menighetsblad 3´16 Årgang 62 • Maritimt på batteritomta side 4 • Merkelig stein side 8 • Det skjer i høst! side 7, 11 og 17 Kampen menighet • Åpent fellesskap • Levende Kristustro • Glad tjeneste Til å bli glad av! Steinen er malt av barn som deltok på verksted på Kampen kunstfestival i juni. Se flere steiner inni bladet. Legg din bønn i krukken I Kampen kirke har vi en bønnekrukke. Den står ved lysgloben rett innenfor inngangsdøra sammen med penn og papir. Her kan du legge en lapp med noe du vil vi skal be for. Alt kan bæres fram for Gud. Intet er for lite og intet for stort. Men av og til kan en ønske at flere var med å løfte fram det som er viktig for en. Bønnekrukken i Kampen kirke er en mulig het for deg til det. Bønnekrukken blir båret fram til alteret på det punk tet i gudstjenesten der det er forbønn. Da sier presten: «La oss be for de skrevne og uskrevne bønnene» Slik blir de tatt med i menighetens bønn, uten å bli lest høyt av noen. Etter gudstjenesten tøm mer presten bønnekrukken. Bønnene blir bedt over og deretter tilintetgjort. Mer om bønn finner du på side 6 og side 14 i dette bladet. Kampen menighetsblad I redaksjonen: Beate Eckhoff Dagestad (redaktør,) Jon Skarpeid, Liv Ingunn Salomonsen Grafisk produksjon: Omega trykk – Stavanger Kontakt: [email protected] Tlf: 995 68 611 Lyst å bidra? Vi tar i mot idéer, stoff eller nye redaksjonsmedlemmer. Frist for innlevering til neste nummer: 1. november 2016. 2 Forside illustrasjon: Stian Søvik Verdens fineste steiner Disse ble malt av barna som deltok på kunstverksted under Kampen kunstfestival i juni. Siden ble de lagt ut rundt omkring i bydelen vår. Fant du en steinhilsen i som mer? Håper den gjorde deg glad. Den er din! Vil du se flere glimt fra hva som skjedde i den første lokale kunstfestivalen som kirken var med å arrangere i juni, da kan du se face booksiden: facebook.com/ kampenkunstfestival. 3 BYDELSPROFILEN: Byens mest populære skole Du har garantert latt deg fascinere av den oransje redningsbåten som klynger seg fast på klippen under Stavanger Offshore Tekniske skole. Men vet du egentlig hva som skjer inne på skolen på tuppen av Kalhammaren, og hvilken historie den har? Skolen har kanskje en av Stavangers vakreste tomter, der den ligger rett ved innseilingen til Stavanger, på den såkal 4 Livbåten på SOTS, et landemerke te «Batteritomta». Her sto det en gang et kanonbatteri, men det ble nedlagt i 1860. Skolebygget som står der i dag er fra 1956 og huser både videregående elever, studenter, så vel som arkitekto niske skatter. Rektor Helge Torkildsen har vært rektor på skolen siden 2008, men har jobbet der siden 1993. – Hva er den viktigste opp gaven du har som rektor? – Det er så mange roller man har som rektor, men det viktigste er jo å tilføre kompetanse. Og mye kompetanse er det på denne skolen. Skolen, eller SOTS er en sam menslåing av Stavanger tekniske skole og Stavanger Maritime videregående skole. SOTS er, sammen med Kongs gård, er den mest populære videregåen de skolen i distriktet. Den videregående delen har fag som Teknikk og industri ell produksjon, Brønnteknikk, Labora toriefag og Kjemiprosess. Den fagtek niske delen har Bygg og anlegg, Elektro, Petroleum og Teknikk og industriell produksjon. Høsten 2016 starter det også tre deltidstilbud innen helsefag. I tillegg har skolen et stort kurssenter med blant annet offshorekurs. – Merker skolen noe til nedgangstidene? – Jo, vi merker en nedgang i søker massen men vi har likevel fullt opp av nye elever og studenter. I bransjene går det opp og ned, forrige nedgangstid var på begynnelsen av 2000, men det har jo folk en tendens til å glemme ut. Kuriositeter i veggene Da bygget sto ferdig i 1956 var det Stavanger sjømannskole og Stavanger SOTS har tre generasjoner