgang 62 • Ina i Kina Side 8 • Linda Eide kommer til Kampen Side 11 •Radio-doktor Side 12 Kampen menighet • Åpent fellesskap • Levende Kristustro • Glad tjeneste Vi skal sette farge på bydelen! Alle som liker å strikke og hekle oppfordres til å være med å dekorere trærne i nabolaget. Vi vil ha «glade trær» i juni. Mer om Kampen kunstfestival 2016 på side 10. Domprostens påskeandakt Stillferdig og nært Evangelisten Johannes forteller: I overgangen mellom natt og dag, mens det ennå var mørkt ble Maria fra Magdala et vitne: Graven er tom! Johannes forteller ikke først om engler. Maria trekker en forhastet konklusjon: de har tatt Herren bort fra graven og vi vet ikke hvor de har lagt ham! (Johannesevangeliet 20.2) Peter og disippelen som Herren hadde kjær så at graven var tom. Peter konstaterte at linklærne lå der. Den andre disippelen så og trodde. Jesus selv er helt fraværende i fortellinga som leses i påskedagens gudstjeneste. Det er noe med stillheten i denne versjonen av påskeevangeliet som tiltaler og virker troverdig. Vi som er i kirka blir på en måte sendt ut i samme ærend som disiplene, i grålysningen. Vi må gå og se, vi må lete, vi må gruble og tvile, undre oss og kanskje bli velsigna med en liten porsjon tro midt oppi alt vi ikke forstår. Senere forteller Johannes at Maria fikk møte Jesus. Hun tror han er gartneren. Peter og disiplene får også møte den oppstandne. De har tatt opp yrket sitt igjen og dratt ut for å fiske. Da står Jesus på stranda når de kommer i land. Han har tent et bål. Han spiser stekt fisk sammen med dem. Møtet med Jesus etter påske skjer i det hverdagslige. Det er en konsekvent linje fra Jesu fødsel til måten den oppstandne treffer folk på. Enkelt og nært, lågmælt og folkelig blir den allmektige vår bror slik juleevangeliet beretter. Like stillferdig blir Jesus vår Frelser i påskeevangeliet. Dramaet i påsken, fra død til liv, utspiller seg foran øynene våre hver gang vi feirer dåp: I dåpen ble dere begravet Kampen menighetsblad I redaksjonen: Beate Eckhoff Dagestad (redaktør,) Jon Skarpeid, Liv Ingunn Salomonsen Grafisk produksjon: Omega trykk – Stavanger Kontakt: [email protected] Tlf: 995 68 611 Lyst å bidra? Vi tar i mot idéer, stoff eller nye redaksjonsmedlemmer. Frist for innlevering til neste nummer: 6. mai 2016. 2 Anne Lise Ådnøy, domprost i Stavanger med Kristus, og i den ble dere også reist opp med ham, ved troen på Guds kraft, han som reiste Kristus opp fra de døde. (Kolosserbrevet 2.12) God påske i kirken og hjemme, på fjellet og i gudstjenesten! Jesu kjortel stilles ut i Paris Tekst: Jostein Andreassen, Søgne En kjortel, en type «lang skjorte med korte ermer», vevd av ull, er oppbevart i St. Denis-katedralen i Paris. Den sies å være den samme som soldatene kastet lodd om – se Johannes-evangeliet, kapittel 19, vers 23. Den har i 2000 år vært æret som Jesu kjortel. To franske vitenskapsmenn ville for få år siden undersøke denne kjortelen nærmere: De to var professor André Marion, en fysiker ved det kjente optiske instituttet i Orsay og professor Gérard Lucotte, verdensberømt genetiker ved Universitetet Paris-Sud. De to sammenliknet mønsteret av blodflekker på kjortelen med dem som fins på Likkledet i Torino. Resultatene var forbløffende: Infrarød fotografering viste at blodflekkene på tunikaen hadde nøyaktig samme form som dem på Likkledet. Her er noen andre viktige ting som de to vitenskapsmennene fant ut: • Kjortelen har en gang vært helt tilsølt med blod. • Blodtypen er AB, det samme som på Likkledet i Torino og Sudariet i Oviedo (*se under) • Vevingstype og fargestoff stemmer overens med Midt-Østens skikker. • På kjortelen fins det seks arter av plantepollen som er felles med Likkledet i Torino. Sju er felles med Sudariet i Oviedo. Dessuten har kjortelen pollen fra to arter som bare fins i Israel. Nå skal kjortelen stilles ut for første gang siden 1984 – i perioden 25. mars til 10. april 2016 i Paris. Vil du vite mer? På nettsiden www. torinokledet.no finner du også stoff om Lik kledet i Torino (Jesu likklede) og Sudariet i Oviedo (Jesu hodeklede, som lå i graven). Brukt av Jesus? Kjortelen stilles ut i Paris fra 25.mars. Foto: saintetunique.com «Korsbiter» i Kampen kirke Gjennom århundrene har mennesker traktet etter relikvier, gjenstander knyttet til hellige personer, og kanskje aller mest det som kan knyttes til Jesus. Også det som påstås å være biter av Jesu kors har vandret på kryss og tvers i Europa. De trestykkene som før påske står utstilt i Kampen kirke er nok ikke ekte biter av korset, innrømmer