menighetsblad 4´15 Årgang 61 • Hva skjer på krematoriet? Side 4 • Advent og jul i Kampen Side 10 •Fotomannen Side 14 Kampen menighet • Åpent fellesskap • Levende Kristustro • Glad tjeneste Lysgloben er det mest populære stedet i kirkerommet i Kampen. – Når jeg ikke lenger har ord, er det fint å tenne lys, sier mor på Babysang. Lysgloben er med i mye av barne- og ungdomsarbeidet i kirka. Og nå også i det nye barnas trøsterituale. Se s 8 Rom for alle! Tekst & foto: Beate E Dagestad – Det fine med Kampen kirke er at det er lett å føle seg hjemme. Det sier Tor Hauken, den nye lederen av Kampen menighetsråd. Som tidligere dekan på det humanistiske fakultet på UiS ledet han over 300 ansatte og hadde million(er) i budsjett. Er det erfaring han kan dra nytte av i vårt lille format? – Å! Jeg er absolutt vant til å omgås mennesker, og liker det, utbryter han. – Og så tåler jeg godt å bli sagt i mot. Ja, jeg liker medarbeidere som sier fra og er uenig, når flere stemmer høres er det sånn gode beslutninger kommer. Kampen menighet strekker seg fra sjøkanten ved Veritashammeren, via Rudlå, Øvre Stokkavei og grenser mot Tasta i nord. Vi er ikke en stor menighet i utstrekning, likevel er det mange som bor innenfor grensene og ikke aner hvor kirken ligger. Et problem? – Det er nok fordi kirken ikke ligger i en gjennomkjøringsgate. Bare se på bussene som kjører her, ler han, – de er jo også knøttsmå. – Hvordan gjøre oss synlige? – Kampen skole har jo mye samme nedslagsfelt. Kanskje kan det være lurt å spille på lag der, undrer han. Tor Hauken avslører raskt at det er barn og unge som bør få fokuset når det nye rådet utføre oppgaven med å «fremme og nære» menigheten. – Min rolle er jo ikke å være statsminister, smiler han, vi er jo et råd. Men vi vil støtte opp om staben og aktivitetene så godt vi kan. Han peker på speideren som er en hel unik organisasjon. – Jeg tror de står helt i en særstilling i å la barn og ungdommer få oppgaver å øve seg i å ta ansvar og å være ledere! – Nå nærmer det seg jul, og da fylles kirkebenkene opp. Men ellers i året er det glissent, hva skjer? Kampen menighetsblad I redaksjonen: Beate Eckhoff Dagestad (redaktør,) Jon Skarpeid, Liv Ingunn Salomonsen Grafisk produksjon: Omega trykk – Stavanger Kontakt: [email protected] Tlf: 995 68 611 Lyst å bidra? Vi tar i mot idéer, stoff eller nye redaksjonsmedlemmer. Frist for innlevering til neste nummer: 18. februar 2016 2 Det er ikke sant at det alltid er tomt i kirka sier ny menighetsrådsleder. Her et glimt fra Skaperverkets dag i september. – Dette skjer jo ikke bare i Kampen, men i alle land. Noen har forlatt kirken på grunn av uenigheten om rituale for samkjønnet ekteskap. Der mener jeg at vi absolutt ikke kan ha to ritualer. Skaperverket er mangfoldig, jeg synes det skal være rom for alle i kirken. Så legger han til at medias bilde av en folketom kirke ikke alltid forteller sannheten. – Her på Allenhelgenssøndag for eksempel, eller nå i november da det var Minimesse. Det yret av liv. Det var flott! Livsglede Barnlig hobby for voksen dame Tekst & foto: Claire Gouldthorp Trodde du at fargelegging var noe for småunger? Tro om igjen! Fargelegging har fått sin renessanse blant voksne. Ruth Følgesvoll er en av dem som har dilla. Ruth Følgesvoll vokste opp i Kampensgate på 20- og 30-tallet, og har for lengst lagt yrkeskarrierren bak seg. I godt voksen alder har hun tatt opp igjen en aktivitet hun holdt på med som småpike; fargelegging! Motivene hun fargelegger er derimot langt mer avanserte enn teddybjørner, biler og prinsesser som ofte finnes i barnas tegnebøker. Ruth viser fram en fyldig tegnebok. Her er det stilleben, blomster og mye vakker ornamentikk med detaljerte og sammensatte mønstre. – Jeg liker å sette sammen farger å få dem til å passe, sier hun. - Det er utrolig hvor mange farger som kler hverandre. Jeg kan ikke tegne selv, så det er veldig bra at jeg kan fargelegge noe andre har tegnet. Det var datteren til Ruth som kjøpte en fargeleggingsbok til henne for ett år siden. Siden har hun holdt på 2-3 timer hver uke. Nå er hun i gang med bok nr 2. – Hva er det mest krevende? – Små