1. No category

menighetsblad
1´15
Årgang 61
• Trenger vi
helligdagen?
Side 4
•Konfirmanten
og biskopen
Side 8
• Rått og godt i
Misjonsveien
Side 12
Kampen menighet
• Åpent fellesskap
• Levende Kristustro
• Glad tjeneste
Speidere landet over skal opp i trærne på St Georgsdagen 23.april. Finn et
tre og klatre opp oppfordrer speiderforbundene og Miljødirektoratet. Eller
du kan lese mer om trær i byen på s 6.
Påskefest i kirken
Tekst: Anne Lise Ådnøy
Jesus lever og er her. Det er dette usyn­
lige nærværet som bærer oss. Påskedag
er ladet med Guds vilje til liv. Guds
vei slutter ikke å forundre. Gjennom
fødsel, fornedrelse, korsdød og grav
kommer Gud til oss. Nå finnes ingen
menneskelig tilstand så umulig at Gud
ikke kan være der. Nå har Jesus gått
foran oss inn i døden. Vi skal få tro at
når øyet brister er ikke mørket absolutt:
Jesus og hans lys bryter gjennom.
Jesus er ikke her. Det er redeligst at vi
også sier noe om fraværet: Jesus er jo
ikke her. Han er stått opp. Ingen me­
nighet, samme hvor trofast og from,
kan holde Jesus fast og si: vi har ham
nå. Jesus er alltid urovekkende. Han må
og skal møte oss fra ei framtid vi ikke
kjenner, ennå. Det blir uutholdelig når
grupper tar monopol på Jesus og sier:
Han er her hos oss.
Vi lever og er her. Vi kommer fra husene
og leilighetene våre. Vi går, sykler eller
kjører gjennom gatene, ser hverandre,
hilser: god påske! Vi bærer med oss
brokker av nyheter, værmeldinger, sorg
og bekymringer. Ditt ærlige nærvær er
en forutsetning for gudstjenesten. Så se
på hverandre med gjenkjennelse og takk
når dere møtes i kirken.
Vi er heller ikke her. Alle de ledige plas­
sene i kirken påskedag forteller også sin
Kampen menighetsblad
I redaksjonen:
Beate Eckhoff Dagestad (redaktør,) Jon Skarpeid,
Liv Ingunn Salomonsen
Grafisk produksjon: Omega trykk – Stavanger
Kontakt:
[email protected] Tlf: 995 68 611
Lyst å bidra?
Vi tar i mot idéer, stoff eller nye redaksjonsmedlemmer.
Frist for innlevering til neste nummer: 20. mai 2015
2
Forsidefoto: Et knippe Kampenspeidere i treet utenfor kirka.
historie om fravær. Dersom du er hjem­
me i påsken, velkommen til Jubelmesse
i Domkirken andre påskedag kl.19.00!
Vi er sammen med Jesus i øyeblikket. Kir­
ken, menigheten, dette stedet hvor vi
deler brød og vin, er et skjæringspunkt
hvor to virkeligheter møtes. Påskedag i
Jerusalem år 33 var ikke annerledes enn
alle andre dager: alt var det samme. Og
alt var samtidig forandret. Jesus lever
og vi lever i dette forventningsfulle øy­
eblikket, så ladet av Guds vilje til liv.
God påske!
Kampen kirke er med på Kirkens Nødhjelps fasteaksjon 2015:
I kriser er vann kritisk
Tekst: Kirkens Nødhjelp Foto: Fahim Farid/Kirkens Nødhjelp.
Klimaendringene fører til flere og
verre katastrofer, og truer menneskers tilgang på rent vann. I høst
overlevde Muhammed og familien
så vidt den dramatiske flommen i
Pakistan.
En morgen, tidlig i oktober, kom flom­
men til landsbyen. Og den kom brått.
– Vannet kom i stor fart fra kanalen,
og jeg måtte ta med familien og løpe i
trygghet. Vi løp til nærmeste landevei,
som ligger litt høyere enn resten av
landsbyen. Slik berget vi livet, forteller
Muhammed.
Ble syk av vannet
Familien ble boende på denne lande­
veien uten ly i over en måned, ventende
på hjelp. Da flommen kom, hadde de
ikke tid til å ta med verken husdyr eller
eiendeler. Huset ble fullstendig ødelagt
og husdyrene druknet.
– Vi har aldri opplevd flom i lands­
byen før, det er noe helt nytt, sier Mu­
hammed.
Etter flommen måtte Muhammed
være sammen med familien, og han
mistet jobben som sikkerhetsvakt. I til­
legg har flommen gjort at drikkevannet
er forurenset.
– Datteren min på to år har blitt syk
av å drikke vannet etter flommen. Det
er så vidt vi hadde råd til å betale for
medisinene hun trenger for å overleve,
forteller han alvorlig mens kona holder
datteren tett inntil seg.
