menighetsblad - Kampen menighet
menighetsblad 3´15 Årgang 61 •Pubpresten Side 6 • Hva vil døende lese i Bibelen? Side 10 • Dåpskjolen i boks Side 13 Kampen menighet • Åpent fellesskap • Levende Kristustro • Glad tjeneste ire medarbeider Cla Kampens diakon assene i juni. sk planter i grønnsak Waw, se potetene gror utenfor kirka! Vi har tatt første skritt mot et grønnere nærmiljø. Bli med på å lage bærekraftig liv der du bor! Se s 4. Prestepenn Det som ikke skulle ha skjedd, men plutselig bare skjer Bilen var gjort klar for ferietur til utlandet, servicen var tatt og bilen var vasket og støvsugd. Så endte en snartur til Jæren i grøftekanten innviklet i et piggtrådgjerde, etter å ha lagt ned en lyktestolpe. Et blikk mot sidevinduet, som var i ferd med å lukke seg, var nok til å sende bilen med meg som sjåfør og sovende amerikanske gjester ut i naturen. Det var ingenting å si på stedet med blått hav og blå himmel, og et rødmalt naust i sjøkanten. Det var bare det at ingen hadde laget avkjørsel til rasteplass akkurat der. Passasjerene våknet og spurte «Have we arrived?» Ingen ble skadet, bortsett fra bilen, som ble totalvrak. Det er mange som har sagt at vi var heldige, og at vi hadde flaks. «Tenk om det hadde skjedd hundre meter lenger framme, da hadde dere trillet ned en bratt skråning.» Jeg må ærlig innrømme at selv om det har gått noen uker, så sitter opplevelsen igjen i ryggmargen. Jeg kjenner det godt, når jeg møter andre biler på smal vei. Barna mine insisterte på at jeg kjøpte bil med varsler, så nå får jeg beskjed når jeg er på veg ut av veibanen. Men var det bare flaks vi hadde? I Etiopia opplevde vi et trafikkuhell. Bilen trillet rundt på taket, men ingen ble skadet. Da snakket vi europeere om flaks, men etiopierne derimot, lovpriste Gud og takket spontant for at han hadde vist sin store miskunn og berget oss. Tenk om vi også kunne tenkt slik i møte med det som ikke skulle ha Kampen menighetsblad I redaksjonen: Beate Eckhoff Dagestad (redaktør,) Jon Skarpeid, Liv Ingunn Salomonsen Grafisk produksjon: Omega trykk – Stavanger Kontakt: [email protected] Tlf: 995 68 611 Lyst å bidra? Vi tar i mot idéer, stoff eller nye redaksjonsmedlemmer. Frist for innlevering til neste nummer: 12. november 2015 2 skjedd, men plutselig bare skjer. Det er en del slike hendelser av større eller mindre grad, gjennom livene våre. Som gjør det til våre liv! Liv som vi har grunn til å takke for. «Laudate, omnes gentes, laudate Dominum. Syng lovsang, hele jorden, syng lovsang for vår Gud.» Atle Moe Kampen speidere i Japan Tekst: Beate E. Dagestad Foto: Magnus Thorup Japanske speidere vil bytte speidermerker. Å være speider i Kampen kan by på mange spennende opplevelser. Her er glimt fra sommerens jamboree i Japan. Jamboree foregår hvert 4.år for aldersgruppa 14 til 17 år, og er speidernes største arrangement. I sommer foregikk det på andre siden av jordkloden med 34000 deltagere. Tre av dem var Kampenspeidere fra Stavanger! (Det var ca 800 norske til sammen) Temaet var «Wa: A spirit of Unity». Wa er japansk og kan bety harmoni, helhet, vennskap og fred. – Jeg anbefaler alle å få med barna sine i speideren for dette er en opplevelse jeg aldri kommer til å glemme, sier en begeistret Jakob Halvorsen. Han forteller at de måtte stå opp kl 4.45 hver morgen for etter det var det så varmt i teltet at det var helsefarlig. Heten og luftfuktigheten gjorde at det var opp til 54 grader! – Vi var naboer med speidere for Mexico og Slovenia, og ellers traff jeg speidere fra hele verden. Kjempegøy, slår Jakob fast. Hiroshima castle. De norske dro på rundttur i en uke før Jamboreen. Hiroshima gjorde sterkt inntrykk. Ikke helt som Stavanger sentrum…. Alle deltagernes flagg utenfor leiren. Det lilla er leirflagget. Halvard Wersland og Jakob Halvorsen fra Kampen (Magnus Thorup er fotograf ) med Speidernes Fellesforbund sitt skjerf for anledningen. 