boresimulatorer og alle er i bruk Tekst og foto: Liv Ingunn Salomonsen enhver? Rektor Helge Torkildsen viser de originale skiltene som henger på Lærerværelse 1 og Lærværelse 2. – Det kunne nok være litt «mot stridende interesser» eller konflikter mellom ulike profesjoner her på land som det også kunne være om bord på båtene. Da skolen sto ferdig var lærerne for navigatørene på Lærerværelse 1 og maskinistene på Lærerværelse 2. Dette var det viktig å opprettholde, og skulle man henvende seg til noen på det andre værelset måtte man vær så god å banke på, forteller Torkildsen og flirer. Ja, den er i bruk Øverste etasje er på SOTS er formet som et styrhus og har formidabel utsikt utover fjorden maskinistskole som flyttet inn i loka let. Dagens studenter er så heldige å få omgi seg med et skolebygg av vakker arkitektur, proppet av maritime detal jer som ledelsen klokelig har bevart i alle disse årene. Kjører du forbi langs Dusavikveien legger du kanskje ikke merke til at øverste etasje utvendig er formet som et styrhus. Den flotte trap peoppgangen innendørs minner om en maritim storhetstid med gallionsfigur hengene på toppen. – Finnes det kuri ositeter her som ikke er kjent for alle og Og så var det redningsbåten da. Den som alle og enhver som har kjørt forbi har latt seg fascinere av. Rektor har prøvd den selv. – Ja det har jeg. Det er en «skliske båt», i motsetning til redningsbåter som blir droppet ned i fritt fall. Den sklir ned og får fremdrift til å bevege seg bort fra det potensielle havarerte skipet. Det er ikke så skremmende som man kanskje kan få inntrykk av. Bevist lig ger den nokså lavt over vannet så fallet ikke skal bli så høyt og for å minimere skader. Inni sitter man med ryggen mot vannet. Man har på et firepunktsbelte og man stropper også pannen fast. Så vet du det.. Rektor Helge Torkildsen jobber i tradisjonell omgivelser 5 «Gud, eller hvem du nå er…» Tekst: Jon Skarpeid Når du er syk er det stor sannsynlighet for at du ber. Selv om du kanskje ikke er helt sikker på om det er Gud du henvender deg til. 6 Det kan i hvert fall se slik ut på noen av de 888 bønnene Leni Mæland undersøkte da hun var sykehusprest på SUS. Dette gjorde hun som utgangspunkt for sin master oppgave i sjelesorg, som hun tar utgangspunkt i på Kam penkveld i oktober. – Jeg merket at lysgloben ble brukt meget flittig, til og med midt på natten, rommet står jo åpent til bruk hele døgnet. Så kom ideen om å sette inn en bønnekrukke. Vi ble slått over hvor mange som brukte denne, og det var mange sterke tekster. Spørsmålene Leni Mæ land stilte seg var Hva ber folk på sykehuset om? Hvem ber de til? Snakker de om Gud og Jesus? Er dette kristne bønner? Hva rører seg på innsiden til pasienter og pårørende? – Jeg begynte å se etter ord og uttrykk som gikk igjen, forteller hun, og hva slags type bønner det var. Mange bønner handler om å bli frisk, om at Gud må være med i prosessen om å bli frisk. De fleste av disse bøn nene handler om å bli frisk som et resultat av operasjo ner og medisinsk behand ling. Få av bønnene handlet om å bli frisk via et mirakel, noe overnaturlig, at nå er det bare Gud som kan gripe inn. Mellombønn Mæland forteller videre at hun så at ikke alle ba om å bli friske for enhver pris. De ba heller om livskvalitet. Livet kan ikke bli som før, men om å bli «hel». Så kan vi jo spørre om hva de legger i det, å bli hel. Helbredelses Hør Leni Mæland fortelle om sitt spennende prosjekt om folks bønner. Kampenkveld 30. oktober. bønnene er på en måte «mel lombønner», bønner som skal hjelpe til med å realisere det egentlige: bli frisk slik at jeg kan få oppleve å bli mor; få en å dele livet med; gjøre ferdig studiene; for å få utrettet mer. Helbredelsen er en slags mellomstasjon. Hvis ikke, vær med meg og la meg