Du kan hjelpe!
Kirkens Nødhjelps partner Sunghi
var en av de første organisasjonene
som kom til Basti Riaz Abad der Mu­
hammad bor. De skal sørge for nye
håndpumper, latriner, hygieneutstyr og
sikre at landsbyen igjen får trygt vann.
Kirker i hele landet er med på fasteak­
sjonen før påske Pengene som samles
inn går til Kirkens nødhjelps arbeid i
landsbyen i Pakistan, og andre steder
der det trengs.
Kampenkonfirmantene går med
­bøsser i vår bydel 24. mars.
FIKK DU IKKE BESØK? DU KAN
LIKEVEL GI DIN GAVE. BRUK
GIRONUMMERET I ANNONSEN:
FASTEAKSJONEN 2015
22.–24. MARS
I kriser er vann kritisk!
Vi er der i katastrofen
med rent vann.
Nå trenger vi deg.
Send GAVE på sms til 2468 (200 kr)
eller ring 820 44 088 (200 kr) eller
benytt kontonummer 1594 22 87493
3
Hva skal vi med helligdagen?
Tekst og foto: Jon Skarpeid
Klart vi trenger en hviledag! Jeg tror Gud var
en god pedagog da han
la inn et pusterom i arbeidsuka.
Tomas Sundnes Drønen,
professor i globale studier
og religion ved Misjonshøg­
skolen, er ikke enige med
regjeringen som sier de vil
endre hellidagslovgivningen.
– Søndagen er et pusterom
som både vi og Gud trenger,
sier han. – Vi, fordi vi tren­
ger å gjøre noe annet enn å
arbeide.
Annerledesdag
4
– Hva annet trenger vi å
gjøre?
– Vi trenger å være sammen
med dem vi er glade i, vi
trenger tid til å tenke, til å
gjøre ingenting, eller til å
oppleve naturen som Gud
har skapt. Jeg tror også Gud
setter pris på en dag da han
kan ha litt «ekstra» kontakt
med oss her nede på jorda.
Samtidig må det tredje bud
om å holde hviledagen hel­
lig ikke bare knyttes til en
følelse av at å være ekstra nær
Gud en dag i uka er spesielt
fromt. Det må kombineres
med erfaringer som tilsier at
en ukentlig rytme er godt for
mennesket.
– På hvilken måte?
– At det å gjøre noe man
ikke gjør resten av uka, enten
det er å ligge på sofaen og
stirre inn i peisen, eller det
er å gå tur på stranda eller på
fjellet for å oppleve mysteriet
som åpenbarer seg i naturen
– er noe som er godt og helt
annerledes.
Drønen utdyper dette med
å si at han tror det er vik­
tig for oss som samfunn at
denne dagen er felles. Ikke
bare fordi det er «kirkas» dag,
men fordi vi har så få felles­
arenaer igjen i samfunnet
vårt. Derfor bør vi holde fast
på de opplevelsene vi fortsatt
kan dele i fellesskap – som
å treffe naboen på tur rundt
Mosvannet, eller møte gode
venner i kirken.
Fellesdag eller ikke?
Statsråden har sagt at grun­
net turnuser og helgearbeid,
finnes det ikke lenger en or­
dentlig felles helligdag. Folk
kommer til å ha sine egne
hviledager selv om butikkene
er åpne 7 dager i uka. Drø­
nen synes ikke det holder
som argument:
– I et land som definerer
seg som kristent vil det alltid
finnes en helligdag – uavhen­
gig av hva en statsråd måtte
si. I tillegg har alle skolebarn,
majoriteten av arbeidsta­
kere og så videre fortsatt fri
på søndag. Denne dagen
definerer fortsatt på mange
måter pulsen i samfunnet, og
denne kollektive følelsen av
rytme kan ikke en politiker
definere hverken seg selv eller
oss andre bort fra. Politisk er
dette likevel en viktig kamp.
Ønsker vi å støtte det som
fortsatt er felles, eller ønsker
vi å bryte det ned?
Bakgrunn
I januar la kulturministeren fram et forslag fra regjeringen som åpner for
at søndagen blir handledag på linje med hverdagene. Dermed braket
debatten løs i mediene. Argumenter for har vært: Folk må få velge selv
når de de vil handle, det er urettferdig at noen butikker får unntak fra
dagens regelverk om åpningstider. Motstanderne peker på at alle dager
blir like, forbrukspresset øker, det blir økt press på arbeidstakere og de
store kjedene vil vinne på bekostning av de små.
Forslaget skal behandles i Stortinget når høringsrunden er over, tidspunktet er ikke fastlagt.
Ja, vi vil ha en annerledesdag!