3 BYDELSPROFILEN: Imme Dirks Eskeland Et bærekraftig liv på Kampen Tekst & foto: Liv Ingunn Salomonsen Vi nordmenn produserer enorme mengder søppel hvert eneste år, og hver av oss kaster omtrent 50 kg mat årlig. Mange av oss står daglig i lange bilkøer både morgen og ettermiddag. Med dette som bakteppe er det godt det finnes miljøbevisste ildsjeler blant oss, og en av dem heter Imme Dirks Eskeland og bor her på Kampen. 4 – Det skal være gøy og drive med miljøvern, sier Imme bestemt. Det er også en av baktankene med prosjektet Bærekraftige liv. Prosjektet dukket opp første gang i Norge på Landås i Bergen og ideen bak Bærekraftige liv er at beboerne selv skal drive forskjellige miljøbevarende aktiviteter. Det kan være alt fra reparasjonskvelder og redesign til å lage alternative julegaver. På Landås har de bydelsfest med konserter og salgsboder med lokale matvarer og så videre. Og det er dette man nå skal forsøke å overføre til oss her på Kampen. Nå skal driverne bak Bærekraftige liv i Landås inviteres til Kampen for å dele sine erfaringer og ideer. Men er vi Kampenbeboerne klar for et slikt prosjekt? folk ikke hadde råd til å sløse. Vi kommer til å ta Byhaugkafeen som utgangspunkt og invitere Kampenboerne på en slags kick-off. Her kan man kommer med ideer til aktiviteter. – Man kan på mange måter kalle det en bevegelse. Det startet først i Storbritannia og har nå spredt seg til mange land. I Norge finner man det både i Bergen, Voss, Bø, Kristiansand og Trondheim. Man bruker lokalsamfunnet og skaper en felles miljøbevissthet, forteller Imme. – Ja det tror jeg. Det er stort potensiale her. Det er mange småbarnsfamilier, og de har ofte et mer bevisst forhold til miljøvern og det å bevare miljøet for fremtidige generasjoner. De tenker seg litt om. Og så er det de eldre som sitter med masse kunnskap fra tidligere når Miljøbevisst fra barndommen Imme er selv med i styret i Frivillighetsentralen på Byhaugen og har tidligere jobbet i Grønn Hverdag. Hvordan ble den store miljøbevisstheten utviklet? – Jeg er født og oppvokst i Tyskland og der er man nødt til å forholde seg litt annerledes i forhold til for eksempel strøm og vann. Man kunne ikke la vannet renne mens man pusset tenner eller hadde sjampo i håret. Der hadde vi vannmålere og det er det de færreste som har her. Da jeg kom til Bergen for å studere for 15 år siden fikk jeg helt sjokk da jeg gikk rundt i gatene og så at folk hadde lys på i rom de ikke oppholdt seg i. Det er helt utenkelig i Tyskland der strømmen en er mye dyrere enn her. Her tenker man seg ikke like mye om. Miljøvern i hverdagen Men hva kan vi her på Kampen selv gjøre i hverdagen for å bidra til et bedre miljø? – Det er mange ting man kan gjøre. Installere varmepumpe er en av dem. Spise økologisk og gjerne mindre kjøtt. Reise alternativt! Det er jo slik at hvis alle hadde reist kollektivt en gang i uken så hadde vi sluppet kø. Og hvis man kan sykle eller gå så får man frisk luft og naturopplevelser to ganger til dagen, sier Imme og smiler. – En annen ting er å involvere barn i miljøvern. Det å for eksempel gro en liten grønnsakshage er alltid populært blant barn. Det er veldig gøy å se at det gror. Det er gøy å høste og det er gøy se at kompost blir til jord igjen. Så tror jeg også at det lurt å la være å kjøre ungene til skolen hver dag. De har godt av å gå. Jeg husker selv hvor kjekt det var å gå til skolen sammen med venninner. Bruke masse tid på veien og snakke om alt mulig. Det er på en måte en sosial læring. Ofte er det vel slik at mange synes det er vanskelig å være miljøvennlig i hverdagen? – Ja det er det nok, og jeg ser jo for min egen del at jeg