få dø på en god måte. Helse bønnene utgjør en tredjedel av bønnene. Noe annet enn sykdom – Jeg var overrasket over at det var så mange andre bønner som ikke handlet om sykdom. Mange bønner er hva jeg har valgt å kalle «hverdagsbønner». Disse handler om at Gud skal være med dem gjennom dagen, gjennom natten, være med barna i natt, når de skal begynne på skolen. Det er sånne bønner som vi alle kan ha. Det dreier seg om ønske om et gudsnærvær i livet vårt, tenker jeg. Noen vet heller ikke helt hvem de tror på. Det skriver de også: «Gud eller hvem du nå er»; «Du der oppe»; «Jeg vet ikke helt hvem du er, men ber likevel». Ikke alle bønnene fremstår som tydelig kristne, at de er Jesustroende, eller gudstroende for den saks skyld. Lidenskap Den tredje og siste kate gorien min kaller jeg for «bønn i nære relasjoner». Noen handlet om konflik ter, men det dominerende var hvor høyt de elsket sine nærmeste. Jeg hadde ikke trodd det skulle være så tyde lig. Noen av disse bønnene er ganske lidenskapelige. Kanskje ville ikke alle våget å bruke så sterke uttrykk direkte i relasjoner. Bønner som «Hadde du bare visst hvor mye du betyr for meg!», tyder på dette. Slike uttrykk er kanskje ikke bønner, ikke i tradisjonell forstand i det minste, men de legges nå i bønnekrukka likevel. Jeg tror kirkesalen også brukes som et mestringsrom når livet er tøft og skjørt. Jeg tror de blir glade når de tenker på sine kjære, noe som igjen gir kraft i krisene. Mer om forskningspro sjektet til Leni Mæland kan du høre i Kampen kirke på Kampenkveld søndag 30. oktober. VELKOMMEN TIL BØNN I BEVEGELSE Bispekapellet, Stavanger, kl 18 høsten 2016 Bønn i Bevegelse er langsomme nærværsøvelser, som hjelper deg med å falle til ro og være til stede i kommunikasjonen med Gud, deg selv og hele skaperverket. Bønn i Bevegelse viser hvordan du kan tillate Gud å puste liv i deg og lede deg inn i bønnens skatt kammer. Mandag 26. September Mandag 10. Oktober Mandag 14. November Mandag 12.Desember For mer informasjon om Bønn i Bevegelse : http://borgso.no Kampenkveld Søndag 30.okober kl 19.00 Kampen kirke, Seehusensgate 47 «Drivkraften i bønn» Foredrag ved Leni Mæland Fri entrè, kollekt til å dekke matservering 7 Knutmannsteinen Tekst & foto: Beate E. Dagestad Like bak Byhaugkaféen ligger en kjempestein. Et minne fra 12 000 år tilbake – minst. På ellers flate steder kan du plutselig se en diger stein som ikke hører hjemme der. Det er ingen fjell eller klip per i nærheten de kan ha løsnet fra. En slik «mystisk» kampestein er det du finner i bydelen vår. Mange Forklaringen på at digre steiner ligger umotivert i landskapet ligger tusener av år tilbake. De ble ført med isen, slept bortover med breen, eller transportert med elvene som lå under breene. Med denne voldsomme kraf ten kan steinblokker på flere hundre tonn flyttes. – De kan være så store som små hus, sier Helge Haugen i Stavanger geolo giforening. Han forteller at det er mange slike steiner rundt om i byen. Bare let i Sørmarka, rundt Vannassen eller oppsøk Schrødersteinen ved bydelshuset på Storhaug. Troll I gamle dager oppsto mer kreative forklaringer på disse steinene. Helge forteller om sagnet om trollet i Dalsnu ten, som ikke likte at det ble bygget domkirke i Stavanger. Et slikt praktbygg til Guds ære ville han ikke ha noe av. Dermed hev han stein det han var god for. Han bom mer jo rett som det var. En av steinene lagde en diger grop rett ved siden av kirken før den ruller videre. Gropen ble fylt med vann og har blitt til Breiavannet som vi kan kose oss ved i dag! Vernet Knutmannsteinen var lenge en viktig grensestein mellom gårdene Tasta, Stokka og Ei ganes. Tidlig på 50-tallet var det forslag om å sprenge stei nen, men det fikk daværende ordfører Magnus Karlsson forhindret. 