Tekst & Foto:
Liv Ingunn Salamonsen/Claire Gouldthorp
Har regjeringen et godt forslag? Bør vi ha muligheten til å handle alle ukas dager. Eller trenger vi en dag
som er anner­ledes. Vi har stilt et tilfeldig utvalg spørsmålene:
1: Trenger vi en helligdag?
2: Hva bruker du søndagen til?
vi pusten og roer ned. Da tar
vi vare på familie og gjør noe
sammen.
2: Da er det mye familieak­
tiviteter.
gens festlige hendelser. Det
kan ha skjedd en del som
gjør at jeg er veldig sliten og
trenger litt ekstra søvn. Ellers
bruker jeg den til familiens
faste søndagsmiddag.
Steinar Asplund,
­seniorkonsulent
1: Ja! Vi trenger en hellig­
dag.
2: Søndagen bruker jeg på
familien.
Brit Gunvor Michaelsen,
barnehageansatt
1: Selvfølgelig trenger vi en
helligdag! Den dagen trekker
Tobias Apeland,
student
1: Ja, jeg synes vi fortsatt
trenger en helligdag i uken
til å hvile oss og virkelig
finne roen etter en lang uke.
Det er fint at hele landet har
en dag felles hvor alle kan
være sammen uten forstyr­
relser.
2: Ofte bruker jeg søndagen
til å komme meg etter hel­
Karoline Knudsen,
student
1: Ja! Det er så hektisk i
hverdagen. Det er godt at alt
er stengt en dag i uken.
2: Søndagen er turdag for
oss. Så har vi fast tradisjon
at hver søndag kveld spiser
vi pizza og ser film etter at
ungene har lagt seg.
Christina Bützer,
frisør­mester
1: Jeg trenger å ha fri, og
jeg trenger i hvert fall ikke
å handle. Jeg synes det er
greit sånn som det er nå, at
de fleste butikkene er stengt,
men hvis jeg har glemt å
kjøpe rømme eller melk så
kan jeg få tak i det. Jeg synes
det er viktig at vi ha en felles
dag der de alle fleste ha fri.
Jeg har ikke lyst å jobbe på
søndager; heldigvis har Brit
Tone sagt at vi aldri skal ha
søndagsåpent!
2: Jeg slapper av, kanskje
går en tur og nyter været,
og møte venner. Det som
er greit med å ha fri er at
man trenger ikke å ha noen
planer!
5
La byens trær stå!
Tekst & foto: Beate E. Dagestad
«De er først og fremst
vakre, de gir liv til byen
og i tillegg er de er bra
for miljøet.» Den tidligere byplanleggeren Per
Grimnes vil at flest mulig
av trærne i byen vår skal
få stå.
– Se på denne knudrete
stammen, sier Grimnes og
lar hånden gli på en av de
gamle asketrærne i Eiganes­
veien. – Jo eldre et tre er, jo
mer karakter har det, sier
han og forteller hvordan han
liker å ligge under en veldig
trekrone og bare skue opp i
alt livet i lauvet. – Visste du
6
at en ask kan bli 400 år? Det
er et av de eldste tresortene
vi har.
– Mange syntes det var
hysterisk å kreve byggearbei­
dene stanset da de to fredete
furuene i nabolaget ditt kun­
ne bli skadet. Jeg så i kom­
mentarfeltene at folk skrev
«det er jo bare trær», «trær
har vi nok av», «er det ikke
viktigere ting kommunen må
bruke penger på».
Fjerner støv
Per Grimnes ler. – Folk
skjønner jo ikke hvor fantas­
tiske trærne er for bymiljøet.
Ikke bare er de vakre, men
de er jo glimrende til å rense
opp. Trær produserer oksy­
gen, forklarer han, de renser
luften ved å binde co2, og
ikke minst; de hjelper oss å
fjerne alt asfaltstøvet.
Her sukker Per dypt over
at Stavangerfolk kjører med
piggdekk. – Alt dette støvet
legger seg på bladene, sier
han, – og med første regn­
skyll blir det vasket ned på
bakken og renner ned i klo­
akksystemet under byen.
– Hvorfor tror du så mange
like gjerne hogger trærne?
– Forstå det dem som kan!
Trær bidrar jo også til biolo­
gisk mangfold. Det er jo et
vell av innsekter som har sine
leveområder på stammen, i
barken eller bladene. Disse er
igjen mat for fuglene. Hvis
vi vil ha en grønnere by har
vi jo ikke noe mer effektivt
enn trær, de tar jo så liten
plass. Ved bakken er de bare
1 kvadratmeter eller der om­
kring, så folder de seg ut og
blir større høyere opp. Per
Grimnes gremmer seg over
Stavangers innbyggere.