ofte møter meg selv i døra. Skal jeg for eksempel reise hjem til Tyskland så tar jeg ofte fly. Og jeg setter meg i bilen når jeg ikke alltid behøver det. Men det viktigste tror jeg er å være bevisst på egne handlinger. Vi har alltid et valg. Jeg forsøker også å gjøre ungene bevisst på det. Jeg vet at det ikke alltid er så lett å få det til i hverdagen, men man kan prøve så godt man kan. Dette kan være lokal bærekraft: Sykle i stedet for kjøre Kompostere Helt til slutt, har du en favorittplass på Kampen? – Ja det må være Gramstadhaugen. Det er et flott friareal med 360 graders utsikt. Der spiller vi ofte fotball med ungene. Arrangere nabofest Foto: GatewayTechnical College/ creativecommons.no Bærekraftig liv på Kampen! Inspirasjonsmøte på Byhaugkafeen 27.oktober kl 19.00. med Agnes Vevle Tvinnerheim fra Bærekraftig Liv på Landås i Bergen . «La nabolaget finne på noe gøy sammen!» Vite mer? Se nettsiden www.barekraftigeliv.no Bytte/låne-ring på Facebook? Noen har tilhenger andre har gressklipper. 5 Pubpresten Tekst & foto: Beate E. Dagestad Kirker i hele Europa er i fritt fall. Kirkebenkene er tomme for folk under 40 år. Hva gjør vi når menigheten er i ferd med å dø ut? Jo: I stedet for å lokke folk til kirken, kan vi sende presten ut der folk er. møtte vi Mike Walsh, en av tre prester som URC har ansatt som «Pioneer Minister». Hans oppdrag er å nå ut til de mellom 20 og 40 år. Bydelen Chorlton i Manchester ble valgt som prosjektområde fordi det er så mange utesteder her. Mike Walsh lener seg over bardisken og bestiller en øl. I hjørnet ved veggen står en ung fyr og snurrer plater. Lokalet er fylt med stemmesurr og heftige rytmer fra 90-talls slagere. En ung mann hever glasset mot Mike, en annen roper en hilsen over bordet. Her er det høy fredagsstemning og Mike er prest på jobb. Trendy bydel Pionerprester 6 Det er the United Reformed Church (URC) i England som våger å tenke nytt. Det var i denne kirken vår diakon var prest i en årrekke før hun kom til Norge, og det er til en av URC menighetene i Manchester staben i Kampen dro på studietur i juni. Her – Se, sier Mike idet vi be veger oss fra togstasjonen. – Vi har bare gått i 2 minutter og allerede passert 6 puber! Chorlton er en «trendy» bydel. Her er over 70 % av innbyggerne under 50 år. De er kjent for å være både sosialt engasjerte og miljøbevisste, og de bruker utestedene i bydelen mye. – Jeg er egentlig ansatt for å bo her i Chorlton, smiler Mike . Hans oppdrag er ikke å være sosialarbeider og heller ikke misjonær. – Jeg blir ikke målt på hvor mange jeg får til å komme i kirken, sier han. Poenget er rett og slett å være prest for folk der de er. Og i Chorlton er det på puber og kafeer. Staben fra Kampen menighet er med Mike på jobb – Må du bestille øl, spør vi med vår norske skeptiske holdning til alkohol. Mike ser nesten uforstående ut. v – Ja, hvis ikke ville det skapt en barrierre mellom meg og de andre, det er jo nettopp det vi vil unngå, sier han. Hver fredag er han på pub. Og det er han to andre kvelder i uka også. Han går ut først klokka 21. Pubene har åpent til 23, og to timer er det han kan klare med denne arbeidsformen. Trangt er bra – Jeg fant raskt ut at puber med bar er å foretrekke, fordi det gir best muligheter for å komme i naturlig prat med folk. Utesteder som er trange, der bordene står tett, kan også være fine. Eller steder som har bord det er meningen folk kan dele. Mike forteller også hvordan han har funnet fram til måter å komme i prat med folk. – Været er et greit tema å komme med kommentarer om, sier han. Om noen leser en avis kan han kommentere nyhetene som står der. Nå har Mike nylig blitt far igjen, og han ser for seg at det kan være naturlig å ta med lille Hope på kafe på dagtid. – Da kommer jeg kanskje mer