10.juli 1959 ble den fredet. Nå ligger den der som er gigantisk, naturhistorisk minne. Vil du lese mer om flyttblokker kan du se naturverforbundets nettside: naturvernforbundet. no/rogaland/flyttblokker-istavanger/ 8 En Bibel uten blåfarge? Tekst: Jon Skarpeid Himmelen er utvilsomt blå, men det er ikke godt å vite hvilket forhold israelittene hadde til denne fargen. Blå brukes som en liturgisk farge, men ikke i Den norske kirken. Bibelen Når vi leser gamle tekster, er det lett å forstå hva løve eller sau refererer til, men hva med farger? Takket være opp dagelsen av en gammel fremstillings måte av purpur, vet vi sånn noenlunde hvordan denne fargen kunne oppfattes, i det minste i sin blåaktige variant. For andre fargesjatteringer er det mer usik kert, og blåfargen volder størst problem for den som vil gjøre et dykk i bibelske begrep knyttet til farger (signifikanten til signifikatet som språkvitenskapen ville sagt det). I den norske bibelover settelsen dukker blå/blått kun opp for å beskrive valøren av purpur, som kan Blå er en sentral farge både i det koptiske flagg og det koptiske kors være purpurblå eller purpurrød. Moder ne hebraisk har begrep for blå, men det er et åpent spørsmål om begrepet fantes i bibelsk tid. Noen argumenterer for at bruken av sekundære farger som grønn og purpur (fiolett) fordrer begrep av primærfargene blå, rød og gul. Om et ord for blå eksisterte, dukker det enten ikke opp eller så må noen av begrepene faktisk referere til denne fargen. «Tek helet» refererer til blåaktig purpur, men har den også vært brukt til å betegne en ren blåfarge? «Kachol» dukker opp som en farge for blått på hebraisk i etterbi belsk tid. Fantes begrepet tidligere, men uten å bli brukt i Skriften? Vi vet ikke. Eksplisitt bruk av blå finnes heller ikke i Det nye testamentet. Liturgi og kirkekunst Når vi beveger oss til liturgien blir det litt enklere. Blå er ikke en liturgisk farge i kirkeåret i Den norske kirke, men bru kes i ortodokse kirker. I den bysantin ske tradisjonen knyttes blå til Teofanier, dvs gudsåpenbarelser, slik som da Jesus viste seg for Paulus utenfor Damaskus. Blåfargen brukes også til «Theotokos», Maria som «gudefødersken». Denne tradisjonen er videreført i Den russisk ortodokse kirken. Der brukes også blå fargen til fester knyttet til bebudelsen, himmelske krefter (uten kropp) og Jesus som «presenterer» seg i tempelet som tolvåring i han sier han må være i «min I tillegg til gull er blåfargen sentral i Jesus som allhersker (pantekrator). Her fra Hagia Sofia i Konstantinopel Fars hus». Felles for bruken av fargen er det himmelske som bryter igjennom til det jordiske. Blå blir slik sett him melens farge, men en himmel som blir nærværende. Kandinsky knyttet også blåfargen til det himmelske og er slik sett på linje med kirkelig tradisjon hvor blå knyttes både til den himmelske Jomfru Maria og til Kristus pantekrator (allhersker). Om flere farger i Bibelen og litur gien se tidligere numre av menighets bladet på nett, kampenmenighet.no. Velg «Menighetsblad» i menyen til høyre. 9 KONSERT I KAMPEN KIRKE 24.SEPTEMBER: Feel the spirit! Tekst: Synnøve Seibt – Dette er musikk som er kjempekjekk å synge, og jeg håper sanggleden og budskapet smitter over på publikum. 