blader kan være vanskelig å se, jeg må ha dagslys, sier hun. Ruth, som er utdannet sykepleier, røper at hun alltid har likt håndarbeid. Hun har sydd egne klær, og som 30-åring gikk hun et år på kurs i USA i «Home furnishing». – Da lærte jeg mye om farge-sammensetninger! – Hva tenker du på når du sitter sånn og fargelegger? – Jeg tenker ikke så mye egentlig. Jeg bare nyter å sette fargene sammen. Men det er ikke alltid like vellykket, smiler hun. En hobby å bli glad av. Ruth Følgesvoll (90) fargelegger. Mange av tegningene i boka har snirklete, vakre mønstre 3 Siste reis Tekst & foto: Beate E Dagestad – Hvordan kan du ha en sånn jobb, undrer en annen. – Vi ser jo ikke de døde, så egentlig går det ikke så inn på oss, svarer han. – Men, Børve fortsetter, – når det er små kister, barnekister, ja da kjenner jeg det, innrømmer han likevel. Det er ca 1,5 kilo igjen av oss etter en kremasjon. Noen ganger metallbiter også. Døden er konkret og praktisk på krematoriet. Det er under halvparten (rundt 40%) som velger kremasjon i vårt distrikt. Det forteller gravlundsjef i Stavanger, Per Øivind Skrede. Mens i en kommune som Bærum er det opp i 80%. – Hvorfor? – Dette er jo det gamle bibelbelte, kanskje er det forestillinger om skjærsild Guy Krogh Kistene settes på kjølerom og helvetes flammer som fortsatt skaper negative assosiasjoner, sier han. Vi er på Eiganes krematorium sammen med en gjeng 13- og 14-åringer fra Kampen. Her, bare et steinkast unna kirken vår, tar de imot døde fra store deler av Sør-Vestlandet. De nest nærmeste krematoriene ligger så langt unna som i Odda eller Kristiansand. Seremonirommet er utsmykket av Guy Krogh. Her er fresker malt direkte på veggen i våt sement en gang på 40- og 50-tallet. Det er ingen faste religiøse Kjølerom 4 En steinkast unna Kampen kirke ligger Eiganes krematorium Driftsleder på krematoriet, Lasse Børve, starter med å vise oss hvor kistene trilles inn, rett fra gravferdsbyråenes bil og til et kjølelager med rundt 8 grader. – Før var det tunge løft, med nå transporteres kistene på traller og på egen heis rett opp i seremonirommet. Vi har kanskje 10-15 kremasjoner i uka, fra alle trossamfunn og ateister også, forteller Børve. – Er det ikke rart å tenke på det ligger døde mennesker i kistene her, spør ungdommene. Et av Guy Kroghs motiver på veggen i seremonirommet En uke tidligere: Ovnen har nådd 850 grader. Odd Terje Kyle kan sende kisten inn. Lasse Børve overvåker. Ovnen ligger nede. En pacemaker har eksplodert, og nå må servicefolkene foreta reparasjoner før den kan brukes igjen. symbol i rommet slik at en kan bære ut og inn kors eller annet som passer til den troen den enkelte har. Freskene viser mennesker i liv og arbeid. – Det var faktisk folk som jobbet på kirkegården den gang som var modeller, humrer Børve. – Det er gass fra Kårstø som sørger for den høye temperaturen, forteller Skrede. Kistene kjøres ikke inn i ovnen før temperaturmåleren viser minst 850 grader. Da står alltid to mann på vakt i tilfelle noe skjer under innsettingen. Ødelagt ovn Vi går videre til ovnen. Men her har det skjedd det som ikke skal skje. En pacemaker var ikke fjernet fra den døde i tide, den eksploderte og skadet ovnen innvendig. Nå er arbeidere i gang med reparasjonene og ungdommene kan se rett inn i det avlange kammeret. Metall 1,5 time skal kisten brenne. – Men obs! Vi sier ikke brenne, påpeker driftslederen. – Her omtaler vi alltid prosessen som kremasjon. Han viser skrapen som brukes i ovnen når kremasjonen er over, det er alltid noe mer enn aske igjen. Gruppen gjør store øyne når vi ser en bøtte med flere kilo metallbiter. – Se, denne har nok vært erstatning for et lårbein. En lang metallinnretning ligger øverst i bøtta. Vi får vite at i andre krematorier gjenvinnes disse bitene, men så langt har de ikke kommet i Stavanger ennå. Støv Dette har noen hatt i kroppen. Andre krematorier sender metallet til gjenvinning. Vi presser oss inn i et lite rom ved siden av. Her står «kremulatoren» der beinres- Gravlundsjef Per Øivind Skrede viser ovenen tene fra ovnen knuses til støv. Etter 20 minutter intens risting med stålkuler