naturlig i snakke med unge mødre. Han ler godt og forklarer at han med sitt utseende som en stor bamse nok lettere kommer i kontakt med menn enn damer. Og de mennene han kommer i kontakt med er ofte single menn i 30-årene, de som lengter etter kjæreste og familie. De yngre drar til byen – og de andre er gjerne hjemme med ungene sine. En vanlig fyr – Mange tror en må være utadvent og frampå i denne jobben, men det er jeg egentlig ikke. I begynnelsen måtte jeg puste dypt før jeg gikk inn et nytt sted. Det er faktisk en fordel å være mer tilbakeholden, det er jo ikke jeg som skal være i sentrum, men de jeg samtaler med. – Har du mange meningsfulle samtaler? – Det har tatt tid å komme dit. De første 4-6 månedene har jeg brukt til å bygge tillit, på en måte vise at jeg er en vanlig fyr. Så har det tatt nye 3-4 måneder å bygge relasjoner. I dag vil jeg si at jeg har en menighet på 30-40 personer. Jeg har fått bekreftet at det ikke er det viktigste å få disse menneskene inn i kirken – Gud er her. Jeg har virkelig erfart at folkene jeg treffer vet like mye om Gud som meg. 7 Liturgiske farger Grønn Tekst: Jon Skarpeid Går du i kirken på søndag vil du se presten bruke grønn stola. Og det henger et grønt klede fra prekestolen. Vi er inne i den grønne perioden i kirkeåret, den mest brukte liturgiske fargen. 8 Grønn i Bibelen Grønn er den første fargene som dukker opp i Bibelen! 1. Mos. 11, på første side i Bibelen står det: «Gud sa: ‘Jorden skal bli grønn! Grønne vekster skal gro på jorden’». 19 vers senere står det også at Gud gir menneskene, dyrene og fuglene «grønne planter å spise». I Bibelen knyttes fargen til trær, eng og vekster, og kan opptre som en nøytral beskrivende farge, slik som i forbindelse med brødunderet: «Så sa han at de alle skulle danne matlag og sette seg i det grønne gresset» (Mark 6,39). Grønn brukes også symbolsk i Bibelen og gis både positivt og negativt fortegn. Et kjent eksempel på det første finner vi i Samle 23,2: «Han lar meg ligge i grønne enger, han leder meg til vann der». Verselinjen kan også tolkes bokstavelig, men den vanlige resepsjonen er i overført betydning. En negativt ladet symbolikk knyttet til grønt gjør seg gjeldene flere steder i Bibelen, f eks i Salme 37, 1-2: «Bli ikke sint på voldsmenn, misunn ikke dem som gjør urett! Som gresset visner de fort, som grønne vekster tørker de inn». Grønt i liturgien Den liturgiske bruken er egentlig veldig lik bruken av fargen i Bibelen med unntak av det negative aspektet. Grønn knyttes til vekst og modning, men regnes også som nøytral og nyttes når ikke andre farger er forordnet. Fargens brukes i åpenbaringstiden, mellom nyttår og faste, og i treenighetstiden fra pinse til advent, bare avbrutt av andre festdager, for eksempel aposteldagen. I løpet av kirkeåret er det grønnfargen som brukes mest. Dermed er det den grønne stola vi oftest ser prestene ha på seg under gudstjenestene. “Augustin møter djevelen” Michael Paescher (1471-75). Kilde: The Yorck Project 2002 Grønn i kirkekunsten Grønn er en rik farge og kan gjøre både kald og varm med mer av henholdsvis blå og gul og lys og mørk med hvit og svart. Fargen er naturlig nok brukt i mye kirkekunst, men spiller ikke så ofte hovedrollen. Altertavlen i Kampen Kirke er mest preget av gult, men den har også tydelige innslag av grønt. Både oppstandelse og vekst kan dermed leses inn i kunstverket. Grønt er også brukt i altertavlen i Oslo Domkirke, hvor den er nyttet som bakgrunnsfarge. «Bjerggrønt» som denne fargen het, var rimelig å fremstille, og dermed er det kanskje økonomi og ikke bare symbolikk som har påvirket valget. I likhet med Bibelen gis grønt, i visse chatteringer, noen ganger et negativt innhold i kristen kunst. Vi er kanskje vant med gul som symbol på svik, men grønt