10 Maren Nymark startet i Tjensvoll barnekor, og har siden sunget i kor hele livet. Nå er hun klar for en svin gende konsert i Kampen kirke 24. september med koret Via Vitae, eller «Livets vei» oversatt til norsk. – Det blir mange kjente spirituals, forteller hun. Via Vitae kan du høre i Kampen i september. Maren, nummer tre bakerst fra høyre. Norgeskor Koret har medlemmer fra hele Norge, til og med fra utlandet. – Hvordan løser dere det? – Vi har som regel fem helgesamlinger i året. Det betyr at alle korsangerne får tilsendt noter og må øve mye på egenhånd. I tilknytning til samlingene har vi konserter og andre opptredener. Det er en fantastisk gjeng å synge med! – Det er kanskje harde opptaksprøver? – Man må gjennom en prøvesang. Enten sende innspillinger til dirigenten Lars Kristian eller delta på en samling og få prøve synge der. Det er ikke så skummelt som det kan skje høres ut. Men det er veldig greit å kunne lese noter. Maren er den eneste i koret som bor i Stavanger. – Jeg blir altså veldig glad om noen herfra vil prøve synge, sier hun. Morsomme turer Korturene er alltid mor somme forteller hun vi dere. En gang ble Maren innelåst på toalettet i stu dentblokka der de bodde i Ungarn, rett før koret skulle busses til en naboby for å holde konsert. – Etter hvert satt resten av koret klare i bunader på bussen. De måtte sik kert vente til sammen tre kvarter på at vaktmesteren fikset låsen. Det ble en festlig busstur etterpå for å si det sånn. Det er også ganske rart at koret har blitt invitert to ganger til Finland og sunget for fullsatte kirker, etter at Jakobstads prest bare helt tilfeldigvis hørte oss synge et kvarter på gata i Tal linn. Gjør som Erlend, lær å spille orgel! Sangene i Kampen Konserten i Kampen kir ke har koret valgt å kalle “Feel the Spirit”, siden spirituals er det som stort sett står på programmet. Vi kan glede oss til blant annet klassikere som “Abi de With me”, “Old time religion” og “The Battle of Jericho”. – Jeg håper sanggleden og budskapet smitter over på publikum, sier Maren. – Mye lyd er gøy, sier Erlend Johannessen som får undervisning på Kampen kirkes orgel av Synnøve Seibt. Det er utrolig kjekt! Det å spille et så stort instrument med en så kraftig og fyldig lyd er veldig tilfredsstillende, mye lyd er alltid gøy. Det sier Erlend Johannessen, som får undervisning av vår egen kantor, Synnøve Seibt. Han legger til at det kan være utfordrende også. – Det er mye å holde styr på. I tillegg til to hender så spiller man også med føttene, så et vanskelig instrument er det. Nå har alle mellom 8 og 18 år tilbudet om å lære å spille det største musikkinstrumentet som finnes! Orgelskolen Christine i Stavanger har flere ledige plasser. Du får individuelle timer, og det er ingen krav om forkunn skaper! Les mer på www.orgelskole.no, eller ring Synnøve: tlf 909 48 255 11 Bli med og støtt våre nye prosjekt! Det norske Misjonsselskap er vår kirkes nærmeste nabo, og det er derfor naturlig at vår menighet støtter spesielt NMS sitt arbeid. Nå har misjonsutvalget i menigheten gått inn for to spennende prosjekt som vi skal følge i Midtøsten og Japan. Hvorfor misjon? Fordi det fortsatt er mange mennesker som ikke får høre om Jesus eller bli kjent med kristendommen. Ta en bro sjyre om Kampen menighets misjonsprosjekt neste gang du er innom kirka, eller følg lenken «misjon» på nettsiden vår www.kampenmenighet. no. Du kan bli fast giver eller gi enkeltgave til et av prosjek tene til kontonummer 8220 02 85057, merk med pro sjektets nummer (se under) SAT-7 Det er ikke mange kirker i Midtøsten og Nord-Afrika, men folk har TV! SAT-7 sender døgner rundt på ara bisk, farsi og tyrkisk. Her er det både barneprogrammer, 12 Fra Bridges, et akutalitetsmagasin direkte fra Kairo. Her satt Åslaug backstage og fulgte med! SAT-7 kids intervjuer flyktningejenta Myriam i Irak undervisning og debatter. Hovedmålet for SAT-7 er å gjøre Guds kjærlighet synlig, sier Åslaug Ihle Thingnæs, Kampensboer som er NMSrepresentant for Midtøstens og kjenner arbeidet godt. Hun framholder kanalen som en annerledes stemme i jungelen av tvkanaler. – En stemme som snakker om fred og forsoning som ikke sprer hat og hevn. De bygger broer i stedet for å splitte folk, sier hun til Kam pen menighetsblad. Gi en gave til SAT-7? Merk innbetalingen