sokneprest Atle Moe, men de er dekorative og setter oss i stemning. – Vi setter dem fram som en fin påminning om påskeevangeliet, sier han. 3 Hva skal vi med kirka? Tekst: Beate E Dagestad Selv om du er døpt går du ikke i kirka. I hvert fall ikke sånn til hverdags. Slik kan vi tolke kirkestatistikken for de siste årene. Likevel vil folk ha kirken – i tilfelle de trenger den. Det sa professor i religionssosiologi Ida Marie Høeg til Stavanger Aftenblad i januar, og det bekrefter hun til Kampen menighetsblad nå. At Kampen har en statistikk som over tid viser nedgang i vanlige gudstjenestebesøk er helt i tråd med tendensen i landet for øvrig. – Men, sier 4 Høeg, – tallet på konfirmasjon er nokså stabilt. Åtte av ti ungdommer ønsker å konfirmere seg, utdyper hun og legger til at 65% av disse gjør det kirkelig. – Hva er det folk ønsker å ha kirken til? – Livets overgangsritualer, sier forskeren. Dåp, konfirmasjon, ekteskap og begravelse. – Kanskje særlig det siste, siden tallene for gravferd er de mest stabile? – Ja, døden eksperimenterer du ikke med. Folk er opptatt av tradisjon. Høeg sier at det faktisk Kirken er mer mangfoldig enn mange tror! Her Anne Synnøve Larsen (til venstre) med familien utkledd da det var karnevalsgudstjenestet. ikke er mangel på alternativer som gjør at folk velger kirkelig gravferd. – Her finnes det jo mange muligheter, men folk flest ønsker kirkens tilbud. -Jeg tror det kommer av at kirken kan tilby gode rammer, og også trøst og omsorg utover selve seremonien. – Kan det og være slik at når en står ansikt til ansikt med døden så begynner en å tro? – Ja det skal en ikke se bort fra. På hytta I Kampen sokn bor det fem og et halvt tusen mennesker, av disse er over tretusen (tall 1.1. 2015) medlemmer av Den norske kirke. Det er altså potensielt flere tusen som kan komme innom kirken i løpet av noen gudstjenester. Men det virker ikke slik sokneprest Atle Moe? – La oss heller telle de setene der det sitter noen, smiler han og peker på at tallene i Kampen faktisk har gått litt opp i det siste. Det gjelder de som døper barna sine, og det gjelder dem som kommer til vanlige gudstjenester uten dåp. – Samfunnet er ikke det samme som for førti år siden, fortsetter han. - Nå har alle bil og hytte, folk reiser bort i helgene mye mer enn før. Det kan forklare den generelle nedgangen på gudstjenestene. Frivillig Anne Synnøve Larsen, kirkegjenger i Kampen, bekrefter dette. – Vi prøver å gå med jentene våre til gudstjeneste så sant vi er hjemme, kanskje det blir et par ganger i måneden. Hun blir ikke bekymret om det er glissent i benkene rundt henne. – Vi kan ikke forvente at det er som i gamle dager da folk «måtte» gå i kirka. Nå er det basert på frivillighet, og det er positivt, sier hun. Anne Synnøve har tidligere jobbet i Kampen kirke som barne- og ungdomsarbeider. Hun synes det er viktig at kirka er der når folk trenger den. – Selv om folk ikke går hver søndag, kan folk ønske å ha en tilhørighet Tallenes tale Hvert år rapporterer hver menighet inn tall for virksomheten. Sånn kan vi se om det går opp eller ned med kirka. Nå har vi nettopp levert statistikk for fjoråret i Kampen menighet. Folk flest vil ha kirka i bakhånd i følge professor religionssosiologi, Ida Marie Høeg. i kirka og gå en gang i blant, da er det viktig at det er en kirke der. Mer mangfoldig – Jeg tror egentlig at når folk som ikke pleier å gå i kirken kommer, vil de se at den er mer mangfoldig enn de tror, avslutter Anne Synnøve Larsen. Soknepresten tror at kirken kan bety noe for folk i Kampen om den har et godt tilbud. – Vi må ha noe for alle aldersgrupper. Vi må være stabile. Og vi må være der folk er. For eksempel at vi åpner for dåp på de fleste gudstjenester. – De endringene kirka gjør i forbindelse med trosopplæringsreformen ser det ut til at foreldre setter pris på, understreker Ida Marie Høeg. Og det gjelder selv om de ikke er ivrige kirkegjengere selv. De sender gjerne barna sine til tiltak som 4-årsbok, Tårnagenthelg og Lys Våken. – Når foreldre vektlegger viktigheten av at barn skal ta et selvstendig valg, er det å lære om kristendommen en forutsetning for valget, forklarer hun. – Da har de et solid grunnlag til å ta stilling om de selv vil være del av kirken når de blir eldre. I flere år har vi hørt det går nedover med kirka. Ikke bare i Norge, men i hele Europa. Av og til kan en tro det ikke kommer folk i det hele tatt. Og ganske riktig, enkelte søndager er det et bare et 30-talls mennesker tilstede i gudstjenesten i Kampen. Kanskje i juli, midt i fellesferien. Men