Per Grimnes elsker trær
Kraftsalve
– Min erfaring er at de er
påfallende mer ignorante
i forhold til trær enn folk
andre steder fra. Kanskje
kommer det av at de er vant
til det flate treløse landskapet
på Jæren, undrer han. – Det
er i alle fall underlig at folk
klager på alt lauvet de må
rake sammen, mens de ellers
rydder og pusser og gnikker
på alt de har. Per ler litt av
kraftsalven. Men han sier det
gjør vondt langt inn i sjelen
og se hvordan vi behandler
trær.
– Har du noe favoritt-tre?
– Ja det må bli eik! Eik som
er stedegen her på Eiganes,
smiler han. – Jeg liker nok
lauvtrær best, fordi de er så
viselig innrettet at de feller
bladene slik at vi får mer
lys om vinteren når vi tren­
ger det som mest, og om
sommeren kan vi få skygge
under kronen når vi trenger
beskyttelse for den farlige
solen. Dessuten er det mye
liv under lauvtrær. Her kan
du finne hvitveis og andre
blomster, det er ingenting
som trives under en gran.
Det skjer på ­Byhaugkaféen
Rett og vrangt, strikkekveld.
Siste mandag i måneden kl.19-21 (30.mars, 27.april, 1.juni (NB!))
Sykveld.
Siste tirsdag i måneden kl.19-22
Ta med symaskin og syprosjekt (31.mars, 28.april)
Søndagskafé.
Hver søndag 12-15
(stengt 5.april, stengt fra 26.april tom. 24.mai pga røde dager
og konfirmasjon).
Vårmarked søndag 12.april 12-15.
Har du noe du vil selge?
Åpen kafé.
Ryddeaksjon i Eiganes Våland bydel 29.april!
Vi rydder bydelen. Få med deg nabo­laget på aksjon.
Mandagskåseri med Engwall Pahr-Iversen.
11.mai kl.12
Åpen kafé fra kl.11 med salg av kaffe og vafler.
Følg oss på facebook!
Fredet tre
Like ved Kampen menighet, i Holbergsgate rett ved Stavanger
stadion, finner vi to av Stavangers tre fredete trær. Det er to
gamle furuer som bærer skiltet fra Miljøverndepartementet. Det
ble stor ståhei tidligere i vår da et byggeprosjekt bare tre meter
unna, satte trærne i fare. Forholdet ble anmeldt og kommunen
tok affære; her måtte entreprenør og byggherre sikre trærne! Et
fredet tre skal få stå, nettopp i fred.
Kommunens tredje fredete tre kan du skue i Olavskleiva, det er
et Sedertre. Ellers finnes det flere steder i kommunen der trær
er vernet i henhold til lokale reguleringsplaner. Et slikt vern er
noe svakere enn fredning, fordi en reguleringsplan i verste fall
kan gjøres om av nye kommunestyrer.
7
Kampenkonfirmant Telma E Dagestad intervjuer biskop Erling Pettersen
Konfirmanten og biskopen
– Det ble litt mye enveiskommunikasjon da jeg
var konfirmant. Og jeg
skulle gjerne vært på leir!
Det høres nesten ut som
biskop Erling Pettersen er
litt misunnelige på dagens
konfirmanter.
– Jeg ble kristen da jeg ble
døpt i 1950 i Laksevåg, for­
teller biskopen. Men legger
8
til at det var etter konfir­
masjonstiden han begynte
å gå på gudstjenester og bli
mer bevisst på betydningen
av dåpen. – Vi var et stort
kull konfirmanter, men jeg
merket at læreren brydde seg
om oss. På slutten av timen
samlet han oss foran alteret
og lyste velsignelsen med
tent lys. Den gamle presten
brydde seg så mye om oss at
Telma traff biskopen under årets Ungdomsting på Vaulali.
Foto: Ina-Helen Idsdal
han ville gi oss det beste han
visste, det var velsignelsen.
– Skulle du gjort noe annerledes?
– Jeg skulle ønske det var
mer samtale og mer disku­
sjon i konfirmantundervis­
ningen. Jeg skulle gjerne
vært mer sammen med andre
ungdommer, brukt mer tid
på å bli kjent med de som
ikke var i min gjeng.
– Er det noe spesielt du vil si
til dagens konfirmanter?
– Det er spennende å være
en del av kirken som ikke
bare er lokal, men universell,
over hele verden! Du er vel­
kommen i kirker med helt
ulike kulturelle uttrykk for
troen, med Afrikansk dans,
Brasilsk rytme…og den
trauste norske.
Biskop Pettersen underholdt med gitar da han besøkte Kampen under
bispevisitasen.
– Hva kan Kampen gjøre for å
få et bedre ungdomsmiljø?