med 825 883. Ungdomsarbeid i Japan I Japan er det få kristne. Misjonærer fra Kampen er med på ungdomsarbeid sør i landet. Les brevet fra Torkel på neste side. Gi en gave til Japan- arbeidet? Merk innbetalingen med nummer 542 396. het g i n e m n e p m a K Kjære adde ikke dere Takk gjøre Jesus kjent. H ke jobbet slik å om en m m sa re Det er godt å væ tet, kunne vi ik å støttet dette prosjek ed m rt væ e dr an og Dere er jo på vi gjør nå. Takk. er dere som støtter. ldre hører t de at t ek kj ig ld ve Personlig er det ldre og bestefore borg Marie sine fore ge In . der. Vi har gått re vå s vi og tt se rmert, og vi er viet nfi ko er un H . re erleder. Det de og hørte til hos jeg har vært litt speid og , or tk jek os pr i rt i menigheten, væ ed oss videre. er godt å ha dere m rkel Ekenes ed færre enn Nesten null g kristen i et land m ge, og hvor Kampen til Japan: To rg Marie a un Fr re væ å t m so en i , Ingebo Det kan lett bl færre barn og un med Eirin på armen age som ble folkning med stadig per som ikke er tradisjonell be en i , Br ne er ist ld kr ho es 1% aktive religiøse grup e Kirke (KELC), også kalt Alfsvåg Eken til sis ep sk ye m er t sk de er født i januar. ki Evangeliske Luth eid. japansk religion. Kin det som vanskelig å drive ungdomsarb er å bruke Kinki-kirken, opplev i Hyogo fylke. s nå ønsker KELC os n ra fo r ge us på menighetene lig ok m df so ve e ho en ed år e m fir om de gd rbedre måten Gjennom med studenter og un øre ungdomsarbeidet mer levende, fo sarbeid. Øn id be ar i n in e en ær gj ønsker å oss misjon til ungdom jektbeskrivelsen at de og inspirere menighetene og prestene Kirken skriver i pros tre un ungdom, og oppm t som vi har hos Jesus. kirken jobber med pe sjanse til å få det hå sket er å gi unge en Leirer, før vi reiste til Japan: U S M N e i e ør gj dd vi ha Dette skal arbeidet jeg nn og grunn mye av det samme ng og lignende. I bu vi skal ni tre er led r, te I praksis vil det være es en ktige sider av det og ungdomsgudstj . Her er to særlig vi samlinger, familieer sk ne en m og ud ed G relasjonsbygging m omsar med fokus på ungd k er ttv ne e kl vi gjøre: ut å menig på muligheten for i Japan. Så å trekke . en ist kr g un re - Det første er å se væ å re en god vei å gå sagt være ensomt beid. Det kan som mer sammen kan væ nter begynte å eid rb sa om gd un og de hetenes ungdommer nende mulighet som dukket opp da stu dde vært der. en ha sp de en at er på e t - Det andr underskrif ha lle vi og ne ste mer tak i. tjene dukke opp på guds t med univeristetene, noe vi ønsker å ta ak Det har ført til kont begynne. jeg gleder meg til å og e, nd ne en sp er Det men! Be for oss og ungdom pan Hilsen Torkel i Ja 13 LIVETS PERLER – ny metode for konfirmantene Tekst: Claire Gouldthorp Kristuskransen, et lite armbånd av perler i ulik størrelse og farge, er noe fysisk som kan hjelpe oss å konkretisere tankene våre. Det er 20 år siden den sven ske biskopen Martin Lön nebo utviklet Kristuskransen, fra i høst tar vi den i bruk med konfirmantene i Kam pen. Kransen blir også kalt for «livets perler». Perlene inviterer oss til å være med på en reise, en reise for å finne Gud, oss selv, og en reise som kan hjelpe oss til å se våre medmennesker. Vi skal bruke Kristuskransen til å be, og til å snakke om ulike sider ved Gud og livet. Det er 18 perler i kransen av 10 forskjellige sorter, hver perle har sin betydning og sin bønn – her er en kort oversikt. • Begynnelsen og slutten av kransen er den store gylne perlen som rommer livets opphav og dypeste mening: Gudsperlen. Perlen symboli 14 sere tro, undring og tillit. • De avlange perlene er Still hetsperlene. Stillhetsperlene er til for å hjelpe oss å stenge av for prestasjonskrav og bare være til. De hjelper oss å komme i stillheten i kon takt