andre søndager er det over hundre. Og på julaften? Ja, da kom det faktisk flere folk denne julen enn året før; 340 (2015) mot 305 (2014), og endringenen på de siste 10 årene er helt marginale! Oppslutningomgudstjeneste 7000 6000 5000 4000 3000 2000 1000 0 2006 2007 2008 2009 Jula<en 2010 2011 2012 2013 2014 2015 Gudstjsøndager Den røde linjen viser en sakte nedadgående kurve. Det er antallet deltagere på gudstjenester gjennom hele året. I 2006: 6191, og ti år senere, i 2015 var tallet 4440. Denne tendensen er typisk for de aller fleste menigheter i landet vårt. Men, om vi ikke går like hyppig til gudstjeneste som før i tiden, tyder alt på at beboerne i Kampen sokn bruker kirken sin til livets viktigste hendelser. (Forts neste side) 5 Ja, vi trenger kirken! Tekst og foto: Telma E. Dagestad Oppslutningomkirkeligehandlinger 60 50 40 30 20 10 0 1998 2006 2007 2008 Dåp 2009 2010 Konfirmerte 2011 2012 2013 2014 ten er kirken viktig ved begivenheter i livet som dåp, begravelser og når en gifter seg. – Jeg var i kirka i går, jeg går ofte og trives som regel godt. 1. Trenger vi kirka? 2. Når var du i kirken sist? Gerd Tunheim (81) – Jeg synes kirken er veldig viktig. Der får jeg høre Guds ord og gå til nattverd. Dessuten er det flott samvær under Kirkekaffen som er etter gudstjenestene, der treffer jeg andre kjekke folk som jeg kan prate med. – Sist jeg var i kirken er en uke siden, på gudstjenesten. 2015 Gravferd Antall konfirmanter i 2006: 19. Antall konfirmanter i 2015: 18. Noen år har det vært over 30, og i bunnåret for to år siden kun 14 konfirmanter. Tallet svinger naturlig nok i takt med årskullet som er bosatt i soknet. Det samme gjelder dåp. Færre døper barna nå enn før, hører vi – men i Kampen var det i fjor like mange dåp som 8 år tidligere. (Og faktisk var det i 2015 19 flere dåp enn statistikken viser, fordi her er tall kun for de som er bosatt i soknet tatt med). Vi kan slå fast at Kampen ikke er noe bryllupskirke. Kun én vielse i Kampen kirke i 2015. Det betyr ikke nødvendigvis at par i Kampen ikke gifter seg i kirken, men at unge par som etablerer seg her i større grad allerede er gift eller at de foretrekker andre kirker som ramme for vielsen. På livets siste reis derimot, brukes Kampen kirke. Kanskje er de mest stabile tallene over tid, de for gravferd. Hvorfor det er akkurat slik kommenterer religionsosiologen på side 4. Mer statistikk finner du på nettsiden til NSD kirke database: www.nsd.uib.no/data/kirke/ 6 Hva mener folk på Kampen vi trenger kirken til – og når var de i kirken sist? Det er spørsmålet til tilfeldig forbipasserende en onsdag formiddag. Kjell Østbø (58) – Ja, jeg synes vi trenger kirka fordi det er en viktig del av den norske kulturen. – Sist jeg var i kirka var i julen. Anne Grete AGodal (70) – Ja, jeg mener det er en viktig samfunnsinstitusjon. Kirka er en del av de norske tradisjonene, vår identitet og mange viktige verdier og tenkemåter kommer fra kristendommen. Den har lagt grunnlaget for mye av kulturen vår. – Jeg går sjelden i kirka og forrige gang jeg var der var i en begravelse. Knut Dahlgren (50) – Ja klart vi trenger kirka. Den er en viktig samlingsplass hvor folk kan treffe hverandre og være del av et fellesskap. Dessu- Bjarte Narvik Helland (32) – Jeg er ikke kristen selv, men jeg synes kirka er en viktig del av norsk kultur og tradisjon. Odin Nøsen (45) – Kanskje ikke alltid gudstjenestene treffer behovet hos folk, men jeg synes kirken er viktig likevel. For eksempel ved dåp og bryllup. – Det er cirka ett og et halvt år siden jeg var i kirken sist. Hardangersøm på Madagaskar Tekst: Beate E. Dagestad Den nye vakre duken som ligger på alteret i Kampen kirke har reist over 9000 km. Den gamle alterduken hadde flekker etter altervin, brannskade etter uhell med lysene og var tynnslitt der flekker har blitt forsøkt vasket vekk i årenes løp. Eva Nilsen fra Byhaugen tok på seg oppdraget med å være kurer, la den slitte duken i bagasjen sist april, og leverte den til Fanja Rambolamananas systue i Antisarabe. Eva Nilsen er tidligere misjonær på den frodige afrikanske øya, og har siden vært tilbake mange ganger for å besøke venner og følge opp et skoleprosjekt hun er engasjert i. – Fanja er en fantastisk dame, en perfeksjonist, beretter hun. I 1996 startet Fanja systuen for fattige enslige mødre, og den har vokst til en solid butikk i dag. Kvinnene får arbeid og lønn, de kan ta med de små barna, og veldig viktig, de får et varmt måltid hver dag. Eva Nilsen forteller at hun leide gjesterom over systuen da hun var