– Holde på ryktet om at
det er fint i Kampen. Når
ungdommene har lyst til å
ha flere med er det et godt
utgangspunkt selv om dere
er få. Det er viktig å prege
gudstjenestene med ung­
dom. Og så må ungdom­
mene ta tak selv.
– Men er det bruk for en sånn
liten ­menighet som Kampen?
– Det kommer an på hva
som skjer i her fremover.
Det gjelder å dyrke sin egen
identitet. I Kampen er det
for eksempel en flott speider­
gruppe. Så gjelder det å sam­
arbeide. Stokka, Kampen og
Dom bør være sammen om å
gjøre ting for ungdom.
– Noen mister motet når de er
de eneste som engasjerer seg og
står på i kirka.
– Da gir samarbeid impulser.
En får inspirasjon av å treffe
andre, som på Ungdomstin­
get. Etter konfirmasjonstiden
er det spesielt viktig med
samarbeid. Til de som står på
vil jeg si ikke gi opp, fordi
det arbeidet som gjøres over­
for ungdom er kjempeviktig
og gir resultater selv om du
ikke ser det akkurat når du
står på. Det betyr en forskjell
i ungdommenes liv når du vi­
ser at kirkelig ungdomsarbeid
er viktig, at det betyr noe.
– Når er du mest ungdom?
– Når jeg spiller gitar! Når
jeg spiller med andre da føler
jeg at jeg har kontakt med
ungdommen i meg. Nå skal
jeg for eksempel ha konsert
med Randi Tytingvåg og
Elin Furubotn. Det andre er
når jeg står på ski med barn
og barnebarn. Da kan jeg
ta fram leken i meg, alt er
ikke bare arbeid og seriøst.
Jeg føler ikke at det er stor
forskjell mellom å være seriøs
og være litt mer barn, men at
jeg er meg selv hele tiden og
noen ganger kan spille ut det
ene mer. Liker best å spille
gitar foran peisen på hytta i
Valdresfjellene sammen med
familien, det er det aller bes­
te av alle ting. Det andre er å
stå foran en menighet og ha
gudstjenesten og si «Dette er
Jesu legeme», «Dette er Jesu
blod». Det er en sterk og fin
opplevelse, begge deler hører
med i livet mitt.
– Lytter du på råd fra
­ungdom?
– Jeg forsøker å lytte til ung­
dom. Jeg tror bare de vet
svaret på hvordan kirken kan
være en kirke for ungdom.
Jeg høre på ungdom i Ung­
domsrådet og Ungdomstin­
get, tror at ungdommene
selv har en kompetanse som
kirken trenger for å finne ut
hvordan kirken kan være.
Et glimt av Kampenkonfirmanten Telma E Dagestad da det var
visitas­gudstjeneste sammen med Stokka i november.
– Hvorfor er ungdom viktig?
– Ungdom er viktig fordi de
er kirken i dag, og fordi de er
en viktig del av kirken som
skal bygges opp for fremti­
den.
9
Tema: liturgiske farger
HVIT – KRISTUSFARGEN
Tekst: Jon Skarpeid
Hvit er påskens farge – og det
er fargen vi bruker til å kle både
brud, dåpsbarn, konfirmant og
den døde!
håret hans var hvitt som hvit ull eller
som snø» (1,14). Senere i skriftet om­
tales også den hvite hest og den hvite
trone.
Dette er definitivt Kristus-fargen i kir­
keåret, og vi starter med å se på fargen
i Skriften før vi går løs på hvitfarge i
liturgi og kunst.
Liturgiens og kirkens fargebruk
Gitt hvitfargens tilknytning til Kristus
og renselse i Bibelen, er det ikke til å
undres at fargen knyttes til Kristus i
kirkens liturgi. Hvit er den eldste litur­
giske fargen og brukes til Kristushøyti­
dene jul og påske, Marias budskapsdag,
samt Sankthansaften og Allehelgensdag.
Det siste henspiller nok på Johannes
Åpenbaring og «Den store hvite flokk».
Hvit er kledningsfarge både i dåp, kon­
firmasjon, bryllup (brud) og de avdøde.
I Den norske kirken bærer presten hvit
embetsdrakt (alba). I Den katolske kir­
ken er hvit fargen til Paven som Peters
etterkommer og Jesu «stedfortreder».
Det gamle testamentet
Hvit dukker opp i tilknytning til syk­
dommer og kroppslig renhet i Moselo­
ven (3. Mosebok). Senere knyttes den
til det vi kan kalle hjertets renhet: «Ta
bort min synd med isop, så jeg blir ren,
vask meg, så jeg blir hvitere enn snø»
(Salme 51,9) og «Om syndene deres er
som purpur, skal de bli hvite som snø,
om de er røde som skarlagen, skal de bli
hvite som ull» (Jes 1,18).