er det ikke mye som er igjen etter et menneske. Det er dette støvet som legges i urnene. Per Øyvind Skrede henter en urne. Den skal mest sannsynlig settes ned på kirkegården, men mange ønsker å spre asken i naturen. Han forteller at i Norge kan det bare skje på sjø eller på fjell. Urnene til sjøen er laget av et spesielt materiale slik at de går i oppløsning etter en kort stund i vannet. Det er ikke lov å spre asken løst. – Tenk deg en verdig minnestund på sjøen der en vindrosse slenger aske tilbake i hår og klær, det er det slutt på nå, forklarer Børve. Undring – Har dere noen spørsmål? Per Øivind Skrede ser på ungdommene, ingen tar ordet. Vi har vel egentlig fått svar på hva som skjer med kroppen når vi dør. Men så da. Er dette virkelig slutten? De som velger kremasjon har ulike oppfatninger. Ungdommene tusler tilbake til Kampen kirke i høstmørke for å snakke mer om akkurat det. 5 Svart – ikke helt en liturgisk farge Tekst: Jon Skarpeid Svart er symbolfarge én helligdag i kirkeåret, langfredag. Svart er en farge som er nevnt få ganger i Bibelen, men dramatisk de fleste gangene. Et av de få stedene i GT hvor sort, sjahar, dukker opp, er Job 30,30: «Huden er svart over hele meg, og knoklene brenner av hete». Ellers ble jorda svart da gresshoppene, den åttende landeplagen dekket alt synlig land. I Esekiel sier Herren: «Jeg kler himmelen svart, jeg svøper den i sekkestrie» (50,3) I vår kirke er sort brukt en gang i kirkeåret; langfredag. I Den katolske kirke var sort også liturgisk farge denne dagen fram til 1969, men så endret til rød. Før 1969 var sort påbudt farge ved messer for avdøde og på Allehelgensdag, men nå er det såkalt «tillatt» farge ved slike anledninger. I andre kirkesamfunn brukes sort litt mer, for eksempel i den ortodokse tradisjon som har fiolett på søndagene i fasten, men sort på ukedagene. Anglikansk kirke bruker sort omtrent som katolikker før 1969. Det nye testamentet Sort i (kirke-) kunst Det gamle testamentet 6 Sort i kirkens liturgi Svart er strengt tatt bare benyttet tre ganger i Det nye testamentet. Første gang i Matteus 5,36, hvor det er nøytralt brukt: «Sverg heller ikke ved ditt hode, for du kan ikke gjøre et eneste hårstrå hvitt eller svart». I Johannes Åpenbaring er det med andre toner og her dukker en sorte hest opp: «Og se! – jeg så en sort hest. Og han som satte på den hadde en stålvekt i hånden … Men oljen og vinen må du ikke skade» (6,5). Den vanlige tolkningen av den sorte hesten er at den representerer hungersnød, men at advarselen om olje og vin setter en begrensning for rytterens ødeleggelser. Syv vers senere omtales et stort jordskjelv da Lammet bryter det sjette seglet: «Solen ble svart som en sørgedrakt, fullmånen ble som blod». Sort knyttes til himmellegemer akkurat som i GT. I følge Kandinsky representerer sort død og fravær av muligheter. Han skriver også at grønnfarge blir alvorlig når den tilføres sort. Van Gogh og Monet har to litt beslektede maleri av grønn eng, men hollenderen tilførte litt sort i sitt, noe som gir det et trist preg. Sort er uansett en sørgefarge og en minusladet farge i kirkekunsten. Det siste kommer til uttrykk i mang en fremstilling av Judas i nattverdsbilder. Likeens er det ofte svarte toner i korsfestelsesmotiv, slik vi så det da den liturgiske fargen hvit ble presentert. Her var hvitfargen en foregripelse av oppstandelsen. Sort dukker naturlig nok også opp i maleri av de fire hestene i Johannes Åpenbaring, slik som Victor Vasnetsov fra 1887. I serien liturgiske farger har Jon Skarp eid tidligere tatt for seg fargene fiolett, hvit, rød og grønn. Se menighetsbladet på nett: www.kampenmenighet.no De fire rytterne i Johannes Åpenbaring, Vasnetsov 1887. Kilde: Imgday.com Er skrekkens symbol egentlig noe positivt? Tekst & foto: Beate E Dagestad Du har sett dem på kvinner og menn, på belter, luer og t-skjorter. Ja til og med uskyldige babyer kan være i ført klær prydet med hodeskaller. Symbolet vi lenge har forbundet med død og fordervelse, brukt på sjørøverflagg og på giftflasker, har de siste årene blitt et moteikon. Kanskje var det kunstneren Damien Hirst med sin