på besøk, og så et 20-talls kvinner komme på arbeid daglig. Midt på dagen, fra 12-14 er det lunsj, og da kommer gjerne også Glimt fra systuen i Antisarabe. Foto: priv de barna som går på skolen og spiser sammen med mødrene på systuen. I starten broderte syerskene duker og brikker med gassiske mønstre, bilder fra natur og hverdagsliv, men nå er det europeiske turister og kontakter i Norge som er kundene, og de vil gjerne ha andre ting. Fanja har hentet ideer og mønstre fra Norge. – De siste årene har systuen spesialisert seg på juleduker, alterduker og bunader, forteller Eva Nilsen som er imponert over hvor dyktige syerskene er. Den nye alterduken i Kampen kirke er laget på Madagaskar. 7 Ina i Kina Tekst & foto: Ina-Helene Idsal Livet blir spennende når man overlater det til Gud. Han har ført meg til Kina som Haldstudent skoleåret 2015/2016. I begynnelsen ga jeg mye motstand, og hadde ikke lyst til å verken søke eller gå på Hald internasjonale senter, men jeg gjorde det. Og nå sitter jeg i Nanjing sammen med teampartneren min, Ingrid. Etter ca. 4 måneder i Kina, kan jeg med hånda på hjertet si at dette er en av de mest lærerike opplevelsene jeg har hatt så langt i livet. Det er meningen at 8 jeg skal være i Kina dette skoleåret. Starte på nytt Å bosette seg i et land, med noen du knapt kjenner er spennende. Jeg fikk følelsen av å starte på nytt. Alt er annerledes, og det er mye man må finne ut av på egenhånd. Man må for eksempel finne de beste stedene å handle matvarer, finne ut av transportsystemet, og man må skape nye vennskap. Kirken har blitt en arena for oss hvor vi treffer folk med mange av Ina-Helene får på seg lokal folkedrakt. de samme verdiene og interessene som oss. Vi er heldige og har flere valgmuligheter i forhold til kirken. Vi kan gå i kinesiske kirker med kinesisk eller engelsk gudstjeneste, og vi kan gå i internasjonale kirker som lokalbefolkningen har tilgang til og ikke. Vennene våre har vist oss rundt i byen og hjelper oss til å bli bedre kjent med den kinesiske kulturen. Larver De geografiske forskjellene i Kina er veldig store. Folk fra nord og sør kan ha problemer med å forstå hverandre på grunn av ulike dialekter. Dette fikk vi oppleve på en tur til landsbygden i januar. Vi dro med volontører og ansatte i Amity Foundation, for å se og delta i prosjektene som drives på landsbygda. I starten var vi i Kunming der vi fikk et innblikk i det kinesiske skolesystemet og kulturen. Deretter dro vi til Lincang med fly. På flyplassen stod en liten buss og ventet på oss. Vi bega oss ut på en 7 timers lang busstur til Can- Lunsj i Cangyuan. Frityrstekte larver øverst til venstre. Gjestene ble med i ringdans og sang. gyuan. Det ble en busstur med mange nye inntrykk. Stedet var tørrere og varmere enn Nanjing. Veiene var svingete og humpete. Menneskene så annerledes ut og hudtonen var en del mørkere enn den typisk kinesiske. Da vi stoppet i fjellet for å spise lunsj hos noen av de lokale folkene hadde de forberedt noe av det beste de kunne gi oss, blant annet frityrstekte larver! Gjestfriheten var stor, og etter måltidet fikk vi prøve deres lokale drakter, som de går i hver eneste dag. For en opplevelse! Innhøsting Innhøsting var vanskeligere enn Ina trodde! De norske studentene underviste disse 1. og 2. klassingene i engelsk. De neste dagene besøkte vi Amitys prosjekter i Cangyuan. Vi ble blant annet møtt av et minoritetsfolk som danset og sang i ring som en stor familie, noe vi fikk være med på. Det var veldig kjekt, og jeg følte meg som en del av familien. Lunsjen var ulike typer blader fra trærne. Det var overraskende godt, og noe av det beste de kunne gi oss. Etter lunsj lærte kvinnene oss hvordan de høster inn grønnsakene på jordet deres, noe som viser seg å være veldig vanskelig! Vi fikk også ha engelskundervisning for barn i barneskolealder gjennom lek og fargelegging av frukt. Interkulturell kommunikasjon Kampensjenta Ina- Helene Idsal (19) studerer ved Hald internasjonale senter skoleåret 2015/2016. Som en del av studiet Interkulturell kommunikasjon tilbringer hun seks og en halv måneder i Kina. Hun bor i Nanjing i Sør-Kina, og arbeider for Amity Foundation, som samarbeider med NMS. Nye lærdommer Kulturen innad i landet er veldig annerledes fra sted til sted, og det er noe av det som gjør det ekstra spennende med å bo i Kina. Slike opplevelser gjør at jeg får større forståelse for kulturelle uttrykk og ulikheter ved oss mennesker. Jeg lærer masse, og det å være i Kina har betydd en forskjell for meg, noe det vil fortsette å gjøre fremover. Hver dag byr på nye utfordringer og nye lærdommer! 