dukker også opp, slik som i Augustin møter djevelen, av Michael Paescher (1430-1498). I Livets Dans av Edward Munch, et mye yngre bilde og av ikke-kirkelig karakter, brukes også grønt med negativt fortegn. Her er et av ansiktene gjort i denne fargen og er også med på å lage det forvridde uttrykket, akkurat som anatomien i bildet til Paescher. Oslo Domkirke Utsnitt av grønn stola 9 FORSKING I STAVANGER Ord til å leva og døy på Tekst: Beate E. Dagestad/Marta Høyland Lavik Kan ei fleire tusen år gammal bok vera relevant når livet heng i ein tynn tråd? Dette spørsmålet er utgangspunktet for forskingsprosjektet til teologen Marta Høyland Lavik. Ho har doktorgrad i bibelvitskap, og arbeider som forskar ved Stavanger universitetssjukehus/ Misjonshøgskolen. Ho har spurt 14 vaksne menneske (alle med eit kristent livssyn) om kva tankar dei gjer seg om Gud og trua når dei lever med ein kreftsjukdom dei veit dei ikkje blir friske av: Er Bibelen relevant? Kva type bibeltekstar er i tilfelle viktige, og kva tekstar er mindre viktige? Livet rasa Ei av dei Marta har intervjua er Rita (alle namna er dikta opp). Ho er glad i arbeidet sitt, ho er gift og er mor til to born i barnehagealder. Ein 10 dag ho ammar det yngste barnet oppdagar ho ein knute i brystet, og frå sjukehuset får ho kort tid etter vita at ho har kreft med spreiing. Lækjarane seier dei diverre ikkje kan kurera kreftsjukdomen. Livet til Rita rasar saman. To små born, nett etablert med hus og heim – og så skal livet ta slutt? Går det an å stabla på beina eit håp i ein slik situasjon? Rita seier: Frå dag éin så tok eg tak i Bibelen. Eg har alltid hatt barnetru, frå eg var lita, men så har eg på ein måte ikkje brukt det så mykje, ja, når du har vore i utdanning, så har det gjerne blitt litt Fadervår, ja, vore i den kategorien. Då med ein gong byrja eg å lesa i panikk, eg las kvar dag, berre i panikk, for å få eitt eller anna til å roa det ned. For Rita og dei andre er døden komen inn i livet, og eksistensielle og åndelege spørsmål trengjer seg på: Kvifor skjer dette meg? Kor- Ja, mange: «Frykt ikkje, for eg er med deg, ver ikkje redd, for eg er din Gud! Eg gjer deg sterk og hjelper deg og held deg oppe med mi rettferds høgre hand» [Jesaja 41, 10]. «Herren er min hyrding», [Salme 23], og «For eg veit kva tankar eg har med dykk, seier Herren, fredstankar og ikkje ulukketankar. Eg vil gje dykk framtid og von». [Jeremia 29, 11]. Skattkiste leis vil borna mine få det når eg døyr? Kvar er Gud oppi dette? Kvar kan eg gå for å få hjelp til å sortera det eg tenkjer på døgeret rundt? Korleis skal eg klara å bera denne store sorga? Klagesong – Kva type bibeltekstar er viktige for menneska som er intervjua? – Då eg planla forskingsprosjektet trudde eg at deltakarane ville identifisera seg med bibelforteljingar om sjukdom, liding og død og gjerne kjenna seg att i klagesalmar frå Bibelen, og i tekstar som stiller kvifor-spørsmål til Gud, seier Høyland Lavik. – Eg tenkte at menneske som skal døy frå borna sine kunne ha god grunn til å klaga til Gud. Klagetekstar er fråverande i intervjumaterialet. Kanskje deltakarane som melde seg har vore i klagemodus tidlegare? Eller kanskje dei er forsonte seg med døden på sett og vis? Kanskje dei som er deprimerte, sinte eller fortvila ikkje ønskjer å vera med på eit slikt prosjekt? – Alle 14 er opptekne av å ta til seg det ei av dei kallar «gode» ord frå Bibelen. Tekstane dei opplever som relevante formidlar trøyst, håp og framtid, og Elisabeth siterer dei følgjande tre når eg spør om det er bibeltekstar som tyder noko for henne i sjukdomsperioden: – Kva er det med desse tekstane som tiltalar den alvorleg kreftsjuke? – Felles for bibeltekstane alle deltakarane nemner er at tekstane er korte i forma, inneheld personlege