Det nye testamentet
I Det nye testamentet brukes hvit frem­
for alt i tilknytning til Jesus. Indirekte
ved at personene som dukker opp ved
Jesu grav og himmelfarten er kledd i
hvitt. Johannes Åpenbaring er skriftet
hvor fargen fremfor alt brukes, og om
10 menneskesønnen står det at «Hodet og
Hvit i kirkekunsten
Hvit har en lang tradisjon i kirkekun­
sten, for eksempel hvitkalkede vegger
og tak i kirker. For kunstneren og
teoretikeren Kandinsky er hvit-sort et
sentralt motsetningspar. Hvit er «full
av muligheter.» Sort derimot er «uten
muligheter og symbol for døden», noe
Dette maleriet av van Dyck fra 1622 spiller
på motsetningen hvit-sort. Foto: pinterest.com
disiplene må ha opplevd på langfredag.
Korsfestelsen (1622) av Anthony van
Dyck, spiller på motsetningen hvit-sort.
Hvitfargen på Jesu lendeklede er ikke
fargen til en som er pint og pisket. Den
og resten av hvitfargene i bildet fremstår
heller som en foregripelse av oppstan­
delsen og symbol på Jesu renhet.
Lag til påske!
PÅSKEHARE – av vaskeklut
Tekst: Claire Gouldthorp
Du trenger:
• En vaskeklut
• En gummistrikk
• Et sjokoladeegg/egg
• Øyne (kjøpes i hobbybutikk eller
bruk kartong/filt)
• Filt/kartong til nese
•Silkebånd
• Litt bomull eller vatt til hale
•Lim
1
2
Slik gjør du:
1.Brett ut vaskekluten og rull den fra et
av hjørnene. (Bilde 1)
2.Brett på midten, bøy de to «snip­
pene» tilbake, fest gummistrikken og
forme hodet som på bildet. (Bilde 2)
3.Lim på øyne, nese og halen.
4.Fest silkebåndet over gummistrikken,
knytt en sløyfe.
5.Legg egget på ryggen!
11
BYDELSPROFILEN: Sushikokkene på Misjonsveien
Sushi er ikke lenger bare maten for
de vågale og spesielle. Heldige oss på
Kampen som har fått vårt egen sushisted!
Po Po Ko Aung har flere års erfaring i
restaurantbransjen men gikk rundt med
en drøm om å åpne sitt eget sted. Med
Po Po Ko og kjæresten
Kingjan driver Zushi
Queen på Misjonsveien
sammen.
12
god hjelp fra kjæresten Kingjan Thot­
saporn, og mamma, åpnet hun høsten
2014 sin egen sushiplass Zushi Queen,
midt på Misjonsveien.
– Hvorfor akkurat sushi?
– Sushi er noe jeg er glad i og syntes
er lett å lage. Jeg er veldig glad i å lage
mat. Og med egen bedrift gikk drøm­
men i oppfyllelse. Det var tilfeldig at vi
havnet på Kampen, men vi lette etter
en egnet plass litt utenfor sentrumskjer­
nen. Der er det allerede flere sushiplas­
ser.
Hver dag
Sammen med kjæresten Kingjan lager
Tekst og foto: Liv Ingunn Salomonsen
hun sushi for sultne Kampenboere hver
dag uken gjennom.
– Men hva er egentlig sushi?
– Ris og fisk, enkelt og greit, sier
Kingjan. – Sushi kan lages i mange
forskjellige kunstformer og mange sus­
hikokker kjører sin egen stil. Det prøver
vi også å gjøre. Vi lager ikke overdådig
sushi men det skal smake godt og det
skal se godt og fint ut!
For Po Po Ko er det viktig å legge kjær­
lighet og sjelen i arbeidet.
Skeptiske eldre
– Er det sånn at folk er mindre skeptisk
til sushi i dag enn hva man var for 10
år siden?
– Vi ser at vi har kunder i alle aldre,
unge og gamle, men de eldre er nok
likevel litt mer skeptisk enn de unge.
Men vi har fått faste kunder, og det er
hyggelig. Vi har sett flere ganger at folk
som ikke har prøvd sushi før har kom­
met tilbake. Vi har en fast kunde som
kom inn på Valentine-dagen og utbrøt
«I’m in love with sushi!». Sånn er jo
hyggelig, forteller Kingjan og smiler.
Frityrstekt
– Har dere noen tips til de som har lyst
å prøve men syntes det er litt skum­
melt?
– Hvis det er den rå fisken som er
skremmende så har vi sushi med
tempura, altså frityrstekt fisk. Så kan
man jo også kjøpe en liten porsjon før­
ste gangen.
– Sånn på tampen, hva gjør dere for å
slappe av i en travel hverdag mellom
sushiøktene?