diamantbesatte skalle i 2007 som for alvor inspirerte til skallene i motebildet. Vi ser dem i alle fall på klær, smykker, nøkkelringer og nå også på Bibelen. Mange av konfirmantene i Kampen skvetter når de ser hodeskallen som pryder forsiden på et av omslagene de kan velge å ha rundt Ktonfirmantbibelen sin. Grafitti Det er nok ikke første gang forlagsredaktør i Bibelselskapet, Hans-Olav Mørk, får spørsmål om hva en hodeskalle har på en bibel å gjøre. – Dette er et symbol for Gud vår befrier, sier han, og forteller videre engasjert om grafittikunstner Thomas Stønjum som ble invitert til å dekorere Grinilunden kirke i Oslo som en del av Hodeskaller populært på klær og smykker til både barn og voksne. et dekoreringsprosjekt da kirken ble bygd om. Stønjum var inspirert av temaet «forgjengelighet og håp» i 1.Kor 15. Her kan vi blant annet lese verset: «Død hvor er din brodd, død hvor er din seier?» Fortsetter neste side. Omslaget på konfirmantbibelen laget av grafittikunstner Thomas Stønjum. 7 Bærekraft nær deg Tekst: Beate E Dagestad Lyst å leve miljøvennlig, men synes det er vanskelig å gjøre gode ting alene? Nå kan vi gjøre ting sammen i nabolaget som kan bidra til å minske det økologiske fotavtrykket vårt! Å tenne lys er en god og praktisk ting å gjøre når ordene ikke lenger strekker til. Ungdommene som var med på «Himmel og grav» tente disse lysene i november. Adam – Skallen til Stønjum er et bilde på livet som seirer over døden, forklarer Mørk, – med blomster ut av de tomme øyehulene og kjærlighetens hjerte risset inn på haken. Og det er langt fra første gang hodeskaller er motiv i kirkekunst. Mørk forteller at skallen er et gammelt symbol for Adam, det første mennesket – Med Adam kom synden og dermed døden inn i verden. I følge en gammel legende var Adam begravet i en grotte under korset på Golgata. Da Jesus ble kors8 festet dryppet en dråpe blod ned på skallen, og Adam fikk liv igjen. Himmel og grav Nettopp derfor ble hodeskallen til Stønjum brukt i invitasjon til ungdommer i Kampen som ble invitert til temaet «Himmel og grav» før allehelgensdag i høst. (Se s 4) I kristendommen er jo ikke døden det endelige punktum, nytt liv venter oss. Dekorerte hodeskaller er forresten en utbredt allehelgenskikk i Mexico. Her kan du se forseggjorte hodeskaller, rikt dekorerte, som godteri, såkalt sugar skull. Søk det opp på internett! I oktober var det inspirasjonskveld og kickoff på Byhaugkaféen for idéen «Bærekraftig liv». På Landås i Bergen har nabolaget fått til mange ulike aktiviteter sammen, og Agnes Tvinnerheim herfra, inspirerte med historiene fra Landås. Et 20 talls personer fra bydelen vår kom på mange gode ideéer i løpet av kvelden. For eksempel • Gå tur sammen • Start på biehage • Kurs i vegetarmat, fullverdig måltid med grønnsaker • Prøv en EL-sykkel-dag & Reparasjon-av-sykler-dag • Byttekveld (av frø, bær, blomster, frukt, grønnsaker etc.) • Dele -/ låne-gruppe på Facebook Nå er en facebook-gruppe etablert! De som har idéer til tiltak setter dem selv ut i livet, og bruker facebookgruppen til å få med folk. Er du opptatt av å leve miljøvennlig og har lyst å få til noe i vår bydel oppfordres du herved til å dele, like og invitere: https://www.facebook.com/byhaugen/ Et sted å få ut sorgen Tekst & foto: Beate E Dagestad Kampen kirke har laget en liten «trøsteliturgi» for barn og unge som opplever vanskelige stunder. – Når livet butter i mot, det kan være at at foreldre skiller seg, det kan være når en du er glad i dør eller er alvorlig syk, da kjennes behovet for å bli sett og tatt vare på ekstra stort. Da kan vi som kirke minne om at Gud ser og bryr seg, uansett hvordan du har det, sier Claire Gouldthorp, diakon i Kampen menighet. Er med i stormen – Det er ikke alltid barna greier å sette ord på alt det vanskelige, vår trøsteliturgi er utformet også med tanke på det. Poenget med liturgien er å gi en trygg ramme for barn og ungdom å ha de følelsene som de har, og å sørge for at de opplever kirken som Av og til er livet som om vi er i en båt i stormen. Jesus er med oss der. et trygt sted og troen som en hjelp i tunge tider. Liturgien er