pronomen («eg er med deg»), er tidlause, og formidlar eit positivt innhald. Dei som er intervjua opplever at slike tekstar gjev livsmot og håp – noko som skaper tryggleik når ein skal møta det ukjende, døden. Dei ser på Bibelen som er ei kjelde, ei skattkiste, som medisin, ja, som sjølve det faste haldepunktet i livet, ifølgje Johannes: Ja, det er det [trua, Bibelen] som er det faste haldepunktet mitt i livet mitt no, og det er det som på ein måte gjev meg styrke. Altså, det er alt. – Kan Bibelen bera gjennom liv og død? – Desse 14 opplever at bibelteksten er avgjerande i den konkrete livssituasjonen dei er i, og at denne kritiske tilstanden gjev klangbotn til bibelteksten. Dei opplever at dei høyrer til i Guds store historie, og dei kjenner seg på underleg vis trygge midt i alt det usikre og utrygge. Dei fortel at bibelteksten set mot i dei og ber dei gjennom vanskelege dagar og tider. Med andre ord, dei opplever at Bibelen inneheld ord til å leva på, og ord til å døy på. Forteljingane deira er slik døme på korleis religionen, trua og Bibelen kan vera helsebringande for mange, avsluttar Høyland Lavik. Vil du høre mer fra dette forskningsprosjektet? Velkommen til Kampenkveld søndag 27. september kl. 19-21. 11 Russisk ortodokse i Kampen Tekst & foto: Jon Skarpeid I vår globaliserte verden trenger du ikke dra langt unna for å møte troende fra andre kirkesamfunn. En gang i måneden snakkes det russisk i kirkestuen vår! Fader Pavel (russisk for Paulus) foreleser i Kampen 12 I et snaut år har russisk ortodokse kristne brukt Kampen kirkes kirkestue som møtested. – Det ble for ofte å møtes en gang i uka, derfor møtes vi månedlig, forteller Danila Shutemov, en av dem som deltok på samling like før sommerferien. – Hensikten er å samtale om viktige tema, forklarer han. – Først foreleser presten vår i rundt 40-50 minutter. Han tar utgangspunkt i hva Bibelen og den hellige tradisjonen i Den ortodokse kirken sier om temaet. Deretter blir det spørsmål og svar og gjerne en diskusjon. I kveld er temaet «Hva er stolthet?» Danila forteller videre at de er veldig fornøyde med å ha møter i Kampen fordi det er lett å komme hit for mange av medlemmene. Til sammen har menigheten i Stavangerregionen rundt 340 medlemmer, men det er kanskje 40 som er aktive. Menigheten heter Hellige Irina og er tilknyttet Moskvapatriarkatet. Gudstjenestene holder de på Jæren i gamle Line Bedehus. – Vi er fornøyd med å være der også, forteller Leif Arne Lund som er nestleder i menigheten. – Det betyr også litt at det er et historisk hus, bygd i 1911. Noen av medlemmene som lytter til presten innledning Patriarken Kirill (foto: www.mospat.ru) Visste du at…? • Den russiske ortodokse kirke er den største kirken i verden nest etter Den romersk-katolske kirke. • Nordmenn har helt siden vik ingtiden blitt kjent med den ortodokse kirke særlig gjennom kontakt med Russland i nord. • På 1500-tallet ble et ortodokst kapell reist ved Neideneleven i Finnmark av Den Hellige Trifon av Petjenga • Mange ortodokse flyktninger kom til Norge etter den russiske revolusjon i 1917 • Kirkens overhode i dag er Patriark Kirill (født 1946) av Moskva og hele Russland Kilde: www.ortodoks.no Sangseminar for alle som liker å synge! Vi har dåpskjolen! Modell: Frida Stavnem Helliesen (3 måneder) Lørdag 31.oktober kl 10 – 16 Pris 350,- inkl lunsj & kaffe • Moro med lyder • Enkle sanger raske å lære • Fine harmonier Påmelding innen 12.oktober 2015 Elektronisk påmelding finner du på nettsiden www.kampenmenighet.no. Har du tenkt på å døpe ditt barn, men mangler dåpskjole? Det trenger ikke være et problem! Nå har Kampen menighet to flotte dåpskjoler til utlån, gratis. Se begge kjolene på nettsiden www.kampenmenighet.no. Der ser du også bilder av nydelige dåpsluer vi låner