– Da går vi tur med hunden vår, for­
teller Po Po Ko og Kingjan, før de går
tilbake til sushibenken.
Lekkert
med rå
fisk!
13
KK-klubben inviterer
«GAMMELT OG STYGT
BLIR VAKKERT
OG NYTT!»
Bli med å feire Påskens
glade budskap med
frokost i Kampen Kirke
Fredag 10.april kl 18.00 – 20.00
• Pakk inn en ting du ikke har bruk for
lenger – vi bytter brukte gaver!
• Ta på deg noe gammelt og stilig!
­Premier til beste gjenbrukspåkledning!
1.påskedag, søndag 5.april,
kl 09.30.
• Nam av restemat!
• Ta med en 10’er ti godteri
Hele familien er velkommen!
Gudstjeneste kl 11.00.
KK-klubben er for deg som går i 4. til og
med 7.klasse.
VELKOMMEN!
Foto: freeimages.com
Himmel og Hav er fantastisk for::
• Selskap eller gruppe-arrangement for inntil 90 personer
• Lunsj eller middag for grupper av 20 stk. eller mer
• Konfirmasjon, bryllup, bursdag, familiefest, gjenforeninger
• Flott utsikt fra 3 forskjellige saler som du kan velge mellom
• God mat: Velg fra et utvalg av menyer og prisklasser
• Lydanlegg, prosjektor og Piano som kan brukes uten tillegg
Vi har søndag middagsbuffet hver
­søndag fra kl 12:30 til kl 16:00.
Priser er: Kr 249,00 for voksne og
kr 125,00 for barn.
Tlf: 52 65 04 60
[email protected]
www.himmelhav.no
På en misjonsopplevelse i Asia!
Korttidsmisjon sommeren 2015
www.nms.no/ktm
Instagram: nms_korttidsmisjon
[email protected]
Adres: Solastrandvegen 116, 4050 Sola
14
Målgruppe: 18-40 år
S ID E
Fargelegg
Dei glade kvinnene ved
Jesus si tomme grav!
Teikningar: Kari Sortland
Finn
5
feil
Dei to bileta er
nesten like. Finn
du dei fem feila på
biletet til høgre?
15
Abonnér på barnebladet
nr.9
nr.7
David og Goliat
nr.3
nr.12
nr.11
nr.13
nr.10
Gulliver: side
2
ne:
Tårnagente
side 7–10
Det nye Jerusalem
Tårnag
entene
side 7–10 :
De første disiplene
Gullive
r:
side 2
Himm
SIDEN SIST
Babysang på tirsdager: Mia jubler mot boblene, i bakgrunnen undrer
Malene seg.
Musikkprest Tor Moen Tønnesen inspirerte
16 konfirmantene til å finne «sin» tone.
Konfirmantene trommer løs under en annerledes konfirmanttime
Sander er Tårnagent som må gjennom en test!
Agenter i full gang med å løse oppdrag under Tårnagenthelg!
På Dåpsskolen prøver Eliza å finne ut hva som skjedde da
hun ble døpt. Vi ser også et glimt av Hedda.
1.klassingene på Dåpsskolen tenner lys for den de er glad i. Her ser vi
Frida og Jonas
Stavanger Vocal­
ensemble øver hver
onsdag i Kampen
kirke. Her er de
dyktige sangerne med
å synge julen inn i
kirken vår.
17
MENIGHETSKALENDEREN 29.mars – 7.juni 2015
Palmesøndag
Søndag 29.03 kl. 11.00 Gudstjeneste med dåp og nattverd
v/Atle Moe og Virginija Linkeviciene.
Skjærtorsdag
Torsdag 02.04 kl. 19.00 Ikke gudstjeneste i Kampen, se Stokka.
Langfredag
Fredag 03.04 kl. 11.00 Gudstjeneste v/Torbjørn Hestnes og
Synnøve Seibt.
Fellesgudstjeneste med Stokka.
Påskedag
Søndag 05.04 kl. 09.30 Påskefrokost i menighetssalen
v/diakoniutvalget.
Påskedag
Søndag 05.04 kl. 11.00 Høytidsgudstjeneste med dåp og
nattverd v/Atle Moe og Synnøve Seibt.
Sang v/Rannveig S. Mosbakk.
Fredag 10.04 kl. 18.00 KK-klubben for 4-7.klassinger.
2.Sø.i påsketiden
Søndag 12.04 kl.11.00 Minimess med dåp v/Atle Moe og
Synnøve Seibt. Avslutning dåpsskole.
3.Sø.i påsketiden
Søndag 19.04 kl.11.00 Gudstjeneste med dåp og nattverd
nattverd v/Anne Lise Ådnøy og
Synnøve Seibt. Søndagsskole.
Menighetens årsmøte avholdes i
Menighetssalen etter gudstjenesten.