9 Bli med å strikke! foreningen eller klassen til å strikke. Trær dekorerte med fargeglade strikketøy. Eller hekletøy. Det er til å bli glad av! En gjeng i Kampen er i gang med å strikke, og de vil ha flere med. Målet er å gjøre som i kunstfestivalen i Manchester, eller som geriljastrikkere har gjort mange steder i Europa; dekorere trær og stolper i bydelen. – Rett og slett for å skape stemning og gjøre folk i godt humør, forklarer Ragnhild Hadland, i komitéen for Kampen kunstfestival. Trærne i bydelen skal stå dekorerte noen sommeruker i juni. – Det er klarert med kommunen, forsikrer Claire Gouldthorp, en annen av komitéens medlemmer. – Det hadde vært gøy å få nok strikketøy til minst 10 trær. Da trenger vi 133 meter strikk til sammen. – Strikkingen kan være gøy for både barn og vokse, sier Ragnhild. Du kan være 10 med som privatperson, eller du kan få vennegjengen, Er du med? • Legg opp til ca 15 cm brede bånd. • Strikk/hekle i ulike farger (og teknikker hvis du vil) • Strikk/hekle minst 1 meter • Siste frist for levering er onsdag 18.mai kl 9.00 – 15.00 i Kampen kirke. Alternative tidspunkt blir kunngjort på Facebook (Kampen kunstfestival) og nettsiden kampenmenighet. no Er du klar for å ta ansvar for et helt tre? Ta kontakt med Claire på tlf 466 28 725, og hun vil forklare en god metode for dette. 5.-12. juni 2016 Gled deg til en «happening» i nabolaget i juni. En kunstfestival med ulike aktiviteter for store og små, for amatører og profesjonelle. Nå skal det bli «hull i hekken» og muligheter for å bli kjent med naboen. Kampen kirke tar initiativet, men er åpen for mange samarbeidspartnere. Her ønskes fellesskap, nysgjerrighet og skaperglede i bydelen! •Utstillinger •Workshops •Konsert • Fargeglade trær og små kunsthilsener rundt i bydelen Følg med på Facebook eller oppslag i nærmiljøet når det nærmer seg! ETTERLYSER KUNSTNERE Er du kunstner? Eller kjenner du en kunstner i nabolaget ditt? Tips festivalkomitèen! Vi vil gjerne ha kontakt med utøvere av ulike former for kunst i nabolaget for deltagelse på fellesutstillinger/arrangement i festivaluka. Ta kontakt, så ser vi hva vi får til. Kampen kunstfestival kunstnerkontakt: Ragnhild Hadland tlf 975 13 100 Linda Eide: – Dette er mitt stolteste strikkeprodukt! Tekst: Beate E Dagestad Ikke et supporter-skjerf, men en supporter-hals. I den engelske fotballklubben Leicesters farger. – Dette er historien om David og Goliat, sier en begeistret Eide. Linda Eide, kjent fra NRK-seriene Norsk attraksjon og Smæsj, har vært trofast supporter av den britiske klubben Leicester i 40 år. Klubben fikk hun «tildelt» en gang på 70-tallet av storebrødrene Terje og Geir. De hadde sikret seg topplagene Stoke og Ipswitch, og det var ikke snakk om annet enn at lillesøster kunne få det dårligste laget i serien. – Jeg hadde ikke noe valg, sier Linda, storebrødrene hadde makten. Så i alle år har hun trofast fulgt med på laget, ja til og med vært på kamp på hjemmestadion i Leicester der det endte 0-0 mot Wolverhampton. Eventyr Men nå er hevnens time kommet. For laget som aldri før har lyktes, og som før denne sesongen var dømt nord og ned, de ligger nå på topp. – Det har vist seg å bli et eventyr, sier Linda og stråler. – Nå ligger de faktisk på topp i Premier League. Mye tyder på at hun kan bære sin hjemmestrikkede supporter-hals med enda større stolthet når sesongen er over. Hun fortsetter. – Alle liker jo historien om David som vinner over Goliat. Leicesterspilleren Jamie Vardy er David, mener Linda. – Han var en 4. divisjonsspiller og nå er han faktisk toppscorer! Restegarn Linda viser fram supporter-halsen hun har strikket og framholder at strikking er genialt. Hun oppfordrer gjerne flest mulig til å bli med på Kampen kunstfestival sitt prosjekt å strikke til trærne i bydelen. Gjenbruk har hun sansen for. Linda forteller at hun tjente gode penger på restegarn i ungdommen. Onkelen hadde garnbutikk på Voss. – Han fikk feilvarer fra Dale, så var min jobb å rekke opp genserne. Det skjedde maskinelt. Genserne ble hengt opp og trådene festet til ulike spoler slik at rødt garn kom på en spole, blått garn på en annen osv. Slik ble spolene fylt med restegarn som onkelen solgte i butikken. – Og mens spolene gikk tikket taksameteret i hodet mitt.. ler hun. – Dette har jeg bare gode minner fra! Mottro Linda er derimot ikke for strikking i enhver sammenheng. – Jeg blir gal av den klirrende lyden av strikkepinner hvis jeg holder foredrag. Jeg er for at folk skal gjøre en ting av gangen. Det er stress at folk absolutt må utnytte hvert ledige øyeblikk. Så betror hun oss at hun fak- Linda Eide kommer til Kampen kunstfestival i juni (foto: priv) tisk har strikket et plagg til i sitt liv. Det var da hun satt på toget til og fra skolen og strikket i hemmelighet, en vest. – Den skulle Mottro ha, forteller Linda. Mottro er Lindas mor. En kvinne vi bli mer kjent med når Linda kommer til Kampen kunstfestival. Hold av dagen allerede nå: Linda Eide «Oppdrag Mottro. Jakten på gamle dager.» Onsdag 8.juni 2016 i Kampen kirke. 