ut. Kampen kirke kan også tilby flotte og lettvinte lokaler du kan låne til selskapet. Vit også at vi arrangerer dåp uansett alder på den som skal døpes, og at du kan ha dåp på ettermiddagstid/hverdag dersom det passer bedre for deg. 13 Kampenkveld Ord til å leva og døy på – forteljingar frå menneske som lever med ein alvorleg kreftdiagnose. Kampen kirke søndag 27.september Kl 19.00 – 21.00 Velkommen til det nye menighetsrådet! Tekst & foto: Beate E.Dagestad Midt i september velges Kampens nye menighetsråd. Kandidatene ble kort presentert i forrige nummer, og du kan også lese om dem på nettsiden vår www.kampenmenighet.no. Alle er med Marta Høyland Lavik: Foredrag Astrid Kloster: Song 14 Inngang kr 100,- Alle de foreslåtte kandidatene blir med, enten på fast plass eller som vara. Det nye rådet trer i kraft 1.november. Avtroppende formann i menighetsrådet, Trine Osen Lande, sier de kan glede seg. – Å sitte i menighetsrådet har vært givende, utdyper hun. – En kommer mer på innsiden av kirkens liv og får være med å forme menigheten. Det er spennende å bli kjent med så mange ulike folk som en ellers kanskje ikke ville bli kjent med. Trine mener forskjellig ståsted og ulike personligheter i menighetsrådet er en fordel fordi det gjenspeiler sammensetningen i menigheten. Og når menighetsrådet har rom for ulike syn og respekterer hverandre, så kan det ha positive ringvirkninger for resten av menigheten. Kjekkeste sak hun har vært med på? – Å forberede og delta i bispevisitasen var spennende! Å skaffe el-bil til kirka. Og å være med å forme trosopplæringsplanen. Trine Osen Lande, avtroppende formann i Kampen menighetsråd, stiller gjerne opp i barnearbeidet Hun er ikke i tvil om at det også de neste fire årene blir mange små og store saker det nye rådet kan være med å sette sitt stempel på. S ID E Fargelegg Jesus blir døpt av Johannes. Tegn en krokodille 1. Bruk blyant. 2. Flere detaljer, fortsatt blyant. 3. Flere detaljer og mønstrene i krokodilleskinnet. Etterpå tegner du strekene på nytt med en tynn, svart, vannfast tusj. Ta gjerne en kopi av strektegningen før du fargelegger. 4. Fargelegg krokodillen! Tegning: Kari Sortland 1 3 2 4 15 Abonnér på barnebladet nr.9 nr.7 David og Goliat nr.3 nr.12 nr.11 nr.13 nr.10 Gulliver: side 2 ne: Tårnagente side 7–10 Det nye Jerusalem Tårnag entene side 7–10 : De første disiplene Gullive r: side 2 Himmel riket og de s SIDEN SIST Synnøve koser seg med flunkende nytt flygel i kirka. Tidlig i høst tas avgjørelsen om vi får beholde det flott instrumentet permanent. Alle 1.klassinger er «førsteklasses» og fortjener medalje. Her er det Anna sin tur. I august arrangerte menigheten for første gang “Førsteklasses”. Glade 6-åringer som nettopp har begynt på skolen fikk boltre seg med skattejakt og pusling i kirka. 16 Førsteklasses fingermat til 1.klassingene. (Siden fikk de lapskaus) En helt vanlig mandag etter skolen ble Kampenspeiderne bedt på kake på rådhuset, som premie for beste innslag i årets Folketog! Det skjer i Kampen Det var så varmt i august at høstens første søndagsskole tok vi ute! Babysang. 0 år Tirsdager kl 10.30. Kursstart 15.9. Se nettsiden for mer info. Kontakt: Claire Gouldthorp tlf 46 62 87 25 Speider. 9-18 år. Alle grupper møtes tirsdager kl 18.00 – 19.30. Nye medlemmer velkommen! Kontakt: Aslaug Jansen tlf 48 27 91 77 Søndagsskole. 2-10 år Hver søndag kl 11.00 utenom skolens ferier og på oppsatte Minimesser. Plan finnes på nettsiden kampen.menighet.no. Kontakt: Beate Dagestad tlf 99 56 86 11 Åpen kirkestue. For seniorer. Alle velkommen! INGEN PÅMELDING! Hver onsdag kl 11.00. Kr 20,- inkluderer kaffe & kake Kontakt: Marit Prøis tlf 51 53 50 53 Vandrergruppa i Kampenspeiderne har blitt enige om reglene som skal gjelde i høst semesteret 17 MENIGHETSKALENDEREN 20. september – 29.november 2015 17.s.i treen.tiden Søndag 20.09 kl. 11.00 Gudstjeneste med nattverd v/vikar. Søndagsskole. Lørdag 26.09 Tumlesamling. 