4.Sø.i påsketiden
Søndag 26.04 kl.11.00
18
Samtalegudstjeneste med
konfirmantene v/Atle Moe og
Synnøve Seibt.
5.Sø.i påsketiden
Søndag 03.05. kl.11.00 Gudstjeneste med dåp og nattverd
v/Atle Moe og Virginija Linkeviciene.
Søndagsskole.
6.Sø.i påsketiden
Søndag 10.05 kl.11.00 Konfirmasjonsgudstjeneste v/Atle
Moe og Synnøve Seibt. Stavanger
Vocalensemble deltar.
Kristi himmelfartsdag
Torsdag 14.05 kl. 11.00 Gudstjeneste med dåp v/Atle Moe
Synnøve Seibt. Felles med Stokka.
Grunnlovsdagen
Søndag 17.06 Ikke gudstjeneste i Kampen.
Se Domkirken.
Pinsedag
Søndag 24.05 kl.11.00 Høytidsgudstjeneste med dåp og
nattverd v/Atle Moe og Synnøve Seibt.
Fellesgudstjeneste med Stavanger
International Church.
Treenighetssøndag
Søndag 31.05 kl.11.00 Gudstjeneste med dåp og nattverd
v/Aslaug Austbø og Synnøve Seibt.
Søndagsskole.
2.Sø. i treenighetstiden
Søndag 07.06 kl.11.00 Minimesse/friluftsmesse utenfor
kirken v/Atle Moe og Kjell Bjarne
Svanes. Kampenspeiderne deltar.
Livets gang
Kontakt oss i Kampen menighet!
Døpte
Oline Blørstad Nesse
Lars Johan Moe
Elvira Frøyen
30.11.2014
21.12.2014
26.12.2014
Henrik Lerstøl Drivflaadt
Liya Bereket Mehretu
Herman Tronstad Tesdal
Martine Hortman Boberg
Herman Johnsen Wang
Ferdinand Forgaard Knoff
Aksel Cosson
Tobias Berge Eskeland
Anna Rosa Ekeland
Louise Barlaug Bergsland
11.01.2015
11.01.2015
11.01.2015
25.01.2015
25.01.2015
15.02.2015
22.02.2015
22.02.2015
01.03.2015
14.03.2015
Døde
Owe Ingar Apeland
Tor Søndenaa
Tor Hugo Spande
Mette Bagge
Johan Flem
Ruth Skjæveland
Sigfrid Lindal
Janhild Haugvaldstad Walle
Liv Aida Kila
22.11.2014
29.11.2014
03.12.2014
02.01.2015
02.01.2015
15.01.2015
25.01.2015
28.02.2015
05.03.2015
Kampen kirke
Kampen kirke
Helgheim kirke,
Jølster
Kampen kirke
Vardeneset kirke
Kampen kirke
Kampen kirke
Erfjord kyrkje
Aksdal kirke
Kampen kirke
Kampen kirke
Kampen kirke
Kampen kirke
Ole Hellebust – daglig leder
Tlf: 51 50 24 12/ 920 54 860
Epost: [email protected]
Trine Osen Lande – formann menighetsråd
Tlf: 51 53 05 58/905 15 768
Epost: [email protected]
Atle Moe – sogneprest
Tlf: 51 50 24 13/ 936 80 216
Epost: [email protected]
Ivar Schmidt Johannesen – vaktmester/kirketjener
Tlf : 51 50 24 17/913 28 247
Epost:
[email protected]
Beate Dagestad – Menighetspedagog (50%)
Tlf: 51 50 24 14/99 56 86 11
Epost: [email protected]
Synnøve Seibt – Kantor
Tlf: 51 50 24 15/ 909 48 255
Epost: [email protected]
+YRUGDQKDUGXGHW
Claire Gouldthorp – diakonimedarbeider/trosopplærer
Tlf: 51 50 24 16/466 28 725
Epost: [email protected]
(*(17/,*"
.ULVHWHOHIRQ
6260HOGLQJZZZNLUNHQVVRVQR
626&KDWZZZVRVFKDWQR
ET MENNESKE Å SNAKKE MED
NÅR LIVET ER SOM VERST
Kampen kirke
Seehusensgt 47, pb 201,
4001 Stavanger. Tlf 51 50 24 10
Epost: [email protected]
Nettside: www.kampenmenighet.no
19
Ikke vær flau, rop på Jesus om du vil han
skal høre deg. Akkurat som Bartimeus.
(Mark 10, 46-52)
3.klassingen Martin N. Vadla hørte
­fortellingen og tegnet denne flotte
­tegningen da det var Tårnagenthelg i mars.
3201 07 20493
Gave til Kampen Menighet
Kampen Menighet
Postboks 201
4001 Stavanger
3201 07 20493