med vår innerste. Når vi nærmer oss det evige, trenger vi ingen ord. • Den enslige, lille hvite per len er Jeg-perlen. Jeg-perlen hjelper oss til å se forbi alle roller, krav og forventinger. Den hjelper oss til å se oss selv med Guds øyne – som dyrebar og elsket. • Den første store hvite per len er Dåpsperlen. Dåpsper len maner oss til alltid å våge å begynne på nytt igjen. Den rommer løftet om ubegrenset nåde og tilgivelse. • Den runde sandfargede perlen er Ørkenperlen. Den symboliserer motgang, dager da livet er som en ørken. • Den store blå perlen er Bekymringsløshetens perle. Den er livets rasteplass. I roen fødes livslyst og livsmot. • To store røde kjærlighets perler finner vi på kransen. Den første perlen handler om å ta i mot kjærlighet. Den andre perlen rommer kjærlig heten som gave å gi videre. • Det er tre Hemmelighets perler, to hvite og en grønn. Den grønne perlen minner oss om jordens hemmelighe ter, om vårens første blader og om universets dypeste mysterier. De hvite perlene handler om våre indre hem meligheter – de er til for å bevare våre hemmeligheter trygt. • Den store svarte perlen er Nattens perle. Den står for angst og tvil, frykt og ensom het, det som tapper livet for kraft og mot. Perlen minner oss om at Gud også finnes i den svarteste natt. • Til slutt, den andre store hvite perlen er oppstandel sesperlen. Den står for håpet som overvinner frykt, for livets seier over døden. Den minner oss om at natten går over – morgenen kommer med lys og liv. S ID E Fargelegg! Finn ni dyr! Jesus stiller stormen! Navnet på ni dyr er gjemt inni rutenettet. Dyrenavnene står bortover og nedover. Finner du alle ni? Finn 5 feil Tegninger: Trevor Keen R N I G J H L A B W R A R D E U G L E I E F E R N N Y Å E N K R O K O D I L L E O I T A P O D N E S R R E T P E L A F U N K R T I G E R A R A N D R O T I U N Y S L A B A D T E Z T Jesus lærte folket om Gud. Så dro han og disiplene over sjøen. Underveis ble det storm! De to bildene er nesten like. Finner du de fem små feilene på bildet til høyre? 15 Abonnér på barnebladet Mennesker på kroken? side 2 Sukai sier fra! side 8 SIDEN SIST Helt førsteklasses! Medalje til alle etter skattejakt i kirkerommet. 16 Kampen kunstfestival i juni. Oldemor Marit Falck og oldebarn Aleksander Moore Mullen beundrer et av de strikkede trærne. 9 trær ble dekorert i kunstprosjektet «Glade trær». Foto: Nita Moore Førsteklasses» er for de som skal begynne på skolen. Vi møtes i kirken for å bli litt kjent før skolestart. Her tegner de kart over Kampen, alle tegner inn sitt eget hus! Meld på barna i høst! Vi inviterer til flere kjekke opplevelser i kirka for barna i Kam pen. Invitasjonene til trosopplæring kommer i posten til alle som er registrert som medlem mer i Den norske kirke. Får du ikke invitasjon? Ill. Ella K.Okstad Ta kontakt! Du melder på deg via nettsiden kampenmenighet.no eller ring oss i kon tortiden. (Kontaktinfo bak i bladet) Bilder og mer informa sjon om de ulike arrangementene finner du på nettsiden vår. • Tumlesamling 1-2-3 år: Lørdag 22.oktober kl 14.00. • 4-årsbok: Samling onsdag 19.oktober kl 17.15 og utdeling i kirka søndag 23.oktober • Lys Våken. Adventsnatt i kirken for 5.klassinger: Lørdag 26.november – Søndag 27.november Søndagsskolen er i gang etter ferien. Kommer du til gudstjenesten og ser dette skiltet, er det bare å følge etter! Det skjer i Kampen Babysang tirsdager kl 10.30 Høstkurs startet opp 6.9.16 Kontakt: Claire Gouldthorp tlf 466 28 725 Søndagsskole 2-12 år søndag kl 11.00 unntatt skolens ferier og søndager det er minimesse for hele familien. Ingen påmelding. Kontakt: Beate E Dagestad tlf 995 68 611 I sommer var det kretsleir på Tingvatn. Kampenspeiderne gir alt på leirbålsamling! Foto: Helen Sola Norland Speider 2.