1-2-3 Lek & bevegelse for de helt små! kl 14.00-15.30 18.s.i treen.tiden Søndag 27.09 kl. 11.00 Minimesse med dåp. Skaperverkets dag v/Atle Moe og Synnøve Seibt. Søndag 27.09 kl 19.00 Kampenkveld. Ord til å leva og døy på. Kr 100,Kl 19.00 Se annonse. 19.s.itreen.tiden Søndag 04.10. kl 11.00 Gudstjeneste med dåp og nattverd v/vikar og Synnøve Seibt. 20.s.i treen.tiden Søndag 11.10. kl 11.00 Gudstjeneste med dåp og nattverd v/ vikar og Synnøve Seibt. 21.s.i treen.tiden Søndag 18.10 kl 11.00 Gudstjeneste med dåp og nattverd v/Atle Moe og Synnøve Seibt. Søndagsskole. Bots- og bønnedag Søndag 25.10 kl 11.00 Gudstjeneste v/Atle Moe og Kjell Bjarne Svanes Søndagsskole. Lørdag 31.10 kl 10.00 18 Sangseminar. Til kl 16.00. Kr 350,Elektronisk påmelding via nettsiden www.kampenmenighet.no. Allehelgensdag Søndag 01.11 kl 11.00 Gudstjeneste med dåp og nattverd v/Atle Moe og Synnøve Seibt. Søndagsskole. Torsdag 05.11. kl 17.15 4-årssamling. Til ca 18.45. inkl kveldsmat. Invitasjon i posten. 24.s.i treen.tiden Søndag 08.11 kl 11.00 Minimesse med dåp og nattverd v/Atle Moe og Synnøve Seibt. Utdeling av 4-årsbok. Søndag 08.11 kl 19.00 Kampenkveld. Vi synger fra salmeboka. Konfransier: Ragnhild Halle. 25.s. i treen.tiden Søndag 15.11 kl 11.00 Gudstjeneste med nattverd v/vikar og Synnøve Seibt. Søndagsskole. Siste s i kirkeåret Søndag 22.11 kl 11.00 Gudstjeneste med nattverd v/vikar og Kolbein Haga. Søndagsskole. Lørdag 28.11 kl 15.00 Lys våken starter for 11-åringene. Vi sover i kirka! Invitasjon i posten. Søndag 29.11 kl 11.00 Minimesse. Vi feirer 1.søndag i advent. Atle Moe og Synnøve Seibt. Kirkeskyss kan bestilles søndag morgen kl. 10.00-10.30 ved å ringe tlf. 51502419 Livets gang Kontakt oss i Kampen menighet! Vielser Kristin Espeset og Aslak Bjorvatn 06.06.2015 Kampen kirke Døpte Agnes Bekkeheien Kaada Snorre Kufaas Saua Birk Gryte Eliassen Ask Nordbø Freyja Hellebust Ferdia Isak Hellebust Utstein kloster Saudasjøen kapell Stokka kirke Stokka kirke Kampen kirke Kampen kirke Døde Arna Beate Heske Ellen Klemetsen Arnulf Barstad Trond Arne Nilsson Kjetil Eliassen 07.06.2015 05.07.2015 19.07.2015 19.07.2015 29.07.2015 29.07.2015 Ole Hellebust – daglig leder Tlf: 51 50 24 12/ 920 54 860 Epost: [email protected] Trine Osen Lande – formann menighetsråd Tlf: 51 53 05 58/905 15 768 Epost: [email protected] Atle Moe – sogneprest Tlf: 51 50 24 13/ 936 80 216 Epost: [email protected] Ivar Schmidt Johannesen – vaktmester/kirketjener Tlf : 51 50 24 17/913 28 247 Epost: [email protected] 07.06.2015 12.06.2015 22.06.2015 30.06.2015 29.07.2015 Beate Dagestad – Menighetspedagog (50%) Tlf: 51 50 24 14/99 56 86 11 Epost: [email protected] Synnøve Seibt – Kantor Tlf: 51 50 24 15/ 909 48 255 Epost: [email protected] +YRUGDQKDUGXGHW (*(17/,*" .ULVHWHOHIRQ 6260HOGLQJZZZNLUNHQVVRVQR 626&KDWZZZVRVFKDWQR ET MENNESKE Å SNAKKE MED NÅR LIVET ER SOM VERST Claire Gouldthorp – diakonimedarbeider/trosopplærer Tlf: 51 50 24 16/466 28 725 Epost: [email protected] Kampen kirke Seehusensgt 47, pb 201, 4001 Stavanger. Tlf 51 50 24 10 Epost: [email protected] Nettside: www.kampenmenighet.no 19 Følg med tirsdag 15.september! Da skal Kampenspeiderne løpe i bydelen, kanskje utkledd! Globalløpet går til inntekt for KFUK KFUM sitt solidaritetsprosjekt i Tanzania. Vær med å heie speiderne fram! Aller helst ved å sponse dem som løper. I fjor (bildet) løpe de inn 10 000 kroner. Tenk om vi kan bidra til å slå den rekorden i år! Les mer om Globalløpet på nettsiden globalaksjonen.no 3201 07 20493 Gave til Kampen Menighet Kampen Menighet Postboks 201 4001 Stavanger 3201 07 20493
© Copyright 2024