basert på bibelhistorien «Jesus stiller stormen» og inneholder bønn, lystenning og fortelling. Kontakt når som helst – Hvis du kjenner et barn eller en ungdom som kan ha nytte av å få litt ro rundt de sterke følelsene som kommer i krisetid, kontakt meg oppfordrer Claire Gouldthorp. – Vi finner tid og anledning til å møte den som har behov. Kontaktinfo på Kampen kirkes nettsider www.kampenmenighet.no. Eller ring Claire på telefon 466 28 725. Som en del av trøsten får du med deg din egen båt. 9 Advent og jul i Kampen Biskopens julehilsen 2015 Vi synger julen inn Håpsbarnet For noen år siden satt presten og salmedikteren Eyvind Skeie i vår stue på en førjulssamling og hadde med seg en salme han hadde oversatt, og som nå er kommet med i vår nye salmebok: Solbarn, jordbarn, bak din tynne hud stråler mot oss kjærlighet fra Gud. Hør oss, se oss, Stjernebarn stig ned, så jordens barn i alle land finner julens fred. Det har ikke tatt lang tid for denne salmen å bli kjent og sunget over hele landet. Kanskje nettopp fordi den går rett inn i en av de grusomste periodene for forsvarsløse barn som vår verden har opplevd i nyere tid. Krisen i Middelhavet er mer enn tall i en flyktningestatistikk, det handler om de barna salmen omtaler i vers 2: Flyktning, krigsbarn, hjemløs og forlatt, misbrukt, skadet i den dype natt. For mange av oss ble bildet av treåringen Aylan fra Syria, som gikk verden rundt tidlig i høst, det som ga støtet til en ny dugnadsånd for å ta imot flyktninger fra dødsreisene over Middelhavet. Den døde gutten på stranden har en liten, rød skjorte på seg. Olashorts. Små svarte barnesko. Lys hud. Han ligger 10 der med ansiktet ned i sanden på en strand kanskje mange av oss har vært på i våre bekymringsløse ferier. I møtet med dette bildet, symbolet på den moralske krisen Europa befinner seg i, får jeg lyst til å be oss alle la salmens refreng bli vår daglige adventsbønn: Hør oss, se oss, Stjernebarn stig ned, så jordens barn i alle land finner julens fred. Og min oppfordring er enkel: bli med i den felles dugnad for å åpne dørene våre, hjemmene våre, grensene våre for barn og foreldre på flukt fra en krig som overgår det vi kjenner til av meningsløs vold og terror. Og jeg takker Eyvind Skeie for at han har gitt Shirley Erena Murrays engelske tekst en så sterk oversettelse, og lar salmens siste vers være min adventog julehilsen: Håpsbarn, fredsbarn, Barn fra evighet, Vis hvert jordbarn himlens herlighet. Velsignet advents- og juletid! Erling J. Pettersen Stavanger biskop Kampen kirke Onsdag 9. desember kl. 18.00 Øv deg på julesangene sammen med Kampen Skolekor og Stavanger Vocalensemble Gratis advents lucia &gudstjänst med svenska ungdomskören MarCantica Lördag 5 december kl. 15.30 Kampen kirke (Seehusens gt. 47, Stavanger) Fri entré Juleverksted/julpyssel kl. 14.00 Information: telefon 41 29 14 56 www.svenskakyrkan.se/norge/stavanger Facebook: Svenska kyrkan i Stavanger DEN NORSKE KIRKE Kampen menighet Advent og jul i Kampen Alternativt julesnop Gledeskalender Har du lyst til å lage et litt sunnere julesnop, men som likevel smaker veldig godt? Da kan du prøve deg på disse små konfektene som er raske å lage, men som likevel smaker! Et tips til alternativ adventskalender som er enkel å lage. Du trenger: •Ritzkjeks •Kokesjokolade • Peanøttsmør (bruk gjerne den økologiske varianten som selges i de fleste butikker. Denne inneholder 99,3% peanøtter). •Maldonsalt • Sprøytepose til sjokolade (Disse posene selges i de fleste kjøkkenutstyrsbutikker og i enkelte velassorterte matbutikker. Du kan også lage kremmerhus av matpapir). 1. desember henger du opp et stort hvitt ark på en ledig dør i huset. Hver dag i adventstiden skriver du opp datoen med tusj. Når kvelden kommer kan en eller flere av familiens medlemmer skrive på noe de er glad for akkurat denne dagen. Her kan en også tegne, henge opp invitasjoner eller teaterbilletter, utklipp fra en avis eller en julekakeoppskrift som har gjort en glad! 24.desember har du en stor mosaikk av gleder. Om noen år kan en ta fram kalenderen igjen og sammen kose seg over små glimt av livet i desember 2015! Legg en liten klump med peanøttsmør på hver ritzkjeks og smør litt utover. Her er det lurt å ikke ha for mye peanøttsmør, det kan fort bli litt mektig. Smelt sjokolade i vannbad og ha det over i en sprøytepose eller kremmerhus. Klipp hull på tuppen og sprøyt sjokoladen over kjeksen. La sjokoladen kjøles av i noen minutter før du strør over litt maldonsalt på toppen. Oppbevares i kjøleskap. JULELUNSJ Onsdag 16.desember kl 11.00 Ingen påmelding Grøt, underholdning, fellessang, andakt og utlodning. Velkommen! 