11 BYDELSPROFILEN: Forelskelseseksperten Morten Munkvik er oppvokst på Kampen men har bodd flere år utenbys i forbindelse med studier og jobb. I 2010 bosatte han og familien seg igjen i Stavanger, rett utenfor Kampen sine grenser. Vi drister oss til å kalle han vår egen lokale Trond Viggo! For det var nettopp forelskelsesekspert det sto under navnet hans da han i 2002 ble intervjuet som lege i NRK sitt populære ungdomsprogram Newton. – Jeg kan leve godt med det, sier Munkvik og flirer. – Jeg har alltid vært interessert i helseformidling, å folkeliggjøre og formidle. Det er veldig gøy, og noen ganger vanskelig. Jeg jobbet under og etter studietiden ved Klinikk for Seksuell opplysning, en ungdomshelsestasjon i Oslo. Det var her redaksjonen i Newton plutselig ringte og spurte om noen kunne delta for å snakke om forelskelse. Jeg sto der tilfeldigvis da sjefen spurte om noen ville melde seg frivillig, og da ble det meg. Siden den gang har Munkvik blitt kontaktet flere ganger av NRK og deltatt i ulike program på både tv og radio, blant annet Newton og Juntafil, et ungdomsprogram på NRK Radio for ungdom der ungdom selv kan ringe inn spørsmål om følelser, kropp og sex. Viktig arbeid med barn og unge Til daglig jobber Munkvik i dag på BUP, Barne- og ungdomspsykologiske avdeling 12 Morten Munkvik på Universitetssykehuset som del av sin spesialisering i allmennmedisin og idrettsmedisin. – Er det spesielt spennende å jobbe med barn og ungdom? – Det er en spennende gruppe å jobbe med! Det er viktig å gjøre en god jobb jo lavere alderen er. Arbeidet fra denne avdelingen er også en svært lærerik erfaring for meg å ta med de gangene jeg jobber med dette i allmennpraksis og henviser videre til BUP. Moderne selvdiagnostisering – Er det et problem at vi lever i en tid der folk ofte på egen hånd søker medisinske råd på internett? – Selvdiagnostisering over nett kan både være negativt og positivt. Det kan være gode sider så vel som fallgruver. Et googlesøk erstatter ikke en medisinsk utdannelse, men det kan være positivt at en pasient har satt seg inn i temaet og er forberedt når man starter den diagnostiske prosessen under et legebesøk. Tekst og foto: Liv Ingunn Salomonsen Hockeylege Det er ikke bare på Universitetssykehuset at Morten Munkvik praktiserer. Han er nå inne i sin tredje sesong som fast lege for Oilers. – Et travelt arbeid? – Jeg er med på alle hjemme kamper, internasjonale kamper og alle kamper i sluttspillet, så det er mye tid som går med på dette. Men jeg er veldig interessert i sport og kanskje spesielt ishockey. Min far tok ofte med meg og min bror i den gamle Siddishallen så jeg er på en måte vokst opp der. Jeg og min bror satt alltid fast på tribunen før jeg begynte som Oilers-lege. Nå er det bare han og far som sitter der, mens jeg er nede med laget. Men jeg har plassen ennå. Selvfølgelig. – Som en del av støtteapparatet for et helt lag med unge ishockeyspillere, får du en spesiell rolle? – Man blir mye involvert i gjengen, og en del av familien. Og det er også litt viktig, å kjenne utøverne utover det vanlige. De må kunne føle at de kan ringe hvis det er noe, ikke bare når det gjelder deres egen helse men også for deres familier. Det ligger en trygghet i det, og det kan også få utslag på prestasjonen til den enkelte. Kampengutt Morten Munkvik bodde på Kampen frem til endt videregående skole og hadde til og med en liten svipp innom Kampenspeiderne. - Har du fortsatt et favorittsted i området? – Jeg er veldig glad i Byhaugkafeen, og så har jeg veldig gode minner fra «Munthehagen». Det er neppe mange som i dag vet hva det var, På jakt etter lettstelt leilighet? Du kan søke om plass på Menighetenes Alderssenter på Tasta. Her er leiligheter for seniorer med livsløpstandard. Les mer på nettsiden www.kampenmenighet.no for søknadskriterier, pris og service. men det var hagen til familie Munthe som bodde i enden av Misjonsveien, mellom Misjonsveien og Brønngata, før det ble oppført nye boli- ger der. Der var det ripsbusker og stikkelsbær og mange trær å klatre i. Et godt Kampenminne! 