-10.klasse Tirsdag kl 18.00 Nye medlemmer velkommen! Kontakt:Halvard Wersland 948 90 464 Åpen kirkestue for seniorer Onsdag kl 11.00 Kontakt: Claire Gouldthorp tlf 466 28 725 17 MENIGHETSKALENDEREN 18. september – 20.november 2016 18.s.i treen.tiden Allehelgensdag 19.s.i treen.tiden 26.s.i treen.tiden Søndag 18.09 kl. 11.00 Gudstjeneste med dåp og nattverd v/Atle Moe og Synnøve Seibt. Søndagsskole Søndag 25.09 kl. 11.00 Minimesse med dåp v/Atle Moe og Synnøve Seibt. Høsttakkefest! 20.s.i treen.tiden Søndag 02.10. kl 11.00 Gudstjeneste med dåp og nattverd v/ Atle Moe og Synnøve Seibt. Søndagsskole 21.s.i treen.tiden Søndag 06.11 kl 11.00 Gudstjeneste med nattved v/Atle Moe og Synnøve Seibt. Søndagsskole. Søndag 13.11 kl. 11.00 Gudstjeneste med dåp og nattverd v/Knut Alfsvåg og vikar organist. Søndagsskole Siste s i kirkeåret Søndag 20.11 kl 11.00 Gudstjeneste med nattverd v/Knut Alfsvåg og Synnøve Seibt. Søndagsskole. Søndag 09.10. kl. 11.00 Ikke gudstjeneste i Kampen, se Stokka 22.s.i tree.tiden Søndag 16.10 kl 11.00 Gudstjeneste med dåp og nattverd v/Atle Moe og Synnøve Seibt. 23.s.i tree.tiden Søndag 23.10 kl 11.00 Minimesse med dåp og nattverd v/Atle Moe og Synnøve Seibt. Utdeling av 4-årsbok. Bots- og bededag Søndag 30.10 kl 11.00 Gudstjeneste v/Atle Moe og Synnøve Seibt. Søndagsskole. 18 Konserter i Kampen kirke i høst! Lørdag 24. september kl 19.00 Feel the spirit. Koret Via Vitae synger Spirituals. Lørdag 22. oktober kl 18.00 Händels arier med musikalske følgesvenner! Ragnhild Hadland, Åsa Yttredal, Synnøve Seibt. Lørdag 12. november kl 18.00 Fløytekvartetten Argentum (Åsa Ytredal, Elisabeth Barstad m.fl) Livets gang Kontakt oss i Kampen menighet! Døpt Liam Tobias Flakk Ingrid Espeset Bjorvatn Elvira Mosvær Mæland Daniel Bjørøen Violina Georgieva Todorova Fabian Leopold Årdal Sara Hebnes Georg Stordahl Hygen Bjørn Jensen Kjosavik Victoria Fjæraa Aksel Mjølsnes Pedersen Eivind Bogenes-Mathiassen Eline Gjestad Ims Leo Swann Halvorsen Mats Johann Czech Petter Søreide Vegsund Eleanora Rosalind Lassen Ella Ledaal Bjørnestad Emma Jarak Knutsen 14.05.2016 15.05.2016 15.05.2016 21.05.2016 21.05.2016 05.06.2016 12.06.2016 19.06.2016 19.06.2016 26.06.2016 03.07.2016 10.07.2016 17.07.2016 17.07.2016 23.07.2016 24.07.2016 31.07.2016 14.08.2016 14.08.2016 Døde Einar Andreas Andreassen Mary Josefine Strømme Arne Kjell Endresen Anna Rasmussen Else Marie Johannessen Geir Vasseng Paul Hjelm Haldis Margrete Flem 02.05.2016 14.05.2016 25.05.2016 25.06.2016 07.07.2016 27.07.2016 29.07.2016 05.08.2016 Kampen kirke Kampen kirke Kampen kirke Kampen kirke Kampen kirke Kampen kirke Kampen kirke Rødtangen Kampen kirke Stokka kirke Kampen kirke Dypvåg kirke, Kampen kirke St. Johannes Frudenskirche Stokka kirke Kampen kirke Kampen kirke Kampen kirke Ole Hellebust – daglig leder Tlf: 51 50 24 12/ 920 54 860 Epost: [email protected] Tor Hauken – formann menighetsråd Tlf: 951 00 786 Epost: [email protected] Atle Moe – sogneprest Tlf: 51 50 24 13/ 936 80 216 Epost: [email protected] Ivar Schmidt Johannesen – vaktmester/kirketjener Tlf : 51 50 24 17/913 28 247 Epost: [email protected] Beate E. Dagestad – menighetspedagog (50%) Tlf: 51 50 24 14/99 56 86 11 Epost: [email protected] Synnøve Seibt – kantor Tlf: 51 50 24 15/ 909 48 255 Epost: [email protected] Claire Gouldthorp – diakonimedarbeider/trosopplærer Tlf: 51 50 24 16/466 28 725 Epost: [email protected] Kampen kirke Seehusensgt 47, pb 201, 4001 Stavanger. Tlf 51 50 24 10 Epost: [email protected] Nettside: www.kampenmenighet.no 19 Bønn Du er evig. Du er nær meg. Du er lys og jeg er din. Dette er bønnen som følger Gudsperlen i Kristuskransen. Se mer på side 14. 3201 07 20493 Gave til Kampen Menighet Kampen Menighet Postboks 201 4001 Stavanger 3201 07 20493
© Copyright 2024