11 Advent og jul i Kampen Velkommen til festgudstjeneste i Kampen kirke 1. juledag kl. 11 START JULEN I KIRKA! Velkommen til Julaftens gudstjeneste i Kampen kirke kl 15.00 Da synger vi alle de fine julesangene vi ikke rakk på julaften ! h JULEGAVE! UNIK GLASSKUNST med julemotiv laget for Det Norske Misjonsselskap av kunstneren Astri Vadla Ravnås. Kr 1000,- per motiv gir kr 750,direkte til misjonsarbeidet! BeSTILLING: www.nms.no/julegave Tlf. 51 51 61 00 • [email protected] Prest : Atle Moe • Organist : Synnøve Seibt Nattverd Ta med familie og venner og kom ! Meld deg på JULETREFEST for hele familien i Kampen kirke 12 gi få Onsdag 6.januar (Helligtrekongersdag) kl 17.00 – 19.00 Entré kr 75,- (maks kr 200,- pr familie) • Leker og konkurranser •Skuespill • Grøt og kaffegodt • Gavedryss fra de «Hellig tre konger» Påmelding innen 5.januar kl 12.00 via nettsiden www.kampenmenighet.no eller på tlf 51 50 24 10 mellom kl 9.00 og 15.00 h h h h h S ID E Fargelegg Prikk til prikk Jesus, Maria og Josef kommer hjem til Nasaret. Tegn en strek fra 1 til 2 og så videre. Hva skjuler seg her? 57 54 56 42 60 59 53 49 44 43 41 58 55 63 45 48 50 46 62 52 65 51 47 66 36 37 1 35 32 24 38 34 25 23 33 22 40 39 27 26 21 15 14 16 4 12 17 31 30 29 20 2 3 13 11 28 61 64 5 10 18 19 6 7 8 9 Tegninger: Rikke Fjeld Jansen Finn 5 feil Engelen forteller Josef at de må flykte til Egypt. De to bildene er nesten like. Finner du de fem små feilene på bildet til høyre? 13 Abonnér på barnebladet nr.9 nr.7 David og Goliat nr.3 nr.12 nr.11 nr.13 nr.10 Gulliver: side 2 ne: Tårnagente Det nye Jerusalem Gullive r: side 2 BYDELSPROFILEN: André Meling Fotograf og kolonist André Meling Tekst & foto: Liv Ingunn Salomonsen I år er det er det 15 år siden André Meling startet fotostudioet sitt på Stokkaveien. Selv har han 25 årsjubileum som fotograf. Men familiens feriebilder lar han ungene ta seg av. – Jeg er en dårlig ferie fotograf for å si det sånn, og må feie gatene før jeg kan ta bilde, forteller Meling og flirer. Allsidig Fotografen på Stokkaveien utfører mange forskjellige oppdrag, men med hovedvekt på portrett. Er det større pågang nå som vi går mot juletider? – Ja det er mange som skal fotograferes til julekortet, eller kopierer opp barnebilder eller konfirmantbilder for å gi i julegave for eksempel. Selv om Meling har kunder fra hele byen husker han selv spesielt en episode her fra Kampen. 14 – Det var en tidlig lørdag morgen før jeg hadde åpnet dørene da det plutselig banket på. Det var Doku, en prest fra Afrika som hadde fått stipend på ett års studium på Misjonshøgskolen. Det hadde begynt å snø den morgenen, noe Doku aldri hadde sett før og han ba meg ta bilde av han. Det måtte jeg jo bare gjøre. En stund senere kom han tilbake og sa han hadde hørt at det var is på Stokkavannet. Han ville ned og ta bilder når han «sto på vannet» slik Jesus gjorde, og sende bilder hjem. Jeg var med ham ned og tok bilder, forteller Meling og smiler. Koloniliv Selv om Meling er travelt opptatt som fotograf vier han mye tid til Eiganes Kolonihage, en stor lidenskap han har hatt i 10 år. – En kollega inviterte meg inn og to dager senere var jeg parselleier. Meling har sittet 9 år i styre i Eiganes kolonihage og vært leder det siste året. – Det er en veldig givende oppgave men også en lett, i og med at vi har et godt styre. – Hvordan er livet som kolonist nå om vinteren? – Det er nokså laber aktivitet. Da hviler kolonistene etter en lang sesong. Det er for eksempel ikke lov å overnatte i kolonihagen fra oktober til april, men vi er der og steller og passer på husene våre. Man legger alle bekymringer bak