13 GUL Tekst: Jon Skarpeid Gul er påskens farge, men ikke i kirkelig sammenheng. Faktisk er fargen nesten ikke nevnt i Bibelen i det hele tatt... På hebraisk finnes et begrep som har roten «ṣhb» ()צהב. Dette ordet kan betyr bronse eller gul, og brukes i 3.Mosebok (kap 13,30-36) i forbindelse med behandling av en hudsykdom. Farge som kan kobles til gul er nevnt noen få andre steder i Bibelen, og sist i Johannes Åpenbaring: «Og jeg så, og se! – en gulblek hest. Rytterens navn var Døden, og dødsriket fulgte med ham. De fikk makt over fjerdedelen av jorden, så de kunne drepe med sverd, hungersnød og pest og ved jordens ville yr» (6,8). Liturgisk farge Gul er sammen med brun, som riktignok er en blandingsfarge av rødt og svart, de eneste to fargene som så å si ikke har fått status som liturgiske farger i noen kirkelige tradisjoner. Gulfargen brukes av noen evangeliske kirkesamfunn i USA. I forbindelse med jul og påske, kan gul-fargen erstatte gull14 fargen. I Den norske kirkes retningslinjer for liturgiske klær, understrekes det at «De liturgiske farger følges: hvit, rødt, fiolett og grønt». Imidlertid fortsetter retningslinjene med å si at «Det kan ofte være hensiktsmessig når det gjelder den hvite stolaen å la hovedfargen være gul/gylden, eventuelt med hvit dekor». Gul som symbolfarge Gul har hatt rollen som svikets farge. I tidligere tider ble husdøren til forrædere malt med gulfarge. Fargen ble knyttet til gallen, sinne, sjalusi og gjerrighet. Gule flagg ble brukt for å markere pest. I vår moderne tid har fargen blitt tillagt et mer positivt innhold, for eksempel gule roser som knyttes til vennskap. Fargen har blitt påskefargen i den nord-europeiske kulturen. I folkereligiøsiteten er det gule påskekyllinger og påskeegg, påskeliljer og forsythia den grad dette får innpass i kirkelige sammenhenger, for eksempel gule lys og påskeliljer på alteret, får fargen et liturgisk preg. Gul i kirkekunst I følge Wassily Kandinsky (1866-1944) står gul for det jordiske og han kontrasterer fargen med blå som står for det himmelske. Fargelæren har god anvendelse på kunst fra middelalderen og til litt innpå 1900-tallet. I fresken «Judas kyss» (1306) av Giotto Bondone (1267-1337), bærer Judas gul kappe, og på denne tiden symboliserte gult fremfor alt svik. I «Jesus fristelse» (1481) av renessansemaleriet Michael Pacher Bondones “Judas kyss” fra 13041306. (1435-1498), bærer djevelen gul kappe. Mer om fargen gul i kunsten kan du lese i hele artikkelen på nettsiden kampen.menighet.no. Jon Skarpeid har tatt for seg de liturgiske fargene i en serie som du finner i menighetsbladene 2015 . Disse finner du på nettsiden under fanen “Menighetsblad” i høyre menylinje. S ID E Fargelegg! Disiplene kastet ut garnet der Jesus sa, og fikk så mye fisk at båten nesten sank! Bibel-quiz Hvor godt kan du bibelfortellingene? Test deg selv med disse spørsmålene. (Svarene står opp ned nederst på siden.) Hva het kona til Abraham? Hva het broren til Moses? Hva het kjempen som David sloss mot? Hvem var det som ble kastet i en brønn og solgt som slave av brødrene sine? 9. 10. Hva het gjetergutten som ble konge over Israel? Hva het moren til døperen Johannes? Hvilken by vokste Jesus opp i? Var disiplene Peter og Andreas snekkere eller fiskere? Hvem sa «Jeg er den gode gjeter»? Hvem er faren til Jesus? 1. Sara. 2. Aron. 3. Goliat. 4. Josef. 5. David. 6. Elisabet. 7. Nasaret. 8. Fiskere. 9. Jesus. 10. Gud. 1. 2. 3. 4. 5. 6. 7. 8. Abonnér på barnebladet Mennesker på kroken? side 2 Sukai sier fra! side 8 15 SIDEN SIST Kampen menighet sa «Gratulerer med 10 årsjubiléet» da et knippe 5. klassinger fikk Det nye testamentet i gave i vinter. Friskus på juletrefest i januar. Soknepresten stilte opp i leken «Kle på en voksen». Foto: Aslaug Jansen. kan av og til være litt mystiske. Her folder de 16 Bibelvers seg ut i en båt på søndagsskolen. Karnevalsgudstjeneste før faste: Stor glede da piñata’n skulle knuses! Ta vel i mot bøssebærerne! Kampenkonfirmantene er med på FASTEAKSJ ONEN Tirsdag 15.mars 2016 Vårens dåpsskole er i gang! Her undrer 1.klassingene seg over Abraham og Sara i ørkenen Pengene går til inntekt for Kirkens Nødhjelps arbeid i katastrofe områder. Les mer på fasteaksjonen.no Foto: Erlend Angelo/Kirkens Nødhjelp Det skjer i Kampen Babysang. 0 år Tirsdager kl 10.30. Kursstart tirsdag 12. april. Digital påmelding på nettsiden www.kampenmenighet.no Kontakt: Claire Gouldthorp tlf 46 62 87 25 Speider. 9 -18 år. Alle grupper møtes tirsdager kl 18.00 – 19.30. Nye medlemmer velkommen! Kontakt: Aslaug Jansen tlf 48 27 91 77 Et knippe 5.,6, og 7.klassinger har laget maske på KK-klubbens karneval. Misjonskveld Kampen onsdag 20 april kl 19.00. Lansering av nye misjonsprosjekt. Andakt v Knut Alfsvåg. Musikk. Afrikansk mat. Åresalg. Søndagsskole. 2 -10 år Hver søndag kl 11.00 utenom skolens ferier og på oppsatte Minimesser. Plan finnes på nettsiden: www.kampenmenighet.no. Kontakt: Beate Dagestad tlf 99 56 86 11 Åpen kirkestue. For seniorer. Alle velkommen! INGEN PÅMELDING! Hver onsdag kl 11.00. Kr 20,- inkluderer kaffe & kake Kontakt: Claire Gouldthorp tlf 46 62 87 25 17 MENIGHETSKALENDEREN 13.mars – 12.juni 2016 Maria Budskapsdag Søndag 13.03. kl. 11.00 Gudstjeneste med dåp v/Knut Alfsvåg og Synnøve Seibt. Søndagsskole. Palmesøndag Søndag 20.03 kl. 11.00 Gudstjeneste med dåp og nattverd v/Atle Moe og Kjell Bjarne Svanes. Skjærtorsdag Torsdag 24.03 kl. 19.00 Gudstjeneste med nattverd. Felles med Stokka. Langfredag Fredag 25.03 kl. 11.00 Ikke gudstjeneste i Kampen. Se Stokka. Kristi himmelfartsdag Torsdag 05.05 kl. 11.00 Ikke gudstjeneste i Kampen. Se Stokka. 7.Sø.i påsketiden Søndag 08.05. kl.11.00 Konfirmasjonsgudstjeneste v/Atle Moe og Synnøve Seibt. Pinsedag Søndag 15.05 kl.11.00 Høytidsgudstjeneste med dåp og nattverd v/Atle Moe og Synnøve Seibt. Grunnlovsdagen Søndag 17.05 Ikke gudstjeneste i Kampen. Se Domkirken. Påskedag Treenighetssøndag 2.Sø.i påsketiden 2.Sø. i treenighetstiden Søndag 27.03 kl. 11.00 Høytidsgudstjeneste med dåp og nattverd v/Atle Moe og Synnøve Seibt. Søndag 03.04 kl.11.00 Gudstjeneste med dåp og nattverd v/Atle Moe og Synnøve Seibt. Søndagsskole. Menighetens Årsmøte avholdes i Menighetssalen etter gudstjenesten. Onsdag 20.04 kl. 19.00 Misjonsfest i Kirkestuen v/Misjonsutvalget. 3.Sø.i påsketiden Søndag 10.04 kl.11.00 Minimesse med dåp og nattverd v/Atle Moe og Synnøve Seibt. Avslutning dåpsskole. Søndag 22.05 kl.11.00 Gudstjeneste med dåp og nattverd v/Atle Moe og vikar. Søndag 29.05. kl.11.00 Gudstjeneste med dåp og nattverd v/vikar og Synnøve Seibt. 3.Sø. i treenighetstiden Søndag 05.06. kl.11.00 Friluftsgudstjeneste utforbi Kirken v/Atle Moe og Kjell Bjarne Svanes. Speiderne deltar. 4.Sø. i treenighetstiden Søndag 12.06. kl.11.00 Kunstgudstjeneste med dåp og nattverd v/Atle Moe og Synnøve Seibt. 4.Sø.i påsketiden Søndag 17.04. kl.11.00 Gudstjeneste med dåp og nattverd v/Knut Alfsvåg og Kjell Bjarne Svanes. Søndagsskole. 5.Sø.i påsketiden 18 Søndag 24.04. kl.11.00 Samtalegudstjeneste med konfirmantene v/Atle Moe og Synnøve Seibt. Søndagsskole. 5.-12.JUNI 2016 Følg med på Facebook eller kampenmenighet.no for hva som skjer! Livets gang Kontakt oss i Kampen menighet! Døpte Jenny Nergård Skretting 22.11.2015 Randaberg kirke Amalie Bru Fjermestad 28.11.2015 Kampen kirke Sindre Bru Vier 28.11.2015 Kampen kirke Emmeline Wasbø Gerlyng 29.11.2015 Kampen kirke Rebekka Bjerga 17.01.2016 Tasta kirke Julie Løvik-Sola 24.01.2016 Kampen kirke Elias Torvund-Grinrød 07.02.2016 St. Petri kirke Johannes Kromath Waage 21.02.2016 Vår Frelsers kirke Døde Egil Arvid Fladmark Ranveig Louise Helgevold Helge Solum-Larsen Gerd Olsen Thor Einar Reime Marton Seldal Gudny Solveig Frøyland Ingrid Haarr Marit Johanne Ueland 13.11.2015 13.11.2015 18.12.2015 23.12.2015 26.12.2015 11.01.2016 29.01.2016 09.02.2016 10.02.2016 TRENGER DU NOEN Å SNAKKE MED? Ring eller skriv. Vi er her. Alltid. kirkens-sos.no TRENGER DU NOEN Å SNAKKE MED? Ring eller skriv. Vi er her. Alltid. kirkens-sos.no Ole Hellebust – daglig leder Tlf: 51 50 24 12/ 920 54 860 Epost: [email protected] Tor Hauken – formann menighetsråd Tlf: 951 00 786 Epost: [email protected] Atle Moe – sogneprest Tlf: 51 50 24 13/ 936 80 216 Epost: [email protected] Ivar Schmidt Johannesen – vaktmester/kirketjener Tlf : 51 50 24 17/913 28 247 Epost: [email protected] Beate Dagestad – Menighetspedagog (50%) Tlf: 51 50 24 14/99 56 86 11 Epost: [email protected] Synnøve Seibt – Kantor Tlf: 51 50 24 15/ 909 48 255 Epost: [email protected] Claire Gouldthorp – diakonimedarbeider/trosopplærer Tlf: 51 50 24 16/466 28 725 Epost: [email protected] Kampen kirke Seehusensgt 47, pb 201, 4001 Stavanger. Tlf 51 50 24 10 Epost: [email protected] Nettside: www.kampenmenighet.no 19 Gode Gud! Gi oss visdom så vi lever slik du har lært oss, slik at vi utvikler en ettervarme i fotsporene våre, en ettervarme fra fotsporene dine. Ragnhild Bakke Waale 3201 07 20493 Gave til Kampen Menighet Kampen Menighet Postboks 201 4001 Stavanger 3201 07 20493
© Copyright 2024