seg idet man kommer inn porten. Alt stress blir værende utenfor. Det sier både de gamle og nye kolonistene. Det er rett og slett en helt annen verden. En perle i byen. – Er natur og hagestell noe du har blitt opptatt av i voksen alder? – Nei det har jeg tatt med meg fra barndommen. Jeg var ikke helt som kameratene mine i barndommen, og brukte for eksempel konfirmasjonspengene mine på drivhus. Et mer åpent samfunn – Jeg er oppvokst på Stokka og sykla ofte forbi Eiganes kolonihage. Jeg hadde alltid et inntrykk av at det var et lukket område. Det er også noe vi stadig jobber med, at kolonihagen skal være et åpent sted. Derfor står portene åpen hver dag fra 08 til 18 i sommerhalvåret. Det er også pålagt av kommunen. Hver søndag i sommerhalvåret er det åpen kafé for alle. Vi ønsker jo at folk skal komme å besøke oss og se hvordan vi har det, ikke minst beboerne på Kampen, de er hjertelig velkommen! Vi har også byens beste vafler! Barn og unge I fremtiden vil også barn og unge i nærområdet få et helt nytt forhold til kolonihagen. Om kort tid står det ferdig en egen skolehage midt inne i Eiganes kolonihage. Begrepet skolehage oppsto i Norge på 50-tallet. Da var det et sted der barn og unge kunne så og dyrke grønnsaker etter skoletid. Denne hagen kommer til å høre til Kampen og Eiganes skole og mye av undervisningen kan bli lagt her, deriblant naturfagstimer. – Det skal bygges en stor gapahuk, bålplass og toalettfasiliteter. Det skal settes opp kasser til å så i. Dette blir veldig flott og vi håper jo selvsagt at det skal bære frukter og at barna forteller og viser til foreldrene. – Sånn på tampen, har du en favorittplass på Kampen utenom Kolonihagen? – Hvis jeg skal nevne noe utenom kolonihagen så må det være midt på toppen av Rudlå. Der er det rolig, og en tidlig morgen kan du få med deg soloppgangen. 15 SIDEN SIST For første gang kan vi høste poteter utenfor kirka! Det skjedde på Skaperverkets dag. Stor innsats på speidernes årlige globalløp. Det kom inn ca kr 6400,- til barn i Ilulu i Tanzania. Skjerfene ligger klare! Nye speidere i Kampen ble tatt opp i flott og høytidelig seremoni i høst. Foto: Aslaug Jansen Magnus flyr på mammas knær. Nytt kurs i Babysang starter opp i januar. 8.november fikk 4-åringene sin barne bibel i kirka. I uka før hadde vi samling og valgte første fortelling i boka. Det var spennende å være med å lage bilde av skapelsen. 16 I skrinet skjuler det seg en hemmelighet. Thala Sofie kan se det fineste Gud har skapt Det var hopp og sprett på Tumlesamling 1-2-3 år, før vi avsluttet med lystenning i globen. Konfirmantkveld: Øystein, Joakim og Hallvard tester samarbeidsevnen og sender sukkerbiter uten bruk av hender. Val Regan, sangpedagog fra Sheffield, lokker både høye og lave toner ut av gjengen som ble med på sangworkshop siste dagen i oktober. Vi er alle unike – og takk for det! Dette ble laget på en av bønnestasjonene på minimesse i november Det skjer i Kampen Babysang. 0 år Tirsdager kl 10.30. Kursstart tirsdag 12.januar. Digital påmelding på nettsiden www.kampenmenighet.no Kontakt: Claire Gouldthorp tlf 46 62 87 25 Speider. 9 -18 år. Alle grupper møtes tirsdager kl 18.00 – 19.30. Nye medlemmer velkommen! Kontakt: Aslaug Jansen tlf 48 27 91 77 Søndagsskole. 2 -10 år Hver søndag kl 11.00 utenom skolens ferier og på oppsatte Minimesser. Plan finnes på nettsiden: www.kampenmenighet.no. Kontakt: Beate Dagestad tlf 99 56 86 11 Åpen kirkestue. For seniorer. Alle velkommen! INGEN PÅMELDING! Hver onsdag kl 11.00. Kr 20,- inkluderer kaffe & kake Kontakt: Claire Gouldthorp tlf 46 62 87 25 17 MENIGHETSKALENDEREN 29.november 2015 – 13.mars 2016 1.søndag i advent Søndag 29.11 kl. 11.00 Minimesse Lys våken, med dåp v/ Atle Moe og Synnøve Seibt. Kampen skolekorps og speiderne deltar. Lørdag 05.12 kl. 14.00 Juleverksted for store og små. Gratis! Lørdag 05.12 kl. 15.30 Luciagudstjeneste sammen med Svenska Kyrkan 2.søndag i advent Søndag 06.12 kl.11.00 Gudstjeneste med nattverd v/Atle Moe og Synnøve Seibt. Søndagsskole. Onsdag 09.12 kl. 18.00 Vi synger julen inn Torsdag 10.12 kl 10.30 Jule-Babysang Kr 30, Åpen for alle med baby 0 - 1 år! 3.søndag i advent Søndag 13.12 kl. 11.00 Gudstjeneste med nattverd v/Silje Trym Mathiassen og Synnøve Seibt. Søndagsskole Onsdag 16.12 kl. 09.00 Skolegudstjeneste. Onsdag 16.12 kl 11.00 Julelunsj for seniorier. Ingen påmelding. Andakt. Grøt. Utlodning. Underholdning. Onsdag 16.12 kl. 18.00 Vi synger julen inn! Gratis. 4.søndag i advent Søndag 20.12 kl. 11.00 Gudstjeneste med dåp og nattverd v/ Atle Moe og Virginija Linkeviciene Julaften Tirsdag 24.12. kl.15.00 Julegudstjeneste v/Atle Moe og Synnøve Seibt Juledag Onsdag 25.12 kl. 11.00 Høytidsgudstjeneste med dåp og nattverd v/Atle Moe og Synnøve Seibt Romjulssøndag Søndag 27.12 Nyttårsdag Ikke gudstjeneste Fredag 01.01. kl. 11.00 Gudstjeneste v/Atle Moe og Synnøve Seibt 18 Kristi åpenbaringsdag Søndag 03.01 kl. 11.00 Gudsteneste med nattverd v/Atle Moe og Synnøve Seibt 2.søndag i åpenb.tiden Søndag 10.01 kl. 11.00 Gudstjeneste med dåp og nattverd v/Atle Moe og Synnøve Seibt. Søndagsskole 3.søndag i åpenb.tiden Søndag 17.01 kl. 11.00 Høgmesse med nattverd v/Atle Moe og vikar Nynorsk liturgi. Søndagsskole. Såmannssøndag Søndag 24.01 kl. 11.00 Gudstjeneste med dåp og nattverd v/Silje Trym Mathiassen og Synnøve Seibt. Utdeling nytestamente til 5.trinn. Søndagsskole. Kristi forklarelsesdag Søndag 31.01. kl. 11.00 Gudstjeneste med dåp ved Atle Moe og Synnøve Seibt. Scola Solencis Gregoriansk sang. Søndagsskole Fastelavnssøndag Søndag 07.02 kl. 11.00 Minimesse med nattverd v/Atle Moe og Synnøve Seibt 1.søndag i fastetiden Søndag 14.02 kl. 11.00 Ikke gudstjeneste i Kampen, se Stokka 2.søndag i fastetiden Søndag 21.02 kl. 11.00 Gudstjeneste med vikar og Synnøve Seibt. Felles med Stokka 3.søndag i fastetiden Søndag 28.02 kl. 11.00 Minimesse med dåp og nattverd v/Atle Moe og Synnøve Seibt. Tårnagenthelgfor 3.klassinger 4.søndag i fastetiden Søndag 06.03 kl. 11.00 Jazzmesse med nattverd v/Atle Moe og Synnøve Seibt. Jazzmusikere v/Eva Bjerga. Stavanger Vocalensemble Maria budskapsdag Søndag 13.03 kl. 11.00 Gudstjeneste med dåp v/vikar og Synnøve Seibt. Babysang deltar. Søndagskole. Livets gang Døpte Karoline Matilde Gravdal Hanasand Espen Løvoll Pål Løvoll Ares Anfinsen Marte Kalvatn Mia Karlson Myklebust Thale Marie Bråthen Åse Andersson Ludvig Aarak Dunseth Hanna Fjetland Højvig Alma Ruus Lithun Theo Tønnessen Meltzer Aline Bie-Lien Theodor Magne Bie-Lien Emilia Maja Erickson Tomine Nicolaisen Døde Aud Håland Arild Magne Nielsen Jan Kristian Paulsen Håkon Arne Nilsen Reidun Ur 23.08.2015 30.08.2015 30.08.2015 27.09.2015 27.09.2015 27.09.2015 04.10.2015 11.10.2015 18.10.2015 18.10.2015 18.10.2015 18.10.2015 30.10.2015 30.10.2015 30.10.2015 01.11.2015 Kontakt oss i Kampen menighet! Kampen kirke Kampen kirke Kampen kirke Kampen kirke Kampen kirke Kampen kirke Stokka kirke Kampen kirke Kampen kirke Kampen kirke Kampen kirke Kampen kirke Kampen kirke Kampen kirke Kampen kirke Kampen kirke Ole Hellebust – daglig leder Tlf: 51 50 24 12/ 920 54 860 Epost: [email protected] Tor Hauken – formann menighetsråd Tlf: 951 00 786 Epost: [email protected] Atle Moe – sogneprest Tlf: 51 50 24 13/ 936 80 216 Epost: [email protected] Ivar Schmidt Johannesen – vaktmester/kirketjener Tlf : 51 50 24 17/913 28 247 Epost: [email protected] Beate Dagestad – Menighetspedagog (50%) Tlf: 51 50 24 14/99 56 86 11 Epost: [email protected] Synnøve Seibt – Kantor Tlf: 51 50 24 15/ 909 48 255 Epost: [email protected] 21.08.2015 24.09.2015 20.10.2015 24.10.2015 24.10.2015 Claire Gouldthorp – diakonimedarbeider/trosopplærer Tlf: 51 50 24 16/466 28 725 Epost: [email protected] Kampen kirke Kirkeskyss kan bestilles søndag morgen kl. 10.00-10.30 ved å ringe tlf. 51502419 Seehusensgt 47, pb 201, 4001 Stavanger. Tlf 51 50 24 10 Epost: [email protected] Nettside: www.kampenmenighet.no 19 En hymne Bruk tid med å være opptatt med å være til, Leve ut og forgylle øyeblikkene Så de kan bli en hymne til dagen Ragnhild Bakke Waale Kampen kirkes lille julekrybbe er fra Finland, i heltre. Vi bruker den i søndagsskolen i adventstiden. 3201 07 20493 Gave til Kampen Menighet Kampen Menighet Postboks 201 4001 Stavanger 3201 07 20493
© Copyright 2024